Det Er Forskjell På Å Drive En Ideologisk Sekt Og Et Politisk Parti”
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
”Det er forskjell på å drive en ideologisk sekt og et politisk parti” – En analyse av Fremskrittspartiets liberalistiske ideologi i perioden 1984–1994 Sindre Lunde Holbek Masteroppgave ved IAKH UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2014 © Sindre Lunde Holbek 2014 ”Det er forskjell på å drive en ideologisk sekt og et politisk parti” – En analyse av Fremskrittspartiets liberalistiske ideologi i perioden 1984–1994Forfatter http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Nestleder Ellen Wibe og partileder Carl I. Hagen fotografert under en avstemning ved på landsmøtet på Bolkesjø, våren 1994. ”Det er forskjell på å drive en ideologisk sekt og et politisk parti” – En analyse av Fremskrittspartiets liberalistiske ideologi i perioden 1984–1994 III IV Forord Mitt arbeid med masteroppgaven har vært en strevsom, men lærerik prosess. Her, i verdens rikeste land, har jeg imidlertid ikke vært nødt til å være min egen lykkes smed, og er hjulpet fram av en rekke flotte folk. Min veileder Even Lange må først og fremst takkes. Han har vært en dyktig motivator og spennende samtalepartner, i tillegg til at han har vært tilgjengelig for hjelp når det har vært nødvendig. Hans tilbakemeldinger på utkast har ofte vært nødvendige og bestandig grundige. Folk flest er ålreite folk. Det har også Halvor Meling, Helge Jensehaugen, Siri Marie Aamodt og Henrik Mathiesen vært. Takk for støtte, i form av konstruktiv og vennligsinnet kritikk og hjelp i innspurten. There’s no such thing as society. There are individual men and women. På historiekollokvierommet har det vært mange individer som bør takkes. Takk. Ingen nevnt, ingen glemt, som det heter. …and there are families. Min familie må derfor takkes. De har velvillig stilt opp for gjennomlesninger og vennlige lykkeønskninger. En families kjærlighet er viktig, og det er gitt meg i riktige mengder. I sum har det gitt meg en uvurderlig støtte og oppmuntring. En siste takk går til min kjæreste Lija, for å hjelpe meg med det siste skrittet til levering. Jeg er dypt sjokkert over alle trøstende ord hun gjennom to år har kunnet gi meg. Takk skal hun også ha for å ha lest gjennom oppgaven på ulike progresjonsstadier, og for å ha hatt aleneansvar for rengjøringen hjemme over lengre tid. Hadde FrP fått gjennomslag for sin husmorspolitikk skulle du ha fått skatte av min inntekt (dessverre har du valgt å gjøre aktiv bruk av utdannelsen ved å søke lønnet arbeid, så da blir vel det unødvendig). Sindre Holbek Tredje etasje, Niels Treschows hus, november 2014. V Forord ...................................................................................................................................................... V Kapittel I ................................................................................................................................................ 1 Bakgrunn ............................................................................................................................................ 2 Problemstilling ................................................................................................................................... 6 Litteratur og kilder ........................................................................................................................... 7 Oppgavens oppbygging ................................................................................................................... 13 Kapittel II. Liberalisme ...................................................................................................................... 17 Friedrich Von Hayeks liberalisme ................................................................................................. 18 Milton Friedmans liberalisme ........................................................................................................ 20 John Rawls’ liberalisme .................................................................................................................. 21 Høyre- og venstreliberalisme .......................................................................................................... 22 Nyliberalismens politiske praksis ................................................................................................... 23 Margaret Thatchers Storbritannia ................................................................................................ 25 Ronald Reagans USA ...................................................................................................................... 28 Den liberalistiske politikken oppsummert .................................................................................... 29 Kapittel III. FrP og nyliberalismen – Endringer i FrPs politikk – 1984–1994 .............................. 31 Partiprogrammet liberaliseres ....................................................................................................... 33 Hva var frihetens grense? ............................................................................................................... 38 Konfliktopptrapping. FpU mot FrP .............................................................................................. 44 Bolkesjø – årsak og forløp .............................................................................................................. 50 Endringer i FrPs liberalisme 1984-1994 ........................................................................................ 53 Kapittel IV. “Mindre stat og mindre offentlig velferd” - Velferdspolitisk utvikling 1984–1994 . 55 Moderne velferdshistorie ................................................................................................................ 56 FrPs velferdspolitikk 1984–1994 .................................................................................................... 57 Oppsummering ................................................................................................................................ 81 Kapittel V. ”Vårt oppgjør med enhetsskolen” – Utdanningspolitikk 1984-1994 ......................... 85 VI Norsk utdanningspolitikk 1980–1994 ............................................................................................ 85 Kampen mot enhetsskolen – Utdanning som et statlig redskap for å styre samfunnsutviklingen ........................................................................................................................................................... 87 Privatisert, konkurranseutsatt- og stykkprisfinansiert utdanning 1984–1994 .......................... 91 Stykkprisfinansierte privatskoler .................................................................................................. 98 Forslag til brudd med den norske skolemodellen ....................................................................... 100 FrPs utdanningspolitikk 1984–1994 – Et tenkt brudd med enhetsskolen ................................ 102 Konklusjon .......................................................................................................................................... 105 Litteratur ............................................................................................................................................. 111 VII Kapittel I I Norge har den sosialdemokratiske nordiske modellen blitt brukt for å organisere statens virksomhet i mer enn et halvt århundre. Oppslutningen til modellen har vært vedvarende langs hele den politiske venstre-høyreskalaen, fra sosialister til konservative. En grunn til dette kan være at pragmatiske løsninger i etterkrigstiden erstattet tidligere tiårs maktkamp mellom sosialister, kommunister, konservative og fascister.1 Arbeiderpartipolitikeren Einar Førde mente derfor i et foredrag gitt i 1980 at ”vi er alle, anten vi likar det eller ikkje, sosialdemokratar”.2 Påstanden til Førde er blitt stående som et bilde på konsensuskulturen i norsk politikk i samtiden. Samtidig, parallelt med pragmatisk sentrumspolitikk, fikk en form for liberalisme fotfeste i mange av den vestlige verdens stater. I sin omtale av denne liberaliseringsprossesen, gjerne omtalt som nyliberalisme, skriver idehistoriker Trond Berg Eriksen i Et lite land i verden – Norsk Idehistorie VI: At den private sektor har spist seg inn i det som før var offentlig sektors domene, er det mest påfallende trekk ved samfunnsutviklingen de siste 25 år. Tjeneste etter tjeneste er privatisert, satt ut på anbud eller har fått et privat alternativ til det offentlige tilbud – eller manglende tilbud. Devisen om at alle egentlig er sosialdemokrater her i landet uansett hvilket parti vi stemmer på, mistet gyldighet.3 Selv om høyrebølgen slo inn over Norge gjennom 1980-tallet, var det høyresidens konservatisme som sto sterkest i fokus, og kun enkelte frittstående elementer av den liberalistiske ideologien ble tatt opp i statsstyringen. Den svenske historikeren Torbjörn Nilsson skriver i Norden runt i tvåhundra år. Jämförande studier om liberalism, konservatism och historiska myter at liberalismen i Norden har vært mer en teoretisk ideologi, enn å bli satt ut i praksis.4 1 Den svenske forlagsmannen Herbert Tingsteen var en som mente nettopp det. Se Bernt Skovdal. Tingsten, totalitarismen och ideologierna. Stockholm, 1992. s. 387–89. 2 Einar Førde. Vi er alle sosialdemokratar - åtte foredrag. Oslo 1981, s. 56. 3 Trond Berg Eriksen. ”Høyrebølgen” i Trond Berg Eriksen, Anders Hopland, Eivind Tjønneland (red.). Norsk idehistorie VI – Et lite land i verden 1950–2000. Oslo, 2003. s. 336. 4 Torbjörn Nilsson. Norden runt i tvåhundra år. Jämförande studier om liberalism,