DOCSLIB.ORG

Namsmannsoppgaver Og Forliksråd

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Namsmannsoppgaver Og Forliksråd Kommunene i Møre og Romsdal MØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato 201800116 Ålesund, 21.03.2018 ORGANISERINGEN AV DEN SIVIL RETTSPLEIEN I MØRE OG ROMSDAL FRA 1. APRIL 2018 – NAMSMANNSOPPGAVER OG FORLIKSRÅD Vi viser til nylig utsendt brev fra politimesteren i Møre og Romsdal om polititjenesten i den enkelte kommune. I forlengelsen av dette ønsker vi i dette brevet å gi samlet informasjon til kommunene om ny organisering av den sivile rettspleien i Møre og Romsdal politidistrikt. Politiet har ansvar for flere typer sivilrettslige gjøremål. Dette omfatter bl.a. tvangsfullbyrdelse av pengekrav og andre krav, gjeldsordning, forliksrådssekretariat, stevnevitne og oppgaver knyttet til dødsfallsregistrering, arv og skifte. I dagligtalen omtales dette ofte som namsmannsoppgavene i politiet. Fra 1. april 2018 er Møre og Romsdal politidistrikt inndelt i fire namsdistrikt. Det er én namsmann/namsfogd i hvert namsdistrikt som har ansvaret for namsmannsoppgavene i sitt geografiske område. Selv om namsmannen i utgangspunktet har adresse kun fire steder i Møre og Romsdal, har hver namsmann personell som kan jobbe for seg med sivilrettslige gjøremål ved alle lensmannskontor (se oversikten nedenfor). Innbyggerne vil kunne få levert begjæringer, forliksklager, søknad om gjeldsordning og få veiledning i sivilrettslige gjøremål ved alle politistasjoner og lensmannskontor, enten i direkte kontakt med stedlig saksbehandler eller ved at personell ved det aktuelle kontoret sørger for å etablere telefonkontakt mellom kunden og kompetent saksbehandler i namsdistriktet. I tabellen på neste side gis en samlet oversikt over hvordan den sivile rettspleien er organisert fra 1. april 2018 i Møre og Romsdal. MØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT Post: Postboks 1353 Sentrum, 6001 Ålesund Tlf.: 70118700 Org. nr.: 974764113 E-post: [email protected] Faks: 70118702 www.politi.no Namsmann og postadresser Ivaretar rolle Omfatter Kontor som namsmann følgende for kommuner Namsmannen i Nordmøre Kristiansund Kristiansund, Kristiansund politistasjon Postboks 244 politistasjonsdistrikt Averøy og 6501 Kristiansund Gjemnes Halsa og Surnadal Surnadal, Rindal Surnadal lensmannskontor Politistasjonssjef Bjørn Fiske lensmannsdistrikt og Halsa (Kristiansund) Indre Nordmøre Sunndal, Tingvoll Sunndal lensmannskontor, lensmannsdistrikt og Nesset Tingvoll lensmannskontor Smøla og Aure Aure og Smøla Aure lensmannskontor NORDMØRE lensmannsdistrikt Smøla lensmannskontor Namsmannen i Romsdal Molde Molde, Aukra og Molde politistasjon Postboks 85 politistasjonsdistrikt Midsund 6401 Molde Eide og Fræna Eide og Fræna Eide og Fræna lensmannskontor lensmannsdistrikt Politistasjonssjef Per Karstein Røv Vestnes og Rauma Vestnes og Vestnes lensmannskontor, ROMSDAL (Molde) lensmannsdistrikt Rauma Rauma lensmannskontor Namsfogden i Ålesund Ålesund Ålesund, Giske og Namsfogden i Ålesund E Postboks 96 namsfogddistrikt Sula 6001 Ålesund Nordre Sunnmøre Haram, Ørskog, Haram lensmannskontor lensmannsdistrikt Skodje, Stordal, Namsfogd Thomas Hammervold Norddal og (Ålesund) Sandøy SUNNMØR NORDRE NORDRE Namsmannen i Søre Sunnmøre Indre Sunnmøre Stranda, Volda og Ørsta lensmannskontor Saunesvegen 10 lensmannsdistrikt Sykkylven, Volda Sykkylven lensmannskontor, 6065 Ulsteinvik og Ørsta Stranda lensmannskontor Søre Sunnmøre Vanylven, Herøy Herøy og Sande lensmannsktr., Lensmann Guttorm Hagen (Volda lensmannsdistrikt og Sande Vanylven lensmannskontor og Ørsta lensmannskontor) Ulstein og Hareid Ulstein og Hareid Ulstein og Hareid lensmannsktr. SUNNMØRE SØRE lensmannsdistrikt Tabell 1. Inndeling av namsdistrikt i Møre og Romsdal fra 1. april 2018 Hvem som ivaretar rollen/ansvaret som namsmann/namsfogd for deres kommune fremkommer av oversikten. Alle henvendelser som gjelder sivilrettslige gjøremål adresseres til det respektive namsdistrikt fra 1. april 2018. Forliksrådene vil imidlertid ha egne postadresser. Namsmannsoppgavene vil bli styrt og koordinert ut fra hhv. Kristiansund, Molde, Ålesund og Ulsteinvik, men arbeidet for namsmannen vil også bli utført av ansatte på lensmannskontorene i regionen. Namsmannen/namsfogden er i tillegg sekretariat for forliksrådet i kommunene innenfor sitt namsdistrikt. Dagens etablerte forliksråd fortsetter som i dag og påvirkes i utgangspunktet ikke av politidistriktets nye organisering av den sivile rettspleien.1 Forliksrådenes møter avholdes enten hos sekretariatet eller der forliksrådet beslutter. Når det gjelder avvikling av forliksrådets møter vil namsmannen/sekretariatet ha tett dialog med hvert enkelt forliksråd slik at møtene også i fortsettelsen kan avholdes på egnet sted både for publikum og rådets medlemmer. 1 For tre av forliksrådene i fylket hvor kommuner har gått sammen om felles forliksråd er det imidlertid nødvendig med noen justeringer pga. nye lensmannsdistriktsgrenser. Politidistriktet vil innen kort tid ta kontakt med de aktuelle kommunene. Det gjelder rådene for Aukra/Midsund/Sandøy, Stranda/Norddal og Gjemnes/Eide. Side 2/4 Ved overordnede eller administrative henvendelser om namsmannsoppgaver og forliksråd/sekretariat, kan kommunene forholde seg til følgende kontaktpersoner for de ulike namsdistriktene: - Namsfogden i Ålesund: Namsfogd og seksjonsleder Thomas Hammervold – [email protected] o Besøksadresse: Nedre Strandgate 4 i Ålesund (Fiskernes hus 3. etasje) - Namsmannen i Nordmøre: Politistasjonssjefen i Kristiansund v/seksjonsleder for seksjon for forvaltning og sivil rettspleie Per Arild Dyrnes – [email protected] - Namsmannen i Romsdal: Politistasjonssjefen i Molde v/seksjonsleder for seksjon for forvaltning og sivil rettspleie Odd J Nilssen – [email protected] - Namsmannen i Søre Sunnmøre: Lederstøtte sivil rettspleie i Søre Sunnmøre v/ Hilde Sæter Aglen – [email protected] Alle kan nås via distriktets sentralbord på telefon 70 11 87 00. Henvendelser av generell art eller som gjelder hele eller deler av distriktet kan rettes til namsfogden som kontaktpunkt for hele politidistriktet innen sivil rettspleie. Med hilsen Thomas Hammervold Namsfogd Dokumentet er elektronisk godkjent uten signatur Kopi: - Nordmøre tingrett - Romsdal tingrett - Sunnmøre tingrett - Søre Sunnmøre tingrett Vedlegg: - Postadresser forliksråd i Møre og Romsdal per 1. april 2018 Side 3/4 FORLIKSRÅD POSTADRESSE FORLIKSRÅDET I MOLDE POSTBOKS 85 6401 MOLDE FORLIKSRÅDET I AUKRA, MIDSUND OG SANDØY POSTBOKS 85 6401 MOLDE FORLIKSRÅDET I FRÆNA POSTBOKS 35 6447 ELNESVÅGEN FORLIKSRÅDET I VESTNES POSTBOKS 68 6399 VESTNES FORLIKSRÅDET I RAUMA POSTBOKS 86 6301 ÅNDALSNES FORLIKSRÅDET I KRISTIANSUND POSTBOKS 244 6501 KRISTIANSUND N FORLIKSRÅDET I GJEMNES OG EIDE POSTBOKS 244 6501 KRISTIANSUND N FORLIKSRÅDET I AVERØY POSTBOKS 244 6501 KRISTIANSUND N FORLIKSRÅDET I SURNADAL OG RINDAL POSTBOKS 34 6656 SURNADAL FORLIKSRÅDET I HALSA POSTBOKS 34 6656 SURNADAL FORLIKSRÅDET I SUNNDAL POSTBOKS 33 6601 SUNNDALSØRA FORLIKSRÅDET I TINGVOLL POSTBOKS 76 6630 TINGVOLL FORLIKSRÅDET I NESSET POSTBOKS 85 6401 MOLDE FORLIKSRÅDET I AURE POSTBOKS 135 6690 AURE FORLIKSRÅDET I SMØLA POSTBOKS 135 6690 AURE FORLIKSRÅDET I ÅLESUND POSTBOKS 96 6001 ÅLESUND FORLIKSRÅDET I GISKE POSTBOKS 96 6001 ÅLESUND FORLIKSRÅDET I SULA POSTBOKS 96 6001 ÅLESUND FORLIKSRÅDET I HARAM POSTBOKS 4 6282 BRATTVÅG FORLIKSRÅDET I SKODJE, STORDAL OG ØRSKOG POSTBOKS 4 6282 BRATTVÅG FORLIKSRÅDET I VOLDA TORVMYRANE 11B 6160 HOVDEBYGDA FORLIKSRÅDET I ØRSTA TORVMYRANE 11B 6160 HOVDEBYGDA FORLIKSRÅDET I SYKKYLVEN POSTBOKS 70 6239 SYKKYLVEN FORLIKSRÅDET I STRANDA OG NORDDAL POSTBOKS 70 6239 SYKKYLVEN FORLIKSRÅDET I VANYLVEN POSTBOKS 43 6139 FISKÅ FORLIKSRÅDET I HERØY OG SANDE POSTBOKS 7 6099 FOSNAVÅG FORLIKSRÅDET I ULSTEIN OG HAREID SAUNESVEGEN 10 6065 ULSTEINVIK Tabell 2. Postadresser forliksråd i Møre og Romsdal per 1. april 2018 Side 4/4 .
Load more

Recommended publications
  • Stranda Kommune
    Vinteridyll på Strandafjellet. FOTO: Sveinung Dimmen Kommunebilde Stranda kommune Eit grunnlagsdokument for dialog mellom Stranda kommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal 17.03.2015 Utgitt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal Dokument ferdigstilt 25.03.2015 Ansvarleg redaktør : Assisterande fylkesmann Rigmor Brøste, Redaksjon/Kontaktpersonar: Sveinung Parr Dimmen, samordnar, Fylkesmannen i Møre og Romsdal tlf: 71 25 84 20 / 48 14 90 56 epost: [email protected] Vidar Myklebust, kommunikasjonsrådgivar, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, tlf 71 25 84 19 / 918 28 322 epost: [email protected] Rigmor Brøste, assisterande fylkesmann i Møre og Romsdal, tlf 71 25 84 14 / 926 59 401, epost: [email protected] For meir informasjon sjå: http://fylkesmannen.no/More-og-Romsdal/ 2 Innhald Forord .......................................................................................................................................... 5 Kap. 1 – Innleiing .......................................................................................................................... 6 1.1 Innhald/struktur i dokumentet ...................................................................................... 6 1.2 Kort om Fylkesmannens rolle og funksjon ...................................................................... 8 1.3 Forankring i strategiplanen og i embetsoppdraget ........................................................ 10 1.4 Fylkesmannen sine satsingar på tvers av fagavdelingane .............................................
    [Show full text]
  • Jordskifterett
    ROMSDAL JORDSKIFTERETT Justis og beredskapsdepartementets lovavdeling Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Arkivnummer Vår referanse Vår dato 008 7/2020 28.05.2020 Høringsuttalelse til NOU 2019:17 Domstolstruktur, og til Justis og beredskapsdepartementets alternative forslag om endring i rettskretsene og domstolloven Innledning Viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 2. mars 2020. Høringen gjelder Domstolkommisjonen (heretter kommisjonen) sitt forslag i NOU 2019:17 og Justis- og beredskapsdepartementets (heretter departementet) alternative forslag. Romsdal jordskifterett vil i hovedsak uttale seg med hensyn til jordskifterettens struktur og organisering i Møre og Romsdal. Jordskifterettens samfunnsoppdrag Jordskifterettene er en domstol som skal bidra til å løse problemer som er knyttet til eiendommer, eller rettigheter til eiendommer. Hovedoppgaven er å tilrettelegge for effektiv og rasjonell utnytting av fast eiendom og rettigheter, ved å bøte på utjenlige eiendoms- og bruksrettsforhold, fastsette rettsforhold og grenser og ved behandling av en rekke skjønn. Gevinsten ved jordskifte er en hensiktsmessig eiendomsstruktur. Jordskifterettene i Møre og Romsdal Kommisjonen foreslår èn jordskifterett for Møre og Romsdal fylke, med hovedsete i Ålesund og en avdeling i Kristiansund samlokalisert med Møre og Romsdal tingrett. Dagens tre jordskifteretter er lokalisert i Surnadal, Molde og Ørsta, sentralt plassert i forhold til eiendommene i sin rettskrets. På begynnelsen av 1980-tallet ble antall jordskifteretter i Møre og Romsdal redusert fra fem til tre. Søre Nordmøre jordskifterett ble sammenslått med Romsdal jordskifterett og Molde ble opprettholdt som kontorsted mens Kristiansund ble nedlagt. På Sunnmøre ble Ørsta opprettholdt som kontorsted mens Ålesund ble nedlagt da de to soknene ble sammenslått. Dagens beliggenhet ble valgt på bakgrunn av nærhet til områder hvor saksmengden en størst, med kortest mulig reisetid ut til eiendommene sakene gjelder.
    [Show full text]
  • Skogkultur Og NMSK M.M Skogplanting 2019, Tal Planter
    Skogkultur og NMSK m.m Skogplanting 2019, tal planter 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 EIDE AURE HALSA ØRSTA VOLDA FRÆNA NESSET MOLDE SKODJE RAUMA AVERØY VESTNES GJEMNES STRANDA SUNNDAL TINGVOLL VANYLVEN SURNADAL SYKKYLVEN 1554 1551 1529 1548 1576 1535 1519 1511 1502 1528 1525 1543 1557 1539 1563 1560 1520 1571 1566 Tal planta Tal nyplanta Tal supplert Ungskogpleie 2019, daa 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Planting og ungskogpleie, daa 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Planting Ungskogpleie Suppleringsplanting 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2015 2016 2017 2018 2019 Forbruk NMSK 2019 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 Gj.sn.kostnader skogkultur 2019 Hogstvolum 2019 1566 - SURNADAL 1519 - VOLDA 1557 - GJEMNES 1560 - TINGVOLL 1576 - AURE 1535 - VESTNES 1539 - RAUMA 1528 - SYKKYLVEN 1534 - HARAM 1524 - NORDDAL 1563 - SUNNDAL 1543 - NESSET 1520 - ØRSTA 1529 - SKODJE 1525 - STRANDA 1548 - FRÆNA 1502 - MOLDE 1551 - EIDE 1571 - HALSA 1523 - ØRSKOG 1514 - SANDE 1531 - SULA 1554 - AVERØY 1511 - VANYLVEN 1504 - ÅLESUND 1505 - KRISTIANSUND 1532 - GISKE 1573 - SMØLA 1517 - HAREID 1526 - STORDAL 1515 - HERØY 0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 Hogst planting og Hogst DAA 10000 12000 14000 16000 18000 20000 2000 4000 6000 8000 0 1951 1953 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 Planting Daa Planting 1979 1981 1983 1985 1987 1989 Hogst m3 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017
    [Show full text]
  • Geological Observations in the Opdal-Sunndal- Troll­ L N
    GEOLOGICAL OBSERVATIONS IN THE OPDAL-SUNNDAL-TROLLHEIMEN DISTRICT By OLAF HOLTEDAHL With 20 figures in the text. Abst rac t. Based on observations made during an excursion together with Prof. T. Barth in the Opdai-Sunndai district in the north-western part of Southern Norway in 1936, the conciusion has been arrived at that rock masses of the said district, hitherto generally regarded as beionging to the Archæan, must represent younger rocks, Iargeiy Eocambrian feidspathic sandstone (sparagmite) in highiy metamorphic facies. The present contribution gives the results of more comprehensive fieid investigations undertaken in 1937 with the object of settling more de finiteiy the question of the age, and aiso of the structurai conditions, of the rock-compiexes. In a following paper, Prof. Barth deais with the petroiogical and chemical character of rocks from the area. Contents. P age In troduction . .. .. .. .. .. 29 Å The Road Sections lbu-Gjøra .. .. ............ ......... .... ...... 34 The Mountain District between Driva River and Gjevii Vann .... ........... 41 Å The District North-East and South-East of ibu . .. ............. ...... ... 45 General Remarks on the Structure of the Districts deait with above ... .. ... 46 The District North of Gjevil Vann . .. .... ........ ... ....... .... .... 48 Remarks on Structural Correiations .......... .. .. .... ... ........ .... 51 Summary of Resuits . .. 52 Introduction. During a short sta y in the Overhalla district of Namdalen (somewhat north of the Trondheimsfjord) in June 1935 I took the opportunity of making a couple of small excursions to the Grong district somewhat further east in Namdalen, where on geological maps of Norway the boundary line between the (Cambro-Silurian) Trond- 30 OLAF HOLTEDAHL heim schists, to the east, and the supposed Archæan 1 to the west, is drawn, in a N.
    [Show full text]
  • Stranda Kommune 2020
    Stranda kommune 2020 Møre og Romsdal fylkeskommune Stab for strategi og styring desember 2020 Innhald/tema: Demografi Folkehelse, barnehage og sjukeheim • Folketal, folketalsvekst og innvandring • Bruttoinntekt, utdanningsnivå og barnehage Næringsstruktur og sysselsetting Bustadar og hushald • Sysselsetting, pendling og næringsstruktur • Bustadar, hushald og bustadbygging Vidaregåande utdanning Kommunal planlegging • Elev- og gjennomføringsstatistikk • Tal på oppstartsvarsel for plansaker Kommunebeskriving Demografi I januar 2019 var folketalet i Stranda 4 565, det er ei endring på -22 personar (-0,5 prosent) frå året før. Folketalsutviklinga er resultatet av fødselsoverskot pluss nettoflytting. Desse komponentane kan vi bryte ned for å forstå utviklinga enda betre. Fødselsoverskotet er talet på fødde eit år minus talet dødde same år. I 2018 blei det fødd 51 barn samstundes som det dødde 45 personar i befolkninga. Det gav eit fødselsoverskot på 6. I 2017 var talet på fødde 37, døde 48 og fødselsoverskotet -11. Fødselstala er låge både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommunar kor fødselstala er høge nok til å oppretthalde befolkningsstorleiken utan tilflytting eller innvandring. Forutan fødselsoverskotet er det innanlandskflytting og innvandring som vil avgjere om ein kommune opplev vekst eller nedgang. For fylket samla er den innanlandske nettoflyttinga negativ, med eit flyttetap på kring 1000 personar årleg i tidsperioden sida 2012. Av det flyttetapet utgjer om lag 60 prosent personar som tidligare har innvandra til fylket. Den innanlandske nettoflyttinga for kommunen var i 2018 på -56 personar. Det er lågare enn året før, med ei endring på -33 personar. Nettoinnvandringa har vore årsaken til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særleg arbeidsinnvandringa vore avgjerande.
    [Show full text]
  • Samfunnsanalysen Frå 2020
    Samfunnsanalyse Ulstein kommune 2020 Grunnlagsdokument for kommunedelplan levekår 2020-2032 1 Innhaldsliste. 1.Innleiing .................................................................................................................................................4 2.Metode og gjennomføring ................................................................................................................... 4 3.Demografi ............................................................................................................................................. 5 3.1 Folketalsutvikling ........................................................................................................................... 5 3.2 Innanlandsflytting .......................................................................................................................... 7 3.3 Alderssamansetnad ....................................................................................................................... 8 3.4 Innvandring .................................................................................................................................... 9 3.5 Kjønnsbalanse ................................................................................................................................ 9 3.6 Utdanningsnivå ............................................................................................................................ 10 3.7 Framskriving ...............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Lepsøya I Haram Myklebusthornet I Ålesund Dyrkorn Og Viset I Stordal
    NATURLOS er eit prosjekt i regi av Friluftsrådet der vi bidreg til å marknadsføre natur- og kulturvandrin- gar i Friluftsrådet sine medlemskommunar. Arrangørane av desse turane og arrangementa er i hovud- sak lokale lag og organisasjonar. 20162012 Det vert to aviser i år óg. Neste avis kjem i månadsskiftet juli-august. Meld gjerne inn aktuelle turar og arrangement til [email protected]. Sjekk og gjerne Facebook-sida vår der vi legg ut diverse infor- masjon om turane og eventuelt turar vi ikkje får med i avisene. HovsnakkenKongsvollen ii HareidStordal Rekdalsetra i Vestnes Den Gyldne Spaserstokk i ØrskogLepsøya i Haram LettTuren tur går til frå det Stordal høgste sentrum fjellet i Hareid, Kongsvollen«Gåtur 683for alle – Bli med på tur i triveleg lag.» Bli med Den Gyldne spaserstokk er eit sosialtØyamarsj aktivitetstiltak på Lepsøya. for Turen moh.og opp Turavgift til Hovsnakken 30 kr/person, på born under 15Vestnes år gratis. Frivilligsentral på tur til Rekdalsetra ved Rekdal. eldre. Møt opp på Ørskog Frivilligsentralgår på kulturstien. og bli med Registrering ut snaue 600 moh. Bratt tur. på tur. Deltakarane vert delt opp påi grupper Bryggja ettermellom behov. klokka Oppmøte: Sjøbua på Helland kl.16.45 og Joker i Kaffi på Frivilligsentralen etterpå. 14.00 og 15.00. 20 kr for Oppmøte: Stordal skule Tomrefjord kl. 17.00. Samkøyring, dei som sit på betalar vaksne, born gratis. kl.18.00Oppmøte:Sulesund fergekai klokka 09.15 kr 30 til sjåføren. Arrangør: Stordal Sula TurlagTurlag Arrangør: Vestnes Frivilligsentral Lengde på turen: 1-2 timar Arrangør: Lepsøy IL - Tysdag 22. mai Tysdag Onsdag 11. mai Torsdag 12.
    [Show full text]
  • The Distribution and Effects on Norwegian Fjord and Coastal Ecosystems of Polycyclic Aromatic Hydrocarbons
    The distribution and effects on Norwegian fjord and coastal ecosystems of polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) generated by the production of primary aluminium and manganese alloys Kristoffer Na?s Norwt'xiun Institute for Water Research - NIVA Southern Branch Televeien 1 N-4890 Grimstad Norway June 1998 Thesis for the degree of Doctor Philosophiae University of Oslo, Norway © Kristofjer N<Es Design: Fetter Wang Print: Reclarno ISBN 82-577-3464-0 Abstract Discharges of polycyclic aromatic hydrocarbons (P AHs) generated by the production of primary aluminium and manganese alloys have been a serious environmental problem in Norwegian fjords and coastal waters. Scien­ tists have been performing environmental assessments in the receiving waters from these production plants for more than twenty-five years, detecting high P AH con­ centrations in sediments and biota. Most of the assess­ ments have been limited to individual recipient bodies of water. No previous projects have evaluated the results from a holistic point of view, that is, as an integrated analysis within the same ecosystem compartment (for example, inter-fjord sediment to sediment comparison) or between different compartments (e.g. sediments to organisms within and between fjords). Over the past decade, changes in production processes, the installation of scrubbers etc. have drawn attention to the need for a broad-based evaluation of the ecological fate and effects of present and past P AH discharges. Accordingly, the main objective of this study has been to provide a comprehensive environmental risk assess­ ment of discharges to marine waters of P AHs generated by the production of primary aluminium and manganese alloys.
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Styret I 2019 Har Bestått Av: Leder: Tor Erik Aarstad Nestleder: Mareno Nauste Kasserer: Bjørn Cameron Alexander Sekretær: Tone Kvamsås Styremedlem: Harry Hestad 1
    Styret i 2019 har bestått av: Leder: Tor Erik Aarstad Nestleder: Mareno Nauste Kasserer: Bjørn Cameron Alexander Sekretær: Tone Kvamsås Styremedlem: Harry Hestad 1. vara: Ellen Undset 2. vara: Berit Torjuul Styret hadde i 2019 4 styremøter samt årsmøte 21. mars. Medlemstallet i 2019 var 117 medlemmer, som er en liten økning fra 2018. Av disse var 27 under 16 år. Vi er fremdeles langt unna tallene vi såg før vi måtte legge om til innmelding via minidrett da vi hadde nærmere 200 medlemmer. Det ble som vanlig arrangert klubbkveld i november med premiering av skitrimmen, fjelltrimmen og sykkeltrimmen. Vinner av Sucom trimmen ble og kunngjort her. Eresfjord IL var også i år med i «Prosjekt Tilhørighet» Vi hadde som vanlig 10 sesongkort fra MFK. Tross gratis utdeling til våre medlemmer, var det liten etterspørsel. Eresfjord IL har og ansvaret for vedlikeholdet av fotballbanen, her har banekomiteen lagt ned mange timer for å holde banen i god stand. Kom deg ut dagen 3/2-2019: Eresfjord og Vistdal skisenter. I samarbeid med Den Norske Turistforening og Vistdal IL arrangerte vi «kom deg ut dagen» i lysløypa Et vellykket arrangement med ca. 150 deltagere. Det var rebusløp, aking, skileik og grilling samt salg av kaker. Idrettslagene spanderte saft og kaffe. Innebandy: Fast spilling på søndager kl. 20.00 som vanlig.. det er mellom 6-12 spillere som møtes. Vi starter "sesongen" i august/ september etter skoleferien og holder på fram til slutten av juni. Startet på slutten av året med innebandy for jenter 8-12 år som et prøveprosjekt. Oppmøte er ca.
    [Show full text]
  • Bestemmelser
    INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN FOR SJØOMRÅDENE PÅ NORDMØRE For kommunene Kristiansund, Tingvoll, Halsa, Smøla, Eide, Averøy, Sunndal, Surnadal, Aure, Gjemnes + Nesset kommune i Romsdal. Kortnavn: «Sjøområdeplan Nordmøre» BESTEMMELSER Aure Averøy Eide Gjemnes Halsa Kristiansund Nesset Smøla Sunndal Surnadal Tingvoll Revidert til godkjenning 03.04.2018 Side 1 av 7 INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN FOR SJØOMRÅDENE PÅ NORDMØRE 1 PLANENS RETTSVIRKNING Sjøområdeplanen fastsetter fremtidig arealbruk og er bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak innenfor planområdet i de 11 kommunene: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Nesset, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll. Planen dekker sjøområdene i de deltakende kommunene (deler av Nesset kommune) og gjelder på vannflaten, i vannsøylen og på sjøbunnen. Plangrensen mot land går ved midlere høyvann og er definert ved "generalisert felles kystkontur" som er en kystkontur utarbeidet av Kartverket. Tidligere vedtatte reguleringsplaner skal fortsatt gjelde etter vedtak av sjøområdeplanen. Bestemmelser er knyttet til plankartet, klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene og er juridisk bindende jfr. PBL §§ 11-9 til 11-11. Bestemmelser er vist med farget bakgrunn (grå). Øvrig tekst i bestemmelsene er retningslinjer eller av opplysende karakter. Bruk av planen skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. I denne planen er det benyttet følgende bokstavkode: V: sosikode 6001 «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone», for alle områder der det ikke tillates akvakultur. VKA: sosikode 6800 «Kombinerte formål i sjø og vassdrag med eller uten tilhørende strandsone», der det tillates akvakultur. Innenfor dette området er Akvakultur gitt fortrinnsrett dersom det etter søknad er gitt nødvendige tillatelser etter annet lovverk.
    [Show full text]
  • VANYLVEN KOMMUNE Servicetorget
    VANYLVEN KOMMUNE Servicetorget HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Postboks 1600 6026 ÅLESUND Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2017/851 8419/2017 / G00 SER / NORAND 07.12.2017 MELDING OM VEDTAK Høyring - utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal 2019-2022 Formannskapet handsama i møte den 05.12.2017 – sak 168/2017. Følgjande vedtak vart fatta: 1. Vanylven formannskap er uroleg for Helse Møre og Romsdal sine økonomiske utfordringar. Formannskapet stiller spørsmål om det er rom for å løyse oppgåvene innanfor føretaket sine rammer utan å forsere oppgåveoverføring til kommunane før dette er forankra i Stortinget, og kommunane er gjort i stand både økonomisk og kompetansemessig til å overta desse oppgåvene. Vanylven formannskap ser utviklingsplanen som ei «reform» som har konsekvensar av ein slik karakter at dei bør utgreiast og handsamast på nasjonalt nivå av departement og Storting. 2. Vanylven formannskap viser til saksutgreiinga og denne går som heilheit til uttale til Utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal 2019 - 2022. 3. Vanylven formannskap vil trekkje fram nokre heilt vesentlege forhold: a) Dei store utfordringane med Samhandlingsreforma har enno ikkje sett seg godt nok. Utviklingsplanen gir ei oppleving av at HF Møre og Romsdal planlegg å forsere oppgåveoverføring som ikkje er konsekvensutgreidd eller tilstrekkeleg nasjonalt forankra, og som kan få alvorlege konsekvensar for kommunane og pasientane. b) Når slike meiroppgåver ikkje er finansiert får dette konsekvensar for dei kommunale helse og omsorgstenestene av ein slik karakter at kommunane ikkje kan garantere å kunne innfri lovkravet om å levere gode og forsvarlege tenester. Oppgåveoverføring som treng vesentlig planlegging, omlegging av tenester og utløyser meirkostnadar må vere avtalt på førehand.
    [Show full text]