DOCSLIB.ORG

Politikerne Om Romeriksveiene

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Politikerne Om Romeriksveiene ROMERIKES BLAD 6 MANDAG 24. AUGUST 2009 nyheter RIKSVEI 22: VALG 09 Mandat- 5 av 7 partier v fordeling og mandat- SV og KrF jobber foreløpig ikke for en forlengelse av utregning riksvei 22 over Glomma. De andre partiene vil krysse OSLO: Det skal velges 169 elva, men er uenige om når og hvordan. stortingsrepresentanter, 150 Av Brede Høgseth Wardrum viktigere å distriktsmandater og 19 [email protected] få på plass utjevningsmandater. 63 97 96 07 et godt kol- Fordelingen skjer etter en lektivtilbud veid sum av folketall og are- LILLESTRØM så fort som al, der hver innbygger teller mulig for å 1 poeng og hver kvadratkilo- Innen 2013 skal den belastede avlaste meter i fylket 1,8 poeng. riksvei 22 utvides fra to til fire veien, sier Det er ett utjevningsman- felt, mellom Lillestrøm og Hovin- Myrli. – VIL OVER dat i hvert fylke. Fordeling av høgda i Fet. Flere hevder imidler- GLOMMA: RB disse skjer ved å dividere par- tid at køproblemene da bare flyt- – Vet ikke 7. august 2009. tienes ubrukte stemmetall i ter seg, og at veien må utvides ennå fylket med det gjennom- helt til Fetsund – over eller under Mens Høyre snittlige antall stemmer per Glomma – for å løse flokene. sier de vil ha distriktsmandat i det samme Samferdsel og veier har blitt et firefelts vei fylket. Det vil være tilfeller av de heteste temaene i valgkam- helt til Fet- der utjevningsmandatet til- pen på Romerike. Bompengestri- sund, vil ikke faller et annet parti enn om den på E6 har satt sinnene i kok Senterparti- man bare tok hensyn til par- hos flere bilister og politikere. et være like tienes styrkeforhold i fylket. På spørsmål fra Romerikes konkrete. Kilde: Bernt Aardals hjem- Blad har fem av sju politiske par- – Det er ik- – VALGFLESK: RB meside (ANB-NTB) tier valgt riksvei 22 som en av de ke tvil om at 12. august 2009. viktigste veisatsingene i kom- det må skje mende stortingsperiode. noe på strekningen mellom Ho- Jeg regner meg selv vinhøgda og Fetsund. Firefelts Viktig vei vei fra Lillestrøm til Hovinhøgda som folk. Og jeg Tidligere denne måneden gikk blir ikke nok til å løse proble- regner meg selv som Høyre ut og sa de vil videreføre mene, så videreføringen med veiutvidelsen over Glomma. Et krysning av Glomma kan ikke kristen. Men jeg mål Arbeiderpartiet (Ap), Venstre legges på is – utover de fire neste regner meg ikke som (V), Senterpartiet (Sp) og Frem- årene, understreker Dagfinn skrittspartiet (Frp) også vil jobbe Sundsbø (Sp). en del av «kristen- for. – Betyr det at dere vil ha fire folket». Men de krangler om når og felt over Glomma? hvordan det skal skje. – Vi må finne en god løsning. Jonas Gahr Om det blir fire felt eller noe an- Støre, – Må begynne nå net, vet vi ikke ennå, sier Sunds- utenriks- – Vi mener det er viktig å begynne bø. minister (Ap) arbeidet for å få til en løsning med firefelts vei helt til Fetsund allere- Vil ikke forlenge de nå. Kommunene må regulere Sosialistisk Venstreparti (SV) og trasévalget sammen med veivese- Kristelig Folkeparti (KrF) er de I DAG net, slik at vi kan få noen konkre- eneste partiene som sier de ikke ■ Fet Arbeiderparti går på te alternative løsninger å forholde kommer til å jobbe for en forleng- husbesøk på Enebakkneset oss til. Høyre vil jobbe hardt for å else av Fetveien, foreløpig. fra kl. 18.00 få til firefelts krysning av Glom- – Før vi tar stilling til dette, må ■ Det er valgdebatter med ma hvis vi kommer i regjering, vi se mer dokumentasjon på be- politikere fra flere partier lover André Oktay Dahl (H). hovet for en slik videreføring av på Bjørkelangen videregå- Arbeiderpartiets Sverre Myrli veiutvidelsen. Og vi må få en nyt- ende skole kl 9.30 og på mener imidlertid at det ikke er tekostnadsanalyse, som viser Kjelle videregående skole mulig å få til noen videreføring av hvor mye det vil koste i forhold til kl. 12.00 firefelts vei over Glomma i nær antall brukere, sier Lars Salvesen framtid. (KrF). – Mye tyder på at det blir nød- – Vi vil ikke bevilge noe til å vendig å gjøre mer med Fetveien forlenge riksvei 22 ytterligere et- VALGQUIZ på sikt, enn det som ligger i Oslo- ter Hovinhøgda i nær framtid. Ut- 1. Hvem er pakke 3. Det vil vi jobbe for å få til. over det som ligger i Oslopakke 3, dette? Men de neste fire årene finnes det vil vi satse på å bedre kollektivtil- 2. Hva er ikke en krone til dette. Og i er- budet framfor veier, sier Ranveig ULIKT SYN: Disse er ikke enige om hva som bør gjøres med riksvei 22 Frp-repre- kjennelsen av det, mener vi det er Andersen (KrF). sentant Hans Frode Asmyhrs Ranveig Sverre Myrli, mindre Andresen, SV Ap brukte Politikerne om 1. Vet ikke hvilke 1. Kan ikke svare andre etternavn? som er dårligst. på hvilke veier 3. I hvilken avis er tidligere stor- Men rv. 22 Lille- som er dårligst. tingsrepresentant for Ap, Terje strøm–Fetsund Men det haster å Granerud, redaktør i dag? romeriksveiene er en utfordring. gjøre noe med 4. Hvilken tidligere KrF-leder Også på Skeds- rv. 22 Lille- røk ut fra Akershus-benken i Romerikes Blad spør: mokorset og rv. 4 strøm–Fetsund, 2005-valget? i Nittedal er det rv. 169 i Gansda- 5.Hvor mange mandater hadde 1. Hvilke veier på Romerike er de dårligste? store køutfordringer. len og rv. 120 Gjerdrum–Skedsmo- Akershus Ap på Løvebakken i 2. Hvilke veier på Romerike vil ditt parti prioritere 2. Alle i Oslopakke 3. korset. perioden 2001-2005? 3. SV er ikke veiparti nummer én, så 2. I tillegg til de tre nevnte veiene: Svar: de kommende fire år? vi er mer stolte av hva vi har fått til Videreføring av rv. 2 gjennom Nes 5. Tre Tre 5. av bedre kollektivtilbud. Der det lig- til Hedmark grense og ny rv. 4 i Nit- stad Haugland Haugland stad 3. Hvilken veisak er ditt parti mest stolt av å ha ger både jernbane og vei, priorite- tedal. 4. Valgerd Svar- Valgerd 4. Mer på nett gjennomført? rer vi jernbanen først. 3. Oslopakke 3, selv om den kun er i saker Blad. saker Følg 4. Vi synes nivået det legges opp til startfasen. 3. I Eidsvoll Ullen- Eidsvoll I 3. 4. Hvor mye er det greit at bilistene betaler i valget på E6 er greit. Vi vil i hvert fall ikke 4. Prisene som er satt synes jeg er 2. Kielland. 2. bompenger for å kjøre på E6? senke prisene, men heller ikke øke greie. Men vi vil jobbe for gode Morten Høglund. Morten dem i nær framtid. rabattordninger til dagpendlerne. didat i Akershus, i didat 1. Frps førstekan- Frps 1. ROMERIKES BLAD nyheter MANDAG 24. AUGUST 2009 7 21 DAGER IGJEN vil krysse Glomma mellom Hovinhøgda og Fetsund. Eller om noe bør gjøres i det hele tatt. Fra venstre: Dagfinn Sundsbø, Hans Frode Asmyhr, Berit Tenden, Jan Tore Sanner og Lars Salvesen. FOTO: LISBETH ANDRESEN Borghild Dagfinn Lars Salvesen, Jan Tore Hans Frode Tenden, V Sundsbø, Sp KrF Sanner, H Asmyhr, Frp 1. Vi har priori- 1. Vet ikke rik- 1. Rv. 22, på 1. Mange veier 1. Mange veier tert rv. 22 i tig. Men rv. 22 grunn av for er dårlige. Rv. på Romerike er Oslopakke 3, er en av de van- mye kø. Rv. 120 22 er blant de dårlige. De fordi det skeligste. Der Enebakk– dårligste, på fleste trenger trengs. Men må vi få gjort Rælingen er grunn av opprustning. det er også noe. svingete og køproblemene. De det haster utfordringer 2. Rv. 22, rv. 4, utrygg. 2. Fullføring av mest med, er rv. med rv. 120 rv. 120 og rv. 2. Firefelts rv. E6 nordover og 22 – helt over Gjerdrum–Skedsmokorset. 169. 22 Lillestrøm–Hovinhøgda, rv. 120, fortgang i byggingen av firefelts Glomma, og rv. 2 helt til svenske- 2. Rv. 22, med en forlengelse over 3. At vi har fått til en enighet om rv. 33 og rv. 2 gjennom Nes til Hed- rv. 22 som ligger i Oslopakke 3. grensa. Glomma. at rv. 22 blir firefelts mellom Lille- mark. I tillegg vil vi bygge flere 3. At vi har fått til et offentlig-pri- 2. Firefelts rv. 22 3. Siden Venstre er i opposisjon strøm og Hovinhøgda. gangveier. vat samarbeid, som betyr raskere Lillestrøm–Hovinhøgda og rv. 2 må vi si oss mest fornøyd med å ha 4. Det blir nok bompenger. Men 3. Ny E6 fra Jessheim og nordover. veibygging. til svenskegrensa. I tillegg vil vi vært en pådriver for å sikre denne veisatsingen er så viktig å Dette var en forferdelig ulykkes- 4. Minst mulig. Høyre vil ha høy- satse generelt mer på veivedlike- bynære områder midler i Oslo- få på plass, at jeg kan svelge noen strekning. ere bevilgninger til vei, og mindre hold. pakke 3. bompenger. 4. En deling der Staten betaler bompenger. Vil ikke si noen kon- 3. Siden vi har vært i mindretall, 4. Jeg beklager sterkt at det blir så halvparten og bilistene resten ville kret sum. er vi mest stolte av å ha vært en dyrt som det nå blir, men håper på vært greit. At Staten skyver over- pådriver for økt fokus på hele gode rabattordninger for dag- skridelsene over på bilistene, og veisektoren. pendlere. Noen konkret sum vil lar dem betale to tredeler, er uan- 4. Null kroner. jeg ikke si. svarlig av Staten..
Load more

Recommended publications
  • Øvre Romerike Muligheter Og Utfordringer
    ØVRE ROMERIKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Nes Ullensaker kommune kommune kommune kommune kommune kommune ØVRE ROMERIKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER KOMMUNAL ØKONOMI NASJONAL ØKONOMI OLJEPRISEN KLIMA OG MILJØ ØKENDE FLYKTNINGER ARBEIDSLEDIGHET OG ASYLSØKERE ØVRE ROMERIKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER «MOTOREN» PÅ ØVRE ROMERIKE ØVRE ROMERIKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER GARDERMOEN PROGNOSE – PASSASJERVEKST Om 16 år Etter 16 år ØKNING HITTIL I 2015 1,4% 1999: 14 mill 2014: 24 mill ØVRE ROMERIKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER OSLO LUFTHAVN GARDERMOEN Åpnet: 8 oktober 1998 2001 2005 14 mill passasjerer 16 mill passasjerer Ca 12 000 arbeidsplasser Ca 12 000 arbeidsplasser 2013 23 mill passasjerer Ca 13 000 arbeidsplasser 2020 2030 Ca 28 mill passasjerer (?) Ca 38 mill passasjerer (?) Ca 15 000 arbeidsplasser (?) Ca 21 000 arbeidsplasser (?) ØVRE ROMERIKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER Hva betyr en økning på 1 million passasjerer? Ca 2800 flere reisende pr dag. Ca 2800 flere kofferter. Ca 2800 flere kaffekopper og måltider Taxfree handel Ca 20 flere fly pr dag. ØVRE ROMERIKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER Befolkningsutvikling 1999 - 2010 Prognose fra 1999 vs reell befolkningsøkning Øvre Prognose 18080 Romerike 11643 Nedre Romerike 1333 Asker og Bærum 1398 Follo ØVRE ROMERIKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER DET ER STOR BOLIGBYGGING PÅ ØVRE ROMERIKE ANTALL BOLIGER TIL SALGS -FINN 2. NOV 2015 A&B NR ØR Follo 520 992 865 482 ØVRE ROMERIKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER GARDEMOEN BUSINESS PARK TOTALT CA 5000 MÅL ØVRE ROMERIKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER Vegkryssproblematikk ØVRE ROMERIKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER COOPs hovedlager Vurderer nye bygg som kan huse kaffebrenneriet til Coop Kaffe og salatpakkeriet til Caesar Salad, som forsyner hele Coop Norge med salatmiks.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2019 Roafs Eierkommuner
    Årsrapport 2019 ROAFs eierkommuner Vi ønsker å vise Norge hvor viktig det er å kildesortere, hvordan kretsløpet fungerer og hvordan avfall kan få NITTEDAL helt ny verdi. GJERDRUM SØRUM OSLO SKEDSMO LØRENSKOG RÆLINGEN FET AURSKOG-HØLAND ENEBAKK RØMSKOG ØSTFOLD ROAFs GJENVINNINGSSTASJONER SVERIGE Aurskog-Høland Spilhaugveien 249, 1930 Aurskog Enebakk Lillestrømveien 673, 1912 Enebakk Fet Heiasvingen 91, 1900 Fetsund Gjerdrum Hellenvegen 30, 2024 Gjerdrum Lørenskog Solheimveien 101, 1473 Lørenskog Aurskog-Høland Enebakk Fet Gjerdrum Lørenskog kommune kommune kommune kommune kommune Nittedal Gamle Glittrevei 11, 1484 Hakadal Assosiert medlem Skedsmo Bølerveien 93, 2020 Skedsmokorset Sørum Fossumvegen 8, 1920 Sørumsand Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum Rømskog kommune kommune kommune kommune kommune 2 // ROAF Miljørapport 2019 95 % mer energi kreves for å produsere ny aluminium, enn det kreves for å gjenvinne en aluminiumsboks. Innhold Forord 5 Avfall blir gull Året som gikk 2019 8 Vi tar et tilbakeblikk og ser på hva som skjedde hos oss i ROAF i 2019 Design: Dinamo Forsidefoto: Getty Images Hva skjer egentlig med matavfallet? 13 Foto: Getty Images og ROAF Trykk: Merkur Grafisk Den vanskelige plasten 14 EMER AN KE V T Nøkkeltall 16 S Styrets beretning 2019 19 Representantskapet 2019 22 Årsregnskap 2019 24 ROAFs sorteringsguide 42 ROAF Årsrapport 2019 \\ 3 FOTO: Geir Anders Rybakken Ørslien FORORD Avfall blir gull Når verdens ressurser blir knappere, blir vår jobb viktigere. Råvarene vi skal forbruke i fremtiden må i større og større grad hentes fra avfallet vårt. Jobben vi gjør i ROAF er en forutsetning for at samfunnet skal lykkes med omstillingen. Det gjør meg stolt. Stolt over kollegaene mine som hver dag jobber for å finne nye og bedre løsninger, og stolt over å lede et selskap som er verdensledende i sin bransje.
    [Show full text]
  • 2009 Partienes Landbrukspolitikk Side 5
    Partienes landbrukspolitikk - Intervjuer med partienes medlemmer i næringskomiteen 2008 Eivinn Fjellhammer Margaret Eide Hillestad Torbjørn Tufte RAPPORT 5 - 2009 Forord Landbrukets Utredningskontor har intervjuet representanter for de ulike partiene i næringskomiteen, med mål om å gi partiene mulighet til å nyansere egen landbrukspolitikk. Rapporten gir innsikt i partienes landbrukspolitikk knyttet til en sett med utvalgte temaer, hvor partiene har fått anledning til å ordlegge seg fritt. Intervjuene ble gjennomført og bearbeidet av Eivinn Fjellhammer og Torbjørn Tufte, og den landbrukspolitiske merittlisten er utarbeidet av Margaret Eide Hillestad. Oslo, august 2009 Hanne Eldby Side I Innhold 1 INNLEDNING............................................................................................................. 1 2 REGJERINGEN STOLTENBERG LANDBRUKSPOLITISKE MERRITTLISTE 2005-2009 .................................................................................................................... 3 2.1 BUDSJETTMIDLER: ........................................................................................................ 3 2.2 KLIMA........................................................................................................................... 4 2.3 TILTAKSPAKKER FOR Å MOTVIRKE EFFEKTER AV FINANSKRISEN. ................................. 5 2.4 JORDVERN..................................................................................................................... 6 2.5 LANDSKAPSPLEIE.........................................................................................................
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 21 (2006–2007) Årsrapport Til Stortinget Fra Stortingets Delegasjon Til Nordisk Råd
    dok21-07.qxd 01.10.07 08:39 Side 1 Dokument nr. 21 (2006–2007) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2006 - 1. halvår 2007 241 491 Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - 2007 www.stortinget.no C M C M C M C M C M PREPS PREPS PREPS PREPS Y K Y K Y K Y K Y K A - 1 - $JOBID - Process CyanMagentaYellowBlack Pri-1 Sign:1-A Dokument nr. 21 (2007-2007) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2006 - 1. halvår 2007 Innhold Side Side 1. Innledning ............................................ 5 4.9 Nordisk språk- og kulturpolitikk .......... 16 4.10 Forskning, innovasjon og utdanning .... 16 2. Rådets organisasjon ............................ 5 4.11 Planer og budsjett for det nordiske samarbeidet .......................................... 17 3. Hovedsakene i 2006/2007 ..................... 6 4.12 Nordisk Råds priser .............................. 17 3.1 Den nordiske dagsordenen .................... 6 3.1.1 Norden som global vinnerregion .......... 6 5. Presidiet, utvalgene og kontroll- 3.1.2 Grensehinderarbeidet ............................ 7 komiteen 18 3.1.3 De selvstyrte områdenes status i det 5.1 Presidiet ................................................ 18 nordiske samarbeidet ............................ 7 5.2 Næringsutvalget ................................... 20 3.1.4 Norden i samlet kamp mot menneske- 5.3 Miljø- og naturressursutvalget ............. 20 handel .................................................... 7 5.4 Kultur- og utdanningsutvalget ............. 21 3.1.5 Klimaspørsmål ...................................... 7 5.5 Velferdsutvalget ................................... 22 3.1.6 Nordisk språk- og kulturpolitikk .......... 7 5.6 Medborger- og forbrukerutvalget ......... 23 3.1.7 Nordisk utfordring for sameksistens ..... 7 5.7 Kontrollkomiteen ................................
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Industrien Mot 2020 – Kunnskap I Fokus
    NOU Norges offentlige utredninger 2005: 4 Industrien mot 2020 – kunnskap i fokus Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 2. juli 2004. Avgitt til Nærings­ og handelsdepartementet 1. februar 2005. Statens forvaltningstjeneste Informasjonsfor valtning Oslo 2005 ISSN 0333­2306 ISBN 82­583­0826­2 Lobo Media AS Til Nærings­ og handelsdepartementet Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 2. juli 2004 for å drøfte sen­ trale utviklingstrekk for industrisektoren og viktige veivalg i den frem­ tidige næringspolitikken. Utvalget legger med dette frem sin innstilling. Oslo, 1. februar 2005 Karl Glad leder Olav Akselsen Hans Antonsen Hans Frode Asmyhr Siri Bjerke Roar Flåthen Hilde Karlsen Sigmund Kroslid Anne Irene Myhr Jan Tore Sanner Henriette Westhrin Wenche Stenberg sekretariatsleder Helga Birgitte Aasdalen Aarne Røvik Julie Wedege Innhold 1 Utvalgets mandat, sammen­ 6.3.1 Omleggingen av det tidligere setning og arbeid .............................. 7 industrikraftregimet............................ 41 6.3.2 Spørsmålet om nye 2 Sammendrag og utvalgets industrikraftkontrakter ....................... 42 vurderinger ........................................ 9 6.4 Industriell bruk av gass og gass­ infrastruktur......................................... 42 3 Hvorfor et industriutvalg? .............. 17 6.4.1 Gass og industrivirksomhet i 3.1 Innledning ............................................ 17 Norge og internasjonalt ...................... 43 3.2 Globalisering og økt internasjonal 6.4.2 Gassinfrastruktur ...............................
    [Show full text]
  • Innst. 351 S (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
    Innst. 351 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:48 S (2012–2013) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folke- miteen om representantforslag fra stortingsrepre- parti, lederen Knut Arild Hareide, viser sentantene Peter N. Myhre, Ib Thomsen, Chris- til representantforslaget og til vedlagte uttalelse, da- tian Tybring-Gjedde og Hans Frode Kielland tert 7. mai 2013, fra Samferdselsdepartementet v/ Asmyhr om enkle tiltak for å øke kapasiteten på statsråden i saken. riksveinettet i Oslo-området Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Til Stortinget Venstreparti, Senterpartiet og Kriste- l i g F o l k e p a r t i , viser for øvrig til behandlingen av Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan Sammendrag 2014–2023 og foreslår at dokumentet vedlegges pro- tokollen. I representantforslaget fremmes følgende for- slag: Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t viser til at befolkningsveksten i «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om Oslo og Akershus er langt høyere enn i landet for øv- finansiering og gjennomføring av en straksplan for rig, noe som gir mer trafikk. Biltrafikken i Oslo gikk enkle, kapasitetsforsterkende veiprosjekter i Oslo- litt ned i 2008 og 2009, men har økt igjen fra og med området, tiltak som kan gjennomføres raskt og rime- 2010. I 2012 var økningen 1,3 pst. En fortsatt vekst lig.» på 1,3 pst. vil gi en dobling av bilbruken på 55 år. I Akershus var økningen i bilbruk i 2012 på 2,1 Det vises til dokumentet for nærmere grunngi- pst.
    [Show full text]
  • «En Kamp Mellom Stridende Interesser»1: Analyse Av Dommeradferd I Økonomiske Saker for Norges Høyesterett 1963-2014
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives «En kamp mellom stridende interesser»1: Analyse av dommeradferd i økonomiske saker for Norges Høyesterett 1963-2014 Masteroppgave Olav Laug Bjørnebekk Institutt for sammenlignende politikk Universitetet i Bergen Juni 2015 1 Tittelen stammer fra et sitat av Zimmer (2013:405) som konstaterer at hovedforhandlingene i en rettsak mellom staten og skatteyter ikke er «et seminar hvor deltakerne forsøker å hjelpe hverandre frem til økt felles innsikt». I stedet beskriver han det altså som «en kamp mellom stridende interesser». Abstract The purpose of this thesis is to examine how case-level factors influence judicial behavior in civil economic cases on the Norwegian Supreme Court. While much is known about how justices’ individual characteristics influence their voting, we know less about how the case level, i.e. law and legal procedure, affect judicial behavior. Therefore, the research question is: which case-level factors explain the justices’ decisions in economic cases on the Supreme Court between a public and a private party in the period 1963-2014? Explanatory case-level variables, derived from relevant theoretical perspectives, are measured, coded and integrated into a comprehensive case-level model and supplemented by variables drawn from the collegial panel model, attitudinal model and personal attribute model. A logistic multi-level analysis that simultaneously measure forces at case, panel and individual levels is employed. All 804 unanimous and non-unanimous economic decisions in five-justice panels in the 1963-2014 period are analyzed, amounting to 4020 justice votes.
    [Show full text]
  • Kommunesammenslutning Mellom Nannestad Og Ullensaker?
    Nannestad og Ullensaker kommuner Kommunesammenslutning mellom Nannestad og Ullensaker? Nannestad og Ullensaker kommuner Kommunesammenslutning mellom Nannestad og Ullensaker? AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 • Postboks 542 • 1302 Sandvika Tlf 67 57 57 00 • Fax 67 57 57 01 Ref: 5298 AGENDA Utredning & Utvikling AS Postboks 542 • 1301 Sandvika • Tlf 67 57 57 00 • Fax 67 57 57 01 Oppdragsgiver: Nannestad og Ullensaker kommuner Rapportnr.: Rapportens tittel: Kommunesammesnlutning mellom Nannestad og Ullensaker? Spesifikasjon: Tidsfrist: iflg Ansvarlig: Tor Dølvik Kvalitetssikring: Verifisert: (dato) (sign) Forord AGENDA legger med dette fram en konsekvensutredning av en mulig kommunesammenslutning mellom Ullensaker og Nannestad kommuner. Arbeidet er utført i perioden desember 2005 – mars 2006. Utredningen konsentrerer seg om analyser av de økonomiske utfordringene for de to kommunene, som følge av den spesielle situasjonen som vertskommuner for landets hovedflyplass. Det sentrale spørsmålet er hvordan en kommunesammenslutning vil kunne endre de økonomiske forholdene. I rapporten vurderes dette spørsmålet i sammenheng med muligheten til å styre utbyggingsmønsteret i flyplassregionen. Videre drøftes rollene som tjenesteprodusent og demokratisk institusjon. Arbeidet har vært fulgt av en styringsgruppe som har bestått av ordfører, varaordfører og rådmann i de to kommunene. En referansegruppe med begge formannskapene har fulgt arbeidet og er blitt orientert på to møter. Ved AGENDA er arbeidet utført av en prosjektgruppe med Tor
    [Show full text]
  • Grevlingen Nr. 1
    1-2008 årg. 27 GREVLINGENMedlemsblad for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus AREALER NOK? INNKALLING TIL ÅRSMØTET 2. APRIL – SE SISTE SIDE LEDER Arealer nok? Oppfatt dette som det retoriske har et personlig ønske om sterkere I bokspalten er vi denne gang spørsmålet det er – har vi arealer regional styring av bolig-, også dypt inn i det samme nok? Vi hadde jo alltid trodd at i nærings- og infrastrukturutbyg- temaet. Sigmund Hågvar og Norge har vi da plass nok, og i ging i hovedstadsområdet, men Bredo Berntsen har i boken Norsk Osloområdet har vi da plass nok. innser at det kommunale selvsty- Natur – farvel?, som ventes å Men det har vi altså ikke. 30.000 ret trolig vil være overordnet slike komme ut omtrent samtidig med mennesker flytter inn til sentrale hensyn også i de kommende dette heftet, tatt det løft det er å strøk i NOAs nedslagsfelt hvert år årene. sammenstille det vi har av kunn- nå. Tygg på det! Arealet vi har til Naturvernforbundet i Bærum har skap på en overskuelig måte for å disposisjon er gitt, det blir ikke også sett skriften på veggen, og vise hvordan vår norske natur større. Tvert imot; 25 prosent av gjort det de mener man burde svinner inn. Europas landarealer er allerede gjøre i alle kommuner – å få Dette og mer av stoffet i dette nedbygd av byer og asfalt – og registrert sine grønne lunger, for heftet skulle kunne være med på det bare fortsetter. Og hva skjer så med økt tyngde å kunne kreve å få en spennende debatt på hos oss, vi som er europamestere at disse lungene skal overleve are- NOAs årsmøte 2.
    [Show full text]
  • Oppropet "Marka for Alle" Som Pdf-Fil
    Opprop til miljøvernminister Erik Solheim: Marka for alle! Markaloven sier at Marka skal være for alle. For å sikre dette må det etableres en forvaltning som er i samsvar med loven. Markaloven trådte i kraft 1. september 2009. Nå skal bestemmelsene i loven tolkes og brukes slik Stortinget forutsatte ved behandlingen av loven. Vi ser flere eksempler på saksbehandling fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus som ikke er i samsvar med det Stortinget la til grunn. Fylkesmannens uttalelser bidrar til forvirring og skaper usikker- het for tiltakshavere og kommunal behandling. I dette oppropet vil vi minne om lovens formål og Stortingets intensjon med loven, og be miljø- vernministeren sørge for at fortolkningen og praktiseringen av loven blir i samsvar med lovens formål og de klare forutsetningene Stortinget la til grunn i sitt lovvedtak. Markalovens formål (§ 1): ”Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, na- turopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål." 1. MARKA FOR ALLE Stortingsflertallet, alle unntatt FrP 1), mente "at markaloven må sikre en flerbruksforvaltning av Marka mellom ulike interesser som friluftsliv, idrett, bevaring av natur- og kulturmiljø med kulturminner, bærekraftig næringsvirksomhet og etablert bosetting." "Derfor er det et viktig mål at Marka blir brukt av flest mulig." Vi vil peke på at den etablerte bosettingen, aktiv bruk av hyttene, utnyttelse av gamle plasser og videreutvikling av et aktivt landbruk i stor grad er det som vil kunne ivareta kulturlandskapet og kulturminnene samt hindre gjengroing i Marka.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2011
    1. Innledning ............................................................................................................................... 3 1.1. Bakgrunn ........................................................................................................................ 3 1.2. Juss-Buss' fire hovedmålsettinger .................................................................................. 3 1.2.1. Rettshjelp .................................................................................................................. 3 1.2.2. Rettspolitikk ............................................................................................................. 4 1.2.3. Forskning .................................................................................................................. 4 1.2.4. Utdanning ................................................................................................................. 4 2. Organisasjonsforhold ............................................................................................................. 5 2.1. Organisatorisk oppbygging ............................................................................................. 5 2.2. Medarbeiderne ................................................................................................................. 6 2.3. Kontorlokaler .................................................................................................................. 6 3. Saksbehandling ......................................................................................................................
    [Show full text]