DOCSLIB.ORG

Drikkevondet

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Drikkevondet View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Drikkevondet Ei gransking av folkemeininga kring alkohol og alkoholstyring i perioden frå 1814 fram til folkerøystinga i 1919 med vekt på Telemark Per Eriksen Ormestøyl Masteroppgåve i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, IAKH Universitetet i Oslo Hausten 2014 ii Drikkevondet Ei gransking av folkemeininga kring alkohol og alkoholstyring i perioden 1814 fram til folkerøystinga i 1919 med vekt på Telemark iii © Per Eriksen Ormestøyl 2014 Drikkevondet: Ei gransking av folkemeininga kring alkohol og alkoholstyring i perioden 1814 fram til folkerøystinga i 1919 med vekt på Telemark. Per Eriksen Ormestøyl http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo iv Samandrag Frå 1814 fram til forbodstida i 1919 vart synet på alkohol forandra kraftig. Frå å vere ei vare dei fleste folk nytta tidleg på 1800-talet, vart sal og skjenking av brennevin og hetvin forbode ved lov med grunnlag i ei folkerøysting i 1919. Folkerøystinga viste eit overveldande fleirtal for forbod. I løpet av den kring hundre år lange perioden, skjedde det ei stor utvikling i det norske organisasjonslivet. Blant dei største organisasjonen høyrde fråhaldsrørsla som på byrjinga av 1900-talet samla ein tiandedel av den norske befolkninga. Fråhaldsrørsla vaks fram kring 1830; fyrst som ei måtehalden rørsle, men snart også som ei totalfråhaldande. Framveksten av rørsla kom som fylgje av overstadig drukkenskap med røter i ei Brennevinslov av 1816 som oppmoda folk i landdistrikta til å produsere brenne- vin. Det gjorde dei. Frå Telemark fortel kjeldene om ei rekkje tilfelle der forbruket av brennevin var svært høgt. Ut av dette vaks «drikkevondet» - den negative oppfatninga av alkoholen. Drikke- vondet vart motarbeida både av fråhaldsrørsla og styresmaktene. På 1830- og 1840-talet kom det ei rekkje nye lover som innskrenka alkoholtilgangen. I fråhaldsrørsla jobba ein meir systematisk for å finne korleis drikkevondet skulle stoppast. Ei undersøking frå 1850-åra kategoriserte Noreg sine gifte menn og enkemenn etter kor mykje dei drakk. Slik kunne ein jobbe meir direkte mot dei områda i samfunnet der drukkenskapen var mest utbredt. Gjennombrotet for fråhaldsrørsla kom i 1880-åra. Då vaks totalfråhaldsrørsla for alvor fram, mellom anna som fylgje av høgt forbruk i 1870-åra. På 1880-talet vart forbods- stemninga undersøkt gjennom ei underskriftskampanje. Denne viste at det fanst forbodsvilje lenge før forbodet vart ein realitet. Før dette hadde styresmaktene lagt om alkoholpolitikken og innførte ei samlagsordning der sals- og skjenkerettane i stor grad fall under offentleg styring. Denne vart forsterka gjennom ei Brennevinslov av 1894 som innførte samlags- røystingar som avgjerande for eit samlag sitt beståande. Kvinnene vart innlemma i den dels demokratiske avgjersla. Blant dei politiske partia hadde Venstre nærast band til fråhaldsrørsla. Ved stortings- valet i 1906 hadde ein innført eit nytt valsystem som bestemte at veljarane skulle stemme på enkeltkandidatar i staden for på parti. Dette gav fråhaldsrørsla moglegheita til å påverke vala i større grad. Dei oppretta «Fråhaldspartiet», som vart eit viktig pressorgan på Stortinget. Folk vart oppmoda til berre å stemme på kandidatar som støtta partiet sitt program. Før folke- røystinga skaffa dei fråhaldsfolket fleirtal på Stortinget ved fleire høve. v I løpet av Fyrste Verdskrig vart det innført ei rekkje provisoriske forbod. Desse hadde mykje å seie for avgjersla som vart tatt ved folkerøystinga i 1919. Frå Telemark kom det ei rekkje meldingar som oppmoda styresmaktene om å oppretthalde forbodet. Mange hadde sett det provisoriske forbodet som positivt for edruelegdomen. I 1919 viste folkerøystinga eit stort fleirtal for forbod. I mange tilfelle var den kvinnelege valdeltakinga avgjerande for utfallet av valet. Telemark var det fylket på Austlandet der Ja-fleirtalet var størst. Der stemte kring 72 prosent av befolkninga «Ja». vi Føreord Då ein landhandlar i nabobygda mi vart omtalt i riksdekkjande aviser fordi han selde hår- og etterbarberingsvatn til bygda sine tørste sjeler på 1950-talet, trudde han neppe det ville resultere i ei masteroppgåve om folkemeininga kring alkohol og alkoholstyring i Telemark. Eg må difor takke landhandlaren i Eidsborg – visst namn alle kjenner, men som eg likevel ikkje nemner i denne samanheng. Takk til min fantastiske rettleiar, professor Jan Eivind Myhre. Då glaset var tomt, fylte du det opp at; alltid med ekte vare, aldri med laddevin og æther. Takk for at du hadde trua på meg og hjalp meg dit eg er i dag. Takk til professor Hilde Sandvik. Utan deg hadde eg aldri hamna i tredje etasje. Takk óg til Kjetil ved Norsk Industriarbeidermuseum, Ingrid ved Lokalhistorisk arkiv i Vinje, Steinar og Bjørn Ole ved Statsarkivet i Kongsberg, Åse Marit ved Vinmonopolet sitt arkiv, og alle arkivarane ved Riksarkivet og Nasjonalbiblioteket. Utan dykkar hjelp hadde eg leita med promille frå 1833. Eg ynskjer også å rette ein takk til alle andre som har vist interesse for oppgåva mi; særleg Telemark Historielag, og mine medstudentar. Eg har fått mange nyttige innspel i jakta på drikkevondet. Ikkje minst Pappa, som har lagt ned mange timar i gjennomlesing av oppgåva. Ein betre språkvaskar finst ikkje – ei heller far. Utan deg ville eg aldri vorte nøgd. Takk óg til alle dykk som har hjelpa meg å studere temaet i praksis. Både familie og vener, nye og gamle, spelemenn og skodespelarar. Det har vore ein fantastisk fest. Eg har lika de- batten. No gler eg meg til nachspielet, og håpar det varar lenge. Per Eriksen Ormestøyl Oslo, november 2014 vii viii Innhaldsliste Samandrag .................................................................................................................................. v Kapittel 1: Eit edrueleg vegskilje ............................................................................................... 1 Vestlandsfanatismen – ein sagablott? .................................................................................................. 1 Kor mykje hadde hundre år å seie for ei folkemeining? ...................................................................... 2 Primærkjelder ...................................................................................................................................... 3 Trykte kjelder ...................................................................................................................................... 4 Litteratur .............................................................................................................................................. 5 Kapittel 2: Oppdaginga av drikkevondet: 1814-1836 ................................................................ 7 Rettane for tilverking av brennevin kring 1814 .................................................................................. 8 Brennevinslova av 1816 ...................................................................................................................... 9 Brennevinslova sine konsekvensar .................................................................................................... 11 «Festdrykk» vert «kvardagsdrykk» ................................................................................................... 12 Kapittel 3: Motarbeidinga av drikkevondet: 1836-1859 .......................................................... 17 Måtehaldsrørsla veks fram ................................................................................................................ 17 Reformering av Brennevinslova av 1816 .......................................................................................... 19 Frå måtehald til fråhald ..................................................................................................................... 20 Fråhaldstanken kjem til Telemark ..................................................................................................... 20 Raud-Smitt og vinbyggjarane ............................................................................................................ 22 Husbrenninga vert ein sagablott ........................................................................................................ 23 Handhevinga av lovene ..................................................................................................................... 24 Utan bruk, inga misbruk .................................................................................................................... 27 Om Eilert Sundt og Telemarkingen ................................................................................................... 28 Om resultatet i undersøkinga ............................................................................................................. 31 Om problema ved undersøkinga ........................................................................................................ 32 Om ytre og indre bygdelag ................................................................................................................ 33 Om eigedoms- og arbeidsklassa ........................................................................................................ 33 «Ædrueligheds-Tilstanden» i skuledistrikta ...................................................................................... 35 Forventningane frå omgivnadane .....................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Alkohol 2010
    Vest-Agder-museet a Årbok 2010 l ko h ol alkohol ”Drikk feller ungdommen i hans blomst, mannen i hans kraft og oldingen i hans svakhet. Den knuser farens hjerte, gjennomborer morens ømme barm, slukker den naturlige hengivenhet, kveler ektekjærligheten, utsletter den sønnlige frykt, tilintetgjør foreldrenes håp og legger deres grå hår med sorg i graven. Dens virkning er svakhet istedenfor kraft, sykdom istedenfor sunnhet, død istedenfor liv.” 2010 Gleder og sorger 9 7 8 8 2 9 1 1 7 8 2 0 2 2010 ÅRBOK VEST-AGDER-MUSEET 2010 Utgitt av Vest-Agder-museet IKS © Redaktør Thor Gunnar Hansen Redaksjon Tale Christiansen og Thorunn Lunde Design Per Grimsgaard Layout og trykk Kai Hansen Trykkeri, Kristiansand Opplag 1000 ISBN: 978-82-91178-20-2 Vest-Agder-Museet IKS Odderøya 17 4610 Kristiansand www.vestagdermuseet.no Sitatet på omslaget er hentet fra den amerikanske juristen og forfatteren Robert Green Ingersoll (1833 - 1899). Fotograf Ragnvald Pettersen har tatt bildene som er på omslag og forsats i årboka. Han overtok familiebedriften i 1884 og drev den til 1942. Atelieret hadde fra 1884 adresse ”vis a vis Lundhs have” i Farsund. Fotografiene viser yngre menn på besøk i fotoatelieret og gjengitt i ledige, kameratslige situasjoner. Motivene skiller seg fra typiske visittkort som var populære fra andre halvdel av 1800-tallet. De var heller ikke skrytebilder egnet til familiealbumet. Det var vanlig med bruk av ulike rekvisitter i fotoatelierene. Kanskje kan motivene være ment som ungdommelige provokasjoner i en tid med sterk totalavholdsbevegelse? Carl Pettersen, Ragnvalds far, introduserte visittkortet i Norge i 1861. Fotografiene eies av Lyngdal Kultursenter KF.
    [Show full text]
  • Stortinget Stemmerett for Kvinner
    Utsnitt av lovforslag, komite-innstillinger og debatter i Stortinget om Stemmerett for kvinner 17. mai 1814-11. juni 1913 AlS O. FREDR. ARNESEN BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI Takk I 1963 er det 50 år sidan kvinnene i Norge fekk ålmen stemmerett. I samband med dette jubileet vil forslag, innstillinger og ordskiftene om kvinnestemme­ retten bli plukka ut av Stortingstidende og trykt i eit hefte. Etter oppmoding frå oss kvinner som i dag er medlemmer av Stortinget har Stortingets presidentskap gjeve tilsagn om at heftet blir trykt for Stortingets rekning. Me er svært glade for dette, og vil gjerne få bere fram ei djup takk til Stortingets presidentskap. Me ser det som ei stor ære at Stortinget trykker nettopp dette heftet. Me vil også takke Stortingets kontorsjef, herr Gunnar Hoff, for gode råd og rettleiing - og me takker stortingsbibliotekarane Olaf Torp og Kjell Frank, tenestemennene ved Stortings­ biblioteket og arkivar Tor Kindingsland for verdfull hjelp med å finne fram stoffet. Til sist - .men ikkje minst - vil me takke statsautorisert revisor Eva Kolstad for arbeidet med å plukke ut og redigere stoffet. Det har vare mykje arbeid. Oslo, den 4. april 1963. Magnhild Hagelia. Berte Rognerud. Martha Johannessen. Rakel Seweriin. Hanna Berg Angel!. Liv Tomter. Haldis Tjernsberg. Margith Munkebye. Gu,ri Johannessen. Gunvor Eker. Aase Lionæs. Karen Grønn-Hagen. Margit Tøsdal. Jenny Lund. Sunniva Hakestad-Møller. Forord Kvinnestemmerettens historie, slik den formet seg innen Stortingets vegger, fyller mange hundre sider i Stortingstidende. Her er dokumentene plukket fram og kuttet ned så stoffet kan rommes i et hefte av overkommelig størrelse. Der ord, setninger, avsnitt eller hele innlegg er klippet bort, er det markert med - - - - eller med henvisninger.
    [Show full text]
  • Russland I Norsk Presse
    RUSSLAND I NORSK PRESSE En undersøkelse av hovedstadsavisene i perioden 1880 – 1905 Jan-Tore Berghei Mastergradsoppgave i historie Institutt for historie og religionsvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Universitetet i Tromsø Høsten 2010 II JA, SÆT, AT HAN KOM! Ja, snart kommer russen, den farlige bussen, paa røvertog ruvende, allting opslugende. Men SCHIBSTED er rolig, Med staalhvasse poter han værger oss trolig han skriver os noter, med skydset det kjendte, som varsler den nære krig! om – noget os hændte Saa lad os kun smede Pyt, lad ham kun komme de løgne saa lede med faner og tromme, og tirre det vældige trold! med digre kanoner og skarpe patroner. Alligevel, -- om nu Vi er sgu'ke bange, hr. RUSLAND, han kom nu for vi har den lange og greb os i nakken, kanon, - som – gik tilbunds! hvem skyldte vi takken? Svar DIETZ os og FRIELE; Og vi har majorer da kunde I smile, med sabel og sporer, mens HØITOMT tog – benene fat! bedækket med stjerner; de landet nok værner Vel taber de hodet det har de i blodet Ja, SOMMERFELT ved det, han! Gustav Lærum, illustrasjon (se forsiden) og sang fra bladet Tyrihans, 1892, nr. 20 III IV FORORD «Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den.» Dette skrev Knut Hamsun om hovedstaden vår i romanen Sult fra 1890. Gjennom arbeidet med denne oppgaven har jeg blitt tatt tilbake i tid, nettopp til denne forunderlige by – med dens unike personligheter, raske utvikling og sterke politiske motsetninger. I år er det 150 år siden Aftenposten ble stiftet, og 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde.
    [Show full text]
  • Public Financing of Health Care in Eight Western Countries
    PUBLIC FINANCING OF HEALTH CARE IN EIGHT WESTERN COUNTRIES The Introduction of Universal Coverage BY ALEXANDER SHALOM PREKER Ph.D. Thesis Submitted to Fulfill Requirements for a Degree of Doctor of Philosophy at the London School of Economics and Political Science UMI Number: U048587 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. Dissertation Publishing UMI U048587 Published by ProQuest LLC 2014. Copyright in the Dissertation held by the Author. Microform Edition © ProQuest LLC. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 rnsse F 686 X c2I ABSTRACT The public sector of all western developed countries has become increasingly involved in financing health care during the past century. Today, thirteen OECD countries have passed landmark legislative reforms that call for compulsory prepayment and universal entitlement to comprehensive services, while most of the others achieve similar coverage through a mixture of public and private voluntary arrangements. This study carried out a detailed analysis of why, how and to what effect governments became involved in health care financing in eight of these countries. During the early phase of this evolution, reliance on direct out-of-pocket payment and an unregulated market mechanism for the financing, production and delivery of health care led to many unsatisfactory outcomes in the allocation of scarce resources, redistribution of the financial burden of illness and stabilisation of health care activities.
    [Show full text]
  • 1906-Maallaget.Pdf
    Referat frå målmannsstemna 4.–5. februar 1906 Målmannsstemna fyrste helga i februar 1906 var ei av dei viktigaste hendingane i nyare norsk språkhistorie. Dette var fyrste gongen målfolket kom saman til eit representativt landsmøte og samla seg om eit program retta mot styresmaktene. Møtet vart i utgangspunktet kalla saman for å vedta kva krav målrørsla skulle stilla til dei politiske partia framfor stortingsvalet hausten 1906. Fyrste punkt på programmet vart sidemålsordninga i gymnaset som Stortinget vedtok året etter. Etter midnatt den fyrste møtedagen vart Norigs maallag skipa etter framlegg frå Johannes Lavik. Mållaget har sidan den gongen vore hovudorganisasjonen for den nynorske målreisinga. Dette heftet inneheld den grundigaste dokumentasjonen om målmanns- stemna i 1906 som så langt er utgjeven. Attåt avisstykke og avisreferat frå dagane kring møtet, fi nn ein her også dei tidlegare upubliserte hand- skrivne referata frå møtet. Heftet er til glede både for alle som er interes- serte i historia til målrørsla og norsk språk i det heile, og for forskarar på jakt etter dokumentasjon. Referat frå Målmannsstemna 4.–5. februar 1906 Noregs Mållag ISBN 82-7339-053-5 Då Noregs Mållag vart skipa .–. Ved Oddmund L. Hoel Noregs Mållag Oslo 2006 © Noregs Mållag www.nm.no Printed in Norway ISBN 82-7339-053-5 : Arild Torvund Olsen : Oslo Forlagstrykkeri : 600 Marius Hægstads tale er henta frå www.aasentunet.no med løyve frå Nynorsk kultursentrum. Lars Rottem Krangnes har skrive inn møtereferata. Oddmund L. Hoel har skrive innleiing og merknader, stått for tekstredigeringa, utarbeidd utsendingslista og skrive inn bakgrunnsdokumenta. Biletet på s. 18 er levert av Nynorsk kultursentrum.
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti Og 1905
    Arbeiderhistorie 2005 5 ANDERS KIRKHUSMO Sosialister og nasjonalister ? Det norske Arbeiderparti i 1905 «Arbeiderne har intet fedreland!» aktuelle problem. Enten de likte det el- Hvem har ikke hørt dette løsrevne ler ei, var Europas historie fra den fran- Marxsitatet? Men over hundre års his- ske revolusjon opp til samtida så sterkt torie og utallige eksempler har lært oss preget av nasjonale spørsmål og nasjo- at dette ikke alltid har vært tilfelle, også nalisme at den internasjonale arbeider- blant sosialister som har bekjent seg til bevegelsen måtte ta stilling. Og svarene marxistisk ideologi. En ting var norme- var forskjellige både teoretisk og i prak- ne, noe ganske annet praksis og dagsak- tisk politikk innen ulike retninger av tuelle krav. Ifølge marxistisk orientert arbeiderbevegelsen, enten det var i tekning var den sentrale oppgave å velte Russland, i Østerrike-Ungarn, på Bal- den kapitalistiske samfunnsorden og kan, i Irland eller andre steder. Noe for- gjennomføre en sosialistisk. Kjernen i enklet kan en si at utviklingen i den in- ideologien var klassereising og klasse- ternasjonale arbeiderbevegelsen om- frigjøring basert på internasjonal klas- kring århundreskiftet både i teori og sesolidaritet og antimilitarisme. Den praksis også kom til å prege Arbeider- marxistisk orienterte sosialismen avvis- partiet i Norge. Revisjonismen og den te riktignok ikke nasjonalitetsprinsip- såkalte austromarxismen førte til en pet, men ifølge teoretikerne skulle selv- oppvurdering av det nasjonale som ver- stendige nasjonalstater finne sin plass di. Det finnes en overveldende samtid- innenfor et internasjonalt verdenssam- slitteratur om emnet, og ettertidas ana- funn først etter at en sosialistisk sam- lyser har ikke vært mindre tallrike.
    [Show full text]
  • For 8 P 1 L Let T1l 1 9 4 O SNO Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie, 2014
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 112393 '" Omkr1ng For 8 p 1 l let t1l 1 9 4 O SNO Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 God keep my memory green 7 ~ Charle e L'le ken l'! 1 ! "-)i-1~ VI eom ~p;;;:g8,'m:l~~ I'H;cJ f,)rz )2: lJl rm8 har levd gjennom de tIder da urbelderpartiene drev eln fed reland eL'j~e opp8e ing mot forevaret, ffied ned= vurdering, &V 2.11e naejonale ve r'die r, vi hueker d~mne nldingtdåd, - hueker cM . • Y ~ l'!U Knuvane enno Kvitne knyttp,r. 06 vi hueker hvorlede:! aenne gift e~, ~ ~ eådde, grep om eeg l fOlKet, ogeå innen de andre partiene, med det reeultatt til Rlutt C'_t vart law'1 lå helt åpent du tye.l{er·n~ kom. Men der er andre eom lK~e vil hu~ke. Det er dette kompakte flertallet 50m dengEng lot eeg rive med på d8ceferden inntil ranCten av etupet, og P~ill f8r~t en~ret signaler da det var for eelnt. Di55e d8gnfluer eom ble r8dt en uveirenatt er det eom nå e8ker tåkelegge egne ml~gjernlnger, 30m A 1 forgyller' j8t'!eIngene~ ltirKeepir og får O~lo-bi8pen til å gale. o~ ikKe bare det, men de 30m dengang eto i brodden for_niddingeverke~ blir nå etillet fram !om de eiete dagee hellige. Det kan her være nok å ,~ mInne om at de to som vel framfor noen andr'e har ekylden for vilr et8rete ) nasjonale ekam, er blitt heeret 30m I ngenf"andre, Den ene har Stort1nget . ,,~ 1'11,'.1: 'Ygitten~reel8nn på 12 000 årlig, og det etter forelag såret fram av hBy, re~ fBrer! I,en f~ndre ..
    [Show full text]
  • Fredrik Monsen Og Antimilitarismen Fram Til 1915
    FREDRIK MONSEN OG ANTIMILITARISMEN FRAM TIL 1915 Morten Haave Masteroppgave i historie Våren 2012 Veileder: Jorunn Bjørgum Institutt for arkeologi, konservering og historie Humanistisk fakultet Universitetet i Oslo Demokraten 20.3.1914 s.2. Innholdsfortegnelse INNLEDNING ................................................................................................................................ 1 Presentasjon ........................................................................................................................................ 1 Litteratur om Fredrik Monsen ............................................................................................................. 2 Litteratur om antimilitarisme .............................................................................................................. 4 Kilder og metodiske betraktninger ...................................................................................................... 8 Opplegg og problemstillinger ............................................................................................................ 13 1. EN REDAKTØR TAR FORM .................................................................................................... 16 Venstre-bakgrunnen ................................................................................................................... 16 Familiebakgrunn og interesser .......................................................................................................... 16 Et vitnesbyrd om Monsens tidlige ståsted
    [Show full text]
  • Arbeider Eller Mor?
    Arbeider eller mor? Synet på kvinners arbeid 1884-1900 Nora Birkeland Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Høsten 2018 II Arbeider eller mor? Synet på kvinners arbeid 1884-1900 III © Nora Birkeland 2018 «Arbeider eller mor? Synet på kvinners arbeid 1884-1900» Nora Birkeland http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. IV Kvindens kald En kvinde maa ikke gaa med os i valg, nei, der faar hun holde sig borte; dog maa hun faa lov til at føde os børn og spille paa pianoforte. At strikke os strømper og lave os mad, det er hendes lovlige virke, men have en mening i større forstand, det nægter vor stat og vor kirke. Hun pligter at vaske og stelle vort tøi og pleie os, naar vi er syge; men kræver hun vilkaar, som ikke hun har, da er det et krav hun faar stryge. Hun skal være føielig og være from og lappe, hvad der gaar i filler; men røber hun tænkning i lighed med os, da er det ei andet end griller. Hun har ingen vilje, og følgelig maa hun være beskeden og tie, og saa maa hun endelig tro, hun er svag, indtil hun for troen faar svie. Det skader ei heller, at hun er lidt dum, det hører til kvindelig tone, saa siger ialfald min datter til mig, og hun har det vel fra min kone. Tf. Haraldstad, Nylænde, 1887. V VI Sammendrag Denne oppgaven tar for seg synet på arbeid 1884-1900, med fokus på arbeiderkvinner og kvinnene i industrien.
    [Show full text]
  • Rus: Synd Og Salighet
    Historiestudentenes tidsskrift, UiO nr 4-2010 • 7. årgang • kr 50,- rus: synd og salighet Vidar F. Kalsås: Interaktiv fortid; Sveinung K. Boye: Kirkens stridsmenn; Lena Nyman: Var Aftenposten på jødenes side etter Krystallnatten?; Mali K. Lunde: Symposiet i antikkens Athen; Jesper V. Kragh: Addict Doctors and Drug Abuse in Denmark; Astrid Skretting: Tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere – Noen utviklingstrekk; Susanne Waldén: Supiga präster och styrketårar; Tore Rem: Bror alkohol; Ellen Schrumpf: Fra sunt til sykt – skiftende meninger om drikk og rus; Bjørg Ida Berget: Sven Aarrestad og Det Norske Totalavholdsselskap; Per Ole Johansen: Norsk hjemmebrent 1917–2002; Dag Jostein Juvkam: Mot nytenkning i cannabispolitikken?; Nina Maria Rud: «Gleden, sorgen, menneskene og fellesskapet»; Magnus Håkenstad: Fragmentert og frustrerende om USAs etterretning i Norden; Eivind Thomassen: En sammenvevd, delt, litt forvirrende, men ellers god bok; Kristin Li: Opplysningstidens kvinner 2 fortid 4-2010 ISSN 1504-1913 Trykkeri: 07 Gruppen Redaktører: Espen Thoen og Nina Maria Rud Temaredaksjonen: Mali Kristine Lunde, Espen Thoen, Kristin Li, Marthe Glad Munch-Møller og Nina Maria Rud Redaksjonen: Sveinung K. Boye, Nina Maria Rud, Haakon Ikonomou, Christoffer Kleivset, Espen Olavsson Hårseth, Espen Thoen, Dan Roger Luneborg Kvilstad, Mali Kristine Lunde, Øystein Idsø Viken, Kristin Li, Marthe Glad Munch-Møller, Magnus Aasrum, Martin Foyn Bjerknes, Henriette Mikkelsen Hoel, Martin Ellingsrud, Even Kortner og Dag Jostein Juvkam Illustrasjon og grafisk utforming: Forsideillustrasjon: «Spectacle» av Janne Skeie Olsen Baksideillustrasjon: «Wonderschön» av Janne Skeie Olsen Layout: Randi Holth Skarbø Kontakttelefon: 482 61 829 (Nina Maria Rud) og 930 87 155 (Espen Thoen) E-post: [email protected] Nettside: http://www.fortid.no/ Kontaktadresse: Universitet i Oslo, IAKH, Fortid, Pb.
    [Show full text]
  • 1885-1925 Halvor Einar Gilboe Maste
    KAMPEN FOR UNIVERSELLE HELSETJENESTER. SYKEFORSIKRINGEN SOM DRIVKRAFT I ARBEIDERBEVEGELSEN: 1885-1925 Halvor Einar Gilboe Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITET I OSLO Mai 2017 Forord Denne oppgaven ble delvis skrevet ved siden av medisinstudiet, under utførelse av turnuslegetjeneste på Helgelandskysten og som lege i en av Oslo drabantbyer. Arbeidet med oppgaven har vært et interessent supplement til medisinfagets kliniske problemstillinger. Takk til professor Jan Eivind Myhre for veiledning høsten 2016 og våren 2017, for tålmodighet og grundige tilbakemeldinger, og for muligheten til å ferdigstille denne oppgaven. Takk til familien for støtte og forventninger om fremdrift, og spesielt Hasse og Inge-Margrethe for engasjerte innspill og hjelp. I tillegg vil jeg takke Hans Henrik Strøm for litteraturanbefalinger, og for god hjelp fra de ansatte på Nasjonalbiblioteket, Medisinsk bibliotek i Rikshospitalet og Arbeidernes Arkiv. i Sammendrag Arbeidernes sykeforsikring ble vedtatt i 1909 for å sikre den voksende arbeiderklassen økonomisk tilgang til nødvendig medisinsk behandling ved sykdom og sykepenger som følge av tapt inntekt. Arbeidet med loven ble påbegynt av Arbeiderkommisjonen som ble nedsatt av Johan Sverdrups regjering etter anmodning fra Kong Oscar II. Utformingen av sykeforsikringen bar preg av å være en hjelpeordning for arbeidere, utviklet av de borgerlige partiene. Den ble drevet frem i Venstres solidaritetsånd, men også av frykt for opprørske tilstander, og støttet av reformeringen av helsevesenet og fremskrittene i medisinfaget. En kunne forvente at arbeiderbevegelsens ville bifalle forsikringen. I stedet utformet Det Norske Arbeiderparti (DNA) et krav om universelle helserettigheter i slagordet «sygepleien i beskatningen», fordi sykeforsikringen bygget på ideen om et klassesamfunn. Motstanden mot forsikringen ble delvis drevet frem av DNAs ideologi, delvis som en reaksjon på forarbeidene til loven.
    [Show full text]
  • "Vi Kommer Ikke Med Kugler Og Kanoner"
    "VI KOMMER IKKE MED KUGLER OG KANONER" Arbeiderbevegelsens framvekst og utvikling i Gjesdal før 1940 av Ivar Øiumshaugen Hovedfagsoppgave i historie Historisk institutt, Universitetet i Bergen Høsten 1995 INNHOLDSFORTEGNELSE KAPITTEL 1: INNLEDNING. ......................................................................................1 ARBEIDERBEVEGELSEN I ROGALAND SOM FORSKNINGSTEMA. ......................................3 DISPOSISJON. ...................................................................................................................3 KILDENE. .........................................................................................................................5 KAPITTEL 2: DEN INDUSTRIELLE UTVIKLINGEN FRAM TIL 1940. ...........7 KLASSESTRUKTUREN. .....................................................................................................7 INDUSTRIEN I ROGALAND................................................................................................9 INDUSTRISTRUKTUREN I GJESDAL.................................................................................11 DRIFTSFORHOLD OG SYSSELSETTING I ULLVAREINDUSTRIEN.......................................14 Geografiske forskjeller i tekstilindustrien. ..............................................................17 ÅLGÅRD ULLVAREFABRIKK..........................................................................................19 De første 35 år..........................................................................................................19 Leiespinning.
    [Show full text]