Kvinner Og Kvinnebilder I Norsk Presse Rundt 1913

Kvinner rundt 1913 i norsk presse og kvinnebilder Kvinner og kvinnebilder i norsk presse rundt 1913 Elisabeth Eide og Else-Beth Roalsø: Kvinner i avisene anno 1913 Birgitte Kjos Fonn: Ukebladene 1913 og kvinnebilder i endring Ragnhild Mølster: Kvinnelige redaktører i Norge fram til 1913 Returadresse: Gerd von der Lippe: Redaktør Nanna With og sportsjournalistikken Norsk Pressehistorisk Forening, c/o Mediebedriftenes Landsforening, Arnhild Skre: Amasonene dansa i vittighetsblada Kongensg 14, 0153 Oslo Sissel Benneche Osvold: Presseminner uten rettetast

Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

Dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift markerer 100-årsjubileet for allmenn stemmerett for kvinner i Norge. I fem artikler og en bokanmeldelse utforsker og belyser vi kvinnenes rom i offentligheten og kvinnebilder i mediene rundt 1913.

Elisabeth Eide og Else-Beth Roalsø skriver om kvinnebilder i norske aviser anno 1913. Ukebladene anno 1913 er Birgitte Kjos Fonns emne. Ragnhild Mølster gir en oversikt over kvinnelige avisredaktører fram til 1913. Gerd von der Lippe portretterer sportsbladredaktør Nanna With og analyserer hennes måte å redigere på. Arnhild Skre anmelder en bok om retorikken i stemmerettskampen og byr på et illustrert sveip gjennom to vittighetsblader i de årene da kvinnestemmeretten ble debattert og gradvis vedtatt.

Som en hilsen fra nåtiden skriver Dagblad-veteranen Sissel Benneche Osvold sine presseminner. tidsskrift nr.Pressehistorisk 20 2013

ISSN 1891-9472 Kvinner og kvinnebilder i norsk presse rundt 1913

Pressehistorisk tidsskrift nr 20/2013

Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift:

Arnhild Skre (ansv. red.) Else-Beth Roalsø (gjestered.) Marte Stapnes (red.sekr.)

Design: Endre Barstad Omslagsillustrasjon: Venninner på Ubostad leser Lindesnes Avis og avisen Agder. Foto: Hangaard/ Historiske Foto-Marnardal og Audnedal. Ikke kreditterte tekster og foto: Arnhild Skre

Grafisk produksjon: 07 Media – 07.no

ISSN 1891-9472

Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.

Adresse: Norsk Pressehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensg 14 0153 Oslo

Hjemmeside: www.pressehistorisk.no

Redaksjonsadresse: Pressehistorisk tidsskrift v/ Redaktør Arnhild Skre Bjerkealleen 6 1914 Ytre Enebakk

Telefon til redaktøren (+47) 90892178 E-post [email protected] Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 3

Inn i den offentlige samtalen – og ut igjen?

skriver om kvinnebilder i norske aviser anno ELSE-BETH ROALSØ 1913. Gerd von der Lippe portretterer sportsblad Gjesteredaktør redaktør Nanna With og analyserer hennes måte [email protected] å redigere på. Ukebladene anno 1913 er Birgitte Kjos Fonns emne. Ragnhild Mølster gir en oversikt over kvinnelige avisredaktører, og Arnhild Skre anmelder en bok om retorikken i stemme- Arnhild skre rettskampen. Som en hilsen fra nåtiden skriver Redaktør Dagblad-veteranen Sissel Benneche Osvold sine [email protected] presseminner.

Fortidens presse viser oss en fremmed verden. I hele år feirer Norge 100-årsjubileum for almin- Det er lett for oss som leser den i dag, å tro at nelig stemmerett for kvinner. Samtidig står den avisbildet avspeiler kvinners liv og virkefelt anno ene profilerte kvinnen etter den andre fram og 1913. I artikkelen om hva pressen skrev om kvin- forteller om en hverdag fylt med draps- og sek- ner i stemmerettsåret, kommer det likevel fram sualtrusler, sjikane og hatmeldinger. Prisen for å at kvinners liv, arbeid og interesser må ha stått mene noe offentlig er blitt så høy at mange av lavt på den redaksjonelle dagsordenen. Spesielt dem har valgt å tie. merkbart er det at når innholdet dreide seg om politikk, økonomi eller næringsliv, ble kvinnene Også i det året da Stortinget vedtok allmenn nærmest borte. Samtidig ble kvinnene omtalt stemmerett for kvinner, ble kvinner som våget innenfor et ganske bredt spektrum av andre seg ut i offentligheten, møtt med baktalelser, avistema. Avisenes 1913-kvinner kunne være trusler og sjikane. Men få av de pionerene du kriminelt belastede, kunstnere eller kvinnesaks- skal møte i dette nummeret av Pressehistorisk kvinner med interesse for veldedighet. Vi leser tidsskrift, ville vel trodd oss om vi kunne fortalt pressen som om det var livsverdenen den viste. dem at det etter hundre år fortsatt ville finnes Kan det i stedet tenkes at det er mennenes bilde mennesker som blir provosert av at kvinner ytrer av kvinnene som her stiger fram, fordi de aller seg offentlig i Norge. fleste avisene for hundre år siden ble redigert og skrevet av menn, om menn og for menn? spør Dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift tar Elisabeth Eide og Else-Beth Roalsø. for seg kvinnenes plass og roller i offentligheten og i mediebildet rundt 1913. Artikkeltemaene Nanna With var en av dem som redigerte selv spenner vidt: Elisabeth Eide og Else-Beth Roalsø og viste at kvinner kunne – også på områder 4 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

Trussel mot demokratiet. Vikingen 19.oktober 1901 illustrerte kvinners nyvunne rett – avgrenset stemmerett ved kommunevalg – med tegningen «Under Valgkampen eller Naar Politiken faar Overtaget.» I en «Fremtidsscene fra Kristiania Torv» ser tegneren for seg hvordan stemmerett kan få to torgkoner til å havne i fullt slagsmål med partiaviser av ymse farger flygende rundt og både kniv og øks som våpen. Motstanderne hevdet at kvinner, styrt av følelser, som de ble sagt å være, kunne ødelegge den politiske debatten.

som tidligere hadde vært forbeholdt menn. Mu- som ligner det mildeste av det dagens kvinne- siker, pedagog, journalist, forfatter og redaktør: lige meningsbærere blir utsatt for. Nanna With hadde mange hatter. Som redaktør i Vesteraalens Avis et par år i begynnelsen av Artikkelen om Nanna With handler om hennes 1900-tallet ga hun uttrykk for en positiv innstil- år som redaktør i Sportsmanden, fra 1914 til 1919. ling til unionsoppløsningen. Da ble hun møtt Der signerte hun alltid med «redaktøren». Brev med kritikk og harselas fra den radikale avisen til henne var adressert til «Herr redaktør». En Folketidende, som både beskyldte henne for bevisst strategi, eller noe som var så naturlig og «kongefjæsk» og kalte den 31-årige With et tatt for gitt at det ikke ble diskutert, spør Gerd «halvgammelt fruentimmer» – karakteristikker von der Lippe i artikkelen om Norges første kvin- Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 5

nelige sportsredaktør. I Nanna Withs redaktørtid Kvinners vei inn i redaksjonene har ofte gått var idretten en mannsbastion, og en kvinnelig gjennom «husmorspalter» og sosialstoff, men sportsredaktør trolig en torn i øyet for mange. andre veier åpnet seg også. I sine presseminner fra Dagbladets gylne etterkrigsår forteller Sissel Ukebladuniverset i 1913 virker forunderlig kjent, Benneche Osvold i dette nummeret om hvordan med stoff om både moter, mosjon, innredning, popjournalisten ble en av vår tids skarpeste, søm, føljetonger og kongestoff. Samtidig illus- mest velskrivende og mest beundrede politiske trerer ukebladene i stemmerettsåret hvordan et kommentatorer. Gullpennen fornekter seg ikke nytt kvinnebilde var i ferd med å vokse fram – når hun skal skrive presseminner heller: «Så la også i denne så nedvurderte delen av medie oss ikke mimre om dengang Akersgata var selve offentligheten, skriver Birgitte Kjos Fonn. For hovedpulsåren og nyhetsstrømmen hopet seg selv om ukebladene i 1913 hadde mye av den fysisk opp som digre kveiler med papirtelegram- samme stoffsammensetningen som i dag, var mer fra telexmaskinene i alle avisredaksjonene det også noen klare forskjeller. Den aller viktig- som en gang holdt til her.» ste var at bladene hadde nyheter, samfunnsstoff og politisk stoff, og de var også langt mer inter- Her er det bare å si: «Enjoy!» nasjonalt orientert enn i dag. Ukebladene i 1913 var viktige informasjonskilder både for folkehel- Den teknologiske utviklingen har ikke bare fjer- sen og for forståelsen av utenrikspolitikken. net kveilene ved telexmaskinen. Den har også kommet med kommentarfelter og sosiale me- Menn redigerte de aller fleste avisene den gang dier som brutaliserer det offentlige rommet. som i dag, men det finnes unntak i dag, og de Prisen for å mene noe i det offentlige rom er blitt fantes også før. I sin artikkel om kvinnelige re- så høy at mange kvinner ikke lenger vil delta i daktører i Norge fram til første verdenskrig viser den offentlige samtalen. Det var neppe det for- Ragnhild Mølster et overraskende bredt bilde av mødrene som presenteres i dette nummeret, så kvinner i norsk offentlighet. Trolig har de kvin- for seg da de tok sine første skritt inn i offentlig- nene som besteg redaktørkrakken, trukket flere heten. For, som Gina Krog skrev allerede i 1896 kvinnelige skribenter og journalister inn i den i bladet Nylænde: «Hva samfunnet trenger er ikke offentlige samtalen. Ragnhild Mølster skriver at flere, men andre stemmer. Av mannsstemmer er «tanken om at stemmerett for kvinner ikke bare det så evig nok fra før». var fornuftig, men også nødvendig, ble lettere å bære ved at det fantes kvinner som tok på seg Det var nettopp det de kvinnelige journalistene slike roller som det ellers bare var menn som og redaktørene gjorde i årene fram mot 1913: ga hadde.» samfunnet flere stemmer. Disse stemmene ble hørt da. De må ikke trues til taushet i dag. 6 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

Takk for meg!

Med dette nummeret av Pressehistorisk tids- For ei som har vore journalist i tretti år og pres- skrift kliv redaktøren ned av krakken. Det er ei sehistorikar i ti, har redigeringa av Pressehisto- tid for alt. Nå overlèt eg redaktøransvaret til risk tidsskrift kjenst som eit viktig arbeid. Meir mangeårig journalist, kringskastingsmedarbei- enn nokon gong står det klart for meg: Medie- dar, IJ-lærar og medievitar Erika Jahr. verda treng si eiga historie, og historiefaget treng det pressehistoriske perspektivet. I fire år og ni utgåver har eg stått ansvarleg for innhaldet i dette einaste norske forumet for Historiefaget treng å gjera synleg at media har pressehistorisk forsking. I løpet av desse åra har sin eigen logikk, sine eigne vilkår og sine eigne forskingsrapportserien Pressehistoriske skrifter endringsprosessar. Pressa var ikkje og er ikkje blitt til eit tidsskrift med ein tidsmessig layout farge- eller motstandslause formidlingskanalar og variert innhald. av hendingar på andre felt.

Det har vore spennande å følgja utviklinga på At medieverda treng pressehistorie, er minst like det pressehistoriske forskingsfeltet. Så fullt av tydeleg i dagens omveltingar som det har vore fortidsliv, samtidshistorie, tolkingar av utviklin- før. Verken medieleiarar eller journalistar kan sjå gar og innblikk i tidlegare tiders profesjonsut trygt framover utan å ha fortida med seg som øving. Så rikt på uutforska område, på ulike til- ressursbank, som varslar, som utviklingsmålar nærmingar og med ei rekruttering av nye og og som inspirasjonskjelde. dyktige forskarar som også kan skriva! Med forventning om fruktbare pressehistoriske Å få publisera resultata har kjenst som eit ansvar år takkar eg for meg! og eit privilegium. I dei tilfella der eg har kunna bidra til ei betre formidling, har det vore ei sær- leg glede. Eg vil takka Norsk Pressehistorisk Arnhild Skre Forening for tilliten og alle bidragsytarane for godt samarbeid. Ytre Enebakk november 2013 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 7

Innhold

Inn i den offentlige samtalen – og ut igjen? s 3 Takk for meg! s 6

Elisabeth Eide og Else-Beth Roalsø: Kriminelle, kulturelle, kapable kvinner. Pressens kvinneversjoner i stemmerettsåret. s 8

Birgitte Kjos Fonn: Ukebladene i 1913. Underholdning, opplysning og kvinnebilder i endring s 32

Ragnhild Mølster: «Redaktrices». Kvinnelige redaktører frem til 1913 s 54

Gerd von der Lippe: Nanna With- et tilbakeblikk på sportsjournalistikken s 72

Arnhild Skre: Filleristing og skremselsretorikk. Bokmelding s 96

Arnhild Skre: Amasonene dansa inn. Eit sveip gjennom vittighetsblada s 98

PRESSEMINNER Sissel Benneche Osvold: Presseminner med rettetast s 106

Forfattere s 110

Tidligere utgaver s 111 8 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

Albertine i politilægens venteværelse av Christian Krohg: Albertine er den duknakkede kvinnen som står ventende ved døren, omgitt av prostituerte i langt mer staselige kjoler. Kvinner som endte som prostituerte var relativt uvanlig rundt 1913. Dermed hadde de også nyhetsverdi for datidens presse. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 9

Kriminelle, kulturelle, kapable kvinner Pressens kvinneversjoner i stemmerettsåret

kong Georg I. Ett år seinere skulle den første ELISABETH EIDE verdenskrig bryte ut, utløst av uroen i det østlige Professor i journalistikk Europa. Samtidig ble verdens største jernbane- [email protected] stasjon åpnet i New York, Panamakanalen ble åpnet, det britiske underhuset avslo et lovutkast om innføring av stemmerett for kvinner med ELSE-BETH ROALSØ 266 stemmer mot 219, og den russiske regjerin- Førstelektor ved Universitetet gen avviste dumaenes forslag om å tillate kvin- i Stavanger ner å bli jurister (Lorentzen og Sørdahl 1988). [email protected] Her hjemme viste Det Norske Teatret sin første forestilling, Norsk Smaabrukerforbund ble star- Da kvinnene fikk allmenn stemmerett i Norge i tet og det første norskbygde aeroplanet tok av 1913, falt den siste brikken i stemmerettsprosjek- fra flyplassen på Kjeller. Kristiania hadde 6000 tet på plass. I denne artikkelen undersøker vi om prostituerte, og byens sedelighetsforening og det slo ut i avisenes spalter, hvordan kvinnene prestene gikk sammen i kampen mot usedelig- ble omtalt, og i hvilke sammenhenger? For å het og gatetrafikk (Lorentzen og Sørdahl 1988). finne svarene har vi gått gjen- De fleste kvinnene arbeidet nom hver fjerde uke av hele «Kristiania hadde hjemme. Ifølge Statistisk sen- 1913-årgangene av Aftenpos- tralbyrå var 33,2 prosent av ten, Fædrelandsvennen, Sta- 6000 prostituerte» kvinnene over 15 år yrkesak- vanger Aftenblad, Bergens tive i 19101, men av de ugifte Tidende, Adresseavisen og Nordlys. Vi finner kvinnene arbeidet 61,2 prosent (Johansen 2002). flest omtaler i kriminal- og i kultursaker, men også innen helse og sosial, arbeid og kvinnesak. Arbeiderpartiet fikk i 1912 26,5 prosent av stemmene og var i Stortinget nest største parti etter Året 1913 Venstre. Venstre var under presset fra sosialde- 1913 var et urolig år. Den andre Balkankrigen mokratene blitt drevet i radikal, sosialliberal ret- brøt ut 16. juni og varte en måned. Tidligere på året ble den tyrkiske statsministeren Nazim Pasja 1 Historisk statistikk 2013 http://www.ssb.no/a/histstat/ myrdet i et statskupp, myrdet ble også greske tabeller/9-4.html. 10 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

ning, og allerede i 1909 ble lover om syketrygd paper was already doing so», skriver den ameri- og fabrikktilsyn vedtatt2. De Castbergske barne- kanske medieprofessoren Gaye Tuchman (Tuch- lovene som ble vedtatt i 1909, ga barn født uten- man 1978:26). Tema med potensiell interesse for for ekteskap den samme retten til navn, arv og kvinner ble plassert i nærheten av annonser for forsørgelse fra far som det ektefødte barn hadde ting som kvinner kunne tenkes å skaffe til sine (Johansen 2002)3. Dermed fikk ugifte mødre familier (ibid.:26). formelt flere rettigheter. I virkelighetens verden var situasjonen svært vanskelig, som vi kan lese Gaye Tuchman mener at opprinnelsen til kvin- av flere avisoppslag. I 1912 ble det vedtatt en lov nestoff viser hvor lenge aviser tradisjonelt har som åpnet kvinners adgang til statlige embeter, definert kvinners interesser som annerledes enn og kvinnene hadde for menns, og hvordan kvinne- lengst fått adgang til å stu- «De Castbergske barnelovene saker nærmest er blitt defin- dere ved universitetene (lov ert som «non-news», som av 1884). ble vedtatt i 1909» rariteter (Tuchman 1978:26). I kapitlet der hun beskriver Kvinner i pressen det hun kaller medienes symbolske utslettelse Fra 1860 til 1910 økte antallet aviser i Norge fra av kvinner, skriver hun: «… appealing to a com- 52 til 256, for deretter å flate ut de neste tiårene mon denominator encourages newspapers to (Norsk Presses historie, bind 4, 2011:13). Dette var engage in the symbolic annihilation of women notisenes glansperiode, med relativt få større by ignoring women at work and trivializing artikler og bare en sjelden gang signert av jour- women through banishment to hearth and nalisten. Datidens presse var svært mannsdomi- home» (Tuchman 1978:29). nert, med (stort sett) mannlige redaktører, og også ganske få kvinnelige journalister. Det finnes Den svenske journalistikkforskeren Gullan Sköld ingen tall fra 1913, men i 1920 var seks prosent skriver om den svenske kvinnen i 1930-årene: av norske journalister kvinner (Kvaale 1986:16). «Kvinnor i almänhet existerade inte som indi- Avisene ser ut til å ha blitt skrevet av menn, om vider, utan som kollektiv. Kvinnan var alltid menn og for menn. ‘Någons hustru, Någons fästmö, Någons syster, Någons dotter’» (Sköld 1998:85). Er det muligens Avisene begynte så smått med egne spalter for slik at når kvinner ikke ble sett på som individer kvinner i 1890-årene (Skre 2013). Hele kvinne i samme grad som menn, er det heller ikke like sider dukket opp i mellomkrigstiden, trolig som lett å få øye på dem? Hvis de ikke blir sett, er det en strategi for å trekke kvinner sterkere inn som vel heller ikke noe å skrive om dem? lesergruppe (Roalsø 2004:8). I USA hadde denne typen sider eksistert siden 1880-årene, i et forsøk Kvinner i seks aviser på å skaffe flere abonnenter. «At that time, it Mens suffragettene i England kjempet en høy- appeared that every man who could buy a news- lytt og stadig mer militant kamp4 for at kvin-

2 http://snl.no/Norsk_historie_fra_1905_til_1939, lest 4 I starten var det mest snakk om massedemonstrasjo- 25.7.2013. En drivende kraft innenfor denne lovgivningen ner, men etter hvert som suffragettene ble arrestert og var Johan Castberg, leder for Arbeiderdemokratene. fengslet, tok de noen ganger mer drastiske midler i bruk, 3 http://www.ub.uib.no/prosj/mellomkrigstid/web-mel- som ruteknusing og ildspåsettelse. Britiske kvinner fikk lomkrigstid/politikk_og_samfunn/kvinnesak/kvinneri- full stemmerett i 1928, fire uker før Emmeline Pankhurst, mellomkrigstida.htm Sett 25.7.2013. suffragettenes første leder, døde. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 11

nene skulle få stemmerett, skrev norske aviser Vi har ikke gjort noen kvantitativ innholdsana- lite om kvinners stemmerett i stemmerettsåret lyse, men konsentrert oss om de oppslagene der 1913. I stedet konsentrerte de seg om små og kvinner blir omtalt. Det skjer oftest når de har store nyheter om kvinner innen områdene krim, begått eller er blitt utsatt for kriminelle handlin- kultur, helse, sosial og arbeid. Kvinnesak ble om- ger, og når de opptrer i en kulturell kontekst, for talt, men da var det ikke stemmerett for norske eksempel som sangerinner eller skuespiller kvinner som sto på dagsordenen. Debatten var inner. Dette er de overlegent største kategoriene tatt, det formelle vedtaket skjedde riktignok den i de fleste avisene. Mellomsjiktet utgjøres av 11. juni, men ser ikke ut til å ha vakt noen oppsikt kategoriene helse- og sosialstoff, arbeid og kvin- i pressen rundt den datoen.5 nesak, mens de minste kategoriene der kvinner blir omtalt, er i kuriosa, kongestoff, personalia Hvis avisene likevel omtalte kvinner, hva skrev og ulykker. de i så fall om dem for hundre år siden? Det skal denne artikkelen handle om. I undersøkelsen har Kvinnevariasjoner vi valgt bort reklame- og annonsestoff. En egen I det følgende vil vi ta for oss en del tendenser studie av disse innslagene i pressebildet kunne ved dekningen, sortert etter ulike stoffkatego vært interessant nok – ikke rier slik vi utviklet dem un- minst med sikte på å se hva «i 1920 var seks prosent av derveis i lesing av materia- slags forbruk vi kan annam- let, og i en rekkefølge stort me gjennom annonsene – norske journalister kvinner» sett bestemt av hvilke kate- og hvilket arbeidsmarked gorier som har flest oppslag. som fantes – den gang det i høy grad var lov til Nå er de fleste av oppslagene små, mange i å avertere etter kjønnsbestemt arbeidskraft. Avi- notissjangeren, men vår rangering er ikke basert sene er lest på mikrofilm, elektronisk og i Stavan- på måling av spaltemillimeter. Derimot gir antall ger Aftenblad, originalutgavene. Vi har valgt ut oppslag innen en kategori et inntrykk av hva hver fjerde uke av årgangen.6 Dessuten under- slags stoff kvinner figurerte i. Aftenposten har søkte vi spesielt utgavene den 10., 11., 12. og 13. gjennomgående flest oppslag i de fleste kate- juni for å se om avisene da skrev noe om almin- gorier. Det kan best forklares med at avisen nelig stemmerett for kvinner (se avsnittet om hadde størst spalteplass med både én daglig kvinnesak). Enkelte utgaver av filmene var så morgenutgave og én kveldsutgave. Avisen kom svake at det ligger en viss feilkilde i dette, men også ut på søndager. I den andre enden finner denne kan i høyden ha ført til at vi har gått glipp vi Nordlys, med bare to ukentlige utgaver, mens av noen oppslag7. Vi tror ikke det rokker ved det de øvrige avisene kom ut med en daglig utgave. store bildet. Studien omfatter til sammen 743 oppslag der kvinner er omtalt i de seks avisene (til sammen 5 Kvinnene fikk stemmerett i Finland i 1906, i Danmark/ 520 utgaver). Dette betyr at det i gjennomsnitt Island i 1915, mens nærmeste nabo Sverige først innførte er 1,4 oppslag per avisutgave som på en eller denne reformen i 1921. annen måte omhandler kvinner. Siden alle avis- 6 Det betyr at vi har undersøkt følgende 13 uker: ukene 2, utgaver hadde mange store og små oppslag8, 6, 10, 14, 18, 22, 26, 30, 34, 38, 42, 46 og 50. 7 Enheten oppslag henviser til avgrensede artikler. Noen ganger har ett oppslag om samme sak flere underartik- 8 Vi har ikke telt antall oppslag totalt i avisene da det ville ler. vært svært tidkrevende. 12 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

kan vi konkludere med svak representasjon av like etter inngrepet. Adresseavisen skriver at det kvinner i vårt utvalg. De største kategoriene der er funnet et barnelik i en kjeller. Liket har ligget kvinner er med, er kriminalitet med 180 oppslag, i en måned, og en pike er arrestert. Hun har til- kultur med 137, helse- og sosialstoff med 81, stått å ha født, men sier barnet var dødfødt (18. arbeid med 77 og kvinnesak med 73. august). Adresseavisen melder også om et annet barnedrap. En 15 år gammel danserinne i Paris Kriminelle kvinnfolk ble fengslet for å ha drept sitt nyfødte barn. To Var kvinnene mer kriminelle for hundre år siden timer etter fødselen «danset [hun] inde paa sce- enn de er i dag? Det skulle man nesten tro når nen» (18. september). Nordlys forteller om en man leser datidens aviser. For når avisene omta- tysk prest som har forgrepet seg på piker i ler kvinner i 1913, er det oftest i forbindelse med 12–14-årsalderen gjennom mange år. Årsaken til kriminalitet. Spesielt i Aftenposten, Fædrelands- at han har kunnet holde på så lenge, er at «han vennen og Adresseavisen viser kvinnene godt bare forgrep sig paa smaafolks barn» (23. au- igjen i denne kategorien. I Kristiania var det på gust). Nordlys omtaler også saken mot en far i denne tiden omkring 6000 Kristiania som har fått seks prostituerte (Lorentzen og «en lege og hans års fengsel for «at ha staat i Sørdahl 1988), og det er der- forhold til sine to døtre for ikke urimelig at Aften- kontordame er tiltalt for gjennom et længre tids- posten bringer en melding rom» (18. oktober). De to fra sedelighetspolitiet om at hallikvirksomhet» siste eksemplene viser at det i 1912 ble «fremstilled kvinnene ikke nødvendigvis 242 kvinder, som før ikke havde været fremstil- selv er kriminelle, men at de også blir omtalt led». Avisen kan også fortelle at de ble dømt fordi de er ofre. enten etter løsgjengerloven til tvangsarbeid eller sendt hjem (4. mars). I samme gate ligger Men kvinnene begikk også mer «tradisjonelle» referatene fra «rufferisagen» der en lege og hans kriminelle handlinger. Aftenposten forteller om kontordame er tiltalt for hallikvirksomhet. I kjøl- en arbeiderkvinne fra Moss som er anmeldt for vannet av denne saken lover politiet å «gribe vekselfalskneri i Moss herreds sparebank (27. kraftig ind ligeoverfor de hoteller i byen, der mai). Adresseavisen skriver at poståpnersken lægger and paa at tjene penger paa usædelig ved Lyngdals Postaabneri er siktet for underslag trafik» (Aftenposten 5. februar). av pengeforsendelser fra Amerika. For å skjule underslaget er også de vedlagte brevene øde- Mange av notisene i denne sjangeren forteller lagt, og mange har derfor heller ikke hørt noe om triste skjebner. Ofte handler det om kvinner fra sine kjære i Amerika. «Flere er herved kom- som får barn uten å være gift, noe som med- met i Nød, og mellom nogen Ægtefæller er For- førte stor skam for hundre år siden. Aftenposten holdet blit forstyrret», skriver avisen (4. april). forteller blant annet om en 27 år gammel tjenes- Heller ikke de kongelige slipper unna lovens tepike som har tilstått at hun fødte barnet før lange arm, og Fædrelandsvennen skriver om hun la det i en bakerovn. Hun påstår imidlertid prinsesse Louise av Koburg som er blitt anklaget at barnet var dødfødt (31. mai). 25. juli forteller for bedrageri av en advokat. Det hevdes at hun, Fædrelandsvennen at det er åpnet for under ved hjelp av en elsker, har lurt hele advokatens søkelse av en jordmor som er siktet for fosterfor- formue fra ham (21. august). Stavanger Aften- drivelse hos en ekspeditrise. Ekspeditrisen døde blad melder at «Til arbeidshuset for kvinder før- Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 13

Suffragettene ble mye omtalt i norsk presse, men det ble for det meste skrevet om deres voldelige metoder – og mindre om hva de sto for. tes i dag en kvinde, som nylig er dømt for forse- Pressen kunne være ganske direkte i sine beskri- else mot løsgjengerloven» (13. oktober). Samme velser i 1913. Fædrelandsvennen forteller om en avis forteller også at «Igaar maatte en mand ektemann som ble dømt til 30 dagers fengsel for forlange hustruen arresteret for beruselse i vold mot sin kone. Mannen hadde hogget hodet hjemmet». «Ellers pleier det jo være kvinden, av konens katt og kastet stoler veggimellom: som griper til slike foranstaltninger», kommen- «Da det blev sendt Bud efter Politi, overfaldt terer avisen (11. november). Aftenposten melder Kattemorderen Konstabelen baade med Næse- om en annen kvinne som er blitt bøtelagt sju styvere og Pus. Fruen fik krampe, og det var med ganger for fyll uten å betale noen av bøtene. meget Besvær at Raatampen blev brakt paa «Hun skal nu indsættes til afsoning af dem alle stationen» (4. mars). med 189 dagers fængsel» (25. juli). Enkelte av forbryterne ble også omtalt med fullt navn. Mest oppmerksomhet innen krimkategorien får Aftenposten skriver blant annet om Harda The- de britiske suffragettene. Av totalt 177 regis- rese Marthinsen som ble arrestert i Stockholm trerte oppslag i kategorien krim er 29 knyttet til for tyveri av to diamantringer, en hatt og en stemmerettskvinnenes aksjoner i Storbritannia. hermelinboa. Hun er tidligere kjent for tyverier, Demonstrasjoner, aksjoner, angrep på diverse skriver avisen (26. juli). institusjoner og enkeltpersoner, samt arrestasjo- ner blir omtalt i alle avisene, men ingen går nær- 14 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

mere inn på hva suffragettenes arbeid for stem- porterer om to stemmerettskvinner som står for merett for kvinner vil bety. retten i London for å ha oppfordret til opprør. Avisen skriver også om en brann i en stor skole- 8. mars registrerer Aftenposten at noen stem- bygning i London. Det antas at brannen er på- merettskvinner fikk 1 1/2 års fengsel for å ha tent satt av stemmerettskvinner, skriver avisen 11. på tepaviljongen i Londons botaniske hage. juni. Det er samme dag som Stortinget vedtar Fædrelandsvennen forteller allmenn stemmerett for at frøken Pankhurst9 er kvinner i Norge. dømt til tre års straffarbeid «Det antas at brannen for å ha forårsaket eksplo Når kvinner blir omtalt i sjon i Lloyd Georges hus, er påsatt av forbindelse med kriminal- samt for ulike andre lovover- stemmerettskvinner» itet, kan det ha flere årsaker. tredelser (4. april). Samme Kanskje finnes den viktigste dag melder Aftenposten at årsaken i nyhetskriteriene: befolkningen i England er forbitret over stem- Skal noe kunne kalles en nyhet, må det være noe merettskvinnenes hensynsløshet, og at politiet uvanlig, noe som ikke skjer hver dag. Kvinner har ransakt kontorene i London og arrestert seks som stjal, prostituerte seg eller drepte, hørte av stemmerettskvinnene som er anklaget for å definitivt til unntakene, og de brøt også med ha sammensvoret seg med Pankhurst (4. april). den gjengse oppfatningen av hva som var kvin- Aftenposten dokumenterer også «Stemmerets nens plass. Det samme gjaldt trolig også menn kvindernes synderegister» med en oversikt over som brøt med konvensjonene, men de er ikke alle attentatene fra 1908 til i dag (9. mars). gjenstand for nærmere undersøkelser her. Kvin- nenes brudd med den tradisjonelle rollen er Stavanger Aftenblad forteller om en bombe likevel større enn for de fleste menn, som i langt eksplosjon i Manchester som antas å være stem- mindre grad var knyttet til hjemmet og kanskje merettskvinnenes verk, samt en villa som brant heller ikke underlagt den samme graden av ned nær Brighton. Ved villaen fant man «stem- sosial kontroll som kvinnene var for hundre år merettsflyveblader» (12. november). Adresse siden. Men både omtale av menns og kvinners avisen skriver at to stemmerettskvinner ble ar- kriminalitet synes å være store nyhetskategorier restert i Skottland da de forsøkte å sette fyr på på den tiden. en veddeløpsbane (6. april), mens Nordlys rap- Men at kriminalitet er den overlegent største 9 Pankhurst-familien hadde tre framtredende kvinner: kategorien i denne studien, kan ikke bare Emmeline (1858–1928, mor og suffragettenes første leder, grunnlegger av Women Franchise League), arre- forklares med kvinnens stilling i samfunnet. De stert en rekke ganger og tvangsforet under sultestreiker; store klasseforskjellene og nøden i store deler Cristabel (1880–1958, som overtok mye av ledelsen for av befolkningen er trolig også en medvirkende suffragettebevegelsen, delvis fra eksil i Paris. Hun flyttet årsak til at kriminaliteten får en så stor plass. til USA i 1921 og ble religiøs leder i adventistbevegelsen. Seinere ble hun i UK tildelt «Dame»-tittelen); og Sylvia Unge kvinner trakk mot byene, der de arbeidet (1882–1960, drev sin virksomhet blant arbeiderne og ble som tjenestepiker eller fabrikkarbeidersker med kommunist og motstander av krigsinnsatsen under før- lave lønninger. For mange ble prostitusjon en ste verdenskrig, der de to andre var for og lot kvinnekam- siste utvei for å tjene til livets opphold. Havnet pen komme i bakgrunnen. Hun flyttet seinere til Etiopia og ble rådgiver for keiser Haile Selassie og ble begravet de i ulykken, eller på gaten, var veien ut på skrå- der med fulle æresbevisninger). planet ofte kort. I 1913 var det sosiale nettet på Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 15

langt nær så finmasket som i dag, og mange falt andre kjendispregede oppslag, som når Stavan- derfor gjennom. ger Aftenblad skriver at «filmdivaen» Aasta Nielsen har måttet trekke seg tilbake grunnet Kulturdamer overanstrengelse (13. november). Spranget kan synes langt fra de kriminelle kvinn folkene til kulturinteresserte damer, som er den Men omtalene handler ikke bare om sangere og nest største andre store kategorien i studien. Her skuespillerinner, og de får et mer kollektivt an- trekker tallene fra Aftenposten kategorien høyt slag når det handler om utstillinger, som i Ad- opp på listen (til sammen 137 oppslag). Avisen resseavisens omtale av «Ellen Ofstads Kvindelige registrerer ofte kvinner som haandgjerningsskole» og opptrer kunstnerisk. Ber- deres utstilling av håndar- gens Tidende og Adresse «Avisen registrerer beider ved skoleårets av avisen har også en god del slutning. Det finnes også av disse ofte unnselige, men ofte kvinner som opptrer omtale av individuelle kvin- uten tvil viktige, notisene kunstnerisk» nelige kunstnere, som når om forestående begiven- Fædrelandsvennen forteller heter. I dag ville nok en del allmennheten om «Frk. av disse blitt henvist til annonseplass, særlige de Frøyland» som utstiller både portretter og land- direkte oppfordringene, for eksempel et oppslag skap, og lanseringsprofilen er klar: «Vi føler os der Fædrelandsvennen i sin forhåndsomtale av forvisset om at Maleriene i høi grad vil inter- «fru Ursins kirkekonsert» skriver at «Koncerten essere det kunstelskende Publikum, hvorfor man anbefales paa det bedste» (29. april). ikke bør undlade at aflægge Udstillingen et Besøg» (10. januar). De fleste oppslagene ser ut Et klassisk eksempel er de to notisene knyttet til til å være notiser eller korte artikler: lansering og «Fru Bergljot Ibsen» som «Holder konsert i Jo- omtale i etterkant, iblandet festivitas og mer hanneskirken der hun skal synge ‘Lindemans nøkterne bokomtaler. vakre melodier og Brorsons svanesange’». Fruen, går det fram av notisen (Bergens Tidende 7. Notisene får også tidvis et internasjonalt preg januar), skjenker inntekten til kull og ved for fat- når norske kunstnerinner gjør det godt uten- tige i menigheten. Fire dager seinere melder lands, som når Aftenposten omtale Borghild avisen at Ibsens konsert trakk fulle hus i Johan- Langgaards vellykkede gjestespill ved den neskirken, der sang og pianospill «gjorde stor kongelige opera i Budapest (3. februar), Bergens virkning paa publikum», før avisen orienterer om Tidende skriver om Irene Sandens gjeste den videre turneen (11. januar). opptreden ved Metropolitan (6. februar) eller Fædrelandsvennen forteller at Gerd Egede-Nis- Det samme mønsteret ser vi ved flere andre til- sen skal spille inn film i Berlin (14. februar). Men feller: forhåndsomtale, og omtale etter konser- slike internasjonale notiser trenger ikke ha norsk tene. Noen ganger blir dette supplert med fest- vinkel. Claudia Cuccis død på et fattighus i Mi- referater, som etter en forestilling der «fru lano blir omtalt i Aftenposten (6. april), både Dybwad» opptrådte; en fest med tema landtur, hennes vekst som europeisk feiret danserinne, som viser at temafester slik vi kjenner dem fra men også hennes tragedie som ektefelle til en kjendisomtaler av i dag, på ingen måte er et nytt mann som ødela alt hun hadde bygd opp. En fenomen (Aftenposten 30. mai). Det er også lengre artikkel er skrevet av Mathilde Malling 16 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

(Aftenposten 8. desember) og handler om en Et større oppslag tar for seg rasediskriminerin- engelsk romanforfatterinnes liv og forfatterskap. gen i USA. Rundt regnet femti år etter slaveriets opphevelse i USA er segregasjonen ennå stor, I enkelttilfeller forekommer også intervjuer med ikke minst på arbeidsmarkedet. Bergens Tidende aktørene. Adresseavisen intervjuer Gerda Krum presenterer den slik i titlene: «Advarsel til norske som skal spille Hanna Glavari i «Den glade enke» kvinder: Reis ikke til Rensport. Skjændig optre- (30. april). Det kan også handle om forfattere den av en norsk agent. Norske kvinder til neger- som vil bedre livssituasjonen til folk; en kvinnelig arbeid» (9. august). I teksten heter det; anmelder omtaler en bok om sykemat (Bergens Tidende 4. mars), anmeldelse av en «linsømbok» Da byens sorte befolkning her, som overalt, er (Adresseavisen 19. september) og en omtale av meget usædelig, har byens mødre en svare strid Fru Schønberg Erkens popu med aa faa hvite tjenestepiker. lære kokebok, som har solgt Her er dessuten saa varmt om 7000 eksemplarer og skal sommeren, at husmødrene av den hvite race selv ingenting trykkes i nytt opplag (Nord- «Fru Schønberg Erkens utretter, selv om det er en ar- lys 11. januar). Sistnevnte populære kokebok» beidsmandskone. De hyrer avis viser sitt radikale, sosial bare en negerpike til at utføre demokratiske grunnsyn ved arbeidet for sig, mens de selv en lang omtale av Kata Dal- sitter opdresset paa veranda- strøms foredrag om «Den røde ungdoms kul- ene og gir ordres. Men da disse negerpiker er turkamp» (28. juni). Og Stavanger Aftenblad meget upaalitelige og gjerne forlater sine pladser omtaler Hulda Garborg, som er invitert til USA paa staaende fot, naar de finder det for godt, har av «Sønner av Norge» for å holde flere foredrag der over hele byen reist sig et ramaskrik i anled- og avduke et monument over Ivar Aasen (2. ning av tjenestepikespørsmaalet. april). Dette er referert så utførlig, fordi artikkelen klart Arbeidets kvinner – høyt og lavt demonstrerer perspektiv. Og perspektivet er lagt I kategorien som samler artikler om yrkeskvin- til den hvite rases husmødre, arbeidsgivere som ner, enten det dreier seg om hushjelper eller er misfornøyde med utvalget av villige og sede lærere, finner vi 77 oppslag, og flest i Bergens lige tjenestepiker. Men samtidig er perspektivet Tidende, tett fulgt av Aftenposten. En viktig del til dels hos potensielle norske (hvite) utvan- av oppslagene handler om tjenestepiker og de- drerkvinner som måtte tenke på å ta seg arbeid res vanskelige arbeidsforhold. Bergens Tidende på andre siden av Atlanteren. skriver om den nystiftede tjenestepikenes forening som vil ha fri til å høre foredrag av «frk. Wen- Et beslektet perspektiv kan vi finne igjen i et che Nissen» om behovet for utdannelse for tje- oppslag adressert «Til bergenske fruer og nestepiker. Artikkelen står trykt under rubrikken frøkener» (Bergens Tidende 4. mars), signert «Frimodige ytringer» og har tittelen «Husmød «Madame» (med andre ord en av fruene), som re!». Den er formet som en appell om å gi tjenes- klager over at upålitelige syersker ikke holder tepikene fri (4. november). Fire dager seinere frister, samtidig som hun mener at de må få mer kommer oppfølgeren i form av et referat, der det opplæring. Mens et oppslag i Aftenposten («Fru- går klart fram at Nissen er for slik utdanning, si- en og pigen», 22. august) som forteller om en den vi lever i spesialiseringens tid (8. november). tjenestepike som rømte fra en «umulig» frue, Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 17

viser mer sympati med de lavere stilte. Fruen grunnlønn fra 1100 til 1350, topplønn fra 1900 til ville ikke betale de 64 kronene piken hadde til 2550. Artikkelen forteller nøkternt at lærerin- gode. Tjenestepiken anla sak, og i retten la fruen nenes krav ble forkastet mot én stemme (15. pengene på bordet «da hun ikke vilde ha mer november). I mange årtier ennå skulle argu- braak». I samme avis finner vi i «Vore landspiger» mentet om mannlig forsørgerbyrde brukes til å (12. desember), et svar til en husmor som klager forsvare ulikelønn. Dette argumentet sto også over «landspigers bedrøvelige udyktighed i det sterkt i stortingsdebatten om «lærere, lærerin- simpleste madstel og anden huslig gjerning». Et der og forsørgelsesbyrde», ifølge et langt referat slags svar kan en se i Adresseavisens oppslag om i Bergens Tidende (1. juni). En viss usikkerhet for fagskole for tjenestepiker, som skal hete «Fru framtiden spores i oppslag om «Telefondamerne Benny Michelsens skole for kvindelige tjenere» i Bergen» og hva man skal gjøre med dem når og er basert på innsamlede midler (29. mai). telefonen automatiseres (Aftenposten 13. november). Sykekasse for jordmødrene er nevnt i Sosiologen Kari Wærness skriver (1982) at det flere oppslag, og Aftenposten bringer oppslag helt fra 1900 var mangel på om eldre jordmødre som tjenestefolk, siden arbeidet inngikk avtale om pensjon, ikke var videre populært, «saa varmt om sommeren, men som ikke ble opplyst at med lav lønn og ubekvem, de måtte betale i 25 år for å uregulert arbeidstid.10 Så at husmødrene av den hvite få utbetalt pensjonen. Sam- seint som i 1930 var det race selv ingenting utretter» tidig får enker etter stats likevel 120 000 hushjelper i ansatte pensjon etter man- Norge, dobbelt så mange nen – uten å ha arbeidet en kvinner i dette yrket som i industrien. eneste dag. Her aner vi en viss indignasjon i Standsforskjellen mellom husfrue og hushjelp spaltene («Jordmødrenes pension», 12. januar). kom språklig til uttrykk, som i henvendelsen Mer nøkternt forteller Fædrelandsvennen om over, til «fruer og frøkener», i og med at kvinnene «Kredssygekassen» som mener beregningen av som tjente i andres hjem, var «piker» uten slike kost og losji for tjenestepiker er for lav og øker titler. den fra 75 øre til en krone per dag (6. januar).

Men oppslagene knyttet til kvinners arbeid om- Ved siden av disse mer kollektivt pregede fattet i høy grad også andre gjøremål. Aften- oppslagene, registrerer vi flere oppslag om kvin- posten melder om «En konflikt ved damp nelige pionerer som blir styrmenn og skips- kjøkkenet», der servitrisene streiker fordi førere, som blir hedret etter lang og tro tjeneste, bestyrerinnen forlanger at de skal arbeide leng eller som har spilt en viktig rolle i familiebe re dager når de over tid har kommet for seint om driften. Et eksempel er «Frk. Kirsten Bertelsen» morgenen (22. august). Adresseavisen kan under som feirer 25-årsjubileum som kontorsjef ved tittelen «Lærerlønningene i Trondheim» med- Stavanger litografiske anstalt, ifølge Stavanger dele at lærerne ville ha grunnlønnen hevet fra Aftenblad (2. mai). 1500 til 1800, og topplønnene fra 3000 til 3400 per år. Lærerinnenes krav var mer beskjedne: En egen sjanger er de lange, innsendte artiklene fra aktører innen foreningslivet, det være seg 10 Hushjelploven kom først på plass i 1963, da det var få lærerinneorganisasjoner eller sanitetskvinner. igjen av yrkesgruppen. Når landsmøter pågår, får de stor spalteplass til 18 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

sine meget detaljerte møtereferater (Norsk innsamlinger. Kronerulling til et hjem for em- Presses historie bind II 1660–2010, s. 158–162). betsmannsdøtre (5. april), til tuberkuløse Dette bekrefter både at vi befinner oss i referat- (4. april), forsvaret (24. juli), Paulus gamlehjem journalistikkens epoke og i journalistikkprofes- (16. oktober) og Jægerkorpset (13. november) jonens barndom, der kildekritikk og distanse blir behørig markert i spaltene. I noen sammen- ennå ikke var klart formulerte dyder i journalis- henger så også avisene det som sin oppgave å tikken, og at avisene hadde mye spalteplass til stå for selve innsamlingen. For eksempel arran- rådighet. Eksempler på dette finner vi i to refer- gerer Aftenposten innsamling til fire «lodsenker» ater fra «Lærerindeforbundets landsmøte» i Ber- etter at losbåten «Gaa paa» forliste. Her fortelles gens Tidende (7., 9. og 11. juli). I det siste referatet det også at skipsreder Fred. Olsens aksjeselska- heter det blant annet at «De norske lærerinder per bidrar med 3000 kroner (5. februar). har været nøisomme. De har ikke gjort fordring paa at tælles med blant dem som burde kræve Verken Fædrelandsvennen, Stavanger Aften- at sitte i skolens overordnede stillinger». Forbun- blad, Bergens Tidende eller Nordlys har oppslag det har vedtatt krav om at om lignende innsamlinger. der det er to styrere ved Det nærmeste vi kommer, er skolen i en «kjøbstad», så «til inntekt for hjem Stavanger Aftenblad som bør den ene være kvinne – kort nevner Hillevågsavde- og forslag om eget under- for eldre dager» lingen til Kvindeforeningen visningsdepartement for å for Lappemissionen som ta seg av skolesaker. I sjangeren fyldige referater takker alle som tok lodder på basaren som inn- finnes også to fra Norske Kvinders Nationalraads brakte 211,01 kroner brutto (5. februar). Fædre- møte i Kristiania (7. og 10. juli), der en av de sen- landsvennen forteller om Unge Kvinders Foren- trale sakene er husmorutdannelse for piker mel- ing som har holdt basar til inntekt for lom 16 og 18 år (10. juli). Finnmarksmissionen og et barnehjem i Finnmark (5. mars), og Adresseavisen skriver om Marit Vi kan med andre ord se ulike tendenser i Kjøtø som har testamentert «det vakre beløp kr. dekningen av kvinners arbeidsliv. En av dem kan 505,52 til indremissionen» (12. januar). Avisen tolkes i retning av en presse som i sin samtid registrerer også at det er holdt basar til inntekt representerer et sosialliberalt perspektiv på ar- for hjem for eldre dager, og nevner også at «be- beidslivet, med vekt på rettigheter, mens en styrelsen takker» for de 1322,32 kronene basaren annen tendens gir «de kondisjonerte leserne» innbrakte (5. februar). Det ser heller ikke ut til at sitt i form av klager over de lavere stilte kvinnene denne avisen står bak noen innsamlinger dette og «frueperspektivet». Og ikke minst er perspek året. tivet også at en (overveiende og) vesentlig del av kvinners arbeidsliv går for seg i hjemmet, En annen variant av denne type veldedighet sto derav også forslag om husmorutdannelse. malermesterfruene i Oslo for da de stiftet malermestrenes damegruppe. Formålet var å bidra Sosiale fruentimre til opprettelsen av malermestrenes gamlehjem, Mange av oppslagene i kategorien for helse- og og fru malermester Hilda Unger og fru maler- sosialstoff dreier seg om innsamlinger, basarer mester Ellen Olsen ble valgt til formann og kas- eller gaver til veldedige formål. Aftenposten er serer (Aftenposten 5. mars). påpasselig med å omtale både små og store Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 19

Legater var en mulig inntektskilde for trengende foredra om «Hjemmenes opgave i kampen mot av ulike slag. Aftenposten så det også som sin de veneriske sygdomme» (16. oktober). Foredra- oppgave å gjøre massene oppmerksomme på get trakk et så stort publikum at mange ble stop- denne muligheten, og forteller at Anna Petter- pet i døren. Suksessen vil derfor bli gjentatt. sen, født Brandtzæg, har opprettet et legat på Nordlys forteller at da vil både doktor Aas og 4000 kroner for «værdige enker som bor paa skoleinspektør Svensen forelese, slik at emnet Peder Mikkelsens enkestue», og som ikke får noe blir belyst både «fra lægevidenskabelig, socialt fra det offentlige fattigvesenet (7. februar). Også og moralsk standpunkt» (10. november). enkefru Catharine Wilhelmsen i Tønsberg får omtale i avisen da hun oppretter «Frk. Asta Wil- De fleste avisene har også innslag av det vi i dag helmsens legat» på 30 000 kroner til behandling vil kalle tradisjonelt sosialstoff. Aftenposten om- av ubemidlede tuberkuløse fra Nøtterø og Tøns- taler blant annet forslag om barselpenger og berg (3. mars). gratis behandling og opphold på fødselshjem i stedet for fødselspenger (14. I en tid uten radio og TV var oktober), og både Aftenpos- avisene en viktig kilde til fol- «værdige enker som ten og Adresseavisen skriver keopplysning. Derfor ble bor paa Peder Mikkelsens om selvmord som fenomen både forhåndsomtaler og (17. oktober og 29. mai). Fæ- referat av foredrag viktige enkestue» drelandsvennen tar opp innslag i avisene. Aftenpos- ekteskap mellom hvite og ten forhåndsomtaler fore- svarte (7. januar), og forteller drag om både barnearbeid (3.april), de nye for- også om et tilfelle der et beruset ektepar ble satt slagene om barnets rettsstilling (6. april) og i arresten mens barnet deres ble brakt til barne- rasehygiene11 og sosialpolitikk (16. oktober). krybben (8. mars). Fædrelandsvennen skriver Samtlige foredrag ble holdt av kvinner. Under også om farlige tåteflasker (4. april), om en kvin- tittelen «En samfundsfare» refererer Stavanger ne som fødte sitt 15de barn alene i skogen (21. Aftenblad grundig fra doktor Martha Pedersens august) og om den danske folketingsmannen foredrag om «de veneriske sygdomme», som, som stakk av da hans venninne ble gravid (20. ifølge doktoren, kan forebygges med «renhet i september). Bergens Tidende spør hvor ofte folk liv og sæder, samt en paapasselighet overfor sig vasker seg, og bringer statistikk over menn og selv og for andre» (10. november). Avisen bringer kvinners badevaner i badstue, «styrt», dampbad også en takk fra bestyrelsen for Stavanger kvin- og massasje. Uten ytterligere kommentarer be- de- og spædbarnshjem, for «det vakre foredrag, merker avisen at langt flere menn enn kvinner som tilfaldt hjemmet ved entreen til fruens fore- tar massasje (7. januar). Bergens Tidende kan drag» (10. november). Kampen mot «de vene- også fortelle at gutter har større problem med riske sygdomme» får også behørig forhåndsom- søvnmangel enn piker (6. februar), og at kvinner tale i Nordlys da doktor Ingeborg Aas skal er legemlig svakere enn menn, men at de er mer utholdende, lever lenger, men også er mer sår- 11 I Norden gjorde de rasehygieniske ideene sitt inntog i be- bare for sinnslidelser (3. august). Adresseavisen gynnelsen av 1900-tallet. Den fremste talsmann i Norge skriver om et kurs i sykediett for sykepleiersker var Jon Alfred Mjøen. Han forfektet en utpreget rasistisk og om en lærebok i «tillavning av mat for syke form for rasehygiene, som skulle verne om renheten i den såkalte nordiske/germanske rasen (www.snl.no/euge- og rekonvalecenter» (20. august). I Nordlys tar nikk). Gustav Heiberg til orde for å begrense antall 20 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

barnefødsler. Han konstaterer at de mest opp- vanskelig å forklare hvorfor Stavanger Aftenblad lyste får færrest barn, og mener at «folk bør op- avviker på dette området. lyses om de preventive midlers anvendelse» (23. juli). Nordlys skriver også om forskjellen mellom Kvinnesakskvinner høy og lav, og illustrerer det med historien om Den femte største kategorien i stemmerettsåret en «lappekvinde» som sendte bud etter jordmo- er kvinnesak. Også her har Aftenposten med ren da fødselen satte i gang og livet sto på spill. sine to daglige aviser flest oppslag (23). De øv- Jordmoren ble avspist med en skranglevogn, rige avisene har mellom ti og 14, bortsett fra noe som gjorde det vanskelig for henne å nå Nordlys, som bare har fire oppslag. fram i tide. Nordlys sammenlikner denne hen- delsen med hvordan det blir lagt ut langbro når To aviser registrerer at Stortinget vedtar allmenn storfolk, eller noen av ekspeditørenes familie, stemmerett for kvinner 11. juni dette året. Aften- reiser med båtene (20. september). posten forteller 12. juni at Konstitusjonskomiteen har vedtatt «almen statsborgerlig stemmeret for Helt siden starten i 1893 har Stavanger Aftenblad kvinder enstemmig» og at det betyr 225 000 nye vært kjent for sin sosiale samvittighet. I denne stemmeberettigede ved stortingsvalget. Ad- studien finnes det ingen tra- resseavisen skriver samme disjonelle sosialsaker i avi- dag om det enstemmige sen, og avisen ligger i neder- «folk bør oplyses om vedtaket i Stortinget i ste sjikt i kategorien helse sakens anledning, og at og sosial med bare fire saker de preventive midlers forslaget om å senke stem- totalt. Til sammenlikning anvendelse» merettsalderen fra 25 til 21 har Aftenposten 23, Bergens år falt med 84 mot 26 stem- Tidende 19, Adresseavisen mer. Stavanger Aftenblad 18 og Fædrelandsvennen 14 saker i denne kate- har tre forhåndsomtaler før behandlingen, ett gorien. Det kunne blitt forklart med at avisen 28. april og to 2. mai. I de andre avisene finner vi prioriterer andre stoffområder dette året, men ikke noe i vårt utvalg. Inntrykket er at det ble statistikken viser at Aftenbladet heller ikke har skrevet lite om stemmerett i vårt land i 1913. Det mange saker om kvinner innen andre kategorier skyldes trolig at debatten nådde sitt høydepunkt sammenliknet med de andre avisene i under under stortingsbehandlingen i 1907, og at alle søkelsen. partier hadde kvinnestemmeretten på programmet ved stortingsvalget i 1912. Stemmeretts Totalt har kategorien helse og sosial 81 oppslag, kvinnene hadde gått en lang vei fra frøet om noe som er mindre enn halvparten av krim-ka- allmenn stemmerett for kvinner ble sådd og tegorien med til sammen 180 oppslag. Det kan diskutert i Stortinget første gang i 1890, til ved- skyldes at sosialsaker ble oppfattet som vanske- taket ble fattet i 1913 (Melby 2005:257). Avisene lige å dokumentere, eller at det var en alminne- viser imidlertid stor interesse for kampen for lig oppfatning at denne type saker hørte hjem- stemmerett i England, men da hovedsakelig for me i privatsfæren og ikke hadde noe i avisen å suffragettenes voldelige metoder. Et oppslag i gjøre. Siden enkelte aviser skriver både om «pri- Bergens Tidende kan synes ambivalent, men vate» forhold som veneriske sykdommer og kritisk: «Tiltrods for de kraftige kampmidler, som selvmord, er det imidlertid lite som tyder på at ordensmagten anvender mot de kvindelige det var et avgjørende argument. Det er derfor stemmerettsagitatorer, fortsætter disse ufortrø- Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 21

dent sin kamp uagtet deres bedrifter paa gater underhuset i England om å forvise suffragettene og stræder har bragt mange venner av stem- til St. Helena (29. april). Avisen skriver at forslag- meretten til aa ta avstand fra dem» (6. februar). et skapte munterhet i underhuset, men at ingen Avisen forstår det med andre ord slik at de har tok det særlig alvorlig. Det gjorde man imidlertid seg selv å takke for manglende oppslutning. på St. Helena.

Hvorfor de norske avisene skrev så lite om hva Det kan synes påfallende at stemmerett for kvinde engelske stemmerettskvinnene kjempet for, ner i Norge er et ikke-tema, selv om debatten er vanskelig å si. Kanskje gikk redaktørene ut fra ble tatt i årene før 1913. Bergens Tidende refere at deres argumenter var likelydende med deres rer en gang fra Bergens Kvinnesagsforening, norske medsøstres, og at det derfor ikke var som påpeker hvor viktig det er, foran valget, å nødvendig med en reprise på den norske kam- sørge for å få kvinner inn i bibliotekstyret og pen for stemmerett. Det kan tenkes at redak- skolestyret, og – dessuten – at skolelegen blir en tørene ikke syntes saken var viktig nok, eller at kvinne. I samme omgang tar foreningen til orde de antok at suffragettenes syn var godt nok for at det må skaffes «nødtørftighus» for kvin- kjent fra før. Fædrelandsvennen er den eneste nene (11. juni). Det er det samme som eget avisen som løfter blikket en dametoalett. smule og skriver at hele «den civiliserede Verden» «Hvad vi kan vente Bergens Tidende har også arbeider for stemmerett for en lang artikkel om kvin- kvinner, og gir flere os af de lande, hvor nens svake stilling under is- eksempler på hvordan det stemmeretten er indført» lamsk herredømme (3. au- står til rundt i verden. Avisen gust). Årsakene til hennes går også gjennom antall svake stilling ligger ikke i stemmeberet tigede ved de siste valgene i Norge polygamiet eller i haremet, for der blir hun og hva en innføring av allmenn stemmerett for beskyttet, men i folkekarakteren. «Hans aan- kvinner vil bety ved neste valg (27. mai). Aften- delige horisont strækker seg ikke ut over ko- posten har både forhåndsomtale og referat av ranen, og kvinden har ogsaa ret til at læse den kvinnesakskvinnen Rosita Schwitters foredrag i og la den forklare for sig, ganske vist kan de Kristiania om «Hvad vi kan vente os af de lande, fleste mænd ikke like, at kvinder blir for kloke.» hvor stemmeretten er indført» (9. desember). «Den muhamedanske kultur er ikke levende eller Men dette er unntakene. Avisene synes å være utviklingsdyktig», heter det videre, og avisen mer opptatt av å fortelle om det som går galt i spør: «Hvorfor er hennes tilstand beklagelig?» kampen for likestilling og stemmerett. Aften- Svaret kommer umiddelbart: «Fordi der i et sam- posten omtaler riktignok at «Kvinderne i Strin- fund hvor manden ikke er i besiddelse av en den» stiller med egen liste ved høstens valg (26. ridderlighet og en utviklet intelligens, mangler juni), og rapporterer også om fiaskoen da det forstaaelse av den store indsats i utviklingen, viste seg at til tross for tre kumulerte kvinner på som kvinders innflydelse er.»12 topp på kvinnelisten, ble en ikke-kumulert mann valgt (16. oktober). Avisen konstaterer også at franske kvinners forsøk på demonstrasjoner etter engelsk modell var en fiasko (15. november), 12 Dette er en passende artikkel for et orientalismekritisk og Fædrelandsvennen melder om et forslag i dypstudium (se for eksempel Eide 2011). 22 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

Selv om pressen tilsynelatende ikke var særlig Pressen har fortalt om kvinnelige pionerer på opptatt av kvinnenes stemmerett i 1913, var den mannsdominerte områder gjennom mer enn engasjert i andre sider ved likestillingssaken. hundre år – og gjør det fortsatt. At kvinner får Først og fremst omtaler avisene «den første kvin- innpass der de tidligere har vært utestengt, er nelige …», altså kvinner som kommer inn i yrker for mange en åpenbar nyhet og fortjener derfor som inntil da var forbeholdt menn. Aftenposten å bli satt på trykk. Men det kan også være en skriver at Danmark kanskje får sin første enkel måte for redaktørene å tilfredsstille sine kvinnelige professor i historie ved Københavns kvinnelige lesere på, og kanskje også å bidra til universitet, og skriver at «den lærde unge dame å skape gode forbilder for den oppvoksende er kjøbenhavnerinde, datter af en nu afdøde slekt? snedkermester», men lite om hennes akademiske kvalifikasjoner (8. januar). Også Sveriges første Hattenåler og kuriøse kvinner fabrikkinspektør, Sveriges første advokat og En viktig sjanger i pressen da som nå er kuriosa, Norges første kvinnelige dommer blir markert i det vil si rare fenomener og hendelser, gjerne Aftenposten (12. januar, 27. knyttet til enkeltpersoner, mai og 22. august). Fædre- men også til dyr og natur landsvennen forteller at «notiser fra utenlandske fenomener. Noen av disse Tyskland åpner for kvinne handler om kvinner. I vårt lige veterinærer, at kvin- presseorgan» utvalg fra 1913 finner vi 38 nelige politibetjenter er på oppslag i denne kategorien, prøve i Chicago, at Danmark flest i Aftenposten, fulgt av får sin første kvinnelige sjøkaptein, og at franske Fædrelandsvennen. Adresseavisen forteller om kvinner ønsker seg verneplikt for kvinner (5. juli, en hypnotisør som «bortfører sit Medium», der 20. august, 13. oktober og 16. oktober). Både forloveden til den hypnotiserte piken som var Stavanger Aftenblad og Adresseavisen skriver at blitt borte et halvt år i forveien, får politiet til å norske myndigheter åpner for at også kvinner arrestere hypnotisøren (11. januar). Kuriøst blir skal få ta eksamen og få sertifikat som styrmenn det også ifølge Stavanger Aftenblads og skippere (18. september). Avisen omtaler «Aristokratiets damer som malkepiger», der også den første kvinnelige, danske sjøkapteinen, notisen melder at det er populært blant som om et par dager tar kommando over et aristokratiet i Paris å delta i «landbrukssysler», 3000 tonns dampskip som skal seile på russiske deriblant melking av kyr. Og når vi først befinner og engelske havner (13. oktober). Adresseavisen oss i dyreriket: Under tittelen «Kvinder selv stod forteller også om de franske kvinnene som øn- op at stride» – et eksempel på intertekstuelt spill sker seg verneplikt (13. oktober). med et lite avsunget vers i nasjonalsangen – forteller Fædrelandsvennen om tre søstre på Avisene er altså opptatt av at kvinnene trer inn gården Vaage i Spind som kom over en rev som på stadig nye arenaer, enten det er her hjemme mesket seg med en høne i fjøset. En av søstrene eller i utlandet. Kanskje skyldes de mange uten- slo resolutt reven i hodet og drepte den. Dernest landske sakene at utviklingen ikke gikk fort nok dro hun til byen med båten «Farø» og fikk med her hjemme. Det kan snarere være et uttrykk for seg 43 kroner hjem: 8 kroner i skuddpremie, 35 den utbredte praksisen i datidens aviser med å for skinnet (10. januar). klippe notiser fra utenlandske presseorgan. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 23

En rik kvinne i USA har ifølge samme avis funnet av en hattenål på trikken. Den positive nyheten en «original Løsning af Tjenestepigespørgs- er at damene kan kjøpe «hattenålsbeskyttere» maalet», idet hun lar tjenestepiker som har tjent hos konduktøren (28. april). hos henne i fem år, få gifte seg med en av hennes ni sønner. Hittil, forteller oppslaget, har tre gjort Den franske skuespillerinnen Polaire vekker det (6. februar). Fra England meldes det i Bergens oppmerksomhet: Hun «forstaar at gøre reklame Tidende om «Egteskapsproblemet»: Kvinner blir for sig», idet hun har kostbare juveler og lar mi- ikke gift fordi menn ikke har råd til å gifte seg. djemålet stå i programmet når hun opptrer. Det Det samme oppslaget, signert Christian Aagaard, siste påfunnet hennes er å ta en gris som kjæle- forteller også at kvinnene nå kan bade i tettsit- dyr (Aftenposten 25. juli). Og når en først er inne tende badedrakter. Han på utseende, kan samme konstaterer til slutt at de avis fortelle hvordan man engelske kvinnene ikke «damer med ubeskyttede blir slank: idet en parisisk lenger er radmagre, men skuespillerinne klarer dette sitt kjønns «charme bevisst» hattenåler» ved hver morgen å rive (9. august). Oppslaget kan avisen i småbiter, spre bi- kanskje betraktes som et tene ut over gulvet og korrespondentbrev med flanørens klo. Sjarmbe- plukke dem opp igjen. Øvelsen tar halvannen visste må de også være, de to som er nevnt i time til to timer og er «en aldeles ypperlig mo- Bergens Tidendes oppslag «Rekort i giftermaal. tion» (26. juli). Hvor mange av disse oppslagene Manden som var gift 50 ganger. Russerindens som egentlig er «avis-ender», er vanskelig å fast- 16 ektemænd». Disse er bare to av flere omtalte slå hundre år etter. personer med lang karriere på ekteskapsmarke- det (3. august). Andre eksellerer i skilsmisser i Noen av de kuriøse oppslagene er groteske og samme avis: «Ektepar skilt fire ganger» (3. au- sorterer egentlig under kriminalitet13, som når gust). Aftenposten bringer historien «Skinsygemord», om hvordan en bakermester i «Warschau» drepte En egen gruppe kuriøse oppslag – med en un- sin kone ved å kaste henne i bakerovnen (7. dertone av alvor – gjelder damenes hattenåler. mars). Aftenposten kan også fortelle om en ital- Det finnes til sammen fem oppslag om disse iensk kvinne som nesten ble brent etter å ha farlige pyntegjenstandene. Bergens Tidende er ønsket en annen kvinne blind. Da denne kvin- spesielt opptatt av den skaden «Damernes nen ble blind, ville mannen hennes steke den hattenaaler» kan forvolde i Sporveien. Ifølge første kvinnen i en bakerovn, men ble forhindret avisen er det fremmet et forslag til magistraten av hennes skrik. I stedet ble mannen og med- om endring i Sporveiens reglement, «saaledes hjelperne dømt til fengsel i seks måneder at personer som bærer gjenstande paa sig, som («Brændt som en hex», Aftenposten 27. juni). Her kan skade andre personer, negtes adgang til ser vi også et kjent fenomen: at tittelen på sporvognene. Blant saadanne gjenstande er oppslaget går lenger enn det er dekning for i naturligvis ogsaa damernes hattenaale» (10. teksten. Et annet oppslag med mer gledelig slutt mai). I Kristiansand er det Komiteen for Elektrici beskriver Frelsesarmeens Mary Booth som over- tetsverket som vil forby damer med ubeskyttede hattenåler å kjøre med trikken. Årsaken til for- 13 Men i motsetning til i kategorien «Kriminelle kvinnfolk», budet er at en ung mann fikk øyet sitt ødelagt er kvinner her ofre for spesiell kriminalitet. 24 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

Avisene uttrykte bekymring for den skaden damenes hattenåler kunne forårsake. Også vittighetsbladene sådde tvil om hattemoten egnet seg for ferdsel i det offentlige rom. Illustrasjon: Vikingen 19.11.1910. rasker en innbruddstyv i hjemmet, og i stedet hundre «moralsk indignerede kvinder» som for «at skrige søgte hun at tale forbryderen til bandt en kvinne de mistenkte for utroskap, til rette». Han fikk mat mot å «fremsige en takke- en planke og dro henne gjennom byen Volo i bøn» etterpå» – og lovet å komme tilbake neste Illinois, mens hun ble bombardert med steiner dag (Aftenposten 26. mai). og søle og forbudt å vise seg mer i byen (24. juli).

I våre dager er steining av kvinner beskyldt for Rojale damer utroskap, et fenomen som rapporteres fra en- De europeiske kongefamiliene var minst like kelte land der islam er dominerende religion. godt stoff i 1913 som hundre år seinere. Verken Men et oppslag fra Aftenposten forteller om Aftenposten og Adresseavisen går av veien for Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 25

å bringe videre rykter om de kongelige eller Giftemålene innad i de europeiske kongehusene redegjøre for deres helbredstilstand. Aften- er andre gjengangere. I 1913 var de største be- posten skriver for eksempel at keiserinne Dag- givenhetene fyrstebryllupene i Berlin mellom mar er blitt verre den siste tiden, og at hun har prinsesse Victoria Louise og prins Ernst August, ligget til sengs i flere uker. Derfor har vognfør- og i London mellom dronning Mauds fetter og erne utenfor paleet der hun bor, fått ordre om niese, prins Arthur av Connaught og hertuginne ikke å ringe, og om å kjøre langsomt forbi Alexandra av Fife. Her overgår avisene hverandre bygningen (5. februar). Avisen er heller ikke i detaljrikdom både når det gjelder seremonier, snauere enn at den spekulerer i ryktene om gjester og brudens kjole. Kontrasten blir ganske skilsmisse mellom prinsesse stor til det mer hverdagslige Marie og prins Wilhelm av – og for kongeparet også Sverige (13. november). mer rutinemessige – «fore Adresseavisen kan seinere «uoverensstæmmelser trædet» for den italienske fortelle at skilsmissen skyl- i ægteskapet» utsendingen de Novellis og des «uoverensstæmmelser i frue, samt den franske ut- ægteskapet» (13. novem- sending hr. Steeg (Aften- ber), mens Fædrelandsven- posten 11. januar). nen slår fast at skilsmissen nå er gått gjennom (14. november). En lengre arvestrid mellom kong Personalia: Bli gammel – og omtalt! Leopolds døtre og den belgiske stat får sin av En kan godt alternativt plassere kongestoffet inn slutning da retten bestemmer at døtrene bare under kategorien «personalia», men siden det er arver sin fars uniformer, bøker og ordener til en såpass mye, og siden kongestoffet ofte har en verdi av 200 000 francs, mens de resterende mer eksplisitt underholdende funksjon, har vi 70 000 franc tilhører den belgiske stat. Det hør- skilt det ut som egen kategori. Under personalia er også med til historien at døtrene tidligere har finner vi 33 oppslag, og flest i Fædrelandsven- fått 16 millioner franc etter farens testamente nen. I likhet med kongestoffet har personalia (Adresseavisen 3. april). tidvis et internasjonalt preg. I underkategorien giftermål forteller avisen blant annet om den Også de kongelige kan ha sine svin på skogen. australske mestersvømmersken Anette Keller- Pressen dekker både mistanker om bedrageri av man («den moderne Venus») som har giftet seg prinsesse Louise av Coburg (Fædrelandsvennen – ikke med noen innen det unge aristokrati (som 21. august) og selvmordet til prinsesse Sophia av lenge skal ha svermet for henne), men med en Sachsen-Weimar (Stavanger Aftenblad 19. sep- teaterdirektør (7. januar)! Et annet tilfelle er Ber- tember). Adresseavisen skriver også om årsaken gens Tidendes billednotis om at Melei Beese, til selvmordet, som angivelig skyldes foreldrenes «kjent flyverske», gifter seg (7. februar). Artik- og storhertugens uvilje mot hennes forhold til kelen i Nordlys om ekteskapsinngåelse «Let paa en berlinsk finansmann (19. september). taa» er mer ironisk, og her handler det ikke om selebriteter. Den handler om en «22 aarig jente Det rojale livet skildres også gjennom de fra Stokken [som] har gifftet sig med en gubbe kongelige familienes besøk hos hverandre. paa 72 aar. – Naturligvis av kjærlighet» (8. mars). Dette året er dronning Alexandras visitt hos sin datter Maud i Norge det store samtaleemnet De fleste artiklene i denne kategorien er korte (blant annet i Aftenposten 18. august). og av opplysende, dels bekreftende karakter for 26 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

de respektive leserkretsene. I omtaler av gull- og Enda mer kuriøs er historien om den gjenglem- diamantbryllup blir som regel begge ektefeller te jekselen. Fædrelandsvennen forteller om en navngitt, mens mannen får utfyllende omtale. ung pike som for tre år siden fikk trukket 18 ten- Kvinners begravelse eller dødsfall gis også noen ner. Siden den gang har hun hatt gjentatte ganger redaksjonell omtale, som når en enke dør lunge- og brystsmerter, helt til hun for noen 95 år gammel og det konstateres under tittelen dager siden hostet opp «en gammel, ormstuk- «De ældste paa Sørlandet» at «Paa det sidste var ken jæksel», som antakelig har sittet fast i lunge- hun noksaa aandssvag» (Fædrelandsvennen 5. sekken og er årsaken til hennes lidelser (19. sep- april). Noe seinere er avisen tilbake under samme tember). tittel med bilde av tre søsken som til sammen er «265 aar» (Fædrelandsvennen 28. juni). Stavan- Da er det kanskje på sin plass å spørre hvilken ger Aftenblad bringer en verdi denne type historier, nekrolog over Guri Tor- ofte klippet fra utenlandsk grimsdatter, trolig datidens «Paa det sidste var hun presse (kuriosa, kongestoff eldste kvinne i Norge, som og de noe spesielle ulykke- døde 103 1/2 år gammel noksaa aandssvag» ne), har for avisene og deres (Stavanger Aftenblad 4. lesere? Svaret den gang er april). Enkelte kvinner får trolig det samme som i dag: omtale ikke bare i kraft av å holde seg lenge i underholdning, underholdning, underholdning. live, som Fredrikke M. Qvam, kvinnesakskvinnen som blir omtalt idet hun fyller 70 år (Aftenposten Diverse 31. april), og naturligvis får forfatteren Dikken I denne kategorien finner vi vel tretti oppslag Zwilgmeyer, kjent fra «Inger Johanne-bøkene, som ikke så lett lar seg plassere. Ett av dem er som dør allerede som 54-åring, fyldige nekrolo- om en bokhandler som lokker til seg kunder ved ger (Stavanger Aftenblad 3. februar). å markedsføre spørsmålet: «Hva bør en ung pige vide før sit ægteskab?» (Aftenposten 11. novem- Uheldige kvinner ber). Han fikk inn 25 000 bestillinger – på noe Pressen omtaler ulykker både som branner, som viste seg å være en kokebok, og rivaler i drukningsulykker, overkjørsler og fall i 1913. De bransjen anmeldte ham for uhederlig forret- fleste ulykkene er nettopp det, ulykker. Men den ningsvirksomhet selv om ingen kunder klaget. stakkars kokkepiken som forårsaket 15 bryllups- gjesters død på grunn av matforgiftning, stiller I Bergens Tidende ber Fru D. Waaler folk om å i en egen klasse. Fædrelandsvennen skriver at holde forbindelsen med slektninger i USA og kokkepiken ikke er mistenkt for noe kriminelt, omvendt, under tittelen «Har de skrevet til mor?» men at etterforskerne er sikre på at bryllupska- (6. mai). I serien gode oppfordringer finner vi ken er smittekilden. Da det ble kjent at kokke også et innlegg fra «Mor» om å huske blomster piken også hadde kokt i selskaper der gjestene på morsdagen, helst plukket av barna selv ble matforgiftet både i 1902 og 1908, men uten (Adresseavisen 30. mai). Enkelte oppslag handler at noen døde, blir nå hendene hennes gjenstand også om matstell, andre om bortkomne perso- for nærmere undersøkelse, da man «antar at ner som blir gjenfunnet uten en skramme. Eller disse er Arnested for giftige mikrober» (13. og det kan være oppslag der kvinnene igjen fore- 14. november). kommer i periferien, som i en artikkelserie om Verdenshistoriens stormenn, der den hellige Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 27

Birgittas liv og levnet også får en viss plass ikke gjorde det. De og den lille flirt giver sports- (Adresseavisen 26. mai). Noe mer kuriøst er det stevnet dets sjarme. (Aftenposten 3. mars) kanskje når Stavanger Aftenblad melder at «Fru Elisa Larsen» ble ekskludert fra Stavanger Total- Her går det klart fram at moten ennå har sine avholdsforening mot én stemme. Vi kan bare klare begrensninger: bukser til sportslige arran- spekulere rundt årsaken. gementer, takk, og ikke i gater og streder. I tillegg til dette motepolitiinnslaget kommer artik- I utkanten av radaren: mote, sport, utdanning kelen under tittelen «Modeudskeielserne», der Noen kategorier glimrer med sitt relative fravær en engelsk dame sier til «Times» at «det er en i utvalget vårt. Det er vanskelig å entydig be- avklædnings- og ikke en paaklædningsperiode stemme plassering, for eksempel finner vi at vi lever i» (23. juli), med et anstrøk av moralsk utdanning er et underord- indignasjon. net tema i 15 oppslag, som er plassert i andre hovedka- I sporten må kvinnene stort tegorier. Som tidligere vist «Hva bør en ung pige sett finne seg i biroller i de skyter «kvinnestoffet» mer vide før sit ægteskab?» få oppslagene der de fart etter etableringen av forekommer. I en artikkel avisenes kvinnesider (Ro- om Oscar Mathiesen som alsø 2004), og dermed fin- blir slått på 5000 meter i eu- ner vi også mer om mote, husholdning og mat- ropamesterskapet, får vi lese ni linjer om kunst lagning. løp, der også resultatene fra kvinnenes innsats blir med (Aftenposten 3. februar), og det framgår Men noen glimt av mote finner vi likevel allerede at det ble tredobbelt norsk, mens en mann i 1913. Aftenposten har oppslag om «Vintermo- (Saichov) ble europamester [for menn], som der», illustrert med tre bilder av kvinner (12. ja- framgår av tittelspråket. Tyske frk. Hirsch som nuar), og seinere under vignetten «Fra modens beseiret franske frøken Bartowquelis i verden» (flere oppslag tyder på at de kanskje har Verdensmesterskapet i tennis, får sin egen en egen leverandør av motestoff under denne) artikkel med bilde (Aftenposten 29. juni). Det kan vi lese om vårens drakter og kåper (6. april), samme gjør «Damerne kapror ved Hohenzollern», og seinere om hattemoten som går mot større der åtte kvinnelige lag deltar på Esefjorden, og hatter (samme vignett, 2. juni). Blant de kuriøse den tyske keiseren deler ut premier til vinnere damene (se over) fant vi en «buxedame» som ble fra Kristiania og Bergen (Aftenposten 25. juli). forfulgt og arrestert. Men det finnes andre buk- sekledte damer som får mildere medfart. Det er Utdanningskategorien er nesten tom, men et naturligvis fordi de viser fram disse uvanlige oppslag i Aftenposten forteller at Kvinnesaks- plaggene på Holmenkolldagen: foreningens møte vedtar å gå inn for fagskole for syersker (3. april), og flere oppslag framhever Buxedamerne var flere og fixere end før. De smaa forslag om mer utdanning så vel for tjeneste Kristianiasportsdamer er altid friske og nydelige. piker som for (kommende) husmødre, i tillegg Holmenkoldagen er den eneste dagen da de har til de omtalte lønnsspørsmål for lærerinnene. En anledning til at vise sig frem. Og de benytter an- navngitt innsender, overlærer Arnt Næs, uttryk- ledningen. Det skulde ogsaa bare mangle, at de ker i samme avis sin misbilligelse over «Gutter og piger i middelskolen». Han er kritisk til at 28 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

«pigerne er kommet ind i gutteskolen og dens sjonene (van Zoonen 1994, Larsen 2000), men at fagkreds» og misliker især at de skal ha samme kvinnene er mer bevisste på å velge kvinnelige tid til utdanning som gutter (14. desember). kilder (Allern 1999). I denne studien er kvinnene bare registrert når de er omtalt, direkte eller in- Konklusjon: 1913-Avisenes kvinnebilde direkte. De kvinnelige journalistene var så få at Kvinners liv, arbeid og interesser står lavt på de i liten grad viste igjen i det journalistiske land- dagsordenen i 1913. Spesielt merkbart er det at skapet, og siden artiklene med få unntak (for der politikk og økonomi/næringsliv omtales, blir innsendt stoff) er usignerte, er det nesten umu- de nærmest borte. Men samtidig viser våre funn lig å identifisere deres bidrag. Vi kan derfor i liten av kvinneomtale et ganske bredt spektrum. De grad si noe om hva som ville vært annerledes omtalte 1913-kvinnene kunne være kriminelt dersom de hadde vært flere. belastede, kunstnere eller kvinnesakskvinner med interesse for veldedighet. Leserne kunne Noe stoff av og om kvinner er signert, og det ser også kose seg med sladderhistorier om kvinner i hovedsak ut til å være innsendt. For eksempel fra de europeiske kongehusene, når de ikke ar- er kvinnesakskvinnen Helga Eide Parr aktiv i Ber- beidet, organiserte seg eller mesket seg med gens Tidende. Sammenslutninger som Lærerin- andres nød og elendighet. deforbundet og Norske Kvinders Nasjonalråd sørget selv for at deres Kan det tenkes at det er «kriminelt belastede, gjøren og laden, i alle fall mennenes bilde av kvinnene ved de store anledninger, som her stiger fram, fordi kunstnere eller kom på trykk; og slikt stoff avisene for hundre år siden finnes også i rikt monn ble redigert og skrevet av kvinnesakskvinner» signert mannlige skribenter menn, om menn og for (Eide & Simonsen 2008). menn? Vi kan ikke konkludere som Sköld (1998) Denne praksisen var imidlertid vanlig i mange med at kvinnen bare var synlig som kollektiv, og slags organisasjoner. som noens hustru, forlovede, søster eller datter. I den grad de er til stede, er det stort sett i kraft Hva trer ellers fram i pressens dekning av kvin- av seg selv, enten de er summarisk omtalt som nene i dette året? Ved å studere nærmere hvor- kunstnere eller dekket som arbeidstakere. Det dan de omtales i de ulike stoffkategoriene, ser finnes selvsagt eksempler der kvinnen blir pre- vi at kvinnene i alle fall delvis er synlige i offent- sentert som et vedheng til mannen, som når ligheten, på godt og ondt. At kategorien krimi- Fædrelandsvennen forteller om hva som skjedde nalitet er den største, vil nok overraske mange, da «fru Scott fikk det triste Budskab» om at man- men noe av forklaringen ligger nok i samfunns- nen hennes var omkommet under sin sydpols forholdene og forventningene til kvinnene i ekspedisjon: «Jeg skal være tapper – som jeg 1913 (se tidligere diskusjon under Kriminelle kjer- ved min Mand vilde ønsket det» (3. mars 1913), ringer). At kulturkategorien kommer på andre- men de er ikke så mange. plass, er nok mer som forventet. Her framtrer kvinnene både som sangere, musikere, Nyere forskning viser at det er liten forskjell på skuespillerinner og foredragsholdere. Det er mannlige og kvinnelig journalister når det kanskje overraskende for oss i dag at de tidvis gjelder hva de skriver om, selv om det finnes en foredrar om kontroversielle spørsmål som rase- viss formell og uformell «arbeidsdeling» i redak hygiene og veneriske sykdommer. Det var im- Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 29

idlertid ofte i helse- og sosialspørsmål at kvin- skje blinde for at det som rørte seg i hjemme- nene den gang engasjerte seg politisk. sfæren, kunne være så interessant at det fortjente en plass i avisen. Tema som ernæring, Vi kan trolig regne med at datidens kvinner i barneoppdragelse, samliv og huslige sysler fikk liten grad kjente seg igjen i den summariske og etter hvert sin naturlige plass i avisene da de til dels sensasjonslystne presentasjonen av dem kvinnelige journalistene og kvinnesidene sei- anno 1913. Innen kategorien helse og sosial ville nere gjorde sitt inntog i redaksjonene. I vårt nok for eksempel mange kvinner etterlyst mer avisutvalg fra 1913 ser vi få eller ingen oppslag stoff om kvinners vilkår og daglige liv i samfun- om disse temaene. Dermed finner vi heller ikke net, om kvinnene som mødre, hustruer og mange representasjoner av kvinnene i de den yrkeskvinner – kort sagt om de rollene som var gang alminneligste og viktigste rollene som hus- de vanligste for datidens mor, hustru og mor. kvinner. Her virker nok både journalistikken og journalis- Men i kategorien helse og tene begrensende. Presse- «ernæring, barneoppdragelse, sosial viser kvinnene seg i idealet om å «forsvare den samliv og huslige sysler» det offentlige rommet gjen- lille mann / kvinne» fantes nom sin innsats i forenings- nok (ute i den store verden), livet og ved innsamlinger og men den norske sosialrap- basarer til nødlidende og porteringen er ennå lite framtredende. Dessuten ideelle organisasjoner. Det er først og fremst i fantes det svært få kvinnelige journalister. Stort forbindelse med sosiale forhold at kvinnene stik- sett besto avisstoffet om kvinner av småsaker og ker hodet fram og foredrar om aktuelle tema i notiser, og slike er knapt egnet til å belyse kvin- tiden. Det er også her de mer velstående kvinnens stilling i større format. nene ser anledningen til å dele av sin velstand gjennom å opprette legater for dem som tren- Kvinner kan bli usynliggjort på to måter: Dels ger pengene mer enn de gjør selv. På den annen ved at områder/sfærer der kvinner er sterkest side neglisjerer ikke avisene kvinners arbeidsliv representert, blir usynliggjort, dels ved at kvin- helt, og i denne kategorien er det kanskje at ner som er til stede i de sfærene mediene dekker, noen av de mest interessante ulike sosiale per- er underrepresentert (Eide 1991:13). Et annet spektivene kommer fram og viser til den tiden funn fra denne undersøkelsen av kvinnebildet i en lever i, med en framvoksende og styrket ar- norsk dagspresse ved inngangen til 1990-årene beiderbevegelse som nettopp har opplevd en er at når kvinner kommer til i media, omtales radikalisering. deres privatliv i større grad enn menns. Privat sfæren framstilles som viktigere for kvinner enn I 1913 ladet mange europeiske land opp til en ny for menn (ibid.) krig. Avisene fulgte nøye med, og rapporterte flittig fra mange verdenshjørner – mest takket I vår studie er det kanskje tvert om: Det er i hvert være byråer og annet innsendt stoff. Dette var fall påfallende hvor lite stoff det er som kan rela ikke nødvendigvis lystige rapporter, så den re- teres til den private kvinnerollen, rollen som lativt store vektleggingen av kuriøst stoff og hustru, husmor og mor, der de fleste kvinnene kongestoff ble kanskje oppfattet som nødven- befant seg i 1913. Siden menn først og fremst dig da verden sto på randen til en ny krig? Avis- redigerte og skrev for og om menn, var de kan- redaksjonenes ideer om «mix» er ikke et sein 30 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

moderne fenomen. Litt kongelig glamour spritet til lands. Men at kvinnene måtte være vitner til sannsynligvis også opp hverdagen for leserne. at deres engelske medsøstre i hovedsak ble om- Kanskje ikke så rart da at mye av det stoffet som talt knyttet til kriminelle handlinger, er en annen presenteres, innen alle kategorier, har et snev av ting. Her ville kanskje redaksjonene hatt godt av kuriositet ved seg. Kanskje skjønte også datidens medarbeidere som kunne undersøkt stemme- redaktører at mennesket le- rettskampen i Storbritannia ver ikke av brød alene. Det i et bredere perspektiv. Det trenger pålegg også. Det ble kunne sågar hende at lede mer kuriøse sakene. «et snev av kuriositet» serne da ville se sammen- hengen mellom fortvilelsen Det er forståelig at pressen over et parlament som i 1913 ikke skrev mer enn den gjorde om kvin- stemte ned forslaget dette året, og de voldelige nenes stemmerett, med tanke på debatten aksjonsformene som preget omtalen av stem- forut for vedtaket om allmenn stemmerett her merettskvinnene.

Litteratur Allern, Sigurd: Pressens verdier. Bilag til Journa Politikk og samfunn, 2002. http://www.ub.uib. listen 19.8.1999, 1999. no/prosj/mellomkrigstid/web-mellomkrigs- Blom, Ida og Sogner, Sølvi (red.): Med kjønnsper- tid/politikk_og_samfunn/kvinnesak/kvinne- spektiv på norsk historie. Fra vikingtid til rimellomkrigstida.htm 2000-årsskiftet, Cappelen akademiske forlag, Kvaale, Reidun: Kvinner i norsk presse gjennom 150 Oslo 1999. år, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1986. Eide, Elisabeth: Kvinnebildet i norsk dagspresse Larsen, Vibeke: Ut av kjøkkenet – inn på sosial- ved inngangen til 1990-årene – og journalistenes og forbrukerstoff? I Eide, E (red.) Narrespeil. bilde. Forskningsrapport nr. 6, Norsk journa- Kjønn, sex og medier, Høyskoleforlaget, Kristi- listhøgskole, Oslo 1991. ansand 2000. Eide, Elisabeth (red.): Narrespeil. Kjønn, sex og Lorentzen, Jørgen og Sørdahl, Roger W. (red.): medier, Høyskoleforlaget, Kristiansand 2000. Århundrets krønike, Cappelen, Oslo 1988. Eide, Elisabeth og Simonsen, Anne Hege: Verden Melby, Kari: Husmortid 1900–1950. I Blom, Ida og skapes hjemmefra. Pressedekningen av den Sogner, Sølvi (red.): Med kjønnsperspektiv på ikke-vestlige verden 1902–2002, Unipub, Oslo norsk historie. Fra vikingtid til 2000-årsskiftet, 2008. Cappelen Akademisk, Oslo 2005. Eide, Elisabeth: Down There and Up Here. Oriental- Ottosen, Rune (red.): Norsk presses historie 1660– ism and Othering in Feature Stories, Hampton 2010, bind II: Presse, parti og publikum 1884- Press, New York 2011. 1945, Universitetsforlaget, Oslo 2011. Flo, Idar (red.): Norsk presses historie 1660–2010, Roalsø, Else-Beth: Å skrive i motvind. Ruth bind 4: Norske aviser fra A til Å, Universitets- Thomsen og Vi og Våre-sidene i Stavanger forlaget, Oslo 2011. Aftenblad 1934–1980. Hovedoppgave i journa- Johansen, Hanne Marie: Kvinner i mellomkrigstida listikk, Institutt for medier og kommunikasjon, – familie og samfunn. Universitetet i Bergen: Universitetet i Oslo, 2004. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 31

Skre, Arnhild: Etterord til Hulda Garborgs Heime- Tuchman, Gaye (red.): Hearth & Home. Images of stell, Bokvennen, Oslo 2013. Women in the Mass Media, Oxford University Sköld, Gullan: Från moder till samhällsvarelse. Var- Press, New York 1978. dagskvinnor och kvinnovardag från femtiotal till Van Zoonen, Liesbet: Feminist Media Studies, nittiotal i familjtidningen Året Runt. Institutio- Sage Publications, London 1994. nen för Journalistikk, Medier och Kommuni- Wærness, Kari: Kvinneperspektiver på sosialpoli- kation, Stockholms Universitet, Stockholm tikken, Universitetsforlaget, Oslo 1982. 1998. 32 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

Allers for hundre år siden: Allers hadde store og flotte illustrasjoner, og hadde blant annet en tradisjon med «reportasje»-malerier. Her ble en situasjon fra Balkankrigene visualisert for publikum uten at man var avhengig av at pressefotografer hadde adgang til krigsskueplassen. Allers nr. 4 1913. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 33

Ukebladene i 1913 Underholdning, opplysning og kvinnebilder i endring

mest «korpulente specialfaçoner».1 Allerede i BIRGITTE KJOS FONN 1913 var parisermoten mer mangfoldig enn no- Førsteamanuensis i journalistikk ensinne – og mosjon var visstnok bra for helsen [email protected] også for hundre år siden. Ellers var det innredning, søm, føljetonger og kongestoff, og ukebladenes dekning fulgte da som nå årstidene og Helse, hjem og kongelige – allerede i stemme- høytidene i en evig runddans mellom jul og rettsåret hadde ukebladene fått sitt kjente preg. påske, sommer og høst, fra varmende vinter- Men ukebladene anno 1913 forteller også en punsj via vårens nye moter til bruken av cognac annen historie. Husmorstoffet var ikke bare tri- i sensommersyltingen.2 Men samtidig illustrerer vielt, men viktig for folke- ukebladene i stemmeretts helsa, og selv kongestoffet året hvordan et nytt kvin- var ikke bare kongestoff, «med løfter om korsetter nebilde var i ferd med å men nyttig utenriksstoff for vokse fram – også i denne ukebladlesere som søkte som passet selv de mest siden så nedvurderte delen kunnskap utenfor sin egen av medieoffentligheten. lille verden. For 100 år siden «korpulente specialfaçoner»» var ikke bladene bare opp- Rundt forrige århundreskif- tatt av å underholde sine lesere, men også av å te var ukebladene i ferd med å bli folkelesning. gi substansiell informasjon til nye grupper av I løpet av få tiår hadde bedre skolegang og økte kvinnelige lesere i et samfunn med økende so- 1 Annonser for Sanatogen og korsetter var typiske i de sial mobilitet – og samtidig kanskje flytte noen bladene som her er undersøkt. Sanatogen var et vidun- steiner, bit for bit. dermiddel som ble annonsert i en rekke blader på denne tiden, herunder Nylænde, og det var ikke måte på hvilke helbredende effekter det hadde. I dag markedsføres Ved første øyekast virker ukebladuniverset i 1913 fortsatt et preparat med samme navn i alle fall i Storbri- forunderlig kjent, selv om tidskoloritten skifter. tannia, men er nok ikke mye mer enn et multivitaminpre- Da som nå var annonsene for vidundermidlene parat. Korsettannonser var også svært vanlige. Teksten et viktig innslag, som for helsekostmiddelet Sa- her henspiller på en annonse fra «Korsetsalonen Maud» i Nedre Slottsgate, som lovet korsetter for alle figurer, fra natogen, som hjalp mot de fleste former for ner- de smukke og elegante til de korpulente med høie og lave vesvekkelse. Undertøysreklamene var på plass buster. – med løfter om korsetter som passet selv de 2 F.eks. Hjemmet nr. 1, 4, og 32. 34 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

leseferdigheter, stigende levestandard og bedre med femsifrede antall lesere.4 Men var ukebla- distribusjonsmetoder – og til og med leselys om dene påvirket av kvinnesaken og kvinnesaks kvelden – gjort en større andel av befolkningen litteraturen? Hva slags oppfatninger av kvinne- til lesere. Med denne utbredelsen kom også fa- sak – og hva slags kvinnebilder og verdensbilder miliebladene (Rørslett 1977: 21), som appellerte generelt – ble formidlet gjennom ukebladene i til bredere lesergrupper og ble attraktiv fritids- stemmerettsåret? lesning. Denne artikkelen bygger på gjennomlesning av Kvinnene var selvsagt en viktig del av de nye de første sju månedene i 1913 av ukebladene leserne. Mot slutten av 1800-tallet hadde kvin- Hjemmet, Allers og Urd. De to første bladene er nene fått adgang først til valgt fordi de fortsatt kom- middelskole, så til gymnas, «Rundt forrige århundreskifte mer ut, slik at også dagens og flere yrker ble åpnet for lesere kan ha en idé om hva kvinnene. Lenge var likevel var ukebladene i ferd med slags blader det er – selv om kvinneoffentligheten langt de selvsagt har endret seg mer begrenset enn i dag, og å bli folkelesning» en del på hundre år. Urd, dagsavisene hadde på sin som gikk inn i 1958, er vi- side lite stoff som direkte angikk kvinnene (se dere valgt fordi det var et blad som etter dati- Eide og Roalsøs artikkel i dette nummeret). Noen dens standarder ble oppfattet som mer opptatt medier tok riktignok kvinnespørsmål svært på av kvinnenes sak enn mange av de andre kvin- alvor, og dette gjaldt ikke minst tidsskriftet ne- og familiebladene – og Urd har dessuten Nylænde, som ble redigert av «stemmeretts vært regnet som et interessant tilskudd til den generalen» Gina Krog i en mannsalder og var norske bladfloraen på grunn av satsingen på selveste «Tidsskriftet for kvindernes sak». Ny- kulturstoff (bl.a. Breivik 1980). I tillegg har Ny- lænde tok for seg arbeids-, lønns- og utdannings- lænde vært brukt som et referanseorgan for å få forhold for kvinner, barnearbeid, sosiale forhold innblikk i sentrale begivenheter denne våren, og så videre, og i tillegg var Nylænde selve fore- men dette bladet er ikke systematisk referert her. gangsbladet for den allmenne kvinnestemmeretten. Den som leste dette bladet, var særdeles Selv om Hjemmet og Allers i dag oppfattes som godt orientert om viktigheten av at kvinner forholdsvis like publikasjoner med nokså sam- skulle få en plass i samfunnet utenfor hus og menfallende nedslagsfelt, var det en viss for- hjem. Men de fleste leste jo tross alt ikke Nylænde, skjell på de to i 1913.5 En viktig ulikhet besto i som i tiden rundt 1913 dessuten bare hadde hvordan bladene var organisert. Alle de tre bla- rundt 400 aktive abonnenter (Lønnaa 1996: 22). dene hadde nyhets- og reportasjestoff, annon- Det er dermed langt mer sannsynlig at den jevne ser og noen skjønnlitterære innslag, men Allers kvinne leste ukeblader – de mange familie- eller skilte seg fra de to andre på den måten at ny- kvinnebladene som allerede var i sirkulasjon3 – som Hjemmet, Allers Familie-Journal, Illustrert 4 Hjemmet hadde 48 000 abonnenter i 1913, ifølge Hjem- Familieblad, Husmoderen og Urd, flere av dem met nr. 5. Allers hadde ifølge Gripsrud 1999 et opplag på 46 000 allerede i 1905. 5 På dette tidspunktet kalte Allers seg et familieblad, mens Hjemmet kalte seg «Damernes blad». Om dette 3 Også familiebladene var særlig rettet mot kvinnene innebar noen forskjell når det gjelder målgruppe, drøftes (Gripsrud 1999: 9, 19). kort senere. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 35

hetsstoff og annonser var skilt ut i et eget tillegg, familie. Men hun mente også det var svært viktig slik at selve hovedbladet var et mer rendyrket at kvinnene tok aktivt del i samfunnslivet «fordi organ for reportasjestoff, skjønnlitterære innslag hun ofte har et finere øre, en mer lydhør sjæl –, eller ganske enkelt oppbyggelige tekster – og fordi der i ethvert fald alltid vil være sider ved illustrasjoner. Allers tilhørte en egen tradisjon i livet, som hun vil forstå bedre end manden».7 ukebladverdenen som utmerket seg med spesielt store og flotte illustrasjoner, ofte helsides og Nyheter ut til kvinnene ofte i fire farger, noe som trolig hadde sammen- Om mye av stoffsammensetningen var som i heng med at bladet mindre enn 40 år tidligere dag, var det også noen klare forskjeller. Den aller var etablert (i Danmark) som et «Illustreret» viktigste var at ukebladene hadde nyheter, sam- familieblad. Faktisk liknet Hjemmet (også opprin- funnsstoff og politisk stoff. Mens dagens ukebla- nelig dansk) og Urd mer på hverandre, med der for det meste satser på motestoff, oppskrif- blandingen av nyhets- og samfunnsstoff, skjønn- ter, smekre modeller, og – som tabloidavisene litterære og oppbyggelige – nyheter som er konstruert tekster, annonser og veiled- på grunnlag av informasjon ningsstoff innenfor samme «I beste fall kan man kanskje om mat og helse, var mange omslag.6 av sakene i 1913 reelt ny- kalle Urd-redaksjonen en hetsstoff, om alt fra store Tidligere tiders ukeblader slags forskjellsfeminister» internasjonale begivenhe- kan gi et innblikk i kvinners ter til små snutter om den liv på en bedre måte enn nylig avholdte Holmenkoll- dagspressen kan gjøre, og de illustrerer samtidig dagen eller at en ny skole var åpnet i Ski.8 En god hvor ufattelig mye som har endret seg både når del av nyhetene hadde et aktuelt personfokus. det gjelder kvinners stilling og synet på likestil- Det var gjerne en nyutnevnelse – som av den ling fra 1913 og fram til i dag. Selv Urd, som altså nye biskopen av Kristiania Jens F. Tandberg, av var et relativt fremsynt blad hva kvinnesaken Gunnar Knudsen som i 1913 ble statsminister for angår, forfektet et syn på kvinnerollen som lig- annen gang,9 eller av Morgenbladets nye redak- ger langt fra det som er gjengs i 2013. I beste fall tør, den senere Høyre-kjempen C.J. Hambro.10 kan man kanskje kalle Urd-redaksjonen en slags Eller det kunne være et dødsfall. Et hovedopp- forskjellsfeminister – noe som i og for seg var en slag med flere siders oppfølging når prominen- selvfølge dersom man skulle ta til orde for kvin- te mennesker avgikk ved døden, var slett ikke ners sak i en tid der troen på kjønnsforskjellene uvanlig. Aktualitetsstoffet kunne også være bak- fortsatt sto så sterkt. Urds redaktør gjennom de grunnsstoff med en tydelig aktuell knagg, som første 37 årene, Anna Bøe, redigerte et blad som for eksempel hundreårsjubileene for fødselsåret var preget av hennes religiøse grunnsyn – og i til Søren Kierkegaard eller Camilla Collett11 – det lå en oppfatning om at kvinnens naturgitte oppgave først og fremst var å ta seg av hjem og 7 Anna Bøe i en kommentar til et lovforslag om kvinners 6 De skjønnlitterære tekstene er ikke tatt med i analysen adgang til statlige embeter, i 1911. http://nbl.snl.no/ av disse bladene, først og fremst fordi de skulle studeres Anna_Bøe/utdypning. fra et pressehistorisk perspektiv, ikke litteraturvitenska- 8 Hjemmet nr. 4 og 10. pelig. Det kan imidlertid være gode grunner for å gå inn i 9 Hjemmet nr. 4 og 5. de skjønnlitterære ukebladtekstene fra tidligere perioder 10 Hjemmet nr. 12. – og også studere dem diakront. 11 F.eks. Hjemmet nr. 4, Urd nr. 3, 4, 5, 6 og 7 og 18. 36 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

jubileer vi for øvrig kjenner igjen fra mediedek- opplysningstanken generelt svekket, skriver ningen våren 2013, hundre år etter. Gripsrud (1999: 19), men det er opplagt at de bladene som her er undersøkt, også hadde et En grunn til denne fokuseringen på reelle – i sterkt ønske om å opplyse leseren, ikke bare motsetning til konstruerte – nyheter var trolig underholde. at kvinner ikke leste aviser i samme grad som menn. Kvinnene var på vei opp i samfunnet, og Men hva som regnes som opplysning for et dermed måtte også de bladene som ble lest av norsk ukeblad, har altså endret seg på hundre kvinner, bidra med substansiell informasjon. Det år, og det politiske elementet er mer eller mindre er åpenbart at bladene ble redigert etter det forsvunnet fra ukebladsjangeren. I 1913, deri- prinsippet at de skulle bidra med litt underhold- mot, hadde det politiske stoffet og aktualitets- ning, litt oppdragelse (bladene var forholdsvis stoffet betydelig prioritet. En iøynefallende for- moralske sammenlignet med i dag) og ikke skjell er dessuten at bladene var langt mer minst litt opplysning. Allers internasjonalt orientert enn i hadde til og med slagordet dag. I dag er norske ukebla- «et underholdende og be- «et underholdende og der jevnt over nokså inno- lærende familieblad» – men verskuende norskvinklet. begrepet «belærende» had- belærende familieblad» Dette går blant annet fram de selvsagt ikke dagens ne- av en undersøkelse av sju gative konnotasjon.12 Flere norske ukeblader fra 2011 skribenter har tidligere beskrevet Urd som et der Hjemmet er med, men ikke Allers. I korte trekk blad som skilte seg ut sammenlignet med andre forteller denne undersøkelsen at i de (ikke altfor dameblad fordi det hadde en tydelig kjerne av mange) sakene der utenlandske personer eller opplysnings- og orienteringsstoff.13 Når man destinasjoner var med på den ene eller andre studerer ukebladene så langt tilbake som fra måten, var vinkelen likevel gjerne norsk (Fonn, 1913, er det imidlertid åpenbart at alle hadde Orgeret og Simonsen 2012).15 I 1913 innbefattet både opplysnings- og orienteringsstoff.14 Slik viljen til opplysning i ukebladene i høy grad det sett sto de i en tydelig tradisjon fra de første som i dag regnes som utenriksnyheter. Utenriks- ukebladene som kom på norsk fra midten av stoffet var også mer genuint utenriksvinklet. 1800-tallet. Dette var mer eller mindre rene fol- keopplysningsorganer, men de hadde alt i alt en 15 Studien gjaldt Hjemmet, KK, Tara, Henne, Norsk lavere utbredelse, og de ble skrevet av menn og Ukeblad, Det Nye og Elle. Det utenlandsstoffet som er, for det meste sikkert også for menn. Med frem- er hovedsakelig fremstilt som blottet både for politikk og problemer. Studien viser også til en artikkel av Breen veksten av familiebladene – som da i praksis (2011), som peker på at det «utenlandske» stoffet kan inkluderte også kvinnene i lesningen – ble folke ha vært gjenstand for en backlash – for ti år siden fant for eksempel KK bokhandleren i Kabul, noe hun mente 12 Bjørnstjerne Bjørnson hadde for eksempel også lagt vekt ville vært utenkelig med den måten bladet ble redigert på det «belærende» da han redigerte Illustreret Folkeblad på ti år senere. Også i 1913 var en del av utenlandsstof- et halvt århundre før (Rørslett 1977: 17). fet nokså forskjønnende, men en vesentlig forskjell er 13 Ifølge Rørslett 1977 og Tjølv Egeland i Norges littera- at i dag har man den informasjonen som trengs for å turhistorie bind 5, gjengitt i Breivik 1980. Det samme lage mer nyansert utenlandsstoff. Hjemmet er for øvrig kom fram i Aftenpostens «nekrolog» over bladet i 1958, fortsatt landets største ukeblad og den fjerde største Breivik 1980: 2. trykte publikasjon, etter Aftenposten, VG og Se og Hør. 14 Urds kan jo imidlertid ha vært mer høyverdig, siden blant Også Allers er et av de største ukebladene – i 2010 lå det annet kulturstoffet sto så sterkt. på femteplass i opplag. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 37

Urd for hundre år siden: Symønstre og forslag til hvordan kvinner kunne bli bedre debattanter i en ny tid med mer kvinnelig deltagelse i samfunnslivet, side om side. Urd nr. 16 1913. 38 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

Utenrikssaker var temmelig utbredt i pressen den delte strukturen med «harde» nyheter i én generelt, og trenden med de norske vinklingene del og reportasjer, billedstoff og skjønnlitterære kom ikke før senere (Simonsen 2010: 305ff.). tekster i en annen, reiser selvsagt tvil om den «harde» delen i det hele tatt var beregnet på Husstell-, mat- og helsestoff husets kvinner. Annonsene i en publikasjon gir Med dette fokuset på aktualitetsstoff skrev uke- imidlertid en god indikasjon på hvem målgrup- bladene i 1913 kanskje mer for kvinner enn om pen er. I likhet med de to andre bladene hadde dem, i alle fall når man ser på de høyest priori- også tillegget til Allers en rekke annonser som terte sakene. Rundt 40 prosent av forsidene i Urd må ha vært rettet direkte mot kvinnene – som og 20 prosent av forsidene i Hjemmet handlet den typiske oppfordringen om å kjøpe Fredr. om kvinner.16 Allers hadde som sagt en annen Hvedings norske pussemiddel «Blankolin». For organisering med nyheter konsentrert i tilleg- ikke å snakke om reklamen for det orientalske get, og oppslagene her var oftest meldinger og kraftpulveret Büsteria: En «smuk, fyldig Legems- notiser, ikke større enkeltsaker. I dette notisstof- form opnaas gennem vort orientalske Kraftpul- fet måtte man helt ut til nr. 3 ver ‘Büsteria’, lovl. Beskyttet, i 1913 før man i det hele tatt præmieret med Guld- så snurten av en dame. Det «man måtte helt ut til nr. 3 medaille», het det i annon- var et bilde av den nyvalgte sen, som lovet dem som slet amerikanske president i 1913 før man i det hele tatt med magerhet en vektøk- Woodrow Wilson på spaser- så snurten av en dame» ning på inntil 30 pund på tur med sin datter – men seks–åtte uker, og var «helt ellers var ikke datteren og garantert uskadelig». El- nevnt med et ord, og det gikk ikke engang fram ler det like supre middelet Bovatol, «det eneste hva hun het.17 sikre middel til aa opnaa en fyldig byste».18 Ellers hadde alle bladene annonser som særlig dreide Men kvinnene var på vei inn, og enda mer kvin- seg rundt husstell, helse, mat og klær, men også nelig var selvsagt stoffet inne i bladene. Særlig nytelsesmidler som tobakk og alkohol, og noe gjelder dette veiledningsjournalistikken. Den underholdningsteknologi – grammofonen. En handlet nokså systematisk om husmorens do- del av disse annonsene har nok forsøkt å fenge mene, med tips og råd om hvordan man be- mannlige lesere, men brorparten synes rettet styrte en – ofte temmelig stor – husholdning. mot «the homemaker» – kvinnene. Det kunne Allers hadde riktignok ikke veiledningsstoff, men til og med gjelde noe så «mandig» som whisky- som antydet betyr ikke det at ikke bladet hadde annonsene, som i denne fra Hjemmet: «Whisky opplysningsstoff, både fra innenriks- og uten- er mere eller mindre skadelig, og gjælder det riksfronten. Mangelen på veiledningsstoff, og derfor at fraraade deres mand, at kjøbe de sorter der inneholder fusel. Pas derfor paa, at intet an- 16 Hjemmet hadde en ordning med «doble» inngangs sider – en omslagsside med et forholdsvis stort foto og det merke end ‘ENCORE’ findes i Deres hus. 19 en kort tekst, omkranset av annonser, og så en illustrert Bedste medicinske uttalelser forefindes.» kolofonside som anga hva som gjerne var hovedsaken. Prosenttallet avhenger litt av om man regner med begge eller bare den ene av disse inngangssidene, og ettersom de hadde litt forskjellig funksjon, kan det være gode grunner for begge deler. 18 Allers nr. 3 og 17, tillegg. 17 Allers nr. 3, tillegg. 19 Hjemmet nr. 5. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 39

Hjemmet for hundre år siden: Som en del av nyhetsstoffet fulgte ukebladene med på hva de engelske stemmerettskvinnene holdt på med. Bladene var ofte, i litt varierende grad, opptatt av at suffragettene ikke måtte skade saken. Hjemmet nr. 16 1913. 40 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

I Hjemmet og Urd var veilednings- og opplys- nene følte stolthet over virksomheten, ble det ningsstoffet ganske fremtredende, både som også morsomt og meningsfylt.20 rådgivningsspalter og som tips om søm, husstell, matlagning og helse. Mat- og husstellet var at- Sannsynligvis av samme grunn var også helse skillig mer krevende enn i dag, og selv om man- blitt etablert som et viktig felt for ukebladene. ge lesere temmelig sikkert hadde hjelp i huset, Det er for det første en nær sammenheng mel- var mange av husstandene der ukebladene fant lom matstell, hygiene og helse – og veilednings- sine kvinnelige lesere, fortsatt gårdsbruk med stoffet inneholdt tips om alt fra hermetisering tung drift og innslag av naturalhusholdning. av mat til praktiske råd om hvordan man kunne Som Kari Gåsvatn har pekt på i boken Formødre- unngå at tyfusbakterier spredte seg til melken nes stemmer, var det å lede det daglige arbeidet man drakk.21 Men bladene brydde seg også om på en gård som å lede en stor bedrift (Gåsvatn de helsespørsmålene som ikke var direkte knyt- 2013: 83). I det hele tatt er det man kan kalle tet til matlaging og renhold. Noe av helsestoffet husholdningsøkonomi en viktig del av veiled- handlet, som i ukeblader og tabloider i dag, ge- ningsvirksomheten i bladene. nerelt om hele familiens helse, i 1913 trolig i enda større grad hustruens an- Matmessig handlet det om svar. En del lettere stoff å få tak i de beste råvarene, «Husmødrene ble handlet om hvordan leser- men også om å ikke la noe ne, og særlig kvinnene, som helst gå til spille, i beste derfor nøkkelpersoner i skulle forbedre sitt utseen- Henriette Schønberg Erken- befolkningspolitikken» de – heller ikke det noe ske ånd – foregangskvinnen ukjent fenomen i dag. Run- med de berømte kokebø- de, smukke skuldre kunne kene. Men dekningen pekte langt utover det man få ved daglig å gjøre foroverbøyde øvel- rent ernæringsmessige: I tiårene fram mot år- ser.22 Det ble anbefalt raske, daglige spaserturer, hundreskiftet var husstell blitt et stadig vikti- dype åndedrag23 og massasje for den generelle gere samfunnsspørsmål og etablert som et aner- folkehelsen – og massasje skulle visstnok dessu- kjent fag. Myndigheter og opplysningsvesen ten kunne hjelpe både mot rynker i ansiktet og hadde forlengst fattet interesse for den betyd- «møl» i håret.24 Noen av tipsene står seg fortsatt ningen «det kvindelige stel» hadde for folkehel- i dag, og noen har tiden definitivt løpt fra. Det sen. «Husmødrene ble derfor nøkkelpersoner i er neppe noe ukeblad som i dag vil fraråde en befolkningspolitikk som tok sikte på å be- «frugtsommelige» å drive gymnastikk, hjelpe kjempe spedbarnsdødelighet, forebygge syk- fortvilte mødre med råd om hvordan de skal få dom og sikre sunnhet. Dermed kom husstell til bleket barnas røde hår, eller hevde at møllspiste å bli etablert som eget kunnskapsfelt og opplæ- ringen av husmødrene gjort til en samfunnssak,» 20 Dette er også et poeng i Maria Berg Reinertsens ferske skriver Gro Hagemann, også hun i Formødrenes bok om Henriette Schønberg Erken, se Morgenbladet 27. stemmer (Hagemann 2013:25). Det er rimelig å september 2013. se Hjemmets og Urds opplysnings- og under- 21 Urd nr. 14, Hjemmet nr. 1. holdningsvirksomhet om de forskjellige sidene 22 Urd nr. 8. 23 Urd nr. 23. ved husstellet i lys av dette. Det som i dag ses 24 Urd nr. 5, 14. Også i 1913 kunne man ellers registrere som trivialiteter i ukebladdekningen, var sam- et visst sammenfall mellom påstander i veilednings funnsmessig særdeles viktig arbeid, og når kvin- spaltene og i bladets annonser. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 41

hårtupper skyldes slapphet og dårlig konstitu- «Pjolterbordet skal vi springe over» sjon.25 En del veiledningsplass ble likevel brukt til mer lettbente saker, eller saker som kan ses i sam- Det var ikke sjelden at det vi vil oppfatte som et menheng med den sosiale oppdriften som kjen- litt pussig kvinnesyn, snek seg inn i artiklene. netegner brede lesergrupper i denne perioden. Eller kanskje vi snakker om et pussig syn på Som Arnhild Skre påpeker i forordet til nyutgi- begge kjønn? I en artikkelserie som gikk over velsen av Hulda Garborgs kokebok Heimestell fra mange numre, tok Hjemmet for seg en lidelse – 1922 (2013, kommer): «Ønsket om å stiga i sosial eller heller et sett med lidelser – som så ut til å rang kravde at ein etter beste evne nærma seg være en blanding av nerveproblemer, depresjo- dei høgare klassane både i folkeskikk og mat- ner og det som i realiteten kan ha vært mer fy- vanar» – og slik økte etterspørselen etter veiled- siske tilstander – trolig beslektet med dagens ningsstoff på hjemmefronten. Dermed kunne ME. Overskriften var «Hysteri – den indbildte ukebladleserne få relativt lange utlegninger om syke». Det var imidlertid særlig når lidelsen inn- hva som var best av silke og plysj i stuer og sa- traff hos unge kvinner, at det kunne betegnes longer, og hvordan det var best at tjenerne ser- som hysteri og det man verte maten.28 Man kan kalte skaperi – og det ble selvsagt innvende at dette ofte forbundet med en be- «Pjolterbordet skal vi springe innebærer at det ikke var regnende og uforutsigbar middelklassen, men over- personlighet. Men de unge over, det pleier at greie sig klassen som leste bladene mennene kom ikke veldig saa uhyre letvindt.» – ikke minst Urd hvor dette mye bedre ut av det – her er hentet fra, og som nok artet det seg som lammen- også fremsto som litt mer de hypokondri og redsel for alt fra hjertesykdom «upmarket» enn Hjemmet. Men det faktum at til sinnssykdom. Mellom linjene forsto man at redaksjonen antok at leserne trengte disse rå- lidelsen kunne bunne i skyldfølelse fordi de dene, tyder nok på at den kjente til tidens de- hadde masturbert for mye i ungdommen – men mografi og visste at det var en del lesere som merk at i 1913 var det skyldfølelsen og ikke selve hadde foretatt en aldri så liten klassereise. masturberingen som ble utropt til sykdomsår- sak. De litt frynsete unge mennene var et «kunst- Detaljrikdommen vitner også om at redaksjo- produkt av et sterkt paavirkelig nervesystem og nene mente leserne trengte litt oppdragelse: daarlige pedagoger».26 Det fantes imidlertid «Kaffen serveres av tjenerskapet enten paa den også helt patente artikler ut fra hva vi vet i dag, maate at en tjener byr om de iskjænkede kopper, og særlig interessant er innslagene av fokus på mens en anden bringer fløte og sukker og en kvinnehelse utover det rent fasademessige. I Urd tredie avec’en.» Eller, det som ifølge Urd skulle finnes for eksempel en lang artikkel om kreft i være mest elegant: «[T]jeneren gaar om med et livmoren og kampen mot den, som holder et stort bret og frembyr tomme kopper, saa kom- opplysningsnivå som virker holdbart også i mer et par piker med kaffekande i den ene og dag.27 bret med sukker og fløte i den anden [...], saa byr tjeneren straks om likøren». Godt da, i en såpass 25 Urd nr. 4, 7 og 14. komplisert verden, at i alle fall noe var enkelt: 26 Hjemmet nr. 12, 13, 15 og særlig 17 og 18. 27 Urd nr. 28. 28 Urd nr. 5, Urd nr. 4. 42 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

«Pjolterbordet skal vi springe over, det pleier at for mange leseres rekkevidde. Da som nå spilte greie sig saa uhyre letvindt.» Men som Urds skri- ukebladene på at leserne likte å drømme seg litt bent påpekte: «[J]eg vilde nu ialfald ha et øie bort og lese om verdener de ikke hadde adgang med at det ble anrettet i rette tid.»29 til.

Med økende sosial mobilitet og økende lesefer- «De kvindelige læger, av hvilke der burde være digheter var målgruppene ganske brede, selv om flere» ordet neppe sto i ordbøkene ennå. I målgruppen Den omfangsrike spalten om avec-serveringen, var trolig enhver som hadde ti øre i portemo- som bar navnet «Selskabelighet ved bordet», néen eller forklelommen og ikke noe bedre å forteller om et samfunn med ny mobilitet, men bruke dem på. Men idealleseren befant seg nok også om forholdsvis bastante kjønnsroller, i alle i, eller var på full fart inn i, de midlere og tildels fall hvis den jevne leser skulle bruke sin økende høyere lagene. Tonen i rådgivningsspaltene og sosiale frihet til å kopiere de kondisjonertes veiledningsstoffet tyder på skikker. at bladene anså leserne for «Og det kan ikke negtes, å være en samfunnsgruppe Spalten gikk over flere num- som hadde nok av mat og det liker nu damerne re, men spaltisten kom sta- klær til å leve gode liv, men dig tilbake til pjolterbordet. som også måtte vise nøy- bedst da!» Det hadde nemlig – lettvint- somhet og drive sin hus- heten til tross – den uhel holdningsøkonomi på en effektiv og bærekraf- dige siden ved seg at den fikk herrene til å forbli tig måte. Redaksjonene balanserte det mer i røkeværelset utover aftenen, der noen til og nøkterne veiledningsstoffet med en forvissning med ga seg til med å spille kort. Dette måtte om at leserne ønsket å strekke seg sosialt. Uke- man få bukt med. «Et utmerket middel til ialfald bladene trykket regelmessig menyer som ikke at trække herrerne ind i dameselskabet periodisk var beregnet på folk som led noen nød,30 men er at anbringe pjolterbordet i et hjørne i salonen. Urd overgikk seg selv da det i mars 2013 publi- Det viser sig, at de da gjerne blir inde hos serte en meny fra det danske kongelige slott der damerne. Og det kan ikke negtes, det liker nu det sto både østers, gåselever, hummer og trøf damerne bedst da!»32 ler på menyen. Blant vintipsene var det detaljerte anvisninger om hva som passet, også når Samtidig representerte noe av stoffet om dame- det gjaldt champagne – det var for eksempel motene en tydelig kontrast til en verden der slett ikke det samme om champagnen til an- damene bare satt i salongen og håpet på herre desteken garnert med oliven og syltede rogne- selskap. Motereportasjene fra Paris vitnet om at bær var en Veuve Clicquot eller en Heidsieck nå var snart «alt» lov:33 «[D]en individuelle smak Monopole.31 Selv om landsbygdbefolkningen har friere spilderum end nogensinde, hvilket fortsatt var stor, og mange hadde tilgang på det igjen vil si, at damerne blir mere og mere fornuf- vi i dag kaller førsteklasses og kortreiste råvarer, tige og selvstændige».34 Noen amerikanske økologiske til og med, lå nok noe av dette uten- stemmerettskvinner hadde til og med begynt å

29 Urd nr. 4. 32 Urd nr. 8. 30 F. eks. Hjemmet nr. 11. 33 Hjemmet nr. 2, Urd nr. 6. 31 Urd nr. 13. 34 Urd nr. 6. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 43

kle seg som menn,35 og noen anbefalte de kine- rerne. I embedstanden vrimler det av dem, [og der er] kvindelige sporvognskonduktører, drosje- siske damenes «delte skjørt». Hjemmet siterte – kusker og – politibetjenter. Der er kvindelige og ga sin tilslutning til – den amerikanske stem- jurister, til og med en borgermester! Kun det of- merettsforkjemperen Carri Chapman Catt, som ficielle diplomati har ingen kvindelige repræsen- tok kraftig til orde for en ledigere klesstil: tanter, men av kvindelige politikere og folkevalg- te repræsentanter er der nok til at forstyrre Vi er […] efterhaanden blit til rene dukker i syjom- verdensfreden, hvis de blir samlet på ett sted.37 fruens og skrædderens hænder. Uten at mukke finder vi os i enhversomhelst tortur, som det fal- Hjemmet ville likevel advare litt mot utviklingen, der dem ind at underkaste os. Vi har altfor længe for det var ikke alle stillinger kvinner tok seg like været slaver. La os kaste av aaget. Men først og godt ut i. En sporvognskonduktør var nå så sin fremst væk med hatten – den er slet ikke til nogen sak, men en kvinnelig drosjekusk! Eller en politi nytte.36 konstabel: «En kvinde, slæpende avsted med en fuld mand klokken 1 om At bladene i økende grad la «væk med hatten – natten, vil ikke virke overbe- vekt på kvinners selvsten- visende om at hun har fun- dighet, er tydelig. Hjemmet den er slet ikke til det sit rette kald», slo bladet viste dette også i sin opp- fast.38 Men når det var sagt, slagsartikkel i nr. 2 1913, nogen nytte» var det under tittelen «Kvinder i mænds arbeide»: Spørsmålet om «[k]vindens nok at notere den kjendsgjerning, at [kvinden er stilling i samfundet og hendes forhold overfor kommet ind i mandens erhvervsgrener] og heref- manden, socialt, politisk og økonomisk» hadde ter vil bli der, [og] naar hun er akceptert paa ar- i vår tid nådd et «kulminationspunkt», og det beidsmarkedet som mandens likestillede, er der kunne ikke nektes at «kvinden sitter inde med jo intet at si paa, at hun forlanger at bli likestillet med ham ogsaa på andre omraader.39 et sterkt vaaben i den kamp, hun fører, for at bli likestillet med manden. Dette vaaben er hendes selverhverv», skrev Hjemmet. Og det var ikke I det hele tatt var det nok ikke en sjel som tvilte bare på enkeltstående områder av samfunnsli- på at kvinden ville seire og «faa sin vilje», kon- vet at kvinnen hadde «trængt sig ind»: «Hun gjør kluderte Hjemmet.40 sig gjældende overalt paa arbeidsmarkedet, og enkelte steder er der ogsaa grund til at ønske Bladene var generelt preget av kvinnesolidaritet. hende et hjertelig velkommen. Vi tænker f. eks. De var blant annet opptatt av å fange opp og paa de kvindelige læger, av hvilke der burde omtale kvinner som hadde gjort seg bemerket. være flere.» Hjemmet fortsatte: Dette preget både det nasjonale og det internasjonale stoffet. Det kunne være hovedoppslag En mængde kvinder har gjort sig bemerket paa på internasjonalt kjente navn, som den franske videnskapens, kunstens og literaturens enemer- arkeologen, forfatteren og journalisten Jane ker. I forretningsverdenen har de erobret en Dieulafoy, som hadde klippet håret kort og plads, fra hvilken de ikke kan fortrænges, med tvertimot fortrænger manden, f. eks. fra konto- 37 Hjemmet nr. 2. 38 Ibid. 35 Hjemmet nr. 4. 39 Ibid. 36 Hjemmet nr. 20. 40 Ibid. 44 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

kjempet ved sin manns side under den fransk- til at vise verden hvad en kvinde kan få til».45 Det tyske krigen.41 Eller det kunne være i notisform, var mange slike nekrologer, og også en fortset- som den om de to unge kvinnelige medisinstu- telsesserie om kvinnene som hadde stått bak dentene som var antatt til det frivillige rednings- sine menn i de norske prestehjemmene – samt korps i Wien, avdeling utrykning.42 Urd skrev om en helsides nekrolog om en av dem, «bispinde» den engelske Røde Kors-søsteren på Balkan som Sofie Moe som var Jørgen Moes hustru.46 Som var utkalt for å ta seg av en skadd offiser en tilfellet Sofie Moe viser, ble man imidlertid fort- «frygtelig uhyggelig nat i snestorm og kulde». satt ofte definert ved sin mann, eller for den saks På veien falt hun og knuste kjevebenet, slo ut skyld sin far. En kvinnelig kunsthistoriker som var flere tenner, og ble også for øvrig ille tilredt. Men den første kvinne Paven åpnet Vatikanets bi- hun kom seg på bena og bliotek for, og som hadde fortsatte fram til pasienten, skrevet et verk om Michel- «som hun omhyggelig plei- «Vi kvinder føler os altid angelos erotiske personlig- et og la bandage på før hun het som fortsatt annonseres skjænket sin egen elendige gla og stolte naar en av vort på Amazon – Martha Drach- forfatning en tanke». Noen eget kjøn udmerker sig» mann Bentzon – fikk for ek- dager etterpå var hun igjen sempel ikke lov til å gå hen i full jobb, med bandasje og dø uten at det også skul- over hele hodet. «Vi kvinder føler os altid gla og le redegjøres opp og ned ad stolpe for hvilke stolte naar en av vort eget kjøn udmerker sig ved enda mer berømte menn hun var kjødelig eller et eller andet», kommenterte Urd.43 juridisk i slekt med: «Faren var dr. med. professor Drachmann, halvbror Holger Drachmann, gift Også innenriks ble det gitt honnør til kvinner med professor dr. juris Viggo Bentzon.»47 Selv som hadde utmerket seg, både mens de levde ble hun kalt professorinde, men det var ingen og post mortem. Når kvinner med viktige «selv- yrkestittel, bare et uttrykk for at hun hadde vært erhverv» gikk bort, var det like naturlig å span- gift med en professor. Dette ble skrevet bare ett dere en nekrolog på dem som på mennene. år etter Norge hadde fått sin første kvinnelige Eksempler var lærerinne og kvinnesakspioner professor, Kristine Bonnevie, etter en lovendring Anne Holsen, som fikk sin nekrolog både i Hjem- som åpnet for at kvinner kunne ha embetsstil- met og Urd,44 – eller frøken Elena Petersen, som linger – populært kalt «Lex Bonnevie». rundt 1875 hadde vært «blant de første kvinder der indehadde stillingen som telegrafbestyrer- Natt til 7. juni 1913 ble også Pauline Bjørnstad inde i statens tjeneste». Om hennes historie utnevnt til Norges første kvinnelige overlærer i kunne Urd fortelle at «[d]et var dengang en alt skolestyret i Kristiania. Riktignok ved en folke- andet end misundelsesværdig stilling, kvinder i skole, og riktignok ved hovedstadens minste, ‘stillinger’ møttes gjerne dengang med mistro Tøien, men det ble møtt med jubel: «forsamlin- og skarp kritik, men frk. Petersen var ved sin gen reiste sig for at hædre begivenheten og punktlighet og nøiaktighet i alle dele som skapt personen», og en kilde sa at utnevnelsen slett ikke var utslag av kvindeagitation, men uteluk-

41 Hjemmet nr. 16. 42 Hjemmet nr. 22. 45 Urd nr. 13. 43 Urd nr. 8. 46 Hjemmet nr. 25, Urd nr. 1, 4, 18, 19 og 23. 44 Hjemmet nr. 25, Urd nr. 23. 47 Urd nr. 4 1913. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 45

kende av at Bjørnstad var en så dyktig fagper- lig, men innså fort at dette var en sak for depar- son. Så får det heller være at Urd på slutten av tementet. Da som nå tok imidlertid ikke depar- artikkelen la til følgende betryggende melding: tementsbehandling spesielt kort tid. Men like før «Og de mange vanskeligheter som man saa sommerferien i 1913 forelå svarene fra både gjerne vil taarne op før kvinderne slippes til i de Forsvarsdepartementet og Departementet for forskjellige stillinger, vil naturligvis her som el- handel, sjøfart og industri: Fra lovens side var det lers bare vise sig at være intet til hinder for kvinner til spøkelser ved høilys dag. sjøs. Den elskverdige com- Likesom en mandlig over mander Lundh tilbød seg til lærer maa ha en kvindelig «Den elskverdige commander og med, i kjølvannet av de- tilsynslærerinde, saaledes Lundh tilbød seg til og med partementenes svar, å hjel- vil frøken Bjørnstad faa sig pe den unge damen å kom- en mandlig tilsynslærer.»48 å hjelpe den unge damen me om bord i en god Utnevnelsen ble også om- å komme om bord skute.52 talt i både Allers og Hjem- met.49 i en god skute» Utenriksstoff i mange fasetter Urd fikk og besvarte jevnlig Ukebladene hadde altså et henvendelser fra unge kvinner om yrke og betydelig innslag av internasjonalt stoff. Mye av utdannelse,50 og i ett nummer finner vi også et det var ganske enkelt saker av den karakteren tilfelle av kampanjejournalistikk, en slags «Urd som man i dag kan finne på avisenes utenriks- hjelper deg», for å få en kvinne inn i et manns- sider. Her var alt fra små utenrikskuriosa til stør- dominert yrke. Høsten 1912 var det kommet et re utenriksspørsmål. Vitenskapsoptimismen var brev til redaksjonen fra en ungdom som hadde høy. Interessen for det internasjonale gikk gjerne så fryktelig lyst til å reise til sjøs – men, hun var hånd i hånd med interessen for teknologiske og kvinne. Hun ba Urd om hjelp. Urd sendte en industrielle fremskritt: Mellom Houston og Bos- medarbeider ned på sjømannskolen med bre- ton hadde man nå gjort forsøk med å sende vet, «og der blev det liv i leiren»: pakkepost med «aëroplan»,53 telegrafkablene over Atlanteren kunne bli erstattet av en trådløs Sjøfolk er ridderlige; det har jeg altid sagt. forbindelse,54 en ny verdensutstilling åpnet i Nei saa morsomt at kvinderne vil komme til os, Gent i april 1913,55 og så videre. ropte de allesammen, vi har ventet saa længe paa 51 dem --- Vel så viktig var imidlertid storpolitikken. Alle bladene skrev regelmessig om det som var da- Men dette var jo ikke nok i seg selv. Urd måtte tidens internasjonale politikk. Ikke minst var derfor kontakte selveste hr. commander Lundh, stadige meldinger fra de daværende Balkan chef for sjømannsskolen. Han var slett ikke uvil-

48 Urd nr. 24. 52 Ibid. 49 Allers nr. 27, tillegg, Hjemmet nr. 26. 53 Hjemmet nr. 7. 50 F. eks. Urd nr. 5, 15. 54 Hjemmet nr. 8. 51 Urd nr. 26. 55 Allers nr. 21, tillegg. 46 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

krigene godt stoff,56 med alt fra småstoff til nyter. Stoffet fremsto som en blanding av hetssaker og reportasjer, herunder også presen- clairvoyance og astrologi, men skilte seg fra se- tasjoner av viktige navn i de krigførende nere horoskoper eller intervjuer med synske i landene – som for eksempel den greske kong ukebladene i den forstand at hun forutså virkelig Konstantin I, kong Nikita av Montenegro og den store internasjonale, politiske begivenheter, ikke tyrkiske hærføreren Enver Bey – eller reportasjer bare kjendisskilsmisser. Mange av hennes forut- fra krigens redsler både når det gjaldt skader og sigelser skal ha blitt bekreftet. Men leser man sykdom, sett gjennom øynene til en sykepleier.57 hennes «almanak» i dag, i alle fall den for 1913 En interessant side ved billedstoffet i Allers var i som ble gjengitt i Hjemmet,60 virker den først og tillegg at det kunne forekomme helsides, ku- fremst som en godt informert utenriksanalyse lørte «reportasje»-malerier fra krigen. På den – selvsagt ispedd en dose mystikk. Madame de måten ble deler av Balkankrigene på sett og vis Thebes var for øvrig uheldig og forutså nazis- visualisert for publikum, uten at man var avhen- mens fall litt for tidlig, og ble derfor drept av gig av at pressefotografer hadde adgang til Gestapo.61 krigsskueplassene.58 Utenriksstoffet fremstår ikke som veldig kontroversielt, til det hadde nok En viktig del av utenriksstoffet i ukebladene var ukebladene for mange le- imidlertid kongestoffet. Ut sere å ivareta. Men det var «en skribent som årlig fra måten bladene ble redi- der, og det var trolig viktig. gert på i 1913, er det svært forega å forutse en rekke sannsynlig at ukebladenes En kuriositet på utenriks- kongestoff var en form for fronten som det er verdt å internasjonale begivenheter.» utenriksdekning. Selvsagt merke seg, er den pussige bunnet det også i en viss Madame de Thebes «røde almanak». Hjemmet fascinasjon for pomp og prakt og for de velplas- hadde skandinavisk enerett på å publisere den- serte og velstående – slik annet stoff i bladene ne spalten i en tid da det gikk en stor okkult vitner om. Som datidens store kjendiser hadde vekkelse over vestlige land.59 Madame de The- kongene en naturlig plass. bes var en Praha-basert skribent som årlig forega å forutse en rekke internasjonale begivenhe- Men når det er sagt, hadde også kongestoffet en skarp, en vesentlig, side, og uten den ville 56 Krigene fant sted i 1912–1913. Først kjempet medlemme- stoffet neppe fått en så bred plass som det fikk. ne av det nye Balkanforbundet (Bulgaria, Serbia, Mon- Ingen prinsesse eller dronning ble i 1913 omtalt tenegro og Hellas) mot Tyrkia og sikret seg nesten alle det osmanske rikes besittelser i Europa, samtidig som i de bladene som her er undersøkt, bare for sine Albania ble selvstendig. Etter at freden var blitt sluttet i fjonge kjoler. I det hele tatt ble prinsesser og London i mai 1913, klarte ikke Serbia, Hellas og Romania dronninger ikke så ofte omtalt sammenlignet å bli enig med Bulgaria om fordelingen av erobringene. med i dag – kongestoffet var hovedsakelig men- Tyrkia benyttet seg av situasjonen til å si opp London- avtalen og gjenerobret Trakia med Adrianopel, men kom nenes arena. Det var de av de kongelige som totalt sett svekket ut av krigene med et forholdsvis lite hadde de politisk sett mest betydningsfulle stil- landområde på europeisk side av Bosporos-stredet. lingene, som først og fremst figurerte i ukebla- 57 Allers nr. 1, 3, 4, 8, 15, alle tillegg, Hjemmet nr. 8, 15, 17, dene. og 21, Urd nr. 8 og 9. Konstantin I ble konge i 1913 etter at faren, kong Georg I, var drept i et attentat. 58 Allers nr. 4, 15. 60 Hjemmet nr. 1. 59 forskning.no, 13. mars 2003. 61 http://www.prague.net/the-golden-lane. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 47

For kongestoffet i 1913 var først og fremst stor- mand, som bare hæmmes i sine handlinger av politikk. Det var maktspill og intriger som hadde et vældig regjeringsmaskineri og hindres i at se samfunnsmessig betydning, og dette ønsket klart med sine egne øine gjennem det net av åpenbart redaksjonene at også de kvinnelige intriger, som spindes i hans omgivelser», åpnet leserne skulle få kunnskap om. Kongestoffet Hjemmet en lengre artikkel i juni 1913.68 ville trolig vært betraktelig mindre uten krig, fred og blodige konflikter, nye allianser og be- De nyvalgte franske og amerikanske presiden- tydningsfulle utskiftninger. Kong Georg av Hel- tene ble presentert omtrent på samme måte las (Grækenland) fikk spalteplass fordi han ble som kongene. Selv om presidentene ikke deltok myrdet i Thessaloniki.62 Hans sønn Konstantin i kriger på dette tidspunktet, har pressens uten- overtok, og ble ikke bare feiret som monark, riksdekning alltid også tatt for seg politiske end- men som en betydelig krigsherre.63 Kong Alfons ringer og begivenheter i utlandet generelt – og av Spania kom på forsiden av Hjemmet ikke for det gjorde også disse ukebladene.69 Hvordan sine damehistorier, men fordi han hadde vært man skal klassifisere de – forholdsvis få – artik utsatt for et attentat.64 En større bakgrunnsartik- lene om det norske kongehuset, er mer usikkert. kel om den tyske keiser Wilhelm II som tok ut- I pressens spede barndom på 1700-tallet var gangspunkt i keiserens 25-årsjubileum, ble selvsagt politisk stoff og kongestoff nokså syno- begrunnet med hans domi- nymt (se Gundersen 2010: nerende politiske stilling.65 «ukebladenes kongestoff 41 ff.). De tiårene disse uke- Huset Romanovs 300-årsju- bladene fikk sin utbredelse, bileum som ble omtalt i alle var en form for foregikk det imidlertid en tre bladene,66 var selvsagt avpolitisering av monarkiet både en historisk begiven- utenriksdekning» i Norge, og i 1913 hadde den het og en aktuell sak med norske kongen ikke lenger politiske over- og undertoner.67 Men det skal nok noen direkte politisk makt.70 Kongefamilien innrømmes at i en verden med stadig økende hadde imidlertid på dette tidspunktet en viktig strid mellom rødt og blått blod, skinte lojaliteten betydning som symboler for nasjonsbyggingen, til monarkene igjennom: «Intet hof i Europa føl- hvilket antyder at stoffet om dem kanskje heller ges av publikum med den spændte interesse ikke var uten politisk betydning. Men stoffet om som den russiske. [... M]an spekulerer paa, om de norske kongelige var forholdsvis beskjedent, zaren – hvad saakaldte indviede paastar, virkelig og lå mest i avdelingen for kosestoff – for eksem- er en ball i mægtige statsmænds hænder, eller pel brakte Urd den lille historien om den sporty om han er en velmenende, forstaaelsesfuld nye norske dronningen som i oppveksten ble kalt Harry, mens kronprins Olav ble avbildet på 62 Hjemmet nr. 14, Allers nr. 14, tillegg. 63 Allers nr. 17, tillegg, Hjemmet nr. 15. 64 Hjemmet nr. 18. 65 Hjemmet nr. 24. Det skal selvsagt innrømmes at keiser Wilhelm også var en stor norgesvenn, slik Svein Skot 68 Hjemmet nr. 23. heim skriver i sin bok om keiseren fra 2011, så helt uten 69 F. eks. Allers nr. 7 og 8, tillegg, og Urd nr. 7 om valget i innoverskuende elementer var dekningen ikke, men det Frankrike og den nye franske presidenten. aller meste av utenriksstoffet var der i sin egen rett, og 70 De spenningene dette forårsaket er en viktig ingrediens uten noen norsk vinkel. i Tor Bomann-Larsens fremstilling av kong Haakon og 66 Urd nr. 10, Hjemmet nr. 11, Allers nr. 15. dronning Mauds liv i Norge i denne perioden, Bomann- 67 Hjemmet nr. 11, Allers nr. 15, tillegg, Urd nr. 10. Larsen 2008. 48 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

aketur med sin mor i Allers.71 Stoffet om den lupet var på samme tid et toppmøte: «Der er norske kongefamilien i de første sju månedene mangt og meget som tyder på, at vigtige for- i 1913 av disse tre ukebladene gir i alle fall ikke handlinger vil finne sted, og en række av de holdepunkter for å si at kongelige fikk mye spal- større presseorganisasjoner har betegnet fyrste- teplass bare for sine klær og fritidsaktiviteter. møtet som en politisk begivenhet av stor betydning», skrev for eksempel Allers om møtene som Ifølge Svein Skotheim, som i 2011 publiserte en ville finne sted under keiserdatterens bryllup.72 bok om keiser Wilhelms forhold til Norge, var Jo da, kjolen til prinsessen ble omtalt, men det keiseren – den gangen kalt verdens mektigste var i én eneste nyhetsmelding i tillegget til mann – en medieyndling av rang, og han er også Allers,73 så langt fra dagens terningtrilling som blitt kalt den første ukebladkonge. Han skal ha man omtrent kan komme. Prinsessen selv kom vært blant de første som forsto seg på medie dessuten på forsiden av Hjemmet rett etter bryl- strategi, og forsynte verdenspressen med bilder lupet, og visst var hun både vakker, velkledd og og stoff fra reiser og arran- ven, men oppslaget var gementer (Skotheim 2011: også legitimert av at den 23). Uten at det er systema- «den første ukebladkonge» unge brud hadde fått opp- tisk sammenlignet, er det navnet «fredsengel» av ber- sannsynlig at ukebladenes linerne, siden giftermålet nå dekning både av kongestoffet spesielt og uten- endelig kunne bety slutten på det spente for- riksstoffet generelt kan ha vært mer personori- holdet mellom de to fyrstehusene.74 entert enn avisenes. Men gjennomgangen av ukebladene i 1913 viser at kongestoffet var langt Med årene har det selvsagt gått med ukeblade- mer enn et mediesirkus uten politisk innhold. nes kongestoff som med monarkiene – de er Selv det vi i dag oppfatter som selve juvelen i tømt for innhold og bare fernissen står igjen. kronen i alt kongelig fjasestoff i ukeblader og Parallelt med dette har også den tomme fernis- tabloider – de kongelige bryllupene – var i 1913 sen blitt et dekningsområde i deler av dagspres- like mye politikk som romantikk, om ikke mer. sen, formodentlig som en av mange smitte Når for eksempel hertugparet av Cumberlands effekter fra ukebladene. Enkelt sagt kan man eneste sønn, prins Ernest August, i løpet av noen anta at kongestoffet i ukebladene opprinnelig få korte vårmåneder i 1913 forlovet seg og så speilet pressens utenriksdekning, trolig som en giftet seg med det tyske keiserparets eneste service særlig til de kvinnelige leserne som i datter, prinsesse Viktoria Louise av Preussen, var mindre grad leste aviser – og at når det innholds- det en betydningsfull politisk begivenhet. Bryl- tomme kongefjaset fortsatt i dag lever i beste lupet betød nemlig enden på konflikten mellom velgående også i tabloidavisene, er det kanskje to fyrstehus som hadde pågått siden Preussen et uttrykk for at det på ett eller annet tidspunkt annekterte Hannover i 1866. Forlovelsen var der- smittet tilbake. med å anse som en fredsavtale, og selve bryl-

71 Urd nr. 6, Allers nr. 10, tillegg. En eneste sak var av litt mer alvorlig karakter, oppslaget i Hjemmets første nummer i 1913 om at dronningen var reist til England for å ta en operasjon. Men operasjonen gikk greit, og det var ikke 72 Allers nr. 22, tillegg. lenger noen grunn til bekymring allerede da saken sto på 73 Allers nr. 24, tillegg. trykk. 74 Hjemmet nr. 23. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 49

Kvinnekamp og stemmerett land, som understreket at de militante suffraget- Sammenlikner man med Nylænde, som dekket tene slett ikke var representative og at en annen både stemmerettskampen i alle dens avskygnin- forening, den opprinnelige britiske landskvin- ger og annet kvinnestoff systematisk fra num- nestemmerettsforeningen, var den som sto mer til nummer, var det ikke veldig mye kvin- sammen med den norske i den internasjonale nekampstoff i Hjemmet, Allers og Urd. Urd var det bevegelsen.78 Det er også verdt å merke seg at ukebladet som skrev mest om kvinnesak, men Hjemmet så vel som Urd la stor vekt på 100-års- også i Hjemmet og Allers var temaet innimellom markeringen av Camilla Colletts fødsel, og at nevnt, ikke minst når det gjaldt de forskjellige bladet i innledningen til den tre sider lange aksjonsformene til de engelske suffragettene i jubileumsartikkelen aller først nevnte hennes Emmeline Pankhursts Women’s Social and Poli- betydning som «den kvinde, som la grundvol- tical Union (WSPU), som drev med direkte aksjo- den til kvindesaksbevægelsen i Norge, og som ner som innbefattet hærverk og ildspåsettelse. mere enn nogen anden har virket for kvindernes Hjemmet kalte dem «de gale frigjørelse» – før bladet kom suffragetter», og skrev at inn på forfatterskapet.79 «med en fanatisme uten like «en skamplet paa turer de engelske stemme- kvindesakens historie» Helse- og sosialstoffet rettskvinner frem med sine Interessen for «kvindernes voldsgjerninger, som vil frigjørelse» viste seg alt i alt komme til at staa som en skamplet paa kvinde- mer i det allmenne stoffet enn i stoff som hand- sakens historie».75 Småstoffet om de engelske let direkte om kvinnestemmeretten. En rekke suffragettene i Allers og Hjemmet var selvsagt eksempler er allerede nevnt. Men det er også godt nyhetsstoff på grunn av aksjonene, men grunn til å se litt nærmere på en debatt som først det skal også understrekes at disse to bladene og fremst fant sted i Urd, som både viser at det- ved flere anledninger ga uttrykk for bekymring te bladet hadde en del interesser som sammen- over at suffragettene skadet saken – og også at falt med Nylændes – men som også antyder at de fikk litt vel hard medfart av britiske myndig- kvinnesolidariteten hadde noen sosiale grenser. heter.76 Når man husker at fru Pankhurst nylig Man aner her den sosiale kløften mellom uke- ble dømt til tre års straffearbeid, vil man forstå bladenes idealleser og mange av de faktiske litt mer av den «forbitrede energi» som de engel- leserne. I tillegg til, eller heller som en naturlig, ske suffragettene drives av, skrev for eksempel integrert del av, kvinnesakstoffet hadde Nylæn- Allers – som likevel satte spørsmålstegn ved om de en god del sosialstoff. Bladet engasjerte seg de kunne oppnå det som var hensikten gjennom i aktuelle saker der kvinner i «uløkka» skal ha sine «eiendommelige agitasjonsmaater».77 Urds drept sine barn. Det inviterte til debatt om dekning var generelt mer tydelig engasjert i fabrikktilsynsloven, barnearbeid, spørsmålet om saken og også mer opptatt av å få fram de posi- kirkene burde være åpne for fattige og hjemløse, tive sidene og nyansene. Bladet publiserte blant og så videre. Vi vet at det generelt var et nært annet et brev fra en norsk kvinne bosatt i Eng- forhold mellom kvinnesaken og sosialsakene, men også blant de kvinnene som ikke var spe- 75 Hjemmet nr. 16. sielt engasjert i kvinnesaksspørsmål, har det 76 Hjemmet nr. 16, 19, 20, 23, 25, Allers nr. 12, 13, 16, 22, 28, 78 Urd nr. 8. alle tillegg. 79 Hjemmet nr. 4. Ellers fantes – til dels omfangsrike – 77 Allers 16, tillegg. artikler om Camilla Collett i Urd nr. 3–7. 50 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

nestekjærlige hjelpearbeidet en lang historie (se nok velkomne med sine tiøringer når de skulle f.eks. Hagemann 2013: 29 ff.). BådeHjemmet og kjøpe bladene, men var ikke spesielt vel ansett Urd satte pris på kvinner som engasjerte seg i i spaltene. sosiale forhold. Promoteringen av alle kvinnene som særlig hadde gjort seg bemerket innen sa- På forsommeren 1913 åpnet signaturen T.B.H. en ker som helse og ernæring, undervisning, bar- debatt i Urd om forslaget fra daværende sosial- nearbeid, sier noe om at redaksjonene syntes og handelsminister Johan Castberg om å gi barn sosialpolitikken var viktig – både som informa- født utenfor ekteskap rett til arv og farens navn. sjon og sannsynligvis også som bevisstgjørings- T.B.H. syntes ikke det var noen god idé – og dro tiltak for leserne. Både Hjemmet og Urd hadde kvinnekortet mot lovforslaget. For hva hvis mo- også sine egne hjelpeaksjoner for enker og an- ren til det uekte barnet skikket seg bra og giftet dre verdig trengende, for lesere eller folk som seg på nytt, det uekte barnet fikk en bra opp- leserne kjente til.80 Men stort sett kan man kan- vekst, og etter 20 år dør så den biologiske faren skje si at stoffet var preget fra kvinnen han var lovfor- av en slags veldedig distan- melig gift med. «Nu sitter se. Når man sammenligner «stoffet var preget av en moren i uskiftet bo og fami- med Nylænde, ser man at slags veldedig distanse» lien kan leve av sine midler det går en tydelig grense for saalænge formuen holdes hvor kontroversielle blader sammen. Men pludselig med masseappell kunne være. dukker hendes mands uegte barn op», skrev T.B.H. forferdet.81 T.B.H. fikk svar på tiltale fra en Når kvinnene feiret seg selv i ukebladene for rekke skribenter, blant andre Katti Anker Møller, hundre år siden, var det tross alt de bedrestilte og de fleste sider ved problematikken ble kvinnene de feiret: Det var de som hadde mulig- belyst.82 het til utdannelse, eller som på andre måter satt relativt greit i det – gjerne som følge av byrd Også Urd-historiker Inger-Lise Breivik peker på eller ekteskap: enten de nå var professorinder at det var uvanlig med såpass kontroversielle eller bare vanlige middelklassekvinner med res- emner i Urd – og det må også gjelde debattplas- surser til å ha et pent og velholdt hjem. Men med sen. Slik sett er trolig denne debatten, som gikk ukebladenes utbredelse kan man ikke utelukke over ti uker, et uttrykk for en forsiktig nyoriente- at de også ble lest av fabrikkjentene som aldri ring. Den samme diskusjonen gikk i Nylænde, fikk utdannet seg videre, og som kanskje ble med noen av de samme skribentene. Den ble til alenemødre og dermed fikk en særlig tung gjengjeld aldri reist i de utgavene av Hjemmet skjebne. De som hadde «seg selv å takke» var og Allers som ligger til grunn for denne artikkelen. Urd selv inntok en tvetydig holdning til lov- 80 I Hjemmet nr. 1 beskrives for eksempel en ulykkesforsi- endringen, der det som kanskje var aller viktigst kring for alle bladets kvartalsabonnenter. Forsikringen for bladet, tross alt var at man unngikk å bli satt pålydende 200 kroner ble utbetalt etterlatte dersom ulykken medførte døden i løpet av 20 dager. Men det barn på når man ikke var gift (Breivik 1980: 125– måtte være et ulykkestilfelle som ikke kunne tilregnes 126). forsettlig eller selvforskyldt uaktsomhet. Med andre ord trådte ikke Hjemmet til overfor enkene hvis mennene deres skadet seg fatalt i fylla. Urd drev våren 1913 blant annet innsamlingsarbeid for en «heltinde», en enke med 81 Urd nr. 20. ansvar for pleiebarn, Urd nr. 7 og 12. 82 Urd nr. 20, 22, 23, 24, 25, 26 og 30. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 51

At ukebladene ikke var blant de aller mest radi- en økende aksept for det kvinner opp gjennom kale i en tid der nye ideer konstant tok form, er tidene har oppfattet som viktig, enten det nå var neppe annet enn man kan vente. Samtidig er det gjennom ukebladene eller på andre måter, har grunn til å være oppmerksom på det når kontro- bidratt til at dette i dag er et av de viktigste poli versielle samfunnsspørsmål når fram til spaltene tiske feltene. i ukebladene. To år senere gikk for øvrig Cast- bergs forslag igjennom i Stortinget, etter mye Jorden sto kamp. Selve den norske stemmerettssaken fikk liten oppmerksomhet i ukebladene. Kanskje ikke så En liten kuriositet er for øvrig også her verdt å rart – våren 1913 var det knapt nok noen nyhet merke seg når det gjaldt kongestoffet, nemlig lenger. Nylænde annonserte allerede 15. novem- presentasjonen av den bulgarske dronning Ele- ber 1912, etter det siste stortingsvalget, at kvin- onore i Urd i mai 2013. Som nene kom til å få alminnelig regel var, som sagt og i mot- «Fra 1901 var stemmerett i løpet av den setning til dagens ukeblader kommende stortingsperio- og tabloidaviser, de fleste kvinnestemmeretten den – selv om det da nok kongelige på prominent ikke var klart at det ville gå plass i disse ukebladene sluset gradvis inn» gjennom det første året. menn. Men dronning Eleo- Brita Ytre-Arne, som har stu- nore fikk en helside for sitt eget arbeid blant dert mediedekningen av selve stemmeretts- fattige og nødlidende, «hvis tunge lod hun ofte spørsmålet i tre perioder i 1890, 1907 og 1913, lindrer med aapen haand». Og det var ikke bare antyder at konfliktpotensialet og dermed ny- hennes personlige veldedighetsarbeid som var hetsaspektet i saken var tatt ut i 1913 (2013, kom- poenget, men også hennes organisasjonsarbeid, mer). I hennes materiale, som omfatter en hånd- for eksempel at hun hadde opprettet et «sama- full aviser samt Nylænde og Urd, fikk saken ritanerinde-institut» som blant annet utdannet dermed mer oppmerksomhet, også i Urd, i 1907 Røde Kors-søstre til Balkankrigene. Kongens da den siste store stemmerettsdebatten kom mor, prinsesse Clementine, ble også omtalt høyt opp i Stortinget. Fra 1901 var kvinnestemmeret- oppe i artikkelen for sitt arbeid med å sterkt ten sluset gradvis inn, først begrenset ved kom- forbedre de sanitære forholdene i Bulgaria. På munevalg, og i 1907 fikk kvinner begrenset 25 år var sanitetsbudsjettet i Bulgaria fordoblet, stemmerett ved stortingsvalg. I 1910 vedtok og antall ansatte i «den almindelige sundhets- Stortinget allmenn stemmerett for kvinner ved pleie» var seksdoblet.83 Aksepterer man påstan- kommunevalg, og i 1913 sto altså stortingsval- den om at kongestoffet var en form for utenriks- gene for tur. Det er likevel påfallende at verken dekning, kan kanskje denne artikkelen antyde Hjemmet eller Allers nevner vedtaket med ett at mens kongene og prinsene tok seg av uten- ord, ettersom de ellers var opptatt av å få med riks- og forsvarspolitikken og fikk spalteplass for seg en del både små og store nyheter. I ukene det, fikk dronningene og prinsessene spalteplass rundt stortingsvedtaket var Allers mer opptatt når de tok seg av helse- og sosialpolitikken. av Bergens nye jernbanestasjon, tsarens Berlin- Disse forskjellige måtene å løfte fram helse- og besøk, turnernes sommerfest på Hovedøen – og sosialstoffet på forteller uansett noe om hvordan selvsagt sjøsettingen av SS «Kristianiafjord», det

83 Urd nr. 21. 52 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

første skipet i den norske Amerikalinje.84 Hjem- Mens nettene ble enda litt lysere før de ble mør- met skrev blant annet om keiser Wilhelm II igjen, kere igjen, og mens sommeren 1913 umerkelig Paris-motene og en liten sommersnutt om «[a]t gled over i ukebladenes syltesesong akkurat slik brygge øl».85 Men i nr. 25, halvannen uke etter somrene fortsatt hundre år etter glir umerkelig stemmerettsvedtaket, hadde bladet forsideopp- over i ukebladenes syltesesong, kunne Urd fort- slag på Helen Robinson, USAs første kvinnelige sette å følge saken ved å trykke lange reisebrev senator og en sterk forkjemper for kvinne- og fra den internasjonale kvinnestemmerettskon- sosialsaker. Dette var ellers den ene gangen gressen i Budapest. Der møtte «de hæderkro- denne våren bladet hadde hovedsak på de en- nede norske forkjempere Gina Krog og [den gelske stemmerettskvinnene. andre stemmerettsgeneralen, Fredrikke Marie] Qvam» som den norske regjerings utsendinger, Urd tok imidlertid nyheten til stor jubel fra de øvrige på alvor, og annonserte i delegatene.89 Nå var ikke alle fall i en notis i bladet «mer substansiell informasjon kvinnelig stemmerett len- som kom ut 14. juni 1913:86 ger noe det sto kamp om, nå «Idet bladet skulde gaa i enn det man får i de fleste var den blitt offisiell norsk pressen, kom en av vore ukeblader i dag» politikk og en internasjonal medarbeidere styrtende ind suksess. Prosessen med å på kontoret.» Han kunne endre norske kvinners selv- nemlig meddele at alminnelig stemmerett for bilde for alltid var godt i gang, og ukebladene kvinner ville gå gjennom Stortinget en av de var tross alt med på lasset. første dagene. «– Er det ganske sikkert, spurte jeg. – Saa sikkert som at jorden staar, svarte Konklusjon han.» Det håper vi jo den gjør, la Urds notisskri- I stemmerettsåret var ukebladene blitt folke bent lekent til – og i neste nummer kunne bladet lesning. Men ukebladene i 1913 nøyde seg ikke bekrefte at «[j]o, jorden stod og stemmeretten med lett underholdning. Det er åpenbart at uke- blev innført i forrige uke.»87 bladredaksjonene mente de nye lesergruppene som omfavnet familiebladene, herunder særlig Dermed var vårhalvåret 1913 over, like fort som kvinnene, både trengte og fortjente mer sub- det hadde begynt. Det «gamle frihetselskende stansiell informasjon enn det man får i de fleste Norge», som det sto i Urd,88 hadde innført almin- ukeblader i dag. Heller ikke for hundre år siden nelig stemmerett for kvinner som et av de første sto ukebladene i spissen for radikale ideer, og land i verden – uten at det skapte de helt store man aner en sosial kløft mellom ukebladenes bølgene i ukebladene, men spørsmålene om ideallesere og mange av de faktiske leserne. Men kvinners frigjøring opptok tross alt redaksjonene samtidig ble spørsmål om kvinners frigjøring på den ene eller den andre måten. Og historien løftet fram i mange fasonger, og det var til og var jo heller ikke over med stortingsvedtaket. med tilløp til nytenkning på tvers av de dypeste klasseskillene. Og det at ukebladene tok infor- 84 Allers nr. 24 og 25, tillegg. masjon noenlunde på alvor, må ses på som en 85 Hjemmet nr. 24. honnør til leserne og til kvinnenes frigjøring i 86 Tre dager etter stortingsvedtaket, men redaksjonen ble avsluttet før vedtaket. seg selv. 87 Urd nr. 24, 25. 88 Urd nr. 28. 89 Ibid. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 53

Kilder: Allers januar–juli 1913 Hagemann, Gro: «Det moderne gjennombrud- Hjemmet januar–juli 1913 dets døtre. Kvinneliv og kvinnekår rundt for- Urd januar–juli 1913 rige århundreskifte» i Audgunn Oltedal og Nylænde november 1912–juli 1913 Arnhild Skre (red.): Formødrenes stemmer, Pax, 2013. Bomann-Larsen, Tor: Makten. Haakon og Maud, Lønnaa, Elisabeth: Stolthet og kvinnekamp. Norsk Cappelen Damm, 2008. kvinnesaksforenings historie fra 1913, Gylden- Breen, Marta: «Den nye husmorskolen», Prosa nr. dal, 1996. 5, 2011. Reinertsen, Maria Berg: «Oppskriften på mor.» Breivik, Inger-Lise: Urd – eit kulturelt alternativ til Morgenbladet, 2013 dameblada? Hovedoppgave i nordisk, Univer- Rørslett, Asmund: Ukepressen – folkelesning i sitetet i Oslo, 1980. Norge, Ukepressens informasjonskontor, 1977. Egeland, Kjølv: «Mellomkrigstid» i Norges litte- Simonsen, Anne Hege: «Utlandet i norsk presse» raturhistorie, bind 5, Cappelen, 1975. i Rune Ottosen (red.) Presse, parti og publikum Folkvord, Magnhild: Fredrikke Marie Qvam. Ra- 1880–1945, bind 2 i Norsk presses historie, baldermenneske og strateg, Samlaget, 2013. Universitetsforlaget, 2010. Fonn, Birgitte Kjos, Kristin Skare Orgeret og Anne Skotheim, Svein: Keiser Wilhelm i Norge, Sparta- Hege Simonsen: «Marginalisering og norma- cus, 2011. lisering i norske kvinneblader» i Kristin Skare Skre, Arnhild: «Hulda-miksen og utopien» i Hul- Orgeret (red.) Norske medier – journalistikk, da Garborg, Heimestell, 2013, (kommer). politikk og kultur, Cappelen Damm Høyskole- Søderlind, Didrik: «Astrologiens historie.» fors- forlaget, 2012. kning.no, 2003. Gundersen, Trygve Riiser: «Pressen i kommuni- http://www.forskning.no/artikler/2003/ kasjonskretsløpet: Kongen i Christiania 1749» mars/1047397163.94 i Martin Eide (red.) En samfunnsmakt blir til. Ytre-Arne, Brita: «‘Vi er altsaa dog allerede midt Bind I i Norsk presses historie, Universitetsfor- ude i det offentlige Liv’. Medieomtale av kvin- laget, 2010. nestemmerett, 1890–1913», Tidsskrift for Gripsrud, Jostein: Ukepressens kulturelle og sam- kjønnsforskning, 2013 (kommer). funnsmessige betydning, Foreningen Norsk Ukepresse, 1999. Gåsvatn, Kari: «Hun hadde broka på» i Audgunn Oltedal og Arnhild Skre (red.) Formødrenes stemmer, Pax, 2013. 54 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

Birgithe Kühle regnes som Norges første kvinnelige redaktør. Hun grunnla sitt eget tidsskrift, Provincial-Lecture, i 1794. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 55

«Redaktrices» Kvinnelige redaktører frem til 1913

redaktørene i denne artikkelen er allerede om- RAGNHILD MØLSTER handlet hos dem. De to bøkene har imidlertid et Dr. polit i medievitenskap litt annet og bredere perspektiv idet de handler [email protected] om alle kvinner som skrev for pressen, i et lengre

Foto: Fahmy Zulfikar Fahmy Foto: historisk perspektiv. I denne artikkelen er det redaktørene som løftes frem, og det er kun de I denne artikkelen vil jeg se nærmere på noen som var redaktører i tiden frem til 1913. Dermed av dem som var med og banet veien for kvinners får selve redaktørrollen og forholdet til kvinners plass i den norske offentligheten, og dermed stemmerett en annen og større plass her. også for kvinners stemmerett: de første kvinnelige redaktører. Når jeg forteller folk at jeg skal «Tradisjonell pressehistorie har ofte blitt De skrive om kvinnelige avis-, blad- og tidsskrift Store Menns historie, og gjerne en historie om redaktører før 1913, blir de fleste flakkende i blik- de ruvende redaktørpersonligheter», skiver Mar- ket: Fantes det virkelig kvin- tin Eide i sin bok om redak- nelige redaktører så tidlig? «De Store Menns tørrollen.1 I Eides bok er det Det gjorde det faktisk, selv ikke de enkelte redaktører om de riktignok ikke var så historie» det handler om, men om mange, og selv om ikke alle redaktørrollens historiske var akkurat det vi i dag tenker på som redaktører. og aktuelle betydning, om redaktøren som sam- Selv om de var få, vil jeg hevde at de faktisk har funnsaktør. Denne artikkelen skal handle litt om vært viktige og banebrytende både for kvin- begge deler: Hvem var disse kvinnene, hvordan nesak generelt og allmenn stemmerett spesielt. ble de redaktører, hva sto de for, hva formidlet Denne artikkelen skal også diskutere hvorvidt de, og hvilken rolle hadde de egentlig i datidens og hvordan de har bidratt til dette demokratiske offentlighet? Skilte deres skrifter seg ut fordi fremskrittet i Norge. deres opplevelser av livet og verden rundt dem var annerledes enn hva menn ga uttrykk for, slik Blant de to viktigste bidrag til vår kunnskap om Reidun Kvaale skriver?2 Rollen som redaktør er kvinnelige redaktører finner vi Reidun Kvaales en av de mest sentrale roller i offentligheten, og Kvinner i norsk presse gjennom 150 år (1986) og Marianne Gunnarsjaas hovedoppgave Kvinner i 1 Eide 2000: 13. norsk pressehistorie 1794–1902 (1983). Flere av 2 Kvaale 1986: 15. 56 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

det at kvinner litt etter litt inntok slike roller, er uten å ha fått æren for det. Én slik kvinne var min både et tegn på og en medvirkende årsak til en egen oldemor, Ingeborg Nybø i Unglyden, som gryende feminin medvirkning i norsk offentlig- jeg ved en tilfeldighet fant oppført som «redak het. trice» i Nasjonalbibliotekets kartotek. Ikke engang vi nærmeste etterkommere visste at hun Hvem var disse pionerene som gikk inn i ofte hadde gjort dette arbeidet, før jeg på slump utsatte og ansvarsfulle roller som det patriarkal- oppdaget det i forbindelse med arbeidet til ske samfunnet de levde i, egentlig ikke trodde denne artikkelen. Trolig finnes det flere slike som de verken passet til eller maktet? Det er et gan- har gått meg og andre hus forbi, og som kanskje ske lite knippe kvinner det er snakk om, og pub aldri vil blir trukket frem fra glemselen. Men likasjonene de var redaktører for, var av ymse noen av disse tidlige kvinnelige avis- blad-, tids- art. Det var kvinnesaksblader, politiske aviser, skrift- og magasinredaktørene vet vi altså om. ungdomstidsskrift, flygeblader, religiøse blader De av dem jeg har klart å finne, er med her. Noen og magasiner. Noen få var av redaktørene finnes det regelrette kvinnesakspubli- relativt mye stoff om fra før, kasjoner. Kvinnene spilte «boktrykker-enkene andre nesten ingenting. også ulike roller i sin redak- og redaktørene» Blant annet derfor er de tørgjerning. Noen var også her presentert i ulik gründere og startet selv avi- grad, noen kun med de sen de ble redaktør for, andre jobbet sammen mest elementære opplysninger, andre litt mer med sine ektemenn eller en mannlig partner, utfyllende: eller de overtok etter en mann som var i fengsel eller død, mens andre overtok etter en mannlig Boktrykkerenker, hustruer og «redaktrices» redaktør av andre årsaker. Mange av redaktø- Birgithe Kühle (1762–1832), regnes som Norges rene var først skribenter og journalister, og kom første kvinnelig redaktør og virket så tidlig som inn i redaktøryrket den veien. på slutten av 1700-tallet. På denne tiden var det få aviser i Norge, og blant annet på grunn av Reidun Kvaale skiller mellom boktrykker-enkene strenge privilegieordninger gikk det mest i an- og redaktørene. Det er naturligvis en forskjell nonser og kunngjøringer. På 1700-tallet levde mellom disse, men overgangen er glidende. kvinner flest under enkle kår. Det var stort sett Mange boktrykker-enker fungerte kun som det bare overklassekvinnene, de som tilhørte bor- og ikke som redaktører, og disse rene boktryk- gerskapet, som kunne tilegne seg kunnskap og ker-enkene har jeg også selv valgt ikke å ha med dele sin kunnskap og sine interesser.3 Kühle var i denne artikkelen. Men noen av dem hadde en slik kvinne, og hun var kanskje også ekstra også redaksjonelt ansvar for avisene og styrte begavet. Hun var dansk, men flyttet til Bergen altså publikasjonenes innhold. Det finnes helt sammen med sin mann, som var oberstløytnant. sikkert flere tidlige kvinnelige redaktører enn De tilhørte trolig byens gode selskap. Hun spilte dem som omtales her – kanskje i mindre blader skuespill og skrev verker til Bergens teater, og i rundt omkring i landet eller i publikasjoner som tillegg var hun altså redaktør for tidsskriftet eller kanskje bare eksisterte en kort stund for så å ukebladet Provincial-Lecture. Kühle startet dette forsvinne igjen, og som aldri fikk særlig stor ut- tidsskriftet selv i 1794, og etter hvert skulle det bredelse. Mange kan også ha utført redaktørar- beid uten å ha innehatt noen redaktørtittel og 3 Aasen 2010: 25. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 57

bli i alt 52 nummer.4 I første nummer erklærer og en av få kvinner som selv etablerte og startet Kühle: «Min faste beslutning er, i mine blade, at et tidsskrift, og ikke «bare» overtok etter en agte religion, dyd, øvrighed, love, anstendighed mann. og rettigheder, uden at sværme i det ene, uden at personalisere i det andet. Politik og lærd pe- Også «over there» satte norske kvinner seg på danterie vil jeg udelade.»5 redaktørkrakken. Elise Tvede (1815–1895) fra Holt ble i 1846 redaktør av flygebladet Norge og Martin Eide skriver: Amerika i Christiania. Hun utvandret fra Norge året etter, i 1847, og skrev mye hjem om forhol- Her var det mer hverdagslige stoffområder som dene i USA under navnet Elise Wærenskjold. rådde grunnen, her var underholdende lesestoff Hun engasjerte seg for menneskerettigheter og oversatt fra engelske, tyske og franske publika- kvinnesak, og hun var blant annet sterkt imot sjoner, og her kunne leserne finne gode og prak- slaveriet i USA. Hennes brev og historier skal 6 tiske råd for hverdagslige sysler. være en av de viktigste kildene til norskameri- kansk historie.9 Kühles egen innledning til det aller første nummeret viser imidlertid at det ikke kun skulle Norges første kvinnelige avisredaktør er Jo- handle om hverdagslige sysler. Hun ønsket å utgi sephine Thrane (1820–1862). Fra februar 1854 en journal som skulle handle om tema som vi- og ut året 1856 var hun redaktør for Arbeider- tenskap og kunst, og være til allmenn nytte, den Foreningernes Blad. Thrane var kasserer for bla- skulle «Oplyse, gavne og moere Medborgere af det fra starten i 1849. Mens mannen hennes, begge Kiøn med nyttige og behagelige Afhand- sosialisten og aktivisten Marcus Thrane, satt i linger, som hverken støder deres Smag eller for- fengsel, var det hun som sørget for at bladet derver deres Hierter». Her skinner opplysnings- fortsatt kom ut. Marcus Thranes motstandere tidens ideer gjennom7. Det første nummeret hadde gjort hva de kunne for å hindre at bladet hadde blant annet artikler om «Reflexioner om kom ut: ved å hindre Josephine i å ta med seg Forældres Pligter imod deres Børn», «En følesløs artiklene hans fra fengselet, nekte ham å skrive Fader», «Om Jordens Nærmelse til Soelen», i fengselet, hindre henne i å besøke ham i det «Friehed og Trældom», «Mr William Shakespears hele tatt, stanse utbetalingene til familien hans Levnet» og «Observationer, angaaende Nytten og ved å forsøke å frata ham eierskapet til avisen. af Syrer ved Linned-Blegning».8 Det var altså lite Josephine hadde dessuten dårlig helse og man- politikk og kvinnesak, men heller ikke bare stoff ge barn å ta seg av, så det var en bragd at hun som angikk hjem og hverdag, slik Eide hevder. klarte å få avisen ut igjen i 1854, med hjelp fra Kvinner som stakk seg frem i offentligheten, var Thranes tilhengere.10 ikke hverdagskost på 1700-tallet, så Birgithe Kühle, må ha vært en modig kvinne. Hun var I Arendal redigerte Eveline Heede (1820–1883) dessuten ikke bare vår første kvinnelige redak- Søndagsbladet til Arendals metodistmenighet tør, hun var også «gründer»: Hun var den første fra 1874 til 1883. Hun har også skrevet og oversatt salmetekster. 4 Gunnarsjaa 1983: 4. 5 Kühle 1794: 3. 6 Eide 2000: 27. 7 Aasen 2006: 106. 9 Norsk biografisk leksikon. 8 Kühle/Provincial-Lecture 1794. 10 Kvaale 1986: 33. 58 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

Berthe Kristine Eeck utga Ugeblad for Fredrik- ment for kvinners selvstendighet: Kvinnens for- stad og Omegn fra 1872 til 1887. Hun drev tryk- hold til Gud var den overordnede normen, og keriet «J. Eeks enke», og skal altså ha blitt omtalt derfor måtte og kunne kvinner ta ansvar for seg som «redaktrice» ved i hvert fall én anledning.11 selv og sitt eget liv. Hun ble redaktør for Det Norske Misjonsselskaps kvinneblad, Missionslæs- Etter henne overtok Josephine Jensen Ugeblad ning for Kvindeforeninger i 1884. Bladet var ment for Fredrikstad og Omegn en tid i 1887. Hun en- som et bindeledd mellom kvinner ute og kvin- dret avisens navn til Ugeblad for Fredrikstad og ner hjemme. Hun brukte bladet blant annet til å Smaalenenes Amt. fremme kvinners rettigheter i misjonsselskapet, og hun må sies å ha vært en viktig bidragsyter «Fagbladet» Husmoderen hadde naturlig nok til moderniseringen av kvinnesynet i kristne mil- kvinnelige redaktører. Lina Lund var redaktør jøer i Norge. Gjør skrev også bøker både for her en tid før Marie Jørstad (1833–1923) overtok. voksne og barn, og i flere av dem var kvinners Hun satt helt til 1913. To kvinner står som utgi- rettigheter en dimensjon.14 vere: Bergine og Josephine Wold.12 Karen Sundt (1841–1924) var en annen skrivende Ulrikke Eleonore Nissen, også kjent som Rikke kvinne som ble redaktør. Hun redigerte Varden Nissen (1834–1892) var diakonisse og skrivende fra 1885 til 1886, og var senere redaktør for Ven- kvinne. Hun skrev i ulike blader, både religiøse stre-avisen Østlands-Posten.15 Her skrev hun de blader og folkeopplysningsblader. Hun arbeidet ledende politiske artiklene16. Hun regnes som for opprettelsen av et norsk diakonissehus, slik vår andre kvinnelige avisredaktør «med politisk de hadde i flere andre europeiske byer, og argu- innflytelse»,17 selv om hun blant annet på Wiki- menterte for behovet for en diakonisseutdan- pedia omtales som den første, men da som den ning.13 Nissen startet månedsskriftet for kvinde- første kvinnelige redaktør av en dagsavis.18 Jose lig diakoni, Fra Diakonissehuset/Diakoninyt, og phine Thrane hadde også politisk innflytelse var redaktør der fra 1884 til 1891. Hun var dessu- som redaktør for Arbeider-foreningernes Blad, ten Norges første lærer og forfatter i sykepleie- men denne avisen var ingen dagsavis – den kom faget. ut ukentlig. Karen Sundt var kvinnesaksforkjemper og gikk inn for likestilling på alle samfunns- Rikke Nissens søster, Bolette Margrethe Gjør områder.19 Sundt var politisk engasjert – hun var (1835–1909), var også blant Norges første kvin- radikal, og støttet Venstre. Blant annet på grunn nelige redaktører. Hun var en markant skikkelse av sitt politiske engasjement forlot hun Østlands- i misjonskvinneforeningen, som var en av de posten: avisens eiere ville pålegge henne å følge største kvinnebevegelsene i Norge på 1800-talen moderat linje. Men hun ville heller forlate sin let. Hun flyttet flere ganger i løpet av livet, og på stilling enn å føye aviseierne i dette.20 Hun kjem- hvert sted hun flyttet til, opprettet hun en pet for kvinners borgerrettigheter og adgang til misjonskvinneforening. Gjør var gift med en sogneprest, og hun var selv en religiøs kvinne. 14 Norsk biografisk leksikon. Forholdet til Gud var for henne nettopp et argu- 15 Men uten å ha redaktørtittel, ifølge Eide 2000: 143. 16 Dahl 1974: 87. 17 Kvaale 1986: 35. 11 Ottosen 2007: 25. 18 http://no.wikipedia.org/wiki/Karen_Sundt. 12 Husmoderen 24de aarg. Kristiania 1910. 19 Dahl 1974: 87. 13 Norsk biografisk leksikon. 20 Haave 1977: 19. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 59

utdannelse og deltakelse i offentligheten. Sundt Hun hadde vært gift med redaktøren av Follo kalte seg selv for journalist – det må ha vært Tidende. Bladet hadde fra 1884 endret navn til uvanlig selv for skrivende kvinner på hennes tid. Akershus Amtstidende. Thorbjørnsen var både Hun var dessuten en av dem som så arbeidernes kvinnesaksforkjemper og religiøs. Hun argu- kamp og kvinnekampen som beslektede saker. menterte for likestilling med bibelen i hånd, idet Sundt er kanskje først og fremst kjent som forfat- hun mente den beviste at Gud hadde skapt ter: fra 1890-årene begynte hun å skrive folke- mann og kvinne som likestilte.23 Hun var utgiver lige kolportasje-romaner, og redaktør for Den norske og det ble mange slike. Som Kvinde, som må ha vært Nor- «proletariatets og smaafolks «hun ville heller forlate ges første kvinnesaksorgan. kaarne skribent»21 ble litte- Selv om hun ble møtt med raturen hennes ikke aner- sin stilling enn å føye harselas, holdt hun bladet kjent, og det var med nød aviseierne i dette» gående i tre år24 – det kom og neppe, visstnok mot ut i tre årganger fra 1884 til mange protester, hun fikk 1886. Hun gjorde alt selv, og innvilget en liten årlig sum fra Stortinget på sine ifølge Anna Caspari Agerholt, som skriver om eldre dager. Thorbjørnsen i boka Norsk kvinnesakshistorie, var det noe naivt og folkelig over bladets artikler. Da Også Jørgine (Gina) Anna Sverdrup Krog (1847– Thorbjørnsen tilbød Norsk Kvinnesaksforening 1916) var politisk engasjert, og hun er kjent som bladet, avslo de, til tross for at foreningen plan- en av kvinnesakens absolutte frontfigurer. Gina la å utgi et eget blad. Caspari Agerholt tror det Krog var redaktør av kvinnesaksbladet Nylænde, kan ha vært fordi Den norske Kvinde var for klos- kvinnesaksforeningens tidsskrift fra 1887 til hun sete og amatørmessig redigert.25 Året etter at døde i 1916. Hun var med på å starte opp Kvin- Den norske Kvinde gikk inn, kom kvinnesaksfore- nesaksforeningen i 1884, sammen med Hagbard ningens Nylænde ut. E. Berner. Hun var også med på å starte tre andre kvinneorganisasjoner: Kvinnestemmerettsfore- Flere av de kvinnelige redaktørene var bereiste ningen (1885), Landskvinnestemmerettsforenin- og fikk mye av sine erfaringer og kunnskap gjen- gen (1898) og Norske Kvinners Nasjonalråd nom reiser i andre land. En av disse var (1904). I Nylænde skal hun ha krevd full redaksjo- Wilhelmine Gulowsen (1848–?). Hun var kultur- nell frihet, noe som skal ha skapt konflikter i skribent i en rekke dagsaviser, og utga anonymt foreningen. Da styret vedtok å legge ned bladet reisebrev fra Frankrike, Italia og Sveits, av og til av økonomiske årsaker i 1893, tok Krog over som under pseudonymet Waldemar Steen.26 Gulow- eneutgiver.22 Hun var den første kvinne i Norge sen var redaktør i Figaro fra 1882 til 1883. Figaro som ble begravet på statens regning. var et kulturorientert ukeblad, med artikler om teater, litteratur og kunst.27 Forut for Gina Krogs blad Nylænde eksisterte det er annet kvinnesaksorgan, Den norske Kvinde. Det var det boktrykkerenken Karen Berthine 23 Kvaale 1986:25. Thorbjørnsen (1846–1919) som var redaktør for. 24 Pensjonist-nytt 1/2013 – Årgang 33. 25 Agerholt 1973: 87. 26 Norsk anonym- og pseudonymleksikon: http://runeberg. 21 Bergum, Johan 1918, sitert i Haave 1977: 128. org/norskano/0355.html. 22 http://stemmerettsjubileet.no/gina-krog-1847-1916. 27 Olsson 2002, journalisten.no, 08.03.2002. 60 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

Kirsten Dorothea Aagaard Hansen (1850–1902) Birgit Nyrup Weltzin Sørensen (1853–1923) re- var også bereist. Hun var prestedatter, og skal digerte i en periode Venstre-avisen Østlands- ha lært både tysk, fransk og latin i oppveksten. Posten sammen med sin mann. Østlandsposten Hennes språklige og litterære begavelse fikk ble grunnlagt i 1881, altså under veto- og stats- faren til å sende henne til England for å studere rådsstriden som pågikk i 1880-årene. Avisen språk da hun var 18 år. Hun kom tilbake til Norge støttet den liberale saken og hadde som formål i 1871 og bosatte seg i Vikdal i Ryfylke. Her skal blant annet å stimulere folks politiske interesse hun ha blitt med i en vekkelse i kretsen rundt og samfunnsånd.30 Weltzin Sørensen og ekte- presten Lars Oftedal.28 Aagaard Hansen var re- mannen drev også en folkehøyskole sammen i daktør for bladet Søndagen i hjemmet fra 1878 til Smålenene. Weltzin Sørensen var en uredd for- 1880. Hun er mest kjent som lærer, forfatter, svarer av svake grupper, og hun var blant annet oversetter og ikke minst, salmedikter. sterkt imot prylestraff i skolen. Hun var dessuten engasjert i 1880-årenes moraldebatt i hoved- En annen prestedatter som ble redaktør, var stadspressen. Da Cristian Krohgs Albertine ble Elise Margrethe Cammermeyer Welhaven Gun- sensurert og beslaglagt, skrev hun blant annet nerson (1850–1937). Hun bodde flere steder følgende i leserinnlegget «Vore Kvinder og Be- sammen med mannen, som også var prest, blant slaglæggelsen» i Dagbladet 28. desember 1886: annet i Minnesota i USA og i Stavanger. Da han døde i 1904, flyttet Elise til Kristiania. Hun deltok Men denne Beslaglæggelsen har havt god Virk- der i kvinnestemmerettsarbeidet. Hun skrev i ning, og det er den, jeg ville skrive om. Det har bladet Urd, og ifølge henne selv redigerte hun bragt vore bedste Kvinder til at træde frem på en først Damernes Blad og deretter For Hus og Maade, som er al Ros værd, og som maa vække Hjem.29 Beundring og Glæde hos enhver, som har ventet med Længsel paa, at vore dannede Kvinder skulle optræde ærligt og sandt i disse store Spørgs- Noen av kvinneredaktørene levde av skrivingen maal, som her mødes, og sige sin Mening uden sin. Elisabeth Schøyen (1852–1934) var først og at frygte for selvkloge Mandfolks snobbete fremst forfatter og skribent, og hun prøvde livet Dom.31 igjennom å forsørge seg gjennom sin penn. Hun skrev også til dels samfunnskritisk litteratur, sær- lig i 1880-årene, blant annet med boken Kvin- Weltzin Sørensen var også den første kvinne deskæbner. Tre noveller fra 1886. Hun søkte, men man vet med sikkerhet møtte i partistyret i Det fikk aldri forfatterstipend. Schøyen redigerte norske Arbeiderparti, 19. januar 1898. Hun var ukebladet Familie-musæum: let, underholdende suppleant og representerte Kristianias kvinne- og belærende læsning i 1878. Som tittelen indike- forening.32 rer var det et blad med lett underholdning. Kunstneren Oda Krohg (1860–1935) var i likhet Selv om mange av de første redaktørene redi- med Weltzin Sørensen en tydelig stemme i den gerte slike «lette», underholdende blader, var norske offentligheten. Krohg var sentral i den det også flere som var ansvarlige for mer poli- motkulturelle bevegelsen Kristiania-bohemen i tiske organer: 28 Elseth 1994: 139. 30 Stuksrud 2008: 171. 29 With 1920: 313–314 og http://no.wikipedia.org/wiki/ 31 Sitert i Irene Iversen 1983: 36. Elise_Welhaven_Gunnerson. 32 Langengen 2001: 217. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 61

1880- og -90-årene. Hun var medredaktør for i henne. Hun skal ha vært forfatter av blant annet hvert fall ett nummer av Impressionisten. Dette lokalhistoriske bøker og ha skrevet dikt og avis- var et tidsskrift som hennes mann Christian artikler. Hun var opptatt av avholdssaken og Krohg grunnla, og Hans Jæger var en av tids- engasjerte seg også i kvinnesaken.36 skriftets viktigste bidrags ytere. Tidsskriftet var inspi- Fernanda Nissen (1863– rert fra Paris og København, «selvkloge Mandfolks 1920) var blant annet film- av navn som Zola, Maupas- snobbete Dom» sensor, kritiker og journalist, sant og Georg Brandes. Im- og hun var med på å stifte pressionisten kom kun med den sosialdemokratiske ni nummer. Dets formål ble formulert slik i lede- kvinnebevegelsen i Norge. Hun kom inn i jour- ren i andre nummer (1886): nalistikken allerede som ung, i 1880-årene, tiåret da «en frihetsbølge brøt i det norske folk».37 Foruden at levere litterær kritik og hyle hvergang Mannen hennes, Lars Holst, var redaktør i Ber- der er noe, vil «Impressionisten» ogsaa gjøre seg gens Tidende, og i 1883 ble han redaktør i Dag- til organ for alle slags smaa Kristiania-impressions bladet. Fernanda begynte å skrive uten å få be- og derved bidrage til at fuldstændiggjøre det talt for det. På slutten av 1880-årene traff hun store Kristiania-billed fra vor tid, som skal skabes Oscar Nissen, som hun forelsket seg i og siden av den Kristiania-litteratur, der nu værs’go faar giftet seg med, etter å ha skilt seg fra Lars Holst.38 være saa snil at blomstre op.33 Oscar Nissen var redaktør i Social-Demokraten (dagens Dagsavisen), fra 1894 til 1898, og en Impressionisten utkom uregelmessig.34 Det var stund var hun med og hjalp ham med det redak- Christian Krohg selv som sto som redaktør for sjonelle arbeidet der. Senere ble hun redaktør de første seks numrene, Hans Jæger var redaktør for Kvindeforbundets blad Kvinden, som hun for nummer sju, mens Jæger og Oda Krohg redigerte fra 1909 til 1918. Tidlig på 1900-tallet begge var del av en delvis anonym komité som handlet dette organet mye om politikk og kvin- utga nummer åtte. Redaktøren for det siste og nelig deltakelse.39 I begynnelsen syntes ikke Nis- niende nummeret skal ha vært anonym. sen at det var nødvendig med et eget blad for arbeiderkvinner – det var jo menneskerett, ikke På tidlig 1900-tall var den mindre kjente Anna kvinnerett sosialistene arbeidet for.40 Men hun Jørgine Christophersen, senere Steinhamar påtok seg oppgaven likevel, og hun skrev selv (1860–1924) redaktør på Hønefoss. Hun utga mange av artiklene i Kvinden, både for kvinner sammen med mannen, læreren Hans August og om kvinner. Nissen var også bystyrerepresen- Steinhamar, Oplandsposten fra 1900–1905. De tant for Det norske Arbeiderparti i Kristiania fra var foreldre til den mer kjente journalisten Hall- 1911. Ifølge Lars Langengen var det viktig for dis Stenhamar («Hast»). Jeg har funnet lite infor- Nissen at kvinner som trådte inn i politikken, masjon om henne, annet enn at hun ble svært sint da datteren Halldis skulle ha barn med en gift mann.35 Kvaale skriver imidlertid litt om 36 Kvaale 1986: 46–47. 37 Ring 1956: 16. 33 Impressionisten 2, 1886. 38 Ring 1956: 16. 34 Sørensen 1984: 92. 39 Langengen 2001: 218. 35 Hanne Mauno, Dagsavisen 30/6–2012. 40 Ring 1956: 45. 62 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

skulle beholde sin kvinnelighet, og på den måte mer kom i 20. april 1922. 46 Avisen kom ut hver tilføre politikken noe nytt.41 søndag og var «et frisinnet organ for Lofoten og Vesterålen».47 Et av bladene Nissen skrev film- og teateranmel- delser i, var kvinnebladet Urd. Her var Anna Bøe Nanna With (1874–1965) var en annen nord- (1864–1956) redaktør helt fra oppstarten i 1897 norsk kvinnelig avisredaktør. Hun var musiker og frem til 1933, da Connie Juell overtok, altså og forfatter og dessuten ansvarlig redaktør for bladets første 37 år. Hun startet bladet sammen Vesteraalens avis i Stokmarknes fra 1905 til 1907. med sin søster Cecilie Bø og Oscar Andersen, With ble bedt om å overta redaktørjobben da som var boktrykker og cand.theol. Bladet inne- redaktør Corn. Moe brått sluttet, trolig med bak- holdt stoff om kunst og kultur.42 grunn i hans radikale og uforsonlige innstilling i spørsmålet om hvorvidt grensefestningene Mange av de kvinnelige redaktørene holdt til i mot Sverige burde nedlegges. With syntes det hovedstaden, ellers på Øst- var noe helt annet å sitte i landet og i vest. Men også i redaktørstolen enn å skrive Nord-Norge fantes det kvin- «kvinner som trådte inn i en artikkel om noe som inner med pågangsmot nok til politikken, skulle beholde teresserte henne, og hun å styre avis. Kamilla Bergh håpet lenge at han skulle Martinussen (1865–1938) sin kvinnelighet» ombestemme seg og kom- hadde bokhandel og papir- me tilbake. Avisen, som til forretning i Kabelvåg. I 1885 bygget hun huset i da hadde skullet være upolitisk, tok en ny ven- Kabelvåg der hun startet Berghs bokhandel. ding da With overtok. Selv om hennes positive Hennes mann var redaktør i Lofotens Tidende fra innstilling til unionsoppløsningen var mer mo- 1879. Den ble trykket i trykkeriet i bokhandelen derat enn forgjengerens, ble hun møtt med hennes før den i 1895/1896 ble solgt til Svolvær, sterk kritikk og harselas fra den radikale avisen der den endret navn til Lofotposten. Hun skal ha Folketidende. Den beskyldte henne for «konge- startet avisen Nordlendingen i 1883, og var en tid fjæsk» og kalte henne «halvgammelt fruentim- redaktør for denne. Dette skriver Nanna With i mer» – en type karakteristikk som kan minne om sitt biografiske leksikon.43 Ifølge Håkon Brun skal det dagens kvinnelige journalister og menings- imidlertid Nordlændingen ha blitt etablert i 1888, bærere kan utsettes for. Men selv om With må og den var da eid og redigert av Wilhelm Johan- ha syntes redaktørjobben var besværlig i star- sen, som også eide trykkeriet der avisen da ble ten, gikk det seg til etter hvert: «Da jeg for alvor trykt.44 Brun skriver at Kamillas ektemann Ø.I. begynte å arbeide med avisen, tok den min in- Bergh ga ut avisen Nordlændingen fra 1896 til teresse», skriver With i boken Underveis: tidsbilder «langt ut på 1900-tallet».45 Det er uansett ganske og minner.48 Vesteraalens avis hadde utkommet sannsynlig at det var Kamilla som var redaktør hver fredag, men da With overtok, fikk hun be- for avisen i en periode. Det var jo også hennes dret avisens økonomi, og fra 1906 økte hyppig- trykkeri som trykket avisen. Avisens siste num- heten til to ganger i uken. Withs beretninger viser også hvordan hun som redaktør følte at 41 Langengen 2001: 219, 222, 232. 42 http://snl.no/Urd/kvinneblad. 43 With, 1920: 594. 46 Ifølge Bibsys. 44 Telefonintervju med Brun, Vågan historielag, 16.08.2013. 47 Gunnarsjaa 1983: f. 45 Brun 2003: 106. 48 With 1954: 75. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 63

hun hadde et spesielt ansvar for den politiske Etter hvert syntes Nanna With at det ble for van- dagsordenen. Hun fikk etter hvert interesse for skelig å fortsette som redaktør for en distrikts kvinnesaken, som hun tidligere ikke hadde følt avis, som Vesteraalens Tidende jo var. Hun reiste at hun hadde tid nok til å egne seg til. Hun ble til Kristiania og startet et ukeblad, Hver 14de dag, mektig imponert av de slagferdige og høyt kul- som senere ble omdøpt til Hver 8de dag. Ukebla- tiverte medlemmene av Kvinnestemmeretts det hennes var et blad for kultur, kunst, litteratur, foreningen i Kristiania da hun deltok på et av sosiale spørsmål – og likestilling – uten at det deres møter i rokokkosalen på Grand hotell. Der skulle være et kvinneblad. Kvinneblader fantes var blant andre Gina Krog, Anna Rogstad, Ragna det alt en del av, så hennes blad skulle være «et Nielsen: aktuelt, våkent ukeblad for kunst, litteratur, sosiale spørsmål og naturligvis kvinnenes stil Jeg beundret disse kvinners pågangsmot og slag- ling».52 Nanna With ble aldri gift, og trolig var det ferdighet, og hvor flink fru Pylle Horst var som lettere for kvinner uten mann og barn å arbeide dirigent […]. Jeg ville gjerne meldt meg inn som for kvinnesak eller som skribent og redaktør enn medlem av foreningen, men fant jeg hadde mer det var for dem som i tillegg måtte ta seg av enn nok med det jeg var med på. Nå følte jeg det hjem og familie. som en utilgivelig synd at jeg ikke hadde gått kraftigere inn for kvinnestemmeretten. 49 Jenny Garfjeld (1877–1919?) stiftet heller aldri familie. Hun viet år av livet til redaktørjobb og Hun bestemte seg for å vie seg til Vestaraalens politikk. Hun startet som ekspeditør og forret- Kvindesaksforening, som en venninne som hun ningsfører i den nystartede avisen Nordlys i 1902. refererer til som «fru Quam»50 nylig hadde stiftet. Nordlys var en sosialistisk avis.53 Det var sokne- Foreningens første møte, om kvinnens politiske prest Alfred Eriksen som startet avisen. Garfjeld stilling, beskriver hun blant annet slik: ble hans nære medarbeider og ble med da han og avisen flyttet fra Karlsøy til Tromsø i 1903. Da Der var en god del mennesker, og diskusjonen ble Eriksen ble valgt inn på Stortinget samme år, var livlig. En lærer holdt på kvinnene og betraktet det Garfjeld som redigerte avisen, selv om det deres deltakelse i det offentlige liv som et vern fortsatt var han som offisielt sto som redaktør. mot de rasjonalistiske tendenser mennenes styre Hun hadde dette ansvaret – hele tiden uten fast mer og mer henfalt til. Fru Fredriksens mann, ansettelse – helt frem til 1910, da hun emigrerte advokaten, var engstelig for at med kvinnene til Amerika. Jenny Garfjeld regnes som en av ville «vrøvlet» få innpass i det offentlige liv. For der gjaldt det ikke bare å ha følelser, men kolde, arbeiderbevegelsens pionerer. klare hjerner. En arbeider fryktet at for at kvinnen kunne bli misbrukt av den politiske og kirkelige På Voss ble Ingeborg Nybø (1876–1963), min reaksjon til å motarbeide fremskritt, mens folke- oldemor, alene med syv barn å ta seg av da man- høyskolebestyreren erklærte at kvinnen ikke ville nen hennes Lorentz Nybø døde av blyforgift- bli menneske før hun ved stemmerett ble delak- ning i 1912. Hun var en såkalt boktrykkerenke. tig i de menneskelige rettigheter.51 Mannen hennes var typograf, poet, medeier av Vossa-avisen Hordaland og redaktør for ung- 49 With 1954: 91. doms- og målbladet Unglyden. Unglyden var en 50 Dette var kvinnesaksforkjemperen Fredrikke Marie Qvam, som var i Stokmarknes i 1906 og etablerte en lokalavde- ling av sin landsstemmeforening. 52 With 1954: 100. 51 With 1954: 92. 53 Kvaale 1986: 41–42 og Norsk biografisk leksikon. 64 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

videreføring av bladet Unge Skud, som Nybø de begynte som redaktører: De var pionerer alle startet opp da de bodde i Nordfjordeid.Unge sammen. Skud var organ for Norigs ungdomslag, det var et sosialt-radikalt blad, med undertittel Organ Altern søkte stillingen som redaksjonssekretær for Ungdommen. Første nummer kom ut 7. no- da avisen averterte etter en ung mann som vember 1893.54 I 1896 flyttet de med bladet til kunne være til hjelp i redaksjonen og ekspedi- Voss, Unge Skud ble et målblad og i 1899 skiftet sjonen. Avisens redaktør Hans Reynolds ble ikke det navn til Unglyden.55 Etter Lorentz’ død over- værende i avisen så lenge etter at Altern ble tok Ingeborg i en kort periode redaktøransvaret ansatt – han reiste ut og begynte å skrive reise- for Unglyden, og hun står som utgiver fra 1914.56 skildringer. Mannen som skulle overta etter ham, Det er ikke dokumentert hvor lenge hun gjorde ble innkalt til militærtjeneste, så da ble det Man- dette, men det var trolig ikke så lenge. ny Altern som måtte sørge for å få avisen ut.60 Siden ble hun redaktør for bladet Hus og hjem, Den siste redaktøren som er med i denne artik- som senere gikk over i Hver 8de dag. Hun var kelen, Manny Altern (1879– også med i redaksjonen for 1961), var redaktør i Hus og bladet Fri presse. Hjem og i Husmorbladet.57 «en salonglignende Hun begynte som redak- Kvinnene i denne artikkelen sjonssekretær i Porsgrunds omgangsform vokser frem» levde og virket fra sent Tidende i 1901, da var hun 22 1700-tall til tidlig 1900-tall, år gammel. Det som sjelden men de fleste er fra den siste skrives om henne, er at hun også var redaktør del av perioden. Hvilket samfunn gjorde det for denne avisen. Idar Flo hevder at hun var lan- mulig for de første kvinner å innta redaktørsto- dets fjerde kvinnelige avisredaktør.58 Dette len? Dette er en epoke som strekker seg over stemmer nok ikke, for vi ser at Anna Jørgine mer enn 120 år, men er en tid med store omskift- Christophersen (senere Steinhamar) og kanskje ninger, der mye endret seg i Norge. også Kamilla Bergh Martinussen, var ute før henne (og om man regner Weltzin Sørensen som «Da en frihetsbølge brøt …» nummer tre). Anna Steinhamar var redaktør fra I denne perioden fikk Norge sin egen grunnlov, 1900, riktignok sammen med sin mann, og der- og ble sakte mer demokratisk. Napoleonskri- som Nanna With har rett, begynte Martinussen gene tidlig på 1800-tallet førte til økonomisk som avisredaktør allerede i 1884.59 Det er uan- krise, og den tidligere overklassen i Norge for- sett ikke så viktig i nøyaktig hvilken rekkefølge svant. Dermed forsvant også det rike selskapsli- vet fra den tiden. 1830-årene bringer ungdoms- opprør og intellektuell revolusjon, og dermed 54 http://www.elskhug.no/om-elskhug-og-eksis/eid-i- også ideologisk fornyelse. Den nye generasjo- 1890-ara. nen skaper det som skal bli en ny elite, og i løpet 55 http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result& av 1800-tallet skapes en ny norsk offentlighet. db=dbatlas_leks&art_id=112696&spraak_id=1&ptype En rekke nye, ofte opinionsdannende aviser og =single. tidsskrifter er sammen med fremveksten av nye 56 http://runeberg.org/noravis/0081.html. 57 Kvaale 1986: 92. politiske partier, fagorganisasjoner og forenin- 58 Flo 2005: 119. 59 With, 1920: 594. 60 I Flo 2005: 119. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 65

ger med på å danne denne nye offentligheten.61 – ak altfor ofte byrdefulde paahæng i en familie. Gro Hagemann skriver at en salonglignende Man har oprettet høiere lære- og industriskoler, omgangsform vokser frem, og at i denne for ja endog læseforeninger, hvor de aandelig kan løperen for en borgerlig offentlighet er også forfriske sig etter et trættende dagverk eller efter kvinner i noen grad inne i varmen.62 Det var her en maaskje likesaa trættende lediggang. […] Men for en dypere skuende betragtning stiller disse kvinnekampen blant kultureliten og middelklas- 63 vundne fordele sig kun som palliativer, som lin- sen foregikk. Politisk var mange kvinner kon- drende forholdsregler, der om kortere eller læn- servativt orienterte på denne tiden – det var gere tid vil vise sin utilstrækkelighed. Bestræbel- først rundt midten av 1900-tallet de ble mer sene for at forbedre kvindens kaar er begynte i tilbøyelige til å støtte venstreorienterte partier.64 udvortes retning og har dermed slaaet sig til ro. De skulde været begyndte indenfra, samvirkende, Det er dessuten nå Europa industrialiseres, og støttende hinanden. Derfor vil de ingen væsent- på 1800-tallet går Norge for alvor bort fra natu- lig indvirkning øve paa hendes stilling i samfun- ralhusholdning og over til pengehusholdning. net; de er opførte på moradsig grund.68 I industrien trengtes også kvinners arbeids- kraft65, og ved århundreskiftet mellom 1800- og Camilla Colletts kritikk til tross, det var på 1900-tallet var det faktisk, relativt sett, flere yr- 1800-tallet kvinnesaken først fikk sitt gjennom- kesaktive kvinner enn femti år senere.66 Å være brudd. Gro Hagemann fremhever særlig to for- redaktør var imidlertid noe ganske annet enn å hold som var viktige for dette gjennombruddet. jobbe i jordbruk og industri, men på begynnel- Det ene var de økonomiske og politiske forhol- sen av 1900-tallet økte også kvinnenes delta- dene på 1800-tallet, med kvinneoverskudd, min- kelse i middelklasseyrker, noe som bidro til å dre behov for arbeidskraft i familiene og flere styrke kvinnenes stilling i samfunnet. Kvinnene uforsørgede kvinner. Det andre er de ideolo- fikk innpass i blant annet undervisning, byråkra- giske strømningene fra Europa, etter opplys- tisk arbeid og informasjonsbehandling, service- ningstiden og den franske revolusjonen.69 John og tjenesteyting og så videre. Dette reflekterer Stuart Mills The Subjection of Women (på norsk: også at kvinnene begynte å få mer utdanning Kvinneundertrykkelsen) kom ut i 1869, og den enn før.67 Forholdene for kvinner ble gradvis hadde enorm innflytelse også i Norden og Nor- bedre, men det gikk langsomt, og veien var lang ge. Georg Brandes oversatte boken allerede og bratt. I 1877 skrev Camilla Collett: samme år. Begge mente at kvinnesaken var en nødvendig del av samfunnsutviklingen og mo- Hvor langt er vi med vor snak om frigjørelse, med derniseringen av det vestlige samfunnet.70 vore kvindesamfund, med flere megetlovende forordsapologier for sagen i virkeligheden kom- Karen Sundt beskriver også hvordan kvinner met? Vi vil se. Man har udfundet nogle udveie til, gradvis fikk adgang til offentlige stillinger. Læ- at kvinder kan ernære sig selv, naar de ikke fore- reryrket var en av de første bastioner de inntok. trækker, ligesom i tidligere dage, at forsørges som Hun hevder at det at man kunne betale kvinner 61 Hagemann 2001 (1999): 212–214. lavere lønn enn menn, faktisk bidro til å øke kvin- 62 Hagemann 2001 (1999): 213. neandelen i læreryrket. Dette er noe også Hage- 63 Danielsen et al 2013: 116. 64 Narud og Krogstad 2013: 259. 65 Hagemann 2013: 16. 68 Collett 1877: 11–12. 66 Melby 2001 (1999): 270. 69 Hagemann 2001 (1999): 218. 67 Melbye 2001 (1999): 274. 70 Owesen 2013: 119–120. 66 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

mann påpeker: Det var et stort behov for lærere De tidlige kvinnelige redaktørene kom i en tid fra midten av 1800-tallet, både på grunn av en der samfunnsånden og politiske og økonomiske ny byskole-lov fra 1848, og med byutvidelsen av forhold gjorde det mulig for kvinner å innta slike Kristiania i 1859. Mannlige seminarister hadde posisjoner. En frihetsbølge, som Fernanda Nis- mulighet til både avansement og lønnsøkninger, sen kalte det, drev også med seg tankene om noe som ville koste dyrt. Dermed satset man på frihet for kvinner. Det er kanskje heller ikke til- å ansette kvinner i stedet.71 I 1880 var det ansatt feldig at mange av dem også engasjerte seg for 80 lærere og 204 lærerinner i Kristiania Almue- arbeiderbevegelsen, sosialisme, menneskeret- skoler.72 I 1889 ble det også åpnet for å la kvinner tigheter og kamp mot undertrykkelse. De første velges inn i skolenes styrer – her var Bergen først kvinnelige avis-, blad- og magasinredaktører var ute. Søndagsskolen og diakonissevirksomheten med på å bane veien for disse strømningene – er to andre områder utenfor hjemmet der kvinde var ikke bare et resultat av den. nene fikk virke. Sundt syntes også at kvinner skulle ha rett til å studere medisin og bli leger. «Personer med medborgerlige rettigheder og Hun viser til USA og Russland, der det fantes plikter» kvinnelig leger, og argumenterer videre med at Med det moderne gjennombruddet i andre araberne lot kvinner studere medisin ved uni- halvdel av 1800-tallet fikk flere valgmuligheter versitetet i Cordova allerede på 800- og 900-tal- enn før.74 Kvinnene ble nå mer tydelige i samlet. Kvinner burde også kunne undervise ved funnsdebatten, ikke bare som redaktører, men høyere undervisningsanstalter og universiteter: på flere områder, blant annet også som forfattere og talere. Kvinnene gjorde seg gjeldende Som kunstnere, literater og journalister finder selv på en rekke ulike arenaer i samfunnet. Menig- nu en del norske kvinder sit erhverv under de i hetsliv og misjonsarbeid var et sosialt rom der vort land for den slags virksomhetsfelter trange kvinner allerede var inkludert, til tross for et ofte og ungunstige forhold. Som telegrafbestyrerin- konservativt kvinnesyn. Nå kom de også ster- der, telegrafistinder ved Statens Telegraf og ved kere inn i annet hjelpearbeid og sosiale bevegel- Jernbanerne, samt hos postaabnerier har en hel ser, som Frelsesarméen, sanitetsforeningen og hob af kvinder hos os fundet beskæftigelse. Ad- 75 gangen blir større, tilgangen er forholdsvis let. avholdsbevegelsen. Det var i denne perioden Selv regjeringskontorerne er enkeltvis bleven kvinnesak ble sak, og det var nå kvinnene for aabnet for kvinder og af andre mindre betydelige alvor trådte inn i samfunnsdebatten, og de bruk- stillinger har vi bogholdersker og kasserersker te pressen til å uttrykke sine standpunkter.76 ved vore større og mindre forretninger, sætterier i bogtrykkerierne og en mængde kvinder, der De tidlige kvinnelige redaktørene hadde en viss arbeider i vore fabrikker i industriens tjeneste. Det innflytelse på sin samtid i kraft av at de var re- kan vistnok af det anførte fakta sluttes, at kvinde- daktører. Ifølge Eide var det i det modernes gjen- spørsmaalet er kommet godt på glid; dog staar nombrudd på slutten av 1800-tallet at redaktø- 73 endnu meget tilbake. ren fikk en egen, sterk posisjon i samfunnet:

I brytningstiden mot det 19. århundrets slutt – i det moderne gjennombrudd – kunne redaktøren

71 Hagemann 2001 (1999): 169–170. 74 Hagemann 2013: 10. 72 Sundt 1890: 104. 75 Hagemann 2013: 30–31. 73 Sundt 1890: 120. 76 Wimmer 1995: 45. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 67

innta en toneangivende posisjon i det offentlige for folkehelsen. Dermed ble husmødrene nøk- liv. Og nå var det i kraft av å være redaktører at kelpersoner i en befolkningspolitikk som skulle disse aktører kunne hevde sin posisjon. De treng- bedre folkehelsen, og husstell ble etablert som te ikke å være politikere eller diktere, de framsto et eget kunnskapsfelt.81 Det økte antallet kvin- 77 først og fremst som redaktører. nelige redaktører i denne perioden kan også rett og slett ses som et uttrykk for at det nå oppsto Martin Eide bruker begrepet «en portner for den flere publikasjoner rettet spesielt mot kvinner. offentlige samtale» som eksempel på et historisk ideal for redaktørrollen. Her er redaktøren en Hvordan den enkelte kvinnelige redaktørens mellomperson og en formidler.78 Ett spørsmål sosiale og kulturelle rolle ble, kom til en viss grad er om denne samtalen ble en annen enn den an på hva slags publikasjon hun var redaktør for, ville ha vært dersom det kun hvilken anseelse hun hadde var menn som voktet por- i utgangspunktet, og hvor- ten. Dette er det vanskelig å dan hun brukte sin stilling. svare sikkert på, og det er «kvinner vil fred» Publikasjonenes størrelse vanskelig å dokumentere og status kan også ha hatt hvilken betydning de faktisk betydning for hvilken reell har hatt. Anna Rogstad, som senere ble Norges innflytelse hun hadde. De kvinnelige redaktø- første kvinnelige stortingsrepresentant, skal ha rene utga til dels svært ulike organer. Noen var sagt at kvinner vil fred,79 trolig i motsetning til politiske organer, nyhetsorganer, mens andre menns mer krigerske fremferd. Det kan tenkes handlet om praktiske og hverdagslige ting, og at kvinnelige redaktører gir andre perspektiver atter andre var religiøse menighetsbladet. Man- på verden, andre vinklinger i politikken og andre ge av publikasjonene som kvinnene var redak- tema. Dette var et syn som allerede var fremme tører for, var altså ikke-politiske. Selv som redak- under debatten forut for kvinnenes stemmerett: tører var det ikke alle som kunne sies å ha en Kvinners særegne «utrustning» kunne være nyt- «toneangivende posisjon». Kvinnesaksforenin- tig i det offentlige liv.80 Det er grunn til å tro at gens tidsskrift, Nylænde, agiterte sterkt for kvinde tidlige kvinnelige redaktørene ikke bare var nesaken, og redaktør Gina Krogs makt var en frukter av sin tid, men også medvirkende til at ganske annen enn den makten som for eksem- samfunnsutviklingen gikk mot større spillerom pel Kirsten Dorothea Aagaard Hansens hadde for kvinner i det offentlige rom og dermed også som redaktør for bladet Søndagen i hjemmet. mot flere rettigheter og mer demokrati. Dessu- Krog var en av de mest aktive aktørene i stem- ten ble «kvinnesysler» mer samfunnsrelevante merettskampen og redigerte Nylænde helt fra ved at saker som handlet om familie og den starten, gjennom innføringen av kvinnestem- private verden, litt etter litt ble bragt fra kvin- meretten og frem til hun døde i 1916. Selv om nenes og familienes lukkede sfære og ut til den det også fantes andre kvinneblader, var Nylæn- verden der menn fortsatt rådet. For eksempel des politiske profil tydeligere enn de andres.82 gjorde en økt interesse for befolkningsspørsmå- Hennes stemme var kraftig, og hun brukte den let det klart hvor stor betydning kvinner hadde for å kjempe for kvinnesak.

77 Eide 2000: 143. 78 Eide 2000: 18. 81 Hagemann 2013: 25. 79 Narud og Krogstad 2013: 261. 82 http://www.stemmerett.no/tema/bakgrunn/nylende. 80 Narud og Krogstad 2013: 261. html. 68 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

Da alminnelig statsborgerlig stemmerett for Galleri og loger var fulde. Det var vetospørsmaa- kvinner ble innført i Norge 11. juni 1913, var in- let som hadde trukket folk. Debatten her var lang, teressen fra de andre avisene ikke spesielt stor. og ofte interessant – men når den indimellem Brita Ytre-Arne har undersøkt medienes dekning tapte i interesse gik tankerne til vor egen sak. Om av debatten før og rundt innføringen av almin- den kunde gaa enstemmig! – Men det var vel for meget forlangt.85 nelig stemmerett for kvinner. I en artikkel i nett- magasinet Vox Publica skriver hun at mens debatten rundt begrenset stemmerett for kvinner For hundre år siden var dessuten journalistikken i 1907 ble grundig dekket, var det stort sett bare annerledes enn i dag. En gang mellom 1830 og kvinnebladene som dekket debatten om kvin- 1850 begynte flere av de viktigste forutsetnin- ners stemmerett ved stortingsvalg. Hun trekker gene for moderne journalistikk å bli oppfylt: en frem Nylænde og Urd.83 I de fleste andre aviser rekke mot-offentligheter oppsto og endret det og tidsskrift var nyheten bare nevnt i notisform. borgerlige offentlige rom, ytringsfriheten be- Dette gjelder også noen aviser med kvinnelig gynte å få mer gjennomslag, befolkningsøknin- redaktør. I Unglydens spalte «Eitt og anna» kan gen ga et større publikum, folks utdanningsnivå man den 12. juni 1913 blant annet lese følgende økte og den tekniske utviklingen av trykkpressen notiser: ga mulighet for større opplag og bedre økonomi i avisene. Den moderne journalistikken begynte Stortinget hev med 99 mot 18 røyster vedteke at å ta form. Fra å bestå mye av referater, reisebrev kongen ikkje i namnet heller skal ha veto i grunn- anmeldelser og kommentarstoff beveget jour- lovssaker. nalistikken seg gradvis mot mer faktaorienterte Like eins hev Stortinget samrøystes vedteke aal- reportasjer og nyheter.86 Dekningen av stormenn røysterett for kvinner – altso røysterett tingsdebatten om kvinnenes stemmerett var etter same reglar som for menn. [...] likevel i stor grad preget av referatjournalistikk. N. Bolstad, Hardanger skyttersamlag vart skyt- tarkonge med 20 point ved landsskyttarstemna Ytre-Arne fremhever Dagbladet som et unntak i Øystese fredag.84 fra denne regelen – det var en avis som markerte seg tydelig for kvinnestemmeretten.87

Mer plass enn dette har redaktøren ikke funnet Ellers var det altså stort sett de som var redak- det verd å vie nyheten om kvinnestemmerett tører for kvinnebladene som direkte brukte sin – omtrent like mye plass som en nyhet fra lands- posisjon til å jobbe for kvinnesaken. For eksem- skytterstevnet – selv om avisen kanskje hadde pel brukte Thorbjørnsen i Den norske Kvinde sitt en kvinnelig redaktør på det tidspunktet. I Ny- eget organ til å argumentere for sitt politiske syn lænde, derimot, er hele to sider av nummeret og til å kjempe for mer rettferdige lover for kvin- som kom 1. juli 1913, satt av til denne nyheten. nene.88 Manny Altern, som var redaktør i Pors- Den er formulert nærmest som en spennende grunds Tidende fra 1901, brukte sin posisjon som historie om hva som foregikk på Stortinget den- redaktør til å agitere for Venstre og for kvinners ne dagen, og man kan føle hvor forventnings- rettigheter. Hun skrev en rekke artikler der hun fulle kvinnesaksforkjemperne var: argumenterte for kvinner i politikken. Hun hev-

85 Nylænde, 1. juli 2013. 86 Bech-Karlsen 2000: 72. 83 Ytre-Arne 2013. 87 Ytre-Arne 2013. 84 Unglyden, 12. juni 1913. 88 Kvaale 1986. 25. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 69

det at kvinners syn var sammenfallende med I år feirer Norge 100-årsjubileum for kvinners Venstres, og at kvinner kunne tilføre politikken stemmerett. De første kvinnelige redaktørene en «humanitet».89 levde i en helt annen virkelighet enn dagens redaktører. Mediebildet og offentligheten er Man kan imidlertid hevde at også de kvinne svært annerledes, og kvinner i fremtredende redaktørene som redigerte mer unnselige og offentlige roller er ikke lenger tabu. Likevel er upolitiske blader og magasiner, og som ikke det fortsatt langt flere mannlige enn kvinnelige markerte seg så sterkt i den politiske offentlighet redaktører i Norge i dag. Mens kvinneandelen i med sine standpunkter, på flere måter var vik- Norsk Journalistlag var på 43,45 prosent93 ved tige for kvinnesak og stem- inngangen til 2013, var an- merett. Oltedal og Skre skri- delen kvinnelige medlem- ver om mekanismene som «skamfølelsen var mer av Norsk Redaktørfore- den gangen styrte gjennom en faktor som ofte begrenset ning på kun 29, 6 prosent skam – hvordan skamfølel- (229 kvinner av totalt 773 sen var en faktor som ofte kvinnenes liv» medlemmer). Andelen an- begrenset kvinnenes liv.90 svarlige redaktøren var 27, 4 Det eksisterte også et tabu mot kvinners opp- prosent (73 kvinner av totalt 266 ansvarlige treden i offentligheten91 – på 1800-tallet var en redaktører).94 Kvinner skriver, men de er fortsatt offentlig kvinne en æreløs kvinne92. Dette sterke ikke sjefer for avisene i samme grad som menn.95 tabu var alle de tidligste kvinnelige redaktørene med på å bryte ned – også de mer lavmælte. De Kvinnene som er beskrevet i denne artikkelen, beviste at kvinnelige redaktører «gikk an», de benyttet seg av de samfunnsmessige og poli- gjorde tanken på kvinner i slike lederroller min- tiske endringene som fant sted i Norge og Eu- dre fremmed. ropa fra sent 1700-tall til tidlig 1900-tall, og de nye frihetene de medførte. De grep muligheten De kvinnelige redaktørene kan dessuten tenkes til å entre redaktørkontorene, de tok styringen å ha trukket flere kvinnelige skribenter og jour- over aviser og tidsskrifter og lot sine stemmer nalister til offentligheten og inn i journalistikken. høre. I 1894 skriver Gina Krog: De bidro til å løfte kvinner opp og frem, og de- monstrerte at kvinner og kvinners syn burde tas Man tør visstnok slutte at kvindernes absolutte på alvor. Tanken om at kvinner også burde ha politiske umyndighed i vort land har paavirket stemmerett, baserer seg på tanken om at både bevidstheden saa sterkt at man paa alle omraader kvinner og menn er resonnerende fornuftsvesen har vanskeligt for i dem at se personer med med- 96 og at kvinner har en naturlig rolle ikke bare i fa- borgerlige rettigheder og plikter. milie og hjem, men i samfunnet for øvrig. Tanken om at stemmerett for kvinner var ikke bare fornuftig, men også nødvendig, ble lettere å bære 93 http://www.nj.no/no/Om_NJ/Medlemsstatistikk/. ved at det fantes kvinner som tok på seg slike 94 Statistikk pr. 16/9-2013, fra Arne Jensen, Redaktør- roller som det ellers bare var menn som hadde. foreningen. 95 Redaktørforeningen forsøker å få kvinneandelen opp, 89 Flo 2005: 119. blant annet gjennom en kampanje og ved å gi ut en 90 Oltedal og Skre 2013: 298. håndbok i rekruttering av kvinnelige ledere (Arnstad og 91 Hjeltnes 2007: 8. Jensen 2006). 92 Hagemann 2001 (1999): 204. 96 Krog 1894: 21. 70 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

De første kvinnelige redaktørene gjorde det let- sen som resulterte i innføring av kvinnestem- tere å se dem som personer med medborgerlige meretten. Deres erobring av redaktørkontorene rettigheter og plikter, eller snarere: De tvang var også de første stegene på veien mot et mål samfunnet til å begynne å se kvinner slik. Derfor som fortsatt ikke er nådd: en medieoffentlighet hadde disse kvinnene betydning for den proses- med kjønnsbalanse.

Litteratur Agerholt, Anna Caspari: Den norske kvinnebeve- Krog, Gina: Norske kvinders retslige og sociale stil- gelsens historie (ny utgave med innledning av ling, Kristiania: Norsk Kvindesagsforening Kari Skjønsberg), Gyldendal Norsk Forlag, 1894. Oslo 1973. Gunnarsjaa, Marianne: Kvinner i norsk pressehis- Arnstad, Ellen og Arne Jensen (red.): «Slik drar du torie, semesteroppgave ved Norsk journalist- bra damer…» En håndbok i rekruttering av kvin- høgskole 1983. nelige ledere, Norsk Redaktørforening, Oslo Hagemann, Gro: «De stummes leir?» 1800–1900. 2006. I: Blom, Ida og Sølvi Sogner (red.): Med kjønns- Bech-Karlsen, Jo: Reportasjen, Universitetsforla- perspektiv på norsk historie. Fra vikingtid til get, Oslo 2000. 2000-årsskiftet. Cappelen Akademisk Forlag, Blom, Ida og Sølvi Sogner (red.): Med kjønnsper- Oslo 2001 (1999). spektiv på norsk historie. Fra vikingtid til Hagemann Gro: «Det moderne gjennombrud- 2000-årsskiftet, Cappelen Akademisk Forlag, dets døtre». I: Oltedal, Audgunn og Arnhild Oslo 1999. Skre (red.): Formødrenes stemmer. Kvinneliv Brun, Håkon: «Gatelangs i Kabelvåg – Storgata», rundt stemmeretten, Pax Forlag, Oslo 2013. Vågan historielag 2003. Hjeltnes, Guri: «‘Damer kan vi ikke ha på møtet!’ Collett, Camilla: Fra de stummes leir, 1877. Kjønnsperspektiv på pressehistorien», Pres- Dahl, Willy: «Dårlig» lesning under parafinlampen, sehistoriske skrifter nr. 8 2007. Gyldendahl (Serie: Gyldendahls fakkelbøker), Haave, Kari: Foraktet av de store, men elsket av de Oslo 1974. små. Karen Sundt og forfatterskapet hennes, Danielsen, Hilde, Eirinn Larsen og Ingeborg Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1977. Owesen: Norsk likestillingshistorie 1814–2013, Irene Iversen: «Kvinnelige litteraturkritikere og Fagbokforlaget, Oslo 2013. etableringen av en kvinneoffentlighet i 1880- Eide, Martin: Den redigerende makt. Redaktørrol- åra», i Norskrift, arbeidsskrift for nordisk språk lens norske historie. Kristiansand: IJ-forlaget og litteratur, 38, 1983. 2000. Kvaale, Reidun: Kvinner i norsk presse gjennom 150 Elseth, Egil: Salmer og skjebner: vers på veien gjen- år, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1986. nom kirkeåret, Verbum, Oslo 1994. Langengen, Lars: «‘Mannfolk i skjørt’. Om kvin- Flo, Idar: «Presse-profil: Manny Altern (f. Holst) nerepresentasjonen i Det norske Arbeider- – landets fjerde kvinnelige avisredaktør», parti», i Arbeiderhistorie 2001. Presse-historiske skrifter, IMK, Universitetet i Mauno, Hanne: «Kjære lille pus», reportasje i Oslo 2005. Dagsavisen.no, 30.06.2012. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 71

Melby, Kari: «Husmorens epoke. 1900–1950» i Publica, 13. juni 2013 (http://voxpublica. Blom, Ida og Sølvi Sogner (red.): Med kjønns- no/2013/06/kvindeligheden-i-fare-mediene- perspektiv på norsk historie. Fra vikingtid til og-kampen-for-stemmerett/) 2000-årsskiftet. Cappelen Akademisk Forlag, Aasen, Elisabeth: Bergenske kvinner. Fra Sankta Oslo 2001 (1999). Sunniva til Karine korgekone, Pax Forlag AS, Narud, Hanne Marte og Anne Krogstad: «100 år Oslo 2006. med kvinners stemmerett» i Oltedal, Aud- Aasen, Elisabeth: Opplysningstidens kvinner. «Lad gunn og Arnhild Skre (red.): Formødrenes dem studere, lad dem regiere». Pax Forlag AS, stemmer. Kvinneliv rundt stemmeretten, Pax Oslo 2010. Forlag, Oslo 2013. Olsson, Terje I.: «Tilbakeblikk i anledning dagen», Andre kilder: Journalisten.no, 08.03.2002. Norsk biografisk leksikon Ottosen, Rune: «Kvinnelige pionerer» i Presse- Norsk Redaktørforening, PPT-presentasjon fra historiske skrifter 8, 2007, s. 23–33. ass. generalsekretær Arne Jensen. Owesen, Ingeborg: «Fra lukkede til offentlige Husmoderen 24de aarg. Kristiania 1910 rom: 1880–1900» i Danielsen, Hilde, Eirinn Unglyden, 12.06.1913 Larsen og Ingeborg Owesen: Norsk likestil- Nylænde, 01.07.1913 lingshistorie 1814–2013, Fagbokforlaget, Oslo Telefonintervju med Håkon Brun, 16.08.2013 2013. http://stemmerettsjubileet.no/ Ring, Barbra: Mennesket Fernanda Nissen, Fram, http://www.nj.no/no/Om_NJ/Medlemsstati- Oslo 1956. stikk/ Stuksrud, Brit Connie: Kvinnestemmeretten i Hor- Statistikk pr. 16/9-2013, fra Arne Jensen, Redak- ten og de andre Vestfoldbyene: Mediedekning tørforeningen og organisasjonsarbeid, Universitetet i Bergen, Om Lorentz Nybø og om bladet Unge Skud/ 2008. Unglyden: Fylkesarkivet Sogn og Fjordane Sundt, Karen: Kvinden i det private og offentlige fylkeskommune: http://www.sffarkiv.no/sff- Liv: et praktisk Indlæg i Kvindespørgsmaalet, basar/default.asp?p=result&db=dbatlas_ Andersens forlag, Lauvik 1890. leks&art_id=112696&spraak_id=1&ptype Sørensen, Øystein: 1880-årene: 10 år som rystet =single Norge, Universitetsforlaget, Oslo 1984. Slektsside for Kühleslekten: http://www.kyhle. Wentzel, Kitty: Fra mitt livs karusell, J. W. Cappe- dk/index.htm lens Forlag, Oslo 1960. Birgithe Kühle: Provincial-Lecture. Bergen 1794. Wimmer, Marianne: «Kvinner i norsk pressehis- Pensjonist-nytt 1/2013 – Årgang 33. Lederartik- torie 1794–1902» / Kvinneforskning (1995) 3, kel. temanummer: Massemedier i kvinneperspek- Prosjekt Runeberg. Norske aviser 1763–1920: tiv, s. 41–47. http://runeberg.org/noravis/0081.html With, Nanna: Illustrert biografisk leksikon over Norsk anonym- og pseudonymleksikon: http:// kjendte norske mænd og kvinder, Withs forlag, runeberg.org/norskano/0355.html Kristiania 1920. http://no.wikipedia.org/wiki/Elise_Welhaven_ With, Nanna: Underveis: tidsbilder og minner, Gunnerson Dreyer, Oslo 1954. www.bibsys.no Ytre-Arne, Brita (2013): «‘Kvindeligheden’ i fare: Mediene og kampen for stemmeretten», i Vox 72 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

Nanna With var redaktør for Sportsmanden i perioden 1914 til 1919. Her er hun malt av Elise Danielsen. Maleriet henger i Hurtigrutens Hus på Stokmarknes, og er eid av Nordlendingenes Forening i Oslo. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 73

Nanna With – et tilbakeblikk på sportsjournalistikken

lig kombinasjon. Sportsjournalistikken handlet GERD VON DER LIPPE den gang nesten bare om mannlige idrettshel- Dr. grad og professor i idrettssosiologi ter, om seire og tap. Denne artikkelen fokuserer [email protected] på Sportsmanden i Withs tid som redaktør. Etter

Foto: Marta Bø blad Kjøllesdal, Foto: hvert som flere idretter ble organisert i egne særforbund, så nye idrettsblad dagens lys. Det Nanna With (1874–1965) fra Andenes var både var allerede to landsdekkende idrettsblad før musiker, journalist, forfatter og redaktør. Hun var Sportsmanden ble startet i 1913: Norsk Idræts- en usedvanlig aktiv kvinne og en pioner. With blad, som kom ut fra 1881 til 1915 med undertit- var blant annet avisredaktør for Vesteraalens telen «Organ for alslags sport» (Lippe, von der, Avis på Storkmarknes fra 1905 til 1907. Her dan- 1997), og Sport, som ble gitt ut mellom 1908 til net hun Vesteraalens Kvindesaksforening og var seinere med på å stifte Oslo Kvinneparti. With ledet også flere organisasjoner: Oslo Musikklæ- «Ved slutten av første rerforening, der hun var dens første leder, Norsk Yrkeskvinneforening, Oslo Kvinnelige Handel- verdenskrig solgte hun de to bladene standforening og Norges Selververende Kvin- og la ut på verdensomseiling» ners Landsforbund. With skrev flere bøker. I 1908 startet og redigerte hun familiebladet Hver 14de Dag, som etter hvert ble ukeblad og omdøpt til og med 1915. I 1915 ble Norsk Idrætsblad og Sport Hver 8de Dag. Fra 1914 var hun innehaver og slått sammen og gitt ut fram til 1925. Idrætsliv/ disponent i With & Cos Forlag. Forlaget kjøpte idrettsliv ble gitt ut fra 1914 til 1931. Det var også bladet Sportsmanden, som With ble redaktør for. et organ for organisert idrett etter at Norges Ved slutten av første verdenskrig solgte hun de Landsforbund for idrett ble stiftet i 1919 (som to bladene og la ut på verdensomseiling.1 erstattet Centralforeningen fra 1861). Dette var blad og ikke sportsaviser, og redaktørene måtte Fra 1914 til 1919 var kvinnesakskvinnen Nanna vise en viss lojalitet til organisasjonen norsk With altså sportsredaktør. Det var og er en uvan- idrettsforbund.

1 Adresseavisen 14.5.1934; Nordlys 25.5.1934; Norske Kvin- Med utgangspunkt i Nanna Withs redaktørtid ner 26.5.1944; Aftenposten 29.5.1964. tar artikkelen opp disse spørsmålene: 74 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

Hva var hensikten med å starte Sportsmanden, idrettene: turn og gymnastikk, skøyter, friidrett, og hva var idrettens status i Norge i 1913? roing, fotball, ski, tennis, svømming, fekting, syk- kel, boksing og bryting. I dag har vi 54 særfor- Hvilke strategier hadde Nanna With for å gjøre bund. Ennå var idretten først og fremst for bor- Sportsmanden mer populær? gerskapets menn. De olympiske leker hadde foreløpig lav status i befolkningen, og det var få Hvilke retoriske grep kan vi finne i Sportsman- verdensmesterskap og landskamper. Fremdeles dens manns- og kvinnebilder? Bakteppet er her mente mange idrettsledere at å utvikle en har- dagens kjønnete medietekster om og bilder av monisk og allsidig kropp var viktigere enn å idrettsutøvere i Aftenposten, VG og Dagbladet fra vinne i OL. Flere leger kalte et sportshjerte2 for 1998. en abnorm tilstand, fordi de visste for lite om konsekvensene av toppidrett (Lippe, von der, Målet for Sportsmanden i 1913 og idrettens 1997). status Sportsmanden kom ut første gang 31.01.1913. På første side i nr. 29, 1913 finner vi denne titte- Avisen presenterer sitt mål ved å svare på dette len: «Idrætten og lægerne. Er vor idræt på av- spørsmålet: «Hva er ‘Sportsmanden’ sin Hoved- veie?» opgave»: I den senere tid er det fra en- Der mangler nemlig endnu «Ennå var idretten kelte læger faldt en del uttalel- meget paa at Idrætssagen først og fremst for ser om idrætten og visse farer har faat den Plads i Folkets som denne efter den maate, Bevisthed, som den med borgerskapets menn» hvordan den nu drives, skulde Rette tilkommer. være utsat for. Ja, sågar i Det medicinske selskabs møter har Det gjelder med andre ord at popularisere Idræt- disse saker været bragt paa bane. […] men vi vil ten. ‘Sportsmanden’ vil med dette for øie bringe ha os frabedt indblanding i ting, som de (lægerne) alt Idrætsnyt i en knap, koncis, men paa samme ikke har den fjærneste ide om, og som de aldri vil Tid letlest Form. Der vil herunder blive lagt an faa betingelse for at forstaa sig paa. paa, at skaffe en afvekslende, for Idrætsfolkets Smag, afpasset Underholdningens sak. Artikkelen viser også at legestanden «har begynt Forøvrigt vil ‘Sportsmandens’ Spalter staa aaben at røre paa sig». Det er positivt, slik innsenderen for enhver saglig Diskusion om Spørsmaal, som ser det. Han håper det kan bli slutt med at le- vedrører Idrætten. gene frykter varige hjertefeil ved kondisjonstre- ning. Forfatteren avslutter med ønske om pen- Denne beskrivelsen er ikke ulik målet for dagens ger til legeundersøkelser av utøvere. Først i sportsjournalistikk. Dette var imidlertid før nor- 1930-åra ser det ut til at det var helt slutt på le- ske aviser hadde egne sportssider, og før ra- genes uvitenhet om «sportshjertet». dioen hadde sendinger. Det var bare 2,4 millioner innbyggere i Norge ifølge Folketellingen fra Avisen hadde tidlig kritiske artikler om den or- 1910. Av disse innbyggerne var kanskje bare én ganiserte idretten. Slik sett var det trolig en for- prosent antatt å være medlemmer i idrettslag. I 1913 eksisterte elleve særforbund med disse 2 Et hjerte som pumper mer blod enn hos utrente. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 75

del at bladet ikke hadde formell tilknytning til idrett var fremdeles en «harmonisk kropp» og daværende norske idrettsforbund. I nummer 20 idrettsgrener der de fleste store muskelgrupper 1913 finner vi denne overskriften på første side: skulle brukes samtidig, som blant annet i turn, «Stockholms-fadæsen. Hvor var forbundssty- gymnastikk og på ski. Skepsisen mot spesialise- ret?» ring var dominerende. Sportsmanden/Sports- Manden ble gitt ut fra 1913 til 1965. Få drev kon- Nederlaget i Stockholm var overvældende – 9 kurranseidrett, samtidig som det var flere mod 0. Og 10.000 mennesker med den svenske idrettsblader. Det var derfor en kamp om «vinn konge i spidsen bivaanede skandalen. […] Et var- eller forsvinn». Midt oppi alt dette våget altså sko om at vi maa ta os sammen, hvis vi ikke vil Sportsmanden å satse på en kvinne. sette norsk fotballsport i fuldstendig vanry. […] At nederlaget skulde bli saa dundrende, som det Nanna With ble redaktør i 19143. I perioden fra blev, hadde man kanske ikke tænkt sig. 1915 til 1919 laget redaksjonen flere annonser for bla- Videre i artikkelen ser vi at det med stadig nye forand- dette gikk på «Landets «Skepsisen mot spesialisering ringer, både teknisk og sportslige ære» løs. Styret i var dominerende» innholdsmessig. Første side Norges Fotballforbund ble ble forandret med litt mer kraftig kritisert fordi de tok luft, litt større bilder, flere ut et slikt dårlig «federasjonslag». Ifølge artik- annonser og etter hvert ingen resultatservice. kelen svekker dette tilliten til uttaking av lands lag. Et eksempel på dette ble beskrevet som I nummer 3 1915 meddelte avisen på første side følger: «Odd slog ‘Dartford’, medens federa- at Sportsmanden ville komme ut i «ny Skikkelse sjonslaget led et forsmedeligt nederlag.» og under ny forretningsmæssig ledelse». Gjen- nom With & Co’s Forlag var Nanna With nå øko- I avisens annonser om Sportsmanden i 1913 kan nomisk ansvarlig for driften av avisen og innsatt vi lese at bladet har sikret seg «en rekke gode som redaktør. I annonsen bak i avisen kan vi lese Medarbeidere fra Idrættens forskjellige Grene». at man skulle finne noe for enhver smak, samti- Videre: «‘Sportsmanden’ selges i Kiosker, hos dig som journalistikken skulle være saklig. Her Avisgutterne og de fleste Cigarforretninger.» får vi også vite at Sportsmanden har korrespondenter i Finland og i Amerika. I neste nummer Disse idrettene fikk omtale iSportsmanden det jakter avisen på innsendte artikler under tittelen første året: friidrett, skøyter (lengdeløp og kunst- «Skriv i ‘Sportsmanden!’». løp), ski, bryting, boksing, sykling, turn, fotball og svømming. ‘Sportsmanden’ mottar med glæde bidrag fra enhver art angående idrætsanliggender. Betin- Strategier for å gjøre Sportsmanden mer po- gelsen er kun, at bidragene er holdt i en sømme- pulær 3 Ifølge Universitetsbiblioteket finnes ikke bevart et eneste I perioden 1913–1931 kom det som nevnt i inn- nummer fra 1914. Av andre relevante årganger har en ledningen ut flere blader og tidsskrifter om bare 31 nummer av 1913, 1915 hadde 45 numre i tillegg idrett i Norge. Det var før norske nasjonale aviser til julenummeret. I 1916 utga avisen 50 numre pluss julenummeret, 1917 hadde 52 numre pluss julenummeret, hadde egne sportssider, samtidig som få drev i 1918 var tallet 53 i tillegg til julenummeret, og i 1919 har med konkurranseidrett. Idealet i organisert biblioteket kun 25 numre. Siste dato var her 23. juni. 76 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

lig form, at man undgaar personligheter, og at n m o s t e indsenderen opgir navn for redaktionen. Ogsaa mindre idrætsstevner kan gjøre regning paa om- p a r d s n tale i ‘Sportsmanden’. Samtidig med løsningen maa indsendes kontin- Vi ser her hvem som inviteres inn i avisens reto- gent enten for aprilkvartallet eller for julikvartal- riske rom; idrettsmenn oppfordres til å sende inn let. Gjerne i frimerker. […] De tre første konvolut- resultater og fortellinger fra deres hjemsted. ter som indeholder rigtig løsning faar præmierne.

Redaksjonen var i Kristiania, slik at avisen var Vi ser at selve løsningen på oppgaven er veldig avhengig av korrespondenter og innsendere for enkel, Sportsmanden, men konkurransen har et å dekke mest mulig av lan- «første mann til mølla»-prin- det. I en annonse i samme «Intet norsk idrætsblad sipp, i tillegg til at det er en nummer kan vi lese at bla- forutsetning for å få premie det har korrespondenter i er saa billig som at man abonnerer. Premien alle større byer i Norge i til- er mer verdt enn et kvartals legg til enkelte i Finland og ‘Sportmanden’» abonnement: 0,75 kroner. i Amerika. I nummer 1 1917 kan vi lese at Sportsmanden Redaksjonen produserte denne teksten i en an- igjen kommer ut i en ny «Skikkelse». Denne gan- nonse i nummer 29 samme året: gen skulle det bli mer bildestoff for å gi bladet «et livligere utseende» og flere nye medarbei- ‘Sportsmanden’ er fremfor noget andet idræts- dere: mændenes blad. Aktuell, grei og letlest. ‘Sportsmanden’s’ jevne og sterke fremgang er det Det er ikke uten betænkelighet vi har gaat til beste bevis for, at vi har truffet idrætsmændenes denne forandring; ‘Sportsmanden’ er nemlig blit smag. Intet norsk idrætsblad er saa billig som baade kjendt og kjær blant en meget stor del av ‘Sportmanden’. Og dog bringer vi mere stof end vårt lands idrætsungdom slik som den har pre- de andre idrætsaviser. Forsøk ‘Sportsmanden’ et sentert sig i de 4 aar, som er forløpet siden bladet kvartal, og De vil komme til at beholde den. for første gang kom ut.

I tre numre (14,15 og 18) laget redaksjonen en I nummer 36 av bladet samme år kunne redak- annonse der de inviterte leserne til en liten kon- sjonen kunngjøre at nå var Sportsmanden «Nor- kurranse. Først framstiller de avisen som landets ges mest utbredte idrætsblad». I nummer 4 1919 billigste og beste som bør finnes i alle hjem med kan vi lese dette under denne overskriften: sportsinteressert ungdom. Deretter kommer «‘Sportsmanden’ utvidet og under ny adminis- selve konkurransen: trasjon»:

‘SPORTSMANDEN’ opstiller 3 præmier, en a 10 Bladet er nemlig sammen med With & Co’s forlag kroner og to a 5 kroner til dem som kan sammen- solgt til tidligere redaktør av Bergens Aftenblad, stille bokstavene rigtig i nederst rubrikker, saale- nåværende direktør av Pressebureauet, hr. Ad. des at de danner navnet paa en avis Hetwig, som overtar utgivelsen fra og med næste nummer. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 77

Nogen forandring med hensyn til bladets redak- En forretningsfører og en maskinmester signer- tionelle ledelse vil dette imidlertid ikke medføre, te dette dokumentet for å legitimere det høye idet den nuværende redaktør fortsætter som hit- opplaget. til og med de samme medarbeidere . Første nummer av Sportsmanden i 1913 hadde For å få plass til flere innsendte artikler skulle fire sider med stoff. I 1919 var avisen økt til det bladet utvides med to sider. dobbelte med åtte sider. Dessuten skulle redaksjo- Endringene som ble gjen- nen satse på å produsere nomført med With som re- flere «gode illustrationer og «Brev til henne var adressert daktør, gjorde det mulig for viktige referater og artikler». til «Herr redaktør»» avisen å komme ut to gan- Sportsmanden ville derfor ger i uka i 1920. I en annonse komme ut mandag i Bergen i nummer 22 dette året ser og tirsdag morgen i Kristiania. Opprinnelig kom vi at bladet har utenlandske korrespondenter i bladet ut hver onsdag. Chicago, England, København, Helsingfors og i Stockholm. Innenlands kommer korresponden- Avisen så ut til å ta leserne på alvor. Under over- tene fra Bergen, Trondheim, Stavanger, Dram- skriften «Til vore læsere» i nummer 6 1919 har men, Skien, Tønsberg, Fredrikstad, Sarpsborg, redaksjonen produsert dette: Kongsberg, Haugesund, Hamar og «en række andre steder i landdistrikterne». Annonsen slår ‘Sportmanden’ blev ikke saa pen som ønskelig fast at ikke noen andre idrettsblad har en slik kunde være ved overgangen til trykning paa ro- tallrik medarbeiderstab. tationsmaskine. Delvis skyldes det det nye tryk- kerpersonales uvanthet med vort format, dels Nanna With signerte alltid med «redaktøren». den omstændighet at vi paa den korte tid som Brev til henne var adressert til «Herr redaktør». stod til raadighet ikke kunde skaffe vort seldvan- Det kan ha vært en bevisst strategi og et doxa i lige papir, avpasset til bruk for rotationsmaskine. Pierre Bourdieus (1977) begrepsverden: noe som var så naturlig og tatt for gitt at det ikke ble Redaksjonen lovet imidlertid at de skulle få avi- diskutert. Kvinnelige redaktører av kvinneblader, sens riktige papir til neste nummer. slik som blant annet i Urd, var godtatt og kanskje naturliggjort, men ikke som redaktør av en av I nummer 10 samme år finner vi denne annon- landets ledende og kanskje Skandinavias mest sen: leste sportsavis. Fra 1914 til 1919 kunne kvinner bare konkurrere i norgesmesterskap i disse tre 11.800. var ‘Sportsmandens’ Oplag i dag 3. mars. idrettene: tennis (1910), svømming (1911) og ‘Sportsmanden’ er saaledes Skandinavias mest kunstløp (1912), mens gymnastikk og turn var utbredte idrætsorgan. At ovennevente Oplag er den største breddeidretten for kvinner (Lippe, trykt og ekspedert bekreftes ved følgende Erklæ- von der, 2014a). Organisert idrett var så absolutt ring: ‘Sportsmandens’ Oplag er i dag kontrollert en mannsbastion. av Undertegnede, som bevidner, at Oplaget, der er sendt til Ekspeditionen, udgjorde 11800 – ellve tusen otte hundrede – Eksemplarer. En taler må ifølge klassisk retorikk ha tillit hos tilhørerne for at publikum skal være interessert i budskapet. Et slikt grep kaller Aristoteles (2006) 78 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

for etos. Hvordan kunne en kvinne skape tillit hos Oscar Mathisen og artikkelen «Nogen betrakt- idrettsinteresserte til at hun kunne formidle ninger om muskelskjønhet». Disse kvinnebil- kunnskaper de trengte i et nesten helt manns- dene er med: tennisspilleren Molla Bjurstedt og dominert felt? Ifølge Aristoteles er det tilhøreren kraftkunstnerinnen Elsa Rinch. Tekster om Rinch – her leserne – som er målet. En kvinnelig redak- og om muskelskjønnhet er med for å vise en tør av Sportsmanden fra 1914 til 1919 hadde som viktig forskjell i beskrivelsen av idrettskropper en kjønnet aktør intet pre-etablert etos. Det på Withs tid og i dag. Flere lengre sitater er inklu måtte hun skaffe seg ved å skjule sitt kjønn, dert for å vise det usminkete og til tider «saftige» fordi doxa var at redaktøren var en mann. Slik gammeldagse språket og hva som kan forstås jeg ser det, var den gryende som begynnende tabloide sportsjournalistikken og sportsnyheter den gang. idrettsmennene ikke mod- «Nogen betraktninger Dette kan gi en ramme ne for en slik motsetnings- om muskelskjønhet» rundt og forståelse av dati- fylt forestilling – oxymoron das sportsretorikk. – at en kvinne var sjef for redaksjonen. Når den kvinnelige redaktøren i I en serie artikler blir kjente idrettsmenn inter- tillegg var en av datidas kvinnesakskvinner, må vjuet på første side i 1915. Først ute var datidas det ha vært en utenkelig øvelse. populære hopper og langrennsløper, Lauritz Bergendahl (1887–1965) i nummer 4. Han var Retoriske grep i manns- og kvinnebildene med landets første skikonge med ti kongepokaler og et bakteppe fra dagens sportsjournalistikk ti seire i Holmenkollen fra 1909 til 1915 (Goksøyr, Dagens kjønnete tekster fra sportssidene om 2008). Han hadde blant annet fem seire i Hol- håndball, fotball, friidrett og ski i Aftenposten, VG menkollens 50 km og i kombinert, var tysk og og Dagbladet kan være et fruktbart bakteppe østerriksk mester i kombinert og hadde flere for å tydeliggjøre manns- og kvinnebilder i seire i renn i Sverige og i Frankrike. Det var først sportsjournalistikken på Withs tid (Lippe, von og fremst hans resultater på femmila – den gan- der, 2010a, b, 2014b). Her er tiårsperioden 1998– gen benevnt som 50 km – som skapte ham til en 2008 brukt, først og fremst artikler fra EM, VM skikonge. Første verdenskrig (1914–1918) satte og OL. Retoriske grep kan her forstås som over- trolig en stopper for hans videre karriere. Han la talelsesmidler for å styrke budskapet hos tilhø- opp i 1915. Bergendahl var aktiv før vinter-OL rerne (Aristoteles, 2006). Fra Sportsmanden har startet i 1924 og før VM var vanlig. jeg valgt ut tekster om de to mest berømte norske mannlige utøverne på ski og skøyter. Disse Hopp var fram til 1933 bare en del av en kombi- vinteridrettene stod sterkt internasjonalt, og det nert øvelse sammen med langrenn i Holmen var fra dem norsk publikum fikk sine første kollen. idrettshelter. Den beste norske kvinnelige ut øveren i Withs periode som redaktør er også Over- og underskrifter bestod av mange ord. Her med. I tillegg inkluderes tekster om vestens mest fra nummer 4 om skikongen: «Interview med kjente bokser, siden Sportsmanden stadig pro- skikongen, Lauritz Bergendahl. Et utal av inden- duserte artikler om denne idretten. Følgende og utenlandske seire. Mellom 100 og 150 præ- mannsbilder blir omtalt: den første norske ski- mier.» Artikkelen starter med en interessant kongen, Lauritz Bergendahl, bokseren Jack beskrivelse av skiløperens kropp, noe som er Johnson fra USA, den norske skøytekongen uvanlig i dag: Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 79

Indenfor disken i Chr Seberg & Cos forretning timer. Men det falder av sig selv, at træningen til fandt jeg skikongen Lauritz Bergendahl, en mid- dette rend ikke kan foregaa saa ofte. delshøi, tetbygget skikkelse med skarpt markerte ansigstrek. Jeg foreslo et helt intervju, eller ret- Sammenlignet med dagens profesjonelle utø- tere sagt at han skulde gi mig en summarisk vere var selvsagt kunnskapene om trening vel- opgave over sine mange seire paa skisportens dig dårlig. Hva var konteksten rundt landets le- omrade. – Det gik traat, men omsider fik jeg ham dog paa glid. dende skiutøvere? De var amatører, som var sine egne trenere, ledere og smørere.

«The audience addressed» «Negeren» Jack Johnson (Lippe, von der og Tønnes- «De bruker fremdeles Boksing var en populær son, 2013), leserne av Sports- idrett i Sportsmanden, og da manden, så den gangen på den binding, som bærer spesielt tekster om boksere beskjedenhet som en dyd i fra USA. Jack Johnson (John et samfunn uten materiell deres eget navn?» Arthur Johnson, 1878–1946) overflod. Idrettsheltene fikk var en populær verdens- som regel ingen nærgående spørsmål, og inter- mester. Foreldrene hans var tidligere slaver, tro- vjusjangeren var ikke den som dominerte i lig fra Ghana. Han var den første afroamerikan- Sportsmanden og andre sportsblad. Et tegn på ske verdensmesteren i tungvekt. Fra 1908 til 1915 det ser vi blant annet i overskriften, der ordet forsvarte han sin tittel. Hans boksestil var spesi- intervju skrives på engelsk. Videre i artikkelen ell. I starten av kampene konverserte han ofte kan vi lese dette om et beskjedent utvalg av og med tilskuere, mens han rolig bygget opp sin om norskprodusert skiutstyr: aggressivitet. Ifølge Geoffrey C. Ward (2004) ble han kalt for «den største fargede mannen som – De bruker fremdeles den binding, som bærer noen gang har levd» og «mannen med det gyld- deres eget navn? spør jeg. Bergendahl blir med ne smilet». Han levde et broket liv, var en fantas- engang begeistret. Ja, sier han, jeg har brukt bin- tisk pen og populær helt. I nummer 7, 8 og 9 i dingen helt fra første stund, og jeg tror neppe, 1915 publiserte Sportsmanden flere artikler om jeg kommer til at bruke nogen anden heller. ham. Overskriften i nummer 7 er som følger: «Jack Johnson beseiret av Jess Willard?» Spørs- Bergendahl-bindingen ble den gang brukt av målstegnet antyder at avisen kunne ha proble- flere skientusiaster. Det gav ham sikkert ikke en mer med å stole på nyheten om kampen 4. april. rom økonomisk kapital, men heller en type sym- Teksten er hentet fra et telegram fra Reuters i bolsk kapital som også kunne ha verdi hos aktø- Dagbladet om kampen i Havanna på Cuba: rer i andre felter. «Den hittil ubeseirede verdensmester i tung- På spørsmål om hans treningsmetoder lyder vegtsboksing, negeren Jack Johnson, er den 4de svaret som følger: april efter en kamp paa 26 omganger blit slaat av en hvit amerikansk bokser, Jess Willard.» Med- – Jeg pleier som regel at begynde træningen ved delelsen kommer helst overraskende. juletider. Naar det gjælder kort løp, gaar jeg i tre kvarter eller en time et par ganger om uken. For 50 kilometerrendet er det nødvendig at gaa 3–4 80 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

Jack Johnson deltok i VM med mange tilskuere herre, har man ikke været i stand til at finde en og slo ut amerikaneren Jim Jaffris i Remo i Ne- hvit mand, som kunde beseire Jack Johnson. vada i 1911: Leserne – «the audience addressed» – var den Kampen blev den gang fulgt med spændt inter- gang vant med å lese «negre» og ikke som i dag esse over hele verden, ja selv i de lande, hvor man «svarte». Her var selvsagt «de hvite» – vi – skep- tidligere ikke hadde interessert sig større for bok- tiske eller diskriminerende ovenfor «negre» – de sing. Og i Amerika, boksesportens hjemland, andre. For beskjedne norske lesere var det nok ledet negerens seier til voldsomme demonstra- ingen idrettsdyd å reklamere før en opptreden. tioner mot negre i sin almindelighet – demonstra- Å arrangere «humbug-boksekampe» ble nok av tioner, som ikke forløp uten tap av menneskeliv. norske idrettsamatører sett på som ulovlig. Slik sett kan «Kampplan var lagt en slik atferd inkluderes i Sportsbladet forteller videre Aristoteles rettstale (en an- at Johnson tjente over en med megen omhu» klage). I så fall kunne aktø- million dollar på seieren, ren ha en moralsk brist. Et men han brukte raskt opp eksempel hos retorikeren er pengene han fikk fra kam- her at bokseren skulle være pene. Dette var en helt annen verden enn den for opptatt av å vinne en seier. Da kan man ar- som norske idrettshelter levde i. Jack Johnson rangere liksomkamper. For lesere av Sportsman- den kunne slike opplysninger bidra til tap av […] lot han sig kinomatografere, han arrangerte anseelse. humbug-boksekampe, og forsømte naturligvis ikke i reklamen at fortelle alt folket, at verdens- Avisen gir et lite overblikk over Johnsons liv, et mesteren var med – han optraadte som bryter, i medieidol med en kjendistilværelse i politiets hvilken sportsgren han helst burde hat karakte- søkelys. I en alder av 37 år ble han altså slått av ren seks – produserte sig som klovn paa variete- cowboyen Jess Willard: erne, i utenlands storbyer danset tango med sin hvite hustru. Denne hadde mange fordele paa sin side; Ung- dom, kræfter, høide (1.99 m), lengre armer og ca I neste nummer finner vi denne overskriften: 15 kg større vekt. Kampen var bestemt til 45 run- «Jack Johnsons saga forbi. Nogen enkeltheter der. Den foregikk paa veddeløpsbanen i Havanna, fra den store boksekamp.» Artikkelen starter slik: hvor ca. 20.000 mennesker under en tropisk sol overvar kampen. Endelig er det utrolige sked`! Den hvite rase, og kanske den amerikanske, hadde saa smaat begynt Jess Willards strategi avgjorde kampen: at tro, at Jack Johnson skulde vedbli at være champion i al evighet. Siden den skjæbnesvangre Kampplan var lagt med megen omhu. Hans enes- 2. juledag 1908 nede i Sidney i Australien, da po- te chance var at forsvare sig og vente paa at ne- litisersjant Felix i 14. runde stoppet kampen mel- geren skulde trættes ut. Johnsons ertet Willard lom den daværende champion Tommy Burns og og bad ham komme ind og kjempe. Ja, han gik Jack Johnson og erklærte sistnevnde for seier- endog saa langt, at han satte begge henderne i siden og flirte op i cowboyens ansikt. Negeren Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 81

maatte dog paa grund av publikums holdning forfatteren skriver «mængden sværmet rundt stort (sett) ta offensiven. ringen, og vilde overfalde den faldne neger», ser vi forfatterens sympati med den tapende ved Her ser vi en skribent som behandler begge hans bruk av symboltunge ord. Å være svart i bokserne som idrettsutøvere uten å bruke ned- USA den gangen og å bli mediert som «en av de verdigende termer om Johnson. I dag kan også fineste boksere noensinne» etter et tap, kan tro- profesjonelle boksere i tungvektsklassen bokse lig forstås som det høyeste epideiktiske (lovtale) i samme klasse bare de veier 90 kg. Ifølge en uttrykk en bokser kunne ønske seg. representant for Norges Bokseforbund jeg snak- ket med, jaktet managere lenge på hvite bok- I nummer 9 samme året hadde avisen denne sere som kunne slå Johnson. overskriften: «Den gamle og Og de fant ham til slutt. I en den nye verdensmester. artikkel i neste nummer får «Der laa han nu beseiret, en Negerens enestående kold- vi vite at Johnson var dårli- av de fineste boksere verden blodighet.» Innledningen gere trent enn han pleide å viser til at han ikke var «no- være. Det ser vi tegn på i nogensinde har set» get prakteksemplar». Deret- neste avsnitt. ter fokuseres det på hans idrettskvaliteter: Ifølge Sportsmanden var kampen lenge kjedelig, fordi Willard var ganske passiv og defensiv og Men likegyldig hvad der for øvrig kan sies om Johnson ikke klarte å få inn et avgjørende slag. ham – den ting maa man medgi, at han er i besid- Først i 26. runde sluttet kampen: delse av en rent enestående koldblodighet. Ved mange forskjellige leiligheter har han avlagt be- Negerens forsvar var aldeles borte, hvilket Willard viser herpaa. Og under de forfølgelser, han har skjønte. Idet han løp ind, fik han slengt ind et været utsatt for, har det nok kunnet trænges, at fryktelig høirehaandslag mot negerens kjæve. han ikke var altfor ømskinnet. Slaget traf paa det rette sted og negeren stupte som skutt. Han forsøkte at reise sig, men kræf- Her ser vi uttrykk av den klassiske epideiktiske terne svigtet ham. Da dommeren hadde tællet oppvisningstalen, både med ris (ikke noe prakt- ‘out’ begynte spetaklet. Mængden sværmet rundt ringen, og vilde overfalde den faldne neger. eksemplar) og med ros (enestående kaldblodig- Der laa han nu beseiret, en av de fineste boksere het). Kritikken går blant annet på at han, som verden nogensinde har set. svart, hadde ligget med flere hvite kvinner, og at han til og med var gift med en hvit kvinne. Å reise med henne var ulovlig i flere stater i USA. I dagens sportsjournalistikk ville leserne og til- Ifølge forfatteren Geoffrey Ward (2004) skal han hørerne ha fått informasjon om akkurat hvor på ha blitt fengslet i et år og levd syv år i eksil for kjeven slaget hadde truffet Johnson. Patos har dette. alltid vært et mer eller mindre dominerende grep i sportsjournalistikken. Similen der negeren At de hvite bokseentusiaster hevnet hans mere stupte «som skutt», vekker sterke følelser. Ifølge betydningsfulde seire ved at slaa i hjel diverse Aristoteles er talerens mål å bruke patos for å negre her og der i staterne spillet jo mindre rolle bearbeide tilhørerne til sin fordel. Her beskrives for Jack, men han selv har som sagt faat sin rike- Johnson til slutt som en klar «underdog». Når lige del av de hatske trakasserier. 82 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

Her får vi servert i usminket form rasismen i da- I mellomkrigstida i USA var det nesten bare tidas USA, samtidig som taleren kan sies å ha et hvite boksere som ble verdensmestre. Den før- sympatisk bilde av den svarte bokseren. To leste svarte bokseren som erobret tungvektmes- serperspektiver er her aktuelle. I «The audience terskapet, var Joe Louis (1914–1981) i 1937. I artik- addressed» er leserne i sentrum, og i «the audi- kelen antyder forfatteren en hvit framtid: ence invoked» er det talerens – her forfatterens – forståelse og opplevelse av leserne som er i Det antydes bl a at det muligens er sidste gang sentrum (Lippe, von der og Tønnesson, 2013). en farvet bokser deltar i en verdensmesterskaps- Leserne av Sportsmanden i 1915, som først og match. Den bitterhet, hvormed den hvite rase fremst var menn fra borgerstanden, hadde som hilste Johnsons ‘Championship of the World’ fra før nevnt trolig i sin alminnelighet rasistiske og med seieren over Tommy Burns i Australien i 1908, taler for – hævdes det – at negrene heretter holdninger. Jeg antar at forfatteren av denne ikke faar slippe frem til verdensmestermatchene. artikkelen kjente til samtidas holdninger om det Der kan dog være, at denne betrægtningsmaate hvite borgerskapets tendens til rasisme. Her ser også bunner i litt misunnelse. Mesterskapsaspi- vi en begynnende tekst i idrettsfeltet om at hel- rantene faar jo en hel formue i hver match. ter kan dyrkes uavhengig av rase, en retorisk situasjon, der taleren kanskje prøver å utvide lesernes Den hardtslående verbale tolkningsrom. Fotballspille- «Her får vi servert punchen fra taleren kom- ren John Carew var en av de mer i denne framsatte legi- første norske svarte idretts- i usminket form rasismen timeringen: utøverne som ble populær i datidas USA» på grunn av sine prestasjo- Som en vegtig grund til at ute- ner uten at rasen ble opp- lukke negerne anføres det levd som et heft. USA lå på sin side langt foran ogsaa, at de hvite er handicap- Norge her. Den amerikanske sprinteren Jessie pet gjennom negernes ‘tykhodethet’. Naaja, no- Owens, som vant OL i 1936 på 100- og 200-meget kan det være i det. Jack Johnson f. eks. har jo bevist, at han har en ganske haard skalle. teren i Nazi-Tyskland, ble populær, kanskje mest fordi han slo den tyske konkurrenten mens Hitler så på. I avslutningen modererer forfatteren sin tekst og får fram en klar analogi som viser at han langt Ifølge den klassiske retorikken er talerens mål å fra er noen rasist. Kanskje han ønsket å spille på gjøre tilhøreren velvillig eller å skape indigna- ironien ved å flytte teksten fra logisk argumentasjon. Med patos får forfatteren i denne artikkelen sjon til et nytt retorisk område for å vise en enda mer tydelig fram rasismen hos publikum uholdbar argumentasjon om «våre hvite» som ved å vekke indignasjon: «handicappet» av sivilisasjonen, fordi «de primi- tive» negrene skulle være «tykhodet»? I så fall Det fortælles om ham, at han under boksekam- kan det kalles for diasyrmos – latterliggjøring – i pen med Jim Jeffries i 1910 i det øieblik, da de klassisk retorikk. mest fanatiske rettet sine (re)volvere og knytnæ- ver mot ham og mens skjældsordene flommet Men nogen absolut avgjørende grund til at sætte over ham, rolig satte ind et udmerket støt paa sin alle negre utenfor kan dette vel neppe sies at motstander. være. Det vilde i tilfælde bli nogenlunde det Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 83

samme som om vi her hjemme diskvalifiserte en ellers flink løper, fordi han hadde for lange ben.

Den siste artikkelen om Jack Johnson, slik den er referert her, kan forstås med utgangspunkt i en effektiv disponering av artikkelen i den klassiske retorikken (Kristiansen og Nordhaug, 2010). Innledningen (exordium) starter med rykter om at bokseren ikke er «noget prakteksemplar», samtidig som forfatteren roser hans kaldblodig- het. Fra første stund kan leserne se det tvetydige hos idrettshelten som blir en rød tråd i narrasjo- nen. Vi får en kort oversikt (partitio) over hans seire. Jeg leser denne artikkelen som en forsiktig oppbygging av en antirasistisk holdning til bokseren. «Det hævdes» og «det anføres» er valg av ord som kan styrke forfatterens etos. Hans viser til andre tekster i en balansegang om ris og ros mellom hvite og negre, samtidig som forfatteren ikke skjuler sin antirasistiske holdning når han blant annet påstår at litt misunnelse «kan dog Oscar Mathisen på Frogner stadion rundt 1920. Foto: være» årsaken til at svarte ikke får konkurrere om Anders Beer Wilse/ Oslo Museum. VM i boksing i framtida. Motargumentene (refu- tatio) blir i konklusjonen (conclusio) latterlig- gjort. mentator, Per Christian Andersen (1892–1964) i Aftenposten: Neste idrettshelt er den populære norske skøyteløperen Oscar Mathiesen. Oscar Mathisens charmerende vesen, hans vakre ansikt og hans harmoniske kropp virket umid- Oscar Mathisen delbart besettende. Den lille barten og den skrå- Oscar Mathisen var nok datidas største norske sikre kalotten var finesser som traff det store idrettsidol. Ifølge den tidligere sportskommen- publikum midt i blinken. tatoren Per Jorsett (2003) ble han en idrettsstjerne I perioden 1915 til 1920 var helt utenom det vanlige «Den lille barten og Mathisen ofte mediert i med fem verdensmester- den skråsikre kalotten var Sportsmanden. Nummer 2 skap og tre europamester- 1915 publiserte et referat fra skap like etter unionsopp- finesser som traff det store «Norgesmesterskapet paa løsningen i 1905. I samme publikum midt i blinken» skøiter» på hele førstesiden. artikkel viser Jorsett til den- Der kan vi blant annet lese ne teksten om ham, som er om selve skøyteisen: produsert av landets første kjente sportskom- 84 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

Mathisen hadde været syk hele uken, og det var kun efter nød trængende henstillinger fra skøite- klubbens bestyrelse, at han satte hensynet til sig selv tilside og startet. […] De to første par bød man sig ikke større om. Man fulgte dem med pine rundt banen paaførte tiderne som i parentes bemerket ikke var synderlig betagende, og dermed var det kapitlet avsluttet. Men da så Oscar Mathi- sen og Sverre Aune viste sig paa startstedet blev stemningen straks en annen.

Hva er det som fortjener ros? Aristoteles stiller blant annet dette spørsmålet i sin bok om retorikk. Dyder kobles til ros og det aktverdige. Blant dydene er mot, storslåtthet, sjenerøsitet og tap- perhet. Artikkelens introduksjon av Mathisen får fram disse karaktertrekkene hos helten når vi kan lese at han har vært syk en uke og starter med et dårlig utgangspunkt. Et annet kjennetegn på dyd i klassisk retorikk er kappelyst. Det er ifølge Aristoteles en god egenskap hos gode mennes- Oscar Mathisen i 1907 på ukjent sted. Foto: Anders Beer ker. Unge og storsinnete har slike trekk, som vi Wilse/ Norsk Teknisk Museum. forbinder med respekterte mennesker. På den andre siden kan vi lese at de to konkurrentene i de to første parene ikke fortjener ros, fordi de Is- og veirforholde skal man denne gangen ikke kunne beklage sig over. En smule kulde natten i presterer for dårlig. Ulikt dagens sportsjourna- forveien hadde gjort isen fast og glat som et speil. listikk får vi en usminket tekst om at det var Og derpaa fik man et passende mildveir, som gav pinefullt å følge disse to, og at det ikke var «syn- isen den fuktige glans, som av skøiteløperne selv derlig betagende». Bombastisk kommer konklu- betegnes som det ideelle. Det var kort sagt sjonen: «dermed var det kapitlet avsluttet.» rekordis. På tross av Mathisens sykdom vant han både Her kommer uttrykk som får fram isens estetikk: 500- og 1500-meteren, men han ble nr. 2. på «glat som speil»(simili) og isens «fuktige glans». 5000-meteren og bare nr. 3. på 10 000-meteren. Oscar Mathisen (1888–1954) var yngstemann i en barneflokk på sju. Foreldrene døde da han På første side i nr. 3, 1916 produserer avisen var 15 år, slik at han måtte forsørge seg selv uten denne overskriften: «Skøitekongen tar avsked». annen utdannelse enn folkeskolen. Hans eldre Artikkelen starter slik: bror Sigurd gav ham de første skøytene. Som amatør i åtte sesonger satte han 14 verdensre- Oskar4 Mathisen har meddelt, at han løper for korder. Hans verdensrekord i 1914 på 1500 m – sidste gang ved Kristiania Skøiteklubs stevne lør- 2.17.2 – stod i 23 år. Leserne introduseres slik til 4 Sportsmanden skriver av og til navnet til skøyteløperen selve mesterskapet: feil, som her. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 85

dag og søndag – en meddelse som kommer nok- tigste aktøren i teksten. Mathisen står her på saa overraskende paa de fleste. Mathisen gik toppen av aktørhierarkiet. Kan han miste sin ære nemlig noksaa tidlig i sæsongen i træning, og han hvis han forlater landet? I det følgende kommer beviste under det nationale skøiteløp i Drammen min korte forsvarstale for skøytekongen: Mathi- at han fremdeles er den uforlignelige skøitekon- sen var både fattig og verdensmester (Lippe, von ge som han altid har været. – Hans tider – og det der, 2010a). Han var lei av ikke å ha ti øre til en paa en mindre god bane – var saa gode, at de maa betegnes som internationale. For der vil Mathi- trikkebillett. Da han reiste til VM i Davos i 1908 sens tilbaketræden utvilsomt betyde et stort tap. og vant 1500-, 5000- og 10 000-meteren, sov […] Vi vil rette en alvorlig og indtrængende hen- han ikke natten før ankomst, fordi han satt på 3. stilling til Oskar Mathisen klasse sammen med blant om at han fortsætter at andre sin bror. Sin fattig- løpe sesongen ut. For Kris- dom ville han holde skjult tiania Skøiteklubs skyld, for «Mathisen var både fattig for arrangørene. Derfor flyt- skøitesportens skyld og av og verdensmester» tet han seg til 2. klasse foran hensyn til landets sports et stort vindu da represen- lige ære bør han gjøre det. tanter for arrangørene kom på stasjonen. Målet hans var nå å bli profesjonell Teksten kan leses som en appell. «The audience utøver i USA, slik at han kunne tjene litt penger. addressed» kan her først og fremst forstås som Først 31. oktober – vel ti måneder seinere – mel- Mathisen selv og hans skøyteklubb. Hvordan der Sportsmanden at Mathisen har reist til USA kan vi vurdere forfatterens etos? I motsetning til for å bli profesjonell. mange av Sportsmandens usignerte artikler har denne en signatur – «Leo». Han har skrevet flere Avisen måtte selvsagt godta Mathisens valg og artikler i avisen over mange år, slik at jeg går ut produserte denne overskriften på første side av fra at han nyter tillit ut fra sine kunnskaper om neste nummer: «En glimrende avslutning paa skøyteidretten og annen idrett. Slik sett bør han Oskar Mathisens idrætskarriere.» Det skjedde på ha tillit hos leserne og følgelig høy kulturell ka- Frogner stadion med 15 000 tilskuere søndag, pital i det begynnende sportsjournalistiske un- ifølge avisen. Her satte han ny verdensrekord på derfeltet. Forfatterens viktigste argument (argu- 5000-meteren. Ulikt dagens sportsjournalistikk mentatio) er at Mathisen bør fortsette for sin starter reportasjen med parene i første konkur- klubbs skyld, for skøytesporten skyld og for ranse. landets sportslige æres skyld. Dette er en sterk debattstil med islett av en noe poetisk start: «For Redaktøren startet en serie om «Min haareste Kristiania Skøiteklubs skyld», som nok har gjort idrætskamp», der With skrev til flere norske et inntrykk Mathisen selv. Hva med leserne? Nor- idrettshelter. I nummer 13 i 1916 kommer svaret ges «sportslige ære» stod høyt i kurs, og inter- fra Mathisen. Her kan vi blant annet lese: tekstuelt trekker dette utsagnet på flere oppslag i avisen der det var viktig at Norge vant, spesielt Løpet over 10.000 meter sammen med Ippolitow over svenskene etter 1905. Ifølge klassisk reto- under det internasjonale løp i 1912. Jeg begynte rikk har denne sjangeren to arter: den ene er rolig og jeg følte mig godt oplagt og var bestemt basert på karakter og den andre på følelser. paa, at nu skulle jeg slå den farlige russer. Han «Landets sportslige ære» inviterer både til følel- hang godt paa den første halvdel av løpet, meget bedre end jeg hadde ventet. Men da jeg stadig ser og til en vurdering av karakteren til den vik- 86 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

saa ham like efter mig, beslutet jeg mig for; nu skulle konkurrere i Kristiania. Det ble et vanvittig eller aldrig. Og neppe nogen gang har jeg lagt spennende profesjonelt verdensmesterskap på slik energi i mit løp som den gang. Frogner stadion i 1920, kun mellom to konkur- renter. «Vor Oscar vant» 500-, 1500- og Han klarte å sette ny verdensrekord, men skriver 10 000-meteren med mellom 14 000 og 20 000 ikke hva tida ble. Det var sjelden kost i 1916 å få tilskuere (Lippe, von der, 2010). VM på skøyter en idrettsmanns innerste tanker servert på fat i ble en stor mediebegivenhet. Nanna With hadde en avis. Denne teksten er et da sluttet som redaktør av uttrykk for datidas autenti- Sportsmanden. sitet i sportsjournalistikken. En aktørs troverdighet er «Det var sjelden kost Muskelskjønnhet ifølge Trilling (1971) avhen- i 1916 å få en idrettsmanns Sportsskribenter og journa- gig av dydenes oppriktighet lister i avisen så ikke ut til å og autentisitet. Ytringer kan innerste tanker servert være redde for å produsere få et autentisk preg dersom på fat i en avis» artikler om menns estetikk i standpunktene ikke ser ut til motsetning til slik det er i å være absorbert utenfra, dag. men gir inntrykk av å være innvevd i personlig- heten (Johansen, 2002). På meg virker Mathisens Det neste mannsbildet kan vi lese i overskriften svar ekte og oppriktig. Slik sett er skøytekongen «Nogen betragtninger om muskelskjønhet» og med på å flytte sider ved «back stage» (privat i selve artikkelen i nummer 31 1917. Den starter livet i en dramaturgisk setting), et begrep skapt slik: av Erwing Goffman (1992) som uttrykker at forhold som hørte til det private, nå er blitt offent- Formaalet med al idræt er jo at skape en ungdom, lig «front stage». Setningen «Nu eller aldrig» ble en slegt, der er saa vel fysisk utviklet som mulig brukt intertekstuelt av blant andre Per Christian og gjennem konkurrancerne skaffe sig et maal for Andersen i hans kommentar i Aftenposten om dens ydeevne ikke alene fysisk, men ogsaa gjen- Sonja Henies konkurranse i OL i 1936, der hun nem den psykiske energi, der maa legges i idræts- arbeidet. Det er prestasjonsevnen, det til syvende tok sitt tredje gull: «Hun er et sjeldent konkur- og sist kommer an paa. ransemenneske. […] det var noget av hennes egen beslutsomhet, noget nu eller aldri.» Kairos i den klassiske retorikken kan forstås som topp Idrettskonkurransens topos i betydningen et idrettsutøveres ultimate mål, her i betydningen vanlig argument i et felles sted, rom eller felt, der å gjøre noe i riktig øyeblikk eller rett og slett å aktørene deler kollektive ideer, bygger her på gripe øyeblikket. gjensidighet mellom fysisk og psykisk styrke når en viser og sammenlikner prestasjoner. I den Det gikk ikke så bra for Oscar Mathisen i USA, klassiske retorikken er kappelyst beskrevet som fordi banene var bare 160 m lange og ikke som en god egenskap hos gode mennesker, fordi den vanlig i Skandinavia, 400 m. Derfor ble langsi- gjør individer i stand til å oppnå noe. dene korte. Det var der han var best og skjøt størst fart i forhold til konkurrentene. I nummer Den neste topos handler om prestasjoner og 11 1919 kunne avisen kunngjøre at Oscar Mathi- skjønne kropper: sen og hans hardeste konkurrent Bobby Mc Lean Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 87

I en skjønhetskonkurrance, uten at deres utse- Molla Bjurstedt ende for øvrig er nogen garanti for, at man staar Det er som før nevnt få kvinnebilder både i overfor en organisme med videre ydeevne. For- Sportsmanden og i de andre sportsavisene mel- holdet er jo nemlig det, at selv om musklene blir lom 1914 og 1919. Avisen hadde flere korte artik større ved bruken, saa gir en muskels utseende ler om kvinnelige svømmere, kunstløpere og ingen betrettigelse til at dra nogen slutning an- turnere, men med liten tekst utenom resulta- gaaende individets ydeevne; ikke minst brystorganenens tilstand spille her en betydelig rolle. tene. Paa den anden side kan folk med lange, slanke, men derfor ikke sa plastiske og `smukke` muskler Norge hadde imidlertid fått sin første norske sitte inde med stor ydeevne. Og disse folk kan OL-medalje fra en kvinnelig idrettsstjerne, Anna ofte fra naturens side være Margrethe «Molla» Bjurstedt kantet og senede og saale- (1984–1959): bronse i single des aldri bli i stand til at «ikke minst brystorganenens i tennis i OL i 1912. Hun vant delta i en skjønhetskonkur- også NM i single i 1915 og rance. tilstand spille her en double i 1910 og 1911. Ten- betydelig rolle» nis var akseptert som en Her beskriver teksten den godtatt kvinnelig idrett fra estetisk-ekspressive dimen- og med NM i 1910. Det var sjonen ved idretten: skjønne mannskropper. idrettens første kvinnelig norgesmesterskap. Enkelte idrettsmenn deltok da også i skjønnhets- Bjurstedt flyttet til USA i 1914 og vant hele 13 konkurranser, spesielt i Danmark. Dagens norske mesterskap i USA perioden 1915–26. Informasjon mannlige sportsjournalister tør sjeldent å ta tak om hennes seire fantes i US Hall of Fame fra 1858, i dette temaet. Det har jeg kalt for an-estesiko- året før hun døde. den (lammelseskoden) i sportsjournalistikken (Lippe, von der, 2010a). Journalistene er – slik jeg Nr. 45 i 1915 hadde denne tittelen om Bjurstedt: ser det – redde for å bli beskyldt for å ha et ho- «Den kvinnelige verdensmester i Tennisspil» moseksuelt blikk i et homofiendtlig felt i dagens med følgende underoverskrift: «Frøken Molla seksualiserte offentlige og halvoffentlige rom. I Bjurstedt». Prefikset «kvinnelig» kan forstås som Nanna Withs periode som redaktør kunne kor- et doxa i en mannsdominert idrettsverden. Det respondenter og andre skribenter dyrke manns var bare kvinnene som ble framstilt som kjøn- kropper på en helt annen måte. Det gjorde da nete. Feministen Simone de Beauvoirs term også grekerne under Olympiadene og i tekster (1970) «det annet kjønn»5 kan til en viss grad i den klassiske retorikken. Ifølge Aristoteles var passe som en ramme for kvinneidretten i Nanna skjønnhet og kroppsholdning gitt av naturen. Withs tid som redaktør. Cheryl Glenns (2002) For ham var riktig kroppsbygning å ha en høy, uttrykk «taushetens retorikk» er kanskje mer kraftig og bredbygget kropp uten at det kunne betegnende med utgangspunkt i de få oppsla- hindre bevegelsesfriheten. Den vakreste idretts- gene i Sportsmanden. Mannlige skribenter send- mannen var derfor den som både var utstyrt te sjeldent eller aldri inn resultater fra lokale med muskelkraft og hurtighet. Av våre tre konkurranser der kvinner deltok. Artikkelen star- mannsbilder ville sannsynligvis Johnsen i Sports- ter slik: manden og Mathisen i teksten i Aftenposten skå- ret høyest her. 5 Opprinnelig fra 1949. 88 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

delig sterke muskler og er kraftig bygget. Hun smiler ofte og blotter de to rader skinnende hvite tænder. Teinten er brun og haaret mørkt og paa guttemaner skilt paa siden. Man kan se paa den haand, som holder raketten (rekkerten), at den eier kraften.

Forfatteren bruker den retoriske sjangeren lovtale, fordi Bjurstedt «gaar fra seir til seier» og den nye selvstendige nasjonen Norge får positiv omtale i medier i verdens ledende idrettsnasjon. Aristoteles (2006) skriver blant annet dette om den epideiktiske talen, dyder og goder som føl- ger med: «Dydene ser ut til å innebære en evne til å skaffe til veie goder og bevare dem […]». Goder kan være så mangt, men idrettsfeltet er mer brutalt enn andre når det gjelder å bevare seiernes frukter. Her må rekordene settes om og om igjen, fordi de bare er midlertidige. Konkur- rentene hungrer etter selv å eie rekordene og titlene.

Vittighetstegnernes harselering med kvinners klesmote: Den upraktiske siden ved kvinnelige sportsutøvere i skjørt, «Idrett gjør kvinner eller som på neste side, den begynnende trenden med kvinner i bukser. Vikingen 26.2.1910. maskuline, mens idrett gjør gutter til menn» Molla Bjurstedt er en av de mest omtalte personer i Amerika for tiden; hun gaar fra seir til seir og gjør Norges navn kjendt med sit eget. Stadig indehol- Kjønnsperspektivet er med i alle artikler om der de amerikanske aviser begeistrede lovtaler idrettskvinner, her i den tradisjonelle versjonen over hende foruten portretter og tegninger; `Bos- om at «Idrett gjør kvinner maskuline, mens idrett ton Sunday Herald` viet hende saaledes nylig en gjør gutter til menn» eller enda verre: frykten for hel side. det kvinnelige monsterspøkelse, som er sterkere enn de fleste menn (Lippe, von der, 2010a): Her blir hun presentert som årets «Idrætskvin- «Hvis nogen venter at finde en mand i dameklær, de». Avisen understreker at det er fortjent, og blir de skuffet.» Avisen står fast at Bjurstedt er fortsetter slik: «tvært imot meget kvindelig» fra portretter og tegninger. Setningen lyder videre: «men hun har Det gir derpaa en henrykt beskrivelse av hendes ualmindelig sterke muskler og er kraftig byg- ydre; hvis nogen venter at finde en mand i dame- get.» Dersom dette hadde blitt forstått som «na- klær, blir de skuffet, sier bladet. Molla Bjurstedt er turlig», ville vi sett bindeordet «og». En under- tvert imot meget kvindelig, men hun har ualmin- tekst her er den tradisjonelle oppfatningen at Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 89

Kommentaren som fulgte tegningen var som følger: Mor Andersen: «Nej, naa er’e Gu’ hjælpe mig, snart ikke no’ Forskjel paa dem længer!» Vikingen 17.12.1910. 90 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

det ideelle maskuline og det ideelle feminine USA til tross for at hun fikk bronse i OL i 1912. forstås som to motpoler. Vi snakker her om å Deretter får leserne en oversikt (narratio) over betrakte kjønnene som fikserte, essensielle stør- innendørskampene i mars. Her bygger forfat- relser. At hånden som holder tennisrekkerten, teren opp argumentasjonen eller forestillingen «eier kraften», kan tolkes som radikalt fordi det (argumentatio) om hvordan hun klarte seg: «Nu understreker at kraften sitter i kvinnekroppen spilte denne nye dame sig gjennom de forskjel- og ikke er heftet utenpå som en appendiks lige runder uten at tape et eneste spill.» Avslut- (blindtarm) eller er koplet til ningen (peroratia): «Hun tok negative utrykk. Feminis- simpelthen mesterskapet tiske forskere har lenge dis- fra miss Wagner.» I idretten kutert om kvinner eier kvin- «elegant og gratiøs bygget må utøverne erobre tittelen neligheter og menn eier fra den forrige mesteren, mannligheter i diskursen kan hun rose sig av en som i en krig uten militære om todelingen natur–kultur. våpen, men med kroppen Uten å gå nærmere inn på fuldkommen venusfigur» og her hånden som våpen. dette temaet kan vi fastslå Konklusjonen (conclusio): at både kvinner og menn «Landet vaaknet op til den kan eie sin kropp, sine bevegelser, sin kraft, mus- kjensgjerning at en ny tennisstjerne hadde kryd- kulatur og sine følelser og sin hjernekapasitet. set Atlanterhavet.» At hun «blotter de to rader skinnende hvite tæn- der», virker nærmest latterlig på dagens lesere. Seinere samme år får leserne en meget kort I borgerskapets verden anno 1916 var det ikke informasjon om at hun også vant verdensmes- helt god tone for kvinner å gapskratte med åpen terskapet. Neste tekst har også inkludert en munn. Den burde være nesten lukket når en lo, estetisk-ekspressiv dimensjon ved idretten. ellers kunne menn få uanstendige seksuelle tanker. Det var unge kvinner fra middelklassen som Kraft og skjønnhet bidro til at dette endret seg i mellomkrigstida. I artikkelen «Kraft og skjønnhet i forening» (nr. 38, 1915) kan vi lese dette: Bjurstedts første konkurranse i USA skal ifølge artikkelen ha vært i mars 1915: Paa ‘Teatre Moderne’ gjester for tiden en beskje- den kraftkunstnerinde Elsa Rinch med sin part- Folk kjente alle de spillende fra før og visste ak- ner og viser nogen aldeles enestående prøver kurat, hvem der ville gaa av med seieren. Paa paa sin fænomenale styrke. Kraft og legemlig programmet stod det et nyt navn, […] I alle aar skjønhet pleier ikke i almindelighet at forenes, hadde miss Wagner været champion, nu spilte den sterke mand eller kvinde represænterer i de denne nye dame sig gjennom de forskjellige run- fleste tilfelde et billede av overtrenede muskler der uten at tape et eneste spill. Hun tok simpelt- og uhyre legemsstørrelse. Ikke saaledes med Fru hen mesterskapet fra miss Wagner. Landet vaaknet op til den kjendsgjerning at en ny tennisstjerne Rinch; elegant og gratiøs bygget kan hun rose hadde krydset Atlanterhavet. sig av en fuldkommen venusfigur. Hun udfører nogen vidunderlige tricks, og hvordan hun ud- fører er gjort let og elegant, ingen andstren- I innledningen i dette avsnittet (exordium) skri- gelse anspores. ver korrespondenten at Bjurstedt var ukjent i Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 91

I motsetning til omtalen av Bjurstedt, som kan påsketurer, jaktturer, teater og varieteer var ligge nærmere en forståelse av en gryende for- lenge flytende. skjellsfeminisme (Gilligan, 1982, Holst, 2005) med fokus på kjønnenes ulikheter, kan denne I tekster om håndball, fotball, friidrett og ski fra teksten leses som en type likhetsfeminisme Aftenposten, VG og Dagbladet fra 1998 og fram (Lippe, von der, 1982, Jaggar, 1983, Holst, 2005). til i dag har jeg ikke funnet den estetisk-ekspres- Betydninger av kjønn som ulikhet (forskjells sive dimensjonen. Vi kan derimot finne flere feminisme) kan også kombineres med betyd- tekster om og bilder av idrettsutøvere som sex- ning av kjønn som likhet (likhetsfeminsme), symboler. Teksten «Norges nye superstjerne» er fordi disse to begrepene behøver nødvendigvis lagt utenpå et bilde av håndballspilleren Kristian ikke å forstås som to motpo- Kjelling i bar overkropp på ler. I en legitimering av like- første side av Dagbladet i verd og like rettigheter for forkant av håndball-VM for menn og kvinner er begge «Kari Traa fikk denne menn i 2005. Deler av un- disse formene også brukt i overskriften i VG: «God derbuksa er synlig for å få arbeidet for å oppnå likestil- fram et titterperspektiv ling i idretten (NIF, 1985). som en mann»» (Lippe, von der, 2010b). Vi har utallige bilder av og tek- Kraft og skjønnhet hos beg- ster om kvinnelige utøvere ge kjønn «pleier ikke i almindelighet at forenes». der den estetisk-ekspressive dimensjonen ikke At kunstnerens kropp får merkelappen Venus- er vektlagt. Her skal bare nevnes to. Langrenns- figur, er så avgjort et godkjenningsstempel. Når løperen Vibeke Skofterud stilte opp i bikini i VG kvinnen i tillegg er hovedpersonen i forestillin- i 2003, og den tidligere danske håndballspilleren gen, styrker dette oppfatningen om et feminis- Rikke Hørlykke lot seg avbilde med mye bar hud tisk perspektiv fra Norge i 1915. Sterke mennes- i VG i 2005. Tekstene er blant annet «Rikke Hør- ker av begge kjønn forbindes med «overtrenede lykke (29) liker å vise seg frem fra sin mer sexy muskler og uhyre legemsstørrelse». Disse utsagn side» og «Vil vise baken». En av overskriftene kan representere legenes redsel for overtrente under EM i fotball for menn i 2004 var «Mest sexy kropper i den første artikkelen som ble presen- i EM», og Dagbladet kunne presentere lang- tert fra Sportsmanden i 1913. Datidas borgerskap rennsgutta med mye bar hud i 2003 med denne forbandt først og fremst styrke med arbeider- tittelen: «Se bildene. Skiguttas nye image – SEXY klassen og bønder, og ikke med idrettsutøvere. OG TØFFE» (Lippe, von der, 2010a). Det spektakulære kommer fram når vi kan lese at fruen gynger på «to luftskibe og to flygemas- Vi ser fremdeles tendenser til at toppidrettsutø- kine» sammen med sju personer som «surrer vere framstilles som eller er underforstått menn. rundt». Partneren løfter elleve personer som Toppidrettsmenn driver idrett, mens kvinnene sitter på en planke. får prefikset, kvinneidrett. Her ser tradisjonene fra Nanna Withs tid ut til å være seige. Kari Traa, Denne teksten er ikke enestående i Sportsman- som vant OL-gull i kulekjøring i 2002, fikk denne dens historie. Varietéforestillinger kunne bli in- overskriften i VG: «God som en mann», mens kludert i sportsjournalistikken, spesielt før 1920. verdens beste kvinnelige fotballspiller i 2007, Grensene mellom organisert idrett, friluftsliv, Marta Vieira fra Brasil, ble beskrevet slik i en over- skrift: «Hun kan spille som en mann.» Journalis- 92 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

i flere aviser og kanaler. Når mannlige fotballspiller taper viktige konkurranser, kan de bli omtalt med kvinnelige metaforer, som da Norge tapte for Tsjekkia i 2005. Da skal treneren Hareide ha uttalt til VG: «Vi var rett og slett for mye damete utpå Ullevål.»

Den kjønnete sportsjournalistikken har selvsagt endret seg i løpet av 100 år. Når det norske hånd- ball landslaget vinner viktige seire, kan omtalen av utøverne av begge kjønn være like. De beskrives som tøffe, strategiske, mentalt sterke og kreative. Vi ser også nye mediebilder av mannlige helter. Da England tapte kvartfinalen mot Brasil i fotball-VM i 2002, produserte Dagbladet et bilde av David Beckham som trøster en grå- tende keeper, David Seaman, mens Petter Northug fikk overskriften «Gulltårene» i Dagbla- det da han uventet tapte en finish i 2009. Det er ikke lenger bare menn som får æren av å gjøre idrettskvinnene bedre. Overskriften «Slik skal hun gjøre kjæresten bedre» i Dagbladet i 2009 viste til hekkeløperen Christina Vukicevic, som skulle hjelpe sin daværende kjæreste Andreas Thorkildsen til å bli enda bedre i spyd.

Den kjønnete sportsjournalistikken fra Nanna Withs tid og i dag er altså mer forskjellig enn lik. Med fokus på heltene som er presentert i Sports- manden, kan de forstås som spektakulære. Det samme kan sies om Nanna Withs arbeid som redaktør.

I følge forfatter Reidun Kvaale var Nanna With «en Avrunding personlighet, alltid ferdig til oppbrudd og fornyelse, uredd Nanna With arbeidet som redaktør av Sports- og klok». Foto: Ukjent fotograf/ Oslo Museum. manden i en avgjørende periode for avisen. Det var flere idrettsblad å konkurrere med, og det var få medlemmer i idrettslag, samtidig som folk tene legger dessuten mer vekt på å formidle alltid har heiet på sine helter. Hun og redaksjo- kvinnenes følelser ved tap enn mennenes. Se- nen så potensialet og bygde idrettsavisen opp nest fra fotball EM i Sverige i 2013, da Norge på en strategisk måte. With introduserte – slik «vant» sølv, men tapte finalekampen mot Tysk- jeg ser det – en begynnende tabloid framstilling land. Da så vi bilder av gråtende fotballkvinner av utøverne. Heltenes tanker via intervju og fra Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 93

sine egne brev til redaktøren kan forstås som la Bjurstedt som etter Withs tid ble en berømt autentiske, enkelte konkurranser ble mediert idrettskvinne i USA, og den mindre kjente vari- med patos, og informasjon fra backstage-områ- etékvinnen Elsa Rinch. det ble inkludert. Det passet ikke inn i tekstene i idrettsbladene, som var organ for organisert Siden den typiske tabloide sportsjournalistikken idrett. Hennes signatur var «redaktøren». Det var langt fra dominerte, blir det mindre patos i tek- både viktig og «naturlig» for henne å bli forstått stene, spesielt de tekstene som handlet om Ber- som mann, fordi hun som en «feil-kjønnet» aktør gendahl og Mathisen. Publikums reaksjon når i en sportsavis ikke hadde et pre-etablert etos. bokseren Johnson vant og tapte, ble beskrevet Tillit hos leserne, kunsten å spille på lag med med patos som ga Sportsmandens lesere, «the dem og bygging av eget etos er oppgave num- audience addressed», en sjanse til å reflektere mer én hos enhver redaktør. over rasismen i USA. Intervju Når hun i tillegg var en kvin- og nærgående spørsmål var nesakskvinne, kan hennes «With introduserte ansett som lite dannet av innsats forstås som en klar datidas borgerskap – grunn- selvmotsigelse, et oxymo- en begynnende tabloid fjellet blant leserne i Withs ron. Da hun sluttet i 1919, framstilling av utøverne» tid, slik at autentisitet var var Sportsmanden den mest underkommunisert. leste sportsavisen i Norge og ifølge avisen også i Skan- Uttrykk om kroppenes este- dinavia med sine 11 800 lesere. tikk var som nevnt mer utbredt når korrespon- dentene eller redaksjonen beskrev heltene. Det Perioden 1914–1919 var lenge før den ytre dra- ser vi blant annet i intervjuet med Bergendahl, i maturgiske tid i medieverdenen med tabloide tekstene om «Nogen betrakninger om muskel- nyheter, der det spesielle er opphøyet på be- skjønhet» og «Kraft og skjønnhet i forening». Det kostning av det generelle. Referater fra skøyte- var for øvrig flest artikler om muskelskjønnhet stevner begynte med det første paret, uavhen- hos menn. Den gangen så ikke mannlige skri- gig av resultat. Når først journalistene benter ut til å være engstelige for å dyrke menns inkluderte utøvere som presterte dårlig, kunne idrettskropper. Dagens sportsjournalister lider deres resultater beskrives med negativt ladete trolig under an-estesikoden (lammelseskoden) estetiske uttrykk som ikke «synderlig betagen- av frykt for å bli anklaget for å ha et homosek- de». Leserne må oftest lete lenge i artikkelen før suelt blikk. I dag er den estetisk-ekspressive de finner resultatet i tekster om Oscar Mathisens dimensjonen erstattet med tekster om og bilder verdensrekorder. Slik sett ble det retoriske kairos av sexidoler. Toppidrettsutøvere av begge kjønn ofte underkommunisert i den tidlige sportsjour- som vinner viktige mesterskap i dag, blir ofte nalistikken. Mannsbilder av tre av datidas idretts- beskrevet med samme karakteristikker. Når de helter er presentert: skikongen Lauritz Bergen- imidlertid taper viktige konkurranser, kan mann- dahl, den amerikanske bokseren John Arthur lige fotballspillere bli omtalt med kvinnelige Johnsen og skøytekongen Oscar Mathisen, samt metaforer, og det blir fokusert mer på kvinners artikkelen «Nogen betraktninger om muskel- tårer enn menns. Mannlige idrettskropper kan skjønhet». I en mannsdominert idrett og sports- fortsatt bli framstilt som de «naturlige» og repre- journalistikk fant jeg få kvinnebilder. To er tatt sentanter for det allmenne, slik som i Withs tid. med: bronsemedaljevinneren fra OL i 1912 Mol- 94 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

I likhet med dagens sportsjournalistikk, og i en siske epideiktiske oppvisningstalen om heltenes sterkere grad, er det først og fremst kvinnene dyder, aktverdige egenskaper, kappelyst og som blir framstilt som kjønnet. I felter der ett spørsmål om ære. kjønn dominerer, ser de som regel ikke seg selv som kjønnet, men bare «de andre». Den samme Helt til slutt noen ord om Nanna With etter at logikken gjelder ikke i artiklene om Johnson i hun sluttet som redaktør av Sportsmanden. relasjonen hvit–svart/neger. Ifølge Reidun Kvaale (1986) var hun ganske trøtt Tekstene om Bjurstedt og spesielt om «Kraft og i 1919. Hun var ikke bare redaktør av sportsavi- skjønhet» kan forstås som sen, men også leder av sitt feministiske, fordi kvinners eget trykkeri og forlag, der kropper blir beskrevet i po- hun var økonomisk ansvar- sitive vendinger under im- lig for 50 personer. Hun slut- ponerende fysiske aktivite- «det blir fokusert mer på tet brått som redaktør i ter – «plusskropper» og ikke kvinners tårer enn menns» 1919, solgte virksomheten «minus-kropper» – (Lippe, og dro på en reise rundt jor- von der, 2014b), samtidig den i ett år. With redigerte som Elsa Rinch er hovedper- dessuten «Illustrert biogra- sonen i en forestilling om og av begge kjønn. De fisk leksikon over kjendte norske mænd og kvin- dominerende artiklene om mannlige helter – der» både i 1916 og i 1920. Hun utga også «Hjem- Bergendahl, Johnson og Mathisen – illustrerer mets elektrifisering» sammen med Ingeborg hvordan den generelle idrettskroppen, den mas- Boye i 1925. I 1930 fikk hun publisert «Offentlig kuline, er forstått som kjønnsnøytral. Derfor blir optreden: et 10 timers øvelseskurs for begyn- kjønn lett uinteressant og kan forstås som doxa nere». With skrev dessuten bøkene «Underveis. og taushetens retorikk. Forståelsen av det mas- Tidsbilder og minner» i 1954 og biografien «Noe kuline som kjønnsnøytralt passer godt inn i reto å leve for. Tidsbilder fra mange land» i 1960. rikkens innebygde retoriske patriarkalske bias, der den hvite mannen er standard (Glenn, 2002). Halldis Stenhamar skal ifølge Kvaale (1986) ha Bergendahl og Mathisen kan kanskje best repre- skrevet i Dagbladet at Nanna With var «en per- sentere dyden beskjedenhet, mens Johnsen kan sonlighet, alltid ferdig til oppbrudd og fornyelse, symbolisere den svarte helten som frekt utfor- uredd og klok». Det kan stå som nøkkelkoden til dret den «naturlige samfunnsordenen». Alle tre denne usedvanlige pioneren fra Andenes. kan også innskrives i flere uttrykk av den klas- Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 95

Litteratur Aristoteles: Retorikk, Vidarforlaget, Oslo 2006. idrett og kroppskultur i Norge: 1890–1950 – med Beauvoir, de, Simone: Det annet kjønn. Bind I og et sideblikk på Tyskland, Sverige og Danmark, II, Pax Forlag, Oslo 1970. doktorgradsarbeid, Norges Idrettshøgskole, Bourdieu, Pierre: Outline of a Theory of Practice, 1997. Cambridge University Press 1977. Lippe, von der, Gerd: Et kritisk blikk på sportsjour- Glenn, Cheryl: ‘Silence: A Rhetorical Art for Resis nalistikk. Medier og idrett i en globalisert ver- ting Discipline (s)’, I Journal of Rhetoric, Culture den, ij-forlaget, Kristiansand 2010a. and Politics, 2002, vol. 22 (2): 261–291. Lippe, von der, Gerd: «Et medieskapt, maskulint Gilligan, Carol: In a different voice, Harvard Uni- begjærs- og idrettsidol», i Hans-Ivar Kristian- versity Press 1982. sen og Odd Nordhaug (red): Retorikk, idrett og Goffman, Erwing: Vårt rollespill til daglig, Pax for- samfunn, forlag 1, Oslo 2010b. lag, Oslo 1992. Lippe, von der, Gerd: «A gendered lens on sport Goksøyr, Matti: Historien om norsk idrett, Abstrakt from a historical and sociological perspecti- forlag, Oslo 2008. ve», i Helena Wielander (red.): Women and Holst, Cathrine: Feminism, Epistemology & Mora- Sport, SISU Idrottsböcker, Stockholm 2014a. lity. Degreee doctor rerum politicarum (dr. Lippe, von der, Gerd: «A golden decade – Time polit.), Universitetet I Bergen 2005. for potential counter dominant media disco- Jaggar, Alison, M.: Feminist Politics and Human urses? A critical discourse analysis of women’s Nature, Rowman & Allanheld Publishers and handball in Norway», i The Sociology of Sport The Harvester Press 1983. Journal, 2014b. Johansen, Anders: Talerens troverdighet, Univer- Nordhaug, Odd: «Idrett, retorikk og samfunn», i sitetsforlaget, Oslo 2002. Hans- Ivar Kristiansen og Odd Nordhaug Jorsett, Per: «Oscar Mathisen», Norsk Biografisk (red.), nevnt før. Leksikon, s. 251, Kunnskapsforlaget, Oslo. Norges Idrettsforbund: Mer idrettslig aktivitet for Kvaale, Reidun: Kvinner i norsk presse gjennom 150 flere kvinner: Forslag til handlingsplaner 1985– år, Gyldendal norsk forlag, Oslo 1986. 1987, (Det sentrale kvinneutvalget), NIF, 1985. Lippe, von der, Berit og Johan. T. Tønneson: Re- Trilling, Lionel: Sincerity and Authenticity, Cam- torikken i kampen om kvinnestemmeretten, bridge (Mass.) 1971. Vidarforlaget, Oslo 2013. Ward, Geoffrey, C.: Unforgiveable Blackness. The Lippe, von der, Gerd: Kvinner og idrett fra myte til Rise and Fall of Jack Johnson, Alfred. A. Kno- realitet, Gyldendal norsk forlag, Oslo 1982. pe, New York 2004. Lippe, von der, Gerd: Endring og motstand mot endring av femininiteter og maskuliniteter i 96 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

Filleristing og skremselsretorikk Bokmelding: Berit von der Lippe og Johan L. Tønnesson. Retorikken i kampen om kvinnestemmeretten. Vidarforlaget, 260 sider

Talane til fire forkjemparar er sette under forskar- blikket: Gina Krog, Anna Rogstad, Ragna Nielsen og Fredrikke Marie Qvam. I tillegg blir motstem- mene til stortingsmennene Johan Christian Heuch og Ole Olsen Malm presenterte frå dei to viktigaste stortingsdebattane, i 1890 og 1907.

Alle dei seks talane har sine kvalitetar og strategiar. Gina Krog var ei av dei første norske kvinnene som debatterte offentleg, og innleiinga til Lippe og Tønnesson gjer det tydeleg for oss kva for dristig handling det i seg sjølv var for ei kvinne i 1880-åra. Ei kvinne som ytra seg offentleg, var ei sjølvmotsei- ing, hevdar dei. Samfunnet og politikken var anti- Å få meining ut av tidlegare tiders avisstoff er ei tesen av alt det samtida oppfatta som kvinneleg. utfordring for pressehistorikarar. Det kan mer- Då Camilla Collett gav ut essaysamlinga Fra de kast enten kjeldene er nyheitssaker, meinings- stummes leir, låg det i tittelen ikkje berre at kvinner artiklar eller satire. Godt då at nokon skriv slike hadde tidd stille. Det låg også at kvinner måtte vera bøker som artikkelsamlinga «Retorikken i kam- stille om dei ville bli oppfatta som rette kvinner. pen for kvinnestemmeretten». Boka kom i som- mar og er resultat av fleire seminar med kjønn Disiplinerte udisiplinerte og retorikk som tema. Når Gina Krog talar som om det var ein sjølvsagt ting at kvinner skal ytra seg offentleg, at dei Redaktørane Berit von der Lippe og Johan L. skulle ha same rettar som menn på alle felt, er Tønnesson er begge professorar med kompe- det med andre ord eit stort risikoprosjekt for tanse i analyse av saktekstar. Dei oppdaga i kvin- henne sjølv og for den rørsla ho skal lansera. Ho nestemmerettsdebatten ein talekunst med sær- innordnar seg ikkje, men når ho gjer dette udisi leg trykk. Og sjølv om det er talekunst og ikkje plinerte å tala offentleg, gjer ho det på ein svært pressetekstar dei analyserer, har måten dei gjer disiplinert måte, skriv Lippe og Tønnesson. Ho det på, stor overføringsverdi. Alt då underteikna brukar sine retoriske verkemiddel til å forma skulle skriva tekstar til vittigheitsteikningane utopiar, og ho snakkar som ein høvding. som prydar denne tidsskriftutgåva, oppdaga eg at Lippe og Tønnessons bok hadde vore nyttig Den same høge taleposisjonen ser ein i reform- for å forstå kva eg såg og kunna setja ord på det. pedagogen Ragna Nielsens filleristing av motstandarane. Etter å ha høyrt henne, kunne ein Den sjølvmotseiande kvinna bli overtydd om at det å vera mot kvinnestem- Prosjektet i boka er å retta søkeljoset mot dei meretten, var å gå mot Bibelens ord. Ragna retoriske strategiane kvinner og menn brukte i Nielsen står ifølgje forfattarane igjen som ein av kampen for – og mot – kvinnestemmeretten. dei store talarane i norsk historie. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 97

Strindberg som prygelknabe «Kvindens Deltagelse i det offentlige Liv» ville Offerretorikk var ikkje noko stemmerettskvin- føra til «til hendes Fornedrelse, til Hjemmets nene gjorde seg nytte av. Dei snakka tvert om Forstyrrelse, Familielivets sukcessive Opløsning frå ein svært høg stad og tok folk i lære. Dette og et deraf følgende Sædernes Forfald.» hindra likevel ikkje at dei borgarkvinnene som gjekk i spissen, kunne framstilla arbeidarkvin- Truga det maskuline nene som offer og ytra seg svært paternalistisk Like interessant som Heuchs ord om kva kvin- om dei. nestemmeretten ville øydeleggja hos kvinna, er det han ser som øydeleggjande for maskulinite- Eit anna felt som pionerane i all hovudsak heldt ten. Det er han «som er skabt for det offentlige seg unna, var seksualpolitikken. Å tala offentleg Liv». Ei kvinne som vil ta hans plass, blir «steril» var eit stort nok brot med det som blei oppfatta og lite freistande. Eit misfoster, ein skremmande som kvinneleg. Å snakka offentleg om erotikk abnormitet. og seksualliv ville vore øydeleggjande for den respekten dei etter kvart opparbeidde seg i vide Denne retorikken følgde veterinær og stortings- krinsar. mann Ole Olsen Malm opp då han i den avgjerande stortingsdebatten i 1907 visstnok var den Å snakka nedsetjande om menn, var heller ikkje einaste talsmannen mot innføring av full kvin- ein strategi kvinnestemmerettsforkjemparane nestemmerett. brukte. I staden drog Anna Rogstad opp skiljet mellom vener og fiendar av kvinnestemmeret- Malm frykta at kvinnene, som demografisk sett var ten utan å nemna namn. Den einaste mannen i fleirtal, skulle ta over. At Noreg skulle få eit kvin- som debatten gjekk til åtak på med fullt namn, nestyre. At det kraftfulle og byggjande maskuline var August Strindberg. Han kunne ein skjella ut skulle gje tapt for nedbrytande feminine krefter. risikofritt, svensk og utanfor alle parlamentariske prosessar som han var. Stortingsmennene måt- Klargjerande te ein nærma seg på heilt andre, overtalande Å lesa denne boka, dei enkelte taleanalysane, måtar. men særleg innleiings- og oppsummeringsartik lane, er klargjerande. Bidrag frå den svenske Den nye vondskap retorikkforskaren Brigitta Mral og den amerikan- Å studera stemmerettsforkjemparane sine talar ske Cheryl Glenn set den norske debatten i per- er lærerikt, men minst like mykje lærer eg som spektiv. Fyldige saks- og namneregister gjer det tekstforskar når talane til dei to motstandarane lett for forskarar å finna fram. skal analyserast. Ny forsking har det ikkje vore presentert mykje Talen som biskop Heuch heldt då Stortinget før- av i samband med dette nasjonale jubileet. ste gongen debatterte kvinnestemmeretten, Denne boka er eitt av dei bidraga som har gjeve inneheld omtrent alle dei kjenneteikna ein kan meg mest overraskande, klargjerande og ny festa på dåtidas inngrodde kvinneideal. Kvinna kunnskap om den demokratiske reforma vi fei- skulle tena og lyda mannen og ta seg av heimen. rar i år. Ho har også opna for nye blikk på medie Ho skulle ikkje setja seg i noka dominerande tekstane frå den tida. stilling. Meld av Arnhild Skre 98 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

«Han tvær i den Fingertop hang, hun lystig i Dansen ham slang.» Theodor Kittelsens versjon av kjempe kvinna på teikninga «Kvindernes stemmeret. Hvorledes den opfattes udover Landet». Korsaren 25.6.1907. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 99

Amasonene dansa inn For vittigheitsblada ser stemmerettsdebatten i Stortinget 1890–1913 ut til å ha vore ei inspirerande tid.

Arnhild skre demninga var uansett broten, og resten av de- Redaktør mokratiutvidinga var berre eit tidsspørsmål. [email protected] Mellom desse to åra kom utvidinga av stemmerett for kvinner i 1907, då det blei vedteke allmenn stemmerett for kvinner ved kommuneval. Ein gjennomgang av vittigheitsblada gjev god Då Stortinget i 1913 vedtok at det i Noreg skulle fangst om ein leitar etter kommentarar til utvi- vera allmenn stemmerett for kvinner ved alle val, ding av kvinnestemmeretten. I desse publika- skjedde det samrøystes. Debattane var gjorde sjonane blei aktualitetshendingar følgde opp unna i åra før. med satire i tekst og strek, begge presenterte med all den sans for overdriving som vittigheits- Dei same strengane og karikatursjangeren krev. Heilt frå Vikingens første år – det første nummeret kom i 1862 – var raljering og satire over Teikningane vi viser her, visualiserer treffande kvinnepolitikk eit ynda tema i spaltene.1 «Et kvar brota på kvinne- og mannskonvensjonane Fremtidsbillede» var overskrifter som gjekk igjen låg i dei reformene som blei debatterte og ved- når ein ny mannsbastion var truga eller fallen. tekne i åra rundt 1900. Dei er eit lite utval teik- Då middelskoleeksamen i 1876 blei opna for ningar frå tre vittigheitsårgangar: Vikingen 1901, kvinner, illustrerte Vikingen saka med teikning Korsaren 1907 og Vikingen 1910. av kvinner i snippkjolar og uanstendig korte skjørt på veg inn på Universitetet i Kristiania. Utvalet av publikasjonar er gjort dels av prak- Tittelen var «Et Fremtidssyn». tiske omsyn, valet av år av aktualitetsomsyn. I 1901 gjorde Stortinget det første vedtaket om å Korsaren var eit vittigheitsblad av noko nyare gje kvinner stemmerett. Då blei det vedteke ein dato. Det starta som Krydseren i 1879 og skifte i avgrensa stemmerett for kvinner ved kommu- 1894 namn til Korsaren. Dei som sat i redaksjo- neval. I 1910 fekk kvinner avgrensa stemmerett nen, skal ha halde ein meir konservativ stil enn også ved stortingsval. dei andre blada i sjangeren. Vikingen var stifta

Avgrensingane betydde at berre kvinner med 1 Omtalen av vittigheitsblada Vikingen og Korsaren bygg- ein viss formue eller inntekt fekk stemma, men jer på Berntsen 1999. 100 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

Stemmerettskommentarane er fulle av varsel om monsterkvinner og kaotiske tilstandar: Her leverer Vikingen sin aktuelle versjon av eventyret om skrinet med det rare i. Vikingen 15.6.1901. av dei same som sto bak Dagbladet, altså libe- var svært få motstemmer på Stortinget, finn eg rale byvenstrefolk, men stod fram som meir ikkje satire over motstandarane av kvinnestem- nøytralt. meretten verken då eller i årgangen frå 1910. At ein del av skrekkvyane kan uttrykkja ein mann- Nokon skilnad mellom dei to blada i haldninga leg sjølvironi, skal det likevel haldast opning for. og kommentarane til røysterettsspørsmålet er likevel ikkje lett å få auge på, og heller ikkje mel- Firedobbel skrekk lom teikningar frå 1901, 1907 og 1910. Dei spelar I «Et Fremtidssyn» i 1876 såg Vikingen for seg nye begge to og i alle tre åra på dei same strengane. kvinner. Også i 1901, 1907 og 1910 viste Vikingen Rundt kvinnestemmerettsutvidingane er det i flittig fram urovekkande scenario over korleis begge organa det kritiske mannlege blikket som utviklinga kunne gå. Visualiseringane er teikna kommenterer enten det skjer i strek eller ord. etter omtrent dei same linjene som motstanda- Trass i at det i den avgjerande debatten i 1907 rane drog opp. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 101

Stortinget vedtok i 1901 kvinnestemmerett ved kommuneval, og dei nye røysteføre gjorde seg klare medan «Bassen» ser ut til å kjenna på nederlaget. Olaf Krohn kan ha vore teiknaren også bak denne versjonen av «Et Fremtidsbillede». Vikingen 25.5.1901.

Utsiktene til kvinners legitime medverking i poli Kvinners stemmerett ville truga heimane og tikken blei av motstandarane på og utanfor Stor- barnoppdraginga, og blei dermed eit trugsmål tinget formulerte som særleg sterke trugsmål på mot sjølve grunnvollen i samfunnet. Ingen men- fire område: heimen, politikken, det kvinnelege neske kunne klara å stella ein heim samtidig som og maskuliniteten.2 dei deltok i det offentlege livet, heitte det. Poli- tisk engasjerte kvinner som forsømde mann og barn blei dermed eit ynda tema i vitsespaltene. Her er dette temaet illustrert med «Et Fremtids- 2 Denne gjennomgangen byggjer i særleg grad på billede» frå Vikingen 25. mai 1901, der ei av fleire stortingsdebattane om kvinnestemmeretten slik dei er ferme kvinner står med stemmesetelen klar og refererte i Kolstad (red.) 1963, på talane til representan- formanar ein audmjuk mann: «Naa faar du passe tane Heuch og Malm slik dei er refererte i von der Lippe og Tønnesson 2013, og på von der Lippe og Tønnessons Huset godt da, Bassen min, mens vi er borte og innleiing. stemmer.» 102 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

Kvinner fekk avgrensa stemmerett ved stortingsval i 1910. Den truga maskuliniteten lyser ut av teikninga av den nyslåtte arbeidsstatsråden og kvinnestemmerettstalsmannen Hans Jørgen Darre-Jenssen (FV) og dei to begeistra kvin- nesakskvinnene. Vikingen 25.6.1910.

Kjenslestyrte kjerringar funnsstyringa. Kvinner var – i eigenskap av å vera Under valkampen same hausten hadde kvinner kvinner – svært kjenslestyrte og kunne øydeleg- for første gong fått stemmerett ved kommune- gja det politiske debattklimaet. Dei hadde van- val, noko Vikingen 19. oktober illustrerte med skar med rasjonell tenking og var dessutan svært teikninga «Under Valgkampen eller Naar Politi- blauthjarta. Kom dei inn i kommunalt og statleg ken faar Overtaget». I ein «Fremtidsscene fra styre og stell, ville det bli eit særleg alvorleg Kristiania Torv» ser teiknaren for seg to torg trugsmål for budsjettbalansen. koner i fullt slagsmål med partiaviser av ymse fargar fykande rundt og både kniv og øks som Monsterkvinnene våpen. Det kvinnelege var likevel den samfunnsgrunn- vollen som var sterkast truga. Her var effekten Kvinnestemmeretten var sett som eit trugsmål sett som øydeleggjande. I boka si om retorikken mot det politiske systemet, og dermed mot sam- i stemmerettskampen peikar Berit von der Lippe Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 103

Røykjande og lystige ber norske «Damer» kvinnelegheita til grava og gjer seg klar til å røysta også ved stortingsval. Vikingen 23.7.1910. og Johan Tønnesson på korleis førestellingane garde då det sprett opp eit troll av ei kjerring om det kvinnelege sto i skarp motstrid til det å med sopelime og buskete bryn. ytra seg offentleg.3 Kvinner som deltok i politisk debatt, blei sette på som ikkjekvinner. Eit slikt Dersom offentleg debatterande kvinner skulle brot på konvensjonane opna for utenkjelege bli norma, kunne alt skje. I vitseteikningane blir tilstandar. Etter at Stortinget i 1901 hadde opna denne typen «fremtidsbilleder» formulert både for kvinnestemmerett, trykte Vikingen 15. juni på og mellom linjene og strekane. Kvinneleg- 1901 teikninga av ein truskuldig bunadskledd heita som blir erklært død i Vikingen sommaren Ola Nordmann som full av voner opnar skrinet 1910, er eit av dei få eksplisitte uttrykka for det- med det rare i, men spring redselsslagen av te. Vanlegare er kvinneskikkelsar som dukkar opp på sidene i dei mest abnorme fasongar.

3 von der Lippe og Tønnesson 2013 s. 10–11. 104 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

La femme fatale fulle av stygge kvinner, store kvinner, sterke Desse monsterkvinnene er skrekkinngytande i kvinner, sinte kvinner. Alle kastar dei seg over seg sjølve, men verst ser dei ut når dei på eit menn og held dei fast eller held dei nede. eller anna vis kastar seg over eller hersar med menn. «Han tvær i den Fingertop hang, hun Konvensjonsblikket lystig i Dansen ham slang» lydde teksten då Sommaren 1910 var det ein av talsmennene for Theodor Kittelsen presenterte si dansande kjem- kvinnestemmeretten som fekk gjennomgå i pekvinne på teikninga «Kvindernes stemmeret. Vikingen. Jernbaneingeniøren Hans Jørgen Hvorledes den opfattes udover Landet» som sto Darre-Jenssen var nyutnemd statsråd i Wollert i Korsaren 25. juni 1907. Konow si regjering. På teikninga blir han om- famna av to godt modne suffragetter som kallar Frykta for den slags kvinneovertak var levande han «Lille Dulle-Darre – søte Jensemanden vor». og fekk til og med vitskapeleg belegg. Stortings- representanten Ole Olsen Malm som framleis Av alle farlege kvinner ser slike overveldande snakka mot kvinnestemmeretten i ordskiftet i amasoner ut til å vera dei fælaste, og dermed dei 1907, leverte overtydande argument då han i som – i tråd med overdrivingane i vittigheits- stortingsordskiftet skisserte opp den demogra- sjangeren – førekom oftast i stemmerettskom- fiske bomba i stemmerettsspørsmålet: Kvinnene mentarane. Ser ein etter, finst det knapt ei nor- var i fleirtal i landet. Fekk dei røysterett, såg han malt skapt eller alminneleg pen kvinne i desse for seg at den politiske kampen kom til å gå mel- teikningane. Unnataket er dei slanke, ridedrakt- lom kjønna. Landet kunne dermed risikera å få kledde og ivrig røykjande «norske Damer» som kvinnestyre.4 sommaren 1910 bar «Kvindeligheden til Graven».

Dette scenarioet truga ikkje berre samfunnet og I dette artikkelsveipet har eg fokusert på teiknin- budsjetta, men også maskuliniteten. Faren for gane i vittigheitsblada. Som ei avslutting kan menns mandigheit blei formulert fleire stader i også ein tekstprøve vera på sin plass. Den er debattane.5 Denne argumentasjonen fall saman henta frå Vikingens julenummer i 1901 og pre- med førestellingar som rundt 1900 kom til synes sentere endå «Et Fremtidsbillede»: i litteraturen og biletkunsten. Kvinner blei skildra enten som underordnande Solveig-typar eller «‘Kjære Milly,’ sagde han lidt nervøst, da hans som vampyr- og Medusa-kvinner som saug kraft bedre Halvdel lagde fra sig Morgenavisen og tæn- ut av mannen.6 La femme fatale, den livsfarlege dende en Cigaret gjorde sig færdig til at gaa paa kvinna, kom i mange fasongar. Ho kunne vera Kontoret. ‘Kjære Milly, tror du ikke, du kunde lade vakker og erotisk farleg, men også misdanna mig faa lidt Penger idag?’ Hans Hustru sendte ham et fortørnet Øjekast. ‘Hvad for noget! Nu eller gammal, som Pesta i Theodor Kittelsens igjen Georg? (…) I Mandfolk indbilder jer, at vi biletsyklus «Svartedauen». Kvinder er gjorte af penger.’»

Skrekkscenarioa som vittigheitsblada presenterer i samband med stemmerettsdebattane, er Igjen ligg komikken i spegelvendinga og i den kua mannen som er hamna i den totale femini- 4 von der Lippe og Tønnesson 2013 s. 135. 5 Sjå til dømes von der Lippe og Tønnesson 2013 s. 118 og niteten. Han har kasta bort hushaldspengane på s. 154–155. «et Par stærke billige Benklæder» som han ikkje 6 Sjå til dømes Skre 2009 s. 80–81. kunne «modstaa Lysten til at kjøbe». Stykket Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 105

endar sjølvsagt med at Milly er streng, men sje- nerøs og vandrar røykjande heimanfrå medan mannen går «ovenpaa for at bade og klæde ‘Tulla’ og ‘Lille Pjokken’».

Eit framtidsscenario med ein utenkjeleg pap- paperm i sikte. Skrekkbildet av den øydelagde maskuliniteten anno 1901 sender framleis ekko inn i dagens familiepolitikk.

Litteratur: Berntsen, Bredo: Skarpt sett. Historien om vittig- hetspressen i Norge, Andresen & Butenschøn, Oslo 1999. Kolstad, Eva (red.): Utsnitt av lovforslag, komité- innstillinger og debatter i Stortinget om stemmerett for kvinner, Stortinget/O. Fredr. Arne- sen Bok- og Akcidenstrykkeri, Oslo. von der Lippe, Berit og Tønnesson, Johan: Reto- rikken i kampen om kvinnestemmeretten, Vi- darforlaget, Oslo 2013. Skre, Arnhild: La meg bli som leoparden. Ragnhild Jølsen – en biografi, Aschehoug, Oslo 2009. 106 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

Sissel Benneche Osvold jobbet i Dagbladet fra 1973 til 2007. Før hun ble ansatt i Dagbladet jobbet hun i NRK. Foto: Geir Dokken. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 107

Presseminne

Presseminner med rettetast

Av Sissel Benneche Osvold

Før ville jeg aldri kalt meg kommentator. Jeg var nene med stivnet lapskaus fra kantina? Ikke jeg. journalist og ferdig med det. Men det var før Hvor mange ganger tok jeg ikke i vanvare en verden ble så full av medier at både smått og slurk av pappkrusene fylt med kald kaffe og sure stort måtte tolkes og forklares av meg eller deg sneiper som alltid fløt omkring på desken i det eller aller helst en hel skare av alle vi kjenner, i gamle Dagbladet. Ganske så ofte drakk jeg kald munnen på hverandre. kaffe med fire sneiper Marlboro Light i. Og enda er det noen som vil ha oss til å tro at avisa var Snart var lufta så full av kommentatorer som bedre før? kommenterte hverandres kommentarer om hvordan det kunne ha seg at stola sto opp i øst Så la oss ikke mimre om den gang Akersgata var og gikk ned i vest, at folk flest begynte å legge selve hovedpulsåren og nyhetsstrømmen hopet ut sine egne kommentarer seg fysisk opp som digre og hilste like godt hjem til kveiler med papirtelegram- jul. Og la ved en oppskrift på «Ganske så ofte drakk jeg mer fra telexmaskinene i kokosmakroner og et bilde kald kaffe med fire sneiper alle avisredaksjonene som av stolen sin. Slik utvikler vi en gang holdt til her. demokratiet. Marlboro Light i» Selv om jeg altså kan høre Jeg opplevde å være journalist både før under et gammelt ekko fra tikkende nyheter på vei inn og etter det store paradigmeskiftet som i dag fra alle verdens hjørner i seine kveldsvakttimer. finner sted i mediene. Før offentligheten ble så Kimingen fra telefonene med ledning. En brø- grenseløs at ingen snart vet hvor grensene går. lende vaktsjef med brystlomma full av strittende Jeg tilhører tida med papiraviser, fasttelefoner, kulepenner som lekket hissige små elver ned- filtersigaretter, rettetast og musikkassetter i over skjortebrystet der han skuet vilt omkring bilen. seg etter en ledig sommervikar å sette kloa i hvis bare sigarett-tåka ville lette. Jeg savner ikke kaoset fra datidas skrivebord som knelte under stablene av egne og kollegers Og der satt jeg, forsøksvis i ly bak kveldsutgaven papirer. Hvem savner vel blokkene med manus- av Aftenposten, som den gang var stor nok til å ark, de støvete, brune sprekkeferdige bildekon- skjule en angstblek nybegynner på vakt. Så det voluttene fra arkivet, de gjenglemte tallerke- ble meg som måtte ringe og spørre selvsikkert 108 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

etter en kommentar fra en eller annen bigshot, avis på digre ark, banket irritert med ciceromålet enda min bønn denne første dagen på jobb som og spurt hvor jeg ville. Og så ville jeg svart at det nyhetsjournalist i all enkelhet lød: Kjære Gud, handler om hvor sårbar du er når du er ganske ikke la det skje noe! ung og skal ut i verden for å skaffe deg erfaringer og ikke akkurat er noen verdensmester. – Hvis Vi har alle vært sommervikarer, og i min tid som du skjønner hva jeg mener, sa jeg. etter hvert godt erfaren journalist, lærte jeg føl- gende av Dagbladets redaksjonssjef Markus – Ja, sa Markus. – Jeg tror faktisk jeg skjønner Makusson: Nåde den som hever så mye som et hva du mener. øyenbryn når en sommervikar på morgenmøtet forsiktig foreslår å være turist i egen by, for da Selv er jeg gammel nok til å ha vært med på det kan vi intervjue turistene om byen vår, og tenk meste. Men det har jeg ikke. Jeg ble sjef i stedet. så fine bilder vi får i Vige- Og som sjef sitter man landsparken nå som det er «Det er faktisk forbløffende hjemme. Sjefer er på redak- sol. sjonsmøter når journaliste- hvordan jeg unngikk å ne reiser jorda rundt for å – Nåde den, tordnet Markus, være der det skjedde» dekke kriger, katastrofer, – som så mye som våger et rockekonserter, toppmøter overbærende smil når en sommervikar foreslår og treffe alle de store navnene. Det er faktisk noe latterlig banalt som vi har gjort minst hun- forbløffende hvordan jeg unngikk å være der det dre ganger før. skjedde i de årene jeg var sjef for Dagbladets reportasje- og musikksider. Før jeg steg til sky- – Det finnes ikke noe hundre ganger før i denne ene og ble kommentator. avisa, brølte Markus. – Ellers hadde det for svarte helvete ikke stått noe som helst i denne avisa. Jeg var mellomleder med møteplikt da hele TV- universet eksploderte midt foran øynene på Slik kom trolig flåtten inn i Dagbladet. Tjorven og farbror Melker på Saltkråkan. Heret- ter handlet det om Pat Sharp, høyt hår, angora- Og slik gikk det til at de livredde sommervika- genser og underholdning i alle kanaler. Vi hadde rene ble mitt folk. Jeg tilhører nemlig den vesle fått kabel-TV, Sky og MTV, og resten er som kjent greinen av min generasjon som lærte den tvil- kommunikasjons- og mediehistorie. Og papir somme verdien av å sette sitt lys under en skjep- aviser i fritt fall. pe. Jeg er ingen ekte 68-er. Jeg hadde barn og rekkehus da min generasjon okkuperte gatene Men i tida før vi begynte å streame og strømme, i Paris og tok for seg av brosteinen og rampely- laste opp og ned og journalister gikk over til å set. Derimot nyter jeg skamløst den gryende skrive for mobiltelefonen – med mobiltelefonen, stille fryden når en nyklekket sommervikar står hersket det elleville tilstander. I ettertid kalt gull- på kanten av reiret og hikster av skrekk for om alderen. vingene bærer. Det er nemlig den beste tida. Når du rir inn i den ukjente byen på den minste Det var en latterlig tid på mange måter, med et hesten, med hodet fullt av drømmer ennå ingen fravær av alvor som om alle voksne hadde gått har fått høre. Og akkurat her ville Markus sett hjem. Eller hadde begynt å kle seg som unger. I opp fra bordplata med layouten til neste dags utenriksavdelingen satt unge menn med pud- Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 109

delfrisyre og skulle til Gøteborg på Stones-kon- tror Stortinget ville foretrukket svartedauden. sert, hvis de rakk hjem fra ei ukes reportasjetur Vår norskeste verdi heter som alle vet arbeids- til Latin-Amerika eller Midtøsten. Og jeg som linja. Det er arbeidet som adler mann og kvinne, kom fra Gerhardsen-tida og hadde lært at bare som gir oss vårt menneskeverd og rettigheter vi ble voksne og fikk hatt, så skulle livet og alvo- som verdige navere når vi blir gamle. Følgelig ret begynne, fikk i stedet overordnet ansvar for venter jeg med glede på at vi endelig skal legge dekningen av ikoner som The Bangles, George bak oss denne forvirringens tid der redaktørene Michael, Samantha Fox, Boy George og Ole Ido- kvitter seg med årsverk etter årsverk samtidig le. Det fikk konsekvenser. I dag hører jeg knapt som de med brask og bram og på lederplass på musikk. Det er et savn, som om jeg har glemt etterlyser høyere pensjonsalder og retten for å spise og kjenner at det gnager litt i magen. Så gamle til å bli stående i jobb til støvets år. går det over. Det er visstnok fremdeles en særlig ære å dø Likevel, som ettertenksom pensjonist med talent med støvlene på, som soldat på post. Selv om for melankolske tilbakeblikk, kjenner jeg fortsatt de fleste av oss kommer til å dø med tøflene på. den jublende generasjonsmessige tilhørigheten Sannheten er at antallet demente øker i takt med til en ungdom som aldri skal levealderen, så her gjelder ta slutt, og som ga oss et «den gang barnehager det å ta tida tilbake mens vi overmot som for min del va- har helsa. Det var jo tid vi rer ennå, på riktig gode da- var et fremmedord» aldri hadde der vi løp mel- ger. All velstand kom til oss lom jobb og dagmamma, uten for store anstrengelser, og i Akersgata gikk den gang barnehager var et fremmedord. Og opplaget bare oppover. Jeg tilhørte avisas som- likevel var jeg så utrolig fornøyd. Jeg var i gang merredaksjon året rundt, for å si det slik, og med å forme framtida, den med barnehage og hadde lenge ingen krigserfaring. Det skulle rik- fødselspermisjoner, og hadde hodet fullt av sky- tignok forandre seg, men tidens letthet i vel- høye forventninger. I mitt rekkehus skulle vi bli ferdslandet var fortsatt særdeles utholdelig, og så lykkelige som alle vi barna i Bakkebygrenda. gymnaslærer Pedersens eksistensielle smerte Vi skulle ha familieråd, samfunnsengasjement, over å leve i «det beste tenkelige av alle tenkelige kjøkkenhage, fast jobb, slengbukser og langt hår. samfunn» hadde på ingen måte slått inn ennå. Og selvfølgelig gikk det ikke sånn.

Det er min generasjon som tok AFP pluss gave- I dag leser jeg på smarttelefonen at i 2012 måler pensjon. Plutselig var leken over. Rundt oss vi vellykkethet i inntekt og synlighet i det offent- hørte vi kollegene klaske i bakken til redaktørers lige rom. jubel. Vi forsvant en etter en ut av redaksjonen i takt med nedbemanningene og overgang til Så utrolig tåpelige er vi altså blitt. Jeg som trod- lesebrett. Jeg har vært tidligpensjonist i fem år de at alle visste at skikkelig lykkelig er ingen før nå. Det er det mest politisk ukorrekte jeg har en treåring kommer tassende på sommerferie- gjort. Som kjent har både regjeringen og op- besøk, med håret til alle kanter i morgensola og posisjonen lagt øret mot marken og lyttet til det lurer på hvordan krabbene ser ut når de sover. fryktelige drønnet av fra en hel etterkrigsgene- rasjon av tidligpensjonister når den treffer stats- (Teksten er en omarbeidet versjon av Sissel Benneche budsjettet for å ligge samfunnet til byrde. Jeg Osvolds kåseri i serien «Sommer i P2» 2012) 110 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013

Forfattere

Elisabeth Eide er professor i journalistikk ved Sissel Benneche Osvold er journalist og var an- Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Hun har satt i Dagbladet 1973–2007, fra 1984 som redak skrevet flere fag- og skjønnlitterære bøker, og sjonssekretær og fra 1989 som kommentar- har blant annet vært bidragsyter i verket Norsk skribent, fra 1990 med den ukentlige spalten presses historie (2010). Sidesprang. Osvold har blant flere priser fått Den store journalistprisen i 1992. Birgitte Kjos Fonn er Dr. philos. i historie og førsteamanuensis i journalistikk ved HiOA. Hun Else-Beth Roalsø er førstelektor på journa har skrevet om utenrikspolitikk, utenriksjourna- listutdanningen ved Universitetet i Stavanger, listikk og er medforfatter til Norsk presses historie der hun underviser i feature- og dokumentar- bind 3. Fonn er koordinator for Fagforfatterstu- journalistikk. Hun har hovedfag i journalistikk og diet ved HIOA. har forsket på kvinner i pressen i en årrekke. Roalsø er bidragsyter i verket Norsk presses his- Gerd von der Lippe er Dr. scient. i idretts torie (2010). sosiologi og idrettshistorie og professor i idretts sosiologi ved Institutt for idrett og friluftsliv, Arnhild Skre er utdannet historiker, var 2003– Høgskolen i Telemark. 2010 leder i Norsk Pressehistorisk Forening og redaktør for Pressehistorisk tidsskrift fra 2009. Ragnhild Mølster er Dr. polit. i medievitenskap Skre har vel 30 års presseerfaring som journalist fra Universitetet i Bergen. Hennes forskningsin- og redaktør, har gitt ut flere bøker og er blant teresser knytter seg til dokumentarfilm, fjernsyn, medforfatterne til Norsk presses historie bind 3. journalistikk og retorikk. Mølster har arbeidet som forskningsformidler i Nordicom siden 2008. Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 111

Pressehistorisk tidsskrift

Pressehistoriske skrifter Nr. 9/2007: Nr 15/2011 Nr. 1/2004: Tor Are Johansen: Hett bly og raske Leiar: 22/7 – eit pressehistorisk Arnhild Skre: «I dag må ingen presser. Teknologisk endring i norsk vendepunkt? sitte hjemme». Presse og partiloja- avisproduksjon Birgitte Kjos Fonn: Da venstre litet 1957–1973. siden ville lage DU-journalistikk Nr. 10/2008: Henrik G. Bastiansen: Portrett av Nr. 2/2004: Sidsel Meyer: Så brøt stormen løs. TV-kritikeren Sverre Evensen Øystein Sande m. fl.: Agitasjon Debatten om beredskapslovene og opplysning høsten 1950 Nr 16/2011 Bernt Ove Flekke: Eit historisk Tor Are Johansen: Orkla Media Nr. 3/2004: blikk på «Hele Norges sportsavis» 1983–2006. Else-Beth Roaldsø: Å skrive i mot- Et medieselskap i konserndannelsen vind. Ruth Thomsen og Stavanger Nr 11/2009: og eierkonsentrasjonens epoke. Aftenblad Henrik Grue Bastiansen: Lojalite- Hallvard Tjelmeland: Aviser som ten som brast. Nr 17/2012 historisk kjelde Partipressen i Norge fra senit til fall. Maria Utheim: Engebret-bevegel- 1964–2009 sen Nr. 4/2005: Peter Larsen: Bergens Tidendes Norhild Joleik: Albert Joleik – blad Nr. 12/2009: første redaktør styrar i brytingstid Sigurd Høst: Mye mer enn Akersgata. Norsk pressestruktur Nr 18/2012 Nr. 5/2005: 1945–2009 Rune Ottosen: Pressemannen Div. Forfattere: 1905 – Nu gjælder Johan Falkberget det at holde kjæft Navneendring til Pressehisto- Jo Bech-Karlsen: Referatets død risk tidsskrift f.o.m. 11.6.2010 og intervjuets seier Nr. 6/2006: Anne Hege Simonsen: De der ute Nr 13/2010 Nr 19/2012 – vi her hjemme. Utenlandsdeknin- Div. forfattarar: Nordisk presse Tor Are Johansen: Et produksjons gen i tre norske aviser 1880–1940 under andre verdskrigen sytem i støpeskjeen. Jo Bech-Karlsen: På sporet av en Teknologiutvikling i norske aviser glemt stil. Litterær journalistikk på Nr 14/2010 1940–2010 1950- og 1960-tallet Ivar Andenæs: Halden Arbeider- blad – den siste partiavis Nr. 7/2006: Arnhild Skre: «En kostbar og farlig Tor Are Johansen: «Trangen til læs- tid». Vestvendingen i norsk presse ning stiger, selv oppe i Ultima Thule» 1947–1949 Aviser, ekspansjon og teknologisk endring ca 1763–1880 Tidligere utgaver av Pressehistoriske skrifter/Pressehistorisk tidsskrift koster mellom 75 og 150 kroner og kan bestilles hos Norsk Pressehistorisk Nr. 8/2007: Forenings sekretær Elisabeth Vislie. Send nummeret på utgaven og antall Guri Hjeltnes (red): «Har de ikke sammen med bestillers navn og adresse til [email protected]. journalister i Aftenbladet lenger Abonnement på Pressehistorisk tidsskrift tegnes samme sted. Det koster når de sender et kvinnfolk?» kr 300 pr år og inkluderer medlemskap i Norsk Pressehistorisk Forening. Kjønnsperspektiv på pressehistorien 112 Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013