16 Nordhordland Laurdag 16. Desember 2017 Helg

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

16 Nordhordland Laurdag 16. Desember 2017 Helg 16 HELG Laurdag 16. desember 2017 NORDHORDLAND 2 1 3 4 5 1 CLAUS KLAR FOR NYE ROLLER: Etter stor suksess med framsyninga «Evig ung» på Hordaland teater, er Claus Sellevoll no klar for nye roller i den musikalske vestlandskrøniken «Heim» på same teater. F OTO: HORDALAND TeaTER 2 S TERK FORMIDLAR: Claus Sellevoll er også ein sterk formidlar av t.d. Olav Nygård sin lyrikk. F OTO: ARTHUR KleiVelanD 3 V AREMERKE: Strilahumor er Claus Sellevoll sitt varemerke. Her frå ei framsyning under kystsogevekene med Cato & Claus. F OTO: ARTHUR KLEIVELAND 4 LA DEI LEVA EVIG: Framsyninga «Evig ung» fekk svært gode kritikkar, mellom anna i Bergensavisen; «La gjerne «gamlingane» i «Evig Ung» på Logen Teater leve evig!» F OTO: HORDALAND TEATER 5 Ves TLANDSKRØNIKE: Sellevoll har ikkje fått manuset til «Heim» i hendene enno. Sellevoll fortel at det er eit stjernelag av forfattarar, vestlandske stemmer som Frode Grytten, Ragnar Hovland og Finn Tokvam, som er i sving med å skriva den nye storsatsinga – ei musikalsk vestlandskrønike. F OTO: HORDALAND TeaTER NORDHORDLAND Laurdag 16. desember 2017 HELG 17 Teatersuksess for Claus – no vender han «Heim» Den siste månaden har Claus Sellevoll spelt «Evig ung» og har saman med resten av ensemblet hausta strålande kritikkar. No går lindåsingen laus på nye roller på Hordaland Teater, i ei framsyning som har fått tittelen «Heim». framsyninga til vår eigen ved å til- han fått tilbod om å vera med i fø- føra lokale poeng og låtar frå Vest- restillinga «Heim» på Hordaland FUNFACTS FRÅ REPORTASJE landet, fortel Sellevoll. Teater. – Klart det er utruleg kjekt å få tidsperioden 1965–1975 CLAUS SELLEVOLL har vore i ak- gode tilbakemeldingar og nye pro- I 2018 er Hordaland teater klar med framsyninga «Heim». Første del av den – EG trur vi har lukkast så bra med sjon på mange scener i sommar og sjekt å gå laus på, seier Sellevoll. musikalske vestlandskrøniken omhandlar «Evig ung» fordi vi har teke gam- haust og hausta mange lovord. tidsperioden 1965-1975, og er ei reise i lingane våre på alvor og klart å Claus & Cato var i aksjon med flei- HAN HAR ikkje fått manuset til fylket, frå Mongstad til Ulvik, med Sellevoll i spela situasjonane som oppstår re framsyningar med sitt kystso- «Heim» i hendene enno. Sellevoll ulike roller. reine, slik at det ikkje blir eindi- ge-show. Han spelte rolla som fortel at det er eit stjernelag av for- Her kan du kosa deg med nokre fakta frå nettopp desse åra, sett med lokale briller. mensjonale revyfigurar. Smerte- skurken «Pizzatrynet» i «Knutsen fattarar, vestlandske stemmer punkta er mange, og det burleske & Ludvigsen – og den fæle Raspu- som Frode Grytten, Ragnar Hov- 1975: Oljeraffineriet vert sett i drift av og svartkomiske ligg i nær kvar ei- tin» på Fyllingsdalen teater. land og Finn Tokvam, som er i Statoil. Vestlandsduoen (Kari og Ivar Medaas) naste situasjon – så eg tenker det sving med å skriva den nye stor- ligg tre veker på Norsktoppen med «Ver du handlar om å ta fat i alvoret, seier HAN VAR konferansier og leia satsinga – ei musikalsk vest- glad i den nasen du har». 1974: 21. oktober syter sindige, strie strilar Claus Sellevoll. songkvelden saman med Christi- landskrønike. I første kapitel får vi på Lindåshalvøya for at det aldri vert bygd ne Gulbrandsen under «Allsang på vera med rundt om i vårt eige fyl- noko atomkraftverk her heime. Då stogga SELLEVOLL KAN sjå tilbake på 17 Torgallmenningen under sykkel- ke i åra 1965–75. framdrifta av alle kjernekraftplanar i Noreg, framsyningar med «Evig ung»-fø- VM. Og under Rune Alver sin jubi- – Eg skal gjera ulike tekstar og skrinlagde av Stortinget i 1975 (Kjelde og restillinga på Hordaland Teater. leumskonsert i oktober fekk han roller. Tekstane er som noveller, sitat: Oddny Miljeteig). Knarvik sjukeheim står ferdig. Bergen Nordhordland Trafikklag (BNT) Her hadde han ei rolle som eigent- saman med jubilanten gjort ein synga skal eg også, fortel han. og Indre Nordhordland Dampbåtlag (INDL) leg er tufta på ein gamalhippie. «prøveklut» på stoffet til lyrikaren går saman og dannar Bergen Nordhordland Ein halvsky type, fredeleg, men Olav Nygard. KVA RØRTE seg i Hordaland, i Rutelag (BNR). Første nummer av Avisa som er oppteken av fridom og som hordalendingen sitt blikk på seg Nordhordland kjem ut. ikkje går av vegen for eit opprør sjølv og på verda omkring oss? 1973: Salhuskvintetten opptrer offentleg for siste gong i programmet «Husker du» og har når overformynderiet går på helsa «Eg er 84 i denne -Publikum vil verta invitert til å seld totalt 160 000 plater sidan platedebuten laus. rolla, men livsviljen minnast hendingane, songane og i 1962. Monrad Holm Johnsen held fram med – Eg er 84 i denne rolla, men livet den gongen. I eit leikent tea- å laga viser saman med tekstforfattar Josef livsviljen er den same som då eg er den same som då terspråk flyttar vi oss frå Mong- G. Larssen, m.a. for Kari og Ivar Medaas, 3 var 20. Men skroget er meir rus- stad til Ulvik, frå Askøyferja til Busserulls og Stanley Jacobsen. eg var 20. Men 1972: Dei fem kommunane Arna, Bergen, tent, og det går lenger tid med å ta Vossevangen og midt i alle hen- Fana, Laksevåg og Åsane vert slått saman til seg inn att etter store kraftprøvar, skroget er meir dingane står Voksne Herrers Or- Bergen kommune. fortel Claus. kester med eit solid soundtrack 1971: Sæbø Idrettslag og Radøy Idrettslag rustent, og det går som tek oss tilbake, fortel Selle- slår seg i lag og vert til Radøy/Sæbø DET HAR hagla med rosande kri- voll. idrettslag. Ferjesambandet Steinestø-Knarvik er tikkar for «Evig ung»-framsynin- lenger tid med å ta 1970: mellom Noregs mest trafikkerte. MF Radøy ga. Bergensavisen skriv følgande: seg inn att etter CLAUS SELLEVOLL er svært glad vert sett inn på ferjesambandet. Morild kafé «Et lynnedslag av musikalitet, hu- for at Hordaland Teater endeleg er på Steinestø er populær og kjend for god mat. mor og overbevisande skuespill. store kraftprøvar» komme til bydn, etter å ha vore på 1969: Ekofisk er det første oljefeltet på norsk sokkel. Planane om bru over Salhusfjorden La gjerne «gamlingane» i «Evig CLAUS SELLEVOLL Stend sidan Anne Gullestad starta Ung» på Logen Teater leve evig!» det heile for snart 30 år sidan. skyt fart, og det vert avgjort at bilistane skal fortsetta å betale bompengar gjennom – Vestlandet fortener eit ny- ferjesambandet Steinestø-Knarvik. Sverre DETTE SKREIV Firda sin meldar H AN HAR også forteljarstemma norskteater midt i Bergen sen- Helland (SP) vert valt inn på Stortinget tidlegare i år: « ... Claus Sellevoll si og har vore manus-bidragsytar til trum. Og med ein vestnorsk profil frå Hordaland. Ivar Medaas har rolla som tolking av «Kor e alle heltar hen» IUA (Idrett utan alkohol) sin nye på Hordaland teater vil både ny- lensmann i den første Olsenbanden-filmen « er betre enn originalen, og det kan kampanjefilm som skal visast på norsken og dialektane våre bli tatt Operasjon Egon». 1968: Kronprins Harald gifter seg med Sonja ein nesten og seie om hans fram- TV2 1. juledag. på alvor. Det synest eg er viktig, Haraldsen. føring av Ivar Medaas og «Ver du seier Sellevoll. 1967: Vietnam-krigen herjar vidare. glad i den nasen du har». Lukkar MEDAAS-pARODIAR OG strile- Knarvik gymnas er eit faktum. Norge søker du auga, høyrer du Ivar Medaas. humor har vore hans varemerke, om medlemskap i EEC, seinare EF, no EU. Både røysta hans, og ikkje minst som han har gledd bymann og stril Bergen Nordhordland Trafikklag (BNT) tek over ferjekonsesjonen både på Salhus og den groovy fraseringa han var ein med i mange år. No er han vorte eit Steinestø. Ivar Medaas deltek for andre gong meister på.....» heitt namn også på teateret sine i den norske Melodi Grand Prix og får ein - Vi har fått tilbakemelding på at «skrå breidder». Ikkje før er han ARTHUR KLEIVELAND femteplass. vi har lukkast med å gjera denne ferdig med «Evig ung», som har Tekst 1966: England vinn fotball-VM på heimebane. Slåmaskiner og tohjulstraktorar frå Knut Skurtveit på Bryggen lettar arbeidet for småbøndene på bygdene. 1965: Per Borten frå Senterpartiet vert Norges statsminister og set fram til 1971. Geofysikaren Markvard Sellevoll frå Alversund kartlegg olje utanfor norskekysten. DS Alversund vert teken ut av rute til Bergen som den siste dampbåten. Nordhordland Yrkesskule og Knarvik handel opnar..
Recommended publications
  • Vareeespedisjon På Fjordabåtene Erling Hansens Rederi, Kristiansand Nordvard - Del 2 Hirds Forlis 1927
    S •i»; fe’ ifc ... - i 1 i I 711 Stø Æ r måt»' ,** *•£*” i j *S>B m *« »> i.nSt] |H '^lr? 4^—jf: |./ 1 .. — SBj i • 1 % f f - —1 \ .jT / * M m » * !»«•• 8 « si y !BS«I 1,1 im%! OS* * mm ms ^hbhbsbbtä^l - *> ."I n f^rm i ' • y^^3*sag. -- i~‘~^w*^wHg VareeEspedisjon på fjordabåtene Erling Hansens Rederi, Kristiansand Nordvard - del 2 Hirds forlis 1927 LØSSALG KR 70 NR 1 - 2004 - 30. ÅRGANG Norsk SkipsfartshistoriskStiftet 1973 Selskap Norsk Skipsfartshistorisk Selskap er en ideell organisasjon Medlemsskap er åpent for alle og koster kr 300+25 (Skandinavia) av personer med interesse for norsk maritim historie. +50 (Europa) for året 2003, inklusiv fire numre av SKIPET. Föreningen arbeider for å stimulere interessen for skip, Postboks 87 Rådal, 5857 BERGEN skipsfart og sjøfartsmiljø. Postgiro 7878 06 36482 Bankgiro 5205.20.40930 Organisasjonsnr. 384 337 655 Formann: Per Alsaker Nebbeveien 15 5144 FYLLINGSDALEN Tel 55 168821 [email protected] Sekretær; Frode Folkestad Saudalskleivane 27 5136 MJØLKERÅEN Tel 55 39 06 32 [email protected] Kasserer: LeifK Nordeide Østre Hopsvegen 46 5232 PARADIS Tel 55 91 01 42 [email protected] Bibliotek: AlfJ. Kristiansen Mannesvegen 114 4275 SÆVELANDSVIK Tel 52 81 50 98 [email protected] Foto-pool: Øivind J Johnsen Klokkarlia 17A 5223 NESTTUN Tel 55 10 04 18 [email protected] \ Forsidebildet: Innhold Los 099 og nye Active Princess ved kai i Ålesund ved nyttårstid. 5 27 Foto Oddgeir Refvik. Observasjoner Forlis på Øst-Grønland 1927. vedAlfJ. Kristiansen Mk Hird av Mauseidvåg Av Svein Torske 9 32 Vareekspedisjon på fjordabåtene Drivgods Av Arne Tvedt 35 Medlemsnytt Lokalavdelinger 14 NSS-Østlandet Erling Hansens Rederi, Kristiansand 37 Av Dag Bakka Jr Røkesalongen Formann Harald Bjørkli 48 tlf 69 83 79 79/913 44 739 23 Havnebildcr email; [email protected] MS Nordvard - Ved Chris Kleiss Avdelingen arrangerer to møter hvert halvår.
    [Show full text]
  • Cruise Report
    UNIVERSITY OF BERGEN REPORT: 100-01/09 Department of Earth Science Marine Geological Cruise Report to Byfjorden, Salhusfjorden and Herdlefjorden R/V "HANS BRATTSTRØM" UoB Cruise No. HB-09-158 09. - 13. February 2009 Department of Earth Science, University of Bergen, Norway February 2009 Marine Geological Cruise Report from Byfjorden, Salhusfjorden and Herdlefjorden R/V “Hans Brattstrøm” UoB Cruise No. HB-09-158 09. - 13. February 2009 B.O. Hjelstuen1 H.F. Kleiven1,2 S. Monsen1 & Student Team 1 1 University of Bergen, Department of Earth Science, Allegt. 41, N-5007 Bergen, Norway 2 Bjerknes Centre for Climate Research, Allegt. 55, 5007 Bergen, Norway i Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) Bibliographic reference: Hjelstuen, B.O., Kleiven, H.F., Monsen, S. and Student Team, 2009. Marine Geological Cruise Report from Byfjorden, Salhusfjorden and Herdlefjorden. Report No. 100-01/09, Department of Earth Science, University of Bergen, Bergen, Norway, 12 pp. Copyright 2009 by: University of Bergen Department of Earth Science Allegt. 41, N-5007 Bergen, Norway First Published 2009 ISSN ii Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) CONTENT 1. INTRODUCTION 1 1.1. Objectives 1 1.2. Scientific party 1 2. RESEARCH VESSEL and EQUIPMENT 2 2.1. Research vessel 2.2. Equipment 2 3. FIELD OPERATIONS 5 3.1. Weather and sea state conditions 5 3.2. Equipment Performance 5 3.3. General cruise performance 5 Figure 1: Overview map 6 Figure 2: Sub-bottom profile from Herdlefjorden 7 Figure 3: CTD profile from Herdlefjorden 8 Figure 4: CTD profile from Byfjorden 8 Figure 5: CTD profile from Salhusfjorden 9 Figure 6: CTD profile from Byfjorden 9 Table I: General Survey Log 10 Table II: Station Log 11 Table III: Seismic Profiles 12 iii Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) 1.
    [Show full text]
  • Tiltaksplan Vassforsyning Avlaup Og Vassmiljø 2015-2019
    MELAND KOMMUNE TILTAKSPLANER FOR VASSFORSYNING, AVLAUP OG VASSMILJØ 2015-2019 Vedteken av kommunestyret i møte 17.12.2014, sak nr 85/2014 MELAND KOMMUNE Plan, utbygging og kommunalteknikk Tiltaksplaner vassforsyning, avlaup og vassmiljø 2015 - 2019 Forord I april 2014 vart COWI AS engasjert som rådgjevar for arbeidet med revisjon av Meland kommune sine tiltaksplaner for vassforsyning, avlaup og vassmiljø. Kommunen ønskjer denne gongen å gjennomføre ein meir omfattande revisjon der tiltaksplanane for vassforsyning, avlaup og vassmiljø vert samla i eitt felles dokument. Arbeidet med utkast til tiltaksplaner er utført av ei arbeidsgruppe med følgjande deltakarar: Anny Bastesen - Sektorsjef teknisk Meland kommune Jens Dahl - Drifts- og vedlikehaldsleiar Meland kommune Berit M. Eskeland - Prosjektrådgjevar Meland kommune Harry Finseth - Prosjektleiar/rådgjevar Meland kommune Jan Andersen - Driftsoperatør Meland kommune Egil Gripsgård - Oppsynsmann Meland kommune Bård Alsaker - COWI AS Mari Hammarstrøm - COWI AS Det er avvikla 3 møte i arbeidsgruppa og ein workshop for vassforsyninga. Bergen, oktober 2014 Mari Hammarstrøm COWI AS Side 2 MELAND KOMMUNE Plan, utbygging og kommunalteknikk Tiltaksplaner vassforsyning, avlaup og vassmiljø 2015 - 2019 INNHALD 1 SAMANDRAG ............................................................................................................. 5 2 INNLEIING ................................................................................................................. 7 2.1 Formål med planarbeidet .......................................................................................
    [Show full text]
  • Mal Rapporter
    Effekter av hovedvegutbygging i Bergen og Oslo Jon Inge Lian TØI rapport 770/2005 TØI rapport 770/2005 Effekter av hovedvegutbygging i Bergen og Oslo Jon Inge Lian Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0802-0175 ISBN 82-480-0499-6 Papirversjon ISBN 82-480-0500-3Elektronisk versjon Oslo, april 2005 Effekter av hovedvegutbygging i Bergen og Oslo Forord Transportøkonomisk institutt har på vegne av Statens vegvesen, Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet fått i oppdrag å analysere effektene av hovedveg- utbyggingen i Oslo og Bergen. Utredningen har lagt vekt på uttalte mål i forkant av investeringene og de mål man i dag setter seg når det gjelder transport i større norske byer. Framkommelighet, miljø, sikkerhet og kollektivtrafikk er hovedtema i utred- ningen. Det er lagt stor vekt på analysere trafikkutviklingen og spørsmålet om hvor- dan vegutbygging påvirker samlet trafikkvolum og hvordan trafikken avvikles. Som ledd i arbeidet er det laget en serie av arbeidsdokumenter om ulike tema. Flere har bidratt til underlagsarbeidet. Astrid Helene Amundsen og Karl-Erik Hagen har beskrevet virkninger for miljø og sikkerhet, Nils Fearnley og Jan U Hanssen for kol- lektivtrafikken, Jan U Hanssen for arealbruken og Ingar Kjetil Larsen for næringsli- vet. Jon Inge Lian har vært prosjektleder og dessuten vurdert virkninger for trafikk og reisevaner. Tor Lerstang har kvalitetssikret arbeidet. Rapporten er ført i pennen av prosjektleder Jon Inge Lian.
    [Show full text]
  • NVH S 362-417 4 Rute Fjell2
    NATURHISTORISK VEGBOK.RUTEDEL MELAND/BERGEN TEMA: Gode på bunnen 186 T Salhusfjorden SKJELSETJANDE NYVINNING det duka til fest for ærfuglen om ikkje an- legga blir godt sikra mot dukkande gjester. NORDHORDLANDSBRUA Då debatten om å byggja flytebru Nordhordlandsbrua er eit varsel om at det NORDHORDLANDSBRUA, som opna i 1994, er over Salhusfjorden gjekk som verst, kan bli mange uvelkomne kundar til blå- eineståande mellom dei mange bruene var ein redd for at brua skulle for- skjelanlegga i havbruket, som venteleg blir kring Bergen. 1246 meter av brua er styrra økologien i fjordsystema fleire i åra som kjem. flytebru, den lengste i verda av sitt slag, innanfor. Dei verste spådommane slo Utan oppdretts- eller bruassistanse må men på Bergenssida er det òg eit høgt ikkje til, men ei endring er lett å sjå: ærfuglen finna seg blåskjel på steinar eller luftspenn.Overgangen mellom dei to bru- Ærfuglen har fått eit nytt matfat etter anna meir eller mindre fast underlag i øvste typane er på Klauvskallen, der eit brukar at Nordhordlandsbrua vart bygd. vasslaget i sjøen, helst på stader med mykje med tårn er festa 28 meter under hav- Favorittretten blåskjel trivst på straum. Skjela lever av algar og andre små overflata, om lag 150 meter frå land. pongtongane. næringspartiklar som blir filtrerte frå vatnet. Flytebrua er sett saman av 11 seksjonar Delar av Osterfjorden har alltid bydd på som kviler på flytande pongtongar.Kon- idlegare var det vanleg at det låg godt gode levekår. At saltinnhaldet i fjorden er struksjonen vart vald for å skapa minst mogleg negative miljøeffektar i fjordane over tusen ærfugl langs trebryggjene lågt,er ikkje noko problem.Det er viktigare innanfor – det vil seia Sørfjorden, Vea- i Sandviken.
    [Show full text]
  • Mernytte Av Store Infrastrukturprosjekter En Casebasert Tilnærming Av 5 Case Fra Norge
    RAPPORT 11/14 REPORT Denne rapporten drøfter mernytte i form av økt produktivitet som følge av transportinvesteringer som bidrar til økt lokal konkurranse og større og tettere arbeidsmarkeder. Rapporten tar utgangspunkt i utenlandske studier som finner klare sammenhenger mellom produktivitet og grad av agglomerasjon i arbeids- Ringvirkninger fra markedet og drøfter i hvilken grad disse er overførbare til norske forhold. samferdselsinvesteringer Rapporten diskuterer studier av produktivitetseffekter fra store infra- strukturprosjekter i Norge basert på fem case. Det påvises at flere infra- strukturprosjekter viser en mernyttevirkning i form av lønnsøkning, men resultatene spriker betydelig. Rapporten tar også opp en del metodiske spørsmål slik som problemet med å definere et relevant sammenligningsgrunnlag for Kåre P. Hagen langsiktige prosjekter. Det drøftes også i hvilken grad produktivitetseffekter fra transportinvester inger kan skyldes sorteringsvirkninger i arbeidsmarkedet ved Karl Rolf Pedersen at byer og tettbygde strøk kan ha en tendens til å tiltrekke seg de mest produktive arbeiderne. Eivind Tveter Samfunns- og næringslivsforskning AS Centre for Applied Research at NHH Helleveien 30 NO-5045 Bergen Norway P +47 55 95 95 00 E [email protected] W snf.no Samfunns- og næringslivsforskning AS Trykk: Allkopi Bergen Centre for Applied Research at NHH SNF SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS - er et selskap i NHH-miljøet med oppgave å initiere, organisere og utføre ekstern- finansiert forskning. Norges Handelshøyskole og Stiftelsen SNF er aksjonærer. Virksomheten drives med basis i egen stab og fagmiljøene ved NHH. SNF er ett av Norges ledende forskningsmiljø innen anvendt økonomisk-administrativ forskning, og har gode samarbeidsrelasjoner til andre forskningsmiljøer i Norge og utlandet. SNF utfører forskning og forsknings baserte utredninger for sentrale beslutningstakere i privat og offentlig sektor.
    [Show full text]
  • Cable-Stayed Bridge Connected to a Chained Floating Bridge – a Case Study
    Cable-stayed bridge connected to a chained floating bridge – A case study Anna Tranell Civil Engineering, masters level 2017 Luleå University of Technology Department of Civil, Environmental and Natural Resources Engineering Author: Anna Tranell Title: “Cable-stayed bridge connected to a chained floating bridge – A case study” Department of Civil, Environmental and Natural resources engineering Luleå University of Technology Titel: “Snedkabelbro sammankopplad med en kedjeflytbro – en fallstudie” Instititutionen Samhällsbyggnad och Naturresurser Luleå Tekniska Universitet [email protected] [email protected] Cable-stayed bridge connected to a chained floating bridge – A case study [email protected] Preface/Abstract/Sammanfattning Preface My work with this thesis started in October 2013 and I finalized it in April 2017. Over the years I took the time to mature the ideas, resulting in a more advanced and comprehensive study than initially planned. Although the thesis has continued longer than usual, the estimated 20 weeks for a master thesis has not been extensively exceeded. I consider the subject and the analytical work of this thesis of great personal interest. With all things of great interest to individuals it’s always a balance in when to stop improving and analyzing, resulting in vast amounts of data. In this report I have tried to select the most important and scientific results of my study. Working with my thesis has had the added benefit in that I’ve learnt about the construction, design and global behavior of cable-stayed bridges. I have also learnt about creating and optimizing analytical models with finite-elements in the software SOFiSTiK.
    [Show full text]
  • Vedteke I Formannskapet Meland Kommune 17.06.2015 Revidert 02.06.2017
    Vedteke i formannskapet Meland kommune 17.06.2015 Revidert 02.06.2017 Innhald Del 1 Planen sitt føremål, innhald og rammeverk ...................................................................................... 4 2.1. Bakgrunn ......................................................................................................................................... 5 2.2 Føremål ............................................................................................................................................. 6 2.3 Vurdering av krav til planprogram og konsekvensutgreiing av området ......................................... 6 3.1 Lokalisering ....................................................................................................................................... 8 3.2 Avgrensing ........................................................................................................................................ 8 3.3 Kort om Flatøy og planområdet ....................................................................................................... 9 Eigedomstilhøve ...............................................................................................................................10 Busetnad og folketal .........................................................................................................................10 Offentleg service ..............................................................................................................................11 Næringsverksemd .............................................................................................................................11
    [Show full text]
  • Strekning 6: Nordhordland Fv 57, Fv 564, Fv 565, Fv 568, Fv 569, Fv 570
    Strekningsvise utgreiingar - overordna fylkesvegar Strekning 6: Nordhordland Fv 57, Fv 564, Fv 565, Fv 568, Fv 569, Fv 570 September 2015 Strekningsvise utgreiingar Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekning 6 Nordhordland Statens vegvesen September 2015 2 Region vest Strekningsvise utgreiingar Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekning 6 Nordhordland Innhald Forord ........................................................................................................................................................... 4 1 INNLEIING ................................................................................................................................................. 5 2 SKILDRING AV RUTA SI FUNKSJON .................................................................................................. 7 2.1 OMFANG OG UTSTREKNING ........................................................................................................................... 7 2.2 PÅGÅANDE OVERORDNA UTGREIINGAR OG KVU .......................................................................................... 9 2.3 STREKNINGAS FRAMTIDIG FUNKSJON ............................................................................................................ 9 2.4 STREKNINGAS TILFANGSOMRÅDE OG FORVENTA UTVIKLING ...................................................................... 10 3 STATUS OG UTFORDRINGAR FOR STREKNINGA ....................................................................... 11 3.1 SAMANDRAG ..............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • SAM 6-2017.Pdf (5.630Mb)
    SAM e-rapport nr: 06-2017 Resipientovervåking av fjordsystemene rundt Bergen 2011-2016 Sammendragsrapport 2011-2016 Miljø SAM-Marin P.nr.: 810502 Resipientovervåking 2011-2016 Uni Research Miljø SAM-Marin Thormøhlensgt. 55B 5008 Bergen ISSN nr: ISSN-1890-5153 SAM e-rapport: 06-2017 Prosjektnummer: 810502 Tittel: Resipientovervåking av fjordsystemene rundt Bergen 2011-2016, Sammendragsrapport 2011-2016 Dato: 14.09.2017 Forfatter: Stian Ervik Kvalø, Jon Thomassen Hestetun, Einar Bye-Ingebrigtsen Geografisk område: Bergen, Askøy, Fjell, Lindås, Meland, Os og Sund kommune. Oppdragsgiver: Bergen kommune Antall sider: 33 Emneord: Marin, resipient, hydrografi, næringssalter, bakterier, benthos, sediment, miljøgifter, litoral, sammendrag Side 1 av 33 P.nr.: 810502 Resipientovervåking 2011-2016 Forord Denne rapporten er en samlerapport for resultatene i miljøovervåkningsprogrammet “Resipientovervåking av fjordsystemene rundt Bergen” i perioden 2011-2016. I forhold til tidligere Byfjordsundersøkelser, som bare omfattet Bergen kommune, er undersøkelsesområdet utvidet og har vært et samarbeid mellom kommunene Askøy, Bergen, Fjell, Lindås, Meland, Os og Sund. Prøveprogrammet gir en mulighet til å se på mesteparten av fjordsystemene helt fra Bjørnafjorden i sør til Fensfjorden i nord, noe som representerer godt og vel halvparten av de ytre fjordsystemene i Hordaland. Målet med overvåkingsprogrammet for kommunene er å dokumentere miljøtilstanden i fjordsystemene og å eventuelt påvise grad av påvirkning av utslipp fra avløp og annen menneskelig aktivitet. Dette skal være et hjelpemiddel ved vurderingen av planlagte utslippssteder for avløpsvann og i vurderingen av effekter av tiltak fra kommunens side å sikre krav i utslippstillatelsen fra kommuner og Fylkesmannen vedrørende ulike typer resipientundersøkelser, s a m t å sikre kontinuitet i forhold til tidligere undersøkelser.
    [Show full text]
  • Alver, Gnr. 1 Bnr. 57, 191, 215 Mfl. Industriområde Framo Flatøy
    Planbeskrivelse Alver, gnr. 1 bnr. 57, 191, 215 mfl. Industriområde Framo Flatøy. Flatøyvegen 24 OPPDRAG: Reguleringsplan for industriområde Framo Flatøy. Planid: 1256 2018 0004 Saksnr: EMNE: Planbeskrivelse DOKUMENTKODE: 10202515-plan-rap-001 18. mai 2020 Med unntak av de rettigheter oppdragsgiver har i henhold til avtalen med Multiconsult AS, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn forutsatt i avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Dokumentet kan ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. 18.05.2020 Detaljreguleringsplan for industriområdet Framo Flatøy Planbeskrivelse RAPPORT Detaljreguleringsplan for OPPDRAG DOKUMENT KODE TILGJENGELIGHT industriområde Framo Flatøy EMNE Planbeskrivelse 10202515-plan-rap-001 Åpen ANSVARLIG ENHET Areal og utredning OPPDRAGSGIVER Framo Flatøy AS KONTAKTPERSON Richard Sulen 18.05.2020 Side 3 av 76 Detaljreguleringsplan for industriområdet Framo Flatøy Planbeskrivelse SAMMENDRAG Planforslaget legger til rette for utvidelse av næringsområdet, hovedsakelig med fylling i sjø. Utvidelsen skal gi plass til nye produksjons- og lagerbygninger og større utendørsarealer som muliggjør bedre internlogistikk og sikrere trafikale forhold. Planforslaget legger også til rette for en ny og større eksportkai. Utvidelsen er i all hovedsak i samsvar med formålene i kommuneplanen. Tiltaket er konsekvensutredet. Det er ikke laget melding etter planprogram. Tiltaket er for de fleste tema vurdert til å medføre noe miljøskade. Konsekvensen for landskapsbilde ligger et sted mellom noe til betydelig miljøskade, men samlet vurdering medfører graderingen betydelig miljøskade grunnet nærvirkningen sett fra naustmiljøene på Hjelten og i Nordre Krossvika. Det er innarbeidet avbøtende tiltak i planen. Tabell 1-1 Konsekvensens pr.
    [Show full text]
  • The Influence of Subpolar Gyre Dynamics on Centennial to Millennial Scale Holocene
    The Influence of Subpolar Gyre Dynamics on Centennial to Millennial Scale Holocene Climate Variability in the High-Latitude North Atlantic by Ursula Quillmann B.A., University of Colorado, 2003 M.Sc., University of Colorado, 2006 A thesis submitted to the Faculty of the Graduate School of the University of Colorado in partial fulfillment of the requirement for the degree of Doctor of Philosophy Department of Geological Sciences 2014 This thesis entitled: The Influence of Subpolar Gyre Dynamics on Centennial to Millennial Scale Holocene Climate Variability in the High-Latitude North Atlantic written by Ursula Quillmann has been approved for the Department of Geological Sciences _____________________________ Dr. Thomas M. Marchitto _____________________________ Dr. Anne E. Jennings Date: _________________ The final copy of this thesis has been examined by the signatories, and we find that both the content and the form meet acceptable presentation standards of scholarly work in the above mentioned discipline. In Memory of Danielle 11.07.1988-11.22.2012 I love you forever iv Quillmann, Ursula (Ph.D., Geological Sciences) The Influence of Subpolar Gyre Dynamics on Centennial to Millennial Scale Holocene Climate Variability in the High-Latitude North Atlantic Thesis directed by Dr. Anne E. Jennings and Dr. Thomas M. Marchitto Holocene paleoclimatic reconstructions provide longer time series than instrumental records, allowing us to examine climate variability under more extreme boundary 18 conditions. I reconstructed temperature and Osw using paired measurements of 18 Mg/Ca ratios and Ocalcite of planktonic and benthic foraminifera at sites in the subpolar North Atlantic that are sensitive to Subpolar Gyre (SPG) dynamics today.
    [Show full text]