Industrien Mot 2020 – Kunnskap I Fokus
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
NOU Norges offentlige utredninger 2005: 4 Industrien mot 2020 – kunnskap i fokus Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 2. juli 2004. Avgitt til Nærings og handelsdepartementet 1. februar 2005. Statens forvaltningstjeneste Informasjonsfor valtning Oslo 2005 ISSN 03332306 ISBN 8258308262 Lobo Media AS Til Nærings og handelsdepartementet Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 2. juli 2004 for å drøfte sen trale utviklingstrekk for industrisektoren og viktige veivalg i den frem tidige næringspolitikken. Utvalget legger med dette frem sin innstilling. Oslo, 1. februar 2005 Karl Glad leder Olav Akselsen Hans Antonsen Hans Frode Asmyhr Siri Bjerke Roar Flåthen Hilde Karlsen Sigmund Kroslid Anne Irene Myhr Jan Tore Sanner Henriette Westhrin Wenche Stenberg sekretariatsleder Helga Birgitte Aasdalen Aarne Røvik Julie Wedege Innhold 1 Utvalgets mandat, sammen 6.3.1 Omleggingen av det tidligere setning og arbeid .............................. 7 industrikraftregimet............................ 41 6.3.2 Spørsmålet om nye 2 Sammendrag og utvalgets industrikraftkontrakter ....................... 42 vurderinger ........................................ 9 6.4 Industriell bruk av gass og gass infrastruktur......................................... 42 3 Hvorfor et industriutvalg? .............. 17 6.4.1 Gass og industrivirksomhet i 3.1 Innledning ............................................ 17 Norge og internasjonalt ...................... 43 3.2 Globalisering og økt internasjonal 6.4.2 Gassinfrastruktur ................................ 43 konkurranse......................................... 18 6.4.3 Industrielle gasskraftverk .................. 44 3.3 Hva er konkurranseutsatt sektor? ..... 19 6.5 Miljø og næringsvirksomhet.............. 44 3.4 Hvorfor må vi ha industri, og hvor 6.5.1 Nasjonalt system for kvotehandel stor må den være? ............................... 20 med klimagasser ................................. 45 3.5 Generelle næringspolitiske 6.5.2 EUs kvotesystem................................. 45 prinsipper ............................................. 21 6.6 Miljøteknologi som vekstområde ...... 46 3.6 Utdanning, forskning og 6.7 Utvalgets vurderinger......................... 47 innovasjon ............................................ 23 6.8 Merknad fra medlemmet Westhrin 3.7 Næringspolitiske områder utenfor om energi og miljø .............................. 50 mandatet............................................... 24 7 Infrastruktur...................................... 53 4 Forskning og utvikling .................... 26 7.1 Betydningen av en effektiv 4.1 Forskning og utvikling i Norge.......... 26 infrastruktur......................................... 53 4.2 Strategisk og brukerstyrt 7.1.1 Transportbehovet i samfunnet........... 53 næringsrettet forskning ...................... 27 7.1.2 Transportkostnader ............................ 53 4.3 Mulig omprioritering .......................... 27 7.1.3 Lokalisering ........................................ 54 4.4 Kvalitet.................................................. 28 7.1.4 Leveringssikkerhet ............................ 54 4.5 Samarbeid mellom næringsliv og 7.2 Prioriteringer for et effektivt forsknings og utviklingsinstitusjoner 29 transportsystem................................... 54 4.6 Kommersialisering av forskning........ 29 7.2.1 Utviklingen i statlige bevilgninger 4.7 Utvalgets vurderinger ......................... 30 til veg og jernbane............................... 54 7.2.2 Stamvegnettet ...................................... 54 5 Arbeidskraft og kompetanse ......... 32 7.2.3 Bompenger .......................................... 55 5.1 Betydningen av arbeidskraft og 7.2.4 Offentlig–privat samarbeid (OPS) ..... 55 kompetanse for næringslivet.............. 32 7.2.5 Konkurranse ........................................ 56 5.2 Mobilitet i arbeidsmarkedene............ 32 7.2.6 Overgang til sjø og bane..................... 56 5.3 Kompetanseutvikling med utgangs 7.2.7 Kalkulasjonsrente................................ 56 punkt i næringslivets behov ............... 33 7.3 Utvalgets vurderinger......................... 56 5.3.1 Utdanningsnivå.................................... 34 5.3.2 Kvalitetsreformen................................ 34 8 Skjerming og næringsstøtte ........... 59 5.3.3 Realfagskompetanse ........................... 35 8.1 Om skjerming av næringer ................ 59 5.3.4 Entreprenørskap i utdanning ............. 36 8.2 Internasjonale rammevilkår og 5.3.5 Helhetlig kompetansepolitikk ............ 36 næringsstøtte ....................................... 60 5.4 Utvalgets vurderinger ......................... 37 8.3 Utvikling i næringsstøtten.................. 62 8.4 Sammenlikning med andre land........ 64 6 Energi og miljø.................................. 39 8.5 Utvalgets vurderinger......................... 64 6.1 Energi og miljø som ramme betingelse for norsk industri .............. 39 9 Særskilte utfordringer for 6.2 Behov for sikker krafttilgang og et utvalgte næringer ............................. 67 effektivt kraftmarked........................... 39 9.1 Prosessindustrien................................ 67 6.3 Nærmere om industriens 9.1.1 Utfordringer......................................... 67 krafttilgang ........................................... 41 9.2 Nærings og nytelsesmiddel 9.4.4 Utvalgets vurderinger ......................... 74 industrien ............................................. 67 9.5 Forsvarsindustrien............................... 75 9.2.1 Generelt om næringen ....................... 67 9.5.1 Utfordringer ......................................... 76 9.2.2 Utfordringer......................................... 68 9.5.2 Utvalgets vurderinger ......................... 76 9.2.3 Utvalgets vurderinger......................... 70 9.3 Offshorerettet leverandørindustri ..... 71 10 Økonomiske og administrative 9.3.1 Utfordringer......................................... 71 konsekvenser ..................................... 78 9.3.2 Utvalgets vurderinger......................... 72 9.4 Skipsbyggingsindustrien.................... 73 Vedlegg 9.4.1 Verftsindustrien .................................. 73 1 Utenrikshandel som andel av 9.4.2 Skipsutstyrsindustrien........................ 74 produksjon............................................ 79 9.4.3 Utfordringer for skipsbyggings industrien ............................................. 74 NOU 2005: 4 7 Industrien mot 2020 – kunnskap i fokus Kapittel 1 Kapittel 1 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid Regjeringen Bondevik II nedsatte ved kongelig dene. Videre pågår det for tiden et omfattende resolusjon av 2. juli 2004 et utvalg som skulle drøfte arbeid med utformingen av skattesystemet i sentrale utviklingstrekk for industrisektoren og etterkant av Skatteutvalgets innstilling (NOU viktige veivalg i den fremtidige næringspolitikken 2003: 9). Utvalget forutsettes derfor heller ikke med særlig vekt på betydningen for industrien. å fremme forslag til endringer på dette områ det. Utvalget skulle spesielt se på kompetansen i Holden IIutvalget pekte også på nærings arbeidsstyrken, nyskaping og innovasjon, energi, politiske områder av stor betydning for konkur infrastruktur og næringsstøtte. Utvalget ble gitt føl ranseevnen som det ikke lå innenfor utvalgets gende mandat: rammer å gå nærmere inn på, knyttet blant ”Norsk industri står i dag overfor betydelige annet til kompetansen i arbeidsstyrken, nyska utfordringer. Konkurransen i internasjonale ping og innovasjon, energi, infrastruktur og markeder blir stadig sterkere, og presset på pri næringsstøtte. sene stiller økende krav til kostnadseffektivitet På denne bakgrunn skal utvalget drøfte sen og innovasjon i den enkelte bedrift. Ikke bare i trale utviklingstrekk for industrisektoren og Norge, men også i mange andre sammenlign viktige veivalg i den fremtidige næringspolitik bare land, er det en tendens til at sysselsettin ken med særlig vekt på betydningen for indus gen i tradisjonelle industrinæringer synker og trien. Utvalget skal spesielt vurdere følgende at arbeidskraften i større grad sysselsettes i problemstillinger: mer kunnskapsintensiv og tjenesteytende virk – Arbeidskraften er vår viktigste ressurs, og god tilgang på arbeidskraft er avgjørende somhet. Rammene for industripolitikken har for konkurranseevnen. Samtidig er det høy dermed endret seg. Utvalget bes beskrive og yrkesdeltakelse i Norge, noe som begren drøfte sentrale utviklingstrekk for industrisek ser muligheten for utvidelse av arbeidsstyr toren i Norge, sammenlignet med andre euro ken. Det er derfor viktig at en viderefører peiske land og evt. andre relevante konkurrent innsatsen for å øke produktiviteten i både land. offentlig og privat sektor. For å få til dette Store deler av norsk industri er fremdeles må arbeidstakerne ha høy og relevant kom basert på utnyttelse av våre rike energi og petanse og utdanningssystemet må i stor naturressurser og berøres derfor særskilt av grad være innrettet mot arbeidslivets be rammebetingelsene på disse områdene. Norsk hov. Utvalget bør vurdere hvordan dette kan sikres på best mulig måte. industri er også avhengig av et internasjonalt – Innovasjonsevnen er avgjørende for at virk handelsregime som sikrer gjensidig god mar somheter skal klare å omstille seg til lønn kedsadgang, blant annet som følge av høy grad som produksjon og at dagens næringsvirk av spesialisering og lite hjemmemarked. Det somhet evner å opprettholde sin verdiska konkurranseutsatte næringslivet i Norge har i ping