DOCSLIB.ORG

Regional Mapping and Frequency- Magnitude Analysis of Debris Avalanches and Debris Flows in Hordaland, Norway

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Regional Mapping and Frequency- Magnitude Analysis of Debris Avalanches and Debris Flows in Hordaland, Norway Regional mapping and frequency- magnitude analysis of debris avalanches and debris flows in Hordaland, Norway Kamilla Skåre Sandboe Master thesis in Geosciences GEO5960 Geohazards 60 credits Department of Geosciences The Faculty of Mathematics and Natural Sciences UNIVERSITY OF OSLO June 2019 © Kamilla Skåre Sandboe 2019 Regional mapping and frequency-magnitude analysis of debris avalanches and debris flows in Hordaland, Norway Kamilla Skåre Sandboe http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Summary With its large topographic differences and location at the west coast of Norway, Hordaland county is susceptible to weather-induced landslides such as debris flows and debris avalanches. The temporal and spatial occurrence of these landslides are predicted by the landslide warning system established by the Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE). The warnings are disseminated to the public as text messages and in the form of four color-coded levels. Each level describes the number of landslides that are expected from a meteorological event within an area with a 10.000-15.000 km2 extension. However, the warnings do not include expected landslide size, except a general assumption as “large landslides that disturb infrastructure and roads may occur” for the orange level 3. The observations, however, show that the same warning level might cause several smaller slides instead, causing widespread damage. Although the Norwegian landslide database (NLDB) is quite extensive and with a large number of historical and recent landslides recorded the information of landslide magnitude is lacking. This is a consequence of a lack of systematic mapping of landslides in Norway. This study aimed to prepare event-inventory maps for rain- and snowmelt episodes, that have triggered landslides in the Hordaland county in the period 2011-2017 by controlling the quality of landslides registered in the database, mapping their extension and by performing frequency- magnitude (FM) analyses, resulting in FM-curves. A list of 20 weather events that caused landslides were prepared, and six weather events were investigated further. 78 of 205 landslides caused by these weather events were then mapped with polygons in ArcMap. The mapping was conducted using different sources of information like aerial photos, lidar imagery, photos, and written descriptions. Frequency-magnitude curves were prepared for the different event- inventories, resulting in a cumulative distribution with a power-law relationship and rollover point. The mapped landslides in Hordaland varied greatly, between 206 m2 to 140.359 m2, with most confirmed landslides between 4600 m2 and 56000 m2. A threshold analysis was also performed and confirmed that the thresholds did not perform well during the weather events. Results from the adjacent county Sogn og Fjordane were also compared, due to their proximity and similarities in weather and topography. This thesis is part of a project by the Norwegian scientific community that aims to improve the quality of the landslide database and improve the thresholds used in the warning system. III IV Prologue This thesis is part of an internal project at NVE lead by senior geologist Graziella Devoli, with work done by MSc students and summer students. The project has the aim of improving the quality of the landslide database to improve the landslide thresholds used in Norway. It was introduced to me through conversations with Graziella Devoli and piqued my interest due to my interest in landslides and the landslide warning system at NVE. Karianne Staalesen Lilleøren also joined as a supervisor for the project. I want to give a big thank you to both of my supervisors Graziella Devoli and Karianne Staalesen Lilleøren. Thank you, Graziella for the idea for the thesis, and the guidance, ideas, and feedback during the work. Thank you to Karianne for your help with using GIS, understanding the results I got, and the encouragement and honest feedback during the past year. Thank you both for motivating me to attend both the “Geofaredagen” conference in Lillestrøm and the “EGU” conference in Vienna to present my thesis. They were both great experiences I am happy to have. I also want to thank Michel Heeremans for his help with accessing and use of data needed for the work. A big thank you as well to Søren Boje at NVE for excellent assistance with data for the threshold analysis, and informative conversations about the thresholds used in Norway. Thank you to Jess Joar Andersen as well, for quick and helpful access to the data. And finally, thank you to my parents for help and encouragement during the past year and their understanding of my constant preoccupation. Kamilla Skåre Sandboe V VI Table of contents 1 Introduction ……………………………………………………………………………….1 1.1 Background …………………………………………………………………………..1 1.2 Motivation for the thesis……………………………………………………………...3 1.3 Objectives …………………………………………………………………………….4 2 Theory …………………………………………………………………………………….6 2.1 Landslides…………………………………………………………………………….6 2.1.1 Classification based on triggering causes and kinematics ………………………6 2.2 Assessment of landslide hazard……………………………………………………..10 2.2.1 Frequency-magnitude…………………………………………………………..11 2.2.2 Landslides in a changing climate ………………………………………………13 2.2.3 Thresholds ……………………………………………………………………...14 2.3 Landslide Early Warning Service…………………………………………………...16 2.3.1 Norwegian landslide forecasting and warning service (NLFWS) ……………..17 2.4 Extreme weather events……………………………………………………………..20 3 Study area………………………………………………………………………………..21 3.1 Meteorological conditions …………………………………………………………..24 3.2 Landforms and landscape …………………………………………………………...28 3.3 Geology ……………………………………………………………………………..31 3.4 Landslides and climate change scenarios in Hordaland …………………………….33 3.4.1 Climate change scenarios ………………………………………………………37 4 Data and source of data ………………………………………………………………….39 4.1 Rainfall data ………………………………………………………………………...39 4.2 Landslide data……………………………………………………………………….39 4.2.1 Additional information about landslides ……………………………………….42 4.3 Aerial photos and lidar imagery …………………………………………………….42 4.4 Information about landslide warning and thresholds ……………………………….42 4.5 Geological and topographical information ………………………………………….43 5 Method …………………………………………………………………………………..44 5.1 Analysis of weather events ………………………………………………………….45 5.2 Landslide control and mapping landslide area ……………………………………...47 5.2.1 Collection and selection of landslide data: “Dataset 1” ………………………..47 VII 5.2.2 Quality control: received polygons …………………………………………….50 5.2.3 Drawing of the new polygons: “Dataset 2” ……………………………………51 5.3 Terrain and geological parameters ………………………………………………….59 5.4 Frequency-magnitude analysis ……………………………………………………...61 5.5 Threshold analysis …………………………………………………………………..62 5.6 Analysis of warning levels ………………………………………………………….63 6 Results ………………………………………….………………………………………..64 6.1 Weather events that triggered landslides in the period 2011-2017 …………………64 6.1.1 Spatial pattern and characteristics of the selected weather events ……………..67 6.2 Spatial and temporal distribution of landslide events ………………………………72 6.3 Landslide characterization…………………………………………………………..77 6.3.1 Landforms and susceptibility …………………………………………………..77 6.3.2 Topography and geology ………………………………………………………79 6.3.3 Landslide parameters …………………………………………………………..82 6.4 Frequency-magnitude analysis ……………………………………………………...84 6.5 Time of occurrence and threshold analysis …………………………………………86 6.6 Warning levels ………………………………………….…………………………91 7 Discussion ………………………………………….……………………………………94 7.1 Rainfall events and landslide distribution………………………………………….. 94 7.2 Mapping and landslide characterization …………………………………………….99 7.2.1 Selection and quality control of landslide data ………………………………...99 7.2.2 The mapped polygons: Dataset 2 ……………………………………………..100 7.2.3 Challenges during mapping …………………………………………………..101 7.3 Landslide characteristics in Hordaland ……………………………………………105 7.3.1 Evaluating the performance of susceptibility maps …………………………..105 7.3.2 Characterization of landslides in terms of topography and geology………….106 7.3.3 Typical landslide parameters …………………………………………………107 7.4 Frequency-magnitude analysis …………………………………………………….110 7.5 Threshold analysis …………………………………………………………………115 7.6 Evaluation of warning levels ……………………………………………………....117 7.7 Comparison of Hordaland and Sogn og Fjordane………………………………… 117 7.7.1 Frequency-magnitude analysis comparison with Sogn og Fjordane………… 118 7.7.2 Threshold analysis comparison with Sogn og Fjordane……………………... 120 VIII 8 Conclusion…………………………………………………………………………….. 122 References…………………………………………………………………………………... 125 Appendix…………………………………………………………………………………….140 Appendix 1: Polygons from other students……………………..………...………....140 Appendix 2: List of sources used to map the polygons…….………..………………143 Appendix 3: Aerial photos……………………………………..……………………146 Appendix 4: Lidar images….………………………………………..………………147 Appendix 5: Spatial distribution of landslides…..……………..……………………148 Appendix 6: Dataset 2 Terrain parameters and landslide dimensions………...….…149 Appendix 7: Dataset 2 Geological information…………………………...…………152 Appendix 8: List of frequency-magnitude values………….………..………………158 Appendix 9: Values of soil water used in threshold analysis…..……………………161 Appendix 10: Poster for Geofaredagen 2018………………………..………………164 Appendix 11: Poster for EGU 2019..…………………………..……………………165 IX X 1 Introduction 1.1 Background Climate change with increased temperatures and more intense rainfall is expected
Load more

Recommended publications
  • OSLO – BERGEN Ward Group
    OSLO – BERGEN Ward Group 10th of June 2018 Oslo (-/L/D) 12.20 Arrival at Gardermoen Airport Oslo, where we meet the Norwegian guide and bus driver. Transfer to Oslo. Lunch City Sight Seeing in Oslo incl. Vigeland park and the Fram Museum. Oslo is the oldest of the Scandinavian capitals, and its history goes back l000 years, to the time when the first settlements were built at the inlet of the Oslo fjord. Oslo has about 600 000 inhabitants. Dinner and night at Scandic Holmenkollen Park hotel in Oslo 11th of June 2018 Oslo – Lillehammer (B/L/D) After breakfast departure to Lillehammer En route farm visit and visit to Visit to the breeding organization for Norwegian Red (NRF),a Norwegian cooperative organization owned by 11.000 Norwegian dairy farmers. Lunch en route Dinner and night at Clarion Collection hotel Hammer in Lillehammer 12th of June 2018 Lillehammer – Lom (B/L/D) Breakfast at the hotel In Lillehammer we will have a short stop at the Olympic facilities where the Olympic Winter Games were held in 1994, where after we will visit Maihaugen Open Air museum depicting Norwegian farm life over centuries. Lunch at Maihaugen Postboks 98 [email protected] N-2684 Vågå www.scandinaviatours.no Tel. +47 99 69 38 54 OSLO – BERGEN Ward Group Departure to Lom Farm visit en route Dinner and night at Fossheim Hotel in the lovely village Lom (Web site only in Norwegian) 13th of June 2018 Lom - Flåm – Hardanger (B/L/D) After breakfast we'II head for Ulvik, ca 285 km.
    [Show full text]
  • Regional Transportplan Hordaland 2018-2029
    Vedtatt i fylkestinget juni 2017 Regional transportplan Hordaland 2018-2029 Forord Hordaland fylkeskommune har vedteke sin andre regionale transportplan (RTP). RTP er eit politisk styringsdokument og verktøy som skal sikre ein føreseieleg og heilskapleg samferdselspolitikk. Planen tek utgangspunkt i nasjonale og regionale føringar. Denne nye utgåva av RTP 2018 - 2029 har ein målstruktur med vekt på korleis klimagassutslepp frå transportsektoren kan reduserast. Dette samsvarer med fokusområda i «Areal- og Transportplan for Bergensområdet 2017-2028» (ATP) og målsettinga med «Byvekstavtalen for Bergen» som vart forhandla fram i mai 2017. Byvekstavtalen og Regional areal- og transportplan for Bergensområdet, er saman med RTP sentrale styringsdokument i arbeidet med miljøvennleg utvikling av Bergen og omliggande tettstader. For å lukkast må sentrale planer og avtaler stø opp om kvarandre og ta utgangspunkt i ei felles målsetting om nullvekst i biltrafikken. RTP sine strategiar og tiltak viser at Hordaland fylkeskommune tek klima- utfordringane på alvor og viser vilje til målretta satsing for utsleppskutt i transportsektoren i fylket. Det er ressurskrevjande å gje vegvedlikehald tilstrekkeleg prioritet, og difor er utbetring av fylkesvegnettet via stor merk- semd i RTP. Hordaland har eit ca 3000 km langt fylkesvegnett som mellom anna består av ei rekke eldre bruer og tunellar, samt ferjekaier. Fleire vegstrekningar har i dag ein standard som skapar utfordringar for trafikkavviklinga i dag og i tida framover. I tillegg er krava til trafikktryggleik skjerpa. Difor er det eit viktige prinsipp i RTP at utbetringar av eksisterande vegnett skal prioriterast framfor nye vegprosjekt, og at det ved utbetringar vert lagt opp til nøktern standard. For å styre prioriteringane på ein god måte vert det utarbeid eit investeringsprogram for fylkesvegnettet som skal ha tett kopling til årlege budsjett og fireårig økonomiplan.
    [Show full text]
  • Regional Kystsoneplan for Sunnhordland Og Ytre Hardanger
    Rapporttittel 1 Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Planforslag 25.08.2017 – vedlegg til Fylkestinget oktober 2017 Førstesidebilete: Svein Andersland, Multiconsult AS – 2 – Innhald 1 Innleiing ......................................................................................................................................................... 5 2 Hovudmål ...................................................................................................................................................... 9 3 Berekraftig kystsoneplanlegging .................................................................................................................10 Delmål berekraftig kystsoneforvaltning ...................................................................................................10 Marint naturgrunnlag ...............................................................................................................................11 Fiskeri ......................................................................................................................................................16 Andre bruksinteresser .............................................................................................................................18 Friluftsliv...................................................................................................................................................19 Landskap og kulturminne ........................................................................................................................20
    [Show full text]
  • WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
    GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology.
    [Show full text]
  • Vegliste Desember 2020
    Vegliste 2020 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar Desember 2020 Vestland www.vegvesen.no/veglister Foto: Torbjørn Braset Adm.område / telefon / heimeside: Adm.område Telefon Heimeside Vestland fylkeskommune 05557 www.vlfk.no Alver 56 37 50 00 www.alver.kommune.no Askvoll 57 73 07 00 www.askvoll.kommune.no Askøy 56 15 80 00 www.askoy.kommune.no Aurland 57 63 29 00 www.aurland.kommune.no Austevoll 55 08 10 00 www.austevoll.kommune.no Austrheim 56 16 20 00 www.austrheim.kommune.no Bergen 55 56 55 56 www.bergen.kommune.no| Bjørnafjorden 56 57 50 00 www.bjornafjorden.kommune.no Bremanger 57 79 63 00 www.bremanger.kommune.no Bømlo 53 42 30 00 www.bomlo.kommune.no Eidfjord 53 67 35 00 www.eidfjord.kommune.no Etne 53 75 80 00 www.etne.kommune.no Fedje 56 16 51 00 www.fedje.kommune.no Fitjar 53 45 85 00 www.fitjar.kommune.no Fjaler 57 73 80 00 www.fjaler.kommune.no Gulen 57 78 20 00 www.gulen.kommune.no Gloppen 57 88 38 00 www.gloppen.kommune.no Hyllestad 57 78 95 00 www.hyllestad.kommune.no Kvam 56 55 30 00 www.kvam.kommune.no Kvinnherad 53 48 31 00 www.kvinnherad.kommune.no Luster 57 68 55 00 www.luster.kommune.no Lærdal 57 64 12 00 www.laerdal.kommune.no Masfjorden 56 16 62 00 www.masfjorden.kommune.no Modalen 56 59 90 00 www.modalen.kommune.no Osterøy 56 19 21 00 www.osteroy.kommune.no Samnanger 56 58 74 00 www.samnanger.kommune.no Sogndal 57 62 96 00 https://www.sogndal.kommune.no Solund 57 78 62 00 www.solund.kommune.no Stad 57 88 58 00 www.stad2020.no Stord 53 49 66 00 www.stord.kommune.no Stryn 57 87 47 00 www.stryn.kommune.no Sunnfjord
    [Show full text]
  • 220 BJOTVEITELV/221 ERDALSELV Ol Brir~NES Il ERDAL STAUPO
    SAMLA PLAN FOR VASSDRAG HORDALAND FYLKE EIDFJORD OG ULLENSVANG KOMMUNAR VASSDRAGS RAPPORT PROSJEKT 220 BJOTVEITELV/221 ERDALSELV Ol BRIr~NES Il ERDAL STAUPO MARS 1984 ISBN 82-7243-325-7 FØREORD Denne vassdragsrapporten er laga som ein del av Samla Plan­ arbeidet i Hordaland fylke. Rapporten gjer greie for moglege vasskraftplanar i Bjotveitelv og Erdalselv, omtalar brukarinteressene i området og vurderar konsekvensane ved ei eventuell gjennomfØring av prosjektet. utbygging av vassdraga er vurdert i ! alternativ med plassering av kraftstasjon ved Brimnes, Erdal og Øvre Eidfjord. Kap. 5 inneheld ei kort oppsummering, med eit skjema der det er fØreteke ei klassifisering av prosjektområdet sin verdi/bruk for visse interesser uavhengig av evt. utbygging. Vidare er det i tabellen fØreteke ei vurdering av konsekvensane ved ei utbygging etter alt. A, B, C og D, utgreia i kap. 3 i vassdragsrapporten. Variant av alt. D med felt i Veig utbygd ~il Øvre Eidfjord (Staupo kraftverk) er ikkje nærare vurdert i rapporten, då Veigva_s.l3.draget er vedteke varig verna mot kraft­ utbygging. Når det gjeld konsekvensvruderingane vil vi understreka at desse er fØrebeIse, og har skjedd ut frå ei vurdering av prosjektet isolert. Særleg når det gjeld interessene naturvern, friluftsliv, vilt og kulturminne, er det naudsynt å sjå prosjek­ tet i samanheng med andre Samla Plan-prosjekt, evt. også verna vassdrag i området. Dei fØrebeIse konsekvensvurderingane kan bii endra når ein fØretek regionale vurderingar der alle prosjekt/ vassdrag i eit område blir samanlikna. Vassdragsrapporten er samanstilt og redigert av Samla Plan­ medarbeidar i Hordaland fylke, Johannes HØvik. Ei rekkje fag­ medarbeidarar har teke del på ulike fagområde i prosjektet, jfr.
    [Show full text]
  • Sommeren På Hardangervidda
    STI OG VARDE Medlemsmagasin for Bergen og Hordaland Turlag • Nr 3 – 2017/48. årgang SOMMEREN PÅ HARDANGERVIDDA Naturopplevelser for livet 4 Leder 6 ADMINISTRASJONENS TURTIPS Sommeren på Hardangervidda 10 Skålabu offisielt åpnet Solrenningen I sommer ønsker vi å få opp besøket i Stølsheimen, for det Grindaflet er et fantastisk område hvor vi 12 Dette er en idyllisk hytte som ligger flott til i fjell- har mange flotte hytter. En av Med bestefar på den første rypejakten området mellom Raundalen og Sognefjorden. Jeg hyttene der er Solrenningen. anbefaler å gå opp fra Fyre (Stalheim) til Grindaflet Det tar knappe tre timer å gå og ned til Flåm. Det går merket sti hele veien, og det inn til hytten fra Stølsdam- er gode busstilbud fra Voss og Flåm. men, så her kan hele familien 14 Helene Ødven, daglig leder Vannflytting på Byfjellene bli med på turen. Ved hytten ligger Solrenningsvatnet og der kan dere prøve fiskelyk- ken. Det er best fiske utenfor 18 odden, ikke der elven renner Plast langs kysten – hva nå? ut. Og etter fisket våger kanskje de tøffeste seg på et fjellbad? 20 André, informasjonsleder Fra fjellvandrar til kajakkpadlar 22 Siste nytt fra turlaget 24 Helleristninger 27 Brukarundersøkelse Stølsheimen 2 28 3 Naturvern 32 TURPROGRAM Skavlabu Jeg anbefaler turen inn til Skavlabu fra Svartavatnet. Turen passer utmerket for barnefamilier. Den er passe lang, spennende og gir skikkelig høyfjellsfølelse. Elven som følger veien innbyr til bading og lek for barna hvis man vil ta seg tid til det. Stien er godt merket fra demningen mot hytten og går i variert terreng.
    [Show full text]
  • Minerals of the Axinite Group from Norwegian Localities
    Minerals of the axinite group from Norwegian localities Fred Steinar Nordrum, Alf Olav Larsen og Muriel Erambert Introduction The mineral known today as axinite was first described by Schreiber in 1781, but thought to be a variety of schorl. During the next two decades the mineral was referred to under different names: violet schorl, yanolite, thumerstein, thumite and glasschorl. The name axinite was first applied by Hauy in 1799, in reference to the common axe-like shape of the crystals. The axinite group minerals are complex cyclosilicates. The three Ca-dominant end-members are ferroaxinite, manganaxinite and magnesia-axinite, named after the second most abundant cations, and with the general formula Ca4(Fe,Mn,Mg),AI4B2Sia030(OH),. Tinzenite has a Ca deficiency, compensated by an excess of Mn, and with the formula Ca2Mn.A14B2Sia030(OH),. The definition of ferroaxinite, manganaxinite and tinzenite was established by Sanero & Gollardi (1968), while magnesio-axinite was described by Jobbins et al. (1975). Axinite from Norway was first described by Schumacher (1801) who reported the mineral both from the silver deposits at Kongsberg and from Torbjlilrnsbo iron mine at Arendal. Keilhau (1838) mentioned axinite from Nikkerud iron mine near Drammen. Goldschmidt (1911) thoroughly described axinite from Arvoll near Oslo, and his chemical analysis showed that the mineral was close to the manganaxinite end member. He also mentioned another axinite locality at Arvoll, as well as Nikkerud (Aserud) near Drammen. Munster (1883) mentioned axinite from the Kongsberg silver deposits, while Neumann (1944) described axinite from several localities within the Kongsberg silver deposits, and published the chemical composition of an axinite from Golles Hulfe in der Noth mine (358 m level).
    [Show full text]
  • 16 September 2021
    4 dager, 13 —16 september 2021 Bli med oss på en liten Norgesferie på sjø og på land. Turen går til Ber- gen og Hardanger via Langesund, Hirtshals og Stavanger .Vi seiler med Fjord Lines MS Bergensfjord til Bergen og får litt tid på egen- Foto: Quality Hotel Vøringfoss hånd i byen før vi kjører videre til vakre Hardanger . Vi får 2 over- nattinger på flotte Quality Hotel Vøringfoss og vi skal smake på si- der i Ulvik. På returen kjører vi om Stavanger og hjem. Bli med og opplev noe av alt det vakre Foto :Fjord Line Norge har å by på! Risdal Touring, Transportvegen 17, 4735 Evje www.touring.no Turen dag for dag: TURPRIS Dag 1 5 dager kun kr 5. 990,- Mandag 30. september 2021: Stavanger - Langesund: Vi Pris pr. person i delt dobbeltrom/ lugar starter fra de aktuelle påstigning stedene langs E39 og videre langs E18. Vi stopper med behagelige mellomrom for å strek- ke på beinene, og det vil selvfølgelig bli mulig å få kjøpt seg Avreisedato: Mandag 30. august 2021 mat underveis. Vi ankommer Langesund i god tid før avgang Retur: Torsdag 02. september 2021 med MS Stavangerfjord kl 14.30. Vi går om bord og finner våre innvendige lugarer. Vi møter vår reiseleder som oriente- Turprisen inkluderer: rer om båten og nyter utseilingen fra Langesund på vei mot Hirtshals. Vi går ikke i land i Hirtshals . På kvelden møtes vi Erfaren og dyktig sjåfør og helturistbuss til felles buffetbord i restauranten. Ellers er resten av kvel- Velorientert reiseleder den til fri disposisjon.
    [Show full text]
  • Bergencard-2019-Folder.Pdf
    OFFICIAL CITY CARD FOR BERGEN AND THE REGION 2019 ADVANTAGES Free: Discounts: • Scheduled bus, boat and • On a variety of cultural BERGEN Bergen Light Rail in the and sightseeing attractions city and the region (Skyss), • At restaurants, on parking see map and Bergen Airport • Admission to most Express Coach museums and attractions CARD Prices 2019 24-HOUR 48-HOUR 72-HOUR CARD CARD CARD Buy the Bergen card here Sights Adults NOK 280 NOK 360 NOK 430 Students/Senior citizens* NOK 224 NOK 288 NOK 344 • The Tourist Information in Bergen Children (3-15 year) NOK 100 NOK 130 NOK 160 • Online: visitBergen.com/Bergenskortet • Bergen Airport Flesland: Deli de Luca * Senior citizens over the age of 67 must present ID as valid documentation. Mount Fløyen • Campsites: most campsites in Bergen Other points of sale: Museums • Comfort Hotel Bergen Airport The Bergen Card – all year • Fjord Line: MS Bergenfjord / MS Stavangerfjord • Klosterhagen Hotel The practical and reasonable way to explore • Montana Vandrerhjem Bergen, City of Culture. • Panorama Hotell & Resort Restaurants • Quality Hotel Edvard Grieg With the Bergen Card in your pocket, you travel free on • Radisson Blu Royal Hotel Bergen Light Rail and buses in the city and the region. • Solstrand Hotel & Bad You get free or discounted admission to museums and • Statsraad Lehmkuhl USE OF THE CARD attractions, as well as many cultural events, various • Thon Hotel Bergen Airport For the Bergen Card to be valid, Transport sightseeing tours, restaurants and parking. For more information about the advantages of the the sales outlet must enter an Bergen Card, see visitBergen.com/BergenCard Start the day with one of our sightseeing tours that expiration date and time on the give you an introduction to what Bergen has to offer.
    [Show full text]
  • Uttale Om Oppdrettsanlegg I Samlafjorden Ved Eide Fjordbruk Ved Mælen I Ullensvang Kommune Og Lingalaks Ved Kvamsøy I Kvam Herad
    Til: Kvam herad og Ullensvang kommune Øystese, 27.04.21 Frå: Naturvernforbundet Hordaland Naturvernforbundet i Kvam Kopi til: Vestland fylkeskommune, Statsforvaltaren i Vestland og Mattilsynet Uttale om oppdrettsanlegg i Samlafjorden ved Eide fjordbruk ved Mælen i Ullensvang kommune og Lingalaks ved Kvamsøy i Kvam herad Naturvernforbundet i Kvam og Naturvernforbundet Hordaland skriv ein samla uttale til dei to søkjarane som vil ta i bruk to område som ligg svært nær kvarandre i Samlafjorden. Fyrst skriv me ei vurdering av begge planane samla. Lengre ute i uttalen tek me for oss kvar søknad. Innleiing Fjordlandskapet i Hardanger er rekna som noko av det vakraste og mest karakteristiske i verda. Samlafjorden der fjorden opnar seg med Samlanuten på sørsida og Kvamsøy på nordsida, skapar eit unikt landskapsbilete. Alt i 1998 vart dette poengtert av Miljøverndepartementet i vedtaket som stoppa planane for Nord-Europas største pukkverk ved Hereiane: «Fjordlandskapet i Hardanger vurderes både av Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning, som et av de høyest verdsatte landskapene vi har i Norge… Norge har et nasjonalt ansvar for å forvalte dette slik at verdiene knyttet til naturen, landskapet og kulturmiljøet ivaretas» Samlanuten / Samlen Hereiane Kvamsøy Samlafjorden sett frå Øystese ____________________________________________________________________________________________________ Adresse: Bredsgården 1E, 5003 Bergen – Telefon: +47 55 30 06 60 E-post: [email protected] – Internett: www.naturvernforbundet.no/hordaland Samlen og Hereina er begge sentrale landemerke i Samlafjorden og har mange geologiske fellestrekk. I 2002 vart Hereiane valt til tusenårsstaden i Jondal kommune. Desse vurderingane vert det også lagt vekt på i den regionale kystsoneplanen for Sunnhordland og Hardangerfjorden som vart vedteken i Fylkestinget i oktober 2017 og i 2020 av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet.
    [Show full text]
  • NGT 52 1 073-096.Pdf
    FOSSIL ICE WEDGESAND GROUND WEDGES IN SEDIMENTS BELOW TILLAT VOSS, WESTERN NORWAY JAN MANGERUD & SVEIN ARNE SKREDEN Mangerud, J. & Skreden, S. A.: Fossil ice wedges and ground wedges in sediments below till at Voss, western Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 52, pp. 73-96. Oslo 1972. In a 3 to 4 m high section, the following four distinct sediment units exist: At the base a well-sorted sand of uncertain origin; above this a bed of till (believed to be lodgement till); above this bedded sand, silt and clay, presum­ ably deposited in an ice-dammed lake; and on top, a younger lodgement till. All the sediments below the upper till are cut through by two different types of wedge-like structures. The wedges of the first type are filled with unsorted sediments and are interpreted as fossil ice wedges. The second type consists of vertically laminated clay and silt, presumably a kind of ground wedge. The sediments and the wedge structures are believed to be of either Allerod/ Younger Dryas age, or from older Weichselian interstadials. J. Mangerud, Geologisk institutt, avd. B, Universitetet i Bergen, 5014 Bergen­ Universitetet, Norway. S. A. Skreden, Geologisk institutt, avd. B, Universitetet i Bergen, 5014 Bergen­ Universitetet, Norway. Introduction Voss is situated in a broad and deep west Norwegian valley. The valley floor is 45-75 m a.s.l., while the surrounding mountains rise to between 1300 and 1400 m a.s.l. (Figs. l and 2). Bedrock is exposed in most of the mountain area, while considerable deposits of till and glacio-fluvial sediments occur in the valleys.
    [Show full text]