DOCSLIB.ORG

Dokument Nr. 21 (2006–2007) Årsrapport Til Stortinget Fra Stortingets Delegasjon Til Nordisk Råd

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Dokument Nr. 21 (2006–2007) Årsrapport Til Stortinget Fra Stortingets Delegasjon Til Nordisk Råd dok21-07.qxd 01.10.07 08:39 Side 1 Dokument nr. 21 (2006–2007) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2006 - 1. halvår 2007 241 491 Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - 2007 www.stortinget.no C M C M C M C M C M PREPS PREPS PREPS PREPS Y K Y K Y K Y K Y K A - 1 - $JOBID - Process CyanMagentaYellowBlack Pri-1 Sign:1-A Dokument nr. 21 (2007-2007) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2006 - 1. halvår 2007 Innhold Side Side 1. Innledning ............................................ 5 4.9 Nordisk språk- og kulturpolitikk .......... 16 4.10 Forskning, innovasjon og utdanning .... 16 2. Rådets organisasjon ............................ 5 4.11 Planer og budsjett for det nordiske samarbeidet .......................................... 17 3. Hovedsakene i 2006/2007 ..................... 6 4.12 Nordisk Råds priser .............................. 17 3.1 Den nordiske dagsordenen .................... 6 3.1.1 Norden som global vinnerregion .......... 6 5. Presidiet, utvalgene og kontroll- 3.1.2 Grensehinderarbeidet ............................ 7 komiteen 18 3.1.3 De selvstyrte områdenes status i det 5.1 Presidiet ................................................ 18 nordiske samarbeidet ............................ 7 5.2 Næringsutvalget ................................... 20 3.1.4 Norden i samlet kamp mot menneske- 5.3 Miljø- og naturressursutvalget ............. 20 handel .................................................... 7 5.4 Kultur- og utdanningsutvalget ............. 21 3.1.5 Klimaspørsmål ...................................... 7 5.5 Velferdsutvalget ................................... 22 3.1.6 Nordisk språk- og kulturpolitikk .......... 7 5.6 Medborger- og forbrukerutvalget ......... 23 3.1.7 Nordisk utfordring for sameksistens ..... 7 5.7 Kontrollkomiteen ................................. 23 3.2 Nordisk Råds arbeidsprogram for 2007 7 3.3 Stortingsdebatt om nordisk samarbeid .. 8 6. Det parlamentariske 3.4 Spørsmål og interpellasjoner ................ 9 østersjøsamarbeidet ........................... 24 4. Nordisk råds 58. sesjon 31. oktober - 2. november 2006 i København ......... 9 7. Det arktiske parlamentariske samarbeidet ......................................... 24 4.1 Nordisk toppmøte ................................. 9 4.2 Spørretime med samarbeidsministrene . 11 4.3 Et Norden uten grensehindringer .......... 11 8. Delegasjonens arbeid for øvrig ......... 25 4.4 Utenriksministrenes og forsvars- 8.1 Delegasjonens sammensetning ............ 25 ministrenes redegjørelse ....................... 11 8.2 Møter i delegasjonen ............................ 25 4.5 Co-existence of Civilizations ................ 12 8.3 Parlamentarisk forankring av det 4.6 Bekjempelse av menneskehandel og nordiske samarbeidet i Stortinget ......... 26 prostitusjon ........................................... 13 8.4 Vest-Norden ......................................... 27 4.7 Nordisk velferdspolitikk ....................... 13 8.5 Informasjonsarbeid ............................... 27 4.8 Klima og energi .................................... 14 8.6 Møte med frivillige organisasjoner ...... 28 Side Side Dokument nr. 21 (2006-2007) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk tikk, nordisk utfordring for sameksistens mellom kul- Råd for 2. halvår 2006 - 1. halvår 2007 turer samt økt status for de selvstyrende områder i det formelle nordiske samarbeidet. Nordisk Råd utøver parlamentarisk kontroll i for- Til Stortinget hold til Nordisk Ministerråd og behandler og uttaler seg om de forslag som ministerrådet fremlegger for Rådet. I forhold til Nordisk Ministerråd fremmer 1. INNLEDNING Nordisk Råd forslag som regjeringene må ta stilling Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd utfører et til. Nordisk Råd søker å styrke de parlamentariske omfattende regionalt samarbeid i Europa. Det politis- kontaktene i Nord-Europa. Et godt samarbeid er ke samarbeidet bygger på felles vurderinger og en etablert med Vestnordisk Råd, Det parlamentariske vilje til å oppnå resultater som bidrar til en dynamisk østersjøsamarbeidet, Arktisk parlamentarisk komité utvikling og øker Nordens kompetanse og konkur- og Baltisk forsamling. Nordisk Råd var en viktig ak- ransekraft. Det nordiske samarbeidet har en sterk fol- tør på den konferansen som Europaparlamentet ar- kelig forankring. Samarbeidets mål er å øke felles- rangerte vinteren 2007 med sikte på å etablere et par- skapet mellom de nordiske land og deres befolknin- lamentarisk forum for den nordlige dimensjonen. ger. I 2006 ble det gjennomført en meningsmåling om Inge Lønning nordiske innbyggeres holdning til samarbeid over delegasjonsleder grensene. Målingen viste at det fortsatt finnes en sterk støtte for det nordiske samarbeidet. En majori- 2. RÅDETS ORGANISASJON tet ønsker at samarbeidet skal ytterligere forsterkes. Målingen viser også at kunnskapen om det nordiske Nordisk Råd er et samarbeidsorgan for de nordis- samarbeidet er stor og at det er stor enighet blant de ke landenes parlament og regjeringer. Samarbeidet nordiske medborgere om hvilke prosjekter samarbei- bygger på Helsingforsavtalen fra 1962 med senere det skal omfatte. Miljøspørsmål og bekjempelse av endringer, samt Rådets arbeidsordning. organisert kriminalitet er spørsmål som prioriteres Nordisk Ministerråd er et samarbeidsorgan for de høyest. nordiske landenes regjeringer. Det gjennomfører re- I Nordisk Råds arbeidsprogram for 2007 med tit- kommandasjoner vedtatt av Rådet, og fremmer for- telen "Å møte globaliseringen sammen", legges det slag til beslutninger for Rådet. Ministerrådet frem- vekt på å fange opp de muligheter som et forsterket legger hvert år en årsberetning og virksomhetsplan nordisk samarbeid gir når det gjelder innovasjoner og for det kommende året. et godt fungerende arbeidsmarked. Nordisk Råds fem fagutvalg konsentrerer seg om et fåtall saker for der- Plenarforsamlingen ved å bedre effektiviteten og skape en tydeligere pro- Plenarforsamlingen utgjøres av Rådets 87 valgte fil. Hovedsakene i 2006/2007 var Norden som global medlemmer, samt regjeringsrepresentanter, som mø- vinnerregion, avskaffing av grensehinder mellom de tes til sesjon en gang om året på høsten. nordiske land, Norden i samlet kamp mot menneske- Plenarforsamlingen er Rådets høyeste beslutten- handel, klimaspørsmål, nordisk språk- og kulturpoli- de organ, og vedtar bl.a. Rådets rekommandasjoner 6 Dokument nr. 21 – 2006-2007 og uttalelser, og interne beslutninger. Stemmerett har Partigruppene bare de valgte medlemmene, dvs. parlamentarikerne. Rådets medlemmer og varamedlemmer velges av parlamentene med hensyn til partienes styrkeforhold. Presidiet Det finnes fire nordiske partigrupper: Den sosialde- Rådets presidium består av en president, en vise- mokratiske partigruppe, Midtengruppen, Den kon- president og elleve øvrige medlemmer, som utpekes servative partigruppe og Den venstresosialistiske av plenarforsamlingen. Alle landenes delegasjoner grønne partigruppe. Fordelingen av tillitsposter og skal være representert i presidiet. Presidiet har ansva- ulike spørsmål drøftes og forberedes i gruppene før ret for Rådets løpende virksomhet under og mellom man tar beslutning i Rådets organer. Partigruppene sesjonene. I tillegg har presidiet ansvaret for behand- får økonomisk støtte, og hver gruppe har ansatt sin lingen av utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål, partigruppesekretær. samt behandlingen av det nordiske samarbeidsbud- sjett og medlemsforslag som ikke sendes til utvalge- Statsministrene ne for behandling. Presidiet kan agere på vegne av Statsministrene har en ledende rolle og det over- plenarforsamlingen i de tilfeller man ikke kan vente gripende ansvar for det nordiske samarbeidet, og mø- til neste sesjon for å fatte en beslutning. tes regelmessig 3-4 ganger årlig. Formannskapslan- det har ansvar for møtene. Utvalgene Samarbeidsministrene Rådet har fem fagutvalg, Kultur-og utdannings- utvalget (15 medlemmer), Medborger- og forbruker- Samarbeidsministrene har ansvaret for samord- utvalget (15 medlemmer), Miljø- og naturressursut- ningen av nordiske samarbeidsspørsmål i regjeringen valget (15 medlemmer), Velferdsutvalget (14 med- og er ansvarlig for behandlingen av det nordiske sam- lemmer) og Næringsutvalget (15 medlemmer). Ut- arbeidsbudsjettet. Statsråd Heidi Grande Røys (SV) valgene forbereder sakene innen det tas beslutninger er norsk samarbeidsminister. Den norske delegasjo- i plenum eller i presidiet. De behandler medlems-, re- nen har jevnlig kontakt med samarbeidsministeren gjerings- og ministerforslag, beretninger fra nordiske og hennes sekretariat. institusjoner, Ministerrådets meldinger om vedtatte Internettadressen til de nordiske hjemmesider: rekommandasjoner og andre gjøremål. www.norden.org Kontrollkomiteen E-postadressen til delegasjonen: nordpost@stortin- get.no Kontrollkomiteens oppgave er å utøve kontroll over virksomheten som finansieres over det nordiske budsjett, samt for saker som berører tolkningen av 3. HOVEDSAKENE I 2006/2007 Helsingforsavtalen og andre nordiske samarbeidsav- Avvikling av grensehindringer mellom de nor- taler. Kontrollkomiteen har 7 medlemmer. diske landene, globaliseringsspørsmål, utredning om de selvstyrte områdenes status i det offisielle nordis- Valgkomiteen ke samarbeidet, nordisk velferdspolitikk, klima- spørsmål, språkpolitikk, kamp mot menneskehandel, Valgkomiteens oppgave
Load more

Recommended publications
  • 2009 Partienes Landbrukspolitikk Side 5
    Partienes landbrukspolitikk - Intervjuer med partienes medlemmer i næringskomiteen 2008 Eivinn Fjellhammer Margaret Eide Hillestad Torbjørn Tufte RAPPORT 5 - 2009 Forord Landbrukets Utredningskontor har intervjuet representanter for de ulike partiene i næringskomiteen, med mål om å gi partiene mulighet til å nyansere egen landbrukspolitikk. Rapporten gir innsikt i partienes landbrukspolitikk knyttet til en sett med utvalgte temaer, hvor partiene har fått anledning til å ordlegge seg fritt. Intervjuene ble gjennomført og bearbeidet av Eivinn Fjellhammer og Torbjørn Tufte, og den landbrukspolitiske merittlisten er utarbeidet av Margaret Eide Hillestad. Oslo, august 2009 Hanne Eldby Side I Innhold 1 INNLEDNING............................................................................................................. 1 2 REGJERINGEN STOLTENBERG LANDBRUKSPOLITISKE MERRITTLISTE 2005-2009 .................................................................................................................... 3 2.1 BUDSJETTMIDLER: ........................................................................................................ 3 2.2 KLIMA........................................................................................................................... 4 2.3 TILTAKSPAKKER FOR Å MOTVIRKE EFFEKTER AV FINANSKRISEN. ................................. 5 2.4 JORDVERN..................................................................................................................... 6 2.5 LANDSKAPSPLEIE.........................................................................................................
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Industrien Mot 2020 – Kunnskap I Fokus
    NOU Norges offentlige utredninger 2005: 4 Industrien mot 2020 – kunnskap i fokus Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 2. juli 2004. Avgitt til Nærings­ og handelsdepartementet 1. februar 2005. Statens forvaltningstjeneste Informasjonsfor valtning Oslo 2005 ISSN 0333­2306 ISBN 82­583­0826­2 Lobo Media AS Til Nærings­ og handelsdepartementet Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 2. juli 2004 for å drøfte sen­ trale utviklingstrekk for industrisektoren og viktige veivalg i den frem­ tidige næringspolitikken. Utvalget legger med dette frem sin innstilling. Oslo, 1. februar 2005 Karl Glad leder Olav Akselsen Hans Antonsen Hans Frode Asmyhr Siri Bjerke Roar Flåthen Hilde Karlsen Sigmund Kroslid Anne Irene Myhr Jan Tore Sanner Henriette Westhrin Wenche Stenberg sekretariatsleder Helga Birgitte Aasdalen Aarne Røvik Julie Wedege Innhold 1 Utvalgets mandat, sammen­ 6.3.1 Omleggingen av det tidligere setning og arbeid .............................. 7 industrikraftregimet............................ 41 6.3.2 Spørsmålet om nye 2 Sammendrag og utvalgets industrikraftkontrakter ....................... 42 vurderinger ........................................ 9 6.4 Industriell bruk av gass og gass­ infrastruktur......................................... 42 3 Hvorfor et industriutvalg? .............. 17 6.4.1 Gass og industrivirksomhet i 3.1 Innledning ............................................ 17 Norge og internasjonalt ...................... 43 3.2 Globalisering og økt internasjonal 6.4.2 Gassinfrastruktur ...............................
    [Show full text]
  • Innst. 351 S (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
    Innst. 351 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:48 S (2012–2013) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folke- miteen om representantforslag fra stortingsrepre- parti, lederen Knut Arild Hareide, viser sentantene Peter N. Myhre, Ib Thomsen, Chris- til representantforslaget og til vedlagte uttalelse, da- tian Tybring-Gjedde og Hans Frode Kielland tert 7. mai 2013, fra Samferdselsdepartementet v/ Asmyhr om enkle tiltak for å øke kapasiteten på statsråden i saken. riksveinettet i Oslo-området Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Til Stortinget Venstreparti, Senterpartiet og Kriste- l i g F o l k e p a r t i , viser for øvrig til behandlingen av Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan Sammendrag 2014–2023 og foreslår at dokumentet vedlegges pro- tokollen. I representantforslaget fremmes følgende for- slag: Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t viser til at befolkningsveksten i «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om Oslo og Akershus er langt høyere enn i landet for øv- finansiering og gjennomføring av en straksplan for rig, noe som gir mer trafikk. Biltrafikken i Oslo gikk enkle, kapasitetsforsterkende veiprosjekter i Oslo- litt ned i 2008 og 2009, men har økt igjen fra og med området, tiltak som kan gjennomføres raskt og rime- 2010. I 2012 var økningen 1,3 pst. En fortsatt vekst lig.» på 1,3 pst. vil gi en dobling av bilbruken på 55 år. I Akershus var økningen i bilbruk i 2012 på 2,1 Det vises til dokumentet for nærmere grunngi- pst.
    [Show full text]
  • «En Kamp Mellom Stridende Interesser»1: Analyse Av Dommeradferd I Økonomiske Saker for Norges Høyesterett 1963-2014
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives «En kamp mellom stridende interesser»1: Analyse av dommeradferd i økonomiske saker for Norges Høyesterett 1963-2014 Masteroppgave Olav Laug Bjørnebekk Institutt for sammenlignende politikk Universitetet i Bergen Juni 2015 1 Tittelen stammer fra et sitat av Zimmer (2013:405) som konstaterer at hovedforhandlingene i en rettsak mellom staten og skatteyter ikke er «et seminar hvor deltakerne forsøker å hjelpe hverandre frem til økt felles innsikt». I stedet beskriver han det altså som «en kamp mellom stridende interesser». Abstract The purpose of this thesis is to examine how case-level factors influence judicial behavior in civil economic cases on the Norwegian Supreme Court. While much is known about how justices’ individual characteristics influence their voting, we know less about how the case level, i.e. law and legal procedure, affect judicial behavior. Therefore, the research question is: which case-level factors explain the justices’ decisions in economic cases on the Supreme Court between a public and a private party in the period 1963-2014? Explanatory case-level variables, derived from relevant theoretical perspectives, are measured, coded and integrated into a comprehensive case-level model and supplemented by variables drawn from the collegial panel model, attitudinal model and personal attribute model. A logistic multi-level analysis that simultaneously measure forces at case, panel and individual levels is employed. All 804 unanimous and non-unanimous economic decisions in five-justice panels in the 1963-2014 period are analyzed, amounting to 4020 justice votes.
    [Show full text]
  • Oppropet "Marka for Alle" Som Pdf-Fil
    Opprop til miljøvernminister Erik Solheim: Marka for alle! Markaloven sier at Marka skal være for alle. For å sikre dette må det etableres en forvaltning som er i samsvar med loven. Markaloven trådte i kraft 1. september 2009. Nå skal bestemmelsene i loven tolkes og brukes slik Stortinget forutsatte ved behandlingen av loven. Vi ser flere eksempler på saksbehandling fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus som ikke er i samsvar med det Stortinget la til grunn. Fylkesmannens uttalelser bidrar til forvirring og skaper usikker- het for tiltakshavere og kommunal behandling. I dette oppropet vil vi minne om lovens formål og Stortingets intensjon med loven, og be miljø- vernministeren sørge for at fortolkningen og praktiseringen av loven blir i samsvar med lovens formål og de klare forutsetningene Stortinget la til grunn i sitt lovvedtak. Markalovens formål (§ 1): ”Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, na- turopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål." 1. MARKA FOR ALLE Stortingsflertallet, alle unntatt FrP 1), mente "at markaloven må sikre en flerbruksforvaltning av Marka mellom ulike interesser som friluftsliv, idrett, bevaring av natur- og kulturmiljø med kulturminner, bærekraftig næringsvirksomhet og etablert bosetting." "Derfor er det et viktig mål at Marka blir brukt av flest mulig." Vi vil peke på at den etablerte bosettingen, aktiv bruk av hyttene, utnyttelse av gamle plasser og videreutvikling av et aktivt landbruk i stor grad er det som vil kunne ivareta kulturlandskapet og kulturminnene samt hindre gjengroing i Marka.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2011
    1. Innledning ............................................................................................................................... 3 1.1. Bakgrunn ........................................................................................................................ 3 1.2. Juss-Buss' fire hovedmålsettinger .................................................................................. 3 1.2.1. Rettshjelp .................................................................................................................. 3 1.2.2. Rettspolitikk ............................................................................................................. 4 1.2.3. Forskning .................................................................................................................. 4 1.2.4. Utdanning ................................................................................................................. 4 2. Organisasjonsforhold ............................................................................................................. 5 2.1. Organisatorisk oppbygging ............................................................................................. 5 2.2. Medarbeiderne ................................................................................................................. 6 2.3. Kontorlokaler .................................................................................................................. 6 3. Saksbehandling ......................................................................................................................
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 7 (2007–2008) Årsrapport Til Stortinget Fra Stortingets Delegasjon Til Nordisk Råd
    Dokument nr. 7 (2007–2008) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2007–1. halvår 2008 Innhold Side Side 1. Innledning .............................................. 5 4.11 Planer og budsjett for det nordiske samarbeidet 2008 ................................... 19 2. Rådets organisasjon .............................. 6 4.12 Nordiske priser ....................................... 19 3. Hovedsakene i 2007/2008 ..................... 7 5. Presidiet, utvalgene og kontroll- 3.1 Den nordiske dagsordenen ...................... 7 komiteen ................................................ 20 3.1.1 Klimaspørsmål høyest på dagsordenen .. 7 5.1 Presidiet .................................................. 20 3.1.2 Nordisk Globaliseringsforum ................. 7 5.1.1 Presidiets arbeidsgrupper ....................... 21 3.1.3 Nytt nordisk forum for grensehinder- 5.1.2 Presidiets internasjonale kontakter ......... 22 arbeidet ................................................... 7 5.1.3 Presidiets dialog med Hviterussland ...... 22 3.1.4 Ålandsdokumentet – en sterkere posisjon 5.2 Næringsutvalget ..................................... 22 for de selvstyrte områdene i det nordiske 5.3 Miljø- og naturressursutvalget ............... 23 samarbeidet ............................................. 7 5.4 Kultur- og utdanningsutvalget ............... 23 3.1.5 Nordisk kulturpolitikk ............................ 7 5.5 Velferdsutvalget ....................................
    [Show full text]
  • En Kamp Mellom Stridende Interesser»1: Analyse Av Dommeradferd I Økonomiske Saker for Norges Høyesterett 1963-2014
    «En kamp mellom stridende interesser»1: Analyse av dommeradferd i økonomiske saker for Norges Høyesterett 1963-2014 Masteroppgave Olav Laug Bjørnebekk Institutt for sammenlignende politikk Universitetet i Bergen Juni 2015 1 Tittelen stammer fra et sitat av Zimmer (2013:405) som konstaterer at hovedforhandlingene i en rettsak mellom staten og skatteyter ikke er «et seminar hvor deltakerne forsøker å hjelpe hverandre frem til økt felles innsikt». I stedet beskriver han det altså som «en kamp mellom stridende interesser». Abstract The purpose of this thesis is to examine how case-level factors influence judicial behavior in civil economic cases on the Norwegian Supreme Court. While much is known about how justices’ individual characteristics influence their voting, we know less about how the case level, i.e. law and legal procedure, affect judicial behavior. Therefore, the research question is: which case-level factors explain the justices’ decisions in economic cases on the Supreme Court between a public and a private party in the period 1963-2014? Explanatory case-level variables, derived from relevant theoretical perspectives, are measured, coded and integrated into a comprehensive case-level model and supplemented by variables drawn from the collegial panel model, attitudinal model and personal attribute model. A logistic multi-level analysis that simultaneously measure forces at case, panel and individual levels is employed. All 804 unanimous and non-unanimous economic decisions in five-justice panels in the 1963-2014 period are analyzed, amounting to 4020 justice votes. The case-level data that I have coded for this thesis has been integrated with data drawn from the Database for Judicial Behavior in the Norwegian Supreme Court (Doranoh).
    [Show full text]
  • Politikerne Om Romeriksveiene
    ROMERIKES BLAD 6 MANDAG 24. AUGUST 2009 nyheter RIKSVEI 22: VALG 09 Mandat- 5 av 7 partier v fordeling og mandat- SV og KrF jobber foreløpig ikke for en forlengelse av utregning riksvei 22 over Glomma. De andre partiene vil krysse OSLO: Det skal velges 169 elva, men er uenige om når og hvordan. stortingsrepresentanter, 150 Av Brede Høgseth Wardrum viktigere å distriktsmandater og 19 [email protected] få på plass utjevningsmandater. 63 97 96 07 et godt kol- Fordelingen skjer etter en lektivtilbud veid sum av folketall og are- LILLESTRØM så fort som al, der hver innbygger teller mulig for å 1 poeng og hver kvadratkilo- Innen 2013 skal den belastede avlaste meter i fylket 1,8 poeng. riksvei 22 utvides fra to til fire veien, sier Det er ett utjevningsman- felt, mellom Lillestrøm og Hovin- Myrli. – VIL OVER dat i hvert fylke. Fordeling av høgda i Fet. Flere hevder imidler- GLOMMA: RB disse skjer ved å dividere par- tid at køproblemene da bare flyt- – Vet ikke 7. august 2009. tienes ubrukte stemmetall i ter seg, og at veien må utvides ennå fylket med det gjennom- helt til Fetsund – over eller under Mens Høyre snittlige antall stemmer per Glomma – for å løse flokene. sier de vil ha distriktsmandat i det samme Samferdsel og veier har blitt et firefelts vei fylket. Det vil være tilfeller av de heteste temaene i valgkam- helt til Fet- der utjevningsmandatet til- pen på Romerike. Bompengestri- sund, vil ikke faller et annet parti enn om den på E6 har satt sinnene i kok Senterparti- man bare tok hensyn til par- hos flere bilister og politikere.
    [Show full text]
  • Eu Er Strukturelt Ute Av Stand Til Å Være Demokratisk
    4|2011 Standpunkt neitileu.no Returadresse: Nei til EU Storgt. 32 0184 Oslo Nei til EUs skriftserie SOMMERPATRULJEN: LOKALE KONSEKVENSER: EURO-KRISEN BLIRHva er årsakene STADIG til VERRE: vett N r. 2 eurokrisen? • Juli 2011 • Kr 40,- Møt Nei til EUs EØS-sakene Hva må HvilkeEU økonomis gjøreke og sosiale Eurokrisen konsekvenser har den? – Hva gjør EU? aktivister i der du bor. Se for å unngåHva betyr krisen en for EUs hele landet kartet! euro-konkurs?unionsutvikling? Side 15 Side 11 Side 3, 10, 18 og nytt Vett-hefte EUs fellesmynt euroen er i krise. Mange av eurolandene er forgjeldet, og kutter i velferd og lønninger. Arbeidsløsheten er høy. EU har innført kontroll av medlemslandenes statsbudsjetter. Er løsningen mer eller mindre EU EUROKRIS Nei til EUs skriftserie VETT nr. 2 2011 belyser eurokrisen fra ulike ståsted. Heftet retter også et kritisk blikk på -styring? hvordan euroen er brukt i norsk EU E NY FORSKNINGSRAPPORTEU I KRISE : E GJØR HVA – N Morten Harper er utredningsleder i Nei til EU -debatt. R edaktøren . U neitileu.no ? 35 I N T E R P R E S S NORGE 05 neitileu.no RETURUKE9 771504 EU er ikke 537002 demokratisk n Et svært omfattende fors- n Lisboa-traktaten, som ja- kningsprosjekt med 120 forskere siden forsøker å fremstille som fra 14 land, under ledelse av nor- en demokratisering av unionen, ske ARENA, konkluderer med at demonstrerer den «bevisst og EU ikke fungerer demokratisk. åpenbart elitistiske og byråkra- Integrasjonen er elitedrevet og tiske» karakteren ved europeisk man har ikke klart å få allmenn politikk . folkelig oppslutning om unionen.
    [Show full text]
  • Beretning 2008
    Lands­ Beretning organisasjonen i Norge 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE TARIFFPOLITI:KK: ................................. ........................... ........ ... .. 11 Tariffrevisjonen .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11 Avstemningsresultater ............. ........................................ .... .......... 24 Tariffnemnda .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 25 Arbeidstidsordninger .. .. .. ... .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... .. 26 Avtalefestet pensjon (AFP) . .. .. .. .. .. .. .. .. .... .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 26 Sluttvederlagsordningen ................................................................ 35 Inntektsregulering for pensjonistene ...... ............ .. ......................... 35 LOV- OG AV TALEVERK ................................................................ 39 Hovedavtalene .. .. .. .. ............. .. .. .. .. 39 Arbeidsrett . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 39 Sivil rett ........................................................................................... 41 Den faste tvistenemnd LO-NHO ...................................... ........... .. 43 HOVEDORGANISASJONENES FELLESTILTAK (HF) ........... .. 44 FELLESTILTAKENE HSH-LO ..................................... ............. .. 4 7 FELLESTILTAKENE LO-SAMFO .................. ......... ... .......... ... ... 48 DEMOKRATI .................................................................................. 49 Bedriftsdemokrati og konsernfaglig samarbeid ......................... ". 49 Bedriftsdemokrati - regnskapsinformasjon
    [Show full text]