Kvinnesaksnytt 2010-2
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Særtrykk Om Anna Rogstad
Særtrykk100-års om Anna dag for Rogstad FØRSTE KVINNE PÅ STORTINGET Men to herrer nektet å reise seg. 17. mars 2011 markeres et viktig jubileum. Da er det hundre år siden en kvinne møtte for aller første gang i Norges Storting. Stolthet og glede? Javisst, blant kvinnesakskvinner på galleriet. Men, og det skal ikke forties, da Anne Rogstad for første gang tok sete i Stortinget i 1911, og presidenten holdt tale om det merkverdige som var skjedd, og representantene reiste seg i begeistring – eller høflig het – var det to som demonstrativt ble sittende. Som Aftenposten skriver 18. mars, ”Det vakte en del omtale, at representantene Rinde og Sæbø demonstrerte ved å bli sittende under talen.” Men årsaken til at to ble sittende, var ikke en pro test mot den kvinnelige representanten. Tvert om, de ble sittende i protest, fordi de ville ha alminne lig stemmerett for kvinner, ikke en rett som var begrenset til kvinner med en viss inntekt. Eyolf Soot: Anna Rogstad, 1914. Maleriet henger på Stortinget. Foto: Teigens Fotoatelier Anna Rogstad, kjent og respektert lærer, kom på tinget før alminnelig stemmerett ble innført. Det hadde seg slik: Ved Stortingsvalget i 1909 hadde kvinner for første gang stemmerett og valgbarhet etter reformen i 1907. Reformen ga ikke kvinner allmenn stem merett. Retten ble begrenset til de som betalte skatt av en viss inntekt eller hadde ektefelle som gjorde det. Og striden var heftig. Anna Rogstad ble valgt som Norges første Tegning i Aftenposten 18. mars 1911 kvinnelige vararepresentant til Stortinget. Hun av Brynjulf Larsson representerte Frisinnede Venstre (Fr.V.) og stilte Anna Rogstad – første kvinne på Stortinget Stortingets bildearkiv. -
Kvinnesaksnytt 2009-2
Kvinnesaksnytt Nr. 2–2009 60. årgang Innhold 125 år Leder: Et blandet jubileumsår 2 Takk til MIRA-senteret 3 Glimt fra historien: 125 års jubileet: • En halv historie 4 • Markeringen av NKFs 125 år 29 • Kvinnesaksrap 6 • Hurra for kvinnesaken 30 • Amalie Skram 8 • Feministisk økonomi 31 • Betzy Kjelsberg 10 • Kvinnesak, makt og språk 34 • NKFs radarpar 12 • Internasjonalt samarbeid 36 • Under falskt flagg 13 • Flerstemt feminisme? 38 • Eva Kolstad 14 • Kurdisk feminisme 40 • Harriet Holter 16 • Samisk feminisme 42 • Kollektivhus og abort 18 • Kvinners kropp 44 • Ny Gina Krog-pris 19 • Sekstimersdagen 46 • Spor etter NKF 20 • Nye medlemmer 47 • NKF 1984–2009 22 • Gina Krog-prisen 2009 48 • Ledere i NKF 23 • Æresmedlem 50 • Likestillingslova 30 år 24 • Ebba Haslund 51 • Kvinners makt og avmakt i Afrika 26 Lederen har ordet nivå, ledet av Stortingspresidenten, for å få et skik- NKFs 125 års jubileum ble markert av NTB og kelig grunnlovsjubileum i 2014. Fokus skulle være A-pressa, NRK radio, Dagsavisen, Klassekampen og Et blandet jubileumsår på demokrati. Men hundreårsjubileet for 1913, som Ny Tid. Viktige medier valgte å fortie oss. Og Mor- var det endelig gjennombruddet for demokratiet, genbladet trykket en artikkel om H. E. Berner som I jubileumsåret hadde Norsk Kvinnesaksforening mellom kvinner og menn, og barnehagesatsingen fordi alle voksne da fikk stemmerett, ble oversett. Det var svært ensidig (se vedlagte kommentar). gleden av å oppleve at FNs kvinnekonvensjon ble er en milepæl. Men det 74 sider lange dokumentet gjaldt ”bare kvinner”. Vårt krav ble sendt til Barne- Norsk Kvinnesaksforening skal sannelig ikke bli inkorporert i menneskerettslova. -
Ane Høyem: "Fra Tvil Til Triumf. Kvinnebevegelsens Internasjonale
FRA TVIL TIL TRIUMF Kvinnebevegelsens internasjonale engasjement 1884-1913 Ane Høyem Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2013 © Ane Høyem 2013 Fra Tvil til Triumf Kvinnebevegelsens internasjonale engasjement 1884-1913. Ane Høyem http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II III IV Forord Jeg vil først og fremst takke professor Gro Hagemann for veiledning, inspirasjon, interessante samtaler og råd. Dernest vil jeg takke professor Hilde Sandvik som var min veileder i første del av masterstudiet. Takk, Hilde, for at du inspirerte meg til å skrive om det internasjonale arbeidet til kvinnebevegelsen! Jeg vil også takke kollokviegruppene til Sandvik og Hagemann for støtte og lesing underveis, samt øvrige medstudenter på masterprogrammet. Spesielt vil jeg takke Linn Annette Lund Thorsen, og Miriam Finset for verdifulle innspill og korrekturlesing. De ansatte ved spesiallesesalene på Gunnerusbiblioteket i Trondheim og Nasjonalbiblioteket i Oslo fortjener også takk. Familien min skal også ha en stor takk. Min mor Jørun, min bror Sivert og kjæresten min Henrik har på ulike vis bidratt med oppmuntring, råd og lesing i løpet av prosessen. Jeg vil også takke onkel Olav og Bodil for støtte under de mange arkivreisene til Trondheim. I tillegg vil jeg rette en spesiell takk til Solveig Onsøien og Anders Svensson. Uten deres hjelp hadde ikke dette blitt noe av. Fremfor alt føler jeg en stor takknemlighet overfor de kvinnene jeg har blitt kjent med gjennom arbeidet med denne masteroppgaven, og da spesielt Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam. Ane Høyem, november 2013. V Forkortelser: International Council of Women forkortes til ICW. -
Marie-Sannem-Th ... Ter-S-Thesis-Fall-2020.Pdf
Accepting the Challenge: the Story of the First Three Women Delegates to the League of Nations Marie Sannem Thoring Master’s thesis in Peace and Conflict Studies, Department of Archaeology, Conservation and History UNIVERSITY OF OSLO Fall 2020 Word count: 31,688 Frontpage photo: Kristine Bonnevie, Anna Bugge-Wicksell and Henni Forchhammer at Geneva, Kvindehistorisk Samling, Statsbiblioteket at Århus, Denmark. Accepting the Challenge: the Story of the First Three Women Delegates to the League of Nations Kristine Bonnevie, Anna Bugge-Wicksell and Henni Forchhammer at Geneva. © Marie Sannem Thoring 2020 Accepting the Challenge: the Story of the First Three Women Delegates to the League of Nations Marie Sannem Thoring http://www.duo.uio.no/ Abstract During the first public meeting of the League of Nations in 1920, three Scandinavian women sat amongst the almost 250 men ready to participate in the international negotiations to secure the newly found peace. Despite being few, these three women represented the expectations of thousands of women as they entered an arena which had never before been accessible to women. This thesis examines the participation of these three women during their years as members of the League of Nations. It finds that despite the women only taking part in the humanitarian questions of the League, their role in these matters were not insignificant. They may have been intended to only serve a symbolic role by their respective governments, but each of the three women would end up contributing to different matters handled by the League, despite being unable to make changes to the League’s larger political objectives. -
Kvinner Som Gjekk Føre
Kvinner som gjekk føre Ei utstilling ved Bibliotek for humaniora Universitetsbiblioteket i Bergen 2013 Kvinner som gjekk føre I år er det 100 år sidan kvinner i Noreg fekk full stemmerett på like vilkår som menn. Universitetsbiblioteket i Bergen, Bibliotek for humaniora vil markere jubileet med ei utstilling vi har kalla "Kvinner som gjekk føre". Med utgangspunkt i Universitetsbibliotekets eigne samlingar fokuserer vi her på nokre av dei sterke og frie kvinnene som gjekk først i kampen når det gjaldt like rettar for kvinner og menn, som var pionerar på sine felt og opptatt av kvinners frigjering. Dei var føregangskvinner. Dei synte handlekraft og handlingsvilje, uansett om dei var direkte eller indirekte engasjerte i det politiske arbeidet for full stemmerett. Dette gjeld både Camilla Collett, Aasta Hansteen, Ragna Nielsen, Randi Blehr, Rachel Grepp, Fernanda Nissen, Hulda Garborg og Bolette C. Pavels Larsen. I tillegg til dei føregangskvinnene vi tek med i utstillinga, må vi nemne tre kvinner som alle var svært sentrale i kampen for at kvinner fekk full stemmerett i 1913: Gina Krog, Anna Rogstad og Fredrikke Marie Qvam. To menn kan òg nemnast: Hagbard Berner og Viggo Ullmann. © Universitetsbiblioteket i Bergen, www.uib.no/ub Tekst: Jan Olav Gatland, Bibliotek for humaniora Formgjeving: Pedro Vásquez, Manuskript- og librarsamlingane Omslag: Pedro Vásquez Katalogen er også tilgjengeleg på UBs heimeside. Første kvinne legg stemmeseddelen i urna ved kommunevalget i 1910. Foto: Oslo Museum. Camilla Collett Ragna Nielsen Camilla Collett (f. Wergeland 1813- Ragna Nielsen (f. Ullmann, 1845-1924) var 1895) er den av følgjande kvinner pedagog og kvinnesaksforkjempar. Ho var ein som helst skulle hatt si eiga utstilling, av grunnleggjarane av Norsk ikkje minst fordi ho i år har 200- Kvinnesaksforening i 1884 der ho var leiar i årsjubileum. -
The Birth of a Welfare State: Feminists, Midwives, Working Women and the Fight for Norwegian Maternity Leave, 1880-1940
The Birth of a Welfare State: Feminists, Midwives, Working Women and the Fight for Norwegian Maternity Leave, 1880-1940 DISSERTATION Presented in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree Doctor of Philosophy in the Graduate School of The Ohio State University By Anna M. Peterson Graduate Program in History The Ohio State University 2013 Dissertation Committee: Birgitte Søland, Advisor Robin Judd Susan Hartmann Copyright by Anna M. Peterson 2013 Abstract This dissertation analyzes interactions between politicians, bureaucrats and diverse groups of women over the issue of maternity legislation in Norway between 1880 and 1940. It adds to a rich historiographic debate on welfare state development, women’s roles in the creation of welfare policies, the Scandinavian model of welfare and the institutionalization of women’s birth experiences. During the sixty years that this study encompasses, Norwegian maternity legislation underwent drastic and dynamic changes. From their initial implementation in 1892, maternity policies expanded in coverage, application and protections. This dissertation traces the history of this development along several lines, including local and national political processes and women’s collective and individual influence. While women’s access to maternity provisions steadily increased during this period, these achievements were fraught with struggles. Historical context shaped the types of arguments women could use to advance political debates about maternity. In many cases, these hindrances led to the creation of policies that promoted maternity legislation at the expense of certain groups of women’s autonomy. ii Women did not act as a monolithic group when it came to maternity policies. Feminists, midwives and working women actively participated in the creation of Norwegian maternity policies and adapted them to fit their particular needs and interests. -
Arkivmagasinet 2/13
2/13 I N F O R M A S J O N F R A R I K S A R K I V A R E N Tema: Stemmerett og valg ’’Midt i ilden’’ – Aasta Hansteen Kulturminne Statfjord [arkiv] magasinet Arkivmagasinet er Arkivverkets faglige tidsskrift og retter seg mot et bredt, historieinteressert publikum. Arkivmagasinet skal være et orienterende og debattskapende tidsskrift som medvirker til å utbre kunnskap om arkivenes egenart og deres viktige rolle i samfunnet. Arkivmagasinet ønsker å stimulere til økt interesse for og bruk av arkivmateriale i Riksarkivet, statsarkivene og Samisk arkiv. Redaktør Leif Thingsrud I redaksjonen 6 Stemmeretten i Norge Kari B. Benedictow, Kristin Brattelid, 1814–1913 Finn Karlsen, Trond Karlsen, Øyvind Ødegaard og Tor Weidling Reprofoto Odd Amundsen, Riksarkivet Redaksjonens adresse Riksarkivet, se bakre omslag Design Agendum See Design Layout Morten Hernæs, 07 Media – 07.no Repro og trykk 07 Media – 07.no ISSN 0801-5449 Bidrag til nr. 3/13 må være i redaksjonen før 25.08.2013. Løssalg: kr 40 Årsabonnement (3 nr.): kr 100 Offentlige institusjoner, museum o.l.: gratis Opplag: 2700 Forsidebilde: Nordisk kvinnesaksmøte i Universitetets gamle festsal, Kristiania, juli 1902. Fredrikke Marie Qvam på talerstolen. Foto: Severin Worm-Petersen. Original i Riksarkivet (PA-0379 Norske kvinners sanitets- forening U_29_3598). Indre omslag: Trykt opprop fra kvinneaktivister i forbindelse med folkeavstemningen om unionsoppløsning i 1905. Original i Riksarkivet (Justisdept. 2. sivilktr. C, F-0125 B). Innhold 6 Stemmeretten i Norge 11 Dei første kvinnelege 28 ”En -
Kvinnestemmeretten I Horten Og De Andre Vestfoldbyene
Kvinnestemmeretten i Horten og de andre Vestfoldbyene. Mediedekning og organisasjonsarbeid Brit Connie Stuksrud Avhandling for graden doctor philosophiae (dr. philos.) ved Universitetet i Bergen 22. februar 2008 ISBN 978-82-308-0493-3 Bergen, Norway 2007 Printed by Allkopi Ph: +47 55 54 49 40 Forord Dette er et punktum for en prosess som har foregått i mange år – arbeidet har tatt tid og vært ressurskrevende ikke bare for meg selv, men også for min familie. Det er ikke så enkelt for en som har vært ”utenfor det faglige miljøet” og heller befunnet seg i provinsen, å holde fast ved entusiasme, forskningspresisjon og faglig oppdatering gjennom år. Jeg har også skullet skjøtte en krevende lederjobb i skolen. Men forskningen har vært uhyre interessant, og etter som jeg har kommet over nye funn og sett nye sammenhenger, har jeg blitt mer og mer ivrig etter å gå veien videre. Avslutning er imidlertid smertefullt, det er enda tråder jeg kunne ha fulgt og spørsmål jeg ikke helt har kommet til bunns i. Men det kan bli et annet prosjekt. Framfor alt vil jeg takke Elisabeth Haavet for alt det hun har gjort i forhold til min avhandling. Hun fikk meg med på forskningsseminar ved Universitetet i Bergen og oppmuntret meg til å delta på en kvinnehistorikerkonferanse i Åbo. Dessuten har hun lest klossete manus og formuleringer ofte bestående av svært mange sider, og gitt meg oppmuntrende tilbakemeldinger. Elisabeth har fått meg til å tro på meg selv og på at det faktisk var mulig for meg å gjennomføre dette selv under de rammer jeg har hatt. -
Det Norske Statsministerembetet I Stockholm
Det norske statsministerembetet i Stockholm - En analyse av Otto Albert Blehr og Ole Anton Qvams statsministerperioder i Stockholm mellom 1898 og 1903 Otto Albert Blehr (1847-1927) Ole Anton Qvam (1839-1904) Per Jostein Ringsby Hovedoppgave i historie Historisk institutt Universitetet i Oslo Våren 2004 Forord I løpet av arbeidet med denne hovedoppgaven har jeg fått god hjelp og støtte fra mange som fortjener en takk. Jeg har vært tilknyttet Prosjekt 1905: svensk-norske relasjoner i 200 år, som ledes av professor Øystein Sørensen. Det har vært veldig lærerikt å ha vært tilknyttet Prosjekt 1905. Jeg vil takke alle medstudenter og faglig ansatte ved prosjektet for hyggelig og konstruktivt samvær, både faglig og sosialt. Professor Øystein Sørensen har vært min veileder for denne oppgaven. Jeg vil takke ham for at han hjalp meg til å velge å skrive om statsministerembetet i Stockholm, og for konstruktiv og nyttig veiledning i løpet av hele prosessen. Selv om vi holder med hvert vårt fotballag, er jeg takknemlig for den motiverende og positive innstillingen han har hatt. Gjennom arbeidet med oppgaven har jeg blitt svært positivt mottatt på alle arkivene og bibliotekene som jeg har benyttet meg av. I den forbindelse vil jeg framheve min gode venn og bibliotekar Vidar Henry Iversen på Nasjonalbiblioteket. Tusen takk for støtte, interesse og spesialbehandling. Det har jeg virkelig satt pris på. Jeg vil også takke Kåre Henrik Garnes som har vært en motivator for meg for å klare å sluttføre oppgaven. Bildematerialet hadde jeg ikke klart å fikse på egenhånd. Datakonsulent Tor-Anders Westgaard fortjener en stor takk for å ha hjulpet meg med dette. -
Lerkefugler Og Kvinnesakskvinner
Lerkefugler og kvinnesakskvinner Den norske kvinnebevegelsens syn på kvinnelighet 1883 til ca. 1900 Vilde Johnsen Masteravhandling i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Humanistisk Fakultet UNIVERSITETET I OSLO Høst 2019 Lerkefugler og kvinnesakskvinner — Den norske kvinnebevegelsens syn på kvinnelighet 1883 til ca. 1900 I Vilde Johnsen 2019 Lerkefugler og kvinnesakskvinner Vilde Johnsen http://duo.uio.no/ Print: Reprosentralen, Universitetet i Oslo Antall ord: 43 948 II Sammendrag Denne oppgaven handler om de norske kvinnesakskvinnenes forhold til, og syn på, kvinnelighet fra 1883 til ca. 1900. Det norske borgerlige samfunnet på 1800-tallet var bygget på kjønnskomplementaritet – kvinner og menn skulle ha ulike roller i samfunnet som utfylte hverandre. Denne kjønnskomplementariteten medførte at kvinnene ble sterkt knyttet til hjemmet, og dermed ekskludert fra en rekke rettigheter. Da den borgerlige norske kvinnebevegelsen begynte sin virksomhet på 1880-tallet, hadde den som mål å endre på kvinnens stilling og forbedre kvinnenes muligheter i samfunnet. Dette skulle bli en utfordrende oppgave for de norske kvinnesakskvinnene, både på grunn av motstanden de møtte utenfra, og på grunn av paradoksene deres egen feministiske ideologi inneholdt. På samme tid som de krevde likestilling, forfektet de norske kvinnesakskvinnene en forestilling om kvinnenes særart. Kvinneligheten var på den ene siden synonymt med det som hindret kvinnene fra å bli fullverdige mennesker som kunne representere det norske samfunnet. På den andre siden anså de fleste kvinnesakskvinnene kvinneligheten som en medfødt egenskap kvinnene ikke måtte tape. Oppgaven er en analyse av kvinnesakskvinnenes diskusjoner om kvinnelighet, med hovedfokus på kvinnene i Norsk Kvinnesaksforening og deres aktivitet i kvinnesakstidsskriftet Nylænde. De norske kvinnesakskvinnene gikk gradvis fra radikale krav om å kaste vekk sin kvinnelighet, til et mer allment akseptert kvinnelighetsideal hvor husmorens viktighet i samfunnet og moderligheten ble fremhevet. -
15. Navn Opholdssted Gina Krog Kristiania Ragna Nielsen Kristiania
15. Navn Opholdssted Gina Krog Kristiania Ragna Nielsen Kristiania Anna Bugge Kristiania Elisabeth Lange Kongsberg Alette Ottesen Kristiania 1. Navn Opholdssted Frk. Hanna Svengaard Kragerø Fru Andrine Syversen Kragerø ” Anne Skarre Kragerø ” Kaja Christiansen Kragerø ” Marie Svengaard Kragerø Frk. Hilma Svengaard do. Anna Rogstad Kristiania 12. Navn Opholdssted 58 Mathilde Schjøtt f. Dunker Kristiania 59 Harriet Backer Kristiania Camilla Collett p.t. Kjøbenhavn 8. Navn Opholdssted 44 48 Louise Gram født Bing By pr Stenkjær 49 F M Qvam født Gram Gjævran pr Stenkjær 50 Louise Qvam Gjævran pr Stenkjær (970) Navn Opholdssted Karoline Bjørnst. Bjørnson Aulestad i Gausdal Karen Nørstevold Gausdal Margit Nilsen ” Gudrun Bjørneng Gausdal Marthe Berge “ Rønnaug Gustum Faaberg Marie Gustum ” Julie Nielsen Kristiania 55. Navn Opholdssted Randi Blehr Brulands fogedgård Dagny Juell Førde 57. Navn Opholdssted Kitty Krog Fane Præstegaard Alvilde Konow Fane Præstegaard 3430-3464 Navn Opholdssted Anna Stousland Skien Wilhelmine Bentzen ” Louise Larsen ” Karen Rosenvold ” Ada Reiss ” Thora Theiste ” Marie Ording ” Karoline Gurstad ” Hedvig Stousland ” Betty Koth ” Mariane Gunæs ” Talie Ludvigsen ” Karen Halvorsen ” Karoline Pedersen ” Otilie Pedersen ” Martine Lund ” Severine Isaksen ” Martine Winge ” Laurine Nilsen ” Olalia Hansen ” Bertha Jensen ” Marthe Andersen ” Petra Haakonsen ” Marie Isaksen ” Birthe Shilbred ” Hanna Johannesen “ Sigrid Lie “ Maia Hermandsen “ Maren Torgesen “ Marie Jørgensen Porsgrund Susanne Jørgensen ” Samtlige navne med undtagelse af de tre sidste ere paa opfordring paategnet af Anna Stousland 3698-3710 Navn Opholdssted Aasta Hansteen p.t. Boston, Massachusetts Forenede Stater Selma Lootz Boston, Mass. U.S. Mathea Sand Boston Mass U.S. Ovidia Hansen Boston Mass U.S. Justine Møller f. Skefstad Cambridgeport Mass. Alvilde Møller Cambridgeport Mass. -
[D]Et Første Skridt Paa Offentlighedens Bane”: Innføring Av Alminnelig Stemmerett I Brennevinsloven Av 1894
”[D]et første skridt paa offentlighedens bane”: innføring av alminnelig stemmerett i Brennevinsloven av 1894 Bjørg Ida Berget Masteroppgave i historie ved Institutt fra arkeologi, konservering og historie, IAKH Universitetet i Oslo Våren 2011 2 Forord Reisen er nå omme. Endelig er oppgaven ferdig. Takk til min mann, mine venner og familie, samt veileder og medstudenter for god hjelp og støtte gjennom masterstudiet. Min veileder, professor Gro Hagemann, fortjener en stor takk. Hun har vært raus med forståelse, oppmuntring og konstruktive tilbakemeldinger. Gros kollokvier har også vært et sted for opplysning og samarbeid. Ønsker i den forbindelse å takke mine medstudenter for gode tilbakemeldinger og støtte gjennom studiet. Særlig takk til Kristin Skjelbred og Mali Kristine Lunde for gode samtaler og faglige drøftinger. Takk til førsteamanuensis Hilde Sandvik og hennes studenter som tok godt vare på meg da jeg som ny student skulle sette meg inn i masteroppgaven. Takk for alle hjelpsomme råd, tilbakemeldinger og litteraturtips. Takk også til mine tre korrekturlesere for all tid dere har brukt på oppgaven min. Min bror Arnt Roar Musdalslien, hans samboer Henriette Aasen, og min gode venninne Stine Alice Strander, har satt av tid til min oppgave i sine travle hverdager. Tusen takk for hjelpen. Som det stod på russedressen min: ”Sponset av far”. Denne oppgaven er på sin måte sponset av min far, Arne Ivar Musdalslien. Takk for all hjelp jeg har fått. En spesiell takk til min mann, Bjørn Arild. Du har vært min klippe av ro i en hverdag med vanskelige utfordringer, stress og skrivesperre. Og du har delt min glede da alle bitene falt på plass.