Årsberetning for 2006

SØNDRE AKER HISTORIELAG Årsberetning for 2006

Innkalling til ÅRSMØTE Onsdag 14. mars 2007 kl. 19.00 i Nordstrandhuset, Nordstrandveien 30

Er det noen som husker den gamle hestevanningsstenen som sto på Sæterhjørnet til en gang i slutten av 1940-årene(?). Gutten står utenfor Undelies kolonialforretning i Ekebergveien og vi ser Østlies til høyre. Sydover i bildet ser vi Nordstrand kirke med sitt gamle tårn som sto frem til kirken ble forlenget i 1935, da det nye tårnet med den såkalte Akershus(festning)profilen erstattet det gamle. Bildet må være fra før 1925, da Pilbekken ble lagt i rør her. Vi ser rekkverket på broen over bekken ved foten av telefonstolpen midt i bildet. Se for øvrig artikkel om hestevanningsstenen inne i årsberetningen. Side 11 Styret i Søndre Aker Historielag 2006

Fra venstre: Bjørn Heiberg – varamedlem, Arne Sunde – varamedlem/bokansvarlig, Eva Nordaas – sekretær, Tor Wisløff - formann, Kari Sunde – styremedlem, Hans-Henrik Kjosmoen – styremedlem/kasserer, Per Skaug – viseformann.

I tillegg til årsberetningens faste poster og annonser, inneholder heftet i år følgende stoff: Øivind Grimsmo jr. har skrevet om et billøp på isen i Bunnefjorden i 1912. Bjørn H. Syversen har skrevet om den tyske krigskirkegården på Ekeberg og Alfaset. Arne Sunde har skrevet om hestevanningsstenen på Sæterhjørnet. En artikkel om byggmester P. Chr. Hansen fra Nordstrands Blad fra 7. mars 1942. En artikkel om kirketjener Ole Lund fra AKERS-POSTEN fra 21. september 1912. En medlemsoversikt per 31. desember 2006. Et dikt ifm omleggingen av jernbanelinjen Ljan – Hauketo – Holm 22. februar 1925.

Historielaget vil takke alle annonsører for støtte til laget!

Repro: E. Sørensen Trykkeri AS Trykk: Litografia AS

Side 2 Innkalling til ÅRSMØTE Onsdag 14. mars 2007 kl. 19.00 i Nordstrandhuset, Nordstrandveien 30 DAGSORDEN

1. Godkjenning av innkalling 2. Valg av møteleder 3. Årsberetning 4. Regnskap 5. Budsjett og fastsettelse av årskontingent 6. Valg Eventuelt

Etter møtet vil Karsten Alnæs holde et kåseri om det gamle norske krigsvarslesystemet med vete- eller varde- brenning.

Det vil bli servert kaffe og kringle

Styret ønsker alle medlemmer hjertelig velkommen!

Side 1 SØNDRE AKER HISTORIELAG Årsberetning 2006

1. Styret, valgkomité og revisor På årsmøtet 15. mars 2006 ble det valgt følgende styre for året 2006:

Tor Wisløff formann (x) Per Skaug nestformann (x) Hans-Henrik Kjosmoen kasserer (x) Kari Sunde styremedlem Bjørn Heiberg varamedlem (x) Arne Sunde varamedlem/bokansvarlig (x)

De av styrets medlemmer som er merket med (x) står på valg ved årsmøtet i 2007. Styret ble konstituert på det første styremøtet etter årsmøtet. Valgkomiteen har bestått av Karl Raaholt, leder, og Rolf Stikbakke. Revisor Per Brande ville stått på valg ved årsmøtet 2007, men avgikk ved døden høsten 2006. Hans Lervik påtok seg å revidere regnskapet for 2006 i hans sted. Styret har avholdt 10 ordinære styremøter.

2. Arrangementer 15. mars. Årsmøte i Nordstrandhuset med 60 fremmøtte. Årsberetning, regnskap og budsjett for 2006 ble enstemmig godkjent. Etter møtet kåserte Dag Jørgensen om monumenter og skulpturer innen vårt område. 19. april. Medlemsmøte i Nordstrandhuset. Karsten Alnæs holdt et meget interessant og fengende kåseri over emnet: ”Var 1905 et stort år? – Et tilbakeblikk”. 10. mai. Rusletur fra Brattlikollen der Reidar Brevik under emnet ”Fra Sandstugrenda gjennom Abildsøskogen og tilbake” fortalte om bosetningen i dette området. 15. juni. Rusletur fra Bekkensten og rundt i Sandbuktskogen. Avtalen var at en representant fra Oppegård historielag skulle lede oss, men med forfall fra ham i siste øyeblikk, overtok Arne Sunde og førte deltagerne gjennom området i det fine været. 6. september. Rusleturen fant sted på Hovedøya der Leif Gjerland ga oss et meget interessant innblikk i øyas historie. 28. september. Wenche Blomberg ga de fremmøtte en innføring i historien bak gården og institusjonen Prinds Christian Augusts Minde. 30. oktober. Filmaften i Norsk Filminstitutt, også i år under ledelse av Karin Hansen Barth. Det ble vist filmer fra Oslo by i tiden 1947 til 1954. 29. november. Møtet ble holdt på Nordseter gård. Ivar Sekne kåserte om utviklingen av Nordseter området fra eldre til nyere tid. 24. januar 2007. Torkel Hovland foredro meget engasjert i Nordstrandhuset om general Carl Gustav Fleischer som var den første allierte general som beseiret tyske styrker ved Narvik under den annen verdenskrig. Han har også utgitt en bok om generalen. 28. februar 2007. Leif Gjerland kåserer om ”Hvis slottet lå på Tøyen” som også er tittelen på en bok han har utgitt.

Side 2 3. Historielagets bøker og materiell Vårt arkiv og boksamling er fortsatt på Deichmanske Bibliotek, avd. Lambertseter. Medlem- mene kan låne bøker med hjem, men gyldig medlemskort må vises frem. For øvrig lagres våre årbøker og annet materiell i et rom i kjelleren på Nordseter gård. Det ble pusset opp av styremedlemmer i januar.

4. Medlemsantall og kontingentinnbetaling Medlemsantallet holder seg stort sett konstant rundt 460. Det er ikke foretatt noen forhøyelse av kontingentene som fortsatt er kr. 150,- for enkeltmedlem, kr. 180,- for familiemedlemskap og kr. 3.000,- for livsvarig medlemskap. Forenings-/institusjons-kontingenten er kr. 300,-. Laget finansieres praktisk talt utelukkende over medlemskontingenten, og styret ser det som sterkt ønskelig at medlemmene betaler denne uoppfordret slik at det ikke er behov for ekstra omkostningene ved å sende ut purrebrev.

5. Årbøker, årsberetninger og andre meldinger Salget av årbøker ga en inntekt på kr. 44.850,- som er en ytterligere oppgang fra 2005. Dag Andreassen som i en årrekke har hatt ansvaret for boksalget, er etterfulgt av Arne Sunde. Bøkene har blitt solgt fra Frivillighetssentralen/Lambertseter, Deichmans filialer i området, stuene i Østmarka og på Nordstrand eldresenter. I tillegg har det vært salg fra stand på Lambertseter og Sæterkrysset. Årsberetningen med innkalling til årsmøtet er blitt sendt til medlemmene i henhold til ved- tektene. Styret har også sendt ut vår- og høst/vinterprogram.

6. Samarbeid Historielaget er medlem av Landslaget for lokalhistorie og i Fellesrådet for Historielagene i Oslo. For øvrig har lagets medlemmer kollektivt medlemskap i Eikabergtinget. Styre medlemmer har deltatt på de møter organisasjonene har arrangert.

7. Informasjon og verving av nye medlemmer Historielagets aktiviteter har vært omtalt i så vel Nordstrands Blad som Oslo Syd. Laget har behov for nye medlemmer, og ikke minst er det ønskelig å få flere fra noe yngre årganger. Styret har vurdert forskjellige tiltak for å lykkes i dette, og vil utarbeide en plan for hvordan dette vil kunne skje. Av forslag kan nevnes: • Opprettelse av en gruppe for fotointeresserte som kan ta bilder og eventuelt gjøre video- opptak slik lagets område ser ut i dag. Det skjer til dels omfattende forandringer når det gjelder bygnings- og reguleringsmessige forhold, og det er viktig å få dokumentert nåværende tilstand for ettertiden. • Samle inn mer av det bildematerialet som i dag finnes på privat hånd, men som det er av interesse å få overført til lagets arkiv. • Å utarbeide kåserier med bildepresentasjoner over historiske emner fra distriktet, for så å tilby dem som programinnslag i forbindelse med møteaktiviteten til organisasjoner og foreninger. • Inspirere til mer utstrakt bruk av lagets bildearkiv til undervisningsforhold etc. Eksempel vis

Side 3 Side 4 har handelsstanden på Sæter fått benytte bilder fra historielagets arkiv ved utgivelsen av en årskalender. • Skjerpe interessen for historielaget ved referater i Nordstrands Blad og Oslo Syd fra våre arrangementer. Ved å skrive disse selv vil vi ikke belaste redaksjonen i avisene og derved ha større muligheter for å få dem offentliggjort.

8. Hestevanningsstenen på Sæter På annet sted i årsberetningen er det fortalt om hestevanningsstenen som nå er har fått et midlertidig oppholdssted på tunet på Nordseter gård. Arne Sunde fortjener en spesiell takk for å ha nedlagt mye arbeid og engasjement i denne forbindelse.

9. Utlegging av bildearkivet på internett. Det er i løpet av året ikke blitt lagt ut ytterligere bilder.

10. Årbok 2008 Styret planlegger i neste år å utgi en ny årbok med et variert innhold.

11. Engasjement Det er et tankekors for styret at arrangementene i historielagets regi fortsatt har en forholds- vis liten oppslutning fra våre medlemmer. På den ene siden kan årsaken være at styret ikke har funnet frem til emner som medlemmene finner interessante nok, på den annen at laget konkurrerer med så mange andre arrangementer at det ikke er tid til å være med over alt. Uansett årsak ville det ha vært en stor inspirasjon for styret om flere av medlemmene hadde tatt seg tid til å komme. Men samtidig vil styret få uttrykke sin store glede over at historielaget har en betydelig medlems masse og at dette i seg selv er et tegn på at interessen for lokalhistorien er stor, selv om den ikke gir seg et direkte utslag ved personlig deltagelse. Uten at noen skal ha grunn til å føle seg forbigått, vil jeg likevel gjerne som formann få takke Arne Sunde for hans mange innspill basert på egne kunnskaper og et omfattende kontakt- nett når det gjelder å kunne tilby lagets medlemmer et variert og interessant program.

Nordstrand, 25. januar 2007 Styret i SØNDRE AKER HISTORIELAG

Tor Wisløff Formann

Side 5 Regnskap SAH for 2006

Resultatregnskap

Inntekter: Budsjett 2006: Medlemskontingenter 67 135,00 67 000,00 Salg av årbøker 44 850,00 11 000,00 Vinlotteri 4 259,85 3 800,00 Bidrag fra Bydel Nordstrand 2 000,00 Annonser i årsberetning 14 300,00 13 000,00 Bankrenter 251,90 132 796,75 200,00 95 000,00

Utgifter: Kontorhold 4 141,25 10 000,00 Møteutgifter 16 140,00 16 000,00 Årsberetning 24 750,00 32 000,00 Diverse utsendelser 6 083,30 9 000,00 Diverse omkostninger 13 166,21 64 281,17 15 000,00 82 000,00 Overskudd: 68 515,58 13 000,00

Status per 31.12.2006 Postbanken 64 334,16 DnB/NOR 61 020,67 Storebrand Bank 1 505,20 Boklager 16 002,00 142 862,03

Avsetning 27 269,00 Egenkapital per 31.12.05 47 077,45 Periodens overskudd 68 515,58 142 862,03

Nordstrand 31.12.2006

Hans-Henrik Kjosmoen kasserer

Side 6 Budsjett SAH for 2007

Inntekter: Medlemskontingenter 65 000,00 Salg av årbøker 12 000,00 Vinlotteri 4 000,00 Annonser i årsberetning 12 500,00 Bankrenter 250,00 93 750,00

Utgifter: Kontorhold 4 000,00 Møteutgifter 15 000,00 Årsberetning 25 000,00 Diverse utsendelser 6 000,00 Diverse omkostninger 12 000,00 62 000,00

Overskudd: 31 750,00

Nordstrandsvn. 34. Tlf.: 22 28 90 98 [email protected] www.varmeogbad.no

Side 7 Side 8 Side 9 Boken ”BILSPORT I NORGE, - fra hastighetsløpene 1912 – 1957” ble utgitt av Norsk Teknisk Museum i 1993 og etter avtale med forfatteren av kapittel 3, Øivind Grimsmo jr., har vi fått tillatelse til å gjengi dette.

Kap. 3: Det første løpet på Bundefjorden i 1912

AUTOMOBILLØBET PAA BUNDEFJORDEN Daarligt Arrangement. – Kollision. – Ulykker Indstillet!

Bilen i forgrunnen er den T-ford´en som ble kjørt i løpet av ingeniør Christian Lie og tilhørte generalkonsul E. O. Gjestvang. Startnr. 23 (Foto Neupert).

I utlandet var det tidlig begynt med billøp. her hjemme ble det umulig å prøve vognene Allerede i 1899 hadde djerve automobilsjå- helt ut! fører oppnådd hastigheter på over 100 km/t. Noen hastighetsbane på land fantes det Og i 1909 kjørte en Benz i hele 202,15 k/t ikke, men det var nok av isbelagte vann og med en herr Hemety bak rattet på den legen- sjøer. Det var i 1912 at Norsk Automobilklub dariske Brooklandsbanen i England. Farts- (senere KNA) tok et initiativ og sto for arran- prøver var i det hele tatt en betingelse for å gementet. På vei ut av Kristiania mot Moss lå kunne teste og videre utvikle motorene og Bundefjorden. Den ble valgt – endelig skulle bilene i sin helhet. Dette gjaldt også i Norge, vi få det første sterkt etterlengtede automo- men med de mange innskrenkninger på veiene billøp også her i Norge.

Side 10 Det ble annonsert i dagspressen, både i stabbe stener, mennesker, hester eller politi Oslo og antagelig i hele Østlandsregionen. som var i veien. Det kunne kjøres så fort en Og pressen ble invitert med på demonstrasjons- ville – 60 – 70, ja, kanskje i hele 80 km/t. kjøring dagen før. Ingeniør Rotheim hadde Nysnøen på 10 cm generte heller ikke. Det ansvar for banen og kjørte journalistene på skulle ploges en fin bane på 7 ½ meters demonstrasjonstur med en elegant ventilløs bredde med plass til tre vogner ved siden av Minerva på 44 hk. Pressen var begeistret. hverandre. Arrangørene hadde fått låne Skøi- Dette var noe annet enn å fiske, seile eller teklubbens store snøplog. bade i sjøen. Og – ingen skarpe hushjørner, Startstedet var plassen mellom Nord-

Har du fotografier på kistebunnen?

Mange av oss sitter med en mengde fotografier, lysbilder og negativfilmer fra en rekke begivenheter i familiens liv. Noen av dem har sikkert historisk interesse fordi de gjengir begivenheter, personer, bygninger eller områder som i mellomtiden er forandret.

La Historielaget få låne dem! Vi ønsker å supplere vår bildebase fra lokalmiljøet ved å lagre bildene elektronisk. Ta kontakt med Tor Wisløff, tlf. 22 74 40 28 eller mob. 911 19 644.

Side 11 strand Bad og Ulvøya. Selve starten gikk nedenfor Ulvøya, og banen gikk derfra utover mot Bundefjorden og i en stor sløyfe ved Ljanskollen. Derfra gikk banen innover langs Nordstrandsiden og innkomst ved Nord- strand Bad. Banen var 8,8 km lang. Planen var at man skulle kjøre 2 runder, men det ble droppet på grunn av sikkerheten. Som det het ”Man var ræd at Automobilene kunne komme i Slingring under den voldsomme Fart”. Formannen i Automobilklubben, ingeniør Wisbech, var dommer. Tegnet av ”Aftenpoften”s Tegner paa Ulykkesstedet umiddelbart efter Sammenstødet. Paa Indkomstpladsen Søndag 25. februar opprant med tett tåke efter Kollisjonen. om morgenen. Denne forsvant etter hvert og en lav vintersol viste seg svakt over Nesodd- tilskuere – heller ikke at publikum skulle landet. Været var passelig varmt. Arrangørene være så påtrengende og uforsiktige, noe som hadde ikke ventet så sterk tilstrømming av nærmest førte til kaos på isen.

Ekebergveien 232 1166 Oslo Telefon: 22 28 57 33 • Telefax: 22 28 40 59 • E-mail: [email protected]

Side 12 Veien utover mot Ljan, Ljabru-chauséen, til bunns. På et svakt punkt ga isen etter og Nedre og Øvre Ekebergvei var svart av men- forhjulene begynte å synke. Folk strømmet nesker, mange gående, noen i automobil selvsagt til, men noen fikk hentet en del tau, (som måtte tute i et sett for å komme frem), som de festet i bakakselen og halte den trygt med hest, sleder og med sporvognene. Både på fast is igjen. Også en løpsdeltager, konsul Ekebergbanen (Red. kommentar: Ekeberg- C. M. Bryde fra Sandefjord, i sin Minerva banen begynte ikke å gå før i 1917) og Gamle- med start nr 11, var uheldig og rotet seg bytrikken ble overlesset og fikk en hard borti en råk og holdt på å drukne. Heldigvis påkjenning. Barn, barnevogner og hunder gikk også det bra. virret om hverandre. Lokaltoget var stapp- Verdens Gang ga denne skildringen av fullt. Ekstra tog ble satt opp, og det var lange livet før starten av dette Norges første auto- køer for å komme med. Over 10.000 tilsku- mobilløp:” …nede på isen rundt startstedet ere fant veien til isen på Bundefjorden denne hadde samlet seg eliten av hva vor by kan vinterdagen. byde. Skindklædte gentlemenssjåfører satt i Det ble et stort oppstyr når en stor og sine skinnende biler med sin ”gemeine” ved gedigen drosjeautomobil, nr 266, nesten gikk siden og med pelsklædte herrer som passagerer.

Side 13 Og det var det smukke kjøn med sine smukke var engasjert for å dirigere det hele. Mot å antosler som gav det hele en fæstelig glans, betale kr 2,50 kunne publikum komme innen- mens en del uniformerte og civile herrer til for tausperringene, som var satt opp like ved hest gav stevnet ”the finishing touch of high startstedet. Ellers var det gratis adgang. Men life”. folk trykket på og hverken politiet eller kon- I tillegg til Akers politimester og lensmannen trollørene klarte å holde igjen massene. Tau- i Østre Aker var det kun 5 politimenn, pluss sperringene ble brutt og startplassen ble 20 kontrollører fra Automobilklubben som overfylt med nysgjerrige mennesker.

Trykksaker i 1,2 eller 4 farger leveres til avtalt tid og pris. Kontakt oss på telefon 22 28 68 08 eller e-post [email protected] for tilbud

Etablert 1922 Postboks 154 - 1112 Oslo • Nordstrand Terrasse 39 Telefon: 22 28 68 08 • Telefaks: 22 29 70 72 • E-post: [email protected]

Side 14 Isen var mellom 38 og 45 cm tykk. Ing. sånn nogenlunde bra. Her vant generalkonsul Rotheim og banemester Z. Johansen hadde E. O. Gjestvang´s Benz med ingeniør Chr. jobbet hele natten og banen var i utmerket Lie bak rattet på tiden 8 min og 27,4 sek. For stand. Løpet startet presis klokka 1300. klasse II ble det verre og verre med råken – Men ingen ga noe signal eller brukte noen vannspruten sto! En bil gikk sogar igjennom form for lur eller lignende som varslet om at et lite hull i isen med det ene hjulet, men bilene startet – det gikk på tilfeldighetene. slapp over p g a den store farten. Ingeniør Lie ”Nå går`n” eller ”der kommer`n” var sig- med start nr 8 i T-Ford (også Gjestvang´s bil) nalet til publikum om å passe seg og sitt liv! ble forsinket i 2 ½ minutt – vannet var nå Folk fylte kjørebanen og hadde etter hvert over navet og vannspruten fylte forgasseren, tråkket og kjørt overalt. Det var snart vanskelig som måtte tørkes før de kunne kjøre videre. å se den nybrøytete banen. Noe som gjorde Denne T-Forden fra 1911 lever fremdeles i publikum enda mer forvirret. Mange måtte beste velgående og eies i dag av Halfdan kaste seg til siden i siste øyeblikk når vog- Prøsch. nene kom susende utover isen eller tilbake Det ble bestemt at de ikke kunne la de mot mål i en hastighet av 60 – 70 km/t. større og tyngre bilene kjøre over den etter Mot Bundefjorden, ca 4 km etter start, hvert farlige råken. Flere automobileiere passerte vognene en igjenfrosset råk, antagelig nektet også å kjøre. Etter inspeksjon av inge- etter isbryteren ”Mjølner” som hadde laget niør Rotheim, ble en kontrollør med signal- led innover fjorden. Råken åpnet seg mer og flagg plassert der ute. Banen ble lagt om og mer av vognenes tyngde og fart, og det kom nå var både starten og innkomsten på samme overflatevann på isen. Dette ble selvsagt til sted. Vognene skulle kjøre utover, snu i en genanse for automobilførerene. Klasse I gikk skarp sving eller sløyfe ute ved flaggmannen Ekeberg Elektro Elektriker med utstilling, rett nedenfor Jacob's på Holtet. Utfører mindre og større oppdrag innen varme, lys, sikringsskap, og feilsøking.

www.ekebergelektro.no 23383000

Side 15 og innover igjen i samme spor. Banen var nå mot brystet på herr Gross, men sittestolen ble nedkortet til 8 km. Publikum ble enda mer revet løs. Dette reddet antagelig livet hans. desorientert. Han fikk bare noen brukne ribben og en god Gruppe II skulle nå kjøre på ny og nr 6 trøkk! En tilskuer, sadelmaker O. C. Olsen, med ingeniør Haakon Braathen i en Over- fikk løsrevne deler fra en av bilene i hodet, land startet og dro av sted. I mellomtiden ble skadet og sendt bevisstløs til Rikshospitalet kom tyskeren Curt Gross som skulle starte med knust overkjeve og brudd på hjerneskallen. som nr 10 - en lav Flanders – og stilte seg opp Løpet ble nå avbrutt. Folk vandret sakt- på startstedet, som altså nå også var mål. Det modig, betuttet og stille hjemover. I stedet for var selvsagt altfor tidlig, men han hadde fått suksessen arrangørene hadde sett frem til, beskjed om å gjøre seg klar. Overland´n kom fikk man en lang sørgelig historie. Det ble susende mot mål. Den nye 8 km lange løypa senere besluttet at hvis det skulle arrangeres ble tilbakelagt på 7.47.4 til tross for den nye løp i fremtida, skulle det foregå i all still- skarpe svingen de måtte ta for å snu. Folk sto het og uten publikum! Det tok ti år før det ble tett og fylte banen i en strekning av 100 arrangert noe løp på isen igjen. meter fra start og målområdet. Publikum Avisene var ikke nådig dagen etterpå. En trakk seg sakte vekk fra banen da bilen nær- skuffelse, en fiasko og en skandale var de met seg mål. Braathen ser plutselig at nr 10 uttrykkene avisen brukte om Automobilklub- står midt i målområdet og øyner faren, brem- bens isløp. Men også publikum fikk gjen- ser av all kraft, skjener litt på siden og PANG nomgå for sin uansvarlige opptreden. – knuser forstellet på nr 10 og velter over på Det var i tiden etter løpet en del diskusjo- siden. ner om politietterforskning for å avklare Av en eller annen grunn ble ikke folk skyldspørsmålet og eventuelt erstatningskrav. meiet ned! Sidemannen på Overland´n, bok- Men p g a publikums uansvarlige opptreden handler B. Dybwad, ble slynget over Flanders- ble saken henlagt. vognen og stupte i isen. Rattet ble trykket inn

Side 16 GRORUDDDALEN HISTORIELAG hadde sitt 25 års jubileum 27. oktober 2006, dvs at stiftelsesdagen var ca ett år etter SAHs 2. september 1980. Groruddalen er et stort og aktivt lag med ca 550 medlemmer og har bl a utgitt i alt 19 årbøker siden 1985, foruten annen informasjon som to lokalhistoriske vandringshefter og et kulturminneatlas. Nærmere informasjon om laget finnes på deres hjemmesider: www.grohi.com/. Deres jubileumsårbok 2006 er svært innholdsrik og inneholder blant meget annet nedenstå- ende artikkel. Etter avtale med lagets formann og forfatter av artikkelen, Bjørn H. Syversen, gjengir vi den i og med at starten på historien om den tyske æreskirkegården under krigen 1940 – 45 var på Ekeberg.

Den tyske krigskirkegården på Alfaset

Av Bjørn H. Syversen

Ved Strømsveien, med Alfaset gård som nærmeste nabo, ligger godt skjermet bak en stein- mur og tett vegetasjon, et spesielt minne om krigshandlinger og tysk okkupasjon i årene 1940 – 1945. Ved siden av smijernsporten i den lave solide steinmuren står et bronseskilt med teksten: Tysk Gravlund - Deutscher Soldatenfriedhof. Like innenfor muren til høyre er det plassert en liten minnehall med veggene fulle av navn. Den store gresskledte plassen er fylt med steinkors i sirlig orden. Her har den tyske krigskirkegården ligget siden 1952.

En del av de tyske soldatene som falt i Norge ble samlet på fem tyske krigskirkegårder i umiddelbart etter det nazityske overfallet på Norge. I disse er det gravlagt 11.500 navn- landet ble først lagt i en form for provisoriske gitte tyske soldater som mistet livet i Norge graver. Den tyske okkupasjonsmyndigheten under og like etter annen verdenskrig. Disse sørget imidlertid for at det raskt ble mer kirkegårdene befinner seg i Narvik, på Sol- orden på sakene og anla sin store æreskirke- heim i Bergen, Havstein i Trondheim, Botn i gård på Ekeberg. Flere andre steder i landet Saltdal og på Alfaset i Oslo. ble det også etablert gravplasser for falne Vi skal se litt på historien til krigskirke- tyskere. Etter frigjøringen organiserte norske gården i Oslo, hvor det ligger 3.207 tyske myndigheter det slik at de tyske krigsgravene soldater begravet.

NORDSTRAND RENSERI Ekebergveien 235, 1162 Oslo Telefon 22 29 98 68

Side 17 Side 18 komme en stor kirkegård for tyske soldater på Svenskesletta ved Jomfrubråten sørøst for Oslo. Den skulle omfatte 950 dekar og ville bli ”den største av den slags kirkegårder i Norge”. Kommunen, ved Kirkevergen, hadde for- søkt å få lagt kirkegården andre steder. Det ble foreslått arealer både på Huseby, Sogn og Grefsen, men alle ble forkastet av tyskerne. En representant for Kirkevergen skriver i et notat etter krigen om en tysk offiser som, på godt norsk, i et møte uttalte: To tyske soldater på besøk i æreskirkegården, Ekeberg. ”Det er ikke nødvendig å vise oss noen Legg merke til de spesielle mønekorsene over hver arealer, for vi skal ha Ekeberg. Vi tyskere enkelt grav. skal ligge høyt og fritt!” Foto: http://www.atlantikwall-research-norway.de Vedkommende som kom med denne utta- lelsen skal visstnok ha arbeidet som lektor AKUTT BEHOV ved en skole i Oslo gjennom flere år før krigen. Antallet falne var stort i Oslo-området, noe En tid før 9. april hadde han reist hjem til som ikke minst skyldtes senkningen av Tyskland. Han var med Blücher tilbake, og ”Blücher” i Drøbaksundet om morgenen 9. reddet seg i land etter torpederingen i Drøbak- april 1940. Tyskerne fikk i en fart engasjert sundet. Deretter bidro han som kjentmann og flere av byens snekkerbedrifter til å levere det dikterte blant annet hvor gravlunden skulle store antallet likkister som var nødvendig. ligge. Tyske graver ble etablert på Vestre gravlund. Plassmangelen nødvendiggjorde så dype gra- ÆRESKIRKEGÅRDEN ver at kistene kunne settes i jorda med to i Den såkalte æreskirkegården (Ehrenfriedhof) høyden. Tyskerne var i mot en slik praksis, ble, etter ordre fra de tyske militærmyn- men godtok den likevel som et provisorium. dighetene, anlagt like ved Ekebergrestau- Tirsdag 16. april 1940 ble 270 falne tyske ranten, hvor det etter hvert kom en kom- soldater begravet i nærvær av general von mandostilling for luftvernskytset, og bak Falkenhorst og for øvrig stort militært opp- Sjømannsskolen, hvor Marinenachrichten- bud. Katolske og protestantiske prester for- offizier Oslo tok inn. rettet. Fredag 19. april ble det begravet ytter- Æreskirkegården ble for det meste lagt på ligere 50, og i tiden utover i april og mai 1940 kommunal grunn, på arealer som var plan- ble det stadig begravet falne tyskere. Behovet lagt som friområde. I tillegg måtte en privat for en permanent løsning ble i økende grad eiendom også eksproprieres og en villa med påtrengende. det dekkende navnet Bellevue, som lå i bakken ned mot Sjømannsskolen, ble revet. Firmaet TYSKERE SKAL LIGGE HØYT OG Norske Hager fikk pålegg om å gå i gang FRITT! med opparbeiding av ekebergskråningen til I Deutsche Zeitung in Norwegen kunne man gravplass for de falne tyske soldatene. Tys- allerede 20. mai 1940 lese at det skulle kerne hadde tydeligvis orientert seg godt på

Side 19 Generaloberst Nikolaus von Falkenhorst, Wehrmachtsbefehlhaber - det vil si øverste tyske militære sjef i det okkuperte Norge - besøkte æreskirkegården på Ekeberg flere ganger. Dette bildet er tatt i 1941. Foto: Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening/Per Skaug. forhånd og hadde planene klare. Da arbeidet Da general von Falkenhorst overvar den var kommet så langt at likene kunne grav- første større høytideligheten på Ekeberg opp- settes på Ekeberg begynte oppgravingen på daget han at planen for æreskirkegården ikke Vestre gravlund. Overflyttingen til Ekeberg omfattet noen appellplass. Han ga derfor skjedde i slutten av mai og begynnelsen av ordre om å endre planene slik at en stor juni 1940. Arbeidet ble utført om natten, appellplass kom med. også kjøringen med lastebiler. Mindre enn Ferdig utbygd framsto æreskirkegården som to måneder hadde da gått siden 9. april! et storslagent anlegg. Oppover skråningen var det en serie terrasser på begge sider av en veldig trapp, som førte opp til et platå med et mange meter høyt kors. Sentralt plassert var også et stort relieff med hakekors og den tyske ørn. Begravelser foregikk stadig, og naboene ble etter hvert vant til å høre geværskuddene som hørte med i den militære seremonien. I løpet av okkupasjonstiden overførte tyskerne til Ekeberg også falne som i løpet av våren 1940 var blitt gravlagt etter kampene i Gud- brandsdalen og andre steder på Østlandet.1 Sentralt i anlegget på Ekeberg var de nazi-tyske rikssymbolene plassert, og der ble det gjennomført 1 Det er grunn til å tro at flyttinger ikke ble gjennomført fullt ut, kranseseremonier på spesielle merkedager. og at det derfor i noen år etter krigen fortsatt fantes enkelte Foto: Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening/Per tyske krigsgraver på norske sivile gravlunder her og der i Skaug. østlandsområdet. Alle er nå samlet på Alfaset.

Side 20 anledninger kunne være den såkalte helte- minnedagen, Heldengedenktag der Nation, 21. mars, årsdagen for 9. april 1940 og minnedagen for det tyske nazipartiet, NSDAPs, falne i München-kuppet 9.november 1923.

NOEN BLE GRAVLAGT UTEN ÆRE I løpet av okkupasjonsårene skjedde det også at tyske soldater ble gravlagt på vanlige kirke- gårder i Oslo. Det er nærliggende å tenke at Slik så det ut i krigskirkegården på Alfaset en gang disse ikke ble funnet verdige til plass på ære- rundt 1960. Legg merke til korsgruppene og de liggende skirkegården. navneplatene. Minnehallen i bakgrunnen til høyre. Dette var sikkert tilfellet for soldater som Foto: Forsvarets krigsgrav- og etterlysningstjeneste/ ble henrettet etter å være dømt til døden av Teigens fotoatelier. tysk krigsrett. Sammen med tyskere som av andre grunner ble klassifisert som uverdige I æreskirkegården ble det holdt høytide- ble antakelig disse i stedet gravlagt ”ohne ligheter og lagt ned kranser flere ganger om Ehre” på to av de kommunale gravlundene i året, for eksempel når størrelser som den Oslo. Ved frigjøringen lå det derfor 105 tys- tyske propagandaministeren, Dr. Joseph kere og østerrikere begravet på Vestre grav- Goebbels, eller sjefen for SS, Reichsführer lund og 68 på Grefsen kirkegård. Heinrich Himmler, kom på besøk. Andre

Ekebergveien 230 1166 Oslo

Åpningstider: Mandag - Fredag: 09:00 - 18:00 Lørdag: 09:00 - 15:00

Tlf: 40 00 59 45

Side 21 ETTER FRIGJØRINGEN uttrykkes misnøye med situasjonen og kri- Æreskirkegården var en torn i øyet på både tikk mot den norske unnfallenheten. Det blir befolkningen og de kommunale myndighe- påstått at myndighetene ikke riktig kan bli tene. Etter frigjøringen i 1945 vokste kravet enig med seg selv om hvilken instans saken stadig sterkere om at de tyske krigsgravene sorterer under; Forsvarsdepartementet eller måtte vekk fra Ekeberg. Det ble endog gått Kirkedepartementet. Slik gikk månedene håndgripelig til verks da noen gutter i frustra- inntil Forsvarsdepartementet fikk saken og sjon sprengte i stykker deler av en trapp i en kommisjon ble nedsatt. anlegget. I Dagbladet for lørdag 11. mai Kirkegården beslagla en verdifull del av 1946 er det et oppslag som forteller om hvor- ekebergskogen. Arealet har en enestående dan tyske soldater, som ennå ikke var sendt lun og vakker beliggenhet med lett adkomst hjem til Tyskland, steller og rydder i anlegget fra byen og med vid utsikt over fjorden mot på Ekeberg. I artikkelen fortelles det at 5-6 sør-vest. Kommunen anså det som uriktig at mann under ledelse av en underoffiser kom- en krigskirkegård, påtvunget byen under mer hver dag for å luke, klippe gresset og okkupasjonen, skulle forbli liggende på et pynte og stelle gravene. I følge Dagbladets område som er befolkningens sentrale fri- oppslag blir det fortsatt, over ett år etter fri- område for denne delen av byen. gjøringen, begravet tyskere på Ekeberg. Det Dersom kirkegården ble værende anså man

ARK Ekebergveien 228 B Postboks 93 Nordstrandshøgda 1112 Oslo Tlf.: 22 28 80 10 • Fax: 22 28 80 25 www.arkbokhandel.no

Side 22 det dessuten for ganske utelukket at den ville LØSNINGEN BLE ALFASET bli nedlagt og slettet i en overskuelig framtid. I et skriv datert 16. oktober 1951 tok Oslo En flytting ble derfor ansett som et utvilsomt kommune på nytt opp forslaget om flytting bidrag til å fjerne noe som ellers kunne fryktes og meddelte at Oslo Formannskap 4. oktober å bli en fortsatt kilde til irritasjon. 1951 hadde vedtatt å søke Forsvarsdeparte- I 1946 ble det forhandlet mellom O slo mentets samtykke til å flytte kirkegården til kommune og Forsvarsdepartementet om flyt- ”Alfaset ved Grorud”. ting. Departementet søkte først å få ført de 10. februar 1952 kom departementets svar tyske falne tilbake til hjemlandet, men fikk hvor det ble uttrykt enighet om at flyttingen avslag på dette av den allierte kontrollkom- skulle skje og dessuten uttalt at: misjonen, som hadde ledelsen i Tyskland og ”forholdene på Ekeberg krigskirkegård er på det tidspunktet tok avgjørelser i alle tyske meget utilfredsstillende og har vært gjen- anliggender. stand for kritikk i pressen ved flere høve. En antar at det ikke bør bli tale om å gå til KREMASJON VILLE GJØRE FLYTTING istandsetting av Ekeberg kirkegård, all den ENKLERE stund staten og Oslo kommune er enig om at Flere løsninger ble lansert. Det kom blant en flytting skal foretas. En viser til at annet forslag om et storstilt kremasjonspro- hagearkitekt Reistad har anslått kostnadene gram, som etter noen vurderinger ble forkastet til kr. 250000 ved en slik istandsetting. av både etiske, tekniske og religiøse grunner. Departementet ser helst at flyttingen kan ta Det bød på åpenbare utfordringer å skulle til høsten 1952 så snart det av helsemessige kremere kropper som hadde ligget i jorda i grunner kan graves.” mer enn fem år. Dessuten var mange av de Gårdene Arveset (Alfaset), gnr 117, og Grav, gravlagte - om lag 40% - katolikker, og den gnr 118, som ble innkjøpt av Oslo kommune romersk-katolske kirken hadde på den tiden til gravlundsareal i 1950, ga altså løsningen et forbud mot kremasjon; et forbud som ikke på et ikke ubetydelig etterkrigsproblem. ble opphevet før i 1963. Etter at Forsvarsdepartementet og Uten- Det ble også forhandlet med en rekke riksdepartementet hadde konkludert med at nabokommuner om plass for en tysk krigskirke- Genferkonvensjonen av 12. august 1949, gård, men forhandlingene førte ikke fram. artikkel 17, ikke inneholder bestemmelser Oslo kommune hadde på dette tidspunkt ikke som er til hinder for at krigsgraver kan flyt- noe forslag til annen gravplass som kommunen tes, ble det startet forhandlinger om den hadde rådighet over, men Forsvarsdeparte- praktiske siden ved flyttingen og fremmet en mentet ga likevel en melding til offentligheten sak for Stortinget senhøstes 1952. i april 1947 om at departementet var enig med Oslo kommune i at den tyske kirkegården OPERASJON ALFA skulle flyttes fra Ekeberg. Det ble samtidig 21. august 1952 vedtok formannskapet at kunngjort at enkelte forandringer skulle fore- flytting fra Ekeberg til Alfaset kunne gjen- tas i anlegget slik at kirkegården ”mister sitt nomføres, og selve operasjonen, som i For- prangende utseende og går mer diskret inn i svarsdepartementet fikk navnet Alfa, ble lendet”. Hensikten var åpenbart et forsøk på å utført i løpet av månedene september og dempe folks irritasjon mens man ventet på oktober samme år. Det var iverksatt strenge den permanente løsningen. beskyttelsestiltak, og alt materiell som ble

Side 23 brukt under oppgraving, håndtering, trans- REGNINGEN DELT MELLOM STAT port og nedgraving ble brent umiddelbart OG KOMMUNE etterpå i tråd med retningslinjer fastsatt av Kostnadene i forbindelse med flyttingen fra helsemyndighetene. Naboene i Jomfrubråt- Ekeberg beløp seg til i alt kr. 353.964,63. Av veien kan fortelle at distriktet var preget av dette beløpet bidro Staten med kr. 275.000,-. sjenerende og til dels svært ubehagelig lukt Oslo kommunes andel var altså kr. 78.964,63. mens gravearbeidet pågikk. I tillegg bekostet kommunen alene flyttingen av graver fra Vestre gravlund og Grefsen OSLO KOMMUNE FLYTTET OGSÅ kirkegård med kr. 15.000,- og istandsetting TYSKE GRAVER av anlegget på Alfaset med kr. 30.100,-, slik 5. februar 1953 besluttet formannskapet at de at den kommunale kostnaden totalt beløp seg tyske og østerrikske krigsgravene på Vestre til kr.124.064,63. Alle beløp er i 1953-krone- gravlund og Grefsen kirkegård også skulle verdi. flyttes til Alfaset. Det skjedde våren 1953, og Den tyske krigskirkegården ble således førte dermed til at alle tyske krigsgraver i det første ”byggetrinnet” i det som i dag kan Oslo ble samlet på ett sted. sammenfattes i begrepet Alfaset gravlund. Etter flyttingen til Alfaset ble kirkegården Den ble et eget anlegg, isolert fra den kom- på Ekeberg slettet. Bare mindre murrester og munale gravplassen, med avgrensende en antydning av trapper ligger igjen i den beplantninger og steingjerder og med egen sentrale delen av anlegget som for øvrig er i inngang fra Strømsveien. Steinkorsene er ferd med å bli gjenerobret av naturlig bus- plassert i militær orden. Hvert kors er påført kvegetasjon. I tillegg finnes bevart vesentlige flere navn, som regel fire, men enkelte steder deler av den svære gråsteinsmuren som ble finner man påskrift som viser at de gravlagte lagt rundt hele anlegget. I dag kalles området er ukjente tyske soldater. Planløsningen er for Hundesletta på kartet og er som navnet gjort i forståelse med Volksbund Deutsche antyder et yndet sted for lufting av firbente Kriegsgräberfürsorge e.V.2, en frittstående venner. organisasjon hvis formål er å ta vare på tyske krigsgraver over hele verden.

KRIGSHISTORIE For en historieinteressert ligger det mange opplysninger skjult i navn og datoer på steinkorsene i gravlunden på Alfaset. En befaring på gravlunden viser at eldste dødsdato er 8. april 1940. De fleste av disse soldatene

2 Volksbund Deutsche Kriegsgräberfürsorge e.V. ble opprettet etter første verdenskrig i 1919. Organisasjo- nen er av tyske myndigheter autorisert som ansvar- lig instans – både innenlands og utenlands – i alle saker som vedrører tyske krigsgraver. Virksomheten Porten fra Strømsveien inn til den tyske krigskirke- finansieres ved innkreving av medlemskontingent fra gården på Alfaset. pårørende og andre, gaver fra sponsorer og tilskudd fra Foto: Bjørn H. Syversen. Bundestag og Bundeswehr.

Side 24 omkom antakelig da lasteskipet Rio de Janeiro kalt mønekors. Slik ble det ikke på Alfaset. ble torpedert av en polsk ubåt og eksploderte Der ble det laget et arrangement med grupper og sank utenfor Lillesand. Rio de Janeiro av steinkors uten navn og med liggende nav- skulle vise seg å være en del av den tyske neplater. Hver gruppe besto av tre kors, ett invasjonsflåten og på vei til Bergen med trop- stort flankert av to litt mindre. I alt ble det satt per og utstyr. Ofrene etter Rio de Janeiros opp 37 slike korsgrupper. Løsningen skulle forlis ble først gravlagt i Farsund og overført vise seg å være lite egnet, og svært vanskelig til Ekeberg i februar 1941. å vedlikeholde fordi navneplatene sank ned i Noen av de siste som ble gravlagt var 39 grunnen. Korsgruppene og de separate navne- tyske ofre etter en stor eksplosjonsulykke platene ble derfor fjernet en gang på 1980-tallet ved Grønlibrygga på Oslo havn, 17. august og erstattet med steinkorsene som vi kan se i 1945, mer enn tre måneder etter frigjøringen. dag. Bare graven til grønliaofrene har beholdt På Alfaset er disse lagt i en fellesgrav, sen- det opprinnelige utstyret. tralt plassert i anlegget. Motviljen mot tyskere og minnene om Teknisk sett er det gjort en del endringer i den ydmykende okkupasjonen holdt seg lenge. årenes løp. På Ekeberg var de enkelte gravene Det fortelles at flere hotellansatte som hadde utstyrt med spesielle trekors med ”tak”, også besøk av tyske turister vegret seg til langt

Slik tok den tyske krigskirkegården seg ut en snørik dag i februar 2006. Foto: Bjørn H. Syversen.

Side 25 opp i 1960-årene for å fortelle hvordan man Kilder: kunne komme seg til gravlunden på Alfaset. Samtaler med oberstløytnant Eiliv J. Thor- Det kan virke som om kommunale myndig- heim, leder av Krigsgravtjenesten i det heter også gjerne ville holde stedet litt ”hem- Kongelige Kultur- og Kirkedepartements melig” i noen år etter flyttingen. Kirkeavdeling og Finn Herlufsen, tidligere Den kommunale Alfaset gravlund ble inn- nabo på Ekeberg. viet i 1972. Da hadde det allerede i 12 år vært Oslo Byarkiv: Kirkevergens arkiv adgang for offentligheten i den tyske grav- Oslo Byleksikon, Kunnskapsforlaget, lunden. I tillegg er det på området også eta- Oslo 2000 blert egne gravfelt for sigøynere (tatt i bruk Norsk krigsleksikon 1940-45, 1989) og for muslimer (tatt i bruk 1993). J. W. Cappelens Forlag as, Oslo 1995 Herrefolket, som tyskerne likte å kalle St.prp. nr. 168, Innstilling fra militærkomite- seg, valgte ett av byens prektigst beliggende en om flytting av den tyske krigskirkegår- områder til gravplass for sine døde soldater. den på Ekeberg til Oslo kommunes nye Utsikten fra ekebergskråningen er storslagen, sentralkirkegård på Alfaset. (Innst. S. Nr. og mange av gravene fikk ligge i ro der oppe 240/1952) i drøye tolv år. Omgivelsene er ikke like Fra håndkraft til høytrykk, Christiania prangende på Alfaset, men norske myndig- Brandvæsen - Oslo Brannvesen 1861 heter har hele tiden sørget godt for at både – 1961. Oslo 1960. gravfred og respekten for de døde er ivaretatt. Dagbladet, 11.05.1946.

ADVOKATENE PÅ NORDSTRAND Bennin, Brataas & Fjeldheim

Familie, arv, skifte og samværsrett, Barnevernsrett, arbeidsrett, pengekrav, Fast eiendom, mangler ved boligkjøp, Kon- trakt, Husleie, Bygg- og entrepriserett

Alm. praksis Tlf.: 23 38 64 00 - Faks: 23 38 64 01 Ekebergvn. 228 C / Sæterkrysset Nordstrand

Side 26 DEN GAMLE HESTEVANNINGSTENEN PÅ SÆTERHJØRNET

Av Arne Sunde

Undertegnede så dette gamle postkortbildet på Ullevål sykehus med bl a rent og skitten- for flere år siden og ble skikkelig sjarmert av tøy og mat. Barndomsminner med høy kjøring det. Selv om nok fotografens hovedmotiv har dukket jo også opp. vært skolegutten midt i Ekebergveien, var det Da Nordstrand Senterforening tok kontakt særlig synet av hesten med ølkasser(?) på med historielaget i høst med forespørsel om kjerrelasset, der den sto og drakk vann av en vi hadde gamle bilder fra Sæter, som de såkalt hestevanningssten på hjørnet utenfor skulle bruke i sin Nordstrandskalender for der Krogsveen nå holder til, som festet seg 2007, husket jeg igjen kortet og gjennom hos meg. Minnene fra høsten 1955, da jeg kontakt med Bekkelagshøgda Lokalhistoris- var vikar på Fellesmeieriet i Schweigaards ke Forening (BLF) ble bildet fremskaffet og gate og etterpå Ullevål sykehus et halvt år før tatt inn i midtsiden i kalenderen over måne- jeg skulle inn i det militære i januar 56 duk- dene juli – august. Forhåpentligvis er det ket opp igjen. Jeg opplevde faktisk den gan- mange som har fått kalenderen og hygget seg gen å være kjørekar med hest og vogn på med bildene, der en del også ligger ute på Karl Johans gate for å levere melkespann til lagets nettsider, www.sondreaker.com. restauranter (bl a Blom) og hoteller i Oslo Uavhengig av ovenstående har jeg i flere sentrum. Senere på høsten kjørte jeg også år syslet med tanken om å få gjenoppsatt en med hest og vogn rundt mellom avdelingene slik hestevanningssten på Sæter. BLF fikk jo

Rikstoto og Norsk Tipping.

Ved 7-eleven på Sæterhjørnet

Side 27 satt opp tilsvarende midt på Ekebergsletta design av Sæterkrysset. Hun fenget selvføl- ved Smedstua, der Simensbråtlinjen av Ekeberg- gelig også på tanken og vil overfor Oslo Vei banen krysset Ekebergveien i sin tid, men foreslå en innplassering av steinen i det nye fortgang med min tanke ble det først i høst. Sæterkrysset. En regulering av krysset lig- Jeg har også lenge vært kjent med at i hagen ger nok en god tid inn i fremtiden og spørs- hos familien Raaholt i Åsryggen sto det en målet om en mellomlagring av steinen kom slik stein. Den sto opprinnelig i bunn av Lja- opp, i og med at Raaholts skulle flytte fra bruveien der bakkene opp mot Klemetsrud Åsryggen. begynner, dvs omtrent der Mortensrudveien At det mest naturlige mellomlagringssted nå tar av og i gamle dager veien inn til gårds- måtte være på Nordseter gård syntes åpen- bruket Tangen gikk. En forespørsel til Raaholt bart, og en henvendelse om det til Nordseter på Sæterdagen i høst resulterte i et umiddel- Pensjonistforening ved Reidar Rasch resul- bart gledelig svar om at historielaget gjerne terte i nok et hyggelig svar. Nå står altså kunne overta steinen for flytting til Sæter. En steinen vel plassert på tunet på Nordseter og kontakt med Senterforeningen og Nordstrand der blir den stående til den endelig kan settes Vel resulterte også i bifall av tanken. Det opp igjen på Sæter. Om det blir vanntilførsel fremkom dessuten at Senterforeningen har til drikkekaret er vel tvilsomt og likeledes om engasjert en ekstern landskapsarkitekt, Ragn- den kommer nøyaktig på sin gamle plass. hild Momrak, som arbeider med fremtidig En henvendelse til Friluftsetaten om en

 Bilvask

Autorisert regnskapsfirma  Service hall E.T-Regnskap Ans  Alltid ferske bakervarer

Munkerudtunet 10 P.b - 149 - Nordstrand, 1112 Oslo Tlf. 22 74 52 50 Fax. 22 74 55 65 Mail: [email protected]

Side 28 flytting resulterte i at de en desemberdag Hva er så en hestevanningssten vil vel stilte opp med tre mann, lastebil og en 4 kanskje spesielt den yngre garde spørre? tonns traktor med gaffeltinder, og vi ser av Det er kort og godt et stort drikkekar for bildene nedenfor hvorledes den forløp. hester, som i sin tid ble satt opp en rekke hensiktsmessige steder i gamle Aker og Kris- tiania/Oslo da veitransport foregikk med hest og vogn eller slede om vinteren. Nå til dags kan vi vel si at etterfølgerne er gamle bade- kar slik vi ofte kan se stående rundt omkring i heste- og krøtterhager. De ble de hugget ut av solid Grorudgranitt og med cirkamålene 130 cm i lengde, 75 cm i bredde, 65 cm i høyde og 15 - 20 cm i veggtykkelse, vil jeg nok tro de veier godt over en tonn eller enda Forberedelser til flytting av hestevanningstenen fra mer. Det måtte være litt av et slit i sin tid å få hagen på Nordstrand. dem på plass der de skulle stå, og jeg vil tro de helst ble flyttet på plass med slede om vinteren, da de tyngste transportene som regel foregikk. I vårt område var det så vidt jeg vet, satt opp hestevanningsstener flere steder. Foruten de to stedene som er nevnt, i Ljabruveien og på Sæter, sto det en i Enebakkveien i Skul- lerud-dumpa og det har vel også stått en i bakkene opp fra byen lenger inn i Ene- bakkveien. Likeledes sto det også en i Kongs- veien og jeg vil gjerne ha verifisert om den Traktoren er klar til å løfte opp steinen på lastebilen sto på toppen ved Jomfrubråten omtrent. Er før bortkjøring. det noen som kjenner til flere plasseringer, så hører jeg gjerne om det. Jeg mener at de fleste steinene ble fjernet ved veiutvidelser og senere asfaltering etter hvert som behovet for dem minsket i det biltrafikken tiltok. Under krigen 1940 – 45 skjedde det lite, så det var vel på slutten av 1940-årene og senere at de forsvant. Jeg synes i et hvert fall at det er svært hyggelig at det nå er tatt vare på to stykker i vårt område som et lite minne om en forgangen tid. La oss håpe at den endelige plassering på Like før foreløpig mellomlagring på Nordseter gård. Ta en tur og titt på den en gang! Sæterkrysset ikke ligger altfor langt inn i fremtiden!

Side 29 Vi kom over denne artikkelen i Nordstrands Blad fra 7. mars 1942 og gjengir den nedenfor i sin originale språkdrakt. Bildet av den staslige byggmesteren i originalartikkelen er dessverre for dårlig til å gjengis. Som vi tidligere har skrevet i forbindelse med Ekebergbanens forlengelse fra Sæter til Ljabru i 1940 – 41, i artikkelen om Ekebergbanen i årsberetningen for 2002 – 03, så burde byggmester Hansen vært hedret med å få oppkalt en vei på Nordstrand etter seg.

Mannen som har bygd ”halve Nordstrand” feirer 50-års jubileum i år. Peder Christian Hansen fikk sitt håndverksbrev i 1892

Det er ikke mange hus i Nordstrand som ikke Som villaen så mannen, ikke hvad stilen, byggmester H a n s e n enten har bygd eller men hvad soliditeten angår. Han har i manns reparert. Det gjelder kanskje mer de eldre minne alltid båret bart og et stusset skjegg, husene, la oss si fra verdenskrigens slutt og han er middels høi, men røslig over bringen. bakover. Efter de tider har nemlig Nordstrand Den rake ryggen, reisningen på hodet, øine- vokst med rivende hast og selv om entrepre- ne, alt minner om vilje og gåpåhumør, øinene nørfirmaet Hansen og sønner har fulgt med smiler, men de har en kjerne av stål. tiden og utviklet sig, så skal det vel meget til Jeg er født i Tune i Østfold, sier han, og å holde proporsjonaliteten. jeg husker godt da jeg første gang kom til Vi reiser ned og hilser på byggmesteren i Oslo og Nordstrand. Det var i 1889 efter at hans store og vakre villa nede i Sanatoriebakken. jeg var ferdig med rekruttskolen. Da var jeg Villaen bærer preg av en viss gammeldags her et års tid. soliditet. Den er en av de første villaer Hansen - De arbeidet i bygningsbransjen ? bygget på Nordstrand, og som alle husene - Ja, der har jeg hørt hjemme siden jeg var den gang er den bygget i schweizerstil. en 8-10 år. Far var landtømmermann og reiste

Side 30 låver og staller og fjøs utover bygdene og vi sønnene var med. Som ung bygde jeg noen hus i Sarpsborg og var som sagt et års tid i Oslo. Jeg reiste tilbake til Sarpsborg igjen og tok borgerbrev som tømmermester der. Senere måtte jeg utvide svennebrevet til Oslo. - Hvad kom det av at De valgte Nord- strand som boplass og virkeplass ? Ante det Dem at fremtiden skulde arte sig noenlunde slik den er blitt ? - Ja, jeg må igrunnen si det. Jeg skjønte jo at det var store muligheter i et så vakkert strøk med jernbaneforbindele til Oslo. Brø- drene mine var før mig på Nordstrand og en tid arbeidet jeg sammen med en av dem. Vi bygde i strøket ovenfor Nordstrand stasjon. Det var helt ubebygget der den gang, bare nakne fjellrabbene nedover. Vi måtte også anlegge vei, den nåværende Kastellveien. Den gikk fra Vingolfveien og op til Sanatorie- - Byggemåten den gang, er det stor utvikling? bakken. – Kastellveien var nemlig ikke gjen- - Ja, det er sikkert. Til å begynne med nombrutt til Kastellet gård ved Ekebergveien tømret vi husene, laftet dem op. Jeg husker den gang. Navnet Kastellveien var selvfølgelig jeg engang laftet op noen hus her hjemme og ikke berettiget for gjennombruddet, og veien sendte dem til Danmark, hvor de blev opført het da oprinnelig Brødrene Hansens vei. rett utenfor København. Senere blev det reis- Brødrene Hansen kjøpte tomten av kjøp- verk med planker. Nå hender det jo ikke at vi mann O. C. Bjerke som igjen hadde kjøpt tømrer et hus. en stor eiendom av Vestre Sæter. Den gamle Når vi bygde før i tiden, måtte vi skyte ut hovedbygningen eksisterer forresten fremdeles. brønner og grave kloakk. Det var ikke alltid Det er det gamle, lave huset som ligger oppe så greit å finne vann her på Nordstrand. De på høiden bak Menighetshuset, rett bak Gres- var temmelig dype mange av brønnene. Så sæter, det store gule, som også hørte til gården. måtte vi anlegge veier for dem var det få av. O. C. Bjerke eide det meste av nåværende Og til sist før vi kunne selge huset måtte vi Nedre Nordstrand. Over hans eiendom gikk fylle på leire og jord til haven. Ja det siste er både Vingolfveien og Solveien som den gang jo fremdeles tilfelle. Det er de ferreste steder også bar hans navn. Henholdsvis Nedre og i Nordstrand det er jordsmonn nok for have. Øvre Bjerkes vei, eller enda O. C. Bjerkes vei. Det er mest stein og atter stein. En mengde - Deres første hus på Nordstrand, herr forstøtningsmurer måtte også til. Hansen, husker De hvad det var for et ? - De har kanskje litt å fortelle om de - Ja det første huset jeg bygde her var gamle dammene i Nordstrand ? Vingolf borti Cappelens vei, der ingeniør - Ja, de gamle dammene, ja, de var viktige Axel Flinder bor nå. Det er bygd i schweizer- nok de. Det var vannreservoarer, det. En stor stil. del av bebyggelsen på Nordstrand fikk vann

Side 31 fra disse dammene om sommeren. De er - Det var interessante trekk fra Nord- opdemmet nesten alle sammen. Lindbekk- strand. De har vel adskillig mer å fortelle fra dammen for eksempel hørte til Tyslævseter den tiden? og forsynte gården med vann. Vi har funnet - De vet en har oplevd nokså meget, men den gamle vannledningen ned til gården når en husker ikke så godt alt sammen. Jeg for vi har gravd på eiendommen. min del har nå vært med i en mengde komi- A n d e r s e n d a m m e n forsynte Vestre teer og hatt en masse forskjellige hverv og så Sæter med vann. Det er jo lett å se at den er videre. Jeg har for eksempel vært brannmes- opdemmet og utgravd. Disse dammene lig- ter her ute i mange år. Det var en del store ger jo der enda som reserver for brannvese- branner i den tiden. Villa N o v a brente, net og som tomleplass for barna. Annerledes Furulund, K v i k n e, B e k k e l a g e t er det med B j e r k e - d a m m e n. Den var politistasjon likeså. Så var det noen skog- anlagt ved Øvre Bjerkes vei, oversiden, branner, jeg har vært skogbrannmester i akkurat på toppen av bakken som kommer op mange år også. fra Nordstrandsveien forbi gamle middelsko- Herr Hansen har videre vært medlem av len. Ja, noen rester er det vel av den enda. byggekommisjonen i en årrekke. Branntakst- Den forsynte en hel del av Nedre Nordstrand mann, skjønn- og domsmann, medlem av med vann. Det samme gjaldt Kastelldam- husleienevnden er andre tillitshverv den høit men. De vet, den dammen ved Solveien skattede Nordstrandsmann har innehatt. All- inne på herr Andersens eiendom akkurat ved tid har han vært villig når man har spurt ham den store furua der Furubråtveien går ned- og hans veldige faglige innsikt og store over. Den forsynte også en mengde abonnen- arbeidskraft har dratt mange tunge lass i land. ter med drikkevann. Det gikk ledning langs Jeg har alltid hatt det travelt, sier Hansen. hele Furubråtveien. Ganske utenkelig nå, for Nå har jeg tid til å ta en pust, i det siste har nå er en nødt til å fylle den igjen for vannet jeg vært en del syk til og med, giktfeber. Å står stille så det råtnet. Gamle Nordstrand være syk hadde jeg aldri tid til før. Når en har forsvinner ser De, trenges tilbake litt og litt 14-15 timers arbeidsdag bør en sove resten av gangen og blir glemt. av døgnet.

Cecilie Thoresens vei 5 c, 1153 Oslo Telefon: 22 28 04 90 Fax: 23 16 89 90 E-mail: post@ www.furulund.no www.furulund.no

Side 32 - De har hatt mange større arbeider i strand. Enkelte er døde nå, folk som blev hos Nordstrand i det siste, er det ikke så ? mig hele sitt liv. Der kan vi forresten se på - Jo, det siste og største var Ekebergba- hele utviklingen igjen. Den gang hadde en nens kilometerforlengelse. Dessuten har vi bygningsarbeider 20 øre timen. Kravene er bygd Kastellet brannstasjon, Handelshuset steget adskillig nå. på Sæter og i Solveien, Småskolen på Nedre Vi må være enige i det. Tidene har foran- Bekkelaget og Akers Sparebanks gård på dret sig og folk som har fulgt med og øinet Holtet. mulighetene har skyndet på utviklingen og - Det var Deres firma som løftet taket på vunnet sig en sikker plass i livet. Hansen Nordstrand høyere skole også, og bygde en forteller at da han kom til Nordstrand hadde etasje til under det ? han arbeidshug og to tomme never. Nå er han - Det var så ja. Det var forresten et meget innehaver av et stort entreprenørfirma. Det konstruktivt og egenartet arbeid. står respekt av slikt. Hansen kan ta det med - De har en stor arbeidsstokk ? ro de årene han har igjen, han har lov til det. - Ja, og jeg holder den i arbeid året rundt. Og sønnene sørger for at farens livsverk blir Jeg har enda folk i min tjeneste som har vært fortsatt. med mig helt fra jeg begynte her i Nord-

,TZ[YOGYZOYQKKOKTJUSYSKMRKXKSKJYUROJRUQGRQ[TTYQGV

2XUMY\KKTG\J5UXJYZXGTJ ,QKHKXM\KOKT ) ;RL ]]]QXUMY\KKTTU

Side 33 Nedenstående er sakset fra AKERS-POSTEN fra lørdag 21. september 1912. Vi falt for fris- telsen til å gjengi artikkelen i sin originale språkdrakt i undring over hvorledes man kunne formulere seg og uttale seg om mennesker den gang.

Anerkjendelse for Lang Tjeneste

han allerede Julen i forveien havde begyndt som Kirketjener, den gang ogsaa i denne Stil- ling som Underordnet. Forholdene var jo helt forskjellig fra nu. Kirkesangeren ved Østre Akers Hovedkirke var tillige Kirkesanger, Graver, Kirketjener og Ringer ved Kapellet. Hertil Trængte han en Medhjælper. Var Lønnen liden for Arbeidet i det hele, blev den just ikke misundelsesværdig for den Underord- nede. Senere fik jo Nordstrand Kirke egen Kirkesanger, men Lunds Stilling var den samme indtil 1894, da Sognestyret gav ham en selvstændigere Stilling og forbedrede Lønnen. Ole Lund er født i Urskog, hvorfra hans Forældre flyttede til Aker, da Sønnen var 9 Aar gammel. Her fik han Tidens Skoledan- nelse. Skolekredsen, han tilhørte havde sin Sydgrænse mot Oppegaard og Ski, sin Nord- grænse mod Oslo med 14 Dages Skole paa Nordstrand Kirketilsyn har besluttet, at der forskjellige Gaarde fra Burud i Syd og Holtet førstkommende Søndag (22de September) i paa Bækkelagshøiden i Nord. I 6 Skoleaar Nordstrand Kirke skal gives Menigheden havde han 5 forskjellige Lærere. Adgang til at yde et Offer til Kirketjener Ole Lund har meget Begavelse i teknisk Ret- Lund, der 1ste Juli tog Afsked som Kirketje- ning, der har gjort ham til en ”Tusenkunst- ner og Graver efter 40 Aars Tjeneste ved ner”, og med fornøden Uddannelse vilde den Kirken. Begavelse utvilsomt have bragt ham til noget andet, end hva det er blevet til. Men han kan * * * * trøste sig med, at det er ikke Stillingen, der skaber Livets Lykke, men Arbeidets Glæde Ole Gunerus Lund blev 14 April 1871 antaget og Troskaben i Gjerningen. I Menigheden har som Undergraver – som det heder – efterat han trofaste Venner og vist ingen Uvenner.

Side 34 JENS OG FAMILIE TREIDER JOMFRUBRÅTVEIEN 89 1179 OSLO ØYVIND TREIDER OLSEN HUITFELDTS GATE 8 0253 OSLO BENTE OG LARS TRYGG INGIERSV. 9 1169 OSLO ANNE-SIRI UNDALL ÅSLANDKROKEN 24 1274 OSLO BENEDICTE OG TORVALD UTNE JOMFRUBRÅTVN. 79 1179 OSLO GRO VARDEN ØSTERLIVN. 39 A 1153 OSLO JAN VELLE KASTELLVEIEN 7 1170 OSLO INGER-LISE VELLE M/FAM. KASTELLVEIEN 7 1170 OSLO SISSEL OG VIDAR VIK SKAUSNARET 9 A 1262 OSLO PETTER WALBY POSTBOKS 50 1112 OSLO PETTER E. WANG FUGLÅSEN 25 1488 HAKADAL VIDAR WARREN LARSEN STEINSPRANGET 68 1156 OSLO LIV OG ERLING WESSEL BJERKEFARET 7 1168 OSLO HANNE-MA OG KNUT WESTBY HOLTVN. 17 1177 OSLO KARI WESTENGEN VENDOMVEIEN 3 1165 OSLO SOLVEIG A. WEYDAHL FJELLVEIEN 1458 FJELLSTRAND NICOLAY WIBORG KASTELLVEIEN 4 E 1162 OSLO DAGUN OG FINN WINTHER BEKKELAGSTERR. 2 1177 OSLO GRO WISLØFF EKEBERGVN. 290 1166 OSLO TOR WISLØFF NORDSTRAND TERRASSE 54 1170 OSLO ØYVIND WOLLAN ÅGOTSVEI 7 0687 OSLO TORGEIR BRUUN WYLLER NORDSTRANDVN. 9 1170 OSLO THORLEIF WAALER SETERVEIEN 3 1162 OSLO KARSTEN ØDBEHR NORDSTRANDVN. 67 B 1164 OSLO KNUT ØSTBY KORALLVEIEN 7 0198 OSLO WENCHE OG GUNNAR ØSTENSEN BAKKERUDVN. 13 A 1152 OSLO * ØSTENSJØVANNETS VENNER* POSTBOKS 77 0619 OSLO KJELL ØSTLIE STUTTVN. 1 B 1166 OSLO KJELL ÅBYHOLM KAPT.OPPEGÅRDSV. 20 1152 OSLO ERIK ÅHLANDER IVAR KNUTSONSV. 44 1161 OSLO BERIT STRØYER AALBORG LAMBERTSETERVEIEN 13 B 1160 OSLO NILS GODTFRED AAMODT MIDTÅSEN 37 1166 OSLO KARI AARGAARD LJABRUBAKKEN 16 I 1165 OSLO FINN AARSAND LERDALSTOPPEN 8 1258 OSLO ANNE LISE AAS UNDERHAUGSVN. 11 B 0354 OSLO GRETHE OG ØRNULF AAS OBERST RODES VEI 29 B 1152 OSLO RAGNA AASHEIM POSTDAMVEIEN 6 A 1164 OSLO ELSE OG IVER AASTORP NYQUISTVN. 32 F 1176 OSLO

Side 48 Motivet på postkortet, utgitt av G. Hübert, Kristiania i 1903, er egentlig en xylografi fra Ny Illustrerte Tidende 1880 og viser jernbaneviadukten fra 1876 over Ljanselva. Broen var 235 m lang og gikk 36 m over dalbunnen. Etter omleggingen av jernbanesporet i 1925 ble broen solgt til Christiania Spigerverk som fikk den sprengt ned i 1929 og benyttet jernet til spiker. Fjellskjæringen på sydsiden og brokarfundamentene er fortsatt synlige minner Veien i forgrunnen over linjen er den tidligere Ljansveien, forløperen til Herregårds- veien som den ble omdøpt til i 1917. Ljansveien ble anlagt av godseier Helle Ingier fra Stubljan til den nyanlagte Ljabrochausseen (fra 1850), nå Ljabruveien.

Noen verselinjer fra Statsbanernes representant, overingeniør Øvergaard, ved hans tale i forbindelse med den officielle aapning på Hauketo station av jernbanelinjen, Ljan – Hauketo – Holm søndag den 22. februar 1925.

Jernbanen er et nødvendig onde. Banen er omlagt. Ljan-broen væk. Nødvendig for borger saavel som for bonde. Den var jo saamange reisendes skræk.

Jernbanen sier man, skamferer idyllen. Den omlagte stumpen er ikke lang. Og jeg kan den ikke frita for skylden. Den er ikke 4 kilometer engang.

Ti larm og uro og ikke minst røken, Men saa til gjengjæld er bredden stor, Ødelegger nerver hos frue og frøken. Med rundelig plads til dobbeltspor.

Landskapet før så fredelig stille. Og det skal slet ikke vare længe, Men nu!….aa ja, det er ei så ilde. Før det er ferdig, skaf bare penge.

For vi har station faat paa Hauketo. Og der vil ret mange bygge og bo. Side 49 LkÀq!ph!tbmh!bw!fjfoepn! iboemfs!pn!lvootlbq! ph!ujmmju"

4kVW^W`@adVefdS`VWdT^[ffef°ddW aY^a]S^]g``e]SbWdT^[ffW`VSh[]f[YWdW 4W]]W^SYWfaY@adVefdS`V7[W`Va_WdW[W`Va_e_WY^WdW`[a_d}VWf_WV^W`Yef WdXSd[`Y H[WdWfXd[ffef}W`VWW[W`Va_e_WY^WdXadWfS]ea_f[^TkdVW[`V[h[VgW^^W^°e`[`YWd

H[f[^Tkd, 6W`TWefWâ]S^]g`è]SbW` 9dSf[ehWdV[hgdVWd[`Y Ea^[VaYTdWV_Sd]WVeX°d[`Y BWdea`^[YW`YSe\W_W`faYbdaXWe\a`W^^Y\W`à_X°d[`YShabbVdSYWf :gdf[YaYe[]]WdfabbY\°d =a`]gddSèWVk]f[YeS^Yebdah[e\a`

;=a`YehW[W`)*b}:a^fWfÏ``WdVgaee 9aVWbSd]Wd[`YeXadZa^V

3^^Wh}dWW[W`Va_e_WY^WdWWdefSfeSgfad[eWdfW VWfY[dfdkYYZWfhWVV[`W[W`Va_eZS`VW^

5Sd^8dWVd[]E°èfWTk :S``W:W[TWdY ?Sd[S``W@[WêW`>S`Vh[] 5WU[^[W4dggÈ_[Vf 6SY^[Y^WVWd 8SY^[Y^WVWd EfSfeSgf W[W`Va_e_WY^Wd?@78 AbbY\°deSèhSd^[Y EfSfeSgf W[W`Va_e_WY^Wd?@78 EfSfeSgf W[W`Va_e_WY^Wd?@78 _aT[^,+$$(%#%" 7[W`Va_e_WY^Wd]S`V[VSf4; _aT[^,+%"*'#%* _aT[^,+$*###%" _Sd[S``W `[WêW` ^S`Vh[] _aT[^,+$&&$)+" US^^W eaWèfWTk2T` W[W`Va_ à ZS``W ZW[TWdY2T` W[W`Va_ à 2T` W[W`Va_ à UWU[^[W2T` W[W`Va_ à

EWh}dWTa^[YS`àèWdb}h}dW Z\W__We[VWdiii T` W[W`Va_ à

=a`YehW[W`)*##("Ae^a F^X,$%#()%""XS]e,$%#()%"#iii T` W[W`Va_ `a

Side 50 Dette er vårt område:

Dette gjør vi i Søndre Aker Historielag: • arrangerer rusleturer og • utgir årboka Sør i Aker. omvisninger rundt om i Søndre Aker, for eksempel • samler inn lokalhistorisk til noen av gårdene, øyene, materiale (bilder, ned- gravfeltene, gamle vei- tegnelser, dokumenter, kart anlegg og andre steder av o.l.). lokalhistorisk interesse. • samarbeider med Deich- • holder møter med kåserier, manske Bibliotek på Lam- film eller lysbilder. bertseter om arkivering av lokalhistorisk stoff.

Side 51 • nysgjerrig på hvordan HVIS folk levde her i gamle dager • gjerne vil vite mer om miljøet ditt DU ER... • glad i bydelen din • historisk interessert ... hører du hjemme i Søndre Aker Historielag

SØR I AKER 1982: Hvorledes Søndre Aker ble bosatt, om isdriften i området og om livet ved Ljabru i 1920-årene. Vedlagt kart over området med gårdsgrenser. SØR I AKER 1983: Gården Bjørndals historie, Bekkelagsraset 1953, Edvard Munchs malerier fra distriktet og om byoriginalen Snipp-Møller m. m. SØR I AKER 1984: Malmøyaboken. Omhandler øyas natur, historie og kultur. Vi leser om fiskebønder, sommergjester, kalkindustri og utkantproblemer m m på Malmøya. SØR I AKER 1985: Om stedsnavn i Søndre Aker, dagliglivet under krigen, minner fra Bakkeløkka gård under krigen, om torvstrødrift og oberst Hans Henrik Rode. SØR I AKER 1986: Om Milorgområde 13130. UTSOLGT SØR I AKER 1987: Om Bogerudområdet opp gjennom tidene; gårdene, Eterfabrikken og drabantbyen, om melkelevering, Fjelstadplassen, Frølich-skolen i Liadalen og Enok Abrahamsen (Enoks vei på Simensbråten). SØR I AKER 1988: Om livet på Nordstrand, Bekkelaget og Ljan i gamle dager. SØR I AKER 1989-90: Tysk okkupasjon av Søndre Aker 1940-45, v/Terje Diesen. SØR I AKER 1993: Lambertseterboken. Om gårdens og drabantbyens historie. SØR I AKER 1997: Om Jomfru Andersson på Gressæter gård, gårdsbruket Multehaug på Abildsø og Amnesty-gruppen på Ljan. SØR I AKER 2001: Omhandler «Nordstrandhøgda. Barndom og oppvekst i landet øst for trikkelinjen», av Jens Ingulstad, «Freidig og Grane, klubbene før Nordstrand IF», av Jan Hoel, «Fra Kirkebrygga til Kirketrappa», av Reidar Brevik. SØR I AKER 2002: «De gamle grensene mellom Aker herred og byen innenfor. Om byvoller og grensesteiner m m» av Arne Sunde. «Magnus Andersen – vår glemte sjø- helt» av Dag Andreassen. «Treffpunkt Nordseter – om krigsårene på Nordseter» av Jens Ingulstad. «Gamle trær på og omkring Nordstrand» av Arne Sunde. SØR I AKER 2005: «Gammel bosetning ved Nøklevann og Elvåga i Østmarka» av Lise Henriksen. «Tilbakeblikk på barneår i Klemetsrud» av Hans Edvin Haug. «Spei-

Dette er årbøkene: ding – Fra Baden Powell til speidergruppene på Nordstrand» av Tove og Jens Ingulstad. «Da jazzen kom til Nordstrand» av Stein Kagge.

Pris for en samlet bokpakke er kr 900,- inkludert «Holtet Videregående Skole» i tiden fra 1939–1989. Den selges ikke separat. Pris for enkelteksemplar er kr. 100,-, unntatt for «Malmøyaboken»(1984), «Lambertseterboken» (1993) og «Sør i Aker 2005» som koster kr 150,-. Vedrørende bok-kjøp, se pkt 5 i årsberetningen.

Side 52 Postboks 79 Bryn Postboks 0611 Oslo www.noblad.no Kr. 475,- Kr. Bestill et abonnement på Nordstrands Blad: på Nordstrands Bestill et abonnement

Side 53 Side 54 Side 55 NOTATER:

Side 56 Side 57 Avsender: Søndre Aker Historielag Postboks 50 Lambertseter 1101 Oslo

Side 58