DOCSLIB.ORG

Ny Nettredaktør Landsmøteverten 2014 Flotte Reisetilbud Til Serbia Og Afrika Finn Penger-Prosjekt I LOP Indre Østfold Vi I LOP Nr

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Ny Nettredaktør Landsmøteverten 2014 Flotte Reisetilbud Til Serbia Og Afrika Finn Penger-Prosjekt I LOP Indre Østfold Vi I LOP Nr Medlemsblad for LOP – Landslaget for offentlige pensjonister NR. 1 – 2013 – Årg. 68 Ny nettredaktør Landsmøteverten 2014 Flotte reisetilbud til Serbia og Afrika Finn penger-prosjekt i LOP Indre Østfold Vi i LOP nr. 1 2013 Innhold Redaktørens lille hjørne Nye utfordringer, poengterer leder Kjell Helland i sin faste spalte. En av Lederen har ordet .............................. 3 dem er stortingsvalget hvor ca. 750.000 pensjonister har stemmerett. Nytt fra sentralstyret ..................... 4 Programmene som skal vedtas på partienes landsmøter avventes med Landsmøteverten 2014 .................. 6 nøktern optimisme. Disse kommer «Vi i LOP» tilbake til i nr. 2. Flere Ny nettredaktør ...................................... 8 lokallag har skrevet brev til partiene og oppfordret dem til å nominere flere eldre på listene. Foreløpig ser det ikke ut til at nominasjonskomiteene Topp Afrika ..................................................... 7 foreslår så mange seniorer at de kan utgjøre en forskjell i neste periode. Pensjonsutvalget .................................. 9 Vi får holde trykket oppe! Helse- og omsorgsutvalget . 11 Oslo lokallag har satt valgkampen på planen og har fire innledere fra Tur gjennom Serbia ........................ 12 politiske partier i vår. I Haugaland lokallag får også kommende valgkamp Frimos fristelser .................................. 14 oppmerksomhet; Ingen eldre på institusjon skal la seg fotografere eller intervjues uten samtykke, uttalte årsmøtet. Eldre skal ikke være staffasje LOPs Åshild Hauan .......................... 15 når politikere er på valgkampbesøk – eldre skal delta på egne premisser! Arkivering av LOP- I dette nummer presenteres bl.a. landsmøteverten 2014, LOPs nye nett- dokumenter ................................................ 16 redaktør og LOP-planer for resten av 2013. Verving er viktig også i år. Skal Lokallagssidene ..................................... 17 vi får gjennomslag for våre naturlige og selvfølgelige krav, står vi sterkere Leserinnlegg ............................................. 28 jo flere vi er. Lokallagene minnes om at medlemstallet avgjør om eller med Sekretariatets spalte ................... 29 hvor mange delegater laget kan stille på landsmøtet. Kan det være en god «gulrot» i vervearbeidet?! Kryssord .......................................................... 30 LOP i eldreråd........................................... 31 God vår! Maj Lindholt, redaktør Medlemsblad for Landslaget Signerte artikler står for Styremedlemmer: PENSJONSUTVALGET for offentlige pensjonister, LOP, skribentens egne meninger. Åshild Hauan Hans Erik Pettersen som er landets eldste og nest 75 56 20 32 905 43 413 største interesseorganisasjon SEKRETARIAT 948 41 130 [email protected] for pensjonister fra offentlig Besøk: Stortingsgt. 2 [email protected] sektor. LOP er uavhengig, Postadr.: Pb 2083 Vika, HELSE- OG OMSORGS- partipolitisk og livsynsnøytral. 0125 Oslo Magne Helland UTVALGET www.lop.no Daglig leder: Thor-Eirik G. 51 97 99 34 Ove Kr. Mjølnerød Mykland 475 10 794 480 74 032 Utkommer 4 ganger årlig 22 42 22 55 [email protected] [email protected] ISS 1890-3398 980 24 939 Opplag: 12.000 [email protected] Aagot Flagstad KURS-KONTAKT- Kontortid: man-fre 10.30.18.00 61 25 41 79 KONFERANSEUTVALGET REDAKTØR 900 29 966 Turid Mæhre Olsen Maj Lindholt Sekretariatsmedarbeider: [email protected] 75 17 09 25 91 72 77 91 Tove Lian 924 56 568 [email protected] 75 15 03 02 Johannes Bolstad [email protected] Tømtesvingen 30, 2013 456 30 948 56 30 12 79 Skjetten [email protected] 924 44 479 TURUTVALGET Petter Grubensgt. 9, [email protected] Magne Helland REDAKSJONSRÅD 8624 Mo i Rana 51 97 99 34 Turid Frimo Nils Kristian Lie 475 10 794 [email protected] Prosjektmedarbeider: 62 50 90 24 [email protected] Lillian Saxegaard Marit J. Nicolaysen 952 19 026 [email protected] 22 33 00 22 [email protected] LAYOUT OG TRYKK Randi Frankrig [email protected] Merkur-Trykk AS [email protected] tirs-tors 11.00-17.00 Varamedlemmer: www.merkurtrykk.no Turid Mæhre Olsen ANNONSER SENTRALSTYRET 75 17 09 25 Forsidebilde og illustrasjons- Marit J. Nicolaysen Leder: Kjell Helland 924 56 568 foto: shutterstock.com 932 61 966 72 88 62 02 [email protected] [email protected] 975 95 484 [email protected] Sigurd Dybvik Ole Sandvik 911 07 120 colorlab.no 926 46 269 Nestleder: Turid Frimo [email protected] The Norwegian Color Research Laboratory 22 23 05 25 Redaksjonen avsluttet 25/2. 470 26 939 NETTREDAKTØR Frist for nr. 2-2013 2/5 [email protected] Margaretha Hamrin Merkur-Trykk er Merkur-Trykk er PSO-sertifisert 952 32 131 godkjent som Vi tar kvalitet på alvor! svane merket bedrift. [email protected] Lederen har ordet Nytt år og nye utfordringer Det er alltid spennende med et nytt let er langt større. Derfor er min år. Vi vet aldri hva det kan bringe av oppfordring til det enkelte lokallag å glede og sorg. Heldigvis får vi si. Ute la 2013 bli det året hvor innsatsen i lagene registrerer vi stor aktivitet. når det gjelder vervearbeidet styrkes Sentralstyret har allerede vært på ytterligere. Sentralstyret for sin del besøk hos flere av våre lokallag. I vil øke innsatsen opp mot de disse lagene opplever vi et stort offentlige fagforbund, slik at de engasjement, som lover godt for det velger LOP som sin pensjonistorga- videre arbeidet. Diskusjonene viser nisasjon. Lykkes vi i dette arbeidet også at vi som organisasjon fortsatt vil vi også kunne møtes på Lands- står ovenfor mange og krevende møtet i Bergen neste år, hvor vi også utfordringer. Ikke minst er de skal feire vårt 75 års jubileum som løsninger for bedre helse for oss bekymret over de innskrenkninger en styrket organisasjon. Det vil i som eldre. og den skjevhet beskatningen av oss tilfelle bli en flott jubileumsgave. som pensjonister er blitt til del. Hva skjer med pensjonsalderen? Dette er en trend som vi vet har En trygg og aktiv alderdom I de seneste årene har vi som foregått over en del år, og som hvis For en tid tilbake lanserte vår pensjonister vært utsatt for det den videreføres, vil føre til en stadig Helse- og omsorgsminister Jonas mange vil kalle et «ran» når det forverring av pensjonistenes levekår. Gahr Støre et nytt slagord i stedet gjelder den økonomiske utviklingen. Da vi hadde vårt første drøftings- for Eldreomsorg. Den nye betegnel- Jeg tenker her blant annet på økning møte med regjeringen 7. desember, sen er Trygg og aktiv alderdom. i trygdeavgiften, underreguleringen for å presentere kravene til stats- Dette har selvsagt en langt mere og minstefradraget. I følge ulike budsjettet for 2014, la vi nettopp positiv valør enn eldreomsorg. Men media planlegger nå våre myndig- vekt på disse forholdene. Her har for at dette ikke bare skal bli et heter å fjerne aldersgrensen for pen- både vi i LOP og de øvrige pensjo- positivt slagord, forventer vi at det sjonister. Det er mulig bakgrunnen nistorganisasjonene en stor jobb å også kommer til uttrykk i form av en er et ønske om at vi skal kunne gjøre. Dette gjelder både i forhold til aktiv politikk i forhold til oss eldre. arbeide så lenge vi vil, uten at en regjering som storting. Noe som alder skal sette begrensninger. Nå vil selvsagt vil prege sentralstyrets I denne sammenheng skjer det også vel ikke dette berøre oss som arbeid i det året vi nå har gått inn i. mye forskning i forhold til oss eldre. allerede er pensjonister, men de som I fjor høst startet Generasjon 100, et kommer etter oss. Uansett bør dette Vervearbeidet av verdens største folkehelsepro- gi grunn til bekymring. Hva vil dette En annen stor utfordring vi har, er å sjekt blant eldre i Trondheim. I innebære? Vil dette kunne påvirke øke oppslutningen om vår organisa- dette prosjektet studerer de den de fremtidige pensjonene? Når vil sjon. Det er ikke å komme bort fra at helsemessige tilstanden til innbyg- da den enkelte kunne gå av med dagens pensjonister har langt flere gere i alderen 70 – 75 år. De under- pensjon? Spørsmålene er mange. tilbud enn tidligere. Dermed er også søker hvilke effekter fysisk trening Det er derfor å håpe at hvis myndig- konkurransen hardere. Derfor er det har på sykelighet og dødelighet, hetene nå planlegger å fremme et viktig å skape forståelse for den gjennom en treningsperiode på tre slikt forslag så vil vi be om at dette betydning det har å være organisert år. Her får deltakerne sjekket fremmes så raskt som mulig, slik at i en pensjonistorganisasjon. Skal vi maksimalt oksygenopptak, kropps- vi kan få klarhet i hva dette faktisk som pensjonister bli hørt når det sammensetning, blodtrykk, hvile- vil innebære. Det bør vi ha krav på. gjelder våre krav ovenfor myndighe- puls, lungefunksjon, gripestyrke, tene, er det også viktig at vi kan vise beinstyrke og gangfunksjon. I tillegg Kjell Helland, leder til at vi er mange som står bak disse kartlegges aktivitetsnivå, livsstil, kravene. Det gjøres allerede et godt kosthold og mental helse. Så får vi arbeid i lokallagene når det gjelder håpe at denne forskningen vil bidra verving. Samtidig ser vi at potensia- til økt kunnskap om framtidige VI I LOP NR 1. - 2013 3 PensjonsutvalgetsSentralstyret spalte Nytt fra sentralstyret Årets første måneder er aktive måneder for alle i LOP. De fleste lokallag har sine årsmøter i denne perioden, og vi håper at årsmøtene har gått greit og at dere er flinke til å sende inn referatene med den nye styresammensetningen slik at alt blir riktig både her i bladet og på nettsidene. Det er fint om lokallagsstyrene sjekker baksiden av bladet om leder-/kontaktpersonopplysningene er riktige med navn, telefonnummer og e-postadresser. Tekst: Turid Frimo. Foto: Maj Lindholt Da Maj Lindholt ønsket å fratre sin stilling som nettredaktør, ansatte vi i sentralstyremøtet 19. februar ny nettredaktør, Margaretha Hamrin, se eget intervju! Vi takker Maj Lindholt for innsatsen gjennom fem år og er svært glade for at hun fortsetter som redaktør av bladet vårt. Vi håper at lokallagene sender mye stoff til nettsidene, slik at de til en hver tid kan være oppdaterte. Sentralstyret oppnevnte nytt turutvalg med følgende sammenset- ning: leder Magne Helland, med- lemmer: Lillian Saxegaard, Oslo og Ole Henrik Røine, Tønsberg.
Load more

Recommended publications
  • Enfranchised Are the Norwegian Citizens
    § Enfranchised are the Norwegian Citizens 11th June 2013 marks the hundred year anniversary of Norwegian women being granted the vote on equal terms with men. To celebrate this milestone, the Storting is staging an exhibition in the Historical Hall. The exhibition displays documents from the Archives of the Storting and photographs about the battle for the vote. 1 1814–1886 NORWEGIAN CITIZENS OF THE MALE SEX The Constitution of 17th May 1814 gave Norwegian citizens the right to vote on certain conditions. In practice, the vote was limited to a small section of the population. For one thing, the term «Norwegian citizens» did not include women. In 1818 the Storting debated whether the Article on the Right to Vote should be clarified by the words «Norwegian Citizens of the Male Sex». However, it was concluded that the meaning of the term was unequivocal. It was not until the end of the 1880s that the demand for women’s suffrage really gathered pace. Changes in the law had paved the way for greater freedom and independence for women, the women’s movement grew, and several women’s associations were established. The Women’s Suffrage Association was established in 1885, and the first women’s suffrage proposal was put forward in the Storting the following year. The Constitution of the Kingdom of Norway of 17th May 1814. Photo: Stortingsarkivet 2 1886–1890 THE FIRST DEBATE The first draft constitutional amendment on women’s suffrage was put forward in 1886 by, among others, Viggo Ullmann, a Member of Parliament from the Liberal Party.
    [Show full text]
  • Særtrykk Om Anna Rogstad
    Særtrykk100-års om Anna dag for Rogstad FØRSTE KVINNE PÅ STORTINGET Men to herrer nektet å reise seg. 17. mars 2011 markeres et viktig jubileum. Da er det hundre år siden en kvinne møtte for aller første gang i Norges Storting. Stolthet og glede? Javisst, blant kvinnesakskvinner på galleriet. Men, og det skal ikke forties, da Anne Rogstad for første gang tok sete i Stortinget i 1911, og presidenten holdt tale om det merkverdige som var skjedd, og representantene reiste seg i begeistring – eller høflig het – var det to som demonstrativt ble sittende. Som Aftenposten skriver 18. mars, ”Det vakte en del omtale, at representantene Rinde og Sæbø demonstrerte ved å bli sittende under talen.” Men årsaken til at to ble sittende, var ikke en pro­ test mot den kvinnelige representanten. Tvert om, de ble sittende i protest, fordi de ville ha alminne­ lig stemmerett for kvinner, ikke en rett som var begrenset til kvinner med en viss inntekt. Eyolf Soot: Anna Rogstad, 1914. Maleriet henger på Stortinget. Foto: Teigens Fotoatelier Anna Rogstad, kjent og respektert lærer, kom på tinget før alminnelig stemmerett ble innført. Det hadde seg slik: Ved Stortingsvalget i 1909 hadde kvinner for første gang stemmerett og valgbarhet etter reformen i 1907. Reformen ga ikke kvinner allmenn stem­ merett. Retten ble begrenset til de som betalte skatt av en viss inntekt eller hadde ektefelle som gjorde det. Og striden var heftig. Anna Rogstad ble valgt som Norges første Tegning i Aftenposten 18. mars 1911 kvinnelige vararepresentant til Stortinget. Hun av Brynjulf Larsson representerte Frisinnede Venstre (Fr.V.) og stilte Anna Rogstad – første kvinne på Stortinget Stortingets bildearkiv.
    [Show full text]
  • Adv 13+Krogstad+Og+Narud Elio.Pdf (595.9Kb)
    100 år med kvinners stemmerett1 Hanne Marthe Narud og Anne Krogstad 1 1913 fikk norske kvinner stemmerett på lik linje med menn. I artikkelen gis et 100- årsperspektiv på hva dette har betydd politisk. Vi følger kvinnenes manøvrering og alliansebygging i stemmerettsdebattene rundt 1900, vi sporer deres stadig økende politiske representasjon og valgdeltakelse, og vi dokumenterer hvordan de har benyttet sin stemme i de 100 årene som har gått – i alt fra alkoholsaker til likestillingsspørsmål. Artikkelen viser at kvinnene sakte, men sikkert, er kommet opp på samme nivå som menn hva valgdeltakelse angår, men at de gjør til dels andre partipolitiske valg enn menn. Fra tidligere å være orientert mot konservative partier, er de fra midten av 1900-tallet blitt mer tilbøyelige til å velge venstreorienterte partier. Dette har blant annet sammenheng med kvinners verdiorientering og deres syn på offentlige versus private løsninger i samfunnet. De senere år er også synet på økonomisk utjevning, miljøvern, innvandring, utenrikspolitikk og likestilling noe som skiller kvinners stemmegivning fra menns. En hovedaktør i forrige århundres kvinnesaksarbeid, Ragna Nielsen (1845–1924), skrev i 1904 et brev til fremtidens kvinner anno 2000. Nielsen tegnet her et nedstemmende bilde av kvinners rolle i historien frem til da, en historie preget av kvinners «Sløvhed» og «Resignation» (Nielsen, 1904). Hun håpet imidlertid at de i fremtiden ville være med i historien. Dette interesserte henne «mer end noget andet paa Jorden». Spørsmålet var: «Men vil de?» Hun leverte stafettpinnen videre til kvinner i vår tid: Norske Kvinder, som lever i Aar 2000, I vil kunne besvare det. Har norske Kvinder i det 20de Aarhundre benyttet alle de Fordele, al den Adgang til Udvikling, som foregaaende Aarhundre ikke bød Kvinderne, har de (…) arbeidet frem en Kvindetype, saa fuldkommen som Verden aldrig før saa? Har de ikke det, har de daarlig benyttet sin Frihed.
    [Show full text]
  • Kampen for Kvinnenes Stemmerett I Norge Og Stavanger
    Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 10.57 Side 8 Kampen for kvinnenes stemmerett i Norge og Stavanger KARI NATVIG HELLIESEN HVORDAN BEGYNTE DET? økonomisk uavhengighet for kvinnen. Hun reiste meget, Da Stortinget 11. juni 1913 vedtok allmenn stemmerett var blant annet i Skandinavia, som hun beskrev i "Letters også for kvinner, hadde det en lang forhistorie. Og selvom Written During a Short Residence in Sweden, Norway vi her først og fremst skal konsentrere oss om den lokale and Denmark" (Brev skrevet under et kort opphold i stemmerettskampen, må vi starte utenfor landets grenser. Sverige, Norge og Danmark) 1796. Hun fikk en datter, Mary, men døde kort etter datterens fødsel. Datteren Under den franske revolusjonen i 1789 var det en fransk Mary ble gift med den berømte dikteren Shelley, og hun forfatterinne, Olympe de Gouges, som gjorde seg sterkt var selv forfatter og skrev historien om doktor gjeldende. Hun skrev "Erklæringen om kvinnenes Frankenstein. rettigheter" i 1791, der hun fremholdt at menneske- rettighetene også måtte gjelde for kvinner. "Kvinnen har Allerede i 1719 befant det seg en nordmann i København, rett til å bestige skafottet; da skal hun også ha rett til å be - som var opptatt av kvinnenes stilling i samfunnet. stige talerstolen," hevdet hun. Hør hva Ludvig Holberg skriver i "Peder Paars": Dessverre ble hennes skjebne skafottet. Fullt så ille gikk det ikke med Mary Wollstonecraft Godwin . Hun var en "Jeg gaar fra alfar Vey, en selsom Mening haver, engelsk forfatterinne som ga ut flere bøker om kvinners Lad dem studere, som har beste Sindsens Gaver, utdanning og rettigheter.
    [Show full text]
  • Kvinnesaksnytt 2009-2
    Kvinnesaksnytt Nr. 2–2009 60. årgang Innhold 125 år Leder: Et blandet jubileumsår 2 Takk til MIRA-senteret 3 Glimt fra historien: 125 års jubileet: • En halv historie 4 • Markeringen av NKFs 125 år 29 • Kvinnesaksrap 6 • Hurra for kvinnesaken 30 • Amalie Skram 8 • Feministisk økonomi 31 • Betzy Kjelsberg 10 • Kvinnesak, makt og språk 34 • NKFs radarpar 12 • Internasjonalt samarbeid 36 • Under falskt flagg 13 • Flerstemt feminisme? 38 • Eva Kolstad 14 • Kurdisk feminisme 40 • Harriet Holter 16 • Samisk feminisme 42 • Kollektivhus og abort 18 • Kvinners kropp 44 • Ny Gina Krog-pris 19 • Sekstimersdagen 46 • Spor etter NKF 20 • Nye medlemmer 47 • NKF 1984–2009 22 • Gina Krog-prisen 2009 48 • Ledere i NKF 23 • Æresmedlem 50 • Likestillingslova 30 år 24 • Ebba Haslund 51 • Kvinners makt og avmakt i Afrika 26 Lederen har ordet nivå, ledet av Stortingspresidenten, for å få et skik- NKFs 125 års jubileum ble markert av NTB og kelig grunnlovsjubileum i 2014. Fokus skulle være A-pressa, NRK radio, Dagsavisen, Klassekampen og Et blandet jubileumsår på demokrati. Men hundreårsjubileet for 1913, som Ny Tid. Viktige medier valgte å fortie oss. Og Mor- var det endelig gjennombruddet for demokratiet, genbladet trykket en artikkel om H. E. Berner som I jubileumsåret hadde Norsk Kvinnesaksforening mellom kvinner og menn, og barnehagesatsingen fordi alle voksne da fikk stemmerett, ble oversett. Det var svært ensidig (se vedlagte kommentar). gleden av å oppleve at FNs kvinnekonvensjon ble er en milepæl. Men det 74 sider lange dokumentet gjaldt ”bare kvinner”. Vårt krav ble sendt til Barne- Norsk Kvinnesaksforening skal sannelig ikke bli inkorporert i menneskerettslova.
    [Show full text]
  • Arbeider Eller Mor?
    Arbeider eller mor? Synet på kvinners arbeid 1884-1900 Nora Birkeland Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Høsten 2018 II Arbeider eller mor? Synet på kvinners arbeid 1884-1900 III © Nora Birkeland 2018 «Arbeider eller mor? Synet på kvinners arbeid 1884-1900» Nora Birkeland http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. IV Kvindens kald En kvinde maa ikke gaa med os i valg, nei, der faar hun holde sig borte; dog maa hun faa lov til at føde os børn og spille paa pianoforte. At strikke os strømper og lave os mad, det er hendes lovlige virke, men have en mening i større forstand, det nægter vor stat og vor kirke. Hun pligter at vaske og stelle vort tøi og pleie os, naar vi er syge; men kræver hun vilkaar, som ikke hun har, da er det et krav hun faar stryge. Hun skal være føielig og være from og lappe, hvad der gaar i filler; men røber hun tænkning i lighed med os, da er det ei andet end griller. Hun har ingen vilje, og følgelig maa hun være beskeden og tie, og saa maa hun endelig tro, hun er svag, indtil hun for troen faar svie. Det skader ei heller, at hun er lidt dum, det hører til kvindelig tone, saa siger ialfald min datter til mig, og hun har det vel fra min kone. Tf. Haraldstad, Nylænde, 1887. V VI Sammendrag Denne oppgaven tar for seg synet på arbeid 1884-1900, med fokus på arbeiderkvinner og kvinnene i industrien.
    [Show full text]
  • Kvinnesaksnytt 1-2011
    Kvinnesaksnytt Nr. 1–2011 62. årgang Innhold Dagens fokus: Internasjonalt: • Leder: kommunevalget 2011 2 • 8. mars i 100 år 27 • Stemmeretskravet 3 • Kvinnekamp i Midt-Østen 30 • Fakta om kvinner og politikk 4 • Slutt på barneekteskap 31 • Stem kvinner inn 5 • Nedtelling til 2015 32 • Foreldrepermisjonen 7 • Skyggerapport til FN 34 • Pappalykke 8 • 5. verdenskonferanse for kvinner 38 • Bedre barselomsorg 10 • Delt bosted 11 Organisasjonsarbeid: • Barnets beste forsømmes 12 • NKFs landsstyre 21. mai 2011 36 • Kamp mot voldtekt 14 • Hva skjer på kvinnemuseet 38 • Likelønn 16 • Lov mot vold 39 • Nytt fra lokallaga 40 Apropos historien • Nye medlemmer 42 Anna Rogstad-markeringen: • Til minne 44 • Kvinnesakskvinne og politiker 18 • Smånytt 46 • Lærerinne og organisasjonsbygger 20 • Anna Rogstad i rampelyset 21 • Ingen enslig svale 22 • Overaskende nytt om Anna Rogstad 24 • Anne Holsen 26 127 år DAGENS FOKUS DAGENS FOKUS Kommunevalget 2011 – et nytt gubbevalg? Stemmeretskravet Sang fra Kvindernes stemmeretstog, 17. mai 1907 I alle år har menn hatt makta i kommunesty- omlag 40 prosent av velgerne, og det er dette Hør fanerne smelder, hør trommerne gaar, Hvad fædre paa Eidsvold har bygget og skabt, rene. Nå, mer enn hundre år etter at kvinner fikk mindre tallet som i stor grad avgjør hvem som I hvirvlende, drønnende takt. skal du bygge videre frem. stemme rett, har menn stadig to tredels flertall. kommer inn i kommunestyrene. Hør kvindernes krav, der som solflom ved vaar Hvis ikke vil deres forhaabning gaa tabt, Fram til 1970 utgjorde menn mer enn 9o prosent Det er ulike grunner til at flertallet ikke retter Har uovervindelig magt.
    [Show full text]
  • Stemmerettsjubileet Sluttrapport a Innholdsfortegnelse
    SLUTTRAPPORT Stemmerettsjubileet sluttrapport a Innholdsfortegnelse Forord . 1 Stemmerettskomiteen og komiteens mandat . 3 Innledning . 4 Sekretariatet og Stemmerettskomiteen . 6 Fire verdier, fire pionerer, fem regioner – og folkelighet . 7 Ressurser, økonomi og sektoransvars prinsippet . 13 Mobilisering og «rigging» av en regional og lokal jubileumsstruktur . 15 Sektorer med betydelige bidrag . 19 Stemmerettsjubileets fire hovedsatsinger . 22 Stemmerettsjubileets hovedtiltak . 28 Satsingen internasjonalt . 33 Tilskudd til lokale og regionale aktiviteter . 34 Evaluering av bruken av tilskuddsmidler til personer, organisasjoner og institusjoner . 38 Presse og kommunikasjon . 41 Takk til . 44 Jubileets fotavtrykk . 48 Forkortelser: BLD: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) FAD: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) FOKUS: Forum for kvinner og utvikling (FOKUS) KD: Kunnskapsdepartementet (KD) KIM: Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) KRD: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) KUD: Kulturdepartementet (KUD) OMOD: Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) PRIO: Peace Research Institute Oslo (PRIO) UD: Utenriksdepartementet (UD) b Stemmerettsjubileet sluttrapport Forord Grunnlovsforslaget om alminnelig Vi har i denne rapporten også valgt å stemmerett for kvinner ble enstemmig framheve de arrangementer og tiltak vedtatt av Stortinget 11. juni 1913, som vi, på vegne av regjeringen, har Kirsti Kolle Grøndahl, 23 år etter at den første debatten om vært ansvarlige for. I tillegg har vi og Stemmerettskomiteens leder Foto: Fylkesmannen i Buskerud kvinnestemmerett fant sted. Grunnlovs­ sekretariatet ønsket å dokumentere alle endringen ble kunngjort 7. juli 1913: de små og store arrangementer landet over, alt det som har vært med på å gi «§ 50. Stemmeberettigede ere de Stemmerettsjubileet et solid fotavtrykk bredt spekter av tiltak, arrangementer norske Borgere, Mænd og Kvinder, i nåtiden, men som også vil stå seg i og aktiviteter.
    [Show full text]
  • Ane Høyem: "Fra Tvil Til Triumf. Kvinnebevegelsens Internasjonale
    FRA TVIL TIL TRIUMF Kvinnebevegelsens internasjonale engasjement 1884-1913 Ane Høyem Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2013 © Ane Høyem 2013 Fra Tvil til Triumf Kvinnebevegelsens internasjonale engasjement 1884-1913. Ane Høyem http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II III IV Forord Jeg vil først og fremst takke professor Gro Hagemann for veiledning, inspirasjon, interessante samtaler og råd. Dernest vil jeg takke professor Hilde Sandvik som var min veileder i første del av masterstudiet. Takk, Hilde, for at du inspirerte meg til å skrive om det internasjonale arbeidet til kvinnebevegelsen! Jeg vil også takke kollokviegruppene til Sandvik og Hagemann for støtte og lesing underveis, samt øvrige medstudenter på masterprogrammet. Spesielt vil jeg takke Linn Annette Lund Thorsen, og Miriam Finset for verdifulle innspill og korrekturlesing. De ansatte ved spesiallesesalene på Gunnerusbiblioteket i Trondheim og Nasjonalbiblioteket i Oslo fortjener også takk. Familien min skal også ha en stor takk. Min mor Jørun, min bror Sivert og kjæresten min Henrik har på ulike vis bidratt med oppmuntring, råd og lesing i løpet av prosessen. Jeg vil også takke onkel Olav og Bodil for støtte under de mange arkivreisene til Trondheim. I tillegg vil jeg rette en spesiell takk til Solveig Onsøien og Anders Svensson. Uten deres hjelp hadde ikke dette blitt noe av. Fremfor alt føler jeg en stor takknemlighet overfor de kvinnene jeg har blitt kjent med gjennom arbeidet med denne masteroppgaven, og da spesielt Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam. Ane Høyem, november 2013. V Forkortelser: International Council of Women forkortes til ICW.
    [Show full text]
  • Kvinnesaksnytt 2012-1
    Kvinnesaksnytt Nr. 1–2012 63. årgang Innhold Dagens fokus Internasjonalt • Rett til abort: • FN vurderer Norge 30 Kvinner må ha tilgang 2 • Du får det du betaler for 31 Zimbabwes stygge hemmelighet 2 • Indeks for rettferdighet 32 Respekt for lova 4 • Feminisering av fattigdom 33 Abort for jenter? 5 • Fredsprisfilmer 34 Grunnlovsendring? 5 • Reaksjonært framstøt 35 • Nye regler for fødsler 4 • Maktens kvinner 36 • Rekonstruksjon av bryst 5 • Tredelt foreldrepermisjon 6 Organisasjonsarbeid • Likestillingslykke 8 • NKFs landsmøte 2012 38 • Kvinners økonomi 10 • Gina Krog-prisen 40 • Obligatorisk kvotering 12 • Årsmelding 2010-2011 42 • 8. mars: • Lokallagene i 2012 44 Tone Rønoldtangen 14 • St. Olavs orden 46 Janicke Karin Solheim 14 • radiOrakel 47 • Likestillingsløft 16 • Hvor er minoritetskvinnene? 18 • "Yes we can!" 19 Apropos historien • 2013-markering 20 • Nye kvinnebiografier 21 • Bokomtaler: Ragna Nielsen 22 Asta Nørregaard 24 Hulda Garborg 26 • Elsa Laula Renberg 28 128 år DAGENS FOKUS: RETT TIL ABORT DAGENS FOKUS: RETT TIL ABORT Kvinner må ha tilgang til abort – Norge må gå i bresjen Hvert år dør rundt 50 000 kvinner av utrygge aborter, i følge Verdens Helseorganisasjon (WHO). 8,5 millioner opplever komplikasjoner som trenger legebehandling. Likevel forsøker konservative krefter i økende grad å skru tida tilbake og reversere framskritt knyttet til kvinners seksuelle og reproduktive helse. Vatikanstaten og en rekke katolske land, Beregnet antall utrygge aborter årlig pr 1000 kvinner i alderen 15-44 år i 2008. som f.eks. Malta og Polen, prøver å fjerne rettig- Mørk farge: 30 og mer, mellomfarge 20-29, prikket 10-19, svak farge 1-9, hvit meget få eller ingen heter som det er oppnådd enighet om i FN i løpet av de siste tiår.
    [Show full text]
  • Kvinner Som Gjekk Føre
    Kvinner som gjekk føre Ei utstilling ved Bibliotek for humaniora Universitetsbiblioteket i Bergen 2013 Kvinner som gjekk føre I år er det 100 år sidan kvinner i Noreg fekk full stemmerett på like vilkår som menn. Universitetsbiblioteket i Bergen, Bibliotek for humaniora vil markere jubileet med ei utstilling vi har kalla "Kvinner som gjekk føre". Med utgangspunkt i Universitetsbibliotekets eigne samlingar fokuserer vi her på nokre av dei sterke og frie kvinnene som gjekk først i kampen når det gjaldt like rettar for kvinner og menn, som var pionerar på sine felt og opptatt av kvinners frigjering. Dei var føregangskvinner. Dei synte handlekraft og handlingsvilje, uansett om dei var direkte eller indirekte engasjerte i det politiske arbeidet for full stemmerett. Dette gjeld både Camilla Collett, Aasta Hansteen, Ragna Nielsen, Randi Blehr, Rachel Grepp, Fernanda Nissen, Hulda Garborg og Bolette C. Pavels Larsen. I tillegg til dei føregangskvinnene vi tek med i utstillinga, må vi nemne tre kvinner som alle var svært sentrale i kampen for at kvinner fekk full stemmerett i 1913: Gina Krog, Anna Rogstad og Fredrikke Marie Qvam. To menn kan òg nemnast: Hagbard Berner og Viggo Ullmann. © Universitetsbiblioteket i Bergen, www.uib.no/ub Tekst: Jan Olav Gatland, Bibliotek for humaniora Formgjeving: Pedro Vásquez, Manuskript- og librarsamlingane Omslag: Pedro Vásquez Katalogen er også tilgjengeleg på UBs heimeside. Første kvinne legg stemmeseddelen i urna ved kommunevalget i 1910. Foto: Oslo Museum. Camilla Collett Ragna Nielsen Camilla Collett (f. Wergeland 1813- Ragna Nielsen (f. Ullmann, 1845-1924) var 1895) er den av følgjande kvinner pedagog og kvinnesaksforkjempar. Ho var ein som helst skulle hatt si eiga utstilling, av grunnleggjarane av Norsk ikkje minst fordi ho i år har 200- Kvinnesaksforening i 1884 der ho var leiar i årsjubileum.
    [Show full text]
  • «Kastrer Dem, Sperr Dem Inde!»
    NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Masteroppgave Institutt for historiske studier Trondheim, våren 2014 våren Trondheim, lektorutdanning -femårig ihistorie Masteroppgave 1895-1934 til seksualforbrytere tilnærming avkvinnebevegelsens En studie dem, sperrdeminde!» «Kastrer Sæther Maria Antonie Maria Antonie Sæther «Kastrer dem, sperr dem inde!» En studie av kvinnebevegelsens tilnærming til seksualforbrytere 1895-1934 Masteroppgave i historie – femårig lektorutdanning Institutt for historiske studier NTNU Trondheim, våren 2014 Sitat på omslaget fra Urd, «Kastrer dem, sperr dem inde!», 05.05.1923 Omslagsbilde: Forside fra Norges Kvinder, 14.04.1923 ! ii Forord Det er snart fem fine og innholdsrike år siden jeg begynte på lektorutdanningen i historie ved NTNU og takket være flotte medstudenter har jeg ofte gledet meg til en ny dag på Dragvoll. Nå ser jeg fram til en ny fase i livet og forhåpentligvis kan jeg begynne å søke på lærerjobber framover. Kunnskapen jeg har opparbeidet meg gjennom arbeidet med denne oppgaven er relevant for flere kompetansemål i skolen, og jeg gleder meg til videreformidle kunnskapen denne oppgaven har gitt meg til framtidige elever. Det har vært både utfordrende og spennende å jobbe med masteroppgaven. Jeg vil derfor si tusen takk til min veileder Øyvind Thomassen for mye tålmodighet, grundige tilbakemeldinger og rettledning der det har trengtes. Jeg vil takke alle på lesesal 6392 og 6393, dere er en super gjeng og jeg innrømmer at det er vemodig å tenke på at vi ikke skal samles på lesesalen igjen til høsten. Jeg vil også rette en takk til linjeforeningen Det Historiske Selskab for både faglige og mindre faglige avvekslinger i form av studieturer, quiz og slaberas.
    [Show full text]