Det Norske Statsministerembetet I Stockholm

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Det Norske Statsministerembetet I Stockholm Det norske statsministerembetet i Stockholm - En analyse av Otto Albert Blehr og Ole Anton Qvams statsministerperioder i Stockholm mellom 1898 og 1903 Otto Albert Blehr (1847-1927) Ole Anton Qvam (1839-1904) Per Jostein Ringsby Hovedoppgave i historie Historisk institutt Universitetet i Oslo Våren 2004 Forord I løpet av arbeidet med denne hovedoppgaven har jeg fått god hjelp og støtte fra mange som fortjener en takk. Jeg har vært tilknyttet Prosjekt 1905: svensk-norske relasjoner i 200 år, som ledes av professor Øystein Sørensen. Det har vært veldig lærerikt å ha vært tilknyttet Prosjekt 1905. Jeg vil takke alle medstudenter og faglig ansatte ved prosjektet for hyggelig og konstruktivt samvær, både faglig og sosialt. Professor Øystein Sørensen har vært min veileder for denne oppgaven. Jeg vil takke ham for at han hjalp meg til å velge å skrive om statsministerembetet i Stockholm, og for konstruktiv og nyttig veiledning i løpet av hele prosessen. Selv om vi holder med hvert vårt fotballag, er jeg takknemlig for den motiverende og positive innstillingen han har hatt. Gjennom arbeidet med oppgaven har jeg blitt svært positivt mottatt på alle arkivene og bibliotekene som jeg har benyttet meg av. I den forbindelse vil jeg framheve min gode venn og bibliotekar Vidar Henry Iversen på Nasjonalbiblioteket. Tusen takk for støtte, interesse og spesialbehandling. Det har jeg virkelig satt pris på. Jeg vil også takke Kåre Henrik Garnes som har vært en motivator for meg for å klare å sluttføre oppgaven. Bildematerialet hadde jeg ikke klart å fikse på egenhånd. Datakonsulent Tor-Anders Westgaard fortjener en stor takk for å ha hjulpet meg med dette. I påsken jobbet jeg som ”oppvaskmaskin” på hytta, mens min kommende svigerfar Torfinn Ryan leste korrektur på oppgaven. Jeg syntes det var et bra bytte. Tusen takk for hjelpen. Jeg vil også takke alle venner, medstudenter og familie for inspirasjon, oppmuntring og støtte underveis. Sist, men ikke minst en stor takk til Kristin, som har vært tålmodig og har oppmuntret meg når jeg har hatt behov for det. Du har vært og er helt uvurderlig for meg. Jeg har fått stor hjelp til grundig gjennomlesing og kommentarer underveis. Uten deg hadde ikke det ferdige produktet holdt det kvaliteten som den nå gjør. Tusen takk. Jeg gleder meg til å tilbringe resten av livet sammen med deg, kjære. Per Jostein Ringsby Blindern, 21. april 2004 I II Innholdsfortegnelse KAPITTEL 1: INNLEDNING ....................................................................................... 1 Tema, problemstilling og avgrensing ...................................................................................................................... 1 Kilder og litteratur ................................................................................................................................................... 3 Metodiske problemer .............................................................................................................................................. 6 De viktigste aktørene .............................................................................................................................................. 7 Oppbygningen av oppgaven .................................................................................................................................. 11 KAPITTEL 2: STATSRÅDSAVDELINGEN I STOCKHOLM .................................... 12 Innledning ............................................................................................................................................................. 12 En norsk regjering i Stockholm ............................................................................................................................. 13 Statsrådsavdelingen og kongen ............................................................................................................................. 15 Statsrådsavdelingens kanselli ................................................................................................................................ 26 Ministerhotellet ..................................................................................................................................................... 31 Statsministerens rolle ............................................................................................................................................ 41 Avslutning ............................................................................................................................................................. 45 KAPITTEL 3: OTTO ALBERT BLEHR .................................................................... 47 Innledning ............................................................................................................................................................. 47 Blehr hadde erfaring fra Stockholm ...................................................................................................................... 48 Det politiske livet i Stockholm .............................................................................................................................. 56 Flaggsaken blir avgjort .......................................................................................................................................... 64 Kampen om konsulatavgiftsloven ......................................................................................................................... 70 Forberedelser til nye forhandlinger om konsulatvesenet ....................................................................................... 74 Det sosiale livet i Stockholm ................................................................................................................................. 78 III Fester i ministerhotellet ......................................................................................................................................... 82 Blehr blir statsminister i Kristiania og forlater Stockholm ................................................................................... 89 Avslutning ............................................................................................................................................................. 98 KAPITTEL 4: OLE ANTON QVAM ........................................................................ 102 Innledning ........................................................................................................................................................... 102 Qvam blir statsminister i Stockholm ................................................................................................................... 103 Reaksjoner på utnevnelsen .................................................................................................................................. 109 Det politiske livet i Stockholm ............................................................................................................................ 112 Forhandlinger om eget norsk konsulatvesen ....................................................................................................... 117 Det sosiale livet i Stockholm ............................................................................................................................... 127 Fester i ministerhotellet ....................................................................................................................................... 129 En utro tjener i regjeringen ................................................................................................................................. 134 Qvam reiser fra Stockholm ................................................................................................................................. 138 Avslutning ........................................................................................................................................................... 142 KAPITTEL 5: AVSLUTNING .................................................................................. 145 Innledning ........................................................................................................................................................... 145 Sammenligning av Blehr og Qvams statsministerperioder i Stockholm ............................................................. 146 Konklusjon .......................................................................................................................................................... 150 Videre forskning om emnet ................................................................................................................................. 154 Unionsoppløsningen i 1905 ................................................................................................................................. 155 KILDER OG LITTERATUR .................................................................................... 157 Utrykte kilder ...................................................................................................................................................... 157 Trykte kilder ........................................................................................................................................................ 158 IV Litteraturliste ....................................................................................................................................................... 161 Oppslagsverk ......................................................................................................................................................
Recommended publications
  • Konungen Och Regeringsbildningen
    KONUNGEN OCH REGERINGSBILDNINGEN Av docent ELIS H.fSTAD, Stockholm l DEBATTEN om en samlingsregering eller inte kan man ofta möta invändningen, att förordet för en dylik regering - typiskt för de borgerliga, menar man - sett dagen först sedan dessa efter socialdemokratiens segrar utestängts ifrån regeringsmakten. Samtidigt säges det, att regeringstillsättningarna i Sverige före parlamentarismens introduktion för 30 a 40 år sedan ofta voro partibetonade. Den strävan att göra regeringen objektiv, allsidigt rekryterad och balanserande samhällsklasserna, som bildar moti­ vet för rekommendationerna av en samlingsregering, skulle inte ha förnummits tidigare hos konungamakten. Det kan vara skäl att pröva dessa ganska gängse uppfattningar i ljuset av det svenska regeringssystemets historiska utveckling. Ser man problemet uteslutande från den sociala synpunkten, är det självklart att ståndsintressen och klassfördomar ända in i vår tid spelade en dominerande roll. Det dröjde långt om länge, innan en arbetare (1918), ja, t. o. m. en bonde (1905) fick träda in i konseljsalen. Att enbart fästa avseende härvid vore emellertid att anakronistiskt bortse från det väsentliga. Om man följer regeringsbildningarna under Oscar II :s och Gustav V :s tid, är det obestridligt att dessa monarker länge voro motståndare till parlamentarismen som doktrin. De ville inte av­ hända kungamakten dess grundlagsenliga rätt att »kalla och ut­ nämna» rådgivare. I sitt praktiska handlande vid regeringskriser voro de dock trots detta uppenbarligen allt annat än vänner av ensidiga eller extrema lösningar. En fortlöpande syntetisk under­ sökning av deras syftemål vid regeringsbildningarna saknas ännu, men åtskilliga ledtrådar ges. Oscar II :s första ministär var den efter Karl XV i arv fallna ämbetsmannaregeringen Adlercreutz-Bergström.
    [Show full text]
  • 13941 St Nr14 Møte 38-39
    1680 10. jan. – Grunnlovsforslag fra repr. Hagen, Hedstrøm og Solholm om opphevelse av 2008 Grunnloven § 107 og grunnlovsforslag fra repr. Vihovde om endringer i Grunnloven § 107 Møte torsdag den 10. januar 2008 kl. 10 Kenneth Svendsen anses enstemmig valgt som settepresi- denter for dagens møte. President: C a r l I . H a g e n Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland D a g s o r d e n (nr. 39): Asmyhr vil fremsette et representantforslag. 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen, Øystein Hed- Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:02:42]: På strøm og Lodve Solholm om opphevelse av Grunnlo- vegne av stortingsrepresentantene Øyvind Korsberg, Kåre ven § 107 (Odels- og Aasædesretten maa ikke ophæ- Fostervold og meg selv har jeg gleden av å fremme forslag ves) og grunnlovsforslag fra May Britt Vihovde om om tiltak for å redusere landbruksbyråkratiet. endringer i Grunnloven § 107 (odels- og åsetesretten) (Innst. S. nr. 113 (2007-2008), jf. Dokument nr. 12:4 Presidenten: Representanten Jørund Rytman vil frem- og Dokument nr. 12:6 (2003-2004)) sette et representantforslag. 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Steinar Bastesen om endringer i Jørund Rytman (FrP) [10:03:09]: På vegne av stor- Grunnloven §§ 26, 93 og ny § 110 d med sikte på å tingsrepresentantene Tord Lien og meg selv fremmer jeg skjerpe reglene om inngåelser av internasjonale avta- forslag om å legge det frivillige verneforslaget til grunn ler og for å grunnlovfeste det demokratiske systemet for ferdigstillelsen av Trillemarka og Rollagsfjell. både lokalt og nasjonalt (Innst. S.
    [Show full text]
  • Det Norske Videnskaps-Akademi 150 År (1857-2007) Jubileumsfeiringen 2-4.Mai 2007
    Det Norske Videnskaps-Akademi 150 år (1857-2007) Jubileumsfeiringen 2-4.mai 2007 O. Henrik Akeleye Braastad: Kjærlighetshistorien bak Akademiets hus. Foredrag i Det Norske Videnskaps-Akademi Drammensveien 78, Oslo, foredragssalen, fredag den 4de mai 2007, kl. 19.05. 1 Preses, medlemmer, mine damer og herrer - , Gratulerer med 150-årsjubileet ! Jeg er invitert til å komme hit på denne siste festdagen under dette 150- årsjubileet for å fortelle litt om dette hus, familien Hans Rasmus Astrup som bygde og bebodde huset og framfor alt om Ebba Astrup, statsrådens eldste datter som ved sin vilje og med sin donasjon i 1910 gjorde dette hus til Vitenskapsakademiets hjem, slik det har vært det siden. - - - - - ”Annen handling foregår ute på landet i et høyloftet hus i empirestil. Hele annen etasje i dette hus er selskapsrom. – Opp til disse rom fører fra parterreforestuen to trapper, en på hver side. De sees ikke, bare den brede gang ses som de fører opp til.. Der er høye vinduer ut mot gårdsplassen. Gjennom vinduene skimtes lenger borte takene på de store uthus….... Over gulvet ute i gangen et lyst teppe med stormønstrede blomster. Samme slags teppe innover salens gulv. De store dobbeltdører mellom gang og sal er åpne. Fra salen fører dører inn til begge sider. Taket er dekorert En lek av amoriner mellom blomstergirlandere. Farvene oppfrisket. Girlanderne løper videre nedover til store speil, festet i veggene, Veggene er rødlighvite med gull….. ……….Salen ligger i halvmørke.” Slik er Bjørnstjerne Bjørnsons knappe sceografiinstruksjoner til andre akt i hans drama ”Paul Lange og Tora Parsberg” fra 1898. Og nå er vi her, hos Paul Lange og Tora Parsberg.
    [Show full text]
  • Persecution, Collaboration, Resistance
    Münsteraner Schriften zur zeitgenössischen Musik 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ›Reichskommissariat Norwegen‹ (1940–45) Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik Edited by Michael Custodis Volume 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ‘Reichskommissariat Norwegen’ (1940–45) Waxmann 2020 Münster x New York The publication was supported by the Deutsche Forschungsgemeinschaft , the Grieg Research Centre and the Westfälische Wilhelms-Universität Münster as well as the Open Access Publication Fund of the University of Münster. Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek Th e Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografi e; detailed bibliographic data are available in the Internet at http://dnb.dnb.de Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik, Volume 5 Print-ISBN 978-3-8309-4130-9 E-Book-ISBN 978-3-8309-9130-4 DOI: https://doi.org/10.31244/9783830991304 CC BY-NC-SA 4.0 Waxmann Verlag GmbH, 2020 Steinfurter Straße 555, 48159 Münster www.waxmann.com [email protected] Cover design: Pleßmann Design, Ascheberg Cover pictures: © Hjemmefrontarkivet, HA HHI DK DECA_0001_44, saddle of sources regarding the Norwegian resistance; Riksarkivet, Oslo, RA/RAFA-3309/U 39A/ 4/4-7, img 197, Atlantic Presse- bilderdienst 12. February 1942: Th e newly appointed Norwegian NS prime minister Vidkun Quisling (on the right) and Reichskomissar Josef Terboven (on the left ) walking along the front of an honorary
    [Show full text]
  • Russland I Norsk Presse
    RUSSLAND I NORSK PRESSE En undersøkelse av hovedstadsavisene i perioden 1880 – 1905 Jan-Tore Berghei Mastergradsoppgave i historie Institutt for historie og religionsvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Universitetet i Tromsø Høsten 2010 II JA, SÆT, AT HAN KOM! Ja, snart kommer russen, den farlige bussen, paa røvertog ruvende, allting opslugende. Men SCHIBSTED er rolig, Med staalhvasse poter han værger oss trolig han skriver os noter, med skydset det kjendte, som varsler den nære krig! om – noget os hændte Saa lad os kun smede Pyt, lad ham kun komme de løgne saa lede med faner og tromme, og tirre det vældige trold! med digre kanoner og skarpe patroner. Alligevel, -- om nu Vi er sgu'ke bange, hr. RUSLAND, han kom nu for vi har den lange og greb os i nakken, kanon, - som – gik tilbunds! hvem skyldte vi takken? Svar DIETZ os og FRIELE; Og vi har majorer da kunde I smile, med sabel og sporer, mens HØITOMT tog – benene fat! bedækket med stjerner; de landet nok værner Vel taber de hodet det har de i blodet Ja, SOMMERFELT ved det, han! Gustav Lærum, illustrasjon (se forsiden) og sang fra bladet Tyrihans, 1892, nr. 20 III IV FORORD «Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den.» Dette skrev Knut Hamsun om hovedstaden vår i romanen Sult fra 1890. Gjennom arbeidet med denne oppgaven har jeg blitt tatt tilbake i tid, nettopp til denne forunderlige by – med dens unike personligheter, raske utvikling og sterke politiske motsetninger. I år er det 150 år siden Aftenposten ble stiftet, og 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde.
    [Show full text]
  • Historiska Epoker I Sverige Och Världen
    Historiska epoker i Sverige och världen Apor och halvapor - primater - framträdde (ca 70 miljoner år sedan). Dinosaurierna dog ut (65 miljoner år sedan). Ramapithecus, varelse som kunde klättra i träd och leva på marken (10-14 miljoner år sedan). Människoapan Lucy (Australopithecus afarensis) levde (3 miljoner år sedan). Homo habilis - den händiga människan, kunde använda redskap (2 miljoner år sedan). Homo erectus - den upprätta människan, kände till bruket av elden. Spred sig över jordklotet, från Afrika till Asien och Europa (1,3 miljoner - 300 000 år sedan). Homo sapiens neanderthalensis - neanderthalmänniskan, den vetande människan, hade förfinade verktyg och ritualer (100 000 - dog ut 30 000 år sedan). Homo sapiens sapiens - den moderna människan, konkurrerade ut neanderthalmänniskan ? språk, bättre jaktmetoder (50 000 år sedan - nu). Äldre stenåldern (40 000 f Kr, i Sverige 11 000 f Kr - 4200 f Kr) "Jägarstenåldern" Venus från Willendorf (modergudinna, 20-30 000 år sedan). Homo sapiens sapiens spreds över jordklotet. Amerika koloniserades av människor (28 000 f Kr). Naturmotiv i Lascaux-grottan i Frankrike (15 000 år f Kr). Världens äldsta stad, Jeriko i nuvarande Jordanien (8350 f Kr). Jordbruket uppstod i Mellanöstern (8000 f Kr). Isen började försvinna i Norden (8000 f Kr). Catal Hüyük i Mindre Asien (Turkiet) (6250 f Kr). I Skåne levde kanske 400 människor (6000 f Kr). Människor slog sig ned vid Nilen i Egypten som jordbrukare (5000 f Kr). Civilisation uppstod kring Gula floden (Huang-he) i Kina (5000 f Kr). Yngre stenåldern (i Sverige 4200 f Kr - 1800 f Kr) Jordbrukarstenåldern Människor kom till Mesopotamien (4000 f Kr).
    [Show full text]
  • Kingdom of Sweden
    Johan Maltesson A Visitor´s Factbook on the KINGDOM OF SWEDEN © Johan Maltesson Johan Maltesson A Visitor’s Factbook to the Kingdom of Sweden Helsingborg, Sweden 2017 Preface This little publication is a condensed facts guide to Sweden, foremost intended for visitors to Sweden, as well as for persons who are merely interested in learning more about this fascinating, multifacetted and sadly all too unknown country. This book’s main focus is thus on things that might interest a visitor. Included are: Basic facts about Sweden Society and politics Culture, sports and religion Languages Science and education Media Transportation Nature and geography, including an extensive taxonomic list of Swedish terrestrial vertebrate animals An overview of Sweden’s history Lists of Swedish monarchs, prime ministers and persons of interest The most common Swedish given names and surnames A small dictionary of common words and phrases, including a small pronounciation guide Brief individual overviews of all of the 21 administrative counties of Sweden … and more... Wishing You a pleasant journey! Some notes... National and county population numbers are as of December 31 2016. Political parties and government are as of April 2017. New elections are to be held in September 2018. City population number are as of December 31 2015, and denotes contiguous urban areas – without regard to administra- tive division. Sports teams listed are those participating in the highest league of their respective sport – for soccer as of the 2017 season and for ice hockey and handball as of the 2016-2017 season. The ”most common names” listed are as of December 31 2016.
    [Show full text]
  • Romantik 07 2018
    van Gerven, Journal for the Study of Romanticisms (2018), Volume 07, DOI 10.14220/jsor.2018.7.1.17 Timvan Gerven (University of Amsterdam) WhoseTordenskjold?The Fluctuating Identities of an Eighteenth-Century Naval Hero in Nineteenth-Century Cultural Nationalisms Abstract The naval hero Peter Wessel Tordenskjold (1690–1720) wasone of the most celebrated historical figures in both nineteenth-century Norway and Denmark. This double national cultivation gavecause for an ongoing feud between Danish and Norwegian historians concerninghis true fatherland.Atthe same time, the uncertaintysurrounding his exact nationality offered awealth of material for narratives of Dano-Norwegian, and even pan- Scandinavian rapprochement. This article explores Tordenskjold’strack record as afigure of nationalcultivation by treating him as adynamic and transnationalmemory site (lieu de mémoire).Itwill be demonstrated that the contestation surrounding the ownership of his memory formed an importantmotivation for the rich artistic cultivation of this national hero, while the symbolic meaning attributedtohim wassubjected to the ideological needs of the individuals and groupsappropriatinghim. As such, Tordenskjold came to be alternately ingrained in Danish, Norwegian, Dano-Norwegian,and Scandinavian frameworks ac- cording to the relevant political and social circumstances. Keywords Peter Wessel Tordenskjold, Cultural memory, Cultivation of culture, National heroes, Lieu de mémoire Introduction Peter Wessel Tordenskjold (1690–1720) belongs to the most beloved and most cultivated national heroes in nineteenth-century Denmark and Norway. The list of songs, poems, stories, plays, novels, and biographies featuring the vice admiral in the leading role is aparticularly long one and includes works by such prominent authors as Adam Oehlenschläger, B. S. Ingemann, and Henrik Hertz.
    [Show full text]
  • Utvidet Stikkordregister
    Utvidet stikkordregister Artikkeloversikt i Årboka fra 1993 til 2018 –ASBJØRN NORDGÅRD – ... mye om stort og smått fra Egge og resten av verden I løpet av de 24 årene Egge historielag har utgitt Årbok har det blitt skrevet et hundretalls artikler om små og store begivenheter som på en eller annen måte omhandler Egge. Her er en kortfattet oversikt over alle artiklene som har blitt publisert i Egge historielags årbok: Årbok 1993 (1. årgang): • Egge kirke, nedrevet og gjenoppbygd i 1870. (Charles Karlsen): Først i 1588 nevnes Egge kirke, og under besiktigelsen i 1664 går det fram at det er ei stavkirke. Den ble revet i 1675. En ny korskirke av tre ble bygd umiddelbart, To år senere I 1768 slo lynet ned i kika og den brant ned. I 1769/70 fikk Rasmus Lyng på Gjævran satt opp en ny kirke. Denne sto til 1870 da den ble revet. Ny kirke sto klar til bruk i november samme år • Gjævranbrannen i 1929. (Charles Karlsen): En sen høstkveld i 1929 brant det på Gjævran. I ukene etter ble det et uhyggelig etter - spill hvor kvenen Anders Pedersen ble beskylt for å ha startet brannen. Forfatteren har også snakket med hans kone Andrea Pedersen (Finn-Andrea) som bodde i Eggebogen. Se også årbok for 2016. • «Hu Andrea»- en artikkel om Andrea Pedersen. (Charles Karlsen): Kort artikkel om «hu Andrea», vaskekona som var gift med Anders Pedersen. • Kjempen Jakob Lund. (Charles Karlsen): I det norsk-amerikanske bladet «Skandinaven» ble Jakob Lund fra Lund presentert som en av Innherreds sterkeste menn. En forfatter som skrev under med NCL hev - det å ha vært gjeter på gården og gir en god beskrivelse av Jakob i en artikkel.
    [Show full text]
  • Government Earmarks SEK 1 Million for Promotion Initiatives Swedish Music, Fashion and Digital Games Are a Few Industries That Can Promote the Image of Sweden Abroad
    2010 Press release 31 August 2010 Ministry for Foreign Affairs Music and fashion to put Sweden on the map - Government earmarks SEK 1 million for promotion initiatives Swedish music, fashion and digital games are a few industries that can promote the image of Sweden abroad. They are three creative industries that have a good reputation beyond our borders, and there is a great deal of interest in them. This is why the Government is now investing even more in the experience industry, especially since we have seen that activities previously conducted abroad have generated a lot of interest and received a positive response. These investments have helped to attract more tourists to Sweden and created an interest among foreign entrepreneurs in business opportunities. Our talented songwriters, designers and others involved in the experience industry abroad have helped to put Sweden on the world map. For a small country, Sweden has a strong position as an exporter of music - we are ranked fifth after other countries such as the United States and the United Kingdom. The music business is an important part of the Swedish experience industry, which is an expanding export industry and a major growth sector. In 2009, the experience industry accounted for over 5 per cent of Sweden's GDP, and it employs 280 000 people. "We have seen that the experience industry is very important for people's image of Sweden abroad. When I'm out travelling, I often hear how people associate Sweden with Abba, Max Martin, Robyn, DICE and Odd Molly. This is why it's really important that we promote this sector, so that we can become even stronger and more talked about beyond our borders," says Minister for Trade Ewa Björling, who is responsible for promoting the image of Sweden.
    [Show full text]
  • Særtrykk Om Anna Rogstad
    Særtrykk100-års om Anna dag for Rogstad FØRSTE KVINNE PÅ STORTINGET Men to herrer nektet å reise seg. 17. mars 2011 markeres et viktig jubileum. Da er det hundre år siden en kvinne møtte for aller første gang i Norges Storting. Stolthet og glede? Javisst, blant kvinnesakskvinner på galleriet. Men, og det skal ikke forties, da Anne Rogstad for første gang tok sete i Stortinget i 1911, og presidenten holdt tale om det merkverdige som var skjedd, og representantene reiste seg i begeistring – eller høflig het – var det to som demonstrativt ble sittende. Som Aftenposten skriver 18. mars, ”Det vakte en del omtale, at representantene Rinde og Sæbø demonstrerte ved å bli sittende under talen.” Men årsaken til at to ble sittende, var ikke en pro­ test mot den kvinnelige representanten. Tvert om, de ble sittende i protest, fordi de ville ha alminne­ lig stemmerett for kvinner, ikke en rett som var begrenset til kvinner med en viss inntekt. Eyolf Soot: Anna Rogstad, 1914. Maleriet henger på Stortinget. Foto: Teigens Fotoatelier Anna Rogstad, kjent og respektert lærer, kom på tinget før alminnelig stemmerett ble innført. Det hadde seg slik: Ved Stortingsvalget i 1909 hadde kvinner for første gang stemmerett og valgbarhet etter reformen i 1907. Reformen ga ikke kvinner allmenn stem­ merett. Retten ble begrenset til de som betalte skatt av en viss inntekt eller hadde ektefelle som gjorde det. Og striden var heftig. Anna Rogstad ble valgt som Norges første Tegning i Aftenposten 18. mars 1911 kvinnelige vararepresentant til Stortinget. Hun av Brynjulf Larsson representerte Frisinnede Venstre (Fr.V.) og stilte Anna Rogstad – første kvinne på Stortinget Stortingets bildearkiv.
    [Show full text]
  • Fra Stortingets Konge Til Kongens Mann Johan Sverdrup Som Regjeringssjef (1884-1889)
    Fra Stortingets konge til Kongens mann Johan Sverdrup som regjeringssjef (1884-1889) Masteroppgave ved institutt for arkeologi, konservering og historie Gabrielle Legrand Gjerdset Høst 2016 II Fra Stortingets konge til Kongens mann Johan Sverdrup som regjeringssjef (1884-1889). III IV Copyright: Gabrielle Legrand Gjerdset 2016 Fra Stortingets konge til Kongens mann Johan Sverdrup som statsminister (1884-1889) Gabrielle Legrand Gjerdset Forsidebilde: Statsministerens kontor http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo V VI Johan Sverdrup brugte fem Aar til sit eget Ministeriums Fald. Med store Forventninger var dets Dannelse hilset. Stille og rolig blev det stedet til Hvile, og Ingen tænkte bagefter paa igjen at kalde det til Livet. Yngvar Nielsen, Fra Johan Sverdrups Dage. Oplevelser og Optegnelser 1884- 1889, (Kristiania: Gyldendal 1913), 175. VII VIII Forord Etter to år, og tre hakk sterkere kontaktlinser enn ved utgangspunktet, er det på tide å avrunde et spennende og givende dypdykk i Johan Sverdrups liv og i 1880-tallets politiske miljø. Å bli kjent med arkivene, sette seg inn i litteraturen og forsøke å danne seg et bilde av en svært turbulent periode i norsk politisk historie har vært veldig gøy, til tider frustrerende, men mest av alt gitt lyst til å vite enda mer. Når punktum settes for denne gang, går først og fremst en stor takk min til kunnskapsrike veileder Odd Arvid Storsveen, som har inspirert, motivert og bidratt med svært grundige tilbakemeldinger og gode samtaler. Takknemlighet rettes også til Anniken Hareide og Silje Jeanette Mølmen som har lest store mengder tekst og bidratt med verdifulle kommentarer i en viktig fase av arbeidet.
    [Show full text]