Kvinnesaksnytt Nr. 2–2011 62. årgang Innhold Dagens fokus Internasjonalt • Vingestekkes krisesentrene? 2 • Nobels fredspris til tre kvinner 34 • Hets og hat 4 • International Alliance Of Women 38 • Ingen spor av 22. juli 6 • Wangari Maathai 39 • Tamt budsjett 8 • IAW-kongressen i Sør-Afrika 40 • Framtidsfrø 9 • Kvinneuniversitetet Norden 41 • Likestilling 2014? 10 • Når kvinner når toppen 42 • Ytringsfriheten her til lands 12 • Fødselshjelp til kvinner som har Organisasjonsarbeid fått avslag på søknad om asyl 13 • Drammen Hvor er kvinnene? 43 • Fredrikstad Kvinner som har Apropos historien en historie å fortelle 44 • Stemmerettsjubileet 2013 14 • Bergen Valgets kval 46 • Fernanda var rødgrønn pioner 16 • Nytt medlem 46 • Rønnaug Eliassen – • Oslo Ønske om mer filosofi 47 Radikal kvinnepioner 100 år 18 • Ett skritt fram og to tilbake? 20 • Framstående kvinner, biografier 22 • Anne Wichstrøm 70 år 24 • Hannah Arendt 25 • Pionerkvinneseminar 26 • Pionerkvinner 28 • Hurra for Torild og kvinnesaken 29 • Tvillingjubileum i Kvinnesaksforeningen 30 • Slik levde de da 32 • Kvinnesak – er det noen sak? 33 • Langs kvinnenes vei 33 127 år DAGENS FOKUS DAGENS FOKUS Vingestekkes krisesentrene? Krisesentrene ble skapt av kvinnebevegelsen for kommunal virksomhet blir taus­ ved rives bort fra barnehage, skole, over 30 år siden. De vokste fram ved frivillig og heten på nytt et problem. Tidligere venner og daglige rutiner. idealistisk innsats og fikk ulik utforming i forskjel­ kunne sentrenes ledere fritt uttale Krisesentrene er uhyre viktige for lige byer. I dag er de blitt kommunale og styres seg til mediene. Nå opplever de at sårbare grupper som har vansker av kommunene. Spørsmålet er om endringen er de får munnkurv og må overlate med å tale for seg selv. Kvinnebeve­ vellykket? Erfaringene fra krisesentersekretariatet mediene til andre i kommunen, som gelsen, politikere, lokalsamfunn og og krisesentrene i Kongsberg, Oslo og Trondheim ikke har førstehånds kjennskap til voldsproble­ medier må sørge for at over 30 års innsats ikke blir tegne noen foruroligende trekk i bildet. mene. Krisesentrenes nasjonale organisasjon er svekket. Innsatsen må heller styrkes for å gi nød­ Krisesenterlova gir kommunene et lovfestet også i ferd med å gå i oppløsning, fordi flere sentre stedte kvinner og barn nødvendig hjelp. Dersom de ansvar for krisesentertilbudet for å få et mer melder seg ut. gode intensjonene i lova ikke kan gjennomføres, likeverdig tilbud over hele landet. Men de fleste Når kommunene overtar krisesentrene, får Uansett gode intensjoner kan en lov bli verre må lova endres slik at samfunnets ansvar styrkes kommunene prioriterer ikke oppgaven. Selv der de ansvaret og makten. Sentrene går fra å være enn ingenting hvis intensjonene ikke kan settes ut uten at sentrene samtidig blir vingestekket. det er utarbeidet handlingsplaner, er det uklart om selvstendige enheter som styrer seg selv, støttet av i livet samtidig som det som fungerte tidligere, blir de blir satt ut i livet. Samtidig legges krisesentre stat og kommune, til å bli underlagt kommunale svekket. Skal krisesentrene fungere godt i praksis, Uttalelse fra arbeidsutvalget i NKF ned, særlig små sentre, og flere står i fare for å regler. Kommunene kan enten drive sentre selv må de ha plass for voldsutsatte som søker hjelp, 26. oktober 2011 etter møte om krisesentrene forsvinne. eller kjøpe tjenester av andre sentre, noe som ikke ligge for langt fra brukernes bosted, være på Litteraturhuset i Oslo 5. oktober. Lova tar sikte på å bedre hjelpetilbudet for medfører sentralisering. gratis for brukerne og ha et tilbud som gjør at Uttalelsen ble trykt i Dagsavisen 8. november voldsutsatte. Men statsstøtten er ikke øremerket. Ikke bare voldsutsatte kvinner, men også menn kvinner og barn våger å oppsøke dem. Det er mye og sendt Barne- og Likestillingsdepartementet, Den er del av rammetilskuddet til kommunene. skal få et likeverdig tilbud, i følge lova. Men dette er vanskeligere å bryte opp fra et voldelig hjem når Kommunenes Sentralforbund og Derfor opplever en at ansatte i krisesentre blir sagt uprøvd terreng. Vi vet lite om hva slags behov menn en må reise langt av sted med små barn, som der­ Familie- og kulturkomiteen på Stortinget opp, plasser i sentre selges for å skaffe penger eller har, og hvordan de best kan hjelpes. Å huse menn de nyttes av andre typer brukere enn voldsutsatte. og kvinner i samme krisesentre er umulig. Mange Litteraturhuset Oslo 5. oktober 2011 Flere sentre begrenser hvem som kan komme dit, kvinner vil da ikke kunne benytte sentrene. Menn og det kreves betaling av brukerne. må få egne tilbud, noe som medfører både økono­ MØTE OM KRISESENTRENE I LITTERATURHUSET I OSLO miske og administrative utfordringer for kommu­ INNLEDERE: ner som vanskelig kan klare å følge opp lova med ◆ Tove Smaadahl, leder av krisesentersekretariatet tilstrekkelige tilskudd. I 2010 brukte 37 menn ti ◆ Ragnhild Hennum, styreleder, og Inger-Lise W. Larsen, sentre, mens tolv sentre sto tomme. Dette er dårlig daglig leder, Oslo krisesenter bruk av midler på stramme kommunebudsjetter. ◆ Hilde Rosenberg, Trondheim krisesenter Krisesentrene har gjort en viktig innsats ved å ◆ Vigdis Engedal og Else Grønvold, Kongsberg krisesenter sette vold mot kvinner på dagsorden og formidle erfaringene med voldsbruk til offentligheten. For ◆ Juveler fra noen av de kvinnelige blueslegendene 30 år siden var kvinnemishandling et ukjent pro­ ved Rita Engedalen og Margit Bakken, Kongsberg blem. Skammen gjorde at ingen fortalte om hva som foregikk bak husets fire vegger. I det offentlige Møtet ble støttet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet rom var det kvelende stille. Ved overgangen til 2 3 DAGENS FOKUS DAGENS FOKUS Hets og hat Av Torild Skard Gufset av drapene og ødeleggelsene sitter i etter 22. juli. Men også gufset av at så mange spontant mente at muslimer måtte stå bak. Og hadde det vært en muslimsk person, hadde mange nikket og sagt ja, islam er forferdelig. Men det var en kristen person, og det het ikke at ”kristendom” er forferdelig. Vi hadde bare å gjøre med en ”gal” mann. Agent EA Illustrasjon: Selvgodhet og fremmedhat er ikke noe nytt her til FNs menneskerettserklæring fastslår at alle Heldigvis har vi fått kulturfestivaler og kultur­ lands. Vi er stolte av våre likhetsverdier, og med har samme menneskeverd og krav på de sentre, men hva med tradisjoner, hverdagsliv og rette. Men Aksel Sandemose viste oss baksida av samme grunnleggende friheter og rettigheter samværsformer hos våre nye naboer? Lar vi oss likheten: Jantelova. Du skal ikke tro du duger uten forskjell på grunn av rase, farge, kjønn, berike ved å se andre måter å organisere omsorg til noe, at du er mer enn oss, at du vet mer enn språk, religion, politisk eller annen oppfatning, og familieliv, få del i ukjente ferdigheter, prøve oss. Både i bygd og by fantes lova, og samer og nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel nye matretter og eksotiske klær? Og tar vi de reisende opplevde brutal diskriminering. Vi skal eller annet forhold Men hvordan håndterer vi fremmede med i våre sosiale samvær? ikke langt tilbake i tid før bønder ble mobbet i forskjellene? storbyen og sentrale medier. Selv om den hissigste Skal vi bli klokere av 22. juli, må vi bekjempe språkstriden er dempet, er den ikke borte. Etter hvert som stadig flere langveisfra har i noen muslimske miljø, men seks land med fordommer og slutte å bruke negative gruppe­ kommet til landet, er det blitt mer og mer hets muslimsk flertall har eller har hatt kvinnelige bilder. Men det er ikke nok. Vi må aktivt verdsette mot kultur og religion som ikke tradisjonelt er statsledere. innsatsen innvandrere gjør for samfunnet, være etnisk norsk. Det generaliseres hemningsløst om glade for at de er her, og stille oss positivt åpne ”muslimer”, og ”islam” brukes som skjellsord. Folk som kommer til Norge for å bosette seg, må til deres levesett, kunst og kultur, selv om vi ikke ”Innvandrere” eller ”mennesker med mino­ tilpasse seg forholdene her. Og vi må imøtegå trenger å like eller slutte oss til alt. Vi må også ritetsbakgrunn”, som de liksom nøytralt blir holdninger og bekjempe atferd vi har alvorlige forstå at islam er minst like mangeartet som kalt, kritiseres for kvinneundertrykking, hijab, innvendinger mot. Men altså konkrete holdnin­ kristendom i sine konsekvenser og uttrykk. tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Slike nega­ ger og atferd, ikke upresise grupper og vidtfav­ Da forebygger vi gruppehat og får både et tive gruppebilder er ikke bare ensidige. De er dels nende kategorier. rikere og tryggere liv. direkte feil. Men de skaper frykt, mistro og hat. Så må vi lære mer om andre kulturer. Mange er både uvitende og Trykt i Klassekampen Det er større forskjeller mellom innvandrere og lite nysgjerrige. Her kom­ 15. sept 2011 minoriteter enn det er mellom etnisk norske. mer folk med tenkemåter Noen kommer fra samfunn der kvinner er sterkt og skikker vi aldri har hørt undertrykt, andre der de har en høy stilling. om før, og så vil vi ikke vite Noen muslimske kvinner dekker ansiktet, noen mer om det? Bare klage dekker alt unntatt ansiktet, og noen bruker ikke over hvit løklukt og støy i slør i det hele tatt. For mange innvandrere er oppgangen? Er det bare tvangsekteskap og omskjæring totalt fremmed, ”dårlig” alt de fremmede og der det praktiseres, har det ikke noe med har med seg, mens alt hos islam å gjøre. Kvinners liv er sterkt begrenset oss er ”bra”? Illustrasjon: fra logoen til "Say no to racism" Foto: Gry Traaen / jegernors.no Foto: Gry Traaen 4 5 DAGENS FOKUS DAGENS FOKUS Ingen spor av 22. juli Av Torild Skard Sjokket 22. juli var ikke bare selve tragedien. Hendelsene var så uventet, og skylden straks ble lagt på bestemte grupper. Fellesskapet var ikke så idyllisk som mange trodde. Varselslys har blinket lenge om at Vi trodde TV skulle gjøre oss alle til en global samhold er i ferd med å rakne.