DOCSLIB.ORG

Cruise Report

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Cruise Report UNIVERSITY OF BERGEN REPORT: 100-01/09 Department of Earth Science Marine Geological Cruise Report to Byfjorden, Salhusfjorden and Herdlefjorden R/V "HANS BRATTSTRØM" UoB Cruise No. HB-09-158 09. - 13. February 2009 Department of Earth Science, University of Bergen, Norway February 2009 Marine Geological Cruise Report from Byfjorden, Salhusfjorden and Herdlefjorden R/V “Hans Brattstrøm” UoB Cruise No. HB-09-158 09. - 13. February 2009 B.O. Hjelstuen1 H.F. Kleiven1,2 S. Monsen1 & Student Team 1 1 University of Bergen, Department of Earth Science, Allegt. 41, N-5007 Bergen, Norway 2 Bjerknes Centre for Climate Research, Allegt. 55, 5007 Bergen, Norway i Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) Bibliographic reference: Hjelstuen, B.O., Kleiven, H.F., Monsen, S. and Student Team, 2009. Marine Geological Cruise Report from Byfjorden, Salhusfjorden and Herdlefjorden. Report No. 100-01/09, Department of Earth Science, University of Bergen, Bergen, Norway, 12 pp. Copyright 2009 by: University of Bergen Department of Earth Science Allegt. 41, N-5007 Bergen, Norway First Published 2009 ISSN ii Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) CONTENT 1. INTRODUCTION 1 1.1. Objectives 1 1.2. Scientific party 1 2. RESEARCH VESSEL and EQUIPMENT 2 2.1. Research vessel 2.2. Equipment 2 3. FIELD OPERATIONS 5 3.1. Weather and sea state conditions 5 3.2. Equipment Performance 5 3.3. General cruise performance 5 Figure 1: Overview map 6 Figure 2: Sub-bottom profile from Herdlefjorden 7 Figure 3: CTD profile from Herdlefjorden 8 Figure 4: CTD profile from Byfjorden 8 Figure 5: CTD profile from Salhusfjorden 9 Figure 6: CTD profile from Byfjorden 9 Table I: General Survey Log 10 Table II: Station Log 11 Table III: Seismic Profiles 12 iii Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) 1. INTRODUCTION 1.1. Objectives The marine geological/geophysical cruise to Byfjorden, Salhusfjorden and Herdlefjorden (Fig. 1) was part of the UoB course GEOL110 “Introduction to marine geology and geophysics”. The main objective of the cruise was to introduce students to marine geological/geophysical field work. This report will give a short description of the cruise performance. Figure 1 shows the survey area, whereas a general survey log is provided in Table I. 1.2. Scientific Party Berit O. Hjelstuen UoB Lecturer, cruise leader Helga (Kikki) F. Kleiven UoB/BCCR Lecturer Stig Monsen UoB Technician Ole Meyer UoB Technician, mobilization (Monday) Richard Gyllencreutz UoB Researcher, mobilization (Monday) Eva Bjørseth UoB Technician (Tuesday) Student team - UoB Aasland Torunn, Anbjørnsen Stian, Bergh May Elisabeth, Bleikli Vegard Myrene, Bolstad Hege Christine, Bråten Magnus, Hystad Jenny Susanne, Dornfest Eirik Eugeniusz, Eidsvåg Espen, Ersland Remi Anthoni, Frafjord Camilla, Gjerde Marthe, Grindhaug Katrine Olsen, Hansen Olav, Hatleseth Svein-Martin, Hella Kristian Smith, Hovland Anett, Dalland Ingrid, Håland Marianne, Podtykan Iryna, Kommedal Mattias, Kvamme Åshild Danielsen, Kvilhaug Sigurd, Nilsen Amalia Cemanes, Oppedal Lea Toska, Osa Katrine, Rosvoll Christian, Seifried Donald Tracy, Hult Linn Haugland, Jensen Lisbeth, Refvik Kjartan, Seierstad Kristofer Bøkan, Simonsen Kristian, Stenbakk Tine Cecilie, Wallsten Karoline Årtun, Wikdahl Marina Spange 1UoB: University of Bergen, Dept. of Earth Science, Allegt. 41, 5007 Bergen, Norway 2 BCCR: Bjerknes Centre for Climate Research, Allegt. 55, 5007 Bergen, Norway 1 Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) 2. RESEARCH VESSEL and EQUIPMENT 2.1. Research vessel R/V Hans Brattstrøm has a length of 24.3 m, beam of 6.5 m, a displacement of 97 tonnes, and a top speed of 13 knots. The research vessel is owned by the University of Bergen and is operated by the Institute of Marin Research, Bergen. The main duties are research operations within the areas of fishery, environment research, sea-bed sampling and educational surveys for students. The research vessel has a crew of 2, and operates in the coastal areas out to 20 nautical miles from the coast. 2.2. Equipment A sub-bottom profiler (SBP), SB-216S from EdgeTech, was used throughout the entire cruise to map the characteristics of the sub-seabottom sediments (Figs. 2). The profiler operates in the frequency range of 2-16 kHz. The profiler has a penetration of up to 80 m, depending on the sediment type. The profiler was towed behind the vessel, at a level of 1-2 m below the sea surface. Sub-bottom profiler used during the cruise (Photo: Eva Bjørseth). 2 Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) Left photo: Sub-bottom profiler ready to be lowered into water. Right photo: Sub-bottom profiler in water. (Photo: Eva Bjørseth) Throughout the entire cruise a box core was used to collect samples from the upper part of the sediment column (Fig.1; Table II). Box core on deck. (Photo: Eva Bjørseth) 3 Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) IGravity cores were collected at four locations (Fig. 1, Table II). A core barrel length of 2.5 m was used at all station. Gravity core on deck. (Photo: Eva Bjørseth) CTD profiles were collected in Byfjoden, Herdlefjorden and Salhusfjorden (Figs. 1, 3-6; Table II). The CTD was connected to a winch, and lowered to the seabed before withdrawal. The CTD measured salinity and temperature in the water masses. CTD used on cruise. (Photo: Eva Bjørseth) 4 Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) 3. FIELD OPERATIONS The students were divided into four groups and each group had one day onboard the R/V Hans Brattstrøm. Totally, 36 students participated. A summary of the ship-board operations is provided in Table I. 3.1. Weather and sea state conditions The weather conditions during the cruise were generally good for surveying. The sea state was calm, with waves less than 1 m. 3.2. Equipment performance • The sub-bottom profiler was run with success during the entire survey, and the data collected had an overall good quality. The sub-seafloor penetration depended very much on the sediment characteristics. • The box corer functioned well throughout the cruise. Several samples was taken and stored in plastic boxes for further analyses at the Department of Earth Science, UoB. Bengal Rose was added to these samples. Samples were also sieved onboard, and the coarse fraction were stored in plastic bags. • The gravity coring system was used without any problems. The four gravity cores raised were labeled and transported to the Department of Earth Science, UoB, for further analyses and storage. • The CTD functioned well troughout the cruise. 3.3. General cruise performance • 4 box cores, 4 gravity cores and 4 CTD profiles were collected (Figs. 1 and 3-6; Table II). • A total of 12 km with seismic profiles were collected (Figs. 1 and 2; Table III) 5 Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) Figure 1. Overview map showing locations of box cores, gravity cores and CTD stations (yellow dots). Red lines indicate position of sub bottom profiles. 6 Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) ms (twt) SW NE Figure 2. Sub-bottom profile from Herdlefjorden. Location in Fig. 1. 7 Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) Figure 3. CTD profile HB-09-158-01CTD collected in Herdlefjorden 10. February 2009. Position in Fig. 1. Figure 4. CTD profile HB-09-158-02CTD collected in Byfjorden 11. February 2009. Position in Fig. 1. 8 Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) Figure 5. CTD profile HB-09-158-03CTD collected in Salhusfjorden 12. February 2009. Position in Fig. 1. Figure 6. CTD profile HB-09-158-04CTD collected in Byfjorden 13. February 2009. Position in Fig. 1. 9 Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) General Survey log Table I GEOL110 student cruise 2009, R/V Hans Brattstrøm Date Time Subject 09.02.2009 09:30 – 14:00 Mobilization and testing of sub-bottom profiler. 09:00 Leaving Marineholmen Collection of seismic profiles, CTD, box core and gravity core from 10.02.2008 09:30-14:30 Herdlefjorden 15:30 End of day, arriving Marineholmen 09:00 Leaving Marineholmen 11.02.2008 1015-13:15 Collection of seismic profiles, CTD, box core and gravity core from Byfjorden 13:45 End of day, arriving Marineholmen 09:00 Leaving Marineholmen Collection of seismic profiles, CTD, box core and gravity core from 12.02.2008 10:15-13:25 Salhusfjorden 14:15 End of day, arriving Marineholmen 09:00 Leaving Marineholmen 13.02.2008 09:30-13:00 Collection of seismic profiles, CTD, box core and gravity core from Byfjorden 13:30 End of day, arriving Nykirkekaien. End of cruise 10 Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) Table II Station Log Date Station no Latitude (N) Longitude (E) Location, water depth HB-09-158 -01BC 1 sample taken and stored in box. 10.02.2009 Added ca. 100 ml Bengal Rosa 60o 30.721’ 5o 10.882’ Herdlefjorden, 359 m Several samples sieved onboard. Stored coarse fraction in plastic bag. 10.02.2009 HB-09-01CTD 60o 30.721’ 5o 10.882’ Herdlefjorden, 359 m HB-09-158 -01GC 2.50 m long core sampled. Over- 10.02.2009 penetration. Cut into two 60o 30.721’ 5o 10.882’ Herdlefjorden, 359 m segments, each 1.25 m long HB-09-158 -02BC 1 sample taken and stored in box. 11.02.2009 Added ca. 100 ml Bengal Rosa 60o 24.398’ 5o 16.831’ Byfjorden, 348 m Several samples sieved onboard.
Load more

Recommended publications
  • Vareeespedisjon På Fjordabåtene Erling Hansens Rederi, Kristiansand Nordvard - Del 2 Hirds Forlis 1927
    S •i»; fe’ ifc ... - i 1 i I 711 Stø Æ r måt»' ,** *•£*” i j *S>B m *« »> i.nSt] |H '^lr? 4^—jf: |./ 1 .. — SBj i • 1 % f f - —1 \ .jT / * M m » * !»«•• 8 « si y !BS«I 1,1 im%! OS* * mm ms ^hbhbsbbtä^l - *> ."I n f^rm i ' • y^^3*sag. -- i~‘~^w*^wHg VareeEspedisjon på fjordabåtene Erling Hansens Rederi, Kristiansand Nordvard - del 2 Hirds forlis 1927 LØSSALG KR 70 NR 1 - 2004 - 30. ÅRGANG Norsk SkipsfartshistoriskStiftet 1973 Selskap Norsk Skipsfartshistorisk Selskap er en ideell organisasjon Medlemsskap er åpent for alle og koster kr 300+25 (Skandinavia) av personer med interesse for norsk maritim historie. +50 (Europa) for året 2003, inklusiv fire numre av SKIPET. Föreningen arbeider for å stimulere interessen for skip, Postboks 87 Rådal, 5857 BERGEN skipsfart og sjøfartsmiljø. Postgiro 7878 06 36482 Bankgiro 5205.20.40930 Organisasjonsnr. 384 337 655 Formann: Per Alsaker Nebbeveien 15 5144 FYLLINGSDALEN Tel 55 168821 [email protected] Sekretær; Frode Folkestad Saudalskleivane 27 5136 MJØLKERÅEN Tel 55 39 06 32 [email protected] Kasserer: LeifK Nordeide Østre Hopsvegen 46 5232 PARADIS Tel 55 91 01 42 [email protected] Bibliotek: AlfJ. Kristiansen Mannesvegen 114 4275 SÆVELANDSVIK Tel 52 81 50 98 [email protected] Foto-pool: Øivind J Johnsen Klokkarlia 17A 5223 NESTTUN Tel 55 10 04 18 [email protected] \ Forsidebildet: Innhold Los 099 og nye Active Princess ved kai i Ålesund ved nyttårstid. 5 27 Foto Oddgeir Refvik. Observasjoner Forlis på Øst-Grønland 1927. vedAlfJ. Kristiansen Mk Hird av Mauseidvåg Av Svein Torske 9 32 Vareekspedisjon på fjordabåtene Drivgods Av Arne Tvedt 35 Medlemsnytt Lokalavdelinger 14 NSS-Østlandet Erling Hansens Rederi, Kristiansand 37 Av Dag Bakka Jr Røkesalongen Formann Harald Bjørkli 48 tlf 69 83 79 79/913 44 739 23 Havnebildcr email; [email protected] MS Nordvard - Ved Chris Kleiss Avdelingen arrangerer to møter hvert halvår.
    [Show full text]
  • Tiltaksplan Vassforsyning Avlaup Og Vassmiljø 2015-2019
    MELAND KOMMUNE TILTAKSPLANER FOR VASSFORSYNING, AVLAUP OG VASSMILJØ 2015-2019 Vedteken av kommunestyret i møte 17.12.2014, sak nr 85/2014 MELAND KOMMUNE Plan, utbygging og kommunalteknikk Tiltaksplaner vassforsyning, avlaup og vassmiljø 2015 - 2019 Forord I april 2014 vart COWI AS engasjert som rådgjevar for arbeidet med revisjon av Meland kommune sine tiltaksplaner for vassforsyning, avlaup og vassmiljø. Kommunen ønskjer denne gongen å gjennomføre ein meir omfattande revisjon der tiltaksplanane for vassforsyning, avlaup og vassmiljø vert samla i eitt felles dokument. Arbeidet med utkast til tiltaksplaner er utført av ei arbeidsgruppe med følgjande deltakarar: Anny Bastesen - Sektorsjef teknisk Meland kommune Jens Dahl - Drifts- og vedlikehaldsleiar Meland kommune Berit M. Eskeland - Prosjektrådgjevar Meland kommune Harry Finseth - Prosjektleiar/rådgjevar Meland kommune Jan Andersen - Driftsoperatør Meland kommune Egil Gripsgård - Oppsynsmann Meland kommune Bård Alsaker - COWI AS Mari Hammarstrøm - COWI AS Det er avvikla 3 møte i arbeidsgruppa og ein workshop for vassforsyninga. Bergen, oktober 2014 Mari Hammarstrøm COWI AS Side 2 MELAND KOMMUNE Plan, utbygging og kommunalteknikk Tiltaksplaner vassforsyning, avlaup og vassmiljø 2015 - 2019 INNHALD 1 SAMANDRAG ............................................................................................................. 5 2 INNLEIING ................................................................................................................. 7 2.1 Formål med planarbeidet .......................................................................................
    [Show full text]
  • Mal Rapporter
    Effekter av hovedvegutbygging i Bergen og Oslo Jon Inge Lian TØI rapport 770/2005 TØI rapport 770/2005 Effekter av hovedvegutbygging i Bergen og Oslo Jon Inge Lian Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0802-0175 ISBN 82-480-0499-6 Papirversjon ISBN 82-480-0500-3Elektronisk versjon Oslo, april 2005 Effekter av hovedvegutbygging i Bergen og Oslo Forord Transportøkonomisk institutt har på vegne av Statens vegvesen, Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet fått i oppdrag å analysere effektene av hovedveg- utbyggingen i Oslo og Bergen. Utredningen har lagt vekt på uttalte mål i forkant av investeringene og de mål man i dag setter seg når det gjelder transport i større norske byer. Framkommelighet, miljø, sikkerhet og kollektivtrafikk er hovedtema i utred- ningen. Det er lagt stor vekt på analysere trafikkutviklingen og spørsmålet om hvor- dan vegutbygging påvirker samlet trafikkvolum og hvordan trafikken avvikles. Som ledd i arbeidet er det laget en serie av arbeidsdokumenter om ulike tema. Flere har bidratt til underlagsarbeidet. Astrid Helene Amundsen og Karl-Erik Hagen har beskrevet virkninger for miljø og sikkerhet, Nils Fearnley og Jan U Hanssen for kol- lektivtrafikken, Jan U Hanssen for arealbruken og Ingar Kjetil Larsen for næringsli- vet. Jon Inge Lian har vært prosjektleder og dessuten vurdert virkninger for trafikk og reisevaner. Tor Lerstang har kvalitetssikret arbeidet. Rapporten er ført i pennen av prosjektleder Jon Inge Lian.
    [Show full text]
  • NVH S 362-417 4 Rute Fjell2
    NATURHISTORISK VEGBOK.RUTEDEL MELAND/BERGEN TEMA: Gode på bunnen 186 T Salhusfjorden SKJELSETJANDE NYVINNING det duka til fest for ærfuglen om ikkje an- legga blir godt sikra mot dukkande gjester. NORDHORDLANDSBRUA Då debatten om å byggja flytebru Nordhordlandsbrua er eit varsel om at det NORDHORDLANDSBRUA, som opna i 1994, er over Salhusfjorden gjekk som verst, kan bli mange uvelkomne kundar til blå- eineståande mellom dei mange bruene var ein redd for at brua skulle for- skjelanlegga i havbruket, som venteleg blir kring Bergen. 1246 meter av brua er styrra økologien i fjordsystema fleire i åra som kjem. flytebru, den lengste i verda av sitt slag, innanfor. Dei verste spådommane slo Utan oppdretts- eller bruassistanse må men på Bergenssida er det òg eit høgt ikkje til, men ei endring er lett å sjå: ærfuglen finna seg blåskjel på steinar eller luftspenn.Overgangen mellom dei to bru- Ærfuglen har fått eit nytt matfat etter anna meir eller mindre fast underlag i øvste typane er på Klauvskallen, der eit brukar at Nordhordlandsbrua vart bygd. vasslaget i sjøen, helst på stader med mykje med tårn er festa 28 meter under hav- Favorittretten blåskjel trivst på straum. Skjela lever av algar og andre små overflata, om lag 150 meter frå land. pongtongane. næringspartiklar som blir filtrerte frå vatnet. Flytebrua er sett saman av 11 seksjonar Delar av Osterfjorden har alltid bydd på som kviler på flytande pongtongar.Kon- idlegare var det vanleg at det låg godt gode levekår. At saltinnhaldet i fjorden er struksjonen vart vald for å skapa minst mogleg negative miljøeffektar i fjordane over tusen ærfugl langs trebryggjene lågt,er ikkje noko problem.Det er viktigare innanfor – det vil seia Sørfjorden, Vea- i Sandviken.
    [Show full text]
  • Mernytte Av Store Infrastrukturprosjekter En Casebasert Tilnærming Av 5 Case Fra Norge
    RAPPORT 11/14 REPORT Denne rapporten drøfter mernytte i form av økt produktivitet som følge av transportinvesteringer som bidrar til økt lokal konkurranse og større og tettere arbeidsmarkeder. Rapporten tar utgangspunkt i utenlandske studier som finner klare sammenhenger mellom produktivitet og grad av agglomerasjon i arbeids- Ringvirkninger fra markedet og drøfter i hvilken grad disse er overførbare til norske forhold. samferdselsinvesteringer Rapporten diskuterer studier av produktivitetseffekter fra store infra- strukturprosjekter i Norge basert på fem case. Det påvises at flere infra- strukturprosjekter viser en mernyttevirkning i form av lønnsøkning, men resultatene spriker betydelig. Rapporten tar også opp en del metodiske spørsmål slik som problemet med å definere et relevant sammenligningsgrunnlag for Kåre P. Hagen langsiktige prosjekter. Det drøftes også i hvilken grad produktivitetseffekter fra transportinvester inger kan skyldes sorteringsvirkninger i arbeidsmarkedet ved Karl Rolf Pedersen at byer og tettbygde strøk kan ha en tendens til å tiltrekke seg de mest produktive arbeiderne. Eivind Tveter Samfunns- og næringslivsforskning AS Centre for Applied Research at NHH Helleveien 30 NO-5045 Bergen Norway P +47 55 95 95 00 E [email protected] W snf.no Samfunns- og næringslivsforskning AS Trykk: Allkopi Bergen Centre for Applied Research at NHH SNF SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS - er et selskap i NHH-miljøet med oppgave å initiere, organisere og utføre ekstern- finansiert forskning. Norges Handelshøyskole og Stiftelsen SNF er aksjonærer. Virksomheten drives med basis i egen stab og fagmiljøene ved NHH. SNF er ett av Norges ledende forskningsmiljø innen anvendt økonomisk-administrativ forskning, og har gode samarbeidsrelasjoner til andre forskningsmiljøer i Norge og utlandet. SNF utfører forskning og forsknings baserte utredninger for sentrale beslutningstakere i privat og offentlig sektor.
    [Show full text]
  • Cable-Stayed Bridge Connected to a Chained Floating Bridge – a Case Study
    Cable-stayed bridge connected to a chained floating bridge – A case study Anna Tranell Civil Engineering, masters level 2017 Luleå University of Technology Department of Civil, Environmental and Natural Resources Engineering Author: Anna Tranell Title: “Cable-stayed bridge connected to a chained floating bridge – A case study” Department of Civil, Environmental and Natural resources engineering Luleå University of Technology Titel: “Snedkabelbro sammankopplad med en kedjeflytbro – en fallstudie” Instititutionen Samhällsbyggnad och Naturresurser Luleå Tekniska Universitet [email protected] [email protected] Cable-stayed bridge connected to a chained floating bridge – A case study [email protected] Preface/Abstract/Sammanfattning Preface My work with this thesis started in October 2013 and I finalized it in April 2017. Over the years I took the time to mature the ideas, resulting in a more advanced and comprehensive study than initially planned. Although the thesis has continued longer than usual, the estimated 20 weeks for a master thesis has not been extensively exceeded. I consider the subject and the analytical work of this thesis of great personal interest. With all things of great interest to individuals it’s always a balance in when to stop improving and analyzing, resulting in vast amounts of data. In this report I have tried to select the most important and scientific results of my study. Working with my thesis has had the added benefit in that I’ve learnt about the construction, design and global behavior of cable-stayed bridges. I have also learnt about creating and optimizing analytical models with finite-elements in the software SOFiSTiK.
    [Show full text]
  • Vedteke I Formannskapet Meland Kommune 17.06.2015 Revidert 02.06.2017
    Vedteke i formannskapet Meland kommune 17.06.2015 Revidert 02.06.2017 Innhald Del 1 Planen sitt føremål, innhald og rammeverk ...................................................................................... 4 2.1. Bakgrunn ......................................................................................................................................... 5 2.2 Føremål ............................................................................................................................................. 6 2.3 Vurdering av krav til planprogram og konsekvensutgreiing av området ......................................... 6 3.1 Lokalisering ....................................................................................................................................... 8 3.2 Avgrensing ........................................................................................................................................ 8 3.3 Kort om Flatøy og planområdet ....................................................................................................... 9 Eigedomstilhøve ...............................................................................................................................10 Busetnad og folketal .........................................................................................................................10 Offentleg service ..............................................................................................................................11 Næringsverksemd .............................................................................................................................11
    [Show full text]
  • Strekning 6: Nordhordland Fv 57, Fv 564, Fv 565, Fv 568, Fv 569, Fv 570
    Strekningsvise utgreiingar - overordna fylkesvegar Strekning 6: Nordhordland Fv 57, Fv 564, Fv 565, Fv 568, Fv 569, Fv 570 September 2015 Strekningsvise utgreiingar Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekning 6 Nordhordland Statens vegvesen September 2015 2 Region vest Strekningsvise utgreiingar Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekning 6 Nordhordland Innhald Forord ........................................................................................................................................................... 4 1 INNLEIING ................................................................................................................................................. 5 2 SKILDRING AV RUTA SI FUNKSJON .................................................................................................. 7 2.1 OMFANG OG UTSTREKNING ........................................................................................................................... 7 2.2 PÅGÅANDE OVERORDNA UTGREIINGAR OG KVU .......................................................................................... 9 2.3 STREKNINGAS FRAMTIDIG FUNKSJON ............................................................................................................ 9 2.4 STREKNINGAS TILFANGSOMRÅDE OG FORVENTA UTVIKLING ...................................................................... 10 3 STATUS OG UTFORDRINGAR FOR STREKNINGA ....................................................................... 11 3.1 SAMANDRAG ..............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • SAM 6-2017.Pdf (5.630Mb)
    SAM e-rapport nr: 06-2017 Resipientovervåking av fjordsystemene rundt Bergen 2011-2016 Sammendragsrapport 2011-2016 Miljø SAM-Marin P.nr.: 810502 Resipientovervåking 2011-2016 Uni Research Miljø SAM-Marin Thormøhlensgt. 55B 5008 Bergen ISSN nr: ISSN-1890-5153 SAM e-rapport: 06-2017 Prosjektnummer: 810502 Tittel: Resipientovervåking av fjordsystemene rundt Bergen 2011-2016, Sammendragsrapport 2011-2016 Dato: 14.09.2017 Forfatter: Stian Ervik Kvalø, Jon Thomassen Hestetun, Einar Bye-Ingebrigtsen Geografisk område: Bergen, Askøy, Fjell, Lindås, Meland, Os og Sund kommune. Oppdragsgiver: Bergen kommune Antall sider: 33 Emneord: Marin, resipient, hydrografi, næringssalter, bakterier, benthos, sediment, miljøgifter, litoral, sammendrag Side 1 av 33 P.nr.: 810502 Resipientovervåking 2011-2016 Forord Denne rapporten er en samlerapport for resultatene i miljøovervåkningsprogrammet “Resipientovervåking av fjordsystemene rundt Bergen” i perioden 2011-2016. I forhold til tidligere Byfjordsundersøkelser, som bare omfattet Bergen kommune, er undersøkelsesområdet utvidet og har vært et samarbeid mellom kommunene Askøy, Bergen, Fjell, Lindås, Meland, Os og Sund. Prøveprogrammet gir en mulighet til å se på mesteparten av fjordsystemene helt fra Bjørnafjorden i sør til Fensfjorden i nord, noe som representerer godt og vel halvparten av de ytre fjordsystemene i Hordaland. Målet med overvåkingsprogrammet for kommunene er å dokumentere miljøtilstanden i fjordsystemene og å eventuelt påvise grad av påvirkning av utslipp fra avløp og annen menneskelig aktivitet. Dette skal være et hjelpemiddel ved vurderingen av planlagte utslippssteder for avløpsvann og i vurderingen av effekter av tiltak fra kommunens side å sikre krav i utslippstillatelsen fra kommuner og Fylkesmannen vedrørende ulike typer resipientundersøkelser, s a m t å sikre kontinuitet i forhold til tidligere undersøkelser.
    [Show full text]
  • Alver, Gnr. 1 Bnr. 57, 191, 215 Mfl. Industriområde Framo Flatøy
    Planbeskrivelse Alver, gnr. 1 bnr. 57, 191, 215 mfl. Industriområde Framo Flatøy. Flatøyvegen 24 OPPDRAG: Reguleringsplan for industriområde Framo Flatøy. Planid: 1256 2018 0004 Saksnr: EMNE: Planbeskrivelse DOKUMENTKODE: 10202515-plan-rap-001 18. mai 2020 Med unntak av de rettigheter oppdragsgiver har i henhold til avtalen med Multiconsult AS, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn forutsatt i avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Dokumentet kan ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. 18.05.2020 Detaljreguleringsplan for industriområdet Framo Flatøy Planbeskrivelse RAPPORT Detaljreguleringsplan for OPPDRAG DOKUMENT KODE TILGJENGELIGHT industriområde Framo Flatøy EMNE Planbeskrivelse 10202515-plan-rap-001 Åpen ANSVARLIG ENHET Areal og utredning OPPDRAGSGIVER Framo Flatøy AS KONTAKTPERSON Richard Sulen 18.05.2020 Side 3 av 76 Detaljreguleringsplan for industriområdet Framo Flatøy Planbeskrivelse SAMMENDRAG Planforslaget legger til rette for utvidelse av næringsområdet, hovedsakelig med fylling i sjø. Utvidelsen skal gi plass til nye produksjons- og lagerbygninger og større utendørsarealer som muliggjør bedre internlogistikk og sikrere trafikale forhold. Planforslaget legger også til rette for en ny og større eksportkai. Utvidelsen er i all hovedsak i samsvar med formålene i kommuneplanen. Tiltaket er konsekvensutredet. Det er ikke laget melding etter planprogram. Tiltaket er for de fleste tema vurdert til å medføre noe miljøskade. Konsekvensen for landskapsbilde ligger et sted mellom noe til betydelig miljøskade, men samlet vurdering medfører graderingen betydelig miljøskade grunnet nærvirkningen sett fra naustmiljøene på Hjelten og i Nordre Krossvika. Det er innarbeidet avbøtende tiltak i planen. Tabell 1-1 Konsekvensens pr.
    [Show full text]
  • The Influence of Subpolar Gyre Dynamics on Centennial to Millennial Scale Holocene
    The Influence of Subpolar Gyre Dynamics on Centennial to Millennial Scale Holocene Climate Variability in the High-Latitude North Atlantic by Ursula Quillmann B.A., University of Colorado, 2003 M.Sc., University of Colorado, 2006 A thesis submitted to the Faculty of the Graduate School of the University of Colorado in partial fulfillment of the requirement for the degree of Doctor of Philosophy Department of Geological Sciences 2014 This thesis entitled: The Influence of Subpolar Gyre Dynamics on Centennial to Millennial Scale Holocene Climate Variability in the High-Latitude North Atlantic written by Ursula Quillmann has been approved for the Department of Geological Sciences _____________________________ Dr. Thomas M. Marchitto _____________________________ Dr. Anne E. Jennings Date: _________________ The final copy of this thesis has been examined by the signatories, and we find that both the content and the form meet acceptable presentation standards of scholarly work in the above mentioned discipline. In Memory of Danielle 11.07.1988-11.22.2012 I love you forever iv Quillmann, Ursula (Ph.D., Geological Sciences) The Influence of Subpolar Gyre Dynamics on Centennial to Millennial Scale Holocene Climate Variability in the High-Latitude North Atlantic Thesis directed by Dr. Anne E. Jennings and Dr. Thomas M. Marchitto Holocene paleoclimatic reconstructions provide longer time series than instrumental records, allowing us to examine climate variability under more extreme boundary 18 conditions. I reconstructed temperature and Osw using paired measurements of 18 Mg/Ca ratios and Ocalcite of planktonic and benthic foraminifera at sites in the subpolar North Atlantic that are sensitive to Subpolar Gyre (SPG) dynamics today.
    [Show full text]
  • Tänk Trä Redan Vid Ritbordet Kunskap Nya Rön Om Fukt Vid Byggande
    EN TIDNING OM INSPIRERANDE ARKITEKTUR FRÅN SVENSKT TRÄ » NUMMER 1 » 2015 Marie Johansson Tänk trä redan vid ritbordet kunskap Nya rön om fukt vid byggande ROBOTIK OCH 3D GER NYA HÖJDER STOR UPPLEVELSE I PRISAT MUSEUM TILLSPETSAT I KNARVIK – nytt landmärke på plats RUMSLIG KONTRAST I SKÄRGÅRDEN Innehåll » Nummer 1» 2015 » Årgång 28 Artec Mikael Eliasson, Svenskt Trä Hållbara städer byggs Vi har skapat idéer på landsbygden bromma–linköping När jag satte mig i bilen för ditt nästa projekt för att köra söderut från Bromma var det tre timmar sedan jag lämnat Bryssel. En stad där framtiden för Europa diskuteras och beslutas. i över 80 år. Berätta Jag kan konstatera att klimatmålen upplevs konkurrera med ekonomisk tillväxt. I vår vision vad du vill göra. för skogsnäringen är hållbar tillväxt en självklar- het på väg mot bioekonomin. 18 Vyn från Essingebroarna lystes upp av stadens Industriellt ljus. Som på ett tivoli stod byggkranar illuminerade 13 26 och markerade den höga byggtakten för att byggande skapa plats i takt med urbaniseringen. Vilken Sakral Prisat stad bygger vi? Hur kommer framtiden att se med trä värdighet konstmuseum ut för stockholmarna? Medan tankarna sysselsatte sig med de Robotik, 3d-teknik, I Knarvik i Norge skjuter en Konstmuseet Gösta är utmaningar som vi står inför vad gäller de olika volymelement och ny träkyrka i höjden bland en av de första större lättbyggnadsteknik. Vi har fjordar och berg. Reiulf byggnaderna i Finland med kraven på framtidens samhälle passerade jag kartlagt vad arkitekter och Ramstad balanserar ett trä i både stomme och ut ur Stockholm. Jag körde förbi miljonprogram- konstruktörer behöver veta om futuristiskt uttryck med fasad.
    [Show full text]