Kvinnesaksnytt

Nr. 2–2011 62. årgang Innhold Dagens fokus Internasjonalt • Vingestekkes krisesentrene? 2 • Nobels fredspris til tre kvinner 34 • Hets og hat 4 • International Alliance Of Women 38 • Ingen spor av 22. juli 6 • Wangari Maathai 39 • Tamt budsjett 8 • IAW-kongressen i Sør-Afrika 40 • Framtidsfrø 9 • Kvinneuniversitetet Norden 41 • Likestilling 2014? 10 • Når kvinner når toppen 42 • Ytringsfriheten her til lands 12 • Fødselshjelp til kvinner som har Organisasjonsarbeid fått avslag på søknad om asyl 13 • Drammen Hvor er kvinnene? 43 • Fredrikstad Kvinner som har Apropos historien en historie å fortelle 44 • Stemmerettsjubileet 2013 14 • Bergen Valgets kval 46 • Fernanda var rødgrønn pioner 16 • Nytt medlem 46 • Rønnaug Eliassen – • Oslo Ønske om mer filosofi 47 Radikal kvinnepioner 100 år 18 • Ett skritt fram og to tilbake? 20 • Framstående kvinner, biografier 22 • Anne Wichstrøm 70 år 24 • Hannah Arendt 25 • Pionerkvinneseminar 26 • Pionerkvinner 28 • Hurra for Torild og kvinnesaken 29 • Tvillingjubileum i Kvinnesaksforeningen 30 • Slik levde de da 32 • Kvinnesak – er det noen sak? 33 • Langs kvinnenes vei 33

127 år Dagens fokus Dagens fokus Vingestekkes krisesentrene?

Krisesentrene ble skapt av kvinnebevegelsen for kommunal virksomhet blir taus­ ved rives bort fra barnehage, skole, over 30 år siden. De vokste fram ved frivillig og heten på nytt et problem. Tidligere venner og daglige rutiner. idealistisk innsats og fikk ulik utforming i forskjel­ kunne sentrenes ledere fritt uttale Krisesentrene er uhyre viktige for lige byer. I dag er de blitt kommunale og styres seg til mediene. Nå opplever de at sårbare grupper som har vansker av kommunene. Spørsmålet er om endringen er de får munnkurv og må overlate med å tale for seg selv. Kvinnebeve­ vellykket? Erfaringene fra krisesentersekretariatet mediene til andre i kommunen, som gelsen, politikere, lokalsamfunn og og krisesentrene i Kongsberg, Oslo og Trondheim ikke har førstehånds kjennskap til voldsproble­ medier må sørge for at over 30 års innsats ikke blir tegne noen foruroligende trekk i bildet. mene. Krisesentrenes nasjonale organisasjon er svekket. Innsatsen må heller styrkes for å gi nød­ Krisesenterlova gir kommunene et lovfestet også i ferd med å gå i oppløsning, fordi flere sentre stedte kvinner og barn nødvendig hjelp. Dersom de ansvar for krisesentertilbudet for å få et mer melder seg ut. gode intensjonene i lova ikke kan gjennomføres, likeverdig tilbud over hele landet. Men de fleste Når kommunene overtar krisesentrene, får Uansett gode intensjoner kan en lov bli verre må lova endres slik at samfunnets ansvar styrkes kommunene prioriterer ikke oppgaven. Selv der de ansvaret og makten. Sentrene går fra å være enn ingenting hvis intensjonene ikke kan settes ut uten at sentrene samtidig blir vingestekket. det er utarbeidet handlingsplaner, er det uklart om selvstendige enheter som styrer seg selv, støttet av i livet samtidig som det som fungerte tidligere, blir de blir satt ut i livet. Samtidig legges krisesentre stat og kommune, til å bli underlagt kommunale svekket. Skal krisesentrene fungere godt i praksis, Uttalelse fra arbeidsutvalget i NKF ned, særlig små sentre, og flere står i fare for å regler. Kommunene kan enten drive sentre selv må de ha plass for voldsutsatte som søker hjelp, 26. oktober 2011 etter møte om krisesentrene forsvinne. eller kjøpe tjenester av andre sentre, noe som ikke ligge for langt fra brukernes bosted, være på Litteraturhuset i Oslo 5. oktober. Lova tar sikte på å bedre hjelpetilbudet for medfører sentralisering. gratis for brukerne og ha et tilbud som gjør at Uttalelsen ble trykt i Dagsavisen 8. november voldsutsatte. Men statsstøtten er ikke øremerket. Ikke bare voldsutsatte kvinner, men også menn kvinner og barn våger å oppsøke dem. Det er mye og sendt Barne- og Likestillingsdepartementet, Den er del av rammetilskuddet til kommunene. skal få et likeverdig tilbud, i følge lova. Men dette er vanskeligere å bryte opp fra et voldelig hjem når Kommunenes Sentralforbund og Derfor opplever en at ansatte i krisesentre blir sagt uprøvd terreng. Vi vet lite om hva slags behov menn en må reise langt av sted med små barn, som der­ Familie- og kulturkomiteen på Stortinget opp, plasser i sentre selges for å skaffe penger eller har, og hvordan de best kan hjelpes. Å huse menn de nyttes av andre typer brukere enn voldsutsatte. og kvinner i samme krisesentre er umulig. Mange Litteraturhuset Oslo 5. oktober 2011 Flere sentre begrenser hvem som kan komme dit, kvinner vil da ikke kunne benytte sentrene. Menn og det kreves betaling av brukerne. må få egne tilbud, noe som medfører både økono­ Møte om krisesentrene i Litteraturhuset i Oslo miske og administrative utfordringer for kommu­ Innledere: ner som vanskelig kan klare å følge opp lova med ◆ Tove Smaadahl, leder av krisesentersekretariatet tilstrekkelige tilskudd. I 2010 brukte 37 menn ti ◆ Ragnhild Hennum, styreleder, og Inger-Lise W. Larsen, sentre, mens tolv sentre sto tomme. Dette er dårlig daglig leder, Oslo krisesenter bruk av midler på stramme kommunebudsjetter. ◆ Hilde Rosenberg, Trondheim krisesenter Krisesentrene har gjort en viktig innsats ved å ◆ Vigdis Engedal og Else Grønvold, Kongsberg krisesenter sette vold mot kvinner på dagsorden og formidle erfaringene med voldsbruk til offentligheten. For ◆ Juveler fra noen av de kvinnelige blueslegendene 30 år siden var kvinnemishandling et ukjent pro­ ved Rita Engedalen og Margit Bakken, Kongsberg blem. Skammen gjorde at ingen fortalte om hva som foregikk bak husets fire vegger. I det offentlige Møtet ble støttet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet rom var det kvelende stille. Ved overgangen til 2 3 Dagens fokus Dagens fokus Hets og hat Av Torild Skard Gufset av drapene og ødeleggelsene sitter i etter 22. juli. Men også gufset av at så mange spontant mente at muslimer måtte stå bak. Og hadde det vært en muslimsk person, hadde mange nikket og sagt ja, islam er forferdelig. Men det var en kristen person, og det het ikke at ”kristendom” er forferdelig. Vi hadde bare å gjøre med en ”gal” mann. Agent EA Illustrasjon:

Selvgodhet og fremmedhat er ikke noe nytt her til FNs menneskerettserklæring fastslår at alle Heldigvis har vi fått kulturfestivaler og kultur­ lands. Vi er stolte av våre likhetsverdier, og med har samme menneskeverd og krav på de sentre, men hva med tradisjoner, hverdagsliv og rette. Men Aksel Sandemose viste oss baksida av samme grunnleggende friheter og rettigheter samværsformer hos våre nye naboer? Lar vi oss likheten: Jantelova. Du skal ikke tro du duger uten forskjell på grunn av rase, farge, kjønn, berike ved å se andre måter å organisere omsorg til noe, at du er mer enn oss, at du vet mer enn språk, religion, politisk eller annen oppfatning, og familieliv, få del i ukjente ferdigheter, prøve oss. Både i bygd og by fantes lova, og samer og nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel nye matretter og eksotiske klær? Og tar vi de reisende opplevde brutal diskriminering. Vi skal eller annet forhold Men hvordan håndterer vi fremmede med i våre sosiale samvær? ikke langt tilbake i tid før bønder ble mobbet i forskjellene? storbyen og sentrale medier. Selv om den hissigste Skal vi bli klokere av 22. juli, må vi bekjempe språkstriden er dempet, er den ikke borte. Etter hvert som stadig flere langveisfra har i noen muslimske miljø, men seks land med fordommer og slutte å bruke negative gruppe­ kommet til landet, er det blitt mer og mer hets muslimsk flertall har eller har hatt kvinnelige bilder. Men det er ikke nok. Vi må aktivt verdsette mot kultur og religion som ikke tradisjonelt er statsledere. innsatsen innvandrere gjør for samfunnet, være etnisk norsk. Det generaliseres hemningsløst om glade for at de er her, og stille oss positivt åpne ”muslimer”, og ”islam” brukes som skjellsord. Folk som kommer til Norge for å bosette seg, må til deres levesett, kunst og kultur, selv om vi ikke ”Innvandrere” eller ”mennesker med mino­ tilpasse seg forholdene her. Og vi må imøtegå trenger å like eller slutte oss til alt. Vi må også ritetsbakgrunn”, som de liksom nøytralt blir holdninger og bekjempe atferd vi har alvorlige forstå at islam er minst like mangeartet som kalt, kritiseres for kvinneundertrykking, hijab, innvendinger mot. Men altså konkrete holdnin­ kristendom i sine konsekvenser og uttrykk. tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Slike nega­ ger og atferd, ikke upresise grupper og vidtfav­ Da forebygger vi gruppehat og får både et tive gruppebilder er ikke bare ensidige. De er dels nende kategorier. rikere og tryggere liv. direkte feil. Men de skaper frykt, mistro og hat. Så må vi lære mer om andre kulturer. Mange er både uvitende og Trykt i Klassekampen Det er større forskjeller mellom innvandrere og lite nysgjerrige. Her kom­ 15. sept 2011 minoriteter enn det er mellom etnisk norske. mer folk med tenkemåter Noen kommer fra samfunn der kvinner er sterkt og skikker vi aldri har hørt undertrykt, andre der de har en høy stilling. om før, og så vil vi ikke vite Noen muslimske kvinner dekker ansiktet, noen mer om det? Bare klage dekker alt unntatt ansiktet, og noen bruker ikke over hvit­løklukt og støy i slør i det hele tatt. For mange innvandrere er oppgangen? Er det bare tvangsekteskap og omskjæring totalt fremmed, ”dårlig” alt de fremmede og der det praktiseres, har det ikke noe med har med seg, mens alt hos islam å gjøre. Kvinners liv er sterkt begrenset oss er ”bra”? Illustrasjon: fra logoen til "Say no to racism" Foto: Gry Traaen / jegernors.no Foto: Gry Traaen 4 5 Dagens fokus Dagens fokus Ingen spor av 22. juli Av Torild Skard

Sjokket 22. juli var ikke bare selve tragedien. Hendelsene var så uventet, og skylden straks ble lagt på bestemte grupper. Fellesskapet var ikke så idyllisk som mange trodde.

Varselslys har blinket lenge om at Vi trodde TV skulle gjøre oss alle til en global samhold er i ferd med å rakne. Siden 1980 landsby, men i stedet har vi fått et globalt sirkus. har deltakingen ved valgene gått ned. Og enda Og informasjonen på nettet er ikke alltid lett å mer dramatisk: medlemskap og aktiviteter i de forholde seg til. politiske partiene har stupt. De fleste partiene er rammet, H og Sp hardest med en halvering Fortsatt er voksenopplæring svært vik- av medlemstallet. Unntaket er Frp, som nesten tig. Den gir ikke bare nyttig læring, men også fel­ har fordoblet antall medlemmer i det samme lesarenaer for ulike grupper. Vi har studieforbund tidsrommet. som omfatter 450 landsdekkende organisasjoner. I 2010 gikk over 500 000 mennesker på kurs og Statsbudsjettet for 2012 foreslår samme tisk arbeid er redusert, enda det trengs en betyde­ I følge den nyeste oversikten er 180 000 kvinner fikk skolering i organisasjonsarbeid og demo­ støtte til studieforbundene som før. 22. juli har lig større satsing for å påvirke opinionen, styrke og menn med i et politisk parti. Ap er størst med krati, selvutvikling og politikk, inkludering og ikke gitt noen økning, og det settes fram flere kvinners stilling og få et balansert demokrati. om lag 25 prosent av medlemmene. H og Krf har likestilling, for bare å nevne noe. Alle de politiske negative påstander om studieforbundene. Men ca 20 prosent hver, mens Frp og Sp har 10. Sist partiene har sine studieforbund. Voksenopplæringsforbundet mener påstandene er Hvis regjeringen ikke vet hva den skal kommer SV og V, med SV litt større enn V. Den rødgrønne regjeringen lovte å øke støt­ feil, og det mangler ikke penger. Folkehøyskolene, gjøre i kjølvannet av 22. juli, kunne det være en Andelen av befolkningen som er med i et ten til voksenopplæringen, som den borgerlige mer yrkesrettet voksenopplæring og Vox, som mulighet å sette i gang forskning. Men noe om politisk parti, er blitt halvert i løpet av få år og regjeringen hadde redusert. Og det ble gitt en forvalter tilskottene, skal få økt støtte. oppfølging av sommeren er heller ikke å spore i ligger nå under 10 prosent for begge kjønn. Og vesentlig økning til å begynne med, men så har disse bevilgningene. Hvordan skal vi da forhindre det er denne lille gruppa som utformer politikken bevilgningen stagnert. Studieforbundene er den mest samfunns­ gjentakelse av 22. juli? og velger representantene i styrende organer. orienterte voksenopplæringen. Men de trange øko­ nomiske rammene hemmer arbeidet. Papirmølla Sterke krefter bidrar til å skape spenning for å få støtte står ikke i forhold til de små midlene mellom grupper og undergrave folkestyret. En medlemmene kan få. Her er vi ved en smerte­ skulle tro at regjeringen etter 22. juli ville gjøre grense, som gjør at vi ikke får den dynamikken sitt ytter­ste for å motarbeide en slik utvikling. i voksenopplæringen med fornyelse og inklude­ Men den har unnlatt å ta viktige, men relativt ring av nye grupper, som trengs i et demokratisk enkle grep. samfunn. Spesielt i lys av 22. juli trenger vi en opptrappingsplan her som virkelig monner. Folkeopplysning er en grunnpillar i samhold og demokrati. Det norske folk har mer utdan­ Limet i samfunnet kan også styrkes ved at inn­ ning enn de fleste, men ikke alle har like mye, vandreraktivitet får økt støtte. Men her er ikke noe Illustrasjon: og politisk skolering foregår utenfor skoleverket. Petra Rohr-Rouendaal krafttak. Og støtten til familie- og likestillingspoli­ 6 7 Dagens fokus Dagens fokus Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 Framtidsfrø

Tamt budsjett "Den materialistiske epoken er inne i sin sluttfase. For å unngå at den bryter sammen, må vi raskest mulig transformere dette kulturnivået opp på det neste trinn", skriver Dag Andersen i Framtidsfrø, spirer til en bedre verden. Voksenopplæring senter for menn alene får større bevilgning enn Norsk kvinnesaksforening beklager sterkt at alle familie- og likestillingsorganisasjonene til støtten til studieforbundene ikke blir trappet opp. sammen. Reform har 13 ansatte, mens organi­ Boka mønstrer bredden av tenk­ bare kan løses gjennom fun­ Manglende øknng av støtten har blitt begrunnet sasjoner som Norsk Kvinnesaksforening og Ottar ning og praksis som kan bidra damental endring. Økologisk med at aktiviteten går ned. Med stor innsats går må nøye seg med ren frivillighet og dugnad. til en nødvendig snuoperasjon i økonomi har svar basert på den nå opp – uten at det får konsekvenser i mot­ bærekraftig retning. Her er 33 bi­ bærekraft. satt retning. Dermed må tilskuddene smøres enda Forskning drag som spenner fra feministisk tynnere utover aktivitetene til de frivillige. Skal likestillingsarbeidet lykkes, må det baseres økonomi, miljøvennlig arkitektur Bærekraft er også stikkordet for Norsk kvinnesaksforening vil be om at tilskott på kunnskap og kompetanse. Her er det store og grønne byer, til en medisin forsker og sosiolog Margunn til voksenopplæring økes vesentlig i budsjettet for mangler. Og det skyldes ikke mangel på støt­ på parti med kroppen, filosofi, Bjørnholts artikkel om et nytt 2012 og de påfølgende årene med sikte på å styrke teverdige søknader, men altfor knappe bevilgnin­ dypøkologi, teologi og mye mer. pengesystem. Bjørnholt er demokratiet og likestillingen. Støtten til studiefor­ ger. Mangelen på kunnskap og informasjon om Miljøkriser, klimaforandringer medlem av arbeidsutvalget i bundene har ringvirkninger som gjør at den er likestilling ble ikke minst påpekt av FNs komité og finanskrise rammer ikke Norsk Kvinnesaksforening. noe av det mest effektive myndighetene kan gjøre for kvinnekonvensjonen under eksaminasjonen kjønnsblindt. Tvert om rammes Vi kjenner oss fastlåste i dette for å bidra til å styrke folkestyret på alle nivå. av Norge i 2007. Komiteen tilrådde at regjeringen kvinner systematisk hardere. systemet, og ser ikke alterna­ skulle sørge for jevnlige studier av Kampen mot rovdrift på kloden tiver. Derfor er det særdeles Likestilling likestillingspolitikken for å undersøke som ødelegger livsgrunnlaget og for en mer oppmuntrende å lese om mulighetene for å skape Støtten til likestillingspolitisk arbeid om resultatene svarer til forventnin­ rettferdig, renere, bedre og mer menneskevennlig en stabil global handelsvaluta, og at det finnes har stagnert de siste årene, mens det gene. Det trengs derfor en mer fokusert verden har derfor alltid vært og er fortsatt også i lokale valutaer som er viktige instrument for å trengs betydelig satsing. Fri­villige likestillingsforskning i tillegg til en høy grad kvinnesak. skape utvikling og redusere fattigdom og arbeids­ kvinne- og likestillingspolitiske organi­ generell styrking av kvinne- og kjønns­ løshet i små samfunn, for eksempel den lokale sasjoner spiller en sentral rolle for å på­ forskningen. Dette er en oppmuntrende bok som viser at mye valutaen Palma i Brasil. virke opinionen, styrke kvinners stilling har skjedd, og at også gode forandringer skjer, og skape et balansert demokrati. Men Det er også behov for mer kunnskap forandringer som trenger støtte fra oss alle. Ikke Vi har nådd et stadium der naturen må beskyttes det kreves stor innsats på frivillig basis for å drive om så vel følelsesmessige som praktiske, økono­ minst gjelder det å utvikle en ressursbruk som mot oss: Julie Aslaksen, dr. polit i samfunnsøko­ et effektivt og kontinuerlig arbeid, ta initiativ, miske og rettslige konsekvenser av endringer i kloden kan tåle. Kurver for økonomisk vekst - og nomi og seniorforsker ved Statistisk Sentralbyrå, foreta utredninger, drive fram prosjekter mv. Ser retning av mer likestilte foreldreroller. Her foretas temperatur - som viser konstant økning, er klare skriver om feminine verdier i en grådig økonomi. vi til Sverige, er statsstøtten til kvinners organi­ en inngripende omlegging uten at vi vet hvilke signal som krever handling. Nøysomhet er et ord Økonomifaget trenger større kunnskap om sering og likestillingsprosjekt av en helt annen følger det får, spesielt for den svakeste part, nem­ som bør få hedersplass i morgendagens samfunn. naturen, Homo oeconomicus – det økonomiske størrelsesorden enn vi opererer med her i landet. lig barnet. En svært sentral bolk i boka er om økonomi. Der mennesket – må videreutvikles til Homo ecolo- Norsk Kvinnesaksforening ber derfor om at skriver Ove Jakobsen, professor ved Handelshøg­ gicus – det økologiske mennesker. Framtidens Ved sida av et generelt arbeid for å fremme bevilgningene styrkes vesentlig. skolen i Bodø, at klimakrisen kan bare håndteres økonomi må står for helhet og omsorg. kjønns­messig likestilling fokuserer regjeringen på dersom økonomisk teori og praksis endres. Det Les boka og bli klokere. endring av manns- og farsrollen. Dette er viktig, Uttalelse vedtatt av arbeidsutvalget i NKF samme gjelder for den globale gjelds- og finans­ men det blir likevel feil når Reform – ressurs­ 26. oktober 2011 og sendt Stortinget. krisen. Flere og flere forskere ser at problemene Astrid Brekken 8 9 Dagens fokus Dagens fokus Likestilling 2014?

I november la Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) fram en • Den lovfestede plikten til aktivt likestillings­ handlingsplan for likestilling mellom kjønnene. Tittelen er ”Likestilling 2014”. arbeid for både arbeidsgivere og offentlige myndigheter konkretiseres. • Et forbud mot sammensatt diskrimine­ Det er den første samlete hand­ Struktur ring tas inn i likestillingsloven og de lingsplanen for likestilling på 20 for likestilling øvrige diskrimineringslovene.­ år. Hensikten er å vise departe­ Omtrent samtidig med at • Likestillings- og diskriminerings­ mentenes ansvar for likestilling handlingsplanen ble lagt ombudet videreføres. Ombudets innen sine ulike områder og de fram, kom Likestillings­ mandat presiseres når det gjelder politiske ambisjonene. utvalget med sin første del- pådriveroppgavene. og hva som hindrer ­utredning (NOU 2011:18 • Ombudets konvensjonstilsyn styrkes. framsteg. Her ser den Planen omfatter 9 målområ­ Struktur for likestilling). Ut­ • Likestillings- og diskriminerings­ spesielt på utdanning og der: Motvirke kjønnsstereo­ valget har kartlagt det offentlige nemnda gis myndighet til å tilkjenne oppreis­ helse, kvinners handle­ typier, øke bevisstheten om likestillingsarbeidet i regi av de­ ning i saker der det er konstatert diskriminering. kraft, kjønnsforskjeller likestilling i barne­hage og partementer, fylkesmenn, fylkes­ • Et kontaktutvalg opprettes mellom barne-, i syssel­setting og betydningen av globalisering. I utdanning, familievenn­ kommuner og kommuner. Videre likestillings- og inkluderingsministeren og tredje del tar rapporten for seg hvilken betydning lig arbeidsliv og likestilt er Likestillings- og diskrimine­ organisasjonene som arbeider med kjønns­ offentlige tiltak kan ha, og den politiske økono­ foreldreskap, jevnere ringsombudet og nemnda vurdert. likestilling. mien i reformer. kjønnsbalanse i alle deler av arbeidsmarke­ – Kartleggingen avdekker klare • Et forum for likestilling i arbeidslivet etableres det, likere fordeling av økonomiske ressurser svakheter ved dagens struktur. Det er mellom barne-, likestillings- og inkluderings­ Til slutt setter rapporten opp en global dagsorden­ og makt, likestilt folkestyre, lik mulighet for få insentiver for kommunene til å drive aktivt like­ ministeren og partene i arbeidslivet for større likestilling. Det som etter bankens oppfat­ kvinner og menn til god helse, frihet fra vold, stillingsarbeid, og regjeringen mangler et fagorgan ning er særlig viktig, er å tvang og overgrep og likestilling i internasjonal for iverksetting av likestillingspolitikk. Dette betyr at NOU’en kan leses på BLDs nettside. Dessuten blir • redusere kvinnenes overdrevne dødelighet og politikk. På hvert område er det en oversikt over viktige oppgaver ikke blir ivaretatt på en systematisk den sikkert sendt på høring. Her er det viktig å lukke kjønnsgapene i utdanning der disse regjeringens politiske mål, sentrale politiske måte, sier utvalgsleder professor Hege Skjeie. komme med innspill! fortsatt fins, utfordringer, en beskrivelse av nye tiltak og – Vi vil vurdere utvalgets forslag nøye, sier barne-, • øke tilgangen til økonomiske muligheter for en liste med indikatorer for likestilling. Det er inkluderings- og likestillingsminister Audun * * * * * * * kvinner, ingen mål som kvantifiseres, så det er uklart hva Lysbakken. Regjeringen tar sikte på å legge fram Gender equality and development • styrke kvinnenes stemme og handlekraft i hus­ henvisningen til 2014 i tittelen skal bety. Men en proposisjon om diskrimineringslovgivningen i Etter omfattende arbeid har nå Verdensbanken holdningen og i samfunnet, og iverksatte virkemidler og initiativ er regnet opp i 2012/2013 og en stortingsmelding om likestillings­ kommet med sin store rapport om utviklingen i • begrense overføringen av ulikhet mellom et eget kapittel. politikken i 2013. Her skal vi ta stilling til flere av verden (World Development Report 2012) med kjønnene fra en generasjon til den neste. utvalgets forslag. tema likestilling og utvikling. Handlingsplanen er ikke et Stortingsdokument. Rapporten gjør først opp status for likestilling. Rapporten inneholder mer enn 400 sider spekket Det er beregnet på allmennheten og skal kunne Likestillingsutvalget foreslår: Her legger banken først og fremst vekt på med fakta og analyser. Hvis engelsk ikke er en lastes ned fra www.bld.dep.no. Formodentlig kan • Et nytt direktorat for likestilling opprettes med ulik­hetene mellom kvinner og menn ut fra en hindring, er den vel verdt å fordype seg i – kanskje den også bestilles gjennom bokhandel. fem regionkontorer. økonomisk og utviklingsmessig synsvinkel, og den i en fredelig stund mellom årstidens festligheter? • Det utformes et 10-årig utviklingsprogram for baserer seg på stadig økende kunnskapsmengde. Rapporten kan kjøpes fra www.worldbank.org * * * * * * * lokalt likestillingsarbeid med 200 mill. kr per år. I andre del drøfter rapporten hva som driver for USD 26. 10 11 Dagens fokus Dagens fokus Ytringsfriheten her til lands Fødselshjelp

Innlegget nedenfor er refusert av Aftenposten. etterlyste kvinne­lige bidragsytere i Aftenposten, er til kvinner som har fått avslag på søknad om asyl Kvinnesakskvinner her til lands blir stundom alle mine innlegg og innlegg fra andre kvinne­ kritisert for ikke å delta aktivt i samfunnsdebatten. sakskvinne blitt refusert. Vi er kanskje ikke Norsk Kvinnesaksforening (NKF) er kjent med at Men medlemmene av Norsk Kvinne­saksforening tablo­ide nok? Men hvor blir det da av den seriøse fødende kvinner som har fått avslag på søknad blir sjelden invitert til å delta i radio- og TV-debat­ kjønnsbalanserte debatten? Heldigvis er ikke alle om asyl i Norge, får tilsendt regning fra syke­huset

ter, og det hører til unntakene at innlegg – korte mediene like ensrettet. Dagsavisen, for eksempel, for nødvendig fødselshjelp i forbindelse med ned­ Foto: Unicef / Dhayi eller lengre – blir tatt inn spesielt i Aftenposten og ikke minst Klasse­kampen har rom for skikke­ komsten. Sist skjedde dette i Kristiansand hvor en og Dagbladet, for å nevne to av avisene med størst lig kvinnesaks­debatt og takk for det! etiopisk kvinne som fødte på Sørlandets Sykehus, opplag. Etter at den nye kvinnelige redaktøren Torild Skard er blitt avkrevd NOK 17 000. Barnets far, kvinnens ektemann, har oppholds­tillatelse i Norge. Fami­ lien har ikke økonomi til å betale beløpet. Witoszek om egoistiske feminister En slik praksis viser, etter NKFs syn, en full­ og Martha Nussbaum stendig mangel på forståelse for kvinnens og hennes families situasjon. Når ektefellen har fått Nina Witoszek har hørt to foredrag hun mislikte, The Human Development and Capability oppholdstillatelse, burde også hans nærmeste som dette. Opprettholdes gjeldende regler, kan og mener hun dermed har grunnlag for å hevde at Association. Der samles forskere fra hele verden familie få del i de godene som et velferdssam­ det føre til at flere barn bli født utenfor sykehu­ vestlige feminister, i hvert fall yppersteprestinnene, som ser økonomisk utvikling i sammenheng med funn som det norske, tilbyr de som bor her. En sene, noe som regelmessig innebærer stor risiko som hun kaller dem, ikke hjelper menneskerettigheter og frihet, med sær­ flyktning­familie stiller dessuten blant de svakeste for en allerede svak gruppe. Vi minner om Norges verdens undertrykte (Aftenposten 2/12- skilt vekt på rettigheter for kvinner. Det når det gjelder økonomiske ressurser. Å kreve forpliktelser etter FNs barnekonvensjon overfor 2011). Som eksempel nevner hun – av kunne ikke vært fjernere fra sannheten betaling for nødvendige sykehustjeneste i den barnet og etter Den europeiske menneskeretts­ alle – den amerikanske filosofen Martha å hevde at Nussbaum ikke er opptatt av situasjonen er inhumant. konvensjon overfor familien. Nussbaum. Årsaken er at Nussbaum kvinners rettigheter i den tredje verden. NKF oppfordrer Helseministeren og Justis­ ved en anledning har forlangt et ublutt For øvrig har jeg ved noen anlednin­ ministeren til å revurdere et regelverk som på­ Vedtatt av NKFs arbeidsutvalg

honorar for å holde foredrag i Milano. Foto : JerryBauer/Wikipedia ger vært på konferanser hvor Nussbaum legger sykehusene å kreve betaling i et tilfelle og sendt regjeringen 15. nov 2011 Nussbaum står for en liberal femi­ holdt foredrag, blant annet en i Tromsø nisme bygd på universelle rettigheter. Martha Nussbaum for norske kvinneforskere. Jeg kan for­ I 1999 utga hun boka Sex and Social Justice, sikre om at hun der ikke mottok noe honorar i hvor hun spesielt argumenterer for at kvinner 100 000 klassen, det være seg kroner eller dollar. har rettigheter uansett land og kultur. Ved siden Derimot var hun en oppmerksom og støttende Fra barnemunn av avdøde Susan Okin Moller er hun dermed en kommentator for oss ukjente norske forskere. pioner for å bringe kvinners stilling inn i liberal "Kona til gud heter Gudmor. politisk filosofi. Sammen med den indiske øko­ Hilde Bojer, tidligere førsteamanuensis Hun er moren til alle barnebarna hans; nomen Amartya Sen var hun med å grunnlegge i samfunnsøkonomi, UiO Moses, Jesus og Julenissen"

"Hvis Gud hadde holdt det han sa Klassekampen hadde for øvrig 5/12 en kommentar til Nina Witoszecks kronikk i Aftenposten: om å la alle barn komme til seg, ”Witoszeck minner leserne om at herrene ”Michel de Montaigne, Erasmus Montanus og så hadde vi ikke trengt barnehager." Alexander von Humboldt skapte den humanistiske revolusjon i Europa”. Tenk at en satirisk rolle­ figur skapt av norsk-danske Ludvig Holberg får æren for den humanistiske revolusjon!” llustrasjon fra handlingsplanen "Likestilling 2014" 12 13 Apropos histoien

Arbeidet med jubileet er kommet godt i gang. Her er noe av det som foregår:

• Det er opprettet et eget nettsted for jubileet allmenn stemmerett, og 20. juni er Gina Krogs • En rekke biografier av kvinnesakspionerer er Arbeidet blir drøftet jevnlig med interesserte orga­ www.stemmerettsjubileet.no under regjerin­ fødselsdag. Her ligger det an til gode arrange­ under arbeid: I tillegg til Vigdis Bakken som nisasjoner og enkeltpersoner. Referansegruppa gens nettside. menter med utgangspunkt i historien over skriver om Birgit Wiig, Magnhild Folkvord møtes nesten gang i Oslo 9. februar 2012, og de • Kommunene og fylkeskommunene er opp­ hele landet. som skriver om Fredrikke Marie Qvam og Rita som ikke har meldt seg tidligere, kan gjøre dette til fordret til markere jubileet regionalt og lokalt, • Foran Stortingsvalget i 2013 blir det demokrati­ Løvseth Sandnes som skriver om Gina Krog, [email protected] gjerne slik at det lages en felles organisasjon kampanje for å mobilisere til bruk av stemme­ skiver Mari Jonassen om Fernanda Nissen. Vi får ikke mer feiring enn vi lager selv, så bli med! for stemmerettsjubileet i 2013 og grunnlovs­ retten. jubileet i 2014. • Høsten 2013, sannsynligvis 15. november, Torild Skard, Medlem Stemmerettskomiteen • Stemmerettskomiteen ønsker spesielt å hedre blir det internasjonal kvinne- og likestillings­ fire store kvinnesaks- og likestillingspionerer: konferanse. Camilla Collett, Gina Krog, Fernanda Nissen • I et samarbeid mellom Stemmerettsjubileet Du må aldri krangle med en kvinne som leser og Fredrikke Marie Qvam. De har ulik bak­ 1913-2013 og Grunnlovsjubileet 2014 vil grunn og kommer fra forskjellige deler av Aschehoug gi ut en debattbok for ungdom/ En morgen kommer ektemannen hjem fra fis­ – Ja, men du har alt utstyret. For alt det jeg vet, landet. Det blir laget filmsnutter om dem førstegangsvelgere i 2013 for å skape debatt ketur til hytta ved innsjøen, og han bestemmer kan du begynne når som helst. Jeg må ta deg som arrangører fritt vil kunne bruke lokalt om stemmeretten. seg for å ta seg en lur. Selv om kona ikke har med og registrere deg. og nasjonalt. • De to jubileene vil også bli markert gjennom særlig erfaring med båtlivet, tar hun båten og – Hvis du gjør det, skal jeg beskylde deg for • Samtidig anmodes alle om å finne fram til og utstillinger, som kan vises både nasjonalt og kjører et stykke utpå. Her kaster hun ut ankeret, seksuell trakassering, svarer kvinnen. feire kvinner som har spilt en viktig rolle lokalt inter­nasjonalt. Kvinnemuseet er her en legger beina opp og begynner å lese en bok. – Men jeg har ikke rørt deg, repliserer oppsyns­ i kampen for kvinners rettigheter, likestilling, sentral aktør. Freden og roen er vidunderlig. mannen. deltaking og stemmerett. • Uni Rokkansenteret med seniorforsker/kultur­ Så kommer en oppsynsmann i sin båt, legger – Det er sant, men du har alt utstyret. For alt • NRK forbereder en TV-serie knyttet til stemme­ viter Hilde Danielsen i samarbeid med post­ seg ved sida av kvinnen og sier: det jeg vet, kan du begynne når som helst. rettsjubileet i 1913. doktor/idéhistoriker Ingeborg W. Owesen – God morgen, frue. Hva er det du gjør? – Ha det, sa mannen og dro sin vei. • Det planlegges et større 8. mars arrangement ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved – Leser en bok, svarer hun (og tenker: er ikke i 2013, som forhåpentligvis blir feiret over Universitetet i Oslo og postdoktor/historiker det opplagt?) MORAL: hele landet. Eirinn Larsen ved Handelshøgskolen BI har – Du er i et område der det er forbudt å fiske, Du må aldri krangle med en • 11.- 20. juni 2013 blir stemmerettsuke. påtatt seg å lage et ettbindsverk om norsk like­ påpeker oppsynsmannen. kvinne som leser. Det er sann­ 11. juni 1913 vedtok et enstemmig Storting stillingshistorie ca 1850-2013 til jubileet. – Men jeg fisker ikke, jeg leser, svarer hun. synlig at hun også tenker. 14 15 Apropos histoienFernanda var rødgrønn pioner En av de kvinnesakspionerer som særlig vil komme i fokus ved stemmerettsjubileet Foto: Helge Høifødt i 2013 er Fernanda Nissen (1862–1920). Hun er verdt å minnes av flere årsaker. Foto: Kjetil Andersen

For det første var hun et elskelig men­ I Torshovparken ble det i 1935 satt opp neske, dernest­ var hennes liv ikke en byste av Fernanda Nissen. Den er enkelt, og det er oppbyggelig å lese omgitt av blomster og trær som hun hvordan hun takler den motgang hadde gjort så meget for å få plantet. hun møtte, både fysisk i form av en lam arm og sosialt i form av Ved starten av stemmerettskampen grov fordømmelse på grunn av en var ikke alle kvinner like opptatt av Bysten av Fernanda Nissen, utført av Wilhelm Rasmussen, står i Torshovparken i Oslo skilsmisse og øvrige livsvalg. stemmeretten: – Vi er ikke engasjert, sa de, mennene får ta seg av politikken. Men først og fremst ble hun en pioner, Men Fernanda Nissen svarte i en artik­ rent politisk. Hun viste både hva kvin­ kel i bladet «Kvinnen»: ners stemmerett kan føre til og hva «Får kvinnene først greie på hva av Kristiania hadde ekstra behov for Hun oppsummerte den kan bety, rent konkret. som er politikk, vil de ikke mer si: Vi forstår grønne lunger i nærheten. sitt program slik: den ikke! Politikk er det ord som betegner alt «Gud give byens I utgangspunktet var Fernanda borgerlig, radikal det arbeid som gjøres for å ordne de forhold 15 år etter at de første kvinnene var folkevalgte styre og tilhørende den brede Venstre-bevegelse i 1880- hvor under vårt daglige liv leves. Vi kjøper valgt inn i kommunestyrene, fikk må forstå at holmer, årene. Men erfaringene fra engasjement i fyrstikk­ ikke en kaffebønne, ikke en synål uten at Fernanda Nissen flest stemmer badestrender,­ åpne arbeiderskenes store streik i 1889 førte til at hun "Politikken" er med på å bestemme prisen. av samtlige representanter i sletter og skyggende sluttet seg til arbeiderbevegelsen. Våre barns skoletid, vår arbeidslønn og vår Kristiania. Hun forteller selv: trær gir mer helse og Kampen for stemmerett for kvinner startet arbeidstid – det er alt avhengig av politikken, «I begynnelsen går vår ærgjer- livslykke enn opp- i 1885. Først i 1913 ble den kronet med seier. og kvinnene skulle si: om alle disse ting kan vi righet i retning av ikke å skille lagstomter og fabrikker.» Begrenset kommunal stemmerett for kvinner var ingen mening ha?» oss ut fra det mennene har allerede innført i 1901. Fernanda Nissen ble valgt gjort før oss, eller fra Fernanda Nissen var også inn i kommunestyret i Kristiania i 1911 etter å Fernanda Nissens poeng var også at i og med at deres synspunkter. Først når vi har vært en aktiv på mange andre fronter. ha vært vararepresentant foregående periode. De kvinner kom med i politikken, ville flere forhold stund i offentlig arbeid, og er blitt litt selvsikre,­ Hun arbeidet som journalist og som anmelder sakene som opptok henne mest, var sosialpolitikk bli politikk, f.eks. sosialpolitikk. Hun arbeidet tør vi stå ved det verdifulleste vi kan gi.» av teater og litteratur. Hun var et flott og udelt og natur. Naturvern ville vi sagt i dag, men ordet utrettelig for forsømte barn, for skoler, for opp­ positivt menneske. var vel knapt oppfunnet i 1911. rettelsen av biblioteker og meget mer som angikk De siste årene av sitt liv var Fernanda Nissen mye Faktum er i alle fall at da Parkutvalget ble folks dagligliv og som kommunene ikke tidligere preget av sykdom. Men kjærligheten til naturen Kilde: opprettet i Kristiania ble hun formann. Det var var engasjert i. holdt henne oppe: «Eldre mennesker har det Barbra Ring: Mennesket Fernanda Nissen. da også hun som hadde arbeidet for at det skulle Her kommer også tanken om parkene inn. vondt hvis de ikke har naturen å glede seg ved. Fram forlag 1956 bli et parkutvalg. Hun engasjerte seg for oppret­ Hun var selv glad i å ferdes i naturen. Derfor Om meget visner i ens sinn, så er det dog alltid telsen av Frognerparken, Sofienbergparken og mente hun at alle mennesker – ikke minst folk noe tilbake som kan spire sammen med livet Gunhild Ramm Reistad Torshovparken. som bodde i de trangbodde, overbefolkede deler om våren.» 16 17 Apropos histoienRadikal kvinnepioner 100 år Rovdrift på kvinner, hevdet Rønnaug Eliassen for femti år siden «Vi trodde på frihet til yrke – og fikk plikt til dobbeltarbeid. Det drives rovdrift på kvinner som søker å forene ekteskap og yrke.»

Dette var modig tale.Etter andre verdenskrig før den andre kvinnesaksbølgen satte inn på hun, fordi de var redde «Det annet kjønn» som ble det istid for kvinnesak, ja, for radikale ideer 1970-tallet. Det ga mot og styrke å se at det gikk det skulle bli oppdaget kom på norsk i 1970. i det hele tatt. I 1945 var det enda fritt ord, og an å være gift yrkeskvinne og mor, politisk aktiv at de gikk til advokat, opprørske kvinner laget bladet «Kvinnen og og radikal, selv om de fleste ikke var det. Oppvokst og at de da skulle miste En sak som lå Rønnaug tiden». Her var en rekke kvinnesakskvinner. i et borgerlig intellektuelt miljø i Oslo reagerte barna eller ikke ha noe spesielt på hjertet, var Kirsten Hansteen og Henriette Bie Lorentzen var Rønnaug mot husmorrollen og tok juridisk em­ å leve av. Faktisk var kollektivhus. Boligene redaktører, og redaksjonsrådet telte navn som As­ betseksamen i 1937. Hun var en av få kvinner og Rønnaug en forløper skulle ikke bygges slik laug Aasland, Margarete Bonnevie, Gerda Evang, møtte motstand. De ville ikke ha en kvinne som for Juss-Buss og Juridisk at de forutsatte et Inger Hagerup, Åse Gruda Skard, Halldis Moren dommerfullmektig for Midthordland. Hun måtte rådgivning for kvinner menneske til å stelle Vesaas, Nic Waal, Harriet Bog (seinere Holter), klage til Justisdepartementet før det ble akseptert. (JURK). Det ble ikke så hjemme, enten det var Eva Kolstad og Rønnaug Eliassen. Bladet hadde Siden holdt hun fast på sitt yrke som sakfører, selv mye honorarer, men det husmor eller hushjelp. på det meste 20 000 abonnenter. Men da den om det var vanskelig. er mulig at hun reddet I stedet skulle leiebo­ kalde krigen satte inn, ble «Kvinnen og tiden» en del liv. Rønnaug Eliassen, sommeren 2011 erne ha rett til kollektiv rammet hardt, enda bladet langt fra kunne kal­ Rønnaug giftet seg i 1940 med Torolv Solheim, Foto: Åsne Raaen Solheim service som felleskjøk­ les kommunistisk. Med mye strev kom bladet ut sosialøkonom, skolemann, publisist og politiker. I tillegg til å være over­ ken med restaurant til 1955, men så ble det taust. Hun måtte søke myndighetene og betale kr 50 rettssakfører ble Rønnaug med i SF fra starten, og matutlevering, vaskeri, rengjøringssentral, i avgift for å få beholde etternavnet sitt. Som var medlem av Porsgrunn bystyre i 1964-71 som portnerservice og daginstitusjoner for barn. Bolig­ Ukeavisa «Orientering» forsøkte å lage råk i motstandsmann ble Torolv jaget av tyskerne en av meget få kvinner, og deltok i SFs komite for kooperasjon i andre nordiske land tok opp ideen, isen i 1953. Det var i alt vesentlig et mannsblad, under hele krigen. Kona måtte føde dattera Jorun familiespørsmål. Hun skrev artikler i dagspres­ men her i Norge ga arbeiderbevegelsen dessverre men enkelte kvinner skrev.Rønnaug Eliassen i dekning og oppgi falsk navn på sjukehuset. Etter sen og tidsskrifter i tillegg til Orientering om avkall på en progressiv boligpolitikk. var en av dem – klart og kvasst protesterte hun krigen måtte Torolv stadig flytte, fordi han som lønn og sysselsetting, skatt og trygd, bolig- og mot en frigjøring av kvinnene som bare var tidligere kommunist i praksis hadde yrkesforbud. sosialpolitikk, ekteskap og tenåringers oppvekst. «Selv om mye er oppnådd, er kvinner fortsatt tilsynelatende. Teorien var likestilling, men «Men han var en god husmor», smiler Rønnaug, Hun gjorde en avgjørende innsats for bladet til dobbeltarbeidende,» konstaterer hundreåringen praksis var diskriminering. Kvinner levde på «vi delte husarbeidet og hadde et likestilt ekte­ mannen sin, Fossegrimen, og var med i Norsk når hun kommer hjem til Prof. Dahlsgate fra sin siden av samfunnet uten den plassen de skulle skap, noe som slett ikke var vanlig på den tida.» kvinneforbund, Internasjonal kvinneliga for fred spasertur i hovedstaden. Hun er fortsatt i vigør, hatt. Foreldete kvinneidealer, nøret oppunder For en medfølgende hustru å ha en yrkeskarri­ og frihet og Norsk kvinnesaksforening. Før noen og hennes radikale tanker trengs nå som før. Vi av kapitalinteressene, skapte den glamourøse ere når mannen stadig flyttet, var alt annet enn andre oversatte hun Simone de Beauvoirs bok gratulerer med dagen og ønsker lykke til videre. ungpiken og den veldresserte hustruen, men ikke enkelt. Hun ble privatpraktiserende advokat og likestilte yrkesutøvere. hjalp kvinner med rettighetene sine, for eksempel i skilsmissesaker og omsorgsspørsmål. Dette Torild Skard, Som ung søkende kvinne så jeg opp til Rønnaug gjorde hun helt alene, på alle de små stedene der Leder Norsk Kvinnesaksforening Eliassen som en rollemodell i 1950- og 60-årene, hun bodde. Kvinner kom midt på natta, forteller Litt utvidet artikkel fra Klassekampen 24. okt 2011 18 19 Apropos histoienEtt skritt fram og to tilbake? Rønnaug Eliassen

Etter den andre verdenskrigen har alle partier vært enige om videreføringen av den rettslige likestilling. Men, som etter stilltiende overens­ komst, har man opprettholdt den økonomiske forskjellsbehandlingen av menn og kvinner også gjennom lovgivningen. Skatte- og trygdebestem­ melsene stiller gifte yrkeskvinner i en ugunstigere stilling enn noen annen gruppe, samtidig som gifte hjemmeværende kvinner står i en særstilling ved at de er fritatt for alle skatte- og trygdemessige forpliktelser. På denne måten viser samfunnet sin vilje til å opprettholde den tradisjonelle enforsør­ Likheten på papiret mellom menns og kvinners opprettholde kjøpepresset, og kvinnelige velgere yrkeskvinner ikke aktivt motarbeides. Vi venter på gerfamilien, mens den familie der både mann stilling dekker i virkeligheten over en kløft som som forstår å verdsette konkurransesamfunnet en bred opplysningsvirksomhet som kan motivere og kone er yrkesaktive, blir vist en kald skulder. på mange måter, f.eks. når det gjelder arbeids- og med sin stemmeseddel, er umistelige forbunds­ kvinnene for en selvstendig livsholdning og for I stedet for frihet til yrke har kvinnene i stor interesseområde, er større i dag enn i mellom­ feller for det kapitalistiske system. andre arbeidsfelter enn i stadig nye roller som utstrekning fått valget mellom plikt til dobbelt­ krigstiden. den eviggamle tjenerinnen som går mannen til arbeid eller underbeskjeftigelse i hjemmet. Den økonomiske frigjøringen av kvinnene er ikke hånde. At etterkrigstiden pengesamfunn med konkur­ populær under det uopplyste pengevelde, den ranse og makt kamp ikke har gitt grobunn for seksuelle er derimot både innbringende og løfte­ Mye skuffelse, resignasjon og personlige trage­ feministiske ideer og likestillingspolitikk, sier seg rik. Redaktøren av ”Playboy” sier: ”Vi synes at dier ligger bak de snevre rammene som våre selv. En annen ting er at forretningsinteressene kvinner er det vidunderligste i verden. Men vi kjønnsroller trekker opp for jentenes framtidige for alvor har fått øynene opp for nye jaktmarker: synes at kvinner skal være kvinner.” Seksuell muligheter i yrke og samfunnsliv. En annen det tradisjonelle kvinneideal, modernisert og utnytting i frigjorthetens navn er ikke fremmed side av saken er hva samfunnet taper av spilte blankpolert, er blitt en kilde til profitt som det i heller hos oss. krefter. Ikke bare samfunnsøkonomisk på grunn dag investeres umåtelige summer i. av ikke utnyttet eller dårlig utnyttet arbeidskraft. Men det er jo mangel på arbeidskraft, og vi hører Gjennom mennenes dominans på omtrent alle De tidligere to velkjent kvinnestereotyper – den lokketoner fra myndighetene om flere kvinner områder får våre institusjoner og hele vårt offent­ ”rene” og den ”falne” – er nå avløst av to nye, ut i arbeidslivet? Ja, men man ønsker ikke å ta lige liv en slagside av mannlig selvoverdurdering. like vanskelige å forene, like konfliktskapende og de fulle konsekvenser av å likestille kvinnene i Mens viktige menneskelige verdier blir oversett begrensende for personligheten: den glamourøse arbeidslivet. Likelønnsspørsmålet er fremdeles og vi daglig kaster vrak på begavelse, kapasitet unge piken og den veldresserte hustruen. Disse like langt fra å være gjennomført, tross vedtak av og menneskelige ressurser vi så hardt trenger på eksponentene for kvinnelighet er det finansinte­ Storting, LO og Arbeidsgiverforening. Situa­ alle felter. ressene satser på, gjennom reklame, kulørt presse, sjonen når det gjelder barnehager er en hån moter, film og alle slags underholdningsindustri. mot de yrkesaktive mødrene. Vi venter på det Utdrag av artikkel i Kvinnekjønn som salgbar vare, kvinnen som kon­ første spatak for et kollektivhus, og vi venter på Torild Skard: Ny radikalime i Norge, summenneske som suggereres og fjernstyres til å endringer i skatte- og trygdelovene, slik at gifte Gyldendal, 1967 20 21 Apropos Biografier histoien om framstående kvinner Gunhild Ramm Reistad

Ragna Nielsen 50 pst av de nominerte fra NKF Hulda Garborg iført bunad 17. mai, ved konfirmasjoner av Mari Jonassen Ingen dårlig uttelling for Norsk Kvinnesaksfore- Av Arnhild Skre og brylluper. Det er Hulda, det. ning: 50 prosent av årets nominerte til Brageprisen Hulda Garborg (1862 – 1934) var forfatter, Boken om kvinnesakskvinnen, for biografier er medlemmer av Oslo Kvinnesaks- Hulda Garborg kunne oversetter, journalist, polemiker, brukskunstner, pedagogen, riksmålsforkjemperen,­ forening: Anne Wichstrøm for boken om Asta også uttrykke seg klart: kostholdsreformator, norskdomsforkjemper, spiritisten, moralisten, bystyre- Nørregaard og Arnhild Skre for boken om Hulda – Hva vet de om mig skaper av folkedans og bunader. Hun grunnla politikeren og pioneren Ragna Mari Jonassen Garborg. Begge bøkene behandler kvinner som sto alle disse som tror sig Det Norske Teatret og skrev skuespill. Nielsen (1845-1924) er nettopp utkommet. kvinnebevegelsen nær. berettiget til at holde Arnhild Skre har skrevet en omfattende Ragna Ullmann var 34 år da hun giftet seg med Tale for mig, fordi jeg biografi over den mangfoldige Hulda, som ikke Ludvig Nielsen og reiste med ham til Tromsø. Asta Nørregaard har danset lidt med hadde noen lett oppvekst, men som må ha vært Ekteskapet ble ikke vellykket, skilsmisse fulgte, og av Anne Wichstrøm nogen Ungdommer og især fordi jeg er et gjenstridig løvetannbarn. Hun brukte hele etter få år var Ragna tilbake i Kristiania og deltok Garborgs Kone? Ingenting. voksenlivet på riktig å utfolde seg. i stiftelsen av Norsk Kvinnesaksforening i 1884. Asta Nørregaard (1853 – Og kanskje er det mange som ikke vet hvem Gjennom de 40 år som fulgte, var hun aktivt med 1933) var en usedvanlig som har æren for at flertallet av norske kvinner er Kvinnesaksnytt gratulerer våre nominerte. i både det politiske og kulturelle liv i Kristiania. I dyktig maler. Anne Wich- tillegg bestyrte hun sin kjente radikale, fellesskole strøm viser også hvor og ble lærer for ingen ringere enn Sigrid Undset. selvstendig hun var. Anmeldelse av boken, «Livet er et pust, Ragna Nørregaards kunstsyn Nielsen – en biografi» av Mari Jonassen, kom- var ulikt det hennes samtid oppfattet som mer i senere nummer, heng moderne og progressivt. Hun sluttet seg ikke til det med, heng med. Nå fastslår nasjonsbyggende kunstneriske program i tiårene vi bare at boken forelig- rundt 1900. Hun kom i polemikk med både Erik Årets vinnere ger, den og gir inn­blikk i Werenskiold og Christian Krohg, og det er forstem- sider ved kvinnebevegelses mende å lese hvordan hennes argumentasjon ble Da Brageprisen ble utdelt 24. november, fikk mangslungne historie. avfeiet som utrykk for et litt hysterisk jomfrunalsk Arnhild Skre prisen i åpen klasse (biografier). Bokens forside viser Asta vesen. Ugifte damer burde holde kjeft! Prisen skal hedre godt norsk forfatterskap og går Nørregaards portrett av Asta Nørregaard var en selvstendig kunstner og en til en person eller organisasjon som har hatt en Ragna Nielsen. fremragende portrettmaler. Hun ble kritisert, fordi særlig betydning for litteraturen i Norge. hun levde godt på å portrettere velstående fruer, men hun har også skapt enestående portretter av Spesielle gratulasjoner til Arnhild Skre. damer som ville noe og som ble

pax.no pionerer på ulike felter, både Gina Krog, Ragna Nielsen, Kaja Ragna Nielsens Geelmuyden og Kitty Kielland. første artiums­

kull, 1887 Oslo Museum / Byhistorisk samling Anne Wichstrøm 22 23 Anne Wichstrøm 70 år Hannah ArendtA –propos histoien en av vår tids mest utfordrende tenkere Anne Wichstrøm har gjort en pionerinnsats innenfor kunsthistorisk forskning med et kvinneperspektiv.

I 2011 fyller hun 70 år, og det – Jeg har vært ute etter å Denne artikkelsamlingen er den før Arendts paria-begrep undersøkes markeres med at hun gir ut studere vilkårene for de første om Hannah Arendt på norsk. av Vibeke Erichsen. Lene Auestad en bok om Asta Nørregaard kvinnelige kunstnerne og Den har som mål å gi et bilde av fokuserer på begrepet pluralitet, dvs. (se egen omtale), og i tillegg karrierene deres, forteller Arendt-forskningen i Norge i dag, det paradokset at mennesker er både kommer et festskrift til henne Anne Wichstrøm. og samtidig fremvise bredden i ulike og like. Arne Johan Vetlesens om Kvinners blikk på kunst. – Forsk­ningen min er rela­ Arendts forfatterskap. bidrag omhandler Arendts analyse av Skriftet samler nyskrevne tivt sosiologisk orientert, noe Hannah Arendt (1906–1975) er det sosiale, med utgangspunkt i Arendts bidrag innenfor området vi har hatt lite av i Norge. en av vår tids mest utfordrende hovedverk The Human Condition (1958) kjønnsperspektiv og kunst på Man trodde lenge at det ikke og originale tenkere. Som og hennes tredeling av menneskelig akti­ engelsk, norsk og svensk. var noen vits i å interessere politisk teoretiker og filosof satte hun seg som vitet: arbeid, produksjon og handling. Bidragsytere er Patricia seg for kunstnere som ikke mål å forstå meningen med hendelsene som både Dana Villa viser hvordan mangfoldet er sentralt Berman, Wenche Findal, var «gode» nok, men etter at omgav henne og rammet henne i samtiden. for Arendts begrep om det politiske, mens Helgard Irene Iversen, Kristine Kvinner ved staffeliet kom Hennes erfaring av tradisjonens sammenbrudd Mahrdt tar for seg Arendts tenkning om frihet – Kolrud, Lena Liepe, Anna ut, kjøpte Nasjonalgalleriet og det moralske og politiske kollaps i det 20. år­ et frihetsbegrep som er knyttet til pluralitet. Både Lena Lindberg, Jorunn inn ganske mange bilder av hundre fikk henne til å postulere nødvendigheten handling og tenkning innebærer en intersubjektiv Veiteberg og Margareta Anne Wichstrøm. Foto: Siri Lindstad, de omtalte kvinnene. av en uavhengig tenkning, “thinking without dimensjon. Elin Svenneby fokuserer i sin tekst på Willner-Rønnholm. KILDEN, Norges forskningsråd Så kom Anne Wichstrøm bannisters” (tenkning uten gelendre). Denne tenkning og dømmekraft. Tenkningen fjerner seg med bok om Oda Krohg og aktiviteten preger skriftene hennes på en måte fra den umiddelbare sansningen, men den river I norsk kunsthistorisk forskning brakte Anne deretter kom Kvinneliv, kunstnerliv, kvinnelige som ansporer lesere til å tenke videre med og mot seg ikke løs fra verden. Wichstrøm kvinneperspektiv inn tidlig på malere i Norge før 1900. Hovedspørsmålet i Arendt om de ulike temaene hun berører. I Hannah Arendt møter vi en tenker som setter 1980-tallet. I dag er hun professor ved Institutt boka er: Hvorfor og hvordan ble kvinner kunst­ vennskap høyt, både i sin politiske tenkning og for filosofi, idé- og kunsthistorie ved Universitetet nere? Hva kunne de oppnå, hvilke handlingsrom I "Handling, frihet, humanitet. Møter med i sitt private liv. Bernd Neumann forteller i sitt i Oslo. hadde de og hvilke strategier kunne de lage for å Hannah Arendt" blir Arendts viktigste begre­ bidrag om Hannah Arendts vennskap med den Anne Wichstrøm begynte å forske på middel­ skape sin egen karriere? per grundig drøftet. Antologien åpner med en østtyske forfatteren Uwe Johnson, et politisk venn­ alder­malerier. Men så ble hun engasjert i den Liv og verk gikk hånd i hånd. I likhet med biografisk skisse av Arendts liv og forfatterskap, skap i beste aristoteliske ånd. nye kvinnebevegelsen og oppdaget at kvinner Wichstrøms foregående bøker nådde også disse manglet en historie. Hun lette så fram kvinnelige ut til et bredt publikum, og hun fikk Brageprisen billedkunstnere som virket i perioden 1850-1900, i 1997. men var så godt som ukjent. Arbeidet munnet ut Lene Auestad & Helgard Mahrdt (red.) i boka Kvinner ved staffeliet. Etterpå kom boka Handling, frihet, humanitet. Furier er også kvinner, om Aasta Hansteen. Les mer om Anne Wichstrøm i Møter med Hannah Arendt Siri Lindstad: Med blikk for de usynlige, portrett i Tapir Akademisk Forlag, 2011 KILDEN, Norges forskningsråd, 4. sept. 2009. Helgard Mahrdt og Lene Auestad 24 25 Pionerkvinneseminar Litteraturhuset i Oslo 29. november 2011

Glimt fra erfaringene til foregangskvinner på ulike områder – fra politikk og næringsliv, til kunst og innvandrerdebatt

– Takk til 70-talls-feministene som "tok støyten”, erklærte kunnskapsminister Kristin Halvorsen da hun åpnet debatten. Gammelfeministene kan Torild Skard og konferansier Karin Bruzelius Anna Myking på talerstolen med full rett lene seg litt tilbake en gang i blant og glede seg over alt de har oppnådd, fortsatte hun. Kanskje fordi det innebærer lederansvar, god lønn tror vi nå er kommet i mål. Vi er ikke det, verken i For det vi har vunnet, har kostet kamp. Det er og teknisk kompetanse, og rekrutteringen skjer politikk, arbeids- eller familieliv.» ingen selvfølge at vi i vår del av verden er kommet gjennom nettverk, ikke utlysning. I tillegg er ikke Mange i den livlige og taleføre forsamlingen så langt som vi er. kvinneperspektivet «kult» lenger, som en kvinne­ hadde kommentarer og spørsmål. Det var latter, Anna Myking, Torild Skard, Bushra Ishaq, lig reporter fra TV2 fortalte henne. Anna Myking humring og applaus. Hovedkonklusjonen både Seminaret samlet stappfullt hus av eldre og yngre Gerd-Liv Valla og Kristin Halvorsen satte miljøspørsmål foran kvinnespørsmål, men fra forsamlingen og fra pionerkvinnene var at det kvinner og noen menn, som ville høre om hvor­ presiserte samtidig at miljøsak og kvinnesak er to fortsatt er nok å ta fatt i, både her i Norge og ikke dan de seks pionerkvinnene hadde brutt seg inn på Gerd-Liv Valla åpnet friskt med noen strofer sider av samme sak. minst globalt med klimaproblemer og fattigdom. mannsdominerte områder og gjort seg gjeldende: fra en av de kjente svenske feministsangene fra Torild Skard er tredje generasjons feminist og Kristin Halvorsen, første kvinnelige finansminister, 1975, og fortalte deretter om sine erfaringer fra mente hun selv ble kvinnesakskvinne da hun var Musikkgruppa Queendom satte en ekstra spiss på Gerd-Liv Valla, første kvinnelig leder av LO, både studietid og yrkesliv. Gjennomgangstema 12 år og gutta i klassen sa at hun ikke kunne bli stemningen med fengende rytmer og sprudlende Elisabeth Grieg, første kvinnelige president i var at det ikke alltid var lett å få menn til å forstå klassens tillitsmann, fordi hun var jente. Torild fremføring, og konferansier Karin Bruzelius ledet Norges rederiforbund, Anna Myking, første kvinne­ kvinneperspektivet, noe som var problematisk ble både sint og såret, men mor Åse og mormor det hele i havn med sikker og humørfylt hånd. lige fotograf på norsk spillefilm, Bushra Ishaq, den når perspektivet skulle tas med i alle saker. I dag Karen sa: – Stå på Torild, stå på! Torild ga eksem­ Etterpå var det fest for hovedpersonen Torild Skard yngste og første muslimske kvinne som har fått gjenstår særlig kampen for likelønn og 6 timers pler på mannsholdninger hun hadde møtt i sin på Kunstnernes Hus, der over 80 mennesker feiret Fritt Ord-prisen, og dagens jubilant, Torild Skard, dagen, hevdet hun. politiske karriere. Som ung stortingsrepresentant dagen med taler og allsang til nærmere midnatt. forfatter og politiker, som har vært første kvinne på Bushra Ishaq gjorde inntrykk med fortel­ og første kvinnelige lagtingspresident fikk hun flere områder, og som fylte 75 år den dagen. lingen om holdninger hun måtte sloss mot i sitt kontor på loftet, ble trakassert av flere mannlige Elisabeth Grieg ga uttrykk for at hun sto på virke som muslimsk samfunnsdebattant. Hun representanter, men også støttet av noen. Hun av­ skuldrene til dem som hadde gått foran, og at ville gjerne fylle tomrommet mellom de ekstreme sluttet med følgende: »Jeg er bekymret for at folk hun på mange måter var privilegert. Men hoved­ meningene og fordommene som både muslimske poenget for å lykkes var ikke privilegier, men et og ikke-muslimske kvinner møter, og henstilte ønske om makt, makt for å kunne forandre. I til oss om ikke å se oss blinde på hijaben, men se Rederiforbundet ble hun på mange måter ansett bak den. Selv bar hun ikke hijab. for å være radikal, spesielt da hun luftet tanken Inntil Anna Myking fikk jobben som spille­ om at synet på rederibeskatningen kanskje filmfotograf på den prisbelønte filmen «Sykt ▲ Musikkgruppa Queendom kunne nyanseres. Mange oppfatter forbundet som lykkelig», hadde det vært laget 700 spillefilmer ◀ Festkomiteen, fra venstre: Sidsel Mellbye, en forsamling gamle menn, som først og fremst i Norge, alle med mannlige fotografer. Hvorfor Hilde Rognlien Johansen og Gøril Strømholm. klager på skatten. hadde det tatt så lang tid før en kvinne slapp til? Ragnhild Halvorsen var fraværende 26 27 Apropos histoienPionerkvinner

Kristin Halvorsen (f. 1969): Hurra for Torild og kvinnesaken Stortingsrepresentant fra 1989, SVs andre kvinnelige leder, første norske partileder med Melodi: ”Hurra for deg…” egen blogg, første kvinnelige finansminister i Norge 2005-2009.

Elisabeth Grieg (f. 1959): Medeier i Grieg Group, daglig leder Grieg International AS, styreleder Grieg Shipping Group og styremedlem i morselskapet, en rekke av datterselskapene og Grieg-stiftelsene. Dessuten styremedlem i SOS Barnebyer. Første kvinnelige president i Norges Rederiforbund i 2008-2010. Hurra for kvinnesaken og oss, Hurra for Torild, lederen vår, I dag skal vi jubilere, Full fart, se det er jo tingen, Anna Myking (f. 1973): Om vi skal få vår rett, må vi slåss, Pendler så flittig – alt foregår Eksamen fra filmskolen i 2002, laget dokumentarfilmer, musikkvideor, kortfilmer, Og jammen vil vi ha mere! Fra Svelvik til Lychesvingen. novellefilmer og tv-serier. I 2010 ble hun Norges første kvinnelige spillefilmfotograf Engang gjaldt det både stemmerett (Torilds nye adresse) med ”Sykt Lykkelig” og senere samme år med ”Jørgen pluss Anna = sant”. og jobb, Skriver mye klokt i Klassekampen her, Vant Kanonprisen 2011. Her til venstre på bildet, sammen med regissør Anne Sewitsky. Aasta Hansteen mot en kjempediger mobb, Men har også blikk for hvem vi andre er, Studium og skoler sto på vårt program, Tegnet helt ny logo, ga brosjyren form, Og smått om senn så ble vi flere. Og fatter alle NOU’er! Gerd-Liv Valla (f. 1948): Cand.polit. 1977, første kvinnelige leder av Norsk Studentunion 1974-75, Hurra for Gina her i vår by, Hurra for kvinnesaken og oss, justisminister 1997, første kvinnelige leder av LO i 2001-2007 og kåret to ganger, Hvor hun var den aller første, Og nå vil vi gratulere, i 2003 og 2006, til Norges mektigste person. Brente for saken som var helt ny, Hvis vi skal få vår rett, må vi slåss, Og hun var en ordentlig børste. Med Torild kan vi prestere! Bushra Ishaq (f. 1985): Stemmerett var hennes tanke og krav, Fram for rettferd nå, og fram for likelønn, Medisinerstudent, samfunnsdebattant og dialogarbeider. Bushra er den yngste og også Skrev og talte og slo slettes ikke av, Nei til vold og kjøp og salg av kvinnekjønn. den første muslimske kvinne, som har fått Fritt Ords pris (i 2010): for ”med sin klare Berner måtte gå – og Anna Stang kom inn Kvinnen fri og verdig og helt likestilt, foranking i muslimsk tro og miljø og med sin argumentasjon og brobyggende Og stemmerett fikk vi i -13. Og si meg så hva du vil mere… form å ha bidratt til å videreutvikle forståelse av hva det vil si å leve i dagens Gratulere!! flerkulturelle samfunn.” Vår Ragna Nielsen ble pionér Med skole og blandet klasse, Gunhild Ramm Reistad Mens Anna Rogstad sto på for fler, Karin Bruzelius (f. 1941): Fredrikke dro tyngste lasset, Jurist, leder Norsk Kvinnesaksforening 1978-84, Dakky Kiær var viktig, Bonnevie òg, første kvinnelige departementsråd (i Samferdselsdepartementet) 1989, Holter lærte oss strukturer å forstå, høyesterettsdommer fra 1997. Eva Kolstad sendte samskatten rett vest, Og snart vil vi ha halve makta. 28 29 Tvillingjubileum i Kvinnesaksforeningen

Torild og Målfrid Torild og sammen med Målfrid faren Sigmund i 1940 under overfarten fra Japan til USA Målfrid Torild i 1940 Grude Flekkøy Skard Norges mor Åse. Jeg husker jeg alltid måtte lese det – I 1961 jeg ble stortingssekretær, to år senere ble 1959: Barnehagelærer, Århus. 1958: Lærereksamen, Oslo. hun skrev, for det handlet jo mye om oss. «Ungene jeg valgt som vararepresentant og ble den yngste 1973: Spesialist klinisk psykologi. 1965: Cand. ped. med skolepsykologi, våre» ble utgitt første gang i 1948 og andre gang kvinne som hadde møtt på Stortinget. Jeg var med 1991: Dr. ped. og psych., universitetet i Gent. sosiologi og fransk av Kvinnesaksforeningen i 2009, forteller Målfrid. i finanskomiteen, var gruppeleder og holdt rundt 1975: Godkjent psykolog. - I den siste utgaven har vi skrevet kommentar 100 innlegg, forteller Torild som i 1973 ble valgt bakerst i boken. Hun gir jo råd om hvordan man på Stortinget for Akershus SV og ble Norges første Hun hadde stillinger som barnehagelærer og Etter arbeid som lærer og psykolog, lektor og skal oppdra barn, så vi har kommentert hennes kvinnelige lagtingspresident. Etter stortingspe­ psykolog før hun i 1981-1989 ble barneombud. forsker ble hun Stortingsrepresentant for SV. råd mot hvordan hun oppdro sine egne barn. rioden fikk Torild jobb i UNESCO og ble første Etter dette var hun sjefpsykolog på Nic. Waals Så arbei­­det hun internasjonalt og i Utenriks­ Mormor var Karen Grude og morfar Halvdan Koht. direktør for kvinnespørsmål. I Utenriksdeparte­ institutt. Hun har utgitt flere bøker, hatt verv i departementet. Etter dette ble hun seniorforsker Han var utenriksminister i 1940 og ble uglesett mentet ble hun første kvinnelige ekspedisjonssjef Arbeiderpartiet og er medlem av Kvinnesaks­ ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Hun har etter krigen. Mange påsto at han var årsaken til og spesialråd (asst. utenriksråd). I UNICEF ble foreningen. skrevet et stort antall artikler, utgitt en serie at Norge kom i krig. Han var primært histori­ hun første kvinnelige regionaldirektør i Vest- og bøker og er leder av Kvinnesaksforeningen. ker. Mange visste hvem vi var på grunn av våre Sentral-Afrika. foreldre og besteforeldre, noe Målfrid reagerte mer – Det var den mest spennende jobben jeg har på enn meg, sier Torild. hatt, der lærte jeg veldig mye. Dobbel Lykke Det var kvinnespørsmål bestandig, påpeker Torild. Politikk og karriere – Og for meg var det barnespørsmål, ler Målfrid Torild Skard og Målfrid Grude Flekkøy (75) er – Men Torild har alltid vært et hestehode foran Målfrid har engasjert seg i politikk lokalt. Hun ble og legger til at hun er stolt av at de lyktes med å to­eggede tvillinger, men de har gått hver sin vei, meg teoretisk sett, ler Målfrid. medlem av Arbeiderpartiet og satt i Bærum kom­ få et barneombud den gangen. Hadde vi ikke fått både som barn og voksne. – Og du hadde en praktisk legning som ikke jeg munestyre i 12 år, nå er hun valgt inn som vara. det til, så hadde vi ikke hatt barneombud verden Målfrid gikk på Jar skole og ble barnepsykolog, hadde, legger Torild til. – Målfrid og mor var i kommunestyret samtidig, rundt. Jeg føler meg som en bestemor for alle mens Torild gikk på Lysaker skole og ble samfunns­ og en gang sto de faktisk på talerstolen sammen, barneombudene rundt omkring, sier Målfrid som forsker. I dag er de to veldig gode naboer i Lyche­ Kjent familie forteller Torild. nå håper å få et eldreombud i Bærum. svingen i Sandvika, når Torild ikke er i Svelvik. De er født i Oslo, bodde i Amerika under krigen – Det var i barneåret i 1979. Jeg har jo også vært Til våren kommer Torild med ny bok «Når Torild hjelper Målfrid, og Målfrid hjelper Torild. og vokste opp på Lysaker i Bærum. Dessuten er de opptatt av barn, vet du, smiler Målfrid som var kvinner når toppen», den handler om kvinnelige – Nå fyller vi 75 år og har kjent hverandre i 76 år. barn av prominente foreldre, som de selv sier. Og Norges og verdens første barneombud. Både nasjo­ presidenter og statsministere fra 1960 til 2010, Vi har kranglet om hvem som sparket mest og har det var ikke bare, bare. nalt og internasjonalt er hun en pioner i arbeidet men først skal det feires 75-årsdag. gått hver vår vei, men vi har utviklet vennskapet, – Far var professor Sigmund Skard og mor var for å styrke barns rettigheter. sier Målfrid og Torild nikker enig. Det har blitt dosent Åse Gruda Skard, en kjent barnepsykolog. Torild gikk en annen vei, hun ble kvinnesaks­ Bearbeidet intervju av Anine Gutubakken Byles, både bedre og mer positivt med årene. Hun skrev både bøker og artikler og ble hele kvinne og politisk engasjert i SF/SV. Budstikka 28. nov 2011 30 31 Lesestoff Apropos histoienSLIK LEVDE DE DA Kvinnesak – er det noen sak?

Ved et byjubileum vil ofte framveksten Må man være drammen­ I 2009 åpnet en ny perma­ menn tidligere. Veldig mange av nærings­liv, industri, skipsfart og ser for å ha utbytte av nent kvinnesaksutstilling på mener at vi er kommet i mål handel få stor plass i beretningen. boka? Selvsagt ikke. Kvinnemuseet.­ "Kvinnesak med likestillingsarbeidet Men en spør seg: hvordan levde De fleste små bysam­ – er det noen sak?" ble la­ her i landet. Undersøkelser egentlig menneskene på stedet? funn rundt i Norge har get til Norsk Kvinnesaksfo­ viser imidlertid at vi på flere Hvordan artet hverdagslivet seg for vel utviklet seg langs de renings 125-årsjubileum og områder fortsatt har et stykke beboerne? samme hovedlinjene, og ble åpnet av Torild Skard, igjen før vi er helt likestilte i På museum kan vi se stuene til selv om næringsgrunnlaget leder av foreningen. praksis. Utstillingen kan by de velbeslåtte, mens vi vet mindre kan variere er nok det meste I "Kvinnesak – er det på flere aha-opplevelser og om folk i andre sosiale lag. gjenkjennelig. Det som er så noen sak?" kan du se alle bidra til en bevisstgjøring. Framfor alt vet vi lite om kvin­ fint er at utviklingen er sett de viktige store og små Kvinnesakshistorien fortelles nenes liv. De satt oftest ikke i med kvinneblikk, og at kvin­ skrittene som er blitt tatt for at Norge i dag ved hjelp av tekst og bilder på utstillingen. Dette er styrer og kommisjoner som ble ners områder og skjebner blir av mange regnes som "verdens mest likestilte så samlet i en lekker trykksak, som heter ”Kvinne- høytidelig fotografert! omtalt og får historisk lys på seg. land". For alle som har vokst opp her i landet sak – er det noen sak?” Den er skrevet av Ingun etter andre verdenskrig, er det vanskelig å forstå Aastebøl og er en hendig og lettlest oversikt over Denne høsten kan vi glede oss over å ha fått boka En tankevekker: det har gått framover på så hvilke forskjeller det var på norske kvinner og kvinnesaka, som kan kjøpes fra Kvinnemuseet. ”Slik levde de da. Familie- og hverdagsliv i mange felt, farlige sykdommer og stor fattig­ Drammen gjennom 200 år.” Den er skrevet dom er overvunnet. Men boka går fram til 2011, av Hanne Marie Johansen, selv oppvokst i byen, og i april dette året meldes det at 2000 barn i nå kvinneforsker i Bergen. For de av oss som har Drammen bor i familier som lever under EUs Langs kvinnenes vei savnet beretninger om kvinners liv i de ordinære fattigdomsgrense, og de har blitt stadig flere i den historiebøkene er den en lykke. Hun skildrer de senere tid! ”Vandringer i mytologiske Berit Dahl Soltvedt sosiale endringene gjennom flere generasjoner, og og historiske landskap” kapitlene har disse overskriftene: Familielivet på Vi er glad for å ha fått denne boka. er undertittelen Berit Dahl 1800-tallet. Den sosiale eliten. Middelstanden og Til byjubileet ble det produsert i alt syv bøker. Soltvedt har gitt den siste kloster­murene – med en ”den ringe stand”. Arbeiderfamilier. Tjenestejen­ De andre seks er skrevet av menn. Vi sier ikke boka si, som er gitt ut på anledning til å forske som tene blir til hushjelper. Peppermøer og enkefolk. mer – bare TAKK! til Hanne Marie Johansen og Alpha forlag. den tidas mødre ikke hadde. Barndom i endring. Familielivet på 1900-tallet. forlaget Spartacus! Det er i følge forfatteren I boka lar Berit Dahl Nye familier. Familielivet under krigen 1940- en oppdagerferd på leiting Soltvedt andre få del i sin 1945. Husmorperioden 1945-1970. De ugifte Aud Langbo etter en ny kvinnerolle som spennende reise. Vandringer yrkeskvinnene. Og som epilog: Slik lever de nå. noe som er annerledes enn i navnehistorien og i ukjent Det handler om ekteskapsallianser, barneomsorg, dagens etterapning av menns tradisjoner. landskap, med reisebrev til venninner og roser til familiefester og om husarbeid. Forfatteren har En dag førte dette rett inn i historien, og plutselig glømte formødre. Hun som vandrer over, og så fått enkeltpersoner og familier til å lete fram Hanne Marie Johansen: var det stoff nok til en hel bok. ”Stien” gikk rett fram og tilbake over den engelske kanal bilder og dokumenter fra skuffer og skap. Det er Slik levde de da – Familie- og hver- som det var utilsiktet inn i klostrene. Jeg fikk til våre ”emansiperte” middelaldersøstre og et rikholdig kildemateriale, og det får følge av dagsliv i Drammen gjennom 200 år en aha-opplevelse på a naturligvis. Tidligere ”feministveien” mellom Ely og Walsingham. interessant statistikk. Forlaget Spartacus tiders lærte kvinner befant seg nettopp der – bak Det er bare å si seg i vei. 32 33 Internasjonalt Internasjonalt Nobels fredspris til tre kvinner

”Storartet” – ”Fantastisk viktig” – ”Virkelig fortjent” – ”Historisk”. Det manglet ikke på godord da Nobelkomitéen kjentgjorde hvem som skulle få fredsprisen for 2011: Ellen Johnson Sirleaf og Leymah Gbowee fra Liberia og Tawakkul Karam fra Jemen for deres ikke-voldelige kamp for en fredelig verden.

De færreste av oss hadde hørt om Leymah Gbowee eller Tawakkul Karman. Det var en overraskende tildeling. Ellen Johnson Sirleaf var nok kjent for de fleste. Ellen Johnson Sirleaf Leymah Gbowee Aldri før har Nobelkomitéen fått så mange forslag til prisen. 241 ulike organisasjoner og å stille. Men hun ble arrestert og slapp først fri barn og reagerte sterkt på volden som krigen førte personer ble nominert. Konkurransen var hard. da kvinnegrupper samlet inn mer enn 10 000 med seg. Hun tok mastergrad i konfliktløsing i Desto mer oppløftende er det at kvinner endelig underskrifter, og USA holdt tilbake bistanden sin. USA, ble traumerådgiver og hjalp voldtatte jenter og gikk til topps, og at Nobelkomitéen la vekt på Hun ble valgt til senator, men ble fengslet på nytt. kvinner. Sammen med andre kvinner arbeidet hun kvinnenes rolle i arbeidet for demokrati og fred. Og det var på hengande håret at for å få slutt på barne­soldater, voldtekt og overgrep. Mange mener at det var verdens kvinner som fikk Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og hun ikke ble både voldtatt og drept. Hundrevis, Kvinneorganisasjoner som Mano River årets fredspris, ikke bare de tre. Tawakkul Karam. Illustrasjon: Michel Kichka kan hende tusenvis av liberiere ble myrdet på Women’s Peace Network og Liberian Women’s denne tida. Men Ellen Sirleaf slapp unna. Initiative presset på for å få til fredsforhandlinger. Kvinner må med Ellen Sirleaf stammet fra den opprinnelige I 1989 invaderte americo-liberieren Charles Leymah Gbowee grunnla Women of Liberia Mass Kvinner har fått prisen før, men langt færre befolkningen. Hun ble født i 1938 i hovedstaden Taylor landet fra Elfenbeinskysten for å ta makten Action for Peace. Det var en hær av kvinner i hvitt enn menn. Mens 86 menn har blitt prisvinnere, Monrovia og fikk gå på videregående skole. Hun fra Doe. Snart var ein full borgarkrig i gang. som sto opp og tok til motmæle når ingen andre gjelder det bare 12 kvinner. giftet seg og fikk 4 sønner som familien tok seg Kvinner demonstrerte og krevde at lederne skulle gjorde det. De var ikke lenger redde, for det verst Varig fred kan ikke bygges dersom fredsproses­ av da hun gikk på business college i USA. Seinere slutte fred. Først etter elleve forsøk ble det en tenkelege hadde alt hendt dem, skriver Gbowee i sene ikke omfatter behovene og synspunktene studerte hun økonomi og tok mastergrad i of­ fredsavtale, og en kvinne, Ruth Perry, ble utpekt til memoirboka “Mighty be our powers” (Beast Books til hele befolkningen. I alle land som er berørt fentlig administrasjon. Da hun kom tilbake til statsoverhode med oppgave å avvæpne styrkene og 2011). Det startet i 2002 med lokale kvinner som ba av omveltninger, krever kvinner nå å få delta. Monrovia, ble hun finansminister i regjeringa til organisere valg. og sang på fiskemarkedet. Seinare organiserte de De nekter å være passive ofre. For elleve år siden americo-liberieren William Tolbert. Krigsherren Charles Taylor ble valgt til presi­ felles bøn med kristne og muslimar. “Pray the Devil vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 1325 om Opposisjon mot regimet organiserte seg i 1970- dent. Ellen Sirleaf stilte som presidentkandidat, back til Hell”, sa Leymah Gbowee og gikk mot bruk kvinner, fred og sikkerhet, men det er langt igjen åra, og i 1980 slo Samuel Doe, ein underoffiser men fikk bare 9,5 prosent av stemmene. av militærkraft og vold. Hun var med å lage Women til kvinner er like selvsagte aktører i fredsprosesser fra innlandet, til. President Tolbert og regjeringa Taylor plyndret ressursene, ødela økonomien og in Peace-building Network, med kristne og muslim­ og beslutninger som menn. Fredsprisen i år kan hans ble ført ned på stranda ved Monrovia, der brøt menneskerettene. Det gikk ikke lenge, så tok ske kvinner, og tusenvis protesterte i Monrovia. De bidra til en utvikling i riktig retning. alle ble skutt. Berre fire ministre slapp unna. opposisjonen til våpen. I 2003 trakk Taylor seg var med å tvinge fram fredssamtaler i Ghana. Men i Men Ellen Sirleaf måtte forlate landet. endelig som president og dro i eksil til Nigeria. fredsprosessen ble kvinnene marginalisert. Spenningene eksploderer Liberia ble grunnlagt av frigitte slaver, Fra en diktator til en annen Kvinnene demonstrerer Sann feminist americo-liberiere, fra USA. De etablerte Det internasjonale presset mot Doe Leymah Gbowee ble født i en landsby i sentral- I mai 2011 deltok Leymah Gbowee på Oslo seg som en overklasse og utbyttet folke­ økte, og i 1985 gikk han med på å Liberia i 1972 og flyttet til Monrovia 17 år gammel Freedom Forum, der hun talte om krig og fred, gruppene som bodde der frå før. holde valg. Ellen Sirleaf dro hjem for då Taylor invaderte landet. Hun giftet seg, fikk seks valg og demokrati, og kvinners rettigheter. Hun 34 35 Internasjonalt Internasjonalt

viste seg som en sann feminist og understreket Gjensidig støtte “Revolusjonens mor” at kampen fortsetter. Krigen er ikke over med en Som president samarbeider Ellen Sirleaf med I 2007 begynte hun å organisere fredelige de­ fredsavtale. Demokratiet er ikke sikret når valg Leymah Gbowee og andre liberiske kvinner. monstrasjoner hver uke mot korrupsjon i regje­ er gjennimført, og kvinners rettigheter er ikke Sammen har de vist styrken til kvinner i freds­ ringa og politiske fanger, og for en demokratisk på plass med en kvinnelig president i stolen. Alt bygging og kamp for kvinneretter. Sirleaf ble og sekulær stat og retter for kvinnene. Hun ble dette krever kontinuerlig innsats, påpekte Gbowee. gjenvalgt som president med stort flertall noen arrestert og fekk tilnavnet “Revolusjonens mor”. Talen kan sees og høres på You Tube; uker etter at hun fekk fredsprisen. Mange i Vesten er overrasket over at Karman er http://www.youtube.com/watch?v=ywoVpt2cvtU med i det ledende islamistiske opposisjonspartiet Anbefales! Jemen i omforming i Jemen, men hun er ikke enig med den konser­ Den arabiske våren, som den blir kalt, i 2011 Tawakkol Karman ble født i 1979, tok utdan­ vative fløyen i partiet når det gjelder kvinneretter. Kvinnelig president brakte araberlandene på overskriftene i avisene ning i handel og statsvitenskap ved unversitetet, F.eks. bruker hun ikke ansiktsdekkende niqab, Ingen ventet at Ellen Sirleaf skulle bli valgt til over hele verden. Folk reiste seg mot diktatur og giftet seg og fikk tre barn. Hun arbeidet som som dei fleste jemenittiske kvinner, men går med president i 2005. Det var 22 kandidatar, av dei 2 undertrykking og krevde demokrati og men­ journalist, og sammen med kolleger startet hun i hodeskaut. Og hun leder protestene mot regimet kvinner. Men ”Ma Ellen” mobiliserte ikke minst neskeretter. 2005 organisasjonen Women Journalists Without fra en teltleir i sentrum av hovedstaden. dei liberiske kvinnene, og i andre omgang vant ho I Jemen hadde president Ali Abdullah Saleh Chains (WJWC). De ville fremme ytringsfrihet og Tawakkol Karman er den første arabiske med nesten 6o prosent av stemmene. 67 år gam­ vært president i 33 år, først i Nord-Jemen, så i det grunnleggende retter. Karman rapporterte modig kvinnen, og den andre muslimske, som har fått mel ble hun den første valgte kvinnelige presiden­ forente landet fra 1999. Landet blir regnet som om brudd på menneskerettene. WJWC har blant Nobels fredspris, og hun er den yngste som noen ten i Afrika og den første valgte svarte kvinnelige et “gryende demokrati”, og Saleh ble gjenvalgt annet laget årlige rapporter om pressefrihetens gang har fått den. Karman sier at prisen går statssjefen i verden. i 2006 i et valg med fusk, vold og brudd på pres­ kår i Jemen. De dokumenterer angrep mot medier til ungdommen i Jemen; ungdom som ser mot Utfordringene var overveldende. Landet er sefriheten. og journalister – ikke minst urettferdige dommer. framtida og hjelper andre til å bli frie. ikke større enn Hedmark fylke, men var totalt i ruiner. 200 000 var døde, og en tredel av innbyg­ gerne på flukt. Det var ikke mulig å rette opp Hittil har 12 kvinner fått fredsprisen: alt i en håndvending. Men i løpet av seks år var framgangen usedvanleg stor, selv om vesentlige 1905: Bertha von Suttner (Østerrike) – skrev 1991: Aung San Suu Kyi (Burma/Myanmar) – problemer sto igjen å løse. Det var fred, selv om boka ”Legg ned våpnene” og ledet det forkjemper for menneskerettene, demo­ den var skjør. Sikkerheten var bedre, demokratiet Internasjonale fredskontoret krati og fred sterkere. Statsinstitusjonene fungerte delvis, og 1931: Jane Addams (USA) – leder for Internasjo­ 1992: Rigoberta Menchu (Guatemala) – arbeidet økonomien var i vekst. Spesielt satset Sirleaf for å nal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF) for forsoning i Guatemala og rettenne til styrke kvinnenes stilling. Charles Tayor ble utlevert 1946: Emily Greene Balch (USA) – arbeidet med urfolk globalt til spesialdomstolen for Sierra Leone, men Sirleaf Addams og ledet IKFF 1997: Den internasjonale kampanjen for å forby blir kritisert, fordi ho støttet han da han begynte 1976: Betty Williams (Storbritannia) og Mairead landminer og Jody Williams (USA) opprøret mot Doe, og fordi ingen er stilt for retten Corrigan (Nord-Irland) – begge grunnla 2003: Shirin Ebadi (Iran) – advokat som for­ for forbrytelser i Liberia under borgerkrigene. Fredsbevegelsen i Nord-Irland svarte menneskerettene til kvinner og barn 1979: Mor Teresa (Albania) – nonne i misjonær­ 2004: Wangari Maathai (Kenya) – grunnla ordenen som hjalp de aller fattigste i India Grønt belte bevegelsen for å bevare 1982: Alva Myrdal (Sverige) – skribent og diplo­ naturen og fremme en bærekraftig og Tawakkul Karam mat som arbeidet for nedrusting og fred fredelig verden

36 37 Internasjonalt Internasjonalt INTERNATIONAL ALLIANCE OF WOMEN (IAW) Wangari Maathai

Gud­run Jonasdottir, som holdt foredrag om Wangari Mathai døde 25. september 2011, 71 år prostitusjonen i Island, som fremdeles er et stort gammel. Hun var biolog og den første kvinnen i Styret problem. Kenya som fikk doktorgrad og underviste ved uni­ IAWs styremøte 2011 ble holdt i Reykjavik, fra 20. versitetet i Nairobi. Hun var en energisk kvinne til 25. september. Kvenrettindafelag Islands Oppfølging av resolusjoner og en visjonær leder som slåss for en bærekraftig (Islands kvinnesaksforening) var vertskap, og 15 På styremøtet var det enighet om at arbeidet planet, for fred, demokrati og kvinners rettigheter. (av 22) styremedlemmer var til stede fra omtrent med resolusjonene som ble vedtatt på kongres­ Hun grunnla grønt-belte-bevegelsen, der kvinner like mange land. NKF var representert ved styre­ sen i Sør-Afrika, er viktig for å få IAW-prinsipper på grasrota plantet trær for å bevare miljøet. Mer medlem Janicke Karin Solheim. omsatt til politikk og handling. Det ble spesielt enn 40 millioner trær er plantet. 60 000 kvinner Det ble utnevnt nye IAW-representanter ved FN i fokusert på og 1500 menn arbeider ved 3000 planteskoler. New York: Maureen Shaw and Lyna Castillo Javier, Vold: IAW-komiteen for menneskerettigheter har Maathai ble medlem av parlamentet og var stats­ ved FN i Genève: Mary Balikungeri and Seema foreslått at det på grunnlag av FNs kvinnekonven­ sekretær for miljø i Kibakis regjering fra 2003 til Selvbiografien hennes kom i 2006: Uplekar, og ved Europarådet: Betty Doornenbal. sjon og barnekonvensjon skal utarbeides en ny 2005. I 2004 fikk hun Nobels fredspris. ”Unbowed: One Woman’s Story”. felles, generell anbefaling vedrørende skadelige Kvinnesak i Island skikker. Europarådet vil opprette et konserva­ Island ble i 2010 rangert av Verdens økonomiske torium for myrdede kvinner. Den europeiske forum som landet med minst kjønnsforskjeller. konvensjonen mot menneskehandel er åpnet for FNs kvinnekommisjon (CSW) Men i oktober 2010 organiserte islendingene ratifikasjon også for land som ikke er medlem av CSWs 56. møte til våren skal ta for seg styrking kvinnestreik. 100 000 mennesker (!) fylte gatene i EU. Det samme gjelder Europarådets konvensjon av kvinner på landsbygda og deres rolle i bekjem­ Reykjavik med plakater og krevde lik lønn for likt om å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og pelsen av fattigdom og sult. IAW, Global Gender arbeid og ingen vold mot kvinner. De sa: En kvinne i nære relasjoner. Alliance og International Council of Women tjener 65,65 % av en mann. En normal arbeidsdag Kvinner og barn i Midtøsten: Resolusjonen er (ICW) har i samarbeid med Women's Environ­ er fra kl 9 til 17. En kvinne blir altså bare betalt fra svært nyttig, og IAW-medlemmer oppnår resulta­ ment and Development Organization (WEDO) kl 9 til 1425. Etter det er arbeidet frivillig. Hvorfor ter i oppfølgingen. lagt frem en rapport om CEDAW, bygdekvinner og skal kvinner gjøre dette? Sosiale rettigheter blir fulgt opp av mange klimaendringer, se: www.un.org/womenwatch/ I Norge burde vi kanskje få oppskriften på hvor­ medlemsorganisasjoner. daw/csw/csw56/egm/IAW-OP-1-EGM-RW-Sep%20 dan de greier å mobilisere så mye folk? Kvinner, vekst og økonomisk krise: Europe­ 2011.pdf På styremøtet i Reykjavik ble det også IAW-styret møtte lederen for byrådskomiteen for isk kvinnelobby har gjort resolusjonen til en nedsatt en gruppe som skal arbeide med en menneskerettigheter i Reykjavik og deltok på et hovedsak i sitt arbeid. Joanna Manganara (IAWs presentasjon til CSW om bygdekvinner. seminar om internasjonal kommunikasjon. Vi europeiske nestleder) anbefaler at IAW bør gå inn besøkte også Hjallastefna barnehage, der jenter for en ny økonomisk orden som setter underhold Kommende møter og gutter er atskilt i førskoleklassene, og lærte om for alle framfor vekst og maksimal fortjeneste. Internasjonalt møte i 2012 blir sannsynligvis i virksomheten og arbeidet for likestilling. For mer Det bør utformes en alternativ visjon for utvikling Australia. Kongressen i 2013 blir kanskje i Stor­ informasjon se http://www.hjalli.is basert på menneskerettighetene. Investeringene er foreslått et europeisk seminar som også andre britannia. I 2014 er styret invitert til Sverige. Den islandske presidenten og hans «førstedame» i sosial infrastruktur bør bidra til å skape jobber regioner kan ha nytte av. Kunnskapen bør spres tok i mot oss på Bessarstadir, og vi ble bedt hjem til i offentlig sektor der mange kvinner arbeider, og om hvordan FNs kvinnekonvensjon kan brukes i Janicke Karin Solheim lederen for Kvenrettindafelag Islands, Helga lette deres uforholdsmessige omsorgsbyrde. Det denne sammenheng. Styremedlem IAW 38 39 Internasjonalt Internasjonalt IAW-kongressen i Sør-Afrika Kvinneuniversitetet Norden

IAWs 35. kongress i Boksburg, Sør-Afrika, 23.-27. november 2010 Kvinneuniversitetet feministisk forskning vedtok følgende resolusjoner (resymé): Norden er blitt stiftet i og undervisning. 2011 med Høgskolen Stiftelsen Kvinne­ IAWs 35. kongress i Boksburg, Sør-Afrika, 23.-27. 7) Kvinner og barn i Midtøsten: De pågående i Nesna som vertsin­ universitetet Norden Nov 2010 vedtok følgende resolusjoner (resymé): fredsforhandlingene mellom Israel og de stitusjon etter initiativ ble formelt stiftet palestinske myndighetene må fortsette for å få fra Berit Ås, tidligere 11. januar 2011 og 1) I land med flere rettsordener må en snarest slutt på kvinners og barns lidelser i regionen. rektor ved Høgskolen «viderefører arbeidet få brakt tradisjonelle normer og sedvanerett, 8) ”Comfort-kvinner” i Korea: Kvinneorganisa­ i Nesna, Arna Meis­ etter det tidligere som gir menn rettigheter og makt til å treffe sjoner som bidrar til forsoning for kvinnene fjord, leder i JURK, norske kvinneuniver­ beslutninger som er til skade for kvinners som ble tatt som slaver, såkalte ”comfort- Gunhild Vehusheia og flere. Hensikten er å drive sitetets vedtekter og har som målsetting å etablere helse og utvikling, på linje med internasjonale kvinner”, i Asia og Oseania under andre forskning og formidling om kvinnespørsmål i et læresteder som bygger på hevdvunne feministiske konvensjoner, beslutninger og standarder. verdenskrig, må få støtte slik at en kan få slutt nordisk og internasjonalt perspektiv. Etableringen verdier og feministisk pedagogikk». 2) UN Women blir hilst velkommen, og organi­ på kvinnenes tilstand og oppnå varig fred. er støttet av Barne-, likestillings- og inkluderings­ 15. oktober ble kvinne­universitetets råd sasjonen oppfordres til å arbeide med gjen­ 9) Sosiale rettigheter: I den økonomiske, sosiale departementet og Kunnskapsdepartementet. etablert under et seminar på Rosenlund, de nomføringen av FNs sikkerhetsråds resolusjon og finansielle planleggingen i forbindelse Berit Ås grunnla Kvinneuniversitetet, den første gamle lokalene til det første kvinne­­universitetet. 1325 om kvinner, sikkerhet og konflikt. med forverringen av den økonomiske krisen institusjonen av sitt slag, i 1983, med lokaler i Rådet har representanter fra Danmark, Finland, 3) FNs SRresolusjon 1325: Det må øves press på må kvinners og barns menneskerettigheter, Løten, for å «drive tverrfaglig forskning og under­ Island, Litauen, Norge og Sverige, og ledes av dr. regjeringer for å få satt resolusjonen ut i livet. økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter visning om og for kvinner i alle aldre og med ulik philos. Dagrunn Grønbech. 29. oktober samme 4) FNs menneskerettsråd: IAW støtter at den sikres og styrkes. utdanning». Det opprinnelige kvinneuniversitetet år ble orga­nisasjonen etablert i Sverige under et likestillingsansvarlige i Mexicos høyesterett 10) Kvinner, vekst og økonomisk krise: For å forstå skiftet på 2000-tallet navn til Likestillingssenteret seminar i samarbeid med Arbetarnas bildnings­ Adriana Ortega Ortiz blir medlem av rådets og rette på krisens innvirkning på kvinner må og endret fokus fra det opprinnelige, og Berit Ås förbund. Tidligere Europa­parlamentariker Maj arbeidsgruppe for kvinnediskriminering i lov kvinner anerkjennes som viktige økonomiske og flere tok derfor initiativ til å etablere et nytt, Britt Theorin ble valgt til leder av fagutviklings­ og praksis. aktører. Kjønnsstereotypier må bekjempes. nordisk kvinne­univer­sitet for å arbeide med gruppen "Vold mot kvinner". 5) Vertslandet må respektere de sivile, politiske, Kvinner må delta i beslutningene vedrørende økonomiske og kulturelle rettighetene til utformingen, gjennomføringen og evalu­ flyktninger fra væpnet konflikt, og særlig eringen av makroøkonomisk politikk, og det Smånytt gjelder dette kvinner som utsettes for mange må være kjønnsbalanse i posisjonene med • Torild Skard representerer NKF i brukerutvalget • Torild Skard er blitt medlem av styret i studie­ slags diskriminering. økonomisk ansvar i politikk og næringsliv. til Likestillings- og diskrimineringsombudet. forbundet Solidaritet. 6) Vold mot kvinner, inkludert brutal behandling • Liv Glasser er gjenvalgt som varamedlem til • NKFs komite for å forberede stemmeretts­ og straff, som steining til døden, bryststry­ Mer informasjon er å finne på styret i FOKUS. jubileet 1913-2013 består av Gunhild Ramm king, stigmatisering og psykologisk vold, må www.womenalliance.org Reistad (AU, innkaller), Liv Glasser (AU), Kari • Etter terroren 22. juli fikk NKF hilsener fra opphøre overalt hvor den finner sted, og i en Skiftesvik (BKF), Elisabeth Lønnå (FKF) og Eva Deutscher Frauenring, Global Network of krisesituasjon, der fattigdom har en tendens til Stabæk (DKF), vara Margunn Bjørnholt (AU). å øke volden mot kvinner, må det utarbeides Women Peacebuilders og IAW. • Janicke Solheim representerer sivilsamfunnet mer omfattende tilnærminger for å bekjempe • En stikkvei fra Forneburingen i Bærum er blitt i Norge under CEDAW-komiteens høring ved­ krisen på en effektiv måte. oppkalt etter Åse Gruda Skard. rørende Norges oppfølging av FNs kvinnekon­ vensjon i Geneve 16. februar 2012.

40 41 Internasjonalt Organisasjonsarbeid – Drammen Kvinnesaksforening Når kvinner når toppen Hvor er kvinnene?

En usedvanlig hendelse Mønstre brytes Enda en gang hadde den årlige litteraturuka i Det vakte oppsikt da en kvinne plutselig trådte Men i løpet av 1960-70 årene fikk ikke bare Ceylon, Drammen med kun et lite mindretall kvinner fram som statsminister på Ceylon i 1960. Nyheten men også India, Israel, Argentina og Den sentrala­ blant forfatterne; bare 5 kvinner og 43 menn, det gikk verden over. En kvinnelig statsminister – det frikanske republikk kvinnelige toppledere. Brått var vil si nær 90% menn! Det er oppsiktsvekkende. var ikke til å tro! Og så på Ceylon? Ikke et avansert det fem kvinner på ulike kontinenter som virket Det viser med klare tall den usynliggjøringen av industriland med utbygd demokrati, men en fattig i politiske toppstillinger som bare menn hadde kvinner som stadig finner sted i Drammen, som øy i Asia et sted, langt fra Vesten, som nylig hadde hatt tidligere. Hva gjorde at langvarige mønster ellers i vårt såkalt likestilte land. vært koloni! Hvordan var det mulig? plutselig ble brutt, og kvinner fikk roller som var Litteraturuka ble avviklet som sedvanlig: Både Folk i Europa var både entusiastiske og skep­ utenom det vanlige for personer av deres kjønn? åpningsfesten for barn, ungdomsbokgildet med Forfatterne er fra venstre: Inghill Johansen, tiske. Noen ønsket en kvinne velkommen i styre Hvorfor brøt kvinner med tradisjonelle kjønnsroller, forfattermøter, debutantenes kveld, humor og Astrid Nordang og Cathrine Knudsen og stell. Suffragettenes drøm var plutselig blitt til og hvorfor godtok menn at de fikk landets høyeste satire i Gildehallen, litterært nachspiel, filoso­ virkelighet. Men kunne en kvinne som Sirimavo stilling som president eller statsminister? fisk kafé, KA-BOOM – tegneseriehygge, litterær “kvinnelig forfatter” kan i noen sammenhenger Bandaranaike fylle stillingen? Hun var jo blitt Og det ble ikke bare de fem pionerkvinnene. pub (to av tre), boklansering, frokostmøte med virke stemplende. Merkelig nok gjelder ikke dette valgt på grunn av sin mann. Aldri før hadde noen Tallet økte langsomt, men sikkert utover på litteratur, litteraturukefilmen, og en teateroppset­ “mannlig forfatter”. Nordang mener “kvinne­ kommet til makten i en flom av tårer. 1970- og 80-tallet, og etter 1990 gikk kurven bratt ning ble alle gjennomført med kun mannlige skriften” gjør at arbeidet mister status og reduseres oppover, selv om den fortsatt lå lavt. forfattere, foredragsholdere, konferansierer eller til noe mindreverdig. Mannsdominans På femti år, fra 1960 til 2010, har verden sett 73 regissører! I “Bokstreif – En dag i møte med Vi lever i en tid hvor det er viktig å være synlig Opp gjennom tidene er det stort sett menn som har kvinnelige presidenter og statsministre i 53 land. aktuelle forfattere” var bare Anne B. Ragde fun­ i mediene for å lykkes, også på det litterære feltet. hatt herredømmet i verden – enten de var konger, De har fungert kort og lenge, hatt betydelig makt net god nok til å delta sammen med fem menn. ”Noe” må skaffe en oppmerksomhet. En av forfat­ keisere, hertuger eller høvdinger. I noen regioner, og vært mest til pynt – hva er det som har skjedd? Av eldre forfattere hadde A.O.Vinje og Per Sivle fått terne sier: “Når det gjelder forlagene, er jeg i en spesielt i Sørøst-Asia og Vest-Afrika, fantes sterke I mai 2012 kommer Torild Skard med bok plass, og den store utstillingen av årets kunstner stadig kamp med dem. De tenker utfra kjønns- kvinnelige ledere, men deres innflytelse strakte seg om kvinnene, om omstendighetene da de kom til var viet Triztan Windtorn. Utmerkede forfattere, stereotype holdninger, og presenterer mannlige over relativt små folkegrupper. Enkelte kvinner makten, om hva slags kvinner de var, og hva de re­ men hvor er alle de like verdige kvinnene? Til forfattere som svært intellektuelle, alvorlige og fikk herskerstillinger som medførte betydelig presenterte. Boka blir utgitt av Universitetsforlaget. alt overmål var det – som alltid – en mann som ikke minst dypt seriøse menn, mens de alltid makt, men de var få og kom vanligvis til makten vant byens litteraturpris; “Ypsilonprisen”. Kanskje ønsker å fokusere mer på handlingen i mine gjennom arv eller ekteskap. ikke så underlig – kun menn var nominert. romaner, prøver å gjøre dem mer “publikums- I moderne tid innførte flere land demokrati For å sette søkelys på skjevfordelingen, som er vennlige” enn de er, skal prøve å presse dem med valgte ledere, og også kvinner fikk stemme­ stadig tilbakevendende i Litteraturuka, arrangerte inn i en handlingsbasert beskrivelse.” rett. Men svært få kvinner kom med politikken, og Drammen Kvinnesaksforening et eget åpent møte Forfatterne ønsker ikke en “klagerolle”. Men de som gjorde det, fikk nesten aldri viktige posisjo­ 14. september på Drammensbiblioteket med kvinner løftes ikke fram eller sees på samme måte ner. Politikk var en sak for menn, og de fylte opp forfatterne Astrid Nordang, Cathrine Knudsen, som mannlige forfattere, mener Johansen. Knud­ plassene i styrende organer, i Inghill Johansen og Mona Høvring. I tillegg til sen påpeker at mannlige forfattere på litteratur­ par­lament og regjering. Chandrika å presentere seg som forfattere, innledet de om festivaler blir bedt om å holde foredrag om ulike Bandaranaike usynliggjøringen av kvinner og deltok i debatt emner i langt større grad enn kvinner. Det er også Gro Harlem Brundtland, Kumaratunga, med publikum. Forfatterne ser at mannlige for­ en sterk kjønnskategorisk tenkning som gjør at de Norges første kvinnelige stats- president på Sri fattere ofte foretrekkes i ulike litterære sammen­ som arrangerer litterære evenementer, som regel minister og den første kvinne- Lanka frå 1994 henger. Selv ønsker de å være “ukjønnede” som setter de opp samtaler mellom forfattere av samme lige lederen i Arbeiderpartiet til 2005 forfattere, ikke ”kvinnelige forfattere”. Begrepet kjønn, som om to av samme kjønn snakker bedre 42 43 Organisasjonsarbeid – Drammen Kvinnesaksforening Organisasjonsarbeid – Fredrikstad kvinnesaksforening

sammen som forfattere. Er dette en tankeløshet kvinner og innsatsen deres ofte blir usynliggjort. Tyrkisk-kurdiske Sazgar Amini som igjen forsterker oppfatningen av segmentert Manglende rollemodeller / identifikasjonsfigurer sang vakkert på tyrkisk kvinne- og mannslitteratur? kan gjøre dessuten terskelen for andre kvinner Mannlige forfatterne får langt de fleste lit­ høyere, både for å skrive og spesielt å gå ut i teraturprisene, til tross for at kvinnene ofte får offentligheten. strålende kritikker. Kanskje er det fordi mennene Skillene mellom kristne og muslimske land er i flertall også blant kritikerne, og at de kjenner Men sånn kan vi jo ikke ha det. Uhensiktsmessige er mindre enn skillene mellom landsbygd og seg best igjen i menns bøker. Det er gjerne slik at sirkler kan som kjent brytes ved hjelp av bevisst­ storbyer innenfor samme land. Hun som vokste menn leser menn, mens kvinner leser menn og hetsendringer. Det gjelder oss alle. opp i en storby i Somalia fikk ta utdanning og kvinner. Samtidig er det mulig at menn er bedre Kvinnene må med når forfattere skal bli sykepleier. Hun som måtte gå med ansiktet til å bygge betydningsfulle nettverk og dyrke kon­ nevnes, bøker anbefales, lister og invi- tildekket på landsbygda i Pakistan kunne reise til takten med dem som har makt? Få kvinner blant tasjoner lages og nomineringer foretas. Islamabad og ta av seg sløret. forfatterne i det offentlige rom kan skape en vond Dårlig økonomi, en opprivende fortid, overgang sirkel. Det forsterker mannen som Forfatteren, Janicke Karin Solheim, til et nytt og fullstendig fremmed samfunn slik at det er det mannlige blikk som dominerer leder Drammen Kvinnesaksforening sperret ikke for innsatsviljen. Alle snakket norsk, i litteraturen, som ofte ellers i samfunnet, der og nestleder Norsk Kvinnesaksforening hadde jobber eller var under utdanning, og alle hadde et svært bevisst forhold til kvinnerollen både i landene de kom fra og her. ”Norske kvin­ ner er veldig fri”, sier en. ”I Norge er det frihet, Organisasjonsarbeid – Fredrikstad kvinnesaksforening dreide seg mindre om møtet med Norge og mer og dere er trygge”, sier en annen. ”Jeg visste ikke om å legge fram og sammenlikne erfaringer fra at likestilling fantes før jeg kom hit”, sier en Kvinner som har en historie å fortelle vidt forskjellige land. tredje. Som innfødt norsk kunne jeg delta med Det er store kulturelle forskjeller, selvfølge­ sammenlikning både fra Norge i dag og fra min Reise etter reise, vei etter vei, blir du borte mer og mer. lig, og kvinners liv begrenses på ulike måter. mors og bestemors generasjoner. Mødrene kjem­ Det er en ubeskrivelig smerte, en nysgjerrighet etter ingenting. Gjennomgående gjelder det at gutter læres opp pet for døtrenes utdanning her også. Unge jenter Hvilken skygge leter du etter for å finne hvile for hodet ditt? til at de har makt over jenter. Når de blir voksne, ble presset til å gifte seg. Volden og skjevheten i Himmelen synes synd på deg, og stemmen din blir borte i grenseland. bestemmer de over kvinnene i familien og har lønn og arbeidsforhold finnes fremdeles. Likevel Tenn ditt lys og syng din egen sang. full kontroll over deres liv. Mye var nedslående er det ingen tvil om at i Norge er det frihet, og Kanskje finnes noen som vil høre din historie i dette nye landet. å høre om: Kvinner må dekke til ansiktet, de får stort sett er vi trygge. ikke kjøre bil eller gå på badestranda (Nord- Jeg tror alle som deltok i samtalen hele veien, Fra en kurdisk sang, oversatt av Sazgar Amini Pakistan, Azerbadjan). Mannen tar seg to-tre lærte mye og opplevde at en litt forsiktig tilnær­ koner, og kvinnen må kjempe med sjalusi og ming i starten utviklet seg til en varm og åpen I begynnelsen av november i år samlet Fredrik­ så mange ulike liv, og likevel så mye å kjenne familieproblemer i tillegg til sykdom, fattigdom atmosfære. Kvelden ble formelt avsluttet med at stad kvinnesaksforening kvinner fra flere land i igjen. Et panel med Ester, Halima, Angelika, og dårlig vann. Den som da vil skilles, må først Sazgar Amini sang, denne gangen på kurdisk, byens flotte allaktivitetshus, St. Croix. Vår kvinne­ Amal og kvinnesaksforeningens leder Wenche betale tilbake brudegaven, og det er oftest umulig som er hennes morsmål. Verset finner dere oven­ saksforening har tidligere hatt fortellermøter, og Falch satte samtalen i gang og åpnet for spørs­ (Kenya). Men en viss optimisme kunne også for. Siden tok andre over og sang fra sine land og hensikten denne gangen var å lage et slikt møte mål. Tyrkisk-kurdiske Sazgar Amini sang vakkert spores. I alle landene får flere jenter gå på skole på sine morsmål. med et gjennomført internasjonalt perspektiv. på tyrkisk. Siden samlet vi oss rundt kafébordene nå enn da kvinnene som deltok vokste opp. Og i Azerbadjan, Kenya, Nord-Pakistan, Somalia, og snakket sammen. Nytt for meg, og både lære­ alle landene er det mødrene som kjemper for at Elisabeth Lønnå, Tyrkia, Norge og Tyskland – så mange historier, rikt og hyggelig, var at samtalene denne gangen døtrene skal få utdanning. styremedlem 44 45 Organisasjonsarbeid– Bergen Kvinnesaksforening Oslo Kvinnesaksforening – Organisasjonsarbeid VALGETS KVAL Ønske om mer filosofi

I samarbeid med Bergen off. bibliotek arrangerte Diskusjonen ble livlig etter det tankevekkende og På OKFs lørdagskafé 12. november innledet stipen­ Bøker vi nylig har lest er: Bergen Kvinnesaksforening åpent møte 1. sept. om provoserende foredraget. Fremmøtet var bra, dels diat Helgard Mahrdt om filosofen Hannah Arendt. Linn Ullmanns «Nåde». kvinner i politikken med to listetopper og to fra det takket være et lite oppslag i Bergens Tidende. Det ble en givende formiddag – en slik hvor man Den handler om sykdom og sittende bystyret. Det var godt frammøte og livlig Det er et scoop at Bergen Kvinnesaksforening plutselig føler seg klokere enn man visste man død, men like mye om gleden meningsutveksling. har fått i stand et samarbeid med Bergen off. var. Hannah Arendts grunnleggende tanker om ved selv den minste rest av liv. 23. november var det åpent møte igjen, men bibliotek. Vi har fått et sted å være, og biblioteket menneskerettighetene ble belyst. Vi var innom om en annen form for valgets kval. Nå ble tonen tar ansvar for alt det praktiske inkludert lettere forbindelsen til Augustins kjærlighetslære, Vi har lest Ian McEwans «Ved satt ved at styremedlem Tove Pemmer Sætre servering. Våre møter blir dessuten lagt ut på og til slutt problematiserte vi revolusjonens Chesil Beach», et lite mesterverk om leste diktet ”Camilla Collett” av Åse-Marie Nesse. bibliotekets hjemmeside, og vi når et bredere motto «Frihet, likhet og brorskap». Problemet «kjærlighet før frigjøringens tid». Barne- og ungdomspsykiater og overlege ved publikum. var «brorskap», som muligens knyttet Haukeland universitetssykehus Annicken Ulvik Bergen Kvinnesaksforenings stiftelsesmøte solidaritetstanken eller fellesskapet til noe «Johnny fikk gevær» er pasifistisk holdt så foredrag med tittelen ”Valgets kval. Om fant sted på Bergen off. bibliotek (1976) – så vi familiært. Vårt fellesskap bør ikke begrenses så det holder og sjelegripende i sin kvinners mulige og umulige valg i ulike livsfaser”. føler at vi er kommet hjem igjen. til dem vi oppfatter som våre brødre, men beskrivelse av krigens elendighet. Hun stilte spørsmål ved kvinnelivets forskjellige omfatte alle mennesker. faser hvor egne og andres forventninger utfordrer Kari Hof Skiftesvik, Det ble uttrykt ønske om at OKF kunne Hva mer? Jo, nå skal vi ta fatt på til verdi- og rollerefleksjon, valg og handling. leder ta opp den filosofiske tråd til våren, og Tove Nilsen! Lesegrupper an­ tenke videre. befales. Vi har plass til noen få nye medlemmer. Vi har hørt rykter om Leseforeningen at både Bergen og Fredrikstad Kvinnesaksfore­ Nytt medlem Oslo Kvinnesaksforenings leseforening holder stø ning planlegger leseforeninger. Kanskje kunne kurs. Gruppen har møter omkring hver tredje vi sammen sette opp liste over anbefalte bøker. Eg har vore engasjert i likeverd og rettferd for onsdag. Til hvert møte leser vi en bok – gjerne en Sigurd Hoels «En dag i oktober» kommer bestemt kvinner sidan eg var ung jente. På skolen opplevde roman – som da blir gjennomdrøftet. Ingen binder ikke på den listen! eg at det i rekneboka mi stod: "Jentene treng ikkje seg til å komme på alle møter. Slik er det blitt i vår rekne nr. 25." Kvifor er det slik, tenkte eg. Det er reisende tid, men noen kommer alltid, og vi har Gunhild Ramm Reistad, framleis grunn til å spørre kvifor det er slik at glede av samværet. Matpakke og kaffe/te. Samtale. leder kvinner tener mindre enn menn og at kvinner gjer mest av det heilt ulønna arbeidet. Og kvifor er det slik at fødande kvinner blir sendt milevis i bil Derfor støttar eg all organisert kamp mot denne fordi fødeavdelingane er sentralisert. Verst av alt uretten. Derfor har eg meldt meg inn i Norsk Fra barnemunn – Hvis du dør, så skaper Gud deg om til jord. er den systematiske bruken av vald mot kvinner, i Kvinnesaksforening og derfor jobbar eg saman Da skjønner du ikke bæret. krig som i "fred". Valdtekt, vald i nære relasjonar med Berit Ås og mange andre aktive kvinner, for å – Det er presten som bestemmer når man skal og drap av kvinner er ein situasjon som ropar bygge Kvinneuniversitetet Norden. Det er ein stolt graves ned. Han sender noen på gamlehjem, og – Når man giftet seg i gamle dage, var det på kvinnesolidaritet, på kamp mot denne grove tradisjon som Norsk Kvinnesaksforening forvaltar. så graver han ned dem som blir til overs fordi staten sa det og presten mente det var kvinneundertrykkinga. Porno og prostitusjon er Denne tradisjonen vil eg gjerne vere ein del av. best. I dag kan man slenge seg sammen med marknadsføring av ein ideologi som legitimerer – Det er mange i himmelen: Alle som er døde er den ene samboeren etter den andre uten at slike overgrep mot kvinner. Arna Meisfjord, Nesna der, pluss Gud og Jesus og den dårlige Ånde. staten så mye som letter på lokket.

46 47 Avsender: Norsk Kvinnesaksforening Postb. 8901 Youngstorget 0028 Oslo

Vi minner fortsatt om internett-siden vår: www.kvinnesak.no Her vil du finne mer om NKF-aktivitetene.

Ønskes flere eksemplarer av bladet eller NKFs brosjyre til utdeling, skriv til Norsk Kvinnesaksforening eller send e-post til 127 år [email protected]

Redaksjonen avsluttet 10. desember 2011. Redaktør for dette nummeret av Kvinnesaksnytt: Torild Skard og Gunhild Ramm Reistad i samarbeid med NKFs arbeidsutvalg Lay-out: identidé – www.identide.no. Trykk: Akriv Trykk – www.aktivtrykk.no ✁

Jeg ønsker å bli medlem av Norsk Kvinnesaksforening

Navn:

E-post:

Telefon:

Postadresse:

Sendes: Norsk Kvinnesaksforening, Postb. 8901 Youngstorget, 0028 Oslo 48