DOCSLIB.ORG

NVH S 362-417 4 Rute Fjell2

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
NVH S 362-417 4 Rute Fjell2 NATURHISTORISK VEGBOK.RUTEDEL MELAND/BERGEN TEMA: Gode på bunnen 186 T Salhusfjorden SKJELSETJANDE NYVINNING det duka til fest for ærfuglen om ikkje an- legga blir godt sikra mot dukkande gjester. NORDHORDLANDSBRUA Då debatten om å byggja flytebru Nordhordlandsbrua er eit varsel om at det NORDHORDLANDSBRUA, som opna i 1994, er over Salhusfjorden gjekk som verst, kan bli mange uvelkomne kundar til blå- eineståande mellom dei mange bruene var ein redd for at brua skulle for- skjelanlegga i havbruket, som venteleg blir kring Bergen. 1246 meter av brua er styrra økologien i fjordsystema fleire i åra som kjem. flytebru, den lengste i verda av sitt slag, innanfor. Dei verste spådommane slo Utan oppdretts- eller bruassistanse må men på Bergenssida er det òg eit høgt ikkje til, men ei endring er lett å sjå: ærfuglen finna seg blåskjel på steinar eller luftspenn.Overgangen mellom dei to bru- Ærfuglen har fått eit nytt matfat etter anna meir eller mindre fast underlag i øvste typane er på Klauvskallen, der eit brukar at Nordhordlandsbrua vart bygd. vasslaget i sjøen, helst på stader med mykje med tårn er festa 28 meter under hav- Favorittretten blåskjel trivst på straum. Skjela lever av algar og andre små overflata, om lag 150 meter frå land. pongtongane. næringspartiklar som blir filtrerte frå vatnet. Flytebrua er sett saman av 11 seksjonar Delar av Osterfjorden har alltid bydd på som kviler på flytande pongtongar.Kon- idlegare var det vanleg at det låg godt gode levekår. At saltinnhaldet i fjorden er struksjonen vart vald for å skapa minst mogleg negative miljøeffektar i fjordane over tusen ærfugl langs trebryggjene lågt,er ikkje noko problem.Det er viktigare innanfor – det vil seia Sørfjorden, Vea- i Sandviken. Det er langt færre der i at den gode straumen gjer livet enklare, T fjorden, Osterfjorden og sidearmane. dag. Ærfuglen har i staden slått seg til i mellom anna ved spreiing av egga. Eitt blå- I ei årrekkje før brutypen vart vald, Eidsvåg i periodar. Kanskje har dette noko skjel produserer 5–10 millionar egg i året. gjekk det føre seg omfattande miljøgrans- med ureininga i Byfjorden å gjera. Måten å livnæra seg på gjer blåskjela ut- kingar i heile fjordsystemet. Grans- At det stundom ligg store flokkar med sette for forgifting,anten frå giftalgar eller frå kingane skulle gje informasjon om til- ærfugl ved Nordhordlandsbrua, har andre miljøgifter i vatnet. Dette er eit velkjent pro- standen i vassmassane før og etter bru- årsaker. Pongtongane på brua gir feste for blem for folk, men sjeldan for fugl. Det er bygginga. Fleire brutypar vart diskuterte, skjellarvar. På blåskjelanlegga gjer tau- ikkje råd å sjå på eit skjel om det er forgifta, mellom anna pongtongkonstruksjonen. stumpar eller «nettingstrømpar» som heng men mange stader i landet blir mengdene Ei løysing med ein samanhengande ned i sjøen, same nytten. På eit års tid veks av giftalgar i vatnet målte i sommarhalvåret, 3–4 meter djup flytelekam i betong var larvane til 3–4 centimeter lange skjel. Då er slik at ein unngår sanking av forgifta skjel. teknologane sitt førsteval. Kritikarane meinte at ein slik konstruksjon ville føra til redusert gjennomstrøyming i Salhus- Mange av dei fjorden. Dermed kunne det bli ei opp- som køyrer over hoping av – og lengre opphaldstid for – Nordhordlandsbrua, legg merke til at det brakkvassmassane innanfor brua.Over- er mykje ærfugl flatevatnet i desse fjordane er i utgangs- i sjøen kring brua. punktet svært lite salt, om lag 4 promille Årsaka er at blåskjel, innhald av salt er målt i Osterfjorden favorittkosten til (mai 2000). Sterkare fortynning kunne ærfuglane, veks fått store konsekvensar for økosystemet, på brupongtongane. mellom anna for livsvilkåra for blåskjel (Stein Mortensen) og oppdrettsfisk. Hyppigare islegging av fjorden vart òg spådd. Etter omfattande vurderingar konklu- derte ein med at desse verknadene truleg ikkje ville få særleg mykje å seia. Lokalt engasjement og politiske avvegingar førte likevel til at pongtongkonstruk- Nordhordlandsbrua sjonen vart vald. mot Osterfjorden. (Helge Sunde).
Load more

Recommended publications
  • Vareeespedisjon På Fjordabåtene Erling Hansens Rederi, Kristiansand Nordvard - Del 2 Hirds Forlis 1927
    S •i»; fe’ ifc ... - i 1 i I 711 Stø Æ r måt»' ,** *•£*” i j *S>B m *« »> i.nSt] |H '^lr? 4^—jf: |./ 1 .. — SBj i • 1 % f f - —1 \ .jT / * M m » * !»«•• 8 « si y !BS«I 1,1 im%! OS* * mm ms ^hbhbsbbtä^l - *> ."I n f^rm i ' • y^^3*sag. -- i~‘~^w*^wHg VareeEspedisjon på fjordabåtene Erling Hansens Rederi, Kristiansand Nordvard - del 2 Hirds forlis 1927 LØSSALG KR 70 NR 1 - 2004 - 30. ÅRGANG Norsk SkipsfartshistoriskStiftet 1973 Selskap Norsk Skipsfartshistorisk Selskap er en ideell organisasjon Medlemsskap er åpent for alle og koster kr 300+25 (Skandinavia) av personer med interesse for norsk maritim historie. +50 (Europa) for året 2003, inklusiv fire numre av SKIPET. Föreningen arbeider for å stimulere interessen for skip, Postboks 87 Rådal, 5857 BERGEN skipsfart og sjøfartsmiljø. Postgiro 7878 06 36482 Bankgiro 5205.20.40930 Organisasjonsnr. 384 337 655 Formann: Per Alsaker Nebbeveien 15 5144 FYLLINGSDALEN Tel 55 168821 [email protected] Sekretær; Frode Folkestad Saudalskleivane 27 5136 MJØLKERÅEN Tel 55 39 06 32 [email protected] Kasserer: LeifK Nordeide Østre Hopsvegen 46 5232 PARADIS Tel 55 91 01 42 [email protected] Bibliotek: AlfJ. Kristiansen Mannesvegen 114 4275 SÆVELANDSVIK Tel 52 81 50 98 [email protected] Foto-pool: Øivind J Johnsen Klokkarlia 17A 5223 NESTTUN Tel 55 10 04 18 [email protected] \ Forsidebildet: Innhold Los 099 og nye Active Princess ved kai i Ålesund ved nyttårstid. 5 27 Foto Oddgeir Refvik. Observasjoner Forlis på Øst-Grønland 1927. vedAlfJ. Kristiansen Mk Hird av Mauseidvåg Av Svein Torske 9 32 Vareekspedisjon på fjordabåtene Drivgods Av Arne Tvedt 35 Medlemsnytt Lokalavdelinger 14 NSS-Østlandet Erling Hansens Rederi, Kristiansand 37 Av Dag Bakka Jr Røkesalongen Formann Harald Bjørkli 48 tlf 69 83 79 79/913 44 739 23 Havnebildcr email; [email protected] MS Nordvard - Ved Chris Kleiss Avdelingen arrangerer to møter hvert halvår.
    [Show full text]
  • Cruise Report
    UNIVERSITY OF BERGEN REPORT: 100-01/09 Department of Earth Science Marine Geological Cruise Report to Byfjorden, Salhusfjorden and Herdlefjorden R/V "HANS BRATTSTRØM" UoB Cruise No. HB-09-158 09. - 13. February 2009 Department of Earth Science, University of Bergen, Norway February 2009 Marine Geological Cruise Report from Byfjorden, Salhusfjorden and Herdlefjorden R/V “Hans Brattstrøm” UoB Cruise No. HB-09-158 09. - 13. February 2009 B.O. Hjelstuen1 H.F. Kleiven1,2 S. Monsen1 & Student Team 1 1 University of Bergen, Department of Earth Science, Allegt. 41, N-5007 Bergen, Norway 2 Bjerknes Centre for Climate Research, Allegt. 55, 5007 Bergen, Norway i Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) Bibliographic reference: Hjelstuen, B.O., Kleiven, H.F., Monsen, S. and Student Team, 2009. Marine Geological Cruise Report from Byfjorden, Salhusfjorden and Herdlefjorden. Report No. 100-01/09, Department of Earth Science, University of Bergen, Bergen, Norway, 12 pp. Copyright 2009 by: University of Bergen Department of Earth Science Allegt. 41, N-5007 Bergen, Norway First Published 2009 ISSN ii Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) CONTENT 1. INTRODUCTION 1 1.1. Objectives 1 1.2. Scientific party 1 2. RESEARCH VESSEL and EQUIPMENT 2 2.1. Research vessel 2.2. Equipment 2 3. FIELD OPERATIONS 5 3.1. Weather and sea state conditions 5 3.2. Equipment Performance 5 3.3. General cruise performance 5 Figure 1: Overview map 6 Figure 2: Sub-bottom profile from Herdlefjorden 7 Figure 3: CTD profile from Herdlefjorden 8 Figure 4: CTD profile from Byfjorden 8 Figure 5: CTD profile from Salhusfjorden 9 Figure 6: CTD profile from Byfjorden 9 Table I: General Survey Log 10 Table II: Station Log 11 Table III: Seismic Profiles 12 iii Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) 1.
    [Show full text]
  • Tiltaksplan Vassforsyning Avlaup Og Vassmiljø 2015-2019
    MELAND KOMMUNE TILTAKSPLANER FOR VASSFORSYNING, AVLAUP OG VASSMILJØ 2015-2019 Vedteken av kommunestyret i møte 17.12.2014, sak nr 85/2014 MELAND KOMMUNE Plan, utbygging og kommunalteknikk Tiltaksplaner vassforsyning, avlaup og vassmiljø 2015 - 2019 Forord I april 2014 vart COWI AS engasjert som rådgjevar for arbeidet med revisjon av Meland kommune sine tiltaksplaner for vassforsyning, avlaup og vassmiljø. Kommunen ønskjer denne gongen å gjennomføre ein meir omfattande revisjon der tiltaksplanane for vassforsyning, avlaup og vassmiljø vert samla i eitt felles dokument. Arbeidet med utkast til tiltaksplaner er utført av ei arbeidsgruppe med følgjande deltakarar: Anny Bastesen - Sektorsjef teknisk Meland kommune Jens Dahl - Drifts- og vedlikehaldsleiar Meland kommune Berit M. Eskeland - Prosjektrådgjevar Meland kommune Harry Finseth - Prosjektleiar/rådgjevar Meland kommune Jan Andersen - Driftsoperatør Meland kommune Egil Gripsgård - Oppsynsmann Meland kommune Bård Alsaker - COWI AS Mari Hammarstrøm - COWI AS Det er avvikla 3 møte i arbeidsgruppa og ein workshop for vassforsyninga. Bergen, oktober 2014 Mari Hammarstrøm COWI AS Side 2 MELAND KOMMUNE Plan, utbygging og kommunalteknikk Tiltaksplaner vassforsyning, avlaup og vassmiljø 2015 - 2019 INNHALD 1 SAMANDRAG ............................................................................................................. 5 2 INNLEIING ................................................................................................................. 7 2.1 Formål med planarbeidet .......................................................................................
    [Show full text]
  • Mal Rapporter
    Effekter av hovedvegutbygging i Bergen og Oslo Jon Inge Lian TØI rapport 770/2005 TØI rapport 770/2005 Effekter av hovedvegutbygging i Bergen og Oslo Jon Inge Lian Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0802-0175 ISBN 82-480-0499-6 Papirversjon ISBN 82-480-0500-3Elektronisk versjon Oslo, april 2005 Effekter av hovedvegutbygging i Bergen og Oslo Forord Transportøkonomisk institutt har på vegne av Statens vegvesen, Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet fått i oppdrag å analysere effektene av hovedveg- utbyggingen i Oslo og Bergen. Utredningen har lagt vekt på uttalte mål i forkant av investeringene og de mål man i dag setter seg når det gjelder transport i større norske byer. Framkommelighet, miljø, sikkerhet og kollektivtrafikk er hovedtema i utred- ningen. Det er lagt stor vekt på analysere trafikkutviklingen og spørsmålet om hvor- dan vegutbygging påvirker samlet trafikkvolum og hvordan trafikken avvikles. Som ledd i arbeidet er det laget en serie av arbeidsdokumenter om ulike tema. Flere har bidratt til underlagsarbeidet. Astrid Helene Amundsen og Karl-Erik Hagen har beskrevet virkninger for miljø og sikkerhet, Nils Fearnley og Jan U Hanssen for kol- lektivtrafikken, Jan U Hanssen for arealbruken og Ingar Kjetil Larsen for næringsli- vet. Jon Inge Lian har vært prosjektleder og dessuten vurdert virkninger for trafikk og reisevaner. Tor Lerstang har kvalitetssikret arbeidet. Rapporten er ført i pennen av prosjektleder Jon Inge Lian.
    [Show full text]
  • Mernytte Av Store Infrastrukturprosjekter En Casebasert Tilnærming Av 5 Case Fra Norge
    RAPPORT 11/14 REPORT Denne rapporten drøfter mernytte i form av økt produktivitet som følge av transportinvesteringer som bidrar til økt lokal konkurranse og større og tettere arbeidsmarkeder. Rapporten tar utgangspunkt i utenlandske studier som finner klare sammenhenger mellom produktivitet og grad av agglomerasjon i arbeids- Ringvirkninger fra markedet og drøfter i hvilken grad disse er overførbare til norske forhold. samferdselsinvesteringer Rapporten diskuterer studier av produktivitetseffekter fra store infra- strukturprosjekter i Norge basert på fem case. Det påvises at flere infra- strukturprosjekter viser en mernyttevirkning i form av lønnsøkning, men resultatene spriker betydelig. Rapporten tar også opp en del metodiske spørsmål slik som problemet med å definere et relevant sammenligningsgrunnlag for Kåre P. Hagen langsiktige prosjekter. Det drøftes også i hvilken grad produktivitetseffekter fra transportinvester inger kan skyldes sorteringsvirkninger i arbeidsmarkedet ved Karl Rolf Pedersen at byer og tettbygde strøk kan ha en tendens til å tiltrekke seg de mest produktive arbeiderne. Eivind Tveter Samfunns- og næringslivsforskning AS Centre for Applied Research at NHH Helleveien 30 NO-5045 Bergen Norway P +47 55 95 95 00 E [email protected] W snf.no Samfunns- og næringslivsforskning AS Trykk: Allkopi Bergen Centre for Applied Research at NHH SNF SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS - er et selskap i NHH-miljøet med oppgave å initiere, organisere og utføre ekstern- finansiert forskning. Norges Handelshøyskole og Stiftelsen SNF er aksjonærer. Virksomheten drives med basis i egen stab og fagmiljøene ved NHH. SNF er ett av Norges ledende forskningsmiljø innen anvendt økonomisk-administrativ forskning, og har gode samarbeidsrelasjoner til andre forskningsmiljøer i Norge og utlandet. SNF utfører forskning og forsknings baserte utredninger for sentrale beslutningstakere i privat og offentlig sektor.
    [Show full text]
  • Cable-Stayed Bridge Connected to a Chained Floating Bridge – a Case Study
    Cable-stayed bridge connected to a chained floating bridge – A case study Anna Tranell Civil Engineering, masters level 2017 Luleå University of Technology Department of Civil, Environmental and Natural Resources Engineering Author: Anna Tranell Title: “Cable-stayed bridge connected to a chained floating bridge – A case study” Department of Civil, Environmental and Natural resources engineering Luleå University of Technology Titel: “Snedkabelbro sammankopplad med en kedjeflytbro – en fallstudie” Instititutionen Samhällsbyggnad och Naturresurser Luleå Tekniska Universitet [email protected] [email protected] Cable-stayed bridge connected to a chained floating bridge – A case study [email protected] Preface/Abstract/Sammanfattning Preface My work with this thesis started in October 2013 and I finalized it in April 2017. Over the years I took the time to mature the ideas, resulting in a more advanced and comprehensive study than initially planned. Although the thesis has continued longer than usual, the estimated 20 weeks for a master thesis has not been extensively exceeded. I consider the subject and the analytical work of this thesis of great personal interest. With all things of great interest to individuals it’s always a balance in when to stop improving and analyzing, resulting in vast amounts of data. In this report I have tried to select the most important and scientific results of my study. Working with my thesis has had the added benefit in that I’ve learnt about the construction, design and global behavior of cable-stayed bridges. I have also learnt about creating and optimizing analytical models with finite-elements in the software SOFiSTiK.
    [Show full text]
  • Vedteke I Formannskapet Meland Kommune 17.06.2015 Revidert 02.06.2017
    Vedteke i formannskapet Meland kommune 17.06.2015 Revidert 02.06.2017 Innhald Del 1 Planen sitt føremål, innhald og rammeverk ...................................................................................... 4 2.1. Bakgrunn ......................................................................................................................................... 5 2.2 Føremål ............................................................................................................................................. 6 2.3 Vurdering av krav til planprogram og konsekvensutgreiing av området ......................................... 6 3.1 Lokalisering ....................................................................................................................................... 8 3.2 Avgrensing ........................................................................................................................................ 8 3.3 Kort om Flatøy og planområdet ....................................................................................................... 9 Eigedomstilhøve ...............................................................................................................................10 Busetnad og folketal .........................................................................................................................10 Offentleg service ..............................................................................................................................11 Næringsverksemd .............................................................................................................................11
    [Show full text]
  • Strekning 6: Nordhordland Fv 57, Fv 564, Fv 565, Fv 568, Fv 569, Fv 570
    Strekningsvise utgreiingar - overordna fylkesvegar Strekning 6: Nordhordland Fv 57, Fv 564, Fv 565, Fv 568, Fv 569, Fv 570 September 2015 Strekningsvise utgreiingar Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekning 6 Nordhordland Statens vegvesen September 2015 2 Region vest Strekningsvise utgreiingar Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekning 6 Nordhordland Innhald Forord ........................................................................................................................................................... 4 1 INNLEIING ................................................................................................................................................. 5 2 SKILDRING AV RUTA SI FUNKSJON .................................................................................................. 7 2.1 OMFANG OG UTSTREKNING ........................................................................................................................... 7 2.2 PÅGÅANDE OVERORDNA UTGREIINGAR OG KVU .......................................................................................... 9 2.3 STREKNINGAS FRAMTIDIG FUNKSJON ............................................................................................................ 9 2.4 STREKNINGAS TILFANGSOMRÅDE OG FORVENTA UTVIKLING ...................................................................... 10 3 STATUS OG UTFORDRINGAR FOR STREKNINGA ....................................................................... 11 3.1 SAMANDRAG ..............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • SAM 6-2017.Pdf (5.630Mb)
    SAM e-rapport nr: 06-2017 Resipientovervåking av fjordsystemene rundt Bergen 2011-2016 Sammendragsrapport 2011-2016 Miljø SAM-Marin P.nr.: 810502 Resipientovervåking 2011-2016 Uni Research Miljø SAM-Marin Thormøhlensgt. 55B 5008 Bergen ISSN nr: ISSN-1890-5153 SAM e-rapport: 06-2017 Prosjektnummer: 810502 Tittel: Resipientovervåking av fjordsystemene rundt Bergen 2011-2016, Sammendragsrapport 2011-2016 Dato: 14.09.2017 Forfatter: Stian Ervik Kvalø, Jon Thomassen Hestetun, Einar Bye-Ingebrigtsen Geografisk område: Bergen, Askøy, Fjell, Lindås, Meland, Os og Sund kommune. Oppdragsgiver: Bergen kommune Antall sider: 33 Emneord: Marin, resipient, hydrografi, næringssalter, bakterier, benthos, sediment, miljøgifter, litoral, sammendrag Side 1 av 33 P.nr.: 810502 Resipientovervåking 2011-2016 Forord Denne rapporten er en samlerapport for resultatene i miljøovervåkningsprogrammet “Resipientovervåking av fjordsystemene rundt Bergen” i perioden 2011-2016. I forhold til tidligere Byfjordsundersøkelser, som bare omfattet Bergen kommune, er undersøkelsesområdet utvidet og har vært et samarbeid mellom kommunene Askøy, Bergen, Fjell, Lindås, Meland, Os og Sund. Prøveprogrammet gir en mulighet til å se på mesteparten av fjordsystemene helt fra Bjørnafjorden i sør til Fensfjorden i nord, noe som representerer godt og vel halvparten av de ytre fjordsystemene i Hordaland. Målet med overvåkingsprogrammet for kommunene er å dokumentere miljøtilstanden i fjordsystemene og å eventuelt påvise grad av påvirkning av utslipp fra avløp og annen menneskelig aktivitet. Dette skal være et hjelpemiddel ved vurderingen av planlagte utslippssteder for avløpsvann og i vurderingen av effekter av tiltak fra kommunens side å sikre krav i utslippstillatelsen fra kommuner og Fylkesmannen vedrørende ulike typer resipientundersøkelser, s a m t å sikre kontinuitet i forhold til tidligere undersøkelser.
    [Show full text]
  • Alver, Gnr. 1 Bnr. 57, 191, 215 Mfl. Industriområde Framo Flatøy
    Planbeskrivelse Alver, gnr. 1 bnr. 57, 191, 215 mfl. Industriområde Framo Flatøy. Flatøyvegen 24 OPPDRAG: Reguleringsplan for industriområde Framo Flatøy. Planid: 1256 2018 0004 Saksnr: EMNE: Planbeskrivelse DOKUMENTKODE: 10202515-plan-rap-001 18. mai 2020 Med unntak av de rettigheter oppdragsgiver har i henhold til avtalen med Multiconsult AS, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn forutsatt i avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Dokumentet kan ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. 18.05.2020 Detaljreguleringsplan for industriområdet Framo Flatøy Planbeskrivelse RAPPORT Detaljreguleringsplan for OPPDRAG DOKUMENT KODE TILGJENGELIGHT industriområde Framo Flatøy EMNE Planbeskrivelse 10202515-plan-rap-001 Åpen ANSVARLIG ENHET Areal og utredning OPPDRAGSGIVER Framo Flatøy AS KONTAKTPERSON Richard Sulen 18.05.2020 Side 3 av 76 Detaljreguleringsplan for industriområdet Framo Flatøy Planbeskrivelse SAMMENDRAG Planforslaget legger til rette for utvidelse av næringsområdet, hovedsakelig med fylling i sjø. Utvidelsen skal gi plass til nye produksjons- og lagerbygninger og større utendørsarealer som muliggjør bedre internlogistikk og sikrere trafikale forhold. Planforslaget legger også til rette for en ny og større eksportkai. Utvidelsen er i all hovedsak i samsvar med formålene i kommuneplanen. Tiltaket er konsekvensutredet. Det er ikke laget melding etter planprogram. Tiltaket er for de fleste tema vurdert til å medføre noe miljøskade. Konsekvensen for landskapsbilde ligger et sted mellom noe til betydelig miljøskade, men samlet vurdering medfører graderingen betydelig miljøskade grunnet nærvirkningen sett fra naustmiljøene på Hjelten og i Nordre Krossvika. Det er innarbeidet avbøtende tiltak i planen. Tabell 1-1 Konsekvensens pr.
    [Show full text]
  • The Influence of Subpolar Gyre Dynamics on Centennial to Millennial Scale Holocene
    The Influence of Subpolar Gyre Dynamics on Centennial to Millennial Scale Holocene Climate Variability in the High-Latitude North Atlantic by Ursula Quillmann B.A., University of Colorado, 2003 M.Sc., University of Colorado, 2006 A thesis submitted to the Faculty of the Graduate School of the University of Colorado in partial fulfillment of the requirement for the degree of Doctor of Philosophy Department of Geological Sciences 2014 This thesis entitled: The Influence of Subpolar Gyre Dynamics on Centennial to Millennial Scale Holocene Climate Variability in the High-Latitude North Atlantic written by Ursula Quillmann has been approved for the Department of Geological Sciences _____________________________ Dr. Thomas M. Marchitto _____________________________ Dr. Anne E. Jennings Date: _________________ The final copy of this thesis has been examined by the signatories, and we find that both the content and the form meet acceptable presentation standards of scholarly work in the above mentioned discipline. In Memory of Danielle 11.07.1988-11.22.2012 I love you forever iv Quillmann, Ursula (Ph.D., Geological Sciences) The Influence of Subpolar Gyre Dynamics on Centennial to Millennial Scale Holocene Climate Variability in the High-Latitude North Atlantic Thesis directed by Dr. Anne E. Jennings and Dr. Thomas M. Marchitto Holocene paleoclimatic reconstructions provide longer time series than instrumental records, allowing us to examine climate variability under more extreme boundary 18 conditions. I reconstructed temperature and Osw using paired measurements of 18 Mg/Ca ratios and Ocalcite of planktonic and benthic foraminifera at sites in the subpolar North Atlantic that are sensitive to Subpolar Gyre (SPG) dynamics today.
    [Show full text]
  • Tänk Trä Redan Vid Ritbordet Kunskap Nya Rön Om Fukt Vid Byggande
    EN TIDNING OM INSPIRERANDE ARKITEKTUR FRÅN SVENSKT TRÄ » NUMMER 1 » 2015 Marie Johansson Tänk trä redan vid ritbordet kunskap Nya rön om fukt vid byggande ROBOTIK OCH 3D GER NYA HÖJDER STOR UPPLEVELSE I PRISAT MUSEUM TILLSPETSAT I KNARVIK – nytt landmärke på plats RUMSLIG KONTRAST I SKÄRGÅRDEN Innehåll » Nummer 1» 2015 » Årgång 28 Artec Mikael Eliasson, Svenskt Trä Hållbara städer byggs Vi har skapat idéer på landsbygden bromma–linköping När jag satte mig i bilen för ditt nästa projekt för att köra söderut från Bromma var det tre timmar sedan jag lämnat Bryssel. En stad där framtiden för Europa diskuteras och beslutas. i över 80 år. Berätta Jag kan konstatera att klimatmålen upplevs konkurrera med ekonomisk tillväxt. I vår vision vad du vill göra. för skogsnäringen är hållbar tillväxt en självklar- het på väg mot bioekonomin. 18 Vyn från Essingebroarna lystes upp av stadens Industriellt ljus. Som på ett tivoli stod byggkranar illuminerade 13 26 och markerade den höga byggtakten för att byggande skapa plats i takt med urbaniseringen. Vilken Sakral Prisat stad bygger vi? Hur kommer framtiden att se med trä värdighet konstmuseum ut för stockholmarna? Medan tankarna sysselsatte sig med de Robotik, 3d-teknik, I Knarvik i Norge skjuter en Konstmuseet Gösta är utmaningar som vi står inför vad gäller de olika volymelement och ny träkyrka i höjden bland en av de första större lättbyggnadsteknik. Vi har fjordar och berg. Reiulf byggnaderna i Finland med kraven på framtidens samhälle passerade jag kartlagt vad arkitekter och Ramstad balanserar ett trä i både stomme och ut ur Stockholm. Jag körde förbi miljonprogram- konstruktörer behöver veta om futuristiskt uttryck med fasad.
    [Show full text]