DOCSLIB.ORG

Syndrom Nr 2

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Syndrom Nr 2 Oktober 2005 - 19. årgang Syndrom Medlemsblad for Arbeidsmiljøskaddes Landsforening Tilsluttet Norges Handikapforbund Innhold Syndrom Syke presses til å slutte 5 Medlemsblad for Arbeidsmiljøskaddes Hørselsskadet får beholde ødelagt fiolin 5 Landsforening (A.L.F) Gir bort trygd for å få uføre i jobb 6 Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF) Dom i Vioxx saken 7 Besøksadresse: Schweigaards gate 12 Ny studie fra STAMI 8 Postadresse: Rørlegger på Gullfaks C får 2.2 mill. i erstatning 10 Postboks 9217 Grønland, 0134 Oslo Skade etter tungt manuelt løft ga rørlegger Telefon 24 10 24 00 betydelig skadeerstatning 10 Telefaks 24 10 24 99 Vi streiker, jenter! 11 E-post [email protected] Historen om en yrkesskade 18 Kontaktperson i NHF: Bente N. Bird Kryssord 21 A.L.Fs internettside: www.alfnorge.no Vil ikke utrede kvikksølvskader 22 Ansvarlige redaktør: A.L.Fs hovedstyre Svikter yrkeshemmede 23 Layout: Torill Older Nytt fra lokallagene 24 Forsidebilde: Jens Burud Leserbrev 29 Trykk: Allservice AS Betydningen av tidlig melding av yrkesskader/-sykdommer 30 A.L.Fs hovedstyre: Leder: Lars Kristian Hille A.L.Fs hovedstyre Postboks 168, 4502 Mandal Telefon 38 26 11 65 / Mobil 91 30 88 73 Telefaks 38 26 55 62 E-post: [email protected] Nestleder: Oddvar Petersen Liakollveien 28 B, 1259 Oslo Telefon 24 10 25 36 (kl 10 - 15) Leder Lars Kristian Hille Nestleder Oddvar Petersen Mobil 45 01 80 65 Medlem av fagrådet Medlem av fagrådet Telefaks 24 10 24 99 Økonomi - administrativt ansvar Media- og prosjektansvarlig E-post: [email protected] Styremedlemmer: Frode Steen Gunstensen Moen, 6440 Elnesvågen Telefon 71 26 50 82 / Mobil 99 74 66 72 Telefaks 71 26 50 82 E-post: [email protected] Jens Olav Solli Gamle Sandvigs vei 21 Styremedlem Frode Steen Gunstensen Styremedlem Jens Olav Solli 4816 Kolbjørnsvik Leder for redaksjonskomiteen Lokallagskontakt Telefon 37 01 11 25 / Mobil 90 60 12 33 Geir Werner Norderhovgt. 34, 0654 Oslo Mobil 92 82 06 75 E-post: [email protected] Varamedlemmer: Leif G. Morland Venusveien 40, 9024 Tomasjord Styremedlem Geir Werner Varamedlem Leif G. Morland Telefon 77 63 95 96 Sekretær E-post: [email protected] Peder Øyvind Håvik 6240 Ørskog Telefon 70 27 06 41 / Mobil 95 93 58 30 E-post: [email protected] Grethe Lian Ilsvikveien 21 B, 7018 Trondheim Telefon 73 52 90 58 / Mobil 40 47 28 02 Varamedlem Peder Øyvind Håvik Varamedlem Grethe Lian E-post: [email protected] Redaksjonskomiteen Likemannsansvarlig Bjørn-Erik Reiersen Marienlund 21 B, 9511 Alta Mobil 91 55 76 00 E-post: [email protected] Jan Bakken Åveitbakken 1 A, 2609 Lillehammer Telefon 61 25 48 75 / Mobil 92 03 41 53 E-post: [email protected] Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom Varamedlem Bjørn-Erik Reiersen Varamedlem Jan Bakken Lokallagskontakt, Internett Lokallagskontakt 2 LEDEREN HAR ORDET En ny sommer er over – Lars Kristian Hille med både glede og vemod! Gleden er nok i første rekke sentrert Forslaget lyder som følger: pasientgrupper innenfor NHF-fami- om de gode minner som sommeren lien. Spesielt er mangelen på faste har gitt de fleste av oss – med varme, Helsepolitisk strategi vis stillinger for interesserte arbeidsme- samvær og ikke minst - gleden over a vis landsforeningenes disinere i institusjon merkbar, slik å bo i et vakkert land - fra naturens at kontinuiteten og kompetansen side. diagnosegrupper. neppe kan sikres når de som sitter i På bakgrunn av skriftlige uttalelser avdelingsoverlegestillingene om ikke Vemod kommer – tror jeg – som en og muntlige overleveringer fra yr- lang tid blir pensjonister. naturlig følge av dette, vi er blitt en kesmedisinske avd. ved flere av våre sommer eldre og vi ser at mye av vårt sykehus, oppfordrer Arbeidsmiljø- Denne negative utviklingen av spe- liv aldri vil komme tilbake. skaddes Landsforening Norges Han- sialistutdanningen vil, om ikke lenge, dikapforbund til å inkludere følgende resultere i at bl.a. viktige yrkes- Sommeren er nok også den årstid da forslag i sin helsepolitiske strategi i medisinske utredninger ikke kan vi kan slippe tanker rundt sykdom, kommende landsmøteperiode. gjennomføres på grunn av mangel helse tilstand og opplevelser som på spesialister med tilstrekkelig de aller fleste av oss kunne vært • Offentlige myndigheter må sna- fagkunnskap. Dette vil fremkalle en foruten – i møte med et helsevesen, rest følge opp med forskning og fallitterklæring overfor pasienter, hel- et offentlig byråkrati og et utrednings- utredningsvedtak, der behovet sevesen og samfunnet for øvrig. system, som for mange av våre for dokumentasjon av årsaks- medlemmer er mer ødeleggende sammenheng til sykdomssymp- Dette er et av mange innspill for enn helbredende. tomer er til stede. å rette opp skjevheter i forhold til Vi er ofte vitne til at så ikke skjer. diagnostisering og utvikling innen Men nå er høsten her igjen og det Vi er lei av at pasientrettigheter medisinske fag som berører oss alle, er på tide å brette opp ermene for stadig blir nedprioritert av det og som vi ser har klare svakheter i til- å komme i gang med gjøremål som offentlige på grunn av kostnads- legg til at den medisinske ekspertise forhåpentligvis vil bedre mange av vurderinger. forvitrer og kan forsvinne. våre medlemmers situasjon i forhold til liv, helse og utredning.. • Offentlige myndigheter må sna- Forslaget er behandlet av hovedsty- rest bli klar over nødvendigheten ret i A.L.F. og er en av mange saker Norges Handikapforbund avholdt sitt av å styrke yrkesmedisinsk fag- som står på sakskartet og som vil landsmøte i juni 2005 på Lillestrøm kompetanse og annen spesialist- bli fulgt opp i tiden fremover fra Ar- og her ble det fremmet et forslag fra helsetjeneste som er nedprioritert beidsmiljøskaddes Landsforening A.L.F til helsepolitisk strategi i lands- ved sykehusene. sin side. møteperioden 2005 til 2007. Etterveksten i faget er dårlig og den Med ønske om en god høst! Redaksjonskomiteen i Norges Han- ”forgubbingen” som nå er i ferd med dikapforbund foreslo å sende forsla- å skje innenfor spesialisthelsetje- get videre til det nye sentralstyret i nesten, fører til en økende svekkelse NHF for nærmere gjennomgang. eller tap av rettsikkerheten for en del Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 3 FRA REDAKSJONEN Kraften i en stein En av samfunnets store menn fra han mens han pekte bak den kjørte litt for fort gjennom et bolig- parkerte bilen. område i sin splitter nye Jaguar ”Der er min bror” sa han ”Han Plutselig smalt en stor stein i kjørte utfor rennesteinen og falt ut Frode Steen Gunstensen sidedøra til den flotte bilen! Han av rullestolen, og jeg greier ikke å bråbremset og rygget i stor fart løfte han opp alene. Vær så snill til åpningen mellom to biler der og hjelp meg. Han er skadet, og steinen var kommet fra. Han for tung for meg.” til å kaste stein på han for å få jumpet ut av bilen, grep en liten oppmerksomhet. gutt som sto der, presset han mot Etterpå sa den lille gutten: ”Takk, en av bilene og ropte: ”Hva er det og Gud velsigne deg” Dette er gjengitt med tillatelse fra du gjør gutt, og hvem er du?” Og Einar Kallevig i Haugesund. gradvis rødere i toppen skrek han: Samfunnets store mann ble ståen- ”Dette er en helt ny bil, og den de og se hvordan han skjøv broren Det hadde vært fint om denne steinen du kastet kan komme til i rullestolen bortover fortauet og historien kunne lære oss alle noe, å koste deg dyrt. Hvorfor gjorde hjem. Det ble en lang vandring da ville den være til nytte, både du dette?” tilbake til Jaguaren….en lang og for samfunnets store menn og tankefull vandring. for den som behøver hjelpen. Så ”Å, vær snill mot meg, jeg er lei kan kanskje ALF være den som meg, men jeg visste ikke noe annet Han reparerte ikke bildøra. Han kaster steinen eller på en annen å gjøre” stotret den lille gutten. lot bulken være en konstant på- måte vekker de som må yte hjelp ”Jeg kastet steinen fordi ingen minnelse om aldri å fare så hurtig og støtte. ville stoppe…” Tårene dryppet gjennom livet at noen var nødt Utvalgt samarbeidspartner for A.L.F Advokatfirma Roger Foyn MNA • Yrkesskader Nedre Slottsgt 15, 0157 Oslo Telefon: 23 35 65 35 • Pasientskader Mobil: 48 24 24 24 • Trafikkskader Telefaks: 23 35 65 36 • Strafferett E-post: [email protected] • Familie arv/skifte Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 4 Dagsavisen: Syke presses til å slutte Norge har fått 16.000 nye uføretrygdede hemmede og kronisk syke som har jobb, har sunket det siste halvåret. En viktig årsak er at med 14.000 siden 2000. arbeidsgivere presser ut folk som blir Dette skjer på tross av avtalen om inkluderende syke. arbeidsliv. I dag lever hele 315.000 mennesker i Norge på ufø- – Årsaken til at antall uføretrygdede stadig stiger retrygd, skriver Aftenposten. Tallet har aldri vært er at arbeidsgivere har liten evne til å tilpasse seg høyere. Det har heller ikke utbetalingene. Anslagsvis syke mennesker, sier professor i trygdemedisin, 44 milliarder kroner blir utbetalt i uføretrygd i år. Tall Dag Bruusgaard, som mener de uføretrygdede sitter fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet funksjons- på store ubrukte ressurser. (ANB) Hørselsskadet får beholde ødelagt fiolin Fiolinisten pådro seg en alvorlig hørselsskade slik fabrikanten påstår, kan den kanskje prises til 50 på jobben. I stedet for å betale erstatning, lar 000 kroner, mens fiolinisten og hans advokat nærmest NRK ham få en ødelagt fiolin som et endelig mente at dette var en tysk kopi som burde verdsettes oppgjør. til en slikk og ingenting siden instrumentet hadde fått en mildere og dermed ”ødelagt” tone. Selv mente Av Per Annar Holm fiolinisten at den skadede fiolinen var en lise for hans ødelagte hørsel.
Load more

Recommended publications
  • Stortinget Stemmerett for Kvinner
    Utsnitt av lovforslag, komite-innstillinger og debatter i Stortinget om Stemmerett for kvinner 17. mai 1814-11. juni 1913 AlS O. FREDR. ARNESEN BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI Takk I 1963 er det 50 år sidan kvinnene i Norge fekk ålmen stemmerett. I samband med dette jubileet vil forslag, innstillinger og ordskiftene om kvinnestemme­ retten bli plukka ut av Stortingstidende og trykt i eit hefte. Etter oppmoding frå oss kvinner som i dag er medlemmer av Stortinget har Stortingets presidentskap gjeve tilsagn om at heftet blir trykt for Stortingets rekning. Me er svært glade for dette, og vil gjerne få bere fram ei djup takk til Stortingets presidentskap. Me ser det som ei stor ære at Stortinget trykker nettopp dette heftet. Me vil også takke Stortingets kontorsjef, herr Gunnar Hoff, for gode råd og rettleiing - og me takker stortingsbibliotekarane Olaf Torp og Kjell Frank, tenestemennene ved Stortings­ biblioteket og arkivar Tor Kindingsland for verdfull hjelp med å finne fram stoffet. Til sist - .men ikkje minst - vil me takke statsautorisert revisor Eva Kolstad for arbeidet med å plukke ut og redigere stoffet. Det har vare mykje arbeid. Oslo, den 4. april 1963. Magnhild Hagelia. Berte Rognerud. Martha Johannessen. Rakel Seweriin. Hanna Berg Angel!. Liv Tomter. Haldis Tjernsberg. Margith Munkebye. Gu,ri Johannessen. Gunvor Eker. Aase Lionæs. Karen Grønn-Hagen. Margit Tøsdal. Jenny Lund. Sunniva Hakestad-Møller. Forord Kvinnestemmerettens historie, slik den formet seg innen Stortingets vegger, fyller mange hundre sider i Stortingstidende. Her er dokumentene plukket fram og kuttet ned så stoffet kan rommes i et hefte av overkommelig størrelse. Der ord, setninger, avsnitt eller hele innlegg er klippet bort, er det markert med - - - - eller med henvisninger.
    [Show full text]
  • Russland I Norsk Presse
    RUSSLAND I NORSK PRESSE En undersøkelse av hovedstadsavisene i perioden 1880 – 1905 Jan-Tore Berghei Mastergradsoppgave i historie Institutt for historie og religionsvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Universitetet i Tromsø Høsten 2010 II JA, SÆT, AT HAN KOM! Ja, snart kommer russen, den farlige bussen, paa røvertog ruvende, allting opslugende. Men SCHIBSTED er rolig, Med staalhvasse poter han værger oss trolig han skriver os noter, med skydset det kjendte, som varsler den nære krig! om – noget os hændte Saa lad os kun smede Pyt, lad ham kun komme de løgne saa lede med faner og tromme, og tirre det vældige trold! med digre kanoner og skarpe patroner. Alligevel, -- om nu Vi er sgu'ke bange, hr. RUSLAND, han kom nu for vi har den lange og greb os i nakken, kanon, - som – gik tilbunds! hvem skyldte vi takken? Svar DIETZ os og FRIELE; Og vi har majorer da kunde I smile, med sabel og sporer, mens HØITOMT tog – benene fat! bedækket med stjerner; de landet nok værner Vel taber de hodet det har de i blodet Ja, SOMMERFELT ved det, han! Gustav Lærum, illustrasjon (se forsiden) og sang fra bladet Tyrihans, 1892, nr. 20 III IV FORORD «Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den.» Dette skrev Knut Hamsun om hovedstaden vår i romanen Sult fra 1890. Gjennom arbeidet med denne oppgaven har jeg blitt tatt tilbake i tid, nettopp til denne forunderlige by – med dens unike personligheter, raske utvikling og sterke politiske motsetninger. I år er det 150 år siden Aftenposten ble stiftet, og 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde.
    [Show full text]
  • Public Financing of Health Care in Eight Western Countries
    PUBLIC FINANCING OF HEALTH CARE IN EIGHT WESTERN COUNTRIES The Introduction of Universal Coverage BY ALEXANDER SHALOM PREKER Ph.D. Thesis Submitted to Fulfill Requirements for a Degree of Doctor of Philosophy at the London School of Economics and Political Science UMI Number: U048587 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. Dissertation Publishing UMI U048587 Published by ProQuest LLC 2014. Copyright in the Dissertation held by the Author. Microform Edition © ProQuest LLC. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 rnsse F 686 X c2I ABSTRACT The public sector of all western developed countries has become increasingly involved in financing health care during the past century. Today, thirteen OECD countries have passed landmark legislative reforms that call for compulsory prepayment and universal entitlement to comprehensive services, while most of the others achieve similar coverage through a mixture of public and private voluntary arrangements. This study carried out a detailed analysis of why, how and to what effect governments became involved in health care financing in eight of these countries. During the early phase of this evolution, reliance on direct out-of-pocket payment and an unregulated market mechanism for the financing, production and delivery of health care led to many unsatisfactory outcomes in the allocation of scarce resources, redistribution of the financial burden of illness and stabilisation of health care activities.
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti Og 1905
    Arbeiderhistorie 2005 5 ANDERS KIRKHUSMO Sosialister og nasjonalister ? Det norske Arbeiderparti i 1905 «Arbeiderne har intet fedreland!» aktuelle problem. Enten de likte det el- Hvem har ikke hørt dette løsrevne ler ei, var Europas historie fra den fran- Marxsitatet? Men over hundre års his- ske revolusjon opp til samtida så sterkt torie og utallige eksempler har lært oss preget av nasjonale spørsmål og nasjo- at dette ikke alltid har vært tilfelle, også nalisme at den internasjonale arbeider- blant sosialister som har bekjent seg til bevegelsen måtte ta stilling. Og svarene marxistisk ideologi. En ting var norme- var forskjellige både teoretisk og i prak- ne, noe ganske annet praksis og dagsak- tisk politikk innen ulike retninger av tuelle krav. Ifølge marxistisk orientert arbeiderbevegelsen, enten det var i tekning var den sentrale oppgave å velte Russland, i Østerrike-Ungarn, på Bal- den kapitalistiske samfunnsorden og kan, i Irland eller andre steder. Noe for- gjennomføre en sosialistisk. Kjernen i enklet kan en si at utviklingen i den in- ideologien var klassereising og klasse- ternasjonale arbeiderbevegelsen om- frigjøring basert på internasjonal klas- kring århundreskiftet både i teori og sesolidaritet og antimilitarisme. Den praksis også kom til å prege Arbeider- marxistisk orienterte sosialismen avvis- partiet i Norge. Revisjonismen og den te riktignok ikke nasjonalitetsprinsip- såkalte austromarxismen førte til en pet, men ifølge teoretikerne skulle selv- oppvurdering av det nasjonale som ver- stendige nasjonalstater finne sin plass di. Det finnes en overveldende samtid- innenfor et internasjonalt verdenssam- slitteratur om emnet, og ettertidas ana- funn først etter at en sosialistisk sam- lyser har ikke vært mindre tallrike.
    [Show full text]
  • For 8 P 1 L Let T1l 1 9 4 O SNO Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie, 2014
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 112393 '" Omkr1ng For 8 p 1 l let t1l 1 9 4 O SNO Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 God keep my memory green 7 ~ Charle e L'le ken l'! 1 ! "-)i-1~ VI eom ~p;;;:g8,'m:l~~ I'H;cJ f,)rz )2: lJl rm8 har levd gjennom de tIder da urbelderpartiene drev eln fed reland eL'j~e opp8e ing mot forevaret, ffied ned= vurdering, &V 2.11e naejonale ve r'die r, vi hueker d~mne nldingtdåd, - hueker cM . • Y ~ l'!U Knuvane enno Kvitne knyttp,r. 06 vi hueker hvorlede:! aenne gift e~, ~ ~ eådde, grep om eeg l fOlKet, ogeå innen de andre partiene, med det reeultatt til Rlutt C'_t vart law'1 lå helt åpent du tye.l{er·n~ kom. Men der er andre eom lK~e vil hu~ke. Det er dette kompakte flertallet 50m dengEng lot eeg rive med på d8ceferden inntil ranCten av etupet, og P~ill f8r~t en~ret signaler da det var for eelnt. Di55e d8gnfluer eom ble r8dt en uveirenatt er det eom nå e8ker tåkelegge egne ml~gjernlnger, 30m A 1 forgyller' j8t'!eIngene~ ltirKeepir og får O~lo-bi8pen til å gale. o~ ikKe bare det, men de 30m dengang eto i brodden for_niddingeverke~ blir nå etillet fram !om de eiete dagee hellige. Det kan her være nok å ,~ mInne om at de to som vel framfor noen andr'e har ekylden for vilr et8rete ) nasjonale ekam, er blitt heeret 30m I ngenf"andre, Den ene har Stort1nget . ,,~ 1'11,'.1: 'Ygitten~reel8nn på 12 000 årlig, og det etter forelag såret fram av hBy, re~ fBrer! I,en f~ndre ..
    [Show full text]
  • Fredrik Monsen Og Antimilitarismen Fram Til 1915
    FREDRIK MONSEN OG ANTIMILITARISMEN FRAM TIL 1915 Morten Haave Masteroppgave i historie Våren 2012 Veileder: Jorunn Bjørgum Institutt for arkeologi, konservering og historie Humanistisk fakultet Universitetet i Oslo Demokraten 20.3.1914 s.2. Innholdsfortegnelse INNLEDNING ................................................................................................................................ 1 Presentasjon ........................................................................................................................................ 1 Litteratur om Fredrik Monsen ............................................................................................................. 2 Litteratur om antimilitarisme .............................................................................................................. 4 Kilder og metodiske betraktninger ...................................................................................................... 8 Opplegg og problemstillinger ............................................................................................................ 13 1. EN REDAKTØR TAR FORM .................................................................................................... 16 Venstre-bakgrunnen ................................................................................................................... 16 Familiebakgrunn og interesser .......................................................................................................... 16 Et vitnesbyrd om Monsens tidlige ståsted
    [Show full text]
  • Arbeider Eller Mor?
    Arbeider eller mor? Synet på kvinners arbeid 1884-1900 Nora Birkeland Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Høsten 2018 II Arbeider eller mor? Synet på kvinners arbeid 1884-1900 III © Nora Birkeland 2018 «Arbeider eller mor? Synet på kvinners arbeid 1884-1900» Nora Birkeland http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. IV Kvindens kald En kvinde maa ikke gaa med os i valg, nei, der faar hun holde sig borte; dog maa hun faa lov til at føde os børn og spille paa pianoforte. At strikke os strømper og lave os mad, det er hendes lovlige virke, men have en mening i større forstand, det nægter vor stat og vor kirke. Hun pligter at vaske og stelle vort tøi og pleie os, naar vi er syge; men kræver hun vilkaar, som ikke hun har, da er det et krav hun faar stryge. Hun skal være føielig og være from og lappe, hvad der gaar i filler; men røber hun tænkning i lighed med os, da er det ei andet end griller. Hun har ingen vilje, og følgelig maa hun være beskeden og tie, og saa maa hun endelig tro, hun er svag, indtil hun for troen faar svie. Det skader ei heller, at hun er lidt dum, det hører til kvindelig tone, saa siger ialfald min datter til mig, og hun har det vel fra min kone. Tf. Haraldstad, Nylænde, 1887. V VI Sammendrag Denne oppgaven tar for seg synet på arbeid 1884-1900, med fokus på arbeiderkvinner og kvinnene i industrien.
    [Show full text]
  • 1885-1925 Halvor Einar Gilboe Maste
    KAMPEN FOR UNIVERSELLE HELSETJENESTER. SYKEFORSIKRINGEN SOM DRIVKRAFT I ARBEIDERBEVEGELSEN: 1885-1925 Halvor Einar Gilboe Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITET I OSLO Mai 2017 Forord Denne oppgaven ble delvis skrevet ved siden av medisinstudiet, under utførelse av turnuslegetjeneste på Helgelandskysten og som lege i en av Oslo drabantbyer. Arbeidet med oppgaven har vært et interessent supplement til medisinfagets kliniske problemstillinger. Takk til professor Jan Eivind Myhre for veiledning høsten 2016 og våren 2017, for tålmodighet og grundige tilbakemeldinger, og for muligheten til å ferdigstille denne oppgaven. Takk til familien for støtte og forventninger om fremdrift, og spesielt Hasse og Inge-Margrethe for engasjerte innspill og hjelp. I tillegg vil jeg takke Hans Henrik Strøm for litteraturanbefalinger, og for god hjelp fra de ansatte på Nasjonalbiblioteket, Medisinsk bibliotek i Rikshospitalet og Arbeidernes Arkiv. i Sammendrag Arbeidernes sykeforsikring ble vedtatt i 1909 for å sikre den voksende arbeiderklassen økonomisk tilgang til nødvendig medisinsk behandling ved sykdom og sykepenger som følge av tapt inntekt. Arbeidet med loven ble påbegynt av Arbeiderkommisjonen som ble nedsatt av Johan Sverdrups regjering etter anmodning fra Kong Oscar II. Utformingen av sykeforsikringen bar preg av å være en hjelpeordning for arbeidere, utviklet av de borgerlige partiene. Den ble drevet frem i Venstres solidaritetsånd, men også av frykt for opprørske tilstander, og støttet av reformeringen av helsevesenet og fremskrittene i medisinfaget. En kunne forvente at arbeiderbevegelsens ville bifalle forsikringen. I stedet utformet Det Norske Arbeiderparti (DNA) et krav om universelle helserettigheter i slagordet «sygepleien i beskatningen», fordi sykeforsikringen bygget på ideen om et klassesamfunn. Motstanden mot forsikringen ble delvis drevet frem av DNAs ideologi, delvis som en reaksjon på forarbeidene til loven.
    [Show full text]
  • "Vi Kommer Ikke Med Kugler Og Kanoner"
    "VI KOMMER IKKE MED KUGLER OG KANONER" Arbeiderbevegelsens framvekst og utvikling i Gjesdal før 1940 av Ivar Øiumshaugen Hovedfagsoppgave i historie Historisk institutt, Universitetet i Bergen Høsten 1995 INNHOLDSFORTEGNELSE KAPITTEL 1: INNLEDNING. ......................................................................................1 ARBEIDERBEVEGELSEN I ROGALAND SOM FORSKNINGSTEMA. ......................................3 DISPOSISJON. ...................................................................................................................3 KILDENE. .........................................................................................................................5 KAPITTEL 2: DEN INDUSTRIELLE UTVIKLINGEN FRAM TIL 1940. ...........7 KLASSESTRUKTUREN. .....................................................................................................7 INDUSTRIEN I ROGALAND................................................................................................9 INDUSTRISTRUKTUREN I GJESDAL.................................................................................11 DRIFTSFORHOLD OG SYSSELSETTING I ULLVAREINDUSTRIEN.......................................14 Geografiske forskjeller i tekstilindustrien. ..............................................................17 ÅLGÅRD ULLVAREFABRIKK..........................................................................................19 De første 35 år..........................................................................................................19 Leiespinning.
    [Show full text]
  • Stemmerettsjubileet Sluttrapport a Innholdsfortegnelse
    SLUTTRAPPORT Stemmerettsjubileet sluttrapport a Innholdsfortegnelse Forord . 1 Stemmerettskomiteen og komiteens mandat . 3 Innledning . 4 Sekretariatet og Stemmerettskomiteen . 6 Fire verdier, fire pionerer, fem regioner – og folkelighet . 7 Ressurser, økonomi og sektoransvars prinsippet . 13 Mobilisering og «rigging» av en regional og lokal jubileumsstruktur . 15 Sektorer med betydelige bidrag . 19 Stemmerettsjubileets fire hovedsatsinger . 22 Stemmerettsjubileets hovedtiltak . 28 Satsingen internasjonalt . 33 Tilskudd til lokale og regionale aktiviteter . 34 Evaluering av bruken av tilskuddsmidler til personer, organisasjoner og institusjoner . 38 Presse og kommunikasjon . 41 Takk til . 44 Jubileets fotavtrykk . 48 Forkortelser: BLD: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) FAD: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) FOKUS: Forum for kvinner og utvikling (FOKUS) KD: Kunnskapsdepartementet (KD) KIM: Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) KRD: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) KUD: Kulturdepartementet (KUD) OMOD: Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) PRIO: Peace Research Institute Oslo (PRIO) UD: Utenriksdepartementet (UD) b Stemmerettsjubileet sluttrapport Forord Grunnlovsforslaget om alminnelig Vi har i denne rapporten også valgt å stemmerett for kvinner ble enstemmig framheve de arrangementer og tiltak vedtatt av Stortinget 11. juni 1913, som vi, på vegne av regjeringen, har Kirsti Kolle Grøndahl, 23 år etter at den første debatten om vært ansvarlige for. I tillegg har vi og Stemmerettskomiteens leder Foto: Fylkesmannen i Buskerud kvinnestemmerett fant sted. Grunnlovs­ sekretariatet ønsket å dokumentere alle endringen ble kunngjort 7. juli 1913: de små og store arrangementer landet over, alt det som har vært med på å gi «§ 50. Stemmeberettigede ere de Stemmerettsjubileet et solid fotavtrykk bredt spekter av tiltak, arrangementer norske Borgere, Mænd og Kvinder, i nåtiden, men som også vil stå seg i og aktiviteter.
    [Show full text]
  • Kvinner Og Kvinnebilder I Norsk Presse Rundt 1913
    Kvinner og kvinnebilder i norsk presse rundt 1913 Kvinner Kvinner og kvinnebilder i norsk presse rundt 1913 Elisabeth Eide og Else-Beth Roalsø: Kvinner i avisene anno 1913 Birgitte Kjos Fonn: Ukebladene 1913 og kvinnebilder i endring Ragnhild Mølster: Kvinnelige redaktører i Norge fram til 1913 Returadresse: Gerd von der Lippe: Redaktør Nanna With og sportsjournalistikken Norsk Pressehistorisk Forening, c/o Mediebedriftenes Landsforening, Arnhild Skre: Amasonene dansa i vittighetsblada Kongensg 14, 0153 Oslo Sissel Benneche Osvold: Presseminner uten rettetast Pressehistorisk tidsskrift nr. 20 2013 Dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift markerer 100-årsjubileet for allmenn stemmerett for kvinner i Norge. I fem artikler og en bokanmeldelse utforsker og belyser vi kvinnenes rom i offentligheten og kvinnebilder i mediene rundt 1913. Elisabeth Eide og Else-Beth Roalsø skriver om kvinnebilder i norske aviser anno 1913. Ukebladene anno 1913 er Birgitte Kjos Fonns emne. Ragnhild Mølster gir en oversikt over kvinnelige avisredaktører fram til 1913. Gerd von der Lippe portret- terer sportsbladredaktør Nanna With og analyserer hennes måte å redigere på. Arnhild Skre anmelder en bok om retorikken i stemmerettskampen og byr på et illustrert sveip gjennom to vittighetsblader i de årene da kvinnestemmeretten ble debattert og gradvis vedtatt. Som en hilsen fra nåtiden skriver Dagblad-veteranen Sissel Benneche Osvold sine presseminner. 20 2013 Pressehistorisk tidsskrift nr. ISSN 1891-9472 Kvinner og kvinnebilder i norsk presse rundt 1913 Pressehistorisk tidsskrift nr 20/2013 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift: Arnhild Skre (ansv. red.) Else-Beth Roalsø (gjestered.) Marte Stapnes (red.sekr.) © 2013 Forfatterne Design: Endre Barstad Omslagsillustrasjon: Venninner på Ubostad leser Lindesnes Avis og avisen Agder.
    [Show full text]
  • Streamlining Society: Norway, Modern Biopolitics, Governmentality and the Regulation of Alcohol Consumption, 1916-1939
    Streamlining Society: Norway, Modern Biopolitics, Governmentality and the Regulation of Alcohol Consumption, 1916-1939 Einar Mathis Høiden Master's thesis Modern International and Transnational History, Department of Archaeology, Conservation and History, University of Oslo Autumn, 2020 1 Table of contents Abstract 3 Foreword 4 Introduction 5 Method and Theory 6 Synopsis 9 The Great War on Alcohol 11 The Vices of Distilled Spirits 13 Distilled Spirits: Enemy or Friend of the Labour Movement? 15 The Medicalisation of Alcohol Consumption 20 Committee of Sobriety 22 The Swedish “Botten anstalt” 27 The Sobriety Act of 1932 29 Targeting the Male Drinker: The Class and Gender Dimension of Alcohol Politics 34 The East End Exhibition 34 Streamlining the Alcohol Consumption 38 Biopolitics, Medical Experts and the Government 38 The Wine Monopoly: Wine Cooperative Stores, the Distilleries, and The Wine Agents 44 Conclusion 53 Bibliography 57 Secondary Literature 57 Primary Sources 60 2 Abstract The main focus on this thesis is how the streamlining of society went hand in hand with the alcohol policy in Norway during the interwar period. The framework for this thesis has been a mixture of cultural history and the Foucauldian theory of Governmentality and Biopolitics. The context for this thesis is that Norway had experimented with a partial-Prohibition which outlawed fortified wine and distilled spirits between 1916 and 1927. Excessive use of alcohol was raised as a socio-political and medical question which continued into post-prohibition throughout the interwar period. The Wine Monopoly and medical experts became the two key instruments used by the Government in efforts to streamline the alcohol consumption.
    [Show full text]