Kvinnesaksnytt

Nr. 1–2012 63. årgang Innhold Dagens fokus Internasjonalt • Rett til abort: • FN vurderer Norge 30 Kvinner må ha tilgang 2 • Du får det du betaler for 31 Zimbabwes stygge hemmelighet 2 • Indeks for rettferdighet 32 Respekt for lova 4 • Feminisering av fattigdom 33 Abort for jenter? 5 • Fredsprisfilmer 34 Grunnlovsendring? 5 • Reaksjonært framstøt 35 • Nye regler for fødsler 4 • Maktens kvinner 36 • Rekonstruksjon av bryst 5 • Tredelt foreldrepermisjon 6 Organisasjonsarbeid • Likestillingslykke 8 • NKFs landsmøte 2012 38 • Kvinners økonomi 10 • Gina Krog-prisen 40 • Obligatorisk kvotering 12 • Årsmelding 2010-2011 42 • 8. mars: • Lokallagene i 2012 44 Tone Rønoldtangen 14 • St. Olavs orden 46 Janicke Karin Solheim 14 • radiOrakel 47 • Likestillingsløft 16 • Hvor er minoritetskvinnene? 18 • "Yes we can!" 19

Apropos historien • 2013-markering 20 • Nye kvinnebiografier 21 • Bokomtaler: Ragna Nielsen 22 Asta Nørregaard 24 Hulda Garborg 26 • Elsa Laula Renberg 28

128 år Dagens fokus: Rett til abort Dagens fokus: Rett til abort Kvinner må ha tilgang til abort – Norge må gå i bresjen

Hvert år dør rundt 50 000 kvinner av utrygge aborter, i følge Verdens Helseorganisasjon (WHO). 8,5 millioner opplever komplikasjoner som trenger legebehandling. Likevel forsøker konservative krefter i økende grad å skru tida tilbake og reversere framskritt knyttet til kvinners seksuelle og reproduktive helse. Vatikanstaten og en rekke katolske land, Beregnet antall utrygge aborter årlig pr 1000 kvinner i alderen 15-44 år i 2008. som f.eks. Malta og Polen, prøver å fjerne rettig- Mørk farge: 30 og mer, mellomfarge 20-29, prikket 10-19, svak farge 1-9, hvit meget få eller ingen heter som det er oppnådd enighet om i FN i løpet av de siste tiår. De opptrer på linje med konserva- Han hadde rett. Hun gråt den dagen. Og fem års fengsel. Zimbabwe er i stor grad katolsk, tive islamske regimer. mange dager etterpå. Det var klumper og og abort er fordømt. For en kristen fins ingen Alle kvinner har rett til å bestemme hvor kramper som fikk henne til å krølle seg sammen gråsone, abort er mord, sier den lokale presten. mange barn de vil ha. Det er på høy tid at denne i smerte oppi sofakroken de neste to dagene. Men Fra befruktningen har fosteret en sjel, og vi men- rettigheten blir reell, med tilgang til prevensjon standere av abort. Dermed blir Norges rolle som hun gråt mest i angst for betennelsen som kunne nesker har ingen rett il å drepe det. og abort. Utrygge aborter finner oftest sted i land pådriver enda viktigere. oppstå der legens urene utstyr hadde revet hennes Noen kvinner valgte en annen løsning. En der abort er ulovlig eller begrenset. Norsk Kvinnesaksforening henstiller til mest intime kroppsdeler i stykker. vinter­morgen etterlot de spedbarna, som var Verdens kvinner trenger at land som Norge tar regjeringen snarest å invitere likesinnete land til Grace kunne vært en tenåring som ble gravid om lag to måneder gamle, i den ettroms brakka en tydelig lederrolle i arbeidet for å sikre kvinners å utarbeide en konkret plan for hvordan kvinners første gang hun hadde sex med en kjæreste. de bodde i, låste døra og dro sin vei. Da barna rett til abort. Norge må få FN-prosessen for kvin- reproduktive rettigheter generelt og rett til abort Men hun var en moden enslig mor, som ikke ble oppdaget etter et par dager, lå de innsmørt i ners rettigheter på sporet igjen. EUs ønske om å spesielt skal sikres for kvinner verden over. greide å føde et barn nummer tre som hun ikke avføring og var nær ved å dø av sult. Løsningen tale med én stemme i FN-spørsmål kan føre til at var i stand til å ta seg av. Som mange andre ble et barnehjem. Der kom barna seg, men andre land som Danmark og Sverige blir målbundet i Uttalelse vedtatt på NKFs landsmøte kvinner i Zimbabwe risikerte hun liv og frihet gjorde det ikke. De var forsøkt druknet i en utedo abortspørsmålet, fordi noen EU-land er mot- 12. mai 2012 for å avslutte et svangerskap hun ikke så noen eller etterlatt for å dø i en søppelkasse. mulighet til å fullføre. Og de økonomiske problemene gjør situa­ Og hun er ikke den eneste. Mer enn 70 000 sjonen verre. Zimbabwes stygge hemmelighet: Blomstrende ulovlig abort illegale aborter blir utført årlig i Zimbabwe, Regjeringen er klar over problemene, men der kvinnene løper 200 sier den eneste løsningen ”Du kommer til å gråte i dag”, sa legen og skjøv han hjelper henne på beina igjen. Når han setter ganger større risiko for å er trygg sex. Men preventiv­ Grace bortover med sine nikotinflekkete fingre. seg i lærstolen, ser hun at han ikke bryr seg med dø av komplikasjonene enn midler er umulig å få tak Han konstaterte det bare. Det var ingen skadefryd å vaske hendene før han tar seg en sigarett og medsøstrene i Sør-Afrika, der i, og det hersker dess­uten i stemmen. blåser røyken mot henne mens hun finner fram abort er lovlig. kulturell uvilje mot dem. Og etterpå, når hun tigger om å få slippe å betaling. Grace var heldig. Hun se fosteret, er han hensynsfull nok til å dekke ”Ikke si det til noen,” formaner han i en sky fikk antibiotika mot beten- Fra Sokwanele, over det med et papirhåndkle der det ligger i en av røyk når hun skal til å gå. ”Fengslene er fulle nelsen og legen var diskret. Harare, blodpøl på enden av undersøkelsesbenken, før av kvinner som deg.” Begge kunne fått minst 11. mai 2012 2 3 Dagens fokus: Rett til abort Dagens fokus: Rett til abort Respekt for lova Abort av jenter?

Norske kvinner må sikres rett til selv­ Forskning som er nylig gjort i Norge, antyder bestemt abort før 12. uke og rask at det kan finne sted en viss kjønnsseleksjon før be­handling av søknad etter 12. uke. fødsel i enkelte innvandrergrupper. Fastlegene må ikke kunne reservere Norsk Kvinnesaksforening, som i alle år har seg mot å henvise kvinner til abort. støttet kvinners rett til abort, ønsker selvfølge- Det er ingen lovbestemmelse om at fastleger skal etter 12. svangerskapsuke er helt uakseptabelt. lig ikke at abort skal nyttes til å velge borte kunne reservere seg mot å henvise kvinner til Trenering kan skje på ulike måter. Påstander om at jente­foster. Det skal heller ikke være anledning abort. At enkelte fastleger påberoper seg reserva- det er vanskelig å samle to leger til å møte kvinnen, til å velge bort jenteembryoer i forbindelse med sjonsrett som en sedvanerett er lovstridig og må er bare ett eksempel. Slik undergraving av abortlo- befruktning av egg utenfor kroppen, med mindre ikke godtas. Det er ingen menneskerett å være vens klare bestemmelser må ikke forekomme. dette er begrunnet i alvorlig arvelig sjukdom. fastlege, og det er mange andre karrieremulig­heter Det er ingen overraskelse at konservative På NKFs henvendelse svarte Helse- og om­ forsknings­funnene. Helsetilsynet ble varslet, og det for leger som kommer i samvittighetskonflikt i krefter for enhver pris søker å undergrave kvinners sorgs­departementet at de så svært alvorlig på ville bli vurdert ytterligere informasjonstiltak. forbindelse med abortsøkende kvinners rettigheter. rett til selvbestemmelse i abortspørsmålet. Det er Enkeltlegers samvittighet må ikke hindre kvinners imidlertid mer overraskende at noen syke­hus også lovfestede rett til selvbestemt abort. prøver å omgå loven, 34 år etter at den ble vedtatt. Lov om selvbestemt abort av 1978 gir kvinner Norsk Kvinnesaksforening er glad for at helse- Grunnlovsendring? rett til selv å ta avgjørelse om abort før 12. svanger­ og omsorgsministeren er klar i sin tale og fastslår skapsuke. Helsepersonell har rett til å reservere seg at den ulovlig praksisen må opphøre, enten den mot å delta ved inngrepet. Samtidig får kvinner forekommer blant fastleger eller i sykehus. Vi hen­ I forslaget til endringer i Grunnlova har men- rett til å få søknad om avbrudd fremmet for en stiller til regjeringen å sørge for at lovens inten- neskerettighetsutvalget foreslått en bestemmelse legenemnd når svangerskapet er over 12 uker. Slik sjoner respekteres, og at ikke enkelte fastleger når om at ”Ethvert menneske har en iboende rett til søknad skal behandles raskest mulig for å unngå frem med sine krav om rett til å reservere seg. liv”. NKF har skrevet til Stortinget og bedt om at ytterligere forlengelse av svangerskapet. ordene ”fra fødselen” føyes til slik at det ikke kan At enkelte sykehus trenerer kvinners rett til å Uttalelse vedtatt på NKFs landsmøte reises spørsmål om dagens abortlovgivning er i møte en nemnd for vurdering av søknad om abort 12. mai 2012 strid med en slik grunnlovsbestemmelse.

Nye regler for fødsler Rekonstruksjon av bryst

Aftenposten 13. jan 2012: selv har midler til å betale for behandling og Norsk Kvinnesaksforening ga sin fulle støtte til ressurser for å gjennomføre rekonstruksjonen Tidligere ble sykehusenes praksis med å kreve pleie. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen kvinnene som demonstrerte foran Stortinget 1. samtidig som brystet fjernes. Dette er selvsagt penger for fødsler strammet inn. Helse- og (Ap) gjorde dette klart etter at Kvinnesaksfor­ mars, fordi det tok altfor lang tid før fjernete avhengig av at det er medisinsk forsvarlig. omsorgsdepartementet presisterte at sykehusene eningen i november i fjor reagerte sterkt på et bryst ble rekonstruert. NKF mener et fjernet bryst har plikt til å dekke utgiftene ved fødsler og an- medieoppslag om at Sørlandet sykehus krevde må rekonstrueres innen et år. En årsgaranti er Uttalelsen ble sendt Helsedepartementet og nen øyeblikkelig hjelp for asylsøkere som ikke 17 000 kr i betaling fra en etiopisk kvinne. et mildt krav, og helsemyndighetene må sette av -direktoratet, samt Stortinget.

4 5 Dagens fokus Dagens fokus

Tredelt foreldrepermisjon Mor og barn forsømmes

Etter forslag fra regjeringen er det nå vedtatt en permisjonstida fra yrke? Og hva skal foreldrene tredeling av foreldrepermisjonen med like store bruke like lang tid på: amming, bleieskift, tur kvoter (12 uker) for mor og far etter fødselen. med barnevogna, nattevåk – eller? Det sies det Tre uker før fødselen er forbeholdt mor. Dessuten ingenting om. Det er ingen klargjøring av barns får foreldrene en felles del på 20 uker med 100 behov og utvikling i den første levetida og hvor- prosent lønn eller 30 uker med 80 prosent lønn dan omsorgen kan ivaretas på en tilfredsstillende som de kan fordele slik det passer dem. måte av henholdsvis mor og far. Det er heller Det er viktig at vi har en fedrekvote på en viss ingen drøfting av mors og fars like eller forskjel- størrelse, gjerne12 uker, for å styrke fars engasje- lige roller. Dette er desto mer påfallende, ettersom ment i familien i barnets første leveår. Kvoten bør myndighetene søker å fremme en dyptgripende omfatte alle fedre og være fleksibel slik at den kan endring av arbeidsdelingen i familien. langt borte, de kommunale barselstilbudene tilpasses ulike situasjoner. I forslaget vises det til at helsemyndighetenes begrenset, og barnepsykologer med innsikt på I hele mitt liv har jeg kjempet for fedrekvote. perspektiv. Men ikke alle mødre er klare til å gå råd om amming kan følges. Men anbefalingen feltet deltar lite i den offentlig debatten slik at den Men når den først kom, forestilte jeg meg aldri på jobb trekvart år etter fødselen, og slett ikke alle fra Nasjonalt kompetansesenter for amming om kunnskapen som fins, blir allment kjent. I tillegg at den skulle gå på bekostning av mor og barn. barn er klare til å begynne i barnehage ved 1 års at mor må ha minst åtte måneders permisjon et- kommer at forskningsinnsatsen på spedbarns- Likevel er det dette som er i ferd med å skje. alder. Og regjeringen framhever at tredelingen har ter fødselen, forutsetter at mor får hele fellesdelen og småbarnstida trenger vesentlig styrking for Fedrekvoten på 12 uker er tatt dels ved å forlenge prinsipiell betydning ved at det blir tydeligere at av foreldrepermisjonen slik den nå er. å gi skikkelig grunnlag for vurdering av ulike foreldrepermisjonen, dels ved å redusere den felles foreldrene har like stor rett til den felles delen av Regjeringen vil fremme et ”likestilt forel- omsorgsordninger. delen som også mor kunne ta tidligere. Nå er den permisjonen. Det ønskelige er altså at far får mer dreskap” og understreker at en tredeling av Forholdene blir ikke bedre av at mødrenes maksimale permisjonen mor kan få, mindre enn enn før og mor mindre. permisjonen er et viktig tiltak for likestilling og innsats i forbindelse med fødsel og amming ofte den Brundtland-regjeringen innvilget for tjue år Det er gledelig at mødrekvoten nå økes slik likelønn. Men ”likestilling” i forbindelse med blir undervurdert i den offentlige debatten og bar- siden. Mor kan nå ikke få mer enn maksimum 32 at vi ikke lenger har den groteske situasjonen svangerskap, fødsel og spedbarnsomsorg kan nas behov innsnevret og forenklet. Amming for uker etter fødselen med 100 prosent lønn eller 42 at fars kvote er større enn mors. Det er likevel ikke oppnås ved at mødre og fedre behandles som eksempel dreier seg om langt mer enn næringsrik uker med 80 prosent lønn, hvis hele fellesdelen selsomt at økningen begrunnes med at mors kvote om de er helt like. For det er de altså ikke. Det er føde. Det er en situasjon der barnet blir stimulert tilfaller henne. Noen vil mene at dette fortsatt skal komme på linje med fars. En skulle tro at heller ikke oppgavene deres. Likestilling kan ikke fysisk, psykologisk, intellektuelt og sosialt ved å er en romslig permisjon, spesielt sett i europeisk andre grunner var mer nærliggende. Men den oppnås ved lik behandling av kvinner og menn, føle mors kropp, høre hennes stemme og møte avgjørende grunnen til at vi i det hele tatt har en men med likeverdig behandling, som tar hensyn blikket. Dette er helt sentralt for personlighetsut- foreldrepermisjon, nemlig å ivareta mors og barns til naturlige og sosiale forskjeller. Skjer ikke dette, viklingen, og psykologer framhever betydningen behov på en god måte i forbindelse med fødsel og blir resultatet at kvinners stilling svekkes. For av kontinuitet i kontakten, særlig i løpet av amming, blir ikke tillagt vesentlig betydning. øvrig må likelønn primært gjennomføres ved barnets første leveår. For regjeringen er et hovedhensyn at begge tiltak i arbeidslivet, ikke i familien. I en erkjennelse av mor og barns behov i første foreldre skal ha rett til like lang tid med barnet. Det er foruroligende at den tidlige barneom- leveår bør regjeringen sørge for en forlengelse av At det er positivt at både mor og far er involvert i sorgen skal endres vesentlig i landet som helhet i mødrepermisjonen der det er behov for dette. omsorgen fra fødselen av, er ingen uenig i. Men en situasjon der unge foreldre svært ofte mangler ”like lang tid”, hva i all verden skal det bety? kunnskap om barns utvikling fysisk, psykisk og Torild Skard,

Foto: Krister P Er det av døgnets 24 timer eller av den lønnete sosialt. Besteforeldre som kan gi råd, kan være psykolog og pedagog 6 7 Dagens fokus Dagens fokus Likestillingslykke Kristin Briseid har nylig gitt ut sin samfunnskritiske bok "Likestillingslykke", en original og personlig bok om likestilling, karriere og omsorg for barn. Briseid spør blant annet: Kan et vellykket likestillingssamfunn også være dypt kvinneundertrykkende? Hva skjer med mellommenneskelige bånd i et samfunn der idealet er fulltidsarbeid for alle?

Briseid (f. 1972) er mor til fire, cand. Briseid avviser den politiske bås- de første leveårene. At det gjennom dobbelt fulltidsar- polit. med sosialhøgskole og yrkeser- tenkningen som hindrer samarbeid, bare er på kort sikt det beid og barnehageutbygging. faring som forsker og seniorrådgiver. nytenkning og praktiske løsninger. er motsetning mellom Hun argumenterer for at tiden er Hun irettesetter forskere som ukri- økonomiske hensyn og Briseid henter kunnskap fra inne for å definere en ny feministisk tisk aksepterer fulltids arbeidsliv grunnleggende, menneske- familieterapeuter, psykolo- drøm: Et samfunn der ingen taper på som utgangspunkt og norm for lige behov. At barn trenger ger, førskolelærere, leger og at barn, eller andre mennesker, får sine samfunnsanalyser. Hun refser tilknytning til noen få sta- forskningsprosjekt. I tillegg den omsorgen de trenger. feminismen som ensidig vektlegger bile omsorgspersoner, men at mange barn i stedet har hun intervjuet kvinnesakskvinner, yrkesaktive fulltids lønnsarbeid for alle kvinner, vokser opp med foreldrenes stadig nye kjærester. og hjemmearbeidende kvinner og menn. Feminismens «hus» er okkupert Kristin Briseid også småbarnsmødre. Samtidig av profitt, konkurranse og karriere, kritiserer hun det selvtilfredse i det Fagfolk innen barne- og familiesektoren er uroli- Likestillingen i Norge er slett ikke fullkommen mener Briseid, og omsorgsverdier undervurderes. hun kaller «hjemmeetikken». Hun argumen- ge for dagens arbeidsmønster, men ser løsninger i sett fra den fulltidsarbeidende mors perspektiv. I likhet med mange andre unge mødre opplever terer modig og klokt angående den konstruerte sekstimersdagen. Et prøveprosjekt på 1970-tallet, Briseid oppfordrer feminister, forskere, politikere hun et helseskadelig press mellom kravet til motsetningen mellom omsorg og karriere. kalt ektefelledelt arbeidstid, der begge foreldrene og folk flest til å erkjenne dette. Mange dobbelt- fulltids lønnsarbeid og kravet til hjemmeomsorg. Feminismen må respektere kvinner som ønsker jobbet deltid, viste seg å være svært vellykket for arbeidende mødre lever med negativt stress på Feminismen er mest opptatt av å sikre kvinner å styrke livsviktige mellommenneskelige bånd, parforholdet, for fedrenes kontakt med barna og grunn av gapet mellom forventninger og det de rettigheter i et mannsdefinert arbeidsmarked og som kvinner tradisjonelt har vektlagt. Feminis- for likestilling, men det var ikke politisk vilje til å greier å innfri. Negativt stress over tid fører oftest bortforklare kvinnenes samvittighet. Briseid synes men må være raus og ha kunnskap nok til å videreutvikle det. Ap-regjeringens familiemelding­ til sykdom. Briseid utfordrer: «Det er lite grunn til denne samvittigheten burde legge grunnlaget kjempe for en allsidig kvinnerolle. fra 1973–74 slo fast at likestilling skulle oppnås å tro at de økonomiske og politiske aktører som for en ny feminisme, fri fra mennenes rasjonelle i dag dominerer utviklingen, skal endre kurs. prinsipper, basert på kvinnenes egne verdier. Briseid fremlegger kunnskap som det karriereo- Derimot er det grunn til å arbeide for at feminis- rienterte samfunnet helst ikke vil ta konsekven- men gjenfinner sin selvstendighet overfor dem.» sene av: At nok tid til tilknytning i barndommen Det avgjørende spørsmålet blir da: Er det på kan være avgjørende for et menneskes liv. At høy tid at feminister våger å være skeptiske til dagens familiepolitikk, med barnehagestart for dagens politisk korrekte feminisme? ettåringer, i verste fall er skadelig for små barn. At psykososiale vansker hos ungdom og voksne Janicke Karin Solheim, ofte har sammenheng med utrygg tilknytning leder Drammen Kvinnesaksforening Foto: Rune Kjær Valberg/NRK Kristin Briseid har valgt å være hjemme med barna når de er små. Janicke Karin Solheim 8 9 Dagens fokus Dagens fokus Kvinners økonomi – et samfunnsansvar

Bør staten ta et større ansvar for økonomisk rettferdighet mellom kvinner og menn?

Norske kvinner kommer til investeringer som han siste utvidelsene av fedrekvoten Kvinners omsorgsorien- dårlig ut økonomisk etter kan kreve en større andel har den foreldrepermisjonen tering både i yrkesvalg samlivsbrudd, og Julie av. Manglende rett til deling mødre kan ta blitt redu- og arbeidstilpasning blir Brodtkorb oppfordrer kvin- av pensjonspoeng mellom sert, samtidig ses kvinners dermed problemet, og de ner til å ta ansvar for egen ektefeller/foreldre gjør at permisjonsuttak i økende økonomiske konsekven- økonomi ved ikke å gå i kvinners ulønnede om- grad som et problem. Som sene av mer omsorgsorien- hjemmefellen og ved å inn- sorgsarbeid i familien også middel for økonomisk terte livsløp for pensjon og, gå private avtaler dersom straffer seg i det lange løp, og kjønnsrettferdighet er ikke minst, ved samlivs- de reduserer arbeidstiden av særlig ved samlivsbrudd. Også permisjonsdeling et høyst brudd, blir kvinners ansvar. hensyn til familien. Slike andre rettigheter og goder, usikkert virkemiddel, I dette ligger en nedvurdering individuelle løsninger kan senest pensjonsreformen, tar som sender et tvetydig signal av behovet for og verdien av nok være bra for noen, men utgangspunkt i at alle, både om verdien av mødres omsorg for barn. omsorg, som samfunnet er for mange vil en slik kalku- menn og kvinner, jobber full avhengig av, og en manglende verdsetting av lerende økonomisk frem- tid hele livet. Nedvurdering kvinner som ser og tar dette ansvaret. gangsmåte oppleves som Kvinner fremstilles ofte som litt dumme, som fremmed. Familien er for de Margunn Bjørnholt Forestilt likestilling fortsatt i stor grad velger lavtlønte jobber i kvin- Økonomisk kjønnsrettferdighet fleste et kjærlighets­fellesskap Selv om pensjonspoeng nedominerte yrker, tar mer permisjon og reduserer Det bør være et samfunnsansvar å sørge for øko- som preges av gaveøkonomiens rasjonalitet, og for omsorg representerer en viss verdsetting av arbeidstiden for å få familiekabalen til å gå opp. nomisk kjønnsrettferdighet. Kanskje bør staten det vil være vanskelig på eget initiativ å fremme egenomsorg for barn, går hovedtendensen mot bry seg mindre om hvordan folk lever sine liv og åpne krav om motytelse på forskudd. at betalt arbeid blir et stadig viktigere grunnlag heller bidra til økonomisk kjønnsrettferdighet i for rettigheter i Norge og internasjonalt. Velferds- resultat enn mer moralsk og økonomisk press Omsorg straffer seg statsforskeren Jane Lewis har advart mot en politikk for å få kvinner og menn til å leve helt like liv. I dag står kvinner, som reduserer eget lønns- basert på en forestilt likestilling og en ide om Verdsetting av og kompensasjon for omsorg innen arbeid og karriereambisjoner til beste for felles autonome og selvforsørgende individer, mens virke- familien ved samlivsbrudd og over livsløpet, og barn og familien, svakere rettslig enn tidligere, ligheten fortsatt er at kvinner tjener mindre og tar grep i arbeidslivet, som et virkelig likelønnsløft ved at redusert arbeidstid ses som et individuelt et større ansvar for det ulønnede omsorgsarbeidet. og seks-timersdagen, ville være viktige tiltak for og fritt valg. Kvinnenes svakere lønnsutvik- Ann Shola Orloff reiser en tilsvarende bekymring oppvurdering av omsorg og normalisering av ling og eventuelle karrieretap gir dermed ikke for avskaffelse av mødrerettigheter, kombinert med kvinners omsorgsorienterte livsløp. grunnlag for kompensasjon fra den andre. I det en mer eller mindre hardhendt arbeidslinje overfor øyeblikk man går fra hverandre, ses begge som ”økonomisk inaktive”, særlig alenemødre. Også i Margunn Bjørnholt, selvforsørgende individer. Videre faller retten til Norge har støtten til enslige foreldre blitt redusert sosiolog og forsker, skjevdeling av boet ofte negativt ut for kvin- og det er foreslått ytterligere kutt. Reduksjon av Kvinneuniversitetet i Norden ner, fordi kvinners inntekt gjerne går til goder barnetrygd og av kontantstøtte bidrar ytterligere "Kvinner har samme muligheter som som blir oppbrukt og spist, mens mannens går til å innskjerpe dobbel-fulltid som ideal. Med de menn, bare de selv vil og er dyktige nok" 10 11 Dagens fokus Dagens fokus Obligatorisk kvotering må til

Etter siste kommuneval må til og med ein hjelpa til med å spreia han. Vi gjorde så I teorien ser vallova vår fin og du lista uretta, tel ho i praksis optimistisk kommunalminister skjøna godt vi kunne, distribuerte brosjyren i demokratisk ut. Men i praksis ikkje med i valet av personar. at vi ikkje får demokratiske kommune- 2500 eks i papir og vidt i kring på nettet reiser ho grunnleggjande problem. Skal vi få kjønnsbalanse i folkevalde organ, må styre i vår levetid, dersom ho ikkje tar og skreiv i avisene, men kommunevalet Det verkar så greitt at velgjarane kan krysse inn vi få obligatorisk kvotering. Annankvar kvinne grep. Vi har hatt kampanjar for fleire syner at vi fekk lite gjennomslag. kandidatar dei likar. Men under halvparten – og mann på lista ville vera eit godt steg framover, kvinner i kommunestyra ved kvart val Hundre år etter at kvinner fekk ålmenn omlag 40 prosent – av velgjarane gjer bruk av den­ eller krav om minst 50 prosent kvinner på alle sida 1967, og talet har gått oppover, langsamt, kommunal røysterett har vi berre 38,2 prosent ne retten og settjer kryss på listene. Det er eit mind­ deler av lista. Så kan våre ansvarlege styresmak- langsamt. Når vi frå kvinnesakshald har bedi kvinner i kommunestyra. Mennene har solid retal som i praksis utøver "velgjardemokratiet". ter i mellomtida finna ut korleisdei kan gjera det styres­maktene om å vedta kvinnekvotering, har dominans med 61,8 prosent. Tala nokon om politiske arbeidet meir tiltrekkjande, og korleis dei sagt det ikkje var naudsynt. Det gjekk fram- ”likestillingslandet”? Ein grunn til at mange ikkje rettar, er at dei ikkje dei kan gjera valordninga meir demokratisk. over av seg sjølv. Ser vi på partia, er mannsdominansen størst i Frp skjønar korleis dei skal gjera det. Det er heller med 73 prosent, H med 65 og Krf med 64. Sp og V ikkje lett å skjøna at du må retta på ei liste for å Torild Skard, leiar Norsk Kvinnesaksforening Men kor sakte skal det gå? Ved siste val auka har 61 prosent og Ap 56. Berre SV har kvinnefleir- gi uttrykk for at du liker lista som ho er. Leverer Trykt i Klassekampen 11. feb 2012 kvinne­representasjonen med 0,7 prosent. Med tal på 51 prosent. denne farten vil vi få kjønnsbalanse om to gene­ rasjonar, i 2079! Halvparten av landa i verda nyttar nå ulike former for kvotering for å auka talet på kvinner i folkeval- FNs kvinnesjef: Bruk kvotering Til vår overrasking vedtok Likestillings- og diskri- de organ. Ein kan kvotera på mange måtar. Noreg mineringsombodet før valet i fjor at ho ikkje ville nyttar ei av dei veikaste formene: friviljug partikvo- Høsten 2011 vedtok FNs generalforsamling en organer og få kjønnsbalanse, om nødvendig følgje etablert praksis og organisere ein kampanje tering. Men skal vi få kjønnsbalanse om ikkje altfor resolusjon om kvinner og politisk deltaking med positiv særbehandling, i alle offentlige stil- for å få fleire kvinner inn i kommunestyra. Norsk lenge, må vi nytta obligatorisk kvotering. som bl.a. oppfordrer alle stater til å fjerne linger. (Se A/res/66/130 av 19. mars 2012). Kvinnesaksforening ba då Kommunaldeparte- lover, reguleringer eller praksiser som på en Lederen for UN Women, Michelle Bachelet, mentet om å lage ein kampanje og fekk nei. Dei Det må fleire kvinner på vallistene. Nå var det diskriminerende måte hindrer eller begrenser oppfordrer alle land til å bruke kvotering for å var nøgde med informasjonsmaterialet dei hadde, totalt berre 42 prosent. SV var det einaste partiet kvinners deltaking i politiske prosesser. State- øke kvinnerepresentasjonen i parlamentene. sa dei. Men materialet var til lita nytte. Det var ei med over 50 prosent. Dinest kom Ap med 48 pro- ne blir anmodet om å øke kvinners deltaking Økt deltaking for kvinner i politikken styrker reint teknisk rettleiing utan svar på viktige spørs- sent, Krf og Rødt med 45 og Frp nederst med berre i politikk bl.a. ved å tilpasse eller demokratiet, likeverd og økono- mål og utan spor av kjønnsperspektiv. Du fekk 29 prosent. Så må fleire kvinner få tilleggspoeng. endre valglovene slik at kvinner mien og bi­drar til oppfyllelse av veta at du kunne setja kryss på vallista ved ein Nå var det berre 41 prosent kvinner blant kandi- og menn har like muligheter til menneskerettighetene, fastslår hun. kandidat du likte, men ikkje kvifor du burde gjera datane med slike poeng. Til slutt må fleire kvinner å bli valgt. De politiske partiene UN Women har laget et kart over det og slett ikkje at kvinner burde få kryss. Saman få kryss frå veljarane.Faktisk reduserte veljarane må stimuleres til å fjerne alle Women in politics 2012. med MIRA-senteret laga Norsk Kvinnesaksfore- kvinnerepresentasjonen frå 42/41 prosent til 38 barrierer mot kvinners deltaking ning ein brosjyre, men departementet ville ikkje prosent gjennom måten dei sette kryss. på alle nivå og utvikle et kjønns- Foto: UN Women/Ryan Brown Foto: UN Women/Ryan perspektiv på politikken. Det må Leder for UN Women, treffes tiltak for å øke kvinners Michelle Bachelet. Women in representasjon i besluttende Politics 2012 pressekonferanse

12 13 Dagens fokus Dagens fokus 8. mars 2012

Tone Rønoldtangen, sier at likestillingen er kommet for langt. Vi har 1. kvinnelige leder av LO Stat, talte i Oslo: langt igjen til full likestilling på alle områder. Og vi må se på kvinnenes situasjon globalt. Mye har heldigvis skjedd siden Camilla Colletts Mange kvinner får ikke skolegang og utnyttes un- tid. Men vi har fortsatt en kamp å kjempe når det der slavelignende forhold i et uregulert arbeidsliv. gjelder likestilling og likeverd. Og likelønn, ikke Aller nederst på stigen finner vi menneskene på minst. Kvinners økte deltakelse i arbeidsmarkedet flukt. Det gjøres viktig arbeid for å forbedre deres har bidratt vesentlig til verdiskapningen og den situasjon, men fortsatt er det en lang vei å gå. Vi økonomiske veksten i Norge. Kvinners sysselset- har ikke lov til å «sitte i vårt hjem, og si det er ting er i dag nesten på samme nivå som menns. sørgelig, stakkars dem», som Arnulf Øverland Flere kvinner enn menn har høyere utdanning. skrev. Til tross for dette og en relativt jevn inntektsfor­ 8.mars begynte som en solidarisk dag, den er deling i befolkningen, tjener kvinner i gjen- det nå, og vi skal sørge for at den skal fortsette å nomsnitt vesentlig lavere enn menn. Også når vi være det i fremtiden. korrigerer for deltid. Tone Rønoldtangen, fra bekransingen av Camilla Colletts minnesmerke. Lønnsforskjellene er ikke blitt borte. Ung- dom er fortsatt tradisjonelle i sine yrkesvalg, og Janicke Solheim, På den internasjonale kvinnedagen ønsker vi å mesteparten av omsorgsarbeidet, både hjemme lønnsforskjellene følger det kjønnsdelte arbeidsli- Nestleder i NKF og styremedlem i International markere internasjonal solidaritet med verdens og i yrkesliv. En bedre fordeling av dette er abso- vet. Kvinner arbeider også mye deltid, frivillig og Alliance of Women, ga uttrykk for sine menin- kvinner fordi: lutt ønskelig. ufrivillig. ger i Drammen: • Det fremdeles eksisterer urettferdighet, kvinne­ Videre er bare Selv om stadig flere menn tar ut «pappa­ undertrykkelse og brudd på menneskerettigheter • 17% av ordførerne kvinner permi­sjon», er det fortsatt kvinnene som har De rettighetene vi har, har ikke kommet av seg • Kvinners rett til abort blir utfordret i mange • 23% av topplederne i staten kvinner hovedansvaret i familien. Når de får barn, går selv. Det er engasjerte kvinner som har jobbet land, blant annet i USA • 22% av toppelederne i privat sektor kvinner kvinnens inntekt ned, mens mannens øker. iherdig for dem i langt over 100 år. I andre land • Kjønnslemlestelse av unge jenter er fortsatt • 16% av professorene kvinner Kvinne­ne jobber deltid, mennene overtid. kan kvinners situasjon være mye vanskeligere. opptil 100 % i noen områder i Afrika • 17 kvinner av de 100 mest medieomtalte perso- Både samfunnet og den enkelte hadde tjent • Kvinner tjener kun 10% av verdens lønn nene på at flere så over til «andre siden» når de valgte • Kvinner eier kun 1% av verdens jord • 8% av ansatte i barnehager menn utdanning. Det hadde blitt mer «lønnslikhet» • Kvinners krav blir ofte ikke hørt i Verdens han- hvis arbeidslivet hadde vært mer blandet. Men det delsorganisasjon og Verdensbanken Det er ikke nok med markering av 8. mars en kan likevel ikke være slik at kvinner skal måtte gang i året. Arbeidet for likeverd og likestilling velge utradisjonelt for å få høyere lønn. Norge er på verdenstoppen når det gjelder formell må gjøres både på hjemmebane og ute i samfun- Vi må få slutt på verdsettingsdiskrimineringen likestilling mellom kvinner og menn. Angående net, verden over. Kvinnekamp og likestillings- som gjennomsyrer arbeidslivet. Kampen for reell likestilling har vi fremdeles en vei å gå. Vi har arbeid er et langsiktig holdningsendringsarbeid likeverd er like sentral i dag som på Camilla Col- høy arbeidsdeltagelse blant kvinner og samtidig fra et barn er født. Kvinners kamp er mer enn letts tid. Vi må bekjempe holdninger som setter høy fødselsrate. Mange års kvinnekamp har ført en feministisk kamp. Det handler om respekt for oss kvinner i bås, med forventninger om hvordan til velferdsordninger som tilrettelegger for dette. menneskerettigheter, menneskeverd, likeverd, like vi skal være. Og vi må ta til motmæle mot de som Likevel er det kvinnene som fremdeles utfører rettigheter, demokrati og mangfold. 14 15 Dagens fokus Dagens fokus

Likestillingsløft Hege Skjeie er dr.polit. og Norges første kvinnelige professor i statsvitenskap. Hun har et omfattende forfatterskap og var bl.a. med i forskergruppa som Flere nye grep må til ledet makt- og demokratiutredningen. Sammen med Marti Teigen skrev hun om «Menn imellom: mannsdominans og likestillingspolitikk» i 2003. Av Torild Skard, leder Norsk Kvinnesaksforening Hun er medlem av Stemmerettskomiteen 1913-2013 og leder av Likestillings­utvalget som utreder norsk likestillingspolitikk.

Som minister gjorde Audun Lysbakken det prisver­ ­ En effektiv samfunnsomforming må baseres på har begrenset virkning, fordi målet er uklart, i praksis i samarbeid med sivilt samfunn, dige å be om en utredning av norsk likestillings- et solid kunnskapsgrunnlag. Men det har aldri tiltakene er grunnleggende kjønnsnøytrale, offentlige organer og private institusjoner. I politikk. Med grundig arbeid bekrefter Skjeie- vært lagt opp til noen planmessig forskning for å og det gis lite rom for positive særtiltak for hvert fylke må det være personer som bidrar utvalget det mange feminister har kjent på lenge, følge opp innsats og utvikling når det gjelder li- kvinner. Det er viktig å ha en særlov på til å innhente og spre informasjon, peke på at gjennomføringen av politikken er altfor dårlig. kestilling. Og ved årsskiftet ble NIKK, det nordiske området, men den må endres til en lov mot diskriminering og iverksette positive tiltak. Utvalget fremmer en rekke konkrete forslag til nye instituttet for kunnskap om kjønn, lagt ned, og kvinnediskriminering med sikte på å sette FNs e) Dessuten må støtten til kvinne- og kvinnesaks- tiltak, deriblant et likestillingsdirektorat. den beskjedne norske kvinne- og kjønnsforsknin- kvinnekonvensjon ut i livet. organisasjonenes arbeid økes vesentlig. gen vi har hatt, kuttes nå av forskningsrådet. Det b) Videre bør det være en spesiell person eller en- Norsk Kvinnesaksforening (NKF) er enig i at det sies at det i stedet skal satses mer på å integrere het ved statsministerens kontor med oppgave Hvis regjeringen nå ikke tar en serie nye og trengs nye og mer effektive virkemidler for å få kjønnsperspektiver i all forsk­ning. Men hvordan å sikre en målrettet, samlet og dynamisk effektive grep, blir alt ved det gamle, og diskri- et mer rettferdig samfunn. Etter årtiers innsats skal det gå til? Erfaringen er at det er uhyre feministisk regjeringspolitikk. minering av halve befolkningen vil fortsette i blir kvinner fortsatt nedvurdert og diskriminert vanskelig. c) I tillegg til et eget ombud og nemnd mot kvin- praksis i ”likestillingslandet”. på grunn av sitt kjønn. De arbeider like mye nediskriminering må andre tilsynsorganer som menn, men får gjennomgående bare tre Det må være både-og, ikke enten-eller. Det er som arbeids- og medietilsynet, forbrukerom- Utdrag av høringsuttalelse fra Norsk Kvinne­ femdeler av inntekten menn får. Makteliten behov for en variert og omfattende forsøks- og budet mv. aktivt bekjempe diskriminering. saksforening. Se omtale av likestillings­ her til lands består av fire menn for hver forskningsvirksomhet som spenner fra d) Det må finnes et sentralt, ubyråkratisk pådri- utvalgets forslag i Kvinnesaksnytt 2011-2 kvinne. Regjeringens 50/50 er et særsyn. grunnforskning vedrørende kvinner verorgan med romslig økonomi som kan få side 10-11. Hele høringsuttalelsen er lagt ut I andre styrende organer har menn og kjønn til konkrete tiltak for fram kunnskap og styrke kvinners rettigheter på NKFs nettside www.kvinnesak.no solid flertall. Dessuten utsettes å gjøre ulike systemer mange kvinner for utbytting, og institusjoner mer overgrep og vold. kvinnevennlige.­ Til jentevennene våre

I århundrer er samfunnet vårt Når det gjelder konkrete Alle vi jentene.. blitt bygd opp slik at makt, virkemidler, legger NKF Gamle og unge… prestisje og ressurser er blitt særlig vekt på følgende: Nær og fjern… tildelt menn og frarøvet kvinner a) Kjønnsnøytrale Har spesielle minner om de gode tidene – i arbeid og økonomi, familie bestemmelser må vi har hatt sammen. og sosiale forhold, kultur og erstattes med kjønns- Vi har hatt vår del av harde tider da samfunnsstyring. Skal folks spesifikke. Ellers vennene våre Våre hemmeligheter virkelighet bli preget av rettfer- tilsløres forskjellene var der for å få oss til å føle oss bedre. Vår frykt dighet, kreves mer enn enkelte mellom kjønnene, Vi har delt… Vårt håp spredte tiltak. Systemer og tiltakene blir lite Våre hjerter Og våre drømmer. og institusjoner må effektive. Likestil- Vår tid La oss aldri bryte vennekjeden! systematisk legges om. lingslova fra 1978 16 17 Dagens fokus Dagens fokus Hvor er minoritetskvinnene? Vi har søkt å endre stereotype for likestilling. Hvor kommer Av Fakhra Salimi, leder MiRA ressurssenter for minoritetskvinner oppfatninger og bekjempe vold minoritetskvinnene inn i bildet? og kontroll av enkeltindivider. Minoritetskvinners organi- Men da vi søkte om støtte til å sasjoner kan oppleve å bli en MiRA-senteret er opptatt av den oppfatning at det er en form etablere krisetelefon, krisehjelp, kasteball mellom departementer likestillingsutvalgets vurdering for strukturell diskriminering og rådgivningsarbeid og aktivi- og kommunale etater. Det av frivillige organisasjoners rolle når minoritetskvinners organi- tetsstøtte til forebyggende arbeid, meste blir overlatt til skjønn fra og deres økonomiske situasjon. sasjoner ikke kommer inn under ble de store norske organisasjo- tilskudds-tildelers side. Noen Utvalget skriver at ”påvirknings- tilskuddsordningene på kvinne- nene foretrukket. Minoritetsorganisasjonene fikk ganger blir vi definert under etnisitet og noen mulighetene som ligger hos og kjønnsfeltet. bare prosjektstøtte for arbeid i miljøene, og denne ganger under kvinner og likestilling. Utvalget frivillige organisasjoner må sees i ble stadig redusert. Mens de slet for å overleve i anbefaler at organisasjoner som jobber med sammenheng med de økonomiske Det er stor forskjell mellom sitt daglige virke, styrket staten samtidig sine egne flerfoldig diskrimineringsgrunnlag, bør styrkes ressursene organisasjonene har til tilskudd som gis til store norske institusjoner og de organisasjonene som var blitt slik at de kan bli premissleverandører i arbeid for rådighet”. Det kommer klart frem organisasjoner og til innvandrer­ samarbeidspartnere med staten. likestilling. Vi håper at den strukturelle diskrimi- i utvalgets rapport at driftstilskudd organisasjoner på etnisk og neringen blir synlig slik at bevilgende instanser til frivillige organisasjoner som kjønnslikestilling. Vi mener at det Gjennom mange tiårs erfaring med å komme blir bevisst på deres egen praksis og gjøre noe jobber med familie- og likestil- Fakhra Salimi er en form for strukturell diskri- med i statlige og kommunale tilskuddsordnin- med den! lingspolitiske spørsmål er lavest. minering når avtalemessig sam- ger for å sikre drift til MiRA-senteret stiller vi Det finnes aktivitetstilskudd, men disse er fordelt arbeid mellom organisasjoner og stat/kommune spørsmålstegn ved utredningen om struktur Utdrag av MiRA-senterets høringsuttalelse. ut fra vurderinger av aktivitetenes innhold. etableres med store norske organisasjoner, og deres økonomiske muligheter styrkes tilsvarende MiRA-senteret er en kvinneorganisasjon som (Frivillighet Norge, Norsk Folkehjelp, Røde Kors, jobber for kjønnslikestilling, men vår målgruppe Redd Barna, Norske kvinners sanitetsforening og er kvinner med minoritetsbakgrunn. Dermed er Norges Fotballforbund), mens minoritetskvinne- ”Yes we can!” flerdimensjonalt likestillingsarbeid naturlig for organisasjoner som MiRA-senteret blir redusert til senteret. Vi føler imidlertid at vi ofte har falt uten- kunnskaps- og serviceleverandører til offentlige Aftenposten skrev nylig om norsk-kongolesiske grunnleggende at vi setter menneskeverd høyest, for de eksisterende støtteordningene. Driftsstøtten myndigheter og de store organisasjonene, uten at Jessica Kiil som ble slått ned på gaten i Oslo uansett hudfarge, uansett herkomstland. til MiRA-senteret er også lavest i forhold til andre vi samtidig kan være med å definere premissene natt til søndag. Samme dag var Nobelfesten i Oslo I dag lever vi i et mangfoldig Norge med organisasjoner som har jobbet over flere ti år med for likestillings- og integreringsarbeidet. Det svek- hvor to kvinner fra Afrika og en fra Midtøsten ble mange forskjellige meninger, aspekter, perspek- etniske minoriteter generelt. ker også det økonomiske grunnlaget for å drive hedret for sin innsats for fred. tiver, kulturer og religioner. Det er en styrke likestillings- og integreringsarbeid i organisasjo- Det er knapt fem måneder siden terrorangre- for demokratiet. Vi vil bevare det. Vi trives best MiRA-senteret har flere ganger søkt driftsstøtte ner med sterk minoritetsforankring. pet 22. juli som den norske regjering besvarte ved å leve blant likestilte medmennesker som fra tilskuddsordninger for kjønnslikestillings­ med et ønske om mer demokrati, mer åpenhet og viser hverandre gjensidig respekt. Vi bryr oss. Vi organisasjoner og BLD (Barne-, likestillings- og Et eksempel på dette er MiRA-senterets arbeid humanitet. Vi er overbevist om at denne visjonen kjemper mot enhver form for vold. Vi beundrer inkluderingsdepartementet), men har ofte fått mot tvangsekteskap. Vi har vært en pioner på det- har bred støtte i Norges befolkning. At forbipasse- Jessica Kiil for sitt mot til ikke å tie om hverdags- avslag, fordi vi ikke fyller kravene. Til gjengjeld te feltet med forebyggende arbeid, etablering av rende raskt grep inn og hjalp Jessica Kiil gir håp. diskriminering, og vi ønsker å gi henne vår fulle har vi fått tilskudd til konkrete aktiviteter. Vi nettverk og samarbeid med skole og barnevern, Men det er fortsatt et stykke vei å gå før hennes solidaritet og støtte. ser på tildelingspraksisen på likestillingsfeltet organisasjoner og offentlige instanser. Vi har ønske om å bli møtt som "et resurssterkt individ" (etnisk og kjønn) med stor bekymring og er av gitt ut materiell og arbeidet med empowerment. vil bli oppfylt. For å kunne nå dette målet er det Vedtatt av arbeidsutvalget i NKF 13. des 2011 18 19 Apropos histoien2013-markeringer Nye kvinnebiografier

NKF planlegger markeringer i juni 2013 på forskjellige steder rundt om i landet "Kors og kårde, Marta Steinsviks liv og virke 1877-1950" der Landskvinnestemmerettsforeningene var særlig aktive fram til 1913. av Ingeborg Solbrekken, Vidarforlaget, 2012

Markeringene vil være historiske med drakter Boka tar en av Norges betydeligste dis- Hun gikk til injuriesak mot en og innslag fra stemmerettskampen, men de kan sidenter og kvinneforkjempere ut av katolsk prest som skrev at hun også omfatte aktuelle krav vedrørende kvinner og glømselen. Marta Steinsvik var forfat- var en “løgnerske i helvetes politikk. Markeringene vil ta form av opptog eller ter, teolog, egyptolog, oversetter og tjeneste“. I sin bok Sankt Peters møter. Det er av særlig betydning å få fram lokale språkviter. Gjennom rettssaker, i skrift Himmelnøkler beskrev hun deler aktiviteter, krav og kvinnepionerer i stemmeretts- I utgangspunktet planlegges besøk til Bergen, og tale utfordret hun mannskulturen av den katolske kirkes moralteologi kampen og framover. Dram­men, Fredrikstad, Horten, Kristiansand, som hersket i skolen, medisin og som ren pornografi. Riksadvokaten Lille­hammer, Stavanger, Tromsø og Trondheim. psykiatri, retts- og fengselsvesen. inndro boka, men tapte rettssaka I 2012 vil medlemmer av NKF reise til de ulike Et par andre steder kan komme til, avhengig av Hun ble innlagt på asyl i et halvt mot henne. Hun refset mishand- stedene, holde foredrag om stemmerettskampen interessen. I Oslo vil markeringen i juni 2013 år som kronisk sinnssjuk, men lingen av landssvikfanger i boka og dagens utfordringer mht kvinners politiske skje foran Stortinget i samarbeid mellom NKF og fikk seinere attest på at hun ikke Frimodige ytringer i 1945 og ble satt innflytelse, samle interesserte lokale aktører og Ottar, Sanitets­foreningen og evt. andre interesserte var det. Marta Steinsvik bekjempet kirkens under overvåkning. Kort sagt: her er planlegge og organisere markeringer. Spesielt vil organisasjoner. kvinnesyn og talte som første norske kvinne interessant lesning om et dramatisk kvinneliv og det bli arbeidet for å få satt fokus på lokale kvin- fra prekestolen under en gudstjeneste i 1921. en forkjemper for kvinners menneskerett. nestemmerettspionerer og kvinnelige politikere Håpet er at aktivitetene vil bidra til å levendegjøre i fortid og nåtid. NKF vil søke samarbeid med historien, ikke minst kvinners innsats, at de vil lokale lag, foreninger og kvinnesaksmiljøer. understreke at framskritt ikke kommer av seg selv, "Kvinnen bak fredsprisen, historien om og at de vil peke framover mot det som står igjen Kvinner med bakgrunn fra andre land oppfordres å gjøre her til lands og om mulig også utover Bertha von Suttner og Alfred Nobel" til å delta i markeringene med drakter og innslag landets grenser, for at kvinner og menn med ulik av Anne Synnøve Simensen, Cappelen Damm, 2012 fra stemmerettskampen i deres eget land og/eller bakgrunn skal få like stor innflytelse i samfunnet. krav om rettigheter for kvinner i Norge. Vi har hørt så ofte om Bertha von hun egentlig var fredsprisens mor. NKF har fått tilskudd på kr 40 000 fra BLD til Suttner. Hun var en ledende skik- Men det har vært vanskelig å få et informasjonsspredning, kunnskapsinnhenting, kelse i fredsbevegelsen på 1800- skikkelig bilde av hennes rolle her. mobilisering, planlegging og organisering høsten tallet og fikk stor innflytelse med Det var som en følge av hennes 2012. I 2013 vil det bli søkt om støtte bl.a. til drak- sin antikrigsbok Ned med våpnene. møte med Alfred Nobel og deres ter og annet utstyr, alt ettersom arrangementene I 1891 stiftet hun Østerriksk freds- lange vennskap at Nobel tok en tenkes utformet på de ulike stedene. forening og på de mannsdominerte fredspris med i sitt testamente. fredskongressene stod hun fram som Men hva skjedde egentlig? I Liv Glasser og Gunnhild Ramm Reistad vil være en liberal og kraftfull leder. Hun ble kalt boka si kaster Anne Synnøve ansvarlige for styringen og gjennomføringen av “fredsbevegelsens sjefsgeneral“. Simensen nytt lys på freds­ prosjektet. Er du interessert, ta kontakt på e-post: Hun var den første kvinnelige freds- prisen, og gir kvinnen bak [email protected] eller [email protected], tele- Danske kvinder i optog til Amalienborg, 5. juni 1915. prisvinneren i 1905, og det blir sagt at den anerkjennelsen hun fortjener. Danske Kvinders Fotoarkiv, KVINFO. fon 958 44 844 (Liv) eller 952 15 069 (Gunhild). 20 21 Apropos histoienBokomtaler Livet er et pust. Ragna Nielsen – en biografi lamentarisme, unionsstrid, flaggsak, bohemers av Mari Jonassen, Aschehoug, 2011 innflytelse, litteraturens og kunstens gullalder, språkstrid og kvinnesak. Boken vekker ønske Mari Jonassen har skrevet en fascinerende var kontroversielt. For Ragna Nielsen Som litteratur- om å lære mer om denne viktige perioden. Ikke og underholdende biografi om en bemer- ble dette en hjertesak, og hun gjorde alle kritiker tolket hun Ibsens, minst vekker den lysten til å lære mer om Ragna kelsesverdig kvinne. Kvinnesakspioneren dystre spådommer til skamme. Hun startet Bjørnsons og Lies verker fra et kvinneperspektiv. Nielsen selv. Underlig nok er hun ikke så godt og pedagogen Ragna Nielsen fremstår den første store fellesskolen for jenter og Hun var en glimrende stilist og en uredd, ofte kjent i dag. Hun er kommet i skyggen av Gina som en mangfoldig og sammensatt per- gutter i småskole, middelskole og gymnas krass, debattant. Samtidig refset hun ofte sine Krog og Åsta Hansteen. Hva skyldes det, hun som sonlighet. Boken gir et fengslende portrett i Kristiania. Skolen ble raskt en eliteskole medsøstre for unnfallenhet og manglende sam- var en høyt respektert, om enn omstridt, skikkelse av en usedvanlig og modig person, foruten Mari Jonassen med imponerende eksamensresultater. funnsengasjement. i sin tid? Kanskje forklaringen er nettopp dette, et interessant bilde av de store sakene som Den ble sett på som radikal og bane- at hun var omstridt dominerte det norske samfunnet før og etter brytende, ikke bare fordi jenter og gutter gikk Ragna Nielsen var bemerkelsesverdig. Hun hadde og sammensatt og forrige århundreskifte. sammen, men også fordi hun av prinsipp brukte skarpe, til dels kontroversielle meninger og stor dermed vanskeli- både menn og kvinner som lærere. Selv ble hun arbeidskapasitet. Hun skrev en mengde artikler gere å plassere. En Ragna Nielsen (1845-1924) var født i Kristiania i den første kvinnelige gymnasbestyreren i Norge. i aviser og tidsskrifter og holdt hundrevis av av grunnene kan en borgerlig familie og vokste opp i trygge, privi- foredrag, særlig om kvinners likestilling offentlig også være at hun, legerte kår. Men da foreldrene ble separert 1854, Ragna Nielsen var en pioner også innenfor og privat, kvinners stemmerett på linje med som den realistiske begynte hun, bare 15 år gammel, med privatun- kvinne­­saken. I 1884 var hun en av stifterne av menns og likestilling i samlivet. Hun reagerte og handledyktige dervisning for å bistå sin mor, som nå med ett Norsk Kvinne­saksforening og satt som formann i på datidens dobbeltmoral der menn hadde stor personen hun var, havnet i trange økonomiske kår. Hun underviste to perioder. Utvikling, sosialt ansvar og frigjøring frihet og kvinner tilsvarende begrensninger. Hun på sine eldre dager i mange år, perfeksjonerte seg i fremmedspråk var hennes hjertesaker. Hun krevde fri adgang for kunne være både utfordrende og konservativ på ble en overbevist og ble etter hvert en svært dyktig pedagog. Men kvinner til alle yrker og full likestilling i juridiske én gang, var opptatt av stand og individstatus spiritist. Dette noen fast stilling fikk hun ikke. Dermed våknet og samfunnsborgerlige rettigheter. Hun ble en av samtidig som hun arbeidet for ugifte kvinners kår provoserte mange tanken på å skape sin egen skole, en fellesskole grunnleggerne av Kvinnestemmerettsforeningen, og deres barns rettigheter. Hun så kvinnesaken i og bidro kanskje til Portrettet er malt av for gutter og jenter. At begge kjønn skulle gå i underviste ubemidlede kvinner gratis i Kvinne- sammenheng med barn og unges leveforhold, ut- å rive henne ned av Asta Nørregaard samme klasse og undervises i de samme fagene saksforeningens regi og gikk til angrep på kirkens dannelse og oppdragelse. Ragna Nielsen ønsket å pidestallen. i 1903 kvinnesyn. Hun sto på Bjørnstjerne Bjørnsons kombinere lærerens og samfunns- side i sedelighetsfeiden, forsvarte Christian Krohgs refserens roller med morsrollen. Uansett, Mari Jonassens biografi har "Albertine" og støttet fyrstikkarbeiderskenes streik. Hun mente oppriktig at kvinnene til fulle bidratt til å gi Ragna Nielsen var bedre pedagoger enn menn, og tilbake den plassen hun fortjener Ragna Nielsens første artiumskull, 1887. (Ved en feil fikk at skolen var den viktigste basen for som kvinnesakspioner og samfunns- bildet på side 22 i Kvinnesaksnytt 2-2011 samme tittel, livslang læring. reformator. men det var et ekstraordinært kull fra 1892). Bak fra venstre: Ragnhild Qvam, Asta Kjølseth, Gudrun Broch Foruten rene fakta gir Mari Jonas- Anmeldt av Sidsel Mellbye og Ella Anker. Foran fra venstre: Regine Haug, Ragna Nielsen og Marie Lundquist. Foto: Ludwik de Ravics sens biografi også et livaktig bilde Szacinski. Oslo Museum/Byhistorisk samling av en tid i Norges historie med par- Sidsel Mellbye 22 23 propos histoien A Asta Nørregaard – en livshistorie Asta Nørregaard: av Anne Wichstrøm, Pax, 2011 Interioer Jeloeen, Moss. 1898

Anne Wichstrøms bok om Å male portretter hadde vært Asta Nørregaards Asta Nørregaard fikk kontakt med

pax.no maleren Asta Nørregaard plan allerede fra Bergslien-tiden, og i årenes løp kvinnesaken­ gjennom­­ vennen Kaja ble i 2011 nominert til malte hun et meget stort antall portretter, særlig Geelmuyden, som var femi­nist og i Brageprisen i åpen klasse av kvinner og menn fra borgerskapet, og også mange år sekretær i Kvinnestemme- – biografi for 2011. av deres barn. Boken er illustrert med mange av rettsforeningenes Klubb. Wichstrøm Boken, som er særdeles disse maleriene. De viser at hun hadde en virtuos gjengir også fra et intervju med Nørre­ vakker, gir en oversikt pastellteknikk, stor evne til å skape portrettlikhet, gaard i Nylænde i 1899. I 1903 laget over livet til maleren Asta men også en vilje til å idealisere sine modeller. hun en serie på 14 store portretter Nørregaard (1853-1933), med kullstift, blant annet av kvinner men ikke minst en mu- De maleriene som er gjengitt i boken, viser engasjert i kvinne­saken. Men hun lighet til å følge hennes imidlertid at Nørregaard også – med stort hell – har også malt portrett av blant andre Anne Wichstrøm kunstneriske utvikling. malte mye annet enn portretter. Gina Krog og Ragna Nielsen. å male portretter av en etablert konservativ sam- funnselite førte utvilsomt til at hun ble lite verdsatt Asta Nørregaard som var samtidig med Harriet Asta Nørregaard var engasjert i Malerindeforbun- av datidens kunstelite. Backer og Kitty Kielland, fikk som Harriet Backer det, som i første rekke arbeidet for å få til en bedre sin første opplæring på Knud Bergsliens maler­ representasjon av kvinner i Høstutstillingens jury. Boken gjengir en rek­ke skole, som den gangen var det eneste seriøse Hun bidro med grunnkapitalen til opprettelsen av Asta Nørre­gaards alternativet for en ambisiøs kvinnelig kunststu- av Malerindeforbundets fond og i sitt testamente malerier, særlig dent. Asta Nørregaard fikk deretter i likhet med opprettet hun to legater. Det ene var et hvile- og portretter, men også Harriet Backer og Kitty Kielland sin utdannelse rekreasjonsfond for norsk bildende kunstnerinner mange andre motiver. i München og Paris. Men heller ikke i München bosatt i Oslo. Sluttinntrykket er at hadde kvinner adgang til Kunstakademiet. De Asta Nørregaard var måtte ty til privatundervisning i egne atelierer av Anne Wichstrøm har valgt hovedsakelig å frem- en meget god maler akademilærere og studenter. stille Asta Nørregaards liv kronologisk, men innen som det har vært god grunn for de enkelte kapitler er fremstillingen ofte tematisk. Anne Wichstrøm å trekke frem fra glemselen. Det har ikke vært enkelt for Wichstrøm å finne Boken er lettlest og gir interessante frem til nærmere opplysninger om Asta Nør- opplysninger om livet til en enslig Anmeldt av regaards liv, ettersom de fleste opplysningene kvinne med ambisjoner i slutten Karin M. Bruzelius om hennes livshistorie gikk tapt da hun døde. av 18oo-tallet og første halvpart av Wichstrøm tegner likevel på grunnlag av det 1900-tallet. Selv om Asta Nørre­ hun har funnet frem til av opplysninger om gaard i mange år bodde samme Asta Nørre­gaard i andre kilder, et godt bilde av sted som Harriet Backer og Kitty en kunstner som, selv om hun tilhører gullge- Kielland, viser boken at det var nerasjonen av norske malere, gikk sine egne stor faglig uenighet og liten sosial veier, og som arbeidet med portretter, kirkekunst, Asta Nørregaard: omgang mellom disse tre kvin- Karin M. Bruzelius landskapsmalerier og religiøse komposisjoner. Portrett Elisabeth Fearnley nene. Og Asta Nørregaards vekt på 24 25 Foto: Harriet Simensen/ Apropos Huldahistoien Garborg – Nasjonal strateg Knut Erik Knudsen Av Arnhild Skre, Samlaget, 2011 Sentralt i Hulda Garborgs liv sto teateret. Helt fra tiden på Hamar var hun interessert i dette og skrev i alt 13 stykker for scenen. Flere av dem var 22. februar var det 150 Hulda Garborg – hun med å sette opp. De fikk blandet mottagelse, år siden Hulda Garborg kvinnesakskvinne men noen slo godt an. Hun jobbet aktivt for å få ble født på gården i gjerning gjennomslag for landsmålet på teateret og ble den Søre Såstad i Stange i om ikke i ord. første styreformann for Det norske teater i 1912. Hedmark. Da hun var Arnhild Skre skildrer med stor innlevelse alt det til å kjempe for. At kvinnesak ikke var en av hen- ett år gammel, skiltes arbeid Hulda utførte for å opprette teateret med nes ”saker”, kan en undres over, men det må sies hennes foreldre. Hulda reiser, turneringer og innsamling av penger. at hun var en foregangskvinne, en sterk kvinne vokste opp på Hamar som gjennom sine gjøremål har vært med og gitt Arnhild Skre som et skilsmissebarn, Foto: Ernest Rude. I tillegg til landsmål og teater kastet Hulda kvinnen den posisjonen noe som var sjeldent i de Garborg seg inn i kampen for bunad, folkedans hun har i dag. dager, med en far som hun så svært lite til, og en bemerkelsesverdig kvinne som markerte seg og matlaging, men lite for kvinners sak. Det mor som ikke var av de enkleste å ha med å gjøre. som en selvstendig forfatter og en person med er forbausende ut fra den tiden hun levde i og Arnhild Skres bok er Moren forsøkte å livnære seg med kjolesøm. Til engasjement på mange fronter. Hennes litterære kvinnene hun omgikkes. Fernanda Nissen var tykk, over 600 sider, men tross for disse omstendighetene går det ikke fram virksomhet var forbausende stor og har fortjent en av hennes beste venninner, og kvinner fikk ikke tunglest. Forfat- av Arnhild Skres bok at Hulda hadde en direkte en mer sentral posisjon i norsk litteraturhistorie stemmerett i 1913. Hulda hevdet at kvinnens plass teren benytter både ulykkelig barndom. Hun klarte å utvikle seg til enn den har fått. Hun lærte seg engelsk og tysk og var i hjemmet, men hun holdt seg ikke hjemme dagbøker, litteratur et levende og engasjert menneske, hvor hennes gjennomførte flere reiser i utlandet både med og selv. Hun reiste mye og skrev omtrent bestandig og deres egne skrifter interesser for litteratur og teater tidlig fikk rotfeste. uten Arne Garborg. – dramaer og romaner om sterke, selvstendige når hun beskriver kvinner. Hun prosederte for et fritt seksualliv. Hun hovedpersonene. Det Da Gløersen pikeskole ble åpnet, ble Hulda Den første henvendelsen Hulda fikk fra Garborg, tjente mer enn sin mann og stod mer eller mindre er gjort et grundig arbeid. Selv om boka er Garborg elev der. Det var en progressiv skole preget var et brev der han ba om hjelp til boken ”Bonde- for den økonomiske siden av hjemmet deres. Hun engasjerende, kunne den kanskje vært kortet ned av folkehøyskolens ideer. I 1875 flyttet Hulda og studentar” for å beskrive forholdene yrkesaktive skrev reisereportasjer i avisene og kokebøker hvor litt – iallfall på slutten der detaljene om hennes moren til Kristiania. En trang økonomi hjemme kvinner levde under i Kristiania. Hulda beskrev hun gikk inn for norsk mat og husstell. Hvordan reiser kan være vel mange. Men boka er et hoved- tvang henne ut i arbeidslivet, og hun fikk jobb hvor ulikt menn og kvinner ble behandlet, og i ekteskapet hennes var, er man ikke sikker på. Arne verk om en meget interessant personlighet og en som butikkjomfru hos Mikkel Dobloug i 1879. 1987 giftet hun seg med Garborg. og Hulda støttet opp om hverandre, men de levde tidsepoke, som kan anbefales på det varmeste. I Doblougs hjem ble det diskutert politikk, og også til dels fra hverandre. Hulda Garborg ble dradd med her og i Kris- Han kan heller ikke ha Anmeldt av Liv Glasser tiania Arbeidersamfunn. Blant de mange som vært en lett mann å leve beveget seg i dette miljøet, var Bjørnstjerne sammen med, og det er lett Bjørnson og Arne Garborg. Diskusjonene gikk å tenke seg at ekteskapet om unionsoppløsning, språkstrid og frikjær- aldri ville ha overlevd i lighet, og Hulda Garborg står fram som en dagens samfunn. Hulda har sikkert ikke vært enkel Arne og Hulda Garborg ca.1890 hun heller, med sterke me- Foto: August Haraldsson/Nasjonalbiblioteket ninger som hun var villig Liv Glasser 26 27 propos histoien A Elsa Laula Renberg – samisk foregangskvinne, Else Laula Foto: Tromsø museum organisasjonspioner, agitator og skribent Universitetsmuseet

Da Elsa Laula ble født 29. november 1877, drev kulturelle integreringspolitikken. I sitt eget liv så politisk samemøte i Trondheim. foreldrene reindrift i grensetraktene mellom hun hvordan det tradisjonelle samiske samfun- Støtten ble innvilget, og Elsa Laula Helgeland og Västerbotten Lappmark. Hun net var i ferd med å bryte sammen, og hennes Renberg var leder for arrange- tok realskole i Örebro og jordmor utdanning i politiske virke var klart knyttet til den etniske mentskomiteen, som bare besto Stockholm, noe som var uvanlig for samiske samebevegelsen. av kvinner. De oppfordret kvinner ungjenter på den tida, men arbeidet for samiske spesielt til å delta på møtet og rettigheter ble viktigere for henne enn et liv som Elsa Laula Renberg var en kraftfull person med arbeide for sitt folk. I 1917 samlet profesjonell jordmor. Hun giftet seg med Thomas en intens personlighet. Hun ble angrepet av 150 samer seg til det første store Johnsen Renberg, en reindriftssame fra Nord- motstandere som beskrev henne som sinnssjuk. samiske landsmøtet, som drøftet land, og de bodde i Toven reinbeitedistrikt, før Men samene oppfattet henne som en ressursper- sentrale samiske spørsmål som de flyttet til Brurskanken reinbeitedistrikt og son, ikke minst på grunn av sin utdanning. Hun reindrift, undervisning på samisk bosatte seg like sør for Mosjøen. På tretten år fikk var også en dyktig taler som synliggjorde samenes og organisasjon. Åpningsdagen 6. de seks barn, hvorav de to eldste døde tidlig. situasjon, og en aktiv politisk agitator. Hun satte i februar har siden vært feiret som gang samiske organisasjoner og organiserte poli- Samefolkets dag i Norge, Sverige, «Det er dags å begynne å agere som et folk over tiske møter. Hun oppfordret spesielt samiske kvin- Finland og Russland. landegrensene og innom Norge og Sverige,» ner til å organisere seg og bruke sin egen makt til erklærte Elsa Laula Renberg. Kvinner hadde en å fjerne sosial urett. Videre bygget hun nettverk, Det var uenighet på møtet om relativt sterk stilling i det tradisjonelle samiske særlig i forhold til maktpersoner. I 1908 tok hun reindriften skulle fortsette på samfunnet, og Elsa Laula Renberg reiste initiativ til å stifte en sameforening på Helgeland, tradisjonelt vis med hovedvekt på rundt i det samiske Norge fra Trondheim i Brurskankens Lappforening, og i 1910 mjølking av reinen, eller gå over sør til Finnmark i nord og holdt foredrag den første samiske kvinnefore- til mer moderne kjøttproduksjon. om samiske spørsmål. ningen, Brurskankens Elsa Laula Renberg var opptatt av Lappekvinde Foren- å bevare de samiske verdiene og 5. august 1904 ble Lapparnas ing, der hun var leder. tradisjonene og sa: «La de lapper Centralförbund – historiens første Kvinneforeningens som vil producere kjøt faa gjøre det, men 22. juli 1931 døde Elsa Laula Renberg av tu- sameforening – stiftet i Stock- oppgave var å etablere en la ogsaa os med hjorder på ca. 100 ren faa ret berkulose, 53 år gammel. Hun etterlot en viktig holm med Elsa Laula som barneskole i Nordland og til at leve paa gammel lappisk vis.» politisk arv og blir i dag høyt verdsatt i det samiske leder. Samme år ga hun ut generelt spre informasjon til samfunnet i ulike land. Hun sprengte grenser og brosjyren Inför Lif eller Død? det samiske folk. Samene i Finnmark samarbeidet med Arbeider­­ sto fram som en foregangskvinne både for samers Sanningsord i de Lappska partiet ved stortingsvalgene, men da valg­ og kvinners rettigheter, ikke minst på det politiske Förhållandena, der hun I 1916 søkte Elsa Laula Renberg ordningen ble endret i 1921, ble det stilt egne planet. Derfor bør hun rettmessig hylles i 2013 i tok opp samenes rett til på vegne av Brurskankens Lap- samelister. I Nordland i 1924 sto Elsa Laula forbindelse med stemmerettsjubileet. land, vann og skolegang og drøf- pekvinde Forening om statsstøtte Renberg som nummer to på lista, men den fikk tet hvordan de kunne overleve den svenske til å organisere et stort all-nordisk svært få stemmer. Torild Skard 28 29 Internasjonalt Internasjonalt

FN vurderer Norge: Vi får både ros og ris Dessuten er komiteen spesielt urolig for situasjo- beskyttelsen av kvinner mot direkte og indirekte nen for minoritetskvinner og kvinner med nedsatt diskriminering utilstrekkelig, og det blir umulig å Hver gang FNs utviklingsprogram UNDP slår fast at Norge er øverst funksjonsevne. oppnå reell likestilling mellom kvinner og menn. på verdenslista over kjønn og utvikling, kommer avisoppslagene. FN-komiteen er også urolig for at FNs kvin- Vi er ”likestillingslandet” framfor noen – hipp hurra! Mest grunnleggende er FN-komiteens kritikk nekonvensjon er så lite kjent i Norge. Kvinner kan av Norges holdning til selve ”likestillingen”. ikke dra nytte av rettighetene, fordi de ikke vet om Men når FN vurderer Norges innsats sjonene. Det skal sies til Lysbakkens Komiteen er bekymret, fordi myndighetene ikke dem, og Storting, regjeringsapparat og rettsvesen for likestilling helt konkret, da er det ros at departementet har gitt støtte definerer klart hva ”likestilling” egentlig skal er ikke aktive nok når det gjelder å sikre kvinners tyst. UNDP ser på folks helse, utdan- til prosessen med Norges 8. rapport bety, og gjør lovgivning, politikk og programmer rettigheter. ning og arbeid, inntekt og deltaking slik at de frivillige organisasjonene, kjønnsnøytrale. Dermed blir diskrimineringen Gå inn på nettet (kvinnesak.no eller i politikk. Og Norge kommer høyt deriblant NKF, kunne bidra på av kvinner tilslørt, og det går ikke fram at positiv www2.ohchr.org) og les selv hva FN-komiteen på verdenslista – riktignok bare som skikkelig måte. Dialogen til slutt særbehandling av kvinner, på kort eller lang sikt, sier i sin 51. sesjon om Norge i Concluding obser- nummer 6 i 2011 – først og fremst foregikk i Genève i februar, der NKFs er nødvendig for å redusere gapet mellom kvinner vations of the CEDAW, CEDAW/C/NOR/CO/8. fordi vi er rike og har godt utbygd nestleder Janicke Solheim var til og menn. Positiv særbehandling blir et unntak velferd. Rike land dominerer øverst på rankingen. stede, og i mars kom komiteen med sine konklu- i stedet for et hovedvirkemiddel. Dermed blir Torild Skard og Janicke Karin Solheim Lista til FNs utviklingsprogram bygger på sjoner. 23 eksperter på kvinners rettigheter fra hele statistiske gjennomsnitt for de ulike land. Det verden har skrevet elleve sider om Norges innsats. forteller ikke om variasjon menn og kvinner i Vi får både ros og ris. Det er pene ord, krass mellom og vurderer ikke forskjeller mellom grup- kritikk og gode råd. Men elleve sider er kanskje Du får det du betaler for! per og rettferdighet. mye for en journalist å lese og kommentere? FNs komite for kvinnekonvensjonen opererer Den rødgrønne regjeringen får ros for lovrefor- 1 år helt annerledes. Hvert fjerde år lager regjeringen mer, spesielt inkorporering av kvinnekonvensjo-

av verdens militærutgifter: Foto: Adam Cohn, Flicr.com en omfattende rapport om innsatsen for å sette nen i menneskerettslova, for handlingsplanen for 1 600 milliarder US dollars konvensjonen ut i livet. Sivilsamfunnet, inklu- likestilling og likestillingsutvalget. eller 217 US dollars pr hode dert kvinneorganisasjonene, får kommentere Norge er ett av landene i verden som har kom- rapporten i en «skyggerapport», og FN-komiteen met lengst angående kvinners rettigheter. Likevel eller stiller spørsmål. Prosessen går over flere måneder påpeker komiteen vesentlige utfordringer som 700 år og ender opp i en dialog mellom FN-komiteen og voldtekt og annen vold mot kvinner, trafficking, med FNs regulære representanter for regjeringen og kvinneorganisa- kjønnsstereotypier og overseksualisert framstilling budsjett av jenter og kvinner i mediene, diskriminering i eller arbeidslivet og den nye pensjonsreformen. 2928 år Bill. mrk.: Bare for supermenn En av de mest sentrale utfordringene er med FNs nye kvinne­ Looking Down forebygging, oppfølging og behandling av vold organisasjon UN Women the Barrel of a Gun og voldtektssaker. FN-komiteen er redd norske myndigheter ikke tar de grunnleggende årsakene til diskriminering, de negative kjønnsstereotypi- Likestilling mellom kvinner og menn ene, alvorlig nok. Komiteen etterlyser også tiltak i følge FNs tusenårsmål for utvikling koster om lag for å bekjempe det kjønnsdelte arbeidsmarkedet 20 prosent av militærutgiftene. i Norge, lønnsgapet mellom kvinner og menn, Women’s International League arbeidsløshet og diskriminering av gravide. For Peace And Freedom 30 31 Internasjonalt Internasjonalt Indeks for rettferdighet: Feminisering av fattigdom Ikke i noe land er kjønnsgapet akseptabelt Vi må revurdere den økonomiske orden, framhever International Alliance of Women (IAW)

I motsetning til FNs utviklingsprogram som nivå. Land som Mongolia, Rwanda, Filippinene Flertallet av verdens 1,1 het og synkende husholds- måler menneskelig utvikling, tar nettverket Social og Nicaragua har redusert gapet vesentlig, selv milliarder fattige er kvinner, inntekt øker det ulønnete Watch (sosial overvåkning) for seg fordelingen om mange kvinner og menn lever i fattigdom. 60-70 prosent. Fattigdom betyr om­sorgsarbeidet for kvinner av velstand og gjennomføringen av menneskeret- Samtidig har land med høyt inntektsnivå, som dårlig helse og for tidlig død, og presser dem inn i uformell tigheter. SW måler gapet mellom kvinner og Japan, Tyrkia og Saudi Arabia, store forskjeller sosial utelukkelse, manglende og utsatt sysselsetting med menn, der 90-100 er akseptabel likhet, mens mellom kvinner og menn. tilgang til grunnleggende økende fare for voldsmisbruk.

mindre er middels, lav, svært lav og kritisk. tjenester, ingen innflytelse på / Flicr.com Pajares Foto: Lorena Ikke noe land kommer på 90 eller mer. Gjennomsnittlig er kjønnsgapet størst viktige beslutninger som an- Kvinner må delta fullt i De som kommer nærmest, er Norge, innen politikken. Der viser indeksen en går dem, og sårbarhet for vold. beslut­ ningsprosessene­ for å Finland, Island, Sverige, Danmark, New «kritisk» situasjon (17). I økonomien I tillegg blir kvinner utsatt for klargjøre kjønnsperspektivene Zealand, Mongolia og Spania. Verst er er gapet noe mindre. Der er kvinners systematisk diskriminering. i de politiske reaksjonene på situasjonen i republikken Kongo, Niger, stilling «svært lav» i forhold til menns krisen og deretter i gjenreis- Tsjad, Jemen og Afghanistan. (42), mens de i utdanning bare ligger Nå opplever kvinner, og særlig fattige kvinner, ningstiltakene. Kvinners rett til lønnet arbeid «lavt» (71). økende rettighetsbrudd på grunn av den aktuelle må bli anerkjent, og menn og kvinner må påta Social Watch understreker at land kan krisen, som egentlig omfatter flere kriser: globalt seg like mye av omsorgsansvaret. Det må satses redusere kjønnsgapet uansett inntekts- Gender Equity Index 2012 økonomisk tilbakeslag, ødeleggende virkninger på å ut­vikle kvinners kompetanse, øke deres av klimaforandringene og en pågående mat- og produktivitet, styrke sektorer der kvinner utgjør energikrise. På grunn av inngrodd diskrimine- en vesentlig del av arbeidskraften, og foreta ring og en ugunstig stilling har kvinner begrenset kjønnsbudsjettering slik at kvinner har like stor tilgang til tjenester og sosial beskyttelse som kan fordel som menn av offentlige investeringer. dempe sjokkene av krisen, og risikoen øker for at deres stilling kan bli ytterligere svekket, med Krisen gir mulighet for å revurdere den økono­ utstøting og rettighetsbrudd. miske orden. Vi må få en orden som sikrer menneskehetens overlevelse på en human måte, Økonomisk tilbakegang rammer særlig kvinner en økonomisk orden basert på solidaritet og med usikre, lavt lønte jobber. Økende arbeidsløs- rettferdighet som fremmer likestilling og men- neskerettigheter for kvinner og menn og setter samarbeid og underhold for alle foran ubegrenset IAW har internasjonalt møte vekst og maksimal profitt. i Melbourne, Australia, fra 8. til 14./15. oktober for å samle styret og lederne for de nasjonale organisasjonene Utdrag av uttalelse til FNs kommisjon for so- til drøfting av arbeidet i de ulike landene, sial utvikling av IAWs president Lyda Verstegen og den regionale visepresidenten for Europa planene framover og Foto: Sean Byron/Flicr.com spesielt IAWs kongress i 2013. Joanna Manganara

32 33 Internasjonalt Internasjonalt Fredsprisfilmer på NRK Reaksjonært framstøt

Norsk kvinnesaksforening har sendt brev til NRK På bakgrunn av den finansielle krisen var det knyttet store forventninger der institusjonen oppfordres til å sende TV-serien til møtet i FNs kvinnekommisjon våren 2012 Women, War & Peace, som består av fem filmer, herunder filmen 'Pray the Devil back to Hell', Da skulle regjeringene gjøre rede for hva de Det dreier seg om å forsvare seksuell og repro- med nobelprisvinner Leymah Gbowee som en hadde gjort for å følge opp løftene om å øke duktiv helse og rettigheter spesielt og kvinners bærende stemme. 'Pray the Devil back to Hell' finansieringen av likestilling mellom kvinner og rettigheter og likestilling generelt. forteller hvordan liberiske kvinner gikk sammen menn og styrke kvinnenes stilling. for å få en slutt på den blodige borgerkrigen. Det at kvinnekommisjonen ikke greide å komme Tusenvis av kvinner søkte sammen for å be for Men det uvanlige skjedde at kommisjonen ikke fram til omforente konklusjoner, har skapt sterke fred, iscenesatte stille protester utenfor president- kom til enighet om et felles sluttdokument. reaksjoner blant kvinneorganisasjonene, som palasset, og når freds­samtalene stoppet opp, var Norges FN-ambassadør Morten Wetland uttalte aksjonerer for å hindre at vedtatte internasjonale de drivkraften for å få slutt på krigen. Uten filmen på møtet: «Norge respekterer og beskytter reli- avtaler om kvinners menneskerettigheter skal ville kvinnenes fantastiske innsats vært glemt. giøs frihet og kulturelt mangfold, men vi kan undergraves eller forhandles på nytt. 'Pray the Devil back to Hell' er en viktig historie ikke godta at religiøse, kulturelle og såkalt om politisk organisering og hvordan vanlige moralske ar­gumenter brukes for å hindre mennesker kan skape forandring mot alle odds. beslutninger og unngå forpliktelser som vi De andre filmene handler om kvinner i blant an- vet vil gi mil­lioner av kvinner frihet og redde net Afghanistan, Bosnia og Colombia som reiser hundre­tusener liv hvert år.» seg mot overgrep, nekter å være ofre og handler. NKF understreker NRKs samfunnsansvar som almen kringkaster og ber om at serien vises. Morten Wetland Foto: flickr.com/Norway UN (New York)

Fra barnemunn

"Folk som er forelsket, holder hverandre i hendene, så ikke "Hva ville menneskene vært uten kvinner? Sjeldne, meget sjeldne." ringene skal falle av, for de koster mange penger." Mark Twain

"Hvis det er like strevsomt å være forelsket som å lære seg å skrive, vet jeg ikke om det er verdt det."

"For å få kjærligheten til å vare er det viktig å være en god kysser. Da kan det hende at kona di glømmer at du aldri tar ut søpla."

34 35 Internasjonalt Internasjonalt Maktens kvinner

Det skjedde på et meget godt besøkt seminar i In- Gro var glad Torild Torild meldte seg inn i Norsk geniørenes hus i Oslo, der Gro Harlem Brundtland Skard plasserte henne Kvinnesaksforening i 1950­åra, og Vigdis Finnbogadottir delte av sine erfaringer som en kvinnevenn- en tid hun omtaler som istid som kvinnelige toppolitikere. lig leder i boka si, og for kvinnesaken. Til tross for ikke blant «men- fremganger ser vi nå tendenser Vigdis fortalte nene i skjørt» som til ny istid med tilbakeslag for hvordan hun ble Thatcher og co. At Gro rettigheter som mange trodde overtalt til å stille utnevnte 40 prosent var vunnet for alltid. Dette gjør som president, kvinner i regjeringen i 1986, ble den gang ansett 73 kvinnelige presidenter og statsministre – viktige det viktig å holde øye med makta og sørge for midt i den som ganske vilt, og hun greide tross økonomiske og mindre viktige – i 53 land på 50 år. Verden har at kvinner får makt, og ikke minst er det viktig kvinnepolitiske nedgangstider å få til en økning av fødselspermi- gått fremover, men kvinnelige toppledere er fortsatt å holde det kvinnepolitiske engasjementet oppe. vårløsningen midt sjonen, som et viktig velferdsgode for kvinner. Men svært få, bare 8 prosent av totalen. Fremgangen Torilds bok viser også at kvinnebevegelsens styrke på 1970-tallet, da en slapp ikke unna ubehageligheter som kvinne har vært avhengig av en utvikling der folk fikk var viktig for kvinnelige topplederes hun var teatersjef og toppleder, ikke bare før, men også nå, som mer utdanning og bedre helse, de politiske innsats for kvinner. i Reykjavik. Alle kvinnene tok seg fri fra jobb og usaklige kommentarer om klær og frisyre. systemene ble demokratisert og en aktiv møttes i byen for å demonstrere. Vigdis ble med, og kvinnebevegelse presset på. Var noen i tvil om Torilds bok: Maktens en voksende skare begynte å kreve å få henne som Både Gro og Torild fremhevet betydningen av en kvinnebevegelsens betydning, blir den doku- kvinner, er kommet ut president. Hun nektet først, men ombestemte seg støttende ektefelle. Uten Arne Olavs hjelp hadde mentert nå. Selv anti-feministen Thatcher på Universitetsforlaget da hun fikk telegram med oppfordring om å stille Gro ikke kunnet påta seg de topposisjoner hun var avhengig kvinnesakskvinnenes krav for og har vakt stor interesse. fra samtlige fiskere på en fiskekutter. fikk, både som statsminister og internasjonalt, og sin politiske karriere. Lanseringen førte til omtaler Torild påpekte at Arne Olav hadde gjort en used- i NRK radio (Ekko, kultur Det er viktig å ha mennene med på laget, under- vanlig innsats. Spontant brøt forsamlingen Torilds portretter viser at toppkvinnene i og Norgesglasset), Bergens streket Vigdis. I sin president-tid arrangerte hun ut i applaus for han, som var tilstede. stor grad var unntakskvinner som skilte Tidende, Dagbladet, Dag og mannskonferanse om gjennomføring av kvinne- seg ut, blant annet med høyere utdanning og stil- Tid, Dagsavisen, Klassekampen, saker. Denne ideen burde vi tenke på i dag også. linger enn sine mannlige forgjengere. Likevel fikk Morgenbladet, Ny Tid og Vårt Land. Torild legger mindre enn halvparten av toppkvinnene stillinger fram et rikholdig materiale fra nord og sør, øst Gro pekte på betydningen av foreldre som med betydelig makt. For de fleste var makten og vest, om særpregete kvinner og dramatiske trodde på henne, særlig faren, som forventet det begrenset på ulike vis. Og de kom inn i mannsdo- forhold, mye av det helt ukjent materiale. Boka er samme av henne som av brødrene. Utdanning og minerte politiske institusjoner der de møtte motstri- full av informasjon og samtidig lettlest. Den bør utenlandsopphold ga viktig kompetanse, og så dende forventninger og et sterkt konformitetspress. bli et standardverk for alle som er opptatt av en var det viktig å si ja til utfordringer og verv, påta Likevel gjorde de fleste noe – om enn ikke alltid mer rettferdig verden for kvinner, og til arbeidet seg ansvar og ta risiko - helt fra skoletiden og i mye – for å styrke kvinners stilling. Alt i alt hadde med å skrive kvinner inn i historien. hennes politiske karriere fra hun som 35-åring det betydning at kvinner ble valgt. Gro var glad for ble miljøvernminister og siden leder av FNs at Torild hadde kommet frem til denne konklusjo- Margunn Bjørnholt miljøkommisjon. nen, selv hadde hun noen ganger tvilt. 36 37 Organisasjonsarbeid – NKFs landsmøte Organisasjonsarbeid – NKFs landsmøte

NKFs landsmøte 11) Valg a) Arbeidsutvalg, revisor og 2. nestleder 12. mai 2012, Majorstuveien 39, Oslo 6. Kvinnepolitisk debatt Følgende ble valgt med akklamasjon: a) Omsorg og økonomi i et ”likestilt” samfunn Leder: Torild Skard (gjenvalg) Kristin Briseid og Margunn Bjørnholt innledet 1. nestleder: Margunn Bjørnholt (ny, tidligere Til stede: 1. Åpning av (se artikler tidligere i bladet). Innleggene ble AU-medlem) Bergen: Kari Hop Skiftesvik, leder og 2. nest­ landsmøtet etterfulgt av engasjert debatt. Sekretær: Rita Bjørnulf (ny) leder NKF, Elisabeth Aasen, medlem Gina Krog Møtet ble åpnet b) NKFs markering av stemmerettsjubileet i 2013 Medlemmer av arbeidsutvalget: priskomite av 1. nestleder Janicke Gunhild Ramm Reistad orienterte om NKFs Hilde Bojer (gjenvalg) Drammen: Janicke Solheim, leder og 1. nestleder Solheim, ettersom lederen planer for markering av jubileet, som ble Karin M. Bruzelius (gjenvalg) NKF, Kristin Briseid, Ingrid Ross Solberg hadde forfall. Innkalling og godkjent av landsmøtet. Liv Glasser (gjenvalg) Oslo: Gunhild Ramm Reistad, leder og AU-med- dagsorden ble godkjent med tilføyelse av nytt Hilde Rognlien Johansen (gjenvalg) lem, Hilde Bojer, AU-medlem, Karen Bertha punkt 10. Det var 20 stemmeberettigete tilstede. 7. Fastsettelse av kontingent Audgunn Oltedal (ny) Brandt, Eva Evenmo, medlem Gina Krog Spørsmålet om å forhøye kontingenten til NKF ble Janicke Solheim (gjenvalg) pris­komite, Christine Hjortland, medlem valg- 2. Konstituering drøftet, men det ble ikke fattet vedtak. Karin Beate Theodorsen (ny) komite, Lovise Irene Hodne, Hilde Rognlien Til møteledere ble valgt Janicke Solheim og 2. nestleder Kari Hop Skiftesvik, BKF (gjenvalg) Johansen, AU-medlem, Aud Langbo, nestleder, Karin Bruzelius og til referenter Hilde Bojer og 8. Forslag fra AU Revisor Maja Olsen, K3 Consult Sidsel Mellbye, AU-medlem, Randi Liv Ohna, Hilde R. Johansen. To forslag til uttalelser om abort var framsatt c/o PKF Revisjon AS, Oslo (gjenvalg) medlem valgkomite, Silje Ohna, Kirsten Sand- av AU (se tidligere i bladet). Begge uttalelser ble Turid Loewe var villig til å fortsette borg, Astrid Schönemann 3. Referater, årsmeldinger og regnskap vedtatt med mindre språklige endringer. som regnskapsfører for NKF. Direkte medlemmer: Siri Hangeland, leder • Referater fra NKFs arbeidsutvalg 2010-2012 b) Valgkomite. Ny valgkomite ble enstemmig Gina Krog priskomite, og Åse Røstvåg, begge ble tatt til etterretning. 9. Forslag fra lag og medlemmer vedtatt med Ragnhild Halvorsen, Kristiansand • Referat fra landsstyremøtet 21. mai 2011 ble Margunn Bjørnholt og Kristin Briseid la fram for­ Lise Løken og Ingrid Ross Solberg Øvrige AU: Margunn Bjørnholt, Karin Bruzelius godkjent. slag til uttalelse om at staten bør ta større ansvar (alle nye) og Liv Glasser, medlemmer, Helgard Mahrdt, • Årsmeldinger og regnskap for NKF for 2010 og for økonomisk rettferdighet mellom kvinner c) Gina Krog priskomite. Den sittende komiteen varamedlem 2011 ble godkjent. og menn. Forslaget ble oversendt AU for videre ble enstemmig gjenvalgt: Gerd Bjørhovde, Eva Gjest: Tove Smaadahl, Krisesentersekretariatet behandling. Evenmo, Siri Hangeland, Elisabeth Lønnå og 4. Lokallagene Elisabeth Aasen Det ble opplyst at Fredrikstad lokallag var 10. Arbeidsplan for 2012-13 og nedlagt i perioden, bl.a. grunnet leders flytting budsjett 2012 12. Eventuelt ut av landsdelen. Beretningene for lokallagene i a) Vold mot kvinner. Christine Hjortland foreslo Det ble vedtatt å sende blomster til Torild Skard Bergen, Drammen og Oslo ble tatt til etterretning, å sende brev til myndighetene om behovet for som var forhindret fra å delta på grunn av ekte­ med anerkjennelse for godt arbeid. nasjonal satsing for å forhindre menns vold mot fellens død. kvinner. Det var enighet om at AU sender et brev. 5. Gina Krog-prisen 2012 b) Kvinnesaksnytt. Torild Skard fikk ros for 13. Avslutning Årets pris ble tildelt Tove Smaadahl, leder av interessant og innholdsrikt medlemsblad. Det Møtet ble avsluttet av ordstyrer Karin Bruzelius Krise­sentersekretariatet. Priskomiteens leder, ble vedtatt å fortsette med bladet. som samtidig takket Janicke og de fratredende Siri Hangeland, overrakte prisen, og Tove c) Arbeidsplanen 2012-13 og budsjett 2012 medlemmer av arbeidsutvalget for innsatsen. Smaadahl takket. ble godkjent med to mindre tillegg. Referatet er litt nedkortet. 38 39 Organisasjonsarbeid – NKFs landsmøte Organisasjonsarbeid – NKFs landsmøte

Gina Krog-prisen 2012 til Tove Smaadahl Siri Hangeland til venstre og Tove Smaadahl til høyre. Norsk Kvinnesaksforenings hederspris for 2012, Gina Krog-prisen, I bak­grunnen Asta Nørregaards gikk til Tove Smaadahl, leder av Krisesentersekretariatet. portrett av Gina Krog, som henger Prisen ble overrakt på NKFs landsmøte 12. mai i Majorstuveien 39 i Oslo. Foto Eva Evenmo Gina Krog-prisen kan gis til “kvinner i Norge Tidligere NKF-leder Siri Hangeland som, i Gina Krogs ånd, har gjort en betydelig foretok utdelingen. Hun fremhevet Tove Det er takket være feministers mot innsats for å fremme og synliggjøre feministiske Smaadahls feministiske perspektiv på arbeidet og overbevisning at vi har opp- saker”. Blant mange verdige kandidater ble sitt. Hun tar til orde for likestilling i en debatt nådd forandringer og juridiske prisen i år tildelt Tove Smaadahl for hennes hvor dette dessverre ofte tapes av syne, påpekte reformer. I mange år har det stort sterke og langvarige engasjement for kvinners rett Siri. Tove er en kunnskapsrik premiss­leverandør, sett vært feminister, krisesentrene til et liv uten vold og trusler. Hun har synliggjort en som utvikler politikk, en pådriver og ei kvinne og kvinneorganisasjoner som har og skapt engasjement i det norske samfunnet for som politikere faktisk ikke kommer utenom! stått på barrikadene i kampen situasjonen til voldsutsatte kvinner og deres barn. Hun var en drivende kraft i arbeidet for en ny mot menns vold mot kvinner. Det sexkjøpslov og hadde avgjørende innflytelse da er derfor med stor glede at vi de Tove Smaadahl var primus Kvinnesaksforeningen tok standpunkt til sex- siste årene opplever at flere store motor i arbeidet med å kjøpsloven. Hennes saklige argumentasjonsmåte organisasjoner som LO, Amnesty opprette krisesentre i Norge, og kunnskaper gjorde at NKF fattet vedtak for og Norsk Folkehjelp vil arbeide fra det første ble opprettet kriminalisering av kjøp av sex. Tove var også en mot menns vold mot kvinner og i 1978. Fra 1999 har hun pådriver for å sette bjella på katten når det gjaldt kjempe for kvinners rettigheter ledet Krisesentersekretariatet. hvem som utøver vold mot kvinner, og presiserte både nasjonalt og internasjonalt. Hun var en pådriver for å stadig at vi ikke snakker om «vold mot kvinner» I tillegg ser vi at menns vold mot få opprettet det offentlige Kvinnevoldsutvalget i vagt og generelt, men om «menns vold mot kvin- kvinner er i mye større grad blitt 2001, hvor hun også deltok, og for å starte ROSA- ner» (les hele talen på kvinnesak.no) en myndighetsoppgave. prosjektet i 2005, som hjelper kvinner utsatt for menneskehandel. Smaadahl er en idealist og Tove Smaadahl takket for prisen. motstand og myter. For Tove personlig ga prisen Avslutningsvis pekte Tove på nye utfordringer og et arbeidsjern. Hun har holdt utallige foredrag, Den bidrar til å gi både krisesentrenes og min tillit og styrke til å fortsette kampen. Vi har behovet for å fortsette arbeidet for kvinnefred, deltatt i aksjoner og demonstrasjoner, og er en kamp mot menns vold mot kvinner og barn dessverre mye arbeid foran oss før vi kan leve i en behovet for forebyggende arbeid og kunnskapse- pågående samfunnsdebattant og aktivist som legitimitet, framhevet hun. Dette arbeidet har verden uten menns vold mot kvinner som er vår tablering og betydningen av at de ulike organi- fremskaffer dokumentasjon og viser til ugjen­ i mange år vært, og er, et arbeid fylt med mye visjon, sa hun. Hun ville dele prisen med alle de sasjonene og offentlige etater samarbeider, men drivelige fakta. tusen ”krisedamene” som gjennom sitt mot og har ulike målgrupper og ulike strategier (les hele sitt ideologiske og kvinnepolitiske engasjement talen på kvinnesak.no). Smaadahl ser vold mot kvinner og barn i hjem- gjennom 34 år har fått samfunnet til sakte, men mene, prostitusjon og voldtekt i et feministisk sikkert å endre sitt syn på menns vold mot kvin- perspektiv. Mishandling av kvinner er et sam- ner. De tiltakene som alle disse modige kvinnene funnsproblem som henger nøye sammen mangel har kjempet frem, blant annet krisesentrene, har på likestilling. Volden må derfor bekjempes vært et av de viktigste sosial­politiske tiltak for gjennom arbeidet for et mer rettferdig og like- kvinner etter den 2. verdenskrig. Tove hadde kun stilt samfunn. vært en del av dette arbeidet. 40 41 Organisasjonsarbeid – Årsmelding 2010-2011 Organisasjonsarbeid – Årsmelding 2010-2011 Årsmelding 2010-2011 Hovedpunkter i arbeidsutvalgets arbeid

Organisasjon har vært styremedlem i studieforbundet Solida- FOKUS koordinerte arbeidet, og Janicke Solheim Norsk Kvinnesaksforening (NKF) hadde 351 be­ ritet, og Margunn Bjørnholt og Torild har møtt deltok i arbeidsgruppa. Hun nedla et betydelig talende medlemmer i 2010 og 310 i 2011. i brukerutvalget til Likestillings- og diskrimi- Reistad og Torild Skard fra NKF. Flere aviser arbeid, delvis sammen med Karin Bruzelius. Skyg- På landsmøtet i 2010 ble følgende arbeidsutvalg neringsombudet (LDO). Christine Hjortland og brakte omtaler og NRK hadde program. Gunhild gerapporten ble sendt til FNs CEDAW-komite, der valgt: Torild Skard, leder, Janicke Solheim, nest­ Janicke Solheim deltok på kontaktkonferansen til holdt i tillegg foredrag om Anna Rogstad i Oslo den ble brukt i eksaminasjonen av Norge i februar leder, Elisabeth Rogg, sekretær, styremedlemmer Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) i 2010 og rundt om i landet. 2012 (se egen artikkel). Astrid Brekken, Karin Bruzelius, Liv Glasser, Ragn- om kvinner, miljø og økonomi. Janicke deltok på 29. november 2011 ble det organisert seminar hild Halvorsen, Gunhild Ramm Reistad og Gøril konferansen i 2011 om teknologiens rolle og kvin- om pionerkvinner innen politikk, arbeidsliv og or- Kvinner i politikk Strømholm. Høsten 2010 gikk Astrid Brekken, ners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. ganisasjonsliv i anledning av Torild Skards 75 års 18. oktober 2010 var det møte organisert av NKF, Elisabeth Rogg og Gøril Strømholm ut, og På verdenskongressen til International Alliance of dag. Innledere var: Kristin Halvorsen, Elisabeth DKF og OKF, Kvinnefronten og Ottar i Oslo om AU ble supplert med Margunn Bjørnholt, Hilde Women (IAW) i Sør-Afrika i november 2010, der Grieg, Gerd Liv Valla, Anna Myking, Bushra Ishaq ”Kvinnesak i en medieverden av Gucci-feminister Bojer, Hilde Rognlien Johansen og Sidsel Mellbye. Torild Skard og Janicke Solheim representerte NKF, og Torild Skard. Det var ca 100 personer til stede. og likestillingsskryt”. Panelet besto av sjefredaktør Helgard Mahrdt ble varamedlem. På landsstyre- ble Janicke valgt til styremedlem i IAW. Hun ble i Aftenposten, Hilde Haugsgjerd og redaktør av møtet i 2011 ble Kari Hop Skiftesvik valgt til 2. med i IAWs komite om menneskerettigheter, rett- FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) bladet Fett, Charlotte Myrbråten. Torild Skard ledet nestleder. Kasserer har hele tida vært Turid Loewe ferdighet og godt styresett og deltok på styremøte i I samarbeid med JURK var det seminar 26. mai debatten. Ca 60 personer deltok. og revisor: Maja Olsen. Reykjavik 20.-25. sept 2011. 2010 om forslaget til et helhetlig diskrimine- 2. mars 2011 var det møte i Oslo om “Felles Lokallagsledere har vært i Bergen: Reidun NKF har samarbeidet med en rekke kvinneor- ringsvern i Norge (NOU 2009:14) i lys av FNs kvinnesak for minoritets- og majoritetskvinner? Magnussen og Kari Hop Skiftesvik, Drammen: ganisasjoner, bl.a. Bestemødre for fred, IKFF, JURK, kvinnekonvensjon, CEDAW. Hovedinnledere var Kvinner og politisk makt.” Innledere var Torild Janicke Karin Solheim, Fredrikstad: Mette Kolle og KIM, Krisesentersekretariatet, Kvinner på Tvers, professorene Hege Brækhus, Tromsø, Niklas Skard, leder for MiRA-senteret Fakhra Salimi, Wenche Falch, Oslo: Gunhild Ramm Reistad. Kvinnefronten, MIRA-senteret, Norges Kvinne- og Bruun, Helsinki, og Anne Robberstad, Oslo. I statsekretær i BLD Kirsti Bergstø og bystyrepolitiker NKF fikk støtte fra Barne-, ungdoms- og Familieforbund, Ottar og Pan African Women’s tillegg var det flere paneldeltakere. Møtet samlet Hatice Elmacioglu, Drammen Høyre. Møtet var et familiedirektoratet (BUFDIR): i 2010 kr 165 000 Association (PAWA). NKF har mottatt en delegasjon ca 55 personer. NKF gikk i sin høringsuttalelse samarbeid mellom NKF, OKF og MIRA-senteret. i driftstøtte og kr 20 000 til prosjekt, i 2011 kr 175 fra Georgia. mot at likestillingslova skulle integreres i en felles Kulturinnslag: Bubi Ncube sang og spilte. Det ble 000 i driftsstøtte og kr 65 000 til prosjekt. Fritt Ord lov om vern mot diskriminering og krevde en delt ut faktaark om kvinner og politikk i Norge. Så bevilget kr 25 000 til seminar i 2011. Kvinnehistorie særskilt lov mot diskrimnering på grunnlag av var det debatt om tiltak for å øke representasjonen Det ble holdt 20 AU-møter i perioden. 21. mai Torild Skard har vært medlem av stemmerettsko- kjønn. Dette synet fikk gjennomslag i regjerin- av kvinner med ulik bakgrunn i politiske organer. 2011 ble det holdt landsstyremøte. Kvinnesaksnytt miteen 1913-2013, og Gunhild Ramm Reistad har gen. NKF ba videre om styrking av lovverket mot Ca 80 deltok på møtet. er kommet med 4 nummer, og det er gitt informa- deltatt i referansegruppa. På Torilds initiativ ble kvinnediskriminering. Det ble organisert en kampanje for kvinner sjon på nettsida www.kvinnesak.no. det organisert feiring av 100 års dagen for Anna Regjeringen sendte Norges 8. rapport om foran kommunevalget (se side 12). Det er foretatt videre oppussing av Majorstu- Rogstad som 1. kvinne på Stortinget i 1911. I flere oppfølgingen av CEDAW her i landet til FN i 2010. veien 39 i Oslo. Randi Ohna har representert NKF/ måneder forsket Torild for å finne dekkende og BLD koordinerte arbeidet, og frivillige organisa- Krisesentrene OKF i sameiet. korrekt informasjon om Rogstad. NKF skrev om sjoner, inkludert NKF, fikk komme med innspill. 5. oktober 2011 var det møte i Oslo om krisesen- Kvinnemuseet inngår nå i Hedmark fylkesmu- henne i Kvinnesaksnytt og trykket opp særtrykk til I motsetning til før satte BLD av kr 200 000 trene og virkninger av den nye krisesenterloven. seum, og Fride Eeg-Henriksen har vært kontakt- utdeling på minnemøter arrangert av Stortinget, som det sivile samfunn kunne bruke til også å Møtet var et samarbeid mellom NKF, OKF og Krise- person for NKF. Liv Glasser har vært varamedlem ordføreren i Oslo og Utdanningsforbundet. På utarbeide en skyggerapport med kritikk og sup- sentersekretariatet. Innledere: Professor Ragnhild til styret og deltatt på møter i FOKUS. Torild Skard møtene talte Elisabeth Lønnå, Gunhild Ramm plerende opplysninger til den offisielle rapporten. Hennum, styreleder, og Inger-Lise W. Larsen, 42 43 Organisasjonsarbeid – Årsmelding 2010-2011 – LOKALLAGENE LOKALLAGENE – Organisasjonsarbeid

daglig leder Oslo krisesenter, Tove Smaadahl Uttalelser fra Krisesentersekretariatet og representanter fra I 2010 vedtok NKF uttalelser om BLDs kvinnepanel Trondheim krisesenter: Hilde Rosenberg og Kongs- (uten representasjon av kvinneorganisasjoner), berg krisesenter: Vigdis Engedal og Else Grønvold. svekket barselsomsorg, effektivt lovgrunnlag i Laget har opprettet en Fredrikstad kvinnesaksforening Musikk ved Margit Bakken og Rita Engedalen med kampen mot kvinnediskriminering, kjønnsapar- ”leseforening” i Camilla Årsmøtet i laget 16. feb. 2012 vedtok å “Damer i blues”. Ca 60 tilstede. NKF vedtok etterpå theid i Iran, seksualisert oppvekst, foreldrepermi- Colletts ånd. Leseforeningen nedlegge foreningen, da det ikke ble funnet en uttalelse der det ble uttrykt sterk bekymring for sjon, pensjonsreform og statsbudsjettet 2011. vil både brukes til rekrut- kandidater til å drive foreningen videre. Med- krisesentrene etter innføring av den nye lova. NKF I 2011 vedtok NKF uttalelser om likestilling for tering og medlemsaktivite- lemmene blir da direkte medlemmer i NKF. hadde også møte med Kommunenes Sentralfor- likelønn, evaluering av pensjonsreformen, en 5. ter, herunder inn­spill til Camilla Colletts jubileum bund om saka sammen med Tove Smaadahl. internasjonal kvinnekonferanse, forbedring av i januar 2013 og forfatter­møter i samarbeid med Oslo kvinnesaksforening barselsomsorgen, statsbudsjettet 2012, fødselshjelp Bergen off bibliotek. Vårsemestret startet med rekord. Da Unni Wikan Internasjonal solidaritet for asylsøkere, abort for å velge bort jentefoster og innledet om «Æresdrapets logikk», var Majorstu- 11. feb 2010 talte Gunhild Ramm Reistad på rasistisk vold. Drammen kvinnesaksforening veien 39 fylt til siste plass (pluss noen til!), i alt vegne av NKF på en demonstrasjon mot under- NKFs leder og andre medlemmer av arbeids- Drammen Kvinnesaksforening, DKF, er aktiv og over 45 personer. trykkelse i Iran. utvalget har deltatt i den offentlige debatten med godt synlig i byen. 8. mars bekranset lederen for LO Stat, Tone Det ble holdt åpent møte om Demokratisk Kongo i minst 50 innlegg og intervju i presse og NRK i På årsmøtet 26. mars leste Helene Freilem Rønoldtangen (seinere streikeleder!), Camilla Oslo 4. september: løpet av perioden. I tillegg har de holdt foredrag Klingberg egne dikt, og Berit Dahl Soltvedt fortalte Collett i Slottsparken (se side 14). ”SØSTRE UNDER AFRIKAS SOL: Vold mot kvinner og innlegg på diverse møter organisert av andre. fra sine bøker om kvinnehistorie. Det sittende Det var så lørdagskafé 24. mars hvor Anne i krig og konflikt” sammen med Bestemødre for styret ble gjenvalgt med Janicke Solheim, Ingrid Mette Vibe snakket om den utrolige norske fjell­ fred, IKFF og PAWA. Innledere var justisminis- Annet Ross Solberg, Anne Køber, Eva Stabæk, Liv Evju pioner Therese Berteau, som var første kvinne på ter Knut Storberget, Assi Kanema, Sada Sahal, NKF feiret Rønnaug Eliassens 100 års dag, 60 års og Ruth Lien, styremedlemmer, og Kristin Briseid, 30 fjelltopper og lektor og kvinnesakskvinne. Melinda Meyer, Ågot Valle og en representant for jubileum for Lillehammer yrkeskvinners klubb og varamedlem. Meget tankevekkende var Tina Shagufta Amnesty International. Ottars 20 års jubileum 8. mars ble feiret sammen med Kvinnefron- Kornmos innlegg 26. april om «Hvordan fremme ten, Din fremtid forening, SU, Drammen AUF, integrering». Hun er leder for et viktig nettverk, Fagforbundet i Buskerud og Drammen Arbeider- LIM, likestilling, integrering og mangfold. parti, med togappell ved Liv Evju, DKF, og festmøte Årsmøtet ble holdt 7. juni. Forfatteren Anne med Marte Michelet som hovedtaler. Ungdoms- og Østby snakker om sin bok «Kjærlighetsgaten» – antiterrorappell ved Mari Eikre fra AUF. en mørk historie fra prostitusjon i India. Styret Lokallagene i 2012 10. mars var det lørdagskafe, med Kristin ble gjenvalgt med Gunnhild Ramm Reistad, Briseid om boka «Likestillingslykke». Aud Langbo, Randi Ohna, Karen Bertha Brandt, Bergen kvinnesaksforening Platou. Hun regnes for Norges første kvinnelige 18. april hadde laget åpent møte for å protes- Lise Løken og Lovise Hodne, styremedlemmer, Etter en ”nær-døden” opplevelse i 2011 (se Kvinne­­­ biblioteksjef, skrev dikt og var kvinnesakskvinne. tere mot nedleggelsen av likestillingsutvalget i og Silje L. D. Ohna og Toril Bjørndal Haug, saksnytt 1-2011) er Bergen Kvinnesaksforening­ Det nye styret består av: Kari Hop Skiftesvik, Tove Buskerud fylkeskommune. varamedlemmer. igjen meget oppegående. Pemmer Sætre, Anne-Sofie Thue, Camilla Hane- 13. juni er det sommeravslutning. Forøvrig har OKF pusset opp badet i Major­ Kvinnedagen ble markert 8.mars, med beblom­ berg, Ellen Skibenes og Reidunn Magnussen. Janicke K. Solheim har hatt aviskronikker i stuveien 39, bedret internett-tilgangen og byttet string av Amalie Skram-statuen og sosialt samvær I forbindelse med stemmerettsjubileet i 2013 Drammens Tidende bl.a. om Tre modige kvinner til et rimeligere forsikringsselskap. i ”Spisekroken”. arbeider en egen gruppe med å grave frem lokale – Nobelprisvinnerne i januar og om den inter- Årsmøte ble holdt på Bryggen i Bergen, , og kvinnelige politikere. Styret er også i dialog med nasjonale kvinnedagen (se side 14). Redd Barna bibliotekarene Tove Pemmer Sætre og Kari Hop Hordaland fylkeskommune om plass i fylkets trykker en artikkel om seksualisert barndom i Skiftesvik holdt kåseri om bib­lioteksjef Valborg jubileumskomite. medlemsbladet LARM. 44 45 Norsk Kvinnesaksforenings leder, Torild Skard: og senere i Utenriksdepartementet (UD). Torild Skard har betydd mye som forbilde og Så ble hun her første kvinnelige asst. utenriksråd inspirator for flere generasjoner kvinner – og kommandør av St. Olavs orden med ansvar for bistandssaker. Hun ble styreleder menn – i Norge og andre land. i FNs barnefond, UNICEF, og i 1994-99 var hun Vi gratulerer med velfortjent kongelig på- Ordenen ble delt ut av en representant for Slottet regionaldirektør for UNICEF i Vest- og Sentral- skjønnelse: nå er Torild, som første leder av Norsk den 14.mars under en seremoni i FN-sambandets Afrika. Boken hennes derfra, Mødrenes kontinent, Kvinnesaksforening i dens 128 år lange historie, regi, under ledelse av generalsekretær Kari er oversatt til flere språk. blitt kommandør av St. Olavs orden! Solholm. Til stede var over 90 gjester. Kansellisjef Da hun kom hjem, ble hun spesialrådgiver Anders Flågen talte om Torilds liv og virke. I tillegg i UD 1999–2003, deretter forsker ved Norsk Forslagsstillerne Margunn Bjørnholt var det hilsen fra barnepsykolog Magne Raundalen Utenriks­politisk Institutt, NUPI. Som pensjonist og Hilde Rognlien Johansen i Bergen og taler ved forslagstillerne, forskningsmi- arbeider hun fortsatt som skribent og forfatter. nister Tora Aasland, miljø- og utviklingsminister Hun har akkurat lansert sin nye bok ”Maktens Erik Solheim, Kari Karame fra NUPI, Theo Korit- kvinner” (se side 36). zinsky, Janicke Solheim fra Kvinnesaksforeningen, Torild Skard har hatt en rekke kvinnepolitiske Marianne Westbye fra Solidaritet og Berit Ås. verv, blant annet i SV, og fra 2006 har hun vært en aktiv og profilert leder i Norsk Kvinnesaksfore- Bakgrunn tikken, deltok i kretsen rundt ukeavisa Orientering ning. Endringer i foreldreskapet og konsekvenser Bakgrunn for forslaget var en diskusjon i NKF om og var med å stifte Sosialistisk Folkeparti (SF) i for kvinner og barn, kvinnebevegelsens nære kvinneunderskuddet i tildelinger av kongelige 1961. Hun ble vara til Stortinget for Oslo SF i 1965- historie, så vel som pionerer i stemmerettskampen påskjønnelser. Vi grep ideen, og i all hemmelighet 69, og i 1971 ble hun valgt inn i bystyret med flest er temaer Skard nylig har løftet fram. Etter Torilds startet vi prosessen i ukjent terreng. Vi lærte at den SF-stemmer. I 1973-77 ble Torild Stortingsrepresen- initiativ ble det nedsatt en komite for å forberede fineste utmerkelsen er St. Olav, og kommandør er tant for SV og første kvinnelige Lagtingspresident. hundreårsjubileet for stemmeretten i 2013, og hun høyere enn ridder. Det er Slottet som bestemmer På Stortinget markerte hun seg som talskvinne for deltar selv aktivt i komiteen. Hun tok også initiativ hvilken utmerkelse en person skal få. de svakes rettigheter, miljøvern og kvinnesak. Hun til markering av hundreårsjubileet for Anna Rog- sto sentralt i debatten om viktige saker som selv- stad, første kvinne på Stortinget (i 1911). Begrunnelse bestemt abort og likestillingslov og skrev samtidig Forslagstillerne må begrunne forslaget, og støtte­ boken Halve jorden, innføring i kvinnepolitikk brev må innhentes. Det var ikke vanskelig når det som kom i flere opplag. radiOrakel 30 år gjelder Torild Skard! Torild har som kjent gjort en Torilds faglige dyktighet og internasjonale enga- radiOrakel fm 99.3 – farlig feminin, er verdens første kvinneradio. Den ble startet i 1982 med Rita utrettelig innsats for kvinner og barns rettigheter i sjement førte henne i 1984 til stillingen som første Westvik som redaktør. På en kulturfestival samlet en gruppe kvinner inn penger for å starte en radio Norge og internasjonalt gjennom kvinnedirektør i FNs organisasjon som gjenspeilet et feministisk, alternativt syn på samfunnet. De skulle speile kvinner i hverdag, kamp mange tiår. Hennes første verv for utdanning, vitenskap og kultur, og fest og synliggjøre kvinners styrke, ressurser, aktivitet og framskritt. De skulle lage en frodig radio var som leder av FN-sambandets UNESCO, i Paris med ansvar for få en med eksperimentell journalistikk, nyskapende komikk og gravende hørespill. De ville samarbeide ungdomsgruppe i 1953, og snart stor mannsdominert organisasjon til å med menn, men ha makta som kjønn. Det skulle aldri være færre enn 2/3 jenter i redaksjonen. etter meldte hun seg inn Kvinne- ta likestilling på alvor. Etterpå ble hun Det er utrolig at radiOrakel har drevet på i 30 år. I dag er om lag 100 personer tilknyttet radio­ saksforeningen. Hun har arbeidet første kvinnelige ekspedisjonssjef i De- stasjonen, og i løpet av sitt virke har radioen utdannet rundt 1500 mennesker. i undervisning og forskning og partementet for utviklingshjelp (DUH) Radioen sender hverdager kl 13-19, natt til lørdag og lørdag kl 9-19 i Oslo og omegn. skrevet et stort antall bøker og Sendingene streames også over på Internett. artikler, mest om kvinner og barn. Forslagsstillerne med Hilde til venstre Det er en skikkelig kvinnebedrift! NKF gratulerer! Hun har gjort seg bemerket i poli- og Margunn til høyre 46 47 Avsender: Norsk Kvinnesaksforening Postb. 8901 Youngstorget 0028 Oslo

Vi minner fortsatt om internett-siden vår: www.kvinnesak.no Her vil du finne mer om NKF-aktivitetene.

Ønskes flere eksemplarer av bladet eller NKFs brosjyre til utdeling, skriv til Norsk Kvinnesaksforening eller send e-post til 128 år [email protected]

Redaksjonen avsluttet 7. juni 2012. Redaktør for dette nummeret av Kvinnesaksnytt: Torild Skard og Margunn Bjørnholt i samarbeid med NKFs arbeidsutvalg Lay-out: identidé – www.identide.no. Trykk: Akriv Trykk – www.aktivtrykk.no ✁

Jeg ønsker å bli medlem av Norsk Kvinnesaksforening

Navn:

E-post:

Telefon:

Postadresse:

Sendes: Norsk Kvinnesaksforening, Postb. 8901 Youngstorget, 0028 Oslo