DOCSLIB.ORG

Surnadal Kommune 2020

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Surnadal Kommune 2020 Surnadal kommune 2020 Møre og Romsdal fylkeskommune Stab for strategi og styring desember 2020 Innhald/tema: Demografi Folkehelse, barnehage og sjukeheim • Folketal, folketalsvekst og innvandring • Bruttoinntekt, utdanningsnivå og barnehage Næringsstruktur og sysselsetting Bustadar og hushald • Sysselsetting, pendling og næringsstruktur • Bustadar, hushald og bustadbygging Vidaregåande utdanning Kommunal planlegging • Elev- og gjennomføringsstatistikk • Tal på oppstartsvarsel for plansaker Kommunebeskriving Demografi I januar 2019 var folketalet i Surnadal 5 928, det er ei endring på -50 personar (-0,8 prosent) frå året før. Folketalsutviklinga er resultatet av fødselsoverskot pluss nettoflytting. Desse komponentane kan vi bryte ned for å forstå utviklinga enda betre. Fødselsoverskotet er talet på fødde eit år minus talet dødde same år. I 2018 blei det fødd 46 barn samstundes som det dødde 53 personar i befolkninga. Det gav eit fødselsoverskot på -7. I 2017 var talet på fødde 51, døde 64 og fødselsoverskotet -13. Fødselstala er låge både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommunar kor fødselstala er høge nok til å oppretthalde befolkningsstorleiken utan tilflytting eller innvandring. Forutan fødselsoverskotet er det innanlandskflytting og innvandring som vil avgjere om ein kommune opplev vekst eller nedgang. For fylket samla er den innanlandske nettoflyttinga negativ, med eit flyttetap på kring 1000 personar årleg i tidsperioden sida 2012. Av det flyttetapet utgjer om lag 60 prosent personar som tidligare har innvandra til fylket. Den innanlandske nettoflyttinga for kommunen var i 2018 på -65 personar. Det er lågare enn året før, med ei endring på -50 personar. Nettoinnvandringa har vore årsaken til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særleg arbeidsinnvandringa vore avgjerande. No er talet innvandrarar til fylket lågare enn tidligare. Talet som utvandrar har auka dei seinare åra som ei følgje av nedturen i oljerelaterte næringar, men det kan sjå ut som det no har snudd. Nettoinnvandringa til Surnadal var på 22 personar. Det er 2 personar høgare enn året før. Det siste tiåret har folketalet i kommunen sunke med 72 personar, som er ei endring på -1,2 prosent. Av dei 35 kommunane i fylket kjem kommunen på 27. plass i befolkningsutvikling i perioden. Folketalsutviklinga handlar om meir enn berre vekst eller nedgang i folketalet. Samansetninga av befolkninga er svært viktig for utviklinga, og ikkje minst for korleis det offentlege skal dimensjonere sitt tenestetilbod. Per 1. januar 2019 hadde kommunen 1 322 barn og unge under 20 år, noko som tilsvarar 22,3 prosent av befolkninga. Talet på personar 67 år og eldre i befolkninga var 1 196 og utgjer 20,2 prosent. For fylket er delen barn og unge på 23,9 prosent, medan andelen eldre er 16,9 prosent. Talet kvinner per 100 menn i aldersgruppa 20-39 år har vore lågt i Møre og Romsdal samanlikna med dei andre fylka i lengre tid. I 2019 er det 90,7 kvinner i aldersgruppa 30 til 39 år per 100 menn i Møre og Romsdal, medan det i Surnadal er 95,2. Surnadal kommune Kjelde: SSB Kommunebeskriving Utdanning Den nasjonale utviklinga er at stadig fleire tek høgare og lengre utdanningar, og kvinnar i særleg grad. Utdanningsnivået i befolkninga viser kor mange som har kva som deira høgaste fullførte utdanning. På landsbasis har 26,2 prosent av befolkninga grunnskole som høgaste utdanning, 40,3 prosent har vidaregåande skule eller fagskule, 23,7 prosent kort høgare utdanning (inntil 4 år) og 9,7 prosent har lang høgare utdanning (4 år eller meir). I Surnadal er fordelinga 29,7 prosent med grunnskole, 49,1 prosent med vidaregåande skule eller fagskule, 17,6 prosent med kort høgare utdanning og 3,7 prosent med lang høgare utdanning. Dei siste ti åra har utviklinga vore -4,9 prosentpoeng for grunnskuleutdanning, 0,3 prosentpoeng for utdanning frå vidaregåande skule og fagskule, 3,5 prosentpoeng for kort høgare utdanning (inntil 4 år) og 1,1 prosentpoeng for lang høgare utdanning (4 år eller meir). I Møre og Romsdal er det fleire som veljar yrkesfaglege enn studiespesialiserande studieretningar når dei startar på vidaregåande skule. Av 2012-kullet i fylket gjennomførte 63,4 prosent av dei som starta på yrkesfag utdanninga si, medan 90,1 prosent av dei som starta på studiespesialiserande studiar same år gjennomførte den. Inntekt Inntekt er eit viktig tema knytt til levekår. Ofte nyttar ein median som sentralitetsmål når ein ser på inntektsstatistikk. Median er midtverdien i talrekke som er rangert (summen av dei to delt på to om det er partal). På denne måten blir ikkje sentralitetsmålet påverka av ekstremverdiar på same måte som gjennomsnitt kan bli. I 2017 var brutto medianinntekt i Surnadal 357 100 kroner. Brutto medianinntekt i Møre og Romsdal var 378 000 i 2017, opp 7 400 kroner frå 2016 (370 600 kroner). I Noreg var den 389 300 kroner i 2017 og 380 200 kroner i 2016, ei endring på 9 100 kroner. Sysselsetting Folketalsutviklinga i Møre og Romsdal er sterkt knytt til utviklinga i arbeidsmarknaden. Den sterke folketalsauka som fylket har opplevd har vore eit resultat av arbeidsinnvandring, samstundes som vi i liten grad ser tilflytting til stader som ikkje har hatt eit arbeidsmarknad med god utvikling. I Surnadal var det i alt 2 990 sysselsette som hadde arbeidsstaden sin i 2018. Endringa i perioden 2008 til 2018 var på 2,1 prosent. Det er den 12 sterkaste utviklinga av dei 35 kommunane i fylket. Av dei sysselsette i kommunen arbeider høvesvis 240 i jordbruk, skogbruk og fiske, 772 i sekundærnæringar, 893 i sørvisnæringar, 121 i off.adm., forsvar og sosialforsikring, 231 i undervisning, 645 i helse- og sosialtenester og 60 i personleg tenesteyting. Merknad til sysselsettingstala: I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til SSB har ein stor del av dei tilsette ved NTNU Ålesund fått arbeidssted i Trondheim i 2017. Anslagsvis er det om lag 250 personar som er omfatta av denne feilen. Dette medfører at sysselsettingstala, særleg innan utdanning i statleg sektor, er underrapporterte for 2017 – både for Ålesund og fylket samla. I tillegg til å påverke talet på og utviklinga i sysselsettinga frå 2016 til 2017 og 2017 til 2018, påverkar dette også pendlarstatistikken. Surnadal kommune Kjelde: SSB Demografi Surnadal kommune Kjelde: SSB Demografi Folketalsutvikling per grunnkrets 2015 til 2020 Surnadal kommune Kjelde: SSB Demografi Folketal per grunnkrets 1. januar 2020 80 år eller 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-66 år 67-69 år 70-79 år eldre I alt 15660101 Øvre Mo 12 20 8 17 9 32 26 27 3 23 15 192 15660102 Nedre Mo nord 13 13 3 8 11 28 17 12 9 15 7 136 15660103 Nedre Mo sør 6 18 3 10 13 28 21 9 9 13 4 134 15660104 Honnstad 7 17 9 9 7 31 24 9 4 14 10 141 15660105 Mogstad 3 3 0 0 0 3 4 0 0 3 0 16 15660201 Ranes 6 9 6 0 7 6 14 13 3 3 3 70 15660202 Skei 28 30 11 18 31 81 46 47 16 88 97 493 15660203 Grimsmo 22 40 25 26 19 95 64 34 17 43 12 397 15660204 Vaseng 73 113 62 80 68 204 131 97 47 76 17 968 15660205 Eidet 9 26 6 6 3 45 15 15 7 20 0 152 15660206 Sæter 20 34 9 11 12 61 16 6 4 9 8 190 15660207 Ytre Sæter 8 25 13 14 15 73 36 23 3 23 17 250 15660208 Surnadalsøra 3 0 0 6 3 7 17 3 3 10 3 55 15660209 Strand/Torvik 0 6 6 3 3 17 10 8 3 9 3 68 15660301 Årnes/Hamnes 0 3 6 4 4 11 13 7 0 7 7 62 15660302 Sjøflot/Glærem 8 24 12 21 12 57 38 14 9 18 3 216 15660303 Bøvra 16 15 10 13 12 45 29 31 3 22 7 203 15660304 Sylte/Berset/Heggset 13 21 12 21 16 56 40 26 18 29 21 273 15660305 Øye 20 32 18 24 16 53 40 14 9 24 12 262 15660306 Bergheim 3 3 3 9 7 14 21 15 7 7 6 95 15660401 Settem/Settemsdal 7 11 3 3 3 28 13 13 6 18 9 114 15660402 Bøfjorden 6 10 3 4 0 21 3 8 3 11 8 77 15660403 Bø 8 7 3 6 8 18 14 11 3 20 8 106 15660404 Åsgard/Snekvik 3 9 12 8 3 22 15 9 3 12 8 104 15660405 Bæverfjord 6 10 6 11 6 26 20 9 3 13 10 120 15660406 Bæverdalen 4 8 3 8 3 21 9 7 6 12 3 84 15660501 Stangvik 9 11 15 16 4 36 20 10 3 21 4 149 15660502 Melhus/Kvanne 18 41 12 20 12 55 40 29 12 13 10 262 15660503 Stenberg 6 13 8 4 7 25 22 11 3 14 3 116 15660504 Nordvik 6 19 3 8 6 24 12 12 8 9 0 107 15660601 Nedre Todalen 3 19 8 7 11 22 18 19 9 25 16 157 15660602 Øvre Todalen 6 20 6 10 7 37 23 10 5 22 6 152 15669999 Uoppgitt grunnkrets 0 0 3 0 0 0 0 0 0 0 0 3 Surnadal kommuneI alt 352 630 307 405 338 1 282 831 558 238 646 337 5 924 Kjelde: SSB Demografi Surnadal, folketalsutvikling, 2005-2020 7 000 6 000 5 000 4 000 Tal personar3 000 2 000 1 000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Befolkning utan innvandrarar Innvandrarar Surnadal kommune Kjelde: SSB Demografi Surnadal kommune SSB sitt framskrivingsalternativ MMMM (hovudalternativ) ligg til grunn for framskrivingane.
Load more

Recommended publications
  • Stranda Kommune
    Vinteridyll på Strandafjellet. FOTO: Sveinung Dimmen Kommunebilde Stranda kommune Eit grunnlagsdokument for dialog mellom Stranda kommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal 17.03.2015 Utgitt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal Dokument ferdigstilt 25.03.2015 Ansvarleg redaktør : Assisterande fylkesmann Rigmor Brøste, Redaksjon/Kontaktpersonar: Sveinung Parr Dimmen, samordnar, Fylkesmannen i Møre og Romsdal tlf: 71 25 84 20 / 48 14 90 56 epost: [email protected] Vidar Myklebust, kommunikasjonsrådgivar, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, tlf 71 25 84 19 / 918 28 322 epost: [email protected] Rigmor Brøste, assisterande fylkesmann i Møre og Romsdal, tlf 71 25 84 14 / 926 59 401, epost: [email protected] For meir informasjon sjå: http://fylkesmannen.no/More-og-Romsdal/ 2 Innhald Forord .......................................................................................................................................... 5 Kap. 1 – Innleiing .......................................................................................................................... 6 1.1 Innhald/struktur i dokumentet ...................................................................................... 6 1.2 Kort om Fylkesmannens rolle og funksjon ...................................................................... 8 1.3 Forankring i strategiplanen og i embetsoppdraget ........................................................ 10 1.4 Fylkesmannen sine satsingar på tvers av fagavdelingane .............................................
    [Show full text]
  • Jordskifterett
    ROMSDAL JORDSKIFTERETT Justis og beredskapsdepartementets lovavdeling Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Arkivnummer Vår referanse Vår dato 008 7/2020 28.05.2020 Høringsuttalelse til NOU 2019:17 Domstolstruktur, og til Justis og beredskapsdepartementets alternative forslag om endring i rettskretsene og domstolloven Innledning Viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 2. mars 2020. Høringen gjelder Domstolkommisjonen (heretter kommisjonen) sitt forslag i NOU 2019:17 og Justis- og beredskapsdepartementets (heretter departementet) alternative forslag. Romsdal jordskifterett vil i hovedsak uttale seg med hensyn til jordskifterettens struktur og organisering i Møre og Romsdal. Jordskifterettens samfunnsoppdrag Jordskifterettene er en domstol som skal bidra til å løse problemer som er knyttet til eiendommer, eller rettigheter til eiendommer. Hovedoppgaven er å tilrettelegge for effektiv og rasjonell utnytting av fast eiendom og rettigheter, ved å bøte på utjenlige eiendoms- og bruksrettsforhold, fastsette rettsforhold og grenser og ved behandling av en rekke skjønn. Gevinsten ved jordskifte er en hensiktsmessig eiendomsstruktur. Jordskifterettene i Møre og Romsdal Kommisjonen foreslår èn jordskifterett for Møre og Romsdal fylke, med hovedsete i Ålesund og en avdeling i Kristiansund samlokalisert med Møre og Romsdal tingrett. Dagens tre jordskifteretter er lokalisert i Surnadal, Molde og Ørsta, sentralt plassert i forhold til eiendommene i sin rettskrets. På begynnelsen av 1980-tallet ble antall jordskifteretter i Møre og Romsdal redusert fra fem til tre. Søre Nordmøre jordskifterett ble sammenslått med Romsdal jordskifterett og Molde ble opprettholdt som kontorsted mens Kristiansund ble nedlagt. På Sunnmøre ble Ørsta opprettholdt som kontorsted mens Ålesund ble nedlagt da de to soknene ble sammenslått. Dagens beliggenhet ble valgt på bakgrunn av nærhet til områder hvor saksmengden en størst, med kortest mulig reisetid ut til eiendommene sakene gjelder.
    [Show full text]
  • Skogkultur Og NMSK M.M Skogplanting 2019, Tal Planter
    Skogkultur og NMSK m.m Skogplanting 2019, tal planter 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 EIDE AURE HALSA ØRSTA VOLDA FRÆNA NESSET MOLDE SKODJE RAUMA AVERØY VESTNES GJEMNES STRANDA SUNNDAL TINGVOLL VANYLVEN SURNADAL SYKKYLVEN 1554 1551 1529 1548 1576 1535 1519 1511 1502 1528 1525 1543 1557 1539 1563 1560 1520 1571 1566 Tal planta Tal nyplanta Tal supplert Ungskogpleie 2019, daa 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Planting og ungskogpleie, daa 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Planting Ungskogpleie Suppleringsplanting 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2015 2016 2017 2018 2019 Forbruk NMSK 2019 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 Gj.sn.kostnader skogkultur 2019 Hogstvolum 2019 1566 - SURNADAL 1519 - VOLDA 1557 - GJEMNES 1560 - TINGVOLL 1576 - AURE 1535 - VESTNES 1539 - RAUMA 1528 - SYKKYLVEN 1534 - HARAM 1524 - NORDDAL 1563 - SUNNDAL 1543 - NESSET 1520 - ØRSTA 1529 - SKODJE 1525 - STRANDA 1548 - FRÆNA 1502 - MOLDE 1551 - EIDE 1571 - HALSA 1523 - ØRSKOG 1514 - SANDE 1531 - SULA 1554 - AVERØY 1511 - VANYLVEN 1504 - ÅLESUND 1505 - KRISTIANSUND 1532 - GISKE 1573 - SMØLA 1517 - HAREID 1526 - STORDAL 1515 - HERØY 0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 Hogst planting og Hogst DAA 10000 12000 14000 16000 18000 20000 2000 4000 6000 8000 0 1951 1953 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 Planting Daa Planting 1979 1981 1983 1985 1987 1989 Hogst m3 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017
    [Show full text]
  • Stranda Kommune 2020
    Stranda kommune 2020 Møre og Romsdal fylkeskommune Stab for strategi og styring desember 2020 Innhald/tema: Demografi Folkehelse, barnehage og sjukeheim • Folketal, folketalsvekst og innvandring • Bruttoinntekt, utdanningsnivå og barnehage Næringsstruktur og sysselsetting Bustadar og hushald • Sysselsetting, pendling og næringsstruktur • Bustadar, hushald og bustadbygging Vidaregåande utdanning Kommunal planlegging • Elev- og gjennomføringsstatistikk • Tal på oppstartsvarsel for plansaker Kommunebeskriving Demografi I januar 2019 var folketalet i Stranda 4 565, det er ei endring på -22 personar (-0,5 prosent) frå året før. Folketalsutviklinga er resultatet av fødselsoverskot pluss nettoflytting. Desse komponentane kan vi bryte ned for å forstå utviklinga enda betre. Fødselsoverskotet er talet på fødde eit år minus talet dødde same år. I 2018 blei det fødd 51 barn samstundes som det dødde 45 personar i befolkninga. Det gav eit fødselsoverskot på 6. I 2017 var talet på fødde 37, døde 48 og fødselsoverskotet -11. Fødselstala er låge både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommunar kor fødselstala er høge nok til å oppretthalde befolkningsstorleiken utan tilflytting eller innvandring. Forutan fødselsoverskotet er det innanlandskflytting og innvandring som vil avgjere om ein kommune opplev vekst eller nedgang. For fylket samla er den innanlandske nettoflyttinga negativ, med eit flyttetap på kring 1000 personar årleg i tidsperioden sida 2012. Av det flyttetapet utgjer om lag 60 prosent personar som tidligare har innvandra til fylket. Den innanlandske nettoflyttinga for kommunen var i 2018 på -56 personar. Det er lågare enn året før, med ei endring på -33 personar. Nettoinnvandringa har vore årsaken til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særleg arbeidsinnvandringa vore avgjerande.
    [Show full text]
  • Surna Naturreservat Delområde Purka, Sæterøya, Grimsmo Og Ranesevja, Surnadal Kommune
    Fylkesmannen i Møre og Romsdal Miljøvernavdelinga Forvaltingsplan for Surna naturreservat Delområde Purka, Sæterøya, Grimsmo og Ranesevja, Surnadal kommune 1 Oversiktsbildet på framsida viser Surna naturreservat i Surnadal kommune. Oppe frå venstre mot høgre ser vi delområda Grimsmo og Sæterøya. Nede ser vi delområda Ranesevja og Purka (foto: Øyvind Leren). 2 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Rapport nr: Fylkeshuset 2014:5 6404 MOLDE www.fylkesmannen.no Dato: 11.02.2014 Tittel: FORVALTINGSPLAN FOR SURNA NATURRESERVAT Forfattarar: Maria Aastum og Jorunn Mittet Eriksen, miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Godkjenningsvedtak: Med medhald i forskrift av 27.05.1988 om freding av Surna naturreservat, Surnadal kommune, kapittel VII, har Fylkesmannen i Møre og Romsdal godkjent forvaltingsplanen. Referat: Surna naturreservat blei verna i 1988 som ein del av verneplan våtmark i Møre og Romsdal. Området er verna for å ta vare på eit viktig våtmarksområde med tilhøyrande plantesamfunn, fugleliv og anna dyreliv. For å ta vare på desse verdiane er det vedteke verneforskrift for området. Denne forvaltingsplanen skal utdjupe kva som er tillate og kva som er forbode etter forskrifta. Planen skal vidare kartlegge verneverdiane og brukarinteressene, samt definere bevaringsmål og tiltaksbehov. Bevaringsmåla i forvaltingsplanen er fastsett med bakgrunn i området sin funksjon som viktig raste-, overvintrings- og hekkeområde for mange fugleartar, og viktige naturtypar knytt til våtmarksområda i området. Som ein følgje av ulike faktorar har vassendringa i gamle elveløp og evjer endra seg drastisk dei siste åra, og viktige våtmarksområde står i fare for å gro att eller forsvinne. Vi har difor fastsett tiltak for å reetablere to av dei gamle elveløpa.
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Save More Think Smart – Save More
    JETS™ VACUUM SANITARY SYSTEMS BUILDINGS THINK SMART – SAVE MORE THINK SMART – SAVE MORE Jets™ vacuum sanitary systems are the smart choice if you want to save water, money and the environment. Our sanitary systems are environmentally friendly and easily adaptable, both when constructing new buildings and when renovating existing ones. Should you need to install additional toilet facilities later on, our systems are also easy to expand. And since Jets™ vacuum sanitary systems are easier to install than traditional toilets, you save on installation costs as well. Jets™ offers high quality, modern design and durable solutions. It is now simpler than ever to make an environmentally sound choice for the future, and create a green building! VACUUMARATOR™ PUMP BY JETS™ 2 3 THE HEART OF OUR SYSTEM The unique Vacuumarator™ pump is the heart of any Jets™ system. It creates vacuum, macerates sewage and discharges – in one single-pass operation. The Vacuumarator™ pump is the most compact and reliable vacuum generator available for sanitary systems. It is highly efficient in transporting any combination of black and grey water under vacuum. VACUUM UNIT: ™ ™ The first Vacuumarator pump, invented and made by Jets in 1989, was a Several Vacuumarator™ pumps can be revolutionary sanitary solution. Since then we have continuously developed and assembled in larger, modular units for refined our technology, and expanded the capacity range. higher performance, improved capacity and added redundancy. Renowned for their reliability and impeccable quality, more than 60,000 Vacuumarator™ pumps by Jets™ are currently in operation worldwide. THE UNIQUENESS OF THE RANGE OF VACUUMARATOR™ PUMPS BY JETS™: VACUUMARATOR™ PUMP: FLEXIBILITY Small footprint and low weight allow unique installation flexibility.
    [Show full text]
  • STRANDA KOMMUNE Kontrollutvalet
    STRANDA KOMMUNE Kontrollutvalet MØTEINNKALLING Kopi til: Ordføraren Revisor Rådmannen Medlemane av Kontrollutvalet INNKALLING TIL MØTE I STRANDA KONTROLLUTVAL Tysdag, 11.02.2020 kl. 16.05 i møterom Øyna, rådhuset. SAKLISTE: Sak 01/20 Meldingar Sak 02/20 Møtebok frå møte 10.12.2019 Sak 03/20 Bestilling av overordna analyse- og vesentlegvurdering som grunnlag for plan for forvaltingsrevisjon. Sak 04/20 Oppsummering etter interimsrevisj on 2019. Sak 05/20 Årsrapport 2019 Skatteoppkrevjaren i Stranda kommune. Sak 06/20 Årsmelding 2019 for Stranda kontrollutval. Eventuelt Dersom det er vanskeleg å møte, gje melding på telefon 70 17 21 58 eller 926 11735 til dagleg leiar eller e-post [email protected]. Helge Kvame leiar (sign.) 1 av 38 04/02/2020 I SAK01/20 MELDINGAR Melding nr. 1, Brev fråFylkesmann i Møre og Romsdal - vedtak lovlegkontroll Melding nr. 2, Møtebok fråkonstituerande møte i representantskapet i Sunnmøre kontrollutvalsekretariat IKS Melding nr. 3, kommunestyrevedtak i sak O 12/20 Melding nr. 4 Tilbod om kurs 2 av 38 04/02/2020 Melding nr. 1 Fylkesmannen I Møre og Romsdal Vår dato: Vår ref: e 12.12.2019 2019/6122 Dykkar dato: Dykkar ref: 14.11.2019 2019001104- 9 STRANDA KOMMUNE Saksbehandlar, innvalstelefon Øyna 13 Bente Thornes Kosberg, 71 25 84 78 6200 STRANDA Stranda kommune - vedtak i lovlegkontroll - val av kontrollutval for perioden 2019-2023 I Fylkesmannen finn ikkje grunnlag for å oppheve kommunen sitt vedtak. Fylkesmannen viser til kommunen si oversending av 14.11.19 med krav om lovlegkontroll av vedtak i KOM-sak 082/19, val av kontrollutval for perioden 2019-2023.
    [Show full text]
  • Efta Surveillance Authority
    11.9.2003EN Official Journal of the European Union C 216/3 EUROPEAN ECONOMIC AREA EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY STATE AID (SAM 030.95010 — Norway) (2003/C 216/03) EFTA Surveillance Authority notice pursuant to Article 1(2) of Protocol 3 of the Surveillance and Court Agreement, to other EFTA States, EU Member States and interested parties regarding proposed state aid in the form of regionally differentiated social security contributions and direct transport (State aid SAM 030.95010) By means of Decision No 141/03/COL of 16 July 2003, the EFTA Surveillance Authority initiated proceedings pursuant to Article 1(2) of Protocol 3 of the Surveillance and Court Agreement. The Norwegian Government has been informed by means of a copy of the decision. I. FACTS By letter from the Mission of Norway to the European Union dated 10 June 2003 (Doc. No 03-3707 A), forwarding a letter from the Ministry of Finance dated 5 June 2003, both received 1. Notification and registered by the Authority on 11 June 2003, the By letter from the Mission of Norway to the European Union Norwegian authorities submitted additional comments and dated 26 March 2003 (Doc. No 03-1846 A), forwarding a information. letter from the Ministry of Trade and Industry dated 25 March 2003, a letter from the Ministry of Finance dated 25 By letter from the Mission of Norway to the European Union March 2003, and a letter from the Ministry of Local dated 19 June 2003 (Doc. No 03-3976 A), forwarding a letter Government and Regional Development dated 25 March from the Ministry of Trade and Industry dated 10 June 2003, 2003, all received and registered by the Authority on 26 both received and registered by the Authority on 20 June March 2003, the Norwegian authorities notified a transitional 2003, the Norwegian authorities submitted a survey of extra period for the regionally differentiated social security transport costs in the proposed area for transport aid (1).
    [Show full text]
  • Sustainability Report
    SUSTAINABILITY REPORT 2012 EKORNES ASA SUSTAINABILITY REPORT EKORNES 2012 CONTENTS This is Ekornes 3 UN Global Compact 4 Policy 5 Human rights 7 Labour 9 Environment 12 Anti-Corruption 17 Ekornes and the local community 18 The Ekornes ASA sustainability report 2012 is the communication of progress for 2012 to the UN Global Compact. Information on market, finance, governance, etc. is found in the Ekornes ASA Annual Report 2012. See: www.ekornes.com SUSTAINABILITYSUSTAINABILITY REPORT REPORT EKORNES EKORNES 2012 2012 THIS IS EKORNES The Ekornes story began in 1934 when company founder, Jens E. Ekornes, started manufacturing furniture springs at the J.E. Ekornes Fjærfabrikk in Sykkylven. The first Stressless® recliners were launched in the Norwegian market in 1971. Today Ekornes ASA is the largest furniture manufacturer in Norway and owns such brand names as Ekornes®, Stressless® and Svane®. Stressless® is one of the world’s most well-known furniture brands, while Ekornes®, Stressless® and Svane® are the best known brands in the Norwegian furniture market. Manufacturing is handled by the Group’s three production companies at seven factories, six of which are located in Norway. Ekornes also has a sofa assembly plant, located in Morganton, North Carolina, USA. The Group’s products are sold in large parts of the world through its own sales companies or importers in selected markets. Ekornes’s business concept is to offer products that in terms of both price and design appeal to a broad audience. In addition, the Group aims to develop and manufacture products offering excellent comfort and functionality. Ekornes sells its products through specially selected distributors in markets all over the world, and to parts of the contract market in the Nordic region (maritime and hotel).
    [Show full text]
  • Norway, That Could Affect Norwegian Security and Damage National Interests in the Coming Year
    Analyses of Crisis Scenarios 2019 DSB ANALYSES OF CRISIS SCENARIOS 2019 1 DISASTERS THAT MAY AFFECT NORWEGIAN SOCIETY Issued by: Norwegian Directorate for Civil Protection (DSB) 2019 ISBN: 978-82-7768-472-7 (PDF) Cover and design: Dinamo Printed by: ETN Grafisk, Skien 2 ANALYSES OF CRISIS SCENARIOS 2019 DSB SEVERE WEATHER Hurricane on the coast. Frøya municipality, Trøndelag. / SAMPHOTO WUTTUDAL TORE PHOTO DSB ANALYSES OF CRISIS SCENARIOS 2019 3 4 NASJONALTANALYSES OF RISIKOBILDE CRISIS SCENARIOS 2013 DSB 2019 DSB NATIONAL RISK AND THREAT ASSESSMENTS The DSB’s Analyses of Crisis Scenarios (ACS)1 is one of four threat and risk assessments published every year. The others are published by the Norwegian Police Security Service (PST), the Norwegian Intelligence Service (NIS) and the Norwegian National Security Authority (NSM). The PST’s primary responsibility is to prevent and investigate crimes against national security. The PST’s annual threat assessment discusses situations, usually in Norway, that could affect Norwegian security and damage national interests in the coming year. These include threats from state actors in the form of foreign intelligence services, their current intelligence targets and the services’ operational patterns in Norway. The assessments also deal with threats from non-state actors, especially threats of politically motivated violence by extremist groups or individuals. The assessments have a time horizon of one year and are published in the first quarter. The NIS’s primary task is to warn of external threats and support the development of Norwegian security, foreign and defence policy. The service publishes an annual assessment of the international situation and foreign threats of significance to Norway and Norwegian interests.
    [Show full text]