DOCSLIB.ORG

Grimstad Kommune

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Grimstad Kommune Grimstad kommune Saksframlegg Arkivsak-dok. 18/10287-14 Saksbehandler Stefan Sven Berne Jonsson Utvalg Møtedato Teknisk utvalg 2019 - 2023 17.03.2020 Detaljregulering for gang- og sykkelvei Homborsund – behandling for offentlig ettersyn Rådmannens forslag til vedtak I medhold av plan- og bygningsloven § 12-10 vedtar teknisk utvalg å legge detaljregulering for gang- og sykkelvei Homborsund ut til offentlig ettersyn. Vedlegg Oversikt av planforslaget Planbeskrivelse datert 19.02.20 Plankart datert 19.02.20 Planbestemmelser datert 18.12.19 Risiko- og sårbarhetsanalyse Kulturhistorisk registrering Sjekkliste naturmangfold Tekniske tegninger og 3D-illustrasjoner Sammendrag av uttalelser til varsel om oppstart og referat fra informasjonsmøte Alle innkomne merknader til varsel om oppstart Sammendrag Hensikten med planforslaget er å legge til rette for en utbygging av gang- og sykkelvei (GS-vei) langs Homborsundveien. Forslaget er ca. 3 km langt med en strekning fra fv. 420 i nord til Nalsteinveien i sør. Den nordre delen er utformet som en separat GS-vei på vestre siden av Homborsundveien. Ved Jortveit bedehus foreslås et system- og sideskift med overgang til en mer arealeffektiv fortau-løsning som er bedre tilpasset miljøet i et tettsted. Følgende føringen er blitt gjett særskilt betydning ved utforming av forslaget: - Bruk eksisterende infrastruktur - Minimere antall side- og systemskifter - Hensyn til eksisterende eiendomsforhold - Hensyn til kulturmiljøet innen søndre del av Homborsund Valgte løsninger ved passeringene nedenfor har blitt styrende før øvrige delstrekninger. Grunnet de særskilte utfordringer som finnes der. - Engekilen: kulturminner og prinsipp for bru-løsning - Jortveit Bedehus: begrenset plass - Butikken – Nalsteinveien: kulturmiljø og begrenset plass Planforslaget legger til rette for en sammenhengende GS-vei som vil gi trygge ramme for myke trafikanter. Forslaget vurderes å medføre akseptable virkninger på natur-, kultur-, miljø- eller andre allmenne interessen. Gjennomføringen av planen krever erverv av privat grunn. Rådmannen er positiv til planforslaget og anbefaler å legge det ut på høring og offentlig ettersyn. Dokumentnr.: 18/10287-14 side 1 av 4 Fakta Homborsund er angitt som «lokalsenter» i areal- og transportplan for Arendalsregionen (ATP). Føringene i ATP innebær at det skal legges til rette for at 80% av befolkningsveksten skal skje innen angitte lokal- og kommunesentra. I kommuneplanen 2019-2031 angis kommunens mål om å legge til rette for redusert bilbruk og økt gang- o sykkelbruk. For å nå målet henvises til prinsipper for lokalisering av ny bebyggelse, f.eks. innen lokalsentra. I vedtaket fra kommunestyrets møte i mai 2018 (sak.nr.18/59) angis bygging av GS-vei langs Homborsundveien som et viktig tiltak for å bygge opp Homborsund som lokalsenter. I samme vedtak bes Rådmannen sette i gang arbeid med en detaljregulering. Et planforslaget et nå utarbeidet av Rambøll AS som er blitt engasjert av kommunaltekniske tjenester som plankonsulent. Planområdet omfatter hele Homborsundveien fra fv.420 i nord til krysset med Nalsteinsveien i sør. I nord passeres kuperte skogområder, noe areal med dyrka mark og Engekilen. I sør, gjennom Homborsund, blir mange private eiendommer berørte. Ved noe steder er det begrenset med plass. Særskilt innen den søndre del som også omfatter visse kulturmiljøverdier. Varsel om oppstart Planarbeidet ble varsel om oppstart i perioden 22. februar til 6. april 2019. Et informasjonsmøte ble avhold på Jortveit Bedehus 7. mars. Referat fra møtet og samtlige uttalelser fra varslet vedlegges i tillegg til forslagstilleres kommenterer og sammendrag av innspillene. Uttalelsene fra offentlige instanser dreier seg i stor grad om følgende: - Statens vegvesen: Vurdere å utbedre delstrekninger av veien. Veien er et viktig element i stedets identitet og må planlegges som en gate. Trafikken i den sørligste delstrekningen kan være blandet. - Aust-Agder fylkeskommune: Anbefaler en mer bymessig løsning for lokalsenteret Homborsund. GS-vei i tillegg til kjørevei vil ikke aksepteres for delstrekninga butikken – Nalsteinveien. Da det vil virke forstyrende for stedets karakter og miljø. - Fylkesmannen i Agder: Bemerker forekomster av fremmede arter samt minimere omdisponering av dyrka mark. - Eide skole FAU: Planlegg for en selvstendig brukonstruksjon for passingen over Engekilen. Alle trafikanters behov skal bli ivaretatte ved valg av krysningspunkter. Det innkom 13 uttalelser fra naboer/private. Noe er felles, et er blitt undertegnet av flere enn 30 parter. I flere uttalelser fremholdes en plassering på østre siden av Homborsundveien som mest passende. Det framførs også at forslagstiller bør vurdere fortau-løsning for de søndre delstrekningene. Andre løsninger foreslås også. Videre framføres bl.a.: - Behov av ny og bredere bru over Engekilen - Mange krappe svinger nord fra Engekilen - strekninga bør rettes opp - Utbygginga av GS-vei langs fv.420 bør fortsette mot Grimstad og Lillesand Rådmannen tar opp temaene fra innspillene i avsnittet vurderinger nedenfor. Beskrivelse av planforslaget For kart med oversikt av planforslaget, se vedlegg med samme navn. Kryss fv. 420 til Engekilen: GS-veien plasseres på vestsiden. Plasseringen medfører mindre inngrep på dyrka mark, mindre fylling i sjø og færre konflikter med kulturminner. GS- veien blir skilt fra kjørebanen med minimum 3 meter bred grøft. I innerkurver gis grøften en større bredde for å bedre dagens siktforhold. Engekilen til Bedehuset: Strekninga er allerede blitt planlagt og/eller utbygget med GS-vei på vestsiden. Planforslaget legget til rette for fortsatt utbygging på vestsiden. Bedehuset til butikken: Ved bedehuset er det begrenset tilgjengelig tverrsnitt og Homborsundveien må forskyves for å få plass til GS-veien på vestsiden. Videre sørover foreslås det det system- og sideskifte. Her blir det en fortau-løsning med 3 m bredde på østsiden uten midtrabatt. Grunnen til system- og sideskriftet er: - Fortau er en mer passende løsning innen tettsteds miljø. - Begrenset tilgjengelig tverrsnitt og en mer arealeffektiv løsning. Dokumentnr.: 18/10287-14 side 2 av 4 - Et sideskifte må uansett til, se begrunnelse i punktet under. Bedehuset er også vurdert som et strategisk sted for få til skiftet. Fra butikken til Nalsteinveien: På grunn av de verdifulle elementene som finnes i miljøet på vestsiden foreslås anlegget plassert på østsiden. Ved Homborsundveien 187 er det et begrenset tilgjengelig tverrsnitt og en forskyving av Homborsundveien må til for å oppnå et passende avstand mellom bygningen og fortauet. Passering ved Homborsundveien 187 sett fra sør. Avstand mellom vei og bygging per i dag er 2 meter. Med forslagen løsning blir avstanden mellom bygging og fortau ca. 1,5 meter. Vurderinger Overordnet planlegning og avgrensning Planen er avgrenset til å omfatte tilrettelegging for en til Homborsundveien parallell GS-vei. Kryssing av fv.420 med videre utbygging mot nord håndteres i planarbeidet for Omre industriområde. Fremtidig utbygging av GS-veinettet mot Grimstad og Lillesand må vurderes og eventuelt planlegges i egne prosesser. Avgrensingen i sør skal ses i sammenheng med parallelt pågående planarbeid for Homborsunds nærmiljøsenter. I det videre planarbeidet kan det bli nødvendig å vurdere justeringer av grensene mellom disse planene. Rådmannen vurderer at planforslaget vekter forskjellige hensyn og interesser opp mot foreslått trasé, profilvalg, side- /systemskifte, med mer. Trafikksikkerhet: Planforslaget vurderes medføre økt trafikksikkerhet for myke trafikanter langs hele strekninga. Tiltaket medfører også utbedrede siktforhold ved de kuperte delstrekningene nord fra Engekilen der skogen ligger tett på veien. Bruløsning ved Engekilen: Prinsippet med å planlegge for en ny separat GS-bru parallelt med dagens bru over Engekilen er blitt avklart i samråd med Statens vegvesen og Agder fylkeskommune. Rådmannen står bak prinsippet. Kulturminner og kulturmiljø: Valgt løsning med fortauet plassert på østsiden av veien på den søndre delen vurderes å gi minst negative virkninger på kulturmiljøet. Gaterommet kommer til å oppleves bredere, men de elementer som gir miljøet dets verdier; bygninger, hager, store trær og gjerder kommer til å bestå. Med dette vurderer rådmannen at valgt løsning, med 3 meters bredde, kan brukes også for denne strekninga uten uakseptabel virkninger på kulturmiljøet eller avkall på trafikksikkerhet og fremkommelighet. Det blir dog nødvendig å forskyve en del av veien mot vest for å klare passeringen ved Homborsundveien 187. Hvis det ved gjennomføring også sikres at gode materialer som for eksempel kantstein av granitt blir brukt og luftledninger blir lagt i bakken vil det medføre positive endringer til dagens kulturmiljø. Et fornminne i nordre delstrekning beslaglegges og må graves ut i samarbeid med Riksantikvaren og Agder Fylkeskommune. Frigivelse eller vilkår av dette kulturminnet må avklares i forbindelse med høring og offentlig ettersyn. Virkninger på dyrka mark: Forslaget beslaglegger mellom 1-3 daa med dyrket mark. Trafikksikkerhet og tilrettelegging for klimavennlige transporter er hensyn som i dette tilfelle gis større vekt. Bestemmelser sikrer at matjorden blir tatt vare på. Rådmannen vurderer dermed virkningene som akseptable. Dokumentnr.: 18/10287-14 side 3 av 4 Barns interessen Forsalget vurderes ivareta barns interessen på en god måte ved å legge til rette for sikrere vei til skole og fritidsinteressen. Eiendomsforhold Selv om en arealeffektiv løsning er valgt i selve Homborsunds tettsted blir det nødvendig med erverv av grunn. Rådmannen vurderer at det er blitt rimelig hensyn tatt til eiendomsforhold. Krav om konsekvensutredning og forhold til naturmangfoldsloven. Planen er vurdert til å ikke utløse krav om konsekvensutredning. En sjekkliste for naturmangfoldlovens § 8 til 12 vedlegges og er oppsummert i planbeskrivelsen. Det er registret en rødliste sommerfuglart i området. Forslaget vurderes ikke medføre betydelige virkninger på forekomsten. Total sett vurderes planen ha små negative konsekvenser for biologisk mangfold. Konklusjon Rådmannen anbefaler teknisk utvalg å legge planforslaget ut til høring og offentlig ettersyn. Dokumentnr.: 18/10287-14 side 4 av 4 .
Load more

Recommended publications
  • The Jortveit Farm Wetland: a Neolithic Fishing Site on the Skagerrak Coast
    1 The Jortveit farm wetland: A Neolithic fishing site on the Skagerrak 2 coast, Norway 3 Svein V. Nielsena* and Per Perssona 4 aDepartment of archaeology, Museum of Cultural History, University of Oslo, Oslo, 5 Norway. 6 *Svein Vatsvåg Nielsen, Einars vei 21, 0575, Oslo. Mail: [email protected]. 7 In 1931, several osseous and lithic artefacts, as well as fish and whalebones, were 8 discovered in the wetland at the Jortveit farm in Southern Norway. In 2018-19, a 9 small-scale excavation at the original find location took place and a series of AMS- 10 dates were produced. The excavation identified a mud profile with exceptional 11 preservation conditions. At ⁓125-130 cm depth, the mud contained unburnt fish 12 and whale bones, burnt wooden sticks and lithic artefacts. AMS-dates of stray finds 13 and samples retrieved during the excavation date to the period roughly between 14 3700-2500 cal BCE, i.e. Scandinavian Early and Middle Neolithic Periods. Nearly 15 all bones belong to the Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus), but there was 16 found also cod (Gadus morhua) and orca (Orcinus orca). The results are compared 17 to local climate and landscape reconstructions, and the question of marine 18 adaptation in the Neolithic is discussed. We find that the Jortveit site represented 19 a patch in the landscape for specialised marine adaptation in the Neolithic. 20 Keywords: Atlantic bluefin tuna; Orcinus orca; toggling harpoon; barbed 21 harpoon; fishhook; excavation; wetland; Neolithic. 22 Journal of Wetland Archaeology, accepted 22. May 2020. 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Introduction 32 The question of economic adaptation in the Scandinavian Early and Middle Neolithic 33 Periods (3900-2350 cal BCE) has been a subject of debate within Norwegian Neolithic 34 research, and opinions have shifted due to changing empirical realities.
    [Show full text]
  • Miljøstatus I Vannforekomster I Aust-Agder
    NIVA Sørlandsavdelingen Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen (HFF) O - 94129 Miljøstatus i vannforekomster i Aust-Agder Del II. Marine resipienter Grimstad/Arendal, 18. oktober 1994 Prosjektleder: Eivind Oug Medarbeidere: Einar Dahl Tone Jacobsen 2 Forord Fylkesmannen i Aust-Agder har i forbindelse med at kommunene har fått nye utslippstillatelser, med hjemmel i forurensningsloven, pålagt kommunene å etablere programmer for overvåking av sine vannforekomster. Kommunene har fått frist til 1.1.1995 med å utarbeide programmer for overvåkingen. Fylkesmannen i Aust-Agder ønsker i den forbindelse at det utarbeides en miljøstatus for Aust-Agder fylke slik at denne kan danne et grunnlag for utarbeidelse av de enkelte programmene i kommunene. De fleste større resipient- og miljøundersøkelser i Aust-Agder er utført av NIVA og Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen (HFF). Fylkesmannen i Aust-Agder henvendte seg derfor til NIVA Sørlandsavdelingen og HFF med spørsmål om å få utarbeidet en oversikt over tidligere miljøundersøkelser (biologi/kjemi) i vannforekomstene i fylket. Innhold og rammer ble diskutert i et møte mellom Fylkesmannen (v/ Miljøvernavdelingen), NIVA Sørlandsavdelingen og HFF 18. januar 1994. Det var enighet om at NIVA Sørlandsavdelingen og HFF i samarbeid utarbeidet en oversikt for sjøområdene i Aust-Agder, mens ferskvannsforekomstene skulle behandles separat. Prosjektforslag for marine resipienter forelå 11.3.94 og prosjekttilsagn ble gitt av Fylkesmannen i Aust-Agder i brev av 3.5.94. Ved NIVA Sørlandsavdelingen har Tone Jacobsen hatt hovedansvar for sammenstilling av litteratur og beskrivelser av bunnorganismer, tarmbakterier og miljøgifter. Eivind Oug har i hovedsak skrevet kapitlet med generell omtale av miljøundersøkelser. Kristoffer Næs har bidratt med råd og kommentarer. NIVAs rapportarkiv har vært behjelpelig med å finne fram litteratur.
    [Show full text]
  • Reguleringsplan
    Jortveitlia boligområde, Homborsund, Grimstad kommune JORTVEITLIA BOLIGOMRÅDE Detaljregulering PLANBESKRIVELSE Planens dato: 17.09.12 Revidert: 22.09.17 (erstatter revisjoner 24.04.14 og 04.05.16) Revidert 20.11.17 (etter ny 1. gangs behandling) Revidert 30.08.18/07.11.18 (etter offentlig ettersyn) Vedtatt av kommunestyret: 10.12.18 sak 18/152 1. Innledning Asplan Viak AS har utarbeidet forslag til reguleringsplan for Jortveitlia boligområde (tidligere Espevik bolig- område) i Homborsund i Grimstad kommune, på oppdrag for utbyggingsselskapet Storemyr Næringspark AS. Prosjektansvarlig for reguleringsplanarbeidet har vært ing. Roar Melsom. Utbyggers representant har vært Kurt Palm. Øvrige medarbeidere i Asplan Viak: siv.ark. Malgorzata Spasiewicz 3D-illustrasjon geograf Øivind Hugsted risiko- og sårbarhetsanalyse, konsekvensutredning ing. Marianne Grigson digital plankonstruksjon/veiplanlegging 2. Kort oppsummering Storemyr Næringspark AS har inngått avtale med grunneierne Torgeir Retterstøl og Odd Jortveit om utbygging av del av eiendommene gnr./bnr. 172/3, 11 og 172/12. Planforslaget ble behandlet 1. gang i Teknisk utvalg 22.01.13, og planen revidert 25.02.13 i samsvar med kravene i vedtaket. Etter offentlig ettersyn i perioden 07.03. – 20.04.13 er planområdet utvidet med fortau langs Espevigveien ut til Homborsundveien og nordover langs Homborsundveien til kryss med Johan Markussens vei. Det opprinnelige planforslaget omfattet til sammen 35 boenheter fordelt på 20 leiligheter i 5 firemannsboliger, 8 eneboliger i kjede og 7 frittliggende eneboliger. Etter revisjon sist 04.05.16 er antall boliger redusert med 1 enhet til 34 boliger. Ved å ta ut en av de kjeda eneboligene i område B4, gis mulighet for å videreføre samleveien dersom det senere blir aktuelt å bygge ut eiendommen på østsiden.
    [Show full text]
  • Grimstad Kommune
    NOVEMBER 2016 GRIMSTAD KOMMUNE PLANBESKRIVELSE OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR JORTVEIT 2 - HOMBORSUND Grimstad kommune ADDRESS COWI AS Tordenskjolds gate 9 4613 Kristiansand Norge TEL +47 02694 WWW cowi.no NOVEMBER 2016 GRIMSTAD KOMMUNE PLANBESKRIVELSE OMRÅDEREGULERING FOR JORTVEIT 2 - HOMBORSUND PlanID: 223 PROSJEKTNR A034651 DATO 08.11.16 VERSJON 1.2 REVIDERT 20.02.2018 UTARBEIDET Kåre Magnus Grønning KONTROLLERT Jon Øyvind Reme GODKJENT Kåre Magnus Grønning PLANBESKRIVELSE 3 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR JORTVEIT 2 INNHOLD 1 Innledning 5 2 Prosess og medvirkning 6 2.1 Framdrift 6 2.2 Medvirkningsprosessen 6 3 Gjeldende planer og føringer 7 3.1 Kommuneplaner 7 3.2 Overordnede fylkesplaner 10 3.3 Statlige føringer 10 3.4 Reguleringsplaner 10 4 Beskrivelse av dagens situasjon 12 4.1 Beliggenhet og avgrensning 12 4.2 Eierforhold 13 4.3 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk 13 4.4 Stedets karakter 14 4.5 Natur og landskap 16 4.6 Kulturminner og kulturmiljø 17 4.7 Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk, uteområder 19 4.8 Trafikkforhold 20 4.9 Teknisk infrastruktur 20 4.10 Offentlige funksjoner 21 4.11 Barns interesser og sosial infrastruktur 21 5 Beskrivelse av planforslaget 22 5.1 Planlagt arealbruk 23 5.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål 23 5.3 Bebyggelsens utforming og utbyggingsrekkefølge 25 5.4 Boligmiljø/bokvalitet 25 5.5 Parkering 26 5.6 Trafikkløsning 26 5.7 Offentlige anlegg 30 5.8 Miljøoppfølging 32 5.9 Universell utforming 32 5.10 Uteoppholdsareal 33 5.11 Landbruksfaglige vurderinger 33 5.12 Kollektivtilbud 33 5.13 Kulturminner
    [Show full text]
  • Grimstad Kommune
    Gangvasstjenn GRIMSTAD KOMMUNE Gangvann KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2011 - 2023 Arealbruken slik den fremgår av kartet er juridisk bindende. Til arealdelen i kommuneplanen er det knyttet Hemmingtveitv bestemmelser og retningslinjer Arealformål iflg plan- og bygningslovens §11-7 Torskardal Snøløs- Nåværende Fremtidig vannet Dobbedalshei BEBYGGELSE OG ANLEGG Bærli Storevannet BEBYGGELSE OG ANLEGG Klamreheia Hunsdalsvann Hunsdal Bærlivann SENTRUMSFORMÅL BOLIG Kollands- Smedvann Dørfjell vannet FRITIDSBEBYGGELSE Hørte Vigelands- FORRETNINGER Helleland Bjortjenn KJØPESENTER Birkedal Stormyr- Ribåsheia Selbuheia NÆRINGSVIRKSOMHET Sauetjenn heia BIRKENES Elgåsen Sjå- vannet TJENESTEYTING Sandvannet Haugen RÅSTOFFUTVINNING heia Bjørnetjenn Kvernevannet Kvernvannet GRAV- OG URNELUND Gråskollheia Igland FRITIDS- OG TURISTFORMÅL Båtreis IDRETTSANLEGG Stemtjenn Lonebu Tønnesøl GRØNNSTRUKTUR Urdalen Fosstjenn Knaben GRØNNSTRUKTUR, FRIOMRÅDE Håland Flekevannet Haugebo LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL Verdalsheia Rosevannet Midt- Grunne- LNF-OMRÅDE vannet Tønnesøl- Bjorhuslia Kjerringtjenn vannet LANDBRUKSOMRÅDE Klunke- Lomstjenn Sletteheia Hardeberg- heia vannet SPREDT BOLIGBEBYGGELSE dalen Sundsåsen Tingletjenn Kiland ARENDAL Krosshøl Igletjenn Hardeberg- Ustadvann BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG Vollen Knabevanna Helleren Løeheia knuten GENERELT, BRUK OG VERN Sandtjenn Vore- Midtvann Joknåsen Røyne- DRIKKEVANN Moltetjenn Kilandsvannet heia Tørvolt AKVAKULTUR Varde- Andtjenn Metveit Stemvannet Grunnvannet vannet SMÅBÅTHAVN Hardeberg heia Risdalsheia
    [Show full text]
  • Den Gamle Uthavna Merdø
    Den gamle uthavna Merdø Hilde L. Austarheim Merdø ligger ut mot havet en halv mil sør for Arendal. Her var i Utsnitt av Finnur Magnussons akvarell sin tid en av de viktigste uthavnene på Agderkysten. Denne artik- ”Mardow No 1” datert 16. august 1801, kelen vil ta opp flere sider av Merdøs tidlige historie. De sjøfa- som viser Merdøs østre bebyggelse i den gamle uthavnas tid. Mot vest (til rende kom utenfra og satte navnet på kart og i beskrivelser. De høyre) ser vi våningshuset på eien- seilte inn til havna og møtte losene, fortøyde skutene og besøkte dommen som senere fikk navnet gjestgiveriet. Både kongelige og andre representanter for myndig- Merdøgaard, med fjøset bak til høyre hetene besøkte havna. De ønsket på sin side oversikt og kontroll og og sjøboden til venstre, som i dag. brukte øya som base for los- og tollvesen og sjøforsvar. Også min- Våningshuset er framstiilt i en lys, dre velkomne gjester kom innom øya og gjorde strandhugg. rødfiolett farge, mens fjøset er tydelig Uthavna ses også som et lite samfunn, hvor strandsitterne bygde rødmalt. Den brune sjøboden (uten pipe) hadde flere vinduer i første etasje sine hjem og livnærte seg, i blant i strid med byborgernes rettigheter. på denne tiden enn i dag. Øst for Merdøgaard (til venstre) lå den gangen Hvordan og hvorfor ble øya Merdø utviklet til en viktig uthavn, og hvor- tre store våningshus med gavlen mot dan var forholdet til andre havner i nærheten og til den senere Arendal sjøen. Det østligste huset lå lengre by? Hvordan ivaretok havna skutetrafikken? Hvordan var forholdene for fram enn de to andre, var noe lavere dem som slo seg ned her, og hvordan utviklet bebyggelsen seg? og hadde to skorsteiner, mens de Johan Anton Wikander har undersøkt eldre kilder om de gamle øvrige våningshusene bare har én skorstein.
    [Show full text]
  • Budsjett 2017 Og Handlingsprogram 2017
    Budsjett 2017 Handlingsprogram 2017-2020 Vedtatt av kommunestyret 12.12.2016 Grimstad kommune Postadresse: Postboks 123 4891 Grimstad Besøksadresse: Arendalsveien 23 Telefon 37 25 03 00 www.grimstad.kommune.no Utarbeidet av Grimstad kommune. Bilder: Solveig Jentoft, Grimstad kommune Side 2 Grimstad kommune - budsjett 2017 og handlingsplan 2017-2020 - kommunestyrets vedtak 12.12.2016 Kommunestyrets vedtak ........................................................... 4 Fellesområdet ....................................................................... 112 Rådmannens innledning .......................................................... 13 Egne selskaper ..................................................................... 115 Sammendrag ......................................................................... 15 Kirke og trossamfunn ............................................................ 117 Kommuneplanen og utviklingstrekk .......................................... 17 Budsjettabell ........................................................................ 119 Næringsstøtte ........................................................................ 19 Investeringsprogram 2017-2020 ............................................. 123 Regionsamarbeidet i Østre Agder ............................................. 21 Investeringsprogram ............................................................. 152 Budsjettforutsetninger ............................................................ 25 Finansiering ........................................................................
    [Show full text]
  • Detaljregulering for Homborsund Brygge Og Nærmiljøsenter I Grimstad Kommune
    DETALJREGULERING FOR HOMBORSUND BRYGGE OG NÆRMILJØSENTER I GRIMSTAD KOMMUNE PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Dato: 18. desember 2020 Rev: 08.04.21, 06.05.21 1 Illustrasjon som viser mulig utnyttelse av planområdet Planen er utarbeidet av Gilje Byggrådgivning AS v/ Hans Petter Gilje og Trollvegg Arkitektstudio AS v/ Alf Petter Mollestad og Adi Dukic. Forslagsstiller er Just invest v/Bård Lund Jonassen Detaljregulering av Homborsund brygge og nærmiljøsenter Planbeskrivelse SAMMENDRAG Innledning Homborsund er et strandsted lengst sør i Grimstad kommune, ca. 13 km utenfor Grimstad sentrum. Stedet representerer et typisk sørlandsk kystlandskap hvor mye av den historiske bebyggelsen er vendt mot sjøen eller nært tilknyttet sjøen. Det er ca. 1.100 fastboende i Eidebygda, sommerstid er det flere tusen flere på campingplasser og i fritidsbebyggelse. Mange boliger spredt i hele bygda benyttes i hovedsak som fritidsboliger. Hele planområdet er på ca. 124 dekar. Homborsund er definert som lokalsenter i kommuneplanen og vekstområde i ATP samarbeidet Arendalsregionen. Det innebærer at Homborsund er av de stedene der man ønsker at 80% av utviklingen i kommunen skal komme. Homborsund er et attraktivt mål for reiseliv og fritidsbruk. Bygda har mange gode kvaliteter som gjør det til en satsning for framtidsinvestering. Den gamle, tradisjonelle byggeskikken på Sørlandet skal ha mye av æren for dette og den skal også danne utgangspunktet for utformingen av de nye byggene i fremtiden. Man må ha klart for seg at dette prosjektet dreier seg 100 % om næring som utgangspunkt. Nærbutikken er avhengig av lokalsamfunnet og butikken er en av nervene for et velfungerende lokalsamfunn igjen. Derfor får man her en rekke positive elementer som følger med for lokalsamfunnet.
    [Show full text]
  • Auesøya Landskapsvernområde Auesøya Protected Landscape Area
    AUESØYA LANDSKAPSVERNOMRÅDE AUESØYA PROTECTED LANDSCAPE AREA Grimstad kommune, Aust-Agder FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Auesøya LV brosjyre.indd 1 26.06.2014 10:23:15 Henrik Lundh satte klare uesøya landskapsvernområde med betingelser for den fram- tilhørende plante- og dyrelivs- tidige for valtningen av Kaldvell Afredning i Grimstad kommune i Auesøya i gavebrevet til Aust-Agder ble opprettet ved regj.res. av Grimstad kommune, 8. november 1984. datert november 1983, For å avklare vernegrensen mot bl.a.: Rivingen naturreservat lengst i sørøst, ble verneforskriften revidert 13. oktober 2005. - «Grimstad kommune Homborsund Landskapsvernområdet dekker et skal behandle eien- land- og sjøareal på ca. 1.900 dekar, dommene som land- herav 675 dekar landareal. skapsvernet og aktivt Vessøya Formålet med vernet er å bevare en påse at så skjer» Lillesand typisk sørlandsøy med et vakkert natur- og kulturlandskap og tilhørende plante- - «Natur og terreng skal og dyreliv. søkes bevart uendret og Lillesand uberørt» Flørenes - «Skjøtselsplan forutsettes utarbeidet i en sørøstlige delen av Auesøya ble forbindelse med landskapsvernet» vernet som landskapsvernområde GRIMSTAD LILLESAND Di 1984 etter ønske fra den tidligere Disse forutsetningene ble nedfelt i eieren, Henrik Lundh (7.1.1905 - 9.1.1985), som verne bestemmelsene for landskapsvern- overdro eiendommen til Grimstad kommune. området i 1984. Narrholmsundet 38 Landskapsvernområde 36 HVORDAN KOMME DIT? Bjorvika Rørmoen Naturreservat Dalesunder Persbukta Natur- og kultursti Bjørnsvik Breivik Bjørnevikbukt31
    [Show full text]
  • Se Adresseliste ADRESSE COWI AS Vesterveien 6 4613 Kristiansand Norge TLF +47 02694 WWW Cowi.No
    Se adresseliste ADRESSE COWI AS Vesterveien 6 4613 Kristiansand Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 18. oktober 2013 SIDE 1/5 JORTVEIT 2, HOMBORSUND, GRIMSTAD KOMMUNE - REF ENBA OMRÅDEREGULERING OPPDRAGSNR A034651 Varsling om påbegynt planarbeid I henhold til Plan og bygningslovens § 12-3 og 12-8 meldes det oppstart av områderegulering for området Jortveit 2 i Grimstad kommune. Planområdet er avgrenset som vist på kartutsnitt i vedlegg. Eiendommene det gjelder er gnr./bnr.: 172/120. Hensikten med planarbeidet er i hovedsak å legge til rette for en større boligutbygging i Homborsund i Grimstad kommune. Planområdet grenser inntil følgende vedtatte overordnede planer: Jordtveit – PlanID: P12, vedtatt 05.09.1983 for boligformål. Jordtveit 172/2 – PlanID: P13, vedtatt 26.08.1996) for boligformål. Tiltaket er i tråd med gjeldende kommuneplan for Grimstad kommune 2011 – 2023 (vedtatt 29.08.2011). Planarbeidet utføres av COWI AS, på vegne av Grimstad kommune. Planarbeidet utløser ikke krav om konsekvensutredning. Kunngjøringen kan også sees på www.cowi.no samt www.grimstad.kommune.no Eventuelle synspunkter, merknader, opplysninger m.v. av interesse eller betydning for planarbeidet sendes skriftlig til COWI AS, Vesterveien 6, 4613 Kristiansand eller på e-post til [email protected] innen 20.11.13. Med hilsen for COWI AS Endre Fennefoss Balchen Vedlegg: Kartutsnitt med avgrenset planområde Adresseliste Kopi m/bilag til: Grimstad kommune, Bygg og Eiendom v/ Petter Tobiassen (e-post) NO 979 364 857 MVA SIDE 2/5 Kartutsnitt Adresseliste (private) Gårdsnr
    [Show full text]
  • Efta Bulletin Guide to Eu Programmes New and Updated Edition 2010
    2338-EFTA-Programmes-08:EFTA-Programmes-21 19/11/10 17:49 Page 1 EFTA BULLETIN GUIDE TO EU PROGRAMMES NEW AND UPDATED EDITION 2010 1-2010 DECEMBER 2338-EFTA-Programmes-07:EFTA-Programmes-21 19/11/10 15:46 Page 2 Guide to EU & EEA Programmes - New and Updated Edition 2010 • Project Leader Tor Eigil Hodne • Authors Helene Almås Kari Ertresvåg Gabriel Gamez Óttar Freyr Gislason Anders Gjøen Hjördís Hendriksdóttir Ingunn Hestnes Anne Camilla Hilton Tor Eigil Hodne Désirée von Hohenlohe Brit Helle Pollet Bendik Solum Whist Sverre Åril • Copy Editing Linda Ecker • Printed by Drifosett, Brussels Layout by Orangemetalic 1-2010 December For more information on participation in programmes, please use the contact points. You can get more copies of this issue free of charge by contacting [email protected] 2338-EFTA-Programmes-07:EFTA-Programmes-21 19/11/10 15:46 Page 3 Foreword We would like to thank the EFTA National Experts in Brussels and Luxembourg for their contribution to the EFTA case project sections and for their valuable input to this issue. The guide also includes information on the EEA Grants provided by Iceland, Liechtenstein and Norway, as well as the Norway Grants, which aim at reducing disparities in the EEA. Together they represent considerable opportunities for entities in the three EFTA countries. Strengthening cooperation between the 15 EU countries benefiting from the Dear Reader, financial support and the three EEA EFTA States are overarching goals of the grant schemes. This edition of the EFTA Bulletin presents the EU programmes with the aim of providing EFTA citizens I hope that EFTA citizens will exploit the possibilities with up-to-date information on the programmes and an that have become available with these programmes.
    [Show full text]
  • Områderegplan Jortveit 2
    NOVEMBER 2016 GRIMSTAD KOMMUNE PLANBESKRIVELSE OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR JORTVEIT 2 – HOMBORSUND Grimstad kommune ADDRESS COWI AS Tordenskjolds gate 9 4613 Kristiansand Norge TEL +47 02694 WWW cowi.no NOVEMBER 2016 GRIMSTAD KOMMUNE PLANBESKRIVELSE OMRÅDEREGULERING FOR JORTVEIT 2 - HOMBORSUND PlanID: 223 PROSJEKTNR A034651 DATO 08.11.16 VEDTATT 25.02.19, saknr 19/14 VERSJON 1.3 REVIDERT 20.02.2018, 04.10.18, 04.01.19 UTARBEIDET Eline Fredriksen, Kåre Magnus Grønning KONTROLLERT Jon Øyvind Reme, Mariann Skei Fossheim GODKJENT Kåre Magnus Grønning PLANBESKRIVELSE 3 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR JORTVEIT 2 INNHOLD 1 Innledning 5 2 Prosess og medvirkning 6 2.1 Framdrift 6 2.2 Medvirkningsprosessen 6 3 Gjeldende planer og føringer 7 3.1 Kommuneplaner 7 3.2 Overordnede fylkesplaner 10 3.3 Statlige føringer 10 3.4 Reguleringsplaner 10 4 Beskrivelse av dagens situasjon 12 4.1 Beliggenhet og avgrensning 12 4.2 Eierforhold 13 4.3 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk 13 4.4 Stedets karakter 14 4.5 Natur og landskap 16 4.6 Kulturminner og kulturmiljø 17 4.7 Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk, uteområder 19 4.8 Trafikkforhold 20 4.9 Teknisk infrastruktur 20 4.10 Offentlige funksjoner 21 4.11 Barns interesser og sosial infrastruktur 21 5 Beskrivelse av planforslaget 23 5.1 Planlagt arealbruk 24 5.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål 24 5.3 Bebyggelsens utforming og utbyggingsrekkefølge 26 5.4 Boligmiljø/bokvalitet 26 5.5 Parkering 27 5.6 Trafikkløsning 27 5.7 Offentlige anlegg 31 5.8 Miljøoppfølging 33 5.9 Universell utforming 33 5.10 Uteoppholdsareal
    [Show full text]