Oslo Sporveier 1 Krigstid a V DIREKTÖR HJ
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Oslo Sporveier 1 krigstid A V DIREKTÖR HJ. SAMUELSEN. OS LO SPOR VEIER Redakwren har bedt meg om Tyskerne var sv::ert gla i tuasjonen ble reddet. Oljemange å få en beretning om hvordan Norge og scerlig i alt som de len var slem. Kvotene ble mindre lokaltrafikken i Oslo har greiet kunde bruke. 40000 kg. kobber og mindre, og de mest ulovlige seg under krigen, de vanskelig som sporveien hadde liggende, transaksjoner måtte foretas for heter som man har hatt å kjempe fick de således rede på og fant å sikre iallfall noe olje for be med - og de erfa ringer som er ut at de hadde bruk for. Siden driften, også isolasjonsstoffer gjort. den tid har vi lidt sterkt under var det ilie med, og en tid også H va de siste angår er de neppe mangel på kobbe r. Kontaktled glass, til det Iykkedes å snappe av den art at de kan få noen ningen på den nye (den förste) et st0rre parti fra okkupasjons s::erlig betydning för sporveiene trolleybusslinje i Oslo måtte så makten, siden var det velstand i fredstid, og det er jo sterkt å ledes legges opp som stålalumi på glass. håpe at vi heller ikke i en ny krig niumsledning, og kobber til an I det hele tatt ble materialkon får bruk for våre erfaringer fra kerreparasjoner har det v::ert torets vi rksomhet sterkt omlagt. elen nettopp avsluttede. smått med, og er det fremdeles. Det måtte utfylles en rekke skje Men som tidsbillede kan muli De to år man hadde sikret seg maer for den minste materialan gens en beretning som den 0n materialer for viste seg dess skaffeise. Dette ga en masse skede ha en viss interesse og jeg verre å f01ges av ytterligere tre ekstraarbeide og det måtte ut har derfor gjerne villet stå til år og situasjonen ble derfor fa foldes den utroligste oppfi nd tjeneste. retruende. Mangelen på hjulban somhet for stadig å kunne finne Allerede kort etter krigens ut dager var en av de ting som nye smutthuller tiI omgåelse av brudd i 1939 fikk man f0ling truet med å stoppe det hele. forskri ftene, eller oppfinne nye med dens virkninger, idet den Hjulbandager valses ikke i Norge. bedrageriske fremgangsmåter. private biItrafikk ble utsatt for Man har alltid tidligereimpor Men jo v~rre det ble desto ster visse restriksjoner. Til å begynne tert hjulbandager f ra Sverige, kere ble inntrykket av at herre med gned man seg i hendene Tyskland og England. No ble folket selv kom i en stadig van over å v::ere kvitt en del besvce r dette umulig og man måtte gå skeligere situasjon. Helt opp1 0f lige konkurenter, og frydet seg over til stålst0pte hjulbandager. tende var det jo da man kom så over trafikkstigningen. Akk, man Det ble fryktelig dyrt og krevet langt at alle messingbeslag måtte fikk dessverre senere f0le at det meget dreierarbeide, men ban skrues av vognene og avleveres også kan bli for meget av det dagene viste seg brukbare og si til vå re beskyttere. I parentes be- gode. Den forserte 1'naterialanslwf felse som allerede var innledet da de truende krigsskyer f0rst yiste seg i horisonten ble imid lertid ytterligere påskyndet. Man sanket i lader alt hva man kunde overkomme, olje, hjulringer, kob ber o. s. v., og Oslo Sporveier tok for sitt vedkommende sikte på å clekke behovet for iallfall to å r. Så kom krigen til oss i april 1940, og man skj0nte snart at man måtte passe på som en smed når det gjalt de konstelige ting som man hadde samlet, og at man måtte vcere om seg og be nytte alle midler, lovlige og ulov lige, nå r det var sjangse for å få tak i noe mere. Oslo Sporveirs 2-akslede trolleylmsstype. 39 Tv Oslv-bllsser så slik III, da pi fant delll på ,>Et sted i No~~c» 1940. merket kan nevnes at på grunn anvendelse av 20 generatorbus nene steg derfor i en uhyggelig av sommel fra tyskernes side og ser, idet de 0vrige 20 måtte di grad. Midtgangene ble meget velvillig assistanse fra vedkom sponeres for reparasjon eller snart tatt i bruk til ståplasser, m'ende norske institusjOner kom stilIstand på grunn av manglende og tross alle påbud hang folk nesten intet av alt det gamle me reservedeler. ro busser lykkedes både utenpå og bakpå vagnene tall som ble samlet inn i landet det i lopet av 1943 å få bygget - ja gj0r det tildels enda. så langt som til smelteovnene. I om til elektrisk drift, og den Belegget pr. vagnkm. viser disse dager får sporveien sine be f0rste trolleybusslinje ble da etab hvordan sparvagnene ble stadig slag igjen. lert. Driften av denne har gått sterkere utnyttet. Mens materialkontoret strevet meget bra. Den endelig avslut Antal! passasjerer med å lure tyskerne, hadde tra ning av generatorbussdriften pr. vognkm. fikkontoret hendene fulle med å kom 13/8 1944, da en del av 1939 . .. 5,8 tilpasse seg efter den stadig sparveiens garasjeaniegg ble 1940 . .. 6, 1 oken de tilstmmning av passasje sprengt i luften av våre sabot0 1941 . 7,2 rer. Dette var desto vanskeligere rer. En stor del av anlegget 1942 . 8,7 fordi bussdrif ten ble sterkt inn var nemlig rekvirert av tyskerne 1943 ....... .... .. : .. 11.7 skrenket. Allerede de f0rste da og i kjelleren var det lagret fly 1944 . .. 12,4 ger rekvirerte tyskerne ro8 av deler. No ble istedet den gjenv<e våre 128 busser, og brukte dem rende uskadede del rekvirert og De nye vogner med midtinn til troppetransport. Sparveiens bussdriften måtte helt innstilles gang gjorde god fyldest for seg, sjåf0rer ble i stor utstrekning - når unntas den nevnte trolley men belastningen var og er så tvunget til å kj0re for tyskerne busslinje. stor at det i stor utstrekning må og herunder ble en av dem drept. På sporvognene oket trafikken anvendes to kondukt0rer. Så meget har vi iallfall l<:ert at stadig. Passasjerantallet steg om Man kan sp0rge hva bevirket neste gang vi bli r overfalt skal tabellen nedenfor viser. den store stigning i passasjeran alt som heter busser 0yeblikke Passasjerantall tallet? F0rst og fremst var det lig kj0res ut av byen eller om med sporvognen. tyske milit<ere og sivile som kom n0dvendig brennes opp. Av de 1939 64,4 mill. som ekstrabe!astning. Det . var rekvirerte busser måtte i l0pet 1940 . .. 73 » ve! anslagsvis 100 000 av dem i av sammeren 84 hentes inn i ha 1941 . .. ..... .. .. 98,8 » Oslo og omegn. Hertil kom så at varert tilstand fra alle kanter, 1942 122,2 » privatbiler og drosjer ble innstil fra Fredrikstad i syd til Dombås 1943 144 » let, og endelig hva som kanskje i nord, og ble etterhvert reparert 1944 151 veiet mest, at all kundeservice fra i den utstrekning det lot seg butikkenes side opph0rte. Ingen gj0re. En stadig strengere ben Nye vogner ble ikke anskaf varer og pakker ble sendt. H vor sinransjonering innf0rtes så vi fet, tvert om ble IS sporvogner tidligere l varebil kj0rte rundt ble n0dt til å gå over til genera uten videre tatt av tyskerne og med varer til roa familier, måtte tordrift. 40 busser ble ombygget sendt til Tyskland, en ganske no de hundrede husm0dre ta herfor. Rutene ble etterhvert inn eiendommelig form for krigs sparvagnen til kj0pmannen. skrenket og omfattet tilslutt bare bytte. Vi ser dem vel aldrig På grunn av de mange men en ruteplan, som basserte seg på igjen. Overfyllingen på sporvog nesker som ble utskrevet til ar Det er Til "traf'ikantene! 'F O 'RBUDT i stii vognens!,, lange det flnnes sitteplasser. De som tkke etterkom Efter bestemmeJse 'av "FyJkes- ' merpåtiudet ,blir fra idag bomist m'annen i Oslo og ,Akershut; ,overtar fra vognenog st..affet~ , Hirdregiment nr. 7 fra17.~kt.1942 vakthold ,i A.s Holmenkolbanens vog ner for å ,påse at detlkke fore~ Das Stelie" 'In dem Wagen I(qmme.r deino~trasjoner ' av noen IST VERBOTEl art. - Som demonstrasjonregnes bytte avplass når maR kommer ved solange es nochSitzplätze gjbt siden avet NS-medlem eller' en ' Wer dem Gebote nfchfFölge 'elstet, t~sker eUer at manunnlåter å ta muss den Wagen,verlasseitllnd wlrd plass . ved siden ,av NS-medlem.mer bestraft. eUe'r tyskere når dette ellers vilde 0.10,4. mal 1944. :l Pqlitipreside,nten ,i ' Oslo. , vrere na~u ' rllg~ , . A.s , Holmenkolbanen To av de j('(/I{I)'elige hjelpelose plakate/w so", N, S, sel/dte lit, beidsinsats for tyskerne eller andre vanskel' ii slåss med, Ar Som et ledd i arbeidet for å mere eller mindre frivillig tok beidet yar sa:' rdeles enerverende, holde kj0rerutene og også for til denslags a rbeide, ble det i stor publikum irritabelt og kosten en vi ss grad å bremse litt på til c utstrekning ansatt kvinne1ig meget dårlig så underern::ering gangen av passasjerer, ble mange vognbetjening, og tildels ganske sikkert forekom, L enningene ble stoppesteder sloyfet. Litt hjalp unge gutter. Det sier seg selv at jo holdt nede, så noen sxrlige vel dette også på stromforbruket ikke alle som ble ansatt var like muligheter på »svarteborsen» For å hjelpe på de vanskelig skikket for still ingen, Den na var det nok ikke for de fleste. va retransportforhold gikk spor zistiske ledelse var ikke kresne Og så var det morklegningen. , veien igang med godstransport. i sitt val g, og deres arbeide van Det er vanskel ig å sette seg inn i En eldre motorvogn med opp til skeliggjordes i hoy grad ved at hvilket enerverende arbeide vå re to åpne traIler på slep, kjorer det i 1943 gikk ut en parole fra vognforere hadde under tjenest rundt i byen etter bestemte ruter, hjemmefrontledelsen om blokke gjering på aftenskiftene.