Innst. 237 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. 237 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen Innst. 237 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:147 S (2014–2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om sentativt utsnitt av Norges vassdragsnatur har Stor- Representantforslag fra stortingsrepresentantene tinget derfor vedtatt en verneplan for vassdrag. Pla- Audun Lysbakken og Heikki Eidsvoll Holmås om nen omfatter i dag 389 vassdrag og vern av Øystesevassdraget vassdragsområder. K o m i t e e n viser til at det over lengre tid har pågått en diskusjon om hvorvidt Øystesevassdraget i Til Stortinget Kvam kommune i Hordaland bør vernes. K o m i t e e n viser til at Stortinget i behandlingen av St.prp. nr. 75 (2003–2004) vedtok å be regjeringen Sammendrag «iverksette forarbeider med sikte på å verne vassdra- get». K o m i t e e n viser til at vern av vassdraget der- Følgende forslag fremmes i representantforsla- etter ble vurdert i Stortingets behandling av St.prp. nr get: 53 (2008–2009) Verneplan for vassdrag – avslut- tende supplering, uten at vern ble vedtatt. «Stortinget ber regjeringa fremje sak for Stortin- K o m i t e e n viser til at NVE i 2009 anbefalte at get om at Øystesevassdraget vert supplert inn i verne- hele vassdraget ble supplert inn i Verneplan for vass- plan for vassdrag.» drag, særlig på grunn av landskap og variasjonsrik- dom i naturtyper fra fjell til fjord og friluftsliv. NVE la vekt på at Øystesevassdraget er et fjordvassdrag i Komiteens merknader et område som er lite representert i verneplanen, at Komiteen, medlemmene fra Arbei- vassdraget er relativt urørt, og ligger inn mot en derpartiet, Åsmund Aukrust, Eva Kris- region som er forholdsvis tungt berørt av kraftpro- tin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna duksjon. Dette synet ble støttet av Fylkesmannen i Ljunggren og Terje Aasland, fra Høyre, Hordaland og Direktoratet for Naturforvaltning. Hor- Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde daland fylkeskommune anbefalte at øvre deler av og Torhild Aarbergsbotten, fra Frem- vassdraget ble tatt inn i verneplanen. Kvam Herad skrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og ønsket prinsipalt delt vern, subsidiært fullt vern. Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folke- K o m i t e e n er kjent med at NVE 14. desember parti, Rigmor Andersen Eide, fra Sen- 2015 avga positiv innstilling til OED på søknad fra terpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, BKK Produksjon AS og Øystese Kraft AS om utbyg- lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk ging i vassdraget. BKK har søkt om å få overføre Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, vann fra Vossadalsvatn i Øystesevassdraget til og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Svartavatn i Samnangervassdraget, og til å gi Øyste- H a n s s o n , viser til at vassdragene er viktige ele- se Kraft AS tillatelse til å bygge Øystese kraftverk i menter i norsk natur. Ved inngangen til 2012 var om Øystesevassdraget. NVE begrunner innstillingen lag 60 pst. av Norges totale vannkraftpotensial med at utbyggingene er viktige bidrag til fornybar utbygd. Av de ca. 140 største vassdragene i landet er kraftproduksjon og økte inntekter i Kvam og Sam- 2/3 påvirket av kraftutbygging. For å verne et repre- nanger kommune. Samlet årlig produksjon – hvis 2 Innst. 237 S – 2015–2016 prosjektene realiseres – er anslått til 83 GWh (41,5 svakere etter at NVE avga sin uttalelse i 2009. GWh på hvert av prosjektene), noe som tilsvarer D i s s e m e d l e m m e r er ikke kjent med at NVE la strømbruken til omkring 4 150 husstander. frem slike argumenter i sin innstilling av 14.desember 2015. Disse medlemmer mener Komiteens flertall, medlemmene fra tvert imot at argumentene for å verne Øystesevass- Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskritts- draget er styrket siden den forrige oppdateringen av p a r t i e t , viser til at Verneplan for vassdrag – avslut- verneplanen for vassdrag. Utbyggingspresset på tende supplering, herunder et eventuelt vern av norsk vassdragsnatur generelt, samt i den aktuelle Øystesevassdraget, ble behandlet i Stortinget senest i regionen, har vært betydelig i denne perioden. Vass- 2009. F l e r t a l l e t viser til at verneplan for vassdrag draget er et av få i regionen som får renne fritt fra fjell til sammen skal utgjøre et representativt utsnitt av til fjord, og store deler av vassdraget inngår i et av de norsk vassdragsnatur. F l e r t a l l e t mener at prinsip- største gjenværende inngrepsfrie naturområdene i pet om helhetlig forvaltning av vassdrag i vernepla- Hordaland. nen er svært viktig. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at natur- F l e r t a l l e t vil på den bakgrunn ikke gå inn for og opplevelsesverdiene på Vestlandet er avgjørende vern av enkeltvassdrag utenom en helhetlig revide- for Norges rolle som internasjonalt turistmål. Dette ring eller supplering av verneplan for vassdrag. illustreres godt i høringsuttalelsen fra NHO Reiseliv F l e r t a l l e t understreker at en eventuell fremti- Vest fra 2006 – om vern av Øystesevassdraget, sitat: dig utbygging av Øystesevassdraget må være skån- som for å sikre at vassdragets kvaliteter bevares. «Landskapet rundt og ved de norske fjordene er en av de viktigste årsakene til at utenlandske turister velger å reise til Norge. Hardanger med sin stor- Komiteens medlemmer fra Arbeider- slagne natur og fjord, er en vesentlig del av dette bil- p a r t i e t viser til Innst. S 289 (2008–2009), hvor det. At De norske Fjordene fungerer som et slikt disse medlemmer ved behandlingen av denne trekkplaster, har derfor store positive økonomiske ringvirknigner for reiselivsnæringene over hele lan- viste til at en vurdering av om Øystesevassdraget har det og ikke bare for regionene ved og langs fjor- særskilte kvaliteter, som ikke er til stede i vassdrag dene». (…) «Kraftprodusentene har tidligere gjort som allerede er vernet, best kan gjøres gjennom en betydelige inngrep i Hardanger på bekostning av rei- konsesjonsbehandling. selivet. NHO Reiseliv kan ikke akseptere at kraftut- Disse medlemmer viser til at det var et fler- byggingen nok en gang skal foregå på reiselivsvirk- somhetenes bekostning, og ber derfor om at tall i Stortinget som da avviste at Øystesevassdraget Øystesevassdraget vernes.» skulle tas inn i Verneplan for vassdrag – avsluttende supplering. D i s s e m e d l e m m e r har også merket seg at Disse medlemmer viser til at NVE har det aktuelle området er et satsingsområde for frilufts- behandlet konsesjonssøknadene fra BKK og Øystese interessene i regionen, bl.a. med flere nye turisthyt- Kraft A/S, og levert positiv innstilling til Olje- og ter, tilrettelegging for fiske og godt nettverk av mer- energidepartementet. kede turiststier. Hensynet til friluftslivet og opplevel- sesverdiene i området bør derfor vektlegges tyngre Komiteens medlemmer fra Kristelig enn ved suppleringen til verneplanene for vassdrag i Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, 2009. Sosialistisk Venstreparti og Miljøpar- D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at vern av tiet De Grønne vil peke på at prosessen rundt Øystesevassdraget vil være en naturlig oppfølging av utbyggingssøknadene de siste årene har bekreftet at Meld. St. 18 (2015–2016) Friluftsliv – Natur som Øystesevassdraget har betydelige verneverdier. kilde til helse og livskvalitet, som ble lagt frem av Mange av høringsinstansene er negative til prosjek- regjeringen i mars 2016, og der regjeringen blant tene. Området er en av innfallsportene til Kvams- annet skriver: fjella, og er derfor at stor betydning for friluftslivet i en region med flere hundre tusen innbyggere. Fylkes- «Det er viktig at fremtidige tyngre tekniske inn- mannen i Hordaland har reist innsigelse og peker på grep søkes lokalisert på en måte som ikke reduserer friluftsinteressene og at samlet belastning for natur- opplevelseskvalitetene for friluftslivet i viktige større naturområder», … og … «det er svært viktig å ivareta verdiene blir for høy. større og sammenhengende friluftsområder i fjellet nær storbyene.» Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Disse medlemmer viser videre til NVEs Venstre parti og Miljøpartiet De Grønne innstilling av 14. desember 2015, der de blant annet har ikke informasjon som tilsier at argumentene for å peker på at konsekvensene for biologisk mangfold inkludere Øystesevassdraget i verneplanen har blitt kan bli alvorlige. Elvemosevegetasjonen, som er en Innst. 237 S – 2015–2016 3 sterkt truet vegetasjonstype på Sør- og Vestlandet, del vil forringe store naturverdier. De uberørte natur- kan ifølge NVE forsvinne fra vassdraget hvis forslag områdene er viktige for friluftsliv og rekreasjon, om overføring fra Vossadalsvatn til Svartdalsvatn blant annet gjennom merkede stier og turisthytter. gjennomføres. D e t t e m e d l e m vil derfor åpne for at denne delen Disse medlemmer viser til at NVE også av Øystesevassdraget kan suppleres inn i verneplan skriver at en utbygging av Øystese kraftverk vil gi for vassdrag. Nedre del av Øystesevassdraget (ned- redusert vannføring som vil kunne få konsekvenser enfor Fitjadalsvatnet) er mer utilgjengelig og har ikke for elvas bestand av laks og ørret. Nedbørsfeltet til samme verdi for friluftsinteressene som øvre del. vassdraget er nær minimumskravene til laksen. D e t t e m e d l e m viser til at et delt vern av Redusert vannføring vil dermed påvirke rognplantin- Øystesevassdraget er i tråd med vedtak gjort i kom- gen og dermed reproduksjonen for fisken. D i s s e munestyret i Kvam Herad og Hordaland fylkeskom- m e d l e m m e r er bekymret for at en eventuell utbyg- mune. ging av Øystesevassdraget vil bli en tilleggsbelast- ning for villaksbestanden i regionen som allerede er Komiteens medlemmer fra Kristelig truet av miljøbelastningen fra oppdrettsnæringen i Folkeparti, Venstre, Sosialistisk området. Venstre parti og Miljøpartiet De Grønne Disse medlemmer mener på dette grunnla- merker seg at et flertall ikke ønsker å verne enkelt- get at Øystesevassdraget bør vernes mot utbygging vassdrag.
Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen.
    [Show full text]
  • Sendt Til: Parlamentarisk Ledelse På Stortinget Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet Siv Jensen, Fremskrittspartiet Trond Hellela
    Sendt til: Parlamentarisk ledelse på Stortinget Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet Siv Jensen, Fremskrittspartiet Trond Helleland, Høyre Hans Fredrik Grøvan, Kristelig Folkeparti Une Bastholm, Miljøpartiet de Grønne Bjørnar Moxnes, Rødt Marit Arnstad, Senterpartiet Audun Lysbakken, Sosialistisk Venstreparti Terje Breivik, Venstre Politisk ledelse, Utenriksdepartementet Utenriksminister Ine Eriksen Søreide, Høyre Oslo, 8. april 2021 Behov for en ekstraordinær bevilgning til humanitær bistand i 2021 Mennesker i konflikt- og kriserammede områder, som allerede var blant verdens mest sårbare, har blitt særlig hardt rammet av de økonomiske konsekvensene av koronapandemien. Restriksjoner, nedstenging og økonomisk nedgang har ført til at mange har mistet jobb og livsgrunnlag, blitt hjemløse og tvunget til å kutte antall måltider til familien. Mange vil ikke ha råd til å sende barna sine tilbake på skolen. Antallet mennesker med behov for humanitær hjelp har økt med 40 prosent, sammenlignet med før pandemien. Gapet mellom humanitære behov og tilgjengelige midler er større enn noensinne, samtidig som bistandsbudsjettene er under press i mange giverland. Norge gir i år 6,3 milliarder kroner til nødhjelp. Det er en økning fra tidligere år, men langt fra nok til å matche den dramatiske økningen i behov. Vi mener derfor at Norge bør bidra med ytterligere midler i den ekstraordinære humanitære situasjonen vi befinner oss i som en følge av pandemien. Norges totale bistandsbudsjett ble redusert med 1.3 milliarder i 2021. Vi foreslår å reversere dette kuttet gjennom en ekstraordinær bevilgning til humanitær bistand av samme størrelse. Det er avgjørende at bevilgningen kommer i tillegg til det nåværende bistandsbudsjettet slik at det ikke går på bekostning av langsiktig bistand som også skal dekke økende behov som en følge av pandemien.
    [Show full text]
  • Innst. 350 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen
    Innst. 350 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:125 S (2020–2021) Innstilling fra næringskomiteen om Representant- framtid i Norge. Ko m i t e e n viser ellers til brev fra forslag fra stortingsrepresentantene Emilie Enger statsråd Olaug Vervik Bollestad 18. mars 2021. Brevet er Mehl, Sandra Borch, Per Olaf Lundteigen, Siv vedlagt innstillingen. Mossleth, Liv Signe Navarsete, Geir Pollestad og Ko m i t e e n viser til at geita er et av husdyrene som Jenny Klinge om å sikre geitenes framtid i Norge vi har hatt lengst her i landet. Det har vært et effektivt og viktig nyttedyr for det norske distriktsjordbruket i man- ge hundre år. Geiter i Norge produserer trygg kvalitets- mat og bidrar til arbeidsplasser over store deler av lan- Til Stortinget det. Geita er også en unik landskapsrydder i ulendt ter- reng, og et viktig verktøy for å stoppe gjengroing og be- Bakgrunn vare et levende kulturlandskap med artsmangfold av planter og insekter. Ko m i te e n viser til at geita kan I dokumentet fremmes følgende forslag: beite i områder og på norske ressurser som er uegnet til «Stortinget ber regjeringen legge fram en hand- annen matvareproduksjon, og produsere bærekraftig lingsplan for å styrke geitenæringa som matprodusent melk og kjøtt av ressurser man ellers ikke kan nyttiggjø- og kulturbærer i Norge.» re seg. Blant annet gjelder dette ressursene i fjellområ- dene våre, og ko m i t e e n er kjent med geitas betydning Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for seterdrift flere steder i landet.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Arbeiderpartiet Beretning
    Beretningen 2011 - 2012 . Arbeiderpartiet Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 Utarbeidet av partikontoret 1 Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 INNLEDNING .......................................................................................................................................................... 4 LANDSMØTET 2011 ............................................................................................................................................... 4 KONTROLLKOMITEEN .......................................................................................................................................... 9 LANDSSTYRET ...................................................................................................................................................... 9 ÆRESMEDLEMMER ............................................................................................................................................ 15 22 JULI SATTE ORGANISASJONEN PÅ PRØVE .............................................................................................. 15 SENTRALSTYRET ................................................................................................................................................ 16 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ........................................................................................................ 16 FASTE UTVALG...............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Innst. 95 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen
    Innst. 95 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:174 S (2009–2010) Innstilling fra næringskomiteen om representant- må være å minske de administrative kostnadene som forslag fra stortingsrepresentantene Borghild har oppstått på grunn av regler og skjemavelde, med Tenden og Trine Skei Grande om snarest å fast- minst 25 prosent innen 2012. Målet må også være å sette et mål om 25 prosent reduksjon i næringsli- skape en merkbar og målbar forandring til det bedre vets administrative kostnader knyttet til regler og i bedriftenes hverdag. skjemavelde innen 2012 I Europa har flere land satt ambisiøse nasjonale mål for reduksjon i bedriftenes administrative kost- nader. I slutterklæringen fra EU-toppmøtet i Brussel Til Stortinget i mars 2007 ble det slått fast at reduksjon av adminis- trative kostnader, spesielt rettet mot små og mellom- store bedrifter, er et viktig tiltak for å stimulere Euro- Sammendrag pas økonomi. På EU-toppmøtet ble det vedtatt at de administrative byrdene som kommer som følge av Stortinget har ved flere anledninger behandlet EUs lovgivning, skal reduseres med 25 prosent innen forslag fra Venstres representanter og øvrige opposi- 2012. Forslagsstillerne mener at det er avgjørende sjonspartier om tiltak for å minske de administrative viktig at Norge gjør det samme. Bare på den måten er kostnadene for norsk næringsliv knyttet til regler og det mulig å få til en kraftfull og varig reduksjon i skjemavelde, senest forslag fra forslagsstillerne Trine næringslivets kostnader. Uten et konkret mål å Skei Grande og Borghild Tenden om et eget norsk strekke seg mot er det vanskelig å oppnå resultater.
    [Show full text]
  • Saksframlegg
    Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 8. mars 2018 SAK NR 031-2018 ORIENTERINGSSAK: DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR Forslag til vedtak: Styret tar driftsorienteringer fra administrerende direktør til orientering. Hamar, 1. mars 2018 Cathrine M. Lofthus administrerende direktør 1 1. IKT-infrastruktur og arbeidet med informasjonssikkerhet i Helse Sør-Øst Sykehuspartner HF arbeider med oppdraget gitt i foretaksmøte 31. mai 2017 og styrevedtak i Helse Sør-Øst RHF den 28. juni 2017, og det pågår aktiviteter for å svare opp bestillingene. Det rapporteres jevnlig til styret i Sykehuspartner HF. Helse Sør-Øst RHF har dialog med Sykehuspartner HF om både det pågående arbeidet og for å sikre økonomiske midler og omprioriteringer til nødvendige investeringer. Helse Sør- Øst RHF har månedlige oppfølgingsmøter med Sykehuspartner HF hvor det er satt av et eget møte hvor status infrastrukturstandardisering og -modernisering er eneste tema. Sykehuspartner HF har etablert en plan for styrket tilgangsstyring, forbedret risiko- og sårbarhetsanalyser og tilpasninger til ny personvernlovning i EU/EØS (GDPR). Arbeidet har vært noe påvirket av datainnbruddet og informasjonssikkerhetsressurser har måttet prioritere håndteringen av datainnbruddet. Sykehuspartner HF overvåker og analyserer situasjonen etter datainnbruddet og vurderer fortløpende behov for tiltak. Som en følge av datainnbruddet er det vurdert å være et behov for å styrke sikkerhetsplattformen, og Helse Sør-Øst RHF har stilt nødvendige investeringsmidler til rådighet. Ny personvernlovgivning i EU/EØS (GDPR) trer i kraft i mai 2018. Det arbeides systematisk i foretaksgruppen med tiltak for å kunne møte de nye kravene. Regionalt sikkerhetsfaglig råd er et viktig forum i dette arbeidet. Det har også vært dialog med Datatilsynet.
    [Show full text]
  • Innstilling Til Follomarka Og Markaloven
    Innst. 27 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:53 S (2015–2016) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- 1700 km2 i 19 kommuner i Oslo-området. Lovens sentantforslag fra stortingsrepresentantene Erik geografiske virkeområde (Marka) består av følgende Lundeby, Trine Skei Grande og Ola Elvestuen om områder: Kjekstadmarka, Vardåsmarka, Vestmarka, at virkeområdet for markaloven utvides til å Krokskogen, Bærumsmarka, Nordmarka, Lillomar- gjelde flere viktige naturområder i Osloregionen ka, Romeriksåsene, Gjelleråsmarka, Østmarka og Sørmarka. K o m i t e e n viser til at formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevel- Til Stortinget se og idrett. Bygge- og anleggstiltak, unntatt land- brukstiltak, er forbudt i lovens virkeområde. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert Bakgrunn landskap og natur og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til Følgende forslag fremmes i representantforslaget: andre formål. K o m i t e e n støtter varmt opp om lo- vens intensjon. «Stortinget ber regjeringen på egnet måte frem- K o m i t e e n viser til at enkel tilgang på frilufts- me forslag om en utvidelse av markalovens virkeom- områder og fri natur i hverdagen bidrar til bedre fol- råde, slik at viktige naturområder i flere kommuner i kehelse, høyere livskvalitet, flere naturopplevelser Osloregionen kan få en lovfestet markagrense.» og økt kunnskap om naturen og miljøet vårt. K o m i - t e e n viser til at tilflyttingen til regionen fører til stort press på å båndlegge friluftsarealer til boligut- Komiteens merknader bygging, samtidig som behovet for rekreasjonsområ- Komiteen, medlemmene fra Arbei- der for befolkningen øker.
    [Show full text]
  • EU I KRISE GIR JA-FLERTALL: Flere EU- Tilhengere På Stortinget • Framgang for EU-Tilhengerne
    5|2013 neitileu.no Standpunkt Nei til EUs skriftserie «EU har lite fisk, men mange fiskere og mektige rederier som vett ivrer for å privatisere havets Nr. 3 • Oktober 2013 • Kr 50,- innhold med overførbare kvoter som truer med å underkaste fiskeriforvaltningen IKKE LA DEG LURE: GRUNNLOVSDEBATTEN: NYTT GRATIS VETT-HEFTE:finansmarkedenes luner. Samtidig FISKERI OG legger unionen til rette for FIKSFAKSERI destruktivt industrifiske i Afrika.» Trenger fiskeri-Norge 3 Har norsk ja- Avgir makt Vi trenger Le Mondeikke diplomatique november 2012 -2013 EØS-avtalen? FISKERI FIKSFAKSERI OG SUVERENITETEN TIL HAVS Grupperinger i EU-parlamentet har utfordret norsk suverenitet og mener Svalbardtraktaten må reforhandles. Norges suverenitet er imidlertid forankret i havretten og bredt anerkjent av det internasjonale samfunnet. Suvereniteten på Svalbard må likestilles side virkelig til EU på feil EØS for å selgemed en kyststats råderett. EØS-AVTALEN OG KYST-NORGE Europautredningen NOU 2012:2 hevder at EØS-avtalen har vært økonomisk gunstig for Norge, uten at gevinsten dokumenteres. De siste tyve årene, EØS-avtalen ble inngått i 1992, har vi sett en kraftig befolkningsvekst og inntektsøkning i de store byene som Oslo. Samtidig er gjennomsnittsinntektene i Nordland, Troms og Finnmark under halvparten av Oslo, og det har vært en kraftig fraflytting fra kystkommunene. Er en veksttrend som måtte registreres for Norge, gitt opp? grunnlag fisken vårvirkelig positivtil dersom utviklingen ikke kanEU registreres i det landområdet som strekker seg fra Vennesund i sør til Grense Jakobselv i nord? Det har lenge vært en myte at EØS-avtalen trengs for å sikre norsk fiskeeksport til EU. Da avtalen ble inngått fikk Norge reduserte tollsatser Kommentar, side 16–17 Side 6 til EUs fiskemarked.
    [Show full text]
  • Representantforslag 114 S
    Representantforslag 114 S (2020–2021) fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke Dokument 8:114 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Videre skriver utvalget: Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv «Utvalget foreslår å redusere prisene eller fjerne bil- lettene på ferger som har ledig kapasitet, med tanke på Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke om å øke nytten av fergetilbudet. Det er ikke gjennomført reform av finansiering av ferge- og hurtigbåttilbu- en detaljert analyse av hvilke fergesamband dette vil det dreie seg om, men det er rimelig å anta at dette i hoved- sak dreier seg om fergesamband med lite trafikk. Ifølge Ferjedatabanken utgjorde inntektene for de 24 sam- bandene med færre enn 100 000 passasjerer i året, kun Til Stortinget 57 millioner kroner i 2019, men inntektene øker til 196 millioner kroner når alle 39 samband med under 200 000 passasjerer i året tas med.» Bakgrunn Forslagsstillerne mener utvalgets konklusjoner nå Høye utgifter til ferge og hurtigbåt rammer skeivt, må følges opp med handling for å sikre et bedre tilbud både sosialt og geografisk. Innbyggerne langs kysten til kystbefolkningen. rammes urimelig hardt. Ettersom billettene på ferge og Fylkeskommunenes utgifter til drift av ferge og hur- hurtigbåt ikke differensieres etter inntekt, er dette nok tigbåt er underfinansiert gjennom dagens inntektssys- et eksempel på en avgift som rammer de med lavest tem, og prisene har etter hvert blitt svært høye enkelte inntekt hardest. steder. Mange innbyggere langs kysten er helt avhengi- Forslagsstillerne ønsker en halvering av prisene på ge av ferge og båt for å komme seg på jobb, skole, syke- ferge og hurtigbåt totalt sett, der de sambandene med hus eller fritidsaktiviteter.
    [Show full text]
  • Beretning for LO I Oslo 1. Januar - 31
    1 Beretning for LO i Oslo 1. januar - 31. desember 2019 2 Innhold Innledning om virksomheten .................................................................................................................. 3 Lederens tilbakeblikk på året .................................................................................................................. 5 LO i Oslos oppbygging, medlemmer og organisasjonsstruktur. .............................................................. 8 Kontordrift ........................................................................................................................................... 8 Kontingent ........................................................................................................................................... 8 Juridisk rådgivning ................................................................................................................................... 8 Valgte representanter i styret, Kontrollkomiteen, LO i Oslos utvalg, revisor og valgkomite i 2019 ....... 9 Representasjon i LOs representantskap, YON og Anker STI .................................................................. 10 Styrets arbeid i 2019 .............................................................................................................................. 10 Arbeid med Hundreårsjubileet 2020 – Fanekomite og Jubileumsbok .................................................. 12 Representantskapsmøter og årsmøtet i 2019 ......................................................................................
    [Show full text]
  • Årsberetning 2020 for Norsk Elbilforening 2020 Var Et År Preget Av Korona, Men Det Var Også Et Godt År for Elbilutviklingen Og Vår Medlemsvekst
    Årsberetning 2020 for Norsk elbilforening 2020 var et år preget av korona, men det var også et godt år for elbilutviklingen og vår medlemsvekst. Det var året vi fylte 25 år, og vi ble landsdekkende med lokalforeninger i alle fylker. Vi nådde 50 prosent elbilandel i nybilsalget – og næringslivet i Norge og Europa våknet og ville satse på elbil for alvor. Styret i Norsk elbilforening 2 Årsberetning 2020 for Norsk elbilforening Norsk elbilforening er en medlemsorganisasjon som fremmer elektrisk mobilitet til beste for klima og miljø. Året 2020 har for Elbilforeningen som for alle andre vært temmelig preget av koronapandemien, men sett under ett har det gått bedre enn man kunne frykte. Faktisk har mye gått veldig bra! • Ved utgangen av 2020 hadde foreningen økt • Sommeren 2020 ble den store medlemstallet med i underkant av 10.000 elbilsommeren for nordmenn, og elbilstoff sammenlignet med samme tid året før, og fikk generelt stor oppmerksomhet i norske hadde ved årsslutt 88.500 medlemmer. og internasjonale medier. Norsk elbilforening • I 2020, samme år som Elbilforeningen feiret var en viktig kunnskapsbase for media, sitt 25-årsjubileum, kunne vi for første gang elbilmarkedet og elbilpolitikken i hele 2020. telle 14 lokalforeninger, da Sogn og Fjordane • Vi har gjennomført flere elbiltester og elbilforening formelt ble stiftet. Dermed er vi medlemsundersøkelser enn noensinne, og levert for første gang landsdekkende. omfattende rapporter rettet mot myndigheter og • 2020 var året for milepæler: Mer enn hver andre nøkkelaktører innen elektrisk mobilitet. tiende personbil i Norge var nå elektrisk, og • Elbilforeningen opplevde betydelig elbiler utgjorde over halvparten av nybilsalget etterspørsel etter tjenester vi leverer, både • Covid-19 førte dessverre til avlysninger av fra borettslag som ville ha laderådgivning flere store fysiske arrangementer – selv og fra kommuner som ønsket hjelp med om vi heldigvis fikk gjennomført desto flere elektrifisering.
    [Show full text]