4|2011 Standpunkt neitileu.no

Returadresse: Nei til EU Storgt. 32 0184 Oslo Nei til EUs skriftserie

sommerpatruljen: lokale konsekvenser: euro-krisen blirHva er årsakene stadig til verre: vett N r. 2 eurokrisen? • Juli 2011 • Kr 40,-

Møt Nei til EUs EØS-sakene Hva må HvilkeEU økonomis gjøreke og sosiale Eurokrisen konsekvenser har den? – Hva gjør EU?

aktivister i der du bor. Se for å unngåHva betyr krisen en for EUs hele landet kartet! euro-konkurs?unionsutvikling? Side 15 Side 11 Side 3, 10, 18 og nytt Vett-hefte

Eus fellesmynt euroen er i krise. Mange av eurolandene er forgjeldet, og kutter i velferd og lønninger. arbeidsløsheten er høy. Eu har innført kontroll av medlemslandenes

statsbudsjetter. Er løsningen mer eller mindre Eu Eurokris nei til Eus skriftserie vETT nr. 2 2011 belyser eurokrisen fra ulike ståsted. Heftet retter også et kritisk blikk på -styring?

hvordan euroen er brukt i norsk Eu E NY FORSKNINGSRAPPORTEU I KRISE : E gjør Hva – n Morten Harper er utredningsleder i nei til Eu -debatt. r edaktøren

. u

neitileu.no ?

35 I N T E R P R E S S NORGE 05

neitileu.no RETURUKE9 771504 EU er ikke 537002 demokratisk

n Et svært omfattende fors- n Lisboa-traktaten, som ja- kningsprosjekt med 120 forskere siden forsøker å fremstille som fra 14 land, under ledelse av nor- en demokratisering av unionen, ske ARENA, konkluderer med at demonstrerer den «bevisst og EU ikke fungerer demokratisk. åpenbart elitistiske og byråkra- Integrasjonen er elitedrevet og tiske» karakteren ved europeisk man har ikke klart å få allmenn politikk . folkelig oppslutning om unionen. Les mer på side 8-9

,, EU er strukturelt ute av stand til å være demokratisk Jürgen Neyer, professor i statsvitenskap ved Europa Universität v i a d r i n a Viadriana i Frankfurt, og bidragsyter til rapporten universität

e u r o p a

Meld : b i l d e deg inn l i t e , e u med SMS : Send følgende SMS-melding b i l d e NEITILEU s t o r t til 2090 (150,- for

2011) f o t o B-blad. Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo 21. årgang. Opplag: 34 000 | 2 | l e d e r Standpunkt | 4-2011

La meg avslutningsvis våge den dristige hypotesen at Norges ,, motiver for å stå utenfor EU mer og mer sammenfaller med menns motiv for å kjøpe sex. Man betaler nettopp for å slippe ansvar og engasjement. Kjell Ansgar Jakobsen, førstelektor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo, i artikkelen «Se torsken!» Heming Olaussen i pamfletten Radikalt Europa, utgitt av Europabevegelsen. Leder i Nei til EU Europautredninga Regjeringas EØS-utvalg, eller det sies at utvalget av mulige Europautredningen offisielt, kandidater er begrensa. har nå gått i hi. Ikke for å sove, men for å skrive. De har varslet Mer alvorlig er det når vik- at de skal komme ut en gang tige tema blir behandlet så lite før jul, med en ferdig rapport forskn­ingsbasert og på et så som – på et forskningsbasert tynt grunnlag som vi ser i noen grunnlag – skal ta for seg av de delrapportene som er alle avtalemessige sider ved bestilt av eksterne forfattere. Et forholdet mellom Norge og eksempel er Torben Foss sitt bi- EU. Primært EØS, men også drag «Analyser av Norges avta- Schengen, justissamarbeidet, ler med EU på fiskeriområdet», miljø, utdanning og forskning, som rett og slett ikke kan legges forsvarssamarbeidet, utenriks- til grunn for det Sejersted & samarbeidet med mer. co skal skrive om dette viktige Det er knyttet både spenning området. Det vil være noe bort- og forventning til rapporten, imot en skandale! som skal pakkes inn som Heldigvis – for utvalget en NOU (Norges Offentlige og Norge – finnes det alter- Utredninger) og danne basis nativ ekspertise. I første om- for ei stortingsmelding (i 2012?) gang har Peter Ørebech ved fra den rød-grønne regjeringa Universitetet i Tromsø laget om alle disse avtalene og et arbeidsnotat med kom- erfaringene med dem. Det er mentarer til Foss' dokument. bra! Ørebechs arbeidsnotat (Nei til EU nr. 1/2011) ligger både på Hvilke forventninger er det Nei til EUs hjemmeside og er grunn til å ha, basert på det vi oversendt Europautredningen. har sett til nå, og det som ligger Men utover dette arbeides det i mandatet for og sammenset- med et mye grundigere og sjøl- ninga av utvalget? stendig dokument om temaet. Jeg tror utvalget vil gjøre en Dokumentet skal gi svar på relativt grundig jobb. Det er viktige spørsmål om fiskeripo- grunn til å anta at en god del av litikken i og utafor EØS. Slik det som skrives vil være nokså vil det kunne være på flere om- uproblematisk. Imidlertid er råder. Andre delrapporter og det ingen tvil om at store deler bidrag til utredninga, som for av utvalget, og utvalgsleder eksempel rapporten til Claes og Fredrik Sejersted spesielt, har Austvik om EØS og energipoli- sine klare preferanser med tikken, virker mye mer seriøse, hensyn til både EØS og andre og avstedkommer ikke samme avtaler mellom Norge og EU. hoderysting fra vår side. Han er nok blant de som me- ner at Norge «egentlig» bør bli Nei til EU har brukt denne medlem av EU. Ja-sidens man- anledninga til å sende over en tra om at EØS er medlemskap rekke utspill til utvalget, som uten innflytelse sitter nokså vi forventer å finne spor av i dypt i, for enkelte. Sejersted utvalgets sluttrapport. Men vi gikk for eksempel langt i å på- er ikke blåøyde. Derfor vil vi på «Alternativer til dagens EØS- vil formodentlig, som medlem Støre kom i skade for å formu- stå at landbruket «egentlig» er sjølstendig grunnlag få fram ny avtale» vil produsere ny kunn- av utvalget, bidra til at kritiske lere det i Stortinget 24. mai: en del av EØS, i utvalgets siste kunnskap og utarbeide materiell skap og innsikt på deler av dette perspektiver får sin rettmes- «Hensikten er å gjøre avtalen åpne møte på Litteraturhuset i til bruk i den opinionskampen området. Deres agenda er å få sige plass i den NOU-en som blir funksjonsdyktig og tilpasset Oslo 24. mai. som vil komme etter at utvalget debatten over til å se mulighe- årets juleforetelling for liten og sin tid». Hensikten må være en Utvalgets bruk av innledere, har levert. Kampen om forstå- tene for det norske samfunn i for stor, for regjering, journalis- åpen og reell debatt om dagens paneldeltakere og manusforfat- elsen av hva EØS er, hva som en alternativ vei mellom Oslo ter og Nei til EUs mange tusen EØS-avtale virkelig er det Norge tere til delrapporter kan nok er bra og hva som er dårlig for og Brussel, uten hverken EU- medlemmer. er best tjent med. Konklusjonen heller ikke bedømmes som Norge som samfunn. Men ikke medlemskap eller EØS. Utgangspunktet for debatten bør ikke være trukket på for- spesielt «balansert» i et EU-/ bare vi bidrar til denne opini- Dessuten, den sjølstendige kan imidlertid ikke være slik hånd. Da har det hele bare vært EØS-perspektiv, men her skal onskampen. Også prosjektet EØS-eksperten Dag Seierstad utenriksminister Jonas Gahr et narrespill.

Standpunkt TIPS OSS! Standpunkt-redaksjonen blir alltid glad for tips fra leserne. Epost: [email protected] | SMS: Send NTEU tips [ditt tips] til 2030

Ansvarlig redaktør: Heming Olaussen Korrektur: Elisabeth S. Gundersen, Remi Moen Telefon: 22 17 90 20 Trykkansvarlig: Datatrykk Redaktør: Sindre Humberset og Lars Rottem Krangnes. Redaksjonen avsluttet: 13.6.2011 Layout: Eivind Formoe Opplag: 34 000 Medlemskap i Nei til EU Annonser og istikk: Ta kontakt for pris og Redaksjon: Torunn Kanutte Husvik, Hege Post- og besøksadresse: Storgata 32, koster 290,– kroner pr. år, som kan informasjon. Budskapet i annonser og istikk Lothe, Marianne Granheim Trøyflat og Dag 0184 Oslo betales inn til kontonummer står for annonsørens regning og trenger ikke Seierstad Kontakt oss: [email protected] 7874 05 01517. være sammenfallende med Nei til EUs syn. k o m m e n t a r | 3 ,, EU-kommisjonen satser alt den kan på at EU skal få en felles finansminister. Foreløpig skal det ordnes ved at de 27 nasjonale finansministrene tar jobben.

Ecofin. EUs 27 finans- og økonomiministre møtes i det såkalte Ecofin-rådet. 17. mai møttes finansministrene for å vedta blant annet krisepakken til Portugal. f o t o : d e t e u r o p e i s k e r å d EU vil ta makt over statsbudsjettene

Her i Norge må budsjettene i alle kom- offentlige finanser.» eksempel om det har en «makroøkono- ikke er liv laga for andre land enn de muner og fylkeskommuner sendes til Forslagene «vil ha en regulerende misk balanse» som EU-kommisjonen kan som likner mest på Tyskland øko- fylkesmannen for godkjenning. Hun skal effekt på statsbudsjettene som kan sam- godta. nomisk. Det er ikke stort flere enn passe på at inntektene dekker utgiftene, menliknes med atombomben på sikker- Deretter legges budsjettforslaget fram Nederland, Østerrike og Finland – så og at låneopptaka og gjelda ikke blir for hetspolitikken» ifølge Peder Nedergaard, for de andre EU-regjeringene i EUs mi- lenge Danmark og Sverige holder seg stor. Fra sommeren 2013 skal det bli slik professor i statsvitenskap i København nisterråd. Der vil de 27 finansministrene utafor valutaunionen. også i EU, men der er det statsbudsjettene (Politiken 7.9. 2010) Men ingen av EU- etter hvert stemme over om budsjettfor- som skal til godkjenning – i Brussel. statene har tatt bryet med å endre egne slaget kan godtas, og vedtak fattes med EU-kommisjonen satser alt den kan på Fra mai i fjor har EU-kommisjonen grunnlover. kvalifisert flertall. Først deretter kan at EU skal få en felles finansminister. sendt ut en serie forslag som skal gi EU Euro-LO har tatt stadig klarere av- regjeringene legge fram budsjettforslaget Foreløpig skal det ordnes ved at de 27 fi- styring over den økonomiske politikken stand fra kriseløsningene til EU og EU- til vanlig – eller skal vi kalle det uvanlig – nansministrene tar jobben som kollektiv til medlemsstatene. regjeringene. I et vedtak fra 11. mars sies behandling i det nasjonale parlamentet. finansminister for de 27 statsbudsjet- I vår har «europakten» blitt lansert, det at konkurransepakten vil «tvinge Men da er rammene lagt. tene. Det forutsetter at de blir enige nok den som opprinnelig het «konkurran- medlemsstatene inn i en nedadgående til at det alltid vil være over 70 prosents seevnepakten», men som nå har fått det spiral som gjensidig vil undergrave løn- Foreløpig er det valgfritt å slutte seg til flertall når de møtes i Ministerrådet. Så underlige navnet «euro-pluss-pakten». ninger og arbeidsvilkår. Da er det risiko denne «euro-pluss-pakten», for det står ulikt som slike budsjettvedtak vil ramme Den fastslår at pensjonsalderen skal økes, for at økonomiene skyves enda mer i ret- ingen ting i Lisboa-traktaten om en slik de enkelte land, kan det bli en umulig skattenivåene skal samordnes, «uforsvar- ning av deflasjon og depresjon. Samtidig pakt. Men det gjensidige presset er åpen- løsning. lige» offentlige utgifter skal vekk, og ta- går profitter, bonuser og dividender i bart stort, for 23 land har allerede slutta riffavtalene skal styres strengere politisk. været – også for dem som gjennom hand- seg til, alle unntatt Storbritannia, Sverige, Lønningene i offentlig sektor skal for ek- lingene sine utløste krisa.» Tsjekkia og Ungarn. sempel «understøtte konkurranseevnen» For land som er med i valutaunionen Standpunkt i privat sektor. EU-reglene om hvor store Det nye styringsopplegget har tre innføres det sanksjoner hvis den nasjo- kommentar 3 2008-1 årlige budsjettunderskudd og statsgjelda deler: nale økonomien ikke holdes innen de kan være, skal lovfestes i alle land som ȕȕStatsbudsjettene skal overvåkes og rammene som er vedtatt. Det slipper slutter seg til pakten. godkjennes. foreløpig de land som ikke er med i valu- – FOlk FlEST ER mER EU-kRITISk ENN JOURNAlISTENE ȕȕStabilitetspakten skal strammes inn. taunionen. Barroso, presidenten for EU- ȕȕMakroøkonomisk ubalanse skal hin- Euroen har til nå vært en valuta Etter snart 12 år som medlem i EU fortsetter Forskjellen når det gjelder journalistenes og all- kommisjonen, sa det slik i juni 2010: «I dres. uten en stat. I lengden går ikke det. kløften mellom EU-vennlige journalister og den mennhetens innstilling overfor EU er meget stor. små skritt foregår det en stille revolu- Eurostatene står derfor overfor et valg av mer kritiske allmennheten i Sverige, viser en un- 58 prosent av journalistene oppgir at at de i ho- sjon – en stille revolusjon for sterkere Regjeringene må hvert år sende forslaget stor rekkevidde : dersøkelse som Kent Asp – professor i journalis- vedsak er for svensk EU-medlemskap, 30 prosent økonomisk styring. Medlemsstatene har til nytt statsbudsjett til EU-kommisjonen ȕȕ enten må EU ta over samme ansvar tikk ved Gøteborgs universitet – har gjennom- sier at de i hovedsak er imot og 12 prosent sier at godtatt – og jeg håper de har forstått det et halvt år før det formelt skal legges for den økonomiske balansen mellom ført. Asp mener at det svenske journalistkorp- de ikke har noen bestemt oppfatning. Tilsvarende nøyaktig – at europeiske institusjoner fram for det nasjonale parlamentet. de ulike delene av EU som staten har i set har en klart mer positiv innstilling til Sveriges tall for allmennheten var ved samme tidspunkt EU-medlemskap enn hva det svenske folket har. 40, 37 og 23 prosent. skal ha svært viktig makt når det gjelder EU-kommisjonen skal så vurdere om vanlige nasjonalstater, Dag SeierstadDag Seierstad overvåking og mye strengere kontroll av forslaget er forsvarlig sett fra Brussel, for ȕȕeller så må EU godta at valutaunionen Varamedlem til styret i Nei til EU Varamedlem til styret i Nei til EU Bør FAFO utrede?

«Hvis tjenestedirektivet blir ved- tatt, vil vi ikke merke vesentlige endringer i Norge i det hele tatt.» Jon Erik Dølvik i Nationen 16.2.06

«Tjenestedirektivet oppleves som en av de største seirene europeisk fagbevegelse har oppnådd.» Jon Erik Dølvik i Aftenposten 22.11.06

Forskningssjef Jon Erik Dølvik i FAFO: – Tjenestedirektivet er helt uproblematisk. foto: fafo | montasje: eivind formoe

Regjeringen har endelig bestemt seg for troverdighet som uavhengig forsknings- De kan komme hit som ansatte i et kontrollere hvilken lønn utstasjonerte ar- å få utreda konsekvensene av å ta EUs tje- instans i spørsmålet om tjenestedirekti- utenlandsk selskap (eierne kan godt beidstakere faktisk har – også der hvor ta- nestedirektiv inn i norsk lov. Dermed føl- vet. være norske) som har fått et arbeidsopp- riffavtalene er allmenngjort. Det opereres ger en opp vedtaket til LOs representant- drag i Norge. Dette er det som kalles «ut- både med doble og tredoble lønnsslip- skap fra februar 2007: «LO krever at Regje- FAFOs folk har gang på gang avvist at stasjonerte» arbeidstakere. per for å føre både norske myndigheter og ringen foretar en grundig konsekvensanaly- tjenestedirektivet kan gripe inn mot na- De kan etablere seg som sjølstendige hjemlige skattemyndigheter bak lyset. se av hvilke virkninger tjenestedirektivet vil sjonal arbeidsrett. Og det sto faktisk ut- næringsdrivende i Norge ved å opprette I høringsnotatet til Næringsdepar- få i Norge med henblikk på arbeidsrettslige trykkelig i vedtaket til EU-parlamentet enkeltmannsforetak – i byggebransjen tementet i forbindelse med tiltakspakka spørsmål og aktuelle tiltak mot sosial dum- fra februar 2006. Men i juni 2006 la Mi- kalt kontraktører. mot sosial dumping står det «Det avdek- ping samt mulighetene for å løse samfunns- nisterrådet inn tre tilsynelatende uskyl- Og de kan jobbe svart. kes stadig tilfeller av brudd på bestemmel- messige oppgaver gjennom offentlig sektor.» dige ord: Det står nå at direktivet ikke ser i allmenngjøringsforskriftene overfor Så seint som i juni var budskapet fra griper ikke inn mot «nasjonal rett som re- Statistikkene er ufullstendige, men utenlandsk arbeidskraft, blant annet doble den politiske ledelsen i Næringsdeparte- spekterer fellesskapsretten». foreløpig ser det ut til at det innen bygg sett kontrakter med ulike lønnsbestemmel- mentet at en slik konsekvensanalyse var Det kan bety at nasjonal arbeidsrett og industri er flere som er utstasjonert ser hvorav den som faktisk benyttes mellom departementet i stand til å gjøre på egen må vike for EUs konkurranseregler og enn dem som er direkte ansatt i norsk partene er ulovlig. Ofte mangler kontrakter hånd. Det sporet er nå oppgitt. andre regler som skal sikre den frie fly- selskap. eller det foreligger falske kontrakter. ( …) ten på det indre markedet. Om den må Utstasjonerte arbeidstakere kan bare Det ser ikke ut til at situasjonen utvikler seg Neste spørsmål er: Hvem skal utre- vike, vil i siste instans bli avgjort av EF- sikres «norsk lønn» ved å allmenngjøre positivt, men heller går i uønsket retning.» de? Både SV og Senterpartiet har krevd domstolen. tariffavtalen. Men i privat sektor dekker Vil ikke tjenestedirektivet forsterke utredninger fra uavhengige forsknings- Før sluttbehandlingen av direkti- tariffavtaler bare 55 prosent av arbeids- disse tendensene, et direktiv som skal miljøer. I det ligger det at jobben bør gis vet høsten 2006 prøvde Euro-LO derfor takerne. Avtaledekningen er særlig lav i gjør det enklere å yte tjenester på tvers til forskere som ikke allerede har låst seg å få inn noen presiseringer av «vital be- de delene av arbeidslivet der mange inn- av grensene i EU- og EØS-området? til en bestemt konklusjon – og at det er tydning» som kunne gjøre det helt klart vandrere jobber. en fordel om konsekvensene for norsk at arbeidsretten lå helt utafor direkti- FAFO-rapporten fastslår at kortva- arbeidsliv kan belyses fra ulike sider og vet. Det var sosialdemokratene i EU-par- I FAFO-rapporten «Grenseløst ar- rig tjenestemobilitet «har blitt den domi- fra ulike forskningsmiljøer. lamentet innstilt på å følge opp, men ga beidsliv?» (november 2006) står det: nerende formen for arbeidsmobilitet» i sen- Førstevalget til Arbeiderpartiet er opp da de fikk klar beskjed, både fra høy- «Det er derfor en risiko for at det kan vokse trale deler av arbeidslivet. «Erfaring fra derimot ganske sikkert forskningsstif- reflertallet i parlamentet og fra EU-kom- fram lavlønnssegmenter i utsatte deler av mange europeiske land viser at nettopp den- telsen FAFO. Da vet vi hva vi får. Vi får en misjonen, om at alt de hadde oppnådd arbeidslivet der lønnsdannelsen ikke er av- ne typen flyktig tjenestemobilitet er den utredning som konkluderer slik FAFO gjennom kompromisset i februar 2006 taleregulert. Det gjelder blant annet jord- vanskeligste å kontrollere, og dermed er den for lengst har konkludert: Tjenestedirek- ville ryke dersom det ble foreslått nye bruksarbeid, deler av hotell- og restaurant- mobilitetsformen som er mest utsatt for lav- tivet er helt uproblematisk for norsk ar- endringer. bransjen, reingjøringsbransjen og enkelte lønnskonkurranse, omgåelse av lov og avta- beidsliv. Det er en konklusjon som fors- Arbeidsinnvandrere kan komme til deler av byggenæringen.» (s. 56). Tjeneste- leverk og unndragelse av skatt og avgifter.» kningssjef Jon Erik Dølvik og andre fra Norge på fire måter: direktivet vil kunne forsterke denne ut- (s. 123) FAFO ettertrykkelig har stått fram med De kan søke arbeid i Norge hos en viklingen. Er det en seier for fagbevegel- Men et tjenestedirektiv som nettopp både i media og på debattmøter innad i norsk arbeidsgiver på individuelt grunn- sen? fremmer «flyktig tjenestemobilitet», har fagbevegelsen. FAFO har derfor ingen lag. Det har også vist seg svært vanskelig å FAFO-forskerne ingen ting imot. | 4 | n y h e t e r Standpunkt | 4-2011

Uenighet om Støres forhandlingsstrategi: Vil vente på EU Ingen vet hva som vil skje videre med det norske vetoet mot postdirektivet. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) innrømmer at regjeringen nå venter på EUs respons.

For første gang i historien har en er med på å finansiere andre norsk regjering bestemt seg for å tjenester Posten drifter rundt benytte reservasjonsretten mot om i landet. Det er dette siste et EU-direktiv. Direktivet det direktivet regjeringen ønsker å er tale om er EUs tredje postdi- stanse. rektiv, som omhandler liberali- seringer av posttjenester i hele Vil vente på EU Europa. – Vårt utgangspunkt er at det Internt i regjeringen var det er en egen kvalitet med vårt lenge strid om hva man skulle samfunn at vi kan motta post mene om saken. Mens SV og i kassen seks dager i uka til Senterpartiet (Sp) ønsket å legge lik pris over hele landet, sier ned veto mot direktivet, ønsket samferdselsminister Kleppa til ledelsen i Arbeiderpartiet (Ap) i Standpunkt. utgangspunktet å implementere I likhet med de ansatte i direktivet. Posten frykter hun for et dårli- Alt dette endret seg 10. april. gere tilbud om tjenesten konkur- Da sa et rungende flertall på Ap ranseutsettes. Men hvordan den sitt landsmøte nei til EUs tredje videre prosessen med EU nå skal postdirektiv. Dermed ble det ja- håndteres er Kleppa usikker på. mann og utenriksminister Jonas – Det er i det hele tatt lite vi Gahr Støres oppgave å reise til vet på dette tidspunkt om hvor- Brussel for å informere EU om dan drøftelsene vil arte seg og «situasjonen», som han kalte hva slags framdrift det nå blir, det. sier hun. – Betyr det at dere bare må sitte Har varslet og vente på en tilbakemelding fra To måneder senere er det ingen EU? i regjeringen som helt vet hvor- – Nå må jeg si igjen at det er dan prosessen framover vil bli utenriksministeren som håndte- håndtert. re dette, men slik har jeg forstått – Det er utenriksministeren det ja, sier Kleppa. som håndterer kontakten med – Norge får via utenriksminis- EU i denne fasen, og han har teren en henvendelse om oppføl- vært på sitt første møte, sier ging fra EU sin side. Samferdselsminister Magnhild I Nei til EU er man kritisk til Meltveit Kleppa (Sp), til regjeringens tilnærming. Nei Standpunkt. til EU-leder Heming Olaussen – Han har varslet EØS-rådet mener regjeringen burde hatt om status, og det betyr at det en langt mer offensiv holdning. innledes en såkalt artikkel Han frykter for at ja-mannen 102-prosedyre. Det betyr at par- Støre har fått for stor kontroll tene i henhold til EØS-avtalen over saken, og at hele prosessen skal komme sammen til drøftel- kan bli utsatt til etter valget i ser om regler som er relevant for 2013. avtalen. – Det er all grunn til å ad- – Så heter det at formålet med vare mot Støres forståelse av hva drøftelsene er å komme fram som «må skje» i EØS-prosessen til en enighet, men om det ikke på grunnlag av avtalens ar- Stoler på Støre. – Jeg har ingen grunn til å tro at han verken legger egne definisjoner inn i denne saken, eller lykkes vil deler av avtalen kunne tikkel 102, sier Olaussen til trenerer, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa om Jonas Gahr Støres forhandlinger med EU om settes ut av kraft, sier Kleppa, Standpunkt. postvetoet. f o t o : senterpartiet som mener at vetoet vil kunne Han viser til at Støres behand- få konsekvenser for de to første ling av saken har fått rosende postdirektivene, som allerede er omtale av sentrale ja-personer, er svært viktig at Sp og SV i re- under femti gram uansett vil utenkelig å gå på akkord med implementert i Norge. som Høyres Ine Eriksen Søreide gjering holder den EU-velvillige ødelegge posttilbudet. Er dere Postens enerett til å håndtere post Mens de to første postdirekti- og ja-general Paal Frisvold. utenriksministeren godt i øra åpen for å forhandle med EU om under femti gram, sier Kleppa. vene la til rette for konkurranse – Jeg synes det er illevarslende i denne saken framover, sier det spørsmålet også? Olaussen på sin side mener på distribusjon av brev og pakker når Dagens Næringsliv påpeker Olaussen. – Jeg er enig i dette. Det er Norge burde vært enda tydeli- over femti gram, vil det tredje at EU var klare til å igangsette postens enerett [til distribusjon gere overfor EU: postdirektivet føre til full kon- Artikkel 102-prosessen fra 1. Kleppa svarer av brev under femti gram red. – Norge skal si nei til konkur- kurranse på distribusjon av brev juli, men ble hindret av Støre. Samferdselsminister Kleppa til- anm.] som i dag ivaretar likever- ranseutsetting av brev under under femti gram. Distribusjon Trenering og tåkelegging er bakeviser kritikken fra Olaussen. dige tjenester over hele landet. femti gram. Det er det samme av slike brev regnes som selve kjente strategier i politikken når Hun mener Støre så langt har Eneretten er grunnleggende som å si nei til postdirektivet. indrefileten postmarkedet, og noen vil at noe ikke skal skje. Det opptrådt korrekt. viktig for posten sine inntekter, Det kan man ikke forhandle – Det jeg kan si er at vi har og de er fra før redusert, fordi vi bort. EU må få klar beskjed. Så meget god dialog. Jeg har ingen sender færre brev. kan man bruke de neste seks grunn til å tro at han verken leg- – Regjeringen sier i Soria månedene til å få fram EUs svar Det er all grunn til å advare mot ger egne definisjoner inn i denne Moria at vi skal opprettholde og reaksjon, og hvordan Norge ,, Støres forståelse av hva som saken eller trenerer sier hun. et likeverdig tilbud av posttje- bør møte denne, sier han. – Både Nei til EU og fagfore- nester i hele landet, til lik pris, og «må skje» i EØS-prosessen ningen Postkom mener en kon- at enhetsportoen skal opprett- Av Erik Martiniussen Heming Olaussen, leder i Nei til EU kurranseutsetting på brevpost holdes. Så for meg synes det helt [email protected] n y h e t e r | 5

 KORT & GODT Luksusliv for Barroso n Trass i økonomisk krise mellom anna i EU og nedskjeringar i alle vart servert medlemslanda, lever EU- «trendy cock- toppane i sus og dus. Det tails». er det britiske Bureau of – Toppfolka Investigative Journalism som i EU skal har avslørt pengebruken i rap- sjølvsagt ver- porten «EU-kommisjonens ken leve på vatn og brød, se- utgifter til private jetfly, luk- gle i robåt til Amerika eller sus-hotell og mottakingar». bu på eit lusebefengt side- Kommisjonen har brukt 7,5 gatehotell. Men er der inga millionar euro (60 mill. kro- grense?, spør den danske EU- ner) på reiser med privatfly, parlamentarikaren Søren Postkonkurranse. Postkom tror postdirektivet vil bli diskutert også internt i EU. Utbredelsen av digital kommunikasjon sprer seg langt ut på landsbygdene også i EU, noe som vil gjøre det enda vanskeligere å innføre bur på hotellrom til 780 euro Søndergaard på bloggen sin. konkurranse på levering av brevpost. f o t o : s i n d r e h u m b e r s e t (over 6000 kroner) per natt EU ber om budsjettauke på og brukte berre i 2009 over 4,9 prosent, samstundes som 300 000 euro (2,4 mill. kro- dei krev nedskjæringar i alle Veto mot postdirektivet: ner) på cocktailparty, der det medlemslanda. Sju av ti sier nei til EU – Fører til n I maimålingen Respons flertallet stort. 59 prosent av har laget for Aftenposten sier Høyre-velgerne sier nei, mens 71 prosent nei og 29 prosent bare 41 prosent sier ja. Blant ja, melder NTB. Når «vet velgerne som stemmer på ikke» er med fordeler sva- Senterpartiet og Rødt er nei- rene seg med 62 prosent nei, andelen 100 prosent, mens debatt i EU 25 prosent ja og 12 prosent 98 prosent av SV-velgerne er Leder for LO-forbundet Postkom, Odd Christian Øverland, tror vet ikke. Også i Høyre er nei- mot EU-medlemskap. norsk veto mot EUs postdirektiv vil påvirke post-debatten i EU. 500 000 i tog mot – Store deler levering av lukket brevpostsen- vil det ha helt andre konsekven- av EU har enda ding under 50 gram. Det er dette ser, sier fagforeningslederen. ikke implemen- som er indrefileten i postdistri- Utbyggingen av parallelle dis- kuttpolitikken tert postdirek- busjonen. Det er disse volumene tribusjonsnett vil ifølge Øverland n 500 000 demonstrerte mot markeringen tivet. Om et av man må ha hånd om for å kunne føre til økte kostnader, og på sikt kuttpolitikken i Barcelona 14. av en samlet EFTA-landene, drive noenlunde sunt og økono- svekke servicen og arbeidernes mai. Spesielt protesterte de protest mot eksempelvis misk. Og det at man har imple- rettigheter. mot kuttene i helse- og un- den kuttpoli- Norge, nå skul- mentert konkurranse for post på dervisningssektoren, fortel- tikken som nå Odd Vanskelig prosess le få en intern Christian 50 gram og oppover, gir ikke det ler Heming Olaussen, som rir EU-land tilpasning, vil Øverland samme grunnlag for å etablere Ifølge EØS-avtalens artikkel 102 var i den katalanske hoved- etter EU-land dette bli en evig konkurranse. Dette er årsaken er det den parten som ønsker å staden på en lenge planlagt som en mare, sier Olaussen, diskusjon også til at kampen mot nettopp dette innføre nye regler i EØS, i dette fotballtur. og viser fram jakkemerket internt i EU, sier Øverland til direktivet har vært så sentral for tilfellet EU, som må iverksette – Høydepunktet for meg som signaliserer motstand Standpunkt. oss. prosess overfor det eller de land ble likevel denne massive mot kuttpolitikken. Øverland er medlem av – Betyr det at dere også har som motsetter seg de nye regle- Arbeiderpartiet, og en av de som vært mot de to første postdirekti- ne. Ifølge utenriksminister Jonas har stått fremst på barrikadene vene? Gahr Støre er det derfor opp til for at Norge skulle si nei til post- – Ja, det har vi vært, men dette EU å igangsette initiativ. Nei Europeisk fagbevegelse direktivet. Som leder for LO- siste direktivet er altså det mest til EU er kritisk til Støres tolk- forbundet Postkom (Norsk Post- sentrale. Vi har bygd vår argu- ning av artikkel 102, og frykter at mer EU-skeptisk og Kommunikasjonsforbund) mentasjon på en gammel tradi- Støre egentlig er ute etter å kjøpe organiserer han over 20 000 sjon om at post er et naturlig mo- seg tid og politisk handlingsrom «Tradisjonelt har fagbevegel- når EU-domstolen begynte ansatte innenfor blant annet nopolområde. Dette er en type (se egen sak), men Øverland de- sen, særlig i EUs kjerneland å fortolke utstasjonerings- Posten, Bring og DnB-Nor ASA. tenkning som er riktig fortsatt, ler ikke den bekymringen. som Tyskland, Frankrike direktivet i en retning av at Han tror utbredelsen av digital særlig fordi volumutviklingen – Vi har fått til det vi jobbet og Benelux-landene, vært det ble et maksimumsdirek- kommunikasjon nå er i ferd med har endret seg de siste ti årene. for i første omgang. Regjeringen EU- og Europa-tilhengere», tiv slik at man ikke kunne å spre seg langt ut på landsbyg- EU utviklet sin postpolitikk for har gått i mot direktivet, og har skriver Knut Arne Sanden, ha bedre nasjonale regler.» dene i Italia og Frankrike, slik knappe 20 år siden, og den skulle kommunisert dette overfor EU. leder av LOs Brussel-kontor EUs krisetiltak styrker EU- det allerede har gjort i Norge. egentlig implementeres i løpet Han sier han har en god dia- på sin blogg. skepsisen i fagbevegelsen Dette vil gjøre det enda vanske- av kort tid. Det var i en tid hvor log med utenriksministeren om «Problemet økte ytterligere ytterligere. ligere å innføre konkurranse på brevpostvolumene var i kraftig saken. levering av brevpost. vekst, og man så selvfølgelig for – Jeg vil først og fremst fort- – Når postdirektivet skal seg at veksten ville fortsette inn sette dialogen med samferdsels- begynne å virke, vil man ha i himmelen. ministeren og utenriksminis- VARME ORD full digital konkurranse også i – Men så kom SMS og e-post, teren direkte. Vi har en grei og Frankrike og Italia. Da vil man og fra år 2000 begynte markedet åpen dialog, slik at vi får innsikt & STIKK I SIDA få problemer med å distribuere å flate ut. De siste årene har mar- i hva som skjer i drøftelsene, og i brev i distriktene. Det er først da kedet til og med hatt en nedgang hva som skjer framover. n Standpunkt vil i dette nummeret introdusere det vil slå ut for fullt det som er på 5 til 10 prosent. Her hjemme Han mener en eventuell inn- utdeling av Varme ord og Stikk i sida. galskapen i dette prosjektet, sier har en tredjedel av brevvolu- føring av direktivet ikke bare vil Øverland. met forsvunnet siden 2005, sier ramme arbeiderne han organise- Øverland. rer, men også norsk næringsliv. Varme ord Digital konkurranse Stikk i sida – Om man liberaliserer et vok- – Deler av norsk næringsliv er Norges Bondelag Øverland legger vekt på kon- sende marked, kan man regne avhengig av gode posttjenester, Aftenposten fortjener varme ord i kurransen som Posten allerede med at de nye konkurrentene spesielt små og mellomstore be- hadde en gang slagordet Standpunkt. Konsekvente møter fra digitale medier. Han vil ta de nye markedsandelene, drifter i distrikts-Norge. De vil «solid bakgrunn for egne motstandere av EU, og like mener derfor det tredje postdi- mens den som var monopolis- få dårlige konkurransevilkår om meninger». Nå mest opp- konsekvente støttespillere tatt av egne meninger, og rektivet fra EU har langt mer ten vil beholde omtrent samme direktivet blir innført, konklude- for Nei til EU. Også aktiv dramatiske konsekvenser enn volum som ved utgangspunktet. rer han. ikke av motforestillinger. bidragsyter til demokrati og Nesten hermetisk lukket for de to første. Men når man går inn og liberali- åpenhet ved å støtte prosjek- – Dette direktivet handler helt serer et marked der kaka ikke en Av Erik Martiniussen innlegg fra Nei til EU – de- tet «Alternativer til dagens sidert verst i klassen. Bare presist om å konkurranseutsette gang er stabil, men blir mindre, [email protected] EØS-avtale». trist. | 6 | n y h e t e r Standpunkt | 4-2011

 TEGNING PÅL HANSEN alias UKRUT.no

Av Sindre Humberset Redaktør for Standpunkt

Krise i Europabevegelsen: Alvorleg for EU-debatten n Det er lett for nei-folk å fry- de seg over at det går dårleg for Europabevegelsen. Og det er ik- kje rart ja-sida slit for tida. Med EU og euroen i djup krise er det lite etterspurnad etter varene dei ønskjer å selje. Meinings- målingane viser at det er solide neifleirtal også blant veljarane til Ap og Høgre, partia som har vore dei mest lojale støttespela- rane til Europabevegelsen. d n NHO og næringslivet klarer seg godt utan EU-medlemskap, og dermed har pengestøtta skrumpa inn. Kombinert med fa k s i m i l e sviktande medlemstal gjev det- te Europabevegelsen problem for organisering for EU-med- med å finansiere drifta. Dei har lemskap. Den eine er ein perma- no eit budsjett på seks millionar nent organisasjon som arbeider og fem tilsette, mot knapt 20 over tid, og som vert omdanna millionar og omlag 20 årsverk i til ein kampanjeorganisasjon Nei til EU. når medlemskapsspørsmålet er aktuelt. Den andre modellen er Generalsekretæren går ein rein kampanjeorganisasjon Medieomtalen av krisa starta som vert oppretta når det vert då Dagens Næringsliv 1. juni slo naudsynt. Oversett Lisboatraktaten! opp på framsida «Generalse- «Forestillingen om at en per- Venstre, KrF og Nei til EU ransepunkt for norsk EØS- traktaten med dens vedlegg. kretær Trygve G. Nordby går: manent organisasjon skulle gi sendte for ett og et halvt år debatt. Det vises til denne Og det lyt skje fort! Støre Krise i Europa-bevegelsen». en fordel når medlemsskapet siden brev til utenriksminis- traktaten for å forklare hvor pleier å være kjapp når – Jeg brenner for saken og blir aktuelt, har jeg liten tro på. ter Jonas Gahr Støre med vanskelig EØS-avtalen vil det gjelder. Denne gangen har stor tro på Europabevegel- Tvert imot kan en slik organisa- krav om at EUs nye «bibel» bli for Norge framover, hvor gjelder det en viktig demo- sen. Men jeg legger ikke skjul på sjon bli dominert av ‘oldtimers’ – Lisboatraktaten, må over- krevende omorganiseringa kratisk forutsetning for EU- at det er tungt å jobbe med en som ikke egner seg i en kam- settes til norsk. Støre lovte, av EU kan bli og så videre. debatten i Norge. Da må det sak som ingen ønsker på dags- panjefase, der andre virkemid- i Stortinget, at dette skulle Men for å ta stilling til sann- bli slutt på somlinga. orden. Selv mange av dem som ler og et annet lynne er nødven- skje. hetsgehalten i disse påstan- er EU-tilhengere, ivrer ikke for dig. Det er rett og slett forskjell Siden da har vi ikke hørt dene, er det helt nødvendig Av Heming Olaussen, en ny debatt, seier Trygve G. på dem som liker tradisjonelt noe. Men Lisboatraktaten at det foreligger en offisiell leder i Nei til EU Nordby til DN. organisasjonsarbeid og å gå på blir et stadig viktigere refe- norsk oversettelse av denne Paal Frisvold stadfestar at møter, og dem som tiltrekkes av det er dårleg med pengar og nye en kampanje. [...] Vi så det også medlemer i Europabevegelsen. i 1994, der flere grupperinger  KORT & GODT – Vi har investert av opp- mente Europabevegelsen var sparte midler til å rigge organi- så sidrompa og hadde såpass sasjonen for større aktivitet. [...] negativt image at det ble startet EU treng 1000 «spin doctors» Men det har kostet. Det haster å parallelle kamporganisasjoner.» få flere medlemmer og mer øko- n EUs budsjett for neste år melder 8. mai at det solide nomisk støtte, seier Frisvold. Uheldig for EU-debatten viser at dei vil bruke 225 mil- marknadsføringsbudsjettet Snoen er utan tvil inne på noko lionar pund (to milliardar provoserer dei britiske sty- Legge ned Europabevegelsen vesentleg. Då medlemskaps- kroner) på å marknadsføre resmaktene, som har lova Den konservative kommenta- spørsmålet såg ut til å verte EU. Omlag halvparten av veljarane at dei skal stoppe toren Jan Arild Snoen meiner aktuelt igjen i 2003-2004 dukka marknadsføringsbudsjet- den planlagde veksten på 4,9 Europabevegelsen vil tene saka det opp to kampanjeorgani- tet går til over 1000 tilsette prosent i EU-budsjetta. betre om dei legg seg ned: «Det sasjonar, Kysten inn i EU og i «generaldirektoratet for – Britiske skattebetalarar er ikke noe trøkk i EU-debatten Radikalt Europa, som så for- kommunikasjon» i EU-kom- burde ikkje betale for PR- i Norge. EB bør gå i hi og vente svann igjen. (Les meir om dei misjonen. Resten av mar- stunt som forgjeves freistar å Kommisjonspresident Jose på bedre tider», heiter det i ein på side 16-17). Spørsmålet om knadsføringsbudsjettet skal få dei til å elske EU. EU treng Manuel Barroso får hjelp tekst på Minervanett.no 2. juni. ein permanent organisasjon er gå til diverse program for å reform, ikkje meir spin, seier av ein informasjonsstab på «Skal Europabevegelsen fort- det beste utgangspunktet for 1000 personar, før han skal Mats Persson, leiar i tanke- sette, må det være innenfor øko- ein kampanjeorganisasjon, kan informere og kommunisere møte pressa. med borgarane. smia Open Europe, til Tele- nomisk bærekraftige rammer vere aktuelt også for nei-sida og f o t o : s i n d r e h u m b e r s e t Avisa Telegraph.co.uk graph.co.uk. som ikke de facto gjør den til et Nei til EU. Men til skilnad frå underbruk av næringsorgani- Europabevegelsen er Nei til EU sasjonene, og den må ikke bli en også i dag ein organisasjon med klamp om foten den dagen det eit stort kampanjeapparat i heile Verv en venn! eventuelt igjen blir kamp om landet. norsk medlemskap.» Sjølv om ein kortliva ja-orga- n Jo flere vi er sammen, også love fine vervepremier. Snoen meiner tydelegvis nisasjon kanskje kan vere like jo sterkere blir vi. Verv dine Alt fra første verving er du Europabevegelsen er det i dag: effektiv i ein kampanjefase, vil venner gjennom vår Verv med i vårt nye vervelotteri. «NHO kan muligens tenke seg nedlegging eller sterk svekking en venn-kampanje. Verv en Nå er kampanjesidene på å dekke det økonomiske gapet. av Europabevegelsen gjere det venn er Nei til EUs rekrut- neitileu.no klare. Der kan du Det er ingen god løsning. EB enda vanskelegare å få til ein teringskampanje for 2011, og finne nyttige tips for å verve, har alltid vært skadet av be- levande debatt om utviklinga målet er enkelt: få dine ven- og du kan laste ned den fine skyldninger om å være NHOs i EU og norsk tilknyting til EU ner med i Nei til EU. Vi kan verveguiden vår. skjødehund.» framover. Det er verken ja- eller Det har vore to ulike modellar nei-sida tente med. n y h e t e r | 7 Medieblikk Av Sindre Humberset

n Berre eit mi- ner det er verdt å jobbe for å en- oppslaget «Slik var Osama bin rakel kan si- dre Noreg si haldning til inter- Ladens gårdsdrift». I artikkelen kre at Robert nasjonalt samarbeid. Vi leiter heiter det at «På gården skal bin Schuman vert etter det gode mennesket, og så Laden ha hatt kaniner, hunder, NETTIPS kåra til hel- lenge det finst gode nordmenn, to bøfler, minst én ku og mellom Denne gangen presenterer vi nettsidene til to gen av andre så finst det gode kandidatar. Det 100 og 150 høner og kyllinger.» grad. Dette er vert nok ikkje nokon blant Nati- Vidare skriv dei at «det er sann- høyst imaginære ja-nettverk, samt et høyst reelt utfordringa onen sine lesarar, men kanskje synlig at bin Laden-gården var forskningsprosjekt, som vi tror er av en viss Institut Saint nokon blant Klassekampen økologisk drevet. Ifølge AFP interesse for våre lesere. Benoît i Frankrike arbeider sine lesarar, seier han til avisa, skal de fleste av naboene i hvert med, melder det danske tids- og gjev såleis innblikk i tilset- fall ha unnlatt å bruke plan- skriftet Notat i sitt juninum- tingsstrategien til ja-rørsla. tevernmidler.» Bin Laden var RECON mer. Det katolske instituttet altså småbrukar og økobonde http://reconproject.eu/ har arbeidd i 23 år med å få i tillegg til å vere rimeleg godt RECON står for «Recon- saligkåra den tidlegare fran- kjend for ein generell skepsis structing Democracy in ske utanriksministeren Robert til Vesten. Då melder sjølvsagt Europe» og er et femårig EU- Schuman, som vert rekna som spørsmålet seg: Kva meinte forskningsprosjekt med 21 ein av EUs grunnleggjarar. Han Osama eigentleg om EU? samarbeidende institusjoner var mellom anna ein av hovud- og mer enn 100 forskere over personane bak Rom­atraktaten n Spørsmå- hele Europa og i New Zea- frå 1957. Notat siterer biskop let om kven land. RECON dekker en lang Raffin av Metz: «Det er mange fa k s i m i l e v g som snakkar rekke forskningsfelter, som som verdset innsatsen til Schu- på vegner av statsvitenskap, sosiologi og man for europeisk samarbeid. EU har vore antropologi, juss og økonomi. Forskningsprosjektet RECON er Men derifrå til helgen er der n Paal Frisvold (III) søker in- vanskeleg koordinert fra det velkjente ARENA Senter for Europeiske stu- eit stykke». Det som trengs er spirasjon i vanskelege tider, og i for unionen. dier ved Universitetet i Oslo. På nettsidene finner man en rekke bokstavleg tala eit mirakel. Full følgje VG 14. mai virkar det som Med inn- uhyre interessante rapporter, ikke minst den omfattende rap- helgenstatus krev to mirakel, han har funne inspirasjons- føringa av ein permanent pre- porten om EUs demokrati som ble presentert i mai 2011, og langt men saliggjering krev berre kjelda si: «Vi blir ofte sett på sident for Det europeiske råd i på vei dokumenterte EUs store demokratiske svakheter. Her er eitt. Og som artikkelen konklu- som sidrumpa, innesluttede og 2009, skulle spørsmålet vere av- det utrolig mye interessant stoff for Standpunkts lesere. derer, «Det er neppe nok å seie sta vikinger, som ikke er der det klart. Men Herman Van Rom- at det var eit mirakel at EU vart skjer. Märtha derimot, har den puy, som fekk æra av å vere den til. Pavestaten sine krav synest unorske evnen at hun stråler og første EU-presidenten, vart nok å vere meir klassiske». gir masse energi». Kan det vere heller vald fordi han ikkje truga Kysten inn i EU at Frisvold tenkjer på Märtha makta til dei andre tunge aktø- www.kieu.no n Paal Frisvold (I), leiar i Eu- som ein kandidat til den le- rane. Og resultatet har vore der- I 2004 så Kysten inn i EU da- ropabevegelsen, vedgår at det dige generalsekretærstillinga? etter, med tre ulike presidentar gens lys. I løpet av halvannet er ei vanskeleg tid for ja-sida, Engle-prinsessa og ja-kongen som konkurrerer om å repre- år forsvant nettverket som med både rekordstort nei-fleir- burde kommunisere godt, då sentere EU: Van Rompuy sjølv, hadde fått så mye bra pres- tal på meiningsmålingane, dår- dei begge jamleg svevar i dei EU-kommisjonspresident José sedekning for ja-sida. Men leg økonomi i organisasjonen og høgre sfærer. Manuel Barroso og regjerings- nettsidene lever (faktisk) at Trygve G. Nordby, den høgt sjefen i den roterande formann- fremdeles – eller det vil si at kompetente generalsekretæren n Medieblikk skapskapen. Men i følgje NYTi- de ligger ute slik de gjorde deira, no skal slutte. I Dagens i Standpunkt mes 9. mai har no EU-kommis- ved årsskiftet 2005/2006, Næringsliv 1. juni kjem Fris- 2-2011 siterte sær Michel Barnier (bildet) da Kysten inn i EU forsvant. Det er et interessant stupdykk i vold med ei oppsiktsvekkjande påstanden frå funne løysinga, som sjølvsagt er ja-sidas strategi med slike små, målrettede «nettverk». På nettsi- forklaring på den sviktande Arena-profes- nok eit nytt presidentembete. dene framgår det at Kysten inn i EUs «medlemsorganisasjoner» pengestøtten. «Den rødgrønne sor Erik Odd- På den positive sida skal den blant annet er Prosessindustriens Landsforening (PIL), med regjeringens vedtatte linje om var Eriksen nye EU-presidenten erstatte «700 medlemsbedrifter med til sammen 47 000 ansatte», Euro- at EU-medlemskap ikke skal om at «Norge både EU-kommisjonspresiden- pabevegelsen og Europeisk Ungdom. Det er jo vel og bra, hadde diskuteres, gjør at alle bedrif- overtar 99,9 prosent av alt lov- ten (Barroso) og EU-rådspresi- det ikke vært for at PIL ble nedlagt 1. januar 2006 og ble del av ter staten har et eierskap til, verk EU utformer». No viser det denten (Van Rompuy). Då står Norsk Industri. Man seiler med andre ord under falskt flagg i et ikke tør støtte oss. Det er rett seg at professoren ikkje lenger det berre att å få medlemslanda tilsynelatende aktivt nettverk som for lengst er borte. og slett ikke politisk korrekt», står ved dette talet: med på planen... sier Frisvold. Andre ville kan- – Jeg mener ikke det. Det skje heller stusse ved tanken var feil. Når tallet kom opp, tok n EU ønskjer Radikalt Europa på at verksemder eigde av den det ikke høyde for at Norge har seg ein synleg www.radikalteuropa.no norske staten i det heile skulle mange områder med unntak og kraftfull Nettverket Radikalt Europa oppsto på samme støtte Europabevegelsen med i EØS-avtalen, sa Eriksen til president, tid som Kysten inn i EU. I motsetning til pengar. Lars Rottem Krangnes ABC Nyheter 1. juni. som kan mar- KIEU vil det her framgå av nettsidene at kommenterer oppslaget slik – Du sa at EØS og EU-med- kere unionen aktivitetsnivået kanskje ikke er helt på topp på si Facebook-side: «Stadig lemskap var så godt som det for resten av for tiden. nye forklaringar på ja-krisa frå samme når det gjelder overta- verda. Kven Frisvold. Denne gongen er det kelse av lover og forskrifter fra kan vere betre enn eigna enn nervøse statsbedrifters skuld at Brussel. Mener du faktisk det? Arnold Schwarzenegger? det går på dunken. Neste gong: – Ja, på de områdene som Schwarzenegger har gått av Bakeria, som sel for lite fransk- Norge er med på. Men vi har jo som guvernør i California og Lågaste punkt i EU-historia brød og berlinerbollar?» unntak for landbrukspolitik- ser etter nytt arbeid. «I lø- ken, fiskeripolitikken og an- pet av dei komande åra vil EU n EUs «nasjonaldag» vart feira miteten til EU, n Paal Frisvold (II) synest det dre områder, presiserer Erik- trenge ein meir høgtprofilert 9. mai, med ein Europa-festival seier Weiler i føl- er trist at Trygve G. Nordby no sen. president. Ein som kan samle i Firenze. Festivalen markerte gje Euractiv.com vil slutte som generalsekretær Ei ganske vesentleg presise- Europa», seier stabssjefen til 61-årsdagen for Schumann- 10. mai. i organisasjonen, men han har ring vil mange meine, sidan EU Schwarzenegger, Terry Tam- erklæringa, som er rekna som – Europeara- likevel håp for framtida. 3. juni i perioden 1998-2007 vedtok 44 minen i følgje Sky News 30. eit startskot for det som seinare ne opplever ikkje intervjua Nationen han om kri- 074 rettsakter, og av dei vart 4 april. «Franskmennene vil ikkje vart EU. I ein tale la professor at politikarane sa på ja-sida. 004 tekne inn i EØS-avtalen. ha ein tyskar og tyskarane vil Joseph Weiler (bildet), som er som dei vel inn, representerer – Trur du det vert det vanske- ikkje ha ein italienar. Kva med leiar for Jean Monnet-senteret dei. leg å finne ein etterfølgjar? n Nationen er opptekne av å ein person fødd i Europa, som ved New York-universitetet, ein EU har freista å redusere av- – Nei, eg har klart for meg finne eigne vinklar på sakene. reiste til Amerika og som kan dempar på stemninga. standen mellom EU og veljarane kva person eg ser etter. Etter at Osama bin Laden vart returnere som ein Washington – EU-politikarane klagar høgt gjennom å gje stadig meir makt – Kven er det? teken av dage av spesialstyr- eller Jefferson for eit nytt og på det demokratiske undersko- til EU-parlamentet, men det har – Det er ein person som mei- kar frå USA, hadde avisa 9. mai samla Europa?» tet og behovet for å engasjere ikkje auka veljaroppslutninga. innbyggjarane, men der er ein Tvert om har valdeltakinga gått PÅ NETT MED NEI TIL EU kontinuerleg nedgang i legiti- ned i kvart val sidan 1979. WEB: neitileu.no (Nei til EUs nettsider) TWITTER: twitter.com/neitileu (Daglige nyheter og kommentarer) IDENTI.CA: identi.ca/neitileu (Daglige nyheter og kommentarer) FACEBOOK: facebook.com (Meld deg inn i gruppen neitileu) | 8 | b a k g r u n n Standpunkt | 4-2011

120 forskere fra 14 land dokumenterer: EU-demokratiet er en koloss på leirføtter Et stort forskningsprosjekt har dokumentert EUs demokratiske underskudd, og Lisboatraktaten demonstrerer EUs elitistiske og byråkratiske karakter.

Et stort internasjonalt EUs konstitusjonelle karakter. betydelig pro- forskningsprosjekt fastslår at • Det trengs flere runder med sess for å eta- EU ikke fungerer demokratisk. reformer og befolkningens ek- blere et euro- 120 forskere fra 14 land har i splisitte tilslutning for at EU- peisk demos. det femårige prosjektet RECON konstitusjonen skal være legitim EU har bare (Reconstituting Democracy og bærekraftig på sikt. overnasjonale in Europe), under ledelse av • EU-integrasjonen har gjort komiteer og ek- norske ARENA – Senter for de nasjonale grunnlovene mer Professor spertnettverk, Jürgen Europaforskning, studert om EU overnasjonale. Neyer. og sporadisk kan gjenopprette en eller annen • Konstitusjonsprosessen i EU f o t o : e u r o p a offentlig opp- form for demokrati i unionen. har vært lukket og toppstyrt, og universität merksomhet Konklusjonene dokumenterer hatt utfordringer med å gjøres v i a d r i n a som forsvinner punkt for punkt et demokratisk mer åpen og folkelig forankret. straks den siste underskudd i EU, og der fritt Hvis ikke EU sørger for ekspli- skandalen flyt- marked settes foran velferd. sitt tilslutning fra befolkningen, tes fra første til siste side i avis- Den norske ja-siden har er konstitusjonen neppe leve- ene. Det tar sjelden mer enn tre forsøkt å fremstille EUs nye dyktig. Et alternativ er da å gå dager. Lisboatraktat som en storstilt tilbake til en tradisjonell form Professoren fastslår at det demokratisering av unionen. for internasjonalt samarbeid. ikke finnes noen alleuropeiske Lisboatraktaten gir EU økt myn- medier som jevnlig ses eller leses dighet blant annet innenfor sik- – EU er sjanseløs av flere enn en smal elite eller kerhetspolitikken, energiområ- En av bidragsyterne i delrap- berørte politisk bevegelser. det og asyl- og innvandringspoli- porten om politisk legitimitet – I den overskuelige fremtiden tikken. RECON-rapportene set- og demokrati i et transnasjo- vil derfor EU måtte leve med ter kritiske spørsmålstegn både nalt perspektiv er Jürgen Neyer, over tyve ulike befolkninger og ved Lisboatraktatens innhold og professor i statsvitenskap ved nasjonale demokratier. Ut fra det måten den er vedtatt på. Europa Universität Viadrina vi ser i dag verken etterspørres I delrapporten Political i Frankfurt. Neyer, som også det eller tilbys det et europeisk Legitimacy and Democracy er forfatter av boken Political superdemos eller et europeisk Demokratisk underskudd. Et omfattende forskningsprosjekt viser at EU ikke har blitt mer demokratisk med Lisboatraktaten. Uten folkelig deltakelse i en felles in Transnational Perspective Theory of the European Union, superdemokrati. offentlig sfære er EU ute av stand til å være demokratisk. f o t o : e u gjør de to tyske professorene mener EU ikke har noen som I stedet for å avskrive hele og redaktørene Rainer Forst og helst sjanse til å innfri de de- EU-prosjektet, foreslår Neyer Rainer Schmalz-Bruns velkjente mokratiske standardene som en endret målestokk for å hjelpe  KORT & GODT Jürgen Habermas' ord til sine unionen måles mot. unionen ut av den dype legiti- egne: Lisboatraktaten demon- Han peker på at hjertet i et mitetskrisen. I stedet for demo- strerer den «bevisst og åpenbart demokrati ikke er institusjonene, kratiske standarder, mener han elitistiske og byråkratiske» ka- men folket (demos). I moderne EU bør vurderes i forhold til rakteren ved europeisk politikk. fagtermer: folkets frie menings- internasjonale samarbeid som Konklusjonene som knekker EU-myter Integrasjonen er elitedrevet og utveksling i en ubegrenset of- av art er elitistiske. man har mislyktes i å etablere en fentlig sfære. Er det ikke noe RECON-prosjektet omfatter • De representative ordningene allmenn demokratisk oppslut- demos, er det heller ikke noe de- – Unionen bare halter litt en rekke bøker, rapporter i EU er så innviklet at det skaper ning om utviklingen av EU. mokrati. Derfor er det avsløren- RECON presenterte funnene og arbeidsnotater. Her er problemer for folkelig kontroll. de at mange forsøk på å etablere i prosjektet på en konferanse i noen av de mest sentrale • Forholdene mellom parla- Lisboa-kritikk en teori om postnasjonal legitim Brussel i mai. Den britiske li- konklusjonene, slik RECON mentene på europeisk og na- I RECONs egen oppsummering styring begrenser analysene til berale EU-parlamentarikeren selv oppsummerer dem. sjonalt nivå er ikke avhengig av av prosjektets rapporter levnes institusjonene. Andrew Duff var invitert som formelle strukturer. Lisboatraktaten liten ære. Det – Målt opp mot folkets av- kommentator. Han avviste over- Om EU-parlamentet og påpekes også at EU har virket gjørende rolle og en ubegrenset for ABC Nyheter kategorisk at representativt demokrati: Om forsvars- og inn på medlemslandenes egne offentlig sfære er det plausibelt EU ikke er demokratisk. • EU har ikke virkeliggjort noe sikkerhetspolitikk: grunnlover: å fastslå at EU strukturelt er ute – Nonsens. Bare tull. Jeg tror «europeisk postnasjonalt demo- • Etableringen av EUs uten- av stand til å være demokratisk, ikke det er hva programmet kon- krati». Det forblir en urealisert rikstjeneste fragmenterer den • Lisboatraktaten har økt usik- skriver Neyer. kluderer med. Selvfølgelig er EU mulighet. nasjonale myndigheten i uten- kerheten og tvetydigheten rundt – Vi har ennå ikke noen en dypt demokratisk organisa- • Det er lite som tyder på at riks- og sikkerhetspolitikken. sjon. Unionen bare halter litt og EU-parlamentarikernes innsats Det er blitt vanskelig å skjelne virker ikke så atletisk som den i parlamentet har noe å si for om det er nasjonale eller EU- burde være, uttalte den profi- deres sjanser til å bli gjenvalgt. myndigheter som utformer lerte føderalisten. • Trenden med å gjøre beslut- utenrikspolitikken. Integrasjonen er elitedrevet og RECON skal avholde en ny ningsprosessen mer uformell • Verken EU-parlamentet eller man har mislyktes i å etablere en konferanse i Oslo 24. november og ekspertkomiteenes økende de nasjonale parlamentene er i ,, 2011. betydning endrer de hittil na- stand til å kontrollere utenriks- allmenn demokratisk oppslutning sjonsbaserte systemene for re- og sikkerhetspolitikken. Av Morten Harper presentasjon. • Selv om medlemslandene om utviklingen av EU. [email protected] b a k g r u n n | 9 120 forskere fra 14 land dokumenterer: Selvangivelse om EU n Også denne gang presenterer Standpunkt utdrag fra Dagsavisens nokså legendariske spalte «Navn i ny- hetene». Som vanlig er det ti svar på spørsmålet «Bør Norge inn i EU?» vi gjengir, deriblant et ja-svar, for å EU-demokratiet er en sikre balansen. Kilden er siste side i Dagsavisen. «Jeg stemte nei forrige gang, og lever godt med det.» FAKTA Libe Rieber-Mohn, Byrådslederkandidat for Oslo Ap, 30.04.11 «Nei, jeg kjempet nok en hard kamp for at RECONs tre Norge skulle inn tidligere, men nå har jeg modeller snudd. Generelt har vi kanskje et kollektivt koloss på leirføtter RECON skisserer og vur- ansvar for å være med å betale for gildet, men derer tre alternative mo- vi klarer oss fint uten medlemskap.» deller for å gjenetablere demokratiet i EU: Tommy Steine, komiker, 19.05.11

n Den første modellen knytter «Hvilken sak er du villig til å gå i demokrati direkte til nasjonal- demonstrasjonstog for?» staten, og forutsetter at det «At vi ikke skal inn i EU.» er bare på nasjonalt nivå at tillit og solidaritet kan fostres «Så da er det kanskje ikke vits i å spørre hva frem. EU er da ansvarlig over- du mener om at Norge bør med i EU?» for medlemslandene som både «Nei.» kan godkjenne og begrense EUs tiltak og handlinger. Tommy Steine, komiker, 19.05.11 n Den andre modellen eta- blerer EU som en flernasjonal «Nei, det synes jeg ikke vi burde. Men føderal stat med en felles iden- det det er ikke en sak jeg ville gått i titetsfølelse og kollektive mål blant de europeiske borgerne. demonstrasjonstog for.» Demokratiske prosedyrer og Erlend Hjelvik, vokalist i bandet «Kvelertak», 14.12.10 en felles identitet skal gjøre beslutningsprosessene på fø- «Ser ingen hast med det.» deralt nivå egitime. Øistein Eriksen, adm.dir. i One Call, 15.04.11 n Den tredje modellen beskri- ves som et europeisk undersys- «Nei, jeg kan ikke skjønne at vi har mer å hente tem av en større kosmopolitisk orden der borgernes suvere- i EU enn utenfor. Jeg ser også at EØS funker nitet har erstattet statenes bedre enn man fryktet.» suverenitet. Demokratisk styre Stein Møllerhaug, seniorrådgiver i IT-konsulentfirmaet Steria og skal skje gjennom myndighets- ekspert på datasikkerhet, 20.05.11 utøvelse i flere nivåer.

Prosjektet utreder hvilke av «Nei. Iallfall ikke i disse dager». tilnærmingene som er mest Filmregissør Kenneth Olaf Hjellum, 14.04.11 egnet. Målet er å finne stra- tegier som kan styrke demo- «Nei.» kratiet og å foreslå tiltak som Inger Rosenfeldt, gründer av meieriet «Den blinde ku», 18.04.11 utbedrer institusjonelle og Demokratisk underskudd. Et omfattende forskningsprosjekt viser at EU ikke har blitt mer demokratisk med Lisboatraktaten. Uten folkelig deltakelse i en felles konstitusjonelle mangler på «Jeg er lidenskapelig tilhenger av EØS- offentlig sfære er EU ute av stand til å være demokratisk. f o t o : e u ulike politikkområder. avtalen. Vi er så få at vi kan ha møte i en gammel folkevognboble. Jeg gjentar: Jeg er lidenskapelig tilhenger av EØS-avtalen.» Hans Kristian Amundsen, tidligere redaktør i Nordlys og statssekretær ved Statsministerens kontor (Ap), 20.01.11 Konklusjonene som knekker EU-myter «Ehhhh…tja. Det er jo det store spørsmålet. Skal vi se…. Burde vi gå inn i EU? fortsatt formelt har vetorett på politiske partier er ikke mot- lenger om man skal europeisere Paaapppaaaa…. Han har forlatt meg helt dette området, er det ikke uvan- standere av EU-integrasjonen personbeskatningen eller vel- nå, det er for dårlig. PAPPA? Skal vi inn i lig at denne retten settes til side. som sådan, men diskuterer hel- ferdspolitikken, men hvordan. EU, eller ikke? Ja, vi må inn i EU, vi må være Medlemslandene velger ofte å ler hvordan man kan avhjelpe • Krisen i eurosonen har av- endre sine opprinnelige stand- EUs demokratiske underskudd. dekket den uholdbare motset- solidariske.» punkt heller enn å bli eneste Den mer grunnleggende kritik- ningen mellom en føderal og Jarand Landmark, russepresident i Oslo og Akershus 16.05.11 hindring for et vedtak. ken kommer fra mindre, radi- avpolitisert pengepolitikk og • Mens befolkningens støtte til kale partier. en formelt nasjonal og politisk en felles utenrikspolitikk er høy, finanspolitikk. er det betydelig motvilje mot en Om det indre markedet felles forsvarspolitikk. og velferd: Om likestilling: recon-rapporten: • Gjennom EU-domstolens • EU-parlamentet er mer like- Om folkelig deltagelse: praksis har økonomiske friheter stillingsinkluderende som insti- Ikke bare kritikk • EU-skeptiske røster er de mest fått fortrinn over sosioøkono- tusjon enn Ministerrådet. markante i medienes nettdebat- miske rettigheter. Praksisen • Gjennomslag for krav om n Det er demokratikritikken den første konstitusjonelle ter. En undersøkelse i forbin- har reversert etterkrigstidens likestilling mellom kjønnene som er mest påfallende i unionen av konstitusjonelle delse med EU-parlamentsvalget konstitusjonelle konsensus i motarbeides og overkjøres ofte RECONs oppsummering, stater, der integrasjonen i 2009 viste at flertallet av kom- Europa. av kravene fra næringslivso- men flere av konklusjonene er styres av rettsregler og mentarene, i alle landene, var • Det indre markedet og EU- rienterte grupper. også positive til EUs potensial. ikke maktpolitikk eller negativ til måten EU fungerer domstolens praksis har redu- • Medlemslandenes oppfølging For eksempel beskriver boken imperialisme. på. Hovedkritikken gikk på sert nasjonalforsamlingenes av EUs lover om likestilling kan The Constitution’s Gift av RECONs rapporter kan hensynet til demokrati. kompetanse til å fastsette skat- være helt overfladisk. John Erik Fossum og Agustín leses på prosjektets nettsider: • Medlemslandenes største teleggingen. Spørsmålet er ikke José Menéndez EU som www.reconproject.eu. | 10 | n y h e t e r Standpunkt | 4-2011

Åtvarar mot konkurs. Wolfgang Schäuble (t.h.)m finansminister i Tyskland, meiner det er reell risiko for at Hellas går konkurs. Her diskuterer han euro-krisa med formannen i eurogruppa, Jean-Claude Juncker (t.v.), statsminister i Luxembourg. f o t o : d e t e u r o p e i s k e r å d

Stadig djupare krise i EU: – Står framfor ein konkurs i eurosonen – Vi står framfor ein reell risiko for den første totale konkursen i euro- sonen, seier den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble. Samstundes brukar EU krisa for å sikre seg meir kontroll over medlemslanda.

Schäuble meiner restrukturering for gjelda si. Men Den europeiske liberalisering av den europeiske – EU har tre måtar å auke inn- at euro-krisa går ut over andre av den greske gjelda er einaste sentralbanken er sterkt imot ei økonomien enn vi har sett til no. tektene sine på. Det er innføring politikkområde der EU har lagt sjanse til å unngå konkurs. Den restrukturering av den greske – EU vil gripe inn i kollektive av miljøavgifter, moms eller noko frå seg alle ambisjonar. Det dreier tyske finansministeren har vore gjelda. forhandlingar for å kutte løner, som dei sjølv omtalar som ein seg om arbeid mot fattigdom og sentral i arbeidet i EU for å møte gjere det enklare å sparke tilsette Tobin-skatt. Altså skatt på kapi- for miljøet. den pågåande euro-krisa. Han Meir liberalisering og dei vil ha eit skifte vekk frå talflyt mellom medlemslanda. – EUs miljøagenda, som var vik- har uttrykt si sterke uro i eit brev EU-kommisjonen har gått gjen- progressiv skatt. Gjennom eit Men det er ganske frekt å kalle tig fram til 2009, er no fullstendig til Jean-Claude Trichet, som er nom planane som dei 27 med- slikt nytt system vil dei forvandle det ein Tobin-skatt så lenge inn- borte. president i Den europeiske sen- lemslanda har for å stramme inn økonomiane i medlemslanda tektene slett ikkje skal gå til fat- tralbanken (ESB). Brevet lak sei- økonomien. Gjennomgangen er for å gjere dei meir konkurran- tige eller miljøtiltak. Av Sindre Humberset nare ut til tysk presse, og er sitert ein del av det nye og meir sentra- sedugelege mot USA, Kina og dei Søndergaard peikar også på [email protected] i EUObserver 8. juni. liserte systemet der EU skal god- framveksande økonomiane. kjenne medlemslanda sin øko- FAKTA Ny krisepakke til Hellas nomiske politikk. EUObserver. – Trur ikkje EU lukkest Krisepakka på 110 milliardar euro com har analysert tilbakemeldin- Den danske EU-parlament- som Hellas fekk i 2010 har vist gane, og konkluderer med at EU- arikaren Søren Søndergaard re- seg å ikkje vere tilstrekkeleg, og kommisjonen svingar pisken. presenterer Folkebevægelsen Nytt Vett-hefte om

Returadresse:

Nei til EU Nei til EUs skriftserie det er venta at finansministrane – Uansett kor store innstram- mod EU. Han er uroa over at EU Storgt. 32 0184 Oslo v e t t i EU 20. juni skal ta stilling til ei mingar EU-landa har innført er utnyttar krisa for å sikre seg meir N r2. • Juli 2011 • Kr 40,- euro-krisaHva er årsakene til ytterlegare krisepakke på opptil det rett og slett ikkje nok, heiter makt over medlemslanda. eurokrisen? Eurokrisen 60 milliardar euro. (Redaksjonen det i ein artikkel av Leigh Phillips – EU er i krise, og det er man- Hvilke økonomiske og sosiale – Hva gjør EU? konsekvenser har den?

avslutta 13. juni. Red.merkn.) i EUObserver.com 9. juni. ge som vil bruka krisa til å ar- n Hva er årsakeneHva til betyr krisen for EUs I brevet krev Wolfgang Schäuble – Det går mykje lenger enn beide for Europas sameinte sta- eurokrisen? unionsutvikling? at vedtaket 20. juni skal gje Hellas nye krav om innsparingar. Det tar, seier Søren Søndergaard til n Hvilke økonomiske og mandat til å reforhandle vilkåra er ei oppskrift for ei djupare Standpunkt. sosiale konsekvenser har Eus fellesmynt euroen er i krise. Mange forgjeldet, og kutter i velferd og lønninge av eurolandene er Eurokris er høy. Eu har innført kontroll av medl r. arbeidsløsheten krisen? statsbudsjetter. Er løsningen mer elleremslandenes

– EU har skapt enorme problem, E nei til Eus skriftserie vETT nr. 2 2011 bemindre Eu-styring? E gjør Hva – n fra ulike ståsted. Heftet retter også e lyser eurokrisen hvordan euroen er brukt i norsk Eu t kritisk blikk på Morten Harper er utredningsleder i-debatt. redaktøren n Hva betyr krisen for nei til Eu. men har få verktøy å avhjelpe kri- u 35 ? I N T E R P RNORGE E S S 05 neitileu.no Eurosonen er en miskonstruk- sa med. Dei freistar å få kontroll EUs unionsutvikling? neitileu.no RETURUKE9 771504537002 sjon. […] Når man bygger et hus over situasjonen gjennom meir ,, sentralisering og å få auka bud- Er løsningen mer eller mindre retter også et kritisk blikk må man starte med grunnmuren, sjetta sine. Men eg trur ikkje dei EU-styring? på hvordan euroen er brukt i de startet med taket. vil lukkast, seier Søndergaard. Nei til EUs hefte Vett nr. norsk EU-debatt. Redaktøren Han meiner EU ikkje bør få 2 2011 belyser eurokrisen Morten Harper er utrednings- Den anerkjente forvalteren Felix Zulauf i intervju meir pengar før dei klarer å bruke fra ulike ståsted. Heftet leder i Nei til EU. med DN.no 17. januar 2011. pengane dei har no betre. n y h e t e r | 11

Kampen om kommunene: EØS-eksempler

EU-strid om Hurtigruten

n I 118 år har Hurtigruten trafikkert Norskekysten, og seilingen har hele tiden skjedd med statsstøtte. I 2008 var økonomien i landet rundt selskapet svært dårlig, og staten gikk med på å • I forbindelse med • Nei til EU mener lokal- betale 181 millioner kroner for å sikre folk langs lokalvalget har Nei til EU demokratiet har en verdi kysten et godt tilbud. Dette mener EU kan være laget 19 fylkesvise løpesedler som ikke kan måles i kroner ulovlig, og i dag gransker fremdeles ESA om som viser noen av de lokale og øre. Når demokrati blir denne støtten var i strid med reglene fra EU. konsekvensene av EØS- erstattet med EU-regler er avtalen. På denne siden viser det lokalsamfunnene som Omkamp om arbeidsgiveravgift? vi noen av de lokale EØS- sitter igjen med svarteper. sakene. Derfor tar vi kampen om n Ordninga med differensiert kommunene. arbeidsgiveravgift innebærer at bedrifter • To ganger har det betaler mindre arbeidsgiveravgift i distriktene norske folk sagt nei til EU- enn i tettbygde strøk. Slik får distriktene en medlemskap. Likevel opplever enkel og ubyråkratisk ordning som bidrar til vi at lokaldemokratiet blir sysselsetting og gründervirksomhet. Men i kneblet av stadig flere EU- 2003 krevde ESA, som overvåker brudd på regler. Fordi Norge har EØS- EØS-avtalen, at hele ordningen måtte opphøre. medlem blir disse reglene I 2007 vant Norge over ESA, men vi må norsk lov. Viljen til tolv tusen kjempe for ordningen på nytt hvert sjette år. KAMPEN OM lokalpolitikere og millioner av EU ut av KOMMUNENE Hvem vet hva som skjer etter 2013? velgere får stadig mindre å si. N o r d l a n d Stadig djupare krise i EU: EU forsinket vindmøllepark EU-strid om Hurtigruten • Vi i Nei til EU mener at , og seilingen har hele tiden I 118 år har Hurtigruten trafikkert norskekysten svært dårlig og staten skjedd med statsstøtte. I 2008 var økonomien i selskapet gikk med på å betale 181 millioner kroner for å sikre folk langs kysten et godt n I 13 år har Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk lokaldemokratiet i Norge tilbud. Dette mener EU kan være ulovlig, og i dag – tre år senere – gransker fremdeles overvåkningsorganet ESA om denne støtten var i strid med reglene fra EU. På grunn av EØS-avtalen gjelder disse reglene ogsånet for anbudet Norge. for videre drift av n I sommer og i valgkampen Denne våren ble det klart av Hurtigruten har vun strekningen Bergen-Kirkenes. Men enkelt er det ikke: Anbudet må lyses ut i hele (NTE) planlagt Ytre Vikna vindmøllepark. Men kan bli bedre. Vi tror at EU-/EØS-området før Hurtigruten kan få drive sin «egen» strekning. Omkamp om vil fylkeslagene i Nei til EU Nordland mot folkevalgte i din kommune arbeidsgiveravgift? i mai 2010 kom meldingen om at ESA måtte Postdirektivet Differensiert arbeidsgiveravgift i Bodø, Hamarøy, fter betaler mindre Kommunestyrene g, innebærer at bedri Steigen, Vågan og Vefsn, Nordland fylkestin arbeidsgiveravgift i distriktene enn i d. dele ut løpesedler med EØS- stanse prosessen i ni måneder. Grunnen var bondeorganisasjoner, partier, fagbevegelsen tettbygde strøk, og gjelder i hele Nordlan forstår seg bedre på små og og mange andre har sammen lagt press Ordningen bidrar til sysselsetting og på regjeringen for å si nei til EUs tredje gründervirksomhet. Men i 2003 krevdehele postdirektiv og vunnet fram. Direktivet ESA, som overvåker EØS-avtalen, at ing ut på anbud, kunne sette all postombær ordningen måtte opphøre. I 2007 vant Norge lsetting, billig over ESA, men vi må kjempe for ordningen at NTE får 228 millioner kroner i støtte fra og skade næringsliv, sysse tribusjon over hele store saker der du bor enn det postombæring og avisdis på nytt med jevne mellomrom. saker fra eget fylke. – Står framfor ein EU gjør. landet. statsforetaket Enova, og disse pengene mener ESA er ulovlig statsstøtte. EU setter rigide • Gjennom EØS-avtalen blir regler foran fornybar energi og lokaldemokrati. norske lokalsamfunn sterkt EU legg dempar på 1. mai i Høyanger påvirket av EU. Resultatet n I snart 25 år har Geir Ivar Ramsli stått Med EØS for underbetaling er mer byråkrati, tregere for salutteringa i Høyanger og Kyrkjebø 1. og n Arbeidstøybedriften Bekken og Strøm nektet prosesser, fordyrende 17. mai. Men no er det slutt. EU har bestemt å inngå tariffavtale med sine ansatte som da konkurs i eurosonen anbudsrunder, dårligere at privatpersonar ikkje lenger får nytte gikk ut i streik. Da ønsket et enstemmig bystyre rettigheter for arbeidstakere sprengstoff. i Trondheim å si opp avtalen med bedriften. Det og en gradvis svekkelse av – Det kjennest veldig urimeleg, nesten som kunne ikke Trondheim kommune, fordi det var i velferdsstaten. eit overgrep. Det er som om nokon skulle ta strid med EØS-avtalen. I Sør-Trøndelag mener frå meg bilsertifikatet fordi det er ein fare nok de fleste kommunestyrerepresentanter for at eg kan køyre på nokon, seier Geir Ivar at kommunen skal velge organiserte bedrifter Ramsli. Han meiner dei nye reglane vil slå ut som betaler tarifflønn. Et slikt krav er ulovlig så særleg i Distrikts-Noreg, ettersom det her er lenge vi har EØS-avtalen. færre fagfolk som kan ta seg av jobben. Dette vil òg påverke kvardagen for bøndene. Millionsmell for oslobussen? Vest-Telemark Bilruter vant over Brussel n Oslo kommune er klaget inn til n Nye EU-regler påla Telemark fylkesting overvåkingsorganet ESA for brudd på EØS- å sette all busstransport ut på anbud. Men reglene. Dette skjedde fordi kommunen flertallet i fylkestinget talte Brussel midt imot: overførte 800 millioner til sitt eget selskap De mente hundre års lokalkunnskap, lokale som har ansvaret for byens kollektivtrafikk. arbeidsplasser og et godt kollektivtilbud var Pengene skulle gå til å dekke pensjonsutgifter viktigere enn å bøye seg for stadig nye EØS- i Kollektivtransportproduksjon AS. Men regler. Nei til EU gratulerer! ettersom en annen del av selskapet driver kommersiell busstransport ble Oslo kommunes grep for å sikre et godt kollektivtilbud for Lokale vann anboda i Konserthuset framtida advokatmat. Sju år og millioner av kroner senere strides partene fortsatt om nAnbodskrava i EØS-avtalen favoriserer hvorvidt dette skal være lov. normalt store, utanlandske byggefirma. Men byggeleiinga ved Konserthuset i Stavanger Regelhysteri fra EU har gjennom nøye arbeid klart å omgå dei rigide reglane i EØS-avtalen. Gjennom å n Bergstrøm kjøtt og delikatesse og dele opp bygget i 90 ulike oppdrag, har òg Tistedal delikatesse i Halden, samt Harlem mindre, lokale entreprenørfirma kunne kome kjøttforretning i Sarpsborg, er tre av fylkets på bana, og slik sikrar ein arbeidsplassar og tradisjonsrike kjøttforretninger. Forretningene kompetanse på Sørvestlandet. er kjent for god kvalitet og hygiene. Likevel ble Likevel måtte alle anboda lysast ut i heile de i fjor møtt med nye, uforståelige krav fra Kilden – kilde til uro? EU-/EØS-området – til saman 30 land. Alle EU. Trass i at flere av lokalene var nyrenoverte n Det har lenge vært knyttet spenning til større, offentlege prosjekt må gjennom denne og godkjent av Næringsmiddeltilsynet, krevde om Kilden kulturhus i Kristiansand kom til tidkrevjande papirmølla, som både krev EU separate heiser, nye typer lagre og mye å få momsfritak eller ikke. Dette ville gjort tolmod og juridisk ekspertise – ein ekspertise annet. byggingen en kvart milliard dyrere. Årsaken som ikkje alltid finst i små og store kommunar. Bergstrøm og Tistedal i Halden klarte til usikkerheten er en EØS-regel om at Heldigvis kan rogalendingane no gle seg over EØS-kravene og fortsatte driften etter den næringsbygg ikke får støtte, og det har tatt at lokale firma er med på å byggje det nye unødvendige og fordyrende ombyggingen. lang tid og mye krefter å påvise at Kilden er et konserthuset. Men Harlem i Sarpsborg måtte avvikle sitt kulturhus, og ikke et næringsbygg. butikkutsalg. | 12 | n y h e t e r Standpunkt | 4-2011

Flyktningstraum frå Middelhavet: Publikasjoner fra Nei til EU

Brussel-barrieren

k 2011 2011 k Årbo DEMOKRATISK UNDERSKUDD Aldri før har mer myndighet og flere avgjørelser vært samlet i DEMOKRATISK ÅrbokEU-hovedkvarteret 2011: Brussel. Og aldriD føremokratisk har oppslutningen i valg til EUs parlament vært lavere. Befolkningens misnøye mot unionen er rekordstor. Hva består EUs demokratiske underskudd i – og hva underskuddbetyr det for folket i unionen? – 195,- UNDERSKUDD n Slik styres EU. Hvem bestemmer hva – og hvordan? Oppdatert – Hvem bestemmer i EU? Aldri etterfør Lisboatraktatens har mer endringer. myndighet og n En dag i EU-parlamentet. Kritisk blikk på arbeidet i unionens flere enesteavgjørelser folkevalgte organ. vært samlet i EU-hovedkvarteretn Lobbyistenes paradis. Hvordan 15 000Brussel. lobbyister påvirker EU.Og Schengen n Styrt fra Brussel? Om EU og medlemslandene.

aldri førn Årskavalkaden. har Deoppslutningen viktigste hendelsene i EU og i forholdet i valg

mellom Norge og EU. – Hvem bestemmer i EU? i Hvem – bestemmer

til EUsMed parlamentbidrag av blant andre Dag Seierstad vært (EU-/EØS-ekspert), lavere. Søren Søndergaard (dansk EU-parlamentariker), Eva-Britt Svensson (svensk EU-parlamentariker), Erik Wesselius (Corporate Europe BefolkningensObservatory) og Vicky Cann misnøye (World Development Movement).mot unionen er rekordstor.Redaktør Morten Harper Hvaer utredningsleder består i Nei til EU. EUs demokratiske underskudd i – ogÅrbok hva 2011 betyr det for folket i unionen?

128 sider. Redaktør: Morten Harper. www.neitileu.no Kun kr 195 (inkl porto). Bestilling: [email protected]. vaklar Årbok 2011 Utfordringane står i kø for EU for tida. Sist ut er misnøye EØS - guidenEØS-guiden | 1

EØS-avtalens innhold, konsekvenser og med Schengen-avtalen, og høglydd diskusjon i fleire alternativer kort fortalt EØS-guiden - gratis EØS-avtalens innhold, konsekvenser og land om å gjeninnføre grensekontroll. Mest dramatisk er alternativer kort fortalt. situasjonen ved Middelhavet. EU - guiden EU-guiden – gratis Dette er heftet som gir svaret på mange av de spørsmålene som EU-debatten reiser. Heftet tar for seg en god del av ja-

sidens argumenter og gir nei-sidens svar

vett

Nei til EUs skriftseri EUs til Nei | EU-guiden | på disse. Heftet kan lastes ned som pdf. n Fem avgjørende tema: Folkestyre| Solidaritet | Spesialutgave Velferd og handel | Miljø og ressurser| Handlefrihet e n Slik styres EU n Test deg selv: EU-quiz

Nei til EUs skri ftserie Returadresse: Nei til EU Storgt. 32 0184 Oslo v e t t N 2r . • Juli 2011 • Kr 40,- Eurokrisen – 40,- Hva er årsakene til Eurokrisen eurokrisen? – Hva gjør EU? Hva er årsakene til eurokrisen? Hvilke økonomiske Hvilke økonomiske og sosiale konsekvenser har den? og sosiale konsekvenser har den? Hva betyr krisen Hva betyr krisen for EUs unionsutvikling? for EUs unionsutvikling? Nr 2-2011 i Nei til EUs skriftserie VETT forsøker å gi svar. Heftet er redigert av Nei til EUs utredningsleder Morten

Eurokris

Eus fellesmynt euroen er i krise. Mange av eurolandene er r. arbeidsløsheten forgjeldet, og kutter i velferd og lønninge E n – Hva gjør E n– Hva gjør Harper. 64 sider. er høy. Eu har innført kontroll av medlemslandenes statsbudsjetter. Er løsningen mer eller mindre Eu-styring? NORGE nei til Eus skriftserie vETT nr. 2 2011 belyser eurokrisen 35 INTERPRESS fra ulike ståsted. Heftet retter også et kritisk blikk på 05 -debatt. redaktøren hvordan euroen er brukt i norsk Eu u Morten Harper er utredningsleder i nei til Eu. ?

RETURUKE 9 771504537002 neitileu.no Nei til EUs skriftserie neitileu.no B-BLAD Returadresse: Nei til EU Storgt. 32 v e t t 0184 Oslo N r . 1 • Mars 2011 • Kr 40,-

Nordområdenes geopolitikk – 40,-Hva er det EU ønsker Libyske flyktningar. Flyktningar frå Tunisia og Libya skaper krise mellom Italia og andre EU-land. Men berre Hva er det EU ønsker å oppnå i Arktis?å oppnå Hvilke i Arktis? 30 000 av 750 000 som er på flukt har kome seg til Europa. Biletet viser flyktningleiren Shousha ved grensa til Hvilke allianser søker Island? allianser søker Island? Og hvordan kan Norge f o t o g u e r r i c Hvordan kan Norge best Libya i Tunisia. : best ivareta interessene i nord? VETTivareta 1-2011 interessene ser i nord? på hvordan utviklingen i nordområdene tegner et Nordområdenes nytt verdenskart. Redaktør: Morten Harper. 64 geopolitikk Det europeiske I dag har landa berre lov til å Slike oppgåver ligg til enkelt- NORDOMRÅDENES GEOPOLITIKK NORDOMRÅDENES Norge, EU og Arktis sider. EU har ingen kyststater i Arktis, men har likevel utformet en politikk om regionen. Arktis er et av klodens største urørte naturområder med ettertraktede ressurser, og forventes å bli rådet for flykt- gjennomføre grensekontrollar fylke og -kommunar, noko som en korridor for internasjonal transport. Nei til EUs skriftserie INTERPRESS NORGE

VETT nr. 1 2011 ser på hvordan utviklingen i nordområdene 20 tegner et nytt verdenskart. Redaktøren Morten Harper er 04 utredningsleder i Nei til EU.

RETURUKE 9 771504537002 ningar og eksil dersom det oppstår «alvorlege gjer at det blir store variasjonar,

Nei til EUs skriftserie neitileu.no neitileu.no B-BLAD Returadresse: Nei til EU Storgt. 32 v e t t 0184 Oslo (ECRE) mei- truslar mot offentleg orden og seier Austenå. N r . 3 • Oktober 2010 • Kr 40,- Kommunalpolitikk og EU – 40,- ner at dei eu- intern tryggleik». Dette unna- – Dei som ikkje får hjelpa dei Lokale konsekvenser Store deler av EU-reglene om marked og fri Hvilke rammer setter EU for ropeiske stata- taket har blitt brukt ved fleire treng dreg kanskje vidare til an- offentlige innkjøp? konkurranse gjelder for Norge gjennom EØS- Hvordan griper EU inn Kommunalpolitikk og EU ne, med Italia Ann-Magrit høve for å stoppe fotballpøblar dre Schengen-land, for så å bli i tjenestetilbudet til Hvor blir det av lokaldemokratiet? avtalen. Nr 3-2010 i Nei til EUs skriftserie VETT kommunene? og Frankrike i Austenå i og demonstrantar på veg til returnert. Hva er vilkårene for lokal- drøfter hva EU og EØS-avtalen betyr for norske demokratiet i Norge og i EU? kommuner og fylker. Redaktør og hovedforfatter spissen, speler NOAS toppmøte. Fanga i ein vond sirkel KOMMUNALPOLITIKK OG EU OG KOMMUNALPOLITIKK Jens Kihl er kommunalpolitisk sekretær i Nei til eit kynisk spel Store deler av EU-reglene om marked og fri konkurranse gjelder for Norge gjennom EØS-avtalen.

Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3 2010 drøfter hva 1 INTERPRESS NORGE 5 EU og EØS-avtalen betyr for norske kommuner 03 KE EU. 64 sider. Feil fokus og fylker. Redaktør og hovedforfatter Jens Kihl er RU med flyktnin- NRK og andre medium har dei kommunalpolitisk sekretær i Nei til EU.

RETU 9 771504537002

Nei til EUs skriftserie neitileu.no neitileu.no B-BLAD Returadresse: Nei til EU gar frå Tunisia og Libya som Generalsekretær i Norsk siste vekene meldt om uforsvar- Storgt. 32 v e t t 0184 Oslo Nr. 1 • Mars 2010 EUs nye traktat innsats. Organisasjon for Asylsøkere lege tilstandar ved italienske Stadig mer union – 40,- Gjør Lisboatraktaten EU mer lik en europeisk Konfliktane i Nord-Afrika (NOAS), Ann-Magrit Austenå, mottakssenter, særleg på øya Lisboatraktaten trådte i kraft 1.forbundsstat? desember Kan traktaten redusere har sendt hundretusenvis av meiner at det er eit paradoks at Lampedusa. Fleire humanitære 2009. Nr 1–2010 i Nei til EUs skriftserieEUs demokratiske underskudd? menneske på flukt, dei fleste europeiske land no er opptekne organisasjonar har slått alarm VETT drøfter innholdet og konskvenseneHva betyr den for Norges av EUs nye traktat. Forfatteren Mortenforhold til EU?Harper har hamna i flyktningeleirar i av å beskytte seg sjølve, og ikkje om uverdige sanitære forhold Lisboatraktaten trådte i kraft 1. desember 2009. Den endrer beslutningsreglene i unionen, og flytter mer makt fra medlemslandene til EUs organer. Nei til EUs skriftserie VETT nr. 1 2010 drøfter innholdet og konsekvensene av EUs nye traktat. nabolanda. I overkant av 30 000 dei menneska som er ramma av og mangel på alt frå senger til er utredningsleder i Nei til EU. Forfatteren Morten Harper er utredningsleder i Nei til EU. STADIG MER UNION MER STADIG

ISBN 978-82-91-02647-3 har også komme seg til Malta og krig og konflikt. grunnleggjande tryggleik for 90000 > ØMERK Stadig mer union J E IL T M Lisboatraktaten og EUs utvikling 2 4 0 1 0 6 9 788291 026473 Trykksak Italia og såleis inn i Schengen- – Det er nabolanda i Nord- flyktningane. neitileu.no neitileu.no

Myter og fakta om EU og EØS området. Italienarane har bede Afrika som har den store byrda, Gjennom Schengen-avtalen Myter og fakta om EU og EØS Myter og fakta om EU og EØS om hjelp frå EU til å handtere me bør i allefall kunne ta oss av og Dublin-forordninga kan

Myter og fakta om EU og EØS Myte nr. 3: Løpesedler som svarer på ja-sidens flyktningestraumen, diverre dei som kjem til Europa på ein Noreg returnere asylsøkarar til

«Eurodeltagelse er et Myte nr. 4: selvstendigMyter argument og fakta om EU Utenog EØS EØS-avtalen får luftige påstander. Nummer tre og til lita nytte. Men då italienske skikkeleg måte, meiner ho. Schengen-landet dei først kom Myte nr. 1: for EU-medlemskap,» vi ikke solgt varene «90 prosent fire tar hull på mytene om euroen Norgehevder er NHO. våre, styresmakter svarte med å dele Ifølgje FN sin høgkommissær til. Mellom anna returnerte n Norge har klart seg markant bedre enn eurolandene gjennom finanskrisen. hevder ja-siden. Myte nr. 2: n Fakta er at den tidligere frihandelsavtalen fortsatt er gyldig. EU har selv medlem av EU» interesse av å handle med Norge. og om at vi trenger EØS-avtalen Norge er allerede ut mellombels opphaldsløyve til for flyktningar, som var i Oslo Noreg i fjor 900 menneske berre hevder Europabevegelsennnfører bare en liten del av EUs lover

n Fakta er at Norge har stor handlefrihet og i medlemBLA OM FOR FAKTA av EU – men for å selge varene våre til EU. uten stemmerett og tusenvis av flyktningane, slik at måndag 6. juni, er det 750 000 til Italia. Men med tilhøva i dag innfly telse , hevder Perfekt å gi til tvilere og ja-folk.

j a - s id e n BLA OM FOR FAKTA dei kunne reise videre til andre migrantar i Nord-Afrika. meiner NOAS dette er uforsvar- BLA OM FOR FAKTA nye EU-lover som kommer gjennom n Fakta er at Norge kan si nei til alle oen få stemmer. EØS-avtalen. Som EU-medlem ville fått bare n land som til dømes Frankrike, – Det er berre omlag 30 000 leg. BLA OM FOR FAKTA reagerte president Nicolas som har flykta til Europa. Her – I staden for å returnere folk Sarkozy. er ikkje dette ei flyktningkrise, til Italia, bør Noreg ta initiativ Ferske faktaark Sarkozy truga med å gjeninn- men ei politisk krise. Det er for overfor Italia og EU for å få på n 5-2011: Konsekvensene av veto i EØS føre grensekontroll, og 18. april lite vilje til å hjelpe menneske plass eit felles europeisk system n 4-2011: Vikarbyrådirektivet vart eit tog fullt av tunisiske som treng vern. Det er ikkje som sørgjer for at alle flyktnin- n 3-2011: Helsedirektivet flyktningar stoppa på grensa. noko felles europeisk system gar og asylsøkarar i Nord-Afrika Saman med den italienske som verkar i dag i høve til krisa i i dag får prøvd saka si. Me har statsminister Silvio Berlusconi Nord-Afrika. eit felles europeisk ansvar for å Aktuelle arbeidsnotat har han no foreslått å endre identifisere kven som har behov 2-2011: EØS-avtalens fordeler Bør ikkje returnere til Italia for hjelp, og for å gi vern til dei 1-2011: Norges avtaler og samarbeid med EU på fiskeriområdet Schengen-avtalen, slik at det skal bli mogleg å innføre mel- – Dei italienske styresmaktene som treng det, seier Austenå. lombels grensekontroll mellom kan handsame asylsøknader, Last ned fra Nei til EUs nettsider: medlemslanda, i såkalla «sær- men det er eit problem at inn- Av Sigrid Z. Heiberg www.neitileu.no/kunnskapsbank lege tilfelle». vandrarane ikkje blir integrert. [email protected] n y h e t e r | 13

Duell om EØS. Utvalsleiar Fredrik Sejersted grilla utanriksminister Jonas Gahr Støre om EØS-avtalen i det siste opne møtet i Europautredningen. f o t o : u l f s v e r d r u p

Europautredningen avsluttar møteserien: «Hard talk» mellom tilhengarar Tysdag 24. mai avslutta Europautredningen møteserien sin med eit debattmøte på Litteraturhuset i Oslo.

Utanriksminister Jonas Gahr som vil skje etter neste stor- er politikk, ikkje noko å utgreie, Europautredningen er sjølve av Utenriksdepartementet. Støre møtte utvalsleiar Fredrik tingsval, og på nei-sida skal me seier han. godt nøgde med møteserien, Utvalet, som til saman har 12 Sejersted til det som skulle vere vere klare for alt. Støre snakka også om korleis og omtalar han som ein formi- medlemmer, skal levere rappor- ein «hard talk» om Noreg si til- Utanriksministeren uttrykte Noreg blir oppfatta i Brussel, og dabel suksess med omlag 6000 ten sin i desember 2011. knyting til EU. vidare varm støtte til EØS- hadde merka seg at «stadig flere innanfor dørene på ti møte. I Når den opne møteserien – Det var kanskje underleg avtalen. der nede [i Brussel] sier at de samband med møta er det også no er over, skal dei fokusere på å kalle det ein «hard talk», når – Eg er av dei som meiner, skal være glade for at de er der gjeve ut ei rekke eksterne ut- arbeidet med rapporten. I mel- dei to stort sett er einige, sa leiar meir no enn før, at det er ve- de er». greiingar, som kan lastast ned lomtida kan ein sjå møta om i Nei til EU, Heming Olaussen. sentlege skilnader mellom Etter samtalen var det kom- på Europautredningen sine att og om att, streama på nett. Han var til stades på møtet sa- EU-medlemskap og EØS. For mentarar frå Magnus Takvam nettsider. Ikkje minst kan ein fylgje med man med fleire andre frå Nei til det første er heile landbruks- frå NRK, som mellom anna slo på arbeidet til «Alternativer til EU. politikken og fiskeripolitikken fast at Island neppe kjem til å bli I gang med skriveprosess dagens EØS-avtale», på den ny- Under tittelen «Utenfor, utanfor, og for det andre er hav- medlem i EU. Deretter var det Europautredningen starta i ja- oppretta nettstaden innenfor eller begge deler? områda og sokkelen utanfor open debatt, og spørsmål frå sa- nuar 2010, då regjeringa opp- www.alternativprosjektet.no Norges europeiske dilemma» EØS-avtalen. Dette er viktige len. nemnde utvalet for å gå gjen- blei det mellom anna diskutert område for Noreg, seier Jonas nom EØS-avtalen og dei andre korleis Noreg sitt forhold til EU Gahr Støre. Siste av ti avtalane Noreg har med EU. Ei Av Sigrid Z. Heiberg kjem til å utvikle seg framover. Møtet med Støre var det eiga referansegruppe er etablert [email protected] Utanriksministeren har ikkje Bra å stå utanfor siste i rekka av ti møte som tru på nokon ny kamp om EU- På møtet vart det diskutert Europautredningen har arran- medlemskap dei nærmaste åra. spørsmål som kva som ligg i gert i løpet av våren. Sju av møta – Det blir ingen EU-omkamp EØS-avtalen, og verknadene for fann stad i Oslo, i tillegg var det Det er vesentlege skilnader mel- i Noreg i denne stortingspe- Noreg i dagens tilknytning til møte i Tromsø, Trondheim og lom EU-medlemskap og EØS. For rioden, og eg har heller inga tru EU. Er det eit grunnleggjande Bergen. Det første møtet hadde ,, på at det kjem nokon i neste, sa dilemma at Noreg ynskjer å vere tittelen «EØS og folkestyret. det første er heile landbrukspo- Støre. utanfor og innanfor EU på same Klokt kompromiss eller de- litikken og fiskeripolitikken utanfor, og – Det er oppsiktsvekkande at tid? Fredrik Sejersted meinte at mokratisk katastrofe?». Andre for det andre er havområda og sokkelen utanriksministeren avlyser ein ein ikkje kan utgreie alternativ tema har mellom anna vore eventuell EU-kamp i løpet av til EØS: fiskeripolitikk, Europa i norsk utanfor EØS-avtalen. Dette er viktige dei seks neste åra, kommenterer – Alle veit at det er tre alter- identitet, EU-rett i norske dom- område for Noreg. Heming Olaussen. nativ: Medlemskap, EØS eller ei stolar, energipolitikk og migra- – Men me kan ikkje vite kva sveitsisk-liknande løysing. Det sjon. Jonas Gahr Støre | 14 | organisasjon Standpunkt | 4-2011 24 Nei til EU-ere på studietur: Demokrati og lobbyisme i Brussel

Demokrati og lobbyarbeid var i sentrum når Nei til EU var på studietur i Brussel i mai. Krise, sosialpolitikk og nordområder ble også viktige emner.

24. - 26. mai dro en gruppe fyl- kessekretærer og tillitsvalgte fra fylkene på studietur til Brussel. Grand Place i sentrum av Brussel er en stor turistattraksjon. Her er Formålet med turen var å få no- en del av Nei til EU-delegasjonen, fra venstre Håkon S. Giil fra Sogn og EU-parlamentets guide Ryan Meilik fra Malta (t.v.), var nysgjerrig en førstehåndsinntrykk av dette Fjordane, Christian Nordbye fra Akershus/Østfold, Olav Ødegaard fra på å møte norske EU-motstandere. Her sammen med regionsekretær apparatet vi legger mye arbeid i Oppland, Karl-Sverre Holdal fra Hedmark/Oppland, Kari Engebretsen Karl-Sverre Holdal og organisasjonskonsulent Vigdis Hobøl. å kritisere. fra Oppland og organisasjonskonsulent Vigdis Hobøl. a l l e f o t o : s i n d r e h u m b e r s e t I Norway House, rett overfor den mektige kommisjonsbyg- ningen, har den norske EU-de- legasjonen etablert seg. Delega- sjonen er den største utenriks- stasjonen Norge har. En tredel av staben er fra UD, resten er fagfolk fra ulike departement og administrativt personale. Informasjonsrådgiver Miriam Stackpole Dahl redegjorde for delegasjonens arbeid. – Delegasjonens oppgaver er å være observasjons- og lytte- post, forhandlingspart overfor EU, fremme norske interesser og informere, fortalte Dahl. Hun ga mange eksempler på hvordan Norge gjør seg gjelden- de i Brussel. – Har man noe å komme med, blir man lyttet til, fortalte Dahl. Vi traff også arbeids-og so- sialråd Mona Næss. Hun ga et utfyllende bilde av prosessene som foregår i EU på arbeids- og sosialområdet. Spesielt nyttig var redegjørelsen for hvordan EU lager politikk på dette feltet gjennom felles målsettingsdo- kumenter heller enn gjennom lovgiving. I EU-parlamentet. Delegasjonen fra Nei til EU observerer debatten i EU-parlamentet. Tidligere EU-kommisjonspresident Romano Prodi var invitert Ambassaderåd Inge Thyge- for å tale om utfordringene for landbruket og matproduksjon. Talen ble oversatt på direkten til de andre offisielle språkene i EU. sen presenterte sitt arbeidsfelt, nordområdene. Han la fram de fylkeskommu- Yiorgos Vassalos fra Corpo- være hvorfor EU da skal invol- fra Nei til EUs danske søster- ulike aktørenes roller, og hvor- ner og støttes rate Europe Observatory kunne vere seg i stadig nye områder? organisasjon Folkebevægelsen dan landene i nord, som er med- økonomisk av gi et annet bilde av hva åpen- mod EU. Folkebevægelsen mod lem av EU, også har ulike syn blant annet heten i EU-institusjonene kan Høyreekstrem EU-motstand EU har valgt å delta i gruppen på hvor mye EU skal involveres Råfisklaget. bety. Åpenheten besto blant an- I presentasjonen av de politiske GUE/NGL, Forente europeiske i nordområdepolitikken. Dan- Med disse net i at overarbeidete byråkra- gruppene i EU-parlamentet venstre/Nordiske grønne ven- mark ønsker å holde EU på av- eierne i ryg- ter kopierte notater fra lobby- pekte den maltesiske guiden, stre, heller enn de EU-kritiske stand i viktige spørsmål i nord, gen var Øst- Andreas firmaer, som så ender opp som Ryan Meilik, på ytterste høyre gruppene på høyresiden. mens Finland på sin side ønsker hagen tydelig Østhagen EU-direktiv. Vassalos var blant fløy når han snakket om EU- Søndergaard fortalte om ar- EU mer involvert. på at kontoret flere som påpekte at det enorme motstand i parlamentet. Han beidet for å hindre at EU-lande- ikke har noe byråkratiet ikke var for stort, har vanligvis som oppgave å nes selvbestemmelse i den øko- Fylkesdelegasjoner mandat til å jobbe for norsk EU- men for lite – i forhold til de guide engelskspråklige grup- nomiske politikken skal bli inn- Vi besøkte også Nord-Norges medlemskap. Østhagen gjentok oppgavene de tok på seg. Der- per, og kjenner godt til britiske skrenket, blant annet gjennom Brussel-kontor. Andreas Øst- den norske delegasjonens frase med ble det gitt for mye rom til EU-motstandere fra langt ute på Europakten, noe som vil ramme hagen redegjorde for kontorets om at alle som har noe å komme lobbygruppene som hovedsake- høyresiden. arbeids- og sosialpolitikken. rolle som døråpner, arenaskaper med blir lytta til. Og i nordom- lig representerer de store selska- Vi møtte også den danske og kompetansehever. Kontoret rådepolitikken har Norge noe å penes interesser. For oss fra Nei EU-parlamentarikeren Søren Av Vigdis Hobøl er eid av Troms og Nordland komme med. til EU vil et naturlig spørsmål Søndergaard, som er valgt inn [email protected] organisasjon | 15

 KORT & GODT Ny giv for Finnmark Nei til EU n Styret i Nei til EU har ved- eller støtte tatt en Finnmarks-satsing og oss. Et sterkt bevilget ekstra midler. Finn- Nei til EU mark Nei til EU har fulgt med mange opp, og la frem en ambisiøs medlem- aktivitetsplan for 2011 på fyl- mer behø- keslagets årsmøte i Karasjok ves for å dri- den 12. mars. Odd Oskarsen ve det utrednings-, informa- (bildet) ble valgt til ny leder. sjons- og profileringsarbeidet Nei til EU skal virkelig bli vi gjør, og uten dette arbeidet synlig i Finnmark i 2011. hadde vi sannsynligvis ikke Med en slik satsing er det hatt det store nei-flertallet. veldig viktig at medlemmene Vi må også holde motstan- våre i Finnmark verver man- den oppe, for ja-siden gir seg ge nye medlemmer. Mange ikke. tror at når det går så bra på meningsmålingene, trenger Av Lill F. Sæther de ikke være medlemmer Fylkessekretær i Finnmark Interregkonferanse i Tromsø n 4. mai gikk konferansen lene: Hva Nordkalotten, EU og Interreg er Interreg? Reiser rundt i landet. Også i sommar skal Nei til EU-aktivistar stå på stand rundt om i landet. Biletet er frå av stabelen i Tromsø. Konfe- Hva kan det sommarpatruljen i 2009, og viser Elin L’Estrange frå Ungdom mot EU på stand på Torgallmenningen i Bergen. ransen var et samarbeids- brukes til? prosjekt mellom Nordland, Hvordan Troms og Finnmark Nei til blir ordnin- Heile landet rundt : EU. 20 engasjerte deltakere gen brukt deltok på en spennende og o g h v o r informativ konferanse. kommer pengene fra? Til å Formålet med Interreg- hjelpe oss med dette hadde programmet er å sikre øko- vi tre flotte og flinke innle- Nei til EU på nomisk og sosial utvikling i dere: Vigdis Nygård, forsker bestemte regioner. Program- fra Norut Alta, Bjørn Berg mene er i utgangspunktet (bildet), kontaktperson for beregnet for medlemsland i Interreg-ordningen i Troms EU, men tilgrensende land fylkeskommune, og Torunn sommarpatrulje til EU kan være med mot å Husvik, nestleder i Nei til dekke kostnadene selv. Det EU. har Norge gjort. Nestleiar Torunn Kanutte Husvik har planlagt På denne konferansen Av Wibeke Bergheim sommarpatruljen saman med organisasjonskonsulent ville vi stille oss spørsmå- Regionssekretær Vigdis Hobøl og kommunalpolitisk sekretær Jens Kihl. Lokalpolitikarar treng meir – Det blir ein krevjande og ar- FAKTA tig sommar med aktivitetar kunnskap om EØS stort sett over heile landet, sei- er Torunn Kanutte Husvik. Nei til EUs sommarpatrulje n Laurdag 21. mai gjennom- – Merk dykk når patruljen førte Sogn og Fjordane Nei kjem til fylket dykkar og start Finnmark 13.-19. juni Hordaland 1.-7. august til EU eit kunnskapsseminar tankeverksemda om kva vi bør Stand ulike tettstader i Finn- Besøk ulike stader i fylket. om EØS-avtalen og lokal- gjere medan vi er på turné hjå mark. Turen vert avslutta med Etne- demokratiet. Nær 50 fram- dykk, oppmodar ho. marknaden. møtte deltakarar fekk tips Nord-Trøndelag 20.-25. juni om korleis handlingsromet i Lokale EØS-konsekvensar Frå Kolvereid til Stjørdal Agder 9.-14. august EØS-avtalen kan nyttast be- Sommarpatruljen går frå juni Stand i ulike stader i Agder. tre, og debatterte alternativ degunn Gjengedal (midten) og heilt fram til lokalvalet. Lo- Sør-Trøndelag 26.-30. juni Turen vert avslutta med stand til EØS. Innleiar på det sist- og fylkesleiar Håkon S. Giil kale og sentrale tillitsvalde og Trondheimsmartnan, samt på Naturligvis i Evje. nemnde temaet var Jan Olav (t.h.) frå Nei til EU. tilsette vil saman dra på tur og noko aktivitet rundt i fylket. Andersen (t.v.), som er leiar i – EØS-reglane skal ein møte folk på marknader, torg, Hedmark 13.-18. august styringsgruppa for prosjek- sjølvsagt følgje, men det kan trafikk-knutepunkt, kjøpesen- Vestfold 4.-7. juli Oppstart på Jakt og fiskeda- tet «Alternativ til dagens finnast vegar rundt regelver- ter og badestrender over heile Stand ulike tettstader i Vest- gane på Elverum. Deretter ein EØS-avtale». ket som gjev kommunane landet. fold: Sande, Tønsberg, Larvik tur rundt i fylket. Seminaret vart avslutta meir handlingsrom, sa Hil- Gjennom denne patruljen og Sandefjord. med ein paneldebatt med degunn Gjengedal, nestleiar vil Nei til EU setje søkelyset på Troms 15.-20. august Norvall Nøringset frå SV og i Nei til EU. korleis EU påverkar kvar ein- Oppland 8.-14. juli Stand ulike stader i fylket. KS, Jenny Følling frå Sen- skild kommune og region. Eit Valdresmarken, samt stand på terpartiet og Jacob Nødseth Av Sindre Humberset anna viktig mål med aktivite- ulike tettstader rundt i fylket. Østfold, Oslo og Akershus frå Høgre, i tilllegg til Hil- [email protected] ten i sommar er å verve fleire 22.-28. august medlemer til Nei til EU. Sogn og Fjordane 14.-17. juli Rundt i Oslo-området, inklu- – Vi ser fram til ein sommar Gloppen. dert besøk på Momarkedet. med verveaktivitetar og fokus 1. mai-aktivitet landet rundt på lokale konsekvenser av EØS Nordland 25.-30. juli Telemark 9.-11. september n Tradisjonen tro deltok Nei ekstra hyg- saman med dykk alle, seier To- Stand ulike stader. Dyrskun i Seljord. til EU på 1. mai-feiringen over gelig å kunne runn Husvik. hele landet. Heming Olaus- komme til en Førebels plan for patruljen sen, leder i Nei til EU, var bastion som kan de sjå under. Detaljar for hovedtaler på Mons Petter- Sulitjelma, kvar einskild tur vert lagde ut festivalen i Sulitjelma. kommen- på Nei til EU sine nettsider. Og – Mons Petter-festivalen terte Heming nettsidene vil også verte opp- står for pågangsmot og dug- Olaussen. daterte med reisereportasjar nadsånd. Det er noe vi aldri I tillegg til Sulitjelma del- og bilete frå sommarpatruljen FAKTA kan få nok av, heller ikke i tok Nei til EU en rekke steder, etter kvart som han flyttar seg Kontakter for kampanjen Nei til EU. Arbeiderbevegel- inkludert Bergen, Halden, rundt i landet. n Vigdis Hobøl (organisasjonskonsulent): vigdis. sen har tradisjonelt vært en Fredrikstad, Oslo, Porsgrunn, [email protected]. 22 17 90 37 viktig samarbeidspartner for Sarpsborg, Skien, Stavanger Av Sindre Humberset n Torunn Husvik (nestleder): [email protected] Nei til EU og det er derfor og Trondheim. [email protected] | 16 | k o m m e n t a r Standpunkt | 4-2011

Historien om nettverket som ble pamflett. Radikalt, hva? Radikalt ja?

Logoen til nettverket «Radikalt Europa», opprettet i 2003, og pamfletten «Radikalt Europa» utgitt av Europabevegelsen i 2011.

• «Ikke tukl med elgens habi- «et meget spesielt valgforløp». debatt på lang tid». På samme Nei til EU i Storgata og stort sett en ualminnelig lite vedlikeholdt tat», het en av sangene på albu- Idet Ap-mannen Thorvik «stor- tid som Kysten inn i EU ble besto av tidligere eller nåvæ- nettside. Helt nederst står det met «Tung, tung politisk rock» met ut av salen», uttalte han til etablert, så et annet målgrup- rende tillitsvalgte i Nei til EU. «Den forespurte siden eksisterer som kultbandet Black Debatt NTB at «Jeg er gjort til latter, peorientert ja-nettverk dagens Wenche Fossen ledet EB i ikke.» Det gjelder nok også nett- ga ut i 1999. Blant andre minne- og er svært irritert. Dette har lys – også dét gjenstand for stor 2003, og er ifølge Wikipedia «en verket. Men «Radikalt Europa» verdige innslag på plata er hitlå- vært helt amatørmessig, og noe medieoppmerksomhet. Våren av initiativtakerne bak organisa- lever videre – om enn i ny form. ten «Det er problemer innad i jeg kunne klart meg foruten». 2003 lot Arendalsmannen sjonen Radikalt Europa» (merk Høyre». Tekstene er ført i pen- Landsmøtet valgte med 39 mot Petter Wold seg intervjue i betegnelsen organisasjon, ikke Fra nettverk til pamflett nen av vokalist Lars Lønning, 22 stemmer Paal Frisvold, som Agderposten, fordi han «står nettverk). Hun uttalte til Ny Tid 26. april i år inviterte EB til sønn av Inge Lønning, teolo- nå styrer organisasjonen fra i spissen for etableringen av 17. april 2004 at «Nettverket lansering av «Radikalt Europa» giprofessor, Høyre-politiker Brussel og nylig ble gjenvalgt. Radikalt Europa, en landsom- Radikalt Europa er det forumet på Folkets Hus i Oslo, av en el- og leder av Europabevegelsen De fleste anser ham for å ligge fattende ja-bevegelse». Wold som passer dem på venstresida ler annen grunn i samarbeid (EB) 1993-95. Lønning senior til høyre for sentrum på den ville gi «EU-motstanderne en som ønsker norsk medlemskap i med Klassekampen. Radikalt ble valgt til leder i EB på et tids- politiske skalaen. Det er kanskje rett venstre», og svarte slik på EU», og følte behov for å under- Europa er blitt til en pam- punkt da mange ja-folk drømte bakgrunnen for EBs plutselige spørsmålet «hvorfor en egen streke at «for oss er det å være flett (temahefte) bestående om en ung, kvinnelig sosial- omsorg for «Den europeiske radikal ja-bevegelse når man al- radikale ikke ensbetydende av 15-20 korte artikler, utgitt demokrat fra distriktene som venstresidens framtid», og nye lerede har Europabevegelsen?»: med å være imot», siden «Trond med økonomisk støtte fra ny leder – en som kunne vinne tiltak iverksatt for å underbygge «Det er nå en gang slik at ikke Giske og andre motstandere Utenriksdepartementet. Ifølge hjertene til folk på venstresida. det såkalte «radikale Europa». alle på venstresiden er like [har] forsøkt å gjøre det å være journalist Thomas Vermes i Man endte opp med den 55 år glad i det de oppfatter som radikal ensbetydende med å ABC Nyheter er EBs formål med gamle Høyre-politikeren fra Nettverket Radikalt Europa Europabevegelsens politiske være imot medlemskap. Slik pamfletten «å ta opp tråden et- landets nest største by. De forut- En av de andre sangtit- plattform. Det er nok noe som er det ikke, og det vil Radikalt ter nettverket Radikalt Europa, gående EB-lederne var Fredrik lene på plata til Black Debatt henger igjen fra de tidligere EU- Europa bevise.» Nettverket som fungerte noen få år før det Vogt-Lorentzen og Anders C. fra 1999 var «Kultur- og kampene der Europabevegelsen skulle ifølge Fossen være «syn- døde ut». Utgangspunktet er Sjaastad, henholdsvis industri- Vitenskapsdepartementet, et av mange ble oppfattet som et lige i debatten når den tar av» spørsmålet «Hvorfor er det slik leder/tidligere administrerende departement med særdeles kort redskap for arbeidsgiverne og og «ha folk i hele Norge som er i Norge at det er venstresida direktør i Elkem, og stortings- levetid». Når sant skal sies var høyresiden i norsk politikk.» skolerte og som kan gå inn i de- som er de ledende euroskepti- representant/forhenværende imidlertid levetida til Kultur- og Et år senere, 6. mai 2004, batten». Ingenting i veien med kerne?», noe som synes å plage statsråd for Høyre. Vitenskapsdepartementet (1982- ble følgelig «Radikalt Europa ambisjonene, altså. enkelte ja-folk, som selv ikke Under EU-kampen fant det 1990) imponerende sammen- –Nytt Europa Norge» stiftet Sju år senere, i juni 2011, har går av veien for å sammenlikne sted en real knoppskyting med liknet med ja-kampanjenettver- med Petter Wold som kon- Facebook-gruppa «Radikalt Norge utenfor EU med en hore- små, målrettede ad-hoc nettverk kene som har sett dagens lys de taktperson. Besøks- og post- Europa» 62 medlemmer. kunde – «at Norges motiver for å på ja-sida. Tidligere AUF-leder siste årene. Og deretter sluknet. adresse var Fredensborgveien (Til sammenlikning har EB stå utenfor EU mer og mer sam- Turid Birkeland ledet «Ja- Standpunkt 5-2008 omtalte 6, Europahuset i Oslo. Det er 1 221 og Nei til EU 12 010…) menfaller med menns motiv for aksjonen», et medietilpasset, behørig det såkalte nettverket en adresse som inntil nylig var Det framkommer på grup- å kjøpe sex», som en førstelektor kjendisbasert kampanjenett- «Kysten inn i EU» (KIEU), eta- kjent som hovedkontoret til pas åpne Facebook-profil at i idehistorie ved UiO har fått seg verk, mens «Fra Nei til Ja» sam- blert i januar 2004, da mange Europabevegelsen og Europeisk Radikalt Europa «er et sup- til å skrive i pamfletten. let en håndfull folk som hadde antok at en snarlig EU-omkamp Ungdom. Man kan kanskje si plement, og ingen konkurrent, Ap-sekretær Raymond vært mot EF i 1972 og siden kon- var under oppseiling. Allerede at som uavhengig, alternativ til Europabevegelsen». Om Johansen, selv bidragsyter i vertert, populært kalt «Fra Nei ved årsskiftet 2005/2006 hadde stemme i EU-debatten, hadde/ noen skulle være i tvil. Det pamfletten med en nøktern til Dress». Deres aktivister var i KIEU lagt til kai, etter at VG på har «Radikalt Europa» om siste innlegget på «veggen» på artikkel kalt «Sosialdemokrati i stor grad unge sosialdemokrater lederplass rakk å omtale det som lag samme troverdighet som nettsida er fra en noe skuffet Europa», kastet glans over lan- som knapt var født i 1972, mun- «kanskje det mest spennende «Borgerlige mot EU» ville hatt EU-tilhenger, datert 30. desem- seringen. Få fant noe å hisse seg tert omtalt som «Fra Frø til Ja». som har skjedd i norsk EU- om man holdt til i lokalene til ber 2009: «Spørsmål: er det noe opp over i hans innlegg i panel- Nettverket ble ledet av Arve aktivitet i Radikalt Europa i debatten, men påfølgende dag Thorvik, erklært sosialdemo- Når det er snakk om EU og Norge? Har meldt meg inn både kunne man lese i Klassekampen krat og mangeårig Ap-medlem. Europa virker det som om «ra- i nettverket og her på Facebook, at han egentlig mente nei-sidas Den samme Thorvik var for øv- ,, men det virker å være dør- «demonisering av EU er skrem- rig enstemmig innstilt som ny dikalt» med ett er å anse som et gende stille». Det synes å være mende fordi den bidrar til å opp- leder i EB for to år siden, men honnørord i brede lag av den sosialde- en presis observasjon. Det er i heve den politiske kampen», at ble vraket ved benkeforslag i det dag tilsynelatende ikke annet norske EU-motstandere «er mer NTB 7. juni 2009 omtalte som mokratiske ja-sida. igjen av Radikalt Europa enn opptatt av å demonisere EU som k o m m e n t a r | 17

Historien om nettverket som ble pamflett. Radikalt, hva? Radikalt ja?

institusjon enn å ta opp kampen som ønsker gjennomgripende, Mon tro om ikke nettverk som frivillige organisasjoner, grup- mot høyrekreftene i Europa» «omveltende og ytterliggående» Kysten inn i EU og Radikalt per og enkeltpersoner» (uten at og at «det har liksom ingen forandringer i etablerte ord- ,, organisasjonene og gruppene betydning hvem som sitter i ninger i et samfunn. Det finnes Europa – og trolig framtidige er navngitt). Det hevdes at «da- europeiske regjeringer, poenget radikal kjønnskvotering, høyre­ varianter – med snedig overlapping av gens styre» består av ni perso- er bare å være mot EU-trollet». radikalisme, venstreradikalis- ner. To tredeler av dem har eller Partisekretæren insisterte me, radikal islamisme – og altså folk, adresser og formål, er å regne som har hatt sentrale funksjoner i riktignok på at han har «veldig «radikalt Europa» og «radikalt vår tids «Tordenskiolds soldater» Europabevegelsen; to forhen- stor forståelse for dem som er ja». Sistnevnte var tittel på et værende ledere og en tidligere mot norsk EU-medlemskap», hefte utgitt av ja-sida i AUF i nestleder, et nåværende sen- men at de som er mot EU, er «i 1992, ledsaget av en Ja til EU- fra å være et radikalt parti, et I det nyvalgte sentralstyret i EB tralstyremedlem, en tidligere kjempetrøbbel», fordi «da er du t-skjorte med sitat om forening parti som tør å lede og som sku- sitter Høyres Nikolai Astrup generalsekretær i Europeisk mot hele solidaritetstanken som av arbeidere i alle land og Karl er framover, til å bli et parti som og FrPs stortingsrepresentant Ungdom, samt nåværende fyl- har bidratt så sterkt til freden Marx-motiv (!) På samme tid ga hviler på laurbærene, dilter etter Hans Frode Asmyhr sammen kesleder i Europabevegelsen i og veksten i Europa etter andre Erling Fossen, rikssynser, urba- og skuer bakover». Men når det med et ikke ubetydelig antall Aust-Agder, Petter Wold – initi- verdenskrig.» Arbeiderpartiets nist (og bror av Wenche Fossen) er snakk om EU virker det som Ap-folk. I sekretariatet har to ativtakeren til Radikalt Europa, fylkesordfører i Sør-Trøndelag, ut pamfletten «Et radikalt ja om «radikalt» med ett er å anse av fem lang fartstid i Høyre. som den gang understreket hvor nei-mannen Tore Sandvik, –Bystatens gjenkomst i det nye som et honnørord i brede lag av De ledes av generalsekretær høyreorientert EB var. tok til motmæle og kalte det Europa», der han presenterte te- den sosialdemokratiske ja-sida. Trygve G. Nordby, forhen- Den trønderske krigshelten «veldig uklokt å stigmatisere sen om at «nasjonalstatene slik værende pressesekretær for Peter Wessel Tordenskiold venstresida i Ap og andre som vi kjenner dem i nær fremtid vil Radikal Europabevegelse? SVs stortingsgruppe, som for lurte ifølge sagnet komman- er mot norsk EU-medlemskap», bli avviklet og erstattet av nye Til tross for at man i topple- øvrig nylig fortalte Dagens danten på Carlstens festning og minnet om at angrepet også urbane maktsentra». delsen i Europabevegelsen Næringsliv at han trekker seg i Marstrand vest i Sverige til rammet partiets parlamenta- Så vidt jeg kan se er SV og (EB) gjennom historien fin- etter mindre enn halvannet år i å overgi seg sommeren 1719, riske leder Helga Pedersen og Venstre de eneste stortingspar- ner markante Ap-navn som stillingen, for «å bruke tiden på ved at Tordenskiolds få sol- næringsminister Trond Giske, tiene som i dag omtaler seg som EB-generalsekretærene Espen egen rådgivningsvirksomhet». dater marsjerte på kryss og begge EU-motstandere. Sandvik radikale, og synes å oppfatte Barth Eide og Haakon Lie, og I Europeisk Ungdoms sentral- tvers i byen, for å gi inntrykk la syrlig til at Europabevegelsen «radikalt» som et honnørord. ledere som Halvard Lange og styre er Høyredominansen mer av at styrken var helt overle- er «en ikke-eksisterende politisk Audun Lysbakken understre- Johan Jørgen Holst, har mange iøyenfallende; fire fra Unge gen. Begrepet «Tordenskiolds kraft i Norge.» ket at «SV skal være et radikalt en snikende følelse av at beve- Høyre, deriblant leder og første soldater» kommer av dette: parti» i forbindelse med pro- gelsen har vært tumleplass for nestleder, fire er partipolitisk en strategi der folk går igjen «Radikalt» – et honnørord? gramprosessen i partiet i 2007, konservative politikere. Etter uavhengige, to AUFere og en gang på gang, her og der, for å Av en eller annen grunn er mens Trine Skei Grande som på- nederlaget i EU-avstemninga, fra Unge Venstre. Lokalt er gi motstanderne inntrykk av å det åpenbart viktig for de- troppende partileder presiserte fra 1995 til 2009, har riktignok Europabevegelsen mange steder være flere og sterkere enn man ler av norsk ja-side å framstå at Venstre «er et borgerlig parti, EB-lederne hatt tilknytning ledet av Høyre-folk. I Østfold er faktisk er. Mon tro om ikke som radikale – og framstille selv om vi er det mest radikale til venstresida, henholdsvis fylkesleder Stig Tore Nordberg, nettverk som Kysten inn i EU EU i lys av det. I den grad det borgerlige partiet». Dersom Gro Balas, Reiulf Steen, Sigurd heltidspolitiker for FrP. og Radikalt Europa – og trolig er radikalisme å spore i da- man i dag leter på internett med Grytten, Wenche Fossen og framtidige varianter – med sne- gens EU er det riktignok, som søkeord «Arbeiderpartiet + ra- Svein Roald Hansen, mens Ap- «Tordenskiolds soldater» dig overlapping av folk, adresser Aftenposten meldte dagen etter dikal», finner man hovedsakelig mannen Arve Thorvik nesten Nettverket Radikalt Europa ble og formål, er å regne som vår EU-parlamentsvalget i 2009, oppslag om kampen mot radikal ble ny leder i 2009. til pamfletten Radikalt Europa. tids «Tordenskiolds soldater». «radikal høyrevind i EU». Men islam. Få fremtredende politi- Organisasjonen som står bak Hvorvidt det faktisk er aktivitet Eller for å si det med kultbandet hva betyr egentlig radikal? kere i partiet vil nok betegne «Radikalt Europa» anno 2011 i nettverket, kan man spekulere Black Debatt og Inge Lønnings Ifølge nettleksikonet Wikipedia partiet som radikalt, selv om er politisk bredt sammensatt, i. Tidvis dukker navnet opp i sønn, i klassikeren «Kultur- og er «radikal» et adjektiv som man kan finne noen på venstre- med sterke innslag av krefter leserbrevspaltene. Men mye ty- Vitenskapsdepartementet, et opprinnelig stammer fra «ra- siden, eksempelvis i min hjemby som normalt ikke regnes som der på at det led samme skjebne departement med særdeles kort dix», det latinske ordet for «rot». Trondheim, som vil mene par- radikale. Det framgår av EB i som tvillingbroren fra 2004, levetid»: «Sjelden har vi i norsk (For ordens skyld ikke det tyske tiet fortsatt er radikalt, om ikke Oslo sin årsberetning for 2010 Kysten inn i EU. På Wikipedia parlamentarisk historie sett ordet rot («rød»), men rot som annet på lokalt/regionalt nivå. at «det er noe av en tradisjon å ligger imidlertid en nokså fyldig døgnfluer av slikt kaliber». i kaos/uorden. EU er uansett Den konservative valganalyti- avholde stand på Høyres lands- artikkel om Radikalt Europa, mer rotete enn rødt for tida). keren Svein Tore Marthinsen møte», noe som også denne oppdatert i juli 2010, der det Av Jo Stein Moen Radikalisme er et samfunnssyn skrev våren 2007 at Ap «har gått gang «ble veldig godt mottatt». står at nettverket «består av [email protected] | 18 | i n n l e g g Standpunkt | 4-2011

Av Marielle Minutella Medlem av internasjonalt utval

Når går EU over til planøkonomi?

• EU har endra seg frå ein fel- les marknad, via stabilitetspakt (valutaunionen euro) til dagens overføringsunion med «red- ningspakker» som inkluderer felles oppkjøp av statslåna til medlemslanda. Tyskland har blitt peikt ut som syndebukk, men også som den som skal redde Sør-Europa (inkludert Irland) i ei utvikling der den felles pengepolitikken utvidast til felles finanspolitikk. Men kor lenge kan og vil det tyske folket aksle ei slik rolle?

Tysk motstand sidan 1992 Den massive motstanden mot å gjere EF til ein politisk union (1992) har stille blitt forbigått i heile Nord-Europas meinings- berarande offentlegheit i snart tjue år. Dette trass i at Tyskland i 1992 hadde opinionsundersø- kingar som viste opp til 70 pro- sent motstand mot det nye EU. Det er stor folkeleg og aka- demisk mobilisering mot red- ningspakkene i Tyskland. 189 kjende tyske økonomar laga i februar ein petisjon mot desse. Mellom dei andre kritikarane Sinte grekarar demonstrerer. Hellas må gjennomføre store budsjettkutt for å motta redningspakker frå EU. Resultatet kan verte stor offentleg og er leiaren i IFO, Institutt for privat fattigdom. I mai demonstrerte sinte grekarar framfor parlamentet mot regjeringa sine dramatiske kutt i velferden. f o t o : i o a n n i s poulopoulos økonomisk forsking i München, Hans-Werner Sinn. Mellom kritikarane finst også eit parla- politikarar no må samle seg om delt sin velferd via euroen med eigne budsjett kan ein bruke light», og det tredje røveriet av mentsmedlem, diverse borger- det som er annanrangs. Land fattigare land. Desse landa har motkonjunkturpolitikk for å få pengefridom etter avskaffing av retts-, næringslivs- og akade- i EU har forskjelleg storleik og til og med for ein stor del finan- hjula og sysselsetjinga i gang valuta- og rentekonkurransen miske grupper som klagar den følgjeleg også forskjelleg grad siert innkjøpa sine ved å bygge igjen. Kreditorane taper sjølv- vil vere eit faktum. politiske prosessen inn for den av makt. opp gjeld. sagt når ein høgvurdert valuta Valutaunionen Euro burde tyske forfatningsdomstolen. Andre konsekvensar av ei blir devaluert og gjeld blir kon- aldri skjedd, og alle veit det. Hovudpunkta i kritikken går på slik finansregjering blir ein av- Dyre redningspakker vertert 1 til 1. Men gjeldsofra får Allereie i perioden under det at redningspakkene øydelegg hengig, politisk styrt europeisk Redningspakkene har blitt pressmiddel overfor kredito- første valutasamarbeidet i velferda i alle euroland, og på sentralbank, monopolisering av gjennomførte ved å overkøyre rane, som slik kan overtalast til EF (1979-1993) såg ein for- at det ikkje på nokon måte har europeisk offentleg politikk og nasjonal suverenitet. EU viser å skrive ned eller fryse gjelda. varsla til dagens utvikling. vore ein demokratisk prosess. meiningsdanning, overstyring gjennom redningspakker og «Valutaslangen» der alle valu- Redningspakkene kan føre til av nasjonale parlament, dessu- den nye overføringsunionen To skrekkscenario taane skulle bindast saman med inflasjon. Inflasjon skjer ikkje tan avgrensing av marknadsø- sitt udemokratiske ansikt. Små og store kapitalistar har felles tak og kjellar, var prøve- av seg sjølv, men blir regulert av konomien og overgang til plan- Stabilitetspakten og det tilsyne- allereie starta med å flytte perioden til dagens valutauni- sentralbankane. Etter at mange økonomi. Hovudadvokatane latande demokratiet i det såkal- pengane sine frå samfunns- on. I denne perioden måtte den land fekk enorm statsgjeld på for ein slik politikk i EU er la Europa-«parlamentet», finst byggjande prosjekt til daud tyske marken skrivast opp sju grunn av uvettig politikk og Frankrike og dei latinske landa. ikkje i desse prosessane, som kapital som gull- og bustad- gonger, og dei andre valutaane i misbruk av tillit til nordeuro- Som ein del av blir gjennomførte av statssjefar peisk eurostabilitet, har no den redningspakke­politikken i lag med EU-kommisjonen, europeiske sentralbanken (her- blir det påstått indirekte at IMF (internasjonale pengefon- Redningspakkene har blitt gjen- etter: ESB) kjøpt opp slike lån Tyskland har tent på euroen. det), ESB og sentralbanksjefar. med friske nyopptrykte pengar. Mange har argumentert med at Som vilkår for å motta red- ,, nomført ved å overkøyre nasjo- Kor lenge kan dei halde på slik Tyskland, som har hatt fordel ningspakker har forbundskans- nal suverenitet. EU viser gjennom utan å starte ein inflasjons­ av ein for låg euro, har hatt ein lar Merkel kravd at eksempelvis tsunami? Tyskland, framfor urettferdig eksportfordel. Men Hellas skal spare på budsjettet redningspakker og den nye overførings- nokon, har ekstremt dårlege faktum er at alle land taper på å tilsvarande 40 prosent nedskri- unionen sitt udemokratiske ansikt. erfaringar med slik politikk. ha ein feilvurdert valuta, anten ving av pengeverdien. Korleis han er vurdert for høgt eller skal Hellas kunne klare det Fører til felles finanspolitikk for lågt. I sør blei dei mindre utan å kutte så kraftig i of- marknaden, eller veksle over EF blei fleire gonger devaluerte. Redningspakkene har ført konkurransedyktige ettersom fentlege budsjett at landet vil til meir tillitsvekkjande valuta. Å låst som ein har same valuta eurosona inn ein felles finans- dei har hatt ein for høgt vurdert oppleve stor offentleg og privat Økonomen Wilhelm Hankel i så mange ulike land viste seg politikk, ein fiskalunion. Ein valuta, for høge løner, og boom- fattigdom? skildrar to skrekkscenario som det narrespelet det var og fiskalunion vil føre til ein ny faser med billege pengar. Såleis Redningspakkene minskar dersom kriselanda ikkje får er. politisk økonomi, til skilnad fekk fattigare land i eurosona tilliten til euroen. Eit land med veksle om valutaen sin: Anten Solidariteten stoppar ein frå den opphavlege som skulle ikkje berre finansiseringspro- eigen valuta og finanspolitkk vil konkursfaren føre til ei bru- stad: Når ikkje eingong folket verne ESB frå politisk trykk. Ei blem, men også konkurranse- kan ikkje «gå konkurs», i følgje tal oppløysing av euroen, eller i Europas sterkaste stat lenger slik finansregjering vil vedta problem og underskott på han- kritikarar. Løysingar er å deva- ein naudsituasjon vil føre til at klarer å hevde si eiga velferd, penge-, finans-, løns-, og sosi- delsbalansen. luere valutaen, få lønnskostna- EU-kommisjonen bruker artik- utvikling og handlefridom i alpolitikken til medlemslanda Tyskarane har hatt liten dar tilpassa landet og slik vinne kelen om kapitalflytavgrensing unionen, korleis skal det då gå på ein vilkårleg måte. Verktøya grunn til å glede seg over dette, på billegare eksport og billegare i EU-traktaten (Lisboa-). Då vil med folka i svakare statar? Blir vil vere sanksjonar og nedri- når dei sjølve har måtta betale innanlandsk næring. Får ein kommisjonen ha ført den nye Tyskland ruinert, blir truleg ving av dagens standard, der for mykje for sin import, og har også igjen handlefridom over unionen inn i ein «Sovjetunion heile Europa ruinert. k r y s s o r d | 19

Uhøytidelig X-ord HISTORIEBOKPROSJEKTET: med lett EU-vri «AKSJON FRAMMØTE» Bokpremier til tre heldige – SEND BILDER! vinnere. Send inn! Nr. 4-2011 n Vi trekker tre korrekte svar, og vinnerne vil motta en bokpakke. Klipp ut kryssordet og send det til Nei til EU, Storgata 32, 0184 Oslo, eller skann det inn/fotografer kryssordet og send det til [email protected].

Navn: ......

Adresse: ......

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

13 14 15 16

17 18 19 20 21 22

23 24 25 26 27

28 29 30 31 32 33 Nei-demonstrasjon i 1994. Bildekomiteen til historiebokprosjektet vil gjerne ha bilder fra «Aksjon frammøte» i 1994. 34 35 36 37 38 39 40 41 f o t o : s t a n d p u n k t -a r k i v

42 43 44 45 46

47 39 40 48 49 50 51 Folkeavstemningen 28. november 1994 hadde en virkelig høy valgdeltakelse. Hele 88,9 prosent 52 53 54 55 56 57 av de stemmeberettigete deltok. Og det var ikke tilfeldig. «Aksjon frammøte» var en kampanje drevet 58 59 60 61 62 av Nei til EU for å få nei-folket til stemmeurnene og sikre legitimitet til avstemningen. Nei til EU visste 63 64 65 66 67 at valgdeltakelsen kunne være så ymse i fylker med stort nei-flertall. Dette var en erfaring en hadde med 68 69 70 71 72 73 seg fra 1972. Skulle det monne måtte alle nei-folkene komme seg til stemmelokalene. Det hjalp ikke med 74 75 76 77 78 79 80 81 hjemmesittende nei-folk!

82 83 Regjeringen hadde lagt folkeavstemningen til en tid på året når det er som mest ufyselig og værhardt over det meste av landet. For å sikre flest mulige Vannrett: Loddrett: nei-stemmer ble alle nivå i Nei til EU mobilisert til en 1. Skjørtejeger de luxe? 1. Må gå til Brussel med veto 22. Pokerinnsats 51. Stille siste kampanje. 11. Medløpere for nazistene 2. Stemme 26. Flamme 53. Militærområde 13 Emnekonferanse 3. Raymond Marthinsen 29. Er Donald 54. Fitzgerald 16 Statlig velferdsorganisasjon 4. Anoyme alkoholikere 31. Vedkommendes 55. Jahve Bildekomiteen til historiebokprosjektet vil 17 Fyr 5. Profesjonell hær 32. Tre vokaler 57. Gylden periode 19 Planet 6. Fjellgard 35. Folkeavstemminger om EU 61. Statlig nyhetsorgan ha bilder fra det ganske land fra dette store 20. Innsjø (fin.) 7. Trang bygate i Norge 62. Toilet organisatoriske løftet. Sitter du på noe? Send 23. Veto-organisasjon 8. 1 og 1 36. Sår 64. Tigerstad 24. Hast 9. Mann 38. Telemarkavisa 70. Småbrukarlaget informasjon til [email protected]. Husk navn på deg 25. Bakstemelmerke 10. Anonym 39. Rosa avis 71. Telegrambyrå selv og telefonnummer – og litt forklaring rundt 27. Kvinnelig fredsaktivist (fornavn) 11. Eventyrland 41. Offentlig organisasjonstype 72. Velvære 28. Kjent Vossing 12. Privat livgarde 43. Morten Harper 73. Bokhandlerkjede bildet; hvor, hvem er med og så videre. 30. Hr. 14. Persia 44. Tidsskrift til å få forstand av 76. Øyne 31. Burde enda flere EU-tilhengere gjøre 15. Ukjent 45. London 2012 78. Skapt i Hellas 32. Der solen er rød 18. Jentenavn 46. Slagsted 80. Kjør Av Kristine Mollø-Christensen 33. Datauttrykk 19. Sondre Lerche 48. Avdød platedirektør 81. Ny kommune i 2002 Bildekomiteen til historiebokprosjektet 34. Baskisk org. 20. Man 49. EU-søkerland 37. Ukeavis 21. Skipsregister 50. Folkekjær eks-prinsesse 40. Union i trøbbel 41. EUs felles utenrikstjeneste (fork) 42. Person utafor EU KORT & GODT 44. Reservasjon  46. Sammenslått kommune 47. Mektig statssekretær Løsningen på kryssordet fra 3-2011 51. Snakker 52. Pris EU-kostnad må undersøkjast 1 2 3 4 5 6 7 8 9 54. Jeg (nynorsk) Vinnerne var: NAVARSETE HU • Lars Løkke Rasmussen, den – Det er in- 56. Gjengivelse • Inger-Johanne 10 11 12 13 14 15 57. Jeg (nordnorsk dialekt) OBENITOAJIAT danske statsministeren, har gen tvil om Rykkuin, 7099 16 17 18 19 58. Hylle RANIMAMRØKLA underretta EU-kommisjonen at Danmark 59. Ex-president Flatåsen 20 21 22 23 at Danmark krev ein rabatt på kan spare 60. Steppe • Oddleiv Hjellum, GASSINUITTVG 24 25 26 27 28 EU-budsjetta på sju milliardar mykje pen- 63. EØS-avtalens mor 6800 Førde EKTENDTFUMOE 65. EU-direktiv i neste budsjettperiode (2014- gar på å velje • Olav Stranna, 29 30 31 32 33 66. I lakris ARNIREFLORR 2020), noko som tilsvarar ein ein EFTA- 67. LO-topp 3760 Neslandsvatn 34 35 36 37 ØVERLANDLESE milliard i året. relasjon til 68. Kvinnenavn 38 40 41 42 43 44 69. Tidl. gen.sekretær RESTOFFLIBEN – Folkebevægelsen mod EU EU-landa, på linje med Sveits 72. Torild,Halvdan og Haldor 45 46 47 48 støttar statsministeren sitt krav. og Noreg, slår ho fast. 74. Skaffer lys LUNDNORDBYNI 49 50 51 52 Men der er meir pengar å spare. Nye framlegg frå EU, til dø- 75. Statsselskap i hardt vær AHUNDLOSYTRN 77. Datauttrykk 53 54 55 56 57 Danmarks direkte tap på EU mes EU-selskapsskatt, kan føre 79. To og to NETTOJURAEON er på over 10 milliardar per år, til at den danske statskassa kan 58 59 81. Kommune i Vestfold DRUKNERMESSI seier Ditte Staun (biletet), tals- tape ytterlegare 12 milliardar 82. Filmregissør (am.) person for Folkebevægelsen. per år, om det endar opp slik. 83. Valgte Køln, ikke Norge neitileu.no 4 |2011 Standpunktstandpunkt Nummer 1-2008  KALENDER Endepunkt ForKalender mer informasjon Endepunkt om arrangementene, se «Den siden som forsøker seg For mer informasjon om «Den siden som forsøker seg neitileu.no/hva_skjer med triks og slagord vil tape» arrangementene, se med triks og slagord vil tape» www.neitileu.no/hva_skjer/ THORBJØRN JAGLAND, Dagbladet 12. mars 1994. Juni THORBJØRN JAGLAND, Dagbladet 12. mars 1994. 26.-30.Januar juni: Sommerpatrulje i 17. januar: Askøy Nei til EU har Sør-Trøndelag.  PÅ SISTE årsmøte på Kleppestø. Kl. 18.00. Juli25.-27. januar: Landsmøte i Margot Wallström: 4.-7.Ungdom juli: mot Sommerpatrulje EU går av stabelen i på Vil ha regulering og innsyn: Vestfold.Mysen i Østfold. EU-sex på

8.-14.Februar juli: Sommerpatrulje i YouTube – «en Oppland.6. Februar: Årsmøte i Akers- hus Nei til EU. Arbeidersamfunnets genistrek» 14.-17.plass 1, juli:Oslo, Ungdomkl. 18.00. mot Kjempar mot EU13. inviterer februar: til sommerleirBergen Nei til EU EU-kommisjonens sex-fikser- påhar Lunde ekstraordinært leirsted i årsmøte.Vestby i Øvre- te filmsnutt på YouTube, tidli- Akershus.gaten 25. Se http://www.neitileu. gere omtalt her i Standpunkt no/bergen for oppdatert info. og i utallige andre media, dis- 14.-17.14. februar: juli: Sommarpatrulje Tønsberg og Nøt i- kuteres fortsatt. På de svenske Sognterøy og Nei Fjordane. til EU. Fellesmøte med sosialdemokratenes webavis, foredrag. Separate årsmøter for 15 000 lobbyistarAktuelt i politiken, stiller EU- 25.-30.lagene. Sted: juli: AvholdsfolketsSommerpatrulje hus, i parlamentarikeren Anna Hedh spørsmålet: – Hvor sexy er EU Nordland.Tønsberg. Yiorgos Vassalos frå organisasjonen 23. februar: Buskerud Nei til EU egentlig? har årsmøte på Folkemusikksentret Corporate Europe Observatory (CEO) Hedh tar utgangspunkt August i EU-kommisjonens «Come 1.-7.i Prestfoss. august: Sommarpatrulje i arbeider for meir innsyn i EU og together»-snutt, og sier at hun Hordaland.23. februar: Årsmøte i Sør-Trøn- er så inderlig trøtt av dagens delag fylkeslag arrangeres på Bak- regulering av lobby-bransjen. reklame som i så stor grad inne- ke gård. Trondheim lokallag har års- 4. august: Stoffrist for holder seksuelle antydninger. møte samme dag, samme sted. Standpunkt 5-2011. I tillegg til å arbeide for regu- ikkje er EU-skeptisk, har kome – Jeg synes det er bra at EU- lering av lobbybransjen, held fram til at 80 prosent av lovfram- Mars kommisjonen legger ut filmer 9.-14. august: CEO omvisingar i EU-kvartala i legga i EU har sitt opphav i inter- på YouTube, men akkurat den- 5. mars: Vestfold Nei til EU. Års- Sommerpatrulje i Agder. Brussel, der både EU-organa og essegrupper. ne kunne de ha spart seg, skri- møte. Sted: Grønt Fagsenter, Gjen- hovudkontora til dei mektigaste ver hun. nestad, kl 19.00. Høytidelig overrekkelse: En særdeles anonym representant for BMW, Daimler og Porsche får overrakt verstingeprisen 13.-18. august: lobbyselskapa vert viste fram. I Etiske køyrereglar EU-kommisjonens Margot Sommerpatrulje7.-9. mars: Vårkonferanse i Hedmark. i Ung- sluttenunder avden mai satiriske var seremonien det 24 utsen på Witloof- – Bar Vi i ønskjerBrussel eit obligatorisk lob- foto: sadaine/foee Wallström svarer at hun synes dom mot EU 6-9. mars. dingar frå Nei til EU som vart byregister. No er registrering fri- den aktuelle filmsnutten var en 15.-20. august: viste rundt. villig, og mange av byråa lèt vere å genistrek. SommerpatruljeApril i Troms. W – ORSTVi er lobbyistar EU LOBBY sjølv, vedgåriNG AWARDregisterere: seg av omsyn til klien- Av Morten Harper – Videoklippet ble laget fo- 4.-5. april: Landskonferanse for Yiorgos Vassalos. – Men vi arbei- tane sine ønske om anonymitet og ran lanseringen av EUs media- 22.-28.Nei til EU. august: Tema: Klima og EU. Oslo. der for å regulere lobbyismen og diskresjon, seier Vassalos. program. Det er en av fire korte Sommerpatrulje6. april: Rådsmøte i Østfold, i Nei til OsloEU. for at publikum skal få innsyn i Han fortel at EU-parlamentet filmer med klipp fra kvalitets- og Akershus. det lobbybransjen driv med. har vore for obligatorisk regis- filmer som har fått EU-støtte, trering, men at Kommisjonen har som «Amélie fra Montmartre», September Likar ikkje lobbyisme-namnet vore imot. «Farvel, Lenin» og «Slik som i 9.-11.Nei september: til EU Stand ble på Turen startar ved det såkalla – Det finst ikkje etiske køyrere- himmelen». Takket være disse Dyrskun i Seljord. «lobbyisme-treet», som vart plan- glar for EU-parlamentarikarane. klippene har millioner av men- Årets lobby- nesker funnet EU-hjørnet på «ukas helt» ta utanfor EU-parlamentet av in- Det er tillate for dei å ha ekstra- 22. september: Stoffrist for teresseorganisasjonen for lobbyis- jobbar som kan skape interes- YouTube. Siden i sommer har vi StandpunktRød Ungdoms 6-2011. nettsider kåret tane, Society of European Affairs sekonfliktar, og det er inga re- publisert 77 videoklipp på EU- Nei til EU til «ukas helt» etter Professionals (SEAP), samt pre- gulering av kva slags arbeid dei Omvising i EU-kvartala. Yiorgos Vassalostube, frå som organisasjonen har hatt over 7 millio- Oktoberlandsmøtet på Sørmarka. sidenten for EU-parlamentet og kan ta seg når dei går ut av par- Corporate Europe Observatory (CEO) viserner fram treff EU-parlamentbyggethittil, skriver den sven - 15.-16. oktober: Nei til EUs ordføraren i Brussel. Det er ein lamentet. og lobbytreet som står i ei trafikkøy rettske ved EU-kommissæren. inngangen. Trond Yngve kvinnekonferanse.«Etter å ha fått 3000 Hovudtema nye med- høvelegverstinger stad for treet, då 4500 – Etter store skandaler er ein Larsen, Vigdis Hobøl og Kjersti S. Hansen høyrerMargot på. Wallström beretter forlemmer konferansen i fjor, er Neier finanskrisatil EU med sine lobbyistar har inngangsteikn som tverrpolitisk komité no i gang videre at folkf o t oikke: s i n bare d r e h uhar m b etit r s- e t og28000 korleis medlemmer denne særleg den tredje stør- gjer at dei kan kome og gå som med slike etiske køyrereglar. Vi i tet på videoklippet om kjærlig- påverkarste politiske kvinner medlemsorganisasjo sin situasjon. - deiTyske vil i EU-parlamentet. bilfabrikanter Treet erCEO kåret ønskjer tilforbod fjorårets mot ekstra- verste EU-lobbyister. het, men også filmsnutter med nen i Norge etter Arbeiderpartiet skal markere det tette samkve- jobbar, og ønskjer karantenetid informasjon «om alt fra kam- 22.og Kristeligoktober: Folkeparti. Rådsmøte Det ier Nei utro - metWorst mellom EU Lobbying lobbyistane Award og EU- ble i forstått parlamentarikarar sammen om en som massiv går fortsatt drift av gamle reakto- pen mot brannene i Hellas, ut- tillig EU viktig for organisasjonen at den systemet.desember delt ut for tredje gang av.lobbykampanje Vi ønskjer også å som regulere har kor ut - rer. viklingsbistand og klimafor- andringer til grensekontroller, beholder sin styrke og vokser også av – Lobbyistane organisasjonene likar ikkje Corporate lob- verdifullevannet og gåver forsinket dei kan kravene ta imot. til De satiriske prisene kåres forbrukerbeskyttelse og kultur- Novemberi tider der EU ikke står direkte på byisme-namnet.Europe Observatory, Dei kallar Friends seg CO2-utslipp fra biler i EU. Tyske gjennom en åpen nettavstem- støtte til europeisk film». 11.-13.dagsorden, november: rett og slett Nei fordi til EUs gras - of the Earth Europe, LobbyCon- KAtomicasta ut Forum,av lobby-kontor en interesseor- ning, etter at arrangørene har sjølv til dømes «European Affairs – Som kommissær med an- landsmøterotmobilisering på Rica er det Seilet eneste hotell for- trol og SpinWatch. Hensikten ganisasjon for atomindustrien, nominert de verste kandidate- Professionals», «Public Affairs Vassalos ville vise delegasjonen svar for kommunikasjon er jeg i trinnetMolde. Nei-siden har overfor en Ja- Officials»er å øke offentlighetenseller liknande, påpeikar kjenn - fråfikk Noreg prisen hovudkvarteret Worst EU for Green - ne. Både privatpersoner og or- side som sitter med bukta og begge skap til den omstridte lobby- wash (verste grønnvasking) for ganisasjoner kan sende inn for- stolt over å kunne presentere Vassalos. lobbyavdelingane til mange av EU på EUtube, der de fleste bru- endene i Stortinget, ledelsen i Ar- praksisen i Brussel. en kampanje som skulle gi inn- slag. Full begrunnelse og omta- Desember dei store multinasjonale selskapa. kerne er unge mennesker som vi beiderpartiet og i de store mediene. Fjorårets verstinger ble de trykk av at kjernekraft var mil- le av de andre kandidatene på 1. desember: Stoffrist for 15 000 lobbyistar Han tok med seg nordmennene ellers ikke når i vår daglige kom- På grunn av glitrende organisato- tyske bilfabrikantene BMW, jø- og klimavennlig energi. Hen- prisens nettside: Standpunkt 1-2012. EU-hovudstaden er arbeidsplass inn gjennom svingdøra til resep- munikasjon, skriver Wallström. risk og politisk arbeid mot EU kårer Daimler og Porsche. De har sikten var å få oppslutning om www.worstlobby.eu/2007Plaketten ved lobbytreet, som vart planta i 2001 av interesseorgan- for rundt 15 000 lobbyistar, og sjonen, der plakettane over dis- isasjonen til lobbyistane. Larsen, Vigdis Hobøl og Kjersti S.Inge Hansen Matland vi Nei til EU til Ukas Helt!» heter det 2600 interessegrupper har per- ken viste namnet på mange vel- 3b|2 0 1 1 høyrer på. f o t o : s i n d r e h u m b e r s e t påS t anettsidene n d p u n k t til Rød Ungdom.neitileu.no manente kontor i Brussel. Brussel kjende selskap. Ei securitasvakt

el o G it-forbundet: spesialnummer: meir adecco med eu: enstemmig Gratis 1. mai- – rovdrift på eu på dei tilsette i mot konkurrerer med Washington greip raskt inn, låste svingdøra nummer av landsmøte Sid e 4 standpunkt adecco Sid e 2

NEI TIL EUs MEDLEMSAVIS fØrste GanG: om å vere lobbyhovudstaden i og truga med politiet om vi ikkje Vetoretten brueu Kies Krise for FAKTA verda.Tilbake Men trass til i eitRett stort skal by være- pellarett. Detoss bort.finnes Vassalos politikere var noko unnlater å diskutere spørsmålet. B-blad Returadresse: çèP]S_é]Zè Arbeider samfunnets plass 1 0181 Oslo

Ei%,›Efm\dY\i) ''. en rekke debattanter som DN har helt rett i sin analyse, men jeg er redd det H is t o r is k (.%‚i^Xe^ råkrati,bulgarsk med 38 000 tilsette i overraska over at vi vart kasta ut. Maria Hagberg: – EU gjør skriver glitrende «nå-må-vi-inn- ikke vil føre noe steds hen. Nordmenn er av natur et menneskene til varer Ales Ree: Beklager slagside i NRK-program om 1994 Margot Wallström: Vil ha Kommisjonen, er EU heilt av- Han hadde tidlegare hatt omvi- Side 10-11 EU-kunnskap i skolene Karina Rohr Sørensen: Side 4-5 –Fri flyt vinner alltid i EU p oK sAM tv - ePEN t o Side 7 MOT TJENESTEDI Side 8 i-EU-dere»-innlegg i norsk presse. svært endringsvegrendeLobbyisme folk, og styres i denne saken i Brussel REKTIVET nivå Jeg sier som Gro: reservasjons -: hengige av lobby-industrien for å singar der utan problem. retten ble forhandlet fram og ,, Øs-avtalen for å ført inn i e Som en service overfor våre av følelser. b r u k e s . førebu lovframlegg. – Men det har vore demonstra- Fellesforbundetstoltenberg i VG 10.4.2011 statsminister Jens n Omlag 15 000 lobbyistar Europeiske næringsorganisasjonar k n arbeiderpartiets landsmøtevedta om veto mot eu s postdirektiv er en lesere vil vi nå og da trekke frem Det betyr ikke at Norge trenger å forbli utenfor EU. seier for distriktsnæringslivetog for i hele – EU har ikkje apparat til å sjonar i regi av Via Campesina lik tilgang til viktige tjenester landet.krever veto

arbeiderpartiet (konsulentar, advokatar, (32%), konsulentar (20%), :

Vedtaket skaper en helt ny foto n Seiersglade delegater n noen av ja-sidens debattperler. Den enkleste måten er rett og slett at EU bestemmer situasjon for den norske debatte og tilskuere reiste om eu o g eØs. etter17 år med skaffe seg informasjonen dei Bayer, som har kontor i dette byg- esegØs -avtalenog applauderte får vi nå svar da på om Fellesforbundet med multinasjonale selskap, NGO-ar) selskap (13%), NGO-ar (11%), vetoretten er reell. overveldende flertallLes mer gikk på side 3 Dagens bidrag er et leserbrev fra seg for å «straffe» verdens rikeste og mest selvopptatte inn for at Norge må bruke reservasjonsrettenbl i mot EUs treng, så difor er dei avhengige get. Det er mogleg at dei er ekstra tjenestedirektiv.  m e d le m er baserte i Brussel og freistar å nasjonale organisasjonar (10%), e u ! –i nLae oss i t il ikke -få et tjeneste- Dagens Næringsliv: land. Ved å innføre eksklusivt tollregime mot norske va- direktivSend følgende som SMS skal bestemme melding NEITILEU av lobbygruppene. EU tenkjer at påpasselege etter det, seier han. over vårt arbeidsliv. Vi må virkemidlene i påverke lovgjevingsprosessen i EU. regionale representasjonar (6%), 2090 (150,- for kampen mot2 0 1 1 ) sosial dumping , Storgata 32, 0184 Oslo 21. årgang. Opplag: 10 500 og økonomisk kriminalitet, san ei til eu rer vil vår økonomi raskt strupes og bli redusert til bul- Stein Aamdal fra talerstolen. dei kan få kunnskapen gratis frå  n Dei 2600 interessegruppene internasjonale organisasjonar Side 14, 15 og 16 Er EU en umulighet? garsk nivå. Da, men først da, vil EU-motstanden bli bor- Neste Standpunkt lobbygruppene som publiserer Av Sindre Humberset som har permanente kontor (5%)EU-kommisjonens og tenketankar (1%). Neste Standpunkt DN skriver i en leder 28. desember om den sterke motstanden te. Norske politikere som ønsker medlemskap bør derfor Frist for innsendte bidrag til studiar, seier Vassalos. [email protected] i Brussel er fordelte slik: Kjelde:videosnutter Wikipedia finner du her: Frist=fkf1?‚mXi[J´Yµ for innsendte bidrag er mot EU-medlemskap hos det norske folk, Avisen refererer noen be Brussel om den nødvendige hjelpen. http://youtube.com/user/ nummerHEMING OLAUSSEN 5-2011 er 4. august. – Og ei tankesmie, som slett : SETT EU PÅ MIL JØMUSEUM! 10. februar. Side 2 av årsakene, og legger selv til enda et argument, nemlig at våre Jon Aabye, Oslo eutube