DOCSLIB.ORG

Arbeider Eller Mor?

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Arbeider eller mor? Synet på kvinners arbeid 1884-1900 Nora Birkeland Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Høsten 2018 II Arbeider eller mor? Synet på kvinners arbeid 1884-1900 III © Nora Birkeland 2018 «Arbeider eller mor? Synet på kvinners arbeid 1884-1900» Nora Birkeland http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. IV Kvindens kald En kvinde maa ikke gaa med os i valg, nei, der faar hun holde sig borte; dog maa hun faa lov til at føde os børn og spille paa pianoforte. At strikke os strømper og lave os mad, det er hendes lovlige virke, men have en mening i større forstand, det nægter vor stat og vor kirke. Hun pligter at vaske og stelle vort tøi og pleie os, naar vi er syge; men kræver hun vilkaar, som ikke hun har, da er det et krav hun faar stryge. Hun skal være føielig og være from og lappe, hvad der gaar i filler; men røber hun tænkning i lighed med os, da er det ei andet end griller. Hun har ingen vilje, og følgelig maa hun være beskeden og tie, og saa maa hun endelig tro, hun er svag, indtil hun for troen faar svie. Det skader ei heller, at hun er lidt dum, det hører til kvindelig tone, saa siger ialfald min datter til mig, og hun har det vel fra min kone. Tf. Haraldstad, Nylænde, 1887. V VI Sammendrag Denne oppgaven tar for seg synet på arbeid 1884-1900, med fokus på arbeiderkvinner og kvinnene i industrien. Hovedspørsmålet er hvordan morsrollen hadde innvirkning på diskusjonene om kvinners arbeid. Kvinners rolle som mor og i hjemmet hadde stor betydning for hvordan kvinnene i arbeid ble omtalt, og husmorsrollen ble viktigere på tampen av århundret. Oppgaven ser på hvordan kvinners deltagelse i arbeidslivet og industriarbeidet ble diskutert i ulike situasjoner, og morsrollen var et sentralt tema innenfor de tre hovedområdene oppgaven undersøker. Hovedområdene er hvordan særreguleringer for kvinner ble diskutert i lovgivningsprosessen som ledet opp til Fabrikktilsynsloven av 1892, hvordan kvinners prinsipielle rolle i arbeidsliv, industri og hjem ble debattert av Norsk Kvinnesaksforening og motstanderne, og hvordan kvinnebevegelsen jobbet med tiltak rettet mot arbeiderkvinner. VII VIII Forord Nå som arbeidet med masteroppgaven går mot slutten er det mange som fortjener en ekstra takk. Først og fremst vil jeg takke min kjære veileder Odd Arvid Storsveen for grundige kommentarer, gode innspill og ærlighet. Takk til UiO:Norden-prosjektet «Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815-1900». Som deltaker på prosjektet fikk jeg muligheten til å delta på spennende seminarer og konferanser. Takk til alle på prosjektet som har lest og kommentert prosjektskisser og utdrag i løpet av prosessen. Takk til Arbeiderbevegelsens arkiv og LOs stipend for studier i arbeiderhistorie. Stipendet ga meg mulighet og midler til å fokusere på oppgaven. Takk til HIFO for den beste deltidsjobben en historiestudent kan ha. Innblikket jeg fikk i historikerverden og forskermiljøet har vært med på å bygge min identitet som historiker, en erfaring jeg ikke ville vært foruten. En stor takk til Vilde Paalgard, Hanna Khazri og Simon Bergersen for korrektur og kommentarer i oppgavens siste fase. En ekstra takk til Simon for at du har gjort alt husarbeidet den siste tiden, så jeg slapp å tenke på det. Og til sist, takk til Fillip for tålmodigheten og motivasjonen du har gitt meg. Fra nå av skal det bare handle om deg. Nora Birkeland Blindern, november 2018 IX X Innholdsfortegnelse 1 Innledning ......................................................................................................................... 1 Problemstillinger ................................................................................................................ 1 Avgrensning ....................................................................................................................... 2 Historiografi ....................................................................................................................... 4 Kilder ................................................................................................................................ 10 Metode .............................................................................................................................. 11 2 Kvinnerollen ................................................................................................................... 13 Kvinner i arbeidslivet ....................................................................................................... 13 Hjemmet og barnet ........................................................................................................... 20 Kvinner og offentligheten ................................................................................................ 23 Filosofi og vitenskap ........................................................................................................ 25 3 Beskyttelseslovgivning for kvinner ............................................................................... 29 Hvorfor regulere kvinners arbeid? ................................................................................... 29 Arbeidervern som politisk sak i Norge ............................................................................ 33 Fabrikktilsynsloven av 1892 ............................................................................................ 35 Avslutning ........................................................................................................................ 47 4 Debatt om kvinners rolle ............................................................................................... 49 Norsk Kvinnesaksforening (NKF) ................................................................................... 49 Kampen for retten til konkurranse ................................................................................... 52 Arbeidsfordelingen ........................................................................................................... 59 Familien ............................................................................................................................ 62 Avslutning ........................................................................................................................ 63 5 NKF og arbeiderkvinnene ............................................................................................. 65 Arbeidersak eller kvinnesak? ........................................................................................... 66 Streik og organisering ...................................................................................................... 68 Den praktiske linje ........................................................................................................... 73 Hjemmet ........................................................................................................................... 78 Avslutning ........................................................................................................................ 81 6 Konklusjon ...................................................................................................................... 83 Oppsummering ................................................................................................................. 83 Morsrollen ........................................................................................................................ 87 Diskurser om kvinners arbeid .......................................................................................... 88 Hvorfor var morsrollen viktig? ........................................................................................ 89 Kilder og litteratur ................................................................................................................. 91 XI XII 1 Innledning [….] Hustruer og Mødre, der den hele Dag er bundne til Fabrikerne, drages bort fra Hjemmene, og det er overflødigt nærmere at eftervise Følgerne heraf for Manden, for Børnene og for det hele huslige Stel; de Skillinger, hun bringer hjem fra Fabriken, bliver som oftest betalt med Tabet af huslig Skik, Orden, Hygge og Lykke; heri maa Roden søges til fysiske og sædelige Onder af den mest skjæbnessvangre Art.1 Da de norske byene gradvis ble industrialisert på slutten av 1800-tallet, oppsto det ikke bare utfordringer knyttet til den nye arbeiderklassen. Spørsmålet om kvinners rolle i arbeidslivet ble også et tema for diskusjon. Industrialiseringen førte til omlegginger i arbeidslivet, som ga ringvirkninger i hele samfunnsstrukturen. At arbeidet ble flyttet ut av hjemmet førte til at oppgavene knyttet til huset forandret seg og fikk en annen betydning. Lønnsarbeidet ble en del av den offentlige sfæren samtidig som den private, hjemlige sfæren fikk status som et trygt og stabilt element, i en ellers ustabil verden. Overgangen til lønnsarbeid førte til at samfunnets arbeidsfordeling ble sett i et nytt lys. Samtidig ble kvinnene knyttet tettere til den hjemlige sfæren. Denne oppgaven undersøker synet på kvinners arbeid i perioden 1884-1900, med fokus på industriarbeidet og arbeiderkvinnene, og hvordan den offentlige diskusjonen om kvinner i arbeid forholdt seg til spørsmålet om kvinnens rolle i samfunnet. Oppgaven ser på hvordan kvinnelig deltagelse i industriarbeid ble omtalt og diskutert i offentligheten i 1884-1900, hovedsakelig av myndighetene og kvinnesaksforeningene. Hva mente aktørene om kvinnes arbeid i industri, og hva ble ansett som kvinnenes rolle
Recommended publications

  • Enfranchised Are the Norwegian Citizens

    § Enfranchised are the Norwegian Citizens 11th June 2013 marks the hundred year anniversary of Norwegian women being granted the vote on equal terms with men. To celebrate this milestone, the Storting is staging an exhibition in the Historical Hall. The exhibition displays documents from the Archives of the Storting and photographs about the battle for the vote. 1 1814–1886 NORWEGIAN CITIZENS OF THE MALE SEX The Constitution of 17th May 1814 gave Norwegian citizens the right to vote on certain conditions. In practice, the vote was limited to a small section of the population. For one thing, the term «Norwegian citizens» did not include women. In 1818 the Storting debated whether the Article on the Right to Vote should be clarified by the words «Norwegian Citizens of the Male Sex». However, it was concluded that the meaning of the term was unequivocal. It was not until the end of the 1880s that the demand for women’s suffrage really gathered pace. Changes in the law had paved the way for greater freedom and independence for women, the women’s movement grew, and several women’s associations were established. The Women’s Suffrage Association was established in 1885, and the first women’s suffrage proposal was put forward in the Storting the following year. The Constitution of the Kingdom of Norway of 17th May 1814. Photo: Stortingsarkivet 2 1886–1890 THE FIRST DEBATE The first draft constitutional amendment on women’s suffrage was put forward in 1886 by, among others, Viggo Ullmann, a Member of Parliament from the Liberal Party.
  • Stortinget Stemmerett for Kvinner

    Stortinget Stemmerett for Kvinner

    Utsnitt av lovforslag, komite-innstillinger og debatter i Stortinget om Stemmerett for kvinner 17. mai 1814-11. juni 1913 AlS O. FREDR. ARNESEN BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI Takk I 1963 er det 50 år sidan kvinnene i Norge fekk ålmen stemmerett. I samband med dette jubileet vil forslag, innstillinger og ordskiftene om kvinnestemme­ retten bli plukka ut av Stortingstidende og trykt i eit hefte. Etter oppmoding frå oss kvinner som i dag er medlemmer av Stortinget har Stortingets presidentskap gjeve tilsagn om at heftet blir trykt for Stortingets rekning. Me er svært glade for dette, og vil gjerne få bere fram ei djup takk til Stortingets presidentskap. Me ser det som ei stor ære at Stortinget trykker nettopp dette heftet. Me vil også takke Stortingets kontorsjef, herr Gunnar Hoff, for gode råd og rettleiing - og me takker stortingsbibliotekarane Olaf Torp og Kjell Frank, tenestemennene ved Stortings­ biblioteket og arkivar Tor Kindingsland for verdfull hjelp med å finne fram stoffet. Til sist - .men ikkje minst - vil me takke statsautorisert revisor Eva Kolstad for arbeidet med å plukke ut og redigere stoffet. Det har vare mykje arbeid. Oslo, den 4. april 1963. Magnhild Hagelia. Berte Rognerud. Martha Johannessen. Rakel Seweriin. Hanna Berg Angel!. Liv Tomter. Haldis Tjernsberg. Margith Munkebye. Gu,ri Johannessen. Gunvor Eker. Aase Lionæs. Karen Grønn-Hagen. Margit Tøsdal. Jenny Lund. Sunniva Hakestad-Møller. Forord Kvinnestemmerettens historie, slik den formet seg innen Stortingets vegger, fyller mange hundre sider i Stortingstidende. Her er dokumentene plukket fram og kuttet ned så stoffet kan rommes i et hefte av overkommelig størrelse. Der ord, setninger, avsnitt eller hele innlegg er klippet bort, er det markert med - - - - eller med henvisninger.
  • Russland I Norsk Presse

    Russland I Norsk Presse

    RUSSLAND I NORSK PRESSE En undersøkelse av hovedstadsavisene i perioden 1880 – 1905 Jan-Tore Berghei Mastergradsoppgave i historie Institutt for historie og religionsvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Universitetet i Tromsø Høsten 2010 II JA, SÆT, AT HAN KOM! Ja, snart kommer russen, den farlige bussen, paa røvertog ruvende, allting opslugende. Men SCHIBSTED er rolig, Med staalhvasse poter han værger oss trolig han skriver os noter, med skydset det kjendte, som varsler den nære krig! om – noget os hændte Saa lad os kun smede Pyt, lad ham kun komme de løgne saa lede med faner og tromme, og tirre det vældige trold! med digre kanoner og skarpe patroner. Alligevel, -- om nu Vi er sgu'ke bange, hr. RUSLAND, han kom nu for vi har den lange og greb os i nakken, kanon, - som – gik tilbunds! hvem skyldte vi takken? Svar DIETZ os og FRIELE; Og vi har majorer da kunde I smile, med sabel og sporer, mens HØITOMT tog – benene fat! bedækket med stjerner; de landet nok værner Vel taber de hodet det har de i blodet Ja, SOMMERFELT ved det, han! Gustav Lærum, illustrasjon (se forsiden) og sang fra bladet Tyrihans, 1892, nr. 20 III IV FORORD «Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den.» Dette skrev Knut Hamsun om hovedstaden vår i romanen Sult fra 1890. Gjennom arbeidet med denne oppgaven har jeg blitt tatt tilbake i tid, nettopp til denne forunderlige by – med dens unike personligheter, raske utvikling og sterke politiske motsetninger. I år er det 150 år siden Aftenposten ble stiftet, og 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde.
  • Public Financing of Health Care in Eight Western Countries

    Public Financing of Health Care in Eight Western Countries

    PUBLIC FINANCING OF HEALTH CARE IN EIGHT WESTERN COUNTRIES The Introduction of Universal Coverage BY ALEXANDER SHALOM PREKER Ph.D. Thesis Submitted to Fulfill Requirements for a Degree of Doctor of Philosophy at the London School of Economics and Political Science UMI Number: U048587 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. Dissertation Publishing UMI U048587 Published by ProQuest LLC 2014. Copyright in the Dissertation held by the Author. Microform Edition © ProQuest LLC. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 rnsse F 686 X c2I ABSTRACT The public sector of all western developed countries has become increasingly involved in financing health care during the past century. Today, thirteen OECD countries have passed landmark legislative reforms that call for compulsory prepayment and universal entitlement to comprehensive services, while most of the others achieve similar coverage through a mixture of public and private voluntary arrangements. This study carried out a detailed analysis of why, how and to what effect governments became involved in health care financing in eight of these countries. During the early phase of this evolution, reliance on direct out-of-pocket payment and an unregulated market mechanism for the financing, production and delivery of health care led to many unsatisfactory outcomes in the allocation of scarce resources, redistribution of the financial burden of illness and stabilisation of health care activities.
  • Det Norske Arbeiderparti Og 1905

    Det Norske Arbeiderparti Og 1905

    Arbeiderhistorie 2005 5 ANDERS KIRKHUSMO Sosialister og nasjonalister ? Det norske Arbeiderparti i 1905 «Arbeiderne har intet fedreland!» aktuelle problem. Enten de likte det el- Hvem har ikke hørt dette løsrevne ler ei, var Europas historie fra den fran- Marxsitatet? Men over hundre års his- ske revolusjon opp til samtida så sterkt torie og utallige eksempler har lært oss preget av nasjonale spørsmål og nasjo- at dette ikke alltid har vært tilfelle, også nalisme at den internasjonale arbeider- blant sosialister som har bekjent seg til bevegelsen måtte ta stilling. Og svarene marxistisk ideologi. En ting var norme- var forskjellige både teoretisk og i prak- ne, noe ganske annet praksis og dagsak- tisk politikk innen ulike retninger av tuelle krav. Ifølge marxistisk orientert arbeiderbevegelsen, enten det var i tekning var den sentrale oppgave å velte Russland, i Østerrike-Ungarn, på Bal- den kapitalistiske samfunnsorden og kan, i Irland eller andre steder. Noe for- gjennomføre en sosialistisk. Kjernen i enklet kan en si at utviklingen i den in- ideologien var klassereising og klasse- ternasjonale arbeiderbevegelsen om- frigjøring basert på internasjonal klas- kring århundreskiftet både i teori og sesolidaritet og antimilitarisme. Den praksis også kom til å prege Arbeider- marxistisk orienterte sosialismen avvis- partiet i Norge. Revisjonismen og den te riktignok ikke nasjonalitetsprinsip- såkalte austromarxismen førte til en pet, men ifølge teoretikerne skulle selv- oppvurdering av det nasjonale som ver- stendige nasjonalstater finne sin plass di. Det finnes en overveldende samtid- innenfor et internasjonalt verdenssam- slitteratur om emnet, og ettertidas ana- funn først etter at en sosialistisk sam- lyser har ikke vært mindre tallrike.
  • Særtrykk Om Anna Rogstad

    Særtrykk Om Anna Rogstad

    Særtrykk100-års om Anna dag for Rogstad FØRSTE KVINNE PÅ STORTINGET Men to herrer nektet å reise seg. 17. mars 2011 markeres et viktig jubileum. Da er det hundre år siden en kvinne møtte for aller første gang i Norges Storting. Stolthet og glede? Javisst, blant kvinnesakskvinner på galleriet. Men, og det skal ikke forties, da Anne Rogstad for første gang tok sete i Stortinget i 1911, og presidenten holdt tale om det merkverdige som var skjedd, og representantene reiste seg i begeistring – eller høflig het – var det to som demonstrativt ble sittende. Som Aftenposten skriver 18. mars, ”Det vakte en del omtale, at representantene Rinde og Sæbø demonstrerte ved å bli sittende under talen.” Men årsaken til at to ble sittende, var ikke en pro­ test mot den kvinnelige representanten. Tvert om, de ble sittende i protest, fordi de ville ha alminne­ lig stemmerett for kvinner, ikke en rett som var begrenset til kvinner med en viss inntekt. Eyolf Soot: Anna Rogstad, 1914. Maleriet henger på Stortinget. Foto: Teigens Fotoatelier Anna Rogstad, kjent og respektert lærer, kom på tinget før alminnelig stemmerett ble innført. Det hadde seg slik: Ved Stortingsvalget i 1909 hadde kvinner for første gang stemmerett og valgbarhet etter reformen i 1907. Reformen ga ikke kvinner allmenn stem­ merett. Retten ble begrenset til de som betalte skatt av en viss inntekt eller hadde ektefelle som gjorde det. Og striden var heftig. Anna Rogstad ble valgt som Norges første Tegning i Aftenposten 18. mars 1911 kvinnelige vararepresentant til Stortinget. Hun av Brynjulf Larsson representerte Frisinnede Venstre (Fr.V.) og stilte Anna Rogstad – første kvinne på Stortinget Stortingets bildearkiv.
  • Adv 13+Krogstad+Og+Narud Elio.Pdf (595.9Kb)

    Adv 13+Krogstad+Og+Narud Elio.Pdf (595.9Kb)

    100 år med kvinners stemmerett1 Hanne Marthe Narud og Anne Krogstad 1 1913 fikk norske kvinner stemmerett på lik linje med menn. I artikkelen gis et 100- årsperspektiv på hva dette har betydd politisk. Vi følger kvinnenes manøvrering og alliansebygging i stemmerettsdebattene rundt 1900, vi sporer deres stadig økende politiske representasjon og valgdeltakelse, og vi dokumenterer hvordan de har benyttet sin stemme i de 100 årene som har gått – i alt fra alkoholsaker til likestillingsspørsmål. Artikkelen viser at kvinnene sakte, men sikkert, er kommet opp på samme nivå som menn hva valgdeltakelse angår, men at de gjør til dels andre partipolitiske valg enn menn. Fra tidligere å være orientert mot konservative partier, er de fra midten av 1900-tallet blitt mer tilbøyelige til å velge venstreorienterte partier. Dette har blant annet sammenheng med kvinners verdiorientering og deres syn på offentlige versus private løsninger i samfunnet. De senere år er også synet på økonomisk utjevning, miljøvern, innvandring, utenrikspolitikk og likestilling noe som skiller kvinners stemmegivning fra menns. En hovedaktør i forrige århundres kvinnesaksarbeid, Ragna Nielsen (1845–1924), skrev i 1904 et brev til fremtidens kvinner anno 2000. Nielsen tegnet her et nedstemmende bilde av kvinners rolle i historien frem til da, en historie preget av kvinners «Sløvhed» og «Resignation» (Nielsen, 1904). Hun håpet imidlertid at de i fremtiden ville være med i historien. Dette interesserte henne «mer end noget andet paa Jorden». Spørsmålet var: «Men vil de?» Hun leverte stafettpinnen videre til kvinner i vår tid: Norske Kvinder, som lever i Aar 2000, I vil kunne besvare det. Har norske Kvinder i det 20de Aarhundre benyttet alle de Fordele, al den Adgang til Udvikling, som foregaaende Aarhundre ikke bød Kvinderne, har de (…) arbeidet frem en Kvindetype, saa fuldkommen som Verden aldrig før saa? Har de ikke det, har de daarlig benyttet sin Frihed.
  • For 8 P 1 L Let T1l 1 9 4 O SNO Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie, 2014

    For 8 P 1 L Let T1l 1 9 4 O SNO Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie, 2014

    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 112393 '" Omkr1ng For 8 p 1 l let t1l 1 9 4 O SNO Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 God keep my memory green 7 ~ Charle e L'le ken l'! 1 ! "-)i-1~ VI eom ~p;;;:g8,'m:l~~ I'H;cJ f,)rz )2: lJl rm8 har levd gjennom de tIder da urbelderpartiene drev eln fed reland eL'j~e opp8e ing mot forevaret, ffied ned= vurdering, &V 2.11e naejonale ve r'die r, vi hueker d~mne nldingtdåd, - hueker cM . • Y ~ l'!U Knuvane enno Kvitne knyttp,r. 06 vi hueker hvorlede:! aenne gift e~, ~ ~ eådde, grep om eeg l fOlKet, ogeå innen de andre partiene, med det reeultatt til Rlutt C'_t vart law'1 lå helt åpent du tye.l{er·n~ kom. Men der er andre eom lK~e vil hu~ke. Det er dette kompakte flertallet 50m dengEng lot eeg rive med på d8ceferden inntil ranCten av etupet, og P~ill f8r~t en~ret signaler da det var for eelnt. Di55e d8gnfluer eom ble r8dt en uveirenatt er det eom nå e8ker tåkelegge egne ml~gjernlnger, 30m A 1 forgyller' j8t'!eIngene~ ltirKeepir og får O~lo-bi8pen til å gale. o~ ikKe bare det, men de 30m dengang eto i brodden for_niddingeverke~ blir nå etillet fram !om de eiete dagee hellige. Det kan her være nok å ,~ mInne om at de to som vel framfor noen andr'e har ekylden for vilr et8rete ) nasjonale ekam, er blitt heeret 30m I ngenf"andre, Den ene har Stort1nget . ,,~ 1'11,'.1: 'Ygitten~reel8nn på 12 000 årlig, og det etter forelag såret fram av hBy, re~ fBrer! I,en f~ndre ..
  • Kampen for Kvinnenes Stemmerett I Norge Og Stavanger

    Kampen for Kvinnenes Stemmerett I Norge Og Stavanger

    Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 10.57 Side 8 Kampen for kvinnenes stemmerett i Norge og Stavanger KARI NATVIG HELLIESEN HVORDAN BEGYNTE DET? økonomisk uavhengighet for kvinnen. Hun reiste meget, Da Stortinget 11. juni 1913 vedtok allmenn stemmerett var blant annet i Skandinavia, som hun beskrev i "Letters også for kvinner, hadde det en lang forhistorie. Og selvom Written During a Short Residence in Sweden, Norway vi her først og fremst skal konsentrere oss om den lokale and Denmark" (Brev skrevet under et kort opphold i stemmerettskampen, må vi starte utenfor landets grenser. Sverige, Norge og Danmark) 1796. Hun fikk en datter, Mary, men døde kort etter datterens fødsel. Datteren Under den franske revolusjonen i 1789 var det en fransk Mary ble gift med den berømte dikteren Shelley, og hun forfatterinne, Olympe de Gouges, som gjorde seg sterkt var selv forfatter og skrev historien om doktor gjeldende. Hun skrev "Erklæringen om kvinnenes Frankenstein. rettigheter" i 1791, der hun fremholdt at menneske- rettighetene også måtte gjelde for kvinner. "Kvinnen har Allerede i 1719 befant det seg en nordmann i København, rett til å bestige skafottet; da skal hun også ha rett til å be - som var opptatt av kvinnenes stilling i samfunnet. stige talerstolen," hevdet hun. Hør hva Ludvig Holberg skriver i "Peder Paars": Dessverre ble hennes skjebne skafottet. Fullt så ille gikk det ikke med Mary Wollstonecraft Godwin . Hun var en "Jeg gaar fra alfar Vey, en selsom Mening haver, engelsk forfatterinne som ga ut flere bøker om kvinners Lad dem studere, som har beste Sindsens Gaver, utdanning og rettigheter.
  • Fredrik Monsen Og Antimilitarismen Fram Til 1915

    Fredrik Monsen Og Antimilitarismen Fram Til 1915

    FREDRIK MONSEN OG ANTIMILITARISMEN FRAM TIL 1915 Morten Haave Masteroppgave i historie Våren 2012 Veileder: Jorunn Bjørgum Institutt for arkeologi, konservering og historie Humanistisk fakultet Universitetet i Oslo Demokraten 20.3.1914 s.2. Innholdsfortegnelse INNLEDNING ................................................................................................................................ 1 Presentasjon ........................................................................................................................................ 1 Litteratur om Fredrik Monsen ............................................................................................................. 2 Litteratur om antimilitarisme .............................................................................................................. 4 Kilder og metodiske betraktninger ...................................................................................................... 8 Opplegg og problemstillinger ............................................................................................................ 13 1. EN REDAKTØR TAR FORM .................................................................................................... 16 Venstre-bakgrunnen ................................................................................................................... 16 Familiebakgrunn og interesser .......................................................................................................... 16 Et vitnesbyrd om Monsens tidlige ståsted
  • Kvinnesaksnytt 2009-2

    Kvinnesaksnytt 2009-2

    Kvinnesaksnytt Nr. 2–2009 60. årgang Innhold 125 år Leder: Et blandet jubileumsår 2 Takk til MIRA-senteret 3 Glimt fra historien: 125 års jubileet: • En halv historie 4 • Markeringen av NKFs 125 år 29 • Kvinnesaksrap 6 • Hurra for kvinnesaken 30 • Amalie Skram 8 • Feministisk økonomi 31 • Betzy Kjelsberg 10 • Kvinnesak, makt og språk 34 • NKFs radarpar 12 • Internasjonalt samarbeid 36 • Under falskt flagg 13 • Flerstemt feminisme? 38 • Eva Kolstad 14 • Kurdisk feminisme 40 • Harriet Holter 16 • Samisk feminisme 42 • Kollektivhus og abort 18 • Kvinners kropp 44 • Ny Gina Krog-pris 19 • Sekstimersdagen 46 • Spor etter NKF 20 • Nye medlemmer 47 • NKF 1984–2009 22 • Gina Krog-prisen 2009 48 • Ledere i NKF 23 • Æresmedlem 50 • Likestillingslova 30 år 24 • Ebba Haslund 51 • Kvinners makt og avmakt i Afrika 26 Lederen har ordet nivå, ledet av Stortingspresidenten, for å få et skik- NKFs 125 års jubileum ble markert av NTB og kelig grunnlovsjubileum i 2014. Fokus skulle være A-pressa, NRK radio, Dagsavisen, Klassekampen og Et blandet jubileumsår på demokrati. Men hundreårsjubileet for 1913, som Ny Tid. Viktige medier valgte å fortie oss. Og Mor- var det endelig gjennombruddet for demokratiet, genbladet trykket en artikkel om H. E. Berner som I jubileumsåret hadde Norsk Kvinnesaksforening mellom kvinner og menn, og barnehagesatsingen fordi alle voksne da fikk stemmerett, ble oversett. Det var svært ensidig (se vedlagte kommentar). gleden av å oppleve at FNs kvinnekonvensjon ble er en milepæl. Men det 74 sider lange dokumentet gjaldt ”bare kvinner”. Vårt krav ble sendt til Barne- Norsk Kvinnesaksforening skal sannelig ikke bli inkorporert i menneskerettslova.
  • Kvinnesaksnytt 1-2011

    Kvinnesaksnytt 1-2011

    Kvinnesaksnytt Nr. 1–2011 62. årgang Innhold Dagens fokus: Internasjonalt: • Leder: kommunevalget 2011 2 • 8. mars i 100 år 27 • Stemmeretskravet 3 • Kvinnekamp i Midt-Østen 30 • Fakta om kvinner og politikk 4 • Slutt på barneekteskap 31 • Stem kvinner inn 5 • Nedtelling til 2015 32 • Foreldrepermisjonen 7 • Skyggerapport til FN 34 • Pappalykke 8 • 5. verdenskonferanse for kvinner 38 • Bedre barselomsorg 10 • Delt bosted 11 Organisasjonsarbeid: • Barnets beste forsømmes 12 • NKFs landsstyre 21. mai 2011 36 • Kamp mot voldtekt 14 • Hva skjer på kvinnemuseet 38 • Likelønn 16 • Lov mot vold 39 • Nytt fra lokallaga 40 Apropos historien • Nye medlemmer 42 Anna Rogstad-markeringen: • Til minne 44 • Kvinnesakskvinne og politiker 18 • Smånytt 46 • Lærerinne og organisasjonsbygger 20 • Anna Rogstad i rampelyset 21 • Ingen enslig svale 22 • Overaskende nytt om Anna Rogstad 24 • Anne Holsen 26 127 år DAGENS FOKUS DAGENS FOKUS Kommunevalget 2011 – et nytt gubbevalg? Stemmeretskravet Sang fra Kvindernes stemmeretstog, 17. mai 1907 I alle år har menn hatt makta i kommunesty- omlag 40 prosent av velgerne, og det er dette Hør fanerne smelder, hør trommerne gaar, Hvad fædre paa Eidsvold har bygget og skabt, rene. Nå, mer enn hundre år etter at kvinner fikk mindre tallet som i stor grad avgjør hvem som I hvirvlende, drønnende takt. skal du bygge videre frem. stemme rett, har menn stadig to tredels flertall. kommer inn i kommunestyrene. Hør kvindernes krav, der som solflom ved vaar Hvis ikke vil deres forhaabning gaa tabt, Fram til 1970 utgjorde menn mer enn 9o prosent Det er ulike grunner til at flertallet ikke retter Har uovervindelig magt.