Arbeider eller mor? Synet på kvinners arbeid 1884-1900 Nora Birkeland Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Høsten 2018 II Arbeider eller mor? Synet på kvinners arbeid 1884-1900 III © Nora Birkeland 2018 «Arbeider eller mor? Synet på kvinners arbeid 1884-1900» Nora Birkeland http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. IV Kvindens kald En kvinde maa ikke gaa med os i valg, nei, der faar hun holde sig borte; dog maa hun faa lov til at føde os børn og spille paa pianoforte. At strikke os strømper og lave os mad, det er hendes lovlige virke, men have en mening i større forstand, det nægter vor stat og vor kirke. Hun pligter at vaske og stelle vort tøi og pleie os, naar vi er syge; men kræver hun vilkaar, som ikke hun har, da er det et krav hun faar stryge. Hun skal være føielig og være from og lappe, hvad der gaar i filler; men røber hun tænkning i lighed med os, da er det ei andet end griller. Hun har ingen vilje, og følgelig maa hun være beskeden og tie, og saa maa hun endelig tro, hun er svag, indtil hun for troen faar svie. Det skader ei heller, at hun er lidt dum, det hører til kvindelig tone, saa siger ialfald min datter til mig, og hun har det vel fra min kone. Tf. Haraldstad, Nylænde, 1887. V VI Sammendrag Denne oppgaven tar for seg synet på arbeid 1884-1900, med fokus på arbeiderkvinner og kvinnene i industrien. Hovedspørsmålet er hvordan morsrollen hadde innvirkning på diskusjonene om kvinners arbeid. Kvinners rolle som mor og i hjemmet hadde stor betydning for hvordan kvinnene i arbeid ble omtalt, og husmorsrollen ble viktigere på tampen av århundret. Oppgaven ser på hvordan kvinners deltagelse i arbeidslivet og industriarbeidet ble diskutert i ulike situasjoner, og morsrollen var et sentralt tema innenfor de tre hovedområdene oppgaven undersøker. Hovedområdene er hvordan særreguleringer for kvinner ble diskutert i lovgivningsprosessen som ledet opp til Fabrikktilsynsloven av 1892, hvordan kvinners prinsipielle rolle i arbeidsliv, industri og hjem ble debattert av Norsk Kvinnesaksforening og motstanderne, og hvordan kvinnebevegelsen jobbet med tiltak rettet mot arbeiderkvinner. VII VIII Forord Nå som arbeidet med masteroppgaven går mot slutten er det mange som fortjener en ekstra takk. Først og fremst vil jeg takke min kjære veileder Odd Arvid Storsveen for grundige kommentarer, gode innspill og ærlighet. Takk til UiO:Norden-prosjektet «Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815-1900». Som deltaker på prosjektet fikk jeg muligheten til å delta på spennende seminarer og konferanser. Takk til alle på prosjektet som har lest og kommentert prosjektskisser og utdrag i løpet av prosessen. Takk til Arbeiderbevegelsens arkiv og LOs stipend for studier i arbeiderhistorie. Stipendet ga meg mulighet og midler til å fokusere på oppgaven. Takk til HIFO for den beste deltidsjobben en historiestudent kan ha. Innblikket jeg fikk i historikerverden og forskermiljøet har vært med på å bygge min identitet som historiker, en erfaring jeg ikke ville vært foruten. En stor takk til Vilde Paalgard, Hanna Khazri og Simon Bergersen for korrektur og kommentarer i oppgavens siste fase. En ekstra takk til Simon for at du har gjort alt husarbeidet den siste tiden, så jeg slapp å tenke på det. Og til sist, takk til Fillip for tålmodigheten og motivasjonen du har gitt meg. Fra nå av skal det bare handle om deg. Nora Birkeland Blindern, november 2018 IX X Innholdsfortegnelse 1 Innledning ......................................................................................................................... 1 Problemstillinger ................................................................................................................ 1 Avgrensning ....................................................................................................................... 2 Historiografi ....................................................................................................................... 4 Kilder ................................................................................................................................ 10 Metode .............................................................................................................................. 11 2 Kvinnerollen ................................................................................................................... 13 Kvinner i arbeidslivet ....................................................................................................... 13 Hjemmet og barnet ........................................................................................................... 20 Kvinner og offentligheten ................................................................................................ 23 Filosofi og vitenskap ........................................................................................................ 25 3 Beskyttelseslovgivning for kvinner ............................................................................... 29 Hvorfor regulere kvinners arbeid? ................................................................................... 29 Arbeidervern som politisk sak i Norge ............................................................................ 33 Fabrikktilsynsloven av 1892 ............................................................................................ 35 Avslutning ........................................................................................................................ 47 4 Debatt om kvinners rolle ............................................................................................... 49 Norsk Kvinnesaksforening (NKF) ................................................................................... 49 Kampen for retten til konkurranse ................................................................................... 52 Arbeidsfordelingen ........................................................................................................... 59 Familien ............................................................................................................................ 62 Avslutning ........................................................................................................................ 63 5 NKF og arbeiderkvinnene ............................................................................................. 65 Arbeidersak eller kvinnesak? ........................................................................................... 66 Streik og organisering ...................................................................................................... 68 Den praktiske linje ........................................................................................................... 73 Hjemmet ........................................................................................................................... 78 Avslutning ........................................................................................................................ 81 6 Konklusjon ...................................................................................................................... 83 Oppsummering ................................................................................................................. 83 Morsrollen ........................................................................................................................ 87 Diskurser om kvinners arbeid .......................................................................................... 88 Hvorfor var morsrollen viktig? ........................................................................................ 89 Kilder og litteratur ................................................................................................................. 91 XI XII 1 Innledning [….] Hustruer og Mødre, der den hele Dag er bundne til Fabrikerne, drages bort fra Hjemmene, og det er overflødigt nærmere at eftervise Følgerne heraf for Manden, for Børnene og for det hele huslige Stel; de Skillinger, hun bringer hjem fra Fabriken, bliver som oftest betalt med Tabet af huslig Skik, Orden, Hygge og Lykke; heri maa Roden søges til fysiske og sædelige Onder af den mest skjæbnessvangre Art.1 Da de norske byene gradvis ble industrialisert på slutten av 1800-tallet, oppsto det ikke bare utfordringer knyttet til den nye arbeiderklassen. Spørsmålet om kvinners rolle i arbeidslivet ble også et tema for diskusjon. Industrialiseringen førte til omlegginger i arbeidslivet, som ga ringvirkninger i hele samfunnsstrukturen. At arbeidet ble flyttet ut av hjemmet førte til at oppgavene knyttet til huset forandret seg og fikk en annen betydning. Lønnsarbeidet ble en del av den offentlige sfæren samtidig som den private, hjemlige sfæren fikk status som et trygt og stabilt element, i en ellers ustabil verden. Overgangen til lønnsarbeid førte til at samfunnets arbeidsfordeling ble sett i et nytt lys. Samtidig ble kvinnene knyttet tettere til den hjemlige sfæren. Denne oppgaven undersøker synet på kvinners arbeid i perioden 1884-1900, med fokus på industriarbeidet og arbeiderkvinnene, og hvordan den offentlige diskusjonen om kvinner i arbeid forholdt seg til spørsmålet om kvinnens rolle i samfunnet. Oppgaven ser på hvordan kvinnelig deltagelse i industriarbeid ble omtalt og diskutert i offentligheten i 1884-1900, hovedsakelig av myndighetene og kvinnesaksforeningene. Hva mente aktørene om kvinnes arbeid i industri, og hva ble ansett som kvinnenes rolle