St. Prp. Nr. 4. Vassdrag
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
St. prp. nr. 4. Om verneplan for- vassdrag INNHOLD Side Side Gened del .................................3 &mrelt ................................ 30 i . Innledning og -endmg ............... 3 Efovedforuteetninger ..................... 31 2 . BakgNnnenforerbeidetmedenvenieplen.. 4 . 6.6. Lovhjemmel for & utsette enkelfeeknad~r... 31 2.1. QabrielEænkomiteens innstilling ............ 4 6.6. Erstatning og kompenaesjon .............. 31 2.2. Startingenneldmgnr . 26 (1968-69) .......... 4 Midlertidige r4idrgh-r og 2.3. Indutrikomiteene -illing 6 . nr . 306 Gninnlovena$105 ....................... 31 (196~0)L............................. 4 Kompennrrsjun til diatriktet ............... 32 3 . Rapport fra kontaktukvalget for krdtutbyg- 6.7. Opplegg av det videre arbeid& i bhdlegginga- ging-mtumern (Sperstdutvdget) om w- .perioden ................................ 32 drag om bar vmas mot Mtntbygging .... 6 3.1. Nedsettelse og mandat ................... 6 Spesielldd .................................. 33 Kontaktutvalgete repport 3.2. ................ 6 7 . Departementete forsiag til iendsplan ....... 33 4 ................... 11 . Hoveddyrete innstilling 7.1. Omfenget -generelt .................... 35 6 Remisebehandling ....................... 18 . 7.2. De forskjellige kategorier av vesedrag i plenen 34 6 Depwkmmtek gemralle bemergninger 26 . ..... 7.3. Tebelloversikt ........................... 34 6.1. Behovet for en landeplan .................. 26 7.4. De enkelte objekter ...................... 34 interesser som knfiter til VW- De ulike seg 7.5. Sluttbemerhing ........................ 134 dragene . hlig om verneintemmene ........ 26 6.2. Behovet for Mt........................ 28 I . Repport fra kontektutvalget kraftutbygging-netur- Prognwr for elektrGitetdorbnrlret ........ 28 vern om vclasdrag eorn ber vernes mot Wutbyg- Dehinprauliheter - de ulike emergibærere . 28 gin% 6.3. 10-hplan - varig vern .................. 29 2 . ~il1in.gfra Hovedstyret for NVE om vassdrag 0.4. -terier for utvelgdere av de enkelte v&8g som brvernes mot kdtutbygghg. til landsphen .......................... 30 3 . Uttdelser om verneplan for v&. Industridenartementet. St. prp. nr. 4. Om verneplan for vassdrag. (E"m&&b uiv stats& Finn Lied.) Generell del. 1. INNLEDNING OG' SAMMENDRAG vern i 10 Ar av 57 objekter og varig Industridepartementet tiilater seg med det- v e r n av 93 objekter (i det odigevass- b A avgi tili-8dimg om kongelig proposisjon til drag der de kjente utbyggingsiubresse~.er Stortinget om fastsettelse av en landsplan for ubetydelige, mens vemehensynene er veeetnt- vassdrag som bar unntas £ra kraftutbygging. lige) . I tillegg er oppstillet en gruppe pB 37 PropmLsjonen er urtarbeidet i samarbeid med vassdrag, der spsrsmAlet om vern u t s e t- Komniunaldep~entetI kap. 2 gis en kort k e s til senem vurdering. For enkelte vass- orientering om bakgrunncm for dette arkidet drag ' fordb dds vern, dels komesjobe- Under kap. 3 og 4 bebandler man den generde handling. Derior vil summen av de fdj&ge delen av kontaktutvalgets (Sperstadutvalg&) kategorier ov6geob jeirbantallet . og huvedstyrets synspunkter. Kap. 5 gir en Departementets forslag til verne plan inne kort oversikt over remisbehandlingen. I kap. bærer dirdute unntak fa kraftutbygging av 6 finner man departementets generelle merk- vasahg med et samlet kraftpotensial pA nader, mens departement& behandling av de ca 15 milliarder kilowattimer pr. &r (-W/ konkrete vassdrag og forslag til landsplan er Ar). Begmmnkger og konsesjonsavslag i en- gjengitt i kap. 7. keltsaker vil komme i tillegg. Selv om det er I proposisjonen gis en redegjareise for de en nær sammenheng mellom mnnehde vann og prinsipielle retningslinjer som bør f~lgesved verneverdi, vil departementet i denne farbh- ressudisponeringen. Behovet for en lands- delse prwisere at det antall GWh som &d- plan for vassdrag wm bar reserveres natur- legges ikke er. relevant som kriterium på en vern- og friluftslivfarmU s0kes aweid mot verneplans kvalitet, sett ut fra et! naturvern- behovet for en 'forsvarlig Irraftdekning. D& synspunkt. Heliler ikke fra distriktenes syns- undezshkes at dagens situasjon er pregeit av punkt er det arrtall GWh som er avgjarende, mange usikkerhetsfaktorer som gjar at be- men det grunnlag for bedret skonomi og anitall slutxiinger om naturinngrep i noen grad brar arbeidsplasser som kan etableres. Derimot er utsettes til seriere valg. Usikkerheten knytter kraftpotemial og 0k011lomi i hay grad aktuelt seg til ko&dsrehjoner mellom de ulike for dem som har ansvaret for landets el&- kraftslag, den fremtidige prioritering maom sit etsforsynbg. akommiske og c ikke-økonomiske~ verdier Verneplanen ,gir adgang til en fomvarlig og tii kraftbehovsøkingen. Ut fra dette fm- krafitforsyning i 10-Arsperiden, henrnder en sl& i utstrakt grad vern i 10 år, slik at en mulig øking i gjennonisnittlig mig produk- oppnår det ap us ter om^ mm kan gi den n&- sjon fra 3,2 TWh [til 4 TWh. vendige avklaring. Bpastementet har valgt 5 fremme sa- Proposisjonen behandler i 225 ait objekter ken i form av en stortingsprogmisjon, idet: (~~Jområder),Av disse er 17 tidligere en finner det ømkelig at som bvomv 5 er avdktt, meins konsesjonsbehandlet, hsy -te konsesjonsmyndighet i vassdragsqp- 1 fortsatt er under khandIing. Av de reste- leringsaker, gis anledning ti1 å ta korikred rende foreslås 49 objekter undergitt vanlig stilling til de &elte deler av verneplanen. konsesjonsbehandling. Det foreslb St. prp. nr. 4. for mmdmg. Med unntak for 3 områder ble det i stor- tingsmeldingen forutsatt at objektene under gruppe a) kumamettes som nasjonalparker. Når det gjaldt de Itre områder hvor det Spmsdet utarbeideise av Uet er ut- om en byggbar vannkraft stme betydning plan for vassdrag som bar venies ble tatt opp av (Fe- ~undmarka, Jotunheimen og Saltfjellet) Stortinget i i forbindelse med ble av 1960 be- forutkatt- ikke hngenav en vassdragsreguleringssak. I det at nasjonalparkf~~aget man får oversikt over S. nr. 284 for 1959-60 ble Industride- gjennomføres før kraft- Iamst. urtbyggingsinteressene. Med unntak av to partememtet anmodet om i sddmed 'H* objekter, ble det meldingen fm- vedstyret far Norges vassdrags- og elektrisi- i forutsatt at i gruppe av staten even- tetsvesen A ta i.nitiativ til at det bl6 lagt frem sene b) kan kjspes og en oversikt over områder 'hvor dun- tuelt vernes etter nærmere utmddnger. visse Spdet utbygging Mardal~fmsen net ta p& $ bevare narturen om av og bm sikte mest Vmingsfossen fmtsakrh avgjort på grunn- mulig ukarit. Dette reulterte i oppnevnelsen av vanlig kbniesjonsbehandling. av Undemøkelseskomit6en vedrmade fred- lag fleste objektene i gruppe c) fore ning mot vasdragsutbygging (Gabrielcenke De av ble på &te miteen). Komitkn ble oppneat ved kongelig' slhtt.,em merket^ den at de anses som særlig verdifulle av hensyn resolusjon av IS. november 1960. til naturvern- Komit6en avga sin innstilling i novernber: og frilufttsintwessenie. b Stortingsmeldingen også inn pA sprs- 1963. Innstillingen omfatter forslag tiltak gikk om målet om &ahinaplikt i forbindelse å avb~tenaturskadevirkningene .rn..v. ved med for kraftutbygging. Det pekt på at vaadmftutbygging og .fbrdag opprettebe unntak-fra ble ,om en nektelse av av vannfall trolig vil .ay ddgivende utvalg som. ha. utbygging ,et skulle som erstatningsplikt nekt- hwedoppgave '& avgi innstilling til myndighe- kunne rnedfgre hvor medfrnr skade Wpe for eim. Det ,tene om saker vledrrmende kraftutbygging. Kop &er ble imidlertid fremholdt av fall mitb uttrykk ah en fullstendig wm at utbygging ga far neppe vil få praktisk betydning uten i forbiit dering p& landsbasis bare vil kum foretas i d& med reguiating av vamfaringen. forbindeilse med en landsplan,for va.ssdragsut- Dette bygging sett i sammenheng med mulighetene krever kondon, og da ingen har krav pb at for kwftbverfming distriktene irnenom. komesjan blir gitt, vii avdag neppe kunne Ise- Vide- grunne erstahhgskmv. Spø&et re fremmet komiteen forslag om hvorledes om er- statning ved fredning ethr naturvernloven, 94 objekter (vassdrag med tilliggende områ- måtte leming i medhold Iwens der) skulle disponere. For rekke disse finne sin av en av be~temmelser. ble det fores1Bitt fredning i 10 h. Om korn~asjonssp~rs~etuttalte depar I tillegg ga komiteen synspunkter vedrøren- tementet b1.a. at det komme pA B de spemrnålet retkighetshavere i veg kan tale om nytte virkemidler som genedt til dias- kommuner skai de stk og ha erstatningIkompama- pusisjon i distdrbpolitikkep. sjon vassdrag unnta fra kraftutbygging dr Det ble endelig understreket at man, før av hensyn til n&(urvern qg friluftsliv. det kan tas stilling til om et vassdrag .skal fredes eller ikke, mh ha alle de utførlige opp 2.2. Stortingsmelding.nr. 26 for 1-9. lysninger som vassdragsmgderia~l~venkre Innstillingen fra Gabrielsen-komiteen ble ver for en konsesjonsbehandling. behaadlet i SL meld. ar. 26 for 1968-69 om spammåi nnpående fredning av visse områder mot inngrep som har s&mnanheng med ut- 2.3. Industrikoiniks mnStiihg S. nr. 505 bygging og regulering ,av vassdrag =v. for for 1968-69. elektrisitetsforsyning. De 94 objekter som Komitkn viser her til embhgene i vass- Gabriekenkomi&n behandler, ble i meldingen dragskonsesjonslovene og til den nye natur- sammen med to objekter som ble foresiått vennloven og går 9t fra ait disse luver dekker av Hovedstyret for Norges vassdrags- og behovet for tiltak til begrensning av skadle- elektrisitetsvesen (NVE),inndelt i tre grup virkninger ved kraftutbygging. per : Videre uttal er komiteen : a) 16 vassmg i omrader som Stateais Na- turvernråd i sin landsplan