Dokument nr. 15:13 (2011–2012) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

Spørsmål nr. 1801 – 2032 24. august – 28. september 2012

Innhold

Spørsmål Side 1801. Fra stortingsrepresentant , vedr. ressurstilgang til Hordaland politidistrikt, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 17 1802. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. nødvergeretten, besvart av miljøvernministeren ...... 18 1803. Fra stortingsrepresentant Bjørn Lødemel, vedr. reguleringsplan for 3 hytter ved Endestadvatnet, besvart av miljøvernministeren ...... 18 1804. Fra stortingsrepresentant , vedr. Rohingya- muslimenes menneskerettigheter i Burma, besvart av utenriksministeren ...... 20 1805. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen, vedr. rasfarlige veistrekninger, besvart av samferdselsministeren ...... 21 1806. Fra stortingsrepresentant , vedr. ermitteringsregelverket, besvart av arbeidsministeren ...... 22 1807. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. BPA-ordningen, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 22 1808. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. oppsetting av reklameskilt rettet mot veitrafikantene, besvart av samferdselsministeren ...... 23 1809. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. riksalarm, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 24 1810. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. veterinærtjeneste på Svalbard, besvart av landbruks- og matministeren ...... 25 1811. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. konkurransevilkår i norsk luftfart, besvart av samferdselsministeren ...... 25 1812. Fra stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke, vedr. omsorgsevne og skikkethet i forbindelse med assistert befruktning, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 26 1813. Fra stortingsrepresentant , vedr. MR-situasjonen i Russland, besvart av utenriksministeren ...... 27 1814. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. det å gi utviste studenter opphold, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 29 1815. Fra stortingsrepresentant , vedr. ny tolkning av regelverk for beregning av karakterer for elever med individuell opplæringsplan, besvart av kunnskapsministeren ...... 30 1816. Fra stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen, vedr. brannsikkerhet ved asylmottak, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 30 1817. Fra stortingsrepresentant , vedr. opprydding i områdene rundt Horten, besvart av forsvarsministeren ...... 32 Side 1818. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. trygdeytelser i utlandet, besvart av arbeidsministeren ...... 32 1819. Fra stortingsrepresentant , vedr. melkeprodusenter, besvart av landbruks- og matministeren ...... 34 1820. Fra stortingsrepresentant Åshild Karoline Haugland, vedr. sikkerhetsgodkjenning av tunneler, besvart av samferdselsministeren ...... 35 1821. Fra stortingsrepresentant Åshild Karoline Haugland, vedr. brannøvelser i tunneler, besvart av samferdselsministeren ...... 35 1822. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. oversikt over nyansatte byråkratene, besvart av fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren ...... 36 1823. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. foreldelsesfrist ved bygging, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 37 1824. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. helikopterkapasitet hos Kystvakten, besvart av forsvarsministeren 38 1825. Fra stortingsrepresentant , vedr. blodproppforebyggende legemiddel, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 39 1826. Fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen, vedr. behandlingskapasiteten i SAFH, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 40 1827. Fra stortingsrepresentant , vedr. øyespesialister i Vestfold, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 40 1828. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. NCE, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 41 1829. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. rapportering av hummerfiske på Sørlandet, besvart av fiskeri- og kystministeren .. 42 1830. Fra stortingsrepresentant , vedr. merverdiavgift, besvart av finansministeren ...... 43 1831. Fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen, vedr. avgiftssvindel og juks gjennom merverdiavgiftssystemet, besvart av finansministeren ...... 44 1832. Fra stortingsrepresentant , vedr. etablering av kontrollplass for kjøretøy ved Svinesund, besvart av samferdselsministeren ...... 45 1833. Fra stortingsrepresentant Ingjerd Schou, vedr. konsekvenser ved utprøving av nytt signal- og kommunikasjonssystem – ERTMS - på Østfoldbanens østre linje, besvart av samferdselsministeren ..... 46 1834. Fra stortingsrepresentant Ingebjørg Godskesen, vedr. setebelter og sitteplasser i skolebusser, besvart av samferdselsministeren ...... 47 1835. Fra stortingsrepresentant Håkon Haugli, vedr. utnyttelsen av Fornebu som boligsted, besvart av miljøvernministeren ...... 48 1836. Fra stortingsrepresentant , vedr. store tap for mange sauebønder, besvart av landbruks- og matministeren ...... 49 1837. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. samarbeid innenfor bergverksindustrien mellom Norge og Sverige, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 49 1838. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. 22.-juli rettssaken, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 50 Side 1839. Fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, vedr. ambulansetjenesten i og , besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 51 1840. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. avlønnings- og bonusordninger for politiledere, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 52 1841. Fra stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad, vedr. behandlingstiden hos NVE, besvart av olje- og energiministeren .. 53 1842. Fra stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad, vedr. døgnpris på fiskekort i Stabburselva i Finnmark, besvart av fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren ...... 53 1843. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. godstransport på bane, besvart av samferdselsministeren ...... 54 1844. Fra stortingsrepresentant , vedr. bevilgningene til domstolene, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 54 1845. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. nødnett, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 55 1846. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. Sameradioen, besvart av kulturministeren ...... 56 1847. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. sikringsarbeidet etter 22. juli terroren, besvart av fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren ...... 57 1848. Fra stortingsrepresentant , vedr. avkorting av arbeidsavklaringspenger mot godtgjørelse for politiske verv, besvart av arbeidsministeren ...... 58 1849. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. utstedelse av gavekort, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 58 1850. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. kredittsjekk av lånsøkere i husbanken, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 59 1851. Fra stortingsrepresentant , vedr. Ecofuel på markedet uten å avgiftsbelegg, besvart av finansministeren ...... 61 1852. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. pasientrettighetene, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 61 1853. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. elbil og drivstoffavgift, besvart av finansministeren ...... 62 1854. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. kutte nasjonale

CO2-utslipp, besvart av miljøvernministeren ...... 63 1855. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. konkurskarantene, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 64 1856. Fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen, vedr. vikarperioder for turnus leger, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 65 1857. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. økologisk matproduksjon, besvart av landbruks- og matministeren ...... 66 1858. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. minnesmerker, besvart av forsvarsministeren ...... 66 1859. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. en utnevnelse til departementsråd, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 67 1860. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. NOx-fondet, besvart av finansministeren ...... 69 Side 1861. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. Statkrafts investeringer i gasskraftverk, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 70 1862. Fra stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad, vedr. klimafond og forutsigbarhet, besvart av finansministeren ...... 70 1863. Fra stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad, vedr. norsk gass, besvart av olje- og energiministeren ...... 71 1864. Fra stortingsrepresentant Ingjerd Schou, vedr. køer ved Svinesund, besvart av finansministeren ...... 71 1865. Fra stortingsrepresentant Ingjerd Schou, vedr. uteglemte Kongsvinger-banen, besvart av samferdselsministeren ...... 73 1866. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. forskning på partnerdrap, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 73 1867. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. prosjektet med nybygg for Brønnøysundregisteret, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 74 1868. Fra stortingsrepresentant Per-Kristian Foss, vedr. varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, besvart av arbeidsministeren ...... 75 1869. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. tegnspråk i skole og barnehage, besvart av kunnskapsministeren ...... 75 1870. Fra stortingsrepresentant , vedr. helsefagarbeidere, besvart av kunnskapsministeren ...... 76 1871. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. skatteloven, besvart av finansministeren ...... 78 1872. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. skatteavtalen mellom Norge og Kypros, besvart av finansministeren ...... 79 1873. Fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen, vedr. kortbane nav i Finnmark, besvart av samferdselsministeren ...... 80 1874. Fra stortingsrepresentant Sylvi Graham, vedr. tilretteleggingsgarantien for personer med redusert funksjonsevne, besvart av arbeidsministeren ...... 81 1875. Fra stortingsrepresentant , vedr. skadefelling eller andre tiltak som kan få ulv bort fra boligfelter og bebygde strøk, besvart av miljøvernministeren ...... 82 1876. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. finansiering av terrorister, besvart av utenriksministeren ...... 82 1877. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. gyro i Signaldalselva, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 83 1878. Fra stortingsrepresentant , vedr. bonusdelen av samlet lønn, besvart av finansministeren ...... 84 1879. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. ikke nok øvelse for HV i Oslo, besvart av forsvarsministeren ...... 84 1880. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. ny hangar på plass på Ørland, besvart av forsvarsministeren ...... 85 1881. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. makrellforhandlingene, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 86 1882. Fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen, vedr. lederlønnsordninger på generalforsamlinger, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 87 Side 1883. Fra stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen, vedr. språkbruk i arbeidstiden, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 87 1884. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. handelslekkasjen til Sverige, besvart av finansministeren ...... 88 1885. Fra stortingsrepresentant Bente Thorsen, vedr. refundert utlegg til visum, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 89 1886. Fra stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland, vedr. søknadstall ved barnehageopptak, besvart av kunnskapsministeren 90 1887. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. finansieringsplan for Jondalstunnelen, besvart av samferdselsministeren ...... 91 1888. Fra stortingsrepresentant , vedr. feilutbetaling barnetillegg fra Nav, besvart av arbeidsministeren ...... 92 1889. Fra stortingsrepresentant Robert Eriksson, vedr. reinnæring i Meråker kommune, besvart av landbruks- og matministeren ...... 93 1890. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. rekrutteringssituasjonen for patologer, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 95 1891. Fra stortingsrepresentant , vedr. timesavganger ved Bodung stasjon, besvart av samferdselsministeren ...... 95 1892. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. skifergass, besvart av olje- og energiministeren ...... 96 1893. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. skilting til ny E-39 over Kvivsvegen, besvart av samferdselsministeren ...... 97 1894. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. arbeidene i Oslotunnelen, besvart av samferdselsministeren ...... 98 1895. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. å innskrenke innvandring av faglærte, besvart av arbeidsministeren ...... 99 1896. Fra stortingsrepresentant Ingjerd Schou, vedr. fremdriften av utbyggingen av nødnettet, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 100 1897. Fra stortingsrepresentant Arve Kambe, vedr. anbudsgrunnlaget for å bygge Ryfast, besvart av samferdselsministeren ...... 102 1898. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. ganespalte, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 103 1899. Fra stortingsrepresentant , vedr. Ofotbanen, besvart av samferdselsministeren ...... 103 1900. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. forutsigbare rammevilkår for norsk konkurranseutsatt og eksportrettet industri, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 104 1901. Fra stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad, vedr. rovdyrforliket, besvart av miljøvernministeren ...... 105 1902. Fra stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad, vedr. faglig og økonomisk bistand til kommune og/eller utbyggar i vassdragsutbyggningsaker, besvart av olje- og energiministeren ... 106 1903. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. elgskilt, besvart av samferdselsministeren ...... 106 1904. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. totalkostnadene for 'elggevirene' langs riksvei 3 i Hedmark, besvart av samferdselsministeren ...... 107 Side 1905. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. sikkerhetskontrollen ved Sola lufthavn, besvart av samferdselsministeren ...... 107 1906. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. hijab og en del andre religiøse hodeplagg i Forsvaret, besvart av forsvarsministeren ...... 108 1907. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. 58 000 personer som feilaktig har blitt rubrisert som norske statsborgere i folkeregisteret, besvart av finansministeren ...... 109 1908. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. helsehjelp til folk med uten fast opphold til riket, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 110 1909. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. bemanningsituasjonen på AHUS, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 111 1910. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. KVs fartøy med varmesøkende kameraer, besvart av forsvarsministeren ...... 112 1911. Fra stortingsrepresentant , vedr. kutt i psykiatri, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 112 1912. Fra stortingsrepresentant Sylvi Graham, vedr. PC-støtte til personer med lese- og skrivevansker, besvart av arbeidsministeren 113 1913. Fra stortingsrepresentant , vedr. særfradraget for store sykdomsutgifter, besvart av finansministeren ...... 114 1914. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. omfanget av forsøksvirksomhet i grunnopplæringen, besvart av kunnskapsministeren ...... 115 1915. Fra stortingsrepresentant , vedr. kvalitetskrav for pasienttransport innen spesialsisthelsetjenesten, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 117 1916. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. helikopterberedskapen, besvart av justis- og beredskapsministeren 118 1917. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. rovviltforliket, besvart av miljøvernministeren ...... 119 1918. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. barnefordelingssaker, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 119 1919. Fra stortingsrepresentant Ingebjørg Godskesen, vedr. amatørbygde kjøretøy, besvart av samferdselsministeren ...... 120 1920. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. Cuba og menneskerettighetene, besvart av utenriksministeren ...... 121 1921. Fra stortingsrepresentant Bent Høie, vedr. Friestad vindkraftutbygging i Hå på Jæren, besvart av olje- og energiministeren ...... 121 1922. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. Metadon og Subutex, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 122 1923. Fra stortingsrepresentant , vedr. storfe, besvart av landbruks- og matministeren ...... 123 1924. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. omsorg for fødende kvinner, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 124 1925. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. ambulansetilbudet i Akershus, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 125 Side 1926. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. tilgang på kreditt for næringslivet, besvart av finansministeren ...... 126 1927. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. elva Folla, besvart av miljøvernministeren ...... 127 1928. Fra stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke, vedr. pilegrimssatsing, besvart av fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren ...... 128 1929. Fra stortingsrepresentant , vedr. drap, besvart av utenriksministeren ...... 129 1930. Fra stortingsrepresentant Per Sandberg, vedr. drap, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 129 1931. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. rutetilbud på det fylkeskommunale ferjesambandet Fedje - Sævrøy, besvart av samferdselsministeren ...... 130 1932. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. petroleumsinvesteringer for 2013, besvart av finansministeren ..... 130 1933. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. anslag over statens totale innkjøp av varer og tjenester, besvart av finansministeren ...... 131 1934. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. formuesskatten, besvart av finansministeren ...... 131 1935. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. bompenger, besvart av samferdselsministeren ...... 132 1936. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. nødnett, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 132 1937. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. rettsgebyrloven, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 133 1938. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, vedr. læreplasser, besvart av kunnskapsministeren ...... 134 1939. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, vedr. DNA-lab i Tromsø, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 135 1940. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. veiprosjekter, besvart av samferdselsministeren ...... 136 1941. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. avgiftsfri diesel, besvart av finansministeren ...... 137 1942. Fra stortingsrepresentant Siri A. Meling, vedr. AF Decom, besvart av miljøvernministeren ...... 137 1943. Fra stortingsrepresentant Siri A. Meling, vedr. AF Decom, besvart av miljøvernministeren ...... 138 1944. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. arbeidstiden for leger, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 139 1945. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. støtte til kunst, besvart av kulturministeren ...... 140 1946. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. legenes reservasjonspraksis, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 141 1947. Fra stortingsrepresentant , vedr. nasjonale kompetansesenteret for CFS/ME, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 142 1948. Fra stortingsrepresentant Robert Eriksson, vedr. forsikringsselskap, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 142 1949. Fra stortingsrepresentant Robert Eriksson, vedr. dagpenger fra Nav, besvart av arbeidsministeren ...... 143 Side 1950. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere i Kabul, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 144 1951. Fra stortingsrepresentant Dagrun Eriksen, vedr. studenter som er aktive i opposisjonsarbeid i Hviterussland, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 145 1952. Fra stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen, vedr. blinde med førerhund ikke får drosje, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 146 1953. Fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen, vedr. fjerning av merverdiavgiftsbetalingsstrømmene, besvart av finansministeren . 147 1954. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. kommunikasjonen mellom kommunene og sykehusene, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 148 1955. Fra stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen, vedr. filmen "Innocence of Muslims", besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 150 1956. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. formuesskatt, besvart av finansministeren ...... 150 1957. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. hangarens beskaffenhet på Ørlandet, besvart av forsvarsministeren ...... 151 1958. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. tolløkningene på landbruksvarer, besvart av utenriksministeren ...... 151 1959. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen, vedr. kjøpekraftsjustere trygdeytelser, besvart av arbeidsministeren ...... 152 1960. Fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen, vedr. våt AMD, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 153 1961. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. manglende faglig og personellmessig forsvarlighet ved overflytting fra OUS til AHUS, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 153 1962. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. nødnettet, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 154 1963. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. Ahus, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 156 1964. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. øyeblikkelig hjelp døgnplasser i Telemark, besvart av helse- og omsorgsministeren .. 157 1965. Fra stortingsrepresentant , vedr. tolkning av det nye matregelverket (hygienepakken), besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 158 1966. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. tollsystemet på landbruksprodukter, besvart av utenriksministeren ...... 159 1967. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. nødnettets dekningen på Sunnmøre, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 159 1968. Fra stortingsrepresentant Arve Kambe, vedr. nytt fengsel i Haugesund-regionen, besvart av justis- og beredskapsministeren . 160 1969. Fra stortingsrepresentant Arve Kambe, vedr. planlegging av av tofelt på strekningen Askdal-Stord, besvart av samferdselsministeren ...... 161 1970. Fra stortingsrepresentant Ingjerd Schou, vedr. soningsdyktighet, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 161 Side 1971. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. mindre legemidler for å redusere skadelig alkoholmisbruk, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 163 1972. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. regelverk og utbygging av E6 fra Minnesund og nordover, besvart av samferdselsministeren ...... 163 1973. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. fortsatt drift på Steinberg stasjon, besvart av samferdselsministeren ...... 164 1974. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. utvikling av et felles snøscooterprosjekt i Hattfjelldal og nabokommunene, besvart av miljøvernministeren ...... 166 1975. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. ny lokalbutikk i Aldersundet i Nordland, besvart av fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren ...... 166 1976. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. forsøk på korrupsjon i Afghanistan, besvart av utenriksministeren ...... 167 1977. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. et godt bredbåndstilbud over hele landet, besvart av samferdselsministeren ...... 168 1978. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. vannkraft i Kvænangsboten, besvart av olje- og energiministeren ...... 168 1979. Fra stortingsrepresentant , vedr. lokalradio, besvart av kulturministeren ...... 169 1980. Fra stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad, vedr. ulvesone, besvart av miljøvernministeren ...... 170 1981. Fra stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad, vedr. hugging av granskog langs kysten i Norge, besvart av landbruks- og matministeren ...... 170 1982. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. fremdriftsplanen av nybygg til Brønnøysundregisteret, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 171 1983. Fra stortingsrepresentant , vedr. grønne sertifikater, besvart av olje- og energiministeren ...... 172 1984. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. Forsvarets veterantjeneste, besvart av forsvarsministeren ...... 173 1985. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. tilleggsskattesatsen, besvart av finansministeren ...... 174 1986. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. trafikkprognosene, besvart av samferdselsministeren ...... 175 1987. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. skatteklagenemndene, besvart av finansministeren ...... 176 1988. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. skattefrie gaver til frivillige organisasjoner, besvart av finansministeren ...... 177 1989. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. norske kommuners gjeld, besvart av finansministeren ...... 178 1990. Fra stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke, vedr. barn i barnevernet, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 178 1991. Fra stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen, vedr. uakseptable brudd av familieinnvandringsbestemmelsene, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 179 Side 1992. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. arkeologiske undersøkelser ved areal- og reguleringsplaner, besvart av miljøvernministeren ...... 181 1993. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. kartleggingsprosenten av Norges geologiske områder for mineralforekomster, besvart av nærings- og handelsministeren ..... 182 1994. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. mineralkartlegging i fastlands-Norge, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 183 1995. Fra stortingsrepresentant Ingjerd Schou, vedr. trafikksikkerheten ved Svinesund tollstasjon, besvart av samferdselsministeren ...... 183 1996. Fra stortingsrepresentant Ingjerd Schou, vedr. kollisjoner mellom tog og reinsdyr/elg, besvart av samferdselsministeren ...... 184 1997. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. ratifikasjon av FN- konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, besvart av utenriksministeren ...... 185 1998. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. bostøtteordning og uføretrygd, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 186 1999. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. planer for fremdriften av E18 gjennom Vestfold, besvart av samferdselsministeren ...... 186 2000. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. beskatning av gevinster/premier, besvart av finansministeren ...... 187 2001. Fra stortingsrepresentant Per Sandberg, vedr. terskelen for å få avsatt embetsdommere, besvart av justis- og beredskapsministeren 188 2002. Fra stortingsrepresentant Solveig Horne, vedr. forsørgerplikten, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 188 2003. Fra stortingsrepresentant Åge Starheim, vedr. utvinning av rutil i Engebøfjellet i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane, besvart av miljøvernministeren ...... 189 2004. Fra stortingsrepresentant Anders B. Werp, vedr. Huawei, besvart av samferdselsministeren ...... 190 2005. Fra stortingsrepresentant Anders B. Werp, vedr. Stasis aktiviteter i Norge, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 191 2006. Fra stortingsrepresentant Ingebjørg Godskesen, vedr. godkjenning av amatørbygde kjøretøy, besvart av samferdselsministeren ...... 191 2007. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. Årnes stasjon, besvart av samferdselsministeren ...... 192 2008. Fra stortingsrepresentant Solveig Horne, vedr. boligkjøpere, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 192 2009. Fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen, vedr. pasientskader, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 194 2010. Fra stortingsrepresentant Per Arne Olsen, vedr. bruk av redningsheis ved luftambulansetjenestens ambulansehelikopter i Tromsø, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 195 2011. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen, vedr. program for skolebibliotekutvikling ved Universitetet i Agder, besvart av kunnskapsministeren ...... 196 2012. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. utvikling av nye medisiner til mennesker i lav- og mellominntektsland, besvart av utviklingsministeren ...... 197 Side 2013. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. Aker, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 198 2014. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. om en ansatt ved sametinget kan fritt benytte seg av sametingets samlede kunnskap og kompetanse til private gjøremål, besvart av fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren ...... 199 2015. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. et godt HV som skal vokte og virke, besvart av forsvarsministeren ...... 199 2016. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen, vedr. søknad om asyl i Norge, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 200 2017. Fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen, vedr. skattefradrag for alle bompengeutgifter, besvart av finansministeren ...... 202 2018. Fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen, vedr. rentekostnader for kommuner, besvart av finansministeren ...... 203 2019. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. henleggelse av voldtektsanmeldelser, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 204 2020. Fra stortingsrepresentant Per Sandberg, vedr. erstatning for straffbare forhold, besvart av finansministeren ...... 205 2021. Fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal, vedr. flygeledersituasjonen under kontroll, besvart av samferdselsministeren ...... 205 2022. Fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal, vedr. initiativ til at leiren Camp Liberty i Irak blir anerkjent som flyktningeleir underlagt FNs Høykommisær for flyktninger, besvart av utenriksministeren ...... 206 2023. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. funksjonell lidelse uten kjente årsaksforhold eller spesifikke sykdomsdiagnoser, besvart av arbeidsministeren ...... 207 2024. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. pasientbehandling, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 209 2025. Fra stortingsrepresentant Torgeir Trældal, vedr. tollfrie importkvoter, besvart av landbruks- og matministeren ...... 210 2026. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. Ringeriksbanen, besvart av samferdselsministeren ...... 214 2027. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. de nye «Flirt»- togene, besvart av samferdselsministeren ...... 214 2028. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. at personer som varsler om ulovlige forhold blir tatt på alvor, besvart av samferdselsministeren ...... 215 2029. Fra stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen, vedr. forholdet mellom Nav og utlendingsforvaltningen, besvart av arbeidsministeren ...... 215 2030. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. formueomplasseringer, besvart av finansministeren ...... 216 2031. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. gaver til frivillige organisasjoner, besvart av finansministeren ...... 217 2032. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. Bislett-drapet, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 218

Oversikt over spørsmålsstillere og besvarte spørsmål (1801 - 2032) for sesjonen 2011-2012.

Partibetegnelse: A Det norske Arbeiderparti Sp Senterpartiet FrP Fremskrittspartiet SV Sosialistisk Venstreparti H Høyre V Venstre KrF Kristelig Folkeparti

Andersen, Karin (SV) 1911 Asmyhr, Hans Frode Kielland (FrP) 1809, 1810, 1855, 1937, 2032 Aspaker, Elisabeth (H) 1815, 1938, 1939 Bredvold, Per Roar (FrP) 1836, 1837, 1940, 1941, 1903, 1904, 1858, Chaudhry, Akhtar (SV) 1857,1804 1993 Dahl, André Oktay (H) 1838, 1840, 1847, 1859, 1866 Dåvøy, Laila (KrF) 1924, 1997, 1998 Eide, Rigmor Andersen (KrF) 1923 Ellingsen, Jan Arild (FrP) 1817, 1824, 1879, 1880, 1910, 1916, 1957, Eriksen, Dagrun (KrF) 1976,1870, 2014,1951 2015 Eriksson, Robert (FrP) 1888, 1889, 1948, 1949 Flåtten, Svein (H) 1811, 1958, 1999, 2013 Foss, Per-Kristian (H) 1868 Fredriksen, Jan-Henrik (FrP) 1873 Godskesen, Ingebjørg (FrP) 1834, 1919, 2006 Graham, Sylvi (H) 1848, 1874, 1912 Grande, Trine Skei (V) 1813, 1814, 1869, 1895, 1908, 1914, 1950, Grimstad, Oskar J. (FrP) 1963,1841, 2000,1842, 20121862, 1863, 1901, 1902, 1980, Gundersen, Gunnar (H) 19811802, 1892, 1926, 1927, 1956 Gustavsen, Laila (A) 1915 Hagesæter, Gjermund (FrP) 1822, 1823, 1931, 1954, 1984, 1992 Halleraker, Øyvind (H) 1972, 2026 Hanekamhaug, Mette (FrP) 1851 Haugland, Åshild Karoline (FrP) 1820, 1821 Haugli, Håkon (A) 1835 Helleland, Linda C. Hofstad (H) 1886 Hjemdal, Line Henriette (KrF) 1852, 1890, 1909, 1917, 1946, 2019 Hoksrud, Bård (FrP) 1807, 1808, 1893, 1894, 1935, 1936, 1964, Horne, Solveig (FrP) 1986,1979, 2027,2002, 20282008 Høie, Bent (H) 1921 Høybråten, Dagfinn (KrF) 1905, 1906 Håbrekke, Øyvind (KrF) 1812, 1928, 1990 Isaksen, Torbjørn Røe (H) 1805, 1959, 2011, 2016 Johansen, Irene (A) 1965 Johansen, Morten Ørsal (FrP) 1816, 1952, 1955, 1991, 2029 Kambe, Arve (H) 1819, 1897, 1968, 1969 Kjos, Kari Kjønaas (FrP) 1922, 1925, 1971 Korsberg, Øyvind (FrP) 1846, 1877, 1977, 1978 Kristiansen, Ivar (H) 1899, 1975, 1974 Leirstein, Ulf (FrP) 1875, 1945 Lødemel, Bjørn (H) 1803 Mandt, Sonja (A) 1827 Meling, Siri A. (H) 1942, 1943 Nesvik, Harald T. (FrP) 1828, 1829, 1881, 1884, 1900, 1966, 1967, Olsen, Per Arne (FrP) 19941825, 1826, 1856, 1960, 2009, 2010 Ropstad, Kjell Ingolf (KrF) 1806, 1876, 1898, 1918, 1944, 2023 Rytman, Jørund (FrP) 1849, 1850, 1973 Sandberg, Per (FrP) 1929, 1930, 2001, 2020 Sanner, Jan Tore (H) 1913, 1920 Schou, Ingjerd (H) 1832, 1833, 1864, 1865, 1896, 1970, 1996, Sjøli, Sonja Irene (H) 19951839 Skumsvoll, Henning (FrP) 1983 Solberg, Erna (H) 1947 Solvik-Olsen, Ketil (FrP) 1853, 1854, 1860, 1861, 1932, 1933, 1988, Sortevik, Arne (FrP) 1989,1817, 2030,1801, 20311843, 1845, 1887 Starheim, Åge (FrP) 2003 Svendsen, Kenneth (FrP) 1830, 1831, 1882, 1953, 2017, 2018 Syversen, Hans Olav (KrF) 1878, 1907, 1961, 1962 Tenden, Borghild (V) 1891, 2007, 2024 Thorsen, Bente (FrP) 1844, 1885 Trældal, Torgeir (FrP) 1867, 1982, 2025 Tybring-Gjedde, Christian (FrP) 1818, 1871, 1872, 1934, 1985, 1987 Vaksdal, Øyvind (FrP) 2021, 2022 Valen, Snorre Serigstad (SV) 1883 Werp, Anders B. (H) 2005, 2004

Dokument nr. 15:13 (2011–2012)

Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

SPØRSMÅL NR. 1801

Innlevert 24. august 2012 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 3. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: tidistrikter og særorgan, etter en fordelingsmodell «Jeg viser til mitt skriftlige spørsmål nr. 1 434 be- (Fûrst og Høverstad), basert på gitte kriterier, samt svart av statsråden 23.5.2012. Gjennom medieopp- føringer fra Stortinget og regjeringen. slag 20.7.2012 avdekkes at Hordaland politidistrikt Politidirektoratet fordeler budsjettet til politidis- ansetter færre folk enn lovet til tross for at Arbeids- triktene en gang i året uten senere tilleggsbevilgnin- tilsynet har pålagt dem å minske presset på de ansat- ger, på bakgrunn av statsbudsjettet. Eventuelle kort- te. Ifølge tillitsvalgte er bemanningen fortsatt slik at siktige tildelinger etter NOU 2012:14 må derfor gjø- politiet ikke er i stand til å gjøre alle oppgaver etaten res gjennom omprioriteringer. skal. Politidirektoratet opplyser at Arbeidstilsynets Hvordan vil føringer fra 22/7-kommisjonens rap- rapport følges tett opp av Hordaland politidistrikt. port på kort sikt kunne medføre økt ressurstilgang til Det er nedsatt et eget prosjekt med egen styrings- Hordaland politidistrikt slik at antall stillinger kan gruppe, for å gjennomføre tiltak tilknyttet påleggene økes?» i rapporten. Hordaland politidistrikt har i første halvår 2012 Svar: ansatt flere nye polititjenestemenn/kvinner og plan- legger for ytterligere økning i antall ansatte i 2012. Jeg viser innledningsvis til mitt svar av 6.6.2012 Hordaland politidistrikt har som mål å revitalisere 27 på spørsmål nr.1434 fra stortingsrepresentant Arne stillingshjemler, slik det ble lovet i tilsvar til Arbeids- Sortevik vedrørende ressurssituasjonen ved Horda- tilsynet i etterkant av Arbeidstilsynets pålegg til poli- land politidistrikt. tidistriktet. Jeg oppfatter spørsmålet ovenfor fra Sortevik Som nevnt i mitt svar av 6.6.2012, er det politi- som et spørsmål om eventuell kortsiktig tildeling av mesteren i Hordalands ansvar å disponere tildelte res- ressurser etter NOU 2012:14 (Rapport fra 22. juli- surser, slik at det sikres god og balansert oppgaveløs- kommisjonen), for å øke antall stillinger ved Horda- ning. Jeg har tillit til at politimesterens disponering land politidistrikt. Spørsmålet er forelagt Politidirek- av ressursene gir en tilfredsstillende polititjeneste, toratet. som også ivaretar Arbeidstilsynets anmerkninger. Som kjent vedtas rammebetingelsene av Stortin- get. Politidirektoratet fordeler tildelte midler på poli- 18 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1802

Innlevert 24. august 2012 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 7. september 2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: Det kan ikke være slik at den som skal forsøke å «En representant for Miljøforbundet hevder i opprettholde et livsgrunnlag gjennom fortsatt bruk av Østlendingen 24.8. at det ikke kan kalles nødverge- beiteretten og som har fulgt myndighetenes oppfor- rett dersom en bonde leier inn gjetere til å passe på dringer om endret drift, egenhendig skal måtte sitte dyra sine. Dette framstår som en meningsløs streng på vakt 24 timer i døgnet for å verne sine interesser. tolkning av nødvergeretten. Gjeting kan i visse tilfel- ler bli mer aktuelt nettopp pga. rovvilt og da blir det Svar: meningsløst om ikke nødverge også skal omfatte an- Etter naturmangfoldloven § 17 annet ledd kan satte eller innleid hjelp. vilt avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en Hvordan ser departementet på nødvergeretten i aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, forhold til innleide gjeting?» eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund BEGRUNNELSE: og fjørfe. Naturmangfoldloven begrenser altså ikke Innenfor ulvesona er tidligere sauebønder blitt retten til å utøve nødverge til dyreeier. Dersom et vilt oppfordret til å finne alternative driftsformer. Kjøtt- er avlivet under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, fehold har vært en av de anbefalte mulighetene. Men hund eller fjærfe, er det i siste instans domstolene nå angripes også disse dyrene av ulven og det er en som må avgjøre om dette er gjort innenfor lovens vil- sterk illustrasjon på at ulv fortrenger alle næringsmu- kår for nødverge, også om vedkommende hadde rett ligheter i utmarka der den etablerer seg og dermed til å utøve nødverge. fortrenges rettighetshavere bort fra sine rettigheter og livsgrunnlag.

SPØRSMÅL NR. 1803

Innlevert 24. august 2012 av stortingsrepresentant Bjørn Lødemel Besvart 7. september 2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: Planen vart utarbeida i samsvar med dei kommunale «Flora kommune godkjende reguleringsplan for retningslinjene for Osen-Vestre Hyen område i Flora 3 hytter ved Endestadvatnet 16. juni 2009. Fylkes- kommune. Det er ingen naboprotestar mot planen. mannen la ned motsegn mot planen. Miljøverndepar- Plan- og utbyggingsutvalet i Flora kommune har ved tementet støtta motsegna i vedtak 29. juni 2011. Saka fleire høve samrøystes støtta reguleringsplanen, og har blitt klaga inn for Sivilombodsmannen, og Sivi- kommunen vedtok planen 16. juni 2009 samrøystes. lombodsmannen ber om at saka blir teken opp på nytt På grunn av motsegn frå Fylkesmannen i Sogn og på grunn av feil lovbruk. Departementet har svara ad- Fjordane og merknader frå Direktoratet for Naturfor- ministrativt at saka ikkje blir handsama på nytt. Dette valtning vart reguleringsplanen sendt til Miljøvern- er svært uvanleg og kritikkverdig. departementet for endeleg godkjenning. Miljøvern- Kva vil statsråden gjere for å rette opp dette?» departementet støtta Fylkesmannen si motsegn, og forkasta planen i vedtak i 29. juni 2011. Miljøvernde- GRUNNGJEVING: partementet sitt vedtak støtta seg blant anna til den Leif Arne Øren og to søskjen fekk utarbeida pri- nye plandelen i plan- og bygningslova som trådde i vat reguleringsplan for 3 hytter mellom riksveg 615 kraft 1.juli 2009 sjølv om kommunen godkjende pla- og Endestadvatnet på gbnr.57/1 i Flora kommune. nen 16.juni 2009. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 19

Sivilombodsmannen har kome med sterk kritikk samar saka på nytt slik som Sivilombodsmannen av miljøverndepartementet i brev dagsett 26.03.2012 krev. der det heiter "Jeg er kommet til Miljøverndeparte- mentet ikke hadde rettslig adgang til å anvende plan Svar: og bygningsloven 2008 ved behandlingen av planen Miljøverndepartementet handsama ovannemnde når den var lagt ut til offentleg ettersyn før loven tråd- te i kraft. Jeg ber derfor om at departementet behand- motsegn til reguleringsplanen for hytteområdet Øyra ler sake på nytt." Ein anna stad i brevet slår Sivilom- ved Storebru i Flora kommune på vanleg måte, der bodsmannen fast at "Det beror følgelig på kommu- ein mellom anna gjennomførde synfaring og innhen- nens skjønn om planforslaget skal ferdigbehandles ta uttale frå Direktoratet for naturforvaltning. Etter ei etter gammel lov eller om planforslaget skal forkas- samla vurdering kom departementet fram til at plas- tes. Om departementet har den samme skjønnsmessi- seringa av dei tre omsøkte hyttene ville vere i strid ge adgang til å velge når kommunen først har vedtatt med kommuneplanen sin arealdel og temaplan for en plan med innsigelse, er ikke opplagt. Departemen- hyttebygging i kommunen. Det vart lagt vekt på at tet kan vanskelig sees å ha adgang til å velge en tredje området nærast vassdraget er ubygd og hyttene vil ha fremgangsmåte - å forkaste planforslaget med be- uheldig landskapsmessig innverknad på dette. I den grunnelse delvis hentet fra ny lov - slik departemen- samanheng vart det og vist til den nasjonale vass- tet har gjort i denne saken. Synspunktet departemen- drags- og strandsonepolitikken som legg opp til at tet fremmer i brevet hit 9. desember 2011 - at "depar- nærområde langs sjø og vassdrag generelt bør vere tementet kan behandle sakene etter det lovverk som tilgjengeleg for ålmenta, og at det der ikkje skal byg- gjaldt på avgjørelsestidspunktet" uavhengig av kom- gjast. I si grunngjeving peika Miljøverndepartemen- munestyrets behandling av saken - kan uansett ikke tet og på at det planlagde tiltaket vil kunne ha negativ vere riktig når det foreligger så detaljerte overgangs- påverknad på storlom, smålom og songsvaner i om- bestemmelser som det gjør her. Slik jeg vurderer det, rådet. hadde Miljøverndepartementet ikke rettslig adgang Departementet sitt vedtak vart heimla i § 27-2 til å behandle planen etter plan og bygningsloven plan- og bygningslova av 1985. Dette slår også Sivi- 2008." lombudsmannen fast i brev til departementet av 27. Dette er sterk kritikk frå Sivilombodsmannen, og august 2012. slik kritikk kan ikkje berre leggast til side. Sivilom- Men det vart også vist til § 12-3 i den nye lova av bodsmannen sin konklusjon om at saka må hand- 2008. Dette vart gjort for å synleggjere at rettstilstan- samast på nytt må følgjast opp. den etter dagens lov er den same som allereie gjaldt Ved ny handsaming av saka er det fleire viktig etter 1985-lova. At Sivilombudsmannen meiner dette moment som ikkje har blitt vurdert eller kommentert er uheldig tek vi til etterretning. Eg kan såleis ikkje verken frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane eller frå sjå at departementet sitt vedtak vart heimla i feil lov- Miljøverndepartementet tidlegare. Det er gjeve løyve grunnlag. til frådeling og dispensasjon for oppføring av hytte i Når det gjeld departementet sitt standpunkt om same vassdraget. Det er også gjeve løyve til oppfø- ikkje å ta saka opp til ny realitetshandsaming har det- ring av hytte som vart frådelt i 1963. Hyttetomten ligg heilt i vasskanten, og den vart lyst ut for sal i te samanheng med det som er nemnd ovanfor. Sidan 2009. I tillegg vart det frådelt ein nausttom på nabo- den rettslege tilstand på dette feltet er den same etter bruket som Fylkesmannen har godkjent. Alle desse dei to lovene, og det etter departementet si meining sakene er handsama etter at plan og bygningslova ikkje er framlagt nye opplysningar som vil ha avgje- 2008 trådde i kraft og etter at Øren sin regulerings- rande vekt for den tidlegare avgjerda, meiner depar- plan var forkasta. Argumenta som Fylkesmannen i tementet at det ikkje er grunnlag for å endre vedtaket. Sogn og Fjordane og Miljøverndepartementet nytta Eg kan heller ikkje sjå at opplysningane om anna hyt- for å forkaste planen til Øren har ikkje blitt vektlagde tebygging/naustbygging ved Endestadvatnet kan di- på same måte i dei andre sakene. Det er kritikkverdig rekte samanliknast med denne saka. av miljøvernstyresmaktene med ulik handsaming av I denne samanheng viser eg og til at departemen- elles like saker. Det er også kritikkverdig at miljøsty- tet i si avgjerd peikte på ei alternativ plassering av dei resmaktene ikkje følgjer opp planverket frå kommu- omsøkte hyttene. Denne plasseringa vil vere langt nen si side som legg til rette for utvikling i området mindre konfliktfylt ut frå omsynet til landskap og na- slik som det er vist til i desse 3 andre sakene. Dette tur. Ein ny plan med ei anna hytteplassering lengre må rettast opp når Miljøverndepartementet hand- frå vatnet vil soleis lettare kunne aksepterast. 20 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1804

Innlevert 24. august 2012 av stortingsrepresentant Akhtar Chaudhry Besvart 31. august 2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: tøyene mellom rohingya-muslimer og den buddhis- «Hvilke initiativ har utenriksministeren tatt/vil ta tiske befolkningen i Rakhine-staten blusset opp i for å få burmesiske myndigheter til å få slutt på grove mai-juni 2012, skal 78 personer være drept og rundt brudd på Rohingya-muslimenes menneskerettigheter 60.000 er internt fordrevne. i Burma?» Regjeringen er bekymret for rohingyaenes situa- sjon. Representanter for Utenriksdepartementet har BEGRUNNELSE: nylig møtt talsmenn for rohingyaene i Oslo, og dess- uten møtte statssekretær Torgeir Larsen i sommer re- Rohingya-muslimer i Burma har vært utsatt for presentanter fra «Rohingya Community in ». mange lidelser. En rekke menneskerettighetsorgani- Situasjonen i Rakhine-staten ble tatt opp med Myan- sasjoner, deriblant Human Rights Watch og Amnesty mars president Thein Sein i et møte mellom ham og International, har kritisert den burmesiske regjerin- «Donor Peace Support Group», som Norge leder, den gen i krasse ordelag. Den burmesiske regjeringen har 12. juni i år. Presidenten hadde da to dager tidligere fått kritikk for ikke å ha vært i stand til å stoppe vold gått ut offentlig og manet til ro og orden. Myndighe- og lidelser, for at politi og hæren selv var ansvarlige tene i landet samarbeidet med FN-organisasjonene for vold, voldtekt og drap, og for å ha fratatt rohingy- og andre hjelpeorganisasjoner for å få oversikt over abefolkningen statsborgerskap og dermed sivile ret- situasjonen. tigheter i sitt eget land. Det er viktig at voldshandlingene opphører. Sam- Amnesty International skriver i en pressemelding tidig må den generelle situasjonen til rohingyaene i den 03.07. at "Amnesty International has also recei- Rakhine-staten bedres, bl.a. ved å løse de dyptliggen- ved credible reports of other human rights abuses de konfliktene som ligger til grunn, noe som vil ta tid. against Rohingyas and other Rakhine Muslims- in- Norge vil fortsette å ta opp rohingyaenes situa- cluding physical abuse, rape, destruction of property, sjon med myanmarske myndigheter og med alle po- and unlawful killings - carried out by both Rakhine litiske miljøer i landet. Det er i landets egen interesse Buddhists and security forces. The authorities should at situasjonen for rohingyaene bedres og vi oppfor- stop these acts and prevent others from occurring." drer Myanmar til å gi alle landets folkeslag de samme Omfanget og graden av brutaliteten beskrevet av rettighetene. Det kan Myanmar gjøre ved å slutte seg flere vitner er av en slik art og et slikt omfang at ver- til de to konvensjonene om statsløshet av 1954 og denssamfunnet ikke lenger kan sitte taust og la men- 1961, og samtidig be UNHCR om bistand til å skaffe nesker i Burma lide. Norge må aktivt engasjere seg i rohingyaene den nødvendige dokumentasjon. saken og gi den burmesiske regjeringen klar beskjed Umiddelbare tiltak vil være å sikre rohingyane om at diskrimineringen og undertrykkelse av rohin- tilgang til arbeidsmarkedet, skoler og helsetilbud på gyabefolkningen er uakseptabelt og må opphøre linje med andre borgere. Noe av det viktigste Norge straks. kan oppfordre til, er at det settes i gang en lokal pro- sess i Rakhine-staten og i Myanmar for øvrig om Svar: hvordan man kan løse disse problemene. Det er der- Rohingyaene lever under svært vanskelige for- for positivt at presidenten har opprettet en undersø- hold både i Myanmar og Bangladesh. De er ikke an- kelseskommisjon som skal granske den siste tidens sett som en nasjonal minoritet i Myanmar og har der- voldshandlinger. Kommisjonens medlemmer inklu- for ikke statsborgerskap eller tilhørende rettigheter. derer blant annet ledere av de viktigste religiøse or- Historien er preget av et konfliktfylt forhold mellom ganisasjonene, både muslimer, hinduer, buddhister rohingyaene og den øvrige lokalbefolkningen og ro- og kristne, samt representanter fra politiske partier, hingyaene opplever å bli trakassert, diskriminert og kultur og næringsliv. Kommisjonen skal presentere utnyttet. en rapport 17. september i år som fremmer forslag til Mange har flyktet til Bangladesh hvor de bor i en varig løsning på konflikten, herunder forslag om flyktningleirer ofte under dårlige forhold. Bangla- sameksistens mellom de to gruppene i Rakhine-sta- desh ønsker på sin side å repatriere flyktningene og ten. vil ikke motta nye flyktninger fra Myanmar. Andre Norge vil også oppfordre til at problematikken sørøstasiatiske land har mottatt rohingya-flykninger må diskuteres mellom myndighetene i Myanmar og som har kommet sjøveien. Etter at de voldelige opp- Bangladesh. Norge uttrykker overfor Bangladesh at Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 21 vi er opptatt av rohigyaenes situasjon i leirene. Her er Som ledd i dette oppfordrer Norge Bangladesh til det viktig at situasjonen bedres. Bangladesh har ikke å gi UNHCR og andre organisasjoner den tilgangen undertegnet FNs flyktningkonvensjon, men landet som er nødvendig for å sikre disse flyktningene ak- har likevel en humanitær forpliktelse. septable levevilkår.

SPØRSMÅL NR. 1805

Innlevert 24. august 2012 av stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen Besvart 3. september 2012 av samferdselsminister

Spørsmål: I reportasjen fremkommer det altså at Vegvese- «Er det forsvarlig at Vegvesenet ikke sikrer svært net visste om faren, at de visste at det i verste fall rasfarlige strekninger fordi de ikke har midler, og er kunne komme en dødsulykke, at strekningen var sik- etter statsrådens mening ”mangel på midler” en for- ret, men ikke ”etter planen”, og at det – i følge Veg- svarlig forklaring på hvorfor slike strekninger ikke vesenet – skyldtes mangel på penger, men at Vegve- blir sikret?» senet nå vil sikre strekningen ”selv om vi ikke har pengene”. Det fremstår som et merkelig resonnement BEGRUNNELSE: for undertegnede. I Varden 20. august kan vi under overskriften ”Visste at veien var rasfarlig” lese om raset mellom Svar: Gjerdemyra og Tangenkrysset i Kragerø. Underteg- Fra tid til annen går det mindre og større ras på nede velger å sitere fra avisartikkelen, men utelater vegnettet. Som en del av arbeidet som er beskrevet i navnet til seksjonssjefen i Vegvesenet: kontraktene Statens vegvesen har inngått med ulike entreprenører om drift av riksvegnettet, blir alle slike ”Seksjonssjef XX sier at raset ikke kom som noen hendelser registrert i en database. Dette gjelder både stor overraskelse på ham. Fjellskrentene på den aktu- elle strekningen var allerede oppført på veivesenets de som kun medfører opprydding, og de som innebæ- rassikringsplan. De ventet bare på penger. rer større tiltak. – For noen år tilbake gikk det ras på samme sted. Ved større ras/nedfall kontakter Statens vegvesen Vi rensket opp og sikret, men ikke med bolter og geolog for nærmere undersøkelse av stedet. I samråd nett, slik vi etter planen skulle gjøre, sier XX, med geolog foretar Statens vegvesen en risikovurde- som tror regnværet lørdag var en utløsende faktor ring. Dersom det blir vurdert som nødvendig, gjen- for raset. nomfører Statens vegvesen tiltak. Tiltakene vil være – Hvis dere visste om rasfaren, hvorfor sikret dere av ulik karakter, alt fra enkel opprydding til tyngre ikke godt nok umiddelbart? tiltak som fjellrensk, bolting, montering av nett, m.m. – Det ble gjort en helhetsvurdering i samråd med I det aktuelle tilfellet på E18 ved Kragerø er det våre geologer, og vi mente at det likevel burde registrert ras tidligere. Stedet er vurdert av geolog, og være forsvarlig å kjøre der. – Det er også er de tiltak som Statens vegvesen da vurderte som nød- spørsmål om penger. Vi har ikke midlene, fort- vendige er utført. Ved noen tilfeller går det imidlertid setter XX, som anslår at det koster mellom likevel nye ras, slik som på dette stedet, og ytterligere 200 000 til 300 000 kroner å sikre berget med nett tiltak må gjennomføres. og bolter. Statens vegvesen har satt i gang et arbeid med Nå blir det imidlertid handling. tyngre sikringstiltak på stedet. Bakgrunnen for dette – Nå skal det sikres skikkelig på stedet, selv om vi er at Statens vegvesen etter det siste raset vurderte ri- ikke har pengene, lover XX.” sikoen for ytterligere ras som stor. I slike tilfeller gjø- res nødvendige sikringstiltak umiddelbart, selv om I artikkelen uttaler også Vegvesenet at det ”i ver- det ikke foreligger øremerkede bevilgninger til for- ste fall kunne (…) blitt en dødsulykke”. målet. 22 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1806

Innlevert 24. august 2012 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 31. august 2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: sammen med etaten, for å avdekke og rette opp even- «Viser til spørretimespørsmål onsdag den 15. fe- tuelle uklarheter, og derved sikre entydig praksis og bruar 2012 om permitteringsregelverket. Statsråden likebehandling. lovet da en gjennomgang av konsekvensene av end- Når det gjelder eventuelle forestående permitte- ringene i lovverket. Jeg har fått tilbakemeldinger som ringer, finner jeg igjen grunn til å understreke at selv tyder på at ingenting er skjedd og bedrifter forbereder om en permittering i og for seg er saklig begrunnet, oppsigelser og overgang til sesongavtaler nå, og reg- gir den ikke nødvendigvis rett til dagpenger. For å ha ner med at alle oppsigelser må være avklart og sendt rett til dagpenger under permittering må permitterin- ut i løpet av september. gen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som Hvilken gjennomgang er tatt, og har statsråden arbeidsgiveren ikke kan øve innflytelse på. Arbeids- foretatt eller vil hun foreta endringer i regelverket?» giveren må altså være uten egen skyld i at det er nød- vendig å permittere, og det forutsettes at arbeidsgive- Svar: ren ikke har hatt mulighet til å tilrettelegge arbeidet slik at permittering kan unngås. Dagpenger under I løpet av vinteren 2010-2011 gjorde Arbeids- og permittering er et sikkerhetsnett ved hendelser som velferdsdirektoratet noen presiseringer i egne ret- arbeidsgiver har hatt liten mulighet til å forutse. Det ningslinjer for hvordan man skulle vurdere permitte- er ikke meningen at virksomheter som i alminnelig- ringer i forbindelse med sesongvariasjoner. Dette ble het kun har arbeid deler av året, skal kunne basere gjort for å sikre lik behandling i hele Arbeids- og vel- driften på at ansatte kan motta dagpenger under per- ferdsetaten. Det ble ikke gjort noen endringer i det mitteringer de delene av året virksomheten ikke har formelle regelverket. arbeid. Svingninger i produksjonen som følge av På bakgrunn av spørretimespørsmålet 15. februar vekslende årstider, som for eksempel at alminnelig d.å., som representanten viser til, ble Arbeids- og vel- vintervær fører til stans i visse typer anleggsarbeid, ferdsdirektoratet bedt om å redegjøre for konsekven- anses som forutsigbare. Permitteringer på grunn av sene av de presiseringene som ble gjort vinteren slike såkalte sesongpermitteringer skal som hovedre- 2010-2011. Arbeids- og velferdsdirektoratet fant da gel ikke gi rett til dagpenger. at presiseringene hadde medført innstramminger i Disse begrunnelsene for dagens regelverk er jeg praksis der hvor praksis tidligere ikke hadde vært i enig i, og jeg følger fortsatt utviklingen på dette om- overensstemmelse med lov og forskrift. Dette var til- rådet tett. siktet. For øvrig fant Arbeids- og velferdsdirektoratet grunn til å gjennomgå retningslinjer og rundskriv

SPØRSMÅL NR. 1807

Innlevert 27. august 2012 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 5. september 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Vil statsråden se hvordan man kan styrke BPA- «BPA (Brukerstyrt personlig assistent) er et til- ordningen, vil statsråden sørge for at den enkelte får bud for sikre at den enkelte bruker skal få hjelp og as- bestemme mer, og hvordan ser statsråden at man kan sistanse både i og utenfor hjemmet. Det er et veldig få til det?» godt tilbud, men jeg har blitt kontaktet av brukere som opplever at de har liten innflytelse. Noen opple- Svar: ver at assistenten bryter personvernet og det oppstår Etter lov om kommunale helse- og omsorgstje- konflikter uten at kommunen gjør noe med dette. nester har kommunen plikt til å ha tilbud om bruker- Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 23 styrt personlig assistanse. Av statistikken ser vi at ter, nemlig til saksbehandlere i kommunen, nye og stadig flere får slikt tilbud. etablerte BPA-brukere og BPA-assistenter. For å få Brukerstyrt personlig assistanse er personlig as- til dette foretar vi nå justeringer av regelverket for til- sistanse i form av praktisk bistand og opplæring, or- skuddsordningen. Stortinget ble varslet om endringe- ganisert slik at brukeren gis større innflytelse over ut- ne i Prop. 1 S (2011-2012). Vi har startet innfasingen førelsen av tjenestene. Brukerstyrt personlig assis- i år, og det vil bli gjort nærmere rede for endringene tanse fungerer slik at brukeren, eventuelt med noe bi- i departementets budsjettproposisjon for 2013. stand, er arbeidsleder for assistentene. Arbeidslede- Brukere som mener at tjenestetilbudet fra kom- ren medvirker ved ansettelse eller valg av assistenter munen er mangelfullt eller at det gjøres feil, kan kla- og påtar seg et større ansvar for den daglige ledelse ge dette inn for fylkesmannen. av tjenestene. Innenfor rammen av kommunens ved- Som tilsynsmyndighet kan fylkesmannen gå inn tak kan brukeren i prinsippet styre hvilke oppgaver og undersøke den enkeltes tjenestetilbud, og vurdere assistentene skal utføre, og hvor og til hvilke tider hvorvidt kommunen oppfyller sine forpliktelser etter hjelpen skal gis. Kommunen har ansvar for å sikre at brukerens bi- helse- og omsorgstjenesteloven. standsbehov og at assistentenes arbeidssituasjon iva- I hvert fylke er det opprettet et eget pasient- og retas på forsvarlig måte. brukerombud. Ombudet vil kunne gi nærmere infor- Vi er opptatt av å legge til rette for økt kompetan- masjon om rettigheter, og eventuelt hjelpe til med å se for alle parter for at ordningen skal fungere godt. formulere klager. Denne hjelpen er gratis. Gjennom den statlige tilskuddsordningen for bruker- Departementet arbeider også med å følge opp styrt personlig assistanse kan kommunene søke om Stortingets anmodningsvedtak om en rettighetsfes- midler til kompetansetiltak. Bevilgningen er i år på ting av brukerstyrt personlig assistanse for brukere vel 87 millioner kroner. Det er viktig at kommunene med stort behov innenfor samme økonomiske ram- kan bruke midlene på kompetansetiltak for alle par- men som gjelder i dag.

SPØRSMÅL NR. 1808

Innlevert 27. august 2012 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 3. september 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: slik at den er rettet mot vegtrafikken eller er synlig «Vegloven § 33 begrenser oppsetting av rekla- for de vegfarende. Dette omfatter både faste reklame- meskilt rettet mot veitrafikantene. Samtidig finnes innretninger og ulike typer flyttbare reklameinnret- det et enormt antall reklameskilter langs veinettet av ninger (unntatt reklame på kjøretøy som er i bruk). midlertidig karakter, for reklametilhengere og rekla- Hovedregelen er at man må søke vegmyndigheten mebukker som lett kan flyttes. Lovlydige bedrifter om løyve (tillatelse) til å sette opp slik reklame. som søker om å få sette opp permanente skilt får gjer- Løyve til oppsetting av reklame kan gis dersom ne nei. vegmyndigheten anser at den aktuelle reklamen ikke Innser statsråden at det hadde vært bedre å libera- vil være trafikkfarlig. Det gis hvert år en rekke løyver til oppsetting av ulike typer reklame. Løyve skal ikke lisere regelverket enn å fortsette å ha et regelverk gis dersom reklamen anses som trafikkfarlig, noe som straffer bedrifter som faktisk ønsker å følge lo- som bl.a. vil være tilfelle om reklamen medfører dis- ven ved å søke om tillatelse?» traksjonsfare eller sikthindringsfare. Målet for vegmyndighetene er å sikre at den re- Svar: klamen som settes opp ikke er trafikkfarlig, og at re- Slik spørsmålet er formulert, føler jeg behov for klame som er trafikkfarlig blir fjernet. Det er imidler- først å si litt om forståelsen av vegloven § 33 og bak- tid ikke alltid mulig å sette av tilstrekkelig med res- grunnen for at vi har denne bestemmelsen. surser til å følge opp reklamesaker, herunder å få fjer- Vegloven § 33 omfatter i utgangspunktet all re- net ulovlig reklame, men mye ulovlig reklame blir klame som er plassert ved offentlig veg eller plassert faktisk fjernet. Ulike typer flyttbare reklameinnret- 24 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 ninger vil ofte innebære en særlig utfordring for veg- er optimal, tilsier etter min mening likevel ikke at be- myndighetene. stemmelsene i vegloven § 33 bør liberaliseres. Av For reklameeiere som følger regelverket og søker trafikksikkerhetshensyn er det nødvendig å ha hjem- vegmyndigheten om å få sette opp reklame, er det mel til å kunne begrense trafikkfarlig reklame langs selvsagt frustrerende å se at andre bare tar seg til ret- norske veger, og jeg mener at vegloven § 33 er en te, og at vegmyndighetene ikke alltid får prioritert hensiktsmessig bestemmelse i så måte. fjerning av ulovlig reklame. Det at oppfølgingen ikke

SPØRSMÅL NR. 1809

Innlevert 27. august 2012 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 3. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: våer i forvaltningen systematisk arbeider med å styr- «Statsråden har offentlig uttrykt at et nytt og be- ke sine egne og organisasjonenes grunnleggende dre riksalarmsystem nå prøves. Dette avvises av le- holdninger og kultur knyttet til risikoerkjennelse, der for Politiets Data- og materielltjeneste som er gjennomføringsevne, samhandling, IKT-utnyttelse bedt om å komme med forslag til et forprosjekt til ny og resultatorientert lederskap». riksalarm. Jeg viser videre til at det som varslet ved innbe- Kan statsråden redegjøre for hvor langt arbeidet ordringen av ny politidirektør fra mandag 20. august med implementering av ny løsning for riksalarm er i Politidirektoratet «vil bli etablert et bredt anlagt en- kommet og om vi i dag har en godt fungerende løs- dringsprogram for blant annet å følge opp 22. juli- ning for riksalarm?» kommisjonens rapport». Det vil også bli innbeordret ytterligere ressurspersoner. Politidirektørens leder- Svar: gruppe vil bli utvidet for å forsterke kompetanse og gjennomføringskraft i politiets øverste ledelse. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider nå I min redegjørelse i Stortinget 28. august uttalte med å følge opp 22. juli-kommisjonens rapport. jeg at dagens system for riksalarm ikke er godt nok. Rapporten har anbefalt 31 oppfølgingspunkter, Regjeringen forventer at Politidirektoratet raskt får et mange av dem rettet mot en bedre politiberedskap. nytt system på plass. Jeg vil følge dette arbeidet tett. Rapporten er sendt på høring og mange berørte in- I mellomtiden har Politidirektoratet forsikret departe- stanser vil der få mulighet til å kommentere og even- mentet om at det er iverksatt tiltak for at det eksiste- tuelt komme med forslag til ytterligere tiltak. Slik rende systemet for riksalarm fungerer etter hensikten, statsministeren har varslet vil oppfølgingen skje i og at det testes jevnlig. form av en stortingsmelding. Der vil jeg vektlegge et Jeg kan forsikre om at jeg i dag og i dagene og tett samarbeid med Stortinget. I stortingsmeldingen ukene framover, sammen med mine medarbeidere og vil jeg komme tilbake til hvordan vi vil legge opp til politiets ledelse, målrettet og raskt vil jobbe med en grunnleggende analyse og gjennomgang av politi- oppfølgingen av kommisjonens rapport. et. Jeg vil særlig vektlegge det kommisjonen anser som sin «viktigste anbefaling»: «At ledere på alle ni- Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 25

SPØRSMÅL NR. 1810

Innlevert 27. august 2012 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 3. september 2012 av landbruks- og matminister

Spørsmål: Svar: «På fastlandet har kommunene gjennom lov om Jeg er kjent med at det er et ønske fra Hundeklub- dyrehelsepersonell (LOV 2001-06-15 nr. 75) ansvar ben i Longyearbyen om bedre tilgang på veterinær- for at det er tilfredsstillende tilgang på veterinærtje- tjenester på Svalbard. Sysselmannen har også tatt nester. Loven gjelder ikke for Svalbard, men det be- dette opp med departementet. stemmes i loven at det kan gis nærmere forskrifter. Det synes å være enighet om at det ikke er næ- Sysselmannen på Svalbard har ikke ansvar for veteri- ringsgrunnlag på Svalbard for en ordinær privat vete- nærdekning og har heller ingen kompetanse på dyre- rinærpraksis. I utgangspunktet er det også forbudt å helsespørsmål. føre dyr til Svalbard. De som får tillatelse til å ha med Ser statsråden at det er behov for å få innført en hund eller skaffer seg hund mens de er på Svalbard, veterinærtjeneste på Svalbard?» vet at tilbudet på veterinærtjenester er begrenset. Regelverket for sykdomsbekjempelse i matloven BEGRUNNELSE: gjelder på Svalbard, likeledes dyrevelferdsregelver- Det er i dag ca. 750 sportsdyr, kjæledyr og pro- ket. Mattilsynet følger derfor opp evt. utbrudd av al- duksjonsdyr på Svalbard. Mattilsynets veterinær be- vorlig smittsom dyresykdom, for eksempel nye tilfel- søker Svalbard sporadisk for å vaksinere hunder mot ler av rabies. Mattilsynet har også noen faste besøk til rabies og føre tilsyn med hundegårder. I dag er det in- Svalbard for å foreta rabiesvaksinering og føre tilsyn. gen tilgang på akutt hjelp for syke dyr på Svalbard. Når Mattilsynet er på Svalbard, yter de også an- Reiselivet bruker hunder i sitt tilbud til turistene og dre tjenester til dyreeiere hvis det er rom for det. De det kan i denne virksomheten oppstå mange situasjo- tjenestene Mattilsynet gjør for dyreeiere på Svalbard ner hvor veterinær må påkalles. Hundeklubben i i dag, kan eventuelt overtas av private veterinærer for Longyearbyen har tatt initiativ overfor både Mattil- å styrke næringsgrunnlaget. synet, Sysselmannen og privatpraktiserende veteri- Jeg er i utgangspunktet positiv til initiativet for å nærer på fastlandet for å se på muligheter for å ordne få bedre tilgang til veterinær på Svalbard. På fastlan- tilgang på veterinærtjenester. Foreløpig er det ikke det har kommunene gjennom lov om dyrehelseperso- kommet noen løsning på hundeklubbens initiativ. nell ansvar for at det er tilfredsstillende tilgang på ve- terinærtjenester. Jeg ser det for tiden imidlertid ikke som aktuelt å foreslå lov eller forskrift som pålegger offentlige organer å sørge for tilfredsstillende veteri- nærdekning på Svalbard.

SPØRSMÅL NR. 1811

Innlevert 27. august 2012 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 31. august 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Vil statsråden sette ned et utvalg med et klart «Aktørene i norsk luftfart er bekymret for ulike mandat om å sikre mest mulig like konkurransevil- konkurransevilkår i norsk luftfart. Bransjen blir sta- kår?» dig mer internasjonalisert og i endring og konkurran- sen blir hardere. Desto viktigere blir det å sørge for Svar: en virksom og rettferdig konkurranse. Aktørene øn- Samferdselsdepartementet har mottatt et felles sker et utvalg som kan vurdere situasjonen og even- brev fra Parat og NHO Luftfart med spørsmål om å tuelle tiltak. sette ned en arbeidsgruppe som skal se på konkurran- 26 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 sevilkårene for norsk luftfart. I brevet ba partene om spørselen fra Parat og NHO Luftfart, og jeg vil kom- et møte for å drøfte saken nærmere med departemen- me tilbake med et svar til partene så snart denne vur- tet. Et slikt møte ble avholdt 21. august. På bakgrunn deringen er ferdig. av brevet og møtet er jeg nå i ferd med å vurdere fore-

SPØRSMÅL NR. 1812

Innlevert 27. august 2012 av stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke Besvart 31. august 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: kunne oppfatte at tilbudet gjelder for alle kvinner. Da «Hvordan forhåndsvurderes parenes omsorgsev- er det også grunn til å spørre om ikke en slik reform ne og skikkethet i forbindelse med assistert befrukt- vil endre mentaliteten omkring barn og foreldreskap. ning i dag, og ser statsråden behov for å vurdere en Man kan spørre om unge kvinner da i stedet for å grundigere vurdering av de som ønsker assistert be- håpe på og en gang å få et barn, nå kan ta det for gitt fruktning i forbindelse med den varslede gjennom- og at det får mer karakter av en rettighet. Man kan vi- gangen av bioteknologiloven?» dere spørre om dette også vil påvirke synet på barn med utviklingshemninger og sykdom. Hvordan det BEGRUNNELSE: vil påvirke unge menns syn på farskap og farsansvar er et annet naturlig spørsmål i denne forbindelse. om Arbeiderpartiet kunngjorde onsdag på sitt nett- rettigheter, og eventuelt hjelpe til med å formulere sted at partiets stortingsgruppe råder regjeringen til å klager. Denne hjelpen er gratis. si ja til assistert befruktning for enslige. I dag er det Departementet arbeider også med å følge opp kun par som har tilgang til dette. Dersom regjeringen Stortingets anmodningsvedtak om en rettighetsfes- skulle følge dette rådet ville det derfor innebære at ting av brukerstyrt personlig assistanse for brukere alle kvinner i prinsippet har tilgang til assistert be- med stort behov innenfor samme økonomiske ram- fruktning. Hva en slik kursendring mht. assistert be- men som gjelder i dag. fruktning vil bety avhenger blant annet av hvordan tilbudet utformes. Siden det i dag er to personer, og Svar: siden det er krav om ekteskap eller ekteskapsliknen- de samboerforhold mellom disse, vil det i seg selv Regjeringen arbeider med evaluering av biotek- ofte innebære at beslutningen om å forsøke å få barn, nologiloven i tråd med Stortingets vedtak. Det er ikke har karakter av en modningsprosess over tid hvor konkludert i enkelte spørsmål. Bioteknologiloven også samlivets stabilitet er en faktor. I seg selv gir det sier at det er behandlende lege som skal avgjøre om å være to personer også en større trygghet for om- paret som ønsker behandling med assistert befrukt- sorgssituasjonen om den ene faller bort, men også si- ning skal få et tilbud. Med ”behandlende lege” menes den omsorgssvikt fra en av partene kan kompenseres legen ved virksomheten som tilbyr assistert befrukt- eller utløse reaksjon fra den annen part. ning. Avgjørelsen skal bygge på en medisinsk og Dersom alle kvinner får tilgang til assistert be- psykososial vurdering av paret. I den psykososiale fruktning, slik APs stortingsgruppe går inn for, er det vurderingen skal det legges vekt på vurdering av pa- derfor grunn til å forvente at det blir reist spørsmål rets omsorgsevne og hensynet til barnets beste; for om behov for nærmere vurdering av hver enkelt kvin- eksempel om paret vil være i stand til å gi barnet en ne. Dersom det skal brukes barnefaglig kompetanse, trygg oppvekst. Vurderingen av paret er ikke ment å for eksempel fra barnevernet, er dette også et ressurs- være like omfattende som vurderingen av par eller spørsmål. Det er også grunn til å anta at mange vil ha enslige som søker adopsjon. Hensikten med vurde- velbegrunnede innvendinger mot at staten på denne ringen er først og fremst å identifisere par som ikke måten skulle forhåndskontrollere hvem som er skik- bør få tilbud om behandling. Behandlende lege kan ket til å bli mor. innhente den informasjonen, og spesialkompetanse, Dersom det ikke mot formodning legges opp til som er nødvendig for å gjøre en helhetlig vurdering betydelig utsiling av kandidater, vil man i praksis av paret, dersom paret samtykker. Slik spesialkom- Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 27 petanse kan for eksempel være vurderinger fra psy- ringen av bioteknologiloven presenteres tall fra kolog, psykiater eller fra barnevernet og/eller andre Stork-klinikken i Danmark, en klinikk som utfører deler av sosialtjenesten. ca. 3000 inseminasjonsbehandlinger hvert år. Be- I de fleste tilfellene kan behandlende lege gjøre handlinger til enslige utgjør en betydelig andel av ak- en psykososial vurdering av paret uten å innhente tiviteten. Ved tilbud om assistert befruktning til ens- spesialkompetanse, og det er i praksis få par som nek- lige, legges det vekt på at kvinnen har støtte fra fami- tes assistert befruktning etter denne vurderingen. Li- lien og et godt nettverk, da dette kan veie opp for mu- kevel kan det oppstå situasjoner hvor vurderingen er lige utfordringer ved å være bare én forelder. vanskelig, og i noen tilfeller ønsker derfor legen en Tall fra Stork-klinikken viser en betraktelig øk- sosialrapport fra barnevernet eller NAV for å ha et ning i behandlinger til enslige, norske kvinner i peri- bedre grunnlag for sine vurderinger. Barnevernet/ oden 2008 til 2011. Erfaringene fra Stork-klinikken NAV er ikke pålagt å gjøre slike utredninger i forbin- er at de enslige kvinnene som ønsker behandling delse med assistert befruktning, og ofte blir slike vur- gjerne er mellom 38 og 41 år, de er ressurssterke, deringer ikke prioritert av kommunene. Dette er en høyt utdannede, og har hatt et ønske om å få barn problemstilling som både Helsedirektoratet og fag- over lengre tid. Det er sannsynlig at det er denne miljøene har påpekt, sist i forbindelse med evaluerin- gruppen enslige kvinner som vil søke seg til et tilbud gen av bioteknologiloven. om assistert befruktning i Norge. Ved et eventuelt til- Fagmiljøene har bedt om nasjonale retningslinjer bud i Norge må det gjøres en medisinsk og psykoso- for den medisinske og psykososiale vurderingen, slik sial vurdering av kvinnene, tilsvarende det som i dag at det blir klarere hvilke situasjoner som krever sær- gjøres for par. Jeg vil se nærmere på om det er spesi- skilte vurderinger og hvilke faggrupper som skal elle momenter som bør vektlegges ved vurdering av konsulteres. Dette vil jeg se nærmere på i evaluerin- enslige kvinner. gen av bioteknologiloven. Assistert befruktning er ikke en rettighet. I dag er Over flere generasjoner har man erfart at barn i dette et tilbud til par som er befruktningsudyktige el- familier med bare én forelder, eller én hovedforelder, ler der mannen er bærer av alvorlig arvelig sykdom, har det like bra som andre barn, og land som Dan- og et tilbud til lesbiske par. Tilbudet kan bare gis til mark, Finland, Island, Storbritannia, Belgia og Spa- par som oppfyller kriteriene i bioteknologiloven. På nia har i dag tilbud om assistert befruktning til ensli- samme måte vil et eventuelt tilbud til enslige kvinner ge. Det er relevant å se på erfaringer fra disse landene heller ikke være en rettighet. når det gjelde spørsmål om assistert befruktning til Jeg kan ikke se at spørsmålet om assistert be- enslige. Erfaringer fra Danmark er spesielt relevante, fruktning til enslige kvinner har noen sammenheng siden danske klinikker behandler mange enslige, nor- med eller betydning for hvordan vi ser på barn med ske kvinner. I Helsedirektoratets rapport til evalue- utviklingshemninger eller sykdom.

SPØRSMÅL NR. 1813

Innlevert 27. august 2012 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 31. august 2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Er utenriksministeren villig til å skjerpe og ty- MR-situasjonen i Russland synes å bli stadig ver- deliggjøre sin kritikk av MR-situasjonen i Russland – re. Etter undertegnedes oppfatning har imidlertid den med særlig henblikk på den ferske Pussy Riot-dom- offisielle, norske responsen på denne negative utvik- men – for dermed å stadfeste Norges holdning til en lingen vært for utydelig. Et av de ferskeste eksemple- utvikling som etter undertegnedes oppfatting både er ne på dette er reaksjonene på den såkalte Pussy Riot- svært kritikkverdig og høyst uakseptabel, og å bidra dommen. I en pressemelding fra utenriksministeren til felles og sterk europeisk posisjon om denne sa- vedrørende denne dommen, gjort tilgjengelig på UDs ken?» nettsted 17. august d.å., fremgår det bl.a. følgende: 28 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

”- Dommen er i utakt med en grunnleggende rett russiske regjeringen (statsminister, utenriksmi- til ytringsfrihet og alternative uttrykksformer og bry- nister, justisminister) og i forhold til president ter med klare europeiske normer", sier utenriksminis- ter Jonas Gahr Støre. Putin selv. - Dommen synes også å bryte med prinsippet om at det bør være samsvar mellom alvorlighetsgraden i Svar: et lovbrudd og straffeutmålingen. Gjennomføringen av rettssaken mot de tre kvinnene ser ikke ut til å ha Eg deler di kritiske vurdering av menneskeretts- tilfredsstilt de rettsstatlige standarder en burde kunne situasjonen i Russland. Rettssaka og dommen mot forvente. Dette føyer seg inn i et mønster av tilstram- Pussy Riot-medlemmene føyer seg inn i ei rekke av ming i forhold til menneskerettighetene i Russland og negative utviklingstrekk på menneskerettsområdet gir grunn til bekymring", sier utenriksministeren. Stø- re vil umiddelbart ta saken opp med russiske parla- etter innsetjinga av ny president og ny regjering i vår. mentarikere som deltar på en politisk konferanse i Me ser at forsamlingsretten og ytringsfridomen er Storfjord i Troms.” under auka press og med dette det sivile samfunn og politisk opposisjon. Undertegnede er glad for at utenriksministeren Eg meiner at vår bodskap knytt til Pussy Riot- uttaler seg kritisk mot dommen mot kvinnene i Pussy saka og den negative utviklinga i seinare tid har vore Riot, men etter undertegnedes mening er utenriksmi- tydeleg. Medan Pussy Riot-rettssaka fann stad karak- nisteren unødvendig utydelig med hensyn til alvor- teriserte me straffeutmålingspotensialet på sju år som lighetsgraden i dommen. I nevnte pressemelding to- heilt urimeleg, og me såg saka i samanheng med flei- nes kritikken bl.a. ned ved at den tilføyer svekkende/ re negative utviklingstrekk i menneskerettssituasjo- distanserende ord eller uttrykk som bl.a. "… i utakt nen i løpet av sommaren. med…" (i stedet for "et klart brudd på"), "... synes Etter at det russiske parlamentet i juli vedtok end- også å bryte med ..."(i stedet for " å bryte med”), ”... ringar i lova om NGOar, som inneber at organisasjo- ser ikke ut til å ha tilfredsstilt ..." (i stedet for ”har nar som driv med politisk aktivitet og som mottek ikke tilfredsstilt”). Uttalelsen blir av denne grunn støtte utanfrå må registrera seg som «framande agen- mindre kontant og mer utydelig. tar», kalla me den russiske ambassaden inn til eit Videre er undertegnede kritisk til at utenriksmi- møte der me uttrykte uro over utviklinga. nisteren kun signaliserer at han Eg viste i mi pressemelding etter Pussy Riot- "umiddelbart vil ta saken opp med russiske parla- dommen til at eg ville ta opp saka umiddelbart med mentarikere på en politisk konferanse i Storfjord i russiske parlamentarikarar i eit seminar i Troms. Se- Troms". minaret fann stad dagen etter dommen og var det før- ste høvet til å snakka direkte til representantar frå den Dette vitner ikke om en særlig offensiv holdning. russiske politiske eliten, inkludert frå statsminister Undertegnede er kjent med at bl.a. Den norske Hel- Medvedevs parti, om vårt syn. Det var heilt naturleg singforskomite tidligere har bedt utenriksministeren å gripa denne moglegheiten. om å bidra til en samlet og sterk europeisk posisjon Du oppmodar regjeringa til å ta opp menneske- vis-à-vis den forverrede MR-situasjonen i Russland, rettssituasjonen i Russland på høgt, politisk nivå. Det noe utenriksministeren har sagt seg enig i. I et brev har me gjort og det skal me halda fram med. Eg vil ta datert 21. juni d.å. skriver utenriksministeren: opp Pussy Riot-dommen og den negative trenden med press på menneskerettane med min russiske ”Jeg er enig i at vi har mye å vinne på en samlet og sterk europeisk posisjon om denne saken, som i MR- motpart når me møtest i haust. saker generelt. En måte er å stå samlet bak uttalelser Den norske bodskapen er tydeleg: utviklinga går om utviklingen i Russland i multilaterale fora der i feil retning. Russland går på tvers av sine internasjo- Russland er tilstede, noe vi ofte gjør." nale menneskerettsforpliktingar. Undertegnede ber på denne bakgrunn om en kon- Eg vil også visa til våre utanriksstasjonars enga- kret tilbakemelding om hvorvidt utenriksministeren sjement knytt til LHBT-diskrimerande lover som i kan se for seg følgende tiltak: løpet av det siste året er innført i fleire russiske byar. Våre generalkonsulat i Russland målbar vår kritiske – Ekstraordinære tiltak innenfor rammen av Euro- haldning til desse lovforslaga overfor lokale styres- parådet, eksempelvis gjennom å ta initiativ til en makter i St. Petersburg og Arkhangelsk, og viste til spesialsesjon som vurderer helheten av de re- Russlands internasjonale forpliktingar knytt til m.a. striktive tiltakene som når er vedtatt i Russland. minoritetssrettar og ytringsfridom. Me stod samla – Også i OSSE og FN (Menneskerettighetsrådet) med fleire land i Europarådet, OSSE og EU i denne kan det være rom for slike ekstraordinære tiltak saka. Det internasjonale presset førte ikkje til at lov- (undersøkelser, spesialsesjoner) forslaga vart stoppa, men merksemda var og er viktig – På det bilaterale planet må norske myndigheter ta for LHBT-miljøa i Russland. forverringen opp på et høyt nivå i forhold til den Våre delegasjonar har følgt opp LHBT-situasjo- Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 29 nen og andre MR-saker i Russland, med eigne inn- kjem i gang att i september, vil Noreg gjera sitt for at legg i faste møte i OSSE og Europarådet. Her står me Pussy Riot-saka generelt og MR–situasjonen i Russ- i saman med EU og andre likesinna, og bidrar til ei land spesielt, kjem høgt på dagsorden. Den norske samla, europeisk haldning overfor Russland. bodskapen vil vera tydeleg og i tråd med det eg alle- Me har ved fleire høve gjort russiske styresmak- reie har understreka. ter merksame på forpliktingane landet har teke på seg Me ser diverre at det ikkje berre er i Russland at som medlemmer av Europarådet og OSSE, og som menneskerettar er under press, men også i fleire an- partar til FNs menneskerettskonvensjonar, m.a. i år- dre land i Europa og Eurasia. Det er viktig å sjå dette lege MR-konsultasjonar der desse spørsmåla vert i samanhang. Utviklinga styrkar behovet for å arbei- drøfta. I desse internasjonale organisasjonane bidreg da aktivt i saman med europeiske og andre partnarar me saman med EU og andre likesinna til ei samla eu- på ei rekke felt. ropeisk haldning overfor Russland. Ei rekke saker Eg vil til slutt understreka at regjeringa er svært har vore tatt opp. oppteken av utviklinga i Russland. Noreg og Russ- Eit døme var då det Det russiske utanriksministe- land har eit breidt og omfattande naboskap, gode po- riets kommissær for menneskerettar, demokrati og litiske og folkelege relasjonar og ei sams interesse i å rettsreglar, Konstantin Dolgov, vitja OSSEs Råd 19. april i år. Noreg stod då tilslutta eit EU-innlegg som vidareutvikla eit nært samarbeid, særskilt i nord. Me m.a. viste til dei mange voldsovergrep mot russiske har hatt – og vil halda fram med å ha – ein aktiv dia- journalistar og som uttrykte uro over uttrykk for into- log med russiske styresmakter. leranse og diskriminering i Russland, ikkje minst mot Menneskerettar og demokratiutvikling er sentra- LHBT. le spørsmål i denne dialogen. Me kjem til å kommu- Noreg støttar både politisk og økonomisk OSSEs nisera til russiske styresmakter den uroa me nå kjen- Mediefridomsrepresentant, som følgjer nøye med på ner over innstrammingar i vilkåra for friviljuge orga- situasjonen i Russland og uttalar seg om viktige en- nisasjonar, ytringsfridom og opposisjon. keltsaker. Noreg har også ved å ta initiativ til eit fri- I tillegg til den bilaterale kontakten ser me difor viljug fond for menneskerettar i Europarådet, der arbeidet i dei multilaterale organisasjonane, og det å fleire land nå deltek, bidrege direkte til gjennomfø- engasjera Russland breiare i internasjonalt, forplik- ring av Europarådets arbeid i Russland. tande samarbeid, som heilt sentralt i vår russlandspo- Når møteverksemda i OSSE og Europarådet litikk.

SPØRSMÅL NR. 1814

Innlevert 27. august 2012 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 5. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: denter har blitt utvist fra sine lærersteder. I Hviteruss- «Er statsråden enig i at det å gi utviste studenter land blir aktive studenter stadig puttet i administrativ opphold er en god måte å støtte opp under demokra- arrest i 10-15 dager, for så å bli utvist fra lærestedet tibevegelser ved å vise politisk aktive studenter at de sitt. I Malaysia har man ikke lov til å studere og delta ikke må la seg tie eller skremmes fra å engasjere seg, i politiske partier samtidig. Slik politikk har stor av- og vil statsråden i så fall ta initiativ til en slik ordning skrekkende effekt for engasjerte studenter. SAIH og i Norge?» NSO foreslår at Norge oppretter en ordning for poli- tisk utviste studenter slik at de kan fullføre utdannin- gen sin i Norge. De mener dette vil gi sårbare studen- BEGRUNNELSE: ter muligheten til å fullføre utdanningen sin og bidra I svært mange land bruker autoritære styresmak- til å forme et verdig liv, til nytte for seg selv og sitt ter utvisning av politisk engasjerte studenter som en samfunn. Dette er studenter som har få eller ingen an- metode for å kneble og dempe demokratiskapende dre alternativer og som ikke er innebefattet av asyl- bevegelser. I Zimbabwe har det mellom 2006-2010 ordningen eller kvotestudentordningen i dag. vært over 1000 arrestasjoner av studenter og 187 stu- 30 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

Svar: utdanning. Det er ikke gitt at en slik ordning vil bidra Spørsmålet ble stilt til kunnskapsministeren, men til å styrke demokratiet i studentens hjemland. Jeg vil er oversendt meg som rette fagstatsråd for besvarel- i samråd med andre berørte departementer vurdere se. disse spørsmålene nærmere, og imøteser den videre Jeg har merket meg forslaget fra SAIH og NSO. debatten om hvordan en slik ordning eventuelt kan Forslaget aktualiserer flere spørsmål, blant annet utformes slik at hensynet til fremme av demokrati og knyttet til vurderingen av kvalifikasjoner og innpas- beskyttelse av politiske dissidenter kan ivaretas på en sing i norsk utdanning, hvordan studiene skal finan- god måte. sieres og hva som skal skje med studentene etter endt

SPØRSMÅL NR. 1815

Innlevert 27. august 2012 av stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker Besvart 3. september 2012 av kunnskapsminister

Spørsmål: flere fag. For å sikre lik praksis kom Utdanningsdi- «Ifølge informasjon på Utdanningsdirektoratets rektoratet i mars i år med en tolkning av forskrift til nettsider vedrørende ny tolkning av regelverk for be- opplæringsloven som presiserte regelverket. Tolk- regning av karakterer for elever med individuell opp- ningen innebar at elever som har vært fritatt for vur- læringsplan, skal elever som blir fritatt for karakter dering med karakter i fag på ungdomstrinnet har blitt vurderes med karakter 0 i poengberegningen for opp- stående med ”0” i dette faget. Det har naturligvis tak til videregående opplæring. Denne tolkningen vil trukket karaktersnittet deres ned. forverre mange elevers læringsproblemer og deres Det ikke blitt informert om den nye tolkningen videre opplæringsmuligheter. tidligere og det kan ha fått uheldige følger for noen Støtter statsråden direktoratets nye tolkning av elever. Det er grunn til å tro at ikke alle foreldrene i regel, og hva vil hun foreta seg for å hjelpe elever tilstrekkelig grad har vært kjent med dette når de har som rammes av endringen?» tatt valget om fritak fra vurdering med karakter. Det er viktig at det er et rettferdig inntak til vide- Svar: regående opplæring. Jeg vil derfor sende på høring Det har tidligere kommet frem at det har vært ulik et forslag som vil sikre at de som er fritatt for vurde- praksis i fylkeskommunene når det gjelder poengbe- ring med karakter i ett eller flere fag ikke får en po- regning ved inntak til videregående opplæring. Dette engberegning som trekker karaktersnittet deres ned. dreier seg om hvordan poeng for opptak skal bereg- Regelverket skal revideres slik at det gjelder for neste nes for elever som er fritatt for karakterer i ett eller skoleår.

SPØRSMÅL NR. 1816

Innlevert 27. august 2012 av stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen Besvart 3. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: er i ferd med å få sine søknader behandlet, og dermed «Omkring en tredjedel av beboerne på norske er det ikke unaturlig at dette kan føre til konflikter og asylmottak er personer som har fått endelig avslag på vold mellom beboere. sine asylsøknader. Disse bor sammen med andre som Hva vil statsråden gjøre for å øke sikkerheten på Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 31 norske asylmottak, samt begynne å bygge opp lukke- Svar: de mottak og ser statsråden et ytterligere behov for Som representanten viser til, har andelen beboere ressurser for å få fortgang i utsendelsen av personer med endelig avslag som bor i asylmottak steget det som har fått avslag på sine søknader?» siste året. Dette kan medføre at konfliktnivået internt i asylmottaket øker. Økende konfliktnivå kan imid- BEGRUNNELSE: lertid ikke alene tilskrives beboernes ulike status. Spørreren viser til justis- og beredskapsministe- Forholdene i de tidligere ventemottakene var preget rens svar på Dok. 15:1745 (2011-2012). På bakgrunn av høyt konfliktnivå, selv om alle beboerne der hadde av statsrådens svar melder det seg et ytterligere infor- samme status, dvs. endelig avslag på søknad om be- masjonsbehov vedrørende den generelle situasjonen skyttelse. En evaluering utført av NTNU av vente- på norske asylmottak. mottaksordningen viste at forhold som bidro til høyt Som statsråden poengterer i sitt svar, er opphold konfliktnivå i ventemottakene var bl.a. kantineløs- på asylmottak ment å være et midlertidig botilbud. ning, manglende aktivitet og en homogen beboer- Her bor mennesker i ulike faser av sitt asylopphold. masse, bestående for det meste av enslige menn. Enten venter de på å få sin søknad behandlet eller Dette var faktorer som bidro til at Regjeringen søknad er avvist og vedkommende er, i henhold til ut- besluttet å legge ned ventemottakene i 2010, og hel- lendingsloven, forpliktet til å returnere til sitt hjem- ler vurderte å samle alle beboere med endelige avslag land. i egne retursentre. De planlagte retursentrene ble som Det å blande grupper av asylsøkere på bakgrunn kjent ikke realisert fordi de viste seg uforholdsmessig av status i behandling av saker, synes å være medvir- mye dyrere å drive retursentre enn ordinære mottak. kende til at konflikter oppstår og der også problema- UDI har også oppgitt at deres erfaring fra mottaks- tikken med ildspåsettelse oppstår. Spørreren viser til drift viser at det å blande ulike beboergrupper fører til at statsråden i sitt svar omtaler NOU 2012:4 Trygg mindre risiko for konflikter og alvorlige hendelser. hjemme. Selv om spørreren ikke finner grunn til å Til spørsmålet om hva statsråden vil gjøre for å betvile undersøkelsesgrunnlaget som Ludvigsen-ut- øke sikkerheten på norske asylmottak, viser jeg til valget la til grunn, vil spørreren betone at det statis- mitt svar på spørsmål. 1745, om at det er iverksatt fle- tiske grunnlaget er hentet fra perioden 1997-2009, og re tiltak for å redusere risikoen for alvorlige hendel- at antallet dødsfall og person- og bygningsskader ser på asylmottak, samtidig som behovet for ytterli- ikke har avtatt etter denne perioden. gere tiltak fortløpende vurderes. Spørreren påpeker at Ludvigsen-utvalget anbefa- Tilbudet om å bo i asylmottak er og skal fortsatt ler at det etableres støtteordninger som over en viss være frivillig. Et lukket mottak er i prinsippet et feng- tid kan bringe alle boliger til pleie- og omsorgsformål sel og innebærer at vi må ha hjemmel for å fengsle de opp på et akseptabelt sikkerhetsnivå. Da utvalget som skal plasseres der. Internasjonale konvensjoner også i kapittel 5.2.5 påpeker at forsikringsbransjen slår fast at alle har rett til personlig frihet og sikker- har påpekt at byggene som brukes til asylmottak er av het. Det kan på visse vilkår gjøres inngrep i denne fri- varierende kvalitet, innebærer dette at noen mottak heten. I noen tilfeller, for eksempel like før planlagt holder lav kvalitet, også i form av adekvate sikrings- tvungen uttransportering, kan det være behov for å tiltak. Spørreren er gjort kjent med at det fortsatt dri- fengsle personer med avslag på søknad om beskyttel- ves mottak med flere års dispensasjon fra plan- og se for en periode. Vilkårene for fengsling er regulert bygningsloven. i utlendingsloven § 106. Til det formålet har vi Tran- Med tanke på at det forekommer blanding av dum utlendingsinternat. Vi kan ikke holde personer i asylsøkere med saker til behandling og saker som er forvaring på ubestemt tid og jeg tror heller ikke at å avslått, er spørreren fortsatt bekymret for sikkerheten fengsle alle med endelig avslag på søknaden vil være på mottakene, og at man ikke i tilstrekkelig grad en god løsning på de utfordringer vi står overfor. identifiserer risiko og iverksetter tiltak i forhold til Hovedproblemet er, som representanten er inne dette. Spørreren er av den oppfatning at spesielt sik- på, at for mange med endelig avslag på søknad om rede mottak for personer som utgjør en risiko for seg beskyttelse, ikke retter seg etter vedtak som innebæ- selv og andre, og som er i en prosess å repatrieres, bør rer at de må returnere til hjemlandet. Selv om det er omplasseres til lukkede mottak med et strengere sik- et mål i norsk utlendingspolitikk at personer uten lov- kerhetsregime. lig opphold i Norge skal returneres til hjemlandet, er Spørreren har også merket seg at rundt en tredje- det utfordringer knyttet til å returnere alle med av- del av beboerne (i underkant av 5000 personer) på slag. Dette er ikke særegent for Norge, alle land vi norske asylmottak har fått avslag på sine søknader. samarbeider med opplever vanskeligheter, både med Spørreren er av den oppfatning at raskere utsendelse tvungne returer og med å motivere personer til selv å av avviste asylsøkere også vil minimere risikoen for velge å returnere. Årsakene til dette er mange. Noen ildspåsettelse i norske asylmottak. av utfordringene kan løses med flere midler, men 32 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 ikke alle utfordringene lar seg løse bare med økte res- Jeg viser for øvrig til at Regjeringen i revidert na- surser. Et eksempel på det siste kan være utfordringe- sjonalbudsjett for 2012 foreslo å styrke både arbeidet ne med å dokumentere hvem asylsøkeren er. De fær- med tvangsreturer og arbeidet med returavtaler i til- reste asylsøkerne som skal returneres har legitima- legg til å styrke UDI og UNE for å få raskere avgjø- sjonspapirer eller reisedokument. Alle land krever en relser. Dette sluttet Stortinget seg til. Vi vil også fort- form for garanti om at vedkommende er statsborger i sette samarbeidet med IOM om program for frivillig deres land eller har annen tilknytning som gjør at de retur, og videreføre satsingen på øvrige støtteordnin- godtar å ta imot vedkommende. Dette kan være svært ger knyttet til retur. vanskelig å fremskaffe dersom vedkommende selv ikke ønsker å medvirke. Noen land tar heller ikke imot egne borgere som ikke returnerer frivillig.

SPØRSMÅL NR. 1817

Innlevert 28. august 2012 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 3. september 2012 av forsvarsminister

Spørsmål: benytter også anledningen til å vise til spørsmål fra «Forsvaret har i mange år spilt en viktig rolle i samme representant om Forsvarets bruk av Mellom- Horten. Forsvarets aktivitet har påvirket på mange øya og Østøya, som ble besvart 29. august 2012. måter. Ikke minst bærer indre havn preg av mangeå- Forsvarsbygg tok høsten 2009 initiativ til å eta- rig forsvarsaktivitet. blere en samarbeidsgruppe mellom representanter fra Mitt spørsmål er derfor om forsvarsministeren vil Horten havn, Fylkesmannen i Vestfold, Horten kom- ta initiativ til en nødvendig opprydding i indre havn mune og lokalt næringsliv tilknyttet Horten Indre samt sjøbunnen ved Mellomøya og Østøya, slik at havn. Forsvarsbygg har vært leder for samarbeids- området i større grad enn i dag kan nyttiggjøres?» gruppen. I 2010 ble det arbeidet med en del overord- nede forhold, og i 2011-2012 er det gjennomført en Svar: storstilt kartlegging av Horten Indre havns tilstand. Det er samarbeidsgruppens intensjon å utarbeide en Jeg viser til brev fra Stortingets president datert tiltaksplan i 2013, for å starte opp tiltak i 2014 eller 28. august 2012 med spørsmål fra stortingsrepresen- 2015. Tiltakene vil også omfatte sjøbunnen ved Mel- tant Jan Arild Ellingsen om forsvarsministeren vil ta lomøya og Østøya. initiativ til en nødvendig opprydding i Horten Indre havn, samt sjøbunnen ved Mellomøya og Østøya. Jeg

SPØRSMÅL NR. 1818

Innlevert 28. august 2012 av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde Besvart 11. september 2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Hva er mandatet for arbeidsgruppen som utre- NRK kunne 4. august 2012 melde at Arbeidsde- der trygdeytelser i utlandet, og hva er de nøyaktige partementet har igangsatt en full gjennomgang av ek- tallene for utbetaling av ulike velferds- og støtteord- sportreglene for alle ytelsene i folketrygden og en ninger til utlandet totalt og fordelt på type ytelse?» vurdering av Norges handlingsrom i EØS-lovgivnin- Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 33 gen for å endre dagens regelverk. Rapporten ventes 3,5 milliarder kroner. De fem største eksportlandene ferdig innen utgangen av året. i 2012 er Sverige (12 342 pensjonister), USA (5 698 Vedrørende tallene for pengeytelser ønskes tall pensjonister), Danmark (4 097 pensjonister), Spania for både barnetrygd, kontantstøtte, utdannelsesstøtte- (2 336 pensjonister) og Storbritannia (1 527 pensjo- ordninger eller andre typer støtteordninger, samt nister). trygd forøvrig (uføretrygd etc.). Videre viser tall publisert på www.nav.no at det Det ønskes også angitt utviklingen i disse utbeta- 30. juni 2012 var totalt 9 742 personer som var bosatt lingene for de siste ti år. i utlandet og mottok uførepensjon fra folketrygden. På samme tid i 2009, 2010 og 2011 var tallene hen- Svar: holdsvis 9 531, 9 716 og 9 646. De gjennomsnittlige Brochmann-utvalget ble oppnevnt av Regjerin- årlige pensjonsbeløpene var kr 139 558 (2009), kr gen i 2009 for å vurdere de elementene i den norske 145 848 (2010), kr 152 655 (2011) og kr 158 236 velferdsmodellen som påvirker og påvirkes av en (2012). For 2012 tilsier de ovennevnte tallene at sam- økende migrasjon. Utvalget leverte sin innstilling i let eksport vil være på om lag 1,5 milliarder kroner. 2011, jf. NOU 2011:7 Velferd og migrasjon. Blant De fem største eksportlandene i 2012 er Sverige (3 annet som en del av oppfølgingen av utvalgsinnstil- 691 pensjonister), Spania (931 pensjonister), Dan- lingen er det igangsatt et internt arbeid i departemen- mark (821 pensjonister), Finland (477 pensjonister) tet med sikte på å foreta en helhetlig gjennomgang av og Thailand (380 pensjonister). gjeldende regelverk for medlemskap i folketrygden Tall publisert på www.nav.no viser også at det og eksport av folketrygdens ytelser. 30. juni 2012 var totalt 1 131 gjenlevende ektefeller I den forbindelse skal man se på det aktuelle re- med pensjon/overgangsstønad fra folketrygden som gelverket for de ulike pensjonsytelsene, som alders- var bosatt i utlandet. På samme tid i 2009, 2010 og pensjon og uførepensjon, midlertidige ytelser som 2011 var tallene henholdsvis 1 038, 1 127 og 1 103. sykepenger og dagpenger, samt øvrige former for De gjennomsnittlige årlige pensjonsbeløpene var kr kontantytelser fra folketrygden. Videre skal man se 95 594 (2009), kr 97 543 (2010), kr 105 215 (2011) på regelverket for eksport både til EØS-land, land og kr 103 122 (2012). For 2012 tilsier de ovennevnte Norge har inngått trygdeavtale med og land uten slik tallene at samlet eksport vil være på om lag 116 mil- avtale. lioner kroner. De fem største eksportlandene i 2012 Formålet med arbeidet er blant annet å gi grunn- er Sverige (261 pensjonister), Spania (80 pensjonis- lag for en best mulig forståelse av utfordringer knyt- ter), Thailand (76 pensjonister), Danmark (62 pen- tet til økt mobilitet over landegrensene, rettslig hand- sjonister) og Polen (58 pensjonister). lingsrom og å avdekke eventuelle behov for justerin- Det vises for øvrig til Brochmann-utvalgets rap- ger. Det rettslige handlingsrommet beror blant annet port, NOU 2011: 7, hvor det blant annet fremgår at på ulike internasjonale forpliktelser, i første rekke det totale antallet pensjonsmottaker i utlandet økte EØS-avtalen. fra knapt 19 000 i 1996 til nesten 45 000 i 2008. Representanten ber om en oversikt over utbetalte Hva gjelder kontantstøtte, viser tall publisert på ytelser til utlandet, og utviklingen i utbetalingene. www.nav.no følgende om utviklingen i antall motta- I henhold til tall publisert på www.nav.no var det kere i utlandet: 30. juni 2012 totalt 37 490 personer som var bosatt i 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 utlandet og mottok alderspensjon fra folketrygden. På samme tid i 2009, 2010 og 2011 var tallene hen- 92 270 309 391 601 808 1 0481 2451 349 holdsvis 29 888, 32 070 og 34 554. De gjennomsnitt- lige årlige pensjonsbeløpene var kr 79 854 (2009), kr Med hensyn til de øvrige ytelsene representanten 84 453 (2010), kr 88 084 (2011) og kr 93 566 (2012). etterspør statistikk for, foreligger det av regnskaps- De relativt lave årlige pensjonene skyldes at et stort messige og datatekniske årsaker i dag ikke tilstrekke- antall av utenlandspensjonistene kun har opparbeidet lig kvalitetssikret statistikk, men dette er noe man er rett til delpensjoner i Norge. For 2012 tilsier de oven- i gang med å fremskaffe i forbindelse med det pågå- nevnte tallene at samlet eksport vil være på om lag ende arbeidet. 34 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1819

Innlevert 28. august 2012 av stortingsrepresentant Arve Kambe Besvart 5. september 2012 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

Spørsmål: Det er investert betydelige midler i ny og moder- «I Haugesund-regionen har det de siste årene ne driftsbygning med bl.a. melkerobot. Driften er pr vært en stor nedgang i antall melkeprodusenter. Når i dag lønnsom, men driftsøkonomien vil bli betydelig melkekvoter har blitt levert inn til staten for videre- forverret med redusert kvote som følge av avslaget salg, så har det aller meste havnet i andre regioner og fra Statens landbruksforvaltning. dermed svekket muligheten for heltidsbonden i den- I kvoteforskriften på søknadstidspunktet var det ne regionen. En søker fra Karmøy har fått avslag på mulighet å gi dispensasjon for regelverket når særlige å flytte en melkekvote innen familien og samme sam- grunner forelå. Etter mitt syn er det gode landbruks- driftsselskap fra Haugesund til Karmøy. politiske hensyn som er nevnt ovenfor og det forhold Vil statsråden be SLF om å se på grunnlaget for at søker har gjort alt som er mulig for å beholde del dispensasjon en gang til og mener han slike avslag er av eiendommen som kvoten tilhører og drive kvoten god landbrukspolitikk?» videre i samdrift. At kvoten allerede er innenfor sam- driften og familien bør også legges vekt, samt at gjel- BEGRUNNELSE: dende kvote kan brukes som en del av fulltidsjord- bruk for en familie i en region som både har stor ned- Klagenemnda for kvoteordningen for melk avslo gang i heltidsbønder, men også redusert melkepro- den 30.5.2012 en klage på Statens landbruksforvalt- duksjon. nings vedtak av 26.3.2012 på søknad om flytting av På denne bakgrunn ber jeg landbruksministeren melkekvote fra en gård i Haugesund kommune til en sørge for ny behandling av denne søknaden som gir gård i Karmøy kommune. Den 19.06.12 ble saken søker en bedre behandling og som bedre sikrer land- oversendt til Landbruksdepartementet og det er ut- brukspolitiske målsettinger. gangspunktet for min henvendelse til statsråden. Det har i en lang periode vært en sterk nedgang i Svar: melkeproduksjonen i Haugesund-regionen. Melke- kvoter som er solgt i denne delen av Rogaland, er i For kvoteordningen for melk finnes det en egen stor grad solgt til f. eks Jæren. Det er en uttalt målset- klagenemnd som avgjør den forvaltningsmessige be- ting i landbruksmeldingen å sørge for at produksjon handlingen av klagesaker innenfor ordningen. Land- skjer over hele landet. bruks- og matdepartementet har derfor normalt ingen Denne saken er et godt eksempel på et ektepar rolle i slike saker, med mindre departementet, som som ønsker å overta familiens gårdsbruk, men opple- overordnet instans, blir kjent med at det foreligger ver at et tvunget salg av halve melkekvoten i deres til- forhold som tilsier at klagenemndas vedtak er ugyl- felle trolig vil bidra til at denne del av kvoten flyttes dig. ut av regionen og ytterligere redusere mulighetene or Når det gjelder den konkrete saken som er grunn- bønder i denne regionen å drive fulltidsjordbruk. lag for representanten Kambes spørsmål, har melke- Melkekvoten som nå foreslås flyttet gjelder for produsenten i eget brev av 19. juni 2012 bedt meg samme familie i samme samdrift. Flyttingen er be- som landbruks- og matminister å vurdere Klage- grunnet med at Haugesund kommune har regulert ei- nemndas vedtak. Før jeg har vurdert dette spørsmålet endommen til bolig og eiendommen er nå solgt til en kan jeg derfor naturlig nok ikke kommentere forhold boligaktør. Kvoten var inntil nylig drevet som en som berører denne saken konkret. samdrift mellom søkers svigerfar og ham selv, mens På generelt grunnlag ønsker jeg imidlertid å kom- selve melkeproduksjonen skjedde på svigerfarens ei- mentere enkelte forhold. Når melkekvote skal selges, endom i nabokommunen Karmøy. må alle melkeprodusenter selge minst 50 prosent av Søker og hans ektefelle ønsker å overta garden kvoten til staten, som igjen selger denne kvoten tilba- Myklabust og drive denne som fulltids bruk også i ke innenfor fylket den ble solgt. Kvoteordningen bi- framtida. De står nå ved et veiskille og det vil være drar på denne måten til at vi får melkeproduksjon av stor betydning for deres valg av framtidig levevei over hele landet. Kvoteordningens kjøps- og salgs- om de får beholde hele melkekvoten som drives i ordning regulerer imidlertid ikke fordelingen av mel- Myklabust Samdrift i dag. Uten denne kvoten som keproduksjon innenfor et fylke. grunnlag, er de usikre på om de vil kunne overta et 1. januar 2012 trådte ny kvoteordning i kraft, der bærekraftig og robust bruk og dermed bidra til fort- fordelingsnøkkelen på kvote solgt fra staten er en- satt melkeproduksjon på Myklabust. dret. I dag vil alle melkeprodusenter som søker om å Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 35 kjøpe kvote fra staten, i utgangspunktet få kjøpe like brukseiendom kvoten tilhører. I tillegg kan en eier av mye kvote, uavhengig av hvor mye kvote produsen- flere landbrukseiendommer flytte grunnkvote mel- ten har fra før. Tidligere fikk større produsenter kjøpe lom disse innen samme fylke. Regelverket åpner mer enn mindre produsenter. også for at kvote kan selges til eiere av landbruks- Etter endringene i kvoteordningen er det innført eiendom der det ikke finnes melkekvote fra før. betydelig økt fleksibilitet på flere områder. Melke- Alt i alt mener jeg kvoteregelverket i dag legger kvoten (”grunnkvoten”) kan nå produseres hvor som godt til rette for innretning av melkeproduksjonen i helst innenfor fylket uavhengig av hvilken land- tråd med målene for norsk landbrukspolitikk.

SPØRSMÅL NR. 1820

Innlevert 28. august 2012 av stortingsrepresentant Åshild Karoline Haugland Besvart 6. september 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: eksklusiv bygging av nye tunnelløp, vil koste 4 til 5 «Alle tunneler på over 500 meter på det transeu- mrd. kr. Som opplyst til Stortinget i Prop. 1 S (2011- ropeiske vegnettverket (Trans-European Transport 2012) vil Statens vegvesen legge opp til en strategi Network - TEN-T) må i henhold til tunneldirektivet for å oppgradere riksvegtunneler over 500 m, der tun- sikkerhetsgodkjennes innen 2019, og i Norge har vi nelene på TEN-T-vegnettet prioriteres først, og re- sagt at dette kravet gjelder riksvegnettet. Etterslepet sten av tunnelene på riksvegnettet utbedres fortlø- og forfallet i norske tunneler er enormt. pende etter dette. I følge tunneldirektivet må sikker- Kan statsråden garantere at Norge vil tilfredsstil- hetstiltakene på TEN-T-vegnettet være utført innen le gjeldende krav innen 2019?» 2019. Regjeringen vil komme med forslag til priorite- Svar: ring av midler til tunneler i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2014-2023, som vil bli lagt I følge Statens vegvesen er det behov for å gjen- fram for Stortinget våren 2013. nomføre sikkerhetstiltak i om lag 200 tunneler på riksvegnettet. Det er beregnet at nødvendige tiltak,

SPØRSMÅL NR. 1821

Innlevert 28. august 2012 av stortingsrepresentant Åshild Karoline Haugland Besvart 7. september 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: grad er statsråden fornøyd med beredskapsøvelsene i «Med bakgrunn i konklusjonene i 22. julirappor- samferdselssektoren?» ten, uttalte statsministeren at man skal øve mer og øve bedre. I henhold til tunnelsikkerhetsforskriften Svar: skal det avholdes brannøvelser i hver tunnel minst I henhold til tunnelsikkerhetsforskriften som annethvert år. gjelder alle tunneler på riksvegnettet med lengde Hvor stor andel av tunnelene har tilfredsstilt dette over 500 meter, skal regionvegkontorene som tunnel- kravet i henholdsvis 2010, 2011 og 2012, og i hvilken forvaltere og redningstjenestene gjennomføre felles 36 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

øvelser i naturlig omfang for tunnelpersonale og red- foreligger vil Statens vegvesen utarbeide en plan for ningstjenesten. Øvelsene skal gjennomføres i hver å sikre at avvikene blir lukket. Regionene er allerede tunnel minst hvert fjerde år. I mellomtiden skal det varslet om at det blant annet vil bli utarbeidet en plan imidlertid hvert år holdes deløvelser og/eller simule- for etatens øvelser som skal gjelde fra 2013. ringsøvelser. Det fremgår videre av forskriften at der Videre opplyser Vegdirektoratet at det to ganger det finnes flere tunneler i nærheten av hverandre, er i året arrangeres nasjonalt tunnelseminar for tunnel- det tilstrekkelig at øvelsen holdes i en av disse tunne- personale og redningstjenestene. Tunnelseminaret er lene. et to dagers kurs med om lag femti deltakere. Dette Jeg har fått opplyst at Vegdirektoratet i 2011 ble kurset gir utvidet kompetanse til tunnelpersonale og kjent med at det på noen områder er avvik mellom redningstjenestene innen temaet brann i tunnel. Siste tunnelsikkerhetsforskriftens krav og hvordan dette kurs ble avholdt i august 2012, med deltakere fra Sta- følges opp i regionene. I desember 2011 ble det der- tens vegvesen, Jernbaneverket og redningsetatene. for satt i gang en kartlegging av hvordan ulike krav Det er på noen områder avdekket avvik mellom til tunnelforvaltning følges opp i regionene, noe som krav i tunnelsikkerhetsforskriften og oppfølgingen i også omfatter krav om jevnlige øvelser. Foreløpige regionene. Jeg er tilfreds med at det er tatt tak i dette resultater fra kartleggingen viser at det er flere avvik fra direktoratets side, og at det arbeides med ytterli- mellom forskriften og tunnelforvaltningen i regione- gere tiltak for å trene på beredskap og heve kompe- ne, også med hensyn til øvelser. Når endelig rapport tansen innen dette fagområdet.

SPØRSMÅL NR. 1822

Innlevert 28. august 2012 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 10. september 2012 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister

Spørsmål: Svar: «Arbeidskraftsundersøkelsen, 2.kvartal 2012 vi- Statistisk sentralbyrå (SSB) opplyser at Arbeids- ser at antallet ansatte i offentlig administrasjon økte kraftundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse som med 9000 fra 2.kvartal 2011 til tilsvarende kvartal ikke lar seg bryte ned på en mer spesifikk nærings- 2012. inndeling. Det er derfor ikke mulig å gi en slik over- Kan statsråden gi en nøyaktig oversikt over disse sikt som representanten spør om med utgangspunkt i nyansatte byråkratene, herunder hvilke departemen- denne undersøkelsen. Imidlertid kan SSBs register- ter, direktorater, etater mv disse er blitt ansatt i?» baserte sysselsettingsstatistikk (SSB) vise spesifikke tall. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken for BEGRUNNELSE: 2012 blir publisert i juni 2013 av SSB, og jeg kan der- Spørreren viser til at Statistisk Sentralbyrå (SSB) for ikke nå gi utfyllende svar for den tidsperioden re- 2.august fremla Arbeidskraftsundersøkelsen for presentanten etterspør. 2.kvartal 2012. Denne undersøkelsen bringer klarhet Statens sentrale tjenestemannsregister gir tall for i utviklingen i det norske arbeidsmarkedet, hvor statlig tariffområde. I dette registeret er det registrert mange nyansettelser som er blitt gjort under det fore- en økning på om lag 1 600 ansatte fra 1. mars 2011 til gående år, utviklingen i forhold til arbeidsløshet 1. mars 2012. (korttidsledighet/langtidsledighet) og fordelingen Tall for departementene viser minimale endrin- mellom heltidsansettelser og deltidsansettelser. ger fra året før. Den største økningen finner vi i Sam- ferdselssektoren; Statens vegvesen har en økning på I artikkelen til SSB fremkommer det at antallet 548 ansatte i denne perioden, hvorav 61 er i Vegdi- sysselsatte i offentlig administrasjon økte med 9000 rektoratet. I Jernbaneverket er økningen 238. I direk- fra 2.kvartal 2011 til tilsvarende kvartal i år. Det torater samlet og i Forsvaret er økningen på mellom fremkommer ikke av artikkelen til SSB hvor denne 250 og 400 arbeidstakere. Ved statlige høgskoler er økningen har skjedd, og det er dette spørreren søker det til sammen en vekst på vel 300 ansatte. å bringe klarhet i. Det fremgår også av bakgrunnsin- formasjonen i statistikkbanken at gruppen ansatte i offentlig administrasjon, ref Tabell 07202, er en av de gruppene som øker mest av samtlige kategorier. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 37

SPØRSMÅL NR. 1823

Innlevert 28. august 2012 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 5. september 2012 av kommunal- og regionalminister

Spørsmål: ningen lovlig selv om det går lang tid før det oppda- «I strafferetten opererer man med foreldelse for ges eller det reageres mot det. Det formelle utgangs- straffbare forhold, mens ulovligheter etter plan- og punktet i loven er at ulovlige forhold i slike tilfeller bygningsloven aldri foreldes. Spørreren er gjort kjent kan kreves rettet eller revet når det oppdages. Dette med at det i en kommune nylig ble forlangt søknad anses imidlertid ofte som en svært sterk reaksjon, for en 19 år gammel lekehytte og at det ble avkrevd som kan virke urimelig. Det har derfor vokst frem en gebyr. praksis som innebærer at eieren som oftest først får Hva vil statsråden gjøre for å forhindre slik ør- anledning til å søke om tillatelse til tiltaket. Hvis til- kesløs bruk av det offentliges tid og ressurser, og kan taket er i overensstemmelse med krav i plan, bygg- en løsning være at bygningsmessige forandringer teknisk forskrift mv., vil det da kunne bli stående. som er foretatt i strid med forskrift, men som ikke er Hvis det er behov for dispensasjon, bør også en søk- møtt med protester etter 5 år, anses som godkjent?» nad om dette behandles. Slike saker behandles som vanlige byggesaker, og det betales selvfølgelig også byggesaksgebyr. BEGRUNNELSE: Det kan ikke være noen automatikk i at det gis Spørreren er blitt gjort kjent med at en kommune byggetillatelse for ulovlige forhold, heller ikke når har avkrevd at eieren av en eiendom der det for 19 år det oppdages sent. Det er flere grunner til dette. For siden ble satt opp en lekehytte, skal skrive søknad og det første kan tiltaket medføre skade på andre verdi- betale saksbehandlingsgebyr for dette. Etter 19 år er, som naturvern, kulturvern, jordvern eller beskyt- finner spørreren at det er en noe pussig bruk av kom- telse av strandsonen. For det andre kan et forhold munal tid og ressurser på en lekehytte, og finner det medføre betydelig ulempe for andre, for eksempel enda pussigere at dette ikke er et engangstilfelle. naboer, selv om det går noe tid før forholdet oppda- Oppføring av bygg er underlagt strengere krav ges. For det tredje vil det undergrave søknadssyste- enn tidligere. Selv om det lovmessig bør være noen met hvis det var enklere å bygge i hemmelighet enn krav til oppføring av bygg og at disse skal ivareta an- etter søknad, særlig siden Norge er såpass spredtbygd dres like rettigheter og at oppføring av bygg ikke for- at det kan ta lang tid før et nytt bygg oppdages. For årsaker skade på annen manns grunn, forefaller det det fjerde vil det stride mot manges rettsfølelse at seg unødvendig at offentlige etater som kommuner ulovlig bygging ikke får konsekvenser. skal kreve en full omgang byråkrati av noen som har På den annen side er jeg enig i at rettings- eller ri- oppført en lekehytte. vingspålegg kan være urimelig sterke reaksjoner hvis Det ville være i tråd med de flestes rettsoppfat- et ulovlig tiltak har vært kjent av omgivelsene lenge ning at det burde være en foreldelsesfrist, i alle fall i uten at det har vært reagert mot det. Også hvis tiltaket saker der bygningsmessig forandring er blitt foretatt ikke fullt ut er lovlig plassert eller utført bør det vur- i strid med byggeforskriftene for mer enn 5 år siden deres om det skal tillates. Kommunen kan i så fall uten protester fra naboer eller myndigheter at forand- bruke dispensasjon eller andre regler i loven som åp- ringen anses som godkjent. ner for unntak fra krav. Ved vurderingen kan det leg- Med tanke på at man i strafferetten opererer med ges vekt på om tiltaket er til ulempe for naboer eller foreldelse av straffbare forhold, inkludert drap, mens andre, om det er til skade for f.eks. kulturvern el. ulovligheter etter plan- og bygningsloven aldri forel- Jeg mener at det systemet vi har i dag i all hoved- des, synes dette å være uforholdsmessig. Spørreren sak ivaretar balansen mellom å ivareta både hensyne- gjør oppmerksom på at Fylkesmannen i Rogaland i for- ne bak plan- og bygningsloven og hensynet til grunn- bindelse med behandlingen av Ot. prp. 45 (2007-2008) eiere. Samtidig ser jeg at det kan forekomme urime- Om lov om planlegging og byggesaksbehandling lige utslag, og vil derfor vurdere reglene på dette (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen), gjengitt punktet nærmere ved neste revisjon av plan- og byg- under kap. 13.4.1, argumenterte for en foreldelsesfrist ningsloven. for ulovlige forhold som har vært kjent i lengre tid. Når det gjelder straffelovens bestemmelser om at straffbare forhold foreldes, vil jeg peke på at formålet Svar: med straff er å påføre et onde, som samfunnets reak- Som det pekes på i spørsmålet, blir ikke et tiltak sjon på en ulovlig handling. Straff står i en særlig po- som er oppført i strid med plan- og bygningslovgiv- sisjon når det gjelder rettsbeskyttelse, og samfunnet 38 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 er derfor gitt en frist for å oppdage og reagere mot ulempe. Selv om det kan oppfattes som belastende straffbare forhold. Formålet med pålegg etter plan- for eieren, er det noe annet enn straff at vedkommen- og bygningsloven er ikke å straffe. Det sentrale hen- de går gjennom den prosessen som skulle vært gjen- synet er å få rettet opp et forhold som ved sin plasse- nomført da tiltaket ble oppført. ring eller tekniske kvalitet medfører en fare eller

SPØRSMÅL NR. 1824

Innlevert 28. august 2012 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 6. september 2012 av forsvarsminister Espen Barth Eide

Spørsmål: milliard kroner i 2005 til tilnærmet ingenting i dag. «Undertegnede hadde i forrige uke gleden av å Dette er bare ett av mange eksempler på at Kystvak- besøke KV-basen på Sortland, hvor jeg sammen med ten leverer. Moderne, effektive fartøyer, dyktige , fikk en gjennomgang av de muligheter og medarbeidere og nært samvirke med andre ressurser utfordringer Kystvakten står ovenfor. Av de viktigste i Forsvaret og med relevante sivile myndigheter, har momentene var mangel på helikopterkapasitet. gitt stadig bedre måloppnåelse i Kystvakten i denne Mitt spørsmål til statsråden blir derfor om det er perioden. akseptabelt av KV pr i dag kun har 1 Lynx helikopter Jeg deler imidlertid representanten Ellingsens be- operativt til enhver tid og om statsråden er enig i at kymring over den operative tilgjengeligheten på ma- dette er en totalt uholdbar situasjon som snarest mu- ritime helikoptre. Som kjent er dette først og fremst lig må avklares?» en konsekvens av at de nye NH90-helikoptrene er kraftig forsinket. Samtidig er den tekniske statusen BEGRUNNELSE: på våre Lynx-helikoptre preget av høy alder og mye bruk. Hyppige behov for vedlikehold gjør at vi til ti- Et KV fartøy uten helikopter ombord har en ve- der har få Lynx-helikoptre tilgjengelige ombord. Den sentlig lavere aksjonsradius samlet sett sammenlig- gjenværende flytiden på våre Lynx-helikoptre må net med et KV fartøy som har helikopter ombord. Og disponeres med forsiktighet inntil vi med sikkerhet siden man har bestemt at et visst antall skal være he- vet når et tilstrekkelig antall nye helikoptre er på likopterbærende regner jeg med at det skyldes bedre plass. Det kan f.eks. bety at man er tilbakeholden mulighet for KV til å løse de oppgavene den er gitt. med å bruke helikoptre i situasjoner der det hadde Når den ene av de operative delene ikke er tilstede re- vært fordelaktig, men ikke tvingende nødvendig, duseres muligheten tilsvarende. En avklaring om nettopp for å ha kapasitet tilgjengelig i mer kritiske fremtidige KV og fregatt-helikopter må derfor skje situasjoner. snarest mulig. Alt annet vil være å utvise mangel på NH90 er et svært moderne, nyutviklet helikopter respekt for KVs oppgaver og samtidig sette Statsmi- som innehar de egenskaper vi etterspør, og som dek- nisterens redegjørelse i Stortinget i dag den 28.8.12 i ker de fremtidige operative behov for et maritimt he- et dårlig lys, da statsministeren uttalte at "Forsvaret likopter i Kystvakten og Marinen. Forsvaret opplyser er modernisert". at de er svært fornøyde med NH90-helikopteret ut fra militære og tekniske kriterier. Problemet er, slik jeg Svar: også opplyste i mitt forrige svar til representanten El- Jeg synes det er hyggelig at en delegasjon fra lingsen i samme sak (jfr. brev av 13. august 2012), Fremskrittspartiet har hatt anledning til å møte Kyst- knyttet til forsinket levering fra produsenten. Vår be- vakten og delta på seilas med KV Harstad. Som stor- kymring for konsekvensene av disse forsinkelsene er tingsrepresentant Siv Jensen uttaler i Dagbladet 2. behørig kommunisert til leverandøren, NH Industri- september 2012, gjør Kystvakten en meget impone- es. Som reaksjon på dette fremholder produsenten at rende jobb. de gjør det de makter for å øke leveransehastigheten. Kystvakten leverer svært god operativ evne. De Vi vil få avklart i løpet av det neste halve året om de siste årene har Kystvakten blant annet lyktes i å redu- lykkes. Jeg vil understreke at NH90 fremdeles er re- sere tyvfisket i Barentshavet fra en verdi på om lag 1 gjeringens førstevalg. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 39

For å opprettholde operativ evne har jeg iverksatt ve konsekvenser av å anskaffe et alternativt helikop- flere umiddelbare tiltak. En oppdatering og levetids- ter, ettersom både våre fregatter og våre kystvaktfar- forlengelse av to til fire Lynx-helikoptre er akkurat tøyer er nøye tilpasset NH90. Denne uken er statsse- nå til vurdering. Jeg har videre tatt initiativ til å klar- kretær Roger Ingebrigtsen i USA, der han blant annet legge hva som eventuelt kunne være alternativet til har samtaler med produsenten av Seahawk. NH90, dersom vi kommer i en situasjon der vi må Jeg kan derfor forsikre representanten Ellingsen konstatere at leverandøren ikke er i stand til å levere om at jeg arbeider aktivt med å sikre en optimal ma- i henhold til kontrakten. På denne bakgrunn har jeg ritim helikopterkapasitet for Norge, og at jeg også i gitt Forsvaret i oppdrag å undersøke muligheten for å det følgende vil holde Stortinget informert om utvik- få levert maritime helikoptre av typen SikorskySea- lingen på dette feltet. hawk. Jeg har også bedt om en utredning om operati-

SPØRSMÅL NR. 1825

Innlevert 28. august 2012 av stortingsrepresentant Per Arne Olsen Besvart 6. september 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: formålet, og det er søkt om blå resept for begge. Van- «Etter hvert som Legemiddelverket anbefaler fle- lig beslutningspraksis kan gi et års opphold mellom re enn ett blodproppforebyggende legemiddel på blå beslutning om refusjon for midlene. Medisinsk er det resept, hvordan vil helseministeren sikre at pasiente- uheldig. De har ulik virknings- og bivirkningsprofil. ne så snart som mulig får tilgang til dem, og vil stats- Pasienter som ikke kan bruke det ene midlet behøver råden vurdere å gjøre godkjenning av nye legemidler et alternativ, og uten blå resept blir tykkelsen på lom- mer løpende enn det som er tilfelle i dag?» meboka avgjørende. Samfunnsøkonomisk er det også negativt, man BEGRUNNELSE: går bl.a. glipp av priskonkurranse. Personer med hjerteflimmer har høy risiko for Svar: slag og hjerneblødninger, med store lidelser, belast- ninger på helsetjenesten og samfunnsmessige kostna- Forhåndsgodkjent refusjon for legemidler som der til følge. Det er bra at det kommer flere legemid- overstiger 5 mill. kroner må behandles av Stortinget ler som kan supplere eldre. Underbehandling er et som bevilgende myndighet. Statens legemiddelverk stort problem, men med flere alternativ blir det enkle- har vurdert at dette er tilfellet for denne legemiddel- re å tilpasse behandlingen til den enkelte. Det vil bi- gruppen, og det er derfor en sak jeg må komme tilba- dra til mer effektiv forebygging av slag. ke til i de årlige budsjettproposisjonene. Eksempelvis er nye legemidler godkjente til dette 40 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1826

Innlevert 28. august 2012 av stortingsrepresentant Per Arne Olsen Besvart 6. september 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: dater med medisinutdanning fra utlandet blir vurdert «Vil statsråden ta initiativ for å øke behandlings- individuelt. Søkere med utdanning fra EØS-området kapasiteten i SAFH, eller ser statsråden mulighet for blir behandlet i henhold til et regelverk basert på kra- at studielisensen kan utvides frem til ordinær søknad vene i yrkeskvalifikasjonsdirektivet (direktiv 2005/ er behandlet?» 35). Direktivet setter en øvre grense på saksbehand- lingstid på tre måneder. BEGRUNNELSE: Helsedirektoratet har informert meg om at det er svært sjelden at SAFH bruker så lang tid som tre må- Mange unge mennesker velger i dag å ta hele el- neder på å behandle autorisasjonssøknader fra denne ler deler av sitt medisinstudie i utlandet. Når disse et- gruppen. Saksbehandlingen for søkere med utdan- ter endt utdanning vender tilbake til Norge for å utfø- ning fra land utenfor EØS-området er imidlertid mer re sitt yrke, må disse i likhet med andre leger ha au- komplisert. Det kan derfor ta lenger tid å få vedtak torisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helse- for denne gruppen. Det er naturlig nok også slik at personell. Jeg er orientert om at behandlingen av en mange søkere sender sine søknader om autorisasjon slik autorisasjonssøknad kan ta inntil 12 uker. Dette inn til SAFH kort tid etter endt turnus. Når det kom- medfører for mange at legelisensen som disse studen- mer flere hundre autorisasjonssøknader i løpet av tene har gjennom studietiden utløper uten at den nye kort tid, gir det en utfordring. søknaden er behandlet. Dette kan gi et unødvendig Helsedirektoratet opplyser at SAFH arbeider opphold i arbeidsforholdet for flere nyutdannede le- målrettet for å redusere egen saksbehandlingstid. ger. SAFH økte personellressursene i 2011 og har iverk- satt andre tiltak for å redusere saksbehandlingstiden. Svar: Et eksempel er organisasjonsmessige endringer for at Statens autorisasjonskontor for helsepersonell ekstra personellressurser kan benyttes til behandling (SAFH) har ansvar for å vurdere og tildele autorisa- av autorisasjonssøknader i tidsrom hvor det kommer sjon og lisens for helsepersonell i Norge. Av hensyn særskilt mange søknader. til pasientsikkerheten og tilliten til helsetjenesten, øn- Jeg er enig i at det er uheldig at medisinkandida- sker jeg innledningsvis å understreke viktigheten av ter får et unødvendig opphold i yrkes-utøvelsen i at dette arbeidet blir godt ivaretatt. Det vil naturlig overgangen mellom lisens og autorisasjon. Helse- og være noe saksbehandlingstid knyttet til søknader om omsorgsdepartementet har for tiden på høring et for- profesjonsgodkjenning i Norge. slag til omlegging av turnustjenesten for leger. Jeg vil Kapasitet og ressurser til SAFH behandles i bud- ta med problemstillingen i ditt spørsmål i arbeidet sjettproposisjonen. Autorisasjonssøknader fra kandi- med oppfølgingen av høringen.

SPØRSMÅL NR. 1827

Innlevert 28. august 2012 av stortingsrepresentant Sonja Mandt Besvart 6. september 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Kan statsråden svare på om det er tilstrekkelige I Tønsberg Blad har vi i sommer kunnet lese om hjemler for øyespesialister i Vestfold sett i lys av dis- de lange ventetidene på øyeavdelingen på sykehuset se lange ventelistene?» i Vestfold. Siste tall som er meldt der, er 2 400 i kø på behandling. Mange har også hatt dårlig oppføl- Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 41 ging, fordi innkallelse til kontroll uteblir pga. stort ar- er 2160 pasienter som ikke har fått kontrolltime beidspress. Ventetiden kan få store konsekvenser for innen fastsatt tid ved Øyeseksjonen i sykehuset i den enkelte. Vestfold fylke har omlag 237 000 inn- Vestfold. Dette innebærer en reduksjon på 240 pasi- byggere, og en venteliste på 2 400 er derfor ikke ak- enter fra 2 400 per 30.07.12. Øyeseksjonens leger septabelt. gjennomfører nå en ventelistegjennomgang for å evaluere hvilke pasienter som må inn til kontroll Svar: raskt, og hvilke pasienter det er forsvarlig å la vente Jeg er enig med spørsmålsstilleren at det er viktig ytterligere. Kravene til indikasjonen for henvisning med redusert ventetid. Det er etablert et system for le- til øyeseksjonen er vurdert og presisert. gefordeling som skal bidra til en god nasjonal forde- Det rapporteres at Øyeseksjonen de siste årene ling av legespesialister. Departementet regulerer har arbeidet med prioritering av innsatsen mellom hvor mange stillinger som kan opprettes i spesialist- forskjellige pasientgrupper for blant annet å unngå helsetjenesten ved at det årlig fastsettes et bestemt fristbrudd for rettighetspasienter. Seksjonen arbeider antall nye legestillinger som skal etableres i de regi- blant annet med å frigjøre legekapasitet ved å øke onale helseforetakene. De regionale helseforetakene kompetansen hos sykepleierne og overføre enkelte beslutter deretter hvordan stillingene skal fordeles oppgaver til dem. Øyeseksjonen har sjelden frist- mellom helseforetakene. Stillingene kan også dispo- brudd for rettighetspasienter, og den gjennomsnittli- neres til avtaler med spesialister i privat praksis, som ge ventetiden for første behandlingskontakt har gått det er spesielt mange av innenfor øyefaget. Ved for- ned. deling av legestillinger skal det blant annet tas hen- Helse Sør-Øst RHF rapporterer at de gjennom syn til spesialiteter der behovet for legespesialister lengre tid har hatt et spesielt fokus på situasjonen ved endrer seg som følge av befolkningsutvikling, syk- øyeavdelingene i regionen vedrørende ventelister. domsutvikling og organisatoriske endringer i helse- foretakene. Dette har vært drøftet på fagdirektørmøter i regionen, Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at Sy- og det regionale helseforetaket vil fortsatt følge ut- kehuset i Vestfold (SiV) har seks overlegehjemler viklingen. Helse Sør-Øst RHF har besluttet å oppret- (fordelt på fire øyespesialister)og to hjemler for leger te et eget fagråd innen øyesykdommer for å kunne gi i spesialisering, som alle er besatt. Det meldes at det råd om riktig kapasitet, funksjonsfordeling og god lenge har vært vanskelig å besette overlegestillinger, ressursutnyttelse i regionen, og dette er nå under eta- og to av overlegestillingene er derfor besatt av leger blering. i spesialisering. Helse Sør-Øst RHF har inngått avta- Jeg har presisert overfor Helse Sør-Øst RHF vik- le med 12 private spesialister innen øyemedisin i tigheten av kort ventetid. Jeg er opplyst at det pågår Vestfold. Disse er fordelt på 7 hjemler og er et viktig et systematisk arbeid for å få kortere ventetid for be- supplement for behandling og kontroll av enklere li- handling og oppfølging av øyelidelser ved sykehuset delser som ikke trenger behandling ved sykehus. i Vestfold. Jeg forventer at disse tiltakene vil føre til Helse Sør-Øst RHF opplyser at det per 30.08.12 et bedret tilbud.

SPØRSMÅL NR. 1828

Innlevert 28. august 2012 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 5. september 2012 av nærings- og handelsminister

Spørsmål: Vil satstråden medvirke til at dette nå kommer på «Et samlet har gjennom behandlingen av plass så raskt som mulig, eller ønsker man ikke å St.meld. nr. 22 (2011-2012) gitt sin tilslutning til det oppfylle Stortingets intensjon?» arbeidet som gjøres ved NCEene knyttet til arbeidet med å etablere en ny arena for samhandling. Dette BEGRUNNELSE: skjer gjennom så kalt Global centers of expertice, jf. På bakgrunn av anbefaling i «Et kunnskapsbasert Innst. 365 S (2011-2012). En samlet næringskomité Norge» utviklet de fire teknologibaserte Norwegian synes dette var et interessant initiativ. Det foreligger Centre of Expertise klyngene (NCE Maritime, NCE nå en søknad om et slikt pilotprosjekt. Node, NCE Systems Engeneering og NCE Raufoss) 42 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 forslag til et 2-årig pilotprosjekt for utprøving av et fram 27.04.12, vises det til at forslaget om GCE kan nytt klyngenivå. Innholdet i programforslaget er ba- være et tilbud til de mest internasjonalt orienterte sert på de erfaringer som er fremkommet i NCE pro- klyngene og at ”Regjeringen vil vurdere de endelige grammet og de innspill næringslivet har gitt. forslag som fremmes om en videreutvikling av pro- Sammen med partene i næringslivet LO og NHO ble grammene.” det 24. februar gitt et skriftlig forslag til statsråden. I komiteens innstilling til meldingen sies det Etter dialog med NHD ble det bedt om en utdypning ”Komiteen viser til at 4 av NCE-ane ønskjer å etable- av forslaget. Dette ble sendt som vedlegg til mail 30. re ein ny arena for samhandling, såkalte Global Cen- mars 2012 og dokumentet var datert 29. mars 2012. ters of Expertice. Komiteen synest dette er eit inter- Pilotforslaget innebærer en årlig ekstrakost i pilotpe- essant initiativ, og vil sjå det som positivt at dette blir rioden på 20 mill. kroner fordelt på de fire NCEene. vurdert vidare.” Basert på at programmet er utviklet i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet og Innova- næringslivet og ivaretar de endrede behov disse klyn- sjon Norge har en god dialog i denne saken. Innova- gene har for å tilpasse seg den globale konkurranse- sjon Norge har siden i vinter arbeidet med en et nytt situasjonen har det fra virkemiddelapparatet ikke helhetlig programtilbud for klynger, inkl. en vurde- fremkommet eventuelle «feil» i det fremkommende ring av et nytt tilbud til de klyngene som har en sterk forslag. global posisjon og potensial for økt kunnskapsbasert Næringskomiteen har enstemmig gått for at et verdiskaping. Sett fra Innovasjon Norges ståsted kre- slikt pilotprosjekt var interessant og burde vurderes. ver imidlertid etablering av et eventuelt GCE-tilbud Til tross for komiteens innstilling virker det som om et godt forarbeid. Det må bl.a. vurderes sett i forhold virkemiddelapparatet tolker dette slik at de nå skal til innholdet i dagens klyngeprogrammer og det må utrede saken, og at en kanskje i 2014 vil lansere et etableres gode prosedyrer og kriterier for seleksjon. nytt program. Undertegnede har også forstått det slik Innovasjon Norge har meddelt at de trenger noe tid at det ikke foreligger noe svar fra statsråden på den for å gjøre denne vurderingen på en tilfredsstillende henvendelse de har rettet til statsråden. måte. Innen 1. oktober 2012 skal en arbeidsgruppe nedsatt av de tre programeierne (Innovasjon Norge, Svar: Forskningsrådet og SIVA) legge fram en forstudie Begrepet Global Centers of Expertise (GCE) ble som bl.a. vil svare på om det er grunnlag for et mer første gang introdusert i forskningsprosjektet "Et forpliktende arbeid for eventuell etablering av et kunnskapsbasert Norge" som ble lagt fram i desem- GCE-tilbud. ber 2011. Jeg håper dette gir tilstrekkelig informasjon om I stortingsmeldingen om Innovasjon Norge og status i saken og om prosessen videre framover. De- SIVA som Nærings- og handelsdepartementet la partementet vil følge dette arbeidet nøye.

SPØRSMÅL NR. 1829

Innlevert 28. august 2012 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 6. september 2012 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «I sitt høringsnotat om forslag til merking av Fiskeridirektoratet sendte ut i juli måned d.å. hø- hummer, viser Fiskeridirektoratet til Havforsknings- ringsforslag om krav til merking av hummer som instituttets studie om rapportering av hummerfiske omsettes. Høringsfristen ble fastsatt til 22.august på Sørlandet. 2012. Kan statsråden redegjøre for om statsråden støt- I høringsnotatet viser Fiskeridirektoratet til en ter Havforskningsinstituttets påstander i sin studie studie utført av Havforskningsinstituttet vedrørende samt dokumentere disse tallene, og er statsråden enig hummerfisket på Sørlandet. i at en ikke bør innføre en slik merkeordning som vil Studiet viser at "den faktiske fangsten totalt sett bli fordyrende for yrkesfiskere uten at dette er for- er ca. 14 ganger høyere enn det som blir rapportert, svarlig utredet i forkant?» og at yrkesfiskerne bare rapporterer inn en fjerdedel av sine fangster." Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 43

Svar: blere gode registrerings-/rapporteringsordninger for I Fiskeridirektoratets høringsbrev ble manglende både yrkes- og fritidsfiskere, for å fremskaffe nød- rapportering av hummerfangster omtalt, og det ble vendig data for en løpende oversikt over det totale ut- gjengitt tall fra en studie som er nærmere omtalt på taket av hummer. Havforskningsinstituttets nettside på adressen: http:/ En god oversikt over beskatningen er en absolutt /www.imr.no/nyhetsarkiv/2011/april/betydeligerap- forutsetning for å kunne lykkes med gjenoppbygging porterteangsterummerfisket/nb-no. og en god forvaltning av hummerbestanden. Merking Jeg ser ingen grunn til å etterprøve undersøkel- av hummer som omsettes vil kunne være et viktig bi- sen. Det er for øvrig ikke slik at rapporten fastslår noe drag i så måte. Et slikt tiltak vil også medføre økt entydig forhold mellom fravær av rapportering av sporbarhet for forbrukerne om når og hvor humme- hummerfangst og ulovlig omsetning. Dette er heller ren er fanget, samt at det vil effektivisere kontrollar- ikke fastslått i Fiskeridirektoratets høringsnotat. beidet. Slik ordningen er foreslått, vil det ikke være Det ble i 2008 innført nye reguleringsbestemmel- den enkelte fisker men salgslagene som betaler for ser for fangst av hummer, med sikte på å bygge opp merkene. hummerbestanden i hele utbredelsesområdet langs Det er ennå ikke tatt stilling til om merkeordnin- kysten. Fiskeri- og kystdepartementet gjorde samti- gen skal innføres. dig oppmerksom på at det ville bli nødvendig å eta-

SPØRSMÅL NR. 1830

Innlevert 28. august 2012 av stortingsrepresentant Kenneth Svendsen Besvart 4. september 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: ingen reell delbetaling i leddene før, selv om det iso- «Mener finansministeren at det foregår en delbe- lert kan se slik ut om man ser isolert på ett ledd uten taling av merverdiavgift i hvert omsetningsledd før å ta hensyn til at dette leddets innbetalte avgift mot- svares av tilgodehavender hos andre aktører. siste ledd, eller mener han at merverdiavgiften i rea- liteten kun betales i siste ledd?» Man kan også spørre seg hvorfor det er et viktig prinsipp at inn- og utbetalinger/godskrivelse foregår i hvert ledd da dette åpner for svindel med merverdi- BEGRUNNELSE: avgift. I Prop. 112 L (2011-12) avsnitt 13.4 skriver de- partementet: Svar: "Et viktig prinsipp med merverdiavgiftssystemet Merverdiavgiften er en generell avgift på for- er at det skal beregnes og innbetales avgift for hvert bruk. Det er således hensikten med systemet at det ledd i omsetningskjeden." endelige forbruket skal beskattes. Etter merverdiavgiftsloven skal det beregnes og Videre skriver departementet: innbetales merverdiavgift for hvert ledd i omset- "At det beregnes og betales avgift for hvert ledd i ningskjeden. Det er de registrerte næringsdrivende kjeden, var en av begrunnelsene for å innføre merver- som skal beregne og innbetale avgiften. Avgiftsku- diavgiftssystemet i 1970." mulasjon unngås ved at registrerte næringsdrivende har rett til fradrag for inngående merverdiavgift, dvs. Så er spørsmålet om det faktisk foregår en delbe- merverdiavgift på varer og tjenester som er til bruk i taling av avgiften, ettersom utgående avgift til staten den registrerte virksomheten. Dette prinsippet med for ett ledd krone for krone motsvares av tilgodeha- oppkreving i alle ledd og fradragsrett for registrerte vende på inngående merverdiavgift for neste ledd. næringsdrivende praktiseres i dag i store deler av ver- Frem til sluttbruker går i prinsippet altså inngående den (over 150 land) og i hele EØS området. og utgående mva. i null totalt sett og samlet. Det er Det er et vilkår for registrering at det drives næ- kun siste ledd som betaler avgiften. Det foregår altså ringsvirksomhet med omsetning som er omfattet av 44 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 merverdiavgiftsloven. Forbrukere og virksomheter imidlertid ikke før ved omsetning til forbruker uten som ikke er omfattet av loven har ikke fradragsrett. fradragsrett, men delinnbetalingen innebærer at an- Merverdiavgiften blir dermed en endelig belastning svaret for avgiften fordeles over flere ledd og dermed først ved omsetning til kjøper uten fradragsrett. reduseres risikoen for at staten lider et avgiftstap. Merverdiavgiften er basert på prinsippet om selv- Delt innbetaling av avgift var en av begrunnelsene deklarering, dvs. at det er den registrerte næringsdri- for å gå over fra et system med avgiftsberegning kun vende som beregner avgiften ved omsetning og inn- i siste ledd i omsetningskjeden og til et merverdiav- betaler avgiften videre til statskassen. Virksomheten giftssystem. Dette ble også lagt til grunn i NOU må sende inn terminvise omsetningsoppgaver med 1991: 30 Forbedret merverdiavgiftslov hvor utval- både inngående og utgående avgift. På grunn av fra- gets flertall uttalte at det "anses som en fordel at mer- dragsretten er det bare differansen som skal innbeta- verdiavgiftssystemet bygger på en fordelt innbetaling les til staten, dvs. at ”merverdien” beskattes i hvert av avgift. Et modifisert avgiftssystem vil føre til en omsetningsledd. oppsamling av avgift på siste ledd i omsetningskje- Den endelige innbetalingen til statskassen skjer den som kan ha uheldige virkninger".

SPØRSMÅL NR. 1831

Innlevert 28. august 2012 av stortingsrepresentant Kenneth Svendsen Besvart 4. september 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: mellom myndighetene og næringslivet og innebærer «Hvor mye penger taper staten anslagsvis årlig at den næringsdrivende selv deklarerer den avgift på avgiftssvindel og juks gjennom merverdiavgifts- som skal betales eller utbetales. Systemet åpner for systemet?» en betydelig risiko for unndragelser i forhold til både utgående og inngående merverdiavgift og innfør- BEGRUNNELSE: selsmerverdiavgift. Som du viser til, anslo Riksrevisjonen i 2010 at Merverdiavgiftssystemet med pengestrømmer i staten har et årlig provenytap på 30 milliarder kroner hvert ledd åpner for svindel ved at man gjennom fik- grunnet merverdiavgiftssvindel. Riksrevisjonen had- tiv fakturering kan få urettmessige tilbakebetalinger, de ikke foretatt egne undersøkelser på området, og et- evt. redusert innbetalingsgrunnlag. ter det jeg er kjent med var estimatet basert på en For klimakvoter har man i EU og Norge innført OECD rapport hvor det ble anslått at skyggeøkono- et system med omvendt avgiftsplikt for å hindre av- mien i Norge utgjorde ca. 15 % av nasjonalregn- giftssvindel. I Sverige har man også innført et slikt skapstallet. Jeg besvarte et skriftlig spørsmål om det- system for bygg- og anleggsbransjen. En sak om å te 11. mars 2010, hvor jeg med utgangspunkt i esti- innføre dette i Norge ble behandlet i Stortinget ifbm. mater for merverdiavgiftsunndragelser i Sverige og Revidert nasjonalbudsjett for 2012, men - Danmark på 3-4 prosent, anså at et anslag på 6-8 mil- flertallet avviste det. liarder kroner trolig ville være mer realistisk i Norge. Riksrevisjonen har kommet med et anslag på tap Både internasjonalt og i Norge avdekkes det på merverdiavgiftssvindel på 30 mrd. kroner årlig, og hvert år omfattende merverdiavgiftssvindel. Hvor det ønskes i denne forbindelse besvart hvordan fi- mye penger staten anslagsvis taper på grunn av mer- nansministeren vurderer dette tallet. verdiavgiftssvindel/ alvorlig merverdiavgiftsunndra- Jeg ønsker også tapstall pga. svindel gjennom gelse, er imidlertid svært vanskelig å tallfeste. En av merverdiavgiftssystemet for andre land dersom dette grunnene til dette, er at Skatteetaten kun har oversikt kan skaffes til veie. over avdekket beløp hos de virksomhetene som har vært gjenstand for kontrolltiltak. Det samme vil gjel- Svar: de i andre land. Det foreligger således ingen sikre Merverdiavgiften utgjør ca. 30 prosent av de opplysninger som kan tallfeste avgiftstapet knyttet til samlede skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands- merverdiavgift. Norge. Merverdiavgiftssystemet er basert på tillit Beregning av skatte- og avgiftsunndragelser kan Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 45 generelt skje ved bruk av indirekte eller direkte me- troverdige anslag. I utgangspunktet kunne resultater toder. Indirekte metoder foretas på makronivå og fra Skatteetatens kontroller på området være en egnet bygger på antakelse om at unndragelsene setter spor kilde for å gjøre beregninger. En hovedutfordring etter seg i blant annet offisiell statistikk. Skatteverket ved dette vil imidlertid være at de som er valgt ut til i Sverige har ved hjelp av indirekte metoder anslått at kontroll ofte ikke er representative for gruppen eller avgiftsgapet knyttet til merverdiavgift utgjør 34 mil- næringen de tilhører. Dette fordi utvelgelsen i stor liarder svenske kroner eller 14 % av merverdiavgifts- grad er risikobasert. provenyet. I følge Skatteverket er merverdiavgift det Selv om det ikke foreligger sikre anslag på det to- området hvor det har vært vanskeligst å komme fram tale omfanget av merverdiavgiftsunndragelser, unn- til et anslag. dras det som nevnt betydelige avgiftsbeløp årlig. Direkte metoder er basert på kontakt med eller Merverdiavgiftskontroll er derfor et område som er observasjon av personer eller bedrifter, for eksempel høyt prioritert i Skatteetaten og Toll- og avgiftseta- spørreundersøkelser eller stikkprøvekontroller fra ten. I Regjeringens handlingsplan mot økonomisk skattemyndighetene. Ut i fra stikkprøvekontroller har kriminalitet ble det varslet ytterligere opptrapping av Skat i Danmark anslått merverdiavgiftsunndragelse- denne kontrollen, herunder kontroll med merverdiav- ne til mellom 2 og 3,7 milliarder danske kroner eller giftsunndragelser som skjer gjennom organiserte mellom 1,8 % og 3,4 % av merverdiavgiftsproveny- nettverk. I handlingsplanen er det også varslet at det et. skal vurderes om opplysningsplikten for næringsdri- Undersøkelsene viser at det er betydelig forskjell vende i tilknytning til registrering i merverdiavgifts- mellom anslagene i Sverige og Danmark, selv når registeret og ved innsending av merverdiavgiftsopp- man tar høyde for at den danske undersøkelsen kun gaver bør utvides, samt om prosessen knyttet til re- har sett på bedrifter med 250 eller færre ansatte, mens gistrering i merverdiavgiftsregisteret bør reguleres man ikke har gjort tilsvarende begrensninger i dens nærmere. Når det gjelder merverdiavgiftssvindel svenske undersøkelsen. med CO2-kvoter, er som du viser til reglene for opp- I Norge foreligger det ikke offisielle tall over om- kreving av merverdiavgift ved slik omsetning allere- fanget av avgiftsgapet for merverdiavgift. Dette skyl- de endret på bakgrunn av avdekking av slik svindel i des delvis mangel på egnede kilder til å fremskaffe Norge.

SPØRSMÅL NR. 1832

Innlevert 29. august 2012 av stortingsrepresentant Ingjerd Schou Besvart 6. september 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: ferdselsdepartementet konkludert med at de vil stille «Vil statsministeren sørge for at finans, justis - og tomt m.m. til rådighet, men at finansieringen må skje samferdselsministeren avklarer ansvar for tomt og fi- fra annet hold. nansiering og angir dato for etablering av kontroll- Slik jeg leser situasjonen betyr dette nok en gang plass for kjøretøy ved Svinesund?» at avklaring og samordning må skje i regjeringen og ikke hos enkeltstatsråder med fagansvar. BEGRUNNELSE: Det går svært sent å få iverksatt et så enkelt, rime- lig og viktig beredskapstiltak. Jeg tok 3. januar 2012 opp, i spørsmål nr. 471, be- I forbindelse med utbyggingen av E6 til firefelts hovet for at det bevilges penger og etableres kontroll- veg over Svinesund ble det anlagt tollstasjon og vekt- plass ved E6 Svinesund, sydlig retning. /kontrollstasjon i nordgående retning for å ivareta Dette også som en del av beredskapen Norge må nødvendig kontrollvirksomhet av kjøretøy og gods ha. inn i landet. Jeg er gjort kjent med at veisjefen i regionen opp- Norsk tollkontroll av trafikk til utlandet var for- lyser at saken om kontrollplass er sendt fra Vegdirek- utsatt å skulle foregå på den svenske tollstasjonen. toratet til Samferdselsdepartementet. Det ble derfor bare etablert en liten kontrollplass i Slik jeg skjønner situasjonen vil muligens Sam- sørgående retning for å kunne foreta teknisk kontroll 46 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 av kjøretøy på veg ut av Norge. I 2005 ble dette ansett Etter dette har det så langt jeg kjenner til ikke som en hensiktsmessig løsning. vært avklaringer som gir sikker dato for når dette kan Politiet og Tollvesenet har de senere årene regis- gjennomføres! trert en sterk økning av mobil vinningskriminalitet. Behovet for kontroll på landegrensene er derfor bety- Svar: delig større i dag enn i 2005. Jeg viser til at spørsmålet er stilt til statsministe- Med 22.7.2011 i minne understrekes dette ytter- ren, men besvares av undertegnede som en av fag- ligere! statsrådene. På denne bakgrunn har Politiet, Tollvesenet og Det er stort behov for å oppgradere eksisterende Statens vegvesen sett på mulighetene for å utvide da- kontrollplass på E6 ved Svinesund i Østfold i sydgå- gens kontrollplass i sørgående retning. I følge Statens ende retning og det haster derfor med å få gjennom- vegvesen var det avtalt et møte tidlig i januar 2012 ført prosjektet. De tre berørte departementene arbei- for å gå gjennom de anbefalingene som den felles ar- der med prosjektet for å få gjennomført detaljpro- beidsgruppa har kommet fram til. sjektering og dermed byggeklart prosjekt. Som et I svaret fra samferdselsministeren i januar 2012 ledd i dette arbeidet vil tomt, finansiering og opp- svarte hun at hun ville ta initiativ til både tiltak og startdato for anleggstart bli avklart. kostnader, og at hun ville ta initiativ til at det også blir avklart hvordan tiltakene eventuelt skal finansieres.

SPØRSMÅL NR. 1833

Innlevert 29. august 2012 av stortingsrepresentant Ingjerd Schou Besvart 6. september 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Videre kommer det opplysninger om at ERTMS «Hvordan vil utprøving av nytt signal- og kom- var et system spesielt utarbeidet for høyhastighetsba- munikasjonssystem – ERTMS - på Østfoldbanens ner, med lange avstander mellom stasjonene og lange østre linje få konsekvenser for brukere og lokalmiljø- krysningsspor. Beskrivelser som er langt unna denne ene langs banen?» delen av Østfoldbanen. Tilbakemeldingene på teststrekninger bl.a. i BEGRUNNELSE: Tyskland, Danmark og Sverige er heller ikke positi- ve. Er Østre linje valgt ut fordi det ikke vil påvirke Det er sterkt ønskelig at Samferdselsministeren reisemønstre og ulemper for reisende. kommenterer disse innspill, og samtidig bekrefter at Det kommer stadig flere bekymringsmeldinger Østfoldbanenes Østre linje er et rett valg som norsk fra ordførere, pendlere og næringslivet med tilknyt- testbane. ning til linjen. Uroen består i at det blir buss for tog under utprø- vingsperioden. Svar: Reisetiden som i dag er 5 minutter lengre fra As- ERTMS (European Rail Traffic Management kim til Oslo enn i 1975 ikke blir kortere etter ERTMS System) er betegnelsen på en felles europeisk stan- utprøvingen. dard for signalsystem på jernbanen. Norge har gjen- Så langt jeg skjønner, opplyser også Jernbanever- nom EØS-avtalen prinsipielt akseptert innføring av ket at reisetiden ikke forkortes. denne standarden når eldre anlegg må skiftes ut eller Omleggingen betyr lange perioder med stengte ved bygging signalsystem på nye jernbanelinjer, jf. i spor (og buss for tog) de neste to årene. Forskrift om samtrafikkevnen i jernbanesystemet Framtidig fleksibilitet, blant annet ved vedlike- (samtrafikkforskriften), og forskrift om innføring av holdsarbeider og omlasting forsvinner, de nye stasjo- tekniske spesifikasjoner for interoperabilitet vedr. nene får ikke fullverdig universell utforming (tross styring, kontroll og signal. en investering på ca. 500 mill. kroner) og at det Utviklingen av ERTMS startet tidlig på 90-tallet mangler back-up-systemer. i regi av EU, og ble i hovedsak innført for høyhastig- Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 47 hetsbaner. Etter hvert har standarden blitt videreutvi- Jernbaneverket har opplyst at etaten tar sikte på å klet og dekker i dag alle typer togtrafikk. ERTMS er legge begge stengningsperiodene til sommermånede- gjeldende standard for signalsystemer i EU/EØS, ne, slik at færrest mulig av de reisende blir berørt. men også flere land utenfor EU/EØS har tatt i bruk Jernbaneverket har informert meg om at reiseti- ERTMS. den ikke vil endres på strekningen, ettersom selve ba- Før utbygging av ERTMS i Norge, er det ønske- nen og traséen ikke endres som en del av arbeidet lig å høste erfaringer på en avgrenset strekning. Jern- med nytt signal- system. Etter oppgraderingen vil ba- baneverket har opplyst at Østfoldbanens østre linje nen imidlertid være blant de mest moderne på det ble valgt ut som erfaringsstrekning, bl.a. fordi den norske jernbanenettet og hele Østre linje vil være har et enkelt trafikkmønster, relativt lite togtrafikk, fjernstyrt. Strekningen har i dag manuell togekspede- og det ikke går ordinær rutetrafikk på den sørlige del ring og alle stasjonene må være bemannet. ERTMS av banen (Rakkestad-Sarpsborg). Systemet vil bli og fjernstyring på Østfoldbanens Østre linje innebæ- testet ut på den sørlige delen av østre linje, før det set- rer en oppgradering av sikkerheten, økt fleksibilitet i tes i drift på strekningen Mysen-Ski. trafikkavviklingen, og en mer effektiv drift av bane- Jernbaneverket har videre opplyst at det periode- strekningen. vis vil være nødvendig å stenge hele eller deler av Av erfaringer fra andre land som har innført strekningen. Av sikkerhetshensyn må Rakkestad sta- ERTMS kan det nevnes at Sveits, der ERTMS er inn- sjon stenges som en del av uttestingen, og dette vil ført på deler av banenettet, kan vise til svært gode re- beklageligvis medføre at tog mellom Rakkestad og sultater når det gjelder punktlighet og tilgjengelighet. Mysen må erstattes med buss i en testperiode på ett Andre land kan ha hatt utfordringer i oppstarts- fasen, år. Det går i dag 4 tog pr. døgn på strekningen, 2 tog ved f.eks. manglende koordinert installasjon av ERT- om morgenen og 2 tog om ettermiddagen. MS i infrastruktur og ERTMS-utrustning i togmate- I forbindelse med oppgraderingen av signalsyste- riellet. Dette er erfaringer som Jernbaneverket tar mene vil det også gjøres betydelige oppgraderinger med seg inn i prosjektet. Det kan også nevnes at det på stasjonene langs østre linje. Stasjonene vil da bli utstyret som skal installeres på østre linje benyttes i oppgradert til en moderne standard, og de fem stasjo- ordinær trafikk i Sverige. Danmark skal etter planen nene det her er snakk om (Kråkstad, Tomter, Spyde- sette sin første ERTMS-strekning i drift i 2016. Inn- berg, Askim og Mysen) vil få universell utforming og føring av ERTMS på hele det danske jernbanenettet forlengede plattformer i henhold til gjeldende lov- er planlagt innen 2021. verk. Det er i den forbindelse planlagt med 8 ukers Jernbaneverket mener at Østfoldbanens østre lin- togstopp der buss erstatter tog på hele strekningen je er det rette valget for en erfarings- strekning for slik at arbeidet kan gjennomføres på en ressurseffek- ERTMS. Nye signal- og sikringsanlegg med fjernsty- tiv måte. ring vil gi en betydelig modernisering av banen noe Når testperioden er over, vil signalsystemet settes som igjen vil gi store forbedringer for de reisende. i drift på strekningen mellom Ski og Mysen. For å ko- Dessverre er det imidlertid slik at en såpass omfatten- ble om fra gammelt til nytt signalsystem er det plan- de modernisering innebærer ulemper for de reisende lagt med 8 ukers togstopp, der buss erstatter tog. i anleggs- og testperioden.

SPØRSMÅL NR. 1834

Innlevert 29. august 2012 av stortingsrepresentant Ingebjørg Godskesen Besvart 6. september 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: transporteres i skolebusser uten setebelter eller til- «FrP kjempet i 13 år for at barn i skolebuss skal strekkelig antall sitteplasser etter 1. januar 2013, og ha setebelte og sitteplass, og FrP har i løpet av de 13 hva er status for forskriften?» årene hatt en rekke representantforslag og skriftlige spørsmål om saken. Til slutt ga regjeringen etter, og Svar: samferdselsminister Kleppa lovet rett til sitteplass og Jeg er opptatt av at alle skolebarn, uavhengig av setebelte på skolebussen fra 1.1.2013. hvilket fylke de bor i, skal være trygg i skolebussen. Kan statsråden garantere at ingen skolebarn må Derfor fremmet regjeringen i 2011 forslag om end- 48 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 ring av vegtrafikkloven for å gi Samferdselsdeparte- skoleskyss var på høring samtidig som loven, og er mentet hjemmel til å pålegge fylkeskommunene å nå til behandling i departementet. innføre trafikksikringstiltak i skoleskyssen. Det var Videre framdrift må avklares i de kommende bred tverrpolitisk støtte til en slik lovendring i Stor- budsjett og er avhengig av at de enkelte fylker kom- tinget, og loven ble endret 25. november 2011. For- penseres for utgiftene som påløper som følge av for- slag til forskrift om krav til særlige sikringstiltak ved skriften.

SPØRSMÅL NR. 1835

Innlevert 29. august 2012 av stortingsrepresentant Håkon Haugli Besvart 5. september 2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: plan med bakgrunn i innsigelse fra Statsbygg. Innsi- «Da Stortinget i 1992 fattet vedtak om flytting av gelsen var forankret i rikspolitiske retningslinjer for hovedflyplassen til Gardermoen, ble det lagt til grunn ny bruk av Fornebu, som forutsatte at det skulle ”leg- at det frigitte arealet på Fornebu ville romme mange ges til rette for boligbebyggelse med god arealutnyt- tusen boliger. 20 år etter står kun 265 boliger ferdige. telse”. Hvordan vurder statsråden den planlagte utnyt- Ved godkjenningen tok departementet innsigel- telsen av Fornebu i lys av Stortingets forutsetnin- sen til følge og satte som forutsetning at det skal leg- ger?» ges til rette for minst 6000 boliger på Fornebu, og ikke 5000 som Bærum kommune opprinnelig hadde BEGRUNNELSE: lagt opp til. Fram til 2030 kan det være behov for så mye som Som begrunnelse pekte Miljøverndepartementet 100 000 nye boliger i osloregionen. Rapporten "Et- på at det er et stort underskudd på boliger i Oslo-re- terbruk Fornebu" som ble utgitt av Stiftelsen for sam- gionen, samtidig som det er begrensede tilgjengelige funns- og næringslivsforskning (SNF) i 1992 presen- arealer for boligbygging. Fornebu har en gunstig be- terte tre scenarier med hhv. 11.260, 13.380 og 14.280 liggenhet nær Oslo sentrum og med en god beliggen- boliger på Fornebu. het i forhold til det overordnede transportsystemet. Utgangspunktet på Snarøya er det beste: Avstan- I dag kan det slås fast at boligutbyggingen på den til Oslo sentrum er kun ca. 10 km. Området er Fornebu har vært meget beskjeden så langt, selv om grønt, fritt og sjønært. Alt ligger til rette for at bebo- plangrunnlaget for lengst er på plass. En viktig grunn ere kan gå eller sykle til jobb. Den endelige regule- til dette er at oppfølgingen av planen på transportsi- ringsplanen for området legger opp til bygging av den har vært forsinket. Det foreligger fortsatt ikke 6 000 boliger, etter at Miljøverndepartementet la inn forpliktende vedtak om etablering av et kapasitets- 1 000 flere boliger enn det Bærum kommune ønsket. sterkt og framtidsrettet kollektivtilbud, som i kom- Det er fortsatt få - med områdets størrelse og attrak- munedelplanen er en forutsetning for utbyggingen av tivitet, Stortingets forutsetninger og osloregionens både næringsliv og boliger. Dette må på plass. store behov for bygging av flere boliger som baktep- Den sterke befolkningsveksten som nå forventes pe. i Oslo-området gjør at et så sentralt område som For- nebu burde romme mer enn 6000 nye boliger. Svar: Det er viktig at boligbyggingsplanene for Forne- Til grunn for utbyggingen av Fornebu ligger en bu kan gjennomføres med utgangspunkt i kommu- kommunedelplan. Delplanen var et resultat av en nedelplanen. Jeg forutsetter at Bærum kommune bi- planprosess med aktivt samarbeid med berørte myn- drar til at kravet om å bygge minst 6000 boliger i om- digheter og interesser. Miljøverndepartementet en- rådet blir fulgt opp og vil be fylkesmannen følge med dret ved godkjenningen i 2000 Bærum kommunes i at dette skjer. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 49

SPØRSMÅL NR. 1836

Innlevert 29. august 2012 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 5. september 2012 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

Spørsmål: Rovviltforliket ble fulgt opp med en styrking på «Det har også i sommer vært store tap for mange 10 mill. kroner på Miljøverndepartementets budsjett sauebønder som f.eks. i Hedmark. for 2012 og går til styrking av; SNO, sekretariat for Hva bidrar statsråden med for å redusere tape- rovviltnemndene, bestandsovervåking, Rovdata og ne?» forskningsprosjekt på sørsamisk reindrift. Staten v/ Statens naturoppsyn tar større ansvar for at kvoter og Svar: lisenser tas ut i prioriterte beiteområder og for effek- tiv skadefelling i samarbeid med kommunale fel- Tap av sau og lam på utmarksbeite har i lengre tid lingslag. Samtidig opprettholdes satsingen på fore- variert omkring 125.000 dyr pr. år. Av om lag 52.000 byggende og konfliktdempende tiltak. tapte dyr som ble omsøkt erstattet, ble ca. 30.000 er- stattet pga. rovvilt i 2011. De som ikke erstattes, ta- Gjennom det nasjonale beiteprosjektet er det i pe- pes av en rekke årsaker som kan oppstå i løpet av 3 – rioden 2009 – 2012 satt av 22 mill. kroner over jord- 4 måneder i utmarka. Nasjonal rovviltpolitikk har en- bruksoppgjøret med formål å bidra til bedre sauehold dret rammebetingelsene for beitebruk i mange områ- med mindre tap av dyr på beite, samt å utvikle en be- der. I noen områder utgjør også flåttbårne og andre dre organisering av beitebruken. Prosjektet som av- beiterelaterte sjukdommer en økende utfordring for sluttes i 2012, har bidratt til systematisk utprøving av sauehold basert på beiteressursene i utmarka. elektronisk overvåkingsutstyr på beitedyr, støttet Jeg ser på arbeidet fram mot rovviltforliket i 2011 større prosesser for bedre samarbeid og organisering og oppmerksomhet på oppfølging av dette forliket av beitebruken, samt gitt støtte til forskning på flått- som svært viktig for å legge til rette for å redusere ta- bårne sjukdommer og alveld. pene pga. rovvilt og øke forutsigbarheten for næ- Samtidig videreføres tilskudd til Organisert bei- ringsdrift basert på beitebruk. Regjeringen har fulgt tebruk som stimulerer til hensiktsmessig organise- opp forliket på flere områder før og under årets beite- ring og samarbeid mellom saueholdere. sesong for husdyr, og jeg forventer at dette vil gi ut- Forskning på flåttbårne sjukdommer videreføres slag i reduserte tap pga. rovvilt innværende beitese- nå i et fireårig prosjekt i regi av Bioforsk med finan- song. siering fra forskningsmidlene over jordbruksavtalen.

SPØRSMÅL NR. 1837

Innlevert 29. august 2012 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 5. september 2012 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: det. Det nordiske samarbeidet innenfor næringsom- «Hvilket samarbeid finnes det innenfor bergverk- rådet er forankret i Nordisk samarbeidsprogram for sindustrien mellom f.eks. Norge og Sverige?» innovasjon og næringspolitikk 2011-2013. Det tidli- gere svenske formannskapet har tatt initiativ til et nordisk samarbeid om gruve- og mineralnæringen, Svar: NordMin. Norge har formannskapet i Nordisk Ministerråd i Norge har også formannskapet i Barentssamar- 2012 og leder i den forbindelse også næringssamar- beidet, der formålet er å skape tettere samarbeid beidet i Embetsmannskomiteen for næring, energi og innenfor Barentsregionen. Barentssamarbeidet utgjør regionalpolitikk. Nordisk Ministerråd er de nordiske en bærebjelke i det regionale samarbeidet i nord. Ba- regjeringers samarbeidsorgan. Statsministrene har rentsregionen har nesten 6 mill. innbyggere, et flate- det overgripende ansvaret for det nordiske samarbei- innhold på 1,75 mill. kvadratkilometer, og rike natur- 50 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 ressurser innenfor skog, mineraler, olje, gass og fisk. hovedprioriteringene for det norske formannskapet. Samarbeidet foregår på to politiske nivåer; et mel- Mineralvirksomhet er således et prioritert område i lomstatlig nivå som ledes av Barentsrådet (Barents samarbeidet. Euro-Arctic Council, BEAC), og et interregionalt Norges geologiske undersøkelser (NGU) samar- nivå som ledes av Regionrådet (Barents Regional beider med Sveriges geologiske undersökning når Council, BRC). Medlemmer i Barentsrådet er Dan- det gjelder kartlegging av geologiske ressurser. I til- mark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og legg har Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) Europakommisjonen. Ni land har observatørstatus. kontakt med etatene i Sverige hvor det er diskusjon Formannskapet roterer på toårs basis mellom Fin- av faglige utfordringer og det utveksles erfaringer. land, Norge, Russland og Sverige. Norge overtok Det arrangeres verdenskonferanse i Toronto formannskapet i Barentsrådet fra Sverige i oktober hvert år hvor det er deltakelse fra 22 land. Norge og 2011. Formannskapsperioden strekker seg fram til Sverige er også representert på konferansen. Der ut- oktober 2013. Da vil Finland overta. De overordnede veksler representantene erfaringer og diskuterer ut- målene er å styrke næringssamarbeidet, ta vare på fordringer. miljøet og sikre bosettingsgrunnlaget i nord. Bære- I tillegg er det kontakt mellom bergforeningene i kraftig økonomisk og industriell utvikling er en av Norge og Sverige.

SPØRSMÅL NR. 1838

Innlevert 29. august 2012 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 6. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: svært mange mennesker kjenner hverandre og hvor «Påtalemyndigheten er administrativt underlagt habilitetsspørsmål fort kan reises. I tillegg har vi be- Justis- og beredskapsdepartementet og konstitusjo- grenset med mannskap til å bidra i nøkkelposisjoner nelt uavhengige, men har statsråden noen vurdering innen ledelse og evalueringsarbeid. Påtalemyndighe- av hvordan man kan sikre at det foretas en reell, kri- ten er administrativt underlagt Justis -og beredskaps- tisk og uavhengig gjennomgang av påtalemyndighe- departementet, men konstitusjonelt uavhengige. tens arbeid med 22.juli rettssaken, med sikte på å Samtidig vil det ikke være unaturlig om departemen- trekke lærdom for fremtiden?» tet har noen prinsipielle vurderinger av hvordan påta- lemyndighetens arbeid i 22-julirettssaken skal gjen- BEGRUNNELSE: nomgås og hvordan en reell, uavhengig gjennom- gang kan sikres. Riksadvokaten har varslet en kritisk Punktum er i skrivende stund sannsynligvis satt gjennomgang av sitt arbeid med saken mot Anders for rettsprosessen knyttet til 22. juli, 22. juli-kommi- Behring Breivik. Spørsmålet er hvilken grundighet sjonen har levert en knusende rapport og det parla- denne egenevalueringen vil få. Det er reist en lang mentariske kontrollarbeidet begynner nå i Stortinget rekke spørsmål knyttet til påtalemyndighetens arbeid etter statsministerens redegjørelse om denne 28. au- som det er viktig at det trekkes lærdom av, både pro- gust 2012. Justisministeren felte i realiteten en knu- sessuelt og juridisk. Generelt kan det også anføres at sende dom over politiets egenevaluering etter 22. ju- det er behov for mer og bedre evaluering av straffe- li. I skrivende stund ser vi at DSS egenevaluering av saksarbeide generelt, med sikte på at rettsprosesser sikkerhetsarbeidet mv i regjeringskvartalet ser ut til å gjennomføres best mulig. kjennetegnes ved en at sannsynlig inhabil "gransker" har levert en rapport skjemmet av grove metodiske Svar: feil og som underkjennes av de tillitsvalgte. Rettssa- ken, debatten om rettspsykiatriens rolle i denne og Oslo tingretts dom av 24. august 2012 mot gjer- kommisjonsrapporten viser med all mulig tydelighet ningsmannen er ikke rettskraftig. Riksadvokaten har at reelle, grundige og uavhengige gjennomganger av opplyst at det gjøres en evaluering av påtalemyndig- komplekse saksforhold er viktig for at et dekkende hetens arbeid med saken etter at dommen er blitt bilde skal kunne bli gitt. Norge er et lite land hvor rettskraftig. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 51

SPØRSMÅL NR. 1839

Innlevert 29. august 2012 av stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli Besvart 5. september 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Når det gjelder kapasitet for ambulansetjenesten «Hva gjør statsråden for å sikre at det er tilstrek- i Oslo og Akershus har Helse Sør-Øst RHF informert kelig kapasitet i ambulansetjenesten i Oslo og Akers- meg om at tjenesten i perioden 1994 til 2012 har hatt hus?» en gjennomsnittlig aktivitetsøkning på 4,3 pst. per år. Antall ambulanseoppdrag har i perioden 2004-2011 BEGRUNNELSE: økt fra 92 870 oppdrag til 127 496 oppdrag. Helse Hovedtillitsvalgt for Delta uttaler til VG Sør-Øst RHF viser til at det er gjort en rekke kompen- 28.08.12 at det er for lav kapasitet i ambulansetjenes- serende tiltak. Det er blant annet satt inn 10 nye am- ten i Oslo og Akershus. Dette fører til for lang re- bulanser og Helseekspress med båreplass og seter. I sponstid, og hyppig behov for å omdisponere ambu- tillegg har man lagt om turnus for ambulanseperso- lanser som er sendt ut på oppdrag. Det påpekes også nell i 2012 for å håndtere flere oppdrag på natt. Be- at rutinene for mobilisering av personell ved alvorli- manningen ved AMK Oslo-Akershus er økt samtidig ge hendelser er for dårlig. En prognose utarbeidet av som sentralene er slått sammen. Det er dermed lagt til Prehospitalt Senter ved Oslo Universitetssykehus vi- rette for bedre koordinering og utnyttelse av ambu- ser en sterk økning i antall oppdrag for ambulansetje- lanseressursene. Det er videre fokus på riktig bruk av nesten frem mot 2025. ambulanse i forhold til legevakt og sykehusavdelin- Dersom befolkningen skal ha trygghet for at de ger. For å holde responstiden nede i en situasjon med får gode helsetjenester når de trenger det, er det viktig stadig økning i oppdrag ble ambulanseseksjonene i at ambulansetjenesten har god kapasitet og rask re- Oslo desentralisert i 2003 til fire stasjoner strategisk sponstid. Det er også avgjørende at det er god bered- plassert i Oslo. Det ble i 2006 også etablert en ord- skap for å kalle inn mannskap ved alvorlige hendel- ning med motorsykkelambulanse i sommerhalvåret. ser. Helse Sør-Øst RHF viser i sin redegjørelse til at de prehospitale tjenestene evalueres kontinuerlig for Svar: å se tilgjengelige ressurser i sammenheng med opp- Stortinget har vedtatt at de regionale helseforeta- dragsmengde, responstid og kvalitet. Foretaket reg- kene skal sørge for at personer som oppholder seg i ner med fortsatt vekst i oppdragsmengden og ser der- helseregionen tilbys nødvendige ambulansetjenester. for at det må tilføres ytterligere ressurser til virksom- Ambulansetjenesten spiller en viktig rolle i å sikre heten. Ressursene må organiseres best mulig i for- befolkningen tilgang til akuttmedisinske tjenester. hold til antall og type oppdrag i hele opptaksområdet. Jeg stilte i oppdragsdokumentene for 2011 til de re- Det er også viktig med styrking av faglig støtte til gionale helseforetakene krav om at ambulansetjenes- AMK og ambulansetjeneste og etablering av IKT- ten skal ha god kompetanse og rask responstid. Det verktøy for kommunikasjon og koordinering av res- fremgår videre av Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal surser. Sammen med tiltakene prehospitalt senter i helse- og omsorgsplan (2011-2015) at ambulansetje- Akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus gjen- nesten må dimensjoneres for å møte utviklingen i det nomfører, arbeides det i regi av Helse Sør-Øst RHF øvrige akuttmedisinske tilbudet og etterspørselen et- for å sikre robuste IKT-løsninger i AMK-sentralene i ter tjenester. regionen. 52 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1840

Innlevert 29. august 2012 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 7. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: Svar: «Hvordan vil statsråden fremover sikre at politiet Justis- og beredskapsdepartementet (JD) arbeider får færre oppgaver, færre mål å forholde seg til, bedre med å følge opp 22. juli-kommisjonens rapport. Rap- avlønnings- og bonusordninger for politiledere og si- porten har anbefalt 31 oppfølgingspunkter, mange av kre at andre yrkesgrupper i enda større grad nyttes dem rettet mot en bedre politiberedskap. Rapporten som del av politietatens fremtidige arbeid?» er sendt på høring og mange berørte instanser vil der få mulighet til å kommentere og eventuelt komme BEGRUNNELSE: med forslag til ytterligere tiltak. Statsråden har i forbindelse med 22-julikommi- Slik statsministeren har varslet vil oppfølgingen sjonens rapport flere ganger understreket behovet for skje i form av en stortingsmelding. Der vil jeg vekt- et styrket fokus på ledelse i politiet. Det er Høyre legge et tett samarbeid med Stortinget, og vi vil også enig i. Høyre har også forståelse for at man ønsker å trekke veksler på det gode arbeidet som allerede er se resultatreform i politiet i sammenheng med den gjort av Den særskilte komité. varslede stortingsmeldingen om oppfølgingen av 22- I Stortinget den 28. august sa jeg blant annet at: julikommisjonen i en sammenheng. Det er viktig å «Kommisjonens anbefaling tilsier at vi i første sette politiets beredsskapsrolle i sammenheng med omgang trenger å vektlegge en resultatreform for å be- politiets andre oppgaver. Undertegnede har imidler- dre beredskapen. Det haster. Vi må også sikre et fram- tid noen spørsmål knyttet til arbeidet fremover knyt- tidsrettet politi som bekjemper kriminalitet på en mo- tet til både politiets oppgaveportefølje og ønsket om derne og publikumsrettet måte. Da trenger vi en grun- digere analyse og gjennomgang av situasjonen i styrket lederfokus. Politiet har i dag svært mange politiet enn det vi har. Derfor har jeg kommet til at det oppgaver sammenliknet med politiet i sammenlikn- ikke bør legges fram en egen, bred stortingsmelding bare land. Det reiser spørsmålet ved om det vil være om resultatreform i politiet allerede i høst som tidlige- formålstjenlig å legge flere oppgaver til andre instan- re varslet. I stortingsmeldingen om 22. juli-kommisjo- ser og etater, slik at politiet kan konsentrere seg mer nen vil jeg ta med det arbeidet fra resultatreformen som angår politiets beredskapsevne, samt redegjøre om sine kjerneoppgaver. Gjørv-kommisjonen peker for hvordan den brede gjennomgangen av politiet skal på at politiet styres etter for mange mål. Det bør der- utformes og gjennomføres.» for være et mål å både vurdere antallet oppgaver po- litiet gjør og hvilke mål de styres etter med sikte på å Jeg vil særlig vektlegge det kommisjonen anser redusere dette, samt hvorvidt vi trenger et POD til som sin «viktigste anbefaling: dette. I tillegg bør det være et mål å involvere andre yrkesgrupper i langt større grad, for å sikre at man «At ledere på alle nivåer i forvaltningen systema- tisk arbeider med å styrke sine egne og organisasjone- bruker politiutdannede best mulig. På ledelsessiden nes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til ri- er det etter undertegnedes mening nødvendig å gjen- sikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, nomgå systemet for avlønning og bonus for politi- IKT-utnyttelse og resultatorientert lederskap». mestre, som i dag synes å være preget av vage krite- rier og med automatikk hva angår bonustildeling. Det I den forbindelse er det også viktig at politiet bidrar ikke til det nødvendige fokuset på lederskap, både får og selv utvikler tydeligere og færre mål og selv om bonusordninger selvfølgelig kun er en brikke styringsparametere for virksomheten. i det hele. Jeg kan forsikre om at jeg i tiden framover, sammen med mine medarbeidere og politiets ledelse, målrettet og raskt vil jobbe med oppfølgingen av kommisjonens rapport og med videreutvikling av po- litiet. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 53

SPØRSMÅL NR. 1841

Innlevert 29. august 2012 av stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad Besvart 18. september 2012 av olje- og energiminister

Spørsmål: duksjonsanlegg er bygd i samsvar med konsesjon, «I følge analysebyrået Europower AS, som har konsesjonsvilkår eller forutsetninger for fritak for gått gjennom Norges vassdrags- og energidirektorats konsesjonsplikt for å godkjennes for rett til elsertifi- (NVE) oversikt over godkjente anlegg, har bare ett kater. Under søknadsbehandlingen kontrollerer NVE kraftverk, Indreitselva minikraftverk, blitt godkjent kraftanleggene opp mot gitte tillatelser. NVE har for elsertifikater de siste to ukene. Dette er i strid med opplyst at det ved flere kraftverk er oppdaget avvik NVEs løfter om at behandlingstiden skulle ta seg mellom opplysninger i søknad om elsertifikater og opp. opplysninger som tidligere er oppgitt i søknad om Synes statsråden behandlingstiden hos NVE er konsesjon eller fritak for konsesjon. For disse anleg- tilfredsstillende?» gene er det altså ikke klart om de er bygget i henhold til gitte tillatelser og krav. Svar: NVE peker på at de i en del tilfeller har brukt mye NVE har mottatt i overkant av 200 søknader om tid på å avklare med søker hva avvikene skyldes, før godkjenning av anlegg for rett til elsertifikater siden de har kunnet ferdigbehandle søknaden om rett til el- oppstart av elsertifikatmarkedet 1. januar 2012. Per sertifikater. 31. august er 72 søknader behandlet, hvorav 69 an- NVE opplyser at de har som mål å være à jour legg er godkjent og 3 har fått avslag. En oversikt over med saksbehandlingen så snart som mulig. Hvor ferdigbehandlede anlegg oppdateres fortløpende på raskt dette kan skje avhenger ifølge NVE i stor grad NVEs hjemmeside. av hvor god dokumentasjon som sendes med søkna- Det er et krav i forskrift om elsertifikater at pro- dene.

SPØRSMÅL NR. 1842

Innlevert 29. august 2012 av stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad Besvart 7. september 2012 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Spørsmål: men, til Stabbursdalen grunneierforening. Etter det «I Stabburselva i Finnmark er døgnpris på fiske- jeg kjenner til, er det fastsatt like døgnpriser på fiske- kort 40 kroner for medlemmer, 80 kroner for perso- kort for alle fiskesoner i Stabburselva. ner bosatt i Finnmark og 400 kroner for nordmenn Ved ikrafttredelsen av finnmarksloven 1. juli bosatt andre steder enn Finnmark (definert som andre 2006 ble grunnbokshjemmelen til den grunnen som norske borgere). til da hadde vært forvaltet av Statskog SF, overført til Finnmarkseiendommen. Etablering av lokalt eier- Hva synes statsråden om at nordmenn som er bo- skap gjennom Finnmarkseiendommen utgjør en sen- satt i Finnmark og nordmenn som er bosatt utenfor tral del av finnmarksloven. Ifølge finnmarksloven § Finnmark forskjellsbehandles på denne måten?» 6 er Finnmarkseiendommen ”et eget rettssubjekt med sete i Finnmark som skal forvalte grunn og naturres- Svar: surser mv. som den eier i samsvar med lovens formål Stabburselva er dels eid av Finnmarkseiendom- og reglene i loven her for øvrig.” Finnmarkseien- men og dels av andre lokale grunneiere. Finn- dommen er dermed en grunneier som i utgangspunk- markseiendommen har med grunnlag i finnmarkslo- tet står i samme forhold til offentlige myndigheter ven § 26 tildelt retten til å forvalte fisket i den delen som andre private grunneiere. av Stabburselva som tilhører Finnmarkseiendom- Som grunneier kan Finnmarkseiendommen kre- 54 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 ve avgift for tillatelse til å fiske, jf. finnmarksloven § eller ikke, samt fastsettelse av avgiftsnivå tilligger 27 tredje ledd. I samme ledd er det slått fast at avgif- Finnmarkseiendommen”. ten for personer bosatt i Finnmark ikke skal overstige Det er dermed opp til Finnmarkseiendommen det dobbelte av avgiften for personer bosatt i kom- selv å vurdere døgnpriser på laksefiske for de som munen. Nivået på slike avgifter for personer bosatt bor utenfor fylket. På den bakgrunn har jeg ikke syns- utenfor Finnmark er ikke nærmere regulert i loven. I punkter på prisene på fiskekort i Stabburselva i Finn- forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 53 på side 138, er mark. det uttalt at ”vurderingen av om det skal kreves avgift

SPØRSMÅL NR. 1843

Innlevert 30. august 2012 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 6. september 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: sterne kvalitetssikringen var blant annet å få tilstrek- «Det er gledelig at regjeringen endelig har be- kelig sikkerhet for at rett utbyggingsalternativ og stemt seg for at det skal bygges beredskapsbase for gjennomføringsstrategi blir valgt for utviklingen av politihelikopter, beredskapstroppen og hundetjenes- gods- terminalen på Alnabru. ten. Plassering på Alnabru vil imidlertid påvirke ut- Kvalitetssikringsrapporten gir holdepunkter for bygging og utvikling av godsterminalen samme sted. at en hensiktsmessig framtidig kapasitetsutvidelse på Slik utbygging og utvikling har til nå vært blant for- Alnabru godsterminal vil være mulig å kombinere utsetningene for å øke overføring av transportarbei- med en lokalisering av politiets beredskapssenter på det av gods fra vei til bane. den aktuelle tomten på Alnabru, uten at dette får al- Hvilke strategiske grep vil statsråden gjøre for å vorlige konsekvenser for terminalløsningen. nå målsettingen om mer godstransport på bane når Jeg har vært opptatt av å bidra til en rask og smi- terminalutvikling på Alnabru begrenses?» dig oppfølgingen av 22. juli- kommisjonens anbefa- linger. I lys av ovennevnte stilles derfor tomten til Svar: disposisjon for politiets beredskapssenter. Jeg vil komme nærmere tilbake til den videre sat- På grunn av en betydelig økning i kostnadsansla- singen på godstransport med jernbane i stortingsmel- gene i de foreliggende planene for fornyelsen og ut- dingen om Nasjonal transportplan 2014-2023 som vil videlsen av kapasiteten på Alnabru godsterminal, har bli lagt fram for Stortinget våren 2013. Samferdsels- departementet innhentet en ekstern kvalitetssikring av prosjektet. Formålet med den ek-

SPØRSMÅL NR. 1844

Innlevert 30. august 2012 av stortingsrepresentant Bente Thorsen Besvart 10. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: gjennom domstolene. Med den merbelastning dette «Viser til kronikk den 30.08 i Stavanger Aften- gir både for uskyldige og ofre. blad. Der uttrykkes det stor bekymring for hva som Hva vil statsråden gjøre for at straffesaker kom- vil skje dersom det kuttes i bevilgningene til domsto- mer hurtig til behandling i domstolsapparatet?» lene. Allerede i dag er det lang ventetid for å få saker Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 55

Svar: minnelig instruksjonsmyndighet over domstolene i Norske domstoler er effektive og straffesaker be- administrative spørsmål. Det er Domstoladministra- handles hurtig. Ifølge domstolenes halvårsstatistikk sjonen, som har det administrative ansvaret for dom- for 2012 er tingrettene innenfor Stortingets målset- stolene, som (i den grad ikke noe annet fastsettes tinger for saksbehandlingstid både for tvistesaker og gjennom Stortingets budsjettbehandling) foretar de straffesaker, mens lagmannsrettene ikke er innenfor nødvendige prioriteringer innenfor domstolene. Jeg målene. Justis- og beredskapsdepartementet er opp- har tillit til at Domstoladministrasjonen gjør dette på tatt av utviklingen i domstolenes saksbehandlingsti- en god måte. der, og vil følge denne nøye også i tiden fremover. Når det gjelder domstolenes bevilgning for neste Driftsbevilgningene for de alminnelige domsto- år, viser jeg til at Regjeringens budsjettforslag for lene utgjør om lag 1,7 milliarder kroner i 2012. 2013 legges fram i oktober. Justis- og beredskapsdepartementet har ingen al-

SPØRSMÅL NR. 1845

Innlevert 31. august 2012 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 7. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: spesifikasjonen for nødnettet ble det lagt stor vekt på «I forbindelse med 22. juli-kommisjonens arbeid å gjøre denne teknologinøytral for å sikre at markeds- fremkommer det sterk kritikk mot nødnettet. Mange aktørene kunne gi tilbud på Nødnett med basis i ulike nødetater er kritisk. Iflg. media har IKT-Norge sam- tekniske løsninger. let inn alle erfaringene. Valgt teknologi ble gjort før Stortinget ble orientert om spesifikasjonen på man hadde utredet behovene. Deretter ble det valg en Nødnett er teknologinøytral i St. prp. nr. 1 Tillegg nr. standard med kun en leverandør og ikke den standard 3 (2004-2005), jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004- som mange andre europeiske land har valgt. 2005). Hvordan vil statsråden sikre en videre utbygging Anskaffelsen av Nødnettet er gjennomført i hen- av kommunikasjonsnett for nødetatene som tar bedre hold til reglene for konkurranse med forhandling et- hensyn til etatenes ulike behov inkl. behov for data- ter forutgående prekvalifisering. Prekvalifiseringen kommunikasjon?» ble gjennomført våren 2005. Det meldte seg interes- senter som skisserte nødnett med basis i teknologiene Svar: CDMA-2000, TETRA og TETRAPOL. Firmaet som søkte prekvalifisering for en Innledning CDMA-basert løsning ble avvist fordi det manglet fi- I Nødnettprosjektet har brukermedvirkning stått nansiell styrke og gjennomføringsevne. Et tilbud ba- svært sentralt i anskaffelsesprosessen. Representan- sert på TETRAPOL-teknologi ble avvist etter innle- ter for brann, helse og politi (nødetatene) og deres re- dende evaluering fordi tilbudet samlet sett ikke ble spektive fagdirektorater, Direktoratet for samfunns- vurdert å ha mulighet for å kunne vinne konkurran- sikkerhet og beredskap, Helsedirektoratet og Politi- sen. direktoratet stått helt sentralt i utformingen av krav til Justis- og beredskapsdepartementet forhandlet et nytt digitalt radiosamband til nødetatene. Brukere med Siemens AS og EADS Secure Networks OY, fra nødetatene har vært involvert i utarbeidelse av som begge baserte sine tilbud på TETRA-teknologi. kravspesifikasjoner, i tilbudsvurderinger, i forhand- I november 2006 ble det besluttet å gå videre med linger og ved valg av leverandør. Det er med andre Siemens AS som foretrukket leverandør. Opplysnin- ord nettopp brukernes behov, slik de selv har definert gene over fremgår i St.prp. nr. 30 (2006-2007), jf. det, som ligger til grunn for de valg som er gjort i Innst. S. nr. 104 (2006-2007). Nødnettprosjektet. Norge har ikke valgt noen annen standard enn an- dre europeiske land. Teknologi TETRA (Terrestrial Trunked Radio) er en euro- Det er ikke riktig at valgt teknologi ble gjort før peisk radiostandardspesifisert av ETSI (European man hadde utredet behovene. Ved utarbeidelsen av Telecommunications Standards Institute). ETSI er et 56 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 europeisk standardiseringsorgan som definerer ra- Det siste innebærer i klartekst at det ikke finnes diostandarder som så danner utgangspunkt for hva produkter som både gir etatene adgang til å føre kryp- produsenter kan lage av produkter som er i tråd med tert tale, gruppesamtaler, samt å overføre høyhastig- standarden. hetsdata. Sikker samtale er det etatene prioriterte. Det er etablert/blir bygd nødnett basert på TE- TRA i følgende land i tillegg til Norge: Island, Sveri- Datakommunikasjon ge, Danmark, Finland, Litauen, Estland, Storbritan- I Prop. 100 S (2010-2011), jf. Innst. 371 S (2010- nia, Nederland, Belgia, Tyskland, Østerrike, Ungarn, Slovenia, Portugal, Italia, Hellas, Makedonia. 2011) fremgår det også at Gartner berørte spørsmålet Frankrike, Sveits og Spania har nødnett basert på om datakommunikasjon og påpekte at kommunika- TETRAPOL-teknologi. Ingen land har siden 2003 sjonsbehovet for nød- og beredskapsetatene forven- valgt å bygge sine nødnett med bakgrunn i TETRA- tes å utvikle seg utover de eksisterende behovene. POL. Eksempler på dette er overføring av bilder og video Opplysningen over fremgår i Prop. 100 S (2010- og behov for mobile kontorer. Dette betyr at nød- og 2011), jf. Innst. 371 S (2010-2011). beredskapsetatene kan ha behov for høyere bånd- Som det fremgår har de nasjonale myndigheter bredde enn det TETRA eller andre spesialiserte ra- samtlige land i Nord Europa stått overfor de samme diosamband for nødkommunikasjon kan tilby. Gart- valg som de norske myndigheter. Av de land som har ner mente den mest sannsynlige løsningen for dette valgt å bygge radiosamband til sine nød- og bered- vil være å utnytte kommersielt tilgjengelige tjenester. skapsetater har altså samtlige land i Nord Europa Det ble også opplyst at det i USA diskuteres ut- valgt samme teknologi som Norge. nyttelse av 4G-mobilnett for data i samspill med tale- Norge og Sverige har for øvrig påbegynt et pro- samband for nødetater. Dette er en mulig framtidig sjekt for å sikre at nød- ogberedskapsetater kan bruke utvikling, men det er for mange usikkerhetsmomen- respektive lands radionett ved behov. Dette er en for- ter forbundet med en slik løsning til at det kan fram- del som følger av at samme teknologi er valgt. stå som et reelt alternativ på nåværende tidspunkt. Når det gjelder teknologivalget fremgår det vide- Målsettingen er at Nødnett skal være landsdek- re i Prop. 100 S (2010-2011), jf. Innst. 371 S (2010- kende innen utgangen av 2015. Stortinget sluttet seg 2011)at analyseselskapet Gartner og ekstern kvali- til dette ved behandlingen av revidert nasjonalbud- tetssikrer som kvalitetssikret evalueringen av første sjett 2012, jf. Prop. 111 S (2011-2012) og Innst. 375 utbyggingsområde og utbyggingen i resten av landet S (2011–2012). Utbyggingen pågår etter planen for konkluderte med at det ikke var reelle alternativer til utrulling med bakgrunn i de behov nødetatene har TETRA. spilt inn i prosessen og fått kontraktsfestet.

SPØRSMÅL NR. 1846

Innlevert 31. august 2012 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 6. september 2012 av kulturminister

Spørsmål: Svar: «De fleste av landets mediabedrifter har over år Jeg er kjent med at NRK har en langsiktig plan om måtte nedbemanne kraftig grunnet den økonomiske å styrke det samiske tilbudet. Jeg er derimot ikke kjent utviklingen innenfor media. NRK har under denne med at det er gitt noen tilsagn om eller konkrete planer regjeringen fått en kraftig økning i lisensen og flere om ekstraordinære økninger av budsjettene eller be- ansatte. NRK Sàpmi har godkjente planer om en dob- manningen til NRK Sápmi. En eventuell satsing av ling av antall ansatte for å gi et bedre tilbud uten at den størrelsesorden representanten Korsberg beskriver innholdet er klart, eller at det har vært mange klager vil måtte behandles av NRKs styre som ledd i behand- på dagen tilbud. lingen av NRKs budsjett. I den grad en slik satsing for- utsetter økning i kringkastingsavgiften vil NRK måtte Synes statsråden dette er riktig bruk av lisenspen- fremme forslag om avgiftsøkning. Dette ligger ikke i gene, og vil den økte stansingen på samisk kunne gå deres forslag til kringkastingslisens for 2013. utover NRKs ordinære tilbud?» Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 57

Jeg vil i stedet vise til at kringkastingssjefen har net går frem at selskapet skal bidra til å styrke norsk ansvar for den løpende driften av NRK, herunder å og samisk språk, identitet og kultur. Hvorvidt NRKs disponere selskapets ressurser innenfor de budsjett- programtilbud er i samsvar med vedtektene vurderes messige rammer som gis, jf. kringkastingsloven § 6- hvert år av generalforsamlingen på bakgrunn av Me- 3. NRKs vedtekter forutsetter videre at programtilbu- dietilsynets allmennkringkastingsrapport for det det er i samsvar med NRK-plakaten der det blant an- foregående året.

SPØRSMÅL NR. 1847

Innlevert 31. august 2012 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 10. september 2012 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Spørsmål: TER 22. juli hvor man har hatt bedre tid på seg til å «På hvilke tidspunkter har statsråden, departe- reflektere over nødvendige tiltak knyttet til sikker- mentsråd og hennes departement blitt gjort kjent med hetsarbeid er det viktig for Stortinget å vite noe om. de alvorlige anførslene som tillitsvalgte i sikkerhets- Da hadde man rent faktisk opplevd et terrorangrep. avdelingen har påpekt knyttet til internevalueringen Handlingene som ble foretatt i ukene, månedene og av sikringsarbeidet etter 22. juli, og vil statsråden si- året etter er det svært viktig å få evaluert for å se om kre at det foretas en ny og fullstendig uavhengig kulturendringene som kreves ble gjennomført, av gjennomgang av de forholdene som er mangelfullt hensyn til f.eks. ansatte som gjorde et svært krevende vurdert i internevalueringen?» arbeid. Avslutningsvis må det sies at uttalelsene som gis i media av den ansvarlige gransker når vedkom- BEGRUNNELSE: mende konfronteres med spørsmålet om habilitet, metodikk og tema for internevalueringen ikke nød- Punktum er i skrivende stund sannsynligvis satt vendigvis gir et oppløftende bilde av at behovet for for rettsprosessen knyttet til 22. juli, 22. juli-kommi- nødvendige kulturendringer og fokus på ledelse er er- sjonen har levert en knusende rapport og det parla- kjent. Det siste er statsrådens ansvar. mentariske kontrollarbeidet begynner nå i Stortinget etter statsministerens redegjørelse om denne 28. au- Svar: gust 2012. Justisministeren felte i realiteten en knu- sende dom over politiets egenevaluering etter 22. ju- Etter bombeangrepet 22. juli 2011 mot regje- li. I skrivende stund ser vi at Departementenes servi- ringskvartalet er det gjennomført ulike evalueringer cesenters egenevaluering av sikkerhetsarbeidet mv i som har hatt som formål å få fram læringspunkter for regjeringskvartalet ser ut til å kjennetegnes ved en at det videre forbedringsarbeidet. sannsynlig inhabil "gransker" har levert en rapport Departementenes Servicesenter (DSS) har i løpet skjemmet av grove metodiske feil og som underkjen- av våren og sommeren 2012 foretatt en intern kart- nes av de tillitsvalgte. Statsråden har ifølge VG nett legging og evaluering av egen virksomhet i forbin- kalt inn DSS-sjefen på teppet. Undertegnede er svært delse med bombeangrepet. Rapporten forelå 20. au- interessert i å vite i hvilken grad VG netts opplysnin- gust i år. ger og de tillitsvalgtes anmerkninger var noe som var Jeg ble kontaktet 14. august av en av de tillits- ukjent for FAD før rapporten ble offentlig tilgjenge- valgte i DSS som ønsket et møte med meg. Dette mø- lig og saken sprakk i media. Ikke minst er det inter- tet ble avholdt samme dag. På møtet ble bl.a. den in- essant å få en tilbakemelding på om det eksempelvis terne evalueringen av DSS’ egen rolle etter angrepet har vært avholdt møter hvor eventuelt statsråd og de- 22. juli tatt opp. Det kom fram ønske om en ekstern partementsråd har vært til stede og har blitt gjort evalueringsrapport. kjent med innvendingene knyttet til rapporten, og Mitt utgangspunkt er at det er svært viktig å få ikke minst hvordan de har respondert på disse på- kartlagt alle forhold som har betydning for det forbe- pekningene. 22-juli kommisjonen påpekte betydnin- dringsarbeidet som er satt i gang i DSS etter 22. juli gen av endrede kulturer og at man ikke bare "intellek- 2011. Det er viktig at arbeidet som gjøres har nød- tuelt erkjenner" risikobildet . Hva som har skjedd ET- vendig legitimitet blant ansatte og tillitsvalgte. 58 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

For at det ikke skal reises tvil om grunnlaget for skal vurdere DSS´ krisehåndtering og beredskap med evalueringen, ble direktøren i DSS kontaktet 28.08, utgangspunkt i angrepet på regjeringskvartalet 22. ju- og det ble enighet om at DSS gjennomfører en ek- li. stern evaluering i tillegg til den allerede gjennomfør- Dette arbeidet skal prioriteres høyt og settes i te interne undersøkelsen. Dette ble også bekreftet i gang så snart som mulig. brev fra departementet datert 03.09. Evalueringen

SPØRSMÅL NR. 1848

Innlevert 31. august 2012 av stortingsrepresentant Sylvi Graham Besvart 5. september 2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: ordningen. Komiteen ser det som positivt, og ønsker at regjeringen går gjennom regelverket og vurderer «Vurderes det endringer i praktiseringen av re- om det i tilstrekkelig grad legger til rette for deltakelse glene for avkorting av arbeidsavklaringspenger mot i folkevalgte eller frivillige verv som medfører godt- godtgjørelse for politiske verv, eller mener statsråden gjørelse.” at dagens avkortingspraksis er tilfredsstillende?» Svar: BEGRUNNELSE: I Innst. 15 S (2010-2011) skrev arbeids- og sosi- I Innst. 15 S (2010-2011) skriver en samlet ar- alkomiteen blant annet at den ”legger vekt på at det beids- og sosialkomité følgende: skal være enkelt å kombinere noe arbeid og verv med arbeidsavklaringspenger” og at den ”ønsker at regje- ”Komiteen legger vekt på at det skal være enkelt å kombinere noe arbeid og verv med arbeidsavklarings- ringen går gjennom regelverket og vurderer om det i penger og mener det er viktig for å sikre alle god mu- tilstrekkelig grad legger til rette for deltakelse i folke- lighet til å delta i for eksempel folkevalgte forsamlin- valgte eller frivillige verv som medfører godtgjørel- ger eller aktiviteter som utføres på fritiden. Komiteen se”. er kjent med at Likestillingsombudet har bedt Nav vurdere avkortningen av arbeidsavklaringspenger for Jeg kommer til å gi min vurdering av dette i stats- godtgjørelse for politiske verv, og at Nav nå vil se på budsjettet for 2013.

SPØRSMÅL NR. 1849

Innlevert 31. august 2012 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 7. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: påføres utløpsdato synlig på kortet. Dette er kun la- «Hvilke regler gjelder for utstedelse av gavekort gret i kortet og vanskelig å følge opp for kunden. For- og hvor finnes disse bestemmelsene?» eldelsesloven av 1979 fastsetter foreldelse for utsted- te gjeldsbrev på 10 år, ellers er fristen tre år. Jeg skul- le tro det kunne anføres at gavekort er en moderne ut- BEGRUNNELSE: gave av et gjeldsbrev. Gavekort er meget likvide, neste like likvide som Det ønskes forøvrig opplyst hvordan statsråden penger, men begrenses til et utvalg butikker, eller vurderer Gjeldsbrevsloven som er fra 1939 og hvor- bare én butikk. Gavekort erfarer jeg kan vare et be- vidt denne har hengt med når det gjelder alle forhold stemt antall år, gjerne tre år, men det er ikke alltid det rundt teknologi. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 59

Svar: i hvilke utsalgssteder kortet kan benyttes, om det Gavekort utstedes normalt av en næringsdriven- gjelder begrensninger i hva slags varer kortet kan be- de, typisk en butikk, en butikkjede, en sammenslut- nyttes til handel av og for hvilken tidsperiode kortet ning av slike eller av et foretak som har gjort avtale kan benyttes (kortets gyldighetsperiode) – vil etter med et utvalg butikker eller butikkjeder. Gavekortet overdragelse av gavekortet i prinsippet bero på avta- gir normalt innehaveren av kortet en rett til å handle len om kjøp av kortet. Både forbrukerkjøpsloven og varer eller tjenester for en verdi inntil gavekortets på- kjøpsloven legger til grunn at avtalen vil danne ut- lydende, i nærmere bestemte utsalgssteder og innen- gangspunktet her, jf. forbrukerkjøpsloven § 15 første for en nærmere avgrenset tidsperiode. ledd og kjøpsloven § 17 første ledd. Avtalen må tol- Erverv av gavekort som skjer ved utstedelsen av kes, og ulovfestede avtalerettslige prinsipper for av- kortet uten at det anses skjedd noen overdragelse av taletolkning vil da måtte anvendes. Dersom det ikke kortet, må antas å reguleres av alminnelige ulovfeste- er avtalt hvilken nærmere rettighet gavekortet gir de regler om rettighetsstiftelser. Erverv av gavekort innehaveren, for eksempel ved at kortets gyldighets- som skjer ved overdragelse (kjøp) av gavekortet, må periode ikke er avtalt, oppstiller både forbrukerkjøps- antas å reguleres av lov 21. juni 2001 nr. 34 om for- loven og kjøpsloven regler til supplering av avtalen, brukerkjøp dersom selgeren opptrer i næringsvirk- jf. forbrukerkjøpsloven § 15 annet ledd og kjøpslo- somhet og kjøperen er en fysisk person som ikke ho- ven § 17 annet ledd. Dersom et gavekort ikke anses vedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, og overdratt, vil de nærmere rettigheter gavekortet gir derved anses som en forbruker, jf. lovens § 1 første innehaveren, bero på en tolkning av stiftelsesgrunn- til tredje ledd og § 2 første ledd bokstav c. Har man laget for gavekortet. Et gavekorts gyldighetsperiode ikke å gjøre med et forbrukerkjøp, må overdragelsen beror etter dette ikke på reglene om foreldelse i lov (kjøpet)av slike kort antas å reguleres av lov 13. mai 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (for- 1988 nr. 27 om kjøp, jf. lovens § 1 første ledd. For- eldelsesloven). brukerkjøpsloven kan ikke fravikes til skade for for- Til spørsmålet om hvorvidt lov 17. februar 1939 brukeren, jf. lovens § 3 første ledd, mens kjøpsloven nr. 1 om gjeldsbrev anses tidsmessig, kan jeg opplyse kan fravikes ved avtale, jf. lovens § 3. Både forbru- at denne lovens regler, tross lovens alder og språk- kerkjøpsloven og kjøpsloven suppleres av alminneli- drakt, i stor utstrekning anses å gi uttrykk for gjelden- ge, ulovfestede kontraktsrettslige prinsipper samt av de alminnelige formuerettslige prinsipper, og at lov- avtaleloven og ulovfestede avtalerettslige regler. reglene som følge av dette i betydelig utstrekning an- Rettigheten gavekortet gir innehaveren, herunder vendes analogisk utenfor lovens anvendelsesområde. de nærmere vilkårene for bruk av gavekortet – typisk

SPØRSMÅL NR. 1850

Innlevert 31. august 2012 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 11. september 2012 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Tall på kredittsjekk ønskes for landet generelt og «I hvilken grad benytter kommunale saksbehand- for hver kommune, herunder hver bydel i Oslo. Kre- lere kredittsjekk når de vurderer sine lånsøkere for dittsjekkfrekvens bes angitt i antall og som prosent- husbanklån?» andel av totalen i hvert geografiske område.

BEGRUNNELSE: Svar: Husbanken skal gi mulighet for boliglån til de Jeg antar at siden Jørund Rytman i sitt spørsmål som ikke greier å skaffe seg boligfinansiering gjen- kun trekker fram kommunal saksbehandling, er det nom det private bankmarkedet. Dette er altså låntake- startlån han sikter til når han bruker begrepet ”hus- re med høyere risiko for tap enn vanlig, og man burde banklån”. Startlån er den eneste av Husbankens låne- være ekstra omhyggelig med kredittsjekk. ordninger som forvaltes av landets kommuner. En grunn til at noen ikke får lån hos vanlige ban- Det er viktig at unge og vanskeligstilte med lav ker kan også være kravet til egenkapital som nylig er eller ingen egenkapital kan få muligheten til å kom- strammet inn. me seg inn på boligmarkedet. Startlån er det viktigste 60 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 virkemiddelet vi har for å hjelpe unge og vanskelig- I 2011 ga kommunene 6.175 avslag på startlån, stilte inn på boligmarkedet og inn i egen eid bolig. og av disse var det 3.543 som fikk avslag på grunn av Startlån skal gis til vanskeligstilte som normalt ikke dårlig betalingsevne. Et stort antall avslag på grunn vil få lån i privat bank. I 2011 ble det utbetalt over 6 av liten betalingsevne indikerer at kommunene fore- milliarder kroner i startlån, og i de siste fem årene har tar en grundig kredittvurdering. Små tap på startlån nærmere 40.000 husstander kjøpt seg bolig ved hjelp indikerer også at rutinene for søknadsbehandling føl- av startlån. ges opp. Fra Husbanken får jeg opplyst at det ikke forelig- For å vurdere søkers betalingsevne eller kreditt- ger noen tallmessig oversikt over bruken av kre- verdighet er det viktig å foreta en bred analyse av sø- dittsjekk i forbindelse med behandling av søknader kers økonomiske situasjon, jf. ovenfor. Kunnskap om om startlån. betalingsanmerkninger vil kunne utgjøre en del av Ved søknad om startlån fra kommunene skal lån- dette, men samtidig kan ikke dette i seg selv diskva- søkers økonomi vurderes. Det framkommer i ret- lifisere for et startlån dersom den framtidige økono- ningslinjer som Husbanken har gitt til kommunene miske situasjon etter en helhetsvurdering vurderes om søknadsbehandlingen. Med henvisning til finans- som tilstrekkelig for å betjene lånet. avtaleloven heter det Husbanken samarbeider med Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) om et årlig felles skriv til “at kredittgiveren har plikt til å vurdere forbruke- rens kredittverdighet på grunnlag av tilstrekkelige bankene om startlån. Andelen startlån som var sam- opplysninger innhentet hos forbrukeren og om nød- finansierte med private banker var i 2011 like under vendig fra relevant database”. 50 prosent. Dette skrivet reflekterer en felles forstå- else av hvordan banklån og startlån kan inngå i en fi- Videre heter det at nansieringspakke ved kjøp av bolig. FNO og Hus- “kommunen skal fraråde lånsøkeren å inngå en banken legger til grunn at bankene og kommunene kredittavtale hvis det på avtaletidspunktet må antas at har god kontakt og samarbeider i de enkelte lånesa- søkeren ikke har økonomisk evne til å betjene lånet. kene der boligkjøpet samfinansieres med grunnlån Søker skal alltid rådes fra å ta opp tilbudt lån når saks- fra banken og startlån. Dette innebærer også kontakt behandlerens likviditetsberegning for søkeren viser når det gjelder kredittvurderingen av den enkelte sø- manglende betjeningsevne. I tillegg bør låneopptak frarådes i tvilstilfeller”. ker. Over 200 kommuner har inngått forvaltningsav- I retningslinjene heter det også: tale med Lindorff, noe som innebærer at det er Lindorff som forestår forvaltningen av låneporteføl- ”Dersom lånsøkers betalingsevne vurderes som jen. Disse kommunene har en tilleggsavtale med klart utilstrekkelig til å betjene lånet, skal søknaden avslås.” Lindorff om kredittsjekk slik at man lett kan få opp- lysninger fra Lindorff om eventuelle betalingsan- Selv om vi ikke har en komplett statistikk på merkninger. kommunenes kredittsjekk, har vi en del kunnskap om Veileder for kommunal saksbehandling av start- hvordan kommunene arbeider med kredittvurdering. lån og tilskudd til etablering og tilpasning er for øvrig Husbanken foretar med jevne mellomrom evaluerin- under revisjon, og Husbanken legger opp til at temaet ger av kommunenes praksis knyttet til deres forvalt- betalingsanmerkninger og kredittvurdering generelt ning og formidling av startlån. Funnene blir fulgt opp vil bli viet enda større oppmerksomhet i den nye ver- overfor kommunene i deres dialog med dem. sjonen enn hva tilfellet er i dag. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 61

SPØRSMÅL NR. 1851

Innlevert 31. august 2012 av stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug Besvart 10. september 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Svar: «Den 1. august kunne NRK opplyse om at selska- Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan kom- pet Ecofuel kan produsere og forsyne markedet med mentere den konkrete saken som nå er til behandling svovelfritt drivstoff med flere gunstige effekter for i domstolene. Staten mener at det aktuelle produktet den lokale forurensningen i byer, men at selskapet er en mineralolje som omfattes av veibruksavgiften blir motarbeidet av regjeringen i form av avgifter. på drivstoff slik regelverket er utformet i dag, og har Vil statsråden legge forholdene til rette for min- derfor anket tingrettens dom. Det er nå opp til dom- dre CO2-utslipp ved å slippe til Ecofuel på markedet stolen å ta endelig stilling til dette. uten å avgiftsbelegge det miljøvennlige drivstoffet?» Bruk av kjøretøy bidrar til både globale og lokale miljøproblemer. Avgiftene bør derfor legge til rette BEGRUNNELSE: for at det skal være lønnsomt å velge miljøvennlig. Vi hører ofte fra den rødgrønne regjeringen at Veibruksavgiften har til hensikt å stille brukeren

CO2-utslippene må reduseres, og at menneskeskapte overfor de eksterne kostnadene som kjøring på vei klimaendringer er en stor trussel. Likevel motarbei- medfører i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og der regjeringen de som prøver å gjøre noe konstruk- helse- og miljøskadelige utslipp. Utslipp av CO2 pri- tivt for å få ned utslippene. NRK melder den 1.august ses særskilt gjennom CO2-avgiften. For øvrig vil ikke at selskapet Ecofuel, som produserer et drivstoff som en overgang fra konvensjonell til syntetisk diesel re- er svovelfritt, som fjerner sot, som reduserer nitro- dusere utslippene av CO2. gendioksid med over 60 prosent og der alle de kreft- I statsbudsjettet for 2012 ble det varslet en om- fremkallende partiklene er fjernet. Disse drivstoffene legging til en mer generell veibruksavgift. Innen kan løse problemet med lokal forurensning i de store 2020 skal alle drivstoff ilegges veibruksavgifter etter byene. Alle dieselbiler kunne kjørt på rent drivstoff. energiinnholdet i drivstoffet. De fritak som gjelder Likevel velger regjeringen å motarbeide dette selska- nå, skal gradvis avvikles. Nye fritak vil ikke være i pet, og insisterer på å avgiftsbelegge Ecofuel like samsvar med denne varslede politikken for et gene- høyt som vanlig bensin og diesel. relt avgiftssystem.

SPØRSMÅL NR. 1852

Innlevert 31. august 2012 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 10. september 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Det har også blitt et marked for firmaer som på ulike «Hvilke nye konkrete tiltak skal sikre at pasient- måter mot betaling, hjelper pasienter raskere frem i rettighetene blir fulgt slik at det igjen skapes trygghet helsekøene eller til behandling i utlandet. Det disse i befolkningen om at det foreligger korrekte medi- firmaene i realiteten gjør, er å hjelpe sine kunder til å sinskfaglige grunner til helsehjelp innen akseptabel få helsetjenester de har krav på. Med andre ord kan tid?» en pasient som har fått en diagnose og har krav på be- handling, selv velge å benytte et annet tilbud, i Norge BEGRUNNELSE: eller utlandet, på statens regning gjennom fritt syke- I det siste har det kommet frem i media at stadig husvalg. Det bør være medisinskfaglige grunner som flere kjøper seg helseforsikringer. Hele 330 000 gir prioriteringer i helsevesenet og ikke den som på nordmenn er nå forsikret mot helsekø, i følge Fi- ulike måter roper høyest. Siden det har blitt et så stort nansnæringens Fellesorganisasjon. I mange tilfeller marked for både helseforsikringer og andre helsekø- er det bedrifter som kjøper forsikring for sine ansatte. firmaer, er nok dette et signal om at mye av tilliten i 62 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 befolkningen til en rettferdig og faglig begrunnet av- opplæring i bruk av systemene. vikling av helsekøene, er svekket. Spørsmålet om Helsedirektoratet og de regionale helseforetake- fastlegen og sykehuset har gjort en god nok jobb i å ne har samarbeidet om å utvikle prioriteringsveile- formidle pasientens symptomer, funn og rettigheter, derne som vil være et verktøy for mer likeverdig og er nok også tilstede. forutsigbar prioritering av pasienter. For å bidra til en riktig prioritering av pasientene er det også viktig at Svar: henvisningene som sendes til sykehuset er av god Jeg er enig i at prioriteringen i helsetjenesten må kvalitet. Departementet har derfor i fastlegeforskrif- baseres på medisinskfaglige vurderinger. Dette er tens § 24 tatt inn bestemmelser som stiller krav til også et grunnleggende prinsipp i regelverket for hel- henvisningene fra fastlegene. setjenesten. Helsetjenesten skal sørge for forsvarlig Fritt sykehusvalg har et potensiale når det gjelder helsehjelp. Dette innebærer blant annet at pasienten å jevne ut ventetidene mellom sykehus. Informasjon skal ha nødvendig helsehjelp innen forsvarlig tid. til pasientene er en viktig forutsetning for at flere pa- Hva som er nødvendig helsehjelp og hva som er for- sienter skal benytte seg av denne rettigheten. Helseø- svarlig tid vil bero på en medisinskfaglig vurdering. konomiforvaltningen (HELFO) åpnet i 2009 et vei- Helsetjenesten arbeider kontinuerlig for å reduse- ledningssenter for at pasienter lettere skal finne frem re ventetider, unngå fristbrudd og sikre helhetlige pa- til riktige helsetjenester og få oversikt over ventetid sientforløp. Det er viktig å ha et regelverk som under- på ulike sykehus. Pasienter og pårørende kan også få støtter dette. Ulike undersøkelser, tilsynsrapporter og informasjon om behandlingsstedenes tilbud, venteti- tilbakemeldinger fra fagmiljøene tyder på at enkelte der for ulike behandlingstilbud, kvalitetsinformasjon av bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven og informasjon om retten til fritt sykehusvalg gjen- kapittel 2 ikke fungerer etter hensikten. Departemen- nom www.frittsykehusvalg.no og fra pasientrådgive- tet arbeider derfor med et høringsnotat med forslag til re på gratis telefonnummer 80041 004. Den offentli- endringer av enkelte av disse bestemmelsene. Ho- ge helseportalen www.helsenorge.no inneholder vedformålet med forslagene er å forenkle regelverket også informasjon om behandlingstilbud og pasient- slik at dette bedre kan understøtte et forsvarlig pasi- rettigheter. entforløp og en riktigere prioritering av pasientene, Pasient- og brukerombudene kan også bistå pasi- samt mer helhetlige og sammenhengende tjenester. enter med informasjon om pasientrettigheter, råd om Endringer i regelverket vil imidlertid ikke alene behandlingstilbud og veiledning om tidsfrister og løse de utfordringer som helsetjenesten står ovenfor. klageadgang. Videre kan pasienten få hjelp av ombu- Andre tiltak må derfor også vurderes. De regionale det til å utforme klage til fylkesmannen, dersom pa- helseforetakene arbeider med å etablere gode pasien- sienten opplever at hans rettigheter ikke er ivaretatt tadministrative systemer som skal sikre at regelver- av helsetjenesten. ket etterleves og bidra til bedre pasientforløp. Bedre Departementet arbeider videre med en stortings- opplæring i bruken av systemene er viktig i denne melding om e-helse og en stortingsmelding om kva- forbindelse. I den nye forskriften om helseinforma- litet og pasientsikkerhet i helsetjenesten som også vil sjonssikkerhet som ble fastsatt i juni 2011 (som ennå inneholde forslag til viktige tiltak for å bedre helse- ikke er trådt i kraft) er det stilt krav om nødvendig tjenesten.

SPØRSMÅL NR. 1853

Innlevert 31. august 2012 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 10. september 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Svar: «Regjeringen varslet i budsjettet for 2012 at en I statsbudsjettet for 2012 framgår det at Regjerin- ønsker en omlegging til en mer generell veibruksav- gen ønsker en omlegging til en mer generell vei- gift, og at alle drivstoff skal ilegges veibruksavgifter bruksavgift. Det framgår videre at alle drivstoff skal etter energiinnholdet innen 2020. ilegges veibruksavgifter etter energiinnholdet i driv- Dersom det prinsippet legges til grunn, og man stoffet innen 2020. Jeg vil imidlertid understreke at opprettholder bensinavgiften på dagens nivå, hva vil det ikke er uttalt hva nivået på en slik generell vei- avgiften på strøm til elbiler bli pr. kWh?» bruksavgift vil være. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 63

Tabellen nedenfor viser dagens avgiftsnivå på biler. Tabellen viser også dagens avgiftsnivå på ben- bensin i kroner per kWh. Det er i anslagene tatt ut- sin i kroner per enhet utnyttet energi (kWh). Det er gangspunkt i det teoretiske energiinnholdet i driv- her lagt til grunn at virkningsgrad ved transport er stoffet.1 Dersom dagens nivå på veibruksavgiften på 0,20 for bensin. For bensin tilsvarer dette i 2012 en bensin skal legges til grunn, vil dette tilsvare en av- avgiftssats på 2,60 kroner per utnyttet energienhet. gift på om lag 52 øre per kWh for strøm til bruk i el- Elektrisitet til bruk i transportmiddel har en vir- kningsgrad på 1,00. 1. 1 kWh tilsvarer 3,6 MJ

Tabell 1: Veibruksavgifter på drivstoff i kroner per kWh. 2012 Teoretisk energi- Avgiftssats, kr per Avgiftssats, kr per Produkt Avgift 2012 (kr/liter) innhold (kWh/liter) teoretisk kWh Virkningsgrad utnyttet kWh Bensin 4,69 9,02389 0,5197 0,20 2,5987 Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå

En veibruksavgift på bruk av elektrisitet i kjøre- benyttes til veibruk og elektrisitet som benyttes til tøy ville forutsette at det kunne etableres et system andre formål. Det ville knyttet seg store praktiske ut- som gjorde det mulig å skille mellom elektrisitet som fordringer til å etablere et slikt system.

SPØRSMÅL NR. 1854

Innlevert 31. august 2012 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 13. september 2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: virkemiddelbruk, er det anslått som realistisk å ha et «Klimaforliket av 2008 anslo at Norge skulle mål om å redusere utslippene i Norge med 13–16 kutte nasjonale CO -utslipp med 15-17 mill. tonn millioner tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referan- 2 sebanen slik den er presentert i Nasjonalbudsjettet for CO2, tilsvarende ca. 2/3 av Norges selvpålagte CO2- kutt. Et nytt klimaforlik ble inngått i juni 2012. 2007, når skog er inkludert. Dette innebærer i tilfelle Kan regjeringen tallfeste hvilke mål som nå gjel- at om lag halvparten og opp mot to tredjedeler av der, inkludert slå fast om 2/3 andelen fortsatt gjelder Norges totale utslippsreduksjoner tas nasjonalt. Stor- og om den er et minstekrav eller bare veiledende, tingets behandling av klimameldingen innebar en yt- hvor mye kuttambisjonene vil utgjøre i tonn CO /år, terligere opptrapping av klimatiltakene (klimaforli- 2 ket). Basert på en skjønnsmessig vurdering ble det og hva som blir måltallet for maks CO2-utslipp på norsk jord/sokkel i 2020?» lagt til grunn at de nye tiltakene i klimaforliket gjør det realistisk å anta ytterligere utslippsreduksjoner i Svar: Norge, og at intervallet for utslippsreduksjoner kun- ne økes til 15–17 millioner tonn CO2-ekvivalenter i I april 2012 presenterte Regjeringen klimamel- forhold til referansebanen slik den er presentert i Na- dingen, Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapoli- sjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert. Dette tikk. I meldingen ligger målene fra klimaforliket i innebærer i tilfelle at om lag to tredjedeler av Norges 2008 fast. Gjennom avtalen om klimameldinga som totale utslippsreduksjoner tas nasjonalt, jf. Innst. S. ble fornyet på Stortinget 11. juni 2012 sikret vi bred nr. 145 (2007–2008). politisk enighet om hovedlinjene i klimapolitikken. Dette ligger også til grunn for den nye enigheten Basert på Statens forurensningstilsyns (nå Kli- i Stortinget i juni 2012. ma- og forurensingsdirektoratet) tiltaksanalyse, de sektorvise klimahandlingsplanene, samt eksisterende 64 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1855

Innlevert 3. september 2012 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 7. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: Det vil alltid være en mulighet for at det oppstår «Advokatbladet har gjennomført en undersøkel- ulik praktisering når vilkår i lovteksten er skjønns- se over antall konkurskarantener fordelt på landets messig utformet. Til en viss grad må det sies å være tingretter og undersøkelsen viser svært stor forskjell ønskelig at vilkårene for å ilegge karantene er i idømmelse av konkurskarantene. Enkelte tingretter skjønnsmessige. Reglene skal være anvendelige på idømmer karantene svært ofte, mens andre gjør det en rekke ulike saksforhold, og det er derfor nødven- sjelden. En slik forskjell mellom tingrettene kan føre dig at de er fleksible og gir rimelige løsninger i de en- til store forskjeller fra de forskjellige landsdelene. kelte sakene. Helt fasttømrede vilkår ville innebære Konkurskarantene medfører at man ikke kan starte en risiko for at personer som burde vært ilagt karan- opp ny virksomhet innen det fagområdet man har tene, ikke blir det, og motsatt. I den forbindelse er det som yrke. særlig grunn til å påpeke at rimelighetsvilkåret er Er statsråden enig i at denne forskjellen er uhel- ment å sikre at karantene forbeholdes de klare og gro- dig?» ve tilfellene. Likefullt er det fra min side ønskelig at risikoen Svar: for en eventuell ugrunnet forskjellsbehandling ved Slik jeg ser det, kan det være flere grunner til at praktiseringen av karantenereglene reduseres så langt det varierer i hvor stor grad tingrettene ilegger karan- det er mulig. Selv om det fortsatt må bero på et tene. En viktig faktor kan være at det er variasjoner i skjønn om karantene skal ilegges, kan en større grad næringssammensetningen mellom ulike regioner. av lik praktisering sikres ved at det oppstilles noe kla- Det kan også ha betydning hvor rutinerte bostyrerne rere kriterier, og at det eventuelt gis noen momenter er, hvor ofte de innstiller på konkurskarantene og for skjønnsutøvelsen. Justisdepartementet arbeider hvor grundige de er i sin argumentasjon og sine un- for tiden med en proposisjon om saken. dersøkelser. Jeg ser heller ikke bort fra at det kan Når det gjelder virkningene av en konkurskaran- forekomme ulik forståelse blant dommerne av hvil- tene – som representanten er inne på – vil jeg bemer- ken terskel det er for å ilegge karantene, noe som ke at dette er regulert i konkursloven § 142 tredje og igjen vil kunne virke inn på bostyrernes håndtering fjerde ledd, jf. femte ledd. En konkurskarantene inne- av karantenespørsmålet. Variasjoner i skjønnsutøvel- bærer at den som blir ilagt karantene, i et nærmere sen til bostyrerne og dommerne kan nok forklares bestemt tidsrom – oftest to år – ikke kan stifte aksje- med at vilkårene for å ilegge konkurskarantene i be- selskap, allmennaksjeselskap, forretningsavdeling av tydelig grad er skjønnsmessige. Etter konkursloven § utenlandsk selskap, næringsdrivende stiftelse, bolig- 142 første og annet ledd kan en skyldner ilegges ka- byggelag, borettslag, samvirkeforetak, gjensidig for- rantene dersom vedkommende med skjellig grunn sikringsselskap og statsforetak eller påta seg eller re- mistenkes for en straffbar handling i forbindelse med elt utøve nye verv som medlem eller varamedlem av konkursen eller den virksomhet som har ført til insol- styret eller som daglig leder i et slikt selskap. En ilagt vensen. Alternativt kan en skyldner ilegges kon- karantene er imidlertid ikke til hinder for å være an- kurskarantene dersom det må antas at vedkommende satt i eller eier av slike selskap som nevnt. En kon- på grunn av uforsvarlig forretningsførsel er uskikket kurskarantene er heller ikke til hinder for å stifte en- til å stifte et nytt selskap eller å være styremedlem el- keltpersonforetak eller å stifte og ha verv som nevnt ler daglig leder i et slikt selskap. Videre er det et vil- i ansvarlige selskaper eller kommandittselskaper. En kår for å ilegge karantene at det synes rimelig under karantene er derfor ikke et absolutt hinder for at den hensyn til skyldnerens handlemåte og forholdene for idømte tjener til livets opphold innenfor sitt yrkesom- øvrig. råde. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 65

SPØRSMÅL NR. 1856

Innlevert 3. september 2012 av stortingsrepresentant Per Arne Olsen Besvart 10. september 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: listen kan bli tilbudt plassen. «Vil statsråden ta initiativ for å bidra til at turnus Dersom en turnuskandidat på venteliste selv leger kan få vikarperioder som tilfredsstiller krav til skaffer seg en ledig turnusplass, uten å gå gjennom turnusperioden godkjent som en del av sin turnus- SAFH, vil det innebære at vedkommende forbigår de praksis?» andre kandidatene som står på samme venteliste. En slik praksis er ikke ønsket fordi den er svært uheldig BEGRUNNELSE: for de som står på ventelisten med forventning om å få tilbud om eventuelle ledige turnusplasser i den Mange nyutdannede leger har i starten av sin yr- nummerrekkefølge som de har trukket. I dagens tur- keskarriere problemer med å skaffe seg plass som nusordning er forutsigbarhet og likebehandling ve- turnuslege. Dette skyldes i stor grad at det er for få sentlig, ikke minst fordi legene er avhengige av å få praksisplasser i denne tjenesten. Noen får imidlertid en turnusplass for å få autorisasjon etter fullført tur- tilbud om å vikariere som turnus lege i perioder der nus. andre leger av ulike årsaker er ute av arbeidslivet, ek- Det er presisert i forskriften at heller ikke annen sempelvis ved sykepermisjon eller svangerskapsper- type tjeneste eller virksomhet utført i vente- eller ut- misjon. Jeg har fått indikasjoner på at Statens autori- settelsestiden godkjennes helt eller delvis som tur- sasjonskontor for helsepersonell har varierende prak- nustjeneste. Dette innebærer at leger som venter på sis når det kommer til å godkjenne disse vikarturnu- turnusplass og som skaffer seg et vanlig vikariat i sene som en del av turnuslegeperioden. For mange ventetiden, ikke får dette godkjent som del av turnus- leger som er ute i turnus kan godkjenning av turnus- ordningen. Dette skyldes at turnustjenesten skal gjen- arbeid i praksisperioden bidra til å få flere leger ras- nomføres med fastsatte krav til løpende veiledning kere inn i ordinært arbeid. knyttet til arbeidsoppgavene og i tråd med den mål- beskrivelsen som er fastsatt for turnusstillingene. Svar: Turnusforskriften gir i § 21 en viss mulighet for Turnusstillinger er stillinger/plasser for medisin- å gjøre unntak fra øvrige bestemmelser i turnusfor- ske kandidater som må gjennomføre turnustjeneste skriften dersom særlige grunner kan påvises. Dette er for å få rett til autorisasjon som lege. Helsedirektora- imidlertid en unntaks-bestemmelse som brukes med tet fastsetter fordelingen av stillingene til hvert av de forsiktighet. Helsedirektoratet har informert meg om regionale helseforetakene. Dette er regulert i forskrift at SAFH de siste årene har strammet inn prosedyrene 20. desember 2001 nr. 1549 om praktisk tjeneste (tur- slik at turnusplasser skal fordeles etter trekningsnum- nustjeneste) for å få autorisasjon som lege. I samme mer. forskrift er det fastsatt at turnustjeneste skal utføres i Dagens turnusordning med et felles europeisk ar- turnuslegestilling. beidsmarked og store norske studentkull i utlandet i Dagens turnusordning er basert på loddtrekning, tillegg til de som er utdannet i Norge, er ikke lenger hvor turnuskandidaten trekker et nummer som angir bærekraftig. Ventelistene på turnusplass er blitt for rekkefølgen for valg av turnusplass. De siste årene lange. Departementet arbeider derfor med forslag til har det vært flere søkere enn tilgjengelige plasser, en ny turnusordning. Forslagene er på offentlig hø- noe som har ført til at de som har trukket et høyt num- ring fram til 20. september. Et viktig endringsforlag mer, ikke har fått valgt plass, men er overført til ven- er at kandidatene skal søke på turnusplassene, og at teliste. Turnuskandidater på venteliste blir med i ny arbeidsgiver ansetter. Dette gir både kandidater og trekning til neste turnusstart og er da sikret turnus- sykehusene/kommunene den samme friheten som el- plass. Sykehus og kommuner som får ledig turnus- lers i arbeidslivet når det gjelder ansettelser i tur- plass pga. permisjoner eller annet frafall, skal melde nusstillingene. Som ledd i det videre arbeidet med ny den ledige plassen inn til Statens autorisasjonskontor turnustjeneste vil jeg ta med meg den komplekse pro- for helsepersonell (SAFH) slik at den neste på vente- blemstillingen omkring vikariater i turnusstillingene. 66 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1857

Innlevert 3. september 2012 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 7. september 2012 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

Spørsmål: alet skal være økologisk drevet, ikke at 15 pst. av «Regjeringen satser på økt økologisk matproduk- hver enkelt produksjon som korn, engvekster osv. sjon, samtidig som den ønsker å øke den ordinære skal dyrkes økologisk. kornproduksjonen. Som landbruks- og matminister er jeg opptatt av Hvordan vil statsråden legge forholdene til rette at vi i Norge skal produsere mat vi har naturgitte for- for dette, med de rammevilkår næringen har i dag?» utsetninger for å produsere og som forbrukerne etter- spør. Norsk økologisk produksjon er viktig for sikre Svar: et produktmangfold og slik forbrukerne etterspør. Jeg I Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpo- vil videre poengtere at økologisk landbruk bidrar til å litikken videreføres målsettingen om at 15 pst. av fremme et mer miljøvennlig landbruk generelt. matproduksjonen og matforbruket skal være økolo- Parallelt med en satsing på økt økologisk produk- gisk i 2020. Av Prop. 1 S (2011-2012) framgår det vi- sjon, må den landbaserte matproduksjonen øke i takt dere at Stortinget har satt som mål at det norske land- med etterspørselen til en voksende befolkning, jf. bruket skal dekke etterspørselen etter varer det er na- produksjonsmålsettingen i Meld. St. 9 (2011-2012). turlig å produsere i Norge. Å øke norsk kornproduksjon er et langsiktig ar- Så langt utgjør økologisk landbruk en liten andel beid, men flere tiltak ble igangsatt gjennom årets av det totale jordbruksarealet, samtidig som vi ser at jordbruksoppgjør, bl.a. innføring av et eget grøftetil- det er store regionale variasjoner. Eng-, beite- og fôr- skudd. Nylig har jeg også satt ned et ekspertutvalg arealer utgjør hovedandelen av økologisk areal i dag. som skal gi råd om hvordan vi kan øke den norske Jeg finner grunn til å presisere at målsettingen inne- kornproduksjonen. Gruppen skal legge fram sine an- bærer at 15 pst. av det samlede norske jordbruksare- befalinger innen 1. februar 2013.

SPØRSMÅL NR. 1858

Innlevert 3. september 2012 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 11. september 2012 av forsvarsminister Espen Barth Eide

Spørsmål: Forsvaret. I meldingen legges det vekt på at Forsvaret «Det er mange minnesmerker rundt om i Norge. skal ta et tydelig ansvar for vår felles kulturhistoriske Disse hedrer f.eks. de som døde i kampene under 2. arv, blant annet gjennom vedlikehold av de nasjonale verdenskrig. Dessverre er mange av disse i en svært festningsverkene, vedlikehold av Forsvarets minnes- dårlig forfatning. merker, gjennom museumsvirksomhet og støtte til og Vil statsråden bidra til at disse minnesmerkene deltakelse ved markering av viktige historiske hen- blir renovert og tatt vare på, slik at de igjen blir ver- delser. Forsvarskomiteen sluttet seg enstemmig til dige minnesmerker etter de som ofret livet for vår fri- meldingen, jf. Innst. S. nr. 295 (2008–2009). het?» Det store flertallet av minnesmerkene som er reist etter kamper under 2. verdenskrig er satt opp et- ter lokale initiativ. Initiativtakerne har også ansvaret Svar: for oppsyn og vedlikehold av disse. Videre har Krigsminnesmerkene er en del av vår felles kul- grunneier av tomten som minnesmerket står på et an- turarv som samfunnet har et ansvar for å ta vare på. svar når det gjelder å vedlikeholde minnesmerket. St.meld. nr. 33 (2008–2009) Kultur å forsvare, angir Mange av minnesmerkene står for øvrig på kommu- kurs og ambisjoner for den kulturelle virksomheten i nal grunn. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 67

Minnesmerkene som Forsvaret selv har reist, har nesmerker. Til sammen er det registrert ca. 2 700 Forsvaret ansvar for å verne og vedlikeholde. Det krigsminnesmerker. Informasjon om disse er tilgjen- gjelder både de som er satt opp innenfor og utenfor gelig på internett. militært område. Forsvaret har derimot ikke ansvar Minnesmerkene etter 2. verdenskrig synliggjør for de minnesmerkene som Forsvaret ikke selv har en viktig del av Norges historie. Forsvaret vil, for sin reist. del, følge opp kartleggingen av egne minnesmerker Forsvaret har gjennomført en kartlegging av for- slik at klare ansvarsforhold og godt vedlikehold også svarsrelaterte minnesmerker over hele landet. Kart- videreføres i fremtiden. leggingen omfatter både militære og sivile krigsmin-

SPØRSMÅL NR. 1859

Innlevert 3. september 2012 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 7. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: statsråden uten forbehold regner seg selv som habil «Kan det bes om en juridisk begrunnelse for til å utnevne ny departementsråd, også når tidligere hvorfor statsråden umiddelbart regnet seg selv som NAV-direktør Tor Saglie er blant kandidatene. Han habil til å vurdere Tor Saglies mulige utnevnelse til er som kjent gift med en nær venninne av statsråden, departementsråd, og en tilbakemelding på hva man tidligere Ap-statsråd Tove Strand. Saglie er statsse- vil gjøre for å tiltrekke seg flere søkere med bredere kretær Eirik Øwre Thorshaugs stesvigerfar. Statsrå- erfaringsbakgrunn fra f.eks. forsvaret, operativ poli- den har selv understreket kommisjonens funn om be- tibakgrunn eller annen bakgrunn, som kan gi depar- hovet for kulturendring og fokus på ledelse. I den fa- tementet mer slagkraft i antiterrorberedsskapsarbei- sen man er inne i, hvor det skal skapes tillit om at det det til både departementsrådstillingen eller spesial- skal skje nødvendige kulturendringer, virker ikke rådgiverstillinger?» dette som en god start. Det er behov for flere kandi- dater med en langt bredere erfaringsbakgrunn og med BEGRUNNELSE: inngående kjennskap til beredskaps- og antiterrorar- beid. Siden man tydeligvis har vilje og ressurser til å Punktum er i skrivende stund sannsynligvis satt ansette tidligere PST-sjefer etc. i "spesialrådgiverstil- for rettsprosessen knyttet til 22. juli, 22. juli-kommi- linger" så kunne det være en ide å engasjere uten- sjonen har levert en knusende rapport og det parla- landsk ekspertise med erfaring knyttet til sikkerhet mentariske kontrollarbeidet begynner nå i Stortinget og terror også i denne type stillinger fremover. etter redegjørelsene om denne 28. august 2012. Jus- tisministeren felte der i realiteten en knusende dom Svar: over politiets egenevaluering etter 22. juli. I skriven- de stund ser vi også at Departementenes servicesen- Jeg vurderte meg som habil ved konstitueringen ters egenevaluering av sikkerhetsarbeidet mv i regje- av Tor Saglie som departementsråd. Da det senere, i ringskvartalet ser ut til å kjennetegnes ved at en sann- forbindelse med at det skal utnevnes ny, fast departe- synlig inhabil "gransker" har levert en rapport skjem- mentsråd, ble stilt spørsmål om habilitet, valgte jeg å met av grove metodiske feil og som underkjennes av be Lovavdelingen om en vurdering av min habilitet i de tillitsvalgte.22-juli kommisjonen påpekte betyd- denne saken. Lovavdelingens vurdering følger ved- ningen av endrede kulturer og at man ikke bare "in- lagt. tellektuelt erkjenner" risikobildet. Hva som har Justis- og beredskapsdepartementet har et stort skjedd ETTER 22. juli hvor man har hatt bedre tid på og til dels ulikeartet ansvarsområde. Departementet seg til å reflektere over nødvendige tiltak knyttet til skal til enhver tid tiltrekke, velge ut og beholde de sikkerhetsarbeid er det viktig for Stortinget å vite noe rette medarbeiderne på ulike nivåer, for å kunne utfø- om. Da hadde man rent faktisk opplevd et terroran- re departementets oppgaver og å nå departementets grep. Kulturer er noe som skapes over tid og som der- mål. Derfor stiller departementet høye krav til faglig for må endres over tid. I dag har det blitt kjent at kompetanse og til ledererfaring og lederkompetanse 68 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 der det er påkrevet. Hvilke oppgaver som skal løses av regjeringsmedlemmer. I stedet gjelder enkelte vil naturligvis være avgjørende for hvilken kompe- ulovfestede habilitetsprinsipper. tanse som kreves. Departementsråder er embetsmenn som utnevnes av Kongen i statsråd. Justis- og beredskapsministeren Vedlegg til svar: vil derfor ha befatning med saken både som leder av Spørsmål om habilitet i sak om utnevning av departementet under departementets tilretteleggelse departementsråd av grunnlaget for Kongens avgjørelse og som regje- ringsmedlem under behandlingen av saken i statsråd. Vi viser til henvendelse 3. september 2012, der Siden de ulovfestede prinsippene om inhabilitet for det anmodes om en vurdering av justis- og bered- statsråder som regjeringsmedlemmer ikke går lenger skapsminister Grete Faremos habilitet i sak om tilset- enn forvaltningslovens regler, holder vi oss i det føl- ting av ny departementsråd i Justis- og beredskapsde- gende til justis- og beredskapsministerens habilitet partementet. Konstituert departementsråd Tor Saglie som leder av Justis- og beredskapsdepartementet. er blant søkerne til stillingen. Relasjonen mellom statsråden og Saglie rammes I henvendelsen har statsråd Faremo gitt følgende ikke av noen av inhabilitetsgrunnene nevnt i forvalt- beskrivelse: ningsloven § 6 første ledd. Spørsmålet blir dermed om det foreligger inhabilitet etter § 6 andre ledd, som «Jeg har en relasjon til Tor Saglie gjennom hans kone, Tove Strand: lyder: Strand og jeg satt i samme regjering i 1990-1992. «Likeså er han ugild når andre særegne forhold I 1997 gikk jeg ut av politikken, og ble invitert inn foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans i et allerede etablert nettverk av ni kvinner, der samt- upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjø- lige hadde bakgrunn fra politikk og/eller næringsliv. relsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller Det avtales et møteprogram hvert semester, og delta- ulempe for ham selv eller noen som han har nær per- kerne møter så langt de kan. Møter hadde opp mot en sonlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om times varighet på kafé en gang i måneden. Ett vårlig ugildhetsinnsigelse er reist av en part.» møte fant sted i form av en middag. Formålet med mø- tene var særlig å diskutere faglige utfordringer vi had- Vurderingen etter § 6 andre ledd må foretas kon- de i våre respektive jobber. I årene 2005-2009 var noen av disse møtene i pri- kret for den enkelte sak. Den vil kunne variere, av- vate hjem, men aldri hos meg. Også møtene i desem- hengig av blant annet hva saken gjelder og dens be- ber ble gjennomført med middag. tydning for partene i saken. Det må legges til grunn Fra 2009 til i dag har jeg deltatt på i alle fall tre at avgjørelsen er av stor betydning for søkerne. møter, siste gang i desember 2011. Da var jeg innom, men måtte gå etter kort tid. Strand var til stede i noen Den relasjonen mellom Faremo og Saglie som av disse møtene. følger av deres nåværende posisjoner som henholds- Strand og jeg har hatt følgende privat omgang vis justis- og beredskapsminister og konstituert de- hvor også våre ektefeller har vært med: partementsråd, medfører ikke i seg selv inhabilitet Jeg ble introdusert for Saglie først gang rundt år for statsråden. Spørsmålet er om det som for øvrig er 2000. Da jeg i 2005 feiret 50 år, var hun og Saglie blant de ca. 80 inviterte gjestene. Året etter deltok min opplyst om kontakt, medfører inhabilitet. mann og jeg sammen med rundt 50 andre inviterte i Det fremgår av statsråd Faremos redegjørelse at Strands 60 årsfeiring. tilknytningen mellom statsråden og Saglie ut over Min mann og jeg omgås ikke Strand og Saglie pri- den tjenestemessige tilknytningen i departementet vat i hverandres hjem. De siste fem årene har vi ved to anledninger vært i samme private selskap: En middag går gjennom Saglies ektefelle, Tove Strand. En til- for mer enn fire år siden med 10-15 personer til stede, knytning til en parts ektefelle vil etter en nærmere og sist i august 2010 i 60 årsfeiringen til en felles vurdering kunne begrunne inhabilitet. venn, der mer enn 70 gjester var til stede. Ordlyden i forvaltningsloven § 6 andre ledd indi- Saglie begynte i Justis- og beredskapsdeparte- kerer at det bare er nære personlige forhold som i seg mentet i månedsskiftet januar/februar i år. Han ble som kjent konstituert som fungerende departements- selv fører til inhabilitet. I Frihagen, Inhabilitet etter råd 11. mai, og er således min nærmeste administrati- forvaltningsloven (1985) s. 299 tas det som utgangs- ve medarbeider.» punkt at det «må kreves nokså direkte og sterkt venn- skap eller motsetningsforhold». Videre heter det at Vurderingen nedenfor bygger på denne «[s]elv om sosial omgang og nær personlig samkvem redegjørelsen. kan føre til inhabilitet, må det være klart at det skal Habilitetsbestemmelsene i forvaltningsloven ka- atskillig til». I Woxholth, Forvaltningsloven (5. utg. pittel II regulerer når en «offentlig tjenestemann er 2011) s. 182–183 heter det bl.a.: ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse «Med hensyn til vennskap må det normalt antas at eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak», jf. § et vanlig godt bekjentskap og samarbeid ikke leder til 6 første ledd. Etter § 10 andre punktum gjelder ikke inhabilitet. Men saken stiller seg annerledes der det bestemmelsene i kapittel II for statsråder i egenskap foreligger et spesielt godt personlig vennskapsforhold Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 69 mellom tjenestemannen og en person som er involvert man har møtt hverandre. Det kan også ha betydning som søker e l.» hvordan kontakten er opplevd på det mer subjektive plan. Det er videre antatt at bekjentskap som bygger på faglig eller profesjonell kontakt, normalt ikke fører Samværet i privat sammenheng synes primært å til inhabilitet, jf. bl.a. Frihagen s. 233. være knyttet til deltagelse i et faglig nettverk eller i Det medfører ikke inhabilitet å ha vært medlem sammenkomster hos felles venner eller bekjente. Et- av samme regjering i perioden 1990–1992. Etter vårt ter vårt skjønn gir heller ikke deltakelsen i enkelte skjønn vitner heller ikke de øvrige opplysningene i fødselsdager med forholdsvis mange deltakere hol- redegjørelsen om at Faremo og Strand har en «nær depunkter for å anta at det er en så nær tilknytning personlig tilknytning» som rammes av forvaltnings- mellom statsråden på den ene siden og Strand og der- loven § 6 andre ledd. Redegjørelsen gir inntrykk av igjennom Strands ektefelle på den annen side at stats- at de to har hatt relativt begrenset og sporadisk kon- råden er inhabil til å delta i besettelsen av stillingen takt. Vi tilføyer her at spørsmålet om inhabilitet ikke som departementsråd i Justis- og beredskapsdeparte- nødvendigvis er en funksjon av hvor mange ganger mentet.

SPØRSMÅL NR. 1860

Innlevert 3. september 2012 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 10. september 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: dermed som en del av avsettingen til Statens pen- «Det vises til finansministerens svar på Doku- sjonsfond utland. ment nr. 15:1671 (2011-2012). Statsrådens svar be- Det var gjennom Stortingets behandling av 2008- budsjettet at ble det åpnet for at virksomheter som krefter at NOX fondet, slik det i dag praktiseres, ikke er i tråd med handlingsregelen for oljepenger, siden slutter seg til en avtale med myndighetene om å redu- det i praksis kanaliserer oljepenger inn i fastlandsø- sere NOX-utslippene, kunne få fritak fra avgiften. konomien uten at midlene går via Statens pensjons- Denne muligheten omfattet også selskaper som ut- fond utland. vinner olje og gass på norsk sokkel. Da er spørsmålet, var dette ukjent for regjeringen Miljøverndepartementet og 14 næringslivsorga- nisasjoner inngikk 14. mai 2008 en avtale om forplik- da man gikk inn for NOX fondet, eller hva var regje- ringens begrunnelse for å omgå handlingsregelen i tende reduksjoner av NOX-utslippene (NOX-avtalen akkurat dette tilfellet?» 2008-2010). Virksomheter som sluttet seg til avtalen, fikk dermed rett til fritak fra NOX-avgiften for perio- Svar: den 2008-2010. Som en del av avtalen fra 2008 opprettet nærings- I statsbudsjettet for 2007 foreslo Regjeringen en livsorganisasjonene NOX-fondet for å bistå med å NOX-avgift som virkemiddel for å bidra til å redusere oppfylle deres forpliktelser i avtalen. Fondet får sine Norges utslipp i tråd med forpliktelsen i Gøteborg- inntekter ved at virksomheter som er tilsluttet avta- protokollen. Avgiften ble innført fra 1. januar 2008. len, betaler inn et beløp per kg utslipp av NOX. Styret Inntektene fra NOX-avgiften fra olje- og gassvirk- av fondet beslutter betalingssatsene. Staten har ikke somheten på sokkelen og inngikk i netto kontant- instruksjons- eller styringsrett over NO -fondet. strømmen fra petroleumsvirksomheten slik som an- X dre skatter og avgifter fra denne virksomheten, og 70 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1861

Innlevert 3. september 2012 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 12. september 2012 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: har Norge en helt sentral plass i Europas gassforsy- «Da Statkraft høsten 2010 fikk tilført ny egenka- ning. Nærhet til markedene og vår effektive trans- pital gjorde kunnskapsminister og daværende SV-le- portinfrastruktur gjør norsk gass konkurransedyktig. der Kristin Halvorsen et stort poeng av at regjeringen 7 eksportrørledninger samt LNG fra Snøhvit gir nor- vil nekte Statkraft ytterligere investeringer i gass- ske produsenter tilgang til hele det europeiske marke- kraftverk. Under oljeminister Borten Moe har regje- det. Ettersom bare 1/3 av de forventede gassressurse- ringen kommunisert ønske om å øke gasseksporten ne på norsk sokkel er produsert hittil, er det grunn til til EU. å tro at norsk gasseksport til Europa kan forbli på et Mener statsråden Statkrafts gasskraftrestriksjon betydelig nivå i flere tiår ennå. harmonerer med ønske om økt bruk av norsk gass i Rammene for Statkrafts virksomhet ble behand- Europa, og kan man forvente at Statkraft får positiv let av regjeringen og Stortinget i forbindelse med ka- respons om de ønsker å investere i lønnsomme gass- pitalinnskuddet i selskapet høsten 2010, jf. Prop. 24 kraftprosjekt i EU?» S (2010-2011). Som det fremgår av proposisjonen er regjeringen opptatt av at Statkraft fremover styrker Svar: sin posisjon innen fornybar energi, og med bakgrunn Energieksport og handel med EU er svært viktig i dette ble det lagt til grunn at tilførselen av ny kapital for norsk økonomi. Med en markedsandel på 20 pst. ikke benyttes til oppkjøp av nye gasskraftverk.

SPØRSMÅL NR. 1862

Innlevert 3. september 2012 av stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad Besvart 7. september 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Svar: «Det vises til svar på Dokument nr. 15:1309 Dette er et spørsmål som jeg tidligere har besvart, (2011-2012). Regjeringen advarte mot fondsløsning se svar på Dokument nr. 15:1671 (2011-2012). Jeg til forskningsfinansiering pga. uforutsigbarhet i av- ser imidlertid at spørsmålet ikke er publisert riktig på kastning. Likevel valgte regjeringen en tilsvarende Stortingets nettsider. Jeg legger til grunn at Stortinget fondsløsning til klimatiltak. retter opp denne feilen så snart som mulig. Hvorfor gir fond forutsigbar avkastning til klima men ikke til forskning, og hvorfor innfører ikke re- gjeringen tilsvarende løsning for forskning dersom de mener det går an for klimatiltak?» Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 71

SPØRSMÅL NR. 1863

Innlevert 3. september 2012 av stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad Besvart 28. september 2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Spørsmål: peiske energiforsyningen på lang sikt. Ved å bruke «Olje- og energiministeren har flere ganger kom- gass framfor kull i kraftproduksjonen kan en oppnå munisert et ønske om å øke norsk eksport av gass til store utslippsreduksjoner. Dette er viktige budskap Europa. Det støtter FrP. Samtidig har dagens regje- jeg formidler i alle mine samtaler med våre partnere ring i praksis gjort det forbudt for Statkraft, statens i Europa. egen kraftselskap, å investere i flere gasskraftverk i Departementet bidrar på flere områder for å legge Europa. Dermed sender man signal om at vi gjerne til rette for høy norsk eksport av gass til Europa også selger norsk gass, men selv ikke tror på den til kraft- framover. Dette gjør vi gjennom å videreføre et ef- formål. fektivt rammeverk for næringen, ved å ha en effektiv Vil statsråden ta initiativ til at Statkraft kan enga- saksbehandling av utbyggings søknader og gjennom sjere seg i økt bruk av norsk gass i utlandet?» å bidra til aktiv utforskning av prospektivt areal. De- partementet gjennomfører også åpningsprosesser for Svar: havområdene ved Jan Mayen og i den sørøstlige del Årlig produseres det drøyt 100 milliarder kubikk- av norsk del av Barentshavet. meter gass på norsk kontinentalsokkel. Gassproduk- Avsetning av norsk gass er et rent kommersielt sjonen kan forventes å øke noe det neste tiåret. Vårt anliggende, og hvert enkelt selskap er ansvarlig for å beste anslag for gassproduksjonen i 2020 er mellom markedsføre og selge sin egen gass. 105-130 milliarder kubikkmeter. Statens eierskap i Statkraft er ikke begrunnet i Salg av naturgass fra norsk sokkel bidrar til viktig sektorpolitiske hensyn men i bedriftsøkonomisk ver- verdiskaping for landet. Det bidrar også til trygghet diskaping. Spørsmål knyttet til statens eierskap i for energileveransene hos kjøperne i Europa. Natur- Statkraft, inklusive selskapets strategi, tilligger næ- gass vil spille en viktig rolle i den globale og euro- rings- og handelsministeren.

SPØRSMÅL NR. 1864

Innlevert 4. september 2012 av stortingsrepresentant Ingjerd Schou Besvart 10. september 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Situasjonen var tilsvarende tidligere i år. Grun- «Hva vil statsråden gjøre for at det periodevis nen den gang var brannøvelse. ikke skal være kilometervis med lange køer av lang- Flere av sjåførene var tydelig oppgitt og irriterte. transport inn i Norge ved Svinesund?» Konsekvensene er at lossing blir forsinket og en ar- beidsdag går tapt! Avtalte vareleveranser blir ikke innfridd. BEGRUNNELSE: Jeg kjenner ikke årsaken til gårsdagens køer. Time etter time og kilometer på kilometer i en Fra tidligere er det oppgitt at Tollvesenet sliter uendelig langsom kø. med å få unna alle vogntogene som skal inn i landet. Det var situasjonen for flere yrkessjåfører som Både personbiler og lastebiler ble rammet av tra- skulle over grensa fra Sverige søndag 2.9.2012 kl fikkproblemene. 17.45. Gårsdagen var en vanlig søndag og ingen dag Jeg telte over 60 langtransporter, samt noen min- hvor svensker har arbeidsdag og Norge har hellig- dre kjøretøy. dag! 72 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

Situasjonen kan ikke fortsette slik. ber var det en gjennomsnittlig ventetid i tollekspedi- Er det forhold som kan avhjelpe slik at Norge sjonen på om lag 5-10 minutter i perioden med mest fremstår med en effektiv tollkontroll og samtidig har trafikk. Lengste registrerte ventetid var 18 minutter. forståelse for næringsdrivendes situasjon, vil det øn- Mer enn en tredjedel av sjåførene som skal gjen- ske utenlandske transportører velkommen til Norge. nom tollekspedisjon på Svinesund benytter imidler- Og vi framstår som et land som har gode system tid også spedisjonstjenester som utføres av kommer- for tollkontroll. sielle spedisjonsselskaper. På dager med mye trafikk Med de lange køene som oppsto 2.9.2012 ser jeg kan det oppstå lange køer hos speditørene. Speditøre- heller ikke bort fra at personbiler som hadde noe å ne har oppgitt at den gjennomsnittlige ventetiden fortolle kjørte forbi. Det er heller ikke Norge tjent søndag 2. september var om lag 50 minutter. med! Toll- og avgiftsetaten registrerer at det er en øk- ning av sjåfører som har begrenset transportfaglig Svar: kompetanse og manglende relevante språkkunnska- Jeg er kjent med at det de siste månedene har per. Det er stadig flere som ikke har nødvendig doku- oppstått utfordringer med trafikkavviklingen ved mentasjon i orden når de ankommer grensen. Dette Svinesund. Toll- og avgiftsetaten har orientert depar- gir merarbeid for speditørene, som derfor må bruke tementet om at det er en rekke sammensatte faktorer mer tid på hver enkelt sjåfør. Sjåførenes vogntog blir som forårsaker situasjonen og at den kun i en begren- denne tiden stående på parkeringsarealet på Svine- set grad forårsakes av ventetiden i selve tollekspede- sund. Det er ingen fysisk adskillelse mellom Toll- og ringen. Andre viktige faktorer til lange køer er vente- avgiftsetaten og speditørene på dette parkeringsarea- tid hos de kommersielle spedisjonsfirmaene på Svi- let. Ventetiden hos speditørene bidrar til å fylle par- nesund og begrenset kapasitet på parkeringsarealene. keringsarealene, som igjen bidrar til kødannelse på Toll- og avgiftsetaten har siden 1. kvartal 2012 E6. registrert at trafikken over landegrensen har økt bety- Toll- og avgiftsetaten har også registrert at enkel- delig. Det er også registrert større svingninger i tra- te langtransportsjåfører tar sin pålagte hviletid på fikken og mer markante trafikktopper. I motsetning Svinesund. Dette er praktisk for sjåførene, men bi- til mye annen aktivitet er søndag dagen med størst drar også til opphopning på parkeringsplassen. inngående vareførselstrafikk. Transporten startes Jeg anser det som uakseptabelt med vedvarende ofte på kontinentet mot slutten av uken, for å kunne store kødannelser på landets viktigste innfartsåre. nyttiggjøre seg av mindre trafikkerte veier i helgene Det er uheldig for transportnæringen, irriterende for og sikre at varene er tilgjengelig for mottaker i Norge alminnelig reisende og kan vanskeliggjøre Toll- og mandag morgen. Det er i tillegg indikasjoner på at avgiftsetatens arbeid. Toll- og avgiftsetaten er i lø- stadig flere vogntog kjører uten full last, noe som pende kontakt med speditørene på Svinesund og har igjen fører til flere vogntog totalt. Alt dette får store bedt disse vurdere mulige tiltak, herunder å styrke sin følger ved Svinesund som er det største landeveis bemanning. Videre har Toll- og avgiftsdirektoratet grensepasseringssted til Norge. orientert departementet om ulike tiltak som etaten Toll- og avgiftsetaten følge nøye med på trafikk- vurderer å gjennomføre for å imøtegå denne utfor- situasjonen og iverksetter tiltak fortløpende for å dringen. Blant tiltakene som vurderes er bommer inn håndtere trafikken på best mulig måte. Tollekspedi- og ut fra oppstillingsplassen for å hindre langtidspar- sjonen på Svinesund har generelt kort ventetid, selv kering samt utvidelse av de samlede parkeringsarea- på dager med svært mye trafikk. Søndag 2. septem- lene ved Svinesund. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 73

SPØRSMÅL NR. 1865

Innlevert 4. september 2012 av stortingsrepresentant Ingjerd Schou Besvart 12. september 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Utgiver NSB har også laget en oversikt over de «Kan statsråden sørge for at NSB har kunnskap ulike togstrekningene. om banestrekninger, og særlig at Kongsvinger-ba- Ifølge linjekartet kan man ta toget til Lillestrøm, nen, som har ligget der i 150 år, ikke glemmes i over- men derfra kun videre til Gardermoen, Eidsvoll og sikten over jernbaner i Norge?» nordover. Ikke til Kongsvinger og inn i Sverige. Saken blir ikke noe bedre av at Østfoldbanen er BEGRUNNELSE: tegnet inn. Her er det også tatt med at man kan reise videre NSB har glemt Kongsvinger banen på sitt turist- både til Göteborg, Malmö og København. kart. Det er ikke første gang! Dette er en bane som frakter pendlere, og andre Fra Kongsvinger kan man som sagt nå Stock- med annet formål! holm og komme videre til Baltikum og andre Euro- Det er helt uhørt at det skal være nødvendig å ta peiske steder! denne saken opp ved flere anledninger. Feil som betyr mye for en region som arbeider Svar: hardt med å utvikle og gjøre regionen attraktiv for NSB opplyser meg om at en produksjonsteknisk både de som bor i området og som gjester området feil førte til at Kongsvingerbanen og Østre linje på som turister! Østfoldbanen ikke kom med i framstillingen. NSB Turister fra Norge og utlandet kan få med seg et har beklaget at denne feilen ikke ble fanget opp i kva- gratis kart over hovedstaden på sentralbanestasjonen litetssikringen av produktet og har trukket tilbake i Oslo. kartene.

SPØRSMÅL NR. 1866

Innlevert 4. september 2012 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 11. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: Svar: «Vil statsråden sørge for å fjerne begrensninge- Mange drap blir utført av noen som har eller har ne, som vanskeliggjør forskning på partnerdrap, slik hatt en nær relasjon til offeret. I perioden 1991 til at det skal kunne forskes mer på partnerdrap i Nor- 2011 ble 172 personer drept av daværende eller tidli- ge?» gere partner. 152 av ofrene var kvinner, 20 var menn. Dette er en alvorlig situasjon. BEGRUNNELSE: Vi trenger bedre og mer forskningsbasert kunn- skap om slike drap. Hensikten er å lære mer om risiko- Partnerdrap utgjorde om lag en fjerdedel av alle faktorer og gjennom dette utvikle tiltak som kan bidra drap i Norge i perioden 2000-2009. Hensynet til til å forebygge nye drap. Forskning på dette feltet kan domfeltes rett til vern om egne personsensitive opp- imidlertid være vanskelig å gjennomføre på grunn av lysninger vektlegges i dag tyngre enn hensynet til økt hensynet til personvernet, som er en grunnleggende kunnskap om partnerdrap. Slik kunnskap kan bidra verdi i vårt samfunn. I den forbindelse vil jeg også un- til mer målrettede tiltak for å beskytte utsatte perso- derstreke viktigheten av at vi har uavhengige instanser ner, og vil kunne føre til færre drap og tilfeller av som nettopp skal vurdere etikk og personvern i fors- vold og overgrep mot partnere. kningen. Jeg anser det derfor ikke aktuelt å begrense de forskningsetiske komiteenes virksomhet. 74 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

Selve kartleggingen av drapssakene, slik repre- uten samtykke fra domfelte, men mottok avslag fra sentanten Dahl viser til i sin begrunnelse for spørs- de etiske komiteene. Den nasjonale forskningsetiske målet, var tenkt gjennomført i form av to forsknings- komité for medisin og helsefag (NEM) anførte imid- prosjekter. Det ene forskningsprosjektet skulle kart- lertid at krav om samtykke kunne fravikes dersom legge samtlige saker med partnerdrap i perioden prosjektet ble utvidet og gitt større forskningsmessig 1980 – 2008. Dette tilfredsstilte imidlertid ikke de tyngde enn det som opprinnelig var planlagt. krav som settes til databehandling av personopplys- For å imøtekomme NEMs krav om å gjøre pro- ninger/helseopplysninger i helse- og personvernlov- sjektet forskningsmessig tyngre, bevilget Justis- og givningen og ble derfor ikke gitt tillatelse. beredskapsdepartementet i desember 2010, midler til Det andre forskningsprosjektet var i utgangs- utarbeidelse av en systematisk litteraturgjennomgang punktet en kvalitativ analyse av et utvalg drapssaker om forskningsbasert kunnskap om partnerdrap. Rap- der gjerningspersonen er offerets nåværende eller porten ble oversendt departementet i juli 2011 og tidligere partner: dannet grunnlag for en fornyet og utvidet søknad, Både Riksadvokaten og Rådet for taushetsplikt som ble oversendt REK våren 2012. REK avslo søk- og forskning har gitt tilgang til taushetsbelagte opp- naden 30. august 2012 med fortsatt begrunnelse i lysninger for bruk i dette forskningsprosjektet. Den manglende samtykke. Klage på vedtaket er sendt regionale komité for medisinsk og helsefaglig forsk- NEM og vil bli behandlet i løpet av høsten 2012. ningsetikk (REK) og personvernombudet ved Oslo Jeg er selvfølgelig ikke tilfreds med at fors- Universitetssykehus godkjente prosjektet under for- kningsprosjektet stopper opp. Nå må vi imidlertid av- utsetning av at de domfelte gjerningspersonene sam- vente den endelige vurderingen fra NEM. Dersom tykket i at opplysningene kunne benyttes i forsk- NEM skulle komme til å opprettholde det vedtaket ningsøyemed. Svært få av de domfelte gjerningsper- som er fattet av REK og fastholde at samtykke fra sonene ville imidlertid gi samtykke til bruk av de domfelte må innhentes, vil jeg foreta en fornyet vur- taushetsbelagte opplysningene som omhandler dem. dering av hvordan denne kunnskapen skal kunne Forskeren ba da om å få gjennomføre forskningen skaffes til veie.

SPØRSMÅL NR. 1867

Innlevert 4. september 2012 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 14. september 2012 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: Svar: «Kan Statsråden redegjøre for status i prosjektet, Brønnøysundregistrene har i dag utilfredsstillen- og kan statsråden garantere for at det blir tatt en snar- de omfang og kvalitet på sine lokaler, og det er derfor lig avgjørelse?» viktig å få en rask avklaring på Brønnøysundregistre- nes fremtidige lokalisering. Dette er en stor byggesak BEGRUNNELSE: - både i kostnad, for virksomheten og for lokalsam- I mitt spørsmål nr. 1360 om redegjørelse om hvor funnet. Behandlingen av slike saker tar noe tid. langt prosjektet med nybygg for Brønnøysundregis- Men vi er nå i ferd med å gjøre ferdig en meget teret var kommet svarte statsråden at det skal treffes viktig etappe i saksbehandlingen, og jeg vil informe- en beslutning om hvilket utbyggingskonsept som re nærmere om dette på en hensiktsmessig måte. skal ligge til grunn i den videre utredningsprosessen før sommeren 2012. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 75

SPØRSMÅL NR. 1868

Innlevert 4. september 2012 av stortingsrepresentant Per-Kristian Foss Besvart 12. september 2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: av anonym varsling, praksis og erfaringer med vars- «I brev av 22.12.2010 fra statsministeren til Kon- lingssaker hos utvalgte myndigheter skal gjennom- troll- og konstitusjonskomiteen heter det "Arbeids- gås samt at det skal foretas en gjennomgang og ana- ministeren har tidligere i høst varslet Stortinget om at lyse av rettspraksis og ombudsmannspraksis når det det vil være naturlig med en gjennomgang av vars- gjelder varslingssaker. lingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven som ble inn- Jeg kan for øvrig opplyse om at det foreligger en ført i 2007." Nå er det gått nesten to år siden Stortin- del forskning av relativt nyere dato om varsling og get ble informert. varslingsreglene, bl.a. rapporten ”Klanderverdig ad- Hva er resultatet av gjennomgangen?» ferd og varsling i norsk arbeidsliv”, Psykologisk fa- kultet i Bergen (2008) og ”Med rett til å varsle…men Svar: hjelper det, og er det så lurt?”, FAFO (2010). Hoved- funnene i sistnevnte er bl.a. at varsling straffes sjeld- I januar i år har varslingsreglene i arbeidsmiljølo- nere og varslingen i Norge er mer effektiv enn i andre ven virket i fem år. Det er lenge nok til at de nå kan land, men at kunnskapen om varsling ikke er god evalueres. Jeg har derfor satt i gang et evaluerings- nok. Det planlagte prosjektet vil naturligvis trekke prosjekt, som ble sendt ut på anbud i sommer. I for- veksler på den tidligere gjennomførte forskningen. bindelse med dette arbeidet er partene i arbeidslivet, Fristen for å komme med anbud løper ut i disse Arbeidstilsynet og en advokat med praktisk erfaring dager, og det er satt av totalt 1,2 millioner kroner(eks. fra varslingssaker invitert med i en referansegruppe moms) til evalueringen. Sluttrapport skal foreligge 1. for prosjektet. Referansegruppen har bl.a. bidratt i november neste år, og jeg ser frem til å se hva dette prosessen med å utarbeide anbudet. arbeidet vil fortelle oss om varslingsreglene og deres Selve anbudet består av ulike elementer; det skal funksjon. Evalueringen vil følges opp i departemen- gjennomføres en kunnskapsgjennomgang av eksiste- tet, men det er selvsagt for tidlig å si noe om utfallet rende forskning og evalueringer, det skal gjøres un- nå. dersøkelser av særskilte problemstillinger som er lite belyst i tidligere undersøkelser, for eksempel bruken

SPØRSMÅL NR. 1869

Innlevert 4. september 2012 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 12. september 2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: dervise i og på tegnspråk, sier det seg selv at dette «Kan statsråden redegjøre for hvilken strategi de- ikke er nok for å kunne beherske et språk – som en- partementet har for å sikre tilstrekkelig kompetanse- dog er et offisielt språk i Norge. For mange tilsatte i heving innenfor tegnspråk i skole og barnehage, og disse institusjonene er deltidsutdanning innenfor fa- vil statsråden bidra til at det snarest blir opprettet vi- get den mest hensiktsmessige måten å få økt sin kom- dereutdanningstilbud inntil 60 studiepoeng i tegn- petanse på. språk?» Undertegnede er kjent med at det har vært van- skelig å få til gode deltids-tilbud for dem som ønsker BEGRUNNELSE: å øke sin kompetanse inntil 60 studiepoeng i tegn- språk-faget. Dette gjelder både tilbud i Sør-Trønde- Undertegnede viser til behovet for kompetanse- lag og Hordaland, som begge har måttet avlyse stu- heving innenfor tegnspråk i barnehage og skole. Selv dietilbud grunnet lave søkertall. om det i dag kun er påkrevet 30 studiepoeng for å un- 76 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

Det burde være et mål både å øke antallet søkere språk offisielt anerkjent som et fullverdig språk. Med til kompetansehevende studier innen tegnspråk, men dette er tegnspråk et særskilt minoritetsspråk som det ikke minst er det viktig å sikre at de som søker faktisk offentlige har et ansvar for å styrke og utvikle. I for- får muligheten til å gjennomføre studiene. bindelse med språkmeldingen fikk Språkrådet et ut- videt og helhetlig språkpolitisk arbeids- og ansvars- Svar: område, et ansvar som også vil omfatte norsk tegn- Jeg vil ta utgangspunktet i opplæringslovens be- språk. Språkrådet vil derfor være en samarbeidspart stemmelser hvor det fremgår at opplæring skal være for Statped i arbeidet med å ivareta de språkpolitiske tilpasset evnene og forutsetningene til den enkelte hensyn når det gjelder tegnspråket. elev. Elever som har tegnspråk som førstespråk eller Det er i dag etablert bachelortilbud og tilbud om som etter sakkyndig vurdering har behov for slik årsenheter (60 studiepoeng) i tegnspråk og tolking opplæring, har rett til opplæring i og på tegnspråk. På ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i tilsvarende måte reguleres retten til spesialpedago- Sør-Trøndelag. I tillegg gis det et tilbud om bachelor- gisk hjelp i opplæringsloven også for barnehagebarn. utdanning innenfor dette feltet ved Høgskolen i Ber- Barn under opplæringspliktig alder som har særlige gen. Tall fra Samordna opptak viser at det er stabil behov for tegnspråkopplæring, har rett til slik opplæ- god søkning til disse utdanningene. Utlyste tilbud sy- ring. I tillegg kan barn under opplæringspliktig alder nes dermed å være tilstrekkelig for den reelle etter- og elever ha rett til å lære seg tegnspråk etter retten til spørselen fra søkergruppens side. spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Det Institusjonene har frihet til selv å bestemme hvil- er kommune og fylkeskommune som har ansvaret for ke studieprogrammer som skal tilbys. Dette gir insti- at barn og elever får oppfylt sine rettigheter og å vur- tusjonene fleksibilitet til å utvikle programmer som dere kjøp av videreutdanningstilbud. For at disse ret- er tilpasset samfunnets behov for kompetanse. De- tighetene skal bli oppfylt er det avgjørende at det fin- partementet har allikevel satt aktivitetskrav for å si- nes og utvikles kompetanse i tegnspråk hos ansatte i kre kapasiteten ved enkelte utdanninger. Det gjelder skoler og barnehager når det er behov for det. blant annet bachelorutdanningene i tegnspråk ved I henhold til Meld. St. 18 (2010-2011) Læring og Høgskolene i Bergen og i Sør-Trøndelag. Det er ikke fellesskap, skal Statped og universiteter og høyskoler stilt tilsvarende aktivitetskrav til tegnspråkutdannin- inngå i et samarbeid gjennom partnerskapsavtaler. Dette vil kunne være en del av et utviklingsarbeid gen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er viktig som bidrar til økt kompetanse innenfor spesialpeda- at det er god dialog mellom arbeidsliv og høyere ut- gogiske utdanninger herunder på tegnspråkområdet. danning, med sikte på å legge til rette for særskilte til- Departementet vil også tråd med meldingen i nær rettelagte videreutdanningstilbud som arbeidslivet framtid oppnevne en ekspertgruppe som skal gi råd kan ha behov for å kjøpe. Departementet har pålagt om fremtidig utdanning på det spesialpedagogiske institusjonene å opprette Råd for samarbeid for ar- området, og hvordan de bør innrettes og dimensjone- beidslivet (RSA) blant annet for å sikre at det finnes res i årene som kommer for at samfunnets behov skal gode arenaer for slik dialog. dekkes. Dette arbeidet vil gi viktige innspill for å si- Jeg har tillit til at universitetene og høyskolene kre tilstrekkelig kompetanseheving der det er behov vurderer sin studieportefølje i lys av kompetansebe- for dette. hovene knyttet til ulike fagfelt innenfor samfunns- og Gjennom behandlingen av regjeringens språk- arbeidsliv. I dette tilfellet behovet for utdanning i melding, St.meld. nr. 35 (2007-2008), ble norsk tegn- tegnspråk.

SPØRSMÅL NR. 1870

Innlevert 4. september 2012 av stortingsrepresentant Dagrun Eriksen Besvart 12. september 2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Hva vil statsråden gjøre for å sikre at vi får dek- Dersom rekrutteringen ikke tar seg opp vil vi i ket behovet for helsefagarbeidere?» 2035 mangle mellom 45000 og 57000 helsefagarbei- der, i følge tall fra SSB. Mange av de nåværende hel- Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 77 sefagarbeiderne vil pensjonere seg, og rekrutteringen et tidlig tidspunkt i utdanningen er viktig for en prak- i dag er for dårlig til å erstatte de nåværende helsefag- tisk og relevant opplæring. Planlagt og strukturert arbeiderne. Av de flere tusen unge som begynner på opplæring og erfaring tidlig i opplæringsløpet kan bi- helsefag er det kun mellom 300 og 400 som vil be- dra til økt motivasjon for yrket. På denne måten vil gynne å jobbe som helsefagarbeider etter endt utdan- elevene få mulighet til å skaffe seg tidlig arbeidserfa- ning, viser en ny forskningsrapport fra NIFU. Fort- ring innenfor det yrket de utdanner seg til, samtidig setter trenden vil bare ti prosent av rekrutteringsbe- som det tar dem videre i utdanningssystemet. For å hovet bli dekket i årene som kommer. Regjeringen motivere flere unge til å fullføre fagopplæringen vil har satt i gang kampanjer for å rekruttere flere, men regjeringen innføre en vekslingsmodell som innebæ- dette er ikke nok. Det største frafallet skjer i forbin- rer at elevene får kontakt med yrkeslivet på et tidlig delse med at elever velger å ta påbygg istedenfor læ- tidspunkt, samtidig som de får relevant erfaring ved reperiode og fagbrev. Det kan se ut til at fagbrevet at opplæring i skole og bedrift knyttes tett sammen, har for lav status i helsesektoren. jf. Meld. St. 13 (2011- 2012). For å være kvalifisert til utdanning ved høyskoler Det er også lagt til rette for at elevene kan ha len- og universitet kreves allmenn studiekompetanse. gre perioder med praksis fra arbeidslivet i løpet av de Dette gjør det vanskelig for elever som ønsker seg sy- to første årene i videregående opplæring gjennom fa- kepleierutdanning å fullføre læretiden, fordi de må ta get prosjekt til fordypning (PTF). Denne muligheten allmenn påbygning før de er kvalifisert til utdannin- ble iverksatt med innføring av Kunnskapsløftet. Eva- gen. luering av PTF har blant annet vist at faget er viktig En endring som gjør at helsefagarbeidere med for bedriftene i rekruttering av lærlinger. godkjent fagbrev kan bli kvalifisert til sykepleierut- For å fylle framtidig behov for arbeidskraft bør danningen gjennom en opptaksprøve, vil kunne gjøre kommunene på sin side ha strategier som kan moti- at flere velger yrkesfaglig retning innenfor helse og vere flere unge til å velge fagbrev som helsefagarbei- sosial, og fullfører praksisperioden. der framfor studiekompetanse. Som Eriksen påpeker Slik vil yrkesfaglinjen bli mer populær, og aner- er det mange som begynner på utdanningsprogram kjent blant elevene. Dette kan ha innvirkninger på ka- for helse- og sosialfag, men få som avlegger fagprøve raktersnittet og anerkjennelsen av yrket helsefagar- som helsefagarbeider. En rapport fra NIFU viser beider. Det er også viktig å ha praksisperioder de to imidlertid til det faktum at mange av elevene allerede første årene, slik at det blir lettere å kombinere teori- har planlagt å ta påbygning til generell studiekompe- en med praksisen, som vil bidra til å løfte elevenes tanse når de starter i videregående opplæring. Det motivasjon. kan derfor ikke ses på som et omvalg, men som en planlagt vei til høyere utdanning. Som grunn til dette Svar: valget oppgir elvene at de ikke tror de vil få et arbeid Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse fra de ønsker uten høyere utdanning. Dessverre er det stortingsrepresentant Dagrun Eriksen hvor problem- mange som stryker i dette påbygningsåret. Disse stillinger knyttet til rekruttering av helsefagarbeidere elevene står dermed både uten fagbrev og uten gene- blir tatt opp. rell studiekompetanse. Jeg er enig i at behovet for faglærte i kommune- I forbindelse med evalueringen av Kunnskapsløf- helsetjenesten vil øke i årene som kommer. Dette er tet vil Regjeringen legge fram en ny stortingsmelding en bekymring som Regjeringen tar alvorlig. Mange våren 2013 som blant annet vil drøfte problemstillin- av de problemstillingene som Eriksen peker på er ger knyttet til opplæringsstruktur innenfor videregå- imidlertid tatt opp i Meld. St. 13 (2011- 2012) om ut- ende opplæring. danning for velferd, samspill i praksis. Denne mel- For å vise utviklingsmuligheter for fagarbeidere dingen ble lagt fram for Stortinget i vårsesjonen vil den nye fagskolen også kunne bli en synlig karri- 2012. erevei for helsefagarbeidere. Som det står i Meld. St. Flere av de tiltakene som ble varslet i denne mel- 13 (2011- 2012) skal denne muligheten tydeliggjøres dingen er allerede iverksatt. Jeg håper at bedre og til- for dem som er eller vil bli helsefagarbeidere. passet veiledning vil føre til at elevene tar de rette Regjeringen planlegger også å etablere en Y-vei valgene, og at det blir bedre samsvar mellom utdan- for helsefagarbeidere. Det innebærer at de som opp- ningsvalg og samfunnets behov for kompetanse. I når fagbrev skal ha mulighet til å gå videre i høyere den sammenheng vil jeg nevne at departementet har utdanning innenfor helse- og sosialfagområdet. Dette opprettet ”Enhet for karriereveiledning” knyttet til er ikke et ledd i at ”alle” skal ta høyere utdanning, VOX. Denne enheten skal arbeide for en bedre og men vissheten om at dette er en mulighet dersom man kvalitetssikret rådgiving til elever og studenter slik at ønsker det. Dette vil sannsynligvis gjøre at flere gjen- de kan ta informerte valg. nomfører videregående opplæring med fagbrev som Jeg er også enig i at kontakt med arbeidslivet på mål. På den måten vil elevene kunne oppnå både yr- 78 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 keskompetanse og muligheten til å søke seg høyere helse- og sosialtjenesten i minst fem år. I den sam- utdanning innen samme fagområde, uten å måtte menheng viser jeg også til Meld. St. 13 (2011- 2012) gjennomføre påbygging til generell studiekompetan- hvor Regjeringen foreslo å vurdere å endre kravene se. som ligger til grunn for praksiskandidatordningen. Jeg vil også vise til den muligheten voksne ufag- Disse vurderingene vil vi selvsagt gjøre i samarbeid lærte har til å melde seg opp til fagprøve som praksis- med partene i arbeidslivet. Vi er også i ferd med å ut- kandidat. Dette betinger imidlertid at kandidatene vikle nye nasjonale retningslinjer for realkompetan- kan vise til at de har arbeidet som ufaglært innenfor sevurdering i videregående opplæring.

SPØRSMÅL NR. 1871

Innlevert 4. september 2012 av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde Besvart 10. september 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: således gjelde alle typer pensjoner. Forøvrig vises til «Hvordan vurderer finansdepartementet at skat- Statsministerens utsagn i VG den 19. mai 2012 hvor teloven § 2-1, der man er skattepliktig til Norge i inn- det fremgår at tidligpensjonister kan arbeide uten at til 1460 dager og ikke 183 dager etter faktisk/bevise- pensjonsavkortning foretas (alderspensjon og AFP i lig brutt tilknytning til Norge (jf. bl.a. Ot. Prp. 42 privat sektor). Dette forutsettes også å gjelde tidlig- (2002-2003)/internasjonal skatterett angående bevi- pensjonister som velger å emigrere fra Norge til en selig brutt tilknytning etter 183 dager) harmoniserer EØS-/EU-stat. med EØS-loven og de fire friheter, samt Lisboa-trak- taten angående bl.a. forbud mot aldersdiskrimine- Svar: ring?» Fra norsk side er vi godt kjent med de forpliktel- ser som Norge har i medhold av EØS-avtalen og BEGRUNNELSE: hvordan disse forpliktelsene påvirker utformingen av Hovedreglene i de fire friheter er utformet som det norske regelverket om skatt. Det tas derfor regel- generelle forbud mot alle nasjonale tiltak som kan messig hensyn til EØS-avtalen når skatteregler skal innebære hindringer på den frie bevegeligheten av utformes, slik at de norske reglene ikke skal medføre varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. Begrepet ”til- brudd på Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. tak” favner vidt, og favner ikke bare nasjonale lover Dette gjelder særlig kravet om at det norske regelver- og forskrifter, men også enkeltvedtak, forvaltnings- ket ikke må diskriminere EU/EØS-borgere i forhold praksis og enkeltstående handlinger, både fra sentrale til norske borgere. og lokale offentlige myndigheter i vid forstand. Ved Skattelovens regler om emigrasjon er ikke i strid motstrid mellom norsk lov og EØS-loven har EØS- med EØS-avtalen. Reglene anvendes på samme måte loven forrang. overfor alle personer som er skattemessig bosatt i I tillegg til hovedreglene som nevnt ovenfor på- Norge og som ønsker å emigrere herfra, uavhengig pekes forbud mot diskriminering, fellesskapsrettens av om personen er norsk eller utenlandsk borger. Re- forrang (EU) fremfor eventuelle tvingende allmenne glene innebærer heller ingen aldersdiskriminering. nasjonale hensyn (i Norge) samt rettskraftige EU- / De anvendes helt generelt på alle norske skattytere EFTA-dommer. som påberoper seg emigrasjon, gamle som unge. Når det gjelder pensjonister og fri bevegelse kan Til orientering vil jeg også nevne at de norske bo- det for så vidt anføres at en pensjonist ikke utgjør ar- stedsreglene som kom i 2004 har vært tatt opp med beidskraft, men en pensjonist innebærer et potensielt ESA ved flere anledninger i løpet av de siste årene. arbeidskrafttilbud, noe også regjeringen gir inntrykk Det ble i de fleste av disse tilfellene påstått at de nor- av at de ønsker å oppmuntre til. ske reglene om skattemessig emigrasjon for personer Man kan således ikke utelukke at bevegelse av en som flytter fra Norge til Kypros strider mot EØS-av- pensjonist utgjør bevegelse av arbeidskraft. Mulighe- talens regler om retten til fri bevegelse samt andre ten for utøvelse av en eventuell restarbeidsevne skal ikke-diskrimineringsprinsipper. I mange av tilfellene Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 79 var det særlig vist til pensjonister som flytter fra Nor- De pensjonister som vil emigrere fra Norge til en ge til et EØS-land. EØS-stat utelukkende i den hensikt å tilbringe sin ESA fant ingen grunn til å kritisere utformingen pensjonisttilværelse der, er ifølge ESA ikke omfattet av de norske bostedsreglene i noen av de sakene som av EØS-avtalens anvendelsesområde. At en pensjo- ble tatt opp med dem. I sine vedtak har ESA lagt til nist ”innebærer et potensielt arbeidskrafttilbud” en- grunn at det ikke kan utelukkes at det finnes enkelte drer ikke på denne konklusjonen så lenge flyttingen regler i skattelovgivningen i et EØS-land som diskri- av bosted fra Norge til utlandet ikke har skjedd i den minerer arbeidstakere eller næringsdrivende på hensikt å utøve økonomisk aktivitet i den annen stat grunn av nasjonalitet slik at det kan være vanskelig å og vedkommende rent faktisk heller ikke utøver en utøve den frie retten til bevegelse. ESA presiserer slik aktivitet. imidlertid at det er forutsetning for å kunne konstate- For øvrig kan jeg opplyse at Norge ikke er part i re at en skatteregel er i strid med EØS-avtalen, at den Lisboa-traktaten som kun gjelder direkte for alle EU- aktuelle EØS-borgerens situasjon er direkte knyttet landene. Selv om denne traktaten kanskje kan tenkes til retten til fri bevegelse for arbeidstakere, etable- ringsretten eller retten til fritt å yte tjenester slik disse å få indirekte betydning for Norge på enkelte områ- prinsippene er beskrevet i EØS-avtalens artikler 28, der, er det ingenting som tyder på at forståelsen av de 31 og 36. norske bostedsreglene på noen måte vil bli berørt av I de sakene som særlig gjaldt de norske bostedsre- den. glene anvendt på utflyttede norske pensjonister, nev- Avslutningsvis vil jeg nevne at når det gjelder be- ner ESA at EU-domstolen har fastslått at pensjonister skrivelsen av norsk intern rett, så finnes det ikke noen som utøver sin rett til å bo i annen EØS stat enn den unntak i reglene om skattemessig emigrasjon om at de er statsborgere av, utelukkende for å tilbringe sin man skal anses som emigrert dersom man ”beviselig pensjonisttilværelse der, ikke har en slik direkte til- har brutt tilknytningen til Norge”. Et slikt unntak er knytning til disse tre prinsippene og derfor ikke kan omtalt i forarbeidene til reglene, jf. Ot.prp. nr. 42 påberope seg artiklene 28, 31 og 36 i EØS-avtalen. (2002-2003).

SPØRSMÅL NR. 1872

Innlevert 4. september 2012 av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde Besvart 11. september 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: tidspunkt. Samtidig er immigranter til Kypros iht. «Skatteavtalen mellom Norge og Kypros er ikke kypriotisk internrett / internasjonal skatterett, skatte- på OECD mønsteravtalelest. pliktige til Kypros/tilflytningslandet etter 183 dager. Vil Finansdepartementet endre praksis slik at Kreditmetoden i OECD mønsteravtalen ville ha feilaktig trukket forskuddsskatt blir etterjustert?» avhjulpet en slik dobbelbeskatningssituasjon. Det påpekes spesielt at problemstillingen gjelder BEGRUNNELSE: emigranter til andre jurisdiksjoner innen EØS /EU, altså personer som ikke har fast bosted i Norge. Fordi skatteavtalen mellom Norge og Kypros ikke er på OECD mønsteravtalelest, inneholder den Svar: ikke den såkalte utslagsregelen (jf. OECD mønster- avtale art. 4.2) som omhandler begrepet ”skattemes- Artikkel 4 slik den i dag er utformet i OECDs sig bosted”. Begrepet ”skattemessig bosted” ble inn- mønsterskatteavtale, ble første gang tatt inn i møn- ført i skatteloven § 2-1 i 2004. Denne definisjonen i steravtalen av 1963. Skatteavtaler som ble forhandlet skatteloven § 2-1 er ikke omtalt i skatteavtalen mel- før den tid inneholdt vanligvis ingen bestemmelser lom Norge og Kypros. som medførte dobbelt skatteavtalebosted. Slik er da Konsekvensen av ordlyden i skatteloven § 2-1 er også løsningen i Norges skatteavtale med Kypros at emigranter fra Norge til Kypros er skattepliktige til som er fra 1955, og som er en videreføring av Norges Norge i inntil 1460 dager etter faktisk emigrasjons- skatteavtale med Storbritannia fra 1951. 80 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

Når en person som er skattemessig bosatt i Norge annen stat. Uansett hvilken bostedsmessig tilknyt- etter norske interne regler også blir skattemessig bo- ning en person har etter skatteavtalen mellom Norge satt i Kypros etter de interne kypriotiske skatteregle- og Kypros, vil vedkommende derfor ikke bli utsatt ne, oppstår det dobbelt internrettslig bosted. Skatte- for dobbeltbeskatning dersom begge land anvender avtalen mellom Norge og Kypros er imidlertid utfor- skatteavtalen korrekt. met slik at det ikke oppstår dobbelt skattemessig bo- Unngåelse av dobbeltbeskatning av pensjon som sted etter avtalen. Avtalens utforming med hensyn til utbetales fra Norge til en person som er skattemessig bosted medfører tvert imot at en person ikke kan an- bosatt etter intern rett både i Norge og i Kypros er eg- ses som bosatt verken i Norge eller i Kypros etter net som et eksempel på hvordan kreditregelen i skat- skatteavtalen når vedkommende er internrettslig bo- teavtalen mellom Norge og Kypros fungerer. Fordi satt i begge land. en slik inntekt har sin kilde i Norge, er det Kypros Du nevner at kreditmetoden i OECDs mønsterav- som etter avtalen er pliktig til å avbøte en eventuell tale ville avhjulpet en slik dobbeltbeskatning som dobbeltbeskatning og gi fradrag for den skatt som er oppstår fordi begge land skattlegger etter sine interne betalt i Norge. Det anses ikke som dobbeltbeskatning regler. Formålet med en skatteavtale er nettopp å dersom Kypros eventuelt ikke skattlegger pensjon fra unngå og å avbøte dobbeltbeskatning. Skatteavtalen Norge og det derfor ikke blir noe kypriotisk skatt som mellom Norge og Kypros inneholder derfor naturlig den norske skatten kan fradras i. nok regler om dette. Denne avtalens regler om dob- Så langt jeg er kjent med blir skatteavtalen mel- beltbeskatning bygger på et kreditprinsipp, om enn lom Norge og Kypros anvendt korrekt av norske lig- utformet noe annerledes enn kreditregelen i OECDs ningsmyndigheter med hensyn til å avhjelpe dobbelt- mønsteravtale. beskatning. Det er derfor ikke behov for å endre Kreditregelen i skatteavtalen mellom Norge og norsk praksis for så vidt gjelder anvendelsen av kre- Kypros er utformet på en slik måte at dobbeltbeskat- ditreglene i denne skatteavtalen. ningen unngås for personer som er bosatt i Norge el- Avslutningsvis vil jeg nevne at når det gjelder be- ler i Kypros etter avtalen. Avtalens bestemmelse om skrivelsen av norsk intern rett, er det ikke korrekt at unngåelse av dobbeltbeskatning er imidlertid ikke begrepet ”skattemessig bosted” ble innført i skattelo- knyttet til hvor en skattyter etter avtalen er bosatt, ven § 2-1 først i 2004. ”Skattemessig bosted” er et men hvor den dobbeltbeskattede inntekten har sin gammelt og velbrukt skatterettslig begrep som fantes kilde. Hvert av landene skal gi fradrag for skatt betalt i skatteloven også før 2004, samt i den gamle skatte- i den annen stat på inntekter som har sin kilde i den loven av 1911 som gjaldt fram til 1999.

SPØRSMÅL NR. 1873

Innlevert 4. september 2012 av stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen Besvart 13. september 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Viser til rapport bestilt av samferdselsdeparte- Både Fylkestinget i Finnmark, KS og Regionsråde- mentet i forbindelse med ny anbudsrunde for flyruter ne har alle slått fast at "Flystrømmen må styres inn mot på kortbanenettet i Nord-Troms og Finnmark hvor Finnmarks stamflyplasser, Alta og Kirkenes. Tromsø det er foreslått at navet i Vest Finnmark, som er Alta, vil ikke kunne fungere som et nav for Vest-Finnmark. utgår og erstattes av Tromsø. Da komiteen besøkte Det vil svekke kommunikasjoner og gi et betydelig dår- Finnmark og Troms kom det tydelig frem at fylkes- ligere tilbud for befolkningen i region og indre Finn- kommunene i Troms og Finnmark ble fullstendig mark". Siden fylkeskommunene ble fullstendig over- overkjørt ved tildeling av konsesjoner for perioden kjørt ved siste tildeling av konsesjoner, vil det derfor 2009 - 2013. være svært interessant å høre hvilke tiltak Statsråden vil Hva vil statsråden foreta seg for å følge opp ved- kunne gå inn i, for neste tildeling av konsesjoner som tak fra Fylkesting, KS og Vest og Øst-Finnmark regi- vil bli gjeldende fra april 2013. Som ivaretar ønskene onråd, som tilsier to kortbane nav i Finnmark?» fra nær sagt alle politiske nivå i Finnmark. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 81

Svar: re innspill i arbeidet med nytt anbudsopplegg og den Nord-Norge har spesielle avstandsutfordringer har vært forelagt Finnmark og Troms fylkeskommu- og flytilbudet er derfor særlig viktig i dette området. ne, aktuelle flyselskap og Avinor for kommentarer. Jeg er opptatt av å sikre et tidsmessig og godt flytil- Departementet vil foreta en vurdering av relevante bud for folk og næringsliv i Finnmark og Nord- alternativer på bakgrunn av alle innspill som har Troms. kommet. Som et ledd i arbeidet med nytt anbud på regio- Hvilke krav som skal stilles til ruteføring, kapasi- nale ruteflyginger i Finnmark og Nord-Troms fra 1. tet og rutetider fastsettes på bakgrunn av innkomne april 2013, har Samferdselsdepartementet fått gjen- innspill, transporttilbudet i regionen og den samlede nomført en ekstern utredning av alternative ruteopp- økonomiske rammen for statens kjøp av flyruter. legg. Bakgrunnen for dette var at det i høringen Før anbudet er lyst ut kan jeg ikke gå nærmere fremkom et konkret forslag til et alternativt ruteopp- inn i hvilke kriterier som skal ligge til grunn for den legg fra Finnmark fylkeskommune. kommende anbudskonkurransen. Rapporten departementet har mottatt er ett av fle-

SPØRSMÅL NR. 1874

Innlevert 4. september 2012 av stortingsrepresentant Sylvi Graham Besvart 11. september 2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: kemidler og tjenester fra etaten, herunder ulike ar- «Hvor mange personer har tatt i bruk tilretteleg- beidsrettede tiltak, hjelpemidler, oppfølging fra eta- gingsgarantien hittil i 2012, hvor mange tok den i ten, en egen kontaktperson mv. bruk i 2011, og hvor store var de gjennomsnittlige ut- Per 31.7.12 er det 1436 personer som har fått til- giftene per person i de respektive årene?» retteleggingsgaranti. På samme tidspunkt i 2011 had- de 346 personer fått garantien (samlet sett fikk 889 BEGRUNNELSE: personer tilretteleggingsgaranti i 2011). Det betyr at Tilretteleggingsgarantien er en ordning som er det har vært en betydelig økning i antall personer som ment å sikre arbeidstaker og arbeidsgiver trygghet for har fått tilretteleggingsgaranti hittil i 2012 sammen- at personer med redusert funksjonsevne får nødven- lignet med samme periode i fjor. Økningen må ses i dige hjelpemidler, tilrettelegging og oppfølging. Det sammenheng med satsingen innen Jobbstrategien for er formålstjenlig med en oversikt over hvor mange personer med nedsatt funksjonsevne. I denne satsin- personer denne garantien har omfattet, og om hvor- gen er tilretteleggingsgarantien et sentralt element. vidt tallet har endret seg etter fremleggelsen av regje- Tilretteleggingsgarantien er en servicegaranti ringens jobbstrategi for personer med nedsatt funk- som ikke utløser egne midler i seg selv. Tilretteleg- sjonsevne. gingsgarantien kan som nevnt omfatte alle typer vir- kemidler og tjenester fra Arbeids- og velferdsetaten. Svar: Det finnes ikke data som gjør det mulig å anslå sam- Spørsmålene fra representanten Graham dreier lede kostnader til tiltak og tjenester knyttet opp til seg om tilretteleggingsgarantien, som er en service- hvorvidt en enkelt person har fått en tilretteleggings- garanti for brukere av Arbeids- og velferdsetaten. garanti fra Arbeids- og velferdsetaten eller ikke. En Tilretteleggings-garantien kan omfatte alle typer vir- gjennomsnittspris kan derfor ikke beregnes. 82 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1875

Innlevert 4. september 2012 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 13. september 2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn el- «Vil miljøvernministeren være positiv til og åpne ler andre offentlige interesser av vesentlig betydning. for skadefelling eller andre tiltak som kan få ulv bort Sistnevnte bestemmelse er i samsvar med Bernkon- fra boligfelter og bebygde strøk, når nærmiljøet føler vensjonen art. 9 nr.1. I tillegg inneholder naturmang- at dette går utover livskvalitet og ulvens tilstedevæ- foldloven §§ 17 og 18 bestemmelser om uttak av vilt relse medfører skader på husdyr?» for å avverge skade på husdyr. Vedtak etter § 18 første ledd c) kan være aktuelt BEGRUNNELSE: der rovvilt oppholder seg i tettbebygd strøk, eller Gjennom den siste tiden har vi sett flere eksem- opptrer nærgående overfor mennesker. Videre er det pler på at tilstedeværelse av ulv bekymrer befolknin- vedtatt i rovviltforliket fra 2011 at det skal iverkset- gen i Rømskog og Aurskog Høland. Den siste måne- tes tiltak, herunder felling, overfor dyr med unormal/ den har vi gjennom lokalmedia blitt servert oppslag sosialisert atferd, for å forhindre skade eller for å iva- om ulv som angriper hund på gårdsplass, ulv som føl- reta helse- og sikkerhetshensyn. ger etter eier og hund, ulv som beveger seg i hager og Etter rovviltforskriften § 13 siste ledd er det Di- inntil hus, ulv drept 4 sauer, ulv fulgt etter folk på tur, rektoratet for naturforvaltning, eller den det bemyn- ulv som sirklet rundt to turgåere i skogen og vært diger, som kan iverksette felling av vilt når dette an- nærgående og til sist ulv som trolig har angrepet hest. ses nødvendig for å ivareta offentlige interesser av Alle disse episodene skaper frykt og usikkerhet i betydning. Om et slikt vedtak skal fattes må det skje bygdene. Folk tør ikke gå ut, foreldre er redde for etter en konkret vurdering av om lovens vilkår i det barna. aktuelle tilfellet er oppfylt. Ett vilkår er at det uttaket som tillates, ikke må true bestandens overlevelse. Svar: Vurderingen av dette beror på flere forhold. Videre er Naturmangfoldloven har to bestemmelser som det et vilkår at formålet med å tillate uttak ikke kan gjelder uttak av vilt der det er nødvendig ut fra ska- nås på annen tilfredsstillende måte. I dette ligger at deforebyggende hensyn. Etter naturmangfoldloven § andre løsninger må være vurdert. 17 kan vilt avlives når det må anses påkrevd for å Med andre ord har vi regler som regulerer denne fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på per- formen for uttak, og som Direktoratet for naturfor- son. Etter § 18 første ledd bokstav c) kan miljøfor- valtning vil vurdere etter søknad eller ved eget initi- valtningen fatte vedtak om uttak av blant annet vilt ativ.

SPØRSMÅL NR. 1876

Innlevert 5. september 2012 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 10. september 2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: På hvilken måte vil utenriksministeren ta opp «Ifølge israelske medier utbetaler palestinske dette med palestinske myndigheter og sørge for at selvstyremyndigheter store beløp til personer som norske midler ikke går til belønning av terrorisme?» sitter i israelske fengsler, dømt for terrorangrep og drap. De som soner lengst belønnes med høyest lønn. BEGRUNNELSE: Pengestøtten går også til terrorister fra Hamas og Is- The Times of Israel meldte 3. september at pales- lamic Jihad. tinske myndigheter i fjor tredoblet støtten til folk som Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 83 sitter fengslet for sikkerhetsbrudd i Israel. Den må- selvstyremyndigheter. I følge informasjon vi har nedlige pengestøtten er høyest for de som har sittet mottatt, dekker den direkte støtten til fangene kanti- lengst i fengsel, en ordning som i praksis betyr at neutgifter. De palestinske selvstyremyndighetene noen av de verste massemorderne og terroristene be- dekker også utgifter til bøter for å få mindreårige pa- lønnes mer enn personer som har begått mindre al- lestinske fanger løslatt fra israelske fengsler. I tillegg vorlige sikkerhetsbrudd. Bevilgningene til slik støtte kan innsattes familier få utbetalt sosialstønad fra pa- har økt på tross av palestinske myndigheters finansi- lestinske myndigheter. Hvor mye som utbetales i so- elle problemer. sialstønad avhenger av hvor mange barn familien har og hvor mange år den innsatte har vært fengslet. Svar: I israelske medier har det nylig vært hevdet at Jeg vil først vise til spørsmål til skriftlig besvarel- inntil seks prosent av palestinske, offentlige midler se nr. 1905 (2011-12) om samme sak fra stortingsre- har gått til støtte til palestinske fanger. Dette har vi presentant Syversen. sjekket med både det palestinske finansdepartemen- Sosialstønad til innsatte palestinere i palestinske tet, Det internasjonale pengefondet (IMF) og fange- og israelske fengsler og deres familier, er forankret i administrasjonen. Disse har opplyst at den totale støt- det palestinske sosial- og trygdesystemet. Formålet ten til fangene er betydelig lavere enn det israelske er å kompensere for bortfall av inntekt. En tilsvaren- medier hevder. Støtten kan ikke sies å være avgjøren- de ordning finnes i det israelske sosial- og trygdesys- de for palestinske finansielle problemer. temet. Når det gjelder norske midler, vil jeg også vise til Vi har forhørt oss om ordningen med palestinske det nevnte svaret til stortingsrepresentant Syversen.

SPØRSMÅL NR. 1877

Innlevert 5. september 2012 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 13. september 2012 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Spørsmål: spredning av Gyro. Det er derfor vanlig at elveeierlag «Signaldalselva i Storfjord kommune og omlig- setter opp desinfeksjonsstasjoner for å sikre at fiske gende elver er infisert av gyro. Mattilsynet har stengt og annen vannsport kan foretas på en trygg måte i elva for fiske og vannsport fordi det mangler desin- samsvar med regelverkets krav. feksjonsstasjon. Grunneier i Signaldalen er organi- Jeg har fra Mattilsynet fått opplyst at det mange sert i et grunneierlag og et elvelag (under stiftelse) steder er praksis å innkreve et depositum ved kjøp av noe som har medført at desinfeksjonsstasjon på fiskekort, et beløp man vil få tilbakebetalt når man Lyngskroa er lagt ned siden mange av grunneiere i kan framvise kvittering for utført desinfeksjon når Signaldalen ikke er tilknyttet grunneierlaget. man forlater vassdraget etter endt fisking. Kan statsråden bidra til å få opprettet en desinfek- Dersom det er påvist en listeført sykdom, som for sjonsstasjon for Signaldalselva og omliggende el- eksempel Gyrodactylus Salaris, kan Mattilsynet i til- ver?» legg opprette en kontrollsone for å hindre spredning av sykdommen. Reglene som skal gjelde i en slik Svar: kontrollsone fastsettes normalt som forskrift, jf be- grunnelsen jeg ga i mitt svar på spørsmål nr. 1799 om Uavhengig av om Gyrodactylus salaris er påvist padleforbud i Valldøla. Slik forskrift er for tiden un- eller ikke, er det en generell bestemmelse i § 45 i for- der utarbeiding også for Signaldalselva/Skibotnelva. skrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter Etablering og drift av desinfeksjonsstasjoner fal- av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av ler utenfor Mattilsynet ansvarsområde, men Mattil- smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr som sier synet har opplyst at de vil være behjelpelig med vei- ”Fiskeutstyr, båter og andre gjenstander som er brukt ledning ved slik etablering hvis elveeierlaget eller an- i ett vassdrag, skal tørkes eller desinfiseres før de dre ønsker å etablere en slik stasjon i området. flyttes til andre vassdrag eller til deler av samme vassdrag.” Bestemmelsen er laget for å forebygge 84 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1878

Innlevert 5. september 2012 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 10. september 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: profitt og for høy risiko på lang sikt, og dermed frem- «I 2011 ble det innført nye regler i finansbransjen me god risikostyring og finansiell stabilitet. Det skal for å dempe bonusdelen av samlet lønn. I "E24" refe- være balanse mellom variabel og fast godtgjørelse. reres det til flere som kjenner bransjen godt og som Det er også krav om at det skal være adgang til å re- mener at de nye reglene er lite gjennomtenkt og "mis- dusere variabel godtgjørelse i ettertid (såkalt ”claw- lykket". I stedet ser de det som ønskelig at bonuser back”) dersom bl.a. resultatutvikling tilsier det. Re- kan trekkes tilbake over flere år, såkalte "claw glene setter ikke grenser for samlet nivå på godtgjø- backs". relsen(sum av variabel og fast godtgjørelse). Hvordan vurderer finansministeren effekten av Jeg sa følgende da forslaget til lovregler ble frem- de nye reglene?» met i april 2010:

Svar: ”Godtgjørelsesordninger som har motivert de an- satte i finansielle foretak til å ta høy risiko på foreta- Etter den internasjonale finanskrisen ble det kenes vegne, blir ofte nevnt som en viktig faktor i opp- enighet på G-20 nivå om å styrke reguleringen av fi- byggingen til den internasjonale finanskrisen. Krisen nanssektoren. En av lærdommene fra krisen var at viste hvordan jaget etter kortsiktig profitt påførte fi- uheldige godtgjøringsstrukturer bør motvirkes gjen- nansforetakene og finanssystemet høy langsiktig risi- nom krav til hvordan godtgjørelse til ansatte i finans- ko. Selv om godtgjørelsene i den norske finanssekto- ren er langt mer moderate og fornuftige enn mye av foretak utformes. I EU ble dette fulgt opp gjennom det vi har sett eksempler på utenlands, er det viktig at først to anbefalinger, og deretter krav til nasjonalt re- vi nå får på plass lovhjemler som gir oss mulighet til å gelverk i det såkalte CRD-III direktivet, som ble ved- regulere godtgjørelsesordningene i norske finansfore- tatt i oktober 2010. tak.” CRD-III direktivet er tatt inn i EØS-avtalen. Nor- ske myndigheter har innført nye regler i tråd med de (Pressemelding fra Finansdepartementet 30. april nye kravene til nasjonale regler om godtgjørelse, jf. 2010): lovvedtak i Stortinget 14. juni 2010, forskrift fastsatt Finanstilsynet følger med på utviklingen i godt- av Finansdepartementet 1. desember 2010 og rund- gjørelsesordninger i finansbransjen. En samlet euro- skriv fra Finanstilsynet 21. februar 2011. De nye re- peisk undersøkelse gjennomføres i høst i regi av Det glene skal motvirke at det gis insentiver til kortsiktig europeiske banktilsynet (EBA).

SPØRSMÅL NR. 1879

Innlevert 5. september 2012 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 14. september 2012 av forsvarsminister Espen Barth Eide

Spørsmål: satt jf HVs kvaliteter, og hvordan disse skal kunne ut- «Aftenposten har den 31.8.12 en artikkel om HV nyttes i et gitt tilfelle?» i Oslo og de utfordringer de møter. Det fremkommer der at de ikke får øvet så mye som de bør. Dette står BEGRUNNELSE: også i sterk kontrast til uttalelser fra statsminister og Saken i Aftenposten fremstår svært provoserende justis- og beredskapsminister. for alle som tror på det statsministeren og justis- og Når kan det forventes at forsvarsministeren får beredskapsministeren hevdet, ikke minst i Stortinget ryddet opp i dette slik at HV kan trene i henhold til de 28.8.12. Der påpekte begge at HVs kvaliteter var noe krav som finnes, og derved oppnå det målet som er man skulle bygge videre på og at samhandlingen Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 85 mellom politi og forsvar skulle bli bedre. Likeledes samarbeid vil også bli styrket. Det årlige treningsni- ble det hevdet at penger ikke var problemet; organi- vået for områdestyrkene vil fortsatt gradvis bli økt i sering var det som sviktet. Påstanden fra major Knut perioden, i tillegg til at dagens høye treningsnivå for Skrede står således i skarp kontrast til politiske hon- innsatsstyrkene vil bli videreført. nørord. Jeg ser derfor frem til å få Forsvarsministe- I langtidsperioden legges det til grunn at årlig tre- rens beskrivelse av virkeligheten. ning av personellet i områdestrukturen økes trinnvis fra minimum 50 % i 2012 til minimum 62 % ved ut- Svar: gangen av 2016. Treningsnivået skal i 2016 tilsvare Heimevernet (HV) er en av hovedpilarene i For- fem dager trening hvert annet år for mannskaper, og svaret, og en viktig ressurs for samfunnets evne til å seks dager årlig trening for befal. Treningsnivået for møte mulige kriser. Kvalitetsreformen, som har fun- innsatsstyrkene vil bli videreført på 2012-nivå, noe net sted de siste årene i HV, har lagt rammene for et som tilsvarer en årlig trening av minimum 90 % av nytt og moderne heimevern. HV har blitt omorgani- styrkene. sert i et mindre antall distrikter, samt i en todelt struk- Det legges til rette for en gradvis styrking av HVs tur med innsatsstyrker og områdestruktur med for- budsjett i forhold til 2012-budsjettet med 194 mill. skjellig grad av utstyr, trening og beredskapsgrad. 2012-kroner i 2016. Disse midlene vil tilføres HV De siste årene har soldatene i HVs innsatsstyrker ved å frigjøre midler fra operasjonen i Afghanistan. trent ca. 15 dager, og befalet ca. 20 dager. Dette har Hovedtyngden av disse økte midlene vil gå til kom- gitt Forsvaret meget gode innsatsstyrker. Enkelte år petanse- bygging, trening og øving, mens noe vil har Forsvaret prioritert at HV deltar på større øvelser dekke supplering av personlig utstyr til HV-soldaten. i andre landsdeler, som f.eks. Cold Response i år. An- Forsvaret opplyser at HV i Oslo blant annet vil tall treningsdager pr. innsatssoldat har således variert noe mellom avdelingene, basert på HVs egne priori- prioritere deltakelse på øvelse TYR høsten 2012. teringer. Dette er en sivil-militær samarbeidsøvelse i anti- og Regjeringen har fulgt opp sin målrettede satsing kontraterror i Oslo-området. For områdestrukturen i på HV i planperioden 2009–2012. Bare fra 2011 til Oslo er dette en spesielt viktig øvelse med hensyn til 2012 er HVs budsjett reelt økt med 44,6 mill. kroner. hovedoppdraget som er objektsikring, samtidig som Satsingen har bidratt til å styrke HVs operative evne øvelsen legger til rette for samvirketrening med poli- i siste del av perioden. I langtidsplanen for 2013– tiet. 2016 er det lagt opp til å styrke HV ytterligere, jf. Med HVs deltakelse på øvelse TYR vil ca. 60 % Prop. 73 S (2011–2012) Et Forsvar for vår tid. av personellet i områdestrukturen i hovedstaden tre- I langtidsplanen har regjeringen lagt opp til at HV ne inneværende år. Dette innebærer en betydelig fortsatt skal bidra til nasjonal krise- håndtering, med styrking av område-strukturen, som er selve grunn- vekt på vakthold og sikring. Evnen til sivilt-militært fjellet i HV.

SPØRSMÅL NR. 1880

Innlevert 5. september 2012 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 13. september 2012 av forsvarsminister Espen Barth Eide

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «330-skavdronen på Ørland har, i motsetning til Det nye bygget som 330 disponerer i Bodø er i Bodø, gamle og dårlige hangarfasiliteter. En ny særdeles bra. At man ikke har evnet å gjøre tilsvaren- hangar har vært oppe flere ganger uten at regjeringen de andre steder, f. eks på Ørland, er beklagelig. Jeg har funnet rom for å skaffe en ny. har forstått det slik at planer finnes men midler man- Når kan mannskapene på 330 på Ørland forvente gler. Videre har jeg hørt rykter om at man planlegger å ha ny hangar på plass og kan statsråden bekrefte at å bygge et midlertidig bygg som deretter skal fjernes hangarens beskaffenhet har påvirket reaksjonstiden som en del av den store utbyggingen på Ørlandet. fordi det har vært vansker med å få helikopteret ut Selvfølgelig håper jeg at det er feil og at skattebeta- pga problemer med portene?» lernes penger benyttes på en optimal måte. Forsva- 86 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 rets rykte når det gjelder bygg er vel også noe varia- utgangen av 2013. Det har vært gjennomført midler- bel. Poenget mitt er at det må skaffes til veie fasilite- tidige reparasjoner av hangarporten. Hovedrepara- ter av samme kvalitet på Ørland som det man har i sjonene vil skje med oppstart rundt nyttår. De vedli- Bodø. Dagens forskjellsbehandling er ikke verdig. keholdsarbeidene som nå pågår, må ses på som mid- lertidige tiltak for å opprettholde operativiteten til nå- Svar: værende rednings-helikopter i påvente av valg av Jeg viser til brev fra Stortingets president av 6. nytt redningshelikopter, samt etablering av kampfly- september 2012 med spørsmål fra stortingsrepresen- base på Ørland. tant Jan Arild Ellingsen om hangaren til 330-skva- Nye redningshelikoptre vil kunne kreve nye bygg dronen på Ørland. og anlegg. Justisdepartementet er ansvarlig for å Forsvaret opplyser at 330-skvadronen ved Ør- identifisere behovet for bygningsmessige tilpasnin- land hittil i år har hatt reaksjonstider som er bedre enn ger relatert til innføringen av nye redningshelikoptre. de kravene som er satt, til tross for enkelte problemer Utviklingen av bygge- og anleggsprosjekter knyttet med porten. til ny kampflybase og nye redningshelikoptre vil så- Forsvarsbygg opplyser at et pågående utbe- ledes være separate prosjekter. Utviklingen av kamp- dringsprosjekt ivaretar vedlikeholdet av den aktuelle flybasen på Ørland og 330-skvadronens behov vil hangaren på Ørland. Prosjektet vil være fullført innen like fullt bli sett på i sammenheng.

SPØRSMÅL NR. 1881

Innlevert 5. september 2012 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 20. september 2012 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Spørsmål: I denne saken er jeg opptatt av å sikre at norske «Nok en gang ser vi at makrellforhandlingene fiskere, industri og lokalsamfunn får en rimelig avta- mellom Norge, Island, Færøyene og EU har brutt le med en rettferdig størrelse på sin andel. Jeg vil der- sammen. Dette er svært beklagelig og vil kunne få for ikke inngå en avtale som er urimelig med hensyn negative konsekvenser for forvaltningen av denne til Norges rettigheter som kyststat. viktige bestanden i årene som kommer all den tid at Islands og Færøyenes fastsettelse av egne kvoter en nå fisker betydelig mer enn det som burde være undergraver den innsatsen som er lagt ned tidligere forsvarlig. for å etablere en bærekraftig forvaltning av makrell- Hvilke tiltak ser nå statsråden for seg at en kan bestanden. Dette kan vi ikke støtte. Fra norsk side har gjøre seg nytte av, helst i samarbeid med EU for å vi derfor siden 2010 håndhevet et landingsforbud tvinge gjennom en løsning på det overfiske en nå kan mot makrell fra islandske og færøyske fartøy. Dette se for seg fortsetter?» vil bli opprettholdt. Samtidig som EU jobber videre med sine sank- Svar: sjoner, vurderer også vi ytterligere tiltak. Vi vil selv- sagt overholde de internasjonale regler vi er bundet Innledningsvis vil jeg uttrykke stor skuffelse av, men ser på hvilket handlingsrom vi har, både når over at ministermøtet vi nylig hadde i London ikke det gjelder handelsspørsmål og innenfor andre fiske- gav noe resultat. Norge og EU har sammen strukket rirelasjoner. Parallelt med dette fortsetter forhandlin- seg langt for å få på plass en avtale, og jeg hadde for- gene, og neste runde er planlagt til i slutten av okto- ventet mer av Island og Færøyene. ber. Jeg håper fortsatt det vil være mulig å komme Jeg er enig med representanten i at det er viktig å frem til en rimelig forhandlingsløsning. få en løsning på situasjonen. Selv om makrellbestan- den for tiden er i svært god forfatning, kan prisen bli høy på sikt om vi ikke lykkes med å få til en avtale som begrenser den totale mengden som høstes. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 87

SPØRSMÅL NR. 1882

Innlevert 5. september 2012 av stortingsrepresentant Kenneth Svendsen Besvart 17. september 2012 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: ling av opsjoner skal imidlertid godkjennes av gene- «I hvor mange tilfeller har eierskapsavdelingen i ralforsamlingen. Nærings- og handelsdepartementet stemt imot leder- Nærings- og handelsdepartementet forvalter stat- lønnsordninger på generalforsamlinger de siste 10 lige eierandeler i syv allmennaksjeselskaper. Depar- årene?» tementet har i tre tilfeller stemt imot styrets leder- lønnserklæring i rådgivende avstemninger, og da BEGRUNNELSE: også hatt protokolltilførsler som forklarte statens I svaret bes oppgitt årstall for stemmegivning og stemmegivning. Dette skjedde på generalforsamling navn på de selskap man har stemt imot. i DnB NOR ASA i 2007 og i Eksportfinans ASA i 2007 og 2008. I elleve andre tilfeller har Nærings- og Svar: handelsdepartementet hatt protokolltilførsler knyttet til lederlønnserklæringene, uten å stemme mot. Det Det er styrets ansvar i et aksjeselskap å ansette og har i denne perioden ikke vært fremmet forslag om fastsette lønn for selskapets daglige leder. Den kon- nye opsjonsordninger eller annen aksjebasert avløn- krete avlønningen er således ikke et tema på selska- ning i strid med retningslinjer for godtgjøring av le- penes generalforsamlinger. dende ansatte i selskap med statlige eierandeler. Styrene i allmennaksjeselskaper har imidlertid fra og med 2007 vært forpliktet etter allmennaksjelo- I tråd med Eierskapsmeldingen (Meld. St. 13 ven (jf. allmennaksjeloven § 6-16a) til årlig å legge (2010-2011)) Aktivt eierskap - norsk statlig eierskap fram for generalforsamlingen en erklæring om fast- i en global økonomi), som Stortinget behandlet settelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende an- 9.6.2011, skal også heleide statlige selskaper og satte for rådgivende avstemming eller godkjenning. statsdominerte selskaper som ikke defineres som små Erklæringen skal inneholde retningslinjer som angir foretak fra og med 2012 fremlegge en lederlønnser- hovedprinsippene for fastsettelse av lønn og annen klæring fra styret for behandling på ordinær general- godtgjørelse i det kommende regnskapsåret. Den or- forsamling, tilsvarende som for allmennaksjeselska- dinære generalforsamlingen skal behandle styrets er- per. Nærings- og handelsdepartementet stemte i 2012 klæring. Det holdes en rådgivende avstemning over ikke i mot lederlønnserklæringene i noen av disse styrets retningslinjer for lederlønnsfastsettelsen. Ret- selskapene, men hadde protokolltilførsel i ett av til- ningslinjer om aksjebasert avlønning, herunder tilde- fellene.

SPØRSMÅL NR. 1883

Innlevert 5. september 2012 av stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen Besvart 13. september 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Hvordan vil statsråden sikre at sykehusene ikke «Hvilket språk en ansatt snakker i lunsjpausene diskriminerer sine ansatte?» sine kan vanskelig sies å ha noe med hvordan ved- kommende skjøtter sitt arbeid. Det kan åpenbart hel- BEGRUNNELSE: ler ikke være del av vurderingen i en oppsigelse. Li- Ifølge Dagbladet skriver Sykehuset i Telemark kevel har flere aviser meldt at Sykehuset i Telemark følgende i sitt oppsigelsesbrev til den ansatte: "Du bruker det at en kvinnelig ansatt snakket polsk i lun- har fått info om at det kun skal snakkes norsk i ar- sjen som en av grunnene til at hun mister jobben. beidstiden. Dine kollegaer og sykehusets brukere har 88 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 klaget gjentatte ganger da det snakkes polsk på spise- Svar: rom, renholdssentralen og korridorer osv.". Helseforetakene er egne rettssubjekter og står Det er vanskelig å se for seg at hvilket språk an- følgelig selv ansvarlig for å følge lover og bestem- satte i norsk sykehus snakker i lunsjpausen skal kun- melser som regulerer deres virksomhet. Jeg legger til ne innvirke til en oppsigelse. Midlertidige ansatte er grunn at alle landets helseforetak følger arbeidsmil- særlig utsatt fordi man som ansatt hele tiden vil ha en jøloven, herunder de bestemmelser som gir arbeids- usikkerhet for om man har en jobb å gå til. I tilfeller takere vern mot diskriminering. med arbeidsgivere som reagerer på lite relevante for- hold, som hvilket språk man snakker i lunsjen, kan dette ende med ren diskriminering.

SPØRSMÅL NR. 1884

Innlevert 5. september 2012 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 11. september 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Grensehandelen mellom Norge og Sverige blir i «Statistisk Sentralbyrå offentliggjorde 4.septem- første rekke influert av prisforskjeller og av forskjel- ber 2012 statistikk for grensehandel 2. kvartal 2012. ler i vareutvalg, jf. mitt svarbrev av 3. juli 2012 til Tallene viser nok en gang en økning i handelslekka- Dokument 8:117 S (2011-2012) om hvordan grense- sjen til Sverige. Dette representerer tapt verdiskaping handel kan reduseres. Det relative prisnivået mellom og tapte arbeidsplasser i norsk varehandel og næ- Norge og Sverige blir blant annet påvirket av det ge- ringsmiddelindustri. nerelle lønns- og kostnadsnivået i landet, av ulikheter Når vil statsråden legge til rette for en grensehan- i skatter og avgifter, av tollvernet på landbrukspro- delspakke for å sikre gode rammevilkår for norsk va- dukter og av endringer i valutakurser. I tillegg til å si- rehandel og næringsmiddelindustri generelt og spesi- kre staten inntekter skal avgiftene på typiske grense- elt i de regionene handelslekkasjen er størst?» handelsvarer som alkohol og tobakk bidra til redusert forbruk av helseskadelige produkter. Samtidig må Svar: ikke avgiftsnivået bli så høyt at negative og utilsikte- de virkninger på illegalt forbruk og grensehandel blir Ifølge Statistisk sentralbyrå handlet nordmenn for store. for 11,7 milliarder kroner på dagsturer til utlandet i Regjeringen legger vekt på å føre en økonomisk ettårsperioden fra 3. kvartal 2011 til og med 2. kvar- politikk som understøtter en fortsatt balansert utvik- tal 2012. Dette er en økning på litt over 8 prosent fra ling i norsk økonomi. Det er viktig for norsk nærings- forrige firekvartalsperiode. Tallene er basert på en ut- liv. valgsundersøkelse, og Statistisk sentralbyrå påpeker at det er stor usikkerhet rundt kvartalstallene. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 89

SPØRSMÅL NR. 1885

Innlevert 6. september 2012 av stortingsrepresentant Bente Thorsen Besvart 11. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: Svar: «Stiftelsen Tro-Håp og Kjærlighet er en tverrkir- Alle som søker visum til Norge skal i utgangs- kelig hjelpeorganisasjon som driver hjelpearbeid i punktet betale et visumgebyr fastsatt gjennom Sche- Øst- Europa. Årlig inviteres det 30 barn og 6 voksne ngensamarbeidet. Dette følger av utlendingslovgiv- ledere til Norge. For at disse barna, som forøvrig bor ningen, samt Europaparlaments- og rådsforordning i den fattigste delen av Tsjernobyl skal få komme til (EF) nr. 810/2009 av 13. juli 2009 (visumforordnin- Norge så må de ha visum som THK betaler. Hjelpe- gen), som Norge er bundet av. Gebyret skal gå til arbeidet finansieres gjennom innsamling og basarer. dekning av administrasjonskostnadene forbundet Visum for 36 personer er en stor utgift for THK. med visumsøknaden. Vil statsråden vurdere å redusere prisen eller ta Regelverket fastslår imidlertid at det skal gjøres grep slik at hjelpeorganisasjoner får refundert utlegg unntak for bl.a. barn under seks år og representanter til visum?» for ideelle organisasjoner som er 25 år eller yngre og deltar på seminarer, konferanser eller sports-, kultur- BEGRUNNELSE: eller utdanningsarrangementer organisert av ideelle Hjelpearbeidet som Stiftelsen Tro- Håp og Kjær- organisasjoner. Videre kan det gjøres unntak for bl.a. lighet driver er av stor betydning for Korosten og re- barn mellom seks og tolv år og unge som er 25 år el- gionen. Årlig sender de blant annet 30 000 sekker ler yngre og deltar på seminarer, konferanser eller med klær til de fattigste av de fattige. Det tilsvarer 30 sports-, kultur- eller utdanningsarrangementer orga- trailerlass i året. De fleste av disse sekkene går til nisert av ideelle organisasjoner. Schengenmedlems- Ukraina. De har også støttet sykehus med sengetøy, statene skal ta sikte på å harmonisere anvendelsen av medisinsk utstyr og annet sykehusmateriell. disse unntakene. Det blir lagt ned ett formidabelt stort dugnadsar- Visumgebyret kan i enkelttilfeller også frafalles beid for å skaffe penger til å drive dette hjelpearbei- eller reduseres når dette tjener til å fremme kulturelle, det som først og fremst tilkommer de aller fattigste. idrettslige, utenrikspolitiske, utviklingspolitiske eller Sommerleiren som stiftelsen Tro, Håp og Kjær- andre vesentlige offentlige interesser, eller av huma- lighet arrangerer for barnehjemsbarn og andre fattige nitære grunner. Utlendingsmyndighetene må her barn som aldri har vært utenfor Tsjernobyl distriktet foreta en individuell vurdering i hver enkelt sak mht. gir disse barna en kjærkommen og viktig opplevelse i en ellers veldig vanskelig hverdag. om det skal kreves gebyr eller ikke. For å kunne arrangere disse turene er THK av- Som vist åpner altså dagens regelverk for at det i hengig av at mange stiller opp og bidrar gjennom noen tilfeller skal, og i andre tilfeller kan gjøres unn- ulikt frivillig arbeid som å arrangere basar, kunstkafe tak for visumgebyret for barn og unge i sammenheng eller annen aktivitet for å skaffe inntekter for å finan- med arrangementer organisert av ideelle organisasjo- siere reise, opphold og visum. ner, for å fremme visse offentlige interesser eller av Barna og de voksne lederne som blir invitert til humanitære årsaker. Jeg ser derfor ikke behov for å sommerleir er selv ikke i stand til å finansiere dette. innføre ytterligere fritak i lov eller forskrift. Det er Stiftelsen må derfor betale alle kostnader med opp til utlendingsmyndighetene å avgjøre etter en innsamlede midler. Det ligger mange dugnadstimer konkret vurdering om unntakene kommer til anven- bak for å betale kostnaden som visum utgjør. For delse. THK er dette en stor utgiftspost, men har minimal be- tydning for den norske stat. 90 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1886

Innlevert 6. september 2012 av stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland Besvart 14. september 2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: taket som ble innvilget senere i året i de kommu- «Hvor mange søknader om barnehageplass for nene som praktiserer mer enn ett opptak. barn født henholdsvis før og etter 1. september 2010 ble ikke innvilget ved hovedopptaket i 2011, hvor Dagens regelverk pålegger kommunene å foreta mange av disse søknadene ble innlevert i kommuner ett hovedopptak i året, men det er opp til hver enkelt som praktiserer opptak utover hovedopptaket, og kommune hvorvidt plasser som blir ledige i løpet av hvor mange plasser ble tildelt i disse kommunene et- året tildeles før neste hovedopptak. For å få en over- ter hovedopptaket?» sikt over kapasitetsutnyttelsen bes statsråden derfor opplyse om: BEGRUNNELSE: – hvor mange av landets kommuner som praktise- Regjeringen hevder at full barnehagedekning er rer opptak gjennom året utover hovedopptaket, oppnådd etter dagens regelverk. Tall fra statistisk – hvor mange av disse som har månedlige telletids- sentralbyrå viser at andelen 1-5-åringer med barne- punkter og løpende opptak. hageplass i 2011 var 89,6 %. Mens andelen var – antall søknader og plasstildelinger fordelt på 96,5 % for 3-5-åringer, var den 79,5 % for 1-2-årin- kommuner hhv. med og uten mer enn ett opptak ger. i året. For å få et reelt bilde av behovet for, og dermed dekningen av, barnehageplasser bes statsråden derfor Også for denne delen av spørsmålet bes det om opplyse om forholdet mellom søkertall og plasstilde- fordeling av antallet søknader og tildelinger på års- linger per årskull ved hovedopptaket i 2011. kull, og for 2010-barna fordeling for fødselsdag hhv. før og etter 01.09.2010. – for 2010-barna bes tallene spesifisert etter om Av hensyn til spørsmålets kompleksitet, og for å barna er født hhv. før og etter 1. september i unngå misforståelser er det i vedlegg satt opp en il- 2010. lustrerende tabell som klargjør hva det spørres om. – for alle årskull bes det spesifisert hvor mange av søknadene som ikke ble innvilget ved hovedopp-

Barnehageopptaket 2011: Antall innvilgede Antall innvilgede plasser etter Antall søknader ved hovedopptaket: plasser ved hovedopptaket hovedopptaket kommuner som kommuner som kommuner som kommuner som kommuner som kun praktiserer ett praktiserer mer kun praktiserer praktiserer mer praktiserer mer Barn opptak enn ett opptak ett opptak enn ett opptak enn ett opptak 0 år, født 2011 1 år født 2010, før 1/9 1 år født 2010, etter 1/9 2 år født 2009 3 år født 2008 4 år født 2007 5 år født 2006 6 år født 2005 - utsatt skolestart SUM Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 91

Opptakspraksis 2011 kommuner som praktiserer mer enn ett opptak kommuner som kommuner som kommuner som kun praktiserer praktiserer to praktiserer ett opptak opptak månedlige tel- letidspunkter og løpende opptak Antall kommuner:

Svar: opptaket, herunder opplysninger om søkertall, opp- Jeg viser til spørsmål nr. 1886 fra representanten taksrutiner og månedlige telletidspunkter, inngår Hofstad Helleland hvor det bes om en redegjørelse ikke i den årlige årsmeldingsrapporteringen fra bar- for forholdet mellom søkertall og plasstildelinger per nehagene. Det finnes derfor ikke offentlig statistikk årskull ved hovedopptaket i 2011, og en oversikt over som gir opplysninger om antall søknader om barne- hvor mange kommuner som har flere enn ett barne- hageplass, og hvor mange kommuner som har flere hageopptak i året. opptak eller løpende opptak. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det per Kunnskapsdepartementet gjennomførte i sep- 15.12.2011 gikk totalt 44 316 ettåringer (barn født i tember 2011 en undersøkelse om kommunenes opp- 2010) i barnehage. 33 137 av disse barna var født før 1. fyllelse av retten til barnehageplass. Undersøkelsen september 2010, mens 11 179 var født fra og med 1. viste at det ble søkt om plass til hovedopptaket for to- september 2010. I tillegg gikk det per 15.12.2011 2 599 talt 57 213 barn med rett til plass. Av disse var det til nullåringer (barn født i 2011) i barnehage. På det tids- sammen 60 barn fordelt på fire kommuner som måtte punktet hadde altså 13 778 nullåringer og ettåringer født vente med oppstart i barnehagen til senere på høsten. etter 1. september 2010 plass i barnehage. Kommuner Undersøkelsen viste videre at det ble søkt om plass til som tilbyr plass også til barn uten rett til barnehageplass hovedopptaket for 12 062 barn uten rett til plass. Av har ikke nødvendigvis innført flere opptak eller løpende disse fikk 7 462 barn tilbud om plass innen 1. septem- opptak, men de har etablert kapasitet i barnehagene som ber 2011. Alderen på barna ble ikke spesifisert i un- er større enn det som kreves for å oppfylle retten. dersøkelsen. Jeg har derfor ikke grunnlag for å opp- Den årlige årsmeldingsrapporteringen i barneha- lyse om forholdet mellom søkertall og plasstildelin- gesektoren skjer på barnehagenivå, ikke kommune- ger per årskull ved hovedopptaket i 2011. nivå. Kommunen er lokal barnehagemyndighet, og I år har vi bedt fylkesmennene undersøke om har etter barnehageloven § 12 ansvar for å legge til kommunene oppfyller barns rett til barnehageplass. rette for en samordnet opptaksprosess. Opplysninger Undersøkelsen viser at alle barn med lovfestet rett får som er knyttet til hvordan kommunen organiserer plass i barnehage i høst.

SPØRSMÅL NR. 1887

Innlevert 6. september 2012 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 19. september 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Svar: «Statsministeren åpner 7.9.2012 Jondalstunnelen For noen år tilbake var det en post på Samferd- på Fv 107 i Hordaland. Av samlet finansieringsplan selsdepartementets budsjett som kunne nyttes til til- på 760 mill. kr for prosjektet er det statlige bidraget skudd til fylkesvegformål (post 60). Fra og med 2001 på 52 mill. kr og fra Hordaland Fylkeskommune hele ble midlene innlemmet i rammetilskuddet til fylkes- 567 mill. kr. Bilistenes nettobidrag til prosjektet er 83 kommunene, men med en overgangsordning på fem mill. kr. år. Dette innebar at det var adgang til å prioritere til- Hvilke skatte- og/eller avgiftsmessige inntekter skudd på inntil 50 mill. kr til fylkesvegprosjekter medfører gjennomføringen av prosjektet for staten?» innenfor fylkesfordelt ramme til øvrige riksveger for 92 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 perioden 2002- 2005. For prosjektet Jondalstunnelen bare dette prosjektet. Det er stor etterspørsel etter ar- ble det åpnet for å utvide ordningen til også å omfatte beidskraft i Norge. Dersom Jondalstunnelen ikke perioden 2006-2009. Ved behandlingen av statsbud- hadde blitt bygd, ville de som har vært sysselsatt på sjettet for 2005 bevilget Stortinget 30 mill. 2005-kr prosjektet, derfor etter all sannsynlighet vært syssel- til Jondalstunnelen, samtidig som det var en forutset- satt i annet arbeid. Følgelig ville statens inntekter ning at resten av det statlige tilskuddet på til sammen som følge av skatt og arbeidsgiveravgift etter all 50 mill. kr ble prioritert innenfor fylkesfordelt ram- sannsynlighet vært de samme også uten bygging av me til øvrige riksveger i Hordaland for perioden Jondalstunnelen. Merverdiavgiften får fylkeskom- 2006-2009. Hordaland fylkeskommune fulgte opp munen refundert på vanlig måte. Jeg kan derfor ikke dette, slik at det statlige bidraget til Jondalstunnelen se at gjennomføringen av dette prosjektet har medført ble på til sammen 52 mill. kr i 2008-prisnivå. ekstra skatte- eller avgiftsinntekter for staten. All aktivitet genererer skatter og avgifter, ikke

SPØRSMÅL NR. 1888

Innlevert 6. september 2012 av stortingsrepresentant Robert Eriksson Besvart 17. september 2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: var for høyt og kunne ha sørget for at dette ble korri- «En person fikk i april 2010 beskjed om at han gert. For perioden 01.04.10 til 31.05.11 innrømmer hadde fått for mye utbetalt barnetillegg fra Nav. Be- Nav en viss "skylddeling" og reduserer kravet om til- bakebetaling noe. Det hevdes imidlertid at mannen grunnelsen var en økning i samboers inntekt. Inn- burde ha forstått at samboerens inntektsøkning i 2008 tektskontroll ble varslet 13.04.10. Personen tok skulle føre til lavere barnetillegg og opplyst Nav om straks kontakt med Nav for oppklaring og fikk inn- dette. trykk av at alt var i orden. Han reagerte derfor ikke da Imidlertid har mannen og hans samboer ført opp utbetalingen fra Nav ikke ble redusert. Ubeskåret ut- i ligningen fradrag på grunn av et av barnas sykdom betaling fortsatte frem til mai 2011. Han har fått krav som ikke er blitt godtatt. Dette har bidratt til at de var om tilbakebetaling til juni 2011. i god tro om skattepliktig inntekts størrelse. Uansett Burde ikke Nav ha sørget for korrekt utbetaling bør Navs plikt til å informere og sørge for riktig ytel- fra januar 2010?» se veie sterkt. Regelverket er komplisert, ekspertisen finnes hos Nav og å la det gå over ett år med feilutbe- BEGRUNNELSE: taling etter at Nav er kjent med feilen er ikke aksep- Denne personen har fått utbetalt for mye barnetil- tabelt. Feilutbetalt beløp etter januar 2010 bør derfor legg til sin uførepensjon fordi hans samboer fikk økt belastes Nav og kan ikke skyldes mannens uaktsom- inntekt i 2008. Feilutbetalingen skal ha foregått fra 1. het. januar 2008 frem til juni 2011. Dette ble oppdaget ved en inntektskontroll i januar 2010. 13.04.10 fikk Svar: mannen beskjed om forholdet. Han tok umiddelbart I styringen av Arbeids- og velferdsetaten legger kontakt med Nav og leverte ligningsdokumenter for jeg vekt på kvalitet i ytelsesforvaltningen. Dette 2009 slik han ble bedt om, for seg selv og sin sambo- innebærer at ytelser skal være korrekt beregnet og ut- er. Han hevder at han deretter fikk beskjed om at alt betalt. Gjennom etatens forbedrede kontroller og var i orden. Han fikk ingen informasjon eller veiled- kontrollrutiner og gjennom arbeidet med etablering ning om fortsatt saksgang på dette tidspunktet og slo av et omfattende kvalitetssystem, samt arbeidet med seg til ro med at saken var i orden. Nav tok heller ikke å få på plass målinger av kvalitet, reduseres risiko for initiativ til å endre utbetaling av barnetillegget. Det feilutbetalinger og unødig saksbehandling knyttet til oppfattes derfor som svært urimelig at Nav nå krever tilbakekreving. Arbeidet med forbedringer av kvali- tilbakebetalt store deler av det for meget utbetalte teten i ytelsesforvaltningen i Arbeids- og velferdseta- barnetillegget helt frem til juni 2011 til tross for at ten er noe jeg følger nøye. Nav allerede i januar 2010 var klar over at tillegget Jeg kjenner ikke til enkeltsaken representanten Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 93 henviser til, og jeg kan derfor ikke kommentere den- planlagt ifølge opplysninger fra Arbeids- og vel- ne særskilt. På generelt grunnlag kan det opplyses at ferdsdirektoratet. forsørgingstillegg for barn innvilges som et tillegg til Feilutbetalinger kan skyldes feil både på Ar- uførepensjonister som forsørger barn under 18 år. beids- og velferdsetatens og mottakerens hånd. Når Størrelsen på forsørgingstillegget avhenger av fami- en feilutbetaling har funnet sted, krever lovgivningen liens samlede inntekter. Ved endring i familiens inn- at Arbeids- og velferdsetaten foretar en individuell tekter plikter mottakere av tillegget straks å melde fra vurdering av mottakers aktsomhet. I denne saken kan til Arbeids- og velferdsetaten, slik at inntektsendrin- det se ut til at etaten har begrenset tilbakebetalings- gen kan tas hensyn til i behovsprøvingen og ny be- kravet for deler av feilutbetalingsperioden. Dette er i regning kan fastsettes. henhold til den skjønnsmessige vurdering som folke- Året etter at forsørgingstillegg er utbetalt gjen- trygdlovens regler legger opp til for ytelser som er nomføres det inntektskontroll mot registrerte lig- mottatt i aktsom god tro. ningsopplysninger fra avsluttet ligningsår. Dersom I spørsmålet fra representanten fremkommer det bruker ikke melder fra om inntektsendringer som på- at det i dette tilfellet tok lang tid fra inntektskontrol- virker behovsprøvingen av tillegget, kan det derfor len avdekket inntektsoverskridelsen og til bruker ble gå lang tid fra tidspunktet inntektsgrensen overskri- informert og deretter ytterligere tid før vedtak ble fat- des og frem til tilfellet oppdages. tet. Det fremkommer også at bruker opplevde at sa- Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at de ken var i orden når han leverte etterspurt dokumenta- etterstreber å bringe feilutbetalingssaker i orden sjon til Arbeids- og velferdsetaten. Det er uheldig at umiddelbart etter at det er kjent at bruker har over- Arbeids- og velferdsetaten i enkelte tilfeller bruker skredet en inntektsgrense som kan resultere i en end- lang tid på å behandle tilbakekrevingssaker. Ut fra de ring av det behovsprøvde forsørgingstillegget. Etter foreliggende opplysninger kan det virke som om kor- innføring av nytt saksbehandlingssystem på pen- rekt utbetaling i denne saken burde vært foretatt fra sjonsområdet i 2009 har det vært utfordringer knyttet tidlig i 2010, men jeg kjenner som nevnt ikke til om til gjennomføring av inntektskontroll for årene 2008 det kan være andre forhold som forklarer dette. Det til 2010. Dette har medført at inntektskontroller for er videre uheldig hvis brukeren har opplevd at det er denne perioden har blitt gjennomført senere enn gitt misvisende informasjon i dialogen med etaten.

SPØRSMÅL NR. 1889

Innlevert 6. september 2012 av stortingsrepresentant Robert Eriksson Besvart 13. september 2012 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

Spørsmål: et vandreløp som går over 90 km, og er for alle al- «Det vises til besvarelse av 08.06.2012, jf. Doku- dersgrupper. Siden høsten 2010 og frem til i dag har ment nr. 15:1549 (2011-2012). det vært flere møter og stor uenighet mellom MMC og Feren reinbeitedistrikt (FRD) om løpet kan avhol- Vil statsråden ta initiativ til å innlede en dialog des, når det skal avholdes og hvordan det skal avvi- med Meråker kommune og reindriftsstyret, og gjen- kles. nom et slikt initiativ bidra til å finne en varig løsning I handlingsplanen for omstilling Meråker 2006 - på utfordringen slik at man i fremtiden både kan dri- 2011 heter det blant annet under punktet - Arrange- ve reinnæring, og gjennomføre fjellvandringsløpet i ment og idrettsbasert reiseliv, at det er ønskelig og bi- Meråker kommune?» dra til å utvikle "Meråkernavnet" som merkevare. Dette innebærer at man blant annet ønsker å støtte ut- BEGRUNNELSE: vikling av sommeraktiviteter (Idrett og annet) for Det vises til skriftlig spørsmål av den 07.06.2012 både barn og ungdom, men også for familier med tan- og besvarelse 15.06.2012, jf. Dokument nr. 15: 1549 ke på helårs turisme. (2011-2012). I forkant av årets arrangement ble det omsider Meråker Mountain Challenge 2012 (MMC enighet mellom Reindriftsstyret og arrangøren om at 2012)gikk av stabelen 21. juli til 23. juli d.å. Dette er løpet kunne gjennomføres med maks 25 deltakere. 94 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

Arrangøren forholdt seg til inngått avtale. I etterkant Svar: av arrangementet har (FRD) på nytt tatt til ordet for I begrunnelsen vises det til at det hvert år er ue- at man ikke vil tillate at løpet gjennomføres neste år. nigheter mellom arrangøren av fjellvandringsløpet At man årlig må drive en kamp for å få lov til å arran- og reindriften om dette arrangementet, og at det er gere fjellvandringen hvor målet er å bestige en del nødvendig med en forutsigbarhet for arrangørene om fjelltopper på sommeren, kan for de aller fleste opp- at løpet kan avvikles årlig. I den forbindelse etterspør fattes som urimelig. Det understrekes at heller ikke representanten Eriksson mitt initiativ til å bidra til å årets løp kom til hinder for reindriftsnæringen, og det finne en varig løsning. ble ikke observert en eneste rein under løpet. Innledningsvis vil jeg, som tidligere landbruks- Det vises til bestemmelsene i Lov av 15. juni og matminister også gjorde i sitt svar i juni, framheve 2007 nr. 40 Om reindrift (Reindriftsloven), § 65 at det i slike saker er nødvendig med en balansert vur- Ferdsel i områder hvor rein beiter, som har følgende dering og avveining av ulike hensyn og interesser. ordlyd: Dette krever tett dialog og kontakt mellom partene. "De som ferdes i området hvor rein beiter, plikter Jeg er kjent med at både Reindriftsstyrets leder å vise hensyn og opptre med varsomhet slik at reinen og Reindriftsforvaltningen gjennom det siste året for- ikke unødig uroes eller skremmes under beiting, flyt- ut for årets arrangement har deltatt på flere dialog- og ting, mv. Særlig hensyn skal vises i forbindelse med evalueringsmøter der arrangør, reinbeitedistriktet og reinens brunsttid, kalving, merking, skilling og slak- ting". Meråker kommune har deltatt. Dette til tross oppstod det også i år uenighet mellom partene, slik at saken Med bakgrunn i denne lov uttaler daværende kom inn som en klagesak for Reindriftsstyret. Rein- landbruksminister i sitt svar på driftsstyrets vedtak i klagesaken innebar imidlertid at spørsmål, Dokument 15: 1549 (2011-2012): arrangementet kunne gå som planlagt. Jeg er helt enig med representanten Eriksson i at "Områdestyret kan, etter anmodning fra vedkom- de konflikter og uenigheter man har hatt i denne sa- mende distriktsstyre eller fra reineierne i området, stil- ken er uheldige, og da for alle parter i saken. Jeg er le krav for eller nedlegge tidsbegrenset forbud mot større arrangementer, idrettsstevne, jakthundprøve el- imidlertid kjent med at både Reindriftsforvaltningen, ler liknende virksomhet som kan være til særlig skade arrangøren og Meråker kommune vil forsterke sitt for reindriften". engasjement for bl.a. å bringe dialogen mellom par- tene inn i et konstruktivt spor i den hensikt å unngå Det hadde vært interessant og fått vite hva land- liknende forløp senere år. Jeg mener videre at det er brusministeren legger i begrepet større arrangement, mest hensiktsmessig at denne dialogen ivaretas av og idrettstevne. Snakker man her om 30, 50, eller 100 nettopp disse partene. deltakere. Representanten Robert Eriksson ber også om Essand reinbeitedistrikt som er nabodistriktet har mitt syn på begrepet ”større arrangement og idretts- ikke hatt innsigelser til den delen av løpet som går stevne” (jfr. reindriftsloven § 65), og at jeg skal angi gjennom deres distrikt. Det kan også nevnes at det er antall deltakere. En slik konkretisering vil avhenge flere turisthytter og turistløyper gjennom dette rein- av mange forhold, bl.a. hvilken driftsperiode rein- beitedistriktet, og hvor det ferdes flere 100 turglade driften er inne i når arrangementet avvikles. På gene- mennesker i sommermånedene, uten at dette har vært relt grunnlag er det derfor verken ønskelig eller mulig noe problem for reindriftseierne i dette området. å svare konkret. Undertegnede mener det blir håpløs situasjon om Av nevnte bestemmelse i reindriftsloven fremgår man hvert eneste år må kjempe igjennom arrange- det at ”særlig hensyn skal vises i forbindelse med rei- mentet. Skal man kunne videreutvikle og skape en år- nens brunsttid, kalving, merking, skilling og slak- lig tradisjon knyttet til denne fjellvandringen vil det ting”. Dette innebærer at man i hvert enkelt tilfelle være avgjørende at man sikres en forutsigbarhet om må foreta en konkret vurdering, og at omfanget av det at løpet kan avvikles årlig. som er akseptabelt deltagernivå vil kunne variere. God dialog og tidlig kontakt forut for avviklingen av slike arrangement er en nødvendig forutsetning for å unngå konflikter for framtiden. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 95

SPØRSMÅL NR. 1890

Innlevert 6. september 2012 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 13. september 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: framstilling, da departementet foreløpig ikke har i «Antall prøver som har kommet til patologilabo- hende en samlet rapportering fra de regionale helse- ratoriene har økt med om lag 15 prosent de siste fem foretakene. Helsedirektoratet har innhentet foreløpig årene, mens antall legestillinger har vært uendret. informasjon om saken, og har fått tilbakemelding fra Hvordan ser tallene ut for antall legestillinger tre regionale helseforetak. Rapportering fra alle hel- både på lis- (leger i spesialisering) og spesialistnivå seforetakene er en forutsetning for at jeg kan gjen- ut for første og andre tertial av 2012 sammenlignet nomføre en helhetlig vurdering av personellsituasjo- med tallene for 2008 i oppdragsdokumentet?» nen innen patologi. Den informasjonen Helsedirektoratet så langt har BEGRUNNELSE: innhentet, bekrefter det situasjonsbildet vi er kjent med fra tidligere. Helseforetakene opplever fortsatt I den senere tid har det kommet frem i media at utfordringer når det gjelder rekruttering av patologer. ventetid på behandling for kreft har vært økende. Re- Samtidig er det oppløftende at helseforetakene er i gjeringen har tidligere sagt at det ikke skal gå mer gang med å iverksette tiltak for å avhjelpe situasjo- enn 20 dager fra en kreftpasient får henvisningen nen. Helseforetakene har iverksatt tiltak for å forbe- overlevert sykehuset til behandlingen er startet. Be- dre rekrutteringen av patologer. Det har også blitt regninger gjort i fagmiljøene, viser at det er en flas- iverksatt tiltak for utdanning av patologer i foretak kehals innen patologien som gjør at man må vurdere som opplever rekrutteringsutfordringer. prøvesvarene innen seks dager om 20- dagersfristen Helsedirektoratet har, på bakgrunn av de forelø- skal overholdes. I spørsmål fra representant Dåvøy pige tallene, informert meg om at det har vært en øk- dokument nr. 15:1349 (2011- 2012) besvarte statsrå- ning i antall patologistillinger i helseforetakene på den at hun nå ventet inn oppdragsdokumentet for nesten fire prosent i perioden fra 2008 til 2012. Hel- 2012 med hensyn på alle regionale helseforetak om å sedirektoratet har også informert meg om at dette tal- rapportere status innen patologi og rekrutteringssitu- let ikke inkluderer hjemler som helseforetakene selv asjonen for patologer innen utgangen av 2. tertial. kan fordele per spesialitet. Økningen i antall patolo- gistillinger kan derfor være høyere dersom helsefor- Svar: etakene har prioritert å opprette stillinger i patologi. Jeg ba i oppdragsdokumentet for 2012 om rap- Som nevnt i svaret på spørsmål nr. 1349 til skrift- portering fra de regionale helseforetakene på status lig besvarelse fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, og rekrutteringssituasjonen for patologer. Helsefore- vil jeg avvente den samlede rapporteringen fra de re- takene hadde frist til utgangen av 2. tertial på denne gionale helseforetakene før jeg vurderer ytterligere rapporteringen. Det er litt tidlig å kunne gi en samlet tiltak som kan bidra til å forbedre patologitjenestene.

SPØRSMÅL NR. 1891

Innlevert 6. september 2012 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 14. september 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Vil samferdselsministeren sørge for at det fort- Samferdselsministeren skriver i svar av 15. au- satt vil være timesavganger ved Bodung stasjon også gust 2012 til undertegnede at det i den gjeldende Tra- etter ruteomleggingen i desember 2012?» fikkavtalen med NSB (avtaleår 2012-2017) legges opp til at Bodung stasjon skal få rushtidsstopp fra ru- 96 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 teomleggingen i desember 2012. Dette innebærer at strekningen med fokus på frekvens, redusert reisetid befolkningen i Bodung står uten kollektivtilbud store og et totalt sett bedre kollektivtilbud. Forslaget om- deler av døgnet. Det vil være til stor ulempe for de i fattet at flere små stasjoner må legges ned, og at noen, Bodung som ikke eier egen bil eller har behov for rei- deriblant Bodung, bare får rushtidsstopp. Rapporten se innad eller ut av kommunen til andre tider enn dannet grunnlaget for strategiplanen til Jernbanefo- morgen og ettermiddag. Selv om flertallet har behov rum Kongsvingerbanen som er forankret i de respek- for å reise i rushtiden, er det også i Bodung de som tive kommunene langs banen. jobber skift, som har avtaler andre steder midt på da- Konklusjonene i rapporten ble hensyntatt i arbei- gen, og ungdommer som driver med aktiviteter på det med ny grunnrutemodell fra desember 2012. Den kveldstid. En innstilling av tilbudet på Bodung sta- nye rutemodellen gir timesfrekvens og redusert kjø- sjon utenom rushtiden vil ikke føre til redusert reise- retid til Kongsvinger, og passering av Bodung i tid for de andre passasjerene ettersom manglende grunnrute er en forutsetning for tilbudsforbedringen. krysningsspor på Kongsvingerbanen uansett fører til NSB opplyser at ny rutemodell fra desember 2012 at toget må vente for møtende tog ved Blaker stasjon. har andre minuttall enn dagens, og kryssingene mel- I dag stopper toget ved behov på Bodung stasjon. lom motgående tog ligger på andre steder enn i da- Ved å videreføre dette tilbudet også etter desember gens ruteplan. De faste kryssingene ligger på Seter- 2012, vil befolkning i Bodung få beholde kollektiv- støa og Roven. Betjening av Bodung med behovs- tilbudet samtidig som toget ikke behøver stanse når stopp i grunnrute vil kreve tillegg i kjøretiden på ett det ikke er trafikk ved stasjonen. minutt i hver retning, noe som ville medføre av krys- singene ikke skjer på de to forannevnte stasjonene. I Svar: praksis ville dette resultert i at den nye rutemodellen Stoppmønsteret på Kongsvingerbanen fra de- ikke vil være gjennomførbar, dvs. at de tilbudsfor- sember 2012 er fastsatt i Trafikkavtalen mellom NSB bedringer som det er planlagt med ikke vil kunne bli og Samferdselsdepartementet. realisert. Det ble i 2008 på initiativ fra Samferdselsdepar- Det er bra at mange reisende på Kongsvingerba- tementet nedsatt en samarbeidsgruppe for utvikling nen fra desember 2012 får et bedre tilbud med times- av rutetilbudet på Kongsvingerbanen. Gruppen had- frekvens og redusert reisetid. For å få til dette, må de representanter fra Hedmark og Akershus fylkes- dessverre noen mindre stasjoner legges ned, mens kommuner, Ruter, NSB og Jernbaneverket. Gruppen noen få stasjoner får færre avganger, slik som samar- leverte en anbefaling til utvikling av tilbudet på beidsgruppen har foreslått.

SPØRSMÅL NR. 1892

Innlevert 7. september 2012 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 20. september 2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Spørsmål: energimarkedene over hele verden og hvor sterkt de «The Economist" har i sin utgave den 14.7.12 en vil bli påvirket, gjenstår å se, men det er hevet over grundig gjennomgang av ukonvensjonelle energires- enhver tvil at den teknologiske utviklingen har åpnet surser, skiferolje og skifergass, i verden. Det oppgis helt nye muligheter innen ukonvensjonelle ressurser. der at det er potensielt store ressurser i Norge, hoved- Utviklingen vil neppe stoppe og det bør være interes- sakelig på Østlandet. Disse potensielle ressursene har sant for Norge å oppdatere oversikter over sine res- hatt liten oppmerksomhet. surser i lys av den teknologiske utviklingen. Ser statsråden det nå som aktuelt å kartlegge hvil- ke ressurser av ukonvensjonelle ressurser - onshore Svar: og offshore - som finnes i Norge?» Ifølge Oljedirektoratet finnes det ingen kjente ukonvensjonelle petroleumsressurser av betydning BEGRUNNELSE: på norsk fastland. Det er riktignok utbredelse av or- Skifergass har på kort tid endret energimarkedet ganisk rike skifre, spesielt på Østlandet og Finnmark. i USA sterkt. I hvilken grad dette igjen vil påvirke På Svalbard er det flere lag med organiske skifre som Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 97 potensielt kan inneholde ukonvensjonell petroleum. ressurser i dypereliggende lag. Det er hittil ikke gjort Disse ressursene har ikke vært ansett som kommersi- noe omfattende arbeid med kartlegging og vurdering elt attraktive og er derfor ikke systematisk kartlagt. av disse ressursene. Den sterke fokus som utvinning På norsk sokkel er det flere aktive petroleums syste- av ukonvensjonell olje og gass har fått de senere år mer og dermed grunn til å tro at det finnes betydelige dreier seg først og fremst om ressurser tilgjengelig på ukonvensjonelle ressurser knyttet til både kilde- land. Med dagens priser og teknologi vil det mest bergartene i dypet og tillekkasjeveiene opp mot hav- sannsynlig ikke være lønnsomt å utvinne eventuelle bunnen. I de fleste sedimentbassenger er mengden ukonvensjonelle ressurser til havs. Kartlegging og ut- tilstedeværende ukonvensjonelle ressurser mange vinning av ukonvensjonell petroleum på norsk sok- ganger større enn tilstedeværende konvensjonelle kel kan ikke utelukkes i et langsiktig perspektiv. ressurser. Ved flere felt i Nordsjøen og Norskehavet Myndighetene følger den teknologiske utviklingen er man kjent med tilstedeværende ukonvensjonelle nøye.

SPØRSMÅL NR. 1893

Innlevert 7. september 2012 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 19. september 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: te er en liten kuriositet som er gjort for å gi bilistene «Vil statsråden vurdere å instruere statens vegve- mulighet for å benytte den nye vegstrekningen. sen til å avvente skilting til ny E-39 over Kvivsvegen Som statsråden er kjent med gleder undertegnede til etter at rassikringen av Hjartåberget er ferdigstilt i seg stort over et hvert nytt vegprosjekt som er ferdig- 2013, slik både lokale myndigheter og departementet stilt. Kvivsvegen er spesielt gledelig all den tid vegen tidligere har signalisert at man ønsker?» også er bompengefri. Jeg undrer meg likevel over at Statens vegvesen BEGRUNNELSE: gjør alt de kan for å lede trafikk inn på en vegstrek- ning som det fortsatt skal foregå vegarbeid på frem til I slutten av september åpner Kvivsvegen mellom i 2013. Spesielt når dette skjer i strid med signal både Hornindal og Volda. Vegen er en del av ny fremtidig fra kommuner i regionen og fra departementets egne E-39 og blir en viktig veg både nord/sør og ikke signal om at man ønsker en ferdigstilt rasfri strekning minst øst/vest. før man gjør omklassifisering. Hele parsellen over Kvivsvegen blir imidlertid Et annet moment er at man ved å utsette omklas- ikke ferdigstilt før også ny tunell i Hjartåberga fer- sifisering til etter at Hjartåberga ferdigstilles i 2013 digstilles i 2013. Hjartåberget har i årevis vært en ras- også har større rom får å gjøre tiltak i Volda sentrum farlig strekning og ny tunell er derfor et viktig bidrag som mange frykter vil fremstå som en flaskehals på til at den fremtidige E-39 skal være en trygg strek- den nye E-39. ning. På bakgrunn av at Hjatåberga ikke blir ferdigstilt Jeg oppfordrer på bakgrunn av dette statsråden til før i 2013 ble det besluttet å flytte tidspunktet for om- å vurdere om Statens vegvesen bør instrueres til å av- klassifisering som opprinnelig skulle være sammen- vente skilting av ny E-39 over Kvivsvegen til etter at fallende med åpningen av Kvivsvegen til etter at også rassikringen av Hjartåberget er ferdigstilt. rassikringen av Hjartåberga er ferdigstilt. Denne løsningen har lokal tilslutning fra Volda Svar: Kommune og fra Nordfjordrådet som består av syv I følge Statens vegvesen opprettholdes dagens kommuner i Nordfjorregionen. E39 gjennom Stigedalen som riksveg med uendret Dette er bakgrunnen for at departementet flyttet vegnummer inntil skredsikringen av Hjartåberga blir omklassifiseringstidspunkt fra 2012 til 2013. ferdig høsten 2013. Det er videre lagt opp til at da- På tross av dette vedtaket har statens vegvesen nå gens vegvisningsskilt i Volda og på Hjelle opprett- skiltet den nye traseen med skilt med stiplet linje mot holdes uendret fram til høsten 2013, i håp om at de E-39. Det hevdes fra Statens vegvesen sin side at det- fleste reisende langs E39, både sørfra og nordfra, 98 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 fortsatt vil velge å kjøre via Stigedalen og ferjesam- som E39. Dette er imidlertid avgrenset til den nye bandet Volda – Folkestad. vegstrekningen mellom Grodås og Geitvika og har Ved Kjøs bru har Statens vegvesen valgt å sette ingen betydning for bilistenes vegvalg. opp vegvisningsskilt som informerer reisende på rv Etter min vurdering viser dette at Statens vegve- 15 østfra over Stryn om at de kan kjøre den nye sen forsøker å begrense trafikken over Kvivsvegen Kvivsvegen mot Volda. Statens vegvesen har valgt å fram til skredsikringen av Hjartåberga blir ferdig gjøre dette fordi det kan oppfattes som svært urimelig høsten 2013. I hvilken grad vi får den ønskede be- at trafikantene ikke blir informert om at det finnes et grensningen, vil ikke bare bero på endringer i skiltin- nytt alternativ som gir betydelig kortere reisetid enn gen i forbindelse med åpningen av Kvivsvegen, men via Stigedalen. også på de reisendes vegvalg utfra lokalkunnskap og Siden Kvivsvegen er bygd som riksveganlegg, bruk av bilbaserte navigasjonssystemer. har Statens vegvesen valgt å skilte den nye vegen

SPØRSMÅL NR. 1894

Innlevert 7. september 2012 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 26. september 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: for den korte tiden som var til rådighet før sommer- «I følge Aftenposten 6.9.12 dokumenterer en stengingen skulle iverksettes. Det måtte gjennomfø- rapport utarbeidet av Deloitte at Jernbaneverket før res en omfattende replanlegging dersom en annen ar- arbeidene i Oslotunnelen i sommer visste at man ikke beidsmetode skulle benyttes. Dette ville i tilfelle få hadde utstyret man trengte for å skifte ut jernbanes- konsekvenser for gjennomføringen av alle de øvrige villene. Når man i tillegg vet at JBV i flere år har vært aktivitetene som skulle gjennomføres under sommer- med å utvikle svillene, er det underlig at man ikke stengingen. Jernbaneverket besluttet derfor ikke å hadde utstyret til å gjøre jobben. gjennomføre skinne- og svillebytte i Oslotunnelen. Samferdselsdepartementet fikk opplyst at ar- Hva vil statsråden foreta seg overfor JBV, og hva beidsmengden med sville- og skinne- leggingen i Os- blir ekstrakostnaden i forbindelse med denne feilen, lotunnelen utgjorde ca. 20 pst av de samlede aktivite- evt. når blir tallene tilgjengelig?» tene som skulle gjennomføres under sommerstengin- gen. Totalkostnaden for skinne- og svillebytte var be- Svar: regnet til ca. 50 mill. kr, hvorav ca. halvparten var ar- Svillene som ble levert til Oslotunnelen hadde en beidskostnader og halvparten utgjorde kostnader for ny type festemekanisme for skinner. Endringene var materiellanskaffelser (skinner og sviller). kjent og akseptert av JBV. Da arbeidene i Oslotunne- Jernbaneverket engasjerte i ettertid Deloitte Nor- len skulle startes opp i sommer viste det seg at utsty- ge AS for å få gjennomført en uavhengig undersøkel- ret som skulle brukes til å legge svillene, ikke passet se av saken. Rapporten fra Deloitte konkluderer med til den nye festemekanismen. Jernbaneverket beslut- at det har vært svikt i den interne kommunikasjonen tet da å utsette den planlagte utskiftingen av skinner mellom tre enheter i Jernbaneverket. Med utgangs- og sviller i tunnelen. punkt i rapporten vil Jernbaneverket nå gjennomgå Da Samferdselsdepartementet ble kjent med pro- sine interne rutiner, vurdere innskjerpinger og avkla- blemet rett før arbeidene skulle startes opp i sommer, re om det er grunnlag for sanksjoner for brudd på tok vi saken opp med Jernbaneverket og ba blant an- fastlagte prosedyrer og bestemmelser. net om en forklaring. Det ble gitt tilbakemelding om Prosjektet fikk gjennomført planlagt sporveksel- at Jernbaneverket da den 11. juni 2012 ble kjent med bytte i Oslotunnelen. Det ble samtidig gjort tiltak på at det hadde blitt levert sviller med feil spesifikasjon, de gamle skinnene for å redusere muligheter for sig- iverksatte undersøkelser for å se om det var mulig å nalfeil, (100 isolerte skjøter ble byttet ut med nye) endre entreprenørens utstyr eller framskaffe en annen sammen med andre sportekniske tiltak. Halvparten maskin i Europa innenfor rammen av kontrakten som av kontrakten med entreprenøren ble utført som plan- var inngått. Dette viste seg ikke å være mulig innen- lagt. De ubrukte svillene som ble bestilt til prosjektet, Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 99 vil bli brukt på andre prosjekter og vil derfor ikke planlegger Jernbaneverket med å foreta skinnebytte i medføre ekstra- utgifter for Jernbaneverket. Sam- Oslotunnelen som en del av det ordinære vedlikehol- ferdselsdepartementet har fått opplyst at det pågår det i 2013. Behovet for svillebytte vil Jernbaneverket forhandlinger mellom Jernbaneverket og entreprenø- vurdere på nytt. Samferdselsdepartementet har vært ren om dokumenterte utgifter og tapt fortjeneste for tydelig på at det ikke er aktuelt med en ny lang sten- entreprenøren som følge av at hele kontrakten ikke ging av togtrafikken for å gjennomføre skinne- og kunne gjennom- føres som planlagt. Jernbaneverket svillebytte i Oslotunnelen. Jernbaneverket har be- regner med at forhandlingene kan sluttføres i innevæ- kreftet at dette ikke vil bli tilfelle. rende måned. Det kan på nåværende tidspunkt derfor Samferdselsdepartementet vil i styringsdialogen ikke gis noe eksakt svar på hva dette har betydd i med Jernbaneverket forsikre seg om at etaten i nød- form av ekstrakostnader for Jernbaneverket. vendig grad tar lærdom av denne uønskede hendel- På grunn av situasjonen som oppstod i sommer sen.

SPØRSMÅL NR. 1895

Innlevert 7. september 2012 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 18. september 2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: nisteren til Stortingets kommunal- og forvaltningsko- «Mener statsråden at det er fornuftig å innskren- mite, datert 13. september 2011, skriver imidlertid ke innvandring av faglærte til kun å gjelde stillinger arbeidsministeren: ”Tidligere skulle UDI også vurde- som "er av en slik art at den krever kompetanse som re om kompetansen var nødvendig. Kravet er myket faglært" - slik at UDI ikke kan gi opphold selv om en opp og endret til om den er relevant for den aktuelle arbeidssøker er ønsket av arbeidsgiver på grunn av stillingen.” sa fra Stortingets ta- lerstol under behandlingen av samme sak at ” I dag relevant kompetanse, eller vil statsråden ta initiativ skal UDI kun vurdere om denne kompetansen er re- til å endre rundskriv om oppholdstillatelse til faglær- levant, ikke om den er nødvendig, slik det var før. te slik at kravene til kompetanse i større grad kan be- Den vurderingen som gjenstår, er for å sikre oss mot stemmes av arbeidsgiverne?» forsøk på sosial dumping.” Undertegnede kan ikke se at dette er helt riktig, BEGRUNNELSE: da UDI også skal vurdere om stillingen er av en slik Etter utlendingsforskriften har arbeidstakere som art at den krever kompetanse som faglært. minst er fagutdannet tilsvarende videregående skoles Undertegnede er gjort oppmerksom på at dette nivå, har fagbrev eller har utdanning fra høyskole el- rundskrivet begrenser faglært innvandring som er et- ler universitet eller har spesielle kvalifikasjoner, rett terspurt av arbeidsgivere, for eksempel i barnehager. til oppholdstillatelse dersom ”a) kompetansen anses Etter barnehageloven skal barnehagen skal være et som relevant for stillingen, b) det foreligger godkjen- pedagogisk tilbud og bemanningen skal være til- ning eller autorisasjon fra relevant fagmyndighet i yr- strekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillen- ker hvor det er kvalifikasjonskrav i lov eller forskrift, de pedagogisk virksomhet. En skulle tro at det derfor og c) arbeidstakeren omfattes av kvoten for faglærte var ønskelig med ansatte i barnehager som hadde pe- og spesialister, jf. § 6-12. ” dagogisk bakgrunn. Likevel er undertegnende kjent Undertegnende er kjent med rundskriv om opp- med at det avslås oppholdssøknader fra utlendinger holdstillatelse til faglærte mv. (RS 2010-113). I dette med relevant faglig bakgrunn fordi den aktuelle stil- rundskrivet innskrenkes en arbeidstakers rett til opp- lingen (assistent) ”normalt ikke krever faglig kompe- hold etter utlendingsforskriften. Mens forskriften sier tanse”. Så selv om UDI innrømmer at ”søkerens at kompetansen må ”anses som relevant for stillin- kompetanse må anses som relevant for stillingen”, så gen” sier rundskrivet at ”den tilbudte stillingen må avslås søknad om opphold. Arbeidssøkeren er svært være av en slik art at den krever kompetanse som fag- ønsket som arbeidstaker, hun anses av arbeidsgiver lært, jf. utf. § 6-1 første ledd, og at søkeren må ha som en ressurs i barnehagen og hun oppfyller krave- nettopp denne kompetansen.” I brev fra arbeidsmi- ne etter ordlyden i utlendingsforskriften § 6-1. 100 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

Statsråd Kristin Halvorsen har i et intervju med nå at kompetansen ”må anses relevant for stillingen”. Fædrelandsvennen vist til at det skulle bygges 19 300 Tidligere var vilkåret strengere, nemlig at kompetan- barnehageplasser, og sa: ”Nå står det ikke på penger. sen måtte anses som nødvendig for virksomheten. Det er arbeidskraften som er utfordringen.” Det er Formålet med endringen var ikke å åpne for at ar- undertegnede helt enig i. Undertegnede er imidlertid beidsgivere skal kunne rekruttere faglærte tredje- også opptatt av at vi trenger faglært innvandring. Un- landsborgere til ufaglærte stillinger. Formålet var at dertegnede vil vise til at det er bred politisk enighet arbeidsgiver selv i større grad skulle kunne avgjøre om at det er behov for faglært innvandring og at det hvilken fagkompetanse som trengs for de arbeids- er viktig med gode administrative rutiner og effektiv oppgavene som skal utføres. Det er fremdeles et krav saksbehandling for ikke å lage unødige hindringer for at stillingen må kreve faglært kompetanse. Regjerin- nødvendig rekruttering utenfra. Undertegnede er gen ville ikke åpne for ansettelser av faglærte perso- spørrende til om rundskriv om oppholdstillatelse til ner i ufaglærte stillinger til lavere lønn enn det de faglærte mv er i tråd med stortingsflertallets ønsker egentlig har krav på etter kvalifikasjonene. Stor- på dette området. tingsrepresentanten viser til UDIs rundskriv. Slik jeg ser det er rundskrivet i overensstemmelse med ordly- Svar: den i lov og forskrift og i tråd med den politikken re- Regjeringas hovedstrategi for å møte framtidig gjeringen ønsker å føre når det gjelder rekruttering av etterspørsel etter arbeidskraft, ved å mobilisere faglært arbeidskraft til Norge. innenlandsk arbeidskraft. Samtidig gir Norges delta- Stortingsrepresentanten nevner barnehagesekto- king i det åpne arbeidsmarkedet innenfor EØS-områ- ren spesielt og skriver at UDIs rundskriv begrenser det gir stor tilgang til europeisk arbeidskraft og kom- faglært innvandring som er etterspurt i barnehager. petanse. Hun kjenner til avslag på søknader om oppholdstilla- Som supplement til dette er det lagt til rette for re- telse fra utlendinger med ”relevant faglig bakgrunn kruttering av arbeidskraft på faglært eller høyere nivå fordi den aktuelle stillingen (assistent) normalt ikke fra tredjeland. Behov for ufaglært arbeidskraft kan krever faglig kompetanse”. Jeg kommenterer ikke som hovedregel rekrutteres innenlands eller fra EØS- enkeltsaker, men kan generelt si at en virksomhet området. som ønsker å ansette en faglært må tilby vedkom- Regjeringen har derfor gjort det enklere for ar- mende en stilling som krever faglært kompetanse, og beidsgivere å rekruttere faglærte fra tredjeland. Som ditto lønn. stortingsrepresentant Skei Grande viser til, kreves det

SPØRSMÅL NR. 1896

Innlevert 7. september 2012 av stortingsrepresentant Ingjerd Schou Besvart 14. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: forutsatt. Den siste tidens medieoppslag har gitt ny «Kan ministeren redegjøre for fremdriften av ut- uvisshet om utbyggingen av nødnettet. byggingen av nødnettet, og samtidig garantere at fer- Både helsedirektør, representanter for brannvese- dig utbygd nødnett vil tilfredsstille de beskrivelser og net og politiet har uttalt at kvaliteten på leveransen krav til kvalitet og flatedekning (79 pst.) som Stortin- ikke er tilfredsstillende. IKT-Norge henviser til in- get har forutsatt, blant annet gjennom behandling av formasjon om at Norge skal ha valgt en annen TE- Prop. 100S (2010-1011), og som er nedfelt i nødnett- TRA-standard enn resten av Europa, med TEDS, og kontrakten?» at Direktoratet for Nødkommunikasjon ikke er villig til å ta i mot innspill underveis. Samtidig sier direk- tøren i Direktoratet for nødkommunikasjon at dette BEGRUNNELSE: ikke stemmer, og at kvalitet og teknologi på valgte Nødnettet er en sentral brikke i jobben med å få nødnett stemmer overens med den informasjon Stor- Norges beredskapsevne på fote. Prosjektet er allerede tinget har fått tidligere. vesentlig forsinket og mye dyrere, enn opprinnelig Dette fremstår både forvirrende og underlig for Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 101

Høyre, som var i den forståelsen av at valg av nød- endrer seg avhengig av stedet de blir lagt. Erfaringen nett-teknologi skulle være av samme standard som fra trinn 1 viste at det tok svært lang tid å få på plass våre naboland. Nå ser det ut til at Sverige bruker en de siste basestasjonene, slik som forutsatt Prop. 100 helt annen standard av TETRA, ref. Aftenposten S (2010-2011). I trinn 2 har man derfor valgt å først 06.september 2012. bygge et nett med sammenhengende god dekning i Høyre er bekymret for om utbyggingen av Nød- befolkede områder. Dette medfører at nødnettet kan nettet er valgt på uriktige opplysninger. Vi er også tas i bruk i et politidistrikt selv om ikke alle basesta- urolige for om den videre prosessen er best mulig sjoner er bygget, så lenge Nødnettet gir bedre dek- planlagt. For Høyre er det avgjørende at dette syste- ning og funksjonalitet enn de gamle sambandene. met, som er grunnmuren i beredskapen er det beste Tilleggsdekning etableres etter hvert på bakgrunn av for å sikre liv og helse. En redusert dekningsgrad vil målinger i nettet og erfaringer fra bruk. Om måling kunne være forskjellen på liv og død. eller erfaring fra bruk viser seg at det skal bygges yt- terligere dekning, vil kan dette gjøres uten at det hin- Svar: drer framdrift i utbyggingen av andre områder. Nødnett skal bygges som besluttet av Stortinget. I forbindelse med oppstarten av byggetrinn 2 er Prop. 100 S (2010-2011) sier at det ved landsdekken- det også tatt andre grep for å øke kvaliteten og forut- de utbygging er en målsetting at Nødnett skal dekke sigbarheten i Nødnett-prosjektet. Blant annet styrkes 79 % av landarealet og nær 100 % av befolkningen. hele nettet, ved at kapasiteten økes. Styrkingen er ba- Det skal være dekning langs alle europaveier, riks- sert på erfaringene fra drift av Nødnett. veier og fylkesveier samt i byer og tettsteder, også i I tråd med Stortingets beslutning er vårt Nødnett stor grad innendørs. Dette ligger til grunn for arbeidet basert på den samme tekniske standard som mange med å rulle ut Nødnett i hele landet. andre europeiske land, deriblant Sverige, Finland, Dagens Nødnett baserer seg på løsninger som ble Danmark, Tyskland, Storbritannia, Nederland. Nor- spesifisert, fremforhandlet og godkjent av de tre nø- ge og Sverige har for øvrig påbegynt et prosjekt som detatene, med involvering av respektive direktorater gjør det mulig for tjenestemenn i nødetatene i de to og departementer. Nødnett er den viktigste satsingen land å bruke sine Nødnettradioer i begge land. Det på kritisk infrastruktur og et helt nødvendig verktøy finnes tekniske og regulatoriske hindringer som man for nødetatene. Jeg er derfor opptatt av at etatene skal må overkomme, men dette er likevel bare mulig fordi få det de har bestilt. vi har samme sambandsteknologi. Første byggetrinn, området rundt Oslofjorden, Datahastighet i et TETRA-nett er en utfordring. ble overlevert fra den opprinnelige leverandøren med TETRA er konstruert for å gi våre tjenestemenn ad- en forsinkelse på om lag tre år. I tråd med ekstern gang til å føre sikre og krypterte samtaler i grupper, kvalitetssikrers anbefaling og regjeringen og komite- innenfor, og på tvers av etatsgrensene. TETRA-stan- ens føringer, se Prop. 100 S (2010-2011) og Innst. darden har i utgangspunktet meget begrenset kapasi- 371 S (2010-2011), er utbyggingstiden forlenget til tet til å føre frem høyhastighets data. Det er nå utvi- 42 måneder for å redusere risikoen for prosjektgjen- klet en tilleggs standard til TETRA som heter TEDS. nomføringen. Det er lagt robuste planer for landsdek- Dette kommer i tillegg til standard TETRA-funksjo- kende utbygging og Nødnett skal være ferdig utbygd nalitet. Norge bygger ut vårt Nødnett med TEDS, innen utgangen av 2015. noe som gir våre etater adgang til å føre frem en ikke Å etablere dekning i et mobilradionett er som å ubetydelig mengde datatrafikk via det norske Nød- bygge et puslespill der brikkenes form og størrelse nettet. 102 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1897

Innlevert 7. september 2012 av stortingsrepresentant Arve Kambe Besvart 19. september 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Svar: «I dagens utgave av Stavanger Aftenblad frem- Det er viktig å tilrettelegge for god konkurranse kommer det at anbudsgrunnlaget for å bygge Ryfast om de ulike entreprisene i Ryfast-prosjektet uten at kun er tilgjengelig på norsk. dette skaper forsinkelse i framdriften. Tilrettelegging Vil statsråden straks sørge for at dette og fremti- for utenlandske entreprenører er del av de tiltak Sta- dige anbud kan leveres på f.eks. engelsk, at all kom- tens vegvesen gjør for å oppnå god konkurranse. munikasjon kan foregå på engelsk og at dette ikke på- Statens vegvesen har vært aktive med tilretteleg- virker fremdriften i Ryfast-prosjektet?» ging for å spre informasjon om Ryfast-prosjektet i europeiske fagtidskifter for anleggsbransjen og har BEGRUNNELSE: nylig avholdt et eget informasjonsmøte med presen- Det er direkte oppsiktsvekkende at anbudsdoku- tasjoner både på norsk og engelsk for norske og uten- menter ikke produseres på engelsk eller andre språk i landske aktører. Det var meget god oppslutning fra tillegg til norsk. både utenlandske entreprenører og leverandører, og i Å ha flere som gir tilbud vil som regel medføre presentasjonene ble det gitt grundig informasjon høyere konkurranse, bedre kvalitet, raskere gjennom- både om prosjektinnhold og kontrakt. I løpet av høs- føring og lavere priser. I et Europa som leter etter ar- ten 2012 vil det på Statens vegvesens internettside bli beidsoppgaver i store prosjekter så bør norske myn- lagt ut en engelsk versjon av informasjonen om Ry- digheter bidra for å dempe presset og redusere priser. fast-prosjektet. Internasjonale selskaper kan selvsagt knytte til For Ryfast-prosjektet, som for andre anskaffelser seg norske samarbeidspartnere både i en anbudsfase, over terskelverdien på 5 mill. Euro, utlyses alle entre- forhandlingsfase og gjennomføringsfase. Problemet prisene i tråd med europeisk regelverk i den felles eu- vil ofte være at oversettelser og tolkninger dermed ropeiske utlysningsbasen TED. Utlysningsteksten gjøres ulikt fra språk til språk og firma til firma. Der- for konkurransene, med generell informasjon om det med øker medarbeider og risikoen for selskapene, aktuelle prosjektet, er utformet på engelsk og blir noe som kan medføre at færre faktisk leverer inn an- oversatt til alle aktuelle språk i EØS-området ved ut- bud. lysning. I tillegg vil de generelle delene av konkur- I tillegg vil det kunne medføre at entreprenørene ransegrunnlagene bli oversatt til engelsk som orien- må prise inn en økt risiko i sin totalpris og dermed terende tekst. De mer detaljerte og konkrete delene kan anbudssummene øke unødig. av konkurransegrunnlagene vil være utformet på Statsråden har et overordnet ansvar for at norske norsk, og norsk vil være kontraktenes språk. veger bygges best mulig, raskest mulig og billigst Når det generelt gjelder offisielt språk i gjennom- mulig. At Ryfast har svært høy lokal finansiering og føring av en kontrakt, kan dette være kun ett språk. bompengeandel fritar ikke staten for ansvar for at pri- Dokumenter i andre språk enn kontraktens vil bli be- sen blir lavest mulig. grenset til å ha orienterende karakter. Enhver tilbyder I et internasjonalt arbeidsmarked hvor svært må etter eget behov skaffe ressurser for tolkninger i mange norske bedrifter allerede i dag kommuniserer kontraktens språk for å oppnå den nødvendige språk- på engelsk burde det være rimelig enkelt for norske lige presisjon for prisgivning. Dette vil også gjelde veimyndigheter å gjøre det samme. for norske entreprenører i de tilfeller en byggherre Både håndbøker, veiledere, anbud, anbudsdoku- har valgt å utforme konkurransegrunnlaget i et annet menter, møter og kommunikasjon må i fremtiden språk enn norsk. være tilgjengelig på flere språk enn norsk. Det hviler stort ansvar på byggherren for å skape På denne bakgrunn ber jeg statsråden sørge for at klarhet i konkurransegrunnlagene, og det vil ikke staten ikke bidrar til å øke prisen og redusere kvalite- være aktuelt for Statens vegvesen å la kontraktsdoku- ten ved å ha mangelfulle anbudsregler. menter i andre språk få offisiell status for gjennomfø- ringen. Imidlertid vurderer Statens vegvesen konti- nuerlig hvilke håndbøker og maldokumenter for kon- trakter det er hensiktsmessig å oversette til andre språk som orientering til utenlandske tilbydere. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 103

SPØRSMÅL NR. 1898

Innlevert 7. september 2012 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 13. september 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Svar: «Hva kan gjøres for å gi ungdommer med gane- Jeg deler representanten Ropstads vurdering om spalte et mer veldefinert pasientforløp slik at de får at det er belastende for barn og unge som er i en sår- samme oppfølgingen som små barn med denne til- bar fase av livet sitt å vente i opp mot flere år på ope- standen?» rasjon for leppe-kjeve-gane-spalte. Jeg vil derfor gi Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide anbefalte BEGRUNNELSE: tidsfrister og en nasjonal retningslinje for behandling Ifølge NRK står det 300 ungdommer på ventelis- av leppe-kjeve-gane-spalte hos barn og ungdom. te for å få utført ganespalteoperasjoner. Hvert år fø- Dette skal sikre at unge mennesker som har behov for des det omlag 120 barn med ganespalte. Det kliniske denne type operasjoner får rimelige og forutsigbare bildet varierer en del. Noen tilfeller er mer omfatten- tidsfrister. de enn andre. Generelt sett blir behandling for gane- Sykehusene har siden nyttår forberedt og plan- spalte regnet for å være tverrfaglig der flere legespe- lagt for å øke kapasiteten for rekonstruksjon av bryst sialiteter er inkludert i behandlingen, likeledes tann- etter brystkreft. I revidert nasjonalbudsjett for 2012 leger, kjevekirurger og logopeder. Barn må gjennom fulgte Regjeringen opp med 50 millioner kroner slik flere operasjoner. Man tar sikte på at behandlingen at kapasitetsøkningen ikke skulle fortrenge andre pa- skal avsluttes i tenårene. Her i landet er behandlingen sientgrupper med behov for plastikkirurgi, for ek- sentralisert til to sykehus som er Haukeland universi- sempel leppe-kjeveganepasientene. tetssykehus og Oslo universitetssykehus. Plastikkirurgi er et fag som krever mye opera- De kosmetiske sidene ved ganespalte er viktige sjonsstuekapasitet og ofte mange spesialister, ikke for dem som har ganespalte. Barn og ungdom skal ut- bare plastikkirurger. Alle regionale helseforetak rap- vikle sin egen identitet. Det er belastende for barn og porterer at de som ledd i arbeidet med å øke kapasi- unge som er i en sårbar fase av livet sitt å vente i opp teten innenfor brystkirurgi ser på plastikkirurgien mot flere år på operative inngrep. Radardiagramme- som helhet. Jeg forventer derfor at bedre regionale ne fra Norsk Pasientregister i første tertial 2012 viser planer for plastisk kirurgi vil føre til at tenåringer at ventelistene er blant de lengste for plastikkirurgi. som trenger ansiktsoperasjon kan få disse innen de Det er også fristbruddene. nye anbefalte fristene.

SPØRSMÅL NR. 1899

Innlevert 7. september 2012 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 19. september 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: beltspor på Ofotbanen tidsnok til å møte det betyde- «Som følge av åpningen av den nordlige sjørute lige økte transportbehov?» kan vi stå foran store endringer av transportkorrido- rer på Nordkalotten. Økt mineralproduksjon frem- BEGRUNNELSE: over i nord Sverige og Finnland vil kreve økt trans- I sitt forslag til statsbudsjett fremmer den svenske portkapasitet for å nå markedet. Dagens kapasitet på regjering forslag om betydelig økt satsing på vei og Ofotbanen vil ikke kunne tilfredsstille behovet for jernbane i nord Sverige, herunder også Ofotbanens økt transportmengde, som følge av økt malmproduk- trase på svensk side. De svenske og finske planer for sjon. økt mineralproduksjon i nord er godt kjent, og vil stil- Hvordan vil statsråden bidra til å få på plass dob- le økte krav til effektive transportkorridorer på Nord- 104 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 kalotten. Narviks fortrinn som utskipingshavn for ge strekningen mellom Narvik stasjon (der togene tar malmen fra Sverige over Ofotbanen er historisk godt av til LKABs anlegg) til Narvikterminalen. En øk- kjent. Spørsmålet mange stiller seg i dag, er om Ofot- ning til 30 tonn aksellast som er standarden ellers på banens rolle for fremtiden kan bli utfordret som følge banen, vil gi operatøren en mer effektiv malm- trans- av manglende norsk evne til å beslutte satsing på ka- port. Resten av Ofotbanen har denne standarden. pasitetsøkning på Ofotbanen gjennom å få på plass NRAB planlegger å starte opp ny malmtransport fra en permanent løsning med dobbeltspor. 2013/2014. I forbindelse med Revidert Nasjonalbud- sjett for 2012 ble det bevilget 100 millioner kroner Svar: ekstra for å dekke Jernbaneverkets utgifter til forster- Narvik er en særlig viktig transitthavn for jern- king av Fagerneslinja, mens NRAB selv dekker kost- malm fra Sverige og Finland. Malm- aktørene har økt nadene med ombyggingen av Narvik godsterminal. sin produksjon og har planer om ytterligere økning. I løpet av de siste 10 år er det blitt investert i un- Dette medfører at Ofotbanen må forsterkes og utvi- derkant av 500 mill. kr på Ofotbanen. I 2010 åpnet et des for å kunne ta i mot større transportmengder. forlenget Straumsnes kryssingsspor. Planlegging av På kort sikt er det Luossavaara Kiirunavaara AB forlenging av Bjørnfjell, Rombak og Narvik krys- (LKAB) sin virksomhet i Kiruna som utfordrer Ofot- singsstasjoner pågår, i tillegg til en effektiviserings- banens kapasitet. LKAB har økt sin produksjon i Ki- og moderniseringsplan for Narvikterminalen. Det er runa, og i 2012 forventes 18 mill. tonn. LKAB ønsker også på gang oppgradering av banestrømforsyning å kjøre inntil 750 m lange tog. Dette stiller krav til og fjernledning. lengre kryssingsspor. Videre vekst vil avhenge av Forskjellige togslag med ulik hastighet bidrar til markedsutvikling og verdens- økonomi, men fram til at kapasiteten på banen begrenses. På lengre sikt og 2020 er LKABs prognose på opp mot 34 mill. tonn, med ytterligere vekstbehov vil det kunne bli behov noe som krever 17 lange togpar per døgn. for dobbeltspor på Ofotbanen. Jernbaneverket er i I tillegg har malmoperatøren Northland Resour- gang med å utrede dette. Utredningsarbeidet gjen- ces AB (NRAB) fått tillatelse til å omlaste malm fra nom- føres i samarbeid med Trafikverket i Sverige. tog til båt på Narvikterminalen. NRAB har planer om Videre utvikling av Ofotbanen, inkl. behov for å utvinne 4 millioner tonn malm per år, med inntil 4 dobbeltspor, vil bli vurdert nærmere blant annet i malmtog per døgn. Dette medfører behov for å øke stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2014- aksellasten på Fagerneslinja, som er den 2,5 km lan- 2023 som planlegges lagt fram våren 2013.

SPØRSMÅL NR. 1900

Innlevert 10. september 2012 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 14. september 2012 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: dringer. Vi vil at norske bedrifter også i årene frem- «Ringvirkningene av den økonomiske krisen i over skal være blant de ledende i sine bransjer og ni- Europa og Verden forøvrig viser seg nå overfor norsk sjer i den globale konkurransen. Vi må ha høypro- konkurranseutsatt og eksportrettet industri. duktive og lønnsomme bedrifter med god omstil- lings- og nyskapingsevne. En forutsetning for dette Kan statsråden redegjøre for når en kan forvente er gode og forutsigbare rammevilkår. at det foreligger en strategi for å sikre norsk eksport- Ved å føre en ansvarlig økonomisk politikk leg- industri langsiktige og forutsigbare rammevilkår ger regjeringen grunnlaget for at norsk næringsliv gjennom denne økonomiske resesjonen?» kan videreutvikle seg. I flere internasjonale markeder som er viktige for norsk næringsliv er det knyttet Svar: usikkerhet til den økonomiske og finansielle utvik- Gode vilkår for norsk konkurranseutsatt og ek- lingen. Vi følger derfor utviklingen nøye, slik at det sportrettet industri er noe som opptar både meg og re- kan vurderes nye tiltak dersom det skulle vise seg å gjeringen. Regjeringen har en aktiv politikk for vekst bli nødvendig. og verdiskaping som er tilpasset industriens utfor- Regjeringen har allerede iverksatt en rekke tiltak Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 105 for å bedre industriens kraftvilkår, inkludert utbyg- direkte kvotekostnader i Norge. Formålet med ord- ging av ny kraft, sikring av god kraftbalanse og sær- ningen er å hindre at norsk industri flytter sin virk- skilte tiltak rettet mot kraftintensiv industri. Regje- somhet til land med en mindre aktiv klimapolitikk. ringen legger også vekt på å tilby eksportnæringen Ordningen vil lette byrdene for den kraftintensive in- gode låne- og garantiordninger. 25. juni lanserte jeg dustrien og bidra til å styrke bredden i industrien. statens nye selskap for eksportfinansiering, Eksport- Dermed unngår vi å motvirke en offensiv norsk og kreditt Norge AS. Selskapet har vært operativt fra 2. europeisk klimapolitikk ved at våre industribedrifter juli 2012, og det sikrer et robust og konkurransedyk- flytter ut. tig eksportfinansieringstilbud for norsk næringsliv. Regjeringens næringspolitikk sikrer således Regjeringen har dessuten nylig besluttet at det norsk industri langsiktige og forutsigbare rammevil- innenfor rammene av EUs retningslinjer for statsstøt- kår. te skal etableres en ordning for kompensasjon av in-

SPØRSMÅL NR. 1901

Innlevert 10. september 2012 av stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad Besvart 17. september 2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: Bjørn, jerv og ulv er i utgangspunktet totalfreda. «Vil miljøvernministeren no gå inn i disse sakene Bernkonvensjonen og naturmangfoldlova opnar like- og sørge for at intensjonene i rovdyrforliket blir opp- vel for at desse artene kan fellast, men der dette er ak- fylt med hensyn til å ta ut rovdyr som representerer et tuelt skal det fyrst vurderast om det finns annan til- skadepotensial i prioriterte beiteområder?» fredsstillande løysning enn felling for å avverje ska- de. I dette ligg det at forvaltningsmyndigheita må gå GRUNNGJEVING: konkret inn i kvar enkelt sak og gjere ein heilskapleg vurdering av dei ulike handlingsalternativa, sett opp Gjennom beitesesongen i 2012 har det gjentatte mot prinsippet om arealdifferensiert forvaltning. ganger blitt registret rovdyr i prioriterte beiteområder og det har avstedkomt søknader om felling. Grunnet Denne praksisen er i tråd med rovdyrforliket. Det er lang behandlingstid har rovdyr fått tid og anledning ikkje slik at eit kvart rovdyr som kjem inn i eit prio- til å gjere stor skade på beitedyr for så å forsvinne ut ritert beiteområde skal fellast. Skadepotensialet vil av området. Kjappere uttakt av skadedyr og lokal for- mellom anna variere ut frå årstid og om rovdyret er valtning ville gitt et heilt anna resultat og oppfylt in- fast etablert eller på vandring. Dette gjeld til dømes tensjonen i rovdyrforliket. I disse sakene har ministe- unge ulvar som i løpet av vinteren og våren vandrar ren vore heilt fråverande og flere meiner nå at et re- ut frå sine fødselsrevir. lativt skjørt forlik står i fare dersom teksta og inten- Rask saksbehandling ved søknad om skadefel- sjonene ikke blir oppfylt. ling i beitesesongen er ein føresetnad for å redusere skadenivået i dei prioriterte beiteområda. Eg meiner Svar: at dette blir fylgt opp i forvaltninga. Til dømes var I tråd med rovviltforliket av 2011 skal det ikkje gjennomsnittleg sakshandsamingstid for loggførte vere rovdyr som representerar eit skadepotensial i saker på dette feltet hjå Fylkesmannen i Hedmark i prioriterte beiteområde for husdyr og kalvingsområ- 2011 1 time og 21 minutt. Dersom det vert gjeve fel- de for tamrein. Vidare er det ynskjeleg å sikre ei rask lingsløyve er det vidare viktig å komme raskt i gang og effektiv handtering av spørsmål knytt til forval- med fellingsforsøk for å auke sjansen for å lykkast ting av rovvilt, irekna rask behandling av søknader med felling. Eg er av den oppfatning at dagens for- om skadefellingsløyve i beitesesongen. For alle typar valtningspraksis på dette feltet er i tråd med rovvilt- søknader og klager gjelder det at forvaltninga så langt forliket. det er mogeleg gjennomfører ei så rask behandling at saka ikkje mister aktualitet. 106 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1902

Innlevert 10. september 2012 av stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad Besvart 8. oktober 2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Spørsmål: gjeldande regelverk må få nødvendig fokus og rettast «Korleis kan det sikrast faglig og økonomisk bi- opp. stand til kommune og/eller utbyggar i vassdragsut- byggningsaker som har fått konsesjonsfritak av fag- Svar: organet NVE dersom det i etterkant har vist seg at det Vassdragstiltak som ”kan være til nevneverdig er svakheit eller manglar ved NVEs konklusjon?» skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget” må ha konsesjon etter vannressursloven GRUNNGJEVING: § 8. Etter gjeldene regelverk er alt ansvar i saker unn- Dersom NVE gir konsesjonsfritak gjelder kom- tatt konsesjonsplikt i forbindelse med vassdragsut- munens myndighet og ansvar etter plan- og byg- bygging overlate til kommunane (lokal plan og byg- ningsloven når tiltakshaver skal gå videre med pro- ningsmyndigheit) og utbyggar (ansvarlig for eventu- sjektet. Det vil være utbyggers ansvar å foreta en akt- elle ulemper som fjølge av utbygging.) Det viser seg som utbygging som er i henhold til kommunens krav i praksis at det kan være forhold som NVE ikkje har og de forutsetninger som er satt i NVEs vedtak om vurdert eller at vurderingane i forbindelse med kon- konsesjonsfritak. sesjonsplikt er mangelfulle. En konsekvens av even- Et konsesjonsfritak er ingen konsesjon. Tiltaks- tuelle manglar eller mangelfulle vurderingar frå NVE haver er ansvarlig for at NVE får alle nødvendige i forbindelse med konsesjonsplikt vil kunne belaste opplysninger, og NVE må forutsette at tiltaket gjen- utbyggar og/eller kommune med store kostnader i et- nomføres slik det er meldt. terkant. Dette ved at det kan vise seg nødvendig med Jeg kan ikke se at det er noe grunnlag for faglig tiltak i vassdraget eller endringar av sjølve anlegget eller økonomisk bistand i saker der tiltakshaver har etter det er ferdigstilt. Det er spesielt betenkelig at alt søkt om fritak for konsesjonsplikt, og deretter har fått ansvar etter at NVE har gjort vedtak om konsesjons- tiltaket godkjent av kommunen etter plan- og byg- vedtak er overlata til kommunar med svært avgrensa ningsloven. fagkompetanse og ressursar. Denne svakheita ved

SPØRSMÅL NR. 1903

Innlevert 10. september 2012 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 17. september 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: svarlig for at dette blir gjort. Gjennom kontrakten har «Visse typer veiskilt har en tendens til å forsvin- selskapet oversikt over alle vegens elementer, her- ne, så som f.eks. varselskilt for elgfare. under skiltenes type og plassering. Hva vil statsråden bidra med for å redusere denne Statens vegvesen gjennomfører sin kontroll av type hærverk/tyveri?» entreprenørselskapet gjennom oppfølging av selska- pets rapporterte egenkontroll og gjennom egne stikk- Svar: prøvekontroller. Observasjon av manglende skilt ved stikkprøvekontroll vil rutinemessig bli meldt til en- Elgskilt synes dessverre å være spesielt ettertrak- treprenøren. tede samleobjekter, på samme måte som enkelte Selve utskiftingen av skilt er en bestillingsoppga- stedsnavnskilt. ve som gjøres opp særskilt etter enhetspris i kontrak- Replassering av manglende skilt er omfattet av ten. driftskontraktene, slik at entreprenørselskapet er an- Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 107

Tyveri anses som hærverk, som entreprenøren skapet. Ved uoppklart tyveri rettes kravet til forsi- innen en uke skal varsle skriftlig om, og samtidig gi kringspoolen som skade med ukjent skadevolder. et grovt prisoverslag. På bakgrunn av dette vurderer Manglende skilt skal erstattes straks dersom det Statens vegvesen om hærverket skal anmeldes til po- kan være til fare for trafikantene at de ikke er på litiet, og et mer detaljert prisoverslag vil så være plass. I andre tilfeller skal skilt erstattes innen en må- grunnlag for krav overfor det aktuelle forsikringssel- ned.

SPØRSMÅL NR. 1904

Innlevert 10. september 2012 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 17. september 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Svar: «Hva er totalkostnadene for 'elggevirene' langs De fargerike elggevirene langs riksveg 3 i Hed- riksvei 3 i Hedmark?» mark har en totalkostnad på ca. 1 000 000 kroner, hvilket er i henhold til budsjett. Dette inkluderer kostnader knyttet til prosjektering, produksjon, mon- tering og vedlikehold, samt honorar til kunstnere og entreprenør.

SPØRSMÅL NR. 1905

Innlevert 10. september 2012 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 20. september 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Svar: «Vil samferdselsministeren forsikre seg om at Samferdselsdepartementet har forelagt spørsmå- det blir iverksatt strakstiltak på Sola lufthavn for å let for Avinor AS som driver Stavanger lufthavn, So- avhjelpe det stadig tilbakevendende problemet med la. alt for dårlig kapasitet i sikkerhetskontrollen ved fly- Avinor opplyser at Stavanger lufthavn har som plassen?» servicemål at ventetiden i sikkerhetskontrollen aldri skal overstige 15 minutter. På grunn av stor vekst i BEGRUNNELSE: antall reisende inneværende år, spesielt i konsentrerte Gjennom de siste månedene har det ved gjentatte perioder formiddag og ettermiddag, har lufthavnen anledninger vært uakseptabelt lange ventetider i sik- de siste månedene slitt med å klare servicemålet tors- kerhetskontrollen ved Sola lufthavn. Til tross for at dag ettermiddag, fredag morgen og fredag ettermid- kapasiteten utnyttes for fullt er ventetidene til tider dag. Lufthavnens 5 sluser som har en kapasitet på ca. mellom en og to timer på en vanlig fredag. Det sies 1000 passasjerer i timen, viser seg ikke å være til- fra flyplassledelsen at man arbeider med en utbyg- strekkelig for å håndtere passasjervolumet innenfor ging som skal være ferdig ”rundt nyttår”. Probleme- fastsatt servicemål i disse periodene, noe Avinor be- ne oppleves både av passasjerer og flyselskaper som klager. så vidt prekært at noe må gjøres straks. Avinor opplyser videre at Stavanger lufthavn 108 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 startet opp arbeidet med å bygge ny sikkerhetskon- området foran sikkerhetskontrollen. Dette som et troll med betydelig økt kapasitet i 2011. Realisering forsøk på å øke gjennomstrømningshastigheten. av den nye sikkerhetskontrollen har, og har hatt høy- – ”Floor walkere” i terminalen for å bistå passasje- este prioritet fra lufthavnen sin side. Arbeidene er rene fra innsjekk til sikkerhetskontroll. forventet sluttført ved årsskiftet 2012/2013. I påvente – Hvis det bygger seg opp kø vil det bli foretatt av ferdigstillelse av den nye sikkerhetskontrollen har opprop 20 min før flyavgang slik at passasjerer til lufthavnen søkt å finne tiltak som kan øke kapasite- disse avgangene kan komme foran i køen til sik- ten i dagens sikkerhetskontroll. kerhetskontrollen. Dette for å sikre at ingen mis- Avinor opplyser at følgende tiltak vil bli iverksatt ter flyet sitt selv om det er lang kø. fra fredag i uke 37: Samferdselsdepartementet er ikke fornøyd med – Det etableres en ekstra kontrollsluse ved siden av situasjonen som har oppstått, men er så langt tilfreds dagens sikkerhetskontroll. Passasje gjennom med at selskapet tar grep for å bedre situasjonen. trapperom inn til avgang innland. Samferdselsdepartementet vil se til at situasjonen på – Ekstra personell i sikkerhetskontrollen og i kø- Sola følges gjennom vår eierstyring.

SPØRSMÅL NR. 1906

Innlevert 10. september 2012 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 18. september 2012 av forsvarsminister Espen Barth Eide

Spørsmål: kutable religiøse symboler skulle tas inn i uniforms- «Ifølge media har Forsvarsdepartementet nå god- reglementet. kjent at hijab og en del andre religiøse hodeplagg kan Forsvarssjefens beslutning av 28. juni 2012 om å brukes sammen med forsvarets uniform. I Politiet ble presisere praktiseringen av uniformsreglementet er det vurdert at hijab i uniformen ikke var aktuelt av således ikke uttrykk for ny politikk, men en bekref- hensyn til nøytralitet uniformslikhet. telse av gjeldende praksis. Beslutningen innebærer en nærmere utdyping av hvordan symbolene kan bru- Hvorfor er ikke disse hensynene like viktige for kes, slik at det er en ensartet praksis for alle soldater. Forsvaret?» Forsvaret opplyser for øvrig at feltprosten har vært konsultert i saken, og slutter seg til forsvarssjefens Svar: avgjørelse. Forsvarssjefens beslutning, som er tatt Forsvaret har i flere tiår tillatt ulike trosretninger innenfor etatsjefens fullmakter, har min fulle støtte, å bruke symboler som de anser som strengt nødven- og innebærer altså ingen prinsipielle endringer av en dige i sin religionsutøvelse. Allerede 20. september lenge anvendt praksis. 1988 ba Forsvarsdepartementet Forsvaret å endre Forsvaret opplyser at etatens ønske om å videre- uniformsreglementet, slik at det ble tillatt å bruke tur- føre gjeldende praksis begrunnes med at Forsvaret er ban. Dette ble utvidet av departementet gjennom et en sentral samfunnsaktør, og bør derfor gjenspeile direktiv i 1992 om nye bestemmelser for etniske mi- det mangfoldet som finnes ellers i befolkningen. Det- noriteter i Forsvaret, der også de andre store religio- te er viktig for å opprettholde støtten og legitimiteten nene fikk samme rettigheter. Under forsvarsminister i samfunnet, og for å kunne dra nytte av den kompe- Dag Jostein Fjærvoll utviklet departementet i 1998 tansegevinsten som mangfoldet gir. en egen handlingsplan for økt rekruttering av perso- Verneplikten understreker Forsvarets særstilling ner med innvandrerbakgrunn i Forsvaret, jf. Innst. S i denne saken. Norge praktiserer verneplikt for menn, nr. 225 (1996–1997) til St.meld. nr. 17 (1996–1997) noe som innebærer at den må omfatte alle menn, uav- «Om innvandring og det flerkulturelle Norge». hengig av religion, etnisitet eller seksuell legning. Basert på departementets direktiv fra 1992, For- Norge praktiserer også frivillig tjenesteplikt for svarets egne evalueringer og departementets hand- kvinner. Vi ønsker ikke å utestenge noen – verken lingsplan fra 1998, utarbeidet Forsvaret i 2001 et nytt kvinner eller menn – fra å tjenestegjøre i Forsvaret direktiv, der det framkom at bruk av såkalte ikke-dis- fordi de bruker religiøse symboler. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 109

Nå som tidligere er det samtidig et premiss for Forsvaret har tradisjonelt reflektert befolknin- bruken av slike symboler at de kun skal anvendes på gens kultur og verdier. Dette skal vi gjøre også i en måte som er forenelig med tjenestens innhold, fremtiden. I så måte er dette et riktig og viktig bidrag operative hensyn og sikkerhetsmessige bestemmel- til inkludering, samhold og respekt. ser.

SPØRSMÅL NR. 1907

Innlevert 10. september 2012 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 19. september 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: ukjent statsborgerskap har ingen konsekvenser for «Hva er årsaken til at rundt 58 000 personer feil- den enkeltes statsborgerrettslige stilling. Skatteeta- aktig har blitt rubrisert som norske statsborgere i fol- ten, som forvalter folkeregisteret, innvilger ikke keregisteret og hvorfor har det tatt så langt tid å rette statsborgerskap og tar det heller ikke fra noen. Hvor- opp feilen etter at dette ble oppdaget i 2007?» vidt en person er norsk statsborger, beror på de un- derliggende forhold og reglene i statsborgerloven. Svar: Når Skattedirektoratet nå rydder opp, vil det ifølge Skattedirektoratet føre til at de som rettmessig har Bakgrunnen for at dette skjedde er konverterin- norsk statsborgerskap vil måtte vente noe ekstra tid gen av opplysninger fra folkeregistrenes manuelle dersom de skal fornye passet sitt. Dette har sammen- hovedregisterkort til EDB på 1980-tallet. I denne heng med at passforskriften ble endret 6. april 2010 konverteringen førte man over mest mulig komplette slik at det nå er obligatorisk med kontroll av blant an- opplysninger om den bosatte befolkning. For perso- net statsborgerskap mot folkeregisteret før norsk pass ner som var døde eller utvandret før 1976, prioriterte kan utstedes. man imidlertid bare å overføre et minimum av opp- Den aktuelle gruppen på 64 501 personer som lysninger. Statsborgerskap var en opplysning som ikke ble overført. Etter hvert ble folkeregistersyste- dette gjelder, er norske og utenlandske statsborgere met utviklet slik at det ble et krav om at alle individer som utvandret fra Norge i perioden 1960-75, og som som hadde fått tildelt fødselsnummer skulle registre- aldri senere har vært registrert som bosatt i Norge. res med statsborgerskap. Av ukjent grunn ble koden Hvor mange av de 64 501 som var norske statsborge- for norsk statsborgerskap benyttet på alle der feltet re ved utvandringen, er ikke kjent og vil bare kunne for statsborgerskap stod åpent grunnet den manglen- avdekkes ved en meget ressurskrevende og manuell de oppdateringen fra hovedregisterkortene. gjennomgang av hovedregisterkortene for hver en- Grunnen til at det har tatt lang fra feilen ble opp- kelt person. Hvor mange av disse igjen som i dag har daget til retting ble iverksatt, er at Skattedirektoratet norsk statsborgerskap, kan vi heller ikke vite, da det vurderte konsekvensene som meget små. Etter en normalt bare er fra ambassadene i Stockholm og Kø- samlet vurdering, ble denne endringen derfor ikke benhavn Skattedirektoratet får melding om erverv av gitt høy prioritet i forhold til andre kvalitetshevende utenlandsk statsborgerskap. Det følger av statsbor- tiltak. Det ble lagt til grunn at en utsettelse ikke ville gerloven at erverv av utenlandsk statsborgerskap ved få noen konsekvenser for dem som reelt er norske søknad eller samtykke automatisk medfører tap av statsborgere, samtidig som det bare i ytterst lite om- norsk statsborgerskap. fang har vært avdekket at personer som urettmessig Når det gjelder spørsmål om en statsborgerlig ret- har vært registrert som norske statsborgere har mis- tighet som stemmerett, vil følgende være situasjonen: brukt registreringen til å forsøke å få utstedt norsk Utenlandsboende som ikke har vært folkeregisterført pass. (Utenlandske statsborgere som utvandret fra som bosatt i Norge noen gang i løpet av de 10 siste år Norge før 1975 har antakelig heller ikke hatt noen før valgdagen, må søke valgstyret om å bli innført i foranledning til å undersøke hvordan deres statsbor- manntallet. Persongruppen som berøres av den aktu- gerlige forhold har vært registrert i norsk folkeregis- elle rettingen i folkeregisteret utvandret fra Norge før ter.) 1976, og må derfor uavhengig av rettingen søke om å Det er viktig å være klar over at folkeregisteret bli innført i valgmanntallet dersom de skal benytte ikke er et statsborgerregister. Omregistreringen til eventuell stemmerett. 110 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1908

Innlevert 10. september 2012 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 18. september 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Svar: «Er statsråden klar over at loven tolkes slik at Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 regu- personer uten fast opphold i riket ikke får den helse- lerer rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- hjelpen de har krav på, og hva vil i så fall statsråden og omsorgstjeneste og rett til nødvendig helsehjelp gjøre for å sikre at både lov og forskrift praktiseres fra spesialisthelsetjenesten m.m. Smittevernhjelp er å likt i hele landet slik at personer uten fast opphold i anse som en del av rett til nødvendige helse- og om- riket får helsehjelp?» sorgstjenester, jf. smittevernloven § 6-1. Når det gjel- der personer uten fast opphold i riket, er deres rett til BEGRUNNELSE: helse- og omsorgstjenester, herunder helsehjelp, nær- Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til mere regulert i forskriften som det er vist til i spørs- personer uten fast opphold i riket regulerer hvilke målet fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande. helse- og omsorgstjenester alle som oppholder seg i Jeg har ikke nærmere kjennskap til at loven tol- riket har krav på. Alle har etter denne forskriften rett kes slik at personer uten fast opphold i riket ikke får til øyeblikkelig helsehjelp. I tillegg har alle, uansett den helsehjelpen de har krav på. Pasientenes rettssik- oppholdstillatelse eller ikke, rett til helsehjelp som er kerhet er ivaretatt ved at de eller deres representant helt nødvendig og som ikke kan vente uten fare for kan klage til Fylkesmannen hvis de mener at rettig- nært forestående død, varig sterkt nedsatt funksjons- hetsbestemmelsene ikke er overholdt, jf. pasient- og tilstand, alvorlig skade eller sterke smerter. Alle har brukerrettighetsloven § 7-2. Klagen skal sendes til også rett på psykisk helsevern dersom vedkommende den som har truffet enkeltvedtaket eller avgjørelsen. er psykisk ustabil og utgjør en nærliggende og alvor- Nærmere regler om klagens form og innhold, klage- lig fare for eget eller andres liv eller helse. I tillegg frist m.m. er gitt i pasient- og brukerrettighetsloven har alle rett på nødvendig helsehjelp før og etter fød- kapittel 7. I smittevernloven § 6-1 tredje ledd er det sel, svangerskapsavbrudd etter bestemmelsene i presisert at den som søker smittevernhjelp, kan på- abortloven og smittevernhjelp etter smittevernloven klage avgjørelsen til Fylkesmannen hvor han/hun § 6-1. Hvilke sykdommer som regnes som allmenn- mener feil er begått, og at pårørende også har slik kla- farlig smittsom sykdom etter smittevernloven er re- gerett. gulert i lovens § 1-3 og forskrift om allmennfarlig Jeg viser også til at Fylkesmannen skal føre tilsyn smittsomme sykdommer. med helse- og omsorgstjenesten i fylket og med alt Undertegnede er kjent med at det er stor ulikhet i helsepersonell og annet personell i fylket som yter hvordan forskrift om rett til helse- og omsorgstjenes- helse- og omsorgstjenester. I tilknytning til tilsynet ter til personer uten fast opphold i riket praktiseres. skal Fylkesmannen gi råd, veiledning og opplysnin- Hva som regnes som alvorlig skade eller sterke smer- ger som medvirker til at befolkningens behov for hel- ter er i stor grad et skjønnsspørsmål og er så vidt un- se- og omsorgstjenester blir dekket, dertegnede kjenner til, ikke regulert nærmere. Under- jf. lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstje- tegnede kjenner også til at personer som har krav på nesten (helsetilsynsloven) § 2. I tillegg skal enhver smittevernhjelp etter smittevernloven ikke får det, jf. som yter helse- og omsorgstjenester etablere et in- forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer. ternkontrollsystem for virksomheten og sørge for at Blant annet kjenner undertegnede til en person med virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedli- hepatitt B og C virusinfeksjon som kun får vilkårlig keholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold behandling fordi behandlingen avhenger av hvilken av lover og forskrifter, jf. helsetilsynsloven § 3. lege som er på vakt. Undertegnede mener en svært ulik praktisering på dette området både er lite rettssikkert, lite forutsig- bart og uheldig med tanke på smittsomme sykdom- mer. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 111

SPØRSMÅL NR. 1909

Innlevert 11. september 2012 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 21. september 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: 1500 nye medarbeidere er rekruttert og har fått opp- «Det har de siste dagene blitt avdekket nye opp- læring og innføring i nye rutiner. Ahus har hatt en lysninger rundt bemanningssituasjonen på AHUS i krevende situasjon, men Helse Sør-Øst RHF har in- forbindelse med AHUS sitt nye opptaksområde. formert meg om at sykehuset har arbeidet, og fortsatt Gjennom 2010 og 2011 ble det flere ganger stilt arbeider målrettet for å sikre et forsvarlig og godt til- spørsmål om forsvarligheten bl.a. fra KrF. De opp- bud til pasientene. lysningene viser at en ikke har lykkes i planlegging Jeg har tidligere informert Stortinget om man- eller gjennomføring av det nye opptaksområdet. glende bemanningsplaner ved OUS og de utfordrin- Hvilke konkrete tiltak planlegges for å sikre at gene dette medførte for Ahus med å rekruttere ansatte bemanningssituasjonen er på et forsvarlig nivå slik at med rett kompetanse. Manglende bemanningsplaner den faglige pasientsikkerheten ivaretas?» førte til at koordineringen mellom nødvendige pro- sesser i OUS og Ahus ble svært utfordrende. På den- BEGRUNNELSE: ne bakgrunn ba Helse Sør-Øst RHF om forpliktende Det har kommet frem i media at AHUS manglet styrevedtak fra Ahus og OUS, der det ble bekreftet at 750 stillinger i somatisk del før januar 2011. Disse tidspunkt for overføringen var omforent og ville kun- skulle etter planen utlyses eksternt, men i ledelses- ne skje på en betryggende måte for pasienter og an- møtet i Helse Sør-Øst ble den planlagte annonsekam- satte. Slike vedtak ble gjort i begge styrene høsten panjen stoppet rett før den ble publisert. I ettertid har 2010, jf. vedtak i sak 102/2010 i styret for Oslo uni- det hersket tvil om hvem det var som stoppet den ak- versitetssykehus HF 30. september 2010 og sak 93/ tuelle kampanjen, men det er klart at annonsekam- 10 i styret for Akershus universitetssykehus 29. okto- panjen ble stoppet fra høyeste hold. Begrunnelsen ber 2010. skal visstnok være at man fryktet at AHUS ville ta Det er viktig å presisere at første halvdel av 2011 høyt kvalifisert personell fra andre sykehus. var en svært krevende periode for Ahus i forhold til AHUS har den laveste gjennomsnittsalderen per økt opptaksområde, samt økt antall nyansatte. I en ansatt i Helse Sør-Øst med 39,7 år. Til sammenlig- avgrenset periode kan dette ha medført en økt belast- ning er snittalderen ved Sørlandet sykehus HF 47,4 ning for de ansatte gjennom overtid, forskjøvede år. 1260 av 9000 AHUS-ansatte er mellom 20 og 29 vakter og ekstern innleie. år. 2700 av 9000 AHUS-ansatte er mellom 30 og 39 Jeg er informert om at bemanningen nå er vurdert år. Assistentleger i slutten av sitt spesialiseringsfor- å være tilstrekkelig, og at de ansatte har rett og til- løp skal ha tiltrådt i overlegestillinger. Sett i lys av at strekkelig kompetanse. det har kommet frem for lite bemanning og flere Helse Sør-Øst RHF har forsikret meg om at de uheldige hendelser for pasientene, som også inklude- følger situasjonen ved Ahus nøye. Det er gjennom- rer feilmedisinering og dødsfall, må dette vurderes ført konkrete tiltak og endringer fra 2011 til 2012, alvorlig. Fylkesmannen har konkludert med for lav blant annet knyttet til pasientsikkerhet, pasientforløp, bemanning etter gjennomgang av saken. kompetansekartlegging og utvikling av ansatte, le- derutvikling og ressursteam. Det er videre under ut- Svar: arbeidelse en strategisk utviklingsplan 2012-2016 Akershus universitetssykehus HF (Ahus) overtok som har til hensikt å sikre at helseforetaket til enhver ansvaret for et pasientgrunnlag på 160 000 mennes- tid har rett kompetanse. ker fra Oslo Universitetssykehus HF (OUS) fra1. ja- Det er viktig at vi lærer av den omstillingsproses- nuar 2011, og er nå Norges største akuttsykehus med sen som er gjennomført. Det vil derfor bli gjennom- ansvar for 460 000 innbyggere, med 8 500 ansatte. ført følgeforskning av omstillingene i hovedstadsom- Sykehuset gjennomførte i 2010 og 2011 den største rådet. rekrutteringsprosessen noensinne i sykehussektoren. 112 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1910

Innlevert 10. september 2012 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 17. september 2012 av forsvarsminister Espen Barth Eide

Spørsmål: Forsvarsdepartementet har derfor i februar i år «La meg innledningsvis vise til spørsmål nr. gitt Sjøforsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjon 1824 og statsrådens svar der hvor det fremkommer at i oppdrag å anskaffe infrarødt (IR) stabilisert obser- vi begge er svært fornøyde med den jobben KV utfø- vasjonsmateriell til samtlige av Kystvaktens fartøy rer. Likevel er det slik at også KV har et forbedrings- med tilhørende opplæring, reservedeler og reserve- potensial. system. Materiellet består av flere sensorer, forskjel- Mitt spørsmål er derfor om statsråden vil ta initi- lige typer kameraer og lyskastere, og skal integreres ativ til å utstyre samtlige av KVs fartøy med varme- med eksisterende sensorer og systemer om bord i far- søkende kameraer, all den tid dette verktøyet vil kun- tøyene. ne være utslagsgivende i redningsaksjoner hvor det Kystvakten har hatt varmesøkende kamera til ut- står om liv og død?» prøving en periode. Erfaringene med kameraene er svært gode, blant annet i forhold til søk etter personer Svar: og materiell, oppdagelse av olje på havet, naviga- sjonssikkerhet og billedoppbygging, samt oversikt Jeg viser til brev fra Stortingets president av 11. over situasjoner i mørke og ved brannbekjempelse på september 2012 med spørsmål fra stortingsrepresen- annet fartøy. Kystvakten vil med denne anskaffelsen tant Jan Arild Ellingsen knyttet til varmesøkende ka- få en vesentlig forbedret kapasitet til spesielt å opp- meraer i Kystvakten. dage savnede personer som ligger i sjøen. Jeg er enig med stortingsrepresentant Jan Arild Jeg kan derfor forsikre representanten Ellingsen Ellingsen i at Kystvakten hele tiden må søke å forbe- om at Kystvakten, som allerede gjør en imponerende dre sin operative evne slik at den bidrar til nasjonens jobb, prioriteres med forbedret utstyr og økt kapasitet målsettinger om suverenitetshevdelse og myndig- med hensyn til søk og redningsaksjoner. hetsutøvelse, og spesielt med hensyn til søk og red- ning (SAR) hvor det kan stå om liv og død.

SPØRSMÅL NR. 1911

Innlevert 11. september 2012 av stortingsrepresentant Karin Andersen Besvart 21. september 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: omstillingen innen det psykiske helsevernet for voks- «Helse Sør-Øst har endret finansieringsmodell ne skal videreføres, slik at DPS blir prioritert og satt for de ulike foretakene. Dette får store og alvorlige i stand til å ivareta allmennpsykiatriske funksjoner, konsekvenser for Sykehuset Innlandet HF. Psykiatri- herunder akuttfunksjoner gjennom døgnet. Sykehu- en har vært et satsningsområde i mange år, nå raseres sene skal ivareta oppgaver som kun kan eller bør ut- dette. Forslaget som ligger på bordet medfører kutt føres på sykehusnivå, dvs. sikkerhetspsykiatri, luk- på 160 mil kroner og avdelinger står i fare for å bli kede akuttavdelinger og enkelte avgrensede spesial- lagt ned. funksjoner. Videre er det lagt vekt på at tilbudet skal Hva vil statsråden gjøre for at satsingen på psyki- være helhetlig og legge til rette for mestring og nor- atrien som Stortinget har vedtatt blir sikret og at pa- malt liv, dvs. at tilbudet som hovedregel skal gis på sientene får et bedre tilbud framover slik Stortinget kommune- og DPS-nivå. har vedtatt?» I Helse Sør-Øst RHF finner det sted en omforde- ling mellom helseforetakene som følge av ny inn- Svar: tektsmodell. Helse Sør-Øst RHF har informert om at Gjennom oppdragsdokumentene til de regionale dette vil berøre alle sektorer i Sykehuset Innlandet helseforetakene er det gitt tydelige signaler om at HF. Konkret opplyser Helse Sør-Øst RHF at effekten Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 113 av inntektsendringer som følge av ny modell og plan- ser i psykisk helsevern blitt redusert fra nærmere lagt økt aktivitet vil være en reduksjon på netto 140 20.000 (inkludert psykiatriske sykehjem) til ca. 4.000 mill. kroner i 2013 for Sykehuset Innlandet HF. For plasser. Fortsatt har Norge et høyt antall døgnplasser å lette omstillingen er foretaket tildelt 110 mill. kro- sammenliknet med land som England, Sverige, Dan- ner i ekstra engangs inntektstilskudd for 2013. Den mark, Finland m.fl. planlagte aktivitetsøkningen er forutsatt å slå positivt Parallelt med reduksjonen i døgnplasser er det inn de påfølgende årene, slik at netto reduksjon i ba- gjort en betydelig satsing i kommunene, og det er sisrammen for foretaket er antatt å bli på 81 mill. kro- foretatt en rekke tiltak i skolen og i arbeidslivet, bl.a. ner for perioden 2013-2016. Ifølge Helse Sør-Øst i regi av NAV. Innen psykisk helsevern er det etablert RHF vil endelig fordeling av rammen og av mindre- 75 distriktspsykiatriske sentre (DPS) som dekker alle inntektene bli besluttet i helseforetakets behandling landets kommuner, og antall personer som får poli- av budsjettet for 2013. klinisk hjelp fra spesialisthelsetjenesten har økt bety- Helse Sør-Øst RHF opplyser imidlertid at det er delig. Innen områdene psykisk helsevern for voksne, planlagt flere tiltak i Sykehuset Innlandet HF, med for barn og unge og innen tverrfaglig spesialisert be- sikte på tilpasning til nye økonomiske rammer. Dette handling for rusmiddelavhengige er det etablert til kan omfatte nedleggelse eller flytting av funksjoner, sammen ca. 150 ambulante team siden 2005. samt eventuelt omgjøring fra døgn- til dagvirksom- het. Ifølge Helse Sør-Øst RHF vil disse omlegginge- Det er god grunn til å være stolte av det vi har fått ne gjøres innenfor rammen av styringskravene, dvs. til frem til i dag. Hjelpen er blitt bedre og mer tilgjen- slik at DPSene ressursmessig blir prioritert og at sy- gelig, flere får hjelp og færre må bo på institusjon, i kehusene samtidig kan ivareta de nødvendige syke- hvert fall utover kortvarige innleggelser. Samtidig husfunksjonene. Tverrfaglig spesialisert behandling vet vi at vi ikke er helt i mål, og at det må skje ytter- av rusmiddelavhengige skånes for kutt. ligere omstillinger for at det overordnede målet skal Det har lenge vært en bred enighet i Stortinget nås fullt ut. Dette handler først og fremst om å gi be- om at målet innenfor ”psykisk helse”-satsingen er å dre tjenester, men også om å utnytte ressursene be- legge til rette for at mennesker med psykiske lidelser dre. Denne omstillingen kan ofte oppleves som smer- og problemer så langt som mulig skal kunne leve et tefull, men vil likevel være nødvendig. liv som andre, dvs. ha sin egen bolig, sysselsetting og Gjennom Stortingets vedtak om bevilgninger meningsfylt aktivitet og et sosialt liv i sin hjemkom- over Helse- og omsorgsdepartementets budsjettka- mune. Dette har betydd en omfattende omstilling pittel 732 legges de økonomiske rammene for spesi- gjennom flere tiår i Norge, som i andre vestlige land. alisthelsetjenesten, slik det fremgår av St.prp. nr. 1 I årene fra 1970 og frem til i dag har antall døgnplas- (2011-2012).

SPØRSMÅL NR. 1912

Innlevert 11. september 2012 av stortingsrepresentant Sylvi Graham Besvart 20. september 2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Spørsmål: at regelverket er endret. I Aftenposten 9. september «Vil regjeringen sikre at ordningen med PC-støtte uttaler nestleder i arbeids- og sosialkomiteen Karin til personer med lese- og skrivevansker gjeninnføres?» Andersen fra regjeringspartiet SV likevel følgende: ”Advarslene vi kom med når endringen ble trumfet BEGRUNNELSE: igjennom i 2010, uten skikkelig utredning, har dess- verre slått til. Dette må Regjeringen rydde opp i I revidert nasjonalbudsjett for 2010 fjernet regje- raskt.” ringen tilskuddsordningen til innkjøp av datautstyr Gitt de ulike signalene som er kommet fra depar- for personer med lese- og skrivevansker. Selv om tementet og regjeringspartiet SV er det formålstjenlig denne er ifølge Dysleksiforbundet har rammet tusen- vis av elever med lese- og skrivevansker, avviser med en avklaring av hva regjeringen faktisk mener statssekretær Gina Lund i Aftenposten 8. september om dette spørsmålet, og hvorvidt man vil gjeninnføre ordningen. 114 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

Svar: av Prop. 1 S (2011–2012), kunne etaten opplyse om Jeg vil innledningsvis opplyse om at statssekre- at det ble mottatt langt færre søknader, både til data- tær Lund sendte skriftlig kommentar til Aftenposten maskiner og utstyr/programvare. Arbeids- og vel- den 7. september. Saken dreide seg om to elementer, ferdsetaten opplyser at avviklingen av stønad til ordi- tilskudd til ordinære datamaskiner og stønad til spe- nært tilskudd også har ført til en reduksjon i søknader sialtilpasset utstyr og programvare. Det ble ikke sagt om støtte til programvare, selv om regelverket her at regelverket var uendret når det gjelder tilskudd til ikke er endret. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ordinære datamaskiner, men hun presiserte at det orientert meg om at hjelpemiddelsentralene rapporte- ikke at har skjedd noen endringer i regelverket knyt- rer at mange skoler har kjøpt og installert program- tet til å få støtte til spesialtilpasset datautstyr og pro- mer til lese- og skrivestøtte på skolenes servere. Flere grammer. leverandører i markedet har markedsført skoleavta- Fram til 1. juli 2010 ga folketrygden tilskudd til ler. Videre har mange store kommuner kjøpt opp li- stasjonære og bærbare datamaskiner, herunder til senser slik at de kan tilby programmer til alle elevene brukere med lese- og skrivevansker i skolen. Dette og ikke bare til elever med dysleksi. Reduksjonen i var oftest standardutstyr til tekstbehandling med sta- søknader til etaten om spesialtilpasset programvare vekontroll. Folketrygden finansierte også utlån av er derfor antatt å henge sammen med dette. datautstyr for å ivareta brukere med et mer omfatten- Jeg gjør oppmerksom på at ansvaret for opplæ- de datahjelpemiddelbehov og der datamaskinen skal ring i grunnskolen ligger hos kommunen som skole- stå i interaksjon med mer komplekse applikasjoner eier. Kunnskapsdepartementet presiserte etter end- og annet spesialutstyr. ringen fra 1. juli 2010 at elever som gjennom vedtak Fra 1. juli 2010 ble ordningen med tilskudd til or- om spesialundervisning har behov for datautstyr til dinære datamaskiner avviklet. Begrunnelsen for av- bruk for opplæringen, har rett til slikt utstyr. En elev viklingen var at prisene på datautstyr hadde gått ned kan ha rett til datamaskin eller særskilt tilpasset data- og at standard datautstyr ikke lenger kan anses som et utstyr selv om eleven ikke har rett til en tilpasset ar- hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand, da dette er beidsplass. noe de fleste husholdninger har. Det kan imidlertid Jeg har forsikret meg om at arbeids- og velferds- fortsatt lånes ut ordinært datautstyr til barn under etaten er godt kjent med de nye retningslinjene for til- skolepliktig alder, skoleelever og personer som har deling av programvare og at det fortsatt skal gis støtte fått innvilget utdanningstiltak fra Arbeids- og vel- til lese- og skrivestøtte og andre spesialprogrammer. ferdsetaten. Det gjøres når tilpasninger for datautsty- Med det utgangspunktet mener jeg det ikke er grunn- ret og hjelpemidlene gjør utlån mest hensiktsmessig. lag for å endre vurderingen av at ordinære datamas- Det er ikke foretatt noen endring av retten til stø- kiner, som er noe de fleste husholdninger har, ikke nad til spesialtilpasset datautstyr og programvare for lenger skal anses som et hjelpemiddel i folketrygdlo- betjening av ordinært datautstyr. Det innebærer at vens forstand. elever med behov for eksempelvis spesielle datapro- Jeg vil avslutningsvis påpeke at verken Arbeids- grammer for lesing, skrivestøtte og talestyring vil få departementet eller Arbeids- og velferdsdirektoratet dette fra hjelpemiddelsentralen på samme måte som har registrert henvendelser som tyder på at det er før. elever med lese- og skrivevansker som ikke får det de Jeg har bedt Arbeids- og velferdsetaten om å føl- har krav på, enten etter folketrygden eller gjennom ge utviklingen etter omleggingen. Som det framgår skolene.

SPØRSMÅL NR. 1913

Innlevert 11. september 2012 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 19. september 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: knyttet til psykisk helse. Personer som f.eks. har opp- «Regjeringen har besluttet at særfradraget for arbeidet tillit til en psykolog uten avtale, og må betale store sykdomsutgifter skal fases ut over tre år. For opp mot 1 000 kr pr time, har kunnet trekke fra noe mange grupper og lidelser kan utgiftene kompense- av utgiften gjennom skattefradraget. res på andre måter. Det er ikke like enkelt for utgifter Hvordan har statsråden tenkt at fjerningen av fra- draget skal kompenseres for denne gruppen?» Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 115

Svar: vanligvis betale en egenandel. Egenandelen inngår i Særfradragsordningen innebærer at skattyter som egenandelstak 1. Når psykologen har driftsavtale har hatt store utgifter på grunn av egen eller forsørget med det offentlige, anses behandlingen å være fore- persons sykdom eller annen varig svakhet, kan gis et tatt innenfor norsk offentlig helsevesen. Det er da fra- særfradrag i alminnelig inntekt. Forutsetningen er at dragsrett for betalte egenandeler, forutsatt at de gene- utgiftene utgjør minst 9 180 kroner, og at de kan do- relle vilkårene for særfradrag er oppfylt. I tillegg til kumenteres eller sannsynliggjøres. Ordningen er at kommunalt helsearbeid i hovedsak finansieres opphevet fra og med inntektsåret 2012, men av hen- gjennom kommunes frie inntekter, er det for 2012 be- syn til dem som har tilpasset seg fradraget, er det gitt vilget drøyt 770 mill. kroner til statlige stimulerings- overgangsregler som faser ut ordningen over tre år. tiltak innen psykisk helse. Skatteutgiften knyttet til særfradraget for store Når det gjelder utgifter til behandling utenfor of- sykdomsutgifter er anslått til 363 mill. kroner. Det fentlig norsk helsevesen, er vilkårene for særfradrag frigjorte beløpet skal i sin helhet benyttes til å styrke for store sykdomsutgifter strengere. I tillegg til de ge- ordninger på utgiftssiden med tilsvarende formål nerelle vilkårene for fradrag er det et krav at tilsva- som særfradraget. Men det sier seg selv at det ikke er rende behandling ikke tilbys av offentlig norsk helse- mulig, og heller ikke helsepolitisk prioritert, å støtte vesen, og at helsemyndighetene finner det oppsøkte alle utgiftsformål innenfor særfradragsordningen. helsetilbudet faglig forsvarlig. Fradragsretten for ut- Det er ikke, og har aldri vært, hensikten at alle gifter til privatpraktiserende psykolog uten avtale som har fått særfradrag for store sykdomsutgifter, au- med det offentlige har derfor vært svært begrenset. tomatisk skal få samme støtte gjennom eksisterende Siden fradraget har blitt gitt på basis av egenrappor- støtteordninger. Noen vil kunne få mindre, mens an- tering, kan det tenkes at enkelte har fått skattefradrag dre vil kunne få mer. Særfradraget har stor svakheter. Fradraget henger i liten grad sammen med helsefag- for utgifter som regelverket ikke har dekket. lige vurderinger, fordelingsegenskapene er uheldige I 2012-budsjettet ble i alt 185 mill. kroner brukt og reglene er uklare og lite gjennomsiktige. Regjerin- til å øke folketrygdens refusjonstakster til tannbe- gen ønsker at støtten skal gå til dem som etter en hel- handling og overføringene til Husbankens tilskudds- sefaglig vurdering trenger det, uavhengig av størrel- ordning til tilpasning av bolig. Bilstønadsordningen sen på inntekten. for gruppe 2-biler for barn og unge ble utvidet, og det Folketrygden yter stønad til psykologhjelp hos ble i tillegg bevilget midler til Diabetesforbundets ar- privatpraktiserende spesialist i klinisk psykologi. beid med motivasjonsgrupper og å oppdage diabetes Med visse unntak er det et vilkår for refusjon at psy- tidlig. De resterende midlene skal disponeres i bud- kologen har driftsavtale med regionalt helseforetak. sjettene for 2013, 2014 og 2015 i takt med utfasing av Stønaden ytes etter fastsatte takster, og pasienten må fradraget.

SPØRSMÅL NR. 1914

Innlevert 12. september 2012 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 21. september 2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Undertegnede ønsker en oversikt over omfanget «Kan statsråden gi en oversikt over omfanget av - antall/volum mv - av forsøksvirksomheten i grunn- forsøksvirksomhet i grunnopplæringen siden regje- opplæringen de siste 11 år. ringsskiftet i 2005, sett i forhold til foregående regje- ringsperiode?» Svar: Myndigheten til å innvilge søknader om forsøk BEGRUNNELSE: har i perioden 2001-2012 ligget hos forskjellige in- Skoleeier kan søke om å gjennomføre tidsav- stanser, herunder departementet, Statens utdannings- grensede forsøk i skolen, jf. oppll. § 1-4. Forsøk er kontorer i fylkene, Læringssenteret, fylkesmannsem- avvik fra gjeldende regelverk og kan være av pedago- betene og Utdanningsdirektoratet. Det har ikke blitt gisk eller organisatorisk art. ført noen løpende statistikk over forsøksomfanget 116 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 denne perioden. Under er derfor en beskrivelse av net alternativ eksamen/vurderingsordning, det har forsøksvirksomhet i grunnopplæringen 2001-2012 vært forsøk med valgfri skriftlig sidemålsopplæring, på overordnet nivå. Vedlagt er i tillegg en detaljert omorganisering av timetallet i norsk på en landslinje oversikt utarbeidet av Utdanningsdirektoratet over og forsøk ved flere skoler med samlet karakter i forsøk innvilget i perioden f.o.m. 2010 til i dag. norskfaget. Det har også vært forsøk med sidemål- seksamen på høsten ved flere skoler. 2001-2004 Et annet større forsøk i videregående opplæring er praksisbrevforsøket, hvor fem fylker har deltatt. I perioden 2001-2004 ble søknader knyttet til Diverse andre mindre forsøk er f.eks. forsøk med innhold og struktur og elev- og læringevurdering i vi- kryssløp mellom Vg2 automatisering til Vg3 energi- deregående opplæring avgjort av Læringssenteret. operatør, forsøk om at elever i studieforberedende ut- Alle andre søknader innen videregående opplæring danningsprogram kan velge programfag fra Vg3 na- og samtlige søknader som gjelder grunnskoler ble be- turbruk, forsøk med retningslinjer for svenneprøve i handlet av Statens utdanningskontor i vedkommende gjørtlerfaget, forsøk med alternativ vurderingsform fylke. med utgangspunkt i mappevurdering i formgivnings- I denne perioden var det flere forsøk knyttet til fag, forsøk med studiespesialiserende utdannings- strukturen, fag- og timefordeling, eksamen og vurde- program som toårig tilbud og forsøk med studieret- ringsordning og diverse forsøk knyttet til norskfaget. ningsfaget internasjonal samhandel (Reform 94). Flere av forsøkene var knyttet til struktur i forbindel- se med forberedelse av Kunnskapsløftet. Oversikt over innvilgede forsøk 01.01.2010- 18.09.2012 2004-2007 Utarbeidet av Utdanningsdirektoratet, 18.09.2012 I 2004 ble Læringssenteret nedlagt og Utdan- ningsdirektoratet ble opprettet. I perioden 2004-2007 Totalt har Utdanningsdirektoratet innvilget 22 behandlet Utdanningsdirektoratet søknader om for- ulike forsøk (13 i videregående, 9 r grunnskolen) i søk i videregående opplæring og Fylkesmennene be- denne perioden. Forsøkene varierer fra små forsøk handlet søknader om forsøk i grunnskolen. med en deltakende skole, til større forsøk med over 100 deltakende skoler. I perioden er det innvilget for- I denne perioden var det, som i perioden før, flere søk med totalt 333 deltakende skoler/kommuner/fyl- forsøk bl.a. knyttet til strukturen i videregående, fag- keskommuner. og timefordeling, eksamen og vurderingsordning, di- verse forsøk knyttet til norskfaget. Flere av forsøkene knyttet til struktur var i forbindelse med forberedelse Videregående skoler av Kunnskapsløftet. 2010 1. Omorganisering av timetallet i fellesfaget norsk 2007-2012 på landslinje for Sportsfiske som næring og hob- I perioden fra 2007 frem til i dag har Utdannings- by, innvilget 17.02.2010 direktoratet behandlet søknader om forsøk i hele 2. Forsøk med praksisbrev Østfold, innvilget grunnopplæringen, og det har blitt igangsatt mange 11.06.2010 forsøk. De største forsøkene er knyttet til arbeidslivs- 3. Forsøk med praksisbrev Akershus fylkeskommu- faget, innføringstakten for valgfag i grunnskolen og ne, innvilget 29.06.2010 norskfaget i videregående opplæring. Etter at Kunn- 4. Samlet karakter i norskfaget, Kongsbakken VGs, skapsløftet ble innført har det vært færre forsøk knyt- innvilget 11.10.2010 tet til struktur og fag-/timefordeling. Forsøk med å tilby faget arbeidslivsfag i grunn- 2011 skolen har gått fra 2009/2010 til 2011/2012, og er nå 1. Kryssløp Vg2 automatisering til Vg3 energiope- en ordning som alle kan velge å bruke uten søknad ratør, innvilget 06.01.2011 inntil videre. Dette har vært et stort forsøk, og alle 2. Forsøk med at elever i studieforberedende utdan- fylkene har hatt grunnskoler med. Det har samtidig ningsprogram kan velge programfag fra Vg3 Na- vært diverse andre forsøk som innføring av valgfag turbruk, innvilget 16.12.2011 på 9. evt. også 10. trinn fra høsten 2012, forsøk med 3. Samlet karakter i norskfaget, 14 skoler i Akers- engelskspråklig internasjonal grunnskole med lære- hus, Rogaland, Østfold og Oslo, innvilget som- plan fra International Baccalaureate (IB) og forsøk meren 2011 med grunnopplæring utover tiårig grunnskoleløp for 4. Samlet karakter i norskfaget på Vg1 og Vg2 - yr- minoritetsspråklige elever. kesfaglige utdanningsprogram, to skoler i Sør- og Forsøkene i videregående opplæring knytter seg Nord-Trøndelag, innvilget august/september i hovedsak til norskfaget. Forsøkene gjelder blant an- 2011 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 117

Hittil i 2012 2. Forsøk med fremmedspråk på 6. og 7. trinn 2010- 1. Forsøk med tilgang til internett under eksamen i 2012, 74 deltakende skoler, innvilget våren 2010, internasjonal engelsk og reiseliv og språk 2 våren etter oppdragsbrev 48-09 fra KD 2012, 15 deltakende skoler, innvilget februar 3. Utvidelse av forsøk med engelskspråklig interna- 2012 sjonal grunnskole med læreplan fra International 2. Forsøk med videregående opplæring på arbeids- Baccalaureate (lB), innvilget 06.12.2010 plassen for ufaglærte voksne i omsorgssektoren og barnehagesektoren, Hedmark (4 deltakende 2011 kommuner), Hordaland (45 deltakere), Roga- 1. Forsøk med arbeidslivsfag skoleåret 2011/2012, land, innvilget sommeren 2012 77 deltakende skoler over hele landet, innvilget 3. Forsøk med praksisbrev i Oppland, en deltakende gjennom året skole, innvilget 09.07.2012 2. Forsøk med grunnopplæring utover tiårig grunn- 4. Forsøk med utdanningsprogram for idrettsfag og skoleløp for minoritetsspråklige elever, 2 delta- friluftlivsfag, en deltakende skole, innvilget kende skoler/7 kommuner 03.09.2012 3. Utvidelse av forsøk med engelskspråklig interna- 5. Forsøk innenfor utdanningsprogram for service sjonal grunnskole med læreplan fra International og samferdsel, mulighet for lærekontrakt i reise- Baccalaureate (lB), innvilget 06.04.2011 livsfaget og resepsjonsfaget etter Vg2 salg, ser- vice og sikkerhet, en deltakende skole, innvilget Hittil i 2012 26.06.2012 1. Forsøk med innføring av valgfag på 9. /10.trinn fra høsten 2012, 15 deltakende skoler Grunnskolen 2. Forsøk med omdisponering av timer inntil 5, en 2010 deltakende skole, innvilget 27.06.2012 3. Forsøk med utvidet tid til eksamen i arbeidslivs- 1. Forsøk med arbeidslivsfag skoleåret 2010/2011, faget, 5 deltakende skoler, innvilget 16.04.2012 104 deltakende skoler over hele landet, innvilget gjennom året

SPØRSMÅL NR. 1915

Innlevert 12. september 2012 av stortingsrepresentant Laila Gustavsen Besvart 21. september 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: der i Buskerud. Hva som er situasjonen i Vestre Vi- «Hvilke kvalitetskrav gjelder for pasienttransport ken eller resten av landet er jeg usikker på, men iføl- innen spesialisthelsetjenesten, hva gjør helseforeta- ge www.pasientreiser.no så meldes det nå om kapa- kene for å bedre kvaliteten i transporten, hvilke sank- sitetsproblemer i Oslo og Akershus, med det resulta- sjonsmuligheter har helseforetakene ovenfor kon- tet at pasientene med rekvisisjon må være klare til av- traktører som ikke leverer en tjeneste som forventet reise 45 minutter tidligere enn det de ellers må. Det og hvordan ser helse og omsorgsministeren på situa- kan derved virke som om funksjonshemmede pasien- sjonen?» ter eller alvorlig syke pasienter blir påført en større byrde enn nødvendig på grunn av kapasitetsproble- BEGRUNNELSE: mer hos private aktører i markedet, som leverer en anbudsutsatt tjeneste til det offentlige. I følge oppslag i Drammens Tidende 4. septem- Det er helseforetakene som har ansvar for pasi- ber har pasientkontoret i Vestre Viken helseforetak enttransporten. registrert 100 avvik innen pasienttransport i løpet av første kvartal 2012, med Drammen Taxi som leve- randør. Alle forstår at dette kan være svært alvorlig Svar: for pasientene, i tillegg til at det gjør at sykehusene Det er de regionale helseforetakene som har an- kaster bort tid som skulle vært brukt til pasientbe- svaret for pasienttransporten. Dette går frem av spe- handling. Det har også vært lignende saker andre ste- sialisthelsetjenesteloven § 2-1a. I ansvaret ligger at 118 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 man skal organisere forsvarlige helsetjenester, blant Jeg har mottatt informasjon om håndtering av pa- annet for syketransport. De regionale helseforetake- sienttransporten i områdene som Vestre Viken HF og ne har etablert Pasientreiser ANS og helseforetake- Oslo universitetssykehus HF har ansvaret for. Jeg har nes pasientreisekontorer til å håndtere denne delen av fått opplyst at Vestre Viken HF har utfordringer med helsetjenesten. Rettighetene til pasientene går frem hvordan Drammen Taxi oppfyller de kvalitetsmål av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 og syke- som er satt for selskapet. Dette skjer selv om selska- transportforskriften. pet er fulgt opp tett gjennom hele dette året, og det er Helseforetakene er forpliktet til å følge regelver- fastsatt tiltakspunkter og avholdt flere oppfølgings- ket for offentlige anskaffelser. Dette innebærer at møter. Avtalen med Drammen Taxi løper ut 1. juli transport av pasienter må ut på anbud. Ved anbuds- 2013, og vil ikke bli forlenget med mindre selskapet konkurranser stilles det blant annet kvalitetskrav til etterlever kvalitetskravene i kontrakten. Helseforeta- drosjer og andre leverandører av pasientreiser. Noen ket innfører fra 1. oktober 2012 rutine for sanksjoner, krav er felles for alle helseforetakene, men i tillegg og vil kreve prisavslag for ethvert avvik fra kontrak- stiller hvert enkelt helseforetak egne krav ved utlys- ten. Dette anses som nødvendig for å sikre at pasient- ning av anbud. Nasjonale krav til transportøren er transporten blir forsvarlig. blant annet å være uniformert og ha synlig legitima- Det er riktig at brukerne i Oslo er bedt om å være sjon. Det stilles videre krav om at sjåfører skal hjelpe pasientene inn og ut av kjøretøyet, og hjelpe med å si- klare til å bli hentet 45 minutter før oppsatt tidspunkt. kre bagasje, hjelpemidler og lignende. Pasientene Dette gjøres for lettere å kunne planlegge reisen, ut- skal til enhver tid være forsvarlig sikret, og eventuel- nytte kapasiteten bedre og sikre at pasientene ikke le avvik skal meldes tjenestevei. Det er ikke nasjona- kommer for sent til timeavtale. Oslo universitetssy- le krav eller retningslinjer for andre kvalitetsparame- kehus HF er imidlertid ikke fornøyd med situasjonen. tere, som for eksempel om en reise kan bli forlenget Dette er en midlertidig løsning frem til nytt anbud får som følge av samkjøring. Imidlertid har de regionale virkning fra 1.2.2013. Det er inngått midlertidige av- helseforetakene under vurdering å innføre flere na- taler med drosjesentraler i Akershus for å avhjelpe si- sjonale kvalitetskrav, herunder etablering av et felles tuasjonen i Oslo. opplegg for sanksjoner mot transportører som ikke leverer som avtalt.

SPØRSMÅL NR. 1916

Innlevert 12. september 2012 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 24. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: sponstid på maksimum 15 minutter. Responstiden «I sin redegjørelse i Stortinget den 28.8.12 snak- ligger gjennomsnittlig under kravet og beredskaps- ket justisministeren om redningshelikopterberedska- graden har gjennom de siste år vært høy, over 99 %, pen og om de 6 basene forsvaret opererer. men vi ser gradvis større utfordringer med å holde Mitt spørsmål er ganske enkelt om det på noe den høye ambisjonen. Det kan være ulike årsaker til tidspunkt har vært tilfeller der man ikke har kunnet dette, høyt aktivitetsnivå samt vedlikehold og reser- utføre redningsaksjoner så raskt som overhode mulig vedelsproblematikk er blant disse. I de tilfeller man på grunn av problemer med dagens Sea King heli- ikke kan benytte redningshelikoptret, løses oppdra- koptere som er blitt svært gamle?» get med bruk av alternative ressurser, koordinert gjennom Hovedredningssentralen eller en lokal red- ningssentral. Dette vil som oftest bety at oppdraget Svar: ikke utføres like raskt som med Sea King. Vi kjenner Det er et mål for redningshelikopterberedskapen ikke til om dette i noen tilfeller har gitt negative kon- at det på basene skal være 100 % beredskap, dvs. at sekvenser for liv og helse. helikoptrene gjennom hele døgnet alltid skal være til- gjengelig for eller være på oppdrag. Dette med en re- Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 119

SPØRSMÅL NR. 1917

Innlevert 13. september 2012 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 20. september 2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: Sverige er ferdig med sin utredning. Forlikspartnerne «I rovviltforliket ble det enighet om at man skal er enige om at det skal tas stilling til endelig be- samarbeide med Sverige om bestandsregistrering og standsmål for ulv når en avtale med Sverige er på fordeling av grenseulv. Forlikspartnerne ble enige plass, senest innen 2013. Stortinget skal holdes orien- om at det skal tas stilling til endelig bestandsmål for tert om forhandlingene. Det søkes å få dette på plass ulv når en avtale med Sverige er på plass, senest senest innen 2013. innen 2013. Hvordan ligger regjeringen an i forhold til denne 4.3 Dersom avtale med Sverige ikke oppnås, skal tidsplanen?» partene drøfte bestandsmål for ulv på nytt.

BEGRUNNELSE: Svar: Det vises til følgende punkter i rovviltforliket Som representanten skriv går det fram av rovvilt- Dokument 8:163 S (2010-2011): forliket (Representantforslag 163 S (2010-2011)) at ein skal ta stilling til spørsmålet om bestandsmål for 4. Ulv ulv når avtale med Sverige om fordeling av grensere- 4.1 Det skal samarbeides med Sverige om be- vir er på plass. standsregistrering og fordeling av grenseulv. Ulvere- Rovdyrutgreiinga i Sverige vart ferdigstilt våren virer i grenseområdet skal regnes inn i det norske 2012, og Sverige er no inne i ein prosess rundt opp- måltallet. Utgangspunktet for forhandlingene med fylginga av denne. Miljøverndepartementet i Noreg svenske myndigheter er at grenseulv skal regnes med og Miljödepartementet i Sverige har tidlegare gjen- en faktor på 0,5. Måloppnåelsen (antallet ynglinger) nomført møte på statssekretærnivå om forvalting av skal ses over flere år i sammenheng. På denne bak- ulv, der mellom anna deling av grenserevir har vore grunn skal det foretas en ny vurdering av bestands- tema. Det føreligg enno ikkje nokon avtale om deling målet for ulv. av grenserevir, men dette vil være eit viktig tema på eit nytt møte som er planlagt mellom statssekretæra- 4.2 Vi ønsker en avtale med Sverige, og inntil det er ne denne hausten. Eg vil halde forlikspartnarane in- oppnådd, ligger dagens bestandsmål fast. Forhand- formert om framdrift i denne saka utover hausten og lingene med Sverige skal starte umiddelbart etter at vinteren.

SPØRSMÅL NR. 1918

Innlevert 13. september 2012 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 21. september 2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister

Spørsmål: Mitt spørsmål blir derfor om regjeringen vurde- «I barnefordelingssaker kan den ene forelderen rer i samband med regelendringene om det skal en- bli dømt til samvær med tilsyn. Hvordan dette skal dres på hvem av partene som skal bære kostnadene?» gjøres har Stortinget delegert til departementet. Det er nå sendt ut høring vedrørende utvidelse av denne BEGRUNNELSE: ordningen i særskilte tilfeller. Når det offentlige ikke I de tilfeller hvor den ene forelderen blir dømt til dekker utgiftene må foreldrene selv gjøre dette, noe samvær med tilsyn, og foreldrene selv skal betale, som kan bli urimelig overfor den uskyldige part. kan dette medføre store ekstrakostnader for enkelte. I 120 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 en del tilfeller kan utgiftene være svært inngripende i nevning av tilsynsperson, utøving av tilsyn, og godt- en ellers trang økonomi, noe som ikke vil være til gjøring for dette, jf. FOR- 2006-12-07-1360. For- barnets beste. I tillegg kan det oppfattes urimelig at skriftshjemmelen gjelder bare saker om tilsyn etter den uskyldige part må være med og betale på grunn barneloven § 43 tredje ledd andre punktum, ikke ved av ugjerninger fra den andre. Det er derfor gode grun- tilsyn etter første punktum. ner som taler for at den av foreldrene som blir dømt Departementet sendte 21. juni 2012 på høring til å ha samvær med tilsyn, bør dekke dette. forslag til endringer i barneloven om tilsyn under samvær. Høringsforslaget gjelder primært innholds- Svar: messige endringer i barneloven § 43 tredje ledd andre Foreldre som ikke bor sammen avtaler som ut- punktum om domstolens adgang til å gi pålegg om at gangspunkt samvær mellom barnet og den forelder det offentlige skal oppnevne tilsynsperson. Departe- som barnet ikke bor sammen med. Foreldre som ikke mentet foreslår ikke endringer i høringsnotatet om blir enige, kan etter mekling bringe sak inn for dom- fordeling av kostnader ved samvær under tilsyn. Jeg stolen. Domstolen behandler og avgjør samværssa- finner det fortsatt riktig at det offentlige dekker kost- ker i tråd med barnets beste, og kan fastsette samvær, nader ved pålegg om tilsyn etter barneloven § 43 nekte samvær, eventuelt sette vilkår. tredje ledd andre punktum. Domstolen kan sette vilkår i samværssaker – her- Det er i høringsnotatet ikke foreslått å innføre be- under bestemme at samvær skal skje under tilsyn – stemmelser om fordeling av kostnader der tilsyn fast- etter to bestemmelser i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn settes som vilkår etter § 43 tredje ledd første punk- og foreldre (barneloven) § 43 tredje ledd: tum. I de saker hvor det eventuelt påløper kostnader ved tilsyn etter barneloven § 43 tredje ledd første – Første punktum gir en generell adgang til å sette vilkår. punktum kan fordeling av eventuelle kostnader avta- – Andre punktum gir adgang til å gi pålegg om at les mellom partene, eller avgjøres av domstolen. Jeg det offentlige skal oppnevne tilsynsperson og gjør oppmerksom på at det ikke alltid påløper kostna- dekke kostnader ved tilsyn i ”særlige høve”. der ved tilsyn etter barneloven § 43 tredje ledd første punktum. I enkelte tilfeller er det slektninger eller Foreldrene kan avtale tilsyn etter første punktum, andre privatpersoner som utfører tilsyn. Det er også men ikke etter andre punktum. slik at barnevernet eller familievernet kan bistå. Ver- Det offentlige dekker kostnader ved pålegg om ken privatpersoner eller offentlige myndigheter kan tilsyn etter barneloven § 43 tredje ledd andre punk- imidlertid pålegges å medvirke ved tilsyn etter barne- tum. Departementet har med hjemmel i barneloven loven § 43 tredje ledd første punktum. I så fall må til- § 43 tredje ledd tredje punktum gitt forskrift om opp- synsperson oppnevnes etter andre punktum.

SPØRSMÅL NR. 1919

Innlevert 13. september 2012 av stortingsrepresentant Ingebjørg Godskesen Besvart 21. september 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Fremskrittspartiet fremmet 17. mars 2010 re- Statsråden skrev i sitt svar på skriftlig spørsmål presentantforslag 8:94 S (2009-2010) om å få på Dokument nr. 15:694 (2010-2011) av 21. november plass en egen ordning for registrering av ombygde og 2011 at: amatørbygde kjøretøy etter modell av tilsvarende «Statens vegvesen har opplyst at utredningsar- ordning i Sverige. Den 16. april 2010 sendte statsrå- beidet vil ferdigstilles i løpet av inneværende år. Det- den ut en pressemelding om at departementet ville te innebærer at implementeringen av ordningen for jobbe med problemstillingen. godkjenning av amatørbygde kjøretøy vil kunne ven- Hva er status for arbeidet med en egen godkjen- tes å tre i kraft siste halvår 2012». ningsordning for ombygde og amatørbygde kjøre- tøy?» Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 121

Svar: disse dager utarbeides det et forslag til forskrift som Jeg kan opplyse at Statens vegvesen foretok i skal regulere dette nærmere. Forslaget vil bli sendt på 2011 en utreding av mulighetene for å etablere en høring i løpet av høsten 2012, og målet er å ha en godkjenningsordning for amatørbygde kjøretøy. I godkjenningsordning på plass første halvår 2013.

SPØRSMÅL NR. 1920

Innlevert 13. september 2012 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 19. september 2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: knyttet til ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, pressefri- «Situasjonen for opposisjonelle, menneskerettig- het, ratifisering av menneskerettighetskonvensjoner hetsaktivister og uavhengige journalister på Cuba har samt arbeidet i FNs menneskerettighetsråd. Jeg kan ikke blitt bedre. Det kommer gjentatte bekreftelser på forsikre om at jeg tar opp situasjonen for politisk op- at regimet slår nådeløst ned på krav om ytringsfrihet posisjonelle i mine møter med kubanske politikere. og respekt for menneskerettigheter. Ifølge den cu- Vi har sympati med krav om bedret respekt for banske bloggeren, Yoani Sanchez, startet 25 dissi- menneskerettighetene på Cuba. Jeg mener vi skal denter 10. september en sultestreik med krav om løs- være varsomme med å støtte en aksjonsform som kan latelse av politiske fanger, blant dem Vàzquez Chavi- true liv og helse hos aksjonistene og bidra til at flere ano. risikerer liv og helse. Vår markering vil være en ved- Hvilke konkrete initiativ tar statsråden for å få varende understrekning og krav om at Cuba fullt ut løslatt politiske fanger og fremme menneskerettighe- respekterer sine internasjonale forpliktelser på men- tene på Cuba?» neskerettighetsområdet. Norge vil fortsette å følge situasjonen for politisk Svar: opposisjonelle tett, og vi vil fortsette å ta opp våre be- Jeg deler representanten Sanners bekymring for kymringer i den løpende kontakten med kubanske kubanske myndigheters behandling av politisk oppo- myndigheter. For mer informasjon om forholdet Nor- sisjonelle, MR-forsvarere og uavhengige journalis- ge-Cuba vil jeg også vise til mine svar på skriftlige ter. Menneskerettigheter står derfor sentralt i vår dia- spørsmål nr. 710 (2011-2012), nr. 1543 og nr. 573 log med Cuba. Norge tar regelmessig opp spørsmål (2010-2011).

SPØRSMÅL NR. 1921

Innlevert 13. september 2012 av stortingsrepresentant Bent Høie Besvart 28. september 2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Spørsmål: ville få en avklaring på klagebehandlingen som pågår «Statsråden lovet i Stortinget svar før sommeren, i OED. når kommer svaret?» Svaret fra statsråden var at saken ville bli priori- tert høyt og at endelig behandling ville skje før som- meren. Saksbehandlingen har nå pågått like lenge BEGRUNNELSE: som den rødgrønne regjeringen har sittet ved makten, Jeg stilte 17. februar 2012 statsråden spørsmål og bare klagebehandlingen i departementet har tatt om når Friestad vindkraftutbygging i Hå på Jæren over to år. 122 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

Svar: Departementet har parallelt med behandlingen av Det er riktig som representanten påpeker at en av- disse prosjektene fatlet vedtak for større kraftoverfø- gjørelse av klagesaken for vindkraftutbyggingen av ringsanlegg som har vesentlig betydning for kraftfor- Friestad var prioritert i departementets konsesjonsbe- syningssikkerheten i tillegg til at det er fattet avgjø- handling før sommeren. Ikke desto mindre så jeg det relse i en rekke saker om utbygging av vannkraftan- som riktig å sørge for at det først ble fattet vedtak i legg. Dette har krevd mye saksbehandlingskapasitet. den meget store vindkraftsaken i Bjerkreim som sam- Det var derfor ikke mulig samtidig å foreta sluttbe- handling av klagesaken for Friestad vindkraftanlegg. tidig lå til behandling. I begynnelsen av juli ga derfor Jeg tar imidlertid sikte på å ferdigbehandle klagen nå departementet konsesjon til fem vindkraftprosjekter i i høst. bjerkreimsklyngen med en samlet produksjon på om- lag 1,3 TWh.

SPØRSMÅL NR. 1922

Innlevert 13. september 2012 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos Besvart 21. september 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: innrettes. For å oppnå et best mulig tilbud til mennes- «Vil statsråden vurdere å endre regelverk slik at ker med rusproblemer er det avgjørende at kommu- personer som selv har finansiert bruk av Metadon og nale tjenester, fastlegene, spesialisthelsetjenesten, Subutex kan få tilbud om nedtrapping og avrusing di- private institusjoner og aktører sammen løser denne rekte, istedenfor å gå veien via annet misbruk for der- viktige oppgaven. Samhandlingsreformen er derfor etter å få tilbud om plass i LAR eller annen behand- også helt sentral for å kunne lykkes i utviklingen av ling?» et godt og helhetlig tilbud også til rusavhengige. Slik jeg oppfatter representanten Kjos sitt spørs- BEGRUNNELSE: mål, dreier dette seg prinsipielt om hvilken type hel- sehjelp mennesker som har utviklet en avhengighet Avisa Dagen skriver 11.09.2012 om at flere bru- av medikamenter skal tilbys. Dersom en person har kere av stoff som Metadon og Subutex finansierer utviklet en avhengighet av for eksempel Metadon/ denne bruken selv utenfor LAR systemet. Jeg mener Subutex slik som representanten Kjos har beskrevet, naturligvis at det vil være feil å premiere bruk av stoff kan personen oppsøke sin fastlege for å få hjelp til som er ulovlig ervervet. Situasjonen er likevel at flere nedtrapping. Fastlegen skal da foreta en helsefaglig velger Metadon fremfor Heroin for å slippe den ver- vurdering om pasienten i samarbeid med fastlegen ste rusen, men samtidig holde abstinensene unna. kan gjennomføre en nedtrapping. En slik nedtrapping Noen av disse som har brukt medikamenter som er skal da foretas i tråd med Helsetilsynets veileder IK- sammenfallende med medikamenter som er benyttet i 2755 – Vanedannende legemidler. Forskrivning og Lar-behandling ønsker å starte nedtrapping og avven- forsvarlighet. Denne veilederen er fra 2001. ning av sitt narkotikamisbruk. Slik det fremgår i artik- Helsedirektoratet foretar nå en revidering av kelen vil disse ikke kvalifisere til hjelp for slik ned- nevnte veileder, og ny veileder vil etter planen fore- trapping. Det kan synes rart at brukerne dermed må ligge i løpet av første halvdel av 2013. over på tyngre stoff for deretter søke hjelp via Lar-sys- Dersom fastlegen vurderer at det er grunn til å temet for deretter å vende tilbake til bruk av metadon. henvise personen til spesialisthelsetjenesten for vur- dering av rett til nødvendig helsehjelp for sin rusav- Svar: hengighet og pasienten samtykker i dette, skal hen- Som kjent har Regjeringen nylig lagt frem en visning sendes. Det vil da bli opp til spesialisthelse- stortingsmelding om helhetlig rusmiddelpolitikk tjenesten å vurdere hva slags type helsehjelp perso- (Meld. St. 30 – Se meg!). Denne meldingen gir blant nen vil ha rett til. I dette ligger da blant annet å vur- annet en nærmere omtale av hvordan de fremtidige dere behov for nedtrapping/avrusning og eventuell tjenestene for mennesker med rusavhengighet skal annen rusbehandling i tillegg. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 123

SPØRSMÅL NR. 1923

Innlevert 14. september 2012 av stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide Besvart 20. september 2012 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

Spørsmål: har lært å bruke melkeroboten ved følt behov for mel- «Vil statsråden gå i dialog med landbrukets orga- king. Dette, og det store antallet melkekyr i slike fjøs, nisasjoner for å komme fram til smidige løsninger og gjør at melkingen foregår nesten kontinuerlig gjen- tilpassede ordninger der bruksstørrelse, arrondering nom hele døgnet. I de aller fleste tilfeller har hvert og teknologi gjør det vanskelig å oppfylle kravene i fjøs kun en melkerobot som tar unna all melkingen. forskriftens § 10?» Det største problemet for bruk med store robot- fjøs vil bli å kombinere mosjons- og beitekravet i for- BEGRUNNELSE: skriftens § 10 med døgnbasert robotmelking av bu- Den 22. april 2004 trådte Forskrift om hold av skapen. Mange av de nye storfjøsene med melkero- storfe i kraft. Flere av enkeltparagrafene i forskriften bot har ikke beiteland av tilstrekkelig størrelse for en har trådt i kraft etter denne datoen, for å gi bønder så stor buskap i umiddelbar nærhet. som driver grovforbasert storfehold nødvendig tid til omstilling og omlegging av driftsmåter. En av disse Svar: paragrafene er § 10, med overskriften «Mosjon». § Jeg vil først vise til at kravet om fri bevegelse og 10 trer i kraft 1. januar 2013 for storfe som holdes i mosjon på beite for alle dyr, også de som går i løs- løsdrift. drift, kom inn i forskriften i 2004. For dyr i løsdrift, Kravet om fri bevegelse og mosjon på beite i ble det gitt mer enn åtte års overgangsfrist, fram til 1/ minst 8 uker for storfe er i utgangspunktet berettiget, 1-2013. og av stor viktighet for dyrevelferden. lmidlertid har Dersom beitekravet ikke lar seg oppfylle, åpner det foregått en vesentlig omlegging av driftsformen forskriften for at egnet luftegård kan brukes. Alle innen grovforbasert storfehold i årene siden forskrif- som har bygget løsdriftsfjøs etter 2004, har vært klar ten ble utformet i 2OO4. Det har vært en rask utvik- over at dette kravet ville tre i kraft fra årsskiftet 2013. ling mot færre, men vesentlig større bruk i næringen. Mange bønder har de seneste årene investert i Jeg har bedt Mattilsynet om å komme med en svært store løsdriftsfjøs, ofte kaldfjøs med ventila- oversikt over hvilke produsenter som vil ha proble- sjon og utlufting som gjør luftkvaliteten tilnærmet lik mer med å oppfylle beitekravet, og hvilke som også utendørs luft. For å nå målet om tilstrekkelig inntje- vil få problemer med å benytte luftegård som alterna- ning i forhold til investeringene, har også mange in- tiv til beite. vestert i melkeroboter for å takle arbeidsmengden når Oversikten skal også synliggjøre når de forskjel- antallet melkekyr ligger i størrelsesorden 50 - 100 pr. lige løsdriftsfjøsene ble bygget, før eller etter kravet bruk. om beite kom inn i forskriften fra 2004. Særlig når det gjelder storfjøs med melkerobot Når oversikten foreligger, vil jeg med bakgrunn i kan ikrafttredelsen av § 10 i forskriften 1. januar nes- omfanget av eventuelle problemer vurdere om det er te år medføre store praktiske problemer. Melkingen i behov for en nærmere dialog med landbrukets orga- slike fjøs foregår ikke til faste tider i døgnet. Kyrne nisasjoner om gjennomføring av kravet. 124 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1924

Innlevert 14. september 2012 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 21. september 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: skapsomsorgen og oppfølging etter fødsel er uendret. «Kan statsråden garantere at fødende kvinner får Det er ansvaret for følgetjenesten som er lagt til hel- den samme fødselsomsorgen over hele landet slik at seforetakene. Sammen må de som har ansvaret for de fødende kvinnene som også bor i distriktene får en helheten, regionale helseforetak og kommuner, finne like god omsorg som i storbyene?» frem til den beste organiseringen. Jeg er gjort kjent med at Helse Vest i brev 3. au- BEGRUNNELSE: gust 2012 presiserer helseforetakenes ansvar for be- Helse Vest har innført en praksis der kun fødende redskap og følgetjeneste slik: kvinner med mer enn 1,5 timer til fødestedet får føl- ”Det skal vera beredskap for følgjeteneste der rei- getjeneste. Kommuner som har mindre enn 50 føds- setid til fødeavdeling overstig 1,5 time. Behovet for ler i året har heller ikke noe tilbud om følgetjeneste følgjeteneste skal vurderast konkret i kvart enkelt til- ved fødsel selv om det er mer enn 1, 5 timer til føde- felle (jfr st.meld. 12). Det skal vera kompetanse til å stedet. Nasjonalt råd for fødselsomsorg foreslo at føl- ivareta transportfødslar og den fødande sitt behov for tryggleik. Det skal etablerast eit system for å vurdere getjeneste må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Behovet den gravide ved akutte problemstillingar og avgjere for følgetjenste må også vurderes etter hvor langt kven som har behov for følgje.” fødselen er kommet. I innstillingen til fødselsmeldin- gen gjorde Helse- og omsorgskomiteen det klart at Helse Vest sier videre om ”grunnlag for etable- anbefalingene fra Nasjonalt råd for fødselsomsorg ring av eigen jordmorberedskap”: skulle være veiledende. Oppslagene som har kommet fra lokal presse i Helse Vest- området i det siste, ty- ”For å etablere eigen jordmorberedskap/følgjete- der ikke på at dette har blitt utført. For fødende kvin- neste bør det vera eit minimum på 50 gravide i året i ner i disse områdene er det nå en betydelig utrygghet. kommunen der reisetida til fødeinstitusjon er hal- vannan time eller meir, eller til saman 50 gravide i kommunar som samarbeider om denne tenesta. Svar: Føretaka sitt ansvar kan ivaretakast ved enten å Ved behandling av stortingsmelding nr. 12 - En etablere eigen jordmorberedskap i kommunen eller ved eit interkommunalt samarbeid, eller ved å nytte gledelig begivenhet, sluttet Stortinget seg som kjent den kommunale legevakta og/eller prehospitale tenes- til endringene i ansvaret for følgetjenesten, ter i spesialisthelsetenesta der det ikkje er grunnlag for Hensikten med å overføre ansvaret for følgetje- eigen jordmorberedskap. Det må gjerast konkrete vur- nesten til regionale helseforetak var å skape en tyde- deringar i samarbeid med den einskilde kommune av lig ansvarsplassering. De regionale helseforetakene korleis denne tenesta skal byggjast opp. Føretaka sitt ansvar kan også ivaretakast ved alternative tilbod, slik hadde fra før ansvar for all syketransport, herunder som utrykking frå fødeavdelinga med møtekjøring, el- ambulansetjenesten, og fra 1. januar 2010 fikk de ler ved at gravide har tilbod om innlegging i sjukehus også ansvaret for følgetjenesten. eller pasienthotell før fødselen startar der dette er øn- Helsedirektoratets kvalitetskrav til fødselsom- skeleg.” sorgen legger til grunn et behov for døgnkontinuerlig vaktberedskap og følgetjeneste, med halvannen ti- Helse Vest har ansvaret for å sørge for forsvarlige mes reisevei til fødestedet som en veiledende grense. helsetjenester i sin region. I dette ligger å sørge for et For å sikre en forsvarlig følgetjeneste kan det ifølge forsvarlig tilbud om følgetjeneste til alle fødende, veilederen være nødvendig for foretakene å inngå av- uavhengig av bosted. taler med kommuner om lokal vaktberedskap. Følge- Organiseringen av dette tilbudet kan skje på for- tjenesten skal organiseres i samarbeid mellom kom- skjellige måter. mune- og spesialisthelsetjenesten, med prehospitale Helse Vest har ansvar for å vurdere aktuelle orga- tjenester som legevakt og ambulanse, og kommunal nisasjonsmåter, i nært samarbeid med berørte kom- jordmortjeneste. Kommunens ansvar for svanger- muner. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 125

SPØRSMÅL NR. 1925

Innlevert 14. september 2012 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos Besvart 21. september 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: ke den faglige støtten til AMK og ambulanse-tjenes- «Hva synes statsråden om at tiltakene hun skis- ten, samt etablere IKT-verktøy for kommunikasjon serte ikke er gjennomført, og vil statsråden nå sørge og koordinering av ressurser. Sammen med tiltakene for å få styrket det totale ambulansetilbudet i Akers- prehospitalt senter i Akuttklinikken ved Oslo univer- hus?» sitetssykehus gjennomfører, arbeides det i regi av Helse Sør-Øst RHF for å sikre robuste IKT-løsninger BEGRUNNELSE: i AMK-sentralene i regionen. I svar på mitt spørsmål til statsråden nr. 15:1208 Helseforetaket har iverksatt ytterligere en helse- (2010-2011) skisserer statsråden en rekke tiltak som ekspress som forutsatt i endringen i opptaksområder angivelig skal forbedre ambulansetjenesten i Follo i 2011. Dette innebærer at det nå er to helseekspresser 2012. Nå er vi kommet til september 2012, og jeg får som går fast i traséen Feiring/Moss via bl.a. Akers- stadig ny informasjon som indikerer at informasjo- hus universitetssykehus og Stensby sykehus. Dette er nen som statsråden ga i sitt svar til meg ikke er iverk- busser med to båreplasser og 23 sitteplasser av god satt. Helsebussene som statsråden mente skulle av- kvalitet. Oslo universitetssykehus HF ser at disse laste ambulansetjenesten hevdes at knapt har hatt bussene avlaster ambulansetjenesten i noen grad, og virkning. Likeledes hevdes det at bårebilene som det jobbes kontinuerlig med å overføre enda flere pa- statsråden omtaler ikke er på plass slik forutsatt. Det sienter fra ambulanse til helseekspress der dette er er heller ikke finansiert first responder i Nesodden. forsvarlig. Konklusjonen er derfor at svært lite av de signalene Helse Sør-Øst RHF har informert om at Oslo uni- som ble sendt er gjennomført. versitetssykehus arbeider for å innføre helsebiler med kapasitet til flere pasienter som alternativ til Svar: fullverdige ambulanser. Helseforetaket informerer om at dette tiltaket forutsetter godkjenning i Vegdi- Stortinget har vedtatt at de regionale helseforeta- rektoratet. kene skal sørge for at personer som oppholder seg i helseregionen tilbys nødvendige ambulansetjenester. Oslo universitetssykehus HF har hatt planer om å Ambulansetjenesten spiller en viktig rolle i å sikre sette i gang en ordning med first responder på Nesod- befolkningen tilgang til akuttmedisinske tjenester. den i 2012, som skissert i tidligere tilbakemeldinger. Jeg stilte i oppdragsdokumentene til de regionale hel- I den forbindelse er nødvendig dialog med Nesodden seforetakene for 2011 krav om at ambulansetjenesten kommune gjennomført, og man har kommet frem til skal ha god kompetanse og rask responstid. Det frem- en ordning der Oslo universitetssykehus HF beman- går videre av Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal hel- ner en paramedic som first responder på Nesodden, se- og omsorgsplan (2011-2015) at ambulansetjenes- samlokalisert med brannvesenet der. Dette planleg- ten må dimensjoneres for å møte utviklingen i det øv- ges med iverksettelse fra 2013 under forutsetning av rige akuttmedisinske tilbudet og etterspørselen etter finansiering. tjenester. Helseforetaket bemerker at terskel for å sende I brev til Stortingets president 5. september 2012 Luftambulanse til Nesodden har vært lavere enn for svarte jeg på spørsmål fra stortings-representant Son- andre områder - samt at det er et godt samarbeid med ja Irene Sjølie om kapasiteten til ambulansetjenesten Nesodden brannvesen om ”first responder”-tjeneste i Oslo og Akershus. I svaret viser jeg til at Helse Sør- fra deres side. Dette kan kompensere noe, men ikke Øst RHF evaluerer de prehospitale tjenestene konti- fullt ut - for stedlig prehospital beredskap på Nesod- nuerlig for å se tilgjengelige ressurser i sammenheng den. med oppdragsmengde, responstid og kvalitet. Det er gjennomført tiltak de siste årene for å møte Helse Sør-Øst RHF opplyser at Oslo universitets- noen av de utfordringer som prehospitale tjenester sykehus HF regner med fortsatt vekst i oppdrags- står overfor. Ytterligere befolkningsøkning i opp- mengden. Foretaket ser derfor at det må tilføres ytter- taksområdet, endringer i bosettingsmønsteret og sy- ligere ressurser til virksomheten. Ressursene må or- kehustilhørighet gjør at nye tiltak hele tiden må vur- ganiseres best mulig i forhold til antall og type opp- deres. De prehospitale tjenestene evalueres derfor drag i hele opptaksområdet. Det er også viktig å styr- kontinuerlig. 126 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1926

Innlevert 14. september 2012 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 21. september 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: kredittpraksisen, nevnte bankene særlig hensynet til «Dagens Næringsliv melder i en artikkel 8. sep- egen kapitaldekning og risikovilje, og de makroøko- tember som omtaler Kistefos og finansiering at mens nomiske og næringsspesifikke utsiktene. Samtidig bankene er svært villige til å yte lån til kjøp av bolig, har det vært ganske høy aktivitet i sertifikat- og obli- er de blitt mindre villige til å yte lån til næringsvirk- gasjonsmarkedene hittil i år, jf. figur 2 nedenfor som somhet. I noen grad skyldes dette regulatoriske end- viser utstedelsen av sertifikater (med unntak av stats- ringer. sertifikater) og industriobligasjoner på Oslo Børs de Er dette en utvikling som bekymrer statsråden, siste månedene. Bankutlånene må også sees i sam- og hva vil i så tilfelle statsråden gjøre for å sikre at menheng med sertifikat- og obligasjonsmarkedet. gode prosjekter i næringslivet kan finansieres gjen- nom bankene?» Figur 1. Tolvmånedersvekst i innenlandsk kreditt (K2) til norske husholdninger og ikke-finansielle BEGRUNNELSE: foretak. Januar 2002 til juli 2012. Prosent Verdiskapingen i næringslivet er avhengig av til- gang på kreditt. For de aller fleste virksomheter betyr det at man er avhengig av at de lokale bankene er vil- lige til å yte banklån. Bare de største virksomhetene har adgang til kreditt i obligasjonsmarkedet. I pengepolitikken som forvaltes av Norges Bank styres tilgangen av kreditt til både boligformål og næringsvirksomhet av de samme virkemidlene. Over flere år har Norges Bank uttrykt bekymring for at bo- ligmarkedet er opphetet mens næringslivet har for dårlig tilgang på kreditt. Dersom det er slik at regula- Kilde: Statistisk sentralbyrå. toriske endringer forsterker denne utviklingen, i ste- det for å snu den, bør det vies stor politisk oppmerk- Figur 2. Utstedelser av sertifikater (med unntak av somhet. statssertifikater) og industriobligasjoner på Oslo Børs (inkl. Oslo ABM). Mill. kroner Svar: Finansmarkedene og finansinstitusjonenes vik- tigste oppgaver er å legge til rette for at husholdnin- ger og foretak kan spare, låne og overføre midler på en trygg og effektiv måte. Bankene formidler spare- kapital til investeringer og bidrar til at lønnsomme prosjekter etter alminnelig kredittvurdering kan gjen- nomføres. Bankene er underlagt en rekke regler som skal sikre soliditet og forsvarlig drift, herunder krav til ansvarlig kapital. Bankene må imidlertid selv vur- Kilde: Oslo Børs. dere hvilken utlånspraksis som er forenlig med sunn bankvirksomhet. Etter den internasjonale finanskrisen i 2008/2009 Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kredittvek- var det bred enighet internasjonalt om å heve kapital- sten samlet sett har vært nokså stabil de senere måne- kravene og kravene til kvalitet på den ansvarlige ka- dene, jf. figur 1 nedenfor. Tolvmånedersveksten i pitalen, jf. bl.a. Basel III – standardene og EUs opp- innenlandsk kreditt til norske husholdninger og ikke- følgende forslag til nye kapital- og likviditetskrav. finansielle foretak var henholdsvis 7,2 og 6,1 pst. ved Norske myndigheter har lenge støttet det internasjo- utgangen av juli 2012. Ifølge Norges Banks seneste nale arbeidet for å stille strengere krav til bankenes utlånsundersøkelse strammet imidlertid bankene noe kapital generelt. inn på sin kredittpraksis overfor ikke-finansielle Det norske boligmarkedet gir oss særlige utfor- foretak i 2. kvartal 2012. Av faktorer som påvirker dringer. Boligprisene og husholdningenes gjeld er på Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 127 et historisk høyt nivå. Utviklingen utgjør en risiko- det generelt er vanskelig for foretakene å finne finan- faktor for norsk økonomi og for banksystemet vårt. siering til lønnsomme prosjekter, verken hos bankene Hele banksystemet vil bli rammet hvis det kommer et eller i verdipapirmarkedene. Vi har i Norge lagt stor kraftig boligprisfall. Ut fra hensynet til finansiell sta- vekt på regulering som skal sikre god og tilstrekkelig bilitet er det derfor gode grunner til å øke kapitalkra- soliditet i banker og andre finansinstitusjoner. Vi ser vene for banker for å gjøre dem mer robuste mot for- på et godt og robust regelverk som et konkurransefor- styrrelser. trinn for banknæringen og ikke som en konkurran- Aktiviteten i norsk økonomi har holdt seg godt seulempe. Dette kommer også lånekundene og norsk oppe. Slik situasjonen er nå, synes det ikke som om økonomi til gode.

SPØRSMÅL NR. 1927

Innlevert 14. september 2012 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 25. september 2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: kulturminner. Folldal sentrum står på masser fra den «Elva Folla er sterkt forurenset av avrenning fra tidligere gruven. Forurensningen til Folla består av Folldal Gruver som er eid av Næringsdepartementet. både gruvevann fra den delvis vannfylte Folldal Det har tatt svært lang tid og man har ikke lykkes å hovedgruve og også av avrenning fra gruveavfall i finne en løsning på problemene. Reportasjen på NRK dagen. gir inntrykk av en svært uryddig prosess med flere Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere dyre feilsteg. Fristen for at forurensnings-problemet Statens forurensningstilsyn) har i 2003 gitt Nærings- skulle ha vært løst har gått ut uten at en løsning synes og handelsdepartementet pålegg etter forurensnings- å være i sikte. Varaordføreren i Folldal sier at dette loven om å gjennomføre tiltak for å begrense foru- ikke ville ha skjedd dersom det hadde vært en privat rensningen til vassdraget. Målsetningen var å reduse- gruveeier. re avrenningen fra gruveområdet med 60-90 prosent Hva vil statsråden foreta seg?» og oppnå en kobberkonsentrasjon ned mot 10-15 mi- krogram per liter. BEGRUNNELSE: Jeg har fra Nærings- og handelsdepartementet, som er tiltakshaver i saken, fått opplyst at det er svært Forurensningssituasjonen i Folla har vært kritisk krevende å finne tilfredsstillende løsninger som redu- lenge. Elva er i praksis en død elv og det haster der- serer avrenningen til vassdraget. Blant annet vil kul- med å få kontroll med forurensningssituasjonen. turminneinteresser legge begrensninger for flytting NRKs beskrivelse av prosessen fram til i dag er ikke av masser. Som et forberedende tiltak er det i senere betryggende for å si det mildt. Man får inntrykk av at år bygget grøfter for å samle noe av avrenningen. Det arroganse, ansvarsfraskrivelse og ressurssløsing er arbeides nå med en renseteknisk løsning. En rense- det som beskriver hele prosessen best. Folldal sitter teknisk løsning må tilpasses avrenningen fra den en- igjen som taperen ingen bryr seg om. Det er særdeles kelte gruve og det er derfor nødvendig å teste aktuelle alvorlig når dette ender i at det framstår som at sta- metoder i et pilotanlegg. Det tas sikte på oppstart av tens tilsynsorgan KLIF behandler staten som eier let- et pilotanlegg våren 2013. tere som eier av gruva enn de krav en privat eier ville Jeg er svært opptatt av å finne miljømessig gode ha møtt. Det kan ikke aksepteres. løsninger på forurensnings-problematikken knyttet til avrenning fra nedlagte gruver. Klima- og forurens- Svar: nings-direktoratet har en løpende oppfølging av den- Forurensningsbidraget fra det gamle gruveområ- ne saken med Nærings- og handelsdepartementet og det i Folldal sentrum til Folla er, som representanten Direktoratet for mineralforvaltning. Grunnen til at påpeker, betydelig. Det var gruvedrift i Folldal i om saken tar tid skyldes ikke at staten er eier, men at det lag 250 år og Folldal gruver står på Riksantikvarens er krevende å finne gode tekniske løsninger på foru- liste over spesielt prioriterte tekniske og industrielle rensningsutfordringen i Folldal. 128 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1928

Innlevert 14. september 2012 av stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke Besvart 20. september 2012 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Spørsmål: Miljøverndepartementets fireårige satsing på «Vil regjeringen følge opp og gjennomføre i ”Pilotprosjekt Pilegrimsleden”, som hadde mange av praksis en pilegrimsstrategi med utgangspunkt i pile- de funksjonene som et foreslått nasjonalt pilegrims- grimsrapporten?» senter er forutsatt å ivareta, ble avsluttet ved utgan- gen av 2010. For å sikre resultatene av denne satsin- BEGRUNNELSE: gen, ba Miljøverndepartementet, i samråd med For- nyings-, administrasjons- og kirkedepartementet om I 2008 ble det etablert et prosjekt for nasjonal pi- at Riksantikvaren etablerte en interimsløsning for legrimssatsing med utgangspunkt i Nidarosdomen senteret i 2011, med sikte på en permanent etablering som pilegrimsmål, med tittelen «Pilegrimsmotivet – av et nasjonalt pilegrimssenter i 2012. Riksantikva- et nasjonalt utviklingsprosjekt». Prosjektet ble gjen- ren etablerte det nasjonale senteret i Trondheim i nomført i tiden 1.januar – 31.desember 2008, og det 2011. Interimsløsningen er videreført i 2012. ble utarbeidet en rapport med tittelen «På livets vei». Hovedutfordringen nå er å få på plass et grunnlag En bred høringsrunde ble gjennomført i april for varig drift av et slikt nasjonalt senter, slik at det 2008, og av ca. 115 instanser som ble invitert til å kan få ansvar for koordinering og for en samlet stra- komme med høringsuttalelser var det hele 91 som tegisk videreutvikling av virksomheten. svarte med til dels omfattende og engasjerte svar. Flere departementer har samarbeidet for å skape Kulturdepartementets pilegrimsprosjekt skapte svært grunnlag for en felles innsats for pilegrimssatsing. stor interesse og forventning. Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Høringsinstansene gav i store trekk støtte til den har til nå ledet dette arbeidet. I tillegg har Miljødepar- foreslåtte strategien og de foreslåtte satsingsområde- tementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kul- ne. De gav bl.a. en gjennomgående støtte til idéen om turdepartementet og Landbruks- og matdepartemen- et nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim/Nidaros og tet har deltatt. Etter at arbeidet med fornyelse av pile- en del regionale sentre. Instansene støttet i stor grad grimstradisjonen i mange år har vært organisert gjen- planene om å prioritere bedring av infrastruktur rundt nom stadig nye prosjekter, er det viktig nå å få eta- ledene. blert en mer permanent organisasjon for driften av ar- Vi ser nå at svært lite av denne foreslåtte satsin- beidet. Det er enighet mellom departementene om at gen er gjennomført. Ingen nasjonal organisasjon er reiselivsaspektets og kulturminnevernets sentrale etablert, og den planlagte nasjonale satsingen har ute- rolle i dette tilsier at Riksantikvaren og Innovasjon blitt. Det er nå viktig at dette arbeidet ikke faller mel- Norge må ta en stor del av ansvaret for å realisere det- lom flere stoler, men at det tas et nasjonalt grep som te. sikrer satsingen framover. Pilegrimssatsingen skal innrettes slik at den bi- drar til å oppfylle sentrale målsettinger på en rekke Svar: samfunnsområder. Kulturminner, kulturmiljøer, na- Etter at Per Uddu avleverte sine forslag til en om- tur og landskap skal formidles, tas vare på og være fattende pilegrimssatsing 31. desember 2008, og ut- ressurser for verdiskaping og utvikling av lokale mil- redningen hadde vært på høring våren 2009, var det jøer. Pilegrimssatsingen skal også bidra til at næ- behov for en gjennomgang av de framsatte forslage- ringsvirksomhet utvikles langs ledene. Den norske ne, med sikte på prioritering og strategisk innretning. kirke, sammen med Den katolske kirke og andre Det ble derfor nedsatt en tverrdepartemental arbeids- kristne trossamfunn, har en felles verdibasert motiva- gruppe som fikk i oppgave å arbeide videre med sa- sjon for å engasjere seg i fornyelse av pilegrimstradi- ken. sjonen. En fornyelse av pilegrimstradisjonen kan I 2010 ble det over Kultur- og kirkedepartemen- også bidra til at kunst- og kulturformidlingen styrkes tets kapittel 320, post 84 bevilget 5 mill. kroner til i kommunene langs ledene. opprettelse av fem regionale pilegrimssentre (Oslo, Mangfoldet av målsettinger må kombineres med Gran, Hamar, Sør-Fron og Dovre). Bevilgningen er lokal forankring. Dette vil bidra til å utløse lokalt ei- videreført i 2011 og 2012. Over Fornyings-, adminis- erskap til leden og de samfunnsmessige verdiene som trasjons- og kirkedepartementets kapittel 1590, post den representerer. Satsingen må stimulere til lokale 71 gis det dessuten et årlig tilskudd til Nidaros pile- og private initiativ, og til et samspill mellom myndig- grimsgård (1,2 mill. kroner for 2012). heter, menigheter, frivillige lag og organisasjoner, Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 129 næringsliv, kulturliv og grunneiere. Pilegrimssatsin- denne saken. Jeg har godt håp om at dette arbeidet nå gen må derfor ivaretas og videreutvikles med basis i går mot en avslutning. Det er mitt klare inntrykk at et bredt eierskap og en bred faglig tilnærming. alle parter er innstilt på å finne løsninger som inne- Den nasjonale pilegrimssatsingen innebærer at bærer at det nasjonale pilegrimssenteret og viderefø- de ulike målene som er omtalt ovenfor søkes opp- ring av pilegrimssatsingen blir realisert i samsvar nådd gjennom en bedre samordnet innsats. Dette er med forutsetningene. bakgrunnen for det tverrdepartementale arbeidet med

SPØRSMÅL NR. 1929

Innlevert 14. september 2012 av stortingsrepresentant Per Sandberg Besvart 20. september 2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: fengselet i Irak. Videre ble det bragt på det rene at ira- «Undertegnede viser til oppslag i Trønderavisa. kiske myndigheter har etterlyst ham via Interpol. Ira- Osman Omer Osman har i åtte måneder vært på røm- kiske myndigheter er formelt anmodet om å holde men, etter at han stakk av fra soningen av en dom for norske myndigheter orientert om utviklingen i saken. drapet på sin norske kone Marita Strøm. Undertegne- Utenrikstjenesten har hatt oppfølgende kontakt flere de er kjent med at UD har vært i kontakt med irakiske ganger også med fengselet og de kurdiske selvstyre- myndigheter. myndighetene i Erbil for å undersøke om det er noe Hva har kommet ut av denne kontakten, og hva nytt med hensyn til pågripelse av Osman. Det har så vil statsråden gjør for å forsikre seg om at vedkom- langt ikke fremkommet ny informasjon i saken. mende blir stilt til rette, samt sørge for tryggheten for Når det gjelder siste del av spørsmålet, om at Os- de etterlatte i Norge?» man stilles til rette og at det sørges for trygghet for de etterlatte i Norge, må jeg vise til justisministeren som Svar: også har mottatt spørsmål fra representanten i sakens Utenrikstjenesten har vært i løpende kontakt med anledning. Det jeg imidlertid kan si, er at norsk uten- irakiske myndigheter om Osman Omer Osman. Vi rikstjeneste innenfor sin rolle vil bidra til at Osman fikk raskt bekreftet at han i januar 2012 rømte fra ikke kan unndra seg straffeforfølgning.

SPØRSMÅL NR. 1930

Innlevert 14. september 2012 av stortingsrepresentant Per Sandberg Besvart 21. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: Hva vil statsråden gjør for å forsikre seg om at «Undertegnede viser til oppslag i Trønderavisa. vedkommende blir stilt til rette, samt sørge for trygg- Osman Omer Osman har i åtte måneder vært på røm- heten for de etterlatte i Norge?» men, etter at han stakk av fra soningen av en dom for drapet på sin norske kone Marita Strøm. Dette skaper Svar: stor utrygghet for de etterlatte i Norge, og vedkom- Etter det jeg kjenner til, rømte Osman Omer Os- mendes bror har tidligere vært i Norge på tross av man fra fengselet utenfor Suleimaniya, Irak, 7. januar innreiseforbud. 2012. Han er etterlyst via Interpol av irakiske myn- 130 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 digheter. Norsk politi ble også underrettet fra Uten- digheten som ledes av Riksadvokaten. Politiske myn- riksdepartementet når saken ble kjent der. digheter har ingen instruksjonsmyndighet overfor på- Fra Politidirektoratet fikk jeg allerede i februar talemyndigheten i forhold til dens behandling av en- opplyst at politiet i Nord-Trøndelag var oppmerksom keltsaker. Saken vedrørende Osman Omer Osman er på forholdet og hadde iverksatt tiltak for å ivareta sik- en slik enkeltsak, og det tilligger derfor ikke meg som kerheten til de berørte familiemedlemmene i distrik- justis- og beredskapsminister, å gi føringer eller på tet. Ved ny henvendelse har jeg fått bekreftet at poli- annen måte gi uttrykk for oppfatninger mht. hvordan tiet har kontakt med familien og løpende vurderer påtalemyndigheten skal agere. Jeg legger imidlertid ulike tiltak. Det er videre opplyst at det ikke er noe til grunn at påtalemyndigheten varsles dersom det grunnlag for å si at trusselbildet er endret. fremkommer konkrete opplysninger om at Osman Når det gjelder ledelse av etterforsking og irette- Omer Osman befinner seg i Norge. føring av straffesaker hører dette under påtalemyn-

SPØRSMÅL NR. 1931

Innlevert 14. september 2012 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 21. september 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Svar: «Innbyggjarane i Fedje kommune er avhengig av Ferjesambandet Fedje – Sævrøy vart nedklassifi- eit tilfredsstillande rutetilbud på det fylkeskommuna- sert frå riksvegferjesamband til fylkesvegferjesam- le ferjesambandet Fedje - Sævrøy for å m.a. kunne band i samband med gjennomføring av forvaltingsre- jobbe skift på Statoil-Mongstad. I dag går siste ferje forma 1. januar 2010. Hordaland fylkeskommune til Fedje kl. 2155 medan kveldsskiftet på Statoil- kjøper ferjetenester på sambandet i dag, og fylkes- Mongstad sluttar kl. 2300. Derfor er det eit sterkt øn- kommunen avgjer tilbodet i sambandet ut frå sine skje om å få utvida rutetilbudet til også å omfatte ein prioriteringar og lokale forhold. ferjeavgang ca kl. 2330. Det er ikkje aktuelt for staten å kjøpa enkeltav- Vil statsråden vurdere å leggje inn øyremerka gangar på fylkesvegferjesamband. midlar i Statsbudsjettet 2013 slik at eit slikt tilbod kan realiserast?»

SPØRSMÅL NR. 1932

Innlevert 14. september 2012 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 20. september 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Hvordan påvirker en så kraftig økning i oljein- «Forrige uke fremla SSB statistikk som anslo pe- vesteringer finansdepartementets anslag for forsvar- troleumsinvesteringer for 2013 til ca. 204 mrd. kro- lig oljepengebruk i statsbudsjettet?» ner, 20 mrd. kroner mer enn 2012. Anslaget økte rundt 10. mrd. kroner sammenlignet med anslaget fra Svar: forrige kvartal. Det nye estimatet kom etter siste bud- Oljevirksomheten gir store inntekter til fellesska- sjettmøte. pet. Investeringene i oljevirksomheten er nødvendige Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 131 for å skape disse inntektene. Oljeinvesteringene og flere viktige størrelser som påvirker det økonomiske annen etterspørsel fra oljevirksomheten fastlegges av forløpet. Anslag for utviklingen i disse investeringe- selskapene selv, basert på lønnsomhetsbetraktninger. ne bygger på flere ulike kilder, herunder informasjon Statens andel av disse investeringene inngår ikke i fra Olje- og energidepartementet og de kvartalsvise beregningen av det oljekorrigerte underskuddet på tellingene som publiseres av Statistisk sentralbyrå statsbudsjettet. (SSB). Slike anslag er beheftet med betydelig usik- Utformingen av den økonomiske politikken må kerhet. Ved vurdering av SSBs oljeinvesteringstel- ta utgangspunkt i en helhetlig vurdering av den øko- linger og liknende undersøkelser må en bl.a. ta hen- nomiske situasjonen. I nasjonalbudsjettene gjør re- syn til hvordan tellingen har truffet i tidligere år. gjeringen rede for sine anslag for den økonomiske ut- Regjeringen vil redegjøre for den økonomiske viklingen, herunder utviklingen i husholdningenes politikken sammen med anslagene for den økono- forbruk, investeringene i fastlandsøkonomien og an- miske utviklingen i Nasjonalbudsjettet 2013, som dre forhold av betydning for produksjon, sysselset- legges fram 8. oktober i år. ting, arbeidsledighet mv. Oljeinvesteringene er en av

SPØRSMÅL NR. 1933

Innlevert 14. september 2012 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 21. september 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Svar: «I Debatten på NRK torsdag 13.09.12 skrøt stats- Statistisk sentralbyrå utarbeider statistikk for of- minister Stoltenberg av at det offentlige kjøper varer fentlige innkjøp. Statistikken utarbeides årlig og ble og tjenester fra private tilbydere for milliarder av kro- sist publisert i desember 2011. Denne publiseringen ner. dekker offentlig innkjøp til og med 2010. Ifølge sta- Kan statsråden gi et mer konkret anslag over sta- tistikken ble det i 2010 gjennomført offentlige inn- tens totale innkjøp av varer og tjenester, og hvor mye kjøp for knapt 381 mrd. kroner, hvorav nærmere 304 som kjøpes fra henholdsvis offentlige og private til- mrd. fra stats- og kommuneforvaltningen og vel 77 bydere?» mrd. kroner fra offentlig forretningsdrift. Det er gjort nærmere rede for statistikken på Statistisk sentralby- rås nettsider, se http://www.ssb.no/offinnkj/.

SPØRSMÅL NR. 1934

Innlevert 14. september 2012 av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde Besvart 21. september 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Svar: «I programmet Debatten sendt på NRK 13. sep- Formuesskatten spiller en viktig rolle i forde- tember uttalte Statsminister : "Vi lingspolitikken, men kan samtidig også ha samfunns- mener at formuesskatten kan utformes på en bedre økonomiske kostnader, blant annet ved at den kan på- måte enn i dag. virke spare- og investeringsbeslutninger på en uøn- Kan finansministeren bekrefte at regjeringen vil sket måte. Samtidig må formuesskatten ses i sam- fremme forslag til endringer av formuesskatten og i menheng med skattesystemet forøvrig. så fall hvilke endringer?» Evalueringen av skattereformen 2006 viste at 132 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 formuesskatten er vesentlig for skattesystemets pro- Regjeringen har i sin politiske plattform slått fast gressivitet og er avgjørende for at også de aller mest at den vil opprettholde formuesskatten, men arbeide formuende betaler skatt løpende. Disse fordelings- med endringer som bidrar til mer rettferdig fordeling messige egenskapene ved formuesskatten lar seg og bedre rammebetingelser for norsk næringsliv. Un- vanskelig erstatte. Beslutningen om å videreføre for- der denne regjeringen har formuesskatten blitt mer muesskatten er forankret i en avveining mellom på målrettet, med høyere bunnfradrag og skattegrunnlag den ene siden at formuesskatten kan ha negative virk- som samsvarer bedre med reelle verdier enn tidlige- ninger for ressursbruken, og på den annen side for- re. Regjeringen ser behovet for å fortsette dette arbei- muesskattens viktige fordelingsegenskaper. det.

SPØRSMÅL NR. 1935

Innlevert 17. september 2012 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 26. september 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Svar: «Mange utenlandske vogntog lar være å betale Det har tatt noe lengre tid og vært mer ressurskre- bompenger når de kjører i Norge, og dette skaper vende å avklare enkelte prinsipielle og praktiske konkurransevridning. SVV har i lang tid lovet å få på spørsmål rundt gjennomføring av ordningen enn tid- plass en ordning med obligatorisk autopassbrikke for ligere antatt. Dette har primært vært knyttet til spørs- tunge kjøretøy slik at alle får like konkurranseforhold mål om virkeområde for ordningen, hvordan kontroll når det gjelder bompenger. En slik ordning har vært av ordningen skal gjennomføres, samt opplegg for lovet en rekke ganger, senest at den skulle være på distribusjon av AutoPASS-brikker. Jeg mener dette plass innen 1. juli i år. er en viktig lovendring som må på plass så snart som Hva er grunnen til at man hittil ikke har klart å mulig. Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge innføre obligatorisk autopassbrikke, og når kan vi se- fram en lovproposisjon om saken i høst. nest forvente at dette er på plass?»

SPØRSMÅL NR. 1936

Innlevert 14. september 2012 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 24. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Nødnettet er i ferd med å føye seg inn i rekken FrP advarte allerede da Stortinget behandlet av offentlige skandaleprosjekter innenfor IKT, og statsbudsjettet for 2005, der vi gikk inn for en tekno- den ene blålysetaten etter den andre sier at det nye loginøytral anbudsrunde med vekt på dataoverfø- nødnettet ikke dekker deres behov. ringskapasitet som åpner for direktesendte bilder, Hvilke endringer har blitt gjort i kravene til dek- medisinsk data og posisjoneringsinformasjon for alle ning og lignende etter at kontrakten ble overført fra enheter på et ulykkessted. Etter at man valgte TE- Siemens til Motorola, er det forhold fremover som TRA-løsningen, har kostnadsøkningene og nye utset- tilsier ytterligere forsinkelser, og hva er kostnadene telser kommet på rekke og rad. Jeg vil for øvrig vise nå beregnet til?» til at jeg tidligere har hatt skriftlig spørsmål om nød- Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 133 nettet Dokument nr. 15:62 (2009-2010) av innen utgangen av 2015. Det er således ingen indika- 15.10.2009, Dokument nr. 15:155 (2011-2012) av sjoner i dag på at utbyggingen vil bli forsinket. 27.10.2011, Dokument nr. 15:1338 (2011-2012) av 04.05.2012 og Dokument nr. 15:1791 (2011-2012) Kostnader – første byggetrinn av 23.08.2012. I Prop. 100 S (2010–2011), jf. Innst. S. nr. 371 Svar: (2010–2011) fremgår det at Direktoratet for nødkom- munikasjon anslår de samlede kostnadene for første Ad endringer i kontrakten mht. dekning og lignende. utbyggingstrinn, inkludert leveranser, drift av Nød- Nødnett skal bygges som besluttet av Stortinget. nett, prosjektorganisasjonen og direktoratet i 2011 til Prop. 100 S (2010-2011) sier at det ved landsdekken- 1 347 mill. kroner. I underkant av 200 mill. kro- de utbygging er en målsetting at Nødnett skal dekke ner av kostnadsoverskridelsen i første byggetrinn 79 % av landarealet og nær 100 % av befolkningen. skyldes prosjektforsinkelse og ble benyttet til drift av Det skal være dekning langs alle europaveier, riks- direktoratet og radionettet under første byggetrinn. veier og fylkesveier samt i byer og tettsteder, også i Nødnett brukes daglig i første utbyggingsområde stor grad innendørs. Dette ligger til grunn for arbeidet av om lag 8 600 brukere fra brann, helse og politi. Er- med å rulle ut Nødnett i hele landet. I forbindelse faringene med bruken er i hovedsak god. Der svakhe- med overføringen av kontrakten fra Nokia Siemens ter avsløres, forbedres stadig systemet. Networks til Motorola er ingen av disse grunnleggen- de forutsetningene endret. Kostnader, annet byggetrinn (Landsdekkende Ad fare for ytterligere forsinkelser utbygging) Første byggetrinn, området rundt Oslofjorden, Regjeringen fremmet i april 2011 Prop. 100 S ble overlevert fra den opprinnelige leverandøren med (2010–2011) Fullføring av utbygging og drift av en forsinkelse på om lag tre år. I tråd med ekstern Nødnett i hele Fastlands-Norge. Stortinget vedtok 9. kvalitetssikrers anbefaling og regjeringen og komite- juni 2011, jf. Innst. 371 S (2010–2011), å bygge ut ens føringer, se Prop. 100 S (2010-2011) og Innst. Nødnett i resten av landet. Kostnadsrammen for trinn 371 S (2010-2011), Prop. 1 S (2011-2012), jf. Innst. 2 er satt til 4 700 mill. kroner (2010-kroner), inklu- 13 S (2011-2012) er utbyggingstiden forlenget til 42 dert drift i utbyggingsfasen. Av dette utgjør styrings- måneder for å redusere risikoen for prosjektgjennom- rammen 3 950 mill. kroner, mens 750 mill. kroner er føringen. Det er lagt robuste planer for landsdekken- usikkerhetsavsetningen for prosjektet. Den totale de utbygging og Nødnett skal være ferdig utbygd ramme for annet byggetrinn ligger fast.

SPØRSMÅL NR. 1937

Innlevert 14. september 2012 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 24. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «I rettsgebyrloven § 10 er det oppregnet 15 saks- Å føre erstatningssaker for domstolene represen- typer som er gebyrfrie ved søksmål og anker. Disse terer en betydelig økonomisk utfordring for de fleste sakene har enten stor velferdsmessig betydning for privatpersoner. De fleste skadelidte må tåle en bety- den det gjelder, eller hvor en svakere part gjør gjel- delig inntektsnedgang etter ulykkeshendelser. Inn- dende rettigheter overfor en presumtivt sterkere part. tektsgrensene for fri rettshjelp er så lave at mange Saker om personskadeerstatning er ikke nevnt. Dette som bare mottar trygdeytelser fra NAV, ikke får fri er saker som har svært stor betydning for de som er rettshjelp. Å frita slike skadelidte for rettsgebyret vil rammet f.eks. av ulykker og motparten er ofte forsi- lette denne økonomiske byrden. kringsselskaper. Vil statsråden ta initiativ for å inkludere disse sa- Svar: kene blant de gebyrfrie sakene i § 10?» Hovedregelen er at det skal betales rettsgebyr i alle saker. Rettsgebyrloven § 10 oppstiller enkelte unntak for noen spesielle sakstyper. Som stortingsre- 134 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 presentanten nevner i sitt spørsmål er dette saker som enkelte. Det innvilges fri rettshjelp til skadede i for- har stor velferdsmessig betydning for den det gjelder. bindelse med rettssaker om erstatning for personska- Jeg ønsker ikke nå å ta initiativ i endringer i retts- de dersom vedkommende har inntekt og formue un- gebyrloven § 10. der bestemte grenser, jf. rettshjelpsloven § 16 andre Rettsgebyrloven § 10 må ses i sammenheng med ledd. Dersom saken økonomisk vil bli særlig byrde- regelverk om rettshjelp, og særlig lov om fri retts- full, kan det innvilges fri rettshjelp selv om de øko- hjelp. Både reglene om fritak fra rettsgebyr og regle- nomiske vilkårene ikke er oppfylt, jf. rettshjelpslo- ne om rettshjelp bidrar til å lette tilgangen til domsto- ven § 16 tredje ledd. lene i saker av stor velferdsmessig betydning for den

SPØRSMÅL NR. 1938

Innlevert 14. september 2012 av stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker Besvart 25. september 2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: september, som de som inngikk lærekontrakt fram til «I den nye Samfunnskontrakten har partene for- 1. september. I løpet av november 2011 hadde 15 406 pliktet seg til en økning på 3 000 nye læreplasser eller fått godkjent lærekontrakt. Vi forventer derfor at an- 20 pst. innen 2015. tall inngåtte lærekontrakter vil ende opp på et helt an- Mener kunnskapsministeren denne målsettingen net nivå ved årets slutt enn det som var tilfellet 1. sep- og tiltakene for flere læreplasser er ambisiøs nok i lys tember. Som Aspaker viser til har det på landsbasis av at om lag 7-8 000 yrkesfagelever mangler lære- blitt inngått flere kontrakter per 1. september i 2012 plass, og kan statsråden redegjøre for utviklingen i enn på samme tid i 2010 og 2011. Økningen fra i fjor antall læreplasser i offentlig sektor (kommuner og er på 234 lærekontrakter og fra 2010 på 1860 lære- stat) og hvilke måltall som er satt?» kontrakter. Jeg mener at ambisjonene i samfunnskontrakten BEGRUNNELSE: er høye og samtidig mulige å nå. En 20 pst økning i antall læreplasser fra 2011 til 2015 vil bidra til å gi ar- Av Aftenposten søndag 16.9 fremgår det at antall beidslivet tiltrengt arbeidskraft og til at mange flere lærekontrakter er økt med 1 860 siden 2010 og at det unge får fullført utdanningen sin gjennom læreplass i er 234 flere kontrakter enn på samme tidspunkt i virksomhet. Jeg har stor tro på at når alle partene til 2011. Totalt er det ifølge Aftenposten registrert 7 482 sammen jobber mot felles mål og med koordinerte nye lærekontrakter så langt i 2012. Samtidig opply- virkemidler vil vi lykkes med å nå målsettingene for ses det at anslagsvis halvparten av om lag 16 000 yr- 2015. Det er lagt opp til årlige treffpunkter hvor vi kesfagelever mangler læreplass. Dette er høyst uro- skal drøfte måloppnåelse og vi skal videreutvikle sta- vekkende når vi vet at frafallet er aller størst i denne tistikken som viser utviklingen fordelt på fylker og gruppen med nærmere 50 pst. frafall. Mangelen på sektorer. Jeg legger til grunn at samarbeidet med par- læreplasser synes også vesentlig høyere enn det am- tene om flere læreplasser vil fortsette med full tyngde bisjonsnivået som er lagt til grunn i den nye Sam- også etter 2015. funnskontrakten. Det er satt egne måltall for staten, som er likt må- let i samfunnskontrakten. Jeg er ikke kjent med hvor- Svar: dan kommunesektoren har diskutert egne måltall. Representanten Aspaker viser til oppslag i Aften- Partene i samfunnskontrakten forpliktet seg til å job- posten 16.09.2012 som bakgrunn for sitt spørsmål. be for å nå målsetningen om 20 pst. flere godkjente Enkelte av tallene som er oppgitt i artikkelen gir etter lærekontrakter innen utgangen av 2015. Målet gjel- min oppfatning et noe uriktig bilde av lærlingsitua- der for alle sektorer i arbeidslivet samlet. Det var en sjonen. Lærekontrakt inngås i løpet av hele høsten. negativ utvikling i antall lærlinger i det statlige tariff- Som regel vil antall godkjente lærekontrakter øke be- området fram til 2009 da antallet var 735. Antallet traktelig i løpet av høsten. I fjor var det om lag like har økt til 790 i 2011. En arbeidsgruppe har foreslått mange som inngikk godkjent lærekontrakt etter 1. å opprette et eget opplæringskontor for statlige virk- Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 135 somheter. Opplæringskontoret skal både rekruttere Det viktigste vi kan gjøre for å bedre gjennomfø- lærlinger og følge opp lærlingene. Dette forslaget sy- ring, er dermed å sikre at elevene er bedre rustet når nes jeg er interessant, og vil vurdere det nærmere. de kommer ut av ungdomsskolen. Vi har satt i gang Det følger av opplæringsloven § 3-1 at ungdom flere tiltak for å øke læringen og motivasjonen på som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæ- ungdomsskolen. De viktigste er: ring, har rett til tre års heltids videregående opplæ- ring. Elever, lærlinger og lærekandidater har rett til – Ny GIV med en praksisbasert intensivopplæring opplæring i samsvar med opplæringsloven og tilhø- i lesing, skriving og regning for elever med lave rende forskrifter. Regjeringen har satt som mål at vi kunnskaper og store kunnskapshull på tiende skal få opp gjennomføringen fra 70 pst. etter fem års trinn avsluttet ungdomsskoleutdanning til 75 pst. i løpet av – Arbeidslivsfaget på ungdomsskolen en femårsperiode. Det er et krevende, men realistisk – Sterkere satsing på lesing, regning og klassele- mål. Årsakene til manglende gjennomføring er sam- delse generelt, ikke minst i ungdomsskolen mensatte, men den klart viktigste faktoren er hvilket grunnlag elevene har med seg inn i videregående sko- Jeg har stor tro på at satsingen på en mer motive- le fra grunnskolen. Dersom man sammenlikner elev- rende ungdomsskole, Ny GIV og samfunnskontrak- er med like karakterer fra grunnskolen, er gjennom- ten vil gi fortsatt god vekst i antall læreplasser. føringsgraden like høy i yrkesfagene som i studiefor- beredende programmer.

SPØRSMÅL NR. 1939

Innlevert 14. september 2012 av stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker Besvart 21. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: ste utdanning i rettsgenetikk og samlokalisere denne «Vil statsråden nå ta initiativ til snarest å få på med det nye DNA-analysemiljøet som skulle bygges plass det dataverktøyet som skal sikre trygg dataut- opp i Tromsø. veksling mellom politi, RMI/FMI og DNA-laben i Siden 2009 har Justisdepartementet bevilget til- Tromsø, og vil statsråden bidra til at Rettsgenetisk sammen vel 10 mill. til å forberede oppstart av det senter i Tromsø i 2013 sikres driftsmidler og kan star- nye rettsgenetiske laboratoriet ved Universitetet i te prøveanalyser som det andre offentlige analyse- Tromsø (UiT). Tilsvarende beløp er bevilget av UiT miljøet i Norge, og som viktig infrastruktur for den bl.a. til oppretting av utdanning i rettsgenetikk og innkjøp av instrumenter. nyetablerte rettsgenetikkutdanningen som er den eneste i sitt slag her i landet?» Laboratoriet tilfredsstiller de kvalitetskrav som stilles til virksomheten. Laboratoriet er nå klart til å ta imot prøver fra po- BEGRUNNELSE: litiet, men Kripos som har behandlingsansvar for Jeg har tidligere tatt opp denne saken med avgått DNA-registeret, ønsker ikke at laboratoriet skal star- justisminister høsten 2010. Ettersom te med analysering av reelle prøver før det er på plass den nye DNA-laben i Tromsø, Rettsgenetisk senter, en elektronisk saksbehandlingsløsning som kommu- nå to år senere og etter investeringer på over 20 mill. niserer med de øvrige involverte parter (politi, Kri- ennå ikke er kommet i drift, tillater jeg meg å ta opp pos og RMI/FMI). Dette IKT-systemet er kostnads- saken på nytt. Laboratoriet tilfredsstiller i dag de kva- beregnet til 5 mill. og UiT har nå avsatt penger til inn- litetskrav som stilles til virksomheten. kjøp. Stortinget vedtok i forrige periode å etablere et Rettsgenetisk senter har rekruttert personale med andre nasjonalt DNA-analysemiljø lagt til Tromsø. doktorgrad. Dersom ikke DNA-laben nå snart kom- Hensynet til rettssikkerhet og mulighet for å innhente mer i ordinær drift, vil det kunne bli vanskelig å hol- second opinions sto sentralt i Justiskomiteens innstil- de på fagfolkene og forsvare kostnadene med dagens ling. Samtidig ble det besluttet å opprette Norges før- drift, når de forventede arbeidsoppgavene uteblir. 136 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

Den 2-årige mastergradsutdanningen i medisin- et nytt DNA-analysemiljø ved Universitetet i Trom- ske laboratoriefag, hvor rettsgenetikk er et av de sen- sø. I 2012 ble det bevilget 2,95 millioner kroner. Uni- trale fagene, er etablert. Den første studenten med versitetet i Tromsø har opplyst at det i tillegg og på slik master ble uteksaminert våren 2012 og arbeider eget initiativ har satt av midler til investering i data- nå på Rettsgenetisk senter. verktøy for å innfri krav som Kripos har satt til data- Jeg viser til slutt til sluttrapporten til Justisdepar- utveksling med registeret. Jeg forutsetter at Universi- tementet fra prosjektet "Sakkyndighet ved bruk av tetet selv har ansvaret for eventuell anskaffelse som DNA-bevis i straffesaker" av 15.juni 2011 der det i gjøres innenfor egne rammer. kap. 5.2 anbefales, sitat: (...) For å sikre en nødvendig Jeg har forståelse for at Universitetet i Tromsø second opinion-funksjon, særlig i saker der DNA-be- ønsker visshet om midler til framtidig investeringer viset har en sentral rolle som argument for domfellel- og drift. Bevilgningen til Universitetet i Tromsø vil se, anbefales det at det avsettes tilstrekkelige ressur- kreve langt større budsjetter i årene framover for å ser til at instituttet i Tromsø kan bli et fullverdig la- kunne tilby akkrediterte DNA- analyser av et slikt boratorium for DNA-analyser så snart som mulig", omfang som Universitetet i Tromsø selv forutsetter i sitat slutt. forhold til kvalitet og kostnad. Fremtidig bevilg- ningsbehov vil bli vurdert i forbindelse med regjerin- Svar: gens årlige arbeid med forslag til statsbudsjett. Det er i perioden 2009 til 2012 bevilget midler over Justisdepartementets budsjett til forberedelse av

SPØRSMÅL NR. 1940

Innlevert 17. september 2012 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 24. september 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: flere faktorer: lavest mulig kostnad for byggearbei- «Mange veiprosjekter kunne med fordel ha blitt dene, minst mulig ulemper for trafikantene, samt gjennomført på kortere tid for å spare både bilistene ikke minst kravet om tilstrekkelig sikkerhet under ut- og miljøet for store utfordringer. førelse av arbeidene. Som hovedregel fastsetter Sta- Er det en tanke å prøve å ha kortere anleggstid i tens vegvesen selv byggetiden både på store og små første omgang, på enklere anlegg?» anlegg, basert på erfaringer fra tidligere gjennomfør- te arbeider. I noen tilfeller har Statens vegvesen gjen- Svar: nomført tilbudskonkurranser hvor entreprenørene har tilbydd kortest mulig byggetid sammen med til- Kort anleggstid og rasjonell anleggsdrift er en budspris. viktig ambisjon for samferdselsmyndighetene. Opti- mal anleggstid ved veganlegg styres imidlertid av Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 137

SPØRSMÅL NR. 1941

Innlevert 17. september 2012 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 21. september 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: net i form av ulykker, kø, støy og veislitasje. Disse «Hvorfor endrer man ikke navnet avgiftsfri die- kostnadene påløper ikke for mineralolje som benyt- sel til diesel med noe lavere avgifter, som det i reali- tes til andre formål, og dette reflekteres i nivået på teten er?» grunnavgiften. For å skille mineralolje til de to bruks- områdene fra hverandre er det etablert et merkesys- Svar: tem hvor olje som skal ilegges grunnavgift, merkes med særskilt farge- og sporstoff. Denne merkede die- Dieselolje er et av flere produkter som sorterer seloljen omtales i dagligtalen fra tid til annen som under samlebetegnelsen mineralolje i særavgiftsre- ”avgiftfri diesel”. Som det følger ovenfor er imidler- gelverket. I tillegg til CO2-avgift og svovelavgift skal tid ikke denne oljen avgiftsfri. ”Avgiftfri diesel” er mineralolje enten ilegges veibruksavgift på drivstoff heller ikke et begrep som benyttes i avgiftsregelver- eller grunnavgift på mineralolje. Dette avhenger av ket eller i budsjettdokumentene. Her omtales slik olje om oljen skal benyttes til veibruk eller ikke. vanligvis som lavavgiftsbelagt olje eller merket die- Veibruksavgiften på drivstoff er vesentlig høyere sel. Jeg håper dette kan virke oppklarende. enn grunnavgiften. Dette skyldes at veibruksavgiften skal dekke kostnadene som bruken påfører samfun-

SPØRSMÅL NR. 1942

Innlevert 17. september 2012 av stortingsrepresentant Siri A. Meling Besvart 21. september 2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: også krav til at utslipp skal reduseres så mye som mu- «I forbindelse med AF Decom sin aktivitet med lig. opphogging av gamle oljeplattformer i Vindafjord Forurensningsmyndighetene gjennomførte i uke har det vært en del oppmerksomhet knyttet til spørs- 27 uanmeldt inspeksjon ved AF Decom Miljøbase mål om forurensing. Blant annet er flere bekymret Vats, som viste at anlegget drives i overensstemmel- for hvilke konsekvenser utslipp kan ha for det marine se med regelverket for områdene som ble kontrollert. miljø når det gjelder støvflukt fra basen. Klima- og forurensningsdirektoratets vurdering er blant annet at virksomheten har tilfredsstillende ruti- Kan miljøvernministeren garantere at kvikksølv- ner for å redusere støvflukt og for mottakskontroll. verdiene i fisk og skalldyr ikke vil øke i årene frem- Miljøsituasjonen rundt anlegget i Vats overvåkes over?» av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) i hen- hold til et fast etablert måleprogram. Programmet Svar: omfatter blant annet prøvetaking og analyse av fisk AF Decoms virksomhet i Vats er regulert gjen- og skalldyr som tyder på at miljøtilstanden i Vatsfjor- nom tillatelse etter forurensningsloven gitt av Fyl- den ikke er nevneverdig påvirket av utslipp fra AF kesmannen i Rogaland 27. april 2007, sist endret av Decom Miljøbase Vats. Klima- og forurensningsdirektoratet 30.11.2011. Til- Klima- og forurensningsdirektoratet overtok som latelsen stiller blant annet krav til innretning av area- forurensningsmyndighet for anlegg for opphugging ler, tett dekke og maksimale utslippsmengder for olje og gjenvinning av offshore installasjoner med virk- og tungmetaller til vann. Utslipp av miljøgifter er ning fra 1. mars 2011, herunder for anlegget i Vats. I bare omfattet av tillatelsen der dette fremgår uttryk- den forbindelse har det blitt igangsatt arbeid med å kelig av tillatelsen eller de er så små at de må anses å oppdatere tillatelsene til alle anleggene i bransjen. være uten miljømessig betydning. Tillatelsen stiller For å få et best mulig grunnlag for å oppdatere til- 138 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 latelsen til AF Decom Miljøbase Vats, påla Klima- oppdatering av utslippstillatelsen forventes ferdig- og forurensningsdirektoratet i vedtak av 23. septem- stilt i høst. ber 2011 bedriften å utrede mulighetene for å gjen- Jeg er svært opptatt av at opphugging av utran- nomføre ytterligere tiltak med sikte på å redusere ut- gerte offshore installasjoner skal foregå på en måte slippene til luft. Utredningen som ble gjort peker på som sikrer hensynet til miljøet. Miljøvernmyndighe- enkelte muligheter for å oppnå ytterligere utslippsre- tene har over flere år hatt fokus på utfordringer i den- duksjoner og vurderes nærmere i forbindelse med ut- ne bransjen og vil følge den videre utviklingen på formingen av nye krav. Det vurderes også om det området tett. Gjennomgang og oppdatering av ut- skal kreves et mer omfattende program for overvå- slippstillatelsene samt videre miljøovervåkning er king av miljøtilstanden i omgivelsene. Arbeidet med viktig i dette arbeidet.

SPØRSMÅL NR. 1943

Innlevert 17. september 2012 av stortingsrepresentant Siri A. Meling Besvart 21. september 2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: kesmannen i Rogaland 27. april 2007, sist endret av «I forbindelse med AF Decom sin aktivitet i Vin- Klima- og forurensningsdirektoratet 30.11.2011. Til- dafjord er det i utslippstillatelsen ikke forlangt kvan- latelsen stiller blant annet krav til innretning av area- tifiserbar prøvetaking av utslipp til luft. I brev datert ler, tett dekke og maksimale utslippsmengder for olje 28.juni 2012 fra statsråden til SIMONSEN Advokat- og tungmetaller til vann. Utslipp av miljøgifter er firma DA fremgår at det pågår et arbeid med revisjon bare omfattet av tillatelsen der dette fremgår uttryk- av utslippstillatelsen til AF Decom. kelig av tillatelsen eller de er så små at de må anses å Hvorfor er det ikke tidligere forlangt kvantifiser- være uten miljømessig betydning. Tillatelsen stiller bare målinger av utslipp til luft, og vil statsråden sør- også krav til at utslipp skal reduseres så mye som mu- ge for at denne type kvantifiserbare målinger av ut- lig. slipp til luft blir en del av revidert utslippstillatelse?» Forurensningsmyndighetene gjennomførte i uke 27 uanmeldt inspeksjon ved AF Decom Miljøbase BEGRUNNELSE: Vats, som viste at anlegget drives i overensstemmel- se med regelverket for områdene som ble kontrollert. På norsk sokkel er det ca. 500 installasjoner som Klima- og forurensningsdirektoratets vurdering er skal hogges opp de neste tiårene, og det er viktig at blant annet at virksomheten har tilfredsstillende ruti- denne aktiviteten foregår på en miljømessig god måte ner for å redusere støvflukt og for mottakskontroll. som bevarer et rent og rikt havmiljø. Eventuelle ut- Miljøsituasjonen rundt anlegget i Vats overvåkes slipp fra denne type virksomhet må på en tillitsvek- av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) i hen- kende måte kunne dokumentere at det marine miljøet hold til et fast etablert måleprogram. Programmet ikke skades. Derfor er det viktig at ulike faginstanser omfatter blant annet prøvetaking og analyse av fisk som har ansvar for det marine miljø - som eksempel- og skalldyr som tyder på at miljøtilstanden i Vatsfjor- vis Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Havforsknings- den ikke er nevneverdig påvirket av utslipp fra AF instituttet og NIFES deltar i prosesser rundt krav til Decom Miljøbase Vats. rammebetingelser for utslipp fra denne type virksom- Klima- og forurensningsdirektoratet overtok som het. Det har dessverre vært en del spørsmål knyttet forurensningsmyndighet for anlegg for opphugging til utslipp av kvikksølv og kvaliteten i prøvetakingen, og gjenvinning av offshore installasjoner med virk- og denne type usikkerhet kan bidra til å undergrave ning fra 1. mars 2011, herunder for anlegget i Vats. I både miljømyndighetenes og industriens troverdig- den forbindelse har det blitt igangsatt arbeid med å het. oppdatere tillatelsene til alle anleggene i bransjen. For å få et best mulig grunnlag for å oppdatere til- Svar: latelsen til AF Decom Miljøbase Vats, påla Klima- AF Decoms virksomhet i Vats er regulert gjen- og forurensningsdirektoratet i vedtak av 23. septem- nom tillatelse etter forurensningsloven gitt av Fyl- ber 2011 bedriften å utrede mulighetene for å gjen- Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 139 nomføre ytterligere tiltak med sikte på å redusere ut- Jeg er svært opptatt av at opphugging av utran- slippene til luft. Utredningen som ble gjort peker på gerte offshore installasjoner skal foregå på en måte enkelte muligheter for å oppnå ytterligere utslippsre- som sikrer hensynet til miljøet. Miljøvernmyndighe- duksjoner og vurderes nærmere i forbindelse med ut- tene har over flere år hatt fokus på utfordringer i den- formingen av nye krav. Det vurderes også om det ne bransjen og vil følge den videre utviklingen på skal kreves et mer omfattende program for overvå- området tett. Gjennomgang og oppdatering av ut- king av miljøtilstanden i omgivelsene. Arbeidet med slippstillatelsene samt videre miljøovervåkning er oppdatering av utslippstillatelsen forventes ferdig- viktig i dette arbeidet. stilt i høst.

SPØRSMÅL NR. 1944

Innlevert 17. september 2012 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 21. september 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Men utover dette kan partene lokalt avtale annen «Arbeidstilsynet har den senere tid avdekket det ordning. Partene lokalt er foretakstillitsvalgt på veg- de kaller brudd på arbeidsmiljøloven når det gjelder ne av legene på den ene side og arbeidsgiver på den overtid på norske sykehus. Dette kommer blant annet annen side. Tillitsvalgt på et lavere nivå eller den en- frem av Fædrelandsvennen 14. september. De lange kelte lege kan ikke avtale unntak fra vernebestem- arbeidsdagene kan få alvorlige konsekvenser med melsene. Vernebestemmelsene gir altså adgang til at tanke på feilbehandling, samt helsepersonells egen leger kan arbeide langt utover det arbeidsmiljøloven helse. tillater. Hva vil statsråden gjøre for å sikre helsepersonell Det er også behov for å avdekke omfang av ek- en forsvarlig lengde på arbeidsdagen, og dermed stravakter blant helsepersonell, herunder leger og sy- styrke pasientsikkerheten?» kepleiere, og dermed hva reelle lengder på vakt er, oppdelt etter ulike spesialiteter. BEGRUNNELSE: Svar: Sykehusene har en utfordring i å sikre at det er bemannet med kompetent personell til alle døgnets Jeg er svært opptatt av at det skal være ordnede tider. Leger og annet helsepersonell har likevel krav arbeidsforhold for alt personell i sykehusene. Dette på en forsvarlig arbeidstidsordning for sitt personell. er viktig både ut fra et arbeidsmiljøperspektiv, et pa- Det er svært viktig at leger får nok hviletid slik at de sientsikkerhetsperspektiv og fra den enkelte medar- kan yte sitt beste når de er på jobb, samt at arbeidssi- beiders behov. tuasjonen ikke må gå på helsen løs. Lange vakter kan Det er for mange varsler om mulige brudd på ar- gjøre det vanskelig å ha et stabilt og forutsigbart fa- beidsmiljøloven i sykehusene. Det er derfor viktig å milieliv, det må være mulig å kombinere familie- og understreke at det påligger et ansvar både hos ar- arbeidsliv. Vi har ikke råd til at unge leger må slutte beidsgiver og arbeidstaker å sørge for at driften til en- i jobben og velger arbeid andre steder fordi de ikke hver tid er forsvarlig og i henhold til de bestemmelser klarer det enorme arbeidspresset. som er gitt i lov og avtaler (herunder spesialisthelse- I dag er det ordninger som gir leger mulighet, el- tjenesteloven § 2-2). Dette innebærer også vurderin- ler ofte presses til å arbeide uforsvarlig lange dager. ger av hva som er forsvarlige vaktlengder sett opp Vernebestemmelsene for legene innebærer at man mot de aktiviteter og den arbeidsbelastning som vak- innenfor rammene i en tjenesteplan kan arbeide inntil tene inneholder. For sykehusene er det viktig å prak- 19 beregnede timer per vaktdøgn, at ingen arbeidsu- tisere arbeidstidsordninger som både ivaretar pasi- ke skal overstige 60 timer, at hver enkelt arbeidsuke entsikkerhet og medarbeidernes behov. skal inneholde minimum 28 timers sammenhengende Legens arbeidstid er regulert i en landsomfatten- fritid, og at det mellom to arbeidsperioder skal være de overenskomst som gjelder for alle helseforetak. en arbeidsfri periode på minimum åtte timer. Legers arbeidstid reguleres av særskilte vernebe- 140 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 stemmelser i overenskomsten. Arbeidsmiljølovens dersom arbeidsplan eller endringer i arbeidsplan bestemmelser vedrørende arbeidstid gjelder alle innebærer brudd på arbeidstidsbestemmelser. medarbeidere, også leger. Arbeidstidsordninger skal – Ved varsel om mulige brudd på arbeidstidsbe- være slik at ansatte ikke utsettes for uheldige fysiske stemmelser får ledelsen i helseforetakene syste- eller psykiske belastninger. Det er forøvrig avtalt matisk dokumentasjon på dette og tar grep for å særskilte vernebestemmelser i overenskomsten mel- lukke disse avvikene, samtidig som nødvendige lom legeforeningen og Spekter. forbedringstiltak iverksettes. Helse- og omsorgsdepartementet sendte 7. juli 2011 brev til alle de regionale helseforetakene og ba Avslutningsvis vil jeg nevne at arbeidstid, ar- om en orientering om omfanget av og årsak til lange beidsmiljø og arbeidsgiverpolitikk har vært et sen- vakter, og om hvilke tiltak som gjennomføres for å si- tralt tema i flere foretaksmøter de senere årene. Jeg kre forsvarlig arbeidstid for legene. Departementet har senest i foretaksmøtet i januar 2012 understreket fikk en ny orientering fra de regionale helseforetake- at de regionale helseforetakene må bidra til at det fø- ne 26. april i år. Den viser at det er en positiv utvik- res en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk for gode ar- ling, og alle de regionale helseforetakene har innført beidsplasser, god og riktig bruk av medarbeiderne og ressursstyringssystem/arbeidsplansystem der alle tje- som bidrag for økt pasientsikkerhet. Det er helsefor- nesteplaner og all arbeidstid for alle personellgrupper etakene som har arbeidsgiverrollen, og de regionale registreres og følges opp, herunder helseforetakene orienterer departementet som en del av de ordinære oppfølgingsmøtene også på området – Alle varsler om mulige brudd på arbeidsmiljølo- arbeidstid. Vi er orientert om at det arbeides med ut- ven for alle medarbeidere skal registreres, både i vikling av felles kunnskapsgrunnlag og oppfølging henhold til bestemmelser om overtid, hviletid og også på dette området gjennom samarbeid mellom de avtalte vernebestemmelser, eller avtalte avvik fra regionale helseforetakene. disse. Denne sjekken innebærer at leder får varsel

SPØRSMÅL NR. 1945

Innlevert 17. september 2012 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 25. september 2012 av kulturminister

Spørsmål: offentlige. Det legges her ikke skjul på at "kamp- «Hvilke avgrensninger mener statsråden gjelder kunst" er et begrep som kun omfatter et begrenset ut- for hva som omfattes av kunstbegrepet?» valg mennesker i Norge, men prinsipielt er det like fullt interessant å få vite hvordan statsråden trekker BEGRUNNELSE: opp skillet mellom hva som får lov til å defineres som kunst og ikke. I dag får ikke etablerte eller unge talenter innen kampkunst noen form for stipend eller støtte, mens Svar: kunstnere innen bildekunst, dans, musikk, fotografe- ring, dirigenter og sangere får muligheter til å søke Spørsmålet fra representant Ulf Leirstein gjelder staten om stipend og garanti-inntekter. Hvert år tilde- en definisjon av kunstbegrepet. I begrunnelsen for ler staten stipender og garantiinntekter til kunstnere. spørsmålet kommer det fram at det mer presist øn- En som driver med kampkunst på et høyt internasjo- skes en definisjon av kampkunst eller kampsport. I nalt nivå bruker kroppen sin på en måte som anses av tillegg gjelder spørsmålet kampsportutøveres mulig- sitt miljø som en like stor kunst som hvilken som helt het til å få økonomisk støtte eller stipend. annen kunstner og bør kunne få kunsterstipend. Kampsportutøvere på høyt internasjonalt nivå Spørsmålsstiller synes det f.eks. er interessant å har en imponerende fysikk, teknikk og et mangfoldig få vite statsrådens syn på dette, bl.a. med tanke på bevegelsesrepertoar. Kampsport i organiserte former hvor skillet går mellom hva som defineres som dan- har i all hovedsak en tilknytning til Norges idrettsfor- sekunst og hva som defineres som kampsport av det bund og olympiske og paralympiske komité (NIF), Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 141 og statlig støtte til denne type aktiviteter er derfor en re i kickboxing har mottatt stipend. Dette må anses å del av idrettspolitikken. være noen av våre beste kampsportutøvere. Idrettsutøvere som har prestert særdeles gode re- Jeg vil også vise til Meld. St. 26 Den norske sultater kan motta Olympiatoppens utøverstipend. idrettsmodellen, som ble lagt fram for Stortinget 8. Det er Olympiatoppen som forvalter stipendordnin- juni 2012. Når denne skal behandles i Stortinget, vil gen. I år har ni kampsportutøvere mottatt stipend fra det være god anledning for Stortinget til å diskutere Olympiatoppen. To boksere, to brytere og fem utøve- rammene for idrettspolitikken.

SPØRSMÅL NR. 1946

Innlevert 17. september 2012 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 21. september 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: ne og Statens helsetilsyn om en redegjørelse for an- «Hvor mange klager har pasientombudet, Helse- tall avtaler om reservasjon, herunder stilltiende avta- tilsynet og Fylkeslegene mottatt grunnet legenes re- ler, og omfanget av klagesaker. servasjonspraksis?» Fylkesmennene og de regionale helseforetakene har igjen henvendt seg til sine respektive kommuner BEGRUNNELSE: og helseforetak for å innhente nødvendig informa- Helsedirektoratet har nå kommet med en kartleg- sjon. gingsrapport om hvor mange leger, i primær og se- Kartleggingen er ikke komplett idet fylkesmen- kundærhelsetjenesten, som har reservert seg mot nene ikke har fått tilbakemeldinger fra alle kommu- henvisning til abort, assistert befruktning og fore- ner. Til nå har heller ikke alle fylkesmennene svart på skrivning av hormonell antikonsepsjon. I den samme undersøkelsen. Antall klagesaker eller henvendelser rapporten har det også blitt kartlagt reservasjon av som har kommet inn til de ulike pasientombudene annet helsepersonell, deriblant jordmødre. Stortings- var ikke del av denne undersøkelsen. representant Dåvøy har stilt tre skriftlige spørsmål Når det gjelder antall klagesaker, opplyser direk- om hvor mange konkrete saker/henvendelser som har toratet at ingen av fylkesmennene har meldt om at pa- kommet til helsetilsynet, fylkeslegen og departemen- sienter har problemer med å få den helsehjelpen de tet, og også til LLH, der kvinner ikke har fått sine ret- trenger. tigheter ivaretatt om henvisning til abort og assistert Statens helsetilsyn melder at de ikke har mottatt befruktning. Det vises i denne sammenheng spesielt klager om helsepersonells reservasjon mot assistert til dokument nr. 15: 1299 (2011- 2012). befruktning. Etter 2001 har de bare behandlet én til- synssak om en lege som nektet å henvise en gravid Svar: kvinne til svangerskapsavbrudd. Statens helsetilsyn På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet peker imidlertid på at dette området (svangerskaps- har Helsedirektoratet, som kjent, undersøkt omfanget avbrudd, assistert befruktning og prevensjon) dreier av samvittighetsbegrunnede reservasjoner blant hel- seg om sensitive forhold. Det er derfor sannsynligvis sepersonell i den kommunale helse- og omsorgstje- vanskelig for kvinner å stå frem med sine opplevelser nesten og spesialisthelsetjenesten. I undersøkelsen i en klage til tilsynsmyndighetene. Etter Helsetilsy- ble det også spurt om omfanget av klagesaker der pa- nets mening kan det derfor tenkes at vi ikke kjenner sienter har opplevd å bli avvist av leger som ikke vil til det reelle omfanget. utføre oppgaver av samvittighetsgrunner. Undersø- For øvrig viser jeg til mine svar av 2. og 30. mars kelsen er gjennomført ved at Helsedirektoratet har og 4. mai i år på tilsvarende spørsmål fra stortingsre- bedt landets fylkesmenn, de regionale helseforetake- presentant Laila Dåvøy. 142 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1947

Innlevert 17. september 2012 av stortingsrepresentant Erna Solberg Besvart 21. september 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: nalt kompetansesenter for CFS/ME. Arbeidet skal gis «Hva er status for etablering av det nasjonale høy prioritet. Følgende føringer er gitt for driften: kompetansesenteret for CFS/ME, og for Helsedirek- Den nasjonale kompetansetjenesten for CFS/ME toratets arbeid med retningslinjer for behandling og skal omfatte barn, unge og voksne og inkluderer kli- oppfølging av pasienter med CEF/ME?» nisk virksomhet, kunnskapsformidling og -spred- ning, forskning, fag- og metodeutvikling. Biobanken, BEGRUNNELSE: finansiert gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet, hø- rer naturlig inn under denne nasjonale kompetanse- Undertegnede reiste 28. november 2011 en inter- tjenesten. De etablerte fagmiljøene for voksne og pellasjonsdebatt om utvikling av behandlingstilbudet barn/unge med CFS/ME forutsettes å samarbeide tett til pasienter som er rammet av CFS/ME. Det ble blant med hverandre og inn mot kompetansetjenesten. annet pekt på behovet for mer forskning og kunnskap Det skal etableres en faglig referansegruppe til om hva som er effektiv behandling. den nasjonale kompetansetjenesten hvor også pasi- Helse- og omsorgsministeren uttalte under inter- entforeningen inviteres til å delta. OUS har startet ar- pellasjonsdebatten at det i regi av Helse Sør-Øst skal beidet med å etablere referansegruppen. etableres et nasjonalt kompetansesenter for CFS/ME, Helse Sør-Øst RHF opplyser at arbeidsgruppen som blant annet skal drive med forskning og kompe- for kompetansetjenesten for CFS/ME ble konstituert tanseutvikling. Statsråden uttalte også i Dokument 28. juni 2012. Helsedirektoratet har utpekt kontakt- nr. 15:415 (2011-2012) at Helsedirektoratet skal ut- person til kompetansetjenesten. Arbeidsgruppen har arbeide retningslinjer for behandling og oppfølging hatt jevnlige møter fra august, og planlegger en felles av pasienter med CFS/ME. Det er viktig å iverksette fagdag 26. september for at miljøene på Aker og disse tiltakene, for å sikre et bedre tilbud til pasiente- Rikshospitalet skal bli bedre kjent. Videre er det satt ne. datoer for fellesmøter i de to miljøene utover høsten, og det er allerede avtalt datoer for disse møtene. Svar: Prosessen med å ansette sekretær er i gang (50 Helsedirektoratet har informert meg om at rund- pst. stilling). Nettside for kompetansetjenesten vil skrivet er i ferd med å ferdigstilles og vil bli sendt hø- opprettes så snart en sekretær er på plass. Kompetan- ring i uke 40. setjenesten har også så vidt begynt å planlegge en Når det gjelder status for etablering av den nasjo- konferanse for helsepersonell neste år. Kontaktper- nale kompetansetjenesten har Helse Sør-Øst RHF in- son for kompetansetjenesten har også deltatt på møte formert meg om at Oslo universitetssykehus HF 7. med NSH som skal arrangere et kurs i april angående mars 2012 fikk i oppdrag å opprette og drifte nasjo- CFS/ME.

SPØRSMÅL NR. 1948

Innlevert 17. september 2012 av stortingsrepresentant Robert Eriksson Besvart 21. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Mener statsråden at dagens praksis ved at rådgi- Undertegnede har blitt kontaktet av en trafikk- vende leger som er ansatt i eller tilknyttet et forsi- skadd. Den konkrete saken belyser problemstillin- kringsselskap kan underkjenne spesialisterklæringer gen: Etter en trafikkulykke blir ansvarlig forsikrings- og endre invaliditetsgrad på pasienter de selv ikke har selskap og skadelidt enig om å innhente spesialist- konsultert, er en tilfredsstillende praksis, eller mener vurdering av den medisinske invaliditeten som følge statsråden det er behov for endringer?» av trafikkulykken. På bakgrunn av spesialisterklæ- Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 143 ringen blir det fremsatt erstatningskrav mot selska- Svar: pet. Forsikringsselskapet motsetter seg imidlertid Jeg oppfatter spørsmålet slik at det gjelder situa- kravet, under henvisning til at selskapets rådgivende sjonen hvor det mellom en skadelidt og forsikrings- lege mener den medisinske invaliditeten er satt for selskapet, etter et konkret skadetilfelle som er omfat- høyt. Forsikringsselskapet ber derfor om en ny spesi- tet av forsikringen, er uenighet om hva slags medi- alistvurdering for å få en second opinion av skadens sinsk invaliditet som skal legges til grunn for forsi- omfang. På tross av forelagt tilleggserklæring, mot- kringsoppgjøret. Utgangspunktet er her at hver av setter forsikringsselskapet seg fortsatt oppgjør basert partene står fritt til å fremlegge dokumentasjon som på innhentet spesialisterklæring. Dette skaper en de mener er relevant for saken, samt til å bestride do- konflikt mellom partene hvor skadelidt kan oppfatte kumentasjon som er fremlagt av motparten. Dersom seg presset til å akseptere den grad av medisinsk in- partene ikke blir enige om hvilken medisinsk invali- validitet som forsikringsselskapets rådgivende lege ditet som skal legges til grunn for forsikringsoppgjø- har konkludert med. ret, kan tvisten bringes inn for Forsikringsklage- Helsedirektoratet har i svarbrev til en skadelidt nemnda såfremt vilkårene for nemndsbehandling er som krever erstatning fra et forsikringsselskap vist til til stede, og eventuelt etterfølgende behandling i de at rådgivende leger ansatt i eller tilknyttet et forsi- alminnelige domstolene. Alternativt kan tvisten brin- kringsselskap anses som rådgivende leger jf. helse- ges direkte inn for de alminnelige domstolene, her- personelloven, jf. § 3 første ledd. under ved innledende behandling i forliksrådet der- Der i mot omfattes de ikke av helsepersonelloven som vilkårene for dette er til stede. Ved domstolsbe- i sin stilling som rådgivende leger da de ikke yter hel- handling gjelder alminnelige sivilprosessuelle regler, sehjelp, jf. lovens virkeområde i § 2 første ledd. Be- herunder alminnelige prinsipper for bevisvurdering grepet helsehjelp defineres som "enhver handling og beviskrav i sivile saker. På bakgrunn av dette, kan som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, jeg ikke se at det er aktuelt med endringer i forsi- helsebevarende eller rehabiliterende mål og som ut- kringsavtaleloven for den situasjonen spørsmålet føres av helsepersonell", jf. helsepersonelloven § 3 gjelder. Når det gjelder yrkesskader, viser jeg likevel tredje ledd. Helsedirektoratet har konkludert med at til at man har til vurdering om det bør opprettes en så- helspersonelloven ikke kommer til anvendelse. kalt arbeidsskadeenhet som skal behandle og avgjøre krav om erstatning etter en eventuell ny lov om ar- beidsskadeforsikring, jf. NOU 2004:3 Arbeidsskade- forsikring og Arbeidsdepartementets høringsbrev 24. mai 2007 og 12. desember 2008.

SPØRSMÅL NR. 1949

Innlevert 17. september 2012 av stortingsrepresentant Robert Eriksson Besvart 2. oktober 2012 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «En mann hadde krav på dagpenger fra Nav, men Denne mannen måtte avslå å gå på "jobbklubb" mistet dagpengene fordi han valgte et kurs som ga- hos Nav fordi han fikk tilbud om en jobb som var be- ranterte jobb istedenfor jobbsøkerkurs hos Nav som tinget av at han tok et kurs først. Kurset gikk samtidig gikk samtidig. I ettertid har Nav akseptert kurset han som "jobbklubben" og han prioriterte kurset som vil- valgte. Fordi han ble uten dagpenger/inntekt en lang le garantere ham jobb. Da tok Nav fra ham dagpen- periode mistet han en deltidsjobb fordi han ikke had- gene i 8 uker. Det førte til at han måtte flytte fra bo- de penger til transport, han mistet sin bolig og må nå ligen sin og at ham ikke hadde penger til å betale for bo "rundt omkring" og har ikke betalt barnebidrag de transport til en deltidsjobb han hadde skaffet seg. siste månedene. Mannen har nå en deltidsjobb han Han måtte også la være å betale barnebidrag fordi selv har skaffet. han ikke hadde penger. Navs tiltak rammet altså også Mener statsråden det er slik Nav skal fungere?» hans barn. Senere fylte han ut meldekort til Nav og 144 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 svarte "ja" til at han hadde vært på kurs - det jobbkur- sjoner, ha konsekvenser for økonomien til den det set som førte til jobb. Igjen ble utbetalingen stanset gjelder. fordi han svarte feil på meldekortet. Han skulle ikke I den konkrete saken opplyses det at arbeidssøke- ha svart "ja" til at han hadde vært på kurs - det gjaldt ren har fått et opplæringstilbud fra NAV-kontoret, bare kurs i Navs regi! Mannen har nå deltidsjobb som som han avslo. han skaffet seg fordi han gikk på kurset. Han har dag- At man har et alternativt opplæringstilbud vil penger når han ikke er i jobb. Nav har ikke hatt noe ikke uten videre anses som ”rimelig grunn” for å av- jobbtilbud til mannen i løpet av de månedene har slå et tilbud fra Arbeids- og velferdsetaten, bl.a. fordi vært helt eller delvis ledig, de har kun skaffet ham ordinær utdanning eller opplæring bare unntaksvis økonomiske problemer som også får konsekvenser kan kombineres med dagpenger. Adgangen er be- for hans barn. grenset fordi dagpengene ikke har som formål å fi- nansiere utdanning og fordi man heller ikke er fullt ut Svar: disponibel for tilbud om jobb eller tiltak når man tar Jeg har ikke anledning til å kommentere enkeltsa- utdanning eller er under opplæring. ker konkret, men vil redegjøre for regelverket og gi Om det foreligger rimelig grunn til å avslå tilbud kommentarer på generelt grunnlag. om arbeid eller tiltak, beror på en skjønnsmessig vur- Et av hovedvilkårene for rett til dagpenger, er å dering i hvert enkelt tilfelle. Dermed kan det treffes være reell arbeidssøker. Det innebærer at man aktivt vedtak som i etterkant omgjøres, for eksempel som må søke arbeid og være villig og i stand til å ta imot følge av at det blir lagt frem nye opplysninger og fak- tilbud om arbeid eller arbeidsrettet tiltak, som hoved- ta om de forholdene som lå til grunn for det opprin- regel når og hvor som helst i landet. Kravet om å nelige vedtaket. I de tilfellene et vedtak om avslag el- være reell arbeidssøker underbygges blant annet av ler bortfall blir omgjort, kan vedtaket i noen tilfeller bestemmelsene om tidsbegrenset bortfall av dagpen- ha fått konsekvenser som ikke rettes opp selv om ger. En som uten rimelig grunn avslår tilbud om ar- dagpengene blir etterbetalt. Samtidig er det slik at beid eller et arbeidsrettet tiltak, kan miste dagpenge- med et regelverk som forutsetter bruk av skjønn, vil ne i en periode på åtte uker, og i lengre perioder ved det nødvendigvis være en viss risiko for at det fattes gjentatte avslag. Dette vil, i tråd med lovgivers inten- vedtak som senere revurderes og gjøres om.

SPØRSMÅL NR. 1950

Innlevert 17. september 2012 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 27. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: og arbeidet med å spore opp familiemedlemmer er «Vil planene for å etablere et omsorgssenter for svært vanskelig. enslige mindreårige asylsøkere i Kabul gjennomføres FNs barnekomité uttrykker i sine anbefalinger til mot FNs barnekomités anbefalinger, og på hvilke Norge at de er sterkt bekymret for Norges planer om måter vil i så fall statsråden sørge for sikkerheten til å etablere omsorgssentre i Afghanistan, da barna de returnerte barna?» kommer fra områder som er preget av krig og kon- flikt og beskyttelse ikke kan garanteres. Redd barna BEGRUNNELSE: har også uttalt seg svært kritisk og mener regjerin- Regjeringen har siden 2009 arbeidet med å eta- gens argument om at det er best for barna å være i blere omsorgs- og utdanningstilbud i Afghanistan, nærheten av sin familie er lite troverdig. De fleste slik at det skal være mulig å returnere enslige mindre- enslige mindreårige asylsøkere kommer ikke fra Ka- årige asylsøkere. Omsorgssenteret i Afghanistan vil bul. Mange er foreldreløse og de frykter at de vil bli gjelde for mindreårige asylsøkere som myndighetene utsatt for menneskerettighetsbrudd, som f. eks å bli mener ikke har beskyttelsesbehov og som det ikke er tvangsrekruttert til geriljagrupper. Dette er en be- funnet omsorgspersoner til i Afghanistan. I Afgha- kymring de får i støtte av fra FN. Spørsmålsstiller er nistan eksisterer det ikke lokale barneverntjenester, bekymret for at et slikt omsorgssenter ikke kan ivare- Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 145 ta de rettighetene barn har etter FNs Barnekonven- For Regjeringen er det viktig å føre en konse- sjon. kvent returpolitikk. Dette gjelder også for enslige mindreårige. Mange enslige mindreårige fra Afgha- Svar: nistan sendes som migranter til Europa for å skaffe Arbeidet med å etablere et omsorgstilbud i Afg- inntekt til familien hjemme. En konsekvent returpo- hanistan har siden januar 2011 pågått innenfor ram- litikk sender et tydelig signal om at det ikke skal løn- men av et europeisk samarbeidsprosjekt. Dette sam- ne seg å utsette sine barn for den risikoen slike reiser arbeidet, The European Return Platform for Unac- innebærer. FNs høykommissær for flyktninger har companied Minors (ERPUM), har som mål å utvikle uttrykt bekymring vedrørende migrasjon av enslige returløsninger og forbedre metodene for oppsporing mindreårige fra Afghanistan, og har pekt på behov av omsorgspersoner for enslige mindreårige. for rask retur ved avslag samt forebyggende tiltak for Tiltak som berører barn skal selvfølgelig være i å redusere antall barn som utsettes for denne belast- overensstemmelse med Barnekonvensjonens be- ningen. stemmelser. Barnekomiteen er opprettet for å overvå- Sikkerheten lokalt rundt senteret i Kabul står sen- ke om konvensjonslandene har tatt skritt for å oppfyl- tralt i utformingen av det her aktuelle prosjektet. ER- le forpliktelser de har påtatt seg etter barnekonven- PUMs samarbeidspartner, Den internasjonale migra- sjonen. FNs barnekomités anbefalinger er ikke retts- sjonsorganisasjonen (IOM), har fått i oppdrag å legge lig bindende for Norge, men vil som hovedregel i til rette for at beboernes sikkerhet og den generelle praksis tillegges relativt stor vekt ved tolkning og an- sikkerhetsberedskapen, ivaretas. IOM har lang felter- vendelse av konvensjonens bestemmelser. faring i Afghanistan. Jeg har tillit til at organisasjo- Utlendingsmyndighetene gjør alltid en konkret og individuell vurdering av om en asylsøker har rett nen innretter sikkerhetstiltakene på best mulig måte. til beskyttelse i Norge, eller om det er andre forhold I de tilfeller barna kan returnere til sine familier vil som tilsier at en oppholdstillatelse bør innvilges. Når det være foreldrene som har ansvar for sikkerheten. det ikke er grunnlag for å gi opphold i Norge har asyl- Jeg vil for øvrig vise til St.meld. Barn på flukt søkeren i utgangspunktet en plikt til å vende hjem. I (2011-2012), som blant annet omfatter en bred drøf- hver avslagssak er det gjort en konkret vurdering av ting av de spørsmål og dilemmaer som knytter seg til om retur til hjemlandet vil være forsvarlig, innenfor håndteringen av enslige mindreårige asylsøkere. rammen av våre menneskerettsforpliktelser. Dette gjelder for alle asylsøkere, også barn og unge.

SPØRSMÅL NR. 1951

Innlevert 17. september 2012 av stortingsrepresentant Dagrun Eriksen Besvart 21. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: mange studenter som er aktive i opposisjonene plas- «I Hviterussland er det mange eksempler på at sert i administrativ arrest i 10-15 dager, for så å bli ut- studenter som er aktive i opposisjonsarbeid blir utvist vist fra lærestedet sitt. Andre opplever et plutselig fra lærestedet og mister sin mulighet til å fullføre fall i karakterer uten at de leverer dårligere enn før og egen utdanning. uten at den som setter karakterer kan forklare hva Vil statsråden vurdere en ordning hvor enkelte som er bakgrunnen for de plutselig dårlige karaktere- utviste studenter fra Hviterussland kan komme til ne. Dårlige karakterer brukes så til å frata studenter Norge for å fullføre sin utdannelse?» studieplassen på grunnlag av manglende faglig pro- gresjon. Utvisning er en effektiv måte å stoppe stu- dentengasjement- og organisering både blant aktive BEGRUNNELSE: regimekritikere og fungere som trussel for potensiel- I mange autoritære stater blir studenter som ar- le demokratiforkjempere. Studenter som kunne blitt beider for demokratisk endring oppfattet som en trus- morgendagens ledere blir istedenfor tvunget inn i et sel mot det sittende regimet. I Hviterussland blir liv i arbeidsløshet og fattigdom og utstøtt fra famili- 146 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 ene sine for å ha misbrukt sin mulighet til å ta utdan- For ordens skyld kan nevnes at jeg nylig besvarte ning. Det er viktig å tilby disse studentene en utdan- et liknende skriftlig spørsmål fra stortingsrepresen- ning slik at de faktisk kan bli morgendagens ledere, tant Trine Skei Grande (se spørsmål nr. 1814 og mitt samtidig som studenter faktisk tør å engasjere seg for svar av 5. september d.å.). demokrati og menneskerettigheter. Igjennom det hvi- Jeg har med interesse merket meg forslaget om å terussiske eksil-universitetet i Litauen får mange hvi- få til en ordning hvor studenter som av politiske årsa- terussiske studenter denne muligheten. Sivilsam- ker er utvist fra sine læresteder i hjemlandet kan funnsorganisasjoner i Norge, blant annet SAIH, har komme til Norge for å fullføre studiene her. Forslaget ytret ønske om å få til en ordning for et begrenset an- aktualiserer imidlertid flere spørsmål, blant annet tall utviste studenter, slik at de kan komme til Norge knyttet til vurderingen av kvalifikasjoner og innpas- for å studere. Dette vil være en mulighet for disse stu- sing i norsk utdanning, hvordan studiene skal finan- dentene til å få en god utdannelse i Norge, samtidig sieres og hva som skal skje med studentene etter endt som de får førstehåndskjennskap til det norske demo- utdanning. Det er heller ikke gitt at en slik ordning vil krati, sivilsamfunn og akademiske friheter. Norske bidra til å styrke demokratiet i studentenes hjemland. studenter er best i verden på demokratiforståelse. Å Jeg vil i samråd med andre berørte departementer studere i Norge kan gi hviterussiske studenter nett- vurdere disse spørsmålene nærmere, og jeg imøteser verk og kunnskap som kan være viktig når disse stu- den videre debatten om hvordan en slik ordning dentene skal tilbake til sine hjemland og arbeide for eventuelt kan utformes slik at hensynet til fremme av demokrati og menneskerettigheter. demokrati og beskyttelse av politiske dissidenter kan ivaretas på en god måte. Svar: Spørsmålet ble stilt til kunnskapsministeren, men er oversendt meg som rette fagstatsråd for besvarelse.

SPØRSMÅL NR. 1952

Innlevert 17. september 2012 av stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen Besvart 21. september 2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Spørsmål: at blinde og svaksynte personer ignoreres når de tar «I et oppslag på VG Nett lørdag 15. september med førerhund i taxi. Spørreren ønsker å bringe klar- fremkommer det at blinde med førerhund ikke får het i hvor stor denne problemstillingen er, hva som er drosje og at dette er en vesentlig problemstilling for årsakene til at blinde og svaksynte behandles på den- denne gruppen i møte med taxinæringen. ne måten. Er statsråden blitt gjort kjent med denne pro- Spørreren er tidligere blitt gjort kjent med at dette blemstillingen, og hva vil statsråden gjøre for at blin- har vært en problemstilling for blinde og svaksynte, de og svaksynte som bruker førerhund blir behandlet og er glad for at det er blitt foretatt en undersøkelse på en mer respektfull og verdig måte?» som legger tall på bordet. Spørreren er også blitt gjort kjent med at personer - enten det er førerhundbrukere BEGRUNNELSE: eller andre som reiser med hund, og som bestiller taxi per telefon, synes det er pussig at de hver gang de Spørreren viser til et oppslag på VG Nett lørdag foretar en slik bestilling blir befordret av etnisk nor- 15.september 2012 "Blinde med førerhund får ikke ske sjåfører. drosje". I oppslaget vises det til en undersøkelse som Spørreren ønsker å bringe klarhet i om hva som forteller at blinde og svaksynte med førerhund igno- er beveggrunnene for denne typen praksis - noen for- reres av ledige drosjer. Undersøkelsen som omfatter klaringsvariabler er religion, kultur og allergi - og om 100 av landets 300 førerhundbrukere, svarer 30 pro- statsråden vil foreta seg noe overfor taxinæringen sent ja på spørsmålet "Har du de siste 12 måneder slik at den opptrer overfor kunder og brukere som en blitt nektet adgang til drosje?" Blant førerhundbruke- hvilken som helst annen næring, i møte med fører- re i Oslo sier 70 prosent at de er blitt nektet adgang til hundbrukere eller andre som reiser med hund. drosje. Spørreren mener det er fullstendig uakseptabelt Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 147

Svar: Et taxiselskap kan uansett ikke nekte en person Jeg er kjent med at det dessverre forekommer at med førerhund transport av slike grunner. Dersom en blinde ikke får taxi fordi de har med seg førerhund. bil ikke kan ta med en passasjer med førerhund, må Både Likestillings- og diskrimineringsombudet og selskapet stille en annen bil til disposisjon eller løse Norges Blindeforbund har fått henvendelser fra per- situasjonen på en annen måte. soner som opplever at drosjesjåfører ikke vil ta fører- Likestillings- og diskrimineringsombudet skal hund med i bilene. fremme likestilling og bekjempe diskriminering uav- Det kan være ulovlig diskriminering hvis en hengig av blant annet funksjonsevne, kjønn, etnisitet, blind person med førerhund utestenges fra taxi, post- religion, seksuell orientering og alder. Ombudet hus eller andre offentlige tilbud. Dette følger av dis- håndhever diskrimineringsforbudene i lovverket, gir kriminerings- og tilgjengelighetslovens forbud mot å veiledning og er en pådriver for likestilling og mang- diskriminere personer på grunn av nedsatt funksjons- fold. evne. Det står i lovens forarbeider at ”… indirekte Det er på denne bakgrunn Likestillings- og dis- diskriminering kjennetegnes ved at det tilsynelatende krimineringsombudets oppgave å ta opp konkrete ikke er noe (formelt) galt som har funnet sted. Hand- diskrimineringssaker og ta stilling til om loven er lingen, unnlatelsen, bestemmelsen eller praksisen er brutt. formelt sett nøytral, men får i praksis den virkning for Ombudet behandlet en sak i 2010 om diskrimine- personer med nedsatt funksjonsevne at de stilles dår- ring av taxikunder med førerhund. Ombudet kom til ligere enn andre. Dette kan for eksempel være en at taxiselskapet i den konkrete saken hadde diskrimi- blind person med førerhund utestenges fra et posthus nert på grunn av nedsatt funksjonsevne. Ombudet eller andre offentlige tilbud fordi hunder er forbudt i viste til at et forbud mot hunder i taxier fører til at lokalene. Dette vil stille personer som er avhengige personer som er avhengig av førerhund ikke får et av førerhund dårligere sammenlignet med andre som ikke trenger førerhund”, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007- taxitilbud på lik linje med personer som ikke er av- 2008) side 252. hengig av førerhund. Ombudet kom til samme kon- Det kan likevel være saklig og dermed lovlig i klusjon i en annen sak fra 2011 som gjaldt en person enkelte tilfeller for en drosjesjåfør å nekte å ta med en som ikke fikk ta med seg førerhunden inn i en kafé. førerhund, av hensyn til for eksempel allergi hos sjå- Ombudet bemerket at hensynet til helse og hygiene føren eller andre passasjerer. Det kan da være nød- gjør at det kan stilles spørsmål om det kan være sak- vendig for et taxiselskap å ha egne biler hvor pelsdyr lig å nekte hunder adgang, siden det ble servert mat i ikke er tillatt. Uavhengig av hvilken grunn som påbe- kafeen. Kafeen hadde ikke anført dette i saken og ropes, må sjåføren ha saklige og tungtveiende grun- ombudet kom til at loven var brutt. ner til dette. Det skal imidlertid en del til for at for- skjellsbehandlingen ikke anses som diskriminering.

SPØRSMÅL NR. 1953

Innlevert 17. september 2012 av stortingsrepresentant Kenneth Svendsen Besvart 24. september 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Hvorfor mener finansministeren fjerning av "Systemet åpner for en betydelig risiko for unn- merverdiavgiftsbetalingsstrømmene er et godt tiltak dragelser i forhold til både utgående og inngående mot svindel for kvotehandel, men ikke for andre va- merverdiavgift og innførselsmerverdiavgift", skriver rer og tjenester, når finansministeren selv innrømmer finansministeren i sitt svar på spørsmål Dok. at systemet generelt åpner for en betydelig risiko for 15:1831, besvart 4. september 2012. unndragelser i forhold til både utgående og inngåen- I svar av samme dato på spørsmål Dok. 15:1830 de merverdiavgift?» skriver finansministeren: "[...]delinnbetalingen inne- 148 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 bærer at ansvaret for avgiften fordeles over flere ledd svindel med klimakvoter skje ved at selger på ordi- og dermed reduseres risikoen for at staten lider et av- nært vis oppkrever merverdiavgift fra kjøper, men giftstap." unnlater å innberette denne omsetningen i avgifts- Man skulle tro at denne pengeflyten (som utgjør oppgaven, eventuelt at den innberettes, men ikke blir et nullsumspill) øker - ikke reduserer - risikoen for innbetalt. Kjøper i neste ledd trekker så fra avgiften tap, og at dette er grunnen til at man har gått bort ifra slik at det oppstår et tap for staten. For å forhindre dette når det gjelder klimakvoter. slik profesjonell svindel ble oppkrevingsmetoden en- Svindel er grunnen til at man i Sverige har tatt dret slik at det er kjøper av kvotene som skal beregne bort betalingsstrømmer i merverdiavgiftssystemet og betale merverdiavgift, jf. Prop. 73 L (2009-2010) for byggebransjen ved å innføre omvendt avgifts- Endringer i lov om merverdiavgift. Bakgrunnen for plikt. Denne bransjen har i Sverige vært, og er i Nor- forslaget var at det forelå holdepunkter for forsøk på ge, meget utsatt for merverdiavgiftssvindel. svindel med klimakvoter. Klimakvoter omsettes Omvendt avgiftsplikt for byggebransjen ble be- raskt og med høy verdi. Svindel med klimakvoter kan handlet i Stortinget i fbm RNB 2012. dermed på kort tid generere store summer oppkrevd Stortingsflertallet gikk i tråd med Finansdeparte- avgift før svindlerne forsvinner uten at avgiften inn- mentets anbefaling ikke inn for denne løsningen. betales til staten. Departementet mente derfor det var Man kan imidlertid spørre seg om det er riktig å eli- riktig å innføre tiltak for å forhindre dette, og at det minere disse betalingsstrømmene kun i deler av av- beste tiltaket var å flytte plikten til å beregne og inn- giftssystemet, men snarere burde gjøre det i hele sys- betale avgift fra selger til kjøper. Flere andre land har temet hvis preventive grep først skal gjøres, og man valgt en lignende løsning på dette konkrete området. mener slike betalingsstrømmer åpner for kriminali- De generelle prinsipper bak merverdiavgiften tet. med oppkreving og innbetaling av avgift i hvert ledd bør likevel være den klare hovedregelen og tilsier at Svar: dette er en løsning som kun benyttes i unntakstilfeller Et system hvor merverdiavgiften oppkreves og og kun dersom dette er et effektivt og målrettet virke- innbetales i alle ledd i omsetningskjeden innebærer at middel uten store administrative kostnader. Omvendt ansvaret for avgiften fordeles over flere ledd slik at avgiftsplikt i bygge- og anleggsbransjen oppfyller et- risikoen for at staten lider et stort avgiftstap, reduse- ter min mening ikke disse kriteriene. Omvendt av- res. Delt innbetaling av avgift var en av begrunnelse- giftsplikt vil påføre de næringsdrivende store admi- ne for å gå over fra et system med avgiftsberegning nistrative kostnader. Omvendt avgiftsplikt vil dessu- kun i siste ledd i omsetningskjeden til merverdiav- ten kun forhindre enkelte former for avgiftsunndra- giftssystemet. Merverdiavgiftssystemet praktiseres i gelser, samtidig som nye kan oppstå. Forslaget fikk dag i over 150 land basert på disse prinsippene, og heller ikke bred støtte i høringsrunden. På den bak- systemet sikrer stabile og forutsigbare inntekter for grunn foreslo departementet ikke å innføre omvendt statskassen. avgiftsplikt i bygge- og anleggsbransjen. For den På samme måte som for alle andre skattesystemer nærmere begrunnelsen for dette viser jeg til Prop. åpner også merverdiavgiftssystemet for risiko for uli- 112 L (2011-2012) Endringar i skatte-, avgifts- og ke typer av avgiftsunndragelser. For eksempel kan tollovgivinga.

SPØRSMÅL NR. 1954

Innlevert 18. september 2012 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 28. september 2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Synes statsråden at dette er en moderne nasjon «I et oppslag på NRK.no 13. september frem- som Norge verdig, og hva vil statsråden foreta seg for kommer det at kommunene er blitt tvunget til å bruke at pasientinformasjon kan bli oversendt fra sykehus faksmaskiner for å få pasientinformasjon om utskriv- og kommune på en sikker måte som ikke truer sikker- ningsklare pasienter som skal overføres fra sykehu- heten eller personvernet til utskrivningsklare pasien- sene til kommunene. ter?» Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 149

BEGRUNNELSE: handling i sektoren har pågått i flere år, og mange ak- Spørreren viser til oppslaget "Helse-Norge gjen- tører har allerede gevinster av elektronisk utveksling innfører telefaksen" som er publisert på NRK.no 13. av pasientopplysninger, blant annet gjennom elektro- september i år. I oppslaget, som tar sitt utgangspunkt nisk meldingsutveksling, e-resept og automatisk fri- i at samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten kort. Mye var på plass før samhandlingsreformen og kommunene skulle bedres, viser det seg at refor- trådte i kraft 1. januar i år, men flere av løsningene er men tvinger kommunene til å satse på den gode gam- ikke godt nok utbredt. I tillegg har det med samhand- le faksmaskinen. lingsreformen kommet nye behov for endringer i ek- Det fremkommer i saken at kommunene rett og sisterende løsninger. Det tar tid å få på plass slike slett ikke har hatt godt nok datautstyr for å kommuni- endringer. sere med sykehusene. Da man ønsker at pasienter En viktig forutsetning for at aktører i helse- og som skal overføres fra sykehus til kommunehelsetje- omsorgssektoren skal kunne samhandle elektronisk neste ikke skal møte stengte dører eller på andre må- på en sikker og hensiktsmessig måte, er at alle IT- ter ikke få nødvendig oppfølging, har man blant an- systemene benytter standardiserte løsninger for å få net i Bærum kommune egne folk som passer på faks- tilgang til, dele og utveksle informasjon. Departe- maskinen for å sikre denne oppfølgingen og at ikke mentet har derfor styrket arbeidet med standardise- personsentive opplysninger kommer uvedkommende ring. Det er et mål at alle relevante elektroniske mel- i hende. dinger kan tas i bruk på en enkel måte, også melding Spørreren lurer på om det var blitt tatt høyde for om utskrivningsklare pasienter. For å bidra til at stan- dette før man igangsatte samhandlingsreformen og dardene tas i bruk, arbeider Helse- og omsorgsdepar- om denne problemstillingen var kjent for spesialist- tementet nå med en forskrift som foreslår å stille krav helsetjenesten og om berørte departementer og de an- til at alle skal følge vedtatte standarder til meldinger svarlige statsråder ble gjort oppmerksomme på at og funksjonalitet i journalsystemene. Det skal ikke dette var en problemstilling. lenger være frivillig. Høring av ny forskrift vil bli Spørreren vil anta at noen må ha visst at informa- sendt ut innen utgangen av 2012. Departementet har sjonsflyten mellom spesialisthelsetjenesten og kom- også gitt Norsk Helsenett SF i oppdrag å bistå i arbei- munehelsetjenesten ville bli en utfordring uten at det med å innføre elektroniske meldinger mellom man hadde en felles plattform der pasientinformasjon kommuner, fastleger og sykehus. Stortinget har også kunne bli håndtert på en sikker og god måte. Dette bevilget midler til dette arbeidet i 2011 og 2012. Jeg innebærer risiko og sårbarhet både for pasienter, be- forstår at bruk av telefaks for noen kan virke gam- rørte kommuner og spesialisthelsetjenesten. meldags i vår elektroniske tidsalder og jeg er trygg på at den vil bli faset ut der den i dag er i bruk ettersom Svar: nye elektronisk løsninger kommer på plass. Inntil det Jeg er svært opptatt av at nødvendige helseopp- er jeg glad for at telefaksen kan være til hjelp i en lysninger skal følge pasientene gjennom hele pasi- overgangsperiode. entforløpet. Dette er viktig for å sikre pasientsikker- Avslutningsvis vil jeg nevne at regjeringen vil het og er en effektiv informasjonsflyt for både helse- legge fram to stortingsmeldinger i løpet av 2012, én personell og mottakere av helse- og omsorgstjeneste- om pasientsikkerhet og én om digitale tjenester i hel- ne. se- og omsorgstjenesten. I disse meldingene vil vi Samhandlingsreformen fører til økt behov for foreslå tiltak som sikrer at helsepersonell har tilgang elektronisk kommunikasjon mellom aktørene i helse- til opplysninger som er oppdaterte - og av høy kvali- og omsorgssektoren. Arbeidet med elektronisk sam- tet - når de trenger det. 150 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1955

Innlevert 18. september 2012 av stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen Besvart 27. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: Svar: «Fredag 14. september overbrakte en polititje- Politiets oppgaver følger av politilovens § 2. Po- nestemann i Oslo en beklagelse på vegne av Oslo og litiet representerer en del av det sivile maktapparatet, det norske samfunnet til de oppmøtte ved fredags- og er generelt samfunnets fremste utøver av makt og bønnen i en moské i Oslo, i anledning publiseringen myndighet. Politiet skal bidra til å skape trygghet og og mangfoldiggjøringen av filmen "Innocence of sikre folks velferd, og gir hjelp og bistand til alle Muslims". grupper i ulike sammenhenger. Det dreier seg ikke Kan statsråden gjøre rede for når det ble praksis bare om å sikre og opprettholde ro og orden, men for polititjenestemenn å uttale seg på vegne av Oslo også om å forebygge lovbrudd. og det norske samfunnet, og var denne konkrete be- Når den enkelte polititjenestemann/-kvinne utfø- klagelsen godkjent av politisk ledelse i statsrådens rer sin tjeneste, vil det ikke være som enkeltperson el- departement?» ler medlem av en gruppe, men som en representant for samfunnet. Dette fordrer at politiet opptrer kor- BEGRUNNELSE: rekt, objektiv og nøytralt. Det vises i denne forbin- Spørreren viser til oppslag i Aftenposten delse til Alminnelig tjenesteinstruks for politiet (po- (www.osloby.no) "Politiet støttet muslimene under litiinstruksen) § 3-1 fjerde ledd som fastsetter at «Un- fredagsbønnen", fredag 14. september. I dette opp- der tjenesteutøvelsen skal politimannen være sann- slaget kommer det frem at en polititjenestemann på ferdig, saklig og upartisk». vegne av Oslo og det norske samfunnet uttalte seg Politidirektoratet har gjennom ulike styringsdo- om politiske forhold. kumenter oppfordret politidistriktene til å etablere Vedkommende polititjenestemann som holdt et god kommunikasjon med øvrige aktører i samfunnet. innlegg ved Central Jamaat-e-Ahl-Sunnat der det ble Tilstedeværelse i ulike etniske miljø er, slik Politidi- tatt sterk avstand fra den islamkritiske filmen Inno- rektoratet vurderer, viktig for å skape forståelse for cence of Muslims. ulike kulturer samt forebygge kriminalitet. Det er slik Spørreren stiller seg undrende til at politiet blir jeg vurderer det, et viktig forebyggende arbeid Oslo gitt i oppgave å uttrykke sterke politiske oppfatninger politidistrikt gjennomfører i dialog med ulike etniske på vegne av det norske samfunnet og kan ikke erindre miljøer. at dette er blitt etablert praksis. Spørreren ønsker å Jeg finner det ikke riktig å kommentere en angi- bringe klarhet i om denne meningsytringen var blitt velig uttalelse fra en tjenestemann. Jeg vil imidlertid klarert av politisk ledelse i Justis- og beredskapsde- forsikre meg om at Politidirektoratet overfor politi- partementet, eventuelt av et annet departement og når distriktet har en holdning til den enkelte tjeneste- dette ble politisk praksis. manns rett til ytringer og ansvar for disse.

SPØRSMÅL NR. 1956

Innlevert 18. september 2012 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 21. september 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: statninger faller inn under og inkluderes i grunnlaget «VG omtaler i dag (18.9) en gutt som får formu- for formuesbeskatning?» esskatt på erstatningsbeløpet han har mottatt etter å ha fått en alvorlig hjerneskade. Erstatningsbeløpet Svar: skulle gå til hjelpemidler og nødvendig helsehjelp. Personer som fyller 21 år eller mindre i inn- Gutten trenger tilsyn, stell og trening hele døgnet. tektsåret, og som har fått engangserstatning for per- Ser statsråden det som rimelig at denne type er- sonskade etter reglene i skadeserstatningsloven ka- Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 151 pittel 3, er fritatt for formuesskatt på erstatningsbelø- erstatning for tap av forsørger etter skadeserstat- pet. Forutsetningen er at personskaden har ført til ningsloven kapittel 3, jf. Ot. Prp. nr. 1 (2006-2007) minst 50 prosent nedsatt ervervsevne. Dette fritaket Engangsutbetaling som ikke knytter seg til ska- ble fremmet av Bondevik II-regjeringen i Ot.prp. nr. devolders ansvarsforsikring, men der barnet har mot- 1 (2005-2006) og var en lovfesting av den tidligere tatt en på forhånd avtalt engangs forsikringssum fra lempningspraksis som fulgte av Skattedirektoratets forsikringsselskap i henhold til forsikringsavtale med retningslinjer. Hensynet bak lempningsreglene er barnet som forsikringstaker/begunstiget og som gjel- den belastende situasjonen disse barna og familien er der ved uførhet, er ikke omfattet av fritaket. i, og at det således anses som uforholdsmessig tyn- Denne forskjellsbehandlingen mellom erstat- gende å fastholde hele skatten for denne gruppen nings- og forsikringsutbetaling er ikke godt begrun- skattytere. net etter min mening. Som jeg allerede har varslet i Skatteetatens lempningspraksis omfattet også media vil jeg derfor forberede en lovendring som kan skatt på formue av engangserstatning til barn for tap gi likebehandling av forsikring og erstatning i disse av forsørger. Etter forslag fra Regjeringen Stolten- tilfellene. Jeg tar sikte på å fremme forslag om lov- berg II ble fritaket fra og med inntektsåret 2007 utvi- endring så snart som mulig, fortrinnsvis i løpet av det til erstatningsbeløp for skattyter som fyller 21 år høsten, med virkning for inntektsåret 2012. eller mindre i inntektsåret, og som har fått engangs-

SPØRSMÅL NR. 1957

Innlevert 19. september 2012 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 21. september 2012 av forsvarsminister Espen Barth Eide

Spørsmål: Svar: «Viser til svar på spørsmål 1880. Jeg viser til brev fra Stortingets president av 19. Har det forekommet at reaksjonstiden på Ørlan- september 2012 med spørsmål fra stortingsrepresen- det har vært negativt påvirket av hangarens beskaf- tant Jan Arild Ellingsen om det har forekommet at re- fenhet?» aksjonstiden til 330 skvadronen på Ørlandet har vært negativt påvirket av hangarens beskaffenhet. Spørs- BEGRUNNELSE: målet er en oppfølging av tidligere stilte spørsmål nr. Jeg registrerer at statsråden ikke svarer på mitt 1880. forrige spørsmål, og velger derfor å stille spørsmålet Forsvaret opplyser at problemer ved åpning av enda mer direkte denne gang og regner forøvrig med hangarporten har medført en viss grad av forsinkelse at statsråden kjenner sitt ansvar overfor Stortinget. i reaksjonstiden ved 5 - 6 kjente tilfeller i år.

SPØRSMÅL NR. 1958

Innlevert 19. september 2012 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 24. september 2012 av utenriksminister Espen Barth Eide

Spørsmål: gjelder norsk eksport av fiskeprodukter. Regjerin- «Norsk fiskeri- og havbruksnæring er nå svært gens beslutning om tolløkninger skaper usikkerhet bekymret for hva tolløkningene på landbruksvarer og svekket forutsigbarhet for næringen. kan bety av mottiltak fra våre handelspartnere når det Hva har statsråden gjort så langt og hva vil hun 152 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 foreta seg for å begrense skadevirkninger av andre slaget, og har informert om at vi vil, når budsjettet er lands eventuelle mottiltak i form av toll på fiskepro- fremlagt, forklare i detalj bakgrunnen for forslaget og dukter og problemer med fremtidige fiskeriavtaler?» eventuelt ta i bruk de prosedyrer for dialog som EØS- avtalen foreskriver. Svar: Den foreslåtte justeringen vil ligge innenfor våre De foreslåtte endringer når det gjelder prosenttoll internasjonale forpliktelser i WTO. I forhold til EØS- for enkelte landbruksprodukter vil bli fremmet som avtalen har Regjeringen fulgt opp og vil fortsette å en del av statsbudsjettet 8. oktober (2012). Det er Re- følge opp målsettingen i artikkel 19 om en gjensidig gjeringens oppfatning at den foreslåtte omleggingen fordelaktig liberalisering av handelen med land- vil ha begrenset økonomisk betydning for EU. Vi har bruksprodukter innenfor rammen av partenes respek- merket oss de foreløpige reaksjonene fra EU på for- tive landbrukspolitikk.

SPØRSMÅL NR. 1959

Innlevert 19. september 2012 av stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen Besvart 25. september 2012 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: Det vises videre til et oppslag i VG 12. mai 2011, «Er det etter statsrådens vurdering i tråd med der den samme forståelsen av regelverket fremgår. EØS-avtalen å kjøpekraftsjustere trygdeytelser som «Men EØS-avtalen gjør at Norge ikke kan stanse for eksempel barnetrygd, kontantstøtte eller uføre- trygdeeksporten til EU. – Det er et likebehandlings- trygd når disse ytelsene utbetales til personer bosatt i prinsipp som gjelder, og det er ufravikelig. Da må EU-land som Polen eller Spania?» man gjøre noe med selve ordningene, og det er vårt poeng, sier utvalgsleder Grete Brochmann til VG. BEGRUNNELSE: Nettopp derfor må vi bare godta at trygdepengene sen- des ut av Norge, sier leder av Aps integreringsutvalg Brochmann-utvalget skriver i NOU 2011:7 Vel- og utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap). – Det er ferd og migrasjon på side 116 følgende: viktig at vi har et sett av universelle rettigheter. Og vi må nok bare venne oss til at ytelser blir tatt med ut av «Etter artikkel 10 i forordningen skal ikke bare landet, særlig til andre land i Europa, sier Støre til personer likebehandles, men også territorier. En ytelse VG.» kan "… ikke reduseres, endres, suspenderes, bortfalle eller beslaglegges …" av den grunn at den berettigete Svar: er bosatt på en annen medlemsstats territorium. Hvis norsk lovgivning for eksempel hadde bestemt at ufø- Norge er, på samme måte som de øvrige EØS- repensjon skulle reguleres ut fra levekostnadene i bo- landene, forpliktet til å etterleve bestemmelsene i den stedslandet, ville det vært i strid med forordningen å forordningen som regulerer trygdekoordineringen anvende bestemmelsen innenfor EØS. Dette ville gjel- de selv om bestemmelsene var nøytralt utformet, og mellom landene. følgelig likebehandlet for eksempel norske uførepen- Som representanten Røe Isaksen nevner i be- sjonister bosatt i Spania med spanske statsborgere grunnelsen for spørsmålet sitt, stiller EØS-regelver- med opptjening i folketrygden som ønsker å motta uførepensjonen sin i Spania.» ket opp forpliktelser med hensyn til utbetalinger til personer som oppfyller folketrygdens krav til ytelser, Det finnes unntak i skjæringspunktet mellom uavhengig av om disse personene er bosatt i Norge trygd og sosialhjelp, men ytelsene nevnt i spørsmålet eller i andre EØS-land. ser ikke ut til å falle inn under unntaksreglene. Som Jeg er selvfølgelig kjent med Brochmann-utval- utvalget skriver, også på side 116: gets vurdering av eksportforpliktelsene innenfor EØS. Blant annet som en oppfølging av Brochmann-utval- «Det må påpekes at adgangen til å unnta ytelser gets utredning, har jeg igangsatt et internt arbeid i de- fra eksportplikt gjennom oppføring i vedlegg IIa er et meget trangt nåløye.» partementet med sikte på å foreta en helhetlig gjen- nomgang av gjeldende regelverk for medlemskap i Uthevningen tilhører Brochmann-utvalget. folketrygden og eksport av ytelser fra folketrygden. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 153

Formålet med dette arbeidet er blant annet å få ut- tatt seg gjennom bi- og multilaterale avtaler, her- redet omfanget av Norges handlingsrom på området, under EØS-avtalen. innenfor de folkerettslige forpliktelser Norge har på- I denne forbindelse vil også spørsmålet om kjø- pekraftsjustering bli vurdert nærmere.

SPØRSMÅL NR. 1960

Innlevert 19. september 2012 av stortingsrepresentant Per Arne Olsen Besvart 28. september 2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Svar: «Vil statsråden foreta en gjennomgang av rutiner Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) er en ved behandling av våt AMD, for å forsikre seg om at sykdom som fører til svekkelse av synet og blindhet. pasientene får et best mulig tilbud?» Sykdommen er den hyppigste årsaken til alvorlig synsreduksjon hos eldre i vestlige land sammen med BEGRUNNELSE: diabetes. Jeg er gjort oppmerksom på at det er etablert Departementet er kjent med at det er to aktuelle praksis i Norge på at man til bruk av behandling av medikamenter for behandling av AMD og at begge våt AMD benytter et legemiddel som i utgangspunk- medikamentene brukes i Norge. Det ene legemidde- tet er tenkt brukt ved kreftbehandling. Denne formen let er godkjent i Norge for AMD mens det andre le- for Off-label bruk har trolig en begrunnelse men etter gemiddelet brukes "off label" på samme indikasjon. det jeg kjenner til har produsenten av dette legemid- Kravet om forsvarlig helsehjelp i denne saken re- delet tidligere har rapportert om at det ikke er tenkt guleres gjennom spesialisthelsetjenesteloven. I den- benyttet til behandling av våt AMD. ne saken har forsvarligheten vært vurdert av både Legemiddelet er heller ikke godkjent til denne Helsedirektoratet og Helsetilsynet. Helseforetakene behandlingen. kan tilby behandling og hjelp innenfor rammen av Etter det jeg kjenner til er det imidlertid er det forsvarlighetskravet. Tilsynsmyndighetene har myn- godkjente legemidler for denne sykdommen på mar- dighet til å gi pålegg til helseforetak dersom de finner kedet. Jeg er opptatt av at pasientene får en best mu- uforsvarlige forhold. lig behandling, og ønsker derfor at statsråden vurde- rer om helsetjenestens praksis på dette området er hensiktsmessig.

SPØRSMÅL NR. 1961

Innlevert 19. september 2012 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 28. september 2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Stemmer det at statsråden fikk bekymringsmel- Driften ved AHUS har blitt dokumentert av Hel- dinger om manglende faglig og personellmessig for- setilsynet å være uforsvarlig i 9 måneder i 2011 der svarlighet ved overflytting fra OUS til AHUS av det ved overføring av 160 000 nye pasienter 1. januar 160 000 pasienter innen 1. januar 2011 i forkant av 2011 manglet hele 550 leger, sykepleiere og annet overflyttingen?» helsepersonell. Det har kommet frem at to pasienter 154 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 har dødd på grunn av forholdene ved AHUS. I tillegg oppfølgingen av Helse Sør-Øst RHF. Denne oppføl- er ytterligere 13 dødsfall ved AHUS betegnet som gingen ble ytterligere intensivert i 2011, med møter unaturlige og er for tiden til granskning. Ut over det- hver 14. dag siden juni 2011. Daværende helse- og te, har det blitt registrert 87 krav fra Norsk pasienter- omsorgsminister tok initiativ til flere særskilte møter statning etter skader ved AHUS i 2011. om omstillingsarbeidet allerede i 2010, der ledelsen i Opposisjonen så med bekymring på den planlag- OUS har møtt sammen med ledelsen i Helse Sør-Øst te overføringen av 160 000 pasienter fra OUS til RHF. AHUS. Det vises spesielt til skriftlig spørsmål fra Fremdriftsplanen for overføring av pasienter fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten dokument OUS til Akershus universitetssykehus HF (Ahus) har nr. 15: 479 (2010- 2011) der han 07.12 2010 tok opp skjedd i nær dialog mellom Helse Sør-Øst RHF og de bekymringen om faglig forsvarlighet med en så stor to helseforetakene. Gjennom året 2010 behandlet sty- mangel på fagpersonell. I sitt tilsvar sa statsråden den rene ved helseforetakene en rekke saker i tilknytning gang: til beslutningen om overføring av pasientgrunnlaget. "Helse Sør-Øst RHF har forsikret meg om pasien- Jeg vil også vise til at det på oppfordring fra Hel- tene i hele hovedstadsområdet skal være sikret for- se Sør-Øst RHF ble bedt om forpliktende styrevedtak svarlige helsetjenester i forbindelse med overføringen fra både Ahus og OUS med en bekreftelse på at tids- av pasientgrunnlaget fra OUS til Ahus." punkt for overføring var omforent og ville kunne skje I helgen ble Siri Hatlen intervjuet på tv der hun ga på en betryggende måte for pasienter og ansatte. Sli- uttrykk for at hun hadde kommet med sin bekymring ke vedtak forelå henholdsvis 30. september, jf vedtak til statsråden i styremøte om forsvarlighet av en så i sak 102/2010 ved OUS og 29. oktober, jf vedtak i omfattende og snarlig overflytting av pasienter fra sak 93/10 ved Ahus. OUS sitt ansvarsområde til AHUS underveis i pro- Det vil bestandig være knyttet risiko til så store sessen. endringer som å overføre et pasientgrunnlag på 160 000 pasienter. Departementet har forholdt seg til Svar: tilbakemeldingene fra Helse Sør-Øst RHF som ble Det har hele tiden vært vel kjent at det er risiko gitt høsten 2010 om at overføringen kunne gå som knyttet til å flytte et pasientgrunnlag på 160 000 pa- planlagt. Dette ble også bekreftet av Ahus til Helse sienter fra et sykehus til et annet. Departementet har Sør-Øst RHF så sent som i desember 2010. imidlertid hele tiden vært tydelige på at overføring Det ble som kjent opprettet tilsynssak mot Ahus ikke måtte skje før det var forsvarlig. Helse- og om- på grunn av bekymringsmeldinger fra tillitsvalgte for sorgsdepartementet sin oppfølging av de regionale sykepleierne om overbelegg og bemanningsproble- helseforetakene varierer med risiko og utfordrings- mer i store deler av 2011. Svaret fra Fylkesmannen bilde. Allerede i 2010 ble Oslo universitetssykehus ble oversendt Ahus 20. september i år, og Fylkes- HF (OUS) og omstillingsprosessen i hovedstadsom- mannen har ikke funnet grunn til å oversende saken rådet fulgt spesielt i forbindelse med den månedlige til Statens Helsetilsyn.

SPØRSMÅL NR. 1962

Innlevert 19. september 2012 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 28. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: get er orientert om disse endringene, og er statsråden «Det reises mange spørsmål om nødnettet og jeg sikker på at leverandøren kan levere det bestilte nød- vil be om svar på følgende: nettet til fastsatt tid?» Er det korrekt at Norge som eneste land i Europa har valgt standarden TEDS og gjennom dette valget Svar: blitt satt i en situasjon der kun en leverandør kan le- Det norske Nødnettet er bygget på TETRA-stan- vere varen, og hva er grunnen til at dekningen blir la- darden. Mange europeiske land, herunder alle våre vere enn opprinnelig forutsatt og gir det i tilfelle pris- skandinaviske naboland, Storbritannia, Tyskland, avslag; på hvilken måte mener statsråden at Stortin- Nederland, Belgia, Italia, Østerrike, og Ungarn har Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 155 valgt samme standard. TETRA (TErrestrial Trunked i byer og tettsteder. I trinn 2 utgjør verneområdene Radio) er en europeisk radiostandard spesifisert av over 16 % av arealene. Ønsket om ikke å etablere nye ETSI (European Telecommunications Standards In- basestasjoner i verneområder kan potensielt vanske- stitute). liggjøre at arealdekningsmålet for Nødnett oppnås. ETSI har nå videreutviklet TETRA-standarden For å kunne benytte Nødnett også ved hendelser i med et tillegg som benevnes TEDS. (TETRA En- områder der det ikke er mulig å etablere fast dekning, hanced Data Services). TEDS gjør det mulig å over- vil det bli anskaffet mobile basestasjoner som kan føre datatrafikk gjennom TETRA-baserte radionett. fraktes til et skadested. TETRA er i utgangspunktet et radiosystem som var For øvrig vil man lokalt kunne forsterke radio- beregnet for sikker og kryptert overføring av tale. dekningen, for eksempel på steder hvor bygnings- På mange måter kan man sammenligne denne ut- konstruksjoner hindrer radiobølger i å nå frem. På sli- viklingen med utviklingen innenfor GSM mobiltele- ke steder kan man treffe flere typer tiltak, herunder å foni. GSM-standarden ble etter hvert utviklet med til- sette opp ekstra sendere montert i eller ved det aktu- legg, blant annet GPRS/3G, som har økt muligheten elle huset og/eller ved hjelp av spesialradioer i tjenes- til å overføre data i mobiltelefonnettene. tebilene som forsterker og videresender signalene Norge bestilte Nødnett i 2006 og da tilbød Mot- (repeatere). orola TETRA inklusiv TEDS-tillegget. Det ble avtalt Første utbyggingsområde, området rundt Oslo- at Nødnett i Norge skulle baseres på TETRA-stan- fjorden ble overlevert fra leverandøren med en for- darden i dens mest utviklede versjon, noe som inklu- sinkelse på om lag 3 år. Som regjeringen opplyste derte adgang til å overføre datatrafikk i nettet gjen- Prop. 100 S (2010-2011), jf. også Innst. 371 S (2010– nom TEDS. Norge bestilte sitt nett på et relativt sent 2011) utgjorde den tidsplanen man opprinnelig la tidspunkt og Norge skal ha vært det første landet som opp til i trinn 2 en vesentlig risikofaktor. I tråd med bestilte TETRA med TEDS. Det vil være mulig for ekstern kvalitetssikrers anbefaling og regjeringens og andre land å oppdatere sine TETRA-nett med TEDS, komiteens føringer har DNK foreslått at utbyggings- men vi har ingen opplysninger om det faktisk blir tiden forlenges til 42 måneder for å redusere denne ri- vurdert. sikoen. Leverandøren er enig i dette. Det er nå lagt Ifølge Motorola er TEDS testet i flere land og blir robuste planer for landsdekkende utbygging og for- nå ofte satt som krav i anbudskonkurranser for TE- ventet ferdigstillelse for utbyggingen er innen utgan- TRA-systemer. TETRA-leverandørene Motorola, gen av 2015 som opplyst i Prop. 100 S (2010-2011). Cassidan, og Selex Communication har alle annon- sert TEDS kompatible produkter. Enhver TETRA- I Innst. 13 S (2011–2012), (jf. Prop. 1 S (2011- terminal kan brukes i Nødnett, men for å benytte 2012)), under pkt. 8.1.2 Komiteens merknader frem- TEDS-funksjonen må terminalen være TEDS-kom- går følgende: patibel, på samme måte som man på ha en 3G-telefon «…..Med bakgrunn i risikoen knyttet til tidspla- for å benytte adgangen til å motta datatrafikk gjen- nen understreket flertallet i Innst. S. nr. 371 (2010– nom mobilnettet. TEDS vil være klar til implemente- 2011) at Direktoratet for nødkommunikasjon sammen ring i forbindelse med utrullingen av annet bygge- med Justis- og politidepartementet, som en del av trinn. DNK evaluerer til enhver tid alle deler av Nød- trinn 2-planleggingen, skulle vurdere om det er i sta- tens interesse å løse opp i avhengigheter mellom inn- nettleveransen og vil herunder også evaluere datao- føringsprosjektene, øke leverandørens forutsigbarhet verføringsfunksjonen TEDS. Dersom dataoverfø- og/eller gi leverandøren mer tid utover 30 måneder i ringsfunksjonen ikke skulle virke slik den er ment, tråd med kvalitetssikrers anbefalinger. Komiteen for- eller dersom norske myndigheter kommer til at det er utsetter at disse endringene vurderes og besluttes hvis uhensiktsmessig å ha adgang til å overføre datatra- det er i tråd med statens samlede interesser i saken. Komiteen understreker videre at utbyggingen av Nød- fikk i Nødnett, står staten til enhver tid fritt til hen- nett må skje innenfor en ambisiøs, men realistisk tids- holdsvis å fremsette misligholdsbeføyelser eller ensi- plan. Komiteen legger til grunn at Justis- og politide- dig si opp denne delen av avtalen. partementet kommer tilbake med oppdatert informa- I Prop. 100 S (2010-2011) la regjeringen opp et sjon om utbyggings- og innføringsplaner, bevilg- mål om at Nødnett skal oppnå et generelt flatedek- ningsmessige konsekvenser, samt status for påbegynt utbygging og utrulling av utstyr på egnet måte når for- ningskrav på 79 % av arealet og nær 100 % av be- beredelser for trinn 2 er ferdige og eventuelle endrin- folkningen. Denne målsettingen opprettholdes. Det ger i kontrakten er avtalt.» foreligger følgelig ingen endringer i flatedeknings- målet å informere Stortinget om, og således heller Justis- og beredskapsarbeidet vil orientere Stor- ikke grunnlag for prisavslag. Det vil bli dekning tinget nærmere om status i utbygging i budsjettpro- langs alle europaveier, riksveier og fylkesveier, samt posisjonen for 2013. 156 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1963

Innlevert 19. september 2012 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 28. september 2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: «...jeg ble hele tiden forsikret om at dette var for- svarlig, det var de to styrene på Oslo universitetssyke- «Har planene om overføring av pasienter fra Gro- hus og Ahus enige om og ut i fra det skjedde overflyt- ruddalen fra Aker til Ahus blitt korrigert siden 2009, tingen». eventuelt på hvilken måte, og fikk statsråden på noe tidspunkt advarsler fra Oslo universitetssykehus eller Ahus om at det var uforsvarlig å overføre pasientan- Svar: svaret til Ahus da det skjedde?» En av premissene i forbindelse med omstillinge- ne i hovedstadsområdet var at befolkningen i de tre BEGRUNNELSE: nordligste bydelene i Oslo skulle få sine fremtidige lokalsykehustjenester ved nytt Akershus universi- 25. november 2009 stilte undertegnede statsrå- tetssykehus HF (Ahus). Denne premissen ble lagt al- den spørsmål i spørretimen om hvordan Ahus skulle lerede da Stortinget ga klarsignal for byggingen av greie å ta ansvaret for befolkningen i bydel Alna i nytt Ahus i statsbudsjettet for 2004. I styresak 108/ Oslo etter at det i 2008 ble besluttet at disse skulle 2008 i Helse Sør-Øst RHF ble det besluttet å etablere overføres fra Oslo sykehusområde til Akershus syke- nye sykehusområder i Helse Sør-Øst RHF, og det ble husområde fra 2011. gjort vurderinger av behov og tilgjengelig kapasitet i Spørsmålet lød: de ulike sykehusområdene. Befolkningen i bydelene Grorud og Stovner ble overført fra Aker sykehus til «Kan statsråden garantere at en eventuell overflyt- ting av pasientene i Groruddalen fra Aker til Ahus er Ahus allerede i 2004. Analyser viste at en tilførsel i dimensjonert riktig, slik at sykehuset er i stand til å ta størrelsesorden 160 000 ville være nødvendig for op- imot veksten av pasienter?» timal kapasitetsutnyttelse ved Ahus fra 1. januar 2011, når den siste sengefløyen med 112 senger og et Statsråden svarte blant annet at: nytt pasienthotell med 73 senger kom på plass. Helse Sør-Øst RHF sin vurdering var at ikke bare Alna, «Planene vil bli korrigert dersom det viser seg at men også kommunene i Follo skulle overføres til det kan oppstå kapasitetsutfordringer i forbindelse med overføringen». Ahus fra 2011 for å utnytte kapasiteten best mulig. Helse- og omsorgsdepartementet sin oppfølging På spørsmål om statsråden kunne garantere Gro- av de regionale helseforetakene varierer med risiko ruddalens befolkning at de ikke blir overført til et sy- og utfordringsbilde. Allerede i 2010 ble Oslo univer- kehus som ikke er i stand til å motta dem, svarte stats- sitetssykehus HF (OUS) og omstillingsprosessen i råden blant annet: hovedstadsområdet fulgt spesielt i forbindelse med den månedlige oppfølgingen av Helse Sør-Øst RHF. «Men det er helt klart at det ikke vil bli gjort noen Denne oppfølgingen ble ytterligere intensivert i overflyttinger før dette sykehuset fungerer slik det 2011, med møter hver 14. dag siden juni 2011. Davæ- skal». rende helse- og omsorgsminister tok initiativ til flere særskilte møter om omstillingsarbeidet allerede i I media har vi i det siste lest at AHUS manglet 2010, der ledelsen i OUS har møtt sammen med le- 750 stillinger før januar 2011. Vi har også kunnet lese delsen i Helse Sør-Øst RHF. at tidligere direktør ved Oslo universitetssykehus, Fremdriftsplanen for overføring av pasienter fra Siri Hatlen, mente det var uforsvarlig å overføre pa- OUS til Akershus universitetssykehus HF (Ahus) har sientansvaret til Ahus da det skjedde. Dette skal hun skjedd i nær dialog mellom Helse Sør-Øst RHF og de ifølge media også ha informert helse- og omsorgsmi- to helseforetakene. Gjennom året 2010 behandlet sty- nisteren om. Blant annet sier Hatlen til NRK at hun rene ved helseforetakene en rekke saker i tilknytning fortalte statsråden om at hun ville anbefale å utsette til beslutningen om overføring av pasientgrunnlaget. overføringen av ansvaret for 160.000 pasienter til Jeg vil også vise til at det på oppfordring fra Hel- Ahus. Årsaken var at Hatlen mente Ahus ikke hadde se Sør-Øst RHF ble bedt om forpliktende styrevedtak nok ansatte, mens Oslo universitetssykehus satt igjen fra både Ahus og OUS med en bekreftelse på at tids- med for mange. punkt for overføring var omforent og ville kunne skje På NRK Aktuelt 17. september sa imidlertid på en betryggende måte for pasienter og ansatte. Sli- statsråden at: ke vedtak forelå henholdsvis 30. september, jf. ved- Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 157 tak i sak 102/2010 ved OUS og 29. oktober, jf. vedtak Det ble som kjent opprettet tilsynssak mot Ahus i sak 93/10 ved Ahus. på grunn av bekymringsmeldinger fra tillitsvalgte for Det vil bestandig være knyttet risiko til så store sykepleierne om overbelegg og bemanningsproble- endringer som å overføre et pasientgrunnlag på 160 mer i store deler av 2011. Svaret fra Fylkesmannen 000 pasienter. Departementet har forholdt seg til til- ble oversendt Ahus 20. september i år, og Fylkes- bakemeldingene fra Helse Sør-Øst RHF som ble gitt mannen har ikke funnet grunn til å oversende saken høsten 2010 om at overføringen kunne gå som plan- til Statens Helsetilsyn. lagt. Dette ble også bekreftet av Ahus til Helse Sør- Øst RHF så sent som i desember.

SPØRSMÅL NR. 1964

Innlevert 19. september 2012 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 28. september 2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: medfinansiering av somatiske innleggelser i sykehus. «Hva er årsaken til at Telemark får 6,4 mill. kro- Departementet skal også utrede økonomiske virke- ner mindre til øyeblikkelig hjelp døgnplasser som midler for rus og psykisk helse. I tillegg til dette skal følge av samhandlingsreformen, og vil statsråden om lag 1 mrd. kroner gradvis overføres fra sykehuse- sørge for å rette opp denne skjevheten?» ne til kommunene i perioden 2012-2015 til etablering av nye øyeblikkelig-hjelp døgntilbud i kommunene. BEGRUNNELSE: Dette nye døgntilbudet er en viktig del av samhand- lingsreformen. Det tas sikte på å innføre en plikt for Som følge av samhandlingsreformen blir ansva- kommunene til å ha et slikt tilbud fra 2016. De regi- ret for øyeblikkelig hjelp døgnplasser gradvis faset onale helseforetakene er trukket 262 mill. kroner for over til kommunene. I Telemark utgjør dette et trekk 2012. Halvparten av disse midlene, 131 mill. kroner, i rammen for spesialisthelsetjenesten på 7,1 mill. kro- utbetales fra Helsedirektoratet basert på søknad når ner. Kommunene kan i dag søke midler til å bygge det er inngått avtale med helseforetaket. Den andre opp dette tilbudet. Da midlene ble tildelt for 2012 er halvdelen skal tilføres kommunen fra helseforetaket det bare gitt 700 000 kroner i tilskudd til en kommune fra det tidspunkt som tilbudet er i drift. Det tas sikte i Telemark. Dette betyr dermed at det reelt sett blir på å overføre alle midlene, i overkant av 1 mrd. kro- kuttet 6,4 mill. kroner i tilbudet for øyeblikkelig hjelp ner, til kommunenes frie inntekter fra 2016. døgnplasser i Telemark i 2012. Det er jeg svært lite Helse Sør-Øst RHF er for 2012 bedt om å holde tilfreds med. tilbake i alt 73,2 mill. kroner. Dette utgjør helsefore- takenes andel av tilskuddet til kommuner for å finan- Svar: siere utbyggingen av øyeblikkelig-hjelp-tilbud i Samhandlingsreformen er en del av regjeringens 2012. Helse Sør-Øst RHF har valgt å trekke ut belø- politikk for å sikre samfunnets bærekraft, styrke inn- pet basert på sin inntektsmodell for helseforetakene. satsen innen forebygging og sikre en fortsatt god hel- Som en følge av dette får Sykehuset Telemark HF et se- og omsorgstjeneste for de neste generasjoner. Det trekk på 7,1 mill. kroner. er et langsiktig utviklingsarbeid. Et hovedgrep for å I 2012 har146 kommuner søkt om tilskudd fra gjennomføre reformen er å motivere og gi kommune- Helsedirektoratet. Dette utgjør en tredjedel av landets ne insentiver, slik at en større del av det samlede til- kommuner. Det er søkt om omlag 50 mill. kroner mer budet ytes i kommunene. Det er også et mål at færre enn det er budsjettert med. Det er gledelig at så man- innbyggere skal få behov for sykehusinnleggelser ge helseforetak og kommuner har klart å bli enige om ved et styrket folkehelsearbeid og ved bedre og tette- hvordan dette tilbudet skal etableres allerede nå, selv re oppfølging i kommunene. om det gir oss noen utfordringer. Departementet har Det er overført 5,6 mrd. kroner fra de regionale bedt direktoratet om å se på regelverket for 2013, og helseforetakene til kommunene til kommunal beta- å foreslå en innretting som kan gjøre at enda flere ling for utskrivningsklare pasienter og kommunal kommuner kan komme i gang tidlig. De aller fleste 158 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 kommuner som har fått midler i 2012, har oppstart Jeg vil følge utviklingen nøye og vurdere endrin- sent på året. Det vil si at de ikke får bidrag fra helse- ger dersom det viser seg å være nødvendig. foretaket før i 2013. Dette gjelder også for kommune- ne i Telemark.

SPØRSMÅL NR. 1965

Innlevert 19. september 2012 av stortingsrepresentant Irene Johansen Besvart 4. oktober 2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: i butikken, må være trygg. Det skal ikke være slik at «For ett år siden henvendte en slakter seg til meg man kan risikere å få dårligere produkter om man om en sak som gjelder tolkning av det nye matregel- kjøper kjøttvarer fra en mindre slakterbutikk enn fra verket (hygienepakken) og konsekvenser for små en stor kjøttindustrivirksomhet. virksomheter som f.eks. slakterbutikker. Spørsmålet Regelverket på området er i hovedsak EØS-ba- var hvorvidt slakterbutikker skal defineres som kjøtt- sert, men gir enkelte valgmuligheter for medlemssta- virksomheter og dermed plasseres i samme kategori tene i EØS. Det gjelder blant annet mulighet til å fast- som kjøttindustrien, eller defineres som detaljist. Sa- sette grensen for hva som regnes som detaljhandel. ken ble overlevert landbruksministeren i januar 2012, Denne grensen avgjør hvilke hygieneregler som gjel- og fulgt opp av NHO 28.06.12. der. Grensen på 300 kg pr. uke, som omtales i spørs- Kan jeg be om en tilbakemelding på saken og målet, ble fastsatt etter en avveining av flere forhold problemstillingene som er reist?» etter en offentlig høring i 2007. Tilsvarende argu- menter som er gjengitt i spørsmålet, ble vurdert da BEGRUNNELSE: grensen ble fastsatt. Grensen, både når det gjelder mengde og kriterier, er ulik i medlemsstatene, nett- 11. januar 2012 ble denne saken overlevert land- opp fordi EØS-reglene gir enkelte nasjonale valgmu- bruksministeren, som skulle få den vurdert i departe- ligheter. mentet. Saken handler om tolkning av det nye matre- Departementet vil nå be Mattilsynet vurdere om gelverket (Hygienepakken) og konsekvenser for små det er grunnlag for å endre grensen, blant annet ut fra virksomheter som slakterbutikker. Spørsmålet er om erfaringene i Norge og regelverk og praksis i andre slakterbutikker skal defineres som kjøttvirksomhet land. Det er et overordnet mål at all mat som omsettes på linje med kjøttindustrien, eller som detaljist/bu- skal være trygg. Det må også gjenspeiles i hygiene- tikk. Defineres slakterbutikk som detaljist må virk- kravene vi stiller til de ulike næringsaktørene i kjøtt- somheten holde seg innenfor en grense på 300 kg ani- bransjen, uavhengig av størrelse. Men hvis dette hen- malske produkter som selges engros ukentlig. Dette synet kan ivaretas også ved en høyere unntaksgrense, tallet er så lavt at det ikke er mulig for en slakterbu- vil vi vurdere det. tikk å holde seg innenfor det. For slakterens vedkom- mende betyr det at virksomheten defineres som kjøtt- virksomhet på linje med industrien, noe som har stor Vedlegg til svar: praktisk og økonomisk betydning. Brev fra slakteren Forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hy- og NHO mat og landbruk er oversendt ministeren. gieneregler for næringsmidler av animalsk opprin- Her er problemstillingene utførlig beskrevet. Jeg ber nelse (animaliehygieneforskriften). om at det gis en tilbakemelding på saken. Kapittel V. Utfyllende nasjonale bestemmelser om Svar: forståelse av marginal, lokal og begrenset detaljistak- tivitet. Jeg er kjent med at enkelte mindre virksomheter innen kjøttbransjen oppfatter det som en belastning at § 16. Virkeområde de må etterleve de samme forskriftene som gjelder I dette kapitlet fastsettes bestemmelser om forstå- for kjøttindustrien. For meg som helse- og omsorgs- else av marginal, lokal og begrenset aktivitet når næ- minister er det viktig å understreke at maten vi kjøper ringsmidler av animalsk opprinnelse fra detaljister Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 159 utelukkende leveres til andre detaljister i henhold til Med lokal aktivitet forstås at detaljist leverer næ- forordning (EF) nr. 853/2004 artikkel 1 nr. 5 bokstav ringsmidler av animalsk opprinnelse til andre detal- b ii). jister i samme fylke eller innenfor en maksimal av- stand på 100 km. Detaljister som kan vise at deres na- § 17. Bestemmelser om forståelse av marginal, lokal turlige salgsområde går ut over disse grensene, kan og begrenset aktivitet levere i et større område. Med marginal aktivitet forstås at detaljist ukent- Med begrenset aktivitet forstås at detaljist leverer lig leverer inntil 300 kg næringsmidler av animalsk næringsmidler av animalsk opprinnelse utelukkende opprinnelse til andre detaljister. Denne mengden kan til andre detaljister som leverer disse næringsmidlene beregnes som et ukentlig gjennomsnitt over en peri- direkte til sluttforbruker. ode på inntil 6 måneder.

SPØRSMÅL NR. 1966

Innlevert 19. september 2012 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 24. september 2012 av utenriksminister Espen Barth Eide

Spørsmål: en del av statsbudsjettet 8. oktober (2012). Det er Re- «Vi har gjennom diverse oppslag og debatter i gjeringens oppfatning at den foreslåtte omleggingen mediene blitt gjort oppmerksom på regjeringens pla- vil ha begrenset økonomisk betydning for EU. Vi har ner om å endre tollsystemet på en rekke landbruks- merket oss de foreløpige reaksjonene fra EU på for- produkter for ytterligere å beskytte norsk landbruk slaget, og har informert om at vi vil, når budsjettet er mot konkurranse. Dette har medført bekymring både fremlagt, forklare i detalj bakgrunnen for forslaget og innenfor fiskerinæringen og ikke minst hos våre han- eventuelt ta i bruk de prosedyrer for dialog som EØS- delspartnere særlig i EU. Fiskerinæringen frykter at avtalen foreskriver. det vil komme motreaksjoner knyttet til fiskeekspor- Den foreslåtte justeringen vil ligge innenfor våre ten som følge av den varslede innstrammingen. internasjonale forpliktelser i WTO. I forhold til EØS- Deler utenriksministeren denne bekymringen og avtalen har Regjeringen fulgt opp og vil fortsette å hva vil hun gjøre?» følge opp målsettingen i artikkel 19 om en gjensidig fordelaktig liberalisering av handelen med land- Svar: bruksprodukter innenfor rammen av partenes respek- De foreslåtte endringer når det gjelder prosenttoll tive landbrukspolitikk. for enkelte landbruksprodukter vil bli fremmet som

SPØRSMÅL NR. 1967

Innlevert 19. september 2012 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 28. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: Norge. I tillegg fremkommer det at for Sunnmøres «Ifølge oppslag i NRK er det inngått en kontrakt del så vil avtalen medføre at dekningsgraden reduse- mellom Direktoratet for nødkommunikasjon og Mot- res fra 88 til 61 prosent. Dersom dette medfører rik- orola som innebærer at leverandøren forplikter seg til tighet vil dette kunne medføre svekket tillit til syste- at nødnettet bare skal dekke omlag 70 prosent av met allerede før det er på plass. 160 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

Er disse opplysningene korrekt, og er statsråden nett kan tas i bruk til tross for at siste basestasjon ikke tilfreds med dekningen på Sunnmøre?» er bygget, og samtidig gi bedre dekning og funksjo- nalitet enn de de gamle sambandene nødetatene be- Svar: nytter i dag. For å kunne benytte Nødnett også ved I Prop. 100 S (2010-2011) fremgår at det ved hendelser i områder der det ikke er etablert fast dek- landsdekkende utbygging av Nødnett er en målset- ning, vil det bli anskaffet mobile basestasjoner. Der ting å dekke 79 % av landarealet og nær 100 % av be- målinger eller erfaring fra bruk viser at det bør byg- folkningen. Videre at det vil bli dekning langs alle ges ytterligere dekning i et område, vil dette bli gjort europaveier, riksveier og fylkesveier samt i byer og uten at det hindrer framdrift i utbyggingen av andre tettsteder, også i stor grad innendørs. Denne målset- områder. ningen står ved lag, og ligger til grunn for arbeidet Det er forståelig at det er skapt uro på bakgrunn med å rulle ut Nødnett i resten av Fastlands-Norge. av tallene som ble vist i NRK Dagsrevyen. Tallene Utbygging av Nødnett i resten av landet er nå i som ble vist representerer verken dekningsmålet eller full gang. Per i dag pågår det utbygging i Hedmark, den endelige dekningen i et område. Målsetningen i Vest-Oppland og Gudbrandsdalen politidistrikter, og Prop. 100 S (2010-2011) står som nevnt fast. For å si- det pågår radioplanlegging for hele landet. kre at dekningen som bygges er i tråd med lokale be- Å etablere dekning i et mobilnett, slik som Nød- hov, er en viktig del av detaljplanleggingen å gjen- nett, er som å bygge et puslespill der brikkenes form nomføre møter med lokale representanter for nødeta- og størrelse endrer seg etter hvor de blir lagt. Tilgang tene som kjenner til de lokale behovene og utfordrin- på eksisterende infrastruktur er en viktig faktor ved gene. Den detaljerte radioplanen utvikles på bak- utbyggingen. Erfaringen fra trinn 1 av Nødnett viste grunn av innspill fra slike lokalkjente representanter. at det tok lang tid å etablere de siste basestasjonene i Direktoratet for nødkommunikasjon har gjen- områder hvor eksisterende infrastruktur ikke kunne nomført flere slike møter allerede, blant annet med benyttes, ref. Prop. 100 S (2010-2011). etatsrepresentanter fra Sogn og Fjordane (11.9.2012) Tilnærmingen man har valgt i trinn 2 er derfor og Hordaland (20.9.2012). Detaljplanleggingen for først å bygge et nett med sammenhengende god dek- Møre og Romsdal er ikke igangsatt ennå, men vil bli ning i de områder der folk bor og nødetatene vanlig- gjennomført i løpet av høsten. vis opererer. Denne tilnærmingen medfører at Nød-

SPØRSMÅL NR. 1968

Innlevert 19. september 2012 av stortingsrepresentant Arve Kambe Besvart 24. september 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: planen skal det vurderes hvordan kapasiteten i krimi- «Det pågår en god prosess i regi av Kriminalom- nalomsorgen bør settes sammen for å dekke fremti- sorgens sentrale forvaltning for å se på en fremtidig dig kapasitetsbehov og legge til rette for en straffe- fengselsstruktur. Det er viktig at dette arbeidet fort- gjennomføring etter intensjonene i St.meld. nr. 37 setter selv om departementet også har andre oppga- (2001-2008) Straff som virker – mindre kriminalitet ver fremover. I Haugesund-regionen er det konkrete – tryggere samfunn. planer om et nytt fengsel og det må settes av penger Det skal også vurderes hvor enhetene bør lokali- på budsjettet for 2013 for å kunne starte planlegging seres med hensyn til bl.a. nærhetsprinsippet og inn- og prosjektering. sattes hjemsted, og hvor store enhetene bør være for Hvor mye midler må bevilges for 2013 til et slikt å sikre et godt innhold i straffegjennomføringen. I til- prosjekt, eller kan summen tas av ordinære rammer legg skal det gjøres en vurdering av enhetenes byg- hos departementet eller Statsbygg?» ningsmessige tilstand og hvordan fengslene bør være utformet for å tilfredsstille kravene til moderne straf- Svar: fegjennomføring. Strukturen i Kriminalomsorgen re- Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har fått i gion sørvest, herunder Haugesund fengsel, vil bli oppdrag å utarbeide en samlet kapasitetsplan med en- vurdert i forbindelse med planen. hetsstruktur for fengslene og friomsorgskontorene. I Kapasitetsplanen vil om kort tid bli oversendt Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 161

Justis- og beredskapsdepartementet. Den vil være et departementet ønsker å prioritere må deretter utredes grunnlagsdokument for de prioriteringer departe- nærmere. Jeg vil komme tilbake til eventuelle tiltak mentet vil gjøre med hensyn til eventuelle forslag om som følger av planen på egnet måte. utbedringer i fengslene eller nybygg. Prosjekter som

SPØRSMÅL NR. 1969

Innlevert 19. september 2012 av stortingsrepresentant Arve Kambe Besvart 2. oktober 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: basert på bl.a. delresultater om teknologi, kostnader «På en interessant vegkonferanse i Haugesund og samfunnsøkonomiske virkninger fra prosjektet 17.09.12 fremkom det at Statens vegvesen planleg- «Ferjefri E39». Statens vegvesen arbeider nå med en ger kun to felt mellom Aksdal og Stord, selv om dette slik tilleggsutredning som vil omfatte både oppdater- er mellomstrekningen mellom Rogfast og Hordfast i te anleggskostnader og samfunnsøkonomiske analy- fremtiden. Dette er en region i meget sterk vekst, noe ser. Kostnadene vil basere seg på den standard som vil eskalere betydelig i to etapper ved åpningen vegnormalene angir i forhold til trafikkprognoser for av Rogfast i 2023 og Hordfast noe senere. Prognose- de ulike strekningene. Statens vegvesen kan ikke nå ne må være reelle. konkludere med hvor mange kjørefelt dette vil inne- Mener statsråden også at det må legges til rette bære mellom Aksdal og Stord. for at hele strekningen planlegges med fire felt og Regjeringen vil ta stilling til saken på bakgrunn midtdeler, og hvordan vil hun bidra til at det kan av bl.a. opprinnelig konseptvalgutredning, tilleggsut- skje?» redningen, innkomne høringsuttalelser og rapport fra den eksterne kvalitetssikringen (KS1). Regjeringen Svar: vil da beslutte hva som skal planlegges videre. Ende- Statens vegvesens konseptvalgutredning for E39 lig utforming og valg av standard på de enkelte del- på strekningen Aksdal – Bergen ble lagt fram i juni strekninger forutsettes imidlertid først avklart gjen- 2011. Statens vegvesen anbefalte her å gjennomføre nom den videre planleggingen etter plan- og byg- en nærmere vurdering av midtre og indre konsept, ningslovens bestemmelser.

SPØRSMÅL NR. 1970

Innlevert 19. september 2012 av stortingsrepresentant Ingjerd Schou Besvart 2. oktober 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Hvordan og hvem skal avgjøre om en tiltalt og I VG tidligere denne måneden blir det fremstilt dømt er soningsdyktig når faglige vurderinger står en sak fra Tromsø fengsel hvor tiltalte, en mann, av mot hverandre, den medisinske og kriminalomsor- fengselslegen blir erklært ikke soningsdyktig. gen/fengselets?» Med begrunnelse at mannen var suicid og der- med ikke på det aktuelle tidspunkt kunne sone. 162 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

Denne medisinske erklæring blir tilsidesatt av fatter beslutningen, jf. straffegjennomføringsloven § fengselets direktør og mannen settes i fengsel. Med 6. Beslutningen kan påklages til regionalt nivå, jf. tragisk utfall. forvaltningsloven § 28. I denne saken står 2 faglige søyler med ulike vur- Ved behandlingen av søknader om soningsav- deringer. brudd pga. helsemessige årsaker skal fengselslederen Domstolen kan felle dom og overlate til kriminal- først vurdere om avbrudd er påkrevd pga. innsattes omsorgen å finne egnet soningssted. helsetilstand. Da fengselslederne verken har medi- Den medisinskfaglige søyle vurderer mannen sinsk bakgrunn, overordnet ansvar for den medisin- som ikke soningsdyktig grunnet selvmordsfare. ske behandlingen eller tilgang til helsemessige opp- Den andre, Kriminalomsorgen, har en annen vur- lysninger vedrørende de innsatte, er medisinskfagli- dering og mannen settes i fengsel. ge vurderinger fra fengselsleger og spesialister svært Når 2 ulike vurderinger, tuftet på ulike faglige til- viktige for denne vurderingen. Slike uttalelser blir i nærminger kolliderer, er det på sin plass å etterspørre praksis tillagt vesentlig vekt. hvilke vurdering som skal ha forrang. Dersom det konkluderes med at avbrudd er på- Og hvilke forordninger vi har, evt. trenger, for å krevd pga. innsatte helsetilstand, skal fengselslede- sikre at dette er klart både i lovgivning og praktisk ren foreta en sikkerhetsmessig vurdering av tiltaket. handtering. Hvorvidt et avbrudd er sikkerhetsmessig forsvarlig beror på en konkret helhetsvurdering basert på den Svar: informasjonen fengselslederen har om den innsatte, Saken som ble omtalt i VG tidligere denne måne- hans kriminelle historikk og adferd, oppførsel under den gjaldt en person som hadde påbegynt soningen straffegjennomføringen samt andre relevante for- av sin dom ved Tromsø fengsel. Vedkommende ble hold. Et avbrudd kan være påkrevd av helsemessige innlagt på psykiatrisk avdeling like etter soningsstart årsaker samtidig som det kan være sikkerhetsmessig og det oppstod en konflikt om hvorvidt han kunne uforsvarlig pga. fare for nye straffbare handlinger un- innvilges avbrudd i straffegjennomføringen etter der avbruddet eller unndragelse av gjennomføringen endt opphold på sykehuset, slik at han ikke måtte til- etter endt avbrudd. I slike tilfeller skal hensynet til bakeføres fengselet. Til tross for fengselslegens utta- innsattes helse veies opp mot hensynet til samfunns- lelse om at den domfelte var suicid og dermed ikke vernet. Dersom den straffbare handlingen det er fare soningsdyktig, ble vedkommende ikke innvilget so- for er meget alvorlig, vil fengselslederen ikke kunne ningsavbrudd. innvilge soningsavbrudd selv om det er medisinsk- Etter straffegjennomføringsloven § 35 kan krimi- faglig vurdert som nødvendig. Domfelte har uansett nalomsorgen beslutte at gjennomføringen av straffen rett til nødvendig og akutt helsehjelp slik at man i ak- skal avbrytes dersom domfeltes helsetilstand tilsier tuelle tilfeller vil vurdere andre alternativer som for det. Avbrudd kan imidlertid bare innvilges dersom eksempel sykehus- eller institusjonsinnleggelse med det etter en konkret helhetsvurdering anses som sik- vakthold. kerhetsmessig forsvarlig, jf. straffegjennomførings- Justis- og beredskapsdepartementet har, på bak- forskriften § 3-33. Med sikkerhetsmessig forsvarlig grunn av den aktuelle saken, gått i dialog med helse- menes at det ikke er grunn til å anta at innsatte vil myndigheten om hvordan ansvarsforholdet i slike sa- begå ny straffbar handling under avbruddet, unndra ker kan tydeliggjøres. Videre har departementet utar- seg gjennomføringen ved å utebli etter endt avbrudd beidet et forslag til endringer i forskriftene til straffe- eller bryte forutsetninger og avbruddsvilkår eller gjennomføringsloven som ligger til vurdering hos misbruke avbruddet på annet måte. Helsedepartementet. Hensikten med endringsforsla- Det følger av denne bestemmelsen at kriminal- get er å tydeliggjøre ansvarsforholdet, bedre samar- omsorgen har beslutningsmyndigheten i saker om so- beidet mellom kriminalomsorgen og helsemyndighe- ningsavbrudd. I tilfeller hvor den innsatte soner dom tene samt tydeliggjøre innsattes muligheter for å få på inntil 10 års fengsel, er det fengselslederen som prøvd saken sin for en høyere instans. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 163

SPØRSMÅL NR. 1971

Innlevert 19. september 2012 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos Besvart 4. oktober 2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: paratet Antabus i mange år. I tillegg har preparatet «Er det et bevisst valg at man i Norge bruker min- Campral i mer begrenset grad blitt benyttet overfor dre legemidler for å redusere skadelig alkoholmis- den samme pasientgruppen fra 2001. Som regel vil bruk, eller mener statsråden at det ligger et ubenyttet det være fastlegen som forskriver disse preparatene. potensiale for å få ned skadelig misbruk ved større En slik forskrivning skal på lik linje med all annen bruk av legemidler?» forskrivning av legemidler foretas på grunnlag av en medisinskfaglig vurdering. Videre er det opp til fast- BEGRUNNELSE: legen selv å vurdere grunnlaget for å forskrive andre Norge bruker mindre legemidler for å redusere typer preparater som fastlegen vurderer å være medi- skadelig alkoholmisbruk enn mange av våre nabo- sinskfaglig forsvarlig overfor pasienter med alkohol- land. avhengighet. En slik forskrivning skal da også følge Noen mener det ligger et potensiale for å få flere de gjeldende retningslinjer for forskrivning av vane- til å redusere sitt alkoholmisbruk ved økt bruk av le- dannende legemidler (IK-2755 utgitt av Helsetilsynet gemidler. 14/9-2001). Denne veilederen er til revisjon i Helse- Jeg tror i utgangspunktet på å få folk av egen fri direktoratet, og ny utgave skal etter planen komme i vilje over i en rusfri tilværelse, men det kan likevel løpet av første halvår 2013. være at det fins gode begrunnelser for å gi noen større Jeg mener at forskrivning av medikamenter over- tilgang til bruk av legemidler for å redusere sitt alko- for alkoholavhengige, i likhet med annen forskriv- holforbruk. ning skal foretas innenfor gjeldende regelverk og i tråd med nasjonale retningslinjer der slike foreligger. Svar: Pasienter kan for øvrig henvises til spesialisthelsetje- Helsedirektoratet opplyser at pasienter med av- nesten for utredning og behandling når dette er nød- hengighet av alkohol i Norge har fått forskrevet pre- vendig.

SPØRSMÅL NR. 1972

Innlevert 19. september 2012 av stortingsrepresentant Øyvind Halleraker Besvart 28. september 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Cirka halvparten av alle utforkjøringer skjer ut i «Kan statsråden avklare hvorvidt utbygging av veigrøften, og ikke over veien. Ved høyere hastighe- E6 fra Minnesund og nordover skjer i tråd med gjel- ter over 50 km/t blir slike ulykker ofte alvorlige, sær- lig om trafikanten treffer et stålrør. Vanligvis skjer dende regelverk, for eksempel håndbok 062, om tra- slike utkjøringsulykker i omtrent 5 – 10 grader, slik fikkmaster langs denne veien innenfor veiens sikker- at man "feier" med seg det meste over et langt strekk. hetsområde, er kollisjonstestet i henhold til EN Det er derfor ekstra viktig at de delene som er mon- 12767, eller om det er brukt tunge COR-TEN stålrør tert i veiskulderen er av en slik kvalitet at det utgjør trafikkmaster?» et minst mulig risikomoment de gangene ulykken er ute. BEGRUNNELSE: Sideområdet er ofte fullt av livsfarlige hindre "Forgiving roadsides" er et sentralt trafikksikker- som farlige trafikkstopler, skråninger, betongklosser hetsbegrep, og en viktig del av forebygging av alvor- og unødig mye autovern istedenfor myke skråninger lige utfall av ulykker. hvor uheldige bilister kan kjøre fra seg hastigheten 164 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 utenfor veibanen uten å bli påkjørt av etterfølgende Grunnlaget for beskrivelse av skiltstolper og an- biler. dre utstyrselementer er et resultat av et arbeid med Det finnes mye forskning på å sikre veiens side designprogram og formingsveileder for prosjektet. område bedre, blant annet et 5 års RISER-studie ut- Dette gjelder for hele strekningen E6 Gardermoen – ført i 8 land av renommerte universitet som er opp- Biri, og skal sikre en helhetlig utforming, bl. a. tilpas- summert i "Designing safer roadsides" hvor begrepet set omgivelsene. I dette ligger også bruk av Corten- krever at trafikkmaster langs med vei innenfor veiens stål, såkalt rusttregt stål, i bl. a. stolper og rekkverk. sikkerhetsområde skal kollisjonstestes i henhold til Tillatelse til å bruke dette materialet i slikt vegutstyr EN 12767. er foreløpig ikke videreført for andre prosjekter. År- Norge ble første land som krevet ettergivende saken er manglende dokumentasjon av langtidshold- master langs veien. Dette har vært med på å redusere barhet. Prosjektet har imidlertid økt kravet til stål- skadeomfanget i utforkjøringer og antall dødsulykker kvalitet noe, og vil benytte dette som helhetlig mate- i veiens sideområde. Høyre er gjort kjent med at det rialbruk på hele strekningen fram til Biri, i tråd med nå er innklaget en sak for KOFA, hvor det klages på vedtatt designprogram. Vegarbeidene startet i 2007. at Statens vegvesen i utbyggingen av E6 nordover fra Foreløpig er to parseller ferdigstilt etter dette pro- Minnesund har omgått reglene. Klager hevder at alle grammet. typer godkjente norsktestede master er utestengt for- Gjeldende regelverk i vegnormalene gjelder i di prosjektet krever utestet Corten stål. prinsippet innenfor sikkerhetsavstanden slik den er definert i vegnormalene. Utenfor denne gjelder ikke Svar: de samme kravene. Mastene utstyres med bruddbol- Ved planlegging og utbygging av E6 Gardermo- ter, som gjør konstruksjonen svak for direkte på- en – Biri er det lagt stor vekt på å få en sikker veg kjørsler, men de er ikke kollisjonstestet slik det kre- med god estetikk. Av elementene som skal bidra til ves for master som monteres innenfor sikkerhetsav- dette er en «ren» sikkerhetssone. Plassering av skilt i standen. denne sonen er derfor redusert til et minimum, der si- Plasseringen har virkning for synsvinkel og re- deforholdene ikke tillater annet. I skiltplanen er det fleksjonsforhold. Eventuell redusert synbarhet på derfor angitt at skiltfundamentene skal stå utenfor grunn av dette er kompensert med større skiltplater sikkerhetssonen. En slik plassering kan også gi en og bokstaver, og bedre refleksjonsegenskaper. fordel ved mindre slitasje på skiltene.

SPØRSMÅL NR. 1973

Innlevert 19. september 2012 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 3. oktober 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Rapporten konkluderer med å legge ned blant an- «Jernbaneverket har gjort en analyse av stasjons- net Steinberg stasjon, noe Jernbaneverket vurderer å strukturen på flere jernbanestrekninger i Norge. gjøre ved ruteendringer gjeldende fra 9.desember Kan statsråden redegjøre for om prinsippet om 2012. forsvarlig saksbehandling er blitt fulgt ved vurderin- Steinberg stasjon og tettstedet Steinberg er en del gen og avgjørelsen om å legge ned Steinberg stasjon av Drammensregionen og del av arbeidsmarkedsre- fra og med 9. desember 2012, og vil statsråden even- gionen på sentrale Østlandet. tuelt gripe inn og sikre fortsatt drift på Steinberg sta- Området opplever økt befolkningstilvekst og er sjon?» et godt supplement for bo- og nærmiljø til pressom- rådene i og rundt de store byene og tettstedene på BEGRUNNELSE: Østlandet. I april/mai 2012 la Jernbaneverket rapporten Det spekuleres i om Jernbaneverket allerede had- "Jernbanens stasjonsstruktur 2012 - På vei mot en de fattet sin beslutning om å legge ned Steinberg sta- mer markedstilpasset stasjonsstruktur" ut på høring. sjon før den aktuelle rapporten ble sendt ut på høring. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 165

Det er av flere også stilt spørsmålstegn om at de et uoversiktlig togtilbud med ujevn frekvens og ulike lovede kompensasjonsordningene for å hindre at da- linjestrukturer til et oversiktlig togtilbud med økt og gens kollektivtilbud for boende og reisende til og fra jevn frekvens og bedre overgang mot annen kollek- Steinberg skal bli svekket, er tilstrekkelig. tivtransport. Dette rutetilbudet blir langt enklere å Det stilles også spørsmålstegn om nedleggelsen forholde seg til med flere antall avganger som er jev- av Steinberg stasjon viser Stoltenberg II-regjeringens nere fordelt utover timen. Setekapasiteten i morgen- sanne ansikt når de så varmt snakker om økt satsing rush inn til Oslo vil øke med om lag 35 pst. fra nord- på kollektivtransport og jernbane og tilrettelegging øst og om lag 24 pst. fra vest sammenlignet med i for å flytte og bo i distriktene. dag. Ny grunnrutemodell har vært kvalitetssikret av En svekking av tog- og kollektivtilbudet i og eksterne konsulenter som gir sin tilslutning til prin- rundt Steinberg vil kunne få negative ringvirkninger sippene modellen bygger på. ved at området ikke vil være så attraktivt som å bo i Ny grunnrutemodell har vært omtalt i flere bud- de større byene og tettstedene i området hvor kollek- sjettproposisjoner og Stortinget har ved behandling tivtilbudet ikke vil bli rammet av disse endringene. av budsjettene påpekt viktigheten av at forbedringe- ne ble implementert raskt for å gi de reisende et for- Svar: bedret tilbud. Samferdselsdepartementet fikk ved be- NSB AS, Jernbaneverket og Samferdselsdeparte- handlingen av statsbudsjettet for 2012 fullmakt fra mentet har siden 2007 arbeidet for å kunne gi de rei- Stortinget til å inngå Trafikkavtale med NSB. Tra- sende et utvidet og forbedret togtilbud på Østlandet fikkavtalen forplikter NSB til å levere et vesentlig gjennom omlegging til en ny grunn- rute. Arbeidet bedre togtilbud gjennom en rekke konkrete avtalefes- har vært svært krevende siden alle togbevegelser skal tede togtilbudsforbedringer i ny grunnrutemodell. En planlegges ned til minste detalj og siden det har vist forutsetning for ny grunnrutemodell er at enkelte sta- seg at det har vært behov for en rekke mindre infra- sjoner må legges ned fra desember 2012. strukturtiltak for å tilrettelegge for den store omleg- Det ligger omfattende analyser til grunn for den gingen. Det er lagt opp til at forbedringene i de man- anbefalingen Jernbaneverket og NSB har overlevert ge ulike togtilbudene på Østlandet fases gradvis inn Samferdselsdepartementet. Departementet har imid- fra desember 2012 og fra desember 2014. lertid både i for- og etterkant av fremleggelsen av sta- Om lag 85 pst. av alle togreiser skjer i dag på Øst- sjonsstrukturrapporten og den endelige anbefalingen landet og det er her jernbanen har sine største for- fra Jernbaneverket, i flere runder med både Jernbane- trinn. Ferdigstilling av Vestkorridoren til en verdi av verket og NSB, undersøkt om det er helt nødvendig å om lag 8 mrd. kr fjernet en stor flaske- hals i jernba- legge ned Steinberg stasjon fra desember 2012. nenettet, og har sammen med NSBs investering i 50 Med bakgrunn i Steinberg stasjons trafikkgrunn- nye togsett åpnet for de kommende forbedringene i lag og utviklingspotensial, har Samferdselsdeparte- togtilbudene på Østlandet. De store endringene i mentet kommet til at stasjonen bør opprettholdes. grunnruten krever også investeringer i en lang rekke Ved opprettholdelse av stasjonen vil kryssing måtte mindre infrastrukturtiltak for om lag 3 mrd. kr. Disse legges til Steinberg i ny grunnrutemodell. For at det- tiltakene legger til rette for flere, nye og lengre tog, te skal være sikkerhetsmessig forsvarlig, må Stein- og til en mer effektiv materiellturnering. Ruteomleg- berg stasjon fra desember 2012 bygges om dersom gingen vil samlet sett gi forbedringer for de aller fles- toget fortsatt skal ha stoppested her. Dette innebærer te av NSBs om lag 43 mill. togreiser per år i denne re- at stasjonen vil være midlertidig ubetjent, og det tas gionen. sikte på gjenåpning i løpet av 2014 når nødvendige Ny grunnrutemodell innebærer en omleggelse fra tiltak er gjennomført. 166 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1974

Innlevert 20. september 2012 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 26. september 2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: leg forvaltning, og vil bli besvart av Kommunal- og «Fortsatt venter Hattfjelldal og nabokommunene regionaldepartementet. på svar fra departementene om de kan utvikle et fel- Hattfjelldal kommune har siden år 2000 deltatt i les snøscooterprosjekt. 13. mars sendte Hattfjelldal eit forsøksprosjekt med lokal forvaltning av motor- Kommune søknad til KRD om tillatelse til etablering ferdsel i utmark i noen få utvalgte kommuner, med av utvidet løypenett for snøscooter. Slik at Hattfjell- heimel i lov om forsøk i offentlig forvaltning. Gjen- dal, Grane, Vefsn, Hemnes og Rana gis muligheten nom forsøksordninga har Hattfjelldal høve til å eta- for å utvikle vinterturisme. bler løyper for rekreasjonskøyring/turkøyring (per- Vil statsråden nå sørge for at saken snarlig blir sontransport) i kommunen. Nabokommunane til behandlet og bidra til at saken får en positiv løsning, Hattfjelldal er ikkje med i forsøksordninga. slik at kommunene nå kan planlegge for kommende Forsøket var meint å være treårig, men er videre- vintersesong?» ført inntil regjeringa har avklart om det er behov for endringar i reglane for motorferdsel i utmark. Det er Svar: særleg spørsmålet om det skal opnast for rekreasjons- Søknaden er sendt Kommunal- og regionaldepar- kjøring som gjenstår å avklare. tementet, som er ansvarleg for lov om forsøk i offent-

SPØRSMÅL NR. 1975

Innlevert 20. september 2012 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 1. oktober 2012 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Spørsmål: nale Turistvei Helgeland. Statens vegvesen har gitt «Fylkesmannen i Nordland har sagt nei til at den uttrykk for skuffelse over at Aldersund ikke fikk sta- nye lokalbutikken i Aldersundet i Nordland, tett ved tus som "typisk turiststed" slik at butikken kunne hol- de åpent på søndager i turistsesongen. Fylkesman- den nye Nasjonale Turistvei Helgeland, får ha søn- nens beslutning kveler aktivitet og initiativ som kan dagsåpent om sommeren. 40 % av den årlige trafik- styrke turistnæringens muligheter på Helgeland. ken på strekningen skjer i løpet av 8 sommeruker. Et nei til søndagsåpning om sommeren, svekker naturlig Svar: nok livsgrunnlaget for en utkantbutikk. Fylkesman- nens avslag er et brudd på alle vedtak og planer om Helligdagsloven skal verne om den alminnelige tilrettelegging for turisme. fred på søndager ved å sette grenser for den kommer- Vil statsråden snarest sørge for å overprøve fyl- sielle aktiviteten disse dagene. Utsalgssteder som et- kesmannens uforståelige vedtak?» ter vedtak fra Fylkesmannen blir regnet som typisk turiststed, kan ha åpent på søndager. Ved praktiserin- gen av regelverket må Fylkesmannen veie hensynet BEGRUNNELSE: til den alminnelige fred på søndager opp mot andre Daglig får vi meldinger om utrolige vedtak hos hensyn i saken. fylkesmennene rundt om i landet. Firkantet tolking For områder der salget i perioder i hovedsak skjer av regelverk fra regelryttere ser dessverre ut til alt for til turister, kan Fylkesmannen, etter søknad fra kom- ofte å slippe igjennom. Den nye lokalbutikken i Al- munen, ved forskrift bestemme at et område skal reg- dersundet er etablert bl.a. for å kunne yte service til nes som typisk turiststed for hele eller deler av året. I turistene som i økende grad benytter den nye Nasjo- denne vurderingen må det gjøres en helhetlig vurde- Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 167 ring der alle aktuelle interesser blir tillagt vekt - her- vedtak - deriblant reglene om klage etter forvalt- under hensynet til arbeidstakerne ved utsalgsstedene. ningsloven - ikke vil gjelde for Fylkesmannens av- Søknaden fra kommunen vil også være et viktig mo- gjørelse i saker om typiske turiststeder. ment. Det er dermed Fylkesmannen som etter loven har Avgjørelse om at et område skal regnes som ty- fått oppgaven med å ta avgjørelse i saker om typiske pisk turiststed blir fastsatt ved forskrift. Dette inne- turiststeder. Jeg forutsetter at Fylkesmannen gjør en bærer at reglene i forvaltningsloven om saksforbere- konkret vurdering i hvert tilfelle når kommunen sen- delse ved forskrifter gjelder, og det vil som hovedre- der søknad om å få fastsatt i forskrift at et område gel være et krav om at saken blir sendt på høring før skal regnes som typisk turiststed. Jeg har ikke myn- en eventuell forskrift blir fastsatt. Lovavdelingen i dighet til å overprøve Fylkesmannens vedtak i denne Justis- og beredskapsdepartementet har tidligere vur- konkrete saken. dert det slik at saksbehandlingsreglene ved enkelt-

SPØRSMÅL NR. 1976

Innlevert 20. september 2012 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 25. september 2012 av utenriksminister Espen Barth Eide

Spørsmål: hetsproblemer», slik TMC karakteriserte situasjonen. «Flere medier skriver i dag om en sak hvor det Utfasingen skjedde i samråd med departementet. var forsøk på korrupsjon i Afghanistan. UD ble gjort Når det gjelder anklagene mot lokale FN-tjenes- kjent med dette men foretok seg ikke noe før 3 år var temenn, kom ikke disse frem da man i 2009 besluttet gått. å avvikle helseprosjektet. Denne informasjonen fikk Hva er årsaken til at UD ikke etterlever sine egne departementet først i sluttrapporten for prosjektet, regler om at alle korrupsjonssaker og forsøk på kor- som ble levert i april 2012. Der redegjøres det for at rupsjon umiddelbart skal rapporteres?» TMCs lokale partner, Modernizing Medical Career Afghanistan (MMC), har søkt finansiering fra annet Svar: hold etter at norsk finansiering ble stoppet. I den sam- menheng vises det til at FN-ansatte i Kabul skal ha Utenriksdepartementet har i perioden 2003-09 bedt MMC om penger for å anbefale videreføring av støttet Tromsø mineskadesenter (TMC) sine prosjek- prosjektet. TMC nevner UNHCR som en aktør som ter i Afghanistan med til sammen 13,5 millioner kro- har vært involvert i denne prosessen uten at det frem- ner. kommer konkrete anklager om at det er UNHCR-an- I desember 2008 varslet TMC, i tråd med vilkå- satte som har krevd bestikkelser. Til tross for denne rene for norsk støtte, om store korrupsjonsproblemer uklarheten er dette så alvorlige anklager at Utenriks- i lokal administrasjon. På dette grunnlaget trakk departementet har varslet UNHCR-hovedkontoret i TMC søknaden om å opprette et senter for hodeska- Genève slik at organisasjonen kan følge opp saken. der i Jalalabad, Afghanistan. Det er ingenting i saks- Korrupsjon er et stort problem i Afghanistan. Be- dokumentene - heller ikke i den løpende informasjo- kjempelse av dette står høyt på dagsordenen for nor- nen fra TMC – som tilsier at norske midler er mis- ske myndigheter og giversamfunnet for øvrig. Dette brukt. Tvert imot, grunnet tidlig varsling og reaksjon, kom senest til uttrykk på den store giverkonferansen har misbruk blitt avverget. i Tokyo, hvor afghanske myndigheter forpliktet seg I juni 2009 besluttet TMC å fase ut et annet hel- til en timeplan for et bredt sett av reformer. Spørsmål seprosjekt med norsk støtte. Begrunnelsen var at som bedre styresett og kamp mot korrupsjon står sen- TMC ikke lenger var i stand til å kvalitetssikre pro- tralt i dette programmet. grammet i Afghanistan, med henvisning til «sam- menbrudd i det sivile samfunn og tiltakende sikker- 168 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1977

Innlevert 20. september 2012 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 26. september 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Det er et mål for regjeringen å finne en løsning og «For tre år siden sendte regjeringen ut en presse- fastsette krav som på en best mulig måte bygger opp melding om at det skulle legges til rette for et godt under politiske målsettinger om at hele landet skal få bredbåndstilbud over hele landet, og man skulle be- tilgang til bredbåndstjenester av god kvalitet. Dette nytte 800 MHZ-frekvensen. Så langt har det skjedd er krevende og har vist seg å ta tid. Det er mange hen- svært lite. syn som skal tas, og det er ingen grunn til å legge Når vil regjeringens 3 år gamle løfte bli iverksatt, skjul på at det finnes momenter som trekker i for- og er statsråden komfortabel med at det har tatt så skjellige retninger. Jeg kan forsikre representant lang tid uten at noe har skjedd?» Korsberg om at dette er en sak som prioriteres i Sam- ferdselsdepartementet, og jeg er trygg på at vi kom- Svar: mer frem til en god løsning. Frekvensene som skal tildeles i 800 MHz-båndet, 800 MHz-båndet vil sammen med frekvenser i nærmere bestemt dupleksbåndet 791-821/832-862 900 og 1800 MHz-båndene tildeles i en auksjon som MHz, er en viktig ressurs for samfunnet. Den er svært Post- og teletilsynet har i oppgave å gjennomføre attraktiv for tilbydere av mobile tjenester i det norske innenfor de rammer regjeringen beslutter. Jeg kan markedet, fordi den gjør det mulig å bygge ut kost- ikke angi et spesifikt starttidspunkt for auksjonen. nadseffektivt i grisgrendte strøk. Disse frekvensene Dette avhenger blant annet av de avveininger og av- vil følgelig danne grunnlag for en sterkt forbedret klaringer som må gjøres i regjeringen og den tid til dekning for mobilt bredbånd. Nettopp derfor er sluttforberedelser som både auksjonsdeltagere og til- spørsmålet om disponering av denne ressursen også synet vil trenge. Jeg har tidligere vist til at man må meget viktig for regjeringen. Alle sider av saken må påregne at det kan gå i hvert fall tre måneder fra auk- overveies grundig. Ressursen skal tildeles med lang sjonsrammene er avklart til tildelingen vil finne sted. varighet, og det er nødvendig å få vurdert og ivaretatt alle vesentlige hensyn i forkant av at tildelingen fin- ner sted.

SPØRSMÅL NR. 1978

Innlevert 20. september 2012 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 5. oktober 2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Spørsmål: stilles til fri avbenyttelse for almenheten, for så vidt «Ved utbygningen av vannkraft i kvænangsboten departementet finner at dette kan skje uten vesentlige og videre innover vidda ble det bygget en vei-tunell, ulemper for anlegget". og det står i konsesjonskravene at tunnelen skal være I konsesjon for Lassejavre kraftverk av 8. august åpen for allmenn ferdsel. Nå er vei-tunellen stengt og 1975 sier post 8 i vilkårene at "veger, bruer og kaier hindrer allmenn ferdsel. som konsesjonæren anlegger skal kunne benyttes av almenheten med mindre departementet treffer en an- Hva vil statsråden gjøre for å få åpnet tunellen nen bestemmelse". slik at konsesjonskravene blir oppfylt?» Siden 1975 har det vært ulike restriksjoner fast- satt for bruk av anleggsveien, restriksjoner som både Svar: tar hensyn til ulempene for reindriftsnæringen og til Konsesjon ble gitt til byggingen av Kvænangen allmennhetens ønske om å få tilgang til fjellområde- kraftverk 15. mai 1964. Post 9 i vilkårene sier at "vei- ne. er, bruer og kaier som konsesjonæren anlegger, skal Etter anmodning fra Kvænangen kommune fattet Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 169

NVE vedtak 4. juli 2011 om at bommen skal flyttes fortsatt til vurdering i NVE. Jeg har imidlertid etter- fra tunnelen til Lassajavri. Vedtaket ble påklaget av lyst denne saken fra direktoratet. Jeg kan derfor ikke Reinbeitedistrikt 34 Abborassa ved brev av 26. juli nå gå nærmere inn på hvordan departementet kom- 2011 til Olje- og energidepartementet. Klagesaken er mer til å vurdere saken.

SPØRSMÅL NR. 1979

Innlevert 20. september 2012 av stortingsrepresentant Solveig Horne Besvart 27. september 2012 av kulturminister Hadia Tajik

Spørsmål: Svar: «Hva slags bruk legges det opp til at nye inneha- Saken gjelder tillatelser til prøvedrift av et nett vere av frekvenstillatelsene i Lokalradioblokka skal som skal tilby kapasitet til lokalradio fram til 2017. nytte frekvensene til, og hva slags muligheter forelig- Det er Medietilsynet og Post- og teletilsynet som har ger for dispensasjon fra denne bruken dersom slikt myndighet til å tildele tillatelse for lokalradio1. Både krav foreligger?» de politiske føringene i stortingsmeldingen om digi- talisering av radiomediet og kunngjøringene fra de to BEGRUNNELSE: tilsynsorganene er tydelige på at frekvensressursene Meld. st. 8. (2010–2011) brakte oss på mange skal benyttes til lokalradio. måter inn i en ny radiohverdag, og selv om det har Post- og teletilsynet og Medietilsynet kunngjorde vært politiske uenigheter om prosessen som har ledet i juli 2012 anleggskonsesjon og frekvenstillatelse for frem til beslutningen om overgangen til DAB og å prøvedrift av lokalradio i samsvar med føringer lagt i slukke FM-nettet, så har enkelte premisser ligget fast. stortingsmeldingen om digitalisering av radiomediet De praktiske utfordringene som har blitt trukket frem Meld. St. 8 (2010-2011). I meldingen konkluderer vedr. DAB vil forhåpentligvis være løst innen FM- departementet med at Post- og teletilsynet og Medie- nettet slukkes, og lokalradioene skal fortsatt få mu- tilsynet bør legge til rette for at lokalradioaktører som lighet til å sende via FM. Også i Post- og teletilsynets ønsker å bygge ut deler av Lokalradioblokka, får an- utlysning av 6.7.12 står det å lese følgende: ledning til det. Departementet understreket at ingen tillatelser bør ha varighet utover januar 2017, siden "Post- og teletilsynet (PT) og Medietilsynet (MT) departementet først i 2015 vil ta stilling til hvordan utlyser frekvenstillatelser og anleggskonsesjoner til interessene til lokalradioene på sikt skal ivaretas i prøvedrift i en landsdekkende frekvensblokk for digi- DAB-nettet. tal lokalradio. Lokalradioblokka består av 37 lokalre- Dersom departementet i 2015 konkluderer med gioner som til sammen dekker hele fastlands-Norge." at øvrige forutsetninger for avvikling av FM er opp- Likevel har spørsmålsstiller mottatt bekymrings- fylt, vil det også tas stilling til hvilke kategorier av lo- meldinger fra lokalradiostasjoner, som nå føler at de- kalradioer som skal kunne fortsette på FM inntil vi- res eksistens er truet og at premissene for frekvenstil- dere, og hvordan det skal legges til rette for mindre delingene har blitt endret. Disse stasjonene har visst- lokalradioer i Lokalradioblokka. Departementet nok - som Stortinget - utelukkende fått høre om at lo- varslet at det vil legge fram resultatet av denne gjen- kalradioene fortsatt skal få sende via FM-nettet. Nå nomgangen for Stortinget på egnet måte. Årsaken til er våre tilbakemeldinger imidlertid at mange av ka- at departementet vil vente til 2015 er at de teknolo- nalene føler seg ført bak lyset ifm. PTs utlysning, da giske og økonomiske forutsetningene for digital dis- frekvensene ikke nødvendigvis skal gå til lokalradio. tribusjon av lokalradio er i endring. Stortingsflertallet Stasjonene melder om at det nå er sannsynlig at fre- 1. For å drive et nett som tilbyr kapasitet til lokalradio kreves kvensressursene nå i stedet vil gå til formål som TV- det både anleggskonsesjon i henhold til lov 4. desember kringkasting og mobilt bredbånd, og spørsmålsstiller 1992 nr. 127 om kringkasting (kringkastingsloven) § 2-2 og håper ansvarlig statsråd for lokalradio kan svare på frekvenstillatelse etter lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 6-2. Det er Medietilsynet og om det finnes noen formålsbestemmelser knyttet til Post- og teletilsynet som har myndighet til å tildele disse to disse frekvenstildelingene. tillatelsene for lokalradio. Tillatelsene gis samlet. 170 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 sluttet seg til hovedkonklusjonene i meldingen, jf. ne at det går tydelig frem av ”kunngjøring av an- Innst. 329 S (2010-2011). leggskonsesjonene at kapasiteten i Lokalradioblokka Etter det jeg kan bedømme, åpner ikke tilsynenes skal brukes til radiokringkasting. Dette vil også frem- kunngjøringer for at nettet vil kunne benyttes til an- gå av konsesjonsvilkårene i anleggskonsesjonene”. net enn lokalradio. Blant annet går det fram av kunn- De aktuelle frekvensene, herunder lokalradio- gjøringen at kapasiteten i nettet i hovedsak skal be- blokka, er internasjonalt koordinert til bruk for digi- nyttes til kringkasting og at konsesjonæren skal drive talradio i den internasjonale frekvensplanen GE-06 og koordinere nettet i lokalregionen på en slik måte for digital kringkasting. Dette innebærer blant annet at det stimulerer til digital lokalradiovirksomhet i at frekvensressursene ikke uten videre kan tas i bruk prøveperioden og best mulig kapasitetsutnyttelse av til andre formål. Dette, i tillegg til de klare politiske nettene. Medietilsynet og Post- og teletilsynet la 24. føringene og tilsynenes presiseringer av premissene september 2012 ut en felles melding på Medietilsy- for kunngjøringen, tilsier at det heller ikke er grunn- nets nettsted som avklarer premissene for kunngjø- lag for å gi tillatelse til å bruke frekvensressursene til ringen og tildelingsprosessen. Her presiserer tilsyne- andre formål enn lokalradio.

SPØRSMÅL NR. 1980

Innlevert 20. september 2012 av stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad Besvart 28. september 2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: hensiktsmessig forvaltningsområde for ulv og juste- «Våren 2012 ble det nedsatt et utvalg som skulle ringar av dagens forvaltningsområde for ulv basert på undersøke hvordan ulvesonen fungerer og om det er erfaringar sidan 2005. Utvalet skal også ta omsyn til behov for endringer. ulike andre moment i si vurdering, slik som tal på dyr Kan statsråden si noe om status og fremdrift for på utmarksbeite, påviste ulveskader og kjent føre- dette arbeidet?» komst av ulv. Utvalet fekk i mandatet i oppgåve å arrangere ei Svar: ”Erfarings- og fagkonferanse”. Denne vart arrangert Som representanten viser til sette departementet i på Gardermoen i juni, og ulike aktørar var invitert for mars i år ned eit utval som skal evaluere ulvesona å presentere faglege innlegg og erfaringar som kunne (forvaltingsområdet for ynglande ulv). Bakgrunnen være relevante for utvalet. for denne evalueringa er rovviltforliket (Represen- Utvalet skal rapportere til Miljøverndepartemen- tantforslag 163 S (2010-2011)) punkt 4.4. tet innan 15. oktober i år. Departementet meiner det Utvalet har i oppdrag å evaluere ulvesona innan- er naturleg å sjå evalueringa av ulvesona i samanheng for ramma av rovviltforliket frå 2011. Vidare skal ut- med annan oppfylging av rovviltforliket når det gjeld valet vurdere om det er hensiktsmessig å ha ei ulve- bestandsmål av ulv, og vil fylgje opp evalueringa på sone, kva som frå eit naturfagleg synspunkt er eit egna vis. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 171

SPØRSMÅL NR. 1981

Innlevert 20. september 2012 av stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad Besvart 28. september 2012 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

Spørsmål: revidert nasjonalbudsjett sist sommer om en krise- «Langs kysten i Norge står det store mengder pakke for treforedlingsindustrien. Denne pakken ret- granskog fra plantingen på 50- og 60-tallet, som snart ter seg mot hele den verdikjeden som ender opp i in- er klart for hugging. Men næringen melder om store dustrien – og her blir det også gitt ekstra midler til å utfordringer pga. dårlig infrastruktur, noe som kan gjøre infrastrukturen bedre. resultere i at skogen råtner på rot. Et viktig element i RNB-pakken rettet mot verdi- Har statsråden noen tiltak som kan avverge at kjedene i skog er også støtten til utbygging av tøm- dette skjer?» merkaier. Prosjektet Kystskogbruket har – med støtte fra LMD – gitt SINTEF i oppdrag å identifisere de Svar: beste lokaliteter for tømmerkaier, og gjennom RNB Representanten Grimstad peker på en viktig ut- ble det bevilget 25 mill. kroner til støtte til slike in- fordring som jeg mener vi håndterer på en helhetlig vesteringer. Midlene forvaltes av Statens landbruks- og god måte innenfor ansvarlige budsjettrammer. forvaltning og det legges opp til å yte støtte til kaian- Naturen har evne til å produsere mer skogsvirke legg med flere interessenter slik at man gjennom enn markedet nødvendigvis etterspør det enkelte år. spleiselag kan komme i gang med flere anlegg sam- Dette er en av årsakene til at vi i flere år har kjørt pro- tidig. Dette vil ha stor positiv betydning for tømmer- grammer for å styrke samfunnets bruk av tre i byg- transport og dermed skogsdrift i områder der det of- ninger og konstruksjoner og for å styrke samfunnets fentlige veinettet ellers er en begrensning for lange bruk av klimavennlig energi basert på bl.a. skogsflis. tømmerbiler. Våre programmer skal ikke subsidiere ulønnsom Jeg er for øvrig alltid glad når en representant for virksomhet, men styrke kunnskap og kompetanse om Fremskrittspartiet viser omsorg for landbruket – i bruk av tre og bruk av bioenergi – slik at dette blir dette tilfelle skogbruket. Jeg må imidlertid minne om produkter med god overlevelsesevne og lønnsomhet at den problemstillingen representanten Grimstad nå i markedene. tar opp ville vært vesentlig vanskeligere å løse om Vi gir også – innenfor Landbruks- og matdepar- Fremskrittspartiets årlige forslag om budsjettkutt på tementets budsjettrammer – støtte til investeringer i mitt område hadde blitt vedtatt. Fremskrittspartiet vil skogsveinettet – altså den infrastrukturen represen- kutte milliarder av kroner på Landbruks- og matde- tanten Grimstad er opptatt av. Dette er nettopp for å partementets budsjett – og da ville det også blitt min- motvirke problemene med vanskelig tilgjengelighet dre penger til å støtte de meget langsiktige investerin- til viktige verdier. Under denne Regjeringen er ram- gene som er nødvendige i skogbruket. mene for denne støtten økt. Jeg ser derfor fram til representanten Grimstads Som representanten Grimstad sikkert er klar støtte til styrkede rammer på skogområdet i tiden over, behandlet Stortinget et forslag i tilknytning til som kommer.

SPØRSMÅL NR. 1982

Innlevert 20. september 2012 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 9. oktober 2012 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: Svar: «Vil statsråden redegjøre for når fremdriftspla- I statsbudsjett for 2013 foreslår regjeringen at det nen vil være ferdigstilt, og når kan en forvente byg- bevilges 20 mill. kroner til et forprosjekt for nytt bygg gestart, samt eventuelt årsaker til forsinkelser?» til Brønnøysundregistrene. Fremdriftsplanen for byg- geprosjektet vil bli bekjentgjort på hensiktsmessig BEGRUNNELSE: måte så snart den foreligger. Det er Statsbygg som skal Viser til tidligere spørsmål 1360 og 1867 om ha ansvaret for det videre utredningsarbeidet og som fremdriften av nybygg til Brønnøysundregisteret. vil fastsette fremdriftsplanen for prosjektet. 172 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

For å få en effektiv og smidig prosess videre, med det skal være nær kontakt med kommunen i det vide- god forankring i lokalsamfunnet, legger jeg opp til at re utredningsarbeidet.

SPØRSMÅL NR. 1983

Innlevert 21. september 2012 av stortingsrepresentant Henning Skumsvoll Besvart 4. oktober 2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Spørsmål: 29. juni 2012. Vedtaket har ikke blitt påklaget til Ol- «Stanley Nilsen har bygget en vindmølle på Lista je- og energidepartementet. som støtteinntekt til sin gårdsdrift. Kapasitet 50 kW. Det fremgår av NVEs vedtak at de nettmessige Nettselskapet Agder Energi Nett (AEN)kan ikke gi forholdene er slik at det i dag ikke er tilstrekkelig Nilsen driftstillatelse på grunn av transformatorkapa- transformatorkapasitet mot overliggende sentralnett i sitet mot sentralnettet. Først i 2014 kan driftstillatelse det aktuelle området, verken i Øye eller i Kristian- gis. Nettselskapet vil ikke skifte ut sin trafo før Stat- sand. I enkelte tilfeller kan det være teknisk mulig å nett har skiftet tilsvarende. Statnett er tilskrevet om tilknytte ny produksjon i perioden hvor det ikke er til- denne framdriften, men har ennå ikke svart. strekkelig nettkapasitet, dersom nettselskapet og pro- Kan statsråden påvirke Statnett slik at svar gis og dusent kommer til enighet om en midlertidig avtale nødvendig trafokapasitet blir oppnådd?» om produksjonsbegrensninger, eller på bakgrunn av avtaler om regulering mellom vindmøllen og andre BEGRUNNELSE: produsenter. Nettselskapet har imidlertid ikke anled- Ordningen med Grønne sertifikater ble innført ning til å gi tidligere tilknytning dersom det ikke an- 01.01.2012. Norge og Sverige skal innen 2020 pro- ses som driftsmessig forsvarlig. Dersom Agder Ener- dusere ny fornybar energi totalt 26,4 TWh. Norges gi Nett inngår en slik midlertidig avtale med Scan- andel blir 13,2 TWh. Skal denne planlagte produk- watt, må selskapet ivareta hensynet til likebehandling sjonen oppnås i Norge, må det flere steder forsterkes av alle aktører innen eget konsesjonsområde og har og bygges nytt nett for å få fram kraften dit den er øn- ikke anledning til å pålegge andre aktører å redusere sket. Nettkapasiteten kan være problemet som hin- sin produksjon for å kunne gi tilknytning til den ak- drer gjennomføringen av planene. Stanley Nilsen har tuelle vindmøllen. Agder Energi Nett har ikke anled- påklaget avslaget fra Agder Energi Nett (AEN). NVE ning til å gi permanent tilknytning før det er foretatt skriver i sin behandling av Nilsens klagesak blant an- en investeringsbeslutning eller det på annen måte kan net: dokumenteres at nødvendige investeringer med sik- kerhet vil bli gjennomført. "Etter det NVE har fått opplyst er de nettmessige Videre fremgår det av vedtaket at Agder Energi forholdene slik at det ikke er tilstrekkelig transforma- Nett i henhold til energilovforskriften § 3-4 har en torkapasitet i Øye og/eller Kristiansand mot overlig- gende sentralnett. AEN har i henhold til tilknytnings- plikt til å innhente spesifikk informasjon om tidsplan plikten ansvar for å avklare nettsituasjonen og videre for nødvendige investeringer fra Statnett. fremdrift med Statnett, for å kunne opplyse om for- Det fremgår av energilovforskriften § 3-4 at ventet tidspunkt for tilknytning. Etter NVEs vurdering ”Hvis tilknytningen av produsent(er) medfører behov er det ikke tilstrekkelig at AEN viser til Statnett sin nettutviklingsplan. AEN har en plikt til å innhente for investeringer i overliggende konsesjonær(er)s spesifikk informasjon om fremdrift fra Statnett". nett, gjelder tilknytningsplikten tilsvarende.” Statnett er i dette tilfellet overliggende konsesjo- Stanley Nilsen ber nå om å få statsrådens hjelp til nær og dermed omfattet av tilknytningsplikten. å komme videre med saken om driftstillatelse av sin Det fremgår videre av § 3-4 fjerde ledd at ”Til- 50 kW vindmølle på Lista. knytningsplikten omfatter, om nødvendig, en plikt til å planlegge, søke konsesjon for og investere i nye Svar: nettanlegg uten ugrunnet opphold. Konsesjonæren Jeg er kjent med at Stanley Nilsen og Scanwatt plikter å legge fram en realistisk og veiledende plan AS har klaget til NVE på Agder Energi Nett vedrø- for nettilknyttingen.” rende tilknytning og driftstillatelse for en gårdsvind- Jeg har fått opplyst at Agder Energi Nett i brev av mølle på Nilsens eiendom. NVE fattet vedtak i saken 4. juli 2012 henvendte seg til Statnett med spørsmål Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 173 angående tidsplan for nødvendige investeringer. til regionalnettet i Kvinesdal ble sendt til NVE som- Statnett besvarte henvendelsen fra Agder Energi Nett meren 2012 og den nye stasjonen forventes idriftsatt i brev av 10. september 2012. I brevet viser Statnett i 2018 og er derfor mindre aktuell i denne forbindel- til at selskapet i august 2012 sendte konsesjonssøk- se. nad til NVE om utskifting av dagens transformator- Jeg har videre fått opplyst at Scanwatt AS har stasjon i Kristiansand. Statnett legger til grunn at der- blitt orientert om svaret fra Statnett i brev fra Agder som det gis konsesjon tidlig 2013, planlegges idrift- Energi Nett av 17. september 2012. Herunder ble det settelse i 2014. Statnett opplyser videre om at trans- orientert om at det forventes at vindmøllen på Nil- formatoren i Øye er besluttet flyttet til en ny stasjon i sens eiendom kan gis midlertidig tilknytning med vil- Kvinesdal. Konsesjonssøknad for transformeringen kår om produksjonsbegrensning i april 2013.

SPØRSMÅL NR. 1984

Innlevert 21. september 2012 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 1. oktober 2012 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: man har muligheten til å møte Forsvaret gjennom én «Forsvarets veterantjeneste ble etablert som en dør. prøveordning for få år siden. Tilbakemeldinger fra FVT er en instans som møter mange veteraner veteraner tyder på at dette tilbudet er godt mottatt og som har spørsmål vedrørende forhold knyttet til egen har fungert bra. Mange veteraner er derfor opptatt av og andres tjeneste. Det er derfor viktig at denne tje- at dette tilbudet blir videreført som en permanent nesten videreføres og at veteranene får et like godt ordning. tilbud som det FVT gir i dag. Kan statsråden love at dette tilbudet blir videre- Svar: ført også etter at prøveordningen går ut?» Jeg viser til brev fra Stortingets president av 24. BEGRUNNELSE: september 2012 med spørsmål fra stor-tingsrepresen- tant Gjermund Hagesæter vedrørende en eventuell I henhold til "Et forsvar for vår tid": Iverkset- videreføring av Forsvarets veterantjeneste (FVT). tingsbrev til forsvarssektoren for langtidsperioden Det er videre ønskelig med en redegjørelse for status 2013-2016, fremkommer det at Forsvarets vete- for handlingsplanens tiltak 7 og 27. rantjeneste (FVT) termineres som toårig prosjekt un- 2. mai 2011 la regjeringen frem handlingsplanen der FST innen 1. august 2013. Videre står det at: for ivaretakelse av personell før, under og etter uten- "Prosjektet skal vurdere ny organisering av arbei- landstjeneste, «I tjeneste for Norge». Målet med pla- det med ivaretakelse og anerkjennelse av veteraner i nen er å styrke samfunnets anerkjennelse og ivareta- tråd med regjeringens handlingsplan "I tjeneste for kelse av det personellet som, på vegne av samfunnet, Norge". bidrar til sikkerhet og stabilitet i andre deler av ver- den, ofte under farlige forhold. Handlingsplanen er I denne handlingsplanen er det to tiltak som spør- utarbeidet i et tverrfaglig samarbeid mellom Arbeids- reren finner grunn til å stille spørsmål om er fulgt departementet, Barne-, likestillings- og inkluderings- opp: departementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Tiltak 7: Forsvaret skal utarbeide en kommunika- Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepar- sjonsplan for å gjøre tilbudene i Forsvaret ved For- tementet og Forsvarsdepartementet. svarets veteranadministrasjon (FVA), Forsvarets ve- Handlingsplanen inneholder 126 ulike tiltak, teransenter (FVS) og Kontor for psykiatri og stress- hvorav de fleste faller innenfor forsvarssektorens an- mestring (KPS) kjent for alle målgrupper. svarsområde. Planen legger opp til at tiltakene skal Tiltak 27: Forsvaret skal utarbeide en informa- være implementert innen utgangen av 2013. En rekke sjonspakke som omtaler ulike tilbud om rettigheter, tiltak er allerede iverksatt. For å ivareta det tverrsek- oppfølging, støtte og aktiviteter for personell før, un- torielle samfunnsansvaret og koordineringen av tiltak der og etter internasjonale operasjoner. Organisasjo- er det bl.a. etablert en interdepartemental arbeids- nenes rolle skal fremgå. gruppe. Denne følger opp samfunnsansvaret og tiltak Spørreren mener det er viktig at terskelen for ve- som berører flere sektorer. Det er videre igangsatt teraner som oppsøker Forsvaret skal være lav, og at forskning på veteranområdet, i tillegg til at «Pilotpro- 174 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 sjekt Østerdalen» er etablert. Gjennom dette utprøves gjøre tilbudene kjent vil være en kontinuerlig prosess ulike samarbeidsmodeller mellom aktørene. I okto- i alle kanaler internt i Forsvaret, og ut i det offentlige ber vil for øvrig Statistisk sentralbyrå igangsette en rom på henholdsvis Forvarets internett- og intranett- egen levekårsundersøkelse om veteraner, som vil sider, og blant annet gjennom ulike brosjyrer. være et nyttig bidrag i det videre arbeidet på området. Når det gjelder tiltak 27 om informasjon om til- Etableringen av FVT er et annet viktig tiltak i ve- bud og rettigheter mv., opplyser Forsvaret at det er teranarbeidet og handlingsplanen. Avdelingen ble utarbeidet en informasjonspakke som inneholder ori- opprettet 1. august 2011 som en toårig prosjektorga- enteringer og brosjyrer. I tillegg er det lagt ut infor- nisasjon. Sentralt for virksomheten er prinsippet om masjon på Forsvarets internettsider. Forsvaret arbei- «én dør inn». Dette innebærer at veteranene skal ha der kontinuerlig med å oppdatere informasjonen som ett kontaktpunkt i Forsvaret. FVT ledes av en offiser gis før, under og etter deployering til internasjonale på høyt nivå, som bidrar til å synliggjøre både regje- operasjoner. ringens og Forsvarets vektlegging av arbeidet. Erfa- Iverksettingen av handlingsplanen har meget høy ringene med FVT er så langt meget positive. Behovet prioritet både i Forsvaret og i Forsvarsdepartementet. for å ha et slikt ledd på sentralt nivå er viktig og nød- Jeg konstaterer at implementeringen er i god rute. vendig. Hvordan organisasjonen vil se ut etter 1. au- Veteranarbeidet er imidlertid en kontinuerlig pro- gust 2013, vil bli besluttet når anbefalingen fra for- sess, der vi hele tiden må ha fokus på å videreutvikle svarssjefen foreligger. Både jeg og forsvarssjefen er og vedlikeholde tiltak, slik at våre veteraner blir iva- imidlertid enig om at funksjonene i dagens FVT skal retatt på en god måte. For øvrig kan jeg opplyse at jeg videreføres permanent på sentralt nivå. i løpet av kort tid vil besøke bl.a. FVT og Forsvarets Når det gjelder tiltak 7 om å gjøre de ulike enhe- veteransenter på Bæreia for å få førstehåndsinforma- tene og deres tilbud kjent, opplyser Forsvaret at det er sjon om arbeidet på området. utarbeidet en kommunikasjonsplan. Arbeidet med å

SPØRSMÅL NR. 1985

Innlevert 21. september 2012 av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde Besvart 28. september 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: tementets dialog med Skattedirektoratet, fremdeles er «I 2010 ble ligningsloven endret slik at tilleggs- like streng. Det gis uttrykk for at skattedirektoratet har skattesatsen på 15 pst. ble fjernet mot at man skulle "ansvar for å utarbeide retningslinjer som sikrer mer senke terskelen for unnskyldelige forhold hvor man utstrakt bruk av unntaket for unnskyldelige forhold i ikke ila tilleggsskatt. Skattemyndighetenes praktise- tråd med intensjonene ved siste lovgivning." ring av ligningslovens § 10-3 første ledd om unnskyl- Det ønskes også besvart hvor mange tilfeller av delige grunner har likevel siden vært strengere enn tilleggsskatt det har vært siden lovendringen trådte i Stortingets intensjon. kraft, sammenlignet med årene før, samt hvor mange Hvordan er status for praktiseringen av unnskyl- tilfeller finansministeren anslagsvis mener tilleggs- delige grunner per i dag, og når kan man forvente at skatt urettmessig er ilagt. nye mildere retningslinjer er implementert og iverk- satt?» Svar: Departementet har i Ot. prp. nr. 82 (2008-2009) BEGRUNNELSE: punkt 8.3.2 om tilleggsskatt gitt uttrykk for at ”unn- I en prinsipputtalelse fra Skattelovavdelingen i skyldelige grunner” skal brukes i større utstrekning Finansdepartementet til Skattedirektoratet om prakti- enn tidligere. Saken er også omtalt i Oppfølgning av seringen av ligningslovens § 10-3 første ledd, datert Dokument 8:17 S (2010-2011) – Tiltak for å styrke 5. mai 2012 (UFIN-2011-4129), gjentas det at "hen- skattyters rettssikkerhet og Prop. 1 LS (2011-2012) sikten med lovendringen som trådte i kraft i 2010, er punkt 27.4.4. Departementet har hatt kontakt med at unnskyldningsgrunnene skal anvendes i større ut- Skattedirektoratet om temaet og skrev bl.a. et brev til strekning enn tidligere." direktoratet 8. mai 2012, etter at saken ble omtalt i I samme uttalelse konstaterer Skattelovavdelingen Prp. 112 L (2011-2012) Endringer i skatte-, avgifts- at praksis, på tross av lovgivers intensjoner, og depar- og tollovgivninga punkt 8.5.2. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 175

Retningslinjer for skattekontorenes praktisering og personlig næringsdrivende) viser følgende samle- av reglene om tilleggsskatt gis bl.a. i Lignings-ABC, de antall saker der det er ilagt tilleggsskatt (både or- i et eget kapittel om ”Tilleggsskatt”. Lignings-ABC dinær og skjerpet) for 2008 til og med 2010: oppdateres to ganger årlig. Anvisning på omlegging av praktiseringen av ”unnskyldelige forhold”, er alle- 2008: 11 263 rede tatt inn her. 2009: 10 033 Videre har Skattedirektoratet i uttalelser til skatte- 2010: 7 102 kontorene angitt ulike typetilfeller/eksempler der di- rektoratet mener det som hovedregel ikke skal ilegges Tallene for inntektsåret 2011 er ikke tatt med for- tilleggsskatt fordi det foreligger unnskyldelige forhold. di ligningsbehandlingen ennå ikke er avsluttet, og Slike uttalelser gis i egne nyheter på skatteetatens in- tallene gir derfor ikke grunnlag for sammenligning terne intranett. Denne typen uttalelser innarbeides fort- med tidligere år. løpende i Lignings-ABC ved de to årlige revisjonene. Tallene viser en markant nedgang i antall saker Jeg er også kjent med at Skattedirektoratet nå ar- det er ilagt tilleggsskatt for inntektsåret 2010. Skatte- beider med en uttalelse som konkret følger opp utta- direktoratet har per i dag ikke foretatt noen nærmere lelsene i Finansdepartementets brev av 8. mai 2012. analyse av disse tallene. Skattedirektoratet har også opplyst at spørsmålet For å kunne svare på spørsmålet ditt om i hvor om mer utstrakt bruk av unnskyldelige grunner ved mange saker det urettmessig er ilagt tilleggsskatt, vil ileggelse av tilleggsskatt, er tema i ulike fora hvor re- det være nødvendig manuelt å gå inn i alle saker hvor presentanter fra skattekontorene og Skattedirektora- det er ilagt tilleggsskatt. Utgangspunktet og målet for tet deltar. Skatteetatens arbeid er at ingen urettmessig skal bli Tall hentet fra ligningsregisteret (database for ilagt en sanksjon. Som det fremgår over følger Skat- skatteoppgjøret) per august/september 2012 for for- tedirektoratet opp brevet fra departementet om prak- skuddpliktige skattytere (lønnstakere, pensjonister tiseringen av ”unnskyldelige forhold”.

SPØRSMÅL NR. 1986

Innlevert 21. september 2012 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 3. oktober 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: For konseptvalgutredningen (KVU) for streknin- «Oslo Economics la nylig frem en rapport om tra- gen E39 Søgne – Ålgård har Rambøll utarbeidet tra- fikkprognosenes treffsikkerhet. Gjennomgangen vis- fikkberegninger, bl.a. med en kalibrering ut fra ob- te blant annet at Statens vegvesen har undervurdert servert forskjell mellom faktisk og forventet trafikk- trafikkutviklingen på E39 Kristiansand-Stavanger, vekst. Det er lagt til grunn en samlet trafikkøkning på og at trafikkveksten tilsier at man burde bygge fire- 47 pst. fram til 2040, noe som tilsvarer en årlig vekst feltsvei på hele strekningen. på om lag 2 pst. Det er gjennomført ekstern kvalitets- Hvilke endringer vil man gjøre i trafikkprognose- sikring av KVU-en (KS1), og kvalitetssikrer mener modellene fremover, og hadde det vært mulig å få at det er realistisk å legge til grunn en framtidig tra- oversendt et oppdatert ADT-kart tilsvarende kartet fikkvekst på om lag 2 pst. per år. som ble gitt i forbindelse med skriftlig spørsmål Det har vært en spesielt stor trafikkvekst på E39 15:766 (2008- 2009)?» mellom Kristiansand og Stavanger de siste årene, va- rierende fra litt under 3 pst. til litt over 5 pst. årlig. I Svar: rapporten fra Oslo Economics er det kun lagt til For hver revisjon av Nasjonal transportplan utar- grunn en framskriving av faktisk trafikkvekst de siste beides det nye grunnprognoser for trafikkutvikling. årene på ett bestemt målepunkt. De har ikke vurdert Disse utarbeides med bakgrunn i nasjonale og regio- sannsynligheten for en slik framtidig vekst. nale transportmodeller og offisielle nasjonale prog- Dersom den årlige trafikkveksten skulle fortsette noser for befolkningsutvikling fra Statistisk Sentral- på samme nivå som de siste årene, vil ÅDT i 2040 byrå (SSB) og Finansdepartementet. Det utarbeides kunne bli større enn 12 000 kjøretøy som er terskel- fylkesvise veksttall for trafikk- og transportarbeid, verdien for firefelts veg i vegnormalene. Statens veg- samt prosjektspesifikke prognoser der endringer i vesen må forholde seg til befolkningsprognoser fra transporttilbudet kodes inn i modellen. SSB og Finansdepartementet, men mener at det i 176 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 større grad bør utarbeides mer regionaliserte progno- Korrigert svar 5. desember 2012: ser, spesielt i forbindelse med utarbeidelse av KVU- Jeg viser til mitt brev av 2. oktober 2012 med er. Statens vegvesen vil ta initiativ til dette. svar på spørsmål nr. 1986 til skriftlig besvarelse. Statens vegvesen opplyser at terskelverdien for I svaret er det oppgitt feil tall både for den vente- fire felt på ÅDT 12 000 kjøretøy ikke er noen absolutt de årlige trafikkveksten og samlet vekst fram mot grense og at den er lav i internasjonal sammenheng. I 2040 på strekningen E39 Søgne - Ålgård. Det er opp- rapporten fra Oslo Economics framkommer det også gitt følgende: at denne grensen er lav sammenlignet med Sverige. Behovet for firefelts veg vurderes dessuten ikke bare "Det er lagt til grunn en samlet trafikkøkning på på grunnlag av ÅDT, men også ut fra vegfunksjon, 47 pst. fram til 2040, noe som tilsvarer en årlig vekst på 2 pst." tungtrafikkandel, trafikkens variasjon over døgnet og året, behovet for ensartet standard langs ei vegrute, Det korrekte skal være at det er lagt til grunn loka- kostnader og miljøinngrep. le variasjoner i årlig trafikkvekst langs strekningen Regjeringen vil ta stilling til valg av konsept for som varierer mellom 1,47og 1,99 pst. Dette tilsvarer strekningen E39 Søgne – Ålgård ved behandlingen en samlet vekst på mellom 55 og 80 pst. fram mot av KVU/KS1 for strekningen. 2040. Et kart som etterspurt av representanten Hoksrud, Regjeringen vil ta stilling til valg av konsept for må ettersendes. strekningen E39 Søgne - Ålgård ved behandlingen av KVU/KS1.

SPØRSMÅL NR. 1987

Innlevert 21. september 2012 av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde Besvart 1. oktober 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Svar: «Mener finansministeren rutinene rundt behand- Den gjeldende nemndstrukturen på skatte- og av- ling i skatteklagenemndene gir rette insentiver for en giftsområdet trådte i kraft 1. januar 2008. Reorgani- rettferdig og forsvarlig behandling, og hva er gjen- seringen av skatteetaten medførte da blant annet at de nomsnittlig anslått timebetaling dersom alle saker fem regionale skatteklagenemndene erstattet en tidli- skal gis den grundige behandling de fortjener?» gere ordning med én ligningsnemnd og én overlig- ningsnemnd for hvert enkelt ligningskontor. BEGRUNNELSE: Arbeidet i skatteklagenemndene foregår ved at Et medlem i en skatteklagenemnd får en mail om alle nemndmedlemmene har en PC der de mottar sake- en sak på et lesebrett der saken ikke kan skrives ut for ne som skal behandles. Alle dokumentene i sakene nøyere kontroll og sammenligning, av f.eks. bilag. gjøres tilgjengelige, slik at medlemmene selv kan un- Sakspapirene må leses på lesebrettet. dersøke bilag og annet underlagsmateriale. Det er ikke Medlemmet har klikkevalg for å innkalle til møte mulig å skrive ut saksdokumenter direkte fra PCen, dersom hun har kommentarer til saken. Da sammen- men nemndmedlemmet kan få tilsendt papirversjoner kalles det til møte, men ingen får møtegodtgjørelse. av dokumentene ved å henvende seg til skattekontoret. Den som kaller inn blir neppe populær. Nemndmedlemmene kan ta kontakt med skatte- Sakene kan være svært kompliserte og med mye kontoret og andre medlemmer av nemnda via e-post underlagsdokumentasjon. Dersom sakene skal gjen- og telefon dersom de har spørsmål til saken eller øn- nomgås grundig ved vurdering av om det skal kalles sker å diskutere hvordan den skal avgjøres. Hvert en- inn til møte kan man spørre seg hva den reelle time- kelt medlem kan også be om at det avholdes møte for godtgjørelsen for arbeidet er. Dette bes anslått. å drøfte saker. Det bes også besvart om det gjøres noen undersø- Skatteklagenemndene behandler ulike typer sa- kelser på hvor mye ressurser nemndmedlemmene ker. En stor andel av sakene er relativt enkle, der legger i dette arbeidet. Kunnskap om disse forholde- skattekontoret har innstilt på at skattyteren skal gis ne er viktig for å sikre at det skjer en rettferdig fast- medhold. En del saker er like i den forstand at de av- settelse av skatten og at rettssikkerheten ivaretas. gjøres på samme måte, for eksempel fordi de bygger på det samme faktiske grunnlaget og reiser det sam- me skatterettslige spørsmålet. Tidsbruken pr. sak blir da lavere enn når man har et tilsvarende antall unike Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 177 saker til behandling. Samtidig er det også på det rene Godtgjørelsen for å være medlem av skatteklage- at en andel av sakene er svært kompliserte og med nemnda ble fastsatt i 2007, blant annet på bakgrunn mye underlagsdokumentasjon, slik representanten av undersøkelser av hvor lang tid de som satt i de da- Tybring-Gjedde påpeker. værende overligningsnemndene brukte på sitt arbeid. Dette innebærer at det vil variere hvor lang tid Godtgjørelsen gis under ett for det samlede arbeidet nemndmedlemmene bruker på hver sak, og det er der- som nemndmedlem, noe som altså både omfatter den med også vanskelig å anslå hva den reelle timegodt- skriftlige behandlingen og behandling av saker i mø- gjørelsen er. Statistikk fra 2011 viser at nemndmed- te. Siden 2008 er godtgjørelsessystemet revurdert for lemmene i gjennomsnitt behandlet om lag 140 saker i medlemmene av Riksskattenemnda, nemndene som løpet av dette året. Dette innebærer at medlemmene i behandler saker som hører inn under Oljeskattekon- gjennomsnitt hadde en godtgjørelse på om lag 550 toret og skatteklagenemndene for storbedrifts- og kroner pr. sak dette året. Hittil i år har hvert medlem i utenlandssaker. Skattedirektoratet skal også vurdere gjennomsnitt deltatt i behandlingen av om lag 90 sa- godtgjørelsessystemet for de regionale skatteklage- ker. Skatteklagenemndenes leder og nestleder har høy- nemndene. Kartlegging av hvor lang tid nemndmed- ere godtgjørelse enn øvrige medlemmer. Overslagene lemmene bruker på saksbehandlingen, vil være en ovenfor gjenspeiler derfor ikke godtgjørelsen til disse. naturlig del av dette arbeidet.

SPØRSMÅL NR. 1988

Innlevert 21. september 2012 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 28. september 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: – katastrofehjelp og virksomhet til forebygging av «Ordningen med skattefrie gaver til frivillige or- ulykker og skader, eller ganisasjoner ekskluderer gaver til politiske partier. – kulturvern, miljøvern, naturvern eller dyrevern. Samtidig promoterer enkelte organisasjoner noen po- litiske partier gjennom å anbefale deres medlemmer Politiske partier og organisasjoner er ikke listet å stemme bestemte partier - for eksempel vil mange opp i skatteloven § 6-50. I forarbeidene til gavefra- kristne grupper ha sterk sympati til KrF, Bondelaget dragsordningen ble det eksplisitt uttalt at gaver til po- vil ofte anbefale sine medlemmer å stemme SP etc. litiske organisasjoner skulle holdes utenfor ordnin- Kan frivillige organisasjoner bidra økonomisk til gen, jf. Ot. prp. nr. 1 (1999-2000) punkt 2.5.1. Orga- politiske partier og samtidig opprettholde sin rett til å nisasjon mv. som har som formål å finansiere politis- motta gaver som gir skattefritak for giver?» ke partier el. kvalifiserer derfor ikke under en av de opplistede godkjente formålene i skatteloven § 6-50. Svar: I forskrift 19. november 1999 til utfylling og gjennomføring av skatteloven (fsfin) § 6-50-3 er det Skatteloven § 6-50 gir skattyter rett til fradrag i stilt krav om at selskapets, stiftelsens eller sammen- inntekt for inntil kroner 12 000 for pengegaver til fri- slutningens sentrale ledd skal føre et regnskap over villige organisasjoner som oppfyller nærmere kriteri- mottatte pengegaver. Regnskapet skal vise at verdier er. Blant annet er det stilt som vilkår at mottakerorga- tilsvarende de mottatte gaver er brukt eller satt av til nisasjonen er et selskap, stiftelse eller sammenslut- et godkjent formål som nevnt i skatteloven § 6-50 ning som ikke har erverv til formål og som har sete første ledd. Videre stilles det krav om at regnskapet her i riket eller i en annen EØS-stat. Selskapet, sam- er revidert av revisor, dersom summen av de mottatte menslutningen eller stiftelsen som mottar pengega- gaver overstiger 10 000 kroner i året. Vilkår om regn- ver må videre drive minst én av følgende aktiviteter: skapsplikt og revisjonsplikt for mottakerorganisasjo- – omsorgs- og helsefremmende arbeid for barn el- nene er stilt for at Skatteetaten skal kunne etterprøve ler ungdom, og for eldre, syke, funksjonshemme- om det er gitt gaver og at gavemidlene har gått til de de eller andre svakstilte grupper, angitte formål. – barne- og ungdomsrettet arbeid innen musikk, te- Dersom organisasjonene har oppfylt disse for- ater, litteratur, dans, idrett, friluftsliv o.l., pliktelsene, men også har flere finansieringskilder, – religiøs eller annen livssynsrettet virksomhet, kan disse øvrige midlene brukes til å støtte andre for- – virksomhet til vern av menneskerettigheter eller mål. Dette kan for eksempel gjelde støtte til politiske utviklingshjelp, partier mv. 178 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1989

Innlevert 21. september 2012 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 1. oktober 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: i 2005. Deler av renteutgiftene dekkes av staten gjen- «Norske kommuner låner betydelig med penger. nom ulike rentekompensasjonsordninger. I tillegg er Kommunene låner sine penger separat fra staten, og en del lån knyttet til gebyrbelagte investeringer, der med dårligere rating blir lånerenten høyere enn hva utgifter til renter kan dekkes av kommunale gebyrer. staten betaler. Kommunenes lån er tatt opp på ulike tidspunkter Kan statsråden fremskaffe en oversikt over hvor og med ulik grad av rentebinding. Det gir derfor ikke stor gjeld norske kommuner har, hvor mye den har så god mening å sammenlikne den gjennomsnittlige økt siden 2005, hva de betaler i rente, og hvor mye de renten på kommunale lån med dagens markedsrenter. kunne spart i renteutgifter dersom kommunene hadde Kommunalbanken, som er eid av staten, gir lån til fått lånt penger til samme rentefot som staten utsteder kommuner og fylkeskommuner, samt til kommunale obligasjoner?» og interkommunale selskaper og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver. Kommunalbanken står Svar: for om lag 50 pst. av de samlede utlånene til kommu- ner og fylkeskommuner. Kommunalbanken operer Ifølge KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering), på markedsmessige vilkår. Kommunalbanken opply- som publiseres av SSB, hadde kommunesektoren in- ser at renten på lån med variabel rente nå ligger rundt klusive kommunale og interkommunale foretak, en 2,35 pst. Statens gjennomsnittlige innlånsrente ligger samlet langsiktig bruttogjeld eksklusive pensjonsfor- for tiden om lag 0,6 prosentenheter lavere enn Kom- pliktelser på 349 mrd. kroner i 2011. Dette inkluderer munalbankens innlånsrente. også såkalte videreformidlingslån samt ubrukte låne- Kommuner og fylkeskommuner er egne juridiske midler. Dersom en korrigerer for dette kan gjelden enheter. Sektoren er rammestyrt og har betydelig fri- anslås til 259 mrd. kroner. Tilsvarende tall for 2005 het til å finansiere investeringer ved lån. Den enkelte var henholdsvis 184 og 125 mrd. kroner. kommune og fylkeskommune har et selvstendig an- Ifølge SSBs statistikk for offentlig forvaltnings svar for sine låneopptak. inntekter og utgifter var kommunesektorens renteut- gifter i 2011 på 12,3 mrd. kroner, mot 6,8 mrd. kroner

SPØRSMÅL NR. 1990

Innlevert 21. september 2012 av stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke Besvart 1. oktober 2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Spørsmål: flere ganger. SSB oppgir at vel 2600 barn flyttet i «Vil statsråden fremskaffe mer presise tall for 2011. Det er en alvorlig indikasjon på at mange barn flytting av barn i barnevernet, og legge dette frem for under barnevernets omsorg ikke får den stabiliteten Stortinget i forbindelse med den varslede gjennom- de burde ha krav på. I følge SSB sine tall er dette en gangen av organiseringen av barnevernet?» økning på 7 % siden 2010. Imidlertid synes det å være en bred erkjennelse i ulike deler av barnevernet at disse tallene ikke gir et riktig bilde, og at mange BEGRUNNELSE: flyttinger ikke blir registrert. 13 200 av barna i barnevernet er plassert utenfor Hvorvidt vi gjennom barnevernet gir barna hjemmet. Dette er gjort for å tilby barna bedre om- trygghet, stabilitet og mulighet for tilknytning, er et sorg med stabilitet, trygghet og tilknytning. Det er avgjørende kriterium for hvorvidt barnevernet lyk- imidlertid kjent at mange barnevernsbarn blir flyttet kes. Uten å ha presis informasjon om omfanget av Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 179 flytting vil man ikke ha grunnlag for å si hvorvidt tingene som skjer utilsiktet, de ikke planlagte flyttin- barnevernet gir barna god omsorg. gene. Det er imidlertid vanskelig å få inn gode data Når regjeringen skal legge frem en sak for Stor- for dette, da disse situasjonene ofte er komplekse, og tinget om organiseringen av barnevernet vil dette de ulike partene kan ha ulike oppfatninger om situa- måtte være en viktig del av vurderingsgrunnlaget. sjonen rundt flyttingen. For å få mer kunnskap om de faktiske omstendighetene rundt flyttinger av barn i Svar: barnevernet, må det foretas kvalitative studier. Enhe- Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i ten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP) ved løpet av 2011 var 2 700 flyttinger av barn i barnever- Universitetet i Oslo forsker bl.a. på dette området, net. En del av disse flyttingene er planlagte flyttinger med finansiering fra Barne-, ungdoms- og familiedi- fra et tiltak til et annet, og bedre tilpasset tiltak. Andre rektoratet. flyttinger er utilsiktede, slik som når barnet flytter fra Fra 2013 gjør vi omfattende endringer i kommu- en fosterhjemsplassering som ikke fungerer. nenes rapportering til SSB (Kommune-Stat rapporte- Kommunen registrerer flytting for alle barn i bar- ring, KOSTRA). Et av hovedgrepene er å innhente nevernet med ett eller flere nye plasseringstiltak i sta- nøyaktig informasjon om varighet av tiltak og hvilke tistikkåret, dersom det nye plasseringstiltaket har ført lovhjemler som ligger til grunn for tiltaket. Presis da- til flytting av barnet. Noen barn flytter fra hjemmet, tering av tiltak kan blant annet brukes til å etablere en mens andre flytter fra beredskapshjem, fosterhjem el- forløpsbase for bruk av tiltak. SSB følger nå opp det- ler institusjon. Av de barna som flyttet, var det i un- te arbeidet i samarbeid med kommunenes fagsystem- derkant av 81 prosent som bare flyttet én gang i løpet leverandører. Presis registrering av lovhjemler vil gi av 2011. 417 barn flyttet to ganger i løpet av 2011. mer utfyllende informasjon om hva slags tiltak det er Når et barn flyttes fra sitt opprinnelige hjem, er snakk om; det vil si at det i statistikken vil kunne dif- det ofte slik at barnet i en kortere periode bor i et be- ferensieres mellom hjelpetiltak, omsorgstiltak, akutt- redskapshjem. Det er viktig å bruke god tid i arbeidet plasseringer og atferdsplassering. De nye opplysnin- med å finne et egnet fosterhjem som kan bidra til at gene som nå vil bli registrert i KOSTRA, vil åpne for barnet får et stabilt opphold. Godt forarbeid er viktig longitudinelle studier av barn i barnevernet som kan for å redusere risikoen for utilsiktede flyttinger. An- gi oss bedre kunnskap om flytting av barn i barnever- dre ganger oppholder barnet seg midlertidig på en in- net enn det som er mulig å få frem med dagens data- stitusjon for utredning, for deretter å bli plassert i et grunnlag. individuelt tilpasset tiltak. I disse tilfellene skjer flyt- Utvidelsen av datagrunnlaget kommer imidlertid tingen på en godt planlagt måte som er tilpasset bar- for sent til at de kan inngå i grunnlagsmaterialet for nets behov. gjennomgangen av organiseringen av barnevernet Jeg deler representantens bekymring for de flyt- som jeg vil oversende Stortinget våren 2013.

SPØRSMÅL NR. 1991

Innlevert 24. september 2012 av stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen Besvart 5. oktober 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: bestemmelsene, og mener statsråden at UDI har gode «Det vises til rapporten "Misuse of the right to nok verktøy til å avsløre slik svindel?» family reunification: Marriages of convenience and false declarations of parenthood" fra UDI. I denne BEGRUNNELSE: rapporten kommer det frem at bruken av proforma Spørreren viser til rapporten "Misuse of the right ekteskap, proforma adopsjon, proforma fosterbarn og to family reunification: Marriages of convenience andre misbruk av familieinnvandringsreglene er av et and false declarations of parenthood" som er blitt visst omfang. oversendt European Migration Network tidligere i år. Kan statsråden gi statistikk som viser omfanget I denne rapporten kommer det frem at bruken av av slike uakseptable brudd av familieinnvandrings- proforma ekteskap, proforma adopsjon, proforma 180 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 fosterbarn og andre misbruk av retten til familieinn- UDI har heller ikke nærmere tall på forekomsten av vandring, er av et visst omfang. proformafosterbarn. Dette er en saksportefølje hvor Det som ikke fremkommer av rapporten er hvor det er vanskelig å kontrollere om vilkårene for en til- mange tilfeller av dette som er blitt avdekket gjen- latelse er oppfylt pga. manglende eller dårlige regis- nom årenes løp og hva dette samlet sett har resultert treringssystemer i opprinnelseslandet. Mange av sø- av reaksjoner på slike brudd på utlendingsloven mv. kerne er fra afrikanske land, særlig Somalia. UDI Spørreren vil derfor etterspørre statistikk for dis- opplyser at det gis en del avslag på søknader fra opp- se overtredelsene av både nåværende og tidligere gitte fosterbarn, vanligvis fordi søkeren har andre gjeldende utlendingslov i forhold til hvor mange til- omsorgspersoner i hjemlandet. feller av disse forholdene per år, landbakgrunnen til Av rettsikkerhetsgrunner har myndighetene be- personene som står bak denne formen for aktiviteter, visbyrden for at det foreligger proforma. Det betyr samt statistikk for hvor mange midlertidige og per- bl.a. at det ikke kan garanteres at alle proformaekte- manente oppholdstillatelser, samt statsborgerskap er skap vil bli avslørt. UDI vil imidlertid alltid vurdere blitt tilbakekalt som følge av dette. om det er grunn til å mistenke at et ekteskap ikke er reelt, og i tvilstilfeller kan det foretas tilleggsintervju Svar: eller bostedskontroll. Justis- og beredskapsdeparte- Rapporten fra UDI som representanten Ørsal Jo- mentet har for øvrig i instruks GI-1/2010 gitt ret- hansen viser til er et innspill til European Migration ningslinjer for hvordan slike saker skal vurderes, og Network (EMN) om norsk praksis og regelverk knyt- hvilke momenter som skal vektlegges. tet til proformaekteskap og bruk av falske foreldreer- Når det gjelder utlendingsmyndighetenes reak- klæringer. Bakgrunnen var at EMN ønsket å kartleg- sjoner på slike brudd, opplyser UDI at det kan være ge omfanget av misbruk av familiegjenforeningsre- mange grunner til at en tillatelse blir tilbakekalt, og at gelverket i en rekke europeiske land, redegjøre for det ikke gjøres egne registreringer for hva som skyl- praksis og statistikk samt si noe om hvordan misbru- des proforma. Det foreligger derfor ikke statistikk på ket adresseres. dette. Det er etterspurt statistikk over hvor mange over- tredelser som er blitt avdekket gjennom årenes løp og EMNs studie ble avsluttet i juni 2012. UDI har hvordan det samlet sett er reagert på slike brudd på nylig vurdert studien og konkluderer med at det i utlendingsloven. Jeg har innhentet tall fra UDI, som svært liten grad fremkommer ny informasjon – ver- opplyser at fra 2007 og frem til i dag har 925 personer ken tiltak, metoder eller andre grep som ikke allerede fått avslag på søknad om familieinnvandring pga. var kjent. UDI har lenge vært oppmerksom på at både proforma i UDI. De land som har flest forekomster av proformaekteskap og falske foreldreerklæringer kan proformavedtak, er Tyrkia (149), Somalia (11), Ma- gi reelle muligheter for misbruk av familiegjenfore- rokko (86), Vietnam (73) og Pakistan (50). Antallet ningsregelverket og følger kontinuerlig med på ut- avslag på denne bakgrunn har gått ned de siste to åre- viklingen på området. Ved behov tas det initiativ ne. Dette skyldes trolig at flere saker enn før avslås overfor departementet dersom direktoratet f.eks. ser fordi underholdskravet ikke er oppfylt, og at UDI da at det kan være hensiktsmessig med justeringer i i mindre grad undersøker om ekteskapet er å anse praksis, og det rapporteres jevnlig på effekter av re- som proforma. gelendringer. Departementet vurderer nå studien Når det gjelder proforma-adopsjon er det ikke med tanke om det er behov for ytterligere tiltak for å mulig å hente ut statistikk, men UDI kjenner til noen kunne avsløre misbruk av familiegjenforeningsregle- få saker der adopsjonsdokumenter har vært falske. ne. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 181

SPØRSMÅL NR. 1992

Innlevert 24. september 2012 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 28. september 2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: Svar: «Ifølge riksantikvarens retningslinjer skal det, i I henhold til reglene som riksantikvaren har gitt forbindelse med arbeidet med areal- og regulerings- fylkeskommunen skal hele planområdet kontrolleres planer, gjennomføres arkeologiske undersøkelser av uavhengig av hvilke formål som er innenfor planen. hele planområdet, uansett om det er området som Dette betyr at om det er friluftsområder eller grønne skal bygges ut eller ikke. Dette kan føre til at slike un- områder der ingenting skal skje, kan en kontroll av dersøkelser vil koste mer enn selve planarbeidet. disse områdene koste flere hundre tusen kroner. Om Ser statsråden at det ville være mer hensiktsmes- arealplanlegger prøver å få en fylkeskommune med sig med et system der arkeologiske undersøkelser be- på å bare kontrollere utbyggingsområdene, blir dette grenses til tiltaksområde og ikke hele planområdet?» avslått, med henvisning til riksantikvarens regler. SpørrEren er blitt gitt et eksempel fra behandling BEGRUNNELSE: av en områdeplan i Hordaland. Kommunen fikk ved Når det utarbeides regulerings- og detaljplaner oppstartsmeldingen av planområdet beskjed om at for et område der det potensielt kan være fornminner, det måtte gjennomføres arkeologiske registreringer får arealplanleggere kostnadsoverslag fra fylkeskom- av planområdet. Planområdet omfatter større frilufts- munen på hvor mye en arkeologisk kontroll av områ- /LNF-området der ingenting kommer til å skje. Her det kommer på. En slik kostnad kan variere fra kostet de arkeologiske undersøkelsene mer enn det 20 000 til mellom 200 000 og 300 000 kroner (i noen kostet å utarbeide selve planen. tilfeller over 1 mill. kroner) alt etter graden av hvor Spørreren har fått flere slike eksempel, og det nøye kontrollen gjennomføres. som nå skjer et at planområdene reduseres og grønne I henhold til reglene som riksantikvaren har gitt områder tas ut av planene og planarbeidet. Med dette fylkeskommunen skal hele planområdet kontrolleres kan komme i konflikt med kommunenes ønsker om å uavhengig av hvilke formål som er innenfor planen. få et helhetlig plansystem. Dette betyr at om det er friluftsområder eller grønne Formålet med undersøkingsplikten etter kultur- områder der ingenting skal skje, kan en kontroll av minnelova § 9 er å kartlegge bestanden av kulturmin- disse områdene koste flere hundre tusen kroner. Om ne som er automatisk freda etter kulturminnelova § 4, arealplanleggere prøver å få en fylkeskommune med og få oversikt over moglege konfliktar mellom kul- på å bare kontrollere utbyggingsområdene, blir dette turminne og dei tiltak som den enkelte plan opnar for. avslått, med henvisning til riksantikvarens regler. Undersøkingsplikten oppfyllast ved at fagetaten Spørreren er blitt gitt et eksempel fra behandlin- hos fylkeskommunen/sametinget vurderer potensia- gen av en områdeplan i en kommune i Hordaland. let for funn av ukjente arkeologsike kulturminne i Kommunen fikk ved oppstartsmeldingen av planom- planområdet. Dette kan gjerast ved å gå gjennom ar- rådet beskjed at det måtte gjennomføres arkeologisk kiv, kart og databasar, og ved synfaring i det aktuelle registrering av planområdet. Planområdet omfatter planområdet. I tillegg er det ofte behov for arkeolo- større frilufts-/LNF-områder der ingenting kommer giske registreringar i terrenget. til å skje. Her kostet de arkeologiske undersøkelsene Hagesæter gir eit eksempel frå Hordaland der mer enn det kostet å utarbeide selve planen. planområdet omfattar arealformåla LNF-område og Spørreren har fått flere slike eksempler, og det friluftsområde. Dette er arealformål som opnar for som nå skjer er at planområdene reduseres og grønne ein rekkje tiltak som kan komme i konflikt med områder tas ut planene og planarbeidet. Men dette ukjente automatisk freda kulturminne. Om fylkes- kan komme i konflikt med kommunenes ønsker om å kommunen/sametinget meiner det er potensial for få et helhetlig plansystem. funn av ukjente arkeologiske kulturminne i eit områ- Spørreren er av den oppfatning at det å få et sys- de er arealformålet derfor ikkje avgjerande for om det tem der arkeologiske undersøkelser går på de områ- skal gjennomførast registreringar eller ikkje. Areal- der der tiltak skal gjøres og ikke hele planområdet, vil formålet kan derimot ha innverknad på omfanget av være et system som kommunale planleggere kan undersøkingane i terrenget og val av registreringsme- håndtere og som møter forståelse blant folk flest. tode. Spørreren har vanskelig for å forstå hvorfor man skal Den regionale kulturminneforvaltninga skal hal- bruke penger på områder som bare skal ligge som fri- de seg oppdatert om metodeutviklinga innan arkeolo- områder. gisk registrering, og nytte seg av dei billigaste, og 182 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 gjerne av inngrepsfrie metodar, i registreringane, så http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Veiledning/ langt det lar seg gjere og er fagleg forsvarleg. Fororvaltningen/Arkeologi/Veilederrkeologi/ Hagesæter skriv at Riksantikvaren i sin rettleiing KML9ndersokelsesplikt/ seier at det skal gjennomførast arkeologiske undersø- kingar i heile planområdet uavhengig av arealformål. Riksantikvaren gir såleis ikkje nærmare føringar Riksantikvaren rettleiing seier om undersøkingsplik- for registreringar i område med ulike arealformål. ten at fylkeskommunen/sametinget skal vurdere Det er derfor den regionale kulturminneforvaltninga ”om, når, på hvilken måte og i hvilket omfang det sitt ansvar å tilpasse dei arkeologiske undersøkinga- skal gjennomføres undersøkelser (befaringer og re- ne til dei faktiske konfliktar som den enkelte regule- gistreringer), og gjennomfører disse.”, jf: ringsplan kan føre til.

SPØRSMÅL NR. 1993

Innlevert 24. september 2012 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 2. oktober 2012 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: satsing (2011-2014) med øremerkede bevilgninger «Viser til skriftlig spørsmål, Dokument 15:1782 over statsbudsjettet. (2010-2011) hvor Nærings- og handelsministeren Før programmet ble startet var dekningen av sli- svarte at en hadde som målsetting å øke kartleggings- ke geofysiske data med tilstrekkelig god kvalitet 14 prosenten av Norges geologiske områder for mine- pst. av fastlands-Norge. Ved utgangen av program- ralforekomster fra 14 til 21 pst innen utgangen av mets første år, 2011, var dekningen økt til 20,2 pst. 2011. Pr. 15. september 2012 var den 27,2 pst., og forventes Kan statsråden redegjøre for om denne målsettin- å være 28,8 pst. ved årsskiftet. gen ble nådd, hva er status nå samt hvilke målsettin- NGU har også økt dekningen av detaljerte geolo- ger har en for kartlegging av mineralforekomster i lø- giske kart i målestokk (M) 1:50.000, slik at denne nå pet av 2012?» er på 55 pst. av arealet i fastlands-Norge. Fra før har NGU fullført kartleggingen i M 1:250.000. Svar: Kartleggingen som er gjennomført av NGU har bidratt til økende interesse fra industrien. I 2012 Som kjent gjennomfører Norges geologiske un- brukte industrien ca. 70 mill. kr. til mineralleting. Re- dersøkelse (NGU) geofysisk kartlegging fra fly og sultatene etter disse arbeidene vil i kunne gi svar på helikopter av Norges landområder, med vekt på vik- om kartlagte forekomster kan gi grunnlag for lønn- tige områder for mineralressurser. Det vesentlige av som drift. kartleggingen utføres innen programmet ”Mineral- ressurser i Nord-Norge” (MINN) som er en særskilt Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 183

SPØRSMÅL NR. 1994

Innlevert 24. september 2012 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 1. oktober 2012 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: og andre brukergrupper kunnskap om geologisk opp- «I forbindelse med Norges geologiske undersø- bygging, grunnforhold og geologiske ressurser i nor- kelser (NGU) sitt pågående arbeid med mineralkart- ske polarområder. Kartleggingen i regi av Norsk Po- legging i fastlands-Norge, kan statsråden redegjøre larinstitutt har karakter av generell geologisk kartleg- for i hvor stor grad dette også vil omfatte Svalbard, ging som ikke er spesielt rettet inn mot mineralres- samt om en også vil igangsette mineralkartlegging av surser. havbunnen på norsk kontinentalsokkel (eksklusiv Private aktører har imidlertid anledning til å drive olje og gass) og eventuelt når?» geologisk kartlegging og letevirksomhet på Svalbard innenfor de rammene som blant annet miljøregelver- Svar: ket på øygruppen setter. NGU har ikke mandat til Regjeringen har bevilget midler til et fireårig kartlegging av berggrunnen eller potensielle mineral- kartleggingsprogram med en samlet ramme på 100 forekomster på Svalbard. mill. kroner til kartlegging av mineraler i Nordland, Regjeringen sørger gjennom MAREANO-pro- Troms og Finnmark. Det ble i 2011 bevilget 25 mill. grammet for å kartlegge det marine miljøet i Barents- kroner til kartleggingen, og den samme summen ble havet og havområdene utenfor Lofoten. Dette bidrar bevilget i budsjettet for 2012. Kartleggingen gjen- til å sikre en helhetlig ressursforvaltning av havområ- nomføres av Norges geologiske undersøkelse dene. Kartleggingen viser at det i disse områdene kan (NGU). Kartleggingen omfatter kun landarealet i de være forekomster av grus og skjellsand som kan ha tre fylkene. potensiell økonomisk verdi på lang sikt. Det er også Norsk Polarinstitutt har ansvaret for den statlige indikasjoner på at det kan finnes andre økonomisk in- geologiske kartleggingen på Svalbard. I 2011 ble det teressante mineralforekomster i såkalte ”svarte skor- brukt 2,2 mill. kroner over Norsk Polarinstitutts bud- steiner” langs Atlanterhavsryggen, herunder ved Jan sjett til geologisk kartlegging på Svalbard. Målet for Mayen. Eventuell utvinning av slike forekomster vil instituttets geologiske aktivitet er å gi forvaltningen først være aktuelt på lang sikt.

SPØRSMÅL NR. 1995

Innlevert 24. september 2012 av stortingsrepresentant Ingjerd Schou Besvart 3. oktober 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Søndag 23.9.12 kl. 18.00 kom jeg kjørende fra «Når og hvordan vil statsråden ivareta trafikksik- Sverige inn i Norge. kerheten med varsling av langtransport kø i høyre Mange opplevde en meget vanskelig og farlig felt, 90 km, ved innkjøring til Svinesund tollsta- trafikksituasjon. sjon?» I høyre kjørefelt, dimensjonert for 90 km i timen, stopper trafikken plutselig helt opp. BEGRUNNELSE: Uten varsel. Ingen informasjon. Jeg talte nok en Jeg stilte finansministeren skriftlig spørsmål om gang mer enn 60 kjøretøy, langtransport, i kolonnen køer av langtransport inn i Norge ved Svinesund tid- av biler i vent på å komme frem til tollstasjonen. ligere i september d.å. Det var tett trafikk også i venstre fil og slik sett en Tematikken i dette spørsmålet handlet om når kraftig nedbremsing for flere kjøretøy før det var mu- forholdene ved Tollstasjonen var forbedret for å ta lig å komme over i denne kjørebanen. unna kø av langtransport inn i Norge. Denne gangen gikk det bra! Imidlertid, inntil for- 184 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 holdene og kapasiteten er endret på tollstasjonen, bør Problemet med kø av langtransport fra området det komme opp elektronisk varsling om fare for kø, med tollstasjonen og spedisjonsfirmaene synes å samt redusert hastighet når dette oppstår. være økende, og en varsling om slik kø og eventuelt Jeg håper at statsråden medvirker til dette. redusert fartsgrense kan være en løsning på dette. Sli- Det er av de tiltak som burde skje umiddelbart. ke tiltak må i tilfelle gjøres inne på svensk side av grensen for at de skal gi en positiv effekt. Jeg vil der- Svar: for be Statens vegvesen om å ta kontakt med svenske Jeg er kjent med at det av og til oppstår kø i høyre vegmyndigheter for å vurdere nærmere hvordan dette felt på E6 Svinesund på veg inn i Norge. Det er uhel- kan løses. dig med slik kødannelse på en veg med fartsgrense 90 km/t. Det er hittil ikke rapportert om personskade- ulykker på norsk side av grensen.

SPØRSMÅL NR. 1996

Innlevert 24. september 2012 av stortingsrepresentant Ingjerd Schou Besvart 3. oktober 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: ne som skulle ha blitt prioritert, men nå sier Jernba- «Hvilke løsninger vil samferdselsministeren ta i neverket at de neppe har råd til å bygge gjerde langs bruk for å forhindre kollisjoner mellom tog og reins- hele den ni kilometer lange strekningen, som de før dyr/elg, særlig på de mest ulykkesutsatte strekninge- har lovet. ne i Nord-Trøndelag og Nordland, og når vil disse Situasjonen er uholdbar både reindriftsøkono- virkemidlene være klare?» misk og dyreetisk.

BEGRUNNELSE: Svar: Langs hele Nordlandsbanen ble det i fjor påkjørt Påkjørsel av dyr med tog har mange uønskede 635 dyr. Bare i Grane kommune ble over 220 reins- konsekvenser både for dyrevelferd, trafikkavvikling, dyr påkjørt og drept. Strekningene mellom Grane og sikkerhet og arbeidsmiljø for personell på jernbanen. Vefsn er svært utsatt for påkjørsler og på det verste Påkjørsler av tamrein og husdyr medfører i tillegg tap ble 59 rein meid ned av toget på en gang like sør for for eierne av dyrene. Arbeid for å forebygge dyrepå- Mosjøen. kjørsler på jernbanen er derfor svært viktig. Tidligere år har andre reinbeitedistrikt hatt om- Jernbaneverket utarbeidet i 2011 handlingsplan trent like store tap, og i tiårsperioden 2001–2011 ble mot dyrepåkjørsler med tog, og en revidert utgave av 2316 rein påkjørt og drept av toget på strekningen handlingsplanen forventes i løpet av 2012. En viktig Steinkjer-Bodø. konklusjon i handlingsplanen er at det er behov for Det er brukt mer penger på å erstatte ihjelkjørte samarbeid mellom alle aktører for å kunne oppnå mål reinsdyr enn å bygge gjerder langs Nordlandsbanen om reduksjon i antall påkjørte dyr. Jernbaneverket for å hindre påkjørsler. Sånn skal det ikke være, utta- ønsker samarbeid med lokale myndigheter og aktører ler fylkesmannen i Nordland. langs jernbanen for å forebygge dyrepåkjørsler. I flere år har Jernbaneverket lovet å bygge gjerde Handlings- planen inneholder en gjennomgang av langs Nordlandsbanen. Arbeidet har tatt lang tid og hvilke tiltak som er mest aktuelle for hhv. artene elg, arbeidet er fortsatt ikke satt i gang, i følge medieopp- reinsdyr og sau. slag om saken. For elg har vegetasjonsrydding best dokumentert Jernbaneverket har de siste tre årene fått 25 mil- effekt. Jernbaneverket har brukt dette virkemiddelet i lioner kroner for å forebygge dyrepåkjørsler langs flere år allerede, og det er aktuelt som hovedtiltak jernbanen, uten at det har blitt noen konkrete resulta- mot elgpåkjørsler også framover. Forskning viser at ter av dette. når tiltaket er gjennomført med god behandling av et- Det er en strekning på ni kilometer gjennom Gra- terveksten, kan antall påkjørsler reduseres med 50 - Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 185

60 %. Total bane- strekning er ca. 140 km i Grane og har i brev av 26.september 2012 har gitt Jernbanever- Vefsn kommune. I disse to kommunene er det i peri- ket dispensasjon til å sette opp gjerde i Holmvassda- oden 2009 – 2011 ryddet/fjernet vegetasjon langs ca. len i Grane kommune. 40 km av banen, ca. 20 km i hver kommune. I 2012 Bygging av gjerde i Holmvassdalen forventes å ble det prioritert vegetasjonsrydding i Namsskogan starte i 2012. Det er satt av 2,4 mill. kr i 2012 til gjer- og Grong kommune som også har mange dyrepå- detiltak på Nordlandsbanen. Hvor mye gjerde Jern- kjørsler. baneverket får bygget i 2012 avhenger av tilbud fra Når det gjelder påkjørsler av tamrein, samarbei- entreprenør. Basert på tidligere erfaring, vil budsjet- der Jernbaneverket tett med kommuner, fylkeskom- tet for 2012 dekke ca. 3 km gjerde på begge sider av muner, ledere for lokale reinbeitedistrikter og rein- jernbanen. driftsforvaltningene i Nord-Trøndelag og Nordland I statsbudsjettet for både 2011 og 2012 er det satt om planlegging og gjennomføring av tiltak. Tiltake- av 10 mill. kr årlig på å forebygge dyrepåkjørsler. ne prioriteres i samarbeid med disse. Eksempel på til- Det innebærer både fysiske tiltak som gjerde og tak er oppsetting av reingjerde Semska-Sørelva (Salt- viltoverganger og vegetasjonsrydding. fjellet) og akuttiltak som helikopterhjelp ved sam- Det er viktig å få redusert antallet dyrepåkjørsler. ling/flytting av tamrein. Samarbeid om varslingsruti- Jeg ser derfor fram til ferdigstillingen av den revider- ner/saktekjøring når rein er i området, er et annet vik- te handlingsplanen, og departementet vil i samarbeid tig tiltak for å redusere påkjørsel av rein. med Jernbane- verket og øvrige interessenter følge Jeg kan opplyse om Fylkesmannen i Nordland opp dette arbeidet.

SPØRSMÅL NR. 1997

Innlevert 24. september 2012 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 2. oktober 2012 av utenriksminister Espen Barth Eide

Spørsmål: har blitt diskriminert i lang tid. I Prop. 106 S (2011– «Ratifikasjon av FN-konvensjonen om rettighe- 2012) uttaler regjeringen blant annet at: «Norsk rati- tene til mennesker med nedsatt funksjonsevne skal nå fikasjon av konvensjonen vil være en viktig marke- behandles i Stortinget. Uten behandling av tilleggs- ring av global enighet om å styrke rettighetene til protokollen til konvensjonen som gjelder individuell mennesker med nedsatt funksjonsevne.» Det viser en klagerett til FN, fordi regjeringen ikke har tatt stilling anerkjennelse av deres behov for styrking av rettig- til spørsmålet om norsk tilslutning til tilleggsproto- heter, og en direkte klagerett ville da bidra til å bedre kollen. rettssikkerheten til funksjonshemmede i Norge. Nor- Hva er begrunnelsen til at man ikke tar stilling til ge burde være et foregangsland for å sikre rettighete- dette nå, når vil man ta stilling til dette og hva må til ne til mennesker med nedsatt funksjonsevne. for en eventuell ratifikasjon av tilleggsprotokollen?» Svar: BEGRUNNELSE: Regjeringen mener det har vært viktigst først å be FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker om samtykke til ratifikasjon av FN-konvensjonen av med nedsatt funksjonsevne har som hovedformål å 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker sikre personer med nedsatt funksjonsevne like mulig- med nedsatt funksjonsevne. Arbeidet med å legge til heter til å kunne realisere sine menneskerettigheter. I rette for norsk ratifikasjon av konvensjonen krevde tillegg skal man påse at hindre som vanskeliggjør en omfattende gjennomgang av norsk lovgivning og dette skal bygges ned. Konvensjonen skal bidra til å praksis, og dette arbeidet ble gitt prioritet. Vi vil, etter motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funk- at konvensjonen er ratifisert, foreta en gjennomgang sjonsevne. Det burde derfor også bli tatt stilling til av konsekvensene av ratifikasjon av protokollen om om tilleggsprotokollen også burde bli ratifisert, for å individuell klagerett innen vi tar en beslutning i dette sikre best mulig vern for en gruppe mennesker som spørsmålet. 186 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 1998

Innlevert 24. september 2012 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 2. oktober 2012 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Svar: «Da ny uføretrygd ble behandlet i Stortinget i fjor Da de nye reglene for uføretrygdede først vil bli høst, medførte det at uføretrygden vil øke uten at man iverksatt fra 2015, kan jeg vanskelig forstå at årsaken gjorde noe med grenseverdiene for bostøtten. Dette til de reduserte utbetalingene av bostøtte til uføre vil medføre store konsekvenser for enkelte trygde- skyldes denne reformen, jf. Prop. 130 L (2010-2011) mottakere, og regjeringen lovet da å komme tilbake Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og al- til Stortinget vedrørende bostøtteordningen. Allerede derspensjon til uføre. Departementet vil, som lovet, nå har flere trygdemottakere fått kutt i bostøtten som legge fram for Stortinget forslag til tilpasning av bo- konsekvens av økt uføretrygd. støtteordningen i lys av de nye reglene før de nye re- Hva er årsaken til dette?» glene blir satt i verk. Jeg kan forsikre stortingsrepre- sentant Dåvøy om at jeg fullt ut deler hennes syn på BEGRUNNELSE: at det er viktig å se bostøtten i en helhetlig sammen- Ved å heve trygden uten å gjøre noe med grense- heng med trygdene. verdiene for bostøtte, har dette fått uheldige konse- De reduserte utbetalingene av bostøtte til uføre kvenser for mange trygdemottakere. I tillegg har bo- har derfor andre årsaker. I bostøtten er det slik at alle utgifter økt i store deler av landet, noe som medført som har inntekter over 90 000 kroner i året får mindre at det kan bli økonomisk svært vanskelig for mange utbetalt når inntekten øker. Dette fordi bostøtten er trygdemottakere. Det er viktig at man ser helhetene i behovsprøvet. Uføre har en inntekt over 90 000 kro- ordningene slik at den enkelte trygdemottaker ikke ner i året. De vil derfor få redusert bostøtte når nye kommer dårligere ut enn før, sett i sammenheng med likningsdata blir lagt til grunn for beregningen av bo- intensjonen. støtte. Nye likningsdata blir lagt til grunn for bereg- ningen av bostøtte fra bostøtteutbetalingen for juli hvert år.

SPØRSMÅL NR. 1999

Innlevert 24. september 2012 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 10. oktober 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Det er lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for «De vedtatte planer for fremdriften av E18 gjen- utbygging og finansiering av E18 på strekningen nom Vestfold tilsier ferdigstillelse i 2016. For at dette Bommestad – Sky. Det pågår ekstern kvalitetssikring skal være mulig må proposisjonen om utbygging av (KS2) av kostnader og finansieringsopplegg, og re- strekningen Bommestad-Sky bli behandlet av Stor- sultatet av dette arbeidet skal etter planen foreligge i tinget i høstsesjonen 2012. Tidligere samferdselsmi- løpet av høsten 2012. Tidsmessig bør det være mulig nister Kleppa skapte usikkerhet om en slik fremdrift å fremme saken for Stortinget i vårsesjonen 2013 ved en tale i Vestfold 6. juni i år. Prosjekteringen av med sikte på oppstart høsten samme år. strekningen er ferdig og oversendt departementet. På grunn av kompliserte anleggsarbeider, spesi- Kan statsråden bekrefte at fremdrift med ferdig- elt knyttet til brukonstruksjonene ved Farris, samt at stillelse i 2016 vil bli overholdt?» det er avdekket vanskelige grunnforhold, vil fullfø- ringen av prosjektet mest sannsynlig skje i 2017. Det- Svar: te blir imidlertid nærmere vurdert i den pågående KS2-prosessen. Mitt mål er å sikre ferdigstillelse av Det har vært et mål å sikre rask framdrift i byg- prosjektet så tidlig som mulig. gingen av ny E18 gjennom Vestfold. Dette gjelder også for strekningen Bommestad – Sky. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 187

SPØRSMÅL NR. 2000

Innlevert 25. september 2012 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 1. oktober 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: f) deltakelse i forskningsprosjekter i regi av offent- «Vil finansministeren ta initiativ til å endre regle- lig utdannings- og forskningsinstitusjoner. ne for beskatning av gevinster/premier når disse er et incitament for å fremme samfunnsnyttig innsats/for- Svar: mål, men ikke dekkes av lotteriloven?» Som det fremgår av de innledende avsnittene i spørsmålet, er det allerede vidtgående skattefritak for BEGRUNNELSE: premier fra tiltak som bidrar til humanitære eller I lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) samfunnsnyttige formål. er det i dag presisert at (§ 5-50) gevinst ved konkur- Jeg ser at det kan fremstå som strengt å skattlegge ranse, spill, lotteri og lignende er skattepliktig når en premie som nevnt i eksempelet. Samtidig er det en verdien overstiger 10.000 kroner. Unntak for slik be- rekke hensyn som taler mot et fritak som foreslått. skatning er bl.a. gevinster fra Norsk Tipping As og Til grunn for skattereformene av 1992 og 2006 totalisatorspill. Det er også unntak for utlodning som ligger et prinsipp om brede skattegrunnlag som forut- omfattes av lotteriloven og offentlige tilgjengelige setning for lave skattesatser. Dette prinsippet har tiltak arrangert av massemedier. bred tilslutning, men er likevel under press. Terske- I lotteriloven § 5 er det videre presisert at lotteri len for å innføre nye fradrag eller fritak i personbes- bare kan avholdes til inntekt for et humanitært eller katningen må derfor være høy. På ulike områder kan samfunnsnyttig formål. det finnes eksempler på situasjoner hvor det fremstår De aller fleste former for premier knyttet til sam- som noe urimelig å beskatte. Slike eksempler bør li- funnsnyttig innsats/eller formål er således unntatt be- kevel ikke gi opphav til generelle fritaksbestemmel- skatning, men ikke alle. ser, uten en streng vurdering. Et konkret eksempel på en slik premie som er Et problem med det forslåtte fritaket er at det vil kommet til beskatning er en familie som stilte opp i gi nye avgrensningsproblemer i flere sammenhenger. NTNUs forskningsprosjekt Tidlig Trygg i Trond- Blant annet vil dette gjelde definisjonen av fors- heim, som er et forskningsprosjekt som forsker på kningsprosjekter og avgrensning av fritaket mot lønn barns psykiske helse. For å rekruttere nok deltakere eller næringsinntekt for personer som har en mer pro- til forskningsprosjektet ble det lokket med trekning fesjonell tilknytning til fagfeltet. Det vil være en be- av premie blant deltakerne. Hovedpremien i dette til- tydelig risiko for at et slikt fritak også vil kunne om- fellet var reisesjekker til en verdi av 40 000 kroner - fatte tilfeller som klart bør være skattepliktige. og som det viste seg var en skattbar inntekt for vinne- Det foreslåtte fritaket skal også være avgrenset til ren, jf. skatteloven § 5-50. premier fra offentlige utdannings- og forskningsinsti- Det kan sikkert argumenteres med at NTNU selv tusjoner. En slik avgrensning reiser prinsipielle burde enten ha fått godkjent premien som ordinært spørsmål om likebehandling av offentlige og private lotteri hos Lotteritilsynet, eller på annen måte sikret institusjoner og er i seg selv problematisk. at gevinstene fra fritatt for skatteplikt, men det hjel- Det må videre anses lite hensiktsmessig å oppret- per ikke familien som noe overraskende fikk en te nye unntakshjemler som, i større eller mindre grad, "skattesmell". skal søke å oppfylle de samme hensyn som kan iva- Det er både Venstres og regjeringens mål å sti- retas gjennom å benytte de gjeldende unntaksbestem- mulere til økt forskningsinnsats. Avgjørende for melser. Det vises i den anledning spesielt til unntaket gode forskningsresultater er ofte mange nok tilfeller/ i bestemmelsens andre ledd bokstav c, som åpner for variabler å forske på. Sunn fornuft tilsier derfor at det skattefritak for gevinster ved lotterier i tråd med lot- på alle mulige måter bør stimuleres til at folk stiller teriloven, hvor forutsetningen nettopp er at det ligger opp for forskning. et humanitært eller samfunnsnyttig formål til grunn Jeg ber derfor finansministeren vurdere om det for lotteriet. kan gjøres et tilleggsunntak i skatteloven § 5-50 (2) På denne bakgrunn kan jeg ikke tilrå et fritak som som f.eks. følgende: foreslått. 188 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 2001

Innlevert 25. september 2012 av stortingsrepresentant Per Sandberg Besvart 2. oktober 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: med påstand om avskjed er det nødvendig at Kongen «Er terskelen for å få avsatt embetsdommere for i statsråd mener at vilkårene for avskjed er oppfylt og høy i Norge?» at det etter en helhetsvurdering er riktig å benytte ad- gangen til å be domstolen å avsi dom om avskjed. BEGRUNNELSE: Vilkårene for avskjed er nærmere regulert i tje- nestemannsloven § 15 som har følgende ordlyd: Bergens Tidende refererer til en personalsak i En embets- eller tjenestemann kan avskjediges Bergens tingrett, bl.a. den 20. september. I saken vi- når vedkommende: ses det til et brev Domstolsadministrasjonen(DA) har sendt JD allerede i oktober 2010 med svært grove ka- a. har vist grov uforstand i tjenesten eller grovt har rakteristikker av en enkelt dommer. Til tross for DAs krenket sine tjenesteplikter eller trass i skriftlig bekymring for rettssikkerheten til partene i saker der advarsel eller irettesettelse gjentatt har krenket den aktuelle dommeren dømte, har JD unnlatt å sus- sine tjenesteplikter, pendere eller fremme sak om avskjedigelse. Dette b. ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten viser har ført til at den samme dommeren har virket i 224 seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den ak- saker etter den rystende lesningen fra DA. telse eller tillit som er nødvendig for stillingen Jeg er enig i at dommere skal ha en selvstendig stilling og at de har et særlig stillingsvern. Denne sa- Et avskjedsvedtak etter § 15 er en streng reaksjon ken fremstår likevel foruroligende da det fremstår på alvorlige forhold. Terskelen for å reise avskjeds- som om terskelen for å fremme avskjedsstevning lig- sak må derfor være høy, slik loven legger opp til. ger svært høyt. Dette kan skade den tilliten dommer- Saken representant Sandberg refererer til er en standen er avhengig av i sitt virke. personalsak og jeg kan ikke kommentere enkelthete- ne i denne. Svar: Jeg vil imidlertid presisere at dommernes stil- Dommere er uavsettelige embetsmenn som bare lingsvern henger nøye sammen med deres uavhen- kan avskjediges ved dom, jf. grunnloven § 22 annet gighet. En uavhengighet som er helt grunnleggende ledd og tjenestemannsloven § 17. For å reise søksmål innenfor vårt rettssystem.

SPØRSMÅL NR. 2002

Innlevert 25. september 2012 av stortingsrepresentant Solveig Horne Besvart 2. oktober 2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Spørsmål: saken at det økonomiske forsørgeransvaret ble ikke «Vil statsråden vurdere å fremme forsalg om lov- delt. Ifølge loven kan forsørgerbyrden kun pålegges endring, slik at forsørgerplikten kan pålegges andre andre enn biologiske foreldre dersom begge foreldre- enn biologiske foreldre?» ne er døde. Det kan slik undertegnede ser det virke urimelig at biologisk far skal ha det hele økonomiske BEGRUNNELSE: ansvaret så lenge han ikke har den daglige omsorgen for barnet. Bergens Tidende skrev 22.09.2012 om en sak der Høyesterett gav stefar daglig omsorg for et barn, mens biologisk far har fått utvidet samvær. Foreldre- Svar: ansvaret er nå delt mellom stefar og biologisk far, Alle foreldre har plikt til å forsørge barna sine, som har fått utvidet samvær. Likevel ser vi i denne også i tilfeller hvor de ikke bor sammen med dem. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 189

Når foreldrene ikke bor sammen, bidrar bostedsforel- Jeg vil for øvrig understreke at jeg ikke kjenner deren til barnets underhold gjennom løpende utgifts- til den konkrete bidragssaken, og uttaler meg om det- dekning i det daglige husholdet, mens samværsforel- te spørsmålet på generelt grunnlag. Jeg vil også påpe- deren betaler et avtalt eller fastsatt pengebeløp. ke at dette er tilfeller som oppstår meget sjelden. Tidligere ble barnebidrag fastsatt som en pro- Når den ene av foreldrene dør, vil dødsfallet utlø- sentandel av bidragspliktiges inntekt, hvor bidrags- se rett til barnepensjon fra folketrygden. Pensjonen mottakerens inntekt ikke hadde betydning for bidra- skal sikre barnet inntekt til livsopphold, og skal dek- gets størrelse. Etter bidragsreformen av 2003, fastset- ke forsørgelse som tidligere ble ivaretatt av den avdø- tes barnebidragets størrelse ved at kostnadene til bar- de forelderen. Barnet vil også få utvidet barnetrygd. nets underhold fordeles mellom foreldrene med ut- Forsørgelse av barnet skal på denne måten ivaretas gangspunkt i begges inntekter. Det korrigeres bl.a. gjennom offentlige ordninger som skal kompensere for omfanget av samvær. for tap av forsørger og gjennom barnebidrag fra gjen- I tilfeller hvor begge foreldrene dør og andre levende forelder. I tilfeller hvor barnet rent faktisk overtar foreldreansvaret, vil disse også overta ansva- bor sammen med en annen omsorgsperson enn forel- ret for å forsørge barnet. Hvis bare den ene av forel- deren, vil denne trolig dekke løpende utgifter som drene dør, faller forsørgelsesplikten fullt ut på den oppstår i dagliglivet, som for eksempel hushold- andre av foreldrene. Hvis foreldrene ikke bodde ningsutgifter, utgifter til bolig o.l. sammen ved dødsfallet, vil barnebidraget fortsette å Etter mitt skjønn vil hensynet til barnets forsør- løpe i saker hvor retten finner at det er til beste for gelse etter den ene forelderens dødsfall være ivare- barnet at noen andre enn den gjenlevende biologiske tatt, ved at det offentlige overtar forsørgelsesbyrden forelder overtar foreldreansvaret. Det samme vil gjel- på vegne av den avdøde, mens den gjenlevende fort- de i saker som den som ble behandlet av Høyesterett, satt har bidragsplikt. På denne måten mener jeg at hvor barnet fortsetter å bo sammen med stefar og problemstillingen som representanten reiser er ivare- halvbror, mens stefaren og den biologiske faren skal tatt gjennom det gjeldende regelverket. utøve foreldreansvaret i fellesskap.

SPØRSMÅL NR. 2003

Innlevert 25. september 2012 av stortingsrepresentant Åge Starheim Besvart 4. oktober 2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Spørsmål: Svar: «Mineralutvinninga i Naustdal kommune i Sogn Den planlagde gruveverksemda i Engebøfjellet og Fjordane vil vere svært viktig for Sunnfjord og er ein omfattande og krevjande sak. Miljøverndepar- Hafsregionen. Dette gjeld både for industri- og kom- tementet skal handsame Fiskeridirektoratet si mot- petansearbeidsplassar knytta til anlegget, og ring- segn til reguleringsplan for Engebøfjellet og søknad verknadar innanfor industri og service. Prosjektet er om utsleppsløyve etter forurensningsloven. ferdig utgreia og operatøren ventar på ei klargjering I samband med høyring av saka har fleire instan- slik at prosjektet kan kome i gong. sar peika på at kunnskapsgrunnlaget knytt til det Når tid kan ein venta ei avklaring frå statsråden planlagde sjødeponiet er mangelfullt. Saka er høgt slik at operatøren kan få svar på om prosjektet kan re- prioritert og eg vil avklare vidare handsaming så aliserast, slik at utvinning av rutil i Engebøfjellet kan snart som mogeleg. kome i gong?» 190 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 2004

Innlevert 25. september 2012 av stortingsrepresentant Anders B. Werp Besvart 2. oktober 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: på de store mulighetene kinesiske myndigheter har til «Hvilke undersøkelser og vurderinger av sikker- innsyn, styring og overvåkning av selskapene. Disse het og risiko gjorde norske myndigheter i forbindelse spørsmålene ble i liten grad besvart av selskapene. med at Huawei leverer sentrale komponenter til vår Etter høringen uttrykte komitelederen skuffelse over kritiske infrastruktur (mobilnettet)?» at selskapene ikke hadde kunnet svare på komiteens viktigste spørsmål. BEGRUNNELSE: Australia har nylig ekskludert Huawei fra å kon- Disse leveransene er knyttet til avtaler med hen- kurrere om visse kontrakter vedrørende utbygging av holdsvis Telenor i 2009 og NetCom i 2011. deres nasjonale bredbåndsnettverk. Storbritannia har I et moderne samfunn er vi i økende grad avhen- implementert kostbare sikkerhetsprosedyrer for de gige av tillit til telekommunikasjons-systemene og delene av deres infrastruktur som bygger på utstyr fra leverandørene av disse. Både samfunnskritiske funk- Huawei. I India har sikkerhetsmyndighetene reist kri- sjoner og privatlivet berøres nesten kontinuerlig av tiske spørsmål ved om kinesiske telekom-selskaper disse systemene. Derfor er det helt avgjørende at vi skal kunne levere varer og tjenester til deres kritiske har tillit til teknologien, nettverkene og informa- infrastruktur. sjonsflyten. Men alle disse faktorene er under daglige I Norge er sentrale deler av mobilnettet levert av angrep. USAs Cyber Command rapporterer at antall Huawei. Både Telenor og NetCom bruker denne le- angrep har økt med en faktor på 17 bare siden 2009. verandøren til store deler av sine mobilnett. Mobil- Forsvaret mot disse cyberangrepene blir vanskelig, nettet benyttes i et økende antall anvendelser og er en og kanskje umulig, dersom vi ikke kan stole på infra- del vår kritiske infrastruktur. strukturen som binder disse komplekse teknologisys- temene sammen. Svar: I PSTs trusselvurderinger framgår det at det er en Sikkerhet i nett og tjenester er noe som norske reell fare for at fremmede etterretningstjenesters da- myndigheter tar svært alvorlig. Norske myndigheter ta- og internettbaserte etterretning vil kunne ramme er godt kjent med debatten rundt det kinesiske selska- norske etterretningsmål hardere. PST peker også på pet Huawei sine store leveranser til ekomtilbydere i at informasjonssikkerhet har lav prioritet i mange Europa og andre deler av verden de senere år. Myn- norske statlige og private institusjoner. digheter og interessenter fra flere land har uttrykt be- 13. september hadde komiteen for etterretnings- kymring for at kinesiske myndigheter kan bruke ut- saker i Representantenes Hus i den amerikanske Kongressen åpen høring i forbindelse med en pågå- styret Huawei leverer til å innhente informasjon og ende etterforskning av sikkerhetsrisiko knyttet til ki- overta styringen av elektroniske kommunikasjons- nesiske telekom-selskaper. De to kinesiske telekom- nett. selskapene Huawei og ZTE var innkalt til høringen. Markedet for elektronisk kommunikasjon Etterforskningen av selskapene startet i 2011. Hua- (ekom) i Norge er liberalisert. Post- og teletilsynet wei er verdens nest største telekom-selskap. ZTE er fører tilsyn med sikkerheten i de norske ekomnettene verdens fjerde største. etter ekomloven. Komiteen gjorde det klart at USAs skepsis er Telenor er i tillegg underlagt bestemmelser i sik- bygget på deres kunnskap om kinesisk aggressivitet i kerhetsloven og plikter å klarere kritiske anskaffelser hacking av datanettverk, press mot kritisk infrastruk- med nasjonale sikkerhetsmyndigheter og ivareta til- tur og tyveri av hemmelig informasjon og åndsverks- strekkelig sikkerhet etter sikkerhetsloven. Jeg har til- rettigheter for enorme beløp. lit til at tilbyderne gjør de nødvendige risiko- og sår- Mesteparten av høringen dreide seg om kinesiske barhetsanalyser ved valg av leverandør. myndigheter og kinesisk lovgivning. Komiteen pekte Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 191

SPØRSMÅL NR. 2005

Innlevert 25. september 2012 av stortingsrepresentant Anders B. Werp Besvart 3. oktober 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: senholzarkivet til Norge. Jeg understreket også at det «Hva er status for justisministerens oppfølging var flere forhold som måtte klarlegges, blant annet av saken etter interpellasjonsdebatten 6. desember mulighetene for at dette materialet stilles til vår dis- 2011?» posisjon og eventuelle betingelser som stilles i den forbindelse, og dels klarlegging av fremgangsmåter. BEGRUNNELSE: I tråd med hva jeg tidligere har gitt uttrykk for, 6. desember 2011 hadde undertegnede en inter- mener jeg at innhentingen ikke vil være en oppgave pellasjon til justisministeren. Temaet var om statsrå- for Politiets sikkerhetstjeneste ettersom det å innhen- den ville ta initiativ til å få alle opplysninger om Sta- te materiale alene ut fra forskningsmessig interesse sis totale aktiviteter i Norge utlevert fra CIA. Dette ligger utenfor tjenestens oppgaver slik disse er angitt gjelder opplysningene om norske borgere som er re- i politiloven § 17b. gistrert i det såkalte Rosenholz-arkivet. Etter en len- Det er fra departementets side foretatt undersø- gre debatt avsluttet justisministeren med at hun skul- kelser mht. hvordan våre naboland har forholdt seg til le se på saken og at «jeg kan love at jeg gjør dette med denne type materiale. stor kraft». Materialet forvaltes av CIA og vi legger til grunn at valg av riktig fremgangsmåte vil være av stor be- Svar: tydning for mulighetene til å få stilt materialet til vår I interpellasjonen 6. desember 2011 ga jeg ut- disposisjon. Fra departementets side arbeides det trykk for positivitet i forhold til å undersøke mulighe- med å klarlegge riktig fremgangsmåte for henvendel- tene for å hente relevant materiale fra det såkalte Ro- se til amerikanske myndigheter.

SPØRSMÅL NR. 2006

Innlevert 25. september 2012 av stortingsrepresentant Ingebjørg Godskesen Besvart 5. oktober 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Svar: «Ifølge den daværende statsrådens svar av 21. Det er riktig at ordningen for godkjenning av november 2011 på skriftlig spørsmål 292 skulle im- amatørbygde kjøretøy ikke vil komme på plass i hen- plementeringen av ordningen for godkjenning av hold til opprinnelig plan. Bakgrunnen er det omfat- amatørbygde kjøretøy kunne ventes å tre i kraft siste tende regelverksarbeidet som nå pågår i vegvesenet, halvår 2012. Ifølge statsrådens svar av 21. september blant annet knyttet til implementering av godkjen- 2012 på skriftlig spørsmål 1919 er målet nå at god- ningsdirektiv 2007/46/EF. Dette har medført at en- kjenningsordningen skal på plass første halvår 2013. kelte andre regelverksarbeid, som den aktuelle ord- Hvorfor har regjeringen forsinket denne saken?» ningen for amatørbygde kjøretøy, har fått mindre fremdrift enn ønskelig. Saken gis imidlertid nå prio- ritet. 192 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 2007

Innlevert 25. september 2012 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 5. oktober 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Svar: «Vil statsråden påse at det igjen settes av ressur- Jernbaneverket har opplyst om at det i det tidlige- ser til Auli-Rånåsfoss stasjonen slik at denne står klar re arbeidet med ny grunnrutemodell var det en disku- i løpet av 2013, og kan statsråden be JBV framskynde sjon om systemkryssing (kryssing av persontog) innfartsparkeringen på Årnes?» skulle skje på Rånåsfoss. I arbeidet med grunnrute- endringer som delvis innføres fra desember 2012 BEGRUNNELSE: bortfaller systemkryssingen på Rånåsfoss. Dette er I forbindelse med ruteomleggingen på Kongsvin- årsaken til at stasjonsalternativene må vurderes på gerbanen er det varslet delvis og helt nedleggelse av nytt. Jernbaneverket er i gang med en fase 1 utreding flere mindre stasjoner langs linjen. knyttet til Rånåsfoss/Auli som skal danne grunnlag For Venstre er det viktig at de som tar tog fra dis- for å beslutte om stasjonene skal slås sammen, eller se stasjonene i dag blir ivaretatt av andre stasjoner, om det finnes andre løsninger. Dette er en fase hvor enten med buss for tog eller med mulighet til å parke- ulike alternativ må vurderes og eventuelt sees opp re alternativ transport på øvrige stasjoner. mot kapasitetsvurderinger, tekniske krav, økonomi Vi ser med bekymring på at utbygging av ny sta- og de arealmessige forhold. Denne fasen skal gi sjon Auli/Rånåsfoss med stor innfartsparkering har grunnlag for, og gi anbefalinger til, en eventuell neste stoppet opp. Kjøretøy på Auli stasjon har i stor grad fase. Jernbaneverket har en foreløpig tidsplan med blitt utsatt for hærverk om de parkeres der. Rånåsfoss avslutning på fase 1 ved årsskiftet 2012/2013. stasjon kan tilby langt færre parkeringsplasser enn Statens vegvesen gjennomfører på vegne av området har behov for. Det ble startet noe grunnar- Akershus fylkeskommune ny undergang ved Årnes beider for å få på plass en ny stasjon mellom de to stasjon, i tillegg skal det også bygges utvidet inn- forannevnte, men dette arbeidet ble stoppet. Forkla- fartsparkering på elvesiden av stasjonen. Arbeidet ringen som ble gitt var manglende kapasitet på pro- med undergangen krever i perioder stenging av sjekteringsfronten hos JBV. Kongsvinger- banen. Det er nå avklart når banen kan Det foreligger også planer om utbygging av inn- stenges slik at de nødvendige arbeider kan gjennom- fartsparkering på Årnes. Dette arbeidet skjer i samar- føres. En komplisert og vanskelig kulvertløsning har beid med Akershus fylkeskommune. Også dette ar- medført at det har vært tidkrevende å få rask frem- beidet har blitt forsinket fordi JBV ikke kan gi tilla- drift i prosjekteringsarbeidet. Kulvertløsningen har telse til nødvendig stenging av sporet i en kort perio- blant annet blitt omprosjektert. Dette synes nå å være de. avklart, og Statens vegvesen har forhåpninger om å komme i gang med arbeidet ved årsskiftet 2012/ 2013.

SPØRSMÅL NR. 2008

Innlevert 25. september 2012 av stortingsrepresentant Solveig Horne Besvart 2. oktober 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: legges langt tyngre enn boligselgers informasjons- «I et oppslag på NA24 25.09.12 advarer en erfa- plikt. ren takstmann mot at boligkjøpere kommer dårlig ut Mener statsråden at rettssystemets tolkning av i mange tvistesaker i forbindelse med boligkjøp. Han lovverket er tilstrekkelig god til å ivareta boligkjøpe- mener boligkjøpers undersøkelsesplikt i praksis vekt- re?» Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 193

BEGRUNNELSE: ut i fra at opplysningssvikten (den tilbakeholdte eller I nevnte intervju intervjues blant annet den erfar- uriktige opplysningen) har virket inn på avtalen. ne takstmannen, som er bygningsingeniør, takstmann Lovens § 3-9 fastslår i forlengelsen av dette at og økonom med lang erfaring innen verdi- og skade- selv om eiendommen er solgt «som den er» eller med taksering av boligeiendom og næringsbygg av for- lignende generelt forbehold, har eiendommen likevel skjellig størrelse. mangel der dette følger av reglene om opplysnings- I en del boligtransaksjoner opplever boligkjøper svikt i §§ 3-7 eller 3-8. Eiendommen har dessuten at boligen er i dårligere stand enn hva de forventer, mangel dersom den er i vesentlig dårligere stand enn og tvistesaker oppstår. En tvistesak innebærer store kjøperen hadde grunn til å regne med ut fra kjøpe- kostnader, selv når boligkjøper har forsikring som summen og forholdene for øvrig. dekker deler av kostnadene. Mange vegrer seg derfor Av betydning for spørsmålet er videre avhen- i å følge saken helt til rettssystemet, noe som gir sel- dingsloven § 3-10 om kjøpers kjennskap til og under- gers forsikringsselskap incitamenter til å hale ut sa- søkelse av eiendommen. Det følger av bestemmelsen ken lengst mulig. Mange tror man har 5 års «reklama- at kjøperen ikke kan gjøre gjeldende som mangel noe sjonstid» i slike saker, mens rettssystemet har lagt hun eller han kjente eller måtte kjenne til da avtalen seg på en langt strengere praksis. Mange unnlater ble inngått. Det slås også fast at dersom kjøperen før også å varsle om småfeil, fordi man vet saker av liten avtalen ble inngått, har undersøkt eiendommen eller økonomisk verdi blir avvist, men opplever at når an- uten rimelig grunn har latt være å følge en oppfor- tall feil og mangler øker til en tilstrekkelig stor sum, dring om dette fra selgeren, kan kjøperen heller ikke så forsøkes saken avvist med begrunnelse i at de har gjøre gjeldende som mangel noe kjøperen burde blitt klaget for sent. De burde klaget ved første «fillesak» kjent med ved undersøkelsen. Dette siste gjelder selv om den var økonomisk ubetydelig. Dette opple- imidlertid ikke dersom selgeren har opptrådt grovt ves som urimelig fra kjøpers side. Det argumenteres uaktsomt, uærlig eller for øvrig har handlet i strid også ofte med at feil og mangler skulle vært oppdaget med god tro. Det følger av bestemmelsen at den ikke på visning og påpekt senest ved overtakelse. Selv innskrenker selgerens plikt til å gi opplysninger om bare noen måneders botid før man klager kan være forhold ved eiendommen som hun eller han kjente el- nok til at motpart hevder man har oversittet reklama- ler måtte kjenne til og som det foreligger opplys- sjonsfristen. Dette til tross for at det ofte vil ta lang tid ningsplikt om etter lovens § 3-7. Dette uttrykkes gjer- før boligeier får oversikt over boligens reelle tilstand ne som prinsippet om at selgerens opplysningsplikt og omfanget av skader. går foran kjøperens undersøkelsesplikt. Bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-7 til 3-10 kan i forbrukerkjøp ikke fravikes ved avtale til ugun- Svar: st for kjøperen, jf. lovens § 1-2 annet ledd. Det fore- Spørsmålet synes å gjelde kjøp av brukt bolig. ligger et forbrukerkjøp når kjøperen er en fysisk per- Slike kjøp omfattes av lov 3. juli 1992 nr. 93 om av- son som ikke hovedsakelig handler som ledd i næ- hending av fast eigedom (avhendingslova). Avhen- ringsvirksomhet. Etter avhendingsloven gjelder dette dingsloven regulerer selgers og kjøpers rettigheter og uavhengig av hvorvidt selgeren har gjort avtalen som plikter ved overdragelse av fast eiendom. Loven er ledd i næringsvirksomhet eller som privatperson. Lo- utformet med sikte på å skape balanse mellom sel- ven er med andre ord ufravikelig til vern for boligkjø- gers og kjøpers interesser ved slike overdragelser. peren også der overdragelsen skjer mellom private Av særlig betydning for spørsmålet er avhen- parter. dingslovens regler om såkalt opplysningssvikt som Når det gjelder det faktum at det er et ikke ubety- grunnlag for mangel. Lovens § 3-7 regulerer tilbake- delig antall tvister knyttet til kjøp av bolig, må det an- holdte opplysninger. Det følger av bestemmelsen at tas å være flere årsaker til dette. Det kan etter mitt syn det foreligger mangel dersom kjøperen ikke har fått ikke ses bort fra at noen kjøpere kan ha urealistisk opplysning om forhold ved eiendommen som selge- høye forventninger til boligens tilstand ved kjøp av ren kjente eller måtte kjenne til, og som kjøperen særlig eldre brukte boliger, og at dette i enkelte tilfel- hadde grunn til å regne med å få. Lovens § 3-8 regu- ler kan medvirke til at det oppstår vist. lerer uriktige opplysninger. Det følger av bestemmel- Avhendingsloven oppstiller som det fremgår her, sen at det foreligger mangel dersom forhold ved eien- flere skjønnsmessige vurderingstemaer og kriterier. dommen ikke svarer til opplysning som selgeren har Bakgrunnen for dette er at lovens regler skal kunne gitt kjøperen. Det samme gjelder dersom eiendom- anvendes og gi anvisning på et hensiktsmessig og ba- men ikke svarer til opplysning som er gitt i annonse, lansert resultat i et mangfold av konkrete situasjoner, i salgsprospekt eller ved annen markedsføring på der både forholdet mellom kontraktspartene, eien- vegne av selgeren. Opplysningssvikt utgjør imidler- dommen som avhendes, og omstendighetene for øv- tid kun mangel ved eiendommen dersom det kan gås rig kan være svært ulike. Følgelig bør reglene være 194 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 utformet slik at de gir den domstolen som har en kon- av eiendommen hensiktsmessig utformet med sikte kret sak til behandling, nødvendig fleksibilitet til å på å skape balanse mellom selgers og kjøpers interes- treffe en avgjørelse som er hensiktsmessig, rimelig ser ved overdragelse av bolig. og balansert i nettopp det konkrete tilfellet. Domstolenes rettsanvendelse i konkrete saker er Slik jeg ser det, er avhendingslovens regler om det ikke naturlig for meg å kommentere. selgerens opplysning om og kjøperens undersøkelse

SPØRSMÅL NR. 2009

Innlevert 25. september 2012 av stortingsrepresentant Per Arne Olsen Besvart 4. oktober 2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: takene. Forlenget opphold på sykehus, behov for yt- «Hvor store er de årlige økonomiske kostnadene terligere behandling og eventuelt mer avansert og i Norge knyttet til pasientskader som kunne vært kostbar behandling, samt kostnader ved oppfølging unngått?» av skadesaken kan gi økte kostnader for helseforeta- kene. Re-innleggelser grunnet økt behandlingsbehov BEGRUNNELSE: er en måte å illustrere slike økte behandlingskostna- der på. De siste fem årene har Norsk Pasientskadeerstat- Det foreligger studier både fra Norge og utlandet ning utbetalt 2 mrd. kroner i erstatning til personer som sier noe om omfanget på re-innleggelser. I en som har blitt skadet i helsevesenet. Internasjonal rapport fra SINTEF Teknologi og samfunn av no- forskning viser imidlertid at 5 % av kostnadene til vember 2010 har man analysert re-innleggelser i so- helsetjenesten skyldes pasientskader. Det er store matiske sykehus i 2008 og 2009. Et av funnene er at kostnader knyttet til pasientskader som ikke kan do- mer enn 12 prosent av alle utskrevne voksne pasien- kumenteres av Norsk pasientskadeerstatning, slik ter legges inn på nytt som øyeblikkelig hjelp innen 30 som reinnleggelser, reoperasjoner og nye behandlin- dager etter utskrivning. Re-innleggelsesraten varierte ger. Jeg ber derfor om at svaret i den grad det er mulig betydelig mellom helseforetakene og mellom ulike spesifiserer hvordan de ulike kostnadene fordeler seg aldersgrupper. Medisinske pasienter hadde høyere mellom utbetalte erstatninger og kostnader for helse- re-innleggelsesrate enn kirurgiske pasienter. Alle re- foretakene. innleggelser på sykehus er ikke nødvendigvis en kon- sekvens av en pasientskade. Og tallene for reinnleg- Svar: gelser må således tolkes med varsomhet. Representanten har helt rett i at erstatningsutbe- Samfunnets totalkostnader knyttet til feilbehand- talingene fra Norsk pasientskadeerstatning ikke gir et linger overstiger langt milliardbeløpene som Norsk fullstendig bilde av hva pasientskader koster helse- pasientskadeerstatning har utbetalt. Det dreier seg foretakene. om utvidede behandlingskostnader, redusert livskva- Dersom vilkårene for å få erstatning etter pasi- litet og samfunnsmessige kostnader når personer går entskadeloven er oppfylt, skal Norsk pasientskadeer- fra arbeidsliv til trygd mv. Som representanten peker statning utmåle erstatningen etter skadeerstatningslo- på i sitt spørsmål har internasjonal forskning anslått ven og alminnelige erstatningsrettslige regler. Erstat- at kostnadene ved feilbehandling utgjør rundt 5 pst. ningsutmålingen er individuell, og skal først og av det totale helsebudsjettet. I Norge ville det tilsvart fremst dekke inntektstap og påførte utgifter skade- over 5 mrd. kroner i samfunnsøkonomiske kostnader lidte har fått som følge av pasientskaden. Hvis ska- for feilbehandling hvert år. Fra utenlandsk litteratur den er varig og betydelig, kan man i tillegg ha rett til er kostnadene for forlenget sykehusbehandling som mén-erstatning. følge av skader, beregnet til 1-2 mrd. pund for Stor- Etter det vi er kjent med foreligger det i dag ingen britannia (UK). I New Zealand er kostnadene bereg- (forsknings)rapporter som kan spesifisere hvordan de net til 30 pst. av alle sykehusutgiftene. ulike kostnadene ved pasientskader fordeler seg mel- Det er imidlertid ikke mulig for Helse- og om- lom utbetalte erstatninger og kostnader for helsefore- sorgsdepartementet på kort sikt å spesifisere hvorle- Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 195 des de ulike kostnadene fordeler seg mellom utbetal- der øker og arbeidet for å redusere skadefrekvensen te erstatninger og kostnader for helseforetakene. En blir derfor enda viktigere fremover. slik spesifisering av kostnadene forutsetter at man Det må arbeides systematisk med pasientsikker- kan identifisere de pasienter som faktisk er blitt på- het. Over tid vil det gi resultater. Det er nødvendig ført en pasientskade som kunne vært unngått, og der- med endringer i holdninger og kulturer i tjenestene. nest følge forløpet til disse pasientene over tid, her- Det må bli full åpenhet om de feil som blir gjort på under kartlegge hvilke prosedyrer og behandlingsfor- alle nivåer i helse- og omsorgssektoren. Målet er læ- mer som utføres, samt liggetider m.m. på sykehuset. ring som grunnlag for bedre rutiner og pasientforløp, Vi vet uansett at tallene er store. Vi legger vekt på og færre feil. Det bidrar også til at pasienter møtes tiltak som kan redusere omfanget av pasientskader. med åpenhet og respekt i helse- og omsorgstjeneste- Befolkningen øker, helse- og omsorgstjenestene vok- ne. Stortinget vil få anledning til å gjennomgå dette ser, antall pasientkonsultasjoner stiger og nye be- viktige arbeidet i sin fulle bredde ved behandling av handlingstilbud etableres. Det betyr at risiko for ska- stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet.

SPØRSMÅL NR. 2010

Innlevert 25. september 2012 av stortingsrepresentant Per Arne Olsen Besvart 3. oktober 2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Nå er det imidlertid åpnet en ny mulighet med «Vil statsråden ta nødvendige initiativ for å få på formelt godkjent treningsopplegg slik at heisen kan plass et begrenset prøveprosjekt for bruk av red- brukes forskriftsmessig etter gjeldende luftfartsregu- ningsheis ved luftambulansetjenestens ambulansehe- leringer (JAROPS) også med et mannskap på tre. likopter i Tromsø?» Jeg oppfordrer derfor statsråden til å ta initiativ til at det blir opprettet et prøveprosjekt i 2 år for å utprø- BEGRUNNELSE: ve rasjonell og forsvarlig bruk av redningsheis ved luftambulansetjenesten i Tromsø. Ambulansehelikopteret i Tromsø stasjonert på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) er av type Svar: AW 139 og drives av Lufttransport AS på kontrakt med helseforetakenes Luftambulansetjenesten ANS. De regionale helseforetakene har ansvar for plan- Helikopteret har et fast mannskap på tre med pilot, legging, organisering og drift av luftambulansetje- redningsmann og lege. Helikopteret har siden anskaf- nesten. De fire regionale helseforetakene eier Luft- felsen i 2008 hatt montert redningsheis. Denne hei- ambulansetjenesten ANS, som ivaretar den operative sen har helikoptermannskapet ikke anledning til å delen av tjenesten. bruke til tross for at det etter deres vurdering vil være Helse Nord RHF har opplyst at de har mottatt tryggere både for nødstedte som skal reddes og for søknad fra Universitetssykehuset Nord- Norge HF helikoptermannskapet, spesielt redningsmann, enn (UNN) om iverksetting av et prøveprosjekt for bruk dagens ordning med redning ved hjelp av statisk tau. av redningsheis på ambulansehelikopteret i Tromsø. Bruk av redningsheisen ville også kunne bidratt Det regionale helseforetaket har forelagt søknaden til at det økende antall redningsaksjoner i området for Luftambulansetjenesten ANS. På bakgrunn av med denne type evakuering kan gå raskere, pasiente- råd fra Luftambulansetjenesten ANS har Helse Nord ne kan komme raskere om bord i maskinen, og nød- RHF valgt å avslå søknaden. Avslaget er begrunnet vendig medisinsk behandling og evakuering til syke- med følgende: hus blir raskere igangsatt. Redningsheisen ville vide- Flysikkerhet: Operasjon av redningsheis med en re bidratt til betydelig raskere redning i situasjoner besetning på tre personer gir ikke tilstrekkelig sikker- der det er flere forulykkede i samme område som må het. For å oppfylle flysikkerheten må besetningen hentes ut. økes. En av årsakene til at redningsheisen hittil ikke Økte kostnader: Helse Nord RHF anslår at kost- tidligere er tatt i bruk, er tidligere krav om et mann- naden med økt bemanning vil være i størrelsesorden skap på 4 om bord. 8-10 millioner kroner årlig. Kostnadene knyttes til 196 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 krav for å oppfylle flysikkerhet (4 nye stillinger per for blant annet å sikre vinterberedskapen til Svalbard. base), drift- og vedlikeholdskostnader, samt øvelser. Redningsoppdrag er primært justissektorens opp- Fast tau blir brukt i om lag 1-5 pst. av alle oppdrag. gave og utføres av SeaKing helikoptrene på Banak og Helse Nord viser til at Tromsø-helikopterets red- i Bodø. Helse Nord RHF har videre informert om at ningsaktivitet er på nivå med flere andre luftambu- de har iverksatt en utredning for å vurdere luftambu- lansebaser i landet, for eksempel Bergen, Ålesund, lansetjenestens helikopterkapasitet og dekningsgrad i Ål, Dombås og Lørenskog. Alle baser benytter i dag området mellom Bodø og Tromsø. Arbeidet vil pågå metoden med fast underhengende tau. frem mot sommeren 2013. Redningstjenesten er invi- Kost-nyttevurdering: Ut fra en kost-nytte-vurde- tert inn i arbeidet. Hensikten med prosjektet er å kart- ring legger Helse Nord RHF til grunn at tiltaket ikke legge hvorvidt det er mulig å hente synergieffekter bør prioriteres. Helse Nord RHF har, for å styrke luft- mellom bil- og luftambulansetjenesten og kartlegge ambulansetjenesten i vintermånedene, besluttet å be- om det er behov for ytterligere en helikopterbase. vilge om lag 22 millioner kroner på ambulansejetfly

SPØRSMÅL NR. 2011

Innlevert 26. september 2012 av stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen Besvart 3. oktober 2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: regulert gjennom opplæringsloven § 9-2, andre ledd «Mener statsråden at programmet bør oppretthol- og i forskriften til opplæringsloven, § 21-2. Ansvaret des også etter 2013?» for og utviklingen av tilbudet til elevene er forankret hos kommunene. BEGRUNNELSE: Regjeringen ser hvilken viktig rolle skolebiblio- tekene har i all læring. Skolebibliotekene gir tilgang Program for skolebibliotekutvikling ved Univer- til informasjon, opplevelser og opplæring i digital sitetet i Agder ble startet i 2009 og har blitt en ressurs kompetanse og nettvett. De er en arena der elever, læ- for skolebiblioteker over hele landet. Programmet rere, skoleledelsen og foreldrene sammen kan arbei- skal etter planen avsluttes i 2013. de for skolens overordnede målsettinger og bidra til at flere elever fullfører utdanningen. Skolebibliote- kene er også en sentral møteplass i skolen som bidrar Svar: til å øke elevenes sosiale kompetanse. Språklige ferdigheter er grunnleggende for all Med bakgrunn i resultatene fra Møreforskings læring. Kravet til å lese godt og til å forstå meningen rapport i 2007 fikk Utdanningsdirektoratet i 2008 i med ulike tekster er økende innenfor alle yrker i sam- oppdrag å utvikle et nasjonalt program for skolebibli- funnet. Lesing er med på å legge grunnlaget for vide- otek. Oppgaven ble gitt til Universitetet i Agder re utdanning, styrker den demokratiske deltakelsen (UiA), som siden 2009 har vært et levende ressurs- og utvikler den enkeltes evner til å være en aktiv og senter for skolebibliotek, gjennom forvaltningen av engasjert medborger. det fireårige nasjonale programmet for skolebibliote- Kartleggingen av skolebibliotekene utført av kutvikling. Møreforsking i 2007 pekte på at den største utfor- Ca. 200 skoler i vel 80 kommuner vil ha fått pro- dringen for det enkelte skolebibliotek var å medvirke sjektmidler ved programmets avslutning. Alle pro- som en del av skolens læringsmiljø. Kartleggingen sjektskolene har deltatt på obligatoriske etterutdan- viste også at det fremdeles var et skille mellom ningskurs i regi av programmet, med rektor, skolebi- grunnskoler og videregående skoler med hensyn til bliotekar og de involverte lærerne. UiA har i tillegg personalressurser, faglige evner og åpningstider i holdt kurs og hatt forelesinger gjennom programperi- skolebibliotekene. Møreforskings kartlegging avdek- oden. UiA har i perioden også overtatt ansvaret for ket at bare om lag en tredjedel av skolene hadde en skolebiblioteksidene fra skolenettet.no. Disse er nå plan for hvordan skolebibliotekene skulle skjøttes. videreutviklet på nettstedet www.skolebiblio- Kravet til skolebibliotekene er rent overordnet tek.uia.no. Som en del av UiAs ordinære studieporte- Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 197 følje har universitetet i programperioden i tillegg ut- sen i programmet og endringer i sektoren siden 2007. viklet et bachelorprogram i bibliotekkunnskap. Kartleggingen vil bli foretatt i 2013 og trolig frem- Et av tiltakene i oppdragsbrevet til Utdanningsdi- lagt i begynnelsen av 2014. rektoratet i 2008 var at det etter endt prosjektperiode Jeg vil ta stilling til en mulig videre satsing på skulle gjennomføres en kartlegging av de fire årene skolebibliotekene når resultatene fra denne kartleg- programmet for skolebibliotekutvikling har vært i gingen foreligger. gang. Dette for nettopp å dokumentere måloppnåel-

SPØRSMÅL NR. 2012

Innlevert 26. september 2012 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 3. oktober 2012 av utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås

Spørsmål: osv.). Som en del av storsatsningen har Norge «Kan statsråden redegjøre for hvordan Norge føl- sammen med Nigeria ledet en FN-kommisjon for ger opp Verdens helseforsamlings resolusjon om ut- livsviktige medisiner og utstyr for kvinner og barn. vikling av nye medisiner til mennesker i lav- og mel- Målet for kommisjonen er å bidra til å sikre at billige, lominntektsland, Norges posisjon i forhold til de effektive medisiner når raskt frem til kvinner og barn foreslåtte tiltakene fra ekspertgruppen som har gitt som trenger dem. Kommisjonens arbeid ble presen- innspill til nevnte resolusjon, samt gi en vurdering av tert for FNs generalsekretær 26. september d.å. hvordan Norge kan stimulere til økt forskning på Når det gjelder neglisjerte tropiske sykdommer, type 1 og type 2 sykdommer?» har det lenge vært mangel på forskning og dermed ef- fektive legemidler mot disse sykdommene. Norge BEGRUNNELSE: har siden 1973 vært en aktiv pådriver og stor bidrags- yter til WHOs program for tropiske sykdommer. Undertegnede viser til det pågående arbeidet i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO) vedr. til- WHO har på sin side etablert en konsultativ ar- gang til medisiner for mennesker i lav- og mellom- beidsgruppe av eksperter for forskning og utvik- inntektsland, jf. resolusjon WHA 65.22, bl.a. sett i ling(CEWG) i 2010 for å drive dette arbeidet frem- lys av behandlingen av Meld. St. 11 (2011-2012) om over. Norske John Arne Røttingen ble valgt til å lede global helse i utenriks- og utviklingspolitikken. gruppen. Arbeidsgruppen fikk i oppdrag om å vurde- re eksisterende finansierings- og koordineringsmeka- Svar: nismer for forskning og utvikling for å utvikle bedre legemidler og medisinsk utstyr for utviklingslands Årlig bidrar Norge med om lag 3 milliarder kro- behov, samt nye innovative finansieringsmekanis- ner til helse, noe som utgjør 12 % av det totale bi- mer som kan fungere når immaterielle rettigheter standsbudsjettet. Av dette går om lag 200 millioner (IPR) og lignende insentivmekanismer feiler. kroner til helseforskning. Å sikre økt tilgang til lege- Arbeidsgruppen la frem sin rapport med anbefa- midler er en av de mest sentrale utfordringene i arbei- linger på årets helseforsamling (WHA65). Rapporten det med global helse. Norge spiller en aktiv rolle på gir en grundig analyse på et meget komplekst tema. dette området, særlig for å sikre tilgang til legemidler Diskusjonene under helseforsamlingen viste et behov for mødre og barn. Hvert år dør så mange som sytti for mer tid til å kunne ta stilling til rapportens anbe- tusen kvinner pga. blødning i forbindelse med svan- falinger gitt saksfeltets kompleksitet og anbefalinge- gerskap og fødsel grunnet manglende tilgang på liv- nes omfang. Det er derfor uvisst i hvilken grad man reddende legemidler. Fremover vil Norge ha en stor- vil kunne oppnå enighet om de ulike anbefalingene i stilt satsning for å bedre kvinne- og barnehelse. Dette CEWG- rapporten. innebærer blant annet å sikre tilgang til livsviktige Norge har et betydelig engasjement i saken og vil medisiner for kvinner og barn samt å øke tilgangen til følge tre hovedspor i oppfølgingen: familieplanlegging, noe som ventes å kunne redde seks millioner kvinner og barn de neste fem årene. 1. Arbeide for at BRICS land tar lederskap i saken. Dette er ti ganger så mange som de som dør av negli- Dette på bakgrunn av at de har en raskt voksende sjerte tropiske sykdommer (sovesyke, elefantsyke økonomi, de er utsatt for mange av de samme 198 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

sykdommene selv og de har en voksende farma- Helseforsamlingen vedtok en resolusjon søytisk industri som produserer rimeligere og (WHA65.22) som oppfordrer medlemsland til nasjo- mer attraktive legemidler for utviklingsland enn nale og regionale konsultasjonsprosesser, som del av de produsert av multinasjonale selskaper. Brasil forberedelsene til et medlemslandsmøte 26. -28. no- har ved flere anledninger uttrykt interesse for å vember d.å. Dette møtet skal utvikle forslag til hvor- lede dette arbeidet, uten ytterligere å konkretisere dan og hvilke av rapportens anbefalinger som kan tas hvordan de tenker å gjøre dette. videre og behandles på neste års helseforsamling 2. Arbeide for utvikling av konkrete avtaler på spe- (WHA66). sifikke områder. All erfaring tilsier at dette er Som oppfølging av dette, arbeides det fra norsk mest konstruktivt, som vist f.eks. ved rammever- side med å gjennomgå rapportens anbefalinger gjen- ket for pandemisk influensa. nom nasjonale og regionale konsultasjoner jf. resolu- 3. Styrke og samle innsatsen på forskning og utvik- sjon WHA 65.22. På bakgrunn av dette har vi forelø- ling av legemidler gjennom WHO. pig ikke konkludert hvorledes Norge stiller seg til de ulike anbefalingene.

SPØRSMÅL NR. 2013

Innlevert 26. september 2012 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 3. oktober 2012 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Spørsmål: fikk også aksjonæravtalen i Aker Holding Als en del «Kan statsråden bekrefte at departementet gjen- tilleggsbestemmelser i 2010 som gir en beskrivelse nom sin eierskapsdialog i Aker Holding AlS har og av hvordan nærstående transaksjoner skal behandles. vil ha en slik oppmerksomhet på prinsippene om for- Transaksjonene rundt II Aker Wayfarer" kan være skjellsbehandling av aksjonærer og transaksjoner egnet til å skape usikkerhet om praktiseringen og mellom nærstående i selskapet, at det er utelukket at oppmerksomheten fra Staten rundt prinsippene for det kan dukke opp transaksjoner som er i strid med behandling av aksjonærer og transaksjoner mellom disse prinsippene, med aksjelovgivning eller med ak- nærstående er tilstrekkelig ivaretatt. sjonæravtalens tilleggsbestemmelser fra 2010?» Svar: BEGRUNNELSE: Rammene for statens eierskapsforvaltning er be- Dagens Næringsliv har i flere artikler omtalt skrevet i Meld. St. 13 (2010-2011) Aktivt eierskap. transaksjonene rundt leie av skipet "Aker Wayfarer" Her gjengis blant annet statens prinsipper for godt ei- mellom Aker og Aker Solutions hvor sistnevnte har erskap, som er i tråd med allment aksepterte eiersty- hatt betydelige tap på leie av dette skipet så langt og ringsprinsipper. Disse omhandler blant annet forhold hvor leieprisen ligger nær 50 % høyere enn hva sel- som likebehandling av aksjonærer, åpenhet og uav- skapet betaler for å leie et tilsvarende skip av andre hengighet mv. eiere. Forskjellene har vært forklart med at kontrak- tene har vært inngått under ulike ytre omstendighe- Sentralt i eierskapsutøvelsen knyttet til Aker ter. Kværner Holding AS er også aksjonæravtalen mel- Sameierskapet mellom Staten og Aker ASA i lom staten ved Nærings- og handelsdepartementet og Aker Solutions gjennom Aker Holding AlS har en Aker ASA, som skal sikre staten negativ kontroll når forhistorie som gjør at Staten i sin eierskapsutøvelse det gjelder utviklingen i en del vesentlige saker i bør være svært korrekt og nøyaktig i vurderingene av Aker Solutions ASA og Kværner ASA. aktørenes forskjellige roller og ikke minst ha stor Eierskapet i Aker Kværner Holding AS følges oppmerksomhet på eventuell forskjellsbehandling av opp basert på blant annet nevnte rammer, prinsipper aksjonærer eller aksjonærgrupper og på transaksjo- og avtaleverk. ner mellom nærstående. på bakgrunn av forhistorien Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 199

SPØRSMÅL NR. 2014

Innlevert 26. september 2012 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 1. oktober 2012 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Spørsmål: punkt 10.14 om styrer, råd og utvalg har utfyllende «Kan en ansatt ved sametinget fritt benytte seg av regler om dette spørsmålet. sametingets samlede kunnskap og kompetanse til pri- Det er videre klart at den enkelte ansatte kan ut- vate gjøremål?» nytte den kunnskap og kompetanse som er åpent til- gjengelig for alle, jf. også reglene i offentleglova, In- terne dokumenter mv. som gir uttrykk for virksomhe- Svar: tens vurderinger, holdninger og planer mv. som ikke Ansatte på Sametinget omfattes av det regelver- skal gjøres allment kjent, kan derimot ikke utnyttes. ket som gjelder for statsansatte, jf. sameloven § 2-12. En ansatt som bryter taushetsplikten i den hensikt å Nedenfor følger enkelte rettslige utgangspunkter tilvende seg selv eller andre en uberettiget vinning el- knyttet til den problemstillingen representanten tar ler på annen måte i en slik hensikt utnytter opplysnin- opp. ger belagt med taushetsplikt, kan straffes etter straf- Det er fastsatt i Hovedtariffavtalen i staten punkt feloven § 121 andre ledd. 1.1.4 at En ansatt vil ikke kunne be andre ansatte i samme virksomhet om å utføre arbeid for seg innenfor ar- "Arbeidstaker må ikke inneha bistillinger, bier- beidstiden i privat øyemed. Den ansatte vil imidlertid verv, styreverv eller andre lønnede oppdrag som kan selv kunne utnytte den kompetansen og de ferdighe- hemme eller sinke deres ordinære arbeid med mindre det foreligger særskilt pålegg eller tillatelse." ter han eller hun har opparbeidet seg ved å arbeide ved virksomheten, så fremt dette skjer innenfor ram- Utgangspunktet er at en ansatt skal be om god- men av reglene nevnt ovenfor. kjennelse fra sin arbeidsgiver før han eller hun even- Når det gjelder muligheten til å drive undervis- tuelt påtar seg slike lønnede oppdrag. Statens perso- ning innenfor eget fagfelt, er dette omtalt i Statens nalhåndbok punkt 10.13 om ekstraerverv mv. og personalhåndbok pkt. 10.13.1.

SPØRSMÅL NR. 2015

Innlevert 26. september 2012 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 4. oktober 2012 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: bygd ut og tatt i bruk i forkant av terrorhandlingene «Et godt HV som skal vokte og virke, må øves. 22. juli 2011. Når det hevdes at det ikke er økonomi Dessverre later det til at det ikke øves tilstrekkelig og som er grunnen til at nødvendige tiltak av denne ka- ofte nok for at vi skal ha et HV som kan støtte det si- rakteren ikke er gjennomført, er undertegnede kjent vile samfunnet når krisesituasjoner oppstår. med at det i andre deler av beredskapskjeden faktisk Mener statsråden at HV øves tilstrekkelig i dag, er økonomi som er årsak til at nødvendige tiltak ikke og hvis nei, hva vil statsråden gjøre for å sørge for at iverksettes. Øvingsvirksomheten til HV er blant dis- HV øves mer og bedre enn i dag?» se. Undertegnede er kjent med at øvingsaktiviteten i BEGRUNNELSE: HV møter på et vesentlig hinder; midler. Jeg har Spørreren viser til at det ved fremleggelsen av 22/ grunn til å tro at HV områder på det sentrale Østland, 7 kommisjonens rapport i august i år ble fremhevet at og som ved bistandsanmodning fra politiet skal rykke økonomi ikke var begrunnelsen for hvorfor nødven- ut og støtte disse og andre deler av det sivile sam- dige sikringstiltak rundt regjeringskvartalet ikke ble funn, ikke øves nok og at planlagte øvelser ikke får 200 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 tilstrekkelig tid til å øve både befal og soldater. Det I langtidsperioden 2013-2016 legges det opp til å er avgjørende at både befal og mannskaper får øvet styrke HV ytterligere, jf. Prop. 73 S (2011-2012) Et årlig. Jeg tillater meg også å vise til SSBs vurdering forsvar for vår tid. Målet er at treningsandelen for av forsvarets aktivitet der det fremkommer at HV områdestrukturen økes fra minimum 50 pst. i 2012 til ikke er på det nivået det bør være. Videre synes det å minimum 62 pst. ved utgangen av 2016. Dette utgjør være et faktum at enkelte soldater som innrulleres en økning til fem dager trening annethvert år for ikke får utdelt uniform og personlig utrustning pga. mannskaper, og seks dager årlig for befal. Trenings- manglende midler. Jeg ber derfor statsråden om et nivået for innsatsstyrkene, med årlig trening av hele oppsett som viser hva prisen for øving i tråd med gitte styrken, vil bli videreført. krav vil koste og at dette settes opp på distriktsnivå. Som det også fremgår av ovennevnte brev av 13. september 2012, er bevilgningene til HV økt fra 2011 Svar: til 2012 med reelt 44,6 mill. kroner. Dette har bidratt, Heimevernet (HV) er en viktig ressurs for sam- og bidrar til å styrke HVs operative evne. Det er i funnets evne til å håndtere sikkerhetsutfordringer. planperioden 2013–2016 lagt opp til en videre grad- Det er derfor av stor betydning at HV øves tilstrekke- vis styrking med inntil 194 mill. kroner. Dette må ses lig. Som tidligere forsvarsminister Espen Barth Eide i sammenheng med reorganiseringen av HV-struktu- informerte om i brev til Stortinget av 13. september ren, og presisering av oppgaver. Hoveddelen av de 2012, jf. svar på spørsmål 1879, har HVs innsatsstyr- økte midlene vil nyttes til kompetansebygging, tre- ker årlig trent henholdsvis ca. 15 dager for mannska- ning, øving og personlig utstyr. Dette vil gi HV-styr- per og ca. 20 dager for befal de siste årene. Dette har ker med god evne til oppdragsløsning, spesielt innen gitt Forsvaret meget gode innsatsstyrker. Når det vakthold og objektsikring. gjelder områdestrukturen, ble 20 pst. av denne trent i 2010, mens andelen i 2011 økte til 54 pst.

SPØRSMÅL NR. 2016

Innlevert 26. september 2012 av stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen Besvart 4. oktober 2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Spørsmål: har oppgitt andre navn til tyske og nederlandske «Hvordan mener statsråden saker som den oven- myndigheter mener norske myndigheter at identite- nevnte kan bringes til avslutning, og hvordan kan de ten ikke kan etableres sikkert. Det er også gitt avslag involverte personer få stadfestet sin identitet?» for barna, men disse antas nå å få statsborgerskap et- ter forskriftsendringen etter at de har blitt 12 år og BEGRUNNELSE: kan søke på egen hånd. Et ektepar undertegnede har vært i kontakt med, Mor og far kan ikke få statsborgerskap slik loven flyktet fra Afghanistan og søkte om asyl i Norge i nå praktiseres. I følge familien selv er navnet de opp- 2001 etter først å ha stoppet i Tyskland og Nederland ga til norske myndigheter korrekt. De innrømmer at (før den amerikanskledede invasjonen). I Nederland det var galt å oppgi uriktig identitet, men på den tiden hadde mor født en datter. Familien består i dag av til var det en vanlig måte å reise gjennom Europa på for sammen tre barn, der de to yngste er født i Norge. Fa- asylsøkere. Familien ønsker å dokumentere at de nå milien fikk opphold på humanitært grunnlag. Dette har korrekt identitet, men pass utstedt av den afghan- var på et tidspunkt der Norge ga relativt få søkere ske ambassade i Norge godtas ikke som bevis på flyktningstatus. Hadde dagens tolkning av flyktning- identitet. Det kan kun bevise nasjonalitet. Heller ikke konvensjonen vært fulgt, kunne de ha kvalifisert til å andre dokumenter som kan si noe om identitet, slik få flyktningstatus. Fra 2005 fikk de permanent opp- som universitetspapirer (far er kjemi-ingeniør) og re- holdstillatelse. gistrering av ekteskap, er vurdert. Forvaltningen vi- Etter å ha oppfylt botiden søkte familien sammen ser til at dokumenter fra Afghanistan generelt sett har om statsborgerskap men fikk avslag. Fordi far og mor lav notoritet. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 201

Familien har via sin advokat henvendt seg til NID dingsforvaltningen. NID fatter ikke beslutninger i en- (Nasjonalt identitets og dokumentasjonssenter) med keltsaker, men kan innhente og gjøre tilgjengelig in- anmodning om at originaldokumentene fra Afghanis- formasjon som del av grunnlagsmaterialet for virk- tan verifiseres, med henvisning til at Stortinget ikke somheter som fatter vedtak. satte noen begrensninger i forhold til hvem som kun- UDI opplyser at det ved en del søknader om ne henvende seg til dette senteret. NID har avslått norsk statsborgerskap foreligger motstridende doku- med henvisning til at det er forvaltningen og ikke mentasjon og opplysninger om hva som er søkerens parter i utlendingssaker som skal kunne benytte seg rette identitet. Det vil i mange tilfeller ikke være mu- av senterets ressurser. lig for UDI å fastslå hvilken av de opplyste identite- Undertegnede forstår behovet for å klarlegge tene som er den riktige. Dette vil kunne være tilfellet identitet og er enig i at det å oppgi gal identitet er al- når søkeren har oppgitt en annen identitet ved søknad vorlig. Samtidig reiser denne og lignende saker et om beskyttelse i et annet land. Ettersom afghanske spørsmål om hvordan foreldrene i det hele tatt skal få identitetsdokumenter har svært lav notoritet, kan ikke godkjent sin identitet. Per dags dato sier myndighete- afghanske dokumenter sannsynliggjøre hva som er ne at fremlagt dokumentasjon ikke er tilstrekkelig, korrekt identitet i tilfeller hvor det har oppstått tvil men kan samtidig ikke peke på hvilken dokumenta- om identiteten. Det er per i dag heller ikke mulig å sjon som ville vært tilstrekkelig. Det har ingen kon- verifisere identitetsopplysninger som framgår av afg- sekvenser for hvorvidt de får oppholde seg i Norge, hanske dokumenter. Utlendingsforvaltningens fa- men har konsekvenser for søknaden om statsborger- genhet for landinformasjon (Landinfo) mener at det skap. per i dag ikke foreligger muligheter for å etablere gode verifiseringsrutiner i tilknytning til dokumenta- Svar: sjon utstedt av afghanske myndigheter, verken i eller Jeg har ikke anledning til å gå inn i enkeltsaker, utenfor Afghanistan. I følge Landinfo foreligger det men vil uttale meg om regelverket og praksis på ikke informasjon som peker i retning av at identitets- statsborgerfeltet på generelt grunnlag. dokumentasjon utstedes i tråd med nasjonale ret- Statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a fast- ningslinjer, eller at identitetsdokumenter registreres setter at det er et vilkår for å kunne erverve norsk systematisk. Landinfo konkluderer med at det er en- statsborgerskap at søker dokumenterer eller på annen kelt å få tak i falske dokumenter og ekte dokumenter måte klarlegger sin identitet. Hovedregelen er at sø- med uriktige opplysninger. Ettersom det per i dag ker må framlegge et gyldig pass som dokumentasjon ikke er mulig å verifisere identitetsopplysinger som på sin identitet, jf. statsborgerforskriften § 1-1. framgår av afghanske dokumenter, ber UDI heller Identitetskravet i statsborgerloven § 7 er nærme- ikke om bistand fra NID til å vurdere dokumenter re beskrevet blant annet i Prop. 50 L (2011-2012) som er vedlagt enkeltsaker. Endringer i statsborgerloven, hvor det fremheves at UDI har derfor heller ingen veiledning til søkerne det ikke i seg selv er tilstrekkelig å fremlegge identi- om hvordan en identitet kan klarlegges der det ikke tetsdokumenter for å oppfylle identitetsvilkåret. er tilstrekkelig med holdepunkter for at en av identi- Statsborgermyndighetene vil alltid måtte gjøre en tetene er mest sannsynlig. Vurderingen av om en vurdering av dokumentets notoritet og avgjøre om identitet kan anses å være klarlagt baserer seg på en dokumentene sammenholdt med andre opplysninger konkret vurdering i den enkelte sak på bakgrunn av i saken klarlegger søkerens identitet. Det vil alltid de opplysningene som foreligger. I tilfeller hvor sø- gjøres en bevisvurdering. keren har gitt ulike opplysninger om sin identitet som Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som behand- gjør at det er tvil, og det heller ikke er mulig å verifi- ler søknader om erverv av statsborgerskap i første in- sere identiteten, vil søkeren ha begrensede mulighe- stans. UDI har i forbindelse med dette spørsmålet ter til å klarlegge sin identitet. blitt bedt om å gi en redegjørelse for dagens praksis Som representanten Røe Isaksen er inne på, tråd- ved søknad om norsk statsborgerskap når identiteten te en endring i statsborgerforskriften i kraft 1. juli ikke er avklart. 2012. Denne innebærer at man nå får nye måter å UDI har blant annet uttalt at de ved saksbehand- klarlegge identitet på, og gjør at flere personer som er ling av søknaden om norsk statsborgerskap foretar en født i Norge eller som har kommet til Norge i ung al- vurdering av søkerens identitet. I vurderingen legges der kan bli norske statsborgere. det vekt på de opplysningene UDI har fra tidligere Departementet vil se på ordninger innenfor gjel- om søkerens identitet, og det som er opplyst og ved- dende regelverk for å gjøre det enklere med identi- lagt av identitetsdokumenter og pass til søknaden om tetsavklaring for de som ikke omfattes av forskrifts- norsk statsborgerskap. I denne prosessen kan UDI endringene. Det kan for eksempel skje gjennom stør- også be om bistand fra Nasjonalt identitets- og doku- re grad av verifisering i hjemlandet. Nasjonalt identi- mentasjonssenter (NID), som bistår aktørene i utlen- tets- og dokumentasjonssenter (NID) startet i høst et 202 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 prosjekt i forhold til Irak. Gjennom prosjektet skal de ha overføringsverdi når det gjelder personer fra andre kartlegge identitetsproblematikken og foreslå meto- land enn Irak. Etter at rapporten er ferdig vil departe- der for hvordan man kan fastsette identitet og avklare mentet vurdere tiltak slik at flere kan få klarlagt sin identitetstvil for irakere. Prosjektet skal resultere i en identitet. rapport, og funnene i rapporten kan forhåpentligvis

SPØRSMÅL NR. 2017

Innlevert 26. september 2012 av stortingsrepresentant Kenneth Svendsen Besvart 4. oktober 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: ne av å gjøre arbeidsgiverfinansiert kollektivkort «Hva er provenyet dersom man fra 1. januar 2013 skattefritt, vises det til svar på spørsmål 144 fra skal gi skattefradrag for alle bompengeutgifter og Fremskrittspartiet i forbindelse med Revidert nasjo- hva er provenyet dersom man gjør arbeidsgiverbetalt nalbudsjett 2012. Departementet har ikke grunnlag kollektivkort skattefritt?» for å endre det anslaget som ble gitt da: ”Dersom arbeidsgiver betaler for arbeidstakers ar- Svar: beidsreise, skal godtgjørelsen etter gjeldende regler i sin helhet behandles som lønn, jf. FSFIN § 5-11-1 (1). Bompenger kreves inn fra næringsdrivende, tra- Ifølge den seneste nasjonale reisevaneundersøkelsen fikanter på vei mellom hjem og arbeidssted og privat- fra Transportøkonomisk institutt (TØI) benyttet om reisende. For de to første gruppene vil bompenger lag 15 pst. av alle arbeidsreisende kollektivtransport være en del av utgiftene til inntekts ervervelse. Det til og fra jobb i 2009. Med utgangspunkt i en gjennom- snittlig verdi av gratis månedskort på 12 000 kroner i bør derfor gis fradrag for slike utgifter ved beregnin- året, kan det isolerte provenytapet av skattefritaket an- gen av alminnelig inntekt, noe som også er tilfelle slås til om lag 1,2 mrd. kroner årlig for de som benyt- med dagens skatteregler. ter kollektivtransport til arbeidsreiser i dag. Det er da Næringsdrivende får fradrag for bompengeutgif- lagt til grunn at alle arbeidstakere får tilbud om en slik ter på linje med andre driftskostnader med en fra- ordning. I tillegg er det grunn til å tro at flere arbeidstakere dragseffekt på 28 pst. For lønnsmottakere inngår fra- enn de som allerede reiser kollektivt, vil benytte seg drag for normale kostnader til arbeidsreiser i minste- av en ordning med arbeidsgiverfinansiert månedskort. fradraget. Dette omfatter både de som vil faktisk vil reise kollek- Det gis likevel et særskilt sjablongfradrag for lan- tivt heller enn å kjøre bil, gå eller sykle, og de som ten- ker at et kraftig rabattert månedskort kan være kjekt å ge arbeidsreiser med 1,50 kr per km for de første ha til andre reiser (men uten at det faktisk brukes til ar- 50 000 km og 0,70 kr per km for overskytende. Dette beidsreiser). Dersom en skjønnsmessig legger til avstandsfradraget er ment å omfatte alle kostnader til grunn at for eksempel 175 000 av alle som ikke alle- reisen, inkludert bompenger, og gis bare for den del rede reiser kollektivt i dag vil benytte seg av den fore- slåtte ordningen, utgjør dette et provenytap på ytterli- av den beregnede kostnaden som overstiger 13 950 kr gere 1 mrd. kroner årlig. per år. I tillegg til avstandsfradraget kan det på visse I 2012 gis det fradrag for reiseutgifter mellom vilkår også gis fradrag for faktiske kostnader til bom- hjem og arbeid med 1,50 kr per km inntil 50 000 km passering eller fergereise med bil når disse overstiger og 0,70 kr per km utover dette, fratrukket et bunnfra- 3 300 kr i året. Dette ekstrafradraget gis bare dersom drag på 13 950 kroner. Det forutsettes at reisefradraget faller bort for alle som benytter seg av en eventuell reise/ventetiden uten bruk av ferge eller bomvei øker ordning med arbeidsgiverfinansierte månedskort. med to timer eller mer per fram- og tilbakereise. Dette vil bidra til å øke skattene ved at færre får reise- For private reiser (ferier, kjøre til butikken mv.) fradrag. Denne samlede skatteutgiften knyttet til dette vil et fradrag for utgifter til bompenger bryte med et fradraget er om lag 1,6 mrd. kroner, og det kan være rimelig å anta at om lag 25 pst. av denne skatteutgiften grunnleggende skatterettslig prinsipp, da utgiftene forsvinner dersom det innføres en ordning med ar- ikke er nødvendige for å framskaffe inntekt. Dersom beidsgiverfinansiert månedskort. Dette øker proveny- man ønsker å redusere privatpersoners kostnader til et med om lag 400 mill. kroner. bompenger, bør dette gjøres ved å redusere prisen På usikkert grunnlag anslås det samlede proveny- tapet ved å åpne for skattefrie, arbeidsgiverfinansierte ved å passere den enkelte bommen, ikke ved å bryte månedskort til om lag 1,8 mrd. kroner, inkludert virk- den grunnleggende symmetrien i skattesystemet. ningen av at de som får månedskort ikke lenger kan Når det gjelder spørsmålet om provenyvirkninge- benytte seg av reisefradraget.” Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 203

SPØRSMÅL NR. 2018

Innlevert 26. september 2012 av stortingsrepresentant Kenneth Svendsen Besvart 4. oktober 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: ha risikovekt 20 pst. i beregningsgrunnlaget til insti- «Dersom norske kommuner risikovektes på lik tusjoner som benytter seg av standardmetoden for be- linje med stater når de skal ta opp lån, slik det skjer regning av kredittrisiko. for øvrig i Norden, hvor mye lavere ville kommune- Disse reglene i kapitalkravsforskriften gjennom- nes rentekostnader totalt sett vært da?» fører EØS-regler som svarer til regler i EUs kreditt- institusjonsdirektiv (direktiv 2006/48/EF). I direkti- vets vedlegg VI del 1 punkt 2 nr. 9 fremgår bl.a. føl- Svar: gende: Norske kommuner kan ta opp lån direkte i mar- «Exposures to regional governments and local kedet, f.eks. gjennom utstedelse av obligasjoner, el- authorities shall be treated as exposures to the central ler ved å ta opp lån i f.eks. banker eller andre finans- government in whose jurisdiction they are established institusjoner. Finansinstitusjoner er underlagt sær- where there is no difference in risk between such ex- skilt regulering og tilsyn. Reguleringen og tilsynet posures because of the specific revenue-raising po- varierer noe fra land til land, men det er mange felles wers of the former, and the existence of specific insti- tutional arrangements the effect of which is to reduce hovedtrekk, særlig innenfor EØS-området. Regule- their risk of default.» ringen og tilsynet innebærer visse kostnader for fi- nansinstitusjonene, som isolert sett kan gi kostnader for lånekundene, men reguleringen og tilsynet redu- Dersom vilkåret om at det ikke skal være for- serer også risikoen for alle som benytter seg av fi- skjell i risiko mellom engasjementer med den aktuel- nansinstitusjonenes tjenester. Det overordnede hen- le stat og lokale/regionale myndighet ikke er oppfylt, synet bak kapitaldekningskravene er å sørge for at skal engasjementer med lokale og regionale myndig- banker og andre finansinstitusjoner har en god og til- heter ha risikovekt 20 pst., jf. kredittinstitusjonsdi- strekkelig soliditet. Kravene skal bidra til å sikre at fi- rektivet vedlegg VI del 1 punkt 2 nr. 8 og 11a. Dette nansinstitusjonene har ansvarlig kapital som med er direktivets hovedregel. god margin overstiger de tap finansinstitusjonene ri- Til fastsettelsen av kapitalkravsforskriften i 2006 sikerer å få på sine engasjementer. vurderte Finansdepartementet, i tråd med en vurde- Kravet til ansvarlig kapital er 8 pst. av finansin- ring fra Kredittilsynet (nå Finanstilsynet), at engasje- stitusjonens beregningsgrunnlag, der engasjemente- menter med norske kommuner og fylkeskommuner ne er vektet ut fra risikoen for tap (risikovekting), jf. har høyere risiko enn engasjementer med den norske lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet stat. Det ovennevnte vilkåret i direktivet om at det og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetslo- ikke skal være forskjell i risiko mellom engasjemen- ven) § 2-9a første ledd. Etter forskrift 14. desember ter med den aktuelle stat og lokale/regionale myndig- 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, heter er følgelig ikke oppfylt. Den laveste mulige ri- sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i sikovekt som kan gis for engasjementer med norske finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningssel- kommuner og fylkeskommuner er derfor, etter Nor- skaper for verdipapirfond mv. (kapitalkravsforskrif- ges EØS-forpliktelser slik de er gjennomført i kapi- ten) § 5-2 skal finansinstitusjonenes engasjementer talkravsforskriften, 20 pst. med lokale og regionale myndigheter (herunder Det er svært vanskelig å gi et anslag på hvor store kommuner) ha en risikovekt fastsatt ut fra den aktu- fordeler en finansinstitusjon eventuelt kan oppnå ved elle statens risikoklasse, men likevel slik at risiko- hypotetisk lavere risikovekting av visse typer av en- vekten er minst 20 pst. Engasjementer med lokale og gasjementer (utlån mv.) – og følgelig lavere kapital- regionale myndigheter innen EØS som lyder på debi- dekningskrav – og i hvilken grad denne eventuelle tors valuta og er finansiert i samme valuta, skal ha ri- fordelen kan gi lavere utlånsrenter til de aktuelle lån- sikovekt 20 pst. Etter paragrafen annet ledd kan imid- takerne. Generelle analyser, bl.a. fra Den europeiske lertid engasjementer med lokale og regionale myn- sentralbanken (ESB), tyder på at finansinstitusjone- digheter i andre EØS-stater enn Norge gis samme ri- nes kostnader ved å øke kapitaldekningen er begren- sikovekt som engasjementer med staten (0 pst. eller sede, jf. omtalen av gevinster og kostnader ved økt høyere) dersom dette fremgår av en liste offentlig- kapital i banker i boks 2.9 i Meld. St. 24 (2011-2012) gjort fra denne stats tilsynsmyndighet. Reglene inne- Finansmarknadsmeldinga 2011. Virkningen på ut- bærer at engasjementer med norske kommuner skal lånsrenter vil generelt avhenge av en rekke forhold, 204 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 f.eks. konkurransen i ulike deler av kredittmarkedet, 1989 til skriftlig besvarelse fra stortings-representant og vil også kunne variere over tid. Ketil Solvik-Olsen. For øvrig viser jeg til mitt svar på spørsmål nr.

SPØRSMÅL NR. 2019

Innlevert 27. september 2012 av stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal Besvart 5. oktober 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: lig å føre tilstrekkelig bevis for straffeskyld i retten, «Tall fra Riksadvokaten viser at 84 % av alle har påtalemyndigheten plikt til å henlegge saken. voldtektsanmeldelser henlegges. Voldtektssakene stiller oss ovenfor noen særlige Hvilken annen kriminalitetstype har like stor utfordringer. Mangel på bevis er den dominerende henleggelsesprosent?» årsaken til at anmeldelser ikke fører fram. En situa- sjon som erfaringsmessig er særlig problematisk, er Svar: der hvor det på forhånd er en relasjon mellom gjer- ningspersonen og fornærmede, hvor handlingen be- Voldtekt er en alvorlig forbrytelse som regjerin- gås «i det lukkede rom» ofte uten å etterlate medisin- gen, over lenger tid, og på flere plan, har arbeidet for ske eller tekniske spor som kan kaste lys over hendel- å bekjempe. Det gjenstår imidlertid flere utfordrin- sesforløpet. Selv om all tilgjengelig informasjon føl- ger. Antallet henlagte saker er en slik utfordring. ges opp med god etterforsking, vil det kunne være en Når det gjelder prosenttallet representanten viser situasjon hvor de sentrale (og eneste) bevis er to mot- til i spørsmålet, opplyser Riksadvokaten at de ikke er stridende forklaringer. kjent med hvordan dette tallet har fremkommet. Fra I en del tilfeller vil etterforskingen klarlegge det Oslo politidistrikts årlige voldtekts rapport vet vi objektive hendelsesforløpet, men saken likevel hen- imidlertid at pr. 6. mai 2012, hadde 59,2 % av anmel- legges ut fra lovbestemte straffrihetsgrunner som delsene for voldtekt mottatt i 2011 blitt henlagt. nevnt ovenfor. Disse sakene vil statistikksammen- Når det gjelder sammenligningen med andre kri- heng telles som henlagte, selv om forholdene objek- minalitetstyper på landsbasis, vil vi måtte bruke opp- tivt sett er oppklarte. klaringsprosent, som er det som fremgår av politiets sentrale statistikk (STRASAK). Riksadvokaten opp- Det er viktig å sikre at alle voldtektsanmeldelser lyser at oppklaringsprosenten for voldtekt, inkludert gis tilstrekkelig prioritert og at alle saker behandles forsøk, var på 36,8 %, første halvår 2012. Til sam- med den nødvendige grundighet og fremdrift. Dette menligning var gjennomsnittlig oppklaringsprosent framgår av de årlige styringssignalene fra departe- for alle forbrytelser i 2011 på 38 %. mentet til politi og påtalemyndigheten og mål- og Norsk rett oppstiller som grunnleggende vilkår prioriteringsskrivene fra Riksadvokaten. for å ilegge straff at både objektive og subjektive I juni 2012, la regjeringen frem en egen hand- straffbarhetsvilkår skal være oppfylt. Det objektive lingsplan mot voldtekt. Gjennom tiltak i planen gjen- straffbarhetsvilkår betyr at det kan bevises at siktede nomfører vi nå en rekke tiltak, herunder fagseminar har begått en straffbar handling, mens det subjektive om voldtektssaker for politi og påtalemyndighet. Vi vilkår innebærer at vedkommende har utvist subjek- skal også bidra til at det etableres gode rutiner i disse tiv skyld. Forholdet må heller ikke falle inn under sakene i politidistriktene, og sørge for at statsadvoka- noen av de lovbestemte straffefrihetsgrunnene, for ten ved enkelte av sine inspeksjoner av straffesaksbe- eksempel at gjernings-personen er under strafferetts- handlingen i politiet retter særlig oppmerksomhet lig lavalder eller hvor det kan reises berettiget tvil om mot voldtektssaker. I tillegg skal vi evaluere politiets vedkommendes strafferettslige tilregnelighet. Bevis- arbeid med seksuelle overgrep herunder den såkalte kravet i straffesaker forutsetter at påtalemyndigheten «Voldtektsgruppa» på Kripos. Evalueringen vil gi et er overbevist om siktedes straffeskyld, og at straffe- godt utgangspunkt for å vurdere hvordan politiets ar- skylden kan bevises i retten. Dersom det ikke er mu- beid kan videreutvikles. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 205

SPØRSMÅL NR. 2020

Innlevert 27. september 2012 av stortingsrepresentant Per Sandberg Besvart 3. oktober 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: nansministeren lanserte. Jeg lurer derfor på når Stor- «Når kommer lovendringsforslaget som gjør at tinget får presentert det omtalte forslaget. de som er tilkjent erstatning for straffbart forhold utenfor selve straffesaken får bistand til innkreving Svar: av erstatningen?» Finansdepartementet fremmet 8. juni i år for Stortinget forslag til lov om Statens innkrevingssen- BEGRUNNELSE: tral (Prop. 127 L (2011 – 2012)). Et av forslagene i 28. mai viste tv2 en reportasje med en kvinne lovproposisjonen er at erstatningskrav som gjelder som har blitt tilkjent et større erstatningsbeløp etter personskade voldt ved straffbar handling kan kreves en voldtekt. Reportasjen viste at hun måtte kreve inn innfordret gjennom Statens innkrevingssentral, når pengene selv fordi erstatningen ble tilkjent i egen kravet er idømt i sivil sak for domstolene. Det er re- straffesak og ikke i straffesaken der gjerningsmannen degjort nærmere for forslaget i proposisjonens kapit- ble dømt. Finansministeren ble intervjuet i samme re- tel 14 Innkreving av krav på erstatning for personska- portasje og lovet en lovendring som skulle hjelpe de voldt ved straffbar handling som er idømt i sivil kvinnen. To år tidligere var Torgeir Michaelsen ute sak. og lovet det samme uten at noe skjedde. Det går fram av Stortingets hjemmeside at lov- Vi har så langt ikke sett noe til lovendringen fi- forslaget er til behandling i finanskomiteen.

SPØRSMÅL NR. 2021

Innlevert 27. september 2012 av stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal Besvart 5. oktober 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: tet hos flygelederne eller rot i organiseringen vites «Hvilke grep har samferdselsministeren tatt for å ikke, men situasjonen er uholdbar og kan ikke fort- bringe flygeledersituasjonen under kontroll, slik at sette på denne måten. det stadig tilbakevendende kaos i flytrafikken for Sommerens flykaos føyer seg inn i en lang rekke fremtiden unngås?» av lignende episoder som rammer både flyselskaper, næringsliv og ferierende og skaper også store proble- BEGRUNNELSE: mer for de som har satset på utvikling av turistnærin- gen i Norge. Gjennom en årrekke har norske flypassasjerer blitt rammet av ulike "aksjoner" iscenesatt av Avi- Svar: nors flygeledere. Som om ikke dette er nok klarer man heller ikke å sette sammen tilfredsstillende be- Som samferdselsminister har jeg to roller overfor manningsplaner under ferieavviklingen, noe vi dess- Avinor: eierrollen og myndighetsrollen. verre også fikk erfare i sommer. Ifølge ulike presseoppslag har flygelederne gjen- Eierrollen nom sine aksjoner klart å få både høy lønn og faste Avinor er organisert som et aksjeselskap, der sta- tillegg for å ta ekstravakter, uten at dette ser ut til å ha ten eier alle aksjene. Samferdselsminister er general- hjulpet nevneverdig. forsamling i selskapet. Samferdselsdepartementet Om de til stadig tilbakevendende problemene peker ut eierrepresentanter til styret og fastsetter ved- skyldes mangel på flygeledere, mangel på fleksibili- tektene for selskapet. Som aksjeselskap er det styret i 206 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

Avinor som har ansvaret for den daglige driften av virkning fra 26. september 2012. I den forbindelse selskapet. Samferdsdelsdepartementet er orientert ble det bestemt at Luftfartstilsynet nå kan be Avinor om de tiltakene som Avinor har satt i verk for å hin- om å fremlegge planer for hvordan robustheten i tje- dre at slike situasjoner som vi hadde i sommer, gjen- nesteytingen kan forbedres ved å muliggjøre overfø- tar seg. Jeg har tillit til den måten styret håndterer ring av tjenesteyting fra én kontrollsentral til en an- denne situasjonen på. nen. I tillegg kan Luftfartstilsynet be om detaljerte På lengre sikt kan Samferdselsdepartementet planer og redegjørelser for hvordan Avinor sikrer be- som eier vurdere organiseringen av flysikringstjenes- manningen per måned, uke dag og vakt. Herunder ten. I Europa foregår det nå endringer av måten tje- skal Avinor også måtte redegjøre for hvilken plikt nesten blir regulert på. Dette følger av lovgivnings- den enkelte flygeleder har til å møte på jobb ved til- pakken om det felleseuropeiske luftrommet som kalling på grunn av andres sykefravær. Norge er en del av gjennom EØS-avtalen. På bak- Vi er også i ferd med å innføre et nytt ytelsessys- grunn av disse endringene og hendelsene i sommer tem der Avinors flysikringstjenester måles. Forelø- ønsker Samferdselsdepartementet som eier å se nær- pig er dette best utviklet for kostnadsstyring. Man- mere på om flysikringstjenestene i Norge er organi- glene ved tjenesteytingen sist sommer gjør at vi dels sert på en hensiktsmessig måte. Dette er spørsmål jeg nasjonalt, og dels innenfor den EØS-overbygningen vil komme tilbake til i stortingsmeldingen om virk- dette ytelsessyetemet har, vil forsøke å gjøre insenti- somheten i Avinor som jeg skal legge fram til våren. vene i dette systemet mer treffsikre for så vidt gjelder leveringsstabilitet og reduksjon av forsinkelser. Ett Myndighetsrollen insentiv som blir vurdert er å la mangler ved tjenes- Som myndighet har Samferdselsdepartementet teytelsen få konsekvenser for de avgiftene Avinor har utpekt Avinor som nasjonal yter av flysikringstjenes- krav på fra flyselskapene som betaling for tjenestene. ter. Dette vedtaket ble nylig forlenget for to år med

SPØRSMÅL NR. 2022

Innlevert 27. september 2012 av stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal Besvart 3. oktober 2012 av utenriksminister Espen Barth Eide

Spørsmål: ikke bevege seg fritt og irakiske militære er sterk re- «Vil utenriksministeren vurdere å ta initiativ til at presentert i leiren. leiren Camp Liberty i Irak blir anerkjent som flyktnin- Både menneskerettighetssituasjonen og de hu- geleir underlagt FNs Høykommisær for flyktninger?» manitære forhold i leiren er i dagens situasjon full- stendig uakseptabel. BEGRUNNELSE: Svar: Under den 21. sesjon i FNs menneskerettighets- råd som nylig ble avholdt i Geneve ble det fra flere FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) organisasjoner tatt til orde for at leiren Camp Liberty, arbeider nå med å avklare statusen til innbyggerne i for iranske asylsøkere i Irak, måtte anerkjennes som Camp Liberty. Til tross for at ingen av disse hadde flykningeleir. flyktningstatus mens de bodde i Camp Ashraf, får Leirens beboere ble flyttet fra leiren Camp Ash- flere nå innvilget slik status. Dette vil kunne gjøre raf der de flere ganger ble angrepet av irakiske styr- omplassering til tredjeland lettere. ker og der 47 av dem ble drept. De ble lovet bedre Norge har bistått norske statsborgere og vurdert forhold og bedre beskyttelse i Camp Liberty, noe omplassering av personer i leiren med opphold i og/ som dessverre ikke er tilfelle. eller tilknytning til Norge. En håndfull har nå fått inn- De humanitære forholdene i leiren er under en vilget sine søknader om omplassering til Norge. hver kritikk og både elektrisitet,vann og sanitært ut- Både Camp Liberty og Camp Ashraf ligger i Irak styr er mangelvare. og er irakske myndigheters ansvar. Det gjelder også De 3400 som oppholder seg i leiren kan heller forholdene i leiren. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 207

Irakske myndigheter har lenge ønsket å stenge På denne bakgrunn mener jeg at FNs Høykom- Camp Ashraf, noe som nå – takket være stor innsats missær gjør en god innsats for innbyggerne i Camp av FN (UNAMI) – nærmest er en realitet. Norge har Liberty, og ser det ikke som naturlig for Norge å for- i denne sammenheng engasjert seg for at irakske følge spørsmålet om å gjøre Camp Liberty til UN- myndigheter respekterer sine forpliktelser i henhold HCR-leir. til menneskerettighetene.

SPØRSMÅL NR. 2023

Innlevert 28. september 2012 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 9. oktober 2012 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: symptomer og plager) i seg selv kan anses som syk- «Det framgår av flere rettsavgjørelser at funksjo- dom i trygdemessig forstand, uten at det trenger å nelle lidelser uten kjente årsaksforhold også omfattes foreligge kjente årsaksforhold eller spesifikke syk- av sykdomsbegrepet i folketrygdloven § 12-6. Det domsdiagnoser. Den uklare ordlyden «personer som synes at NAV mangler kjennskap til dette. Det med- opplever å ha el-overfølsomhet også kan ha andre fører at arbeidsuføre mennesker risikerer urettmessig symptomer og tegn på sykdom som vil kunne fylle å miste inntekt. vilkårene» kan ikke betegnes som fullgod informa- Kan arbeidsministeren redegjøre for hvorfor de sjon. mangler kunnskap, og vil det bli utgitt retningslinjer Rettssikkerheten til pasientgruppen det er snakk for behandling av trygdesaker der pasienten har en om kan ikke sies å være betryggende ivaretatt når det funksjonell lidelse uten kjente årsaksforhold eller viser seg at NAV mangler kjennskap til hvordan den- spesifikke sykdomsdiagnoser?» ne typen saker skal behandles. Når konsekvensene er så alvorlige at syke, arbeidsuføre mennesker risikerer BEGRUNNELSE: urettmessig å miste inntekt, hus og hjem, bør situa- sjonen ikke få lov til å vedvare. Statsrådens redegjø- Viser til Trygderettens ankesak 95/03051, 03/ relse i Dokument nr. 15:559 (2011-2012) kan bidra 04476, 03/05231, 07/02482, 09/00037, 10/02100 og til hjelp i arbeidet med fastsettelse av hvilke prinsipp 11/02208 samt Dokument nr. 15:867 (2007-2008), som skal gjelde. 15:1513 (2010-2011), 15:1751(2010-2011), 15:68 (2011-2012) og 15:559 (2011-2012). Det framgår her Svar: at NAV avviser trygdesøknader fra el-overfølsomme mennesker på grunn av manglende sykdomsdiagnose For å få uførepensjon må en blant annet ha en va- uten å vurdere om de har trygderettigheter på grunn rig sykdom, skade eller lyte som har ført til en varig av funksjonsnedsettelse. Dette skjer selv om de prin- funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den ut- sipielle sidene har blitt stadfestet i tidligere dommer, gjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen for eksempel dom fra Borgarting lagmannsrett av (ev. arbeidsevnen dersom personen skal vurderes et- 24.2.2003 (LB-2001-3483). ter særregelen om nedsatt evne til å utføre arbeid i Ut fra stortingsdokumentene framgår det at både hjemmet). Når det skal avgjøres om det foreligger tidligere helseminister og arbeidsminister har kjent sykdom, legges det til grunn et sykdomsbegrep som til pasientgruppens trygdeproblemer uten å gripe inn. er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i me- Ut fra uttalelsen i Dokument nr. 15:867 (2007-2008) disinsk praksis. Det følger av folketrygdloven § 12-6. om at det er på det rene at mange mennesker med el- Svaret i Dok. 15: 559 (2011–2012) var, etter det overfølsomhet har en sterkt redusert arbeidsevne, jeg har fått opplyst, basert på informasjon fra Ar- framgår det at pasientgruppens funksjonsnedsettelse beids- og velferdsdirektoratet om gjeldende praksis. har vært anerkjent i alle fall siden 2008. Jeg stiller Det går fram av svaret at en i diagnosesystemene meg da undrende til hvorfor statsråden ventet helt til både har symptomdiagnoser og spesifikke sykdoms- Dokument nr. 15:559 (2011-2012) før hun klargjorde diagnoser. En symptomdiagnose vil kunne aksepte- at funksjonsnedsettelse (på grunn av betydelige res som en sykdom når det foreligger symptomer og 208 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 plager som gir nedsatt funksjons- og arbeidsevne i bedre arbeidsevnen og, med mindre åpenbare grun- starten av et sykdomsforløp, spesielt når det doku- ner tilsier at det ikke er hensiktsmessig, ha gjennom- menteres pågående utredninger og avklaringer. Det ført eller forsøkt å gjennomføre arbeidsrettede tiltak. forutsettes imidlertid at man innen rimelig tid får en Vurderingen av om sykdomskravet er oppfylt er der- avklaring av sykdomstilstanden og kan revurdere di- med bare en av de skjønnsmessige vurderingene Ar- agnosen til en spesifikk sykdomsdiagnose. I enkelte beids- og velferdsetaten skal gjøre før de kan konklu- tilfeller kommer man ikke fram til en entydig syk- dere med om personen fyller lovens vilkår for å få domsdiagnose til tross for at pasienten har betydelige uførepensjon. symptomer og plager med nedsatt funksjon og vurde- Jeg ønsker i denne sammenhengen å gjøre opp- res som syk. Hvis trygdeytelser da fortsatt skal kunne merksom på at brukeren blant annet skal få vurdert innvilges med en symptomdiagnose, forutsetter dette hvor mye arbeidsevnen er nedsatt, mulighetene for å at behandleren grundig dokumenterer sykdomsbil- komme i arbeid og hvilken type bistand som kan det, funksjonsnedsettelsen, hva funksjonsnedsettel- være aktuell for at brukeren skal klare dette, jf. ar- sen fører til i forhold til redusert arbeidskapasitet, beids- og velferdsforvaltningsloven § 14a. Denne ar- hvilken type utredning og behandling som er foretatt beidsevnevurderingen gjennomføres normalt før Ar- og hva som er videre planer og prognose. Behandle- beids- og velferdsetaten behandler en ev. søknad om ren må altså dokumentere at det foreligger en sykdom uførepensjon. Brukerens helse vil være et sentralt selv om diagnosen er basert på symptomer. I de aller element i vurderingen, men også andre forhold som fleste tilfeller vil man i et forløp som beskrevet over, for eksempel arbeidserfaring, utdanning, kompetan- underveis ha kommet fram til en spesifikk sykdoms- se, ferdigheter og interesser vil bli tillagt vekt. Ar- diagnose, eventuelt flere. beidsevnevurderingen vil gi grunnlag for å tildele ar- Arbeids- og velferdsdirektoratet har retningslin- jer for hvordan saksbehandlerne skal vurdere av om beidsrettede tiltak, gi brukeren tilpasset oppfølging sykdomskravet i folketrygdloven § 12-6 er oppfylt. og for å vurdere hvilken livsoppholdsytelse som kan Ifølge direktoratet gjelder de samme retningslinjene være aktuell. ved behandling av saker med klare sykdomsdiagno- Retningslinjer for vurdering av om lovens krav er ser og objektive funn, som ved diffus sykdom uten oppfylt skal sikre en korrekt og felles forståelse i eta- klare objektive funn. I de siste sakene vil en grundig ten, og jeg kan ikke se at det er grunnlag for påstan- dokumentasjon være ekstra viktig. Behandler må den om at Arbeids- og velferdsetaten mangler kjenn- vurdere om og dokumentere at sykdom foreligger til skap til regelverket i den type saker som spørsmålet tross for at diagnose er en symptomdiagnose eller at omhandler. Dette er imidlertid ingen garanti for at det diagnosen er uklar. Arbeids- og velferdsetaten må ikke kan skje feil. Ettersom det ofte må utøves deretter foreta en vurdering av saken opp mot gjel- skjønn, vil det dessuten kunne være uenighet om hva dende regelverk. Ved diffus sykdom uten objektive som er en riktig avgjørelse i den konkrete saken. Bru- funn vil god skjønnsutøvelse være viktig. kere som er uenige i Arbeids- og velferdsetatens vur- For å ha rett til uførepensjon må sykdommen vi- deringer kan derfor klage på vedtakene. Klageinstan- dere ha ført til en varig funksjonsnedsettelse av en sens vedtak kan deretter ankes inn for Trygderetten slik art at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid er som er et uavhengig domstolslignende organ. Jeg varig nedsatt med minst halvparten. Personen skal mener at brukernes rettssikkerhet dermed er godt iva- også ha gjennomgått hensiktsmessig behandling for å retatt. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 209

SPØRSMÅL NR. 2024

Innlevert 28. september 2012 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 4. oktober 2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Regjeringen har gjennom målene om årsverks- «Hvilke tiltak vil statsråden innføre for å sørge vekst bidratt til å styrke bemanningen i omsorgssek- for at helse- og omsorgsarbeidere bruker mer tid på toren med om lag 22 000 nye årsverk i perioden 2005 pasientbehandling og mindre tid på rapportering?» 2011. Regjeringen har gjennom kompetanse- og re- krutteringsplanen for omsorgstjenestene, Kompetan- BEGRUNNELSE: seløftet 2015, bidratt til både mer ledelseskompetan- I Aftenposten 28. september kunne vi lese at by- se, og at andelen med personell med helse- og sosial- råkratiet i pleie- og omsorgssektoren har est ut de sis- faglig utdanning har økt fra 66,4 pst. i 2005 til 69,1 te årene. pst. i 2011. Dette har samlet lagt forholdene til rette Ifølge Nordlandsforskning legger oppgaver knyt- for mer brukertid, mer fagutøvelse, mer ledelse og tet til rapporterings- og dokumentasjonsoppgaver be- økt kvalitet i omsorgstjenestene. slag på 9 812 årsverk, noe som tilsvarer lønnskostna- Omsorgstjenestene utgjør nærmere 130 000 års- der på 4 874 mill. kr. Litt over halvparten (57 %) av verk. Statlige myndigheters pålegg om rapportering rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet som per- og dokumentasjon utgjør dermed om lag 4,3 pst. av sonalet utfører, er pålagt av statlige myndigheter. årsverksinnsatsen ifølge undersøkelsen. Slik repre- Helsearbeiderne som forskerne har intervjuet sier sentanten Tenden også viser til er det nødvendig med kravene til rapportering og dokumentasjon har økt de en viss grad av rapportering og dokumentasjon i tje- siste årene. nesten, blant annet for å ivareta pasient- og bruker- Undertegnede har forståelse for at det er nødven- sikkerheten. Dette kan være grunnen til at de som ble dig med endel rapportering og dokumentasjon i hel- spurt i studien svarte at store deler av rapporteringen se- og omsorgssektoren. Undertegnede er også klar oppleves som nyttig, og trakk spesielt fram journaler, over at det er mange ulike årsaker til at rapporterin- pleieplaner og avviksmeldinger. Dette er oppgaver gen har økt. Ifølge forskerne spiller "den generelle som er direkte knyttet til kvaliteten på tjenestene, slik rettsliggjøringen i samfunnet, medias fokus på den også utredning, saksbehandling og klagebehandling enkeltes rettigheter innenfor helse- og omsorgsfeltet, er. Informantene ga spesielt uttrykk for at de nye re- samt den teknologiske utviklingen med bruk av PC glene fra NAV om oppfølging av sykemeldte er kre- og elektroniske journalsystem, en stor rolle". I tillegg vende og tar mye tid. Med sine 130 000 årsverk er er det nødvendig med en viss grad av dokumentasjon den kommunale omsorgssektoren en av landets stør- for å ivareta pasientsikkerheten. ste arbeidsplasser og må ivareta de oppgaver dette Ifølge Nordlandsforskning er det imidlertid flere innebærer. forhold som kan bedres for å få til god praksis rundt Tidstyvene i omsorgstjenesten er mer enn papir- rapporterings- og dokumentasjonsarbeidet. arbeid. Jeg tror også det er en del å hente på tid knyt- tet til møter, transport og internrapportering. En del Svar: av dette kan løses ved å ta i bruk teknologi i forbin- delse med tilsyn og kommunikasjon mellom ansatte, Stortingsrepresentant Borghild Tenden viser i sin ved å organisere arbeidet annerledes og gjennom be- begrunnelse til en studie Nordlandsforskning og Uni- versitetet i Nordland har gjort på oppdrag fra KS, av dre ledelse. omfang, nytte og kostnader ved rapporterings- og do- Avveininger knyttet til at helsepersonellets tid kumentasjonsarbeidet i omsorgstjenesten. De anslår skal brukes mest mulig til beste for brukerne er et at rapporterings- og dokumentasjonsoppgaver legger tema vi bør holde høyt. I denne sammenhengen viser beslag på 9 812 årsverk, og at 57 pst. av dette er på- jeg også til at regjeringen vil legge frem stortings- lagt av statlige myndigheter. meldinger om IT i helse- og omsorgssektoren, kvali- Jeg er enig med stortingsrepresentant Borghild tet og pasientsikkerhet og innovasjon i omsorgstje- Tenden i at det er viktig at personellet i omsorgstje- nestene. nesten bruker mest mulig av sin tid til brukere i stedet for andre oppgaver. 210 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 2025

Innlevert 28. september 2012 av stortingsrepresentant Torgeir Trældal Besvart 4. oktober 2012 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

Spørsmål: innenfor rammen av art. 19 i EØS-avtalen er med få «Kan statsråden redegjøre for hvordan tollfrie unntak tollfrie. Tollkvoter innrømmet andre frihan- importkvoter omsettes, til hvilken pris de omsettes, delspartnere og GSP-kvoter er tollfrie. hva som ville vært tollsats på de samme importkvo- De aller fleste importkvotene, uavhengig av om tene om de ikke var tollfrie, samt hvordan prisutvik- de er tollfrie eller ikke, fordeles ved auksjon. Auk- lingen har vært på tollfrie kvoter i forhold til om kvo- sjonsbeløpet importørene er villige til å betale varie- tene hadde vært belagt med toll?» rer sterkt mellom ulike produkter, og fra år til år. Det- te gjenspeiler importørenes vurdering av markeds- BEGRUNNELSE: verdien av importen. Noen kvoter fordeles basert på Regjeringen har signalisert endringer i tollsatse- importørenes historiske import, mens for andre kvo- ne for en rekke matvarer, herunder å gå over fra kro- ter kan importørene ta inn varer fortløpende opp til netoll til prosenttoll. kvantumsbegrensningen (førstemann til mølla-prin- I første rekke vil dette gjelde biff og fileter av sippet). Vedlagt er en oversikt over alle tollkvoter storfekjøtt, lam og harde oster. med informasjon om tollnivåer, importkvantum og I tillegg vil en foreta endringer hvor en vil øke de hvordan kvotene fordeles mellom importører. tollfrie kvotene. Når det gjelder spørsmålet om ” hvordan prisut- Etter EØS-avtalens artikkel 19 skal Norge og EU viklingen har vært på tollfrie kvoter i forhold til om hvert annet år gjennomgå vilkårene for handel med kvotene har vært belagt med toll”, forutsetter jeg at basislandbruksvarer med sikte på økning av hande- det her etterspørres hvordan auksjonsbeløpet vil en- len. dre seg avhengig av om kvoten tollbelegges, eller Artikkel 19 er blitt reforhandlet 2 ganger siden ikke. den ble innført, sist i 2010. Nåværende reforhandlede Importørene er økonomiske aktører, som ikke vil avtale trådte i kraft 1.januar 2012. være villige til å betale et høyere auksjonsbeløp enn det som vurderes å være økonomisk lønnsomt. For- Svar: skjellen mellom importprisen inkludert toll og norsk Norge har i internasjonale avtaler innrømmet en pris, samt etterspørsel i markedet vil være sentrale rekke importkvoter med redusert tollsats eller tollfri- faktorer i importørenes vurderinger. Generelt vil der- het. Import innenfor de 20 kvotene som følger av for importørenes villighet til å betale for kvoterettig- Norges WTO-forpliktelser, ilegges en tollsats som er hetene (auksjonsbeløpet) være høyere for tollfrie sterkt redusert sammenlignet med import utenfor kvoter enn for tollbelagte kvoter ved ellers like for- kvotene. Kvotene som Norge har innrømmet EU hold.

Vedlegg til svar: Anvendt tollsats utenfor Kvote, i tonn Anvendt toll kvoten hvis ikke annet innenfor Importert Kr/kg hvis ikke annet Produkt spesifisert kvoten kr/kg 2011a Auksjonsbeløpb spesifisert 2011 2010 Kr/kg Kr/kg Islandshest 200 stk Tollfritt 50 Første mann til mølla 5000 per stk. (stk)EFTA/Island Storfekjøtt, ferskt 900 Tollfritt Ny 2012 Auksjon fra 2012 32,25 – 66,40 og fryst Storfekjøtt (SACU- 500 Tollfritt 472 0,29 16 32,28-119,01 avtalen - Namibia/ Botswana) Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 211

Anvendt tollsats utenfor Kvote, i tonn Anvendt toll kvoten hvis ikke annet innenfor Importert Kr/kg hvis ikke annet Produkt spesifisert kvoten kr/kg 2011a Auksjonsbeløpb spesifisert 2011 2010 Kr/kg Kr/kg Storfekjøtt tonn 2700 Tollfritt Første mann til mølla 32,28-119,01 indikativt tak fra Namibia og Botswana Storfekjøtt indika- 500 Tollfritt Første mann til mølla 32,28-119,01 tivt tak fra Swaziland Kjøtt til messer 35 2,40 7 - - 0-144,26 (WTO) Storfekjøtt (WTO) 1 084 9,11-33,60 1 021 47,06 31,63 32,28-119,01 Svinekjøtt (WTO) 1 381 6,96 13 0,01 0,01 24,64 Kjøtt av tamsvin, 600 Tollfritt Ny 2012 Auksjon fra 2012 24,64 ferskt og fryst, hele/halve skrotter (EU) Lamme-/sauekjøtt 206 9,09-32,10 179 3,42 10 24,15-85,27 og geitekjøtt (WTO) Lamme-/sauekjøtt 600 2,40 600 Historisk import 24,15-32,49 (WTO allokert til Island) Lever av svin (EU) 250 5,00 - 0,01 0,02 12,53 (Fra 2012: 350) Kjøtt av fjærfe, 800 Tollfritt Ny 2012 Auksjon fra 2012 25,71 – 48,40 ferskt, kjølt eller fryst Kyllingkjøtt 221 7,26 41 0,07 0,01 25,71 Kalkunkjøtt 221 7,75 - 0,01 0,01 27,45 Ender, gjess mm. 221 13,67 110 0,51 0,01 48,40 Andebryst, ferskt 100 30,00 Ny 2012 Auksjon fra 2012 101,63 eller kjølt (EU) Fuglevilt (WTO) 70 0,60 53 2,17 0,02 24,64-119,01 Annet vilt (WTO) 10 0,60 0 - - 24,64-119,01 Skogsfugl/ryper 10 0,60 0 - - 48,40 (WTO) Elg (WTO) 80 0,60 24 - - 60,00 Elgkjøtt (WTO) 60 0,60 54 0,03 0,01 60,00-122,30 Hjort (WTO) 10 0,60 - - - 60,00 Hjortekjøtt/annet 200 0,60 195 7,91 1,03 54,99-119,01 vilt (WTO) Skinke av svin 200 Tollfritt 184 20,05 15,15 60,32 (EU) (Fra 2012: 400) Smør (WTO) 575 3,32 451 0,01 0,01 25,19 Ost (EU) 4 500 Tollfritt 4 410 Historisk import 124,68-28,24 212 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

Anvendt tollsats utenfor Kvote, i tonn Anvendt toll kvoten hvis ikke annet innenfor Importert Kr/kg hvis ikke annet Produkt spesifisert kvoten kr/kg 2011a Auksjonsbeløpb spesifisert 2011 2010 Kr/kg Kr/kg Ost (EU), ny i 2012 2700 Tollfritt Ny 2012 Auksjon fra 2012 124,68-28,24 fordeles ved auksjon Ost (EFTA) 90 Tollfritt 53 0,21 1,62 124,68-28,24 Hønseegg (EU) 290 Tollfritt 290 0,12 0,02 12,59 Hønseegg (WTO) 1 295 3,78 1 117 0,01 0,01 12,59 Honning (GSP) 192 Tollfritt 186 3,03 1,23 24,47 Blodpulver (EU) 300 Tollfritt 229 0,01 0,01 3,53 (Fra 2012: 350) Stiklinger u/rot 2 000 000 Tollfritt 1 999 000 Første mann til mølla 51% (EU) mill kroner Stueasalea (EU) 10 000 00 Tollfritt 9 992 000 Første mann til mølla 17% mill kroner Grønne 4 000 000 Tollfritt 3 999 000 Første mann til mølla 75% potteplanter (EU) mill kroner Potteplanter m/ 8 000 000 Tollfritt 7 832 000 Første mann til mølla 75% blomst (EU) mill kroner Gras i ruller (EU) 4 000 000 Tollfritt 1 015 000 Første mann til mølla 75% mill kroner Poteter (Egypt) 1 310 Tollfritt - - - 1,12 Hvitkål (WTO) 134 1,43 99 0,01 0,01 1,71 Rødkål 134 0,72 34 0,01 0,01 1,86 Issalat (EU) 600 Tollfritt 463 0,02 1,73 16,31 Erter (Egypt) 60 Tollfritt - 0,01 0,01 9,29 Tørkede poteter 300 Tollfritt 141 0,01 0,01 12,38 (EU) Epler (WTO) 8 000 0,03 7 287 0,60 0,55 4,83 Epler (EU) 2 000 Tollfritt 1 843 0,21 0,01 4,83 Pærer (WTO) 250 0,02 239 1,3 3,53 4,41 Jordbær (EU) 300 Tollfritt 276 4,71 2,21 7,21 Jordbær konserves 500 Tollfritt 495 - - 8,59 (EU) Jordbær konserves 1 400 Tollfritt 1 387 - - 8,59 (EU) Jordbær konserves 300 Tollfritt Ny 2012 - - 8,59 (EU) Bringebær kon- 950 Tollfritt 936 - - 8,59 serves (950t) Kirsebær (EU) 100 4,30 - - - 8,59 Durumhvete (CA) 10 000 Tollfritt - 0,01 0,01 2,13 Durumhvete (EU) 5 000 Tollfritt Ny 2012 Auksjon fra 2012 2,13 Rug, høsthybrid, 1000 Tollfritt Ny 2012 Auksjon fra 2012 2,13 såvare (EU) Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 213

Anvendt tollsats utenfor Kvote, i tonn Anvendt toll kvoten hvis ikke annet innenfor Importert Kr/kg hvis ikke annet Produkt spesifisert kvoten kr/kg 2011a Auksjonsbeløpb spesifisert 2011 2010 Kr/kg Kr/kg Gryn og grovt mel 10 000 Tollfritt Ny 2012 Auksjon fra 2012 2,47 av mais, til dyrefor (EU) Oljefrø (EU) 13 000 Tollfritt 19 920 0,01 0,01 3,41 Svingelfrø (EU) 75 Tollfritt 73 0,01 0,01 17,68 Svingelfrø til plen 55 Tollfritt 51 0,01 0,5 (EU) (Fra 2012: 400) Engrappfrø (EU) 50 Tollfritt 43 0,01 0,01 29,06 Engrappfrø til plen 100 Tollfritt 62 0,01 0,01 (EU) (Fra 2012: 200) Raigrasfrø (EU) 700 Tollfritt 666 0,01 0,01 29,06 Høy (EU) 35 000 Tollfritt 32 579 Første mann til mølla 1,39 Høy (andre land) 500 Tollfritt - Første mann til mølla 1,39 Pølser (EU) 200 Tollfritt 139 30,03 43,02 84,31 (Fra 2012: 400) Kalkunrull (WTO) 20 12,50 8 0,01 0,01 64,08 Herm. skinke 100 Tollfritt - 0,01 0,01 120,83 (GSP) Bacon crisp (EU) 350 Tollfritt 247 2 2,03 25,62 Kjøttboller (EU) 150 Tollfritt 142 11,51 10,31 129,30 (Fra 2012: 200) Corned beef, GSP 200 Tollfritt 39 0,01 0,05 129,30 Herm. tunge (GSP) 50 Tollfritt - 0,01 0,01 93,76 Herm. erter (GSP) 200 Tollfritt 1 0,01 0,01 11,77 Herm. snittbønner 100 Tollfritt 94 0,2 0,2 (GSP) 15,64 Herm. brekk- 50 Tollfritt 50 0,02 0,02 bønner (GSP) Grønnsaks- 150 Tollfritt 25 0,01 0,01 34,92 blanding (GSP) Eplekonsentrat 2300 Tollfritt 2 257 - - 8,34 konserves (EU) (Fra 2012: 3 300) Blåbærkonsentrat 500 Tollfritt Ny 2012 - - 27,20 Kattemat (EU) 1 000 Tollfritt 1 000 0,35 0,01 0,42 Kattemat (CA) 1 000 Tollfritt - - - 0,42 a. Registrert import innenfor kvoten. b. For varer der det ikke er auksjonsbeløp er varen enten ikke fordelt eller fordelt etter søknad. 214 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 2026

Innlevert 28. september 2012 av stortingsrepresentant Øyvind Halleraker Besvart 17. oktober 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: Svar: «Hva vil statsråden gjøre for å sikre en rask av- Konseptvalgutredning (KVU) for Ringeriksba- klaring rundt Ringeriksbanen, for å sikre at denne blir nen var en av de første KVUer Jernbaneverket utar- en prioritert del av ny Nasjonal transportplan for beidet. Samtidig var KVU-arbeidet metodisk sett 2014 - 2023, og for å forhindre at Jernbaneverket svært krevende å gjennomføre i lys av prosjektets ikke fortsetter å levere konseptvalgutredninger som rammebetingelser og politiske føringer. Siden KVU- ikke holder god nok kvalitet?» en startet opp og ble avsluttet har det i tillegg blitt gjennomført flere andre utredninger med relevans for BEGRUNNELSE: Ringeriksbanen, blant annet høyhastighetsutrednin- Ringeriksbanen vil være et viktig tiltak for et mer gen. Samlet sett er det derfor Samferdselsdeparte- konkurransedyktig og moderne togtilbud. Den vil mentet sin vurdering at det ikke er hensiktsmessig å kunne forkorte reisetiden mellom Oslo og Bergen sende den foreliggende KVUen for Ringeriksbanen med 50 minutter, og bety en lettelse i presset på bo- til ekstern kvalitetssikring (KS1). ligmarkedet i det sentrale Oslo-området da den vil De seneste årene har Jernbaneverket utarbeidet knytte en større del av Buskerud sammen med det flere KVUer, bl.a. for strekningen Arna-Bergen og sentrale Oslo-området. Trondheim-Steinkjer (begge i samarbeid med Statens Det er 20 år siden Stortinget vedtok å bygge jern- vegvesen), for nytt logistikknutepunkt i Trondheim, bane på denne strekningen. Denne uken kunne vi lese for godsterminal i Drammensområdet og for IC- i media at samferdselsdepartementet nå sier at kon- strekningene på Østlandet. Mitt utgangspunkt er at septvalgutredningen for prosjektet, som Jernbanever- Jernbaneverkets KVUer også i fremtiden vil holde ket har jobbet med siden 2006, har så store mangler god nok faglig kvalitet. at den ikke skal sendes til kvalitetssikring likevel. Dette er ikke holdbart. Når det gjelder den videre håndtering og priorite- Dette betyr at planen trolig ikke blir tatt med i ring av Ringeriksbanen vil regjeringen komme tilba- Nasjonal transportplan (NTP), og vil bli utsatt i fire ke til dette i forbindelse med stortingsmeldingen om år. Dette er et kroneksempel på hvordan det ikke skal Nasjonal transport- plan 2014-2023 som vil bli lagt gjøres. Jernbaneverket bruker årevis på planer, men fram for Stortinget vårsesjonen 2013. når prosjektet er kommet et stykke på vei, viser det seg at det ikke var tilfredsstillende i utgangspunktet. Dette er uholdbart.

SPØRSMÅL NR. 2027

Innlevert 28. september 2012 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 17. oktober 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: endrer eksisterende tog og at fremtidige togsett får «NSBs har i de nye «Flirt»-togene valgt seter bredere seter, og hvilken rolle har kravene til univer- som bare er 42 centimeter brede. Dette er 6 cm sma- sell utforming hatt?» lere enn setene på Intercity BM70-togene, og også smalere enn økonomiklasseseter på fly (43,2 cm). Svar: Mange pendlere har ikke noe annet alternativ enn Det er NSB som er nærmest til å vurdere operati- NSB hver morgen og ettermiddag, og situasjonen vil ve forhold og Trafikkavtalen mellom NSB og Sam- bli forverret når folk stiller i fullt vintertøy. ferdselsdepartementet er derfor utformet slik at NSB Vil reaksjonene som har kommet føre til at man har det operative ansvaret for driften av togtilbudene. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 215

I Trafikkavtalen har SD blant annet stilt som krav at produktene til de lokale markedsforholdene og måle- materiellet skal være utformet slik at flest mulig skal ne med det enkelte togprodukt angitt i Trafikkavta- kunne benytte toget på en ordinær og likeverdig må- len. te. Videre er det et krav om at NSB skal tilpasse tog-

SPØRSMÅL NR. 2028

Innlevert 28. september 2012 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 10. oktober 2012 av samferdselsminister Marit Arnstad

Spørsmål: i 2008 utarbeidet rutiner for varsling av kritikkverdi- «Det er viktig at personer som varsler om ulovli- ge forhold i virksomheten. Både i Statens vegvesen ge forhold blir tatt på alvor. En HMS-rådgiver som og i Samferdselsdepartementet er rutinene utarbeidet har påpekt og fulgt opp ulovlige og kritikkverdige i samråd med de lokale tjenestemannsorganisasjone- forhold i Staten Vegvesen er nå sagt opp. Dette kan ne og arbeidsmiljøutvalgene. tyde på at det å varsle om ulovligheter i SVV medfø- Som det framgår av vedlagte kopier av rutiner for rer konsekvenser for den som varsler om kritikkver- ”Varsling av kritikkverdige forhold i Statens vegve- dige forhold. sen” og av ”Rutiner for varsling i SD”, har rutinene Kan statsråden redegjøre for hvilke rutiner man bestemmelser om vern mot gjengjeldelse mot en an- har i SVV og departementet for å forsikre seg om at satt som varsler på en forsvarlig måte. Jeg forutsetter varsling og varslere i organisasjonen tas på alvor?» at de rutinene som er fastsatt av Statens vegvesen og av Samferdselsdepartementet, følges. Svar: I henhold til arbeidsmiljølovens §§ 2-4 og 2-6 har både Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet

SPØRSMÅL NR. 2029

Innlevert 28. september 2012 av stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen Besvart 11. oktober 2012 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Spørsmål: kampen mot trygdesvindel". I denne pressemeldin- «Arbeidsdepartementet tillyser en sterkere sat- gen fremkommer det at 655 personer er anmeldt for sing mot trygdesvindel, står det å lese i en pressemel- trygdebedrageri hittil i 2012, og det varsles tiltak fra ding fra departementet. Blant annet foreslås rapporte- statsråden for å avdekke slik svindel. ring fra utlendingsmyndighetene om blant annet av- Spørreren håper statsråden utvikler eksisterende slag på oppholdstillatelse som et av tiltakene for å og kommer med nye virkemidler som kan hjelpe til forhindre trygdesvindel. med å forhindre at fellesskapets midler blir misbrukt Kan statsråden gjøre rede for hvorfor avslag på og at systemet skal fungere. Spørreren merker seg at oppholdstillatelse ikke i dag rapporteres til NAV og et av tiltakene regjeringen med dette tar til orde for, om lovverket er godt nok for å avdekke trygdesvin- er rapportering fra utlendingsmyndighetene om blant del?» annet avslag på oppholdstillatelse. Spørreren forstår innholdet i pressemeldingen dithen at dette er et av BEGRUNNELSE: flere tiltak som vurderes. Spørreren viser til pressemelding fra Arbeidsde- Spørreren viser til at Stortinget i vår behandlet partementet 25.09.2012 med overskriften "Skjerper Prop. 95 L (2011-2012) Endringer i utlendingsloven 216 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

(innhenting av opplysninger fra offentlige organer Svar: mv), jf. Innst 359 (2011-2012). Denne proposisjonen Som arbeidsminister har jeg ansvaret for Ar- fikk enstemmig tilslutning i Stortinget. Stortingets beids- og velferdsetaten, og den kontrollen som utø- kommunal- og forvaltningskomité uttrykte i merk- ves for at trygdeutbetalinger skjer i samsvar med for- nads form at disse endringene var viktige for å imø- utsetningene. Det er derfor viktig at det rettes opp- tekomme behovet for rask og hensiktsmessig utveks- merksomhet mot problemstillinger for å avdekke ling av informasjon mellom berørte offentlige etater trygdesvindel. Sentralt står blant annet rammene som om personer som omfattes av utlendingsloven. regelverket setter for hvilke opplysninger etaten har Spørreren er derfor opptatt av om denne informa- adgang til å nyttegjøre seg i kontrollarbeidet. Dette sjonsutvekslingen fungerer like godt begge veier, og må samtidig balanseres mot grunnleggende person- hva som eventuelt er behovet sett fra Arbeidsdeparte- vernhensyn. mentets og underliggende etaters side. Spørreren et- Regelverket slik det gjelder i dag gir ikke utlen- terspør derfor hvordan dette fungerer i dag og om vir- dingsmyndighetene noen plikt til av eget tiltak å mel- kemidlene NAV har til å avdekke trygdesvindel - sett de fra om vedtak de treffer. Jeg mener en meldeplikt ut fra det foreslåtte tiltakets utforming, er godt nok og vil kunne bidra til å avdekke flere tilfeller av feilutbe- hva statsråden mener må fungere bedre for å avdek- talinger og svindel, og dette gjør at jeg i løpet av kort ke, forebygge og forhindre trygdesvindel. tid vil oversende forslag om slik meldeplikt og ytter- ligere lovendringer til Stortinget.

SPØRSMÅL NR. 2030

Innlevert 28. september 2012 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 9. oktober 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: Kapitaltransaksjoner som tilførsel av egenkapital «Regjeringen mener det er ansvarlig å innfase ol- til statsselskaper eller kjøp av aksjer hentes således jepenger inn i norsk økonomi på utsiden av hand- ikke fra Pensjonsfondet, slik det antydes i spørsmå- lingsregelen dersom det skjer som "formue omplas- let. Derimot påvirker kapitaltransaksjoner sammen- sering", som angivelig gir minst ”samme avkastning setningen av statens finansformue utenom Pensjons- som alternativene”, ref. innlegg fra statssekretær Ro- fondet. Statens utlån, aksjetegninger mv. framgår av ger Schjerven i Nationen 21.04.12. tabell 1.3 i Prop. 111 S (2011-2012) Tilleggs-bevilg- Kan finansministeren utarbeide en oversikt som ninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012. bekrefter at alle såkalte formueomplasseringer har Endringen siden saldert budsjett 2012 framgår av ta- gitt minst "samme avkastning som alternativene", bellen. Staten dekker sitt finansieringsbehov ved å samt forklare hvorfor slik oljepengebruk ikke medfø- legge ut statssertifikater og statsobligasjoner i marke- rer presseffekter i norsk økonomi?» det eller ved å trekke på sin kontantbeholdning. Det vises til nærmere omtale i Prop. 33 S (2011-2012) Svar: Fullmakt til å ta opp statslån o.a. som Stortinget be- Midlene i Statens pensjonsfond kan bare anven- handlet 15. desember 2011. Ytterligere informasjon des til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet om de enkelte lånetransaksjonene er gitt i omtalen av etter vedtak i Stortinget. Overføringen svarer til det departementenes budsjetter i Prop. 111 S (2011- oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, slik 2012). det blir fastsatt ved Stortingets behandling av nysal- Regjeringens forslag til statsbudsjett tar utgangs- dert budsjett. Det oljekorrigerte budsjettunderskud- punkt i anslag for utviklingen i norsk økonomi. I ar- det omfatter alle statsbudsjettets inntekter og utgifter beidet med disse anslagene søker en å ta hensyn til før lånetransaksjoner og utenom petroleumsvirksom- forhold som påvirker etterspørsel, produksjon og sys- het. Handlingsregelen innebærer at dette underskud- selsetting uavhengig av om de omfattes av det olje- det over tid skal være lik forventet realavkastning av korrigerte underskuddet eller ikke. Anslagene gir et Statens pensjonsfond utland, beregnet til 4 pst. av grunnlag for å vurdere innrettingen av budsjettet fra fondskapitalen. år til år, slik handlingsregelen åpner for. Dokument nr. 15:13 – 2011–2012 217

For at handlingsregelen og det finanspolitiske forskning, helse og infrastruktur. Et helhetlig per- rammeverket skal kunne oppfylle sine formål, kan spektiv på budsjettet, der alle inntekts- og utgiftspos- det ikke etableres ordninger der ordinære statlige ut- ter ses innenfor en samlet og forsvarlig ramme, leg- gifter finansieres på annen måte enn ved bevilgninger ger til rette for at de valgene som gjøres i budsjettet over streken. Det gjelder også utgifter til samfunnsø- gjenspeiler reelle politiske prioriteringer mellom uli- konomisk lønnsomme tiltak innenfor bl.a. utdanning, ke formål i dag og i framtiden.

SPØRSMÅL NR. 2031

Innlevert 28. september 2012 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 9. oktober 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Spørsmål: ingens disponering av kontingentmidler eller andre «Det vises til Dokument nr. 15:1988 (2011- midler den rår over. 2012). Regjeringen bekrefter at gaver til frivillige or- Gjennom de vilkårene for fradrag som er oppstilt ganisasjoner ikke skal omfatte gaver til politiske par- i § 6-20, mener jeg at fradragsretten er begrenset til tier, samt at organisasjonene ikke kan gi til politiske kontingenter til reelle arbeidstakerforeninger. Det må partier gaver de har mottatt under ordningen med da kunne legges til grunn at disse foreningene utøver skattefradrag. sin virksomhet og disponerer sine midler på den må- Hvor stor andel av LOs inntekter fra fagfore- ten de mener er hensiktsmessig for å ivareta medlem- ningskontingenten kan gis videre til politiske organi- menes interesser, som arbeidstakere. Jeg ser da ikke sasjoner før det anses som et prinsipielt problem av noe behov for å regulere nærmere hvordan disse ar- samme format som man la til grunn for gaver til fri- beidstakerforeningene skal utøve sin virksomhet, villige organisasjoner?» herunder om de skal kunne gi økonomisk tilskudd til politiske partier eller andre organisasjoner/formål. Svar: Tilsvarende gjelder ved fradragsrett for kontin- gent til arbeidsgiverforeninger etter skatteloven § 6- Ordningen med fradragsrett for pengegaver til 19 første ledd. Slike foreninger står følgelig også fritt visse frivillige organisasjoner i skatteloven § 6-50 ble til å gi økonomiske tilskudd til de organisasjonene/ innført med bakgrunn i et ønske om å stimulere til økt formålene de finner hensiktsmessig for å ivareta støtte til slike organisasjoner. I forarbeidene ble det medlemmenes interesser. uttalt at ordningen ikke skulle tilgodese politiske par- Ordningene med henholdsvis fradragsrett for ga- tier og politiske organisasjoner, jf. Ot. prp. nr. 1 ver til frivillige organisasjoner og arbeidstakers fra- (1999-2000) avsnitt 2.5.1. For at Skatteetaten kan dragsrett for fagforeningskontingent er to ulike regel- føre en effektiv kontroll med organisasjonenes mot- sett med ulik bakgrunn, formål og utforming. En an- tatte gavemidler, er det stilt som krav at organisasjo- nen viktig forskjell er at fagforeningskontingent er en nene må føre et regnskap som viser at verdier tilsva- utgift til inntekts ervervelse, mens dette ikke gjelder rende de mottatte gavene er brukt eller satt av til et gave til frivillige organisasjoner. Etter min mening er godkjent formål under ordningen. derfor ikke disse typene fradrag sammenlignbare. Jeg Vilkårene for fradragsrett for fagforeningskon- vil også peke på at frivillige organisasjoner kan støtte tingent etter skatteloven § 6-20, er knyttet til egen- politiske partier uten at dette virker ekskluderende fra skaper ved foreningen som sådan. Det er således gavefradragsordningen, så lenge organisasjonen kan blant annet oppstilt vilkår om at foreningen i ut- finansiere disse bidragene med midler utenfor ord- gangspunktet må være landsomfattende og ha for- ningen. handlingsrett etter tjenestetvistloven eller være part i tariffavtale. Fradragsretten er ikke betinget av foren- 218 Dokument nr. 15:13 – 2011–2012

SPØRSMÅL NR. 2032

Innlevert 28. september 2012 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 9. oktober 2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Spørsmål: Det er imidlertid viktig å presisere at selv om ut- «I etterkant av den såkalte Bislettdrapssaken stil- visning av straffedømte utlendinger er et høyt priori- les det spørsmål ved om samfunnet i stor nok grad ev- tert område, må hver sak hvor det foreligger grunnlag ner å verne borgerne mot personer som utgjør svært for utvisning fortsatt være gjenstand for en konkret stor fare for samfunnet og omgivelsene. Utenlandske vurdering fra utlendingsforvaltningens side. Etter ut- voldsforbrytere blir heller ikke utvist etter soning noe lendingsloven § 70 kan en utlending ikke utvises der- som gjør at de kan begå ny alvorlig vold i Norge. som det i betraktning av forholdets alvor og utlendin- Er statsråden enig i at utenlandske statsborgere gens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig som er dømt for alvorlige voldsforbrytelser bør utvi- tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste fa- ses etter soning og at det ved gjentakende alvorlige miliemedlemmene. I saker som berører barn skal bar- voldshandlinger bør idømmes forvaring?» nets beste være et grunnleggende hensyn. I noen sa- ker vil denne forholdsmessighetsvurderingen kunne BEGRUNNELSE: slå slik ut at det vil være uforholdsmessig å utvise ut- En mann er i Oslo Tingrett dømt til fengsel i 18 lendingen, selv om han er dømt for grov kriminalitet. år for det såkalte Bislett-drapet. Mannen oppholdt Momenter som kan få avgjørende betydning i en slik seg ifølge Oslo Tingrett ulovlig i landet og hadde tid- vurdering kan bl.a. være utlendingens unge alder ved ligere 9 alvorlige dommer på seg. Tingretten omtaler ankomst til Norge, hans tilknytning til Norge sam- mannen som en "tikkende bombe". Tidligere hadde menliknet med hjemlandet og om han har familie/ mannen blitt løslatt fra fengsel med en reststraff på et barn her. Høyesterett har de senere år behandlet flere halvt år som han da ikke måtte sone. Drapsofferets utvisningssaker hvor den konkrete forholdsmessig- mor uttaler seg følgende til dagbladet den 28. sep- hetsvurderingen har ført til at utlendingen, til tross tember 2012: for gjentatte straffbare forhold, likevel ikke er utvist. Personer som gjentatte ganger begår alvorlige "...hun har vært svært kritisk til et system som har voldshandlinger må møtes med strenge straffesank- gjort det mulig for en mann med en slik forhistorie å sjoner. Hovedregelen er at man idømmes tidsbestemt gå løs i norske gater til livsfare for andre". fengselsstraff dersom man blir kjent skyldig i krimi- I saken ble det heller ikke idømt forvaring, noe nelle handlinger. Som ledd i regjeringens arbeid med som gjør at mannen etter noen år igjen vil kunne ut- kriminalitetsbekjempelse har vi innført strengere gjøre en fare for samfunnet når han slipper ut. straffer for drap, annen grov vold og seksuallov- brudd. Svar: Dersom en tidsbestemt fengselsstraff ikke anses som tilstrekkelig for å verne samfunnet kan det idøm- Som representanten sikkert er kjent med, kan mes forvaring, dersom vilkårene for dette er oppfylt. utenlandske statsborgere, både med og uten opp- holdstillatelse, på nærmere angitte vilkår utvises fra Reglene om forvaring skal bidra til å beskytte sam- Norge dersom de har begått straffbare forhold her el- funnet mot særlig farlige lovbrytere. Vilkårene for å ler i utlandet (utlendingsloven §§ 66-68). idømme forvaring fremgår av straffeloven § 39 c. I departementets tildelingsbrev til utlendingsfor- Forvaring kan idømmes i tilfeller der en lovbryter valtningen har jeg tydelig signalisert at arbeidet med blir funnet skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå en utvisning av straffedømte utlendinger skal priorite- nærmere bestemt alvorlig forbrytelse og det i tillegg res, og det har i de senere år vært en økning i antall må antas å være nærliggende fare for at lovbryteren utvisningsvedtak. I 2011 ble 1 430 personer utvist fra på nytt vil begå en slik forbrytelse. Forvaring kan Norge på grunn av ilagt straff. Det er derfor ikke rik- også idømmes der lovbryteren har begått eller forsøkt tig som representanten hevder, at utenlandske volds- å begå en mindre alvorlig forbrytelse, dersom ved- forbrytere ikke blir utvist. kommende også tidligere har forsøkt å begå eller har Videre er uttransportering av straffedømte en pri- begått en slik forbrytelse og det antas at faren for å oritert oppgave for politiet. I 2011 ble 1 019 straffe- begå en ny, og alvorlig, forbrytelse er særlig nærlig- dømte uttransportert, en økning på 51 pst. fra 2010. gende. Tall for 2012 viser at politiet pr. august 2012 har ut- transportert 848 straffedømte utlendinger.

JØMERK IL ET M Stortingets hustrykkeri - www.stortinget.no

2 4 4 1 5 6 Trykksak