1-2008 årg. 27

GREVLINGENMedlemsblad for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

AREALER NOK?

INNKALLING TIL ÅRSMØTET 2. APRIL – SE SISTE SIDE LEDER Arealer nok?

Oppfatt dette som det retoriske har et personlig ønske om sterkere I bokspalten er vi denne gang spørsmålet det er – har vi arealer regional styring av bolig-, også dypt inn i det samme nok? Vi hadde jo alltid trodd at i nærings- og infrastrukturutbyg- temaet. Sigmund Hågvar og Norge har vi da plass nok, og i ging i hovedstadsområdet, men Bredo Berntsen har i boken Norsk Osloområdet har vi da plass nok. innser at det kommunale selvsty- Natur – farvel?, som ventes å Men det har vi altså ikke. 30.000 ret trolig vil være overordnet slike komme ut omtrent samtidig med mennesker flytter inn til sentrale hensyn også i de kommende dette heftet, tatt det løft det er å strøk i NOAs nedslagsfelt hvert år årene. sammenstille det vi har av kunn- nå. Tygg på det! Arealet vi har til Naturvernforbundet i Bærum har skap på en overskuelig måte for å disposisjon er gitt, det blir ikke også sett skriften på veggen, og vise hvordan vår norske natur større. Tvert imot; 25 prosent av gjort det de mener man burde svinner inn. Europas landarealer er allerede gjøre i alle kommuner – å få Dette og mer av stoffet i dette nedbygd av byer og asfalt – og registrert sine grønne lunger, for heftet skulle kunne være med på det bare fortsetter. Og hva skjer så med økt tyngde å kunne kreve å få en spennende debatt på hos oss, vi som er europamestere at disse lungene skal overleve are- NOAs årsmøte 2. april. Møt opp! i arealsløsing? alpresset. 150 perler har man Steinar Saghaug har tatt imot kommet frem til. I samme ånd har Frithjof Funder, redaktør utfordringen og meddeler her sitt man der også nettopp fått opp- syn på mulig utvikling de nær- rettet et Bærum Natur- og Fri- PS: Tom Ekeli takkes for tre år som redaktør. Tom og jeg bytter nå om meste ti årene. Ganske forsiktig luftsråd som en motvekt mot det på ansvaret, han fortsetter som antyder den kloke mann at han arealkrevende Bærum Idrettsråd. det vi kaller redaksjonsassistent.

GREVLINGEN Innhold Medlemsblad for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus • Visjoner for Osloområdet 2018 Maridalsveien 120, 0461 Oslo • Snarveier til trivsel – 150 grønne Telefon 22 38 35 20 e-post adresse: [email protected] lunger i Bærum hjemmeside: www.noa.no • Bærum Natur- og Friluftsråd på Bankgiro 1280.05.02347 plass • Terje Sundvoll til minne Redaktør: Frithjof Funder, tlf. 22 21 14 71, e-post: [email protected] Redaksjonsassistent: Tom Ekeli, tlf. 47 40 01 81, e-post: [email protected] • Bilkjøring i Marka Redaksjonen avsluttet 15. februar 2008 • Salting av veiene – et betydelig Forsidefoto av Bård Bredesen. Morgenstemning ved Østensjøvannet. naturvernproblem Bildet er hentet fra boken NORSK NATUR – FARVEL?, • Bra og mindre bra ved utkastet se omtale side 15. Mottatt med takk fra Unipub forlag. til lov om Oslomarka © Naturvernforbundet i Oslo og Akershus 2008 • Jørgen Stubbesitter All tekst i artiklene kan fritt gjengis med referanse til Naturvernforbundet i Oslo og • Sett og sakset Akershus’ kvartalsskrift Grevlingen, årgang, nummer, artikkelforfatter og artikkel. Fotografiene skal kun kunne gjengis etter innhentet tillatelse av fotograf og • Bokspalten Grevlingens redaksjon. • Hva skal vi konsentrere oss om i Trykk: Grefslie Trykkeri Opplag: 5.100 NOA? ISSN 0803-6357 Papirkvaliteten. Ved en misfor- ståelse, men vennlig ment fra tryk- keriets side, ble forrige hefte ikke trykket på resirkulert papir. Til Grevlingen blir trykket på resirkulert papir. deres forsvar ble det trykket på et Produktet du nå holder i hånden er dermed så miljøvennlig vi kan klare å lage det. miljøvennlig papir. Men altså ikke godt nok for oss. 2 Grevlingen 1-2008 Perioden siden siste utsendelse av Grevlingen før jul, har vært preget av kalenderen her på kontoret. I november og desember er det hovedprioritet. Og salget har gått bra, men vi har fremdeles noen igjen. Disse ønsker vi ikke å kaste, men vil gi dem bort til personer eller bedrifter som markedsføring / vervemulighet. Vi kan dessverre ikke påta oss å sende ut, men kan forsøke å bringe, hvis dere ikke kan hente selv. Ta kontakt hvis du arbeider i en bedrift hvor det er mulig å legge ut kalenderne.

Vi har hatt to telefonhenvendelser fra personer som mener Oslo kommune er en ”sinke” når det gjelder renovasjon. En er kommet flyttende fra Bergen og var sjokkert over Oslo som ikke hadde inn- Et nytt og blankt år ligger samling av plast og kompost. Den andre bodde i Haugesund og lurte foran oss, men ingen store, på hvorfor en liten by som Haugesund sorterer avfall og ikke Oslo. hvite vidder her i området foreløpig. Det kommer nok! Vi sender ut NOAs Ark, vår e-post-avis, som pdf noen ganger hvert år. Av og til kan filen være større enn noen ønsker. Hvis du ønsker å unngå å få den i innboksen din, kan du lese den på hjemmesiden vår. Gi beskjed hvis du vil strykes av listen! Hvis du ikke får den og gjerne vil stå på listen, gi beskjed til [email protected].

I 2007 fikk vi 564 nye medlemmer, men mistet også dessverre nærmere 300. I år er det kampanjeår og nye medlemmer får første- årsrabatt på kontingenten. Se venstre spalte. Laila Holmen

KAMPANJEÅRET Frønsvollen Årsrapporten for 2007 er et overbevisende dokument som klart viser at dugnadsarbeid ikke er en glemt aktivitet her til lands! Drøye 450 timer har gjengen brukt på å sette i stand våningshuset og låven slik de vil ha 2008 dem, 150 timer på kulturlandskapet og hagen, over 80 timer på ved- Førsteårsrabatt for nye hugst og ti timer på tilsyn med dyrene. medlemmer på Frønsvollen skal være NOAs samlingssted i Marka, med fokus på kontingenten i 2008: markakulturen, eventyrskogene, kulturlandskapet, det enkle friluftsliv og naturopplevelser. Stedet er leiet på åremål av Oslo kommune, og kr 200,- Friluftsetaten har montert skigarder, elektrisk gjerde og således tilrette- for hovedmedlem lagt for beitedyrene. Våningshuset har kjøkken, stue med ny vedovn, kr 300,- soverom med fire køyesenger, enkelt dusjbad, bod og vindfang. for familie i samme husstand Prioriteringer for 2008 kr 100,- for student er økt innsats for hage- bruk og dyrking, ytter- kr 100,- ligere rydding av for pensjonist eller trygdet beitemarken, overnat- kr 175,- tingsmuligheter på for pensjonistpar eller studentfamilie låven – og ikke minst rekruttering av flere Gå ut og verv. entusiaster til arbeid På forhånd takk!

og dugnad! Foto: Jens Gram Sommer med beitedyr på Frønsvollen. Grevlingen 1-2008 3 Visjoner for Osloområdet 2018 av Steinar Saghaug

Vi har bedt Steinar Saghaug, leder i Østmarkas Venner og profilert og reflektert oslopolitiker, om å dele sine visjoner om utviklingen i vårt område de nærmeste ti årene.

”Det er vanskelig å spå, særlig effektiv energibruk, enn våre dene i Oslo og tettstedene rundt om framtida” heter det i et litt folkevalgte synes å være. byen. forslitt ordspill. Men ikke desto Den voksende biltrafikken er en Hvem er det som egentlig bygger mindre er det en spennende ut- av Osloområdets største utfor- byen? Nærmere 95 prosent av fordring å la tankene fly etter en dringer. Vegtrafikken ventes å alle reguleringsplaner i Oslo kurs som ikke er ferdig stukket øke med om lag 30 prosent fram fremmes av private. Private ut- ennå – eller er den det? mot 2025 hvis det ikke iverkset- byggere har også ansvaret for Da klimadebatten endelig kom tes nye tiltak for å dempe vek- infrastrukturen i de store bygge- på alles dagsorden, våknet plut- sten. Spredt by- og tettstedsut- prosjektene. Det bør i det minste selig mange politikere til noe vikling, uten gode kollektivtil- være et tankekors at dette gir pri- som minnet om en ”blåman- bud, medvirker sterkt til økende vate interesser større innflytelse dag”. Det er litt skremmende at biltrafikk. Bevaring av marka- på byutviklingen i Oslo enn i de den politiske oppskriften (på grensa hindrer en skadelig utfly- fleste andre europeiske byer. Når tross av klimaforlik) for en tryg- tende by- og tettstedsutvikling. private interesser i så sterk grad gere morgendag fortsatt er uklar En forutsigbar og varig marka- styrer hovedstadsutviklingen, er og lite konkret. Tidligere genera- grense er god miljøpolitikk for det en fare for at det blir kortsik- sjoner politikere og beslutnings- framtida som også har positiv tige løsninger (de vil ha sine takere har til en viss grad kunnet virkning for mange sektorer. På penger raskt tilbake) hvor over- unnskylde seg med ”at vi visste samme måte er det viktig å få ordnede hensynet til miljø og ikke bedre”. Nå ser vi resultatene fastsatt en ”indre markagrense” klima blir skadelidende. av tidligere miljøsynder, og vi for å bevare de verdifulle grønt- Personlig har jeg også et ønske har kunnskapen som skal til for områdene i de bebygde områ- om sterkere regional styring av å endre politikken i bærekraftig retning. Men vil det skje? Mange av oss som er med i fri- lufts- og miljøorganisasjonene er eller har også vært aktive i poli- tisk arbeid. Det synes jeg er bra. Vi lever i et demokrati som ba- serer seg på at folk bestemmer hva slags politikk som skal føres. Derfor er målet om en bedre miljømessig utvikling av hoved- stadsområdet noe som krever deltagelse og engasjement fra hver enkelt av oss. Det gledelige nå er at ”folket” synes å være mer åpne for nødvendige klima- tiltak som mer miljøvennlig transport, mest mulig gjenvin- ning av avfall, redusert eller mer Foto: Steinar Saghaug Sola over Tryvannsåsen får være symbolet på tro på livgivende krefter. 4 Grevlingen 1-2008 bolig-, nærings- og infrastruktur- mange som tror på medisinene – åpne armer. Derfor må det utbygging i hovedstadsområdet, ”at det er mulig å vegbygge seg ut selvfølgelig være et reelt valg men innser at det kommunale av den økende biltrafikken”. (med skole, arbeid og bolig) disse selvstyre trolig vil være overord- Dette er feil medisin som har nye innflytterne stilles overfor – net slike hensyn også i de kom- vært forsøkt før og bare fører til før de drar og da er røttene fra mende årene. enda mer bilkjøring. landsbygda også viktige. Den po- Det er ingen tvil om at kollektiv- Kan vi (les politikerne) stoppe de litiske utfordringen må derfor trafikken i hovedstadsområdet opp mot 30 000 innflytterne som være i årene som kommer at det går lysere tider i møte med de for- hvert år bosetter seg i Oslo-områ- må bli mer attraktiv å bo i resten slag som nå foreligger til senere det? Fram til 2018, det året jeg av landet, ellers er det en fare for behandling av Stortinget. Det fyller 71, vil jeg altså ha 300 000 at Oslo-området kveles på litt synes også å være enighet nye naboer i Osloområdet. Med sikt. mellom politikerne, i vårt om- ”støyen” etter Regjeringens ved- Det neste ti-året vil åpenbart pre- råde, om at det er nødvendig å tak om å flytte Veterinærhøy- ges av at klimaproblemene er vår dempe veksten i biltrafikken og skolen ut av Oslo til Ås i frisk tids største miljøtrussel. Dersom øke kollektivandelen i regionen. minne, tror jeg ikke flyttestrøm- vi ikke klarer å snu utviklingen i Men samtidig sies det at det er men lar seg stoppe med et regje- tide, vil konsekvensene bli dra- fortsatt behov for å bygge ut deler ringsdekret. matiske. Jeg velger å være opti- av vegsystemet for å sikre fram- Jeg er selv et produkt av mang- mist og tror at vi kan gjøre noe kommelighet, øke sikkerheten og lende jobbtilbud som odøling med det – internasjonalt, nasjo- redusere miljøproblemene. Jeg tidlig på 60-tallet – hvor Oslo tok nalt og lokalt i Osloområdet. Vil synes dessverre jeg fortsatt hører i mot meg og mange andre med du være med å ta et ansvar? Snarveier til trivsel – 150 grønne lunger i Bærum av Wenche Landaas, nestleder Naturvernforbundet i Bærum Dette er en viktig bok fra Naturvernforbundet i Bærum (NiB). De har gjort det alle kommuner burde sørge for: å kartlegge sine grønne lunger. Idéen til boken ble unnfanget for over to år siden, og siden den gang har mange vært i sving med å kartlegge, registrere, fotografere… Resultatet foreligger nå, i form av en tykk perm spekket med opplysninger, samt en billedrik og informativ liten bok som de har kalt Snarveier til trivsel – 150 grønne lunger i Bærum. Boken viser typiske grønne lunger og deres mange gode egenskaper, og presenterer i tillegg 150 slike naturområder i Bærum.

Fra nei til ja noe med – vi bestemte oss for å grønne lungene som opptok oss. Styret i NiB opplever, som sik- snu det hele og vise hva vi fak- Et stadig ønske om mer plass til kert mange naturvernere gjør, at tisk sier JA til. Vi måtte bli tyde- hus, veier, barnehager og annen man fort kommer i forsvarsposi- ligere på hvilke verdier vi ønsker sjon når naturområder og kul- å hegne om, og hvorfor. Vi ville turlandskap trues med ned- sette i gang et JA-prosjekt, et bygging. Vi skriker ulv (fordi vi prosjekt som skulle vise hva vi mener å se ulv), mens mange var for, og ikke mot. rundt oss trekker på skuldrene og tenker: nå er disse naturver- Bærum – et pressområde nerne ute igjen for å protestere, For Bærums del – som er vårt an- som vanlig. Slik forbindes vi sta- liggende, men som nok ligner Foto: Kari Brodal Birkelunden. Finnes det en flottere møte- dig med dem som bare sier NEI. på flere kommuner med stor- plass for festkledde mennesker på 17. mai? Dette ønsket NiBs styre å gjøre byer som nabo – var det de Svært viktig grønn lunge i Østre Bærum som er fattig på grøntarealer. Grevlingen 1-2008 5 klemt lunge, turvei, kulturhisto- risk sted og skogholt.

Et felles mål Arbeidet med kartleggingen og boken har vært utført på dugnad. Noe av det første vi gjorde, var å henvende oss til de lokale velfor- eningene for å innhente opplys- ninger om viktige grønne lunger i deres nærmiljø. Skjemaer ble fylt ut og utvekslet, stedene plot- tet inn i diverse registreringsopp- Foto: Tomas Sydberger Foto: Tomas Engervannsvåtmarken har særegen biotop, er en del av Øverlandsvassdraget som gaver og i elektroniske kart. Til forbinder fjorden med marka. Viktig biologisk område. dette arbeidet var det nedsatt en infrastruktur, har i løpet av 50 år jøet, estetiske og biologiske ver- prosjektgruppe. Arbeidet var kre- forvandlet Bærum fra å være en dier, funn av rødlistearter, sær- vende og svært omfattende. Sty- stor jordbrukskommune, til å trekk, sjelden flora og fauna, og remedlemmer i NiB og andre være en typisk forstad: Bærum drøfter noen av truslene som ste- frivillige tro til der det manglet har nå kun fem større, sammen- dene er utsatt for. Alle stedene er opplysninger. Prosjektet vakte be- hengende landbruksområder også kartfestet. Boken er likevel geistring og var samlende for igjen, og stadig færre og mindre NiB. Mange var ivrige og folk naturområder, også kalt grønne stilte villig opp. Det er ikke få bi- lunger, mellom bebyggelsen. dragsytere som har tatt seg noen På denne bakgrunn la vi en plan ekstra turer på sykkel og til fots, for først å kartlegge og deretter for å få notert sine funn i nabola- presentere de grønne herlighe- get! Etter denne kartleggingen ble tene som vi har rundt oss i nær- stafettpinnen gitt videre til en re- miljøet. For det er jo disse vi til daksjonsgruppe, som fikk i opp- Foto: Kari Brodal stadighet kjemper for å bevare, Eikelibakken er et sted som fremmer fysisk drag å samle stoffet i en fordi vi anser dem som viktige aktivitet for barn og unge. publikasjon. for vår trivsel og helse, og ikke både illustrerende – og rikelig il- minst for artsmangfoldet. Vi så lustrert. Ved siden av bildene for Bilder av natur i nærmiljøet helt klart at vi måtte få bedre grøntområdene, fremhever vi Hvordan skal man best vise ver- frem verdiene og kunnskapen særpreg ved dem, når de funge- diene ved grunne lunger, skape som knytter seg til naturområ- rer som møteplass, jordbruks- begeistring for dem, snike inn der og kulturlandskap, og gjøre areal, strandsone, friareal, arena kunnskap om dem uten at lese- dem bedre kjent for så vel poli- for lek og utfoldelse, område med ren går lei på side 1? Redaksjonen tikere, kommuneadministrasjon rikt biologisk mangfold, inne- bestemte seg raskt for å formidle som befolkningen i Bærum.

En smakebit Boken Snarveier til trivsel – 150 grønne lunger i Bærum viser bare deler av materialet vi har samlet inn og er således kun en smakebit på hva vi faktisk sitter på av opp- lysninger. Vår lille databank om grønne lunger beskriver naturste- dene mer i detalj, med opplys-

ninger om eier, størrelse, Foto: Zsuzsa Fey planstatus, betydning i nærmil- Nes Søndre. Naturen har forsynt Bærum med god matjord, men det er ofte jordbruksarealene som går dukken når tomter til byggeformål søkes. 6 Grevlingen 1-2008 og benytter det i sitt arbeid for samme tidsrom. I Oslo er 4500 kommunens beste. mål grøntarealer forsvunnet de siste 12 årene. Dette er oppsikt- Kart og økonomisk støtte svekkende! Å kartlegge sine I tillegg til god økonomisk støtte grønne lunger og deretter følge fra Bærum kommune (LA 21- opp med en handlingsplan, midler) og Norges Naturvernfor- burde stå langt oppe på kommu- bund, fikk vi gjennom et godt nepolitikernes dagsorden. Eller Foto: Wenche Landaas Foto: Wenche Eiksmarka. Å kunne forsvinne inn i en samarbeid med kommunen fritt kanskje noen flere lokallag i Na- hundremeterskog i tettbebygd strøk, er benytte deres elektroniske kart. turvernforbundet føler seg kallet et ubetalelig gode. budskapet ved utstrakt bruk av bilder. Et fint bilde sier mer enn tusen ord. Dermed sprang vi ut på tur igjen – denne gang med kameraet under armen! Et styremedlem som deltok i arbeidet, utbrøt en gang: ”Dette prosjektet er så bra for meg, for jeg kommer meg til steder jeg ikke visste om, og som jeg nå er blitt kjent med!” Små skogholt og bevokste skråninger, utkikkspunkter, våtmark med rikt Foto: Finn Hebbe Johnsrud biologisk mangfold, en bakke Sleiverud og Skarva. Her ble friarealer innlemmet i helhetlige planer, før utbyggingen av med monumentale trær midt området. Et eksempel til etterfølgelse. mellom bygninger eller ved et ga- Boken ledsages derfor av turveik- til å starte arbeidet for dem, slik tekryss, en hjørnetomt med snar- artet for Bærum, hvor NiB har Naturvernforbundet i Bærum har vei så man kommer raskere til plottet inn alle de grønne lung- gjort? trikken. Variasjonen i naturområ- ene vi har registrert. Et kart virker dene er stor. Vi har forsøkt å fange inspirerende på mange, og an- Henvendelse om boken kan gjø- særpreget med kameralinsen. ledningen er her til stede for å bli res til: [email protected] bedre kjent med Bærum. Kunnskapen til folket! Når vi så er kommet i mål med Våre felles forpliktelser vår kartlegging og utgivelse av Norge har forpliktet seg gjennom bok om temaet grønne lunger, FNs konvensjon om biologisk kan vi likevel ikke si at målet er mangfold og Den europeiske nådd. For kunnskapen vi er i be- landskapskonvensjonen. Å be- sittelse av, må ut til folket. Vi vare grønne lunger er god poli- våger den påstand at bedre kunn- tikk for å opprettholde biologisk skap hos alle, gir bedre vern av mangfold og kulturlandskaper. grønne lunger. Og hvem skal delta i dette arbei- Det solide grunnlaget NiB har ut- det, om ikke kommunene? Det er arbeidet for grønne lunger i her og vi nå kan gjøre en innsats Bærum, skal vi bruke videre i vårt for miljøet; ren luft, vakre omgi- arbeid for å verne om de grønne velser, helse og trivsel. verdiene, for eksempel gjennom innspill til kommuneplanarbei- Et eksempel til etterfølgelse? Foto: Kari Brodal Åsløkklia. Et av de mange skogholtene i det. Et annet formål med stoffet Bærums jordbruksarealer er hal- Bærum: vakre furukroner, hvite bjørke- er at kommuneadministrasjon og vert de siste 50 år, og befolk- stammer, blåveis, ekorn og fugler. Natu- politikere ser verdien i materialet ningen mer enn fordoblet i rens kretsløp og årstidenes skiftninger – i nærmiljøet. Grevlingen 1-2008 7 Bærum Natur- og Friluftsråd på plass av Finn Otto Kvillum, leder i Naturvernforbundet i Bærum

Endelig har Bærum fått en sam- huset 6. mars 2007. Formålet som skulle utarbeide forslag til lende organisasjon for naturvern med møtet var å se om det var vedtekter og organisasjonsmo- og friluftsliv. Bærum Natur- og grunnlag og stemning for å stifte dell. Anna Marie Graff ble leder Friluftsråd (BNF) ble stiftet 31. et natur- og friluftsråd. Det for interimsstyret. Jeg deltok i januar 2008. Utgangspunktet møtte 22 representanter som ga interimsstyret som representant var at Bærums politikere og ad- uttrykk for både fordeler og for Naturvernforbundet i ministrasjon ønsket en felles dis- betenkeligheter med en slik Bærum. kusjonspartner/motaktør for paraplyorganisasjon. naturvern- og friluftsinteressene Stiftelsesmøtet 31. januar 2008 i Bærum. Natur- og friluftsorga- Betenkelighetene gikk ut på at fikk god oppslutning og resulta- nisasjonene så på sin side store ulikheten mellom primærorga- tet ble altså at Bærum Natur- og fordeler i en paraplyorganisa- nisasjonene (naturvern- og fri- Friluftsråd (BNF) ble stiftet. 16 sjon på linje med den idretten luftsorganisasjoner, historielag, organisasjoner underskrev stif- har gjennom Bærum Idrettsråd. ornitologer, jeger- og fiskerfor- telsesprotokollen. Stiftelsesmø- eninger, velforeninger, speidere) tet valgte også rådets første styre Bærum LA 21-turveiselskap, der kan gjøre det vanskelig å enes som består av leder, nestleder og Naturvernforbundet i Bærum er om en felles plattform. De posi- fem styremedlemmer. Jon Aage representert, var en pådriver i ar- tive sidene gikk ut på at primær- Hveem ble valgt til rådet første beidet med å få på plass en slik organisasjonene gjennom en leder. organisasjon. Turveiselskapet fellesorganisasjon raskere vil samarbeidet nært med Natur- og kunne fange opp og fronte vik- Formålsparagrafen sier at rådet idrettsforvaltningen i Bærum tige saker som vedrører flere or- er et frittstående samarbeidsor- som innkalte relevante organi- ganisasjoners interesseområder. gan med formål å arbeide for det sasjoner og alle Bærums velfor- Møtet konkluderte med at det enkle friluftsliv og naturvern, eninger til et møte i kommune- ble opprettet et interimsstyre herunder sikring av de natur- kvalitetene og naturområdene som muliggjør utøvelse av en- kelt friluftsliv som en helse- bringende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet. En be- tingelse for at en organisasjon kan tas opp som medlem i BNF er at det har det enkle friluftsliv, naturvern eller kulturvern i sin formålsparagraf eller i sitt ar- beidsprogram.

Stiftelsen av Bærum Natur- og Friluftsråd er et stort skritt i riktig retning. Vi har grunn til å glede oss over denne milepælen!

Utsikten fra Kolsås mot Østre Bærum og byen. Dælivannet i forgrunnen. Jacobsen Foto: Terje 8 Grevlingen 1-2008 ONSDAGS Terje Sundvoll til minne Det var med sjokk og sorg at vi like før jul mottok det forferdelige budskapet om at Terje hadde omkommet i en trafikkulykke. Den mest FORUM positive og entusiastiske naturverneren i Follo var brått revet bort. De som kjente Terje som liten vet at hans interesse for naturen har fulgt ham hele livet. Vi som lærte ham å kjenne i voksen alder opp- Vi arrangerer fire ”onsdagsfora” levde at hans engasjement bare vokste med årene. i april, mai og juni for å løfte Terje var et svært aktivt medlem av Naturvernforbundet i Ski, og kom blikket utover det daglige. derfra med i Lokal Agenda 21-forumet. Etter en stund var han den Foredragene og diskusjonene selvskrevne kandidaten til å overta ledervervet. Terje var også en av starter kl 18 i konferansesenteret initiativtakerne da det i 2004 ble etablert et regionalt miljøforum i G9, Grensen 9B, 6. etasje Follo, der han også ble leder etter kort tid. (innerst i bakgården). Terjes glødende engasjement var til stor inspirasjon for alle oss som Vi serverer kaffe/te og vafler/ jobber for å ta vare på naturen i Ski og Follo. Han lot ingen sjanse gå sveler og lar ”hatten gå rundt”. fra seg til å si fra når noen forsøkte seg på tiltak som truet det biolo- giske mangfoldet. Han kunne være skarp i kantene i møte med po- litikere og grunneiere som ikke prioriterte å ta vare på naturen, men PROGRAM glimtet i øyet og det varme smilet var aldri langt unna. Derfor hadde han også mange venner blant mennesker som han ikke alltid var enig 23. april: med i sak. Solidaritet i vår tid – hva er det? Terje var også svært raus med ros når han mente noen fortjente det. Innledninger ved professor i filo- Senest 17. desember var det en artikkel i Østlandets Blad der Terje be- sofi, Arne Johan Vetlesen, og en fra rømmet fire grunneiere i Nordby for deres innsats for å redde kul- fagbevegelsen turlandskapet fra nedbygging. Mange vil huske Terje fra turer i skog og mark. Flere av oss har vært 7. mai: sammen med ham på eventyrskogregistrering i Gaupesteinmarka. Norge og rikdommen: Hva gjør Terje var glad i trær, rare trær og gamle trær. Helst ville han at sko- oljepengene med oss? Grenser for gen skulle få stå i fred og utvikle seg uten inngrep. Trillemarka og forbruk? Steinar Lem, Framtiden i Gaupesteinmarka sto hans hjerte nær. Det nylige vernevedtaket i Tril- våre hender. lemarka og at det nå går mot et verneområde i Gaupesteinmarka ville gledet ham stort. De øvrige datoene er 21.5. og 4.6. Under det årlige Ut på tur arrangementet i Nøstvedtmarka var vi på plass med fuglekvitter til ungenes store fornøyelse. Terje gledet seg Følg med på www.noa.no, i Grev- like mye som barna når de stolt lingen 2/2008 eller i ”NOAs ark” gjenkjente fuglelåter og fikk mei- (Elektronisk brev som sendes alle seboller i premie. interesserte. Meld deg på med en Terje var utrolig kunnskapsrik og e-post til [email protected]) hans engasjement og entusiasme smittet lett over på oss andre. Vi som var sammen med ham i lo- GRØNT DIKT kale og regionale miljøfora har derfor mistet en stor inspirator. Det blir ikke lett å fylle tomrom- Den første Sommerfugl met etter Terje. Som paa et færdigt Maleri Våre tanker går også til Kari, Emi- det siste henstrøg af Geni lie og Jørgen som har mistet en du, først da alt var skabt, blev givet god ektemann og pappa. af Skaberfantasien Livet. Stein Kr Martinsen og Laila Støen. På vegne av Naturvernforbundet i Ski, Vår forgjenger i ånden, Lokal Agenda 21-forumet i Ski og

Henrik Wergeland, ville vært 200 år i år Bærekraftig Follo Foto: Gjermund Andersen

Grevlingen 1-2008 9 Bilkjøring i Marka av Gjermund Andersen

I den nye Markaloven forslår Regjeringen å innføre en hjemmel for å kunne begrense bilkjøringen i Marka. Det er på høy tid. Trafikken i Marka består av fire kategorier. Trafikk i forbindelse med skogsdriften, trafikk i forbindelse med de fastboende, trafikk i forbindelse med ”drift av Marka” og fritidstrafikk.

De tre første kategoriene er i sum kalte event-markedet og ”vill- funksjon ikke tillates, og at kjø- rimelig konstante. Skogsdriften marksturisme” basert på høy grad ringen kun foregår fra nærmeste har fått redusert transportbehov av tilrettelegging, er et nytt og be- bom og ut igjen, uten gjennom- de siste 20 årene, på grunn av at tydelig vekstmarked. I Nord- kjøring. (Det er mange eksempler arbeidet nå utføres av et fåtall marka har det vært en spesielt på at kjøretillatelser benyttes til hogstmaskinlag mot tidligere stor økning i biltrafikken, som ren fornøyelseskjøring.) flere hundre skogsarbeidere. følger av at alle tidligere skoghus- • Fritidstrafikk på allment til- ”Driften av Marka” har antakelig- vær og koier blir leid ut som hyt- gjengelige veier. Her bør prinsip- vis medført noe økt kjøring, men ter. Mens man tidligere ikke pet ”opp, men ikke inn” være mindre enn nedgangen i skogs- aksepterte kjøring til hyttene styrende. I Oslo kan vi kjøre opp driften. De fastboende har til nå annet enn i forbindelse med ma- til Frognerseteren eller Solemsko- ikke vært noe problem. De er terialtransport etc, er tilgangen til gen, men vi får ikke lov å kjøre vi- både få, og de prøver i stor grad å kjøring nå en del av ”produktet”, dere til Tryvannsstua eller unngå kjøring til tider det er som muliggjør en sterk økning i Lilloseter. Tilsvarende bør gjelde i mange turgåere på veiene. prisnivået på utleie. Tilsvarende Marka for øvrig: Det er lov å Problemet ligger i den siste kate- gjelder utleie av småviltjakt. Re- knappe ned på motbakkene ved å gorien, fritidskjøringen. Vi snak- sultatet er en sterk økning i bil- kjøre opp på kanten, men ikke å ker her om tre typer: trafikken i Marka. ”Villmarks- kjøre innover i turterrenget. I Den første er allmenn ferdsel på turisme” og bruk av Marka til praksis vil dette medføre at en del veier som er åpen for allmenn ”events” er ikke mye utbredt av kjøringen stanses ”oppe på ferdsel mot betaling av bom- ennå, men leserinnlegg de siste kanten”, i Markas ytterkant, penger. Utviklingen her følger årene tyder på at problemet er mens de indre delene blir bilfrie. samme mønster som bilbruken i økende. Eksempelvis foregår det • For de større regulerte hytteom- samfunnet for øvrig. slik virksomhet på Kirkebyvangen rådene er det vanskelig å stanse En annen gruppe er kjøring på i Romeriksåsene og i tilknytting trafikken for dem som eier hyt- veier som er åpne for allmenn til Kikutstua i Nordmarka. tene, men det må være mulig å ferdsel, og hvor det er mange hyt- En fjerde trend er at lukkede sel- innføre prinsippet om ”opp, men ter (eks. Løvlia- og Øyangen-om- skap, kurs og seminarer avholdes ikke inn” for de som ikke skal til rådene). Her har utviklingen fulgt på markastuene med biltransport hyttene, og begrense adgangen til den økte bilbruken i samfunnet inn. kjøring på de mest belastede tids- generelt, og som del av økt bruk Hver enkelt tur kan synes ubety- punktene på lørdager, søndager av fritidsboliger spesielt. delig, men summen er blitt uak- og helligdager. Den siste gruppa er trafikken på septabel. Det er derfor bra at • Fritidskjøringen på de lukkede de lukkede veinettene, tilhørende loven gir adgang til å regulere kjø- veinettene må forbys. Tidligere store skogeiere, kommuner og all- ringen. NOA har følgende forslag praksis med materialtransport må menninger. Her ser vi en annen til løsning, som vi tror kan være selvsagt aksepteres, men ikke or- og sterkere utvikling, og som også akseptabel for de fleste: dinær adkomst til hyttene. i større grad skader det allmenne • De fastboendes og skogsdriftens Disse reglene bør gjelde helt uav- friluftslivets interesser. I større og kjøring fortsetter som før hengig av hvem som er grunneier større grad øker presset for å kom- • Trafikk i forbindelse med ”drift på de ulike veiene. For Løvenski- mersialisere utmarka. Økt satsing av Marka” reguleres slik at kjøring old er det et tilleggsmoment. I på utleie av hytter og jakt, det så- som ikke har en streng Marka- 1950 inngikk godseieren en over-

10 Grevlingen 1-2008 enskomst med Oslo kommune er tydelig. Kjøring skal unngås, og i tråd med ”overenskomsten”? om forvaltning av nedslagsfeltet det er rimelig å anta at ”sports- NOA har tro på at de reglene vi for drikkevannet. I denne avtalen ungdom” var en ønsket gruppe, skisserer vil gjøre Marka til et reguleres bilkjøring. Videre åpnes da den i stor grad er i stand til å ta enda bedre område for friluftsliv. det for å leie ut skogshusvær som seg inn uten bruk av bil eller mo- Begrensningene er ikke urimelige, ikke er i bruk til ”sportsungdom”. torsykkel. Spørsmålet blir da om de berører et fåtall, ofte privile- Avtalen er ikke særlig presis på be- Løvenskiolds nye praksis, med ut- gerte personer, og vil bedre situa- grensning avkjøring i forbindelse leie av hytter og rettigheter til sjonen for det store flertall av med slik utleie, men intensjonen småviltjakt med kjøretillatelse er Markabrukere. Salting av veiene – et betydelig naturvernproblem av Steinar Myrabø, leder Naturvernforbundet i Nannestad/Gjerdrum

Naturvern innebærer at en skal Årsakene er flere. Vi nevner sær- og må gjøres flere undersøkelser verne naturen både mot fysiske lig økt trafikk, men også stadig av konsekvensene av forurensing inngrep og forurensning. Det er sterkere krav til bare veier, blant ved veisalting. mye viktig natur også i nærmil- annet grunnet piggdekkforbud. Norges Naturvernforbund støtter jøet der vi bor, ikke bare oppe i Årlig strøs det om lag 200 000 dette, men godtar det ikke som en Marka. Vi jobber hovedsaklig tonn salt på norske veier. Det til- unnskyldning for manglende til- med en rekke arealinngrep, der svarer om lag 30 kg salt per kva- tak. Det foreligger nok kunnskap vern og bevaring av naturen, dratmeter saltet vei. På sterkt til å kreve vesentlig reduksjon i spesielt vassdragsnaturen (inklu- trafikkerte veier blir det brukt opp veisaltingen og tydelig praktise- dert dyreliv) er en viktig del. Lo- til 45 tonn salt per kilometer i se- ring av føre-var-prinsippet også kallaget arbeider for øyeblikket songen. Fra 2000 til 2005 ble bru- på dette miljøområdet. blant annet med forurensningen ken av veisalt fordoblet, og det av Leira, og vi er Naturvernfor- totale saltforbruket på norske Giftvirkninger bundet/NOAs representant i re- veier er sterkt økende. Norge har Natriumklorid inneholder ca. 60 feransegruppa i et foregangs- størst forbruk av veisalt i Norden: prosent klorider og 40 prosent na- prosjekt ved innføring av EUs nær dobbelt så mye veisalt per trium. Om Statens vegvesen vil gå vanndirektiv. kilometer i gjennomsnitt for vin- over til magnesiumklorid, inne- Arbeid med samferdsel er også na- tersesongen som Sverige. holder den ca. 75 prosent klorider turvern, spesielt med hensyn på Rapporten Kjemisk tilstand i veg- og 25 prosent magnesium. Klori- bygging av nye veier og forurens- nære innsjøer, skrevet av NIVA på dene er drepende, de er lettløselig ning fra biltrafikken. Særlig er vei- oppdrag for Statens vegvesen, i vann med ionebinding og de tar saltingen i fokus nå. I den viser at saltingen har mer alvor- med seg tungmetallene og andre anledning har vi nylig i samar- lige effekter enn hva en tidligere forurensinger. Likevel trenger ikke beid med Naturvernforbundet har trodd. Det er påvist at veisal- Statens vegvesen søke om tilla- sentralt skrevet et faktaark om ting påvirker både ferskvann, telse til å forurense vei, privat veisalting (Faktaark 1/2007) og de grunnvann, vegetasjon og bio- grunn eller statlig grunn utenfor uheldige virkningene det har på logi. Statens vegvesen har selv veien ved salting. naturen. Nedenfor kan dere lese gjort en del undersøkelser på ef- Bønder uttrykker i økende grad om hvorfor det er så viktig at vi fekten og miljøkonsekvensene av bekymring for at saltet også er også legger vekt på å jobbe med veisalting. Grovt sett er miljø- skadelig for jordbruket. Vann er slike saker. konsekvensene omtrent like store en av de viktigste innsatsfakto- for både natriumklorid og mag- rene i landbruket. Veisaltet kan Miljøeffekter av veisalting nesiumklorid. også være skadelig for dyre- og Det er først i nyere tid at veisal- Flere forskningsinstitusjoner planteproduksjonen langs veiene ting virkelig har fått stort omfang. mener at det trengs mer forskning og ved de forurensede innsjøene.

Grevlingen 1-2008 11 Ett tonn veisalt inneholder ca. Vann, innsjøer og vassdrag ring og frigivelse av andre stoffer 100 gram ferrocyanid – tilsatt Sterke saltpulser, spesielt i starten som kan være biologisk svært som antiklumpemiddel. Dette er av smelteperioder, kan føre til uheldig, for eksempel giftig gass fem ganger mer enn maksi- akutte toksiske problemer når (hydrogensulfid), tungmetaller og mumskravet som Mattilsynet set- vannet infiltrerer ned i grunnen organiske miljøgifter som PAH. ter. Ifølge Jordforsks rapport (UTB eller renner av som overflatevann Dette kan både ha store konse- 08/2004) til Vegdirektoratet, dan- til bekker og vassdrag. Nye under- kvenser for livet i og omkring ner ferrocyanid i naturen svært søkelser viser at mange små tjern innsjøene, samt gjøre dem uegnet giftige forbindelser i sure miljøer. og innsjøer som ligger langs som badevann. Salte innsjøer kan Veisaltet påvirker planter og dyr i veiene, får salt bunnvann. Det også bli uegnet som kilder for jord, vann og vassdrag og gir i tunge bunnvannet resulterer i ok- vanningsvann. Eksempler fra sterke konsentrasjoner gifteffekter sygenmangel og endring av de USA viser at tilstanden noen ste- på diverse levende organismer. naturgitte forholdene i innsjøer der er blitt så ille at ferskvann i som naturlig fullsirkulerer. praksis har blitt brakkvann og til Jord I andre tilfeller vil saltet føre til og med ferskvannsfisk får store Natriumet vil inngå i de kjemiske fullsirkulering av stabile innsjøer. problemer med å overleve. prosessene i jorda og vil kunne Det er da fare for algeoppblomst- En tredel av undersøkte innsjøer føre til dårlig jordstruktur og ned- brytning av jordaggregatene. Det vil føre til redusert stabilitet i jorda, og faren for erosjon øker. Jorda vil også få dårlig permeabi- litet for luft og vann. Natriumet vil i tillegg kunne føre til utvas- king av plantenæringsstoffer som kan redusere planteveksten. Høye konsentrasjoner av tungmetaller i veinære omgivelser vil også kunne vaskes ut på grunn av io- nebytte, noe som vil gi økte akutte og kroniske negative mil- jøeffekter og være en betydelig ri- siko for dyr og planter. Jordforsk skriver i sin rapport at det i av- renningen fra saltet vei er målt betydelige mengder krom, bly og til dels PCB. Dette bekreftes i den nyere forskningen som NIVA har lagt fram.

Vegetasjon Blader og nåler blir brunsvidde når saltet hefter seg på vegetasjo- nen eller tas opp gjennom rotsy- stemet. Kjemisk ubalanse i rotsonen reduserer plantenes evne til å ta opp vann og andre næringsstoffer. Fotosyntesen re- duseres. Trær blir mindre mot- standsdyktige mot innsektan- grep. Enkelte steder fører saltet til Foto: Morgan Andersen, Romerikes Blad død vegetasjon langs veiene. Steinar Myrabø viser brune og døde trær i en kantsone på 10-20 meter fra E6 i skråninger på strekningen Jessheim-Hauerseter. 12 Grevlingen 1-2008 (18 av 59) er sterkt forurenset av sjon av betong og armering i Bra og mindre veisalt. Bare i Sør-Norge ligger to- bruer og bygninger. Den tærer på talt 1200 innsjøer innenfor en kjøretøy (rust- og korrosjonsska- bra ved utkastet 200 meters grense fra saltet vei. der også på vitale bildeler) og til lov om fører til ulike plager for både to- Oslomarka Grunnvann beinte og firbeinte trafikkanter. Mye av veisaltet ender i grunn- Det er beregnet at veidekket ved Markaloven skal sikre: vannet, og på sin vandring fra salting slites fem ganger fortere • Varige grenser for Marka vei til grunnvann er saltet, som enn uten salting. Frostsprengning • Markas kvaliteter for friluftsliv og nevnt, i stand til å ta med seg hele vinteren fører til at hull og naturopplevelse • Adgang til å frede områder for mange andre stoffer, hvorav langsgående sprekker blir stadig friluftsliv noen kan være farlige. Når vei- større. Salt- og asfaltstøv fører til • Restriksjoner for bilkjøring saltet først er kommet i grunn- store problemer med svevestøv, • Samlet forvaltning av Marka i ett vannet, er det naturlig at det spesielt i de største byene. eneste regime sprer seg til brønner i nærheten. Det gledelige ved loven: Grunnvannskvaliteten kan bli Konklusjon og krav • Varige grenser vil sette en endelig betydelig forringet, og grunn- De mange miljøproblemene som stopper for utbygging i Marka for de nitten kommunene som sogner til vannet kan bli uegnet som drik- veisaltingen forårsaker, tilsier at Marka. Med den nye loven vil det kevannskilde. det ikke må være tillatt å salte også bli vanskelig å etablere andre Det gradvis økende saltinnhol- annet enn under ekstreme vær- større anlegg innenfor Markagrensen. det i ulike drikkevannskilder, forhold, som underkjølt regn. • Med denne lovteksten skal det bli har ført til at vannet er blitt så Det blir også pekt på at veisalting mulig å verne områder for friluftsfor- farlig å drikke at den første gård- fører til trafikkfarlige situasjoner, mål og naturopplevelse. Til nå har grunnlaget for å verne områder i brukeren allerede har avviklet blant annet som følge av salt- Marka vært naturverdier i form av driften. Vannprøver i grunn- sørpe og vanskelige føreforhold. sjeldne arter og landskaper. vannsbrønnen, som plutselig Organisasjonen Stopp Veisal- • Det vil med den nye loven bli ad- fikk salt vann sommeren 2005, tingen har i flere brev til Miljø- gang til å begrense den økende fri- viste at saltmengden var farlig verndepartementet og Samferd- tidsbruken av bil i Marka. for både mennesker og dyr, nes- selsdepartementet bedt om at • Det legges opp til en forvaltning av ten 500 ganger over normalen. det blir gjort en seriøs vurdering loven i ett organ; Fylkesmannen i Gårdbrukeren måtte også stenge og oppsummering av proble- Oslo og Akershus. campingplassen da Mattilsynet mene som følge av veisalting. Det skuffende ved loven: sa nei på grunn av ureint vann. Se www.stoppveisaltingen.no. • Det er en uakseptabel mangel at Den høye saltkonsentrasjonen Norges Naturvernforbund krever den ikke også omfatter skogbruket, kan også føre til andre ulemper, at myndighetene tar miljøpro- som fortsatt skal forvaltes etter sko- som ødelagte varmtvannsbere- blemene ved veisalting på alvor. gloven og forskriftene til dagens Marka-forskrifter. Ved å utelate skog- dere og lekkasjer i rør. Selv om det er behov for mer bruket vil en vesentlig trussel mot forskning for å klargjøre miljø- opplevelsesverdiene fortsatt bestå. Bieffekter av saltingen konsekvensene, foreligger det Skogsdriften må underlegges den Det brukes i størrelsesorden flere nok kunnskap, blant annet samme forvaltning som de øvrige aktivitetene i Marka skal få. hundre tusen liter konsentrat av virkninger på overflatevann, spylevæske (isopropanol). I tillegg innsjøer og vassdrag og grunn- • Loven gir ikke kulturminner og kul- turlandskapet den nødvendige be- anvendes mange tusen liter sterkt vann i nærområdet til veinettet, skyttelse. Setervoller får gro igjen, kjemiske vaske-/rensemiddel, spe- til å stille klare krav om rester av fløtningsanlegg får forfalle, sielt for å få fjernet salt og klebrig umiddelbar vesentlig reduksjon tradisjonelle stier og løyper får for- oppløst asfalt. Samlet går dette i bruken av veisalt og tydelig svinne. Marka-plassene fraflyttes og blir leiet ut som fritidsboliger med rett ut i våre naturomgivelser og praktisering av føre-var- innmark som gjøres mer utilgjenge- nærmiljø uten rensing. prinsippet også på dette miljø- lig for allmennheten. Saltoppløsningen tærer på men- området. Innføringen av EUs • Vi vet ikke hvilken adgang det skal neskeskapte installasjoner både vannrammedirektiv vil forhå- bli for dispensasjoner. Fra første over og under jordoverflaten, for pentlig bidra til å få fortgang i stund må forvaltningen følges, så eksempel nedbrytning og korro- dette. ikke en liberal praksis for feste seg.

Grevlingen 1-2008 13 Sett og sakset

Trykk og mottrykk Samfunnsbyggeren Europark har bøtelagt t-banetrafikanter Jørgen med kr 700,- for parkering ved Skøyenåsen t-banestasjon med støtte av Oslo Sporveier fordi enkelte ikke reiser med Stubbesitter t-banen likevel. Der skal det nå koste kr 40,- per dag, nok til to bomringpasseringer. KreativStrek/Sundhell Tsunamien Omtalt i flere medier rundt 10. januar 2008 Det mest absurde foto fra sekundene før tsunamien traff Den virkelige klimabomben strendene i Indonesia en 2. juledag har vel fotballtrene- Joda, vi hadde planlagt å redde jordkloden. Men ikke om ren Espen Olafsen tatt. Den ti meter høye veggen av vann det blir for dyrt. Anders Heger formulerer regjeringens reiser seg hundre meter fra stranden. Ufortrødent fort- tanker Lille julaften, setter to joggere likevel langs vannkanten. Det skrikes og Dagsavisen 23. desember 2007 hojes til dem i fortvilelse, men de hører ingenting og ser På tvers av rødgrønn partipolitikk ingenting. Med musikk eller en intervalltreningspedagog Vi tror ikke tekniske løsninger på miljøproblemer løser noe på øret lever de ennå noen sekunder i sin egen rare ver- på lang sikt. den. Beretninger forteller at alt av dyr for lengst har truk- Jens Gram og Bredo Berntsen i Grevlingen 4/2007 ket opp i høyden. Hva er det med oss – deg og meg – har vi ”foredlet” bort de viktigste instinktene? Værer vi ikke Og vi som er verdensmestere i naturvern lenger fare? Tall fra 2006 om hva som blir brukt på forskning om Min vante tro rusler jeg rundt oppe ved Lauvtjern og fornybar energi (i mill kroner): Danmark 242, Sverige 201, småsnakker med min gode venn, naboens puddeltispe Finland 109 – og Norge 44. Leika, om livets merkverdigheter, og finner en god, litt Kilde: Det internasjonale energibyrået morken stubbe å sitte på. Noen har alt og noen har ing- enting. Leika er blant mine mest forståelsesfulle tilhørere Fra 1971 til 2021, sanndrømt? – hun legger langt mer vekt på å forstå oss mennesker, Midt mellom NATO og EEC oppdager man av alle ting olje enn vi på å forstå henne. på norsk territorium, som om det ikke var ille nok å være En gang for mange år siden, før klimakvoter var på alles nord-østflanke! Det er en del av marerittet at det norske lepper, satt jeg i en smal elvebåt på en stille elv på Bor- oljefunn er den største ulykke som har rammet dette landet neo. Oppe i et tre i jungelen ved elvebredden satt en stor – det kan bli en landsulykke som stiller alt annet som har og tykk nesape-hann med sine kvinner rundt seg. Nede hendt oss, fullstendig i skyggen. Det verste er at jeg er sann- i båten satt jeg, også stor og tykk med kvinner rundt drømt. meg. Vi så hverandre lenge inn i øynene. Vi målte hver- Jens Bjørneboe har drømt i Orientering 6. mars 1971 (fra Ny Tid 2. nov. 2007) andre og hadde telepatisk en forståelse for hverandre, prøver jeg å innbille meg. Iallfall målte vi hverandre. De nære ting Jeg har lenge lurt på hvordan jeg skulle få gitt han en Det er noe vi jobber knallhardt for her – at ikke linje 3 til håndsrekning nå mens skogen hans blir soyaplantasjer. Mortensrud skal utvides og bli lengre. Akkurat per i dag så Denne stubben får bli mitt ytterst spede forsøk – værer vi er det helt perfekt. Det er veldig sjeldent at man ikke får ikke lenger fare? sitteplass når man går på på Bøler. Vi høres av. Egil Hegerberg intervjuet av Andreas Aubert i =Oslo februar 2008 LOKALLAG I NOA Naturvernforbundet i Asker: Arild Jansen, Pb 332, 1371 Asker, 66846814, [email protected] Naturvernforbundet i Bærum: Finn Otto Kvillum, Pb 252, 1319 Bekkestua, 67542375, 90579532, [email protected] Naturvernforbundet i Lørenskog: Margareta Bondevik, Løkenkollen 11, 1473 Lørenskog, 67902810, [email protected] Naturvernforbundet i Nannestad/Gjerdrum: Steinar Myrabø, Granerud, 2034 Holter, 91657691, [email protected] Naturvernforbundet i Nes: Marit Frøystad, Myrullveien 4, 2150 Årnes, 63903193, 92463277, [email protected] Naturvernforbundet på Nesodden: Peter Schølberg, Pb 251, 1450 Nesoddtangen, 66911437, [email protected] Naturvernforbundet i Oppegård: Gunnar Larsen, Pb 291, 1410 Kolbotn, 66802120, [email protected] Naturvernforbundet Oslo Nord: Elin Tyse, Jutulveien 11, 0852 Oslo, 22690526, [email protected] Naturvernforbundet Oslo Vest: Eystein F. Husebye, Pb 3157 Elisenberg, 0208 Oslo, 22141513, [email protected] Naturvernforbundet i Skedsmo: Sverre Solberg, Pb 27, 2001 Lillestrøm, 63812145, 95998790, [email protected] Naturvernforbundet i Ski: Stein Martinsen, Pb 232, 1401 Ski, 64872806, [email protected] Naturvernforbundet i Vestby: Eirik Selmer-Olsen, Kolsåsveien 5, 1555 Son, 64959324, 48001278, [email protected] Naturvernforbundet i Ås: Hans Erik Lerkelund, Pb 130, 1431 Ås, 64963999, 98849397, [email protected] Studentlaget i Ås: Victoria Maria Kristiansen, Pb 623, 1432 Ås, [email protected] Østkanten Naturvernforbund: Bodil Motzke, Lindbäckv. 23F, 1163 Oslo, 22673177, 40497909, [email protected] Oslo Studenlag av NU og NNV: Heidimarie Evensen, Krusesgt. 5A, 0263 Oslo, 40856024, [email protected] Kontaktpersoner i kommuner uten lokallag FET: Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Elvetun, 1900 Fetsund, 63884643, 97595967, [email protected] FROGN: Sylvi Ofstad Samstag, Badehusgaten 15, 1400 Drøbak, 64935943 HURDAL: Pipaluk Møller Lund, 66107156, [email protected] NITTEDAL: Hemmersbach Hiltrud, Gamle Trondheimsv. 39, 1481 Hagan, 67079544, [email protected] RÆLINGEN: Tom Bengtson, Runiveien 15, 2005 Rælingen, 63839835, [email protected] SØRUM: Helge Njaa, Brinken 2, 1920 Sørumsand, 63827933 ENEBAKK: Kjell Arild Ødegård, Vestbyveien 69, 1914 Ytre Enebakk, 47382810, [email protected] 14 Grevlingen 1-2008 Den vâre grevling har været en kommende bok av stor betydning. bokspalten Farvel til norsk natur? Sigmund Hågvar og Bredo Berntsen 160 år) utgjør bare 2,3 prosent. Halv- Vi har et europeisk ansvar for villreinen. har tatt det løft det er å sammenstille partene av rødlistede arter lever i skog. Sør-Norges bestand er nå delt i 23 alt tilgjengelig av data; flyfotos, bilder, Kalkfuruskogene med rik flora er truet. mindre bestander som alle er sårbare. karter, forskningsresultater og statistikk Villmarksområdene i Sør-Norge, defi- Bygging i skoggrensen og på snaufjel- for å vise hvordan vår norske natur nert som arealer mer enn 5 km fra vei let har økt med 25 prosent på de siste svinner inn. Det har ikke vært gjort tid- eller inngrep, utgjør nå bare fem pro- 20 årene. ligere – og vil bli en slugger i natur- sent. Akershus, Øst- og Vestfold har Vei ut av uføret? Forfatterne mener det vernarbeidet, riktig anvendt. Boken mistet all villmark. Hele 3800 arter er er fullt mulig med en redningsaksjon kommer etter planen i mars. truet fordi vi bruker arealene feil. Våt- for vår naturarv. Men da må det tas Norsk natur spises opp bit for bit. Areal marksområder og elvedeltaer, livsvik- helt andre politiske grep: Betydelig er en endelig størrelse, vi har bare tige for trekkfugler, er blitt en truet mer natur må vernes. En naturmang- dette arealet, og dagens arealforvalt- naturtype. foldslov og en ny plan- og bygningslov ning bidrar til en nedbygging av om- Kulturlandskapene forsvinner, særlig må på plass. Kommunenes sterke for- råder som Stortinget har lagt vekt på blomsterrike slåtteenger som er så vik- bruk av natur må bremses, og deres at skal ivaretas. tige for artsmangfoldet. En tredjedel miljøkompetanse må økes. Ni av ti Ekte urskog er praktisk talt borte og ut- av de rødlistede artene holder til i kul- kommuner har sagt opp sine miljø- gjør langt under en prosent av sko- turlandskapet. Byenes grønne lunger vernkonsulenter. Styringen av areal- gene våre. Gammelskog (trær over bygges ned. Oslo fortsetter å tape sine bruken må løftes opp på et høyere grønne arealer, som er så viktige for nivå. folks trivsel. Med en viss frykt venter vi å få sann- Bygging i strandsonen langs kysten heten svart på hvitt. avtar ikke, og i noen fylker er den fort- satt økende. Omfattende vindmølle- Sigmund Hågvar og Bredo Berntsen planer er en ny trussel mot Norsk natur – farvel? kystnaturen. Bygging langs vassdra- En illustrert historie Unipub Forlag gene øker. De små vassdragene trues Innb. Fargeill. Ca 250 sider nå av småkraftverk, selv i vernede vass- ISBN 978-82-7477-313-4 drag. Nye kraftlinjer kan ødelegge enestående natur. KOMMER I MARS Hva skal vi konsentrere oss om i NOA? I Marka-arbeidet har vi skogbruket og opplevelsesverdiene for oss selv. I bymiljøet er trærne vårt særpreg. Maridalen, Bygdøy, Tanum og Svartskog er saker hvor også andre jobber, men hvor våre initiativ har syntes og gitt identifikasjon, gjerne sammen med lokallagene. Det er mange som jobber med menneskets miljø, og relativt få som jobber med natur- vern, motivert i at naturen har en egenverdi i tillegg til nytteverdien for oss mennesker. Samferdsel, areal, avfall, energi- bruk og andre for NOA nye felter har også andre aktører. Slik ordla vi oss overfor lokallagene og noen til. Noen lokallag har sendt oss noen kommentarer. Nannestad og Gjerdrum Der mener man klart og greit at NOAs arbeid er alt for mye fokusert på skog. Naturvern innebærer at en skal verne natu- ren både mot fysiske inngrep og forurensning, og det er mye viktig natur også i nærmiljøet, ikke bare oppe i Marka. De jobber nå blant annet med forurensningen av Leira og er med i referansegruppa i et foregangsprosjekt ved innføring av EUs vanndirektiv. Videre med veisalting og de uheldige virkningene det har på naturen. (Se egen artikkel av Steinar Myrabø i dette heftet.) Ellers jobber de med en rekke arealinngrep, der vern og bevaring av naturen, spesielt vassdrags- naturen, inkludert dyreliv, er en viktig del. Arbeid med samferdsel er jo også naturvern, spesielt med hensyn på bygging av nye veier og forurensning fra biltrafikken. Bærum Der arbeider de mest med arealpolitikk omfattende grønne lunger, kulturlandskaper (jordvern), elvene og Marka. I de seneste årene har bevaringen av det biologiske mangfoldet stått mer og mer i fokus for dem. Det er mulig at de i tillegg vil arbeide mer med klima- og energisaker etter hvert i et lokalt perspektiv. I Bærum er det nå stiftet et Bærum Natur- og Friluftsråd som skal bli et felles talerør for naturvern og det enkle friluftsliv. Det skal bli en motvekt til det dominerende Bærum Idrettsråd. (Se egen artikkel av Finn Otto Kvillum i dette heftet.) De har også hatt gående et stort prosjekt der de har registrert de fleste grønne lungene i Bærum. (Se egen artikkel av Wenche Landaas i dette heftet.) Når det gjelder Tanumplatået, så har de gjort et fremstøt overfor kommunestyrerepresentantene nylig og har god tro på at de nå ende- lig skal få til et vern. Oslo Nord Der mener de at akkurat nå er tiden moden for å gjøre noe med Oslopakke 3, og få turveiene inn i den. Det er for tiden mange muligheter for å få forbedret den. Ellers fremholder de at natur og kultur inne i byen og langs sjøsiden er viktig. Vi oppfordrer til ytterligere kommentarer! Grevlingen 1-2008 15 Returadresse: Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Maridalsveien 120 0461 Oslo B

NOAs ÅRSMØTE 2008

Det innkalles med dette til NOAs årsmøte for 2008 onsdag 2. april kl 18.30 i Miljøhuset G-9, konferansesenteret (Grensen 9b, Oslo, helt innerst i gården).

Alle medlemmer av NOA er velkommen.

Saker til behandling: 1. Konstituering av årsmøtet 2. Årsberetning for 2007 3. Årsregnskap for 2007 4. Arbeidsprogram for 2008 5. Budsjett for 2008 6. Valg av NOAs styre, valgkomité og revisor 7. Forslag fra styret om endring av vedtektenes §4: Tidspunktet for avholdelse av årsmøtet m.m 8. Eventuelle saker og forslag innkommet i henhold til NOAs vedtekter

Sakspapirene til årsmøtet legges ut på www.noa.no senest 14 dager før møtet, eller kan fås på kontoret.

Etter årsmøtet blir det foredrag ved forfatterne om boka NORSK NATUR – FARVEL? av Sigmund Hågvar og Bredo Berntsen, med påfølgende diskusjon.

VELKOMMEN! Hilsen styret i NOA