21864 St Nr 16 Møte 40-42
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
11. jan. – Grunnlovsforslag fra Øyvind Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold om opphevelse 2011 av Grunnloven § 107 og grunnlovsforslag fra Lars Sponheim og Leif Helge Kongshaug 2027 om endringer i Grunnloven § 107 Møte tirsdag den 11. januar 2011 kl. 10 – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for representanten Laila Gustavsen for å delta i felt- President: D a g Te r j e A n d e r s e n besøk til Kenya og Uganda i regi av International AIDS Vaccine Initiative i tiden fra og med 11. januar D a g s o r d e n (nr. 40): til og med 13. januar 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Øyvind Korsberg, Hans Frode Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold om endringer i 1. Søknadene behandles straks og innvilges. Grunnloven § 75 med sikte på å legge til rette for en 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i større grad av stabilitet og klarhet i politikken og i permisjonstiden: rammebetingelsene for norsk næringsliv For Akershus fylke: Bente Stein Mathisen (Innst. 172 S (2010–2011), jf. Dokument nr. 12:7 For Buskerud fylke: Nina Mjøberg (2007–2008)) For Oppland fylke: Espen Granberg Johnsen 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om For Vestfold fylke: Morten Stordalen grunnlovsforslag fra Øyvind Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold om opphevelse Presidenten: Bente Stein Mathisen, Nina Mjøberg, av Grunnloven § 107 (Odels- og Aasædesretten må Espen Granberg Johnsen og Morten Stordalen er til stede ikke ophæves) og grunnlovsforslag fra Lars Sponheim og vil ta sete. og Leif Helge Kongshaug om endringer i Grunnloven § 107 (odels- og åsetesretten) S t a t s r å d G r e t e F a r e m o overbrakte 10 kgl. (Innst. 171 S (2010–2011), jf. Dokument nr. 12:8 proposisjoner (se under Referat). (2007–2008) og Dokument nr. 12:11 (2007–2008)) 3. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Presidenten: Representanten Trine Skei Grande vil grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Bård Hoks- framsette et representantforslag. rud, Carl I. Hagen og Lodve Solholm om oppheving av Grunnloven § 12 første ledd, § 12 tredje ledd, § 18, Trine Skei Grande (V) [10:05:35]: På vegne av repre- § 19, § 20 første ledd, § 21, § 22, § 25 første ledd og sentanten Borghild Tenden og meg sjøl vil jeg framsette § 26 første ledd forslag om seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse (Innst. 166 S (2010–2011), jf. Dokument nr. 12:9 i skolen. (2007–2008)) 4. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Presidenten: Representanten Ingjerd Schou vil fram- grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen om å endre § 59 sette et representantforslag. (Valgordningen) i Grunnloven slik at tallet 4 i femte ledd erstattes av tallet 5 Ingjerd Schou (H) [10:06:04]: På vegne av represen- (Innst. 168 S (2010–2011), jf. Dokument nr. 12:23 tantene Øyvind Halleraker, Lars Myraune, Gunnar Gun- (2007–2008)) dersen og meg selv vil jeg fremsette et forslag om kon- 5. Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om kurranseutsetting av Kongsvingerbanen. For øvrig vil jeg Forsvarets bruk av midlar under Norwegian Battle Lab ønske presidenten et godt nytt år. & Experimentation (NOBLE) (Innst. 169 S (2010–2011)) Presidenten: Takk, i like måte. 6. Referat Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte. Før vi går løs på dagsordenen, vil presidenten foreslå, Presidenten: Representantene Karin S. Woldseth, i samråd med komiteen, at sak nr. 2 tas opp til behandling Jenny Klinge, Anne Tingelstad Wøien, Ine M. Eriksen Sør- før sak nr. 1. eide og Eirin Sund, som har vært permittert, har igjen tatt – Det anses vedtatt. sete. De innkalte vararepresentantene, for Buskerud fylke Kjell Børre Hansen og for Sogn og Fjordane fylke Knut Magnus Olsen, har tatt sete. S a k n r . 2 [10:06:49] Det foreligger fire permisjonssøknader: – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om sykepermi- Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om sjon for representanten Per Arne Olsen i tiden fra grunnlovsforslag fra Øyvind Korsberg, Hans Frode Kiel- og med 11. januar til og med 19. januar land Asmyhr og Kåre Fostervold om opphevelse av Grunn- – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi- loven § 107 (Odels- og Aasædesretten må ikke ophæ- sjon for representanten Torstein Rudihagen fra og ves) og grunnlovsforslag fra Lars Sponheim og Leif med 11. januar og inntil videre Helge Kongshaug om endringer i Grunnloven § 107 – fra Høyres stortingsgruppe om sykepermisjon for re- (odels- og åsetesretten) (Innst. 171 S (2010–2011), jf. presentanten Sonja Irene Sjøli fra og med 11. januar Dokument nr. 12:8 (2007–2008) og Dokument nr. 12:11 og inntil videre (2007–2008)) 11. jan. – Grunnlovsforslag fra Øyvind Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold om opphevelse 2028 av Grunnloven § 107 og grunnlovsforslag fra Lars Sponheim og Leif Helge Kongshaug 2011 om endringer i Grunnloven § 107 Ola Borten Moe (Sp) [10:07:44] (ordfører for saken): norske bygder, og at det er kapitalen som igjen skal være Som presidenten gjorde rede for, er det nå to grunnlovs- styrende for hvem det er som skal ha kontroll med jord- forslag som handsames i lag. Det ene forslaget handler om og skogressursene i Norge. Dette kommer til å konsentre- å stryke hele innholdet i Grunnloven § 107, nemlig odels- re eiendomsretten på få kapitalsterke selskap og enkeltper- og åsetesretten, det andre kun om å stryke odelsretten. soner. Så vil noen si at dette er skrekkpropaganda fra un- Disse instituttene representerer lange tradisjoner i dertegnede. Men det er bare å kikke rundt seg, til Sverige, norsk lov og i norsk kultur. Det er knapt noen institutter til Danmark, til Tyskland, til Europa, så vil man se at det som vi har hatt med oss lenger, de strekker seg helt tilbake er den tradisjonen som gjelder, og at det er virkeligheten til all kjent norsk historie. i alle disse samfunnene. Jeg vil kalle det en unorsk utvik- Forslagsstillerne hevder i sine forslag at instituttene er ling og et tap for nasjonen i så fall. For det er sånn at odels- i strid med prinsippene om frihet og eiendomsrett, og at og åsetesretten og konsesjonsloven sikrer en demokratisk de legger uheldige bånd på strukturutviklingen og hemmer og egalitær eiendomsrett som er lokalt forankret. utviklingen mot et lønnsomt og robust landbruk. Så kommer spørsmålet: Finnes det uheldige konse- Jeg har lyst til å tilføye at dette har vært en gjenganger kvenser og utslag av odelsretten og åsetesretten? Ja, det av en diskusjon, faktisk helt siden Eidsvoll og 1814. Et skal jeg være ærlig å innrømme, det gjør det selvsagt. Det likelydende forslag fikk faktisk flertall midt på 1850-tallet, går an å føre argumenter i marken mot den, men fordelene men ikke grunnlovsflertall. Det er derfor grunnlag for å si er langt større enn ulempene. Det var også den nesten en- at de forslagene vi nå handsamer, ikke er uttrykk for noen tydige konklusjonen fra Odelslovutvalget, som behandlet nye tanker. dette spørsmålet grundig få år tilbake. Vi som forsvarer odels- og åsetesretten, er ikke bare Opposisjonen er igjen på ferde når det gjelder landbru- opptatt av tradisjon og historie, men – viktigst av alt – også ket, og tegner et bilde på landbrukssiden av en næring som av den sikkerheten og fastheten instituttet representerer ikke er i stand til å omstille seg, som ikke er effektiv, der rundt det som har vært idealet gjennom 1 000 år, nemlig det ikke skjer mye. Det synes jeg at Høyre og Fremskritts- sjøleiende og frie norske bønder. partiet, spesielt Fremskrittspartiet, bør slutte med. Man bør Det er også verdt å merke seg at odelsinstituttet er ene- begynne å snakke pent om landbruket, rett og slett fordi stående i Europa og i Vesten i dag. Jeg vil gå så langt det skjer en enorm omstilling. Kanskje skjer den for fort, som å si at odels- og åsetesinstituttet har preget måten vi i kanskje er det sånn at vi ikke klarer å ta vare på en del Norge tenker rundt eiendom og eiendomsrett på. Og hva er av de verdiene som er uhyre viktige for denne nasjonen det som kjennetegner norsk tenkning – hvis jeg får bruke på mange vis. Et uttrykk for det som skjer, er at produk- to ord på det? For det første er det balanse mellom rett tivitetsveksten i næringen er langt større enn i alle andre og plikt. Det følger forpliktelser med de rettighetene som deler av norsk næringsliv, samtidig som lønnsomheten er eiendomsretten innebærer. Der er Norge trygt plantet i en lav. germansk tradisjon, og de sterkeste uttrykkene for det er Så er det også sånn at odelsinstituttet ikke er statisk. Et driveplikten, som er hjemlet i konsesjonsloven, og boplik- annet inntrykk som gis, er at det ikke omstilles i tråd med ten, som også er hjemlet i konsesjonsloven. Men mest av tida og tilhøva. Til det er det å anføre at odelsinstituttet alt er det at norsk eiendomsrett er demokratisk. Måten vi har vært gjenstand for store endringer over tid. har håndhevet og utviklet norsk eiendomsrett på, har gjort Selv grunnlovfestede institutt må være i takt med tida at det er mulig å si at dette er en mulighet for de mange og og tilhøva. Det ble foretatt store endringer kort tid tilba- ikke en rettighet for de få. Det har resultert i nesten 200 000 ke – våren 2009 – der flertallet nettopp la til rette for en jord- og skogeiendommer i Norge, som mange mener er friere omsetning av landbrukseiendommer og skogeien- altfor mye. Men det at det er 200 000 som eier jord og dommer, la vekt på hensynet til å slippe flere til og øns- skog, vitner også om et egalitært samfunn og en tenkning ket en større sammenheng mellom dem som eier jord, og rundt eiendom som preger oss.