Politikerne Om Romeriksveiene
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Øvre Romerike Muligheter Og Utfordringer
ØVRE ROMERIKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Nes Ullensaker kommune kommune kommune kommune kommune kommune ØVRE ROMERIKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER KOMMUNAL ØKONOMI NASJONAL ØKONOMI OLJEPRISEN KLIMA OG MILJØ ØKENDE FLYKTNINGER ARBEIDSLEDIGHET OG ASYLSØKERE ØVRE ROMERIKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER «MOTOREN» PÅ ØVRE ROMERIKE ØVRE ROMERIKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER GARDERMOEN PROGNOSE – PASSASJERVEKST Om 16 år Etter 16 år ØKNING HITTIL I 2015 1,4% 1999: 14 mill 2014: 24 mill ØVRE ROMERIKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER OSLO LUFTHAVN GARDERMOEN Åpnet: 8 oktober 1998 2001 2005 14 mill passasjerer 16 mill passasjerer Ca 12 000 arbeidsplasser Ca 12 000 arbeidsplasser 2013 23 mill passasjerer Ca 13 000 arbeidsplasser 2020 2030 Ca 28 mill passasjerer (?) Ca 38 mill passasjerer (?) Ca 15 000 arbeidsplasser (?) Ca 21 000 arbeidsplasser (?) ØVRE ROMERIKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER Hva betyr en økning på 1 million passasjerer? Ca 2800 flere reisende pr dag. Ca 2800 flere kofferter. Ca 2800 flere kaffekopper og måltider Taxfree handel Ca 20 flere fly pr dag. ØVRE ROMERIKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER Befolkningsutvikling 1999 - 2010 Prognose fra 1999 vs reell befolkningsøkning Øvre Prognose 18080 Romerike 11643 Nedre Romerike 1333 Asker og Bærum 1398 Follo ØVRE ROMERIKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER DET ER STOR BOLIGBYGGING PÅ ØVRE ROMERIKE ANTALL BOLIGER TIL SALGS -FINN 2. NOV 2015 A&B NR ØR Follo 520 992 865 482 ØVRE ROMERIKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER GARDEMOEN BUSINESS PARK TOTALT CA 5000 MÅL ØVRE ROMERIKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER Vegkryssproblematikk ØVRE ROMERIKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER COOPs hovedlager Vurderer nye bygg som kan huse kaffebrenneriet til Coop Kaffe og salatpakkeriet til Caesar Salad, som forsyner hele Coop Norge med salatmiks. -
Årsrapport 2019 Roafs Eierkommuner
Årsrapport 2019 ROAFs eierkommuner Vi ønsker å vise Norge hvor viktig det er å kildesortere, hvordan kretsløpet fungerer og hvordan avfall kan få NITTEDAL helt ny verdi. GJERDRUM SØRUM OSLO SKEDSMO LØRENSKOG RÆLINGEN FET AURSKOG-HØLAND ENEBAKK RØMSKOG ØSTFOLD ROAFs GJENVINNINGSSTASJONER SVERIGE Aurskog-Høland Spilhaugveien 249, 1930 Aurskog Enebakk Lillestrømveien 673, 1912 Enebakk Fet Heiasvingen 91, 1900 Fetsund Gjerdrum Hellenvegen 30, 2024 Gjerdrum Lørenskog Solheimveien 101, 1473 Lørenskog Aurskog-Høland Enebakk Fet Gjerdrum Lørenskog kommune kommune kommune kommune kommune Nittedal Gamle Glittrevei 11, 1484 Hakadal Assosiert medlem Skedsmo Bølerveien 93, 2020 Skedsmokorset Sørum Fossumvegen 8, 1920 Sørumsand Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum Rømskog kommune kommune kommune kommune kommune 2 // ROAF Miljørapport 2019 95 % mer energi kreves for å produsere ny aluminium, enn det kreves for å gjenvinne en aluminiumsboks. Innhold Forord 5 Avfall blir gull Året som gikk 2019 8 Vi tar et tilbakeblikk og ser på hva som skjedde hos oss i ROAF i 2019 Design: Dinamo Forsidefoto: Getty Images Hva skjer egentlig med matavfallet? 13 Foto: Getty Images og ROAF Trykk: Merkur Grafisk Den vanskelige plasten 14 EMER AN KE V T Nøkkeltall 16 S Styrets beretning 2019 19 Representantskapet 2019 22 Årsregnskap 2019 24 ROAFs sorteringsguide 42 ROAF Årsrapport 2019 \\ 3 FOTO: Geir Anders Rybakken Ørslien FORORD Avfall blir gull Når verdens ressurser blir knappere, blir vår jobb viktigere. Råvarene vi skal forbruke i fremtiden må i større og større grad hentes fra avfallet vårt. Jobben vi gjør i ROAF er en forutsetning for at samfunnet skal lykkes med omstillingen. Det gjør meg stolt. Stolt over kollegaene mine som hver dag jobber for å finne nye og bedre løsninger, og stolt over å lede et selskap som er verdensledende i sin bransje. -
2009 Partienes Landbrukspolitikk Side 5
Partienes landbrukspolitikk - Intervjuer med partienes medlemmer i næringskomiteen 2008 Eivinn Fjellhammer Margaret Eide Hillestad Torbjørn Tufte RAPPORT 5 - 2009 Forord Landbrukets Utredningskontor har intervjuet representanter for de ulike partiene i næringskomiteen, med mål om å gi partiene mulighet til å nyansere egen landbrukspolitikk. Rapporten gir innsikt i partienes landbrukspolitikk knyttet til en sett med utvalgte temaer, hvor partiene har fått anledning til å ordlegge seg fritt. Intervjuene ble gjennomført og bearbeidet av Eivinn Fjellhammer og Torbjørn Tufte, og den landbrukspolitiske merittlisten er utarbeidet av Margaret Eide Hillestad. Oslo, august 2009 Hanne Eldby Side I Innhold 1 INNLEDNING............................................................................................................. 1 2 REGJERINGEN STOLTENBERG LANDBRUKSPOLITISKE MERRITTLISTE 2005-2009 .................................................................................................................... 3 2.1 BUDSJETTMIDLER: ........................................................................................................ 3 2.2 KLIMA........................................................................................................................... 4 2.3 TILTAKSPAKKER FOR Å MOTVIRKE EFFEKTER AV FINANSKRISEN. ................................. 5 2.4 JORDVERN..................................................................................................................... 6 2.5 LANDSKAPSPLEIE......................................................................................................... -
Dokument Nr. 21 (2006–2007) Årsrapport Til Stortinget Fra Stortingets Delegasjon Til Nordisk Råd
dok21-07.qxd 01.10.07 08:39 Side 1 Dokument nr. 21 (2006–2007) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2006 - 1. halvår 2007 241 491 Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - 2007 www.stortinget.no C M C M C M C M C M PREPS PREPS PREPS PREPS Y K Y K Y K Y K Y K A - 1 - $JOBID - Process CyanMagentaYellowBlack Pri-1 Sign:1-A Dokument nr. 21 (2007-2007) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2006 - 1. halvår 2007 Innhold Side Side 1. Innledning ............................................ 5 4.9 Nordisk språk- og kulturpolitikk .......... 16 4.10 Forskning, innovasjon og utdanning .... 16 2. Rådets organisasjon ............................ 5 4.11 Planer og budsjett for det nordiske samarbeidet .......................................... 17 3. Hovedsakene i 2006/2007 ..................... 6 4.12 Nordisk Råds priser .............................. 17 3.1 Den nordiske dagsordenen .................... 6 3.1.1 Norden som global vinnerregion .......... 6 5. Presidiet, utvalgene og kontroll- 3.1.2 Grensehinderarbeidet ............................ 7 komiteen 18 3.1.3 De selvstyrte områdenes status i det 5.1 Presidiet ................................................ 18 nordiske samarbeidet ............................ 7 5.2 Næringsutvalget ................................... 20 3.1.4 Norden i samlet kamp mot menneske- 5.3 Miljø- og naturressursutvalget ............. 20 handel .................................................... 7 5.4 Kultur- og utdanningsutvalget ............. 21 3.1.5 Klimaspørsmål ...................................... 7 5.5 Velferdsutvalget ................................... 22 3.1.6 Nordisk språk- og kulturpolitikk .......... 7 5.6 Medborger- og forbrukerutvalget ......... 23 3.1.7 Nordisk utfordring for sameksistens ..... 7 5.7 Kontrollkomiteen ................................ -
FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete -
Industrien Mot 2020 – Kunnskap I Fokus
NOU Norges offentlige utredninger 2005: 4 Industrien mot 2020 – kunnskap i fokus Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 2. juli 2004. Avgitt til Nærings og handelsdepartementet 1. februar 2005. Statens forvaltningstjeneste Informasjonsfor valtning Oslo 2005 ISSN 03332306 ISBN 8258308262 Lobo Media AS Til Nærings og handelsdepartementet Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 2. juli 2004 for å drøfte sen trale utviklingstrekk for industrisektoren og viktige veivalg i den frem tidige næringspolitikken. Utvalget legger med dette frem sin innstilling. Oslo, 1. februar 2005 Karl Glad leder Olav Akselsen Hans Antonsen Hans Frode Asmyhr Siri Bjerke Roar Flåthen Hilde Karlsen Sigmund Kroslid Anne Irene Myhr Jan Tore Sanner Henriette Westhrin Wenche Stenberg sekretariatsleder Helga Birgitte Aasdalen Aarne Røvik Julie Wedege Innhold 1 Utvalgets mandat, sammen 6.3.1 Omleggingen av det tidligere setning og arbeid .............................. 7 industrikraftregimet............................ 41 6.3.2 Spørsmålet om nye 2 Sammendrag og utvalgets industrikraftkontrakter ....................... 42 vurderinger ........................................ 9 6.4 Industriell bruk av gass og gass infrastruktur......................................... 42 3 Hvorfor et industriutvalg? .............. 17 6.4.1 Gass og industrivirksomhet i 3.1 Innledning ............................................ 17 Norge og internasjonalt ...................... 43 3.2 Globalisering og økt internasjonal 6.4.2 Gassinfrastruktur ............................... -
Innst. 351 S (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
Innst. 351 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:48 S (2012–2013) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folke- miteen om representantforslag fra stortingsrepre- parti, lederen Knut Arild Hareide, viser sentantene Peter N. Myhre, Ib Thomsen, Chris- til representantforslaget og til vedlagte uttalelse, da- tian Tybring-Gjedde og Hans Frode Kielland tert 7. mai 2013, fra Samferdselsdepartementet v/ Asmyhr om enkle tiltak for å øke kapasiteten på statsråden i saken. riksveinettet i Oslo-området Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Til Stortinget Venstreparti, Senterpartiet og Kriste- l i g F o l k e p a r t i , viser for øvrig til behandlingen av Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan Sammendrag 2014–2023 og foreslår at dokumentet vedlegges pro- tokollen. I representantforslaget fremmes følgende for- slag: Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t viser til at befolkningsveksten i «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om Oslo og Akershus er langt høyere enn i landet for øv- finansiering og gjennomføring av en straksplan for rig, noe som gir mer trafikk. Biltrafikken i Oslo gikk enkle, kapasitetsforsterkende veiprosjekter i Oslo- litt ned i 2008 og 2009, men har økt igjen fra og med området, tiltak som kan gjennomføres raskt og rime- 2010. I 2012 var økningen 1,3 pst. En fortsatt vekst lig.» på 1,3 pst. vil gi en dobling av bilbruken på 55 år. I Akershus var økningen i bilbruk i 2012 på 2,1 Det vises til dokumentet for nærmere grunngi- pst. -
«En Kamp Mellom Stridende Interesser»1: Analyse Av Dommeradferd I Økonomiske Saker for Norges Høyesterett 1963-2014
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives «En kamp mellom stridende interesser»1: Analyse av dommeradferd i økonomiske saker for Norges Høyesterett 1963-2014 Masteroppgave Olav Laug Bjørnebekk Institutt for sammenlignende politikk Universitetet i Bergen Juni 2015 1 Tittelen stammer fra et sitat av Zimmer (2013:405) som konstaterer at hovedforhandlingene i en rettsak mellom staten og skatteyter ikke er «et seminar hvor deltakerne forsøker å hjelpe hverandre frem til økt felles innsikt». I stedet beskriver han det altså som «en kamp mellom stridende interesser». Abstract The purpose of this thesis is to examine how case-level factors influence judicial behavior in civil economic cases on the Norwegian Supreme Court. While much is known about how justices’ individual characteristics influence their voting, we know less about how the case level, i.e. law and legal procedure, affect judicial behavior. Therefore, the research question is: which case-level factors explain the justices’ decisions in economic cases on the Supreme Court between a public and a private party in the period 1963-2014? Explanatory case-level variables, derived from relevant theoretical perspectives, are measured, coded and integrated into a comprehensive case-level model and supplemented by variables drawn from the collegial panel model, attitudinal model and personal attribute model. A logistic multi-level analysis that simultaneously measure forces at case, panel and individual levels is employed. All 804 unanimous and non-unanimous economic decisions in five-justice panels in the 1963-2014 period are analyzed, amounting to 4020 justice votes. -
Kommunesammenslutning Mellom Nannestad Og Ullensaker?
Nannestad og Ullensaker kommuner Kommunesammenslutning mellom Nannestad og Ullensaker? Nannestad og Ullensaker kommuner Kommunesammenslutning mellom Nannestad og Ullensaker? AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 • Postboks 542 • 1302 Sandvika Tlf 67 57 57 00 • Fax 67 57 57 01 Ref: 5298 AGENDA Utredning & Utvikling AS Postboks 542 • 1301 Sandvika • Tlf 67 57 57 00 • Fax 67 57 57 01 Oppdragsgiver: Nannestad og Ullensaker kommuner Rapportnr.: Rapportens tittel: Kommunesammesnlutning mellom Nannestad og Ullensaker? Spesifikasjon: Tidsfrist: iflg Ansvarlig: Tor Dølvik Kvalitetssikring: Verifisert: (dato) (sign) Forord AGENDA legger med dette fram en konsekvensutredning av en mulig kommunesammenslutning mellom Ullensaker og Nannestad kommuner. Arbeidet er utført i perioden desember 2005 – mars 2006. Utredningen konsentrerer seg om analyser av de økonomiske utfordringene for de to kommunene, som følge av den spesielle situasjonen som vertskommuner for landets hovedflyplass. Det sentrale spørsmålet er hvordan en kommunesammenslutning vil kunne endre de økonomiske forholdene. I rapporten vurderes dette spørsmålet i sammenheng med muligheten til å styre utbyggingsmønsteret i flyplassregionen. Videre drøftes rollene som tjenesteprodusent og demokratisk institusjon. Arbeidet har vært fulgt av en styringsgruppe som har bestått av ordfører, varaordfører og rådmann i de to kommunene. En referansegruppe med begge formannskapene har fulgt arbeidet og er blitt orientert på to møter. Ved AGENDA er arbeidet utført av en prosjektgruppe med Tor -
Grevlingen Nr. 1
1-2008 årg. 27 GREVLINGENMedlemsblad for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus AREALER NOK? INNKALLING TIL ÅRSMØTET 2. APRIL – SE SISTE SIDE LEDER Arealer nok? Oppfatt dette som det retoriske har et personlig ønske om sterkere I bokspalten er vi denne gang spørsmålet det er – har vi arealer regional styring av bolig-, også dypt inn i det samme nok? Vi hadde jo alltid trodd at i nærings- og infrastrukturutbyg- temaet. Sigmund Hågvar og Norge har vi da plass nok, og i ging i hovedstadsområdet, men Bredo Berntsen har i boken Norsk Osloområdet har vi da plass nok. innser at det kommunale selvsty- Natur – farvel?, som ventes å Men det har vi altså ikke. 30.000 ret trolig vil være overordnet slike komme ut omtrent samtidig med mennesker flytter inn til sentrale hensyn også i de kommende dette heftet, tatt det løft det er å strøk i NOAs nedslagsfelt hvert år årene. sammenstille det vi har av kunn- nå. Tygg på det! Arealet vi har til Naturvernforbundet i Bærum har skap på en overskuelig måte for å disposisjon er gitt, det blir ikke også sett skriften på veggen, og vise hvordan vår norske natur større. Tvert imot; 25 prosent av gjort det de mener man burde svinner inn. Europas landarealer er allerede gjøre i alle kommuner – å få Dette og mer av stoffet i dette nedbygd av byer og asfalt – og registrert sine grønne lunger, for heftet skulle kunne være med på det bare fortsetter. Og hva skjer så med økt tyngde å kunne kreve å få en spennende debatt på hos oss, vi som er europamestere at disse lungene skal overleve are- NOAs årsmøte 2. -
Oppropet "Marka for Alle" Som Pdf-Fil
Opprop til miljøvernminister Erik Solheim: Marka for alle! Markaloven sier at Marka skal være for alle. For å sikre dette må det etableres en forvaltning som er i samsvar med loven. Markaloven trådte i kraft 1. september 2009. Nå skal bestemmelsene i loven tolkes og brukes slik Stortinget forutsatte ved behandlingen av loven. Vi ser flere eksempler på saksbehandling fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus som ikke er i samsvar med det Stortinget la til grunn. Fylkesmannens uttalelser bidrar til forvirring og skaper usikker- het for tiltakshavere og kommunal behandling. I dette oppropet vil vi minne om lovens formål og Stortingets intensjon med loven, og be miljø- vernministeren sørge for at fortolkningen og praktiseringen av loven blir i samsvar med lovens formål og de klare forutsetningene Stortinget la til grunn i sitt lovvedtak. Markalovens formål (§ 1): ”Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, na- turopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål." 1. MARKA FOR ALLE Stortingsflertallet, alle unntatt FrP 1), mente "at markaloven må sikre en flerbruksforvaltning av Marka mellom ulike interesser som friluftsliv, idrett, bevaring av natur- og kulturmiljø med kulturminner, bærekraftig næringsvirksomhet og etablert bosetting." "Derfor er det et viktig mål at Marka blir brukt av flest mulig." Vi vil peke på at den etablerte bosettingen, aktiv bruk av hyttene, utnyttelse av gamle plasser og videreutvikling av et aktivt landbruk i stor grad er det som vil kunne ivareta kulturlandskapet og kulturminnene samt hindre gjengroing i Marka. -
Årsrapport 2011
1. Innledning ............................................................................................................................... 3 1.1. Bakgrunn ........................................................................................................................ 3 1.2. Juss-Buss' fire hovedmålsettinger .................................................................................. 3 1.2.1. Rettshjelp .................................................................................................................. 3 1.2.2. Rettspolitikk ............................................................................................................. 4 1.2.3. Forskning .................................................................................................................. 4 1.2.4. Utdanning ................................................................................................................. 4 2. Organisasjonsforhold ............................................................................................................. 5 2.1. Organisatorisk oppbygging ............................................................................................. 5 2.2. Medarbeiderne ................................................................................................................. 6 2.3. Kontorlokaler .................................................................................................................. 6 3. Saksbehandling ......................................................................................................................