Kvinnesaksnytt

Nr. 2–2010 61. årgang

Innhold 126 år

Dagens fokus: • Vold mot kvinner 2 • Søstre under Afrikas sol 4 • Mot kjønnsapartheid i Iran 6 • Trygghet for kvinner? 8 • Vellykt forbud mot sexkjøp 10 • Nytt håp for mødre 11 • Sexpress krever tiltak 13 • Kvinnebildet i reklamen 16 • FNs kvinnekonvensjon 17 Internasjonalt: • Kvinners rett til arbeid 17 • UN Women 34 • Fikk vi likelønn? 19 • Rapportering til FN 37 • Diskriminerende pensjonsreform 20 • International Alliance of Women 38 Apropos historien: Organisasjonsarbeid: • Jubileer 2013 21 • NKF og lokallagene 40 • Anna Rogstad 22 • Kalender 2011 42 • Bjørnson og kvinnekamp 27 • Nye medlemmer 42 • Grashoppe og maur 29 • Litt moro 43 • Gøril Strømholm, ”Ungene våre” ”Jentungen og krigen” 31 • Barn skal ikke (bare) dyrkes 44 • Storverk om sjøens kvinner 32 • Kamp mot autoritære regimer 45 Dagens fokus Dagens fokus VOLD MOT KVINNER Käthe Kollwitz Kvinnebevegelsen har bekjempet vold mot æresdrap og medgiftsmord, er utbredt, og mange kvinner i årtier, og Norsk Kvinnesaksforening jenter og kvinner forhindres fra å få nødvendig engasjerte seg helt fra begynnelsen av. Forenin­ medisinsk hjelp blant annet i forbindelse med gen krevde sikkerhet for kvinner på gata, slutt på svangerskap og fødsel. I noen land blir nyfødte offentlig prostitusjon og ansettelse av kvinner i jentebarn drept, eller det foretas kjønnsbestemt politi og fengselsvesen for å beskytte det kvinnelig abort. Fysisk, seksuell og psykologisk vold, inklu­ klientellet. Opp gjennom årene ble det lagt vekt dert tortur og tvangssterilisering, utøves av stater på seksualopplysning, prevensjon og adgang til og offentlige instanser. Men også på arbeidsplas­ abort for å befri kvinner fra seksuell fornedrelse, ser, i skoler og fritidsorganisasjoner, som idrett, i fødeplikt, fysisk skade og død. NKF arbeider i massemedier og på Internett, opplever kvinner og forhold til norsk opinion og norske myndighe­ jenter at de selv eller andre blir seksuelt trakassert. ter, men foreningen har også et internasjonalt perspektiv og bidrar til bekjempelsen av vold mot Fra Irak til krisesentre kvinner gjennom FOKUS, International Alliance of Voldens mange ansikter Norsk kvinnesaksforening har de seinere år

Women, IAW, og FN. Käthe Kollwitz Vold mot kvinner forårsaker lidelse, forkorter liv engasjert seg mot kvinneundertrykkingen i Irak og etterlater talløse kvinner i smerte og frykt i alle og Iran og mot krigen mot kvinner i Demokratisk FN og kvinnebevegelsen samarbeider basert forbrytelser, og Sikkerhetsrådets resolusjon deler av verden. Samtidig bidrar den til å bevare Kongo. I Montenegro har vi støttet Kvinnenes Problemene fikk økt oppmerksomhet på verdens­ 1325 om kvinner, fred og sikkerhet i år 2000 var kvinners underordnete stilling. Volden kan være Trygge Hus både faglig og finansielt. Vi bekjemper basis på den store internasjonale kvinnekonferan­ en milepæl i bekjempelsen av vold mot kvinner i fysisk, seksuell, psykologisk og økonomisk. Og den omskjæring av jentebarn og arbeider for å bedre sen i Mexico i 1975, og i årene som fulgte, ble væpnet konflikt. kan ta ulike former: fra direkte fysisk maktbruk og forholdene under svangerskap og fødsel både her vold mot kvinner et stadig mer sentralt tema i frihetsberøvelse til vanskjøtsel, trusler om vold og til lands og i andre land. Vi går mot barneekte­ kvinnekampen internasjonalt og i FN. Det tok Ban Ki-Moon går i bresjen subtil psykologisk manipulering. Og den arter seg skap, stedfortrederekteskap og tvangsekteskap, tid, men kvinnebevegelsen var svært aktiv, og FNs I 2006 vedtok FN et omfattende handlingsopplegg, forskjellig i ulike land og kulturer. Den teknolo­ mot menneskehandel og prostitusjon. NKF utgjør verdenskonferanse om menneskerettigheter i Wien og i 2008 lanserte FNs generalsekretær Ban Ki- giske utviklingen har også ført med seg nye former en aktiv del av krisesenterbevegelsen, og vi støttet i 1993 aksepterte vold mot kvinner som en form Moon selv en flerårig kampanje for å bekjempe vold for misbruk og utbytting, blant annet knyttet til lovforslaget om kriminalisering av sexkjøp her til for diskriminering og et brudd på menneskerettig­ mot kvinner, UNITE (www.un.org/womenwatch). våpen, TV og Internett. lands. Vi går også mot verneplikt for kvinner. Nylig hetene. FNs generalforsamling fulgte opp og Det ble utnevnt en styrings­gruppe på høyt nivå med Den vanligste volden mot kvinner rundt om har vi begynt å se nærmere på seksualiseringen og vedtok samme år en FN-erklæring om å avskaffe representanter fra ulike FN-organisasjoner ledet av i verden blir utøvd av en intim partner og kan skjønnshetstyranniet jentebarn og unge kvinner vold mot kvinner. I 1994 ble det utnevnt en spesiell FNs visegeneralsekretær, Asha-Rose Migiro. Kvinne­ stundom føre til døden. Det er anslått av en av fem utsettes for i dagens Norge (se Kvinnesaksnytt på FN-rapportør, og etter kvinnekonferansen i Beijing nettverket internt i FN ble mobilisert, og det ble opp­ kvinner verden over blir utsatt for voldtekt i løpet www.kvinnesak.no). i 1995 påtok FN som helhet seg en global leder­ nevnt et internasjonalt nettverk av mannlige ledere: av sitt liv. Og en utstrakt menneskehandel tvinger I dette nummeret av Kvinnesaksnytt fokuserer rolle i kampen mot vold mot kvinner. politikere, aktivister i sivilt samfunn, religiøse ledere kvinner inn i prostitusjon. I væpnet konflikt vi på enkelte nyere og noen vedvarende volds­ FN fikk foretatt studier, vedtok anbefalinger og og kulturpersonligheter fra ulike land som skulle brukes voldtekt som en krigstaktikk, som rammer former i vårt eget og andre land. De er av svært satte i verk tiltak. 25. november ble gjort til den gå i bresjen, skape publisitet og få i gang tiltak mot millioner mennesker, fortrinnsvis kvinner og jen­ forskjellig karakter, men de innebærer alvorlige internasjonale dagen for bekjempelse av vold mot vold rundt om i verden. Norges justisminister Knut ter. I mange land risikerer kvinner som ikke kan krenkelser av kvinners verdighet og overgrep mot kvinner. Det ble organisert globale kampanjer, og Storberget ble med i nettverket, og i en rekke land si nei eller beskytte seg, å bli ødelagt innvendig og jenters og kvinners liv og helse. fokus ble spesielt rettet mot voldtekt. De interna­ har menn orga­nisert seg i tillegg til kvinner for å få få HIV/AIDS. Skadelige tradisjonelle skikker, som sjonale domstolene behandlet flere typer seksuelt slutt på voldsbruken. tidlig ekteskap, tvangsekteskap og omskjæring, Torild Skard, leder 2 3 Dagens fokus Dagens fokus Søstre under Afrikas sol: Brutal milits herjer og dreper i Øst-Kongo, og overgrepene forties

Krigen i Demokratisk Kongo, DRC, regnes som men har bare en femdel av innbyggertallet, om den dødeligste sia 2. verdenskrig med massive lag 60-70 millioner. Ekvator går tvers gjennom lidelser og et sted mellom 900 000 og 5,4 millioner landet, og regnskogen i DRC er verdens neststør­ døde, nesten halvparten barn. Voldtekt og annen ste. Det er stor nedbør og de fleste tordenværene i Han styrte som enehersker og utbyttet landet til men er blitt en regional trussel. Mer enn 400.000 seksuell vold er blitt den verste i verden. Bare det verden. Vannet samler seg i Kongo-elva, som er den han ble tvunget bort i 1997. mennesker har flyktet fra sine hjem sia 2008, mens siste året er mer enn 17 500 kvinner voldtatt. neststørste i verden etter Amasonas, og de store sjø­ I dag er forventet levealder bare 41 år, og ikke rebellene har herjet i avsidesliggende landsbyer i Selv om det ble avtalt fred i 2003, fortsetter ene i Øst-Kongo. Opprinnelig var landet befolket av mer enn en tredel av barna begynner på skole. DRC, Sudan and den Sentral­afrikanske republikk. kampene mellom ulike grupper. Lovløsheten rår. jegere, samlere og jordbrukere. Ut av landsbyer og Kommunikasjonene er elendige, og regjeringen i Unge menn med gevær kan dukke opp når som klaner vokste det fram kongedømmer som strakte Kinshasa har lite styring med resten av landet. Overgrepene blir oversett helst og ta seg til rette. Kvinner og barn lever i seg over store områder. I dag har DRC 250 ulike LRA er kjent for sin ekstreme brutalitet konstant frykt selv i sin egen landsby. Ingen etniske grupper med 700 lokale språk og dialekter. Kaotisk krig og gjennomfører omfattende massakre beskytter dem mot overgrep, og ingen forfølger Øst-Kongo er vakkert med fjell og inn­ – som omverden kjenner lite til. DRC overgriperne. Hundretusen har flyktet og bor i Rike og utbyttet sjøer. Men i 1996 slo spenninger fra er langt fra de vestlige land, og medi­ leire. Men også her rår usikkerhet. Menn som DRC er utrolig rikt fra naturens hånd, men be­ borgerkrigen og folkemordet i nabolan­ ene svikter Øst-Kongo. Hadde det vært i beskyttere skulle være, har selv forgrepet seg. folkningen hører til verdens fattigste. Portugiserne det Rwanda over i Øst-Kongo. Hutu milits Europa, hadde journalister stått i kø for å kom på 1400-tallet og tok titusenvis av slaver. flyktet inn i DRC, der de sammen med kon­ lage reportasjer. Nå får knapt noen informasjon Bestemødre for fred Etter­på utbyttet kong Leopold og belgi­ golesiske styrker bekjempet kongolesiske tutsier. om hva som skjer – selv ikke en massevoldtekt på sammen med NKF, IKFF (Internasjonal erne både folk og ressurser. Belgierne Så invaderte militære fra Rwanda og Uganda med nyttåtsdag 2011. Og drc fanges i en vond sirkel. Kvinneliga for fred og frihet) og PAWA gjorde nesten ingen ting for å moderni­ tutsi milits for å bekjempe hutuene. De siste årene Fordi verdensopinionen lite vet, blir det lite press (Panafrican Women’s Association in sere landet. Det ble bygd noen veier og er Herrens motstandshær (LRA) blitt den dødeligste på handling og så fortsetter volden og lidelsene. Fn Norway) rettet søkelyset på volden mot jernbaner, mens private selskaper utvant militsen. LRA er opprinnelig fra Nord-Uganda, har fredsbevarende styrker og forsøker å mobili­ kvinner i DRC på et stort møte i Litteratur­ kopper, diamanter og mineraler. Skolegang sere verdenssamfunnet mot volden, men støter på huset i Oslo 4. september (se Kvinnesaksnytt for befolkningen ble overlatt til katolske misjonæ­ problemer. Selv om lra nylig har drept flere enn 1-2010 og www.kvinnesak.no). rer. Da DRC ble uavhengig i 1960, var landet helt noen annen militia, har fn bare 850 av sine 18 DRC er det 12. største land i verden og det 3. uforberedt. Det ble borgerkrig, FN engasjerte seg, 000 tropper i området der de herjer. Det er behov største i Afrika. Det dekker omtrent halve Europa, og med Vestens hjelp kom Mobutu til makten. for mye mer omfattende og effektiv fredsbeva­ rende innsats. Og så trengs det utviklingshjelp og humanitær innsats, radioer, telekommunikasjoner og infrastruktur. Norge har i flere år bidratt til humanitær inn­ sats i DRC gjennom FN og frivillige organisasjoner. Men det er ikke på langtnær tilstrekkelig. I tillegg til at regjeringer og frivillige organisa­sjoner trår mer til, må mediene ta sitt ansvar. Typisk nok dek­ ket ingen møtet i Litteraturhuset 4. september. 4 5 Dagens fokus Dagens fokus Mot kjønnsapartheid i Iran

26. september var norsk-iraner, hjerneforsker "The veil" er fra den gamle persiske og menneskerettsforkjemper Mahmood Amiry- byen Persepolis, en selv­biografisk Moghaddam gjest i Oslo Kvinnesaksforening. tegneserie av iranske Marjane Satrapi. Amiry-Moghaddam kom til Norge 14 år gammel Den ble gitt ut i fire deler i Frankrike, som flyktning, utdannet seg ved universitetet men i Norge har alle fire delene blitt og tok doktorgrad. Han utmerket seg ved sine samlet i en bok. Tegneserien hand- prestasjoner og fikk Kongens gullmedalje for ler om Marjanes liv. Den starter da beste medisinske doktorgrad og Anders Jahres sjahen blir styrtet i 1979, og forteller medisinske pris. Samtidig arbeider han iherdig videre om hvordan det var å bo i for å spre opplysning om kvinners forhold i Iran Teheran under Irak-Iran-krigen, til med undertrykkelse, vold og diskriminering, hun som fjortenåring flyktet til Wien bedre deres kår og styrke deres rettigheter. og måtte leve der uten foreldrene sine. I OKF innledet han om emnet: ”Kjønns­ av leggen stakk fram under den svarte kappen. Den andre delen av tegneserien apartheid i Iran”. Etter innledningen og debatten Resultatet ble tiltale og dom. 35 piskeslag. vant prisen for beste scenario under samlet OKF samlet seg om denne uttalelsen: Angoulême Internasjonale Tegne­ Kvinner behandles konsekvent som annenrangs seriefestival. Ordet apartheid ble skapt i Sør-Afrika. Det borgere. I retten teller kvinners vitneprov bare I 2007 kom en tegnefilm basert på betegnet et regime som bygget på et skarpt skille halvt mot en manns ord. Kvinners arvelodd er tegneserien. Den hadde premiere på mellom raser. Det var ikke likhet for loven. mindre enn menns. Skolegang og utdannelse er filmfestivalen i Cannes, til stor kritikk Menneskerettighetene gjaldt bare for privilegerte ofte forbeholdt menn. fra de iranske styresmaktene. grupper. De internasjonale protestene førte til at For kvinner er det meget vanskelig å få skils­ Wikipedia regimet i Sør-Afrika falt. misse. En mann kan derimot både enkelt skille I dag bygger andre regimer på samme prin­ seg og ha flere koner – inntil fire! sipp, men her gjelder skillet ikke ulike raser, men Lovverk og tradisjon er konsekvent kvinne­ Iranske kvin- kjønn. Iran har et gjennomført kjønnsapartheid. diskriminerende. I tillegg idømmes barbariske ner demon- Ikke så at menn og kvinner døm­ straffer, som blant annet om­fatter strerer for å mes til å bo i ulike distrikter, men steining. Bare på dette punkt kan få de samme rettigheter som menn. lovene er grovt diskriminerende. det sies å være en viss likestilling, www.iran-press-service.com Kvinner er gjerdet inne av de mest for så vidt som menn også kan groteske lover som bare gjelder steines. (Som om det var noen dem. Menn går fri. trøst!) Kvinner er pålagt å gå full­ stendig innhyllet i klær når de Norge må reise seg i protest ferdes utendørs. Klespolitiet kan mot den umenneskelige behand­ slå til ved den mest bagatellmes­ ling av medsøstre i Iran. sige overtredelse av påbudet. En ung kvinne satt nylig i en park Gunhild Ramm Reistad, sammen med en venninne. Noe Leder av Oslo Kvinnesaksforening 6 7 Dagens fokus Dagens fokus Trygghet for kvinner? Far selger jentebarn

Vold mot kvinner undergraver trygg­ i stedet for gjerningspersonen. Og Hvordan kunne du sove Du sukker over dine byrder heten i samfunnet minst like mye som uansett er det ingen hjelp å få. Når hun har smerter, Slik som du unnskylder, forsvarer overfall og innbrudd, sier vår justis­ Storberget har vært i Aserbajdsjan, Sjelen hennes knust. Sviket mot din datter. minister Knut Storberget, og føyer til: Pakistan og Afghanistan og drøftet Foto: Regjeringen Vi menn må ta eierskap til problemet vold i nære relasjoner med myndig­ Du, faren hennes, som hun stolte på Og enda og mobilisere gutter og menn for å få hetene. Og han nøyer seg ikke med å Solgte din unge datter til haiene. Sitter du der bukt med det. snakke. Han har tatt fatt i situasjonen Arbeidsløs Internasjonalt anses Norge som et her til lands og la i 2008 fram den Spilte det noen rolle foregangsland. FNs generalsekretær andre handlingsplanen mot vold i At du var far? Behersker dovenskapen har utnevnt justisministeren vår Justisminister nære relasjoner med 50 ulike tiltak. I Med blinde øyne, sløvt ansikt, til et eksklusivt globalt nettverk av Knut Storberget sommer kom en redegjørelse for hva Blir ditt besudlete hjerte Uimottakelig for hennes sår. mannlige ledere som skal bidra til som er gjort over 20 trykte sider. Det Noen gang rørt å bekjempe vold mot kvinner. Medlemmene av strekker seg fra kartlegging og mobilisering til Av frykt, skyld og skam? Du kaller på nettverket skal stå fram og vise at menn tar ansvar, etablering av koordinatorer for familievold i po­ Hennes neste bruker kreve nulltoleranse for vold mot kvinner i alle litidistriktene og barnehus med døgnåpen gratis Hun ligger der; For noen få dollars. aldre, spre kunnskap og prøve å få i gang konkrete alarmtelefon. En ny lov innfører straffeskjerpelse Klemmer kunden og tiltak i ulike land. for vold og overgrep mot kvinner og barn, og Hater denne virkeligheten. Er du menneskelig? I september snakket Storberget på møte i Oslo kompe­tansen i krisesentrene styrkes. Å se din datter om ”Søstre under Afrikas sol – vold mot kvinner Det er ikke ofte menn gir kvinnespørsmål Når vil det ta slutt bli prostituert for ditt øl? i krig og konflikt”. Bestemødre for fred var arran­ høy prioritet. Og det kreves mot, standhaftige og Og du minnes gør, og justisministeren meldte seg som bror, eller ressurser for å sikre effektiv beskyttelse av kvinner At du er hennes far? Av Airyn Lentija kanskje like gjerne bestefar, i kampen mot volden. og barn, deres kropp og verdighet. Utfordrin­ husarbeider i Hong Kong Det var tydelig at han hadde lyttet til budskapene gene i et land som DRC er enorme. Selv i Norge, Se http://airynspoetry.blogspot.com/ fra kvinner og barn, og han snakket der forholdene er helt annerledes om deres ve og vel med innsikt og fredelige og ordnet, står en del igjen engasjement. før alle kvinner og barn kan føle seg Fokus på møtet var på Demo­ trygge i hverdagen, uten frykt for kratisk Kongo, DRC, men vold og vold og overgrep. Det er oppløftende seksuelle overgrep skjer ikke bar der, at myndigheter tar tak i problemene og ikke bare i krig og væpnet konflikt. på alvor, og om det ikke drysser roser Det er et problem for kvinner og barn fra meningsbærende medier, er det over hele verden – i ulik grad og i mange tause som krysser fingre og ulike former. Ikke noe samfunn er håper på resultater. uberørt. Men ofte vet vi lite, fordi vol­ den utøves bak lukkete dører, i skjulte rom og på øde steder. Og ofrene tør Torild Skard ikke tale. Da kan alt bli mye verre. Utdrag fra artikkel i Klassekampen Svært mange steder straffes offeret 2. okt. 2010 8 9 Dagens fokus Dagens fokus Vellykt forbud mot sexkjøp Nytt håp for mødre

Etter ti år har det svenske forbudet mot sexkjøp ninger for mennesker som ble utbyttet gjennom I tusentals år har liding og død under fødsel vori fått problem. Kan hende kyrkjeleiarene seinare blitt evaluert: Förbud mot köp av sexuell tjänst, prostitusjon. ein tung kvinnelagnad. hadde vorti meir opptekne av mødredød enn en utvärdering 1999-2008 (SOU 2010:49). Vurde­ Undersøkelsen viser at politifolk og anklagere Jomfru Maria var heldig. Ho fødde Jesus- jomfrudyrking. ringen konkluderer med at forbudet har hatt de var usikre til å begynne med, men nå stort sett barnet utan alvorleg skade, enda graviditeten Opp gjennom tidene har millionar kvinner ønskete virkningene og er blitt et viktig instru­ mener oppfølgingen av forbudet fungerer bra. ikkje var ønskt, og det var hennar første barn. ofra liv og helse for å setja nye generasjonar til ment for å forhindre og bekjempe prostitusjon og Men effektiviteten er avhengig av ressursene som Dessutan var ho på reise, og tilhøva i stallen verda, og dei mektige har brydd seg lite. Det var menneskehandel med seksuelle formål. blir stilt til disposisjon, og prioriteringene som var neppe serleg reinslege. Josef hadde slekt i ”berre” kvinner, og det var ”normalt” at sume Til forskjell fra sammenliknbare land har blir foretatt innenfor rettsvesenet. Det er både Betlehem, men barnet Maria bar, var ikkje hans. døydde under fødsel. På 1990-talet hadde Afrika prostitusjonen i Sverige ikke i noe tilfelle økt sia viktig og nødvendig å ha et kontinuerlig sosialt Kva hjelp mor og barn fekk, seier dei mannlege verdsrekord i mødredød, men regjeringar og innføringen av forbudet. Forbudet har også for­ arbeid for å forhindre og bekjempe prostitu­ evangelistane ikkje noko om. Fødsel var ei sak for landsbyhøvdingar rista på hovudet. Kva kunne hindret etableringen av organisert kriminalitet. sjon og menneskehandel, og tiltakene må være kvinner, men ingen er omtala, og det er tvilsamt ein gjera med det? Ingen visste når det ville Kriminaliseringen har altså bidratt til å bekjempe koordinert. Det foreslås derfor at det blir opprettet om ei jordmor sto bi, ettersom Maria sjølv sveipte oppstå problem, og det kunne vera kvar som helst prostitusjon og menneskehandel. Forbudet har et nasjonalt senter for koordinering av de ulike den nyfødde i klede. Men nokon må ha kome til, i avsidesliggjande, veglause bygder. også hatt en normgivende effekt. Det har vært en aktivitetene. for guten vart omskoren den 8. dagen. Og gjetarar I 1987 gjekk Verdsbanken og FN, regjeringar markert endring i holdningene til sexkjøp som er Videre blir det foreslått å øke maksimums­ og kongar dukka opp. Om den lille familien vanta og friviljuge organisasjoner saman om eit globalt i på linje med det vedtatte forbudet. Forbudet har straffen for sexkjøp fra fengsling i et halvt til ett noko, fekk dei då rike gåver. initiativ for ”trygt moderskap”. Men resultata lot nå sterk støtte i Sverige. Forbudet har dessuten år, og det anbefales at straffen for ulike typer Komplikasjonar ved fødsel var ikkje uvanleg vente på seg. Sume stader auka mødredøden. virket avskrekkende på sexkjøpere, og det er ingen handlinger blir revurdert slik at mer alvorlige på Kristi tid, men det er vanskeleg å tenkja seg kva I 2000 vart så betre mødrehelse ført opp som eit tegn på at kriminalisering har hatt negative virk­ forbrytelser kan straffes hardere. som hadde hendt, dersom Maria og barnet hadde av tusenårsmåla til FN. Det var eit gjennombrot. Alle land forplikta seg til å minke mødredøden Madonna og barnet av Giovanni Sassoferrato med tre firedelar innan 2015. FN, regjeringar, kvinneorganisasjonar og private fond mobiliserte. Noreg tok på seg eit serleg ansvar. Men det gjekk trått. Mange vart motlause. Endeleg i haust kom det gledesbodskap: færre mødre døyr. Samla sett har talet gått ned med ein tredel. Medan om lag 546 000 kvinner døydde i samband med svangerskap og fødsel på verds­ basis i 1990, var talet redusert til 358 000 i 2008. Illustrasjonsfoto: Aftenbladet.no / Colourbox Illustrasjonsfoto: Aftenbladet.no / Colourbox Illustrasjonsfoto: www.wallpapersphere.com 10 11 Dagens fokus Dagens fokus Sexpress krever tiltak

Og det er oppmuntrande at ikkje berre velstilte, Kroppsfiksering lukket at de kan ha sex med barn under 14 år. men og fattige land i Afrika og Asia har gjort store Det norske samfunnet blir stadig mer seksuali­ Samtidig blir det langt mer vanlig at både jenter framsteg. sert. Et bestemt kroppsideal og en pornografisk og gutter legger ut nakenbilder på internett, Vi har lært kva som trengst: ein engasjert poli­ estetikk dominerer i reklamen og mediene. Dette filmer hverandre mens de har sex, og sexchatter tisk leiarskap med deltaking av lokalsamfunna får konsekvenser for barn og unge. Det å være med eldre menn i jakten på å bli sett. og ulike partnarar som sørgjer for at folk har sexy etter kommersielt definerte standarder har tilgang til eit godt helsesystem med: blitt viktigere enn noen gang, noe som medfører En jente skriver på Redd Barnas nettside om sex • familieplanlegging: rådgjeving, tenester og diskriminering og skader de unge. Flere rap­ og Internett: "Jentene får det inntrykket at de utstyr, porterer om misnøye med kroppen sin og utvikler bare duger med utfordrende klær, trutmunn, • kvalitetsomsorg for mor og barn før, under spiseforstyrrelser. Utseende- og kroppsfokuset gjør bryster og pornostilen. Så litt etter litt bygger og etter fødselen, og at de fleste retter et altfor kritisk blikk på seg selv. de sin riktige personlighet etter disse idealene.” • mogelegheit for trygg abort. Slike strenge «utvendige» bedømmelser skaper Elever i videregående skole blir utsatt for avstand til egen kropp og seksualitet. seksuell trakassering. Verst er det for jentene. Un­ Satsing på helsesystem og tenester knytta til I 2007 publiserte Norsk institutt for forskning dersøkelser viser at nesten halvparten er blitt kalt seksuell og reproduktiv helse er til dels kontrover­ om oppvekst, NOVA, en undersøkelse som viste at «hore» eller «bitch» i løpet av det siste året. 54 sielt. Men tiltaka trengst for å berge liv. Mor- ti prosent av norske jenter har opplevd minst ett prosent av jentene og 41 prosent av guttene har barn-omsorg krev omlag 3 dollars pr innbyggjar Holtz for UNICEF Foto: Pierre samleie mot sin vilje. For 19-åringene er tallet på fått seksuelle kommentarer om kropp og utse­ i lavinntektsland. Det kan synest lite, men det er Gravid kvinne til kontroll ved det UNICEF- hele 18 prosent. I alt 84 prosent av dem som har ende. Dette er en diskriminering som fører til en land som har eit mindre samla helsebudsjett enn støttete helsesenteret i Sam Ouandja flyktning­ opplevd uønskede seksuelle hendelser, er jenter. forringelse av det seksuelle og det menneskelige. dette og som attpåtil opplever ein personellkrise leir i Den Sentralafrikanske Republikk Forskning viser at et økende antall jenter blir på grunn av migrasjon til industriland. Difor må presset til seksualiserte handlinger de ikke ønsker, Forfeilet seksualundervisning det koma hjelp utanfrå. Jamvel med ein reduksjon på ein tredel, er verda og en stadig flere gutter anser det ikke som ute­ Skolen må være en arena for god seksualun­ langt frå tusenårsmålet. Kvar dag døyr 1 000 dervisning. I dag føler mange elever at under­ gravide kvinner: 570 i Afrika sør for Sahara og 300 visningen er gammeldags. Det er for mye fokus i Sør-Asia. Faren for at ei mor døyr, er 36 gonger på prevensjon og teknikk og for lite snakk om større i utviklingsland enn i industriland. Ikkje på følelser, holdninger og grensesetting. noko helseområde er gapet større mellom fattige Det er derfor nødvendig å fornye seksualun­ og rike. dervisningen i skolen og tilpasse den dagens vir­ kelighet. Unge trenger å lære mer om holdninger Sidan 1990 har mødredøden minka med ca 2,3% i til egen seksualitet og respekt for andres grenser. året. For å nå tusenårsmålet trengst ein reduksjon I undervisningen er det viktig å ta hensyn til at på det dobbelte: 5,5 prosent. Det skal meir til enn elever kan ha ulik seksuell orientering og ulik vanlege nyttårsforsett nasjonalt og internasjonalt kulturell bakgrunn. Riktig seksualundervisning for at kvinner over hele verda skal kunne håpe å kan forebygge overgrep. føde barn under tryggare tilhøve enn Maria. Det er opp til lærerne å legge opp undervis­ ningen så lenge de holder seg til læreplanen, Torild Skard men ikke alle lærere er skikket til denne oppga­

www.keywordspy.ca Trykt i Klassekampen 27.12.2010 ven. Derfor må annen kompetanse trekkes inn, 12 13 Dagens fokus Dagens fokus www.thesafespace.org Munch: Pubertet. Nationalmuseet

Jenteoffer for barnepornografi som helsepersonell eller lærere med spesiell tre­ ning i å snakke med unge om seksualitet, gjerne Sjelen hennes tigget om ikke å posere Bak kameraene en spesielt ansatt i hver kommune eller fylke. midt blant muntre, utbyttende menn ~ Lo produsentene ~ Mange lærere, førskolelærere og barneverns­ pedagoger mener de ikke får tilstrekkelig kunn­ Styrken hennes brøt sammen, Showet stoppet. skap om barns rettigheter, vold og seksuelle NKF foreslår at selskaper som driver upassende Bildet av en førpubertet Det gjorde også livet hennes. overgrep. Dette kan føre til at utsatte barn ikke markedsføring mot barn og unge blir straffet. Hvis Ble mishandlet ~ blir sett og får den hjelpen de trenger. Norsk en bedrift blir funnet skyldig i slik markedsføring, Filmen var ferdig… Kvinnesaksforening mener derfor at Regjerin­ kan staten for eksempel nekte å handle med sel­ Et fryktelig skrik fulgte Og alt som var igjen ~ gen må sørge for bedre opplæring av pedagoger skapet. Upassende klær for barn, for eksempel BH Fra hennes unge uskyldige munn; på dette området. og bikinier laget for barn under ti år, må trekkes Tryglet om hjelp ~ Var et bånd, fra markedet. For å tilfredsstille ønskene Upassende markedsføring må straffes NKF krever en ny og strengere markedsførings­ Et bilde av helvete. Til de pedofile. Seksualiseringen og kommersialiseringen i lov som forbyr reklame som fremstiller uønskede Hun hadde bind for øynene samfunnet omfatter stadig flere og yngre barn. idealer eller spiller på sex overfor barn og unge. Da han trengte inn i henne. Et nytt fortapt liv, Tettsittende klær, kroppsfokus og et tydeligere Vi ber også om forbud mot upassende klær for Et seksuelt offer, kjønnsrollemønster presser barn altfor tidlig inn barn. I tillegg må Forbrukerombudet få et utvidet Hun skrek så høyt hun kunne; Og hun kommer aldri over det. i de voksnes verden. mandat til å håndtere problemene. Et barns skrik, men ~ Barn må beskyttes mot seksualisering. Foreldre trenger hjelp til å sikre at barn får være Vedtatt av NKF 19. oktober 2010. Verden må være ufølsom Av Airyn Lentija barn, og at de ikke blir utsatt for upassende Se også Janicke Solheim i Ny Tid Som tiltrekkes av et barns angst, husarbeider i Hong Kong. kommersialisering og seksualisering. 29. oktober 2010. Av slik brutal overlast. Se http://airynspoetry.blogspot.com

14 15 Dagens fokus Dagens fokus Kvinnebildet i reklamen FNs kvinnekonvensjon ”Killing us softly” – eller myke mord Reklamen formidler verdier og forestillinger, ideer kvinner lettere og mer omfattende. Det fører ikke Norsk Kvinnesaksforening (NKF) noterte med NKF tenker først og fremst på likestillings­ om kjærlighet og seksualitet, om suksess og kan­ direkte til vold, det er mer komplisert enn som så. stor glede at Regjeringen vedtok å inkorporere lova, men også andre lover. NKF vil foreslå at skje viktigst: om hva som er normalt. Den forteller Men det å umenneskeliggjøre, gjøre mennesker til FNs kvinnekonvensjon i menneskerettslova slik at Regjeringen nedsetter et utvalg for å fremme i stor grad om hvem vi er, og hvem vi burde være. en gjenstand, er første skritt i en prosess som kan konvensjon får forrang i norsk rett. Regjeringen forslag til en effektiv lovmessig oppfølging av Hva sier reklamen om kvinner? Den sier at det føre til vold – slik vi ser i rasisme f.eks.. Ofte blir må for å følge opp dette snarest vurdere i hvilken konvensjonen. viktigste for en kvinne er hvordan hun ser ut. Vi kvinnekroppen stykket opp i reklamen, hakket i utstrekning norsk lov må endres slik at den er i blir omgitt av bilder som viser idealet for kvinne­ biter, eller det vises bare en kroppsdel. Det er en ek­ pakt med konvensjonsforpliktelsene. Vedtatt 14. des. 2010 lig skjønnhet. Vi må bruke enormt mye tid, energi strem måte å umenneskeliggjøre, gjøre til en ting. og penger for å forsøke å se ut som idealet, og vi Og unge jenter ser at yngre og yngre kvinner blir skamfulle og får skyldfølelse når vi mislykkes. må være vakre, intenst sexy og ekstremt tynne. Og samtidig er det uunngåelig at vi mislykkes, Jenter i 8-9-10 års alder føler at de er bra. Men Kvinners rett til arbeid – et tilbakeblikk for idealet fins ikke. Idealet har verken rynker de støter på en vegg i tenårene. Og jakten etter Av Hilde Bojer, Førsteamanuensis emerita, Økonomisk institutt, UiO eller linjer, arr eller porer – modellen er feilfri. fysisk perfekthet fører blant annet til spisevegring, Men ingen er i virkeligheten feilfri, ikke engang anorexi. Nylig døde en modell av anorexi, og hun modellen på bildet. Inntrykket av å være feilfri er var stadig i arbeid. Modellene blir tynnere og tyn­ Kvinner har arbeidet og slitt til 87 prosent av mennene, men

skapt med hårbørsting, kosmetikk og dataretusje­ nere og tynnere – og når de ikke kan bli tynnere, alle tider. Bare noen ganske få Foto: UiO bare 57 prosent av kvinnene ring – modellen får større byste, smalere midje, retusjeres bildene. velstående menn har hatt koner arbeider heltid. glattere hud. Nesten alle bildene av vakre kvinner i Denne situasjonen berører oss alle, det utgjør et og døtre som ikke hadde annet Samtidig arbeider kvinner i reklamen er retusjert. offentlig helseproblem. Vi må være oppmerksom å gjøre enn å pynte seg og kjede andre yrker enn menn, og med Vi vokser opp i en vestlig kommersiell kultur på problemene og reagere mot tyranni og vold. Og seg. Vi vet alle at bondekona var gjennomgående lavere timelønn. der kvinnekroppen stadig blir gjort til en gjenstand, det betyr at vi må forandre omgivelsene våre. uunnværlig for gårdens drift. Kvinner er konsentrert i relativt et objekt, eller deler av gjenstander og objekter Men den som tror at husmoren i få yrker, særlig i sosialt arbeid, som skal selges. Og dette bidrar til å gjøre vold mot Av dr. Jean Kilbourne, Wellesley college, USA byen eller kona til embetsmannen undervisning, varehandel og Fra video på http://www.youtube.com/watch?v=PTlmho_RovY&feature=related kunne drive dank, behøver bare annen tjenesteyting. Mange av 1 2 3 lese om 'Ma' og hennes utrette­ yrkene minner mye om tradi­ lige arbeid i Jonas Lies roman sjonelt husmorarbeid. Kvinner 'Familien på Gilje'. Det nye i vår tid er at mange utfører samme slags arbeid som de alltid har kvinner nå får lønn for arbeidet sitt – i hvert fall gjort, men i våre dager får de betalt for det. en del av det. Nå er det ikke nytt at kvinner har lønnet arbeid. Siden 1890 har hele tiden vel førti prosent av de Husmorarbeid blir lavtlønnsyrke arbeidsaktive kvinnene vært i yrke med unntak I 1972 hadde 45 prosent av kvinnene lønnet av én periode: 1950-60 årene. Da var det færre arbeid, mot mennenes 78 prosent. I 2008 var de yrkesaktive og flere husmødre enn både før tilsvarende tallene 70 prosent for kvinner og 75 og etter. I de siste tiårene økte gifte kvinners prosent for menn. Men selv om prosentene er blitt lønnete arbeid kraftig. Vi som er eldre, husker likere, er det store forskjeller på hvor mye arbeid godt de mange klagene over nøklebarna: barn menn og kvinner har, og hvor de arbeider. med nøkkelen rundt halsen, fordi mor ikke var celebitchy.com Foto: Terry Richardson / V Magazine Richardson Foto: Terry Just Jared 16 1: Ung, tynn og utfordrende. 2: Retusj – effektiv slankekur! 3: Victoria Beckham på Armani-stand. 17 Dagens fokus Dagens fokus

Teknologisk frigjøring Fikk vi likelønn? Det første grunnlaget for kvinners økonomiske Hva skjedde mede likelønnsløftet? Spørsmålene ble stilt på konferansen til selvstendighet ble lagt med elektrisk lys og innlagt ”Kvinners på Tvers” 25. og 26. september 2010, og to sentrale aktører ga svar. vann. Så, i 1950-60 årene kom maskiner og andre hjelpemidler: kjøleskap, fryser, vaskemas­ Torill Nustad, Kvinne­ Claus Jervell, seniorrådgiver ERWEH/wikimedia.org kin, støvsuger, suppeposer, hermetikk og dypfryst fronten, hovedtillitsvalgt NTL, hos Likestillings- og diskrimi­ torskefilet. De avskaffet det fysiske slitet. Samtidig Universitetet i Tromsø, minte neringsombudet, mente også at Foto: Unni Rustad steg lønningene og familiens kjøpekraft, slik de Foto: Nina Hanssen om at arbeidsgiverne før lønns­ årets lønnsoppgjør var et viktig har steget praktisk talt uavbrutt etter den annen oppgjøret stilte seg negativt til gjennombrudd. 2010 ble ikke verdenskrig. Flere menn i byene syntes de hadde likelønnspott. Finansministeren likelønnsoppgjøret, men starten råd til å ha hjemmeværende kone, og bønder ble sa vi måtte spare. Arbeidsgiverforeningen mente på en likelønnsoppretting i arbeidslivet. det færre og færre av. Nå kom husmorens glanstid. arbeidsplassene ble satt i fare, og lederen Jervell understrekte at vi faktisk ikke har like­ Hun hadde tid og krefter – og råd – til å pusse og for Kommunenes Sentralforbund sa nei. lønn, selv om noen påstår at vi har det. Kvinner stelle både huset og seg selv. Men det var også på I privat sektor sto oppgjøret om likelønn, tjener mindre enn menn, når vi ser på gjennom­ denne tiden hun begynte å kjede seg – og skimte sosial dumping, minstelønnsgarantier og kollektive snittlig månedslønn under forutsetning av at alle Husmor i 1954 en mulighet for å bli mindre økonomisk avhengig avtaler. Her mente Nustad fagbevegelsen hadde jobber heltid, og forskjellen har holdt seg omtrent av mannen. vunnet viktige seire. konstant siden 1997. Lønnsforskjellen er større Etter hvert som lønningene steg, og hushold­ I staten gikk LO Stat, Unio og YS til felles kamp i privat enn i offentlig sektor. I offentlig sektor hjemme for å åpne døra for dem etter skolen. ningsmaskiner og ferdigmat ble relativt billigere, for større økonomisk ramme, felles tariffavtale, tjente kvinner 89 prosent at det menn tjente i Både barnehager og skolefritidsordninger kom, ble det større netto utbytte av å gå ut i lønnet normalarbeidsdag, høye generelle tillegg, juste­ 2009, og i privat sektor 83 prosent. Kvinner får fordi mødre allerede var i lønnet arbeid. arbeid. Dette er en økonomisk forklaring på de ringsoppgjør med likelønnspott og sterke føringer mindre uttelling i lønn enn menn for utdanning, gifte kvinnenes marsj ut fra hjemmet og inn i det for lokale forhandlinger. I kommunesektoren ledelse og ansvar. Lønnsforskjellene er størst i Fysisk slit lønnete arbeidsliv. ble det streik med krav om likelønn og uttelling akademiske og høyskoleyrker, blant ledere i små Går vi hundre år tilbake, var husarbeidet et fysisk for kompetanse. Streiken ga resultater i form av bedrifter og administrative direktører. slit vi vanskelig kan forestille oss i våre dager. Det Ulønnet omsorg generelt minstetillegg, nye minstelønnssatser og Ser vi ikke på gjennomsnittlig månedslønn, er ikke lenger siden enn min barndom at mange Men ikke alle husmorens tradisjonelle gjøremål uttelling for spesialkompetanse. men reell yrkesinntekt, utgjør alle norske kvin­ norske kvinner måtte bære hver vanndråpe inn fra kan erstattes av maskiner eller ferdige produkt. Nustad konkluderte med at viktige seire var ners yrkes­inntekt 62 prosent av menns. Årsaker til brønn eller vannpumpe. Klesvasken foregikk for Omsorgsarbeidet lar seg ikke rasjonalisere bort. vunnet for likelønn, men at kampen måtte fortset­ dette er at kvinner står utenfor arbeidslivet, har hånd, med grønnsåpe og vaskebrett, i et kaldt og Det kan utføres av profesjonelle mot betaling, te. Den måtte dreie seg om resultatene etter lokale deltid og lavere lønn. Og innvandrerkvinner fra ufyselig bryggerhus. Husmoren saftet og syltet og men da blir det som med den gammeldagse hus­ forhandlinger, begynnerlønna og ei lønn å leve av, ikke-vestlige land har mindre inntekt enn andre. hermetiserte, sydde klær, stoppet strømper og lappet hjelpen: den profesjonelle må tjene mindre enn lønn etter utdanning eller oppgaver, lovfesting av Vi står altså overfor ulik verdsetting, påpekte bukser, la i ovnen og tømte aske hver dag. Det var den som betaler, for at det skal lønne seg. Dessuten rett til heltid, fagorganisering og sosial dumping. Jervell, og har behov for likelønnspott og en en heldagsjobb og mer enn så. Derfor kunne hus­ er det neppe ønskelig med full profesjonalisering. politikk for jevn fordeling av arbeid og omsorg. morens arbeid bare erstattes av en hushjelp. For Ingen har hittil gått inn for at barn skal være i at lønnet arbeid utenfor hjemmet skulle lønne seg barnehage 24 timer i døgnet. Derfor blir det uunn­ Referat av Torild Skard for en gift kvinne måtte lønna til hushjelpen være gåelig en del omsorg som må utføres hjemme, lavere enn det hun selv tjente. (Derfor hadde hus­ ulønnet. I praksis er det, som vi vet, kvinnene som hjelpen selvfølgelig ikke selv råd til å ha hushjelp.) tar det meste av slikt ulønnet arbeid. Redigert utdrag av ”Kvinners arbeid og inntekt”, RØST 2006, se ellers Sjefslønninger i Norgesgruppen http://www.sv.uio.no/econ/personer/vit/hbojer/index.html aftenposten.no 15.10.2010 18 19 Dagens fokus Diskriminerende pensjonsreform AproposJubileer histoien2013: Kvinnestemmerett og Camilla Collett Arbeidsdepartementet har gitt mot dette, men mediene har forhin­ Stemmeretten biografi av Gina Krog, Mari Jonassen med en av Forskningsrådet i oppdrag å evaluere dret debatt om kvinnene som blir Regjeringen bestemte i 2009 å feire at det i 2013 Ragna Nielsen, og Arnhild Skre tar for seg Hulda pensjonsreformen som skal iverksettes minstepensjonister. Dette til tross for er 100 år sia kvinner fikk stemmerett. Dermed ble Garborg. Videre planlegges en 2013-utstilling fra 2011. Norsk Kvinnesaksforening­ at pensjonsreformen medfører brudd det innført allmenn stemmerett i Norge. Barne-, i Sarpsborg. Museene i Sør-Trøndelag planleg­ mener kvinner, og særlig eldre på likestillingsloven, slik alderspensjo­ likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) ger 2013 utstilling med fokus på likestilling, og www.harrycutting.com kvinner, diskrimineres av reformen. nens utforming har virket diskrimine­ har nedsatt en komite som skal stå for feiringen. Folkemuseet i Oslo vil markere året. Regjeringen må derfor sørge for at rende i alle år. Jubileet skal bidra med kunnskap om en svært vik­ Er det andre som holder på med tiltak som kan forskning og evaluering av reformen I følge reformen får mange kvinner tig historisk periode med spesiell vekt på kampen inngå i 2013-feiringen? Hva med en biografi, et vurderer dette perspektivet spesielt som er født før 1954, bare minstepen­ for kvinners rettigheter og likestilling mellom kjøn­ teaterstykke eller en bauta over f.eks. Anna Rog­ og skaper grunnlag for endringer sjon til tross for at de har jobbet fra de nene. Dessuten skal jubileet bidra til økt bevissthet stad, Anne Holsen, Randi Blehr, Fenanda Nissen som sikrer kvinner en likeverdig og rettmessig var 16-17 år. Da de eldste av dem fikk barn, var det om stemmerett, representasjon, medborgerskap og eller???? Eller hva med en oversikt over kvinne­ behandling. bare 5 prosent barnehagedekning. Det begrenset valgdeltaking. bevegelsens historie etter andre verdenskrig? mulighetene for lønnet yrkesarbeid. Mange var Stemmerettskomiteen vil ha et bredt samarbeid Her er mye å ta fatt i! En av de største endringene fra dagens hjemmearbeidende i 10-15 år, kanskje lenger. med Stortinget og Grunnlovsjubileet 2014, depar­ Stemmerettskomiteen kan kontaktes gjennom regelverk er at besteårsregelen fjernes. Da rammes De rekker ikke å tjene opp 40 år i arbeidslivet. De tementene, kulturinstitusjoner og politiske partier, komi­teens sekretariat i BLD ved seniorrådgiver pensjonen til mange som jobber deltid i perioder tjener mindre og får heller ikke omsorgspoeng, til medier og frivillige organisasjoner. Stemmeretts­ Kurt Ole Linn: [email protected] eller 22 24 24 70. av livet. Hele 43 prosent av alle yrkesaktive kvinner tross for at de ikke hadde barnehageplasser, permi­ komiteen tar sikte på å få til en spesiell feiring på jobber deltid. Særlig gjør de det mens de har små sjon med lønn eller barselpenger. Kvinner som den internasjonale kvinnedagen i 2013, en stem­ Camilla Collett barn. Det er ønskelig at menn tar del i omsorgsan­ jobbet før 1967, får ikke disse årene medregnet i de merettsuke 11.-20. juni 2013, en debattbokbok for I 2013 er det 200 år sia Camilla Collett ble født. svaret hjemme, men hittil er det kvinnene som har 40 årene som opptjeningstiden nå gjelder. De får ungdom/førstegangsvelgere, en demokratikam­ Det blir neppe et Collett-år på linje med de fire båret størstedelen av dette. heller ikke pensjon før de er 67 år. panje foran Stortingsvalget i 2013 og en interna­ store mannlige dikterne (”eksperter” mener Såfremt de har jobbet heltid i til sammen 20 år, Det er bare de som har betydelig tilleggspen­ sjonal kvinne- og likestillingskonferanse. I 2011 viss­t­nok at hun ikke har tilstrekkelige litterære har de hittil likevel kunnet få en god pensjon. Men sjon, som får muligheten til å gå av med pensjon vil det bli markert at Anne Rogstad møtte som kvaliteter?!), men nasjonalbiblioteket vil arran­ nå skal alle år med pensjonsgivende inntekt telle fra fylte 62 år. Alle de som blir minstepensjonister, første kvinne på Stortinget i 1911. I 2013 vil andre gere en utstilling, digitalisere Colletts tekster, like mye. Dermed vil hvert år kvinner har tjent lite, kan ikke gå av før de er 67 år. Det er i seg selv pionerer bli markert, og det er ønskelig å få laget lage bib­liografi og muligens en konferanse. trekke opptjeningsgrunnlaget ned og pensjonen kvinnediskriminerende, fordi mange kvinner blir et ett-binds historieverk om likestillingspionerer, Wergeland­senteret i Kristiansand ønsker å være blir redusert. Eksempelvis kan nesten 40.000 kr minstepensjonister. dersom det er mulig. førende i 2013 med Camilla mindre i årlig pensjon bli resultatet i forhold til Colletts 200 års jubileum og sam­ dagens system for Informasjon om den nye pensjonsreformen er Flere initiativ tidig profilere 100 år for kvinners en kvinne som har uoversiktlig og vanskelig å finne. Derfor vet I tillegg til komiteens stemmerett i Norge. På Eidsvoll jobbet 20 år mange kvinner ikke lenger hva de har krav på. ini­tiativ anmodes alle har ”Camillas døtre” mobilisert deltid og tjent Og kvinner lever gjennomgående lenger enn inte­resserte om å sette i seg og vil prøve å få til bl.a. en 400.000 i 20 år. menn. Det kan bli mange fattige år for dem verk tiltak, store eller små. nyutgivelse av Kristin Ørja­sæters Særlig eldre kvin­ som lever alene med alle faste utgifter. I denne BLD har hatt flere stimu­lerings- og samråds­ Camilla Collett biografi. Andre ting som er på ner diskrimineres i sammenhengen, som ofte ellers, blir kvinner møter med engasjerte personer og organisasjoner. gang eller bør gjøres? pensjonsreformen. usynliggjort. Allerede i høst spiller Nord-Trøndelag teater et Kvinnesaksorganisa­ stykke om Fredrikke Maria Qvam av Hans-Magnus Torild Skard, sjoner har protestert Vedtatt av NKF 16.des 2010 Ystgaard. Rita Løvseth Sandnes holder på med en Medlem av 2013-komiteen 20 21 Apropos100-års histoien dag for første kvinne på Stortinget

Men to herrer nektet å reise seg. kvinner for første gang stemmerett og valgbarhet 17. mars 2011 markeres et viktig jubileum. Da er etter reformen i 1907. Men kvinnene fikk ikke det hundre år siden en kvinne møtte for aller første alminnelig stemmerett. Retten ble begrenset til de gang i Norges Storting. Stolthet og glede? Javisst, som betalte en viss inntekt eller hadde ektefelle som blant kvinnesakskvinner på galleriet. Men, og det gjorde det. Striden var heftig. Og Anna Rogstad ble skal ikke forties, da Anne Rogstad for første gang da valgt som Norges første kvinnelige vararepresen­ tok sete i Stortinget i 1911, og presidenten holdt tant. Hun representerte Frisinnede Venstre og stilte tale om det merkverdige som var skjedd, og repre­ til valg på fellesliste med Høyre fra Gamle Aker sentantene reiste seg i begeistring – eller høflighet krets i Kristiania. Øverst på lista sto en framstående –, var det to som demonstrativt ble sittende. Som Høyremann, general­krigskommissær og Odels­ Aftenposten skriver 18. mars 1911: "Det vakte en del tingspresident Jens Bratlie. omtale, at representantene Rinde og Sæbø demon­ 17. mars 1911 møtte Rogstad for første gang strerte ved å bli sittende under talen.” Men årsaken som vararepresentant for Bratlie og ble dermed til at de to ble sittende, var ikke en protest mot den histo­riens første kvinne på Stortinget. Dette var en kvinnelige representanten. Tvert om, de ble sittende be­givenhet. Utenfor stortingsbygningen var det Kvindens Høitidsstund er kommen i protest, fordi de ville ha alminnelig stemmerett samlet en stor folkemengde, som ikke hadde fått President Bratlie introducerer den første kvindelige Ræpresentant for Stortinget for kvinner og ikke en rett som var begrenset til plass på det overfylte publikumsgalleriet. kvinner med en viss inntekt. Begivenheten var desto mer merkverdig, ettersom Karikatur fra vikingen 4. februar 1911. Tegningen viser holdningen til en kvinnelig stortingsrepresentant, men er feil i den forstand at president Bratlie hadde permisjon når Anna Rogstad møtte på Stortinget Anna Rogstad, kjent og respektert lærer, kom på Bratlie var motstander av alminnelig stemmerett som hans vararepresentant. tinget før alminnelig stemmerett ble innført. for kvinner. Det hadde seg slik: Ved Stortingsvalget i 1909 hadde Fungerende Stortingspresident Magnus Halvor­ Anna Rogstad møtte i korte perioder i 1911, Og Rogstad engasjerte seg i en rekke saker som sen, også fra Frisinnede Venstre, sa følgende da han men da Jens Bratlie ble statsminister i februar for eksempel skattlegging av kvinner, døveskolen, ønsket Rogstad velkommen: «Ærede representan­ 1912, møtte hun så lenge regjeringen satt, til pensjon til lærerinner, kvinners adgang til å tale ter! Denne dag, den 17de mars 1911, vil bli en januar 1913. Hun var først medlem av kirke- og i kirkene, statsbidrag til Nationaltheaterets musi­ merkedag i vort lands historie, fordi det i dag er skole­komitéen, men sa at «av pedagogiske saker kere, flåteplanen, Rikshospitalets øyeavdeling, første gang, en kvinde fremmøter her i Stortinget var det den gang lite på dagsordenen». Senere rusdrikk på jernbanen mv. som en av dets representanter – en begivenhet, kom hun inn i næringskomitéen. Hun var en som utvilsomt vil vække opmerksomhet viden aktiv representant og tok ordet i Stortingsdebatten Aftenposten forteller ellers at første sak etter om. Om tidspunktet var inde for gjennomførelse allerede fem dager etter at hun kom inn første presidentens tale 17. mars var bevilgning til av den reform, som denne begivenhet skyldes, har gang. Det gjaldt hærbudsjettet. Hun var en freds­ privat skogskjøtsel. Men den langvarige debatten meningerne været delte inden vor nation; men jeg venn som holdt på voldgift, sa hun. Norge burde som utspant seg, formådde i liten utstrekning å føler mig overtydet om, at man i kommende tider være banebrytende når det gjaldt fred og voldgift. tiltrekke seg oppmerksomheten. Istedet gikk et i stedse øket grad vil faa forstaaelsen av, at den Men så lenge fredsarbeidet ikke var nådd lengre flertall av representantene av forskjellige partier har været av den art, at den har bragt vort land enn det var, kunne Norge ikke oppgi sitt forsvar. etterhvert bort til frøken Rogstads plass og hilste hæder og ære, og at den har virket og end mere Rogstad ville derfor i alt vesentlig stemme for det på sin nye kollega. Frøken Rogstad var iført en Tegning i Aftenposten 18. mars 1911 vil komme til at virke i politisk henseende for vort ordinære hærbudsjettet (St.tid. s. 764). Selv om enkel og smakfull grågrønn ulkjole, opplyser av Brynjulf Larsson lands utvikling fordelagtig» (St.tid. s. 113). hun stemte med Regjeringen, var dette modig tale. Aftenposten, som tier om hva herrene var iført.

22 23 men det tok tid å få oppslutning om et krav som i foreningen i mange år (1885-97 og 1902-13) og propos histoienAnna Rogstad: likelønn. Mange lærerinner var redde for å miste reiste landet rundt og talte. Først var Gina Krog A jobben. Først i 1918 fikk folkeskolelærerinnene i leder av KSF. Men da stemmeretten for menn ble Lærer, kvinnesaksforkjemper og politiker byene anerkjent prinsippet om likelønn. utvidet uten at kvinner fikk stemmerett, foreslo Det er skrevet forbløffende lite om Anna Rogstad, og opplysningene som gis, Anna Rogstad mente det var viktig at jenter og Anna Rogstad i 1897 at foreningen subsidiært er til dels motstridende. Kvinnesaksnytt har derfor foretatt et grundig studium gutter lærte det samme. Jenters utdanning måtte skulle gå inn for begrenset stemmerett for kvinner. av kilder fra hennes egen tid for å kunne gi en mest mulig fyldig og korrekt styrkes. De måtte få ”mere kundskab, mere dyktig­ Dette førte til splittelse. Etter 12 år gikk Gina Krog framstilling, selv om den må være kortfattet. Kommentarer og ytterligere hed”. Rogstad arbeidet for å åpne håndverk for kvin­ ut og dannet Landskvinnestemmerettsforeningen informasjon fra leserne vil være velkommen. ner, og i 1900 startet hun en fortsettelsesskole for i 1898 på KSFs opprinnelige program (stemmerett unge piker i tillegg til folkeskolen. Den ble populær, for kvinner på samme betingelser som for menn) Anna Rogstad (1854-1938) engasjerte seg sterkt og kommunen overtok den i 1909. Anna Rogstad med Fredrikke Marie Qvam som leder. Anne Holsen, gjennom hele sitt voksne liv i spørsmål som gjaldt fortsatte som bestyrer til hun gikk av med pensjon i Anna Rogstads nære kollega, ble leder for KSF, og skolen og politiske rettigheter for kvinner. 1923. Da hadde hun arbeidet i skoleverket i 50 år. Rogstad fortsatte som nestleder fram til 1913. I 1906 søkte hun som første og eneste kvinne I bresjen for jenter og lærerinner en av de ledige overlærerpostene i Kristiania etter Modig pioner i politikken Hun ble født i Nordre Land som den yngste i en oppfordring fra lærerinnene på Grünerløkka og Ved første kommunevalg der kvinner kunne søskenflokk på fire, to gutter og to jenter. Faren Norsk Kvinnesaksforening. Men hun fikk ingen stemme, i 1901, stilte KSF egen upolitisk liste i Ole Rogstad var prokurator, senere justissekre­ slik stilling. Det var det bare menn som fikk. Først i Kristiania, med 12 kvinner og 30 menn. Bare de to tær, moren var Ane Cathrine Møller. Familien 1909 ga Kristiania kommune adgang for lærerin­ første på lista, Anne Holsen og Ragna Nielsen, kom Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13) Fra flyttet snart til Trondhjem, der Anna ble elev på ner til overordnete stillinger, og den første kvinne­ inn i kommunestyret. Anna Rogstad ble 1. varare­ realskolen. Hun tok høyere lærerinneprøve i 1873 lige overlæreren ble ansatt i 1913. presentant. KSF stilte også liste i 1904, men valget og begynte som lære­rinne 19 år gammel ved Da Norges Lærerforening ble stiftet i 1892, var var et nederlag for byens kvinner, og KSF fikk bare Trondhjems guttebetalingsskole. Hun var ugift og Anna Rogstad med og var nestleder fram til 1907. inn en mann. Det er ikke opplyst om Anna Rogstad flyttet til hovedstaden i 1877. Fram til 1900 under­ Foreningen var preget av spenninger mellom menn sto på lista denne gangen, men bladet til Norsk viste hun både gutter og jenter fra 1. til 7. klasse og kvinner, og da landsmøtet i 1911 vedtok at menn Kvinnesaksforening, Nylænde, nevner henne ikke på Møllergata, Sagene og Grünerløkka skole i skulle ha flertall i styret, gikk lærerinnene ut og stif­ blant ”de erfarne og ansete kvindelige representan­ Kristiania. Den eldre søsteren Marie (1843-1913) tet Norges Lærerinneforbund i 1912. Anna Rogstad ter” som ikke kom med (1904 s. 379). Det var også var også ugift, ble lærerinne i Kristiania og var I 1883 ble Rogstad med i Kristiania lærerinne­ var leder for Lærerinneforbundet fram til 1919. siste gang KSF stilte egen liste. med i skolerådet og lærerinnenes organisasjoner. forening, som hun bidro til å utvikle fra en pen­ De fleste kvinnesakskvinnene engasjerte seg i De to søstrene bodde sammen. sjons- og selskapsforening til en aktiv fagforening. Stemmerettsforkjemper partiene. Partiforholdene var uklare, men mange i Hun var medlem av styret, og i 1889 ble hun leder, Anna Rogstad var med å stifte Norsk Kvinnesaks­ Kvinnesaksforeningen søkte til Venstre. I et portrett © Aschehoug et verv hun hadde i 32 år. Da folkeskolelova ble forening. Hun var en av de 171 som underskrev av Anna Rogstad i Nylænde i 1906, sannsynligvis endret i 1894 slik at lærerinner ble representert i oppfordringen i avisene 12. november 1884 om å skrevet av Gina Krog, står følgende ”Anna Rogstad skolestyret i de større byene, ble Anna Rogstad læ­ tegne medlemskap i den nystartete foreningen, og har mod til at være sig selv helt og fuldt uden noget rerinnenes representant i Kristiania og møtte som hun ble styremedlem fra 1886 til 1888. Hun var stjaalent sideblik til Per eller Paal. Derfor har man eneste kvinne i skolestyret. Hun satt i skolestyret fra mest engasjert i stemmeretten. Det var urettferdig, 1894 til 1916 og var stadig medlem av skolerådet. mente hun, at norske borgere var utelukket fra Hun arbeidet aktivt for å styrke lærerinnenes stil­ å utøve sine borgerrettigheter bare på grunn av Merk at hundreårsmarkeringen ling og krevde i 1885 at seminariene skulle åpnes kjønn, og dessuten var det skadelig for landet. av kvinners tilgang til Stortinget for alle som arbeidet i folkeskolen. Det gikk gjen­ I 1885 var hun med å stifte Kvinnestemmerettsfore­ blir 16. og 17. mars 2011. nom i 1890. Hun fikk økt lærerinnenes lønninger, ningen, KSF, og var en drivende kraft som nestleder ! 24 25 også maattet opgi at faa hende ind i nogen parti­ rulle. For de konservative står hun som radikal, for propos histoienBjørnson og kvinnekamp de radikale og socialister som reaktionær, mens A hun alene er en fribåren, frisindet kvinde” (s. 313). Likevel ble Anna Rogstad valgt inn i Kristiania Den som besøkte Aulestad i det store Bjørnson-år sant ekteskap oppstår kommunestyre i 1907-10 på en fellesliste fra Høire, som nå ligger bak oss, la muligens merke til et ikke om presten leser over Den liberale vælgerforening og Næringspartiet. vikingskip i sølv inne i stuen. Det er en gave fra brude­paret og mange gan- Da Venstre ble sprengt, var Anna Rogstad med å Drammen Kvinnesaksforening. Foreningens ger nevner Guds navn. Kan stifte Frisinnede Venstre i mars 1909 og ble noen leder Betzy Kjelsberg reiste selv til Aulestad man ikke bære ekteskapet måneder etter partiets representant til Stortinget. med den. Og drammenserne var ikke alene frem uten å gå timelig og evig Ved kommunevalget i 1910 stilte hun på lista til om sin takknemlighet og begeistring. Det til grunne, er det bedre at det Frisinnede Venstre i Kristiania og ble vararepresen- strømmet takksigelser i form av hyllings- ble oppløst.” Dette ble oppfattet tant til kommunestyret. artikler, gaver, takkebrev og adresser fra som et angrep på ekteskapet. Foran Stortingsvalget i 1912 ble Anna Rogstad kvinner i Norge og de nordiske land inn til den Så kom skuespillet ikke renominert, selv om representantplassen på store Bjørnstjerne. ”Leonarda” (1879) som skildrer en stolt, flott lista i Gamle Aker krets ble ansett som ledig. I Takken gjaldt kvinneskikkelser han skapte i og selvstendig kvinne som på mange måter stedet for at hun rykket opp, ble det nominert to skuespill og romaner, og hans politiske støtte til foregriper Ibsens fru Alving i ”Gjengangere”. Høyremenn. Det forholdsvis fåtallige Frisinnede utallige kampsaker, ikke minst stemmerett for Leonarda er skilt og derved en kvinne det gode Venstre stilte ikke kandidat i kretsen. Det er ikke kvinner – og det endog før Gina Krog hadde fått borgerskap ikke vil vite av. Biskopen fordøm- kjent hvordan Anna Rogstad forholdt seg til dette. Nyt på Dansens Omraade samlet sine tropper i 1885. mer henne også, men hun er mer sjenerøs og Ved valget kom for øvrig ingen kvinner inn på Norske Regjeringsmedlemmer Det startet med ”En fallit” (1875) – det første offervillig enn biskopen selv, noe han til slutt Stortinget, verken som representant eller varare- som Tøffeldansere norske nåtids-skuespill – hvor Bjørnson for første ­ må innrømme. Bjørnsons neste skuespill, ”En presentant. Ved kommunevalget i 1913 stilte Anna Karikatur fra Vikingen 11. mars 1911 gang i norsk litteratur skildrer en ung frigjort hanske”, var et opprør mot samfunnets dobbelt- Rogstad på nytt for Frisinnede Venstre i Kristiania kvinne som arbeider på kontor sammen med moral, som innebar at menn kunne ha forhold og ble vararepresentant til kommunestyret. Om Folketellingen 1865; Frieda Dalen:: Lærerinnene ned menn og til og med frir til den mann hun har før ekteskapet, mens kvinner skulle være uberørt. hun stilte igjen, er ikke kjent. fra lærerinneloftet i Norske Kvinners Nasjonalråd valgt seg. I romanen ”Magnhild” (1977) er poen- Bjørnson reagerte av likestillingshensyn: Hvis 1904-1954, Flisa, 1957, s. 233-35; Gro Hagemann: get at kvinner på grunn av sin sosiale stilling lett kvinner skulle være rene, måtte samme krav Forbilde og veileder Skole­folk. Lærernes historie i Norge, Oslo, 1992; Aslaug blir drevet inn i et ekteskap for å bli forsørget. stilles menn. Han ble hånet av August Strindberg I hele sitt liv skrev Anna Rogstad innlegg i aviser og Moksnes: Likestilling eller særstilling? Oslo, 1984; Men de må få adgang til skilsmisse, hvis man- og Arne Garborg for sitt standpunkt, som ble tidsskrifter om aktuelle skolespørsmål, og hun utga Norges officielle statistik V.128: Stortingsvalget 1909, nen fornedrer dem, mente Bjørnson. Kravet om oppfattet som sær moralisme. Men han ble støt- alene eller sammen med andre en rekke lærebøker Kristiania, 1910, s. 156-7; Nylænde 1889-1923; Anna skilsmisse virket utrolig radikalt den gang. I et tet av samtidens kvinnebevegelse, som la vekt på og metodiske veiledninger, spesielt i morsmål, Rogstad: Stemmerett for kvinner, Nylænde, 1989, foredrag året etter understreket Bjørnson at ”et rettferdigheten i synspunktet. biografier for ungdom og ABC for skole og hjem. s. 1-12 og 1899, s. 85-89 og i Kari Skjønsberg (red) "Det nye ministerium". Karikatur da kvinnene fikk be­ Mange lærere fra andre deler av landet kom for å Mannssamfunnet midt i mot, Oslo, 1974, s. 76-88; grenset stemmerett. Alle de kvinnelige "ministre" er kledd høre på undervisningen hennes. Hun ble også kjent Anna Rogstad: Folkeskolens lærerinder 1814-1914 i som menn. Bak f. v.: Kirke- og undervisningsminister som friluftsmenneske. Fredrikke Mørck (red): Norske Kvinder I, Oslo, 1914; Anna Rogstad, krigsminister Aasta Hansteen, landbruks­ Gunhild Ramm Reistad og Torild Skard Anna Rogstad i Polsys, Norsk samfunnsvitenskapelig minister Elise Heyerdahl, arbeidsminister Alma Fahlstrøm, datatjeneste, 2010; Stortinget og Statsraadet 1814- foran fra venstre: handels- og sjø­farts­­minister Gina Krog, utenriks- og finansminister Randi Blehr, statsminister Lisa Kilder: Aftenposten, 18. mars 1911; Agerholt, Anna 1914, Oslo, 1915, s. 662-3; Stortinget om Stemmerett Kristoffersen, justisminister Ragna Nielsen – med riset! Caspari: Den norske kvinnebevegelses historie, Oslo, for kvinner 17. mai 1814 - 11. juni 1913, Oslo, 1963; – og eneste mann, kledd som strikkende kone, Hagbard 1937 og 1973; Aktstykker Kristiania kommune, 1908; Stortingstidende og Anna Rogstad, www.stortinget.no. Berner, sjef for offentlige arbeider og løpende forretninger. Illustrasjon: Gustav Lærum, Vikingen nr 29, 1907 Illustrasjon: 26 27 propos histoienGrashoppe og maur A Aud Langbo forteller om sin mor, Kirsten Langbo

Kirsten Ingeborg Jorstad ble født på Gran på vinkling, men presentert som eksempler på

Scribner's Sons, New York, 1898 Scribner's Sons, New York, Hadeland i 1909. Det ble lite skolegang etter verdens dårskap. For eksempel syntes hun veldig folke­skolen, dels på grunn av lang vei, men synd på alle de ensomme mennene som bodde også av mangel på motivasjon og oppmuntring langs veien vår. De var jo så alene – det var bare hjemme­fra. Hun dro til Vancouver i Canada, der mannsnavn på postkassene! Etter hvert begynte en eldre bror hadde fått arbeid, og framtidsut­ hun å skrive i Drammens Tidende, ofte i brevs siktene var lysere enn i Norge. Der fikk hun seg form, der ”Lina på landet” eller ”Krestava” husarbeid og lærte engelsk. Der traff hun også betraktet hverdagslivet med jordnært kvinneblikk. mannen hun giftet seg med, Georg Langbo. Det var nok å ta av! Hun hadde også lenge en fast Illustrasjon: Olaf Gulbransson Illustrasjon: De flyttet tilbake til Norge, bosatte seg utenfor spalte i Arbeiderbladet. Drammen og fikk to barn. Det underlige klassekamp-skuespillet ”Over I 1880-årene ble det debattert om kvinner skulle Så kom krigen, og behov for sjølberging og En dag i 1955 sendte Kirsten et manus til NRK Evne II” fra 1895 konkluderer med at to unge, ha rett til særeie i ekteskapet. Høyre var i mot, og matauk. Disse årene utviklet maursiden av og spurte om de hadde bruk for en sommervikar håpefulle personer, Credo og Spera, drømmer om Venstre kunne ikke bli enig med seg selv. Stortin­ henne! Sammen fikset ektefellene det i Barnetimen for de minste. Det hadde de, og det fremtidens samfunn, da også kvinner skal leve for get vedtok å forelegge spørsmålet for landets kom­ meste av praktiske ting, det var (om) kom hun til å holde på med de neste 25 åra. noe mer enn hjemmet og realisere seg selv. munestyrer. Et snedig trekk. I kommune­styrene søm og snekring og maling og dyr­ Sang og musikk hadde hun alltid var stemningen stokk konservativ: Av landets 525 king og sylting og hermetisering og drevet med, på piano, trekkspill og gitar. Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson, 1903 kommuner var 505 klart for at ekte­fellene skulle alt som nyttig var. Men hun hadde I barnetimene brukte hun mest gitar. Det er ha felleseie, dvs. at ektemannen i praksis skulle ha også overskudd til å sy lekedyr, male vel disse programmene hun huskes best for. full råderett. på møbler og tegne fantasivesener! Og særlig for åpningstrudelutten, Bayersk polka, Men nå meldte landets diktere seg: Bjørnson, med trompetlåt som hun laget med leppene. En Ibsen, Kielland og Lie gikk for første og eneste Da ungene ble store, fant energien andre utløp. selvpåfunnet teknikk. Sangene laget hun selv, gang sammen om en fellesuttalelse som i dag Hun holdt kåserier i foreninger og husmorlag, både tekst og melodi. I alt omtrent 85. Noen av virker ganske forfriskende i all sin ironi: ofte med det vi i dag ville kalle feministisk dem er å finne i sangbøker. ”Formannskapene kunne neppe sies å ha fått en særskilt 'fullmakt av kvinnen' til å uttale seg Korte fakta i dette kapitel. Den forutsetning formannskaps­ • Kirsten Langbo ble født som nr 7 i en barneflokk på 13 betenkningen bygger på, nemlig at ekteskapene • Etter framhaldsskole ble det som godt voksen fransk- og spanskkurs med studieopphold i Cannes i alminnelighet grunnlegges på kjærlighet, er og Spania neppe riktig. Men selv om så var, er ”Kjærlighet • Ble sanger, komponist og forfatter en mangfoldig Ting, og til Grundlag for varig • Gift ca 1930 med papirmester Georg Langbo og fikk en datter og en sønn økonomisk Ordning er den lidet skikket”. • Utgitt bl.a. Berte fra Barnetimen (1958), ny utg. Barna på Mikkelsplassen (1977), Mirisak (1967), Pappa tusenbein (1969), Ola på Rundtomgard (1977) Gunhild Ramm Reistad • Dessuten Heme hos oss, illustrert av forfatteren (1978) • Aud Langbo har skrevet om Kirsten Langbo som visekunstner (UiO, 1975) og en Bibliografi over Se også Nasjonalbibliotekets nettutstilling sanger, bøker, lydkassetter, noter og plater (Årbok fra Hadeland, 1996, 1997, 1998) i anledning Bjørnson-jubileet. Foto: Karl Anderson. Eier: Nasjonalbiblioteket Anderson. Foto: Karl 28 29 I begynnelsen måtte hun bruke bokmål, og det proposGøril histoien Strømholm, ”Jentungen og krigen” var en hemsko, men da Prøysen fikk lov til å A bruke sin dialekt, våget hun seg frampå med sin. Enkelte trodde at hun hermet etter ham. Men Gøril Strømholm markerte sin 75 års dag med hun fikk Språklig samlings litteraturpris i 1979 å gi ut boka ”Jentungen og krigen”. Dette er for sin normalisering av hadelandsmålet! typisk for Gøril. I årevis har hun utrettelig talt og Det ble laget fjernsynsprogram med henne, skrevet, og kvinner har gjerne stått i fokus. Gøril er noen av dem med levende dyr i studio. Tragisk journalist og oversetter og har vært programleder nok ble opptaksbånd fra denne perioden ofte og TV-produsent. Hun har oppholdt seg flere år slettet og brukt om igjen av sparehensyn. Kirsten Langbo var en etterspurt ”underholder" i Frankrike, der hun har studert journalistikk Hun fikk laget sitt eget dokketeater. Fordi selve og vært Paris-korrespondent for Arbeiderbladet teatret var tungvint både å dra på og sette opp, Etter å ha mistet mannen ble lengselen etter (nå Dagsavisen). Hun ble en tidlig og kreativ bodde dokkene etter hvert i ei plastveske på fanget hjembygda for sterk, og i 1965 kjøpte hun et nyfeminist og var i 1973 en av grunnleggerne av hennes. Mange var hjemmelagde, og hun brukte småbruk på Jaren og gjorde det til et godt sted å det banebrytende feministtidsskriftet SIRENE. I buktalerteknikk når hun snakket med dem. Dok­ være. Hun hadde sans for det enkle liv, med enkle 1976 ga hun ut boka «Hjelp, jeg har fått barn», og kene var utrolig flinke til å skape kontakt med gleder. Et bra hus, en hund å klappe, utsikt over i tillegg til sitt omsorgsarbeid har hun hatt hoved­ tilhørere i alle aldre, høy som lav. Hun skilte ikke bygda og en kopp tynn pulverkaffe på trammen i ansvaret for en rekke kulturprogrammer i NRK/ der, og kunne avbryte middagen for å gå ut på morgensola. fjernsynet. Et av de siste var ”Franske forbindelser” trammen og la en liten flokk psykisk utviklings­ om fransk innflytelse på norsk kulturliv med hemmede få hilse på populære Oline. For Kirsten Hvilke egenskaper var det som gjorde henne i stand Sossen og Guy Krogh som veivisere. Hun har vært var folk av to slag; de som dokkene fikk noe ut av til å skape sin egen, høyst originale karriere? Som mangeårig medlem i Oslo Kvinnesaksforening og Birgitte Grimstad sang, mens trekkspiller Bjørn å prate med, og så de andre. både ga henne et interessant og givende liv og en har hatt sentrale verv i Norsk Kvinnesaksforening. Elgstøen fra NRK formidlet gamle sanger. inntekt å leve godt av? Det var fantasirikdommen, Hun er kjent og verdsatt ikkje bare som skribent Else Michelet framførte monolog, og psykolog Fantasien var grenseløs, men hun var aldri med røtter i livet på den store gården. Forteller­ og feminist, men også, som sin forgjenger Betzy Haldis Hjort fortalte hva forskningen vet om pedagogen som måtte lære bort noe. Hun gjorde evnen og -gleden. Allsidigheten, språkgleden og Kjelsberg, som lidenskapelig syklist. Det sies at barn og krig. ting fordi hun likte å ha det moro sammen med frimodigheten. Hun var aldri redd for å dumme hun har fem sykler: tre i Oslo, en i Paris og en i tilhørerne. Dette er grashoppesida av henne. Den seg ut, og var i det hele tatt lite selvhøytidelig! West Hollywood, Los Angeles. ”Jentungen og krigen” driver som kjent og spiller på fela si og ofrer ikke Liv Glasser har lest ”Jentungen og krigen vinteren en tanke. Ved hennes død i 1996 sa professor Norsk Kvinnesaksforening Theas hverdag 1940 – 45” og skriver: Jon-Roar Bjørkvold: gratulerer med dagen, Boka skildrer livet under okkupasjonsårene Hun ble en etterspurt ”under­ ”Hennes fremste medium var takker for innsats i sett gjennom øynene til en liten pike, Thea, som holder” på alle slags sammen­ henne selv, i direkte nærkon- mange år og ønsker er 4 år når krigen starter. Thea er nok mer eller komster. 17. mai og juletrefester takt med andre mennesker, lykke til med boka og mindre Gøril Strømholm selv, men som hun sier krevde ofte flere forestillinger om med sine dokker, i buk­taling aktiviten framover! i innledningen, har hun valgt å anonymisere dagen! Hun skrev mange bøker og sang. Hun var en 'stand fremstillingen ved å legge den i Theas munn. for barn Og ikke minst memoar­ up comedian' før uttryk- ”Jentungen og krigen” ble lansert 20. oktober i Og hun går ikke god for at alle hendelsene er boka ”Heme hos oss”. Den er nett­ ket var opp­funnet, hun var Teatermuseet i Oslo. Presen­tasjonen samlet fullt helt korrekte. Det meste er minner, og noe er opp trykt opp igjen lokalt, og anses en en-kvinnes omreisende hus, godt over hundre personer. Det ble framført hendelser som kunne ha skjedd. som ei viktig kultur­historisk bok. teater i en gammel, folkelig sanger og tekster fra annen verdenskrig. Sybil Thea lever i Oslo, nærmere bestemt i Gamle­ Og så er den morsom! tradisjon.” Richardson sang Vera Lynns berømte slagere. byen, og miljøet og forholdene under krigen er 30 31 Apropos histoien Apropos histoien overbevisende skildret. At angst over ukjente Dette er historieformidling for barn på sitt beste. Høytidelig dekorering ombord på M/S Talabot. Salong- farer ikke bare oppleves av voksne, men at barn Observasjonene skaper et flerfasettert­ både fysisk pike Margit Johnsen i sentrum mottar British Empire også gripes av den, selv om de ikke skjønner alt og psykisk helhetsbilde av krigens virkelighet. Medal av admiral J.S. Ritchie. Modige Malta-Margit ble

som foregår, kommer godt fram. Og barnet stil­ Også lokalkoloritten er tatt på kornet. Dette er en ved samme anledning også tildelt Krigsmedaljen og Uf 123 NTBs krigsarkiv, PA-1209 ler spørsmål som det ikke alltid er like lett for de viktig bok. Den gjør en fjern og vond tid levende, St. Olavsmedaljen med ekegren. Hun hadde tidligere voksne å svare på. Når voksne snakker om freden og den fanger vakkert opp et barns opp­levelse av også mottatt Distinguished Service Cross på Malta som skal komme, vet Thea ikke hva det vil si. denne tiden. Dette er virkelig «Theas krig». Hun har bare opplevd krig. Forfatteren Karsten Alnæs hustruer seilte med norske seilskuter i fjerne far­­- Hverdagslivet beskrives godt med rasjone­ vann, ofte sammen med barna sine, og på land ring og mørklegging, og mange som også har hadde sjømannskoner og berørte familiemed­ opp­levd krigen, vil nok nikke gjenkjennende. fortelle om våre opplevelser under krigen. lemmer ansvar for økonomi og hushold. Noen Deler av fortellingen finner sted i Enebakk, og Gøril Strømholm har gjort en viktig oppgave kvinner fikk offisersstillinger, men langt de fleste tryggheten på landet oppleves som en kontrast ved å skrive ned sine minner, som dermed kan arbeidet i restaurasjon og forpleining om bord på til byens farer. Vi blir stadig færre igjen som kan formidles videre til ettertiden. skipene. Her gjorde de en viktig jobb samtidig som de generelt ble nedvurdert. Men jobben til sjøs var friere og mer selvstendig enn tilfellet ofte var for Storverk om sjøens kvinner kvinner på land. Kvinnenes innsats i den norske handelsflåten har hittil vært lite kjent. Boken tar oss gjennom krig og dramatikk, opp­ I det fagltterære tidsskriftet Prosa nummer 06/10 I stati­stikk, yrkesbetegnelse og dagligtale heter de ”sjømenn”. Som om det bare er gangstid og krise, fram til dagens maritime kvin­ er Lønnås bok omtalt av Lena Amalie Hamnes snakk om menn. Det er det ikke. Der fins også maritime kvinner. Om dem handler ner. Og Elisabeth Lønnå slipper de ulike stemmene under tittelen ”De usynlige sjøheltene”. I hvert av historikeren Elisabeth Lønnås nye verk, ”Sjøens kvinner. Ute og hjemme”. til: telegrafistene, messepikene, sjømannskonene, Prosas årlige seks nummer presenteres tre norske kapteinshustruene og dagens maritime kvinner. I sakprosabøker som regnes som de beste etter krite­ tillegg til arkivenes erindringer har hun intervjuet riene faglighet, vesentlighet, språk, stil, kommu­ Den nye boken behandler de siste hun­ ligere, og det er skrevet lite nærmere sytti nålevende personer. Dermed blir nikasjon med leseren, aktualitet, emne, bokutstyr, dre år, fra litt før 1900 fram til i dag. om dem. Lønnå tar for seg skildringen levende selv om det ikke mangler fakta formelt apparat og kildebruk. ”Sjøens kvinner” er Beretningen strekker seg fra damp­ hvem de var, hvordan betin­ og statistikk. Med Oslo Sjømannsforening en av disse tre bøkene. skipene, via passasjerskip og de gelsene for deres liv og arbeid i spissen har boken fått støtte fra en rekke Trengs det mer for å overbevise om at dette er store amerikabåtene, krigsseilerne forandret seg, og hvilken rolle sjømannsforenin­ger og rederier, og det er i sann­ en bok som flest mulig av oss bør lese? og hjemmeflåten under krigen, de spilte i og for handelsflåten. het blitt et praktverk, rikelig utstyrt med avisut­ via utenriksflåtens gullalder i Dermed bidrar hun både til klipp, illustrasjoner og fotografier. Gunhild Ramm Reistad 1960-årene fram til de fleste handelsflåtens historie og histo­ sjøfolkene ble satt på land på rien om kvinners liv og arbeid. slutten av 1980-årene. Over titusen kvinner har vært til Elisabeth Lønnå er dr. philos i historie, forfatter og lektor i videregående skole. Lønnå tar spesielt for seg sjøs. Kvinner kunne ro, seile og Hun har tidligere utgitt ”Stolthet og kvinnekamp. Norsk Kvinnesaksforenings seilende kvinner i storm og høy sjø og sjømanns­ fiske, men det var nytt da damp­ historie fra 1913” og et verk om psykologen og pedagogen Helga Eng. koner hjemme med ansvar for ungeflokken. skipstransporten langs kysten og over Nordsjøen Elisabeth Lønnå har dessuten nedlagt et stort arbeid i Fredrikstad og Disse har ikke fått særlig oppmerksomhet tid­ skapte en nisje for kvinnelig arbeidskraft. Kapteins­ Norsk Kvinnesaksforening. 32 33 Internasjonalt Internasjonalt

UN Women – FNs nye kvinneorganisasjon – Populær forsvarsminister Forholdet mellom de militære og de folkevalgte i Michelle Bachelet fra Chile blir leder Chile opptok Michelle Bachelet, og hun begynte å studere militær politikk og strategi først i Chile, I høst utnevnte FNs generalsekretær Ban Ki-moon så i USA. Hun ble rådgiver for forsvarsministeren den tidligere presidenten i Chile, Michelle Bachelet, og tok mastergrad i militærforskning ved hærens til leder av FNs nye organisasjon for kvinner, UN krigsakademi. Samtidig var hun aktiv i sosialist­

Women. Hun blir dermed undergeneralsekretær infosurhoy.com partiet, der hun ble medlem av sentralkomiteen. i FN. Ban Ki-moon understreket at Bachelet er en Da sosialisten Ricardo Lagos ble president i dynamisk leder på internasjonalt nivå, språk­ 2000, ble Michelle Bachelet helseminister. I 2002 mektig og politisk dyktig med en usedvanlig evne ble hun så forsvarsminister som første kvinne i var blant de største i verden. Det vakte jubel da til å samle ulike parter om målrettete oppgaver. Latin-Amerika. Folk var usikre på hvordan hun den nye regjeringen ble presentert med ti kvinner ville håndtere systemet som hadde tatt livet av og ti menn. Og som president begynte Bachelet ”Alle synder under ett” faren hennes, men hun vant respekt med sin straks å sette i verk tiltak, fra gratis behandling Det var store avisoverskrifter da Michelle Bachelet tøffhet uten hat. Og i 2003 erklærte hærledel­ av eldre pasienter til reform av trygdesystemet, ble valgt til president i Chile i 2006. Det var ikke sen at hæren aldri mer ville undergrave Chiles bygging av barnehager og krisesentre. Helse­ bare det at hun var kvinne, og den første kvinnen folkevalgte regjering. Bachelet ble så populær på stasjonene fikk i oppgave å distribuere prevensjon som ble valgt som president i et latinamerikansk menings­målingene at hun ble spurt om å stille på tross av betydelige protester, men legalisering land uten å være i slekt med en framstående som presidentkandidat for sosialistene. av abort kom ikke på tale. Kristendemokratene mannlig politiker. Det dreide seg om en av regio­ Ved valget stilte Michelle Bachelet mot tre var en viktig del av Bachelets koalisjon. nens mektigste presidentstillinger, og Bachelet menn. Bachelet gikk offensivt ut og sa: "Jeg kan Fortsettelsen var ikke bare grei. Chile var et var agnostiker, sosialist og fraskilt mor til tre barn drive politikk annerledes, fordi jeg er kvinne. 'macholand’. Men da den globale økonomiske med to forskjellige fedre i et land sterkt preget av Folk venter at kvinner skal være mer moralske og krisen slo inn i 2008-2009, håndterte presidenten den katolske kirke. ”Som det gamle ordtaket sier, omsorgsfulle enn menn." Hun satte likestilling og den med en effektivitet som fikk mange kritikere har jeg samlet alle syndene under ett”, forklarte sosial utjevning sentralt i valgkampen og gikk inn til å stilne. Og da perioden hennes nærmet seg Michelle Bachelet med et stillferdig smil. for å styrke kvinners stilling i politikk og økonomi. slutten i 2010, fikk hun 80 prosent oppslutning på Michelle Bachelet har en spesiell bakgrunn. en helseklinikk. Hun giftet seg med en chilensk Og i annen valgomgang meningsmålingene. I tillegg til Hun var blant annet offer for diktatoren Pinochets arkitekt, og de fikk to barn før de skilte lag. I mel­ gikk hun av med seieren økonomisk vekst og fattigdoms­ regime. Hun ble født i 1951 i Santiago. Moren var lomtida fikk familien reise tilbake til Chile, der med 54 prosent av reduksjon ble det gjennomført antropolog og aktiv sosialist. Faren var general i Michelle fullførte legeutdanningen og spesialiserte stemmene. betydelige framsteg for kvinner i luftforsvaret og arbeidet for Salvador Allende da seg i barnesjukdommer og offentlig helse. Samtidig Bachelets presidenttid. han ble president. Straks Pinochet tok makten i som hun tok seg av barn og hjem som enslig mor, Kvinnevennlig Hun er en verdig leder for 1973, ble faren arrestert og døde etter måneders arbeidet hun for å gjeninnføre demokrati og hjelpe president UN women, og det blir spen­ tortur. Michelle og moren ble også fengslet og ofrene for diktaturet. Den chilenske sosialismen nende å følge hvordan hun torturert før de ble løslatt og sendt i eksil. Etter Pinochets fall gikk Michelle Bachelet inn i var 'pragmatisk' og forente greier å håndtere en så mange­ den offentlige helsetjenesten og beskjeftiget seg med markedsliberal økonomisk artet og komplisert nydannelse Lege og sosialist fattige pasienter. Hun ble rådgiver for helsedepar­ politikk med progressiv som UN Women. NKF ønsker De slo seg til i Øst-Tyskland, der chilenske sosialis­ tementet og Verdens Helseorganisasjon og fikk sitt sosialpolitikk. Det var et henne lykke til. ter i eksil samlet seg og organiserte protester mot tredje barn med en legekollega. Men samlivet varte mål å redusere forskjellene Pinochet. Michelle studerte medisin og jobbet på bare noen få år. mellom rike og fattige, som Torild Skard 34 35 Internasjonalt Internasjonalt Norge er med i styret Rapportering til FN

FNs sosiale og økonomiske råd, ECOSOC, Regjeringens rapport NKFs bidrag til skyggerapporten, ført i pennen av valgte styret for UN Women i november. Regjeringen sendte Norges 8. rapport om gjen­ fungerende leder Janicke Solheim med bidrag fra Av de 41 styremedlemmene kom: 10 fra Afrika: nomføringen av FNs kvinne­konvensjon (CEDAW) arbeidsut­valget, tok særlig opp følgende: Angola, Demokratisk Kongo, Elfenbeinskysten, her i landet til FN 20. september 2010. Selve • behovet for fokus på kvinnediskri­minering i Etiopia, Kapp Verde, Lesotho, Libya, Republikken rapporten kan ikke ha mer enn 40 sider. Men lovgivningen, Kongo, Nigeria og Tanzania. 10 fra Asia: Bangla­ UN Photo/Ryan Brown. ettersom Norge er blitt kritisert for manglende • manglende makt- og strukturanalyse som desh, India, Indonesia, Japan, Kasakhstan, Kina, statistikk og data, har Regjeringen oversendt ikke grunnlag for den offentlige likestillings­ Malaysia, Pakistan, Sør-Korea og Timor-Leste. mindre enn 22 vedlegg med innpå 100 sider med politikken, 4 fra Øst-Europa: Estland, Russland, Ukraina tall og tabeller. Her er litt av en gullgruve for in­ • manglende kunnskap og politikk vedrørende og Ungarn. 6 fra Latin-Amerika og Karibia: President Hamidon Ali til venstre leder valget. teresserte! Rapporten finnes på nettsida til Barne-, omsorgsarbeidet, spesielt den ubetalte om­sorgen, Argen­tina, Brasil, Dominikanske Republikk, El likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) • behovet for en likestillingsutredning fra Salvador, Grenada og Peru. 5 fra Vest-Europa: rettigheter og fremme deres fulle deltaking i under likestilling mellom kjønnene. myndighetenes­ side, Danmark, Frankrike, Italia, Luxemburg og globale spørsmål, og holde verdensorganisa­ Under arbeidet med den offisielle rapporten • nødvendigheten av en ny debatt om kvinners Sverige. Og i tillegg 6 fra ”bidrags­ytende land”: sjonen ansvarlig for forpliktelsene når det fikk kvinneorganisasjonene kommentere utkastet. stilling i aksjeselskapene, Mexico, Norge, Saudi Arabia, Spania, UK og USA. gjelder likestilling mellom kjønnene, og NKF gjorde dette, selv om fristene var svært korte. • problemene med at barselsomsorgen blir stadig Medlemmene er valgt for 2 eller 3 år om gangen. • hjelpe medlemsstatene å iverksette standarder, Det ble fra NKFs side særlig etterlyst vurderinger dårligere, yte teknisk og finansiell hjelp til land som ber av de ulike tiltakenes effekt og konsekvenser, samt • myndighetenes svake tiltak for å bekjempe UN Women skal: om det, og etablere partnerskap med det sivile redegjørelser for framtidige problemområder og kjønnsstereotypier i den offentlige sfære, • føre tilsyn med alle programmene i FN- samfunn. utfordringer. På flere områder ble det dessuten • manglende vekt på barnets beste i utformingen systemet som tar sikte på å styrke kvinners etterlyst et klart kvinnefokus, f.eks. vedrørende av foreldrepermisjonen, Un Women prioriterer følgende tema: vold mot kjønnsroller og familien, tiltak for et mindre • manglende rapportering om oppfølgingen av kvinner, fred og sikkerhet, lederskap og del­ kjønnsdelt arbeidsmarked og opprettelsen av et Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred taking, økonomisk styrke, nasjonal planlegging felles likestillings- og diskrimineringsombud. og sikkerhet og Regjeringens bestrebelser på å og budsjettering, menneskerettigheter og fns Norges rapport er satt opp på arbeidsplanen øke kvinners deltaking i det militære, samt tusenårsmål. til CEDAW-komiteen til møte nummer 51, dvs det • diskriminering av kvinner i den nye pensjons­ første møtet i 2012. reformen. Det er forutsetningen at UN Women skal ha et år­lig budsjett på minst 500 million dollars – Skyggerapporten CEDAW-komitéen består av 23 uavhengige det dobbelte av de samlete ressursene til de fire I mellomtida arbeider kvinneorganisasjonene i eksper­ter og møtes 2-3 ganger i året i Genève en­hetene som nå går inn i den nye organisa­ Norge med å fullføre en skyggerapport. Den første eller New York. Sekretariatet er i Genève med sjonen: FNs kvinnefond, UNIFEM, FNs avdeling skyggerapporten fra norsk side ble laget i 2007 www.ohchr.org. for fremme av kvinner, DAW, det internasjonale på initiativ av NKF sammen med FOKUS, IKFF Info finnes også på Womenwatch: forsknings- og opplæringsinstituttet for kvinner, og Kvinnefronten og var forholdsvis beskjeden www.un.org/womenwatch INSTRAW, og kontoret til spesialrådgiveren for i omfang. Nå har BLD gitt økonomisk støtte til FNs generalsekretær angående kjønnsspørsmål arbeidet, og en rekke organisasjoner har levert til og styrking av kvinnenes stilling, OSAGI. dels lange bidrag. FOKUS samordner arbeidet, og Det blir spennende å se om dette vil realisere organisasjonene møtes tidlig i januar 2011 for å seg i praksis. sammenfatte forslagene. UN Photo/Ryan Brown. 36 37 Internasjonalt Internasjonalt

INTERNATIONAL ALLIANCE OF WOMEN (IAW) NKFs rapport (om FNs kvinnekonvensjon og juridiske rettigheter, kvinner og makt samt kvin­ ner og økonomi i Norge) ble mangfoldiggjort og Janicke Solheim styremedlem etter omdelt i et hefte sammen med 35 rapporter fra Siri Hangeland andre nasjonale medlemsorganisasjoner, IAW- 23.-27. november holdt IAW sin 35. verdenskon­ representanter i internasjonale organisasjoner og gress i utkanten av Johannesburg i Sør-Afrika. IAWs administrasjon. Janicke Solheim og Torild Skard deltok fra NKF. Så var det gala-middager og kulturkvelder. Det var en tettpakket uke. Mens vi var i Sør-Afrika, var vi ikke utenfor det store konferanseområdet Kongressen vedtok åtte resolusjoner, som vil som lå like ved flyplassen. Selve IAW konferansen publiseres etter hvert på internettsiden var ikke stor: 25 land var representert med 15 www.womenalliance.org. Og så ble det valgt medlemsorganisasjoner, 2 assosierte organisa­ nytt styre. Ny president ble Lyda Verstegen fra sjoner (som ikke fyller kravene til medlemskap) Nederland etter Rosy Weiss fra Østerrike. Nye vise­ og 48 enkeltmedlemmer. I alt var vi omlag 80 presidenter ble Mapula Ncanywa fra Sør-Afrika Siri Hangeland, mangeårig NKF-leder personer. Men vertskapet, Mmabatho Foundation og Bashra Rafique fra UK/Pakistan. Ny kasserer og IAW-representant for Women's Development i Sør Afrika, holdt sin Janicke Solheim, nestleder i nkf ble Inga Jonsdottir fra Island, og Lene Pind fra nasjonale kongress parallelt med verdenskongres­ og styremedlem i IAW Danmark fortsetter som generalsekretær. Endelig vedtok kongressen å etablere hoved­ sen. Det var flere hundre afrikanske kvinner, og vi I tillegg ble det valgt 16 styremedlemmer fra sete for IAW i Genève og opprette et elektronisk hadde møter dels sammen, dels atskilt. Når vi var En kvinne kan gjøre en forskjell, men 14 land, mest vestlige, men også Kuwait, India sosialt nettverk av privat karakter, der bare sammen, var det en utrolig mangfoldig forsam­ mange kvinner kan forandre verden. og Egypt. Janicke Solheim ble styremedlem IAW-medlemmer kan delta. Her kan nyheter ling, og alle møtene begynte med rytmisk sang, Vi arbeider, organiserer, leder, gir råd fra Norge. Hun deltar også i kommisjonen for og infor­masjon deles. Det kan foregå diskusjoner,­ klapping og dans. og enda viktigere, vi bygger nasjoner. menne­skerettigheter, rettferdighet og godt styre­ og medlemmene kan dele tanker, bilder Kongressen ble åpnet av visepresidenten i sett og er IAW kontakt i Norge. og videoer. Nettadressen er 'Ning' på Zimbabve, Thokozani Khupe. Hun framholdt at IAW organiserte seminarer om kjønnsrettfer­ Styret møtes første gang på Island i 2011, og http://iawomen.ning.com kvinner utgjør en uovervinnelig del av samfunnet, dighet, kvinners rolle i fredsbygging, vold mot det er nordisk møte i jan/feb. men rollen deres blir undergravd til tross for lede­ kvinner, kvinners helse og AIDS, og styrking av IAW har individuelle medlemmer i tillegg til revnene deres. “Kvinner har aldri gått bak noen kvinners økonomi med vekt på kooperativer og Siri Hangeland fikk mange godord for sin medlemsorganisasjoner. De som er interessert i mann. De har alltid vært i forreste linje. Dette vises regjeringens rolle. innsats gjennom mange år, både på verdens­ mer informasjon om dette, kan kontakte av arbeidet vi gjør som kvinner,” erklærte hun. Samtidig var det parallelle møter for ikke-IAW kongresser, i styret og kommisjoner og som Janicke Solheim: [email protected] medlemmer: om menneskehandel, kjønn og kontaktledd i Norge. NKF slutter seg til hyllesten. Årskontingenten er kr 170. vitenskap, kvinner i teknologi, lik adgang for kvinner til full sysselsetting og anstendig arbeid, tradisjonelt ekteskap og virkningen for kvinner, Nyvalgte iaw styremedlemmer (fra venstre) fordelene for kvinner med grønn økonomi og FN- Bashan Rafique, Monique Bouaziz, Anki Elken, hjelpemidler for å fremme likestilling i hverdags­ president Lyda Verstegen, ærespresident Rosy livet. Det var mye å velge mellom. Weiss, Mapule Ncanywa, Janike Solheim, Horeya Megahed, Marion Bšker, Joanna Manganara, Thokozani Khupe. Visepresidenten i Zimbabve. Shaika al-Mezen, Louise Deumer. Foto: Associated Press Foto: www.womenalliance.org 38 39 Lokallagene Lokallagene fortalte Gøril Strømholm om sin nye bok ”Jent­ NKF og lokallagene ungen og krigen”, se egen omtale. Lørdagskafeene vil fortsette fra kl.12.00 til Norsk Kvinnesaksforening: 14.00 med kaffe og wienerbrød. Arbeidsutvalget er supplert og omfatter nå: Torild Skard, leder [email protected] Med kvinnesyn på litteraturen Janicke Solheim, nestleder og IAW kontakt [email protected] OKFs leseforening fortsetter med uforminsket Ragnhild Halvorsen, sekretær [email protected] styrke. Vi samles i Majorstuveien 39 noen timer på Øvrige medlemmer (alfabetisk): formiddagen til kaffe og matpakke, omtrent hver Margunn Bjørnholt [email protected] tredje onsdag. Vi leser en bok – gjerne en roman Hilde Bojer [email protected] – til hvert møte. Deretter drøfter vi boken. Hva den Karin Bruzelius [email protected] sier oss – og hvordan den gjør det? Liv Glasser [email protected] Vi har ofte et kvinneperspektiv. Derfor falt Hilde Rognlien Johansen [email protected] Johan Borgens ”En dag i oktober” sørgelig i gjen­ Sidsel Mellbye [email protected] nom. Her sies det nemlig en del underlige ting om Gunhild Ramm Reistad, leder OKF [email protected] ”kvinnens sanne natur” osv. I det hele tatt: Mel­ Mediene: Gøril Strømholm [email protected] lomkrigstidens litteratur – i alle fall den som ble Varamedlem: Helgard Mahrdt [email protected] skrevet av mannlige forfattere – var ofte preget av Gunhild Ramm Reistad er en ivrig foredrags­ et middelaldersk kvinnesyn. Som et av gruppens holder om Bjørnstjerne Bjørnson og kvinne- Norsk Kvinnesaksforening, Drammen bladet Fett, Charlotte Myrbråten. NKFs leder arrige medlemmer meddelte: Nå nektet hun å lese saken, se egen artikkel. Hun snakker også om og Oslo Kvinnesaksforeninger har et nært Torild Skard ledet debatten. Omkring 60 et ord mer om hva forstokkete menn mente om emnet på nasjonalbibliotekets nettutstilling samarbeid om møter og arrangementer. tilhørere deltok. hva kvinner kan og tenker (ikke mye!) om Bjørnson: Kvinnesaksforkjemperen, se Høsten 2010 var aktiviteten variert: • 17. november var det teaterkveld i Det Norske Men så leste vi unge forfatter Kyrre Andreassen www.nb.no/bjornson Teatret som viste suksessforestilling: ”Next to fra Drammen. Romanen kom i 2007, er morsom Møter Normal”. og heter ”Svendsens catering”. Den skildrer en Drammen Kvinnesaksforening • 23.september hadde OKF møte i Majorstuveien • 8. desember hadde OKF stort julemøte i Major­ ganske vanlig mann fra Drammen. Han oppfører har årsmøte torsdag 10. februar 2011 kl 1830 i 39 i Oslo med emnet ”Kjønnsapartheid i Iran”, stuveien 39. Rita Løvseth Sandnes innledet om seg ganske vanlig – men han regner seg i alle peisestuen i Menighetshuset i Drammen. se egen omtale. ”Biografi om Gina Krog”, som hun er i ferd fall verken som bedre eller klokere enn andre. Helen Bjørnøy holder foredrag. • 13. oktober tok DKF opp nye utfordringer i med å skrive. Mange hadde spørsmål, og det Lesegruppen tok til og med en tur til Drammen kvinnesaka og organiserte åpent temamøte i ble debatt om biografiers vesen. Deretter var det og intervjuet forfatteren. Interessant! Andre lag biblioteket i Drammen om ”Den seksualiserte servering av varm mat og drikke. Lokalene var Herfra stormet vi videre til Nobelprisvinner fra Bergen Kvinnesaksforening oppvekst og det pornografiske samfunn” med fylt til siste plass. 2003 J. M. Coetzee. Hans roman ”Vanære” var sterk holder årsmøte 25. Januar 2011. Runi Børresen, førstelektor og prosjektleder ved og bevegende. Temaene var rase, kjønn og skam. I Fredrikstad Kvinnesaksforening Høgskolen i Buskerud. Det var ca 30 frammøte Lørdagskafeer På første møte over jul skal vi drøfte Beate hadde styret jevnlige møter og juleavslutning og livlig debatt OKF startet med lørdagskafeer for et par år siden, Grimsruds ”En dåre fri”. Den er innstilt til 29. november, der de diskuterte de unges syn • 18. oktober var det stort møte på Litteraturhuset og de er blitt populære. Ofte er det OKFs egne Nordisk Råds litteraturpris, nominert både fra på kvinnesak. Laget har årsmøte rundt i Oslo. Dette var et fellesmøte med NKF, DKF og medlemmer som innleder, og OKF har medlem­ Norge og Sverige. 20. februar 2011. OKF, Kvinnefronten og Ottar. Emnet var ”Kvin­ mer som kan mye! I oktober handlet lørdags­ I Stavanger møttes kvinnesakskvinner nesak i en medieverden av Gucci-feminister og kafeen om Kirsten Langbo. Aud innledet om sin Interesserte i lørdagskafeene og leseforeningen 11. januar 2011 og diskuterte dannelsen av likestillingsskryt”. Panelet besto av sjefredaktør mor under tittelen: ”Kirsten Langbo – også med kan bare melde seg til Gunhild Ramm Reistad en nkf-gruppe i byen. Kontakperson er i Aftenposten, Hilde Haugsgjerd og redaktør av kvinne(saks)blikk”, se egen omtale. I november [email protected] Helga Laake: [email protected] 40 41 Litt moro NKF kalender 1. halvår 2011 Hvem var Jesus?

Januar – februar Fullføring av skyggerapport til FN Man må stille seg selv spørsmålet: MEN, de mest overbevisende fakta taler for at Drøfting av melding til Stortinget nr. 6 Hvem var Jesus? Jesus var KVINNE: ”Likestilling for likelønn” • Han ble nødt til å servere en mengde men­ Nordisk IAW-møte i Helsingfors Det finnes tre bevis for at Jesus var Mexicaner: nesker på kort varsel, selv om det ikke var 1. februar Stemmerettskomiteen 2013 møtes • Han het Jesus noe mat 2. mars Møte i Oslo om felles kvinnesak for minoritets- og majoritetskvinner • Han var tospråklig • Han forsøkte å bli hørt blant en mengde med vekt på politisk deltaking • Han ble alltid forstyrret av myndighetene menn som ikke hørte etter • Da han var død, ble han til og med nødt til 16.–17. mars Feiring av 100 års deltaking av kvinner på Stortinget Men det finnes også belegg for å si at han å stå opp igjen, fordi det var flere oppgaver 21. mai NKFs landsstyre møtes var Irsk: å utføre. • Han giftet seg aldri • Han fortalte alltid historier DERFOR: Send denne til alle vidunderlige, • Han elsket å være ute i naturen hardt arbeidende kvinner som aldri hviler, for Nye medlemmer å oppmuntre dem til å forstå at de er mye mere Samtidig finnes det tydelige indikasjoner på guddommelige enn de aner... at Jesus var sort: Inger Lund Petersen, fysioterapøyt, Oslo • Han kalte alle for "broder" Som jente i 1950-årene har jeg deltatt i den utviklingen som har gitt • Han likte gospelmusikk oss dagens kvinneutfordringer – helt andre enn de vi måtte jobbe mot. • Han kunne ikke få en rettferdig rettssak Gjennom deltagelse i litteraturgruppen i OKF, var det naturlig å melde meg inn i hovedforeningen for kanskje å finne likesinnede og også få nye Tre sterke fakta taler for at Jesus var Italiener: impulser for den nye tids kvinnerolle, som våre barn og svigerbarn står i. • Han gestikulerte når han talte • Han drakk vin til alle måltider • Han var sikker på at hans mor var jomfru, og moren var sikker på at han var Gud.

Rita Løvseth Sandnes, forfatter, Oslo Ytterligere fakta tyder på at Jesus kan ha vært Vi tror vi er verdensmestere i likestilling – men er vi egentlig det? I hver­ fra California: dagen ser og møter jeg stadig vekk kjønnsdiskriminerende holdninger. • Han klipte aldri håret Det vil jeg ha en slutt på! Jeg vil jobbe for full likestilling mellom kvinner • Han gikk barbent og menn, og også bevisstgjøre den oppvoksende slekt om at de rettighe­ • Han grunnla en ny religion tene kvinner har i Norge i dag, ikke har kommet gratis. Noen har kjempet dem fram. Ved å være medlem i Kvinnesaksforeningen­ kan jeg være med å kjempe fram nye rettigheter, og ta likestillingen et skritt videre.

42 43 ”Ungene våre” av Åse Gruda Skard, Gyldendal Akademisk, 2009, 235 sider ”Ungene våre” av Åse Gruda Skard, Gyldendal Akademisk, 2009, 235 sider Barn skal ikke (bare) dyrkes Kamp mot autoritære regimer

Dette er overskriften Trude Ringheim og dyrkes som genier og prinsesser av Kamp mot autoritære regimer er tittelen handlinger, som ut fra et voksenper­ har gitt sin omtale av Åse Gruda Skard mor og barn. Vår kvinne advarer mot å professor i barn og unges psykiske helse, spektiv er merkelig, ganske forståelige. og boka hennes, ”Ungene våre” i Dag­ forgude barnet. Willy-Tore Mørch, RBUP Nord, har sitt Alle kapitlene i boka bærer preg av bladet 11. sept 2010. Og hun fortsetter: sin omtale av Åse Gruda Skards bok i Foto: Astri Vannebo dette. Det betyr på ingen måte at barn Hun gir råd om hvordan barn skal få Tidsskrift for Norsk Psykologforening skal få gjøre som de vil. Åse Gruda gikk i bresjen for oppleve at de er til nytte. Nettopp vekten 2010/47. Da boka først kom ut, påpeker moderne barneoppdragelse.­ Vi Eivind Bones / Dagbladet Foto: Lars på at barnet inngår i et fellesskap – i Mørch, hadde Norge nylig vært i krig Strengt tatt er Åse Gruda Skard 60 år kunne trengt henne i dag også. Trude Ringheim familien og samfunnet – er viktig. og opplevd et totalitært regime på nært Willy-Tore Mørch forut for sin tid, skriver Mørch. Det Hun fikk æren av å ha lansert den frie Barnet skal ha oppgaver til fellesskapets hold. Skard hadde sett at Nazi-Tysklands er først i de senere år at ”barneper­ barneoppdragelsen. Det er tull. Barnepsykolog beste og kjenne seg nyttige. Familien likner et barneoppdragelsesfilosofi var preget av autoritære spektivet” er blitt et nødvendig perspektiv i både Åse Gruda Skard (1905-1985) var ingen tilhenger mikrosamfunn som skal fostre demokratiske, foreldre og underkuede barn. Hun så at det var forskning og klinikk. av utflytende flower-power-foreldre og unger som empatiske borgere. Da kan ikke barn være ensidig en sammenheng mellom oppdragelsesfilosofi og kryper til køys først når de selv ”føler for det”. mottakere av varer, underholdning og service. barnas utvikling. Hvis vi skulle unngå framvekst En av grunnene til at Åses formidlingsarbeid, Hun var tindrende klar: Grenser er nødvendig Barn drukner i leker i plast og tilbud. Men det er av nye, autoritære regimer, måtte barna bli både i aviser, bøker og i etermediene, faktisk i barneoppdragelsen. Hun var i det hele tatt en lite tid for fellesskap. Barn læ­ trygge, selvstendige mennesker med respekt for forandret synet på barn og barneoppdragelse, var klok psykolog, folkeopplyser og rer å nyte, ikke å yte, avslutter både seg selv og andre. nok den nærheten til dagliglivet som hun greide politiker. I 40 år formidlet hun Trude Ringheim. å bruke i sine eksempler. For Åse Gruda Skard er barnepsykologi og gode råd. Jeg Mørch legger vekt på at tittelen på boka illustrerer uten tvil den psykolog som har påvirket holdnin­ tror hun ville irritert seg ganske fellesskapet mellom barna og resten av samfun­ ger overfor barn mest. kraftig over mange curling- og net. Barna er våre. De er ikke bare barn. Et viktig forhandlingsforeldre. budskap i boka er at vi må se barnet fra barnets Boka bør leses av alle som interesserer seg for synsvinkel. Vi må forstå hvordan barn tenker, barn. Den formidler holdninger og teorier om Åse Gruda Skard var tidlig ute med å hvorfor de gjør som de gjør. Det er ikke tilstrekke­ barns liv og atferd som var intuitive for henne, kreve respekt for barnet som person. lig å se barna gjennom de voksnes briller. Ved å men som i dag er bekreftet gjennom forskning Hun argumenterte med at en autori­ sette seg inn i barnas verden blir mange av deres og erfaring. tær oppdragelse ikke bare var skadelig I tillegg gir den leseren et historisk perspektiv for barnet, men for samfunnet. som det er nyttig å ha med seg, avslutter Mørch.

Gjennom synlighet og popularisering bidro Skard sterkt til overgangen fra oppdragelse basert på lydighet og frykt, til demokratisk barneoppdragelse. Barnet har ret­ tigheter. Det har rett til respekt, omsorg og fri lek Åse Gruda Skard hadde en rik kilde for med egne leker. Barndommen har egenverdi. erfaringer i sin egen barneflokk, her samlet i 1948. Fra venstre Målfrid (nå Grude Flekkøy), Problemet er ikke lenger at barnet ikke blir sett, Halvdan, Anne, Åsmund og Torild. skriver Ringheim, men at barn mangler grenser Foto: E. Rude 44 45 KVINNERS MENINGER Åse Gruda Skards klassiker Ungene våre igjen å få kjøpt. Benytt sjansen til å skaffe deg, og folk du kjenner, inspirerende lesning! – Jeg har enda til gode å høre en mann spørre – Kvinner er som teposer. De vet ikke hvor sterke Se bestillingsskjema forrige side. om hvordan han kan forene ekteskap og karriere. de er før de kommer i kokende vann. Gloria Steinum Eleanor Roosevelt Dessuten er Åse Gruda Skards foredrag Kvinnesak tredje akt fra 1953 også å få kjøpt for kr 20 pluss porto fra Torild Skard, Sand, – Jeg har ikke giftet meg, fordi det ikke var nød­ – Hvis noe skal sies i politikk, spør en mann; hvis 3075 Berger eller [email protected]. vendig. Jeg har tre kjæledyr hjemme som gjør det noe skal gjøres, spør en kvinne. samme som en ektemann. Hunden knurrer hver Margaret Thatcher morgen, papegøyen banner hele ettermiddagen, og katten kommer hjem seint om kvelden. Harriet Holters artikkel Marie Corelli – Noen ganger lurer jeg på om menn og kvinner Om kvinneundertrykkelse, mannsunder- passer sammen. Kanskje de heller burde være trykkelse og herske­teknikker sammen med naboer og bare besøke hverandre i blant. epilogen fra hennes doktorgrad er å få kjøpt for Katherine Hepburn samme pris. Skriv Norsk Kvinnesaksforening som firma i skjemaet nedenfor, og du får ✁ kr 50,- i rabatt Nyttårshistorie JA TAKK! Jeg/vi bestiller: .... eks. Åse Gruda Skard: En fe sa til et gift par: "Fordi dere har vært slikt et eksemp­- Ungene våre à 315,- larisk gift par i 35 år, skal jeg oppfylle hvert deres ønske. "Jeg vil reise verden rundt med min kjære mann", sa kona. Feen viftet med tryllestaven sin og ABRAKADABRA så dukket to billetter opp i hendene hennes.

Nå var det mannen sin tur. Han tenkte seg litt om og sa: Gyldendal "Nå er denne stunden romantisk, men en sjanse som dette Navn dukker bare opp en gang i livet. Så..... beklager elskling, men Akademisk mitt ønske er å ha en kone som er 30 år yngre enn meg." Svarsending 0479 Firma Kona var ordentlig skuffet, men et ønske er et ønske. 0090 Oslo Feen viftet med staven sin igjen og...... ABRAKADABRA! Adresse Plutselig var mannen 90 år gammel. Menn er kanskje noen drittsekker, men feer er ...... kvinnfolk! E-post

46 47 Avsender: Norsk Kvinnesaksforening Postb. 8901 Youngstorget 0028 Oslo

Vi minner fortsatt om internett-siden vår: www.kvinnesak.no Her vil du finne mer om NKF-aktivitetene.

Ønskes flere eksemplarer av bladet eller NKFs brosjyre til utdeling, skriv til Norsk Kvinnesaksforening eller send e-post til 126 år [email protected]

Redaksjonen avsluttet 31. desember 2010. Redaktør for dette nummeret av Kvinnesaksnytt: Torild Skard i samarbeid med NKFs arbeidsutvalg Lay-out: identidé – www.identide.no. Trykk: Akriv Trykk – www.aktivtrykk.no ✁

Jeg ønsker å bli medlem av Norsk Kvinnesaksforening

Navn:

E-post:

Telefon:

Postadresse:

Sendes: Norsk Kvinnesaksforening, Postb. 8901 Youngstorget, 0028 Oslo