DOCSLIB.ORG

4/2013 3 Vestlig Trasé I Eidsvoll

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
4/2013 3 Vestlig Trasé I Eidsvoll FORJERNBANE Bli medlem! www.jernbane.no Med gods over fjellet s. 8 - Vestlig trasé s. 4 - Vossebanen s. 11 og 14 www.jernbane.no FORJERNBANE Grønn infrastrukturplan RIK ONSRUD gen har som kjent lovet å utarbeide en nasjonal motorveg- må få et minst like tungt element av skinnegående trans- ge. Motorveger er stort sett bare aktuelt i transportårer kinnegående systemer, eller hvor slike burde være aktuelle. transportkapasitet bør derfor sees i sammenheng og veies politiske målsettinger om energi, miljø, helse, framkom- n. Målet kan ikke være mest mulig, men best mulig trans- innpå nyåret melde at nå bygger Jernbaneverket mer tun- Jeg håper det mønsteret vil vare ved i mange år. n nokså rørende. Av omsorg for den enkelte forbyr politi- ten bilbelte, å ruse oss på en hel rekke stoffer og å røyke klimaet, som er hele menneskehetens felleseiendom og gen røykelov. Tvert i mot så oppfordres vi til stadig mer gjennom massiv reklame og politikernes fokus på en øko- m krever stadig vekst. Forskning på folks opplevde lykke et er lenge siden økt forbruk gjorde folk mer tilfredse i et r energsikkerhet. Det tok jorda flere millioner år å fram- energien. Den er svært energirik, og det skal noe til for å vet også at den er en endelig ressurs. Det kreves stadig sats for å få ut en energienhet olje. Det store fokuset på nbare forekomster og forekomster i kontroversielle områ- ER JØM KE IL T s som et tegn på at det ikke er nok olje. Det må være bedre M lene, gire ned og spare på ressursene framfor å styre mot 2 4 lstand av uhåndterlig klima og forbrukte ressurser. 1 6 71 T RYKKERI ger vil alltid favorisere personbilen mer enn kollektivtra- um til sentrum er jernbanen potensielt raskest. Jernbane asitet er en rask, sikker og miljøvennlig måte å frakte gods trafikkstrømmene lokalt i storbyområdene bør betjenes Mindre vegtrafikk gjør det også triveligere og sikrere å rafikant. I Norge mangler jernbanen fortsatt i flere av våre korridorer; Grenland-Kristiansand, Stavanger-Haugesund- Ålesund/Molde og Fauske-Narvik-Tromsø-Alta. I tillegg årlig utbygd der den finnes med gamle og klimasårbare g må politikerne sørge for gode overganger i knutepunkter m de kollektive transportmidlene, Særlig er dette viktig hvor frekvensen er lav. For grensekryssende trafikk i Nor- og Europa bør nattogene gjenninføres som alternativ til y, og vi må bygge ut for mer gods på skinner over grensene. Miljøavgiftene må økes for å stimulere til miljøriktige valg, og inntektene brukes på å bygge ut alternativene. www.jernbane.no FEM på toget Denne søndagen blåste det stiv kuling med storm i kasta enkelte steder på Østlandet. Da gikk redaksjonen under jorda og foretok intervjuene på Nationaltheateret stasjon under Oslo sentrum. Vi spurte om de reisende hadde noe inntrykk av den nye samferdselsministeren og av om den nye regjeringa vil prioritere jernbane og kollektivtransport. Vi spurte også om de hadde fått med seg om de borgerlige hadde gjort noen endringer på statsbudsjettet for samferdsel og hva de synes om at regjeringa vil utarbeide en nasjonal motorvegplan, men ingen nasjonal jernbaneplan. RIGMOR ANDERS BJØRN Hu kom til fots til Han har fulgt sin ven- Han kom sammen National og skal til ninne som skal ha med kona til fots til Lillestrøm. Derfra går toget til Grorud. Sjøl National. De skal til reisa videre med buss drar han hjem med Sandvika hvorfra de til Fet. Hu tar ikke T-banen. Anders reiser kjører bil hjem. Han denne turen ofte. Hu kollektivt hver dag. har også sykkel. Dette har månedskort med tilleggsbillett. Han har månedskort, sykkel men ikke er en tur vi ikke tar så ofte - kanskje Rigmor har ikke bil. men sykkel. Hu bil. Anders er ikke politisk interessert, én gang per måned, svarer han. Han kan ikke huske navnet på samferdsels- og har derfor ikke noe inntrykk av den har kjøpt enkeltbillett, Honnør. Bjørn ministeren og har ikke fått noe inn- nye regjeringa. Han synes likevel det er har et visst inntrykk av samferdsels- trykk av om regjeringa vil prioritere en dårlig prioritering når de vil ha ministeren. - Regjeringa skryter av at jernbane og kollektiv. Rigmor har ikke nasjonal plan for motorveger men ikke den setter av mye penger til vedlike- oppfatta at de borgerlige har gått bort for jernbanen. hold. De påstår at de prioriterer jern- fra noe i det rødgrønne budsjettet. bane. Jeg tror ikke det er Solvik- Motorvegplan, men ingen jernbane- KARL Olsens fortjeneste, men samarbeids- plan synes hu er å gå baklengs inn i partnerne Venste og Krf. Bjørn synes Han kommer til fots framtida. ikke prioriteringa av motorvegplanen med kona og minsten i henger helt på greip. - Regjeringa sier barnevogn. De skal til jo den skal prioritere jernbanen, sier SVERRE Lysaker og derfra med han. bil til Snarøya (For- Han skal til Dram- nebu). Karl har ikke men. Fra stasjonen sykkel. Dette er en tur familien tar mest kjører han bil hjem. i helgene. Han har enkeltbillett kjøpt på Han eier også en app. Han har ikke noe inntrykk av sykkel. Dette er ikke samferdselsministeren, men har likevel en tur han tar ofte. Han reiser derfor et inntrykk av at de vil prioritere jern- på enkeltbillett. Sverre synes den nye bane og kollektiv siden de vil bygge ny ministeren virka passe offensiv i jernbane Oslo-Göteborg. Karl har ikke begynnelsen. Han har inntrykk av at fått med seg endringer i statsbudsjettet han vil konsentrere seg om å fullføre for samferdsel. Han synes det er bra hele strekninger. Sverre har inntrykk regjeringa vil satse på motorveger, for av at regjeringa Solberg vil prioritere de norske vegene er for dårlige, men de tog og kollektiv. Han har derimot burde også lagd en nasjonal jernbane- ikke fått med seg om de borgerlige plan, svarer han. gjorde noen endringer på statsbud- sjettet. Sverre synes ikke det er helt idéelt med motorvegplan og ingen jernbaneplan. Han synes tog er en utmerket måte å forflytte folk på. Din e-post? Kontingent 2014 Send gjerne din e-adresse til oss. Det I midten av bladet finner du giroen FOR letter kommunikasjonen og sparer for betaling av årets medlemskontin- utgifter; [email protected] gent JERNBANE FOR JERNBANE 4/2013 3 www.jernbane.no VESTLIG TRASÉ I EIDSVOLL Området mellom Eidsvoll og sett mindre fyllinger og inngrep i elvelandskapet vil gi oss en Minnesund/ Langset er et langt mer skånsom utbygning meget verdifullt område med som også gjør at vi unngår øde- leggende inngrep i fuglefred- hensyn til fugleliv, friluftsin- ningsområdet. teresser, rødlistede plantear- Elvelandskapet er med på å gi ter og sjeldne naturtyper som Eidsvoll og hele området sitt bør få en mest mulig skån- særpreg og bygger opp under stedets identitet. Uten et vernet som behandling. Vorma vil fremtidens Eidsvoll ha mistet mye av dette. BJØRN SOLHEIM & PER-MAGNE VESTØL Vestlig trasé imøtekommer Aksjon Nei til Rasering av Mjøsas Strandsone også Naturmangfoldsloven & Bevar Mjøsas og Vormas Strandsone blant annet ved en bedre mulig- het til å følge opp økosystem- Jernbaneverket(JBV) opplyste på hen- stilnærming, føre var-prinsip- vendelse i våres at etaten vil vurdere pet og ikke minst lovens §12 justeringer på dobbeltsporplanene for - teknologikrav; om å bygge på Dovrebanens trasé mellom Eidsvoll steder som skader naturmang- st.(Doknes) og Minnesund(Langset) foldet minst mulig. langs Vormas vestside. JBV opplyste Forslaget til Vestlig trasé bør også at de er bundet av de samme derfor få sin egen utredning føringer som ligger til grunn for gjel- likeverdig med den utredning dende kommunedelplan(KDP). Dette som Jernbaneverket vil legge lover i så fall ikke godt. Vi frykter at opp til for traséen i nåværende dette vil medføre enorme steinfyllinger Kommunedelplan. Det er etter langt ut i Vorma, samt ei gigantisk bru vår mening viktig at denne på 860 meter tvers over Minnevika og utredningen kommer nå. Det er fuglefredningsområdet. ingen rimelig grunn til å vente. Det er nå vi har god tid til å se Slik vi ser det er det derfor viktig å på dette. komme med innspill til alternativer nå. Vi gir derfor vår fulle støtte til initiati- Kartet viser forslaget til vet fra Glomma og Vorma Vestlig trasé, planområdets elvelag(GVE) og enkelte grunneiere nordre del. Forslaget er langs Vorma. De har fått Norsk Bane utarbeidet av Norsk Bane. til å utarbeide et forslag til en vestlig trasé; inn på land og bort fra elvebred- GVE nevner følgende vesent- den. lige fordeler med Vestlig trasé: Litt om traséforslaget 1. Bedre landskapstilpasning Dette alternativet bygger videre på og naturmiljø JBVs signaler om at de vil utrede en Konsentrasjon av broer over mer vestlig trasé nord i planområdet. Minnestryken. Ingen lang bro i Det imøtekommer også Eidsvoll Kom- Minnevika(som KDP legger munes og andre høringsinstanser ønske opp til) og dermed vesentlig om en mer vestlig trasé samt Fylkes- mindre ødeleggelser av land- mannen i Oslo og Akershus(FMOA) skapsrommet/naturmiljøet, sitt ønske om å beskytte fuglefred- fuglefredningsområdet og ningsområdet i Vorma mot inngrep. fuglelivet i Minnevika. Mjøs- Vestlig trasé ivaretar viktige hensyn til samlingene på Minne blir hel- landskap, natur, miljø, dyre - og fugle- ler ikke berørt mer enn i dag og liv. Ikke minst forslagets konsentrasjon utsikten mot syd fra Mjøssam- av broer over Minnestryken og totalt lingene unngår å bli ødelagt. 4 FOR JERNBANE 4/2013 www.jernbane.no 2. Lavere kostnader lom/under eksisterende broer) vil bli Området er også viktige som overvin- Kortere bro over Minnestryken (trolig kortere enn KDP og ikke føre støy inn tringssted og har funksjon som hekke- ca. halve lengden av KDP) vil trolig i nye områder slik KDP gjør. lokaliteter for en rekke arter. Streknin- medføre vesentlig lavere kostnader for 7.
Load more

Recommended publications
  • Representing the SPANISH RAILWAY INDUSTRY
    Mafex corporate magazine Spanish Railway Association Issue 20. September 2019 MAFEX Anniversary years representing the SPANISH RAILWAY INDUSTRY SPECIAL INNOVATION DESTINATION Special feature on the Mafex 7th Mafex will spearhead the European Nordic countries invest in railway International Railway Convention. Project entitled H2020 RailActivation. innovation. IN DEPT MAFEX ◗ Table of Contents MAFEX 15TH ANNIVERSARY / EDITORIAL Mafex reaches 15 years of intense 05 activity as a benchmark association for an innovative, cutting-edge industry 06 / MAFEX INFORMS with an increasingly marked presence ANNUAL PARTNERS’ MEETING: throughout the world. MAFEX EXPANDS THE NUMBER OF ASSOCIATES AND BOLSTERS ITS BALANCE APPRAISAL OF THE 7TH ACTIVITIES FOR 2019 INTERNATIONAL RAILWAY CONVENTION The Association informed the Annual Once again, the industry welcomed this Partners’ Meeting of the progress made biennial event in a very positive manner in the previous year, the incorporation which brought together delegates from 30 of new companies and the evolution of countries and more than 120 senior official activities for the 2019-2020 timeframe. from Spanish companies and bodies. MEMBERS NEWS MAFEX UNVEILS THE 26 / RAILACTIVACTION PROJECT The RailActivation project was unveiled at the Kick-Off Meeting of the 38 / DESTINATION European Commission. SCANDINAVIAN COUNTRIES Denmark, Norway and Sweden have MAFEX PARTICIPTES IN THE investment plans underway to modernise ENTREPRENEURIAL ENCOUNTER the railway network and digitise services. With the Minister of Infrastructure The three countries advance towards an Development of the United Arab innovative transport model. Emirates, Abdullah Belhaif Alnuami held in the office of CEOE. 61 / INTERVIEW Jan Schneider-Tilli, AGREEMENT BETWEEN BCIE AND Programme Director of Banedanmark. MAFEX To promote and support internationalisation in the Spanish railway sector.
    [Show full text]
  • Jernbanemagasinet Nr 1-2011.Pdf
    NR 1•2011 Null feil i nåløyet Fornyelse av infra- strukturen og økt vinterberedskap har halvert forsinkelsene i vinter. Størst er utslagene der fornyelsen har kommet lengst. I den nyrenoverte trakta mellom Nationaltheatret og Oslo S har det vært null feil. Side 4–9 SIgnaler Innhold Mot lysere tider Vinteren 2010/11 har til nå gitt jernbanen færre problemer enn det foregående vinter gjorde. Det er ikke bare vinterens skyld. jernbanemagasinet kan i denne utgaven vise en oversikt over hvor mange forsinkelsestimer togene ble påført på grunn av feil i jernbaneverkets anlegg i perioden fra 15. desember til 15. januar. nedgangen i forhold til tilsvarende periode i fjor er stor, og den er spesielt stor i de områdene der det ble gjort en stor for nyelses innsats sist sommer. 28 Denne tendensen kunne vi også observere gjennom høstmåne- Butikk dene i 2010, men vinteren er jo den virkelige syretesten på hvor Kameraovervåking av kritiske spor- Han representerer robuste vi er. Vinterberedskapen er forbedret i år, og alt tyder 10 veksler tas nå i bruk, i visshet om at norske Baneservice, på at vi har gjort riktige prioriteringer gjennom en forsterket Overvåker det vil føre til færre forsinkelser. som nå er i ferd med ved likeholds- og fornyelsesinnsats. til sommeren blir det en ny, å gjøre butikk som stor innsats med fornyelse av anleggene i vårt viktigste knute- operatør av svenske punkt, Oslo s. kombiterminaler. Pålitelighet er et nøkkelbegrep. Kundene vil svikte jernbanen hvis vi ikke klarer å levere det vi lover – tog som kommer fram slik det er forutsatt i ruteplanen.
    [Show full text]
  • Jernbaneverket Norwegian High Speed R Assessment Project
    Jernbaneverket Norwegian High Speed Railway Assessment Project Contract 5: Market Analysis : Location and Services of Stations / Terminals Final Report 17/02/2011 /Final Report Contract5 Subject 4 Location of Stations_170211_lkm_ISSUED.docx Contract 5, Subject 4: Location and Services of Stations /Terminals 2 Notice This document and its contents have been prepared and are intended solely for Jernbaneverket’s information and use in relation to The Norwegian High Speed Railway Assessment Project. WS Atkins International Ltd assumes no responsibility to any other party in respect of or arising out of or in connection with this document and/or its contents. Document History DOCUMENT REF: Final Report Contract5 Subject 4 JOB NUMBER: 5096833 Location of Stations_170211_lkm_ISSUED.docx Revision Purpose Description Originated Checked Reviewed Authorised Date 4 Final Report LM AB MH WL 15/02/11 3 Draft Final Report LM TH JT WL 01/02/11 2 Interim Report LM JD MH WL 23/12/10 1 Skeleton Report MH LM JD WL 28/10/10 5096833\Final Report Contract5 Subject 4 Location of Stations_170211_lkm_ISSUED.docx Contract 5, Subject 4: Location and Services of Stations /Terminals 3 Contract 5: Market Analysis Location and Services of Stations /Terminals Final Report 5096833\Final Report Contract5 Subject 4 Location of Stations_170211_lkm_ISSUED.docx Contract 5, Subject 4: Location and services of stations/terminals 4 Table of contents Executive Summary 9 1 Introduction 12 1.1 Background 12 1.2 Overall Context of the Market Analysis Contract 13 1.3 Purpose of Subject
    [Show full text]
  • Jernbanen Taper Gods S. 10 - Reise I Sørøst-Asia S
    FORJERNBANE Bli medlem! www.jernbane.no Jernbanen taper gods s. 10 - Reise i Sørøst-Asia s. 7 - Klimatog s. 3 www.jernbane.no FORJERNBANE JERNBANEN TAPER GODS nsrud ta 600.000 standardkonteinere(TEU) med tog. Seks år sei- unket til 480.000 TEU. Dette betyr at jernbanen har tapt r ikke del i veksten. Tidligere politiske prioriteringer har a av E6 og E18 ligger langt foran jernbanen. De siste regje- il rette for et nettverk med modulvogntog (trailere på 25,25 onn). I tilllegg til vedlikeholdsetterslepet, manglende inves- værhendelser, øker dét utfordringene for jernbanegodset. ikke gå på skinner. For en kyststat som Norge går mye best e må raskt få mer klimavennlig framdrift. En masse korte på veg. Persontransportene må i større mon skje med noe , da det er de som korker igjen trafikken. lertid lange avstander mellom våre store byer. Avstandene det øvrige Europa er også lange. I en slik situasjon vil en banen gi både raske, trafikksikre, konkurransedyktige og nlige transporter. Det er derfor ingen vil om at jernbanen som godstransportør for oss. tisk prioritering for gods på bane og følge opp med finan- t vil være mulig å ta igjen det tapte og øke jernbanens omgang er det viktig å ta fatt i det som kan gjennomføres vis billig. Særlig vil dette bestå av vedlikehold og å sikre lin- kende ekstremvær (klima, sic!). NHO understreker også idlertidig terminalløsning sør for Trondheim. ER am at så lite av importgodset går på skinner. Transportkor- JØM KE IL T M m Østfold er den viktigste med ca 80 % av all landbasert Derfor mener jeg at nå som vi er i gang med å bygge Follo- 2 4 1 6 71 T RYKKERI også tas en beslutning om Bryndiagonalen(godstunnel Kol- k at den ev.
    [Show full text]
  • Årsrapport 1993
    Innhold NSBs forretningside og overordnede styringsprinsipper. l Hovedtall . 2 Adm dir Kristian Rambjør: Prioritering . 3 Styrets beretning. 4 Organisasjon. .. .. 10 Regnskapsprinsipper . Il Resultatregnskap. .. .. , . .. 12 Balanse . 13 Kontantstrømanalyse ... 14 Noter - Trafikkdelen .. 15 Iijørevegens resultatregnskap og noter . .............. ... ... 19 Internasjonalt samarbeid . 21 Personalet . .. ...... .. 22 Kompetanse . 24 NSB og HMS. .. 25 Miljø .. .. .................. 26 Jernbanevirksomheten . 28 Persontrafikkdivisjonen ............. 29 Godsdivisjonen . 34 Servicedivisjonen . 38 Banedivisjonen. 40 Biltrafikkdivisjonen . 42 Reisebyrådivisjonen , . ... 46 Eiendomsdivisjonen. 48 Managing Director Kristian Rambjør: Priorities. 51 . Report of the Board of D~rectors . 52 Årsrapporten er redigert ved NSBs Foto: Informasjonsavdeling v/ Stig P Pettersen. Ariders Haakonsen Rune Fossum Redaksjonen er avsluttet 7. april 1994. ; Morten Brun :Iijetil Rolseth Opplag: 7.500 eksemplarer. Svein Graadal Papir: 140 g Cyclus offsetpapir Tone Stenstad 200 g Cyclus offsetpapir Trykk: Godtfreds trykkeri A/ S, Oslo. Design: Audio Grafisk AS N'SBs forretningside "NSB skal utvikle, markedsføre og produsere konkurransedyktige: transporttjenester for arbeids-,• forretnings- og fritidsreisende, slik at de får dekket sitt reise- og opplevelsesbehov. transporttjenester for bedrifter• og organisasjoner, slik at de kan utøve sin næringsvirksomhet på en økonomisk og effektiv måte. jernbanetransport med ansvar for egen kjøreveg skal være kjernen i virksomheten.
    [Show full text]
  • Jernbanestatistikk 2016 2 Innhold / Contents
    Jernbanestatistikk 2016 2 Innhold / Contents 05 Forord 05 Preface 06 Nøkkeltall 06 Key figures 14 Jerbanetrender 14 Trends 18 Trafikk 18 Traffic 19 Togmengde (person- og godstog) 19 Number of trains (passenger and freight traffic) 20 Antall tog per døgn i storbyområder 20 Number of trains per day in urban areas 23 Utnyttelse av strekningskapasitet 23 Line capacity utilisation 25 Persontransport 25 Passenger transport 27 Reisetid og reiseavstand mellom større byer 27 Journey time and travelling distance between 28 Godstransport major cities 29 Raskeste godstog på hovedstrekninger 28 Freight transport 30 Punktlighet 29 Fastest freight trains on main routes 31 Oppetid og forsinkelsestimer 30 Punctuality 31 Infrastructure uptime related to punctuality 32 Uønskede hendelser and delay hours 33 Jernbaneulykker etter type ulykke 34 Dyrepåkjørsler etter art 32 Incidents 35 Elgpåkjørsler per km bane 33 Railroad accidents by type 36 Driftsulykker ved togframføring 34 Animal fatalities by species 35 Number of moose fatalities per route-km 38 Infrastruktur 36 Train-related accidents 39 Nøkkeltall for det statlige jernbanenettet 41 Kvalitetsklasser og skiltet hastighet på banenettet 38 Infrastructure 42 Planoverganger 39 Key figures for the Norwegian rail network 45 Strekninger med hastighetsovervåkning 41 Quality categories and line speed 42 Level crossings 46 Økonomi 45 Lines with train speed control 47 Drift, vedlikehold og investeringer 48 Inntekter 46 Finance 49 Offentlig kjøp av transporttjenester 47 Operations, maintenance and investments
    [Show full text]
  • Rail Staff Travel Guide Travel in Europe Using FIP Facilities
    Rail Staff Travel Guide Travel in Europe using FIP facilities DB-AG ICE service crossing the Trisana bridge near Wiesberg, Austria 1 Rail Staff Travel is part of the Rail Delivery Group 1 Author: Josef Saurwein. Licence: Creative Commons CC-BY 3.0. Source: Wikicommons: commons.wikimedia.org/wiki/File:EC_562-2.jpg Rail Staff Travel. Travel in Europe using FIP facilities Contents Introduction .................................................................................................. 9 Use of this guide ..................................................................................... 10 FIP International Reduced Rate Card ......................................................... 11 Discounted ticket purchasing before you leave Britain.......................... 11 FIP discounted ticket purchasing whilst travelling abroad ..................... 12 Conditions of carriage using discounted tickets ..................................... 13 FIP fares for children ............................................................................... 13 Changes to FIP membership during the validity of a card ...................... 13 FIP Coupons ................................................................................................ 14 Validity of coupons ................................................................................. 14 Applications to Rail Staff Travel for coupons.......................................... 15 Issue of coupons by Rail Staff Travel ...................................................... 15 Use of the coupons
    [Show full text]
  • Nordic Rail 2015 Vedlikehold-Maintenance.Pdf
    Utdrag Handlingsprogrammet Vedlikeholdsprosjekter 2014-2023 Excerpt of Maintenance plan 2014-2023 Brosjyre Vedlikehold-Maintenance Nordic Rail 2015.indd 1 29.09.2015 17:16:21 Vedlikehold skal primært ivareta sikkerheten og bidra til å nå punktlighetsmålene. Vedlikehold er også viktig for å oppnå fourutsatt levetid og lavest mulig levetidskostnader. Vedlikehold generelt Anleggene har tradisjonelt vært vedlikeholdt ut fra sikkerhetsmessige mål samt målet om optimal levetid. De senere års prioriteringer, spesielt innen strategiske fornyelser, har gitt en dreining av prioriteringene, idet man har innsett feilbetydningen av anleggenes tilstand for å oppnå målet om høy punktlighet i togtrafikken i Norge. Både målene for ivare- takelse av Sikkerheten og oppnåelse av Punktlighetsmålene er drøftet spesielt i dette dokumentet. Korrektivt og forebyggende Oppetid, forsinkelsestimer Vedlikehold av infrastrukturen omfatter korrektivt, forebyggende ved- likehold og fornyelse av anleggene på tilsammen 4135 km bane, hvorav 246 km er dobbeltspor. Når alle hovedspor på stasjoner inkluderes og punktlighet består nettet av 4400 km hovedspor. 2521 km bane eller totalt 2800 km Jernbaneverkets bidrag til høy punktlighet er et lavt antall forsinkelsestimer spor er elektrifisert. som følge av feil i de tekniske anleggene, arbeider i og ved sporet samt ytre forhold. Disse forhold måles som oppetid mht punktlighet, som gir et bilde Maksimere levealder av forsinkelsestimer i forhold til togtrafikken, målt i antall togtimer. Korrektivt vedlikehold omfatter beredskap og feilretting. Forebyggende vedlikehold omfatter alle kontroller/inspeksjoner/visitasjoner samt Lavere enn ønsket planlagte prosjekter innen forebyggende vedlikehold, revisjoner inkl. For lavt omfang av fornyelse over lang tid har medført at anleggene har sporjustering og komponentskifter. Kontrollene utføres etter forutbe- en lavere oppetid enn ønsket.
    [Show full text]
  • Jernbanestatistikk 2017 2 Innhold / Contents
    Jernbanestatistikk 2017 2 Innhold / Contents 05 Forord 05 Preface 06 Nøkkeltall 06 Key figures 14 Trender 2016 14 Trends 2016 18 Trafikk 18 Traffic 19 Antall tog per døgn i storbyområder 19 Number of trains per day in urban areas 22 Persontransport 22 Passenger transport 24 Reisetid og reiseavstand mellom større byer 24 Journey time and travelling distance between 25 Godstransport major cities 26 Raskeste godstog på hovedstrekninger 25 Freight transport 27 Punktlighet 26 Fastest freight trains on main routes 28 Oppetid og forsinkelsestimer 27 Punctuality 28 Infrastructure uptime and delay hours 30 Kundetilfredshet 31 Utvikling i NSB – kundetilfredshetindeks 30 Customer satisfaction 31 Utvikling i kunde- og trafikkinformasjon på stasjon 31 Customer satisfaction index 32 Utvikling i tilfredshet i Bane NOR sin bruker- 31 Trends in customer and traffic information at the undersøkelse til togselskapene station 32 Trends in satisfaction in Bane NORs survey among 34 Uønskede hendelser train companies 35 Jernbaneulykker etter type ulykke 36 Dyrepåkjørsler etter art 34 Incidents 37 Driftsulykker ved togframføring 35 Accidents by type 36 Animal fatalities by species 38 Infrastruktur 37 Train-related accidents 39 Nøkkeltall for det statlige jernbanenettet 40 Planoverganger 38 Infrastructure 39 Key figures for the Norwegian rail network 44 Økonomi og personal 40 Level crossings 45 Offentlige kjøp av transporttjenester 45 Overføringer fra Jernbanedirektoratet 44 Finance and staff til Bane NOR 45 Financial Compensation of Public Service Contracts
    [Show full text]
  • VEDLEGG 3 – Behov
    VEDLEGG 03 – Behov KS1 Oslo-Jaren-Gjøvik-Moelv VEDLEGG 3 – Behov Dette vedlegget supplerer og utdyper omtalen av behov i konseptvalgutredningen, som EKS har flere kommentarer til. Vi ser behov på kortere og lengre sikt, som grunnlag både for den samfunnsøkonomiske analysen (kortere sikt) og en mer kvalitativ vurdering av tiltak på lang sikt. «Lang sikt» er iht. føringer fra oppdragsgiver godt utenfor neste NTP-periode, dvs. >2040 og fremover mot 2050/2060. Dette vedlegget presenterer behov slik EKS ser dette for Rv4 og Gjøvikbanen, separat og, som relevant, sammen. Dette er samtidig ikke en fullverdig behovsanalyse. I stedet fokuseres særlig på etterspørselsbasert behov, så langt datagrunnlag gir mulighet til å vurdere dette. For en nærmere beskrivelse av parsellen, interessegruppers behov, ulykkesfrekvens, normativt behov mv., vises til det til KVUen med vedlegg. Grunnlaget for analysen er informasjon fra KVUen, ettersendt informasjon fra prosjektet og egne data innhentet av EKS til analysen. Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunnsinformasjon ........................................................................................................................ 2 1.1 Riksveg 4 ....................................................................................................................................... 2 1.2 Gjøvikbanen .................................................................................................................................. 5 2. Transportbehov personer .................................................................................................................
    [Show full text]
  • Nasjonal Verneplan for Kulturminner I Jernbanen
    '!' Jernbaneverket Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen Del Il: Objekter og miljøer Hø ringsutkast Tekst pr. 23.03.2004 Dcctu-013b ~ ~---=----------------~~-------------------------------------------------. TIITEL Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen, del Il: Objekter og miljøer JERNBANEVERKET SAKSNR. 04/1446 ARKIVBETEGNELSE SI 093 DATO 23.03.2004 ANTALL SIDER 68 OPPDRAGSGIVER Infrastruktur Bane og Eiendom OPPDRAGSGIVERS REFERANSE Terje Hauger SAKSBEHANDLER/PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) PROSJEKTMEDARBEIDER Senioringeniør Magne Fugelsøy (sign.) Carl Fredrik Thorsager (fram til 2000) KVALITETSSIKRET AV FAGPERSON Seniorarkitekt Jan Petter Ødegaard (sign) (NAVN, STILLING, SIGN.) GODKJENT (NAVN, STILLING, SIGN.) Direktør Ivar Hagland SAMMENDRAG I tillegg til strekningsvernet (del I) anbefales det i denne førsteutgaven av "Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen" vern av 27 miljøer på eller i tilknytning til det øvrige, landsdekkende jernbanenettet. Disse objektene/miljøene består av stasjoner med driftsanlegg, utvalgte minner på fri linje, eldre jernbanetraseer uten spor, anleggsveger og -baner. De viktigste er: ~ Bøn stasjon ~ Kulturmiljø ved Drivstua ~ Tretten stasjonsby ~ Nidareid i Trondheim ~ Dovre stasjon ~ Steinhvelv ved Valøy ~ Hamars lokstaller ~ Bønsparsellen ~ Sokna stasjon ~ Hølen viadukt ~ Trengereid stasjon ~ Nedlagt parsell v/Maurholen ~ Tolga stasjon ~ Gammellina ved Gaulfossen ~ Reitan stasjon ~ Drøyliene i Holtålen ~ Soknedal stasjon ~ Bergensbanens rallarveg ~ Elsfjord stasjon ~ Ofotbanens rallarveg
    [Show full text]
  • BERGEN the Bergen Railway
    OSLO - BERGEN The Bergen Railway www.nsb.no Foto: Rolf M. Sørensen THE BERGEN RAILWAY WAS OFFICIALLY OPENED IN A CEREMONY AT VOSS ON 27 lanning a railway across working on the line at any one is flung up to 40 metres into the Hardangervidda time. In fact, during the busiest the air.You can imagine how NOVEMBER 1909 BY KING HAAKON.THE KING HELD AN ENTHUSIASTIC INAUGURATION P mountain range was no small construction period, the num- difficult this job was in the SPEECH, DESCRIBING THE NEW RAILWAY LINE BETWEEN OSLO AND BERGEN AS “OUR task. At one point, more pre- ber of workers totalled 2,200. early 20th century, when the GENERATION’S MASTERPIECE”. cisely at Taugevatn, the line is Over the entire project period, rotary ploughs were powered 1,301 metres above sea level, some 15,000 workers were by steam.The steam-powered WHILE THE LINE WAS BEING PLANNED NORWAY WAS STILL IN A UNION WITH SWEDEN, making the Bergen Railway employed to build the Bergen plough was in still in use well AND FOR ADMINISTRATIVE PURPOSES IT WAS IMPORTANT FOR THE UNITED the highest and most chal- Railway. into the 1970s. It is not unusu- lenging line in northern The primitive camps where al to see 4–5 metre deep MONARCHY TO IMPROVE TRANSPORT CONNECTIONS BETWEEN MAJOR CITIES. Europe.Time and again, the the workers lived were a para- snowdrifts in places such as NORWAY’S CAPITAL,WHICH WAS CALLED KRISTIANIA UNTIL ITS NAME WAS CHANGED railway workers faced the dise for lice and it was a daily Finse after a blizzard.
    [Show full text]