* * *

2.2014 ÅRGANG 28

En sikker kilde til kunnskap om vin Et årsabonnement dekker fem nummer av Vinforum pluss seks elektroniske nyhetsbrev. Pris i Norge og Skandinavia kr 540, i øvrige utland kr 590.

Bestill abonnement på tlf 67 11 38 16, fax 67 11 38 01 eller e-post [email protected] vinforum.no

* * * * * *

En Ensikker sikker kilde kilde til kunnskaptil kunnskap om om vin vin Et årsabonnementEt årsabonnement dekker dekker fem nummer fem nummer av Vinforum av Vinforum pluss sekspluss elektroniske seks elektroniske nyhetsbrev.nyhetsbrev. Pris i Norge Pris i Norge og Skandinavia og Skandinavia kr 540, kr i 540,øvrige i øvrige utland utland kr 590. kr 590.

Bestill Bestillabonnement abonnement på tlf 67på 11tlf 3867 16,11 38fax 16, 67 fax11 3867 0111 38 01 eller e-posteller e-post [email protected] [email protected] vinforum.novinforum.no

5 Leder AR 46 Vintest Hvitvin fra Franken 6 Vinens verden 50 Vintest Rødvin fra Nordvest-Spania * * 8 Vin i Orienten 54 Restaurant Lysverket * 18 Israelsk vin 58 Restaurant Le Benjamin 24 Er internasjonale vinskribenters 62 Jancis vurderinger pålitelige? 64 Nettspalten 30 Burgunderslippet – perler for svin? 65 Kommentar 36 Comte Liger-Belair 66 Aktuelt 40 Høst på Corton-høyden En sikker kilde til kunnskap om vin

EtEt årsabonnementårsabonnement dekkerdekker dekker fem fem fem nummer nummer nummer av av Vinforum Vinforumav Vinforum pluss pluss pluss seks seks elektroniske sekselektroniske elektroniske nyhetsbrev.nyhetsbrev. Pris PrisPris ii NorgeiNorge Norge ogog og Skandinavia Skandinavia Skandinavia kr kr 590, 640,kr 540, i iøvrige øvrige i øvrige utland utland utland kr kr 690 740 kr 590. ABONNEMENT: Norge og Skandinavia NOK 640, øvrige utland NOK 740. Abonnementet omfatter fem nummer av Vinforum samt seks online nyhetsbrev. Ønskes nyhetsbrevet tilsendt også i papirutgave er abonnementsprisen NOK 150 høyere. All henvendelse vedrørende abonnement til DB Partner, Postboks 163, 1319 Bekkestua, tlf 67 11 38 16. e-post Bestill abonnement på tlf 67 11 38 16, fax 67 11 38 01 [email protected]. UTGIVER: Pedicel AS, Linhusveien 4C, 0755 Oslo, tlf 900 76 341, email [email protected]. Redaktør Arne Ronold MW. Medarbeidere i dette nr: BBesillesill abonnementabonnement påpå tlftlf 67 67 11 11 38 38 16, 16, fax fax 67 67 11 11 38 38 01 01 Stefanie Brinkmann, Christer Byklum, Per Mæleng, Jancis Robinson MW, Knut Sogner, Eirik H. Vinje, Jon Wyand og Nils Are Økland. Kart: André Devald. Design, layout og repro: eller e-post [email protected] eller e-poste-post [email protected] [email protected] vinforum.no Børge B. Bredenbekk. Annonser: Jannicke Isaksen, tlf 41 41 44 40. Forside: Cephas. Produksjon: Neon kommunikasjon og produksjon as. ISSN 0801-5953. Medlem av Den Norske Fagpresses Forening.

2 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 3 ANNONSE

LEDER ARNE RONOLD

POLPARADOKSET

og kvalitet. Som Knut Sogner skriver utvikling at norske forbrukere er i sin artikkel om årets burgunder- villig til å betale for kvalitet. Og slipp (side 30): «På sett og vis er det Steffen Schindler ved Deutsches Travels in AusTriA monopolets ene, nasjonale lansering Weininstitut omtaler da også Norge av burgundere, som om alle London- som et drømmemarked for tysk vin. vinhandlerne slo seg sammen. At det Men det er ett skår i gleden. Come to where our wine is at home. The new online portal for the world of Austrian wine - with all of Austria’s wine regions totale tilbudet er bredere i London, Mange av de vinene som tidligere var and , our best and wine bars, the cosiest and most kompenseres av at vanlige kunder i tilgjengelig via bestillingslisten kana- comfortable accommodations and, of course, the nicest Heurigen wine taverns. The best tips for your Wine & Travel experience! Norge får tilgang på vin de aldri ville liseres nå over i spesialbutikkene, www.austrianwine.com kommet i nærheten av i London – hvor det ikke lenger er mulig for folk

De siste årenes spesialslipp fra henholdsvis Burgund og Tyskland har vært helt enestående.

Utvalget av vin her hjemme blir bare som Rousseaus Chambertin. Strengt ute i distriktene å bestille dem. Det bedre og bedre. Ser vi 50 år tilbake kvoterte viner blir via de norske betyr at distrikts-Norge rent faktisk i tid var det totalt noen få hundre importørene norske vininteresserte har fått et vesentlig dårligere sorti- vinmerker å få i Norge, mens det i til del, som altså i en del tilfeller har ment enn de hadde tidligere. Det er dag, via bestillingslisten, totalt er ca høyere markedspris i utlandet.» et paradoks. Jeg forstår at det kan 13000 merker tilgjengelig, hvorav være vanskelig med en bestillingsser- langt det meste er vin. I tillegg har Tysklandsslippene har ikke vice når det er snakk om småpartier vi de siste årene også fått et særdeles vært noe dårligere, og forbrukernes på 6, 12 eller 24 flasker av en vin, som omfattende tilbud av høykvalitets- respons er generelt positiv: Vinene forsvinner i løpet av noen få dager, produkter via spesialbutikkene, og blir solgt. Dette har for tyske viners men ved større partier, hvor tilgjen- da først og fremst butikken i Vika i vedkommende resultert i at Norge geligheten kan være fra uker til flere Oslo. Hva som begynte som innkjøp nå er den fjerde største avtager av måneder, så må det da være mulig å av småpartier av rariteter som tysk vin på verdensbasis – målt i åpne for bestilling fra og levering til kanskje ellers ikke ville funnet veien verdi – etter USA, Nederland og distriktene? Eksempelvis kom det til norske forbrukere, har nå utviklet Storbritannia. Vi er den største hele 240 flasker av Jamets Côte-Rôtie seg til systematiske innkjøp i stor avtager av grosse gewächse utenfor 2010 til Norge for noen måneder skala fra de ledende vinområdene Tyskland, og snittprisen vi betaler siden, alt sammen fordelt på spe- i verden, og for eksempel de siste for tysk vin er 3,90 €/l. Til sammen- sialbutikkene, mens denne vinen i årenes spesialslipp fra henholdsvis ligning er tilsvarende tall 1,53 €/l tidligere årganger har vært å få via Burgund og Tyskland har vært helt i Sverige, 1,56 €/l i Storbritannia, bestillingslisten. Det kan da umulig enestående – også i verdensmåle- 1,67 €/l i Nederland og 1,68 €/l by på store problemer å gjøre en slik stokk – både når det gjelder omfang i Danmark. Det er en gledelig vin bestillbar via nettbutikken!

Vinforum RzW_Stmk.indd 1 31.03.14 09:14 2.2014 VINFORUM 5 VINENS VERDEN VINENS VERDEN

CHIANTI CLAS- VINKJELLEREN SICO GRAN PÅ GEILO SELEZIONE Frode Aga har drevet Restaurant Hallingstuene i Geilo i 25 år, og har i den perioden bygget opp en anselig vin- kjeller, som han i mange år nå er blitt berømmet for via utmerkelsen »Best of Award of Excellence» fra The Wine I februar i år var det verdenspremiere på et nytt Chianti Spectator. Vinkjelleren rommer mer enn 5000 flasker, Classico kvalitetsnivå. Som tidligere starter man med og i høst åpnet Frode Aga en liten vinbar, Vinkjelleren, Chianti Classico, fulgt opp av Riserva før Gran Selezione i tilstøtende lokaler på i Geilo sentrum der det er nå troner på toppen. Det hele startet med en lengre mulig å kjøpe småretter og viner på glass. Åpningstider seremoni i Firenze i ærverdige Palazzo Vecchio. Vi for- er onsdag-søndag fra kl 18. Lørdag fra kl 16. AR flyttet oss deretter over til Palazzo Corsini for middag og endelig kunne noen av vinene prøves i ro og mak. Personlig synes jeg Chianti Classico Riserva har hatt en tendens til å få vel mye fat og jeg regnet nesten med at en høyere rang i kvalitetshierarkiet skulle medføre enda mer fat. Men det ble en gledelig overraskelse. Utvalget © CEPHAS på rundt ti viner denne kvelden til middagen ble valgt av verten ved vårt bort, Greve Capponi fra Villa Calcinaia. Han kunne også fortelle at han så på den nye klassifi- © CEPHAS VERNACCIA seringen som en måte for Chianti Classico og endelig mellom 3000 og 8000 flasker. fruktig og en av de lengste på kunne lage viner med en slags premier cru-tilnærming Trenden synes å gå i retning av mer ettersmak. 2010 Fontodi Vigna del à la Burgund. At produsenter som ønsket å lage enkelt- rendyrkede toskanske druesorter Sorbo. 5000 flasker, parfymert, DI SAN vinmarksviner fra gode parseller kunne gjøre dette og og cabernetkappløpet føler mange røde bær, livlig og elegant og 2010 © MONA GUNDERSEN få vist frem sitt og få en egen klassifisering. er uviktig i dagens vinverden. Villa Calcinaia Vigna Bastignano, GIMIGNANO Dagen etter fikk vi smake hele rekken på noen og Man har vist at man kan lage god 1500 flasker laget, floral, noe mine- tredve viner som lanseres i første runde. Det er ventet at cabernet, men det gjør ikke produ- ralsk og lett parfymert med lang flere viner slippes i årene fremover fra flere produsenter. sentene unike, hele verden kan lage og livlig finish. Om produsentene Noen Vernaccia di San Gimignano har det jo blitt opp i florale, andre har mer tropiske toner, (#11498, kr 129,90) leverer en lett Denne dagen ble det smakt viner blindt fra alle tre kate- god cabernet. er derimot selv har druemateriale og selekte- gjennom årene, men druetypisitet eller hvor dette egentlig mineralene er avstemte, ikke alltid eplepreget duft med grapefrukt og goriene, og selv om jeg visste nivået og årgangen syntes mer kresen og følger Toscana som ring som er av høy nok kvalitet til ligger har ikke vært helt klart for meg. Nedi Toscana har like tydelige og forsvinner helt med noe florale toner. Frisk syre med en jeg det var ett lite nivå opp til Gran Selezione fra Riserva. hånd i hanske. Den er ikke like lett å kunne lage Gran Selezione uten på en måte vært nok å vite, men at det faktisk er byen med fat. Sitrustonene er fremtredende lett bitter grapefrukttone og eple- Jeg fant for det meste en mer elegant frukt, bedre inte- å kopiere, her har de noe unikt. å forringe sine «småbrødre» blir de første «skyskraperne» var jeg ikke klar over. Her bygde og noen har en lett nøttetone. Man kjerne i munnen og medium lengde. grerte fat, mer kompleksitet, og vinene var lengre. Enkelte Av favorittene under smakingen her som ellers opp til hver produ- de rikeste familiene høye tårn av murstein over husene kan blande inn andre druesorter Om andre dukker opp fremover, hevder at dette vil i hovedsak medføre at riservaene vil kan nevnes 2011 I Fabri, I Fabri, sent individuelt. Noen vil få det sine for å vise sin rikdom, og en del av disse tårnene står men det skal lite til for å overdøve se etter Tollena, Fontaleoni, Poggio miste den beste frukten til toppvinen og bli forringet og at 2500 flasker laget, elegant rød- til, noen vil ikke. Noen er seriøse, enda, selv om brorparten er rast ned. En idyllisk plass vernaccia selv. og Alloro og San Benedetto. Skulle det samme vil skje med vanlig Chianti Classico i forhold bærsfrukt med parfymert duft, noe noen vil melke navnet for hva det og vel verd en dagstur om man skulle være i nærheten. kan blandes inn med inntil du ta turen til byen selv kan også til Riserva. Det vet vi om noen år. Håpet er at det ikke fatspice men avrundet fylde, men er verdt. Vinene må godkjennes av Under Anteprima di Toscana ble det avsatt en dag for å ti prosent, eller opp mot femten av isen her anbefales på det varmeste. skjer og at man får noen viner som kan skinne enda mer vil trenge tid. 2011 San Vincenti en komité for å ha nådd visse kvali- smake gjennom rundt åtti eksemplarer av arten og det ble traminer, müller-thurgau, moscato Oppe ved torget på toppen ligger med renere sangiovese typisitet. Flere av produsentene Tenuta San Vincenti, 6600 flasker tetskriterier, men vi vet jo alle hvor mer spennende enn ventet. De presumptivt beste vinene, bianco, malvasia med flere. Historisk to isbutikker som begge hevder jeg snakket med ønsket å rendyrke Gran Selezione som laget, nok en rødbærsfruktig og seriøse disse komiteene er og at det riservaene er nok laget for hjemmemarkedet, og for de sett nevnes druen alt i 1276, og den å lage verdens beste is. CB hundre prosent sangiovese, men mange blander inn de svært parfymert vin, leken og med sjelden er en reel sikring av nivået. som liker bra med fat. Dette kler ikke druen i det hele deler ikke DNA med vernaccia di klassiske chiantidruene og/ eller og/ noe mørkere frukt i munnen. 2010 De luker nok bort det mest håpløse, tatt i min bok. De lette og delikate tonene forsvinner og oristano. I skrivende stund er det eller . Produksjonen strekker seg fra en halv million Bibbiano Vigna del Capannino, 20 men ikke alt som burde vært tatt mange av vinene tenderer mot en litt småkvapsete kropp kun én vin tilgjengelig på Polet noe flasker for Ruffino sin del ned til tusen flasker av Fattoria 000 flasker laget, floral, parfymert ut. Hva som skjer videre med Gran og manglende friskhet. Nå finnes det riservaer lagret kun som forhåpentligvis øker på utover di Lamole Lama della Villa, som også skulle vise seg å bli og forfriskende bringebærsaro- Selezione i årene fremover tror jeg på stål også, så man skal ikke bedømme alle slik. Mitt tips, mot sommeren. Om du ønsker en av mine favoritter. En deilig floral og mineralsk sangio- maer, 2010 Castello di Fonterutoli, er mest opp til de dedikerte vinpro- sjekk om det står noe om fat på en baketikett, la vinen deg en frisk, lett vin i solen er dette vese. Man forventer at produksjonen på noen av de minste 60 000 flasker laget, litt mye fat på dusentene selv. Førsteinntrykket være om det gjør det. Vernaccia di San Gimignano uten ett godt utgangspunkt. Fontaleoni vil øke noe, men mange av vinene lages i et kvantum duft, men forfriskende i munnen, var bra, meget bra faktisk. CB fat er ofte lette, forfriskende og delikate viner. Noen er mer Vernaccia di San Gimignano

6 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 7 VIN FRA ORIENTEN

TEKST STEFANIE BRINKMANN FOTO ARKIV & CEPHAS

I 2008 publiserte Francois Clément og Edgard Weber en bok med flere artikler om vin fra Orienten («Les vins d’Orient»), hvor de poengterte: «Vin fra Orienten – med sikkerhet en overraskende tittel, siden man forestiller seg landene i Orienten som en ørken når det kommer til vindyrking.»

Når man leser om vinkulturens historie, vier faktisk de I enkelte franske cuvéer benytter vekstkontroll. Hvert år høster vi fleste publikasjoner kun noen linjer eller sider til vinkul- man nordafrikanske viner, f.eks. perfekt modnede druer mht suk- turens opprinnelse i områdene sørøst for Svartehavet, og fra Algerie, mens andre viner fra kerinnhold og skallegenskaper.» dennes betydning for oldtidens Egypt og Mesopotamia. Nord-Afrika har to «grener» av Oppmerksomheten vendes ganske raskt til Hellas, Italia vinproduksjon: For eksempel en Til tross for at vinene hans ikke og andre deler av Europa. Vi har det med automatisk marokkansk versjon for hjemme- får toppscore i internasjonale vin- å tenke på Europa som området for gammel vinkultur, markedet, produsert, utviklet og rangeringer, snarere karakteren som så spredde seg til «Den nye verden». I århundrer, tappet i Marokko, i tillegg til ytter- «god», slo Jancis Robinson i 2009 selv etter at islamsk styre hadde blitt etablert fra 600- ligere en versjon fra marokkan- fast på sin private hjemmeside at tallet over store områder fra Spania til dagens Pakistan, ske druer, som videreutvikles og «Jeg ser ingen grunn til at disse eksisterte det likevel fortsatt en raffinert vinkultur flere tappes i Frankrike, og som ikke er vinene ikke etter hvert også bør være steder i denne regionen. En mengde tekster, bilder og tilgjengelig i Marokko. Det er vin- interessante for eksportmarkedet». drikkeredskaper er beviser for at det fantes omfattende marker i Algerie, Tunis og Tyrkia, Noe som har falt mer i smak hos kunnskap om ønologi og et blomstrende savoir vivre, ja, til og med i Egypt forsøker noen Robinson er noen utvalgte marok- med de lekreste retter og utsøkt vin. Selv nå til dags pro- modige vinmakere å gjenopplive kanske viner som hun har smakt duserer flere land med islamsk majoritetsbefolkning gamle tradisjoner. Det gjenstår å på reiser over flere år. Entusiastisk vin, enkelte i toppklassen, noen mer middelmådige. se i hvilken grad «nasjonaldruen» etter å ha smakt en Roussanne I årtusener ble den storsyriske regionen (i tillegg muscat d’alexandria kan ha en i restauranten Les Jardins de la til Iran), betraktet som vinområde par excellence, framtid der. Karim Hwaidak, som i Médina i Marrakesh, skriver hun og den dag i dag produserer Israel og Libanon høy- 2004 grunnla «Sahara », 13. mars 2013 i dagboken sin at hun har plantet 30 forskjellige drue- og hennes mann bestemte seg for å Nå til dags produserer flere land typer – i den egyptiske ørkenen, besøke denne vinens opprinnelses- utenfor Kairo. Siden de tradisjo- sted, Domaine du Val d’Argan, og med islamsk majoritetsbefolk- nelle vinområdene i Egypt befant eieren, franskmannen Charles Mélia. seg i Nildeltaet, forklarer Karim Før han slo seg ned i Marokko hadde ning vin, enkelte i toppklassen, til Tom Cannavan på nettstedet han drevet Chateau de la Font du noen mer middelmådige. wine-pages.com i 2009 hvorfor Loup i Châteauneuf-du-Pape siden han har valgt ørkenen i stedet: 1977. Siden datterens hans i mellom- «I ørkenen finnes ingen av de tiden har overtatt driften der, og kvalitetsvin. Viner fra libanesiske Château Ksara og vanlige hindringene for vindyrking. siden han selv vokste opp i Marokko Château Musar er tilgjengelige via Vinmonopolet, Ørkensand inneholder ikke organisk (og snakker flytende arabisk), og i desember 2010 viet Vinforum en artikkel til materiale eller næringsstoffer, så vi bestemte han seg for å flytte tilbake viner fra Libanon (årgang 24, nr. 5). Israelske viner blander kompost og holder oss til til Nord-Afrika. I 1994 startet han er, kan hende av politiske grunner, knapt tilstede, et nøyaktig gjødningsprogram for vinkultivering i Essaouira-regionen. med unntak av et par kosherviner fra Golan Heights optimal vindyrking. Egypts ørken- Vinmonopolet har kun én marok- . Selv i Syria har to brødre siden 2004 forsøkt klima er stabilt, med tydelige skiller kansk vin listeført, Domaine de å etablere vinproduksjon i Domaine Bargylus. Det mellom dag- og nattetemperaturer, Sahari 2012, og denne vinen scorer er uvisst hvilke konsekvenser den pågående bor- og selv om det nesten aldri regner, ikke høyt blant vinkritikere. gerkrigen har på dette initiativet på lang sikt. sørger dryppirrigasjon for ideell Alle disse dagens vinmakere står >

8 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 9 Det tidligste landbruket i Anatolia (8000-7000 f.Kr), særlig ved < Krukker som inneholder rester av vin fra det 10. rom- met i Serket den I´s gravkammer (kalt U-g) ved Abydos, kjente utgravingssteder som Çatalhöyuk og Çayönü, gir grunn ca. 3150 år f.Kr. Rommet er ett av tre som var fylt av lag på lag med vinkrukker – ca. 700 alt i alt – som hadde til å tro at dette området er ett av de eldste for kultivering av vin. blitt importert fra Jordandalen og omkringliggende områder. En enkelt, oppskåret fiken hadde blitt nedsen- ket i enkelte av krukkene. Foto tatt av Det Tyske Arkeologiske Institutt, Kairo. Med tillatelse fra McGovern, Patrick E.: Uncorking the past. The quest for wine, beer, < Oldtidens nære Østen og Egypt. Utbredelsen av den moderne ville druen and other alcoholic beverages. Patrick E. McGovern. ( vinifera silvestris) er skravert; isolerte forekomster av villdrue finnes også University of California, Berkeley 2010, s. 167 (17a). i Turkmenistan, Uzbekistan, og Tajikistan, utenfor kartet, i øst. Druesymbolet viser spor av ville og kultiverte druer – primært frø, men også skall og ved – som ble funnet på representative steder, for det meste datert fra steinalde- ren til begynnelsen av bronsealderen (ca 8000-3000 f.Kr.) men i noen tilfeller langt tidligere (for eksempel Ohalo, 20 000 år siden). Krukkesymbolet markerer typer av vinkrukker fra perioden 6000 – 3000 f.Kr., som har blitt kjemisk datert. Med tillatelse fra McGovern, Patrick E.: Ancient wine. The search for the origins of viniculture, 4th ed., Princeton, NJ, 2007, s. 2.

V Vinkrukke fra Det Gamle Kongeriket. Med tillatelse fra Patrick E. McGovern, from: McGovern, Patrick E./Hartung, Ulrich/Badler, Virginia R./Glusker, Donald L./Exner, Lawrence J.: The beginnings of and vinicul- ture in the Ancient Near East and Egypt, in: Expedition Magazine Vol. 39, No. 1 (1997), s. 3-21.

overfor flere utfordringer: krig og majoritet kommer kun sakte inn ved kjente utgravingssteder som Çatalhöyuk og Çayönü, Det var den storsyriske Eufrat og Tigris, eller med karava- i det persiske Achaemenid-dynastiet politikk, så vel som økonomisk uro, på vestlige markeder; det er først gir grunn til å tro at dette området er ett av de eldste ner til den arabiske halvøy. Gaza, (ca 6.-4. århundre f.Kr) «syriske» og en økende avvisning av vinkul- og fremst siden 1990-tallet at land for kultivering av vin. Foruten en mengde funn av regionen, bestående av dagens sør i Palestina, ble et knutepunkt for viner, selv om Persia selv hadde vært tivering og produksjon som følge av som Libanon, Tunis, Marokko, gamle druesteiner, har man i flere bosetninger, som (vin)handel senest i det 2. årtusen et av de eldste og mest blomstrende en bestemt islamsk bevissthet. Ta og Egypt har vært representert på for eksempel i Hacılar, vest for Çatalhöyük, funnet Syria, Libanon, Israel og Pales- f.Kr. Innen det 5./6. århundre e.Kr vinlandene. Vinmakingens opprin- for eksempel libanesiske Château vinmesser i Europa. Likevel er det flere avanserte drikkebegre fra det 6. årtusen f.Kr og tina, som ble ansett som vinland var vin fra Gaza kjent i Vesten som nelse blir til og med tilskrevet en av Ksaras historie: Det ble grunnlagt herfra, Midtøsten og Nord-Afrika, yngre. De tidligste arkeologiske, og, delvis også arkeo- Gazetinum (eller Gazeticum), kan deres mytologiske konger, Jamshid, i 1847 av jesuittmunker, det var en vi kjenner noen av de eldste vin- botaniske bevisene peker dessuten på Hajji Firuz Tepe framfor noen, og som kunne hende på grunn av den massive og arkeologiske undersøkelser i dag del av Det ottomanske imperiet fram kulturene vi har hatt og har. (5400-5000 f.Kr) sør for Urmia-sjøen, samt områder tilstrømningen av pilgrimmer fra avdekker flere og flere steder for til 1918, underlagt fransk mandat nord for Zagrosfjellene. Molekylær arkeologi har også frembringe de beste vinene. Europa til «Det hellige land» fra det vinproduksjon i det vestlige Iran. fra 1920 til 1943, og fortsatte å pro- Vinkultiveringens opprinnelse påvist vinkultivering i Godin Tepe fra 3500-3100 f.Kr. 4. til det 6. århundre. Gazetinum-vin dusere vin under den libanesiske ligger skjult i fortidens støvete Alle disse stedene ligger i dagens Iran. I tillegg har ble lovprist av romerske litterater, Men på dette kartet over vin- borgerkrigen fra 1975 til 1990, samt skygger, men det er rimelig å anta at man ved hjelp av radiokarbonundersøkelser datert alkoholholdige drikken var øl, og i den grad det ble som Sidonius Apollonaris (død ca kultivering i før-islamsk tid, under julikrigen i 2006. I dag kaster de begynte så smått i løpet av neo- druesteiner fra Georgia (Shulaversi-Gora, Khizanaant- drukket vin, var daddelvin den vanligste, eller vin laget 479 e.Kr) og Corippus (død ca 570). fra Nord-Afrika til Iran, er det borgerkrigen i Syria skygger over litikum, fra det 8. årtusen f.Kr, da Gora) til å være fra perioden 6000 til 3500 år f.Kr. av annen frukt. Likevel, da Herodot (5. århundre f.Kr) Vel 1500 år tidligere, ett årtusen en hvit flekk, ofte neglisjert og Libanon, og ekstreme islamske det første landbruket ble utviklet, Fra disse områdene spredte vinkulturen seg sør-, øst- slo fast at det ikke var vin i Egypt, da tok han feil, siden før vår tidsregning, spredte føni- oversett: Den arabiske halvøy. grupper er aktive i regionen. Men og endret på en avgjørende måte og vestover: den nådde dagens Syria ca 5000 år før vår det fantes vinmarker og vinproduksjon fra det nordlige kerne vinkultur og handlet med Sant nok, klimaet tillater ikke Ksara produserer fortsatt vin. bruken av land, matproduksjon og tidsregning, Jordan og Palestina senest i det 4. årtusen, Nildeltaet til Elefantine i sør. En mengde avbildninger vin i Middelhavet fra deres første utstrakt vinkultivering, og vanligvis Siden 1930-tallet har også Château forbruk, og derigjennom sosiale og derfra fant den veien til Den arabiske halvøy (kanskje viser lokal vinproduksjon, og amforaer gir informa- handelssteder langs den libanesiske var daddelvin rådende. Men av de fire Musar delt en liknende historikk. strukturer. De tidligste funnene det mest glemte vinområdet fra fortiden), Egypt, videre sjon om vinmakere, vinmarker, og eierne av vingårder. kysten. I 1999 oppdaget et team av geografiske hovedregionene – fjellkje- Avhengig av både nasjonal som indikerer en vinkultur kan inn i dagens Iran, og derfra østover til Kina, og vestover Egyptiske viner ble til og med eksportert til Hellas og arkeologer og undervannsspesialis- den i vest langs Rødehavskysten, de lov og lokalt forankrede normer, dateres tilbake til tidsrommet 6000- til Hellas og andre deler av Europa, samt Nord-Afrika. Italia. Gudinner var forbundet med både øl og vin. ter to fønikiske skipsvrak ved kysten enorme ørkenene i det indre, det sør- utspiller vinkulturen seg mellom 4000 år f. Kr., i området sørøst for Men det var den storsyriske regionen, bestående av av Israel på over 300 meters dyp. vestre hjørnet (dagens Jemen), og det det helt hjemlige/private på den Svartehavet, Georgia, Armenia og i I det gamle Egypt og Mesopotamia ble vin ansett dagens Syria, Libanon, Israel og Palestina, som ble ansett Disse kunne dateres til ca år 750 sørøstre hjørnet (hovedsakelig dagens ene siden, og offentlig konsum i det nordvestre Iran, samt Anatolia. som luksus, siden den, på grunn av klimaet, i liten grad som vinland framfor noen, og som kunne frembringe de f.Kr, og var fullastet med vinamfor- Oman) – av disse fire, er det de to vinbarer og restauranter på den Det tidligste landbruket i ble kultivert, snarere importert fra Syria/Palestina, beste vinene. Disse ble så ble eksportert vidt omkring, aer, på vei fra Libanon til Egypt eller sistnevnte hvor vinkultivering ikke andre. Vin fra land med en islamsk Anatolia (8000-7000 f.Kr), særlig Iran, eller senere også fra Hellas og Italia. Den vanlige til nabokulturer og enda lengre, oversjøisk, og via elvene Kartago. Tilsynelatende nøt kongene bare var mulig, men også utbredt. >

10 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 11 < Glassflaske (Iran, Mashad, 11.-12. århundre e.Kr.) Med tillatelse fra SMB Museum für Islamische Kunst (Inv.-No. I. 12/66) Foto: Katharina Müller und Sara Beuster

> Et manuskript om vin 1. Med tillatelse fra Universitätsbibliothek Leipzig (Vollers 512, f. 40v): En liste over vinnavn (inkludert noen ølsorter) i en kopi av et berømt verk om vin “Fușūl al-tamāthīl fī tabāshīr al-surūr “, skrevet av Abū al-´Abbās ´Abd Allāh Ibn al-Mu´tazz (død Rabī´ II 296/desember 908-januar 909) Et manuskript om vin 2. Med tillatelse fra Universitätsbibliothek Leipzig (Vollers 512, f. 1v): Denne teksten fra Ibn al-Mu´tazz beskriver positive sider ved vin (og enkelte andre alkoholholdige drikkevarer) delt blant "kalifer, berømte vesirer, dommere, leger, ledende religiøse skriftlærde, de med forstand blant araberne, og de mest framstående menn av kultur og raffinert smak.

Det var også mulig å kultivere vin i enkelte Man kunne anta at alt dette tok slutt med framveksten gule viner skulle serveres av blonde slaver, interiøret Tilsynelatende nøt kongene i det persiske av islam på 600-tallet. En slik antakelse er likevel svært skulle bestå av sandeltre og gul sateng, meloner og appel- Achaemenid-dynastiet (ca. 6.-4. århundre oaser, som for eksempel i at-Ta´if, sørøst for feil. Vi vet om vinkultivering, produksjon og bruk av vin siner skulle brukes som borddekorasjoner, og kunstige til langt inn i middelalderen og videre; vin ble drukket av bekker skulle farges med safran. Ved siden av en såpass f.Kr) «syriske» viner, selv om Persia selv Mekka, som var et viktig sted for vinkultive- kalifer ved storslagne hoffseremonier, og vin ble drukket raffinert vinkultur, eksisterte det så absolutt mer tvilsom ring og produksjon, og som forsynte ara- i kristne klostre, i kneiper og i private hjem. 800-talls- omgang med vin: I enkelte kneiper foregikk det over- hadde vært et av de eldste og mest poeten Abū Nuwās diktet en mengde vers på sine vin- stadig drikking, ved siden av musikk, dans og prostitu- blomstrende vinlandene. biske byer som for eksempel Mekka med vin vandringer til klostre i Irak, eller kroer i utkanten av sjon – noe som ble moralsk og/eller juridisk fordømt. byene, hvor han vekker kroverten i grålysningen for å be selv under Islams dannelse og senere. om vin til seg og sine venner, til krukkens segl endelig kan I dag finner vi knapt at vin blir lovprist i kunst fra brytes og «den jomfruelige vin» kan helles i deres begre. Midtøsten. Dette var annerledes i middelalderen. Vin over deg, hersker over de troende.» ikke bare lovpriste han vin, men Hager med blomster, kunstige vannveier, og skygge- ble på det mest eminente representert i poesi – arabisk, Rødvin gnistret som rubiner, han skrev også om en rekke emner I tillegg var det mulig å kul- nettverk av handelsruter fra Afrika givende trær var høyt skattede steder for å nyte vin. og, påvirket av klassisk arabisk tradisjon, også persisk glødet som en kvinnes rødmende forbundet med vindrikking på en tivere vin i enkelte oaser, som og østover, og fra det sørlige Jemen Å drikke vin kunne dreie seg om alt fra fyll til vin- og tyrkisk poesi (og senere poesi på andre språk.) På kinn, som en ild som flammet opp i så frivol måte at det høstet heftig for eksempel i at-Ta´if, sørøst for med sine havner som leverte varer seremoniers opphøyde etikette, med anbefalinger om alle disse språkene utviklet det seg en distinkt vinpo- begeret. Hvit vin skinte som tenner, kritikk fra pietistiske mennesker. Mekka, som var et viktig sted for fra Sørøst-Asia, til den storsyriske passende måltider til bestemte viner, selskapets sosiale esisjanger (khamriyya) fra 600-700-tallet og videre, ren som hvite blomster, som en vinkultivering og produksjon, og regionen og Middelhavet i nord. sammensetning, så vel som stedets utsmykning. Det basert på pre-islamske vers om vin. Den kristne poeten perle i en kopp av sølv. Når vin ble «Kom, skjenk i, dere som forsynte arabiske byer som Arkeologiske funn har påvist ikke finnes flere arabiske avhandlinger som tar for seg al-Akhtal (død ca 710 e.Kr) var hoffpoet hos den mest blandet med vann, slik leger gjerne yndige gutter, for eksempel Mekka med vin selv bare lokal vareproduksjon, men akkurat denne kulturen rundt vinkonsum. Mens de mer betydningsfulle umayyadiske kalifen Abd al-Malik forordnet, og slik man anbefalte En ti år gammel årgang, under Islams dannelse og senere. også omfattende handelskon- gjennomsnittlige borgere, dog avgjort ikke fra under- (hersket fra 685 til 705), som gjentatte ganger forsøkte å å gjøre med sirupliknende viner, i Som får begerets Den arabiske halvøy var ikke en takt og kulturell innflytelse på klassen, gjerne møttes i hager, på gårdsplasser eller i få al-Akhtal til å konvertere til islam. Han, på sin side, øyeblikket de to blandet seg med innhold til å likne, tom villmark før dannelsen av alle «kardinalpunkter», som for private værelser for å nyte et glass (eller flere), fortel- nektet igjen og igjen, og unnskyldte seg med sin kristne hverandre, lyste stjerner opp og En innsjø av gull.» islam, men et område med utvi- eksempel italiensk glass fra det ler historikeren Tanukhi (900-tallet) om en av de mer stamme og sin lidenskap for vin. Han sa til kalifen: «Når en himmel foldet seg ut i glasset. klede kulturer, som de i Tayma´, 1. århundre e.Kr, keramikk fra pompøse tilstelningene rundt vin: I følge hans overleve- min drikke-venn skjenker vinen for andre gang, og så Arabisk vinpoesi nådde et høyde- Forestillingen om vin åpnet for Mada´in Salih, Dedan og Qaryat Iran, og statuer i egyptisk stil, ring beordret kalifen al-Mutawakkil (styrte fra 846 til en tredje, brusende i glassene, da går jeg ut, og trekker punkt med Abu Nuwas (død 815) i erotiske sammenlikninger, som al-Faw. Den rommet et viktig kledd i lokale arabiske kostymer. 861) at stedet for en vinseremoni skulle dekoreres i gult: mitt slep full av stolthet, som om jeg skulle være hersker skiftet mellom det 8. og 9. århundre; f.eks. å bryte seglet på vinkrukken >

12 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 13 Hvordan kunne det så være mulig, stikk i strid med det islamske alkohol- forbudet, at en helt bestemt sjanger vinpoesi på arabisk ikke bare ble utviklet i tidlig islamsk tid, men også fortsatte å blomstre lenge etter at et offisielt alkohol- forbud hadde blitt etablert innen islamsk lov?

< Gammelt kart over den arbabiske halvøy. > Vannreservoir for vinmark nær Mount Nebo, Jordan.

og «deflorere en jomfruelig vin», og sjanger vinpoesi på arabisk ikke og leksikalske tekster kan fortelle oss om en eksiste- ker og andre frukter og planter som ble regnet for å 1200-tallslegen og farmasøyten Ibn Baitar beskrivelser av munnskjenken, kvin- bare ble utviklet i tidlig islamsk tid, rende vinkultur i middelalderen under muslimsk styre. gå godt sammen – eller til og med styrke hverandre. nevner vin fra Italia, som Falernum, viner nelig så vel som mannlig. Vin kunne men også fortsatte å blomstre lenge De skriver om kneiper i det middel-alderske Kairo, For eksempel: Kål og vinranker var definitivt fiender, også være et symbol på protest, et etter at et offisielt alkoholforbud Bagdad, eller Shiraz. De beskriver steder for vinkulti- mens kikerter, agurker, mangold eller koriander passet fra Hellas, Albania og andre europeiske re- opprop om å nyte øyeblikket. hadde blitt etablert innen islamsk vering, som 900-tallets al-Hamdani gjorde om Jemen sammen med vinranker. Arabiske tekster om landbruk Poeter kunne beskrive virkelig lov? Hvordan kan det ha seg at vi og andre deler av Arabia. Den persiske geografen Ibn beskriver ikke bare planting av blindskudd eller hele gioner, i sin bok om legeplanter og stoffer. vin, fyll, besøk i kroer o.l, men har slike avhandlinger som nevnt Rusta (død etter 903) hevder at det var 70 drue- planter, men også prinsippet med poding på allerede vin ble også et av de mest subtile over, som beskriver i prosa og vers varianter bare i området rundt Sanaa. Hundrevis av vin- plantede vinstokker av en annen druetype (podet vin). bilder på mystiske syn, for gnostisk en vinkultur, vinseremonier og og druenavn har blitt overlevert. Leksikografen Ibn Sida Gjennom handel og oversettelser av greske tekster, var druer eller rosiner i vannet, eller drene av muslimsk styre: Det bør innsikt, en beruselse i kjærlig- drikkevenner? At vi har vinbegre, (død 1066) har et detaljert kapittel om vin, dens bestand- også «vestlige» viner kjent i «østen»: 1200-tallslegen ren druesaft: Ikke la den gjære, ikke glemmes at selv om koranen og heten til og fra Gud, en plutselig og avbildninger av vindrikking i deler, dens kultivering, vanning osv. Det blir etterfulgt og farmasøyten Ibn Baitar nevner vin fra Italia, som men drikk den frisk i stedet. Den de profetiske tradisjonene (hadith) erkjennelse av det guddommelige manuskripter? Hvordan er det mulig av et kapittel om druevarianter, som for eksempel den Falernum, viner fra Hellas, Albania og andre europeiske islamske profeten skal ha sagt: ble samlet i det 7. til det 9. århundre og en union med det før skapel- at kokebøker fra middelalderen delikate jurashi, først og fremst brukt som rosiner, den regioner, i sin bok om legeplanter og stoffer. I arabiske «Enhver beruselse er forbudt, om og videre, og selv om grunnleg- sen: «Vi drakk en vin som beruset inneholder oppskrifter på vin og øl? gulaktige al-aqma´i, rik på vann og derfor mest brukt bøker ble viner vanligvis grovt klassifisert som røde, det er i små eller store mengder.» gerne av islamsk lov først og fremst oss selv før vinranken ble skapt, til saft, og druer forbundet med bestemte steder, slike svarte, hvite og gule. Den siste med sikkerhet en type Gjæring ble grensen mellom levde i det 8. til det 9. århundre, var til minne om den Elskede [Gud].» De mest opplagte argumentene som hamnan- eller ramadi-druene fra at-Ta´if -oasen. vin som i dag går under betegnelsen orangevin, grønne tillatte og forbudte drikker. At ikke loven og islamske lovskoler (Umar Ibn al-Farid, død 1235). er at endringer i landbruksskik- Det finnes en omfattende litteratur om hvordan druer som har gjæret sammen med skinnet, og som Muhammed var i mot tilsetning fullt utviklet før midten av det 10. Det finnes til og med dikt som ker skjer relativt langsomt og at velge den beste jorden for bestemte druetyper, hvordan derfor framviser en lys eller ganske intens orange farge av gjær til drikke i noen form århundre. De første tre århundrene lovpriser vin og våren, som til- skikken med å drikke vin var så vanne dem, hvordan behandle planten, klippe den, binde senere. Mens denne typen vin har blitt mer et nisjepro- skulle være unødvendig å nevne. av islam var en formativ periode hvor skrives storayatollah Khomeini dypt forankret i samfunnet at en den opp, og hvordan unngå skadedyr. At jorden hadde dukt i moderne tid, var den ganske vanlig tidligere. Men selv om vi har denne klart politiske strukturer, lov og teologi ble (død 1989), men her er vinen negativ holdning til alkoholholdige en innflytelse på druens smak var kjent, og valget av negative holdningen til vin fra utviklet gradvis, og islamske grupper kun guddommelig og krover- drikker derfor bare langsomt slo vekststed ble diskutert, noe majoriteten mente burde Mange av druetypene som har blitt kultivert ble i profeten Muhammed (og senere som tolver-shiiter, ismaelitter, og ten er den mystiske sufi-sjeik. rot. Siden vinkultivering var kjent være østvendte skråninger, ikke sydvendte, siden det tidens løp brukt som rosiner, kokt ned til sirup, eller de shiitiske imamene), er det her, i sunnitter og andre utviklet seg mer Hvordan kunne det så være fra før-islamsk tid, er det kanskje ville bety for mye sol og hete. Ulikt våre dager ble vin- ganske enkelt presset til saft. Allerede de tidlige tradi- religiøse tekster, hvor vi finner enda og mer forskjellig fra hverandre, og mulig, stikk i strid med det islamske ikke en overraskelse at flere geo- marker ikke alltid eksklusivt kultivert med vin, men sjonene som forbindes med profeten Muhammed gjør et argument for en viss fortsettelse frembrakte sine egne skrifter, som alkoholforbudet, at en helt bestemt grafiske, historiske, medisinske hager ble sammensatt med en blanding av vinran- det klart at samme hvilken drikk du har, om det er av vinkultur under de første århun- skulle forme deres egen identitet. >

14 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 15 Det ble mindre vinkultivering under Det ottomanske riket > Et manuskript om vin 3 Med tillatelse fra Universitätsbibliothek Leipzig (Vollers 512, f. 1r): Dette eierskapsinnlegget i Ibn al-Mu’tazz’ bok om vin-navn fra og med det 14. århundre, men det er først og fremst i beviser at det også på 1600-tallet var mulig for en muslim å nevne seg selv som manuskriptets eier, mens han lovpriser Allah og ber om Guds nåde for moderne tid, fra og med det 18. og 19. århundre, at forbudet seg, sine foreldre og alle muslimer; eieren er en viss ’Abduh b. ’Alī ’Abdī, og han undertegnet for eierskapet av boken i 1102 av Hijra (1690-91 e. Kr.) endret seg til et strengt tabu.

At det tok tid å formulere og klassen, er forbudt, selv om det ikke det som en guddommelig forordning). Men vi kan anta etablere et offisielt statlig alkohol- eksplisitt er nevnt i koranen. Noen at årsakene var flere. De mange vinpressene fra byzan- forbud skyldes delvis det faktum at kjente drikker kunne produseres tinsk tid som er funnet i det syrisk-palestinske området, koranen, islams hellige bok, ved en i en alkoholholdig og en alkohol- ble muligens ikke bare neglisjert på grunn av et islamsk første lesning, er ambivalent mht fri variant, som f.eks. nabīdh, eller alkoholforbud, men også pga flere omfattende jordskjelv vin. En forvirrende faktor for det noen typer øl, som fuqqā’. De pro- og pestepidemier i det 6. til det 8. århundre (og senere). tidlige muslimske samfunnet var fetiske tradisjonene (hadith) gjorde Overtatt fra deres kristne naboer, begynte muslimer at koranen på den ene siden sier: det klart at den alkoholholdige å anklage vinen – blant andre umoralske ting – for å «Slik er det også med fruktene av varianten var forbudt og profeten være årsaken til disse straffedommene. Overdrevent palmetrær, og vindruer. Fra disse (eller en av shia-imamene) beordret alkoholforbruk var så visst et problem her og der. (Som henter dere berusende drikke og gjentatte ganger, at om man tilsatte også i Europa og USA, senere, hvor det var en av fak- god næring. Her er jærtegn for dadler til vann om morgenen, skulle torene som blant annet førte til avholdsbevegelsen i folk som bruker forstanden.» (Sura drikken inntas om kvelden (eller det 19. og 20. århundre.) Dette kan ha vært vanskelig 16, vers 67 [69]), mens den sterke vise-versa), og direkte sollys skulle for et ungt muslimsk samfunn som skulle etablere seg drikken her er en lovlig berusende unngås. Ingen form for saft skulle med visse sosiale og moralske regler. Kanskje (vin)han- drikk (arabisk: sakar). På den annen begynne å boble – om den gjorde delsveier også skulle svekkes? Kanskje vin ble avvist på side forbyr enkelte vers muslimer det, da ble den ḥarām. Spørsmålet grunn av en generell pietistisk tidsånd? På den arabiske å være berusede under bønn (Sura er derfor i mindre grad om det er et halvøy og i tilstøtende regioner blant visse kristne 4, vers 43) eller de slår fast at vin alkohol- eller vinforbud – noe som asketiske bevegelser, gnostiske eliter og enkelte jødiske har enkelte fordeler, men at dens faktisk har blitt slått fast av muslim- grupper var dette utbredt. Det såkalte islamske alko- syndighet oppveier fordelene (Sura ske lærde på grunnlag av islamske Selv om det fremdeles i det 13. til derer enkelte navn på alkoholhol- tillater vinproduksjon, vinbarer og vin på restauranter. 2, vers 219). Begge forbyr dog ikke skrifter – men heller i hvilken grad det 15. århundre ble skrevet bøker dige drikkevarer, som ikke lages Tyrkia, for eksempel, produserer ikke bare gode viner nødvendigvis vin generelt. Det er i en vinkultur har fortsatt å eksis- Det er fra 13-1400-tallet at det å som bl.a. listet opp vinvokabular og av druer, men av korn. Listen og (veldig få tilgjengelige på Vinmonopolet), de beste fra Sura 5, versene 90-91, hvor vi finner tere til tross for et slikt forbud. skrive positivt om vin blir mer og fortalte om vinforbruk, eller medi- dens kommentarer omfatter mer Kappadokia og Thrakia, men oppviser en blomstrende et uttalt forbud, og fortolkere har sinske avhandlinger om fordelene enn 300 ord eller betegnelser! scene med vinbarer i Istanbul. Og organisasjonen konkludert med at det er dette verset Klart, muslimer skulle hverken mer sjeldent, selv om vi finner tek- med vin, blir de alle mer forsiktige «Wines of Turkey» er ikke bare en paraplyorganisa- som markerer det endelige steget forbruke, kjøpe, kultivere eller selge i sin omtale. De begynner alle, før Det ble mindre vinkultivering sjon for tyrkiske vinprodusenter, men oppmuntrer til i en gradvis forbudsprosess. Dette vin. Noen av dem fortsatte likevel ster om vin fra senere århundrer. de snakker positivt om vin, med under Det ottomanske riket fra å søke og benytte gamle druevarianter fra regionen. forbudet ble til gjengjeld holdt fram å gjøre det, og vinkultur fortsatte en advarsel og en erklæring om at og med det 14. århundre, men og forklart ytterligere i profetiske å eksistere under muslimsk styre, forbruk og all handel med den er det er først og fremst i moderne Hva vinkulturens fortsettelse i regionen angår, og imamat-shiitiske tradisjoner. selv om det ikke alltid er klart holforbudet oppstod ikke plutselig i et vakuum i det 7. forbudt i islam. Det er fra 13-1400- tid, fra og med det 18. og 19. synes framtiden uviss. Storpolitiske forhold, hva I forbindelse med det islamske hvordan, i hvilket omfang, og i århundre, men var felles med enkelte kristne og jødiske tallet at det å skrive positivt om århundre, at forbudet endret seg som vil komme ut av «den arabiske våren», krig, alkoholforbudet står ordet khamr hvilke regioner. En papyrus fra det grupper (og andre). Men i dag er det en av de mest vin blir mer og mer sjeldent, selv til et strengt tabu. Interessant nok Israel-Palestinakonflikten, Tyrkias voksende reli- sentralt. En debatt i live siden islams 10. århundrets Egypt beviser at kjente identitetsmarkørene i den islamske religionen. om vi finner tekster om vin fra sammenfaller dette med tiden giøse konservatisme og tilnærming til EU, «krigen opprinnelse til i dag er hva dette eierne av en vingård var muslimer, senere århundrer. Et eksempel: da kolonimaktene prøvde å gjen- mot terror», og sosio- økonomisk og religiøs ordet faktisk viser til: kun drue- de ansatte vinmakerne, dog, var Selv om vi har tekster som antagelig går tilbake til Leksikografen al-Firuzabadi (død opplive vinkultivering i Levanten utvikling – alt ligger åpent. Men det er å håpe at og daddelvin, alle alkoholholdige antakeligvis kristne. Disse, ved det 7. og det 8. århundre og som fordømmer vin og 1415) skrev en vinliste som er og Nord-Afrika, gjennom bl.a. å vinelskere i Europa blir mer oppmerksomme på drikker, eller alle typer stoffer som siden av jøder og zoroastrianere, andre alkoholholdige drikkevarer, kan vi i korthet si at strukturert ganske typisk for tiden. plante cabernet sauvignon og andre viner fra dette området. Og, hvem vet: En gang endrer bevisstheten. Det er den var alle intensivt involvert i vin- det tok tid å inkorporere disse nye normene i samfun- Han starter med å erklære hvor vintyper i Libanon og Algerie. kommer kanskje igjen folk til å huske ordene til siste tolkningen som har blitt den produksjon og handel allerede i net og gjøre dem til del av en islamsk identitet. I tillegg farlig vinen er, koranversene som I dag er status at noen land med den store irakiske forfatteren al-Jā i (død 869): vanlige. Men fortsatt, i vår tids pre-islamsk tid, og tok mer og mer varierte hastigheten og graden av islamisering fra region ḥ ẓ går i mot den, de profetiske tra- muslimsk majoritet forbyr vin- «Denne din drikk har fra druene den egenskapen blogger og online-fatwaer, poeng- over vinproduksjonen og handelen til region. I Iran, for eksempel, var det først etter år 1000 disjonene som klart avviser den, kultivering og forbruk tvert, slik at den kryper inn i leddene og smyger seg inn i terer muslimske lærde igjen og i de første århundrene av islam. at det ble en klar islamsk majoritet, og de følgende her- lover som forbyr den, og medisin- som Iran og Saudi-Arabia, andre knoklene, og den vidunderlige fargen! Den har igjen, at også vodka er inkludert i Vi kan ikke lenger rekonstru- skende dynastiene var ofte tyrkiske stammer med en ske advarsler om farene som ligger tillater forbruk på bestemte, strengt vannets kjølighet, luftens finhet, ildens bevegelse, forbudet, selv om det kanskje hjelper ere i alle detaljer den historiske animistisk bakgrunn som ikke nødvendigvis konverterte i den – til han plutselig presenterer kontrollerte steder, som hoteller og dine kinns rødme når du skammer deg, din blekhet mot kulden i Russland, og at også opprinnelsen til vin- /alkoholfor- til islam umiddelbart. Og om de gjorde det, medførte det en liste over vinnavn som inklu- bortgjemte puber, mens atter andre når du er skremt, og dine kinns hvithet når du ler.» whisky, drukket av enkelte i over- budet (med mindre vi aksepterer ikke nødvendigvis en strikt etterlevelse av islamsk lov.

16 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 17 < Fra Golanhøydene. Kosherproduksjon med en sabattsføl- ISRAELSK VIN gende jøde.

TEKST EIRIK H. VINJE FOTO MAYA BØCKMAN VINJE, CEPHAS & ARKIV

Territoriet som i dag utgjør staten Israel, er blant verdens eldste for vinproduksjon. Ifølge Stefanie Brinkmanns artikkel (side 8) ble det dyrket vin i dagens Israel allerede for 6000 år siden. Området lå i en viktig vineksportrute fra Mesopotamia til Egypt, som antagelig bidro til utviklingen av regionens egen vinindustri.

alkohol, men med begrensning. KOSHERVIN Statistikk fra USA viser at jøder er De fleste religiøse jøder holder seg folkegruppen med færrest avholds- til vin definert som kosher, noe som folk, men også færrest alkoholikere. innebærer at visse regler må følges I moderne jødedom hører vin helt fra vinmarken anlegges til vinen med i omtrent alle sammenhenger. serveres. I en kosher vinmark kan Under omskjæringsritualet får gut- det bare dyrkes druer; etter den tebarn en vindråpe i munnen. Vin strengeste tolkingen godtas ikke er sentral i den faste sabbatssere- engang gress mellom druerankene monien på fredagskvelden sammen dersom det er spiselig for dyr. Fra med en spesiell type brød (challah). druene presses og til vinen serveres Under sedermåltidet i den jødiske skal den bare berøres av jøder som påsken (pesakh) er det foreskrevet respekterer sabbatens regler; i I romertiden ble vin fra rikets palestinske provins å drikke fire glass med vin. Det er praksis er det normalt en ortodoks eksportert til Roma i amforaer påført vinmake- hevdet at glassene symboliserer de rabbi som kontrollerer vinifikasjo- rens navn og årgang, noe som betyr at den ble rangert som ypperste kvalitet. Romerne foretrakk søt vin og derved også vin dyrket i varmt klima. De fleste religiøse jøder holder seg til vin

VIN I JØDEDOMMEN definert som kosher, noe som innebærer Vin er et gjennomgangstema Bibelen. Det skyldes at at visse regler må følges helt fra vinmarken druer og vin var en sentral del av dagliglivet i bibelsk tid, men også at drikken har symbolsk religiøs betydning. anlegges til vinen serveres. Femte Mosebok (8:8) angir vindruen som en av de 7 velsignede vekster i Israel. I Salmenes bok 104:15 takkes Gud for «vinen som gjør menneskene glade». Bibelen fire folkeslagene som sendte jødene nen. Etter kosherreglene kan ikke advarer også gjentatte ganger mot fyll og følgene av det. i eksil (babylonere, persere, grekere kjøtt og melkeprodukter inntas I Ordspråkene 23:20 heter det «Vær ikke blant dem som og romere). Men det verserer også en samtidig. Derfor brukes ikke gelatin fyller seg med vin». Hos skandinaviske protestanter er rekke andre forklaringer på hvorfor eller kasein som klareringsmiddel som kjent meningen med livet å gjøre det mest mulig det skal drikkes akkurat fire glass. i vin, siden det ville medføre at den gledesløst. Tradisjonelt har derfor norske kristne tolket Hver vår feires purim som et minne ikke kan drikkes sammen med hen- Bibelens negative utsagn om alkohol til en formaning om jødenes redning fra utslettelse holdsvis melkeprodukter og kjøtt. om totalavhold. Det er en sær forståelse, siden Bibelen i perserriket som fremstilt i Esters Kosherprosedyren medfører ikke generelt sett lovpriser vin, og anser den som en gave fra bok. Under denne høytiden er det en at vinen velsignes eller anses som Gud. For de kristne symboliserer til og med vin Guds religiøs plikt å drikke seg fra sans og mer hellig enn annen vin. Hensikten blod. De fleste jøder har derimot oppfattet bibelens samling, noe som altså avviker fra er primært at jøder ville unngå vin balanserte budskap. Det betyr at de fleste drikker jødenes generelle moderasjonslinje. som er brukt rituelt i andre religioner. >

18 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 19 > Vinmarker tilhørende en kibbutz som leverer til Golan Heights Winery som ligger boksta- velig talt på grensen til Syria. De hvite bygningene man ser ute til høyre er brakkene til FN-personellet som overvåker grensen. Bak ligger et område av Syria der frontlinjen går omtrent midt i bildet. < Benhaim Winery.

Israel omfatter et territorium på størrelse med Hedmark fylke. Vin dyrkes over hele landet fra Negevørkenen i sør og helt opp til grensen til Libanon.

Historisk var reglene også ment å arbeid som kan utføres i vinmarken. naturlig nok ingen prioritering. Mye av det som ble laget, forhindre drikkegilder der både Druer kan høstes og vinifiseres, men var enkel, søtlig rødvin ment for religiøs bruk. Men i jøder og andre etnisiteter deltok, noe vinen tilhører i prinsippet alle, og de siste 15-20 år har det skjedd en kvalitetsrevolusjon, som lett kunne føre til blandings- kan derfor ikke omsettes kommersi- primært drevet frem av smågründere. Og mange israel- ekteskap og annen uønsket kultur- elt på vanlig måte. ske viner har fått ros i internasjonal vinpresse, herunder utveksling. Evolusjonspsykologen hos Jancis Robinson og Robert Parker. Steven Pinker mener at dette ønsket MODERNE VIN- om sosial adskillelse er den reelle PRODUKSJON I ISRAEL Israel omfatter et territorium på størrelse med Hedmark grunnen til de varierende regler om På 600-tallet ble Midtøsten erobret fylke. Vin dyrkes over hele landet fra Negevørkenen i mat og drikke i forskjellige religioner. av muslimske arabere, noe som sør og helt opp til grensen til Libanon. Mesteparten av medførte en utfasing av vinproduk- landet er imidlertid for varmt for å frembringe gode Jøder har de siste 2000 årene stort sjon. Bortsett fra en kort gjenopp- vindruer. Kvalitetsvin kommer primært fra høytliggende sett levd i minoritetssamfunn, og blomstring under korstogene varte områder, og det finnes vinmarker over 1200 moh. De har derfor hatt problemer med å få tørrleggingen helt til oppløsnin- viktigste områdene for kvalitetsvin er Galilea i nordvest Hos Benhaim var høydepunktet Grand og sier han lager vin etter den gamle franske skolen. tilgang til vin produsert av jøder. gen av det ottomanske riket rundt og Golanhøydene i nordøst. Mange norske vindrikkere All produksjon er kosher, men Itay og Keren er selv Problemet ble løst ved å tillate vin forrige århundreskifte. Israelerne vil kjenne til Chateau Musar, som lager utmerket vin Reserve 2009 på 100 % cabernet sauvignon. ikke sabbatfølgende jøder. Det medfører den bisarre løs- laget av ikke-jøder, forutsatt at den måtte derfor begynne fra scratch. noen mil lenger nord i Libanon under lignende klima- ningen at vinmakeren ikke kan berøre sin egne vinbe- nesten ble kokt (dvs. oppvarmet Den sentrale drivkraften var Baron tiske forhold. Været i Israel er relativt stabilt, noe som I Israel går vinen for rundt kr 400, mens den holdere, men må instruere den ansatte rabbien og hans til 75–90 grader). Slik vin kalles Edmond James de Rothschild (1845- medfører mindre årgangsvariasjon enn i mesteparten av i London selges for over det tredobbelte. kalottkledte assistenter om ethvert steg i produksjonen. meshuval, og det burde være unød- 1934), medeier i Lafite Rothschild Europa. Landets vinproduksjon er ellers stigende, og var Da vi ble vist gjennom kjelleren måtte både ekteparet vendig å fortelle at den smaker og glødende tilhenger av den sionis- i 2013 på over 42 millioner flasker. Av dette produseres Benhaim og vi unngå enhver kontakt med fat og tanker. begredelig. I dag er det imidlertid tiske bevegelsen. Baronen brukte en hele 80 % av fem selskaper. Men som alltid er det små- Berøring betyr at vinen ikke lenger er selgelig som kosher. ikke noe problem å finne drikkelig formue på å finansiere jødiske boset- produsentene som er mest interessante. går i. Det finnes dessverre ingen BENHAIM For en utenforstående kan systemet virke parodisk, særlig koshervin. Mesteparten av vinen i ninger i det ottomanske Palestina fra opprinnelige druesorter i Israel. Første stopp var hos familiebedriften at kjelleren låses og plomberes hver natt for å holde vin- Israel produseres på denne måten. slutten av 1800-tallet. Allerede i 1882 De viktigste områdene for I fjor høst besøkte vi fire vinpro- Benhaim. Familien var opprinne- makeren unna sin egen vin. Men det lages koshervin over hele grunnla han landets første vinhus, dusenter på forskjellige steder i Israel, lig tønnemakere som innvandret fra verden, særlig i USA. Eksklusive Carmel, som fortsatt er Israels kvalitetsvin er Galilea i nordvest med til dels vidt forskjellig produk- Romania på 1930-tallet. Vindyrking I smakerommet ble vi servert flere akseptable hvitvi- vinhus som Pontet Canet og største produsent med rundt 50 % sjonsfilosofi. Planen var at vi også begynte de med på 60-tallet, men ner, herunder en halvtørr muscat. Dessuten en vellykket Leoville Poyferré har laget kosher- av totalt salgsvolum og en rekke og Golanhøydene i nordøst. skulle besøke en jødisk bosetning på først fra 1997 i kommersiell form. «port taste alike». Det er imidlertid kraftig, tørr rødvin utgaver, som antagelig er teknisk produksjonsanlegg. Tilårskomne den okkuperte Vestbredden der vi Druene dyrkes i en fjellside i som er Benhaims spesialitet. Shiraz 2009 var kraftig, men sett like deres vanlige cuvéer. lesere av Vinforum vil muligens hørte det ble laget overraskende god Galilea i en høyde på 700–800 moh. balansert, og med raffinert tanninstruktur. Den fremsto I tillegg til kosherkravene er det huske Carmel som en populær bud- Det er usedvanlig velkjent at Israel og de okkuperte vin. Men der ble vi dessverre avvist Vinifikasjon og lagring av årspro- fortsatt som ung, og minnet litt om en fersk nordrhône. en rekke religiøse regler som bare sjettvin fra Polet på 70- og 80-tallet. områdene omfatter både jøder og arabere. Av innly- etter at en overivrig, brysk representant duksjonen på ca 40 000 flasker skjer Dernest ble vi servert flere viner basert på bordeaux- gjelder for vinmarkene Israel i kraft Og det er fortsatt billig bulk som er sende grunner hverken lager eller drikker muslimske for Norsk Senter mot Antisemittisme imidlertid i en nærmest forvokst druer. Høydepunktet var Grand Reserve 2009 på 100 % av å være Det hellige land. Vin kan hovedsatsningen til dette foretaket. arabere alkohol, i hvert fall ikke offisielt. Kristne araberne uanmeldt ringte og avhørte under- garasje i en forstad til Tel Aviv. Der cabernet sauvignon. Fyldig, balansert og kompleks, men først produseres fra stokker som I de første tiårene etter etable- driver derimot flere vinproduserende klostre av histo- tegnede, og tydeligvis fikk det for seg ble vi mottatt av det sprudlende 24 måneder på fransk eik merkes. Jancis Robinson har er minst tre år gamle. En nærmere ringen av staten Israel i 1948 gikk risk, men ikke vinfaglig interesse. Det er altså jøder som at jeg hadde skumle antisemittiske ekteparet Keren og Itay Benhaim. med god grunn sammenlignet Grande Reserve med angitt andel av avkastningen må gis mesteparten av de menneskelige og står for kvalitetsproduksjonen, som bærer preg av at planer. I Midtøsten dukker politikk Sistnevnte ser ut som han leder en klassifisert bordeaux. I Israel går vinen for rundt kr 400, til veldedighet. Hvert syvende år økonomiske ressurser til å bygge og vinbøndene er innvandret fra Europa og USA. Derfor opp i alle sammenhenger, ikke helt MC-gjeng, men har ønologiutdan- mens den i London selges for over det tredobbelte. (jubelår) er det begrenset hva slags beskytte landet. Raffinert vin var er det stort sett de klassiske franske druesortene det sjelden blandet med paranoia. nelse fra Universitet i Montpellier, Itay Benhaim gjør ikke skam på tønnemakerarven, og >

20 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 21 Golan Heights Winery er Israels tredje største vinprodusent med 150 ansatte. Bedriften eies av åtte kibbutzer og andre landbruksfellesskap på Golanhøydene.

oppgitt over rigiditeten i systemet, kunstig siden Golanhøydene de facto noe egentlig israelsk eller jødisk kjøkken, siden kosthol- og viser til at det stilles krav om at er en del av Israel, og vil være det i all det helt avhenger av hvor de forskjellige gruppene har også svovelen som tilsettes vinen overskuelig fremtid. Et kart må nød- bodd. Marokkanske jøder har spist couscous, de russiske skal være produsert som kosher. vendigvis tegnes basert på verden slik har spist piroger osv. En distinkt retning er det klassiske Vi ble servert Castels tre viner i den er, ikke slik den burde være. jiddischkjøkkenet fra Øst-Europa og Tyskland, videre- 2011-årgangen. Huset produserer to Hos GHW er de ærlige og tydelige utviklet gjennom de amerikanske delicatessen-butikkene, røde bordeaux blends, Petit Castel og på at de lager viner i Nye verden- med retter som gefilte fisch, kyllingsuppe og hakket, stekt toppcuvéen Castel Grand Vin. Begge stil. Jordsmonnet på Golanhøydene lever. En annen hovedretning er de sefardiske jødenes har en litt varm, jordlig og relativt består i stor grad av vulkansk middelhavsmat influert av gresk, libanesisk og nordafri- myk stil med markert eikebruk. For basalt, noe som bidrar til den kansk kjøkken. Dessuten finnes det flust av franske, itali- undertegnede som er sensibel for konsentrerte fruktigheten som er enske og amerikanske restauranter. Restaurantmarkedet treverk, ble det vel mye fat i Petit vinhusets profil. For en europei- i Jerusalem og Tel Aviv mangler imidlertid det virkelig Castel, som er lettere og ment for sert gane ble mye av sortimentet innovative. Noe israelsk motstykke til Noma eller El tidlig konsum. Derimot imponerte vel svulstig og søtladent. Jeg satte Bulli finnes ikke. I et land med så avansert landbrukskul- Castel med sin . Vinen imidlertid pris på den slanke og tur er det definitivt potensial for et raffinert lokalbasert er fremstilt ved batonnage, og resul- fruktige blandingshvitvinen Mount kjøkken. tatet minner om en elegant sentral- Hermon. Favoritten var en spenstig Vinhuset bruker konsekvent ikke kunstig vanning, Margalit begynte som hobbydyrkere, burgunder, med et hint av lakris i gewurztraminer fra 1100 meters ISRAEL SOM REISEMÅL noe som må betegnes som modig i et ørkenland. ettersmaken. Prisen er imidlertid høyde laget som «falsk» eiswein Mange nordmenn har veldig sterke meninger om Israel- men startet kommersielt salg i 1989, som Margalit har en mer moderat eikebruk, der fatene en brøkdel. Til min sammenligning ved kunstig frysing. Hvorvidt Palestina-konflikten, men få har vært i området. Og brukes i en treårssyklus med 1/3 nye fat i hver årgang. det første såkalte «boutique winery» i Israel. med Burgund repliserte Ben Zaken frosten er naturlig eller elektrisk man kan mene mye om denne striden, men uten å ha Margalit lager utelukkende rødvin på bordeauxdruer. Vi at vinen er dyrket på samme type frembragt kan neppe ha betydning vært der den pågår er man ikke meningsberettiget. Det fikk servert flere viner fra 2011-årgangen. Til tross for en jordsmonn, kalkstein og leire. for smaken. Og denne metoden er raskt og komfortabelt å komme seg rundt i Israel og alkohol som overstiger 14 % fremstår stilen som lettere fortjener større utbredelse. på Vestbredden. Og overalt vil folk diskutere politikk, bruker mye ny fransk eik. Det gjør at familien Margalit vin i en ydmyk og mer tidlig tilgjengelig enn Benhaims viner. Vinene GOLAN HEIGHTS enten du vil eller ikke. Sammenlignet med det konse- vinene blir mindre anvendelige som lagerbygning bak jernbanelinjen. er likevel substansrike og balanserte, med fremtredende WINERY ISRAELSK KULTUR suspregede Norge har Israel et usedvanlig forfriskende unge. Benhaims beste viner fremstår Årsproduksjonen er bare 20 000 aroma av jord, lær og paprika. Ikke ulikt forbildet i Golan Heights Winery er Israels OG KJØKKEN meningsmangfold. Området har også en ekstrem varia- med kraften som ung toppbordeaux, flasker, og for å begrense perso- Bordeaux. tredje største vinprodusent med 150 Israel består i det vesentlige av inn- sjon av historiske minnesmerker, fra verdens eldste og det tyder på at vinene kan inte- nalutgiftene er vinen ikke kosher. ansatte. Bedriften eies av åtte kib- vandrere med vidt forskjellig geo- trapp (11 000 år) i Jeriko til skyttergraver fra seksdagers- grere eiken over tid, samtidig med Også dette vinhuset begynte som CASTEL butzer og andre landbruksfellesskap grafisk og kulturell bakgrunn. Med krigen. I Jerusalem kan man relativt fredelig betrakte en utvikling av lagringsraffinement. Ved hobbydyrkere, men startet kom- I de judeiske fjellene noen kilometer utenfor Jerusalem på Golanhøydene, et område som det utgangspunktet er det nærmest tusenårig religiøs konfrontasjon, som pågår med stadig en smakning i vår av 2006 Grande mersielt salg i 1989, som det første holder Domaine du Castel til. Eiendommen er oppkalt ble erobret fra Syria i seksdagers- utrolig at landet henger sammen større energi. Kontrasten er enorm til Tel Aviv, som er Reserve var fatpreget neddempet, såkalte «boutique winery» i Israel. etter en gammel korsfarerborg (castel) i området. Druene krigen i 1967. Norsktalende rabbi som en teknisk avansert velferdsstat. en slags blanding av Silicon Valley og den spanske sol- frukten i behold, men noe lukket. Til tross for størrelsen er driften dyrkes på spredte parseller i en gjennomsnittshøyde Shalom Aronzon, delvis oppvokst De fleste snakker hebraisk som før- kysten. Galilea og Golanhøydene tilbyr kontemplativ Med vinhusets korte historikk kan svært profesjonell; vinmakeren på 700 moh. i Oslo, har ansvaret for at 6 mil- stespråk, et språk som var nærmest natur. De fleste vinprodusenter tar imot vanlige besø- man ikke vite lagringspotensialet Yair Margalit er professor som Vinhuset drives av den bestemte og karismatiske Eli lioner flasker ruller ut av fabrikk- utdødd før opprettelsen av Israel. kende. Og er man i Israel, bør man absolutt oppsøke med sikkerhet. Men det er så langt underviser i vinkjemi ved Israels Ben Zaken, og hans to sønner. Vinen er kosher, men porten hvert år som kosher. Det sier noe om den folkelige viljen noen av dem. Som vinland mangler riktignok Israel lovende. tekniske universitet, og har publi- heller ikke denne familien er sabbatfølgende jøder. Per i dag er GHW den eneste bak det jødiske nasjonsbyggings- identitet og praktisk tradisjon. Men det gir desto større sert flere bøker internasjonalt. Vinen håndteres derfor av en ansatt rabbi og hans israelske produsenten som selges på prosjektet. Men kulturen er spri- rom for innovasjon og dynamikk. Med kombinasjonen MARGALIT Også Margalit har høytlig- assistenter. Eli innrømmer at det skaper en del prak- Polet. Norske aktivister har imidlertid kende og motsetningsfylt, og man av Israels naturlige betingelser, verdensledende landbruks- Noen mil lenger nord ved den gende marker i Galilea, men tiske utfordringer. Etter forhandlinger med rabbien trumfet igjennom at produsenten ikke får inntrykk av at landet famler litt teknologi og svært entusiastiske gründere er potensialet gamle romerske festningsbyen, dyrker i tillegg druer i lavlan- har han imidlertid fått lov å lukte på sine egne tønner, føres under Israel, men «øvrige land» etter en identitet. I vår kontekst gir stort. Så får det heller være at noen pottesure nordmenn nå badebyen, Caesarea, lager det ved produksjonslokalene. slik at han kan overvåke gjæringen. Ben Zaken virker i pollisten. Listeføringen er nokså dette seg utslag i at det ikke finnes i Che Guevara-t-skjorter blånekter å drikke vinen.

22 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 23 ER INTERNASJONALE VINSKRIBENTERS VURDERINGER PÅLITELIGE?

TEKST PER MÆLENG ILLUSTRASJON HANS MARIUS MIDTGARDEN

Er vurderingene til de mest anerkjente internasjonale journalistene pålitelige? Det avhenger av hva vi forstår med pålitelig. Hvis vi mener at vurderingene må være korrekte for at vi skal kunne stole på dem, kan vi ikke stole på noen, uansett navn på journalisten og hans eller hennes omdømme.

Det eksisterer ingen korrekt eller objektiv vurdering av troverdigheten til de enkelte vurde- anerkjenner som vår egen smak og kvalitet, ingen ekstern målestokk for kvalitet som vurde- ringene. Kan vi virkelig stole på vur- kvalitetsforståelse. Uavhengig av ringene kan sjekkes mot, med mindre ikke de nasjonale deringer der journalistene reserverer begrunnelsen for å velge én kritiker appellasjonsreglene og klassifikasjonene kan sies å repre- seg i forhold til egne vurderinger? fremfor en annen, er det informa- senterer slike kriterier. sjonsverdien som er avgjørende når Skal vi ha tiltro til en journalist, må vedkommende Dersom vi for eksempel er inter- vi velger å stole på én kritiker. Den ha kvalifisert seg ved utdanning og/eller praksis og ved essert i burgundere kan vi velge kritiske informasjonen for forbru- at vurderingene er interesseløse. Men er en journalist mellom kjente engelskspråklige skri- keren er råd knyttet til kjøp, detal- troverdig i egenskap av å være kompetent og nøytral? benter som A. Meadows, S. Tanzer, jert orientering om produsenter Det skulle vi kanskje tro, men sånn er det ikke. Slik den J. Gilman, R. Parker (D. Schild- og viner samt analyse av årganger, internasjonale vinjournalistikken har utviklet seg i de knecht), B. Nanson, J. Robinson og deres egenskaper og kvaliteter når siste tiårene, og særlig den delen av journalistikken som J. Morris i tillegg til et antall mer vinene lanseres og i et lagringsper- beskjeftiger seg med forbrukerveiledning, er ikke lenger eller mindre anerkjente og pålite- spektiv. Ved for eksempel å abonnere individuell kompetanse og nøytralitet tilstrekkelig til å lige bloggere. For de fleste av oss er på Allan Meadows’ Burghound er gjøre krav på troverdighet vis-à-vis forbrukerne. En ny det slik at den vi ender opp med å forbrukerne godt dekket når det og viktig utfordring har kommet til. Den handler om at lese og bruke når vi kjøper inn for gjelder årgangsgjennomganger og journalistene nå i økende grad vurderer vinens kvalitet konsum eller for kjelleren, handler produsentprofiler. Når det handler før den er tappet på flaske, noe som i sin tur påvirker om hvem som representerer det vi om vurderinger av de enkelte vinene, >

24 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 25 Det store flertallet av førstehåndsvurderingene av vin av høy kvalitet fra klassiske regioner i Europa og ellers i verden er basert på vin som ikke var tappet på vurderingstidspunktet.

Verdien av smakskommentarer og poeng i tilfeller av sterk reduktivitet har begrenset interesse.

som nok er den viktigste årsaken til ferdige produktet, og det er bare den til verdien av en lang rekke smaksnotater der vurderin- Når produsenten vurderer og i ulike medier, vil de første vur- mangler erfaring med slike viner. Mange produsenter å abonnere, er situasjonen annerle- som kan gi grunnlag for en endelig gen konkret kommenteres som vanskelig. Det store fler- hvilken tank eller hvilket fat det deringene ha avgjørende innflytelse velger derfor å vise frem vinene i fat før omstikking des. Det skyldes ikke at kritikerens vurdering. I en ideell verden er den tallet av førstehåndsvurderingene av vin av høy kvalitet smakes fra, står vedkommende nød- på prisen. 1982-årgangen i Bordeaux snarere enn etter omstikking og påfølgende svovling. vurderinger er svakere enn andres endelige vurderingen basert på et fra klassiske regioner i Europa og ellers i verden er basert vendigvis fritt til å velge den som gir holder stadig sine høye priser i Malofasen anses generelt som en ekstremt vanske- vurderinger; kanskje er det heller det objektivt korrelat, ferdig produsert på vin som ikke var tappet på vurderingstidspunktet.1 et mest mulig flatterende inntrykk markedet selv om året ikke lenger lig fase å smake i. På det punktet er både produsenter motsatte som er tilfellet, men at han vin på flaske i motsetning til vin som Samtlige smaksnotater fra 2012-årgangen i Burghound av den enkelte vinen. Dette erfarer innfrir i forhold til de tidlige for- – som dem han konkurrerer med er i en fase i produksjonsprosessen. nr 53 Côte de Nuits er for eksempel basert på omfat- jeg regelmessig når jeg smaker fra ventningene som omtalene skapte. Det er en kjent sak at produsen- om forbrukernes gunst – vurderer Tilsvarende bør ikke en kunstkriti- tende testing fra fat eller tank. Vi skal senere i artik- fat eller tank, sist i desember da jeg vinene fra de ulike produsentene ker med respekt for seg selv, sitt fag kelen se at disse vurderingene ikke alltid er verdifulle. smakte et stort antall burgundere fra Problemet med å vurdere egen- ter presenterer preparerte prøver på grunnlag av prøver fra fat eller og sitt publikum, foreta en endelig 2012-årgangen. Det er en kjent sak at skaper og kvalitet på vinen før den tank og derved fastslår kvaliteten vurdering av et verk før det er avslut- Hvorfor har det blitt slik når resultatet ville vært produsenter presenterer preparerte er tappet, handler ikke bare om det til journalistene. før vinen er tappet. Vin smakes og tet fra kunstnerens side. Et forarbeid mer troverdig og korrekt ved å vente til etter tapping prøver til journalistene.3 Det er heller generelt betenkelige ved å vurdere vurderes på forskjellige tidspunkter til et kunstverk kan gjerne ha kunst- med å vurdere vinene? Årsaken er at en rekke journalis- ikke overraskende at prøver prepa- vin før den er tappet. Det er også en i elevage-perioden før tapping. Det neriske kvaliteter, og vil mest sann- ter tjener til livets opphold ved blant annet å publisere reres for at vinen skal gjøre et fordel- annen viktig problemstilling invol- og journalister samstemte, selv om det finnes enkelte er helt klart utfordrende for jour- synlig også ha det, men det er først smaksnotater, og disse er i konkurranse med hveran- aktig inntrykk. Årsaken er ikke bare vert her. Den handler om at vin som produsenter, ofte i den eldre generasjonen, som mener nalisten og forbrukeren at vin er når det er signert og ferdigstilt, at det dre om kundene om å være tidligst ute med notatene. at den enkelte vinen skal score høyt, ikke er tappet på flaske, kan befinne de er i stand til å identifisere vinens fremtidige egenska- gjenstand for vurdering før tapping, er meningsfullt å uttale seg helhet- Smaksnotater av siste årgang er ferskvare, og etterspør- noe som på kort sikt vil kunne gi seg seg i en produksjonsfase der den kan per også i denne tidlige produksjonsfasen. En mindre og det forsterker i tillegg problemet lig og endelig om dets kvalitet. Slik selen er størst når forbrukerne har størst nytte for dem, utslag i bedre priser, men også for å være utfordrende å vurdere senso- ekstrem fase når det gjelder vurdering av egenskaper at vin fra fat eller tank kan være er det også med vin som befinner og det er i forkant av at vinene er tilgjengelige for salg.2 sikre at vinen for fremtiden beholder risk og kvalitativt. Vin som befinner og kvalitet i vin er når viner fremstår som reduktive. preget av den produksjonstekniske seg i produksjonsfasen. Det er fullt Smaksnotater og poeng gir forbrukeren førstehånd- et positivt omdømme i markedet. seg i fasen der eplesyren omdannes Meadows har et mindre anstrengt forhold til reduktive fasen den er i. Det kan bidra til å mulig å få øye på kvaliteter i vin skjennskap til produktene og gir et informasjonsmes- I områder der produksjonen er til melkesyre, er tilnærmet umulig viner enn til viner som befinner seg i malo. Det er lett å vanskeliggjøre vurderingen. Jeg i en reduktiv fase, og reduktivitet sig forsprang i forhold til den mindre informerte delen begrenset og de mest etterspurte å smake som grunnlag for en kva- være enig med Meadows på det punktet, men det betyr tenker i første rekke på vin som han også ha mange uttrykk fra litt av markedet. De fleste etterspurte produsenter tillater produktene forsvinner fra markeds- lifisert vurdering. Vin svovlet etter likevel ikke det samme som at reduktivitet er en enkel befinner seg i fasen der den bakte- sjenerende til helt ødeleggende for nå utvalgte journalister å smake under elevage så lenge plassen etter tapping på flaske, for omstikking kan også være utfor- utfordring når det skal foretas en kvalitativ vurdering. riologiske omdanningen fra eplesyre vurderingen, men ofte er en endelig vinene lar seg vurdere med et rimelig utbytte. Det gjør senere å dukke opp igjen på auk- drende å vurdere selv om oversvov- til melkesyre finner sted og vin som vurdering vanskelig å slå fast når de fordi det aldri er en fordel å ikke bli vurdert når kon- sjoner eller i spesialbutikker, vil de ling i dag er mindre utbredt enn for Meadows kunne ha unnlatt å kommentere viner som befinner seg i en reduktiv tilstand. vinen befinner seg i en reduktiv fase. kurrerende eiendommer, produsenter og produkter første vurderingene hefte ved vinen noen tiår siden, dels fordi vi befinner er spesielt vanskelige å smake på grunn av reduktivitet, Hvor omfattende er problemet blir det. Sannsynligheten for å få solgt vinen når den er gjennom livsløpet. Også i Bordeaux, oss i en periode med generelt lavere men det hadde resultert i at leserne ville ha oppfattet Det at journalistene smaker fra med vurdering før vinen er tappet på smakt og vurdert er adskillig høyere enn om den ikke der produksjonsvolumene er betyde- svovlingsverdier enn for noen tiår abonnementet som mindre interessant enn konkurren- tank eller fat er problematisk også flaske? Problemet er i dag så omfat- har vært smakt, vurdert og omtalt. Noen få produsenter lige og der vinen vil være å få kjøpt i tilbake og dels fordi høyt svovlede tenes, som bare sjelden kommenterer reduktivitet som fordi vurderingen ikke kan gjøre tende at det generelt påvirker trover- ønsker ikke å få produktene sine vurdert under elevage lang tid etter årgangens lansering og viner oppleves som lukkede og harde et problem i forhold til det å vurdere vinen. Meadows krav på fullstendighet. Det er bare digheten til hele journalistkorpset og fordi de mener vinene ikke er representative, men langt derved blir vurdert med jevne mel- og derved står i fare for å score lavere velger å publisere notater og vurderinger selv om verdien den tappede flasken som utgjør det mer spesielt knyttes det usikkerhet de fleste slipper altså til journalistene fra fat og tank. lomrom ved forskjellige anledninger når de vurderes av journalister som av de enkelte smaksnotatene og vurderingene står tilbake >

1. I Norge har vi en litt annerledes situasjon. Journalister publiserer så godt som aldri smaksnotater basert på prøver fra tank eller 3 Det har vært en del diskusjon opp gjennom årene rundt problematikken med preparerte prøver. Det har vært hevdet at det er fat og de konkurrerer ikke med hverandre om å publisere notater tidligst mulig. Normalt testes og vurderes vin etter at den har stor forskjell mellom en sminket prøve, som kan ha vært gjenstand for ulik form for teknisk og / eller kjemisk manipulasjon, og kommet til Norge og er lagt ut for salg i butikk av grossisten. at en produsent henter ut en prøve der en vin viser seg fra en særlig positiv side. Mens det første langt på vei minner om bedra- 2 Tidligere var salg en primeur i stor skala forbeholdt Bordeaux. Nå selges også burgundere før vinen er tappet på flaske. geri, vil det siste kunne unnskyldes med at produsenten ønsker å vise frem vinen på en mest mulig positiv måte. Hvor overgan- 26 VINFORUM 2.2014 De generelle årgangsvurderingene, produsentvurderingene og smaksnotatene publiseres før vinen er tappet, og dette er kritisk gen går mellom det å karakterisere noe som bedrageri eller som positiv presentasjon basert på en særlig god prøve, er det 2.2014 VINFORUM 27 avgjørende for interessen fra forbrukerne. vanskelig å ha en klar formening om. Det går en grense et sted, men nøyaktig hvor den grensen går, er det vanskelig å ha en klar formening om uten eksempel. Journalistene konkurrerer om kundene og det holder Er en journalist troverdig i egenskap av ikke å levere et mindre informert produkt selv om det å være kompetent og nøytral? Det skulle finnes faglige grunner for det. vi kanskje tro, men sånn er det ikke.

i presisjon i forhold til et notat basert Unfortunately the reduction reap- Jeg registrer en resignasjon i på vin smakt fra flaske. Fordi vinen pears on the finish and this is always er vanskelig å vurdere, anvendes a cause for concern. Note that my forhold til de rådende forhol- ofte tidligere erfaringer med vinen projected range offers the benefit dene, der kritikere ender med og produsenten for å underbygge of the doubt as I have long collec- vurderingen. Det er utilstrekkelig ted this wine and Meunier rarely å publisere vurderinger uten å grunnlag når det er den aktuelle misses with it. (90-93?)/2022+ ».4 årgangen og vinen i glasset som skal Dette er et nokså tilfeldig valgt stille seg bak dem. vurderes og ikke tidligere årganger eksempel blant hundrevis av smaks- smakt fra flaske. Hadde Meadows notater i det samme nyhetsbrevet vært alene om å vurdere produsen- som påpeker reduktive trekk ved svovle lavere enn tidligere, som fører til at produsen- makes reference to reduction that handler om å svovle lavest mulig the aromatic profile will ultimately be once the wine is ter, viner og årganger, kunne han de enkelte vinene og problemene ter i så høy grad som mulig unngår å utsette vinen for may or may not indicate a problem i de aktuelle fasene av produksjo- finished with its secondary fermentation, and has been ha reservert seg mot å vurdere en med å vurdere dem kvalitativt, påvirkning av oksygen. Trenden med å svovle lavt fører but typically does not. However nen, og selv om det normalt svovles racked off its fine lees. In my strong opinion claims that reduktiv vin med den begrunnelsen og selv om et reduktivt miljø i en til at det ugjerne omstikkes, for omstikking krever reduction that persists for more ved tapping, blir resultatet ofte vin wines can be accurately evaluated during malo are to at den ikke lot seg å vurdere, men periode er normalt i elevage, fører gjerne påfølgende svovling. Når vinen ikke stikkes than a few minutes, especially med markant reduksjonskarakter. be viewed with skepticism. Moreover, most white burg- det skjer ikke fordi konkurrerende det til at vinen vanskelig lar seg om, bidrar det til et reduktivt produksjonsmiljø. Det after a wine has been sufficiently Til tross for at reduktivitet er undies are judged in the spring after the , which skribenter foretar vurderingen selv vurdere uten at det tas forbehold, fører til at vin blir vanskelig å vurdere under elevage. aerated, suggests that there is a more en utfordring i forhold til det å is typically in the middle of the malolactic fermentations om den er lite verdt for forbruke- her kommentert i form av et «?». Verdien av smakskommentarer og poeng i tilfeller serious problem that may in fact vurdere kvalitet og egenskaper i vin, (assuming that they have not been induced) and thus ren. Journalistene konkurrerer om av sterk reduktivitet har begrenset interesse. Meadows be permanent. When this occurs er det likevel ikke slik at all reduk- descriptions of pure white flowers and the like are quite kundene og det holder ikke å levere Oppmerksomme lesere av er klar over at verdien av slike notater ikke er veldig I consider it to be a significant tivitet regnes som så hemmende frankly nothing more than flights of poetic wine writer et mindre informert produkt selv Meadows’ nyhetsbrev i de senere nyttige for forbrukerne, og det er den utløsende årsaken flaw, particularly in red wines».5 for verdien av vurderingen at den fancy and nothing more. Admittedly, what is impor- om det finnes faglige grunner for årene har neppe unnlatt å legge til at han i nyhetsbrevet Côte de Nuits 2011-12 infor- ikke likevel kan sies å ha en verdi. tant to you is the quality of the guidance you receive det. Hastverket med å komme på merke til at kritikeren stadig oftere merer leserne om utfordringene knyttet til redukti- For Meadows er reduktivitet Annerledes stiller det seg med vin from any reviewer and not the methods employed. banen med smaksnotater presser kommenterer at viner er reduktive, vitet: «Due to the continued use, indeed growth, of mindre et problem knyttet til vin som befinner seg i en malolak- But it stands to reason that the closer any wine is to its frem vurderinger som stadig skyves og at dette skaper utfordringer i reductive winemaking in Burgundy, more and more som er smakt før omstikking og tisk fase. Her melder Meadows finished state, the more accurate the guidance will be».6 lenger tilbake i produksjonsfasen. forhold til det å gi forbrukerne gode in-barrel tastings that occur after the malolactic fer- påfølgende svovling enn at et stort helt pass: «This also explains why Hos Meadows leser vi følgende og nyttige vurderinger. Årsaken til mentations result in notes that refer to reduction. antall produsenter i Burgund for I flatly refuse to evaluate wines Meadows’ konklusjon er tredelt. Jeg registrer en smaksnotat i vurderingen av 2012- det er dels en trend der produsen- When wines are reduced, I say so rather than substi- tiden bevisst praktiserer reduktiv during malo. The first problem with resignasjon i forhold til de rådende forholdene, der årgangen i Cote de Nuits: «2012 ter er opptatt av å la vinene ligge tuting some wine writing euphemism. As such, I have vinmaking, som altså gjør det tasting wines during malo is that kritikere ender med å publisere vurderinger uten Romanée St. Vivant: (from vines lenge på bunnfallet. Tidligere var received many requests for further explanation about vanskelig å vurdere vinene under it is very difficult to judge where å stille seg bak dem. Jeg leser også Meadows kom- planted in 1922). This is severely dette en mye anvendt teknikk i reduction and what it means and how readers should elevage. Dette er en forholdsvis ny a wine will settle out with respect mentarer til reduktiv vinmaking som uttrykk for reduced though there is good verve produksjonen av hvite burgundere, interpret its significance». Og han føyer til: «The impor- praksis og er et resultat av at mange to its final acidity (the malolactic en avmålt holdning til en slik prioritering i produk- and freshness to the wonderfully og trenden har nå spredt seg til tant takeaway for you when reading a tasting note that produsenter er opptatt av å la vinen fermentation typically results in sjonen. Avslutningsvis registrerer jeg hos Meadows refined middle weight flavors that også å omfatte de røde vinene. refers to reduction is to understand that it is extremely ligge lengst mulig på bunnfallet og raising a wine’s pH). The second en hyllest til den tappede flasken, den som bidrar possess the grand class that makes En annen medvirkende årsak common in barrel samples and is generally not a cause også resultatet av bestemte prio- is that the aromas often bear little, til å gi smaksnotatet nødvendig legitimitet og gir Romanée St. Vivant inimitable. er en prioritering i retning av å for concern. By contrast, if a bottled note riteringer i vinproduksjonen. Det or even zero, resemblance to what lesere den forbrukerveiledningen de har krav på.

28 VINFORUM 2.2014 4 Burghound nr. 53 Côte de Nuits 2011 og 2012, første kvartal 2014, s. 61. 5 Ibid, s. 10. 6 Ibid, s.14. 2.2014 VINFORUM 29 < Aubert De Villaine. V Sylvain Cathiard DET STORE BURGUNDERSLIPPET – PERLER FOR SVIN?

TEKST KNUT SOGNER FOTO JON WYAND

For andre året på rad har Vinmonopolet i sine butikker i Vika i Oslo og Valkendorfsgaten i Bergen lansert et bredt utvalg viner fra én årgang i Burgund, noe som i fjor av flere ble omtalt som «Det store burgunderslippet».

Dagens Næringsliv karakteriserte årets begivenhet som butikken på bakgrunn av plassen århundrets slipp, noe som nok er å ta hardt i, selv om i køen, fungerte godt. Vi kom inn antallet varelinjer var imponerende. I fjor dreide det seg i butikken i en tynn kø i stedet om den fantastiske årgangen 2010, men også årets slipp for som en horde, noe som reflek- og årgang 2011 var av stor interesse. Som burgund- terte seg i roligere forhold inne i entusiast har jeg gjort meg noen observasjoner både butikken. Men det var fullt nok! om disse slippene og hvordan de er blitt mottatt av oss kundene. Jeg klarte å få tak i en del av På mange måter begynte årets slipp omtrent som det jeg var på jakt etter, selv om året før. Køen utenfor Vikapolet ble dannet i god tid det var et par ting som glapp. Det før butikken skulle åpne. I år ankom de første køstå- er ikke tvil om at det var bedre erne allerede tre dager før åpning, noe som nok reflek- plass i butikken i år, og at jeg – i terte at akkurat vinene fra Domaine de la Romanee noen grad – kunne bevege meg Conti ble lansert i årgang 2010, med store muligheter rundt ettersom jeg ble ferdig ett for videresalg i utlandet for ganske stor fortjeneste. I sted. Og det var igjen attraktiv år som i fjor besto køen av to grupper: de som skulle vin både her og der når jeg fikk videreselge og som var ute etter de kvoterte vinene, samt somlet meg rundt. Vinmonopolet de vininteresserte som skulle kjøpe vin til seg selv. hadde i år ikke sortert varene ut fra produsent, men landsby, så for eksempel en produsent som Sylvain Norge er et eldorado for gode Cathiard var å finne tre forskjel- burgundere, og det er bare å lige steder i butikken. Klokken var blitt ganske mye da noen av oppsøke butikken og smake i vei! oss oppdaget chambollen hans i en hylle, til stor overraskelse. Tonen mellom oss kundene var også mer gemyttlig enn året før. Det var litt mindre trykk før åpning i år enn i fjor. Selv fikk jeg bare kjeft én gang, og Selve køen som ble dannet utover natten før åpning var bare én gang ble en halvkasse tatt nok like stor. Jeg ankom i åttetiden, et par timer senere ut av hendene mine, og da var det enn i fjor, og med korresponderende høyt nummer i nok fordi vi var to som grep etter rekken. Men fjorårets dramatiske tilsig av nye interes- det samme samtidig. Sånn må det serte etter at kølappene var delt ut kl 9, gjentok seg ikke. nesten være, og det fungerer så lenge Og Vinmonopolets nye praksis med å slippe folk inn i konfliktsituasjonen genereres der >

30 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 31 < Jacques-Frédéric Dagens Næringsliv karakteriserte årets begivenhet Mugnier og Christophe Roumier. som århundrets slipp, noe som nok er å ta hardt i, selv om antallet varelinjer var imponerende.

På sett og vis er det monopolets ene, nasjonale lansering enkel tilgang til de mest attraktive mest seriøse ute i vinmarkene i hele av burgundere, som om alle London-vinhandlerne slo vinene som han, og han er natur- Burgund, har ikke fanget interes- seg sammen. At det totale tilbudet er bredere i London, ligvis ikke på Vikapolet for å stå i sen. Pousse d’Or, som har en stor og kompenseres av at vanlige kunder i Norge får tilgang på kø for dyre viner. Han er der for å flott portefølje av flotte vinmarker, vin de aldri ville kommet i nærheten av i London – som håndplukke spesielle viner han vet er det merkelig nok ikke vanskelig Rousseaus Chambertin. Strengt kvoterte viner blir via de er gode og som han ikke har kjøpt å få tak, og til og med noen flasker norske importørene norske vininteresserte til del, som på annen måte. Typisk nok forsvant av hans Chambolle Amoureuses altså i en del tilfeller har høyere markedspris i utlandet. de vinene han forsynte seg med ligger igjen. Trapet og Rossignol- som dugg for solen. Folk på burg- Trapet er flotte produsenter, mens underslippet vet at Christopher Nicolas Rossignol og Henri Boillot Faiveley har begynt å lage god er en «insider» og kjøpte samme kan nevnes i samme åndedrag som vin, men det virker det ikke som vin som ham! Christopher kjøpte de mer kjente navnene ovenfor. På visst heller ikke Cathiard, i alle fall tvers av produsentene vil jeg si at om folk er klar over. 2011 er en lot han et par flasker han fant bli det er kommet veldig mye interes- stående igjen. Så kanskje vi som sant vin fra Gevrey-Chambertin i viktig årgang her. kjøpte litt Cathiard kan angre oss? det norske markedet. Ut fra dette Vi er mange som kan lære om kan det lages en parole: Du som Burgund av Christopher. Og det er er interessert i Burgund, men som og da, og ikke akkumulerer seg i ble jeg klar over at denne stabelen Det norske burgunderslippet Jeg står ikke i kø verken for Rousseaus Chambertin vanskelig ikke å bli impulsiv i den ikke synes du kan nok, ta nå endelig økende frustrasjon – slik det var slett ikke bare representerte de to eller Cathiards Romanee St Vivant, til kr. 4175, til dagens opphetede atmosfæren disse slippene turen til Vikapolet for å kjøpe noen tilløp til året før. Vi er også flere inne personene, men var blitt samlet opp er en kresen seleksjon gjort av priser. For meg er de ikke verdt pengene, og jeg har skaper. Men summen av inntrykk av fantastiske viner. Jeg kan garan- i butikken som handler for andre, gjennom innsats fra flere andre. svært erfarne vinfolk. De vinene smakt Cathiards aldeles nydelige Romanee St Vivant at mange synes å basere kjøpene sine tere at noen av opplevelsene som og dermed fremstår grådige, og Det kom også folk inn i butikken, årgang 2011 på fat og en del flott Rousseau. Jeg ville elske på andres oppfatninger eller generelt ligger på lur ikke står tilbake for de slik må det vel også være? Det skjer godt etter åpningstid, som så ut som som selges er nøye utvalgt. å drikke disse vinene, men ikke til de prisene. Dette er renommé, forteller vel indirekte noe opplevelsene de som betalte i dyre jo også et visst samarbeid mellom om de hadde avtaler med de to og blitt rikfolks leketøy, fantastiske viner som er laget i små om at mange av kjøperne har mer dommer på slippdagen kommer til kundene inne i butikken når vi står forsynte seg med viner fra stabelen Det er nesten ikke mulig å kvanta og der prisnivået de siste ti årene reflekterer inter- penger enn erfaring? Jeg synes i alle å oppleve! Og hvis du har mange ved siden av stabler, og det byttes – av viner som folk som var der fra kjøpe dårlig vin. essen fra russiske oligarker og privatisert oljerikdom fra fall spørsmålet må stilles, og det er penger, så er det dyre viner igjen fra vin mellom oss – spontant. Jeg synes åpningen gjerne skulle ha kjøpt. andre deler av verden. Jeg skjønner rett og slett ikke at så ikke minst fordi det denne gangen de Vogüé. De skal være veldig gode også at dette må være greit. Men Jeg vet ikke noe om fjorårets stabel, mange av kundene som kommer på burgunderslippet er har ligget mye usolgt vin igjen. Det i 2011. Kom ikke å fortell at dette det går en grense for dette indre men årets stabel representerte en interessert i disse vinene og ikke i samme grad i alt det har vært kassevis igjen av gode viner, fantastiske tilbudet er perler for svin! samarbeidet som både kundene og slags kartelldannelse blant en del gode grunner til at også nordmenn vil kjøpe Domaine andre som er nesten like bra! Det vil si: Jeg tror rett og og etterlatenskapen representerer et Når jeg ser ut over hva som Vinmonopolet må være klar over, vininteresserte som er destruktiv de la Romanée Conti, Cathiard, Rousseau, Mugnier slett at mange av kjøperne av toppvinene til Rousseau, bredt utvalg av fantastiske viner: ligger igjen av vin, er det opplagt og den grensen mener jeg sann- og ødeleggende for Vinmonopolets og Roumier, og det er at vinene er gode og renomme- Cathiard og andre aldri har smakt disse vinene, og at mange av kjøperne ikke handler synligvis ble overskredet i år. spesialbutikkonsept. Slik kan ikke ene førsteklasses. Det er forståelig at vininteresserte heller ikke de andre og langt billigere substituttene, Faiveley har begynt å lage god ut fra internasjonale eksperter som Akkurat som i fjor og året Vinmonopolet tillate, og slik kan kjøper noen flasker høyt prisete viner for å smake så systematisk at de greier å foreta rasjonelle valg. vin, men det virker det ikke som Allen Meadows og Steve Tanzer. før var det to vinentusiaster som ikke vi vininteresserte oppføre oss. dem. Men vet alle norske kunder som står i kø for å om folk er klar over. 2011 er en Alle de produsentene jeg har nevnt samlet seg en stor stabel – hun- Dette må Vinmonopolet adressere kjøpe én kvotert flaske Chambertin fra Rousseau til At den som NRK klarte å fange opp som intervju- viktig årgang her. Bouchard Père her, får veldig gode vurderinger av drevis av flasker. Både i fjor og i år før neste års slipp, for tillates dette 3000 kroner at de vil verdsette den så mye mer enn en objekt i køen utenfor slippet var importør Christopher hadde muligens sin kvalitative Meadows og Tanzer og skulle slik fikk de samlet sammen mye vin fra må nesten vi andre organisere oss langt billigere flaske Chambertin fra Rossignol-Trapet? Moestue, er talende i så måte. Christopher var ikke den gjennombruddsårgang i 2010, noe sett ha vært utsolgt. Det gleder meg Sylvain Cathiard. Det sier seg selv på tilsvarende måte. Og da blir det Rousseau var utsolgt på dagen, men Rossignol-Trapet typiske køståeren. Han er importøren av flere av de som er blitt publisert både her og litt at vi i Norge på burgunderom- at grunnen for å samle vin er å sikre garantert ikke noen god atmosfære. til godt under halve prisen fremdeles er å få tak i. mest kjente og attraktive produsentene, en av de store der. 2011 er bra herfra. Drouhin rådet ikke ligger under for påvirk- seg attraktiv vin så tidlig som mulig, Det er noe annet som heller ikke Det norske burgunderslippet er en kresen seleksjon leverandørene til burgunderslippet. Han er regelmes- og Jadot lager veldig gode viner, og ning fra amerikanske vinskribenter, før andre kunder gjør det. Gjennom er særlig positivt, og det er ten- gjort av svært erfarne vinfolk. De vinene som selges er sig i Burgund og kjenner personlig en del av de andre fra Jadot er det til og med 2010 å få men jeg det gleder meg ikke like egen småskala «trading»-virksomhet densen til at folk går i flokk. Det er nøye utvalgt. Det er nesten ikke mulig å kjøpe dårlig vin. viktige produsentene. Det er ingen i Norge som har så tak i ennå. Serafin, som er en av de mye å tenke på at alternativet nok >

32 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 33 Vet alle norske kunder som står i kø for å kjøpe én kvotert > Eric og Charles Rousseau. flaske Chambertin fra Rousseau til 3000 kroner at de vil V Nicolas Trapet. verdsette den så mye mer enn en langt billigere flaske Chambertin fra Rossignol-Trapet?

er norske opinionsdannere på tid viner med grønne komponen- Jeg frykter at dette er en årgang for folk med penger – Facebook, i vinklubber, Christopher ter, men risikoen for å kjøpe slike ikke interesserte. Når vi har kjøpt det vi skal «in the Moestue på sin handletur rundt i viner er liten på Vika. Men jeg har interest of science», for bruk på smakninger, kjøper vi lokalet. Og kanskje gutta bak den funnet noe annet, nemlig at mange ikke til kjelleren for bruk til måltider. Vinene er blitt ovennevnte store stabelen hisser av de røde er litt kantete for tiden, for dyre. Vi er inne i en sirkel som ikke er god, og som hverandre og andre opp til mer eller med en ørliten tanninkarakter som jeg ikke tror gavner Burgunds posisjon over tid. Den mindre velbegrunnede innkjøp. slett ikke kler det som på alle andre grunnleggende nysgjerrigheten for vin er, om den skal måter er elegante og innsmigrende opprettholdes, naturligvis knyttet til konsum. Vi kan Det fantastiske sortimentet viner. Dette frykter jeg ikke, disse alle kjøpe en dyr flaske for å dele med andre på smak- hadde fortjent en bedre skjebne. vinene kommer til å bli kjempe- ninger, for å lære, for å sette ting i perspektiv, men målet Jeg er imidlertid ikke bekymret gode på mellomlang sikt. Men de for de aller fleste av oss er kunnskap som skal brukes for disse vinene, for de vil bli solgt. smaker ikke fantastisk akkurat for å skaffe vin til måltider. Og da kan ikke vinene Men når jeg i ukene etter slippet nå, og det kan skremme folk. være for dyre, og det er de dessverre i ferd med å bli. har tråkket rundt stablene, synes jeg det er påfallende hvor mange av Og så koster jo burgunderne mer mine burgundervenner jeg møter. og mer, og prishoppet fra 2010 til Neste år står 2012 for tur. Det er Det er naturligvis for meg ukjente 2011 spiller naturligvis inn. Hvorfor folk her, og jeg henger ikke rundt betale mer for en årgang som ikke den tredje årgangen på rad med i timevis i lokalene, men innsla- er like god? Hvorfor betale mer lave avlinger og liten produk- get jeg kan observere av trofaste for en årgang anerkjente eksperter og veletablerte burgunderkjø- som Nanson sår tvil om, og som sjon – og høy kvalitet for både pere er stort, andre er det ikke så ikke smaker fantastisk akkurat nå? mange av. Hvor er nysgjerrighe- Grunnen er naturligvis at bur- hvite og røde. Prisene er derfor ten hos nye kundesegmenter? gundere må kjøpes når de er tilgjen- meldt på vei opp. Det har sikkert spilt inn for salget gelige og at kjøperne må ta sjanser. at 2011 har vært omspunnet av en Men det er et spørsmål om hvor kontrovers. Selv om de fleste kom- store sjanser vi kjøpere kan ta med mentatorer har ment at dette er en risikoen som ligger i vinenes utvik- Jeg har et dobbeltforhold til burgunderslippene. meget god årgang for rødvin, og ling. I motsetning til bordeaux- På den ene siden har Vinmonopolet gjennom å etablere en god for de hvite, har sveitsba- viner er det vanskelig å spå om bur- spesialbutikkene «tatt» min vin. Det meste av den serte Bill Nanson ment at det fantes gunderviners fremtidige utvikling. attraktive vinen på disse slippene var tidligere tilgjen- grønne, umodne komponenter Det er skjørere viner der små for- gelig fra norske importører via spesialimport, men («green meanies») i rødvinene på rykninger i balansen kan få store kjøpes nå inn av Polet til spesialbutikkene. I gamle lik linje som for 2004-årgangens utslag, som at aromakomponen- dager kunne jeg lettere få tak i spesielle viner gjennom vedkommende. Nanson har fått en ter som er umerkelige i den unge å henvende meg til importørene, i dag må jeg konkur- god del oppmerksomhet for dette på vinen kan komme til å dominere rere om varene i butikken. På den andre siden har også Internett, også i norske kretser. Det den modne vinen. Vi må ta prisen i burgunderslippene fått tak i attraktiv vin som tidli- er ikke så rart at mange er sensitive betraktning når vi tar risiko, og bur- gere verken var i det norske markedet eller i min egen for dette innspillet, for 2004-erne gundere begynner å bli veldig dyre. horisont. Tilgangen til burgunderviner har blitt mye har vært til stor skuffelse for mange. Neste år står 2012 for tur. Det er bedre og har egget en gammel interesse. Jeg kjøper Nanson har imidlertid møtt sterk den tredje årgangen på rad med lave annen vin enn før, og jeg vil derfor påstå at jeg i noen motbør. De fleste finner ikke like avlinger og liten produksjon – og grad følger de rådene jeg kommer med i denne artik- mye grønne aromaer i vinene, meg høy kvalitet for både hvite og røde. kelen. Norge er et eldorado for gode burgundere, selv inkludert. Det finnes imidler- Prisene er derfor meldt på vei opp. og det er bare å oppsøke butikken og smake i vei!

34 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 35 COMTE LIGER-BELAIR

TEKST CHRISTER BYKLUM FOTO JON WYAND

«–Når man lytter til Mozart, er stillheten som følger fortsatt Mozart». Sacha Guitry

Det startet med en blind vin i mars 2013. Jeg hadde etiketten betyr mest for de virke- plantene her kunne skape. Château selvsagt hørt om La Romanée, naboen rett ovenfor lige nerdene, var stort. Vi lente oss de Vosne, hvor vinen lagres og Romanée-Conti, jeg hadde ikke bare hørt om den, jeg mot muren ved Romanée-Conti- hvor han selv bor, er også en meget hadde drømt om å få smake den, i årevis. Men visse viner vinmarken og så på hestene som vakker bygning, med den slitasjen lar vente på seg, visse produsenter krysser aldri ens vei, og pløyde marken, både i La Romanée man forventer i ett adelig hjem som Comte Liger-Belairs La Romanée var en av disse vinene. og i Romanée-Conti. Solen skinte og ikke bare har hatt solskinnsdager Senhøstes 2012 var jeg på en liten familietur til London Louis-Michel var i perlehumør i sine gjennom det siste århundret. Ett hvor jeg fant en flaske av Vosne-Romanée, jeg har notatet røde bukser. Hans far ble født inn kjellerbesøk med en rekke viner fra ett eller annet sted for den eksakte vinen, men poenget i en av Burgunds rikeste familier, årgangene 2010 og 2012 bekreftet at var at min mor og jeg delte den på hotellet før middagen, men fem år etter var familien blant her er det stor vin. Fruktig, klokke- og det var to ting som slo meg. Klokkeklar frukt og hvor de fattigste i Vosne. Faren ble yrkes- klart, intenst men ikke overdådig, fort flasken ble tom. Tilbake i mars kom det en vin blindt, militær og grandonkelen tok seg av og nettopp ettersmaken, den er helt jeg var straks i Burgund, jeg tippet DRC Romanée-Saint- eiendommen. Selv har han begge utrolig lang. Stillheten etterpå. Vivant 2005. Man legger hodet på hoggestabben når man satser så friskt på en blind vin når vinen ikke engang har blitt diskutert rundt bordet, men stønnene og sukkene Det var en av generalene under Napoleon, var ikke til å misforstå, det var meget bra vin i glasset, det Louis Liger-Belair som kjøpte Château de var det full enighet om. Jeg bommet med ett år og etthun- dreogfemti meter, for på bordet stod La Romanée 2006. Vosne, eiendommen hvor Louis-Michel i

Det var mitt første møte, og skjebnen ønsket nå litt dag holder til, tilbake i 1815. fortgang i mitt bekjentskap med produsenten, for etter bare noen uker tikket en invitasjon til Burgund inn i mailboksen, og vi kunne sende ønskeliste over produ- bena plantet godt på jorden, og Louis-Michel ønsket å ta over senter vi ønsket å besøke til BIVB. Comte Liger-Belair besøker hver eneste plante i vinmar- familieeiendommen alt ved åtte stod øverst på min liste, nettopp fordi jeg hadde så liten ken selv, for å sjekke at alt er som det års alder. Men var det egentlig erfaring med en produsent som åpenbart kunne lage skal. Det er heller ikke hver dag man noen eiendom å ta over? Faren magisk drikke. Og mottagelsen vår lille reisegruppe strener forbi porten til Domaine de var skeptisk, vinmarkene var leid fikk av Vicomte Louis-Michel Liger-Belair var eventyr- la Romanée-Conti, mange inntrykk ut og negocianten Bouchard Père lig. Først en liten vandring i vinmarkene, og det er ikke for en som bare har vært i Burgund solgte flaggskipet La Romanée. hva som helst av vinmarker her rett i bakkant av Vosne- en gang tidligere i voksen alder. Jeg Grandonkelen og presten Just fulgte Romanée. Å stå sammen med en mann hvis viner i løpet har sovet meg gjennom Burgund i riktignok godt med på hva som av ti år har nådd toppen av hierarkiet i den vinregionen baksetet på 80-tallet, men lite viste skjedde i vinmark og kjeller, men i verden hvor ørsmå detaljer og de riktige navnene på den gutten om hvilke skatter alle det var ikke noe navn og merke- >

36 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 37 Vi lente oss mot muren ved Romanée-Conti-vinmarken > Louis-Michel Liger- Belair og så på hestene som pløyde marken, både i La Romanée og i Romanée-Conti.

vare, vinene kunne gjøres bedre, og i 1933 ble eiendommen tvangs- stappet under eget navn før langt senere i Burgund. men hadde man egentlig råd til solgt, da barna måtte være myndige Hans sønn Henry ble militær og ble innrullet i 1949 det, hva ville det koste av jobb og for å kunne overta etter datidens og steg i gradene helt opp til general, men holdt alltid slit, og penger? Det er nok årsaken regler, og tre av arvingene ønsket ett våkent blikk på eiendommen, men det var Just som til at man kan kjøpe denne vinen ikke å vente på at de yngste i søs- fulgte mest med frem til sin død i 1991. I årene 1924- også i dag under Bouchards etikett, kenflokken ble myndige. Mon tro 1999 ble det derfor laget vin på eiendommen, som men prisene drar raskt av gårde og om ett liv på rivieraen fristet mer? negocianter som Bouchard og Leroy med flere kjøpte etterspørselen internasjonalt øker To av brødrene fikk kjøpe tilbake opp og brakte ut i markedet under eget navn, men de dramatisk. Det var en av generalene La Romanée, Aux Reignots og Les hadde også sin egen negociantvirksomhet startet i 1852 under Napoleon, Louis Liger-Belair Chaumes. Det var presten Just og sammen med Felix Marey, svigerfaren til Louis-Charles. som kjøpte Château de Vosne, eien- Louis-Michels bestefar Michel. Just dommen hvor Louis-Michel i dag var egentlig i tvil om han skulle Generalen var skeptisk til sønnens ønske om å leve av å være vinbonde, så Louis-Michel, født i 1973, måtte utdanne seg skikkelig, og måtte kunne sitt fag. Men selv med mye utdanning var det Generalen ønsket at sønnen skulle bli ingeniør. Louis- familievennen og legenden Henri Michel ble jordbruksingeniør, studerte vitenskap og ble ønolog ved universitetet i Dijon. Han besøkte kun Jayer som kanskje har satt dypest Château de Vosne om sommeren, for farens militær- spor hos Louis-Michel. karriere førte til at han vokste opp i Paris, Tyskland og Strasbourg. I 2000 tok han over halvannet hektar i Louis-Michel har på relativt kort prater rundt den andre». Louis- ett tynt grunnlag. Louis-Michel Vosne, med la Colombiere, Clos du Château og 1er Cru Michel mener at 95 % av arbeidet ønsker å lage aromatiske viner, med les Chaumes. I 2002 kom også 1er cru Aux Reignots og tid steget fra relativt ukjent til å bak en vin foregår i vinmarken, og elegant frukt, lettere kropp og mer holder til, tilbake i 1815. Generalen kjøpe noe som helst tilbake, for La Romanée med, men Bouchard tappet samme vin bli en av de fremtidige stjernene ingen ting skjer automatisk, vin lages raffinerte tanniner. Selv om han fikk kjøpt vinmarken La Romanée han syntes det var dårlig skikk under sitt navn ved siden av Comte Liger-Belair frem på intuisjon. Han er også, som meg for det meste benytter nye fat, så er av sin svigerfar da han giftet seg. og gå i mot venner og naboer, og til og med 2005. Fra 2006 ble ytterligere 3,3 hektar leiet på burgunderhimmelen. selv, uenig med de som kritiserer de aldri fremtredende selv med så Louis adopterte sin søsters sønn, Rene Engel ville svært gjerne ha av M. Lamadon, som pensjonerte seg, og dermed ble Echézeaux for ikke å være en grand elegant frukt i ung alder. Vinene er Louis-Charles, som igjen giftet seg La Romanée. Men innbyggerne i Echézeaux, 1er Cru Les Suchots, Les Petits Monts og cru-vinmark. Han sier at mange subtile og harmoniske. Men også med Ludovie Marey, en prominent Vosne ville at Just skulle være eier, Les Brülées, samt Aux Cras i Nuits sammen med village mener at en grand cru må være en stadig vanskeligere å få tak i, med familie i Vosne. Eiendommen strakk så da han møtte opp på auksjo- Vosne og Nuits med i den nye porteføljen. I 2010 kjøpte alltids pode på rotstokkene som han sier, om «mer» vin, mer av alt, mer alkohol, priser som kun går en vei, som så seg over rundt seksti hektar og La nen begynte de å oppmuntre han Louis-Michel også Clos des Grandes Vignes i Nuits, det viser seg at han ikke når tilfredsstillende kvalitet. mer fat, mer tanniner, mer syre, mange andre burgundere. I 2011 Romanée, La Tâche og La Grande og til slutt ble han bare stående og med denne vinmarken kom det også hvite druer til men det er ikke tilfelle. Vinmarkene fant jeg vinene hans i flere butikker i Rue inngikk alle som en del av eien- med armen i været til Engel sluttet porteføljen. Han besitter tre monopoler, La Romanée, Men selv med mye utdanning var det familievennen dyrkes biologisk siden 2008, og deler London, i 2013 så jeg ikke en eneste dommen. Det var også vinmarker i å by. Henri Leroy var en annen Clos des Grandes Vignes og Clos du Château, noe han og legenden Henri Jayer som kanskje har satt dypest spor av vinmarkene pløyes av hesten flaske, men de hadde noen på bak- Chambolle, Nuits og Chambertin, mann som godt kunne tenkt seg La ser på som en stor fordel markedsføringsmessig. Da har hos Louis-Michel. Jayer var innom noen ganger i året, Fanny, som vi tilfeldigvis fikk se rommet her og der, til svært høye til og med helt ned til Fleurie i Romanée. Det var denne dagen at man ikke samme konkurranse, og det blir vanskeligere og hver gang stilte han ett spørsmål som Louis-Michel i La Romanée under vårt besøk. priser. Louis-Michel har på relativt Beaujolais. La Romanée har antage- Edmond Gaudin de Villaine skaffet å sammenligne kvalitet sier han. Hvitvinsproduksjonen måtte gi ham svar på neste gang han kom. Og Jayers råd kort tid steget fra relativt ukjent til lig aldri vært regnet som samme Domaine de la Romanée-Conti sin beskriver han som en maraton, for det tar tid å lage i og hjelp var aldri langt unna. Ett av rådene var «–Etter Kjellerne under slottet er utvidet å bli en av de fremtidige stjernene vinmark som Romanée-Conti, og nest mest berømte vinmark. Men kjelleren, mange måneder, og man må være tilstede hver innhøstingen, finn en stol og se på fermenteringstankene og ved vårt besøk var det en stor på burgunderhimmelen. Fortsetter den er liten med sine 85 ares, men deler av farsarven var i det minste eneste dag. Mens rødvin er mer som en sprint, du må og undre deg». Ett annet råd var «–Lag vin du selv liker, byggekran i hagen. Selv uttalte han han slik han har gjort de siste ble sett på som en lieu dit under sikret. Greve Michel døde alt i gi alt, men det går relativt fort. Louis-Michel har uttalt får du ikke solgt den, så har du i alle fall noe å drikke». til Clive Coates MW at det var først snart femten årene kan vi ha en ny Richebourg. Faktisk Frankrikes 1941 og rakk aldri å skape en egen at man ikke kan lage både topp rød og hvitvin, det er Og Louis-Michel lager nettopp viner som skal drikkes, i 2009 han var begynt å bli fornøyd legende, en som for meg følger mer minste appellation contrôlée. eiendom av slaget vi er vant med i enten eller, og nå har han hvite druer å bryne seg på selv. og ikke vinne medaljer. «–Jeg prøver å lage viner som med kvaliteten på vinene sine, men stilmessig i fotsporene til sin lære- Men Louis-Michels oldeforeldre dag. Men det var heller ikke vanlig Første årgang er 2012. Men blir ikke kvaliteten tilfreds- skal drikkes, ikke smakes. Forskjellen på de to er den de to eldre flaskene jeg har smakt mester Henri Jayer enn sistnevntes døde begge to før barna var myndige å tappe vin og selge som eiendom- stillende, så blir den solgt til en negociant. Og man kan at man åpner en ny flaske av den første, mens man bare var heller ikke under pari. Selvsagt egen arving Emmanuel Rouget gjør.

38 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 39 HØST PÅ CORTON- HØYDEN

TEKST OG FOTO JON WYAND

Fotografen Jon Wyand tar oss med gjennom årets fire sesonger på Cor- ton-høyden – og viser oss folkene bak vinen, vinmarkene, landsby- ene og selve høyden, som ligger i majestetisk isolasjon sentralt i Côte d’Or og som har vært anerkjent som en unik plass siden Karl den Stores tid. Artiklene har også vært publi- sert i det britiske tidsskriftet The World of Fine Wine.

«Unge mann,» sa Madame anklagende, med en ironi som et lynglimt som på lang avstand signali- serte ankomsten av et tordenvær, «du har vært her en uke nå og ikke plukket en eneste drue …». Sjefens kone sto ved siden av det lange bordet til kveldsmaten med hendene solid plantet på hoftene, hodet litt på skrå og et krevende uttrykk i ansiktet. Hun så på meg. «I morgen avslutter vi plukkin- gen med vår aligoté ute i hagen. Du kan ikke gjøre mye skade der, så du stiller opp og hjelper oss.» «Dagen min er fullbooket i morgen,» svarte jeg, litt forlegen, mens jeg viftet med min lille svarte bok og lurte på om uværet var i ferd med å bryte løs. «Gi meg boken din,» svarte hun skarpt, «så skal jeg rearrangere sakene. Det er på tide at du legger vekk kameraet og gjør noe skikkelig arbeid!» Hodene rundt meg kunne ha senket seg, men ansiktene smilte, og etter at hun hadde regis- trert min forlegenhet, smilte også Madame. Så langt under min høstfotografering, inkludert en uke mellom rundt 100 drueplukkere hos et større domaine, hadde jeg greid å ligge unna all direkte invol- vering i høstarbeidet – som ville vært en kald, varm, >

40 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 41 Min forrige visitt i september, for å dekke ‘’, hadde kun omfattet turer rundt i vinmarkene og smaking av svært syrlige druer.

klebrig, radbrekkende for ryggen, jeg viste ham min sympati, var responsen typisk stoisk monoton og – for de som aldri har burgundersk: C’est comme ça («Det er sånn det er»). prøvd det – ‘romantisk’ opplevelse. Drueplukkerne startet tidlig og var i vinmarkene Jeg hadde håpet at den eneste høst- allerede kl 0730. Nedbøyde, med verkende rygger og relaterte oppgaven jeg fortsatt måtte bein, og sårete og arrete hender, beveget de seg sakte prøve å unngå var den ultimate og stille langs sine vinrader. To timer senere, etter nedsenkningen: «Pigeage à pied». deres cassecroute (deres «morgensnack»), hørte man noen av dem synge mens de fortsatte sitt arbeid. Min forrige visitt i september, for å dekke ‘veraison’, hadde kun Det er faktisk nødvendig å bruke en del tid på omfattet turer rundt i vinmar- drueplukking for å skjønne hvor hardt arbeid det kene og smaking av svært syrlige egentlig er – og det er ikke vanskelig å skjønne druer. Selv firfislenes absorbsjon hvorfor arbeidere fra Polen overtar jobben fra folk av solens velkomne stråler virket fra Frankrike, hvor drueinnhøstingen synes å glippe treg. Men dette var likevel mye fra den kulturelle makeup, selv om årets sene inn- mer interessant enn noe av det høsting, som varte til langt ut i oktober, uansett ville som foregikk i august, der alle er ha redusert antallet av franske studenter involvert. på ferie, solen er for sterk og vin- Uansett hvor drueplukkerne kommer fra er det alltid markene altfor grønne for meg. en sterk ‘esprit de corps’ hos dem, særlig når de står Nå, under min høstvisitt, hadde overfor en fotograf. Sjefen selv kan akseptere at det foto- druemosten virkelig truffet spek- graferes, og vil være imponert hvis jeg kan navnet på trometeret – men mer som en meta- vinmarken, men selve drueplukkerne må også overbevi- morfose enn i bokstavelig forstand. ses. Det er alltid best å observere hva gruppens respons Jeg hadde sett mange vinmarksarbei- på min tilstedeværelse er, og så angripe motvillige dere smake druer og inspisere drue- personer med en sjarmoffensiv. steiner, men ingen som hadde brukt et spektrometer. I denne årgangen Jeg synes ofte det er gunstig å jobbe med to kameraer, var det kanskje viktigere enn spesielt hvis det ene har en imponerende lang tele- > normalt å inspisere druer snarere enn å stole på de målbare størrelsene. Jeg møtte en uheldig bonde som kun Det hadde vært et krevende år for vinbøndene. Jeg møtte en ville produsere 1/8 av sitt vanlige volum uheldig bonde som kun ville pro- dusere 1/8 av sitt vanlige volum av Corton-Charlemagne, grunnet av Corton-Charlemagne, grunnet haglskader i løpet av sommeren. haglskader i løpet av sommeren. Da

42 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 43 Det er faktisk nødvendig å bruke en del tid på drueplukking for å skjønne hvor hardt arbeid det egentlig er.

linse. Normalt kreves det av meg ha vært brukt ved Slaget ved Crécy (1346), ventende at jeg jobber relativt raskt, og at på å overraske uoppmerksomme besøkende. det i hvert fall ser ut som om jeg Det er fremmede omgivelser, hvor det er nødven- vet hva jeg gjør. Selv om jeg ikke dig med en viss kunnskap. Heldigvis for meg er det får det til i første omgang, prøver mye av arbeidet som repeteres, slik at jeg kan observere jeg å fremstå som en perfeksjonist først og fotografere senere. Mange av arbeidsoppga- snarere enn som inkompetent. vene ved innhøstingen, både i vinmark og kjeller, synes Når jeg får til noe jeg er fornøyd å variere svært lite, men like fullt kommer det hver med, er det alltid en god idé å dag opp nye motiver som utgjør en del av helheten. vise min takknemlighet og å vise Om ettermiddagen, dagen før min avreise, dro jeg dem resultatet, og ønske dem tilbake for å hjelpe med å plukke domainets aligoté i ‘bon courage’ før de går tilbake til bakhagen, som instruert av Madame, slik at jeg kunne arbeidet i vinmarken. Et godt foto være med i årets Paulée, den avsluttende festivitas som er ofte et resultat av godt teamwork. markerte avslutningen på årets innhøsting, uten å føle Etter å ha fotografert på Corton- meg forlegen. Det var faktisk min tredje Paulée det året, høyden i over seks måneder er jeg alle forskjellige, men alle en feiring av vinens opprin- nå blitt et gjenkjennelig ansikt for nelse og av ferdigheten og dedikasjonen til å frem- mange av vinmarksarbeiderne, noe stille den. Madames øyne smalnet inn, og hun nikket som gjør arbeidet mitt enklere. til meg da hun sendte meg første rett. Félicitations («gratulerer»), sa hun og smilte, mens hun lot som Tilbake i kjelleren vil det være om hun var overrasket over at jeg hadde overlevd. sortering på et sorteringsbord og Neste morgen var stjerneklar, så det var lett å komme kanskje også andre aktiviteter å avgårde før soloppgang, som vanlig. Da jeg kjørte fotografere. Nedpressing av «hatten» oppover høyden over Ladoix, og rundt ved Bressandes, i gjæringskarene vil foregå tidlig lå – som jeg hadde håpet – Mont Blanc som en lys rød morgen og sen kveld, så det blir en silhuett, rosa snarere enn hvit, i det tidlige morgenlyset. lang dag også for meg. Jeg trenger også å være nesten like aktsom som kjellerarbeiderne overfor risikoen ved karbondioksid som stiger opp fra gjæringskarene – fargeløs, luktløs og potensielt fatal. Det Uansett hvor drueplukkerne kommer fra kan også være en hasardiøs plass på andre måter, med rørlednin- er det alltid en sterk ‘esprit de corps’ hos ger og diverse gamle instrumen- dem, særlig når de står overfor en fotograf. ter som ser ut som om de kunne

44 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 45 VINTEST HVITVINER FRA FRANKEN VINTEST HVITVINER FRA FRANKEN

Ca 80 % av vinpro- HVITVINER FRA FRANKEN duksjonen i Franken

TEKST ARNE RONOLD FOTO CEPHAS er hvitvin, og den mest plantede Franken er en av Tysklands 13 vinregioner og den eneste som ligger i delstaten Bayern. Regionen omfatter 6 104 ha vinmarker og deles i de tre underområdene druesort er müller- Mainviereck, Maindreieck og Steigerwald, der de to førstnevnte har tatt navn etter thurgau. formen på elveløpene til elven Main. Mainviereck og Maindreieck ligger i Unterfran- ken, mens Steigerwald ligger i Mittelfranken. Det finnes også en liten vinproduksjon i Oberfranken, rundt byen Bamberg.

med en flat ellipsoideform. Siden 1989 har bruken av denne flaskety- pen vært beskyttet innen EU, og i tillegg til Franken er det kun enkelte vintyper i Italia, Hellas og Portugal som kan tappes på bocksbeutel. Med den svært gode årgang Den største del av vinproduk- er det silvaner som er områdets 2012 som dominerende i dagens sjonen kommer imidlertid fra «store» druesort, og mange mener polliste har vi denne gangen Maindreieck rundt byene Würzburg, at de beste utgavene av silvaner kan valgt å se nærmere på det norske Randersacker, Sommerhausen, matche riesling på høyt nivå. Også utvalget av frankenviner. Frickenhausen am Main, Sulzfeld riesling (5 %) og spätburgunder am Main, Sommerach, Escherndorf, (4 %) er viktige i Franken når det Polets utvalg av frankenvi- Nordheim og Volkach. Andre gjelder kvalitet. Langt de fleste fran- ner omfatter i dag 27 viner, mer viktige vinbyer er Bürgstadt, kenviner selges som endrueviner, enn dobbelt så mange som for to Klingenberg og Homburg i og vinmarkens navn er som ellers i år siden, og med hele 18 viner fra Mainviereck samt Rödelsee, Tyskland avgjørende for kvaliteten. årgang 2012 må det konstateres at Iphofen og Castell i Steigerwald. Frankens kanskje mest berømte utvalget av frankenviner i Norge Jordsmonnet i Maindreieck er vinmark er Würzbürger Stein. aldri har vært så bra som det er nå. hovedsakelig muschelkalk og i Mesteparten av Frankens viner er Ni viner fikk topp score, og panelet Steigerwald gips, noe som begge tørre. I 2012 fordelte produksjonen fant å kunne anbefale ytterligere steder bidrar til å gi frankenvinene seg på 196 000 hl trocken vin, 88 000 13 viner. Best ut kom Weingut en distinkt mineralsk karakter. hl halbtrocken og 19 000 hl lieblich Fürst med Centgrafenberg Riesling Ca 80 % av vinproduksjonen i og süss. Selv om den tyske vinloven Grosses Gewächs 2012 fulgt av Franken er hvitvin, og den mest tillater inntil 9 g/l restsødme i en samme vin i årgang 2010, men også plantede druesort er müller-thurgau tørr vin opererer mange fortsatt Horst Sauer og Hans Wirsching (29 %), fulgt av silvaner (23 %) og med begrepet «Fränkisch trocken» hadde flere viner inne på topp ni. bacchus (12 %). Müller-thurgau som kun tillater 5 g/l restsukker. Blant de lavere rangerte vinene var gir nok de kvalitativt beste tyske Mange av de beste frankenvi- det skuffende å notere flere slitne utgavene av denne druesorten nene tappes på den runde og lave viner fra Weingut Weltner, som nettopp i Franken, men like fullt flasketypen kalt «bocksbeutel» ellers normalt leverer habil kvalitet.

Poengskala Vinforums anbefalinger Smakspanelet 90-100 Eksepsjonell vin. etter pris Ola Dybvik, vinskribent 80-90 Høy kvalitet, meget bra vin. HHHHH Topp kjøp Jan Tore Oskal, Askerpolet 70-79 Bra vin, over middels. HHHH Godt kjøp Arne Ronold MW, vinredaktør 60-69 Ordinær kvalitet. HHH Grei vin Nils Are Økland, vinredaktør 50-59 Under middels, HH Måtelig Egil Aasheim, vinskribent fremtredende feil. H Mindre god

46 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 47 VINTEST HVITVINER FRA FRANKEN VINTEST HVITVINER FRA FRANKEN

Det er silvaner som er områdets «store» druesort, og mange mener De beste frankenvinene tappes på den runde at de beste utgavene av silvaner kan matche riesling på høyt nivå. og lave flasketypen kalt «bocksbeutel».

HHHHH silvaner med innslag av epler, nesle, HHHH 80 76 bitter tone i finish. Fortsatt en og vin, men blomster og et streif av mineraler på duft. Randersackerer Marsberg Silvaner Würzburger Stein Riesling Trocken den var bedre for to år siden. 87 Middels fyldig og elegant vin med livlig 83 Alte Reben Trocken 2012 2012 Centgrafenberg Riesling GG 2012 syre, god lengde og grønn, sitruspreget Stettener Stein Riesling GG 2012 Schmitt’s Kinder Juliusspital 71 Weingut Fürst og lett bitter finish. Weingut am Stein #12920, kr 254,90 #6678, kr 179,60 Sulzfelder Cyriakusberg Silvaner #12981, kr 345,90 (Vika) #11733, kr 359,90 (Blend Wines) (Record Vinimport) Trocken 2010 (Flaaten) 79 (Unico Real Wines) Frisk, ren, typeriktig og tiltalende franken Frisk, ren og tiltalende franken riesling Weingut Brennfleck Frisk og ungdommelig franken GG med Wellenkalk Silvaner Trocken 2012 Frisk, ren og tiltalende riesling GG med silvaner med innslag av epler, nesle, med innslag av epler, blomster og et streif #92788, kr 132 innslag av epler, lime, mineraler og et Rudolf May innslag av epler, blomster, sitrus mot blomster og et streif av mineraler på duft. av urter og mineraler på duft. Middels (Podium) streif av blomster på duft. Middels fyldig #52497, kr 179,90 appelsin fersken og mineraler på duft. Pent fyldig og lett syrlig vin med god fyldig, lett syrlig og frisk også i munnen, Frisk, ren og korrekt franken silvaner med og syrlig vin med stor konsentrasjon og (Vinum) Pent fyldig, lett syrlig og strukturert vin lengde og varm og lett bitter finish. med god lengde og krisp finish. Snill stil til lett syntetisk fruktpreg og innslag av sitrus, lengde og preg av epler, lime og mineraler Frisk, ren og druetypisk silvaner med med stor lengde og krisp og sitruspreget riesling å være. nesle og et streif av mineraler og honning også i finish. Elegant stil. Franken riesling innslag av epler, nesle, blomster, lime og finish. 80 på duft. Slank og syrlig vin med god blir ikke stort bedre enn dette. Prøv om mineraler på duft. Middels fyldig og syrlig Centgrafenberg Silvaner 2012 74 lengde, en liten bitter tone i munnen og 4-6 år. vin med flott intensitet og lengde og 82 Weingut Fürst Silvaner Kalkmineral 2012 krisp finish. Syrlig stil til silvaner å være. mineralpreget og lett bitter finish. Elegant Pfülben Riesling GG 2012 #12982, kr 255,90 Rudolf May 85 og presis stil. Schmitt’s Kinder (Flaaten) #52498, kr 159,90 HH Centgrafenberg Riesling R GG 2010 #12922, kr 324,90 (Vika) Frisk, ren og druetypisk silvaner med (Vinum) Weingut Fürst 78 (Blend Wines) innslag av epler, sitrus, nesle og et streif av Frisk, ren og presis silvaner med innslag 71 #97262, kr 305,10 (Vika) Escherndorfer Fürstenberg Silvaner Frisk, ren og tiltalende riesling GG med urter og mineraler på duft. Middels fyldig av epler, blomster og et streif av lime og Rödelseer Schwanleite Sylvaner Alte (Flaaten) Trocken 2012 innslag av epler, lime, fersken, blomster og lett syrlig vin med god lengde, en liten mineraler på duft. Slank og syrlig vin med Reben Trocken 2008 Frisk og ungdommelig franken GG med Horst Sauer og mineraler på duft. Pent fyldig, lett syrlig bitter tone i munnen og lett mineralpreget god lengde, en liten bitter tone i munnen Weingut Weltner innslag av epler, lime, mineraler og et #62848, kr 178,80 og rik vin med god vekt i munnen, stor og krisp finish. og preg av epler og mineraler også i finish. #59539, kr 194,10 streif av kamfer på duft. Slank og distinkt (Terroir) lengde og preg av lime og mineraler også Elegant stil. (Autentico) syrlig vin med stor konsentrasjon og Lys, frisk og ren silvaner med merkbar i finish. 80 Noe utviklet franken sylvaner med innslag lengde og preg av epler og mineraler også co2 og innslag av epler, nesle, sitrus og Rödelseer Küchenmeister Riesling 73 av grønne blader, sitrus, mineraler og et i finish. Elegant stil. Prøv om 2-3 år. blomster på duft. Slank og pent syrlig vin 81 Trocken 2012 Würzburger Riesling Trocken 2012 streif av lanolin på duft. Pent fyldig, syrlig med flott frukt i munnen, god lengde og Würzburger Stein Riesling GG 2011 Weingut Weltner Juliusspital og strukturert vin med god konsentrasjon, 82 krisp, lett bitter og eplepreget finish Juliusspital #9939, kr 264,90 #6667, kr 134,70 distinkt mineralitet også i munnen og en Würzburger Stein Innere Leiste #6681, kr 274,90 (Autentico) (Record Vinimport) liten bitter tone i finish. Moden vin som Riesling Trocken 2012 77 (Record Vinimport) Lys, frisk og tiltalende riesling med Frisk, ren og tiltalende franken riesling var bedre for et par år siden. Drikk opp. Weingut am Stein Escherndorfer Lump Riesling 2012 Frisk, ren og tiltalende riesling GG med innslag av epler, lime og mineraler på med innslag av epler, blomster og et streif #11735 kr 239,90 Horst Sauer innslag av epler, sitrus, blomster og et duft. Middels fyldig og syrlig vin med god av sitrus og urter på duft. Slank, syrlig og 70 (Unico Real Wines) #62847, kr 167,80 streif av mineraler på duft. Pent fyldig og lengde og tørr, krisp og mineralpreget frisk også i munnen, med god lengde og Iphöfer Julius-Echter-Berg Silvaner Frisk og tiltalende franken riesling med (Terroir) rik vin med fin syre, god lengde og varm finish. Elegant stil. krisp og eplepreget finish. Spätlese S Trocken 2009 innslag av epler, blomster, mineraler og et Lys, frisk og tiltalende riesling med innslag og lett syrlig finish. Rik stil. Hans Wirsching streif av lime og kamfer på duft. Middels av epler, sitrus, blomster, mineraler og et 79 HHH #52845, kr 255 fyldig, syrlig og frisk også i munnen med streif av fersken på duft. Middels fyldig, 81 Würzburger Stein Silvaner Trocken (Moestue) god konsentrasjon og lengde og preg av syrlig og strukturert vin med god lengde Centgrafenberg Riesling GG 2011 2012 79 Noe utviklet silvaner med innslag av epler, lime og mineraler også i finish. og krisp og mineralpreget finish. Weingut Fürst Weingut am Stein Würzburger Stein Silvaner GG 2011 epler, blomster og et streif av tropisk frukt, #4612, kr 308,50 (Vika) #11734, kr 239,90 Juliusspital honning og mineraler på duft. Middels 81 76 (Flaaten) (Unico Real Wines) #6674, kr 274,90 fyldig og lett syrlig vin med preg av tropisk Centgrafenberg Riesling 2010 Iphöfer Kronsberg Riesling Kabinett Frisk og tiltalende riesling GG med innslag Frisk, ren og tiltalende franken silvaner (Record Vinimport) frukt også i munnen og varm og lett bitter Weingut Fürst Trocken 2012 av epler, blomster, mineraler og et streif med innslag av epler, blomster, anis og et Frisk, ren og korrekt silvaner med moden finish. Rustikk og plump stil. #97261, kr 224,90 (Vika) Hans Wirsching av kamfer på duft. Slank og syrlig vin med streif av mineraler på duft. Middels fyldig frukt innslag av gule epler, sitrus, nesle, (Flaaten) #80438, kr 149,90 god konsentrasjon og lengde og preg av og elegant vin med fin syre, god lengde fersken og et streif av mineraler på duft. Frisk og noe utviklet franken riesling med (Moestue) epler og mineraler også i finish. Elegant og en ørliten bitter tone i finish. Fyldig, rik og lett syrlig vin med god innslag av epler, lime, nesle, mineraler Frisk og typeriktig franken riesling med stil, men ikke helt på nivå med årgang lengde, merkbare 14,5 % alkohol og varm og et streif av kamfer på duft. Slank og innslag av epler, blomster, mineraler og 2010 og 2012. 78 og lett bitter finish. Rik og plump stil til distinkt syrlig vin med god konsentrasjon et streif av lime og kamfer på duft. Slank, Rödelseer Küchenmeister Sylvaner Franken å være. og lengde, preg av epler og mineraler syrlig og frisk også i munnen med god 81 Kabinett Trocken 2012 også i munnen og en ørliten bitter tone lengde og preg av epler, lime og mineraler Pfülben Silvaner GG 2012 Weingut Weltner 74 i finish. også i finish. Schmitt’s Kinder #7585, kr 230 Rödelseer Küchenmeister Sylvaner #12921, kr 314,90 (Vika) (Autentico) Kabinett Trocken 2008 Utvalget av franken- 80 (Blend Wines) Frisk, ren og tiltalende sylvaner med Weingut Weltner Iphöfer Julius-Echter-Berg Silvaner Frisk, ren og tiltalende franken silvaner GG innslag av epler, blomster, lime og et streif #59540, kr 177,10 Kabinett Trocken 2012 med innslag av epler, blomster og et streif av mineraler på duft. Middels fyldig og lett Frisk, ren og noe utviklet franken sylvaner viner i Norge har Hans Wirsching av mineraler på duft. Pent fyldig og lett syrlig vin med god lengde, en ørliten bitter med innslag av epler, blomster, mineraler #52844, kr 205 syrlig vin med stor lengde, merkbare 14 % tone i munnen og mineralpreget finish. og et streif av kamfer og våt ull på duft. aldri vært så bra som (Moestue) alkohol og varm og lett bitter finish. Elegant stil. Slank og lett syrlig vin med mineralsk preg Frisk, ren, typeriktig og tiltalende franken også i munnen, god lengde og en liten det er nå.

48 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 49 VINTEST RØDVIN FRA NORDVEST-SPANIA VINTEST RØDVIN FRA NORDVEST-SPANIA

områdene, med stor suksess. Begge RØDVIN FRA NORDVEST-SPANIA områdene er dominert av mencia for de røde vinenes vedkommende, og de fleste vinene er endrueviner, TEKST ARNE RONOLD FOTO CEPHAS selv om det også finnes enkelte blan- dingsviner, særlig i Ribeira Sacra. Spania er mest kjent for sine fatlagrede rødviner basert på druesorter som , Valdeorras fikk sin DO i 1945, mens garnacha og cariñena, og det er gjerne områder som , eller Prio- Ribeira Sacra først ble DO i 1997. Sistnevnte er inndelt i fem underom- rat som assosieres med de beste vinene. Galicia omtales sjelden når det er snakk om råder: Chantada, Ribeiras do Miño, rødvin, selv om området de siste 30 år har oppnådd et omdømme for sine hvitviner Ribeiras do Sil, Amandi og Quiroga- som ingen annen spansk region kan matche. Men faktum er at det skjer mye på rød- Bibei. Ribeira Sacra omfatter ca 1300 ha vinmarker, mens Valdeorras vinsfronten også i Galicia; det er generelt menciadruen som dominerer produksjonen, kan skilte med ca 1400 ha. og det kjølige klimaet gir grunnlag for en rekke friske og tiltalende rødviner som fortje- Bierzo ligger som nevnt i forlen- ner større oppmerksomhet. gelsen av Valdeorras, langs elven Sil og dens sideelver. Vinmarkene ligger 500-600 moh, det er generelt et flatere terreng enn i Galicia, klimaet er varmere, og eneste anbefalte druesort til rødvinene er mencia, selv om også garnacha tintorea er tillatt og det er eksperimenter med tempranillo, merlot og cabernet sauvignon. De fleste Bierzo-vinene men hvor også mencia, brancel- nen av DO Monterrei er mencia, er dermed endrueviner av mencia. lao og pedral er tillatt benyttet. bastardo og arauxa (tempranillo). I forlengelsen av Condado de Men i historisk sammenheng er Av totalt 24 viner fra Galicia Tea mot øst finner vi DO Ribeiro, det Ribeira Sacra og Valdeorras som og Bierzo fant panelet å kunne gi som er Galicias eldste appella- mest har preget Galicias vinpro- topp score til syv viner, med anbe- sjon (fra 1933). Vinmarksarealet duksjon. Allerede under romerne faling av ytterligere 11. Kun én er på ca 2 800 ha, ca 15 % av pro- ble det dyrket vin her, og mange av vin ble vurdert som under pari, og duksjonen er rødvin og drue- vinmarkene ligger i bratte, terras- grunnen var klønete bruk av eik. sortene til denne vinen omfatter serte åssider, særlig gjelder dette Rødvinene fra Galicia er generelt caiño tinto, férron, brancellao, Ribeira Sacra, som formes av dal- kjennetegnet ved en frisk og syrlig mencia, garnacha og tempranillo. førene Miño og Sil. Valdeorras, stil, med kjølig frukt, mens bierzo- Enda lenger øst ligger Galicias som ligger i forlengelsen av Ribeira vinene gjerne fremstår med et noe minste appellasjon, DO Monterrei, Sacra mot sydøst, ligger også langs varmere fruktpreg og en rikere som fikk foreløpig DO-status på elven Sil, men mange av vinmar- stil. Blant de syv vinnervinene 1980-tallet, men denne ble senere kene ligger på flatere partier. Mange var det Lalama 2010 fra Dominio trukket tilbake, og dagens DO av vinmarkene i disse to områdene do Bibei fra Ribeira Sacra som stammer fra 1996. Vinmarksarealet har ligget brakk i mange år fordi kom best ut, tett fulgt av A Torno på 720 ha gjør den til en av Spanias vinmarksarbeidet var krevende og dos Pasás 2010 fra Rodriguez minste appellasjoner. Det er to vinmarkene vanskelig tilgjengelige, Vasquez i Ribeiro. De mange gode Galicia omfatter fem appellasjo- DO Rias Baixas ble etablert i samt Soutomaior og Ribeira do underområder, Val de Monterrei men flere pionerer, blant dem Telmo kjøpene i denne testen vitner om ner for rødvin, nærmere bestemt 1980, og navnet Rias Baixas betyr Ulla som begge er av nyere dato. og Ladeira de Monterrei, og Rodriguez og Dominio do Bibei, at Nordvest-Spania blir interessant DO Rias Baixas, DO Ribeiro, « de lave fjordene». Appellasjonen Samlet areal er i dag 4 048 ha, noe druesortene til den røde versjo- har satt i gang prosjekter i disse å følge med på i tiden fremover. DO Monterrei, DO Ribeira Sacra omfatter fem underområder: Det som er nesten åtte ganger så mye og DO Valdeorras. Og siden det nordlige Val do Salnés som er det som i 1988, og selv om langt det Poengskala Vinforums anbefalinger Smakspanelet dreier seg mye om menciadomi- historiske sentrum for vinproduk- meste som produseres er hvitvin, 90-100 Eksepsjonell vin. etter pris Ola Dybvik, vinskribent 80-90 Høy kvalitet, meget bra vin. Jan Tore Oskal, Askepolet nerte viner vil det være naturlig sjonen og også det største av under- finnes det også en liten produksjon HHHHH Topp kjøp 70-79 Bra vin, over middels. HHHH Godt kjøp Arne Ronold MW, vinredaktør også å ta med DO Bierzo, som områdene, O Rosal og Condado av rødvin basert hovedsakelig på 60-69 Ordinær kvalitet. HHH Grei vin Nils Are Økland, vinredaktør ligger i forlengelsen av Valdeorras de Tea som begge ligger ned mot druesortene caiño tinto, espadeiro, 50-59 Under middels, HH Måtelig Egil Aasheim, vinskribent fremtredende feil. H Mindre god inn i regionen Castilla y León. elven Miño på grensen til Portugal, tinta og souson (sousão),

50 VINFORUM 2.20141.2013 2.2014 VINFORUM 51 VINTEST RØDVIN FRA NORDVEST-SPANIA VINTEST RØDVIN FRA NORDVEST-SPANIA

Det skjer mye på rødvinsfronten i Galicia, og det er I historisk sammenheng er det Ribeira Sacra og Valdeorras generelt menciadruen som dominerer produksjonen. som mest har preget Galicias vinproduksjon.

HHHHH 74 79 overtoner på duft. Fyldig, saftig og rik vin 70 75 Viña Migarrón Mencia 2011 Alenda 2009 med frukt hele veien, fin syre, god lengde, La Serrana 2012 Cephas Viejas 2009 82 Bernardo Alvarez, Bierzo Quinta do Muradella, Monterrei pent integrerte 14 % alkohol og fast og Bodegas La Serrana, Bierzo Dominio de Tares, Bierzo Lalama 2010 #7644, kr 122 #4136, kr 199 tørr finish. #5949, 200 cl kr 259,90 #44652, kr 215 Dominio do Bibei, Ribeira Sacra (Vinarius) (Vinarius) (Moestue) (Vinetum) #59595, kr 199,90 Mørk, tett og ungdommelig mencia med 65 % mencia, 30 % bastardo og 5 % 74 Frisk og druetypisk mencia med innslag Mørk, tett og noe utviklet mencia med (Vinarius) innslag av mørke bær, blomster og et tempranillo. Lys og noe utviklet monterrei- Valderroa 2011 av mørke bær, blomster og et streif av innslag av mørke bær, mørke plommer, 90 % mencia og 10 % garnacha, brancello streif av urter på duft. Pent fyldig vin med vin med innslag av røde bær, moreller, lær, Bodegas Valdesil, Valdeorras pepper og urter på duft. Pent fyldig og anis og fat på duft. Fyldig og kraftig vin og mouraton. Frisk og egenartet galiciavin flott frukt innover i munnen og fast og pepper og et streif av modent kjøtt og #92112, kr 149,90 saftig vin med god frukt i munnen, god med middels syre, flott frukt i midtpartiet, med flott frukt og innslag av mørke bær, tørr finish. paprika på duft. Pent fyldig og lett syrlig (Fondberg) lengde, markant tanninstruktur og fast og god konsentrasjon og lengde, voksne medisinale toner, paprika og et streif av fat vin med god lengde og tørr og lett syrlig Frisk, ungdommelig og lett medisinal lett rustikk finish. 14,5 % alkohol og fast, tørr, fatpreget og på duft. Saftig og lett syrlig vin med flott 74 finish. Elegant stil. menciavin med innslag av mørke bær, lett bitter finish. Hardt eiket. frukt også i munnen, fin syre, god lengde Pizarras de Otero 2012 blomster og et streif av anis, lær og HHH og stram og tørr finish. Martin Codax, Bierzo 77 paprika på duft. Fyldig, saftig, sødmefull 72 #11062, kr 129,90 Volapie 2012 og lett syrlig vin med god frukt innover i 80 Verdes Matas 2012 82 (As Youlikeit) Veronica Ortega, Bierzo munnen, voksne 14,5 % alkohol og fast, A Torno dos Pasás Escolma 2009 Pena das Donas, Ribeira Sacra A Torno dos Pasás 2010 Ungdommelig og druetypisk mencia med #11089, kr 178,80 tørr, varm og lett anispreget finish. Rodriguez Vasquez, Ribeiro #8450, kr 154,30 Rodriguez Vasquez, Ribeiro innslag av mørke bær, plommer, krydder, (Vinarius) #12143, kr 329 (Crianza) #12142, kr 219 lær og et streif av paoprika på duft. Pent Mørk og ungdommelig mencia med 74 (Vinarius) 100 % mencia. Frisk og ungdommelig (Vinarius) fyldig vin med god frukt i munnen, fin syre, innslag av mørke bær, modent kjøtt, Mencia 2012 50 % brancellao, 30 % caiño longo og ribeiravin med kjølig frukt og innslag av 50 % brancellao, 30 % caiño longo og god lengde og fast og tørr finish. blomster, animalske toner og et streif av Joaquin Rebolledo, Valdeorras 20 % ferron og caino redondo. Mørk og mørke bær, lær, fat og et streif av paprika 20 % ferron og caiño redondo. Frisk krydder og paprika på duft. Pent fyldig vin #96844, kr 155,50 egenartet ribeirovin med innslag av mørke på duft. Middels fyldig vin med lett og tiltalende ribeirovin med kjølig frukt 72 med god frukt i midtpartiet og fast og tørr (Crianza) bær, lær, krydder og fat på duft. Pent syntetisk fruktpreg i munnen, god lengde og innslag av mørke bær, lær, krydder, Alén de Istoria 2009 finish. Kompakt stil. Frisk og ungdommelig mencia med fyldig, rik og strukturert vin med god frukt og et streif av varme i finish. blomster og animalske toner på duft. Vitivinicola do Ribeiro innslag av mørke bær, plommer, blomster i midtpartiet og tørr og lett fatpreget finish. Middels fyldig og saftig vin med god #80385, kr 109,90 76 og et streif av krydder på duft. Pent fyldig HH konsentrasjon og lengde og fast og tørr (Eurowine) Baltos 2011 og saftig vin med med middels syre, god 78 finish. 45 % mencia, 45 % sousão, 5 % caino og Dominio do Tares, Bierzo lengde og et streif av varme i finish. God Losada 2008 76 5 % ferron. Frisk, noe utviklet og ueiket #8969, kr 168 vin, men den ville stått seg med litt mer Losada Viños de Finca, Bierzo Bembibre 2007 78 ribeirovin med innslag av mørke bær, (Vinetum) spenst. #93611, kr 199,90 Domino de Tares, Bierzo Gaba do Xil Mencia 2011 plommer og et streif av fioler og pepper Mørk, tett og ungdommelig mencia med (Fondberg) #27660, kr 347 Telmo Rodriguez, Valdeorras på duft. Pent fyldig og saftig vin med fin preg av mørke bær, plommer og et streif 73 Mørk, tett og noe utviklet mencia med (Vinetum) #97955, kr 159 syre, frukt hele veien, god lengde og fast av paprika,, tobakk og fat på duft. Fyldig Viernes Mencia 2011 innslag av mørke bær, modent kjøtt, Toppvinen til Domninio de Tares. Mørk, (Moestue) og tørr finish. og rik vin med middels syre, god lengde, Bodegas Godelia, Bierzo krydder, fat og et streif av paprika på duft. tett og noe utviklet mencia med innslag Mørk, tett og druetypisk mencia med merkbare 14,5 % alkohol og varm og tørr #99456, kr 133 Pent fyldig vin med moderat syre, god Mørke bær og fat på duft. Fyldig, rik og kjølig frukt og innslag av røde bær, HHHH finish. (Vinarius) lengde og fast, tørr og lett fatpreget finish. svær vin med flott frukt i midtpartiet, stor blomster, anis og et streif av urter og kjøtt Frisk, ueiket og lett medicinal mencia med Internasjonal stil. konsentrasjon og lengde og svært tørr, på duft. Middels fyldig vin med flott frukt 83 75 innslag av røde bær, blomster og et streif ubehagelig og fatpreget finish. Det er mye også i munnen, fin syre, god lengde og Lacima 2010 Pittacum Mencia 2008 av urter på duft. Pent fyldig og saftig vin 78 flott frukt i denne vinen, men fatbruken er fast, tørr og anispreget finish. Dominio do Bibei, Ribeira Sacra Viñedos y Bodegas Pittacum, Bierzo med fin syre, frukt hele veien og tørr og Pétalos 2011 horribel. #11100, kr 368,90 #47727, kr 157 stram finish. Des. de J. Palacios, Bierzo 77 (Vinarius) (Moestue) #59246, kr 220 Via Romana 2009 100 % mencia.Frisk og ungdommelig Mørk, tett og noe utviklet mencia med 73 (House of Wine) Adegas y Viñedos Via Romana, ribeiravin med kjølig frukt og innslag innslag av mørke bær, lær og fat på duft. Cónsules de Roma 2009 Mørk og tett mencia med innslag av Ribeira Sacra av røde bær, blomster og et streif av Fyldig, kraftig og kompakt vin med god Peréz Caramés, Bierzo mørke skogsbær, modent kjøtt, krydder, #6801, kr 146 fat, mineraler og lær på duft. Pent fyldig frukt i midtpartiet, pen lengde, voksne #93824, kr 134,90 lær og fat på duft. Fyldig og kraftig vin (Momentum Wines) og lett syrlig vin med kjølig frukt også i 14,5 % alkohol og fast og tørr finish. (Non Dos) med flott frukt i midtpartiet, god lengde, Bierzo ligger i forlen- 100 % mencia. Frisk og tiltalende ribeiravin munnen, stor lengde og fast og tørr finish. Frisk og ueiket mencia med kjølig frukt og voksne 14,5 % alkohol og fast, tørr, med innslag av mørke bær, anis og et Elegant stil. 75 innslag av mørke bær, blod, gress, pepper fatpreget og lett rustikk finish. gelsen av Valdeorras, streif av urter på duft. Middels fyldig vin Casar di Valdaiga 2009 og medisinale overtoner på duft. Fyldig, med god frukt i munnen, pen lengde og Peréz Caramés, Biewrzo saftig og rik vin med flott frukt også i langs elven Sil og dens fast og tørr finish. #93824, kr 164,90 munnen, fin syre, god konsentrasjon og (Non Dos) lengde og fast og tørr finish. Frisk og ueiket mencia med innslag av sideelver, inn i regio- mørke bær, blod, gress, anis og medisinale nen Castilla y León.

52 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 53 RESTAURANT LYSVERKET TEKST ARNE RONOLD FOTO LINE THIT KLEIN & LYSVERKET

Bergen fikk i juni i fjor en ny restaurant med høye ambisjoner, og matmessig innfrir den våre høye forventninger. Men på vinsiden er det et visst forbedringspotensial, særlig gjelder det innen kunsten å kombinere mat og drikke.

Restaurant Lysverket ligger ved Lille Lungegårdsvannet i Bergen sentrum vegg i vegg med kunstmuseet. Flere av kokkene, med Christopher Haatuft i spissen, har impo- nerende CV-er å vise til, med erfaring fra internasjonale stjernerestauranter som for eksempel Per Se i New York. De har også erfarne folk med seg på barsiden, men ved begge mine besøk her, i fjor høst og nå i februar, stusset jeg over at man ikke hadde fått med seg en erfaren vin- person på laget, når målsettingen åpenbart har vært å etablere en restaurant helt i toppsjiktet i Norge. Lysverket har åpent både til lunsj og til kvelds, og på kveldsmenyen kan man velge mellom henholds- vis tre retter (kr 595), fem retter (kr 745) eller ni retter (kr 995). Tilhørende vinpakker koster henholdsvis kr 449, kr 649 og kr 895. Ved vårt besøk i februar valgte vi niretteren med tilhørende vinpakke.

Lysverket har åpent både til lunsj og til kvelds, og på kvelds- menyen kan man velge mellom henholdsvis tre retter (kr 595), fem retter (kr 745) eller ni retter (kr 995).

Vi åpnet med et glass , Brut Nature fra Christophe Mignon, en knusktørr og frisk bio- dynamisk dyrket vin basert på pinot meunier fra en liten dyrker i Vallée de la Marne. Til den fikk vi to små appetizere, først en liten vannbakkels med jord- skokkrem, deretter en anretning med sild, rogn og en grapefruktsaus. Og her opplevde vi vel også det som var måltidets eneste desiderte feilskjær på matsiden: Vannbakkelsen var veldig tørr og for mye stekt. En av >

54 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 55 Til pannestekt sei ble det servert Clos de la Coulée de Serrant 2009. Hadde vår kelner hatt den fjerneste anelse om mitt forhold til akkurat denne vinen, ville hun helt sikkert valgt noe annet.

mine to medspisere, en svært erfaren i tillegg ble det for mye bitterstoffer hun helt sikkert valgt noe annet. I mine øyne er dette en bergenskokk, mente også at - fra ølet, og en frisk og relativt tørr av de flotteste vinmarkene i hele Frankrike, og på 1800- fruktsausen var i syrligste laget, riesling ville vært et bedre valg. Jeg tallet ble vinen ansett å være en av Frankrikes fem beste men her fikk han ikke medhold. skjønte heller ikke helt hva cashew- hvitviner. Men under ledelse av Nicolas Joly har kvali- Brødserveringen besto av et vel- nøttene skulle tilføre denne retten. teten blitt dramatisk redusert de siste 15 årene, til tider smakende surdeigsbrød, og til det har vinene vært desidert oksiderte, og selv om vår utgave fulgte rørossmør, makrellsmør (laget Femte rett var sjøkreps fra Bømlo ingen feil hadde, var den med sine 15 % alkohol overkill med varmrøkt makrell) og pisket anrettet med en kremet sjøkrepse- i forhold til maten; isolert sett en plump og uelegant vin. svinefett. Champagnen fulgte oss kraft, orzo (en rislignende pasta), Men det skal restauranten ha: Det var raust å bruke en også inn i første rett, som besto av pepperglasert skorsonerrot, rucula, vin med polpris på kr 520 som en del av vinmenyen. ulike utskjæringer av røkt villaks fra dadler og koriander. Dadler? Igjen Vossaelven servert med dill, agurk, følte jeg at det var en malplassert Også neste vin var et raust valg: Valtellina Superiore epler, reddiker, blinis og en røkt ingrediens. Sødmen fra dadlene Grumello Buon Consiglio Riserva 2005 fra produsen- vinaigrette. Pent anrettet, meget vel- gjorde vinvalget vanskelig, og den ten Ar.Pe.Pe. – en nebbiolobasert rødvin fra Lombardia smakende og en god match til vinen. medfølgende hvite rhônevinen, Per El Côtes du Rhône-Villages 2012 Andre rett var krabbeboller (laget fra Louis Saladin manglet både Brødserveringen besto av et av krabber fra Hitra), servert med friskhet, syre og sødme til å matche velsmakende surdeigsbrød, endivesmarmeladen og kvedene ga et svært bittert Med kjøkkenets relativt grønne profil ville ristet bygg, tangpulver, tapioka og retten. En av grunnreglene når man helhetsbilde. Så også her ville en vin med litt sødme, en soppconsommé. Flotte smaker kombinerer mat og vin er at det og til det fulgte rørossmør, for eksempel en tysk spätlese, fungert bedre. det kanskje vært fornuftig å øke andelen av sjø og sopp, og nok et vellykket skal være minst like mye sødme i makrellsmør og pisket svinefett. Til dessert fikk vi to anretninger, marinerte tyske og østerrikske hvitviner i vinlisten? vinfølge besto av en relativt frisk, vinen som i maten, og når man da blodappelsiner og kastanjekrem med en blodappel- kraftig og ueiket Graupert Pinot opererer med søte elementer i maten, sinsaus, crumble, kulturmelksorbet og estragon Gris 2012 fra Weingut Meinklang stiller det særlige krav til vinen. samt en nøtteterte med diverse sjokoladeanretnin- i Burgenland i Østerrike, også den Neste rett var pannestekt sei fra som koster kr 430 på Polet. Den ble servert til en panne- ger i kombinasjon med henholdsvis eple, ingefær biodynamisk. Så fulgte kamskjell Nord-Hordaland, servert med hjem- stekt breiflabb med saltbakt kålrot, kålrotpurée, stekt og fennikel. Til denne ble det servert en søt Vin ville det kanskje vært fornuftig å øke har imidlertid vel mange ulike fra Hitra, servert med en varia- melaget bottarga, potetnoisetter, (lett brent) rosenkål, pære og einebærsaus. Maten og Doux Boisé, altså en fatlagret hetvin av , andelen tyske og østerrikske hvitvi- komponenter, noe som kan gi et litt sjon av beter (gule og røde), kremet maitakesopp, syltede løk, persillepu- vinen var hver for seg svært gode, men her var det total Cartagène fra Domaine de Calet i Costieres de ner og eventuelt supplere med et par rotete innrykk, og jeg synes også purreløk, beteblader, brønnkarse og rée, ertespirer og sherryaspik. Her mismatch mellom mat og vin. Bergenskokken tok en Nimes, som fungerte best til sjokoladedesserten. utgaver av vinho verde? Det er også det virket litt fantasiløst å servere to pepperrot. Også her var vinvalget var fisken ørlite mye stekt, sausen bit av maten, dernest en slurk av vinen, før han så på en veldig stor dominans av øko- retter med pannestekt fisk rett etter vellykket: En frisk og syrlig Riesling kunne vært rausere porsjonert og meg og spurte: «Er det noe galt med vinen?» Jeg måtte Vinkartet på Lysverket omfatter 78 viner, hvorav 29 bio-naturvin, særlig fra importøren hverandre. På vinsiden var det mer Hohen-Sulzen 2012 fra Battenfeld- igjen synes retten å inneholde vel avkrefte det, men sødmen i maten fremhevet syren og er hvite, 21 røde, 16 musserende, 9 dessertviner og 3 Non Dos, uten at det synes å ligge variabelt; enkelte viner var midt i Spanier i Rheinhessen. Deretter mange komponenter. Velsmakende tanninene i vinen på en slik måte at den overhodet ikke roséviner. Prisene er litt høye på de rimeligste vinene, en grunnleggende filosofi om dette blinken til de rettene de var tiltenkt, kom det en svineterrine med østers- ja, men enkelte av ingrediensene kom til sin rett. I denne retten var det ikke et eneste for eksempel koster Moscato d’Asti fra Vajra kr 475 (kr bak, og jeg synes vel at det blir litt vel mens andre var direkte bomskudd. tempura på bordet, servert med en druknet litt i helhetsbildet. Til denne element som fordret en tanninrik vin, og en syrlig og 119,90 på Polet), altså ca fireganger’n, mens de dyrere mange sære viner i utvalget. Vinene Her skal det dog tilføyes at kokkene sennepsrelish, brokkoli og cashew- retten ble det servert Clos de la frisk hvitvin med litt sødme ville vært et bedre valg. vinene er priset til litt over dobbel polpris. Hvitvinene fra Jean Marc Brignot, Camillo ikke gjør det lett å velge viner når nøtter. Og til denne fikk vi et glass Coulée de Serrant 2009, en chenin Osteretten var vaffel med Munkeby, endivesmar- fordeler seg med 16 franske, 5 tyske, 3 italienske, 3 øster- Donati og Frank Cornelissen er det jobbes med søte elementer i øl, en Blonde fra det danske mikro- blanc-basert hvitvin fra Loiredalen. melade og kvede som ble servert med et glass Ægir rikske og en enkelt slovensk vin, mens det er 10 itali- jo ikke akkurat mainstream. mange av rettene. Matmessig er bryggeriet Hornbeer. Men her var Hadde vår kelner, som for tiden Skumring Dubbel fra det norske mikrobryggeriet i enske rødviner, 8 franske, 2 østerrikske og én spansk. man altså omtrent på nivå med matchen ikke like vellykket. Ideen holder på med vinkelnerutdannin- Flåm. Munkeby er en av mine favoritter blant de nye Ingen Nye verden-viner med andre ord, og heller ingen Maten på Lysverket er generelt det ambisjonene skulle tilsi, mens med ølet var nok å matche svineter- gen ved Kulinarisk Akademi i Oslo, norske ostene, og kombinasjonen med endives og portugisiske viner. Gitt at det er mye sjømat på menyen vellaget og velsmakende, selv om det må jobbes mer på vinfronten rinnen med sennepsrelishen, men hatt den fjerneste anelse om mitt kvede var god, men også her var det klash mellom er det fornuftig nok med en overvekt av hvite viner i det enkelte steder finnes småting å for å kunne konkurrere i første med østerstempuraen og brokkolien forhold til akkurat denne vinen, ville mat og drikke. Bitterstoffene i ølet og bitterheten fra vinlisten, men med kjøkkenets relativt grønne profil sette fingeren på. Mange av rettene divisjon blant norske restauranter.

56 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 57 RESTAURANT LE BENJAMIN

TEKST NILS ARE ØKLAND FOTO KJELL KARLSSON/VINFOTO

Du besøker ikke Le Benjamin for å bli overrasket, men for å oppleve gjentakelser – med små variasjoner – innenfor den slitesterke, franske bistrogastronomien. Eller for å velge vin fra et av landets mest attraktive og sympatisk prisede vinkart.

På kontinentet drives mange restauranter av mann og mentene. Alt på tallerkenen hadde panerte torsken var luftig og lett kone. Hva som er grunnen til at dette nærmest virker romtemperatur ved servering; jeg og perfekt varmebehandlet, skjel- eksotisk i Norge, er ikke godt å si. Men Le Benjamin ville nok foretrukket at både egg, lene kan ikke ha blitt dampet er en slik mann-og-kone-restaurant, og det er en av jordskokkrem og linser var lunkne. mange minuttene – de var så myke grunnene til at dette er et sted som har mange stamkun- Både fordi eggeplommen da ville og friske skjell kan serveres. der og står høyt i kurs blant bransjefolk. Restaurantsjef beholdt sin flytende konsistens Muscadet Sèvre et Maine Vielles Magdalena Rosenblad og kjøkkensjef Ove Andre noe lenger, men også fordi selve Vignes Comte de Saint Hubert 2009 Jakobsen preger mat og stemning og gir stedet en eggesmaken ville vært rikere. fra Ch. du Coing de Saint-Fiacre karakter som få andre norske restauranter kan matche. Mâcon Chardonnay Clos de la er et funn for vinmenyer. Dette er Rosenblad og Jakobsen jobbet sammen i flere år på Crochette 2011 fra les Héritiers du en seriøs og vellaget klassevin med Brasserie Blanche i Hegdehaugsveien, og maten på Le Comte Lafon var et godt valg til et kjølig, matt og steinete uttrykk. Benjamin er nært beslektet med den som ble servert på egget. Vinen har en skarp duft av En svært rimelig kvalitetsvin, Blanche: Dette er tradisjonsforankret fransk bistromat i sitron, og også i munnen er aro- den koster kun snaue kr 150 på stadig fornyelse. Det finnes stort sett alltid østers, ulike mabildet dominert av sitrus. 2011 Vinmonopolet. I 2009 er den litt typer Tarte Flambée og vellagrede oster på menyen. er en slank og kjølig utgave, de fyldigere enn normalt, og dermed Ved siden av en ganske omfattende meny av for- foregående årgangenes rikere stil ble den heller ikke for blek for de retter, hovedretter og desserter, tilbyr restauranten en vil ikke matchet retten like godt. kraftige smakene på tallerkenen. dagens meny som kan bestilles som enten tre eller fem retter. Ettersom dagens meny kun koster hhv kr 398 og Maten på Le Benjamin er tradisjonsforan- 530 kr, er den alltid preget av økonomiske overlegnin- ger. Så skal man spise det beste Le Benjamin har å by kret fransk bistromat i stadig fornyelse. på, må man bestille à la carte. Samtidig er det dagens meny som bestilles av de fleste gjestene, så for å gjøre anmeldelsen mest mulig representativ, valgte vi denne. Le Benjamin er en frikassé- Svinecarré med kremet mais, spesialist, og derfor passet det fint grillet paprika og bok choy var Første rett var posjert egg på linser kokt i kyllingkraft at dagens fisk var panert torsk dagens kjøtt. Kjøttet ble servert omgitt av en luftig jordskokkrem, syltede jordskokker på issalat omgitt av en frikassé i to stykker, ett på beinet – som og sprø krutonger. Etter at egget ble skåret over, rant av blåskjell og hjerteskjell. En var større og klart saftigere – og eggeplommen ut over linsene og blandet seg med jord- frikassé byr på en fyldig og ujålete ett uten. Jeg har spist svinecarré skokkremen. Og nettopp dette møtet mellom det milde presentasjon, og tar vare på mest før på Le Benjamin, og det er egget, den dype, nesten kjøttaktige, smaken av linsene mulig av smakene i en råvare. begrenset hvor bra dette kjøttet og de sursøte, syltede jordskokkbitene var svært vellyk- Denne skjellfrikasseen var laget kan bli. Det er for magert, har ket – rettens enkelhet tatt i betraktning. Smakene var med Noilly Prat, estragon, tomat en kjedelig, kompakt tekstur og flotte hver for seg, men enda bedre sammen. Retten bød og purre, og hadde en fantastisk smaker lite. Det å backe antydnin- også på en fin lek med kontrasterende teksturer; de sprø rik smak av friske skjell – den var gen til sødmen i kjøttet med søtlig krutongene ga tyggemotstand midt i de flytende ele- både sødmefull og syrlig. Den mais var imidlertid et godt grep. >

58 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 59 Le Benjamin er en frikassé-spesialist, og derfor passet > Ove André Jacobsen. det fint at dagens fisk var panert torsk på issalat omgitt av en frikassé av blåskjell og hjerteskjell.

For å få et litt bredere grunnlag med vaniljesaus og kirsebær var svakeste rett erstattes med en helt sublim brisselrett, for anmeldelsen, valgte vi å bytte den siste rett. Det var en deilig, myk blir helheten svært positiv. Jeg har ikke noe entydig ene dagens kjøtt med en av husets marengs, med en uanstrengt letthet. svar på hva restauranten bør gjøre med denne utfor- spesialiteter – brissel av gjøkalv. Vaniljesausen og kirsebærene var dringen. En løsning ville være å begynne med to ulike Og det var et heldig valg – både for i søteste laget, her ville jeg fore- menyer: En dagens treretter innenfor dagens rammer. restauranten og for oss som gjester. trukket at bærelementet var noe Og en flottere 5-7-rettersmeny med mindre porsjo- For det er en av de beste brisselserve- friskere. Eller kanskje det var en ner og litt mer kostbare råvarer – uten at det trengte å ringene jeg har fått. Enkelt tilbehør uheldig vinmatch som gjorde at innebære mer jålete presentasjoner. På denne måten som potetkrem, savoykålkrem, helheten ble for endimensjonalt ville restauranten kunne fortsette å ha et godt tilbud til persilleblader, bakt løk og madei- søt? Maury Blanc 2010 fra Domaine folk med trange budsjetter, samtidig som den i større raglace lå rundt noen virkelig store Les Terres de Fagayra, laget på grad ville få synliggjort hvor bra kjøkkenet faktisk er. brisler. De var milde og delikate grenache gris og macabeu, hadde på smak, og hadde en nesten luftig en lett syntetisk smak i retning Le Benjamin har et begrenset, franskdominert tekstur. Her var det ikke antydning av og tyggegummi. Den og svært kvalitetspreget vinkart. Restauranten har til den emmenheten som fete brisler elegante marengsen ville hatt godt rett som det er noen av de vanskeligst tilgjengelige kan ha. Også retten som helhet var av en vin med større friskhet. burgunderprodusentene på kartet, og jeg har flere svært vellykket; de milde smakene ganger besøkt stedet fordi jeg har hatt en bestemt i tilbehøret var klare og intense og Le Benjamin lager fransk mat flaske i sikte. Prisnivået er også blant de mest sym- bidro til å løfte hovedråvaren. som man aldri blir lei av. Rettene patiske i landet, og særlig blant vinene som koster Rully Les Cloux 2011 fra bygges opp rundt gode råvarer over tusenlappen er det mange gode kjøp. Jacquesson har mørk frukt, mye slik at disse kommer til sin rett. trøkk og en tanke mye fat. En stor Kjøkkenet lager fantastiske sauser Osteserveringene på Le Benjamin 2011-er, men samtidig ganske kort. og frikassér – de er dype og intense Det var helt riktig med en rød bur- og alltid i balanse. Presentasjonen er blant byens beste; her jobbes gunder til de milde og lite fete brislene, er som den er på en bistro i og dette var et helt greit valg. Frankrike, dvs ujålete og kontant. det seriøst med ost. Det er absolutt noe sympatisk ved Osteserveringene på Le Benjamin å presse prisen på dagens treretter er blant byens beste; her jobbes det under kr 400, men samtidig virker Vinmenyen er derimot ikke spesielt attraktiv. Den seriøst med ost. Denne kvelden det som om dette blir en tvangstrøye består stort sett av viner som selges på glass, og med besto ostefatet av Saint-Felicien, en for kjøkkenet. Fransk kvalitetsmat en pris på kr 500 framstår den som Le Benjamins nesten flytende kumelksost servert er transparent, det er ikke mulig å ta eneste dårlige deal. Vinene vi fikk til kveldens meny i skål; Chambertin, en epoisseak- snarveier uten at det merkes, og jeg var for så vidt fine valg med unntak av dessertvinen. tig, sterk, burgundersk kumelks- vil tro at det er enklere å få økono- Men en vinmeny som innenfor stedets rammer er ost; Ossau Iraty, en fransk-baskisk mien til å gå i hop dersom man har såpass høyt priset, bør by på minst et glass som går myk fåremelksost i retning av samme grense og jobber innenfor et utover laveste priskategori. Når tilgang til vinkar- Manchego – men mye mer aroma- italiensk eller asiatisk paradigme – tet er en grunn i seg selv til å besøke Le Benjamin, er tisk interessant, og en hedonistisk, som eksempelvis Popolare og Plah. det ingen grunn til å velge vinmeny på dette stedet. bløt og perfekt modnet Roquefort. Hvis jeg kun hadde hatt dagens Le Benjamin er en av få norske restauranter som Til osten fikk vi Pinot Gris femretter med svin, ville min vur- virkelig preges av sine innehavere. Magdalena Rosenblad Vieilles Vignes Vendange Tardive dering blitt langt mer avmålt enn har en naturlig autoritet og ro i alt hun foretar seg, og 2010 fra Zind-Humbrecht, en den blir når jeg tar med brislene. dessuten en sikker hånd med vinkart og vinservering. syrlig, rik, flott balansert og svært En enkel og grei forrett, en god sjø- Men restauranten utmerker seg også med stor kontinuitet vellykket ostevin. Søt nok til å matrett, en kjedelig kjøttrett før blant servitørene. Dermed har Le Benjamin alt som skal hamle opp med sterke oster som gode oster og overskuddspreget til for å bli et stamsted for folk med sans for det franske Chambertin og Roquefort, men dessert ville samlet sett gitt moderat kjøkkenet: Rustikk og velsmakende mat som du har lyst likevel med en vibrerende syre. skår dersom opplevelsen skulle til å spise igjen og igjen, et kresent og sympatisk priset Iles flottante, posjert marengs utstyres med tall. Men når menyens vinkart og mennesker som kjenner igjen sine gjester.

60 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 61 JANCIS

Gérards far René var den første vinbonden som allerede INGENIØREN FRA i 1968 ble tatt inn i porteføljen av den høyt respekterte VOSNE-ROMANÉE Becky Wasserman.

TEKST JANCIS ROBINSON OVERSETTELSE TRUDI J. HAAGENSEN

Jeg har mine faste produsenter som jeg besøker i Burgund, men hver gang jeg drar stille de heldige kjøperne på mailinglisten mange personer jeg liker eller respekterer på grunn av utbredt råte. (Vingården drives dit forsøker jeg å gå innom noen produsenter som er totalt ukjente for meg. Og jeg er fremdeles en tidkrevende geskjeft. mer enn Pascal Mugneret. Både han og biodynamisk, men er ikke sertifisert.) faren slutter tilsynelatende aldri å arbeide Jeg spurte ham hvordan i all verden han kan ikke huske noen annen som til de grader har overbevist meg med hensyn til Gérard var veldig bekymret for å gi roret og Pascal bryr seg virkelig om å lage best klarte å lage alle sine viner så silkemyke, vinkvalitet som Domaine Gérard Mugneret i Vosne-Romanée. til Pascal, som aldri hadde vist særlig stor mulig vin. Det virker som om han har fer- men på ingen måte svake. Hvilke knep må interesse for vingården under sin oppvekst. dighetene som skal til for å lage det også!» til i vinmarken (der han har et team på seks Han innrømmer at han som liten anså vin personer på det aller travleste i de 7 ha) og og vinstokker som uønskede konkurrenter i Pascal begynte med å bruke ett år som i kjelleren? «Ingenting spesielt,» insisterte kampen om farens oppmerksomhet. «Så jeg ansatt hos sin far. Faren ville forsikre han, «kun en masse detaljer. Som Einstein har forsøkt å være meget forsiktig med dette seg om at sønnen var genuint interes- ville jeg si at dersom jeg fikk en time til å Jeg besøkte vingården nylig og det er ikke ofte jeg bruker med mine tre unge døtre og min kone,» sert i vinproduksjonen. «Og er du det?» løse et problem som livet mitt avhang av, ord som ‘vakker’ i et smaksnotat, og aldri tidligere om fortalte han meg. «Jeg reiser ikke så mye nå, spurte jeg. «Fullstendig, lidenskapelig,» så ville jeg bruke 45 minutter til å analy- en skarve kommunevin. Dog virket det som en riktig selv om jeg elsket å reise før jeg fikk barn.» sa han med overbevisning, og tilføyet «alt sere det og 15 minutter til å utføre det.» beskrivelse av Pascal Mugnerets Vosne-Romanée 2012, I sitt tidligere yrkesliv jobbet han som jeg lærte som ingeniør har vært til nytte et vidunderlig rent uttrykk av en himmelsk village ingeniør hos Phillips i syv år, iberegnet et – alt utenom det å være kartesianer. Man I motsetning til David Clark, kan Pascal blandet av så mange som 15 ulike parseller fra hele opphold i Hatfield, England, noe som for- må være tøff og ærlig – men vinproduk- Mugneret dyrke og vinfisere grand cru- kommunen, og av 40-50 år gamle pinot noir-vinstok- klarer Pascals utmerkede engelsk. Men siden sjon er en blanding av fornuft og hjerte. druer som gir nesten 300 kasser hvert år, ker. «Nydelig. Hva mer kan man ønske seg?» skrev jeg den gang er livet hans totalt endret (dog var Problemet er å finne den riktige balansen.» takket være sin families status som for- entusiastisk, selv om jeg smakte vinen mot slutten av jeg meget takknemlig for hvor enkelt det var Han ble skjemt bort med sin første årgang, paktere av Dames Mugnerets' Échezeaux vinens lange fatlagring på gamle fat og den var en smule for denne eks-ingeniøren å fikse problemet 2005 – en smal sak for vinprodusenter i (samt en parsell av Vosne). Som for så reduktiv. Dette er produsentens kvantitativt viktigste jeg hadde med min Blackberry). Han befant Burgund. I det siste har de derimot møtt mange familievingårder i Burgund, er det vin, det lages nesten 1300 kasser årlig fra totalt 2,58 ha. seg i Orléans i det nordlige Frankrike med motbør med årgangene 2011, 2012 og 2013, slik at familiemedlemmer eier en andel av Gérards far René var den første vinbonden som allerede sin lærerfrue, også hun fra Burgund, og i 1968 ble tatt inn i porteføljen av den høyt respekterte skrev en liste med to kolonner som repre- Det bærende prinsipp i vingården har vært Becky Wasserman i Le Serbet, som representerer så senterte det han likte og mislikte ved å være mange av Burgunds fremste viner. Hun beskriver vinene ingeniør. Resultatet var, etter å ha navigert sparsommelig bruk av nye fat, kun 25-30 % på slik: «Fra den ene generasjon til den neste, er dette still- seg gjennom de geografiske finurlighetene ferdige viner som lagrer praktfullt; en slags Lafarge fra i det franske systemet for etterspørsel av deres fem premiers crus. Côte de Nuits.» Særdeles rosende omtale. René var onkel lærere, at de kunne vende tilbake til Côte til Dr Georges Mugneret, hvis enke og døtre driver den d'Or. Og Pascal, som etter alt å dømme aktverdige Domaine Migneret-Gibourg i bakgaten Rue forsto mye av det vitenskapelige allerede, som ga den ene meteorologiske utfordringen vinmarkene og skal motta leie for dem. des Communes i Vosne. Gérards hus og produksjons- meldte seg på et kort ønologikurs i Beaune. etter den andre. Selv om det skal sies at hagl- Man håper på at de omsider skal selge, og, lokale omkranser en ryddig gårdsplass like nedenfor En av hans medstudenter var David Clark, bygene slo mye hardere til i Côte de Beaune som Pascal forklarte etter de eksepsjonelle kirkebakken og hovedkontoret til den verdensberømte enda en ingeniør som konverterte til vin- godt sør for Vosne, enn i Côte de Nuits. prisforhøyelsene i år, «Det er forventnin- Domaine de la Romanée-Conti, men vinene til Gérard produksjon, en skotte som hadde vært Det bærende prinsipp i vingården har vært gen om kostnaden med å kjøpte ut slekt- Mugneret er ganske så ukjente. Inntil nylig ble 70 % av med i Williams Formel 1-team og skulle sparsommelig bruk av nye fat, kun 25-30 % ninger som har skjøvet prisene i været.» vinen solgt direkte til individuelle forbrukere, så kun starte sin egen vingård i Morey-St-Denis. på deres fem premiers crus – én i henholds- Dersom dette bidrar til å holde jorden i 30 % av produksjonen på knappe 3000 kasser ble delt Clark hadde ikke den fordelen at han hadde vis Chambolle, Nuits og Savigny (fra vin- hendene på de som gjør mest ut av den, mellom en britisk og en håndfull amerikanske impor- mange generasjoners vinmarkstilegnelse stokker plantet i 1926) og to i Vosne – samt kommer ikke jeg til å klage så mye. tører. Gérards sønn Pascal, som nå driver vingården, i ryggen, og uten så mye som et snev av å avstilke alt. Pascal forsøkte imidlertid har et ønske om å redusere direktesalg til 40 %. Men mulighet for å få kloa i en grand cru, har fermentasjon av 15-20 % hele drueklaser i Les mer på JancisRobinson.com, fra det jeg kunne observere like utenfor hovedkjel- han bestemt seg for å søke nye utfordringer 2012 (som han innrømmer var en relativt medregnet hundrevis av smaksnotater leren under mitt siste besøk, hadde faren nok å gjøre og har nylig solgt vingården sin. Han sier enkel årgang når man hadde fått druene i på 2012-burgundere. med etikettering og pakking av kasser, så det å tilfreds- dette om sin klassekamerat: «Det er ikke hus), men reduserte denne andelen i 2013

62 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 63 NETTET KOMMENTAR

BURGUNDY REPORT II FUCK YOU, TIM

Jeg må også innrømme at jeg er litt skuffet etter to TEKST KNUT SOGNER TEKST ARNE RONOLD Blant kundene for denne konsulentvirksomheten nummer av publikasjonen. «Already 420 notes from står flere av Nordens presumptivt beste restauranter, 2012, and much, much more ...» skriver han selv i lokke- blant annet danske Noma og vår egen Maaemo. Også Det tok ganske lang tid før nettspalten fant at nett- teksten for å få oss til å abonnere. Men han skriver Denne gangen skal det dreie seg om kaffe. Det slår meg her er mantraet svært lys brent kaffe, og resultatet på stedet Burgundy-Report (www.burgundy-report. kortere smaksnotater og bruker ikke poeng etter et hver gang jeg er i Italia og bestiller en espresso, hvor god begge disse restaurantene er at man ved slutten av com) var verdt å skrive om, men for tre år siden var annet vurderingssystem, så jeg er litt i stuss i forhold den som regel er, og hver gang stiller jeg meg selv spørs- måltidet får servert en lys brun suppe som smaker helt det blitt opplagt at Bill Nanson talte med sin egen til hvordan jeg skal forholde meg til smaksnotatene. målet: Hvorfor får man ikke en slik kvalitet espresso grusomt og som i mine øyne ikke har noe med kvalitet stemme og var et fint tilskudd til populasjonen av Når han besøker de store husene ser det heller ikke ut i Norge? En god espresso skal etter min mening være å gjøre. Det er keiserens nye klær i en kaffeversjon. burgunderpublikasjoner. Tidlig i 2014 åpnet han en laget på relativt mørk brent kaffe, den skal ha bra med På Noma kan man sammenligne det litt med satsingen betalingstjeneste for nyhetsbrev, og det er grunnen Nanson mener 2011-årgangen tørrstoffer og bitterstoffer, bra konsentrasjon og trøkk, på naturvin. Kravet om lite eller ingen bruk av svovel til at spalten enda en gang vender tilbake til ham. og så skal den gi meg et skikkelig koffeinkick. Den i vinen og minimal brenning av kaffen blir til en slags Nanson er engelskmann bosatt i Sveits. I tillegg til kan komme til å utvikle seg espressoen jeg får servert i Norge er som regel laget på religiøs overbevisning, der man glemmer at et ubetin- å ha holdt i gang et gratis nettsted i et dusin år, ga han relativt lys brent kaffe, den har lite tørrstoffer, lite bit- get krav til produktene faktisk er at de skal smake godt. for et par år siden ut en bok om Burgund, The Finest omtrent som 2004-årgangen. terstoffer og lite trøkk og konsentrasjon. Og den gir En ting er at jeg lar meg irritere over å få servert Wines of Burgundy: A Guide to the Best Producers of meg sjelden noe koffeinkick. Hvorfor er det slik? slikt søl på nordiske topprestauranter, noe annet er the Côte d'Or and Their Wines. Dette er en lettlest at jeg frykter den videre utviklingen. Maaemo og introduksjonstekst med en rekke produsentportret- til at de lar ham smake like mange forskjellige viner En god espresso skal etter Noma, kanskje særlig sistnevnte, har med sin posisjon ter, men jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva som for eksempel Allen Meadows gjør. Derimot skal innen restaurantverdenen en rolle som opinionsdan- jeg synes om utvalget av hans av produsenter. Det er han ha pluss for at han rapporterer en del fra sam- min mening være laget på nere, de danner skole, og jeg frykter en utvikling der en del ukjente navn her, som gir guiden verdi i forhold talene han har hatt i forbindelse med besøkene sine. denne typen kaffe blir en slags standard på nordiske til lignende bøker, men også mange merkelige utela- Men dette var fort gjort å lese seg gjennom, og jeg relativt mørk brent kaffe. restauranter. Jeg håper derfor at noen snart tar til telser gitt at boken skal introdusere området. Dette synes han må legge på mer stoff for å forsvare de ca vettet her hjemme og serverer skikkelig espresso laget har vært nettstedets fortrinn også, en journalistisk 600 norske kronene et årsabonnement koster. etter italiensk modell. Noen som tar utfordringen? funksjon der kvaliteten har vært knyttet til at Nanson Jeg skrev som oppsummering av den forrige artik- Det kan finnes flere grunner til dette, men en av skriver originalt stoff basert på besøk i området, men kelen om nettstedet at «Det beste med Burgundy- hovedårsakene er at det brukes relativt lys brent kaffe noe vegg-til-vegg-teppe dekning har han aldri levert. Report er kanskje at det er gratis». Den kommentaren i Norge. Og én av de som advokerer dette heter Tim Nanson er ganske tilstedeværende i en del disku- er ganske god gitt at han nå tar seg betalt for noe Wendelboe. Han er en såkalt barista, opprinnelig en sjonsgrupper på nettet, og han har den siste tiden, også som virker litt ufullstendig. En burgunderentusi- betegnelse på en bartender som er spesialist på espresso- i Norge, blitt kjent for å kritisere 2011-årgangen for ast kan ikke erstatte Burghoundabonnementet med basert kaffekoking, men som i dag brukes mer generelt røde burgundere for å være preget av grønne elemen- Burgundy-Report, men sistnevnte publikasjon om en person som har tilegnet seg en viss ekspertise ter, som han igjen setter i sammenheng med at store kan være et interessant supplement. Jeg er altså innen kunsten å tilberede kaffe. Tim kan blant annet kvanta av marihøner skal ha kommet med i produk- kritisk, men også interessert avventende. Definitivt skilte med flere norgesmesterskap innen baristakunst, sjonen. Han mener 2011-årgangen kan komme til å et forsøk verdt for de virkelig interesserte. og også en VM-tittel innen samme (2004), og han driver utvikle seg omtrent som 2004-årgangen. Får han rett i i dag egen kaffebar på Grünerløkka i Oslo, med eget dette, vil nok hans status som vinekspert øke betrakte- kaffebrenneri. I tillegg er han en høyt profilert kaffe- lig. At han av utdannelse er kjemiker, gir ham også i profet i media og driver en viss konsulentvirksomhet. dag en viss autoritet. Selv er jeg imidlertid skeptisk.

64 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 65 AKTUELT Tegn abonnement på Vinforum!

Vinforum byr på uunnværlig lesestoff for den kvalitetsbevisste norske forbrukeren, såvel som bransjens egne eksperter. Et objektivt, uavhengig og informativt vinblad som inne- ITALIENSKE HVITVINER holder nyheter fra vinens verden, vintester og aktuelle artikler om viner - alt skrevet av landets fremste vinskribenter. Vinforum utgis Arne Ronold MW, skandinavias første Master of Wine.

TEKST ARNE RONOLD er det flusst med gode kjøp i form av Terre di Valbona Verdicchio di Matelica 2012 fra Belisario (kr 119,90), Monacesca Verdicchio di Matelica 2011 (kr 150), Tralivio Italiensk rødvin fortsetter sin seiersgang i Norge, og Verdicchio dei Castelli di Jesi Classico Superiore 2011 også italienske hvitviner øker salget her hjemme, om fra Sartarelli (kr 183) og Mirum Verdicchio di Matelica Nye fordeler som

SPESIALVINER DESEMBER Nr 8-2011 NYHETER DESEMBER Nr 8-2011 enn i et mer moderat tempo enn de røde. Og jeg vil Riserva 2006 (kr 250) samt Verdicchio dei Castelli di DINE SMAKSNOTATER FOR SPESIALVINER FRA VINMONOPOLET DINE SMAKSNOTATER FOR NYHETER FRA VINMONOPOLET abonnent på Vinforum! MAGASIN FOR GOURMETER OG VINELSKERE Nå våge den påstanden at det er lenger mellom de gode Jesi 2011 (kr 199,90) og Verdicchio dei Castelli di Jesi SPESIALVINER DESEMBER Nr 8-2011 Returadresse: Vinforum DB Partner, Pb. 163, 1319 Bekkestua b-blad DINE SMAKSNOTATER FOR SPESIALVINER FRA VINMONOPOLET www.vinforum.no NYHETER Som abonnent, får du som kjent 5 utgaver av magasinet Vinforum rett DESEMBER Nr 8-2011 hjem i postkassen og kan fordype deg i inspirerende og lærerike artikler DINE SMAKSNOTATER FOR NYHETER FRA VINMONOPOLET Riserva 2007 (kr 325), de to sistnevnte begge signert magasin for gourmeter o g vinelskere årga kjøp blant hvitvinene enn blant de røde. Men de årgang 24 nr og øke dine vinkunnskaper i fred og ro. I tillegg får du 6 digitale utgaver Marlborough sauvignon Langres 26 ÅRGANG 1.2012 ng 24 nr Hvite regionalburgundere Palace Grill 640,- Clos Montmartre Poggio Antico av Nyheter - smaksnotatene fra Vinmonopolet - rett før slippet. mai 2 2

DESEMBER Nr 8-2011 DESEMBER Nr 8-2011 SPESIALVINER2010 NYHETER mai MAGASIN FOR GOURMETER OG VINELSKERE DINE SMAKSNOTATER FOR SPESIALVINER FRA VINMONOPOLET DINE SMAKSNOTATER FOR NYHETER FRA VINMONOPOLET gode hvitvinene finnes, og her er noen favoritter. Villa Bucci. Både Mirum og Buccis Riserva viser noe av 2010 BORDEAUX 2010

Flere soner. Nye fordeler som Differensiert kr temperatur. Månedlig nyhetsbrev på e-post! 69 SPESIALVINER DESEMBER Nr 8-2011 Mange gode kjøp nå! Lite nytt i hyllene! DINE SMAKSNOTATER FOR SPESIALVINER FRA VINMONO NYHETER DESEMBER Nr 8-2011 POLET DINE SMAKSNOTATER FOR NYHETER FRA VINMONO Denne måneden var Vinmonopolet sent ute med sin prøvesmaking, og Denne måneden var Vinmonopolet sent ute med sin prøvesmaking, og Du får beskjed om de nye utgivelsene av smaksnotatene gjennom det POLET I Abruzzo ligger jeg stort sett alltid unna treb- det lagringspotensialet som ligger i denne druesorten. dermed kommer denne utgaven av Spesialviner litt senere enn vi hadde dermed kommer denne utgaven av Spesialviner litt senere enn vi hadde månedlige nyhetsbrevet på e-post. I tillegg får du tilbud som kun er SJOKOLADEhåpet på. Til gjengjeld har vi alle ventet på noe godt! håpet på. Til gjengjeld har vi alle ventet på noe godt! I denne utgaven har vi smakt De første ordene av setnin- som Vinmonopolet nå har tatt I denne utgaven har vi smakt De første ordene av setnin- etter utallige oppfordringer og forbeholdt deg som abonnerer! Prioritert påmelding til fordelaktig pris på på i alt 230 av de 380 vinene gen kan med fordel settes i konsekvensen av. på i alt 230 av de 380 vinene gen kan med fordel settes i som Vinmonopolet nå har tatt Mange gode kjøp nå! Lite nytt i hyllene! som nå tas inn, og vi anbefaler bold for å bryte opp skriftbildet som nå tas inn, og vi anbefaler bold for å bryte opp skriftbil- konsekvensen av. Denne måneden var Vinmonopolet sent ute med sin prøvesmaking, og Denne måneden var Vinmonopolet sent ute med sin prøvesmaking, og flere riktig gode kjøp. og få frem interessante sig- var Vin- flere riktig gode kjøp. det og få frem interessante abonnent på Vinforum!dermed kommer denne utgaven av Spesialviner litt senere enn vi hadde dermed kommer denne utgaven av Spesialviner litt senere enn vi hadde Burgunderviner vinsmakinger og temakvelder såvel som ekstraordinært gode kjøp! håpet på. Til gjengjeld har vi alle ventet på noe godt! håpet på. Til gjengjeld har vi alle ventet på noe godt! nalord til leseren. I denne ut- monopolet sent ute med sin signalord til leseren. I denne Burgunderviner var Vin- www.vinf har vi smakt av setnin- som Vinmonopolet nå har tatt har vi smakt av setnin- etter utallige oppfordringer og BURGUND b-blad I denne utgaven De første ordene I denne utgaven De første ordene Mange gode kjøp nå! bianobaserte hvitviner, da de fleste er nøytrale og på i alt 230 av de 380 vinene gen kan med fordel settes i konsekvensen av. på i alt 230 av de 380 vinene gen kan med fordel settes i som Vinmonopolet nå har tatt Vinmonopolet har nå ende- gaven har vi smakt på i alt 230 prøvesmaking, og dermed Vinmonopolet har nå ende- utgaven har vi smakt på i alt monopolet sent ute med sin Returadresse: Vinforum DB Partner, Pb. 163, 1319 Bekkestua som nå tas inn, og vi anbefaler bold for å bryte opp skriftbildet som nå tas inn, og vi anbefaler bold for å bryte opp skriftbil- konsekvensen av. o flere riktig gode kjøp. og få frem interessante sig- Burgunderviner var Vin- flere riktig gode kjøp. det og2.2012 ÅRGANGfå 26frem interessante rum lig tatt konsekvensen av kun- av de 380 vinene som nå. kommer denne utgaven av lig tatt konsekvensen av kun- 230 av de 380 vinene som nå prøvesmaking, og dermed o g vinelskere nalord til leseren. I denne ut- monopolet sent ute med sin signalord til leseren. I denne Burgunderviner var Vin- Denne måneden var Vinmonopolet sent ute med sin prøvesmaking, og .no gourmeter Mange gode kjøp nå! for Vinmonopolet har nå ende- gaven har vi smakt på i alt 230 prøvesmaking, og dermed Vinmonopolet har nå ende- utgaven har vi smakt på i alt monopolet sent ute med sin Lite nytt i hyllene! magasin denes mange tilbakemelding- Spesialviner litt senere enn vi denes mange tilbakemelding- tas inn. kommer denne utgaven av lig tatt konsekvensen av kun- av de 380 vinene som nå. kommerDenne denne måneden utgaven av var Vinmono lig tatt konsekvensen av kun- 230 av de 380 vinene som nå prøvesmaking, og dermed denes mange tilbakemelding- Spesialviner litt senere enn vi denes mange tilbakemelding- tas inn. kommerLite denne utgaven nytt av i hyllene! OG VINdermed kommer denne utgaven av Spesialviner litt senere enn vi hadde dermed kommer denne u polet sent ute med sin prøvesmaki er. Dermed er også noen riktig Av rødviner er det også noen hadde håpet på. I denne ut- er. Dermed er også noen riktig Spesialviner litt senere enn vi er. Dermed er også noen riktig Av rødviner er det også noen hadde håpet på. I denne ut- tgaven aver. DermedSpesialviner er også noen litt senere riktig enn ving, had og Spesialviner litt senere enn vi håpet på. Til gjengjeld har vi alle v Denne måneden var Vinmonopolet se gode tilbud igjen tilgjengelige tilbud som har kommet tilbake gaven har vi smakt på i alt 230 gode tilbud igjen tilgjengelige Av rødviner er dedet også noen hadde håpet på. I denne ut- Denne måneden var Vinmonopolet sent ute med sin prøvesmaking, og etter utallige oppfordringer. etter utallige oppfordringer og av 380 viner. etterentet utallige på oppfordringer.noe godt! tilbud som har kommet tilbake gavendermed har vi smakt komm på i alt. nt ute med sin prøvesmaking, o gode tilbud igjen tilgjengelige tilbud som har kommet tilbake gavenhåpet har vi smakt på. Tilpå i gjengjeldalt 230 har vi alle ventetgode tilbud på igjennoe tilgjengeligegodt! Av rødviner er det også noen hadde håpet på. I denne ut- er denne utgav g årga å I denne utgaven har vi en a smakt håpet på. Til gjengjeld har vi alle vev Spesialviner litt senere enn v rgang 24 nr De første ordene av - Nå kan du bestille med 7-10 digitale utgaver. på i alt 230 av de 380 vinene setnin- i hadde etter utallige oppfordringer. etter utallige oppfordringer og av 380 viner. etter utallige oppfordringer. tilbud som har kommet tilbake gavendermed har vi smakt kommer på i alt. denne utgaven av Spesialviner litt senere enn vi hadde Spesialviner CS 200 DV. Lagringsskap. CSMarlborough 200 VS. Lagringsskap. Tronçais sauvignon Sculptée. Lagringsskap. LangresCS 200 DYB. Lagringsskap. CS 160 D. Lagringsskap. VINFORUM SPESIALVINER DESEMBER 2011 SIDE1 som Vinmonopolet nå har tatt VINFORUM NYHETER DESEMBER 2011 SIDE1 ntet på noe godt! Nyhet gen kan med fordel set Som abonnent, får du som kjent 5 utgaver av magasinet Vinforum rett Kapasitet på over 200 flasker. Kapasitet på over 200 flasker. Kapasitet på over 400 flasker. Kapasitet på over 200 flasker. Kapasitet på 170 flasker. som nå tas inn, og vi anbefaler tes i konsekvensen av. I denne utgaven ha bold for å bryte opp skriftbildet r vi smakt I denne utgaven har vi smakt Størrelse: ng 2 Størrelse: Størrelse: Størrelse: Størrelse: flere riktig gode kjøp De f ørste ordene Hvite regionalburgundere Palace Grill . og få frem inte på i alt 230 av de 380 vinene av setnin - etter utallige oppfordringer og håpet på. Til gjengjeld har vi alle ventet på noe godt! HxBxD 1735 x 595 x 750 HxBxD 1735 x 595 x 750 HxBxD 1990 x 1560 x 865 HxBxD 1735 x 595 x 750 HxBxD 1435 x 595 x 750 ressante sig - Burgundervine som nå gen kan med fordel settes i De første ordene nalord til leseren. I denne ut r var Vin tas inn, og vi anbefaler som Vinmonopolet nå har tatt på i alt 230 av de 380 vinene DESEMBER Nr 8-2011Vinmonopolet - - flere riktig gode kjøp. bold for å bryte opp skriftbil ÅRGANG 2010 av setnin I faller valget på Derthona Timorasso har nå ende monopolet sent ute med sin - - som Vinmonopolet nå har tatt kjedelige. Den beste og mest karakterfulle vinen i - gaven har vi smakt p det og få f konsekvensen av. VINFORUM SPESIALVINER DESEMBER 2011 SIDE1 VINFORUM NYHETER DESEMBER 2011 SIDE1 lig 4 nr Clos Montmartre Poggio Antico tatt konsekv ensen av kun å i alt 230 prøvesmaking, og derme rem interessante gen kan med fordel settes i - av de 380 v d Vi tester og gir deg smaksnotater fra Vinmonopolets2 spesialpol. Som inene s signalord til leseren denes mange tilbakemelding om nå. som nå tas inn, og vi anbefaler - kommer denne utgaven av Vinmonopolet har nå ende . I denne Burgunderviner konsekvensen av. I denne utgaven har vi smakt - mai NYHETER Investering i vin utgaven har vi smakt på i alt var Vin hjem i postkassen og kan fordype deg i inspirerende og lærerike artikler er. D ermed er også noen riktig Spesialviner litt senere e lig tatt konsek vensen av kun - bold for å bryte opp skriftbildet DESEMBER Nr 8-2011 Tlf: 22 49 02 20 gode tilbud igjen tilgjengelig Av rødviner er det også noen nn vi - 230 av de 380 vinene som nå monopolet sen t ute med sin flere riktig gode kjøp. De første ordene 2 e tilbud som har komm hadde håpet på. I denne ut denes mange tilbakemeldi prøvesmaking, og de på i alt 230 av de 380 vinene www.interlope.noDINE SMAKSNOTATER FOR NYHETER FRA VINMONOPOLETetter utallige oppfordring et tilbake - ng- tas inn. rmed av setnin 2010 er. gaven har vi smak er. Dermed er også noen riktig kom og få frem interessante sig - etter utallige oppfordringer og mai etter utallige oppfordringer og t på i alt 230 mer denne utgaven av SPESIALVINER gode tilbud igjen tilgj gen kan med fordel settes i av 380 viner. Spesialviner litt se engelige Av rødviner er det også noen nere enn vi - Burgunderviner som nå tas inn, og vi anbefaler abonnent betaler du kun kr 150 ekstra i året. (Ikke abonnenter, kr 350,-) etter utallige oppfordringer. hadde hå nalord til leseren. I denne ut var Vin som Vinmonopolet nå har tatt pet på. I denne ut tilbud som har ko mmet tilbake - - DINE SMAKSNOTATER FOR SPESIALVINER FRA VINMONOPOLET VINFORUM SPESIALVINER DESEMBER 2011 gaven har vi smakt på i alt. Vinmonopolet bold for å bryte opp skriftbil og øke dine vinkunnskaper i fred og ro. I tillegg får du 6 digitale utgaver 2010 SIDE - flere riktig gode kjøp. 1 har nå ende- monopolet sent ute med sin - lig tatt konsekvensen av kun gaven har vi smakt på i alt 230 det og få frem interessante konsekvensen av. VINFORUM NYHETER DESEMBER 2011 SID prøvesmaking, og dermed E1 - av de 380 vinene som nå. - smaksnotatene fra Vinmonopolet - rett før slippet. DESEMBER Nr 8-2011 denes mange tilbakemelding signalord til leseren. I denne Flere soner. kr DESEMBER Nr 8-2011 NYHETER - kommer denne utgaven av Vinmonopolet har nå ende av Differensiert - Burgunderviner Nyheter 69 SPESIALVINER POLET er. Dermed er også noen riktig utgaven har vi smakt på i alt var Vin 2010 fra Vigneti Massa (kr 229) og fra Sardinia er temperatur. DINE SMAKSNOTATER FOR NYHETER FRA VINMONO Spesialviner litt senere enn vi lig tatt konsekvensen av kun - regionen er signert produsenten Valentini, men til Alle de digitale utgavene finner du på nettsidene, og de kan skrives POLET Av rødviner monopolet sent ute med sin - DINE SMAKSNOTATER FOR SPESIALVINER FRA VINMONO Bestill nå! Få Spesialviner med gode tilbud igjen tilgjengelige er det også noen hadde håpet på. I denne ut denes mange tilbakemelding 230 av de 380 vinene som nå etter utallige oppfordringer. tilbud som har kommet tilbake - - tas inn. prøvesmaking, og dermed NATURVIN etter utallige oppfordringer og gaven har vi smakt på i alt 230 er. Dermed er også noen riktig kommer denne utgaven av ut om du vil ha med notatene når du handler. 10 digitale utgaver for kun kr 150,- pr. år. av 380 viner. gode tilbud igjen tilgjengelige Av rødviner Spesialviner litt senere enn vi etter utallige oppfordringer. er det også noen hadde håpet på. I denne ut tilbud som har kommet tilbake - Månedlig nyhetsbrev på e-post! VINFORUM SPESIALVINER DESEMBER 2011 SIDE1 gaven har vi smakt på i alt.

det beste kjøpet Crabilis Vermentino 2012 fra Az. om de nye utgivelsene av smaksnotatene gjennom det Lite nytt i hyllene! VINFORUM NYHETER DESEMBER 2011 SIDE1 Du får beskjed Denne måneden var Vinmonopolet sent ute med sin prøvesmaking, og PÅ NOMA Mange gode kjøp nå! dermed kommer denne utgaven av Spesialviner litt senere enn vi hadde etter utallige oppfordringer og håpet på. Til gjengjeld har vi alle ventet påav noesetnin godt!- Denne måneden var Vinmonopolet sent ute med sin prøvesmaking, og De første ordene som Vinmonopolet nå har tatt dermed kommer denne utgaven av Spesialviner litt senere enn vi hadde I denne utgaven har vi smakt gen kan med fordel settes i- konsekvensen av. på i alt 230 av de 380 vinene bold for å bryte opp skriftbil - håpet på. Til gjengjeld har vi alle ventet på noe godt!- som Vinmonopolet nå har tatt nn, og vi anbefaler var Vin av setnin som nå tas i det og få frem interessante Burgunderviner månedlige nyhetsbrevet på e-post. I tillegg får du tilbud som kun er De første ordene konsekvensen av. flere riktig gode kjøp. signalord til leseren. I denne monopolet sent ute med sin I denne utgaven har vi smakt gen kan med fordel settes i - var Vin - utgaven har vi smakt på i alt prøvesmaking, og dermed på i alt 230 av de 380 vinene bold for å bryte opp skriftbildet - Burgunderviner har nå ende Lite nytt i hyllene! Vinmonopolet - 230 av de 380 vinene som nå kommer denne utgaven av som nå tas inn, og vi anbefaler og få frem interessante sig - monopolet sent ute med sin nn vi Mange godelig tatt konsekvensenkjøp av kunnå!tas inn. Spesialviner litt senere e g flere riktig gode kjøp. nalord til leseren. I denne ut prøvesmaking, og dermed - - nt ute med sin prøvesmaking, o denes mange tilbakemelding ng, og haddeDenne håpet på. måneden I denne ut var Vinmonopolet se i hadde - gaven har vi smakt på i alt 230 kommer denne utgaven av polet sent ute med sin prøvesmaki v Spesialviner litt senere enn v forbeholdt deg som abonnerer! Prioritert påmelding til fordelaktig pris på har nå ende Denne måneden var Vinmono er. Dermed er også noen riktig Av rødviner erd dedet også noen gavendermed har vi smakt kommer på i alt. denne utgaven a Vinmonopolet - av de 380 vinene som nå. Spesialviner litt senere enn vi- ntet på noe godt! Agr. Pala (kr 155). På Sicilia er det de carricanteba- dermed kommer denne u tgaven avgo deSpesialviner tilbud igjen tilgjengelige litt senere tilbudenn somvi ha har kommet tilbake håpet på. Til gjengjeld har vi alle ve lig tatt konsekvensen av kun - hadde håpet på. I denne ut entet på noe godt! 011 SIDE1 er det også noen håpet på. Til gjengjeld har vi alle vetter utallige oppfordringer. etter utallige oppfordr inger og denes mange tilbakemelding Av rødviner gaven har vi smakt på i alt 230 VINFORUM NYHETER DESEMBER 2 r vi smakt De første ordene av setnin - I denne utgaven ha onopolet nå har tatt er. Dermed er også noen riktig tilbud som har kommet tilbake av 380 viner. - som Vinmonopolet nå har tatt gen kan med fordel settes i som Vinm I denne utgaven har vi smakt De første ordene av setnin på i alt 230 av de 380 vinene gode tilbud igjen tilgjengelige etter utallige oppfordringer og tes i konsekvensen av. bold for å bryte opp skriftbil - konsekvensen av. 20 % rabatt på glasspå i alt 230 av de 380 vinene gen kan med fordel set frasom nå tas inn,Riedel! og vi anbefaler etter utallige oppfordringer. og få frem i nteressante vinsmakinger og temakvelder såvel som ekstraordinært gode kjøp! VINFORUM SPESIALVINER DESEMBER 2011 SIDE1 bold for å bryte opp skriftbildet flere riktig gode kjøp. det å tas inn, og vi anbefaler Vi n- som n - Burgunder viner var Vin - . I denne Burgunderviner var ig gode kjøp. og få frem inte ressante sig signalord til leseren flere rikt - monopolet sent ute med sin monopolet sen t ute med sin CS 160 D. Lagringsskap. nalord til leseren. I denne ut Vinmonopolet har nå ende - utgaven har vi smakt på i alt prøvesmaking, og de rmed prøvesmaking, og de rmed CS 200 DYB. Lagringsskap. Kapasitet på 170 flasker. har nå ende - gaven har vi smakt på i alt 230 lig tatt konsek vensen av kun - 230 av de 380 vinene som nå Vinmonopolet kommer denne utgaven av kommer denne utgave n av Tronçais Sculptée. Lagringsskap. Kapasitet på over 200 flasker. Størrelse: ensen av kun - av de 380 vinene som nå. denes mange tilbakemeldi ng- tas inn. ngsskap. 35 x 595 x 750 lig tatt konsekv nn vi Spesialviner litt se nere enn vi CS 200 VS. Lagri Kapasitet på over 400 flasker. Størrelse: HxBxD 14 Spesialviner litt senere e denes mange tilbakemelding - - er. Dermed er også noen riktig pet på. I denne ut - CS 200 DV. Lagringsskap. Kapasitet på over 200 flasker. Størrelse: HxBxD 1735 x 595 x 750 hadde håpet på. I denne ut Av rødviner er det også noen hadde hå I Campania er det Fiano di er. Dermed er også noen riktig Av rødviner er det også noen gode tilbud igjen tilgj engelige i alt. Kapasitet på over 200 flasker. Størrelse: HxBxD 1990 x 1560 x 865 gaven har vi smakt på i alt 230 mmet tilbake gaven har vi smakt på Investeringe tilbud som har komm iet tilbake vin etter utallige oppfordringer. tilbud som har ko Størrelse: HxBxD 1735 x 595 x 750 gode tilbud igjen tilgjengelig Her er glassene som fremhever den ekte Pinoter. etteNoirr utallige oppfordringer og av 380 viner.og Nebbiolo karakteren! HxBxD 1735 x 595 x 750 etter utallige oppfordring VINFORUM NYHETER DESEMBER 2011 SIDE1 SIDE1 serte hvitvinene fra Etna som krever oppmerksom- - Nå kan du bestille Spesialviner med 7-10 digitaleTlf: 22utgaver. 49 02 20 VINFORUM SPESIALVINER DESEMBER 2011 Nyhet www.interlope.no Alle tre glassene er laget for rødviner med høy syre og moderat til lav tannin. Den store Vi tester og gir deg smaksnotater fra Vinmonopolets spesialpol. Som Få Spesialviner med klokken gir aromaer på nese du aldri vil få fremBestill i et standard nå! glass. Tulipanformen sentre- het, og her er det særlig Bianco di Caselle Etnaabonnent Bianco betaler du kun kr 150 ekstra i året. (Ikke abonnenter, kr 350,-) 10 digitale utgaver for kun kr 150,- pr. år. Avellino 2010 fra Ciro Pica- rer flyten av vinen til tungespissen, noe som gir ”snille” tanniner og masse frukt! Alle de digitale utgavene finner du på nettsidene, og de kan skrives Som abonnent får du: Superiore 2011 fra Benanti (kr 189,90), Le Vigneut om di du vilEli ha med notatene når du handler. riello (kr 189,90) som er det Etna Bianco 2012 (kr 197,10), Planeta Carricante 2011 - 5 utgaver av magasinet (kr 250), Tenuta di Fessinas A’ Puddera Etna Bianco20 % rabatt på glass fra Riedel! rett hjem i postkassen. beste kjøpet Her er glassene som fremhever den ekte Pinot Noir og Nebbiolo karakteren!- 2012 (kr 254,90) og den svært holdbare PietramarinaAlle tre glassene er laget for rødviner 4400/16med høy syre og moderat til lav tannin. Den6416/7 store - 6 digitale utgaver av klokken gir aromaer på nese du aldriSommeliers vil få frem i et standard glass. TulipanformenVinum sentre rer flyten av vinen til tungespissen,Veil. kr 1noe 023/stk. som gir ”snille”403/7 tanniner og masse frukt! Veil. kr 257/stk. Etna Bianco Superiore 2009 (kr 299) det svinger av. Din pris kr 818 Vitis Din pris kr 206 Nyheter med nye lanse- Veil. kr 387/stk. Puglia og Toscana har lite å stille med av interes- Din pris kr 309 ringer på Vinmonopolet.

NOK 89 en prislapp på kr 648,90 lar et innkjøp seg vanske- sante tørre hvitviner, og merkelig nok er det også 26 ÅRGANG 1.2012 6416/7 INTERPRESS AMARONEVERTIKAL - Redusert pris på 6 årlige Slik bestiller du: For bestilling av Spesialviner gå til din pålogging på www.vinforum.no eller send en Vinum RIESLING GG lig forsvare. I Campania er det Fiano di Avellino og dårlig stell med Friuli og Trentino-Alto Adige for e-post 4400/16til: [email protected]. For kjøp av glassene fra Riedel til abonnentpris, må du ta med deg dette Veil. kr 257/stk. bladetSommeliers til HOWARD KJØKKENSKRIVERI403/7 AS, Skovveien 6, 0257 Oslo FRA NAHE Din pris kr 206 SKÅL FOR GEORGIA elektroniske varianter av Greco di Tufo som er de store hvitvinene, og i dagens tiden (her burde det vært mulig å finne flere gode Veil.Telefon: kr 1 023/stk. 22 12 17 00. E-post:Vitis [email protected]. Din pris kr 818 Veil. kr 387/stk. Din pris kr 309 SACHSEN & Spesialviner. liste er det utvilsomt Fiano di Avellino 2010 fra Ciro kjøp), selv om sistnevnte i hvert fall kan stille med NOK 89 2.2012 ÅRGANG 26 RETURUKE 19 INTERPRESS Picariello (kr 189,90) som er det beste kjøpet; en en enkelt vin som fortjener oppmerksomhet, nemligVinforum omslag 1-12.indd 1 SAALE-UNSTRUT 29.02.12 09:29 - Rabatter på kurs, Spesialviner gå til din pålogging på www.vinforum.no eller send en For bestilling av syrlig og god utgave fra høytliggende vinmarker. Eisacktaler Silvaner 2011 fra Kellerei Bozen i AltoSlik bestiller du: smakinger og tilbud fra e-post til: [email protected]. For kjøp av glassene fra Riedel til abonnentpris, må du ta med deg dette 17.04.12 11:48 bladet til HOWARD KJØKKENSKRIVERI AS, Skovveien 6, 0257 Oslo Adige (kr 148,70). Endelig er det Veneto – altså soave- RETURUKE 19 I Emilia-Romagna er det fristende å fremheve to Telefon: 22 12 17 00. E-post: [email protected]. samarbeidspartnere. viner: Pignoletto Alba in Vigna 2012 fra Bonfiglio land – og her er det, utover den rimelige Custoza 2012 (kr 169), slank, syrlig, mineralsk, frisk og lett perlende, fra Cavalchina (kr 112), Capitel Foscarino 2012 fra Vinforum omslag 2-12.indd 1 samt Ageno 2007 fra La Stoppa (kr 239,90), der sist- Anselmi (kr 185) og Soave Classico Ca’ Visco 2012 nevnte er blant de beste orangevinene i dagens marked. fra Coffele (kr 188) de to vinene man bør se etter. Mens det fra Liguria og Lombardia er verdt å satse på henholdsvis Colli di Luni Vermentino 2012 fra Cantina Bestill her: tlf 67 11 38 16, fax 67 11 38 01 Lunae Bosoni (kr 135,50) og I Frati Lugana 2011 fra Ca eller e-post [email protected]. dei Frati (kr 189). Sistnevnte er laget på druesorten trebbi- Kr 640,- for Norge og Skandinavia. ano di lugana, som er den samme som Marches verdicchio. Og nettopp blant de verdicchiobaserte vinene fra Marche Øvrige utland 740,-

66 VINFORUM 2.2014 2.2014 VINFORUM 67