Eu Er Strukturelt Ute Av Stand Til Å Være Demokratisk

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Eu Er Strukturelt Ute Av Stand Til Å Være Demokratisk 4|2011 Standpunkt neitileu.no Returadresse: Nei til EU Storgt. 32 0184 Oslo Nei til EUs skriftserie SOMMERPATRULJEN: LOKALE KONSEKVENSER: EURO-KRISEN BLIRHva er årsakene STADIG til VERRE: vett N r. 2 eurokrisen? • Juli 2011 • Kr 40,- Møt Nei til EUs EØS-sakene Hva må HvilkeEU økonomis gjøreke og sosiale Eurokrisen konsekvenser har den? – Hva gjør EU? aktivister i der du bor. Se for å unngåHva betyr krisen en for EUs hele landet kartet! euro-konkurs?unionsutvikling? Side 15 Side 11 Side 3, 10, 18 og nytt Vett-hefte EUs fellesmynt euroen er i krise. Mange av eurolandene er forgjeldet, og kutter i velferd og lønninger. Arbeidsløsheten er høy. EU har innført kontroll av medlemslandenes statsbudsjetter. Er løsningen mer eller mindre EU EUROKRIS Nei til EUs skriftserie VETT nr. 2 2011 belyser eurokrisen fra ulike ståsted. Heftet retter også et kritisk blikk på -styring? hvordan euroen er brukt i norsk EU E NY FORSKNINGSRAPPORTEU I KRISE : E GJØR HVA – N Morten Harper er utredningsleder i Nei til EU -debatt. R edaktøren . U neitileu.no ? 35 I N T E R P R E S S NORGE 05 neitileu.no RETURUKE9 771504 EU er ikke 537002 demokratisk n Et svært omfattende fors- n Lisboa-traktaten, som ja- kningsprosjekt med 120 forskere siden forsøker å fremstille som fra 14 land, under ledelse av nor- en demokratisering av unionen, ske ARENA, konkluderer med at demonstrerer den «bevisst og EU ikke fungerer demokratisk. åpenbart elitistiske og byråkra- Integrasjonen er elitedrevet og tiske» karakteren ved europeisk man har ikke klart å få allmenn politikk . folkelig oppslutning om unionen. Les mer på side 8-9 ,, EU er strukturelt ute av stand til å være demokratisk Jürgen Neyer, professor i statsvitenskap ved Europa Universität VIADRINA Viadriana i Frankfurt, og bidragsyter til rapporten UNIVERSITÄT EUROPA Meld : BILDE deg inn LITE , EU med SMS : Send følgende SMS-melding BILDE NEITILEU <DITT NAVN OG POSTADRESSE> STORT til 2090 (150,- for 2011) FOTO B-blad. Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo 21. årgang. Opplag: 34 000 | 2 | LEDER Standpunkt | 4-2011 La meg avslutningsvis våge den dristige hypotesen at Norges ,, motiver for å stå utenfor EU mer og mer sammenfaller med menns motiv for å kjøpe sex. Man betaler nettopp for å slippe ansvar og engasjement. Kjell Ansgar Jakobsen, førstelektor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo, i artikkelen «Se torsken!» Heming Olaussen i pamfletten Radikalt Europa, utgitt av Europabevegelsen. Leder i Nei til EU Europautredninga Regjeringas EØS-utvalg, eller det sies at utvalget av mulige Europautredningen offisielt, kandidater er begrensa. har nå gått i hi. Ikke for å sove, men for å skrive. De har varslet Mer alvorlig er det når vik- at de skal komme ut en gang tige tema blir behandlet så lite før jul, med en ferdig rapport forskn ingsbasert og på et så som – på et forskningsbasert tynt grunnlag som vi ser i noen grunnlag – skal ta for seg av de delrapportene som er alle avtalemessige sider ved bestilt av eksterne forfattere. Et forholdet mellom Norge og eksempel er Torben Foss sitt bi- EU. Primært EØS, men også drag «Analyser av Norges avta- Schengen, justissamarbeidet, ler med EU på fiskeriområdet», miljø, utdanning og forskning, som rett og slett ikke kan legges forsvarssamarbeidet, utenriks- til grunn for det Sejersted & samarbeidet med mer. co skal skrive om dette viktige Det er knyttet både spenning området. Det vil være noe bort- og forventning til rapporten, imot en skandale! som skal pakkes inn som Heldigvis – for utvalget en NOU (Norges Offentlige og Norge – finnes det alter- Utredninger) og danne basis nativ ekspertise. I første om- for ei stortingsmelding (i 2012?) gang har Peter Ørebech ved fra den rød-grønne regjeringa Universitetet i Tromsø laget om alle disse avtalene og et arbeidsnotat med kom- erfaringene med dem. Det er mentarer til Foss' dokument. bra! Ørebechs arbeidsnotat (Nei til EU nr. 1/2011) ligger både på Hvilke forventninger er det Nei til EUs hjemmeside og er grunn til å ha, basert på det vi oversendt Europautredningen. har sett til nå, og det som ligger Men utover dette arbeides det i mandatet for og sammenset- med et mye grundigere og sjøl- ninga av utvalget? stendig dokument om temaet. Jeg tror utvalget vil gjøre en Dokumentet skal gi svar på relativt grundig jobb. Det er viktige spørsmål om fiskeripo- grunn til å anta at en god del av litikken i og utafor EØS. Slik det som skrives vil være nokså vil det kunne være på flere om- uproblematisk. Imidlertid er råder. Andre delrapporter og det ingen tvil om at store deler bidrag til utredninga, som for av utvalget, og utvalgsleder eksempel rapporten til Claes og Fredrik Sejersted spesielt, har Austvik om EØS og energipoli- sine klare preferanser med tikken, virker mye mer seriøse, hensyn til både EØS og andre og avstedkommer ikke samme avtaler mellom Norge og EU. hoderysting fra vår side. Han er nok blant de som me- ner at Norge «egentlig» bør bli Nei til EU har brukt denne medlem av EU. Ja-sidens man- anledninga til å sende over en tra om at EØS er medlemskap rekke utspill til utvalget, som uten innflytelse sitter nokså vi forventer å finne spor av i dypt i, for enkelte. Sejersted utvalgets sluttrapport. Men vi gikk for eksempel langt i å på- er ikke blåøyde. Derfor vil vi på «Alternativer til dagens EØS- vil formodentlig, som medlem Støre kom i skade for å formu- stå at landbruket «egentlig» er sjølstendig grunnlag få fram ny avtale» vil produsere ny kunn- av utvalget, bidra til at kritiske lere det i Stortinget 24. mai: en del av EØS, i utvalgets siste kunnskap og utarbeide materiell skap og innsikt på deler av dette perspektiver får sin rettmes- «Hensikten er å gjøre avtalen åpne møte på Litteraturhuset i til bruk i den opinionskampen området. Deres agenda er å få sige plass i den NOU-en som blir funksjonsdyktig og tilpasset Oslo 24. mai. som vil komme etter at utvalget debatten over til å se mulighe- årets juleforetelling for liten og sin tid». Hensikten må være en Utvalgets bruk av innledere, har levert. Kampen om forstå- tene for det norske samfunn i for stor, for regjering, journalis- åpen og reell debatt om dagens paneldeltakere og manusforfat- elsen av hva EØS er, hva som en alternativ vei mellom Oslo ter og Nei til EUs mange tusen EØS-avtale virkelig er det Norge tere til delrapporter kan nok er bra og hva som er dårlig for og Brussel, uten hverken EU- medlemmer. er best tjent med. Konklusjonen heller ikke bedømmes som Norge som samfunn. Men ikke medlemskap eller EØS. Utgangspunktet for debatten bør ikke være trukket på for- spesielt «balansert» i et EU-/ bare vi bidrar til denne opini- Dessuten, den sjølstendige kan imidlertid ikke være slik hånd. Da har det hele bare vært EØS-perspektiv, men her skal onskampen. Også prosjektet EØS-eksperten Dag Seierstad utenriksminister Jonas Gahr et narrespill. Standpunkt TIPS OSS! Standpunkt-redaksjonen blir alltid glad for tips fra leserne. Epost: [email protected] | SMS: Send NTEU tips [ditt tips] til 2030 Ansvarlig redaktør: Heming Olaussen Korrektur: Elisabeth S. Gundersen, Remi Moen Telefon: 22 17 90 20 Trykkansvarlig: Datatrykk Redaktør: Sindre Humberset og Lars Rottem Krangnes. Redaksjonen avsluttet: 13.6.2011 Layout: Eivind Formoe Opplag: 34 000 Medlemskap i Nei til EU Annonser og istikk: Ta kontakt for pris og Redaksjon: Torunn Kanutte Husvik, Hege Post- og besøksadresse: Storgata 32, koster 290,– kroner pr. år, som kan informasjon. Budskapet i annonser og istikk Lothe, Marianne Granheim Trøyflat og Dag 0184 Oslo betales inn til kontonummer står for annonsørens regning og trenger ikke Seierstad Kontakt oss: [email protected] 7874 05 01517. være sammenfallende med Nei til EUs syn. KOMMENTAR | 3 ,, EU-kommisjonen satser alt den kan på at EU skal få en felles finansminister. Foreløpig skal det ordnes ved at de 27 nasjonale finansministrene tar jobben. Ecofin. EUs 27 finans- og økonomiministre møtes i det såkalte Ecofin-rådet. 17. mai møttes finansministrene for å vedta blant annet krisepakken til Portugal. FOTO : DET EUROPEISKE RÅD EU vil ta makt over statsbudsjettene Her i Norge må budsjettene i alle kom- offentlige finanser.» eksempel om det har en «makroøkono- ikke er liv laga for andre land enn de muner og fylkeskommuner sendes til Forslagene «vil ha en regulerende misk balanse» som EU-kommisjonen kan som likner mest på Tyskland øko- fylkesmannen for godkjenning. Hun skal effekt på statsbudsjettene som kan sam- godta. nomisk. Det er ikke stort flere enn passe på at inntektene dekker utgiftene, menliknes med atombomben på sikker- Deretter legges budsjettforslaget fram Nederland, Østerrike og Finland – så og at låneopptaka og gjelda ikke blir for hetspolitikken» ifølge Peder Nedergaard, for de andre EU-regjeringene i EUs mi- lenge Danmark og Sverige holder seg stor. Fra sommeren 2013 skal det bli slik professor i statsvitenskap i København nisterråd. Der vil de 27 finansministrene utafor valutaunionen. også i EU, men der er det statsbudsjettene (Politiken 7.9. 2010) Men ingen av EU- etter hvert stemme over om budsjettfor- som skal til godkjenning – i Brussel. statene har tatt bryet med å endre egne slaget kan godtas, og vedtak fattes med EU-kommisjonen satser alt den kan på Fra mai i fjor har EU-kommisjonen grunnlover. kvalifisert flertall. Først deretter kan at EU skal få en felles finansminister. sendt ut en serie forslag som skal gi EU Euro-LO har tatt stadig klarere av- regjeringene legge fram budsjettforslaget Foreløpig skal det ordnes ved at de 27 fi- styring over den økonomiske politikken stand fra kriseløsningene til EU og EU- til vanlig – eller skal vi kalle det uvanlig – nansministrene tar jobben som kollektiv til medlemsstatene. regjeringene. I et vedtak fra 11.
Recommended publications
  • 2009 Partienes Landbrukspolitikk Side 5
    Partienes landbrukspolitikk - Intervjuer med partienes medlemmer i næringskomiteen 2008 Eivinn Fjellhammer Margaret Eide Hillestad Torbjørn Tufte RAPPORT 5 - 2009 Forord Landbrukets Utredningskontor har intervjuet representanter for de ulike partiene i næringskomiteen, med mål om å gi partiene mulighet til å nyansere egen landbrukspolitikk. Rapporten gir innsikt i partienes landbrukspolitikk knyttet til en sett med utvalgte temaer, hvor partiene har fått anledning til å ordlegge seg fritt. Intervjuene ble gjennomført og bearbeidet av Eivinn Fjellhammer og Torbjørn Tufte, og den landbrukspolitiske merittlisten er utarbeidet av Margaret Eide Hillestad. Oslo, august 2009 Hanne Eldby Side I Innhold 1 INNLEDNING............................................................................................................. 1 2 REGJERINGEN STOLTENBERG LANDBRUKSPOLITISKE MERRITTLISTE 2005-2009 .................................................................................................................... 3 2.1 BUDSJETTMIDLER: ........................................................................................................ 3 2.2 KLIMA........................................................................................................................... 4 2.3 TILTAKSPAKKER FOR Å MOTVIRKE EFFEKTER AV FINANSKRISEN. ................................. 5 2.4 JORDVERN..................................................................................................................... 6 2.5 LANDSKAPSPLEIE.........................................................................................................
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 21 (2006–2007) Årsrapport Til Stortinget Fra Stortingets Delegasjon Til Nordisk Råd
    dok21-07.qxd 01.10.07 08:39 Side 1 Dokument nr. 21 (2006–2007) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2006 - 1. halvår 2007 241 491 Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - 2007 www.stortinget.no C M C M C M C M C M PREPS PREPS PREPS PREPS Y K Y K Y K Y K Y K A - 1 - $JOBID - Process CyanMagentaYellowBlack Pri-1 Sign:1-A Dokument nr. 21 (2007-2007) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2006 - 1. halvår 2007 Innhold Side Side 1. Innledning ............................................ 5 4.9 Nordisk språk- og kulturpolitikk .......... 16 4.10 Forskning, innovasjon og utdanning .... 16 2. Rådets organisasjon ............................ 5 4.11 Planer og budsjett for det nordiske samarbeidet .......................................... 17 3. Hovedsakene i 2006/2007 ..................... 6 4.12 Nordisk Råds priser .............................. 17 3.1 Den nordiske dagsordenen .................... 6 3.1.1 Norden som global vinnerregion .......... 6 5. Presidiet, utvalgene og kontroll- 3.1.2 Grensehinderarbeidet ............................ 7 komiteen 18 3.1.3 De selvstyrte områdenes status i det 5.1 Presidiet ................................................ 18 nordiske samarbeidet ............................ 7 5.2 Næringsutvalget ................................... 20 3.1.4 Norden i samlet kamp mot menneske- 5.3 Miljø- og naturressursutvalget ............. 20 handel .................................................... 7 5.4 Kultur- og utdanningsutvalget ............. 21 3.1.5 Klimaspørsmål ...................................... 7 5.5 Velferdsutvalget ................................... 22 3.1.6 Nordisk språk- og kulturpolitikk .......... 7 5.6 Medborger- og forbrukerutvalget ......... 23 3.1.7 Nordisk utfordring for sameksistens ..... 7 5.7 Kontrollkomiteen ................................
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Industrien Mot 2020 – Kunnskap I Fokus
    NOU Norges offentlige utredninger 2005: 4 Industrien mot 2020 – kunnskap i fokus Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 2. juli 2004. Avgitt til Nærings­ og handelsdepartementet 1. februar 2005. Statens forvaltningstjeneste Informasjonsfor valtning Oslo 2005 ISSN 0333­2306 ISBN 82­583­0826­2 Lobo Media AS Til Nærings­ og handelsdepartementet Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 2. juli 2004 for å drøfte sen­ trale utviklingstrekk for industrisektoren og viktige veivalg i den frem­ tidige næringspolitikken. Utvalget legger med dette frem sin innstilling. Oslo, 1. februar 2005 Karl Glad leder Olav Akselsen Hans Antonsen Hans Frode Asmyhr Siri Bjerke Roar Flåthen Hilde Karlsen Sigmund Kroslid Anne Irene Myhr Jan Tore Sanner Henriette Westhrin Wenche Stenberg sekretariatsleder Helga Birgitte Aasdalen Aarne Røvik Julie Wedege Innhold 1 Utvalgets mandat, sammen­ 6.3.1 Omleggingen av det tidligere setning og arbeid .............................. 7 industrikraftregimet............................ 41 6.3.2 Spørsmålet om nye 2 Sammendrag og utvalgets industrikraftkontrakter ....................... 42 vurderinger ........................................ 9 6.4 Industriell bruk av gass og gass­ infrastruktur......................................... 42 3 Hvorfor et industriutvalg? .............. 17 6.4.1 Gass og industrivirksomhet i 3.1 Innledning ............................................ 17 Norge og internasjonalt ...................... 43 3.2 Globalisering og økt internasjonal 6.4.2 Gassinfrastruktur ...............................
    [Show full text]
  • Innst. 351 S (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
    Innst. 351 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:48 S (2012–2013) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folke- miteen om representantforslag fra stortingsrepre- parti, lederen Knut Arild Hareide, viser sentantene Peter N. Myhre, Ib Thomsen, Chris- til representantforslaget og til vedlagte uttalelse, da- tian Tybring-Gjedde og Hans Frode Kielland tert 7. mai 2013, fra Samferdselsdepartementet v/ Asmyhr om enkle tiltak for å øke kapasiteten på statsråden i saken. riksveinettet i Oslo-området Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Til Stortinget Venstreparti, Senterpartiet og Kriste- l i g F o l k e p a r t i , viser for øvrig til behandlingen av Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan Sammendrag 2014–2023 og foreslår at dokumentet vedlegges pro- tokollen. I representantforslaget fremmes følgende for- slag: Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t viser til at befolkningsveksten i «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om Oslo og Akershus er langt høyere enn i landet for øv- finansiering og gjennomføring av en straksplan for rig, noe som gir mer trafikk. Biltrafikken i Oslo gikk enkle, kapasitetsforsterkende veiprosjekter i Oslo- litt ned i 2008 og 2009, men har økt igjen fra og med området, tiltak som kan gjennomføres raskt og rime- 2010. I 2012 var økningen 1,3 pst. En fortsatt vekst lig.» på 1,3 pst. vil gi en dobling av bilbruken på 55 år. I Akershus var økningen i bilbruk i 2012 på 2,1 Det vises til dokumentet for nærmere grunngi- pst.
    [Show full text]
  • «En Kamp Mellom Stridende Interesser»1: Analyse Av Dommeradferd I Økonomiske Saker for Norges Høyesterett 1963-2014
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives «En kamp mellom stridende interesser»1: Analyse av dommeradferd i økonomiske saker for Norges Høyesterett 1963-2014 Masteroppgave Olav Laug Bjørnebekk Institutt for sammenlignende politikk Universitetet i Bergen Juni 2015 1 Tittelen stammer fra et sitat av Zimmer (2013:405) som konstaterer at hovedforhandlingene i en rettsak mellom staten og skatteyter ikke er «et seminar hvor deltakerne forsøker å hjelpe hverandre frem til økt felles innsikt». I stedet beskriver han det altså som «en kamp mellom stridende interesser». Abstract The purpose of this thesis is to examine how case-level factors influence judicial behavior in civil economic cases on the Norwegian Supreme Court. While much is known about how justices’ individual characteristics influence their voting, we know less about how the case level, i.e. law and legal procedure, affect judicial behavior. Therefore, the research question is: which case-level factors explain the justices’ decisions in economic cases on the Supreme Court between a public and a private party in the period 1963-2014? Explanatory case-level variables, derived from relevant theoretical perspectives, are measured, coded and integrated into a comprehensive case-level model and supplemented by variables drawn from the collegial panel model, attitudinal model and personal attribute model. A logistic multi-level analysis that simultaneously measure forces at case, panel and individual levels is employed. All 804 unanimous and non-unanimous economic decisions in five-justice panels in the 1963-2014 period are analyzed, amounting to 4020 justice votes.
    [Show full text]
  • Oppropet "Marka for Alle" Som Pdf-Fil
    Opprop til miljøvernminister Erik Solheim: Marka for alle! Markaloven sier at Marka skal være for alle. For å sikre dette må det etableres en forvaltning som er i samsvar med loven. Markaloven trådte i kraft 1. september 2009. Nå skal bestemmelsene i loven tolkes og brukes slik Stortinget forutsatte ved behandlingen av loven. Vi ser flere eksempler på saksbehandling fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus som ikke er i samsvar med det Stortinget la til grunn. Fylkesmannens uttalelser bidrar til forvirring og skaper usikker- het for tiltakshavere og kommunal behandling. I dette oppropet vil vi minne om lovens formål og Stortingets intensjon med loven, og be miljø- vernministeren sørge for at fortolkningen og praktiseringen av loven blir i samsvar med lovens formål og de klare forutsetningene Stortinget la til grunn i sitt lovvedtak. Markalovens formål (§ 1): ”Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, na- turopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål." 1. MARKA FOR ALLE Stortingsflertallet, alle unntatt FrP 1), mente "at markaloven må sikre en flerbruksforvaltning av Marka mellom ulike interesser som friluftsliv, idrett, bevaring av natur- og kulturmiljø med kulturminner, bærekraftig næringsvirksomhet og etablert bosetting." "Derfor er det et viktig mål at Marka blir brukt av flest mulig." Vi vil peke på at den etablerte bosettingen, aktiv bruk av hyttene, utnyttelse av gamle plasser og videreutvikling av et aktivt landbruk i stor grad er det som vil kunne ivareta kulturlandskapet og kulturminnene samt hindre gjengroing i Marka.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2011
    1. Innledning ............................................................................................................................... 3 1.1. Bakgrunn ........................................................................................................................ 3 1.2. Juss-Buss' fire hovedmålsettinger .................................................................................. 3 1.2.1. Rettshjelp .................................................................................................................. 3 1.2.2. Rettspolitikk ............................................................................................................. 4 1.2.3. Forskning .................................................................................................................. 4 1.2.4. Utdanning ................................................................................................................. 4 2. Organisasjonsforhold ............................................................................................................. 5 2.1. Organisatorisk oppbygging ............................................................................................. 5 2.2. Medarbeiderne ................................................................................................................. 6 2.3. Kontorlokaler .................................................................................................................. 6 3. Saksbehandling ......................................................................................................................
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 7 (2007–2008) Årsrapport Til Stortinget Fra Stortingets Delegasjon Til Nordisk Råd
    Dokument nr. 7 (2007–2008) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2007–1. halvår 2008 Innhold Side Side 1. Innledning .............................................. 5 4.11 Planer og budsjett for det nordiske samarbeidet 2008 ................................... 19 2. Rådets organisasjon .............................. 6 4.12 Nordiske priser ....................................... 19 3. Hovedsakene i 2007/2008 ..................... 7 5. Presidiet, utvalgene og kontroll- 3.1 Den nordiske dagsordenen ...................... 7 komiteen ................................................ 20 3.1.1 Klimaspørsmål høyest på dagsordenen .. 7 5.1 Presidiet .................................................. 20 3.1.2 Nordisk Globaliseringsforum ................. 7 5.1.1 Presidiets arbeidsgrupper ....................... 21 3.1.3 Nytt nordisk forum for grensehinder- 5.1.2 Presidiets internasjonale kontakter ......... 22 arbeidet ................................................... 7 5.1.3 Presidiets dialog med Hviterussland ...... 22 3.1.4 Ålandsdokumentet – en sterkere posisjon 5.2 Næringsutvalget ..................................... 22 for de selvstyrte områdene i det nordiske 5.3 Miljø- og naturressursutvalget ............... 23 samarbeidet ............................................. 7 5.4 Kultur- og utdanningsutvalget ............... 23 3.1.5 Nordisk kulturpolitikk ............................ 7 5.5 Velferdsutvalget ....................................
    [Show full text]
  • En Kamp Mellom Stridende Interesser»1: Analyse Av Dommeradferd I Økonomiske Saker for Norges Høyesterett 1963-2014
    «En kamp mellom stridende interesser»1: Analyse av dommeradferd i økonomiske saker for Norges Høyesterett 1963-2014 Masteroppgave Olav Laug Bjørnebekk Institutt for sammenlignende politikk Universitetet i Bergen Juni 2015 1 Tittelen stammer fra et sitat av Zimmer (2013:405) som konstaterer at hovedforhandlingene i en rettsak mellom staten og skatteyter ikke er «et seminar hvor deltakerne forsøker å hjelpe hverandre frem til økt felles innsikt». I stedet beskriver han det altså som «en kamp mellom stridende interesser». Abstract The purpose of this thesis is to examine how case-level factors influence judicial behavior in civil economic cases on the Norwegian Supreme Court. While much is known about how justices’ individual characteristics influence their voting, we know less about how the case level, i.e. law and legal procedure, affect judicial behavior. Therefore, the research question is: which case-level factors explain the justices’ decisions in economic cases on the Supreme Court between a public and a private party in the period 1963-2014? Explanatory case-level variables, derived from relevant theoretical perspectives, are measured, coded and integrated into a comprehensive case-level model and supplemented by variables drawn from the collegial panel model, attitudinal model and personal attribute model. A logistic multi-level analysis that simultaneously measure forces at case, panel and individual levels is employed. All 804 unanimous and non-unanimous economic decisions in five-justice panels in the 1963-2014 period are analyzed, amounting to 4020 justice votes. The case-level data that I have coded for this thesis has been integrated with data drawn from the Database for Judicial Behavior in the Norwegian Supreme Court (Doranoh).
    [Show full text]
  • Politikerne Om Romeriksveiene
    ROMERIKES BLAD 6 MANDAG 24. AUGUST 2009 nyheter RIKSVEI 22: VALG 09 Mandat- 5 av 7 partier v fordeling og mandat- SV og KrF jobber foreløpig ikke for en forlengelse av utregning riksvei 22 over Glomma. De andre partiene vil krysse OSLO: Det skal velges 169 elva, men er uenige om når og hvordan. stortingsrepresentanter, 150 Av Brede Høgseth Wardrum viktigere å distriktsmandater og 19 [email protected] få på plass utjevningsmandater. 63 97 96 07 et godt kol- Fordelingen skjer etter en lektivtilbud veid sum av folketall og are- LILLESTRØM så fort som al, der hver innbygger teller mulig for å 1 poeng og hver kvadratkilo- Innen 2013 skal den belastede avlaste meter i fylket 1,8 poeng. riksvei 22 utvides fra to til fire veien, sier Det er ett utjevningsman- felt, mellom Lillestrøm og Hovin- Myrli. – VIL OVER dat i hvert fylke. Fordeling av høgda i Fet. Flere hevder imidler- GLOMMA: RB disse skjer ved å dividere par- tid at køproblemene da bare flyt- – Vet ikke 7. august 2009. tienes ubrukte stemmetall i ter seg, og at veien må utvides ennå fylket med det gjennom- helt til Fetsund – over eller under Mens Høyre snittlige antall stemmer per Glomma – for å løse flokene. sier de vil ha distriktsmandat i det samme Samferdsel og veier har blitt et firefelts vei fylket. Det vil være tilfeller av de heteste temaene i valgkam- helt til Fet- der utjevningsmandatet til- pen på Romerike. Bompengestri- sund, vil ikke faller et annet parti enn om den på E6 har satt sinnene i kok Senterparti- man bare tok hensyn til par- hos flere bilister og politikere.
    [Show full text]
  • Beretning 2008
    Lands­ Beretning organisasjonen i Norge 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE TARIFFPOLITI:KK: ................................. ........................... ........ ... .. 11 Tariffrevisjonen .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 11 Avstemningsresultater ............. ........................................ .... .......... 24 Tariffnemnda .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 25 Arbeidstidsordninger .. .. .. ... .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. ... .. 26 Avtalefestet pensjon (AFP) . .. .. .. .. .. .. .. .. .... .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 26 Sluttvederlagsordningen ................................................................ 35 Inntektsregulering for pensjonistene ...... ............ .. ......................... 35 LOV- OG AV TALEVERK ................................................................ 39 Hovedavtalene .. .. .. .. ............. .. .. .. .. 39 Arbeidsrett . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 39 Sivil rett ........................................................................................... 41 Den faste tvistenemnd LO-NHO ...................................... ........... .. 43 HOVEDORGANISASJONENES FELLESTILTAK (HF) ........... .. 44 FELLESTILTAKENE HSH-LO ..................................... ............. .. 4 7 FELLESTILTAKENE LO-SAMFO .................. ......... ... .......... ... ... 48 DEMOKRATI .................................................................................. 49 Bedriftsdemokrati og konsernfaglig samarbeid ......................... ". 49 Bedriftsdemokrati - regnskapsinformasjon
    [Show full text]