DOCSLIB.ORG

Kvinnesaksnytt 2-2011

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kvinnesaksnytt 2-2011 Kvinnesaksnytt Nr. 2–2011 62. årgang Innhold Dagens fokus Internasjonalt • Vingestekkes krisesentrene? 2 • Nobels fredspris til tre kvinner 34 • Hets og hat 4 • International Alliance Of Women 38 • Ingen spor av 22. juli 6 • Wangari Maathai 39 • Tamt budsjett 8 • IAW-kongressen i Sør-Afrika 40 • Framtidsfrø 9 • Kvinneuniversitetet Norden 41 • Likestilling 2014? 10 • Når kvinner når toppen 42 • Ytringsfriheten her til lands 12 • Fødselshjelp til kvinner som har Organisasjonsarbeid fått avslag på søknad om asyl 13 • Drammen Hvor er kvinnene? 43 • Fredrikstad Kvinner som har Apropos historien en historie å fortelle 44 • Stemmerettsjubileet 2013 14 • Bergen Valgets kval 46 • Fernanda var rødgrønn pioner 16 • Nytt medlem 46 • Rønnaug Eliassen – • Oslo Ønske om mer filosofi 47 Radikal kvinnepioner 100 år 18 • Ett skritt fram og to tilbake? 20 • Framstående kvinner, biografier 22 • Anne Wichstrøm 70 år 24 • Hannah Arendt 25 • Pionerkvinneseminar 26 • Pionerkvinner 28 • Hurra for Torild og kvinnesaken 29 • Tvillingjubileum i Kvinnesaksforeningen 30 • Slik levde de da 32 • Kvinnesak – er det noen sak? 33 • Langs kvinnenes vei 33 127 år DAGENS FOKUS DAGENS FOKUS Vingestekkes krisesentrene? Krisesentrene ble skapt av kvinnebevegelsen for kommunal virksomhet blir taus­ ved rives bort fra barnehage, skole, over 30 år siden. De vokste fram ved frivillig og heten på nytt et problem. Tidligere venner og daglige rutiner. idealistisk innsats og fikk ulik utforming i forskjel­ kunne sentrenes ledere fritt uttale Krisesentrene er uhyre viktige for lige byer. I dag er de blitt kommunale og styres seg til mediene. Nå opplever de at sårbare grupper som har vansker av kommunene. Spørsmålet er om endringen er de får munnkurv og må overlate med å tale for seg selv. Kvinnebeve­ vellykket? Erfaringene fra krisesentersekretariatet mediene til andre i kommunen, som gelsen, politikere, lokalsamfunn og og krisesentrene i Kongsberg, Oslo og Trondheim ikke har førstehånds kjennskap til voldsproble­ medier må sørge for at over 30 års innsats ikke blir tegne noen foruroligende trekk i bildet. mene. Krisesentrenes nasjonale organisasjon er svekket. Innsatsen må heller styrkes for å gi nød­ Krisesenterlova gir kommunene et lovfestet også i ferd med å gå i oppløsning, fordi flere sentre stedte kvinner og barn nødvendig hjelp. Dersom de ansvar for krisesentertilbudet for å få et mer melder seg ut. gode intensjonene i lova ikke kan gjennomføres, likeverdig tilbud over hele landet. Men de fleste Når kommunene overtar krisesentrene, får Uansett gode intensjoner kan en lov bli verre må lova endres slik at samfunnets ansvar styrkes kommunene prioriterer ikke oppgaven. Selv der de ansvaret og makten. Sentrene går fra å være enn ingenting hvis intensjonene ikke kan settes ut uten at sentrene samtidig blir vingestekket. det er utarbeidet handlingsplaner, er det uklart om selvstendige enheter som styrer seg selv, støttet av i livet samtidig som det som fungerte tidligere, blir de blir satt ut i livet. Samtidig legges krisesentre stat og kommune, til å bli underlagt kommunale svekket. Skal krisesentrene fungere godt i praksis, Uttalelse fra arbeidsutvalget i NKF ned, særlig små sentre, og flere står i fare for å regler. Kommunene kan enten drive sentre selv må de ha plass for voldsutsatte som søker hjelp, 26. oktober 2011 etter møte om krisesentrene forsvinne. eller kjøpe tjenester av andre sentre, noe som ikke ligge for langt fra brukernes bosted, være på Litteraturhuset i Oslo 5. oktober. Lova tar sikte på å bedre hjelpetilbudet for medfører sentralisering. gratis for brukerne og ha et tilbud som gjør at Uttalelsen ble trykt i Dagsavisen 8. november voldsutsatte. Men statsstøtten er ikke øremerket. Ikke bare voldsutsatte kvinner, men også menn kvinner og barn våger å oppsøke dem. Det er mye og sendt Barne- og Likestillingsdepartementet, Den er del av rammetilskuddet til kommunene. skal få et likeverdig tilbud, i følge lova. Men dette er vanskeligere å bryte opp fra et voldelig hjem når Kommunenes Sentralforbund og Derfor opplever en at ansatte i krisesentre blir sagt uprøvd terreng. Vi vet lite om hva slags behov menn en må reise langt av sted med små barn, som der­ Familie- og kulturkomiteen på Stortinget opp, plasser i sentre selges for å skaffe penger eller har, og hvordan de best kan hjelpes. Å huse menn de nyttes av andre typer brukere enn voldsutsatte. og kvinner i samme krisesentre er umulig. Mange Litteraturhuset Oslo 5. oktober 2011 Flere sentre begrenser hvem som kan komme dit, kvinner vil da ikke kunne benytte sentrene. Menn og det kreves betaling av brukerne. må få egne tilbud, noe som medfører både økono­ MØTE OM KRISESENTRENE I LITTERATURHUSET I OSLO miske og administrative utfordringer for kommu­ INNLEDERE: ner som vanskelig kan klare å følge opp lova med ◆ Tove Smaadahl, leder av krisesentersekretariatet tilstrekkelige tilskudd. I 2010 brukte 37 menn ti ◆ Ragnhild Hennum, styreleder, og Inger-Lise W. Larsen, sentre, mens tolv sentre sto tomme. Dette er dårlig daglig leder, Oslo krisesenter bruk av midler på stramme kommunebudsjetter. ◆ Hilde Rosenberg, Trondheim krisesenter Krisesentrene har gjort en viktig innsats ved å ◆ Vigdis Engedal og Else Grønvold, Kongsberg krisesenter sette vold mot kvinner på dagsorden og formidle erfaringene med voldsbruk til offentligheten. For ◆ Juveler fra noen av de kvinnelige blueslegendene 30 år siden var kvinnemishandling et ukjent pro­ ved Rita Engedalen og Margit Bakken, Kongsberg blem. Skammen gjorde at ingen fortalte om hva som foregikk bak husets fire vegger. I det offentlige Møtet ble støttet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet rom var det kvelende stille. Ved overgangen til 2 3 DAGENS FOKUS DAGENS FOKUS Hets og hat Av Torild Skard Gufset av drapene og ødeleggelsene sitter i etter 22. juli. Men også gufset av at så mange spontant mente at muslimer måtte stå bak. Og hadde det vært en muslimsk person, hadde mange nikket og sagt ja, islam er forferdelig. Men det var en kristen person, og det het ikke at ”kristendom” er forferdelig. Vi hadde bare å gjøre med en ”gal” mann. Agent EA Illustrasjon: Selvgodhet og fremmedhat er ikke noe nytt her til FNs menneskerettserklæring fastslår at alle Heldigvis har vi fått kulturfestivaler og kultur­ lands. Vi er stolte av våre likhetsverdier, og med har samme menneskeverd og krav på de sentre, men hva med tradisjoner, hverdagsliv og rette. Men Aksel Sandemose viste oss baksida av samme grunnleggende friheter og rettigheter samværsformer hos våre nye naboer? Lar vi oss likheten: Jantelova. Du skal ikke tro du duger uten forskjell på grunn av rase, farge, kjønn, berike ved å se andre måter å organisere omsorg til noe, at du er mer enn oss, at du vet mer enn språk, religion, politisk eller annen oppfatning, og familieliv, få del i ukjente ferdigheter, prøve oss. Både i bygd og by fantes lova, og samer og nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel nye matretter og eksotiske klær? Og tar vi de reisende opplevde brutal diskriminering. Vi skal eller annet forhold Men hvordan håndterer vi fremmede med i våre sosiale samvær? ikke langt tilbake i tid før bønder ble mobbet i forskjellene? storbyen og sentrale medier. Selv om den hissigste Skal vi bli klokere av 22. juli, må vi bekjempe språkstriden er dempet, er den ikke borte. Etter hvert som stadig flere langveisfra har i noen muslimske miljø, men seks land med fordommer og slutte å bruke negative gruppe­ kommet til landet, er det blitt mer og mer hets muslimsk flertall har eller har hatt kvinnelige bilder. Men det er ikke nok. Vi må aktivt verdsette mot kultur og religion som ikke tradisjonelt er statsledere. innsatsen innvandrere gjør for samfunnet, være etnisk norsk. Det generaliseres hemningsløst om glade for at de er her, og stille oss positivt åpne ”muslimer”, og ”islam” brukes som skjellsord. Folk som kommer til Norge for å bosette seg, må til deres levesett, kunst og kultur, selv om vi ikke ”Innvandrere” eller ”mennesker med mino­ tilpasse seg forholdene her. Og vi må imøtegå trenger å like eller slutte oss til alt. Vi må også ritetsbakgrunn”, som de liksom nøytralt blir holdninger og bekjempe atferd vi har alvorlige forstå at islam er minst like mangeartet som kalt, kritiseres for kvinneundertrykking, hijab, innvendinger mot. Men altså konkrete holdnin­ kristendom i sine konsekvenser og uttrykk. tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Slike nega­ ger og atferd, ikke upresise grupper og vidtfav­ Da forebygger vi gruppehat og får både et tive gruppebilder er ikke bare ensidige. De er dels nende kategorier. rikere og tryggere liv. direkte feil. Men de skaper frykt, mistro og hat. Så må vi lære mer om andre kulturer. Mange er både uvitende og Trykt i Klassekampen Det er større forskjeller mellom innvandrere og lite nysgjerrige. Her kom­ 15. sept 2011 minoriteter enn det er mellom etnisk norske. mer folk med tenkemåter Noen kommer fra samfunn der kvinner er sterkt og skikker vi aldri har hørt undertrykt, andre der de har en høy stilling. om før, og så vil vi ikke vite Noen muslimske kvinner dekker ansiktet, noen mer om det? Bare klage dekker alt unntatt ansiktet, og noen bruker ikke over hvit løklukt og støy i slør i det hele tatt. For mange innvandrere er oppgangen? Er det bare tvangsekteskap og omskjæring totalt fremmed, ”dårlig” alt de fremmede og der det praktiseres, har det ikke noe med har med seg, mens alt hos islam å gjøre. Kvinners liv er sterkt begrenset oss er ”bra”? Illustrasjon: fra logoen til "Say no to racism" Foto: Gry Traaen / jegernors.no Foto: Gry Traaen 4 5 DAGENS FOKUS DAGENS FOKUS Ingen spor av 22. juli Av Torild Skard Sjokket 22. juli var ikke bare selve tragedien. Hendelsene var så uventet, og skylden straks ble lagt på bestemte grupper. Fellesskapet var ikke så idyllisk som mange trodde. Varselslys har blinket lenge om at Vi trodde TV skulle gjøre oss alle til en global samhold er i ferd med å rakne.
Load more

Recommended publications
  • Enfranchised Are the Norwegian Citizens
    § Enfranchised are the Norwegian Citizens 11th June 2013 marks the hundred year anniversary of Norwegian women being granted the vote on equal terms with men. To celebrate this milestone, the Storting is staging an exhibition in the Historical Hall. The exhibition displays documents from the Archives of the Storting and photographs about the battle for the vote. 1 1814–1886 NORWEGIAN CITIZENS OF THE MALE SEX The Constitution of 17th May 1814 gave Norwegian citizens the right to vote on certain conditions. In practice, the vote was limited to a small section of the population. For one thing, the term «Norwegian citizens» did not include women. In 1818 the Storting debated whether the Article on the Right to Vote should be clarified by the words «Norwegian Citizens of the Male Sex». However, it was concluded that the meaning of the term was unequivocal. It was not until the end of the 1880s that the demand for women’s suffrage really gathered pace. Changes in the law had paved the way for greater freedom and independence for women, the women’s movement grew, and several women’s associations were established. The Women’s Suffrage Association was established in 1885, and the first women’s suffrage proposal was put forward in the Storting the following year. The Constitution of the Kingdom of Norway of 17th May 1814. Photo: Stortingsarkivet 2 1886–1890 THE FIRST DEBATE The first draft constitutional amendment on women’s suffrage was put forward in 1886 by, among others, Viggo Ullmann, a Member of Parliament from the Liberal Party.
    [Show full text]
  • Fra Redaktørene
    Fra redaktørene Ved årsskiftet gikk Odd Einar Haugen og Kjell Ivar Vannebo av som redaktører av Maal og Minne etter ti års fortjenstfull innsats, og de undertegnede har tatt over sta- fettpinnene. Jon Gunnar Jørgensen har fungert i stillinga fra 1.1.2006, Lars S. Vikør fra 1.3.2006. Ved forrige redaktørskifte for ti år siden ble det øyeblikkelig gjort klart at det var kommet nye koster inn i redaksjonen. Hefte 1-1995 hadde et annet format og et annet ytre enn det leserne hadde vent seg til de foregående 24 åra – til dels ei tilbakevending til tidligere skikk og bruk (i fargebruken og papirkvaliteten). En ny redaksjonell prak- sis ble også innvarsla, med bruk av eksterne konsulenter på innsendte manuskripter og et nyoppnevnt redaksjonsråd. På disse punktene har vi valgt å være konservative, det vil si at vi inntil videre fortsetter med den stilen Haugen og Vannebo la grunnen til. Det kan komme endringer seinere, men vi regner med å ha noen år å gå på – sjøl om tidsalderen med 30-40 år lange redaktørperioder nok er definitivt over. Innholdsmessig er kontinuiteten stor. Haugen og Vannebo poengterte alt for ti år siden at Maal og Minne fortsatt skulle ivareta de grunnfesta og sterke tradisjonene tidsskriftet bygger på, som ledende innafor de felta tittelen peker på: norsk "maal" i nåtid og fortid, og "minne" både i form av folkeminne og norrønfilologi. Det er vi også forplikta av. Odd Einar Haugen og Kjell Ivar Vannebo har på en forbilledlig måte fulgt opp sine løfter om fortsatt – i likhet med forgjengerne – å gi ut et høynivåtidsskrift innafor disse fagfelta.
    [Show full text]
  • Særtrykk Om Anna Rogstad
    Særtrykk100-års om Anna dag for Rogstad FØRSTE KVINNE PÅ STORTINGET Men to herrer nektet å reise seg. 17. mars 2011 markeres et viktig jubileum. Da er det hundre år siden en kvinne møtte for aller første gang i Norges Storting. Stolthet og glede? Javisst, blant kvinnesakskvinner på galleriet. Men, og det skal ikke forties, da Anne Rogstad for første gang tok sete i Stortinget i 1911, og presidenten holdt tale om det merkverdige som var skjedd, og representantene reiste seg i begeistring – eller høflig het – var det to som demonstrativt ble sittende. Som Aftenposten skriver 18. mars, ”Det vakte en del omtale, at representantene Rinde og Sæbø demonstrerte ved å bli sittende under talen.” Men årsaken til at to ble sittende, var ikke en pro­ test mot den kvinnelige representanten. Tvert om, de ble sittende i protest, fordi de ville ha alminne­ lig stemmerett for kvinner, ikke en rett som var begrenset til kvinner med en viss inntekt. Eyolf Soot: Anna Rogstad, 1914. Maleriet henger på Stortinget. Foto: Teigens Fotoatelier Anna Rogstad, kjent og respektert lærer, kom på tinget før alminnelig stemmerett ble innført. Det hadde seg slik: Ved Stortingsvalget i 1909 hadde kvinner for første gang stemmerett og valgbarhet etter reformen i 1907. Reformen ga ikke kvinner allmenn stem­ merett. Retten ble begrenset til de som betalte skatt av en viss inntekt eller hadde ektefelle som gjorde det. Og striden var heftig. Anna Rogstad ble valgt som Norges første Tegning i Aftenposten 18. mars 1911 kvinnelige vararepresentant til Stortinget. Hun av Brynjulf Larsson representerte Frisinnede Venstre (Fr.V.) og stilte Anna Rogstad – første kvinne på Stortinget Stortingets bildearkiv.
    [Show full text]
  • Adv 13+Krogstad+Og+Narud Elio.Pdf (595.9Kb)
    100 år med kvinners stemmerett1 Hanne Marthe Narud og Anne Krogstad 1 1913 fikk norske kvinner stemmerett på lik linje med menn. I artikkelen gis et 100- årsperspektiv på hva dette har betydd politisk. Vi følger kvinnenes manøvrering og alliansebygging i stemmerettsdebattene rundt 1900, vi sporer deres stadig økende politiske representasjon og valgdeltakelse, og vi dokumenterer hvordan de har benyttet sin stemme i de 100 årene som har gått – i alt fra alkoholsaker til likestillingsspørsmål. Artikkelen viser at kvinnene sakte, men sikkert, er kommet opp på samme nivå som menn hva valgdeltakelse angår, men at de gjør til dels andre partipolitiske valg enn menn. Fra tidligere å være orientert mot konservative partier, er de fra midten av 1900-tallet blitt mer tilbøyelige til å velge venstreorienterte partier. Dette har blant annet sammenheng med kvinners verdiorientering og deres syn på offentlige versus private løsninger i samfunnet. De senere år er også synet på økonomisk utjevning, miljøvern, innvandring, utenrikspolitikk og likestilling noe som skiller kvinners stemmegivning fra menns. En hovedaktør i forrige århundres kvinnesaksarbeid, Ragna Nielsen (1845–1924), skrev i 1904 et brev til fremtidens kvinner anno 2000. Nielsen tegnet her et nedstemmende bilde av kvinners rolle i historien frem til da, en historie preget av kvinners «Sløvhed» og «Resignation» (Nielsen, 1904). Hun håpet imidlertid at de i fremtiden ville være med i historien. Dette interesserte henne «mer end noget andet paa Jorden». Spørsmålet var: «Men vil de?» Hun leverte stafettpinnen videre til kvinner i vår tid: Norske Kvinder, som lever i Aar 2000, I vil kunne besvare det. Har norske Kvinder i det 20de Aarhundre benyttet alle de Fordele, al den Adgang til Udvikling, som foregaaende Aarhundre ikke bød Kvinderne, har de (…) arbeidet frem en Kvindetype, saa fuldkommen som Verden aldrig før saa? Har de ikke det, har de daarlig benyttet sin Frihed.
    [Show full text]
  • Kampen for Kvinnenes Stemmerett I Norge Og Stavanger
    Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 10.57 Side 8 Kampen for kvinnenes stemmerett i Norge og Stavanger KARI NATVIG HELLIESEN HVORDAN BEGYNTE DET? økonomisk uavhengighet for kvinnen. Hun reiste meget, Da Stortinget 11. juni 1913 vedtok allmenn stemmerett var blant annet i Skandinavia, som hun beskrev i "Letters også for kvinner, hadde det en lang forhistorie. Og selvom Written During a Short Residence in Sweden, Norway vi her først og fremst skal konsentrere oss om den lokale and Denmark" (Brev skrevet under et kort opphold i stemmerettskampen, må vi starte utenfor landets grenser. Sverige, Norge og Danmark) 1796. Hun fikk en datter, Mary, men døde kort etter datterens fødsel. Datteren Under den franske revolusjonen i 1789 var det en fransk Mary ble gift med den berømte dikteren Shelley, og hun forfatterinne, Olympe de Gouges, som gjorde seg sterkt var selv forfatter og skrev historien om doktor gjeldende. Hun skrev "Erklæringen om kvinnenes Frankenstein. rettigheter" i 1791, der hun fremholdt at menneske- rettighetene også måtte gjelde for kvinner. "Kvinnen har Allerede i 1719 befant det seg en nordmann i København, rett til å bestige skafottet; da skal hun også ha rett til å be - som var opptatt av kvinnenes stilling i samfunnet. stige talerstolen," hevdet hun. Hør hva Ludvig Holberg skriver i "Peder Paars": Dessverre ble hennes skjebne skafottet. Fullt så ille gikk det ikke med Mary Wollstonecraft Godwin . Hun var en "Jeg gaar fra alfar Vey, en selsom Mening haver, engelsk forfatterinne som ga ut flere bøker om kvinners Lad dem studere, som har beste Sindsens Gaver, utdanning og rettigheter.
    [Show full text]
  • En Leder Som Kan Si F-Ordet Forbrytelser På Ordentlig De
    Medlemsblad for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening – 28. årgang 2/2014 En leder som kan si F-ordet Intervju med ny NFF-leder Marta Breen Side 4-5 Forbrytelser på ordentlig Sjangeren «true crime» er i vekst Side 6-7 De akademiske forlagene vinner i NFFs store forlagsundersøkelse! Side 3 2 LEDER Frilansing – en ekstremsport? «Å være frilanser kan være en risikosport, som gir et adrenalinkick de fleste helst skulle vært foruten». Dette skrev oversetter og NFF-medlem Merete kan betale for det. Dermed blir det desto vikti- Nilssen i et innlegg i avisa Varden tidligere i år. gere å sikre en plass til frie stemmer, som ikke Oversettere flest er enten selvstendig nærings- er tilknyttet institusjoner eller konserner. For drivende eller frilansere, og det gjelder også eksempel forfatterne. De uavhengige stemmene Merete, som skrev: er essensielle i litteraturen, i journalistikken og «Når barna mine blir syke, må jeg ta natten i demokratiet for øvrig. Så det å bedre ram- til hjelp for å ta igjen det tapte. Blir jeg syk selv, mevilkårene for frilansere bør være en viktig jobber jeg likevel. En sengeliggende oversetter, politisk sak, og et spørsmål også NFF må jobbe Marta Breen. Foto: Hilde Østby er en død oversetter, er det sagt.» videre med framover. Det siste året har vi fått en del oppmerk- Jeg er selv frilanser og skiller meg dermed Det tok ikke lang tid før lærebokforfatteren somhet rundt frilansernes situasjon, blant ut fra de fleste av mine forgjengere i den etter hoppet igjen – hun ville ikke at ulykken skulle annet gjennom den norsk-syriske forfatteren hvert så lange rekken av NFF-ledere.
    [Show full text]
  • Kvinnesaksnytt 2009-2
    Kvinnesaksnytt Nr. 2–2009 60. årgang Innhold 125 år Leder: Et blandet jubileumsår 2 Takk til MIRA-senteret 3 Glimt fra historien: 125 års jubileet: • En halv historie 4 • Markeringen av NKFs 125 år 29 • Kvinnesaksrap 6 • Hurra for kvinnesaken 30 • Amalie Skram 8 • Feministisk økonomi 31 • Betzy Kjelsberg 10 • Kvinnesak, makt og språk 34 • NKFs radarpar 12 • Internasjonalt samarbeid 36 • Under falskt flagg 13 • Flerstemt feminisme? 38 • Eva Kolstad 14 • Kurdisk feminisme 40 • Harriet Holter 16 • Samisk feminisme 42 • Kollektivhus og abort 18 • Kvinners kropp 44 • Ny Gina Krog-pris 19 • Sekstimersdagen 46 • Spor etter NKF 20 • Nye medlemmer 47 • NKF 1984–2009 22 • Gina Krog-prisen 2009 48 • Ledere i NKF 23 • Æresmedlem 50 • Likestillingslova 30 år 24 • Ebba Haslund 51 • Kvinners makt og avmakt i Afrika 26 Lederen har ordet nivå, ledet av Stortingspresidenten, for å få et skik- NKFs 125 års jubileum ble markert av NTB og kelig grunnlovsjubileum i 2014. Fokus skulle være A-pressa, NRK radio, Dagsavisen, Klassekampen og Et blandet jubileumsår på demokrati. Men hundreårsjubileet for 1913, som Ny Tid. Viktige medier valgte å fortie oss. Og Mor- var det endelig gjennombruddet for demokratiet, genbladet trykket en artikkel om H. E. Berner som I jubileumsåret hadde Norsk Kvinnesaksforening mellom kvinner og menn, og barnehagesatsingen fordi alle voksne da fikk stemmerett, ble oversett. Det var svært ensidig (se vedlagte kommentar). gleden av å oppleve at FNs kvinnekonvensjon ble er en milepæl. Men det 74 sider lange dokumentet gjaldt ”bare kvinner”. Vårt krav ble sendt til Barne- Norsk Kvinnesaksforening skal sannelig ikke bli inkorporert i menneskerettslova.
    [Show full text]
  • Arbeider Eller Mor?
    Arbeider eller mor? Synet på kvinners arbeid 1884-1900 Nora Birkeland Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Høsten 2018 II Arbeider eller mor? Synet på kvinners arbeid 1884-1900 III © Nora Birkeland 2018 «Arbeider eller mor? Synet på kvinners arbeid 1884-1900» Nora Birkeland http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. IV Kvindens kald En kvinde maa ikke gaa med os i valg, nei, der faar hun holde sig borte; dog maa hun faa lov til at føde os børn og spille paa pianoforte. At strikke os strømper og lave os mad, det er hendes lovlige virke, men have en mening i større forstand, det nægter vor stat og vor kirke. Hun pligter at vaske og stelle vort tøi og pleie os, naar vi er syge; men kræver hun vilkaar, som ikke hun har, da er det et krav hun faar stryge. Hun skal være føielig og være from og lappe, hvad der gaar i filler; men røber hun tænkning i lighed med os, da er det ei andet end griller. Hun har ingen vilje, og følgelig maa hun være beskeden og tie, og saa maa hun endelig tro, hun er svag, indtil hun for troen faar svie. Det skader ei heller, at hun er lidt dum, det hører til kvindelig tone, saa siger ialfald min datter til mig, og hun har det vel fra min kone. Tf. Haraldstad, Nylænde, 1887. V VI Sammendrag Denne oppgaven tar for seg synet på arbeid 1884-1900, med fokus på arbeiderkvinner og kvinnene i industrien.
    [Show full text]
  • Kvinnesaksnytt 1-2011
    Kvinnesaksnytt Nr. 1–2011 62. årgang Innhold Dagens fokus: Internasjonalt: • Leder: kommunevalget 2011 2 • 8. mars i 100 år 27 • Stemmeretskravet 3 • Kvinnekamp i Midt-Østen 30 • Fakta om kvinner og politikk 4 • Slutt på barneekteskap 31 • Stem kvinner inn 5 • Nedtelling til 2015 32 • Foreldrepermisjonen 7 • Skyggerapport til FN 34 • Pappalykke 8 • 5. verdenskonferanse for kvinner 38 • Bedre barselomsorg 10 • Delt bosted 11 Organisasjonsarbeid: • Barnets beste forsømmes 12 • NKFs landsstyre 21. mai 2011 36 • Kamp mot voldtekt 14 • Hva skjer på kvinnemuseet 38 • Likelønn 16 • Lov mot vold 39 • Nytt fra lokallaga 40 Apropos historien • Nye medlemmer 42 Anna Rogstad-markeringen: • Til minne 44 • Kvinnesakskvinne og politiker 18 • Smånytt 46 • Lærerinne og organisasjonsbygger 20 • Anna Rogstad i rampelyset 21 • Ingen enslig svale 22 • Overaskende nytt om Anna Rogstad 24 • Anne Holsen 26 127 år DAGENS FOKUS DAGENS FOKUS Kommunevalget 2011 – et nytt gubbevalg? Stemmeretskravet Sang fra Kvindernes stemmeretstog, 17. mai 1907 I alle år har menn hatt makta i kommunesty- omlag 40 prosent av velgerne, og det er dette Hør fanerne smelder, hør trommerne gaar, Hvad fædre paa Eidsvold har bygget og skabt, rene. Nå, mer enn hundre år etter at kvinner fikk mindre tallet som i stor grad avgjør hvem som I hvirvlende, drønnende takt. skal du bygge videre frem. stemme rett, har menn stadig to tredels flertall. kommer inn i kommunestyrene. Hør kvindernes krav, der som solflom ved vaar Hvis ikke vil deres forhaabning gaa tabt, Fram til 1970 utgjorde menn mer enn 9o prosent Det er ulike grunner til at flertallet ikke retter Har uovervindelig magt.
    [Show full text]
  • Stemmerettsjubileet Sluttrapport a Innholdsfortegnelse
    SLUTTRAPPORT Stemmerettsjubileet sluttrapport a Innholdsfortegnelse Forord . 1 Stemmerettskomiteen og komiteens mandat . 3 Innledning . 4 Sekretariatet og Stemmerettskomiteen . 6 Fire verdier, fire pionerer, fem regioner – og folkelighet . 7 Ressurser, økonomi og sektoransvars prinsippet . 13 Mobilisering og «rigging» av en regional og lokal jubileumsstruktur . 15 Sektorer med betydelige bidrag . 19 Stemmerettsjubileets fire hovedsatsinger . 22 Stemmerettsjubileets hovedtiltak . 28 Satsingen internasjonalt . 33 Tilskudd til lokale og regionale aktiviteter . 34 Evaluering av bruken av tilskuddsmidler til personer, organisasjoner og institusjoner . 38 Presse og kommunikasjon . 41 Takk til . 44 Jubileets fotavtrykk . 48 Forkortelser: BLD: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) FAD: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) FOKUS: Forum for kvinner og utvikling (FOKUS) KD: Kunnskapsdepartementet (KD) KIM: Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) KRD: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) KUD: Kulturdepartementet (KUD) OMOD: Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) PRIO: Peace Research Institute Oslo (PRIO) UD: Utenriksdepartementet (UD) b Stemmerettsjubileet sluttrapport Forord Grunnlovsforslaget om alminnelig Vi har i denne rapporten også valgt å stemmerett for kvinner ble enstemmig framheve de arrangementer og tiltak vedtatt av Stortinget 11. juni 1913, som vi, på vegne av regjeringen, har Kirsti Kolle Grøndahl, 23 år etter at den første debatten om vært ansvarlige for. I tillegg har vi og Stemmerettskomiteens leder Foto: Fylkesmannen i Buskerud kvinnestemmerett fant sted. Grunnlovs­ sekretariatet ønsket å dokumentere alle endringen ble kunngjort 7. juli 1913: de små og store arrangementer landet over, alt det som har vært med på å gi «§ 50. Stemmeberettigede ere de Stemmerettsjubileet et solid fotavtrykk bredt spekter av tiltak, arrangementer norske Borgere, Mænd og Kvinder, i nåtiden, men som også vil stå seg i og aktiviteter.
    [Show full text]
  • Kvinner Og Kvinnebilder I Norsk Presse Rundt 1913
    Kvinner og kvinnebilder i norsk presse rundt 1913 Kvinner Kvinner og kvinnebilder i norsk presse rundt 1913 Elisabeth Eide og Else-Beth Roalsø: Kvinner i avisene anno 1913 Birgitte Kjos Fonn: Ukebladene 1913 og kvinnebilder i endring Ragnhild Mølster: Kvinnelige redaktører i Norge fram til 1913 Returadresse: Gerd von der Lippe: Redaktør Nanna With og sportsjournalistikken Norsk Pressehistorisk Forening, c/o Mediebedriftenes Landsforening, Arnhild Skre: Amasonene dansa i vittighetsblada Kongensg 14, 0153 Oslo Sissel Benneche Osvold: Presseminner uten rettetast Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 Dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift markerer 100-årsjubileet for allmenn stemmerett for kvinner i Norge. I fem artikler og en bokanmeldelse utforsker og belyser vi kvinnenes rom i offentligheten og kvinnebilder i mediene rundt 1913. Elisabeth Eide og Else-Beth Roalsø skriver om kvinnebilder i norske aviser anno 1913. Ukebladene anno 1913 er Birgitte Kjos Fonns emne. Ragnhild Mølster gir en oversikt over kvinnelige avisredaktører fram til 1913. Gerd von der Lippe portret- terer sportsbladredaktør Nanna With og analyserer hennes måte å redigere på. Arnhild Skre anmelder en bok om retorikken i stemmerettskampen og byr på et illustrert sveip gjennom to vittighetsblader i de årene da kvinnestemmeretten ble debattert og gradvis vedtatt. Som en hilsen fra nåtiden skriver Dagblad-veteranen Sissel Benneche Osvold sine presseminner. 20 2013 Pressehistorisk tidsskrift nr. ISSN 1891-9472 Kvinner og kvinnebilder i norsk presse rundt 1913 Pressehistorisk tidsskrift nr 20/2013 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift: Arnhild Skre (ansv. red.) Else-Beth Roalsø (gjestered.) Marte Stapnes (red.sekr.) © 2013 Forfatterne Design: Endre Barstad Omslagsillustrasjon: Venninner på Ubostad leser Lindesnes Avis og avisen Agder.
    [Show full text]
  • Historikeren 3-13 Innhold
    Medlemsblad for Den Norske Historikeren Historiske Forening 3.2013 1 Historikeren 3-13 Innhold 3........ Leder Kari Aga Myklebost 5.......... Redaksjonen Lena Ingilæ Landsem og Maria Purtoft Lokallag 5........ Kongens flukt på utstillingSteinar Rønning 10......... HIFO-nytt fra Rogaland og Agder 13......... Kona til Koht og kjærligheten Lena Aarekol Debett Leder 19......... Rom for å delta Astrid Marie Holand Kari Aga Myklebost leder HIFO 25.......... FotografispaltenDebatt 26....... Seniorsperspektivet: Einar Niemi Åsa Elstad 36............ Quiz og gotisk nøtt 38............ Ny portal for Norges kystmuseer Simen Lunøe Phil Høsten er her, og med den kommer også disk historikerkomité for første gang. Dette Skole HIFOs årlige lokallagsseminar. Årets semi- skjer i Tromsø i november. I komiteen er 45......... VinnereHIFO-skole av HIFOs historiekonkurranse nar avholdes i Bergen første helga i oktober, HIFO og alle dets nordiske søsterorganisa- med HIFO Bergen som arrangør. Lokallaget sjoner representert, samt arrangørene for legger ned en betydelig innsats i forbindelse det kommende nordiske historikermøtet med arrangementet, og vi er svært glade og hovedredaktøren for vårt felles organ for at HIFO i år for fjerde gang kan tilby Scandinavian Journal of History. Komiteen seminaret. Her møtes representanter for skal først og fremst sikre kontinuitet mellom alle lokallagene, samt HIFOs styre, til fag- de nordiske møtene, i ei tid prega av gene- lig påfyll og diskusjoner om aktivitetene i rasjonsskifte for historikerlauget. Komiteen HIFO-regi. De foregående seminarene har skal også arbeide med nordisk koordinering fått svært gode tilbakemeldinger fra delta- på ulike felt av felles interesse – for eksempel kerne, som har vært enige om at dette er en innenfor verdenshistorikerorganisasjonen sårt tiltrengt møteplass hvor lokallagene kan CISH.
    [Show full text]