4/2013 3 Vestlig Trasé I Eidsvoll

FORJERNBANE Bli medlem! www.jernbane.no

Med gods over fjellet s. 8 - Vestlig trasé s. 4 - Vossebanen s. 11 og 14 www.jernbane.no

FORJERNBANE Grønn infrastrukturplan

RIK ONSRUD

gen har som kjent lovet å utarbeide en nasjonal motorveg- må få et minst like tungt element av skinnegående trans- ge. Motorveger er stort sett bare aktuelt i transportårer kinnegående systemer, eller hvor slike burde være aktuelle. transportkapasitet bør derfor sees i sammenheng og veies politiske målsettinger om energi, miljø, helse, framkom- n. Målet kan ikke være mest mulig, men best mulig trans-

innpå nyåret melde at nå bygger Jernbaneverket mer tun- Jeg håper det mønsteret vil vare ved i mange år. n nokså rørende. Av omsorg for den enkelte forbyr politi- ten bilbelte, å ruse oss på en hel rekke stoffer og å røyke klimaet, som er hele menneskehetens felleseiendom og gen røykelov. Tvert i mot så oppfordres vi til stadig mer gjennom massiv reklame og politikernes fokus på en øko- m krever stadig vekst. Forskning på folks opplevde lykke et er lenge siden økt forbruk gjorde folk mer tilfredse i et

r energsikkerhet. Det tok jorda flere millioner år å fram- energien. Den er svært energirik, og det skal noe til for å vet også at den er en endelig ressurs. Det kreves stadig sats for å få ut en energienhet olje. Det store fokuset på nbare forekomster og forekomster i kontroversielle områ-

ER JØM KE IL T s som et tegn på at det ikke er nok olje. Det må være bedre M lene, gire ned og spare på ressursene framfor å styre mot

2 4 lstand av uhåndterlig klima og forbrukte ressurser. 1 6 71 T RYKKERI ger vil alltid favorisere personbilen mer enn kollektivtra- um til sentrum er jernbanen potensielt raskest. Jernbane asitet er en rask, sikker og miljøvennlig måte å frakte gods trafikkstrømmene lokalt i storbyområdene bør betjenes Mindre vegtrafikk gjør det også triveligere og sikrere å rafikant. I Norge mangler jernbanen fortsatt i flere av våre korridorer; Grenland-Kristiansand, Stavanger-Haugesund- Ålesund/Molde og Fauske-Narvik-Tromsø-Alta. I tillegg årlig utbygd der den finnes med gamle og klimasårbare

g må politikerne sørge for gode overganger i knutepunkter m de kollektive transportmidlene, Særlig er dette viktig hvor frekvensen er lav. For grensekryssende trafikk i Nor- og Europa bør nattogene gjenninføres som alternativ til y, og vi må bygge ut for mer gods på skinner over grensene. Miljøavgiftene må økes for å stimulere til miljøriktige valg, og inntektene brukes på å bygge ut alternativene. www.jernbane.no

FEM på toget Denne søndagen blåste det stiv kuling med storm i kasta enkelte steder på Østlandet. Da gikk redaksjonen under jorda og foretok intervjuene på Nationaltheateret stasjon under Oslo sentrum. Vi spurte om de reisende hadde noe inntrykk av den nye samferdselsministeren og av om den nye regjeringa vil prioritere jernbane og kollektivtransport. Vi spurte også om de hadde fått med seg om de borgerlige hadde gjort noen endringer på statsbudsjettet for samferdsel og hva de synes om at regjeringa vil utarbeide en nasjonal motorvegplan, men ingen nasjonal jernbaneplan. RIGMOR ANDERS BJØRN Hu kom til fots til Han har fulgt sin ven- Han kom sammen National og skal til ninne som skal ha med kona til fots til Lillestrøm. Derfra går toget til Grorud. Sjøl National. De skal til reisa videre med buss drar han hjem med Sandvika hvorfra de til Fet. Hu tar ikke T-banen. Anders reiser kjører bil hjem. Han denne turen ofte. Hu kollektivt hver dag. har også sykkel. Dette har månedskort med tilleggsbillett. Han har månedskort, sykkel men ikke er en tur vi ikke tar så ofte - kanskje Rigmor har ikke bil. men sykkel. Hu bil. Anders er ikke politisk interessert, én gang per måned, svarer han. Han kan ikke huske navnet på samferdsels- og har derfor ikke noe inntrykk av den har kjøpt enkeltbillett, Honnør. Bjørn ministeren og har ikke fått noe inn- nye regjeringa. Han synes likevel det er har et visst inntrykk av samferdsels- trykk av om regjeringa vil prioritere en dårlig prioritering når de vil ha ministeren. - Regjeringa skryter av at jernbane og kollektiv. Rigmor har ikke nasjonal plan for motorveger men ikke den setter av mye penger til vedlike- oppfatta at de borgerlige har gått bort for jernbanen. hold. De påstår at de prioriterer jern- fra noe i det rødgrønne budsjettet. bane. Jeg tror ikke det er Solvik- Motorvegplan, men ingen jernbane- KARL Olsens fortjeneste, men samarbeids- plan synes hu er å gå baklengs inn i partnerne Venste og Krf. Bjørn synes Han kommer til fots framtida. ikke prioriteringa av motorvegplanen med kona og minsten i henger helt på greip. - Regjeringa sier barnevogn. De skal til jo den skal prioritere jernbanen, sier SVERRE Lysaker og derfra med han. bil til Snarøya (For- Han skal til Dram- nebu). Karl har ikke men. Fra stasjonen sykkel. Dette er en tur familien tar mest kjører han bil hjem. i helgene. Han har enkeltbillett kjøpt på Han eier også en app. Han har ikke noe inntrykk av sykkel. Dette er ikke samferdselsministeren, men har likevel en tur han tar ofte. Han reiser derfor et inntrykk av at de vil prioritere jern- på enkeltbillett. Sverre synes den nye bane og kollektiv siden de vil bygge ny ministeren virka passe offensiv i jernbane Oslo-Göteborg. Karl har ikke begynnelsen. Han har inntrykk av at fått med seg endringer i statsbudsjettet han vil konsentrere seg om å fullføre for samferdsel. Han synes det er bra hele strekninger. Sverre har inntrykk regjeringa vil satse på motorveger, for av at regjeringa Solberg vil prioritere de norske vegene er for dårlige, men de tog og kollektiv. Han har derimot burde også lagd en nasjonal jernbane- ikke fått med seg om de borgerlige plan, svarer han. gjorde noen endringer på statsbudsjettet. Sverre synes ikke det er helt idéelt med motorvegplan og ingen jernbaneplan. Han synes tog er en utmerket måte å forflytte folk på.

Din e-post? Kontingent 2014 Send gjerne din e-adresse til oss. Det I midten av bladet finner du giroen FOR letter kommunikasjonen og sparer for betaling av årets medlemskontin- utgifter; [email protected] gent JERNBANE

FOR JERNBANE 4/2013 3 www.jernbane.no VESTLIG TRASÉ I EIDSVOLL

Området mellom Eidsvoll og sett mindre fyllinger og inngrep i elvelandskapet vil gi oss en Minnesund/ Langset er et langt mer skånsom utbygning meget verdifullt område med som også gjør at vi unngår øde- leggende inngrep i fuglefred- hensyn til fugleliv, friluftsin- ningsområdet. teresser, rødlistede plantear- Elvelandskapet er med på å gi ter og sjeldne naturtyper som Eidsvoll og hele området sitt bør få en mest mulig skån- særpreg og bygger opp under stedets identitet. Uten et vernet som behandling. Vorma vil fremtidens Eidsvoll ha mistet mye av dette. BJØRN SOLHEIM & PER-MAGNE VESTØL Vestlig trasé imøtekommer Aksjon Nei til Rasering av Mjøsas Strandsone også Naturmangfoldsloven & Bevar Mjøsas og Vormas Strandsone blant annet ved en bedre mulighet til å følge opp økosystem- Jernbaneverket(JBV) opplyste på hen- stilnærming, føre var-prinsip- vendelse i våres at etaten vil vurdere pet og ikke minst lovens §12 justeringer på dobbeltsporplanene for - teknologikrav; om å bygge på Dovrebanens trasé mellom Eidsvoll steder som skader naturmang- st.(Doknes) og Minnesund(Langset) foldet minst mulig. langs Vormas vestside. JBV opplyste Forslaget til Vestlig trasé bør også at de er bundet av de samme derfor få sin egen utredning føringer som ligger til grunn for gjel- likeverdig med den utredning dende kommunedelplan(KDP). Dette som Jernbaneverket vil legge lover i så fall ikke godt. Vi frykter at opp til for traséen i nåværende dette vil medføre enorme steinfyllinger Kommunedelplan. Det er etter langt ut i Vorma, samt ei gigantisk bru vår mening viktig at denne på 860 meter tvers over Minnevika og utredningen kommer nå. Det er fuglefredningsområdet. ingen rimelig grunn til å vente. Det er nå vi har god tid til å se Slik vi ser det er det derfor viktig å på dette. komme med innspill til alternativer nå. Vi gir derfor vår fulle støtte til initiati- Kartet viser forslaget til vet fra Glomma og Vorma Vestlig trasé, planområdets elvelag(GVE) og enkelte grunneiere nordre del. Forslaget er langs Vorma. De har fått Norsk Bane utarbeidet av Norsk Bane. til å utarbeide et forslag til en vestlig trasé; inn på land og bort fra elvebred- GVE nevner følgende vesent- den. lige fordeler med Vestlig trasé:

Litt om traséforslaget 1. Bedre landskapstilpasning Dette alternativet bygger videre på og naturmiljø JBVs signaler om at de vil utrede en Konsentrasjon av broer over mer vestlig trasé nord i planområdet. Minnestryken. Ingen lang bro i Det imøtekommer også Eidsvoll Kom- Minnevika(som KDP legger munes og andre høringsinstanser ønske opp til) og dermed vesentlig om en mer vestlig trasé samt Fylkes- mindre ødeleggelser av land- mannen i Oslo og Akershus(FMOA) skapsrommet/naturmiljøet, sitt ønske om å beskytte fuglefred- fuglefredningsområdet og ningsområdet i Vorma mot inngrep. fuglelivet i Minnevika. Mjøs- Vestlig trasé ivaretar viktige hensyn til samlingene på Minne blir hel- landskap, natur, miljø, dyre - og fugle- ler ikke berørt mer enn i dag og liv. Ikke minst forslagets konsentrasjon utsikten mot syd fra Mjøssam- av broer over Minnestryken og totalt lingene unngår å bli ødelagt.

4 FOR JERNBANE 4/2013 www.jernbane.no

2. Lavere kostnader lom/under eksisterende broer) vil bli Området er også viktige som overvin- Kortere bro over Minnestryken (trolig kortere enn KDP og ikke føre støy inn tringssted og har funksjon som hekke- ca. halve lengden av KDP) vil trolig i nye områder slik KDP gjør. lokaliteter for en rekke arter. Streknin- medføre vesentlig lavere kostnader for 7. Bedre løsning for nytt stoppested gen fra Minnesund til Eidsvoll er ofte å krysse Vorma. De reduserte kostna- på Langset isfri om vinteren og dette er et av lan- dene vil trolig mer enn oppveie økte Med Vestlig trasé kan en ny togstasjon dets viktigste overvintringssted for kostnader med andre på Langset trolig legges ca. 100 m len- sangsvaner. tiltak(støyskjerminger og lenger/høyere ger syd dvs. nærmere dagens sentrum. bro ved Julsrudevja). 8. Mindre inngrep i Minnevika Vorma, med sideelvene, har betydning 3. Mindre inngrep i dyrket mark Dette vakre friluftsområdet vil bli som trekkområde for våtmarksfugl. På Kråkvålhalvøya vil mye dyrket bevart uten inngrep. Lav vannstand om våren gir gode for- mark gå tapt med KDP. Vestlig trasé gir 9. Mindre endring av strømningsfor- hold for matsøk. Området har også mindre inngrep(berører mindre dyrket hold og mindre erosjon funksjon som hekkelokalitet for en mark, kulverter med tilbakefylling av Strømningsforholdene i vassdraget vil rekke arter. jord på flere strekninger). Dette vil trolig bli vesentlig mindre berørt enn innebære mindre permanente inngrep i med KDP med stor bro med mange http://www.inarchive.com/page/2010- områdene Sætre/Dytterud/Kråkvål- brokar i Minnevika og massive utfyl- 03-26/http://osloogakershus.miljosta- halvøya. linger lenger syd i Vorma. Dette er i tus.no/msf_themepage.aspx?m=2477 4. Mindre inngrep i vassdraget samsvar med NVE's ønsker om uen- Langt mindre utfyllinger i Vorma. drete strømforhold og erosjon i Vorma. Området har status som fuglefred- Dette er i samsvar med Eidsvoll Kom- 10. Langt færre bygge må rives. ningsområde. På et arbeidsark fra Fyl- mune, FMOA og andre høringsinstan- 13- 15 bygg (inkludert flere med fast- kesmannen i Oslo og Akershus samt sers ønske. De store mudderbankene boende) må rives med KDP for kun en hos Direktoratet for Naturforvaltning med rødlistede arter nær munningen av del av traséen. Jeg viser til regulerings- finner vi i tillegg blant annet følgende: Julsruddalsevja får da ubetydelige inn- kart fra JBV, Kommesrud70 og 71pdf. ”Fredningen gjelder i et område med grep. Vestlig trasé innebærer en stig- der bygg som må rives er merket med evjer og strandkanter på strekningen ning noe lenger syd enn dagens trasé x. Vestlig trasé innebærer at kun ei fra Minnesund til Svanefossen i Vorma, gjør. Dette gir mulighet for en noe høy- hytte ved Dytterud må rives. Se samt sideelvene Andelva, Risa og ere og lengre bro over Julsruddalsevja kartskisse for vestlig trasé der bygget er Nessa. Viktigst i ornitologisk sammen- i stedet for en stor/massiv utfylling i merket med rødt. heng er øvre del av Vorma samt nedre Vorma. del av Andelva. Her er vannet stillefly- 5. Mindre konflikt med grunneiere Kort oppsummert er vårt syn at de fast- tende med rik bunn og flytebladvegeta- Langt færre hus og hytter må ekspro- boende kommer vesentlig bedre ut med sjon og med rikelig sumpvegetasjon i prieres. Det synes som om kun ei hytte Vestlig trasé samtidig som hensynet til beskyttede viker og tilløp.” ved Dytterud må tas(Eiendommen ved naturen blir ivaretatt. note 7 i kartet er etter det GVE oppfat- Vorma – et truet område: http://fak- ter allerede ervervet av JBV). Litt om natur og miljø i området taark.naturbase.no/Vern?id=VV0000 6. Vesentlig mindre støy Området er generelt verneverdig med 0544. Her er det en omtale av et fredet Vestlig trasé går i stor grad i kulvert og et unikt elvelandskap og et rikt fugle -, område av stor ornitologisk betydning. dyp skjæring og med støyskjermer. Det plante og dyreliv. Området har funk- Området betegnes som truet. vil medføre vesentlig mindre støy for sjon som raste- og hvileplass for våt- naboer. Brua over Minnestryken (mel- marksfugl under vår- og høsttrekket.

Rettelse & kommentar til nr. 3/12 Rettelse sine sprø handlingar laga ei tragisk signalstyring med lyssignal. På høg- Bildet på side 10 i forrige utgave er fra ulykke på ei gamaldags linje som ikkje fartslinene med internasjonal standard Trondheim st. og ikke Drammen, som er høgfartsbane med høge internasjo- vert toget styrt elektronisk. Lokføra- vi kom i skade for å skrive. nale krav til tryggleik. Den tragiske ren kan ikkje «råkøyre». togulykka i Santiago de Capostella Kommentar dokumenterer at høgfartsbane med Tormod E. Eitrheim I nr 3-2013 formidla «For Jernbane» internasjonal standard er framtidas vidare spansk hummer & kanari som transportmiddel. Lina her er ikkje konkluderer med at «den spanske høy- høgfartsbane. Dei nyttar normal fartsbobla sprakk» fordi ein lokførar spansk straum, sporvidde og må ha

FOR JERNBANE 4/2013 5 www.jernbane.no Svein Stubberud - Jeg ser hverken på ruta eller På vei tilbake var det buss fra Vestby/ nylig. Min oppgave var å få folk som klokka, sier Svein. - Nå går Ski pga. anleggsarbeider. Det er ikke hadde vært lenge ute av arbeidslivet noe problem, når jeg vet at det blir tilbake igjen. Det opplevde jeg som togene så ofte mellom Oslo og bedre etterpå, sier Svein. - Jeg har lært svært givende. Jeg pendla da Dram- Drammen at det er rullende meg det at når man reiser med NSB er men - Sarp - Drammen fem dager i det smart å ha med seg noe å jobbe/ uka. Jeg dro fra Drammen 06.17. Det fortau! lese på. Da er ikke tida bortkastet. var såpass tidlig at forsinkelsene som Redaksjonen møter togbruker, kollek- Svein forteller at i 2009 tok han ut en regel ikke hadde rukket å oppstå ennå. tivist, syklist og billeier Svein Stubbe- ny Toyota Auris. Han hadde den et års Jeg fikk ofte melding på mobilen om rud på Nationaltheateret stasjon i tid. På denne tida var han mye i et forsinkelser på Drammensbanen når Oslo. Tidligere på dagen har han vært nettverk i Drammen som diskuterte jeg var langt nede i Østfold. Tilbake med barnebarna i Østmarka. Svein byutvikling /-byplanlegging. - Vi dis- dro jeg fra Sarp 16.24 og var i Dram- sier han er litt overrasket over deler av kuterte da selvsagt også kollektivtra- men 18.30. Det tok jo tid, må Svein nær familie som ikke har hørt om fikk. Det var i disse mange møtene at innrømme. Han regner ut at det i Follobanen, - og enda de stort sett bor jeg innså at jeg kjørte mye bil. Det ble løpet av de omtrent to åra ble ca 240 tusen km. på skinner.

Svein har noen betraktninger om tog- reisa; - I løpet av turen opplevde jeg gjerne flere forskjellige typer vær. Ofte skinte sola i Sarpsborg sjøl om det reg- net i Drammen. I det hele tatt var det ofte godvær i Sarp. Dessuten tror jeg NSBs konduktører har Østfoldbanen som retrettstilling. Det var mange konduktører med lang ansiennitet som gikk igjen. Jeg tror det kan ha noe med det å gjøre at det er mange faste reisende og sånn sett oversiktlige og håndterbare forhold, og at det er passe avstand mellom stasjonene, reflekterer Svein. Sjøl satt jeg alltid på samme plassen. Jeg ble kjent med flere av konduktørene. De så sjelden på kortet mitt, fordi de visste at det var i orden. Konduktørene hadde alltid en hyggelig kommentar.

- Blant medpassasjerene har jeg ikke Svein går på toget til Drammen fått noen venner. Men jeg har snakka med mange fordi jeg er en utadvendt i denne delen av Oslo hvor Follobanen så mye som en 70 - 80 tusen km i året. og sosial person. Jeg synes det er ille at skal bygges. - De får imidlertid stadig Noe av grunnen var at jeg kjørte mel- folk flest i dag sitter med hver sin PC litt jernbaneoppdateringer fra meg, lom kursstedene våre (Svein jobba da eller smarttelefon. Slik var det ikke men det har kanskje noe med interesse for Podium AS som driver karrierevei- før, da summet det av samtaler på å gjøre… sier Svein. Han forteller om ledning), forteller Svein. toget. kjente som har ivestert dyrt i hus - Det var da jeg fikk meg fast jobb Den 22. juli 2011 ble også en spesiell innenfor bomringen i Oslo. De kunne ved kurssenteret vårt i Horten, at jeg reiseopplevelse. Da var det bare jeg fått mye mer for pengene lenger ut, gikk over til tog og kollektivtrafikk. som hadde PC i vogna. Jeg fikk inn men da hadde de måttet betale i form Jeg synes det var deilig å slippe å kjøre nyhetene om terroranslaget i Oslo og i av vesentlig lenger reisetid til jobb. – motorveg, for det synes jeg er dre- løpet av fem minutter satt hele vogna Unger skal i barnehage og mange er jo pende kjedelig. Jeg kjørte dessuten rundt meg og fulgte med. Dette var før derfor avhengig av bil. Det sier noe om ofte for fort. Jeg var nok mye farts- noen visste om Anders Behring Brei- hvor presset kapasiteten i vegsystemet blind, sier Svein. vik. i Oslo er blitt, sier Svein. Men Svein tar toget. - I går var jeg - I begynnelsen av 2011 fikk jeg jobb i - Tida på toget brukte jeg til å skrive på julebord i Sarpsborg, forteller han. Sarpsborg, en jobb jeg har hatt inntil sluttrapporter på mine klienter Det

6 FOR JERNBANE 4/2013 www.jernbane.no ble også tid til den organiserte delen hadde vel vett nok til å ta lokalen. Det (med mitt kjøremønster)mens statens av fritida mi; bl. a. Rotary og Dram- ville være vanskelig å prøve å trenge satser for kilometergodtgjørelse ligger men Historielag. På Østfoldbanen er seg på i Moss. - Jeg skjønner ikke at på kr 4,05. det Wifi, så jeg hadde internettforbin- NSB ikke satt på et sett til, men det delse hele veien, men ikke på Dram- har vel noe med materiellsituasjonen å Nå har Svein fått jobb i Drammen (ved mensbanen. Jeg tilbrakte også mye tid gjøre, spør Svein. - Ellers er det fint at Kirkens Bymisjon), og slår et salg for i telefonen, men der var det brudd i toget har kioskautomat. Da er det all- sykkelen. - I Drammen er det flatt og forbindelsen enkelte steder - som ved tids mulig å få seg noe å spise og du kommer deg raskt rundt omkring Borg bryggerier, mellom Moss og drikke. De få gangene NSB brukte de på tohjulingen. I Drammen fins det Fredrikstad og ved Vestby. Det undrer blå togene med stengt bistro og ingen også bybiler som leies ut, og det tilbu- meg siden det er nokså flatt i Østfold, automat var det en nedtur, sier Svein. det benytter jeg meg av viss jeg trenger sier Svein. -Det er klart, jeg ville spart 1 time på bybil. I tillegg dumper ofte bilutleiefir- å kjøre bil via Rv 23 over Hurum og maene prisene utenom virkedagene. - Togene på Østfoldbanen går ofte Oslofjordtunnelen, og av og til kjørte Etter intervjuet treffer Svein en kjen- fulle. Avgangen 1/2 fire fredager pleide jeg også bil når jeg hadde behov for ning fra Drammen på perrongen. I å bli helt stappa fra Sarpsborg. Dette det. Men alt i alt har jeg spart mye vegtrafikken skal man jo helst ikke toget kommer fra Sverige og er da alle- penger på ikke å ha bil. Opplysnings- treffe verken kjente eller ukjente. rede nokså fylt opp. De som kommer rådet for vegtrafikken har regna ut at på i Fredrikstad må stå. Folk fra Moss det koster kr 6,87 per km å bruke bil

Møte med departementet

Den 13. november fikk vi en halvtimes forbikjøringsspor og firespors stasjo- Vi foreslår en nasjonal plan for jernba- møte med statssekretær John-Ragnar ner. Farriseidet-Porsgrunn og Felles- nen tilsvarende den regjeringen vil lage Aarset(H) i Samferdselsdepartementet prosjektet E6/Dovrebanen bygges nå for motorveger. Klimaendringene med for å komme med noen innspill til uten forbikjøringsspor. Holm-Nykirke ras og flom, krever at vi bygger nye regjeringens jernbanepolitikk. Aarset får forbikjøringsspor på stasjonen i klimasikre traséer. Lange driftsav- er tidligere leder for Forum nye Ber- Holmestrand. brudd skremmer godskundene vekk. gensbanen. Aarset hadde med seg to Stor fordel om fornyede strekninger medarbeidere. Hans kommentarer var I forbindelse med utbygginga av IC kan inngå i en etterhvert sammen- at han ikke kunne love å oppfyllpp y e hele Vestfoldbanen; Drammen-Kobbervik- hengende, moderne bane. Vi trenger ønskelista, og at Ålgårdbanen til nå dalen må det uansett bygges ny avgrei- også et sterkere nettverk som sikrer hadde vært ukjent for ham. ning mellom Vestfoldbanen og Rands- gode omkjørungsmuligheter, slik det fjordbanen. Det burde være en er på veg. Som eksempel kan Gjøvik, Dette var våre punkter: anledning til også å bygge sju kilome- Solør- og Rørosbanene tjene som Prioritere å korte ned planprosessen. ter med dobbeltspor på Randsfjordba- omkjøvingsveg for Dovrebanen. En Gardermobanen er et eksempel på at nen. Vi ber derfor regjeringa inkludere utbygd Østre linje kan samspille bedre det er mulig. Den ble vedtatt Drammen-Gulskogen-Daler, som en med Vestre linje i Østfold. Sørvestover 8.10.1992, byggeperiode 1994- del av IC Vestfold. Strekningen Dram- kan Drammen-Grenland kjøres både 1998/99. Vi anser det som viktig å men-Hokksund har enkeltspor, høy via Tønsberg og via Kongsberg om involvere mulige interessenter, berørte togtetthet og det er mye venting på Randsfjordbanen/Sørlandsbanen byg- og innsigelsesmyndigheter tidlig i pro- kryssinger. Med dobbeltspor blir rute- ges ut. sessen. Som eksempel burde Riksanti- planen mer robust og fleksibel. Ikke Regjeringen bør ta med Ålgårdba- kvaren vært involdert i planleggingen minst blir inn- og utkjøringen til/fra nen(12 km) i utredningen(KVU) for av Follobanen fra begynnelsen av i og Drammen st. mot vest mer smidig. Jærbanen. JBV-rapport anslår med at den vil gå gjennom middelal- Rambøll rapport 2013_11, se 600.000 reiser årlig med 5-10 % kol- derbyen Oslo. http://www.buskerudbyen.no ble lagt lektivandel. Investering; 580 mill + fram i april. Den anslo investeringen i 170 mill påslag for usikkerhet. Vi ber om at regjeringen får utredet en dobbeltspor Drammen-Daler(7,03 vestlig, landbasert trase for Dovreba- km) til 935 mill. I tillegg til smidigere Vi foreslår Fellesprosjekt Sørlandsba- nen; Doknes-Langset i Eidsvoll som og raskere togtrafikk vil dobbeltsporet nen/E39 gjennom Drangsdalen. Strek- skåner vassdragsnaturen langs Vorma. gjøre det mulig å tilby halvtimesfre- ningen er problematisk både for tog og Forslaget er fremmet som et privat ini- kvens Drammen-Hokksund uten biler. Toget har her fartsgrense hhv. 20 tiativ. behov for ekstra togsett. Halvtimes- og 40 km/t for å kunne stoppe for ev. Nye dobbeltspor i Inter City må til- frekvens til Kongsberg vil kreve forlen- ras. Veien er ofte glatt vinterstid når passes godstrafiken. Det innebærer at gelse av alle X-spor og samtidig inn- fuktig havsluft fryser på veibanen, noe traséene må planlegges og bygges med kjør; investeringsanslag 341 mill. som skaper fare og forsinkelser.

FOR JERNBANE 4/2013 7 www.jernbane.no MED GODS OVER FJELLET

Undertegnede fikk følge Cargo- vognsett over fjellet. Nå går det kun i på 200 tonn.Da hadde det nettopp links godstog på Bergensba- lok og vogner. Neste kryssing er ved passert et tog. Det er et under at det Bergheim med et godstog fra Cargo- ikke ble truffet. nen. Net. Vi holder bra fart; 100 km/t der det er mulig. På Nesbyen stasjon krys- Etter Urdland stasjon må vi ned i 30 JAN TORE HYLLE ser vi med et av Cargolinks egne gods- km/t. Selv om det er rassikra for store tog. beløp bør det bygges en ny tunnel her. Jeg møtte opp på Alnabru godstermi- På Voss sier jeg hádet til Odd Hovne nal hvor jeg ble veldig godt mottatt. På Ål st. bytter vi lokfører; Bjarne går og på kommer Knut Opheim. Han Der fikk jeg de nødvendige adgangs- av og inn kommer Odd Hovne. Han skal føre toget inn til Bergen. Ferden dokumentene for å kunne sitte på med skal kjøre toget fram til Voss. Odd har videre går greit. Vi kjører gjennom lokomotivet. tidligere vært i snøryddinga på Finse. mange tunneller. Ute regner og blåser Vi snakker om det på sporet oppover; det. - Nå går vi ned på loket. Når vi får banen har jo blitt lagt om før Finse; grønt drar vi ned mot Oslo S, sier lok- den ble lagt høyere i terrenget slik at Vi ankommer Nygårdstangen termi- fører Bjarne Dulin. snøen skulle blåse av. Et par nye tun- nal litt over kl. 05, i rute. Toget ble Vi blir liggende bak et lokaltog på neller har det også blitt. Da vi nærmer lossa med en gang. Lokføreren var sporet mot Drammen. Her synes jeg oss Hol stasjon senker vi farta. Her med på skiftinga. Jeg fikk gå på

Foto: Cargolink godt godstoget kunne fått kjøre først. skal vi ha samtidig innkjør på krys- brakka og hvile. Etter en drøy time På Sundland terminal, rett vest for singsporet med CargoNet. Det går var Odd ferdig, da fikk han hvile. Drammen stasjon, skal vi ha med en bra. Vi passerer Geilo i lett snø. På Etter ca. en time var toget vårt klart til fem- seks bilvogner. Vi kopler fra loket Ustadoset må vi vente på østgående å kjøres tilbake østover. På returen var og kjører fram for å hente bilvognene. nattog. Videre innover fjellet blåser det mye mindre varer. Det har vært en Så kopler vi sammen toget igjen og det og det snør lett. Ved passering av flott opplevelse å følge godstoget. Jeg kjører videre mot vest, i rute. Finse st. er det ingen å se ute. Snøover- tenker at her har en mann (av gangen) bygget på Hallingskeid som brandt kjørt alle disse varene over fjellet. Det Like før Hønefoss st. blir det saktekjø- ned, har blitt veldig fint etter gjenopp- er mange trailerlass spart det! ring på grunn av arbeider ved sporet. bygginga. Strekningen videre mot En vaktmann vifter derfor med et Myrdal st. er veldig rasutsatt, men det Litt om Cargolink hvitt flagg. Inne på stasjonen får vi et går raskt nedover mot Raundalen. Vi Cargolink er et privat selskap som kjø- opphold for å vente på kryssing med passerer Ørbeberget, hvor det tidligere rer i Norge. De startet opp i 2008 med (person)tog 610 fra Bergen. NSB kjø- i høst falt ned store steinblokker som rene biltog. De fant fort ut at det ble rer ikke lenger persontog med motor- reiv med seg sporet. Det var ei blokk for lite. De måtte også ha på plass

8 FOR JERNBANE 4/2013 www.jernbane.no administrasjon, transportleder og sik- synes det er imponerende hva Cargo- Jeg mener pengene må brukes mer for- kerhetsansvarlig. Så var det å få til- link har fått til på få år. nuftig enn i dag. Vi kan ikke drive og gang til terminalene med løfteutstyr. planlegge i 10 - 15 år. Det må gjen- De allerede etablerte godsselskapene Fremføringstid og tilgjengelighet er nomføres noe. Etter min mening blir var ikke glade for at flere skulle få til- viktig for at godstrafikken skal være det for mye konsulenter og politikk. gang. Etterhvert gikk det likevel i konkurransedyktig. Det må gjøres pri- De som bestemmer bør lytte til kun- orden, og Cargolink kunne starte med oriteringer når det gjelder ruteleier og dene og togoperatørene og til lokfø- konteinertog. I 2011 fikk de deler av sportilgang. Jeg mener godstog bør rerne som er ute på sporet hver dag. et anbud for Posten/Bring. prioriteres foran lokaltog deler av døg- Godsterminalen i Bergen er for liten. I dag kjører Cargolink to tog daglig til net, som mellom kl 18 og 05. Det må Det skaper uklare grenser mellom Bergen og Trondheim, ett til Stavanger legges tll rette for å kjøre lengre tog, politikk og butikk at både SJT, NSB, og ett i uka til Bodø. Fra mars 2014 flaskehalser må fjernes og det må byg- CargoNet, ROM-eiendom og JBV er skal de kjøre et tredje tog til Bergen. I ges ut omkjøringsmuligheter som kan statlige og ligger under samme depar- tillegg kjører de 36 malmtog i uka for brukes i tilfelle linja blir stengt. tement. Kan dette ha noe å gjøre med Rana gruver. Dette skal økes til 40. at Cargolink har hatt litt problemer å Denne transporten tilsvarer 200 vogn- Et eksempel på for lang fremføringstid få til overnatting på Ål stasjon for sine tog. Meget bra! er Göteborg-Oslo. Her får vi mye gods lokførere og med å fylle diesel i Trond- hver dag, men lite kommer på skinner. heim? Cargolink har i dag åtte Traxx el-lok. Togene får ei rute på minst åtte timer, De får ytterligere et i mars 2014. De trailerne bruker fire. Da har toget har videre tre D66 diesellok og skifte- tapt. traktorer. Lok og vogner er leaset. Jeg

Complete Mobility

Stadig flere mennesker og stadig mer gods skaper nye vei- og trafikk, samt flyplass- og postlogistikk. Og det er transportutfordringer. I Siemens kaller vi svaret på disse det “Complete Mobility” handler om; å legge til rette for å utfordringene for “Complete Mobility”. Vi har løsninger frakte mennesker og gods på en tryggere, mer lønnsom innen rullende materiell, strømforsyning, signalanlegg, og ikke minst, mer miljøvennlig måte.

www.siemens.no/mobility

FOR JERNBANE 4/2013 9 www.jernbane.no JERNBANEKONFERANSE I MÅLSELV

Den 17 november hadde den En egen Tromsbane separert fra det norske stamnettet vil være helt avhen- regionale Folkeaksjonen for gig av togkapasitet på det svenske net- Tromsbanen invitert til konfe- tet. Det er ikke uproblematisk. Den svenske delen av den Bottniska korri- ranse på Olsborg for å markere doren gjennom Norrland er ikke reali- 90-års jubiléet for beslutningen sert. Selv om EU lagt 10 miljarder svenske kroner i potten! Her gjenstår om å bygge jernbane mellom modernisering Östkustbanan Gävle - Narvik og Tromsø. Härnösand samt Ådalsbanan og viktigst av allt byggingen av Norrbotnia- GUNNAR A KAJANDER, Styremedlem og banan mellom Umeå og Luleå. Den distriktskontakt nord, For Jernbane finns heller ikke med i den svenske infrastrukturplanen for perioden Den 17. november 1923 vedtok nemlig 2014-2025. Gunnar A Kajander taler. Stortinget å bygge den den første par- Bak står iniativtaker og forkjemper sellen av Tromsbanen mellom Seter- Kapasiteten på stamnettet gjennom for Tromsbanen Hilde Sagland. moen i Bardu og Storsteinnes i Bals- Norrland kommer ennu i mange år Foto Stein Wilhelmsen, Nordlys. fjord. Siden hendte ingenting! Men begrenses av at infrastrukturen er Stortinget har hva vi vet ikke formellt ettersatt eller holder for ujevn stan- er en forutsetning om man velger en opphevd beslutningen. dard. Et eksempel er at den nybyggde separat Tromsbane etter konsept 2. Botniabanan mellom Umeå og Kram- Banen kommer imidlertid ikke å bidra Initiativtaker til konferansen var ildsje- fors ikke kan utnyttes fullt ut ettersom vesentlig til effektivere transportløs- len Hilde Sagland som lenge kjempet den ligger inneklemt mellom eldre og ninger internt i landsdelen før lenken for å løfte fram Tromsbanen som et ettersatte baner. Ofotbanen/Malmba- Fauske - Narvik står ferdig og Nord- eget prosjekt. Hun var kveldens konfe- nan er idag tett trafikkert. Men her Norgebanen er fullført til Tromsø. ransier og hadde lagt opp et program arbeides det intenst for utbygging av Hvordan man enn beslutter om jern- med både taler og underholdning. Et partielle dobbelspor og i forlengningen baneutbygging i nord må det velges 100-tall intresserte hadde møtt opp dobbelspor på hele strekningen Narvik strategier som gir integrasjonsfordeler med ordførere fra berørte kommuner, - Luleå. gjennom et ennu dypere jernbanesam- representanter for næringslivet i regio- En separat Tromsbane vil kreve lang- arbeid på Nordkalotten. nen og gamle jernbaneforkjempere fra distanse toglinjer Tromsø - Oslo gjen- nord. Tidligere nestleder i Tromskom- nom Sverige og med Storlien som sørlig Nord-Norgebanen er et stort og viktig mittéen av Landsutvalget for jernbane grensepunkt. Denne korridoren vil prosjekt, både regionalt og nasjonalt. Terje Karlsen var på plass. Likeså være den mest aktuelle i og med at det Målet er en moderne og tidsmessig mangeårig leder i kommittéen Olav er bevilget midler til modernisering og Stambane gjennom Nord-Norge, hele Lindrupsen fra Tromsø. elektrifisering av Meråkerbanen. Den veien fra Trondheim til Tromsø. Kon- videre matning av mertrafikken fra/till tentan er soleklar, hele landsdelen må Vår styremedlem og distriktskontakt Tromsbanen kunne da fordeles på stå sammen bak Nord-Norgebanen. Vi for Nord-Norge Gunnar A Kajander Dovre- og Rørosbanen. får ikke dele opp prosjektet og for all var en av foredragsholderne. Han del ikke stå splittet på hver vår side av berømte det iniativet man tatt i Troms Konkurransefordelene må vinnes med fylkesgrensen. Dessuten må en jern- for å bygge Tromsbanen, men poeng- moderne komforttog og ditto godståg. bane til Tromsø gi effekter også for terte at den beste strategien er å se Reisetiden med gjennomgående per- Nord-Troms og Finnmark. Nord-Norgebanen som et samlet pro- sontog Oslo – Tromsø må ned til 14 – sjekt. Vi må primært holde fast ved 16 timer mot dagens 27 timer med tog Rådet er at vi alle går sammen om å konsept 5 eller 4 i Hovedrapporten fra og buss. For å oppnå rett gjennom- sterke den plattform som Aksjonsut- 1992. Det vil si full utbygging Fauske snittshastighet kommer det å kreve et valget for Nord-Norgebanen utgjør. - Narvik - Tromsø med eventuell side- antall høyhastighetsparseller med 200 For Jernbane skal være en aktiv sam- bane til Harstad. Hvordan man plan- – 250 km/t både på svensk og norsk arbeids- og støttespiller for att lands- legger synkroniseringen av hele bane- side. delen skal få sin rettmessige andel av anlegget med hensyn til jernbaneutbyggingen. typografiforskjellene er en faktor som En synkronisering med de svenske må inn prosjektplanene. Parsellen infrastrukturinsatsene for en fullføring Etter applausen å dømme ble budska- Fauske - Narvik har en mer komplisert av den Botniske korridoren og kapasi- pet fra Gunnar tatt vel imot av konfe- typografi enn Narvik -Tromsø. tetsøkning på Ofotbanen/Malmbanen, ransedeltakerne.

10 FOR JERNBANE 4/2013 www.jernbane.no VOSSEBANA

Vossebana (Bergen-Voss) er i tog omtrent annankvar time i helgene. senet fram ein førebels rapport for Samanlikna med tidlegare ruteplan er Vossebana og E16. Det vidare arbei- fokus. Bygginga av eit nytt løp antallet avgangar mellom Bergen og det vil bestå i å konkretisere følgjene gjennom Ulriken er i gang. NSB Voss mondag – fredag auka frå 10/11 av dei foreslåtte utviklingsalternativa. til 14/15 og i helgene frå 5/6 til 9. Mellom anna skriver etatane at det vil gjer store endringar og utvider NSB har utvida med fleire avgangar vere ein stor utfordring og miljømes- lokaltogtilbodet og Jernbane- både om morgonen og på kvelden sig belastning å bli kvitt sprengsteinen samt tetta «hål» i frekvensen midt på frå tunnellane som kan bli svært verket og Vegvesenet la i haust dagen. Mellom Bergen og Arna tilbyr omfattande. fram ei felles Konseptvalutgrei- NSB fortsatt to tog i timen, men på grunn av bygginga av nytt løp i Perspektivet i utgreiinga(KVU) er ing (KVU) for Vossebanen og Ulrikstunnelen er dette tilbodet satt fram mot 2040. Utfordringane på E16 Voss – Arna. saman av eitt tog i timen Bergen-Voss strekninga er trafikktryggleik, trygg- og eitt tog i timen Bergen-Arna. leik mot ras, vedlikehald av gamle tunnellar, lang køyretid og pressa Anleggsverksemd Systemkryssingane ligg i Bergen, kapasitet. Prosjektet Dobbeltspor Arna – Bergen Vaksdal og Evanger og ca. rundt skal starta for alvor i juni 2014, og minutta .00 og .30 over kvar time. KVUen drøfter først alternativer frå heile prosjektet skal stå klart i okto- Likevel gjer m.a. marknadsvurderin- bokstav A til P pluss eit nullalternativ. ber 2021. Oversikten i tabellen under gar, godstrafikken og materiellturne- Av dei 17 alternativa er det berre fem syner hovudaktivitetane i prosjektet ringa at den faktiske ruteplanen vil som blir vidareført som anbefalte frå oppstart til fullføring: avvike ein del frå grunnmodellen. konsepter i tillegg til 0-konseptet. Det er underleg at alternativ A som går ut Juni 2014 Forberedende arbeider Regiontoga er allereide ein del av til- på å begrense trafikken og transport- under Kronstadsporet og i eksistarnde bodet mellom Bergen og Voss. Frå behovet vert sjalta ut av etatane og tunnel ruteendringa vil dei også vere ein del ikkje lagt fram for politikarane. Sys- Juli 2014 – mai 2017 Sprengingsar- av tilbodet mellom Bergen og Arna. tematikken for ein KVU legger jo opp beid for nytt løp Det tyder at dei fleste regiontoga vil til trafikkbegrensing som eit av September 2015 Riving av eksiste- stoppe på Arna for både av- og påstig- hovudgrepa. rande tunnelportal i Arna ning. Januar 2017 start på ombygging av 0-konseptet inneber at allereide ved- sporarrangementet på Arna stasjon På kvardagar mellom kl. 17:00 og kl. teke prosjekt vert realiserte. Mai 2017 – september 2018 Bygging 22:00 er det rush for godstoga på av ny bru i Fløen Vossebana med til saman sju tog til og Dei andre fem konsepta faller for jern- Sommeren 2020 12 uker totalstenging frå Bergen i løpet av desse fem timane. banen sin del i to bolkar; K1 og K2 Arna – Bergen for samankobling og Kombinasjonen av redusert kapasitet inneber bygging av fem nye kryssing- testing mellom Bergen og Arna og for korte spor og tiltak mot ras og ulukker på September 2020 Nytt løp åpnar, kryssingsspor på resten av Vossebana planovergangar for i alt 2 mrd., reise- gamalt løp vert stengd for oppgrade- for kryssing av to lange godstog gjer tid 63 min. K3-5 inneber bygging av ring at lokaltoga ikkje kan få full timesfre- dobbeltspor i ny trasé på heile Vosse- Oktober 2021 Gamalt løp ferdig opp- kvens på kvelden. bana til 32,9 milliardar med reisetid gradert, dobbeltsporet Arna – Bergen 32 min. Det er ikkje lagt fram nokre i full drift Voss som knutepunkt mellomkonsepter for jernbanen. Bakgrunnen for det bedra tilbodet på Når det vert avfyrt sprengingssalver Vossebana er eit ynskje frå Hordaland For E16 derimot inneber konsepta 1 må all togtrafikk gjennom Ulrikstun- fylkeskommune om auka satsing på til 5 utbygging på fleire trinn; dei nelen stansast. Difor er det lagt inn kollektivtrafikk etter åpninga av Har- spenner frå trafikktryggingstiltak til togfrie luker i ruteplanen som følgjer: dangerbrua som gjer at Voss blir eit 200 mill. og reisetid 65 min. til 2 til Mondagar til fredagar: 09:04-09:49 knutepunkt i Hardangerregionen. I 4-feltsveg med midtdelar i ny trasé til 13:09-13:48 21:20-21:59 tillegg skal eit bedra tilbod på Vosse- 19,2 mrd og reisetid 39 min. Laurdagar: 09:04-09:49 13:09-13:48 bana freiste bilistar til å velge toget Sundagar: ingen som eit alternativ til den ulukkesbe- lasta E16. Nytt ruteopplegg NSB skal køyre Bergen-Voss med til- Konseptvalutgreiing nærma timesfrekvens kvardagar og Den 12, september la JBV og Vegve-

FOR JERNBANE 4/2013 11 www.jernbane.no SKINNEFAKTOREN

«Jeg hater busser!» sier busstilhengerne. Derfor prøver de ser. Hvis en bussrute i blandet trafikk enkelte. Om folk flest ikke sier noen ganger å gi et busstilbud som med bilkøer sammenlignes med en iallfall i teorien gir mange av banens bybane på egen trasé, vil skinnefakto- det like sterkt, så viser alle fordeler, og ikke minst bruke ord som: ren overvurderes. Omvendt vil den erfaringer at de foretrekker «Bussmetro», «superbuss», «buss- undervurderes hvis en lavstandard bane», «Bus Rapid Transit» osv. gatesporvogn sammenlignes med en tog, trikk og bane fremfor bus- høystandard bussbane. ser – hvis de kan velge. Hvor omfattende er skinnefaktoren? I et forsøk på å kvantifisere skinnefak- Hvorfra kommer trafikkveksten? toren ble den beregnet til 65 % for Tross alt viser alle erfaringer at trikk PÅL JENSEN regionaltog og 76 % for trikker. eller bane for buss gir betydelig pas- sasjervekst. Men hvor kommer de nye Skinnefaktoren er ikke klart definert Noen eksempler: passasjerene fra? Gevinsten for helse – men omfatter bl.a; • I Bergen ble trafikken med Bybanen og miljø er klart størst hvis de ellers • Forutsigbar trasé, særlig viktig for beregnet til 26 000 passasjerer pr. dag hadde kjørt bil, og særlig hvis folk fin- andre enn faste trafikanter i 2015 (man fikk ikke regne med skinner ut at de klarer seg uten å måtte eie • Komfort nefaktoren). Alt våren 2013 var trafik- bil. Så lenge de fleste busser er diesel- • Miljø ken oppe i 31 000. Nå antyder prog- drevne, bidrar bane for buss også til • Sikkerhet nosene 40 000 passasjerer pr. dag i bedre luft i byene. • Punktlighet 2015. Hvis de to prognosene er like- På lengre strekninger er dessuten en verdige, er den teoretiske skinnefakto- Kort og lang sikt moderne jernbane bussen fullstendig ren 54 %. På lang sikt kan skinnefaktoren bli overlegen i kjøretid, også når bussen • I Bielefeld utviklet trafikken seg som større enn det kortsiktige beregninger har motorvei å kjøre på. Fra Oslo S til følger i november 2001, sammenlignet tyder på, noe Sacramento–Columbus Gardermoen (42 km) bruker flybussen med november 1999: Linje 4 Loh- kanskje er et eksempel på: 43 minutter, mens de raskeste flyto- mannshof–Rathaus, som ble oppgra- • Med et bedre kollektivtilbud vil gene nøyer seg med 21. Under slike dert fra buss til bybane, hadde en tra- antagelig stadig flere etter hvert finne forhold blir bussens rolle å utnytte sin fikkøkning på 58,5 %. De tre ut at de ikke trenger førerkort og bil. I fleksibilitet og betjene områder hvor bybanelinjene som gikk i motsatt ret- Oslo har denne tendensen vært påta- togene ikke stopper, tilby billigere rei- ning, og som altså ikke konkurrerte gelig de siste årene. ser (Flybussen til Gardermoen gjør med linje 4, fikk til sammen 5,7 % • Knutepunktutbygging: Boliger, kjø- begge deler) – eller fungere som mate- flere passasjerer (tallene gjelder virke- pesentre osv. vil i økende grad konsen- buss. dager) . Det antyder en skinnefaktor treres rundt viktige kollektivknute- Planleggerne er selvsagt meget klar på 50 %. punkter. Iallfall kan banen mer enn over skinnefaktoren. Det samme er • I USA satset Columbus i Ohio på å bussen forebygge at bebyggelsen flyter bedre busstilbudet, og det ut over alle grenser. Et ekstremt årlige passasjertallet økte eksempel er Bjørvikautbyggingen. Jeg fra 17,5 til 18,7 mill. i peri- er sikker på at denne utbyggingen mer oden 1987-2000. Sacra- skyldes Oslo S og T-banen enn buss- mento åpnet derimot en terminalen på Grønland. bybane og omstilte bussru- tene til mating – og passa- Faktisk og følt reisetid sjertallet økte fra 14,0 til Faktisk kjøretid fremgår av rutetabel- 28,1 mill. Hvis forholdene lene – iallfall hvis tog og busser er i er likeverdige, var skinne- rute. Faktisk reisetid er tiden fra dør faktoren 88 %. til dør. Følt reisetid tar hensyn til at venting (særlig utendørs i dårlig vær) Sammenligningen må være og bytte av transportmiddel føles mer rettferdig belastende enn de rene tidsstudiene Valget av transportmiddel viser. Dette er viktig for BUBY/BUBA- påvirkes selvsagt også av problikken (buss-til-by-eller-buss-til- standarden både på stedets bane). Derfor fungerer matebusser og bane- og busstilbud. Tog, innfartsparkering bedre ved lange enn T-baner og langt på vei ved korte reiser med tog eller bane. Kjelsåstrikken ble erstattet med buss i 2002, bybaner er uavhengig av men kom tilbake to år seinere pga stort annen trafikk – men det folkelig engasjement. samme kan gjøres med bus-

12 FOR JERNBANE 4/2013 www.jernbane.no Samferdselskonferanse på Fauske

Samferdselskonferansen i på banen. De finansielle løsningene Samspill Fauske gikk av stabelen den 9. må gå via staten som har de beste pre- Tor Johan Nicolaisen gjentok behovet feransene på lånemarkedet. for en bedre balanse mellom investe- desember 2013. Et nittitall del- ringer og vedlikehold. Det må skapes tagere og innledere var på Jernbaneverket (JBV) et bedre samspill med operatørene og Tor Johan Nicolaisen, senioringeniør andre intressenter. Men det kommer plass på Fauske Hotell da ord- ved Plan og utvikling Nord, pekte på til å kreve en nødvendig omorgan- fører Siv Anita Johnsen Brekke behovet for stabilitet i forhold til siering av etaten. bevilgninger. JBV har ingen andre hilste velkommen. Konferansier finansieringskilder, men staten svarer Ny båt og moderator var leder i Salten ikke opp til operatørenes behov. Det Regiondirektør i Tollpost Globe John savnes ofte langsiktighet i planleggin- Kenneth Selvén kunne glede tilhørerne regionråd Rolf Steffensen. gen. Samordningen mellom etaten, med at det blir en erstatningsbåt for berørte myndigheter og politisk nivå kontainerskipet MS Tege som gikk i GUNNAR A. KAJANDER (tekst) må bli bedre. opplag. Den beskjeden kommer fra Nordland fylkeskommune. Å legge 20 Kapasitetspro- Ofotbanen og Nordlandsbanen 000 kontainere over fra sjø til vei for blem. De investeringer som LKAB og sven- transport nord for Bodø/Fauske ble Statssekretær ske staten gjør på Malmbanen krever uakseptabelt. Det er ikke klart når den Bård Hoksrud tilsvarende tiltak på norsk side. De nye båten settes i trafikk, men man (Frp) slo fast 750 m lange malmtogene krever for- håper på en relativt snarlig løsning. at samferdsel lengelse av kryssningsporene. To av er viktig for stasjonene er ferdig utbygd og anleggs- Samordning med Sverige den nye regje- arbeidene pågår på grensestasjonen For Jernbanes mann informerte kort Statssekretær ringen. Kapa- Bjørnfjell. Etter det gjenstår Rombak om statusen på det svenske banenettet. Bård Hokksrud (frp) siteten på jern- og Narvik. Investeringene deles med Da relatert til Ofotbanen og en fram- Foto: Stortinget banen er på 70 % på JBV og 30 % på LKAB. tidig Nord-Norgebane. En økning av bristepunktet passasjer- og godstrafikken på Narvik på flere strekninger. Etterslepet i ved- Det neste store prosjektet blir dobbelt- begrenses av flaskehalser på det sven- likeholdet er påtagelig. Ambisjonen spor på hele strekningen Narvik- ske banenettet. Noe som indirekte om å få mer trafikk, både gods og pas- Luleå. Sporet kommer delvis til å leg- berører Nordlandsbanen. En av pro- sasjerer, over fra vei til bane krever en ges i en separat og mer rettlinjet trasé. blemstrekningene er stambanen omfattende utbygging. Ellers blir det Det betyr flere tunneler. Boden-Vännäs/Umeå. Den er dårlig problem med å klare trafikkveksten. vedlikeholdt og kapasiteten begrenset. Ikke minst på godssiden. Som eksem- På Nordlandsbanen skal det investeres Det kan derfor bli vanskelig å få tids- pel nevnte han Bergensbanen hvor i terminalene i Bodø og Fauske. Nytt effektive ruteleier for flere norske kapasiteten er hardt presset. 80 % av kryssningsspor på Saltfjellet er tatt godstog. godsmengden mellom Oslo og Bergen med i NTP. Men prosjektet er ikke v.v. går med tog. Men prosentuelt går med i JBVs handlingsplan, noe som Den Botniske korridoren andelen ned ettersom trafikkveksten bekymrer samferdselskontoret i Bodø Kapasitetsproblemet blir ikke løst før på vei er vel så stor. For de godsmeng- kommune. Et prosjekt som ligger på den Botniske korridoren mellom Gävle der som overstiger jernbanens kapasi- vent er forsterkning av banelegemet på i sør og Haparanda i nord er realisert. tet blir alternativet vei og sjø. deler av helgelandspassasjen. Det blir Det største prosjektet er den nordlige ingen videreføring av fjernstyring fra forlengelsen av Botniabanen langs kys- Helhetlig samferdselspolitikk Mosjøen til Bodø før i slutten av NTP- ten mellom Umeå og Luleå, den 27 mil Regjeringen setter som kjent av 30 perioden. lange Norrbotniabanan. mrd kr i et infrastrukturfond. Bård Hoksruds beskjed om at den gjennom- Nordlandsbanen utredes for elektrifi- Jernbanestrategi snittlige planleggingstiden for infra- sering. Men det er også lagt fram Utbyggingen av jernbanenettet i nord strukturprosjekt skal halveres, fra alternativer som gass- eller hydrogen- må ses i sammenheng. Det krever en dagens ti til fem år, ble godt mottatt. drift. Banen er sammen med Ofotba- synkronisering både av Ofotbanen/ Det skal løses gjennom omorganise- nen og Bergensbanen øverst på lista Malmbanan, Norrbotniabanan og ring i forvaltningen. Statssekretæren over strekninger som skal bygges ut Nord-Norgebanen. Men de to siste er hadde satt seg inn i situasjonen på med ERTMS. 2018 er antydet som foreløpig ikke med i respektive lands Nordlandsbanen. Han signaliserte byggestart. En sak er ihvertfall klar. infrastrukturplaner. derfor at han vil legge føringer for å få Driftsformen på Nordlandsbanen må fortgang i de planlagte investeringene forbedres.

FOR JERNBANE 4/2013 13 www.jernbane.no ALTERNATIVER FOR VOSSEBANEN

Høsten 2013 la Jernbaneverket het på lengre sammenhengende strek- Vest og Statens Vegvesen fram den ninger enn i dag. Opplegget forutsetter Stangehelle kryssingsspor har i dag en at strekningen Bergen-Arna er utbygd. lengde på 889 meter. Jeg foreslår å foreløpige KVU-rapporten om bygge nytt dobbeltspor i forlengelsen Vossebanen og E16 på strek- Jeg foreslår følgende prosjekter(nye av dette fram til vestportalen på Troll- strekningen dimensjoneres for 250 kona tunnel. Total lengde blir på 8 km ningen Arna-Voss. km/t, kryssingsporforlengelsene er av hvorav i overkant 7 km er tunnel. Dag- hensyn til godstrafikken); sonene blir på ny dobbeltsporet bro TORBJØRN SVENDSEN over fjorden nord for Stangehelle sta- Tunestveit-Trengereid sjon (litt vest for dagens jernbanebro) På veisiden skisseres det flere løsnin- En strekning på ca. 9,5 km, hovedsa- og en kort strekning ved vestportalen ger, også mellomløsninger. For Vosse- kelig i tunnel, bygges fra Tunestveit på Trollkona tunnelen. Inne i den nye banen skisseres det bare et mini- (som er ved den østre portalen på tunnelen foreslår jeg en 2 km enkelt- mumsalternativ (X-spor, Arnapipa tunnelen) til og med Tren- sporet avgreining i tunnel som kom- planovergangstiltak etc.) til 2 mrd eller gereid stasjon. Strekningen kan bygges mer inn på det gamle sporet mot Dale full dobbeltsporutbygging til 32,9 som enkeltspor i første omgang men ved planovergangen ved Tveite. Den mrd. Selv om dobbeltsporet kan byg- Trengereid kryssingsspor må forlenges gamle strekningen Tveite-Stangehelle ges etappevis så skulle vi gjerne sett til ca. 1000 meter med samtidig inn- (4 km) kan legges ned. Dale stasjon mer fokus på mellomløsninger som kjør. Prosjektet må utføres slik at det kan på denne måten fortsatt betjenes kan gi gode effekter for kapasitet og ikke vil bli problematisk å bygge et av lokaltogene samtidig som gods- og reisetid på kortere sikt. fremtidig spor 2, og man må bygge seg fjerntogene får en lang dobbeltsporet fram til det punktet der Hanapipa tun- forbikjøringsstrekning med høy fart. Slik trafikken på Vossebanen er i dag nelen har kjørehastighet 130 km/t. så er det mange kryssinger og mye ven- Et anslag på kostnader for prosjektet Jeg anslår prosjektet til ca. 7 mrd. Inn- ting. Samtidig er det også en del strek- er ca. 4 mrd. Dette prosjektet var for spart reisetid for lokaltog er 2 ninger (tunneler) som tillater bra fart, øvrig med i Norsk Jernbaneplan 1998- minutter,for godstog 6-7 min. og 7-8 men disse ender ofte i skarpe kurver 2007. Som en kuriositet kan nevnes at min. for fjerntog. slik at potensialet for kortere reisetid kostnadsoverslaget i 1996 var 235 mil- ikke kan utnyttes skikkelig. lioner kroner. Prosjektet vil gi ca. 4 Bolstadøyri-Evanger Mitt utgangspunkt har vært tiltak som min. innspart reisetid for person- og Bolstadøyri kryssingsspor er på 334 er nødvendige for å få til stiv rute i godstog. meter. Det bør forlenges til ca. 1000 timefrekvens for både lokaltog og meter med samtidig innkjør. Sporet gods-/regionstog. Jeg har lagt vekt på Vaksdal kryssingsspor bygges sammen med en ny enkeltspo- utbygginger som bidrar til kapasitets- Vaksdal kryssingsspor er i dag kun ret tunnel fram til Evanger. Tunnelen sterke kryssingspunkter og høy hastig- 373 meter. Kryssingssporet bør forlen- får en total lengde på 8 km. Jeg anslår ges til ca. prosjektet til 3,5 mrd og innspart rei- 1000 meter setid ca. 4 min. med samtidig innkjør. Selv Effekter om en framti- Med utbyggingstiltak som skissert så dig moderni- blir det mulig å kjøre lokaltog i stiv sering på timefrekvens som krysser fast på Dale denne delen av stasjon samtidig som gods- og/eller Vossebanen regionstog krysser på det nye dobbelt- muligens kan sporet mellom Stangehelle og vestpor- føre til en flyt- talen på Trollkona tunnelen. Neste ting av Vaks- kryssing blir på strekningen Arna-Ber- dal stasjon så gen. Basert på et lokaltog og et gods- er dette et så eller regiontog i timen i hver retning så viktig prosjekt blir mulig kjøretid med dette oppleg- for økt kapasi- get: tet at det bør Lokaltog Voss-Bergen 1:05 gjennomføres. (pr. i dag 1:16-1:27). Antatt pris Godstog Voss-Bergen 1:00 100-150 mill. (pr. i dag 1:15-1:22). Regiontog Voss-Bergen 0:55 forslag til ny bane er markert med rødt. Stipla linje markerer Stangehelle- (pr. i dag 1:10-1:21). tunnel. Eksisterende bane i mørk blått. T rollkona

14 FOR JERNBANE 4/2013 www.jernbane.no STATSBUDSJETTET

Jernbanenettet Den rødgrønne regjeringa leverte fra seg et bra jernbanebudsjett for 2014. Særlig er investeringsdelen solid med en økning på ca. 3,8 mrd. (63 %) fra 2013. Etter borgerlige budsjettfor- handlinger ble planleggingsmidlene økt med 100 mill. Dette etter påtrykk fra mange hold, da de opprinnelige 120 mill. ikke ville være nok for full framdrift i planlegginga av Inter City. Drift er økt litt fra 2013. Vedlikehold har fått en kraftigere økning, men da må man ha i mente at 2013-bevilgningen ble kutta kraftig. Det rødgrønne vedlikeholdsbudsjettet var dermed fortsatt lavere enn i 2012. Dette vakte også stor misnøye og advarsler fra mange hold om at vedlikeholdsettersle- pet bare ville vokse. Regjeringen Sol- berg økte derfor bevilgningen til vedli- Leder Kjell Erik Onsrud i korridoren på Stortinget etter høring for kehold med 100 mill. I tillegg økte de Transportkomitéen. foto: TEE også vegbevilgningene med 1400 mill. Denne forfordelinga vakte også mis- handlingene med Krf og Venstre. hold i 2013 pga økte utgifter og 400 nøye. Den ble retta opp i budsjettfor- Resultatet ble 150 mill. mer til vedlike- mill. mer i 2014.

BYENE VOKSER ROM BYGGER 4000 NYE BOLIGER

Kollektivknutepunktene representerer noen av morgendagens løsninger på utfordringene knyttet til befolkningsveksten.

Rom Eiendom har igangsatte boligprosjekter som til sammen gir nærmere 4000 nye boliger, alle i tilknytning til kollektivknutepunkt sentralt i Østlandsområdet. Rom har også planer for ytterligere boligprosjekter på strekningene fra Oslo til Hamar, Skien og Halden.

Rom gir rom for ﬂere mennesker, gjør det enklere å reise kollektivt og bidrar til redusert bilbruk.

Grefsen stasjon www.romeiendom.no Illustrasjon: HRTB Arkitekter AS

FOR JERNBANE 4/2013 15 RETURADR.: For Jernbane, P.b. 3455, Bjølsen, 0406 Oslo

Annonser:

*MHQQRPV\VWHPDWLVN YHGOLNHKROGRJNXQQVNDSVULNH PHGDUEHLGHUHOHYHUHUYL NODUJMRUWHWRJKYHUGDJnUHW UXQGWL1RUJHRJ6YHULJH Totalleverandør av betongelementer for jernbane Sviller - Sporvekselsviller - Moﬁx, smart fundament - Tunnelforinger 9LWDUYDUHSnYHUGLHQH Plattformløsninger - Støyskjermer - Broer - Kulverter

Tlf. 67 57 39 00 www.spenncon.no ZZZPDQWHQDQR HSRVWVDOJ#PDQWHQDQR

Mantena AS • Eilert Smiths vei 1 • 0975 Oslo • tlf 24 08 60 00

områdeplaner, hus, stasjoner, bussterminaler, interiører, byer, landsbyer,À\SODVVHU sykehus, kjøpesentre, hoteller, store bygninger, småhus, marinaer,

stoler, bord, lamper, håndtak mm.

Industrigaten 59, Postboks 5387 Majorstuen, 0304 Oslo Vil du vite mer? Telefon: +47 23 36 68 00 - Telefaks: +47 23 36 68 01 Ta kontakt med nærmeste TESS - www.nielstorp.no - E-mail: ¿UPDSRVW#QLHOVWRUSQR se www.tess.no