Dokument 20 S (2009–2010) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd

Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2009–1. halvår 2010

Innhold

Side Side 1. Innledning ...... 5 6.5.2 Nordisk innsats i klimaforhandlingene 16 6.5.3 Kompetansedatabase innen miljø og 2. Rådets organisasjon ...... 6 energi ...... 16 2.1 Plenarforsamlingen ...... 6 6.6 Debatt om utenriks- og forsvarspolitisk 2.2 Presidiet ...... 6 samarbeid ...... 16 2.3 Utvalgene ...... 6 6.7 Spørretime med samarbeidsministrene 17 2.4 Kontrollkomiteen ...... 6 6.8 Menneskehandel og likestilling ...... 18 2.5 Valgkomiteen ...... 6 6.9 Forskning og utdanning ...... 18 2.6 Delegasjonene ...... 6 6.10 Velferd og kultur ...... 19 2.7 Partigruppene ...... 6 6.11 Planer og budsjett for det nordiske 2.8 Statsministrene ...... 6 samarbeidet 2010 ...... 20 2.9 Samarbeidsministrene ...... 6 6.12 Nordisk Råds priser ...... 20

3. Stortingets delegasjon til Nordisk 7. Presidiet, utvalgene og kontroll- Råd 7komiteen ...... 21 3.1 Valg og konstituering ...... 7 7.1 Presidiet ...... 21 3.2 Valg foretatt på Nordisk Råds 7.1.1 Presidiets arbeidsgrupper ...... 22 61. sesjon ...... 7 7.1.2 Presidiets internasjonale kontakter ...... 22 3.3 Møter i delegasjonen ...... 8 7.1.3 Presidiets dialog med Hviterussland .... 23 3.4 Nasjonal forankring av det nordiske 7.2 Næringsutvalget ...... 23 samarbeidet ...... 8 7.3 Miljø- og naturressursutvalget 3.5 Internasjonale kontakter og besøks- 2009–2010 ...... 24 utveksling ...... 9 7.4 Kultur- og utdanningsutvalget ...... 25 3.6 Informasjonsarbeid ...... 9 7.5 Velferdsutvalget ...... 25 7.6 Medborger- og forbrukerutvalget ...... 26 4. Hovedsakene i 2009/2010 ...... 10 7.7 Kontrollkomiteen ...... 26 4.1 Den nordiske dagsordenen ...... 10 4.1.1 Grensehinderarbeidet ...... 10 8. Den nordlige dimensjon ...... 27 4.1.2 Globalisering ...... 10 4.1.3 Stoltenbergrapporten ...... 10 4.2 Stortingsdebatt om Nordisk samarbeid . 10 9. Arktisk parlamentarisk samarbeid .. 27 4.3 Spørsmål og interpellasjoner ...... 12 10. Barents parlamentarisk samarbeid .. 27 5. Arbeidet fremover ...... 13 5.1 Nordisk Råds rammeprogram ...... 13 11. Det parlamentariske østersjø- 5.2 Delegasjonens planer for det samarbeidet ...... 27 kommende år ...... 13 12. Vestnorden ...... 27 6. Nordisk Råds 61. sesjon ...... 14 6.1 Nordisk toppmøte ...... 14 6.2 Generaldebatt og Ministerrådets Vedlegg formannskapsprogram for 2010 ...... 14 1 Fremstillinger, rekommandasjoner 6.3 Arktisk politikk og naturressurser ...... 15 og interne vedtak 2009 ...... 29 6.4 Grensehinder ...... 16 1.1 Nordisk Råds EU-Strategi ...... 35 6.5 Klima og energi ...... 16 2 Nordisk Råds arbeidsprogram for 2010 36 6.5.1 Handlingsplan for energiområdet 3 Islandsk formandskab i Nordisk Råd 2010-2013 ...... 16 2010 ...... 39 Side Side 4 Second International Forum for Young 6 Youth empowerment and young people’s Politicians of the North-West Russia and participation in society Vilnius, 3-4 June Nordic Countries ...... 40 2010 42 5 Round Table discussions between the 7 Adopted by the 19th Baltic Sea Nordic Council and Parliamentarians from Parliamentary Conference (BSPC) ...... 43 the Federal Chambers of Russia and the 8 The 9th Conference of Parliamentarians Parliamentary Assembly of North-West of the Arctic Region CONFERENCE Russia in Bergen, 25-27 May STATEMENT ...... 46 2010 ...... 41 Dokument 20 S (2009–2010) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd

Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk til å reise og kommunisere i en globalisert verden. Råd for 2. halvår 2009–1. halvår 2010 Stortinget skal i februar 2011 i Tromsø arrangere par- lamentarisk forum for Den nordlige dimensjon. Ven- telig vil betydningen av det regionale parlamentaris- Til Stortinget ke samarbeid øke. Nordisk Råd har i 2010 fortsatt dialogen som startet i 2007 med parlamentet i Hviterussland og 1. Innledning med politiske partier som ikke er representert i parla- Det politiske samarbeidet i Nordisk Råd bygger mentet. Nordisk Råd arrangerte et seminar i Minsk på felles vurderinger og en vilje til å oppnå resultater om «Politikernes rolle i samfunn under forandring» som øker Nordens kompetanse og konkurransekraft. og et forum i Vilnius for unge politikere fra Hvite- Samarbeidets mål er å øke fellesskapet mellom de russland, baltiske og nordiske land. Dialogen vil, un- nordiske land og deres befolkninger. Nordisk Råd er der visse betingelser, fortsette i 2011. en aktiv aktør i regionalt samarbeid i Nordens nær- Samarbeidet i Nordisk Råd gir et viktig bidrag til områder som Vestnorden, Barentsregionen, Arktis også å kunne fremme og arbeide for konkrete saker og Østersjøregionen samt i partnerskapet Den nordli- på de ulike regionale arenaer. Arbeidet med å fjerne ge dimensjon. grensehindringer mellom de nordiske land og hindre Nordisk Råd utøver parlamentarisk kontroll med at nye oppstår, er høyt prioritert i Nordisk Råd og av Nordisk Ministerråd og behandler og uttaler seg om delegasjonen. Delegasjonen vil nøye følge det arbei- de forslag som ministerrådet fremlegger for rådet. det som regjeringen og Grensehinderforumet gjør på Nordisk Ministerråd og regjeringene må ta stilling til dette området. Et viktig arbeid i Nordisk Råd er å og rapportere til Nordisk Råd om de forslag som rå- styrke språk- og kultursamarbeidet i Norden. det fremmer. Delegasjonen anser det er viktig å se over ar- Interessen internasjonalt for de nordlige områder beidsformene slik at arbeidet ikke stivner i et fast har i de seneste år økt markant. Stortinget har tatt mønster. I Nordisk Råd vil det bli gjort en gjennom- konsekvensen av denne utviklingen, og fra oktober gang av rådets arbeidsordning for å effektivisere ar- 2009 er det opprettet en egen arktisk delegasjon. Det- beidet. Samtidig vil det bli en vurdering av arbeids- te vil styrke nordområdearbeidet i Stortinget. formene i rådet og mellom råd og ministerråd som Delegasjonen til Nordisk Råd har prioritert arbei- ikke krever endringer i arbeidsordningen. det i de regionale parlamentariske organer og nett- Et eksempel på en enkel forbedring nasjonalt er verk i nord. Fra norsk side er det viktig å inkludere de jevnlige kontakter som delegasjonen og nordisk russiske parlamentarikere i dette arbeidet, for å skape samarbeidsminister har hatt gjennom året. Dette har god basis for økonomisk og sosial utvikling i vår re- bidratt til å effektivisere arbeidet og bringe resultater. gion. Nøkkelord for slikt samarbeid er åpenhet, gjen- Delegasjonen vil legge stor vekt på denne samar- sidig tillit, inkludering og partnerskap. Delegasjonen beidsform. Et annet eksempel er det møtet som var i har i 2010 arrangert en rundebordskonferanse i Ber- mars i år mellom utenriksministeren og lederne for gen mellom nordiske og russiske parlamentarikere de faste parlamentariske delegasjoner. Slike kontakt- om miljøvennlig og sikker energiproduksjon, samt et punkter kan gjensidig stimulere og forenkle arbeidet, forum i Kirkenes for unge politikere fra Nordvest- uten at dette skal rokke ved de formelle sider av poli- Russland og nordiske land om de unges muligheter tikken. 6 Dokument 20 S – 2009–2010

Det seneste eksempel på ny arbeidsform er for- lemmer) og Næringsutvalget (15 medlemmer). Ut- slaget om at alle delegasjoner skal fremlegge en plan valgene forbereder sakene innen det tas beslutninger for kommende års arbeid og dermed bidra til en mer i plenum eller i presidiet. De behandler medlems-, re- fremadrettet debatt når delegasjonsrapportene frem- gjerings- og ministerforslag, beretninger fra nordiske legges i Stortinget. Forslaget kan, om det gjennomfø- institusjoner, ministerrådets meldinger om vedtatte res, bidra til på en god måte å synliggjøre delegasjo- rekommandasjoner og andre gjøremål. nenes prioriteringer og skape synergieffekter for dis- se. 2.4 Kontrollkomiteen Kontrollkomiteens oppgave er å utøve kontroll , 15. september 2010 over virksomheten som finansieres over det nordiske budsjett, samt for saker som berører tolkningen av Dagfinn Høybråten Helsingforsavtalen og andre nordiske samarbeidsav- delegasjonsleder taler. Kontrollkomiteen har 7 medlemmer.

2.5 Valgkomiteen 2. Rådets organisasjon Valgkomiteens oppgave er å forberede valg som Nordisk Råd er et samarbeidsorgan for de nordis- besluttes av plenarforsamlingen, samt eventuelle ke landenes parlament og regjeringer. Samarbeidet suppleringsvalg som vedtas på plenarforsamlingens bygger på Helsingforsavtalen fra 1962 med senere vegne. Valgkomiteen har 7 medlemmer. endringer, samt rådets arbeidsordning. Nordisk Ministerråd er et samarbeidsorgan for de 2.6 Delegasjonene nordiske landenes regjeringer. Det gjennomfører re- Hvert lands valgte medlemmer, varamedlemmer kommandasjoner vedtatt av rådet, og fremmer for- og regjeringsrepresentantene utgjør landets delega- slag til beslutninger for rådet. Ministerrådet fremleg- sjon i rådet. Den norske delegasjonen består av 20 ger hvert år en årsberetning og virksomhetsplan for medlemmer valgt av Stortinget, samt de av regjerin- det kommende året. gens utpekte representanter. Delegasjonen konstituerer seg, velger leder, nest- 2.1 Plenarforsamlingen leder og ytterligere 6 medlemmer som danner delega- Plenarforsamlingen utgjøres av rådets 87 valgte sjonens arbeidsutvalg. Delegasjonen har ansvar for medlemmer, samt regjeringsrepresentanter, som mø- sine egne utgifter innen den budsjettramme som Stor- tes til sesjon en gang om året på høsten. Plenarfor- tinget vedtar. samlingen er rådets høyeste besluttende organ, og vedtar bl.a. rådets rekommandasjoner og uttalelser, 2.7 Partigruppene og interne beslutninger. Stemmerett har bare de valg- Rådets medlemmer og varamedlemmer velges av te medlemmene, dvs. parlamentarikerne. parlamentene med hensyn til partienes styrkeforhold. Det finnes fire nordiske partigrupper: Den sosialde- 2.2 Presidiet mokratiske partigruppe, Midtengruppen, Den kon- Rådets presidium består av en president, en vise- servative partigruppe og Den venstresosialistiske president og elleve øvrige medlemmer, som utpekes grønne partigruppe. Fordelingen av tillitsposter og av plenarforsamlingen. Alle landenes delegasjoner ulike spørsmål drøftes og forberedes i gruppene før skal være representert i presidiet. Presidiet har ansva- man tar beslutning i rådets organer. Partigruppene får ret for rådets løpende virksomhet under og mellom økonomisk støtte, og hver gruppe har ansatt sin par- sesjonene. I tillegg har presidiet ansvaret for behand- tigruppesekretær. lingen av utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål, samt behandlingen av det nordiske samarbeidsbud- 2.8 Statsministrene sjett og medlemsforslag som ikke sendes til utvalge- Statsministrene har en ledende rolle og det over- ne for behandling. Presidiet kan agere på vegne av gripende ansvar for det nordiske samarbeidet, og mø- plenarforsamlingen i de tilfeller man ikke kan vente tes regelmessig 3–4 ganger årlig. Formannskapslan- til neste sesjon for å fatte en beslutning. det har ansvar for møtene.

2.3 Utvalgene 2.9 Samarbeidsministrene Rådet har fem fagutvalg: Kultur- og utdannings- Samarbeidsministrene har ansvaret for samord- utvalget (15 medlemmer), Medborger- og forbruker- ningen av nordiske samarbeidsspørsmål i regjeringen utvalget (15 medlemmer), Miljø- og naturressursut- og er ansvarlig for behandlingen av det nordiske sam- valget (15 medlemmer), Velferdsutvalget (14 med- arbeidsbudsjettet. Statsråd (A) er Dokument 20 S – 2009–2010 7 norsk samarbeidsminister. Den norske delegasjonen Presidiet (13 medlemmer) har jevnlig kontakt med samarbeidsministeren og Bendiks H. Arnesen (A) hennes sekretariat. Per-Kristian Foss (H) Internettadressen til de nordiske hjemmesider: Dagfinn Høybråten (KrF) www.norden.org E-postadressen til delegasjonen: nordpost@stor- Kultur- og utdanningsutvalget (15 medlemmer) tinget.no (A) Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) (H)

3. Stortingets delegasjon til Nordisk Råd Medborger- og forbrukerutvalget (15 medlemmer) 3.1 Valg og konstituering (A), nestleder Stortinget valgte den 22. oktober 2009 følgende (A) delegasjon til Nordisk Råd: (FrP) (H) Stortingsrepresentant Bendiks H. Arnesen Stortingsrepresentant Gunn Olsen Miljø- og naturressursutvalget (15 medlemmer) Stortingsrepresentant Per Rune Henriksen (A) Stortingsrepresentant Anna Ljunggren Oskar J. Grimstad (FrP) Stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli (H) Stortingsrepresentant Stortingsrepresentant Martin Kolberg Velferdsutvalget (14 medlemmer) Stortingsrepresentant Tone Merete Sønsterud Stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Sonja Mandt (A) Stortingsrepresentant Per Arne Olsen (FrP) Stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad Stortingsrepresentant Vigdis Giltun Næringsutvalget (15 medlemmer) Stortingsrepresentant Torgeir Trældal Tone Merete Sønsterud (A) Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss Torfinn Opheim (A) Stortingsrepresentant Olemic Thommessen Torgeir Trældal (FrP) Stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli (SV) Stortingsrepresentant Michael Tetzschner (Sp) Stortingsrepresentant Alf Egil Holmelid Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen Kontrollkomiteen (7 medlemmer) Stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Per Rune Henriksen (A) Ved delegasjonens konstituering 1. desember 2009 ble stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten og Valgkomiteen (7 medlemmer) stortingsrepresentant Bendiks H. Arnesen valgt til Sonja Irene Sjøli (H) hhv. delegasjonens leder og nestleder. Til medlemmer i Arbeidsutvalget ble i tillegg Stortingsrepresentant Sonja Mandt (A) ble valgt valgt: som medlem av Nordisk Handikappolitisk Råd med stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli (H) som sup- Stortingsrepresentant Gunn Olsen pleant for perioden 1. januar 2010–31. desember Stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr 2011. Stortingsrepresentant Vigdis Giltun Stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss Asmyhr (FrP) ble innvalgt i Nordisk Investerings- Stortingsrepresentant Alf Egil Holmelid banks kontrollkomité for perioden 1. juni 2010–31. Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen mai 2012. Stortingsrepresentant Olemic Thommessen (H) 3.2 Valg foretatt på Nordisk Råds 61. sesjon ble innvalgt i styret for Nordisk Kulturfond med stor- På rådets 61. sesjon i Stockholm ble fordeling på tingsrepresentant Karin S. Woldseth som suppleant presidium, utvalg og komiteer som følger: for årene 2010 og 2011. 8 Dokument 20 S – 2009–2010

3.3 Møter i delegasjonen Leder for grensehinderforumet, tidligere ambas- I perioden 2. halvår 2009–1. halvår 2010 har de- sadør Ole Norrback, orienterte medlemmer av dele- legasjonen holdt 7 møter, herav to i delegasjonens ar- gasjonen om arbeidet med å fjerne unødige grense- beidsutvalg. På delegasjonsmøte 28. september 2009 hindre mellom de nordiske land i et møte 21. april 2010. vedtok delegasjonen å gi en oppmerksomhet til de medlemmene som etter valget 14. september 2009 På bakgrunn av en henvendelse fra landbruks- og trådte ut av Stortinget. Delegasjonsleder Berit Brørby matminister ble det holdt et møte takket delegasjonsmedlemmene og overrakte Per mellom statsråden og delegasjonen den 16. juni Pettersons bok «Jeg forbanner tidens elv», vinner av 2010. Hensikten med møtet var å diskutere de fram- tidige rammebetingelsene for virksomheten til Nord- Nordisk Råds litteraturpris 2009, som takk for innsat- Gen, Nordisk genressurssenter. sen. Den 22. oktober 2009 holdt delegasjonen et kon- 3.4 Nasjonal forankring av det nordiske stituerende møte og valgte Bendiks H. Arnesen og samarbeidet Dagfinn Høybråten som henholdsvis leder og nestle- der av delegasjonen for det resterende av 2009. Sam- Det er bred politisk enighet om at arbeidet i Nor- arbeidsminister Rigmor Aasrud redegjorde på møtet disk Råd skal forankres best mulig i parlamentene og for de saker som ministerrådet vil legge fram for den i fagkomiteene. Stortingets delegasjon til Nordisk kommende sesjon i Nordisk Råd. Råd har fordelt og oversendt vedtakene fra nordisk På delegasjonsmøte 1. desember 2009 ble Dag- Råds sesjon i 2009 på relevante fagkomiteer i Stor- finn Høybråten valgt til leder og Bendiks H. Arnesen tinget. Likeledes har delegasjonen gått gjennom det til nestleder for 2010. På møtet deltok også represen- danske formannskapsprogrammet i Nordisk Minis- tanter for Foreningen Norden, som orienterte om for- terråd og delt opp hovedprioriteringer og initiativ eningens målsettinger og virksomhet. Arbeidsut- som omtales i programmet, slik at de passer til komi- valgsmøtet 21. januar 2010 omhandlet flere saker téstrukturen i Stortinget. I brev av 7. desember 2010 knyttet til bruk av delegasjonens budsjett til følgende ber stortingspresidenten komiteene gjennomgå de av Nordisk Råds vedtak og de deler formannskapspro- arrangementer: Forum for unge politikere i Barents- grammet som er relevant for komiteen og tar dette i regionen, i Kirkenes 22.–24. mars 2010, nordisk-rus- betraktning i komiteens løpende arbeid, og rapporte- sisk rundebordskonferanse i Bergen 25.–27. mai rer tilbake til Stortingets delegasjon til Nordisk Råd 2010 og Norden i Fokus’ seminar om nordiske bi- om hvordan komiteen har fulgt opp denne henven- standstradisjoner. delsen. På AU-møtet 16. februar 2010 informerte samar- Utenriks- og forsvarskomiteen svarer at man har beidsminister Rigmor Aasrud om tre viktige saker tillagt den nordiske dimensjon stor betydning i de sa- som sto på samarbeidsministerenes dagsorden til mø- ker den har behandlet der dette har vært relevant. Eu- tet 18. februar: Budsjett, grensehinderforumet og ropautvalget har vært oppmerksom på det nordiske hviterusslandsaktivitetene. Temaer for delegasjons- perspektiv i de saker det har vært konsultert om. Beg- møtet 24. mars 2010 var kommunikasjons- og infor- ge organer støtter en fordypning av det nordiske for- masjonsarbeidet i Nordisk Råd, samt arbeidet i Nor- svars- og sikkerhetspolitiske samarbeid (jf. Stolten- disk grensehinderforum, med en muntlig rapport fra bergrapporten) og et sterkt nordisk parlamentarisk Bjarne Mørk Eidem, som er norsk representant i fo- samarbeid omkring arktiske spørsmål. Det er også rumet. bred støtte til Nordisk Råds EU-strategi for økt gjen- Samarbeidsminister Rigmor Aasrud deltok også nomslag for nordiske synspunkter i EU. Utenriks- og på delegasjonsmøtet 1. juni 2010, og orienterte om forsvarskomiteen ønsker et sterkere fokus på uten- generalsekretærens budsjettforslag for 2011, finansi- rikspolitiske spørsmål både i det nordiske samarbeid eringen av Grensetjenesten Norge-Sverige og om mi- og i samarbeidet mellom de nordiske og de baltiske nisterrådets behandling av rekommandasjonen om å land. Medlemmene av Europautvalget og utenriks- opprette et nordisk informasjonskontor i Minsk. De- og forsvarskomiteen har merket seg at flere av punk- legasjonen tok informasjonen til etterretning, men tene i det danske formannskapsprogrammet samsva- noterte med bekymring at det virket som om Nordisk rer godt med norske politiske prioriteringer. Dette Ministerråd ikke har til hensikt å gjennomføre Nor- gjelder bl.a. med hensyn til oppfølging av forslagene disk Råds rekommandasjon. På bakgrunn av et i Stoltenbergrapporten, bedre nordisk koordinering i svensk forslag diskuterte delegasjonen også spørs- internasjonale organisasjoner og større innsats for målet om Helsingforsavtalen bør revideres, og kon- fremme av nordiske verdier gjennom nordiske for- kluderte med at delegasjonen stiller seg åpen for en mannskap i internasjonale organisasjoner. Utenriks- diskusjon om endringer av Helsingforsavtalen, der- og forsvarskomiteen legger vekt på å ha kontakt med som disse er velbegrunnede. nasjonalforsamlingene i de andre nordiske land. Ko- Dokument 20 S – 2009–2010 9 miteen besøkte den finske riksdagen våren 2010 og lingsreformen og sine merknader i Innst. 212 S tar sikte på å besøke den svenske riksdagen og det (2009–2010). danske folketinget neste vår. Familie- og kulturkomiteen bemerker i sitt svar at Den norske EFTA/EØS-delegasjonen har vært den i dette stortingsåret ikke har hatt saker til behand- oppmerksom på nordiske forhold og perspektiver i ling som har hatt direkte tilknytning til Nordisk Råd. sin behandling av saker i den felles EØS-parlamenta- Kommunal- og forvaltningskomiteen sier likeså rikerkomité. For øvrig er det nordiske perspektivet at den i dette stortingsåret ikke har hatt saker til be- ivaretatt i enkeltmedlemmers arbeid, blant annet i handling som har hatt direkte tilknytning til nordisk Nordisk Råd og gjennom det nordisk-baltiske samar- samarbeid, men informerer om at under komiteens beidet mellom lederne av de åtte landenes utenriks- reise til Danmark 18.–20. mai 2010 hadde man møte komiteer. med representanter fra tre ulike komiteer i Folketin- Justiskomiteen sier i sitt svarbrev at man ved fle- get hvor det ble utvekslet informasjon om innvan- re anledninger har drøftet hvordan komiteen bedre drings- og integreringspolitikk, boligpolitikk og kan forankre det som skjer i det nordiske samarbeid kommunal forvaltning. med komiteens saksbehandling. Komiteen er enig i at Arbeids- og sosialkomiteen understreker i sitt det er viktig at den holder seg godt orientert om det svarbrev at komiteen ser det som svært viktig at det som skjer i de andre nordiske land og i Nordisk Råd. nordiske samarbeidet er forankret i Stortinget, men Komiteen har ett medlem som er medlem av Stortin- gjør oppmerksom på at den ikke har hatt saker til be- gets delegasjon til Nordisk Råd og som har fått et handling som har hatt direkte tilknytning til Nordisk særskilt ansvar for å holde komiteen løpende orien- Råd i dette stortingsåret. tert dersom det skjer noe på komiteens arbeidsområ- de i Nordisk Råd. Komiteen har et stort antall saker 3.5 Internasjonale kontakter og besøks- som er grenseoverskridende, og komiteen vil i be- utveksling handlingen av slike saker holde seg orientert om hva Delegasjonen var 7.–10. februar vertskap for en som skjer i de andre nordiske land på disse områdene. gruppe parlamentarikere på 23 deltakere fra Russ- Komiteen presiserte for eksempel i innstillingen til land. Besøket skjedde innen rammen for Nordisk ny varemerkelov, jf. Innst. 101 L (2009–2010) det Råds utvekslingsprogram for politikere fra Baltikum positive i at det ved utarbeidelsen av denne loven var og Russland. gjort et betydelig arbeid for å få mest mulig nordisk Delegasjonen tok imot en gruppe russiske tjenes- rettsenhet. Komiteen gjennomførte i mai 2010 en stu- temenn fra Arkhangelsk-regionen 10. mai og tok diereise til Sverige hvor bl.a. et møte med den sven- imot en gruppe russiske lokalpolitikere fra samme re- ske justiskomiteen sto på dagsordenen. gion i juni. Næringskomiteen viser til at innovasjon er et av Medlemmer av delegasjonen deltok i utveks- de prioriterte områdene i Nordisk Råd, og at komite- lingsprogram arrangert av Parliamentary Association en har fokus på dette saksfeltet blant annet i budsjett- of North West Russia i til St. Petersburg og Kalinin- saker og i dialog med virkemiddelapparatet. I dette grad i mai. arbeidet er det mange synergier med arbeidet i Nor- Delegasjonen tok den 14. september imot 14 disk Råd. unge russere som inngår i det såkalte «Presidenpro- I vurderingen av samspillet mellom forskning og grammet» som finansieres av Utenriksdepartementet innovasjon og næringslivets rolle vil komiteen følgje og har vært i virksomhet i 10 år. Formålet er å gi unge dette arbeidet for å dra nytte av det i utviklinga av det russiske ledere erfaring om ledelse i lokal forvaltning norske virkemiddelapparat og i vår egen innova- eller i private bedrifter. sjonsstrategi. Næringskomiteen viser også til at Nor- Delegasjonens sekretariat hadde i en uke i sep- disk Råd ønsker å få et felles innspill til EU om en tember 2009 gjennom «Presidentprogrammet» en mer bærekraftig fiskeripolitikk, samt å få ned omfan- russisk hospitant fra Komis regionale parlament. I en get av utkast. Her har næringskomiteens medlemmer uke i august 2010 hadde delegasjonens sekretariat en engasjert seg, både i EFTA/EØS-sammenheng og, hospitant fra Europaparlamentet. sammen med Island og Færøyene, med inngående diskusjoner med Europaparlamentets fiskerikomité. 3.6 Informasjonsarbeid Komiteen viser også til sammenfallende interesser Nordisk Råds felles informasjonsstrategi, som nasjonalt og nordisk knyttet til romfart og miljø- og koordineres av sekretariatet i København, bygger på ressursovervåking i nordområda, og peker på at det er tre hovedpunkter: Informasjonssiden Analys Nor- et viktig element i navigasjons- og kommunikasjons- den, nyhetsbrevet Norden i veckan som distribueres system for fiskeri og skipsfart. elektronisk hver uke, og hjemmesiden på Internett Helse- og omsorgskomiteen viser i sitt svar til ar- (www.norden.org) med informasjon om det offisielle beidet med St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhand- samarbeidet. Nyhetsbrevet Top of Europe distribue- 10 Dokument 20 S – 2009–2010 res elektronisk hver måned. Det trykkes på engelsk statsministrene opprettet høsten 2007. Arbeidet ledes og russisk. av ambassadør Ole Norrback fra Finland, mens norsk Den norske delegasjonen har i løpet av det siste representant er Bjarne Mørk-Eidem. Forumet har året sendt ut en rekke pressemeldinger, formidlet pu- som oppdrag å identifisere grensehindre, prioritere blikasjoner og informasjonsmateriell, samt besvart blant disse og forankre utvalgte grensehinderproble- muntlige og skriftlige forespørsler. Det har også blitt mer i sine respektive regjeringer, samt få hjelp fra skrevet debattartikler som er publisert i norske og sine nasjonale myndigheter og ministerier til å utar- nordiske aviser. I tillegg har den norske delegasjonen beide konkrete løsningsforslag. Forumet skal rappor- til Nordisk Råd en oppdatert side om aktuelle møter tere til statsministrene en gang pr. år. I den skriftlige og deltagelse på disse på stortinget.no. rapporten fra ministerrådet som ble framlagt til sesjo- Stortingsrepresentant Hans Frode Asmyhr repre- nen, ble det fastslått at i perioden 1. januar 2009–1. senterte den norske delegasjonen i forbindelse med et september 2009 har 10 konkrete grensehindre på uli- arrangement på Bærum Bibliotek den 21. januar ke områder som sosiale spørsmål og helse, næring, 2010, hvor de nominerte forfatterne fra Norge til miljø og arbeidsmarked mv. blitt avskaffet. Det er Nordisk Råds litteraturpris Karl Ove Knausgård og gledelige resultater av det nordiske samarbeidet. De Tomas Espedal ble presentert. nordiske samarbeidsministrene besluttet på sitt møte Delegasjonen har et godt samarbeid om informa- i februar 2010 å forlenge mandatet for grensehinder- sjonsspørsmål med Foreningen Norden og Norden i forumet med ytterligere tre år, regnet fra 1. januar Fokus. 2011. Delegasjonen er representert i styrene for Nor- disk Informasjonskontor i Alta og Arendal ved hen- 4.1.2 Globalisering holdsvis Anna Ljunggren og Per Olaf Lundteigen. Nordisk Råd har aktivt forsøkt å påvirke minis- terrådets globaliseringsprosjekter og gitt disse kon- Journaliststipendier kret innhold gjennom satsing på utdanning, fors- Nordisk Råd deler årlig ut stipendier til journalis- kning, utvikling og innovasjon. Fra Nordisk Råds ter i hvert av de nordiske land. Summen som fordeles side er det fremmet kritikk for at ministerrådet ikke i blant norske journalister for år 2010, var DKK tilstrekkelig grad har forankret globaliseringsarbei- 90 000. De norske presidiemedlemmer Dagfinn Høy- det i rådet, og derav manglende informasjon for par- bråten, Bendiks H. Arnesen og Per-Kristian Foss be- lamentarikerne om ministerrådets arbeid. Et tilbake- stemte hvem som skulle tildeles stipendium. Følgen- vendende tema i diskusjonen mellom Nordisk Råd og de journalister mottok stipendium for i år: ministerrådet har vært knyttet til finansieringen og Gunn Hedberg DKK 40 000, Kari Gåsvatn DKK utformingen av de ulike globaliseringsprosjektene. 30 000 og Tor H. Monsen DKK 20 000. For budsjettåret 2009 avsatte ministerrådet 62 MDKK til ulike globaliseringsprosjekter, og for 2010 5 MDKK mer. 4. Hovedsakene i 2009/2010 Rådet deltok i statsministrenes globaliseringsfo- rum, og var en aktiv pådriver for en felles nordisk 4.1 Den nordiske dagsordenen innsats under klimakonferansen i København. Nordisk Råd har i denne perioden prioritert av- vikling av grensehindringer mellom de nordiske lan- 4.1.3 Stoltenbergrapporten dene, samt bevare og utvikle det nordiske fellesska- Stoltenbergrapporten ga nye impulser til disku- pet og den nordiske språkforståelsen. Samtidig har sjonen om et fordypet nordisk utenriks- og forsvars- man vektlagt samarbeidet med nærområdene; Øster- politisk samarbeid. Nordisk Råds seminar om Nor- sjøen, Arktis, nordvestlige Russland og utviklingen dens rolle innen den internasjonale krisehåndteringen av den nordlige dimensjonen. i samband med høstmøtene høsten 2009 knyttet an til det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet, og 4.1.1 Grensehinderarbeidet hovedinnleggene ble holdt av Thorvald Stoltenberg Arbeidet med å fjerne unødige grensehindre har og tidligere president Martti Ahtisaari. høy politisk prioritet. De nordiske statsministrene har gitt ministerrådet i oppdrag å utrede og fjerne grense- 4.2 Stortingsdebatt om nordisk samarbeid hindre. Alle land er forpliktet til å delta aktivt i arbei- Den 7. januar 2010 diskuterte Stortinget Innst. S. det, hvilket er nødvendig når lover og regler behøver nr. 125 (2009–2010) fra utenriks- og forsvarskomite- å endres. Men mange spørsmål kan være av bilateral en om nordisk samarbeid, jf. Meld. St. 6 (2009– karakter og kan løses direkte mellom berørte land. 2010) Nordisk samarbeid og Innst. 126 S (2009– Aller viktigst i arbeidet med å fjerne unødige grense- 2010) fra utenriks- og forsvarskomiteen om årsrap- hindre er organisasjonen «Grensehinderforum» som port fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. Dokument 20 S – 2009–2010 11 halvår 2008–1. halvår 2009, jf. Dokument nr. 21 dene med ikke bare samlokalisering, men også geo- (2008–2009). grafisk arbeidsdeling. Han kritiserte også samarbei- Saksordfører (A) presiserte innled- det om energiforsyningssikkerheten mellom de nor- ningsvis at det er stor politisk enighet om viktigheten diske land. Han utfordret til slutt samarbeidsministe- av et godt og velfungerende nordisk samarbeid. Selv ren til å redegjøre for hvordan hun og regjeringen har om Norge og Norden lever i en verden med økende organisert oppfølgingen av grensehindringsarbeidet. grad av globalisering og internasjonalisering, og at Alf Egil Holmelid (SV) mente det er stort poten- landegrensene har mindre betydning enn tidligere, er sial for å videreutvikle samarbeidet både internt og i Norden med sitt felles kultur- og språkfellesskap noe den globale innsatsen. Han minnet om at det er viktig spesielt. Det er viktig å holde fokus på det som har å se på Norden som et selvstendig alternativ utover betydning i hverdagen til de nordiske innbyggerne, samarbeidet med EU. Representanter i Nordisk Råd og man trakk spesielt frem siste års arbeid mot gren- var på sesjonen i Stockholm opptatt av Nordens ut- sehindre. Saksordføreren understreket at det hadde li- vikling innen miljøteknologi. Han minnet om viktig- ten hensikt å holde store taler om viktigheten av nor- heten av å skape robuste næringer og trygge arbeids- disk samarbeid, dersom dette opplevdes problema- plasser i et langsiktig perspektiv. tisk for nordiske innbyggere. Han var glad nedbyg- Videre tok han opp forskning og innovasjon som ging av grensehindre er et prioritert arbeidsområde sentrale områder i Nordisk Råd og presiserte at Sosi- for Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd. Uklarheter alistisk Venstreparti ser positivt på utviklingen i Nor- knyttet til rettigheter og regelverk innenfor trygd, disk Råd spesielt når det gjelder klima, miljø, forsk- pensjon og sosiale ytelser er det viktig å få rettet opp. ning og innovasjon. Til slutt omtalte han Stoltenbergrapporten, der tidli- Per Olaf Lundteigen (Sp) startet også sitt innlegg gere utenriksminister Thorvald Stoltenberg skisserer med å presisere viktigheten av et nordisk samarbeid 13 konkrete forslag til nordisk forsvars- og sikker- og sa at samarbeidet har sterk støtte fra Senterpartiet. hetspolitisk samarbeid, og mente det var svært inter- Han pekte på det sterke fellesskapet de nordiske inn- essant lesning. byggerne har trass ulik tilknytning til EU og NATO. Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) syntes saks- Lundteigen fortsatte med å peke på det han mener er ordføreren hadde et godt poeng om å forankre det den største utfordringen i det nordiske samarbeidet, nordiske samarbeidet hos innbyggerne i Norden. Han finanskrisen. Den krevende økonomiske utviklingen mente det er et viktig ansvar for politikerne å sørge kan skape større forskjeller i Norden. Han minnet om for å fylle det nordiske samarbeidet med et innhold som gjør at innbyggerne ser på dette som god ressurs- den vanskelige økonomiske situasjonen på Island og bruk. Han berømmet arbeidet med grensehindringer nevnte også utfordringene i Baltikum. Han sa det nå de siste to år, under ledelse av ambassadør Ole Norr- er i Nordens interesse å bidra til stabil utvikling til back, men stilte imidlertid spørsmål om arbeidet kan dem som sliter sterkest, og at Norge har valgt å innta intensiveres. Etter fire år i Nordisk Råd hadde han en aktiv rolle med å koordinere en felles nordisk opp- også vanskelig for å se hva de konkret fikk ut av glo- treden overfor Island, i regi av Det internasjonale baliseringsprosjektet. Han stilte spørsmål om ar- pengefondet. beidsformen i Nordisk Råd er god nok og om det blir (KrF) sa seg enig med tidli- brukt for mye tid på små saker og om rådet heller bør gere talere om de viktige tette båndene til det nordis- konsentrere seg om de store linjene. ke nabofolk og ville i sitt innlegg også ta opp den Per-Kristian Foss (H) startet med å referere til en vanskelige situasjonen på Island. Han uttrykte be- uttalelse fra utenriksminister Jonas Gahr Støre i pro- kymring for den islandske økonomiske situasjonen gresjonen av EUs utenrikspolitikk, der Støre mente og påpekte at dersom Island sier nei til Icesaveavta- det vil ta lang til før EU-landene kan samles om en len, vil trolig IMF stanse utbetalingene. Han stilte sterk, felles utenrikspolitikk. Han var enig i dette og spørsmål til utenriksministeren om Norge vil gjøre mente det ville gi større rom for at det nordiske sam- som IMF og stanse hjelp til islendingene dersom is- arbeidet kunne utvikle seg til å omfatte utenriks- og lendingene nekter å betale Icesave-gjelden, eller det sikkerhetspolitikken. Han viste til Stoltenbergrap- bør velges en annen linje. Hareide meddelte at Kris- porten og mente det var gode muligheter for en bre- telig Folkeparti vil videreutvikle det nordiske samar- dere debatt på nettopp dette området innenfor nordisk beidet. Om grensehindre sa han seg enig med saks- samarbeid. Han minnet også om at den konservative ordfører, men minnet om at det ikke bare må arbeides gruppen i Nordisk Råd, før Stoltenbergrapporten med å bygge ned hindre, men også for at det ikke forelå, hadde foreslått et fordypet samarbeid mellom vokser frem nye. Avslutningsvis tok han opp Kriste- nordiske regjeringer om forsvars- og sikkerhetspoli- lig Folkepartis engasjement i Hviterussland og mente tikken. Han mente de nordiske landene bør forsøke å det ville være bra om nordisk side kan benytte sine koordinere langsiktige planer vedrørende ambassa- erfaringer til å hjelpe frem demokratiet der. 12 Dokument 20 S – 2009–2010

Samarbeidsminister Rigmor Aasrud åpnet sitt lidaritet med vårt broderfolk. Men situasjonen er innlegg med å presisere at det nordiske samarbeidet menneskeskapt, og derfor må strategien være at vi på spenner over et vidt felt og at det har kommet ny dy- en anstendig måte setter Island i stand til å arbeide namikk inn i de nordiske møtene. Stoltenbergrappor- seg ut av dette uføret. For å lykkes er det avgjørende ten har satt fokus på mulige samarbeidsområder på med en internasjonal ramme rundt det økonomiske flere felter, og det har gitt større vitalitet inn i Nordisk gjenreisingsprogrammet. Han understreket viktighe- Ministerråds samarbeid. Hun understreket at samar- ten av at støtten til Island skjer innenfor et internasjo- beidet med Nordens naboområder er viktige, spesielt nalt samarbeid og at IMF er et viktig fundament. Nor- Nordvest-Russland og Østersjøregionen, men også ge vil holde sitt løfte og yte lån til Island. Det skal vestover. Hun sa at statsministrene har lagt vekt på å holdes nær kontakt med de nordiske land om dette, synliggjøre Norden i en globalisert verden der sat- og det er viktig for Island og forholdet til de nordiske singsområdene har vært forskning, innovasjon, kli- landene at de er i stand til å overholde sine internasjo- ma, energi og miljø. nale forpliktelser, herunder EØS-forpliktelsene. Videre trakk hun frem helse og velferd som nytt Ellers i debatten medvirket Olemic Thommesen, samarbeidsområde og var opptatt av å utvide det nor- Peter N. Myhre, , Bendiks H. Arne- diske samarbeidet innenfor de relevante ministerrå- sen, Torgeir Trældal, , Per Rune Hen- dene på områder som helse, sosiale spørsmål, næring riksen, Vigdis Giltun, Tone Merete Sønsterud, Eirik og kunnskap. Det er viktig for meg å unngå oppret- Sivertsen, Gunn Olsen, Anna Ljunggren og Svein telse av nye grensehindringer som følge av nasjonal Roald Hansen. lovgivning og iverksettelse av EU-direktiver, sa hun. Hun berømmet Grensehinderforum som sørget for at 4.3 Spørsmål og interpellasjoner aktuelle saker blir behandlet i respektive fagområder. Skriftlig spørsmål fra Olemic Thommesen (H) til Hun viste til en undersøkelse foretatt av Univer- fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren sitetet i Lund som pekte på at Nordens innbyggere (20.1.2010): stadig får vanskeligheter med å forstå hverandre og Hva er status for arbeidet med handlingsplanen uttrykte bekymring over at dette spesielt gjelder unge for nordisk språksamarbeid? mennesker. Hun mente de kanskje ikke er bevisst på Spørretimespørsmål fra Elizabeth Skogrand (H) fordelen ved å beholde det nordiske språkfellesska- til justisministeren (20.1.2010): pet, og at det måtte jobbes med. Hun fremhevet en felles nordisk språkkampanje lansert av fjorårets is- Nordisk Råd (Rek. 19/2009) har anbefalt de nor- diske landenes myndigheter å jobbe aktivt for å fore- landske formannskap og videreført av det danske i bygge menneskehandel med barn og særlig se nær- vinter, der fokus var å nå barn og unge med ulike ar- mere på asylsaker med mindreårige. Kan statsråden rangementer. redegjøre for hva konkret regjeringen gjør for å iden- Til tross for landets økonomiske situasjon be- tifisere, beskytte og følge opp barn som er, eller står i fare for å bli, ofre for menneskehandel i Norge, og rømmet hun Island for sitt formannskap i 2009 og så videre hvordan regjeringen vil følge opp anbefalin- frem til å videreføre den norske aktive linjen i det gen fra Nordisk Råd? nordiske samarbeidet i Nordisk Ministerråd. Utenriksminister Jonas Gahr Støre syntes det var Interpellasjon fra Ivar Kristiansen (H) til uten- gledelig at flere av representantene trakk frem Stol- riksministeren (2.2.2010): tenbergrapporten i sine innlegg og beskrev den som et viktig drivmiddel innen det nordiske samarbeidet. Om hvordan andre aktørers nordområdestrategi- er blir målt opp mot norske interesser og målsettinger Han var enig med representanten Foss om at det åp- for bruk og beskyttelse av Arktis, og om å få en kla- nes rom for fordypet nordisk samarbeid. Mange for- rere forståelse av nordområdebegrepet? hold tilsier økt samarbeid mellom de nordiske lande- ne og trakk frem språkdebatten som eksempel. Han Skriftlig spørsmål fra (FrP) opplevde mange forhold i sin hverdag der Norden er til forsvarsministeren (8.12.2009): utgangspunkt, blant annet forholdet til og grensesam- arbeidet med Russland, forholdet til G20-landene og NRK melder i dag om økt russisk aktivitet nært kysten vår. Det er strengt tatt ingen nyhet men likevel FN. I tillegg er Norden et lim i de regionale rådene i noe som vi bør gi stor oppmerksomhet. Vi er i et nord; Arktisk Råd, Barentsrådet og Østersjørådet. gjensidig forhold til det russerne foretar seg ikke Stoltenbergrapporten inviterte til å se 10–15 år frem minst siden vi har felles grense og felles fokus på i tid. Rapporten vil derfor være på dagsordenen i de nordområdene. Med dette som bakgrunn vil jeg gjer- ne vite hva Forsvarsministeren mener om den økte fleste møtene utenriksministrene kommer til å ha i aktiviteten og hvordan trusselbilde mot Norge påvir- årene som kommer. Avslutningsvis kommenterte kes av den russiske tilstedeværelsen langs kysten han situasjonen på Island, og uttalte at vi skal vise so- vår? Dokument 20 S – 2009–2010 13

Skriftlig spørsmål fra Kjell Arvid Svendsen derfor arbeide for en sterkere markering av Nordens (KrF) til utenriksministeren (26.11.2009): dag, den 23. mars, med det formål å øke fokus på Norden og det nordiske samarbeidet. EU besluttet 17. november å opprettholde sank- sjonene mot Hviterussland, blant annet på bakgrunn av manglende fremgang når det gjelder organisa- sjonsfrihet og myndighetenes fortsatte uvilje mot å 5.2 Delegasjonens planer for det kommende år tillate registrering av politiske partier. Undertegnede deltok 31. oktober på et nytt registreringsmøte i par- Delegasjonens arbeidsområder er Nordisk Råd tiet Belarusian Christian Democracy (BCD). Hva vil (presidium og 5 fagkomiteer), østersjøsamarbeid, ba- utenriksministeren gjøre for å følge opp organisa- rentssamarbeid, vestnordisk samarbeid og nordlige sjonsfriheten i Hviterussland og registreringen av dimensjon. Gjennom Nordisk Råd deltar delegasjo- BCD? nen i samarbeid med medlemmer fra Statsdumaen og Føderasjonsrådet i Russlands parlament, samt med parlamentarikere fra de 11 regioner i Nordvest-Russ- 5. Arbeidet fremover land. Delegasjonen vil nøye følge utviklingen i ark- 5.1 Nordisk Råds rammeprogram tisk politikk. Nordisk Råd har tette kontakter med baltiske par- Ved Nordisk Råds sesjon i Stockholm 2009 ble lamentarikere, spesielt gjennom Baltic Assembly Helgi Hjörvar fra Island valgt til president for Nor- som er opprettet etter mønster av Nordisk Råd. I den disk Råd i 2010. Med utgangspunkt i Nordisk Råds senere tid har Nordisk Råd innledet en dialog med langsiktige rammeprogram har det islandske for- politikere fra parlamentet og fra opposisjonen i Hvi- mannskapet løftet fram (i) sikkerhet (ii) velferd og terussland. (iii) kultur som prioriterte emner for 2010. Dessuten Nordisk Råd har et flerårig program samt et aktu- har man lagt vekt på spørsmål knyttet til hav, klima og energi, samt internasjonale forbindelser. elt årsprogram som fremlegges av formannskapet (presidenten) i Nordisk Råd (se punkt 5.1 ovenfor). Visjonen er at nordiske borgere skal bo i trygge Delegasjonen vil følge opp disse programmene i det demokratiske velferdssamfunn og at kunnskapene i løpende arbeid i rådets fagkomiteer og presidium. de skandinaviske språk skal holdes ved like. For- Utover dette vil delegasjonen vektlegge enkelte sær- mannskapsprogrammet har fokus på å bekjempe in- skilte saker og områder. ternasjonal kriminalitet, herunder menneskehandel og kriminelle organisasjoner, følge opp Stoltenber- Delegasjonen vil legge stor vekt på språk- og kul- grapporten med fokus på samfunnssikkerhet og sivil tursamarbeidet i Norden. sikkerhet, herunder spesielt i nordområdene. Man pe- Delegasjonen er en pådriver i arbeidet med å fjer- ker på at det er viktig å bidra til økonomisk sikkerhet, ne grensehindringer og hindre at nye oppstår. Dele- bl.a. ved å løfte spørsmålet om hvilke erfaringer vi gasjonen vil nøye følge med i det arbeidet som regje- kan dra av økonomiske kriser i Norden. Man vil selv- ringen og grensehinderforumet gjør på dette området. sagt videreføre arbeidet for å redusere grensehindre, Delegasjonen vil særlig følge saker som innbe- og følge opp deklarasjonen om nordisk språkpolitikk. fatter EU og som derigjennom gir delegasjonen Det islandske programmet peker på at innenfor kunnskap og kontakter mot EU-systemet. nordisk miljøpolitikk er hav, klima og energi viktige I Stoltenbergrapporten er det fremmet flere for- spørsmål. Visjonen er at de aktiviteter som foregår på slag om et tettere samarbeid mellom de nordiske land havet og ved de kystnære områder skal være miljø- på det sikkerhetspolitiske og utenrikspolitiske områ- messig forsvarlige, at kampen mot klimaendringer de. Denne rapporten har også resultert i en nordisk- skal være et internasjonalt prosjekt og at man streber baltisk rapport om nærmere samarbeid på disse om- etter å unytte bæredyktige energikilder. Man vil ak- råder, men også om et mer omfattende samarbeid ge- tivt arbeide for et bedre havmiljø i de nordiske far- nerelt mellom de nordiske og baltiske land. Delega- vann og følge opp konklusjonene fra COP 15 i Kø- sjonen vil følge opp forslagene i begge rapporter. benhavn, arbeide for forskning og bruk av bæredyk- Delegasjonen vil prioritere arbeidet i de regiona- tige energikilder og følge med i og søke innflytelse le parlamentariske organer og nettverk i nord. Det er på oppdateringen av EUs fiskeripolitikk. spesielt viktig å inkludere russiske parlamentarikere Formannskapsprogrammet tar også opp spørsmål i dette arbeidet, for å skape god basis for økonomisk knyttet til hvordan arbeidet i Nordisk Råd fungerer og menneskelig utvikling i vår region. Nøkkelord for og vil styrke forbindelsen mellom Nordisk Råd og de slikt samarbeid er åpenhet, gjensidig tillit, inklude- nasjonale parlamenter samt øke forankringen av rå- ring og partnerskap. dets rekommandasjoner. Det understrekes at det nor- Delegasjonen vil i likhet med tidligere år være diske samarbeidet skal være relevant for allmennhe- vertskap for en gruppe parlamentarikere fra Russland ten og nå ut til den enkelte borger i Norden. Man vil under studieopphold i Oslo, samt opprettholde de 14 Dokument 20 S – 2009–2010 gode kontakter delegasjonen har til parlamentarikere redt til å samtale med både arbeidsgiver- og arbeids- i Statsdumaen og Føderasjonsrådet. takerinteresser. Stortinget er i februar 2011 vertskap for Andre Leder av Fremskrittspartiet, , frem- parlamentariske forum for den nordlige dimensjon, holdt i sitt innlegg at kapitalisme skaper fred, og ad- og delegasjonen har ansvaret for program og opp- varte mot bruk av proteksjonistiske virkemidler som legg. Viktige elementer vil være de fire partnerskap i en løsning på finanskrisen. Om globale fattigdoms- den nordlige dimensjon: Miljø, sosiale spørsmål og problemer mente hun at starten på en løsning kunne velferd, transport og logistikk, samt kultur. I Forum være å behandle landene med respekt og likeverd for den nordlige dimensjon blir tanker og forslag fra fremfor som klienter. Fremskrittspartiet har foreslått samarbeidet rundt Østersjøen, i Barents og i Arktis å fjerne all toll på landbruksvarer importert fra utvik- og mellom de nordiske land forent. lingsland. Hun understreket at Norden har en eks- Gjennom Nordisk Råd har også delegasjonen i portøkonomi og stilte spørsmål om ikke det er denne lengre tid engasjert seg i dialogen med Hviteruss- delen av den nordiske modellen det bør være verdt å land. Delegasjonen vil fortsette dette arbeidet. Gjen- eksportere til Europa. nom Nordisk Råd vil ventelig delegasjonen være Etter Mona Sahlins (Sverige) innlegg ville Per- vertskap for en gruppe politikere, både fra parlamen- Kristian Foss (H) ha svar på hvorvidt det rød-grønne tet og fra partier som ikke er representert i parlamen- alternativet i Sverige står bak synet om å arbeide mer tet. enn vi gjør i dag i Norden. Foss lurte også på om hun står bak å videreføre de vellykkede tiltak som den sit- tende Reinfeldt-regjeringen har gjennomført. Til slutt ville han ha svar på om de rød-grønne i Sverige 6. Nordisk Råds 61. sesjon sto bak et ønske om ikke å øke skattene. Til dette 6.1 Nordisk toppmøte svarte Sahlin at skattene ikke kan senkes så mye at det truer velferdssystemet. Hun mente det også måtte Norden og Europa, klimaspørsmål og finanskri- skapes et system som gjør at en arbeider lenger enn i sen var hovedtemaene for Nordisk Råds toppmøte dag, ved blant annet å sørge for at eldre klarer å jobbe med deltakelse av de nordiske lands statsministre og lenger, ved å skape et mer aktivt arbeid for arbeids- opposisjonsledere. Fra Norge deltok statsminister miljø og ved å forhindre diskriminering av funk- og leder av Fremskrittspartiet Siv sjonshemmede. Jensen med innlegg. I sitt hovedinnlegg tok statsminister Jens Stolten- 6.2 Generaldebatt og ministerrådets berg opp virkninger av den internasjonale finanskri- formannskapsprogram for 2010 sen og klimaspørsmålene som dominerende i debat- ten om Norden og Europa. Han kom inn på dagens si- Den islandske samarbeidsministeren Katrín Ja- tuasjon etter finanskrisen og understreket at det vik- kobsdóttir åpnet generaldebatten ved å redegjøre for tigste inngrepet som har løftet dagens økonomiske si- de viktigste arbeidsområdene og resultatene til det is- landske formannskapet i 2009. Hun understreket tuasjon, har vært bruk av statlige, offentlige budsjet- grensehindringer som et av de viktigste arbeidsområ- ter til å stimulere etterspørselen i økonomien, altså dene i Nordisk Ministerråd og samarbeidsministrene klassisk motkonjunkturpolitikk. Imidlertid tok han vil sette arbeidet med grensehindringer på dagsorde- opp den økende arbeidsledigheten og den store nen i samtlige ministerråd. Et viktig tema har også gjeldsoppbyggingen i mange industriland som et pro- vært styrking av de nordiske ungdommenes språkfor- blem. Om klima mente han Norden er samordnet og ståelse, og hun fremhevet en kampanje for å styrke at utfordringen blir å få med verden på de nordiske forståelsen for de nordiske språk. Det har blitt for- standpunktene om klimahåndtering. handlet frem handlingsprogram for 2010–2013 for Etter statsminister Reinfeldts (Sverige) innlegg blant annet å øke andelen vedvarende energi og for å ønsket Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) svar på i øke energieffektiviteten i transportsektoren. Minis- hvilken grad Sverige, under sitt formannskap i EU, terrådet har bidratt aktivt til handlingsplanen for EUs stilte seg det spørsmål at ikke alle verdens land deler østersjøstrategi og opplyste om at ministerrådet har et de verdier Norden står for. unikt nettverk i Østersjøregionen og stor erfaring Per Rune Henriksen (A) stilte spørsmål om stats- med grenseregionalt samarbeid. Rådet har lagt stor minister Reinfeldt forkaster den nordiske arbeids- vekt på demokratiutvikling i Nord-Europa som fin- livsmodellen med samarbeid mellom myndigheter og ner sitt uttrykk i prosjekter med partnere fra Nord- partene i arbeidslivet, og om det er et uttrykk for at vest-Russland og i forbindelse med det hviterussiske arbeidstakerne ikke er interessant i møtet med krisen eksiluniversitetet i Vilnius. Naboer i vest har også i arbeidsmarkedet. Reinfeldt opplyste om at han skul- stått på agendaen, og det er tydelig interesse for sam- le ha et møte med den svenske LO-lederen og var be- arbeid med Canada om kultur, klima, miljø og energi. Dokument 20 S – 2009–2010 15

Hun opplyste om at ministerrådet har fått en ny og Danmarks formannskap vil gjøre mer for å sikre mer fokusert strategi om bærekraftig utvikling og et fleksibelt arbeidsmarked med høy sysselsetting og nevnte til slutt lanseringen av kulturministrenes glo- likestilling. Kjernen i de nordiske velferdssamfunn er baliseringsinitiativer. utdannelse. Det er et godt samarbeid på utdannelses- Den norske samarbeidsministeren Rigmor Aas- og forskningsområdet, og dette ønskes ytterligere rud tok i sitt innlegg opp viktigheten av å ta vare på styrket. Til slutt tok han opp at toppforskningsinitia- den felles nordiske identiteten som utgangspunkt for tivet skal bidra til å utvikle og fremme bæredyktige å fremme nordiske verdier både nasjonalt og interna- energi- og klimaløsninger i Norden. sjonalt. Til dette understreket hun globaliseringsar- I det påfølgende replikkordskiftet påpekte fra beidets fremtredende plass i det nordiske samarbei- norsk side Alf Egil Holmelid at det er viktig å se på det siden 2007. Hun nevnte at toppforskningsinitiati- miljøteknologi ikke bare som en løsning på innen- vet går inn i de mest aktuelle utfordringer innen kli- landske klimaproblemer, men også som et veldig ma, energi og miljø og minnet om, for Norges del, det viktig nærings- og forretningsområde, som også gir viktige eksportartikler. viktige prosjektet om CO2-lagring. Norden står også overfor felles utfordringer for å hindre utstøting i ar- beidslivet. Aasrud la i sitt innlegg også vekt på vik- 6.3 Arktisk politikk og naturressurser tigheten av grensehindringsarbeidet. Nedbygging av Debatten ble innledet av den islandske samar- grensehindre er komplisert og krever langsiktig ar- beidsministeren Katrin Jakobsdottir som kort rede- beid. Hun berømmet Grensehinderforum for deres gjorde for den nordiske dialogen i forbindelse med aktivitet. Det er imidlertid en utfordring å fjerne omleggingen av EUs fiskeripolitikk (Dokument 14). grensehindre i fem ulike land med ulik lovgivning og Jakobsdottir slo fast at EUs fiskeripolitikk hadde tradisjon, og arbeidet må få tilstrekkelig oppmerk- vært mislykket, og kom så inn på arbeidet med en ny somhet. Den nordiske identiteten må bevares ved at fiskeripolitikk og Grønnboken på dette området. kryssing av landegrenser ikke kompliserer hverdagen Nordisk Ministerråd har levert inn et høringssvar til deres, enten det gjelder jobb eller familieliv. Her har forslagene i Grønnboken, og det er viktig at alle nor- politikere i regjering og parlamenter, og våre embets- diske politikere bruker de kanaler de har for å påvirke menn, en viktig rolle. den videre prosessen og utformingen av den nye fis- Den danske statsministeren Lars Løkke Rasmus- keripolitikken. sen presenterte Danmarks formannskapsprogram for Den grønlandske samarbeidsminister Palle 2010. Programmet hadde fått overskriften Norden i Christiansen redegjorde for Nordisk Ministerråds ar- fremdrift og påpekte at hovedsiktet er å støtte, styrke beid i Arktis, i forbindelse med redegjørelsen om og utbygge den allerede igangsatte nordiske globali- nordisk politikk overfor Arktis. Han kom særlig inn seringsinnsatsen. I Danmarks formannskapsperiode på viktigheten av arktisk forskning, det internasjona- vil det fokuseres spesielt på fire emner: globalisering, le polaråret og linken til det nordiske toppforsknings- den økonomiske krisen, bærekraft og likestilling. initiativet. Christiansen redegjorde videre for viktig- I kapitlet «Norden i verden» fokuserer danskenes heten av økt samarbeid omkring sjøfartssikkerhet og formannskapsprogram på Norden som global aktør. redningstjenesten i Arktis, og avsluttet med å påpeke Norden skal være en resultatsøkende og resultatska- viktigheten av nordisk koordinering i forbindelse pende region med internasjonal gjennomslagskraft. med de tre sammenhengende skandinaviske for- Klima står høyt på dagsordenen, og Norden skal ut- mannskapsperiodene i Arktisk Råd. gjøre en drivkraft i de internasjonale klimaforhand- I diskusjonen ble det pekt på de raske klimaend- lingene. Under kapitlet «Norden i Norden» skal dan- ringene som skjer i Arktis og de krav de stiller til skene fokusere på at det skal være lettere både å være samarbeid mellom stater og grupper i samfunnet, borger og å drive virksomhet i Norden. Alle skal kun- som politikere og forskere. Nordisk Ministerråds ark- ne dra nytte av Nordens geografiske, holdningsmes- tiske samarbeidsprogram er den overgripende ram- sige og kulturelle fellesskap. Danmark vil blant annet men for den nordiske innsatsen i Arktis, mens EU arbeide for en fornyelse av og en tilpasning av man- også har vist økt interesse for Arktis de siste årene. datet for grensehinderforumet, som utløper 2010. Flere parlamentarikere kritiserte også EUs for- Nordisk samarbeid skal bidra til å håndtere konse- bud mot import av selprodukter. kvenser av den økonomiske krisen og skal styrke I debatten rundt medlemsforslag om mer ressurs- grunnlaget for fremgang i Norden. Formannskapet vennlig fiskeri og forbud mod dumping av fisk, A vil arbeide for å fastlegge en ny, nordisk, grønn yr- 1471/miljø, hersket det stor enighet om at det eksis- kesstrategi som skal styrke nordiske virksomheters terende regelverket i EU som påbyr utkast av fisk, i konkurranseevne. Emner i kapitlet «Norden i fart» flere tilfeller er svært uheldig og må endres. skal ta sikte på å effektivisere arbeidsformen i minis- Under debatten om medlemsforslag om interna- terrådene. sjonal konferanse om utviklingen i den arktiske 16 Dokument 20 S – 2009–2010 regionen A 1459/presidiet ble det vist til viktigheten 6.5.3 Kompetansedatabase innen miljø og av nordisk lederskap i utviklingen i Arktis. En inter- energi nasjonal konferanse som tar opp saker som miljø og Den sosialdemokratiske gruppen hadde fremsatt sjøfartssikkerhet, er derfor betimelig. et medlemsforslag om et fullskalaprosjekt for utvik- ling av modeller for videre spredning av forsknings- 6.4 Grensehinder resultater innen EU/EES. Dette skal være en del av Den svenske samarbeidsministeren Cristina H. toppforskningsinitiativet for å skape fri tilgang til Pehrsson og lederen for grensehinderforumet Ole forskningsresultater, der Norden kan være en fore- Norrback redegjorde for de grensehindre som man gangsregion innen EU og EES. Medlemsforslaget ble hadde løst i 2009 og for nye initiativ, samt for de for- godkjent av plenarforsamlingen (Rek. 14/2009). bedringer som man hadde fått til på informasjonsom- rådet. I den skriftlige rapporten fra ministerrådet som 6.6 Debatt om utenriks- og forsvarspolitisk ble framlagt til sesjonen, ble det fastslått at i perioden samarbeid 1. januar 2009–1. september 2009 har 10 konkrete Islands utenriksminister Össur Skarphéðinsson grensehindre på ulike områder som sosiale spørsmål presenterte utenriksministrenes redegjørelse. Han og helse, næring, miljø og arbeidsmarked mv. blitt opplyste at året hadde vært begivenhetsrikt, ikke bare avskaffet. Debatten etterpå dreiet seg i første rekke på grunn av den økonomiske krisen, men også nor- om at samordningen mellom de nordiske land må bli diske lands lederskap i viktige internasjonale organi- bedre når EU direktiv implementeres eller når ett av sasjoner. I utenriksministrenes arbeid har fokuset de nordiske land innfører ny lovgivning som kan be- vært rettet mot Stoltenbergrapporten og de 13 forslag røre ett eller flere av de andre nordiske land. Det ar- om utvikling av det nordiske samarbeidet innenfor beidet som grensehinderforumet gjør, fikk mange forsvar og sikkerhet de neste 10–15 år. Utenriksmi- lovord fra parlamentarikerne, og bl.a. Hans Frode nisteren sa at det ved siden av arbeidet med nærmere Kielland Asmyhr uttalte i en replikk at det er et used- utarbeidelse av forslagene ble utviklet en omfattende vanlig viktig arbeid som gjøres i dette forumet. Hvis debatt om rapportens innhold og ideer. De nordiske vi som nordiske politikere skal ha en misjon i det nor- landene har utviklet et viktig internt samarbeid innen diske samarbeidet, er det nettopp denne type saker vi utenriks- og forsvarsområdet. Utenriksministrene må satse på, uttalte han. understreket viktigheten av å involvere andre nasjo- ner i det nordiske samarbeidet og ikke minst de bal- tiske landene. De var også enige om at et økt nordisk 6.5 Klima og energi samarbeid må støtte og styrke nasjonenes samarbeid og forpliktelser for NATO, EU og OSSE. Et viktig 6.5.1 Handlingsplan for energiområdet element i nordisk samarbeid er økt samarbeid i for- 2010–2013 bindelse med luftovervåkning. Han trakk også frem Ministerrådets forslag om handlingsprogram for utviklingen innen den arktiske region som et viktig energiområdet 2010–2013 har som hovedprioriterin- fremtidig samarbeidsområde. De nordiske land har ger det nordiske samarbeidet om utvikling av vedva- besluttet å ha et tett samarbeid om søk og redning rende energikilder, satsing på energieffektiviserin- innenfor Arktisk Råd og internasjonale organisasjo- ger, forskning og teknologiutvikling i nye og klima- ner som den Internationale Maritime Organization. vennlige løsninger, forsyningssikkerhet samt de spe- Det uformelle samarbeidet mellom de nordiske sielle forhold som er knyttet til tynt befolkede områ- utenriksministre og ambassader har vært godt, og der. Miljø- og ressursutvalget sluttet seg i hovedsak dette bør styrkes, mente Skarphéðinsson, og minis- til ministerrådets forslag. Michael Tetzschner fant trene var fornøyde med et godt utviklet samarbeid det paradoksalt at ministerrådet har nedlagt minister- med de nordiske forsvarsministrene. Til slutt opplys- rådet for transport, og Alf Egil Holmelid uttrykte håp te han at andre aktuelle spørsmål for utenriksminis- trene har vært EU og nordisk samarbeid i internasjo- om at initiativer for økt satsing på tog og grønn trans- nale anliggender for eksempel i Afghanistan og port vil komme inn i handlingsplanen og minister- Midtøsten. samarbeidet. Ministerrådets handlingsplan ble god- Utenriksminister Jonas Gahr Støre åpnet sitt inn- kjent av plenarforsamlingen (Rek. 13/2009). legg med å si at det etter hans mening nå pågår den mest spennende utenriks- og sikkerhetspolitikk i 6.5.2 Nordisk innsats i klimaforhandlingene Norden på mange år. Han oppfordret Nordisk Råd og Det ble gitt en redegjørelse fra ministerrådet om parlamentarikerne, også på sine hjemmebaner, å den nordiske innsatsen i forbindelse med klimatopp- presse arbeidet med Stoltenbergrapporten videre i de møtet i København kort tid etter Nordisk Råds se- nordiske og nasjonale debatter. Han reflekterte også sjon. over at Norden bør være med i debatten om det inter- Dokument 20 S – 2009–2010 17 nasjonale samarbeidets innretning, blant annet i G20, Sea, som dekker 95 % av Østersjøområdet, og han FN og Bretton Woods- institusjonene. Han mente at pekte på SUCFIS og SUCBAS som gode eksempler vi også innen Nordisk Råd og mellom nordiske regje- på hvordan militært samarbeid kan gavne den sivile ringer aktivt må vurdere hvordan våre syn skal bli sektor. Ministeren nevnte spesielt Archer-program- kjent når det internasjonale samarbeidet kommer met som et lovende materiellprosjekt mellom Norge opp. og Sverige, der målet er på felles grunn å utvikle et I den etterfølgende debatt ble fokus rettet mot det nytt artillerisystem. De nordiske landene har også arktiske samarbeidet og ønsket om et utvidet samar- gjort en stor innsats for å støtte oppbyggingen av afri- beid mellom de nordiske landene på områdene uten- kansk evne til å forebygge og håndtere kriser. riks, sikkerhet og forsvar. Etter innlegget fra repre- Presidiets talsmann, Erkki Toumioja, mente at sentant fra Den europeiske sikkerhets- og forsvars- Stoltenbergrapporten gjorde grunnlaget for denne de- forsamlingen Robert Walter understreket Anna batten mer konkret enn vanlig. Rapporten var et sen- Ljunggren at samfunnsutviklingen i de nordiske land tralt tema på møtet mellom presidiet og utenriksmi- har mange fellestrekk. De nordiske landene har en nistrene under sesjonen. Imidlertid syntes han rap- gjensidig avhengighet til hverandre, som bekreftes av porten inneholdt enkelte problematiske forslag. Han ønsket om å få utredet aktuelle forsvars- og sikker- henviste til Skarphéðinsson spørsmål om nordisk hetspolitiske spørsmål i de nordiske land. Hun mener deltakelse i Islands luftovervåkning og mente det var dette er et område som kan vitalisere samarbeidet yt- realistisk å konstatere at det ikke finnes muligheter terligere. Hun fremhevet havovervåkning og arktiske for deltakelse fra samtlige nordiske land i et slikt spørsmål rettet mot havmiljø, forurensning og sivil oppdrag. Han trakk også frem at rapporten ikke sier trafikk. Klimaendringer vil gjøre havene isfrie og det noe om kostnader, der han pekte på finanskrisen som vil bli økt skipstrafikk. Dette krever sterkere fokus på preger verden i dag. Han la til at rapporten kunne beredskap, redning og miljø, og hun mente forsvars- handlet mer om spørsmålene omkring Østersjøområ- arbeidet bør styrkes innenfor dette området. det. Avslutningsvis nevnte han ambassadesamarbei- I debatten var det også en ordveksling mellom det og opplyste at Nordisk Råd arbeidet med området Baltisk forsamlings president Mantas Adomenas og allerede før Stoltenbergrapporten. Han konstaterte at representanter fro den konservative gruppen om det burde foreligge en langsiktig ambisjon innen ar- etablering av et informasjonskontor i Minsk. Adome- beidet, ikke bare felles ambassadebygninger, men nas stilte spørsmål ved planene og mente at det var også innen geografisk arbeidsdeling. feil tidspunkt og form å drive demokratiutvikling. Han ble imøtegått av konservative representanter. 6.7 Spørretime med samarbeidsministrene Presidiets forslag til rekommandasjon om å åpne et Spørretimen med samarbeidsministrene er et fast informasjonskontor i Minsk ble vedtatt på sesjonen. innslag på Nordisk Råds sesjon. Kulturminister An- Den finske forsvarsminister Jyri Häkämies rede- niken Huitfeldt møtte i stedet for samarbeidsminister gjorde for forsvarsministrenes arbeid det seneste året. Rigmor Aasrud og representerte den norske regjerin- Han trakk frem eksempler på fremskritt og konkrete gen. Det ble i alt stilt 22 spørsmål fra rådets medlem- resultat som har skjedd i det forsvarspolitiske samar- mer. beidet. Til tross for at de nordiske land har ulike for- Torgeir Trældal (FrP) tok opp at den norske re- svarsløsninger, har samarbeidet utvidet og fordypet gjeringen vurderer å stenge fire jernbanestasjoner på seg i større utstrekning i de siste årene. Forsvarsma- Ofotbanen som går mot riksgrensen mot Sverige. teriellsamarbeidet har pågått i snart 15 år og er en Han spurte den svenske samarbeidsministeren hva viktig del av det nordiske samarbeidet. Han pekte hun mener om måten den norske regjeringen gjør det- også på viktige erfaringer i samarbeidet om interna- te på og om hva samarbeidsministeren kan gjøre for sjonal krisehåndtering og felles fredsbevarende inn- å legge press på den norske regjeringen, slik at gren- satser. Han trakk frem at gjennom felles innsatser i sen ikke stenges. sikkerhetssektorreformen har de nordiske landene Cristina Husmark Pehrsson svarte at hun ville ta også fremgangsrikt støttet oppbyggingen av langsik- med spørsmålet til den ansvarlige for slike spørsmål tig stabilitet og sikkerhet blant annet på Vestre Bal- i den svenske regjeringen, og anmodet Trældal å kan og i Ukraina. Forsvarsministeren tok opp det nor- komme med et skriftlig spørsmål. diske samarbeidet innenfor ISAF i Afghanistan. De Janne Seurujärvis (Finland) spurte Anniken Hu- nordiske landene, gjennom den såkalte OMLT-virk- itfeldt om utviklingen i Norges forskningsarbeid ved- somheten, samarbeider om å utdanne den afghanske rørende ambisjonen om at Norge skal bli karbonnøy- armeen slik at de kan ta vare på landet i fremtiden. tral før år 2030 og hvordan de nordiske landene Som et annet viktig eksempel på godt samarbeid sammen kan arbeide om dette spørsmålet. nevnte Häkämies sjøovervåkningen. Det bilaterale Til dette svarte Huitfeldt at den norske regjerin- samarbeidet har resultert i Sea Surveillance Baltic gen har satt klare ambisjoner for å nå målet. Det har 18 Dokument 20 S – 2009–2010 blitt gjort gjennom en avtale med flere partier i det 6.8 Menneskehandel og likestilling norske . Hun svarte at nordisk samarbeid på Den islandske sosial- og forskningsminister, forskningsfronten, prioritert klimaforskningen, vil Árni Páll Árnason, presenterte redegjørelsen om ini- være viktig. tiativer og innsatser i Nordisk Ministerråd til å be- Per-Kristian Foss (H) stilte spørsmål til den is- kjempe menneskehandel. landske samarbeidsministeren om hvorfor Island Redegjørelsen ble tatt godt imot, og i den etter- ikke har gjort noe med de bankavgifter som gjør at is- følgende debatt var det enighet om viktigheten av å landske borgere betaler mer enn nødvendig for å sen- fortsatt holde menneskehandelsproblematikken høyt de penger hjem til Island. på dagsordenen i Norden. Samarbeid med Nordvest- Den islandske samarbeidsministeren Katrín Ja- Russland og Baltikum er også viktig på dette områ- kobsdottír svarte at Island har en stor mulighet til å det, og det nordisk-baltiske kunnskapsnettverket for gjøre noe med dette i lys av banksektorens kollaps politikvinner er et eksempel på dette. året før, og at Island er i gang med å gjenoppbygge en Tiltak for å sikre ofrene, fokus på den skyhøye ny banksektor med nytt reglement. Hun svarte videre profitten hos bakmennene, samt ønske om en ordning at regjeringen er orientert om problematikken og hvor hotell garanterer at de ikke medvirker til prosti- hvordan lovgivningen medvirker til grensehindre. Is- tusjon, var ting som ble tatt opp i debatten. land vil ta fatt på lover og regelverk for den islandske Árni Páll Árnason presenterte så ministerrådets banksektoren. redegjørelse om likestilling. Norden ligger langt Jan Lindholm (Sverige) stilte spørsmål til kultur- fremme når det gjelder likestilling mellom kjønnene, minister Huitfeldt om jernbaneforbindelsen mellom men vi har ennå arbeid som gjenstår. I Nordisk Mi- Norge og Sverige og mente at den største utfordrin- nisterråd har man satt seg interne mål om å identifi- gen innen klimaområdet er transportsektoren. Lind- sere og integrere relevante likestillingsperspektiv holm spurte om når vi får et ekspresstog mellom innen 2012. Nordisk Ministerråd skal fremstå som et Stockholm og Oslo. På spørsmålet svarte ministeren fyrtårn for likestilling. Kjønns- og likestillingsper- at det er avgjørende å få til mer på jernbaneområdet spektivet må også ivaretas i ministerrådets globalise- for å løse klimautfordringene vi står overfor, og at det ringssatsing. har vært et prioritert område for den norske regjerin- Flerkulturelle samfunn i Norden gir nye utfor- gen. Investeringene til jernbane har økt, og det vil få dringer for likestillingsarbeidet, f.eks. sosial kontroll konsekvenser for den norsk-svenske jernbanen. Den som utøves mot unge jenter og gutter i innvandrer- daglige togforbindelsen mellom Oslo og Stockholm miljøene. skal styrkes. I den påfølgende debatten ble lagt vekt på at man Alf Egil Holmelid (SV) tok opp det svenske for- ikke måtte «hvile på laurbærene» selv om man har svarets rett til å overvåke all tele- og datatrafikk inn kommet relativt langt på likestillingsområdet i Nor- og ut av Sverige. Han opplyste om at 80–90 pst. av den. Det er ennå en vei å gå før man har oppnådd li- norsk datatrafikk også går gjennom Sverige og blir kelønn mellom kjønnene. Likestillingsarbeidet in- overvåket. Han lurte derfor på om den svenske minis- ternt i Nordisk Ministerråd er positivt, men sekretari- teren vil gjøre noe for at norske borgere får rettssik- atet preges ennå av at det er en overvekt av menn i le- kerhet i forbindelse med det svenske forsvars overvå- dende stillinger og en overvekt kvinner blant sekre- king. tærene. Til dette svarte Cristina Husmark Pehrsson at hun Medlemsförslag om barn som offer för män- tror alle vet hvor viktig det er å kunne drive en for- niskohandel (A 1449/medborgar) og Medlems- svarsetterretningsvirksomhet av god kvalitet, men at förslag om gemensam nordisk krafthandling mot nar- det må skje i en balanse mellom individets integritet kotika (A 1467/medborgar) ble vedtatt. og behovet for god informasjon, som alle land tren- ger. 6.9 Forskning og utdanning Göte Wahlström (Sverige) ønsket svar på om Den danske samarbeidsminister, Bertel Haarde, Norge har en bedre situasjon når det gjelder barnefat- redegjorde på vegne av ministerrådet, om strategien tigdom enn de øvrige nordiske landene. Kulturminis- for utdannings- og forskningsområdet 2008–2010 ter svarte at barnefattigdom hen- (Dokument 11). Haarde viste til målene for hele ut- ger sammen med foreldrenes aktivitet i arbeidsmar- dannelses- og forskningsområdet, fra barnehage til kedet og at tiltakene handler om å holde folk i arbeid. universitet, fra språk til it-politikk. Samarbeidet om- Forskjellen er stor mellom dagens generasjon barn og fatter hele Norden og de nordiske lands samarbeid barn tidligere, og for å delta på mange aktiviteter i med EU, de baltiske land og Russland. Haarde var dag koster det penger. Regjeringens arbeid handler forventningsfull til globaliseringsinitiativene som de derfor om å bidra til at flere voksne kommer i arbeid nordiske statsministrene står bak, og viste spesielt til og å inkludere barn og unge på fritidsarenaen. «Toppforskningsinitiativet», og på utdanningssiden Dokument 20 S – 2009–2010 19

«Fremme av høyere utdannelse i Norden», samt 6.10 Velferd og kultur «God opplæring til unge og voksne» . Til behandling under dette dagsordenspunkt lå Haarde redegjorde også for oppfølgingen av følgende saker: ministerrådsforslag om omdanning språkdeklarasjonen basert på landrapporter fra de av NIOM til et nordisk samarbeidsorgan (B 264/vel- nordiske land og selvstyrte områder (Dokument 10). ferd), redegjørelse om status for handlingsplanen for I forbindelse med arbeidet for å styrke barn og unges kost og mosjon (Dokument 16), utvalgsforslag om nordiske språkforståelse viste Haarde til en nordisk hvordan skape et inkluderende og bærekraftig ar- språkkampanje med oppstart i 2010. Kampanjen skal beidsliv i Norden (A 1480/velferd), utvalgsforslag gi lærerne redskaper i undervisningen av nordiske om forbrukerpolitisk nettverk (A 1478/næring), med- språk og kultur. Haarde viste til en rekke andre tiltak lemsforslag om trafikkinfrastruktur i Midt-Norden som allerede er satt i verk for å styrke den nordiske (A 1458/næring), utvalgsforslag om oppfølging av språkforståelsen blant barn og unge, eksempelvis kulturreformen (A 1481/kultur), utvalgsforslag om nordiske språkpiloter, og en nordisk språkkanon. opphavsrett (A 1482/kultur), samt utvalgsforslag om Haarde understreket at det danske formannskapslan- nordisk støtteordning for utvikling av computerspill det vil ha fokus på oppfølgingen av språkkonvensjo- (A 1475/kultur). nen i 2010. Den islandske helseministeren Árni Páll Árnason Til behandling under dette punktet lå også med- ga en orientering om omdannelsen av Nordisk Insti- lemsforslag fra Nordisk Råds kultur- og utdannings- tutt for odontologiske materialer til et nordisk samar- utvalg om økt forskningssamarbeid i og om den beidsorgan, med virkning fra 1. januar 2010. NIOM nordlige regionen (A 1474/ Kultur), medlemsforslag ble etablert i 1972 og dets fremste oppgaver er å sikre om nordisk forskning på polare lavtrykk (A 1472/ at de materialer som brukes i tannpleien i Norden, er kultur), utvalgsforslag om kultur i skolen (A 1469/ sikre og hensiktsmessige både for pasienter og tann- kultur), samt utvalgsforslag om nordisk samarbeid pleiepersonalet. Hensikten med å gjøre omorganise- om de små håndverksfag/kulturfag (A 1473/kultur). ringen er å styrke NIOMs muligheter for en sterkere Kultur- og utdanningsutvalget, ved talskvinne faglig forankring i et nasjonalt forskningsmiljø. Katrin Dahl Jakobsen, var fornøyd med ministerrå- NIOM skal være eid av Norge og etableres ved uni- dets strategi på utdanningsområdet, men ønsket enda versitetet i Oslo. Selv om NIOM formelt sett blir ned- sterkere innsats for å motkjempe frafall blant ung- lagt som nordisk institusjon, vil NIOM ifølge Árna- dom under utdannelse. Dahl Jacobsen understreket son fortsette med å opprettholde en sterk og tydelig viktigheten av å gå bak problemet og ha mennesket i nordisk profil. fokus. Dahl Jacobsen ønsket sterkere fokus på bl.a. Ministerrådets handlingsplan for kost og mosjon tospråklige elever og lesesvake elever, der man ser på ble godt tatt imot av Nordisk Råds medlemmer. Fol- komparative analyser i nordiske skoler og mer fors- ketingsmedlem Marianne Kierkemann viste til at kning for å oppnå bedre løsninger på frafallsproble- Velferdsutvalgets hovedtema for 2010 om hvordan man skaper god livskvalitet for eldre i Norden, godt matikken. Utvalget ønsker derfor en ny meddelelse kan ses i sammenheng med denne rapporten, og like- fra ministerrådet på rek. 31/2008 til neste sesjon. ledes et medlemsforslag initiert av riksdagsmedlem Katrin Dahl Jacobsen etterlyste på vegne av Kul- Anita Brodén om økt satsing på friluftsvirksomhet tur- og utdanningsutvalget også en evaluering av for barn og unge. Alltingsmedlem Siv Friðleifsdóttir NORIA-konseptet, der man ser på det horisontale viste til WHOs fremtidige mål om reduksjon av inn- samarbeidet og synergien mellom forskning, næ- tak av mettet fett og transfett, på grunn av helseska- ringsliv og innovasjon, og hva som blir gjort for å der og dødelighet. Friðleifsdóttir mente Nordisk Råd sikre et tverrfaglig fokus. Evalueringen kan ifølge burde stå sammen i en felles oppfordring til de nor- Dahl Jacobsen munne ut i en ny hvitbok om forsk- diske lands regjeringer om å vedta samme lov som nings- og innovasjonssamarbeid, og bli diskutert ved Danmark, om maksimalt 2 prosent transfetttilsetting neste sesjon. i maten. Dahl Jacobsen tok også til orde for en konferanse Velferdsutvalget, ved talsmann Göte Wahlström, om den femte frihet, som kan gjøre det lettere for for- la frem utvalgets forslag om hvordan skape et inklu- skere og studenter og lærere å krysse Nordens og derende og bærekraftig arbeidsliv. Etterfølgende ta- EUs indre grenser. ler, folketingsmedlem Line Barfod, mente at det var Flere av utvalgets medlemmer viste til viktighe- viktig å se på hvordan de nordiske land kan få bukt ten av å styrke forskningssamarbeidet i og om den med den stigende ungdomsarbeidsløsheten. nordlige regionen, og mente de nordiske land i enda Folketingsmedlem Henrik Dam Kristensen la på sterkere grad burde støtte opp om og gjøre nytte av vegne av medborger- og forbrukerutvalget, frem for- det nettverket av universiteter og høyskoler som Ark- slaget om å opprette et forbrukerpolitisk nettverk, i tisk universitet utgjør. mangel av et nordisk forbrukerministerråd. Forbru- 20 Dokument 20 S – 2009–2010 kerministerrådet ble nedlagt etter omorganiseringen i Nordisk Råds eget budsjett er på om lag 2006, tross protester fra Nordisk Råd. 30 MDKK, og brukes til å finansiere rådsorganisa- Gunnilla Tjernberg var Kultur- og utdanningsut- sjonens virksomhet. I budsjettet inngår også overfø- valgets talskvinne på utvalgsforslaget om oppfølgin- ringer til partistøtte, Ungdommens Nordiske Råd og gen av den nordiske kulturreformen. Kulturreformen journaliststipendier. De nordiske land bidrar til finan- ble gjennomført i 2007, og Tjerneberg viste til at for- sieringen av samarbeidet etter en fordelingsnøkkel slagene fra utvalget var basert på utvalgets erfaringer som gjør bidragene proporsjonalt med hvert lands og dialog med profesjonelle og amatører innen kul- bruttonasjonalinntekt. Norges andel for 2010 er 28,1 turverdenen. Utvalgets forslag tar for seg noen for- pst. Norges bidrag til Nordisk Ministerråds budsjett bedringer av den nye strukturen, deriblant forslag for bevilges over Utenriksdepartementets budsjett etter å sikre at amatørkulturen ikke faller mellom to stoler samme fordelingsnøkkel, mens bidraget til den parla- i de nordiske støtteordningene. mentariske delen av samarbeidet kommer fra Stortin- Mats Johansson var kultur- og utdanningsutval- gets budsjett. gets talsmann for utvalgsforslaget om opphavsrett. 6.12 Nordisk Råds priser Gjennom forslaget ønsker Nordisk Råd å lage en plattform for den fortsatte debatten om opphavsret- Nordisk Råds musikkpris ble første gang utdelt i ten, som er så sentral for kulturutøvere og kulturska- 1965, og deretter annethvert år. I 1990 ble det beslut- pere som skal leve av det de produserer og som i dag tet at den skulle deles ut hvert år, hvert annet år for er truet av den illegale fildelingen på Internett. Kul- det skapende musikkområdet, til et verk eller en tur- og utdanningsutvalget vil i tiden fremover ha ek- komponist, og annethvert år til en utøver på musikk- stra fokus på dette området. området. Riksdagsmedlem Monica Green var kultur- og I 2009 gikk prisen til den finske musikeren og utdanningsutvalgets talskvinne på utvalgsforslaget stjerneklarinettisten KariKriikku. Temaet for mu- om computerspill. Green oppfordret de nordiske mi- sikkprisen for 2009 var individuell musikkutøver el- nistrene til å fortsette støtten til utviklingen av nor- ler -gruppe, som eksperimenterer med nye uttrykks- diske pedagogiske og kvalitetsmessige gode data- former på tvers av forskjellige genrer, eller er bane- spill, slik at det ikke kun blir de kommersielle krefte- brytende innen sin genre med et innovativt musikkut- ne som får utvikle spillene i fremtiden. trykk. Nominerte fra Norge var musikerne Arve Hen- riksen og Paal Nilssen-Love. Norsk medlem i be- 6.11 Planer og budsjett for det nordiske dømmelseskomiteen er komponist og musikk- samarbeidet 2010 kritiker Synne Skouen. Nordisk Råds litteraturpris ble opprettet i 1961, Nordisk Ministerråds budsjett for 2010 er på men først utdelt i 1962. Den norske forfatteren Per 899 MDKK. Midlene brukes til det samarbeidet som Petterson får Nordisk Råds litteraturpris 2009 for landene på ulike områder er blitt enige om. Minister- verket «Jeg forbanner tidens elv». Den norske forfat- rådet beslutter om den totale budsjettrammen, mens teren Øyvind Rimbereid var nominert for diktsamlin- Nordisk Råd, ifølge Helsingforsavtalen, kan påvirke gen Herbarium. Norske medlemmer i bedømmelses- innholdet i budsjettet. I sin innstilling til budsjettfor- komiteen var professor Erik Bjerck Hagen og forfat- slaget understreket presidiet nok en gang viktigheten teren Trude Marstein. av at de politiske prioriteringene bedre bør synliggjø- Nordisk Råds natur- og miljøpris ble opprettet i res gjennom budsjettet. Videre at de ulike fagmi- 1994. I 2009 gikk prisen til den svenske skolevirk- nisterne bør koples inn i budsjettprosessen og at rele- somheten I Ur och Skur. I Ur och Skur er en modell vante fagministerråd diskuterer budsjettet med mot- for barnehager, som hjelper barn til egen utvikling svarende utvalg i Nordisk Råd. Det vil gi en bedre ved hjelp av naturen. forankring av budsjettet i hele rådsorganisasjonen. De nordiske speiderorganisationene, inkludert Hans Frode Kielland Asmyhr påpekte at for å ha en den norske, var av de nominerte kandidatene. god budsjettprosess må alle parter i Nordisk Råd bli Norsk medlem i bedømmelseskomiteen var Ge- hørt i den prosessen, slik at man også får forankret de neralsekretær i Naturvernforbundet Tore Killingland. vedtak som gjøres i forbindelse med budsjettet, i hele Suppleanter er stortingsrepresentantene Alvhild Nordisk Råd. Etter hans oppfatning var det ikke etab- Hedstein og . lert noen gode og faste rutiner for at de partier som Nordisk Råds filmpris tildeles manusforfattere, står utenfor partigruppene, kan komme med innspill regissører og produsenter. I 2009 gikk filmprisen til til budsjettarbeidet. den danske filmregissøren Lars von Trier og filmpro- I en protokolltilførsel fra den konservative parti- dusenten Meta Louise Foldager for filmen Antichrist. gruppen ble det foreslått besparelser i ministerrådets Fra Norge ble regissør Rune Denstad Langlo og ma- budsjett på 18 MDKK. nusforfatter Erlend Loe nominert for filmen Nord. Dokument 20 S – 2009–2010 21

Norske medlemmer i juryen er filmkritiker Le LD kontor i Minsk. Presidiets møte med de nordiske Nguyen og suppleant Øyvor Dalan Vik. statsministrer ble avlyst. Presidiet holdt også et møte Samtlige nordiske priser er på 350 000 danske med de nordiske samarbeidsministrer. Hovedtemae- kroner og ble delt ut i Stockholm forbindelse med ne var forankring av rådets rekommandasjoner i det Nordisk Råds 61. sesjon. nasjonale lovgivningsarbeidet, nordisk kontor i Fra og med 2011 har den norske delegasjonen Minsk, budsjettprosessen mellom ministerrådet og overtatt sekretariatsansvaret for Nordisk Råds natur- rådet samt ratifisering av språkdeklarasjonen. og miljøpris I tilknytning til sesjonen hadde presidiet et møte med representanter for Statsdumaen og Føderasjons- rådet samt fra Parliamentary Association of North 7. Presidiet, utvalgene og kontroll- West Russia. På møtet ble drøftet en nordisk-russisk komiteen rundebordskonferanse i Bergen i mai 2010, konfe- ranse for nordiske og russiske unge politikere i Kir- 7.1 Presidiet kenes i mars 2010 samt studiebesøk av russiske par- Presidiet består av 13 medlemmer fordelt mellom lamentarikere til Oslo og Helsingfors i februar 2010 de fire nordiske partigrupper i Nordisk Råd, samtidig og studiebesøk av nordiske parlamentarikere til som alle land er representert. Presidiet behandler de Russland i mai 2010. Presidiet hadde også møte med overgripende politiske saker, den generelle retning Vestnordisk råd. På presidiemøtet 27. oktober fikk og utvikling av rådets virksomhet samt har ansvaret presidiet en redegjørelse av den islandske finansmi- for at rådets virksomhet er i takt med virksomheten i nister Steingrimur J. Sigfússon om den økonomiske de nasjonale parlament. Presidiet er ansvarlig for og politiske situasjon i Island. Presidiet avga en utta- kontakten med andre internasjonale organisasjoner. lelse til de nordiske lands regjeringer angående FNs Presidiet behandler saker som berører utenriks- og klimatoppmøte i København i desember. sikkerhetspolitikk. Presidiet behandler budsjettet for I forkant av møtet 9. desember i Jevnaker ble det Nordisk Ministerråd. holdt et internt seminar om utenriks- og sikkerhets- Norge var representert i presidiet i 2009 frem til politikk. På dette møtet og senere møter ble drøftet et 30. september 2009 ved Berit Brørby, Dagfinn Høy- medlemsforslag om forsterket kontinuitet i Nordisk bråten, Inge Lønning og . Etter Stor- Råds og Nordisk Ministerråds sekretariater. Presidiet tingsvalget har Bendiks H. Arnesen, Dagfinn Høy- har fulgt opp tidligere vedtak om miljøpolitikk for bråten og Per-Kristian Foss møtt i presidiet. Presi- Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. Presidiet har dent for 2009 var Sinikka Bohlin, Sverige, med Kent besluttet å betale CO2-avgifter for flyreiser til Nefco, Olsson som sin visepresident. Ved Nordisk Råds se- et nordisk miljøfinansieringsselskap hvis fremste mål sjon i okotber 2009 i Stockholm ble Helgi Hjörvar er å fremme investeringer av nordisk miljøinteresse i (sosialdemokratiske gruppe), Island valgt som presi- Sentral- og Øst-Europa. Presidiet avga på forslag fra dent for 2010 med Illugi Gunnarsson (konservative Miljø- og naturressursutvalget en uttalelse til EU- gruppe) som visepresident. kommisjonen vedrørende kommisjonens grønn-bok I annet halvår 2009 har presidiet holdt 3 møter. av april 2009 om reform av den felles fiskeripolitikk. Ved møtet 30. september 2009 i Mariehamn drøftet I første halvår 2010 har presidiet holdt tre møter. presidiet oppfølging av Thorvald Stoltenbergs rap- port om nærmere nordisk samarbeid om samfunns- I forkant av Nordisk Råds møter 26.-27. januar i Kø- sikkerhet og utenriks- og sikkerhetspolitikk. Etter benhavn ble det holdt et møte den 25. januar mellom fremlagt forslag fra Inge Lønning entes presidiet om nordiske og baltiske parlamentarikere hvor man ble retningslinjer for det videre samarbeid på dette områ- enige om å opprette en uformell nordisk-baltisk av- det. Fellesmøtet for alle medlemmer av Nordisk Råd deling innen Verdenbankens nettverk for parlamen- drøftet temaet «Norden og internasjonal konflikt- tarikere. Fra delegasjonen deltok Per-Kristian Foss. handtering». Det ble holdt innlegg av tidligere presi- På Nordisk Råds møter ble det holdt et fellesmøte dent Martti Ahtisaari og tidligere utenriksminister hvor den danske samarbeidsminister Bertel Haarder Thorvald Stoltenberg. På dette og senere møter drøf- redegjorde for det danske formannskapsprogram tet presidiet medlemsforslag om nordisk granskning «Norden i fremdrift» for Nordisk Ministerråd i 2010. av EUs grønn- og hvitbøker og medlemsforslag om Rådets president redegjorde for det islandske for- endring av formannskapsrotasjonen i Nordisk Minis- mannskapsprogram for Nordisk Råd i 2010. Presidiet terråd og i Nordisk Råd. møtte Foreningen Nordens Forbund hvor følgende I forbindelse med sesjonen i Stockholm hadde tema ble drøftet: Tredje sektors rolle i det nordiske presidiet møte med de nordiske utenriksministrer samarbeidet, språkforståelsen i Norden, formene for hvor temaene var Stoltenbergrapporten, Østersjø- samarbeidet mellom forbundet og Nordisk Råd. Pre- samarbeidet og et eventuelt nordisk informasjons- sidiet drøftet på dette og senere møter medlemsfor- 22 Dokument 20 S – 2009–2010 slaget A 1485/presidiet om en gjennomgang av Hel- Presidiets har nedsatt en arbeidsgruppe med ett med- singforsavtalen. lem fra hver av rådets fire nordiske partigrupper. Le- Presidiet møtte samarbeidsministrene 18. februar der er Marion Pedersen (midtengruppen). Land som i Vilnius. Temaene for møtet var ministerrådets bud- ikke blir representert i partigruppene, kan delta som sjett for 2011, globaliseringsarbeidet og grensehin- observatør. Per-Kristian Foss representerer delega- dringssamarbeidet. Det ble også holdt et møte på sjonen i denne egenskap. «European Humanities University» hvor Rådets pre- Presidiet har utsett Dagfinn Høybråten som rap- sident holdt en tale. Fra delegasjonen deltok Per- portør for grensehindersamarbeidet samt som kon- Kristian Foss. taktperson i forhold til dialogen med Hviterussland. Ved Nordisk Råds møter 13.–14. april i Oslo ble Per-Kristian Foss ble utsett som rapportør for globa- det holdt to parallelle fellesmøter, det ene som et tri- liseringsarbeidet og har til sin hjelp en liten arbeids- lateralt møte mellom Nordisk Råd, Baltisk forsam- gruppe med representant fra hver partigruppe. ling og Benelux interparlamentarisk råd, og det andre Kent Olsson (Sverige) ble utsett som observatør i som et seminar om «Innovasjon og bærekraftig vekst Vestnordisk råd, Niels Sindal (Danmark) som obser- i Norden». Presidiet drøftet på dette og senere møter vatør i Arktisk parlamentarisk komité, Sinikka Boh- medlemsforslaget A 1493/presidiet om en større lin (Sverige) som rapportør for norlige dimensjon og markering av Nordens dag 23. mars. Presidiet drøftet samarbeidet med Parliamentary Association of North EUs direktivforslag om harmonisering av konsu- West Russia (PANWR) og Erkki Tuomioja (Finland) mentpolitikken i EU. Presidiet drøftet etter forslag som rapportør for samfunnssikkerhet. Hanne fra den norske delegasjon å flytte sesjonen i 2013 Agersnap (Danmark) og Christina Gestrin (Finland) som skal holdes i Oslo, til enten året før eller året et- ble utsett som rådets representanter i Østersjøens par- ter på grunn av stortingsvalget i 2013. Presidiet avslo lamentarikerkomité. henvendelsen. Presidiet konstaterte at Nordisk Mi- nisterråd, etter forslag fra Nordisk Råd, vil holde en 7.1.2 Presidiets internasjonale kontakter arktisk konferanse i København 26. mai 2010. Nordisk Råd har tette kontakter med Nordens De nordiske statsministrer avholdt sitt «Globali- nærområder gjennom observatørskap i Arktisk parla- seringsforum» 20. mai i Snekkersten. Temaene var mentarisk komité, deltakelse i parlamentarisk Øster- Norden som lavenergisamfunn og Norden som grønt sjøkomité, tett samarbeid med Baltisk forsamling, teknologilaboratorium. Fra Rådets side deltok Rådets koordinerende rolle i Barents parlamentarisk samar- president og Per-Kristian Foss, globaliseringsrappor- beid, nært samarbeid med Parliamentary Association tør. Rådets president deltok på møte med de nordiske of North West Russia samt kontakter med Russlands statsministrer 21. mai. parlaments Statsduma og Føderasjonsråd. På sitt møte 29. juni i Reykjavik redegjorde Erkki Nordisk Råd har i begynnelsen av 1900-tallet Tuomioja, rapportør for samfunnssikkerhet, om ar- gjennomført utvekslingsprogram for baltiske og rus- beidet på området og oppfølging av Stoltenbergrap- siske parlamentarikere. En gruppe på om lag 20 rus- porten. Per-Kristian Foss fremla et forslag til en glo- siske politikere besøkte i begynnelsen av februar baliseringsstrategi for Nordisk Råd som ble vedtatt 2010 Oslo og Helsingfors som ledd i dette utveks- av presidiet. lingsprogrammet. Nordisk Råds fellesbudsjett i 2010 er på 30,66 Etter invitasjon fra PANWR deltok rådet med 15 mill. DKK (uendret fra 2005). Landenes betalingsan- representanter på studietur til Leningrad region og del bestemmes etter en særskilt fordelingsnøkkel Kaliningrad 16.–21. mai 2010. Fra norsk side deltok som baserer seg på landenes andel av den samlede Hans Frode Asmyhr, Sonja Mandt, Torgeir Trældal, bruttonasjonalinntekt for de nordiske land. Forde- og Peter N. Myhre. lingsnøkkelen utarbeides av de nordiske lands fi- Nordisk Råd og delegasjonen arrangerte det an- nansdepartement og foreligger som oftest i mai før dre forum for unge politikere fra Nordvest-Russland budsjettåret. Stortingets andel i 2010 er på 28,1 pst. og de nordiske land i Kirkenes 22.–24. mars 2010. (27,4 pst. i 2009). Andelen for 2011 blir 29,0 pst. Rå- Forumet ble ledet av Johan Linander, medlem av rå- dets felles sekretariat er i København og har for tiden dets presidium. Fra norsk side deltok Anna Ljung- om lag 20 ansatte. Tidligere minister, Jan-Erik gren. Hovedtemaer var unges muligheter til å reise og Enestam, Finland, er direktør for sekretariatet. kommunisere i en globalisert verden samt regionale utfordringer i forhold til infrastruktur, klima og mil- 7.1.1 Presidiets arbeidsgrupper jø. Forumet vedtok en resolusjon. Presidiet har ansvaret for samordningen av Nor- Nordisk Råd og delegasjonen holdt en runde- disk Råds behandling av Nordisk Ministerråds bud- bordskonferanse med russiske parlamentarikere i sjettforslag som for 2010 er på 900 mill. DKK, og for Bergen 25.–27. mai 2010. Temaene var miljøvennlig ministerrådets planer for det nordiske samarbeidet, og sikker energiproduksjon med fokus på offshore Dokument 20 S – 2009–2010 23 produksjonen. Det ble gjort et besøk på Osebergplatt- parlamentet. Den 10.–12. september 2009 avla en de- formen. Møtene ble ledet av Per-Kristian Foss og legasjon et besøk i Minsk og Vitebsk. Delegasjonen Dagfinn Høybråten med avsluttende kommentar fra besto av rådets president Sinikka Bohlin og visepre- rådets president, Helgi Hjörvar. En av innlederne på sident Kent Olsson samt Rolf Reikvam. Disse hadde konferansen var Per Rune Henriksen. Konferansen et møte i parlamentet, møtte også viseutenriksminis- vedtok et sluttdokument. ter Valery Vonetsky, samt hadde møter med repre- Sinikka Bohlin, presidiets rapportør om samar- sentanter for opposisjonspartiene og frivillige organi- beidet med PANWR, deltok på organisasjonens møte sasjoner. 30. november–1. desember i Vologda samt på møtet Den 14.–15. januar 2010 var det et kontaktmøte i 3.–4. juni i Arkhangelsk. Minsk mellom Dagfinn Høybråten og henholdsvis Rådets president deltok på Baltic Development representanter for parlamentet, for partier i opposi- Forums toppmøte, Vilnius 1.–2. juni. Et viktig tema sjon og for frivillige organisasjoner. Formålet med var forholdet til EUs østlige naboer. Rådets president møtet var å forberede det kommende seminar i mars holdt innlegg om den nordlige dimensjon og især som for første gang skulle holdes i Minsk. samarbeidet med Russland. Toppmøtet i 2011 blir i Det fjerde seminaret i dialogen ble holdt i Minsk Polen som da har formannskapet i EU. 22.–23. mars 2010 og ble ledet av Dagfinn Høybrå- Presidiet var representert på Baltisk forsamlings ten. Fra delegasjonen deltok for øvrig Per-Kristian visjonsseminar i Vilnius 17.–18. september 2009. Fra Foss og Per Rune Henriksen. Temaene for seminaret delegasjonen deltok Inge Lønning. var «Hvorfor har den nordiske modell vært så vellyk- Presidiet var representert på Baltisk forsamlings ket?» og «EUs østersjøstrategi: utfordringer og mu- årsmøte i Vilnius 26.–28. november. Fra delegasjo- ligheter». nen deltok Per-Kristian Foss. Både Baltisk forsam- Den 3.–4. juni ble det holdt et ungdomsforum i ling og Baltic Council (regjeringenes samarbeidsor- Vilnius med deltakere fra Ungdommens nordiske råd gan) besluttet at samarbeid med de nordiske land er og unge politikere fra Hviterussland og de baltiske deres første prioritet. land. Forumet ble ledet av Johan Linander (medlem Den 17. februar 2010 ble det i Vilnius holdt et av presidiet). Forumet vedtok et sluttdokument. møte mellom Nordisk Råds og Baltisk forsamlings Presidiet fastholder overfor Nordisk Ministerråd presidier. Et felles arbeidsprogram for 2010 ble ved- sitt forslag om å etablere et nordisk kontor i Minsk. tatt. Fra delegasjonens side deltok Per-Kristian Foss. Nordisk Råd var representert på Baltisk forsam- 7.2 Næringsutvalget lings sikkerhetspolitiske seminar i Riga 14. mai. Un- Nordisk Råds næringsutvalg har ansvar for derliggende tema for seminaret var Stoltenbergrap- spørsmål som gjelder generelle rammebetingelser for porten. De tre baltiske forsvarsministrer deltok. Tid- økonomi og produksjon, næringspolitikk, indre mar- ligere stortingsrepresentant Inge Lønning deltok som ked, handel, fri bevegelighet, grensehindringer, foredragsholder. regional- og strukturstøtte, sysselsetting og arbeids- I forbindelse med Nordisk Råds møter i Oslo marked, arbeidsmiljø, infrastruktur og kommunika- 13.–14. april 2010 ble det holdt et trilateralt seminar sjoner, samt IT. Norske medlemmer av utvalget er mellom Nordisk Råd, Baltisk forsamling og Benelux Tone Merete Sønsterud, Torfinn Opheim, Torgeir interparlamentariske råd over temaet «Arbeidskraft Trældal, Alf Egil Holmelid og Per Olaf Lundteigen. og finanskrisen». En av innlederne var arbeidsminis- Utvalget har hatt 5 møter i denne perioden, og på ter Hanne Bjurstrøm. Det seneste trilaterale møte ble dagsordenen har stått spørsmål knyttet til infrastruk- holdt i 2008. tur og transport, energi og grensehinder. En mulig Rådets president deltok på Benelux interparla- etablering av et felles nordisk pantsystem har utval- mentariske råds møte 18.–19. juni i Brussel. get også arbeidet med. Rådets president og Kent Olsson, presidiets rap- Næringsutvalgets leder har vært medlem av en portør om Vestnordisk råd, deltok på Vestnordisk styringsgruppe for ministerrådets tverrsektorielle råds temakonferanse om havmiljø med fokus på de prosjekt – KreaNord – et prosjekt som skal ivareta vestnordiske lands forskjellige fiskeriforvaltnings- behovet for et felles nordisk utviklings- og policyar- systemer 7.–10. juni på Island og Færøyene. Presi- beide, innen området kreative næringer. Næringsut- denten deltok også på Inuit Circiumpolar Council’s valget har behandlet et forslag om et nærmere rom- møte 28. juni–2. juli i Nuuk. fartspolitisk samarbeid, og fremla til sesjonen 2009 en innstilling, der man rekommanderer Nordisk Mi- 7.1.3 Presidiets dialog med Hviterussland nisterråd å ta initiativ til økt satsing, inklusiv FoU- Presidiet har i samråd med Baltisk forsamling i innsats, på romvirksomhet for å utvikle bedre miljø- 2007 innledet en dialog med parlamentet i Minsk og og ressursovervåking i nordområdene og Arktis. med hviterussiske partier som ikke er representert i Bedre koordinering av aktiviteter som pågår, må 24 Dokument 20 S – 2009–2010 også vurderes, slik at data fra overvåking kan gjøres Miljøutvalget og Næringsutvalget fikk på møtene tilgjengelig mellom de nordiske land i større grad enn i København 27. januar en presentasjon av forsk- det som i dag er tilfellet. ningsoversikten «Hvor godt fungerer konkurransen På utvalgets møte i oktober 2009 sto den økono- på det nordiske elmarkedet». Bakgrunnen for orien- miske situasjonen på Island i fokus, og utvalgets teringen var vinterens høye elpriser, og at økt innsyn medlemmer fikk en omfattende orientering fra den i prisdanningsmekanismene kan gi mer kunnskap om islandske finansministeren. På januarmøtet 2010 i hvor godt konkurransen fungerer på elmarkedet og København fikk utvalget, sammen med Miljø- og na- hva som styrer prisene. Denne saken ble fulgt opp av turressursutvalget, en orientering om mulighetene for de to utvalgene den 14. april, i forbindelse med rådets et nordisk pant- og retursystem for drikkeemballasje, møter i Oslo, og der representanter fra Nord Pool samt en orientering om en forskningsrapport om pris- Spot ga en nærmere orientering om situasjonen. Ut- settingen på det nordiske elmarkedet. Sistnevnte valgsmedlem framsatte for øv- tema ble fulgt opp på aprilmøtet i Oslo, der represen- rig to skriftlige spørsmål til Nordisk Ministerråd, dels tanter fra Nord Pool redegjorde for hvordan prisdan- om ministrene vil diskutere større transparens for å nelsen på det nordiske markedet fungerte. På april- sikre nødvendig innsyn i krafthandelen, dels om mi- møtet fikk utvalget også en orientering fra represen- nistrene vil undersøke muligheter for en bedre koor- tanter fra Maritim Forum om forholdene for sjøtran- dinering ved stopp i større kraftverk for å unngå pro- sport og redningssikkerhet i de arktiske områdene, duksjonsbortfall. Det forelå svar fra ministerrådet i spesielt nordøstpassasjen. Junimøtet 2010 fant sted forkant av Oslo-møtene. Under rådets møter i april på Færøyene, og temaene dreide seg om fiskeripoli- arrangerte Miljøutvalget og Næringsutvalget også et tikk, infrastruktur og innovasjon og nyskaping. felles møte om Nordpassasjen i Arktis, der det ble gitt en orientering om aktuelle sikkerhetsproblemer for 7.3 Miljø- og naturressursutvalget 2009–2010 sjøtransporten i disse områdene som følge av klima- Miljø- og naturressursutvalget (Miljøutvalget) endringene. I tillegg arrangerte Kultur- og utdan- har ansvaret for saker som angår miljø, jord- og skog- ningsutvalget, Næringsutvalget og Miljøutvalget et bruk, fiske, energi og bærekraftig utvikling. Norske felles seminar om innovasjon og bærekraftig vekst i medlemmer i utvalget er Per Rune Henriksen (A), Norden: Hvordan kan nordisk samarbeid bidra til bæ- Sonja Irene Sjøli (H) og Oskar Jarle Grimstad (FrP). rekraftig innovasjon og verdiskapning i Norden? Av- Henriksen var utvalgets leder i perioden 1. oktober– slutningsvis under aprilmøtene arrangerte Miljøut- 31. desember 2009. valget et internt miniseminar om framtidens jord- og Utvalget har hatt fem møter fra september 2009. skogbruk. Prioriterte temaer i utvalgets arbeid har vært følgen- Grensehinderforum har fått utarbeidet en rapport de: om muligheter for et nordisk pantesystem for flasker og bokser. Rapporten forelå 1. juni 2010, og konklu- – Nordisk samarbeid om fiskeripolitikk i forhold til derer med at det for tiden ikke finnes støtte til et felles revisjonen av EUs felles fiskeripolitikk. nordisk system eller andre samarbeidsformer, som – Bekjempelse av Østersjøens eutrofiering (over- innebærer at forbrukerne kan få pant for emballasjen gjødsling), gjennomføring av HELCOMs øster- i alle nordiske pantesystemer. sjøhandlingsplan og EUs forventede forslag til en Per Rune Henriksen representerte Miljøutvalget østersjøstrategi. på et rundebordsmøte i Bergen 25.–27. mai mellom – Etablering av et nordisk/internasjonalt pantesys- Nordisk Råd og føderale russiske parlamentarikere, tem for flasker og bokser. der temaet var miljøvennlig energiproduksjon med – Regulering av rammene for naturressursutnyttel- fokus på flytende havvindmøller, gasskraftverk med

sen i Arktis i relasjon til klimaendringene. CO2-rensing og lagring av CO2. – Nordisk samarbeid om sikring av det biologiske Sommermøtet ble avholdt på Svalbard 29. juni– mangfold. 2. juli parallelt med Kultur- og utdanningsutvalgets – Oppfølging av energi-, klima- og transportpoli- møte. I Longyearbyen fikk de to utvalgene en felles tikk, bl.a. i forhold til COP-15-møtet i 2009. presentasjon om Sysselmannens virksomhet, Sval- – Borgernes og de frivillige organisasjoners delta- bards Universitetssenter/UNIS, Nordforsk/nordisk gelse i miljø- og klimapolitikken. samarbeid om forsking og forskerutdanning samt om University of the Arctic/Uarctic. De to utvalgene Under sesjonen i Stockholm i oktober 2009 had- hadde deretter separate turopplegg til Ny-Ålesund, de utvalget møte med miljøministrene, der en bl.a. og der det ble gitt presentasjoner av virksomheten til diskuterte muligheter for nordisk samarbeid om be- selskapet Kings Bay, den forskningsrelaterte virk- varing av det biologiske mangfoldet og håndtering av somheten på stedet samt Kongsberg Satellite Servi- farlige kjemikaler. ces/SvalSat. Under sommermøtet fikk Miljøutvalget Dokument 20 S – 2009–2010 25 dessuten en orientering om Nordisk Genressurssen- forbindelse ble også forslag om en felles nordisk kul- ter/NordGen og Svalbard Globale Frøbank. turkanal diskutert. Til stede på seminaret var blant annet den norske kringkastingssjefen, representanter 7.4 Kultur- og utdanningsutvalget for den fransk-tyske kulturkanalen ARTE, og med- Kultur- og utdanningsutvalget behandler spørs- lemmer fra nordvisjonssamarbeidet. En egen ar- mål og utvikler politiske tiltak innenfor områdene beidsgruppe under kultur- og utdanningsutvalget ar- kultur, utdanning og forskning, herunder saker om beider videre med forslaget. språksamarbeid, nye medier, kompetanseutvikling Kultur- og utdanningsutvalgets junimøter var og innovasjon i utdanningene. lagt til Svalbard, der temaet var forskning og utdan- Utvalget ledes av folketingsmedlem Mogens Jen- ning. sen (S), med folketingsmedlem Bente Dahl (RV) som nestleder. Norske medlemmer i Kultur- og ut- 7.5 Velferdsutvalget danningsutvalget er: Olemic Thommessen (H), Gunn Velferdsutvalget arbeider med velferds-, sosial- Olsen (A) og Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP). og helsepolitiske saker. Utvalget ledes av alltings- Utvalget har det siste året arbeidet med bl.a. opp- medlem Siv Friðleifdóttir fra Island, riksdagmedlem følgingen av den nye strukturreformen for det nordis- Göte Wahlström fra Sverige er nestleder. ke kultursamarbeidet, opphavsrett på nettet, Public Norske medlemmer i utvalget er Sonja Mandt Service-samarbeidet i Norden, oppfølgingen av den (A) og Vigdis Giltun (FrP). nordiske språkdeklarasjonen og nordisk språkforstå- Velferdsutvalget har det siste året arbeidet med else, kultur og innovasjon i utdanningene, nordisk spørsmål om psykiatriomsorg i Norden, kjønnslem- forskningssamarbeid generelt og i våre nordområder. lestelse av kvinner og barn, vold i nære relasjoner, Utvalget har i perioden september 2009 til juni grensehinderspørsmål, et bærekraftig og inkluderen- 2010 hatt fem utvalgsmøter. de arbeidsliv i Norden, et nordisk forbud mot trans- Nordisk forskningssamarbeid var tema i forbin- fett, tiltak for å hindre spredning av hiv, aids og mul- delse med utvalgets møte på Åland i september 2009. tiresistent tuberkulose, eldreomsorg, Nordisk Minis- Utvalget fikk en nærmere redegjørelse om Topp- terråds budsjett og de nordiske statsministrenes glo- forskningsinitiativet samt en orientering om forsk- baliseringstiltak. ningssamarbeidet i den nordlige regionen. Utvalget Velferdsutvalget hadde fra juni 2009 til august arrangerte også en høring om Copyright og opphavs- 2010 totalt 5 møter. rett på nettet i forbindelse med utvalgets forberedel- På velferdsutvalgets møte den 30. september i Ma- ser av et utvalgsforslag. En rekke eksperter på områ- riehamn var Nordisk Ministerråds avdelingssjef for det var invitert som innledere. helse og sosiale spørsmål, Kristian Birk, invitert for å I forbindelse med sesjonen i Stockholm den 27. redegjøre for Nordisk Ministerråds budsjett 2010. oktober i 2009 hadde utvalget møter med de nordiske Utvalget hadde møte den 27. oktober i Stock- kulturministrene og de nordiske forsknings- og ut- holm, i forbindelse med Nordisk Råds 61.sesjon. danningsministrene. På møtet med kulturministrene Leder av Nordens Velferdssenter (NVC), Tone løftet utvalget opp et forslag om kultur i skolen, her- Mørk, var invitert for å redegjøre for senterets aktivi- under forslag til en deklarasjon om barns rettigheter teter og fokusområder. NVC startet sin virksomhet i til kunst og kultur. I tillegg ble opphavsrett på nettet, 2009 og er en institusjon under Nordisk Ministerråd, computerspill, budsjettprioriteringer og formann- sosial- og helsesektoren og innehar også sekretariats- skapsprogrammet for 2010 diskutert. funksjon for Nordisk Handikappolitisk råd (NHR). I forbindelse med møtet med utdannings- og Institusjonen retter sin virksomhet mot de utfor- forskningsministrene ble problematikken om frafall dringer som den nordiske velferdsmodellen står og restgrupper i ungdomsutdannelsene tatt opp. I til- overfor, som inkludering av utsatte grupper, likebe- legg ble samarbeidet om å bevare små håndverksfag handling, sosial solidaritet og tilgjengelighet og kva- i Norden diskutert, nordisk språkforståelse, styrking litet innenfor sosiale tjenester. av de kulturelle fag i skolen, livslang læring og inno- I forbindelse med velferdsutvalgets møte den 27. vasjon i utdanningen. I januar hadde utvalget fokus januar 2010 ble den danske ministeren for innenriks- på innovajon, kreativitet og entreprenørskap i utdan- og sosialsaker, Karen Ellemann, invitert for å få en nelsen. Utvalget var blant annet på studiebesøk til læ- orientering om det danske formannsskapsprogram- rerutdannelsen Metropol. Sammen med Næringsut- met for 2010 om helse og velferd. Ministeren reflek- valget arrangerte utvalget et seminar om arbeidsliv, terte også rundt velferdsutvalgets hovedtema for kompetanse og konkurransedyktighet. 2010; «Hvordan skape god livskvalitet for eldre i Kultur- og utdanningsutvalget arrangerte i for- Norden?» bindelse med møtet i Oslo den 14. april et seminar Utvalget besøkte Højdevangs Sogns pleiehjem om fremtiden for Public Service i Norden. I denne og Pleiesenteret Sølund i København kommune som 26 Dokument 20 S – 2009–2010 arbeider målrettet for å skape et godt, langt og sunt ropas mest moderne fengsel og fikk en innføring i liv for beboerne. prinsipper for moderne kriminalomsorg som ligger Den 14. april arrangerte utvalget møte i Oslo. til grunn for fengselets utforming. Den norske helse- og omsorgminister Anne-Grete På utvalgsmøtet ble følgende saker behandlet: Strøm-Erichsen var invitert til møtet for å gi en ori- Utvisning av nordiske borgere, utvidelse av innhol- entering om de strategiske innsatsene regjeringen det i likestillingssamarbeidet i NMR og oppfølging gjør i Norge i forhold til utvalgets hovedtema 2010. av temamøte om forbrukerpolitikk. Utvalget besøkte hukommelsesklinikken ved Medborger- og forbrukerutvalgets sommermøte Oslo universitetetssykehus der det foregår forskning, 2010 var lagt til Grønland. I Kangerlussuaq ble det utredning/behandling av pasienter med symptomer holdt utvalgsmøte hvor bl.a. Henrik Dam Kristensen på demens. redgjorde fra møtet mellom utvalgets delegasjon og Utvalget la sitt sommermøte til Trondheim og de nordiske MEP-er i Europaparlamentets fagkomité Bergen kommune 28. juni–1. juli i forbindelse med som behandler forbrukerdirektivet. Møtet var vellyk- arbeidet med hovedtemaet for 2010; «Hvordan skape ket, både som modell for et fremtidig samarbeid mel- bedre livskvalitet blant eldre i Norden». I Trondheim besøkte utvalget Øya Helsehus og Tempe helse- og lom Nordisk Råd og Europaparlamentet, og konkret velferdssenter. I Bergen fikk utvalget en orientering i saken om direktivforslaget. om kommunens overordnede pleie- og omsorgspoli- Utvalget reiste videre til Ilulissat hvor man be- tikk av byråd for helse og inkludering, Meyer. Videre søkte kommunen, politi, kriminalomsorgen og dom- besøkte utvalget Løvåsen undervisningssykehjem stolen. Parlamentspresident Josef Motzfeldt orienter- som er et kompetansesenter for demens. te om erfaringer med selvstyret.

7.6 Medborger- og forbrukerutvalget 7.7 Kontrollkomiteen Arbeidsområdene til utvalget er menneskerettig- Kontrollkomiteens oppgaver er å utøve den par- heter, likestilling, demokrati, kriminalitet, forbruker- lamentariske kontrollen over den virksomheten som området, matvaresikkerhet, urfolkssaker, innvand- finansieres over Nordisk Ministerråds budsjett, in- ring og integrasjon, og samarbeid mot rasisme. klusive de nordiske institusjonene, utføre særskilte De norske medlemmene av utvalget har vært kontrolloppgaver, kontrollere og godkjenne årsberet- Martin Kolberg, utvalgets nestleder (A), Per Arne ninger og revisjonsberetninger innen ministerrådets Olsen (FrP), Michael Tetzschner (H) og Anna Ljung- virksomhetsområde, samt granske rådets årsberet- gren (A). Utvalgets leder har vært Ville Niinistö som ning og revisjonsberetning. Norsk medlem av komi- representerer De grønne i det finske parlamentet. teen har i perioden vært Per Rune Henriksen (A). I utvalgets fem møter fra 30. september 2009 til Kontrollkomiteen har visse faste oppgaver. Det juli 2010 har det vært lagt vekt på forbrukerpolitikk, er å granske den danske riksrevisjonens beretninger herunder EUs forslag til forbrukerdirektiv, kriminal- over Nordisk Ministerråds, Nordisk Råds og Nordisk omsorg og oppfølging av tema rundt minoriteter og kulturfonds regnskaper. Granskingen for 2009 har selvstendighet. ikke ført til særlige merknader. På eget initiativ har I utvalgets møte på Åland 30. september 2009 ble kontrollkomiteen siden 2. halvår 2008 særskilt un- det drøftet saker som en felles nordisk kraftsatsing dersøkt Nordisk Ministerråds prosjektvirksomhet. mot narkotika, midlertidig personnummer ved opp- Ved sesjonen i Helsingfors 2008 ble det vedtatt en re- hold i andre nordiske land, samarbeid om migra- sjonspolitikk og forbrukerpolitikk. kommandasjon, der man ber Nordisk Ministerråd å Under sesjonen i Stockholm deltok medlemmene fokusere på et mindre antall prosjekt, kalt profilsaker i debatten etter ministerrådets to redegjørelser om li- og som har stor nordisk nytte. I sin innstilling under- kestilling og kampen mot menneskehandel. streker kontrollkomiteen at ministerrådet bør foreta På utvalgets møte i København 27. januar 2010 en mer kritisk gjennomgang av prosjektene og evalu- sto følgende saker på dagsordenen: felles nordisk ere om man har nådd de politiske mål eller andre mål panteording, en ev. utvidelse av likestillingsbegrepet, som er satt opp. lovgivning mot gebyrer på private pengeoverføringer Kontrollkomiteen har i 2010 fortsatt granskingen i Norden og utvisning av nordiske statsborgere mel- av ministerrådets prosjektvirksomhet og følger opp lom landene. Den siste delen av møtet ble brukt til et den tidligere vedtatte rekommandasjonen, samt be- temamøte om forbrukerpolitikk. søkt ministerrådets informasjonskontor i Kaliningrad Møtet i Oslo 14. april fant sted i Halden fengsel. for å sette seg inn i informasjonskontorenes rolle i det Utvalgets medlemmer fikk se det som kanskje er Eu- nordiske nærområdesamarbeidet. Dokument 20 S – 2009–2010 27

8. Den nordlige dimensjon 11. Det parlamentariske østersjø- Samarbeidet i den nordlige dimensjon er likever- samarbeidet dig partnerskap mellom EU, Island, Norge og Russ- Formålet med det parlamentariske østersjøsam- land. Canada og USA er observatører. Formålet er å arbeidet er å fremme den parlamentariske dialogen i koordinere samarbeidet mellom disse aktørene i det østersjøregionen, samt påvirke regjeringene i utvik- nordlige Europa. Samarbeidet utøves gjennom part- lingen av østersjøsamarbeidet. Den første parlamen- nerskap innen miljøsamarbeid, innen helsesamarbeid tariske østersjøkonferansen ble holdt i 1991. Til kon- og velferd, innen transport og logistikk. Det er nå be- feransen blir 11 nasjonale parlament, 11 regionale sluttet å etablere et partnerskap innen kultur. I den parlament og fem internasjonale organisasjoner, sammenheng var det en konferanse i St. Petersburg samt en rekke NGO-er invitert. Den permanente ko- 19.–.21 mai og hvor Nordisk Råd var representert. miteen er konferansens faste politiske organ og be- Den første nordlige dimensjons parlamentarisk står av 10 parlamentarikere: 2 fra Nordisk Råd (de forum ble arrangert i februar 2009 i Europaparlamen- nordiske lands parlament er representert gjennom tet. Det andre forumet vil bli holdt i Tromsø i februar Nordisk Råd), Europaparlamentet 1, Baltisk forsam- 2011. ling 1, Tyskland 2, Polen 1, Russland 2 og 1 fra kon- feransen vertsland. Komiteen møtes 4 ganger pr år, og har som arbeidsoppgaver å forberede den årlige 9. Arktisk parlamentarisk samarbeid konferansen og følge opp den parlamentariske Øster- Det arktiske parlamentarikersamarbeidet består sjøkonferansens resolusjoner. En utvidet komité der av parlamentarikere fra de åtte arktiske landene samtlige deltakende parlament er med, møtes to gan- (USA, Canada, Russland, og de fem nordiske) og Eu- ger pr. år. Per Rune Henriksen har vært Stortingets ropaparlamentet. representant i den utvidede komiteen, samt deltatt i Den 22. oktober 2009 vedtok Stortinget å oppret- den faste komiteens møter med observatørstatus. te en ny delegasjon til Det arktiske parlamentariker- Nordisk Råds presidium besluttet i 2009 at for samarbeidet. Den nye delegasjonen består av 6 med- fremtiden skal Rådets to representanter utses ifølge lemmer og 6 varamedlemmer, og erstatter den tidli- en rotasjon mellom landene og ikke mellom parti- gere ordningen i Stortinget, med ett medlem og ett gruppene. varamedlem. Stortingets delegasjon til det arktiske Den 19. parlamentariske østersjøkonferansen ble parlamentarikersamarbeidet vil skrive en egen rap- avholdt i Mariehamn på Åland, 29.–31. august 2010. port om virksomheten. Fra Stortinget deltok Per Rune Henriksen (A), Tor- finn Opheim (A), Sonja Mandt (A) og André Oktay Dahl (H)). For Nordisk Råd deltok Sonja Irene Sjøli 10. Barents parlamentarisk samarbeid (H). Hovedtema for konferansen var effekter av kli- Stortingets delegasjon til Nordisk Råd var vert- maendringer og Østersjøen som et område for fred og skap for det andre forum for unge politikere fra Nord- sikkerhet. I tillegg redegjorde det norske formann- vest-Russland og Norden. Forumet fant sted i Kirke- skapet i Østersjørådet om regjeringenes samarbeid. nes den 22.–24. mars 2010, og samlet rundt 50 unge Til konferansen ble det også gitt foreløpige rapporter politikere og ungdomsledere. Hovedtemaer som ble fra to arbeidsgrupper om henholdsvis maritim poli- diskutert var unges muligheter til å reise og kommu- tikk og sivil sikkerhet, særlig med vekt på trafficking. nisere i en globalisert verden, herunder visumspørs- Stortinget er representert i de to arbeidsgruppene ved mål og utvekslingsordninger. I tillegg var regionale Ingebjørg Godskesen (FrP) fra transport- og kommu- utfordringer i forhold til infrastruktur, klima og miljø nikasjonskomiteen og André Oktay Dahl (H) fra jus- på dagsordenen. Det ble vedtatt en egen resolusjon tiskomiteen. Sonja Mandt (A) fra helse- og omsorgs- fra forumet som ble lagt fram på Nordisk Råds run- komiteen deltar som Nordisk Råds representant i ar- debordskonferanse mellom russiske og nordiske po- beidsgruppen om sosial sikkerhet. Arbeidsgruppene litikere i Bergen den 25.–27. mai samme år. vil sluttføre sitt arbeid fram mot konferansen i 2011. Arkhangelsk regionale duma vil være vertskap for et tredje forum for unge politikere i Arkhangelsk, våren 2011. 12. Vestnorden Parlamentarisk samarbeid mellom Færøyene, Grønland og Island har røtter tilbake til 1985, men samarbeidet ble mer formalisert i 1997 da landene vedtok sin nåværende samarbeidsavtale og forret- ningsorden, og man endret navnet fra Vestnordisk 28 Dokument 20 S – 2009–2010 samarbeidsforum til Vestnordisk Råd. Færøyenes konferanse i 7.–9. juni 2010 på Island og som fortsat- Lagting, Islands Allting og Grønlands Landsting vel- te den 10. juni på Færøyene i samarbeid med Nordisk ger 6 representanter hver til Vestnordisk Råd, dvs. 18 Ministerråd. Færøyene har formannskapet i Nordisk medlemmer i alt. Ministerråd for 2010 vedrørende det nordiske fiske- Stortingets presidentskap besluttet høsten 2002 å risamarbeidet. Formålet med konferansen var å gi økt etablere et tettere samarbeid med Vestnordisk Råd, innsikt i de vestnordiske lands fiskeriforvaltningssys- og stortingsrepresentanter har siden deltatt på konfe- temer. Frank Bakke Jensen holdt innlegg på konfe- ranser i regi av Vestnordisk Råd som observatører og ransen om Norges ambisjoner for fiskeri- og hav- som gjest ved årsmøtene til Vestnordisk Råd. Ved bruksnæringa, forvaltningsprinsipper for villfisk og årsmøtene har et medlem av presidentskapet deltatt. miljømessig og bærekraftig forvaltning av hav- Ved temakonferansene har representanter fra rele- bruksnæringen, og om internasjonalt samarbeid. På vant fagkomité deltatt. Vestnordisk Råds årsmøte som fant sted i Tasiilaq på Stortingsrepresentant Frank Bakke Jensen (H) fra Grønlands østkyst 23.–26. august 2010 deltok vise- næringskomiteen deltok på Vestnordisk råds tema- president . Dokument 20 S – 2009–2010 29

Vedlegg 1

Fremstillinger, rekommandasjoner og interne vedtak 2009

Fremstillinger vedtatt af Presidiet januar – oktober 2009

Fremst. 1/20091 videre arbeidet gjennom Den nordlige dimensjonens FELLES NORDISK ARTSDATABANK I KAMPEN MOT Å partnerskap for helse og livskvalitet, og deres ek- STANSE UTRYDDELSEN AV PLANTE- OG DYREARTER spertgruppe på HIV/AIDS, tuberkulose og multire- (A 1443/MILJØ) sistent tuberkulose Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Minister- råd, Fremst. 4/20094 at fortsætte og fordybe det nordiske samarbejde om de forskningsmæssige og forvaltningsmæssige HAVVINDMØLLEPARKER I ØSTERSØEN aspekter af naturovervågning; blandt andet med hen- (A 1456/MILJØ) blik på at sætte alle lande i stand til at udarbejde og Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Minister- jævnligt opdatere nationale rødlister råd, at samarbejde om og udvikle økonomiske og ju- at nøje følge og støtte de videre arbejde med ridiske værktøjer og virkemidler til sikring af lande- udredningen af det internationale havmølleprojekt på nes biologiske mangfoldighed Kriegers Flak i Østersøen at i muligt samarbejde med BASREC og enkelt-

2 lande rundt om Østersøen – udarbejde vindatlas og at Fremst. 2/2009 undersøge potentialerne i at etablere store vindmølle- MILJÖPOLICY FÖR NORDISKA RÅDET OCH NORDISKA parker på et antal egnede lokaliteter i Østersøen og at MINISTERRÅDET (A 1442/MILJÖ OCH etablere kombinerede, generelt fungerende regionale A 1446/PRESIDIET) transmissionsløsninger i forbindelse hermed Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Minister- råd, Fremst. 5/20095 at senest den 31. december 2009 færdiggøre en ambitiøs miljø- og klimapolitik for Nordisk Minister- BEDRE REPARASJONSBEREDSKAP FOR DET råds egen virksomhed, hvad angår resurseforbrug, NORDISKE KRAFTNETTET (A 1457/MILJØ) energiforbrug, affaldshåndtering, principper for an- Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Minister- skaffelser og indkøb, rejseaktivitet, drift af sekretari- råd ater og institutioner mm. Miljø- og klimaarbejdet at etablere et udbygget fællesnordisk samarbejde skal afpasses efter de specifikke forhold for organisa- om beredskabs-planlægning og reparationsbe- tionen, og det skal tilrettelægges således, at udgangs- redskab for den nordiske elsektor og at sikre, at dette punkterne og målsætningerne for de forskellige del- beredskab forankres tydeligere hos myndighederne områder defineres, ligesom der beskrives en metode og at der fastsættes nationale mål for arbejdet til opfølgning og overvågning af målopfyldelsen

6 Fremst. 3/20093 Fremst. 6/2009 Utvikling av tiltak mot spredning av tuberkulose/ NORDISKT AMBASSADSAMARBETE multiresistent tuberkulose og HIV/AIDS i Nordvest- (A 1448/PRESIDIET) Russland (A 1465/velferd) Nordiska rådet rekommanderer de nordiska län- Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Minister- dernas regeringar råd at öka samarbetet de nordiska länderna emellan, å jobbe videre med å målrette tiltak som kommer både i form av lokaler som ansvarsområden, vad gäl- fram gjennom konferansen«Interdepartemental Col- ler konsulär och diplomatisk närvaro i andra stater laboration to Combat Communicable Diseases (HIV/ och på andra kontinenter TB) in the North-West of Russia» og kanalisere det 4. Vedtaget af Presidiet den 25. juni 2009 1. Vedtaget af Presidiet den 28. januar 2009 5. Vedtaget af Presidiet den 25. juni 2009 2. Vedtaget af Presidiet den 28. januar 2009 6. Vedtaget af Presidiet efter skriftlig procedure den 23. sep- 3. Vedtaget af Presidiet den 17. april 2009 tember 2009 30 Dokument 20 S – 2009–2010

Fremst. 7/20097 för forskning om Frafald (betingat av beslut i MR-U NORDISK HANDLINGSPLAN FOR MEDARBEJDER- OG den 8 december) BRUGERDREVEN INNOVATION INDENFOR DEN NORDISKE GLOBALISERINGSSTRATEGIEN Rek. 9/2009 (A 1462/NÆRING) MER RESSURSVENNLIG FISKERI OG FORBUD MOD Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis- DUMPING AV FISK (A 1471/MILJØ) terrådet, Nordiska rådet rekommanderar de nordiske lan- at Nordiska ministerrådet inom den gemensam- des regeringer, ma nordiska handlingsplanen för innovations- och at arbejde for fælles nordiske indspil til den pågå- näringspolitik 2010–2013 fokusera på: ende revision af EU’s fælles fiskeripolitik; indspil, der bygger på reguleringer, der styrker et lønsomt og – ett stärkt samspel mellan näringsliv, forskare, an- lovligt fiskeri på grundlag af de enkelte fiskebestan- vändare (konsumenter) och producenter om erfa- des bæreevne – eksempelvis minimering af udsmid, renheter och utvecklingspotential för medarbe- større kontrol med ulovligt fiskeri, etablering af luk- tar- och användardriven innovation med särskilt kede områder for fiskeyngel, sikring af lønsomhed i fokus på utveckling av bättre välfärdstjänster och erhvervet (næringen) og forbedrede rammebetingel- klimat- och energilösningar ser for kystfiskeriet samt spørgsmålet om regionali- – fastlägga behov och möjligheter för, samt sätta sering af fiskeriforvaltningen igång forskningssamarbete i Norden inom speci- at arbejde for, inden for rammerne af den eksiste- fika områden för medarbetar- och användardri- rende fælles fiskeripolitik, at minimere graden af ven innovation udsmid til et absolut minimum gennem straks at afvi- – i samarbete med arbetsmarknadens parter bidra kle eller omforme EU’s uhensigtsmæssige kvoteord- till att utveckla möjligheterna för en arbetsplats- ninger, der indebærer et uacceptabelt spild af resurser kultur på nordiska arbetsplatser som främjar og potentielle fødevarer medarbetar- och användardriven innovation at i forbindelse med arbejdet med EU’s kommen- de Østersø-strategi, indføre et umiddelbart virkende stop for udsmid af fisk i Østersøen Rekommandationer som godkänts av Nordiska Rådet under den 61:e session Rek. 10/2009 Rek. 8/2009 INTERNATIONELL KONFERENS OM UTVECKLINGEN I NORDISKA MINISTERRÅDETS PLANER OG BUDGET DEN ARKTISKA REGIONEN (A 1459/PRESIDIET) FOR 2010 (B 263/PRESIDIET) Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Minister- Nordiska rådet rekommanderar Nordiska minis- råd, terrådet, att i samarbejde med formandskabet for Arktisk att öka anslaget för 2-2251-2 Konst- och kultur- Råd og med inddragelse af nordiske og arktiske par- programmet med 1 000 000 DKK lamentarikere arrangere en international konference att öka anslaget för 1-2205-2 för Nordiska kultur- om udviklingen i den arktiske region fonden med 663 000 DKK. attinom ramen för 2-2251-2 Konst- och kultur- Rek. 11/2009 programmet öronmärka 500 000 DKK för den nor- diska biblioteksveckan. KOORDINERING AF NATIONALE PERSONREGISTRE- att inom ramen för 1-2203-1 Dispositionsmedel RINGSSYSTEMER SÅ NATIONALE PERSONNUMMER kultur öronmärka 1 000 000 DKK för Orkester Nor- KAN BRUGES I ANDRA NORDISKE LANDE den (A 1470/MEDBORGER) att inom ramen för 3-3301-1 Projektmedel – mil- Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes jö öronmärka 2 000 000 DKK för Östersjöaktiviteter regeringer, i förhållande till BSAP at sikre en koordinering af nationale personregis- att inom ramen för 2-2505-1 Dispositionsmedel treringssystemer således at nordiske medborgere kan Utbildning och forskning öronmärka 2 000 000 DKK anvende det nationale personnummer under midlerti- dige ophold i andre nordiske lande på lige fod med 7. Vedtaget af Presidiet den 27. oktober 2009 værtslandets personnumre Dokument 20 S – 2009–2010 31

Rek. 12/2009 Rek. 15/2009 TILLGÅNG TILL PERSONNUMMER UNDER TILLFÄLLIG ETABLERING AV NORDISK KONTOR I MINSK, HVITE- VISTELSE I ETT NORDISKT LAND – UDVIKLING AF ET RUSSLAND (A 1435/PRESIDIET) IDENTIFICERINGSSYSTEM FOR INTERNETHANDEL Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Minister- (A 1470/MEDBORGER) råd Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Minister- at etablere et nordisk informationskontor i råd Minsk, Hviderusland at undersøge muligheden for at udvikle et identi- Rek. 16/2009 ficeringssystem for internethandel, hvor firmaer kan indhente oplysninger om personnumre for derved at KRAFTSAMLING FÖR ETT SAMORDNAT NORDISKT sikre identiteten FÖRSVAR (A 1455/PRESIDIET) Nordiska rådet rekommanderar de nordiska län- Rek. 13/2009 dernas regeringar att verka för ett fördjupat försvars- och säkerhets- HANDLINGSPROGRAM FOR ENERGIOMRÅDET politiskt samarbete i Norden 2010 – 2013 (B 262/MILJØ) Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Minister- Rek. 17/2009 råd ROMFARTSPOLITISK SAMARBEID (A 1464/NÆRING) at sikre samarbejde mellem de nordiske lande om Nordiska rådet rekommenderar Nordisk Minis- mest miljøeffektivt at målrette landenes «krisepak- terråd ker» mod initiativer, der nedsætter udledningen af at ta initiativ til økt satsing, inklusiv FoU-innsats, klimagasser på kort og langt sigt; blandt andet kon- på romvirksomhet for å utvikle bedre miljø- og res- krete programmer til at fremme energirenoveringer i sursovervåking i nordområdene og Arktis. Bedre ko- boliger og bygninger; herunder offentlige bygninger ordinering av aktiviteter som pågår, må også vurde- at gennemføre konkrete samarbejdsprojekter i res forbindelse med de nordiske landes gennemførelse af at vurdere om data fra overvåking kan gjøres til- EU’s direktiv for vedvarende energi; herunder at un- gjengelig mellom de nordiske land i større grad enn dersøge mulighederne for et samarbejde om et grønt det som i dag er tilfellet elcertifikat at arbejde for at styrke det regionale energisam- Rek. 18/2009 arbejde i Østersøområdet i overensstemmelse med MIGRATION, ASYL- OG FLYGTNINGEPOLITIK: anbefalingerne fra den 18. Østersøparlamentariker- ET FORMELT SAMARBEJDSOMRÅDE I NORDISK konference og den bagvedliggende arbejdsgruppe- MINISTERRÅD (A 1479/MEDBORGER) rapport Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Minister- at gennemføre Ministerrådsforslag B 262/miljø råd om «Handlingsprogram 2010-2013 for energiområ- att politikområderne migration, asyl- og flygtnin- det» under inddragelse af de synspunkter, der er ud- gepolitik bliver et formelt samarbejdsområde i Nor- trykt i Nordisk Råds nærværende betænkning om for- disk Ministerråd. Migration, asyl- og flygtningean- slaget. liggende skal således behandles jævnligt af de rele- vante nordiske ministre med ansvar for politikområ- derne med henblik på at skabe en humanitær og hold- Rek. 14/2009 bar migration til og fra de nordiske lande NORDISK KOMPETENSEBANK INNEN MILJØ OG ENERGI (A 1463/NÆRING) Rek. 19/2009 Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Minister- BARN SOM OFFER FÖR MÄNNISKOHANDEL (A 1449/ råd MEDBORGAR) att ett fullskaleprojekt som utvecklar modeller Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Minister- för vidare spridning av forskningsresultat inom EU/ råd EES bör initieras som en del av toppforskningsinitia- at udarbejde en nordisk handlingsplan for at for- tivet för att skapa (fri) tillgång till forskningsresultat hindre, at børn bliver ofre for menneskehandel, og där Norden kan vara en föregångsregion inom EU/ derved understrege vigtigheden af at FN’s børnekon- EES vention respekteres og følges 32 Dokument 20 S – 2009–2010

at fremlægge forslag til at mindske efterspørg- projekt och projektstöd till ett sådant nätverkssamar- slen efter køb af seksuelle ydelser bete at fremlægge forslag til at forhindre menneske- att tillföra nordiska forskarskolor och stipendie- handel og misbrug af børn gennem lovændringer, ek- ordningar en nordlig prioritering som lägger vikt vid sterritoriale love, international udveksling af oplys- att utveckla och synliggöra Norden som en region ninger. Forslagene skal bekæmpe alle former for med expertis på förhållandena i den nordliga regio- handel med børn, herunder ulovlig adoption og køb nen og salg af spædbørn og børn, der er ofre for handel att stärka mobilitetsordningarna med en nordlig med organer prioritering för att vidareutveckla Norden som mål at de nationale myndigheder samarbejder med för studenter och forskare från andra regioner och att NGO'er, foreninger og virksomheder, der er aktive på man beaktar möjligheterna att använda University of området med henblik på at finde kreative og effektive the Artic’s GoNorth initiativ till detta løsninger på problemstillingerne at myndighederne er opmærksomme på misbrug Rek. 23/2009 i asyl- og indvandringssystemerne, hvorved børn rej- NORDISK FORSKNING PÅ POLARE LAVTRYKK (A ser ind eller får opholdstilladelse under falske identi- 1472/KULTUR) teter eller med falske formål at barnets tarv altid skal vægtes mest, selv om Nordisk råd rekommanderer Nordisk ministerråd barnet opholder sig ulovligt i landet å øke forskningen på hvordan polare lavtrykk oppstår og hvordan en kan få til sikrere varsling av Rek. 20/2009 disse gjennom et tettere meteorologisk samarbeid mellom landene i Norden ut fra et felles mål om å GEMENSAM NORDISK KRAFTSAMLING MOT kunne forebygge at ulykker skjer i de utsatte område- NARKOTIKA (A 1467/MEDBORGAR) ne Nordiska rådet rekommanderar de nordiska län- dernas regeringar, Rek. 24/2009 att verka för nolltolerans för narkotikahandel i Norden verka för nolltolerans för narkotikahandel i KULTUR I SKOLEN (A 1469/KULTUR) Norden, där polis, tull och myndigheter har olika Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes strategier för att genomföra detta regeringer at kultur- og undervisningsministrene vedtager Rek. 21/2009 en fælles deklaration om at børn og unge i hele Nor- FÆLLESNORDISK STRATEGI MOD NARKOTIKA OG den skal have adgang dels til kreative fag i skolen, PROJEKTFORSKNING (A 1467/MEDBORGAR) dels til kulturskoler, der tilbyder undervisning i de kreative fag Nordisk råd rekommanderer Nordisk Ministerråd at der afsættes ressourcer til fælles-nordisk fors- at vedtage en fællesnordisk strategi mod narkoti- kning i undervisningsformer og fagudvikling, der ka fremmer udviklingen af kreative kompetencer at støtte og iværksætte projektforskning om bag- at børn med særlige behov for støtte tilbydes grunden for at unge mennesker begynder at bruge sammenhængende undervisningsforløb hvori der in- rusmidler dgår kreative fag at samordne og koordinere de nationale tiltag in- at de nordiske undervisningsministre sikrer at denfor forebyggelse og helbredelse af narkotikamis- alle kreative fag, herunder dans og drama bliver styr- brug. Formålet er at sætte fokus på «best practice» ket på læreruddannelserne med henblik på at reducere antallet af misbrugere mest effektivt at der afsættes ressourcer til fælles nordisk kam- pagne/ markedsføring af kulturskole-konceptet over- Rek. 22/2009 for bl.a. kommuner og andre relevante aktører at der igangsættes et pilotprojekt med en - to UTÖKAT FORSKNINGSSAMARBETE I OCH OM DEN ugers elev- og klasseudveksling på tværs af Norden NORDLIGA REGIONEN (A 1474/KULTUR) med henblik på at opnå sproglig og kulturel samhø- Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Minister- righed. Projektet skal bidrage til at udvikle en fælles råd nordisk strategi for 'Kultur i Skolen' gennem: att främja nordiska nätverksmodeller som «Cen- at en understregning af betydningen af den posi- tres of Execellence» och använda dem som spjutspet- tive indflydelse de kreative / musiske fag har på fæl- sar för att göra Norden till en kompetensregion och lesskabet og samhørigheden i skolerne og de omgi- stärka «cross Borders»-samarbetet genom att knyta vende samfund Dokument 20 S – 2009–2010 33

Rek. 25/2009 neskers behov, som tilpasser arbeidslivet slik at man NORDISK SAMARBEJDE OM SMÅ HÅNDVÆRKSFAG/ kan bli værende i arbeidslivet, slik at den enkeltes KULTURFAG (A 1473/KULTUR) ressurser og arbeidsevne utvikles og benyttes. Utred- ningen skal også foreslå nye tiltak for å redusere den Nordisk Råd rekommenderar Nordisk Minister- negative utviklingen der flere og flere mennesker set- råd tes utenfor fellesskapet og arbeidsmarkedet at Nordisk Ministerråd opretter en fælles databa- å ta initiativ til et nordisk seminar som belyser se baseret på den norske model, hvor alle nordiske sammenhengen mellom demografiutviklingen, beho- håndværksfag kan registrere sig, både håndværkere, vet for arbeidsinnvandring, et inkluderende arbeids- elever og virksomheder liv og behovet for å få eldre arbeidstakere til å stå len- at de relevante myndigheder i landene sikrer, at gre i arbeid. Det skal også belyse fordeler og ulemper elever som ønsker det, skal have mulighed for at tage med å heve pensjonsalderen, eller gjøre den mer flek- op til to års studie-/praktikophold i et andet nordisk sibel enn den er i dag ut fra et sosial- og helsemessig land, og have mulighed for at få sin økonomiske støt- perspektiv, og se på en mulig menneskelig og sam- te med, altså et taxametersystem for studiefinansie- funnsøkonomisk gevinst ring samt en transportstøtteordning at der bliver etableret et forpligtende samarbejde Rek. 28/2009 på uddannelsesområdet for disse områder, hvor næ- ringslivet og kulturlivet er aktive partnere FORBRUGERPOLITISKE NETVÆRK (A 1478/MEDBOR- at der etableres et samarbejdsorgan som anbefa- GER) let i rapporten «Spor i Norden» Nordisk Råd rekommenderar Nordisk Minister- råd Rek. 26/2009 at skabe et nordisk netværk med repræsentanter OMDANNELSE AF NORDISK INSTITUT FOR ODONTO- fra organisationer, foreninger, myndigheder og er- LOGISKE MATERIALER (NIOM) TIL SAMARBEJDS- hvervsliv, der beskæftiger sig med forbrugerpolitik. ORGAN PR. 1.1 2010 (B 264/VELFÆRD) Netværket skal søge en fællesnordisk tilgang til euro- Nordisk Råd rekommenderar Nordisk Minister- pæisk og international forbrugerpolitik, finde løsnin- råd ger på de forbrugerpolitiske grænsehindringer, koor- å omdanne Nordisk institutt for Odontologiske dinere den nationale forbrugerlovgivning og styrke Matrialer (NIOM) til sammarbeidsorgan med virke rettighederne i Norden fra 1.1.2010 som beskrevet i ministerrådsforslaget B at oprette et projekt, der har til formål at under- 264/velferd støtte forbrugernetværket, således netværket har mu- lighed for at mødes jævnligt og afholde konferencer. Rek. 27/2009 Projektet skal administreres af en deltidsprojektmed- arbejder, der kan lægges sammen med en anden por- ET INKLUDERENDE BÆREKRAFTIG ARBEIDSLIV I tefølje enten under Nordisk Ministerråds Sekretariat NORDEN (A 1480/VELFERD) eller gennem en af deltagerne i netværket Nordisk Råd rekommenderar Nordisk Minister- råd Rek. 29/2009 å utvikle parametre for begrepet «et bærekraftig arbeidsliv», som skal kunne dokumentere utviklin- TRAFIKINFRASTRUKTUR I MITTNORDEN gen innen arbeidslivet i Norden på årlig basis (A 1458/NÄRING) å ta initiativ til en bred, tverrfaglig konferanse Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis- om ungdomsarbeidsløsheten i Norden. Konferansen terrådet skal belyse faktorer som har betydning for manglen- att initiera en kartläggning av initiativ och pro- de tilknytning til arbeidslivet for unge mennesker i de jekt som finns för infrastruktursatsningar i Mittnor- nordiske landene. Konferansen bør munne ut i en den för att finna eventuella samarbetsområden rapport som oppsummerer erfaringene som er ut- vekslet og inneholde forslag til tiltak for å redusere Rek. 30/2009 ungdomsarbeidsløsheten på kort og lang sikt OPFØLGNING PÅ KULTURREFORMEN å øke mobiliteten i Norden ved å forsere innsat- (A 1481/KULTUR) sen for å bygge ned grensehinder for nordboere som ønsker arbeid/utdannelse og etablering av arbeids- Nordisk Råd rekommenderar Nordisk Minister- plasser over landegrensene i Norden råd å ta initiativ til en utredning for å se på måter å ut- at indsatser og aktiviteter for frivillig og amatør- vikle et mer inkluderende arbeidsliv. Det er et ar- sektoren bliver indskrevet eksplicit som selvstændigt beidsliv som tar utgangspunkt i mennesker og men- indsatsområde med tilhørende budget i Nordisk Mi- 34 Dokument 20 S – 2009–2010 nisterråds kommende strategi og handlingsplan for at der skabes en platform, der sikrer dialog mel- 2010-2012 lem politikere, kunstnere, producenter, forbrugere og at kontinuitet og balance sikres i kultursamarbej- andre interessenter på ophavsretsområdet og som fa- det, således at tilbagevendende projekter som teater- ciliterer, at parterne selv aftaler og administrerer for- dage og festivaler eller etablerede kulturinstitutioner retningsmodeller og tilsigter at sikre en effektiv be- kan opnå støtte i mere end tre gange i træk skyttelse af kunstneres og producenters ophavsret- at ansøgningsprocedurer forenkles og at det un- tigheder ved at mindske omfanget af ophavskrænkel- dersøges, hvorvidt støtteprogrammer fra hhv. Kultur- ser på nettet KontaktNord og Kulturfonden kan koordineres og at der etableres en parallel overvågning og gen- samordnes for at undgå udgifter til dobbelt brug af nemsyn af lovgivning på ophavsretsområdet og rets- sagkyndige og dobbelt administration af ansøgninger sikkerhedsområdet i de nordiske lande og i forhold til at de relativt få nordiske kulturstøttekroner, der EU med det formål, at lovgivningen harmoniseres er til rådighed, bør bidrage til at fremme et reelt nor- at der planlægges og igangsættes oplysnings- disk bredt kultursamarbejde, således at hovedvægten kampagner rettet mod skoler og børn og unge samt skal ligge på en tydelig nordisk dimension og bredde forbrugerorganisationer, der informerer om betyd- i de projekter, der tildeles støtte gennem Nordisk Mi- ningen af ophavsret, og om hvad brud på denne kan nisterråds programmer have af konsekvenser for kunstnere, rettighedshavere at der skal være en mere permanent repræsentati- og for samfundet generelt on fra det nordiske kunst- og kulturliv ved Nordisk at det undersøges, om muligheden for at oprette Kulturforum, sådan at der er mulighed for at et uafhængigt råd eller organ på nationalt niveau, have mere sammenhæng fra forum til forum. Altså eventuelt i form af en allerede eksisterende offentlig f.eks. 1/4 eller 1/3 permanente deltagere og modsva- instans, der får mulighed for, via direkte breve, at rende forskellige deltagere, der inviteres alt efter te- kontakte de store krænkere med information om, at maet. Det kan fx være 3-4 årige udpegninger fra Nor- der er ulovlige aktiviteter på deres forbindelse, som disk Kunstnerråd og andre aktører de bør stoppe eller gøre noget ved (det er IKKE inter- at der ved uddeling af projektstøtte må være en netudbydere og teleselskaber, der skal foretage en klar opdeling mellem på den ene side embedsmands- overvågning) niveauet og projektsekretariater og på den anden side at der i ovennævnte at-satser tages hensyn til og de sagkyndiges / eksperternes kulturfaglige og uaf- respekteres, at internettet i dag har en helt central be- hængige ekspertise og vurdering. De to parter skal tydning for borgernes og internetbrugernes ytrings- være adskilt, således at armslængdeprincippet kan frihed og adgang til at deltage i samfundet opretholdes at sagkyndiggrupper og deres frihedsgrader gen- Rek. 32/2009 nemgås og tilpasses med henblik på at sikre grupper- nes uafhængighed og deres kunstfaglige, dybe og NORDISK STØTTEORDNING FOR UDVIKLING AF brede sammensætning og ekspertise, herunder at der COMPUTERSPIL (A 1475/KULTUR) er mere transparens omkring udvælgelsen af sagkyn- Nordisk Rådet rekommenderar de nordiske lan- dige des regeringer at det nordiske kultursamarbejde i høj grad byg- at, der i forlængelse af den eksisterende støtte- ger på uformel netværksdannelse, der er opstået over ordning for computerspil Nordisk Computerspilspro- tid og som er særdeles væsentlig for en fortsat forstå- gram, etableres et varigt nordisk offentligt støttesys- else af et nordisk fællesskab. Nordisk Ministerråds tem til computerspilsudviklere, på linje med de støt- støtteprogrammer bør i højere grad støtte aktiviteter teordninger, der findes på filmområdet fra disse netværk, og dermed kvalificere og synliggø- at medtænke og inkludere eksisterende nationale/ re dem, frem for primært at satse på nye netværk EU støtteordninger og puljer (Det Danske Filminsti- tut, New Media Desk, det norske filminstitut og fin- Rek. 31/2009 ske Neogames) i den nye permanente, nordiske støt- HÅNDHÆVELSE AF OPHAVSRET PÅ INTERNETTET testruktur (A 1482/KULTUR) at definere computerspil på spillenes egne præ- Nordisk Rådet rekommenderar Nordisk Minis- misser, som kulturprodukter på lig linje med film, tv terråd og teater, som naturligt og varigt bør omfattes og un- at det undersøges og kortlægges, hvilken sam- derstøttes af kulturpolitikken (film støttes permanent menhæng, der er mellem ophavsret og oplevelsesø- via Nordisk Film & TV Fond) konomi, herunder i hvilken grad den teknologiske at formulere en fælles, nordisk kulturpolitik for udvikling påvirker værditilvæksten for kunstnerne og computerspil, der kan kobles sammen med uddannel- ophavsretsbrancherne sesmæssige og erhvervspolitiske målsætninger Dokument 20 S – 2009–2010 35

at fremme anderledes nordiske spil, der er funde- att uppmana parlamenten i de nordiska länderna ret i en nordisk/ europæisk sprog- og kulturtradition, och de självstyrande områdena att inbetala CO2-av- og som fungerer som alternativ til de store amerikan- gifter för flygresor ske og japanske selskabers kommercielle dagsorden inden for spil- og konsolproducenter IB 2/2009 at fremme uddannelsestilbud til nordiske spilud- EU-strategi for Nordisk Råd (A 1438/presidiet)se viklere på tværs af nordiske lande vedlegg 1.1 at kortlægge og koordinere spilforskning på nor- Nordiska rådet beslutar disk niveau, herunder sikre at der kortlægges viden at vedtage EU-strategien for Nordisk Råd om eSport og sunde spilvaner for børn og unge at der hurtigst muligt igangsættes en udredning, IB 3/2009 der gennemføres af direktøren/projektlederen for Nordisk Computerspilspgrogram, med det formål at Ökad förankring av det nordiska samarbetet i kortlægge, beslutte og herefter implementere perma- parlamenten (A 1439/presidiet) nente nordiske støtteordninger for computerspil, fx i Nordiska rådet beslutar regi af Nordisk Fim & TV Fond, der ikke mindst sik- att Nordiska rådets utskott och presidium vid be- rer vækstlaget af små nordiske udviklere, der behø- handlingen av redogörelser från Nordiska ministerrå- ver blåstempling af deres første produktion/prototype det och de nordiska ländernas regeringar fattar beslut om redogörelserna skall skickas till relevanta natio- Beslut om ikke at foretage sig yderligere nella fackutskott via de nationella delegationerna för yttrande 1 Medlemsforslag om felles nordisk satsning på forskning og utvikling av thoriumkraft (A 1434/ miljø)8 Vedlegg 1.1 2 Medlemsförslag om Nordisk rovdjursportal (A 1460/miljö)9 Nordisk Råds EU-Strategi 3 Medlemsförslag om gemensam nordisk elcertifi- Vedtatt på Nordisk Råds sesjon 28. oktober 2009 katmarknad (A 1461/miljö)10 4 Medlemsförslag om ändring av ordföranskapsro- 1. MÅL OG AFGRÆNSNINGER tationen i Nordiska ministerrådet och Nordiska For at bistå Nordisk Råds politikeres dialog med 11 rådet (A 1468/presidiet) EU, må sekretariatet koordinere overvågning og ud- vælgelse af de sager i EU systemet, der har vital be- Interne beslut tydning for Norden. Strategien bør lægge op til en IB 1/2009 stram analyse af de nordiske målsætninger og søge kontakt ud fra disse hårde prioriteringer. Der kan bli- MILJÖPOLICY FÖR NORDISKA RÅDET OCH NORDISKA ve tale om små, men vigtige skridt på områder, hvor MINISTERRÅDET (A 1442/MILJÖ OCH nordiske synspunkter har mulighed for at få gen- A 1446/PRESIDIET) nemslagskraft. Nordiska rådet beslutar att pålægge rådsdirektøren at holde sig orienteret 2. POLITISKE TEMAER om miljøpolitikarbejdet i henhold til Fremst. 2/2009 Nordisk Råds Præsidium er allerede engageret i i Nordisk Ministerråd og parallelt hermed at udarbe- overordnede temaer som Den Nordlige Dimension, jde en tilsvarende miljøpolitik særligt tillempet Nor- EU’s Østersøstrategi og forholdet til de østlige nabo- disk Råds virksomhed er inklusive Rusland og Hviderusland. Fagudvalgene att rådsdirektören utarbetar ett förslag till inbetal- har haft kontakter om eksempelvis EU’s nye fiskeri- ning av CO -avgifter för flygresor för Nordiska rå- 2 politik og EU’s maritime politik. Det centrale er at dets sekretariat innan den 31 december 2009. En eko- prioritere nogle få temaer, hvor det kan give nordisk nomisk konsekvensanalys skall genomföras för ord- nytte at Nordisk Råd fremmer synspunkter i forhold ningen til EU.

8. Vedtaget af Præsidiet den 28.januar 2009 – ikke foretage sig 3. HANDLINGSPLAN FOR BEHANDLING AF EU yderligere SAGER I NORDISK RÅD 9. Vedtaget af Præsidiet den 30. september 2009 – ikke foreta- ge sig yderligere Overvågning af sagernes gang, målrettet infor- 10. Vedtaget af Præsidiet den 30. september 2009 – ikke foreta- mationsformidling og forslag til prioritering bliver ge sig yderligere 11. Vedtaget på sessionen den 29. oktober 2009 - ikke foretage opgaverne for Nordisk Råds sekretariat i samarbejde sig yderligere med de nationale delegationer og partigrupperne. 36 Dokument 20 S – 2009–2010

Udfordringen bliver især at gøre Nordisk Råds indf- grænset betydning, da de altid har mulighed for at lydelse gældende tidligt i processen. fremføre sine synspunkter gennem regeringerne, som Forbindelserne til de nationale parlamenter især i må følge parlamenternes opinion. form af Europaudvalg, Store Utskott mv. bør forstær- I forhold til de temaer, hvor Nordisk Råds Præsi- kes, da kontakten til de nationale parlamenter er vital. dium eller udvalg beslutter at fremme nordiske syns- De nævnte udvalg arbejder sammen på europæisk punkter, kan forskellige metoder anvendes for at på- plan i COSAC, Konferencen for Organer med An- virke processen. Det kan være høringer, seminarer, svar for EU-anliggender. Nordisk Råds nationale de- dialog med EU’s institutioner, synspunkter på grøn- legationer må holde kontakt til de nævnte parlamen- og hvidbøger og andet. tariske udvalg for at få del i den eksisterende infor- mationsstrøm. Der skal ikke opbygges nye institutio- 4. ANSVARSFORDELING OG OPFØLGNING ner. Nordisk Råds sekretariats opgave bliver at vide- Nordisk Råds sekretariat videreformidler infor- reformidle informationer fra de nationale delegatio- mationer fra de nationale delegationer om vigtige ner samt partigrupperne, som mere systematisk vil EU-sager til Præsidium og fagudvalg. følge vigtige temaer for Norden, der kommer til be- Også partigrupperne kan gennem kontakter med handling i EU. Nordisk Råds Præsidium og udvalg beslægtede partigrupper i Europaparlamentet få in- kan på baggrund af denne information vælge at rejse formationer, som sekretariatet kan videreformidle. sager i forhold til EU. Et år efter igangsættelsen af Hvis Lissabon-aftalen træder i kraft får de natio- denne mere systematiske overvågning vil indsatsen nale parlamenter en mulighed for at reagere på for- blive evalueret for at se, om det giver nordisk nytte slag fra EU-Kommissionen indenfor en vis frist, hvis med den øgede overvågning. de anser at forslaget strider mod subsidiaritetsprin- cippet. For de nordiske parlamenter er det dog af be-

Vedlegg 2

Nordisk Råds arbeidsprogram for 2010

Förord organen och utveckla sitt samarbete med EU-parla- Nordiska rådet har tidigare utarbetat ettåriga ar- mentet och dess relevanta utskott. betsprogram. Från och med nu presenteras ett ram- Kulturen har ett värde i sig. Kultursamarbetet är program, som gäller tillsvidare. Ramprogrammet en av hörnstenarna i det nordiska samarbetet. Med kompletteras av ett årligt ordförandeprogram, som konst och kultur kan man öka kännedomen om de det land som fungerar som ordförande för Nordiska nordiska länderna också utanför Norden och därmed rådet utarbetar. Utöver detta har de fem fackutskotten skapa bättre förutsättningar för internationellt samar- sina egna årliga arbetsprogram. Avsikten är att ge bete och globala satsningar. En gemensam satsning större möjligheter för ordförandelandet att sätta sin på konst och kreativa kompetenser har stor betydelse prägel på den nordiska agendan under ordförande- för Norden som global föregångsregion. Det nordis- året. ka samarbetet förutsätter som regel konsensusbeslut. Detta gäller utan undantag för Nordiska minister- Vår vision för det nordiska samarbetet rådet. En konsekvens av detta är att det nordiska land som vill minst, bestämmer mest. Nordiska rådet vill De nordiska länderna samarbetar för att driva frå- se mera dynamik i det nordiska samarbetet och re- gor av gemensamt intresse för nordborna. Samarbetet kommenderar därför att Nordiska ministerrådet går bygger på den värdegemenskap som finns i de nor- in för «optingout»-principen, dvs., de länder som vill diska samhällena. Samarbetet skall stärka integratio- kan gå vidare trots att ett land motsätter sig. nen mellan länderna och främja regionens inflytande i EU och internationellt. Vi vill stärka den nordiska välfärden Nordiska rådet lägger agendan för det nordiska samarbetet. Detta skall ske i nära samverkan med de Vår visjon nationella parlamenten och de självstyrande område- Den nordiska välfärdsmodellen har gett många na, samt med Nordiska ministerrådet. Nordiska rådet goda resultat. Den har skapat trygga och solidariska skall hålla hög profil i de parlamentariska samarbets- samhällen. Välfärdsmodellen är en väsentlig förkla- Dokument 20 S – 2009–2010 37 ring till att de nordiska länderna placerar sig i satsningar på klimat- och energiforskning, höjd ener- världstoppen både då man jämför internationell kon- gieffektivitet och ökad användning av förnyelsebara kurrenskraft och hållbar utveckling. energikällor skall vara prioriterade områden. Nordiska rådet vill utveckla den nordiska välfär- Det globaliseringsprojekt som Nordiska rådet in- den och stärka medborgarsamhället. itierat och som Nordiska ministerrådet har satt igång Vi måste klara av de utmaningar som globalise- skall förverkligas. ringen medför och bidra till att dess frukter fördelas så rättvist som möjligt. Vi vill öka mobiliteten i norden Den nordiska välfärdsmodellen skall fortsätt- Vår visjon ningsvis värna om grundläggande värden såsom de- mokrati, frihet, rättvisa, jämlikhet, tolerans och plu- Vi vill värna om individens och näringslivets fria ralism. rörlighet i Norden. Vi vill ha ett gränslöst och dynamiskt Norden, Våra åtgärder som kan möta globaliseringens utmaningar och tryg- De nordiska länderna skall utveckla stabila och ga de nordiska ländernas konkurrenskraft och väl- flexibla arbetsmarknader som garanterar en hög sys- färd. selsättningsgrad och goda möjligheter till fortbild- ning och omskolning. Våra åtgärder Vi vill arbeta för god utbildning på alla nivåer. Vi vill avskaffa existerande gränshinder mellan Bildning och kunskap är viktiga både för individens de nordiska länderna och förhindra att nya uppstår. självförverkligande och för att Norden skall klara sig Vi förutsätter en bättre koordinering och harmonise- i den globala konkurrensen. ring av lagstiftningen i de nordiska länderna. Vi vill utveckla våra samfundsstrukturer så att de Vi driver på Nordiska ministerrådets pågående bidrar till att reducera sociala och ekonomiska olik- arbete med avskaffandet av gränshinder och förvän- heter. tar oss konkreta och snabba resultat. Vi skall utveckla våra samhällen så, att kvinnor och män har jämlika möjligheter att besätta ledande poster i sådana branscher och fack som nu är kön- Vi vill rädda havsmiljön suppdelade. Detta förutsätter bl.a. bättre möjligheter för papporna att ta ut föräldraledighet. Vår visjon En ökad immigration av arbetskraft är nödvändig Vi vill arbeta för att de nordiska haven blir rena för att vi skall kunna producera de varor och tjänster med en rik biologisk mångfald, anpassade till de en- våra välfärdssamhällen behöver. Vi vill arbeta för en skilda havens särförhållanden. Vi vill att alla närin- god integration av invandrarna i våra samhällen. Vi gar – både land- och havsbaserade – skall ha goda vill arbeta för att våra invånare får en god och män- möjligheter att utöva sin verksamhet så, att de re- niskovärdig vård i livets alla skeden. spekterar den övergripande ekologiska målsättnin- gen för havsområdena. Vi vill att såväl invånare som Vi vill påverka globaliseringen turister med hjälp av en välplanerad infrastruktur Vår visjon skall ha goda möjligheter till berikande upplevelser i de nordiska havsmiljöerna. Vi vill att utsläpp av far- Många av de utmaningar och möjligheter globa- liga kemiska ämnen skall stoppas och att radioaktivt liseringen innebär kan inte lösas av ett enskilt nor- avfall inte leds ut i haven. diskt land. Ett ännu mera integrerat och fördjupat samarbete mellan de nordiska länderna skall därför Våra åtgärder ges högsta prioritet. Våra åtgärder Vi vill aktivt bidra till att HELCOM’s handlings- I samarbete skall de nordiska länderna utnyttja plan för Östersjön genomförs. Detta förutsätter bl.a. den internationella konkurrensen till att stärka den stärkta möjligheter för projektutveckling och finansi- nordiska välfärdspolitiken. Satsningar på utbildning, ering av miljöinvesteringar i samtliga Östersjöländer. forskning och utveckling, innovation och förnyelse Vi vill påverka EU:s Östersjöstrategi så att den samt flexibilitet skall skapa en stabil och hållbar eko- fokuserar på hållbar utveckling i regionen för att ga- nomisk tillväxt. rantera en gynnsam utveckling av Östersjöns miljö. De nordiska länderna skall aktivt påverka proces- EU:s marina och maritima planer skall imple- sen så att fördelarna fördelas globalt så rättvist som menteras så att de är skräddarsydda för förhållandena möjligt. i Östersjön, Nordsjön mm. Vi vill ha restriktiva re- De nordiska länderna skall fortsatt spela en aktiv gler för fartygstrafik och off-shore verksamhet i de roll för att minska utsläppen av växthusgaser. Ökade nordliga områdenas sårbara havsmiljöer. 38 Dokument 20 S – 2009–2010

De nordiska länderna skall arbeta för en bättre Vi vill att samarbetet inom den nordliga dimensi- miljö i havsområdena och besluta om nödvändiga onen ska medverka till ökad samordning och min- skyddsåtgärder, enskilt, tillsammans och i regionala skad överlappning mellan aktörer verksamma inom och internationella fora. Nordeuropa; Klimatförändringarnas inverkan på havsmiljöer- Vi vill att det sker en nära och konkret samord- na skall analyseras och inarbetas i skyddsprogram ning mellan den nordliga dimensionen och EU:s stra- och i ramvillkoren för näringar så som fiskeri, jord- tegi för Östersjöregionen. och skogsbruk. Klimatförändringarna skall beaktas i den fysiska planläggningen och vid utbyggandet av Vi vill ha ett effektivare nordiskt språksamarbete infrastrukturen vid havsområdena. Mottagningsfaciliteter för fartygens toalettavfall Vår visjon bör etableras i Österjöns hamnar. Den ökande fartyg- I skenet av den växande internationaliseringen strafiken skall göras säker genom teknologisk ut- vill vi ha en språkpolitik som stärker de nordiska veckling av fartyg och navigationssystem. språken. Vi vill att de nordiska språken skall vara Havsområdenas miljötillstånd och biodiversitet starka och levande. Vi vill att alla nordbor skall kun- skall kontinuerlig granskas och rapporteras, så att ut- na kommunicera på något av de tre skandinaviska vecklingen till ett rent hav med ett rikt växt- och djur- språk som lärs ut i samtliga nordiska länder. Vi vill liv kan följas. därför främja internordisk språkförståelse och språk- kunskap. Bättre språkförståelse gör det nordiska samarbetet effektivare och mera intressant. Vi vill ge nordliga dimensionen innehåll Vår visjon Våra åtgärder Den nordliga dimensionen är en gemensam poli- Deklarationen om nordisk språkpolitik, antagen tik för fyra jämbördiga parter: EU, Ryssland, Island den 1.9 2006, måste följas upp och implementeras. och Norge. Den nordliga dimensionen skall fungera De nordiska undervisningsministrarna bör utarbeta som en politisk plattform för att främja samarbete för en handlingsplan som skall garantera en samlad, hållbar utveckling, välstånd och säkerhet i Nordeuro- långsiktig och effektiv insats gällande språkpoliti- pa. Samarbetet med Ryssland, särskilt Nordvästra ken. Regeringarna i Norden verkställer planen och Ryssland, skall ha en viktig roll i den nordliga di- arbetar för att förbättra den nordiska språkgemenska- mensionen. Den nordliga dimensionen skall kunna pen. fungera som ett både politiskt och praktiskt ramverk Det nya Nordplus Nordiska Språk- och Kultur- för en skärpt samordning och samverkan mellan oli- programmet utformas så, att elevernas och lärarnas ka slags aktörer i Nordeuropa. Vidare skall det ske en grannspråksförståelse stärks och att intresset och för- nära samordning mellan den nordliga dimensionen ståelsen för den nordiska kulturen och de nordiska och EU:s strategi för Östersjöregionen. språken stimuleras. Projektet «Nordiska språkpiloter i skolan/lärarut- Våra åtgärder bildning i Norden» skall fortsätta och byggas ut så, Vi vill stärka vidareutvecklingen, konkretiserin- att språkpiloterna kan handleda lärarkolleger och gen och den politiska förankringen av den nordliga vara pådrivare av utvecklingen mot en bättre och ef- dimensionen, t ex genom att stärka kontakter och fektivare undervisning i grannspråken. samarbete med relevanta utskott i Europaparlamen- Undervisningen i grannspråk i skolan förstärks tet. och inleds tidigare. Tyngdpunkten i undervisningen Vi vill vidareutveckla det praktiska samarbetet läggs på att lära sig tala. De samhällsbärande nordis- med parlamentariska organ och andra politiska ak- ka språken skall vara synliga i det offentliga livet, så- törer i Ryssland, särskilt Nordvästra Ryssland, kring som TV och film. frågor inom den nordliga dimensionens långsiktiga Internordiska ordböcker, också i elektronisk prioriteringar; form, skall utarbetas. Dokument 20 S – 2009–2010 39

Vedlegg 3

Islandsk formandskab i Nordisk Råd 2010

Ved Nordisk Råds 61. session i Stockholm 2009 – bidrage til velfærd for borgerne i Norden, her- blev Helgi Hjörvar valgt som Nordisk Råds præsi- under de nye nordboere. Fokusere på indbyggere dent for 2010. ved kystområderne, samt medvirke til en diskus- Ved samme session blev Illugi Gunnarsson valgt sion om, hvordan klimaændringer, nye sejlruter som rådets vicepræsident for 2010. og øget fare for miljø- og civilulykker påvirker Den nye præsident og vicepræsident takker for kystsamfund den tillid som Nordisk Råd har udvist det nye for- – bidrage til, at Norden forbliver i forreste række mandskab og udtaler, at nordisk samarbejde er særlig når det gælder ligestilling vigtigt i en tid med globale udfordringer og i en tid – følge op på Deklarationen om nordisk sprogpoli- hvor de nordiske velfærdssamfund er under forand- tik ring. – bidrage til økonomisk sikkerhed, bl.a. ved at løfte Formandskabet vil med støtte fra den islandske spørgsmålet om, hvilke erfaringer vi kan drage af delegation og i samarbejde med hele rådet gøre sit til, økonomiske kriser i Norden at rådets arbejde i 2010 bliver så fremgangsrigt som – følge op på arbejdet mod grænsehindringer muligt. Formandskabet fremlægger et program med en række fokusområder, der skal gælde for 2010. Pro- 2. Hav, klima og energi grammet bygger på Nordisk Råds langsigtede ram- Inden for nordisk miljøpolitik er havet, klima og meprogram «Norden i Verden – Verden i Norden» og energi vigtige spørgsmål. følger samtidig op på Sveriges formandskabspro- gram for 2009. Det islandske formandskabsprogram er inddelt i Visio tre prioriterede områder og indeholder derudover et Vores vision er, at de aktiviteter som foregår på afsnit om rådets indre anliggender. Globaliseringen havet og ved de kystnære områder skal være miljø- påvirker alle de nordiske lande og derfor er globali- mæssigt forsvarlige, at kampen mod klimaændringer sering tænkt ind som et gennemgående tema i alle 3 skal være et internationalt projekt og at man stræber områder. Formandskabets tre prioriterede områder efter at udnytte bæredygtige energikilder. er:

1. Sikkerhed, velfærd og kultur Handlinger 2. Hav, miljø og energi 3. Internationale forbindelser Under formandskabsåret vil vi: – arbejde for et bedre havmiljø i de nordiske far- 1. Sikkerhed, velfærd og kultur vande Nordisk samarbejde bygger på fælles historie, – følge op på konklusionen af COP 15 i København politik og kultur, herunder det sproglige fællesskab. – arbejde for forskning og brug af bæredygtige energikilder Vision – følge med i og søge indflydelse på opdateringen Vores vision er, at nordiske borgere skal bo i af EU’s fiskeripolitik trygge demokratiske velfærdssamfund. Borgernes kundskaber i de skandinaviske sprog skal holdes ved lige. 3. Internationale forbindelser Norden har en plads og en rolle i det internationa- Handlinger le samfund og i internationalt samarbejde, herunder i Under formandskabsåret vil vi: Nordens nærområder. – bekæmpe international kriminalitet, herunder menneskehandel og kriminelle organisationer Vision – følge op på Stoltenbergrapporten med fokus på Vores vision er, at Nordisk Råd påvirker sagsom- samfundssikkerhed og civil sikkerhed, herunder i råder og sagsbehandling i internationale fora som Nordatlanten og Arktis vedrører fælles nordiske sager. 40 Dokument 20 S – 2009–2010

Handlinger Vision Under formandskabsåret vil vi: Vores vision er, at nordisk samarbejde skal være relevant for almenheden og nå ud til den enkelte bor- – pleje vores forbindelser og samarbejde i vores ger i Norden. nærområder mod vest og øst og med parlamenta- riske organisationer i disse områder, herunder Handlinger SCPAR, Vestnordisk Råd, BIPA, Baltisk For- Under formandskabsåret vil vi: samling, BSPC, PANWR, Føderationsrådet, Statsdumaen, politikere i Hviderusland og parla- – styrke forbindelsen mellem Nordisk Råd og de mentariske Barentskonferencer samt med FNF nationale parlamenter samt øge forankring af rå- og oprindelige folks organisationer i Norden dets rekommandationer – følge op på Nordisk Råds EU-strategi – arbejde for en stærkere markering af Nordens – bidrage til et positivt image af Norden i en globa- dag, den 23. marts, med det formål at øge fokus liseret verden på Norden og det nordiske samarbejde – bidrage til et moderne Nordisk Råd og nordisk Indre anliggender samarbejde Nordisk samarbejde er i udvikling og oplever en bred folkelig opbakning og påvirker borgernes dagli- ge liv i en positiv retning.

Vedlegg 4

Second International Forum for Young Politicians of the North-West Russia and Nordic Countries

Resolution highlight the need to make an overview of all the We, the participants at the Second International existing exchange programs and other possibilities to Forum for young politicians of the North-West Rus- enhance the mobility of young people in the North- sia and Nordic countries12, met in Kirkenes, Norway, West Russia and in the Nordic countries; 22-24 March 2010. encourage further emphasis to concretize the recall the First International Forum for young po- Northern Dimension Partnership on transport and lo- liticians of the North-West Russia and Nordic coun- gistics including necessary structures for information tries, met in Murmansk, Russian Federation, 27 technology as well as to increase the cultural exchan- March 2009. ge within the Northern Dimension Partnership on culture as to improve the understanding of languages Regarding how to improve the possibilities for and culture between our countries; young people to live, travel and communicate in the express concern about the existing barriers that North-West Russia and in the Nordic countries we: make travel between our countries difficult and the- refore stress the need to achieve more simple visa re- underline the importance and need to provide gimes in order to increase cooperation between our young people with opportunities to discuss, coopera- countries and regions; te and share experiences; request the Parliamentary Association of the Regarding energy issues and climate change we: North-West Russia and the Nordic Council to include young politicians in their meetings and other activiti- emphasize the importance of further efforts in the es; development of the energy cooperation between regi- ons of the North-West Russia and Nordic countries with increased focus on energy saving, use of rene- wable energy, 12. Young politicians – representatives of Arkhangelsk region, point out the need for a coordinated strategy to Kaliningrad region, Leningrad region, Murmansk region, Norwegian Storting, Pskov region, Sami Parliament of Nor- manage accidents such as oil spills and other threats way, Saint-Petersburg, Troms County, Swedish Riksdag to the environment in the region; Dokument 20 S – 2009–2010 41

highlight the need to get more knowledge about Regarding the relationship between politicians and climate change, its consequences for society and pos- the media we: sible measures of adaptation to them; acknowledge the mutual interest of politicians underline the importance of more effective ac- and media in informing the public in a neutral way tions to promote the research work, in the sphere of and recognize the important role of media in relaying energy efficiency and development of alternative and the political discussions and messages; renewable energy sources suitable for the northern areas; The Conference asks encourage the development of energy efficient buildings and houses and cooperation to exchange the Chair of the Conference to forward this reso- best practices; lution to the Roundtable Conference between Nordic point out the need for energy saving measures to and Russian politicians in Bergen 25-27 May 2010 be economically beneficial for the user; and other relevant international meetings and forums The Conference supports The proposal of the Arkhangelsk Regional As- sembly of deputies to host the Third Forum for young politicians of the North-West Russia and Nordic co- untries in Arkhangelsk (Russian Federation) in spring 2011

Vedlegg 5

Round Table discussions between the Nordic Council and Parliamentarians from the Federal Chambers of Russia and the Parliamentary Assembly of North-West Russia in Bergen, Norway 25-27 May 2010 Welcoming the close cooperation between the control of shipping and off shore activities in the vul- Russian Federation and the Nordic countries, nerable Arctic environment Discussing closer co-operation between Russia Calling for continued close co-operation between and the Nordic Council on environmentally friendly Nordic and Russian politicians at regional as well as energy production and environment control, agree to central levels, continue the discussions, including the promotion of Recalling the meeting in June 2009 in Khanty- energy efficiency in our countries Mansyisk between elected members of the parlia- Expressing their concern for the climate changes ment of the Russian Federation and the Nordic Coun- that will influence the living conditions for people in cil gathered to discuss issues related to the promotion different areas of the World, not least in the North, of cooperation in environmental protection, Noting that global warming will lead to melting Underline the importance of co-operation bet- of the sea ice and opening of the Arctic Ocean, which ween the various forums involved in multilateral is also likely to lead to more maritime traffic and off partnerships in the north of Europe, like the Arctic Council, the Barents EuroArctic Council, the Coun- shore activities in that area, cil of Baltic Sea States and the EU's Northern Di- Recalling the decisions of the governments of the mension, Russian Federation and the Nordic governments that Acknowledging the importance of direct contacts CO -emissions should be reduced considerably in the 2 between the Nordic Council and the Parliamentary years to come, Association of Northwest Russia (PANWR), Call for international cooperation on the develop- Reaffirming the importance of the programme of ment of new and clean energy production technologi- parliamentary exchange between the Nordic Council es, in particular energy efficiency, exchange of best and Russia, practices on infrastructural energy and transport pro- Noting the successful Second Forum of young cesses, politicians from the Nordic countries and North- Call for cooperation e. g. between the govern- West Russia that took place in Kirkenes, Norway, ments of the Russian Federation and the Nordic co- 22-24 March 2010, and welcome the invitation to or- untries on the establishment of safe environmental ganize the third forum in Arkhangelsk in 2011, 42 Dokument 20 S – 2009–2010

Taking into account the Conference statement Welcoming the invitation from the Russian side from the Second Forum for young politicians in Kir- to host the next roundtable between the Nordic Coun- kenes 22-24 March 2010, cil and the Russian Federation in 2011.

Vedlegg 6

Youth empowerment and young people’s participation in society Vilnius, 3-4 June 2010

Resolution stress the importance of open and uncensored channels of communication such as the Internet and We, the participants13 at the seminar on Youth social media; empowerment and young people’s partipation in so- express our deep concern for the political situati- ciety: on in Belarus and the lack of democracy recognise the need for young people to be able to we demand that the people of Belarus will have: participate in decision making in order to ensure a de- velopment accommodating the needs and ideas of – freedom of speech new generations; – freedom of assembly and the right to demonstrate request national and international organizations – organizational freedom to include young people in their meetings and other – a free press and free flow of information activities; – free and fair elections and election campaigns underline the importance and need to provide call for the unconditional release of all political young people with opportunities to communicate, co- prisoners in Belarus operate and share experiences across borders and cul- welcome transparency in the EU cooperation tures; with Belarus point to the importance of having the possibility encourage the freedom of expression and the to study or work abroad, participate in student ex- right to participate in society regardless of gender, change programmes and similar activities; ethnicity, functional ability, language, religion, sexu- express concern about the existing barriers that al orientation and age make travel between our countries difficult and the- acknowledge the importance of arenas for con- refore stress the need to achieve more simple and tact and discussion between Nordic, Baltic and Bela- inexpensive visa regimes in order to increase coope- rusian youth like this seminar and therefore encoura- ration and contacts between our countries and regi- ge the Nordic Council and the Baltic Assembly to fa- ons; cilitate such activities in the future recognize the important role of the independent ask the politicians in the Nordic Council and the and uncensored media in informing the public in a Baltic Assembly to raise the question of democracy free and neutral way; in Belarus on every suitable occasion.

13. Belarus, Denmark, Estonia, Faeroe Islands, Finland, Latvia, Lithuania and Sweden Dokument 20 S – 2009–2010 43

Vedlegg 7

Adopted by the 19th Baltic Sea Parliamentary Conference (BSPC)

Conference Resolution ning that since the EU strategy is an internal EU The participants, elected representatives from the endeavor, it should be adequately harmonized Baltic Sea States14, assembling in Mariehamn, Åland with the Northern Dimension policy, which Islands, 29 - 31 August 2010, brings together EU- and non-EU- members as discussing Co-operation in the Baltic Sea Regi- equal cooperating partners; on, Climate Change and Biodiversity, Integrated Ma- F. supporting the Baltic Sea Action Summit as a ritime Policy, Peace and Security in the Baltic Sea platform for practical commitments aiming at sa- Region, and Trafficking in Human Beings, ving the Baltic Sea, and reaffirming the BSPC commitment to the Summit to continue to take A. emphasizing the important role parliamentarians political initiatives, to follow the actions taken by can play for a sustainable development of the the states in the region, and to exercise parlia- Baltic Sea Region, by raising awareness, build- mentary pressure on the national governments of ing opinion, driving issues, exerting political the Baltic Sea Region, urging them to fulfill their pressure on governments, and initiating and obligations in the Baltic Sea Action Plan, adopting legislation; B. reaffirming the close, constructive and mutually call on the governments in the Baltic Sea Region, beneficial exchange between BSPC and CBSS, the CBSS and the EU, as evidenced in e g the interaction between BSPC and CBSS working bodies on trafficking in hu- Regarding Co-operation in the Region, to man beings and on integrated maritime policy, 1. consider ways to further strengthen cooperation and recognizing the usefulness of this interaction in the Baltic Sea Region between the CBSS and as a joint resource in following and addressing the BSPC in order to ensure cohesion and to av- the economic, social and political challenges of oid divisions in the Baltic Sea Region, while sup- the Baltic Sea Region; porting CBSS in implementing the aims of its re- C. maintaining its strong support to the HELCOM form process and achieving concrete results wit- Baltic Sea Action Plan as one of the main tools hin the framework of its long-time priorities; for the restoration of good ecological status of the 2. fulfil their already agreed obligations under the Baltic Sea by 2021, regretting that not all HEL- HELCOM Baltic Sea Action Plan, in particular – COM member states had managed – as they had for those who have not already done so – by pro- agreed – to present national implementation ducing concrete National Implementation Plans plans at the HELCOM Ministerial Meeting in by early 2011 at the latest; Moscow 20 May, and expecting that those coun- 3. fulfil their commitments to the Baltic Sea Action tries that did not deliver national implementation Summit, for instance by allocating sufficient plans will do so at the high-level meeting of resources for the actual implementation of com- HELCOM in early 2011 at the latest; mitments; D. noting with satisfaction the adoption of the decla- 4. coordinate as far as possible the EU Baltic Sea ration “A Vision for the Baltic Sea Region by Strategy with the Northern Dimension policy, as 2020« at the 8th Summit if the Baltic Sea States in well as with the Council of the Baltic Sea States Vilnius in June 2010, and considering the imple- - being a core regional cooperation body - and mentation of its provisions as a key factor for other Northern and Baltic cooperation bodies; further development olf the Baltic Sea Region; 5. provide contributions to the BSAP Trust Fund E. taking note of the adoption of the EU Strategy for managed by the Nordic Investment Bank and the the Baltic Sea Region in October 2009, underli- Nordic Environment Finance Corporation, there- by strengthening the resources for the develop- 14. Parliaments of Free Hanseatic City of Bremen, Denmark, ment of bankable projects, meaning coherent, re- Estonia, Finland, Federal Republic of Germany, Greenland, alistic and viable projects to implement environ- Free and Hanseatic City of Hamburg, Latvia, Leningrad, Lithuania, Mecklenburg-Vorpommern, Norway, Poland, mental and other projects for the benefit of the Council of Federation of the Federal Assembly of the Rus- Baltic Sea Region; sian Federation, State Duma of the Federal Assembly of the 6. work to gradually dismantle barriers encountered Russian Federation, City of St. Petersburg, Schleswig-Hol- stein, Sweden, Åland Islands, Baltic Assembly, European by workers, companies and tourists, such as visa Parliament, Nordic Council. requirements and requirements to register place 44 Dokument 20 S – 2009–2010

of residence, continue to work towards dismant- reduce harmful emissions from ships and de- ling obstacles to mobility for workers in the bor- velop reception facilities for waste water der regions and ensure the availability of a range from ships in the ports of the Baltic Sea; of high-quality information centres ensuring so- 14. support the implementation of improved security cial security for cross-border workers; and fire prevention measures regarding vessels, 7. promote the further development of civil society terminals, ports, sea and shore-line constructions in the region, including assisting NGOs both in as well as the use of environmentally friendly accessing Baltic Sea support programmes and in substances to alleviate damages caused by acci- placing applications in order to boost their invol- dents; vement in implementing the programmes; 15. extend the obligatory use of pilots in risk areas of the Baltic Sea and strictly implement the ban on Regarding Climate Change and Biodiversity in transporting oil in single-hulled tankers; the Baltic Sea Region, to 16. initiate measures which 1) pave the way for and 8. apply an ecosystem approach to the environmen- promote the use of a single language in internati- tal work in the Baltic Sea Region, including in- onal transport operations at sea and on land, and vestments, research and development to protect 2) standardize and facilitate the implementation ecosystem services and to integrate their values of joint customs and taxation procedures; in economic systems, national budgets and strate- 17. continue to ensure improvements to the transport gies for sustainable development, as appropriate; infrastructure in the Baltic Sea Region and, while 9. support measures to protect and restore biodiver- focussing in particular on developing land and sity, such as reinstating migratory waterways, re- sea routes, to promote a transport policy that is in storing physical environments, oxygenization principle governed by the idea that transport ope- and restocking; rations should be carried out in an eco-friendly 10. enhance work with the aim of preventing the con- way, supported by an interconnected infrastruc- tinued introduction of alien invasive species of ture; flora and fauna in the Baltic Sea by ships, for in- 18, make sure that the EU TEN-T core network must stance by developing technologies for ballast wa- be made up of nodes (capitals, other cities or ter treatment and by a possible ban against ballast agglomerations of supra-regional importance, water exchange in certain areas; gateway ports, intercontinental hub ports and air- 11. take active measures to protect threatened spe- ports, the most important inland ports and freight cies, minimize by-catches and phase out discard terminals) and connections of the highest strate- in fishing, and to ensure that commercial fishing gic and economic importance linked with key in- respects catch quotas and fishing areas; frastructure in third countries (including Russia). 12. take strong and focused measures to eliminate il- 19. attach particular importance to the strategic de- legal, unregulated and unreported (IUU) fishing, velopment of the seaports with associated lo- by reinforcing inspection resources and by gistics centres and rail terminals in order to create strengthening landing control; national, regional and European networks. In this context, gaps in the priority TEN projects should Regarding Integrated Maritime Policy in the be filled, and the projects should be linked and Baltic Sea Region, to consolidated into a core network; 20. support initiatives for improving safety of navi- 13. promote new measures in view of reduction of gation and environmental risk reduction in the harmful emissions: Baltic Sea and addressing the human factor inclu- – render more active support than heretofore to ding support of initiatives that can lead to less ad- short sea shipping as an eco-friendly alterna- ministrative burdens by harmonizing and elabo- tive to inland transport; rating the existing ship reporting systems (SRS) – investigate to what extent the reduction of the and vessel traffic services (VTS) in the Baltic sulphur content of ship fuels may result in Sea; competitive disadvantages to the economy in 21. strengthen the joint regional as well as national the Baltic Sea Region and elaborate propo- preparedness and capacity to tackle major spills sals on how to avoid such disadvantages whi- of oil and hazardous substances, for instance by le maintaining high environmental standards sub-regional preparations, co-ordination and in the maritime sector; exercises, as pursued in the HELCOM BRISK – actively support the projects approved for project, and by procuring sufficient supplies of funding under the Baltic region Programme, oil spill and hazardous substances recovery especially such projects with the objective to equipment; Dokument 20 S – 2009–2010 45

Regarding Peace and Security in the Baltic Sea governmental organizations and projects, such as Region, to the CBSS Task Force on Trafficking in Human 22. encourage and foster the development of a joint Beings, in order to maintain the pursuit of persis- perception of the threats against public safety and tent and sustained efforts against trafficking in civil security in the region, covering natural as human beings, for example by measures such as well as technological and other man-made threats the Nordic Council internal instruction on using and risks; only those hotels that can issue a guarantee that 23. promote the development of joint strategies, acti- they do not engage in any facilitation of selling or on programmes and concrete resources to pre- buying sexual services; vent and manage the threats against civil security 30. promote the development of an interoperable, co- in the region; ordinated and transparent system for the collecti- 24. extract and exchange experiences from recent on, analysis, exchange and dissemination of in- threats, such as the bird flu in 2007, the cyber at- formation on trafficking in human beings, in or- tacks in Estonia in 2007, and the swine flu in der to enhance the understanding of the problem, 2009, in order to gain knowledge and enhance the develop adequate measures against it, improve joint awareness and preparedness for such thre- the capacity to identify victims of trafficking, ats; support investigation and prosecution of traffick- ing cases, and provide best possible assistance to 25. promote the dissemination of the experiences victims of trafficking; from the Baltic Sea Region regarding peace, se- curity and development of democracy in political 31. ensure that a victim-centered approach is adopted and diplomatic contacts in order to support de- in all measures and actions against trafficking in mocracy; human beings, meaning that trafficking is exploi- 26. exchange available information on the location tation irrespective of where it takes place or what and state of sea-dumped chemical weapons, to in- form it takes, that the human rights of trafficked form the public about the threats caused by these persons should be at the centre of all efforts weapons, to prepare guidelines for behaviour if against trafficking, that victims should be protec- unexpectedly encountered with sea-dumped che- ted, assisted and empowered, and that victims mical weapons, and to organize seminars and and relatives of victims should receive unconditi- conferences on this issue. onal assistance regardless of their status, their willingness to participate in criminal proceedings Regarding Trafficking in Human Beings, to against traffickers or the kind of exploitation ex- perienced; 27. sign, ratify and accede, for those countries that 32. promote and support the development of the ope- have not already done so, to all relevant interna- rational capacity to fight trafficking in the field; tional conventions, protocols and decisions, such efficient cooperation models should be develo- as the Trafficking in Persons Protocol («The Pa- ped both between relevant state actors - such as lermo Protocol»), the Council of Europe Conven- the police, prosecutors, social welfare authorities tion on Action Against Trafficking in Human and migration authorities - and with NGOs, in or- Beings, and other international agreements; con- der to strengthen the chain of assistance and sequently, national legislation and administration protection of witnesses, victims and relatives of of justice should, where necessary, be reviewed victims and to increase the number of convictions and amended in order to ensure conformity with of the perpetrators; international conventions and protocols and to enable legislation that criminalizes all chains of Furthermore the Conference trafficking in human beings; 28. recognize that trafficking in human beings is an 33. asks the Standing Committee to perform an eva- international cross-border crime that requires in- luation of the functioning of the BSPC Joint Fi- ternational cooperation and concerted action nancing Mechanism, including a consideration of across borders, but also that the actual exploitati- a possible revision of the procedures for finan- on of victims is perpetrated locally and therefore cing the Secretariat function; should be fought by enhanced local plans and 34. adopts the amended Rules of Procedure, to take resources, including efforts to curb the demand effect after the closure of 19th BSPC; for sexual services from victims of trafficking; 35. welcomes with gratitude the kind offer of the Par- 29. allocate sufficient, permanent and dedicated liament of Finland to host the 20th Baltic Sea Par- funds and resources to, for instance, public aut- liamentary Conference in Helsinki on 28 – 30 horities, specialized agencies, NGOs, and inter- August 2011. 46 Dokument 20 S – 2009–2010

Vedlegg 8

The 9th Conference of Parliamentarians of the Arctic Region CONFERENCE STATEMENT

We, the elected representatives of Canada, Den- Regarding cooperation in education and research, mark/Greenland, the European Parliament, Finland, and the follow-up of the International Polar Year, Iceland, Norway, Russia, Sweden; to In collaboration with the indigenous peoples of 7. Enhance Arctic research and education programs the Arctic; for circumpolar projects with the possibility for Meeting to discuss the sustainable use of living non-Arctic countries to participate. resources in the Arctic, cooperation in education and 8. Implement agreements and share information research – the legacy of IPY, and the consequences of between the Arctic countries and other interested the melting ice; nations that secure access to research data and in- Considering the transformative change now oc- formation about the Arctic. curring in the Arctic driven by the forces of climate 9. Secure long-term monitoring of development in change and globalization resulting in tighter econo- the Arctic and support the Sustaining Arctic Ob- mic and geopolitical links; serving Networks (SAON) process. Ask the governments in the Arctic Region, the 10. Arrange a meeting between the ministers respon- Arctic Council and the institutions of the European sible for research in Arctic countries and the mi- Union: nisters from countries participating in the Interna- tional Polar Year, if possible in conjunction with Regarding the sustainable management of living the IPY Conference in Montreal 22-27 April 2012, resources in the Arctic, to in order to promote mutually beneficial interaction 1. Create mechanisms that emphasize ecosystem- between the science and policy communities. based management and extended environmental 11. Assess the IPY results and, together with scienti- impact assessment procedures, as well as social fic organizations, develop a document for decisi- impacts, on an Arctic-wide basis. on-makers of emerging key research findings, 2. Establish Arctic cooperation on the management and promote consultations on the proposal for an of living resources in the Arctic, and formulate a International Polar Decade. common set of goals and interests. 12. Provide easy access to the results of IPY for rese- 3. Examine what sort of practical hunting and fishe- archers, decision-makers and the general public. ries education exists in the Arctic, and facilitate a 13. Move forward on the plans by the European closer cooperation between research institutions Commission to set up an EU Arctic Information and hunting organizations in the Arctic region. Centre, taking note of the idea to set up such a 4. Commission the University of the Arctic to centre as a network with a hub at the Arctic Cen- strengthen education, including traditional know- tre of the University of Lapland, Finland, and co- ledge, related to the sustainable hunting of mari- operating with relevant research institutions. ne mammals and establish a network between 14. Strengthen existing mobility and exchange pro- educational institutions in this field, as well as in- grams to increase circumpolar mobility as well as crease the number of grants to PhD fellowships “Go North» mobility for students from southern and research into marine mammals. locations as a focused means to secure internati- 5. Collect and share data on new and emerging fis- onal cooperation, integration, and the develop- heries within their exclusive economic zones to- ment of future polar scientists. ward ensuring sustainable development of those 15. Connect the science community and the business fisheries and to work towards consistency of ap- sector in order to use the results from polar rese- proaches and standards for managing transborder arch to create new jobs in the Arctic region, par- stocks. ticularly for those already living there. 6. Strengthen the cooperation of the circumpolar 16. Further develop and continue partnerships and reindeer herders' network, including the IPY- le- general dialogue with local and indigenous com- gacy; the University of the Arctic Institute for munities in business development, knowledge Circumpolar Reindeer Husbandry, as reindeer as development, IPY legacies and democracy build- a species and their grazing lands has a special ing in the Arctic. significance for human life and the economy in 17. Continue to provide programs to encourage inter- the Arctic. disciplinary research cooperation in the Arctic. Dokument 20 S – 2009–2010 47

Regarding consequences of the melting ice in the Furthermore the Conference Arctic, to 30. Asks the Arctic Council and Arctic governments 18. Conclude the agreement on search and rescue and to establish a panel to provide an assessment on increase capacity in the Arctic Region in order to how the Arctic nations can prepare for new opp- ensure the appropriate response to possible acci- ortunities and challenges as a result of a changing dents as the Arctic opens up to marine shipping. Arctic, and on the basis of such a study, create a 19. Strengthen existing measures and develop new vision for the Arctic in 2030. The panel should measures to improve the safety of maritime navi- include representatives of the science communi- gation, in particular through the International ty, parliamentarians, business community and in- Maritime Organization and its ongoing work, no- digenous peoples’ organizations. tably in the development of a compulsory Polar 31. Asks the Arctic states to arrange an Arctic Sum- Code. mit at the level of heads of state and government 20. Implement the recommendations of the Arctic to show leadership and promote the Arctic region Council's Arctic Marine Shipping Assessment. as an area of peaceful development and coopera- 21. Raise a strong Arctic message to combat climate tion. change at the COP 16 negotiations in Mexico 32. Supports the Arctic Council as the primary forum 2010. for Arctic cooperation, and encourages the Arctic 22. Enhance efforts to prevent and mitigate climate Council to arrange annual ministerial meetings in change and its consequences for Arctic popula- to strengthen its legal and economic base, and to tions and wildlife habitats. establish a permanent secretariat for the Council. 23. Continue to improve the assessment of the envi- 33. Calls on the partners of the Northern Dimension ronmental, societal and economic consequences Policy and the Barents Euro-Arctic Council, as of natural resources´ exploration and extraction. well as the other structures of cooperation in the 24. Support the Icelandic initiative toward a second Northern Dimension region, to actively imple- Arctic Human Development Report in 2014, ment the policy in the Arctic, and especially to in- bringing together state-of-the-art knowledge clude the Arctic in the new efforts to develop lo- from the IPY that covers Arctic societies and gistics and transportation, environmental polici- their welfare in a global context. es, as well as to promote cultural exchange. 34. Takes note of the EU´s efforts to develop an Arc- Ask the Standing Committee of Parliamentarians tic Policy and encourages the Arctic Council to of the Arctic Region, to consider granting the EU Commission permanent 25. Engage in the preparation of the next Conference observer status in the Council in order to strengt- of the International Polar Year in Canada in April hen cooperation between the Council and the Eu- 2012 and actively participate in the Conference. ropean Union. 26. In cooperation with University of the Arctic 35. Supports an active dialogue between Arctic and strengthen the open dialogue between the science non-Arctic states in order to increase awareness community and political leadership in the cir- among the general public as well as governments cumpolar north. of the Arctic and its importance, not only regio- 27. Ask the University of the Arctic in cooperation nally but globally. with organisations like IASSA and IASC increa- 36. Encourage the European Commission and Arctic singly to publish Arctic relevant knowledge in re- governments to have effective dialogue with viewed academic journals, with a focus on mari- Arctic indigenous peoples on matters concerning ne mammals. them. 28. Promote the Statement from the Ninth Conferen- 37. Acknowledges the interest and presence of parli- ce of Parliamentarians of the Arctic Region in the amentary observers and representatives from go- development of an Arctic policy in the European vernments and non-government agencies at this Union and the Arctic states, and involve all the Conference, and recognizes their important role member parliaments in this process. in relaying the messages and supporting the ac- 29. Encourage member parliaments to organize con- tions herein discussed. ferences and public consultation exercises on the 38. Welcomes the forthcoming Swedish Chairmans- sustainable management of living resources in hip of the Arctic Council and looks forward to the Arctic that involve the participation and con- continued cooperation with the Arctic Council. tributions of fishermen, hunters, reindeer her- 39 Welcomes and accepts the kind invitation of the ders, scientists, politicians and other interested Parliament of Iceland to host the tenth Conferen- parties. ce in 2012. www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen