•

NR. 1/2 SEPTEMBER 1985 ÅRGANG 9 INNHALD: NR. 1/2 - 1985. Eit krafttak må til ...... 3 .ÅRG 9 Hordalandsvegfolk med ærefullt oppdrag ...... 4 Eirik Vedeler Lie til minne ...... 6 Dispensasjonane: ...... 7 AMU-synfaring ...... 8 Færre dødsofre i Hordalandstrafikken i år ...... 9 Norsk Vegplan 1986-89 ...... 10 REDAKTØR: EDB i maskindrifta ...... 10 TorbjørnOpedal Informasjon frå administrasjonsseksjonen/ Vegdirektoratet ...... 11 Stipend 1985 ...... 12 REDAKSJONSRAD: Kantklipping ...... 12 JosefMartinsen Lærlinger i vegarbeidsdriften ...... 12 Ragnhild Øverland Arnesen Ny tunnellastar til Hordaland ...... 13 Gudrun Caspersen OddbjørnLynghammer Nye hånbøker frå Vegdirektoratet ...... 13 Sigve Martinsen Vi intervjuar: maskinsjef Lars Kleppe ...... 14 BarS. Myhren Auka kapasitet og betre tilbod på ferjene ...... 15 Oljeutbygging gir billigere veg ...... 16 Flytebro over Salhusfjorden ...... 17 Opplag: 2.500 RV 7 over Hardangervidda - en spennende veg 18 EDB i biltilsynet ...... 20 Landmålingsinstrumenter til utviklingsland ...... 21 Rapport fra Fløyfjellet: «Madammen)) i rute ...... 22 Personalplanleggingsprosjektet ...... 25 Sykkelgruppa trår til - også i år ...... 26 Ros til vegvesenet ...... 27 Fordeling av velferdsmidlane for 1985 ...... 28 Ikke øl, men champagne- da «Madammen» kom ut ...... 28 Personalnytt ...... 29 Oppfinnsame trafikantar ...... 29 Omfattande arbeidsprogram for 1985 - 1986 ..... 30 Leiarar og leiarskap ...... 30 Veganlegg åpnet 1. halvår 1985 ...... 31 Nye tillitsmenn i Hordaveg BIL ...... 31 Voss veg- og biltilsynsstasjon opna ...... 32 Stor dag for Bergen - og for vegvesenet! ...... 33 . Lay-out og sats: Nye vegar mot aust ...... 36 A/S Kvinnheringen Suksess for Vallaviktunnelen og Husnes ferJesambandet Bruravik - Brimnes ...... 39 Trykk Bompenger - ikke noe nytt fenomen ...... 39 Haugesund Bok & Offset Haugesund Foto på framsida: Ettertrykktillatt F'ra åpningen av Nordre Innfartsåre F'oto. E. Grønsdal - med kildeangivelse F'oto på baksida. Parti frå vegen mellom Odda og Utne. F'oto.· T Opedal 2 Vi er no komne halvvegs inn i driftsåret 1985, og det synast noko se0int å ta for seg driftsresultatetogrøynslerfra 1984. Analyser av driftsresultatane er forlengst utført ved vegkontoret. Eg trur likevel det kan v�r? nyt­ tig åta opp ein del sentrale problemst11lmgar for drifta, resultattal for 1984 og arbeidspro­ gram for driftsåra 85/86. AV DRIFTSSJEF JANN B. JENSEN . · Eit krafttakinå til! Jamnt god( E((b.eids�r_i 1981 . . . _ Eit krafttak rnat1l 1 e1gendnfta 1 85 for a halde st1ll1nga 1 høve entreprenørdrift. - raskere avgjerd Avkjørsler ifølge kvartalsrapport for 1. kvartal t.d. sysselsetJinga i indre Hardan­ Av de1 saksområda vi særleg 1985 frå vedlikeholdsavdelinga er ger, makta vi ikkje i fjor å setja av har arbeidd med dei siste åra, er saksbehandlingstida for første­ dei naudsynte ressursar til dette behandling av søknad om avkjør­ gangssaker redusert til 3 måna­ arbeidet Det medførte mindre sle/dispensasjon frå byggegren­ der, alt etter kor vanskeleg saka er. framdrift enn planlagt, særleg for ser eit av dei viktigaste. Dette Målsetjinga er 6 veker i snitt drift i eigen regi. Utviklinga for saksområdet er heilt omorgarn­ Betrekvalitetskontroll 1985 ser betre ut, og det er god von sert, og dette ser ut blå gi_e resulta.t om at målsetJinga i kvalitetsplanen Ei saksbehandlmgst1d pa3- 6 ma­ Kvalitetskontroll i drifta, eigenre­ langt på veg blir oppfylt Kvah­ nader var 1kkje akseptabel, og det gi og entreprise, er og eit særs vik­ tetsplanen for 1985 omfattar 23 er svært gledeleg å registrera at tig område. Av ymse årsaker, som anlegg. Betreutnytting av ressursane Ragnhild Øverland Arnesen har teke perm1sJon frå stillmga som in­ PrøveprosJektet vedk. økonomi­ formasjonskonsulent og redaktør av Veg i Vest styring i ved!ikehaldet er og ei sak RØA har gjeve bedriftsavisa eit moderne og lesarvennleg preg, no­ som vil få mykje å seia for drifta i ei­ det må vera den nye redaktøren si oppgåve å følgJa opp. gen regi i åra frametter. Maktar vi ko som ikkje å samla vert og ei oppgåve å verka ttl at utgivinga vert meir regelbunden resursane våreE1t i fel­ Det les kamp for eit kla11 mål: mest og presis enn tilfellet har vore 1 den siste tida. Dette har med ar­ mogleg å gjera tenleg vegnett for bruka­ beidskapasitet og pnontering av oppgåvene Tida er ein rane, og gjera dette ved optimal ut­ knapp ressurs, og slik stoda er i vegvesenet for tida, har bladet vorte nytting av dei disponible res­ skadelidande sursane, er det fåre for at vi kan Eg som no har teke over redaktøransvaret, har dette arbeidsområ­ bli spela ut over sidelma av andre det ved sida av jobben på maskmavdelinga. Tida vil vise kor godt aktuelle alternativ for vedlikehald ein sltk kombinasion av arbeidsfelt vil fungera. Ein bedriftsavis lyt av vegnettet Førebels har prosjek­ vere til stades «kor ting skier" og gJeva e1t mest rnogleg vanert og tet gjeve oss ein god del av både b!lete av rnangfaldeti vegvesenet sine aktivitetar. Redaktø­ 1dear og matnyttig resultat, men komplett det går for seint, mon avhengig av tips og vink om det som skjer ute i drif­ og betre kommu­ ren er i stor alle nikasjon og arbeidsdeling mellom ten Eg vil d1for oppmoda som memer at det skier noko av de ymse rnvå, ma. arbeidar­ interesse på arbeidsstaden deira - og det vil eg tru dei fleste meiner ar/oppsyn, må drøftast Frå og - om å me meg e1t ord. og helst I god tid med 1985 vil også maskinavdelin­ ga og anleggsavdelinga koma med I prosiektet. Helsmg FRAMHALD SIDE 6 TorbJørn Opedal 3 Gråsteinsmurane vert kunsthandverk: iferd med å verta gløymd, og kunstnaren Bård Breivik har vald å nytte tørrmuring i ulike variantar som sin kunstnarlege uttrykks­ form. For å få hjelp til å utføre dette, vende han seg til Hordaland veg­ kontor, som openbert har vekt oppsikt i det sistenår det gjeld bru­ ken av gråsteinsmurar. Her hadde Arvid og Birger Reigstad gjort unna det meste av det omfattande tørrmuringsarbeidet dei har hatt på anlegget mellom Amalie Skrams veg og Øyjorden, (sjå Veg i Vest nr. 2, 1984) og dei fekk der­ med oppdraget, som må seiast å vera ærefullt både for dei to og for At gamle vegbyggingstradisjonar er ein del av vegvesenet generelt. Arvid Reigstad er 43 år og har kulturen vår, er det nok mange som vil ha vanskar drive med dette handverket i Veg­ med å godta. Likevel, vi hargode tradisjonarå verne vesenet i omlag 2 år. Broren Birger, om, sjølv om utviklinga mot nye og stadig meir te­ som er 46 år har halde på noko knifiserte metodar går raskt. Så har det også synt lenger. seg at gode, gamle byggjemetodar kan sameinast Tradisjon i Hordaland med den mest moderne anleggsverksemda vi driv, Ikkje berre har det vore mange som vi t.d. kansjå tydelege prov på langs heileNor­ positive reaksjonar på arbeidet dreinnfartsåre, som vert opna i desse da gar. Og nett som er utført på Nordre innfartså­ dette er tru.leg årsakatil at nokre av våre folkfor al­ re, men det burde og vera kjend at vor markerer seg i kulturell samanheng denne vegvesenet i Hordaland, med tid­ legare overmgeniør Johan Søren­ sommaren. sen i spissen, har lagt mykje arbeid i å halde på og nytte den «Tørrmuringens Høvikodden i Oslo frå 23. juni Tan­ gamle byggjemetoden, som både Monument» ken bak utstillinga er å trekkje er særs miljøvenleg, og som ofte ,/l'ørrmunngensMonument» vert fram handverk som ser ut til å vera fell my kje rimelegare enn betong- det kalla, det prosjektet som brør­ ne Arvid og Birger Reigstad har

vore med på å byggJe opp framfor ,------=· -. -:·--.-��� ------� --- -�-----� -�. ---- - ' ... ! ... - - ' - - e1 stor utstilling som vert arrangert '� -��I- på Henie-Onstad Kunstsenter på - _, _, I ------·------Arvid Reigstad i arbeid. Steinen må veljas og passas Ein pust i bakken. Frå venstre: Bård Breivik, Arvid til med omhu. Reigstad, Birger Reigstad og Kjæll Næss, Bærum Kommune.

4 muring. Av denne grunn fall det også naturleg at Johan Sørensen har følgd med i arbeidet på Høvikodden. «Nordiske» materiale For øvrig har kunstnarar frå kvart av dei fem nordiske landa ar­ beidd med «nordiske» materiale, som stein, jord og tre, og meininga er å syne fram ein nordisk tradi­ sjon. Kunstsenteret syner og bru­ ken av tørrmuring med tradisjonar i bygging av vegar og hus, slik at vegvesenet sitt arbeid og hand­ verk blir sett inn som ein naturleg del av kulturen vår og vist i eit noko anna lys enn det som er vanleg. Vanskelegmateriale Gamle vegarbeidarar som kjen­ ner dette handverket vil nok spør­ je seg korleis ein kan få skikkeleg På Nordre innfartsåre gjev murane liv til det modernetrafikkanlegget. stein å arbeida med der inne i ho­ vudstaden. Kva slags materiale ein har til rådvelde er nemleg kan ikkje kilbore han slik som til kunsten er like mykje det å kunna heilt avgjerande både for korleis dømes i Helleveien. Kvar stein i «lesa" ein stein, det å kunna sjå at steinen vert å arbeida med og for muren må meislast til for hand. nett her passer denne steinen inn. resultatet. Dette er både eit tungt og presi­ Maskiner vart stilt til rådvelde av På førehand var det avtala med sjonskrevjande arbeid som tek si Bærum kommune, og gravemak­ Franzefoss Bruk at dei skulle leve­ tid. Men resultatet vart svært vel­ sinkøyrer Kjell Næss frå teknisk re brukande stein, og dessutan var lukka tykte vi då vi vitja (Nordhordland tidlegare i vår. Vi kan berre slutte oss til det og gratulere dei to og vegvesenet med ei oppgåve vi trur alle har grunn til å vera stolte av' Røa/To

Handmeisla stem - tungt og pre­ sisjonskrevande, men vakkert. 5 Fortsettelse frå side 3: Eirik Vedeler Lie Eit krafttak til minne må til Auka effektivitet på dekkesektoren leg i 60-åra var han 2 år i Veg­ I 1984 blei det oppretta dekke­ direktoratet, der han arbeide seksjon på vedlikehaldsavdelin­ med asfaltkontrakter og andre ga. Dette vil venteleg føre til oppgåver ved vedlikehalds­ ytterlegare betring av produktivi­ kontoret. tet, kvalitet og økonomi på denne sektoren. Etter omorganisering ved vegkontoret blei Eirik Vedeler Eit prov på at det nyttar å stå på Lie vedlikahaldssjef då han i konkurransen fekk vi nett ved kom tilbake frå Vegdirektora­ denne seksjonen på nyåret. Sa­ tet i 1963. Han har hatt stor man med Troms fekk vi politisk aksept på kjøp av eit nvtt innverknad på vedlikehald av trommelblandeverk for asfalt. Det­ riks- og fylkesvegane i fylket te var i siste liten, vi hadde store dei siste 30 åra. Han var sterkt problemer hausten 84 i Eikefet, og interessert i alt som skjedde, vi får berre vona at det gamle ver­ og gjekk med stor kraft inn ket held til over ferien iår då vi rek­ nar med at det nye er montert. for positive tiltak i vår etat. Spesielt er det grunn til å Eit skår 1 gleda var det imidlertid nemne hans store innsats for å at det ser ut til at vi får eit mindre få lagt fast dekke på alle riks­ verk enn det som er naudsynt og og fylkesvegar i fylket. Han rett å kjøpa etter vår meining. Brått og uventa fekk vi mel­ var også svært oppteke av go­ ding om at Eirik Vedeler Lie de framkomsttilhøve på veg­ var død 23. april. Etter å ha nettet. Han hadde ma.a. Tryggleik for arbeidarar og trafikkantar vore i arbeid på kontoret man­ mykje av æra for at Rv. 7 over Eg synes og det er rett å pe1ka på dag 22. april reiste han om et­ Hardangervidda blei halden eit anna område som det er lagt termiddagen til Røldal forå open sist vinter. ned mykje arbeid i frå vegkonto­ rets side i 84/85. møte vegfolk frå Telemark og Eg har hatt glede av å dele Nokre vil nok synest at saman med dei tilrettelegge kontor med Eirik Vedeler Lie i ikkJe fortener spesiellarbeids om­­ det vidare vedlikehaldsoppleg­ fleire år, og vi hadde ikkje ein skiltingtale på linJe med dei andre viktige get for heilårsvegen over Hau­ kjedeleg dag. Hans mange arbeidsområda som er nemnd dette er då berre eit meirarbeid kelifjell. innfall og gode humør smitta som ikkje gjev nye meter veg, men Etter at vi hadde sett han over på oss andre. Han hadde ekstra kostnad og arbeid. frisk og opplagt på kontoret ein sunn humor, ein god re­ Eg skal ikkJe kommentera dette dagen før, var det eit sjokk å plikk og hadde lett for å kom­ nærare, men berre pe1ka på at vi i få melding om at han var gått me i kontakt med alle han 84/85 har avvikla 4 stk. 3-dagars kurs for oppsynet og mgeniører in­ bort. møtte. ternt, 3 stk. 2-dagars kurs eksternt Eirik Yedeler Lie tok til å for andre offentlege etatar, kom­ arbeide på Hordaland vegkon­ Vi i vegvesenet i Hordaland munar og entreprenørar, 4 s tk tor etter at han var ferdig med vil savne Eirik Vedeler Lie, og 8-timars kurs for ansvarshavende vi tek del i sorga som kona, mternt og eksternt, 1 stk. 8.timars utdanninga ved NTH i okto­ kurs for trafikkdirigenter i sam­ Ellen og barna set att i. Fred ber 1952. Dei første åra hadde band med dekkeleggmg 1 eigen han ymse oppgåver, men tid­ med hans minne. regi, I stk. 8-t,mars kurs for Tele­ leg kom han inn i arbeidet verket og !-times kurs for Je,­ med vecllikehalcl av vegar. Tid- Josef Martinsen armølet. Etter denne omfattande kursse­ rien synest det som om arbeids- • 6 skiltinga har betra seg noko når hard. Dette fører til låge prisar, for det gjeld eigendrifta, men det ver­ låge til å gje eit akseptabelt økono­ Dispensasjonane: kar som om responsen er betre misk fundament, vil einskilde seie. blant etatar utanom vegvesenet og Dette gjeld serleg underentre­ blant de1 seriøse entreprenørane! prenørar. Stort sett Dette er vel eit tankekors? På den andre sida må vi som ein offentleg etat etter beste evne sø­ respekt for Personalplanar kja å stetta krava i m.a. Arbeidsmi­ Arbeidet med personalplanar ljølova. Det kan synast som om reglane, og for drifta }1el_d kontrollapparatet er mindre ut­ for vegkontoret bygd på entreprenørsida. fram, og vi vonar etter kvart a_ me meneindel betre informasjon til den ems�1lde om komande arbeidsoppgaver, Ny telmologi innan prøver seg stasjoneringsstad m.m. Det er l!ke­ boring og sprenging å peike på at om v1 framleis Kvar dag handsamer vegve­ vel rett Vi er no i den stoda at det må eit ønskjer å vera i ein konkurran�es1- senet i Hordaland kring 15-20 - krev arbeidsoppgave­ krafttak til på fleire av våre tradi­ og ofte fleir - søknader som tuasjon, so sjonelt sterke område for å halde ne stor fleksibilitet når det 9Je!d gjeld dispensasjon fråreglane ny arbeidsstad og skifte stillinga. Eg skal her peike spesielt om godstransport langs ve­ flyttmg til boring og sprenging, der vi no til nye arbeidsoppdrag. på gane. etter ein grundig analyse av stillin­ Dispensasjonssakene gjeld fleire arbeicisulukker ga er blitt samde m.a. med dei til­ 1984 lengd, breidd og vekt, og i dei Ulukkesstatistikken for v1- listvalgde om å sputta i nevane og flestetilfella er sakene kurante. sar ei foruroligande utv1klmg. Et: visa at vi framleis har taket på den­ Avslagavert få, men av dei som ter fleire år med nedgang I ne prosessen. vert innvilga dispensasjon finst ulukkestala er no trenden snudd, Dette betyr full utskifting av dei det og dei som prøver å tøya og vi har di verre hatt em del svært gamle Roe 302 og tilhøyrande grensene - som t.d. denne bi­ alvorlege ulukker i første del av kompressorar, kjøp av nytt hydrau­ len som var stoppa på fergekai­ 1985 Nokre av ulukkene er av em lutstyr, fokusering på bormønster en på Krokeide i juni. slik art at dei synest memmgslau­ og riktig lengd av borhol ved hjelp Bilen skulle frakta røyr som se, og vi må alle gjere vå;1til at sl!­ av ny teknologi (mikromaskiner, vart oppgjeve å vera lengre ke tragedier bl!r unngatt. B_etre modifisert Agjangmetode), auka enn planet, og det måtte difor planleggjing, omtanke I utfønnga bruk av Anfo, kontinuerleg (sa­ skøytast på med ein s.k. «ba­ og omsut for arbeidskameratar og manhengande) boring i samband sket». På dette grunnlaget had­ kollegaer i det daglege arbeidet med lasting av delar av salva m.m. de Rogaland vegkontor gjeve kan hindra at ulukker skJer. Fårle­ Dette skal setjast i verk snarast råd dispensasjon, men då bilen ge arbeidsstillingar og snub­ i inneverande år. kom i kontrollen på Krokeide, ling/fall fører ofte til skader, og e1t Eg ber om at samtlege ingeniø­ o . ­ viste det seg at basket'n i sta­ advarande ord fra em arbeidska rar, oppsyn og arbeidarar som ar­ den var fylt med mindre stykk­ merat kan ofte vera nok til å hindra beider med boring og sprenging gods (bilete 1). ei tragedie. ved felles anstrengelser og ved Krafttak må til, bruk av felles kunnskap set alt inn på å få eit best mogeleg resultat. skalvi vera konkurransedyktige For maktar vi ikkje å konkurrara, «Bygge flest mulig meter veg_til so må vi finna oss i at andre som kvalitet» er anleggsavdelin­ gjer Jobben betre og billegare riktig un: får ga si målsetjing. lo dette l!gg det overta. derforstått "ttl lagaste kostnad 1 Det skulle vera god von om å hal­ høve dei oppgJevne føreset- de stillinga, berre vi kastar gamle nadene». tenkemåtar på båten og brukar Ein veg består av mange ar- den kunnskap og røynsle vi sit inne Då lasta var teke bort, synte beidsoperasjonar og element, og med. røyrlengda seg å vera langt det har i mange år vore vanleg å Det var langt fleire saksområder kortare enn lasteplanet på bi­ vur dera eigendrifta/entreprise som hadde fortent å bli trekte fram len (bilete 2) på einsk1lde eller grupper av des­ 1 e1t slikt tJlbakebllkk, men det vil se ut frå kompetanse og økonom1. I føra for langt 1 dette innlegget. ein periode var også sysselsetjing Reint generelt er det grunnlag av eigne arbeidstakarar eit mo­ for å peika på at samarbeidet ment som skulle takast omsyn til. driftsavclelingane i mellom og Som bakgrunn for desse vurde­ med de1 t1llitsvalgde framleis er nngane og avgJerdene står slutt­ særs godt. Delte er etter m1 me1- rapporter frå e1gendnfta og nmg heilt naudsynt for å oppnå ei erfanngstal frå entrepnser sent­ v1dare effekt1v1senng av dnfta og ralt Konkurransen om Jobbane trivsel på den emsk1lde arbeids­ mellom entreprenørane er knall- plassen 7 Torsdag 23. mai var Arbeidsmiljøutvalet på synfaring på attførings­ verkstadene i Eidsvåg og Rådal vegsentral. Glasskar-tunnelen og anlegget Øvre Ervik­ Tertneskrysset vart og av lagt ein visitt.

Julius Myrvang demonstrerar opplastningsinnretningen for Ethafoam­ platene, medan mekanikar Olav Sandvik og verneleiar BjørnLangedal følgjer med.

AMU-representant Erling Steins­ Støyskjermar og land og formann på attførings­ sperrebukkar verkstaden 1 Eidsvåg, Johannes I Eidsvåg orienterte verneleiar Thunestvedt, studerar sperrema­ Bjørn Langeland om produk­ teriellet. sjonen av støy-skjermar og ar­ Brannvernleiar Malvin Minde i ar­ beidssikrings-/sperremateriell beid med overhaling av branns­ For tida arbeidar seks mann på lukkingsapparat. verkstaden i Eidsvåg. Fotos. T Opedal Etterspurnaden etter støyskjer­ mane er så stor for tida at produk­ sionen til tider nesten ikkJe greier å halda tritt Nordre innfartsåre har stått for det største konsumet. I Eidsvåg ]agar de1 og m.a. sper­ 1111 '�� rebukkar, og det vart demonstrert em fiks og enkel patent for å halda bukkene stødige Rett og slett ein krok montert under tverrliggaren. Her kan em hengja eit lodd 1 sta­ den for å leggJa stein eJ opptetter bema på utsiden av bukken

Brannvernutstyr I tillegg til srnkkarverkstaden har em og em verkstad for brann­ verneutstyret, kor brannvernletar Malvin Minde held til. Her vert t 8 Stigning på landsbasis, men Færredødsofre i Hordalands­ trafikken hittil i år Oversikten fraTrygg Trafikkover antall trafikkdrepte hittil i 1985, vi­ ser at tallene for Hordaland hittil i år er lavere enn på samme tid i fjor, mens tallene for hele landet viser økning. T.o.m. Juni mnd. var det 10 menne­ sker som omkom i trafikkulykker i Hordaland, mens tilsvarende tall i fjor var 18. I alt har 186 mennesker mistet livet i trafikken hittil i år. Dødsulykkene fordeler seg slik på fylker og trafikantkategorier: Hittili 1985 1984 Østfold 13 14 Akershus 15 15 Oslo 14 13 Hedmark 8 15 Oppland 6 12 Buskerud 17 11 Vestfold Telemark 129 106 Aust-Agder 3 6 Vest-Agder Il 10 Rogaland li 13 Hordaland 10 18 Sogn og Fjordane 2 2 Møre og Romsdal 5 10 Sør-Trøndelag 7 14 Nord-Trøndelag 4 2 Nord-Trøndelag 4 Nordland 8 28 Troms 10 2 Finnmark 4 5 169 186 Hittili 1985 1984 Frå v. Lars Kr. Borgen, Hans Gjerde, Konrad Ulvatne og Ove Gjerde. Bilførere 58 67 Bilpassasjerer 43 45 Motorsyklister 12 17 Mopedførere 8 6 ma.a. alle brannslukkingsappa­ ein spesiallaga klype og eit talje­ Syklister 12 9 rata kontrollerte og etterfylte. opplegg vert opplastinga av plate­ Fotgjengere 28 34 Etter synfainga i Eidsvåg gjekk ne gjort monaleg enklare. Andre 3 l turen vidare til Glasskartunnelen. Akende 5 7 kor ein m.a. såg på montering av 169 186 ethafoam-plater. Det vart og tid Ill Allmannamøte Halvparten av de drepte I Juni ein prat med karane som la pene­ Til sist deltok AMU på allmanna­ omkom ved utforkJøringsulykker. trasjonsdekke på anlegget. møte på Vegsentralen. der m.a. ar­ Gruppen b11førere/-passasjerer beidsmiljøet og sikringstiltaka kan I første halvår 1985 vise til en Ethafoam verkstadbygget vart drøfta. klar nedgang- 1011 år mot 1121 f1or. På Vegsentralen fekk ein de­ Det er registrert en nagativ ut­ monstrert korleis ethhafomplate­ Av andre saker som vart drøfta vikling for samme periode når det var em eventuell samanslåmg av melder mopedførere, syklister og ne vert sammenføya og tilskorne fotmengere. ttl det formatet de1 skal ha ved alle attfønngsverkstadene. Ak­ montennga. Her og hadde em tuelle alternativ I denne saman­ nytta seg av oppfinnartalent Med heng er Eidsvåg og Vegsentralen. 9 Norsk Vegplan I986-89

Av førstekonsulent Per Steffen Myhren Kva er målsettinga når det gjeld handsama i juni 1984. Grunnen til Hordaland- og kanvi i vegvese­ denne auken er at departementet net greie å sette denne målsettin­ har slutta seg til forslaget om bom­ ga ut i livet? pengefinansiering av innfartsve­ gane til Bergen og auka løyvinga­ Samferdselsdepartementet la ne til Bergen med eit til tilsvarande fram Stortingsmelding nr. 58 beløp på 133 mill. kr. i perioden. (1984-85) Om Norsk vegplan, den 8. mars 1985. Resten av rammeauken vert Innhaldet i vegplanforslaget er delt på ei rad anlegg i fylket, godt vel kjent stoff no, men det kan like­ over halvparten (30 mill. kr.) går til vel vere grunn til å peike på nokre fullfinansiering av Fosenstrau­ sider ved planen. men bru. gutbygginga med bompengar. Desse pengane saman med Ber­ Løyvingsrammer Ekstra midlar: gen kommune si forskuttering på I fireårsperioden 1986-89 vil Stor eigeninnsats Nordre innfartsåre, bompenge­ Hordaland få 11191 mill kr. Som det går fram av det som står prosjekt som Bru over Salhusfior­ (1985-pns) til riksveginvesterin­ ovanfor så ville løyvingane til Hor­ den og Askøybrua og andre ger Dette er 20 mill. kr. meir enn daland gått ned med over 100 mill. mmdre tilskot/forskot til riksveg­ i 1982-85 og 190 mill. kr. meir enn kr. i perioden 1986-89 i høve til anlegg, vil gi eit ekstra t1lskot til den ramma som låg til grunn for 1982-85 dersom ikkje Bergen riksvegutbygginga i Hordaland det vegplanforslaget fylkestinget hadde gått inn for å forsere riksve- på mellom 700 mill. kr. og 1000 mill. kr. i perioden 1986-89. Når ein ser dette talet i høve til dei stat­ lege løyvingane på 1191 mlll. kr. i EDB i maskindrifta: same perioden, så ser ein dimen­ sjonane på den lokale innsatsen i dette fylket. Det kan vere freistan­ ys de å sette eit spørsmålsteikn om PDU-s temet i drift det er naudsynt med ein så stor ei­ geninnsats når Noreg no har utan­ landske valutareserver på over frå hausten.. ,(?) i Frå hausten skal EDB takast i bruk i maskindrifta, hvis alt går 100 milliarder kr etter planane. Det gjelder det sakalla PDU-systemet, som er eit Hovudprioriteringar i planen - dataverktyg for utleige og avrekning av alt småutstyret i vegve­ innfartsårer, stamvegnett og senet - det som går under namnet kategori-4 utstyr. akseltrykkheving. PDU er utprøva nokre år i Telemark fylke, og det er meininga Det som er hovudpunkta i pla­ at alle fylke skal taka det i bruk i den næraste tida. Systemet vil nen er ei sterk satsing i Bergen­ sområdet, det gjeld innfartsårene og verte eit hjelpemiddel i disponeringa av dei store ma­ frå nord, vest og sør. skinene. Utanom Bergen er det stamveg­ Dei som kan hende får den største gleda av det nye systemet nettet som får høgaste prioritet. er anleggs-og vedlikehaldsdrifta, som no vil få ein mykJe betre Spesielt stamvegen Bergen - Oslo mellom Dale og Bulken (vel 160 oversikt over kva utstyr dei har til ei kvar tid. mill. kr) og det som no vert kalla Innføringa av PDU vil ikkje føra med seg omleggingar 1 ruti­ Kyststamvegen, dvs. Rv. 14 frå Ro­ nane for inn-og utlevering av utstyr, men ein lyt syta for at dei galand gr. til Sogn og F']ordanegr rutinane som gjeld i dag vert fylgt av alle. Største løyvingane utanom Be­ rggen er på streknmga Knarvik­ I august vil maskinavdelinga gå ut og informera om systemet, Sogn og Fjordane gr. med 114 mill. og i samband med dette vil ein då også registrera alt utstyret kr. som finnst omkring på anleggsplassane Det vil vidare verte satsa mykJe To- på å [å heile riksvegnettet opp i 10 tonns akseltryk, og det er venta at • 10 Informasjon frå administrasjons­

I seksjonen/Vegdirektoratet: Opplæring for vegmestere i de nye arbeidsoppgavene som Undervisningen ventes igang­ ( ,ivegmesterskolen») enhetene vil få delegert fraveg­ satt rundt 1. oktober 1985. Mel­ Som en følge av arbeidet med kontorene. ding om opplæringen vil gå ut i å omorganisere vedlikeholdsa Opplæringen vil bli gjennom­ løpet av sommeren, og i den vil driften, vil det fra høsten av bli ført i samarbeid med Sofienberg det bli redegjort nærmere for tekniske fagskole i Oslo. Det er fag- og timefordeling, boforhold igangsatt opplæring for vegme­ 20 stere. Opplæringen er ment som planlagtet opplegg på uker, og økonomiske forhold. som vil bli delt opp i to perioder 1986/87 et bidrag til å øke kompetansen 10 Fra og med skoleåret for denne gruppe tjenestemenn. a uker og en mellomperiode er det planlagt åta inn to kull i lø­ der deltakerne får oppgaver å pet av skoleåret. Undervisnin­ Innholdet i opplæringen tar ut­ løse hjemme. gen vilda starte i august for det I skoleåret 1985/86 vil det bli ene kullet og ca. 10 uker senere gangspunkt i den ledelsesfunk­ 24 sjon vegmesterne er tiltenkt, og tatt inn ett kull på deltakere. for det andre kullet.

10-tonsvegnettet vil auke frå 63% - seglingshøgda for brua må - Vegkontoret må få dei naud­ pr. 1. januar 1986 til 85% 1. Januar fastsetJast. synte ressursar (det gjeld både 1990. Omfanget av dei spesielle folk og pengar) til å planlegge trafikksikringstiltak vil ligge på Tilførselsvegane til Askøybrua prosjekta og til å leie anlegga. same nivå som i perioden på Askøysida vert no finansiert 1982-85, med omlag 100 mill kr. i med førehandsbompengar, og penoden. A/S Askøy brua har fått tilsegn om Dette kan synast noko lavt med lån som om naudsynt kan korneut­ Med dei rammevilkår deisen­ tanke på at målsettinga er å korne anom partialopbligasJonslåns­ trale styresmaktene har gitt veg­ ned på same ulykkestal som vi kvotane. Med dei positive vesenet dei siste åra, hadde i 1980. Men sidan em stor merknadene departementet har del av ulykkene er i Bergensom­ gltt i stortingsmeldinga om Norsk - tilsettingsstopp rådet, så er det venta at utbyggin­ vegplan, så er det grunn til å tru at - krav om stadig auka overskott ga av nye . og trafI�ksikre bruarbeidet1986-89 kan starte opp i (til fordel for statskassa) i ma­ innfartsvegar vil hJelpa til a redu­ og stå ferdig samtidig skindnfta sere ulykkestalet med parsellen Gyldenpris - - stadig dårlegare lønsvilkår 1 hø­ Gravdalvatnet på Vestre innfart­ ve tJJ private verksemd Bruprosjekt såre i 1990-93. - sterkt reduserte rammer for overtid Når det gJeld dei store brupro­ Bru til Osterøy sjekta i fylket. så vil Rongesundet - ein bortimot skandaløs reduk­ Lokk­ Når det gjeld Kvisti bru til Oste­ sjon i reisebudsjetta bru på Øygardsvegen1986. og sund bru stå ferdig Som røy seier departementet at - og som siste dråpen i begeret, nemnt ovanfor er Fosenstraumen finansierings- og framdriftsplan forslag om å redusere kilome­ og vil vll bli vurdert ved revisjon av tergodtgjerslapå tenestereiser bru fullfinansiert i perioden1988 1990-93. kunne stå ferdig i Med den Norsk vegplan Det vert med bortimot 40%, føresetnad at det vert gitt konse­ no arbeidd med ein framdriftsp­ sJon til flytebru over Salhusfjor­ lan som tar1989, sikte på anleggsstart - så er det forstå eleg at mange til­ den, er det rekna med hausten dvs. etter at Stortin­ sette i vegvesenet no vert frustrer­ anleggsstart på tilførselsvegen på get1990-93. har handsama vegplanen for te og at mange av dei mest erfarne 1986 og på sJølve medarbeidarane søkjerseg over i Bergens-sida1988. i brua 1 Heile prosjektet vil stå Konklusjon anna verksemd.Ei gjennomlesing ferdig i 1991. av St.meld nr 58 (1984-85) Om Det kan ventes stor aktivitet når Norsk vegplan med sikte på kva Askøybrua det1986-89, gJeld nksveganlegg også i som vil bli gjortfor å løyse desse Når det gJeld Askøy brua er det og æra for det40 fell - i 45%stor problema, g1r eit magertresultat. to ting som må avklarast før an­ grad på d1stnktet, idet Bortsett frå e1t punkt om overføring leggsarbeidet på siølve brua kan av midlane vert skaffa til vege av av reiseutgiftene som gjeld an­ ta til: eigeninnsats. Men det er em v1k­ Jeggsdnfta. frå administrasjons- til t1g føresetnad som må oppfyllast anleggsbudsJettet, så er ikk1e ut­ 1rasevale1 for Vestre innfartså­ dersom v1 skal kunne få brukt alle siktene til at v1 skal få e1t me1r effek­ m1dlane mnanfor perioden og på re \bål1e indre og ytre del) må tivtr og slagkraftig vegvesen 1 åra vere avg1ort em best muleg måte famover så svært lyse 11 Stipend1985 Nordisk Vegteknisk For­ Kantklipping bund (NVF) tilbyr stipen­ dier for studier av aktuelle Klipping og rydding av kratt og Vegvesenet i Hordaland skaffar sprøsmål innen transportø­ annan vegetasjon langs grøfter og seg i år tre kantklippemaskiner for konomi og veg- og vegtra­ vegkantar er arbeidsoppgåver montering på mindre hjullastarar fikk. Stipendiene kan også som no vert høgare prioritert i benyttes til studiereiser. fylket. Tilgjengelig beløp er omlag kr. 50.000. Valg av emne er opp til den enkelte søker. Stipen­ diatene forplikter seg til å skrive en rapport om resul­ tatene av studiet til Nordisk Vegteknisk Forbund. Etter NVF's årsmøte. Studiene skal være gjen­ nomført et år etter tildeling av stipend. Søknad om stipend skal inneholde: beskrivelse av emne for studiet plan for gjennomføring av studiet opplysninger om Biletet er frå Ålvik 1 Hardanger, og det er KristofferDrevsjø som sit bak søkerens stilling, spakene i maskina. arbeidssted og ar­ beidsfelt. Søknaden sendes: Lærlinger inn i Nordisk Vegteknisk Forbund Vegdirektoratet vegarbeidsdriften Postboks 6390 Etterstad AV KURTH DAHLEN 0604 Oslo 6 Fra l. Juni 1984 ble fagene forskaling, rev1s1onen av opplæringsplanen ble innen 15. august 1985. armering, betongarbeid og grunnar­ det 11rndlert1d spesielt tatt hensyn til de beid tatt ut som selvstendige lærefag arbe1dsoperasJoner som utføres av under Lov om fagopplæring I ar­ vegvesenet, og etter at det nye bygg­ Tildeling av stipend vil beidslivet. anleggsfaget ble innført er mestepar­ finne sted i september Fra samme dato ble disse fagene ten av det arbeid vi utfører i vegarb1ds­ 1985. slått sammen til ett under navnet Bygg­ driften nå bhtt fagarbeid Dette Nærmere opplysninger anleggsfaget med følgende 5 fordyp­ innebærer videre at våre arbeidstake­ kan fås av Johnny Johansen rnngsretrnnger. re nå kan godkJennes som fagarbeide­ - 1unneldnv1ng/f1ellarbe1d en for tlf. 02-466960. re. og dette åpnet igjen mulighet grunnarbeid/anlegg å ta inn lærlinger. teknisk arbeid forskaling Hordaland tidlig ute armering Ved vegkontoret 1 Hordaland ble det Redaksjonen se1er seg betongarbeid allerede 1 1983 satt ned en arbeids­ lei for at denne mformasjo­ Etter den gamle loven var det ordi­ gruppe til å utrede spørsmålene om nen kjem seint grunna pro­ nære vegarbeidet som vegvesenet ut bl.a lærlingeordningen I rapporten blem med å få ut bladet fører ikke godkJent som grunnarbeid fra gruppen ble det konkludert med at 1 Delte medførte at vi I vegarbe1dsdnf­ del var ønskelig for oss å ta inn lærlm­ ar. ten ikke utførte fagarbeid og således ger. og det ble også foreslått en prak­ ikke hadde fagarbeidere anne1 enn 1 ttsk måte å gJennomføre dette på. Da fagene forskaling og armering Under endringene I Lov om fagopplæring I ar- • 12 Nye hånd­ ,,-.... _,I bøker frå \ Vegdirek­ toratet 121-detaljplaner Normaler 40 sider Håndboken gir regler og

� 'I ,l. ' råd om hva en detaljplan gått i Måbødaltunnelen, og erfaringane med han til bør inneholde, og hvordan Maskinen har til no den bør presenteres. Den no skal vere svært gode. Foto: T. Opedal er utarbeidet på grunnlag av høringsutgave datert nd april 1984, og senere kom­ I Ny tunnellastar til Hordala I mentarer. 3 122-kabler tilhengebruer Vegvesenethar teke i bruk ein tonn. Skuffa laster 3 m og er utstyrt ny elektrohydraulisk opplastar­ med rensepigg. I tillegg er det Retningslinjer 0048 sider maskin til bruk i tunnel. Maskinen montert vannopplegg for spyling Disse retningslinjene er er ein Brøyt+ 41-EL og ho veg 32, av røysa. en revidert utgave av cll'e­ 5 kniske leveringsbetingel­ ser for kabler til be1dslivet kom høsten 1984 var v1 her i også skal ta 3. klasse på lærli­ hengebruer» av juni 1979. fylket altså ferdig med utred­ geskolen. ningsarbeidet og kunne således bare 3.mvå Ingen yrkesskole. Disse skal De bygger i stor grad på sette i gang og ta inn lærlinger. ha 3 års læretid med 4 dager tyske normer (DIN), men arbeid og l dag lærlingeskole er tilpasset de spesielle 3 års læretid pr. uke hele læretiden. forhold som gjelderfor ka­ Læretiden for bygg-anleggsfaget er belleveranser til bruer for 3 år. Lærlinger skal 1 !øpet av de første 16 lærlinger Statens vegvesen. Boken 2 læreårene gis en alls1d1g opplæring V1 har t1I nå tatt mn 14 lærlmger i har også tekst på engelsk i hele fagområdet. Det siste året skal bygg-anleggsfaget jevnt fordelt over lærligen velge faglig fordypning os hele fylket. Ved inntakene har v1 be­ spesialisere seg I et av fagområdene visst valgt å ta mn noen lærlinger fra 123-EDB-program COBE tunneldnving/f1ellarbe1d hvert av dise forannevnte tre nivåene. Veiledning 072 sider grunnarbe1d/anleggs­ V1 har altså f.eks. ikke bare tatl mn lær­ Hensikten med program­ tekmsk arbeid lmger som er ferdig med 2-ång yrkess­ met er å beregne konti­ forskaling kole. selv om detle trolig ville være del nuerlige armering beste bednftsøkonom1ske alternativet bjelke/kassebruer i be­ betongarbeid for vegvesenet. tong. Programmet er byg­ hvor vedkommende senere skal avleg­ V I har også 1att mn 2 lærlinger I meka­ ge fagprøve. nikerfaget ved Rådal vegsentral. Ved get på bjelketeori, og Det finnes tre forsk1ell1ge veier for å cietle verkstedet har v1 også tidligere elementmetoden benyttes nå frem til fagprøve. og dermed også hatt lærlinger. men det er nå noen år si­ som lønsingsmetode. Pro­ tre forsk1ell1ge mvå hvor v1 kan rek­ den siste lærhng avla fagprøve. grammet er tilgjengelig på ruttere lærlingene fra. Disse er I vegvesenet I Hordaland er det altså ND 500 og Prime datama­ I.nivå Ferdig med 2-ång yrkesskole t dag 16 lærlrngersom har kontrakt. og skiner. Disse skal ha 16 mnd læretid v1 håper at antallet enda kan økes noe med bare arbeid V1 v1I derfor bare til slutt oppfordre alle Vegdirektoratet vare ansalte som kommer I kontakt 2 n1va Ferdig med 1-ång yrkesskole Håndboksekretariatet Disse skal ha 26 mnd lære11d med lærlinger om å ta godt imot disse hvor d1::- , iøpei av :!enne ilden ciy g1 dem en full-verdig opplæring 13 Som dei flesteveit tok LarsKleppe over leiin­ ga av maskinavdelinga i fjor haust, etter at hantidlegare har hatt stillinga som avdelings­ ingeniør for maskindrifta. Veg i Vest har·intervjua Kleppe for å bringe vidaredei tankar den nyeleiaren gjerseg om avdelinga si rolle, dei problema ho står over­ for, og kva han ser som viktige oppgåver og utfordringar.

Lars Kleppe er 47 år og har før han kom til Hordaland virka Vi spør først om hans syn på av­ at de1 indirekte kostnadene ligg ved maksin-avdelingane i Sogn delinga sine viktigaste funksjoner på eit forsvarleg nivå. og Fjordane og Oppland. Han idag. - Når så dette er løyst står re­ har i tillegg vore ein periode i Kleppe legg stor vekt på at ma­ sten opp til menneska. Den einskil­ Vegdirektoratet, kor han had­ skinavdelinga må stella seg slik at de og fellesskapen er heilt de planlegging av driftsbyg­ de1 andre avdelingane ser nytten i avgjerande for eit godt resultat. Vi ningar som særskilt ansvars­ det avdelinga driv med. Vi må hei­ satsar difor på systematisk opplæ­ område. le tida ha for auga at vi er ei ring for at ein skal beherska eit service-avdeling, og vi må difor kvart felt av det ein driv på med. gJere mykje for å yta det som er Vi prioriterar og opplæring i ar­ !inga: Trass i den harde konkur­ ynskt av oss. beidsleiing og samarbeid. Dette ransen dei private imellom er det LK: - Avdelinga har som over­ gjeld alle i leiarfunksjonar, og her ikkje den heilt store prisskilnaden ordna mål å stilla maskiner, perso­ har v1 alle my kje nyttig å henta. Dei på eige og privat utstyr. Det er vis­ nell og utstyr til rådvelde for ei kursa vi gjennomførar i år trur eg se teikn til at tilbodsprisane no har rasjonell vegarbeidsdrift vil styrka heile avdelinga. Det er nådd botnen, og med den aktivite­ For å få dette til, må vi arbeida heilt avg1erande at samarbeidet ten vi no har i Bergensområdet vil langs fire dimens1onar. Det er øko­ fungerar på alle plan, dersom v1 pnsane venteleg stiga. Vi må 1kkje nomi, teknologi, personalressur­ skal nå dei måla vi har sett oss. stella oss slik at vi ikkje kan byda sar og organisasjon Økonomien VIV: - Kva vil du seia er den vikti­ dei private reell konkurranse pga. er den største utfordringa. gaste utfordnnga for avdelinga i mangel på utstyr. dag? LK: - Det er fleire moment som Riktig teknologi, gJer at våre eigne maskiner fell kompetanse og samarbeid Skjerpa konkurranse- dårlegare ut I pris andsynes dei er nøkkelord skeive konkurransevilkår private: Eg har nemnt marknads­ - Maskinparken må d1mens10- LK: - V1 har 1 de1 seinaste åra mekanismen, som tvingar prisane nerast riktig - det tyder at talet på hatt ein skJerpa konkurranse på ned. Eitanna forhold er at leigepri­ maskiner, maskmtypar og maskin­ den private maskinmarknaden. sane våre inkluderer kostnader storleiker må vera tilpassa det ar­ Dette fører med seg at tilbodspn­ som dei private ikkJe har - t.d. er beidet som skal utførast. Spesielt sane vert pressa kunstig lågt For private maskmkjøp ilagt investe­ når økonomten er knapp er det oss gJer dette seg utslag 1 at v1 for ringsavgift på 10%, medan vi må viktig å velgJa rett teknikk. Val av nokre maskiner ikkje lenger er i betala 20% me1rverdiavgift på kjø- maskm må baserasl på nytte/kost­ stand til å grunngjeva maskmkjø­ pa våre. L1keems må alt ettersyn nads-vurdenngar pa våre økonomtsk. og det vert di­ og maskm- vedltkehald hos oss ta­ V1dare må hjelpeapparatet, som for stendig me1r vanskeleg å kJøpa kast I den ordmære arbeidstida. verkstader. lager, dnftsbygnmgar anleggsmaskmer Delte verkar til at kostnadene våre og admm1stras1on d1mensjonerast - Samstundes vil eg setJa e1t vert relativt høgare. I tillegg kjem nkt1g I høve til maskinparken, slik spørsmålste1kn ved denne utvik- det at definisjonen av produk- • 14 Aukå kapasitet og betre tilbod på ferjene i Hordaland

Fredag 31. mai 1985 fekk Rutela­ vart gitt med sikte på levering av også andre samband vil få betra get Askøy - Bergen overlevert ferja til mai 1986. ferjekapasitet når den nye ferja den nye ferja M/F «Herdla» frå Den andre ferja vert truleg over­ vert levert. Mjellem & Karlsen i Bergen. levert i slutten av 1986. I vilkåra for HSD skal avlevere tilsaman fem Ferja har ein kapasitet på 140 dei tre kontraheringsløyva ligg det ferjer med ein samla kapasitet på personbileiningar og 850 passa­ føresetnader om utrangering og 170 personbileiningar når dei har sjerar. Ferja er søsterskip til M/F sal av eldre ferjer. fått levert dei to 140-bilars ferjene. Bergen, som selskapet fekk over: BNR skal avlevere to ferjer med Totalt vil selskapet få ein auke i fer­ levert i 1984. M/F Herdla er sett 1 ein kapasitet på tilsaman 75 per­ jekapasitet på 110 pbe. rute i sambandet Kleppestø - sonbileiningar, dette gir ein netto Ved rokkering av ferjeflåten vil Bergen. auke på 65 pbe i selskapet sin tota­ det då vere mogeleg å få betra fer­ Bergen Nordhordland Rutelag le ferjekapasitet. jekapasiteten i mange samband har fått løyve til å kontrahere e1 ny I tillegg vil det bli gjennomført når dei to nye ferjene vert levert. 140-bilars standard pedelferie til ein rokkering av ferjeflåtenslik at sambandet Steinestø - Knarvik. Løyvet vart gjeve i februar 198.5. Etter konkurranse mellom sJu �� :'i: ·r�� - skipsverft vart byggjekontrakt '\" .. . -�- .. .. underteikna med Trønderverftet ile> A/S i slutten av mars. Leveringsda­ �l C to for den nye ferja er fastsett til 15. mars 1986. Hardanger Sunnhordlandske DIS har fått løyve til å kontrahere to nye 140-bilars standard pendelfer­ jer for levering i 1986. MIF«HERDLA11 kan ta 140 bil ar på kvar tur mellom Bergen og Kleppestø. Det første kontraheringsløyvet Bildet er utlånt av Rutelaget Askøy - Bergen. Foto: Løtvedt

LARS KLEPPE, forts... steringsgrunnlaget vert svekka, Når det gjeld maskindrifta spesielt sjons- og ventetid ikkje er eins, og noko som i sin tur vil svekka kon­ ventar vi her eit godt samarbeid dette fell også uheldig ut for oss. kurransevilkåra ytterlegare. Dette med anleggsavdleinga er dei rammvilkåra som er sett av Politiske krav svekkar den sentrale politiske leiinga. Stor personalutskifting i vegvesenet sin posisjon VIV: - Kva kan avdelinga gjera i administrasjonen -Eg finn og grunn til å minna om denne stoda? Kleppe kjem inn på personaltil­ dei store summane som vert trekte LK: - Det er avgjerande at vi får høva ved avdelinga, som har verka ut or maskindrifta og som går di­ til den riktige tilpassinga som eg hemmande på løysinga av viktige rekte i statskassa. I år er det belø­ nemnde mellom av maskinparken styringsoppgåver: pet Hordaland er pålagd å avsetja og dei arbeidsoppgåvene vi har. - Det siste året har avdelinga tre millionar høgare enn avsknvm­ Her ynskjer vi oss eit enno nærare hatt store problem med bemannin­ gar og renter på maskinparken, og samarbeid med driftsavdelingane ga i administrasjonen. - Folk heile 10 millionar høgare enn det v1 om maskinkjøpa. I dette samarbei­ <

Skal disse massene bli interessante til vegformål, må anleggene totalt sett bli billigere. Aktuelle anlegg må derfor oppfylle visse krav: 1. Veganleggene må ha store masseunderskudd. 2. Eventuelle dyre bruløsninger kan erstattes med billige fyllinger. 3. Transporten og anbringelsen av massene til veganlegget må bli billigere enn å ta ut massene i si­ detak på selve anlegget. Pkt. 3 betyr at kun båttransport med fylling I sJø er aktuelt. I Hordaland har vi da følgende aktuelle veganlegg mnen en akseptabel transportavstand (alle prosjektene er til vegløse øyer):

Kommune Befolkning Masseunderskudd Merknad Fjell/Øygarden Veg til Turøy 140 100.000 Askøy Veg til Ramsøy 190 120.000 Radøy Veg til Toska 70 500.000 Austrheim Veg til Baløy 50 80.000 Rossnes f.kai kan flytteshit. Innkort. av ferjestrekn. til Fedje. Lindås Veg til Hosøy 20 45.000 De fire første prosjektene er omtalt i fylkesvegplanen og er aktuelle fylkesvegprosjekt. De er ennå ikke kommet på priontermgslistene på grunn av relativt store kostnader. Det siste prosjektet er et kom­ munalt prosjekt Fortsetter neste side:

strasjonen. Medarbeidarane verti seg no. Arbeidet med å oppretta kva rolle hans eige arbeid spelar stor grad bundne til kontoret og rammeavtalar for innkjøp vil og for at andre skal oppnå gode resul­ kan ikkJe på t1lfredsst1llande vis ut­ verte prioritert framover. og mfor­ tat på deira felt. føra de1 oppgåvene de1 er pålag­ masjonen på dette feltet skal verte Til slutt vil han framheva EDB de. Informasjonen ute mellom av­ betre, lovar Kleppe. som er på gang både på drifts­ deling og brukarane vert Nye styringsreidskap verkstad- og lagersida Klepp� skadelidande ved dette Kleppe trur dette både vil betra styringa legg til Utviklinga av nye arbe1dsmeto­ og ikkje minst service og informa­ - Hvis konsekvensen av dår­ dar, administrative teknikkar og sJon til dei andre avdelingane. leg dnft hadde vært konkurs som 1 stynngsre1dskap er av de1 ting det private, vart em tvmga til å sjå som Kleppe meiner vil gjeva resul­ admm1straJsons- og dnftsbudsJet­ tat med omsyn til høgare effektivi­ ta me1r I samanhang. Slik det no er, tet og rasjonalitet 1 drifta HAR DU STOFF er v1 både bedrifts- og samfunnsø­ Økonom1styringspros1ektet er konomisk sett på gale vegar em av desse nyskapmgane. og for TIL BLADET? Han vonar at em no får ein perio­ maskinavdelinga sme oppgåver de med stabile arbe1dst1lhøve. er og målretta leimga e1t særs nyt­ Mellom anna er det no tilsett ny m­ tig og godt verktyg: - V1 lagar de­ gernør på driften (Frode K. Myre), taljplanar for det v1 gjer og oppnår -Ring og opps.mann Gilje på Stord har em tettare og fastare styring. Ein tatt over stillinga som leiar for ma­ b1verknad av dette er at den em­ (05) 17 34 46 skinvedhkehaldet etter H1øllo. sk1lde får e1\ me1r he1lskapleg syn Oppfølginga av økonomien er av på avdelmga og får me1r mforma de1 tmg som han ventar vil betre sion om kva de1 andre dnv med og 16 Fortsettelse fra foregå­ ende side: nytebro over Oljeutbygging · girbilligere Salhusfjorden veg ferdseiskomiteen (lnnst. S. nr. 21S) og - Kan hindre fra­ Hva har skjedd var oppe 1 Stortinget 10. april 1981. Det flytting fra Spørsmålet om brusamband konkluderes med at hengebrualter over Salhusfjordenble tatt opp av nativet Salhus - Frekhaug er uaktuelt vegløse øyer Nordhordland tiltaks.kontor i og at det skal arbeides videre med ny­ Planlegging 1962. Da bredden på fjorden er tebruprosjektet uten bindende ved­ Massene vil bli stilt til rådig­ over 100 m måtte det bli en kost­ tak om at brua skal bygges. Det ble og het fra årsskiftet 1985/86 og bli bar konstruksjon. To brutyper sagt at undersøkelsene vedrørende tatt ut i 1 Y2 - 2 år framover. For var aktuelle.Det var hengebruog de milJømessige konsekvensene bur­ at ikke en eventuell bruk av flytebru. Hengebruer varbygget de fortsette og at eventuell konse­ massene skal strande på man­ i sanune størrelsesorden før, det sjonsplikt burde avklares. gel på planer, er det nå laget sanune var flytebruer, men de hovedplaner for de 4 fylkes­ fleste med ankerfester langs Supplerende undersøkelser vegprosjektene. brua. I 1971 ble det derfor nedsatt Nye og supplerende undersøkelser Det som er viktigst nå, er å få en ekspertgruppesom skullefor­ om miljøkonsekvensene ble gjennom­ fastsatt mer nøyaktige priser på eta en tekniskvurdering av flyte­ ført. og hovedplanen ble på nytt lagt ut transporten inkl. nødvendige bruprosjektet, og konklusjonen !Il offentlig ettersyn 1 1983. tilleggskostnader for å få mas­ komil974om at brutypen vartek­ Hovedplanen ble så høsten 1984 fer­ sene anbragt. Dette arbeidet nisk forsvarlig. digbehandlet fra vegkontoret og over­ er nå satt i gang. Når vi har full sendt Vegdirektoratet for god­ oversikt over dette, kan vi ta kjenning. standpunkt til hva som. er reg­ AV KRISTEN OEN ningssvarende å ta imot av Konsesjonsbehandling masser. Spørsmålet om konsesjonsplikt ble Hovedplan nå på nytt aktualisert. og etter en del Politisk behandling En hovedplan for prosjektet, som diskusjon mellom samferdsels- og m1- Når mengden på de aktuelle omhandlet hengebru- og nytebru al­ }jømynd1ghetene ble det bestemt at massene er fastlagt og dermed ternativet ble lagt fram 1 1977, og Hor­ flytebrua skulle konsesjonsbehand­ kostnadene med å få dem an­ daland fylkesting gikk mn for les, men at de offentlige utleggelsene brakt, vil saken bli tatt opp med nytebrualternat1vet. Flytebrualterna­ som hadde vært i forbmdelse med ho­ fylket og de aktuelle kommu­ t1vet var da ca. 100 mill. kr. b1!1lgere vedplanene var tilstrekkelig også for ner for å få stilt nødvendige enn hengebrualternat1vet. Etter en denne behand!tng. Vegdirektoratet midler til disposisjon. I forsla­ del undersøkelser om miljøkonse­ sendte så søknaden om konsesjon 11. get til investeringer på fylkes­ kvensene på grunn av nytebrua. ble mars 1985 vegene i perioden 1986-89 er hovedplanen for bruprosjektet på nytt Statens forurensntngslllsyn STF'fant det foreløpig satt opp en ufor­ lagt ut til offentllg ettersyn 1 1979 med nrndlert1d at de rapporter og uttalel­ delt post med tanke på disse det formål å fastlegge treseen for fly­ ser som forelå på visse områder var anleggene. tebrua med det tilstøtende vegnettet. for lne konkrete for deres behandlmg. Millionbesparelser Hengebrualternat1vet var også med Det er derfor nå satt 1 gang arbeid hvor Fordelen med dette oppleg­ som alternativ. en skal prøve mer å kvantifisere de ne­ get er at med billige masser stilt gative effekteneder det er mulig. til disposisjon kan dyre bruløs­ Stortingsbehandling ninger erstattes med fyllinger, Da dette var et prosjekt av stor pnn­ Avgjørelse i september og planlagte fyllinger kan bli ri­ s1p1ell karakter. ble det bestemt at sa­ Dette arbeidet skulle være ferdig 1 meligere. Atskillige millioner ken skulle legges fram for Stort1nget mai, og etler opplegget skal STF' 91 kan således bli spart på an­ før en gikk videre med planleggmg­ svar på konsesjonssøknaden ca. l. leggene. sarbe1det. september 1985. Fraflyttmgen, som er et pro­ Bllr svaret pos1t1vt, vil hovedplanen Det ble derfor utarbeidet en mel­ blem på disse øyene, vil sann­ um1ddelbar1 bh godkjent 1 Vegdirek­ ding om saken. Stort1ngsmeldtng nr. toratet og deta!Jplanarbe1det for pro­ synligvis stoppe opp eller 75 (1979-80) - Om bru over Salhusf- eventuelt snu når befolkningen sjektet vil bli satt 1 gang med elet formål ser at fast vegforbindelse er i 1orden Her besknves de to løsntnge­ å åpne brua 1 1991-92 ne teknisk og økonomisk. samt at de Bln svaret nega11vt vil sannsynligvis sikte. miljømessige konsekvensene bllr be­ avgjørelsen bh anket. for så å bh av­ lyst Meldmgen ble behandlet av Sam- gjort på regJermgsplan 17 Rv · 7 overHardangervidda

- Lld&'-­

Med tanke på kommende vinter kan det være interes­ Opplegget tidligere år har vært sant med et tilbakeblikkog en oppsummering av vinter­ at vegen skulle holdes åpen så len­ forholdene på vegene i fylket i sesongen som var. ge den kunne brøytes med bil og I årer det særlig en vegstrekning som harbydd på spen­ plog. Ulempen med dette oppleg­ get har vært at fonndannelse på ning. Rv 7 over Hardangervidda har dag for dag vært spesielt værharde steder har satt holdt åpen fortrafikk i vinterhalvåret. en naturlig stopp for videre brøy­ 1 førsterekke på grunn av usedvanlig gunstige værfor­ tearbeid, selv om brøytebilen over hold, men og på grunn av dyktige og fjellvante brøyte­ lange strekk ellers har kunnet mannskaper, samt øket maskininnsats i form av brøyte uten større problem. snøfreser. Større ressursinnsats Og rekorden er satt. Vegen over Hardangervidda har Fra brukersiden. trafikanter og forførste gang i historien vært «helårsveg». transportnæringen, men og fra kommunene i Hardanger, kom det krav om at vegen måtte forsø­ kes holdt åpen lengre om høsten og at det eventuelt måtte settes m� tyngre utstyr, som snøfresere, 1 brøytearbeidet Det ble derfor besluttet at fra høsten 1984 skulle det tas 1 bruk snøfreser I tillegg t!l brøytebtl, og alt I slutten av november var snø­ freseren I kast med snøfonner som tidligere vllle ha medført vm­ terstengmg Spenningen steg da vi nærmet oss den 20.12 Bare 2 år I vegens h1stone hadde vegen vært holdt

18 åpen til denne dato, nemlig i 1943 og i 1968. Ville vi klare å slå denne1 rekorden? Værforholdene var gunstige, og både 20.12. og resten av 1984 ble passert, uten at det hadde vært nødvendig å vinterstenge vegen. Økende bruk av vidda Og brukerne tilpasset seg fort situasionen, trafikktallene for vid­ da viser at selv den uken da trafik­ ken var lavest, passerte ca. 80 kjøretøy daglig denne høyfjells­ Brøytemannskapa møtes på fylkesgrensen. strekningen. Det viste seg og at transportnæ­ tøy. Regner vi et tilsvarende tall Vi må ikke glemme at vegen går ringene valgte Hardangervidda for Buskerud fylke, har det kostet 40 km i over 1000 m høyde, og at som det billigste og raskeste 100 kr. pr. kjøretøy å holde vegen del vinterstid ikke finnes beboel­ øst/vest samband, selv om byer åpen i vinter. se, snøovebygg eller tunneler som som Porsgrunn og Drammen var Om dette er en høy eller rimelig de vegfarende kan søke ly i ved målet. Derfor var en stor andel av pris er vanskelig for oss å vurdere, overraskende uvær. trafikken over vidda denne vinte­ men trafikantgrupper vi har vært Og værforholdene skifter fort. ren trailere og tyngre lastebiler. i kontakt med, betrakter dette som Dette fikk vi til fulle bekreftetden I januar og februar forverret en «rimelig pris». Gevinsten reg­ li. og 12. mars, da 33 kjøretøy ble værforholdene seg, vind og snø­ nes å ligge i kortere kjøretid Ber­ stående fast på høgfjellsstreknin­ fokk gjorde det nødvendig å be­ gen - Oslo, bedre vegstandard gen. På grunn av redusert sikt og laste brøytemateriellet maksi­ og mindre " slitasje» på fører og sterk vind med mye snøfokk kjør­ malt, men selv i denne perioden materiell. te kolonnen seg fast. Først neste var det bare 4 dager da vegen var Det må imidlertid ikke glem­ dag kl 19 var alle trafikanter trygt stengt pga. snøforholdene. mes at kostnadene i år sannsynlig­ nede fra fjellet etter en ufrivillig Og trafikktallene økte. GJen­ vis har vært rimeligere på grunn overnatting i bil midt på Hardan­ nomsnittstrafikken i januar og feb­ av gunstige snøforhold og at pri­ gervidda. ruar var 184 kjøretøy pr. dag. sen nok hadde vært høyere om I mars ble vindforholdene værforholdene hadde vært ugun­ ugunstigere, og snøfokk gjorde stigere. Utvidet åpning og bedre det mange ganger nødvendig å God investering informasjon innføre kolonnekjøring, fordi sik­ ten var minimal. Likevel, hvis det ble satset litt på På bakgrunn av sesongenserfa­ Samtidig som værforholdene å utbedre de spesielle fonnstede­ ringer, kan v1 tenke oss å utvide ble dårligere, begynte brøyteut­ ne, hvis utstyr og materiell ble for­ årsåpningstiden, og å tilpasse den styret, som nå var temmelig ned­ nyet, og forholdene ble bedre tid på døgnet vegen er åpen med slitt, å bryte sammen. Resultatet tilrettelagt for brøytemannska­ de behov transport- og trafikant­ var, at v1 i denne perioden hadde pet, spørs det om ikke dette had­ gruppene har. f1ere stengninger av vegen enn vi de vært en god investering, sam­ Videre vil det bli satset på bedre hadde hatt hele vinteren, men funnsøkonomisk sett. informasjon om veg- og førefor­ med utbytting av snøfresere og di­ Men selv om slike tiltak blir hold, slik at brukerne· kan plan­ verse andre tiltak har det trass alt gjennomført. må en ikke regne legge sine reiseruter på et bedre lykkes å holde vegen åpen også i med at Rv 7 kan bli en "helårsveg» grunnlag enn hittil. denne perioden. Men selv i slut­ ten av april, var det dårlig vær og Em ny fres montert på Unimog, vert testa og inspisert på Hardan­ kolonnekjøring over Hardan­ gervidda. gervidda. il Hva har det så kostet? å holde ve­ gen åpen I vinter Spørsmålet er interessant, selv om det er van­ skelig å vurdere selve kostnaden mot den samfunnsnytte det ligger 1 å holde en trafikkåre åpen 150 kroner pr. bil BeregD1nger viser at med ut­ gangspunkt I g1ennomsD1ttllg tra­ fikkmengde I vmterhalvåret målt mot Hordaldnds utgifter I samme 11,1 Koste1,ie150kr forl-:venkiøre EDB i biltilsynet

Stasionen ligger faktisk i så stor Denne opplænngsvirksomhe­ at vi kaller inn et betydelig antall grad foran at den på mange områ­ ten belaster selvsagt oss ved sta­ kjøretøy til kontroll, mens bilerier­ der må sies å stå for den utviklin­ sjonen ekstra. En av våre system­ ne kan velge om de vil fremstille gen som har foregått. Dette har ført styrere, Mariann Jørgensen, bru­ bilen for biltilsynet eller for et til at man i tillegg til det daglige ar­ ker en stor del av sin arbeidstid til verksted. Det viser seg at ca. 60% beidet driver en utstrakt opplær­ denne virksomheten. Ve gdirekto­ av bileierne velger å gå til et verk­ ingsvirksomhet for biltilsynsper­ ratet er imidlertid innforstått med sted. Dette har gitt en tilsvarende sone]l fra hele landet. Etterhvert at vi utfører dette arbeidet. Vi har kapasitetsøkning i distriktet og før­ som EDB skal tas i bruk p� stadig derfor fått kompensasjon I form av te til at 25% av fylkets kjøretøy ble nye steder sender man sine drift­ ekstra hjelp, slik at andre arbeid­ kontrollert i 1984 enten i hallen på sansvarlige på kurs i Bergen. soppgaver ikke skal bli skade­ biltilsynet, ved et verksted eller lidende. rnennom biltilsynets utekontroller. Opplæring For kontorsiden økte antallet inn­ Vi har snakket med stasjonssjef Registreringsavdelignen kallinger og purringer fra 6000 i Kiell Hasselgren om hva denne Når det gjelder bruken av ma­ 1983 til 33.500 i 1984. Det sier seg opplæringen innebærer for sta­ skinen er det kontorseksjonen som selv at dette ville ha vært helt umu­ sjonen i Bergen og for dem som har hatt mest nytte av den hittil. På lig uten EDB. kommer hit på kurs. registrenngsavdelingen brukes Innnkallingene skjer på den må­ ten at biltilsynet ber vegdirektora­ BiltilsynetBergen vari 1982 den førstebiltilsyns­ tet om et utvalg kjøretøy. Det kan stasjonen i landet som fikk innstallert EDB. Det være årsmodeller, kjøretøy 1 en el­ ler flere kommuner, eller de kan enorme arbeidet som er nedlagt siden harført til at velges på grunnlag av tidspunkt stasjonen fremdelesligger i forkantav den utviklin­ for siste kontroll. Vi innkaller gen som foregåri biltilsynetover hele landet når nå fe.eks. ikke kJøretøy som har vært flereog flerestasjoner får innstallertdatamaskiner. kontrollert 1 løpet av de siste 2 åre­ ne. Vegdirektoratetsender oss en diskett med de ønskede kjøretøy, og vår datamaskm kjører så auto­ Det har etter hvert blitt adskillige EDB i dag til varsl1Dger i forbindel­ matisk ut innkallingskort hvor eie­ kurs og vi har kommet fram til et se med eierskifte Der er opprettet ren gis en 2 månders frist for å få opplegg som synes å gi et godt internt register over registrerings­ kjøretøyet kontrollert og godkjent. startgrunnlag. Kurset er på mini­ kort som er oversendt andre biltil­ Etterhvert som kontrollsedlene mum en ukes varighet. Det er delt synsd1stnkt. Tidligere måtte det kommer inn fra verkstedene, eller IDD slik at man får med seg litt både skrives ut et erstatnmgskort for bilene blir kontrollert av oss, ajour­ teon og praksis Den teoretiske de­ vårt arkiv når vi sendte fra oss sli­ føres listene. De vi ikke har hørt len gir en genere]l og enkel IDnfø­ ke. Vi er også i ferd med å opprette noe fra innen fristen får purring nng i maskinens oppbyggmg, et register for avskiltinger som vi som maskinen skriver ut igjen. Det hvordan den virker og hvilke mu­ vil bruke til å aJourføre de andre sendes ut i gjennomsnitt 2000 inn­ ligheter den g1r Man får et IDD­ registrene med. På den måten vil ka]linger pr. måned og heller ikke blikk I hva maskinen I dag benyttes v1 forhåpentligvis helt unngå å sen­ oppfølgingen av disse ville vært til I Bergen og I den praktiske de­ de mnkallmger eller purringer på mulig uten EDB. len får deltakerne øve seg på å g1 kjøretøy som er avskiltet. Andre og hente ut opplysninger ved hJelp saksområder er behandlingen av Førerkortavdelignen av de tabeller og registre som bi­ be9Jær1Dg om 1Dndragn1Dg av Kontorets førerkortavdelmg har A ltilsynet I dag bruker. På den må­ kjennemerke på grunn av skyldig også stor nytte av maskinen. Den len får man en ide om hvordan avgift A!Je disse områdene har har helt erstattet arkivet på denne maskmen fungerer og får rnort seg forenklet rut mene for de tilsatte og avdelingen Alle søknader om fø­ kient med tastaturet shk at man og­ ikke fmmst forenklet og til dels av­ rerkort, bortsett fra fornyelser, blir så mestrer den praktiske bruken skafet plasskrevende arkiv 1 dag lest inn på data Etterhvert av maskinen På silke kurs har v1 som førerprøven avlegges aiour­ hatt folk fra Oslo, Trondheim, Bo Innkallingog kontrollav kjøretøy føres registeret. Ved bestått fører­ dø. Sogndal. Hedmark. Telemark. Det som har betydd den største prøve skriver maskinen ut mel­ kort sagt fra alle kanter av landet. gevmsten er likevel mnkallmg av ding til vegdirektoratet og fører­ V1 er oyså beh1elpelig med støt­ kJøretøy ttl kontroll. F'ra og med kortinnehaveren kommer inn i det te I mnkJørmysfasen ved de stasJo­ 1984 har Hordaland vært med 1 sentrale førerkortregisteret. I våre nene som måtte ha behov for det. den såkalte K - kontrollen Det vil si søknadsregister slettes så en del • 20 Vintervedlike­ haldet av heilåJSvegen Det kan vera på sin plass å ta ein liten oppsummering etter samanslåinga av brøytinga på Haukelid. Som kjent er det Te­ lemark som no har leiinga av brøytetenesta på heilårsvegen. Det ein kan slå fast så langt, er at brøytinga har fungert bruk­ bart, men ein må tilføya at det ikkje har vare noko framsteg for servicen på vestsida. Det eg vil peika på i negativ lei er: - Ilagt beredskap på Hau­ kelisæter svekker tryggleiken på vestsida i høve til før. - Sambandet vestover er dårlegare med dårlegare ko- ordinering - av brøyting og vintervedlike­ Vil dei gamle teodolittane til vegvesenetkomme tilnytte igjen? hald som resultat. Dette gjeld Hordadalen, Brattlandsdalen, Seljestad og Åkrafjorden. Auka Landmålingsinstrumenter bemanning på vestsida ville betre denne stada. til utviklingsland - Det burde ha vare bere­ dskapsfolk på vestsida tillikes Johan A. Widerøe er nyleg ko­ ressursar, samanlikna med kva vi med austsida. men attende etter 2 års permisjon er vant med i vår etat. Det bør strekast under at frå Sør-Trøndelag vegkontor Då Widerøe kom heim såg han denne vinteren var usedvanleg I den tida han hadde permisjon fin men trass dette er desse at vegkontoret i Sør-Trøndelag m�nglane registrert. arbeidde han for NORAD ved hadde ein stor park av landmå­ Helsing vegadministrasjonen i Botswana. lingsinstrumentar som ikkje var i Oddbjørn Lynghammar Forholda der var prega av knappe bruk. Han mekk utifrå at dette var tilfelle på dei andre vegkontora og Widerøe har difor oppmoda av opplysningene, mens det reste­ kene føres på en slik måte at oss om å laga ei liste over det land­ rende blir overført til et journalre­ hverken kandidaten eller den en­ målingsutstyret vi kan avsjå. Den­ gister som erstatter tidligere hånd­ kelte lærer kan identifiseres. De ne lista skal til avdelingsingeniør førte journaler. stanser som sagt på skolenivå. T. Borchrewink i Vegdirektoratet 'fiafikkseksjonen Utviklingen videre som m.a. arbeider med hjelpe­ oppgåver for NORAD Til slutt har bruken av EDB også Eller ser v1 frem til den videre Ved vegkontoret 1 Hordaland gjort det mulig å føre pålitelige utviklingen på dette område. For statistikker over førerprøvesitua­ Bergens vedkommende er man har vi i stor utstrekning brukt ga­ SJonen. I dag kan vi finne f.eks. nå i ferd med å skifte til et nytt data­ malt utstyr som mnbytte, nar v1 har strykprosenten på de forskjellige basesystem Dette vil bli mer av­ kjøpt nytt. Det kan likevel stå noko førerkortklasser helt ned til hver ansert enn det vi har brukt hittil, gamalt utstyr rundt som ikkje er kJøreskole Likeledes føres til samtidig som det blir mer bruker­ 1 bruk. Dtfor lar v1 oppmodinga gå dels statistikk over hvilke sterke vennlig. v1dare Veit nokon om gamalt ut­ eller svake sider som fremkom­ Vier også spent på videreutvik­ styr (tachymeter, teodolitter, stati­ mer under den praktiske fører­ lingen av autosys. Dette er bruken ver, målestenger o.s.b) som ikkJe prøve Er det vikeplikt som ikke av de sentrale førerkort- og motor­ lenger er i bruk, ber v1 om at dette overholdes, eller er det oversik­ vognregistre I neste ledd skal v1 ten som svikter hos førerkortkan­ her kunne få automatisk utskrift av vert meldt til Alf Sognefest , tlf didatene. Disse opplysningene er vognkort - et arbeid som idag tar 173000/173224 Han vil setJa opp ei viktige som utgangspunkt for til­ en god del av kapasiteten på regi­ liste over kva som eventuelt finnes synet med kJøreskolene Statist1k- strenngssekavdel1ngen. her 1 Hordaland 21 a I Rpport fra Iløyfjellet: <> i rute Madam Felle's appetitt er upåklage­ lig. Da vi avla det umettelige fruentim­ meret en visitt lå hun 14 dager foran skjemaet, og ingenting tyderpå at hun ikke skal klare å ete seg hull fram til Sandvikentil fastsatt tid. Før ferientok ,... ' ., til skullehun ha igjen ca. 350 meter, så J I alt ligger til rette forat vi vil se hennes rundekontrafei i Amalie Skrams vei ca 20. september. . ,�

«Damen» vi snakker om er selvfølgelig ingen nnge­ .ff re enn den 450 tonn tunge TEM-kolossen, som siden 12. september i fJor har arbeidet Jevnt og trutt forå la­ ge hull gjennom Fløyfjellet. Når maskinen kommer «til veis ende» har den altså vært i drift I ett år. . Umiddelbart etter gjennomslaget vil man ta fatt på �· retretten. Maskinen skal gå så langt fram at borhodet ' blir fritt Segmentene på borhodet skal så demonte­ .. res, og deretter vil maskinen blt dradd - eller «trillet» tilbake vhj.a. noen små boggihjul som skal rulle på en Slikser de ut-sporene etter Madam Felles «tanngard". stålplate. Straks maskinen er dradd langt nok tilbake Foto. T Opedal gJennom tunnelen, vil man begyn­ ne utstrossingen av sideveggene, gunstige forhold mener Elvøy man området på ca 120 meters lengde slik at tunnelprofilet får de llltenkte kan klare ca 100 m pr uke. Dette hadde vi i gjennomsmtt lekkasier d1mensJoner. melder nktignok selve boringen. på vel 3000 liter pr. mmutt. Dette Dette er framtid riktignok. men Skal man regne medgått tid pr. m fylte omtrent hele drensrøret og vi nokså nært forestående Veg i Vest ferdig tunnel, må man 1 tillegg reg­ begynte å bli litt engstelige for hva har besøkt anlegget, og v1 var inte­ ne med s1destrossing og sikring­ som skulle skje dersom vi kom ressert 1 å vite hvilke erfannger sarbeider. Nettopp sirkingsarbei­ borti større lekkasier lengre inne. man har gJort seg med arbeidet dene regnerman imidlertid med å Lekkasien så ikke ut ttl å skulle av­ hittil - når det gjelder fremdnft, spare en vesentlig del av veddenne ta. Den holdt samme styrke borti­ arbe1dsm1lJø. spesielle problemer metoden. mot en måned, og enkelte begynte ogpos1tiveerfannger Og v1 vil vite å vitse om at det kanskJe var Sko­ litt om planene framover. V1 spør Vei i Vest: makerdiket som var begynt å ko m­ kontak anleggslederen. Jan Elvøy Veg i Vest. Har det vært spesielle me i hodet på oss. V1 tok t problemer underveis? med et firma som er spesialist på God fremdrift Vi lar Elvøy fortelle: mJisering, for å dempe lekkasien. V1 fikk et tilbud v1 syntes var tem­ Elvøy sier seg godt fornøyd med - I den første tiden hadde v1 en fr melig drøyt -- og dette syntes visst emdnften I arbeidet. og han me­ del partier som var så dårlige at v1 tunnelen også, for to dager etter ner at maskmen kommer godt ut 1 fikk nedfall på maskmen. og v1 måtte mn med boltmg og siden var del plutsehg nesten tørt. Det sammenl1gnmg med konvensjo var tydel1gv1s et vannbasseng nelle metoder - Ved konvensJO· sprøytebetong 1 fjellet som var drenert ut (Et raskt nell bonng og sprenqnmg vil man 100 mill. liter vann r maksimalt kunne klare ca 50 m pr overslag sie oss at 3000 l I mmuttet 1 en måned er godt over 100 rnill I i uke mens rnan I F'Jøyf1ellel har - I tillegg har vi hatt problemer 3 ­ vært oppe 1 ca 120 meler Under med vann et par plasser Det første ter eller 100 000 m • 22 Hva skal den hete? I Vegvesenet er vi flinke til å set­ te navn på tunnelene våre - de blå/hvite skiltene er etterhvert blitt mange. Og enkelte mener kanskje at Fløyfjellstunnelen(e) bør den hete, gjenstanden for Madam Fel­ les bestrebelser der ute under Sandviksfjellets grå massiv. Vi venter jo alle på den lykkeli­ ge begivenhet som om litt skal fin­ ne sted der ute i Sandviken; - Madammens nedkomst. Etter å ha gått svanger i 12 måneder, vil snart forløsningens time slå, og den før­ stefødte (av hittil planlagte to) vil se dagens lys. Og hva er vel mer naturlig et navn for Madam Felles ektefødte sønn enn nettopp Jon­ nemann? PerMæhlen og TurjeÅrdal skiller kuttere. flere lekkasjer trekke fram der denne driftsformen Støv et problem Lenger inne. da v1 var kommet byr på andre utfordringer enn i tra­ - Støv er helt opplagt et pro­ mn i en sone av mer homogent, disjonell tunneldrift - hva med ar­ blem, og vi har forskjellige hjel­ hardt fJell, begy,1te det å komme beidsmiljøet, for eksempel? pemidler til å dempe dette. På en del tynne fontener, og vi skjønte borhodet har vi et sugende venti­ da at v1 hadde vann under trykk lasjonssystem («støvsuger») - et over oss. Vi kom så inn i løsere f1ell Arbeidsmiljøet turbofilter som lager undertrykk og der fikk v1 plutselig en fontene Jan Elvøy: - Av miljøproblemer foran og suger støvet bak til en - en enorm vannsøyle - rett foran kan vi nevne tre ting: det er støy, vi­ støvkasett på bakriggen hvor det borhodet. Den var så stor at den ik­ brajsoner og støv Vibrasjonene er blir utskilt. ke bare fylte drensrøret. men det ikke til særlig stor plage, selv om I tillegg har vi vanndyserpå bor­ sto 20-30 cm over V1 måttte cia mn de nok kan virke kraftige når man hodet og i overgangen mellom med pumper for å holdet det unna. står på nggen når den borer. Fø­ transportbåndene. Når alt dette Denne lekkasjen anslo v1 til å hgge rerhytten og stolen som operatø­ fungerer og vannlekkasjene er på mellom 3 og 4000 hter 1 minuttet ren sitter på, er avdempet, og det moderate. så gå det bra. Vi har Dette er nokså dramatisk. Men har ikke vært klaget på mangler hatt målinger som viser at kvarts­ held1gv1s så v1 allerede etter 3-4 ti­ her. støvet i luften ligger under det mer at det så ut til å mmke, og etter høyest tillatte, men årsakene kan et par dager var lommen tømt og vi -&ø�nforan�ng�nfilo� være at kvartsinnholdet i støvet er kom fra det med skrekken. trent som på konvensjonelle rig­ relativt lavt - under 10%. I neste tube tror vi ikke al v1 får ger. F'or å avhjelpe dette Bakriggoperatøren er også ut­ slike problemer. for v1 regner med problemet er operatørens plass satt - og her er det påbud om at lommene nå er drenert ut, slik at mnebygget 1 en støydempet hytte. bruk av støvmaske De er Omke til neste tube vd bli adskillig tørrere å Silke foranstaltrnnger er ikke vanl! å bruke dette. Det viser seg at der­ dnve. ge ved tilsvarende maskmer ute­ som en sørger for å holde siknng­ nlands - det er noe v1 krevde spe­ sutstyret i god stand. da har en et Veg 1 Ve st -Detteer problemer sielt Vi er imidlertid ikke fornøyd akseptabelt miljø her mne - 1 som man vel hadde støtt på dersom med dempmgen og har krevd at hvert fall lllfredsstiller det krave­ tunelen hadde vært drevet konven dette må forbedres ganske umid­ ne fra arbeidst!lsynet sJonelt Er det ellers forhold du vil ielba11 Vi har utsagn fra kompetent • 23 - Dette har sin bakgrunn i de «Like barn leker best ...» spesielle fagforeningsforholde­ Elvøy fremhever at han er svært ne i USA og det faktum at vi her hos godt fe;rnøyd med samtlige og oss har lagt spesiell vekt på at folk med maten folkene samarbeider skal kunne steppe inn i andre job­ på. Det er en svært god tone og ar­ ber enn den de egentlig er opp­ beidsmoral på skiftene. Det var satt på - dette for å få en bedre også en interessant oppgave å vel­ ressursutnyttelse. samt at jobbro­ ge ut folk nettopp med sikte på at tasjon gjør arbeidet mer interes­ de ikke bare faglig, men også av sant for den enkelte. personlig legning skulle gå godt sammen. Sammensetningen av - De eneste som ikke til en viss Jagene utfra en slik synsvinkel er grad kan «erstattes" av andre er uhyre viktig. Dette er imidlertid elektrikerne; av dem er det en på noe man sjelden ellers har anled­ hvert skift. ning til å planlegge, og derfor var det positivt å kunne registrere Erfaring og den avgjørende rolle slike forhold samarbeidsevne spiller for resultatet. På spørsmål om hvorledes fol­ Omfattende etterarbeider kene ble valgt ut, svarer Elvøy: - Vi var først og fremst interes­ Det er omfattende etterarbei­ sert i folk fraturmeldrifl.en - også på der som gjenstår når Madam Fel­ elektrosiden. I tilleggmåtte vi ha folk le har spist seg gjennom hullet: som kunne reparere - skru og svei­ Tunnelveggen skal strosses ut 0 Anleggsleder Jan Elvøy se. Dette førte med seg at spesielt massene i bunn skal graves vekk stuffreparatørene våre kanskje var og det skal legges nytt drenssy� de som passet best tildenne jobben stem. Deretter skal det fylles inn hold på at arbeidsmiljøet her er av - sammenmed det at man måtte ha igjen stein, det skal lages kabel­ de beste på slike maskiner, men evnen tilå jobbe i et team. Vi måtte grøfter. sidestoll, loddsjakt og etter min oppfatning er miljøet li­ også ha noen som var godt inne på ventilasjonssystem. Trafoarbei­ kevel ikke bedre enn det bør væ­ sikringsarbeid og erfarne tunnel­ der og installasJon av lys og vifter re, legger Elvøy til. drivere ble derfor valgt ut for å ha skal utføres. Endelig skal det gjø­ ansvaret for denne særdeles vikti­ res sikringsarbeider og legges Bemanning ge oppgaven Av elektrikerneble to dekke. I alt er 25 personer ansatt på tun­ med tidligere TBM-erfaring hentet nelanlegget -enten i den direkte utenfra, samt en av våre egne med To skift? TBM-produksJonen eller I ar­ erfaring fra elektrisk kraft på kon­ Det antas at det vil bli behov for beidsoppgaver med umiddelbar vensjonell tunnellrigg. 12-15 mann og at arbeidene vil bli tilknytning til den. Det drives på to drevet på to skift a 8 timer. Både • skift, og det er 3 lag med 5 mann på hvert på selve maskinen, pluss I oppsynsmann på hvert lag I til­ legg er det en hovedreperatør samt en mann på kutterverkste­ det. Disse går på dagtid. Utenom disse har de en reservemann som går mn på skiftene ved sykefra­ vær. En oppsynsmann har ansva ret for all stikking samt en del andre oppgaver. og dessuten er det en oppsynsmannsassistent som har oppfølging av massetran­ sporten og oppgJøret med entre­ prenørene. Endelig har de en kontordame til skriving og sent­ ralbord- og for 1kke å forglemme - anleggslederen Som en kuriositet nevner Elvøy at da de , sm tid ba leverandøren Robbms om å anslå bemannings­ behovet på selve riggen. fikk de oppgitt 11 mann Dette ville være Det blir lid 111en prat på sluffen mellom skiflene. Fra venstreoppsynsmann nødvendig på en tilsvarende ngg Steinar Åse,bas Arvid Austrheim, bakriggoperatørene Knut Søllesvik og Jo­ 1 USA. mens man her altså klarer stein F1atekval. baknggrepaparatør Johnny Nilsen og elektrikerJon M. seg med 5 + 1 oppsynsmann Boga. 24 [ Personalplanleggingsprosjektet

nomført. Dette for at alle parter Etter de siste årenes endrede rammebetingelser, skal få en bevisst holdning til per­ bevilgningsreduksjoner, stillingsstopp m.v., har det sonalpolitiske spørsmål. oppstått behov foren personalplan. I trange tider er Hvor omfattende trinn 2 og 3 vil det spesielt viktig at tilgjengelige ressurser, menne­ bli, avhenger av de erfaringer vi skelige og økonomiske, blir utnyttet på best mulig høster av dette prosjektet. måte. Bemanningsplanen skal: F'or å få dette til kreves det først vi går trinnvis fram og at alle ansat­ I) Gi oversikt over arbeidsoppga­ og fremst et omfattende kartleg­ te er aktivt med. Vi håper derved ver og personalressurser. gings- og analysearbeid over hvil­ å få satt i gang en prosess som vil 2) Gi grunnlag for prioritering av ke arbeidsoppgaver vi gjør, hva vi skape holdninger hos den enkelte etatens persoanlressurser i for­ regner med av nye og hvordan vi om nødvendigheten av en bedre hold til etatens mål. skal prioritere mellom de oppga­ planlegging og utnyttelse av res­ 3) ver vi blir pålagt å utføre. sursene. Gi et bedre redskap for å tilpas­ En total personalplan kan deles se oss endringer i rammebetin­ Ut fra dette har ledelsen beslut­ gelsene. tet at det skal utarbeides en perso­ i 3: 4) nalplan for vegkontoret og biltilsy­ Bemanningsplan Gi muligheter for å se konse­ net. Det er nedsatt en prosjekt­ Rekrutteringsplan kvenser av endret oppgavepriori­ gruppe på 9 personer, 4 er utpekt Opplæringsplan tering for av ledelsen og 4 utpekt av organi­ Personalet sasjonene, med Edgar Aaland som Prosjektgruppen foreslo på et - Andre oppgaver leder. Ledermøtet fungerer som møte med styringsgruppen den - Omgivelsene styringsgruppe. 5) 10. januar i år at vi i første omgang Avdekke problemområder Prosjektgruppen begynte å job­ beg som bør ananlyseres nærmere. be med planen utpå sommeren renser oss til del 1 - bemannings­ 6) -84. En fullstendig personalplan planen Vi tror en anturlig konse­ Gi et bedre grunnlag for å opp­ har aldri vært gjennomført på veg­ kvens av bemanningsplanen vil fylle hovedavtalens intensjoner kontoret før. Det er derfor viktig at være at trinn 2 og 3 ønskes gjen- om medbestemmelse. På møtet med styringsgruppen • mannskapsbehovet og skiftord­ hJelp det er å ha Johan Sørensen ble det gitt klarsignal til å fortsette ningen er noe som ikke er helt der med spesielt ansvar for infor­ med den modellen som var valgt. klarlagt ennå, det avhenger bl.a. masjon og guide-virksomhet. Både prosjekt- og styringsgrup­ av fremdriften heretter, opplyser Av vegvesenets egne folk har pen var enig i at dette er «upløyet Elvøy. nå alle fra Vegkontoret vært på mark» og at en derfor må være for­ besøk og også grupper fra drif­ beredt på at det kan bli en prø­ Mange besøkende ten. Elvøy opplyser at ingen er ve/feile-prosess, men et prosjekt Det er en enorm interesse for spesielt innbudt, men alle er vel­ vi kan lære mye av. anlegget både fra publikum ge­ kommen, og han legger i den for­ nerelt, fra media og fra ulike typer bindelse til at Biltilsynet ennå ikke Prosjektgruppen og avdelings­ fagfolk. Det går ikke en dag uten har avlagt anlegget en visitt. Han lederne arbeider nå med å utar­ at 20-30 personer er inne og ser på håper at han også får se dem om arbeidene. Man prøver å tilpasse ikke så lenge. beide registreringsskjema over dette slik at det ikke hemmer dnf­ TIi sist legger han til at han også arbeidsoppgaver og ressursbruk ten. Naturlig nok kan det enkelte synes samarbeidet med de andre for den enkelte avdeling. Dette ar­ ganger by på problemer, men El­ avdelingene i etaten har gått beidet skal være ferdig og legges vøy har stor forståelse for interes­ svært bra, dette til tross for at slike fram for styringsgruppen 20. sep­ sen og fremhever at de er innstilt store og nye prosjekt alltid vil kre­ tember. på å vise imøtekommenhet over­ ve spesielle tilpasninger Neste trinn er så en kartlegging for alle. TBM-dnften er utvilsomt Veg i Vest takker for besøket av avdelingens gjøremål og res­ god PR for Vegvesenet, og man er som vi regner med ikke blir det innstilt på å gjøre sitt beste for å siste før tunnelen står klar for tra­ sursinnsats. Dette arbeidet er yte denne sev1cen. I denne forbi­ tenkt QJennomført uke 43 og 44. fikk - antagelig en gang utpå vå­ Prosjektgrupp n ndelse peker Elvøy på den gode ren 1987. e

25 Sykkelgruppa trår til ogsa0 I• ar0 Nåren ser bort i fratren­ ing, så startet årets turritt sesong med Åsane Rundt (25 km) den 28/4. Her åpnet. Rune Drevsjø sesongen sterkt ved å vinne hele kon­ kurransen. Neste turritt var Voss - Granvin - Voss (60 km) den 1/5. Men her gikk det ikke fullt så bra, etter Runes eget utsagn. Dessverre har resultattje­ nesten hittil i årvært meget dårlig, slik at oppmannen hittil ikke har klart å opp­ drive flere resultatlister Horda vegs brave syklister Fra venstre Ove Gåsdal, Erling Pettersen, enn fra Åsane Rundt. Finn Moss og Rune Drevsjø. Nymark, Ulriken og Voss Bei-gen - Voss (170 km) Optimi­ men av forskJellige årsaker ikke Den 11/5 gikk Nymarks Turritt stisk stilte både Rune og oppman­ fått giennomført rittet. (67 km) men heller ikke her lyktes nen på startstreken, riktignok med det helt for Rune. Denne gangen 20 min. mellomrom pg.a. pulje­ Målbevisst trening var det sykkelen som slo seg start. Her kjørte Rune imponeren­ I år satset vi målbevisst med tre­ vrang. Men med hjelp fra service­ de fort, og sammen med fem ning ennå mens snøen lå hvit langs vogn, kunne han dog fullføre i fm andre kjørte han til Voss på sterke vegene. Og med godt over 400 mil si!.l. Den 16/5 stilte også oppman­ 4.39.44. Oppmannen forbedret sin på sykkelen på forhånd for beg­ nen på startstreken. Ulnken Rundt beste tidfra i fjor med 20 mm., tid ges vedkommende, reiste vi sam­ (50 km) skulle kJøres. Med felles­ 5.26.00. Dette lovet godt før Trond­ men med to andre sykkelkamera­ start utenfor Bergenshallen kjørte heim - Oslo (560 km) Men også ter fra Samnager og følgebil med v1 samlet bak en lederbil til Sand­ Gulfjelletrundt (90 km) skulle kJø­ sjåfør til Trondheim. viken, hvor feltet de!te seg, og le­ res først, den 16/6. Også her stilte Følgebilen skulle medbringe derpu!Jen forsvant, med Rune I tet. Rune som favontt, og e1 heller den­ klær som skulle kunne passe nærsagt som vanlig Også her var ne gangen klarte noen å frata han for alle slags værforhold Til og Rune med I vmnerpulJen. Opp­ seieren. Oppmannen fullførte og­ med polvotter fantes det 1 baga­ mannens plassering ble som van­ så I bra stil. selv om det høye tem­ sjen Heldigvis ble det ikke bruk lig midt mne I den store klyngen. poet som holdes i såpass «korte" for dem. Den 2/6 sto Voss rundt (90 km) på ntl ikke er hans styrke. så var v1 Kl 15.42 gikk startskuddet for programmet. Her skulle Rune kommet til den 22/6, og da sto årets pulien våres på 50 ryttere i strålen­ 1g1en alene forsvare Hordavegs store oppgave på programmet for de fint sommervær sykkelrenomme Det begynte da ca. 4000 turryttere, denblant Hor­ også svært bra, men 1gJen så fikk davegs to deltakere. Startskuddet går han klussmed sykkelen Men den­ I oppmannens lommer, mellom ne gang ikke verre enn at kun noen bananer, rosmboller mv, lå et spe­ få klarte å komme I mål før ham. Den store styrkeprøven siallaget t1dssk1ema som skulle på­ Allerede tidlig I vmter falt be­ minne 4-mannsgruppa at an­ Generalprøve slutn1gnen fra sykkelgruppa om å komsten I Oslo var stipulert til kl. Lørdag 8/6 sJ,ulle så general k1øre Den store styrkeprøven 11.42 dagen etter. KanskJe et noe prøven for den store sl yrkeprøven 1985 Begge hadde v1 ved tidligere opt1m1st1sk sk1ema? F'raførst av var Trondheim Oslo k1øres. nemlig anledning planlagt å k1øre den. målet 22 timer. men etter den fine • 26 I Ros ti] vegvesenet I Fra elevane i andreklassa på Palmafossen skule på Voss har vi fått dette hyggjelege brevet og to fotografiar. Til Veg i Vest Hordaland vegkontor Gangfeltet ved skulen vår var borte, men vi tok blyant og papir fatt. Skreiv brev til veg­ kontoret på Voss. Appellen var klar: Kom og mal! Svarfekk vi med finerefleksar i. Og i veke

22 kom ein gul bilog to blide ka­ 1 rar fråR-3 og måla til oss, så no \( vi r t E \-- I 1 V'i 9 kan vi igjen gå trygt til skulen. Honnør til vegvesenet for god service. Helsing 2. klasse på Saman med brevet lå og den­ Palmafossen skule ne oppmodinga, som ein av ele­ v/Karen Rio Holstad vane, Kurt Erling, sendte � vegvesenet for å få orden i «Det kom ein gul bil og to blide sakene karar frå R-3 ... »

verre var ikke oppmannen obser­ ne, så klarte vi andre også fortsatt gjenVo nomføringen av Bergen - ss gikk vi optimistisk ned på 20 vant på det faktum at det var hele å holde farten sånn noenlunde. Da timer. Men hovedmålet var likevel ni mil til neste stasjon, Vinstra (28 vi fortsatte fra siste matstajson, å fullføre nttet. Ut fra byen var tem­ mil). Det ble ni lange og smerteful­ Eidsvoll (50 mil) lå vi fortsatt foran poet behagelig lavt, men allerede le mil, iallefall for oppmannen. 20 timers skjema. Derfra og inn til før de siste høyblokkene var pas­ Kreftene holdt fint enda, men hele Oslo gikk det forbausende bra, sert ble farten øket betraktelig. kroppen verket noe ganske forfer­ selv om det nå var smertene i Ved Støren fikk vi en kraftig re­ delig. Men fort kjørte vi fortsatt. På knærne som plaget oss mest. gnbyge av en halv times varighet. Gar li lå vi 120 min. foran skjema, på Her bevilget vi vår første stans, da Oppdal 30 min., på Dombås 45 de tre øvrige ønsket å kle mere på min. og ved ankomst Vinstra ca. 60 I mål seg. Oppmannen unnlot å gjøre min. Men her gikk det med hele 20 Men, kl 11.26 kunne vi kjøre over det, og det resulterte i at han tørket min. før vi igjen var igang. På Få­ målstreken i etter forholdene bra fortest opp igjen. Etter 13 mil, mat­ vang (31 mil) fikk vi i oss en sårttil­ stil, fortsatt i herlig sommervær. stasjon på Driva, stoppet vi for å trengt porsjon kjøttkaker ro/po­ Vi hadde fullført den store ut­ spise og proviantere for den vide­ teter m.v. og sammen med hvile fordringen, og vi hadde klart 20 ti­ re ferden På Hjerkinn (17 mil) var gjorde det underverker. mers grensen med klar margin vi kommet på rittets høyeste punkt, 19.43.35. ca 1000 m.o.h , og her stoppet vi for Holder skjemaet? å kle oss for nattkjøringen over Etter en skikelgi pause med fjellet Når var det også begynt å lysne av dusj og etterfølgende middag på daggy og oppmannen kviknet be­ Valle Hovn, satte v1 kursen vesto­ traktelig til etterhvert. Dessverre ver. En følgebil med trøtt sjåfør, Hardt kjør over fjellet virket ikke dette likt på alle oss fi­ medbringende fir eneda mere På dette tidspunktet var også de re, slik at vi begynte å tape tid. Lil­ slitne syklister med fire par ille første tretthetstegnene registrert lehammer ble passert med bare verkende føtter. Likevel, søndag hos den første av oss. Men nå var 40 min, foran skjema og på matsta­ 30/6 står vi igjen på startstreken. også de verste sl!gningene unna­ sion i Brummundal (41 mil) var for­ Sotra rundt (80 km) skal kjøres gjordt. Været var ualminnelig be­ spranget skrumpet ytterligere. På Men etter det tar sykkelgruppa hagelig til å være på høyfjellet, og dette tidspunktet hadde tempoet fene. midt på natten. MatstasJonen på begynt å tære kraftig på en av del­ God feriel Fokkstua (19 mil) ble elegant forbi­ takerne, og enda var det 15 mil Erling Pettersen k ? igjen til Oslo. Men takket være Ru- jørt, litt for galant, kanskje Dess- Oppmann - sykkel 27 Fordeling av velferdsmidlane for 1985 Velferdsmidlane for 1985 er fordelt slik: Anlegg kr. 31.000,­ Vedlikehold kr. 15.000,­ Maskin kr. 8.000,­ Biltilsyn Bergen kr. 2.400,­ Biltilsyn Odda, Stord og V oss kr. 1.500,­ Biltilsynet Bergen til anskaf. av bilder kr. 3.500,­ Ny veg/biltilsynsstasjon Voss til utsmykn. kr. 3.200,­ Hordaveg kr. 30.000,­ Badstu til trimrommet i fellesbygget kr. 11.000,­ Juletrefest for barn kr. 2.000,­ Salven kr. 500,­ Kunstlaget «Klatten» kr. 2.400,­ Husorkesteret kr. 6.500,­ Pensjonistane kr. 10.000,­ Utsmykning brakkeleirane kr. 3.000,­ Julesamkome kr. 20.000,­ Blåtur vegkontoret/biltilsynet kr. 10.000,- kr. 160.000,- Ikkeøl, men champagne­ da Madammen kom ut Mandag 2. september -og med god margin til den opprinnelige tidsplanen, kunne vegvesenet no- - tere at enda en milepæl på Nordre innfartsåre var nådd. Presis kl. 18.00 tittet hun fram i dagslyset, Madam Felle - med en bulder og brak som til tider overdøvet horn­ musikken som spilte til hennes ære. Og da hun vel var ute, var det nok kanskje noen som lurte P? om «hon

Et tallrikt publikum hadde møtt fram hadde øl å selle ...», den godeste madammen. Det hadde hun ikke derimot kunne anleggsleder Ja� Elvøy by på champagne til tunnel­ folkene da de kom ut fra maskinen Enda en festdag for vegvesenet og for de mange hundre bergensere som hadde møtt fram for å overvæ­ De førsteav mannskapene var ute. Så var madammen ute. re begivenheten. 28 Personalnytt

Per Ove Aasen, anlegg. Nye medarbeidarar: Mette Aasland, anlegg SOår: Kjell Frenningsmoen, opps.mann, Jon Dyrkolbotn, Nesttun 21.04.35 geotekn. seksjon. I -Nye pensjonistar: Ingvald J. Gullbrå, Frode Kenneth Myhre, ingeniør, Eidslandet 4.05.35 maskinavd. Ragnar Abelsen Ole Aspenes, Os 21.05.35 Jan Arvid Robstad, konsulent, Ingolf Birkeland Vemund Brakvatne, personalkontoret. Nils Børsheim Hjelmås 29.05.35 Helge Sandvik, konsulent, øko­ Peder M. Hammer Haldor J. Vaage, Årland 8.06.35 nom. seksjon. Magnus Høysæther Brita Ekse, Stord 14.06.35 Steinar Vestnes, ingeniør, vedli­ Jørgen Håvardsholm Konrad Ulvatn, keholdsavd. Astrid Hodne Alverstraumen 2.07.35 Einar L. Kleppe Kristen Oen, Morvik 14.07.35 Hans Kvåle Sverre Markhus, Fjæra 29.09.35 I Endringar: Hans Kåstad Bergljot Skage, Sigurd Maurangsnes Blomsterdalen 29.09.35 Bengt Drageset, anleggssjef Harald Neset Arild Eggen, plansjef Kåre Olsen Svein Holmedal, avd.ing., Aslaug Sletten Takk: planavd. Ragnar Toft I Alfred Horne, opps.mann, vikar Ed var Vedå Hjarteleg takk for oppmerksom­ ved geotekn. seksjon heten på dagen min. Asmund Johansen, opps.mann Helsing Olav Tvedt. ved maskinavd. Vi gratulerer: Hjertelig takk for oppmerksom­ Øystein Kolaas, opps.mann, vikar heten på min 60-års dag. ved geotekn. seksjon. 60år: Hilsen Øyvind Sauholmen. Einar Noremark, avd.ing., vedli­ keholdsavd. Nils T. Lien, Røldal 23.04.25 I Dødsfall: Egil Pedersen, biltilsynssjef Olav K. Tvedt, Ølensvåg 24.04.25 Jostein Søfteland, f.konsulent, juri­ Bjarne Sleire, Risnes 22.05.25 Ragnar Vabø, Myking, fødd disk seksjon. Øyvind Sauholmen, 26.07.30, død 29.01.85. Krokeide 26.06.25 Eirik Vedeler Lie, Nesttun, fødd Olav Bøe, Sveio 2.07.25 25.05.26, død 23.04.85. I Permisjon: Ase Knudsen, Søreidgrend OlavGjerald, Skyggestrand, fødd 19.08.25 17.03.28, død 25.04.85. Kjell Eriksen, vedlikehald. Kåre K. Solesnes, Jondal 19.08.25 Ragnar Toft, Askelandsvåg, fødd Gunnar Erstad, anleggsavd. Albert Jordal, Myking 24.08.25 19.05.20, død 13.05.85. Kjell Frenningsmoen, geotekn. Knut Vikane, Odda 109.25 Arne Sekse, Hovland, fødd seksjon. Karl Solheim, Odda 6.09.25 2.03.42, død 16.05.85. [ Slutta: Oppfinnsame traflka.ntar Lars Kr. Alsaker, overing., er dei utan tvil, dei planavd. som har sett opp Gudrun Caspersen, konsulent, dette uvarslingsan­ biltilsynet. legget». Vi får i alle Rolf Hjøllo, avd ing., maskmavd. fall ikkje tru det er Steinar Lothe, anlegg. Arets serviceetat Ase Pedersen, adm.sekr., adm. som har vore på fer­ og øk.avd. de. Biletet skal etter Stein E. Samnøy, ing., anleggsavd. det innsendaren, Nils Seilevold, anleggssjef. Reidun Nordgulen Kari Skaathun, adm. sekr., adm. opplyser, vera frå og øk.avd. ein kommunal veg i Morten Torbjørnsen,avd.mg., dis­ Vossetraktene. tnktslab Foto: Bjørn Emar Valle, b1lt1lsynss1ef. Hodneland Edd1e Westad, avd.mg. planavd 29 Omfattande arbeidspro­ gram for 1985 1986

Som eg har vore inne på ved tid­ legare høve er det ei interessant AV DRIFTSSJEF JANN. B. JENSEN J utvikling på gang ved vegkonto­ Som ein ser er det eit omfattan- dersom vi skal utvikla oss i takt ret. I driftsmøte 26. januar tok vi fø­ de arbeidsprogram det blir lagt I med disponible leyvingar og krav re oss de viktigaste sakene som opp til, men dette er naudsynt frå samfunnet. det må arbeidast med i drifta i 1985/86. Felles oppgåver som det skal ar­ beid ast med 1 tida frametter.

- Koordinering mellom avde­ Iingane - Større vekt på planleggjing i drifta - Kvalitetskontroll Det kan og vera rett å peika på skier dette i so stor grad og ever - Arbeidskontroll ein situasJon som er i ferd med å sokorttid som vi har sett i den si­ - Arbeidsskilting utvikla seg ved vegkontoret ut ste tida, medfører det store - Personalplenleggjing over i året 1985. Stadig f1eire av vå­ ulemper for det daglege ar­ -EDB re dyktigaste folk ved vegkonto­ beidet. - Økonom1stynngsprosjektet ret sl uttar og går over i langt betre avløna stillingar i oljeverksemda, i - Det er mange ting som tyder på Innanfor den einskilde avdeling: andre offentlege etatar eller til at vi er i ferd med å koma i den Anlegg: privat verksemd. Dette er urovek­ same s1tuasJonen som Roga­ kande av f1eire grunnar: land vegkontor var i samband - Driftsplanleggjing med utbygging av oljefelta i sø­ - Mikromaskiner - Ein viss gjennomtrekk i stillin­ re delen av Nordsjøen i 70-åra. - Effekt1v1tet/produktiv1tetssa- gane ved vegkontoret er både I så fall blir dette ein prosess manlikningar med private en­ ynskjeleg og naudsynt, men som går over lengre tid. treprenørar (sprenging, mas­ seflytting, betong, tunnel) - Skade, SJukefråvære - Bruk og behov for gule bilar. Leiarar og leiarskap Vedlikehald: I ein artikkel i forrige nummer tok driftssjefen opp ein - Opplæring, delegering til del sentrale problemstillingar innafor temaet leiing og områda leiarskapsfilosofi og oppmoda til ein debatt om desse - Rett mann på rett plass spørsmåla. Dei synspunkta han fremja var så klårt formu­ - Samanslåino R5/R6 for ein - Sanenng av dnftsbygmngar lerte at dei skulle kunne gje eit godt utgangspunkt - Vintervedlikehald slik debatt. Men enno har ingen følt seg kalla til å taka - Retmngsliner, graving 1 veg opp hansken. Kva tyder så dei manglande reaksjonane? Maskin: Er det full semje om desse problemstillingane, meiner ein ikkje temaet er viktig nok, eller er det slik at ein har - Auka utnytting av maskin­ ? parken si meining, men av ulike grunnar vel ein å teia Spørsmå­ - Service innkJøpsseksJonen. let om kva organisasjonsleiing vil seia, går langt vidare vegstasJonen enn til berre å dreia seg om eigenskapar og kvalifikasjo­ - PDU nar hjå personar i «leiarskiktet» i snever tyding. I desse ti­ - Opplegg for reservesiåførar der då personalplanlegging står på sakslista, burde det Laboratoriet: engasjera oss alle. Vi lar difor oppmodinga gå vidare - Service til plan anleyg og ved grip pennen og sei di meining! l!kehald Red. Kvalitetskontroll Mikromaskin 30 Rv. 7 Parsell av Eidfjord-Brimnes Rv. 7 Bruravik-Granvin inkl Vallavik­ tunnelen og Gullhammaren tunnel Rv. 14 Amalie Skramsvei-Øyjorden inkl. Øyjordstunnelen Rv. 14 Øvre Ervik-Tertneskrysset inkl. Glaskaret tunnel Rv. 561 Ågotnes-Solsvik RV 564/14 Mjåtveit-Fosse Rv. 550 Velure-Grimo Fråparsellen Vågseid-Haugatun i Rv. 568 Vågseid-Haugatun inkl. Lyngfjell Lindås. tunnel Fv. 344 Kallestadsundet bru Miljøtiltak E-68 Granvin sentrum E-68 Langebrua Voss, utviding og fortau E-68 Trafikksikring Lone sentrum Rv. 14 Trafikksikring Natlandsveien/Hagerupsvei, vegkryss Rv. 552 Finnebukta, Os

- Avgangen har til no vare ser leg Nye tillitsmenn Friidrett: Egil T. Pedersen stor i avdelingsleiarsjiktet. Det­ Ski/sykkel Erling Pettersen te kan tyda på at det ikkje len­ i Hordaveg BIL Skyting: Halldor Havsgård ger er so attraktivt å vere i Orientering: Leiv Haugland leiarsjiktet ved vegkontoret På årsmøtet 28/3 ble det foretatt som tidlegare. Løn og andre fø­ valg som gav følgende resultat: Vegvesenansatt som er interes­ remuner står ikkje i forhold til sert i å være med på aktiviteter arbeidspress og frustrasjon Formann: Kjell Follesø som drives i bedriftsidrettslaget, over manglande forståing for Kasserer Endre Grutle må kontakte de respektive opp­ kvardagens problem (admini­ Oppmenn menn for nærmere orientering strasJonsbudsJett m.m.) frå Fotball: Halldor Havsgård Ansatte på kontoret i Fyllings­ sentralt hald. Håndball herrer: Kurth Dalen dalen kan dessuten holde seg Vi for vona at dette er ein over­ Håndball orientert om forskjellige trimtil­ gang og at forholda vil stabilisere damer: Sissel Fjæreide Wiik bud gjennom oppslag på Horda­ seg etter ei tid. Bowling Kåre Herland vegs tavle utenfor kantinen. Disponible og medgåtte midla.r i 1984 på riks- og fylkesvega.r Hordaveg har p.t ingen svøm­ Til Tillatt Dispo- megruppe. Eventuelle svøm­ rådvelde over- nibelt Brukt meinteresserte kan imidlertid via forbruk idrettslaget delta i svømmetrim i noen av byens svømmehaller til Riksveganlegg 390.0 11.5 402.4 412.2 Fylkesveganlegg 48. l 48.1 42.9 sterkt reduserte pnser. Sesonge­ Riksvegvedlikehold 132.6 132.6 132.9 ne følger her skoleåret. Ny se­ Fylkesvegvedlikehold 74.5 74.5 74. l song starter til høsten. Nærmere opp! ysnrnger/ eventuell påmel­ Dei ekstraordinære sysselsettingsmidlane i Indre Hardanger d mg må skJe via undertegnede. utgjorde for 1984 kr. 17,6 mill. Midlane kjem i tillegg til disponi- Kjell Follesø ble/brukte midlar på riksveganlegg. formann 31 Voss veg- og biltilsynsstasjon opna Med opninga av den nye veg- og biltilsyns­ stasjonen på Voss har servicetilhodet til di­ strikta i dei indre delar av fylket vortevesentleg betra. Stasjonsbyggeter pent og sjå til og funksjo­ nelt i utformingaog ligg sentralttil i vakkernatur D"et på Bømoen. hadde danna seg ei liten kø �v bil�; !;ran kontrollhallen. Dersom samanslåing av vedlike­ sitive røynslene frå biltilsynet i haldsområda vert aktuelt, vert det Bergen, med fri bilsjekk utan Bygget vart opna måndag 2. i alt 750 km riks- og fylkesvegi det mangellapp, eit tiltak ein vil halde september og opninga vart mar­ nye området. fram med. kertmed eit enkelt samkomme av Stasjonen vil og tena som ma­ innbodne representantar frå Voss skinstasjon og lager for det same Stasjonsbygget kommune, forsvaret, som er grun­ området. Voss veg- og biltilsynsstasjon er neigar, trafikkskulane, transport­ Som biltilsynsstasjon skal sta­ oppdelt i tre byggmed overbygde næringane og dei firma som had­ sjonen dekka alle dei funksjona gangvegar imellom. Kontorbyg­ de byggjeoppdraget. Til stades ne som Biltilsynet har, som førar­ get er på 435 kvm + ein kjellar på var. m.a. ordføraren i Voss, Peder kortprøvar, avgiftar, tilsyn med 150 kvm og rommar kontorplassar Vangsnes, oberst Ole Børsheim trafikkopplæringa og kontroll for biltilsynet, teorirom, arkiv og på Bømoen, personaldirektør Bå­ med kjøretøy og skal betjena fotorom. Der er vidare kontor for stad i Statens vegvesen og vegsjef kommunane Voss, Granvin, Ulvik, vedlikehaldet, maskinavdelinga Josef Martinsen. Entreprenørar Modalen og Kvam med i alt rundt ug anleggsavdelinga. Det er og og konsulentar vart takka for vel 30.000 innbyggjarar og 15,000 kantine og sentral/resepsjon. utført arbeid. Ein spesiell ·takk kjøretøy. Kontrollhallener på 191 kvm., ved vart retta til ing. TorbJørn Lune­ sida av denne er det bygd ei over­ stad, som har hatt ansvaret for å Biltilsynet- eit bygd bilvekt som er ope heile følgja opp byggjearbeidet frå serviceorgan døgnet. Verkstad-oglagerbygget vegvesenet si side, og til den tidle­ Både biltilsynssjef Egil T. Pe­ er på 388 kvm. Verkstaden skal gare biltilsynssjefen, Einar Valle, dersen og stasjonssjef Halvor Hel­ verta nytta til reparasjoner og ser­ som har lagt ned my kje arbeid for da! legg stor vekt på at Biltilsynet vice på vegvesenet sitt materiell, å realisera det nye bygget. skal vera ein serviceinstitusjon - medan lageret skal forsyna veg­ Etter denne tilstellinga vart dø­ vi må stella oss slik at folk opple­ vesenet i distriktet med delar og rane opna for dei første kundane, ver oss som ein positiv faktor - ik­ utstyr. og ute hadde det alt då danna seg kje som «busemenrn. Sterkare Arbeidet på bygget vart starta ein liten kø av folk som ville nytta vekt på råd og rettleiing i staden 14. mai 1984 og byggjetida har seg av tilbadet om gratis sjekk av for refsing (1peikefingarmentali­ vare omlag 14 månader. Bygget bilen. tet» - slikt vil styrka tilliten frå pu­ har kosta omlag 10,5 mill. kr. blikum. Ein kan her visa til dei po- Stort distrikt Stasjonen vert i alt bemanna med 14 personar, 5,5stillingpåbil­ tilsynet, 4 på vedlikehaldet og 4 på maskinavdelinga (lager og verk­ stad). Dagleg leiar for biltilsynet vert stasjonssjef Halyor Heidal. Vegmester Magne Heggland har ansvaret for vedlikehaldet I dis­ triktet, medan oppsynsmann Ivar Vik vil ha den daglege leimga av maskinvedlikehaldet. I distrikta som sokner til den nye stasjonen er det omlag 540 km veg å halda vedlike for vegvesenet.

32 - og for vegvesenet!

Ordfører Arne Næss skjærer gjennom, godt hjulpet av vegsjef Josef Martinsen og fungerende fylkesmann Per Skulstad. Foto: E. Grønsdal

Torsdag 4. juli kl 13.00 vart dei nye par­ gen markerarein milepel i arbeidetfor sellane av Nordre innfartsåre til Ber­ å skaffa betre trafikkavvikling og tra­ gen offisielt opna og tekne i bruk. Det fi.kktryggleik på ein av dei mest tra­ er veginvesteringar for 150 mill. kr. fikkbelasta hovudvegane i landet. som no byrjar gjera nytte for seg. Da-

4 feltog rundkøyring Landskapsplanlegging Opninga Dei anlegga som no vert sett un­ Det er eit særs pent og velordna Det var mykje fint folk til stades der trafikk består av. frå sør: 3 felts anlegg som no vert gjort ferdig. på opninga som mekk føre seg ved reversibel veg i Nye Sandviksvei, 2 Det er satsa mykje på landskaps­ inngangspartiet av Munkebott­ nordgåande felt i den nye Munke­ planlegging for at anlegget skal stunnelen, og hundrevis av tilsko­ bottstunnelen. og to sørgåande felt passa godt inn i omgjevnaden � darar hadde samla seg på i den gamle Helleveien frå Sandvi­ m.a. med mykje bruk av natur­ gangbru og vegar kring tunnel­ ken Sjukehus. Vidare herfrå er det steinsmurar og planting langs ve­ opninga. 4 felt nordover like til Eidsvåg­ gen. Når denne delen av arbeidet Representantar frå sivile og mili­ stunnelen. er gjennomført vil veganlegget tære styresmaktar var mnbodne, I Åsane er det ny veg frå Øvre Er­ ganske sikkert stå fram som eit og etter talar av vegsjef og ordfø­ vik til Tertneskrysset med den 600 mønster og ein posltiv faktor i rar, vart den raude snora kutta av meter lange Glaskartunnelen og miljøet. ordførar Arne Næss, assistert av rundkøyring 1 Tertneskrysset. konst. fylkesmann Per Skulstad og • 33 :.:,:,:,...... ,-"""---== Først slapp veteran bilene Envegskjøringer nytt i Helleveien. gjennomhullet ...... og så slapp de andre til.

Frå venstre: Anleggsleiar Arild Formannen i Samferds_elsstyret, Hegrenæs, overingenørane Nils Sigurd Hille og plans;ef. Arild Aasbø og Magnus Natås, planav­ Eggen. delinga. ren i Gamle Bergen», Rolf Berntzen og av trioen «De Nystemte». Det vanket takk og gratulasj onar til både vegvesen og andre offent­ lege etatar som har samarbeidd i dei kompliserte anleggsarbeida - og vegsjefen retta ein spesiell takk til planleggarane med plan­ sjef Arild Eggen i spissen - som vegsjef Josef Martinsen, som stilte har kjempa for denne saka i ei år­ kniv til disposisjon for ordføraren- - rekkje - og ikkje minst til anleggs­ At snora vart skore og ikkje klipt, folka, som med iherdig innsats har ,I skulle syrnboliseraat ein no hadde makta å gJera anlegget ferdig på Te1knarane Gina Kartveit (t.v.) og greidd å <1skjera gjennom,. - Og rekordtid. Blomane frå kommunen Kari Helle. Har vare med og jobba det var vel i rett tid, etter som det no til vegvesenet lot vegsjefen gå vida­ med innfartsåre-prosjektet. er omlag 25 år sidan planleggmga re til anleggsleiar Arild Hegrenæs. av denne innfartsåra tok til .. Generalprøva Raskgjennomføring Fartsgrensa er sett opp til 60 Etter marsiar av D1v1s1onsmus1k­ km/t på heile strekninga frå Nye ken, talar og applaus. tok em fatt på Arbeidet tok ttl i Januar 1984, og Sandviksvei til Eidsvåg, og 80 krn/t køyreturen langs den nye traseen mennomførmga. har solets gått v1dare til Tertneskrysset. Det er - 1 veteranb1lar med ordførar og særs raskt elter at delendeleg vart venta at nyanlegget vil gje ein vegsJef I spissen. Alle de1 mnbod­ gJeve klarsignal til å starta opp. merkbar betnng av trafikklilhøva i ne og del var 1kkJe få - følgde Dette til tross for al sprengningsar­ morgon- og ettermiddagsrushet etter I bussar - og det såg ut til at beidene har vært svært vanskelge og det var nok mange som va; busseslskapet hadde funne fram ttl med bustader og stor trafikk tett spente på korleis trafikken ville te nokre veteranbussar. de1 og. opp til arbeidene og med det mn­ seg utover ettermiddagen på op­ Turen til Tertneskrysset og at­ l1økte nettverket av kablar lednm­ nmgsdagen. - No vart general­ tende gJekk rask!. og etterpå bar gar og røyr I gata Dei som har prøva ikkJe særskilt vellukka· det til gamle Bergen for servermy trafikkert denne streknmga dag Etter nokre 11mar sto trafikken av spekemat og rømmegraut og til leg og har følgd med I arbeida har kubb langs heile vegen _ men år­ unclerhaldnmq av «borgerrne1ste merka endrmyane frå dag til dag saka ·,ar e11 uhell med em laste i b l • 34 Og etterpå Bar det til Gamle I De to Arild 'ene, Eggen.. og Hegrenæs, får takk og blom­ Bergen. ster av vegsjefen.

«Stemninga vargod rundt borda1,. _.,,,., ø},•-l{·..-:· inne i Eidsvågstunnelen, noko veg­ lese, vil ein nok veta meir om kor­ før Fløyfjellstunnelane vert opna vesenet sjølvsagt ikkje kan lastast. leis anlegget ter seg 1 bruk. - den eine i -87 og den andre i -88. Og dagen etter gleid det heile pe­ - Men, som det vart peika på Og etter den tid ventar nye oppgå­ nare enn nokon gong. Fellesferien både av vegsjef og plansjef. så vil ver: n'_{Eidsvågstunnel og firefelts ver1 ei roleg tid. men når dette vert tkkJe trafikktilhøva verte fullgode veg i Asane 35 Nye vegarmot aust Opninga av Vallaviktunnelen gjev nye reiseruter over Hardangerfjorden. Den 27. april vart den nye vegen mellom Gran­ vin og Bruravik med den 7 ,5 km lange Vallavik­ tunnelen opna for trafikk. Samstundes vart 7 km ny veg opna på strekninga Velure - Grimo, og sa­ man med omlegginga av ferjerutene gjev dette innsparing i reisetida både for dei som reiser over Haukeli og Hardangervidda og fordei som har lokale reisemål i Hardanger. Frå oppstillingsplassen på Brura. Veganlegget Granvin- Vallavik Eigenregi vik. - Bruravik Anlegget er drive i eigen regi Foto: T Opedal Anlegget blei påbegynt somma­ med unnatak av opplastmg og ren 1980 med første tunnelsalve i massetransport fra tunnelar og Vallaviktunnelen - Vallavik 16. oktober samme året, elektriske installasjonar i tunne­ Hordalands lengste tunnel og på Granvinsida mai 1983. Det len. Mannskapsstyrken har variert Vallaviktunnelen, er berre Il m var gjennomslag i tunnelen 2. juli mellom 12 og 50 personar. kortare enn lengste tunnelen i lan­ 1984. Tunnelen var då driven 5469 Totalt er det sprengt 2000 salver, det i dag, Høyangertunelen i Sogn. meter frå Vallavik, og 2042 meter kvar på 200 m3 fas1 masse. Til dette Tunnelen, som no vert ein hovud­ frå Granvm har det gått med ca 800 tonn nerve for trafikken til og gjennom sprengstoff. Indre Hardanger, har god stan­ Tekniske data I tilknyting til tunnelanlegget e·r dard. Her er lys og ventilajson, ei Anlegget strekk1er seg over det drive ett knuseverk der ca høgd på 4,5 m og to kjørebaner, 13 810 meter. Av dette er 7710 me­ halvparten av massane er knust til kvar på 3 m ter tunnel og 6100 meter veg I da­ pukk og grus. Det meste av dette gen Vallavik-tunnelen er 7511 er nytta til vegoverbygningsmas­ Mellom Bruravik og Vallav1ktun­ meter og Gullhammartunnelen er sar i andre delar av fylket. nelen er vegen bygd om til nks­ 199 meter. vegstandard, og på Granvin-sida Parti frå den nye vegen mellom Vallav1ktunnelen og Brnrav1kfergeleie. er det bygd 2 km ny veg Foto. T Opedal

Trafikksikring i Granvin I Granvm sentrum er det også gjennomført trafikksikrmg, med fortau, gangvegar og kanalisenng av trafikken, til 4 mill. kroner. Totalkostnad 173 mill. Anlegget har totalt kosta ca 173 mill. kr. og det er delvis finansiert ved mnkrevJmg av bompengar på feriene Bruravik-Bnmnes og Kmsarvik-Kvandal. og ved bom­ pengelån, 1 alt 62,5 m1ll kr. Med Vallav1ktunnelen får trafikken som skal over Hardangervidda korlare reiserute. Dette er em av grunna ne til at vegvesenet no vil gJere freist­ nad på å utvide opnmgstida for Rv 7 over Hardangerv1da haust og vår. • 36 Nytt alternativ: Utne-Odda

For mindre kjøretøy som skal til Odda eller følgje E76 over Hauke­ li, _vil no Rv 550 Utne - Odda vere eit betre alternativ enn før. 26. april vart den 7 km lange par­ sellen Velure - Gnmo opna for trafikk. No er her ny veg mellom Utne og Velure, og fleire parti er også utbetra på vegen vidare mot Odda. Utbetringsarbeidet vil hal­ de fram i åra som kJem. Arbeidet vert delvis finansiert av bompen­ gar på ferjesambandet Kvanndal - utne, i tillegg til dei ordinære løyvingane.

Omprioritering av ferjerutene Bnuavik- Brimnes nytthovudsamband Med opninga av Vallaviktunne­ len er fenesambandet Bruravik - Brimnes blitt det v1ktigaste ferje­ sambandet i Indre Hardanger. Med berre JO min. overfartstid vert sjølve ferjeturen minst 25 min. kor­ tare enn ruta Kvanndal - Kin­ sarvik. Sambandet Bruravik - Brimnes vil få god kapasitet og hyppige av­ ganger, og em reknar 1kk1e med lange ventetider

Enno må ein køyra nok re mil på smal veg Men det kan vera ein triveleg Bolting i Vallavik tunnelen. Her tur sommarsdagen. Foto. T Opedal vert tunnelen sikra mot stein­ sprang. Frå anleggstida. Foto. E. Grønsdal

• 37 Ferjesambandet Kvanndal - Utne - Kinsarvik Kvanndal - Utne er no hovud­ lekk i dette sambandet. Ein del turar går ill Kinsarvik av omsyn til tungtrafikk som kjem over Haukeli og lokaltrafikk mellom Utne og Kinsarvik, men det er ikkje lenger direkte rute mellom Kvanndal og Kinsarvik. Overfarten Kvanndal- Utne tek 20min. Vi gjer merksam på at Rv 550 Ut­ ne - Odda er tillate for max. 8 tak­ seltrykk og 15 m vogntoglengd for gjennomgangstrafikk.

Nedkorting av reisetida For tida er utbetringsarbeid 1 gang på Rv 7 mellom Brimnes og Eidfjord, og siste tunnelen I Måbø­ dalen kan opnast for trafikk som­ maren 1986. Når den nye vegen mellom Dale og Voss vert opna i 1992, vil trafi­ kantane få endå større utbyte av vegen mellom Granvin og Bruravik. Hovudruta austover frå Bergen vil då gå om Dale - Voss (sjå kar­ tet), og for den delen av trafikken som skal over Hardangerfjorden vil reisetida bli korta kraftig ned. SamferdseslministerJohan]. Jakobsen klipper snoren for Vallaviktunnelen. Underser vi t.h. for samferd­ selsministaren Normann Grønnsdal mlfrue(3)og Knut Søllesvik mlfrue. (4). Nederst. Ordf Magnar Lus­ sand i Granvin kunne godt ha tenkt seg eit anna namn på tunnelen (5). Ordførarane Lussand frå Granvin og Knut Nes i Ulvik gratullerer hverandremed dagen (6). Vegsjefen, ordførarLussand og ].].].

38 Nye vegar mot Bompenger I 1,-ikke noe nytt I aust ...siste fenomen Mange er av den oppfat­ ke på nær 16.400 bilar eller 9% ning at bompenger er et rela­ Det ligg no føre trafikktal for tivt nytt fenomen når det dei tre første månadene etter for månadene mai, juni og juli gjelder finasiering av det of­ at Vallaviktunnelen og det nye samanlikna med same tids­ fentlige vegnettet. Følgende rutemønsteret i Indre Hardan­ rom i 1984. lille klipp skulle med all tyde­ ger vart teke i bruk. Trafikktala viser følgjande lighet vise at bergensene har Trafikken i sambanda Bru­ %-vis fordeling av den totale lange tradisjoner på dette ravik - Brimnes og Kvanndal ­ trafikken på dei einskilde området. Klippet er hentet fra Utne- Kinsarvik syner ein au- ferjestrekningane: «Søndre Bergenhus ArntsVei­ væsen», forfattet av Ingeniør Hans Seip og «trykt paa Am­ tets bekostning,) i 1912: Suksess for Aarstad Den nuværende hovedvei, som fraFane fører gjennom Vallaviktunnelen og Aarstad til Bergen blev anlagt i aarene 1860-1863. Tidligere ferjesambandet gikhoved veien paa nordsi­ den av store Lungegaards­ Bruravik-Brimnes vandet. Den gamle hovedvei blev nedlagt som saadan (kgl. res. 2514 1863) og optat som bygdevei, idet dog Bergens 1985 1984 by (ved besl. av 114 1864) Mai-juli Mai-juli overtok vedlikeholdet inden Strekning 197.918 bilar 81.563 bil ar det daværende Domkirkens landsogn (Bommen-Fløen), Bruravik - Brimnes 65,8% 03,3% som siden er indlemmet i by­ Kvanndal - Utne 19,4% 10,8% en. Før 1860 førte en bygdevei Kvanndal - Kinsarvik 12,5% 56,5% fraFjøsanger i Fane gjennem Utne - Kinsarvik 2,2% 2,4% Solheimsviken til Bergen. Denne blev nedlagt, da ho­ Det er grunn til å seie seg Det er likevel grunn til å tru at vedveien blev bygget. Broen godt nøgd med at heile 65,8% det framleis er mange trafi­ over Nygaardsstrømmen var i 1851 opført av et interessents­ av trafikken i Indre Hardanger kantar som ikkje er merksame kap, som opkrævet broavgift desse 3 månadene med stor på dei store endringane som til dekning av bygnings- og trafikk har gått over hovud­ har funne stad i Indre Hardan­ vedlikeholdelsesutgifter. Bro­ sarnbandet Bruravik - Brim­ ger i år. Arsakene til dette kan en blev indløst av hovedvei­ nes. Etter trafikkomlegginga vere fleire. Mange reiser tru­ sanlægget, da dette blev er også ventetidene for å korne leg enno Kvanndal - Kinsar­ bygget, men interessentska­ over Hardagnerfjorden sterkt vik av gammal vane, med pet hadde ret til at opkræve redusert for dei trafikantane gamle kart og av mangel på in­ avgift til 18/7 1870. Siden den som har nytta seg av hovudru­ formasjon. tid har passagen været fri. tene Bruravik - Brimnes og Kvanndal - Utne. 39 �EGD BIBLIOJEKET MASSEKORSBÅND PS 8109 DEP 1010 OSLO 1 \,.----�------

GOD HØST!

Utgitt av: Hordaland vegkontor, postboks 3645, 5033 Fyllingsdalen