INFORMASJON Menighetsbladet nr 2- 2017 for Eid/Holm, Grytten, Hen, Kors, Voll, Vågstranda og Øverdalen sokn

Velsignet advent og juletid!

1 FASTEAKSJONEN 2016 13.–15. MARS

Send GAVE på sms til 2426 (200 kr) eller benytt kontonummer 1594 22 87493

c © RAUMA BEGRAVELSESBYRÅ AS KIRKELANDROMSDAL Monica T. Nakken BEGRBEGRAVELSESBYRÅAVELSESBYRÅ Døgntelefon: 71 22 63 00 Telefon 71 22 51 52

Levering og HANS HOLLINGSÆTERS montering av utvendig beslag Snekkerverksted T6350elefon 71Eidsbygda 22 51 52

10

ELNESVÅGEN

Kokkens Matsenter AS

Den norske kirken i Rauma

Nyttige telefonnummer og adresser: Våre e-postadresser: Kirkekontoret, Vollan 6, 6300 Åndalsnes Erling Nevland [email protected] Tlf. 71 22 74 70 / fax 71 22 74 79 Petter Dahle [email protected] Ida Maria Heggelund [email protected] Epost: [email protected] Margaret Nevland [email protected] Hjemmeside: www.rauma.kirken.no Emy Benjamins [email protected] Alvhilda Michelsen [email protected] Åpent mandag - fredag kl. 09.00-14.00 Paul Magne Venås [email protected] Harald Morstøl [email protected] Prost Erling Nevland 71 22 74 74 928 61 905 Hans Oskar Gaustadnes [email protected] Sokneprest Petter Dahle 71 22 74 75 915 43 155 Magny Landre [email protected] Sokneprest Ida Maria Heggelund 71 22 74 76 454 03 377

Prostesekretær Margaret Nevland 71 22 74 72 Organist Paul Magne Venås 902 01 495 Redaksjonen: Trosopplæring Emy Benjamins 71 22 74 71 Ruth Brennhaug staurseth og Magny Landre Trosopplæring Alvhilda Michelsen 71 22 74 77 Driftsleder Hans Oskar Gaustadnes 71 22 74 62 Kirkeverge Magny Landre 71 22 74 70 472 97 247 Forside bilde: Grytten kirke, foto: Steinar Vikås

Trykk: Fræna Trykk Frivillig kontingent 200,- Det er mulig å bestille bladet for den som bor utenom preste- gjeldet til kr 250,- for porto og ekstra arbeid. Menighetsbladets konto: 4087 24 01042 Menighetsbladet v/ Kirkekontoret, Vollan 6, 6300 Åndalsnes

2 SYNLEG NÅDE Det har handla mykje om Luther i år - og hans ”Å du heilage, nådeberande julefest med Guds fred på ny! gjenoppdaging av at Gud frelser mennesket av nåde. Dagen er runnen, sigeren vunnen! Men det var ikkje Luther som kom med nåden. I Gled deg, å gled deg, du kristenlyd!” Johannesevangeliet 1. kapittel les vi at loven kom ved Norsk salmebok nr. 42. Moses, nåden og sanninga ved Jesus Kristus! Når vi skal feire jul igjen, feirar vi altså at nåden og sanning kom! Petter Dahle Nåden er gratis – det ligg i sjølve namnet – gratia = nåde. Så no gjeld det for oss å oppdage nåden og ta imot den!

Det er så mykje anna å sjå på inn mot jula – så mykje lukt og smak, lys og kjensler. Det vekker gjerne sterke minne og tankar. Tankar ser vi ikkje – ikkje kjærleik heller – viss ikkje nokon viser kjærleik. Då merkar vi han. Og når menneske viser nåde i praksis – då kjenner vi at den virkar! Jau – når vi eller andre blir prega av Jesus Kristus – fødd som barn i Betlehem, då ser vi nåden!

Det er ubegripeleg at Gud kunne komme som eit menneskebarn – ein dårskap og eit anstøyt som det står. Men alle som tek imot han - dei gjev han rett til å bli Guds barn. Det er nådefullt! Når vi «ser, høyrer og luktar» barnet i krybba, då høyrer vi Guds hjerteslag. Der er nåden å finne – for urolege hjerte og for heimlause sjeler. Her i vår urolege verden møtes vi – Gud og menneske. Hit ville Gud komme med sin nåde. Dei såg nåden den gongen, vi får auge på han vi også – kanskje gjennom eit medmenneske? ”Hyrdenes tilbedelse” av Gerard van Honthorst, 1622

Julehilsen fra Kors Menighetsråd «Velsigna du dag over fjordan. Gjennom varetilbud og annonser har vi siden oktober Velsigna du lys over land. blitt påminnet om at jula nærmer seg, og opplever Velsigna de evige ordan kanskje at det er lenge siden vi var et folk i armod om håp og ei utstrekt hand. og slit. Vi vet samtidig at i jula opplever noen særlig Verg dette lille du ga oss sterkt savnet etter en som har gått bort . Jula må den dagen du fløtta oss hit. være en tid for omtanke og raushet! Olav Duun sa det Så vi kjenne du aldri vil la oss slik, «Du blir aldri ferdig med ei god gjerning. Aldri. Det forkomme i armod og slit.» må gjerast om att og om att, live til endes».

Slik lyder første verset i Trygve Hoff sin «Nordnorsk Det er godt at julesangene kan synges rundt om på julesalme». Salmen er tatt med i salmeboka, og barnehagene, skolene og i heimene i Rauma, og kjekt handler om «de evige ordan», mørketida og juleevan- når barn som voksne kan glede seg til jul. geliet. Vi i Kors sokn bor ikke ved fjorden, og heller ikke lengst i nord. Men mange i bygda -og i Rauma Vi i Kors menighetsråd håper at mange finner veien til ellers- har tilknytning til Nord-Norge, og kjenner seg kirka vår på julekvelden, og vi ønsker alle leserne en igjen i nordnorsk folkereligiøsitet. Generasjonene fredfull jul! før oss opplevde ofte mye armod og slit. Og som det står i salmen: «Nå har vi den hardaste ria, vi slit med å Per Bersås karre oss frem mot lyset og adventstida, d`e langt sør te Betlehem».

3 Kjære leser

Nå er vi inne i adventstiden. En tid mange opp- Grytten kirke er vernet, og vil fortsatt trenge vedlikehold lever som en av de beste i året. Lange og mørke over fellesrådets budsjett. Det er biskopen som avgjør om kvelder inviterer til hyggelige aktiviteter innen- Grytten kirke fortsatt skal være i bruk, dersom det kommer en ny kirke i Grytten sokn. Fellesrådet er ansvarlig for 9 dørs, og vi går fram mot høytid og fest i jula. For kirker og enda flere gravplasser, og dette skal ivaretas over andre kan det være en krevende tid, der årstiden de bevilgningene fellesrådet får fra kommunen. Så her er forsterker det som er tungt. La oss huske å være mange hensyn som må tas, og det er viktig med helhetlig der for hverandre. tenkning. Saken er ikke avklart når dette skrives. Felles- rådet og stiftelsen vil i fellesskap se videre på muligheter Jeg har hatt mitt første halvår som kirkeverge, det har for finansiering av prosjektet, og de øvrige sokn vil bli vært en spennende og lærerik periode. Det er mange ulike holdt informert i prosessen. Et vedtak i fellesrådet om arbeidsområder og mye å sette seg inn i. Men med gode eventuell bygging av kirke på Åndalsnes vil bli tatt i løpet og erfarne kolleger på kontoret løses det meste. Og så har av 1.kvartal 2018. vi dere som bidrar i de mindre stillingene ute i kirkene som klokkere, kirketjenere og renholdere. Uten dere hadde vi I vår sluttet soknediakon Rune Singelstad etter mange års ikke fått gjennomført de oppgaver og tjenester som vi har tjeneste. Dere kan lese mer om ham i intervju lenger bak ansvar for. Så takk til alle for god innsats! i bladet. Diakonen har mange viktige funksjoner, og det merkes at vi ikke har fått noen på plass i denne stillingen Jeg vil også rette en takk til dere som sitter i sokneråd og enda. Stillingen har vært utlyst 3 ganger, uten at vi har fått fellesråd. Dere stiller opp for eget sokn og menighet, men ansatt noen. Det arbeides videre med dette, og stillin- bidrar også inn i fellesskapet i Rauma. Det er mange timer gen vil bli utlyst på nytt. Vi vil også se på andre løsninger med frivillig arbeid som legges ned i løpet av et år, og som innenfor diakoni, dersom vi ikke få ansatt en utdannet kommer mange til gode. Vi takker nå av Per Bersås som diakon. Dersom du som leser dette kunne tenke deg å gå leder i fellesrådet, og ønsker Ann-Kjersti K. Hærnes lykke til inn i en stilling og tjeneste som diakon eller diakonimedar- som ny leder. beider, så ta kontakt med oss. Den første perioden som kirkeverge har vært preget av spørsmålet om framtidig lokalisering av kirkekontoret. Dette året har vi gitt ut bare to nummer av menighets- Ulike løsninger vært diskutert og vurdert, og det er mange bladet. Dette har flere årsaker, som økonomi og arbeids- forhold som må tas hensyn til. Som offentlig kontor skal mengde. Tre av de som har vært sentrale i arbeidet med kirkekontoret ha universell utforming. Det betyr at kon- menighetsbladet tidligere har sluttet, og vi har mindre toret skal være tilgjengelig for alle, både publikum og an- administrative ressurser. Heldigvis bidrar Ruth Brennhaug satte. Her har vi et pålegg fra biskopen i Møre. I mange år Staurseth med utgivelsen av dette nummeret, stor takk til har vi vært i 2.etg. på Vollan 6, og uten heis er dette kravet henne. Vi får mange tilbakemeldinger om at dere setter ikke innfridd. Rauma kommune har ansvar for tilfredsstil- pris på menighetsbladet. En ny forskningsrapport viser at lende lokaler for kirkekontoret, og la på et tidspunkt frem 80 % av alle som mottar menighetsbladet i postkassen, forslag om Vangstun. Dette ble ikke tatt med i rådman- leser det. Videre sier 41 % av disse leserne at de ikke har nens budsjettforslag for 2018, og vi har derfor måtte se på noe eierskap til den kristne tro, andre løsninger. Nå har endt på løsning med å leie 1.etg. og mange sier også at de sjel- på Vollan 6 i tillegg til dagens areal i 2.etg. I 1.etg.skal det den er i sin lokale kirke. I innredes for samtalerom, kontor og møterom. Det blir det vår tid er det mange ulike tilgjengelighet for alle, lokaler som ivaretar de ulike behov kanaler å spre informa- våre besøkende har, samt at lokalene gir muligheter for sjon på, ikke minst via både møter i de ulike kirkelige organer, og til aktiviteter og nettsider og sosiale tilbud til ulike aldersgrupper. Leieavtalen er for 10 år, men medier. Men vi ser at kan sies opp dersom det blir bygget kirke med kontorloka- menighetsbladet har ler på Åndalsnes. sin plass i dette. Med dette i bakhodet, I forbindelse med spørsmål om lokalisering av kirkekontor, vil vi arbeide for har Grytten menighet og Stiftelsen Åndalsnes bygger kirke å opprettholde løftet frem ønsker og planer for ny kirke med kirkekontorer utgivelsen av på Åndalsnes. I utgangspunktet er dette to ulike saker, og bladet også har derfor blitt behandlet som 2 saker av fellesrådet. Videre til neste år. arbeid med ny kirke avhenger av mange faktorer, ikke Det er viktig minst finansiering.

4 med bidrag i form av gaver, og giro for innbetaling vil følge for kommunen og dekke inn på de bevilgninger vi får. Jeg med neste nummer. ønsker at vi gjennom godt vedlikehold av kirkene våre greier å ivareta disse særegne bygningene, de har en stor Det er nå et utkast til ny lov om tros- og livssynssamfunn betydning for mange både ved bruk og som kulturminne. ute på høring, med høringsfrist 31.12.17. Lovutkastet berø- Med dette ønsker jeg dere en god jul og et godt nytt år! rer mange viktige områder for kirken, blant annet hvordan den skal organiseres og finansieres. Rauma kirkelige felles- Magny Landre råd vil gi uttalelse her sammen med andre fellesråd i vårt område. Soknerådene kan også gi egne uttalelser dersom de ønsker det. Vi vil komme mer tilbake til hvordan dette vil påvirke kirken når lovendringene er klare.

I året som snart er omme har vi fått utført nødvendig ar- beid på flere av kirkene. Øverdalen kirke er malt utvendig, og her har frivillige gjort en stor jobb. Takk til dere! Holm kirke har vært gjennom et stort prosjekt, med utvendig maling og en del reparasjoner. Likedan er tårnet på Hen kirke malt. For 2018 er det renovasjon av Grytten kirke som står på plan og i budsjett. Det er her utarbeidet en ekstern rapport som viser tilstand og gir anbefalinger for utbedrin- ger, og dette vil legges til grunn når vi planlegger arbeidet. For de kommende årene er maling av Vågstranda kirke og bedring av parkeringsforholdene ved Sandnes gravlund på planen. I tillegg må toalettene i de fleste av kirkene opp- graderes til handicaptoaletter. En rekke praktiske oppgaver på kirkene løses etter hvert av både stab og sokneråd. Det er mange oppgaver som venter, og som vi må synliggjøre Holm kyrkje Spesielle dager for vår nye prest

Både ordinasjonen og innsettelses- hellige skrifter og den kristne tros gudstjenesten var fine gudstjenester. sannheter. Med dette avlegger vi Jeg syntes det var så flott på inn- løftet om å leve et liv i tjeneste for settelsen i Innfjorden at folk hadde kirken til Kristi etterfølgelse. Det er en kommet både fra Vågstranda og Voll videreføring av løftet vi avlegger på for å være med. Det var stas at Petter universitetet når vi blir teologer, om og Erling var med som liturger i guds- å lære og leve etter guds hellige ord. tjenesten. Det var stort å gi biskopen hånden på det. Jeg syntes at musikken var spesielt vakker denne dagen, det sørget Mine forbedere under ordinasjo- Harald for. Haralds venn sang også nen var læreren min i homiletikk fra noen fine sanger, den ene var spesielt praktikum, og min kjære fetter som er til meg, en vakker gave som jeg ble pinsevenn. Ann- Kjersti fra Vågstranda svært glad for. var der, og alle mine nærmeste var til Det var dåp med en flott dåpsfa- stede. milie som og kastet sin glans over gudstjenesten. Mange av de flotte Jeg er sikker på at jeg ofte kommer konfirmantene våre var der, det var til å vende tilbake til ordinasjonsli- Foto : Karina Fossberg spesielt hyggelig syntes jeg. Til slutt turgien, både for å huske på den og var det kirkekaffe i bedehuskjelleren for å få støtte i den. Det var og helt med taler, blomster og gaver. Det var var helt spesielt å avlegge løftet. Når spesielt at vi var 3 som ble ordinert en spesiell og veldig fin formiddag. biskopen spør, lover vi blant annet for til prestetjeneste, det ble en stor fest- Guds åsyn å dra omsorg for mennes- gudstjeneste ut av det. Ordinasjonen står for meg som helt kene, forkynne evangeliet og trofast spesiell. Det er en dag jeg aldri glem- veilede og formane til omvendelse, mer. Liturgien er vakker, og det og vi lover å trenge dypere inn i de Ida Maria Heggelund

5 DIAKONEN I RAUMA HAR SLUTTET

Rune Singelstad klipper snor i Zambia.

De aller fleste som bor i Rauma vet nok hvem Diakonen Rune har også vært opptatt av at alle skal bli diakon Rune er, og han er nok DIAKONEN med sett og at alle har en plass i kirka, samlinger for og med store bokstaver for de som har møtt han og utviklingshemmede har vært en hjertesak for Rune. Informasjon er også viktig, derfor engasjerte Rune seg i samarbeidet med han. arbeidet med Menighetsbladet og har vært med i redak- sjonen etter at arbeidet med menighetsblad ble gjenopp- I nesten 25 år har Rune Singelstad vært diakon ansatt i Den tatt i 2001. norske kirke i Rauma. I løpet av disse årene har Rune hatt mange, mange samtaler med personer i sorg i forbindelse Men et langt liv som diakon- noe som også kan være et med at en kjær har gått bort. Det har også vært mange ”ensomt” liv, er krevende. Gjennom samtaler og møter tusen besøk på aldersheim, omsorgssenter og sjukehei- med mennesker blir det at en gir og gir av seg selv. Rune mer med andakter, sangstunder og personlige samtaler. bestemte seg for et års tid siden for at han fra sommeren Diakonen har deltatt med båreandakter og minnestunder 2017 ville benytte seg av muligheten til å bli pensjonist og ved livets slutt, men han har også deltatt på svangerskaps- 31. mai var han siste offisielle arbeidsdag. Den 9. juni ble kurs for vordende foreldre. Diakonen har hatt foredrag for det i gudstjenesten i Hen kirke og på en samling i Isfjorden helselag, bygdekvinnelag og i menighetssammenheng. I bedehus etter gudstjenesten markert at nå er ikke Rune de siste tilfellene har det ofte handlet om relasjoner, om å lenger ansatt som diakon i Den norske kirke i Rauma. se hverandre og om kommunikasjon. Menighetsbladet har slått på tråden til Rune for å høre Det er også mange som har hatt samtaler med diakonen når litt om hvordan tiden etter 31. mai 2017 har vært? livet har blitt vanskelig på grunn av sykdom, arbeidsledig- - Det har vært godt, selv om jeg må innrømme at det var litt het, samlivsbrudd eller andre kriser. En har ikke alltid sett rart å ikke dra på arbeid da andre starta på igjen etter ferien. så mye i avisene om diakonen sitt arbeid, men han har ofte Men alt har sin tid. blitt intervjuet når noe ” har stått på” i Raumasamfunnet. Når du tenker tilbake på dine år som diakon, hva har Diakonen Rune har også vært opptatt av å hjelpe de som vært mest krevende? bor langt utenfor Rauma. Prosjekt Z ble en stor suksess. - I det lange løp har det mest krevende vært å hele tiden ta Menighetene, næringslivet og ikke minst Rune gikk med initiativ til ulike tiltak. Jeg hadde i utgangspunktet ingen faste stort engasjement inn i prosjektet sammen med Kirkens og rutinemessige oppgaver. Hver uke måtte jeg skape min Nødhjelp for å få bygget vann-brønner i Mumbeji. Turen egen agenda. Etter hvert fikk jeg på plass faste oppgaver som ut for å se resultatet var nok en av de store opplevelsene gikk over tid. Det var viktig. Det var godt å møte mennesker for Rune i tida som diakon.

6 som jeg kunne tenke og handle sammen med, f.eks. personer jul. Jeg savna ofte far. Heldigvis hadde ejg ei god mor, en god i diakoniutvalg, medarbeidere i kirka og frivillige. Dessuten familie og ikke minst en enestående bestefar. Han såg meg. har samarbeid med ansatte i kommunen og personer i ulike Det var alltid så trygt og kjekt å være med bestefar i smia. Han frivillige organisasjoner vært til inspirasjon. hadde tid til en prat, og brydde seg om hva jeg var opptatt av. - Jeg vært i kontakt med mange mennesker som har opplevd Bestefar var tilstede i livet mitt, på en god måte. vanskeligheter i livet. Da er det viktig å finne rett balansen - Det er utrolig godt å bli sett av en som er oppmerksom mellom å gi og å ta imot energi. Ubalanse kan fort føre til det og som bryr seg om. Jesus stoppa ofte opp der andre gikk vi kaller «utbrenning». Derfor har det vært viktig å koble av forbi. Han såg og lytta til mennesker, med oppmerksomhet. og finne gode måter å fylle på «energitanken». Samtidig er Oppmerksomhet som ble til nærhet, og nærhet som ble til det nettopp møte med mennesker som gjort dette arbeidet så omsorg. meningsfylt og inspirerende. - Det er mye snakk om omsorg. Men hva er omsorg? Du har sikkert også hatt noen opplevelser som har satt Presten Johan Arnt Wenaas som skrev flere bøker om sjeles- dype spor i sjel og sinn? org og diakoni, sa en gang; «Det er oppmerksomheten som - Ja, det har blitt noen spor i løpet av disse åra, både av glede fyller omsorgen med innhold». Dette har fulgt meg i arbeidet og sorg. Det gjør alltid inntrykk å møte mennesker som som diakon. opplever vanskelige hendelser i livet. Jeg tenker spesielt på - Størst er det å vite at Gud ser oss og bryr seg om oss. Denne de som har mista noen av sine kjære. Det sterkeste inntrykket omsorgen synes jeg formidles så godt til oss i den Aronittiske gjorde den tragiske ulykka mellom Daugstad og Tresfjord en velsignelse i Det gamle testamente: februardag i 2006, der fire ungdommer fra Måndalen om- Herren velsigne deg og bevare deg! kom, og en overlevde. Slike hendelser setter dype spor. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred! Vi som har jobbet sammen med deg har fått erfare din - Det gir håp, og mot til å leve. humor, gode historier og en god latter kjennetegner deg – har du en opplevelse du kan dele med leserne - På vegne av Raumasamfunnet vil vi her i Menighetsbladet av det humoristiske slaget fra din tid som diakon? takke Rune Singelstad for alt han har gitt gjennom sine - Det sies at «en god latter forlenger livet». Jeg vet ikke om det år som diakon i Rauma- og ønsker han mange gode og er dokumentert. Men en god latter gjør utvilsomt livet bedre. meningsfylte pensjonist-år ! Det har jeg erfart, også som diakon. Jeg har fått høre mange gode historier. Ruth B. Staurseth

- Jeg husker godt en engasjert mann som var full av historier. Han hørte tungt, så samtalen gled fort over til enetale. Og det var ikke like enkelt å avslutte for å gå. En gang, etter noen forsøk på å avslutte samtalen, letta jeg på meg for å gå. Da signaliserte mannen resolutt med handa for å få meg til å sette meg igjen, i det han sa; «Bare sitt i ro, Singelstad! Du har betaling for å høre på folk!»

Hva er viktig for deg nå om dagene som pensjonist? - Det er å forsøke å skape meningsfulle dager. Ei dame på snart 97 år, som jeg har besøkt, bruker å si at «arbeid er beste medisin». Og det er sikkert, når jeg i stor grad har frihet til å velge arbeidsoppgaver, og bestemme tempo. Jeg liker å stelle litt i huset, noe som passer godt siden Marit er i full jobb og engasjert i kommu- nepolitikken. Jeg fortsetter som frivillig i noen av oppgavene som jeg hadde som diakon. Og så er det god tid til turer, vedhogst, litt oppussing og hobbyer som foto og film. Og så liker jeg å lese.

Er det noe du tenker er veldig viktig for oss som du vil minne oss om eventuelt oppfor- dre oss til? - Ja, vi har alle et grunnleggende behov for å bli sett og hørt. Og kanskje det er flere enn vi tror som opplever å bli oversett i dagens samfunn? Dette kan vi gjøre noe med. - Da jeg vokste opp i Eidsvåg var far, på grunn av arbeid, mye borte. Av og til reiste han i begynnelsen av september, og kom igjen til

Rune- diakon som ser 7 og lytter. ENDRING AV PROSTIGRENSER I MØRE BISPEDØME

På bakgrunn av kommune- og regionreformen ner og verneombud. Det bør vurderes om fellesrådsansat- som regjeringen har iverksatt, har Stortinget te også skal gis anledning til å uttale seg. gjort formelle vedtak om endringer i kommu- Bispedømmerådet vil også i sitt møte fatte vedtak om nestrukturen i Møre og Romsdal. Det er også hvordan ledige proste-embeter skal betjenes fram til gjort vedtak som får konsekvenser for grensene endringer av prostigrenser iverksettes og det er gjort ved- mellom fylker. tak om nytilsettinger.

I følge Kirkeloven § 5 skal det være et kirkelig organ på Endelig vedtak om iverksetting av arbeidet med endring kommunenivå. Dette vil medføre at flere av de nåværende av prostigrenser gjøres av bispedømmerådet. Det vil være fellesråd slås sammen. De vedtatte endringene i kommu- naturlig å følge tidspunktet for kommuneedringene 1. nestrukturen vil også direkte berøre alle prostigrensene i januar 2020, men det kan også være aktuelt fra 1. januar Møre bispedømme, med unntak av Søre Sunnmøre prosti. 2019. Endringene i kommunegrensene får konsekvenser fra senest 1/1 2020. Dagens situasjon I Møre bispedømme er det 7 prosti. Hvert prosti ledes av Kommunestrukturen har direkte innvirkning på den en prost. Prestene har prostiet som tjenestedistrikt. kirkelige inndeling ved at det i hver kommune skal være Ved vurdering av prostigrenser bør følgende kriterier et kirkelig fellesråd. Ved endring av kommunegrenser vil legges til grunn: dette følgelig få konsekvenser for fellesrådets grenser. l Antall sokn i prostiet Videre er det fastsatt at et sokn hører til et prosti som hører l Antall fellesråd i prostiet til et bispedømme. Departementet fastsetter endringer i l Muligheter for samvirke mellom sokn bispedømmegrenser. Bispedømmerådet er gitt myndighet l Muligheter for samvirke mellom prost og til å vedta endringer i prostigrenser og soknegrenser. kirkeverge/samvirke i ledelse l Antall prester i prostiet Kulturdepartementet har gjort endringer i delegasjon av myndighet, jfr brev av 21.07.2017. Departementet har Alternative løsninger gitt bispedømmerådet avgjørelsesmyndighet til å gjøre endringer i prostiinndelingen innenfor bispedømmet. Alternativ O – Ingen endringer Om det ikke gjøres endringer i prostigrensene vil kommu- Dette gjelder ne- og fellesrådsgrenser gå på tvers av prostigrenser. Dette a) Opprettelse eller nedleggelse av prosti blir svært krevende med samvirke mellom kommune og b) Overføring av et sokn fra et prosti til et annet kirkelige organ og mellom kirkeverge og prost(er). Dette c) Endring av grensene mellom sokn sees ikke på som et reelt alternativ. d) Sammenslåing av sokn e) Opprettelse av nytt sokn i et distrikt hvor det er kirke, Alternativ 1 – Grenseregulering i henhold til nye kommune- jfr KL §17 grenser – beholde nåværende prostiinndeling f) Treffe bestemmelser som er nødvendige for å Dette innebærer at de syv prostiene beholdes, men gren- gjennomføre inndelingsendringer sene reguleres etter nye kommunegrenser. g) Fastsetting av navn på kirke, sokn og prosti Søre Sunnmøre prosti – som i dag, med tillegg av Hornin- Saksgang dal sokn og vil bestå av sokna i Volda, Ørsta, Herøy, Sande, Bispedømmerådets administrasjon vil utarbeide et forslag Vanylven, Hareid, Ulstein til høringsbrev. Høringsbrevet vil bli behandlet av bispe- • 39500 medlemmer - 20 sokn dømmerådet, og vil bli sendt til aktuelle menighetsråd, menighetsmøter, kirkelig fellesråd og kommunestyrer. Nordre Sunnmøre prosti – får tilført Ørskog, Skodje og San- døy sokn og vil bestå av sokna i Nye Ålesund, Sula, Giske De ansatte skal også høres: proster, prester, fagorganisasjo- • 60871 medlemmer - 17 sokn

8 Austre Sunnmøre prosti – avgir Ørskog og Skodje og vil Alternativ 4 – Sammenslåing til 5 prosti bestå av nye Stordal/Norddal, Stranda og Sykkylven I dette alternativet får Møre bispedøme 5 prosti ENDRING AV PROSTIGRENSER •12119 medlemmer - 7 sokn 1. Søre Sunnmøre prosti Molde domprosti – får tilført sokna i Nesset og Eide, avgir 2. Nordre Sunnmøre prosti I MØRE BISPEDØME Sandøy og vil bestå av Nye Molde, Nye Fræna/Eide, Nesset, 3. Indre Romsdal prosti/Austre Sunnmøre prosti Aukra og Midsund 4. Molde domprosti • 39220 medlemmer - 15 sokn 5. Ytre Nordmøre prosti/Indre Nordmøre prosti

Indre Romsdal prosti – avgir Nesset og vil bestå av sokna i Blir ikke sett på som aktuelt da det blir svært store Rauma og Vestnes avstander i indre deler av bispedømmet. • 11829 medlemmer - 11 sokn

Indre Nordmøre prosti – avgir Halsa og vil bestå av sokna i NAVN PÅ PROSTI Sunndal, Surnadal, Tingvoll og Rindal • 17976 medlemmer - 14 sokn Sammenslåing av kommuner og prosti vil gå på tvers av historiske fogderigrenser. For å unngå utfordringer knyttet Ytre Nordmøre prosti – avgir Eide evt blir tilført Fræna og til tilhørighet vil det bli foreslått navneendring. Navn kan vil bestå av sokna i Kristiansund, Aure, Smøla og Averøy være knyttet til geografisk navn på prostesetet. Alterna- • 28868 medlemmer - 12 sokn tivt kan eldre kirkenavn tas i bruk. For dem som kommer utenfra eller i rekrutteringssammenheng kan nåværende I dette alternativet blir prosti som i utgangspunktet er geografiske navn være å foretrekke: små, enda mindre. Antall prestestillinger i Indre Romsdal og Austre Sunnmøre vil gå ned med èn til to stillinger. De Søre Sunnmøre (bør videreføres fordi det i dette området gjenværende prestestillingene vil være sårbare og det er ikke er noen utfordringer knyttet til fogderitilhørighet) evt grunn til å spørre om det er grunnlag for prostetjeneste. – Volda prosti – evt Herøy prosti Forskjellen mellom store og små prosti vil være store. Nordre/Austre Sunnmøre – Ålesund prosti – evt Borgund Alternativ 2 – Sammenslåing av prosti eller Giske prosti

I dette alternativet får Møre bispedøme 4 prosti Molde domprosti (som før) – evt Veøy prosti 1. Søre Sunnmøre (som i dag) 39500 medlemmer – 20 sokn – 7 fellesråd Ytre/Indre Nordmøre – Kristiansund prosti – evt Kvernes 2. Nordre Sunnmøre/Austre Sunnmøre prosti 73000 medlemmer – 24 sokn – 6 fellesråd 3. Molde domprosti/Indre Romsdal prosti 50000 Aktuelle høringsinstanser medlemmer – 26 sokn – 7 fellesråd vil bli bedt om å sende sin 4. Ytre Nordmøre prosti/Indre Nordmøre prosti respons til Møre bispedømeråd 47000 medlemmer – 26 sokn – 8 fellesråd innen 1. februar 2018.

I dette alternativet vil det være fire prosti med 20 – 26 sokn EN og 6 – 8 fellesråd. Medlemstallet vil variere fra 40 – 73000. Fire prostestillinger blir videreført.

Alternativ 3 – Sammenslåing til tre prosti

I dette alternativet får Møre bispedøme 3 prosti 1. Søre Sunnmøre/Nordre Sunnmøre/Austre Sunnmøre 2. Molde domprosti/Indre Romsdal prosti 3. Ytre Nordmøre prosti/Indre Nordmøre prosti

Blir ikke sett på som aktuelt da ett prosti på Sunnmøre vil bli uforholdsmessig stort

9 Fullsatt kirke på Kristi Himmelfartsdag

Dåpsbarnet ble løftet til værs av sin stolte far, Kai-Espen Røstgaard.

Det ble trangt om plassene under konfirmasjons- Ida Talberg gudstjenesten i Vågstranda kyrkje, da over 200 Herje, var venner og bekjente fylte kirkebenkene på Kristi en av seks himmelfartsdag. konfirmanter som ”fikk” prestehånda. Tre jenter og tre gutter ble konfirmerte. I tillegg ble Leila Madelen Røstgaard døpt. Sogneprest John Sylte forrettet, med god hjelp av tekstleser Adriana Nyhagen Myklebust (14) og musikalsk støtte fra organist Paul Magne Venås og John Hudson på trompet.

Avslutningsvis i sin preken fra Markusevangeliet kapittel 16, vers 19-20, der den gladkristne presten understrekte

den gode rytmen i livet vårt med både rettferdighet, tilgi- velse og nåde, inviterte han konfirmantene på grillfest til familieboligen i Tresfjord i løpet av sommeren.

John Sylte som nylig ble ansatt i Vestnes sokn, er en prest som både unge og eldre har tatt til sitt hjerte. Det vitner den gode kontakten han også har med konfirmantene, både på skjemt og alvor. Det ble ingen rapping denne gang, men Sylte fikk alle de frammøtte til å føle seg inklu- dert i kirken, uten å legge skjul på det kristne budskapet.

En fullsatt Vågstranda kyrkje med over 200 frammøtte. Tormod Lien

10 500års HER STÅR JEG -jubileum OG KAN IKKE ANNET

Her står jeg og kan ikke annet, sier en mann som vet at han kan dømmes til døden for sine tanker og meninger, men som ikke kan noe annet enn å være tro mot sin egen samvittighet. Martin Luth- er står alene mot keiser og pavemakt på riksda- gen i Worms i 1521 og sier rett ut at pavens lære er i mot bibelens lære. Konfirmantene markert reformasjonsjubileet med å slå opp Luthers teser på kirkedøra i Hen kirke Paven utfordrer Luther til å trekke tilbake sine påstander og kjetterske utsagn, ellers blir han utstøtt og lyst fredløs. Den ensomme munken er urokkelig. Han sier til paven, keiseren og biskopene at; «hvis dere ikke ved fornuften I tillegg bestod det katolske botslivet av at menneskene eller den hellige skrift kan overbevise meg om at jeg tar feil, bekjente sine synder til presten som så sa hva mennesket så hverken kan eller vil jeg kalle det tilbake, -her står jeg og skulle gjøre for å få tilgivelse. Man skulle granske seg selv, kan ikke annet, Gud hjelpe meg Amen.» sin vilje og sine tanker som alltid skulle være rene. Det å leve et hellig liv fra idealene om hvordan et skriftemål Martin Luther vokste opp som sønn av en gruveforpakter, skulle se ut, det opplevde Luther som helt umulig. Han en vanlig gutt fra den øvre middelklassen, og faren hans var nøyaktig, from og samvittighetsfull. Når han levde og hadde planene lagt for en fremtid for Martin som jurist. Det prøvde å gjøre rede for alt det han tenkte og ville som var skjer ikke, for på en reise blir Martin truffet av lynet, han i strid med Guds ord, fant han dette helt umulig og han blir livredd og som følger lover han St. Anna, Jomfru Marias endte opp i en slags desperasjon, en sterk og plagsom mor, å gå i kloster hvis han får leve. Luther var redd for å dø eksistensiell angst for den vrede, dømmende Guden. Ut uten å fortjene en plass i himmelen. Han var en from, ung av disse anfektelser og sjelekvaler er det uroppdagelsen mann som holdt sitt løfte til St. Anna og banket på kloster- til reformasjonen springer. Veien til et hellig liv er ikke døren til Augustiner Eremittene i den vakre middelalderby- igjennom skriftemål og å granske seg selv mer og mer, en Erfurt. Her ble han i 10 år. men nåden fra Gud kommer utenfra. Den reformatoriske oppdagelse dreier seg om at Guds rettferdighet er en gave. Grunnspørsmålet hans da han levde i klosteret i Erfurt var Rettferdighet ved tro alene heter Sola Fide på Latin. Bare stadig dette; ”hvordan skal jeg finne en nådig Gud?” Luther Kristus er veien til Gud. Når Luther forstod dette så åpnet stilte dette spørsmålet innenfor rammen av en botskultur. hele bibelen seg for han på en ny måte. Den riktige måten å leve på i datidens katolske kirke var å leve et liv i konstant bot. Man skulle bekjenne alle sine Så når Luther står der og ikke kan noe annet er det dette synder og gjøre opp for dem, kontinuerlig. han vil; Han vil at alle folk skal ta del i denne oppdagelsen. Han vil at alle folk skal få lese bibelen sjøl. Han vil at alle Kirken konstruerte en måte for folk å veksle inn jordisk folk skal vite om sin egen og alle andre enkeltindividers kapital i form av penger mot frelse i det hinsidige. Pavens ukrenkelige verdi. Når Luther står der og ikke kan noe merke i form av avlatsbrevet garanterte på denne siden, annet, frigjør han oss fra autoritetens bedrag, han taler for frelse og salighet på den andre siden. Denne konstruerte demokrati og han legger grunnlaget for vår velferdsstat. transaksjonens utgangspunkt var en overskytende skatt av Når Luther står der og ikke kan noe annet, så står han gode gjerninger. Med det menes at de geistlige, munker og fortsatt opp for oss alle og minner oss om at det eneste vi nonner i klosterene rundt omkring levde hellige liv og de kan gjøre er å tro og å be Gud hjelpe vår vantro. Luther står gjorde mer enn de trengte for selv og bli frelst, og denne opp for vår frihet til å ta i mot Guds rettferdighet som er ekstra frelses kapitalen forvaltet kirken. Paven og kirken nåden alene. kunne således ta av denne skatten og selge av den til van- lige folk. Omtrent som et aksjebrev. Luther gjør opprør mot Ida Maria Heggelund denne praksisen, for det står ingenting om et slikt system i bibelen.

11 I de siste årene har interessen for sto en julekrybbe laget av teologipro- fekte julegave. Andre ”samler” hvert Julekrybberjulekrybbene stadig økt. En fremstil- fessor Johan B Hygen! Men den aller år på julekrybbefigurer. Flere menig- ling av Jesu fødsel med figurer fra den flotteste var fra Peru og hadde fått før- heter har kjøpt de største julekrybbe- Hellige familie og ofte med et stort stepremie! Den var formet som et al- ne og bruker dem til undervisning og antall andre figurer fra juleevangeliet, terskap med dører som kunne åpnes trosopplæring. vil alltid være et kjært motiv. Og i alle og lukkes, og vi så inn i det vakreste kristne land ser vi dem framstilt i det kunstverk og inn i juleevangeliet som I tillegg til julekrybber, vil jeg satse på vi kaller en julekrybbe. I vår tradisjon i en sum. Den mest spesielle og kunst- julesangene for å ”redde jula”. Vi kan er det kanskje ikke så vanlig, men ferdige julekrybba på utstillingen kom også håpe på juletrefester. Og den denne tradisjonen er nå på full fart fra Betlehem, og ble gitt i sin tid som tradisjonelle Helligtrekongersfesten 6. også inn i vår norske julefeiring. Vi en gave til den norske statsministeren januar håper vi er kommet tilbake for skal se at det er ikke bare barnehage- fra selveste Arafat!! å bli. Ja, for det dreier seg ikke om å ne som holder denne fine tradisjonen finne på noe nytt. Det handler om å i hevd! Ja, gammel og ung, høy og lav, folk fornye det vi har! fra alle kirkesamfunn og konfesjoner KRISTNE RØTTER var her representert. Kanskje kan vi se Så vet jeg at det blir juleshow, jule- I fjor besøkte jegKatakomben kultur- på julekrybbene som et felles symbol bord, kjøpefest, konsumhysteri, at senter i Oslo som har en kjempeutstil- på den etterlengtede enheten Kirken forbruket vil gå opp og at kirkegan- ling av julekrybber fra alle verdens hadde i begynnelsen? gen vil gå ned på 1. juledag også i år. land. Hver advent arrangeres det Men i denne omgang vil jeg peke på julekrybbevandring i Katakomben. PÅ TIDE Å REDDE JULA? kjernestoffet i en kristen julefeiring. Selv kom jeg tilfeldigvis inn i Bok og Vel hjemme igjen måtte jeg gå på Enkelt uttrykt gjennom julekrybber, Media på en Oslotur sent på høsten, leiting etter julekrybber her hos oss. juletrefester og julesanger. De kristne og ble helt opp i under over hva jeg Jeg var blitt ”julekrybbefrelst”! Hvor og kirkelige tradisjonene bør blank- så! Jeg noterte meg de forskjelligste mange tror dere at jeg fant? Ja, jeg pusses igjennom hele adventstida! julekrybber fra land som Italia,Tysk- tenker på en offentlig julekrybbe, Dessuten vil jeg skrive mange julekort land, England, Slovakia, Slovenia, synlig for enhver. Jeg så i kirker og be- helst med motiv fra juleevangeliet, Tjekkia, Polen, Filippinene, Ecuvador, dehus og i butikker og bokhandlere, og samtidig tenne et lys og tenke på Peru, ja, Kina var også representert men fant ingen. For hvert år øker det venner og bekjente som jeg kanskje med en julekrybbe for bare å nevne med julepynt og juleglitter, men hvor har glemt- noen av de ca. 200 krybbene jeg rakk er Maria og Jesusbarnet? På misjonen å studere. Her var bittesmå figurer på sin store julemesse måtte jeg vel finne Jeg vil glede meg til en enkel og barn- et par cm. til noen i manns størrelse. en julekrybbe til salgs!? Men nei, julas lig julefeiring! Materialene kunne være i tre, ull, filt, mest sentrale fortelling var fraværen- papir, keramikk, glass, elfenben eller de også her. Men jeg skal røpe at jeg Mitt hjerte alltid vanker halm og strå. Noen var svært uttrykks- fant en eneste her i vårt lokalmiljø. fulle, andre var bare som glansbilder. i Jesu føderom Det kan være en oppgave i advents- Der samles mine tanker Alle hadde sitt særpreg. I Kongo var tida: Gå på julekrybbejakt. Hvor som i sin hovedsum. sjølsagt Maria og Jesusbarnet svarte mange fant du? Dersom du ikke fant Der er min lengsel hjemme med fargerike klær, i Haiti var de små en eneste, og dersom du ikke har Der har min tro sin skatt. og brune, i Kina lange og slanke (?), din egen private julekrybbe, kan en i England hadde alle rare små kyser ”ekte” bestilles til på nettet. Her finnes Jeg kan deg aldri glemme/ på hodet! Ja, hvert land hadde satt sitt mange å velge mellom fra de minste velsignet julenatt. stempel på sin julekrybbe. Jeg må også for under hundre kroner til de største nevne at ved siden av en krybbe laget i oliventre fra Israel for over 30 000 kr.! av en barnehage på Grefsen i Oslo, En julekrybbe må vel være den per- Sølvi H L

12 Hilsen fra trosopp- lærerne

I år har det påmeldt 92 ungdommer til konfirmasjon i Rauma.

25 konfirmanter i Holm/ Eid/ Rødven, 27 i Hen, 30 i Grytten/Kors, og 10 i Voll/Vågstranda. Vi har undervisning på forskjellige plasser rundt omkring i Rauma, og samles til noen felles opplegg i året.

Uka etter høstferie var som vanlig duka for konfirmant- leiren for Rauma konfirmanter. Vi dro med 90 ungdommer til Bjorli. Sammen med 12 ledere ble det fullt hus på Bjorliheimen. Julehilsen Fredagskvelden fikk alle bli kjent. Rom -og gruppe- Vi i trosopplæringen ønsker alle en velsignet jul. fordeling ordnet og vi fikk se første del av filmen om I året som har gått har vi møtt mange barn og unge Jesus liv, den andre delen kom på lørdagskveld. Etter i kirken, gjennom gudstjeneste, undervisning og avslutning med felles kveldsbønn og mulighet til å prøve andre aktiviteter, det har vært en stor glede for oss. ut forskjellige former av bønn, tok foreldre over som nattevakt.. Vi håper at dere også har begynt å glede dere til julen. Vi har det i hvert fall. Lørdagsmorgen ble det vekking med trompet kl 8.20, før vi samlet til morgenbønn og frokost kl 9. På morgenen sto det kor og undervisning på programmet, og vi laget glassmosaikk av symboler som blir hengt opp i kirkene rundt omkring.

Tre sporty karer fra KRIK kom utpå med lørdagen for å være med på leir. De var veldig flinke med å få alle med ute aktiviteter på ettermiddagen, og med i lek inne på kvelden. På lørdagskveld var det også et panel av ledere, som svaret på spørsmål som hadde blitt samlet opp i løpet av dagen. Det var mange spørsmål om tro, om Gud, om Skapelsen kirken, alt var lov å spørre. Nå i adventstiden har vi julevandringer med de Søndagsmorgen etter frokost, forberedte vi gudstjeneste eldste barna i barnehagene der vi ønsker å fortelle som vi tok del i etterpå, vi var veldig glad at det også kom hvorfor vi feirer jul og dele gleden over at Jesus ble noen få fra Rauma, som ikke var konfirmant. født, som Gud og mennesker, for å være sammen med oss. HVA ER KRIK? ”Men Jul uten Jesus har liten verdi. Kristen Idrettskontakt, KRIK, er en medlemsorganisasjon og kontaktbevegelse for idretts- og sportsengasjerte som Det blir som ei pakke med ingenting i. ble startet i 1981 etter initiativ fra presten Kjell Markset. For innhold er viktig. Du tenker helt riktig. KRIKs formål er å «bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til Det blir ingen jul uten Jesus.” kristent liv både i idrettslag og menighet». KRIK har mange lokale lag, men organiserer også leirer Emy, Alvhilda og Paul Magne gjennom landet. www.krik.no

13 Julehilsen fra ”Siste jula” Øverdalen I vår menighet som teller vel 60 medlemmer, har ”Det er julaftan i dag”. - ”Å, seier du det? Er det kanskje aktiviteten etter forholdene vært ganske julaftan i dag?” stor siste året. Vi har 8 forordna gudstjenester i året, og menighetsrådet ønsker at så mange som mulig Vi er på sjukeheimen. Min gamle far har vore alvorleg sjuk deltar ved gudstjenestene. og sengeliggjande dei siste dagane. Og bevisstheit om tid og stad er ikkje som den ein gong var. I juni hadde vi kveldsgudstjeneste som var litt Han er glad i å synge, og vi syng ein julesong: annerledes; gudstjenesten startet med en lokal «Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesus født. Da lyste ”pilegrimsvandring” i området ved kirka. Underveis stjernen som en sol, og engler sang så søtt». var det stopp med bibellesning og sang. Når følget Han kan alle versa, slik han har hørt og sunge dei gjennom kom til kirka fikk de servert kaffe og mat, og etter meir enn ni tiår. Om andre ting er gløymd og borte, så sit en god prat hadde vi en liturgisk avslutning. Til songen som spikra. «No er det jul.» sammen 30 personer deltok og syns dette var noe Eg tek fram ei gammal bok. «No vil eg lese juleevange- som burde gjentas. liet for deg». Og så går vi saman, far og eg, ut på Bet- lehemsmarkene, ein siste gong ilag. Vi ser stjerna over I løpet av sommeren stallen, og finn Jesusbarnet i krybba. Maria og Josef fekk ble kirka malt til slutt husly. Og der kjem gjetarane frå sauemarkene. Dei utvendig- på har møtt englane som syng: «Ære være Gud i det høyeste, og dugnad! Takk til fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!». dere som gjorde jobben! Det er ikkje lett å halde stemma klar når eg les. Eg må stop- Menigheten har pe fleire gonger. Eg veit det er siste gongen far og eg er på fått to flotte gaver i Betlehemsmarkene ilag. sommer; Eldresen- terets venner ga kr «Mitt hjerte alltid vanker til Jesu føderum. Der samles mine 47 800 ,- til kirka. tanker som i sin hovedsum. Der er min lengsel hjemme, der To nye utebenker har min tro sin skatt. Jeg kan deg aldri glemme, velsignet er alt kjøpt inn og julenatt». det jobbes med en tavle med oversikt So må eg gå. Heime ventar grytene med julematen som over alle gravlagte på kirkegården. Denne skal må lagast til dei andre i familien. Når eg kjem ut gret eg. henges opp ved HC-inngangen. Lenge. Heilt heim. Magne Brudeli ga kirka en nesten ny plenklipper «Det lyser i stille grender av tindrande ljos i kveld, og tusene som gjør arbeidet lettere for den som skal slå. barnehender mot himmelen ljosa held» Tusen takk til giverne!

Det var jula i fjor. Far døde i januar. Mor døde i oktober. Det Årets friluftsgudstjeneste på Sagelva ble også en blir ei spesiell jul i år med begge borte. Slik er det nok også fin dåpsgudstjeneste ved ”rinnende vann”. Kjekt for mange andre. Jula er ei tid der sorg og sakn blir så tyde- med mye folk og et godt samarbeid med kultur- leg. På same tid er det så mykje å takke for. Takke for alt det laget og Sagelvas venner. våre kjære har betydd for oss. «Sorgen er kjærlighetens pris». I forbindelse med gudstjenesten i september Slik er det å være menneske. Slik har det vore for dei som hadde vi konfirmantjubileum; 50-, 60- og 80-års levde før oss, og slik er det for oss som lever no. Juleevan- konfirmanter møtte. Dette er en fin dag for både geliet kjem til oss med håp, og med fred. menighet og jubilanter.

«Tider skal komme, tider skal henrulle, Om ikke mange uker ringer klokkene i Øverdalen slekt skal følge slekters gang. kirke inn til julegudstjeneste kl. 12.00 på juleaften. Aldri forstummer tonen fra himlen Da håper vi bygda-folket, julegjester og andre fyller i sjelens glade pilgrimssang.» benkene og synger med i en av julens mest kjente salmer: «Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød. Englene sang den først for markens hyrder, Fred over jorden, menneske fryd deg. Skjønt fra sjel til sjel det lød: Oss er en evig Frelser født!» Fred over jorden, menneske fryd deg! Oss er en evig Frelser født! Liv Sølvi Morstøl Valde, Hen menighetsråd Med ønske om en velsignet advent- og julehøytid fra Øverdalen menighetsråd 14 Julehilsen fra Øverdalen En hilsen fra organistene i kommunen. Vi vil takke for året som snart er til endes. Til endes sier du vel kanskje? Men et nytt kirkeår starter faktisk i adventstida og følger ikke det allmenne kalenderåret. Og adventstida er like om hjørnet. Vi går inn i det som for oss som har vår tjeneste i kirken over det ganske land - er den travle perioden, med lysmesser, barnehage/skolegudstjenester og tradisjonelle gudstjenestefeiringer som hører julens budskap til, men du verden så kjekt å møte dere der ute i menighetene, nå mot advent og jul, og ellers i året selvfølgelig.

Den nye salmeboka ble tatt i bruk i 2013, med de mulighetene den har til å ta i bruk nyskrevne salmer Magnus Moksnes Myhre og sanger, men majoriteten av de gamle og kjente salmene er selvskrevne og slitesterke elementer i boka. Vi hilser dere alle med et vers fra de nyere julesalmene Hvem kjenner ikke «Vår Gud han er så fast en borg» fra som kom med i den nye Norsk salmebok på nr 24, fra 1529. En Luthersalme, sentral i det nylige avsluttede «Nordnorsk julesalme» av Trygve Hoff, vers nr. 3 som reformasjonsåret. lyder slik: Den 4. oktober hadde vi markering av Lutheråret med en sangkveld i Voll kirke. Her deltok domkantor Guds fred over fjellet og åsen, la det gro der vi bygge og bor! Magnus Moksnes Myhre med gruppen «Luther Guds fred over dyran på båsen, og ei frossen og karrig jord! reformed». Myhre har satt nye melodier til mange Du ser oss i mørketidslandet. Du signe med evige ord, Luther-salmer. Nye melodier gir også nye tolkninger av husan og fjellet og vannet og folket som leve her nord. kjente tekster, og var et spennende møte for de som var tilstede. Rauma Gospelkor deltok også med fin Ei fredfylt Jul og et Godt nyttår ønskes av organistene Paul sang, og det var fellessang av Luthersalmer. Magne og Harald.

Julehilsen fra prestene i Rauma Julehilsen fra Voll med ord fra Svein Ellingsen: Rydd vei for Herrens komme, for frelsen fra vår Gud! Vår ventetid er omme, han sender oss sitt bud: Det gamle skal forsvinne, Guds rikes tid er inne! Velsignet være han som kom i Herrens navn.

Vi ønsker alle god jul i hjem og kirke! Ida Maria Heggelund Petter Dahle Erling Nevland

Vi har og ei ledestjerne og når vi den følger gjerne Kommer vi til Jesus Krist.

God jul til alle frå Voll sokneråd

15 ulenøtter 1. JULEGAVEN 3. 10 LURE Stokk bokstavene 1. I hvilken by ble Jesus født? og finn ut hva som er i 2. I hvilken by vokste han opp? pakken ? 3. Hva er egentlig rosiner? 4. I hvilket fylke ligger Nidarosdomen? 5. Hvem var landshøvding i Syria da Jesus ble født? L O P E T U P 6. Hvilket telefonnummer må man ringe hvis det blir brann? 7. Hva får du hvis du blander melis, mandler og ------eggehvite? 8. Hvilken dato er Christmas Day? 2. JULEKAKER 9. Hvor I Bibelen finner vi juleevangeliet? 10. Hva betyr ”amen”? Stokk om på bokstavene, og finn ut hvilke julekaker som skjuler seg her. 4. JULEPYNT-OPPGAVE 1. KERPAPREEPK Stokk bokstavene og finn ut hvilken julepynt det er: 2. OOGR 3. ATATGMNIFN 1. NRTSEEJ 4. ERARKSAKEIN 2. YSL 5. NIRISSEPPRUUP 3. UTEJERL 6. EMGUNISRLTR 4. TRELGTI 7. KERARKMKU 5. GALFG 8. OOOMRRKKKSEAN 6. KJUEDUL 9. LAEKEDFKIA 7. RGNELE 10. LRIEORBSL 11. RETTØNREPPEP Du finner løsningene på side 18

HVA HØRER TIL HVOR?

Hvilke ting tilhører påska, og hvilke ting tilhører jula. Sett en gul strek mellom påsketingene og en rød strek mellom juletingene.

16 Vår Herre, han hvilte i krybben så trang

Vår Herre han hvilte i krybben så trang, Skjønt himmeriks kår var hans eie. Og hyrdene knelte, og englene sang, Og vismenn omringet hans leie. Det ville vår Herre oss unne.

Og ennå han kommer til fattig og rik, Det svakeste sukk han fornemmer. Han hører i kjærlighet ravnens skrik, Og ingen av sine han glemmer. Det ville vår Herre oss unne.

Vår Frelser han tok våre synder på seg, Utsletter så mildelig brøden. Han fører oss alle på himmelens vei, Og løser vår sjel ifra døden. Det ville vår Herre oss unne.

Og derfor så synger vi alle hans pris Og holder vår høytid med glede. Engang skal vi samles i Guds paradis Og fram for hans trone få trede. Det ville vår Herre oss unne.

Det er Edin Holme som har skrevet denne julesangen. Jesus tok våre synder på seg, og førte oss fra døden til Han ble født i 1865 og døde i 1927, og denne sangen livet. (1. Joh. 3,14) For dette er han verdig vår pris, takk og ble skrevet i 1922. ære, og en gang skal vi få møte ham ansikt til ansikt i hans paradis. (1. Kor. 13,12) Allerede som syttenåring begynte han som legpredi- kant, og det er denne virksomheten han er best kjent Har vi virkelig sett Jesus? Har vi sett hans store kjærlighet for i tillegg til forfattergjerningen. Han var hele livet til oss? Den er personlig. Han elsker ikke bare «alle», han opptatt av Menneskesønnen. elsker faktisk akkurat meg. Han elsker faktisk akkurat deg, den du er innerst inne. Han har skapt deg med de evnene Tema i sangen er hvor god Gud er, at han ville unne og mulighetene du har, og han lengter etter at du skal få oss at Jesus kom og at vi får komme. Gud bryr seg om utvikle dem til velsignelse for deg selv og andre. Også det fuglenes behov, og han tar seg også av menneskene. vil vår Herre oss unne. Han har en tjeneste for hver enkelt, Han glemmer ingen, uansett om noen føler seg glemt, en meningsfylt utvikling av hele mennesket med alle de er de likevel ikke glemt av ham. gaver og talenter han har utstyrt oss med.

(www.villblomen.com)

Peppernøtter

4. Stjerne, Lys, Juletre, Glitter, Flagg, Juleduk, Engler Juleduk, Flagg, Glitter, Juletre, Lys, Stjerne, 4.

Smultringer, Krumkaker, Kokosmakroner, Delfiakake, Risboller, Risboller, Delfiakake, Kokosmakroner, Krumkaker, Smultringer,

110, Marsipan, 25.desember, Lukas 2,1-14, Ja, dette er sant. er dette Ja, 2,1-14, Lukas 25.desember, Marsipan, 110,

2. Pepperkaker, Goro, Fattigmann, Serinakaker, Sirupsnipper, Sirupsnipper, Serinakaker, Fattigmann, Goro, Pepperkaker, 2.

3. Betlehem, Nasaret, Tørkede druer, Sør-Trøndelag, Kvirinius, Kvirinius, Sør-Trøndelag, druer, Tørkede Nasaret, Betlehem, 3. 1. Topplue. 1. Løsninger på julenøtter på Løsninger

17

HAR DU LYST Å BLI MED PÅ WEEKEND? På Isfjorden bedehus samles en gjeng til middag tastiske! Fine skitopper, langrennsløyper og skitrekk. første mandagen i måneden. Dette er et tilbud til Tur uten ski er også supert! Vi gleder oss! HARsmå DU og LYST store fraÅ BLI alle MEDbygder PÅ i Rauma. WEEKEND? Pris for helga: PåEn Isfjorden mandag bedehus rundt middagsbordet samles en gjeng kom tilideen middag om åførste mandagen i måneden. Dette er et tilbud til små og store fra alle bygder i Rauma. Voksen over 18 år kr. 890 gjøre noe mer sammen. Ideen ble gjort til handling og 13 - 17 år kr. 750 nå blir det weekend. En mandag rundt middagsbordet kom ideen om å gjøre noe mer 8 -sammen. 12 år Ideen blekr. gjort700 til handling og nå blir det weekend. 12.-14. januar 2018 reiser vi til Orreneset Misjons- 5 - 7 kr, 550 Leie av sengetøy kr. 100 12.senter-14. januar på Sunnmøre. 2018 reiser vi til Orreneset Misjonssenter på Sunnmøre. Prisen inkluderer fullpensjon. Vi Vidrar drar fredag fredag ettermiddag ettermiddag og og kommer kommer hjem hjem søndag. søndag. . Her vil vi ha det kjekt sammen. Det blir lek og morro, Hergodt vil vimat ha og det prat. kjekt Det sammen. blir samlinger Det blir rundt lek Ordetog morro, for godtPåmelding mat og prat. til: [email protected] blir samlinger rundt Ordet for småsmå og og store. store. Turmulighetene Turmulighetene ii områdetområdet er ogsåogså fan fantastiske!- Påmeldingsfrist Fine skitopper, 4. desember langrennsløyper og skitrekk. Tur uten ski er også supert J Vi gleder oss!

Pris for helga:

Voksen over 18 år kr. 890 13 - 17 år kr. 750 Togkapellet 8 - 12 år kr. 700 pusses opp 5 - 7 kr, 550 GjestebokaLeie av sengetøyvitnar om mange kr. 100 takksa - Vakker! Fabelaktig idé! Tek denne ideen Styret er takksam for alle som vil bidra me gjester som siste månadane har tilbake til Cornwall (England) . Gud med gåver til Togkapellet, som mange vorePrisen innom inkluderer Togkapellet. fullpensjon. Nokre av dei velsigne dykk alle i denne tenesta! tydeligvis set stor pris på. har skreve: Gåve kan settast inn på konto nr. Påmelding til: [email protected] Togkapellet treng etter kvart oppus- 3910.22.41596 Kor fantastisk og fredfullt. (Frå England) sing. I vår vart alle vindauge skifta. Og Påmeldingsfrist 4. desember Eg er frå India. Dette er ein fin augeblink det er planer om å gjere meir. Til dette For styret, Rune Singelstad

i livet. Takk! trengst det pengar. Har du lyst å bli med? Takk for husly, varme og ei behageleg stemning. Takk for at du alltid tek deg tid til å lytte til oss, Gud! (Frå Norge) For ein god ide! Sjarmerande stad i en fantastisk nasjon! (Frå London) Vi kjem frå Taiwan. Dette er ein vakker stad. Vi håpar å komme hit igjen, folk er så hyggelige. Tusen takk. Eg er frå Myanmar. Stolt av å skrive ein kommentar her.

18 Slekters gang VIGDE

Grytten kirke DØPTE Siri Sekkesæter og Bendik Løvseth Larsen Kors kirke Grytten Gunn Berit Kavli Torvik og Øystein Ørjasæter Eliah Mittet Fiva, Alva Johanne Wenge, Hen kirke Vera Helene Selvåg Hoem, Elea Harstad Vik, Karoline Tjelle og Hans Jørgen Øygard, Ann-Mari Lea Holm Kristiseter, Natsaporn Khongim, Nygaard Heggem og Jon Georg Steinan, Katrine Ylva Nygård Hjelvik, Adelén Nygård Hjelvik, Kavli Sivertzen og David Julian Smith Jørgen Unhjem, Aron Collin Astad- HAR DU LYST Å BLI MED PÅ WEEKEND? Haslacher, Emil Elias Gråberg(Ulsteinvik) Eid kyrkje Olaug Katinka Norvik og Christian Willumsen Haug, Kors Siri Beate Talset og Frank Stian Frilund Oscar Othawe Brevik, Lillian Elisabeth Bergmann Mjelva Rødven stavkyrkje Silje Anita Kildal Uri og Sverre Kornelius Kildal Uri, Anette Grohmann og Christian Johansen Øverdalen Torill Aalgaard Eide, Lilly Brude Einang Voll kyrkje Kathrine Vold Moen og Jon Areas Venås Hen Millie Helland Skiri, Ludvik Wicki Eimhjellen, Even Leander Kays- Rypdal, Mathilde Mocochein Hagen, Oline Malones, DØDE Dennis Nathaneal Eide Ytterli, Oliver Frisvold Iversen Mittet, Tuva Sætrang Sølsnes, Lucas Emil Bøe Brekke, Oscar Dahle Grytten Amundsen, Ronja Tjelle Øygard, Inger Else Dalen Aarø, Ansgar Sletta, Leon Midtskogen Haga Eli Ingeborg Slettaøien, Helge Unhjem, Gunvor Johanne Doseth, Marit Digernes, Eid og Holm m/ Rødven Anne Berit Gjendem, Magnar Lorgen, Maya Talseth- Frilund, Arne Håseth Andersen, Brit Hyldmo, Edith Staurseth, Kjell Krohn, Håkon Brevik- Johnsen, Olaf Herjehagen, Odin Ingrid Palma Kamsvåg Stensland, Eline Rydjord Sæbø, Inga Marie Marken, Asta Dahle, Theo Brevik Andersen, Øverdalen Marit Brude Aurora Eleah Remen Rydjord Hen Voll m/Innfjorden Solveig Petra Helene Botslangen, Odd Morstøl, Hermine Øverjordet Christensen, Sondre Skiri Anna Normann, Inga Johnsen, Frank Ove Tokle, Sæbø, Daniel Bjørlykhaug, Anna Skjelbostad Moen, Målfrid Agnes Kvamme, Odd Erling Flydahl, Aksel Grüner Strand, Alma Grüner Strand, Olai Våge Borghild Hals, Randi Anna Nordahl, Jørn Ringen, Nikolaisen, Serianna Skjelbostad Bugge Dagrun Tokle, Olav Lyder Lien, Andry Georg Hansen, Marie Kavli, Solbjørg Elise Morstøl, Arne Nygård Vågstranda Adrian Våge Ødegård, Simen Våge Ødegård, Leila Eid og Holm Madelen Røstgaard, Liv Tuva Aarnes Thoresen Målfrid Karin Dahle, Christel Siem, Asbjørg Herje, Aase Oddrun Straume, Eirik Gjerdset, Jørvild Holm (Vestnes), Adam Straume Indredavik Voll m/ Innfjorden Jon Bø, Anna Olivia Bruaseth, John Vold, Thor – Helge Ferger, Ingrid Venås, Ruth Kjellrun Venås, Magnus Vold, Anders R. Bø

Vågstranda Arne Magne Hanestadhaugen, Olav Talberg, Jorunn Else Ellingsen

19 Velkommen til kirke (med forbehold om endringer)

DESEMBER 3 Lysmesser 28 Eid kyrkje...... 11.00 Hen kirke ...... 16.00 Kors kirke...... 19.00 Eid kyrkje ...... 19.00 Vågstranda kyrkje...... 19.00 FEBRUAR 4 Hen kirke ...... 11.00 10 Lysmesser Grytten kirke...... 17.00 Grytten kirke...... 19.00 Voll kyrkje...... 17.00 Holm kyrkje...... 19.00 11 Holm kyrkje ...... 17.00

18 Vågstranda kyrkje...... 11.00

JULENS GUDSTJENESTER MARS 4 Øverdalen kirke...... 11.00 I RAUMA Hen kirke ...... 17.00

JULAFTEN 11 Hen kirke ...... 19.00 Øverdalen kirke ...... kl. 12.00 Kors kirke ...... kl. 14.00 18 Rødven kyrkje...... 11.00 Grytten kirke...... kl. 16.00 Vågstranda kyrkje...... 17.00 Rødven kyrkje ...... kl. 12.00 Holm kyrkje...... kl. 14.00 Hen kirke ...... kl. 16.00

Innfjorden bedehuskapell...... kl. 14.00 Vågstranda kyrkje...... kl. 16.00 PÅSKEN I KIRKENE VÅRE

1.JULEDAG Palmesøndag Eid kyrkje ...... kl. 11.00 Grytten kirke ...... kl. 11.00 Voll kyrkje ...... kl. 12.00 Skorgedalen ...... kl. 12.00 Grytten kirke...... kl. 12.00 Skjærtorsdag Holm kyrkje ...... kl. 11.00 2.JULEDAG Innfjorden bedehuskapell...... kl. 19.00 Hen kirke ...... kl. 11.00 Hen kirke ...... kl. 19.00

NYTTÅRSMESSE 31.12 Langfredag Grytten kirke...... kl. 22.00 Kors kirke ...... kl. 11.00 Påskeaften Hen kirke ...... kl.22.00 2018 Påskedag JANUAR Grytten kirke...... kl. 11.00 7 Hen kirke ...... 11.00 Voll kyrkje...... 11.00

14 Grytten kirke ...... 11.00 Vågstranda kyrkje...... 17.00 Neste menighetsblad kommer i mars 2018 Men følg med på hjemmesida vår, 21 Øverdalen kirke ...... 11.00 der legger vi ut nyheter og informasjon om Innfjorden bedehuskapell...... 11.00 det som skjer i kirka; www.rauma.kirken.no

20 Klipp ut!