Oktober 2005 - 19. årgang Syndrom Medlemsblad for Arbeidsmiljøskaddes Landsforening Tilsluttet Norges Handikapforbund Innhold Syndrom Syke presses til å slutte 5 Medlemsblad for Arbeidsmiljøskaddes Hørselsskadet får beholde ødelagt fiolin 5 Landsforening (A.L.F) Gir bort trygd for å få uføre i jobb 6 Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF) Dom i Vioxx saken 7 Besøksadresse: Schweigaards gate 12 Ny studie fra STAMI 8 Postadresse: Rørlegger på Gullfaks C får 2.2 mill. i erstatning 10 Postboks 9217 Grønland, 0134 Oslo Skade etter tungt manuelt løft ga rørlegger Telefon 24 10 24 00 betydelig skadeerstatning 10 Telefaks 24 10 24 99 Vi streiker, jenter! 11 E-post [email protected] Historen om en yrkesskade 18 Kontaktperson i NHF: Bente N. Bird Kryssord 21 A.L.Fs internettside: www.alfnorge.no Vil ikke utrede kvikksølvskader 22 Ansvarlige redaktør: A.L.Fs hovedstyre Svikter yrkeshemmede 23 Layout: Torill Older Nytt fra lokallagene 24 Forsidebilde: Jens Burud Leserbrev 29 Trykk: Allservice AS Betydningen av tidlig melding av yrkesskader/-sykdommer 30 A.L.Fs hovedstyre: Leder: Lars Kristian Hille A.L.Fs hovedstyre Postboks 168, 4502 Mandal Telefon 38 26 11 65 / Mobil 91 30 88 73 Telefaks 38 26 55 62 E-post: [email protected] Nestleder: Oddvar Petersen Liakollveien 28 B, 1259 Oslo Telefon 24 10 25 36 (kl 10 - 15) Leder Lars Kristian Hille Nestleder Oddvar Petersen Mobil 45 01 80 65 Medlem av fagrådet Medlem av fagrådet Telefaks 24 10 24 99 Økonomi - administrativt ansvar Media- og prosjektansvarlig E-post: [email protected] Styremedlemmer: Frode Steen Gunstensen Moen, 6440 Elnesvågen Telefon 71 26 50 82 / Mobil 99 74 66 72 Telefaks 71 26 50 82 E-post: [email protected] Jens Olav Solli Gamle Sandvigs vei 21 Styremedlem Frode Steen Gunstensen Styremedlem Jens Olav Solli 4816 Kolbjørnsvik Leder for redaksjonskomiteen Lokallagskontakt Telefon 37 01 11 25 / Mobil 90 60 12 33 Geir Werner Norderhovgt. 34, 0654 Oslo Mobil 92 82 06 75 E-post: [email protected] Varamedlemmer: Leif G. Morland Venusveien 40, 9024 Tomasjord Styremedlem Geir Werner Varamedlem Leif G. Morland Telefon 77 63 95 96 Sekretær E-post: [email protected] Peder Øyvind Håvik 6240 Ørskog Telefon 70 27 06 41 / Mobil 95 93 58 30 E-post: [email protected] Grethe Lian Ilsvikveien 21 B, 7018 Trondheim Telefon 73 52 90 58 / Mobil 40 47 28 02 Varamedlem Peder Øyvind Håvik Varamedlem Grethe Lian E-post: [email protected] Redaksjonskomiteen Likemannsansvarlig Bjørn-Erik Reiersen Marienlund 21 B, 9511 Alta Mobil 91 55 76 00 E-post: [email protected] Jan Bakken Åveitbakken 1 A, 2609 Lillehammer Telefon 61 25 48 75 / Mobil 92 03 41 53 E-post: [email protected]

Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom Varamedlem Bjørn-Erik Reiersen Varamedlem Jan Bakken Lokallagskontakt, Internett Lokallagskontakt 2 LEDEREN HAR ORDET

En ny sommer er over – Lars Kristian Hille med både glede og vemod!

Gleden er nok i første rekke sentrert Forslaget lyder som følger: pasientgrupper innenfor NHF-fami- om de gode minner som sommeren lien. Spesielt er mangelen på faste har gitt de fleste av oss – med varme, Helsepolitisk strategi vis stillinger for interesserte arbeidsme- samvær og ikke minst - gleden over a vis landsforeningenes disinere i institusjon merkbar, slik å bo i et vakkert land - fra naturens at kontinuiteten og kompetansen side. diagnosegrupper. neppe kan sikres når de som sitter i På bakgrunn av skriftlige uttalelser avdelingsoverlegestillingene om ikke Vemod kommer – tror jeg – som en og muntlige overleveringer fra yr- lang tid blir pensjonister. naturlig følge av dette, vi er blitt en kesmedisinske avd. ved flere av våre sommer eldre og vi ser at mye av vårt sykehus, oppfordrer Arbeidsmiljø- Denne negative utviklingen av spe- liv aldri vil komme tilbake. skaddes Landsforening Norges Han- sialistutdanningen vil, om ikke lenge, dikapforbund til å inkludere følgende resultere i at bl.a. viktige yrkes- Sommeren er nok også den årstid da forslag i sin helsepolitiske strategi i medisinske utredninger ikke kan vi kan slippe tanker rundt sykdom, kommende landsmøteperiode. gjennomføres på grunn av mangel helse tilstand og opplevelser som på spesialister med tilstrekkelig de aller fleste av oss kunne vært • Offentlige myndigheter må sna- fagkunnskap. Dette vil fremkalle en foruten – i møte med et helsevesen, rest følge opp med forskning og fallitterklæring overfor pasienter, hel- et offentlig byråkrati og et utrednings- utredningsvedtak, der behovet sevesen og samfunnet for øvrig. system, som for mange av våre for dokumentasjon av årsaks- medlemmer er mer ødeleggende sammenheng til sykdomssymp- Dette er et av mange innspill for enn helbredende. tomer er til stede. å rette opp skjevheter i forhold til Vi er ofte vitne til at så ikke skjer. diagnostisering og utvikling innen Men nå er høsten her igjen og det Vi er lei av at pasientrettigheter medisinske fag som berører oss alle, er på tide å brette opp ermene for stadig blir nedprioritert av det og som vi ser har klare svakheter i til- å komme i gang med gjøremål som offentlige på grunn av kostnads- legg til at den medisinske ekspertise forhåpentligvis vil bedre mange av vurderinger. forvitrer og kan forsvinne. våre medlemmers situasjon i forhold til liv, helse og utredning.. • Offentlige myndigheter må sna- Forslaget er behandlet av hovedsty- rest bli klar over nødvendigheten ret i A.L.F. og er en av mange saker Norges Handikapforbund avholdt sitt av å styrke yrkesmedisinsk fag- som står på sakskartet og som vil landsmøte i juni 2005 på Lillestrøm kompetanse og annen spesialist- bli fulgt opp i tiden fremover fra Ar- og her ble det fremmet et forslag fra helsetjeneste som er nedprioritert beidsmiljøskaddes Landsforening A.L.F til helsepolitisk strategi i lands- ved sykehusene. sin side. møteperioden 2005 til 2007. Etterveksten i faget er dårlig og den Med ønske om en god høst! Redaksjonskomiteen i Norges Han- ”forgubbingen” som nå er i ferd med dikapforbund foreslo å sende forsla- å skje innenfor spesialisthelsetje- get videre til det nye sentralstyret i nesten, fører til en økende svekkelse NHF for nærmere gjennomgang. eller tap av rettsikkerheten for en del Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 3 FRA REDAKSJONEN

Kraften i en stein

En av samfunnets store menn fra han mens han pekte bak den kjørte litt for fort gjennom et bolig- parkerte bilen. område i sin splitter nye Jaguar ”Der er min bror” sa han ”Han Plutselig smalt en stor stein i kjørte utfor rennesteinen og falt ut Frode Steen Gunstensen sidedøra til den flotte bilen! Han av rullestolen, og jeg greier ikke å bråbremset og rygget i stor fart løfte han opp alene. Vær så snill til åpningen mellom to biler der og hjelp meg. Han er skadet, og steinen var kommet fra. Han for tung for meg.” til å kaste stein på han for å få jumpet ut av bilen, grep en liten oppmerksomhet. gutt som sto der, presset han mot Etterpå sa den lille gutten: ”Takk, en av bilene og ropte: ”Hva er det og Gud velsigne deg” Dette er gjengitt med tillatelse fra du gjør gutt, og hvem er du?” Og Einar Kallevig i Haugesund. gradvis rødere i toppen skrek han: Samfunnets store mann ble ståen- ”Dette er en helt ny bil, og den de og se hvordan han skjøv broren Det hadde vært fint om denne steinen du kastet kan komme til i rullestolen bortover fortauet og historien kunne lære oss alle noe, å koste deg dyrt. Hvorfor gjorde hjem. Det ble en lang vandring da ville den være til nytte, både du dette?” tilbake til Jaguaren….en lang og for samfunnets store menn og tankefull vandring. for den som behøver hjelpen. Så ”Å, vær snill mot meg, jeg er lei kan kanskje ALF være den som meg, men jeg visste ikke noe annet Han reparerte ikke bildøra. Han kaster steinen eller på en annen å gjøre” stotret den lille gutten. lot bulken være en konstant på- måte vekker de som må yte hjelp ”Jeg kastet steinen fordi ingen minnelse om aldri å fare så hurtig og støtte. ville stoppe…” Tårene dryppet gjennom livet at noen var nødt

Utvalgt samarbeidspartner for A.L.F

Advokatfirma Roger Foyn MNA

• Yrkesskader Nedre Slottsgt 15, 0157 Oslo Telefon: 23 35 65 35 • Pasientskader Mobil: 48 24 24 24 • Trafikkskader Telefaks: 23 35 65 36 • Strafferett E-post: [email protected] • Familie arv/skifte Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 4 Dagsavisen: Syke presses til å slutte Norge har fått 16.000 nye uføretrygdede hemmede og kronisk syke som har jobb, har sunket det siste halvåret. En viktig årsak er at med 14.000 siden 2000. arbeidsgivere presser ut folk som blir Dette skjer på tross av avtalen om inkluderende syke. arbeidsliv.

I dag lever hele 315.000 mennesker i Norge på ufø- – Årsaken til at antall uføretrygdede stadig stiger retrygd, skriver Aftenposten. Tallet har aldri vært er at arbeidsgivere har liten evne til å tilpasse seg høyere. Det har heller ikke utbetalingene. Anslagsvis syke mennesker, sier professor i trygdemedisin, 44 milliarder kroner blir utbetalt i uføretrygd i år. Tall Dag Bruusgaard, som mener de uføretrygdede sitter fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet funksjons- på store ubrukte ressurser. (ANB)

Hørselsskadet får beholde ødelagt fiolin Fiolinisten pådro seg en alvorlig hørselsskade slik fabrikanten påstår, kan den kanskje prises til 50 på jobben. I stedet for å betale erstatning, lar 000 kroner, mens fiolinisten og hans advokat nærmest NRK ham få en ødelagt fiolin som et endelig mente at dette var en tysk kopi som burde verdsettes oppgjør. til en slikk og ingenting siden instrumentet hadde fått en mildere og dermed ”ødelagt” tone. Selv mente Av Per Annar Holm fiolinisten at den skadede fiolinen var en lise for hans ødelagte hørsel. Oslo tingrett har hevet tvisten mellom Kringkastingsorkesterets (KORK) eksterne oppdrag KORK og fiolinisten som forlikt etter at de to satte er blitt et diskusjonstema i NRK etter Spellemanns- en strek over det hele ved at den hørselsskadede fikk prisutdelingen våren 1998. Det kan bli rent for meget beholde sin ødelagte fiolin - som ikke smerter hans av den gode lyd, mener de ansatte. Eksterne samar- hørsel like mye som en normal-fiolin. beidspartnere liker gjerne å skru lydnivået høyere enn følsomme ører setter pris på, og fiolinisten (59) Hemmelig pådro seg vedvarende øresus etter at KORK ble sit- Og siden tingrettsdommer Christian Bommen har tende faretruende nær høyttalerne i Chateau Neuf da bestemt at absolutt hele rettsforliket i fire korte et Nils Petter Molvær-innslag ble fremført 3. april punkter skal være hemmelig for offentligheten, dette året. Resultatet ble altså dårligere livskvalitet ønsker ingen av dem å kommentere saken offentlig. for fiolinisten, noe NRK i et rettsforlik beklager. Så spørs det hvem av partene som har ”tjent” mest Som kompensasjon får han overta en av orkes- på tvisten når alle parter må betale sine egne advo- terets fioliner gratis, mot at han ikke forfølger katutgifter selv. arbeidsgiveren i rettsapparatet. Dette er en artikkel som er gjengitt etter avtale med Ødelagt er best Aftenposten www.aftenposten.no. Ingen vet med sikkerhet hvor mange lisenspenger instrumentet koster. Er den et italiensk mesterstykke,

Følger du med på A.L.Fs nettsider - www.alfnorge.no? Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 5 Gir bort trygd for å få uføre i jobb Telemark (ANB): – Hvis det er et gap mellom trygdebeløpet og lønns- I et nytt prøveprosjekt får arbeidsgivere trinnet som den uføre tilhører, må arbeidsgiver dekke i Telemark tilbud om å ansette uføre- mellombeløpet, forklarer Eva Vedvik. pensjonister mot at de får trygden deres Telemark er ett av fem fylker i Norge som er med som lønnstilskudd. i prøveprosjektet. Det varer i utgangspunktet i fem år. Hittil har tre uføretrygdede fått jobb, mens 15 står på venteliste. Prosjektet er en del av satsingen til Klar for jobb igjen Aetat og Trygdeetaten for å få ned antall uføre i Uføretrygdede Berit Valle (45) fra Ulefoss har vært Telemark. 13 prosent av befolkningen i Telemark ute av arbeidslivet i sju år. Nå er hun klar for å jobbe mottar uføreytelser, mot 10 prosent på landsbasis. igjen. Antall uføretrygdede har økt jevnt over flere år. – Jeg håper denne nye ordningen kan hjelpe meg. – Det er mange uførepensjonister som ønsker å bruke Mitt største ønske er en jobb som kontormedarbei- ressursene sine. Jeg håper bedrifter ser nytteverdien der, sier hun. av denne ordningen. Dette er en god måte å få prøvd Berit Valle har cerebral parese. Hun er ikke blant de ut mulige arbeidstakere på, uten å løpe stor risiko, hardest rammede, men har nedsatt gangfunksjon. sier rådgiver Eva Vedvik ved fylkestrygdekontoret Etter flere år i 100 prosent stilling ved et kontor ble i Telemark til Telemarksavisa. belastningsskadene så store at hun ble uføretrygdet. Nå er Berit moden for å prøve seg igjen. Må dekke mellombeløp Målet er å få fagbrev i salg og service. 45-åringen Aetat har ansatt to tilretteleggere som jobber med å har allerede gått grunnkurset og bestått den teore- finne arbeidssøkere og arbeidsgivere. Ufordringen tiske tverrfaglige eksamenen. I tillegg har hun tatt er å finne match mellom jobbønskene til de uføre et motivasjonskurs hos trygdeetaten for å bygge opp og behovet på arbeidsmarkedet. De 15 som står på selvtillit. venteliste har foreløpig ikke fått sine ønsker oppfylt. – Det var kjempebra! Nå tenker jeg at jeg skal greie Men uførepensjonistene kan også selv oppsøke po- å få meg jobb. tensielle arbeidsgivere. Avhengig av stillingsprosent – Det er så viktig å komme seg ut og føle at en får arbeidsgiver hele eller deler av trygden som fungerer i samfunnet. Det er viktig å føle at en er lønnstilskudd i inntil tre år. til nytte. På den måten blir selvbildet bedre og man føler seg verdsatt på lik linje med andre.

Oddvar 60 år

Som kjent i forrige nr av Syndrom fylte Oddvar Petersen 60 år 21. august. Han fikk ved en enkel tilstelning overrakt blomster og en liten oppmerksomhet overrakt av Lars Kristian Hille med gratulasjoner fra A.L.F. Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 6 Tilbakeblikk Da medisinen ble trukket fra markedet og det ble hevdet at bivirkningene var kjent allerede før den ble godkjent på det norske markedet, følte mange seg som prøvekaniner. Firmaet tilbakeviser dette, men avisen The Wall Street Journal har kommet over en intern e-post som forskningssjef Edward Scolnick sendte sine kolleger 9. mars 2002, der han påpekte farene. Tidsskriftet The Lancet sitter også på data fra 2000 som viste at farene ved å bruke Vioxx var kjent allerede da. Doctor David Graham i det amerikanske lege- middelverket FDA sier han følte seg truet av sine overordnede til å vanne ut resultatene han fikk, etter en gjennomgang av forskningsrapporter som viste at Vioxx førte til høyere risiko for hjertein- farkt og plutselig død på grunn av hjertesykdom. Et konkurrerende firma går ut samme dag som Vioxx ble trukket fra verdensmarkedet, med brev til alle leger om at vårt preparat er trygt. 17. de- Dom i Vioxx saken sember samme år ble det kjent at firmaet har fått et såkalt gebyr på 150.000.- kroner, fordi de ikke I august fikk vi vite at en amerikansk kvinne hadde dekning for å hevde at preparatet var trygt. fikk tilkjent 1,6 milliarder kroner i erstatning, Og dagen etter ble det kjent at også dette prepara- etter at mannen hennes døde etter å ha tet kan ha samme uheldige bivirkning! brukt legemiddelet Vioxx. Det amerikanske 20. desember går Statens Legemiddelverk ut og selskapet Merck har mottatt over 4000 fraråder at pasienter med hjerte- karsykdommer søksmål som er knyttet opp mot preparatet. bruker COX-2 hemmere. Saken er anket. Bivirkninger Tekst og foto: Jan Arne Dammen I pakningsvedlegget står det ingen ting om slike bivirkninger, men derimot står det bl.a.” Som alle Betydning i Norge legemidler kan Vioxx ha bivirkninger. I studier Her i Norge er det rapportert seks døde og 200 har bivirkningene vanligvis vært milde og har som har fått hjerteinfarkt eller hjerneslag etter å ha ikke ført til at pasientene har måttet slutte med å brukt Vioxx. Legemiddelet ble trukket fra verdens- bruke Vioxx”. markedet av produsenten Merck & Co selv, 30. Både pasienter og leger forventer at når en medi- september 2004. Firmaet meldte at faren for å få sin er godkjent for det norske markedet, skal den hjerteinfarkt økte etter halvannet års bruk. Også være trygg. Hva kjente Legemiddelverket til og andre COX-2 hemmere har hatt lignende proble- hva burde de visst? mer og er trukket fra markedet. 136 norske pasienter har søkt om erstatning etter å Sponsoravtaler ha brukt preparatet. Det ble fra 1.januar 2005 slutt på at leger kan - Avgjørelsen vil ha stor betydning for de nor- ha sponsoravtaler med legemiddelindustrien. ske ofrene som har fått sine liv ødelagt på grunn Var leger bundet opp av avtaler, som har kunnet av denne medisinen og som har søkt erstatning, påvirke legen til å gi oss ”hans” firmas medisin? sier advokat Anne Hazeland ved Advokatkontoret Uten egne sponsoravtaler blir kanskje legene mer Andersen & Bache – Wiig. kritiske til legemiddelfirmaets markedsføring, Både hun og pasientene håper at denne avgjørel- og da kan det bidra til at uskyldige ofre ikke blir sen vil sette fart i prosessen her hjemme, som til skadelidende. nå har tatt svært lang tid. Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 7 Ny studie fra STAMI: Undersøkelse av misdannelser i sentral- nervesystemet og kreft i skjoldbruskkjertelen En studie av norske landbruksfamilier viser at det er skadetypen, sier stipendiat og sammenheng mellom misdannelser i nevralrøret og lege Karl-Christian Nordby ved eksponering for plantevernmiddelet mankozeb som brukes STAMI. ved potetproduksjon. Misdannelser i nevralrøret fører typisk Nordby forteller at disse tre til ryggmargsbrokk, åpen hjerne eller medfødt vannhode. nevnte defektene opptrer om- Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom kreft i trent like hyppig. Samlet er de skjoldbruskkjertelen og bruk av plantevernmiddelet. den hyppigst forekommende alvorlige medfødte misdannel- sen nest etter hjertefeilene. Av Norunn K. Torheim - Nevralrøret er det organanleg- get alle virveldyr har som er Data fra 105 403 kvinnelige og den primære strukturen i krop- Ingen sammenheng med 131 243 mannlige bønder født i pens akse, og blant annet blir kreft i skjoldbruskkjertelen perioden 1925 - 1971 og deres til hjerne og ryggmarg. Nevral- I Kreftregisteret ble det funnet 300 805 barn født i perioden rørsmisdannelser er en samle- 319 tilfeller av kreft i skjold- 1952 – 1991 er analysert i un- betegnelse på lukningsdefekter bruskkjertelen ut år 2000; 141 dersøkelsen som er et samarbeid i røret. Røret må nemlig lukkes hos kvinnelige bønder, 79 hos mellom STAMI, Medisinsk fød- både oppe og nede for å unngå mannlige bønder og 99 hos barn selsregister og Kreftregisteret. defekter. Ryggmargsbrokk er av bønder. Det var ikke høyere Informasjon fra landbrukstellin- den mest kjente defekten, men forekomst blant dem som hadde gene i perioden 1969-1989 om også åpen hjerne som alltid vært eksponert for plantevern- gardsdriften og meteorologiske medfører dødfødsel, og medfødt middelet mankozeb. soppvarsler (våte og varme som- vannhode regnes med til denne merdøgn) i perioden 1973-1990 ble brukt for å lage indikatorer Utvalgt samarbeidspartner for A.L.F på eksponering for plantevern- middelet mankozeb.

Potetdyrking og fars arbeid har betydning for forekomst av misdannelser i nevralrøret Vi har lang og bred erfaring med behandling av personskadesaker, forsikringssaker, erstatningssaker og I Medisinsk fødselsregister ble trygdesaker. det funnet 131 tilfeller av mis- dannelser i nevralrøret blant 102 Advokat Ivar Chr. Andersskog 703 barn av bønder unnfanget Advokat Bjørn M. Brauti mellom mai 1973 og april 1991. Studien viser at det er sammen- Advokat Robert Helberg heng mellom misdannelsene og Advokat Solveig Moen potetdyrking. Forekomsten av Advokat Knut Melting misdannelser på nevralrøret er 60 prosent høyere hos barn av Advokat/MBA Hasse Benberg bønder som driver med potetdyr- Advokatfullmektig Magnhild Børsting Røe king. Det var også en hyppigere Advokatfullmektig Morten Muus-Falck forekomst av misdannelsene i

familier der far arbeider mer enn Advokatfirmaet Nidaros DA Telefon +47 73 87 99 99 Kjøpmannsgt. 19 Telefaks + 47 73 87 99 98 7013 Trondheim, Norway E-Post: [email protected] Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 500 timer pr. år på bruket. www.nidarosda.no 8 Mange ut av arbeidslivet Slik blir du flådd i forsikringsoppgjør Her er de fem siste av i alt 50 triks som det kan tenkes at www.dagsavisen.no forsikringsselskapet vil bruke ett eller flere av. Vi råder deg til å sjekke at ingen av disse triksene blir brukt på deg. I fjor falt 53.000 nye personer ut av arbeidslivet på grunn av Av Lars Olav Skårber yrkeshemninger. Det viser tall fra Aetat. 46. Avlednings-trikset Noen forsikringsadvokater legger under saksforberedelsen for domstolene Det er en økning på hele 34 pro- stor vekt på anførsler som ikke kan føre fram, mens argumentasjonen på de sent fra året før. Verst rammet er viktige punktene tones ned. Hensikten er å få din advokat til å konsentrere sin kvinner i alderen 30 til 39 år. Og saksforberedelse omkring mindre vesentlige sider av saken fordi det fokuseres jobber de i hotell- og restaurant- så sterkt på disse temaene fra forsikringsselskapets side. Når saken så kom- bransjen, renhold eller industrien mer opp for retten setter forsikringsadvokaten inn støtet på det avgjørende er risikoen ekstra stor for at de punktet, som han ikke har fremhevet som tema under saksforberedelsen. skal få yrkeshemninger, viser Han møter da liten motstand hvis din advokat ikke er forberedt. rapporten fra Aetat. 47. Overrumplings-trikset Over 8.500 kvinner i aldersgrup- Noen forsikringsadvokater legger fram medisinske fagartikler og erstat- pen 30 til 39 år ble registrert som ningsberegninger så sent under saksforberedelsen for domstolene at ska- yrkeshemmede i løpet av fjoråret. delidtadvokaten får svært knapp tid til å gjennomgå materialet og skaffe Det utgjør 2,5 prosent av alle argumentasjon for motinnlegg. Den ytterste konsekvens av dette ses når kvinner i denne aldersgruppen. forsikringsadvokaten mot slutten av rettssaken legger fram medisinske fagartikler i et såkalt medisinsk/juridisk utdrag. Nye yrkeshemmede har et lavere utdanningsnivå enn gjennomsnit- 48. Avslå raskt-trikset tet for befolkningen i yrkesaktiv Prosesslovgivningen er slik at man normalt ikke kan legge fram skriftlige alder. Hele 61 prosent av de nye bevis for retten som er blitt til i anledning saken. Hvis kravet blir høyt og yrkeshemmede i 2004 hadde ikke forsikringsselskapet regner med rettslig tvist, kommer avslaget raskt, før din utdanning på nivå med fullført advokat rekker å innhente legeerklæringer som trengs for å dokumentere videregående skole, mens dette ditt krav. Når din advokat så innhenter legeerklæringene, kan forsikrings- bare gjelder 42 prosent av befolk- selskapet nekte fremleggelse av erklæringene for retten. ningen i yrkesaktiv alder. 49. De høye talls lov-trikset Hele 16 prosent av de som ble Selv om tapet er korrekt beregnet til å være på flere millioner kroner, vet yrkeshemmet i fjor har vært forsikringsadvokatene at de fleste ubevisst har motforestillinger mot å stå arbeidsledig i mer enn ett år – på et så høyt krav. Ved krav på over 2 millioner vil forsikringsselskapene i løpet av de siste to årene. utnytte dette slik at de oppnår aksept for å redusere erstatningen uten at de egentlig har reelle argumenter på hånden.

50. Avslag først-trikset Forespørsler om annonse- Hvis forsikringsselskapet er i tvil om et krav skal aksepteres, velger det mest priser, materiellfrister og sannsynlig å avslå. Forsikringsselskapet har lite å tape på å avslå fordi det utgivelser i 2005 fås ved alltid kan omgjøre avslaget hvis de krangler eller gå til sak. Samtidig vet forsikringsselskapet at de færreste krangler slik at det er mye å spare på å å ta kontakt per e-post: prøve seg med et avslag først. [email protected] Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 9 Rørlegger på Gullfaks C får 2,2 mill. i erstatning Skade etter tungt manuelt løft ga rørlegger betydelig skadeerstatning – henvisning til løfteforskriftene

Den 15.08.05 avsa Gulating lagmannsrett en dom, der en høyeste anbefalte forskriftsmes- tidligere rørlegger i fra offshoreindustrien, som ble skadet sige belastning. Dette mente lag- under tyngre manuelt løftearbeid på Gullfaks C-plattformen mannsretten viste at skadelidte i i 1997, ble tilkjent en betydelig sum i yrkesskadeerstatning alminnelighet ikke kunne være fra If Skadeforsikring AS (til sammen 2,2 millioner kroner). pålagt å utføre arbeid som i så I tillegg måtte forsikringsselskapet dekke rørleggerens åpenbar og betydelig grad må saksomkostninger. Dommen er nå rettskraftig. ha vært i strid med forskriftenes anbefalinger.

Av advokat Erik Torall, var minimum ca 70-80 kilo, klart ProJure DA For nærmere detaljer om saken var i strid med veiledende normer vises til premissene i dommen. Det sentrale tvistetema i saken var etter løfteforskriftene. om arbeidstakeren var blitt påført Lagmannsretten kom til at skaden Hvis noen ønsker nærmere opplys- en yrkesskade i yrkesskadefor- utvilsomt måtte være å anse som ninger om dommen, så kan dere sikringslovens forstand. Denne en yrkesskade som gav rett til full rette en henvendelse til: loven setter som kjent vilkår for yrkesskadeerstatning. Retten la utbetaling av en yrkesskadeerstat- vekt på at en rørlegger offshore Advokat Erik Torall ning, at skaden har inntruffet ved ikke kan forventes å delta i slike ProJure Advokatfirma DA en arbeidsulykke jfr yrkesskade- tunge manuelle løft. Videre at i Stavanger. forsikringsslovens§11,1 ledd og den overbelasting som fant sted Telefon: 51858400(31) Folketrygdlovens § 13-3. Både i forhold til den skadelidte hadde e-post: [email protected] forsikringsselskapet og tingretten tilstrekkelig karakter av ytre var av den formening at skaden på- plutselighet og skaderisiko til at RED. ført arbeidstakeren under et tyngre dette ble å karakterisere som en manuelt løft, ikke var forårsaket arbeidsulykke. Belastningen for av en arbeidsulykke. De mente at skadelidte i forbindelse med det skaden var påført under et ordinært manuelle løftet, som strakk seg arbeid og innen arbeidets nor- over et par timer, var tre ganger male rammer som ikke hadde noe ulykkespreg som skulle gi noen yrkesskadeerstatning til arbeids- takeren. Lagmannsretten mente, i motsetning til tingretten, at den påførte belastning var ekstraor- Nye medlemmer dinær. Lagmannsretten viste bl a Syndrom ønsker alle nye medlemmer velkommen til anbefalingene løfteforskriftene til Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F) jfr Forskift av 20. januar 1995 om tungt og ensformig arbeid. Oslo 1 Telemark 0 Sør-Trøndelag 0 Akershus 0 Aust-Agder 2 Nord-Trøndelag 3 Østfold 3 Vest-Agder 2 Nordland 1 Lagmannsretten kom til at ska- Hedmark 0 Rogaland 0 Troms 0 den påført arbeidstaker, under et Oppland 0 Hordaland 1 Finnmark 0 tyngre manuelt løft av en flere Buskerud 2 Møre og Romsdal 0 hundre kilo tung H-jernbjelke der Vestfold 1 Sogn og Fjordane 0 Totalt 16 belastningen på skadelidte alene Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 10 ALF og 20 års jubileum Jeg fant et stykke i medlemsbladet til Oslo Byes Vel” St. Halvard” Nr.4 2001 som blant annet omhandler fyrstikkarbeidernes arbeidsmiljø for om lag 115 år siden, og deres kamp for bedre arbeidsmiljø på deres arbeidsplass. Det var vel kanskje disse stakkars jentene som var forløperen for et bedret arbeidsmiljø. Jeg må si for egen del at etter hvert som jeg leste artikkelen fikk den fyrstikkesken som lå henslengt på stuebordet en helt ny dimensjon – et slags nytt hat objekt der den lå helt alene med inskripsjonen: Nittedals Hjelpestikker. Artikkelen er skrevet av Erik Oluf Melvold, som er en flittig skribent i medlemsbladet til Oslo Byes Vel.

Geir Werner Vi streiker, jenter! Fyrstikkarbeiderskenes streik i 1889 er en av de mest kene lagde i hovedsak fosforstik- berømte arbeidskonflikter i byen og landet. Likevel er den lite ker, og det hvite fosforet var meget beskrevet. Fyrstikkarbeiderskene på de to fyrstikkfabrikkene giftig og dermed helseskadelig Bryn og Grønvold nedla spontant arbeidet. Ikke nok med for arbeiderne. Disse fyrstikkene det, kvinnene gikk i demonstrasjonstog i byens hovedgate. tente ved at de ble ripet over en ru Barrierer ble brutt og barrikader inntatt på Karl Johanns overflate – til og med buksebaken, gate. Men kvinnenes krav var beskjedne. om stoffet var grovt. Fosforstikker var kjent i Europa fra begynnelsen Folk som var ute og spaserte på toget gikk en velkledd mann med av 1830-årene, og her i landet ble Karl Johans gate på ettermiddagen flosshatt, og flere av de spaserende det startet produksjon av slike den 30. oktober 1889, stanset viste at det var Carl Jespersen, fyrstikker noe før 1840. plutselig opp og stirret ut i gaten redaktøren av sosialistavisen ”So- Allerede fra 1840-årene kjente der det kom et underlig opptog. cial – Demokraten”. Noen borge- man til de såkalte ”sikkerhetsstik- Over 300 fattigslig kledte yngre lig kledte damer var også med, en kene” som ikke var laget av noe kvinner, noen av dem barn, kom del kjente igjen Hulda Jeppesen, giftig stoff, og som man tente ved marsjerende i retning Universi- Helle Devold og Fernanda Holst, å stryke dem over en ripeflate på tetet. Kvinnene hadde skaut på alle kvinner som politisk stod selve esken, altså slik som mo- hodet og rundt fabrikkbleke kinn, på venstrefløyen. Tilskuerne på derne fyrstikker. Sikkerhetsstik- over skuldrene bar de strikkesjal i fortauet ristet forvirret på hodet. ker ble mer og mer vanlig utover spiss nedover ryggen og i kryss på Hvor skulle dette ende? Demon- 1800-tallet. Men problemet var brystet, og de fleste hadde streike- strasjonstog på selve hovedgaten? at fosforstikker var billigere og forkle over kjolen. Mange hadde Og kvinner i streik? at folk likte dem fordi de kunne trebonner med lærkapper på føt- ripes og tennes praktisk talt over tene. Jentene gikk i taushet – de Fyrstikkarbeiderskenes aksjon i alt. Endelig i 1913 ble salg og pro- hadde ikke noe musikk-korps med 1889 er en av de mest berømte duksjon av fosforstikker forbudt seg. I spissen av toget ble det båret streiker i byens historie, men på her i landet. Et annet problem to faner med røde inskripsjoner. tross av det er det skrevet svært lite var at fyrstikkproduksjon i seg På den ene stod det: ”HJELP DE om denne viktige arbeidskonflik- selv var meget brannfarlig, og så STREIKENDE FYRSTIKKPAK- ten. Den 23. oktober 1889 hadde tidlig som i 1857 ble det forbudt KERSKENE” og på den andre: fyrstikkpakkerskene på de to fyrs- å legge slike bedrifter i tettbygd ”VI FORLANGER KUN 1 ØRE tikkfabrikkene Bryn og Grønvold, strøk. Dette er selvsagt grunnen til MER PR. GROSS OG BEDRE i det som den gang var Østre Aker, at Bryn og Grønvold var plassert SANITÆRE FORHOLD”. Foran spontant lagt ned arbeidet. Fabrik- i bondebygda Aker. Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 11 Det var mange kvinner som ar- klare å tjene 10 kroner i uken, det forsentkomming. Man hadde da beidet på fyrstikkfabrikkene, bl.a. vil si i underkant av 1,70 pr. dag. ett kvarter å gå på etter kl. 06 om som pakkersker, det vil si at de la Snittlønnen lå på fra kr. 5-6,50, morgenen, men kom en arbeider fyrstikkene ned i eskene. Et annet altså mellom 83 øre og 1 krone og kl. 06.16, fikk hun ikke lov til å særkjenne ved disse bedriftene var 8 øre pr. dag. De dårligst betalte arbeide før kl. 12, det vil si at hun at de hadde mange barn i arbeids- kunne komme ned i 3-4 kroner mistet en del av dagsinntekten. stokken. I 1875 arbeidet det 1273 uken, og det gjaldt nok de eldste Videre fikk hun lønnen redusert mennesker på 18 fyrstikkfabrikker og de yngste. Nå er det ikke lett å 1 øre pr. gross pakkede fyrstikker i Norge, av dem var hele 463 under finne ut hvor mye kronen var verdt resten av uken, noe som vanligvis 15 år, det vil si drøye 1/3 av de i slutten av 1880-årene, men et ga et lønnsnedslag på om lag 10 ansatte. Fem år senere utgjorde visst grunnlag kan vi få ved å se %. Mulkt ble også ilagt for doven- barnearbeiderne over 40 %. på den listen over matvarepriser skap, det vil si at en pakkerske ikke Fabrikken på Bryn som var grunn- som Helga Helgesen oppgir i sin klarte en minimumskvote per uke lagt i 1883, hadde da den i 1885 kokebok fra 1894. Her koster: fordi hun ikke arbeidet raskt nok. flyttet til Østre Aker fra Enebakk, ”1 kilo hvetemel kr. 0,30, 1 kilo Arbeiderne kunne også få mulkt 158 ansatte. Av arbeidere var: 45 erter kr. 0,45, 1 kilo kaffe kr. for ”usømmelig oppførsel”, en menn over 15 år, 95 kvinner over 2,30, 1 kilo rosiner kr. 1,00, 1 kilo pakkerske på Grønvold fikk for 15 år, 7 gutter fra 12 – 15 år og 4 margarin kr. 1,35, 1 kilo meieri- eksempel mulkt fordi hun ba en jenter fra 12 – 15 år. smør kr. 2,35, 1 kilo flesk kr. 1,10, arbeidskollega å kysse seg bak, Grønvold var i 1875 flyttet til Aker 1 kilo sild kr. 0,50, 1 kilo saltet muligens noe krassere uttrykt. fra Nitedal, og det er grunnen til at torsk kr. 0,40, 1 kilo poteter kr. Nitedal fortsatt står på fyrstikkes- 0,03 – 0,05, 1 liter melk kr.0,16, Men verre enn elendig lønn, lang kene: Bedriften hadde 510 ansatte, 1 snes egg kr. 1,20, en flaske arbeidstid og mulktsystem var av arbeiderne var: 114 menn over bayerøl kr. 0,12.” det nærmest livsfarlige arbeids- 18 år, 205 kvinner over 18 år, 24 miljøet. De ansatte kom i kontakt gutter 14 – 18 år, 79 jenter 14 – 18 Det var hard konkurranse både på med hvit fosfor, som er meget år, 29 gutter 12 – 14 år, 26 jenter det innenlandske og utenlandske giftig. Det er grunn til å minne 12 – 14 år, 6 gutter under 12 år og markedet, ikke bare mellom de om innskriften på den ene fanen 10 jenter under 12 år. norske fyrstikkarbeiderne, men som ble båret opp Karl Johans Arbeidstiden på fyrstikkfabrik- også i forhold til utenlandske, sær- gate. Jentene streiket også for kene virker noe lengre enn vanlig lig de svenske. Den skarpe krigen ”bedre sanitære forhold”, og ett var i industrien i Kristiania. På om markedene kunne føre til pris- av kravene var at vann, såpe og Bryn begynte arbeiderne kl 6 om nedslag, noe som igjen hadde som håndklær skulle være disponibelt morgenen og kunne gå hjem kl konsekvens at bedriftens inntekter på arbeidsplassen. Fabrikkene var 1930, da med 2 timers matpauser. ble redusert, og dette kunne igjen nærmest innsatt med fosfor, det På Grønvold var arbeidstiden fra kompenseres ved lønnsnedslag for var fosfordamp i luften på grunn 6 – 1830. Effektiv arbeidstid per arbeiderne. Og i en slik situasjon av dårlig avtrekk, og fyrstikkpak- uke lå altså på 60 – 65 timer. Var hadde eierne et probat argument kerskene fikk det på hendene. fabrikken presset for levering, mot protesterende ansatte, al- Fosforforgiftning kan skje på to kunne arbeiderne bli pålagt overtid ternativet til lønnsreduksjon var måter, enten som slapphet, kvalme på kvelden, noe de vanligvis ikke nedleggelse av fabrikken, og da og mageonde, eller som fosfor- fikk betalt for, det ”hørte liksom ble jo arbeiderne stående på bar nekrose, som gikk ut over tenner til jobben”. bakke. Og det var nettopp et slikt og ben i munnhulen. Mange av lønnsnedslag som utløste streiken de ansatte hadde dårlige tenner, Lønnen til fyrstikkarbeiderne i 1889. og fosforet kom for eksempel via var antagelig de laveste i norsk Noe annet som satte vondt blod hendene og maten ned i hulltenner industri på den tiden. Jentene som mellom ledelsen og de ansatte, var og derfra til selve kjevebenet, som jobbet som pakkersker, hadde det såkalte mulktsystemet, som gikk i oppløsning. Nekrosen be- akkordsystem. Noen få, svært var særlig strengt på Grønvold. gynte med tannverk og tannbyller, kjappe jenter – tre på Bryn kunne Dette gjaldt for eksempel ved som inneholdt illeluktende puss. Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 12 Disse tennene måtte da trekkes, kom hit for 3 – 4 år siden, unge som hadde slikt arbeid, var ofte uten bedøvelse. Hvis fosforet og friske; som menneskelige fattige enker med småbarn eller hadde angrepet selve bensubstan- vrak vender de tilbake, tannløse, andre fattighusstander. Eskene var sen, måtte man på sykehus for å trangbrystete, med ødelagte for- laget av finskåret finer, og limerne få meislet bort større eller mindre døyelsesorganer og fattigere enn hentet råmaterialene på fabrik- deler av kjevebenet, også dette noen sinne”. kene. Betalingen var så som så. uten bedøvelse. Barn kunne også Man fikk 55 øre per 1000 esker, få fosfornekrose. I boken til Olav Det er viktig å huske at det uteluk- og man skulle være rappfingret Wetting, ”Norsk fyrstikkindustri kende var Pakkerskene som gikk for å klare en dagslønn på 55 øre. før 1900” (1968), fortelles det ut i streik den 23. oktober 1889, Inneklimaet ble også ille på grunn om en 11 åring som måtte meisle. og med dette stanset også driften av limlukten, og den var særlig Han arbeidet på en fabrikk i Heg- ved fabrikkene. Det ble samlet inn kraftig når eskene ble tørret. Da gedal. De som fikk meislet bort penger til disse jentene, slik at de fyrte man det man kunne i ovnen, bensubstans, var selvsagt vansiret fikk streikebidrag. De aller fleste samtidig som vinduene ble lukket. for livet. I Wettings bok berettes jentene var unge og ugifte, mens ”Social Demokraten” skriver: ”Er det om en mann som hadde fått mennene, som nå mistet arbeidet ikke disse hjem pesthuler fra før, fjernet store deler av kjevebenet: og heller ikke fikk noe streikebi- så er det klart at de blir det ved ”etter operasjonen måtte han drag, stort sett var familieforsør- slikt husflidsarbeide”. sitte og sov, han kunne ikke legge gere. Disse kom nå i en fortvilet hodet bakover, for han hadde situasjon, og som vi skal se, det Mormoren min, Bertha Emilie ikke styring på tunga. Den rant var av hensyn til disse at streiken (1877 – 1951), var fattigjente fra ned i halsen på ham. Han kunne ble avblåst, uten at de streikende Sagene. Faren hennes, som var heller ikke spise annet enn tynn hadde oppnådd noe særlig. skipstømmermann, døde ung, og mat”. Dette siste kom vel av at En annen gruppe som mistet sine oldemor Caroline Sørensdatter kjeven var så ødelagt at han ikke inntekter på grunn av streiken og satt igjen med en ungeflokk. Det kunne tygge. som heller ikke fikk noe bidrag, var var jo skam å gå til fattigforstande- eskelimerne, det vil si de som job- ren for å få hjelp, så hun prøvde å Alle som arbeidet med fosforstik- bet hjemme med å lime sammen livnære seg så godt som mulig ved ker fikk selvsagt ikke fosforne- fyrstikkesker for fabrikkene. De diverse jobber; dette gjaldt selv- krose, men de var jo i en risiko- gruppe, og særlig ille må det ha vært på Bryn, hvor det ikke fantes muligheter for å vaske hendene på arbeidsstedet. På det store agitasjonsmøtet i Ar- beidersamfunnet den 31. oktober talte blant annet dr. Oscar Nissen om fosfornekrosen, og sa at ”disse arbeiderkvinner satte under sin gjerning helbred, ungdom, skjønnhet ja, livet på spill”, og han gikk skarpt til felts mot dem som hevdet at det bare var ”noen få” som fikk nekrose, selv kjente han ”en rekke” som måtte på sykehus for meisling. Og avisen ”Social Demokraten” – forløperen for dagens ”Dagsavisen”- skriver i forbindelse med at noen sven- ske pakkersker reiste hjem at ”de Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 13 sagt også barna. Mormor fortalte i hovedstaden. Som avismann jenter fra Bryn, tre fra Grønvold, meg at hun som barn blant annet dro han torsdag opp til Grønvold pluss Helle Devold med Carl Jep- hadde jobbet på teglverk med å for å skaffe opplysninger om hva pesen som ansvarlig for innsam- glatte murstein i formene, og en som foregikk, og han treffer noen lingen av penger og den kjente, viktig attåtnæring var liming av streikende jenter. Alt var fullsten- radikale legen Oscar Nissen som fyrstikkesker. Hun måtte stå tidlig dig kaotisk. Nå er det Jeppesen og sekretær. Før de gikk fra hverandre opp for å lime esker sammen med ”hans venner” som overtar ledelse ropte de fremmøtte ”hurra”. sin mor og søsken før hun gikk av streiken. Carl Jeppesen skjønte Carl Jeppesen og kretsen omkring på skolen, og når hun kom hjem, at denne aksjonen kjapt ville bryte ham bygget nå opp streikevilje og var det og lese litt lekser, men så sammen hvis det ikke ble utbetalt streikeevne blant jentene. Allerede var det i gang med limingen igjen streikebidrag til jentene, og han neste dag – søndag 27. oktober utover kvelden. Lek ble det lite av. satte seg i spissen for innsamling. – samlet han dem til et nytt møte Mormor fortalte meg at de fraktet Den 27. oktober 1889 sto en opp- i den såkalte ”Knudsesalen”, de ferdiglimte eskene i en tom fordring i hans avis: ”Gi bidrag som lå i Trondheimsveien 27. her barnevogn opp til Grønvold. til Fyrstikkpakkerskenes streik møtte 278 jenter frem. Først talte og organisasjon”, dette på tross Oscar Nissen om deres kår og om Det var onsdag den 23. oktober av at ingen fagforening på det nødvendigheten av å stå sammen, 1889 at streiken begynte. Den daværende tidspunkt var stiftet. så Helle Devold og til slutt Carl utløsende årsak var lønnsnedslag Jeppesen fikk samlet de streikende Jeppesen som redegjorde for på 20 %. Jentene hadde streiket til møte på Etterstadsletta lørdag streikekomiteens arbeid. Det er tidligere også, som i 1886, mot en den 26. oktober. Det er her viktig å her viktig å være oppmerksom lønnsreduksjon på 15 øre – (nes- være oppmerksom på at det hadde på hvilket moderne virkemiddel ten et brød), men jentene gav seg vært en dramatisk typografstreik Carl Jeppesen tok i bruk, først da eierne truet med å legge ned i Kristiania fra 2. mars til 5. juli, bevisstgjøring så aksjon. Det ble fabrikken. Også året før hadde trolig den første arbeidskonflikten også agitert sterkt for at jentene jentene gjennomført en mislykket som gikk for seg i fullt organi- skulle danne fagforening, eller streikeaksjon. serte former, med fagforening som Jeppesen uttrykte det: ”Uten Streiken startet blant jentene på og streikeledelse, streikebidrag forening kunne de ikke få for- Bryn, som spontant la ned arbei- og demonstrasjoner og aksjoner, bedret sin stilling, bare ved en det. Så gikk de i samlet flokk til blant annet mot streikebrytere. forening fikk de makt og kraft Grønvold, hvor de ropte hurra og Grunnen til at denne streiken brøt til å utrette noe”. På dette møtet oppfordret Grønvold-jentene til å sammen var at typografene ikke ble også kravene til arbeidsgiverne gjøre felles sak med dem, noe som hadde god nok økonomi til å fort- formulert: også skjedde, og fra neste dag var sette å utbetale streikebidrag. Som • arbeidstid fra 7-19, med 1 times streiken effektiv. Totalt hadde 368 redaktør i ”Social Demokraten” pause pakkersker lagt ned arbeidet, 266 hadde selvsagt Jeppesen fulgt • 7 øre per gross pakkede fyr- fra Grønvold og 102 fra Bryn. denne streiken på nært hold, og stikker, det vil si et tillegg på Sett med våre øyne var det en det var nettopp de erfaringene som 1 øre underlig streik. Jentene gikk ble høstet ved denne konflikten • avskaffelse av mulktsystemet simpelthen hjem, de hadde ingen som han stilte til disposisjon for • vann, såpe og håndklær skulle fagforening eller organisasjons- fyrstikkjentene. være til arbeidernes disposisjon erfaring, det var ingen streike- Møtet på Etterstad samlet om lag på Bryn. ledelse, og heller ikke formulert 200 pakkersker og en del mann- noe streikegrunnlag i form av lige fyrstikkarbeidere. Jeppesen Det må jo sies at disse kravene var krav til fabrikkeierne. Men dagen ledet møtet og sa blant annet at mer enn beskjedne. etter dukket den reddende engel han og ”hans venner” ville hjelpe Mandag den 28. oktober dannet opp i skikkelse av Carl Jeppesen, jentene, og han spurte dem om de jentene sin fagforening. Ingen redaktør av ”Social Demokraten”, ville streike. ”Ja” ble det ropt fra av dem syntes de var i stand til mannen som i 1917 skulle bli ar- samtlige. Så sørget han for at det å ta ledervervet, så til det valgte beiderbevegelsens første ordfører ble valgt en streikekomitè med tre de den radikale forfatteren og Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 14 som innledningsvis tok for seg mulktsystemet, og deretter fosfor- nekrosen, som han demonstrerte ved å vise frem tre jenter, den ene nyansatt og sunn og frisk. Den neste var en som skulle opereres og få meislet bort en del av kjeven, den ene siden av ansiktet hennes var voldsomt opphovnet. Den tredje var en jente som tidligere hadde vært operert og som hadde fått ansiktet fryktelig vansiret. Oscar Nissens demonstrasjon av fosfornekrosen kom som et sjokk på forsamlingen, der det også satt journalisten Margrete Vullum. kvinnenes side på å reise seg til mange som så langt fra hadde noen Stiftelsesmøtet ble holdt i Lak- selvstendighet og kamp for bedre arbeiderklassebakgrunn. ”Social kegata 3, og det var Helle Devold kår må lykkes; og på dere, uten- – Demokraten” skrev: ”Det virket og Hulda Jeppesen som hadde tatt forstående kvinner, beror det ikke forferdelig. Man opplever sjelden initiativet til dette. Dagen etter så lite. Hjelp med pengebidrag og et tristere syn.” Det ble døds- ble ”Grønvold Fyrstikkarbeideres fyrstikkarbeiderskene vil vinne; stille i den svære forsamlingen. Fellesforening” grunnlagt, der det første skritt til å reise kvinnen En mengde kvinner kunne ikke også mennene var med. opp fra hennes nedverdigende, holde tårene tilbake, men hulket”. Tirsdag 29. oktober var det et undertrykte stilling vil lykkes, Hovedstadens Venstre- aviser var nytt møte. Streikekomiteen sørget lykkes ved henne selv”. sympatisk innstilt til streiken, og hele tiden for å holde streikevil- Verdens Gang skrev: ”Den stem- jen varm ved stadig å arrangere Og etter som tiden gikk strømmet ning som var over forsamlingen møter. Jentene fikk nå rede på at pengene inn, totalt i underkant ved dette syn, var slik at tilsyne- komiteen hadde vært i kontakt av 14.000 kroner. Til og med en latende hardbarkede menn fikk med arbeidsgiverne, men ingen aksjonær ved Grønvold sendte tårer i øynene”. ting var kommet ut av det. Det ble penger til streikekomiteen, og Var det noe som økte sympatien nå bestemt at de skulle gå i de- med den sympati som fyrstikk- for de streikende kvinnene langt monstrasjonstog opp Karl Johans arbeiderskene fikk langt utenfor inn i borgerskapets rekker, er det gate neste dag, og på torsdag ble arbeiderklassens rekker, ble det nettopp dr. Nissens demonstrasjon det første, store agitasjonsmøtet utdelt streikebidrag under hele av fosfornekrosen. holdt i Arbeidersamfunnets store konflikten. Da streiken ble avblåst Deretter holdt Bjørnstjerne Bjørn- sal, der blant annet Bjørnstjerne i begynnelsen av desember, hadde son en av sine store taler og ap- Bjørnson talte. Kvinnesaksfore- streikekomiteen penger igjen, som pellerte til folks samvittighet om ningens leder, Ragna Nielsen, var ble overlatt til arbeiderskene ved å støtte de streikende. Og på dette også til stede, og hun opplyste Christiania Seilduksfabrikk, som møtet erklærte han seg nærmest at hennes organisasjon ønsket å var i konflikt. som sosialist: ”Denne streik og avholde et eget kvinnemøte med streiker etter denne og alle senere de streikende. Nå stod det også et Onsdag 30. oktober gikk marsjen streiker, de skal tvinge arbeidsgi- opprop i ”Social – Demokraten”: opp Karl Johans gate, og dagen verne til å gjøre det rette. Jeg tror ”Alle kvinner oppfordres til på etter var det store møtet i Arbei- at dette med streiker er en ren det kraftigste å støtte og arbeide dersamfunnet: ”entré 25 øre. velsignelse. De er i stedet for det for støtte til de streikende kvinner Dog mottas med takk også mer”. som er hardt, i stedet for revolu- ved fyrstikkfabrikkene. Det må Møtet var svært godt besøkt, og sjon – de er en ren velsignelse, ligge i enhver arbeiderkvinnes mange kom ikke inn. tror jeg. Nå banker det ganske interesse at dette første forsøk fra Første taler var dr. Oscar Nissen, forsiktig – med en fyrstikkpikes Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 15 18. november marsjerte de igjen, denne gangen over østkanten, med en ny fane i spissen: INGEN SEIER UTEN KAMP! INGEN KAMP UTEN PEN- GER!

Det ble holdt et nytt, stort agita- sjonsmøte i Arbeidersamfunnet, og nok en gang er blant annet Oscar Nissen, Bjørnstjerne Bjørn- son og Carl Jeppesen i ilden for fyrstikkarbeiderskene. De som nå hadde deltatt i demonstrasjonsto- gene, var de streikende selv. Men søndag den 24. november ble det arrangert et nytt tog fra Jernbane- torget til Etterstadsletta, og her ble alle byens arbeidere oppfordret til å delta. På Etterstad deltok om lag finger, men neste gang blir det de streikende, og pianisten Erica 10.000 mennesker i massemøtet, med en manns knyttneve, og neste Nissen holdt konsert for å støtte og i toget hadde 10 fagforeninger gang igjen med en slegge”. jentene ved fyrstikken. marsjert, sammen med to mu- Både Margrete Vullum og Ragna Streiken synes fullstendig fastlåst. sikk- korps – og i spissen gikk de Nielsen holdt innlegg, og møtet Det kom i pressen den 10. novem- streikende fyrstikkpakkerskene. ble avsluttet av Carl Jeppesen ber oppslag om at fabrikkeierne På Etterstad talte blant annet Os- som appellerte om økonomisk på Bryn og Grønvold nå ville car Nissen, Christian Holtermann støtte til de streikende. Noen nedlegge bedriftene, en trussel Knudsen og Carl Jeppesen. Her ble dager senere var det igjen møte i som selvsagt hadde til hensikt å det også vedtatt en resolusjon til Arbeidersamfunnet, denne gang svekke streikeviljen. Trusselen statsmyndighetene med krav om bare for kvinner. om nedleggelse førte til et meget forbud mot fosforstikkeproduk- uheldig initiativ fra Norsk Kvin- sjon og liknende ”helsenedbry- Medfølelsen med de streikende nesaksforbund. De tok på egen tende arbeid”. spredte seg også til byens kunst- hånd kontakt med de streikende nere. Det som nemlig alle innså, enkeltvis for å overtale dem til å Det ble på nytt kontakt mellom var at forutsetningen for at fyr- gå tilbake til arbeidet, siden fabrik- partene i konflikten, og torsdag stikkjentene skulle føre streiken kene ellers ville bli nedlagt. Dette 28. november skrev Carl Jeppesen til seier for sine svært moderate initiativet ble avvist av jentene, i ”Social - Demokraten”: ”De som krav, var en velfylt streikekasse. som nå var blitt så bevisst at de lider under denne streiken er de Søndag 3. november var det kon- utelukkende forholdt seg til sin mannlige arbeidere og deres fa- sert i Festningens gymnastikksal egen streikekomité. Og streike- milier. (…) Det har vært sørgelig – den var stilt gratis til disposisjon komiteens mottrekk mot trusselen å høre på de nødlidendes jammer av Akershus` kommandant. Her om nedleggelse var å gi utenbys og klage”. opptrådte Agathe Backer Grøn- eller svenske jenter penger slik at Og nå skjedde det noe overras- dahl, Gina Oselio og ekteparet de kunne reise hjem: ”Ved dette kende. Lørdag 30. november holdt Lammers. Etter denne konserten kommer de to fabrikkene til å jentene på Bryn streikemøte, hvor ble 1000 kr. overlevert til streike- miste noen av sine flinkeste pak- de vedtok å gå tilbake til arbeidet komiteen. Senere ga også en del kersker”. De streikende ble holdt fra mandag 2. desember, og dette av skuespillerne ved Christiania aktive og motiverte blant annet ved til tross av at de ikke hadde fått Teater en forestilling til inntekt for demonstrasjonstog, og mandag noe bindende løfte fra fabrikk- Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 16 ledelsen for eksempel om økte oss sympati og ytt oss støtte, vår En annen side ved denne arbeids- lønninger, noe som var en viktig hjerteligste takk. Sympati og konflikten var at den skapte sym- del av streikegrunnlaget. I ”Social vennlighet var noe for oss fat- pati og forståelse også innenfor - Demokraten” søndag 1. desem- tige piker så fremmed at vi lenge borgerskapet. Streiken ble altså ber hadde Jeppesen en kommentar forundret oss over at det var folk ikke bare sett på som lønnskamp, der han anbefalte jentene å gå som ville tenke på oss, tale vennlig men som et nødrop fra fortvilte tilbake til arbeidet. Torsdag 12. om oss og hjelpe oss. Nå begyn- kvinner som arbeidet under for- desember kunne avisene meddele ner vi å forstå at vi har verd som hold som man knapt kunne tenke at ”streiken var over”. Nå hadde mennesker vi også. Hva som er seg. Dette gjaldt først og fremst også Grønvold – jentene tatt opp gjort for oss disse ukene kan vi fosfornekrosen, men det dukket arbeidet. Det eneste de hadde aldri glemme; det forekommer også opp andre ankepunkter, som oppnådd var at det urimelige oss som var vi våknet av en lang barnearbeid og det nedverdigende mulktsystemet skulle endres, ved søvn. Grunnene til vår beslutning mulktsystemet. Streiken førte til at forsentkomming skulle betales om ikke å fortsette streiken inntil ”det sosiale spørsmål” som man 20 øre, som tilfalt arbeidernes vi hadde fått alle våre krav gjen- kalte det ble satt på dagsorden. sykekasse. nomført, er flere; den viktigste er allikevel at vi ser hvorledes de Som et klart resultat av denne Det kan jo virke gåtefullt at fyr- mannlige arbeiderne lider under konflikten kom en kongelig re- stikkpakkerskene gikk tilbake til streiken, nemlig de mange gifte solusjon året etter med forskrifter arbeidet, all den stund de bare og deres familier. Vi vil ikke gjøre for fyrstikkfabrikkene, med blant hadde fått nokså vage løfter om den forestående julehøytid verre annet forbud mot matspising i forbedringer, blant annet om for dem enn den allminnelig er produksjonslokalene, med krav lønnsøkning, og det eneste kon- for arbeiderne. Vi oppgir altså om bedre ventilasjon og hygiene krete de hadde oppnådd, var den lønnsforhøyelsen vi hadde blant de ansatte. endringen i mulktsystemet. Videre krevd, så meget mer som det er vår er det klart at sympatien for de faste overbevisning at vi med vår Allerede i 1885 hadde Venstre- streikende var stor i byen, langt organisasjon som støtte, senere regjeringen nedsatt den såkalte inn i det liberale borgerskapets med større letthet vil kunne få arbeiderkommisjonen, som skulle rekker, og bidrag kom flittig til den gjennomført”. komme med forslag for å bedre streikekomiteen. Det var derfor Pakkerskene avblåste altså strei- arbeidernes situasjon. Det er å tro brukbar økonomi i streiken, og ken i solidaritet med sine mannlige at den oppmerksomhet som både vi har sett at penger ble overlatt arbeidskamerater. barnearbeid som arbeidsmiljø fikk til de streikende kvinner ved ved streiken i 1889, også bidro til Seildugen. Fyrstikkpakkerskenes streik i to relativt stramme lover fra 1892, Grunnen til at de gikk tilbake 1889 peker på mange måter frem- den ene om fabrikktilsyn, som til arbeidet, hadde trolig bare èn over; den tar ”moderne” virkemid- blant annet begrenset barnearbeid, årsak: hensynet til de mannlige ler i bruk som faglig organisering for eksempel slik at barn under 12 arbeiderne, som var blitt gående og skikkelig streikeledelse. Den år ble forbudt å jobbe i fabrikker; uten inntekter under streiken og er også den første store kvinne- den andre loven om tilsyn med som gjerne hadde kone og barn streiken i byens historie. Bevisst- arbeidere i fabrikker, som inne- å forsørge. I et oppsett i ”Social gjøring i form av streikemøter holdt en lang rekke bestemmelser – Demokraten” torsdag 12. de- og demonstrasjoner er viktig, om arbeidsmiljøet, som lufting, sember ”Til publikum” – skriver samtidig som arbeidskonflikten renhold, om sunnhetsfarlige gas- ”samtlige arbeidersker ved Grøn- fikk bred oppmerksomhet lang ser, i det hele tatt flere tiltak som vold Tændstikfabrik”: utenfor arbeiderklassens rekker. tok sikte på å bedre innemiljøet ”Idet vi beslutter å ikke fortsette Av sentral betydning for at jentene på bedriftene. den kamp lenger som vi siden 23. holdt ut så lenge som de gjorde, oktober har ført med styrelsen var streikekassen, som altså ikke for Grønvold Tænnstikfabrik, var tom da jentene gikk tilbake til bringer vi alle de som har vist fabrikkene. Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 17 Historen om en yrkesskade

Av Leon Larsen i en svær smertetilstand som umu- liggjorde videre yrkesaktivitet, og De fleste kjenner til at vi i l990 fikk han ble sykemeldt. Etter utløpet en lov om yrkesskadeerstatning. av sykemeldingsperioden gikk Loven innebærer at alle ansatte han over på medisinsk attføring som blir skadet på jobben har krav og mottok såkalte rehabilite- på erstatning på visse betingelser. ringspenger. Dette forutsetter at Disse går ut på at skaden må ha den skadde er under behandling skjedd under utførelse av arbeidet, med utsikt til bedring. Men han at den er av en viss størrelsesorden ble ikke bedre. Skaden satt i selve - medisinsk minst l5 % - og at den ryggraden, og slike skader er som at han nå bodde i Spania, stanset de er varig. Den skadde selv har den regel varige. Det er sjelden at de utbetalingene. Begrunnelsen var at såkalte bevisbyrde for at han er kan bedres ved operasjon, og selv han ikke hadde søkt om tillatelse til blitt skadet. Men mange av dem ved operasjon er ikke resultatet å flytte dit og samtidig oppebære som er blitt skadet har fått erfare garantert. Men inntil hans me- rehabiliteringspenger. at det å få erstatning er ingen enkel disinske tilstand var avklaret og sak. Tvert imot - det kan være en han eventuelt ble uføretrygdet, Så krevde han erstatning under prosess så tung og så vanskelig at måtte han holde det gående så lov om yrkesskadeforsikring. mange rett og slett gir opp. Denne godt han kunne. Han hadde hjem- Forsikringsselskapet krevde å få artikkelen handler om et tilfelle meværende kone og tre små barn å utlevert alle medisinske dokumen- hvor yrkesskaden nesten ødela forsørge. Foreløpig levde han altså ter; trygdemappen, legejournaler, livet til en mann. på rehabiliteringspenger. Han yrkeshistorikken m.m. Og her sto oppsøkte sosialkontoret hvor han det at han hadde en rygglidelse Denne var i 30 års alderen og fikk en kjølig mottakelse, noe som også forut for ulykken. Selskapet arbeidet i et stort kjøpesenter i sannsynligvis hadde sammenheng grep fatt i dette og nektet erstatning Bergen. Han var sværbygget og med at han var svær og kraftig og med den begrunnelse at skaden var kraftig, han trente og var utkas- i det ytre virket absolutt frisk. Ved gammel og at dette var grunnen ter på en restaurant på kveldstid. kontoret tenkte man antagelig at til invaliditeten og ikke ulykken. Han hadde en fysikk som gjorde når man ser frisk ut så er man frisk. Selskapet hevdet at lidelsen ikke ham velegnet til tungt kroppsar- Bidraget herfra var beskjedent skyldtes arbeidsulykken men var beid. Arbeidet besto i å flytte på og kortvarig. Hans økonomiske en forverring av den gamle rygg- og pakke deler til kjøkken. Men situasjon ble etter hvert desperat. skaden, og følgelig kom han ikke han hadde et handikap, nemlig Regningene strømmet på og han inn under lovens bestemmelser. en rygglidelse som tidvis kunne klarte ikke å betjene huslånene. bli smertefull og også medføre Så måtte han selge leiligheten Arbeidsgiveren hadde tegnet en sykemeldinger. Men lidelsen var sin for å unngå tvangssalg. Han såkalt personaleforsikring for de ikke verre enn at han kunne leve sto så uten bolig med sin familie. ansatte. Denne ville gi en skadet med den og klare jobben sin. Han Men så fikk han uventet hjelp i ansatt en livsvarig pensjon, altså var ikke verre stillet enn mange form av å få låne vederlagsfritt en en forsikringsordning i tillegg til andre med tungt arbeide. bolig i Spania. Der var dessuten den han eventuelt hadde krav på leveomkostningene lavere enn her, etter lov om yrkesskadeforsikring. Men etter å ha jobbet der i 7-8 år og klimaet ville virke gunstig for Han søkte selv om pensjon, og fikk skjedde en ulykke. En tung del av ryggproblemet. Han reise så ned først et ja. Men så fikk selskapet materialet til et ferdigkjøkken falt dit med sin familie. Frem til dette kunnskap om rygglidelsen, og i over ham og traff ham i ryggen.. tidspunkt hadde han fortsatt mot- nytt brev avslo kravet med den Ved ulykken ble rygglidelsen tatt rehabiliteringspenger fra tryg- begrunnelse at rygglidelsen var forverret dramatisk; han gikk inn dekontoret. Men da dette fikk vite gammel og hadde vært der hele Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 18 tiden, og var ikke forårsaket ved Advokaten tok så opp spørsmålet ren selv om han forstår eller må ulykken. Vår mann sto så helt uten om personalforsikringen. Selska- forstå at saken er tvilsom og at midler, det som reddet ham fra pet opprettholdt avslaget, og saken det må nærmere utredning til før dag til dag var bidrag fra familie ble brakt inn for Forsikringskla- det kan sies med sikkerhet om og venner, og dessuten at han fikk gekontoret. Der står saken nå. skadelidte har et holdbart krav. En fri medisinsk behandling fra et Men selskapet har meddelt at det saksbehandler som har etikken i norsk helsesenter på stedet. Men vil vurdere kravet på nytt, noe orden vil måtte innrømme det når han kunne ikke belaste familie og som gir et visst håp. Fastholder det er tvil omkring et krav og også venner ubegrenset. Gjennom sin selskapet likevel nektelsen, må meddele dette til skadelidte. advokat tok han opp en dialog Forsikringsklagenemda ta stand- med trygdekontoret. Saksbehand- punkt og gi en uttalelse. Når det så gjelder krav mot tryg- leren der var slik som offentlige demyndighetene, må man bare stå funksjonærer bruker å være - det I forhold til trygdemyndighetene på. De bevilgende myndigheter er lover, forskrifter, rundskriv var situasjonen verre. Saksbe- klager over at for mange ender og skjemaer som avgjør og ikke handleren holdt på sitt - formali- opp med uføretrygd og at dette tilstanden til den skadde. Vår man tetene kom først, så fikk det heller blir for dyrt for trygdebudsjettet. dokumenterte til overmål gjennom være så som så med lidelsene. Men Trygdekontorene følger opp og nye legeerklæringer fra Spanie så tok sjefen ved trygdekontoret praktiserer regelverket med stor at han var alvorlig skadet og at saken i egne hender, og det siste strenghet. Men erfaringen viser skaden sannsynligvis ville bli va- er at vår mann har fått innvilget at selv om man får et nei så er rig, men saksbehandleren krevde tidsbegrenset uførepensjon. Men ikke alt håp ute. Det er jo ikke at han skulle komme tilbake til det er ingen tvil om at vår mann slik at de yrkesskaddes lidelser Norge og derfra søke om videre aldri vil kunne komme tilbake avpasses etter de bevilgende rehabiliteringspenger. i yrkeslivet, og han er så skadet myndigheters politikk til enhver at han heller ikke kan attføres til tid. Og det er Folketrygdloven For så vidt gjaldt yrkesskadeerstat- noe yrke. Slik at han vil nok bli som gjelder og som avgjør saken, ningskravet tok advokaten tok opp permanent uføretrygdet. og ikke hensynet til kravene fra saken med forsikringsselskapet de bevilgende myndigheter. Man som var ansvarlig etter loven. Her Man kan trekke lærdommer av et må få etablert en dialog med var nok tvil til stede tilfelle som dette. Man må ikke trygdekontoret. Fører ikke dette - mannen hadde fungert yrkesmes- gi opp når et forsikringsselskap frem, har man klageadgangen til sig i 7.- 8 år. frem til ulykken, og da avslår et krav. Selskapene er for- fylkestrygdekontoret og videre måtte ulykken og ikke den gamle retningsforetak, de betaler ikke til Trygderetten. Og ved avslag lidelsen være avgjørende. En uten at de er helt sikre på at de må. her kan saken bringes inn for de rygglidelse som man kunne leve (se her min artikkel i Syndrom, vanlige domstoler. og fungere yrkesmessig med var for desember 2004) Er det tvil en ting, mens en invalidiserende om et krav er berettiget, slik som Som vi ser - å oppnå det man ulykke var noe helt annet. Sel- i tilfellet her, vil likevel mange har krav på er som regel ingen skapet innså at saken var tvilsom saksbehandlere avslå kravet med kurant sak. Det blir nesten alltid og ikke så opplagt som det først den begrunnelse at det ikke er et spørsmål om å kjempe for sin hadde ment, og gikk med på et dekningsmessig. Ikke rent sjelden sak. Man må bare stå på slik som forlik men med en sum som lå avviser en saksbehandler et krav vår mann her gjorde. Men man bør langt under det beløp som han og skriver som om det er opplagt bruke faglig bistand, å forsøke å skulle ha hatt forutsatt full aksept at skadelidte ikke har noe å fare drive sin sak selv fører som regel som yrkesskade. Men vår mann med. Og dette gjør saksbehandle- ikke frem. kunne ikke vente, og langt min- dre ta en rettssak. Han slo til, og mesteparten av beløpet gikk med Ved å annonsere i Syndrom når du fram til arbeids- til å betale tilbake lån. Og dermed miljøskadde og fagpersonell over hele landet. var den saken avsluttet. Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 19 Har du en eller flere i din omgangskrets som du har mistanke om Når jeg blir voksen får jeg kan ha et uheldig arbeidsmiljø omgitt av helseskadelige stoffer. skjegg og briller Tips dem om A.L.F - www.alfnorge.no betaler skatt og leser en avis. For maven tar jeg ofte mavepiller, men barna får en krone hver til is. Når jeg blir voksen har jeg Utvalgt samarbeids- barn og kone; partner for A.L.F de kommer til meg og får hver en krone. Men jeg vil aldri spise fiskesuppe, og jeg kan skjenne for jeg vet at jeg har rett, men tilgir alle, og jeg sier: Tuppe, jeg går og legger meg for jeg er trett. Jeg har det stritt, men ofrer meg for dere, og kom ikke med fiskesuppe mere! Forresten tror jeg heller jeg vil være en farlig trollmann eller negerprest, og ingen dumme lekser vil jeg lære men jeg vil ha en lasso og en hest. Om noen binder far til marterpelen befrir jeg ham. Men først skal han bli fælen.

Arnulf Øverland

Utvalgt samarbeidspartner for A.L.F PERSONSKADE ADVOKATFIRMAET YRKESSKADE PASIENTSKADE FORSIKRING NORMAN & CO ANS PROSEDYRE

ETABLERT 1878 Kontoradresse: Huitfeldtsgt 4 Helge Husebye Haug 0253 Oslo Kjell Inge Ambjørndalen Jane M. Ytreøy Grøndalen Telefon 22 12 11 80 M.N.A E-mail: advokatfi[email protected] Telefaks www.norman-co.no 22 12 11 90 Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 20 Når jeg blir voksen får jeg skjegg og briller KRYSSORD betaler skatt og leser en avis. For maven tar jeg ofte mavepiller, men barna får en krone hver til is. Når jeg blir voksen har jeg barn og kone; de kommer til meg og får hver en krone. Men jeg vil aldri spise fiskesuppe, og jeg kan skjenne for jeg vet at jeg har rett, men tilgir alle, og jeg sier: Tuppe, jeg går og legger meg for jeg er trett. Jeg har det stritt, men ofrer meg for dere, og kom ikke med fiskesuppe mere! Forresten tror jeg heller jeg vil være en farlig trollmann eller negerprest, og ingen dumme lekser vil jeg lære men jeg vil ha en lasso og en hest. Om noen binder far til marterpelen befrir jeg ham. Men først skal han bli fælen.

Arnulf Øverland

Kryssordforfatter: Oddvar Petersen Riktig løsning blir å finne på www.alfnorge.no Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 21 Vil ikke utrede kvikksølvskader

Stortingsflertallet vil ikke pålegge regjeringen - Betyr det at du ikke legger vekt på uttalelsene vi å utrede sammenhengen mellom kvikksølv har hørt fra tannlegeassistenter? og helseskader hos tannlegeassistenter. - Det er jo ikke vitenskapelig dokumentasjon.

Av Geir Rommetveit og Ingvil Teige Stiegler, NRK En skikkelig gjennomgang - I alle andre sammenhenger er kvikksølv noe av De rødgrønne partiene; Arbeiderpartiet, Sosialistisk det giftigste vi kan tenke oss. Vi må få en skikkelig Venstreparti og Senterpartiet ville ha en slik utred- gjennomgang, ikke bare på grunn av det som er blitt ning etter alle påstandene om helseskader blant påpekt av de som er syke, men også fra Universite- tannlegeassistenter. Men Fremskrittspartiet støtter tet i Bergen, sier forslagsstiller i Stortinget, Ola D. regjeringspartiene. Stortingsrepresentant John Alv- Gløtvold (SP). heim (FrP) mener det ikke er en vitenskapelig bevist sammenheng mellom kvikksølv og helseskader.

Ikke godt nok

- Det er ikke godt nok dokumentert at tannlegeassis- ADVOKATFIRMA tenter er eksponert for amalgam med helseskadelige Wangensteen, Wigemyr & Co DA virkning, sier John Alvheim.

Firmaet er blant de største advokatfirmaer på Sørlandet. Våre 10 erfarne advokater yter bistand innenfor de fleste rettsområder:

Alminnelig forretningsjus * Fast eiendoms rettsforhold Odelsrett * Bygge- og reguleringssaker * Bobehandling Erstatningsrett-personskade * Yrkesskader/-sykdommer Utvalgt samarbeids- Forsikringsrett * Trygderett * Strafferett * Arbeidsrett Skatte- og avgiftsrett * Familie, arv og skifte partner for A.L.F

Våre advokater: 15 års praksis innen: * Reidar Wangensteen * Johan F. Gjesdahl • Erstatning * Helge Wigemyr * Ivar Sveen * Erik Eriksen * Bjørgulv Rygnestad • Trafikkskader/yrkesskader * Yngve Andersen * Anita Jarvoll Hekneby • Forsikring/trygd * Kai Knudsen * Erik Ottemo

• Arbeidsrett/mobbesaker • Pasientskader Telefon 38 17 87 10 – Faks 38 02 04 58

• Fast eiendom Vestre Strandgt. 32, pb. 716, 4666 Kristiansand • Ekspropriasjon ADVOKAT GRUPPEN SAMARBEIDENDE ADVOKATER TØNSBERG--SKIEN-ARENDAL-KRISTIANSAND- LISTA Askeradvokatene JØRGEN BUGGE & JOHS. STRENGE NÆSS M.N.A. i kontorfellesskap

Auglendsdalen 77 Smuget 1 - postboks 84 - 1371 Asker Postboks 3061, Hillevåg 4095 Stavanger Telefon 66 90 70 80 - Faks 66 90 70 81 Telefon: 51 82 84 86 E-post: [email protected] Telefax: 51 82 84 99 E-post: [email protected] Foretaksnr.: NO 918 260 315 MVA Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 22 Offentlig sektor tar ikke ansvar: Svikter yrkeshemmede Nesten ingen som har vært på attføring får jobb i det Krysspress offentlige. Stat, fylker og kommuner tar ikke ansvar for å Kommunesektoren selv avviser sikre yrkeshemmede nye jobber. at det er holdningene det er noe i Offentlig sektor gjør ikke jobben sin i forhold til de veien med. yrkeshemmede, sier direktør Johan Martin Leikvoll i – Holdningene er gode, og kom- Attføringsbedriftene. munene ønsker å ta samfunnsan- svar. Jeg opplever også at man Av Andreas Nielsen • 3 prosent havnet i statlig sek- allerede gjør det i høy grad. For tor. eksempel er en høy andel av dem Det viser ferske tall fra Attførings- – Det offentlige er faktisk «ver- som har redusert arbeidsevne, bedriftene i NHO. stingene» i denne sammenhengen. ansatt i den kommunale omsorgs- – Myten om det kyniske private Det er et paradoks at ikke offent- sektoren, påpeker direktør Bjørn næringsliv som ikke tar samfunns- lige virksomheter stiller mer opp. Gudbjørgsrud i KS. ansvar, er feil. Det er offentlige Det er nemlig nok av personer Han mener kommunesektoren virksomheter som ikke gjør job- på attføring som har kompetanse er under et krysspress om både å ben sin på dette feltet, sier direktør som passer i offentlig virksomhet, drive mer effektivt og holde døra Johan Martin Leikvoll i Attfø- kanskje særlig i kommunene, sier åpen for ansatte som trenger ekstra ringsbedriftene, som er tilsluttet Leikvoll. tilrettelegging. Servicebedriftenes Landsforening Han tror omstillinger, effektivi- – Antall årsverk i norske kom- i NHO. seringer og trange rammer må ta muner har gått ned de siste to Som Dagsavisen tidligere har noe av skylda. årene, mens antall timeverk går skrevet, er det nå for første gang – Mange kommuner tør ikke å litt opp. Det er åpenbart en kon- flere yrkeshemmede – det vil si ansette folk som kommer fra flikt mellom det å drive effektivt, personer som trenger økt kompe- attføring, fordi de har mer enn og det å inkludere arbeidstakere tanse eller ekstra tilrettelegging før nok med de omstillingene som med redusert arbeidsevne, sier de kan stille seg i jobbkøen – enn de er inne i. Men jeg tror også vi Gudbjørgsrud. det er ordinære arbeidssøkende. mange steder sliter med dårlige For mange er attføring eneste holdninger, sier Leikvoll. mulighet for å komme tilbake i arbeidslivet. Men å få attførings- plass er bare en begynnelse. Den store utfordringen er å få jobb etter endt attføring. – Av dem som er på attføring, får mellom 40 og 50 prosent jobb. Ønsker deres firma denne Verstinger annonseplassen? Men svært få av dem havner i of- fentlig sektor, sier Leikvoll, og slår i bordet med følgende tall: Ta kontakt med • 83 prosent fikk ordinær jobb i Frode Steen Gunstensen det private. Telefon/-faks 71 26 50 82 Mobil 99 74 66 72 • 12 prosent gikk til ordinær jobb E-post: [email protected] i kommunal sektor. • 2 prosent fikk jobb i et fylke. Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 23 NYTT FRA LOKALLAGENE

Fargerike Buskerud

Tekst: Jan Arne Dammen til vi kom, slik at handelen gikk a) Desperado, b) Ligningssjef, c) Foto: Jens Burud raskt unna. Torpedo Vel framme på Oset Høyfjellsho- Dette er noen av svaralternativene Tradisjonen tro har A.L.F. Bus- tell var vi klar for litt åndelig føde til spørsmålene som var hengt kerud avholdt høstseminar, denne i møtesalen, hvor det ble en liten opp langs naturstien. Samtlige gangen var vi igjen på Oset gjennomgang av helgens program deltagere var med og diskusjonen Høyfjellshotell, som ligger på og presentasjon av hverandre. gikk, for det var lagt inn noen Golsfjellet. Også denne gang var Som tidligere seminarer vi har lurespørsmål og spørreskjemaene vi heldige med været, og hva er hatt, hadde vi fellessamlinger på ble flittig krysset av. vel mer oppbyggende enn sol og lørdag formiddag. Etter lunsj la vi Dette er etter vår mening like- vakre høstfarger. opp til timeavtaler, og dette er en mannsarbeid av beste merke. meget viktig del av programmet. Vi må rette en takk til Truls Rei- Det er ikke alle som vil sitte i ple- ersøl som også denne gang var num og snakke om sine problemer med oss som foredragsholder. Hva og da kan en samtale under fire han ikke vet om trygderettigheter, øyne være til stor hjelp. er ikke verdt å vite. Samtidig kan de som er ferdig med sin sak, benytte mulighetene fjellet gir til tur og rekreasjon. Som tidligere nevnt og som bil- dene viser viste fjellet seg fra sin Høstfjellet gir mange fine fargeopplevelser beste side denne helgen, noe som i september. vi visste å utnytte. A.L.F. Buskerud er en sporty Det var 34 medlemmer som fredag gjeng, og etter en liten pause i formiddag satte kursen til fjells. solveggen var det ut på tur. Vi var på forhånd enige om å a) Gutta på tur, b) God kveld stoppe og drikke kaffe ved Hal- Gunnar Lærum følger med på at svarene Norge, c) Rikets tilstand ligporten. Det er alltid trivelig å blir riktig avgitt. møtes slik langs veien, samholdet og kameratskapet styrkes ved fel- les samlinger. Styret i A.L.F. hadde hørt rykter om at på Gol var der en kunst- lysbutikk, som hadde stearinlys og saltsteiner fra Himalaya. Det påstås nemlig å gi god virkning på kvinner og menns potens? Når ly- set tennes frigjøres negative ioner og skal også ha positiv virkning på psykisk helse. Vi kontaktet forretningen på forhånd og sikret oss 20 % rabatt på alle varer. Det Kurt S. Pedersen, Willy og Rigmor Gustavsen, Astrid og Sverre Heimsvik halvveis var også kalt inn ekstra betjening i løypa. Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 24 NYTT FRA LOKALLAGENE

En pust i bakken foran lavvoen på Golsfjellet.

Vi hadde en framføring på stor- PS! Vi kom hjem søndag, og al- skjerm av ”Konsekvenser av lerede mandag var det medlems- eksponering for løsemidler og møte. Jeg var spent på om vi måtte andre helseskadelige stoffer” som drikke kaffen alene, men heldigvis var utarbeidet av Oddvar Petersen. møtte det opp over 20 stykker Etterpå ble det diskusjon, og vi denne valgdagskvelden. kom fram til at vi skal forsøke å komme i gang med foredrag og informasjonsarbeid, dette vil forhåpentlig gi oss noen kroner i kassa. Tilbakemeldingene vi har fått, for- teller at alle har hatt et utbytte av seminaret. Og på denne bakgrunn vil vi prøve å få til et lignende seminar også neste år. Jeg vil benytte anledningen til Vi minner om at A.L.F å takke for fine ord og den fine Buskerud har ukentlige kafé- Kveldens scoop sto nestleder Jan høstbuketten. Men uten støtte og Thomassen for, her i sving med møter på Gulskogen kafé syngedama. bidrag fra dere alle, hadde vi ikke hver onsdag fra kl.12.00. fått til noe som helst. Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 25 NYTT FRA LOKALLAGENE

A.L.F Aust-Agder - hva skjer i lokallaget

Av Ole Stiansen falt ut av medlemslistene p.g.a. få å arrangere et julebord for. Vi manglende betaling. leier eget lokale, får maten fra En situasjonsbeskrivelese av Medlemsmøtene hadde også et Cateringselskap og har alt fra A.L.F. Aust-Agder sett med bedre oppslutning før i tiden enn underholdning, konkurranser og øynene til en som har vært med hva tilfellet er nå med alt fra 5 til god stemning. siden oppstarten for 17 år siden. 15 medlemmer på møtene. Den Selv om økonomien i lokallaget (Mai 1988.) samme trenden gjør seg også er god, er det klart at styret ikke i gjeldene når vi inviterer til turer, fremtiden kan operere med altfor Gjennom alle disse årene har juleavslutning og lignende. mange nesten gratis turer. Dette undertegnede hatt ulike tillitsverv har vært diskutert og vi kommer i lokallaget. Leder de første og Tidligere i år sendte styret ut brev nok til å kreve en høyere egenandel kanskje noe turbulente årene (noen til alle medlemmene med en over- på årets aktiviteter. i styret hadde sin egen agenda), sikt på all aktivitet som er planlagt Når det gjelder inntektsbringende senere sekretær, og de siste 6 - 7 for inneværende år. tiltak har vi i flere år vært så hel- årene som kasserer. Vi håper flere vil slå til på invita- dige å få god støtte fra diverse Selv om det har vært både opp sjonen som vil bli sendt ut senere fagforeninger når vi har sendt ut og nedturer, vil jeg beskrive ak- med mer detaljert innformasjon. søknader. tiviteten i lokallaget som god og Da vi var på weekend tur til Daftø Dessuten har vi vært med på et konstruktiv. Problemene de senere i Sverige i fjor høst, med nesten en Bingosamarbeid med IK Finans årene har vært å få inn nye folk til helt gratis tur, som dekket reise, der vi tross alt har blitt tildelt ulike tillitsverv. overnatting og mat, var vi bare 10 spilletid selv om vi egentlig ikke Vi har en del år redusert styret til medlemmer som reiste. har vært berettiget til det. 3 medlemmer, men valgkomiteen Vi er blitt prioritert lavt, men vi får lykkes med å få fylt opp et nytt At det ikke er flere som blir med 5 spilleomganger i året som utgjør styre på 5 og 2 varamedlemmer har ofte forundret oss i styret, men en innkomst på ca. 6 - 7000 kr. dette året. vi som reiser har det i hver fall Styret og medlemsmøtene holdes En annen sak er at også medlem- veldig trivelig sammen. på Myratunet Bo - og Omsorg- stallet er gått ned de senere år. De I år er det også planer om en slik senter hvor vi også disponerer et første årene vokste medlemstallet tur, denne gangen går turen til kontor. Dette holder vi åpent 2 jevnt og trutt som naturlig var. Tanum Strand ved Grebbestad i timer annenhver tirsdag. Vi fikk god pressedekning den Sverige. Det er allerede booket Kontoret benytter vi helt gratis av første tiden, og det ble arrangert overnattingsplasser. Dette stedet Arendal kommune, noe som vi en rekke åpne møter hvor vi hadde har vi også vært på tidligere, et selvfølgelig setter stor pris på og besøk av en rekke ”fagfolk” som meget trivelig sted med eget hotell som vi er veldig takknemlig for. orienterte om løsemidler og ska- og mange bra hytter. Kontoret har dessverre ikke så devirkningene disse kan medføre. Av andre aktiviteter kan nevnes at mye besøk av medlemmer og Mange hadde savnet en slik foren- A.L.F. Aust-Agder skal invitere andre som vi kunne ha ønsket, ing og meldte seg ganske raskt inn til både sommeravslutning med men det hender av og til at det som medlem. grilling og forhåpentlig også et kommer noen inn for å få råd Senere har det dessverre vist seg julebord når den tid kommer. og veiledning i forbindelse med at mange bare har vært medlem i De siste 2 årene har lokallaget arbeidsskader. en kort periode, for når de har fått samarbeidet med NHF Arendal På dette området kunne vi sik- godkjent skaden og fått sin erstat- om en felles juleavslutning. Dette kert vært flinkere til å profilere

Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom ning, har de ikke lenger behov for har vist seg å være en grei løs- oss utad. 26 å være medlem og av den grunn ning, da det ellers ville blitt for NYTT FRA LOKALLAGENE

A.L.F Telemark Vi sender en hilsen til hvert enkelt press var det ikke. Innehaveren vil Men det har vært liv i laget like- medlem over hele landet. Været heller spille og synge enn å selge vel. Styremedlemmene har hatt har vært skiftende i sommer, men kan det se ut som. Han har også telefonkontakt til stadighet, vi har ifølge værmeldingene, som alle en diger trekkspillsamling. Men også vært ute med brosjyremate- følger med på om sommeren, så sangen hans til akustisk gitar er riell, vi har skaffet regionen ”NHF det ut til at hvert fylke fikk i hvert noe av det fineste vi vet. Oslofjord Vest” som vi hører inn fall noen soldager. Østfold fikk sin under, navn og adresser til alle rikelige del av nedbøren en stund Men i dette året har det vært mer skolene i fylket, og det er ikke registrerte vi. Men alt i alt håper enn Stortingsvalg å forholde seg så rent få. Før vanskelighetene vi på at dere alle har fått noe ut av til. Som kjent er det 60 år siden på Porselænsfabrikken var vi i sommeren. Vi regner med at dere i freden kom til Norge i 1945 etter kontakt med verneombudet der, likhet med oss er i ferd med å samle 2. verdenskrig, og Unions-opp- Jostein het han. Han var svært troppene til høstsesongen. Det har løsningen i 1905 har også vært takknemlig for alle brosjyrene vært mye å forholde seg til i år markert. Som dere sikkert vet har vi ga han, både A.L.F.s egne og 2005. Stortingsvalg og valgkamp vi her i Grenland hatt noe som kan heftene fra KReSS på Sunnaas ikke minst. Vi bestemte derfor at se ut til å bli en Union-oppløsning Sykehus. Jostein var satt til å lede første samling i laget måtte bli et- (Norske Skog) det også, og alle granskingen når det gjaldt even- ter Stortingsvalget, og det ble 17. som bor her har vært engasjert i tuelle skader på arbeidstakerne september. Da dro en gjeng med- dette. Hydro markerer sine 100 år forårsaket av kjemikalier. lemmer, ca. 30 stk., på dagstur til på Herøya, Porsgrunn har 200-års ”Solsteinsenteret” i Bamble. Ikke byjubileum foruten at Porsgrund Valget er over, og så blir det spen- så langt riktignok men vi hadde har slitt med hjørnesteinsbedrif- nende å se hva det vil bety for sommerturen vår med ”Fantasy” ten Porsgrunds Porselænsfabrikk funksjonshemmede og lokallag/ fra Oslo til Kiel i begynnelsen av hvor eieren er Atle Brynestad. Det diagnoselag i NHF. Vi får vente og juni, så vi måtte ta noe billigere ser litt lysere ut nå for bedriften. se! Laget vårt har hatt represen- denne gangen. Solsteinsenteret er Skien har allerede begynt på Ib- tanter i årsmøter og arrangementer et stein- og smykkeverksted som senfeiringen skjønt det er først i hvor vi har hatt noe å gjøre, og vi eies av Einar Bjordam. Han kan begynnelsen av 2006 at det er 100 har vært på besøk i Vestfold på foruten å vite en masse om stei- år siden Ibsens død. Dyrsku`n i et møte der. Så langt Telemark. ner også synge og spille vakkert. Seljord og det årlige Handelsstev- Vi avventer SYNDROM og får Den sjeldne steinen, Solstein, er net i Skien bør også nevnes. vel der høre litt fra dere i andre funnet på eiendommen hans, så fylker håper vi. derav navnet. Vi serverte reker Alt det vi her har nevnt har gjort at med tilbehør, det var solosang og vi har måttet vente med lagsmøter. Hilsen og gode ønsker fra hele allsang, inføring i steinmysterier De aller fleste av våre medlem- styret i A.L.F Telemark til hoved- og anledning til å kjøpe noe i alt mer har hatt saker de har måttet styre og lokallag. det vakre i butikken om en ville. prioritere - deltatt i valgkampen, Det ville de fleste skjønt noe kjøpe- stått på stands m.v.

Følger du med på A.L.Fs nettsider - www.alfnorge.no? Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 27 NYTT FRA LOKALLAGENE

Inger-Lise og Olav Olavsbråten tildelt A.L.F Buskeruds æresdiplom

Teks og foto: Jan Arne Dammen

På foreningens høstseminar fikk ekteparet Inger-Lise og Olav Olavsbråten tildelt foreningens æresdiplom.

De har gjennom en årrekke stilt opp bl.a. har de tilret- telagt medlemsmøter, seminarer og lignende. Tidligere når de bodde i Mjøndalen stilte de kontorlokaler og møterom til disposisjon for foreningen. Også i dag får vi ha styremøter hjemme hos dem i Krokstadelva. Mange er de kurs og konferanser som har vært arrangert i NHF regi, der de har representert A.L.F. Buskerud. Olav skjøtter kassereroppgavene og Inger-Lise har se- kretæroppgavene og regnskaper og protokoller er alltid ryddige og oversiktlige. De er positive og lette å samarbeide med og vi håper at vi kan benytte deres kunnskaper i mange år framover.

Gratulerer!

Utvalgt samarbeidspartner for A.L.F

PERSONSKADER • PASIENTSKADER • YRKESSKADER • ERSTATNINGSRETT FORSIKRINGSOPPGJØR • BILJUSS • ALM.PRAKSIS • FRI RETTSHJELP TLF 74 83 43 60 E-post: fi[email protected] Postboks 260 7501 Stjørdal Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 28 Leserbrev

Lykksalig

Dagen hadde vært travel. En masse Ganske mange lykkelige barn (med prikk over ø-en). Etter en ting av praktisk art var unnagjort hadde noen av parene også, når liten pause kom han med et sitat - ting som absolutt måtte utføres de slo dine og mine sammen, og fra Hans Børli: den dagen, kunne ikke utsettes bruden hadde tydelig kul på magen lenger. Siste helt nødvendige post på et av bildene så det ble nok flere ”Det er med lykka på dagens program var besøk hos lykkelige barn ganske snart. som med ville dyr i skogen, frisør Trine. Lettere utmattet syn- Spreke karer var lykkelige over den blir tillitsfull og nærmer ker jeg ned i stolen og lar Trine sportsprestasjoner, og hadde sik- seg leirplassen din når du gjøre hva hun vil med håret mitt kert grunn til det, men det var ikke ikke lenger jager etter den.” ut fra de heller små mulighetene viet så mye plass til det d.v.s. en som foreligger. Så tørkeapparat av dem hadde gravid samboer, og Vi hadde ikke noe å skåle med, og ”Se & Hør” (med prikk over det fikk større omtale for det var trodde vi, før det fantes en gammel ø-en). Selv om ingen lager forbud mer interessant skvett i kjelleren et sted. Hva det i hjemmet vårt som består av 2 Enda en del kjendisdamer med var vet jeg ikke og særlig god var voksne mennesker pluss Pus - så ”skandale midtskips” som det het ikke smaken heller, men det gjorde er det likevel 3 pålegg gemalen har i gamle dager, men det var ”før i ingen tingen, for han sa: ”Jenta gitt meg og som det lønner seg å tida det tante” som jeg av og til mi!” og det er sterkt her i huset. overholde. De lyder som følger: hører fra mine tantebarn - egne Glede er et ord jeg heller bruker Stekt sild, smultringer eller kulørt barn har vi ikke. enn lykke. Men vi har hatt lykke- presse må ikke forefinnes i huset. lige øyeblikk også, det er gjerne Men når nå bladet ligger der hos Hjemme igjen, trøtt etter dagen, snakk om øyeblikk som en alltid Trine så måtte jeg ikke være jente ettermiddagshvil er inntatt og husker - små, glitrende perler - ofte om jeg ikke tittet i det. Det var mye Dagsrevyen har sagt sitt - det i forbindelse med naturopplevel- om lykke i dag, og definisjonene var lite om lykke ute i den store ser. Et slikt øyeblikk husker jeg på det var mange: verden denne kvelden. Vi brukte da vi som hageeiere i begynnelsen Lykkelige mennesker var omtalt av-knappen. Han spurte: ”Har du av ekteskapet stod ute i hagen og på hvert eneste blad. glemt at det er 50 år siden vi møt- delte 3 kirsebær som var kommet tes akkurat på denne datoen?” Om på treet vi plantet fjoråret. Den rare Sven O. var lykkelig gift og lyk- jeg hadde? Nei da, ville bare lik nærheten ved slike ting er ikke så kelig nyskilt. kvinner flest vite om HAN husket lett å dele med andre, men jeg tror Noen tok en lykkelig pause i det! Det er innarbeidet at det er alle kjenner seg igjen på en eller forholdet. HAN som skal huske slikt. Det bør annen måte. Noen var lykkelige med en ny vi kvitte oss med i likestillingens Det er morgen nå, klokken er 07.00 partner etter først å ha hatt en del navn. Riktignok var det bare 45 - og ”om lidt er kaffen klar”. med prøveskilter. år siden prestehanda var inne i Bilder av lykkelige par nedover bildet, men vi plusset på litt moms Betraktning av Else kirkegulvet for gud vet hvilken - mest ærlig det. Jeg fortalte om gang. besøket hos Trine og ”Se & Hør” Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 29 Betydningen av tidlig melding av yrkesskader/-sykdommer Et tilbakevendende problem i yr- Hva som konkret ligger i begre- den endelige diagnosen og venter kesskade og yrkessykdomssaker pet ”nødvendig kunnskap” om på utredninger som kan ta mange er at de skadelidte melder sine skaden/sykdommen, kan ikke de- år. Andre grunner kan være at de saker for sent. Det kan være for fineres generelt, men er avhengig skadelidte forventer at sykdom- sen melding til trygdekontoret, av faktum i hvert enkelt tilfelle. men skal tilheles av seg selv og arbeidsgiver eller forsikringssel- I teorien og rettspraksis er det at den således ikke får varige skapene. I mange tilfeller utsetter imidlertid gitt noen føringer av helsemessige eller økonomiske også de skadelidte konsultasjo- generell art. Disse føringene sier konsekvenser. Det har også vært nene hos legen og på sykehuset til at utgangspunktet vil være at når tilfeller hvor sykdommen alene det har gått for lang tid. Dette kan man har den kunnskap som er har kostet så mye krefter, at den føre til at man mister muligheten nødvendig for å anlegge søksmål skadelidte ikke har hatt overskudd til behandling og taper retten til for å avbryte foreldelsen, har man til å gjennomgå de nødvendige trygdeytelser og erstatning. Jeg oppfylt kravet om ”nødvendig utredningene. vil i denne artikkelen se spesielt kunnskap”. på den siste ”faren”, nemlig be- Konsekvensen av at skadene/syk- tydningen av tidlig melding av en Begrepet ”nødvendig kunnskap” dommene ikke blir meldt tidsnok, yrkesskade/-sykdom i forhold til innebærer ikke at den skadelidte er for det første at den skadelidte forsikringssaken. må være helt sikker på sin yr- mister tidlig oppfølging og be- kessykdom, i form av en sikker handling. Dette kan dreie seg om Utgangspunktet i yrkesskadefor- årsak og diagnose. På den annen behandling som ytes av det offent- sikringsloven (YFL) § 15 er at side vil heller ikke den minste lige, men også oppfølging fra det krav mot forsikringsselskapene mistanke være nok til at fristen medisinske apparatet som forsi- foreldes 3 år etter at arbeidsta- starter å løpe. kringsselskapene råder over. keren fikk eller burde skaffet seg kunnskap om de forhold som Det er viktig å understreke at Fra et erstatningssynspunkt er begrunner kravet. Dette betyr at foreldelsesfristen også begynner imidlertid den alvorligste konse- foreldelsesfristen begynner å løpe å løpe hvis man ”burde” ha skaffet kvensen at man mister retten til når den skadelidte blir klar over seg nødvendig kunnskap. Dette erstatning. Det vil si at erstatning skaden/sykdommen og at denne rammer tilfeller hvor den skade- som skulle ha kompensert for inn- kan gi rett til erstatning under lidte er passiv og ikke foretar de tektsbortfall og utgifter ikke blir yrkesskadeforsikringen. undersøkelser som kan forventes. utbetalt på grunn av foreldelse. Den som har mistanke om at man For yrkesskader er vissheten om er påført en yrkessykdom, kan der- Anbefalingen som gis er derfor skaden sjelden et problem. Blir med ikke utsette foreldelsen ved at den skadelidte øyeblikkelig må man skadet i en arbeidsulykke, vil ikke å konsultere lege og dermed melde fra om en yrkesskade/yrkes- man som oftest være klar over at lukke øynene for realitetene. sykdom. For rene skader, bør dette man er påført en skade. Verre er det gjøres selv om man forventer at i tilfeller med yrkessykdommer, Vår erfaring tilsier at de ska- skaden vil bli tilhelet uten særlig hvor plagene kan være diffuse og delidte jevnt over melder sine omfattende behandling. På den årsakene kan være flere. Her vil forsikringssaker for sent. I svært måten garderer man seg mot en det ofte være vanskeligere å vite mange tilfeller kommer de alt for uventet utvikling, så vel som mot med tilstrekkelig sikkerhet at man sent, slik at saksbehandlingen for tilfeller hvor senskader oppstår. er påført en sykdom. Samtidig vil advokaten ene og alene blir en det være vanskeligere å fastslå kamp mot foreldelsesinnsigelser. I yrkessykdomssaker bør man når den skadelidte fikk kunnskap Årsaken til at sakene meldes for melde fra om skaden så snart

Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom om skaden. sent, er ofte at man er usikker på man får mistanke om at man er 30 blitt påført en sykdom. Mistanken behøver ikke være særlig stor før man handler. Dette bør senest skje når legen første gang nevner at en yrkessykdom kan være årsaken til bestemte symptomer. Det er Advokatene imidlertid viktig å understreke at PER BJØRGE og foreldelsesfristen kan begynne OLE H. BENDIKSEN å løpe før man har konsultert en § lege og at det derfor er viktig å fremheve at dette bør være siste tenkelige meldetidspunkt. ERSTATNINGSRETT • PERSONSKADE • YRKESSKADE Når krav etter en skade eller syk- • NAKKESLENGSKADE • PASIENTSKADE dom meldes, avbrytes foreldelses- • LØSEMIDDELSKADE • TRAFIKKSKADE fristen. I yrkesskade/-sykdomssa- • YRKESSYKDOM • ALMINNELIG PRAKSIS ker er det da forsikringsselskapet som må handle hvis de vil påbe- rope at et krav er foreldet. Dette Advokatfirmaet følger av YFL § 15, 3. ledd, som pålegger forsikringsselskapene å BJØRGE OG SKAARAAS AS varsle skriftlig med en 6 måneders Torvet 4, Postboks 444, 1703 Sarpsborg frist til å avbryte foreldelsen, hvis Tlf: 69 16 23 23 Faks: 69 16 23 20 Mob: 907 54 920 de vil påberope at et meldt krav E-post: [email protected] kan bli foreldet.

Advokat Hasse Benberg Advokatfirmaet Nidaros DA

Utvalgt samarbeidspartner for A.L.F ADVOKATFIRMAET JUDICIUM DA LEON LARSEN • NILS E. TANGEDAL • GUNNAR NÆSS KJELL RUTLEDAL • HELGE POSNER • LASSE SOLBERG

MEDLEMMER AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING

Vårt firma har mange års erfaring med personskadesaker, yrkesskader og yrkessykdommer/miljøskader. Vi står til tjeneste og gir en første gangs konsultasjon gratis. Ring og spør etter Helge Posner, Leon Larsen eller Gunnar Næss.

Strandgaten 1, Postboks 764 Sentrum 5807 BERGEN Tlf. 55 31 89 10 E-post: [email protected] Faks 55 23 45 35 Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 31 Likemannsarbeid

Likemannsarbeid drives jo på ulike nivå hele tiden, men dette er tilbud til nye og gamle medlemmer satt i et visst system. Dette systemet legges ulikt opp i de forskjellige foreningene, og hvordan dere har tenkt å bruke midlene, må komme frem i søknaden. Når man snakker om likemanns- bare ta pennen fatt, i denne spalten arbeid, er det spesielt et navn som er det romslig. Sommer, sol og blå himmel, det popper opp, -Emil Wærnes. Han Jeg vet det er mye kreativitet ute er sommer det! Nå er det slutt på er vår likemannsansvarlige her og går, og folk er flinke til å få den slags, nå er det høst og da er i Trondheim og har funnet sin pengene til å strekke til. det tid til å ta fatt på nytt, og de måte å organisere arbeidet på. fleste foreningene har kanskje Den virker fint her, og i få ord går kommet i gang. det ut på å ringe rundt til nye og Dette er kanskje å foregripe be- halv-nye medlemmer og invitere givenhetene, for egentlig har sola til møte. På møtet holder han en skint i dag, himmelen har vært kort innledning, og så deler vi oss blå, men høstmørket sniker seg i 2 grupper. En for pårørende og raskt på oss. Husk fjernlyset når en for skadde. Etter rimelig tid dere er der ute på veien! Personlig møtes vi igjen, oppsummerer og må jeg bruke bruksanvisning for går hjem. å finne ut hvordan den hersens bryteren virker. Hver høst, ja, ja. Det hadde vært ønskelig å få noen Hilsen Grete Lian Det er ikke så greit, og noen lærer ord om hvordan likemannsarbei- altså tregt. det praktisk drives rundt om, så

Tunge stunder Kjemp mot dagens tunge stunder: Finn frem til frihe- ten og glede i norsk natur. Fjell og hav og himmel. Bare strender: Måker og Tegn abonnement på SYNDROM skrik: Blåser i bølgene Tidskrift for Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F) blå. Et lite fiskenapp beit det Navn opp i garnet: Fiskehavet er Adresse et under i det blå hav. Nå finnes det bare blå stren- Postnr/-sted der igjen: Tre utgaver i året. Abonnementspris kr 100,- pr. år. Hilsen Gullveig Sendes A.L.F, Postboks 9217 Grønland, 0134 Oslo Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 32 MILJØSYSTEMET A S P O A S Norsk revolusjonerende beskyttelsessystem for sikker oppbevaring av løsemidler og brannfarlige væsker og gasser - konstruert for vern av mennesker. 1300 nordmenn i næringslivet/industrien dør hvert år av løsemiddelskader, samt 100 personer får varige hjerneskader. Aspoas er HMS-beskyttelsen.

Løsemidlene Over 100 moderne bedriftsledere Løsemiddelskader angriper vitale har anskaffet verdens mest kan ikke helbredes organer og kan effektive beskyttelse mot - bare unngås. i verste fall løsemiddelskader for medføre døden. sine ansatte. Man unngår slike skader ved Gir sikkerhet for ASPOAS-systemet Aspoas-systemet medarbeidernes helse. Ingen foran - ingen ved siden. i drift.

Grunner for bedriftsledere til å anskaffe systemet:

Brannsikring - eksplosjonsvern - gass og giftfjerning - ventilasjonstilskudd - lekkasjesikkert - innbruddsikker - automatisert - framtidsrettet HMS-system som er forut for sin tid - mindre sykdomsfravær gir god bedriftsøkonomi - beskytter ansattes helsetilstand vedvarende. Anbefalt av HMS-organisasjoner - PR-verdi for bedrifter utad. Hindrer krav fra miljøskadde. Hindrer bøter og krav fra Arbeidstilsynet. Ingen klager fra personell og verneombud. Sikkerhet for medarbeidernes liv. Hindrer brannskader. Dekker de skjerpede HMS-forskiftene. Digital styring. Kan tilkobles SD-anlegg og alarmer. 4 komplette anlegg er montert i Norges høyest graderte fjellanlegg i Forsvaret. Systemet var helt suverent på alle HMS-områder innen dette fagfelt. ASPOAS leveres i størrelser og formasjoner etter behov og kan erstatte bygging av kostbare spesialrom. Systemet kan spesialbestilles til å ivareta oppbevaring av 1 til 6 stk 200 l fat med løsemidler, brannfarlige væsker og stoffer. Over hundre systemer solgt i Norge med ypperlige referanser.

Anbefalt av EUROPEAN SAFETY FEDERATION med 14 medlemsland. Testet av Arbeidstilsynet med topp resultat - anbefalt av branninspektører - bedriftseiere - verkstedsledere - verneledere - sp.rådgiver, siv.ing. G. Flatheim. Mange spesialister mener ASPOAS systemet er verdens sikreste på sitt område.

Produsent: A/S REGULATOR, Postboks 80, 5863 Bergen Telefon 55 22 82 02 • Faks 55 22 98 40 Internett: www.regulator.as • E-post: [email protected]

Patenter: Norge nr 178391 • EU nr 0792115 • USA nr 5.779.537 Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 33 ARBEIDSMILJØSKADDES LANDSFORENING Hvem er vi, hva gjør vi, hva vil vi ? A.L.F skal foruten det å ivareta interessene til de med ervervete sykdommer og skader grunnet arbeidsmiljøet, Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F) er en parti- også ivareta interessene til de pårørende. politisk og religiøst uavhengig interesseorganisasjon for A.L.F skal ivareta interessene til de som kan være utsatt personer med sykdommer eller skader som har eller kan for å bli påført sykdommer eller varige skader under utø- mistenkes å ha sammenheng med arbeidsmiljøforhold. velse av sine yrker. Initiativet til foreningen ble tatt og styres av arbeidsmil- jøskadde selv. A.L.F skal arbeide for å bedre forholdene i forbindelse med diagnostiseringen av sykdommer og skader grunnet A.L.F skal fremstå som et ressursorgan i arbeidet med arbeidsmiljøet. å forebygge og informere om løsemiddel- og andre ar- beidsmiljøskader relatert til omgang med helseskadelige A.L.F skal drive informasjonsarbeid om skadevirkninger stoffer, og å gi opplysninger til de som vil vite mer om og konsekvenser, og hva en bør ta hensyn til for å unngå disse problemene. skader, for eksempel bruk av nødvendig og hensiktsmes- sig verneutstyr. A.L.F har likemannstilbud i alle lokallag. Likemannsar- beid går ut på at personer innen A.L.F, gjennom private A.L.F skal arbeide for å opprette rehabiliteringstilbud for samtaler, deler erfaringer med andre som har liten eller arbeidsmiljøskadde i Norge. ingen kjennskap til problematikken rundt skader eller A.L.F skal markere foreningen i sammenhenger der sykdommer ervervet i forbindelse med utøvelse av sitt risikoen for skader er stor. yrke. Dette er en viktig del av arbeidet A.L.F gjør. Vårt arbeid bygger på at alle mennesker har samme A.L.F søker alltid å ha et tett samarbeid med de offent- grunnleggende behov og at alle mennesker er likever- lige myndigheter, fagforeninger, bedriftshelsetjenester, dige. På bakgrunn av dette aksepterer vi ikke at sykdom arbeidsgivere og verneombud. eller skader skal resultere i økonomiske eller sosiale A.L.F er tilsluttet Norges Handikapforbund og vi kan tilby ulikheter. de samme medlemsfordeler som andre NHF-medlem- Vi vil, bl.a. gjennom samtaler med pårørende, øke kunn- mer får. skapen og forståelsen for de arbeidsmiljøskaddes prob- A.L.F er landsomfattende med lokallag/kontakter i alle lemer med å mestre hverdagen sosialt. fylker. Vi vil gjennom vårt informasjonsarbeid og ved hjelp av A.L.F utgir et eget medlemsblad, «Syndrom». Bladet våre erfaringer og kunnskaper øke motivasjonen hos utgis 4 ganger per år og presenterer aktuelt stoff, nytt fra yrkesutøvere og bedriftsledere til å arbeide aktivt for å lokallagene og annen viktig informasjon. bedre helse, miljø og sikkerhetsarbeidet i bedrifter hvor dette er nødvendig. Vi vil arrangere kurs og seminarer A.L.F har et eget fagråd sammensatt av eksperter hvor helsepersonell, bedriftsledere, vernepersonell og innenfor jus, psykologi, yrkeshygiene, arbeidsmedisin, yrkesutøvere kan delta. trygdekompetanse og sosialt arbeid.

JA, jeg ønsker å melde meg inn i Arbeidsmiljøskaddes Landsforening Sendes i frankert Navn ______konvolutt.

Adresse ______

Postnr ______Sted ______Arbeidsmiljøskaddes Landsforening Epostadr ______Postboks 9217 Grønland 0134 OSLO

Løsemiddel-/kjemisk/annen arbeidsmiljøskade Husstandsmedlem/pårørende Interessemedlem Ønsker opplysninger om kollektivt medlemskap Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 34 Hva er løsemidler? Løsemidler er væsker som løser opp faste stoffer. De som blir syke får symptomer fra flere organsyste- Løsemidlene vil under bruk gå over i damp eller gassform mer, oftest fra sentralnervesystemet og luftveiene. En og trekkes ned i lungene via åndedrettet og føres videre ut del personer får i tillegg psykiske problemer, som kan i kroppen via blodbanen. Mange løsemidler har evnen til å skyldes virkninger av det kjemiske stoffet i seg selv, eller trenge gjennom huden og føres videre rundt i kroppen. På belastninger som følge av sykdommen. grunn av halveringstiden blir organiske løsemidler lagret i kroppens fettvev og kan forvolde skade i hjerne og nerve- cellene. På grunn av sine kjemiske egenskaper kan de Pårørende Når en person blir utsatt for en skade relatert til bruk av over tid skade sentralnervesystemet. De kan også skade helseskadelige stoffer, får dette store konsekvenser for slimhinner og indre organer som lever og nyrer. familien. Det vil igjen gi seg utslag i den skaddes situasjon og kan i mange tilfeller medføre til psykiske belastninger Hva er Isocyanater? for alle, i tillegg til sykdommen. Det er derfor viktig at de Isocyanater er ikke et løsemiddel, men et kjemisk stoff pårørende, sammen med den skadde, blir informert om som finnes i en hel rekke produkter som benyttes bl.a. hva en løsemiddelskade eller annen kjemisk helseskade i bil, møbel og bygningsbransjen. De som arbeider i bil- innebærer, hvorfor den skadde har endret personlighet bransjen, f. eks. med oppretting, billakkering og bilglass, og hvordan en best skal takle en vanskelig familiær kommer i kontakt med isocyanater gjennom kjemikalier, situasjon. lim og lakkprodukter. Dessuten vet man at isocyanater Mangel på slik kunnskap hos de pårørende skaper ofte frigjøres ved oppvarming. Dette er spesielt aktuelt ved unødige konflikter. Arbeidsmiljøskaddes Landsforening sveising og annet mekanisk arbeid som utvikler varme har som et av de viktigste formålene å tilrettelegge for og som foretas på lakkerte og andre behandlete flater. en større forståelse og kunnskap omkring denne proble- Det har lenge vært kjent at kontakt med isocyanater kan matikken. medføre akutte og kroniske helseskader, som for eksem- Vansker med å mestre aggressivitet er et sosialt handikap. pel lunge- og hudsykdommer. Nyere forskning har vist at For å skjule sine problemer med det er det vanlig at den dette problemet sannsynligvis er mye mer omfattende skadde isolerer seg, og ofte er det ektefellen som må enn man tidligere har trodd. representere familien utad. Med andre ord får den skadde ofte stadig færre kontakter Hva er MCS? (Multi kjemisk overfølsomhet) med andre, og blir mer og mer avhengig av sin ektefelle Mange yrkesaktive, som har fått ødelagt helsa på grunn og øvrige familie. av skadelig kjemisk påvirkning, har i tillegg utviklet MCS. Tilstanden kjennetegnes ved at de som rammes reage- rer med sykdomssymptomer på kjemiske stoffer, selv i meget lave konsentrasjoner. Tilstanden opptrer relativt ofte sammen med andre helseskader, som for eksempel løsemiddelskader, astma og skader på slimhinner.

Løsemiddel- og andre kjemiske helseskader kan i mange tilfeller ikke helbredes, men man kan lære seg å leve med dem.

MEDLEMSFORDELER Som hovedmedlem i Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F) er du i tillegg fullverdig medlem i Norges Handikap- forbund. Du får en rekke gode, nyttige og varierte medlemstilbud både igjennom A.L.F og NHF. Medlemskontigenten må være betalt for å kunne benytte seg av medlemsfordelene.

Råd og veiledningstjeneste. Gunstige forsikringsordninger. Rettighetsinformasjon. Medlemskap i NAF til redusert pris.

Rabattordninger på: Bensin, hotell- Bli medlem nå! NHFs feriehytte m/anneks kan opphold, feriereiser og bilutleie. leies til svært gunstige priser.

Medlemskontigent per 1.1.2003 Kr 270,- for hovedmedlemmer/interessemedlemmer Kr 135,- for husstandsmedlemmer Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 35 ISSN 0802-6092 B-blad Returadresse: Arbeidsmiljøskaddes Landsforening Postboks 9217 Grønland 0134 OSLO

A.L.Fs lokallag og kontaktpersoner

Akershus lag av A.L.F Møre og Romsdal lag av A.L.F Sør-Trøndelag lag av A.L.F Leder Tom Vernang Leder Frode Steen Gunstensen Leder Grethe Lian Steinsleppen 9, 1405 Langhus Moen, 6440 Elnesvågen Ilsvikveien 21 B, 7018 TRONDHEIM Telefon 64 87 37 46 Telefon: 71 26 50 82 Telefon: 73 52 90 58 E-post: [email protected] Mobil: 99 74 66 72 Mobil: 40 47 28 02 Lagets adresse: E-post: [email protected] E-post: [email protected] Holteveien 5, 1400 Ski Lagets telefon 90 21 43 51 Nordland Telemark lag av A.L.F Norges Handikapforbund Leder John Andrén Aust-Agder lag av A.L.F Sjøgata 15, 8006 Bodø Porsgrunnsvegen 19 A, 3730 Skien Leder Jens Olav Solli Telefon: 75 69 12 00 Telefon: 35 52 12 83 Gml. Sandvigsvei 21 E-post: [email protected] E-post: [email protected] 4816 Kolbjørnsvik Telefon: 37 01 11 25 Nord-Trøndelag lag av A.L.F Troms lag av A.L.F Mobil: 90 60 12 33 Leder Bjørg Ø. Mostad Leder Leif G. Morland Lagets adresse: Myraveien 6, 7710 Sparbu Venusveien 40, 9024 Tomasjord Myratunet Bo & omsorgssenter Telefon: 74 14 35 11 Telefon: 77 63 95 96 4849 Arendal Mobil: 90 74 95 99 Oppland lag av A.L.F E-post: [email protected] Buskerud lag av A.L.F Leder Jan Bakken Internett: http://home.no.net/alftroms Leder Jan Arne Dammen Åveitbakken 1 A, 2609 Lillehammer Revefaret 47, 3033 Drammen Telefon: 61 25 48 75 Vest-Agder lag av A.L.F Telefon: 32 88 55 07 Mobil: 92 03 41 53 Leder Lars Kristian Hille Mobil: 90 59 31 53 E-post: [email protected] Postboks 168, 4502 Mandal E-post: [email protected] Telefon: 38 26 11 65 Oslo lag av A.L.F Mobil: 91 30 88 73 Finnmark lag av A.L.F Kontaktperson: Odd Pram E-post: [email protected] Leder Bjørn-Erik Reiersen Hammerstads g 23 C, 0363 Oslo Marienlund 21 B, 9511 Alta Telefon: 22 69 18 68 Vestfold lag av A.L.F Mobil: 91 55 76 00 Mobil: 91 38 82 13 Norges Handikapforbund E-post: [email protected] E-post: [email protected] Postboks 9217 Grønland 0134 Oslo Hedmark Rogaland lag av A.L.F E-post: [email protected] Norges Handikapforbund Norges Handikapforbund Postboks 9217 Grønland Postboks 9217 Grønland Østfold lag av A.L.F 0134 Oslo 0134 Oslo Norges Handikapforbund E-post: [email protected] E-post: [email protected] Postboks 9217 Grønland 0134 Oslo Hordaland Sogn og Fjordane E-post: [email protected] Norges Handikapforbund Kontaktperson: Kjell Horn Postboks 9217 Grønland 6770 Nordfjordeid 0134 Oslo Telefon: 57 86 00 24 E-post: [email protected] Mobil: 48 10 00 34 E-post: [email protected]

Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no Syndrom 36