DOCSLIB.ORG

Tettstadprogrammet I Møre Og Romsdal

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Tettstadprogrammet I Møre Og Romsdal -Ein tydeleg medspelar Tettstadprogrammet i Møre og Romsdal Stedsutvikling i Møre og Romsdal • Tettstadprogrammet starta opp i 1995 • Målsetting: Engasjere 5 nye kommuner hvert år-. www.mrfylke.no • Seinere fokus bare på kommunesenteret, etter årlig søknad. I dag søknad fortløpende. Delegert/politisk. Organisering 2016 Målsetting: Tettstadprogrammet • Tettstadprogrammet skal medverke og vere pådrivar til å auke kvaliteten i dei fysiske omgjevnadane i tettstadane i fylket og stimulere til utvikling av livskraftige og berekraftige sentra ved å setje søkelyset på den funksjonelle kvaliteten, næringsmessig styrking og tettstaden sin verdi som felles arena i lokalmiljøa. Oppvekstvilkår for born, tilbakeflytting, kulturopplevingar og universell utforming som gjennomgåande krav. 20.06.2016 Endres i topp-/bunntekst 6 HP: Verdiskaping • HP forKultur, samferdsel og kompetanse. • By og tettstad er med i 1 av 4 satsinger. • 77 mill.kr. 2016 (84,4 mill.kr 2015). 50% til IN. • Resultatmål 1: Kommune og sentrumsutvikling. 21 mill.kr. • Tiltak 2016: 4 ulike tema.. Herøy og Ørsta nevnt spesielt. Programmidler – Tettstadprogrammet 10000000 9000000 8000000 7000000 6000000 5000000 4000000 RUP 3000000 2000000 1000000 0 Arbeidsmåter • Prosjekthåndbok målsettinger/organisering • Vurderer partnerskapsavtaler • ROBEK ingen hindring-- • Gjensidig kontakt/hands-on • Medlem i prosjektgrupper/styringsgrupper/juryarbeide • Aktiv tilrettelegger-egne initiativ • Planuttaler: Samf.plan, arealdel, reg.plan. • Eksterne nettverk. • Fylkeskommunal ryggsekk-! • Delvis døgnåpen-. • Ikke regelmessige konferanser • Interkommunale prosjektmøter • Tilskudd 1/3, 1/3, !/3 og 50/50. • Tilskudd som forhandlingskort! • Studieturer-- Areal av sentrumsområder (km2) 0,35 0,3 0,25 0,2 Areal av 0,15 sentrumsområder (km²) 0,1 0,05 0 1516 Ulstein 1519 Volda 1520 Ørsta 20.06.2016 Endres i topp-/bunntekst 10 Sentrumsområde - arealbruk 1600 1400 1200 1000 Bedrifter 800 Tilsette 600 Busette 400 200 0 1515 Herøy 1516 1517 Hareid 1519 Volda 1520 Ørsta Ulstein 20.06.2016 Endres i topp-/bunntekst 11 Arealbruksendringer - sentrumssone 100 50 0 Endring BTB 2010-12 1516 Ulstein 1519 Volda 1520 Ørsta Endring bosatte 2010- -50 2012 -100 -150 20.06.2016 Endres i topp-/bunntekst 12 Visjoner • Tidligere: En del av stedsanalysa,- Fornying? • Siste 4 år: arkitektkonkurranse/parallelloppdrag (9 stk) • Oppstart, midtvegsverksted og avslutnings- presentasjon • Fysiske endringer undervegs Prosjekter i M&R Herøy Hotell Vanylven Oppstart Lysdesign-samarb sentrumsgruppe Høgsk i Buskerud Stedsanalyse Bærekraftig bydel SWOT Ulstein Arena Ulstein Ørsta Europan 13 Kulturaksen Revisjon Geileneset stedsanalyse Hareid Kjøpmannsgt – Volda Mellom bygn. i prosess. Volda Havnevandring Stedsutviklingsstr ategi Averøya Mobilisering- Halsa Stedsanalyse- arkitektkonk. opparbeiding NVE-vannløpet sentrumareal Sande Opprusting Rauma Arkitektkonk.x2 – Larsnes sjøsida Opprusting sentr. Møre og Romsdal fylkeskommune Prosjekter – forts. Rindal Sentrumsboliger Surnadal Strategiplan- arkitektkonk. Opparbeiding 1 et. Smøla Hopen: Opprusting Sunndal COOP-Kirka Sentrumsområdet- Visjon-lavenergi Smølahallen/Rådhuset Vestnes Opparbeiding sjøsida Midsund Arkitektkonk – Arkitektkonkurranse- parallelloppdrag Utbyggingsstartegi Haram Havnevandring Aukra Stedsanalyse Rådhustorg Sentrumsplan Stranda Handelssamarbeid- Norddal Forenkla Spørreundersøkelse stedsanalyse Geiranger-verdensarv Avklaring strategi for utb. miljøgate Møre og Romsadl fylke Byen som regional motor (BRM) • Molde, Kristiansund, Ålesund. • Ordfører/Rådmannsmøter 4 ggr år • Lokale prosjektgrupper: Fylkeskommunen: 0,8 stilling kompetansestøtte. • 10 mill.kr. til prosjektstøtte (MRF) Søre Sunnmøre • Ørsta: Europan 13 • Herøy: Framtidas bygder • Volda: Mellom bygningane i Volda. Startegiplan (Gehl) • Ulstein: Framtidsverksted Ulstein 2046 • Sande: nye boliger - havnevandring Volda: Sivert Aarflots plass Ørsta Sande Ulstein – Mest attraktive tettstad 2012 • MAT-kommune 2000-2005 • Kvinne og ressursgruppe • Industridesign • Trivselsgate – sjøfront • Fjernvarme - sjø • Aktivitetspark: Norges beste uterom i mindre byer og tettsteder 2016. • Universell utforming Ideer fra Ressursgruppe Ulstein UTVIKLING AV MILJØVENLEGE OG ATTRAKTIVE TETTSTADER I DISTRIKTA MØTE I RESSURSGRUPPA – ALLE IDÈAR TIL ’ATTRAKTIVE ULSTENVIK’ Overbygd glashus – leikeplass – barnekino(laurdag) – ringbuss(dag/kveld) – ballbingar – musikkpaviljong – tropicana(badeland) – barneparkering(korttid) – Geileneset – bowling - parkeringshus – fleirkulturelle samkomer – teatergruppe – ungdommens hus (foto/film/studio/uformell møteplass) – kveldsopne uformelle kafèar/restaurantar(alle gen) – park – skeiseis – kulturgate(bilfri) – grøne lunger – kulturhus - musèum – Trillenløa(kulturverkstad/galleri) – bosskorger – trygge akebakkar – nytt land v/sjøgata – Borgarøya – fisketorg – strandpromenade – danseundervisning – fargar/blomar – bygdetun – Bakkehuset Symjing – samfunnshuset som ungdomslokale (proskjekt, forestillingar / studio/ data/ film/ foto/ møtestad) – akse Geileneset-Blåhuset-Posten – gågate – grøne lunger – skeiser i sentrum(om vinteren) – leikeplass(stativ/vrimleområde) – servicetorg(info ut til folk) – interaktiv www.drittbraheimeside (ungdom) – aktivisering av strandsone – trygg skuleveg- gang/sykkelveg – kafè med ballbinge(små born) – finne eit tyngdepunkt(sentrum) – renovere kyrkjegata(kaffebar m/mat, kveldsope for alle gen./folkeslag) – møteplass Sentral Hotell(bør bevarast) – strandpromenade(Saunes–Naustneset) – fjerne godsterminalen – bevare løa på P.bakken – musikkpaviljong – skiltpoliti(bustikkar/fasader) – ikkje kontor i 1.etg., bruke til utstilling – miljøgate Kyrkjegata(gågate) – prestegarden som bygdetun m/ 8- kanta paviljong – få opp gammalt trehus på Wigg-tomta i Kyrkjegata – torgbilar/salsboder – freding av trehusa i Kyrkjegata m/uthus(pålagt oppussing) – heilheitleg plan frå tekn.etat – utemøblar,bossbøtter,skilting/lykter – tursti langs Sauneselva(forbi gamle camp.plassen) – gamle kvileheimen(kan det nyttast til idr.hall etc) – parkeringshus – benytte ungane og andre ressursar i bygda til utsmykking/skulpturar i sentrum – fargeglade Ulstein – bilfri laurdag(færre bilar i sentrum) – sykkelvegar – benkar langs gangveg frå kvileheimen – Bakkehuset(rivast eller takast vare på) – grøne lunger – betre utytting av Skysstasjonen(kiosken) Sjøgata, utfylling(sjøbuder/prioritere sjøsida) – flytt Hydro/Texaco – parkeringshus(i sentrum) – delvis restriksjonar for bilar i sentrum – leikeapparat/grøne plassar – aktivitetsleiar(skape miljø haust/vår) – sitjeplassar/benkar – fargeglade Ulsteinvik – Kjærleiksstien fram i lyset(Sauneselva/osen) – park – ungdomslokale(samf.huset) – gågate(glashus) – presten til Varleite – infosentral Ulstein www.mrfylke.no Ulstein Ulstein: Next level Herøy Herøy www.mrfylke.no Konflikter? • Averøy • Ørsta • 1 klage på 14år By/stedsutvikling med fokus på sammenheng og tetthet Og samarbeid Og tydelighet! Utfordring • ”- og ætt etter ætt skal deg venare sjå, når kvar du til truskap får kalle.” (Frå H.Hyldbakk: Surnadalssong). .
Load more

Recommended publications
  • Stranda Kommune 2020
    Stranda kommune 2020 Møre og Romsdal fylkeskommune Stab for strategi og styring desember 2020 Innhald/tema: Demografi Folkehelse, barnehage og sjukeheim • Folketal, folketalsvekst og innvandring • Bruttoinntekt, utdanningsnivå og barnehage Næringsstruktur og sysselsetting Bustadar og hushald • Sysselsetting, pendling og næringsstruktur • Bustadar, hushald og bustadbygging Vidaregåande utdanning Kommunal planlegging • Elev- og gjennomføringsstatistikk • Tal på oppstartsvarsel for plansaker Kommunebeskriving Demografi I januar 2019 var folketalet i Stranda 4 565, det er ei endring på -22 personar (-0,5 prosent) frå året før. Folketalsutviklinga er resultatet av fødselsoverskot pluss nettoflytting. Desse komponentane kan vi bryte ned for å forstå utviklinga enda betre. Fødselsoverskotet er talet på fødde eit år minus talet dødde same år. I 2018 blei det fødd 51 barn samstundes som det dødde 45 personar i befolkninga. Det gav eit fødselsoverskot på 6. I 2017 var talet på fødde 37, døde 48 og fødselsoverskotet -11. Fødselstala er låge både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommunar kor fødselstala er høge nok til å oppretthalde befolkningsstorleiken utan tilflytting eller innvandring. Forutan fødselsoverskotet er det innanlandskflytting og innvandring som vil avgjere om ein kommune opplev vekst eller nedgang. For fylket samla er den innanlandske nettoflyttinga negativ, med eit flyttetap på kring 1000 personar årleg i tidsperioden sida 2012. Av det flyttetapet utgjer om lag 60 prosent personar som tidligare har innvandra til fylket. Den innanlandske nettoflyttinga for kommunen var i 2018 på -56 personar. Det er lågare enn året før, med ei endring på -33 personar. Nettoinnvandringa har vore årsaken til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særleg arbeidsinnvandringa vore avgjerande.
    [Show full text]
  • Samfunnsanalysen Frå 2020
    Samfunnsanalyse Ulstein kommune 2020 Grunnlagsdokument for kommunedelplan levekår 2020-2032 1 Innhaldsliste. 1.Innleiing .................................................................................................................................................4 2.Metode og gjennomføring ................................................................................................................... 4 3.Demografi ............................................................................................................................................. 5 3.1 Folketalsutvikling ........................................................................................................................... 5 3.2 Innanlandsflytting .......................................................................................................................... 7 3.3 Alderssamansetnad ....................................................................................................................... 8 3.4 Innvandring .................................................................................................................................... 9 3.5 Kjønnsbalanse ................................................................................................................................ 9 3.6 Utdanningsnivå ............................................................................................................................ 10 3.7 Framskriving ...............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • VANYLVEN KOMMUNE Servicetorget
    VANYLVEN KOMMUNE Servicetorget HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Postboks 1600 6026 ÅLESUND Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2017/851 8419/2017 / G00 SER / NORAND 07.12.2017 MELDING OM VEDTAK Høyring - utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal 2019-2022 Formannskapet handsama i møte den 05.12.2017 – sak 168/2017. Følgjande vedtak vart fatta: 1. Vanylven formannskap er uroleg for Helse Møre og Romsdal sine økonomiske utfordringar. Formannskapet stiller spørsmål om det er rom for å løyse oppgåvene innanfor føretaket sine rammer utan å forsere oppgåveoverføring til kommunane før dette er forankra i Stortinget, og kommunane er gjort i stand både økonomisk og kompetansemessig til å overta desse oppgåvene. Vanylven formannskap ser utviklingsplanen som ei «reform» som har konsekvensar av ein slik karakter at dei bør utgreiast og handsamast på nasjonalt nivå av departement og Storting. 2. Vanylven formannskap viser til saksutgreiinga og denne går som heilheit til uttale til Utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal 2019 - 2022. 3. Vanylven formannskap vil trekkje fram nokre heilt vesentlege forhold: a) Dei store utfordringane med Samhandlingsreforma har enno ikkje sett seg godt nok. Utviklingsplanen gir ei oppleving av at HF Møre og Romsdal planlegg å forsere oppgåveoverføring som ikkje er konsekvensutgreidd eller tilstrekkeleg nasjonalt forankra, og som kan få alvorlege konsekvensar for kommunane og pasientane. b) Når slike meiroppgåver ikkje er finansiert får dette konsekvensar for dei kommunale helse og omsorgstenestene av ein slik karakter at kommunane ikkje kan garantere å kunne innfri lovkravet om å levere gode og forsvarlege tenester. Oppgåveoverføring som treng vesentlig planlegging, omlegging av tenester og utløyser meirkostnadar må vere avtalt på førehand.
    [Show full text]
  • Save More Think Smart – Save More
    JETS™ VACUUM SANITARY SYSTEMS BUILDINGS THINK SMART – SAVE MORE THINK SMART – SAVE MORE Jets™ vacuum sanitary systems are the smart choice if you want to save water, money and the environment. Our sanitary systems are environmentally friendly and easily adaptable, both when constructing new buildings and when renovating existing ones. Should you need to install additional toilet facilities later on, our systems are also easy to expand. And since Jets™ vacuum sanitary systems are easier to install than traditional toilets, you save on installation costs as well. Jets™ offers high quality, modern design and durable solutions. It is now simpler than ever to make an environmentally sound choice for the future, and create a green building! VACUUMARATOR™ PUMP BY JETS™ 2 3 THE HEART OF OUR SYSTEM The unique Vacuumarator™ pump is the heart of any Jets™ system. It creates vacuum, macerates sewage and discharges – in one single-pass operation. The Vacuumarator™ pump is the most compact and reliable vacuum generator available for sanitary systems. It is highly efficient in transporting any combination of black and grey water under vacuum. VACUUM UNIT: ™ ™ The first Vacuumarator pump, invented and made by Jets in 1989, was a Several Vacuumarator™ pumps can be revolutionary sanitary solution. Since then we have continuously developed and assembled in larger, modular units for refined our technology, and expanded the capacity range. higher performance, improved capacity and added redundancy. Renowned for their reliability and impeccable quality, more than 60,000 Vacuumarator™ pumps by Jets™ are currently in operation worldwide. THE UNIQUENESS OF THE RANGE OF VACUUMARATOR™ PUMPS BY JETS™: VACUUMARATOR™ PUMP: FLEXIBILITY Small footprint and low weight allow unique installation flexibility.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Naturtyper I Ulstein Kommune I 2008
    AREAL- OG MILJØVERNAVDELINGA Kartlegging av naturtyper i Ulstein kommune i 2008 Rapport 2009:03 Utførende konsulent: Kontaktperson/prosjektansvarlig: ISBN 978-82-7430-196-6 (nett) Dag Holtan Dag Holtan ISBN 978-82-7430-168-9 (papir E-post: [email protected] utgave) ISSN 0801-9363 Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: År: Møre og Romsdal fylke Kjell Lyse 2009 Referanse: Holtan, D. 2009: Kartlegging av naturtyper i Ulstein kommune i 2008. Møre og Romsdal fylke, areal- og miljøvernavdelinga. Rapport 2009: 3. 137 sider med kart. Referat: Det er gjennomført kartlegging av naturtyper i Ulstein kommune på Sunnmørskysten. Av i alt 48 avgrensede naturtypelokaliteter er 4 vurdert som svært viktige for det biologiske mangfoldet (A), 22 som viktige (B) og 22 som lokalt viktige (C). Disse er fordelte på 15 ulike naturtyper. De største naturverdiene er knyttet til hovednaturtypene havstrand, kystlynghei, fuktige nordberg og skog. Av rødlistearter ble det i 2008 funnet enkelte sopper. For øyeblikket er det kjent 11 rødlistede karplanter, 11 sopper og 4 lavarter i kommunen. I tillegg kommer en del viltarter som ikke er med i denne rapporten. Emneord: Ulstein Naturtyper Rødlistearter Verdisetting Fagansvarlig: For administrasjonen: ___________________________________ ___________________________________ Ulf Lucasen (seksjonssjef) Jon Ivar Eikeland (direktør areal- og miljøvernavdelinga) Forsidebilde Østersjørør vokser på Osnessanden, og er listet som sterkt truet (EN) i rødlista. Dette er eneste kjente lokalitet nord for Rogaland, og forekomsten er akutt truet av ferdsel. Foto: Dag Holtan ©. 2 Forord Dag Holtan har utført kartlegging av naturtyper i Ulstein kommune i Møre og Romsdal. Oppdraget omfatter kartlegging og avgrensning av naturtyper med artsinformasjon (unntatt vilt), ved både egne feltundersøkelser og innsamling og systematisering av eksisterende informasjon.
    [Show full text]
  • Fylkesmannen I Møre Og Romsdal
    atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal Vår dato Vår ref. 12.06.2015 2007/3789/MAMI/472 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. Overingeniør Mattis Mikkelsen, 71 25 84 21 Ulstein Verft AS P.O. Box 158 6067 ULSTEINVIK Rapport etter inspeksjon den 08.06.2015 hos Ulstein Verft AS, avd. Ulsteinvik i Ulstein kommune, skipsverftsaksjonen 2015. Inspeksjonsrapport – 2015.005.I.FMMR Til stades under inspeksjonen Frå verksemda: Frå Fylkesmannen: Roar Riise Mattis Mikkelsen Jan Ove Sørensen Thomas Aurdal Ragnhild Liaskar Odd Magne Koppen Jan Peder Roggen Resultat frå inspeksjonen Denne rapporten omhandlar resultat frå inspeksjon den 08.06.2015 ved Ulstein Verft AS avd Ulsteinvik i Ulstein kommune. Rapporten har status som førebels. Dersom vi ikkje får tilbakemelding om faktiske feil eller misforståingar i rapporten innan to veker etter at rapporten er motteken, er rapporten å rekne som endeleg. Fylkesmannen i Møre og Romsdal avdekka 3 avvik under inspeksjonen. Avvika omhandlar: Risikovurdering knytt til påverknad på ytre miljø Måleprogram Lagring av farleg avfall Avvika er nærare omtalt frå side 5 og utover i rapporten. Postadresse: Telefon: E-post: Web: Org.nr: Postboks 2520 71 25 84 00 [email protected] www.fylkesmannen.no/mr 974 764 067 6404 Molde side 2 av 6 For at Fylkesmannen i Møre og Romsdal skal kunne avslutte saka må verksemda sende dokumentasjon på at avvika er retta innan 31.12.2015. Oppfølging etter tilsynet er nærare omtalt på side 4. Vi vil til slutt takke for ei god mottaking og godt samarbeid under inspeksjonen. Med helsing Anne Melbø Mattis Mikkelsen fagansvarleg (e.f.) Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.
    [Show full text]
  • Research and Innovation Strategy for Møre Og Romsdal 2016-2020
    A manifest partner Research and Innovation Strategy for Møre og Romsdal 2016-2020 Research and innovation strategy 2016-2020 2 FOREWORD Foreword The region of Møre og Romsdal is currently in a period of change. The regional authority has therefore developed a research and innovation strategy to meet the challenges faced by businesses in the region. This strategy has been compiled by applying the "Smart Specialisation" method, in which the interaction between businesses, research groups and the public support system is a central aspect. The region of Møre og Romsdal has been awarded a place on a European Commission study together with sev- eral other regions in Europe, and the study involving Møre og Romsdal comprises part of the knowledge platform on which the new strategy has been based. The fact that our region has been studied and assessed by external parties eliminates any reservations that our new strategy has been based on myths and theories that cannot be documented. The analyses that were part of the study provided us with excellent guidelines in terms of both content and process for the strategy, and these have broadly been followed in the strategy process. The strategy document shows us what our target areas must be if we are to ensure competitive businesses for the future. These are in principle as follows: • A general need for change and a higher rate of inno- vation within businesses. • A reduction in petroleum-related activities with con- sequences for large parts of the maritime industry. • The green shift and its requirements on sustainability and reduced environmental impact.
    [Show full text]
  • Innhald Innhald
    89 INNHALD INNHALD .................................................................................................................................1 SAMANDRAG...........................................................................................................................2 INNLEIING ...............................................................................................................................3 MATERIALE OG METODAR.......................................................................................................4 Utval av lokalitetar, forarbeid ....................................................................................4 Feltarbeid....................................................................................................................4 Namnsetting av artar, dokumentasjon........................................................................4 Områdeskildring.........................................................................................................4 Verdsetting .................................................................................................................4 UTEGANGARSAU OG UTEGANGARGEIT I MØRE OG ROMSDAL .................................................6 Utbreiing ....................................................................................................................7 STYVINGSTRE - VIKTIGE FOR DET BIOLOGISKE MANGFALDET .................................................9 PLANTER, VEGETASJON OG SOPP .............................................................................................12
    [Show full text]
  • Efta Surveillance Authority
    11.9.2003EN Official Journal of the European Union C 216/3 EUROPEAN ECONOMIC AREA EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY STATE AID (SAM 030.95010 — Norway) (2003/C 216/03) EFTA Surveillance Authority notice pursuant to Article 1(2) of Protocol 3 of the Surveillance and Court Agreement, to other EFTA States, EU Member States and interested parties regarding proposed state aid in the form of regionally differentiated social security contributions and direct transport (State aid SAM 030.95010) By means of Decision No 141/03/COL of 16 July 2003, the EFTA Surveillance Authority initiated proceedings pursuant to Article 1(2) of Protocol 3 of the Surveillance and Court Agreement. The Norwegian Government has been informed by means of a copy of the decision. I. FACTS By letter from the Mission of Norway to the European Union dated 10 June 2003 (Doc. No 03-3707 A), forwarding a letter from the Ministry of Finance dated 5 June 2003, both received 1. Notification and registered by the Authority on 11 June 2003, the By letter from the Mission of Norway to the European Union Norwegian authorities submitted additional comments and dated 26 March 2003 (Doc. No 03-1846 A), forwarding a information. letter from the Ministry of Trade and Industry dated 25 March 2003, a letter from the Ministry of Finance dated 25 By letter from the Mission of Norway to the European Union March 2003, and a letter from the Ministry of Local dated 19 June 2003 (Doc. No 03-3976 A), forwarding a letter Government and Regional Development dated 25 March from the Ministry of Trade and Industry dated 10 June 2003, 2003, all received and registered by the Authority on 26 both received and registered by the Authority on 20 June March 2003, the Norwegian authorities notified a transitional 2003, the Norwegian authorities submitted a survey of extra period for the regionally differentiated social security transport costs in the proposed area for transport aid (1).
    [Show full text]
  • Sustainability Report
    SUSTAINABILITY REPORT 2012 EKORNES ASA SUSTAINABILITY REPORT EKORNES 2012 CONTENTS This is Ekornes 3 UN Global Compact 4 Policy 5 Human rights 7 Labour 9 Environment 12 Anti-Corruption 17 Ekornes and the local community 18 The Ekornes ASA sustainability report 2012 is the communication of progress for 2012 to the UN Global Compact. Information on market, finance, governance, etc. is found in the Ekornes ASA Annual Report 2012. See: www.ekornes.com SUSTAINABILITYSUSTAINABILITY REPORT REPORT EKORNES EKORNES 2012 2012 THIS IS EKORNES The Ekornes story began in 1934 when company founder, Jens E. Ekornes, started manufacturing furniture springs at the J.E. Ekornes Fjærfabrikk in Sykkylven. The first Stressless® recliners were launched in the Norwegian market in 1971. Today Ekornes ASA is the largest furniture manufacturer in Norway and owns such brand names as Ekornes®, Stressless® and Svane®. Stressless® is one of the world’s most well-known furniture brands, while Ekornes®, Stressless® and Svane® are the best known brands in the Norwegian furniture market. Manufacturing is handled by the Group’s three production companies at seven factories, six of which are located in Norway. Ekornes also has a sofa assembly plant, located in Morganton, North Carolina, USA. The Group’s products are sold in large parts of the world through its own sales companies or importers in selected markets. Ekornes’s business concept is to offer products that in terms of both price and design appeal to a broad audience. In addition, the Group aims to develop and manufacture products offering excellent comfort and functionality. Ekornes sells its products through specially selected distributors in markets all over the world, and to parts of the contract market in the Nordic region (maritime and hotel).
    [Show full text]
  • Skriv 02 Brev Frå Ørsta Næringskontor Til Helse Vest
    6/10-2014 Helse- og Omsorgsdepartementet Helse Midt Helse Vest Helse Møre og Romsdal. Ørsta Næringskontor har tidlegare engasjert seg i legevakttenesta ved Volda Sjukehus. Dette for at det til ei kvar tid skal være medisinsk hjelp å få, nærast mogeleg, for døgndrivne bedrifter og for folk flest når ulykker skjer. Dette er nødvendig: 365 dagar i året 24 timar i døgnet, og med 3-4 skianlegg i området er helgeberedskapen for småskadar ekstra verdifull. Legevaktordninga for Søre Sunnmøre ved Volda sjukehus er ei optimal løysing for pasientane ved at fagkompetansen ved sjukehuset blir nytta, og det gir god økonomi ved at tilgjengelege resursar på vakt blir utnytta. Det blir hevda at ein ikkje kan bygge opp ei vaktordning rundt den eksisterande fagkompetansen i helgane, det blir for dyrt og eit befolkningsgrunnlag på 45000 menneske er for lite. Men når legane er fysisk tilstades på vakt, for sjukehuset sine pasientar, er det underlig at eit ”styrevedtak” skal hindre vakthavande kirurgar Ved Volda Sjukehus i å gi akutt hjelp i helgane dersom det skulle være naudsynt. Her burde styret lytte til sin helseminister Bent Høie, der han uttalar i D.N. 18.03.2014 at: “det er pasienten og ikkje systemet som er det viktigaste.” Det er nyleg dokumentert at Volda Sjukehus er det mest effektive sjukehuset i helse Møre og Romsdal,og ein fersk rapport frå helsedirektoratet viser at Volda Sjukehus er best i fylket og over landsgjennomsnittet utifrå korleis pasientane opplever å bli behandla ved sjukehuset. Volda Sjukehus har for tida betre utstyr og meir kompetent personale enn nokon gong.
    [Show full text]