SAMLA PLAN FOR VASSDRAG HORDALAND FYLKE EIDFJORD OG ULLENSVANG KOMMUNAR

VASSDRAGS RAPPORT

PROSJEKT 220 BJOTVEITELV/221 ERDALSELV Ol BRIr~NES Il ERDAL STAUPO

MARS 1984

ISBN 82-7243-325-7 FØREORD

Denne vassdragsrapporten er laga som ein del av Samla Plan­ arbeidet i Hordaland fylke. Rapporten gjer greie for moglege vasskraftplanar i Bjotveitelv og Erdalselv, omtalar brukarinteressene i området og vurderar konsekvensane ved ei eventuell gjennomfØring av prosjektet.

utbygging av vassdraga er vurdert i ! alternativ med plassering av kraftstasjon ved Brimnes, Erdal og Øvre Eidfjord.

Kap. 5 inneheld ei kort oppsummering, med eit skjema der det er fØreteke ei klassifisering av prosjektområdet sin verdi/bruk for visse interesser uavhengig av evt. utbygging. Vidare er det i tabellen fØreteke ei vurdering av konsekvensane ved ei utbygging etter alt. A, B, C og D, utgreia i kap. 3 i vassdragsrapporten. Variant av alt. D med felt i Veig utbygd

~il Øvre Eidfjord (Staupo kraftverk) er ikkje nærare vurdert i rapporten, då Veigva_s.l3.draget er vedteke varig verna mot kraft­ utbygging.

Når det gjeld konsekvensvruderingane vil vi understreka at desse er fØrebeIse, og har skjedd ut frå ei vurdering av prosjektet isolert. Særleg når det gjeld interessene naturvern, friluftsliv, vilt og kulturminne, er det naudsynt å sjå prosjek­ tet i samanheng med andre Samla Plan-prosjekt, evt. også verna vassdrag i området. Dei fØrebeIse konsekvensvurderingane kan bii endra når ein fØretek regionale vurderingar der alle prosjekt/ vassdrag i eit område blir samanlikna.

Vassdragsrapporten er samanstilt og redigert av Samla Plan­ medarbeidar i Hordaland fylke, Johannes HØvik. Ei rekkje fag­ medarbeidarar har teke del på ulike fagområde i prosjektet, jfr. bidragsliste bak i rapporten. Kontaktgruppa for Samla Plan i Hordaland fylke er kjent med rapporten. - 2 -

Rapporten blir sendt på hØyring til dei aktuelle kornmunar, lokale interessegrupper m.v., og vil saman med hØyringsfrå• segnene vera grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samla Plan.

Bergen, 25. mars 1984

Johannes HØvik INNHALD: side

l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN l-l

1.1 Naturgrunnl ag l-l 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1-7

2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2-1

2.0 Is og vasstemperatur 2-1 2.1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-4 2.3 Vilt 2-6 2.4 Fisk 2-7 2.5 Vassforsyning 2-11 2.6 Vern mot forure i ning 2-12 2.7 Kulturminnevern 2-13 2.8 Jordbruk og skogbruk 2-15 2.9 Reindrift 2-18 2.10 Flaum- og erosjonssikring 2-18 2.11 Transport 2-18

3 VASSKRAFTPROSJEKTET 3-1

3.1 utbyggingsplanar i 220 Bjotveitelvi og 221 Erdalselvi 3-7 3.2.A Hydrologi - Regul eringsanlegg 3-9 3:3.A Vassvegar 3-10 . 3.4.A Kraftstasjon 3-11 3.5.A Anleggsvegar - Tippar - Massetak - Anleggs­ kraft - Samband 3-13 3.6.A Kompenserande tiltak 3-13 3.7.A Tilpassing i produksjonssystemet - Linetil­ knyting 3-14 3.8.A Kostnader pr. 1.1.1982 3-15 - 2 -

side

3.1. B Kraftverkprosjektet Alt. B 3-16 3.2.B Hydrologi - Reguleringsanlegg 3-17 3.3.B Vassvegar 3-19 3.4.B Kraftstasjon 3-20 3.5.B Anleggsvegar - Tippar - Massetak - Anleggs­ kraft - Samband 3-22 3.6.B Kompenserande tiltak 3-23 3.7.B Tilpassing i produksjonssystemet - Linetil­ knyting 3-23 3.8.B Kostnader pr. 1.1.1982 3-24

3.l.C Kraftverkprosjekt Alt. C 3-25 3.2.C Hydrologi - Reguleringsanlegg 3-25 3.3.C Vassvegar 3-27 3.4.C Kraftstasjon 3-28

3.5.C Anleggsvegar - Tippar - Massetak - Anleg~s­ kraft - Samband 3-30 3.6.C Kompenserande tiltak 3-31 3.7.C Tilpassing i produksjonssystemet - Linetil­ knyting 3-31 3.8.C Kostnader pr. 1.1.1982 3-32

3.1. D Kraftverkprosjektet Alt. D 3-33 3.2.D Hydrologi - Reguleringsanlegg 3-33 3.3.D Vassvegar 3-37 3.4.D Kraftstasjon 3-38.

3.5.D Anleggsvegar - Tippar - Massetak - Anleg~­ kraft - Samband 3-40 3.6.D Kompenserande tiltak 3-41 3.7.D Tilpassing i produksjonssystemet - Linetil­ knyting 3-41

3.8.D Kostnader pr~ 1.1.1982 3-42 - 3 -

side

4 VERKNADER AV UTBYGGINGA 4-1

4. O Verknader Eå naturmiljøet 4-1 4.1 Naturvern 4-8 4.2 Friluftsliv 4-9 4.3 Vilt 4-10 4.4 Fisk 4-11 4.5 Vassforsyning 4-13 4.6 Vern mot forureining 4-14 4.7 Kulturminnevern 4-15 4.8 Jordbruk og skogbruk 4-17 4.9 Reindrift 4-20 4.10 Flaum- og erosjonssikring 4-21 4.11 Trans,eort 4-21 4.12 Regional Økonomi 4-22

5 OPPSUMMERING 5-1

5.0 Kort utgreiing om prosjeketet 5-1 5.1 Konsekvensar ved utbygging 5-3 KARTBILAG

TEMA KARTBILAG NR.

VU-skjema for Brimnes kraftverk, Bjotveitelvi &leine 3.1.11. VU-skjema for Brinmes kraftverk, Bjotveitelvi og Erdalselvi 3.l.B VU-skjema for Erdal kraftverk 3.l.C VU-skjema for staupo kraftverk 3.l.D Kart - Oversikt alt. A 3.2.A Kart - Oversikt alt. B 3.2.B Kart - Oversikt alt. e 3.2.C Kart - Oversikt alt. D m/VedØlo 3.2.Da Kart - Oversikt alt. D u/VedØlo 3.2.Db Kart - Vegar, liner osb. alt. A 3.3.A Kart - Vegar, liner osb. alt. B 3.3.B Kart - Vegar, liner osb. alt. C 3.3.C Kart - Vegar, liner osb. alt. D 3.3.D Profil m/vassfØring - Bjotveitelv 3.4.A Profil m/vassfØring - Erdalselv 3.4.B Busetting - Kommunegrenser l Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vassforsyning 6 Vern mot forureining 7 Kulturminnevern 8 Landbruk/Reindrift 9 Flaum- og erosjonssikring 9 Transport 9 Verknader på Is/Klima/Vasstemperatur 10 x - For denne/desse interessene er det ikkjc laga temakart.

Alle kartbilaga er samla bak i rapporten med unntak av bilag nr. 3.l.A-3.4.B som fØlgjer etter kap. 3. l - l

l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN

I.l Naturgrunnlag

Bjotveitelvi og Erdalselvi er to nabovassdrag som ligg på sØr• sida av Eidfjorden, Indre Hardanger, Hordaland fylke. Bjotveitelvi sitt nedbØrsfelt ligg for det meste i Ullensvang kommune. Erdalselvi sitt felt ligg mest i Eidfjord kommune, men området sørvest for Busetevatn ligg i Ullensvang kommune. Vassdraga grensar i aust mot Veig og Eio, i sØr mot Veig og Kinso og i vest mot Kinso og Tveismeelva. Veig og Kinso er varig verna mot kraftutbygging.

Felta for Bjotveit- og Erdalsvassdraget (i alt 89,7 km2) utgjer ein del av Vestvidda (Hardangervidda), men ligg utanfor grensene for nasjonalparken.

1.1.2.1 Berggrunnsgeologi

Berggrunnen innan området er samansett av grunnfjellsbergarter. Desse bergartene er of tast harde og sure og er hovudsakleg gneisar og granittar. Avrenningsvatnet er fattig på nærings• evnar.

1.1.2.2 Geomorfologijstorformer

Bjotveitdalen er eit smalt, bratt dalfØre som fØrer frå viddenivå ned til sjøen. Dalen dann ar eit samband mellom det subkambriske peneplanet og den sterkt iseroderte Eidfjorden. Utforminga av Bjotveitdalen viser tydeleg at det meste skuldast iserosjon. Mindre terkslar finst opp dalen og oppe ved Tverrlia ligg ein godt utvikla dalende. Dalen er hengjande i hØve til Eidfjorden. 1-2

Ovanfor Tverrlia flater gradienten på dalbotnen ut inn mot Vatnasetvatnet. Dette vatnet (870 m.o.h . ) ligg i ein stor botn omgjeven av hØgdedrag som ligg mellom l 300 og l 600 m.o . h.

Erdalselva har utlaup frå Buseteyatnet og fØlgjer Erdalen ned ti.l Eidfjorden . Hovudtrekka langs dette vassdraget er dei same sOm omtalt for Bjotveitdalen. Erdalen har i dei nedre deler ein monaleg slakare gradient enn Bjotveitd?len. Ca. 3,5 km inn i dalen ligg ein svært godt utvikla dalende med_sprang frå 350 m o , h. til 800 m.o.h. på ca. l km. Frå toppen av denne dalenden og inn til Busetevatnet (883 m. o.h.) er dalgangen slak og open . Busetevatnet ligg i eit slakt, vidt fjellbasseng. Landskapet rundt stig slakt, .med avrunda former, opp mot vel l 300 m.o . h. Frå sØr renn Storelvi ut i Busetevatnet . Frå Dalarnot og nordover til Busetevatnet fØlgjer Storelvi den slake og vide dalgangen.

Områda mellom Bjotveitvassdraget og Erdalsvassdraget er utprega hØgfjellsområde som når opp i l 300-1 400 m.o.h. Desse områda representerer det subkambriske peneplanet . Dette gjeld også om­ råda austover frå Busetev atnet mot Eidfjorddalen~

I auste nde n av dette området har Eidfjorddalen skore seg markert inn i det omliggjande viddelandskapet . Dalen er ein hengjande fjorddal til Eidfjorddalen. Dei dominerande trekk i Eidfjorddalen er dei store randavsetjingane (isfrontavsetjingane) som demmer Eidfjordvatnet. Dette vatnet er ein klart utforma fjordsjØ.

1.1 . 2.3 Kv artærgeologij lausmassar

Ved siste istids maksimum var heile dette området nedisa . I Yngre Dryas (11 000-10, 000 år sidan) låg isfronten for breen ut

Hardangerfjord~n . heilt ute. på Halsnøy. Dei spor som gjev minimums­ alder for når dei indre d€lene av Hardanger vart isfrie er l4C­ date ringar frå Bu og Eidfjord. pesse tyd~r på at området var is­ fritt for omlag 9 700 år sida~. Etter denne tida låg det berre i s a tt i hØ g fjellet. OSSd denne smelta til slutt heilt bort. l - 3

Dei lausmassane som vart liggjande att i dette området etter at isen forsvant var hovudsakleg breelvavsetjingar og noko morene­ materiale. I den påfØlgjande tida og fram til i dag har skred­ aktivitet gjort seg sterkt gjeldande i dalsidene.

Breelvavsetjingane i området ligg nede ved Eidfjorden, i dal­ munningane. Avsetjingahe er bygd opp til og delvis over avset­ jingstida sitt havnivå. Ved Bjotveit er det breelvavsetjingar avsett opp til 128 m.o.h. Marin grense ligg truleg nokre få meter lågare. I Erdal ligg breelvavsetjingar opp til 122 m.o.h., medan marin grense truleg er på ca. 110 m.o.h.

Etter som landet heva seg og havnivået sokk har elvane skore seg ned gjennom des se massane, slik at dei i dag berre finst att som terrasserestar langs dalsidene ved dalmunningane.

Frå breelvavsetjingane og opp mot ca. 600 m.o.h. ligg skred­ materiale. Dette er opprinneleg morenemateriale som har sklidd ut og materiale som har rast ut frå dalsidene, hovudsakleg ved avflaking og frostsprenging, etter at isen forsvant. Over 600 m o.h. dominerer bart fjell.

Kring Vatnasetvatnet er det berre bart fjell. Det same er til­ felle i området over mot Busetevatnet. Ved utlaupet av Storelvi i Busetevatnet ligg noko elveavsett materiale. Same avsetjings­ type finst også i dei små forsenkinganeut mot dalenden ned mot Erdalen. Her ligg også spreidde myrdrag. Fjellområda kring Busete­ vatnet og austover mot Eidfjorddalen er dominert av bart fjell, men her ligg parti med moreneavsetjingar av ulik utbreiing.

Tjukkleiken av desse avsetjingane er of tast sm~.

Eidfjorddalen er dekka av lausmassar bortsett frå vestsida av Eidfjorddalen som har bart fjell. 1-4

1.1.3 ~!!~~L_~Y9E~!~~!~~~_~~_!~~~!~g!~~~_~!!~~y~ (klima i kartbilag 10)

Låglandsområdet langs Eidfjorden har maritimt klima. SjØlv i dei kaldaste månadene i året er normal månadsmiddeltemperatur nede ved fjorden berre så vidt under OOC. TemperaturtilhØva oppe ved Busetevatn er truleg omlag som ved Maurset, som ligg ca. 20 km aust for Busetevatn. Temperaturnormalen over året ligg her på 1,30 C. Månadsmiddeltemperaturen i dei kaldaste månadene desember­ mars ligg på ca. ~6,50C.

Området ligg aust for maksimumsona for nedbØr, og har normal års• nedbØr på ca. l 000 mm .

Avlaupet varierar mellom 40 og 45 1/s/km2 for Erdalsvassdraget og 50 1/s/km2 for Bjotveitvassdraget . (Grunnlag i isohydratkart i samband med Eidfjordutbygginga.)

Storparten av feltet ligg over BOa m.o.h. og elvane stupar bratt ned mot Eidfjorden eller dei lågareliggjande dalområda. Feltet er ein del beitepåverka, men kulturpåverknadene e r små i feltet som heilskap. Vasskvaliteten i området er god, pH-verdiane ligg jamnt hØgare enn 6,0.

Det er ingen målingar av istilhøva og vasstemperaturar i Bjo­ tveitelvi eller Erdalselvi. I Veig og Eio og i Eidfjorden er fØrete ke m~lingar av desse tilhØva i samband med Eidfjordutby g­ ginga.

Eidfjordvatn er som of tast stabilt islagt, einskilde vintrar blir ikkje v atnet heilt islagt. Islegging på v atnet skjer ofte ikkje fØr ut i februar. Mellom Eidfjordvatn og fjorden er Eio nesten alltid isfri. Vatnasetvatn og Busetevatn er stabilt islagt heile vinteren og våren. Eidfjorden er som of tast isfri, men i kalde v i ntrar kan den isleggja seg heilt ut til Buneset . l - 5

Vasstemperaturen i Veig ligg nær eller litt over frysepunktet i vintermånadene. ut over våren stig vasstemperaturen langsamt. Maksimal temperatur blir nådd i overgangen juli-august, då temperaturen ligg mellom 10 og lSoe. Deretter sig temperaturen jamnt utover hausten. Temperaturen ut av Eidfjordvatnet fØlgjer hovudtrekka i Veig, men vintertemperaturen ligg ca. lOe hØgare.

Naturgeografisk ligg storparten av området i Hordalands fjord­ strok av Vestlandet sin lauv- og furuskogregion, medan områda i sØr og vest også går inn i Hardangerviddaregionen.

Berggrunnen i området gjev opphav til ein fattig og nøysam flora. området er dominert av dei mest karakteristiske vegetasjonstypane på Hardangervidda. Vanlegast er ulike hei- og myrsamfunn. I dei hØgastliggjande områda og langsmed Vatnasetvatn og Busetevatn finst større areal med bart fjell utan vegetasjon i det heile.

I sØr veks ein svært variert og rik flora. Dette gjeld særleg fØrekomstar av kalkrabbesamfunn. Desse områda er del av eit større område som er rekna mellom dei botanisk mest verneverdige områda på Hardangervidda.

BjØrkeskog er vanlegaste skogs typen og dannar skoggrensa omlag 900-1 000 m.o.h. Nedre delen av Erdalen er rikare og meir variert, m.a. med hØg• st~udevegetasjon og innslag av hassel og ask i treskiktet .. I Bjotveit er dalen dominert av beitemark med furu, bjØrk og planta gran i treskiktet. Langsmed elva veks små bestand med edellauvskog, m.a. hassel, ask og alm.

Vassvegetasjoncn er lite utvikla, noko som }lar samanheng med at vatna ligg i fjellet og elvestrekningane er bratte. 1-6

Jordbruksareal (delvis dyrka) ca. 0,15 km2 Produktiv skog (bar- og lauvskog, H+M+L) " 3,60 " Myr " 1,60 " Vatn " 1,70 " Fjell og anna areal " 82,65 " I alt 89,70 km2 1-7

1.2 Samfunn og samfunnsutvikling

Anleggsverksemda vil føre gå i Eidfjord og Ullensvang kommunar i Hordaland fylke. Dagpendlingsområde består i tillegg til Eidfjord og Ullensvang av kommunane Odda, Ulvik, Granvin og Voss. Odda, Ullensvang og Eidfjord er omfatta av Indre Hardanger arbeids­ kon tordis trikt. Ulvik, Granvin og Voss høyrer til Voss og omland arbeidskontor­ distrikt. Som felles nemning på dagpendlingsområdet brukar vi her­ etter regionen.

Tab. I.l Utvikling i folketalet frå 1900 fram til 1982, utgangen av året

Ar Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss -Regionen

1900 2278 3913 1068 1561 1292 11886 21998 1946 9045 4216 1164 1517 1271 12579 29792 1970 10013 3814 932 1330 1022 13692 30803 1980 9071 4030 1155 1339 1000 14160 30755 1982 8839 4063 1039 1320 1058 14104 30423

Kjelde: Statistisk Sentralbyrå

Tab. 1.2 Naturleg tilvekst, flytting og samla tilvekst i %, gjennomsnitt for åra 1980-82

Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss Fylket

NaLti1v. -:-0,1 0,7 0,3 ';'0,0 0,2 ';'0,2 0,5 Nto. flytt. -:-1,2 ';'0,4 -;'5,3 ';'1,2 2,0 ';'0,1 ';'0,1 Samla tilv. -;'1,3 0,3 ';'5,1 -;'1,2 2,1 -;'0,2 0,4

Kjelde: Statistisk Sentralbyrå

Utbyggingskommunane (Eidfjord og Ullensvang) har hatt vekst i folke­ talet etter 1970. Eidfjord hadde tilflytting og vekst i folketalet i 1970-åra i samband med utbygging av Eidfjordverka (NVE). Anleggs­ verksemda er no avslutta, og folketalet i kommunen har gått attende etter 1980. 1-8

Odda har hatt ein relativt sterk nedgang i folketalet i perioden 1970-82, medan Granvin har hatt relativt stor befolkningsvekst dei siste åra. Voss har hatt noko vekst i folketalet, medan Ulvik har hatt ei meir stabil befolkningsutviklinga i perioden 1970-80. For Indre Hardanger er det eit mål å skapa balanse mellom inn- og utflyttinga i distriktet. For Voss og omland er antyda ei viss netto innflytting og ein vekst i folketalet på 0,1-0,2% pr. år.

Tab. 1.3 Folketalet i kommunane pr. 31.12.1982 og framskriving av folketalet i kommunane, fordelt på aldersklassar. Alt. Kl 82 - Naturleg tilvekst + flytting ut frå flyttetendensen siste 3 år

1982 1990 2000 0- 16- 0- 16- 0- 16- Kommune Tot. 15 66 67+ Tot. 15 66 67+ Tot. 15 66 67+

Odda 8839 21 64 15 8654 20 61 19 8295 21 61 18 Ullensvang 4063 25 60 16 4062 22 62 16 4090 22 65 13 Eidfjord 1039 22 63 16 1079 22 61 17 1057 20 64 17 Ulvik 1320 21 61 18 1263 18 61 21 1174 17 66 18 Granvin 1058 21 58 21 1025 22 60 18 1001 19 66 15 Voss 14104 22 62 16 14416 20 64 16 14763 20 64 15

Regionen 30423 22 62 16 30499 20 63 17 30380 21 63 16

Fylket 394568 25 63 13 400821 21 64 14 407139 21 65 14

Kjelde: Statistisk Sentralbyrå

Alderssamansetjinga i Eidfjord og Ullensvang (utbyggingskommunane) er omlag som for gjennomsnittet i regionen.

Det er ingen fast busetnad innanfor utnytta nedbørs felt i kraft­ anlegga. Ved utlaup av Bjordalselv ved Bjotveit er det 3-4 gards­ bruk som hØyrer til grunnkretsen RingØy i Ullensvang. Busette i RingØY var 123 i 1980. Ved utlaup av Erdalselva, Erdal i Eidfjord, ligg 5 mindre gardsbruk (10-15 fastbuande). Sideelvar til Veig er berørt. I nedslagsfeltet for Veig ovanfor Eidfjordvatnet var det i 1980 ca. 280 busette. 1-9

1.2.1.1 Kommunikasjon

RV 7 frå Kinsarvik til Eidfjord og vidare over Hardangervidda kryssar Bjotveitelva, Erdalselva og Veig ved utlaupa. Vegen over vidda er stengd om vinteren ovanfor Maurset. Frå anleggsområdet til kommunane nord for Hardangerfjorden må nyttast ferjesambandet Brimnes - Bruravik, evt. Kinsarvik -

Kvandal. Om sommaren (1.5.-30.9.) har ferja Brimnes ~ Bruravik avgang 1-2 gonger pr. time (7.15-22.00). Om vinteren har ferja av­ gang ca. 6 ganger dagleg. Overfart Brimnes - Bruravik er ca. 10 min.

Avstander frå anleggsområde med utgangspunkt i Brimnes (ferjelege) til kommunesentra er:

Brimnes Eidfjord 10 km Brimnes Kinsarvik 18 " Brimnes Odda 60 " Brimnes Ulvik 10 " + ferje Brimnes Granvin 44 " + ferje Brimnes Voss 54 " + ferje

Når veg- og tunnelprosjektet Bruravik - Vallavik - Granvin er ferdig (1985) vil avstandene til Granvin bli ca. 10 km og til Voss ca, 32 km (+ ferje), Etter 1985 vil hovudsambandet over Indre Hardangerfjord gå over Brimnes - Bruravik, slik her er lagt til grunn.

Tab. 1.4 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring og kjØnn, 1970 (i parentes) og 1980. Over 500 timar Prosent i næringsgrupper

Primær Bergv. Bygg/ Vareh. Tran- Off/priv Kommune Menn Kvinner Totalt næring indus t. anlegg m.m. sport teneste

Odda 2415( 3002) 1282( 1074 ) 3697( 4076) 3 ( 5) 42 (43) 10(12) 10 (10) 4 ( 6 ) 29 (22) Ullensvang 1014 ( 1087) 610 ( 598) 1624 ( 1685) 29 (47) 17 (12) 14 (12) 8 ( 8) 7 ( 6) 25 (15) Eidfjord 303 ( 246) 171( 122 ) 474 ( 368) 9 (32) 4 (10) 47 (23) 6 ( 6) 6 ( 8) 26(22) Ulvik 356 ( 377) 204 ( 202) 560( 579) 26 (44) 8 ( 6) 16 ( 9) 7 ( G) 8 (14) 35 (19) Granvin 253( 317) 135 ( 160) 388 ( 477) 23 (39) 15 (13) 16 (10) 6 ( 5) 9 (12) JO (18) Voss 3519 ( 3684) 2246 ( 2115) 5765( 5799) 14 (26) 12 (11) 13(13) 12 (10) 10 (11) 39 (27)

Regionen 7860( 8713) 4648( 4271) 12508( 12984) 13 (24) 21 (21) 14 (12) 10 ( 9) 8 ( 9) 33 (23)

Fylket 96087(100656) 56042(48608) 152129 (149264) 5 (10) 21 (25) 10(10) 14(14) 10 (12) 38(26)

Kjelde: Folke- og bustadteljinga 1970 og 1980, SSB l - 10

Tab. l.S Arbeidskraftrekneskap for kommunane. Alle tal for 1980

Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss

Tilb.arb.kraft 3724 1633 478 567 392 5801 "'Arb. lause 27 9 4 7 4 36 Syssels. busette i kommunen 3697 1624 474 560 388 5765 TUtpendling 180 291 45 46 76 346 +Innpendling 277 109 261 142 26 167 Ettersp.arb.kraft 3794 1442 690 656 338 5586

Kjelde: Folke- og bustadteljinga 1980 , SSB

Frå 1980 til 1982 har det vore ein sterk auke i talet på arbeids­ lause i regionen, frå 87 til 360 i gjennomsnitt for året. Auken har vore realtivt størst i Eidfjord , Odda og Voss, minst i Granvin.

Auka arbeidslØyse i regionen har truleg samanheng med tap av arbeidsplassar ved bygg og anlegg (sær~eg Eidfjord) og i industrien (særleg Odda) •

Primærnæringane

Syssel settinga i primærnæringane har g.}tt sterkt attende i perioden 1970-80 i heile regionen . Landbruket har framleis ein sentral plass i næringslivet, særleg i kommunane Ullensvang, Ulvik, Granvin og Voss. Voss er handelsenter i distriktet (Voss og omland) og har hØg sysselsetting innan tenesteytande verksemd. Landbruket er like­ vel viktig i Vo ss, der det er store jord- og skogbruksareal . Odda har utvikla seg til ein typisk industrikommune, og sy.sselsettinga i primærnæring a er låg. Eidfjord, Ullensvang og Odda har store utrnarks-/fjellområde, og utmarksnæringa i distriktet er i utvikling.

Totalt jordbruksareal i regionen er ca . 91 174 daa. Av dette er ca. 71% fulldykra. Gjennomsnittleg bruksstorleik er på ca. 51 daa. Ca. 11% av bruka har meir enn 100 daa jordbruksareal.

S t orparten av jordbrukseigedomane har ~oko skogareal i tillegg. 64% '!-V e igedomane har mindre enn 250 daa produktivt skogareal, medan 4% har meir enn l 000 daa skogareal. l - 11

Tal Del av familien si nettoinntekt som kjem frå bruket bruk prosent L.IO 10-49 50-89 90+ 1757 458 476 254 569

Kjelde: Landbruksteljinga 1979

Industri, bygg- og anleggsverksemd

Odda skil seg ut som ein industrikommune i regionen, men syssel­ settinga her har gått sterkt attende dei siste 2 åra. Del syssel­ setting i industrien har auka litt i perioden 1970-80 i dei andre

korr~unane, bortsett frå Eidfjord, der det har vore ein viss ned­ gang. Eidfjord har hatt sterk auke i sysselsettinga innan bygg og anlegg i 1970 åra under utbygging av Eidfjordanlegga. I dei andre kommunane har det vore ein svak vekst i denne næringa.

Av verksemder i regionen som anlegget kan dra nytta av kan nemnast:

EntreprenØrar/transportverksemder: Eidfjord Bygg A/S, Eidfjord. RØynstrand Johs., Børve, Hovland (Ullensvang). HØyer-Ellefsen A/S, Odda (70 tilsette) Granvin Maskinstasjon, Granvin. Tele-Anlegg A/S, Ulvik. Almeland Anders, Voss. Byggeservice A/S, Voss. Gjerme & Hårklau, Voss. Kyte, O.L. A/S, Voss. Maskinoppdrag A/S, Voss. Diverse mindre entreprenør- og transportverksemder i regionen. Helitourist, Voss. Helikoptertransport (57 tilsette).

(Dei 5 største entreprenØrverksemdene i Voss helT tilsaman ca. 372 tilsette).

Levering sv skur- og hØvellast m.v.: Eikhamrane Sag, Ullensvang. Granvin Bruk, Granvin. (Produksjon av forskalingselement) . Gjerde Bruk L/L, Voss. Lid, Martin & Co., Voss. Voss Sag og HØvleri, Voss. l - 12

Levering av betong/betongvarer: Eidfjord Betong A/S, Eidfjord. HØyer-Ellefsen A/S, Odda. Voss Cementvarefabrikk L/L, Voss (ca. 40 tilsette).

Levering av sand, pukk og grus: Bjørke Sandtak, Voss. Sand- og grusfØrekomstar finst også i Eidfjord. Voss Skiferbrudd A/S. Levering av takskifer/skiferheller.

Levering av stålkonstruksjonar/-utstyr: Norsk Kranindustri A/S, Eidfjord. Granvin Mek. Verkstad A/S, Granvin. Hordaland Mek. Verkstad A/S, Voss og Granvin (ca. 204 tilsette). Taubaneservice, Voss (ca. 19 tilsette).

Industriareal

I Eidfjord er eit industriareal i Simadal på 180 daa under regul­ ring. Vassforsyning og kloakkering er ikkje opparbeidd. I Nedre Eidfjord er eit areal på 55 daa, som er delvis utbygd av NVE Eidfjord-anlegga. Kommunen har overteke arealet med påståande bygningar der samla golvareal er på ca. 5 000 m2 . Heile arealet er ledig. Kommunaltekniske anlegg for restområdet er utfØrt.

I Ullensvang er utpeika eit areal ved Kinsarvik på 150 daa. Offent­ leg leidningsnett er ordna. lOdda er stadfest reguleringsplan for 2 industriareal på tilsaman 155 daa.

Kongsberg våpenfabrikk, Odda, har reist eit industribygg på Eitrheim på 5 860 m2 . Tomta gjev plass for utviding.

I Granvin er eit regulert industriareal på 100 daa (RØynestrand) . Ledig areal ca. 45 daa.

I Voss er eit regulert industriareal på ca. 30 daa (Skulstadmo) og eit større areal på 200 daa (Palmafoss) er utpeika. Ved Istad er eit areal på ca. 600 daa under regulering. l - 13

I Ulvik er utpeika industriareal i Osa (250 daa) og ved RV-572 mot Granvin 70 daa.

Det finst el1es ein del mindre areal i regionen som er utpeika til industriareal.

·1.2.3 Kommunale ressursar

Tab. 1.6 Kommunerekneskap 1981

Ullens Eid- Odda vang fjord Ulvik Granvin Voss Fylket

Folketal 31.12.1983 8992 4015 1096 1339 1044 14094 392752 (Kr. pr. innbyggjar) Skattar og alm. avgift. 5509 3203 21562 9412 3281 3939 4481 Skatteutjamn. 211 1096 1095 971 2586 213 284 Overf. til undervisn. 575 1418 730 1019 1130 973 837 Driftsinnt. x ) 9416 9063 29104 16454 12010 7341 7644 Driftsutg. xx) 8096 8307 15111 13034 11510 6757 7394 utg. nybygg/ nye anlegg xx) 1340 1159 4753 1360 2426 1107 1063 Lånegjeld 7670 5158 14970 9604 6915 4678

Ren ter/a vdrag i % av skatt. og skatteutj. 24 17 9 21 24 19 % tilsk. under-. visning 45 85 50 70 80 70

Kjelde: Statistisk Sentralbyrå x) Inkl. skatter, overfØringar, ekskl. kommunane si forretn.drift xx) Ekskl. kommunane si forretningsdrift l - 14

Bustadbygging

Tab. 1.7 . FullfØrte bustader 1980-82

Ar Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss

1980 60 38 9 22 10 141 1981 58 49 7 Il 15 68 1982 63 52 4 13 6 219

Snitt 77-82 68 35 Il Il Il 137

Kjelde: Hordaland fylkesforsyningsnemnd

I Eidfjord er rekna med å byggja 10 nye bustader pr. år i perioden 1983-87. Det er utarbeidd reguleringsplanar for bustadbygging i Øvre- og Nedre Eidfjord, Simadal og Sysendal. Vass- og avlaupsan­ legga i kommunen er godt utbygd (nye anlegg) .

I Ullensvang er rekna med eit byggjebehov på 33 bustader pr. år fram mot 1990. Det er rekna med at ca. 65% av bustadene skal koma i regulerte felt. Det er lagt opp til ei framtidig bustadbygging i alle krinsane. Byggjefelt nærast anleggsområdet er RingØY, Kinsarvik, Lofthus/Ullensvang og Hovland. på vestsida av SØr• fjorden er planlagt/tilrettelagt for bustadbygging, m.a. i Utne. Vassforsyninga i Ullensvang er i hovudsak lØyst ved private vass­ verk. Kommunen har 6 vassverk. Totalt sett er det rikeleg til­ gang på drikkevatn i heradet. Eksisterande kloakknett må utbyggjast vidare, og nye anlegg er planlagt.

I ulvik er rekna med ei bustadbygging i felt på ca. 6 hus pr. år. Det er rekna med ein del bustadbygging på båe sider av Ulvikpollen sØr for sentrun.

Odda har tilrettelagde bustadfelt sØr for sentrum som dekkar be­ hovet fram mot 1990.

Voss og Granvin har ein del tilrettelagde bustadfelt som ikkje er fullt utbygd. Det føregår elles ein god del spreidd bustadbygging i regionen. l - IS

Skulekapasitet m.v.

I Eidfjord er det 2 barneskulekrinsar, Sæbø og Legreid, og ein ungdomsskulekrins, Lægreid. Skulen på Lægreid (bygd 1966) er planlagd utvida i 1984, og skulekapasiteten vil etter dette bli god.

I Ullensvang er det 7 barneskulekrinsar og 2 ungdomsskulekrinsar, ein på kvar side av SØrfjorden (Kinsarvik og Hauso). Skulane er jamnt over relativt nye og har overkapasitet.

Kapasiteten ved kombinert barne- og ungdomsskule i Granvin og i Ulvik stettar behovet i åra framover.

Vldaregåande skuletilbod for regionen finst på Voss og i Odda. på Lofthus (Ullensvang) ligg Hardanger folkehØgskule. Skulen har internat med plass til 90 elevar. 2 - l

2 BRUKSFOfu~ER OG I NTERESSER I VASSDRAGET

2.0 Is og vasstemperatur (kartbilag 10)

Ferdsle på isen i dei aktuelle områda er stort sett knytt til friluftsaktivitetar som skigåing, skøyting og isfiske. Når det er is i Eidsfjorden er dette til hinder for småbåttrafikken.

2. 1 Naturvern (kartbilag 2)

Fjellområda er lausmassefattige. Vassdraga kan ikkje seiast å ha stor formrikdom . I hØgfjellet dominerer vide, slake, avrunda former med etter måten avgrensa pedagogisk verdi. Både Erdalen og Bjotveitdalen er tronge, djupe dalar som fØrer frå v iddenivået ned til hav nivået . Dalane er representative for slike dalfØre i denne delen av landet. Lausmassane som ligg som skredmateriale i dalsidene og som breelvavsetjingar ved dalmunninga er også typ­ iske trekk for dalane i denne regionen. Det kan imidlertid ikkje seiast at dei eksisterande formene eller lausmassane er sjeldne, unike ell er usedvanleg klart utforma. Vassdraga må reknast som etter måten lett tilgjengelege .

Flora og vegetasjon ber preg av at området ligg i ei overgangs­ sone mellom oseanisk og kontinentalt klima . Den harde og sure berggrunnen som dominerer i området gjev opphav til fattig og triviell vegetasjon. Vegetasjonen er dessutan beitepåverka.

Store deler av arealet ligg i alpin sone. Bart fjell'og ulike hei- og myr samfunn set sitt preg på landskapet. I den sØrlege delen av prosjektområdet finst likevel lokalitetar som både inne­ held sjeldne arter og svært næringskrevjande plantesamfunn. Bjørkeskog er vanlegaste treslaget i prosjektområdet, ofte saman med rogn, gråor og hegg. I lisidene ned mot Eidsfjorden finst meir hØgproduktive utformingar med hØgstauder og storbregner og små bestand avedellauvskog med ask, hassel og a lm i treskiktet. 2 - 2

Funn av markfrytle, stor myrfiol og kystfrØstjerne i Erdalselvl må nemnast spesielt. Desse artene er sjeldne i området. Furuskog finst i dei vestlege delene av området. Dei nedre delene av Bjortveitelvi er planta til med gran og har også ein del stuva

la~vtre.

Ingen geologisk verna eller føreslått verna fØrekomstar eller om­ råde innan vassdraga er kjende frå fØr. Det er vanskeleg på bak­ grunn av de! fØreliggjande data å fØreslå ein fØrekomst eller eit område innan vassdraga verna av geologiske grunnar. Det kan ikkje utelukkast at det i samband med arbeidet med kvartærgeo• logisk verneplan for Hordaland kan finnast område eller lokali­ tetar med verneverdi.

I Hardangervidda-utvalet sine undersøkingar og vurderingar (NOU 1974:30B) er sørvestre delen av prosjektområdet teke med blant dei 10 botanisk mest verneverdige områda på Hardangervidda. Her finst m.a. ekstreme kalkrabbesamfunn Andre undersØkingar peikar på at det på område i dei nedre delene av Erdalselvi finst regionalt sjeldne arter. I tillegg vert det omtalt ein furuskog i nær 900 m hØgd som bØr undersØkjast nærare.

2.1.3 Referanseområde

Korkje prosjektområdet samla eller deler av det undersØkte områ• det kan seiast å ha særleg stor verdi som geologisk referanse­ område.

Dei fØr nemnde verneverdige område har hØg referanseverdi for botanikk. Vassdraga synest ikkje å peika seg ut som aktuelt referansevassdrag i framtid. Det ligg vesentleg i høgareliggjande område med elvar som renn bratt ned i fjorden. Fleire vegetasjons­ soner og -typar er difor dårleg utvikla. 2 - 3

Vassdraga, som manglar lausmassar i hØgfjellet, men som har skredmateriale i dalsidene og breelvavsetjingar ved dalmunningane, er karakteristiske for området. Totalt sett kan imidlertid ikkje vassdraga, ut frå dei fØreliggjande data, vurderast å ha spesi­ elt stor geologisk verdi i naturvernsamanheng.

Dei undersØkte vassdraga ligg like inntil grensene for Hardanger­ vidda nasjonalpark. I tillegg er Veig- og Kinsovassdraget varig verna. Regionen skulle difor vera godt representert med omsyn til referanse- og typeaspektet.

Fjellvegetasjonen er godt representert i prosjektområdet, men fl eire vegetasjon- og naturtypar er dårleg utvikla eller manglar. Vegetasjon og flora er i tillegg artfattig og dels sterkt beite­ påverka. Med unntak av den kalkrike vegetasjonen i den sØrlege delen av området må difor området frå botanisk synstad seiast å ha liten verdi.

Den nære plasseringa til Hardangervidda vil likevel auke verdien av området då det kan vera Ønskjeleg at nærområda til nasjonal­ parken er mest mogeleg urØrde.

DetaljundersØkingar av dei eksisterande lausmassane og formene bØr gjennomfØrast. Ei nærare vurdering av verdien til einskild­ avsetjingar og lokalitetar bØr gjennomfØrast i samband med kvartærgeologisk verneplan for Hordaland.

Ei grundigare registrering av plantelivet i heile området bØr gjennomfØrast. I tillegg bØr grensene for dei botaniske verne­ verdige lokalitetane kartfestast nærare. 2 - 4

2.2 Friluftsliv (kartbilag 3)

Feltet er lokalisert til ytterområdet av Vestvidda som ofte blir karakterisert som den mest interessante og variasjonsrike delen av Hardangervidda. Vassdraget omfattar dei bratte fjellsidene mot Eidsfjorden og deler av det kuperte fjellplatået. Området har heterogene landskapstrekk vekslande mellom område med kraf­ tig relieff og parti med rolegare, avrunda former. Overgangen fjord/fjell er brå. Frå kanten av platået er det fin utsikt over fjordlandskapet.

Mogleg tilgjenge til området er bra med bil eller buss, vass­ draget ligg ved riksveg 7 mellom Oslo og Bergen over Hardanger­ vidda. Næraste busetnadskonsentrasjon er Eidfjord, Kinsarvik og Lofthus i relativt kort avstand frå området.

Oppstigingane er bratte, men det fØrer stiar opp frå fleire ut­ gangspunkt, m.a. Ring0Y, Bjotveit, Bu og Erdal.

Fjellplatået eignar seg kanskje mindre bra som dagsturområde pga. dei bratte tilkomstvegane. Tilrettelegging i form av merka turist­ stiar gjer feltet eigna som utganss- eller endepunkt for turar mellom turistforeninga sine hytter (Bergen Turlag) på Vestvidda. Ingen hytter er lokaliserte i sjØlve nedbørsfeltet.

Te-rrenget er best eigna til fotturar sommar-stid, jakt og litt fiske. Dei bratte liene gjer det mindre attraktivt for skiturar, men Vestvidda elles er eit svært godt eigna område.

2.2.2 Bruk

Feltet er nytta av lokalbefolkningen langs fjorden til fiske, jakt og turgåing. Turar er ofte kombinert med ettersyn av sau, matauke osb. StØlane ved Busetevatn blir brukt som fritidshus av grunneigarane. Det er naust og båtfeste ved vatnet i tilknyting til stØlane. 2 - 5

Regional bruk skjer mest langs turistforeningas sitt rutenett. Stiane frå Bjotveit og Bu fØrer fram til Dalamot "selvbetjenings­ hytte", som i 1982 hadde 92 overnattingar. Det er planar om ut­ viding av kapasiteten, som i dag er liten. Stien langs Bjotveit­ elva er den mest nytta tilkomstvegen til områda innanfor n e dbØrs­ feltet.

Når det gjel d bruken av Vestvidda som heilskap, er denne meir omfattande . Denne delen av Hardangervidda utgjer eit tradisjons­ rikt turområde både sommar og vinter.

Feltet er bra eigna som utgangspunkt for turar langs turist­ foreninga sitt rutenett og for lokal friluftslivsutØving som fotturar, jakt og fiske .

Det l okale friluftslivet er hovudsakleg basert på eigartilhøve og næringsverksemd i området. Turgåing blir ofte kombinert med ulike arbeidsoppgAver som ettersyn av sau, vedlikeha ld av stølane, matauk osb. Det synest difor mindre aktuelt å vurder a alte rnative område for lokalbusetnaden.

I regional samanheng finst fleire eigna område for lengre fot­ turar. Turistforeninga sitt rutenett er bra utbygd på største­ delen av Hardangervidda. Vestvidda er i dag kanskje den delen som er minst på verka av større tekniske inngrep og som dermed representerar ein viktig reserve for friluftslivet i framtida. Ein kjenner ikkje til planar eller vedtak som kan f å fØlgje for friluftslivet. området må seiast å vera av stor verdi for friluftsinteressene. Det er i v urderinga lagt vekt på vassdraget sin funksjon som ein del av eit større, samanhengande friluftsområde . 2 - 6

2 . 3 Vilt (kartbilag 4)

Villrein fØrekjem i det brørte området helst på føresommaren, og har ein viktig trekkveg nord-vestover frå kalvingsområdet i Veig forbi austsida av Busetevatnet. Elg etablerte seg i området for ca. 10 år sidan. Området mellom Busetevatnet og Vasslivatnet er no eit viktig heililrsområde. Elles er Kvamsdalen og Vedalen vik­ tige vinterområde. Hjort fØrekjem berre som streifdyr i Erdal - Eidfjord, men har regelmessig tilhald i Bjortveit- og Brimnes­ området.

Det er moglege fØrekomstar av bjØrn 00- ----jerv i området. Her finst også gamle hi av fjellrev, men denne arten er sjeldan å sjå i om­ rådet no.

Av skogshØns er bestandane av orrfugl og storfugl låge, medan bestandane av lirjupe og fjellrjupe er bra. Viktige vinterområde for lirjupe er austsida av BusetevatnetjVasslivatnet, Spannsdalen og Vedalen. Busetevatnet og myrområda nedover mot Vasslivatnet verkar interessante med omsyn til våtmarksfugl. Tilfeldige obser­ vasjonar tyder på ein god bestand av rovfugl i området, då spe­ sielt kring HjØlmodalen. Spurvefuglfaunaen i området er dårleg kjent, men gruppa er truleg godt representert i dei rike bjørke­ og edellauvskogspartia nedst i Bjotveitdalen . Det same gjeld og­ så for spettene.

Dei indre deler av området (Erdal - Eidsfjord) er noko spesielt for regionen, då her finst ein fast bestand av elg, men ikkje hjort. Av biotoptypar dominerar bratte lauvskogslier og fjell­ område. 2 - 7

Mangel på hjort og ein fast bestand av elg gjer deler av området viltmessig interessant. I fjellområda blir det framleis dreve ein del husdyrdrift, men elles er området lite berØrt av tekniske inngrep. Det er tidlegare ikkje gjort systematiske studier av -dyrelivet i området.

Tilsaman på Eidfjord, Erdal og Bu sine fjellområde er det fellings­ lØyve på ca. 200 villrein. Reguleringsplanane berØrer berre ein mindre del av dette. Elles er det i 1982 sØkt om 3 elglØyve i det berØrte området. Produksjonen av lirjupe og fjellrjupe synest å vera god. I Eidfjord kommune vart det i 1982 gjeve 7 hjortelØyve, berre eitt individ blei felt (Bu).

2.3.5 Brukarverdi

Heile det berØrte området er i privat eige. Elgjakta blir dreve av grunneigarane sjØlve. Vel halvparten av villreinkvoten blir lagt ut til sal for allmenta, og under "gunstige" vindtilhØve blir det jakta i det berØrte området. Det blir seld jaktkort for småviltjakt, men det blir jakta relativt lite småvilt i området, hovudsakleg på grunn av at tilkomsten til jaktområda er vanskeleg.

2.4 Fisk (kartbilag 5)

2.4.1 Generelt

Samla utgjer utbyggingsplanane inngrep i 3 vassdrag. Rjotveitelva og Erdalselva er mindre vassdraq, medan Eidfjordvassdraget er mellom dei største vassdraga på Vestlandet. Dei nordlege gretna av dette vassdraget, Bjoreia, er allereide utbygd medan den sørlege greina, Veig, er varig verna. 2 - 8

Nedslagsfeita til alle v~ssdraga ligg hovudsakleg høgare enn 800-900 m o.h. og utgjer dei nord-vestlege delane av Hardangervidda. Frå platået renn elvane bratt mot sjøen, Staupo gjennom Eidfjordvatnet. Fjellpartia er slake og frodige, og er mykje nytta turområde. Ca. 3 km sØr for Busetevatn ligg Dalamot turisthytte.

Vasskvaliteten i området er jamnt god, med pH-verdi ar over 6,0. I Busetevatn er det påvist marflo. Med unntak av Eidfjordvatnet, Eio og Veig finst det berre innlandsaure i vassdraget.

Fisketilhøve

Utnyttinga av innlandsfisket har lang tradisjon og stort om­ fang i området. Grunneigarane i Bjotveit-Erdal området er organiserte i Heimfjell grunneigarlag som sel fiskekort for stangfiske. Det ligg fleire stølar i området. Tilhøva for utøving av fiske er framifrå i vatna og på deler av el ve­ strekningane.

Bjotveitelva

Vatnasetvatn, 871,5 m o.h., areal = 45 ha, er det største vatnet i vassdraget. GytetilhØva er gode i innlaupselvane i sørvest. Aurebestanden blir jamnleg hausta, men er like­ vel noko tett. Kvaliteten på fisken er fin med fisk opptil 40b gram. Vatnet toler meir garnfiske.

Tjørnavatni er 4 små vatn som ligg mellom kote 752 m O.h. og ca. kote 800 m o.h.. Det ligg [leire hytter nær vatna så truleg finst der aure, men ingenting er kjent om fiske­ tilhØva. 2 ~ 9

Erdalselva

Busetevatn, 883 m o.h., areal=48 ha, er det største vatnet i vassdraget. Vetlevatn og Busetevatn ligg på same høgde- nivå og kommuniserer via ein kanal med tett sivvegetasjon. Begge vatna er grunne og produktive, i Busetevatn er det på• vist marflo. Bestandstilhøva for auren er likevel ulike. Vetlevatn har ein svært tett bestand av småfallen fisk, kva- liteten er under middels. Gytetilhøva er gode og truleg blir her fiska lite.

Busetevatn har ein hØveleg tett aurebestand. Kvaliteten er flott og det er vanleg å fange fisk med vekt opptil 500 gram. Her blir fiska jamnt med 16-18 omfars garn. Gytetilhøva er tilstrekkelege for å oppretthalde bestanden.

Storelva

Frå turisthytta på D31amot og nordover til forbi Erdalsstølen, ei strekning på ca. 6 km, renn elva roleg med gode gyte- og oppveksttilhØve, og mange fine fiskeplassar for stangfiske. Det finst aure på heile strekningen av varierande storleik og kvalitet. Det finst og aure i Vasslivatn. Gyte/oppveksttil­ høva synest gode, men opplysningar vantar om fisketilhøva i dette vatnet.

Erdalselva fører i alle hØve sjøaure ei strekning på ca. 300 m oppover fra sjøen. Lite er kjent om fangst og utØving av fiske.

Eio, Eidfjord

Vassdraget er laks/sjøaureførande ei streknlng på 12,6 km, av denne utgjer Eidfjordvatnet 3 km og Velg ca. 2 km. Arleg fangst av laks/sjøaure er ca. 5.000 kg, litt meir laks enn sjøaur~. I Veig blir det hovudsakleg fanga sjø- aure. Denne delen av vassdraget er varig verna. 2 - 10

Bjotveit- og Erdalsvassdraget er typisk for dei mindre vassdraga i dette distriktet med omsyn til topografi, arts­ samansetjing og utnytting av innlandsfisket. på Hardanger­ vidda er vatn som ligg under skoggrensa sjeldan. Vetlevatnl Busetevatn er s51eis spesielle og representativiteten er stor.

2.4.3 Referanseverdi

Aurepopulasjon(ane) i Busetevatn og Vetlevatn er interessante i samband med forsking på gyting/vandring, og har difor stor refe­ ranseverdi.

Dei aktuelle vatna ligg i frodige omgjevnader, er grunne og har god vasskvalitet. Saman med gunstige haustingsformer gjer dette at vatna har stor produksjon av fisk.

2.4.5 Brukarverdi

Grunneigarane fiskar jamnt med garn i vatna, og fotturistar kan få kjØpt fiskekort for stangfiske. Samla er brukarverdien stor lokalt og for tilreisande.

Innlandsfisket har stor verdi lokalt og for fotturistar. Repre­ sentativitet og referanseverdi er stor, spesielt med omsyn til aurebestandane i Busetevatn/Vetlevatn som er interessante i for­ skingssamanheng. 2 - 11

2.5 Vassforsyning (kartbilag 6)

2.5.1 Brukarverdi

Bjotveitelv

'på sØrsida av elva er der 3 brØnnar som forsyner 3 husstander med drikkevatn. Det er uvisst om brØnnane får tilsig frå elva. Elva blir brukt som kjelde når brønnane er tomme. på same side av elva like ovanfor riksvegen er det l brØnn som må påreknast å ha inntak frå elva. BrØnnen forsyner 2 husstander på vestsida av riksvegen med drikkevatn.

på nordsida av elva er det 2 hus tander på eit bruk som har drikke­ vassforsyning ved inntak i elva. Det same bruket har eit inntak for jordbruksvatning ovanfor drikkevassinntaket.

Ein mØbelfabrikk ved elva, Bjotveit MØblar, har tidlegarc nytta elva til drift av eige kraftanlegg. Det er i dag ingen drift av fabrikken, men maskinene skal vera inntakte. Dersom fabrikken kjem i drift att må det reknast med at elva kan vera aktuell som vasskjelde.

Det ligg i dag ikkje fØre planar om utbygging av vassverk i området. Kommunen ser ikkje bort frå at bygging av vassverk og anlegg for jordbruksvatning i området kan bli aktuelt.

Erdalselv

Vassforsyninga til ein del av busetnaden i Erdal er direkte av­ hengig av vassfØringa i Erdalselva. Nokre av oppsitjarane har brØnnar, men brukar elva som supplerande forsyningskjelde i tur­ keperiodar med lite tilsig til brØnnane.

Kommunen har planar om å byggja vassverk for busetnaden i Erdal, plassert i grus/morenemassar. Endeleg plassering er fØrebels ikkje fastsett. Vassverket vil vera avhengig av ein viss vass­ fØring i Erdalselva. 2 - 12

Klekkeri for laks- og aureyngel på vestsida av Erdalselva (400 m frå sjøen) har vassforsyning frå grunnvatn i området .

Eidfjord er i det vesentlegaste forsynt frå 2 stk . kommunale grunnvassbrønnar i nordre ende av Eidfjordvatn. Private brønnar nær elva Veig og Eio er det såleis få av.

Vasskvaliteten i Erdalselv og i kommunalt vassverk i Eidfjord (grunnvatn) er god.

Ein del av dei elvane som vert berØrt av utbyggingsplanane vert nytta til vassforsyning til stølane i fjellområdet, jfr. utgrei­ ing om vassbehov til jordbruk.

I Bjotveitområdet kan det vera vanskeleg å finna alternative v asskjelder til Bjotveitelva.

I Erdal kan det vera vanskeleg å finna alternative vasskjelder som kan utnyttast. FØrekomstar av grunnvatn vil neppe vera til­ strekkeleg etter regulering av Erdalselv.

2.6 Vern mot forureining (kartbilag 7)

Bjotveitelva er ikkje nytta som kloakkresipient. Det er litt tilsig frå jordbruksareala ved nedste del av elva, ca. 50 daa.

Erdalselva er i dag lite nytta som resipient for utslepp . Det er lite dyrka mark som grensar inn til elva. Ein del sau beitar i nedslagsfeltet.

Eidfjordvatn er resipient for Øvre Eidfjord. Det er her bygd rehseanlegg for kloakk med djupvassutslepp i vatnet. Busetnaden i Øvre Eidfjord er i hovudsak tilknytt anlegget. 2 - 13

I Nedre Eidfjord er bygd kommunalt kloakkrenseanlegg med utslepp i Eidsfjorden. Det meste av busetnaden i området er tilknytt an­ legget.

'Ved Bjotveit og Erdal vil fjorden vera naturleg resipient .

Verknadene av eksisterande kommunale renseanlegg i Øvre og Nedre Eidfjord er tilfredsstillande. Eidfjordvatn og Eidsfjorden er påverka av utsleppa.

2.7 Kulturminnevern (kartbilag 8)

Langs sØrsida av Eidsfjorden er det gjort mange funn s om viser busetting i fØrhistorisk tid attende til ste inalde ren , flintfunn frå yngre steinalder på Bu og Erdal kan tyda p å ei j ordbruks­ basert busetting så tidleg.

Ca. l km sØr for Busetevatn er det funne ein pilespiss frå yngre steinalder som viser at det vart jakta i .dei nærliggjande fjell i denne perioden. Lengre austover på Hardangervidda er det tal­ rike spor etter jegrar frå steinalderen, men funna blir markant tynnare i dei vestlege deler . Difor gjev dette funnet viktig informasjon om bruken av Vestvidda i denne perioden.

Dei fleste funn ved fjorden er frå jernalderen . på Indre og ytre Bu er det gjort funn frå yngre jernalder, og det er framleis be­ varte gravminner. Bjotveit og Erdal var sannsynlegvis også busett i denne perioden. Heilt spesielle tilhøve er det i Eidfjord. på Hæreid ligg Hordaland sitt største gravfelt, der det i dag er bevart ca. 350 gravrøyser. Det er gravminner også på andre gardar i Nedre Eidfjord, og i Øvre Eidfjord, og det er gjort mange funn frå eldre og yngre jernalder. Her ligg også hustufter, og på Mylnestveit i MåbØdalen er det registrert ein Ødegard frå jern­ alderen. Eidfjord må ha vore eit viktig senter i jernalder og 2 - 14

middelalder. Eidfjord er kyrkjestad frå middelalderen og ein sentral opphaldsstad på Bergensbispen sine visitasreiser aust­ over til Hallingdal. Bygda har vore eit knutepunkt for handels­ vegen langs fjorden og inn i fjellheimen 0g. til austlandsdalane • Utmarks- og fjellressursar har sannsynlegvis hatt mykje å seia i denne samanheng: vilt og beite, men også jern. på Fet i Sysen­ ·dalen er eit stort jernvinneanlegg med den hittil eldste datering i Noreg, ca. -200 f.Kr.

Jernutvinning -har fØregått også i yngre jernalder og middelalder. Jernvinnas historie er lite utforska på Vestlandet. Denne kultur­ minnekategori er difor svært viktig. på Bu er det funne 2 jern­ utvinningsovnar, som ikkje er daterte, og ved Busetevatnet er det funne slagg, som viser at det har fØregått jernutvinning her . I Veigdalen er det nyleg oppdaga fleire jernvinneanlegg. Det er gode teikn på at det er mogleg å finna fleire lokalitetar i dette fjellområdet.

Eit omdiskutert spørsmål er om den eldste jernvinna fØregjekk øvst i fjelldalane av folk som også dreiv jakt og fangst, og bytte til seg kornprodukt - eller om det finst ei eldre jervinne i låglandet dreve av bØnder, og at dei også dreiv jernvinna i fjellet. Funna på Bu og ved Busetevatnet er viktige for å belysa dette og andre spørsmål i samband .med jernvinna.

I det aktuelle fjellområdet er det kjende buer og tufter, som kan ha samanheng med fangst og tidleg beitebruk, her er også opplys­ ningar om dyregraver.

Kulturminnene frå nyare tid representerar fast gardsbusetnad nede ved fjorden og stØlsdrift oppover i liene og inne på fjellet. I Bjotveitdalen er det registrert kulturminner som viser det tra­ disjonelle driftssystemet som stølsdrifta inngjekk i. Rett ovan­ for gardane på Bjotveit ligg "mjØstØlane", vårstølane, lengre oppe i lia ligg ruinar etter hØgareliggjande stØlar, til bruk seinare på sommaren. Opp mot Vatnasetvatnet finst eit sperre­ gjerde med ein port, "Vatnasetledet", som stenger av sommarbeita inne på fjellet frå områda lenger nede. Opplysningar om slåtter og lØer i liene, nokon av dei er registrerte, utfylte biletet av eit intensivt utnytta område og eit verdifullt kulturlandskap. 2 - 15

SjØlve Bjotveitelvi har også vore intensivt utnytta. Eit kvern­ hus er registrert, tre er forsvunne, ein vassdreven slipestein er framleis i bruk og ei oppgangs sag ligg på austsida av elveut­ laupet i fjorden. Saga har to vasshjul, det eine vart brukt som "vassmerr", til å trekkja tømmeret opp i saga. Saga hadde både sirkelsag og oppgangssag. Ei anna sag er forsvunne.

på Bjotveit finst elles svært verdfull gardsbebyggelse, til dels av hØg alder, eit våningshus er teikna av Magnus Dagestad. Her ligg også brua på den gamle bygdevegen frå 1880-åra, som finst delvis bevart innover fjorden. Ved sida av kverna nedanfor vegen står også eit tØrkehus.

Svært interessante kulturminner og interessant gardsbebyggelse finst også på Bu og i bygdene og på gardane rundt vidda elles i området. Inne på vidda finst særleg interessante kulturminner ved Busete, ei vel bevart stØlsgrend for gardane på Bu. på Erdals­ stØlen finst også nokre bevarte stØlshus. Det vanlege stØlshuset i området har eit steinmurt fjØs som kjellar under selet. Over mot Eidfjord og HjØlmodalen finst også stØlsområde.

Området har ein rik og variert kulturminnebestand som spenner over eit langt tidsrom og er av hØg kunnskapsmessig, opplevings­ messig og pedagogisk verdi i regional samanheng. Området er lite prega av moderne tekniske inngrep, Bjotveitdalen er mellom anna eit verdfullt kulturlandskap med talrike kulturminner knytt til stØls- og fedrift. Kulturminnene har stor grad av nærheit til vassdraget visuelt og topografisk, mange også funksjonelt.

2.8 Jordbruk og skogbruk

Bjotveitelv ligg i Ullensvang herad. Erdalselv i Eidfjord kommune. Den dyrka jorda finn vi ved den nedste delen av elvane. Morene-, skredjord og marine avsetjingar. 2 - 16

Næringsmessig betydning av jord og skog:

Bjotveit- Erdals- Ullensv. Eidfjord elv elv herad kommune Tal bruk 13 17 435 138 Einaste leveveg 7 3 187 17 Viktigaste leveveg 3 4 73 6 Ikkje viktig as te leveveg 3 10 175 115 Jordbruksareal (daa) 674 481 15783 3140 PrOduktiv barskog (daa) 1814 1517 39704 3965 Produktiv lauvskog (daa) 2345 2605 24855 18493 Skogavvirking (ro3 ) 400 200 7000 300 Hest l 52 18 Storfe (mjølkekyr+ungfe) 97 40 484 139 Sau og lam 544 569 8989 3510 HØns 2400 39827 211

Tabellen over syner at landbruket har ein del å sela både for bu­ setnad og sysselsetjing i området.

Utbygging av Bjotveitelva åleine føreset Vatnasetvatnet oppdemt omlag 5 m. Der er ikkje registrert dyrkingsjord i området. Terren­ get kring vatnet er etter måten bratt, og arealet består mest av fjell. Innanfor lljotvcitelv sitt naturlege nedslagsfelt ligg om­ lag 50 daa dyrka jord. Det er 3 bruk som har dyrka jord inntil elva, 2 stØttebruk og l bruk med hovudinntekta frå landbruket. Elva vert nytta til vatning.

Erdalsvassdraget

Oppstillinga under Erdalselv ovanfor gjeld gardane Bu, Brimnes og Erdal som har interesser i Erdalsvassdraget som eigarar/bruks­ retthavarar av vassdrag og tilgrensa areal.

Jordbruksareala er fordelt slik:

Gnr. l Bu/Teigen la bruk med tilsaman 353 daa Gnr. 2 Br imnes 2 bruk med tilsaman 25 daa Gnr. 3 Erdal 5 bruk med tilsaman 103 daa 2 - 17

Det er elles berre Erdal som ligg innanfor Erdalselv sitt ned­ slagsfel t.

Hovuddrifta er grasavl og husdyrhald . på ein del av bruka (4-5) vert det og drive med fruktdyrking.

Gardane på Erdal ligg ned til fjorden ved utlaup av Erdalselv. Gardstun og jordbruksareal ligg 100-150 m frå elva - på morene­ ryggar med grus- og sandhaldig jordbotn . Jordbruksareala er til dels oppstykka med stor stein . Jorda treng vatning, og Erdalselv er ei aktuell forsyningskjelde til felles vatningsanlegg.

I fjellet skaffar elva vassforsyning til ErdalstØlane saman med sidelva Geitelv.

Erdalselv har frå gamalt av vore nytta til drift av slipesteinar, og desse er framleis i bruk .

Jakt og fiske kan år om anna ha noko å seia som næringstilskot til jordbruket.

Området Vedal - Fivlingen - Busete tilhØyrer felleseige under gnr. 4, 5, 6, 7 og 25, Vik - Lægreid - Kvammen, Kvamsdal og Hereid. Sauebeita i området er gode .

Bruken av fjellet er organsiert gjennom Vedalog Fivlingen grunn­ eigarlag, som har sal av jakt- og fiskekort . Grunneigarlaget re­ presenterar i alt 33 jordbrukseigedomar . Av dette 22 bruk -med sauehald, i alt ca . 400 vinterfora sau.

Stølsområdet Fivlingen (ca. 900 m.o.h.) er eit av dei større om­ råda som kan dyrkast for grasavl, ca. l 200-1 500 daa. Pga. let­ tare tilkomst til beiteområda og dyrkingsareala har det vore stor interesse frå grunneigarane si side for veg frå Kvamsdalen til Fivlingen i tilknyting t il tidlegare planar for utbygging i Eid­ fjord Sør. 2 - 18

Erdalsvassdraget

Nedanfor skogsgrensa renn Erdalselv gjennom skogsterreng i ein heller trong dal. Vestre side av denne dalen er svært bratt og uproduktiv somskogsmark. Austre side av dalen har til dels god skogsmark. Den naturlege vegetasjon er lauvskog, men der er og planta ein del gran.

Gardane i Erdal har ca. l 610 daa produktiv skogsmark. Av dette ca. l 340 daa lauvskog og ca. 270 daa barskog.

Gardane på Bu og Brimnes har tilsaman l 265 daa lauvskog og ca. l 247 daa barskog.

Skogsplanting og bygging av skogsvegar.

2.9 Reindrift

Det er i dag ikkje reindrift i området (tamrein).

2.10 Flaum- og erosjonssikring (kartbilag 9)

Fleire av dei berØrte elvarjbekkar er bratte med massefØring og erosjonsproblem. Det er fØreteke opprensking og forbygging i Erdalselv.

2.11 Transport

Det er ikkje kjent at dei aktuelle vassdraga blir særleg nytta til transportfØremål. SAMLET PLAN 3 - 7

3 VASSKRAFTPROSJEKTENE

3.1 utbyggingsplaner i 220 Bjotveitelvi og 221 Erdalse1vi m.m.

Beliggenhet

Bjotveitelvi og Erdalselvi er to nabovassdrag som ligger på sørsiden av Eidfjorden i Hordaland fylke. Bjotveitelvis nedbørfelt ligger for en stor del i Ullensvang kommune, mens størsteparten av Erdalselvis nedbørfelt ligger i Eidfjord kommune. Vassdragene grenser l øst mot Veig og Eia, i sør mot Veig og Kinso og i vest mot Klnso og Tveismeelvi.

Foruten feltene i Bjotveitvassdraget og Erdalsvassdraget kan det Yære aktuelt å nytte felter med avløp til Veig og Eidfjordvatnet. Det største av disse feltene er Vedøla i Veig. For feltene i Veig forutsetter dette imidlertid at disse feltene blir frigitt for kraftproduksjon da Veig er varig vernet mot vannkraftutby~ing.

Nedbørfelt

Nedbørfeltene til Bjotveitelvi og Erdalselvi ligger for en stor del over 800-900 m.o.h. Det er ikke noen avløpstasjon i nedbørfeltene. Avløpet er derfor beregnet ved hjelp av et lsohydatkart som ble utarbeidet av Hydrologisk avdeling i Vassdragsdirektoratet for Eidfjordutbyggingen. Avløpet varierer mellom 40 og 45 1/sek.km2 for Erdalsvassdraget. og er anslått til 50 I/sek.km2 for Bjotveitvassdraget.

Alternativer

Det er undersøkt 4 hovedalternativer

Alt. A: Bjotveitelvi bygget ut til Eidfjord ved Brimnes. Brimnes kraftverk.

Alt. B: Bjotveitelvi og Erdalselvi bygget ut til Eidfjorden ved Brimnes. Brimnes kraftverk.

Alt. C: Erdalselvi bygget ut til Eidfjorden ved Erdal. Erdal kraftverk.

Alt. D: Erdalselvi med og uten felter i Veig utbygget til Eidfjordvatnet. staupa kraftverk. SAMLET PLAN 3 - 8

3.l.A Kraftverksprosjekt alt. A

Bilag 3.l.A VU-skjema Bilag 3.2.A Kart

3.l.l.A Ol Brimnes kraftverk

Hoveddata

Installasjon MW 9,0 Produksjon GWh/år 36 utbyggingskostnad mill.kr 144

Brimnes kraftverk utnytter fallet mellom Vatnasetvatnet og Eidfjorden i en kraftstasjon i dagen ved Brimnes.

Tilløpstunnelen vi bli 2910 m lang med et bekkeinntak i tillegg til inntaket i Vatnasetvatnet. Fra tilløpstunnelen går en 1600 m lang rørgate i dagen ned til kraftstasjonen ved fjorden. Midlere bruttofall blir ca. 866 m. Eneste reguleringsmagasin blir Vatnasetvatnet med HRV/LRV kote 875/866. Reguleringshøyden blir 9 m og magasinvolumet 3 mill. m3 .

Adkomsten forutsettes å skje ved hjelp aven ca. 8 km lang anleggsvei opp Bjotveitdalen til tverrslaget på tilløpstunnelen. SAMLET PLAN 3 - 9

3.2.A Hydrologi - reguleringsanlegg

3.2.l.A Avløpstasjoner Det er ingen avløpstasjon i feltet til Bjotveitelvi. Ved produksjonsberegningene er benyttet data for VM 892 i Kinso.

3.2.2.A Magasin

FØr regulering Etter regulering 3 Magasin Areal NV HRV LRV Volum (mill. m ) 2 (km ) kote kote Kote Demn. Senkn. Sum Vatnasetvatnet 0,45 871,5 875 866 1,7 1,3 3,0

3.2.2.l.A Vatnasetvatnet

Vatnasetvatnet· H·gger på kote 871,5 og demmes opp til kote 875 ved hjelp aven sperredam i utløpet til Bjotveitelvi. I tillegg oppnår man et lite magasin ved å senke vannstanden til kote 866. Magasinvolumet er beregnet på meget grove antagelser og må undersøkes nærmere. Det samme gjelder også dammen som er antatt å bli en betongdam med største høyde 5 m og ca. 110 m lengde.

3.2.3.A Nedbørfelt - avløp

Feltets navn Inntakskote Areal Spes.avl. Midlere årliK avløp 2 2 3 3 ca. m.o.h. km 1/s. km m Is mill. m

Vatnasetvatnet 871,5 8,2 50 0,41 12,9 Storavatnet 920 3,5 50 0,18 5,5

Sum 11,7 50 0,59 18,4

Restfelt Bjotveitelvi Ca. 35 ~ av vassfør- vI utløp i sjøen 6,8 ingen før utbygging SAMLET PLAN 3 - 10

3.2.4.A Vassfø~ing ette~ utbygging

Bilag 3.4.A.

Bjotveitelvi vil bli t,~~lagt like nedenfor spe~~edammen bortsett fra i pe~ioder med overløp fra magasinet. Bekken fra Storavatnet vil ogsl blI tør~lagt nedenfor sper~en. Vassføringen i Bjotveitelvi vil tilta nedove~ etterhve~t som ~estfeltet ,ker, og vil væ~e ca. 3S ~ av vassføringen f,~ utbygging ved utløpet i fjo~den. Hyppigheten av sml flommer vil avta, men store flommer vil kunne oppt~e som tidllsere .

3.3.A Vassveier

3.3.l.A Overfø~inger

3.3.2.A Driftsvassveier

Fra - til Type Lengde Tv.snitt Falltap* 2 m m m/lOO m

Vatnasetvatnet-ventilkammer tunnel 2910 6 0 . 006

Ventilk~er-kraftstasjon r.rgate 1600 0,50 0,602

a} Ved Q ~ Qmax 3 1,2 m3/ s. SAMLET PLAN 3 - Il

3.3.3.A Fallhøyder

Brimnes kraftverk

Overvann max/min kote 875/866 Undervann (senter turbin) kote 6 Brutto fall, middel (m) 866 Netto fall. middel (m) 860

3.4.A Kraftstasjon

3.4.1.A Teknisk beskrivelse

Brimnes kraftstasjon

Brimnes kraftstasjon vil ligge i dagen ved Eidfjorden nær Brimnes. Fra tilløpstunnelen føres vannet gjennom en 1600 m lang rørgate ned til kraftstasjonen, hvor vannet nyttes i en horisontal peltonturbin. Turbinen vil få en ytelse på 9,2 MW og en slukeevne på 1,2 m3/s. utgående effekt blir 9 MW. Brukstiden blir 4000 timer.

3.4.2.A Manøvrering

Vatnasetvatnet manøvreres fritt. Med en så lav magasin­ prosent som her (16,3 ~) vil vannstanden variere mye. Manøvreringen utføres slik at magasinet er fullt senhøstes og tomt tidlig vår.

3.4.3.A Beregningsmetode for produksjonen

Produksjonsberegningene er utført på EDB ved hjelp av Statskraftverkenes simuleringsprogram SB-15L. SAMLET PLAN 3 - 12

3.4.4.A Data for kraftverket (uten restriksjoner)

Brimnes

1.0 TILLØPSDATA Nedbørfelt (km2 ) 11,1 Kidlere tilløp inkl. flomtap ved inntakene (mill. m3 /GWh) 18,4/38,8 Kagasin (mill. m3/~) 3,0/16,3

2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallhøyde Cm) 866 Kidlere energiekvivalent (kWh/m3 ) 2,101 Installasj. ved midlere fallhøyde (MW) 9 Kaksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (m3 /s) 1,2 Brukstid (timer) 4000

3.0 PRODUKSJON Kidlere vinterprod. (GWh/år) 11 Kidlere sommerprod. (GWh/år) 25 Kidlere prod. (GWh/år) 36

4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Inkl. 1 ~ rente i byggetiden (kostn.nivl 01.01.82) (mill. kr) 144 Utbyggingskostnad (kr/kWh) 4,00 Kostnadsklasse >III Byggetid (ca. år) 3 S~HLET PLAN 3 - 13

3.5.A Anleggsveier. Tipper. Masseuttak. Anleggskraft. Samband

Bilag 3.3.A

Det vil bli bygget en ca. 8 km lang anleggsvei opp Bjotveitdalen fram til tverrslaget på tilløpstunneleo.

3.5.2.A Øvrige transportanlegg

Det vil ogsl bli en del helikoptertransport.

3.5.3.A Tipper. Masseuttak

Bilag 3.3.A

Massene fra tunneldriften plasseres i en tipp rett ut for tverrslaget på tilløpstunneleo. Tippen vil få et volum på ca. 32 000 m3 .

3.5.4.A Anleggskraft. Samband

Kraftdekningen forutsettes å skje med avgreininger fra den eksisterende 22 kV-ledning mellom Klyve og Bu transformatorstasjoner.

Samband opprettholdes til alle anleggssteder av størrelse enten ved telefonkabel eller radioforbindelse.

3.6.A Kompenserende tiltak

3.6.1.A Terskler

Da de aktuelle elvestrekningene stort sett er meget bratte, vil det ikke være hensiktsmessig å bygge terskler.

3.6.2.A Landskapspleie

Denne vil bli utført i overensstemmelse med gjeldende regler. SAMLET PLAN 3 - 14

3.6.3.A Restriksjoner

Dat er ikke regnet med restriksjoner.

Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytting

3.1.1.A Innpassing i produksjonssystemet

Produksjonen er forutsatt å gå inn på samkjøringsnettet.

3.1.2.A Linjetilknytting

Bilag 3.3.A

Brimnes kraftverk forutsettes tilknyttet eksisterende 66 kV-ledning mellom transformatorstasjonene Bu og Klyve. Fra Klyve føres kraften til koblingstasjonea ved Slma kraftverk over en eksisterende 66 kV-ledning og transformeres opp til 400 kV. SAMLET PLAN 3 - 15

3.8.A Kostnadel" pr. 01.01. 82 (7 ~ rente i byuetiden)

3.8.1.A Bl"imnes kraftverk

'lII.i11 . kr

1 Reguleringsanlegg 1 , 8 2 Overf'l"ingsanlegg O 3 Dt"iftsvassveier 41,2 • Kraftstasjon - bygningsmessig ',0 5 Knftstujon - maskinelt og elektroteknisk 17,2 6 Tt"anspot"tanlegg - anleggs kraft 23,8 7 Boliger - verkstedet" 5 , 0 8 Tersklet" - landskapspleie 1,0 9 Uforutsett 9,' 10 Investeringaavgift 8,. 11 Planlegging - administrasjon 14,5 12 Erstatninger (ervervelse eh. ) 3,0 13 Finansieringsutgifter 14,1 Avr. O,,

Sum utbyggingskostnad 144,0

Utbyggingspris: 4,00 kr/kWh beregnet etter midlere lrlig produksjon. Kostnadsklasse > Ill. SAMLET PLAN 3 - 16

3.l.B Kraftverkspros1ekt alt. B

Bilag 3.1.8 VU-skjema Bilag 3.2.B Kart

3.1.1.B 01 Brimnes kraftverk

Hoveddata

Installasjon MW 44.5 Produksjon GWh/år 189 utbyggingskostnad mill.kr 458

Brimnes kraftverk utnytter fallet mellom Busetevatnet og fjorden. og Vatnasetvatnet og fjorden i en kraftstasjon i fjell nær Brimnes ved Eidfjorden. En 2450 m lang tunnel fører vann fra Geitelvi og 3 bekkeinntak over til Busetevatnet hvor vannet. i tillegg til Busetevatnets eget avløp. magasineres. Tilløpstunnelen blir 6435 m lang med 1 bekkeinntak foruten inntaket i Busetevatnet. Fra Vatnasetvatnet går en 1050 m lang tunnel inn til tilløpstunnelen. Begge tunnelene må ha stengeanordninger som muliggjør vekselkjøring. Fra tilløpstunnelen går en 1160 m lang stålforEit trykksjakt ned til kraftstasjonen. Busetevatnet får et magasinvolum på 24.8 mill. m3 og HRV/LRV kote 907,5/880. dvs. reguleringshøyde 27.5 m. Vatnasetvatnet får et magasinvolum på 3.0 mill. m3 og HRV/LRV kote 875/866, dvs. en reguleringshøyde på 9 m. Midlere bruttofall blir 895 m når vannet kommer fra Busetevatnet og 867 m når vannet kommer fra Vatnasetvatnet.

Adkomsten til Busetevatnet forutsettes å skje ved at det bygges en 10,2 km lang anleggsvei fra Kvamsdalen. I Adkomsttunnelen til kraftstasjonen får sitt påhugg ved Brimnes.

Det kan bli meget vanskelig å holde veien åpen om vin­ teren. I den utstrekning det blir nødvendig med vinter­ arbeider. forutsettes dette å skje ved hjelp av snøkjøre­ tøyer. SM~LEI PLAN 3 - 17

3.2.B Hydrologi - reguleringsanlegg

3.2.1.8 Avløpstasjoner

Det er ingen avløpstasjoner i feltene til Erdalselvi og Bjotveitelvi. Ved produksjonsberegningene er benyttet data for henholdsvis VM 877 i Veig og VM 592 i Kinso.

3.2.2.8 Magasin

Før regulering Etter reguledng 3 Magasin Areal NV HRV LRV Volum (milL m ) 2 (km ) kote kote Kote Demn. Senkn. Sum

Busetevatnet 0,475 883,6 907,5 880 23,7 1,1 24,8

Vatnasetvatnet 0,45 871,5 875 866 1,7 1,3 3.0

Vatnasetvatnet ligger på kote 871,5 og demmes opp til kote 875 ved hjelp aven sperredam ved utløpet i Bjotveitelvi. Ved å senke vannstanden til kote 866 vil man fa et lite senkningsmagasin. Dammen antas å bli ca. 5 ID høy og 100 m lang. Både magasinvolumet og damfornoldene er basert på grove antagelser og må undersøkes nærmere.

Busetevatnet ligger på kote 883,6 og demmes opp til kote 901,5 ved hjelp av 2 dammer. Hoveddammen ved utløpet blir en steinfyllingsdam på ca. 235 000 m3 . Den blir ca. 345 m lang med største høyde ca. 29 m. I tillegg kommer en ca. 120 III lang sperredam med største høyde ca. 8,5 III og volum 6500 m3 . Denne blIr også en steinfyllingsdam. Sannsynligvis vil morene bli nyttet som tetting for begge dammene, men asfaltbetong er. også en aktuell mulighet. Ved å senke vannstanden til kote 880 får man et lite sankningsmagasin. SAMLET PLAN 3 - 18

3.2.3.B Nedbørfelt - avløp

Feltets navn Inntakskote Areal Spes. avl. Kidlet"e lrlb. avløo 2 3 3 c •. m.o.b. lal lIs.km m Is mill. m

Geitelvi:ll: 91' 7,6 35 0,27 8,' Bekk Bekk 920/1000 l,' .0 0,06 1,8 Bekk Busetevatnet 883,6 45,2 45 2,03 64,1 Stot"avatnet 93. 3,3 50 0,17 5,2 Vatnasetvatnet 871,5 8,2 50 0,41 12,9

Sum 65,7 44,7 2,94 92,4

Restfelt Bjotveit Ca. 35 ~ av vassf,r- v/utløp i sjøen 6,8 ingen føt" utbygging

Restfelt Et"dalselvi Ca. 20 ~ av vassføt"- v/utløp i sjøen 17.0 lngen føt" utbygging

Ket"knadet"::II:) Geitelvl inkludet"t en bekk (1,3 km2 ) nedstrøms inntaket som f,res over til dette ved grøft ellet" røt".

3.2 . •. B Vassf't"ing ettet" utbygging

Bilag 3.4.A og 3.4.8

Erdalselvl vil bli tøt"rlagt like nedenfor dammen utenom perioder med overløp ft"& magasInet. Likeledes vil Geitelvi bli t't"t"lagt Ilke nedenfor sperren. Restvannføringen i Erdalselvi ved utløpet i fjorden vil bli ca. 20 ~ av midlere vannføring før utbygging.

Bjotveitelvi vil bli tørrlagt like nedenfot" sperredammen bortsett i fra perioder med overløp fra magasinet. Bekken fra Storavatnet vll ogsl bli tørrlagt nedenfor spert"eD. Vassføringen i Bjotveitelvi vil øke nedover etterhvert som restfeltet tiltar, og vil væt"e ca. 3S ~ av vassføringen før utbygging ved utløpet i fjorden.

Generelt vil hyppigheten av sml flommer avta i de berørte vassdragene, men store flommer vil kunne opptre som tid­ ligere.

Flommene i Erdalselvi mellom Busetevatnet og samløp med Geitelvi vil kunne bli øket noe. SAKLET PLAN 3 - 19

3.3.B Vassveier

3.3.l.B Overføringer

Fra - til Type Lengde Tv.snitt Falltap* 2 m m ro/lOO m

Geitelvi - Busetevatnet tunnel 2450 • 5'10 4

*) Ved Q = Qm = 0,33 m3/s

3.3.2.B Driftsvassveler

Tilløpstunnelen er forutsatt drevet fra Busetevatnet ved hjelp aven tunnelboremaskin. For at dette skal ~re mulig ml det først sprenges en 895 m lang tunnel i synk 1:9. Deretter må det sprenges en 200 m lang tunnel til omlasting av masser og montasje av tunnelboremasklnen.

Fra - til Type Lengde Tv.snltt Falltap* ID m2 mllOO m

Busatevatnet - tunnel omlasting- og montasjetunnel i synk 895 22 4,7 10-3

Omlastlng- og montasjetunnal tunnel 200 40 8,9 10-4

Ornlasting- og montasjetunnel - fullprof . b tunnelkryss tunnel 3215 4,9 0,06

Vatnasetvatnet - fullprof.b. tunnelkryss tunnel 1050 4,9 0 ,06

Tunnelkryss - fullprof . b . ventilkammer tunnel 2125 4,9 0,06

ventilkammer - stllforet kraftstasjon sjakt 1160 1,33 1,09

Kraftstasjon - fjorden tunnel 475 17

*) Ved Q = Qmax = 5,9 m3/s. SAMLET PLAN 3 - 20

3.3.3.B Fallhøyder

Brimnes kraftverk

Fra Busetevatnet Fra Vatnasetvatnet

Overvann max/min kote 907,5/880 875/866 Undervann (senter turbin) kote 5 5 Brutto fall, middel (m) 895 867 Netto fall, middel (m) 885 862

3.4.B Kraftstasjon

3.4.l.B Teknisk beskrivelse

Brimn~s kraftstasjon

Brimnes kraftstasjon vil ligge i fjell nær Brimnes ved Eidfjorden. Fra tilløpstunnelen føres vannet i en stålforet trykksjakt ned til kraftstasjonen hvor vannet blir nyttet i en vertikal peltonturbin. Fra stasjonen går vannet til fjorden i en tunnel med fritt vannspeil. Turbinen blir på 46 MW med en slukeevne på 5,9 m3/s. utgående effekt blir 44.5 MW og brukstiden 4250 timer.

3.4.2.B Manøvrering

Busetevatnet og Vatnasetvatnet manøvreres fritt. Med den relativt lave magasinprosenten som begge magasinene har. vil vannstanden variere mye. Vekselkjøringen mellom magasinene gjør at man vil få flere tappe- og fylleperioder. Men det må allikevel manøvreres slik at magasinene er fulle senhøstes og tomme tidlig vår.

3.4.3.B Beregningsmetode for produksjonen

Produksjonsberegningene er utført på EDB ved hjelp av Statskraftverkenes simuleringsprogram SB-15L. SAKLBT PLAN 3 - 21

3 .• . 4.8 O.t. fo~ k~.ftverket (uten rest~iksjon.r)

B~imnes kraftverk

Vatnasetvatnet BU letevatnet

1.0 TILLØPSDATA Nedbørfelt (1an2 ) 65,7 Midlere tilløp inkl. flomtap ved inntakene (mill. rg3 /GWh) 92,4/194,0 Magalin (mill. m3/~) 3.0/23.3 24,8/33,4

2 . 0 STASJONS DATA Midlere brutto tallh.yde (m) 895 867 Midlere enersiekvivalent (kWh/ ..3 ) 2,100 Inatallaaj. ved .. idlere fallh,yde (IN) 44,S Matli.. l alukeevne ved .idlere fallh,yde (a3/s) 5.9 Brukltid (timer) 4250

3. O PRODUKSJON Midlere vint.rp~od. (GWh/lr) 73 Midlere someerprod. (GWh/lr) 116 Midl ere prod. (GWh/lr) 189

4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Inkl. 7 ~ rente i bygsetiden (kostn.nivl 01.01.82) (mill. ler) 458 UtbygsinS8koatnad (kr/kWh) 2,42 Kostnadslelasse III Byggetid (ca. Ar) 5.5 SAMLET PLAN 3 - 22

3.5.B Anleggsveier. Tipper. Masseuttak. Anleggskraft. Samband

3.5.1.B Anleggsveier

Bilag 3.3.B

Det må bygges i alt ca. 10,2 km med anleggsveier. Veien i Kvamsdalen må utbedres i en strekning på 3,1 km. Fra Kvamsdalen bygges det ny vei til Fivlingen (3,2 km) og videre fram til dammene ved Busetevatnet (7 km). Det blir 4 bruer a 6-8 m. Det vil også bli en del helikoptertran­ sport •.

3.5.2.B Alternativ adkomst

Hvis det ikke er mulig å drive tilløpstunnelen ved hjelp 'av tunnelboremaskin,må det bygges vei opp Bjotveitdalen som ialt .. A for å dri,ve tunnelen gjennom et tverrslag nær bek~en fra storavatn. Dette vil øke de totale utbyggingskostnadene med ca. 13 mill. kr. I kostnadsoverslaget er det imidlertid forutsatt at adkoms.ten blir .. som beskrevet i punkt 3.5.1.

3.5.3.B Tipper. Kasseuttak

Etilag 3.3.B

Massene fra tilløpstunnelen plasseres enten i en tipp rett ut for tverrslaget ved Busetevatnet, .eller de vil bli nyttet som dammasser. Massene fra overføringstunnelen mellom Geitelvi Og Busetevatnet forutsettes også for en stor del å bli brukt i dammene. Ved Brimnes nær påhugget til A-tunnelen vil det. ):>11 lagt en tipp med masser fra kraftstasjonsområdet. Denne tippen vil få et volum på ca. 60 000 m3 . .

steinbruddet for dammene ved Busetevatnet blir lagt innenfor magasinområdet. Mulige tetningsmasser er påvist på begge sider av Erdalselvi ned mot Erdalsstølen. Like­ ledes er filtermasser påvist innenfor magasinområdet. Kvaliteten på massene må imidlertid undersøkes nærmere.

3.5.4.B Anleggskraft. Samband

Kraftdekningen forutsettes å skje med avgrelnlnger fra eksisterende 22 kV-ledning mellom Klyve og Bu transformatorstasjoner.

Samband opprettholdes til alle anleggssteder av størrelse enten ved telefonkabel eller radioforbindelse. SAMLET PLAN 3 - 23

3.6.B Kompenserende tiltak

3.6.1.B Terskler

Da de aktuelle elvestrekningene stort sett er meget bratte, vil det ikke være hensiktsmessig å bygge terskler bortsett muligens fra på partier like nedenfor Busetevatnet i Erdalselvi og i Geitelvi.

3.6.2.B Landskapspleie

Denne vil bli utført i overensstemmelse med gjeldende regler.

3.6.3.B Restriksjoner

Det er ikke regnet med restriksjoner.

3.7.B Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytting

3.7.1.B Innpassing i produksjonssystemet

Produksjonen er forutsatt å gå inn på samkjøringsnettet.

3.7.2.B Linjetilknytting

Bilag 3.3.B

Brimnes kraftverk forutsettes tilknyttet eksisterende 66 kV-ledning mellom transformatorstasjonene Bu og Klyve. Fra Klyve føres kraften til koblingstasjonen ved Sima kraftverk over en eksisterende 66 kV-ledning og opptransformeres til 400 kV. SAMLET PLAN 3 - 24

3.8.B Kostnader pr. 01.01.82 (7 ~ rente i byggetiden)

3.8.1.B Brimnes kraftverk

mill. kr

l Reguleringsanlegg 47,6 2 Overføringsanlegg 14,7 3 Driftsvassveier 88,8 4 Kraftstasjon - bygningsmessig 21,5 5 Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 38.0 6 Transportanlegg - anleggskraft 48.7 7 Boliger - verksteder 16,0 8 Terskler - landskapspleie 4,0 9 Uforutsett 27,9 10 Investeringsavgift 25,3 11 Planlegging - administrasjon 43.0 12 Erstatninger (ervervelse etc.) 9.0 13 Finansieringsutgifter 73,1 Avr. 0,4

Sum utbyggingskostnad 458

Utbyggingspris: 2,42 kr/kWh beregnet etter midlere årlig produksjon. Kostnadsklasse Ill. SAMLET PLAN 3 - 25

3.1.C Kraftverksprosjekt alt. C

Bilag 3.l.C W-skjema Bilag 3.2.C Kart

3.l.l.C Ol Erdal kraftverk

Hoveddata

Installasjon KW 37 Produksjon GWh/år 160 utbyggingskostnad mill.kr 410

Fallet mellom Busetevatnet og Eidfjorden bygges ut i en kraftstasjon i fjell ved Erdal. Tilløpstunnelen vil bli 3630 m lang med ett bekkeinntak foruten inntaket i Busetevatnet. En 2450 m lang overføringstunnel fra Geitelvi til Busetevatn tar inn 3 bekker i tillegg til Geitelvi.

Fra tilløpstunnelen går en 1206 m lang trykksjakt ned til kraftstasjonen. Midlere brutto fall blir 895 m. Eneste reguleringsmagasin blir Busetevatnet med HRV/LRV kote 907,5/880. Reguleringshøyden blir således 27,S m og magasinvolumet 24,8 mill. m3 .

Adkomsten til Busetevatnet forutsettes også ved dette alternativet å skje fra Kvamsdalen ved en 10,2 km lang anleggsvei. Adkomsttunnelen til kraftstasjonen får sitt påhugg i Erdalen ca. 500 m fra Erdalselvis utlØp i Eidfjorden.

3.2.C Hydrologi - reguleringsanlegg

3.2.l.C Avløpstasjoner

Det er ingen avløpstasjon i feltet til Erdalselvi. Ved produksjonsberegningene er benyttet data for VM 877 i Veig.

3.2.2.C Magasin

Før regulering Etter regulering 3 Magasin Areal NV HRV LRV Volum (mill. m ) 2 (km ) kote kote Kote Demn. Senkn. Sum Busetevatnet 0,475 883,6 907,5 880 23,7 1,1 24,8 SAMLET PLAN 3 - 26

3.2.2.l.C Busetevatnet

Busetevatnet ligger på kote 883,6 ogdenunes opp til kote 907,5 ved hjelp av 2 dammer. Hoveddammen ved utløpet blir en steinfyllingsdam på ca. 235 000 m3 . Den blir ca. 345 m lang med største høyde ca. 29 m. I tillegg kommer en ca. 120 m lang sperredam med største høyde ca. 8,5 m og volum 6500 m3 . Denne blir også en steinfyllingsdam. Sannsynligvis vil morene bli nyttet som tetting for begge dammene, men asfaltbetong er også en aktuell mulighet. Ved å senke vannstanden til kote 880 får man et lite senkrtingsmagasin. Foreløpige undersøkelser har vist at det ikke er økonomisk gunstig å flytte damstedet til Vasslivatnet ca. 1 km nedenfor Busetevatnet.Ved en even­ tuell senere prosjektering bør imidlertid dette vurderes nærmere.

3.2.3.C Nedbørfelt - avløp

Feltets navn Inntakskote Areal Spes.avl. Midlere årli~ avlø~ 2 2 3 3 ca. m.o.h. km IIs.km m Is mill. m

Geitelvi* 914 7,& 35 0,27 8,4 Bekk Bekk 920/1000 1,4 40 0,06 1,8 Belck Busetevatnet 883,6 45,2 45 2.03 64.1 Bekk** 915 2,2 45 0.10 3.1

Sum 56,4 43.6 2,46 77 ,4

Ca. 20 't av vass- Restfelt Erdalse1vi føringen før ut- v/utløp i sjøen 14,8 bygging

Merknader: *) Geitelvi inkludert en bekk (1,3 km2 ) . nedstrøms inntaket som føres over til dette ved grøft eller rør~ **) inkludert en bekk nedstrøms inntaket som føres over til dette ved grøft eller rør. SAMLET PLAN l - 27

OUas 3.4.A.

Brdalselvi vll bli tørrlagt like nedenfor dammen utenom perioder med overløp fra magasinet. Likeledes vll Geitalvi bli tørrlagt like nedenfor sperran. aeøtvannf.ringen i Erdalselvi ved utløpet i fjorden vil bli ca. 20 ~ av midlere vannf.ring før utbygging . Generelt vll hyppigheten av sml flommer avta, men store flommer vil kunne opptre som tidligere .

Flommene i Erdaløelvl mellom Busetevatnet or; samløp med celt.lvl vll kunne bli øket noe.

1.1.C Vauvehr

1.1.l.C Ovarføringer

'ra - Ul Type Lengde Tv.sniH Fal1tap* • •2 11/100 •

4 Geitelvi - Bu,etevatnet tunnel 2450 6 5'10-

.) Vad Q • Om • 0,31 .3/s

3 . l . 2.C Drift,va.sveier

Pra - til Type Lenr;de Tv.sniH Pall tap* 2 • m m/100 Øl

Ou •• tevatnet-ventllkammer tunnel 3630 6 0,103 Venti1kammer-kraftatasjon stilforet sjakt 1206 1,33 0,75 lraftataajon-fjorden tunnel 1100 17

.) Ved Q • Qmax • 4,9 m3/s. •

SAMLET PLAN 3 - 28

Irdal kraftverk

Overvann max/mln kote 907,5/880 Und.rvann (senter turbin) kote 5 Brutto fall, middel (m) 895 Netto fall, middel (m) 888

3 .• . C

J . • . I .C Tekni.k be,krivel.e

Brdal kraft. tasjon

Erdal kraftsta.jon vil liSS8 i fjell Bar utløpet av Itd.l •• lvi i Eidfjorden. Pra till,p.tunnelen t,re. vannet i en .tllforet trykksjakt ned til traft.ta.jonen bvor vannet blir nyttet i en vertikal peltonturbin. Fr. sta.jonen sIr vannet til fjorden i en tunnel med fritt vann.peil. Turbinen blir på 38 MW med en slut•• vne pl 4,9 m3, • • UtsI_Dde effekt blir 37 KW. Bruk.tiden blir 4270 timer.

J . •. 2.C "an.vrerins

BUI.tev.tnet manøvreres fritt. "_R.vr.rinS.o utf'res slik at .., •• inet er fullt senh.ste. oS tomt tidl l, vl~ .

3 . 4.3.C 8.~esninssmetode fo~ produksjonen

Produksjonsberesalasene er utf.rt pl EDB ved bjelp av Statskraftverkenes simulerlnssprosram SB- lSL. SAMLET PLAN 3 - 29

3.4.4.C Data for kraftverket (uten restriksjoner)

Erdal kraftverk

1.0 TILLØPSDATA Nedbørfelt (km2 ) 56.4 Midlere tilløp inkl. flomtap ved inntakene (mill. m3/GWh) 77.4/164,5 Hagasin (mill. m3/~) 24.8/32,0

2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallhøyde 895 Midlere energiekvivalent (kWh/m3) 2,125 Installasj. ved midlere fallhøyde (MW) 37 Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (m3/s) 4.9 Brukstid (timer) 4270

3.0 PRODUKSJON Midlere vinterprod. (GWh) 64 Midlere sommerprod. (GWh) 96 Midlere prod. (GWh/år) .160-·

4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Inkl. 7 ~ rente i byggetiden (kostn.nivå 01.01.82) (mill. kr) 410 Utbyggingskostnad (kr/kWh) 2,56 Kostnadsklasse HI Byggetid (ca. år) 5,5 SAMLET PLAN 3 - 30

3.S.C Anleggsveier. Tipper. Masseuttak. Anleggskraft. Samband

3.S.l.C Anleggsveier

Bilag 3.3.C

Det må bygges i alt ca. 10,2 km med anleggsveier. Veien i Kvamsdalen må utbedres i en strekning på 3.1 km. Fra Kvamsdalen bygges det ny vei til Fivlingen (3.2 km) og videre fram til dammene ved Busetevatnet (7 km). Det blir 4 bruer a 6-8 m. Det kan bli meget vanskelig å holde veien åpen om vinteren. I den utstrekning det blir nødvendig med vinterarbeider, forutsettes dette å Skje ved hjelp av snøkjøretøyer. Det vil også bli en del helikoptertransport.

3.S.2.C Alternativ adkomst

Et annet alternativer å bygge vei et stykke oppover Erdalen og deretter taubane opp til dammen ved Busete­ vatnet. Fra endestasjonen må det bygges vei til tverrslag på tilløpstunnelen og til eventuelle massetak. Anleggs­ veien fra Kvamsdalen sløyfes helt. I kostnadsoverslagene er imidlertid forutsatt at adkomsten blir som beskrevet i punkt 3.5.1.

3.S.3.C Tipper. Masseuttak

Bilag 3.3.C

Massene fra tilløpstunnelen plasseres i en tipp rett ut for tverrslaget som ligger ca. 1,2 km nord for Busetevatnet. Den vil få et volum på ca. 35 000 m3 . Massene fra overføringstunnelen mellom Geitelvi og Busetevatnet forutsettes for en stor del å bli brukt i dammene. I Erdalen nær påhugget til A-tunnelen vil det bli lagt en tipp med masser fra kraftstasjonsområdet. Denne tippen vil få et volum på ca. lOS 000 m3 .

steinbruddet for dammene ved Busetevatnet blir lagt innenfor magasinområdet. Mulige tetningsmasser er påvist på begge sider av Erdalselvi ned mot Erdalsstølen. Like­ ledes er filtermasser påvist innenfor magasinområdet. Kvaliteten på massene må imidlertid undersøkes nærmere. SAMLET PLAN 3 - 31

3.5.4.C Anleggskraft. Samband

Kraftdekningen forutsettes å skje med avgreininger fra eksisterende 22 kV-ledninger fra Klyve transformatorstasjon i Eidfjord. Avhengig av om det velges å benytte taubane eller vei fram til Busetevatnet vil kraftledningen bli lagt opp Erdalen eller følge veien fra Fivlingen.

Samband opprettholdes til alle anleggssteder av størrelse enten ved telefonkabel eller radioforbindelse.

3.6.C Kompenserende tiltak

3.6.l.C Terskler

Da de aktuelle elvestrekningene stort sett er meget bratte, vil det ikke være hensiktsmessig å bygge terskler bortsett muligens fra på partier like nedenfor Busete­ vatnet og i Geitelvi.

3.6.2.C Landskapspleie

Denne vil bli utført i overensstemmelse med gjeldende regler.

3.6.3.C Restriksjoner

Det e~ ikke regnet med restriksjoner.

3.7.C Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytting

3.l.l.C Innpassing i produksjonssystemet

Produksjonen er forutsatt å gå inn på samkjøringsnettet.

3.7.2.C Linjetilknytting

Bilag 3.3.C

Erdal kraftverk forutsettes tilknyttet eksisterende 66 kV-ledning mellom transformatorstasjonene Bu og Klyve. Fra Klyve føres kraften til koblingstasjonen ved Sima kraftverk over en eksisterende 66 kV-ledning og opptransformeres til 400 kV. SAMLET PLAN 3 - 32

3.8.C Kostnader pr. 01.01.82 (7 ~ rente i byggetiden)

3.8.l.C Erdal kraftverk

Hill. kr

1 Reguleringsanlegg 45,8 2 Overføringsanlegg 14.7 3 Driftsvassveier 62,9 4 Kraftstasjon - bygningsmessig 29,0

I' 5 Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 34,0 6 Transportanlegg - anleggskraft 43,8 7 Boliger - verksteder 15,0 8 Terskler - landskapspleie 3,5 9 Uforutsett 24,9 10 Investeringsavgift 22,6 11 Planlegging - administrasjon 38,3 12 Erstatninger (ervervelse etc. ) 7,5 13 Finansieringsutgifter 65,0 Avr. 3,0

Sum utbyggingskostnad 410

Utbyggingspris: 2,56 kr/kWh beregnet etter midlere årlig produksjon. Kostnadsklasse Ill. SAMLET PLAN 3 - 33

3.1.0 Kraftverksprosjekt alt. D

Bilag 3.1.0 VU-skjema Bilag 3.2.D.a og 3.2.D.b Kart

3.1.1.0 Ol staupo kraftverk

Hoveddata

Med Vedølo uten Vedølo Installasjon KW 70 36 Produksjon GWh/år 252 155 utbyggingskostnad mill.kr 505 395

Fallet mellom Busetevatnet og Eidfjordvatnet bygges ut i en kraftstasjon i fjell ved utløpet av staupo i Eidfjord­ vatnet. Tilløpstunnelen vil bli 6785 m lang med i alt 5 bekkeinntak foruten inntaket i Busetevatnet. Hvis Ved@lo kan tas med i utbyggingen, kommer en 5170 m lang tunnel med i alt 3 bekkeinntak i tillegg. Fra tilløpstunnelen går en 1151 m lang trykksjakt ned til kraftstasjonen. Midlere brutto fall blir ca. 878 m. Eneste regulerings­ magasin blir Busetevatnet med HRV/LRV kote 907.5/880. Reguleringshøyden blir således 27,S m og magasinvolumet 24,8 mill m3 .

Adkomsten til Busetevatnet forutsettes å skje ved at det bygges en 10,2 km lang anleggsvei fra Kvamsdalen. Denne vil også g! forbi området ved toppen av trykksjakten. Ad­ komsttunnelen til kraftstasjonen får sitt påhugg ved staupos utløp i Eidfjordvatnet.

Det kan bli meget vanskelig å holde veien åpen om vin­ teren. I den utstrekning det blir nødvendig med vinter­ arbeider, forutsettes dette å skje ved hjelp av snøkjøre­ tøyer.

3.2.0 Hydrologi - reguleringsanlegg

3.2.1.0 Avløpstasjoner

Det er ingen avløpstasjon i feltet til Erdalselvi. Ved produksjonsberegningene er benyttet data for VM 871 i Veig. SAMLET PLAN 3 - 34

3.2.2.0 Magasin Før regulering Etter regulering 3 Magasin Areal NV HRV LRV Voium (mill. m ) 2 (lem ) kote kote Kote Demo. Senkn. Sum Busetevatnet 0,475 883,6 901,5 880 23,7 1,1 24,8

3.2.2.1.0 Busetevatnet

Busetevatnet ligger på kote 883,6 og demmes opp til kote 907,5 ved hjelp av 2 dammer. Hoveddammen ved utløpet blir en steinfyllingsdam på ca. 235 000 m3 . Den blir ca. 345 m lang med største høyde ca. 29 m. I tillegg kommer en ca. 120 m lang sperredam med største høyde ca. 8,5 m og volum 6500 m3 . Denne blir også en steinfyllingsdam. Sannsynligvis vil morene bli nyttet som tetting for begge dammene, men asfaltbetong er også en aktuell mulighet. Ved å senke vannstanden til kote 880 får man et lite senkningsmagasin. Foreløpige undersøkelser har vist at det ikke er økonomisk gunstig å flytte damstedet til Vasslivatnet ca. l lem nedenfor Busetevatnet. Ved en even­ tuell senere prosjektering bør imidlertid dette vurderes nærmere. SAMLET PLAN 3 - 35

3.2.3.0 Nedbørfelt - avløp

Feltets navn Inntakskote Areal Spes.avl. Midlere årlig avløp 2 2 3 3 ca. m.o.h. km lIs.km m /s mill. m

Busetevatnet 883,6 45,2 45 2,03 64,1 Bekk Bekk 920/1000 1,4 40 0,06 1,8 Bekk Geitelvi* 914 7,6 35 0,27 8,4 Svinåi 935 2,2 35 0,08 2,4

Sum uten Vedølo m.m. 56,4 43,3 2.44 76.7

Staupo 950 1,7 35 0,06 1,9 Reipo 0,07 Svello** 950 2,0 35 2.2

Vedølo*** 925 34,7 44 1.53 48,2

Sum med Vedølo m.m. 94,8 43,2 4,10 129.0

Ca. 20 't av vass- Restfelt Erdalselvi føringen før ut- v/utløp i sjøen 17 ,0 bygging

Veig v/utløp i Eidfjordvatnet før regulering 477 ,4 42,2 20,15 635,5

Velg v/utløp i Eidfjordvatnet hvis Vedølo overføres 440,7 42,1 18,55 585,1

Merknader: *) Geitelvi inkludert en bekk (1,3 km2) ned­ strøms inntaket som føres over til dette ved grøft eller rør. **) Svello føres over til inntaket for Reipo ved grøft eller rør. ***) Vedølo inkludert et lite vann (Eirikstjønn) og en liten bekk (tiis. 0,4 km2) nedstrøms inn­ taket som føres over til inntaket ved grøft og/eller rør. SAMLET PLAN 3 - 36

3.2.4.0 Vassføring etter utbygging

Bilag 3.4.0.

Erdalselvi vil bli tørrlagt like nedenfor dammen utenom perioder med overløp fra magasinet. Likeledes vil Geitelvi bli tørrlagt like nedenfor sperren. Restvannføringen i Erdalselvi ved utløpet i fjorden vil bli ca. 20 ~ av midlere vannføring før utbygging.

I tillegg vil Svinåi og eventuelt Staupo, Reipo, Svello og Vedølo bli berørt. Svinåi vil bli tørrlagt like nedenfor sperren og vil få en restvannføring på ca. 35 ~ av midlere vannføring før utbygging ved utløpet i Staupo . staupo vil bli tørrlagt nedenfor sperren og vil få en restvannføring på ca. 45 ~ av midlere vannføring før utbygging ved utløpet i Eidfjordvatnet.

Både Svello og Reipo vil også bli tørrlagte like nedenfor sperrene og de vil få en restvannføring ved utløpet i Veig på ca. 65 ~ av vannføringen før utbygging. Vedølo vil bli praktisk talt helt tørrlagt fra inntaket og ned til utløpet i Veig. Midlere vannføring i dag er ca. 1,5 m3,s og en eventuell overføring vil føre til at Vedals­ fossen vil forsvinne bortsett fra i perioder med overløp ved inntaket.

I Eio vil vannføringen øke med den vannmengden som til en hver tid føres over fra Erdalselvi. på årsbasis utgjør dette 2,3 m3,s eller ca. 8 ~ av midlere" vannføring i Eio etter utbyggingen av Eidfjord Nord.

Generelt vil hyppigheten av små flommer avta i de berørte vassdragene, men store flommer vil kunne opptre som tid­ ligere.

Ved alternativet uten Vedølo vil det kunne bli en liten flomøkning i Geitelvi og i Erdalselvi nedenfor samløpet med Geitelvi hvis kraftstasjonen står og inntaksluken ved Busetevatnet er stengt.

Ved alternativet med Vedølo forutsettes en luke plassert i inntaket til Geitelvi for å hindre vann i å strømme opp fra tunnelen og ut i Geitelvi. Ved stengte inntaksluker i Busetevatnet og i Geitelvi samtidig som kraftstasjonen står, vil det kunne bli små flomøkninger i Vedølo og Veig. SAMLET PLAN 3 - 37

3.3.0 Vassveier

3.3.l.D Overføringer

Med Vedølo

Fra - til Type Lengde Tv. snitt Falltap}'( 2 ro ro mllOO m

Vedølo - tunnelkryss tunnel 5170 10 0,003

*) Ved Q = Qm 1,66 m3 /s

3.3.2.D Driftsvassveier

Med Vedølo

Fra -til Type Lengde Tv.snitt Falltap* 2 ro ro mllOa III

Busetevatnet-ventilkammer tunnel 6785 10 0,091 Ventilkammer-kraftstasjon stålforet sjakt 1157 2,27 0,66 Kraftst.-Eidfjordvatnet tunnel 700 17

*) Ved Q ; Qmax = 9,4 m3 /s.

uten Vedølo

Fra - til Type Lengde Tv. sni tt Falltap* 2 Kil m mllOO Kil

Busetevatnet-ventilkammer tunnel 6785 6 0,103 Ventilkammer-kraftstasjon stålforet sjakt 1157 1,33 0,75 Kraftst.-Eidfjordvatnet tunnel 700 17

*) Ved Q Qmax = 4,9 m3 /s. SAMLET PLAN 3 - 38

3.3.3.0 Fallhøyder

staupo kraftverk

Overvann max/min kote 907,5/880 Undervann (senter turbin) kote 23 Brutto fall, middel (m) 878 Netto fall, middel (m) 872

3.4.0 Kraftstasjon

3.4.1.0 Teknisk beskrivelse

staupo kraftstasjon

staupo kraftstasjon vil ligge i fjell nær utløpet av Staupo i det sørvestre hjørnet av Eidfjordvatnet. Fra tilløpstunnelen føres vannet gjennom en stålforet trykk­ sjakt ned til kraftstasjonen. Her vil vannet bli nyttet i en vertikal peltonturbin og deretter gå ut i Eidfjordvatnet gjennom en tunnel med fritt vannspeil. Hvis overføringen fra Vedølo tas med, vil turbinen få en ytelse på 72 KW og en slukeevne på 9,4 m3/s. utgående effekt blir 70 MW. uten Vedølo blir ytelsen på 37,5 KW, slukeevnen på 4,9 m3 /s og utgående effekt på 36 KW. Brukstiden blir 3500 timer med Vedølo og 4250 timer uten.

3.4.2.0 Manøvrering

Busetevatnet manøvreres fritt. Med en så lav magasin­ prosent som her (19,2 ~ med Vedøla) vil vannstanden vari­ ere mye. Manøvreringen utføres slik at magasinet er fullt senhøstes og tomt tidlig vår.

3.4.3.0 Beregningsmetode for produksjonen

Produksjonsberegningene er utført på EOB ved hjelp av Statskraftverkenes simuleringsprogram SB-15L. SAMLET PLAN 3 - 39

3.4.4.D Data for kraftverkene (uten restriksjoner)

Staupo kraftverk

m/Vedølo u/Vedølo

1.0 TILLØPSDATA Nedbørfelt (km2 ) 94,8 56,4 Midlere tilløp inkl. flomtap ved inntakene (mill. m3/GWh) 129,0/268,8 76,7/159,3 Magasin (mill. m3/~) 24,8/19,2 24,8/32,3

2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallhøyde (m) 878 878 Midlere energiekvivalent (kWh/m3) 2,084 2,077 Installasj. ved midlere fallhøyde (MW) 70 36 Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (m3/s) 9,4 4,9 Brukstid (timer) 3500 4250

3.0 PRODUKSJON Midlere vinter prod. (GWh/år) 75 63 Midlere sommer prod. (GWh/år) 177 92 Midlere prod. (GWh/år) 252 155

4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Inkl. 7 ~ rente i byggetiden (kostn.nivå 01.01.82) (mill. kr) 505 395 Utbyggingskostnad (kr/kWh) 2,00 2,55 Kostnadsklasse III III Byggetid (ca. år) 5,5 5,5 SAHLET PLAN 3 - 40

3.5.0 Anleggsveier. Tipper. Masseuttak. Anleggskraft. Samband

3.5.1.0 Anleggsveier

Bilag 3.3.0

Det må bygges i alt ca. 10,2 km med anleggsveier. Veien i Kv~sdalen må utbedres i en strekning på 3,1 km. Fra Kv~sdalen bygges det ny vei til Fivlingen (3,2 km) og videre fram til d~ene ved Busetevatnet (1 km). Det blir 4 bruer a 6-8 m. Det vil også bli en del helikoptertran­ sport.

3.5.2.0 Alternativ adkomst

Et annet alternativer å bygge vei et stykke oppover Erdalen og deretter taubane opp til d~en ved Busete­ vatnet. Fra endestasjonen må det bygges vei til tverrslag på tilløpstunnelen og til eventuelle massetak. Anleggs­ veien fra Kvamsdalen bygges fram til Fivlingen. I kostnadsoverslagene er imidlertid forutsatt at adkomsten blir som beskrevet i punkt 3.5.1.

3.5.3.0 Tipper. Kasseuttak

Bilag 3.3.0

Kassene fra tunneldriften plasseres i en tipp rett ut for tverrslaget ved toppen av trykksjakten. Tippen vil fl e~~ volum på ca. 200 000 m3 hvis overføringen av Vedølo tas med og ca. 10 000 m3 uten denne. Rett ut for A-tunnelen plasseres det også en tipp med masser fra kraftstasjonsområdet. Denne tippen vil få et volum på ca. 95 000 m3 hvis overføringen av Vedølo tas med og ca. 15 000 m3 uten denne.

steinbruddet for d~ene ved Busetevatnet blir lagt innenfor magasinområdet. Mulige tetningsmasser er påvist på begge sider av Erdalselvi ned mot Erdalsstølen. Like­ ledes er filtermasser påvist innenfor magasinområdet. Kvaliteten på massene må imidlertid undersøkes nærmere. SAMLET PLAN 3 - 41

3.5.4.D Anleggskraft. Samband

Kraftdekningen forutsettes å skje med avgrelnlnger fra eksisterende 22 kV-ledninger fra Klyve transformatorsta­ sjon i Eidfjord. stasjonsområdet og ventilkammerområdet vil bli forsynt fra Øvre Eidfjord. Avhengig av om det velges å benytte taubane eller vei fram til Busetevatnet vil kraftledningen bli lagt opp Erdalen eller følge veien fra Fivlingen.

Samband opprettholdes til alle anleggssteder av størrelse enten ved telefonkabel eller radioforbindelse.

3.6.D Kompenserende tiltak

3.6.1.D Terskler

Da de aktuelle elvestrekningene stort sett er meget bratte, vil det ikke være hensiktsmessig å bygge terskler bortsett muligens fra på partier like nedenfor Busete­ vatnet og i Geitelvi.

3.6.2.D Landskapspleie

Denne vil bli utført i overensstemmelse med gjeldende regler.

3.6.3.D Restriksjoner

Det er ikke regnet med restriksjoner.

3.7.D Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytting

3.7.l.D Innpassing i produksjonssystemet

Produksjonen er forutsatt å gå inn på samkjøringsnettet.

3.7.2.D Linjetilknytting

Bilag 3.3.D

Staupo kraftverk tilknyttes Klyve transformatorstasjon over en ny 66 kV-ledning. Derfra føres kraften til koblingstasjonen ved Sima kraftverk over en eksisterende 66 kV-ledning og opptransformeres til 400 kV. SAMLET PLAN 3 - 42

3.8.0 Kostnader pr. 01.01.82 (7 ~ rente i byggetiden)

3.8.1.0 Staupo kraftverk

Ked Vedølo uten Vedølo mill. kr mill. kr

l Reguleringsanlegg 45,8 45,8

2 Ov~rføringsanlegg 32,2 O 3 Driftsvassveier 84,4 74,S 4 Kraftstasjon - bygningsmessig 30,0 23.0 5 Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 45,0 33,0 6 Transportanlegg - anleggskraft 47,7 44,9 7 Boliger - verksteder 17,0 15,0 8 Terskler - landskapspleie 4,5 3,5 9 Uforutsett 30,7 24,0 10 Investeringsavgift 27,9 21,8 11 Planlegging - administrasjon 47,2 36,9 12 Erstatninger (ervervelse etc.) 9,5 7,5 13 Finansieringsutgifter 80,2 62,7 Avr. 2,9 2,4

Sum utbyggingskostnad 505 395

utbyggingspris: 2,00 kr/kWh m/overføringen av Vedølo beregnet etter midlere årlig produksjon. Kostnadsklasse Ill.

utbyggingspris: 2,55 kr/kWh u/overføringen av Vedølo beregnet etter midlere årlig produksjon. Kostnadsklasse Ill.

Y. Kæhlum (}~4d~ -r~~' A. Karheim ;'-~~li

2S11A/EST BRIMNES KRAFTVERK Bilag 3.1.A

- 3,0 ~.....--1.;..;:;.81a...;...4----f VATNASETVATNET , §.3 '16.. 2 3~8

3.0 18 4

9 2J107 01 1.2 ~2J107 BRIMNES

220 BJOTVEITVASSDRAGET

r Installasjon 9.0 MW '5i 1---1---1"---11 rMagasin 6.3 GWh :E ~~----~~~~>r---I---I~ rTilløp 38.8 GWh ~ NVE STATSKRAFTVERKENE SOG GENERALPLAN KONTORET BRIMNES KRAFTVERK Bilag 3.1.8

- 24.8 743 \ BUSETEVATN - 1 52.1 '33.. 4 3,0 156,01---1....;.12~9~--1'VATNASETVATN -- 6.3 '23,,2 2~1 -....

_.... o -r2 1----~.;;;.!o,;;O·~-t STORAVATN

10J9 -I""'" ..

278 924 44.5 2,100 01

5J9 1:2J 100 BRIMNES

220 BJOTVEITVASSDRAGET n1 ERDALSVASSDRAGET r InstaLLasjon 44. 5 MW 't1 t---t--+----I rMagasin 58.4 GWh :E ~~----~~~~>t---t--+----I [TiUøp 194.0 GWh & NVE STATSKRAFTVERKENE SBG GENERALPLAN KONTORET BILAG 3.1.C

ERDAL KRAFTVERK.

24.8- I 77.4 Busetevatn , 52.7 I 32.0 164.5 -r-

24.8 77.4 37 2.125 01 4.9 [2.125 ERDAL

22 1 l ERDALSVASSDRAGET [Installasjon 37.0 MW t: [Magasin 52.7 GWh ~ I--+--~-I > 1---+---+--1 . [Ti li DP 1 64.5 GWh & , NVE STATSKRAFTVERKENE SBG GENERALPLANKO NTORET BI. !1701/00. 25·9-75. 81 L.AG 3.1. D

STAUPO KRAFTVERK.

- - 248 ~4.8~ 129.0 \ Busetevatn I 76.7=----.J 8useteva tn I 51.7 / 19.2 51.5_ J 323 268B 159V -,..- -r--

24.8 1290 24.8 76.7 70 2.094 01 36 2.077 01 9.4 [2.084 STAUPO 4.9 I:2077 STAUPO

Med Veclølo i Veig Uten Vedølo i Vei g

221JERDAl-SVASSDRAGET 1: Installasjon 70.0,36.0 MW ~I---+---+---I ~----~--~~--~ u L Magasin 51.?J51.5 GWh ~~+---+---f ~~------~--~ >~ LTilh~p 268.8, '5~3GWh & NVE STATSKRAFTVERKENE GENERALPLANKONTORET SBG Eidfjord

Tegnforklaring :

fllIB> Regulert vat,:, ~ Uregulert vatn ___ Vannvei O Kraftstasjon --_.- Grense nedslagsfelt

220 B.JOJVE/TELV 01 BRIMNES 221 EROALSELV

KARTGRUNNLAG: 13151 og 1101SlV Tegnforklaring :

• Regulert vatr.t ~ Uregulert vatn --- Tunnel Kraftstasjon Grense nedslagsfelt

01 BRIMNES

KARTGRUNNlAG: 13151 eg 14151V Tegnforklaring:

• Regulert vatn '@ Uregulert vatn Tunnel o Kraftstasjon Grense nedslagsfett

ERDAL

KARTGRUNNLAG: 13151 og 141 5 IV 4!i2/64.'

Tegnforklaring:

Regulert vatn

Uregulert vatn

Tunnel CJ Kraftstasjon &ense nedslagsfelt

01 srAUPO

K.ARTGRUNNlAG: 13151 og 1415lV Tegnforkfaring :

ED Regulert vatn ~ Uregulert vatn

Tunnel

CJ Kraftstasjon Grense nedslagsfelt

KARTGRUNNLAG; 13151 og \415 IV SIMA

E.\ofJORO'l"lNET

Tegnforklaring : = Eks.veg ===== Ny veg -E-----t- Eks. kraftledning ... Trafostasjon ~ Tipp

220 Veier, kraftledninger, tipper 221 EROALSELV

5km O I --1\ART6RUNNLAG:- 13·,5 I og 1415 IV ~... _ ... "IM"'DALEN

Tegnforklaring:

E ks. veg = ::;==== Ny veg [ [ Eks. kraftledning A. Trafost asjon \$) Tipp

220 BXJNEJTElV \-eier, kraftledni.nger. tipper 221 ERDAlSELV o ~'''~~~O=o... == ,... == .... ~ '~wn KARTGRUNNLAG; 1315 I og 1415 IV Eidfjord,o .",0

Tegnforklaring : Eks. veg Ny veg Eks. kraftledning Trafostasjon

KARTGRUNNLAG: 13151 og 1415 IV Tegnforklaring:

Eks. veg Ny ""'9 Eks. kri:/lHledning . Planlagt kraftledning . Trafostasjon TIpp

o 5km !

KARTGRUNNLAC,; : 13151 og 141'5 IV

...... ,... '" - -

BJOTVEITELVI m.o.h.

1100 Vatnasetvatn 1000 . HRV k .875 900 800 700 600 500 400 300 200 EIDFJORDEN 100 O 4 5 km fra sjøen ~ ~ III 10 !-P ;;- LENGDEPROFIL BJOTVEITDALEN » m.o.h.

· ERDAlSELVI Buseievatn 11 00 HRV k.90'ZS 1000 900 800 Geitelvi 700 600 500 400 300 200 EIDFJORDEN 1 00

! i O 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 km fra sjøen

o = liten vann~øring R ulert U berørt av I-<.raftutb I va~n I 4 - l

4 VERKNADER AV UTBYGGINGA

4.0 Verknader for naturmiljØet

4.0.1 Arealkonsekvensar

. Dammar

Vatnasetvatnet er i alt. A og B fØresett oppdemt med 3,5 m ved hjelp av ein sperredam i utlaupet til Bjotveitelvi. Det er rekna med betongdam med største hØgde 5,0 m og ca. 110 m lengde. Dammen er lite arealkrevjande og det er stort sett berre nake fjell ved damstaden.

Busetvatnet er i alt. B C og D fØresett oppdemt med 23,9 m ved hjelp av 2 dammar. Hovuddammen ved utalupet blir ein steinfyl­ lingsdam med største hØgde ca. 29 m og ca. 345 m lengde. I til­ legg kjem ein ca. 120 m lang sperredam med største hØgde ca. 8,5 m. Også denne dammen er planlagd bygd som steinfyllingsdam.

Neddemt areal

Alt. A

Neddemt areal (inkl. dam) ved Vatnasetvatnet blir ca. 80 daa. For det meste er det fjell i dagen i reguleringssona. Eitt naust bygd av stein vil bli neddemt.

Alt. B

Vatnasetvatnet som i alt. A ca. 820 daa Busetvatnet " 80 " I alt -----ca. 900 daa

Neddemt areal m.v. ved Vatnasetvatn blir som nemnd under alt. A. 4 - 2

Neddemt areal ved Busetvatn består av beitemark og litt bjØrke• skog (småbjØrk) og nokre myrparti på sØrsida av vatnet. Busete­ stØlen vil ikkje bli direkte berØrt av reguleringa, men nokre naust ved vatnet vil gå tapt.

Turrlagt areal ved LRV (Busetevatn) ca. 300 daa "Forsumpa areal (Busetevatn) ca. 20 daa

Sperra i Geitelvi vil heva vasstanden noko. Arealkonsekvensane vil her vera små.

Alt. D

Busetevatn vil bli regulert som i alt B og arealkonsekvensane vil her bli dei same som nemnd under dette alternativet. Vatnasetvatnet og Bjotveitelvi er ikkje berØrt i alt. D.

Driftsvassvegar/overfØringar/kraftstasjon

Alt. A

Frå tillaupstunnelen frå Vatnasetvatnet (2 910 m) går ei l 600 m

lang røyrgate i dagen til kraftstasjonen~ Kraftstasjonen blir plassert i dagen ved Brimnes. Arealbehov til kraftstasjon og røyrgate ca. 5-6 daa. Terrenget er bratt og det er relativt lite produktiv skogsmark i området.

Alt. B

OverfØringar, tillaup og kraftstasjon ved Brimnes er "planlagt bygd i fjell.

Alt.------C

OverfØringar, tillaup og kraftstasjon ved Erdal er planlagt bygd l fjoll. 4 ~ 3

Alt. D

OverfØringar, tillaup og kraftstasjonen ved Eidfjordvatn (Staupa) er planlagt bygd i fjell.

Anleggsvegar/tippar/massetak

Alt. A

Det vil bli bygd ein ca. 8 km lang anleggsveg opp Bjotveitdalen fram til tverrslaget på tillaupstunnelen. Arealbehov ca. 50 daa. Det er ein god del produktiv bar- og lauvskog langs nedre del av Bjotveitelva.

Tipp med volum på ca. 32 000 m3 er tenkt plassert ved tverrslag på tillaupstunnelen i uproduktivt område.

Alt. B

Det er rekna med bygging av ca. 10,2 km anleggsvegar. Ny veg frå Kvamsdalen til Fivlingen 3,2 km og vidare fram til Busetevatn 7,0 km Arealbehov ca. 60-70 daa, for det meste beiteareal (utmarks-/ fjellbeite) . Vegen i Kvamsdalen må utbetrast.

Ved Fivlingen er det relativt store dyrkingsareal, og det er lokal interesse for veg til dette området og vidare til Busete.

Alternativt er antyda veg opp Bjotveitdalen som i alt. A.

Tunnelmassar er planlagt plassert ved tverrslaget ved Busetevatn, eller dei vil bli nytta som dammassar. Ved Brimnes blir det ein tipp for massar frå kraftstasjonsområdet på ca. 60 000 m3 . Moglege tettingsmassar til damanlegga er påvist på båe sider av Erdalselvi ned mot ErdalsstØlen. 4 - 4

Alt.------C

Nye anleggsvegar frå Kvamsdal som i alt. B. Alternativt kan det byggjast veg eit stykke oppover Erdalen og deretter taubane opp til dammen ved Busetevatn.

·Massane frå tilla ups tunnelen er tenkt plassert i ein tipp utan­ for tverrslaget som ligg ca. 1,2 km nord for Busetevatn, volum ca. 35 000 m3 . Massane frå overfØringstunnelen frå Geitelvi er fØresett for ein stor del å bli brukt i dammane som i alt. B.

I Erdalen er planlagt tipp for massar frå kraftstasjonsområdet, volum ca. 105 000 m3 .

Alt. D

Mogleg bygging av anleggsvegar blir som nemnd under alt. C.

Massane frå tunneldrifta er tenkt plassert i området ved Fivlingen. Volumet av tippen vil bli ca. 70 000 m3 .

I området ved utlaup av Staupo er planlagt tipp for massar frå kraftstasjonsområdet, volum ca. 75 000 ro3.

Linetilknyting

Ved alt. Ar B og C kan kraftverka kny tast til eksisterande 66 kV-line Bu - Klyve som går like forbi stasjonsområda (Brimnes og Erdal). Krafta blir overfØrt til Eidfjord Nord over eksiste­ rande 66 kV-line.

Ved alt. D må det byggjast ny 60 kV-line frå stasjonsområde ved Staupo til Klyve transformatorstasjon ved Eidfjordvatn. Lina blir ca. 3,5-4 km lang. Frå Klyve blir krafta overfØrt til Eid­ fjord Nord over eksisterande 66 kV-line. 4 - 5

Alt. A

Bjotveitelvi vil bli turrlagd like nedanfor sperredammen, bort­ sett frå i periodar med overlaup frå magasinet. Bekken frå ·Storavatn vil og bli turrlagt nedanfor inntaket (kote 920). Ved utlaup i fjorden vil vassfØringa i Bjotveitelva bli ca. 35% av middelvassfØring fØr regulering, som er på 1,43 m3/s.

Alt. B

Erdalselv vil bli turrlagd like nedanfor dammen utanom periodar med overlaup frå magasinet. Geitelvi vil bli turrlagd like nedan­ for inntaket på ca. kote 914. Ved utlaup i fjorden vil Erdalselv få ei restvassfØring på ca. 20% av middelvassfØring fØr utbyg­ ging, som er på 2,96 m3/s.

I Bjotveitelv vil tilhØva bli som nemnd under alt. A.

Generelt vil talet på små flaumar i dei berØrte vassdraga avta, men store flaumar vil kunne oppstå som tidlegare. I Eio vil

Alt. C

Reguleringane omfattar Erdalsvassdraget, og endring i vassfØringa vil bli dei same som for alt. B.

Alt. D

TilhØva i Erdalsvassdraget vil bli dei same som for alt. B og C.

VassfØringa vil auka med den vassmengda som til ei kvar tid blir

fØrt over fr~ Erdalsvassdraget. på årsbasis utgjer dette 2,3 m3/s, eller ca. 8% av midlere vassfØring i Eio etter regulering i Eid­ fjord Nord.

Generelt vil talet på små flaumar avta i dei berØrte elvane, men store flaumar vil kunne oppst~ som tidlegare. 4 - 6

Konsekvensar for vasstemperaturen

Alt. A: Bjotveitelvi blir så godt som turrlagt nedanfor Vatna­ setvatn. Vanlegvis vil dette fØra til at temperaturen i restvass- -fØringa stig nok o om sommaren og varierar meir i laupet av dØgeret, samanlikna med tilhØva fØr reguleringa. For Bjotveitelvi må det takast med i vurderinga at restfeltet består mykje av ein nord­ vendt og skuggefull dal. Dessutan forsvinn oppvarmingsflata i vatnet. Det er difor grunn til å tru at sommartemperaturen i rest­ vassfØringa ikkje vil stiga noko.

Alt. B: Same som for alt. Af dette vil i tillegg også gjelda for Erdalselvi.

Alt. C: Det som er nemnd om Bjotveitelvi i alt. A vil gjelda berre for Erdalselvi i dette alternativet.

Alt. D: For Erdalselvi gjeld det som er nemnd for alt. C.

Driftsvatnet frå kraftstasjonen vil halda 2-30 C tidl eg på vint­ eren og ca. O,SoC mot slutten av vinteren. Om sommaren vil drifts­ vatnet bli tappa frå ca. 20 m djup og vil neppe halda meir enn S-8o C. Dette kan fØra til at Eidfjordvatn får eit tjukkare gjen­ nomstrØyingslag både vinter og sommar. For elva mellom Eidfjord­ vatn og fjorden kan dette igjen bety litt hØgare vintertemperatur og litt lågare sommartemperatur. Vasstemperaturen blir på denne strekninga endra i den lei tilhØva var fØr utbygginga av Eidfjord Nord.

Konsekvensar for istilhØva

Alt. A: Nedtappinga av Vatnasetvatn kan fØra til litt oppsprik­ king av isen i strandsona, men dette blir neppe til særleg hinder for evt. ferdsle over vatnet. Det blir utrygg is ved tunnelopninga. Elles er ikkje venta vesentlege endringar i elva eller i fjorden. 4 - 7

Alt. B : Same som alt. A. I tillegg gjeld for Busetevatn at vass­ djupet aukar ca. 25 m i høve til dagens vassdjup. Arealet blir også noko større. Dette vil fØra t i l noko forseinka islegging av vatnet. Utover vinteren, når vatnet blir tappa ned, vil isen sprikka opp langs strendene. Strendene synest å vera relativt slake rundt Busetevatn . Det er difor sannsynleg a t ferdsle over 'isen framleis blir mogleg om vinteren og våren inntil vasstanden tek til å stiga att. Ved tunnelopninga blir det eit område med utrygg is .

Alt . C: Det som er nemnd om Busetevatn i alt. B gjeld også a lt. C . Elles er ikkje venta vesentlege endringar i vassdraget eller i fjorden.

Alt. D: Det som er nemnd for alt. C gjeld også her . I tillegg vil is legginga på den sØre delen av Eidfjordvatnet kunne bli forseinka når stasjonen kØyrer . Utanfor kraftstasjonen vil d et alltid halda seg eit ope område når stasjonen er i drift.

Alt. A, B og C: Ved desse alternativa er det ikkje venta klima­ endringar av betydning .

Alt. D: Ved utbygging mot Eidfjord vil det ifølgj e NVE, Iskon­ toret, ofte bli open råk ved tunnelutlaupet i sØrenden av Eidfj6 rd­ vatnet. Det ligg ikkje fØre temperaturdata for Øvre Eidfjord, men det er truleg kaldare i dette området vinterstid enn nede ved Eidfjorden. Mindre is kan difor fØra til of tare frostrøykdanning i sØrenden av Eidfjordvatnet . I versituasjonar med frostrØyk vil det elles of tast verta sØnnavind i HjØlmodalen, slik at frost­ rØyken over Eidfjordvatnet ikkje vil koma inn over busetnaden i Øvre Eidfjord . FrostrØyken kan elles i spesielle versituasjonar fØra til auka rimavsetjing og glattare veg (RV - 7) ved råka i Eidfjordvatnet .

Fjorden

IfØlgje NVE, Iskontoret , er det sjeldan is i Eidfjorden, og det vil difor ikkje bli lokale klimaendringar langs {jorden i samband med nokon av utbyggingsalternativa. 4 - 8

4.1 Naturvern (kartbilag 2)

Dei fØreslegne utbyggingsalternativa vil medfØra at elvestrenger vert turrlagde. Dette vil best merkast nede ved dalmunningane der .det ligg lausmassar. ut frå det geologiske vurderingsgrunnlaget synest ingen av dei utbyggingsalternativa å medfØra vesentlege negative verdiendringar av dei geologiske tilhØva i området.

Denne delen av Vestvidda er idag lite prega av tekniske inngrep. Dei inngrep som kraftutbygginga medfØrer vil forringa verdien av området til ein viss grad. Med unntak av den sØrlege delen av prosjektområdet vil den planlagde utbygginga i liten grad direkte berØra vegetasjonstypar eller fØrekomstar som ikkje er godt re­ presenterte andre stader i regionen.

For botaniske verneinteresser synest den negative verdiendringa å bli liten etter utbyggingsalternativ A. Konfliktgraden vert imidlertid stor ved utbygging etter alt. B og C og D,b sidandei inneber neddemming av botaniske verneverdige område.

4.1.2 Konfliktområde------

Oppdemming av Busetevatn vil koma i konflikt med cbotaniske verne­ verdige område som grensar inn til vatnet.

4.1.3 Positive------effektar

Ingen kjende.

Ingen kjende utover det å ta omsyn til den eksisterande landskaps­ karakteren ved dei aktuelle inngrep som vegar, fyllingar for tunnelmasse og masseuttak. 4 - 9

4.2 Friluftsliv (kartbilag 3)

Utbygging vil skje i eit område som utgjer ein del av Vestvidda (Hardangervidda). Vassdraga ligg like utanfor grensa til den oppretta nasjonalparken og må reknast som tilgrensa område. Veigvassdraget og Kinso- og Oposvassdraget grenser opp til det aktuelle nedbØrsfeltet i aust og vest og er varig verna mot vasskraftutbygging. Det synest uheldig å gjera inngrep i vass­ drag som ligg mellom/grensar opp til alt verna område. Dette kan fØra til oppsplitting av det samanhengjande urørte naturområdet.

utbygging etter alt. A vil medfØra redusert vassfØring i Bjotveit­ elv. Dette vil vera ei ver4iforringing for brukarar som kjem hit for å oppleva urørt natur. Ei oppdemming av Vatnasetvatnet vil kanskje få mindre å seia for landskapet, då vatnet ligg i ein naturleg forsenking.

Utbygging etter det meir omfattande alt. B vil i tillegg særleg medfØra inngrep i området Busetevatn og ei større regulering av vatnet vil kunne gje skjemmande verknad i det relativt opne og flate landskapet.

4.2.2 Konfliktområde

Alt. A: Bjotveitdalen - Vatnasetvatnet. Dalen blir mindre attraktiv som tilkomstveg dersom elva delvis forsvinn. Turiststien fØlgjer langs vassdraget. Eit naust ved Vatnasetvatnet går tapt som følgje av reguleringa.

Alt. B: Konflikt som for Alt. A. I tillegg blir eit stØls- og fritidshusomr&de ved Busetevatn be­ rørt. Naust og båtfester går tapt som følgje av oppdemminga.

Alt. C og D: Verknadene ved Busetevatn blir som nemnd under Al t. B. 4 - la

Positive effektar er ukjende.

Ingen kjende.

4.3 Vilt (kartbilag 4)

Vatnasetevatn - Bjotveitelvi (Bjotveitvassdraget) blir berre berØrt ved alternativa A og B. Vatnasetvatnet blir regulert 9 m (hevet 3,5 m), men det synest å ha lite å seia for vilttilhØva, omgjevnadene er karakterisert som karrige og viltfattige med strandsnipe som einaste hekkande våtmarksart. Ved vatnet er imidlertid ein gamallomlokalitet. VassfØringa i Bjotveitelvi bli redusert til 0-35% av normal (frå demning til sjøen). Dette synest ikkje å få konsekvensar for andre arter enn fossekall. Ved alt. A blir vatnet fØrt i røyr dei siste l 600 m ned til Brimnes. Dette kjem i konflikt med eit vinterområde for hjort, då hjorten si utnytting av området truleg vil hindrast ved ei slik røyrgate. Det same området utgjer også heilårs tilhalds­ stad for storfugl, men skadane her antas å bli små.

Bygging av veg opp Bjotveitdalen (alt. Al er også uheldig for hjbrten si vandring (trekk) og anna utnytting av området.

Ved alt. B, C og D blir Busetevatn regulert (27 m, heving ca. 24 m). Dette medfØrer at verdfulle beite for lirjupe og elg blir sett under vatn. Dessutan vil villrein bli berØrt (trekk) og våtmarksfugl vil bli sterkt skadelidande. Alt. B, C og D fØre• set også veg bygd fram til vatnet (opp Svinådalen) , noko som kan hindra villreintrekk og vil beslagleggja ytterlegare areal, t.d. vinterbeite for elg i Svinådalen. Vassføringa i Erdalselva vil bli sterkt redusert. Dette er venta å gje negative konse­ kvensar for fugl knytta til elvelaupet. 4 - 11

Området sin referanse- og representativitetsverdi vil avta sterkt. Produksjon av e l g, villrein, . lirjupe og vass fugl vil truleg bli påverka i negativ lei. Også hjort og storfugl vil bli berØrt . Brukarverdlen kan avta pga. nedsett produksjon, men kan 'også auka pga. dei nye vegane i området.

Ei utbygging etter Alt. A (Bjotveitvassdraget) vil vera mindre skadeverkande, då berre eit mindre areal blir berØrt. Produk­ sjonsmessig vil truleg berre hjort bli berØrt, og for brukar­ verdien vil de! same tilhØva som nemnd ovanfor g j elda.

4.4 Fisk (kartbilag 5)

Bjotveitelv blir påverkd ved alt. A og B. VatnaseLvatn blir magasin med 9 m regulering. Oppdemming på 3,5 m vil gje ein kortvarig demmingseffekt , på s ik t vil nærings• dyrproduksjonen bli sterkt redusert. Gytetilhøva kan bli øydelagde og oppvekstareala reduserte. Båthald og utøving av fiske blir vanskeleggjort. Rekrea­ sjonsverdien i samband med fiske blir sterkt redusert.

Vassføringa i Tjørnavatni blir sterkt redusert. Dette inneber reduserte gyte-joppveksttilhøve og senka vasstand.

Erdalselv, blir påverka v ed alle alternativ med unntak av

alt. A. Busetev~tn/Vetlevatn blir maga s in med 27,5 ~ re-

gulering, Ved oppdemming pA 24 m kan ein venl~ ei n rela-

t ivt l a ngvarig demminqscffck t, p ~ sikt vil likevel n~rinqs- dyrproduksjonen bli sterkt redusert. Marfloa vil ikkjc overleve denne reguleri nga. Gytetilhøva bl i r truleg øyde­ lagde ved at gyt e areala blir neddemde. Oppvekstareala for ungfisk blir s t erkt reduserte. Utøving av fiske og båthald blir vanskeleggjort i sterk grad. Rekreasjonsverdien av evt. fiske blir sterkt redusert. 4 - 12

Erdalselva nedanfor Busetevatn får sterkt redusert vassfØ• ring noko som inneber reduserte gyte-oppvekstareal.

For sjøauren i Erdalselva inneber redusert vassføring mindre gyte-oppvekstareal og færre dagar i året med gunstig vass­ føring for oppgang og utøving av fiske.

Eio

Erdalselva vert overfØrt til Eidfjordvassdraget ved alt. D.

Utlaupet frå Staupo kraftstasjon kjem i Eidfjordvatnet. Dette inneber at det kjem ei ny stor elv inn i vatnet. I periodar med elles låg vassføring kan dette innebere at laks og sjøaure går mot kraftstasjonen i staden for mot Bjoreia og Veig.

Ved drift av Staupo kraftstasjon i fiskesesongen inneber dette ekstra tilføring av vatn i den elles regulerte Eio, noko som vil vere gunstig for fiskeoppgang og fiske her.

l. Utsetjing av fisk. 2. Rydding av skog i reguleringssona. 3. Bygging av båtdrag. 4. Tersklar. 5. Sperregitter ved alt. D.

For grunneigarane inneber dei ulike inngrepa sterkt redu­ serte fisketilhØve med omsyn til innlandsfiske, som truleg er eit kombinert matauk og rekreasjonsfiske. For fottu- ristar som nyttar området i rekreasjonssamanheng inneber inngrepa at områda blir lite attraktive. Dette inneber og redusert fiskekortsalg for grunneigarane. Etter evt. utbygging har området ingen referanseverdi. 4 - 13

Dei største konfliktane knyter seg til evt. regulering av Vatna­ setvatn og BusetevatnjVetlevatn. Regulering inneber svært stor konflikt i hØve til brukarinteressene i dag både med omsyn til matauk- og rekreasjonsfiske.

4.5 Vassforsyning (kartbilag 6)

4.5.1 Konfliktområde

Alt. A

Bjotveitelva vil få O-liten vassfØring etter regulering. Alle forsyningsanlegg med direkte inntak i elva vil då falla bort. Dei 3 øvste brØnnane ved elvebreidda og brØnnen ovanfor riksvegen vil truleg of tare gå tom.

Eventuelle planar for bygging av vassverk og anlegg for jord­ bruksvatning vil sannsynlegvis kompliserast ved ei regulering av vassdraget.

Alt. B

Verknadene for Bjotveitelva vil bli som i alt. A.

Erdalselv

Vassforsyning til eit framtidig kommunalt vassverk i Erdal vil bli vanskeleg ved regulering av Erdalselva. Eksisterande private brØnnar i Erdal kan få redusert tilsig. Det same gjeld vassfor­ syninga (grunnvatn) til klekkeriet.

Alt. C

Bjotveitelva blir ikkje berØrt.

Erdalselva plir regulert som i alt. B, og verknadene blir som nemnd for dette alternativet. 4 - 14

Alt. O

Bjotveitelva blir ikkje berØrt.

Erdalselva blir regulert som i alt. B og C, og verknadene blir som nemnd under desse alternativa.

Bjotveitelva (Alt. A og B)

MinstevassfØringa i Bjotveitelva må vera så stor at vassforsyninga ikkje blir redusert i hØve til i dag. Bygging av magasin for vass­ uttak i tillegg til regulert minstevassfØring bØr vurderast.

Erdalselv (Alt. B, C og D)

Tilrettelegging av eit vassforsyningsanlegg i Erdal basert på grunnvatn synest usikkert. FØrekomstar av grunnvatn i dalen har truleg liten kapasitet. MinstevassfØring i Erdalselv for å sikra vassforsyninga bØr vurderast.

Tap av vassfØring i Bjotveitelv og Erdalselv kan fØra til dyrare lØysingar for evt. framtidige vassverk i områda. Vasskvaliteten kan også bli dårlegare.

Bjotveitelv er berØrt i alt. A og B. Erdalselv er berØrt i alt. B, C og D.

4.6 Vern mot forureining (kartbilag 7)

Alt. A, B, C og D

Dei berØrte elvane er i dag lite nytta som resipient og regu­ leringane vil ikkje ha særleg verknad for vern mot forureining ved nokon av dei 4 alternativa. 4 - 15

Utbygging av Erdalsvassdraget mot Eidfjord i Alt. O kan verka positivt på Eidfjordvatn/Eio som resipient, då vassfØringa her vil auka.

4.7 Kulturminnevern (kartbilag 8)

For vurderinga av prosjektet for Samla Plan er fØlgj ande område synfare av etnolog : Erdalselvi til Busete, Bjotveitelvi, Vat na­ setvatnet og Bjotveit. Område aust for Erdalselvi er ikkje syn­ fare. Området er ikkje synfare for arkeologi. Opplysningar er innhenta frå informantar, arkiv og litteratur.

4.7.2 Konfliktområde------

Alt. A

3,5 m heving av Vatnasetvatne t vil berØra kulturminner. Regule­ ringsdam, eit bekkeinntak, anleggsveg, røyrgate, kraftstasjon og tipp vil kunne berØre kulturminner. Turrlegging/redusert vass­ fØring i Bjotveitelvi vil indirekte berØra kul t urminner og for­ ringa kulturlandskapet .

Alt . B

24 m heving av Busetevatnet og 3,5 m heving av Vatnasetvatn et vil Øydeleggja kulturminner, m.a. ein jernvinneplass . Regulerings­ dammar, inntak av Geitelvi, 4 bekkeinntak, anl eggsveg, ma sseuttak og tippar vil kunne berØra kulturminne r. Turrlegging/redusert vassfØring i elvar vil berØra kulturminner indirekte. Kult u r­ landskap blir forringa, særleg setergrend a Busete blir sterkt be­ rØrt. 4 - 16

Alt. C

,'. 24 m heving av Busetevatnet vil Øydeleggja kulturminner, m.a. ein jernvinneplass. Inntak Geitelvi og bekkeirrntak, dammar, anleggs­ veg, tippar, masseuttak og kraftlinetrase vil kunne berØra kul­ turminner. Turrlegging/redusert vassfØring i elvar/bekkar vil "berØra kulturminner indirekte. Kulturlandskap blir forringa, sær• leg setergrenda Busete blir sterkt berØrt.

Alt. D (utan VedØlo)

24 m heving av Busetevatnet vil Øydeleggja kulturminner, m.a. ein jernvinneplass. Inntak av Geitelvi og Svinåi, bekkeinntak,

daIT~ar, anleggsveg, tippar, masseuttak og kraftlinetrase vil kunne berØra kulturminner. Turrlegging/redusert vassfØring i elvar/bekkar vil berØra kulturminner ind{r~kte. Kulturlandskap vil bli sterkt forringa, særleg setergrenda Busete blir sterkt berØrt.

Alle alternativ:

Stor reduksjon av kunnskapsverdi, svært sterkt redusert pedagogisk .j' .' og opplevingsmessig verdi. Verdfulle kulturlandskap blir sterkt forringa, kulturminner vil falla ut av sin samanheng. Kulturminner vil bli Øydelagt.

Det er behov for systemat{Ske registreringar.

~'. 4 - 17

4.8 Jordbruk og skogbruk

4.8.1 Arealkonsekvensar

Alt. A - Bjotveitelv åleine. Brimnes.

'Vatnasetvatnet er planlagt oppdemt omlag 3,5 m. Det er mest fjell i reguleringssona, og det er ikkje registrert potensiell dyrkingsjord her. Når det gjeld areal til kraftstasjon, tippar og røyrgate, er det vanskeleg å seia kor mykje som går med. Truleg ikkje store pro­ duktive areal.

Alt. B - Bjotveitelv og Erdalselv. Brimnes.

Som alt. A for Bjotveit.

Erdal

Ved oppdemming av Busetevatn med omlag 24 ro (til kote 907,5), vil 820 daa beitemark verta neddemt. Omlag 350 daa av dette er potensiell dyrkingsjord. Inngrep i samband med tippar, kraftliner m.v. er ikkje vurdert.

Alt. C - Erdalselv åleine. Erdal.

Som alt. B for Erdal.

Ved plasser~ng av kraftstasjon i Erdal vil det ikkje gå med jordbruksareal, men truleg noko skogsmark. SjØlve stasjonen skal liggja i fjell.

Alt. D

Som alt. B for Erdal. Kraftstasjon i fjell ved Staupo sitt utlaup. 4 - 18

4.8.2 Konfliktområde

Alt. A

Sti langs nordaustsida av Vatnasetvatnet kan bli neddemt ein­ skilde stader . . Areal til ymse anlegg i samband med utbygginga vert truleg rela­ tivt små.

Reduksjon av normalvassfØringa i Bjotveitelv (65% ved utlaupet) kan fØra til at det blir for lite vatn til jordbruksvatning i turkeperiodar.

Alt. B

Som alt. A for Bjotveit.

Erdalsvassdraget tener som sjØlvgjerde for husdyr. Turrlegging av elva vil vera til ulempe, særleg for sauebeitinga. Ei natur­ leg skapa samlehegna for sau, avgrensa av elv og vatn, vil verta neddemt.

Reguleringa av Busetevatn vil verka skjemmande i området ved stØlen Buseter. l stØlshus og alle naust vil verta neddemt.

Fisket i Erdalsvassdraget vil verta sterkt redusert, kanskje totalskadd.

utbygging av Erdalsvassdraget vil i heller liten grad medfØra direkte inngrep i landbruksinteressene heime i bygda, med unntak av tilhØvet for vassforsyning/vatning i Erdal og Kvammen/Kvamsdal og fiskeinteressene i Erdalselv.

Geitelva er ei sideelv som kjem inn i Erdalselv ca. 2,5 km nedanfor Busetevatn ved ErdalstØlen. Geitelva tener som vassfor­ syning til ErdalstØlen. Elva vil etter inntak på driftstunnelen verta turrlagd på ei strekkje på ca. 1,5 km. 4 ~ 19

Alt. C

Som alt. B for Erdal. Kraftstasjon i fjell ved Erdal.

Alt. D

Som alt. B for Erdal.

4.8.3 positive verknader

Anleggsvegar kan, dersom dei vert gunstig plassert, gje positive verknader for landbruksnæringa.

Alt. A

Veg opp Bjotveitdalen.

Al t. Br C og D

Av positive verknader kan nemnast bygging av anleggsveg frå Kvamsdal til Fivlingen og evt. vidare til Buseter. Vegen vil lØysa ut store beiteområde som i dag har svært vanskeleg tilkomst, særleg med storfe. Vegprosjektet har interesse for stØlsområda

Vedal ~ Fivlingen i Eidfjord kommune, og for stØlane Dalamot og Nosi i Ullensvang herad. Med tanke på nydyrking i Fivlingsområdet (12-1500 daa) er det utarbeidd planar for felles dyrkingsprosjekt som fØreset veg Kvamsdal - Fivlingen.

Generelt

Anleggsvegar må plasserast slik at dei får best mogleg nytteverdi for landbruksnæringa. 4 - 20

Alt. A

Sti langs nordaustsida av Vatnasetvatnet må evt. erstattast. Bygging av basseng for vassuttak ved Bjotveit bØr vurderast.

Alt. B, C og D

Vassforsyninga til einskilde stØlsområde kan verta skipla og må ordnast med særlege tiltak. Tiltak for mogleg bygging av vatningsanlegg i Erdalselv må vurderast, evt. ved bygging av tersklar. Tiltak for å bØta på ulemper i samband med evt. masseuttak og tap aveivar som sjØlvgjerde.

Alt. A, B, C og D

Bruk av areal til neddemming, tippar, røyrgater, kraftstasjonar og kraftline fØrer til noko verdimink.

I fjellområda er det særleg Buseteområdet som vil få dei største inngrepa. Regulering av Busetevatn fØrer til tap av beiteland og vil dessutan verka skjemmande for området. Erdalselv og mogleg andre elvar som vert turrlagde vil ikkje lenger kunne tena som sjØlvgjerde for husdyr.

Vassforsyninga til einskilde stØlsområde vert skipla.

Tap av fiske i Erdalsvassdraget vil vera ei negativ endring for den faste busetnaden (gardbrukarane) i området.

Bygging av anleggsveg Kvamsdal - Fivlingen og evt. vidare til Busete vil gje positiv effekt for jordbruket.

4.9 Reindrift

Det er i dag ikkje reindrift (tamrein) i området. 4 - 21

4.10 Flaum- og erosjonssikring (kartbilag 9)

Alt. A medfØrer redusert vassfØring i Bjotveitelva, men med relativt liten magasinprosent må ein forventa ofte overlaup. Generelt vil flaumane bli noko dempa og sjeldnare, men flaum på fulle magasin og driftsstans kan bli like store som fØr. Ei ut- 'bygging er antatt å verka positivt på erosjonstilhØva.

Alt. B medfØrer som Alt. A redusert vassfØring i Bjotveitelv i tillegg til redusert vassfØring i Erdalselv og Geitelvi. Flaum- og erosjonstilhØva blir tilsvarande Alt. A, bortsett frå ein mogleg auke av flaumvassfØringa i Erdalselva mellom Busete­ vatn og samlaup med Geitelvi. Det er ikkje venta store problem på grunn av dette.

Alt. C. Flaum- og erosjonstilhØva i Erdal og Geitelvi blir omlag som nemnd under alt. B.

Alt. D medfØrer normalt redusert vassfØring og flaumdemping i Geitelvi og Erdalselvi. Det kan ventast mindre flaumauking i Eidfjordvatn/Eio, men dette vil ikkje vera store problem. Totalt er Alt. D venta å gje positiv effekt for flaum- og erosjonstil­ hØva.

4.11 Transport

Det er ikkje kjent at det er transportinteresser i dei aktuelle vassdraga. 4 - 22

4.12 Regional Økonomi

Det må understrekes at de etterfØlgende vurderinger er beheftet med usikkerhet. Hovedsaklig skriver beregningsusikkerheten seg fra det faktum at de samfunnsmessige forhold som danner utgangs­ punkt for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsig­ bar måte. Dette gjelder f.eks. forhold omkring arbeidsmarked og forhold omkring kommunal Økonomi og kraftverkbeskatning. I senere vurderinger av konkrete utbyggings sØknader vil en der­ for kunne komme fram til resultater som avviker fra de som her er gjengitt. Hvor stor usikkerheten er kan vanskelig anslås. En antar at tallene i hovedsak er av riktig stØrrelsesorden og dermed gir rimeleig sammenligningsgrunnlag prosjektene imellom.

Angående data om befolkning, sysselsetting, pendling og kommunal Økonomi i utbyggingskommunen og tilgrensende region, vises det til kap. 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling.

Blant utbyggingsalternativene vurderes i denne sammenheng alt. B. Blant de andre alternativer noen mindre enn dette, mens andre er noe større.

Sysselsetting ved anlegget

Byggetid for anlegget er antatt å være 5 år. Behovet for arbeidskraft vil utgjøre ca.720 årsverk gjennom hele. perioden, med noe variasjon fra år til år. Fordeling av arbeidsoperasjoner framgår av tabellen. 4 - 23

Tab. l Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk, faser i anleggsperioden og prognose for gjennomsnitts syssel­ setting over året

Antall Arbeidsoperasjon årsverk Faser i anleggsperioden arb. o l 2 3 4 Anl.år

Dammer 105 Kraftst., rørgater m.v. 130 Tunneler 210 Veger, brakkeleir m.v. 130

Antall Gj.sn. sysselsett. over året årsverk l 2 3 4 5

Anleggsarbeidere 575 135 136 101 101 101 Brakkepersonalex) 58 14 14 10 10 10 Funksjonærerx ) 87 20 21 15 15 15

SUM 720 170 171 127 127 127 x) 10% av anleggs styrke for brakkepersonell, 15% for funksjonærer

I figuren er vist hvordan de enkelte arbeidsoperasjoner kan passes inn i anleggsperiodens lengde sammen med prognose for gjennomsnittssysselsettingen over året. For de fleste operasjoner vil det være mulig å holde jevn aktivitet gjennom hele året. Unntatt er dambyggingen, som må foregå i sommerhalvåret. Det forutsettes at denne går over 5 sesonger. Det er fyllings­ dammer som skal bygges . Dette tilsier at sesongvariasjonene når det gjelder sysselsetting kan bli relativt store, i det den type arbeidskraft det her er tale om (stor andel maskink jørere, sjå• fØrer m.v.) vanskelig kan sysselsettes ved andre deler av anleg­ get i vinterhalvåret. 4 - 24

4.12.2 ~~~~!_~~~~~~~~~~~gL_~!y~~~~gL_E~~q!~~9_~~q~~_~~!~99~­ E~~!Q9~~

Anleggsarbeidere og brakkepersonell

Anlegget vil i stor grad etterspørre faglært arbeidskraft. For enkelte av disse kategorier, særlig tunnelarbeidere, kan det være vanskelig å skaffe nok folk med erfaring lokalt.

Vi antar fØlgende rekruttering regionalt:

60% av anleggsstyrken til kraftstasjoner, veger, dammer m.v. 30% av tunnelarbeidere 90% av brakkepersonell (kokker, serveringspersonale m.v.)

Den regionale rekruttering av anleggsarbeidere vil i så fall ut­ gjøre ca. 3,9% av de som er sysselsatt i bygg og anlegg innenfor regionen i dag. Anlegget vil således være av liten betydning som bidrag til å opprettholde dagens eller Øke sysselsettingsnivået i bygge- og anleggsbransjen.

Tab. 2 Gjennomsnittlig regional rekruttering pr. år

Type Regional Anleggsår Personale rekr. % l 2 3 4 5

Brakkepersonale 90 12 12 9 9 9

An~eggsarbeidere 48 73 67 46 46 46

SUM 85 89 55 55 55

Anslagsvis vil 11-15 arbeidere de fØrste par år flytte til regionen i skattemsssig forstand, og da med familie.

Funksjonærer

De fleste av gruppens medlemmer er spesialtrenede folk som fØlger anlegg fra sted til sted. En kan anta at ca. 60% av disse flytter med sin familie til regionen i skattemessig forstand. 4 - 25

Flesteparten av de som flytter inn med anlegget vil antagelig forlate kommunen n&r anlegget er ferdig, slik at effekten på kommunal Økonomi m.v. blir relativt kortvarig.

,A. Under anleggsperioden

Ringvirkningene på regionnivå vil avhenge av flere forhold, som næringsstruktur, lokalisering og tilpassings-/konkurranseevne. I dette tilfelle forutsetter vi at det for hver anleggsarbeids­ plass blir 0,15 arbeidsplasser i det Øvrige næringsliv. For regionen som helhet vil dette utgjøre ca. 25 arbeidsplasser pr. år.

En usikkerhet i anslaget på +/- 33% vil utgjøre ca. +/~7 arbeids­ plasser for regionen som helhet.

B. Etter anleggsperiodens slutt

StØrstedelen av denne virkningen vil være av midlertidig karakter, etter at anlegget er over vil disse arbeidsplassene falle bort. Anlegget er så lite og anleggstida så kort at det vil være van­ skelig for annen virksomhet å utnytte vekstimpulsen fra anlegget til varig etablering. Utover dette antas kraftanlegget å gi varig arbeidsplass for l person.

4.12.4 E2~S~!!~g_~Y_~~S!2~~!_E~~E~~~~~!~9_2S_~Y!~~~~_~Y~~~!­ §~~~~~g_E~_~2~~~~~~

Den regionale sysselsettingen vil fordele seg på flere av kOlnmunene i dagpendlingsområdet. I tabell 3 har vi, ut fra den enkelte kommunes stØrrelse med hensyn til folketall og avstand til anlegget, anslått denne fordelingen. Fordelingen av innflytterne inngår også i tabellen. 4 - 26

Tab. 3 Fordeling av regional rekruttering, avledet syssel­ setting og innflytting mellom kommunene

Reg.rekr. Sysselsetting pr. år Kommune %-ford. l 2 3 4 5

Ullensvang 30 34 32 22 22 21 Øvrige kommuner 70 77 75 51 51 48

SUM 100 Ul 107 73 73 69

Beregnet befolkningsutvikling etter Statistisk Sentralbyrås fram­ skrivingsmetode er vist i kap . 1.2. Anlegget vil ikke være årsak til store avvik fra dette.

A. Under anleggsperioden

Anleggsvarer: Deler av anleggsvarene, som trelast, sand, sement ID.V., vil kunne leveres fra bedrifter i regionen. Vi forutsetter at 15% av anleggs­ varene leveres fra regionen. Samlet svarer dette til en omsetnings­ verdi for regionen på ca. 27,0 mill.kr. Omsetningen vil være for­ delt over hele anleggsperioden, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet.

Dagligvarer og øvrige forbruksvarer: For regionen vil anlegget føre til en omsetningsØkning for disse varer på ca. 4,3 mill.kr. pr. år, med noe variasjon fra år til år avhengi"g av anleggsaktivitet.

B. Etter anleggsperiodens slutt

Situasjonen vil være omtrent som beskrevet under 4.12.3 pkt. B. 4 - 27

A. Unde r anleggsperioden

Inntektsskatt: De kommunale skatteinntekter vil variere noe fra år til år, a v­ -hengig av anleggskativitet. For hele regionen vil anlegget gjennom­ s nittlig gi ca. 0,6 mill . kr . i skatteinntekter pr . år over 5 år. Dette v il fordele seg på kommunene omtrent slik:

Ullensvang 0,2 mill . kr . pr. år Øvrige kommuner 0,4 mill . kr . pr. år

For alle kommunene vil s k atteinntektene utgjøre en relativt liten andel av dagens skatteinntekter. Skatteøkningen vil ikke overstige de skatteutjamnings mi dier kom­ munene idag får . Den Økonomiske effekt for kommunen kan dermed bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmidlene skjæres ned tilsvarende . Dessuten er det mulig at de kommunale utgifter øker , dersom innflytting medfører behov for kommunale investeringer.

B. Etter anleggsperiodens slutt

Inntekts-, formues - og eiendomsskatt fra kraftanlegget : Anleggets bruttoformue er beregnet til ca . 193,6 mill.kr. Nedslagsfeltet ligger i Ullensvang og Eidfjord kommuner, og de årlige skatteinntekter for disse kommunene vil utgjøre :

Formueskatt fra kraftani. 1,0 mill.kr . pr . år Inntektsskatt fra kraftani . 0,7 mill.kr . " "

Eventuell eiendomsskatt O,4 - 1 l 4 mill.kr . " " SUM skatteinntekter 2,1- 3,1 mill.kr. Er. å r

Ved innfØring av nytt inntektssys tem er det vanskelig å si hvor­ dan nettoeffekten for kommunen blir. De sektorvise tilskott (bl . a. til undervisning) til kommunen vil antagelig forbli up&virket av kraftutbyggingen, mens derimot de t generelle tilskott kan b li redusert som fØlge av at kommunens egne skatteinntekter øker. 4 ~ 28

Næringsfond:

Konsesjonsavgift er ikke beregnet. Maksimal avgiftssats er~ ifØlge regelverket, satt til kr. la pr. innvunnet naturhestekraft, og inntektene vil normalt utgjøre 15-20% av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten skatter og konsesjonsavgifter kan det gjøres avtaler om spesielle tilskudd. Disse kan utformes alt etter de ·behov som er tilstede og den fantasi kommunen kan vise i sine krav.

Tradisjonelt opprettes det fond beregnet p! tilskudd til nærings• drivende. Særlig vanlig er jordbruksfond Som gir tilskudd til ny­ dyrking, vanningsanlegg osv. Etterhvert har det også blitt almin­ nelig å lage industrifond eller bare næringsfond. Dette kan bidra til å skaffe ny virksomhet til distriktet. 5 - l

5 OPPSUMMERING

5.0 Kort utgreiing om prosjektet

Bjotveitelvi og Erdalselvi er to nabovassdrag som ligg på sØr• sida av Eidfjorden i Hordaland fylke. Bjotveitelvi sitt nedbØrs• felt ligg for ein stor del i Ullensvang kommune, medan storpar­ ten av Erdalselvi sitt nedbØrs felt ligg i Eidfjord kommune. Vassdraga grensar i aust mot Veig og Eio, i sØr mot Veig og Kinso og i vest mot Kinso og Tveismeltelvi.

Felta for Bjotveitelvi og Erdalselvi (i alt 89,7 km 2 ) utgjer ein del av Vestvidda (Hardangervidda), men ligg utanfor grensene til nasjonalparken. Veig og Kinso er varig verna mot kraftutbygging.

Alternativ

Det ligg fØre planar for 4 hovudalternativ:

Alt. A: Bjotveitelvi bygd ut til Eidfjorden ved Brimnes. Brimnes kraftverk.

Alt. B: Bjotveitelvi og Erdalselvi bygd ut til Eidfjorden ved Brimnes. Brimnes kraftverk.

Alt. C: Erdalselvi bygd ut til Eidfjorden ved Erdal. Erdal kr-aftverk.

Alt. D: Erdalselvi bygd ut til Eidfjordvatnet. Staupo kraftverk. 5 - 2

Alt. A

Brimnes kraftverk utnyttar fallet mellom Vatnasetvatnet og Eidfjorden i ein kraftstasjon i dagen ved Brimnes. Vatnasetvatnet blir einaste reguleringsmagasin med HRV/LRV kote 875/866 (NV 871,5). Elva frå Storavatn blir teke inn på driftstunnelen (bekkeinntak) .

Alt. B

Fallet mellom Busetevatnet (Erdalselv) og fjorden, og mellom Vatnasetvatnet (Bjotveitelv) og fjorden blir utnytta i ein kraft­ stasjon plassert i fjell ved Brimnes. Felt i Geitelvi og 3 bekkar blir overfØrt til Busetevatn. Elv frå Storavatnet (Bjotveitelv) blir teke inn på tillaups­ tunnelen til kraftstasjonen. Busetevatn er fØresett regulert 27,5 m, HRV/LRV kote 907,5/880 (NV 883,6). Vatnasetvatn er tenkt regulert 9,0 m, som i alt. A. HRV/LRV kote 375/866.

Alt. C

Fallet mellom Busetevatnet og fjorden er fØresett bygd ut i ein kraftstasjon i fjell ved Erdal. OverfØring av Geitelvi og 3 bekkar blir som i alt. B. I tillegg er planlagt l bekkeinntak nedanfor Busetevatnet. Busetevatnet er fØresett regulert som i al t. B.

Alt. D

Fallet mellom Busetevatn og fjorden er utnytta i ein kraftstasjon i fjell ved Eidfjordvatnet (Staupo). Det er rekna med 5 bekkeinntak på tillaupstunnelen i tillegg til inntaket i Busetevatnet, som er fØresett regulert som i alt. B og C. 5 - 3

Data for kraftverka: ,!I

Brimnes Erdal sta~~~raftverk kraftv. kraftv. l\lt. D --f-- Alt. A Alt. B Alt. C u/VedØlo

utnytta felt (km2 ) 11,7 65,7 56,4 56,4 Midl. till. (mill.m3) 18,4 92,4 77,4 76,7 Magasin (mill.m3) 3,0 27,8 24,8 24,8 M. bto. fall (m) 866,0 k895/867 895,0 878,0 Maks. install. (MW) 9,0 44,5 37,0 36,0 Maks. slukeevne (m3/s) 1,2 5,9 4,9 4,9 Midl. produksj. (GWh/år) 36,0 189,0 160,0 155,0 Utbyg.kostn. (kr ./kWh) 4,0 2,42 2,56 2,55 Kostnadsklasse 111 III III III Byggjetid (ca. år) 3,0 5,5 5,5 5,5 I x - fall Busetevatn/Vatnasetvatn

5.1 Konsekvensar ved utbygging

Alt. A

Bjotveitelvi vil få ei restvassfØring ved utlaupet i fjorden på ca. 35% av midlere vassfØring før utbygging, som er på ca. 1,43 m3/s. Like nedanfor dammen ved Vatnasetvatnet vil elva bli turrlagd, bortsett frå i periodar med overlaup frå magasinet. Belte frå Storavatnet vil bli turrlagd nedanfor inntaket (kote 920) .

Alt. B

Erdalselv vil få O-redusert vassfØring frå dammen ved Busete­ vatnet til fjorden. RestvassfØringa ved utlaup i fjorden blir ca. 20% av midlere vassfØring fØr utbygging på ca. 96 m3/s. Geitelvi vil bli turrlagd nedanfor inntaket på kote 914.

I Bjotveitelva vil tilhøva bli som i alt. A.

Generelt vil talet på små flaumar i dei berØrte vassdraga avta, men store flaumar vil kunne opptre som tidlegare. 5 - 4

Alt. C

Reguleringa omfattar Erdalsvassdraget. Endring i vassfØringa vil bli dei same som for alt. B.

Alt. D

Endring i vassfØringa i Erdalsvassdraget vil bli dei same som for alt. B og C.

I Eio vil vassfØringa auka med den vassmengda som til ei kvar tid blir fØrt over frå Erdalsvassdraget. på årsbasis utgjer dette 2,3 m3/s, eller ca. 8% av midlere vassfØring i Eio etter utbyg­ ging av Eidfjord Nord.

Generelt vil talet på små flaumar avta i dei berØrte elvane, men store flaumar vil kunne oppstå som tidlegare.

Neddemt------areal

Alt. A

Neddemt areal ved Vatnasetvatn vil bli ca. 80 daa. For det meste er det fjell i dagen i reguleringssona. Eit naust bygd i stein vil bli neddemt.

Alt. B

Ved Vatnasetvant som i Alt. A.

Neddemt areal ved Busetevatn vil bli ca. 820 daa. Arealet be­ står av beitemark, litt bjørkeskog og nokre myrparti på sØrsida av vatnet. BusetestØlen vil ikkje bli direkte berØrt av regule­ ringa, men nokre naust ved vatnet vil gå tapt.

Ved senking vil eit areal på ca. 300 daa bli turrIagt. 5 - 5

Alt. D

Arealkonsekvensane ved regulering av Busetevatn som for alt. B.

"Ingen av alternativa gjev store konsekvensar for istilhØva i vassdraga eller i fjorden. Ved alt. B, C og D vil istilhØva på Busetevatn bli noko endra. Ved alt. D vil det også bli mindre is i den sØre delen av Eidfjordvatn.

Ved alt. D er venta noko auka frostrØykaktivitetjfuktigare luft over ope vatn i Eidfjordvatn. Det er elles ikkje venta endringar av betydning ved utbygging etter dei andre alternativa.

Naturvern området kan ikkje seiast å ha spesielt stor verdi for geologiske verneinteresser. Vassdraga har neppe verdi som typevassdrag då einskilde vegeta­ sjonstypar og -soner er dårleg representert. Imidlertid er det registrert verneverdige botaniske område innan Erdalsvassdraget.

Med det ein kjenner området til no synest dei fØreliggjande ut­ byggingsalternativa å vera liten årsak til konflikt i geologisk samanheng. Ingen geologiske tilhØve av stor verdi synest å bli berØrt ved nokon av alternativa. Dei negative konsekvensane av utbygginga vil neppe bli store for botaniske verneinteresser etter alt. A. Dei verneverdige områda ved 3usetevatn vert berØrt av alt. B, C og D. Det bØr tilleggjast ein viss verdi at dette randområdet kring vestenden av nasjonalparken til no ikkje er berØrt av stØrre tekniske inngrep. 5 - 6

Friluftsliv

NedbØrsfeltet utgjer ein mindre del av eit samanhengjande fri­ luftsområde som har lokal, regional og dels nasjonal betydning for friluftslivet. Lokalbusetnaden brukar området til turgåing, jakt og litt fiske, regional bruk er hovudsakleg knytt til tu­ "ristforeninga sitt rutenett i området. Ei utbygging er venta å medfØra reduksjon i opplevingsverdi saman med direkte konflikt ved neddemming av naust og båtfeste.

Positive effektar er ukjende, kompensasjonstiltak er vanskeleg å vurdera.

Vilt

Alt. A (Bjotveitelv)

Vassdraget sin representativitets- og referanseverdi går tapt. Regulering av Vatnasetvantet vil neppe koma i konflikt med viltet, også turrlegging av elva synest å gje små effektar. Anleggsveg vil i noko grad koma i konflikt med hjorten sine trekk og utnytting av området, det same gjeld røyrgata ned til Brimnes. Produksjonen av vilt vil neppe avta merkbart.

Alt. B (Bjotveitelv og Erdalselv)

Store verdiar i samband med representativitet og referanse går tapt. I tillegg til konsekvensane ved alt. A, kan ein ved dette alternativet venta fØlgjande konsekvensar: Regulering av Busete­ vatn og neddemming av areal får negative konsekvensat for elg og lirjupe (viktige heilårsområde) , villrein (trekk) og våtmarks• fugl (hekkeområde). Anleggsveg fram til området aukar den nega­ tive effekten, og berØrer vinterbeite for elg også i Svinådalen. Produksjonsverdien i viltsamanheng vil avta ved ei eventuell ut­ bygging. Brukarverdien kan av denne grunn tenkjast å avta, men kan pga. nye vegar i området tenkjast å auka. 5 - 7

Alt. C (Erdalsvassdraget)

Med unntak av dei verknader nemnd under alt. A, vil utbygging etter alt. C gje dei same store negative konsekvensar som alt. B.

Alt. D (Erdalsvassdraget)

Alternativet omfattar utbygging av Erdalsvassdraget til Eidfjord med inntak av Svinåi. Konsekvensane vil vera som ved alt. C.

Fisk

Samla inneber utbyggingsplanane inngrep i 3 vassdrag, Bjotveit­ elv, Erdalselv og Eio (Eio ved utbygging mot Eidfjord i alt. D). Dei største konfliktane knyter seg til regulering av Vatnasetvatn og Busetevatn/Vetlevatn. Aurebestandane i desse vatna blir i dag jamnt hausta i samband med næring- og rekreasjonsfiske. Etter evt. regulering vil brukar- verdien av desse vatna bli sterkt redusert og dei vil mysse si interesse i rekreasjonssamanheng og som referanseområde. Spt.'s]cll Busetevdt-n/VetJev,lln er intercsSi1l1t for.',kinq.s- samanheng.

Alt. A (Bjotveit)

Ved Bjotveit er det uttak i elva til drikkevassforsyning til 2 hus. Det er ein del brØnnar nær elva, og nokre av desse er tru­ leg avhengig av tilsig frå elva. BrØnnane vil truleg'oftare gå tom etter utbygging. Evt. planar for bygging av vassverk for Bjotveit vil bli vanske­ legare etter regulering av elva. Alternative kjelder kan vera vanskeleg å finna. 5 - 8

Alt. B

Verknader for Bjotveitelva som i alt. A.

Erdalselv. Vassforsyninga til ein del av busetnaden i Erdal og til klekkeri for lakse- og uureyngel ved Erdalselv er direkte 'avhengig av vassfØringa i elva. Tilsig vil bli sterkt redusert ved reguleringa. Bygging av eit kommunalt vassverk ved Erdal slik planlagt kan bli vanskeleg.

Alt. C og D

Bjotveitelv er ikkje berØrt. Verknadene for vassforsyninga i Erdal vil bli som ved alt. B.

Alt. A, B, C og D

Dei berØrte elvane er i dag lite/ikkje nytta som resipient og reguleringane vil ikkje ha særleg verknad for vern mot forurei­ ning ved nokon av dei 4 alternativa.

Utbygging av Erdalsvassdraget mot Eidfjord i Alt. D kan verka positivt på Eidfjordvatn/Eio som resipient, då vassføringa her vil auka.

Kulturminnevern------området har ein svært rik og variert kulturminnebestand som fortel om fast busetting ved fjorden og bruk av fjellet over eit langt tidsrom, attende til steinalderen. Særleg viktig er jern­ vinneplassen ved Busetevatnet. Bjotveitdalen utgjer eit verdfullt kulturlandskap med kulturminner knytt til gards- og stølsdrift og utmarksbruk. Området er lite berØrt av moderne tekniske inn­ grep. Ei utbygging vil Øydeleggja viktige kulturminner, verd­ fulle kulturlandskap vil bli sterkt forringa. 5 - 9

Heile området omfattar omlag 30 gardsbruk med omlag l 100 daa dyrka jord, omlag 3 350 daa produktiv barskog, omlag 4 950 daa produktiv lauvskog, omlag 150 storfe og omlag l 100 sau og lam .

.Knapt 1/4 ligg innanfor det naturlege nedslagsfeltet for Bjotveit­ elv og Erdalselv, medan alle des se bruka har rettar innan ned­ slagsfeltet i fjellet.

Skogavvirking for heile området er omlag 600 m3. Landbruket betyr mykje for busetnad og sysselsetting i området.

Der er gode fjellbeiter i området, og omlag l 500 daa dyrkings­ areal.

Bjotveitelv (alt. A og B)

Neddemt areal ved Vatnasetvatnet synest ikkje å få særlege konse­ kvensar for landbruket. Reduksjon i vassfØringa i Bjotveitelva kan fØra til at det blir for lite vatn til jordbruksvatning i turkeperiodar. Kompensasjonstiltak bØr vurderast.

Erdalselv (alt. B, C og D) utbygging vil medfØra neddemming av 820 daa beitemark ved Busete­ vatn, av det 350 daa dyrkingsjord.

Erdalselv tener som sjØlvgjerde for husdyr. Regulering av Busetevatn vil verka skjemmande. l stØlshus og alle naust vert neddemt.

VassfØring/vatning i Erdal blir berØrt. Geitelvi tener som vasskjelde for ErdalstØlen. I den grad elva fell bort må dette kompenserast.

Bygging av anleggsvegar, særleg til Fivlingen og Busete, vil vera positivt for landbruket. 5 - la

Inngrepa ved bygging av ymse anlegg synest ikkje J bli særleg store ved nokon av dei 4 alternativa.

Reindrift

Det er i dag ikkje reindrift i området.

Det er flaum- og erosjonsproblem i fleire av dei berØrte elvar/ bekkar. Det er utfØrt forbyggingsarbeid i Erdalselv. Ei utbygging er venta å gje positiv effekt for flaum- og ero­ sjonstilhØva.

Det er ikkje kjent at det er transportinteresser i dei aktuelle vassdraga.

Ei utbygging av kraftprosjektet vil få relativt liten verknad for regional Økonomi.

Kommunane Eidfjord og Ullensvang kan tilsaman få mellom 2,1 og 3,1 mill.kr. pr. år i inntekts-, formue- og eigedomskatt frå kraftanlegget (ved alt. B). Skatteinntektene til kvar kommune kan bli mindre enn det kommunen mottek i skatteutjamningsmidlar. Den Økonomiske effekten for kommunane kan sdleis bli liten, der­ som skatteutjamningsmidlane blir redusert tilsvarande. I tillegg til skatteinntektene kjem elles inntekter frå årlege konsesjons­ avgifter.

Anlegget vil ,under utbyggingsperioden p~ 5 år i gjennomsnitt kun­ ne sysselsetja ca. 65 personar frå regionen. Det kan bli l varig arbeidsplass ved kraftanlegget. , OMRADEKlASSIFISERING, FØREBELS KONSEKVENSKLASSIFISERING, i )amla plan DATAGRUNNLAG

I-~-~- .~-- Prosjekt: Ol BRIMNES Alternativ: A Vassdrag: 220 BJOTVElTELV

Fylke: HORDALAND Kommunar: EIDFJORD/ULLENSVANG

Maks_ yting (MW): 9 Spesifikk kostnad (kr.ikWh): 4,00 Midlare årsproduksjon (GWh/år) 36 Kostnadsklasse: III , Brukerinteresse/tema 1 Verdien til 2 Førebeise 3 Data- 4 Merknadar området før konsekvensar gr'unn- utbygging av evt. utbygging lag

Naturvern xx Små~ative ~:ge~l.o an

Friluftsliv xxx Små negative C

Vilt xxx Små neqative _c

Fisk Svært store negative B 1----- Vassforsyning Middels negative C

Vern mot ureining Ingen negative C Kulturminnevern • Meget store negative B/C Jord- og skogbruk 'l~.' Små negative B Reindrift - Ingen intro

Flaum- og erosjonssikring små positive C

Transport _. tIngen intro fL--- Is og vasstemperatur Ingen negative B --_.~- , Klima I Ingen C/O Regionilløkonomi

i, ! : ,

, 1 Verdien av området før utbygging: Syner ei klassifisering av den generelle verdren/ K/assifiseringsnøkkel: bruken av prosjektområdet som ikkje er bunden til prosjektet. Denne områdevurderinga .... Svært høg verdi , er ei! naudsynt utgangspunkt for fleire interesser, t.d. naturvern og friluftsliv når dei ... Høg verdi skal vurdere konsekvensane av ei evnt. utbygging. .. Middels verdi , Liten/ingen verdi

2 Forebeise konsekvensar av evt. utbygging: Desse konsekvensvurderingane er førebeise og basert på ei vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingane vil/kan for fl eire interesser/tema endra seg når I prosjektet blir vurdert saman med andre prosjekt i Samla Plan. Føl9)ilnde klassifiseringsnøkkel blir brukt:

INGEN rOSITIVE ELLER ',VÆHI NEGATIVE SIJÆRr srOfH S I -iRE MIDDELS SMA KONSEKVENSAR SMA MIDDELS STORE STORE L___ _~.-.-l I I I I I I ~ ... NEGAnVEKONSEKVENSAA POSIlIVE KONSEKVENSAR • ------. --

3 Klassifisering av datagrunnlag_ Følqldnde klassifisenngsnøkkel blir brukt: A. Svært godt. B: Godt. e: Middels. D: Mindre tilfredsstlilande. OMRADEKLASSIFISERING. FØREBELS KONSEKVENSKLASSJFISERING. )amla plan DATAGRUNNLAG r---' Prosjekt: Ol BRIMNES Alternativ: B Vassdrag: 220/221 Bjotveit- elv/Erda1se1v Fylke HORDALAND Kommunar: EIDFJORD/ULLENSVANG

Maks. yting (MW): 44,5 Spesifikk kostnad (kr./kWh): 2,42

Midlare arsproduksjon (GWh/år): 189,0 Kostnadsklasse: III

Brukerinteresse/tema 1 Verdien til 2 Førebeise 3 Data- 4 Merknadar området før konsekvensar grunn- utbygging av evt. utbygging lag

Naturvern xx Store negative B/C

Friluftsliv xxx Middels negative C Vilt xxx Store negative C

Fisk xxx Svært store negative B

Vassforsyning Middels negative C Med komp. tiltak Vern mot ureining Ingen negative C Kulturminnevern •xxxx Meget store neg. B/C Jord- og skogbruk Rf_ Middels negative B Reindrift - Ingen intro Flaum- og erosjonssikring Små positive C Transport - ngen intro c-- '-_., Is og vasstemperatur Ingen negative B c-- Klima Ingen C/D

Regionaløkonomi Anlegget vil under utbyggingsperioden på 5 år i gjennomsnitt kunne sysselsetja ca. 65 personar frå regionen. Det kan bli l varig arbeidsplass ved kraftanlegget. Kommunane Eidfjord og Ullensvang kan tilsaman få mellom 2,1 og 3,1 mill. kr. pr. år i brutto skatteinntekter frå ,~kraftanlegget - Alt. B. k', " ~{l. Verdien av området for utbygging: Syner ei klassifisering av den generelle verdlen/ Klassifiseringsnøkkel: "'bruken av prosjektområdet som Ikkje er bunden til prosjektet. Denne områdevurderinga •••• Svært høg verdi eit naudsynt utgangspunkt for fleire interesser, t.d. naturvern og friluftsliv når dei ... " er Høg verdi skal vurdere konsekvensane av ei evnt. utbygging. .. Middels verdi . Liten/ingen verdi

~2Forebelse konsekvensar av evt. utbygging: Desse konsekvensvurderingane er førebeise og basert på ei P.i~6~'j~tg av prosjektet Isolert. Konsekvensvurderingane vil/kan for fleire interesser/tema endra seg når rosjektet blir vurdert saman med andre prosjekt i Samla Plan. Følgjande klassifisenngsnøkkel blir brukt:

INGEN POSITIVE ELLER SVÆll1 NEGATIVE SVÆRT SJOflE Sl:>RE MIDDELS SMA KONSEKVENSAR SMA MIDDELS STORE STORE ~_. I I I I I I I I • NEGATIVE KONSEKVENSAR POSITIVE KONSEKVENSAR .. -'-

3 Klassrfiserlf!g av datagrunnlag. Føl9]ande klassifiserrngsnøkkel blir brukt: A Svært godt. B: Godt. e: Middels. D: Mindre tilfredsstiIlande. \

OMRÅDEKLASSIFISERING, FØREBELS KONSEKVENSKLASSIFISERING, )amla plan DATAGRUNNLAG

Prosjekt: 11 ERDAL Alternativ: C Vassdrag 221 ERDALSELV

Fylke HORDALAND Kommunar: EIDFJORD/ULLENSVANG

------~------~-- Maks. yting (MW): 37 Spesifikk kostnad (k',ikWh): 2,56 Midlare årsproduksjon (GWh/år): 160 Kostnadsklasse: III

Brukerinteresse/tema 1 Verdien til 2 Førebeise 3 Data- 4 Merknadar området før konsekvensar grunn- utbygging av evt. utbygging lag

Naturvern xx Store tive B e Friluftsliv xxx Middels negative e Vilt xxx Store negative e

Fisk xxx Svært store nega ti ve B

Vassforsyning negative e ed komp. tiltak Vern mot ureining negative e

Kulturminnevern t store ne

Jord- og skogbruk Middels negative B Reindrift Ingen intro

Flaurn- og erosjonssikring Små positive e

1 ransport Ingen intro

Is og vasstemperatur negative B Klima e/D

Renionilløkonomi

Verdien av området før utbygging_' Syner ei klassifisenng av den generelle verdien/ Klassifiseringsnakkel: bruken av prosjektomradet som ikkje er bunden til prosjektet. Denne områdevurderinga •••• Svært høg verdi er eit naudsynt utgangspunkt for fleire interesser, t.d. naturvern og friluftsliv nar dei ••• Høg verdi skal vurdere konsekvensane av ei evnt. utbygging. Middels verdi Liten/ingen verdi

'_--~'------c

2 ForebeIse konsekvensar av evt. utbygging: Desse konsekvensvurderingane er forebeise og basert pa ei vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingane vil/kan for fleire interesser/tema endra seg når prosjektet blir vurdert saman med andre prOSjekt i Samla Plan. Følgjilnde klassifiseringsnøkkel blir brukt:

INGEN ~OSll1Vl ELLER :,V!\ nI Nf GATlVl SVÆRT ~) l ( ), l f MIDDElS SMA I

NE(,ArIVE KONSlKVENSAR POSlflVE KONSEKVENSAH

3 Klassifisering av datagrunnlag, FøJ9jande kJassiflseringsnøkkel blir brukt: A Svært godt B: Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstdlande. OMRÅDEKLASSIFISERING, FØREBELS KONSEKVENSKLASSIFISERING, )amla plan DATAGRUNNLAG f--. ProsJekt: 11 STAUPO Alternativ: O Vassdrag: 221 ERDALSELV

Fy!ke HORDALAND Kommunar: EIDFJORD/ULLENSVANG

Maks. yting (MW): 36 Spesifikk kostnad (kr./kWh): 2,55 Midlare årsproduksjon (GWh/år): ISS Kostnadsklasse: III

Brukerinteresse/tema 1 Verdien til 2 Førebeise 3 Data- 4 Merknadar området før konsekvensar grunn- utbygging av evt. utbygging lag c------_._-_.- Naturvern xx Store negative c------B/e Friluftsliv xxx Middels negative e

Vilt xxx Store negative e

Fisk xxx Svært store negative B Vassforsyning ~iddels negative e jMed komp. ti Ltak

Vern mot ureIning Ingen kons. e J.---~ Kulturminnevern •xxxx lMeget store neg-ative B/S: Jord- og skogbruk [f~§:_ Middels negative B Reindrift - Ingen intro

Flaum- og erosjonssikring Små positive e Transport - Ingen intro Is og vasstemperatur Små negative B

Klimil Små negative C/O

Regionaløkonomi

1 Verdien av området før utbygging: Syner ei klassifisering av den generelle verdien/ K/assifiseringsnokke/: bruken av prosjektomradet som ikkJe er bunden til prOSJektet. Denne områdevurderinga •••• Svært høg verdi er elt naudsynt utgangspunkt for fleire interesser, t.d. naturvern og friluftsliv når dei ... Høg verdi skal vurdere konsekvensane av ei evnt. utbygging. .. Middels verdi . Liten/ingen verdi

---

2 Farebeise konsekvensar av evt. utbygging: Desse konsekvensvurderingane er forebeise og basert på ei vurdering av prosjektet Isolert. Konsekvensvurderingane vil/kan for fleire interesser/tema endra seg når prOSJektet blir vurdert saman med andre prosjekt i Samla Plan. Føl~JJiJnde klassIfiseringsnøkkel blir brukt:

(NGE:N r'OSlllVf ELLER ~,VA_R I NE GAfiVE ~;VÆ HT S )(Jf![ :; r -1RE MIDDELS :-,MA KONSEKVENSAR SMA MIDDELS STORE SIOHE L ____ t t I I I I I I .. NEGAfiVE KONSEKVENSAR POSlflVE KDNSEKVENSAR • f------

3 Klassifisering av datagrunnlag. Følqjande klassifiseringsnøkkel blir brukt: A. Svært godt B: Godt C: Middels. D: Mindre tilfredsstlilande. KJELDER

Denne vassdragsrapporten byggjer på fØlgjande fagrapportar:

Is og vasstemperatur: Utarbeidd av fØrstehydrolog Arve M. Tvede, NVE, Iskontoret, 1984.

Klima: Utarbeidd av statsmeteorologene FØrland og Harstveit, Det norske Meteorologiske Institutt, 1983/84.

Na"turvern: Botanikk ved avd.ing. Astrid Evensen, Miljøvern­ " I departementet og naturvernkons. Anniken Friis, Fylkesmannen i Hordaland, MiljØvernavdelinga. Geologi ved Torkill Nordahl-Olsen, NGU, og naturvernkons. Nils Valland, Fylkesmannen i Hordaland, MiljØvernavdelinga.

Friluftsliv: Utarbeidd av l.sekr. Jan SØrensen, SP, 1983.

Vilt: Utarbeidd av forskar John Atle Kålås og fagsekr. Lars LØfaldli, DVF, TrondheiM.

Fisk: Utarbeidd av fagass. Harald Sægrov, Fylkesmannen i Hordaland, MiljØvernavdelinga.

Vassforsyning og Vern mot forureining: utarbeidd av fylkesing. Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland, MiljØvernavd.

Kult"urminnevern: Utarbeidd av prosjektleiar Anne Berit ø. Borchgrevink og fagass. Lil Gustafson, Mi"ljøvern­ departementet, 1984.

Jordbruk og skogbruk: Utarbeidd av Fylkeslandbrukskontoret i Hordaland V/fylkesagronom Olav S. Namtvedt,l984. Flaum- og erosjonssikring: Utarbeidd av sjefsing. Haakon Haga, NVE, Forbyggingsavdelingen, 1984.

Kap. 3 Vasskraftprosjektet: Utarbeidd av NVE, Statskraftverkene,1984.

Kap. 4.12 Regional Økonomi: Utarbeidd av Asplan A/S, Sandvika, Oslo, 1983/84.

For opplysningar om primærkjelder kan visast til fagrapportene. TEGNFORKLARING BOSETTING

KOMMUNEGRENSE I FYlKESGAENSE AL KOMMUNENAVN (eks.) BOSETTINGSSIRKLER :

ENKELTSIRKEL 10 PERSONER o tl'iNh STREK)

ENKELTSIRKEl 50 PERSONER o (TYNN STReK) TETTSTED (TYKK STREK) AREALET AV SIRKELEN ER PROPORSJONALT MED ANTAll INNBYGGERE

2000

-+--1--- 1000

TEGNFORKLARING UTBYGGING SAMLET PLAN FOR VASSDRAG GRENSE FOR NEDBØRFELT TIL REGULERT SJ0, EKSISTERENm:: KRAFTSTASJON Hordaland: BJOTVEIT I ERDAL ALT. B+ C REGULERT sjø, PLANLAGT KRAFTSTASJON. EKSISTERENDE 220 BJOTVEITELVA /221 ERDALSELVA TEMANAVN: KRAFTSTASJON, PLANLAGT REGULERINGSHØYDER HRV I LRV Målestokk: 1 :100000.

1 >km RØRGATE I TUNNEL, EKSISTERENDE NR. NAVN OG YTELSE I o MW pA I(RAFTSTASJONEN BOSETTING! KAR1UTFOAMINGIREPRO; R0RGATE ITUNNEL, PLANLAGT "Prosjekt Temakar1, TelemarkH. ANLEGGSVEG, PLANLAGT KOMMUNEGRENSER Bø Papir og Trykk, Bø I Telemark.

VANNINNTAK TRYKK: TIPP, PLA.NlAGT Norges Geografiske oppmåling. DAM KartbIlag nr. 1 KRAFTLEDNING, PLANLAGT Basiskart: NGO, serie M711, blad 1315 1 og 1415 IV TEGNFORKLARING BOSETTING

KOMMUNEGRENSE I FYLKESGRENSE AL KOMMUNENAVN (eks.) BOSETT'NGSS'RKLER:

ENKELTSIRKEl 10 PERSONER o (TYNN STREK)

ENKEL TSJRKEL 50 PERSONER o (TYNN STREK) TETTSTED (TYKK STREK) AREALET AV SIRKELEN ER PROPORSJONALT MED ANTALL INNBYGGEflE

2000

TEGNFORKLARING UTBYGGING SAMLET PLAN FOR VASSDRAG GRENSE FOR NEDBØRFELT TIL REGULERT Sjø, EKSISTERENDE KRAFTSTASJON Hordaland: BJOTVEIT I ERDAL ALT. D REGULERT SJø. PLANLAGT KRAfTS"TI\SJOi't, EKS\STEREi'tDE 220 BJOTVEITELVA /221 ERDALSELVA TEMANAVN: KRAFTSTASJON, PLANLAGT REGULEAINGSHOYOER HRV ILRV Målestokk: 1: 100000.

o , Okm RØRGATE I TUNNEL. EKSISTERENDE NR. NAVN OG YTelSE J MW PA KRA.FTSTA.SJONEN BOSETTINGI KARTUTF'JRMINGIAEPRO: R0RGATE I TUNNEL, PLANLAGT "Prosjekt Temakarl. Telemark". KOMMUNEGRENSER Bo Papir og Trykk, Bo I Telemark.

VANNINNTAK TRYKK: Norges Geografiske oppmåling. DAM Killibilag nr 1

Basiskart: NGO. serie M711, blad 131') I og ~<115IV \

r------TEGNFORKLARING SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Hordaland: BJOTVEIT f ERDAL ALT. B+ C NP NASJONALPARK FOREKOMST. ® VERNA OMRADER 220 BJOTVEITELVA /221 ERDALSELVA NR NATURRESERVAT Z ZOOLOGI TEMANAVN: J VERNEVERDIGE I @il I III INTERESSANTE Målestokk: 1: 100000. OM RADER NM NATURMINNE G GEOFAG o 1 2k",

@ VERNA FOREKOMST LV LANDSKAPSVERNOM RA DE F FERSKVANNSBIOLOGI NATURVERN 1

I,

TEGNFORKLARING

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG

Hordaland: BJOTVE~T I ERDAL ALT. D NASJONALPARI< FOREf • • • • M " " " " ...... " .. '. ~ ~ j .... -p '"-I k , ... ~. '0 • '''' \ .. ~ L l." .. - ,. It \,~w, • .. , +~~~~\ , - • ...' .1",,, t .~ r ~c- \ , _ , .J.l.. 1t L l • " , "I- t ~ . , r \ . " ...... ~ '"" :'t'- " , .. .01.' r . '" \ .' t!!t .. , ro., ... ,.. J ., .. ' .' " -. "

, o'.

""",L~\Ll • , ~ ".,." - r 00 , '" " 0'- , "'!"", \ 1_ ... \. " "I ~ •."...... '~...... ~\ , =- .. " - +'c ,. !f~; ; .oo: t '., . I ,,, .. •• .~ " " , - , ',' r ,,' r .. \ l .sov",..,~t ...... , ~ K'", o.-t,I, • 1 - ., .~ ..

" .. '"''''

TEQNFORKLARINQ

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG

~ , __ Hord aland: BJOTVElr I ERDAL ALT. B. C 'i3' ..-••" ,,,,,m * v'.. ' .... ~ •• ~ ....'" ,A ...... 220 BJOTVEITELVA /221 ERDALSELVA _, ",,"n, :---. ,~...... " ... TEMANAVN: -O ..-.00, ...,...... ' ---::==, M".. ,010.:,:,IIO_. -

" , "1"; ... ·L',

• 00 , " -\ ~.", -y t1l- 'I,j -t . ~'(").\ " , , ...... ', 't. ~.~ ..... t" ~ I -1'1- , 'T'"""" .' Q • • I.. "",... 80 ., .. • " " -'-."':\ " ! ":'; " ", "'1- ~ \ " I l -- " , • 1-;' t· .. • \ ... ..,.. 1" { ',.,,,,.,. r......

TEONFORKLARING

SAM LET PLAN FOR VASSDRAG Hordaland: BJOTVEIT f ERDAL ALT. O --tt. M'".''''' ~ ...... ,.."nL * In...... , 220 BJOTVEITELVA /221 ERDALSELVA '" !./" .."."'-'- .. U ...... ··""·, ... HYTTU",' ...... ,.. TEMANAVN: ---- :~!.... .!~::. M'... IoI_: l : ' 0000II. -o- ...... '..,."." n' , ~ .. "... . (f] ...... ""''''IU.~ , .'- (f] ...... a .." •• ill U"",H""" FRILUFTSLIV ''0'1/''0"''''''''''

'.,.'.. ,... ,.

" ." 0," ( " .'0 .. " " " " ,.. "- / 'o J" ." I ,., / • " 7) "'~ t " " LR ·'" , EH (;"·:,,u·f; • , ~" , V I " ", / \

TEGNFORKLARING

~ .. ""'otO~ DIf~ Vl~~hTUG ~Q"'l" I "'~~ E~-_ U Ha O~P&IA "A~'UU M(D MOI

VIKTIG ~ lllO ..IIAOE VlLlAATER FUNKSJON A(GI$rR~RTE ARTER ER lIN~l'SrRE~ET i --"--~ RY"'''' å ""A .." ...... " - .. j S _,~ LR .!:!!!!! h ..... ,"""""" H ~ FR~ ""-, SF POO.,"", v -"._.. V .... vå •.0.- ••.,. .,,,><,'" ... '".. "' ... B ST .,"""""­ ..., ...... ALT. B+C - Ha " .... OF "" ...., + "'''LT .,., .. "",.AI,. JO ... O 0'<0 JE 220 VA " Ol " LO'., .... •• MÅ :tii'!".OG M~I.. ' ...k: ",00000. ' ...... 0''"' .."" .... ' GH O-.lH'O" AF ...... -'_.,-_-'c::::::-'''' I • AN "._.. DU -­ .....'u,._ , "0""""",.,<>GIN,..-.,'"... ." "..... ,., VILT _"_I, ,T_.. SV "'·'" SPE _ " '. , ...... "'''"''''O. >L l ...... ,.­ GJ .... •• SP ...... "", ,.... . EN'''''''' KF ...... " .., 4 OY ·'''UO( FK . OS ....lL --- • . " • • • -• " ...... • ~ • • • -'i'- ~ .. ~. .... ~ .. L " I (I , • 1 .....,.;- - ... • • • • lr ~ • , .. ~ ~ ~~ I - • ..... - - ..... - \ .. • • ( ~ SF· \ ",., \ å~./. ,- 8'- _ J..; li! , .. , " " , • , .- \.' .. " .. ..., t "' ~ J ~.) .~ '" ,- l l.R~ , I l· / '\. '_0+_ - l .. ~ k "'", _" , - FR' o ,--o ""' ,7 ""/ V" /"'" /~ V" , • • ,. ~~ " n " " " " • .. •.. .. \ J 1, ' , " .,. .n.. t .... " " ,. "'r" " , .,. V' ,. ~ • fj" ".,..- ." ~ t r~_. ~ •

I

TEGNFORKLARING OOO"' IMI_ Dll' _'SU'HOC .o~."., 'u , H. I) .. _TA ..... t~n .. ""O! O "IIUIQ ...--ra..lAAD( ..... '''''Ull ru,_ I\t:GI8TA(!lT( ~IIT[II ~R lIt

I j \-;> "f i,~ ------'--.V------::..f'-7: , to",", ' t, .....".' :'C,. ,/ "_1-

TEGNFORKLARING

111 )'1, ", i :,11 , 11\ I - ; , I,;' ,pl' " ' .. '" SAMLET PLAN FOR VASSDRAG GYTE/OPPVEKSTOMRADER OG ~ L ~~KE:;~i~~I~~DS~~T~~:~~C~~DROME UTØVING AV FISKE 'Ol Hordaland: BJOTVEIT I ERDAL ALT. B+ C ) S ~ VIKTIG GYTE· OG OPPVEKSTOMRAoE FISKETRAPP, 220 BJOTVEITELVA /221 ERDALSELVA ( FOR fiSK, MED ARTSYMBOL e BYGGET l4.lk. j SETIeFISK· " ANLEGG ~ FISKETAAPP, TEMANAVN: L Ø« VIKTIG OMAADE FDA UTøVING AV FISKE PLANLAGT QlJ_ (MED ARTSYMBOL {ERn R BEKKE· Målestokk: 1: 100000. FISKEARTER: RØYE b o 1 'km EKSEMPEL PÅ KOMBINERT L LAKS A ABBOR SKRAVUA- OG SYMBOLBRUK: KARTUTFORMINGIREPRO: Aj INNLANDSAURE S SIK FISK "Prosjekt Temakart, Telemark". VIKTIG GYTE/OPPVEKSOMRAoE OG : Bø Papl, og lrykk, 8011elemark. VIKTIG OMRADE FOR UTØVELSE AV As SJØAURE G GJEDDE FISKE pA INNLANDSAURE. VIKTIG TRYKK: IA;_ø. GYTE/OPPVEKSTOMRADE FOR LAKS, INNlANDSA0VE HARR L~ Rj H OG VIKTIG OM RA DE FOR UTØVELSE Norges G6ograflsk6 oppmåling. KartbIlag nr. 5 5 Ø« AV FISKE pA SIK Rs SJØRØYE Å AL

TEGNFORKLARING TIL UTBYGGINGSPROSJEKTET FINNES J KARTS/LAG NA 1 Basiskart: NGO j serie M711. blad 13151 og 1415 IV TEGNFORKLARING

.",",",' u/ .. ,;i' Ul:~~ U L: '0/['::; Nfi 'o i:(Jj IVI ",r /-----=---- "l ~! .

.'i"". '-.',!f' i'I _'0_- SAMLET PLAN FOR VASSDRAG GYTE/OPPVEKSTOMRADER OG ~ L ~~V:;;;i:~I~~DS~~T~~:~~C~:)DROME UTØVING AV FISKE ,.. Hordaland: BJOTVEIT I ERDAL ALT. D 5 ~ V'KTIG GYTE· OG OPPVEKSTOMRAOE FISKETRAPP, C77D BYGGET 220 BJOTVEITELVA / 221 ERDALSELVA FOR FISK, MED ARTSYMBOL a ~ d( ~ SETIEFISK· ~ FISKETRAPP, ANLEGG TEMANAVN: PLANLAGT o11111 ITUD L ~ ~~~c;.~~~~~~~~:R~TøV'NG AV F'SKE Målestokk: 1 :100000. FISKEARTER: Rb =~~~E. o 1 2km EKSEMPEL pA KOMBINERT L LAKS A ABBOR SKRAVUR· OG SYMBOLBRUK; KARTUTFORMING/REPRO: INNLANDSAURE S,. FISK VIKTIG GYTE/OPPVEKSOMRADE OG Aj 5 "ProsJekt Temakart, Telemark", Bø Papir og Trykk, Bø i Telemark. VIKTIG OMRADE FOR UTØVELSE AV As SJØAURE G GJEDDE FISKE pA INNLANDSAURE. VIKTIG TRYKK: L~ GYTE/OPPVEKSTOMRADE FOR LAKS, Rj INNLANDS RØYE H HARR OG VIKTIG OM RA DE FOR UTØVELSE Norges Geogralfske oppmåling. IA;-""" KarlbillIg nr. 5 S~ AV FISKE pA SIK Rs SJØRØYE Å AL TEGNFORKLARING TIL UTBYGGINGSPROSJEKTET FINNES I KARTBILAG NR 1 Basiskarl: NGO, serie M711, blad 1315 I og 1415 IV " • • • .. " , • • • ...,::."'"- '" l I, T 7-/ "'" .-.=­ I "

,. '00 AM' . , "' "i I 0' I •• l~.. , -, " 4...L , , /" '1 ,.":t l" ~.1) "~ .t,...." . ., " L~"'-~_< "I- ,• 02 1 ,'..

,. f. "".,•• • d .. ' ..

._. ....--.. ,,_ .. , ...... , .-- ...... , ...... " .. • --­_. "" __ , , .....",- ~_.""-~m, ...... --...: M _ ...... AI.T.B+C ...... --- OlN , .. . "" ....."". B A ,,­ ...... - ·"'-"0< 5 10...... , ..... 1TfTIitZl ..." ...... _ ,.- 60 TEMANAVN: F ,.- _ ...... t .... D ,.._ ...... ,.,,_... TTTT ._...... , ...... I -­~,- 'it, -"...... ::-'=1.'::,::'::'~" ...... """'-'RENSNING 5\7 ::: ::,.':~ VANNFORSYNING " ""G~" .___ ...... 010110 ". .'-..III'r. lO r --~, .~ { I· I ., I II t ~ *f. ... ho [1:: '.1 li? ,,' '" . • \. ~, - 500, c ' A ' • -, ...... M. i .' ; b ...~

T... ,." to.

, .., _~ L r, ~.,,,, ..",..

-" \, .S"v

" .....T G_, ._- • _nM --''''''''' ..-• __.. n u M ....._ _...... --.. ~-''''' ...... Hordaland: Al.T. O .....-...... , -tI* .. ,.- ~''',. ~ . -..... A ""., .. -- ...... toIIO>SOM ,,"' ...... ,....,.. B _ ..- ...... - on.... , ...... c:;; -_ • "-",y-,,,, TEM ANAVN : F .... ,""'''' ... O __ ••T .. ' • D ~ .. • .."", - ...... ,- ... ..­ " ...... T TT T ", ...... --..... ' .. ..- ~ s,.. :=- " --_.!.-:::::-'" Q ...... -.. ,y,,,,,...... ,• .., . :!"'~~". - FO>WAENS ..,NG . SV ...... , VANNFORSYNING @ ..,.,..-,. ... ". _tl ....."' T ~ " .... " ...... """'-'... --...... ;., ' ...... " ._...... _., ...... A ,,"'w AF _'" ...... , ...... _ /oU ...... "'-_...... AF'\7 ,.. @ AD ,...... " .. ...,,,',-..o"TU Ol ...... ' v " ...... , 6 :'_. .... ,,-..o, - .. - •

, "~ .. ~ ••• \I -'; J II V, \ , , :. '- 1-

f

.~

" sb " " ,l

TEG NFORKLARING

• TE ...... I"" ... ~.-r , m IOT", '''''''''''''00 ''''' ..... nG HOIR!.. , ....''''''''''UJOW...... , • • .... on...... ouu .. • ...--,.H"<> ...... _1 ...... "'Md, c.unof.TUn, 8"...... • .... ''''', .... Tll.I--...s _ • o'...... Q ...... ""' ...... ,.',"11.''''''.. ""I" • ".'_ 'u" O,..... •• .... • ...... M. . .., . .... " <>'''''''',~ , ... • JO""""''''''''''' , o ... u .. '"..... ,"n,'OlaOOl'. O ...... , ...... " "". .... '_ 10 .... "' ... ~ .00._.",-..." Ol""" ...... o .."' ·...... 0 ...... ' " Sl...... ,.. , .... ,..,,"""... ,--~ " ...... --- < SAM LET PLAN FOR VASSD RAG "TE"Un, . ....'" " "" M.M. ~ 'N"''' <0"""''''''0 " Hord aland: BJOTVEIT I ERDAL ALT. B+C " a"u"", I"re""",,,, 0: ~~~~':~N'''''' () ~:~~~~~~ .. '''.l. "".. St .. 220 BJOTVEITElVA /221 ERDALS ELVA X _...... &. 'AS' ,...... ~ ,_•• ot ...... " ...... "" ...... -- Bl ,...... - ·'...... ,- · ·"" ...... · TEMANAVN: "1""oI<~ : l : 100000. -- t .....,..". ~:!=':.~~~... ,:.:: TAU ouL6, . ... * J:> , , ". * ""M." ...... " ...... v.. .,w .A''''''''''' _.•'" .. •••nIl,"""'_""'" KULTURM INNEVERN , ,,- O··Q ...... ··""'·· ...... ·"" ,...... -...... -"-'-'.' ' • • ...a".... '''.1l0I

._, . I " • ': ,+ .. ' _. 84 .... ,'. ,~1 1 .1 ~,~­ ~ B;I " " I ' .. ,s.' " \

.... "AiI •• --00

\

l, .. ), " • \ " " " I ,

l- \, 95- ''';... ,;.;.~.II ,;r~'

-~.-

t .-'- _.- "'',--

TEGNFORKLARING

" ''''''",UE. ,,,.... ,,, .._ . • . " ... o.L ...... "" ... ,,"' ...... """""~lE"" '00 .... inG ..,'m."'...... , .""", aA.""HLEaa, '"ri, _,.... • H.. O. ' - '''''''''0 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ,,"""' < KÆ...... • ...... ~ •• ,""''''''.OMON." Ho rdaland: BJOTVEIT I ERDAL ALT. o ..... T"'. .... unK, O"""''''''''''''N, :ø. ... "...... "" •• ~ ,,_"" ...... '.000 .. A ...." ' . ...". .... ,...... 220 BJOTVEITEl VA 1221 ERDALSELVA )( ""' rø .... '."O' ...... Nl'Ga. ~1 w. .... , ...... ,."r .. ' H, ."'N...... "n.," ...... ".... ,.,.'c."...... " .....""H ..... T"" ...... TEMANAVN: HOI...... , .. M'Io.,,,,,.,,, * """""'...... ur ... ,"'" ..... J;f ""

• ••""Ol ...... '''0 ..... ,... ", ...... _ ~ , ..... " ...... _ 8 -_ ..... - ''''HOO ...... ' '''' TO. ",. .. ""'... .."" . ..."" ."'.'", .... " ...... G •• , B...... ' NGG. _ MIn, _ ,.'11 OG 1115 lY , ',""o. • " • ...... '" " . " • • " " , • I .... { t J M Ill\: , ~ " " " l I, .\

• i J . _ ~ ...... \1. l' .' " ... os i .... \ I I ... ",0 " "

; . \ , .,'

•• - .]9 " "' 96 -4 " , k·,,,..:..~.li " ,

• ,.0,

TEGNFORKLARI NG .... .,,,,,, or,O:;"MR u ... IH~ .~ l +++++t++ ...., ...... """'1IOf,J..W0 ...... "".""" ~.- ~ TEG NFORK LAR ING ..N .. ..-. .... _ """'~""'''''''' ISØYE I.... '...... -,- +--+--+ "-".... .,,, .... ,.. •...... ,_~a."" oo .w uOO ..G ...... ) .. u~ •., fT',: .- k.. -0- ~ ...... ""n_ .. , ...... --.... O ouoo_,.'ITN"'" .....'"""' · ...., •• IOI'O.4Hw.<" ...... - ..0 ~ L.....J'Æ" "'"'Ul.''' "' .... .,...... ------~ ",".... "'"'''''...... L''' ~". T "'" ... " """''''!,III '''''''', ... .. ____ ..,IIDJ...... , .. . - ."TI /11-"'1''''''"'1 '"''''-''-: ..0$...,...... " ,"",. • 'DTI 'OO""" --®-- ...... "" -}R ~ "".""'D ....ø...... Ol'"".,. ,.. • ,.... ,"' ... ~, l ... "., ..... -(i)- 'O.H""" OVE'" ~'" ,... _ ..D ...... V "UN'''''' 'O",'''',''''' ..... ,"""' . .- ."" .... ". ~

TEGNFORKLAR ING ' ...... UK SAMLET PLAN FOR VASSDRAG '",IlAØEII DU nSD.nlG .otjn.' KA" Hordaland ; BJOTVEIT I ERDAL Al T. B +C ~, ••.UHIIEI .lD Il100' "" O - .IOAOBRIJKSIIRUL, SKOGAAUL. ...u,,,, .. ,, 220 BJOTVEITElVA / 221 ERDALSELVA = .uu.D'"" ...... """D"" U "'"un .... 'NG u,."' ... _ _00 F -"l u' ... " TEMANAVN; ::::::::::: .... ''''Q "'•• .,....,...... 0 * lAU...... M~" " D":':H"_. ro"" . '["4 LANDBRUK "'.<0'." ' ' , ...... u' .." , Æ; . ~ - " IlA"""""""" .. REINDRIFT • '" • .. ". *"9Otj ITETSII ..O'YELSE "=' .... ,", ...... , , ••'" ""'".... 0. ANNA "RUL...... ',.-....'- M "'DOn ..... ".' FLOM- OG ,...... ,,-.... DYRK INGSOMRADER: .... " ,.. ." ...... , .. * ERO___S. 9J ONSSIKRIN G ...... -a&ON-.loO , ,...... --'.,"" " .... _"' 0-'-..... "', ... _._ - "~"~I"~'"~ ,.O"'OIUILAOJ"O 'Il . .. '00""'.. ..,..,.,.' .. ,'''"U' ... , ..."" NO, a .IIo_. ,I: NOO •••<10 MIT I . bI.d 13 ' 5 I "Il "'5 IV , .~.,. _" • .. • ... ~ 0- • ," • " =,• • ,..,' " ._-• r '1' ..... ,""\ .e:.'" ~ j - .. 00 "' .. "'" \

~.,ot'oj"

,...... i I n .Jo l -- Mo

_ ____ GRENSE FOR VlJRDERT OMRAoE

TEGNFOAKLARING -_. 'pApUI>ERV, 'o', .IQ>,. , " ~.~ • ,. ",,".. "', ..!!>"""', J. ... ,.. " ...... ++++++++- "."- _'..... ' ... 0 .... .,; ~~- ~ TEGNFORKlARING H""! " ~ T ØVE 1 ....." · ... "" ...,_ .... 16 _DEUN_.. O ...... +-+-+ Pl ...... , ...... "" 0tI ..... Dl"" NIl V[~[ ...r"G ~O"·, I~I

'-t., ..ol" ",' -fO 'T~""" ." 8'0 BI

TEGNFORKlARINO ....N ' ...... TU"

_...... ' ...... A ...... '..'''0 ''''' ." ' ,,- ...... A ...... ' "'DUM '" O<> """...... -....N 'lJUoUITU" • _ _ n OIoI_.. N O<> .....N •• ...... ' "", ,...... _.. ,"". .- .~ , TEGNFORKLARING ...... ,....00" ...... _ " DU...... " ,'""" ...... ,. R ...... ,.,.., , "" ...... c .... OU_"". ,_,...""0<> .... ""...... A ..., ...... "' '".""H "'."_,",'O<>_'H ~ ...... ,.,,"",.a.-Q •• "'""""'EMPO","."u...... "'" """,H ' EMnlU.TU" ""' """""- '"0.'0'..... ""'" ,o. .It, ...... ,.,..'" ,..... '"'''BIU....... _" ...... 1UtII ~ ..of' ..'. "" ....- ' ~ "H;.U' VlIiJII,,,,,,,,a ",,"'H...... ,." ...... " SAMLET PLAN FOR VASSDRAG I. -,"" u,""...... _...... MO< 10M ' "" 001 ...... ""' I ALT.B.C " .. LE'lu'"'''' ...... ,...... "'. Horda land: BJOTVEIT ERDAL _" "lO ~ 220 BJOTVEITELVA /221 ERDALSELVA ...... " ...... &- ...... __ D . .. "'· I. ..O<>_ ..... u...... TEMANAVN: • "' "" "" ..vuo_.,"...... 'u...... 0<> .... ~I'''''' ...... ' "'''OIU

, , T+ ,- ~ ,.. I'

' ...... ,... v

i... /' ' ...... ---'

TEGNFORKLARING ._, ...... ,...... ' ...N .." .. ..,.. "_ ...... _"""', fl ...' ...... V"- .1" ..., ••""" ••, _' , ...... __000 ..r """0 ...... r ""' ...... "" ...... I ...." ...... TEGNFORKLARING Ol ...... 0 ...... " ...... "'. -

...... -Ef«,,, .. t. _" ...... 1 ...... ,., .. """.- , .... ' ,...... ""'''''' "...... ,""" ... "' ..... ~ ".. """"' ..... ," .." ...... TtJ" ...... " OIaOO ...... "",."' 110•• .-...... 0 "'- ",.,""""'...... ,...... ' • • 01_ .... 1 ..,-.,""""",,,,_.'1 .. '...... ,.'...... 00_.... "'... . n ...' ....._ • • ":.m.. ",. ,,,,,,,,,, OG'AT" oool... ..,.. ..·' .. '" SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ,ø. u"'QO"'O'~.""'_ "'.AIo, ...... _.u"'" ..,....."" ...... ' .... ''- ...... flI. Hordaland: BJOTVEIT I ERDAL ALT. O '..... '.m. 220 BJOTVEITELVA /221 ERDALSELVA oool... um "'" ...... _._u,_ TEM ANAVN: • ...... wLUlT.. ... ,..... ,_,u. fl"" ...... "",.. 10 •• : " 10000II• ..... 00... . " ... --- VIRKNING pA , ,,- .""""""""'.... _N_.""' .. , __ .. IS • 'OCIGJØ' "..,.....,., .... VANNTEMPERATUR ....'"' ..,.....,...,...... '- ... ' . _ ,... ~ ,'- ~-" KLIMA _'_...... '0"'"' .-- __ ... 10 _..... ,..... - " ..... """u,woo T" "' ...... , ....' ..." .. , ...., ..... HO . , ...... ",NGO . u,lo ",n,. bl.d '315 I "" '415 lY