DOCSLIB.ORG

Innst. 351 S (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Innst. 351 S (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen Innst. 351 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:48 S (2012–2013) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folke- miteen om representantforslag fra stortingsrepre- parti, lederen Knut Arild Hareide, viser sentantene Peter N. Myhre, Ib Thomsen, Chris- til representantforslaget og til vedlagte uttalelse, da- tian Tybring-Gjedde og Hans Frode Kielland tert 7. mai 2013, fra Samferdselsdepartementet v/ Asmyhr om enkle tiltak for å øke kapasiteten på statsråden i saken. riksveinettet i Oslo-området Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Til Stortinget Venstreparti, Senterpartiet og Kriste- l i g F o l k e p a r t i , viser for øvrig til behandlingen av Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan Sammendrag 2014–2023 og foreslår at dokumentet vedlegges pro- tokollen. I representantforslaget fremmes følgende for- slag: Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t viser til at befolkningsveksten i «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om Oslo og Akershus er langt høyere enn i landet for øv- finansiering og gjennomføring av en straksplan for rig, noe som gir mer trafikk. Biltrafikken i Oslo gikk enkle, kapasitetsforsterkende veiprosjekter i Oslo- litt ned i 2008 og 2009, men har økt igjen fra og med området, tiltak som kan gjennomføres raskt og rime- 2010. I 2012 var økningen 1,3 pst. En fortsatt vekst lig.» på 1,3 pst. vil gi en dobling av bilbruken på 55 år. I Akershus var økningen i bilbruk i 2012 på 2,1 Det vises til dokumentet for nærmere grunngi- pst. som gir en dobling på bare 21 år. Antallet passa- ving for forslaget. sjerer i kollektivtrafikken øker også sterkt, men kol- lektivtrafikkens andel av motorisert trafikk øker ikke lenger. I Oslo har kollektivandelen gått litt ned, og Komiteens merknader var på 44 pst. i 2011. (Jf. Ruters årsrapport for 2011). Komiteen, medlemmene fra Arbei- D i s s e m e d l e m m e r viser til at dette peker i derpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, retning av at bilbruken vil fortsette å øke i årene Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, fremover. Uten tiltak på veinettet vil dette føre til Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og enda mer kø, mindre effektivitet, mer forurensning Tone Merete Sønsterud, fra Frem- og dårligere fremkommelighet både for bil, buss og skrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, varetransport. Det er ingen tjent med. Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og D i s s e m e d l e m m e r viser til at prosjektene i Arne Sortevik, fra Høyre, Trond Helle- Oslopakke 3 er blitt vesentlig dyrere enn det som var land, Lars Myraune og Ingjerd Schou, grunnlaget da Stortinget vedtok Oslopakke 3 den 13. fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir mars 2008. Dette gjør det nødvendig med en helt ny H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne finansieringsmodell. I mellomtiden aktualiseres ef- 2 Innst. 351 S – 2012–2013 fektiviseringstiltak på det eksisterende veinettet, slik Komiteens tilråding det beskrives i representantforslaget. Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Disse medlemmer fremmer følgende for- Kristelig Folkeparti. slag: K o m i t e e n viser til representantforslaget og «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om merknadene og rår Stortinget til å gjøre slikt finansiering og gjennomføring av en straksplan for enkle, kapasitetsforsterkende veiprosjekter i Oslo- vedtak: området, tiltak som kan gjennomføres raskt og rime- lig.» Dokument 8:48 S (2012–2013) – representant- forslag fra stortingsrepresentantene Peter N. Myhre, Ib Thomsen, Christian Tybring-Gjedde og Hans Fro- Forslag fra mindretall de Kielland Asmyhr om enkle tiltak for å øke kapasi- Forslag fra Fremskrittspartiet: teten på riksveinettet i Oslo-området – vedlegges Forslag 1 protokollen. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fi- nansiering og gjennomføring av en straksplan for enkle, kapasitetsforsterkende veiprosjekter i Oslo- området, tiltak som kan gjennomføres raskt og rime- lig. Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 28. mai 2013 Knut Arild Hareide Anne Marit Bjørnflaten leder ordfører Innst. 351 S – 2012–2013 3 Vedlegg Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 7. mai 2013 Dokument 8:48 S (2012-2013) representantfor- partene i Oslopakke 3-arbeidet har stilt seg bak dette slag fra stortingsrepresentantene Peter N. Myhre, målet. Ib Thomsen, Christian Tybring-Gjedde og Hans For å få god måloppfyllelse og stor samfunnsø- Frode Kielland Asmyhr om enkle tiltak for å øke konomisk nytte prioriteres kollektivtrafikktiltak i Os- kapasiteten på riksvegnettet i Oslo-området lopakke 3. I vegsystemet prioriteres derfor tiltak som kan bedre kapasiteten og framkommeligheten for Jeg viser til brev av 10. april 2013, vedlagt oven- busstrafikk, men også næringstrafikk og gang- og nevnte Dokument 8:48 S (2012-2013). I brevet bes sykkeltrafikanter. Tiltak for bedre trafikksikkerhet og om uttalelse til et representantforslag om finansier- miljø er også prioritert. ing og gjennomføring av en straksplan for enkle, ka- Dette er imidlertid ikke et hinder for også å gjen- pasitetsforsterkende vegprosjekter i Oslo-området, nomføre enkle og kostnadseffektive tiltak som kan tiltak som kan gjennomføres raskt og rimelig. redusere avviklingsproblem, kødannelser og forsin- Utviklingen av vegtransportsystemet i Oslo-om- kelser for biltrafikken. Statens vegvesen har gode er- rådet skjer til stor del gjennom arbeidet med Oslo- faringer av for eksempel tilfartskontroll ved påkjø- pakke 3. Dette er en finansieringsplan som bygger på ring til hovedveger og andre løsninger med hjelp av en lokalpolitisk vedtatt avtale og som er behandlet av ITS-teknologi. Statens vegvesen vil arbeide videre Stortinget. Oslopakke 3 inneholder både riksvegtil- med å utvikle denne typen enkle løsninger der dette tak og lokale veg- og kollektivtiltak. Disse finansier- er hensiktsmessig og i overenstemmelse med målene es med bompenger, statlige, fylkeskommunale og for Oslopakke 3. kommunale midler. I Oslopakke 3 finansieres også Representantforslaget nevner noen spesielle geo- investerings- og driftstiltak for kollektivtransporten grafiske steder med tanke på enkle løsninger i sitt med midler fra bompengeinnkrevingen. I tillegg gjø- forslag. Disse løsningene er imidlertid ikke like res investeringer i jernbanen, men disse finansieres enkle å gjennomføre. kun med statlige midler. E18 forbi Lysaker og Lysaker Vest (Granfoss/ I riksvegnettet finansieres både store prosjekt og Fornebu) er en kort strekning på om lag 1 km der det programområdetiltak gjennom Oslopakke 3. Den allerede i dag er to avkjøringer og to påkjøringer til type tiltak som stortingsrepresentantene omtaler i sitt E18 i hver retning. Det betyr at rampene kommer forslag, faller normalt under potten for programom- svært nær hverandre, og vesentlig nærmere enn hva rådetiltak. Det finnes altså allerede en plan for finan- vegnormalkravene til en slik veg tilsier. Nye ramper på E18 ved Lysaker/Fornebu innebærer dermed at siering og gjennomføring av enkle, mindre tiltak på det blir så tett mellom rampene på denne strekningen riksvegnettet i Oslo-området. Prioriteringen av tiltak at resultatet kan bli dårligere trafikksikkerhet og la- i Oslopakke 3 skjer etter de føringer som Stortinget vere framkommelighet på E18. har vedtatt. Koblingen til Granfosstunnelen er trafikksikker- Stortinget har sluttet seg til at Oslopakke 3 skal hetsmessig meget krevende. Ramper mellom E6 og styres gjennom porteføljestyringen der mål- og resul- Strømsveien ved Teisenkrysset er vurdert, men er tatstyring er en viktig del. Hovedmålet for Oslopakke ikke prioritert fordi det innebærer at påkjøringen fra 3 er i henhold til St.meld. nr. 17 (2008-2009) god Tvetenveien må flyttes. Videre vurdering vil skje ved framkommelighet for alle trafikantgrupper. For å nå planleggingen av E6 Manglerudprosjektet. Ved dette må biltrafikken begrenses og andelen av reiser Ryenkrysset prioriteres nå å bygge kollektivfelt for med kollektivtrafikk, sykkel og til fots økes. Gjen- busstrafikken. nom Stortingets behandling av klimameldingen, jf. På denne bakgrunnen mener jeg at det ikke er be- St.meld. nr. 21 (2011-2012) er det nå lagt til grunn at hov for en straksplan for finansiering og gjennomfø- veksten i persontransporten i Oslo-området skal skje ring av enkle kapasitetsforsterkende vegprosjekter i med kollektivtrafikk, sykling og gange. De lokale Oslo-området. www.stortinget.no 07 Media – 07.no.
Load more

Recommended publications
  • 2009 Partienes Landbrukspolitikk Side 5
    Partienes landbrukspolitikk - Intervjuer med partienes medlemmer i næringskomiteen 2008 Eivinn Fjellhammer Margaret Eide Hillestad Torbjørn Tufte RAPPORT 5 - 2009 Forord Landbrukets Utredningskontor har intervjuet representanter for de ulike partiene i næringskomiteen, med mål om å gi partiene mulighet til å nyansere egen landbrukspolitikk. Rapporten gir innsikt i partienes landbrukspolitikk knyttet til en sett med utvalgte temaer, hvor partiene har fått anledning til å ordlegge seg fritt. Intervjuene ble gjennomført og bearbeidet av Eivinn Fjellhammer og Torbjørn Tufte, og den landbrukspolitiske merittlisten er utarbeidet av Margaret Eide Hillestad. Oslo, august 2009 Hanne Eldby Side I Innhold 1 INNLEDNING............................................................................................................. 1 2 REGJERINGEN STOLTENBERG LANDBRUKSPOLITISKE MERRITTLISTE 2005-2009 .................................................................................................................... 3 2.1 BUDSJETTMIDLER: ........................................................................................................ 3 2.2 KLIMA........................................................................................................................... 4 2.3 TILTAKSPAKKER FOR Å MOTVIRKE EFFEKTER AV FINANSKRISEN. ................................. 5 2.4 JORDVERN..................................................................................................................... 6 2.5 LANDSKAPSPLEIE.........................................................................................................
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 21 (2006–2007) Årsrapport Til Stortinget Fra Stortingets Delegasjon Til Nordisk Råd
    dok21-07.qxd 01.10.07 08:39 Side 1 Dokument nr. 21 (2006–2007) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2006 - 1. halvår 2007 241 491 Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - 2007 www.stortinget.no C M C M C M C M C M PREPS PREPS PREPS PREPS Y K Y K Y K Y K Y K A - 1 - $JOBID - Process CyanMagentaYellowBlack Pri-1 Sign:1-A Dokument nr. 21 (2007-2007) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2006 - 1. halvår 2007 Innhold Side Side 1. Innledning ............................................ 5 4.9 Nordisk språk- og kulturpolitikk .......... 16 4.10 Forskning, innovasjon og utdanning .... 16 2. Rådets organisasjon ............................ 5 4.11 Planer og budsjett for det nordiske samarbeidet .......................................... 17 3. Hovedsakene i 2006/2007 ..................... 6 4.12 Nordisk Råds priser .............................. 17 3.1 Den nordiske dagsordenen .................... 6 3.1.1 Norden som global vinnerregion .......... 6 5. Presidiet, utvalgene og kontroll- 3.1.2 Grensehinderarbeidet ............................ 7 komiteen 18 3.1.3 De selvstyrte områdenes status i det 5.1 Presidiet ................................................ 18 nordiske samarbeidet ............................ 7 5.2 Næringsutvalget ................................... 20 3.1.4 Norden i samlet kamp mot menneske- 5.3 Miljø- og naturressursutvalget ............. 20 handel .................................................... 7 5.4 Kultur- og utdanningsutvalget ............. 21 3.1.5 Klimaspørsmål ...................................... 7 5.5 Velferdsutvalget ................................... 22 3.1.6 Nordisk språk- og kulturpolitikk .......... 7 5.6 Medborger- og forbrukerutvalget ......... 23 3.1.7 Nordisk utfordring for sameksistens ..... 7 5.7 Kontrollkomiteen ................................
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Industrien Mot 2020 – Kunnskap I Fokus
    NOU Norges offentlige utredninger 2005: 4 Industrien mot 2020 – kunnskap i fokus Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 2. juli 2004. Avgitt til Nærings­ og handelsdepartementet 1. februar 2005. Statens forvaltningstjeneste Informasjonsfor valtning Oslo 2005 ISSN 0333­2306 ISBN 82­583­0826­2 Lobo Media AS Til Nærings­ og handelsdepartementet Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 2. juli 2004 for å drøfte sen­ trale utviklingstrekk for industrisektoren og viktige veivalg i den frem­ tidige næringspolitikken. Utvalget legger med dette frem sin innstilling. Oslo, 1. februar 2005 Karl Glad leder Olav Akselsen Hans Antonsen Hans Frode Asmyhr Siri Bjerke Roar Flåthen Hilde Karlsen Sigmund Kroslid Anne Irene Myhr Jan Tore Sanner Henriette Westhrin Wenche Stenberg sekretariatsleder Helga Birgitte Aasdalen Aarne Røvik Julie Wedege Innhold 1 Utvalgets mandat, sammen­ 6.3.1 Omleggingen av det tidligere setning og arbeid .............................. 7 industrikraftregimet............................ 41 6.3.2 Spørsmålet om nye 2 Sammendrag og utvalgets industrikraftkontrakter ....................... 42 vurderinger ........................................ 9 6.4 Industriell bruk av gass og gass­ infrastruktur......................................... 42 3 Hvorfor et industriutvalg? .............. 17 6.4.1 Gass og industrivirksomhet i 3.1 Innledning ............................................ 17 Norge og internasjonalt ...................... 43 3.2 Globalisering og økt internasjonal 6.4.2 Gassinfrastruktur ...............................
    [Show full text]
  • «En Kamp Mellom Stridende Interesser»1: Analyse Av Dommeradferd I Økonomiske Saker for Norges Høyesterett 1963-2014
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives «En kamp mellom stridende interesser»1: Analyse av dommeradferd i økonomiske saker for Norges Høyesterett 1963-2014 Masteroppgave Olav Laug Bjørnebekk Institutt for sammenlignende politikk Universitetet i Bergen Juni 2015 1 Tittelen stammer fra et sitat av Zimmer (2013:405) som konstaterer at hovedforhandlingene i en rettsak mellom staten og skatteyter ikke er «et seminar hvor deltakerne forsøker å hjelpe hverandre frem til økt felles innsikt». I stedet beskriver han det altså som «en kamp mellom stridende interesser». Abstract The purpose of this thesis is to examine how case-level factors influence judicial behavior in civil economic cases on the Norwegian Supreme Court. While much is known about how justices’ individual characteristics influence their voting, we know less about how the case level, i.e. law and legal procedure, affect judicial behavior. Therefore, the research question is: which case-level factors explain the justices’ decisions in economic cases on the Supreme Court between a public and a private party in the period 1963-2014? Explanatory case-level variables, derived from relevant theoretical perspectives, are measured, coded and integrated into a comprehensive case-level model and supplemented by variables drawn from the collegial panel model, attitudinal model and personal attribute model. A logistic multi-level analysis that simultaneously measure forces at case, panel and individual levels is employed. All 804 unanimous and non-unanimous economic decisions in five-justice panels in the 1963-2014 period are analyzed, amounting to 4020 justice votes.
    [Show full text]
  • Oppropet "Marka for Alle" Som Pdf-Fil
    Opprop til miljøvernminister Erik Solheim: Marka for alle! Markaloven sier at Marka skal være for alle. For å sikre dette må det etableres en forvaltning som er i samsvar med loven. Markaloven trådte i kraft 1. september 2009. Nå skal bestemmelsene i loven tolkes og brukes slik Stortinget forutsatte ved behandlingen av loven. Vi ser flere eksempler på saksbehandling fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus som ikke er i samsvar med det Stortinget la til grunn. Fylkesmannens uttalelser bidrar til forvirring og skaper usikker- het for tiltakshavere og kommunal behandling. I dette oppropet vil vi minne om lovens formål og Stortingets intensjon med loven, og be miljø- vernministeren sørge for at fortolkningen og praktiseringen av loven blir i samsvar med lovens formål og de klare forutsetningene Stortinget la til grunn i sitt lovvedtak. Markalovens formål (§ 1): ”Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, na- turopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål." 1. MARKA FOR ALLE Stortingsflertallet, alle unntatt FrP 1), mente "at markaloven må sikre en flerbruksforvaltning av Marka mellom ulike interesser som friluftsliv, idrett, bevaring av natur- og kulturmiljø med kulturminner, bærekraftig næringsvirksomhet og etablert bosetting." "Derfor er det et viktig mål at Marka blir brukt av flest mulig." Vi vil peke på at den etablerte bosettingen, aktiv bruk av hyttene, utnyttelse av gamle plasser og videreutvikling av et aktivt landbruk i stor grad er det som vil kunne ivareta kulturlandskapet og kulturminnene samt hindre gjengroing i Marka.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2011
    1. Innledning ............................................................................................................................... 3 1.1. Bakgrunn ........................................................................................................................ 3 1.2. Juss-Buss' fire hovedmålsettinger .................................................................................. 3 1.2.1. Rettshjelp .................................................................................................................. 3 1.2.2. Rettspolitikk ............................................................................................................. 4 1.2.3. Forskning .................................................................................................................. 4 1.2.4. Utdanning ................................................................................................................. 4 2. Organisasjonsforhold ............................................................................................................. 5 2.1. Organisatorisk oppbygging ............................................................................................. 5 2.2. Medarbeiderne ................................................................................................................. 6 2.3. Kontorlokaler .................................................................................................................. 6 3. Saksbehandling ......................................................................................................................
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 7 (2007–2008) Årsrapport Til Stortinget Fra Stortingets Delegasjon Til Nordisk Råd
    Dokument nr. 7 (2007–2008) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2007–1. halvår 2008 Innhold Side Side 1. Innledning .............................................. 5 4.11 Planer og budsjett for det nordiske samarbeidet 2008 ................................... 19 2. Rådets organisasjon .............................. 6 4.12 Nordiske priser ....................................... 19 3. Hovedsakene i 2007/2008 ..................... 7 5. Presidiet, utvalgene og kontroll- 3.1 Den nordiske dagsordenen ...................... 7 komiteen ................................................ 20 3.1.1 Klimaspørsmål høyest på dagsordenen .. 7 5.1 Presidiet .................................................. 20 3.1.2 Nordisk Globaliseringsforum ................. 7 5.1.1 Presidiets arbeidsgrupper ....................... 21 3.1.3 Nytt nordisk forum for grensehinder- 5.1.2 Presidiets internasjonale kontakter ......... 22 arbeidet ................................................... 7 5.1.3 Presidiets dialog med Hviterussland ...... 22 3.1.4 Ålandsdokumentet – en sterkere posisjon 5.2 Næringsutvalget ..................................... 22 for de selvstyrte områdene i det nordiske 5.3 Miljø- og naturressursutvalget ............... 23 samarbeidet ............................................. 7 5.4 Kultur- og utdanningsutvalget ............... 23 3.1.5 Nordisk kulturpolitikk ............................ 7 5.5 Velferdsutvalget ....................................
    [Show full text]
  • En Kamp Mellom Stridende Interesser»1: Analyse Av Dommeradferd I Økonomiske Saker for Norges Høyesterett 1963-2014
    «En kamp mellom stridende interesser»1: Analyse av dommeradferd i økonomiske saker for Norges Høyesterett 1963-2014 Masteroppgave Olav Laug Bjørnebekk Institutt for sammenlignende politikk Universitetet i Bergen Juni 2015 1 Tittelen stammer fra et sitat av Zimmer (2013:405) som konstaterer at hovedforhandlingene i en rettsak mellom staten og skatteyter ikke er «et seminar hvor deltakerne forsøker å hjelpe hverandre frem til økt felles innsikt». I stedet beskriver han det altså som «en kamp mellom stridende interesser». Abstract The purpose of this thesis is to examine how case-level factors influence judicial behavior in civil economic cases on the Norwegian Supreme Court. While much is known about how justices’ individual characteristics influence their voting, we know less about how the case level, i.e. law and legal procedure, affect judicial behavior. Therefore, the research question is: which case-level factors explain the justices’ decisions in economic cases on the Supreme Court between a public and a private party in the period 1963-2014? Explanatory case-level variables, derived from relevant theoretical perspectives, are measured, coded and integrated into a comprehensive case-level model and supplemented by variables drawn from the collegial panel model, attitudinal model and personal attribute model. A logistic multi-level analysis that simultaneously measure forces at case, panel and individual levels is employed. All 804 unanimous and non-unanimous economic decisions in five-justice panels in the 1963-2014 period are analyzed, amounting to 4020 justice votes. The case-level data that I have coded for this thesis has been integrated with data drawn from the Database for Judicial Behavior in the Norwegian Supreme Court (Doranoh).
    [Show full text]
  • Politikerne Om Romeriksveiene
    ROMERIKES BLAD 6 MANDAG 24. AUGUST 2009 nyheter RIKSVEI 22: VALG 09 Mandat- 5 av 7 partier v fordeling og mandat- SV og KrF jobber foreløpig ikke for en forlengelse av utregning riksvei 22 over Glomma. De andre partiene vil krysse OSLO: Det skal velges 169 elva, men er uenige om når og hvordan. stortingsrepresentanter, 150 Av Brede Høgseth Wardrum viktigere å distriktsmandater og 19 [email protected] få på plass utjevningsmandater. 63 97 96 07 et godt kol- Fordelingen skjer etter en lektivtilbud veid sum av folketall og are- LILLESTRØM så fort som al, der hver innbygger teller mulig for å 1 poeng og hver kvadratkilo- Innen 2013 skal den belastede avlaste meter i fylket 1,8 poeng. riksvei 22 utvides fra to til fire veien, sier Det er ett utjevningsman- felt, mellom Lillestrøm og Hovin- Myrli. – VIL OVER dat i hvert fylke. Fordeling av høgda i Fet. Flere hevder imidler- GLOMMA: RB disse skjer ved å dividere par- tid at køproblemene da bare flyt- – Vet ikke 7. august 2009. tienes ubrukte stemmetall i ter seg, og at veien må utvides ennå fylket med det gjennom- helt til Fetsund – over eller under Mens Høyre snittlige antall stemmer per Glomma – for å løse flokene. sier de vil ha distriktsmandat i det samme Samferdsel og veier har blitt et firefelts vei fylket. Det vil være tilfeller av de heteste temaene i valgkam- helt til Fet- der utjevningsmandatet til- pen på Romerike. Bompengestri- sund, vil ikke faller et annet parti enn om den på E6 har satt sinnene i kok Senterparti- man bare tok hensyn til par- hos flere bilister og politikere.
    [Show full text]
  • Eu Er Strukturelt Ute Av Stand Til Å Være Demokratisk
    4|2011 Standpunkt neitileu.no Returadresse: Nei til EU Storgt. 32 0184 Oslo Nei til EUs skriftserie SOMMERPATRULJEN: LOKALE KONSEKVENSER: EURO-KRISEN BLIRHva er årsakene STADIG til VERRE: vett N r. 2 eurokrisen? • Juli 2011 • Kr 40,- Møt Nei til EUs EØS-sakene Hva må HvilkeEU økonomis gjøreke og sosiale Eurokrisen konsekvenser har den? – Hva gjør EU? aktivister i der du bor. Se for å unngåHva betyr krisen en for EUs hele landet kartet! euro-konkurs?unionsutvikling? Side 15 Side 11 Side 3, 10, 18 og nytt Vett-hefte EUs fellesmynt euroen er i krise. Mange av eurolandene er forgjeldet, og kutter i velferd og lønninger. Arbeidsløsheten er høy. EU har innført kontroll av medlemslandenes statsbudsjetter. Er løsningen mer eller mindre EU EUROKRIS Nei til EUs skriftserie VETT nr. 2 2011 belyser eurokrisen fra ulike ståsted. Heftet retter også et kritisk blikk på -styring? hvordan euroen er brukt i norsk EU E NY FORSKNINGSRAPPORTEU I KRISE : E GJØR HVA – N Morten Harper er utredningsleder i Nei til EU -debatt. R edaktøren . U neitileu.no ? 35 I N T E R P R E S S NORGE 05 neitileu.no RETURUKE9 771504 EU er ikke 537002 demokratisk n Et svært omfattende fors- n Lisboa-traktaten, som ja- kningsprosjekt med 120 forskere siden forsøker å fremstille som fra 14 land, under ledelse av nor- en demokratisering av unionen, ske ARENA, konkluderer med at demonstrerer den «bevisst og EU ikke fungerer demokratisk. åpenbart elitistiske og byråkra- Integrasjonen er elitedrevet og tiske» karakteren ved europeisk man har ikke klart å få allmenn politikk . folkelig oppslutning om unionen.
    [Show full text]
  • Beretning 2008
    Lands­ Beretning organisasjonen i Norge 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE TARIFFPOLITI:KK: ................................. ........................... ........ ... .. 11 Tariffrevisjonen .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11 Avstemningsresultater ............. ........................................ .... .......... 24 Tariffnemnda .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 25 Arbeidstidsordninger .. .. .. ... .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... .. 26 Avtalefestet pensjon (AFP) . .. .. .. .. .. .. .. .. .... .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 26 Sluttvederlagsordningen ................................................................ 35 Inntektsregulering for pensjonistene ...... ............ .. ......................... 35 LOV- OG AV TALEVERK ................................................................ 39 Hovedavtalene .. .. .. .. ............. .. .. .. .. 39 Arbeidsrett . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 39 Sivil rett ........................................................................................... 41 Den faste tvistenemnd LO-NHO ...................................... ........... .. 43 HOVEDORGANISASJONENES FELLESTILTAK (HF) ........... .. 44 FELLESTILTAKENE HSH-LO ..................................... ............. .. 4 7 FELLESTILTAKENE LO-SAMFO .................. ......... ... .......... ... ... 48 DEMOKRATI .................................................................................. 49 Bedriftsdemokrati og konsernfaglig samarbeid ......................... ". 49 Bedriftsdemokrati - regnskapsinformasjon
    [Show full text]