DEN RUSSISKE REVOLUSJON OG NORSK PRESSE Mediehistorisk Tidsskrift Nr
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Åsmund Egge: Fra revolusjonsbegeistring til brobygging Rune Ottosen: Revolusjonsfrykt og klassekamp Birgitte Kjos Fonn: Revolusjon og folkelesning Roy Krøvel: Garborg, Uppdal og revolusjonen Kristian Steinnes: Sigurd Simensen, avismann og agitator Gudleiv Forr: Karl Johanssen, liberaler blant kommunister Hans Fredrik Dahl: Quislings opplevelser i Petrograd DEN RUSSISKE REVOLUSJON OG NORSK PRESSE Mediehistorisk Tidsskrift nr. 2 2017 (Nr. 28) Norsk Mediehistorisk Forening www.medietidsskrift.no Den russiske revolusjon og norsk presse Mediehistorisk Tidsskrift nr. 2 2017 (nr. 28) Utgitt av Norsk Mediehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Mediehistorisk Tidsskrift: Birgitte Kjos Fonn (ansv. red.) [email protected] Roy Krøvel (gjesteredaktør) roy.krø[email protected] Redaksjonsråd: Astrid Gynnild Roy Krøvel (fra 15. november 2017) Christine Myrvang Arnhild Skre Ove Solum © 2017 Forfatterne Design/Grafisk produksjon: Endre Barstad Omslagsfoto: Sovjetpropaganda-poster, Victor Ivanov. Digital tilrettelegging: Endre Barstad ISSN digital utgave: 2464-4277 Utgitt av Norsk Mediehistorisk Forening Tidsskriftet er Open Access og publiseres under lisensen Creative Commons CC BY-NC 4.0. Betingelsene kan leses her: http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/deed.no Adresse: Norsk Mediehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensgate 14 0153 Oslo Hjemmeside: www.medietidsskrift.no 6 MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 2 2017 (Nr. 28) MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 2 2017 (Nr. 28) 7 Innhold Leder Hvorfor studere den russiske revolusjon fra et mediehistorisk perspektiv? ......... 8 Innledning av gjesteredaktør Roy Krøvel Kva «betyding» fekk den russiske revolusjonen i norsk presse? ..................10 Åsmund Egge Fra revolusjonsbegeistring til brobygging – Moskva i norsk arbeiderbevegelse 1917–1991 ....16 Rune Ottosen Revolusjonsfrykt og klassekamp: 1917-revolusjonen og norsk presse ............. 28 Birgitte Kjos Fonn Den russiske revolusjon i ukebladene Allers og Hjemmet ....................... 42 Roy Krøvel Garborg, Uppdal og den russiske revolusjonen ................................58 Kristian Steinnes Den russiske revolusjonen, Norge og Sigurd Simensen . 76 Gudleiv Forr En liberal journalist i kommunistiske omgivelser – Karl Johanssen og revolusjonene etter første verdenskrig ...........................................94 FORUM Hans Fredrik Dahl Vidkun Quislings syn på den russiske revolusjon ............................. 106 Henrik G. Bastiansen: Nå blir mediehistorien digital – hva gjør vi med det?. 112 Magne Lindholm Bok: Festskrift og nekrolog ...............................................118 Birgitte Kjos Fonn Bok: En vakker bok om Norges vakreste magasin . 122 Sammendrag og Abstracts ................................................126 Call for papers: Nå blir mediehistorien digital. Hva gjør vi med det? ............... 130 Forfatterveiledning ......................................................132 8 MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 2 2017 (Nr. 28) Leder: Hvorfor studere den russiske revolusjon fra et mediehistorisk perspektiv? påvirket hvordan den russiske revolusjon ble mottatt og oppfattet i Norge, og de ble selv påvirket av den. Birgitte Kjos Fonn Mediehistorien har altså en allmenn nytte for historien. Redaktør Mediehistorisk Tidsskrift Dette har historiefaget visst i årtier. Som Mediehistorisk [email protected] forenings leder Henrik G. Bastiansen påpekte i for- rige nummer av Mediehistorisk Tidsskrift, er derimot mediehistorie som felt betraktet relativt nytt. Når det de I dette nummeret tar vi for oss forskjellige aspekter siste årene er blitt institusjonalisert, åpner det imidler- ved den måten den russiske revolusjon i 1917 berørte, tid for en rekke forskjellige typer studier, også når det eller ble dekket av, norsk presse, eller hvordan den på gjelder samspillet mellom de store begivenhetene og andre måter var et tema i norsk offentlighet. I februar i medieoffentligheten. år holdt Norsk mediehistorisk forening et seminar med tittelen «100 år siden den russiske revolusjon. Hvilken Samtidig informasjon betydning hadde den for norsk presse?», og flere papers Vi kan bruke spor fra mediene på mange måter. For fra dette seminaret er blitt til artikler i dette nummeret, det første kan samspillet mellom samfunnsendringer som har professor Roy Krøvel ved Høgskolen i Oslo og og offentlige tekster selvsagt brukes som det histori- Akershus som gjesteredaktør. kerne kaller beretninger – ganske enkelt til å finne ut Den russiske revolusjon var en av de mest betyd- omtrent hvordan bestemte hendelser utspilte seg. Der ningsfulle internasjonale hendelsene i forrige århundre, kan særlig nyhetsmediene gi nyttig informasjon – med og er allerede markert i en rekke sammenhenger i forholdsvis presise beskrivelser av hva som skjedde når. løpet av inneværende år. Men hvorfor skal man i tillegg Hva den russiske revolusjon angår, kan vi gå ut fra at i anlegge et mediehistorisk synspunkt på et slikt fenomen? alle fall den mest profesjonelle pressen ga en relativt Hvorfor ikke overlate slike store begivenheter til dem god beskrivelse av de viktigste dag-til-dag-hendelsene, som ikke er «bindestreks»-historikere, men som arbeider helt fra det første opprøret og tsarens avgang i mars, med de «egentlige» historiske begivenhetene? til bolsjevikene tok makten i november. Riktignok er Dette er det mange grunner til. Langt på vei kan man ikke denne typen medietekster alltid nøyaktige. De si at mediene og offentligheten «er» historien. Den felles skrives raskt, og ofte uten fyllestgjørende kildegrunnlag. mediehistorien er en viktig del av vår historie, og kan Men til gjengjeld er nyhetsdekningen så samtidig som ofte gi svar som man ikke finner ved å lete andre steder. kommunikasjonsmidlene og tilgangen på mer eller Gjennom sporene i medier og offentlighet kan vi forstå mindre usensurerte opplysninger tillater. Det betyr også hvordan økonomiske og teknologiske endringer har at opplysninger som ettertiden kanskje overser, men påvirket samfunnet, vi kan få innsikt i hvordan samtiden som kan vise seg å være viktige likevel, ofte finnes der. så på spesielle fenomener og utviklingstrekk, og vi kan Dessuten er medietekster detaljerte – mer detaljerte få grep om den betydningen institusjoner og viktige enn kanskje noen annen kilde, ettersom deres meget enkeltpersoner hadde. Vi kan forstå samfunnet bedre små utsnitt av tiden skal fylles med innhold. gjennom å forstå den offentlige samtalen – helt fra de Vi kan også studere debatten mellom politikere og store debattene til de daglige små nyhetene. Det er all andre meningsberettigede personer. På den måten grunn til å tro at dekningen i små og store medier både kan nyhetsmediene for eksempel ha lagt til rette MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 2 2017 (Nr. 28) 9 for debatter som de ikke selv tar del i. I tillegg kan Ved å studere medienes tekster og adferd kan vi medienes egne tekster også være en del av denne også, et stykke på vei, få interessant informasjon empirien – i form av ledere, kommentarer og analyser. om hva slags publikum mediene forestilte seg at de hadde i en tid da verken leserundersøkelser eller Informasjonen under informasjonen klikk kunne besvare slike spørsmål. Men det kan også Hvis man først velger å studere et fenomen gjennom en gi en pekepinn om hvem publikum var, og i alle fall mediehistorisk ramme, finnes det også flere lag under hvordan de var – gjennom å studere både hvilke denne typen empiri som kan gi oss viktig informasjon fortellinger opinionen møtte, og hvilke fortellinger om det samfunnet den ble til i. Hvilke fortellinger er den var moden for å ta imot. Riktignok var pressen det publikum utsettes for? Da interesserer vi oss også generelt mer politisk orientert og mindre kommersiell for medienes egne vurderinger, både den såkalt åpne i betydningen publikumsorientert for hundre år siden og den skjulte argumentasjonen, slik den kommer mer enn i dag. Men publikum lot seg likevel ikke by hva eller mindre bevisst til uttrykk – i form av utvalg, titler, som helst – dekningsområder og fremstillinger måtte språkbruk osv. Måten hendelsene i 1917 ble omtalt ha en grobunn, en resonans hos sitt publikum, ellers på, kan fortelle like mye om opphavspersonene eller ville ikke mediene overlevd. Ved å studere en tid opphavsinstitusjonene som om de faktiske hendelsene. da det fantes en underskog av forskjellige politiske Et annet interessant spørsmål vi kan stille oss, er publikasjoner, får man også tilgang på flere slike hvem som har makt – og vilje – til å eie og utgi medier. virkelighetsoppfatninger (og dermed en anelse om Og hva slags medier fantes? Dette sier mye om politiske mangfoldet blant publikum) enn hvis alle medier er forhold, men også om samfunnsforholdene overhodet. mer eller mindre lik hverandre. Vi kan også spørre hvem som får være med og forme mediebildet. Når det gjelder nyhetsmediene er det særlig Viktig å være både nærsynt og langsynt relevant å spørre hvem pressen henvender seg til for å Dette nummeret dekker selvsagt ikke alle slike aspek- innhente informasjon. Det kan være enkeltpersoner, det ter ved norsk mediehistorie i tiden rundt den russiske kan være representanter for spesielle institusjoner – og revolu sjon, men vi ser på noen av dem. For Mediehistorisk det er ikke minst andre skriftlige kilder. Kan vi identifisere Tidsskrift er det imidlertid et mål å fortsette å studere disse kildene? Er det nyhetsbyråer fra nasjoner med en viktige historiske begivenheter fra et mediehistorisk eller annen form for internasjonalt hegemoni, eller er synspunkt.