Vegen Og Vi 2009

Nr. 10/09 • 24. september • 8. årgang

PORTO BETALT PORT PAYÈ NORGE/NOREG Returadresse: Statens vegvesen Postboks 8142 Dep

0033 Oslo A-PRIORITET

KOLLEKTIVTRAFIKK TUNGBIL utbygging Oslopakke 3 får en sterk kollektivprofil. Vegvesenet undersøker cirka 150 ulykker På Ringerike bygger man nå en ny Cirka 46 prosent går til kollektivtiltak. med veltede tungbiler de siste 4-5 årene. stamveg på leire. side 8 side 19 side 10

Motforestillinger STOR NORDISK UNDERSØKELSE OM TRAFIKKSIKKERHET og vrangforestillinger Test trafikkunnskapene dine LEDER Side 2 Her er kunnskapsspørsmålene elevene fikk i undersøkelsen. Ta testen og sjekk hvor gode kunnskapene dine er. 8. Er det påbudt å bruke sykkelhjelm? Ja, for alle syklister 1. Er det lov å kjøre moped der dette skiltet står? Ja, for alle under 15 år Ja Nei Ja, men maksimalt 25 km i timen Vet ikke Nei Vet ikke 9. Hva gjør du i denne situasjonen? Se på bildet til høyre. Du kommer 2. Er det lov å sykle inn i en vei der dette skiltet står? syklende på veien og skal rett fram. Ja Hva gjør du? Ja, men bare på fortauet Jeg fortsetter rett fram med Nei samme fart Vet ikke Jeg senker farten litt, for å være helt sikker på at bilen venter til 3. Hva betyr dette skiltet? jeg har passert Norske Jeg bremser, for jeg har vikeplikt Veien er enveiskjørt ”Skipsbru” Andre har vikeplikt for meg for bilen Jeg har vikeplikt for andre Vet ikke - i skogen 10. Tenk deg at du kommer syk lende her. Hva gjør du? Resultatene 4. På hvilken side av veien skal man gå, dersom det ikke er fortau? Jeg fortsetter rett fram. Fotgjen- Hvite master og bardu- På venstre side (mot den møtende trafikken) På høyre side (med trafikken) geren skal vente til jeg har er svært ner hever seg over Det er ingen forskjell om man går på høyre eller venstre side passert Jeg bremser og lar fotgjengeren Vet ikke tretoppene på ny E6 i gå over, siden jeg har vikeplikt gledelige Vet ikke Hedmark. 5. På hvilken side av veien skal man sykle, dersom det ikke er side 12-13 sykkelfelt? Marit Wroldsen Dahl På venstre side (mot den møtende trafikken) rådgiver, Statens vegvesen På høyre side (med trafikken) 11. Er det påbudt å bruke bilbelte for alle i bilen? Det er ingen forskjell om man sykler på høyre eller venstre side Ja Millioner Vet ikke Nei, føreren og passasjeren i forsetet må bruke bilbelte, men ikke passasjerene i baksetet jenter Nei, der det er kollisjonspute (airbag) er det ikke påbudt å bruke ubrukt 6. Hvilke regler gjelder for fot- bilbelte gjengere ved et gangfelt uten Vet ikke Kommuner og fylkes- trafikklys? kommuner har de to Fotgjengeren skal tydelig vise at hun/han tenker å krysse veien 12. Hvor farlig er det for en fotgjenger å bli påkjørt av en bil som siste årene fått over hun- og bilene skal slippe henne/ham kjører 30 km i timen? 4 av 10 fotgjengere dør over 1 av 10 fotgjengere dør 7 av 10 fotgjengere dør dre millioner kroner i Fotgjengeren skal slippe fram 2 av 10 fotgjengere dør tilskudd fra departe- syklister, men bilene skal stoppe for å slippe fotgjengeren over mentet til kollektivtiltak. Vet ikke 13. Hvor farlig er det for en fotgjenger å bli påkjørt av en bil som Fortsatt står mange kjører 50 km i timen? 4 av 10 fotgjengere dør 7. Hva er påbudt utstyr på en sykkel? 1 av 10 fotgjengere dør 7 av 10 fotgjengere dør titalls millioner ubrukt. 2 av 10 fotgjengere dør side 15

14. Hvilke av de følgende faktorer er årsak til flest drepte i er best trafikken? , som du tror er årsaken til flest drepte Imponert SJEKK DINE KUNNSKAPER: Norske 15-årige jenterSett kryss slår ved knockde tre årsakene out på sine jevnaldrende i i trafikken. Ikke brukt bilbelte statsråd Norden på kunnskaper og holdninger om trafikksikkerhet. Trøtt sjåfør Det viser For enkort ferskavstand til bilennordisk foran spørre- undersøkelse blant 5000 skoleelever. På side 6 kan du selv For høyprøve fart deg på Farlige kunnskapsspørsmålene forbikjøringer Liv Signe Navarsete var Fyllekjøring Kjøring mot rødt lys Dårlige bremser side 4-6 imponert over Statens elevene måtte besvare. vegvesen på Dyrskuen. Se på sykkelen, og sett kryss på listen nedenfor ved det utstyret du 15. Hva er promillegrensen i0,8 trafikken? promille side 9 tror må være montert for at sykkelen skal være lovlig å bruke på 0,0 promille 1,0 promille offentlig vei. Lys 0,2 promille Vet ikke Fungerende bremser Reflekser 0,5 promille Ringeklokke Skjermer Jeg vet ikke hva ”promillegrense” betyr Støtte Kjedekasse Bagasjebrett

NY LØSNING I BRUK PÅ E6 Fullt ITS-trøkk Rundt 150 norske delegater har vært til stede på Rustne rekkverk ITS-kongressen i Stock- På nye E6 mellom Kolomoen og Skaberud har et naturlig rustlag som beskytter stålet. holm. Og de har markert Det er første gang denne metoden brukes i Norge. seg på en solid måte. side 11 side 7 2 Vegen og vi • nr. 10/09 • 24. september 2009 DAGSORDEN

Fjern ikke fluer fra din Knut Opeide Foto: venns hode med øks

LEIAR Mark S. Berger VEGDIREKTØRENS SPALTE Terje Moe Gustavsen, vegdirektør n Det er med stor glede og ydmykhet jeg nå tar fatt på jobben Tenk om vi kan få flere inn som redaktør for Vegen og Vi. Mange spør meg hvilken rolle i bilen slik at antall biler ITS i hverdagen - uante muligheter avisen skal spille i Statens vegvesen. Og jeg opplever at mange kan reduseres! ITS’ verdenskongress har pågått i må komme videre fra holdningen er spørrende i forhold til graden av kritisk journalistikk vi skal Stockholm i uken 21. – 25.9.2009 om at IT er et hjelpemiddel som kan bedrive i avisen. Dette ser jeg på som betimelige og relevante (ITS in Daily Life - er tittelen på årets effektivisere manuelle prosesser. spørsmål og som et tegn på at folk bryr seg om etatsavisen. konferanse). Utstillere fra hele verden har vist teknologiske nyvinnin- ITS’ hovedmål i kortversjon er å n ger. Gjennom et stort antall foredrag bidra til mer effektiv transport. For På side 2 i Vegen og Vi kan du lese at avisen redigeres på har den siste forskning og resonne- oss betyr det i praksis en arealplan- uavhengig grunnlag, at vi følger Redaktørplakatens prinsipper menter blitt formidlet. Er du interes- legging som reduserer transportbe- og norsk presses etiske normer. Dette er avisens fundament, sert i ITS (Intelligente Transport hovet, nytte teknologi til å eliminere vårt mandat, og beskriver avisens rolle blant annet som en for- Systemer) og IT er dette en opple- transport, transportmiddelvalg som velse som er helt på høyde med barn- fremmer sikkerhet og miljø, mer midler forpliktet til å ha en kritisk tilnærming til all informasjon dommens drøm om å slå seg løs i effektiv bruk av infrastruktur, mer vi blir forelagt. godtebutikken. effektiv utnyttelse av transportmid- ler, sikrere transport, miljøvennlig n For å teste soliditeten i vårt mandat, kan det være en nyttig Norge har vært sterkt representert transport og universell utforming. på kongressen. Flere firmaer, offent- øvelse å se det opp mot organisasjonens verdier: Ta ansvar og lige virksomheter og ikke minst, ITS En formidabel oppgave. Men også vise tillit, være åpne og kundevennlige samt å være romslige og Norge. Statens vegvesen har hatt en uante muligheter. Gjøre framkom- skape arbeidsglede. Ved å gi redaksjonen i Vegen og Vi et man- egen stand der vi informerte, snakket melighet og tilgjengelighet i kollek- dat som beskrevet over, viser ledelsen at man følger opp orga- med folk og på den måten fikk vist tivtrafikken bedre. Gjennom sanntids hvor vi er i ITS-arbeidet. Mange av informasjon, reiseplanlegging, tilret- nisasjonens verdier. På vegne av redaksjonen opplever jeg våre dyktige folk har holdt foredrag telegging av infrastruktur og tra- nemlig et utgangspunkt som signaliserer både tillit, åpenhet og delt vår kunnskap med andre. Slik fikkstyring. Bedre logistikkløsninger samt stor grad av romslighet. har ITS-kongressen vært en stor og i godstransporten som reduserer viktig tankesmie. tombilkjøring. Tenk om vi kan få n flere inn i bilen slik at antall biler kan På samme måte ser jeg klare forventninger om å vise ansvar, Sammen med ITS Norge arrangerte reduseres! Spontan samkjøring kan om selv å vise åpenhet og raushet, i tillegg til å bidra til arbeids- vi under fjorårets kongress i New være svaret. Snart er hele Trondheim glede. Ikke bare for meg selv, eller for redaksjonens medarbei- York et eget ITS-seminar rettet mot ”inne i” kjøresimulatoren som Sintef/ dere, men for alle kolleger i Statens vegvesen. Vegen og Vi lever studenter, journalister og andre invi- NTNU drifter, med støtte fra Statens terte. Dette har vi gjentatt i år. Der- vegvesen. Elektroniske kant- og ikke i et vakuum der visjon, organisasjonsverdier og felles mål med kan det nå ses på som en midtlinjer prøves ut sør for Trond- ikke eksisterer. Tvert i mot. tradisjon. Under dette arrangemen- heim. Elektronisk gjenkjenning av tet fikk de inviterte et innblikk i ITS kjennetegn. Et av våre kjøretøy i veg- n En klok person sa en gang: Fjern ikke fluer fra din venns hode Norge og SVVs ITS-satsing. ”Ming- kanten kan i vanlig trafikkfart iden- ling” og bespisning ga gode mulig- tifisere kjøretøy med avskiltings- med øks. Se gjerne på Vegen og Vi på den måten. Vi gir gjerne heter for å utveksle synspunkter. En begjæring. Snakk om muligheter til en smekk når det er på sin plass, og det er vår plikt å ha en svært viktig målgruppe for oss var i målrettet kontroll! kritisk tilnærming til all informasjon vi får presentert. Men vel år - som i fjor - en gruppe studenter så viktig er det å presisere at det å ha en kritisk tilnærming, ikke fra NTNU. Et viktig element i vårt Statens vegvesen og våre dyktige folk rekrutteringsarbeid. er i høyeste grad med både på det nødvendigvis betyr det samme som å fremme kritikk.. Der andre som skjer og der det skjer. ITS-kon- medier gjerne dyrker konflikten og fremstår problematiserende, Siden forrige kongress har vi fått på gressen i Stockholm har vært en skal du som leser oppleve at Vegen og Vi også ivaretar de sidene plass handlingsplanen for ITS. Et inspirasjon, ja nærmest et kick til som viser løsninger. viktig dokument som viser retning. videre innsats og ikke minst kreati- IT og ITS skal vurderes som en del vitet. Dette må vi understøtte slik at av alt vi skal gjøre framtidig, både vi fortsatt kan ligge i tetsjiktet i ITS- n I mellomtiden ønsker jeg god fornøyelse med denne utgaven. når det gjelder muligheter, arbeids- utviklingen. Da handler det om Gi oss gjerne tilbakemeldinger, både ris og ros. Og jeg skal ta i opplegg og organisering. Vi må se prioritet, men like mye handler det mot risen med følgende tanke i hodet: Uten motforestillinger IT og ITS som en integrert del av den om kreative og engasjerte medarbei- kommer vrangforestillinger. oppgaveløsningen vi står overfor. Vi dere. Se også side 7.

REDAKTØRANSVAR REDAKSJONEN grafisk

Denne avisen er redigert på uavhengig grunnlag, i henhold til de prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakaten og norske mediers Ansvarlig redaktør Vaktsjef Journalist Journalist Journalist Grafisk designer Grafisk designer etiske normer, slik de er uttrykt i Vær Mark S. Berger Gry Watn Henriette E. Busterud Kjell Wold Håkon Aurlien Kyrre Wedvik Hilde M. Varsom plakaten. Strangstadstuen Ansvarlig redaktør står etisk og Mobil: 916 00 444 Mobil: 958 53 514 Mobil: 980 30 164 Mobil: 900 94 886 Mobil: 951 13 750 Mobil: 997 59 197 rettslig ansvarlig for det redigerte Telefon: 22 07 36 92 Telefon: 22 07 36 88 Telefon: 22 07 33 89 Telefon: 32 21 44 81 Telefon: 69 24 37 01 Telefon: 22 07 37 04 Mobil: 913 27 595 innnhold. Dersom noen reagerer på E-post: E-post: E-post: E-post: E-post: E-post: Telefon:61 27 13 07 innholdet, oppfordres de til å ta kon- [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] E-post: [email protected] takt med ansvarlig redaktør.

Adresseendringer og ønske om Grafisk produksjon: Vegen og vi skal være en kanal for Vegen og vi utkommer Redaksjonen avsluttet abonnement meldes til: Landsdekkende Grafisk senter, nyheter og debatt om veg- og tra- 14 ganger i året. 1. september kl. 13.00. Wenche Jensen tlf 22 07 36 64 Statens vegvesen fikkspørsmål. Avisen skal bidra til Kopiering av stoff er tillatt, mot Neste utgave kommer [email protected] Opplag: 15 300 å styrke Statens vegvesens kildehenvisning. 24. september 2009 eller [email protected]. Trykk: Mediatrykk as omdømme. Vegen og vi • nr. 10/09 • 24. september 2009 3 DAGSORDEN

KRONIKK

Deltakelse n Det handler om at alle skal få delta i samfunnslivet, og det er et demokratisk spørsmål, mener Trine Hagen. Universell utforming er I MEDIENE:

samfunnsøkonomisk Etter 28 år med tungtrafikk dundrende forbi huset, får ekte- paret Løvland endelig tilbake noe av Tusse-idyllen. – Dette er en gledens dag, lønnsomt konstaterer Birger Løvland og skåler for stillheten etter at Nøstvettunnelen på E6 åpnet. n I ”Når alt skal tilpasses alle” – Her om dagen talte jeg (Aftenposten søndag 6. septem- antall passerende biler fra klok- ber) leser vi filosof Lars Svendsens ken 12 til 13. Og kom frem til tolkning av prinsippet universell 1700, sier han og beskriver tal- utforming. Han kommer med et let som vanvittig. par surmagede eksempler på hvordan han mener universell utforming er å gå for langt.

n Svendsen har gått glipp av et Mesta og vegvesenet har inn- par-tre sentrale ting med univer- gått hemmelig forlik i krange- sell utforming. Statens vegvesens len om hvem som skal dekke arbeid med universell utforming merkostnadene for Atlanter- er et godt eksempel på hvordan havstunnelen. Forliket er hem- universell utforming er enkelt, melig i den forstand at du som begripelig og til nytte for svært innbygger eller bruker av mange – ikke et ubegripelig Atlanterhavstunnelen ikke får begrep om at ”nå skal alle bli vite hvem av partene som skal like”. dekke hva. Ei heller får du vite hvor store beløp det dreier seg n Universell utforming er et om, eller om hele eller deler av hovedsatsingsområde for Statens kostnaden skal dekkes av bru- vegvesen. Etaten arbeider med kerne gjennom bompenger. dette fordi universell utforming er et av fire hovedmål for trans- portpolitikken gjennom Nasjonal transportplan.

n Antidiskrimineringsloven og Onsdagens storm ga få proble- den nyreviderte plan- og byg- mer i Lofoten. Klokken 14.36 ningsloven legger klare rammer var vinden så sterk at Tjeldsun- for at offentlige etater skal tilret- dbrua ved Evenskjær måtte telegge slik at alle kan delta. Del- stenges. Statens vegvesen ble takelse i samfunnslivet er et varslet og iverksatte nødvendig demokratisk spørsmål, og trans- stengning av brua. Vindstyrken port er sentralt: Det hjelper ikke var på det meste opp i 38,2 om velferdstilbudene er aldri så meter i sekundet (orkan). Det gode dersom man ikke kan reise dannet seg store køer på begge dit velferdstilbudene gis. sidene av brua.

n Et sentralt premiss er at folk er forskjellige: Ulikhet og mangfold er et mål. Hensikten er altså ikke at alle skal bli like (som i Kam- Næringsliv og politikarar i bodsja under Røde Khmer, slik Nordhordland og Ytre Sogn Svendsen foreslår) – snarere tvert reagerer kraftig. Dei meiner imot: Det skal være mulig å være bilferja M/F «Etne», bygt i 1979, som man er, uten at det betyr at Større tilgjengelighet: Trinn for av- og påstigning er et gode for alle, men spesielt for de som har mye å ikkje tilfredsstiller dagens krav, man ikke får delta. bære på, eller er dårlig til beins. (Foto: Henriette E. Busterud) og protesterer no overfor Sta- tens vegvesen. Tide fekk i vår n For at alle skal kunne delta må trine Hagen n Hvis kollektivtrafikantene opp- n Universell utforming i trans- tildelt åtte nye år med ferja på tilpasninger gjøres, også i vegsys- lever tilgjengelighetstiltak som en porten gagner altså ikke bare en riksvegsambandet over Fens- temet, særlig der folk ferdes til fots. tilstrekkelig stor kvalitetsøkning, liten gruppe trafikanter (funk- fjorden. Statens vegvesens undersøkelser vil dette føre til at flere velger å sjonshemmede), men alle rei- – Vi vil sterkt påpeike at Veg- viser at dette kan være nyttig, også reise kollektivt, og at færre går sende. Forsk-ning viser at alle vesenet med denne konklusjo- ut fra et samfunnsøkonomisk over fra kollektivtransport til per- nyter godt av økt kvalitet i syste- nen ikkje set noko krav verken synspunkt. sonbil. På sikt vil met. For øvrig til miljø, tryggleik eller univer- dette kunne Det skal være mulig å opplever de aller, sell utforming, heiter det i eit n Universell utforming er sam- bidra til en pas- være som man er, uten aller fleste av oss protestskriv funnsøkonomisk lønnsomt. Tiltak sasjerøkning for at det betyr at man ikke får nedsatt funk- som gir bedre tilgjengelighet – kollektivtran- delta sjonsevne i løpet som kollektivholdeplasser med sporten i områ- av livet: Vi brek- høy standard - gir universell hvem: Trine Hagen, senior- der der det satses målbevisst på å ker beina i skibakken, triller tvil- utforming og en svært synlig kva- rådgiver, Statens vegvesen Veg- heve kvaliteten gjennom tilgjen- lingvogn på ubrøytede fortau Gauldal Billag frykter Sundbak- litetsheving i kollektivtranspor- direktoratet gelighetstiltak. eller sleper med oss tung bagasje ken til vinteren. ten. Tiltak som gir holdeplassene i kollektivsystemet. Det er ikke – Jeg innrømmer at det ser universell utforming er ikke tiltak n Fokus på universell utforming lett. litt pussig ut å gjøre om en rett- for en liten gruppe, men tiltak trinnfri av- og påstigning og i Nasjonal transportplan, sammen Antallet eldre øker også kraf- strekning til en sving, sier Knut som gagner alle kollektivtrafikan- enklere informasjonssystemer med antidiskrimineringsloven og tig. I løpet av noen år er også Aaness som er Statens vegve- ter. Verdsettingsstudier viser at verdsettes høyt av trafikantene (bl nyrevidert plan- og bygningslov, filosofen gammel og dårlig til sens prosjektleder for Sund- tilgjengelighetstiltak som lavgulv- a Nossum og Killi 2006, Fearnley kan være starten på en historisk beins, og vil nyte godt av at sam- veien. Men dette vegarbeidet er sentré, god plass inne på kjøre- og Nossum 2004, Norheim og kvalitetsheving for kollektivtran- funnet er mer tilgjengelig enn da rett og slett et resultat av sik- tøyet, høy kvalitet på holdeplasser, Stangeby 1993, Sjøstrand 1999). sporten. han var ung. kerhetskrav til flyplassen. 4 Vegen og vi • nr. 10/09 • 24. september 2009 TRAFIKKSIKKERHET – Svært Stor nordisk undersøkelse om trafikksikkerhet blant barn og ungdom gledelig

– Resultatene av den nordiske undersøkelsen er selvsagt svært gledelig, Norsk ungdom en sikker vinner men egentlig ikke så vel- Norske 15-åringer NTF kaller aldersgruppen 12-17 dig overraskende. generelt, og norske år de glemte barna innen trafikksikkerhet. Utgangspunk- jenter spesielt, vet tet er følgende: Små barn klarer – Mye om Kjell Wold mest om trafikksik- seg statistisk sett relativt bra i trafikken. Jo eldre barn og større Det sier rådgiver i Statens vegvesen kerhet i Norden. Det bevegelsesområder, desto flere og sekretær i Fylkestrafikksikker- viser en fersk under- ulykker. Den pedagogiske inn- trafikk i hetsutvalget (FTU) i Vestfold, Marit satsen for barn i aldersgruppen Wroldsen Dahl. Hun har deltatt på søkelse fra NTF Säker 12-17 år - ”de glemte barna” - Si i fra- kampanjene i de videregå- trafik i Sverige. behøver å forbedres. Alle de skolen ende skolene i Vestfold de siste fire- nordiske landene unntatt fem årene og er blitt imponert over Sverige har mål for trafikkun- hvor kunnskapsrike og motiverte Kjell Wold dervisning i skolen. – Vi har hatt ganske mye mange norske tenåringer er. Likevel – Gode kunnskaper og hold- om trafikk i skolen. Alle understreker hun at det fortsatt er Norske 15-årige jenter slår ninger til trafikksikkerhet ska- vi tok Trafikalt Grunn- grunn til bekymring over det store knockout på sine nordiske jevn- pes gjennom langsiktig og kurs som 15-åringer, antall ungdomsulykker i Norge. aldrende fra Sverige, Finland og tålmodig arbeid, og bør være en forteller Sunnvia Horrig Danmark når det gjelder hold- rød tråd i hele skolens lærepla- Grunnkurs grunnleggende ninger, oppførsel og skoleun- ner opp til videregående skole, ved Færder videregående – Det er neppe tvil om at Trafikalt dervisning om trafikksikkerhet. sa TS-sjef i NTF Nils Petter Gre- skole i Tønsberg. grunnkurs for 15-åringer som ble Svenske gutter kommer dårligst gersen, da resultatene fra under- innført i skolen for noen få år siden ut i flertallet av de tolv hoved- søkelsen nylig ble presentert på Kjell Wold og den nye læreplanen for grunn- temaene innen trafikksikkerhet en stor trafikksikkerhets- skolen og kunnskapsløftet som ble som tas opp i spørreundersø- konferanse i Tylösand i Sve- Klassevenninnene Anna Char- startet omtrent samtidig begge har kelsen blant 5000 15-åringer i rige. lotte Steinsholt og Renee M. bidratt til økt fokus, kunnskap og de fire nordiske landene. Paulsen kan også huske at de bevissthet om trafikk og trafikksik- Systematisk i Norge hadde trafikkundervisning i bar- kerhet blant store grupper norske Kunnskap og holdninger – En mer systematisk trafikkun- neskolen og blant annet tok syk- ungdommer, sier hun. Utgangspunktet for undersøkel- dervisning i skolene i Norge og kelprøven flere ganger i fjerde sen som ble gjennomført i fjor Danmark gjenspeiler seg også i og femte klasse. Da var det både Trygg Trafikk har hovedansvaret høst, var å finne ut hva nordiske mange av svarene i undersøkel- teori og praktiske prøver før de for trafikkopplæring i skolen. De 15-åringer vet om trafikksikker- sen, sier Gregersen. fikk ”sykkellappen”. Og Sunnvia siste årene har det spesielt blitt sat- het. Hva vet de, hva synes de, Norske og danske 15-åringer husker til og med litt fra den set på opplæring og holdningsska- og hva gjør snakker mye aller første trafikkopplæringen pende arbeid blant 4. klassinger, de med det, Jo eldre barn og mer om tra- som Trygg Trafikk hadde da hun 7. klassinger og 10. klassinger. var hoved- fikk og tra- gikk i barnehagen. spørsmålene større bevegelses- fikksikkerhet innenfor områder, desto flere både i sko- Vil øve mye temaer som ulykker. lene, med Som 16-åringer kan de nå starte rus, bilbelte, kompiser på med øvelseskjøring for å sikre et reisemåte, fritiden og godt grunnlag med mye mengde- oppførsel i trafikken, TS-prat i hjemme med foreldrene sam- trening før de tar lappen når de skolen, kunnskaper, bilpassasje- menlignet med finske og svenske fyller 18. rer, holdninger, reisemåte og ungdommer, viser undersøkel- – Ja, vi vil gjerne ta sertifikatet ulykkesinnblanding for å nevne sen. For de fleste landene er det når vi blir 18, sier Sunniva, Renee noen av temaene. Blant hoved- også et generelt trekk at jenter er og Anna Charlotte nesten i kor. resultatene er dette: bedre enn gutta på holdninger Sunnvia Horrig, som er eldst i flok- til trafikksikkerhet, og spesielt ken, har allerede øvelseskjørt mange ”Glemte barn” mye mer bevisst på å bruke bil- timer med mamma og pappa og Den svenske TS-organisasjonen belte. synes hun blir tryggere og bedre for hver gang. Gjennom Trafikalt Grunnkurs vet hun hvor viktig det er å holde øvelseskjøringen ved like fram til hun kan ta lap- Resultater: pen. Hun synes også det er hyggelig at norske jenter kommer godt ut i den nordiske undersø- • Holdninger kelsen og er ikke overrasket over Norske jenter (15-åringer) best, finske og svenske at jentene generelt scorer høyere gutter dårligst. på en god del av spørsmålene enn gutta. • Oppførsel Norske jenter best, svenske gutter dårligst. Stolt av resultatene – Vi er nok litt mer bevisst på • Pratet trafikk i skolen trafikksikkerhet, litt tryggere på Norske jenter mest, svenske gutter minst. oss selv og har kanskje mindre • Kunnskaper behov for å kjekke oss i trafikken enn gutta, sier Sunniva Horrig. Anna Charlotte og Renee er enige Finske gutter best, danske jenter dårligst. Hun er veldig motivert for å ta med Sunniva i at jentene tar dette Glad: Rådgiver Marit Wroldsen • Pratet trafikk med foreldre kjøretimer når hun nærmer seg med trafikkopplæring og holdnin- Dahl i Statens vegevesen er glad 18 år og vil gjerne øve så mye ger i trafikken mer seriøst enn sine for resultatene i den nordiske TS- Danske jenter mest, svenske gutter minst. som mulig fram til den dagen. jevnaldrende gutter. Og alle tre er undersøkelsen. (Foto: Kjell Wold)

FOTOKONKURRANSE ”bedre bymiljø” På de kommende sidene kan du se samtlige innsendte bidrag til Statens vegvesens fotokonkurranse for alle ansatte med tema ”Bedre bymiljø”. Vinnerbildene finner du på side 20. Foto: Solveig Kvame Foto: Lars Erik Sira Foto: Anne Mari Noheim Foto: Hanne Mørch Vegen og vi • nr. 10/09 • 24. september 2009 5 trafikksikkerhet Stor nordisk undersøkelse om trafikksikkerhet blant barn og ungdom Norsk ungdom en sikker vinner

Tankevekker: – Lærerikt TS-kurs, mente f.v. Salim Maney fra Somalia, Stian Askbo fra Flekkerøya, Maren Stiansen fra Vågsbygd, Nael Sovkar fra Chile til instruktør Peter Zaar. (Foto: Signe Gunn Myre)

For tre år siden åpnet drøfter også hva de selv kan gjøre TRAFOEN etter initiativ for ikke å havne i en slik fra ungdom som hadde ulykke. mistet en kjær venn i en – Tankevekkende, sa Maren Stiansen fra Vågsbygd, den andre dødsulykke. I september av to ungdommer som er i ferd gikk deltager nummer med å ta førerkort klasse B første 5000 gjennom trafikksik- gang. I tillegg deltok to utenland- kerhetsprosjektet i Kris- ske sjåfører fra Chile og Somalia tiansand. som må ta nytt sertifikat i Norge. – Ja, dette gjorde sterkt inn- Signe Gunn Myre trykk. Jeg kommer til å være mer bevisst på egne valg når jeg setter – Det gjorde et sterkt inntrykk, meg bak rattet igjen, sa Stian sa Stian Askbo fra Flekkerøya. Askbo. TRAFOEN er et bygg der delta- TRAFOEN åpnet i mars 2005 gerne går gjennom flere rom og etter initiativ fra ungdom som via multimedia opplever en hadde mistet en kjær venn i en alvorlig trafikkulykke. I siste dødsulykke. Prosjektleder Geir besøksrom får deltagerne snakke Sundet er storfornøyd med med en instruktør om ulykken, responsen på TS-tilbudet som nå årsakene til den og hvilke kon- har nådd en milepæl med delta- sekvenser en slik bråstopp får. De ger nummer 5000. Test dine trafikk- kunnskaper på både glade og ikke så rent lite Best på TS: Anna Charlotte Steinsholt (t.v.), Renee M. Paulsen og stolte over at norske jenter er de Sunniva Horrig fra Færder videregående skole i Tønsberg er stolte neste side! som kommer best ut av denne fer- over at norske jenter kommer best ut i blant nordiske ungdommer. ske, store nordiske spørreunder- (Foto: Kjell Wold) søkelsen om ungdom og trafikk.

Foto: Ragnhild Skofterud Foto: Kjell Otto Nicolaisen Foto: Marianne Mittet Solbrå Foto: Einar Conrad Moen Wollamo Foto: Kurt Magne Stormo 6 Vegen og vi • nr. 10/09 • 24. september 2009 TRAFIKKSIKKERHET Test trafikkunnskapene dine Her er kunnskapsspørsmålene elevene fikk i undersøkelsen. Ta testen og sjekk hvor gode kunnskapene dine er.

1. Er det lov å kjøre moped der dette skiltet står? 8. Er det påbudt å bruke sykkelhjelm? Ja Ja, for alle syklister Ja, men maksimalt 25 km i timen Ja, for alle under 15 år Nei Nei Vet ikke Vet ikke

2. Er det lov å sykle inn i en vei der dette skiltet står? 9. Hva gjør du i denne situasjonen? Ja Se på bildet til høyre. Du kommer Ja, men bare på fortauet syklende på veien og skal rett fram. Nei Hva gjør du? Vet ikke Jeg fortsetter rett fram med samme fart 3. Hva betyr dette skiltet? Jeg senker farten litt, for å være Veien er enveiskjørt helt sikker på at bilen venter til Andre har vikeplikt for meg jeg har passert Jeg har vikeplikt for andre Jeg bremser, for jeg har vikeplikt Vet ikke for bilen

4. På hvilken side av veien skal man gå, dersom det ikke er fortau? På venstre side (mot den møtende trafikken) 10. Tenk deg at du kommer syk- På høyre side (med trafikken) lende her. Hva gjør du? Det er ingen forskjell om man går på høyre eller venstre side Jeg fortsetter rett fram. Fotgjen-

Vet ikke geren skal vente til jeg har 13: Sju av ti 14: For høy fart, fyllekjøring, ikke brukt bilbelte 15: 0,2 passert 5. På hvilken side av veien skal man sykle, dersom det ikke er Jeg bremser og lar fotgjengeren sykkelfelt? gå over, siden jeg har vikeplikt På venstre side (mot den møtende trafikken) Vet ikke På høyre side (med trafikken) Det er ingen forskjell om man sykler på høyre eller venstre side Vet ikke 11. Er det påbudt å bruke bilbelte for alle i bilen? Ja 6. Hvilke regler gjelder for fot- Nei, føreren og passasjeren i forsetet må bruke bilbelte, men ikke gjengere ved et gangfelt uten passasjerene i baksetet trafikklys? Nei, der det er kollisjonspute (airbag) er det ikke påbudt å bruke Fotgjengeren skal tydelig vise at bilbelte hun/han tenker å krysse veien Vet ikke og bilene skal slippe henne/ham over

Fotgjengeren skal slippe fram 12. Hvor farlig er det for en fotgjenger å bli påkjørt av en bil som 9: Jeg bremser, for jeg har vikeplikt for bilen 10: Jeg bremser og lar fotgjengeren gå over, siden jeg har vikeplikt. Ja. 11: 12: En av ti syklister, men bilene skal stoppe kjører 30 km i timen? for å slippe fotgjengeren over 1 av 10 fotgjengere dør 4 av 10 fotgjengere dør Vet ikke 2 av 10 fotgjengere dør 7 av 10 fotgjengere dør

7. Hva er påbudt utstyr på en sykkel? 13. Hvor farlig er det for en fotgjenger å bli påkjørt av en bil som kjører 50 km i timen? 1 av 10 fotgjengere dør 4 av 10 fotgjengere dør 2 av 10 fotgjengere dør 7 av 10 fotgjengere dør

14. Hvilke av de følgende faktorer er årsak til flest drepte i trafikken? Sett kryss ved de tre årsakene, som du tror er årsaken til flest drepte i trafikken. Trøtt sjåfør Ikke brukt bilbelte For høy fart For kort avstand til bilen foran 6: Fotgjengeren skal tydelig vise at hun/han tenker krysse å veien, ogbilene skal slippe henne/ham over. Fungerende7: bremser, Ringeklokke, Lys, Reflekser 8: Nei Fyllekjøring Farlige forbikjøringer Dårlige bremser Kjøring mot rødt lys Se på sykkelen, og sett kryss på listen nedenfor ved det utstyret du tror må være montert for at sykkelen skal være lovlig å bruke på offentlig vei. 15. Hva er promillegrensen i trafikken? Fungerende bremser Lys 0,0 promille 0,8 promille Ringeklokke Reflekser 0,2 promille 1,0 promille Støtte Skjermer 0,5 promille Vet ikke Bagasjebrett Kjedekasse Jeg vet ikke hva ”promillegrense” betyr 1: Nei1: 2: Ja, men bare på fortauet 3: Jeg har vikeplikt for andre 4: På venstre side (mot trafikken) 5: På høyre side (med trafikken) Riktigesvar påspørsmålene:

FOTOKONKURRANSE med tema ”bedre bymiljø”

Foto: Solveig Kvame Foto: Einar Condrad Moen Wollamo Foto: Ragnhild Skofterud Foto: Erik Axel Haagensen Foto: Reidun Margrete Instanes Vegen og vi • nr. 10/09 • 24. september 2009 7 AKTUELT Solid norsk ITS-markering

Sjarmoffensiv mot ITS-studenter

Stockholm: Arbeidet med å rekruttere de beste ITS-kreftene fortsetter. Under årets ITS World Congress denne uka har Statens vegvesen hatt en sjarmoffensiv mot NTNUs studenter med dette som fagfelt. Åtte utvalgte NTNU- studenter var hedersgjester og hovedmålgruppen da Vegvesenet gjennomførte sitt ITS-seminar, som samlet rundt 50 bransjefolk, journalister og andre gjester. En av de utvalgte studentene var Magnus Weydahl. Han var fornøydmed presentasjonen han fikk. – Vegvesenet har ikke akku- rat svekket sine muligheter som en potensiell arbeidsgiver. Jeg regner med at jeg kommer til å søke mer kontakt med Vegvese- nets ITS-miljø for å få vite mer, sa NTNU-studenten.

I førersetet: Vegdirektør Terje Moe Gustavsen ledet Statens vegvesens delegasjon under ITS-kongressen i Stockholm. Her prøver Gustavsen en simulator. (Foto: Per J. Lillestøl)

De norske fagmiljøene samler hele den globale ITS-fami- Statens vegvesen. Vi har fått gjort er godt synlig under lien i Stockholm denne uka. en del, men har mye ugjort. Vi – Jeg blir både glad og stolt over skal ha en helhetlig tilnærming ITS World Congress å se hvor konkurransedyktig norsk til ITS som krever en integrering med om lag 150 norske ITS-teknologi og –tjenester er i en i våre prosesser og arbeidsoppga- slik sammenheng. Vegvesenets ver. Vi må jobbe og tenke på nye delegater, en omfat- deltakelse gjenspeiler vårt mål om måter. Jeg føler meg trygg på at tende norsk utstilling å være den ledende norske aktøren vi har vilje, evne og mot til å finne både innen utvikling og bruk. ITS nye løsninger. Sammen med våre og et program med er ikke lenger et hjelpemiddel, men mer tradisjonelle løsninger skal nesten 40 norske fore- er en integrert del av etatens virk- ITS gi oss nye løsninger på dagens somhet, sier Gustavsen. utfordringer, sier vegdirektør drag. Sammen med ITS Norge, Terje Moe Gustavsen. Q-Free, Sintef, Marintek, Kystver- ITS World Congress er en ket, Teleplan, Ciber og Samferdsel- maurtue av en møteplass for fag- Kjell Bjørn Vinje setaten i Oslo utgjør Vegvesenet folk. Årets kongress samler nær- ITS-heder til Strandlie: Den men vil bli delt ut på ITS Norges den norske utstillingen. Foruten en mere 5000 fagfolk fra hele verden. prestisjetunge ITS-prisen for nasjonale konferanse i april. – ITS gir oss nye løsninger på lang rekke tema i innlegg og fore- Foruten en omfattende utstilling 2009 går til Øystein Strandlie i Strandlie har arbeidet spesielt for dagens utfordringer, sier vegdirek- drag fra Vegvesenets fagfolk, settes og et stort testområde gjennom- Forskningsrådet for sitt arbeid å fremme innovative prosjekter tør Terje Moe Gustavsen det søkelys på Spontan samkjøring, føres det flere hundre foredrag og med å tilrettelegge for utvikling og anvendelse av teknologi på Vegdirektøren leder Statens veg- Nasjonal vegdatabank, vegtrafikk- sesjoner. Det er også lagt opp til og forskning innen transportom- dette området, heter det blant vesens delegasjon på den 16. ver- sentralenes arbeid, AutoPASS og en rekke tekniske studieturer. rådet. Prisen ble kunngjort under annet i begrunnelsen. (Foto: Kjell denskongressen for intelligente etatsprosjektet ’ITS mot 2020’. ITS World Congress i Stockholm, Bjørn Vinje) trafikksystemer og –tjenester, som – Satsingen på ITS fortsetter i Se også side 2 Liv og røre uten bil i byen

Den siste uken har det komme seg fram for egen maskin åpning av kollektivfelt og sykkel- vært mobilitetsuke i 2000 eller med buss og bane. Kampan- felt. Det er Statens vegvesen som europeiske byer. Statens jetemaet i år er ”Bedre byklima”, koordinerer Europeisk mobili- vegvesen har deltatt på en og det er fokus på at lokale tiltak tetsuke i Norge. er viktig for å redusere klima- Distriktskontoret til Statens rekke aktiviteter i 13 byer gassutslipp og å bedre livskvali- vegvesen i Midtre Troms er den i kongeriket. teten i byene. Statens vegvesen første deltakerbedriften på mobi- har deltatt på stand i de fleste litetsuken i Norge. De ble tidli- Henriette Erken Busterud byene i tillegg til en diverse akti- gere i år miljøsertifisert, noe viteter: Eksempler er stenging av ingen andre enheter i etaten er. ”I byen uten bilen” er slagordet gater, utlodning av sykler, serve- Der har de blant annet laget en for den europeiske mobilitetsu- ring av frokost, holdningskam- handlingsplan for mer miljøvenn- Bodø: Rune Amundsen og Toril Barthel på stand i Bodø der Statens ken som ble avsluttet tirsdag. panjer, tiltak for universell lig transport både på arbeidsrei- vegvesen delte ut frokost til folk som syklet eller gikk til jobb. (Foto: Målet er å motivere flere til å utforming og trafikksikkerhet, ser og tjenestereiser. Ole-Andreas Pedersen, Avisa Nordland)

Foto: John-Ivar Nielsen Foto: Reidun Margrete Instanes Foto: Hanne Mørch Foto: Hans Petter Hoseth Foto: Arnulf Østerdal 8 Vegen og vi • nr. 10/09 • 24. september 2009 AKTUELT

Tvekamp om Kongsbergjobb n n To kjente ingeniørselskaper kjemper om jobben med detalj- og reguleringsplaner for den nye store stamvegen utenom Kongsberg sen- Historisk kollektiv- trum, E134 Damåsen-Saggrenda. Det er Reinertsen AS og Rambøll Norge AS som har lagt inn følgende bud på jobben: Reinertsen: 41,3 millioner kroner, Rambøll: 33 millioner kroner. satsing i Oslopakke 3 To i sentrum Styringsgruppen for n n To entreprenørfirmaer vil bygge om og ruste opp en viktig Oslopakke 3 la mandag sentrumsgate i Hønefoss, fv. 169 fram forslag til hand- Storgata-Owerensgt-Kongringsgt. Jobben er å oppgradere 600 meter lingsprogram med pri- veg med bredere fortau, ny belys- oriteringene for ning og andre forskjønningstiltak. Tilbyderne er: Senneseth Anlegg perioden 2010 - 2013. AS: 4,1 millioner kroner og Enge- bretsen entreprenør AS: 5,5 millio- Bente Tovik ner kroner. Hovedmålet er god fremkomme- lighet for alle trafikantgrupper i Sekstett vil bygge hovedstadsregionen. kulvert – Totalt skal det brukes 11,8 milliarder kroner i planperioden. Målene for investeringene er å redusere reisetider, øke trafikksik- Kulvert. (Foto: Kjell Wold) kerheten, øke standarden på kol- lektivtrafikken, bedre forholdene n n Seks firmaer kjemper om job- for syklister og gående, samt bidra ben med å bygge kulvert på rv. 35 til å overholde lovfestede krav til ved Nakkerud på Ringerike. Peab luftforurensning og støy, sier veg- AS. 6,9 millioner kroner, Mesta AS: direktør Terje Moe Gustavsen. 7,3 millioner kroner, Strøm Gun- dersen AS: 6,2 millioner kroner, Sterk kollektivprofil Veidekke AS: 5,7 millioner kroner, Oslopakke 3 får en sterk kollek- NCC Constructions AS: 7,3 mil- tivprofil og om lag 46 prosent av lioner kroner, Senneseth Anlegg pakken går til kollektivtiltak. AS: 6 millioner kroner. • 4,3 mrd. kroner skal i perioden brukes til utbygging av infra Fire byr på brupynt struktur for T-bane, trikk og Fire firmaer kjemper om kontrak- buss, blant annet Kolsåsbanen. ten med granitt og belysning på nye Øvre sund bru i Drammen. Fire- • En tredel av bompengene øre- feltsbrua til rundt 400 millioner merkes Ruter som tilskudd til Satsing på kollektivt: Oslopakke 3 får en sterk kroner skal stå ferdig sommeren driften og mindre investeringer. kollektivprofil. Cirka 46 prosent av pakken går til 2011. Firmaene er: Skaaret Land- kollektivtiltak (Foto: Bård Gudim) skap AS: 26,6 millioner kroner, • I tillegg kommer den statlige Steen Lund Anleggsgartnere AS: innsatsen for utbygging og for- 22,8 millioner kroner, Eiker grønt nyelse av jernbanenettet i regio- miljø AS: 20,1 millioner kroner og nen planlagt til 6,2 milliarder tillegg får følgende store veg- het for buss og trikk og miljøtiltak Styringsgruppen for Oslopakke 3 Agro anleggsgartner service AS: 22 kr. prosjekter får oppstart i perioden: som støyskjerming. På disse områ- – som består av vegdirektøren, jern- millioner kroner. • E18 Vestkorridoren dene kan relativt små investeringer banedirektøren, fylkesordføreren i Offensivt handlingsprogram • E16 Sandvika - Wøyen gi svært gode resultater. Akershus og byråden for samferdsel, Samlet skal det investeres over 5,5 • Rv. 22 Lillestrøm - Fetsund miljø og næring i Oslo, legger Veidekke bygger E6 milliarder kroner i store veg- Til politisk behandling opp til årlig rullering av handlings- n n Statens vegvesen har inngått prosjekter i perioden. Innenfor Mer til ”programområder” Handlingsprogrammet oversendes programmet, som innebærer at kontrakt med Veidekke om utbygging budsjettet skal tunnel- og vegsys- Videre settes det av 3,8 milliarder til politisk behandling i Akershus nye prosjekter vil kunne bli priori- av E6 på strekningen Boksrud-Min- temet i Bjørvika og Ring 3 Ulven- kroner til gang- og sykkelveger, tra- fylkesting og Oslo bystyre, før det tert fram i neste handlingspro- nesund. Anleggsarbeidet starter i splitten - Sinsen gjøres ferdig. I fikksikkerhetstiltak, fremkommelig- skal behandles av Stortinget. gram. oktober. Fire tilbud kom inn, og Vei- dekke var lavest med en sum på 378,2 mill kr. Høsten 2011 skal Veidekke ha klar 6,3 kilometer firefelts veg med midtdeler, nytt tunnelløp på 1,2 kilo- Kristiansandspakke til 1,8 milliarder kr. meter og en vegarm på 900 meter. Kristiansandspakkens fase 1 omfatter blant annet utbygging av met for bompengeinnkreving. 160 til 1,8 milliarder kroner er 25 km med nye gang- og sykkelve- millioner kroner skal brukes til Sju vil bygge bru godkjent i statsråd. ger i Kristiansand og nabokommu- planlegging og forberedelser til fase n n Sju firmaer byr på jobben med nene Søgne, Songdalen, Vennesla, 2 av en eventuell samferdselspakke. Hole bru-Foss bru på rv. 287 i Sigdal Birkenes og Lillesand. I tillegg en Pakken ble godkjent i statsråd i i Buskerud. Senneseth Anlegg AS: Kjell Wold rekke andre tiltak innen trafikksik- august. 38,1 mill. kr., Aktiv Veidrift AS: 28,4 kerhet, miljø og kollektiv. – Kristiansandsregionen vil få mill. kr., Holtet Pukk og betong AS: Av det går snaue 1,1 milliarder kro- Dessuten skal 120 millioner et tryggere, mer miljøvennlig og 26,3 mill. kr., Mesta Drifts AS: 24,9 Gleder seg: Prosjektleder for ny ner til utbygging av ny rv. 456 kroner bruks til opprusting av rv. effektivt vegnett med denne satsin- mill. kr., Brødrene Alseth AS: 25,8 Vågsbygdveg, Stig Berg-Thomas- Vågsbydgveg til byens største for- 41 og 451 mellom Timenes og Kje- gen, sa samferdselsminister Liv mill. kr., Isachsen Entreprenør AS: sen i Statens vegvesen ser fram til stad. 420 millioner kroner skal vik flyplass. 20 millioner kroner Signe Navarsete da planen ble lagt 25,2 mill. kr. og Dokken AS: 31,4 å ta fatt på byggingen. (Foto: Kjell brukes til såkalt myk pakke og skal brukes til omlegging av syste- fram. mill. kr. Wold)

FOTOKONKURRANSE med tema ”bedre bymiljø”

Foto: Solveig Kvame Foto: Lars Erik Sira Foto: Kjell Otto Nicolaisen Foto: Hanne Mørch Foto: Bård Asle Nordbø Vegen og vi • nr. 10/09 • 24. september 2009 9 REPORTASJE

Imponert statsråd – Dette var kjempeflott, sa en imponert statsråd Imponert: Samferdselsminister Liv Signe Navarsete ble imponert over Statens vegvesens trafikksikkerhetsinnsats Liv Signe Navarsete, som besøkte Statens vegve- på Dyrskuen i Seljord. Her sammen med Aud Torunn Sinnerud og Felix Waltermann. (Alle foto: Signe Gunn Myre) sens trafikksikkerhetsstand på Dyrskuen i Seljord. petter og Bråstoppen var tradisjonen Mens ungdommene flokket seg om Når en vet at omtrent halvparten tro på plass, og etter køene å dømme Bråstoppen og Veltepetter, var av de som dør i en bilulykke kunne Signe Gunn Myre var det meget populært å vente på en mange av de voksne opptatt av bil- vært reddet hvis bilbeltet hadde luftig ”kjøretur”. vraket til nullvisjonsprosjektet på vært festet riktig, ble bilkrasjen en Nær 15.000 mennesker var innom – Spesielt på fredag fikk vi snak- – Vi forteller også hvor viktig det Lister. Med en 75 kilo tung dukke nyttig og tankevekkende påmin- standen i løpet av helgen, og Navar- ket med mange ungdommer, sa er at bilbeltet sitter riktig på, sa Toril plassert i bilsetet med belte fikk man nelse for mange av de besøkende sete var meget tilfreds med Veg- etatens primus motor på Dyrskuen, Boye Hansen i Statens vegvesen, som tydelig illustrert hvilke krefter som på Vegvesenets stand om trafikk- vesenets innsats. Aud Torunn Sinnerud. Både Velte- hadde kontroll på Veltepetteren. er i sving ved en kollisjon i 70 km/t. sikkerhet.

Informerte: Aud Torunn Sinnerud fortalte om konsekvensene av høy fart og bråstopp for store og små. Bråstopp: Hilmar Liane hos Vegvesenet forklarer Bråstoppens effekt.

Foto: Erik Axel Haagensen Foto: Lars Erik Sira Foto: John-Ivar Nielsen Foto: Ragnhild Skofterud Foto: Elin Ødegård 10 Vegen og vi • nr. 10/09 • 24. september 2009 Aktuelt Ko ko ko for planleggere – Planlegging er ko, – Det er også ofte en enorm ko, ko. Det dreier seg kostnadsvekst fra planfasen til Bedre planleggere: kommuneplannivå. Vårt utgangs- Reidun Margreta Instadnes fra om konsept, kommuni- punkt er at vi skal bruke så lite res- Bergen distriktskontor, Egil Sund- kasjon, og kostnader, surser som mulig for å løse heim regionvegkontoret i sør og oppgaven godt nok, og da tenker Birgitte Rodum fra Oslo distrikts- sier Roar Midtbø Jen- jeg på alt fra areal til penger, sier kontor - tre forventningsfulle sen når han ønsket Midtbø Jensen. elever på Planleggerskolen. (Foto: Henriette Erken Busterud) velkommen til et nytt kull på etatens Plan- leggerskole. Henriette Erken Busterud Bygger ny stamveg på leire Foran ham sitter 30 forventningsfulle planleggere som om ett år vil 4 km av ny rv. 7 på Rin- ha fylt opp planleggersekken med gerike bygges i et sju kurs og ti studiepoeng. kupert ravineområde Godt ry med leirmasser. Tørr- Til nå har rundt 200 av Vegvesenets 600 planleggere gått Planleggersko- skorpeleire fra skjæ- len - som har godt ry i dette mil- ringene legges ut som jøet. På timeplanen står alt fra planfag til pressekontakt. For første ”sandwich-fyllinger” gang deltar også noen seksjonsle- av leire og grus. dere, noe som er viktig for at det som læres blir tatt i bruk. – Min forventning er at dere Kjell Wold skal bli trygge til å lede kommuni- kative og kreative planprosesser, I bunnen av fyllingene legges det sier Midtbø Jensen. først ut et 30-50 cm lag drenerende grus. Deretter legges det ut 1,4 m Utfordringer tykke lag tørrskorpeleire (7 lag à 20 – Det er en stor utfordring å få et cm) som etterfølges av et nytt godt konsept fra første planfase og drenslag av 20 cm grus. Alle lag planlegge ut fra stedets premisser. komprimeres før utlegging av neste Det har skjedd at vi har stupt ned lag. Prosessen fortsetter med utleg- i detaljene alt for tidlig, slik at vi ging av nye 1,6 meter tykke sand- må rykke tilbake til start fordi vi wich-lag til en når toppen av har manglet det gode grepet. fyllinga. Fyllinger lavere enn 3 – Vi skal planlegge ut fra stedets meter bygges med drenslag bare i premisser, og vi er pålagt fra øver- bunnen. Fyllingshøyden i de ste hold å ha konsekvensutredning dypeste dalene er 15-20 meter. og eksterne kvalitetssikringer, blant annet for å sikre at vi har valgt de Strenge miljøkrav rette prosjektene og riktig grep, Strenge miljøkrav for å hindre ska- understreker Midtbø Jensen. delige utslipp til elva Sogna gjør at de krevende fyllingsarbeidene kun Vi må være veldig gode kan gjøres i tørrværsperioder i til å lytte - og vi må sommerhalvåret. Derfor er det lagt motta kjeft uten å bli sinte opp til at Hæhre Entreprenør AS og byggherre Statens vegvesen må Gode lyttere benytte minst to somre på å få den Deltagerne får klar beskjed om at 6,5 km lange rv. 7-strekningen melde skal trene hverandre opp til å lom Ramsrud og Kjeldsbergsvin- Veg på leire: Prosjektleder prestere en A. Men de skal også gene ferdig til åpning til Tore Gomo i Statens vegvesen sette samarbeidspartnere sine i sommerferien 2012. på ny rv. 7 Ramsrud-Kjelds- stand til å oppnå samme karakter. bergsvingene på Ringerike. – Få andre planleggere i Norge Fjerner slam (Foto: Kjell Wold) har så mange parter å forholde seg – Før masseflyttinga starter, fjernes som det vi i Statens vegvesen har. det om lag 20 cm tykke vegeta- Dere må ha en god dialog med alt sjonslaget som ligger over leirmas- har nådd en viss høyde, legges det å bestemme korngradering og blir ferdige, kles vegskråningene fra ordførere og næringslivstopper sene, sier prosjektleder Tore Gomo stikkrenner til erstatning for de vanninnhold. Maskinførerne i med den avdekte vegetasjonsjorda til pressen og dem som ikke har så i Statens vegvesen. – Deretter leg- steinstrengene som til da har ledet bulldoserne som komprimerer fyl- for å forhindre partikkelavren- lett for å fremme egne interesser. ges en ”steinstreng” omhyllet av bekkevannet gjennom fyllingene. lingene, kontroller riktig høyde og ning. Vi må være veldig gode til å lytte fiberduk i eksisterende bekkeløp i fall ved avlesning på GPS-målere – Leira er svært vannømfintlig, - og vi må motta kjeft uten å bli ravinedalene. De skal lede bekke- GPS og isotopmåler i maskinene. Stabilitet mot ras og og vi er avhengige av mye tøvær i sinte, sier Midtbø Jensen. vannet gjennom fyllingene og dre- Komprimeringsgraden på leirla- utglidning i fyllinger høyere enn sommersesongen for å få vegen nere ut overskuddsvann fra gene avleses automatisk ved hjelp 10 meter kontrolleres ved bruk av ferdig til planlagt tid, sier Gomo. Spisset mål drenslagene i fyllingene. Nedenfor av radioaktiv isotopmåler (Trox- poretrykkmålere som følger utvik- Mye regn har påført entreprenøren Midtbø påpeker også at det er vik- fyllingene bygges sedimentasjons- ler) som er kalibrert før måling. lingen i poretrykket. stopp på maskiner og utstyr denne tig å få en god bestilling på plan- bassenger som skal fjerne erosjons- Kalibrering skjer etter at det tas ut sommeren, men prosjektlederen oppgaver der målet er spisset - en slam fra skjærings- og prøver av leira i hver enkelt skjæ- Flaskehals har likevel tro på at vegen er ferdig kan ikke ta hensyn til alt, noe er fyllingsskråningene. Når fyllingene ring som testes i laboratorium for Ettersom skjæringer og fyllinger om tre år. viktigere enn andre ting. FOTOKONKURRANSE med tema ”bedre bymiljø”

Foto: Einar Conrad Moen Foto: Erik Axel Haagensen Foto: Reidun Intanes Foto: John-Ivar Nielsen Foto: John-Ivar Nielsen Vegen og vi • nr. 10/09 • 24. september 2009 11 E6 Kolomoen - skaberud Rekkverket som er rustet for fremtiden

Innovasjon; Den nye E6-par- sellen mellom Kolomoen og Skabereud har nytt rustfarget midtrekkverk i tillegg til mange andre elementer. (Foto: Håkon Aurlien)

Den nye fire-felts E6 – Dette er en veg som går gjen- en unik egenskap best kjent fra LED-ledelys i stedet for ordinær en watt strøm. Vanlig vegbelys- som åpnes mellom nom et landlig område, og vi har kobber, og viktig for langtidsved- vegbelysning. Forsøket skal eva- ning ville krevd 500 watt per hatt en klar ambisjon om å bevare likeholdet: Den ruster bare såpass lueres, men det er stor sannsynlig- stolpe. Kolomoen og Skabe- landevegen og å dempe synlighet mye at det dannes et beskyttende het for at samme belysning blir Langs E6 vil ledelysene lyse rud i Hedmark 1. okto- av og mengden vegutstyr, sier lag, og så stanser videre rusting. tatt i bruk på hele utbyggings- hvitt, langs avkjøringene gult, men Trond Arne Stensby. Senioringe- Maling trengs ikke. Blir overflaten strekningen. de vil lyse rødt mot den som måtte ber inneholder mye niøren har i 20 år drevet med veg- skrapet opp av en bil, reparerer – Hovedhensikten er redusert kjøre mot kjøreretningen fra et innovasjon. Iøynefal- utforming, med trebruer som den seg selv. strømforbruk, men dette bidrar kryss. spesialområde, og er glad for at – Etter noen måneder vil alt ha også til å holde vegen nede i ter- lende elementer er E6-utbyggingen har gitt rom for å en mørk rødfarge. Litt uvant kan- renget, sier byggeleder Terje Hal- Samarbeid rustrødt rekkverk og utvikle et nytt motorvegutseende. skje, men resultatet er noe helt bakken. – Et tett og positivt samspill med Dette er nå forankret i en detaljert annet og dempet enn den blanke entreprenøren Hæhre AS har gitt stolper, ledelys i ste- utformingsveileder for utbyggin- overflaten vi har vært vant med på Forbedring oss mulighet til å foreta mye pro- det for vegbelysning, gen av E6 fra Gardermoen til Lil- vegutstyr her i landet, sier Også han er varm talsmann for duktutvikling også etter at byg- lehammer. Stensby. vedvarende forbedring, vel og gekontrakten ble inngått, sier og et flatere side- merke så tidlig at forbedring kan Halbakken. terreng. Kortenstål LED-lys skje uten ombestilling og utgifts- På den nye vegen har det blant Den iøynefallende rekkverksfar- Som en forsøksordning har Veg- økninger. annet ført til at betongfundamen- gen har sammenheng med at kor- direktoratet gått inn for en for- LED-lysene, lys-emitterende dio- ter for skilt og kummer har samme Håkon Aurlien tenstål for første gang i Norge tas søksordning der den 12,8 der med 14 års levetid, står med skrånende toppflate som bakken i bruk til vegutstyr. Ståltypen har kilometer lange strekningen får 40 meters avstand og trekker bare rundt. Se den nye brua

Foto: Einar Conrad Moen Wollarmo Foto: Erik Axel Haagesen Foto: Einar Conrad Moen Wollarmo Foto: Einar Conrad Moen Wollarmo Foto: Solveig Kvame 12 Vegen og vi • nr. 10/09 • 24. september 2009 E6 Kolomoen - Skaberud

Skråstag: Bru-senioringeniør Trond Arne Brukarer: Under bruakarene legges store steinflater pent inntil hverandre Kontrast: Brua er hvit, men alt rekkverk Stensby er godt fornøyd med resultatet. av Vigleik Pettersen og (i maskinen) Bjørn Bakerød blir kortenrødt.

HEDMARK n En fullrigger preger Kolomoen-krysset i Hedmark der rv. 3 tar av E6 mot Elverum. På kilometers avstand løfter hvite master og hvite barduner seg over tretoppene og markerer møtet mellom to viktige stamveger.

Håkon Aurlien (tekst og foto) fint beregnede konstruksjoner nøysomlig sveiset sammen på verksted, står 35 meter til himmels og holdes på plass av hvite skråstag langs og Kolomoen-krysset ligger midt i skogen sør for Hamar og der er Kolomoen over kjørebanen. bru bygget under mottoet ”Fullriggeren som går like godt til lands som De ytterste skråstagene i lengderetningen forankrer mastene. De lenger til vanns”. inne holder selve kjørebrua oppe. To stag på tvers forankrer det hele og – Utforming og design er fundert på at vi skal bygge ”vegen gjennom konstruksjonen tillater at kjørebrua går i en svak bue. Trollskogen”. Da er det selvfølgelig helt naturlig at du som trafikant møter Stabiliteten var ikke på plass før kjørebanen var hengt opp. Det pågikk et skip fra eventyrverdenen. Brua skal lyse opp og være en milepel på over flere uker i sommer, og i mellomtiden måtte tunge anleggsmaskiner vegen mot Innlandet og Østerdalen, sier E6-prosjektsjef Taale Stensbye. stå parkert som motvekter, knyttet til brua med lange stålvaiere. – Vi ønsker å markere spesielle steder på den nye E6. Kolomoen er et slikt sted, Dalkrysset et annet, sier han. (Se bilde av Dalkrysset på siste Fortsetter side). Det siste asfaltdekket og rekkverket står igjen før brua blir tatt i bruk i begynnelsen av neste måned. To av seks anleggsparseller, den nordligste Teknikk og design og sydligste, tas nå i bruk, men det er fire år til E6-utvidelsen er ferdig Arkitektene Morten Løvseth og Yngve Aartun har jobbet sammen med hele veien fra Gardermoen til Kolomoen. teknisk ekspertise i en kreativ prosess som har rike tradisjoner i Vegve- Kolomoen-krysset er foreløpig det nordligste endepunkt. Men Halbak- senet i Hedmark. Tidligere prosjektleder Jørn Reinsborg var en viktig ken regner med at det før de fire årene er gått er klart for å fortsette foregangsmann. vegutvidelsen videre nordover. – Det er mange hensyn som skal ivaretas i et bruprosjekt. Her har I mellomtiden vil det ha vært bygget flere iøyenfallende vegkonstruk- design og teknikk jobbet hånd i hånd for å få til et felles produkt, og det sjoner. Minnesundbrua fra 1993 skal bygges ut til fire felt. Syd for Min- er vi godt fornøyd med, sier Trond Arne Stensby, senioringeniør i bru- nesund er det planlagt åtte spektakulære trebruer. Langs Mjøsa pågår seksjonen i Statens vegvesen Region øst. detaljering av konstruksjoner som krever tett samarbeid mellom Vegve- senet og Jernbaneverket. Til himmels – Det er viktig å ha et bevisst forhold til vegutforming. Og vi må sørge Byggeleder Terje Halbakken gleder seg over resultatet. To hvite stålmaster, for stadig forbedring, sier byggeleder Terje Halbakken. Bygger fullrigger i skogen

FOTOKONKURRANSE med tema ”bedre bymiljø”

Foto: Solveig Kvame Foto: John-Ivar Nielsen Foto: Erik Axel Haagensen Foto: Reidun Instanes Foto: Ingvild Kjos Vegen og vi • nr. 10/09 • 24. september 2009 13 E6 Kolomoen - Skaberud

FAKTA Skråstagbru med stålfagverk i stag og tårn og spennarmert betong i overbygning/dekke. To akser er fundamentert med stålkjernepeler, en akse har et ballastfundament med ca. 800 kbm betong. Ca 140 tonn stål i stag og fag- verk. Tårnhøyde er 31 meter. 460 kvm overbygning/dekke støpt i lettbetong. Betongdekket er 75 meter langt og 13,4 meter bredt hvorav kjø- rebanen er 10,5 meter. Spesielle løsninger/kombinasjo- ner: lettbetong i overbygning, ballastfundament, geometri på stålfagverk og stag. Bygger fullrigger i skogen

Foto: Solveig Kvame Foto: Erik Axel Haagensen Foto: Lars Erik Sira Foto: Einar Conrad Moen Wollarmo 14 Vegen og vi • nr. 10/09 • 24. september 2009 Aktuelt

Stor E18-trafikk Beredskap avvikles Ikke deijlig i Danmark Nr. 52177-178 n n Trafikken på nye E18 mellom n n Beltevognberedskapen i Lær- n n I Danmark går hele 44 prosent Langåker i Sandefjord ogB ommestad dal for høgfjellsovergangene E16 av ingeniørene som var ferdigutdan- i Larvik er blitt så stor som forventet. Filefjell og rv. 52 Hemsedalsfjellet net det siste året rett ut i arbeidsle- Og trafikken på gamleE 18 på samme (bildet) fra forrige vinter blir avvi- dighet, melder danske Ingeniøren. strekning så lav som håpet. I juli 2009 klet kommende vinter. I august 2008 var tilsvarende tall var trafikken i snitt 26.800 biler i døg- Den ble for dyr å opprettholde 25 prosent, mens året før var det net mot 27.400 på gamle E18 i samme utover prøveåret 2008/2009. Istedet 29 prosent av de nyutdannete som måned i fjor. På gamleE 18 ved Holms blir det satset på bedre trafikkin- sto uten jobb. Det er trolig var julitrafikken i år sunket til 3800 formasjon og bedre værprognoser. finanskrisen som er årsaken, mel- biler i døgnet. (Foto: Kjell Wold) (Foto: Kjell Wold) der Ingeniøren.

Rikssveg 13 I Hardanger stengd etter ras: Må ta sjøvegen Når Statens vegvesen nye reisemåten mellom heim og stenger rv. 13 med jobb. Det var nok óg litt feil i veks- linga mellom skulebuss og båt den tung sprenging i bratt første veka. lende, vankar det tre Men ordførar Solfrid Borge (Sp) i Ullensvang seier at båtskyssen veker med fjordcruise stort sett har fungert bra. Ho har for skuleelevar og sjølv vore brukar av båten, på farten som omreisande stortingskandidat andre trafikantar. i ei hektisk førvalstid. At mandatet blei berga kan ho vel ikkje nett Geir Brekke takka vegstenginga for.

– Det er gøyare med båt enn med Mykje å sjå bussen, seier elevane frå Bu i Har- Men for mange har det vore ei ny danger. Dei høyrer til Eidfjord oppleving å sjå dei vakre hardan- kommune og har skulen sin der. gerbygdene frå sjøsida mellom Men kommunen har vore delt i to Brimnes og Ringøy desse vekene. gjennom tre veker med stengt veg I tillegg til fjord og fjell har dei rei- mellom Brimnes og Bu. sande fått med seg meir enn mange andre av det pågåande byggjearbei- Heilt stengt tre veker det på Hardangerbrua mellom Val- Rassikringa omfattar nye bruer lavik og Bu. og rasvollar. Men framfor alt er det Statens vegvesen har óg hatt for- i første byggjesteget snakk om å sterka ferjesamband mellom fjerna det kring 40 meter høge ras- Kvanndal og Kinsarvik dei tre farlege fjellpartiet Høgasteg for å gi vekene vegen har vore stengt. trygg tofeltsveg også her. Oppgåva har vore å sprenga ned kring 15.000 Oppdølstranda kubikk, eller nærare 40.000 tonn At Statens vegvesen skipar til båt- stein. I samråd med kommunane skyss når vegen må stenge, har blei det til slutt konkludert med at fjordfolk vore vande med fleire tryggaste måten å få gjort jobben plassar. I år er det endå større inn- på var å stenga rv. 13 mellom Bu og sats på båtskyss langs Oppdøl- Brimnes heilt for trafikk døgnet stranda, så lenge rv. 70 har vore rundt i tre veker. stengt eller kolonnekøyrd. Sjølv om vegen no er open for biltrafikk vil Valkamp per båt iallfall skuleskyssen følgje båtruta. Det har vore båtskyss for passa- Og tunnelen som skal erstatte sjerar mellom Ringøy i Ullensvang dagens rv. 70 på strekninga vil det og Brimnes i Eidfjord for skulelevar, ta tre år å få bygd. dagpendlarar og andre trafikantar Medan det på båtskyssen i Har- dei tre vekene som den anleggsmes- danger denne hausten har vore sige unntakstilstanden har pågått. mellom 100 og 120 passasjerar Somme har nok måtta leggja om dagleg – er talet langs Opdølstranda arbeidstida noko som følgje av den kring 300 personar.

Skuletur: Elevane går om bord til ein ny fjordtur mellom skule og heim. (Foto: Geir Brekke)

Mot hamn: Skyssbåten har vore eit mykje nytta tilbod i Hardanger denne hausten. (Foto: Geir Brekke)

FOTOKONKURRANSE med tema ”bedre bymiljø”

Foto: Solveig Kvame Foto: Erik Axel Haagensen Foto: Lars Erik Sira Foto: Hans Petter Hoseth Foto: Reidun Instanes Vegen og vi • nr. 10/09 • 24. september 2009 15 Aktuelt Bilbeltejubileum Færre sykkelulykker Utvidet Transnova n n Norsk vegmuseum presenterer n n Til tross for at stadig flere bru- fjor døde åtte syklister i trafikken, n n Transnova utvider støtteord- tet delt ut midler til etablering av denne høsten en utstilling om bilbel- ker sykkel, går antallet trafikkulyk- mens tilsvarende tall for i år er fem ningen fra utbygging av ladepunkt ladestasjoner for el-biler. Nå åpner tets historie. I år er det 50 år siden ker med syklister involvert kraftig syklister. Antallet skadde syklister for elbiler til også å omfatte pro- Transnova også for søknader fra trepunktsbeltet ble patentert av bil- nedover, melder Dagsavisen. gikk fra 367 de første seks månedene sjekter som satser på alternativt, andre prosjekter som jobber med fabrikanten Volvo. Utstillingen viser Omtrent 5 prosent av alle reisende i fjor, mens første halvår i år var det miljøvennlig drivstoff. Transnova alternativt drivstoff. hvordan de første bilbeltene så ut, og i Norge er syklister. Samtidig viser 305 skadde. Gjøs nevner langvarig er Samferdselsdepartementets gul- – Vi er først og fremst ute etter hvordan utviklingen har vært til i dag. tall fra Statistisk sentralbyrå en kraf- arbeid for trafikksikkerhet, trafikk- rot til satsing på alternativt og mil- prosjekter som jobber med elektrisi- I tillegg kan du se utviklingen av bar- tig reduksjon i antallet syklister lys og SVVs holdningskampanje jøvennlig drivstoff, som en del av tet, hydrogen og biodrivstoff, eller en neseter og hvordan holdninger til involvert i trafikkulykker det siste som klare årsaker til de lave ulyk- klimaforliket. Målet er å redusere kombinasjon av disse, sier Eva Solvi, sikring av barn i bil har endret seg. året. I perioden fra januar til juli i kestallene. CO2-ustlipp, og til nå har prosjek- prosjektkoordinator i Transnova.

Dårlig framdrift: Det er nå sendt brev til kommuner og fylkeskommuner som har fått tilskudd til kollektivtiltak. Grunnen er at framdriften er for dårlig. (Arkivfoto: Knut Opeide) Kollektivmillioner på bok

Kommuner og fylkes- – Det er for dårlig framdrift i pro- prenører på grunn av underkapa- Mest til holdeplasser Kriteriene for tildeling kommuner har de to sjektene. Det viser seg for eksempel sitet i markedet. Vi sender nå brev Det meste av årets tilskudd går til å Hovedmålet for tildelingen er altså at bare rundt 10 av fjorårets 52 mil- til dem som har fått tilskudd der vi ruste opp holdeplasser. Eksempler på at det skal bli enklere å reise kollek- siste årene fått over lioner tilskuddskroner er brukt, påpeker at det er for dårlig fram- andre tiltak er sanntidsinformasjon, tivt. Først og fremst i de tre satsings- hundre millioner kro- mens forutsetningen er at pengene drift og at pengene kun er overfør- signalprioritering og kartlegging av områdene Nord-Jæren, primært skal brukes inneværende bare i to år, sier status for universell Trondheimsområdet og strekningen ner i tilskudd fra år. Hagen. Vi sender nå brev til utforming på ulike Drammen - Gardermoen. For at departementet til tiltak Det sier Trine Hagen i Statens Tiltakene skal dem som har fått til- steder. De som har midlene skal ha størst mulig effekt, vegvesen, som administrerer til- gjøre det enklere å skudd der vi påpeker at det fått mest midler er er tiltak i områder med mye trafikk som skal gjøre det skuddsordningen på vegne av reise med buss og er for dårlig framdrift Oslo kommune, prioritert. enklere å reise kollek- departementet. bane - enten du Hordaland fylkes- Brukermedvirkning og samarbeid sitter i rullestol eller ruller med deg kommune og Sør-Trøndelag fylkes- mellom de viktigste bidragsyterne i tivt. Fortsatt står Har sendt brev en trillekoffert og barnevogn. kommune. De har alle fått midler til kollektivtransporten lokalt er også mange millioner – Årsaken til at pengene ikke er Tilskuddene er fordelt etter søk- utbedring av avstand mellom T-bane tillagt vekt. Søknadene skal sammen- brukt er blant annet at tilskuddene nader. De skal brukes til infrastruk- og plattform, oppgradering av holde- holdes med øvrige investeringer slik ubrukt. først tildeles på våren, og anbuds- tur, informasjon, opplæring eller plasser og sanntidsinformasjon og at tilskuddene bidrar til å støtte opp prosesser tar også tid. Dessuten var planlegging, og det er krav om en oppgradering på holdeplasser og i under statlige etater og virksomheters Henriette Erken Busterud det i fjor vanskelig å få tak i entre- egenandel på 25 prosent. lyskryss. innsats for bedre tilgjengelighet.

Foto: Lars Erik Sira Foto: John-Ivar Nielsen Foto: Solveig Kvame Foto: Solveig Kvame Foto: Lars Erik Sira 16 Vegen og vi • nr. 10/09 • 24. september 2009 LANDET RUNDT

Når straumen går BRURAVIK Når det er straum- nande forseinkingar. Men er det brot i nærområdet til ferjekaien kabelbrot i tillegg, får du vanskar, er det planen at straum frå ferja og må tilkalle elektro-entrepre- skal forsyne den elektrisk drevne nøren for å få ferja frå kai, slik ferjelemmen, slik at ferja kan leg- som her i Hardanger. (Foto: Geir gje til og gå ifrå kai utan nem- Brekke)

Blid på beltekontroll KRISTIANSAND –De vanligste Kristiansand. Over 11.000 bilister unnskyldningene er at de glemte ble kontroller i Region sør. Bare beltet eller bare skulle en kort tur. litt over 200 kjørte uten belte. Og Det forteller Tor-Inge Kostøl (bildet var Tor-Inge og co ganske det) i Statens vegevsen. Nylig fornøyd med. – Inge sure miner, deltok han sammen med kolleger forsikrer han. (Foto: Signe Gunn på en stor beltekontroll i og rundt Myre)

Leverer stein til ny båthavn TRONDHEIM Trondheim man- til Grillstadfjæra. Det blir til gler båtplasser, men nå bidrar sammen 600.000 kubikkmeter Statens vegvesen til at det blir med stein. bygd en båthavn i Grillstadfjæra – Dette er en god løsning for med plass til 1000 båter. Fra før oss. Vi har stein vi må bli kvitt, Bjørnsons bru av er det til sammen 700 båtplas- og det er bra at vi nå slipper å ser i kommunen, dermed blir kjøre steinen mer enn 2 kilometer GAUSDAL Bjørnstjerne Bjørn- forfatterens død. Nå er Aulestadnav- 255. Aulestadbrua ble åpnet for tra- antallet mer enn doblet. Strind- før den blir trygt deponert. I til- sons hjem Aulestad i Follebu er net også satt på den nye trebrua som fikk for noen uker siden, men blir heimtunnelen skal drives delvis legg blir den brukt til et formål under intens restaurering, og neste i sommer er bygget over Neveråda- 17. oktober sted for markeringen av gjennom fjell, og etter at Statens som er positivt for nærmiljøet, sommer skal stedet være ferdig til len like ved gården. Brua er kommet at hele riksvegprosjektet er ferdig. vegvesen har tatt det de kan bruke nemlig en småbåthavn, sier pro- markeringen av 100-årsdagen for til som del av utbedringen av riksveg (Foto: Eli Ramstad) til vegbygging, leverer de resten sjektleder Harald Inge Johnsen.

FOTOKONKURRANSE med tema ”bedre bymiljø”

Foto: Kurt Magne Stormo Foto: Steinar Svensbakken Foto: Anne Mari Norheim Foto: Solveig Kvame Foto: Reidun Margrete Instanes Vegen og vi • nr. 10/09 • 24. september 2009 17 LANDET RUNDT

Rasteplass i flere tusen år ANDELVA Før utvidelsen av E6 funnet mange spor fra steinalderen; på strekningen Dal-Minnesund blir økser, kniver og jaktredskaper. Anne det nå utført arkeologiske undersø- Margathe Scheffler og Liv Lofthus kelser i traseen for den nye vegen. er to av flere ansatt av Arkeologisk Den største undersøkelsen er rett museum i forbindelse med utgrav- ved rasteplassen ved Andelva. Dette ningene i sommer. Her viser de fram ser ut til å ha vært en populær ras- et av mange steinalderfunn. (Foto: teplass i flere tusen år, for her er det Håkon Aurlien)

Skjæringsvegen LINDÅS Nyanlegget på rv. 565 ter til hamneutbygging på Dok- ved Isdalstø er berre 600 meter. ken i Bergen sentrum, i regi av Men det er sprengt vekk kring hamnevesenet. Nyanlegget avløy- 140.000 kubikk med fjell frå veg- ser den frykta Isdalsbakken, ein lina, som går tvers gjennom åsen. krevjande vinterveg. (Foto: Arn- Stein frå anlegget er gått med lek- ljot Jordal)

20.000 kr til russebusseiere OSLO Statens vegvesen har truk- tiden. I tillegg må det ikke må være ket ut en av landets 90 godkjente anmerkninger på kjøring eller kjø- russebiler i 2009 som fikk en pris på retøy i perioden. 20.000 kroner. Premien gikk til 21 Konkurransen har vært gjen- Snart i mål i Maristien russejenter fra Nordstrand i Oslo nomført årlig siden 2004 som et med bussen ”Infanteriet”. Pengepre- ledd i Vegvesenets trafikksikker- TINN Fjellrensken og sikrin- sikring AS har ryddet den Resten av jobben med bredde- mien ble nylig overrakt på Risløkka hetsarbeid. Bakgrunnen er at mange gen av en om lag 3 kilometer bratte fjellsiden for 4000 kbm utvidelse av veien tas i 2010, trafikkstasjon. ulykker i årenes løp har funnet sted lang strekning av rv. 37 Maris- fjell og løsmasser og sikret forteller Statens vegvesens byg- For å delta i loddtrekningen må under russefeiringen. Kåringen skal tien ved Rjukan er snart ferdig. skråningene med nett, gjerder geleder Trond Solbakken. (Foto: kjøretøyet gjennomgå en teknisk bidra til at russen kjører rundt i Entreprenøren Gjerden Fjell- og mellom 500 og 600 bolter. Kjell Wold) kontroll og ha mottatt et russeoblat godkjente og trafikksikre biler. som medbringes kjøretøyet i russe- (Foto: Hans Christian Østrem)

Foto: Lars Erik Sira Foto: Einar Condrad Moen Wollamo Foto: Åshild Dragøy Foto: Solveig Kvame Foto: Ingvild Kjos 18 Vegen og vi • nr. 10/09 • 24. september 2009 aktuelt

Vegvesenet mer pop n n Statens vegvesen har blitt en enda mer attraktiv arbeidsgiver for tenknologistudenter. Det fremkommer i undersøkel- sen Universum Student Survey Norge som nylig ble offentliggjort. I fjor kom Statens vegvesen på 28. plass, mens i år har etaten klatret til 24. plass. Totalt 2016 teknologi- studenter deltok i undersøkelsen. Resultatene viser at Statens vegvesen tiltrekker seg studenter som i stor grad er opptatt av faktorer som arbeidsgiverens omdømme, grad av samfunnsansvar og mulighet for varierte arbeidsoppgaver. På toppen av listen rangeres StatoilHydro, etterfulgt av Aker Solutions og Sintef. Spleiser på rundkjøring n n Snart bygges det en helt ny rundkjøring ved Ligaard i Stjørdal. Den vil koste 34 millioner kroner, og finansieres gjennom et spleiselag mellom Statens vegvesen, Stjørdal kommune og Nord- Trøndelag fyl- keskommune. Det var regjeringens tiltakspakke som gjorde det mulig å bygge rundkjøringen, i følge distriktssjef Olav Kåre Fuglem. - Statens vegvesen meldte inn dette som et mulig tiltak som kunne ha bruk for tiltaksmidler, og fikk til svar at dette var spennende. Der- for dukket det opp 17 millioner kroner til dette prosjektet, sier Fuglem.

Sammen mot ulykker Gråsone: – Det er fint å slippe å operere i en gråsone med hensyn til aksellast, sier Geir Helge Hansebråten som driver Viking bilberging i Valdres. n n Forsvaret og Statens vegvesen Kjell Gunder Hilden, brukskontrollør i Oppland distrikt i Statens vegvesen Region øst, mener regelverket for redningsbransjen kan praktiseres går nå til felles front mot trafikku- entydig. (Foto: Håkon Aurlien) lykker. I begynnelsen av september inngikk vegdirektør Terje Moe Gus- tavsen en samarbeidsavtale med Forsvaret som også har nullvisjonen som sitt mål i trafikksikkerhetsar- beidet. Avtalen skal bidra til militært personell kjører skadefritt. I tillegg til Statens vegvesen, underskrev også Trygg Trafikk og Autoriserte TrafikkskolersL andsforbund sam- Tungbilredningen arbeidsavtale med den militære ledelsen. Avtalen skal gi ytterligere kraft til arbeidet med å sørge for at militære kjører skadefritt. Åpent på vegmuseet n n Høstferien betyr ikke fridager skal bli lettere på Norsk vegmuseum, snarere tvert Tungbil-bergere tren- bergere før sommeren møttes til lovlig måte, sa han. belastning på vegnettet. Skulle vi imot. I uke 40 holdes dørene åpne, og ger ikke lenger å ope- faglig seminar, ba de Statens vegve- Foredraget slo ned som en følge alle regler, ville vi ikke kunne det tilbys en rekke forskjellige aktivi- sens utekontrollfolk om en orien- bombe og vakte enorm interesse. rydde vegnettet. Det har alle aksep- teter. Det er omvisning i trafikksik- rere i en gråsone i tering om et hittil følsomt område: En time var avsatt til temaet, men tert. kerhetssenteret, og det er mulig å forhold til aksellastbe- Hvilke regler gjelder med hensyn etter fem timer var diskusjonen Men så skal vogntoget fraktes prøve rundvelt i bil. Blindheimsvik til totalvekter når tungekjøretøyer fortsatt i gang. Andre temaer ble videre. Noen ganger er det rett og landhandel (bildet) holder åpen for stemmelsene. For to år skal reddes opp på vegen og fraktes forskjøvet til fordel for noe som slett ikke mulig å ta av lasten før handel, og en rekke utstillinger er siden kom et nytt til et verksted? engasjerte bransjens folk. tungbilen skal taues videre, og det åpne for nysgjerrige. Åpningstiden er I bakgrunnen lå det egentlige er da ”gråsonen” opptrer, sier mandag til fredag 10.00-15.00, og det regelverk som rydder spørsmålet, basert på en bransje- Hverdag han. er gratis inngang. opp. Men det har vært oppfatning om at det ikke går an å – Vår hverdag har vært preget av å Med en tung redningsvogn drive tungbilredning innenfor kjøre med ”hjertet i halsen” når vi som trekkvogn for et fullastet lite kjent i bransjen. reglene: Hvilke regler holder Veg- har fått tyngre kjøretøy på vegen vogntog, blir ekvipasjen både lang vesenet strengt på, og hvilke kan igjen og skulle ha dem videre, for- og tung. Regelverket som kom i Håkon Aurlien ”strekkes”? teller Geir Helge Hansebråten. 2007 åpner for ekvipasjer på opp- I fjor måtte over 300 tunge kjø- til 31 meters lengde og trippelbog- – Det er flott at Statens vegvesen Bombe retøyer ha hjelp bare fra Hansebrå- gilast på 33 tonn på 10-tonns har laget et regelverk som er tydelig Men Kjell Gunder Hilden, inspek- tens stasjon. Noen kunne fortsette vegnettet, gitt bestemte tekniske og som kan praktiseres likt, sier tør i utekontrollen i vest-Oppland for egen motor. Mange var såpass forutsetninger. Geir Helge Hansebråten som driver distrikt, var klar: skadd at de måtte taues til verk- – Moderne hjul og fjæringssys- Viking bilberging i Valdres. – Regelverket er greit og er sted. temer er mye mer skånsomme mot praktiserbart: Det er faktisk fullt vegkroppen enn tradisjonelle løs- Orientering mulig å bygge redningsbiler slik Hard belastning ninger, forklarer Kjell Gunder Hil- Da landets om lag 250 tungbil- at redning og transport skjer på – Tungbilredning må bli en hard den.

FOTOKONKURRANSE med tema ”bedre bymiljø”

Foto: Lars Erik Sira Foto: John-Ivar Nielsen Foto: Lars Erik Sira Foto: Einar Conrad Moen Wollarmo Vegen og vi • nr. 10/09 • 24. september 2009 19 aktuelt

Transport og miljøbok n n Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlau- pitz har skrevet bok om per- sontransport og miljø. Den viser hvilke problemer vi står overfor og presenterer mulige Undersøker 150 løsninger og virkemidler. Tema er blant annet ny motorteknologi, alternative drivstoff, kollektivtransport, grønne holdninger og øko- tungbilulykker nomiske virkemidler. Statens vegvesen under- sider ved disse tungbilulykkene for søker om lag 150 ulykker å vurdere tiltak en eventuelt kan med veltede tungbiler de sette i verk både på kort og lengre siste fire-fem årene, for å sikt. – Vi skal kartlegge alle forhold kartlegge årsaker og vur- rundt tungbilveltene, som veg og Velkommen inn dere tiltak og eventuelle føreforhold, fart, sikring av last, endringer i dagens regel- bilens beskaffenhet og andre tek- verk. niske forhold rundt innfesting av lasten, sier Engebretsen. i fortiden Kjell Wold Høydebegrensning Statens vegvesen vil uansett se på – Vi ser på alle typer ulykker med om det er nødvendig med regel- tunge kjøretøy som har veltet og endringer eller andre tiltak. ført til personskade, sier leder av – Vi starter umiddelbart med dette seksjonen for transporttilsyn, Siri arbeidet, sier Siri Engebretsen. Engebretsen i Statens vegvesens Høyden på vogntog kan være en tilsynsenhet. Hun understreker av mange mulige årsaker til vel- samtidig sjåførenes og transport- teulykker. Statens vegvesen vil firmaenes klare plikter og ansvar derfor prioritere å se nærmere på for å påse at kjøretøyet er i for- om det kan være aktuelt å innføre skriftmessig stand, at lasten er høydebegrensning. Forslaget til forsvarlig sikret og at det kjøres eventuell endring av regelverket etter forholdene. sendes ut på høring i løpet av høs- ten. Analyser av ulykker vil kunne Vurderer tiltak gi indikasjoner på hvilke øvrige Statens vegvesen vil undersøke alle tiltak som kan være aktuelle. – Krokløftekasser utsatt Lastebiler med festes med spesielle låsekroker. For- såkalte krokløfterkas- delen ved denne utstyrskombinasjo- nen er mange og bruksomfanget ser er spesielt utsatt økende. De fins i utallige størrelser for velteulykker fordi og varianter, men felles for alle er at det er utstyrt med bunnskinner og det er mye slurv med feste for krok som er tilpasset tilsva- vedlikehold og etter- rende løftekrok og festeramme med låsemekanisme på kjøretøyet. syn samt en del dår- lige låsemekanismer. Røff behandling Kassene blir ofte utsatt for røff behandling både ved lasting og los- Kjell Wold sing. På byggeplass eller avfallster- minal blir de ofte flyttet av Det mener seksjonsleder i Statens gravemaskin eller hjullaster. Under- vegvesen, Tore Braaten. Han har selv laget er ofte ujevnt – og med opp- vært ute og sett på flere slike ulykker stikkende stein. Det kan derfor lett de seneste årene og har sett en del oppstå skader på bunnskinnene som Gulvene er vasket og dukene lagt på Her levde familien Kristiansen i flere tiår – i en slitt og dårlig utstyr. Samtlige uhell gjør at låsekrokene på bærerammen bordet. Kopper og fat fyller skapene på kombinasjon av familie- og arbeidsliv. Ole Kristi- har ført til stengt veg – og mye opp- på lastebilen ikke får skikkelig tak. kjøkkenet. Det er klart for besøk. ansen (1888-1973) var oppsynsmann i vegvesenet, rydding. Takket være lykkelige til- Ved kjøring i kurver og vegkryss blir og familien bodde i huset fram til 1980-tallet. Huset feldigheter har ikke disse havariene i noen tilfelle sidekreftene så store Av Lisa Sundstrøm var i bruk som oppsynsbolig til 1959. ført til alvorlige ulykker. at det dårlige festet glipper, kasse Nå er boligen i bruk igjen – som kulturminne. eller container forskyver seg, og vel- Det er slik vi føler det når vi kommer inn i opp- I 2007 ble hovedhuset med to uthus fredet av Riks- Låsekroker ter sammen med bil eller tilhenger synsboligen på Hatteng i Troms. antikvaren. Lastebiler med krokløfteutstyr frak- som den er lastet på. Lørdag 19. september ble den gamle oppsyns- Boligen ble opprinnelig oppført på Elvevoll i ter flak, åpne kasser eller containere Braaten er også klar på at det boligen markert som kulturminneobjekt i forbin- Storfjord i 1928, men fulgte vegbygginga i området med svært variert innhold. Det fin- etter hvert som bestanden av delse med Kulturminneåret 2009. og ble flyttet til Hatteng i 1939. nes også forskjellige former for tek- ”slitne” krokløftekasser øker, må I hylla står bøkene. Spiskammerset er fylt med Bygningen er typisk for byggeskikken i Norge nisk utstyr som er utviklet rundt det forventes flere uhell og ulykker kakebokser og kjøkkenutstyr. Og i kjelleren står på den tiden. Hovedhuset, der familien bodde, er samme løsning. Enhetene løftes på med denne type utstyr hvis ikke syltetøykrukkene – fylt til randen av alskens bær. bevart med inventar fra 50-tallet. Det opprinnelige plass på lastebil med en hydraulisk ettersyn og vedlikehold av contai- Alt slik det gjorde for 50 år siden. Oppsynsboligen ble ødelagt under andre verdenskrig. Ca 1200 gjen- manøvrert krok og står på en bære- nere, bærerammer og låser blir er et unikt møte med fortiden. stander er dokumentert og merket. ramme hvor enhetenes bunnskinner bedre.

Foto: Lars Erik Sira Foto: Einar Conrad Moen Wollarmo Foto: Lars Erik Sira Foto: Skofterud Foto: Einar Conrad Moen Wollarmo 20 Vegen og vi • nr. 10/09 • 24. september 2009 FOTOKONKURRANSE ...og vinneren er

(Foto: Anne Mari Norheim)

Anne Mari Norheim – Det er veldig artig å vinne, sier – Fotokonkurransen er en måte grønt. I forgrunnen har vi far og kurransen. – Det var veldig på Tek-T i Trondheim en overrasket Norheim selv. å skape oppmerksomhet rundt barn på sykkelen. De tar en mange fine bilder som kom inn, – Jeg trodde ikke det bildet kom temaet byklima og bærekraftige pause og nyter begge utsikten fra og beslutningen var vanskelig, vant Vegvesenets til å vinne, men er selvfølgelig transportformer, opplyser Guro bybrua. Nede i venstre hjørne forteller hun. fotokonkurranse veldig glad for det, fortsetter den Berge, prosjektleder for Miljø- ser vi mennesker som sitter ved Vinnerbildet ble offentlig- ivrige fotografen. vennlig transport og med- elven. Bildekomposisjonen er gjort i forbindelse med Euro- ”Bedre byklima”. Vinnerbildet er fra Gamle koordinator for Europeisk bra, og det er en veldig klar sil- peisk mobilitetsuke og Bilfri dag Premien er en bybrua i Trondheim, og Nor- mobilitetsuke. huett av de to på sykkelen mot tirsdag 22. september. Juryen heim hadde tatt turen dit nett- – Vinnerbildet oppfylte alle byen i bakgrunnen. I tillegg er besto av vegdirektør Terje Moe Brompton folde- opp for å få et fint bilde fra intensjonene vi hadde med kon- det sosialiseringen til miljøvenn- Gustavsen, fungerende kommu- sykkel. brua. kurransen, fortsetter Berge. lig transport av nye generasjo- nikasjonsdirektør Bjarte Skaug- Andreplassen gikk til Reidun – Bildet viser ulike aspekter ner, det er jo framtidas gene- set, fotograf Knut Opeide, Margreta Instanes fra Region ved et miljøvennlig bymiljø. Bil- rasjoner vi må satse på. prosjektleder Guro Berge og Gry Watn vest, og på en god tredje kom det viser et harmonisk byland- Berge er veldig fornøyd med kommunikasjonsrådgiver Bente Steinar Svensbakken fra øst. skap med bygninger, vann og oppslutningen rundt fotokon- Tovik.

2. plass Jentene viser at byrom kan tas i bruk av ulike mennesker på sine forskjellige 3. plass Storbystemning. Bildet viser at et kollektivtransportanlegg i en storby måter. Plassen er tidligere en parkeringsplass. (Foto: Reidun Instanes) kan være stemningsfullt og vakkert. (Foto: Steinar Svensbakken) Vegen og vi • nr. 10/09 • 24. september 2009 21 Vil du delta i debatten, send innlegg til [email protected] Si din mening Dekkvalg – nok en gang Det er august og ny dekksesong De fleste vinterdekk holder er på topp i 25-årsalderen. En tred- vintersesongen med seks år gamle sjonene som oppleves vinterstid, nærmer seg. Snart har vi novem- omlag 40.000 km. Med gjennom- jedel ut i livet. Det gjelder ikke dekk med stiv gummi og tre mil- enn å tyne ”rally-egenskaper” ut av bermorgenen med 3 plussgrader, snittlig kjørelengde og kjørestil bildekk! Men testene gjøres kun limeter mønster? Svært mange tar topp-dekkene fra sommertesten til oppklaring etter fuktig natt og faren varer vinterdekkene over 5 år. For når det er nytt. Nye piggfrie vinter- seg jo ikke råd til å kaste vinterdekk NAF. Mine vinterdekk er aldri over for overraskende is i svingen. Da de som kjører lite blir de ofte 7-8 dekk er selvsagt dårligere på som- med 4-5 millimeter mønster. Det tre år gamle, og minimum fem mil- blir plutselig kvaliteten på dekkene år. Av økonomiske årsaker fristes merføre enn nye sommerdekk. er jo fullt lovlig å kjøre med dem. limeter mønster. Til våren skal jeg avgjørende om du opplever den de fleste til å bruke dem lengst Men hvordan reagerer et tre år Reglene setter ingen grense på la dem sitte på, og bruke dem uhyggelige følelsen av å miste kon- mulig. Det er jo mye mønster igjen gammelt vinterdekk på sommer- alder. videre som sommerdekk. Mine trollen eller ikke. Farten bestemmes – det går sikkert bra. Jeg er jo en føre sammenliknet med et tilsva- For meg er det et avgjørende erfaringer tilsier at et fem år gam- av det du ser. Asfalten er svart. Den god sjåfør? At dekkene kanskje er rende halvslitt sommerdekk? moment at vintersesongen byr på melt vinterdekk med tre mm møn- tynne ishinna ser du ikke. Bilen 6 år gamle, at gummien har begynt mange flere uforutsigbare utfor- ster er godt nok på norsk foran har kanskje nye piggdekk. å stivne, er det lite fokus på. Min innledning prøver å sette dringer enn sommerføret. Utenom sommerføre, med en nøktern kjø- Hva bør en slik situasjon bety i for- fokus på en av de mange andre vannplaning er jo sommeren for- restil. hold til det du har opplevd på Dette dilemmaet står mange situasjonene en bileier må ta hen- utsigbar. Vinterstid kan det være vegene i sommer? Når er det virke- oppe i hver høst, mye grunnet NAF syn til i sitt dekkvalg. Hva med nærmest umulig å oppdage den NAF sine tester dekker bare en lig viktig å ha gode dekk? sine hardnakkede påstander om at overgangsperiodene? Klimatren- usynlige ishinna i svingen i skyg- del av dette. Her trengs det mer brukte vinterdekk ikke er brukbare den er jo en forlenget sommer- gen. Privatiseringen av strøing og testing og kunnskap. Vårt sektor- Snart får vi presentert råd fra på sommerføre. NAF har en domi- dekksesong langt inn mot jul. salting har neppe redusert risikoen ansvar innen sikkerhet tilsier tiltak NAF sine tester av de nyeste vin- nerende posisjon her i landet i vur- Kanskje over i januar her vestpå. Et for slike overraskelser. fra vår side. Om ikke NAF har råd, terdekkene. Erfaringer fra årets dering av dekk. Men de tester altså seks år gammelt sommerdekk, to så får vi i vegetaten gjøre det. Kom- sommersesong pleier de ikke nevne kun nye dekk. De har ingen data millimeter mønster, tre plussgrader Jeg syns det er mye viktigere å ha petansen har vi. med et ord. for slitte dekk. I 80 prosent av dek- og familiebesøk 2. juledag. Dette ferske vinterdekk som kan bety sik- kets levetid er det slitt! Mennesket er ”hverdagen”. Hva med den siste kerhetsreserver i de mange situa- Sigmund Riis, Bergen

Ny E -18 Langåker Bommestad Fri ferdsel på norske veier?

Den nye E18, firefelts motorveg, Det er imidlertid et par saker på Hvorfor skal en slik veg være Hågen T Ljøgodt fra Datatilsy- vise hvem som faktisk har ført bilen med ÅDT noe over 23000, og vel det den nye vegen med tilknytnin- bomfinansiert? Er dette for å få net har i vegen og vi flere interes- og har ment at dette gir den beste 8 km lang, mellom Langåker og ger som burde vært annerledes. spredd lokaltrafikken utover et sante synspunkter på muligheter sikkerhetsmessige effekten.D ersom Bommestad, åpnet 22. juni 2009 er Den store rundkjøringen ved Bom- størst mulig område, for deretter å for å ferdes sporfritt på norske det ikke gjøres slik, vil en bileier en nytelse å kjøre i forhold til den mestad er ikke helt god å kjøre i. bygge en serie dyre trafikkhumper veger. Han påpeker, helt riktig, at kunne ”kjøpe og selge” prikker, og gamle vegen som nå er nedklassi- Ved bygging av slike rundkjøringer med skilt, for å redusere hastighe- det ved bruk utstyr for automatisk fordele forelegg og eventuell straff. fisert til fylkesveg. Vi kan også for- har vi my å lære av svenskene. Alle ten til 40 km/t? trafikkontroll blir registrert person- Vi har ment at vår måte å gjøre det vente at ulykkesfrekvensen vil kryssene inn mot E18 burde vært opplysninger. Den eneste grunn til på gir stor rettssikkerhet og best synke med over 90 prosent i likhet trompetkryss. Dette er sikrere kryss En veg lik den nye E18 vil på at vi bruker ATK i Norge er at det trafikksikkerhetseffekt. med det som har vært tilfelle med som også er mye enklere å kjøre grunn av spart tid for nytte/tjenes- er et meget godt trafikksikkerhets- de nye firefelts vegene som har vært enn det som bygges i dag. For meg tekjøring få en samfunnsmessig tiltak. Effektene er meget godt Når det gjelder streknings-ATK åpnet tidligere på E18 Vestfold. ser det ut som om veien har et par nedbetalingstid på ca 4 år. Kom- dokumentert. har vi fra Statens vegvesens side geometriske feil. De største er inn munikasjonsminister Rosengren i faktisk ikke behov for bilde av Tidligere var det mange påkjørsler mot fjelltunnelene i begge retnin- Sverige sa på et møte jeg var på i Spesielt trekker Ljøgodt frem førere som passerer den første bok- av elg, rådyr og annet vilt som krys- ger. Veien er bygd med en bredde Gøteborg at bompenger var en streknings-ATK, der det også tas sen i lovlig fart. Vi sammenligner set vegen. For å stoppe dette er det på 11 meter, mens fjelltunnelene er parasitt på vegnettet som Sverige bilde av sjåfører som passerer med registreringsnumrene og har bare satt opp et effektivt viltgjerde med bygd med en bredde på 9,5 meter. ikke hadde råd til å anvende. Han lovlig fart. Det sies i artikkelen at det behov for bilde av førere som har passasje for vilt over tunnelene eller Hvorfor har vi igjen bygd fjelltun- sa også at Sverige som land tjente samles ”personopplysninger” om passert strekningen med for høy under de største bruene. Vegen er neler med ruseinnganger? Slike mer i renter per krone nedlagt i disse, men det er nok noe som kan fart. Det første bildet tas bare for å skiltet med tillatt hastighet 100 km/t. tunneler har vi alt for mange av i vegnettet enn det Norge fikk i ren- diskuteres. Det er riktig at det tas bil- forsikre oss om at førere ikke har Jeg hadde håpet på 110 km/t slik vi Norge fra før. ter per kr i oljefondet. der av alle. Disse bildene lagres kun byttet plass under veis. ble forespeilet for noen år siden. på bildefilen. Når bilen har passert Hvorfor ikke sette hastigheten til 130 Når skal vi bli voksne? I Sverige Hvorfor ikke bruke oljefondet til den andre fotoboksen med lovlig fart Utover dette vil jeg bare legge til km/t slik de gjør ellers i Europa? ville tilsvarende tunneler vært bygd framtidsrettede formål med størst slettes all informasjon ut for alltid. at vi har hatt et meget godt samar- med minst 12 meters bredde, (kan- mulig gevinst for landet? Vi ville da beid med Datatilsynet under utvik- Det er blitt fortalt meg at grun- skje 14) etter det jeg har fått opplyst enkelt kunne bygge 30 til 50 mil med Det kan i denne forbindelse lingen av steknings-ATK. Vi har nen til at hastigheten ikke er økt til av de svenske vegmyndighetene. trafikksikker motorveg hvert år. være interessant å være klar over også hele tiden forstått de motfore- over 100 km/t er at vestfoldingene De støpte miljøtunnelene har hvorfor det tas bilder av føreren. stillinger som er fremmet. Vi har da får for kort kjøretid til Oslo i samme bredde som vegen mens Med hilsen De fleste land som bruker ATK tar derfor også lagt stort arbeid i å til- forhold til togene. Bensinforbruket fjelltunnelene er 1,5 meter smalere? Audun Nordbotten kun bilde av registreringsnumme- fredsstille de krav og ønsker som på min bil er ca 40 prosent mindre Hvorfor er det forskjell på fjelltun- ret. Det er da bileierens ansvar å Datatilsynet har hatt, og vi mener per km på en motorvei med 120 neler og miljøtunneler? Prisen har opplyse om hvem som har vært at vi har kommet frem til en ord- km/t en ved kjøring i Tønsbergo- i alle fall minimal betydning. fører da bildet ble tatt. Dette gjøres ning som kan aksepteres. mråde og på Nøtterøy. også i land som har prikkbelast- ning. I Norge har en ønsket å kunne Finn Harald Amundsen 22 Vegen og vi • nr. 10/09 • 24. september 2009 Aktuelt God stemning under O-VM i Stavanger n n Fredspipe om I helgen gikk vegmesterskapet i orientering av stabelen i Stavanger og omegn. Hele 110 deltakere var med, og løypene var satt opp for nybegynnere så vel som eksper- ter. Fredag var det individuelle løp i Sørmarka i Stavanger, mens det på lørdagen var stafett i Melsheia i Sandnes. Det var flott vær og fine høgfjellsvegar forhold begge dagene. – Dette var moro. Jeg har vært med på dette i mange år nå, og det – Reiseliv, politikare – Eg vil at Statens vegvesen gjer det køyring med lette bilar likevel (Hemsedalsfjellet) har auka sterkt er godt å se mange nye løpere i år, og Statens vegvesen dei kan for å halde riksveg 52 over tilbyr kolonnekøyring for tung- sidan Lærdalstunnelen opna. sier Bjørn Alsaker, vinner av klas- Hemsedalsfjellet og andre fjellov- bilar, er i seg sjølv positivt, meinar Reiselivet òg politikarane i Halling- sen Herrer 55. fekk godt fram utfor- ergangar opne og at etaten er klar statsråden. dal var og nøgd med at Statens veg- Arrangøren hadde annonsert dringane ved sikker på at når vêrtilhøva tillet det og Eit slikt tiltak går ikkje ut over vesen no arbeider for betre muligheten for å dra til Prekestolen tryggleiken dermed er tilfredsstill- personbilistane, samtidig som det informasjon. på søndagen, og mange valgte å vinterdrift av høgfjells- ande, så vil man tilby kolonnekøy- gjev næringslivet høve til å nå fram benytte seg av dette tilbudet. vegane, sa regionveg- ring over Hemsedalsfjellet for både med sine transportar. Valfridom – Vi er veldig fornøyde med personbilar og tunge kjøretøy. – Det var eit godt møte der vi fekk arrangementet gjennom hele hel- sjef Andreas Setsaa Det sa Navarsete i svaret til stor- Alle fjellovergangar synt dei utfordringane vi står over- gen. Jeg har fått mange gode tilba- etter fredsmøtet i Gol i tingsrepresentanten Trond Helle- På Golmøtet understreka Statens for og at god informasjon er eit særs kemeldinger, og det er alltid land (H) etter at han tok vegvesen elles prinsippet om full viktig instrument for å gi bilistane hyggelig, sier Lisa Garpe, leder for førre veke. spørsmålet opp i spørretimen i ressursinnsats på alle fjellovergan- valfridom til sjølv å velje beste rei- arrangementskomitéen. Stortinget. gar for å halde desse opne så langt serute over høgfjellet, sa regionveg- Kjell Wold det er forsvarleg ut frå tryggleiken sjef Andreas Setsaa. God informasjon til trafikantane. – Vi hadde ein god dialog på Før møtet slapp statsråd Liv Signe Statsråden presiserer òg at kolon- Frå 2007 ble talet på bilar og møtet og fekk tydeleg fram vårt Navarsete lufta ut av ballongen ved nekøyring for tungbilar berre er personar som kan vere med i ei hovudbodskap, sa fylkessjef Nils å forsikre om at fjellovergangane aktuelt når vêrsituasjonen er slik kolonne strengare regulert. Det har Magne Slinde i Sogn og Fjordane mellom aust og vest vert halden at det er risiko for at personbilar medført at kapasiteten har blitt etter møtet. Distriktssjef i Øvre opne så langt som råd ut frå trafi- vil få problem. At ein under vêr- redusert samtidig som trafikken Buskerud Erik Furuseth var òg kantanes tryggleik. forhold som ikkje tillet kolonne- over E16 (Filefjell) og riksveg 52 nøgd med møtet.

Samde: F.v. seksjonsleiar Lars Øyre, ordførar Oddvar Grøthe, distriktssjef Eivind Yttri, distriktssjef Erik Furuseth, seksjonsleiar Knut Erik Skogen, påtroppande fylkessjef i Sogn og Fjordane, Nils Magne Slinde og regionvegsjef Andreas Setsaa var nøgde med fredsmøtet på Gol. (Foto: Kjell Wold) Storkontroll av kjøre- og hviletid n n Statens vegvesen gjennomfø- Nyttig tunneløvelse rer i uke 39 et stort antall kjøre- og hviletidskontroller over hele landet Brann- og ulykkesøvelsen lom buss og personbil med som et ledd i Stopp og sov-kam- i Nestunnelen på E16 i Hole påfølgende bilbrann, sier tunnelko- panjen. i Buskerud tidligere i sep- ordinator Hans Olav Lien i Statens 92 prosent av tungbilførere kon- tember førte til at svikt i vegvesen. Han registrerte med til- trollert av Statens vegvesen så langt fredshet at brannslukkingen og i år har godkjent hvile per døgn, varslingsrutinene ble opp- selve evakueringen av skadde og mens 93 prosent av de kontrollerte daget og rettet opp. drepte gikk som det skulle. Også hadde godkjent antall timer bak det tekniske utstyret i vegtunnelen rattet per dag. Kjell Wold som vifter, nødtelefoner og signaler Overholdelse av kjøre- og hvi- virket som de skulle, selv om øvel- letidsreglene er ikke en garanti for Alt det tekniske utstyret i Nestun- sen kom noe forsinket i gang som å holde seg våken bak rattet, men nelen virket ellers som det skulle følge av sambandsproblemer til det er en tydelig sammenheng under øvelsen. brannvesenet mellom brudd på kjøre- og hvile- – Selv om varslingsrutinene tidsbestemmelsene og sjåfører som denne gangen ikke fungerte helt Tunneløvelse: Alle redningseta- sovner bak rattet, viser tall fra etter boka, var det likevel en svært tene deltok på brann- og ulykkesø- TØI. 24 timer uten søvn tilsvarer lærerik og nyttig øvelse som illus- velsen i E16 Nestunnelen i én i promille. trerte en alvorlig trafikkulykke mel- Buskerud. (Foto: Kjell Wold) Vegen og vi • nr. 10/09 • 24. september 2009 23

NAVN: Mark Steffen Berger ALDER: 42 stilling: Redaktør i Vegen og vi bo- sted: Oslo sivilstatus: Gift, to barn aktuell som: Ny redaktør i Vegen og vi Føler meg privilegert

Mark Berger har vært redaktør i Vegen og vi i to uker. Han har verken rukket å bli varm i trøya eller å få kalde føtter, men er veldig ivrig etter å komme i gang.

Henriette Erken Busterud ”Tabloid” synes han er et hon- nørord. Du tror det ikke før du får høre det. – Det betyr jo egentlig å gjøre Noe så sjeldent som en stillferdig kompliserte ting tilgjengelig for en bergenser har satt seg ned i redak- bredere gruppe på en intelligent tørstolen til Vegen og vi. En kan måte. nesten bli litt mistenksom - er det ulv i fåreklær? Skinnet bedrar? Overrasket Men, nei da, det virker ekte. Berger Før han startet i etaten tenkte han fra Bergen er rett og slett lavmælt. på asfalt og trafikk når han hørte Men det betyr ikke han ikke har om Statens vegvesen. høye ambisjoner og er bevisst på – Jeg har skjønt at det er utrolig hva han vil legge prestisje i. mye vi driver med. Jeg er særlig overrasket over at Statens vegvesen er en Privilegert så viktig kulturbygger og kulturinsti- Journalistutdanningen tok han i tusjon i Norge. Ta bare de nasjonale Volda. Deretter jobbet han som turistvegene som er enormt som reporter og nyhetsleder i Bergens- nasjonal identitetsbygger. Ting jeg avisen i syv år. Så startet han i Dag- har tatt for gitt på utsiden, men som bladet der han også ble i syv år. Han slett ikke er en selvfølge. var også kort innom Magasinet før han jobbet ett år som kommunika- Smak av Italia sjonsrådgiver. Berger har også mellomfag i fransk, Nå har han altså hoppet tilbake men er rask til å melde at han er til avis igjen. –Å få være med å redi- bedre i italiensk. Han er nemlig lyk- gere og påvirke Vegen og vi var et kelig eier av et lite hus på grensen tilbud jeg ikke kunne si nei til. Jeg til Toscana. Når det er ferie, vader føler meg utrolig privilegert som får han i vin og olje. På den lille eien- jobbe med en avis med så dedikerte dommen er det både drueranker og lesere og medarbeidere. I et medi- oliventrær, og han er selvberget på elandskap som mer og mer minner vin og olje som han lager sjøl. Og Ny redaktør: om en ørken, føler jeg at jeg nå har 2500 liter vin og 120 liter olje burde Mark Berger har kommet til en oase. jo holde til ett års forbruk. overtatt redaktør- Vegen og vi kjenner han til både stolen i Vegen og vi fra Dagbladet og Bergensavisen Sykkel etter Helge Rong. siden avisen dumper ned i de fleste Som hos de fleste andre fra byen blant (Foto: Henriette av landets redaksjoner. Som all- de syv fjell, står hans hjerte i Brann. Erken Busterud) mennreporter har han også vært I tillegg til å være passiv fotballfan innom samferdsel, men innrømmer har han nå også blitt aktiv syklist: at han har mye å lære. Berger er med i Birkenbanden. Som han selv sier: Man leker ikke 40-års- Ambisjoner krise! I høst tråkket han for første Hva slags ambisjoner har du for gang de 9 milene med stål i ben og Vegen og vi? tarmer. Om det ikke ble merke, så ga – Jeg vil først og fremst bygge det mersmak. Men før han tråkker videre på det produktet som ligger til i birken på nytt skal han trykke … her. Avisen er veldig bra og har repor- utgaver av Vegen og vi. tere med veldig god innsikt. Jeg vil at Vegen og vi skal reflektere mangfol- FIRE kjappe det i etaten, som en dynamisk og kunnskapsbasert etat. Formatet vil Hvorfor er det så mange som jeg diskutere med redaksjonen, men forulykker i trafikken? jeg mener bestemt at avisen er moden Det er mange årsaker. Men for redesign. Ellers synes jeg takhøy- holdninger er et viktig stikkord. den i avisen er ganske bra i forhold Hva bør Statens vegvesen til andre bedriftsaviser, (uten at det gjøre for å bli enda bedre på betyr at den ikke kan løftes en meter publikumsservice? eller to?..) Å erkjenne at vi er til publikum, og ikke omvendt er et godt Tabloid et honnørord utgangspunkt. Et utgangspunk- Berger er naturlig nok opptatt av tet jeg håper de fleste i etaten språk. har. – Det er lett at vi journalister blir Hva ville du gjøre hvis du fanget i fagspråket. Men vår oppgave var vegdirektør for en dag? er å skrive forståelig - det er mange Jobbet alt jeg kunne for å fort- lesere av avisen som ikke er fagek- sette en dag til. sperter, og språket er den viktigste Hvis du var samferdselsmi- enkeltfaktoren for å få gjennom- nister for en dag? slagskraft.D erfor må journalistfaget Tatt en seriøs kikk på planer om respekteres på link linje med andre lyntog til Bergen. fag, understreker Berger.

TETT PÅ – klare meldinger fra folk i farta. 24 Vegen og vi • nr. 10/09 • 24. september 2009 løsgrus

Opplysninger kan sendes til fotograf Ole A.Flatmark. ole-arvid. [email protected] telefon 61 28 52 67, eller postadresse: HVEM Norsk vegmuseum, Hunderfossen 757, 2625 Fåberg. HVEM HVA HVOR? NORSK VEGMUSEUM HVA

Bildet viser bru over Hjelledøla på Hjelle i Oppstryn, Stryn kommune. Det var rv. 15 som gikk langs venstre side av elva, men den er nå lagt SKJER? om i tunnel utenom Hjelle, forteller blant andre Torunn Fladsrud fra HVA Lillehammer. HVOR21.-25. sept./STOCKHOLM ITS? World Congress 09 5.-8. okt./TRONDHEIM Teknologidagene

13. okt./OSLO Framleggelse av stats- budsjett

15.-16. okt./KYPROS CEDR Governing Board

20. okt/NAMSOS Vegåpning

26. okt/OSLO Norveg-konferansen 09

1. nov./OSLO Klimakur 2020 hoved- LØST OG FAST rapport overrekkes Miljø- verndepartementet

9. nov. Vegåpning rv. 5

11.-13. nov/GUATEMALA TREMTI 2009, 3. Interna- tional Symposium on Treat- ment and Recycling of Materials for Transport Infra- structur, Antigua, Guate- mala

15. nov./SARPSBORg KIRKE Minnemarkering for Stedet trafikkofre i Østfold Namnet på ein gard innerst i Vest- form av vrå og betyr krok, hjørne, fjorddalen noen få kilometer vest avsides stad. Våer er ubestemt Foran det hvite hus 26. nov. for Rjukan i Tinn kommune i Tele- form fleirtal og tyder ein stad eller I serien ”Der Vegen og vi leses har tidligere gjengitt bilder av avis- Fjellspregningsdagen mark. Dei gamle gardshusa blei gard som ligg avsides og vanske- kan” er vi nå kommet til Washing- lesing på eksotiske steder som en rivne da industrien kom til staden. leg til, ein krok eller avkrok, fortel ton D.C. og den hyggelige plassen fjelltopp i Canada og en strand i Vet du om noe som skal skje? Namnet er forklart med det nor- Ragnar Dybdal ved Tinn Musum. foran det hvite hus der ansatte og Thailand. Hvem vet hva som kan Send e-post til: røne hokjønnsordet vå, ei side- (Foto: Kjell Wold) andre kan nyte sin favorittavis. Vi dukke opp. (Foto: Håkon Aurlien) [email protected]

HER OM DAGEN UNORMALER 106

Det er ulovlig å krysse en heltruk- ken gul linje, men bortvisning fra E6 er en streng reaksjon. Den unormale jury har hatt skiltet til vurdering og er etter befaring kommet til at skiltet er en unormal, og at det er satt opp slik at det opp- fattes av feil personer. Når en veg skal bygges om, og både gammel og ny veg er et anleggsområde med omkjøringer, midlertidighet og et salig rot, er det en krevende oppgave for Vegvese- nets anleggsledelse å sikre at arbeidet skjer uten uhell og ulykker. Juryen går ut ifra at skiltet er hen- vendt til entreprenørenes tilsatte og En av landets største og mest spektakulære rundkjøringer er under bygging på E6 nord for Gardermoen. berømmer anleggsledelsen for til- Det kommende Dalkrysset blir et landemerke, utformes som en 50 meter stor rundkjøring over E6, og vil taket. bli et av de viktigste kryssene mellom Gardermoen og Kolomoen der rv. 3 tar av. (Foto: Håkon Aurlien) Juryen peker dog på at det ikke er tillatt å bruke offentlige skilt for å rette et budskap til anleggsarbei- derne. Juryen viser til vegtrafikklovens paragraf 5 der det heter at ”enhver VEGEN OG VI FOR Streng justis skal være oppmerksom på offentlige trafikkskilt, signal eller opp- Vegvesenfolk er våre beste kilder Dette forbudsskiltet er å se flere merking og skal rette seg etter de steder langs E6 i Akershus og Hed- forbud og påbud som gis på denne – Uten trofast og pålitelig opp- stoler fullt og helt på hovedkil- mark der vegen er under ombyg- m å t e”. 20 ÅR følging fra Vegvesenets folk dene våre, forteller Ola Johnsrud ging til fire felts veg med midtdeler. – Vegfarende skal rette seg etter hadde vi aldri kunnet klare å og Bjørn Ausjen Johannessen i I anleggsperioden er vegen å regne ethvert offentlig skilt de ser på sin informere lytterne så godt om ”Midt i trafikken”. som anleggsområde. ferd. Derfor skal privatrettslige skilt veg- og vegtrafikkforholdene. Vi Trafikanter vil med rette kunne ikke utformes slik at de kan for- SIDEN stusse over den strenge justisen veksles med offentlige skilt, påpeker som kunngjøres på underskiltet. juryen. (Foto: Håkon Aurlien)