DOCSLIB.ORG

Oppdrettslokalitet Eikebærånæ I Lindås Kommune, Februar 2019

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Oppdrettslokalitet Eikebærånæ I Lindås Kommune, Februar 2019 Oppdrettslokalitet Eikebærånæ R i Lindås kommune, februar 2019 A P P O R T Miljøovervaking av anleggssona – B-gransking Rådgivende Biologer AS 2814 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Oppdrettslokalitet Eikebærånæ i Lindås kommune, februar 2019. Miljøovervaking av anleggssona – B-gransking. FORFATTARAR: Ingeborg E. Økland & Bernt R. Olsen OPPDRAGSGIVAR: Eide Fjordbruk AS OPPDRAGET GITT: FELTARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 1. februar 2019 22. februar 2019 28. februar 2019 RAPPORT NR: TAL PÅ SIDER: ISBN NR: 2814 17 - EMNEORD: - Oppdrettslokalitet i sjø - Organisk belasting - Lokalitetstilstand - Fôrbruk KONTROLL: Godkjenning/kontrollert av Dato Stilling Signatur Joar Tverberg 28. februar 2019 Forskar RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Edvard Griegs vei 3, N-5059 Bergen Foretaksnummer 843667082-mva www.radgivende-biologer.no Telefon: 55 31 02 78 E-post: [email protected] Rapporten må ikkje kopierast ufullstendig utan godkjenning frå Rådgivende Biologer AS. Framsidebilete: Lokaliteten ved ei tidlegare gransking Foto: Joar Tverberg FØREORD Rådgivende Biologer AS har på oppdrag frå Eide Fjordbruk AS utført ei miljøgransking av anleggssona på lokalitet nr. 13870, Eikebærånæ i Lindås kommune. Lokaliteten er godkjent for ein maksimal tillaten biomasse (MTB) på 1 560 tonn. Lokaliteten nytter følgjande konsesjonar: H/K 0063, H/L 0003, 0024, 0025, 0026, 0027 H/O 0005. NS 9410:2016 seier at tidspunktet for prøvetaking skal bestemmast ut frå driftssyklus. Ved alle anlegg skal det utførast B-gransking ved maksimal organisk belasting på lokaliteten (definert som ca 75–90 % av total utfôring for produksjonssyklusen). Avhengig av tilstanden på lokaliteten skal det eventuelt også utførast gransking i brakkleggingsperioden, altså før neste utsett, eller ved halv maksimal belasting. Denne rapporten presenterer resultata frå miljøovervakinga i anleggssona med innsamling av botnprøvar av sediment og botndyr på lokaliteten. Feltarbeidet vart utført av Bernt Rydland Olsen den 22. februar 2019, ved maksimal belasting på lokaliteten. Rådgivende Biologer AS takkar Eide Fjordbruk AS ved Erik Sørheim for oppdraget. Bergen, 27. februar 2019 INNHALD Føreord .................................................................................................................................................... 2 Samandrag ............................................................................................................................................... 3 Områdeskildring ...................................................................................................................................... 4 Anlegget .................................................................................................................................................. 6 Metode ..................................................................................................................................................... 7 Resultat .................................................................................................................................................... 9 Diskusjon ............................................................................................................................................... 16 Referansar .............................................................................................................................................. 17 Rådgivende Biologer AS 2 Rapport 2814 SAMANDRAG Økland, I.E. & B.R. Olsen. 2019. Oppdrettslokalitet Eikebærånæ i Lindås kommune, februar 2019. Miljøovervaking av anleggssona – B-gransking. Rådgivende Biologer AS, rapport 2814, 17 sider. Det er utført ei B-gransking av oppdrettslokaliteten Eikebærånæ ved Mundal i Osterfjorden i Lindås kommune den 22. februar 2019. Anlegget består av seks bur á 25x25 m fordelt på to rekkjer, ligg ca 150 m frå land, og er orientert i retning nord-sør. Lokaliteten er godt verna frå vêr- og vindeksponering i retningsområdet vest–nord, men er noko meir eksponert for vindretningar i frå aust–sørvest. Anlegget ligg over botn som skrånar bratt mot sør med djupner mellom ca. 150 og 290 m. Lokalitet Lokalitetsnamn: Eikebærånæ Type resipient: Fjord Lokalitetsnummer: 13870 Dominerande botntype: Fjell Kartkoordinatar: N60°33,806'/Ø5°21,181' Djup (min/maks/snitt): 150 300 231 Kommune: Lindås Anleggstype: Stål Eigar av lokalitet: Eide Fjordbruk AS Totalt merdareal: 3750 m2 Produksjonsdata Fiskegruppe: V-18 Utfôra mengde: 1 696 tonn MTB-tillating: 1 560 tonn Årleg snitt siste 24 mnd: 903 tonn Biomasse ved gransking: 222 tonn Produsert mengde: 1 288 tonn Fôr/m2/år: 0,241 tonn Årleg snitt siste 24 mnd: 628 tonn Gransking Resultat Stad i produksjonssyklus: Maksimal belasting Indeks: 0,44 Granskingsdato: 22. februar 2019 Tilstand: 1= "meget god" Rapportnummer: 2814 B-granskinga viser at lokaliteten på prøvetidspunktet hamna i tilstand 1 = "meget god". Ni enkeltstasjonar hamna i tilstand 1 = "meget god", og ein i tilstand 3 = dårlig. Denne granskinga vart utført om lag ved maksimal belasting på lokaliteten. Granskinga synte relativt låg belasting under anlegget. Botnen bestod av bratt fjell, med eit tynt dekke av sediment som hovudsakeleg bestod av blåskjel, som truleg stamma frå oppdrettsanlegget. Sedimentet hadde og spor av organisk materiale og sand. Det vart funne spor av fekalier på seks av ti stasjonar. Ein stasjon var tydeleg påverka av organiske tilførslar frå oppdrettsverksemda, med gassbobling og sterk lukt av H2S, medan ein annan hadde noko lukt av H2S. Det vart funne dyr i form av børstemakk på fem av ti stasjonar. Lokaliteten har hamna i tilstand 1 = "meget god" ved dei føregåande FLÅTE 5 granskingane på lokaliteten. Også ved tidlegare granskingar bar preg av 4 at botn under anlegget stort sett består av bratt fjellbotn med lite akkumulering av sediment og tilførslar frå oppdrettsverksemda under anlegget. 6 3 Neste B-gransking skal utførast ved maksimal belasting ved lokaliteten. 7 2 Figur 1. Oversyn over tilstand for dei grabbhogga som vart tekne i anleggssona på lokaliteten Eikebærånæ ved granskinga 22. februar 2019. 8 1 9 10 Rådgivende Biologer AS 3 Rapport 2814 OMRÅDESKILDRING B-granskinga er utført på lokaliteten Eikebærånæ, også kalla Mundal, i Lindås kommune. Lokaliteten ligg ved Munndal på nordsida av Osterfjorden (figur 2). Lokaliteten er ein fjordlokalitet og ligg godt verna frå vêr og vindeksponering i retningsområdet vest til nord, men er noko meir eksponert for vindretningar frå aust til sørvest. Fjordsystemet innanfor Salhusfjorden er spesielt, ved at det går rundt Osterøy. Det finnast fleire djupe område i fjordane med til dels meir enn 500 m djup. Overgangen frå Salhusfjorden til Herdlafjorden i sørvest er jamn, og djupna avtek frå ca 500 m djup ved Salhus til ca 200 m djup i ytre Herdlafjorden. Sambandet vidare til Hjeltefjorden er avgrensa av terskelen ved Herdla, der djupna er ca 15 m. Nordover gjennom sunda på begge sider av Flatøy står Salhusfjorden i samband med Mangersfjorden gjennom Kvernafjorden og Radfjorden. Opninga er tronge og med djup på ca 50 m som det maksimale. Mot Radøysundet er det samband gjennom den tronge og grunne Alværstraumen. Sørover går Salhusfjorden over i Byfjorden, og her er det ope og god sambinding. Terskeldjupet ut mot Hjeltefjorden er på ca 120 m djup. 300 645 17 5 HOLSNØY 590 13870 EIKEBÆRÅNÆ 45 626 FLATØY OSTERØY ASKØY 261 ÅSANE 180 BERGEN Figur 2. Oversynskart over fjordsystemet rundt lokaliteten. Omkringliggjande anlegg er markert. Kartgrunnlag er henta frå Fiskeridirektoratet si kartteneste: http://kart.fiskeridir.no. Anlegget ligg oppankra om lag i retning frå nord til sør. Avstanden frå strandkanten og ut til anlegget er ca 150 m (figur 3). Botn ved anlegget skrånar bratt i anlegget si lengderetning til over 500 m djup i Osterfjorden ca 300 m sør for anlegget. Det er ingen tersklar mellom lokaliteten og djupområdet i fjorden utanfor. Dominerande straumretning ved 93 og 145 m djup ved lokaliteten er mot aust og vest (figur 3) (Brekke 2018) Djupna under anlegget er mellom ca 150–290 m. Rådgivende Biologer AS 4 Rapport 2814 N EIKEBÆRÅNÆ 100 400 570 626 491 557 400 569 100 578 Figur 3. Utsnitt av nærområdet rundt lokaliteten, med plassering av anlegget slik det låg ved prøvetakinga, Straumrose med relativ vassfluks ved 93 ( blå) og 145 m (blå) djup er vist ved posisjon for straummåling (Brekke 2018). Djupnekoter er markert. Kartgrunnlag og fortøyingsliner er henta frå http://kart.fiskeridir.no. 100 150 FLÅTE 5 4 200 6 3 250 7 2 8 9 10 1 400 Figur 4. Oversyn over anlegget ved lokaliteten med plassering av sondeprofil (raud stjerne) og grabbhogg (nummererte sirklar). Tidlegare anleggsplasserting er markert med raudt. Kartgrunnlag og fortøyingsliner er henta frå http://kart.fiskeridir.no. Rådgivende Biologer AS 5 Rapport 2814 ANLEGGET Lokaliteten Eikebærånæ er godkjent for ein MTB på 1560 tonn. Anlegget på lokaliteten bestod på prøvetidspunktet av seks bur á 25x25 m plassert i to rekkjer kvar med tre bur. Det ligg ei fôrflåte i nord. Anlegget er endra sidan førre utsett, då anlegget bestod av to bur som bestod av to samanslåtte 35x35 m bur. Det vart sett ut 194 796 fisk med ei snittvekt på 288 g 23. mars 2018 og 108 700 fisk med ei snittvekt på 209 g 3. april 2018 etter eit knapt års brakklegging. På prøvetakingsdagen var det 45 686 fisk med ei snittvekt på 4 856 g, dette utgjorde ein ståande biomasse på 222 tonn. Før prøvetakingsdagen var det slakta 899 tonn fisk. Anlegget sin driftshistorikk er summert opp i tabell 1. Tabell 1. Anlegget sin driftshistorikk dei siste åra. 2012- 2014 2015 2016 2017
Load more

Recommended publications
  • Vareeespedisjon På Fjordabåtene Erling Hansens Rederi, Kristiansand Nordvard - Del 2 Hirds Forlis 1927
    S •i»; fe’ ifc ... - i 1 i I 711 Stø Æ r måt»' ,** *•£*” i j *S>B m *« »> i.nSt] |H '^lr? 4^—jf: |./ 1 .. — SBj i • 1 % f f - —1 \ .jT / * M m » * !»«•• 8 « si y !BS«I 1,1 im%! OS* * mm ms ^hbhbsbbtä^l - *> ."I n f^rm i ' • y^^3*sag. -- i~‘~^w*^wHg VareeEspedisjon på fjordabåtene Erling Hansens Rederi, Kristiansand Nordvard - del 2 Hirds forlis 1927 LØSSALG KR 70 NR 1 - 2004 - 30. ÅRGANG Norsk SkipsfartshistoriskStiftet 1973 Selskap Norsk Skipsfartshistorisk Selskap er en ideell organisasjon Medlemsskap er åpent for alle og koster kr 300+25 (Skandinavia) av personer med interesse for norsk maritim historie. +50 (Europa) for året 2003, inklusiv fire numre av SKIPET. Föreningen arbeider for å stimulere interessen for skip, Postboks 87 Rådal, 5857 BERGEN skipsfart og sjøfartsmiljø. Postgiro 7878 06 36482 Bankgiro 5205.20.40930 Organisasjonsnr. 384 337 655 Formann: Per Alsaker Nebbeveien 15 5144 FYLLINGSDALEN Tel 55 168821 [email protected] Sekretær; Frode Folkestad Saudalskleivane 27 5136 MJØLKERÅEN Tel 55 39 06 32 [email protected] Kasserer: LeifK Nordeide Østre Hopsvegen 46 5232 PARADIS Tel 55 91 01 42 [email protected] Bibliotek: AlfJ. Kristiansen Mannesvegen 114 4275 SÆVELANDSVIK Tel 52 81 50 98 [email protected] Foto-pool: Øivind J Johnsen Klokkarlia 17A 5223 NESTTUN Tel 55 10 04 18 [email protected] \ Forsidebildet: Innhold Los 099 og nye Active Princess ved kai i Ålesund ved nyttårstid. 5 27 Foto Oddgeir Refvik. Observasjoner Forlis på Øst-Grønland 1927. vedAlfJ. Kristiansen Mk Hird av Mauseidvåg Av Svein Torske 9 32 Vareekspedisjon på fjordabåtene Drivgods Av Arne Tvedt 35 Medlemsnytt Lokalavdelinger 14 NSS-Østlandet Erling Hansens Rederi, Kristiansand 37 Av Dag Bakka Jr Røkesalongen Formann Harald Bjørkli 48 tlf 69 83 79 79/913 44 739 23 Havnebildcr email; [email protected] MS Nordvard - Ved Chris Kleiss Avdelingen arrangerer to møter hvert halvår.
    [Show full text]
  • Cruise Report
    UNIVERSITY OF BERGEN REPORT: 100-01/09 Department of Earth Science Marine Geological Cruise Report to Byfjorden, Salhusfjorden and Herdlefjorden R/V "HANS BRATTSTRØM" UoB Cruise No. HB-09-158 09. - 13. February 2009 Department of Earth Science, University of Bergen, Norway February 2009 Marine Geological Cruise Report from Byfjorden, Salhusfjorden and Herdlefjorden R/V “Hans Brattstrøm” UoB Cruise No. HB-09-158 09. - 13. February 2009 B.O. Hjelstuen1 H.F. Kleiven1,2 S. Monsen1 & Student Team 1 1 University of Bergen, Department of Earth Science, Allegt. 41, N-5007 Bergen, Norway 2 Bjerknes Centre for Climate Research, Allegt. 55, 5007 Bergen, Norway i Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) Bibliographic reference: Hjelstuen, B.O., Kleiven, H.F., Monsen, S. and Student Team, 2009. Marine Geological Cruise Report from Byfjorden, Salhusfjorden and Herdlefjorden. Report No. 100-01/09, Department of Earth Science, University of Bergen, Bergen, Norway, 12 pp. Copyright 2009 by: University of Bergen Department of Earth Science Allegt. 41, N-5007 Bergen, Norway First Published 2009 ISSN ii Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) CONTENT 1. INTRODUCTION 1 1.1. Objectives 1 1.2. Scientific party 1 2. RESEARCH VESSEL and EQUIPMENT 2 2.1. Research vessel 2.2. Equipment 2 3. FIELD OPERATIONS 5 3.1. Weather and sea state conditions 5 3.2. Equipment Performance 5 3.3. General cruise performance 5 Figure 1: Overview map 6 Figure 2: Sub-bottom profile from Herdlefjorden 7 Figure 3: CTD profile from Herdlefjorden 8 Figure 4: CTD profile from Byfjorden 8 Figure 5: CTD profile from Salhusfjorden 9 Figure 6: CTD profile from Byfjorden 9 Table I: General Survey Log 10 Table II: Station Log 11 Table III: Seismic Profiles 12 iii Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) 1.
    [Show full text]
  • Tiltaksplan Vassforsyning Avlaup Og Vassmiljø 2015-2019
    MELAND KOMMUNE TILTAKSPLANER FOR VASSFORSYNING, AVLAUP OG VASSMILJØ 2015-2019 Vedteken av kommunestyret i møte 17.12.2014, sak nr 85/2014 MELAND KOMMUNE Plan, utbygging og kommunalteknikk Tiltaksplaner vassforsyning, avlaup og vassmiljø 2015 - 2019 Forord I april 2014 vart COWI AS engasjert som rådgjevar for arbeidet med revisjon av Meland kommune sine tiltaksplaner for vassforsyning, avlaup og vassmiljø. Kommunen ønskjer denne gongen å gjennomføre ein meir omfattande revisjon der tiltaksplanane for vassforsyning, avlaup og vassmiljø vert samla i eitt felles dokument. Arbeidet med utkast til tiltaksplaner er utført av ei arbeidsgruppe med følgjande deltakarar: Anny Bastesen - Sektorsjef teknisk Meland kommune Jens Dahl - Drifts- og vedlikehaldsleiar Meland kommune Berit M. Eskeland - Prosjektrådgjevar Meland kommune Harry Finseth - Prosjektleiar/rådgjevar Meland kommune Jan Andersen - Driftsoperatør Meland kommune Egil Gripsgård - Oppsynsmann Meland kommune Bård Alsaker - COWI AS Mari Hammarstrøm - COWI AS Det er avvikla 3 møte i arbeidsgruppa og ein workshop for vassforsyninga. Bergen, oktober 2014 Mari Hammarstrøm COWI AS Side 2 MELAND KOMMUNE Plan, utbygging og kommunalteknikk Tiltaksplaner vassforsyning, avlaup og vassmiljø 2015 - 2019 INNHALD 1 SAMANDRAG ............................................................................................................. 5 2 INNLEIING ................................................................................................................. 7 2.1 Formål med planarbeidet .......................................................................................
    [Show full text]
  • Mal Rapporter
    Effekter av hovedvegutbygging i Bergen og Oslo Jon Inge Lian TØI rapport 770/2005 TØI rapport 770/2005 Effekter av hovedvegutbygging i Bergen og Oslo Jon Inge Lian Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0802-0175 ISBN 82-480-0499-6 Papirversjon ISBN 82-480-0500-3Elektronisk versjon Oslo, april 2005 Effekter av hovedvegutbygging i Bergen og Oslo Forord Transportøkonomisk institutt har på vegne av Statens vegvesen, Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet fått i oppdrag å analysere effektene av hovedveg- utbyggingen i Oslo og Bergen. Utredningen har lagt vekt på uttalte mål i forkant av investeringene og de mål man i dag setter seg når det gjelder transport i større norske byer. Framkommelighet, miljø, sikkerhet og kollektivtrafikk er hovedtema i utred- ningen. Det er lagt stor vekt på analysere trafikkutviklingen og spørsmålet om hvor- dan vegutbygging påvirker samlet trafikkvolum og hvordan trafikken avvikles. Som ledd i arbeidet er det laget en serie av arbeidsdokumenter om ulike tema. Flere har bidratt til underlagsarbeidet. Astrid Helene Amundsen og Karl-Erik Hagen har beskrevet virkninger for miljø og sikkerhet, Nils Fearnley og Jan U Hanssen for kol- lektivtrafikken, Jan U Hanssen for arealbruken og Ingar Kjetil Larsen for næringsli- vet. Jon Inge Lian har vært prosjektleder og dessuten vurdert virkninger for trafikk og reisevaner. Tor Lerstang har kvalitetssikret arbeidet. Rapporten er ført i pennen av prosjektleder Jon Inge Lian.
    [Show full text]
  • NVH S 362-417 4 Rute Fjell2
    NATURHISTORISK VEGBOK.RUTEDEL MELAND/BERGEN TEMA: Gode på bunnen 186 T Salhusfjorden SKJELSETJANDE NYVINNING det duka til fest for ærfuglen om ikkje an- legga blir godt sikra mot dukkande gjester. NORDHORDLANDSBRUA Då debatten om å byggja flytebru Nordhordlandsbrua er eit varsel om at det NORDHORDLANDSBRUA, som opna i 1994, er over Salhusfjorden gjekk som verst, kan bli mange uvelkomne kundar til blå- eineståande mellom dei mange bruene var ein redd for at brua skulle for- skjelanlegga i havbruket, som venteleg blir kring Bergen. 1246 meter av brua er styrra økologien i fjordsystema fleire i åra som kjem. flytebru, den lengste i verda av sitt slag, innanfor. Dei verste spådommane slo Utan oppdretts- eller bruassistanse må men på Bergenssida er det òg eit høgt ikkje til, men ei endring er lett å sjå: ærfuglen finna seg blåskjel på steinar eller luftspenn.Overgangen mellom dei to bru- Ærfuglen har fått eit nytt matfat etter anna meir eller mindre fast underlag i øvste typane er på Klauvskallen, der eit brukar at Nordhordlandsbrua vart bygd. vasslaget i sjøen, helst på stader med mykje med tårn er festa 28 meter under hav- Favorittretten blåskjel trivst på straum. Skjela lever av algar og andre små overflata, om lag 150 meter frå land. pongtongane. næringspartiklar som blir filtrerte frå vatnet. Flytebrua er sett saman av 11 seksjonar Delar av Osterfjorden har alltid bydd på som kviler på flytande pongtongar.Kon- idlegare var det vanleg at det låg godt gode levekår. At saltinnhaldet i fjorden er struksjonen vart vald for å skapa minst mogleg negative miljøeffektar i fjordane over tusen ærfugl langs trebryggjene lågt,er ikkje noko problem.Det er viktigare innanfor – det vil seia Sørfjorden, Vea- i Sandviken.
    [Show full text]
  • Mernytte Av Store Infrastrukturprosjekter En Casebasert Tilnærming Av 5 Case Fra Norge
    RAPPORT 11/14 REPORT Denne rapporten drøfter mernytte i form av økt produktivitet som følge av transportinvesteringer som bidrar til økt lokal konkurranse og større og tettere arbeidsmarkeder. Rapporten tar utgangspunkt i utenlandske studier som finner klare sammenhenger mellom produktivitet og grad av agglomerasjon i arbeids- Ringvirkninger fra markedet og drøfter i hvilken grad disse er overførbare til norske forhold. samferdselsinvesteringer Rapporten diskuterer studier av produktivitetseffekter fra store infra- strukturprosjekter i Norge basert på fem case. Det påvises at flere infra- strukturprosjekter viser en mernyttevirkning i form av lønnsøkning, men resultatene spriker betydelig. Rapporten tar også opp en del metodiske spørsmål slik som problemet med å definere et relevant sammenligningsgrunnlag for Kåre P. Hagen langsiktige prosjekter. Det drøftes også i hvilken grad produktivitetseffekter fra transportinvester inger kan skyldes sorteringsvirkninger i arbeidsmarkedet ved Karl Rolf Pedersen at byer og tettbygde strøk kan ha en tendens til å tiltrekke seg de mest produktive arbeiderne. Eivind Tveter Samfunns- og næringslivsforskning AS Centre for Applied Research at NHH Helleveien 30 NO-5045 Bergen Norway P +47 55 95 95 00 E [email protected] W snf.no Samfunns- og næringslivsforskning AS Trykk: Allkopi Bergen Centre for Applied Research at NHH SNF SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS - er et selskap i NHH-miljøet med oppgave å initiere, organisere og utføre ekstern- finansiert forskning. Norges Handelshøyskole og Stiftelsen SNF er aksjonærer. Virksomheten drives med basis i egen stab og fagmiljøene ved NHH. SNF er ett av Norges ledende forskningsmiljø innen anvendt økonomisk-administrativ forskning, og har gode samarbeidsrelasjoner til andre forskningsmiljøer i Norge og utlandet. SNF utfører forskning og forsknings baserte utredninger for sentrale beslutningstakere i privat og offentlig sektor.
    [Show full text]
  • Cable-Stayed Bridge Connected to a Chained Floating Bridge – a Case Study
    Cable-stayed bridge connected to a chained floating bridge – A case study Anna Tranell Civil Engineering, masters level 2017 Luleå University of Technology Department of Civil, Environmental and Natural Resources Engineering Author: Anna Tranell Title: “Cable-stayed bridge connected to a chained floating bridge – A case study” Department of Civil, Environmental and Natural resources engineering Luleå University of Technology Titel: “Snedkabelbro sammankopplad med en kedjeflytbro – en fallstudie” Instititutionen Samhällsbyggnad och Naturresurser Luleå Tekniska Universitet [email protected] [email protected] Cable-stayed bridge connected to a chained floating bridge – A case study [email protected] Preface/Abstract/Sammanfattning Preface My work with this thesis started in October 2013 and I finalized it in April 2017. Over the years I took the time to mature the ideas, resulting in a more advanced and comprehensive study than initially planned. Although the thesis has continued longer than usual, the estimated 20 weeks for a master thesis has not been extensively exceeded. I consider the subject and the analytical work of this thesis of great personal interest. With all things of great interest to individuals it’s always a balance in when to stop improving and analyzing, resulting in vast amounts of data. In this report I have tried to select the most important and scientific results of my study. Working with my thesis has had the added benefit in that I’ve learnt about the construction, design and global behavior of cable-stayed bridges. I have also learnt about creating and optimizing analytical models with finite-elements in the software SOFiSTiK.
    [Show full text]
  • Vedteke I Formannskapet Meland Kommune 17.06.2015 Revidert 02.06.2017
    Vedteke i formannskapet Meland kommune 17.06.2015 Revidert 02.06.2017 Innhald Del 1 Planen sitt føremål, innhald og rammeverk ...................................................................................... 4 2.1. Bakgrunn ......................................................................................................................................... 5 2.2 Føremål ............................................................................................................................................. 6 2.3 Vurdering av krav til planprogram og konsekvensutgreiing av området ......................................... 6 3.1 Lokalisering ....................................................................................................................................... 8 3.2 Avgrensing ........................................................................................................................................ 8 3.3 Kort om Flatøy og planområdet ....................................................................................................... 9 Eigedomstilhøve ...............................................................................................................................10 Busetnad og folketal .........................................................................................................................10 Offentleg service ..............................................................................................................................11 Næringsverksemd .............................................................................................................................11
    [Show full text]
  • Strekning 6: Nordhordland Fv 57, Fv 564, Fv 565, Fv 568, Fv 569, Fv 570
    Strekningsvise utgreiingar - overordna fylkesvegar Strekning 6: Nordhordland Fv 57, Fv 564, Fv 565, Fv 568, Fv 569, Fv 570 September 2015 Strekningsvise utgreiingar Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekning 6 Nordhordland Statens vegvesen September 2015 2 Region vest Strekningsvise utgreiingar Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekning 6 Nordhordland Innhald Forord ........................................................................................................................................................... 4 1 INNLEIING ................................................................................................................................................. 5 2 SKILDRING AV RUTA SI FUNKSJON .................................................................................................. 7 2.1 OMFANG OG UTSTREKNING ........................................................................................................................... 7 2.2 PÅGÅANDE OVERORDNA UTGREIINGAR OG KVU .......................................................................................... 9 2.3 STREKNINGAS FRAMTIDIG FUNKSJON ............................................................................................................ 9 2.4 STREKNINGAS TILFANGSOMRÅDE OG FORVENTA UTVIKLING ...................................................................... 10 3 STATUS OG UTFORDRINGAR FOR STREKNINGA ....................................................................... 11 3.1 SAMANDRAG ..............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • SAM 6-2017.Pdf (5.630Mb)
    SAM e-rapport nr: 06-2017 Resipientovervåking av fjordsystemene rundt Bergen 2011-2016 Sammendragsrapport 2011-2016 Miljø SAM-Marin P.nr.: 810502 Resipientovervåking 2011-2016 Uni Research Miljø SAM-Marin Thormøhlensgt. 55B 5008 Bergen ISSN nr: ISSN-1890-5153 SAM e-rapport: 06-2017 Prosjektnummer: 810502 Tittel: Resipientovervåking av fjordsystemene rundt Bergen 2011-2016, Sammendragsrapport 2011-2016 Dato: 14.09.2017 Forfatter: Stian Ervik Kvalø, Jon Thomassen Hestetun, Einar Bye-Ingebrigtsen Geografisk område: Bergen, Askøy, Fjell, Lindås, Meland, Os og Sund kommune. Oppdragsgiver: Bergen kommune Antall sider: 33 Emneord: Marin, resipient, hydrografi, næringssalter, bakterier, benthos, sediment, miljøgifter, litoral, sammendrag Side 1 av 33 P.nr.: 810502 Resipientovervåking 2011-2016 Forord Denne rapporten er en samlerapport for resultatene i miljøovervåkningsprogrammet “Resipientovervåking av fjordsystemene rundt Bergen” i perioden 2011-2016. I forhold til tidligere Byfjordsundersøkelser, som bare omfattet Bergen kommune, er undersøkelsesområdet utvidet og har vært et samarbeid mellom kommunene Askøy, Bergen, Fjell, Lindås, Meland, Os og Sund. Prøveprogrammet gir en mulighet til å se på mesteparten av fjordsystemene helt fra Bjørnafjorden i sør til Fensfjorden i nord, noe som representerer godt og vel halvparten av de ytre fjordsystemene i Hordaland. Målet med overvåkingsprogrammet for kommunene er å dokumentere miljøtilstanden i fjordsystemene og å eventuelt påvise grad av påvirkning av utslipp fra avløp og annen menneskelig aktivitet. Dette skal være et hjelpemiddel ved vurderingen av planlagte utslippssteder for avløpsvann og i vurderingen av effekter av tiltak fra kommunens side å sikre krav i utslippstillatelsen fra kommuner og Fylkesmannen vedrørende ulike typer resipientundersøkelser, s a m t å sikre kontinuitet i forhold til tidligere undersøkelser.
    [Show full text]
  • Alver, Gnr. 1 Bnr. 57, 191, 215 Mfl. Industriområde Framo Flatøy
    Planbeskrivelse Alver, gnr. 1 bnr. 57, 191, 215 mfl. Industriområde Framo Flatøy. Flatøyvegen 24 OPPDRAG: Reguleringsplan for industriområde Framo Flatøy. Planid: 1256 2018 0004 Saksnr: EMNE: Planbeskrivelse DOKUMENTKODE: 10202515-plan-rap-001 18. mai 2020 Med unntak av de rettigheter oppdragsgiver har i henhold til avtalen med Multiconsult AS, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn forutsatt i avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Dokumentet kan ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. 18.05.2020 Detaljreguleringsplan for industriområdet Framo Flatøy Planbeskrivelse RAPPORT Detaljreguleringsplan for OPPDRAG DOKUMENT KODE TILGJENGELIGHT industriområde Framo Flatøy EMNE Planbeskrivelse 10202515-plan-rap-001 Åpen ANSVARLIG ENHET Areal og utredning OPPDRAGSGIVER Framo Flatøy AS KONTAKTPERSON Richard Sulen 18.05.2020 Side 3 av 76 Detaljreguleringsplan for industriområdet Framo Flatøy Planbeskrivelse SAMMENDRAG Planforslaget legger til rette for utvidelse av næringsområdet, hovedsakelig med fylling i sjø. Utvidelsen skal gi plass til nye produksjons- og lagerbygninger og større utendørsarealer som muliggjør bedre internlogistikk og sikrere trafikale forhold. Planforslaget legger også til rette for en ny og større eksportkai. Utvidelsen er i all hovedsak i samsvar med formålene i kommuneplanen. Tiltaket er konsekvensutredet. Det er ikke laget melding etter planprogram. Tiltaket er for de fleste tema vurdert til å medføre noe miljøskade. Konsekvensen for landskapsbilde ligger et sted mellom noe til betydelig miljøskade, men samlet vurdering medfører graderingen betydelig miljøskade grunnet nærvirkningen sett fra naustmiljøene på Hjelten og i Nordre Krossvika. Det er innarbeidet avbøtende tiltak i planen. Tabell 1-1 Konsekvensens pr.
    [Show full text]
  • The Influence of Subpolar Gyre Dynamics on Centennial to Millennial Scale Holocene
    The Influence of Subpolar Gyre Dynamics on Centennial to Millennial Scale Holocene Climate Variability in the High-Latitude North Atlantic by Ursula Quillmann B.A., University of Colorado, 2003 M.Sc., University of Colorado, 2006 A thesis submitted to the Faculty of the Graduate School of the University of Colorado in partial fulfillment of the requirement for the degree of Doctor of Philosophy Department of Geological Sciences 2014 This thesis entitled: The Influence of Subpolar Gyre Dynamics on Centennial to Millennial Scale Holocene Climate Variability in the High-Latitude North Atlantic written by Ursula Quillmann has been approved for the Department of Geological Sciences _____________________________ Dr. Thomas M. Marchitto _____________________________ Dr. Anne E. Jennings Date: _________________ The final copy of this thesis has been examined by the signatories, and we find that both the content and the form meet acceptable presentation standards of scholarly work in the above mentioned discipline. In Memory of Danielle 11.07.1988-11.22.2012 I love you forever iv Quillmann, Ursula (Ph.D., Geological Sciences) The Influence of Subpolar Gyre Dynamics on Centennial to Millennial Scale Holocene Climate Variability in the High-Latitude North Atlantic Thesis directed by Dr. Anne E. Jennings and Dr. Thomas M. Marchitto Holocene paleoclimatic reconstructions provide longer time series than instrumental records, allowing us to examine climate variability under more extreme boundary 18 conditions. I reconstructed temperature and Osw using paired measurements of 18 Mg/Ca ratios and Ocalcite of planktonic and benthic foraminifera at sites in the subpolar North Atlantic that are sensitive to Subpolar Gyre (SPG) dynamics today.
    [Show full text]