DOCSLIB.ORG

Lerkefugler Og Kvinnesakskvinner

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Lerkefugler Og Kvinnesakskvinner Lerkefugler og kvinnesakskvinner Den norske kvinnebevegelsens syn på kvinnelighet 1883 til ca. 1900 Vilde Johnsen Masteravhandling i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Humanistisk Fakultet UNIVERSITETET I OSLO Høst 2019 Lerkefugler og kvinnesakskvinner — Den norske kvinnebevegelsens syn på kvinnelighet 1883 til ca. 1900 I Vilde Johnsen 2019 Lerkefugler og kvinnesakskvinner Vilde Johnsen http://duo.uio.no/ Print: Reprosentralen, Universitetet i Oslo Antall ord: 43 948 II Sammendrag Denne oppgaven handler om de norske kvinnesakskvinnenes forhold til, og syn på, kvinnelighet fra 1883 til ca. 1900. Det norske borgerlige samfunnet på 1800-tallet var bygget på kjønnskomplementaritet – kvinner og menn skulle ha ulike roller i samfunnet som utfylte hverandre. Denne kjønnskomplementariteten medførte at kvinnene ble sterkt knyttet til hjemmet, og dermed ekskludert fra en rekke rettigheter. Da den borgerlige norske kvinnebevegelsen begynte sin virksomhet på 1880-tallet, hadde den som mål å endre på kvinnens stilling og forbedre kvinnenes muligheter i samfunnet. Dette skulle bli en utfordrende oppgave for de norske kvinnesakskvinnene, både på grunn av motstanden de møtte utenfra, og på grunn av paradoksene deres egen feministiske ideologi inneholdt. På samme tid som de krevde likestilling, forfektet de norske kvinnesakskvinnene en forestilling om kvinnenes særart. Kvinneligheten var på den ene siden synonymt med det som hindret kvinnene fra å bli fullverdige mennesker som kunne representere det norske samfunnet. På den andre siden anså de fleste kvinnesakskvinnene kvinneligheten som en medfødt egenskap kvinnene ikke måtte tape. Oppgaven er en analyse av kvinnesakskvinnenes diskusjoner om kvinnelighet, med hovedfokus på kvinnene i Norsk Kvinnesaksforening og deres aktivitet i kvinnesakstidsskriftet Nylænde. De norske kvinnesakskvinnene gikk gradvis fra radikale krav om å kaste vekk sin kvinnelighet, til et mer allment akseptert kvinnelighetsideal hvor husmorens viktighet i samfunnet og moderligheten ble fremhevet. Forsøkene på å forene kvinneligheten med et frigjøringskrav førte til uenigheter innad i bevegelsen, både rundt stemmerettsspørsmålet, normene innenfor ekteskapet og hva kvinnens rolle i samfunnet skulle være. Oppgaven vil imidlertid også belyse hvordan kvinnesakskvinnenes kvinnelighetsideal påvirket kvinnesakskvinnenes arbeid for en ny kvinnelig klesdrakt, og deres kamp mot kirkens lære om underdanighet. III IV Forord Jeg må først og fremst takke min fantastiske veileder, Hilde Sandvik, for sin visdom, tilgjengelighet og ikke minst den smittende entusiasmen hun deler sin kunnskap med. En stor takk til kollokviegruppa, som har lest igjennom kapittelutkast og kommet med nyttige innspill. Takk til medstudenter og gjengen på lesesalen i tredje etasje, men særlig Adelina, Erlend, Joachim, Mathilde, Natalie og Yngvild. Jeg kommer til å savne samtalene over over lunsjbordet, kaffepausene og Morgenbladets quiz på fredagene. Sist, men ikke minst, vil jeg takke min samboer, Ferdinand, for hans evige tålmodighet, støtte og villighet til å diskutere kvinnesakskvinner til langt på natt. Jeg lover at jeg skal bidra til husarbeidet igjen nå! Alle feil er mine egne, Vilde Johnsen November 2019 V VI Innhold Introduksjon ............................................................................................................................. 1 1.1 Tema og problemstilling .................................................................................................. 2 1.1.1 Norsk Kvinnesaksforening (NKF) ............................................................................. 2 1.1.2 Begrepsdefinisjoner ................................................................................................... 4 1.1.3 Avgrensning ............................................................................................................... 6 1.2 Forskningslitteratur og teori ............................................................................................. 7 1.2.1 Forskningslitteratur om den norske kvinnebevegelsen ........................................... 15 1.3 Kildematerialet ............................................................................................................... 15 1.3.1 Skulds protokoll og Nylænde ................................................................................... 16 1.3.2 Aviser og tidsskrift ................................................................................................... 17 1.3.3 Foredrag i Norsk Kvinnesaksforening fra Virksomme Ord .................................... 18 1.4 Oppgavestruktur ............................................................................................................. 18 Bakgrunn: Kvinnesyn og kjønnsorden blant borgerskapet ca. 1850-1900 ....................... 21 2.1 1800-tallets kjønnsorden ................................................................................................ 22 2.2 Arbeid – økonomisk passive kvinner? ........................................................................... 24 2.3 Borgerlige pikeskoler og utdannelse for kvinner ........................................................... 26 2.4 Nye ideer om ekteskapet ................................................................................................ 28 2.4.1 Ekteskapets tyranni: «Vor bestemmelse er at giftes» .............................................. 29 2.5 En ny bevegelse: Norsk Kvinnesaksforening ................................................................. 31 2.6 Oppsummering ............................................................................................................... 33 «Nu tier vi ikke lenger»: Kvinnesakskvinnenes første møte med offentligheten ............. 35 3.1 Kvinnesakens ulike former ............................................................................................. 35 3.2 Begynnelsen: Diskusjonsforeningen Skuld .................................................................... 36 3.3 Dristige foredrag ............................................................................................................ 38 3.4 Spådommer fra Gina Krog ............................................................................................. 40 3.5 «De vidste ikke hvad Kvindelighed var?»: Debattmøtet i Studentersamfundet ............ 41 3.6 Oppsummering ............................................................................................................... 45 Kvinnene som ville: Kvinnelighet og offentlighet ................................................................ 47 4.1 Den vanskelige stemmerettssaken .................................................................................. 47 4.1.1 Stemmerett og kvinnelighet ..................................................................................... 49 4.1.2 Nylænde – en ny offentlighet ................................................................................... 53 4.2 «Vi maa selv fortjene os denne plads»: Anna Rogstad og Viggo Ullmanns uttalelser i Nylænde ................................................................................................................................ 55 4.3 Kvinnesaken – en fare for kvinneligheten? .................................................................... 57 4.3.1 «Den almindelige mening» ...................................................................................... 57 4.3.2 En fullkommen kvinne, eller et fullkomment menneske? ......................................... 60 VII 4.4 Oppsummering ............................................................................................................... 65 Den private sfæren: Moderligheten og husligheten ............................................................ 67 5.1 Av hensyn til «den opvoxende slægt» ............................................................................ 67 5.2 Kitty Kielland og kritikken av kvinnebevegelsen .......................................................... 70 5.2.1 Selvstendigheten eller ekteskapet? .............................................................................. 72 5.3 Mot 1890-årene: Den sosiale kvinnesaken og husmorsaken ......................................... 76 5.3.1 Anna Bugges praktiske reformer: En sosial kvinnesak ........................................... 77 5.3.2 Hjemmets verden – kvinnens strålende virkekrets .................................................. 81 5.3.3 Ellen Keys reaksjon ................................................................................................. 84 5.4 Mor eller kvinne? Den private sfæres paradokser .......................................................... 89 5.5 Oppsummering ............................................................................................................... 90 Snørte liv, høye hæler og «et fint, stille væsen»: Ytre uttrykk for kvinnelighet ............... 93 6.1 Underdanighetslæren: «Beskedenhed er en oldings skjønneste dyd» ............................ 93 6.1.1 Til kamp mot underdanighetslæren ......................................................................... 95 6.1.2 Kvinneligheten underordnet mannligheten ........................................................... 100 6.1.3 Bluferdigheten: Kvinnens skjønneste prydelse ...................................................... 101 6.1.4 Kvinnebevegelsen – en opposisjon mot underdanighetslæren i seg selv? ............ 104 6.2 Den kvinnelige klesdrakten og opprettholdelsen av kvinneligheten ...........................
Load more

Recommended publications
  • Enfranchised Are the Norwegian Citizens
    § Enfranchised are the Norwegian Citizens 11th June 2013 marks the hundred year anniversary of Norwegian women being granted the vote on equal terms with men. To celebrate this milestone, the Storting is staging an exhibition in the Historical Hall. The exhibition displays documents from the Archives of the Storting and photographs about the battle for the vote. 1 1814–1886 NORWEGIAN CITIZENS OF THE MALE SEX The Constitution of 17th May 1814 gave Norwegian citizens the right to vote on certain conditions. In practice, the vote was limited to a small section of the population. For one thing, the term «Norwegian citizens» did not include women. In 1818 the Storting debated whether the Article on the Right to Vote should be clarified by the words «Norwegian Citizens of the Male Sex». However, it was concluded that the meaning of the term was unequivocal. It was not until the end of the 1880s that the demand for women’s suffrage really gathered pace. Changes in the law had paved the way for greater freedom and independence for women, the women’s movement grew, and several women’s associations were established. The Women’s Suffrage Association was established in 1885, and the first women’s suffrage proposal was put forward in the Storting the following year. The Constitution of the Kingdom of Norway of 17th May 1814. Photo: Stortingsarkivet 2 1886–1890 THE FIRST DEBATE The first draft constitutional amendment on women’s suffrage was put forward in 1886 by, among others, Viggo Ullmann, a Member of Parliament from the Liberal Party.
    [Show full text]
  • Særtrykk Om Anna Rogstad
    Særtrykk100-års om Anna dag for Rogstad FØRSTE KVINNE PÅ STORTINGET Men to herrer nektet å reise seg. 17. mars 2011 markeres et viktig jubileum. Da er det hundre år siden en kvinne møtte for aller første gang i Norges Storting. Stolthet og glede? Javisst, blant kvinnesakskvinner på galleriet. Men, og det skal ikke forties, da Anne Rogstad for første gang tok sete i Stortinget i 1911, og presidenten holdt tale om det merkverdige som var skjedd, og representantene reiste seg i begeistring – eller høflig het – var det to som demonstrativt ble sittende. Som Aftenposten skriver 18. mars, ”Det vakte en del omtale, at representantene Rinde og Sæbø demonstrerte ved å bli sittende under talen.” Men årsaken til at to ble sittende, var ikke en pro­ test mot den kvinnelige representanten. Tvert om, de ble sittende i protest, fordi de ville ha alminne­ lig stemmerett for kvinner, ikke en rett som var begrenset til kvinner med en viss inntekt. Eyolf Soot: Anna Rogstad, 1914. Maleriet henger på Stortinget. Foto: Teigens Fotoatelier Anna Rogstad, kjent og respektert lærer, kom på tinget før alminnelig stemmerett ble innført. Det hadde seg slik: Ved Stortingsvalget i 1909 hadde kvinner for første gang stemmerett og valgbarhet etter reformen i 1907. Reformen ga ikke kvinner allmenn stem­ merett. Retten ble begrenset til de som betalte skatt av en viss inntekt eller hadde ektefelle som gjorde det. Og striden var heftig. Anna Rogstad ble valgt som Norges første Tegning i Aftenposten 18. mars 1911 kvinnelige vararepresentant til Stortinget. Hun av Brynjulf Larsson representerte Frisinnede Venstre (Fr.V.) og stilte Anna Rogstad – første kvinne på Stortinget Stortingets bildearkiv.
    [Show full text]
  • Adv 13+Krogstad+Og+Narud Elio.Pdf (595.9Kb)
    100 år med kvinners stemmerett1 Hanne Marthe Narud og Anne Krogstad 1 1913 fikk norske kvinner stemmerett på lik linje med menn. I artikkelen gis et 100- årsperspektiv på hva dette har betydd politisk. Vi følger kvinnenes manøvrering og alliansebygging i stemmerettsdebattene rundt 1900, vi sporer deres stadig økende politiske representasjon og valgdeltakelse, og vi dokumenterer hvordan de har benyttet sin stemme i de 100 årene som har gått – i alt fra alkoholsaker til likestillingsspørsmål. Artikkelen viser at kvinnene sakte, men sikkert, er kommet opp på samme nivå som menn hva valgdeltakelse angår, men at de gjør til dels andre partipolitiske valg enn menn. Fra tidligere å være orientert mot konservative partier, er de fra midten av 1900-tallet blitt mer tilbøyelige til å velge venstreorienterte partier. Dette har blant annet sammenheng med kvinners verdiorientering og deres syn på offentlige versus private løsninger i samfunnet. De senere år er også synet på økonomisk utjevning, miljøvern, innvandring, utenrikspolitikk og likestilling noe som skiller kvinners stemmegivning fra menns. En hovedaktør i forrige århundres kvinnesaksarbeid, Ragna Nielsen (1845–1924), skrev i 1904 et brev til fremtidens kvinner anno 2000. Nielsen tegnet her et nedstemmende bilde av kvinners rolle i historien frem til da, en historie preget av kvinners «Sløvhed» og «Resignation» (Nielsen, 1904). Hun håpet imidlertid at de i fremtiden ville være med i historien. Dette interesserte henne «mer end noget andet paa Jorden». Spørsmålet var: «Men vil de?» Hun leverte stafettpinnen videre til kvinner i vår tid: Norske Kvinder, som lever i Aar 2000, I vil kunne besvare det. Har norske Kvinder i det 20de Aarhundre benyttet alle de Fordele, al den Adgang til Udvikling, som foregaaende Aarhundre ikke bød Kvinderne, har de (…) arbeidet frem en Kvindetype, saa fuldkommen som Verden aldrig før saa? Har de ikke det, har de daarlig benyttet sin Frihed.
    [Show full text]
  • Kampen for Kvinnenes Stemmerett I Norge Og Stavanger
    Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 10.57 Side 8 Kampen for kvinnenes stemmerett i Norge og Stavanger KARI NATVIG HELLIESEN HVORDAN BEGYNTE DET? økonomisk uavhengighet for kvinnen. Hun reiste meget, Da Stortinget 11. juni 1913 vedtok allmenn stemmerett var blant annet i Skandinavia, som hun beskrev i "Letters også for kvinner, hadde det en lang forhistorie. Og selvom Written During a Short Residence in Sweden, Norway vi her først og fremst skal konsentrere oss om den lokale and Denmark" (Brev skrevet under et kort opphold i stemmerettskampen, må vi starte utenfor landets grenser. Sverige, Norge og Danmark) 1796. Hun fikk en datter, Mary, men døde kort etter datterens fødsel. Datteren Under den franske revolusjonen i 1789 var det en fransk Mary ble gift med den berømte dikteren Shelley, og hun forfatterinne, Olympe de Gouges, som gjorde seg sterkt var selv forfatter og skrev historien om doktor gjeldende. Hun skrev "Erklæringen om kvinnenes Frankenstein. rettigheter" i 1791, der hun fremholdt at menneske- rettighetene også måtte gjelde for kvinner. "Kvinnen har Allerede i 1719 befant det seg en nordmann i København, rett til å bestige skafottet; da skal hun også ha rett til å be - som var opptatt av kvinnenes stilling i samfunnet. stige talerstolen," hevdet hun. Hør hva Ludvig Holberg skriver i "Peder Paars": Dessverre ble hennes skjebne skafottet. Fullt så ille gikk det ikke med Mary Wollstonecraft Godwin . Hun var en "Jeg gaar fra alfar Vey, en selsom Mening haver, engelsk forfatterinne som ga ut flere bøker om kvinners Lad dem studere, som har beste Sindsens Gaver, utdanning og rettigheter.
    [Show full text]
  • Kvinnesaksnytt 2009-2
    Kvinnesaksnytt Nr. 2–2009 60. årgang Innhold 125 år Leder: Et blandet jubileumsår 2 Takk til MIRA-senteret 3 Glimt fra historien: 125 års jubileet: • En halv historie 4 • Markeringen av NKFs 125 år 29 • Kvinnesaksrap 6 • Hurra for kvinnesaken 30 • Amalie Skram 8 • Feministisk økonomi 31 • Betzy Kjelsberg 10 • Kvinnesak, makt og språk 34 • NKFs radarpar 12 • Internasjonalt samarbeid 36 • Under falskt flagg 13 • Flerstemt feminisme? 38 • Eva Kolstad 14 • Kurdisk feminisme 40 • Harriet Holter 16 • Samisk feminisme 42 • Kollektivhus og abort 18 • Kvinners kropp 44 • Ny Gina Krog-pris 19 • Sekstimersdagen 46 • Spor etter NKF 20 • Nye medlemmer 47 • NKF 1984–2009 22 • Gina Krog-prisen 2009 48 • Ledere i NKF 23 • Æresmedlem 50 • Likestillingslova 30 år 24 • Ebba Haslund 51 • Kvinners makt og avmakt i Afrika 26 Lederen har ordet nivå, ledet av Stortingspresidenten, for å få et skik- NKFs 125 års jubileum ble markert av NTB og kelig grunnlovsjubileum i 2014. Fokus skulle være A-pressa, NRK radio, Dagsavisen, Klassekampen og Et blandet jubileumsår på demokrati. Men hundreårsjubileet for 1913, som Ny Tid. Viktige medier valgte å fortie oss. Og Mor- var det endelig gjennombruddet for demokratiet, genbladet trykket en artikkel om H. E. Berner som I jubileumsåret hadde Norsk Kvinnesaksforening mellom kvinner og menn, og barnehagesatsingen fordi alle voksne da fikk stemmerett, ble oversett. Det var svært ensidig (se vedlagte kommentar). gleden av å oppleve at FNs kvinnekonvensjon ble er en milepæl. Men det 74 sider lange dokumentet gjaldt ”bare kvinner”. Vårt krav ble sendt til Barne- Norsk Kvinnesaksforening skal sannelig ikke bli inkorporert i menneskerettslova.
    [Show full text]
  • Arbeider Eller Mor?
    Arbeider eller mor? Synet på kvinners arbeid 1884-1900 Nora Birkeland Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Høsten 2018 II Arbeider eller mor? Synet på kvinners arbeid 1884-1900 III © Nora Birkeland 2018 «Arbeider eller mor? Synet på kvinners arbeid 1884-1900» Nora Birkeland http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. IV Kvindens kald En kvinde maa ikke gaa med os i valg, nei, der faar hun holde sig borte; dog maa hun faa lov til at føde os børn og spille paa pianoforte. At strikke os strømper og lave os mad, det er hendes lovlige virke, men have en mening i større forstand, det nægter vor stat og vor kirke. Hun pligter at vaske og stelle vort tøi og pleie os, naar vi er syge; men kræver hun vilkaar, som ikke hun har, da er det et krav hun faar stryge. Hun skal være føielig og være from og lappe, hvad der gaar i filler; men røber hun tænkning i lighed med os, da er det ei andet end griller. Hun har ingen vilje, og følgelig maa hun være beskeden og tie, og saa maa hun endelig tro, hun er svag, indtil hun for troen faar svie. Det skader ei heller, at hun er lidt dum, det hører til kvindelig tone, saa siger ialfald min datter til mig, og hun har det vel fra min kone. Tf. Haraldstad, Nylænde, 1887. V VI Sammendrag Denne oppgaven tar for seg synet på arbeid 1884-1900, med fokus på arbeiderkvinner og kvinnene i industrien.
    [Show full text]
  • Kvinnesaksnytt 1-2011
    Kvinnesaksnytt Nr. 1–2011 62. årgang Innhold Dagens fokus: Internasjonalt: • Leder: kommunevalget 2011 2 • 8. mars i 100 år 27 • Stemmeretskravet 3 • Kvinnekamp i Midt-Østen 30 • Fakta om kvinner og politikk 4 • Slutt på barneekteskap 31 • Stem kvinner inn 5 • Nedtelling til 2015 32 • Foreldrepermisjonen 7 • Skyggerapport til FN 34 • Pappalykke 8 • 5. verdenskonferanse for kvinner 38 • Bedre barselomsorg 10 • Delt bosted 11 Organisasjonsarbeid: • Barnets beste forsømmes 12 • NKFs landsstyre 21. mai 2011 36 • Kamp mot voldtekt 14 • Hva skjer på kvinnemuseet 38 • Likelønn 16 • Lov mot vold 39 • Nytt fra lokallaga 40 Apropos historien • Nye medlemmer 42 Anna Rogstad-markeringen: • Til minne 44 • Kvinnesakskvinne og politiker 18 • Smånytt 46 • Lærerinne og organisasjonsbygger 20 • Anna Rogstad i rampelyset 21 • Ingen enslig svale 22 • Overaskende nytt om Anna Rogstad 24 • Anne Holsen 26 127 år DAGENS FOKUS DAGENS FOKUS Kommunevalget 2011 – et nytt gubbevalg? Stemmeretskravet Sang fra Kvindernes stemmeretstog, 17. mai 1907 I alle år har menn hatt makta i kommunesty- omlag 40 prosent av velgerne, og det er dette Hør fanerne smelder, hør trommerne gaar, Hvad fædre paa Eidsvold har bygget og skabt, rene. Nå, mer enn hundre år etter at kvinner fikk mindre tallet som i stor grad avgjør hvem som I hvirvlende, drønnende takt. skal du bygge videre frem. stemme rett, har menn stadig to tredels flertall. kommer inn i kommunestyrene. Hør kvindernes krav, der som solflom ved vaar Hvis ikke vil deres forhaabning gaa tabt, Fram til 1970 utgjorde menn mer enn 9o prosent Det er ulike grunner til at flertallet ikke retter Har uovervindelig magt.
    [Show full text]
  • Stemmerettsjubileet Sluttrapport a Innholdsfortegnelse
    SLUTTRAPPORT Stemmerettsjubileet sluttrapport a Innholdsfortegnelse Forord . 1 Stemmerettskomiteen og komiteens mandat . 3 Innledning . 4 Sekretariatet og Stemmerettskomiteen . 6 Fire verdier, fire pionerer, fem regioner – og folkelighet . 7 Ressurser, økonomi og sektoransvars prinsippet . 13 Mobilisering og «rigging» av en regional og lokal jubileumsstruktur . 15 Sektorer med betydelige bidrag . 19 Stemmerettsjubileets fire hovedsatsinger . 22 Stemmerettsjubileets hovedtiltak . 28 Satsingen internasjonalt . 33 Tilskudd til lokale og regionale aktiviteter . 34 Evaluering av bruken av tilskuddsmidler til personer, organisasjoner og institusjoner . 38 Presse og kommunikasjon . 41 Takk til . 44 Jubileets fotavtrykk . 48 Forkortelser: BLD: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) FAD: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) FOKUS: Forum for kvinner og utvikling (FOKUS) KD: Kunnskapsdepartementet (KD) KIM: Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) KRD: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) KUD: Kulturdepartementet (KUD) OMOD: Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) PRIO: Peace Research Institute Oslo (PRIO) UD: Utenriksdepartementet (UD) b Stemmerettsjubileet sluttrapport Forord Grunnlovsforslaget om alminnelig Vi har i denne rapporten også valgt å stemmerett for kvinner ble enstemmig framheve de arrangementer og tiltak vedtatt av Stortinget 11. juni 1913, som vi, på vegne av regjeringen, har Kirsti Kolle Grøndahl, 23 år etter at den første debatten om vært ansvarlige for. I tillegg har vi og Stemmerettskomiteens leder Foto: Fylkesmannen i Buskerud kvinnestemmerett fant sted. Grunnlovs­ sekretariatet ønsket å dokumentere alle endringen ble kunngjort 7. juli 1913: de små og store arrangementer landet over, alt det som har vært med på å gi «§ 50. Stemmeberettigede ere de Stemmerettsjubileet et solid fotavtrykk bredt spekter av tiltak, arrangementer norske Borgere, Mænd og Kvinder, i nåtiden, men som også vil stå seg i og aktiviteter.
    [Show full text]
  • Ane Høyem: "Fra Tvil Til Triumf. Kvinnebevegelsens Internasjonale
    FRA TVIL TIL TRIUMF Kvinnebevegelsens internasjonale engasjement 1884-1913 Ane Høyem Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2013 © Ane Høyem 2013 Fra Tvil til Triumf Kvinnebevegelsens internasjonale engasjement 1884-1913. Ane Høyem http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II III IV Forord Jeg vil først og fremst takke professor Gro Hagemann for veiledning, inspirasjon, interessante samtaler og råd. Dernest vil jeg takke professor Hilde Sandvik som var min veileder i første del av masterstudiet. Takk, Hilde, for at du inspirerte meg til å skrive om det internasjonale arbeidet til kvinnebevegelsen! Jeg vil også takke kollokviegruppene til Sandvik og Hagemann for støtte og lesing underveis, samt øvrige medstudenter på masterprogrammet. Spesielt vil jeg takke Linn Annette Lund Thorsen, og Miriam Finset for verdifulle innspill og korrekturlesing. De ansatte ved spesiallesesalene på Gunnerusbiblioteket i Trondheim og Nasjonalbiblioteket i Oslo fortjener også takk. Familien min skal også ha en stor takk. Min mor Jørun, min bror Sivert og kjæresten min Henrik har på ulike vis bidratt med oppmuntring, råd og lesing i løpet av prosessen. Jeg vil også takke onkel Olav og Bodil for støtte under de mange arkivreisene til Trondheim. I tillegg vil jeg rette en spesiell takk til Solveig Onsøien og Anders Svensson. Uten deres hjelp hadde ikke dette blitt noe av. Fremfor alt føler jeg en stor takknemlighet overfor de kvinnene jeg har blitt kjent med gjennom arbeidet med denne masteroppgaven, og da spesielt Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam. Ane Høyem, november 2013. V Forkortelser: International Council of Women forkortes til ICW.
    [Show full text]
  • Kvinnesaksnytt 2012-1
    Kvinnesaksnytt Nr. 1–2012 63. årgang Innhold Dagens fokus Internasjonalt • Rett til abort: • FN vurderer Norge 30 Kvinner må ha tilgang 2 • Du får det du betaler for 31 Zimbabwes stygge hemmelighet 2 • Indeks for rettferdighet 32 Respekt for lova 4 • Feminisering av fattigdom 33 Abort for jenter? 5 • Fredsprisfilmer 34 Grunnlovsendring? 5 • Reaksjonært framstøt 35 • Nye regler for fødsler 4 • Maktens kvinner 36 • Rekonstruksjon av bryst 5 • Tredelt foreldrepermisjon 6 Organisasjonsarbeid • Likestillingslykke 8 • NKFs landsmøte 2012 38 • Kvinners økonomi 10 • Gina Krog-prisen 40 • Obligatorisk kvotering 12 • Årsmelding 2010-2011 42 • 8. mars: • Lokallagene i 2012 44 Tone Rønoldtangen 14 • St. Olavs orden 46 Janicke Karin Solheim 14 • radiOrakel 47 • Likestillingsløft 16 • Hvor er minoritetskvinnene? 18 • "Yes we can!" 19 Apropos historien • 2013-markering 20 • Nye kvinnebiografier 21 • Bokomtaler: Ragna Nielsen 22 Asta Nørregaard 24 Hulda Garborg 26 • Elsa Laula Renberg 28 128 år DAGENS FOKUS: RETT TIL ABORT DAGENS FOKUS: RETT TIL ABORT Kvinner må ha tilgang til abort – Norge må gå i bresjen Hvert år dør rundt 50 000 kvinner av utrygge aborter, i følge Verdens Helseorganisasjon (WHO). 8,5 millioner opplever komplikasjoner som trenger legebehandling. Likevel forsøker konservative krefter i økende grad å skru tida tilbake og reversere framskritt knyttet til kvinners seksuelle og reproduktive helse. Vatikanstaten og en rekke katolske land, Beregnet antall utrygge aborter årlig pr 1000 kvinner i alderen 15-44 år i 2008. som f.eks. Malta og Polen, prøver å fjerne rettig- Mørk farge: 30 og mer, mellomfarge 20-29, prikket 10-19, svak farge 1-9, hvit meget få eller ingen heter som det er oppnådd enighet om i FN i løpet av de siste tiår.
    [Show full text]
  • Marie-Sannem-Th ... Ter-S-Thesis-Fall-2020.Pdf
    Accepting the Challenge: the Story of the First Three Women Delegates to the League of Nations Marie Sannem Thoring Master’s thesis in Peace and Conflict Studies, Department of Archaeology, Conservation and History UNIVERSITY OF OSLO Fall 2020 Word count: 31,688 Frontpage photo: Kristine Bonnevie, Anna Bugge-Wicksell and Henni Forchhammer at Geneva, Kvindehistorisk Samling, Statsbiblioteket at Århus, Denmark. Accepting the Challenge: the Story of the First Three Women Delegates to the League of Nations Kristine Bonnevie, Anna Bugge-Wicksell and Henni Forchhammer at Geneva. © Marie Sannem Thoring 2020 Accepting the Challenge: the Story of the First Three Women Delegates to the League of Nations Marie Sannem Thoring http://www.duo.uio.no/ Abstract During the first public meeting of the League of Nations in 1920, three Scandinavian women sat amongst the almost 250 men ready to participate in the international negotiations to secure the newly found peace. Despite being few, these three women represented the expectations of thousands of women as they entered an arena which had never before been accessible to women. This thesis examines the participation of these three women during their years as members of the League of Nations. It finds that despite the women only taking part in the humanitarian questions of the League, their role in these matters were not insignificant. They may have been intended to only serve a symbolic role by their respective governments, but each of the three women would end up contributing to different matters handled by the League, despite being unable to make changes to the League’s larger political objectives.
    [Show full text]
  • Kvinner Som Gjekk Føre
    Kvinner som gjekk føre Ei utstilling ved Bibliotek for humaniora Universitetsbiblioteket i Bergen 2013 Kvinner som gjekk føre I år er det 100 år sidan kvinner i Noreg fekk full stemmerett på like vilkår som menn. Universitetsbiblioteket i Bergen, Bibliotek for humaniora vil markere jubileet med ei utstilling vi har kalla "Kvinner som gjekk føre". Med utgangspunkt i Universitetsbibliotekets eigne samlingar fokuserer vi her på nokre av dei sterke og frie kvinnene som gjekk først i kampen når det gjaldt like rettar for kvinner og menn, som var pionerar på sine felt og opptatt av kvinners frigjering. Dei var føregangskvinner. Dei synte handlekraft og handlingsvilje, uansett om dei var direkte eller indirekte engasjerte i det politiske arbeidet for full stemmerett. Dette gjeld både Camilla Collett, Aasta Hansteen, Ragna Nielsen, Randi Blehr, Rachel Grepp, Fernanda Nissen, Hulda Garborg og Bolette C. Pavels Larsen. I tillegg til dei føregangskvinnene vi tek med i utstillinga, må vi nemne tre kvinner som alle var svært sentrale i kampen for at kvinner fekk full stemmerett i 1913: Gina Krog, Anna Rogstad og Fredrikke Marie Qvam. To menn kan òg nemnast: Hagbard Berner og Viggo Ullmann. © Universitetsbiblioteket i Bergen, www.uib.no/ub Tekst: Jan Olav Gatland, Bibliotek for humaniora Formgjeving: Pedro Vásquez, Manuskript- og librarsamlingane Omslag: Pedro Vásquez Katalogen er også tilgjengeleg på UBs heimeside. Første kvinne legg stemmeseddelen i urna ved kommunevalget i 1910. Foto: Oslo Museum. Camilla Collett Ragna Nielsen Camilla Collett (f. Wergeland 1813- Ragna Nielsen (f. Ullmann, 1845-1924) var 1895) er den av følgjande kvinner pedagog og kvinnesaksforkjempar. Ho var ein som helst skulle hatt si eiga utstilling, av grunnleggjarane av Norsk ikkje minst fordi ho i år har 200- Kvinnesaksforening i 1884 der ho var leiar i årsjubileum.
    [Show full text]