DOCSLIB.ORG

Kvinner I Hundre Erik Tobias Taube Og Henriette Mikkelsen Hoel

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kvinner I Hundre Erik Tobias Taube Og Henriette Mikkelsen Hoel Historiestudentenes tidsskrift, UiO Nr 4/2012 9.Årgang Historiestudentenes tidsskrift, UiO Nr 4/2012 9.Årgang kr 100,- Kampen om stemmerett • Kvinners rettigheter i tidlig nytid • Svenska efter- släntrare och norska föregångare • Dronningspeilet • Kvinner og politikk på Island i sen- middelalderen • Unionsspørsmålet og stemmerettskampen • Dronning Eufemia • Den egyptiske kvinnebevegelsen • Flygerpionéren Turi Widerøe • Husmødre og nye politiske arenaer • Kvinnebevegelser og medborgerskap i et flerkulturelt samfunn Kvinner i hundre Erik Tobias Taube og Henriette Mikkelsen Hoel ISSN 1504-1913 Trykkeri: 07 Gruppen Leder Redaktører: Henriette Mikkelsen Hoel og Erik Tobias Taube “Når man beundrer mænd, som har skabt et storværk ved deres evner, hvor meget højere må man da ikke Temaredaksjonen: beundre kvinder, som naturen har givet både en svag krop og træge åndelige gaver, når de alligevel vover Martin Foyn Bjerknes, Henriette Mikkelsen Hoel, Dag Jos- seg frem og udretter store ting, som til og med var tein Juvkam, Aslak Kittelsen og Linn Anette Lund Thorsen. svære for mænd.” Det er vanskelig å si om Giovanni Boccaccio (1313 - Redaksjonen: 1375) sitt syn hverken på kvinners intellekt eller evner Martin Foyn Bjerknes, Morten Haave, Henriette Mikkelsen er representativt for hans samtid. Sitatet vitner om en Hoel, Nils Holta, Hanne Line Hvalby, Miriam Finset Ingvald- anerkjennelse av kvinners mulighet til å utrette store sen, Caroline Juterud, Dag Jostein Juvkam, Aslak Kittels- ting som kan virke overraskende på en leser med for- en, Mali Kristine Lunde, Erik Tobias Taube, Linn Anette bigående kjennskap til middelalderen, der vi venter oss Lund Thorsen en mørk avgrunn av mannsjåvinisme. Selv om den er en påminnelse om fordommene kvinner alltid har møtt, vitner den om at et mer nyansert blikk på historien er nødvendig. Verket sitatet er hentet fra, Om berømte Illustrasjon og grafisk utforming: kvinner, ble skrevet i en periode der kvinner fikk større Forsideillustrasjon: womenwoodpower av Iñaki Muñoz, spillerom i samfunnet, og som også rommet en per- www.Ahorcarte.cl sonlighet som Christine de Pisan – den første kvinnen Baksideillustrasjon: womenwoodpower av Iñaki Muñoz, vi kjenner som levde av å være forfatter, og den første www.Ahorcarte.cl kjente kvinnesakskvinne i europeisk litteratur. Layout: Caroline Juterud og Isabel Shestopal Webansvarlig: Magnus Aasrum Illustrasjon “Finn Olstad”: Erika Marthinsen I 2013 er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge, og Fortid markerer inngangen til jubileumsåret med å vie årgangens siste nummer til kvinner og hvordan Kontakt: kvinner har hatt eller har forsøkt å få innflytelse på sam- funnet. Flere av artiklene er basert på rykende fersk for- : 41 76 37 79 (Henriette Mikkelsen Hoel) Kontakttelefon skning. Sammen er de med på å skape et mer nyansert og 41 52 89 97 (Erik Tobias Taube) E-post: [email protected] bilde av kvinnenes vei mot politiske rettigheter. Nettside: http://www.fortid.no/ Kontaktadresse: Universitet i Oslo, IAKH, Fortid, Pb. 1008 Blindern, 0315 Oslo. Fortid er medlem av tidsskriftforeningen, se http://www.tidsskriftforeningen.no Fortid utgis med støtte fra Institutt for arkeologi, kon- servering og historie ved Universitetet i Oslo, SiO og Norsk kulturråd. Erik Tobias Taube og Henriette Mikkelsen Hoel Leder Denne utgavens første del tar for seg kvinners muligheter vente på seg. Linn Thorsen tar for seg hvordan unions- til å utøve makt i middelalderen. I kildene har kvinnene spørsmålet påvirket norsk og svensk kvinnebevegelse ofte havnet i skyggen av mennene de var knyttet til, så og stemmerettskamp. Morten Haave har skrevet om en også i fyrstespeilene. Bjørn Bandlien skriver imidlertid kvinne som ledet an som den første kvinnelige flyger om et der det ikke var tilfelle, tilegnet den franske dron- i et luftfartsselskap – Turi Widerøe. Til sist har Bea- ningen Johanna av Navarra. I en nytolkning av Dron- trice Halsaa ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ning Eufemia hevder Henriette Mikkelsen Hoel hun problematisert kvinnebevegelsen situasjon og dens ut- ikke bare var et uttrykk for en utenrikspolitisk nyorient- fordringer i dagens flerkulturelle samfunn. ering, men også bidro til en redefinering av dronningens rolle. Hans Jacob Orning avslutter den første delen ved I «Historikeren» har vi denne gangen intervjuet profes- å ta for seg kvinner og politikk på Island på 1400-tallet, sor Finn Olstad, som i sin forskning selv har beskjeft- og viser at kvinner ofte befant seg i nøkkelstillinger i iget seg med et samfunn i endring, gjennom arbeider- elitens konstante rivalisering. og idrettshistorie, og ikke minst i hans nyeste bok om Norge på 1900-tallet – Frihetens århundre. I del to tar artikkelforfatterne for seg kvinnenes han- dlingsrom og kampen for politiske rettigheter. Søl- Årets siste utgave av Fortid har en ny redaktør – Erik vi Sogner drøfter kvinnenes rettigheter i tidlig nytid, Tobias Taube har overtatt etter Aslak Kittelsen. Vi øn- mens Ida Bull argumenterer for at et viktig utgang- sker å takke Aslak for solid innsats gjennom året! Vi spunkt for kvinners adgang til politisk virksomhet kom skal alle fortsette arbeidet for å ta historiestudentenes gjennom husmorrollen. Der Bjørg Ida Berget hevder at fagtidsskrift mot nye høyder. Med årets siste utgave av kvinnenes deltakelse i totalavholdsbevegelsen dannet et Fortid innføres også en ny grafisk utforming. Vi håper avgjørende grunnlag i kampen for stemmerett i Norge, både gamle og nye lesere vil sette pris på den. viser Josefin Rönnbäck hvordan stemmerettskampen i Sverige ble sen, men kortvarig. God lesning! Endelig viser den tredje artikkelbolken samfunnsen- dringene som kvinnebevegelsene medførte. Siri Aamodt viser hvordan feminisme i Egypt ble definert innen is- lamske og postkoloniale rammer, og at kvinnebevegels- en lyktes med enkelte saker, selv om stemmeretten lot Innhold 6 Intervju: Finn Olstad På tema Makt gjennom menn 15 Bjørn Bandlien: Dronningspeilet 21 Henriette Mikkelsen Hoel: En dronningrolle i endring 30 Hans Jacob Orning: Kvinner og politikk på Island i senmiddelalderen Kamp om rettigheter 39 Sølvi Sogner: Kvinners rettigheter i tidlig nytid 47 Ida Bull: Arenaer for kvinner i politisk virksomhet på 1700-1800-tallet 51 Josefin Rönnbäck: Svenska eftersläntrare och norska föregångare i politiken 55 Bjørg Ida Berget: Kampen om stemmerett (Kvinners organisatoriske stilling i Det Norske Totalavholdsselskap) Samfunnet i bevegelse 63 Linn Anette Thorsen: Unionsspørsmålets betydning for norsk og svensk kvinnebevegelse og stemmerettskamp 68 Beatrice Halsaa: Kvinnebevegelser og medborgerskap i et flerkulturelt samfunn 73 Siri Aamodt: Den egyptiske kvinnebevegelsen 1919-1945 78 Morten Haave: Så høyt som ingen kvinne hadde nådd: (mottakelsen av) flygerpionér Turi Widerøe Bokmeldinger 87 Miriam Finset Ingvaldsen: Spennande og evande om opprør i Noreg 89 Morten Haave: Omfattende arbeid om NSUF 92 Mali Kristine Lunde: Lettlest og lettfattelig om tradisjonsrik herregård 94 Øystein Sørensen: Seierrike nazister i Afrika 38 21 73 47 14 6 På tema Fortid Nr. 4 PåIntervju tema 7 Aslak Kittelsen, masterstudent i historie, og Nils Holta, bachelorstudent i historie Idretts og arbeiderhistoriker – intervju med Finn Olstad Finn Olstad, født 1950, skrev doktoravhandlingen Kamp mot kapitalen: Om fagorganiserte arbeidere i Kristiania ca. 1880-1895 (1987). Han har i all hovedsak skrevet arbeiderhistorie og idrettshistorie, men skrev også nylig Frihetens århundre, ei framstilling av Norges historie på 1900-tallet som er velkjent fra pensum i faget HIS2353 Fra Nygaardsvold til Stoltenberg. Han kommer dessuten snart med ei bok om Vålerenga. Finn Olstad møter oss i gangen utenfor Fortids kontor i gammel at nå er det for sent. Å bli lærer altså. Dermed kan 3. etasje på Niels Treschows hus på Blindern. Siden vi må jeg kanskje innkassere den! gi tapt for høstværet, setter vi oss på kontoret og får en lang og givende samtale om idretts- og arbeiderhistorie og Du skrev hovedoppgave om Christiania oppdragsforskningens fordeler. Arbeidersamfund. Hva var det som dreide deg i retning av det temaet? Hva var det som gjorde at du begynte å studere historie? Da jeg skulle begynne på hovedfag var jeg interessert Historie har jeg alltid vært opptatt av, fra før jeg begynte i arbeiderhistorie. Jeg var aller mest interessert i den på skolen, egentlig. Jeg kunne jo lese før jeg begynte radikale, revolusjonære perioden rundt 1920, men på på skolen, så jeg vet ikke hvordan det begynte, men jeg mellomfag tok jeg perioden før, altså 1800-tallshistorie, husker jeg lå og leste da vi begynte med historie - med og ble interessert i det. På eksamen hadde jeg Sivert en gang jeg fikk bøkene. Det var vel om vikingtida og Langholm og Tore Pryser som sensorer, så det var de som sånt. Interesse for det har jeg alltid hatt, men jeg hadde jo rekrutterte meg. At det ble akkurat den oppgava, var aldri tenkt jeg skulle studere så lenge. Skulle jeg studere, fordi vi fikk forelagt ei liste over oppgaver de gjerne ville måtte jeg bli lærer eller lektor, og da tok jeg historie som ha skrevet. Jeg valgte den. hovedfag. Og det ble du fornøyd med? Var det andre fag du tenkte på? Ja, joda, jeg var vel det. Det var jo mer arbeid enn Jeg skulle jo bli lærer, det var jo hva man kunne anse som forutsett, jeg var kanskje en av dem som ikke greide å mulig, fordi jeg kom fra Gjøvik, en liten småby. Så det var avgrense seg. Vi på Kristiania-prosjektet var ekstreme når en veldig klassisk utdannelse: tysk, engelsk og så historie. det gjaldt å skrive hovedoppgaver. De var svære, ikke sant, Jeg har forresten en liten historie om det: Jeg husker jeg og tidkrevende – hundrevis av sider – men jeg ble ferdig veddet med noen om ei vinflaske. Vi pleide å gå sammen til slutt! på Fredrikke, og en gang sa jeg at jeg aldri kom til å bli lærer. Hun veddet selvfølgelig imot, men dessverre så har Og siden skrev du om norsk idretts historie, hvordan vi mistet kontakta, så jeg har aldri fått den vinflaska, men var spranget fra 1800-talls arbeiderhistorie til jeg har ikke glemt det, kanskje en gang. Jeg er blitt så Fortid Nr.
Load more

Recommended publications
  • Enfranchised Are the Norwegian Citizens
    § Enfranchised are the Norwegian Citizens 11th June 2013 marks the hundred year anniversary of Norwegian women being granted the vote on equal terms with men. To celebrate this milestone, the Storting is staging an exhibition in the Historical Hall. The exhibition displays documents from the Archives of the Storting and photographs about the battle for the vote. 1 1814–1886 NORWEGIAN CITIZENS OF THE MALE SEX The Constitution of 17th May 1814 gave Norwegian citizens the right to vote on certain conditions. In practice, the vote was limited to a small section of the population. For one thing, the term «Norwegian citizens» did not include women. In 1818 the Storting debated whether the Article on the Right to Vote should be clarified by the words «Norwegian Citizens of the Male Sex». However, it was concluded that the meaning of the term was unequivocal. It was not until the end of the 1880s that the demand for women’s suffrage really gathered pace. Changes in the law had paved the way for greater freedom and independence for women, the women’s movement grew, and several women’s associations were established. The Women’s Suffrage Association was established in 1885, and the first women’s suffrage proposal was put forward in the Storting the following year. The Constitution of the Kingdom of Norway of 17th May 1814. Photo: Stortingsarkivet 2 1886–1890 THE FIRST DEBATE The first draft constitutional amendment on women’s suffrage was put forward in 1886 by, among others, Viggo Ullmann, a Member of Parliament from the Liberal Party.
    [Show full text]
  • Alkohol 2010
    Vest-Agder-museet a Årbok 2010 l ko h ol alkohol ”Drikk feller ungdommen i hans blomst, mannen i hans kraft og oldingen i hans svakhet. Den knuser farens hjerte, gjennomborer morens ømme barm, slukker den naturlige hengivenhet, kveler ektekjærligheten, utsletter den sønnlige frykt, tilintetgjør foreldrenes håp og legger deres grå hår med sorg i graven. Dens virkning er svakhet istedenfor kraft, sykdom istedenfor sunnhet, død istedenfor liv.” 2010 Gleder og sorger 9 7 8 8 2 9 1 1 7 8 2 0 2 2010 ÅRBOK VEST-AGDER-MUSEET 2010 Utgitt av Vest-Agder-museet IKS © Redaktør Thor Gunnar Hansen Redaksjon Tale Christiansen og Thorunn Lunde Design Per Grimsgaard Layout og trykk Kai Hansen Trykkeri, Kristiansand Opplag 1000 ISBN: 978-82-91178-20-2 Vest-Agder-Museet IKS Odderøya 17 4610 Kristiansand www.vestagdermuseet.no Sitatet på omslaget er hentet fra den amerikanske juristen og forfatteren Robert Green Ingersoll (1833 - 1899). Fotograf Ragnvald Pettersen har tatt bildene som er på omslag og forsats i årboka. Han overtok familiebedriften i 1884 og drev den til 1942. Atelieret hadde fra 1884 adresse ”vis a vis Lundhs have” i Farsund. Fotografiene viser yngre menn på besøk i fotoatelieret og gjengitt i ledige, kameratslige situasjoner. Motivene skiller seg fra typiske visittkort som var populære fra andre halvdel av 1800-tallet. De var heller ikke skrytebilder egnet til familiealbumet. Det var vanlig med bruk av ulike rekvisitter i fotoatelierene. Kanskje kan motivene være ment som ungdommelige provokasjoner i en tid med sterk totalavholdsbevegelse? Carl Pettersen, Ragnvalds far, introduserte visittkortet i Norge i 1861. Fotografiene eies av Lyngdal Kultursenter KF.
    [Show full text]
  • 1906-Maallaget.Pdf
    Referat frå målmannsstemna 4.–5. februar 1906 Målmannsstemna fyrste helga i februar 1906 var ei av dei viktigaste hendingane i nyare norsk språkhistorie. Dette var fyrste gongen målfolket kom saman til eit representativt landsmøte og samla seg om eit program retta mot styresmaktene. Møtet vart i utgangspunktet kalla saman for å vedta kva krav målrørsla skulle stilla til dei politiske partia framfor stortingsvalet hausten 1906. Fyrste punkt på programmet vart sidemålsordninga i gymnaset som Stortinget vedtok året etter. Etter midnatt den fyrste møtedagen vart Norigs maallag skipa etter framlegg frå Johannes Lavik. Mållaget har sidan den gongen vore hovudorganisasjonen for den nynorske målreisinga. Dette heftet inneheld den grundigaste dokumentasjonen om målmanns- stemna i 1906 som så langt er utgjeven. Attåt avisstykke og avisreferat frå dagane kring møtet, fi nn ein her også dei tidlegare upubliserte hand- skrivne referata frå møtet. Heftet er til glede både for alle som er interes- serte i historia til målrørsla og norsk språk i det heile, og for forskarar på jakt etter dokumentasjon. Referat frå Målmannsstemna 4.–5. februar 1906 Noregs Mållag ISBN 82-7339-053-5 Då Noregs Mållag vart skipa .–. Ved Oddmund L. Hoel Noregs Mållag Oslo 2006 © Noregs Mållag www.nm.no Printed in Norway ISBN 82-7339-053-5 : Arild Torvund Olsen : Oslo Forlagstrykkeri : 600 Marius Hægstads tale er henta frå www.aasentunet.no med løyve frå Nynorsk kultursentrum. Lars Rottem Krangnes har skrive inn møtereferata. Oddmund L. Hoel har skrive innleiing og merknader, stått for tekstredigeringa, utarbeidd utsendingslista og skrive inn bakgrunnsdokumenta. Biletet på s. 18 er levert av Nynorsk kultursentrum.
    [Show full text]
  • Gender Equality and Nation Branding in the Nordic Region
    1 ‘The gender-progressive Nordics’ A matter of history Eirinn Larsen The Nordic countries have worked together for over four decades to improve gender equality in all aspects of society. Gender equality between the sexes is a condition for the success of the Nordic Model and a pillar of the modern Nordic welfare states. (Nordic Co-operation, n.d.) History is an important resource in the current attempt to brand the Nor- dics as pioneers of gender equality. The Nordic Council of Ministers, for instance, explains the success of the ‘Nordic Model’ and the ‘Nordic welfare states’ as the result of enduring Nordic collaboration on gender equality over decades. Yet evoking history to make the region shine in this way, as champions of gender equality and progressive social models, is not simply a reflection of historical developments but also involves contemporary con- structions of the past. In fact, the geographical area known as Norden has no common historical meaning to those who inhabit it today. Since the nine- teenth century, five distinct nations have belonged to the Nordic area. Each has its own national language, culture and historical identity, its own set of myths and heroes, stars of independence and national events to commemo- rate. Surely this makes it difficult to claim pan-Nordic ownership of a value such as gender equality in the way that the Nordic Council of Ministers does, on this occasion to enhance the reputation of the region as a knowl- edge hub. Besides, for individual Nordic countries, the historical experience of be- ing Nordic is not necessarily a unified memory.1 Until the mid-twentieth century, the Nordics were more rivals than friends.
    [Show full text]
  • Det Farligste for Likestillingen Er Myten Om at Vi Har Likestilling!»
    Skriv inn teksten her «Det farligste for likestillingen er myten om at vi har likestilling!» En analyse av Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013 PO 310 S Politikk og samfunnsendring Fakultet for samfunnsvitenskap Universitetet i Nordland Linda K. Storjord Høsten 2013 Forord Masteroppgaven markerer slutten som student på Statsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Nordland – for denne gang. Etter å ha arbeidet mange tiår i offentlig forvaltning er nå målet, og drømmen oppfylt; en høyere utdanning innenfor politikk og samfunnsendring. Tematikk om samiske forhold har hele tiden engasjert meg, og det ble derfor et naturlig utgangspunkt når valg av problemstilling skulle gjøres. Økt kunnskap og diskurser er nødvendig for at Norges urfolk skal bevare sin kultur og identitet. Masteroppgaven har uten tvil vært den mest krevende delen av studiet. Venner, familie og kollegaer har gitt meg oppmuntring og støtte underveis og dermed bidratt til at jeg har kommet i mål. Aller først tusen takk for god faglig veiledning til Ann Therese Lotherington! Ingen selvfølge å få veileder som følger opp og prioriterer studenten. Takk til mine sønner Ole Kristian og Martin Bernar, som jeg har studert samtidig med, og som har gitt meg følelsen av at det er litt kult å ha en mamma som fortsatt studerer. Takk til medstudent Hanne Sofie for god drahjelp, faglige refleksjoner og fellesskap på mange godværsdager på «masterrommet». Vårt samarbeid er ikke over! Sist, men ikke minst, takk til Geir Helge for at du skjønte at dette har vært viktig for meg og at tiden måtte prioriteres deretter. Bodø, 15. november 2013 Linda K. Storjord Universitetet i Nordland Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord .................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Særtrykk Om Anna Rogstad
    Særtrykk100-års om Anna dag for Rogstad FØRSTE KVINNE PÅ STORTINGET Men to herrer nektet å reise seg. 17. mars 2011 markeres et viktig jubileum. Da er det hundre år siden en kvinne møtte for aller første gang i Norges Storting. Stolthet og glede? Javisst, blant kvinnesakskvinner på galleriet. Men, og det skal ikke forties, da Anne Rogstad for første gang tok sete i Stortinget i 1911, og presidenten holdt tale om det merkverdige som var skjedd, og representantene reiste seg i begeistring – eller høflig het – var det to som demonstrativt ble sittende. Som Aftenposten skriver 18. mars, ”Det vakte en del omtale, at representantene Rinde og Sæbø demonstrerte ved å bli sittende under talen.” Men årsaken til at to ble sittende, var ikke en pro­ test mot den kvinnelige representanten. Tvert om, de ble sittende i protest, fordi de ville ha alminne­ lig stemmerett for kvinner, ikke en rett som var begrenset til kvinner med en viss inntekt. Eyolf Soot: Anna Rogstad, 1914. Maleriet henger på Stortinget. Foto: Teigens Fotoatelier Anna Rogstad, kjent og respektert lærer, kom på tinget før alminnelig stemmerett ble innført. Det hadde seg slik: Ved Stortingsvalget i 1909 hadde kvinner for første gang stemmerett og valgbarhet etter reformen i 1907. Reformen ga ikke kvinner allmenn stem­ merett. Retten ble begrenset til de som betalte skatt av en viss inntekt eller hadde ektefelle som gjorde det. Og striden var heftig. Anna Rogstad ble valgt som Norges første Tegning i Aftenposten 18. mars 1911 kvinnelige vararepresentant til Stortinget. Hun av Brynjulf Larsson representerte Frisinnede Venstre (Fr.V.) og stilte Anna Rogstad – første kvinne på Stortinget Stortingets bildearkiv.
    [Show full text]
  • Fred Og Frihet Nr. 2 / 2014
    fred og frihet Tidsskrift for Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) 75. årgang Nr. 2/2014 Hvordan startet det hele? Mari Holmboe Ruge Ypres, 100 år etter Eva Fidjestøl Skandinaviska kvinnors protestaktion 1915 Irene Andersson Krig, fred og kvinnekamp i Noreg i 1915 Magnhild Folkvord WILPF-kongressen i 1919 og reaksjonen på Versaillestraktaten Edel Havin Beukes «La oss snakke om krig», bokanmeldelse Ingrid Eide Side 1 Fred og frihet nr. 2 / 2014 Fred og frihet nr. 2 - 2014.indd 1 26/05/14 11:56 fred og frihet utgis av Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, I N N H O L D Storgaten 11, 0155 Oslo, Norge. 3 Leder - Kristen Margrethe Kvam Tingstad Tlf 93089644 epost: [email protected] 4 Hvordan startet det hele? - Mari Holmboe Ruge www.iff.no 6 Skap fred - få slutt på krig - Ingeborg Breines Org.no 983 794 815 Banknr. 0531.50.27057 8 Ypres, slagen mark - Eva Fidjestøl Redaksjonsgruppe 11 Brev til Jens Stoltenberg angående NATO for 2 / 2014 12 Att stoppa första världskriget – Skandinaviska kvinnors protestaktion 1915 - Irene Andersson Eva Fidjestøl - redaktør Barbara Gentikow 14 Krig, fred og kvinnekamp i Noreg i 1915 - Magnhild Folkvord Elisabeth Kristiansen 16 WILPF-kongressen i 1919 og reaksjonen på Versaillestraktaten - Edel Havin Beukes Bidragsytere Margrethe K. Tingstad 17 Ingeborg Aas biografi - Mari Holmboe Ruge Mari Holmboe Ruge 18 Folkeforbundet i den norske kvinnekampen - Edel Havin Beukes Ingeborg Breines Eva Fidjestøl 20 WILPF Manifest, kort presentasjon - Barbara Gentikow Irene Andersson Magnhild Folkvord 22 «La oss snakke om krig» bokanmeldelse - Ingrid Eide Edel Havin Beukes 23 Hvem kan fylle plassen til Barbara Gentikow? Barbara Gentikow Ingrid Eide 24 Ikkesprednings avtalens arbeidsplan og tillstandsrapport 2014 - Eva Fidjestøl Kari Hartveit 25 «Etter atomulykken» bokomtale - Kari Hartveit Gro Rørstadbotten Torild Skard 26 En glemt stemme for fred - Gro Rørstadbotten Susanne Urban 28 Intervju med Margrethe K.Tingstad om WILPF Ad Hoc Committee Report - E.
    [Show full text]
  • WEEKLY Formerly
    This week on PURENorway Ni vise kan ikke stoppe munnen på en dåre. norway.com delighting your - Samisk Ordtak - Live taste buds Webcams Taste of Norway > Page 8 TIME DATED MATERIAL — DO NOT DELAY (Periodicals postage paid at Seattle, WA) Norwegian American Formerly WEEKLY Formerly Vol. 120, No. 12 March 27, 2009 7301 Fifth Avenue NE Suite A, Seattle, WA 98115 Tel (800) 305-0217 • www.norway.com $1.50 per copy Online News Dateline Oslo Sticky situation for Telenor Norwegian Red Cross Norwegian government officials step in and head to Moscow to help donates water treatment plant to Holguin resolve a legal battle between Telenor and the Alfa Group The Norwegian Red Cross has recently dontated a water treatment plant to the SPE C IAL RELEA S E eastern Cuban province of Norwegian American Weekly Holguin, to be used in cases of natural disasters caused by In an attempt to help settle the earthquakes and hurricanes. legal battle between Telenor and the Alfa Group, Norway’s foreign Polar bears’ plight subject minister, Jonas Gahr Støre traveled to Moscow, March 24 to meet with of closed-door talks Russia’s foreign minister, Sergei Northern nations trying Lavrov. to find ways to protect the Norway’s industry minister has world’s polar bears in a said the Telenor matter has become warming climate resolved the top bilateral issue between Oslo Tuesday to hold their talks and Moscow. “It’s an important issue. behind closed doors—despite Minister Støre brought it up in talks Norway’s objections. with Lavrov,” a foreign ministry spokesman said.
    [Show full text]
  • Folkevæpningssamlagene I Nytt Lys En Studie Av De Venstreradikale Skytterlagenes Politiske Betydning
    Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for Fakultet for USN handelshøyskolen Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap – Mastergradsavhandling Studieprogram: Lektorutdanning i historie Vår 2021 Sondre Solbakken Folkevæpningssamlagene i nytt lys En studie av de venstreradikale skytterlagenes politiske betydning Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for USN handelshøyskolen Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap Postboks 235 3603 Kongsberg http://www.usn.no © 2021 Sondre Solbakken Denne avhandlingen representerer 60 studiepoeng Sammendrag Året 1884 markerer et viktig vannskille i Norges historie. Selv om parlamentarismen først gjorde sitt endelige inntog i 1895, er det legitimt å hevde at omveltningen ni år tidligere var en demokratisk milepæl. Johan Sverdrups venstreregjering som kom til taburettene i juni 1884, representerte på mange måter en ny og mer progressiv retning, hvor nasjonalforsamlingen ble en mer toneangivende faktor. Et demokratisk grunnlag ble lagt, og i tiden som fulgte gikk Norge hen og ble et foregangsland i demokratisk henseende. Det var imidlertid ikke kun valgseiere og opinionens oppslutning som muliggjorde dette retningsskiftet innen norsk politikk. Som et ledd i sin indignerte kamp mot kongemaktens prerogativer, opprettet Venstre de såkalte folkevæpningslagene. Organisasjonen, som i 1880 brøt ut av den alt eksisterende Centralforeningen, gikk raskt hen og ble skytterbevegelse med klare politiske funksjoner og målsetninger. I løpet av 1880-årene fungerte denne bevegelsen av politisk engasjerte skyttere som et pressmiddel mot kongemakten. De ble i samtiden fremstilt som et pålitelig maktmiddel, hvis hensikt var å sikre at riksrettsdommen over ministeriet Selmer ble tatt til følge. Ble ikke dette gjort, ville den såkalte parlamentets hær etter sigende stå parate, og om nødvendig forsvare deres syn på 1814-grunnloven med våpenmakt.
    [Show full text]
  • Strindheim Kirke - Bydelens Hjerte Nr 4 13 Jesus Sier: «Hva Gagner Det Et Menneske Om Det Vinner Hele Verden, Men Taper Sin Sjel?» Mark.8,36
    STRINDHEIM KIRKE - BYDELENS HJERTE NR 4_13 JESUS SIER: «HVA GAGNER DET ET MENNESKE OM DET VINNER HELE VERDEN, MEN TAPER SIN SJEL?» MARK.8,36 , ANSATTE: 100 ÅR SOKNEPREST DE vaRIGE VERDIENE JAN ØYVIND GRØM Tlf 469 35 631 Jeg har ofte forundret meg over hvordan Jesus kunne stille så harde krav jan.oyvind.grom@ til etterfølgerne sine, samtidig som han åpnet Guds rike for de svake, kirken.trondheim.no SIDEN KVINNER forkomne og mislykkede. Ville ikke krav bare gjøre det enda vanskeligere VIKARPREST MORTEN ANDREAS for de som hadde det vanskelig fra før? CARLMARK Jeg tenker på den rike unge mann som kom løpende til Jesus og spurte: Tlf. 469 35 553 FIKK STEMMERETT morten.andreas. Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv – og Jesus svarte: «Gå bort og selg alt carlmark@kirken. du eier og gi det til de fattige. Kom så og følg meg!» For et umulig krav!! I BEGYNNELSEN AV ÅRET 2013 Ble 100 – årS JUBILEET FOR KVINNERS STEMMERETT I NORGE trondheim.no Eller når Jesus sier: «Den som elsker far eller mor, sønn eller datter mer MYE OMTALT I MEDIA. VI ER FORTSATT I ÅRET 2013, SÅ DET ER RELEVANT Å MINNE OM SOKNEDIAKON enn meg, er meg ikke verd. Den som finner sitt liv skal miste det. Men den BEGIVENHETEN. VI HAR OGSÅ GRUNN TIL Å VÆRE STOLTE OVER AT NORGE VAR SØLVI RISE Tlf 469 18 327 som mister sitt liv for min skyld, skal finne det!» Hva skal man si til det?! DET TREDJE LANDET I VERDEN SOM FIKK STEMMERETT FOR KVINNER, solvi.rise@kirken.
    [Show full text]
  • Allmennkringkasterregnskap 2017
    Stemmer som utfordrer Allmennkringkasterregnskapet 2017 INNHOLDSFORTEGNELSE NRK 2017 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Det vanskeligste er o!e det viktigste Status Mediebildet 8 Ungt samfunnsengasjement Stemmer som utfordrer 40 Drama Drama i verdensklasse 50 NRK Super Det sterkeste fellesskap for alle barn i Norge 58 Distrikt Distrikt med nasjonal ambisjon 70 NRK Radio Radio når du vil 80 NRK TV TV når du vil 94 NRK Sápmi Samisk jubileumsår 104 Nyheter Hurtig, bredt og dypt 112 Kultur og mangfold Kultur og identitet 122 Mediemangfold Åpen og opplyst 134 Sport Store og små øyeblikk 140 Underholdning Samler og engasjerer 154 Natur og vitenskap Unik sjangerbredde 162 Verdi og livssyn Verdispørsmål i en verden av uro 172 Priser Priser og utmerkelser til NRK i 2017 178 NRK 2017 FORORD FORORD Det vanskeligste er o!e det viktigste Da vi planla dekningen av stortingsvalget 2017, bestemte I dokumentarseriene «Innafor», «Helene sjekker inn», vi oss tidlig for å satse ekstra på det vanskeligste: NRKs «Jævla homo», «Line fikser kroppen» og «Faten tar valget» valgkampdekning skulle treffe unge voksne i 20-årene. har modige programledere gå- inn med hele seg for å Denne aldersgruppa har den laveste valgdeltakelsen, formidle viktige historier som når fram til mange. er de som bruker minst tid på NRK, og som i liten grad oppsøker nyheter i hverdagen. Så hvorfor kaste bort tid Befolkningen i Norge teller cirka 5,3 millioner. Tallet og kre,er på dem som likevel ikke bryr seg? rommer mennesker med ulike livserfaringer, interesser, behov, holdninger og verdier. NRK skal være en åpen og Fordi det neppe er sant at folk i 20-årene bryr seg mindre inkluderende fellesarena for de-e mangfoldet, som til om samfunnet rundt seg enn andre.
    [Show full text]
  • Kampen for Kvinnenes Stemmerett I Norge Og Stavanger
    Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 10.57 Side 8 Kampen for kvinnenes stemmerett i Norge og Stavanger KARI NATVIG HELLIESEN HVORDAN BEGYNTE DET? økonomisk uavhengighet for kvinnen. Hun reiste meget, Da Stortinget 11. juni 1913 vedtok allmenn stemmerett var blant annet i Skandinavia, som hun beskrev i "Letters også for kvinner, hadde det en lang forhistorie. Og selvom Written During a Short Residence in Sweden, Norway vi her først og fremst skal konsentrere oss om den lokale and Denmark" (Brev skrevet under et kort opphold i stemmerettskampen, må vi starte utenfor landets grenser. Sverige, Norge og Danmark) 1796. Hun fikk en datter, Mary, men døde kort etter datterens fødsel. Datteren Under den franske revolusjonen i 1789 var det en fransk Mary ble gift med den berømte dikteren Shelley, og hun forfatterinne, Olympe de Gouges, som gjorde seg sterkt var selv forfatter og skrev historien om doktor gjeldende. Hun skrev "Erklæringen om kvinnenes Frankenstein. rettigheter" i 1791, der hun fremholdt at menneske- rettighetene også måtte gjelde for kvinner. "Kvinnen har Allerede i 1719 befant det seg en nordmann i København, rett til å bestige skafottet; da skal hun også ha rett til å be - som var opptatt av kvinnenes stilling i samfunnet. stige talerstolen," hevdet hun. Hør hva Ludvig Holberg skriver i "Peder Paars": Dessverre ble hennes skjebne skafottet. Fullt så ille gikk det ikke med Mary Wollstonecraft Godwin . Hun var en "Jeg gaar fra alfar Vey, en selsom Mening haver, engelsk forfatterinne som ga ut flere bøker om kvinners Lad dem studere, som har beste Sindsens Gaver, utdanning og rettigheter.
    [Show full text]