Kvinnesaksnytt 2010-2

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kvinnesaksnytt 2010-2 Kvinnesaksnytt Nr. 2–2010 61. årgang Innhold 126 år Dagens fokus: • Vold mot kvinner 2 • Søstre under Afrikas sol 4 • Mot kjønnsapartheid i Iran 6 • Trygghet for kvinner? 8 • Vellykt forbud mot sexkjøp 10 • Nytt håp for mødre 11 • Sexpress krever tiltak 13 • Kvinnebildet i reklamen 16 • FNs kvinnekonvensjon 17 Internasjonalt: • Kvinners rett til arbeid 17 • UN Women 34 • Fikk vi likelønn? 19 • Rapportering til FN 37 • Diskriminerende pensjonsreform 20 • International Alliance of Women 38 Apropos historien: Organisasjonsarbeid: • Jubileer 2013 21 • NKF og lokallagene 40 • Anna Rogstad 22 • Kalender 2011 42 • Bjørnson og kvinnekamp 27 • Nye medlemmer 42 • Grashoppe og maur 29 • Litt moro 43 • Gøril Strømholm, ”Ungene våre” ”Jentungen og krigen” 31 • Barn skal ikke (bare) dyrkes 44 • Storverk om sjøens kvinner 32 • Kamp mot autoritære regimer 45 DAGENS FOKUS DAGENS FOKUS VOLD MOT KVINNER Käthe Kollwitz Kvinnebevegelsen har bekjempet vold mot æresdrap og medgiftsmord, er utbredt, og mange kvinner i årtier, og Norsk Kvinnesaksforening jenter og kvinner forhindres fra å få nødvendig engasjerte seg helt fra begynnelsen av. Forenin­ medisinsk hjelp blant annet i forbindelse med gen krevde sikkerhet for kvinner på gata, slutt på svangerskap og fødsel. I noen land blir nyfødte offentlig prostitusjon og ansettelse av kvinner i jentebarn drept, eller det foretas kjønnsbestemt politi og fengselsvesen for å beskytte det kvinnelig abort. Fysisk, seksuell og psykologisk vold, inklu­ klientellet. Opp gjennom årene ble det lagt vekt dert tortur og tvangssterilisering, utøves av stater på seksualopplysning, prevensjon og adgang til og offentlige instanser. Men også på arbeidsplas­ abort for å befri kvinner fra seksuell fornedrelse, ser, i skoler og fritidsorganisasjoner, som idrett, i fødeplikt, fysisk skade og død. NKF arbeider i massemedier og på Internett, opplever kvinner og forhold til norsk opinion og norske myndighe­ jenter at de selv eller andre blir seksuelt trakassert. ter, men foreningen har også et internasjonalt perspektiv og bidrar til bekjempelsen av vold mot Fra Irak til krisesentre kvinner gjennom FOKUS, International Alliance of Voldens mange ansikter Norsk kvinnesaksforening har de seinere år Women, IAW, og FN. Käthe Kollwitz Vold mot kvinner forårsaker lidelse, forkorter liv engasjert seg mot kvinneundertrykkingen i Irak og etterlater talløse kvinner i smerte og frykt i alle og Iran og mot krigen mot kvinner i Demokratisk FN og kvinnebevegelsen samarbeider basert forbrytelser, og Sikkerhetsrådets resolusjon deler av verden. Samtidig bidrar den til å bevare Kongo. I Montenegro har vi støttet Kvinnenes Problemene fikk økt oppmerksomhet på verdens­ 1325 om kvinner, fred og sikkerhet i år 2000 var kvinners underordnete stilling. Volden kan være Trygge Hus både faglig og finansielt. Vi bekjemper basis på den store internasjonale kvinnekonferan­ en milepæl i bekjempelsen av vold mot kvinner i fysisk, seksuell, psykologisk og økonomisk. Og den omskjæring av jentebarn og arbeider for å bedre sen i Mexico i 1975, og i årene som fulgte, ble væpnet konflikt. kan ta ulike former: fra direkte fysisk maktbruk og forholdene under svangerskap og fødsel både her vold mot kvinner et stadig mer sentralt tema i frihetsberøvelse til vanskjøtsel, trusler om vold og til lands og i andre land. Vi går mot barneekte­ kvinnekampen internasjonalt og i FN. Det tok Ban Ki-Moon går i bresjen subtil psykologisk manipulering. Og den arter seg skap, stedfortrederekteskap og tvangsekteskap, tid, men kvinnebevegelsen var svært aktiv, og FNs I 2006 vedtok FN et omfattende handlingsopplegg, forskjellig i ulike land og kulturer. Den teknolo­ mot menneskehandel og prostitusjon. NKF utgjør verdenskonferanse om menneskerettigheter i Wien og i 2008 lanserte FNs generalsekretær Ban Ki­ giske utviklingen har også ført med seg nye former en aktiv del av krisesenterbevegelsen, og vi støttet i 1993 aksepterte vold mot kvinner som en form Moon selv en flerårig kampanje for å bekjempe vold for misbruk og utbytting, blant annet knyttet til lovforslaget om kriminalisering av sexkjøp her til for diskriminering og et brudd på menneskerettig­ mot kvinner, UNITE (www.un.org/womenwatch). våpen, TV og Internett. lands. Vi går også mot verneplikt for kvinner. Nylig hetene. FNs generalforsamling fulgte opp og Det ble utnevnt en styrings gruppe på høyt nivå med Den vanligste volden mot kvinner rundt om har vi begynt å se nærmere på seksualiseringen og vedtok samme år en FN­erklæring om å avskaffe representanter fra ulike FN­organisasjoner ledet av i verden blir utøvd av en intim partner og kan skjønnshetstyranniet jentebarn og unge kvinner vold mot kvinner. I 1994 ble det utnevnt en spesiell FNs visegeneralsekretær, Asha­Rose Migiro. Kvinne­ stundom føre til døden. Det er anslått av en av fem utsettes for i dagens Norge (se Kvinnesaksnytt på FN­rapportør, og etter kvinnekonferansen i Beijing nettverket internt i FN ble mobilisert, og det ble opp­ kvinner verden over blir utsatt for voldtekt i løpet www.kvinnesak.no). i 1995 påtok FN som helhet seg en global leder­ nevnt et internasjonalt nettverk av mannlige ledere: av sitt liv. Og en utstrakt menneskehandel tvinger I dette nummeret av Kvinnesaksnytt fokuserer rolle i kampen mot vold mot kvinner. politikere, aktivister i sivilt samfunn, religiøse ledere kvinner inn i prostitusjon. I væpnet konflikt vi på enkelte nyere og noen vedvarende volds­ FN fikk foretatt studier, vedtok anbefalinger og og kulturpersonligheter fra ulike land som skulle brukes voldtekt som en krigstaktikk, som rammer former i vårt eget og andre land. De er av svært satte i verk tiltak. 25. november ble gjort til den gå i bresjen, skape publisitet og få i gang tiltak mot millioner mennesker, fortrinnsvis kvinner og jen­ forskjellig karakter, men de innebærer alvorlige internasjonale dagen for bekjempelse av vold mot vold rundt om i verden. Norges justisminister Knut ter. I mange land risikerer kvinner som ikke kan krenkelser av kvinners verdighet og overgrep mot kvinner. Det ble organisert globale kampanjer, og Storberget ble med i nettverket, og i en rekke land si nei eller beskytte seg, å bli ødelagt innvendig og jenters og kvinners liv og helse. fokus ble spesielt rettet mot voldtekt. De interna­ har menn orga nisert seg i tillegg til kvinner for å få få HIV/AIDS. Skadelige tradisjonelle skikker, som sjonale domstolene behandlet flere typer seksuelt slutt på voldsbruken. tidlig ekteskap, tvangsekteskap og omskjæring, Torild Skard, leder 2 3 DAGENS FOKUS DAGENS FOKUS Søstre under Afrikas sol: Brutal MILITS HERJER OG DREPER I ØST-KONGO, OG OVERGREPENE FORTIES Krigen i Demokratisk Kongo, DRC, regnes som men har bare en femdel av innbyggertallet, om den dødeligste sia 2. verdenskrig med massive lag 60­70 millioner. Ekvator går tvers gjennom lidelser og et sted mellom 900 000 og 5,4 millioner landet, og regnskogen i DRC er verdens neststør­ døde, nesten halvparten barn. Voldtekt og annen ste. Det er stor nedbør og de fleste tordenværene i Han styrte som enehersker og utbyttet landet til men er blitt en regional trussel. Mer enn 400.000 seksuell vold er blitt den verste i verden. Bare det verden. Vannet samler seg i Kongo­elva, som er den han ble tvunget bort i 1997. mennesker har flyktet fra sine hjem sia 2008, mens siste året er mer enn 17 500 kvinner voldtatt. neststørste i verden etter Amasonas, og de store sjø­ I dag er forventet levealder bare 41 år, og ikke rebellene har herjet i avsidesliggende landsbyer i Selv om det ble avtalt fred i 2003, fortsetter ene i Øst­Kongo. Opprinnelig var landet befolket av mer enn en tredel av barna begynner på skole. DRC, Sudan and den Sentral afrikanske republikk. kampene mellom ulike grupper. Lovløsheten rår. jegere, samlere og jordbrukere. Ut av landsbyer og Kommunikasjonene er elendige, og regjeringen i Unge menn med gevær kan dukke opp når som klaner vokste det fram kongedømmer som strakte Kinshasa har lite styring med resten av landet. Overgrepene blir oversett helst og ta seg til rette. Kvinner og barn lever i seg over store områder. I dag har DRC 250 ulike LRA er kjent for sin ekstreme brutalitet konstant frykt selv i sin egen landsby. Ingen etniske grupper med 700 lokale språk og dialekter. Kaotisk krig og gjennomfører omfattende massakre beskytter dem mot overgrep, og ingen forfølger Øst­Kongo er vakkert med fjell og inn­ – som omverden kjenner lite til. DRC overgriperne. Hundretusen har flyktet og bor i Rike og utbyttet sjøer. Men i 1996 slo spenninger fra er langt fra de vestlige land, og medi­ leire. Men også her rår usikkerhet. Menn som DRC er utrolig rikt fra naturens hånd, men be­ borgerkrigen og folkemordet i nabolan­ ene svikter Øst­Kongo. Hadde det vært i beskyttere skulle være, har selv forgrepet seg. folkningen hører til verdens fattigste. Portugiserne det Rwanda over i Øst­Kongo. Hutu milits Europa, hadde journalister stått i kø for å kom på 1400­tallet og tok titusenvis av slaver. flyktet inn i DRC, der de sammen med kon­ lage reportasjer. Nå får knapt noen informasjon Bestemødre for fred Etter på utbyttet kong Leopold og belgi­ golesiske styrker bekjempet kongolesiske tutsier. om hva som skjer – selv ikke en massevoldtekt på sammen med NKF, IKFF (Internasjonal erne både folk og ressurser. Belgierne Så invaderte militære fra Rwanda og Uganda med nyttåtsdag 2011. Og DRC fanges i en vond sirkel. Kvinneliga for fred og frihet) og PAWA gjorde nesten ingen ting for å moderni­ tutsi milits for å bekjempe hutuene. De siste årene Fordi verdensopinionen lite vet, blir det lite press (Panafrican Women’s Association in sere landet. Det ble bygd noen veier og er Herrens motstandshær (LRA) blitt den dødeligste på handling og så fortsetter volden og lidelsene. FN Norway) rettet søkelyset på volden mot jernbaner, mens private selskaper utvant militsen. LRA er opprinnelig fra Nord­Uganda, har fredsbevarende styrker og forsøker å mobili­ kvinner i DRC på et stort møte i Litteratur­ kopper, diamanter og mineraler. Skolegang sere verdenssamfunnet mot volden, men støter på huset i Oslo 4.
Recommended publications
  • Særtrykk Om Anna Rogstad
    Særtrykk100-års om Anna dag for Rogstad FØRSTE KVINNE PÅ STORTINGET Men to herrer nektet å reise seg. 17. mars 2011 markeres et viktig jubileum. Da er det hundre år siden en kvinne møtte for aller første gang i Norges Storting. Stolthet og glede? Javisst, blant kvinnesakskvinner på galleriet. Men, og det skal ikke forties, da Anne Rogstad for første gang tok sete i Stortinget i 1911, og presidenten holdt tale om det merkverdige som var skjedd, og representantene reiste seg i begeistring – eller høflig het – var det to som demonstrativt ble sittende. Som Aftenposten skriver 18. mars, ”Det vakte en del omtale, at representantene Rinde og Sæbø demonstrerte ved å bli sittende under talen.” Men årsaken til at to ble sittende, var ikke en pro­ test mot den kvinnelige representanten. Tvert om, de ble sittende i protest, fordi de ville ha alminne­ lig stemmerett for kvinner, ikke en rett som var begrenset til kvinner med en viss inntekt. Eyolf Soot: Anna Rogstad, 1914. Maleriet henger på Stortinget. Foto: Teigens Fotoatelier Anna Rogstad, kjent og respektert lærer, kom på tinget før alminnelig stemmerett ble innført. Det hadde seg slik: Ved Stortingsvalget i 1909 hadde kvinner for første gang stemmerett og valgbarhet etter reformen i 1907. Reformen ga ikke kvinner allmenn stem­ merett. Retten ble begrenset til de som betalte skatt av en viss inntekt eller hadde ektefelle som gjorde det. Og striden var heftig. Anna Rogstad ble valgt som Norges første Tegning i Aftenposten 18. mars 1911 kvinnelige vararepresentant til Stortinget. Hun av Brynjulf Larsson representerte Frisinnede Venstre (Fr.V.) og stilte Anna Rogstad – første kvinne på Stortinget Stortingets bildearkiv.
    [Show full text]
  • Kvinnesaksnytt 2009-2
    Kvinnesaksnytt Nr. 2–2009 60. årgang Innhold 125 år Leder: Et blandet jubileumsår 2 Takk til MIRA-senteret 3 Glimt fra historien: 125 års jubileet: • En halv historie 4 • Markeringen av NKFs 125 år 29 • Kvinnesaksrap 6 • Hurra for kvinnesaken 30 • Amalie Skram 8 • Feministisk økonomi 31 • Betzy Kjelsberg 10 • Kvinnesak, makt og språk 34 • NKFs radarpar 12 • Internasjonalt samarbeid 36 • Under falskt flagg 13 • Flerstemt feminisme? 38 • Eva Kolstad 14 • Kurdisk feminisme 40 • Harriet Holter 16 • Samisk feminisme 42 • Kollektivhus og abort 18 • Kvinners kropp 44 • Ny Gina Krog-pris 19 • Sekstimersdagen 46 • Spor etter NKF 20 • Nye medlemmer 47 • NKF 1984–2009 22 • Gina Krog-prisen 2009 48 • Ledere i NKF 23 • Æresmedlem 50 • Likestillingslova 30 år 24 • Ebba Haslund 51 • Kvinners makt og avmakt i Afrika 26 Lederen har ordet nivå, ledet av Stortingspresidenten, for å få et skik- NKFs 125 års jubileum ble markert av NTB og kelig grunnlovsjubileum i 2014. Fokus skulle være A-pressa, NRK radio, Dagsavisen, Klassekampen og Et blandet jubileumsår på demokrati. Men hundreårsjubileet for 1913, som Ny Tid. Viktige medier valgte å fortie oss. Og Mor- var det endelig gjennombruddet for demokratiet, genbladet trykket en artikkel om H. E. Berner som I jubileumsåret hadde Norsk Kvinnesaksforening mellom kvinner og menn, og barnehagesatsingen fordi alle voksne da fikk stemmerett, ble oversett. Det var svært ensidig (se vedlagte kommentar). gleden av å oppleve at FNs kvinnekonvensjon ble er en milepæl. Men det 74 sider lange dokumentet gjaldt ”bare kvinner”. Vårt krav ble sendt til Barne- Norsk Kvinnesaksforening skal sannelig ikke bli inkorporert i menneskerettslova.
    [Show full text]
  • Ane Høyem: "Fra Tvil Til Triumf. Kvinnebevegelsens Internasjonale
    FRA TVIL TIL TRIUMF Kvinnebevegelsens internasjonale engasjement 1884-1913 Ane Høyem Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2013 © Ane Høyem 2013 Fra Tvil til Triumf Kvinnebevegelsens internasjonale engasjement 1884-1913. Ane Høyem http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II III IV Forord Jeg vil først og fremst takke professor Gro Hagemann for veiledning, inspirasjon, interessante samtaler og råd. Dernest vil jeg takke professor Hilde Sandvik som var min veileder i første del av masterstudiet. Takk, Hilde, for at du inspirerte meg til å skrive om det internasjonale arbeidet til kvinnebevegelsen! Jeg vil også takke kollokviegruppene til Sandvik og Hagemann for støtte og lesing underveis, samt øvrige medstudenter på masterprogrammet. Spesielt vil jeg takke Linn Annette Lund Thorsen, og Miriam Finset for verdifulle innspill og korrekturlesing. De ansatte ved spesiallesesalene på Gunnerusbiblioteket i Trondheim og Nasjonalbiblioteket i Oslo fortjener også takk. Familien min skal også ha en stor takk. Min mor Jørun, min bror Sivert og kjæresten min Henrik har på ulike vis bidratt med oppmuntring, råd og lesing i løpet av prosessen. Jeg vil også takke onkel Olav og Bodil for støtte under de mange arkivreisene til Trondheim. I tillegg vil jeg rette en spesiell takk til Solveig Onsøien og Anders Svensson. Uten deres hjelp hadde ikke dette blitt noe av. Fremfor alt føler jeg en stor takknemlighet overfor de kvinnene jeg har blitt kjent med gjennom arbeidet med denne masteroppgaven, og da spesielt Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam. Ane Høyem, november 2013. V Forkortelser: International Council of Women forkortes til ICW.
    [Show full text]
  • Marie-Sannem-Th ... Ter-S-Thesis-Fall-2020.Pdf
    Accepting the Challenge: the Story of the First Three Women Delegates to the League of Nations Marie Sannem Thoring Master’s thesis in Peace and Conflict Studies, Department of Archaeology, Conservation and History UNIVERSITY OF OSLO Fall 2020 Word count: 31,688 Frontpage photo: Kristine Bonnevie, Anna Bugge-Wicksell and Henni Forchhammer at Geneva, Kvindehistorisk Samling, Statsbiblioteket at Århus, Denmark. Accepting the Challenge: the Story of the First Three Women Delegates to the League of Nations Kristine Bonnevie, Anna Bugge-Wicksell and Henni Forchhammer at Geneva. © Marie Sannem Thoring 2020 Accepting the Challenge: the Story of the First Three Women Delegates to the League of Nations Marie Sannem Thoring http://www.duo.uio.no/ Abstract During the first public meeting of the League of Nations in 1920, three Scandinavian women sat amongst the almost 250 men ready to participate in the international negotiations to secure the newly found peace. Despite being few, these three women represented the expectations of thousands of women as they entered an arena which had never before been accessible to women. This thesis examines the participation of these three women during their years as members of the League of Nations. It finds that despite the women only taking part in the humanitarian questions of the League, their role in these matters were not insignificant. They may have been intended to only serve a symbolic role by their respective governments, but each of the three women would end up contributing to different matters handled by the League, despite being unable to make changes to the League’s larger political objectives.
    [Show full text]
  • Kvinner Som Gjekk Føre
    Kvinner som gjekk føre Ei utstilling ved Bibliotek for humaniora Universitetsbiblioteket i Bergen 2013 Kvinner som gjekk føre I år er det 100 år sidan kvinner i Noreg fekk full stemmerett på like vilkår som menn. Universitetsbiblioteket i Bergen, Bibliotek for humaniora vil markere jubileet med ei utstilling vi har kalla "Kvinner som gjekk føre". Med utgangspunkt i Universitetsbibliotekets eigne samlingar fokuserer vi her på nokre av dei sterke og frie kvinnene som gjekk først i kampen når det gjaldt like rettar for kvinner og menn, som var pionerar på sine felt og opptatt av kvinners frigjering. Dei var føregangskvinner. Dei synte handlekraft og handlingsvilje, uansett om dei var direkte eller indirekte engasjerte i det politiske arbeidet for full stemmerett. Dette gjeld både Camilla Collett, Aasta Hansteen, Ragna Nielsen, Randi Blehr, Rachel Grepp, Fernanda Nissen, Hulda Garborg og Bolette C. Pavels Larsen. I tillegg til dei føregangskvinnene vi tek med i utstillinga, må vi nemne tre kvinner som alle var svært sentrale i kampen for at kvinner fekk full stemmerett i 1913: Gina Krog, Anna Rogstad og Fredrikke Marie Qvam. To menn kan òg nemnast: Hagbard Berner og Viggo Ullmann. © Universitetsbiblioteket i Bergen, www.uib.no/ub Tekst: Jan Olav Gatland, Bibliotek for humaniora Formgjeving: Pedro Vásquez, Manuskript- og librarsamlingane Omslag: Pedro Vásquez Katalogen er også tilgjengeleg på UBs heimeside. Første kvinne legg stemmeseddelen i urna ved kommunevalget i 1910. Foto: Oslo Museum. Camilla Collett Ragna Nielsen Camilla Collett (f. Wergeland 1813- Ragna Nielsen (f. Ullmann, 1845-1924) var 1895) er den av følgjande kvinner pedagog og kvinnesaksforkjempar. Ho var ein som helst skulle hatt si eiga utstilling, av grunnleggjarane av Norsk ikkje minst fordi ho i år har 200- Kvinnesaksforening i 1884 der ho var leiar i årsjubileum.
    [Show full text]
  • The Birth of a Welfare State: Feminists, Midwives, Working Women and the Fight for Norwegian Maternity Leave, 1880-1940
    The Birth of a Welfare State: Feminists, Midwives, Working Women and the Fight for Norwegian Maternity Leave, 1880-1940 DISSERTATION Presented in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree Doctor of Philosophy in the Graduate School of The Ohio State University By Anna M. Peterson Graduate Program in History The Ohio State University 2013 Dissertation Committee: Birgitte Søland, Advisor Robin Judd Susan Hartmann Copyright by Anna M. Peterson 2013 Abstract This dissertation analyzes interactions between politicians, bureaucrats and diverse groups of women over the issue of maternity legislation in Norway between 1880 and 1940. It adds to a rich historiographic debate on welfare state development, women’s roles in the creation of welfare policies, the Scandinavian model of welfare and the institutionalization of women’s birth experiences. During the sixty years that this study encompasses, Norwegian maternity legislation underwent drastic and dynamic changes. From their initial implementation in 1892, maternity policies expanded in coverage, application and protections. This dissertation traces the history of this development along several lines, including local and national political processes and women’s collective and individual influence. While women’s access to maternity provisions steadily increased during this period, these achievements were fraught with struggles. Historical context shaped the types of arguments women could use to advance political debates about maternity. In many cases, these hindrances led to the creation of policies that promoted maternity legislation at the expense of certain groups of women’s autonomy. ii Women did not act as a monolithic group when it came to maternity policies. Feminists, midwives and working women actively participated in the creation of Norwegian maternity policies and adapted them to fit their particular needs and interests.
    [Show full text]
  • Arkivmagasinet 2/13
    2/13 I N F O R M A S J O N F R A R I K S A R K I V A R E N Tema: Stemmerett og valg ’’Midt i ilden’’ – Aasta Hansteen Kulturminne Statfjord [arkiv] magasinet Arkivmagasinet er Arkivverkets faglige tidsskrift og retter seg mot et bredt, historieinteressert publikum. Arkivmagasinet skal være et orienterende og debattskapende tidsskrift som medvirker til å utbre kunnskap om arkivenes egenart og deres viktige rolle i samfunnet. Arkivmagasinet ønsker å stimulere til økt interesse for og bruk av arkivmateriale i Riksarkivet, statsarkivene og Samisk arkiv. Redaktør Leif Thingsrud I redaksjonen 6 Stemmeretten i Norge Kari B. Benedictow, Kristin Brattelid, 1814–1913 Finn Karlsen, Trond Karlsen, Øyvind Ødegaard og Tor Weidling Reprofoto Odd Amundsen, Riksarkivet Redaksjonens adresse Riksarkivet, se bakre omslag Design Agendum See Design Layout Morten Hernæs, 07 Media – 07.no Repro og trykk 07 Media – 07.no ISSN 0801-5449 Bidrag til nr. 3/13 må være i redaksjonen før 25.08.2013. Løssalg: kr 40 Årsabonnement (3 nr.): kr 100 Offentlige institusjoner, museum o.l.: gratis Opplag: 2700 Forsidebilde: Nordisk kvinnesaksmøte i Universitetets gamle festsal, Kristiania, juli 1902. Fredrikke Marie Qvam på talerstolen. Foto: Severin Worm-Petersen. Original i Riksarkivet (PA-0379 Norske kvinners sanitets- forening U_29_3598). Indre omslag: Trykt opprop fra kvinneaktivister i forbindelse med folkeavstemningen om unionsoppløsning i 1905. Original i Riksarkivet (Justisdept. 2. sivilktr. C, F-0125 B). Innhold 6 Stemmeretten i Norge 11 Dei første kvinnelege 28 ”En
    [Show full text]
  • Kvinnestemmeretten I Horten Og De Andre Vestfoldbyene
    Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene. Mediedekning og organisasjonsarbeid Brit Connie Stuksrud Avhandling for graden doctor philosophiae (dr. philos.) ved Universitetet i Bergen 22. februar 2008 ISBN 978-82-308-0493-3 Bergen, Norway 2007 Printed by Allkopi Ph: +47 55 54 49 40 Forord Dette er et punktum for en prosess som har foregått i mange år – arbeidet har tatt tid og vært ressurskrevende ikke bare for meg selv, men også for min familie. Det er ikke så enkelt for en som har vært ”utenfor det faglige miljøet” og heller befunnet seg i provinsen, å holde fast ved entusiasme, forskningspresisjon og faglig oppdatering gjennom år. Jeg har også skullet skjøtte en krevende lederjobb i skolen. Men forskningen har vært uhyre interessant, og etter som jeg har kommet over nye funn og sett nye sammenhenger, har jeg blitt mer og mer ivrig etter å gå veien videre. Avslutning er imidlertid smertefullt, det er enda tråder jeg kunne ha fulgt og spørsmål jeg ikke helt har kommet til bunns i. Men det kan bli et annet prosjekt. Framfor alt vil jeg takke Elisabeth Haavet for alt det hun har gjort i forhold til min avhandling. Hun fikk meg med på forskningsseminar ved Universitetet i Bergen og oppmuntret meg til å delta på en kvinnehistorikerkonferanse i Åbo. Dessuten har hun lest klossete manus og formuleringer ofte bestående av svært mange sider, og gitt meg oppmuntrende tilbakemeldinger. Elisabeth har fått meg til å tro på meg selv og på at det faktisk var mulig for meg å gjennomføre dette selv under de rammer jeg har hatt.
    [Show full text]
  • Det Norske Statsministerembetet I Stockholm
    Det norske statsministerembetet i Stockholm - En analyse av Otto Albert Blehr og Ole Anton Qvams statsministerperioder i Stockholm mellom 1898 og 1903 Otto Albert Blehr (1847-1927) Ole Anton Qvam (1839-1904) Per Jostein Ringsby Hovedoppgave i historie Historisk institutt Universitetet i Oslo Våren 2004 Forord I løpet av arbeidet med denne hovedoppgaven har jeg fått god hjelp og støtte fra mange som fortjener en takk. Jeg har vært tilknyttet Prosjekt 1905: svensk-norske relasjoner i 200 år, som ledes av professor Øystein Sørensen. Det har vært veldig lærerikt å ha vært tilknyttet Prosjekt 1905. Jeg vil takke alle medstudenter og faglig ansatte ved prosjektet for hyggelig og konstruktivt samvær, både faglig og sosialt. Professor Øystein Sørensen har vært min veileder for denne oppgaven. Jeg vil takke ham for at han hjalp meg til å velge å skrive om statsministerembetet i Stockholm, og for konstruktiv og nyttig veiledning i løpet av hele prosessen. Selv om vi holder med hvert vårt fotballag, er jeg takknemlig for den motiverende og positive innstillingen han har hatt. Gjennom arbeidet med oppgaven har jeg blitt svært positivt mottatt på alle arkivene og bibliotekene som jeg har benyttet meg av. I den forbindelse vil jeg framheve min gode venn og bibliotekar Vidar Henry Iversen på Nasjonalbiblioteket. Tusen takk for støtte, interesse og spesialbehandling. Det har jeg virkelig satt pris på. Jeg vil også takke Kåre Henrik Garnes som har vært en motivator for meg for å klare å sluttføre oppgaven. Bildematerialet hadde jeg ikke klart å fikse på egenhånd. Datakonsulent Tor-Anders Westgaard fortjener en stor takk for å ha hjulpet meg med dette.
    [Show full text]
  • Lerkefugler Og Kvinnesakskvinner
    Lerkefugler og kvinnesakskvinner Den norske kvinnebevegelsens syn på kvinnelighet 1883 til ca. 1900 Vilde Johnsen Masteravhandling i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Humanistisk Fakultet UNIVERSITETET I OSLO Høst 2019 Lerkefugler og kvinnesakskvinner — Den norske kvinnebevegelsens syn på kvinnelighet 1883 til ca. 1900 I Vilde Johnsen 2019 Lerkefugler og kvinnesakskvinner Vilde Johnsen http://duo.uio.no/ Print: Reprosentralen, Universitetet i Oslo Antall ord: 43 948 II Sammendrag Denne oppgaven handler om de norske kvinnesakskvinnenes forhold til, og syn på, kvinnelighet fra 1883 til ca. 1900. Det norske borgerlige samfunnet på 1800-tallet var bygget på kjønnskomplementaritet – kvinner og menn skulle ha ulike roller i samfunnet som utfylte hverandre. Denne kjønnskomplementariteten medførte at kvinnene ble sterkt knyttet til hjemmet, og dermed ekskludert fra en rekke rettigheter. Da den borgerlige norske kvinnebevegelsen begynte sin virksomhet på 1880-tallet, hadde den som mål å endre på kvinnens stilling og forbedre kvinnenes muligheter i samfunnet. Dette skulle bli en utfordrende oppgave for de norske kvinnesakskvinnene, både på grunn av motstanden de møtte utenfra, og på grunn av paradoksene deres egen feministiske ideologi inneholdt. På samme tid som de krevde likestilling, forfektet de norske kvinnesakskvinnene en forestilling om kvinnenes særart. Kvinneligheten var på den ene siden synonymt med det som hindret kvinnene fra å bli fullverdige mennesker som kunne representere det norske samfunnet. På den andre siden anså de fleste kvinnesakskvinnene kvinneligheten som en medfødt egenskap kvinnene ikke måtte tape. Oppgaven er en analyse av kvinnesakskvinnenes diskusjoner om kvinnelighet, med hovedfokus på kvinnene i Norsk Kvinnesaksforening og deres aktivitet i kvinnesakstidsskriftet Nylænde. De norske kvinnesakskvinnene gikk gradvis fra radikale krav om å kaste vekk sin kvinnelighet, til et mer allment akseptert kvinnelighetsideal hvor husmorens viktighet i samfunnet og moderligheten ble fremhevet.
    [Show full text]
  • 15. Navn Opholdssted Gina Krog Kristiania Ragna Nielsen Kristiania
    15. Navn Opholdssted Gina Krog Kristiania Ragna Nielsen Kristiania Anna Bugge Kristiania Elisabeth Lange Kongsberg Alette Ottesen Kristiania 1. Navn Opholdssted Frk. Hanna Svengaard Kragerø Fru Andrine Syversen Kragerø ” Anne Skarre Kragerø ” Kaja Christiansen Kragerø ” Marie Svengaard Kragerø Frk. Hilma Svengaard do. Anna Rogstad Kristiania 12. Navn Opholdssted 58 Mathilde Schjøtt f. Dunker Kristiania 59 Harriet Backer Kristiania Camilla Collett p.t. Kjøbenhavn 8. Navn Opholdssted 44 48 Louise Gram født Bing By pr Stenkjær 49 F M Qvam født Gram Gjævran pr Stenkjær 50 Louise Qvam Gjævran pr Stenkjær (970) Navn Opholdssted Karoline Bjørnst. Bjørnson Aulestad i Gausdal Karen Nørstevold Gausdal Margit Nilsen ” Gudrun Bjørneng Gausdal Marthe Berge “ Rønnaug Gustum Faaberg Marie Gustum ” Julie Nielsen Kristiania 55. Navn Opholdssted Randi Blehr Brulands fogedgård Dagny Juell Førde 57. Navn Opholdssted Kitty Krog Fane Præstegaard Alvilde Konow Fane Præstegaard 3430-3464 Navn Opholdssted Anna Stousland Skien Wilhelmine Bentzen ” Louise Larsen ” Karen Rosenvold ” Ada Reiss ” Thora Theiste ” Marie Ording ” Karoline Gurstad ” Hedvig Stousland ” Betty Koth ” Mariane Gunæs ” Talie Ludvigsen ” Karen Halvorsen ” Karoline Pedersen ” Otilie Pedersen ” Martine Lund ” Severine Isaksen ” Martine Winge ” Laurine Nilsen ” Olalia Hansen ” Bertha Jensen ” Marthe Andersen ” Petra Haakonsen ” Marie Isaksen ” Birthe Shilbred ” Hanna Johannesen “ Sigrid Lie “ Maia Hermandsen “ Maren Torgesen “ Marie Jørgensen Porsgrund Susanne Jørgensen ” Samtlige navne med undtagelse af de tre sidste ere paa opfordring paategnet af Anna Stousland 3698-3710 Navn Opholdssted Aasta Hansteen p.t. Boston, Massachusetts Forenede Stater Selma Lootz Boston, Mass. U.S. Mathea Sand Boston Mass U.S. Ovidia Hansen Boston Mass U.S. Justine Møller f. Skefstad Cambridgeport Mass. Alvilde Møller Cambridgeport Mass.
    [Show full text]
  • [D]Et Første Skridt Paa Offentlighedens Bane”: Innføring Av Alminnelig Stemmerett I Brennevinsloven Av 1894
    ”[D]et første skridt paa offentlighedens bane”: innføring av alminnelig stemmerett i Brennevinsloven av 1894 Bjørg Ida Berget Masteroppgave i historie ved Institutt fra arkeologi, konservering og historie, IAKH Universitetet i Oslo Våren 2011 2 Forord Reisen er nå omme. Endelig er oppgaven ferdig. Takk til min mann, mine venner og familie, samt veileder og medstudenter for god hjelp og støtte gjennom masterstudiet. Min veileder, professor Gro Hagemann, fortjener en stor takk. Hun har vært raus med forståelse, oppmuntring og konstruktive tilbakemeldinger. Gros kollokvier har også vært et sted for opplysning og samarbeid. Ønsker i den forbindelse å takke mine medstudenter for gode tilbakemeldinger og støtte gjennom studiet. Særlig takk til Kristin Skjelbred og Mali Kristine Lunde for gode samtaler og faglige drøftinger. Takk til førsteamanuensis Hilde Sandvik og hennes studenter som tok godt vare på meg da jeg som ny student skulle sette meg inn i masteroppgaven. Takk for alle hjelpsomme råd, tilbakemeldinger og litteraturtips. Takk også til mine tre korrekturlesere for all tid dere har brukt på oppgaven min. Min bror Arnt Roar Musdalslien, hans samboer Henriette Aasen, og min gode venninne Stine Alice Strander, har satt av tid til min oppgave i sine travle hverdager. Tusen takk for hjelpen. Som det stod på russedressen min: ”Sponset av far”. Denne oppgaven er på sin måte sponset av min far, Arne Ivar Musdalslien. Takk for all hjelp jeg har fått. En spesiell takk til min mann, Bjørn Arild. Du har vært min klippe av ro i en hverdag med vanskelige utfordringer, stress og skrivesperre. Og du har delt min glede da alle bitene falt på plass.
    [Show full text]