DOCSLIB.ORG

Political Advertising As a Resource for Citizenship the Reception of Audiovisual Rhetoric

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Political Advertising As a Resource for Citizenship the Reception of Audiovisual Rhetoric Political advertising as a resource for citizenship The reception of audiovisual rhetoric Magnus Hoem Iversen Thesis for the Degree of Philosophiae Doctor (PhD) University of Bergen, Norway 2018 Political advertising as a resource for citizenship The reception of audiovisual rhetoric Magnus Hoem Iversen ThesisAvhandling for the for Degree graden of philosophiaePhilosophiae doctorDoctor (ph.d (PhD). ) atved the Universitetet University of i BergenBergen 20182017 DateDato of fordefence: disputas: 14.12.2018 1111 © Copyright Magnus Hoem Iversen The material in this publication is covered by the provisions of the Copyright Act. Year: 2018 Title: Political advertising as a resource for citizenship Name: Magnus Hoem Iversen Print: Skipnes Kommunikasjon / University of Bergen Abstract This thesis explores the reception of audiovisual rhetoric in the form of political advertising. I argue that political ads can function as a resource for citizens. The ads allow people to enact a receptive rhetorical citizenship. They do so by providing substance for everyday practical judgement on issues and political leaders, and through sparking more general discussions on political matters. The thesis contributes empirically by examining receptive dimensions of rhetorical citizenship, which scholars have called for at numerous occasions but not yet fully explored. The thesis contributes theoretically through proposing a way researchers can go about this, including the formulation of four virtues of receptive rhetorical citizenship: inclusiveness, openness, connection and literacy. The thesis combines the traditions of rhetoric and audience studies in a manner that has only rarely been put into play before. The empirical data material revolves around political ads produced for two separate elections in 2013 and 2015. Directing the main thrust of analysis towards reception, the data material consists of 16 focus groups conducted with a range of voters. Taking a holistic approach to the study of audiences, the study also draws on supplementary interviews with 23 ad producers, strategists and politicians, as well as a rhetorical textual analysis of the eight films that were discussed in the groups. Thematically, the eight films produced talk and discussion around three key themes: 1) the balance between informative aspects and entertaining aspects in political ads; 2) negativity in political ads; and 3) personalization in political ads. Lastly, 4), I examine informants’ discussions from the vantage point of reception research in order to further tease out nuances of how citizens use ideals such as authenticity and aptum as evaluative concepts, as well as discuss informant reflexivity and various modes of reception they engaged in. I find that citizens are deeply ambivalent to political ads as a genre, in particular towards the trade-off between informing and entertaining in a communicative text. I find that informants for the most part accepted negativity in political ads, while at the same time attempted to discern between useful and non-useful negativity. Furthermore, I provide nuance and detail to how people use personality as a route to judgement on candidates and other political matters when watching advertisements. Importantly, elements of personalization - ordinariness, authenticity and sociability - are highly at work. Lastly, I provide further detail on what kind of receptive rhetorical citizenship people enact in the interview situation. I propose the concept of breaching moments through authenticity and aptum as a novel way to understand the nuts and bolts of how form and content interacts when people are to evaluate their political leaders on screen. Acknowledgements I cannot in any satisfactory or even meaningful way capture all the experiences of the last four years in words. However, whenever I try, the sentence that pops up is: WHAT A PLEASURE. Thanks are in order; first and foremost to the people have helped me write this thesis: My supervisor Jens E. Kjeldsen, for getting me into rhetoric some eight years ago, and for being a constant inspiration, guiding star and friend ever since. All glory to you. My co-supervisor Hallvard Moe, for being a mentor, a strict reader and a wonderful guide in the world of academia and media studies. A very special thanks to the two other heads of the three-headed troll: Office- mate Eirik Vatnøy (I’m going to clean my desk now, I promise) and frequent partner in crime Erik Knudsen (I’m going to say yes to social calls now, I promise). I have been lucky to work at a department of genuinely positive, curious and helpful people. A big thanks to Helle Sjøvaag for always looking out for the newbies, and being so generous with tips and help. You are a role model. Torgeir Uberg Nærland for the long runs, the conversations, and the running conversations. Ida Andersen, Trygve Svensson , John-Magnus Dahl and the rest of the rhetoric research group: Anders Johansen, Marit Bjøntegård, Maria B. Waade. You are a blast. Thank you for the discussions, and the late evenings. The members of the research group for media use and audience studies. In particular Brita Ytre-Arne for reviewing my thesis halfway through (also a shout out to Frode Guribye). Jan Fredrik Hovden for help with planning the recruitment of focus groups. Dominique Pasquier for thorough and creative feedback at several half-baked- potato-seminars. I had the privilege of spending 6 months in Chicago and Evanston as a visiting researcher. Thank you NORAM and the Faculty of Social Sciences at UiB, for funding me. At Northwestern University, a big thanks to Professor Robert Hariman for hosting me, for coffee and feedback on the project. I am in your debt. Also a big hug to the wonderful grad students at the program for Rhetoric and Public Culture at the School of Communication: Marissa Croft, Lucia Delaini, Kaitlyn Filip, Gabby Garcia, Eric James, Harriette Kevill-Davies, Angela Leone, David Molina, Liam Olson-Mayes, José Luis Quintero Ramírez, Dylan Rollo, James Proszek, LaCharles Ward. Miss you guys! I am grateful for both the feedback I got and the people I met at the ECREA Doctoral Summer School of 2014, in Bremen. Søren Schultz Jørgensen (the original røyskatt), Sara Atanasova, Alexandra Polownikow, Scott Ellis, and all the rest of you. I hope we meet at a conference soon. Also big thanks to Richard Kilborn for editing my book chapter. All the people I’ve met at conferences and other people I have met along the way who have become both friends and sparring partners for ideas and projects: Sonja Shaikh, Bente Kalsnes, Ida Aalen, Eirik Nymark Esperås, Gry Rustad. A huge nod to Bjarte W. Helgesen for proofreading. A deep bow to Dr. Sarah Hoem Iversen for taking the PhD pressure off the rest of the family, proofreading, and knowing exactly when to deliver care packages. Lastly, thank you Kjersti-Lill and Aksel. For perspective, purpose and peace of mind. I love you both. Bergen, June 2018. Contents 1.0 Introduction ............................................................................................................................... 1 1.1. Aims and scope ....................................................................................................................... 4 1.2. Research questions and research design: production, content, reception ................................ 5 1.2.1 Research design ...................................................................................................................... 7 1.2.2 Approach ................................................................................................................................ 8 1.3 Background and context of thesis ................................................................................................ 10 1.4. The structure of the thesis .......................................................................................................... 15 Part I: Theory and method ................................................................................................................. 17 2.0 Theory ............................................................................................................................................ 17 2.1 Rhetoric and reception ................................................................................................................. 17 2.1.1 The rhetorical perspective .................................................................................................... 17 2.1.2. Some key rhetorical concepts .............................................................................................. 19 2.1.3. The common ground between reception research and rhetoric ........................................... 26 2.1.4 Sensitizing encoding-decoding ............................................................................................. 31 2.2 Political advertising and receptive rhetorical citizenship ............................................................ 43 2.2.1 Towards receptive rhetorical citizenship .............................................................................. 43 2.2.2 How to study receptive rhetorical citizenship ...................................................................... 47 2.2.3 The virtues: traces of receptive rhetorical citizenship .......................................................... 51 2.2.4 Political ads as resource and two basic orientations ............................................................. 55 3.0 Method and methodology ............................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Innstilling Til Follomarka Og Markaloven
    Innst. 27 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:53 S (2015–2016) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- 1700 km2 i 19 kommuner i Oslo-området. Lovens sentantforslag fra stortingsrepresentantene Erik geografiske virkeområde (Marka) består av følgende Lundeby, Trine Skei Grande og Ola Elvestuen om områder: Kjekstadmarka, Vardåsmarka, Vestmarka, at virkeområdet for markaloven utvides til å Krokskogen, Bærumsmarka, Nordmarka, Lillomar- gjelde flere viktige naturområder i Osloregionen ka, Romeriksåsene, Gjelleråsmarka, Østmarka og Sørmarka. K o m i t e e n viser til at formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevel- Til Stortinget se og idrett. Bygge- og anleggstiltak, unntatt land- brukstiltak, er forbudt i lovens virkeområde. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert Bakgrunn landskap og natur og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til Følgende forslag fremmes i representantforslaget: andre formål. K o m i t e e n støtter varmt opp om lo- vens intensjon. «Stortinget ber regjeringen på egnet måte frem- K o m i t e e n viser til at enkel tilgang på frilufts- me forslag om en utvidelse av markalovens virkeom- områder og fri natur i hverdagen bidrar til bedre fol- råde, slik at viktige naturområder i flere kommuner i kehelse, høyere livskvalitet, flere naturopplevelser Osloregionen kan få en lovfestet markagrense.» og økt kunnskap om naturen og miljøet vårt. K o m i - t e e n viser til at tilflyttingen til regionen fører til stort press på å båndlegge friluftsarealer til boligut- Komiteens merknader bygging, samtidig som behovet for rekreasjonsområ- Komiteen, medlemmene fra Arbei- der for befolkningen øker.
    [Show full text]
  • EU I KRISE GIR JA-FLERTALL: Flere EU- Tilhengere På Stortinget • Framgang for EU-Tilhengerne
    5|2013 neitileu.no Standpunkt Nei til EUs skriftserie «EU har lite fisk, men mange fiskere og mektige rederier som vett ivrer for å privatisere havets Nr. 3 • Oktober 2013 • Kr 50,- innhold med overførbare kvoter som truer med å underkaste fiskeriforvaltningen IKKE LA DEG LURE: GRUNNLOVSDEBATTEN: NYTT GRATIS VETT-HEFTE:finansmarkedenes luner. Samtidig FISKERI OG legger unionen til rette for FIKSFAKSERI destruktivt industrifiske i Afrika.» Trenger fiskeri-Norge 3 Har norsk ja- Avgir makt Vi trenger Le Mondeikke diplomatique november 2012 -2013 EØS-avtalen? FISKERI FIKSFAKSERI OG SUVERENITETEN TIL HAVS Grupperinger i EU-parlamentet har utfordret norsk suverenitet og mener Svalbardtraktaten må reforhandles. Norges suverenitet er imidlertid forankret i havretten og bredt anerkjent av det internasjonale samfunnet. Suvereniteten på Svalbard må likestilles side virkelig til EU på feil EØS for å selgemed en kyststats råderett. EØS-AVTALEN OG KYST-NORGE Europautredningen NOU 2012:2 hevder at EØS-avtalen har vært økonomisk gunstig for Norge, uten at gevinsten dokumenteres. De siste tyve årene, EØS-avtalen ble inngått i 1992, har vi sett en kraftig befolkningsvekst og inntektsøkning i de store byene som Oslo. Samtidig er gjennomsnittsinntektene i Nordland, Troms og Finnmark under halvparten av Oslo, og det har vært en kraftig fraflytting fra kystkommunene. Er en veksttrend som måtte registreres for Norge, gitt opp? grunnlag fisken vårvirkelig positivtil dersom utviklingen ikke kanEU registreres i det landområdet som strekker seg fra Vennesund i sør til Grense Jakobselv i nord? Det har lenge vært en myte at EØS-avtalen trengs for å sikre norsk fiskeeksport til EU. Da avtalen ble inngått fikk Norge reduserte tollsatser Kommentar, side 16–17 Side 6 til EUs fiskemarked.
    [Show full text]
  • Innst. 21 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
    Innst. 21 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:65 S (2015–2016) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Ven- Representantforslag fra stortingsrepresentantene stre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosia- Eva Kristin Hansen og Marit Arnstad om at Stor- listisk Venstreparti, Olivia Corso Sal- tingets vedtak om struktur for drifts- og baseor- les, og fra Miljøpartiet De Grønne, ganisasjoner i oljevirksomheten blir fulgt opp R a s m u s H a n s s o n , viser til representantforslag Dokument 8:65 S (2015–2016). K o m i t e e n legger til grunn at det er en klar rol- le- og ansvarsfordeling mellom myndigheter og be- Til Stortinget driftene i rammeverket for petroleumsvirksomheten. Komiteen viser til at myndighetenes oppgave er å styre gjennom tydelige og forutsigbare rammevilkår, Sammendrag og at selskapene innenfor dette rammeverket har an- Følgende forslag fremmes i representantforsla- svaret for den daglige driften og kommersielle be- get: slutninger i alle faser av et felts levetid. K o m i t e e n har merket seg at forslagsstillerne mener at oljeselskapet Det Norskes beslutning om å «1. Stortinget ber regjeringen om at det for videre ut- betjene deler av tjenestene som benyttes for Ivar Aa- vikling av Ivar Aasen-feltet stilles som vilkår at sen-feltet fra Stavanger, bryter med Stortingets ved- driftsorganisasjonen i sin helhet legges til Trond- tak i Innst. 305 S (2012–2013). K o m i t e e n viser til heim slik som forutsatt i Stortingets vedtak om at det i innstillingen fra komiteen står følgende om utbygging.
    [Show full text]
  • STORTINGET Dokument Nr. 10 Saker
    STORTINGET Dokument nr. 10 (2016-2017) STORTINGS-SESJONEN Saker som 2016-2017 er behandlet av Stortinget i sesjonen 2016-2017 samt interpellasjoner Utarbeidet av Stortingets ekspedisjonskontor Dokument nr. 10 (2016-2017) Saker som er behandlet av Stortinget i sesjonen 2016-2017 samt interpellasjoner Departements-forkortelse: Statsministerens kontor ..................................................................... SMK Arbeids- og sosialdepartementet ....................................................... ASD Barne- og likestillingsdepartementet................................................. BARNL Finansdepartementet.......................................................................... FIN Forsvarsdepartementet....................................................................... FD Helse- og omsorgsdepartementet ...................................................... HOD Justis- og beredskapsdepartementet .................................................. JBD Justis- og beredskapsdepartementet .................................................. JBDI Klima- og miljødepartementet........................................................... KLD Kommunal- og moderniseringsdepartementet .................................. KMD Kulturdepartementet.......................................................................... KD Kunnskapsdepartementet................................................................... KUND Landbruks- og matdepartementet...................................................... LMD Nærings- og fiskeridepartementet
    [Show full text]
  • 32872 St Nr 24 Møte 68-69
    2014 13. mai – Dagsorden 2469 Møte tirsdag den 13. mai 2014 kl. 10 bakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen om endrin- President: O l e m i c T h o m m e s s e n ger i Grunnloven § 100 (om ytringsfrihet og religion) (Dokument 12:15 (2011–2012)) (Innst. 185 S (2013–2014), jf. Dokument 12:15 (2011– D a g s o r d e n (nr. 68): 2012)) 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 7. Referat grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Presidenten: Representantene Kåre Simensen, Martin Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundtei- Henriksen, Arild Grande og Jorodd Asphjell, som har vært gen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om permittert, har igjen tatt sete. grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettig- Den innkalte vararepresentant for Nordland fylke, Dag- heter, med unntak av romertall X og romertall XXIV finn Henrik Olsen, har tatt sete. (Innst. 186 S (2013–2014), jf. Dokument 12:30 (2011– Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 2012) unntatt romertallene X og XXIV) – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om for representanten Ingebjørg Amanda Godskesen i grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kol- dagene 13. og 14. mai for å delta i møte i Europa- berg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. rådets parlamentariske forsamling på Kypros Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekke- – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for vold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av øko- representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 13.
    [Show full text]
  • Org.Nr: 998 536 375
    Energi- og miljøkomiteen Ola Elvestuen Terje Aasland Nikolai Astrup Åsmund Aukrust Tina Bru Rigmor Andersen Eide Jan-Henrik Fredriksen Oskar J. Grimstad Eva Kristin Hansen Rasmus Hansson Odd Henriksen Eigil Knutsen Heikki Eidsvoll Holmås Anna Ljungren Eirik Milde Geir Pollestad Kommentarer til dokument 8:23 S (2013-2014) Jegernes Interesseorganisasjon er positive til punktene i forslaget fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Marit Arnstad, Heidi Greni og Janne Sjelmo Nordås (SP) til Stortingets Energi- og miljøkomite. Det er positivt at tiltak for å effektivisere kvote og lisensjakt blir løftet opp på den politiske dagsorden da de fastsatte kvotene ofte ikke blir oppfylt. Flere av tiltakene i forslaget er ved tidligere anledninger fremmet av Jegernes Interesseorganisasjon ovenfor Energi- og miljøkomiteen. Etter vårt syn burde Stortinget bevisstgjøre allmenheten om at kvotejakt, lisensjakt og skadefelling er konfliktdempende tiltak som muliggjør å ha både næring og rovdyr i Norsk utmark. Bestandsmålene er satt i henhold til biologiske fakta og politiske beslutninger og er således ingen trussel mot rovviltet. At jakt og forvaltningsmotstanderes organisasjoner vil legge begrensninger på regulert jakt og gjennomføringen av denne basert på følelser, er etter vårt syn med på å øke konfliktnivået. Org.nr: 998 536 375 Kommentarer til forslaget: 1- Å utvide jakttiden for bjørn frem til 1. november er ønskelig og anbefales. Det samme gjelder å starte jakten på jerv 20. august. Dette vil øke sannsynligheten for å oppfylle de fastsatte kvotene. 2- Jakttiden på gaupe i Nord-Norge burde kunne utvides til 30. april som foreslått. Landsdelen har store utfordring med tap av beitedyr til gaupe kombinert med vanskelige jaktforhold.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2011
    ÅRSRAPPORT 2011 ØSTLANDSSAMARBEIDET - et nettverkssamarbeid mellom åtte fylkeskommuner AKERSHUS BUSKERUD HEDMARK OPPLAND OSLO TELEMARK VESTFOLD ØSTFOLD FORSIDE: TIDLIGERE LEDER AV KONTAKTUTVALGET, ROGER RYBERG, ØNSKER NY LEDER, OLE HAABETH, LYKKE TIL FOTO SIDE 12 OG 16 (VIGNETTER): ScanStockPhoto AS. FOTO ELLERS I RAPPORTEN UTEN ANGITT KILDE: ØSTLANDSSAMARBEIDET/IN’BY AS LAYOUT: IN’BY VED HELENE THORSTENSEN HØYDEPUNKTER 2011 Nytt kontaktutvalg og nye politiske ledere Nytt kontaktutvalg etter fylkestingsvalget høsten 2011 ble konstituert i desember. Som ny leder av kontaktutvalget ble valgt fylkesordfører Ole Haabeth fra Østfold fylkeskommune. Ny nestleder ble fylkesordfører Nils Aage Jegstad fra Akershus fylkeskommune. Det ble også valgt nye ledere for de fagpolitiske utvalgene. Gunn Marit Helgesen fra Telemark fyl- keskommune ble gjenvalgt som leder for internasjonalt fagpolitisk utvalg. Trond Johansen fra Buskerud fylkeskommune ble valgt til leder for fagpolitisk utvalg for samferdsel og Aasa Gjestvang fra Hedmark fylkeskommune ble ny leder for fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping. Revidert Østlandspakke som innspill til Nasjonal transportplan 2014-2023 Økt satsing på jernbane og annen kollektivtrafikk er viktigste prioritering innen samferdsel på Østlandet. Det er også nødvendig å fullføre utbyggingen av hovedvegene gjennom landsdelen. Norge er kommet i en uakseptabel situasjon når det gjelder jernbane og veg - langsom utbygging og stort etterslep i vedlikehold. Det er tid for handling og nye grep. Vi må sette av nødvendige ressurser for å bygge ut et moderne og bærekraftig transportsystem. Prosjektfinansiering er nødvendig for å skape forutsigbare budsjetter og konsentrerte anleggsperioder. Det vil gi effektiv gjennomføring av utbyggingsprosjektene. Oslo kommune og de sju fylkeskommunene på Østlandet er enige om hvilke prioriteringer som er viktigst.
    [Show full text]
  • Innst. 46 L (2014–2015) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
    Innst. 46 L (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Prop. 4 L (2014–2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om end- bevilgningsreglementet om at statens inntekter skal ringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsre- budsjetteres direkte på statsbudsjettet. guleringsloven Som følge av at Konsesjonsavgiftsfondet avvikles, er det nødvendig med endringer i vassdragsreguleringsloven § 12 og § 13, som har Til Stortinget bestemmelser om at tvangsmulkter og godtgjørelse til staten for regulering av innsjø som ikke i sin helhet er underlagt privat eiendomsrett, skal gå inn i samme Sammendrag fond som statens konsesjonsavgifter. Lovtekstene foreslås endret slik at midlene tilfaller statskassen. Olje- og energidepartementet foreslår i proposi- Forslagene i proposisjonen har vært på høring, og sjonen endringer i lov 14. desember 1917 nr. 16 om høringsinstansenes syn er gjengitt i proposisjonen. erverv av vannfall mv. (industrikonsesjonsloven) og lov av samme dato nr. 17 om vassdragsreguleringer (vassdragsreguleringsloven). Departementet viser til at ved behandlingen av Komiteens merknader statsbudsjettet for 2014 (jf. Prop. 1 LS (2013–2014), Komiteen, medlemmene fra Arbei- og Innst. 3 S (2013–2014)) ble det besluttet at statens derpartiet, Åsmund Aukrust, Eva Kris- Konsesjonsavgiftsfond skal avvikles, og at konse- tin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna sjonsavgiftene skal omlegges til en sektoravgift. Ljunggren og Terje Aasland, fra Høyre, Denne proposisjonen Prop. 4 L (2014–2015) Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henrik- inneholder forslag til den lovmessige oppfølgingen sen og Eirik Milde, fra Fremskrittspar- av budsjettvedtaket. Forslaget innebærer ingen end- tiet, Jan-Henrik Fredriksen og Mette ringer i plikten til å betale konsesjonsavgifter eller Hanekamhaug, fra Kristelig Folkeparti, størrelsen på de årlige avgiftene.
    [Show full text]
  • Innst. 137 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
    Innst. 137 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Prop. 29 S (2016–2017), kap. 595 og 3595 Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om skap, må alle boliglån i selskapet flyttes til det ny- Endringer i statsbudsjettet 2016 under Kommu- opprettede norske selskapet. Panterettighetene for nal- og moderniseringsdepartementet, kap. 595 alle lånene må tinglyses. På bakgrunn av dette fore- og kap. 3595 slås det å øke gebyrinntektene i 2016 med 14,3 mill. kroner. Regjeringen vurderer å endre forskrift om gebyr for tinglysing mv. for å sikre bedre samsvar mellom Til Stortinget gebyr og kostnadene for tinglysingsmyndighetene ved slike masseoverdragelser, jf. Prop. 6 L (2016– 2017) Endringer i tinglysingsloven, inkassoloven og Sammendrag tvangsfullbyrdelsesloven mv. (teknologinøytralitet). Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i statsbud- sjettet for 2016 for kapittel 595 Statens kartverk, ar- Komiteens merknader beid med tinglysing og nasjonal geografisk infra- Komiteen, medlemmene fra Arbei- struktur og kapittel 3595 Statens kartverk, arbeid derpartiet, Åsmund Aukrust, Ferhat med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur Güven, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren og Terje Aasland, fra Høyre, Forslag til endringer Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og Kap. 595 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskritts- nasjonal geografisk infrastruktur partiet, Jan-Henrik Fredriksen og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, POST 21 SPESIELLE DRIFTSUTGIFTER, KAN OVERFØ- Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, RES Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola I 2016 er det igangsatt arbeid med en ny digital Elvestuen, fra Sosialistisk Venstre- høyde- og terrengmodell, som i hovedsak består av å parti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra skanne fastlands-Norge med lasermåling fra fly.
    [Show full text]
  • Kommunestyrevalget 2011 Valglister Og Kandidater Østfold
    Kommunestyrevalget 2011 Østfold valglister og kandidater Kommune Listenavn Nr Kandidatnavn Stemmetillegg Fødselsår Aremark Det norske Arbeiderparti 1 Harald Ditlev Nilsen X 1955 2 Tove Merete T Fagerhøi X 1966 3 Per Torgalsbøen 1947 4 Ann-Kristin Jansson 1960 5 Ole Petter Norum 1963 6 Marit Nomel 1949 7 Leif-Ivar Fagerhøi 1963 8 Grete Katharine Hansen 1963 9 Rolf Arne Nomel 1946 10 Jeanette Monica Johansen 1968 11 Jørn Oddvar Espelund 1962 12 Bente Marie Andersen 1972 13 Per Vidar B Iversen 1964 14 Marita Sande 1962 15 Oddvar Villy Ekeli 1948 16 Ruth Anita Eliassen 1965 17 Rolf Holmen 1941 18 Hege Kristin Holth 1973 19 Bjørn Tangen 1952 20 Anni-Marie Hartvigsen 1957 Høyre 1 Stig Runar Aarbu X 1964 2 Alf Martin Ulven X 1960 3 Frida Bodil Buschmann 1939 4 Erik Ebeltoft 1946 5 Harald Sørlie 1949 6 Elin Louise Sørlie Buer 1977 7 Ann Kristin Aarbu 1963 8 Ole Asbjørn Svendsby 1965 9 Marianne S W Magnussen 1976 Kristelig Folkeparti 1 Harald Anders Smaadahl X 1948 2 Cindy E Engebretsen X 1987 3 Kent Richard Fossheim X 1970 4 Tore Johansen 1947 5 Lillian Hansesætre 1959 6 Nils Håkon Sandtorp 1977 7 Anne Kristine Dahl 1948 8 Geir Anders Helgesen 1987 9 Eva Marie Nyseth 1942 10 Lars Thomas Buer 1969 11 Eldbjørg M M Helgesen 1944 12 Berit Edvardsen 1952 Senterpartiet 1 Geir Ragnar Aarbu X 1968 2 Jacob A Natvig Skolleborg 1951 3 Ida Margrete Østensvig 1987 4 Gunnar Ulsrød 1946 5 Turid Heitmann Kollerød 1953 6 Mette Marit Ruud Grønmyr 1964 7 Karin Øvergård Lund 1945 8 Bjørn Grøstad 1946 9 Monica Mari Henriksen 1977 Kommune Listenavn Nr Kandidatnavn
    [Show full text]
  • 36631 St Nr 42 Møte 94
    2015 30. sep. – Referat 4757 Møte onsdag den 30. september 2015 kl. 13 S a k n r . 2 [13:04:21] President: O l e m i c T h o m m e s s e n Referat D a g s o r d e n (nr. 94): 1. (390) Statsministerens kontor melder at 1. Valg av nytt medlem og varamedlem til valgkomi- 1. lov om endringer i barnevernloven (utvidet adgang teen til å pålegge hjelpetiltak) 2. Referat 2. lov om endringer i forsvarspersonelloven m.m. 3. midlertidig lov om beskyttelse av og kontroll med Presidenten: Det foreligger en rekke permisjonssøk- geografisk informasjon av hensyn til rikets sikker- nader: het – fra representantene Per Rune Henriksen, Jette F. Chris- 4. lov om oppheving av lov om registrering av inn- tensen, Geir Jørgen Bekkevold og Frank J. Jenssen samlinger om permisjon for onsdag 30. september, alle for å – er sanksjonert under 7. august 2015 delta i De forente nasjoners 70. ordinære generalfor- 2. (391) Statsministerens kontor melder at samling i New York 1. lov om gjennomføring av konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, full- Etter forslag fra presidenten ble enstemmig beslut- byrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyn- tet: dighet og tiltak for beskyttelse av barn (lov om 1. Søknadene behandles straks og innvilges. Haagkonvensjonen 1996) 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per- 2. lov om endringer i politiloven (bistand fra Forsva- misjonstiden: ret) For Hordaland fylke: Eigil Knutsen og Marianne S. 3. lov om endringer i straffeprosessloven (avhør av Bjorøy barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner) For Telemark fylke: Hanne Thürmer 4.
    [Show full text]
  • Last Ned Avisen Som
    Standpunkt 5–2017 neitileu.no Nei-vind over Stortinget • Stortinget har for første gang flertall av EU-motstandere. Det er fortsatt flertall for EØS, men mot- standen har økt, og viljen til å bruke vetoretten er større. Side 4–7. STORTINGET: Se hvem på Tinget som er mot EU s. 4–5 MILITÆRPROSJEKT: Bli – Hva gjør medlem Norge i i Nei til EU! EU-hæren? s. 8–9 Send følgende SMS-melding MELD DEG PÅ NÅ: NEITILEU <DITT NAVN OG Nei til EUs EPOSTADRESSE> til 2090 (200,–) kvinne- konferanse s. 20 foto: claudia regina (flickr.com/claudiaregina_cc) regina claudia foto: B-blad. Redaksjon avsluttet: 21.9.2017 Returadresse: Schweigaards gate 34 B, 0191 Oslo 28. ÅRGANG. OPPLAG: 20 000 2 | Standpunkt | 5–2017 LEDER Stemningsskifte ette stortingsvalet viser eit sterkt skifte i det nye Stortinget sine haldningar i saker som angår EU og EØS. AV OLAF GJEDREM DFleirtalet av stortingsrepresentanta- Nestleiar i Nei til EU ne er mot norsk medlemskap, viser [email protected] kandidatundersøkinga som Nei til EU Tegning: Pål Hansen, gjennomførte før valet. Av stortings- alias UKRUT.no representantane som har bestemt seg, er 84 mot og 38 for EU-medlemskap. For første gong er no Stortinget mot EU-medlemskap og er på linje med farleg å reisa tvil om Noreg skulle halda folket, som i 13 år har avvist medlem- på avtalen. Men vår organisasjon, skapet. saman med andre, har halde debatten Dette er gledeleg. levande. Ulempene med avtalen vert presenterte. Stadig fleire krev refor- I tillegg viser kandidatundersøkin- handling eller at Noreg skal erstatte ga vår at EØS-støtta i Stortinget fell avtalen med ein ny handelsavtale.
    [Show full text]