St. prp. nr. 4.
Om verneplan for- vassdrag INNHOLD
Side Side Gened del ...... 3 &mrelt ...... 30 i . Innledning og -endmg ...... 3 Efovedforuteetninger ...... 31 2 . BakgNnnenforerbeidetmedenvenieplen.. 4 . 6.6. Lovhjemmel for & utsette enkelfeeknad~r... 31 2.1. QabrielEænkomiteens innstilling ...... 4 6.6. Erstatning og kompenaesjon ...... 31 2.2. Startingenneldmgnr . 26 (1968-69) ...... 4 Midlertidige r4idrgh-r og 2.3. Indutrikomiteene -illing 6 . nr . 306 Gninnlovena$105 ...... 31
(196~0)L...... 4 Kompennrrsjun til diatriktet ...... 32 3 . Rapport fra kontaktukvalget for krdtutbyg- 6.7. Opplegg av det videre arbeid& i bhdlegginga- ging-mtumern (Sperstdutvdget) om w- .perioden ...... 32 drag om bar vmas mot Mtntbygging .... 6 3.1. Nedsettelse og mandat ...... 6 Spesielldd ...... 33 Kontaktutvalgete repport 3.2...... 6 7 . Departementete forsiag til iendsplan ...... 33 4 ...... 11 . Hoveddyrete innstilling 7.1. Omfenget -generelt ...... 35 6 Remisebehandling ...... 18 . 7.2. De forskjellige kategorier av vesedrag i plenen 34 6 Depwkmmtek gemralle bemergninger 26 ...... 7.3. Tebelloversikt ...... 34 6.1. Behovet for en landeplan ...... 26 7.4. De enkelte objekter ...... 34 interesser som knfiter til VW- De ulike seg 7.5. Sluttbemerhing ...... 134 dragene . hlig om verneintemmene ...... 26
6.2. Behovet for Mt...... 28 I . Repport fra kontektutvalget kraftutbygging-netur- Prognwr for elektrGitetdorbnrlret ...... 28 vern om vclasdrag eorn ber vernes mot Wutbyg- Dehinprauliheter - de ulike emergibærere . 28 gin% 6.3. 10-hplan - varig vern ...... 29 2 . ~il1in.gfra Hovedstyret for NVE om vassdrag 0.4. -terier for utvelgdere av de enkelte v&8g som brvernes mot kdtutbygghg. til landsphen ...... 30 3 . Uttdelser om verneplan for v&. . Industridenartementet.
St. prp. nr. 4.
Om verneplan for vassdrag.
(E"m&&b uiv stats& Finn Lied.)
Generell del.
1. INNLEDNING OG' SAMMENDRAG vern i 10 Ar av 57 objekter og varig Industridepartementet tiilater seg med det- v e r n av 93 objekter (i det odigevass- b A avgi tili-8dimg om kongelig proposisjon til drag der de kjente utbyggingsiubresse~.er Stortinget om fastsettelse av en landsplan for ubetydelige, mens vemehensynene er veeetnt- vassdrag som bar unntas £ra kraftutbygging. lige) . I tillegg er oppstillet en gruppe pB 37 PropmLsjonen er urtarbeidet i samarbeid med vassdrag, der spsrsmAlet om vern u t s e t- Komniunaldep~entetI kap. 2 gis en kort k e s til senem vurdering. For enkelte vass- orientering om bakgrunncm for dette arkidet drag ' fordb dds vern, dels komesjobe- Under kap. 3 og 4 bebandler man den generde handling. Derior vil summen av de fdj&ge delen av kontaktutvalgets (Sperstadutvalg&) kategorier ov6geob jeirbantallet . og huvedstyrets synspunkter. Kap. 5 gir en Departementets forslag til verne plan inne kort oversikt over remisbehandlingen. I kap. bærer dirdute unntak fa kraftutbygging av 6 finner man departementets generelle merk- vasahg med et samlet kraftpotensial pA nader, mens departement& behandling av de ca 15 milliarder kilowattimer pr. &r (-W/ konkrete vassdrag og forslag til landsplan er Ar). Begmmnkger og konsesjonsavslag i en- gjengitt i kap. 7. keltsaker vil komme i tillegg. Selv om det er I proposisjonen gis en redegjareise for de en nær sammenheng mellom mnnehde vann og prinsipielle retningslinjer som bør f~lgesved verneverdi, vil departementet i denne farbh- ressudisponeringen. Behovet for en lands- delse prwisere at det antall GWh som &d- plan for vassdrag wm bar reserveres natur- legges ikke er. relevant som kriterium på en vern- og friluftslivfarmU s0kes aweid mot verneplans kvalitet, sett ut fra et! naturvern- behovet for en 'forsvarlig Irraftdekning. D& synspunkt. Heliler ikke fra distriktenes syns- undezshkes at dagens situasjon er pregeit av punkt er det arrtall GWh som er avgjarende, mange usikkerhetsfaktorer som gjar at be- men det grunnlag for bedret skonomi og anitall slutxiinger om naturinngrep i noen grad brar arbeidsplasser som kan etableres. Derimot er utsettes til seriere valg. Usikkerheten knytter kraftpotemial og 0k011lomi i hay grad aktuelt seg til ko&dsrehjoner mellom de ulike for dem som har ansvaret for landets el&- kraftslag, den fremtidige prioritering maom sit etsforsynbg. akommiske og c ikke-økonomiske~ verdier Verneplanen ,gir adgang til en fomvarlig og tii kraftbehovsøkingen. Ut fra dette fm- krafitforsyning i 10-Arsperiden, henrnder en sl& i utstrakt grad vern i 10 år, slik at en mulig øking i gjennonisnittlig mig produk- oppnår det ap us ter om^ mm kan gi den n&- sjon fra 3,2 TWh [til 4 TWh. vendige avklaring. Bpastementet har valgt 5 fremme sa- Proposisjonen behandler i 225 ait objekter ken i form av en stortingsprogmisjon, idet: (~~Jområder),Av disse er 17 tidligere en finner det ømkelig at som bvomv 5 er avdktt, meins konsesjonsbehandlet, hsy -te konsesjonsmyndighet i vassdragsqp- 1 fortsatt er under khandIing. Av de reste- leringsaker, gis anledning ti1 å ta korikred rende foreslås 49 objekter undergitt vanlig stilling til de &elte deler av verneplanen. konsesjonsbehandling. Det foreslb St. prp. nr. 4. for mmdmg.
Med unntak for 3 områder ble det i stor- tingsmeldingen forutsatt at objektene under gruppe a) kumamettes som nasjonalparker. Når det gjaldt de Itre områder hvor det Spmsdet utarbeideise av Uet er ut- om en byggbar vannkraft stme betydning plan for vassdrag som bar venies ble tatt opp av (Fe- ~undmarka, Jotunheimen og Saltfjellet) Stortinget i i forbindelse med ble av 1960 be- forutkatt- ikke hngenav en vassdragsreguleringssak. I det at nasjonalparkf~~aget man får oversikt over S. nr. 284 for 1959-60 ble Industride- gjennomføres før kraft- Iamst. urtbyggingsinteressene. Med unntak av to partememtet anmodet om i sddmed 'H* objekter, ble det meldingen fm- vedstyret far Norges vassdrags- og elektrisi- i forutsatt at i gruppe av staten even- tetsvesen A ta i.nitiativ til at det bl6 lagt frem sene b) kan kjspes og en oversikt over områder 'hvor dun- tuelt vernes etter nærmere utmddnger. visse Spdet utbygging Mardal~fmsen net ta p& $ bevare narturen om av og bm sikte mest Vmingsfossen fmtsakrh avgjort på grunn- mulig ukarit. Dette reulterte i oppnevnelsen av vanlig kbniesjonsbehandling. av Undemøkelseskomit6en vedrmade fred- lag fleste objektene i gruppe c) fore ning mot vasdragsutbygging (Gabrielcenke De av ble på &te miteen). Komitkn ble oppneat ved kongelig' slhtt.,em merket^ den at de anses som særlig verdifulle av hensyn resolusjon av IS. november 1960. til naturvern- Komit6en avga sin innstilling i novernber: og frilufttsintwessenie. b Stortingsmeldingen også inn pA sprs- 1963. Innstillingen omfatter forslag tiltak gikk om målet om &ahinaplikt i forbindelse å avb~tenaturskadevirkningene .rn..v. ved med for kraftutbygging. Det pekt på at vaadmftutbygging og .fbrdag opprettebe unntak-fra ble ,om en nektelse av av vannfall trolig vil .ay ddgivende utvalg som. ha. utbygging ,et skulle som erstatningsplikt nekt- hwedoppgave '& avgi innstilling til myndighe- kunne rnedfgre hvor medfrnr skade Wpe for eim. Det ,tene om saker vledrrmende kraftutbygging. Kop &er ble imidlertid fremholdt av fall mitb uttrykk ah en fullstendig wm at utbygging ga far neppe vil få praktisk betydning uten i forbiit dering p& landsbasis bare vil kum foretas i d& med reguiating av vamfaringen. forbindeilse med en landsplan,for va.ssdragsut- Dette bygging sett i sammenheng med mulighetene krever kondon, og da ingen har krav pb at for kwftbverfming distriktene irnenom. komesjan blir gitt, vii avdag neppe kunne Ise- Vide- grunne erstahhgskmv. Spø&et re fremmet komiteen forslag om hvorledes om er- statning ved fredning ethr naturvernloven, 94 objekter (vassdrag med tilliggende områ- måtte leming i medhold Iwens der) skulle disponere. For rekke disse finne sin av en av be~temmelser. ble det fores1Bitt fredning i 10 h. Om korn~asjonssp~rs~etuttalte depar I tillegg ga komiteen synspunkter vedrøren- tementet b1.a. at det komme pA B de spemrnålet retkighetshavere i veg kan tale om nytte virkemidler som genedt til dias- kommuner skai de stk og ha erstatningIkompama- pusisjon i distdrbpolitikkep. sjon vassdrag unnta fra kraftutbygging dr Det ble endelig understreket at man, før av hensyn til n&(urvern qg friluftsliv. det kan tas stilling til om et vassdrag .skal fredes eller ikke, mh ha alle de utførlige opp 2.2. Stortingsmelding.nr. 26 for 1-9. lysninger som vassdragsmgderia~l~venkre Innstillingen fra Gabrielsen-komiteen ble ver for en konsesjonsbehandling. behaadlet i SL meld. ar. 26 for 1968-69 om spammåi nnpående fredning av visse områder mot inngrep som har s&mnanheng med ut- 2.3. Industrikoiniks mnStiihg S. nr. 505 bygging og regulering ,av vassdrag =v. for for 1968-69. elektrisitetsforsyning. De 94 objekter som Komitkn viser her til embhgene i vass- Gabriekenkomi&n behandler, ble i meldingen dragskonsesjonslovene og til den nye natur- sammen med to objekter som ble foresiått vennloven og går 9t fra ait disse luver dekker av Hovedstyret for Norges vassdrags- og behovet for tiltak til begrensning av skadle- elektrisitetsvesen (NVE),inndelt i tre grup virkninger ved kraftutbygging. per : Videre uttal er komiteen : a) 16 vassmg i omrader som Stateais Na- turvernråd i sin landsplan hadde foreslåtit sKo m i t 6 e n deler også departemene, Hovedstyrets og Gabrielsenkomit6em prinsl- avsatt som natur- og nasjonalparker. Dess- pielle syn om at smfumsme+ge h&yu til- uten er Vassfaret tatt med i denne grup- sier at en del av de 8konomiske verdier som
, pen. ligger i landets end ikke utbygde kraftkil- der bør kunne ofres til ford.1 for naturvern- b) 14 fossefall av turistmwig betydning. interessene. K o m i t 6 e n vil hderpeke C) De 0vrige objekter. på departementets standpunkt om at natur- St. prp. nr. 4. Om '~ermsplas.for ~~. ressurser kan utnyttes pA en rekke forskjel- med de øremerkede utbyggingsprosjekter med lige måter sc>m tjener samkmsgagnlige for- henblikk på en landsplan. d,men at ingen av dem bar j& ubetinget Vide ba komitk. ble neda& prioritert. K o m i t 6 e n vil understreke ge- om at .d& nerelt betydningen av skånsom utbygeg eller et eget utvalg til utredning av spørsmålet om reeeripg. Man legger i dette beppd&e ned- kompensasjon til kommuner sc>m g&r glipp av vendigvis en r e d u s e r t.utbygging, men en inntekter i tilfelle konsesjmsnektelse av hen- bevisst og aktiv naturvernholdning fra kraft- syn $ii og friluftsliv. utbyggernes side under alle faser av anlegg~ naturvern- arbeidet og fmtsebter at det aksepteres at det vil medf~reutmrter til f.eks. landskaps- pleie. 5. RAPPORT 'FEA KONTAKTUTVALGET K omit 6 en vi2 fremheve at det har fore- FOR TmmTBYGGmG-NATURvERN ghtt en nyderhg av b1.a naturvernintetres- serile i forbideIse med behandling av konse (SPERSl'ADU!CVALGET) OM VASS- sjonslovgivningen og hven om vas-e DRAG SOM B0B VERNES MOT KRAFT- av 15. mars 1940. Man finner grunn (til ti vzse UTBYGGrNG til de konkrete vurderinger av naturvernin- tereasene som Hovedstyret har anf0rt i mel- 3.1. Nedsettelse og mandat. dingen s. 13-15 og at departemdet frem- Ved Industridepartementets brev av 25. juni holder at det o& har forekommet at påtank- 1969 ble, overensstemmende med Stortingets Ite reguleringsplaner blir henlagt av naturvern- hensyn ebtier ko11~ulhsjuner i demen- anmodning, Hovedstyret fm Norges vass- tet og Vassdragsvesenet, Loven gir en rekke hgs- og elektrisiltetsveaari. bedt om A utar- virkemidler, og k o m i t 6 e n rier det rik- beide en plan over vassdrag som ut fra hi- tig & fremholde at de nye Iovf orslagene ytter- lufts- natur- og rniljriiverninte burde ligere fremhver aiaturvernintereissene idet det er forslag om B forhhdsregistrere disse in- unntas fra utbygging. teresser før planleggingsarbeidet pabegynnes. Med henblikk på Industrikomiteens uttal- Etter k o m i t 6 e n s syn gir dette vesentlig om at de dike interessegrupper burde Itrekkw garantier for fremtidige utbyggingsprasjekter. inn i behandingen av vassdragssaker på et Komitkea er eni~i de retningslinjer som har vært fulgt, og vil bli fulgt, om art de tidlig tidspunkt, dag uten oppnevnelse av ek kosesjonssøhader skal avgjm p& @ag slikt utvalg som Stortingets flertall hadde g$tt av en samfunnsmessig halhetsvurdenng, slik imot, ble det holdt et mde dm 9. juli 1969 at alle fordeler og ulemper ved kraftutbyg- med represatantler for Kommunaldeparte gingen, veies mot hverandre etter almene in- taresser. Komiteen mener disse kan deles i mentet, Industridepartementet og NVE. Her tre: ble det Muttet &inetisette et ufom1t utvalg N~jon~ekonom&e og m-ingsm-ige for kontak& irifomjo~o& *afWse mdm interesser i forbindeise med kraftutbvg-- - re~mhkfor Vemktomtd og &Ur. de offenikiige organer som reprPlsenrterw m- b) Naturveminteresser for fredning i forbin- t-en og ffi&tSIivinmsseILe i delse med turist- og rekreasjmsformål. O) Vitenskapelige interesser for bevaring og studier av egenartede fauna og Rora UtvaIgelt, som ble k& Sperstadutvalget! el- fikk falgende sammen- Komi t eeen vil dog bemerke at kraft- ler Kontaktutvalget, utbygging og regulering ikke n 0 d v e n d i g- setning: vis vilQamvhfjell-og+omrHderutjan- l,,VassdragsdirekbrH-P,SpeRtadNor- lig til friluftsliv og rekmmapn, men i visse tilfelle åpne nye og flere muligheter for flere ges vassdrags- og ' elektrisitetsvesen Ined=., (NVE) formmn. Komit&ns flerJtall mente at det ikke var beni, tir. åre ~~gmork,univemitetet i Oslo, i konkaktutvalget for v- n~rdvmdigB opprette et nytt utvalg som fore formann s1Att av Gabriekenkomitkn, idet d&e ville dragsregderinger, Universitetet i Oslo. kunne forlenge saksbehandlingen Flertallet Finansråd Eivind Erichsem, Finansdeparte- understreket imidlertid at de ulike interesser mentet, fonnann i Statens Friluftsråd. Underdirekt Gumar Germeten, Kommu- som knytter seg tiI vassdragene bør fA ad- 0r administrasjon fri- gang til å fremme sikt syn tidligere under pm- naldepartementet~ for luftsliv og na,turvern. sjekteringsarbeidef. Mindretallet (to med- essor, dr. . Olav G~ærevoll,- lem~)foreslo opprettelse av et ddgivende Prof Universite- utvalg som nevnt. tet i Trondheim, formann. i Strutens Na- turvemr8d. Industrikornitien slutter seg i hovedsak )til Landskapsarkitekt -Knut Ove Hillestad, forslaget i stortingsmeldingen om disponerin- NVE, Naturvernkontoret. gen av de 94 objekter, men gikk noe mer kon- kret inn pfi hvilke objekter som burde kunne Fagsjef Ernst Wessel, NVE, Avdelingen vanukraft!und~ps~kel~er. bygges ut og hvilke som bdevernes. Komi- for teen anmodet departementet om B medvirke Kontaktutvalget skulle Q@ holde kontakt tii en snarlig fullfPrring av utredningsarbeidet med de frivillige interesseorganisasjoner in- St. .prp. for vwsdnag. dorfriluftsliv og naturvwa. Siiledes ble lov, &eks. i den nye lov om vern mot vamfor- det etablert u~denrtvdgmed reprersentanter urashg og i vassdragsloven og vassdrags- regulerinflovan, samt i lov om laksefiske og for Den Norrike TurWbrening, Norges innlandsfiske. Jeger- og Fiskerforbuad og Norges Nattrr- Det er =1*1ig p& to områder konflikten i vernforbund. Norges Naturvernforbund trakk utnyttelsen av vasadmm i de senere &rer seg etter en tid &t av sama.rbeidet med Sper- blitt sakt på spissen. Det ene gjelder bruken stadutvalget. av vasdragene som re~ipientfor forurensen- de utslipp p%den ene siden og interessene i å. bevare vassdragene minst mulig f omenset p& 3.2. Ecintaktutwlgeb rappart. &n annen Lov om vern mot vamfonu~nsing og den administrasjon som er og vil bli opp ble avgitt 30. desember 1970. Rapporten er rettet med utgangspunkt i loven, vil i tillegg ddt i en genedi og en speerid del. I den ge til bygningdoven og myndighetene etter danse, nmUe del er redegjort for det vurdering* regulere de initeresser som knytter seg til utnyttelsen av vasdmgene som resipient. tema utvalget legger til gm,mens dem sp Det andre området der konfliktefr meLiom sieile del angir de enkelte vassdrag, hvilke bruksinteressene er kommet sterkt hi uttrykk btewsser som knyttes seg til dem, samt ut- i de meår, gjelder regtileringen av vass- valgets forslag vedrørende vernespmsm$let. dmgene for kraftutbygging på den ene aiden og de initeressier SOM knytter seg til A bevare Beskrivelsen av landskapsvm- og frilufts- vassdragene umguiert, i f01ste rekke natur- livinteresbsene i rapporten er hovedsakelig ba- vern- og friiluftsintere8senq på den annen. sent på Gabrielsenkomit&ens ims t il,iing, opp Spørsmålet om en helhetadering av de ly~ninger formidlet gjennom f ylkesmmene, interesser som her står mot hverandre skjer i dag med utgangspunkt i vzwdmgsregule- Dkktomtet for jakt, vilbtell og femanns- ringsloven av 14. desember 1917, i første rek- frske, Den Norske Turistforening, Norges Je ke dens § 8: ger- og Fiskerforbund og Norges Nartu,r\rern- imidlertid ben3x-t av ~uksjonen,fordi st!andaxd hvor de store geo-biologiske priwes- det ofte bare er den billigste kraften aom es qer får foregå noenlunde uforstyrret. ,Det vil tatt i bruk i det enkelte vassdrag. 1 dag er ikke være mulig å vurdere riktig de. inngrep 000 k& innsjeareal regulert for kraft- mennesket foretar i ,ristupen uten å kunne produksjon. sammenligne med proseaser som forngår i Det er vesentlig i Nord-Norge rtt det i dag upåvirket natur. firma store sammenhengende områder som Det m& presiseres at det ikke er tilstrekke er uberart av kraftutbygging. li,: for de naturvitenskapelige interesser å. be- Hvis kraftbehovet etter de foreliggenidei be vare selve vassdrag& intakt. Vatn og dver hovsprognoser skal dekkes ved vasakraf tut- er -&g knybtet sammen med =turen om- bygging, vii den nyttbare vasskraft if01ge an- +g og er sterkt plivirkelig av foranmer slaget £ra l961 v- tati i bruk for kraft- i hele nedbørfeltet. Det er viktig for eai frem- duksjon i 10pet av de nærmaste 1&15 $r. tidi vurdering av menneekdig virksomhet: å På gnian av den tid det tar i planlegge re ha bele natursystemer intakte og merut mulig gule-ringer, kom&onsbehandIe saknader og urco* gjennomfore utbygginger v2l en imidlertid i Når det gjelder urerte vasdrag er Norge meget ruer fremtid måtte ta konkret &illing i en spesieil gunstig skilling og hensynet til til disponeringen av de vass- den internasjonale vitenskap tilsier at en tar kraMressumer. vare på en del karakttenStiske typer av vass- SpersWet om tempo i vasskraftutbyggin- drag som referans8omrBder for kommende ga vil være avhengig av den totale energi- gmmrasjoner. tilgang, ian tait -&e. p&, og av 5 [hvilken ut- Vassdragene former i vesentlig grad land- strekning energdeklungen skal skje ved vass- skapet og utgjar ohdominerende daler av kra5tutbygging; ved atomkraft ellar konveni- d&. Alt liv er avhengig av vatm. Mat fra vatn sjonell varmekraft. I Regja-ingens langtids- og strandsoner har alItid vært viktig for men- program 1970-73 (St. meld. nr. 55 for 1968- neskene. Vassdragene har spilt,'.og spiller i 69) heter det at det som en langsiktig ret- stor grad ennå, en avgjpzrende rolle for men- mrgslinje tas sikte D& en øking av dektnai- neskanes ferdsels- og transwtm0mter. Vas- rtetsverkenes samilmilde produk3jomevne pil Mten har fra pmmelf. av gitt produksjon!+ 3 200 GWb pr. år. I St. melti nr. 97, for 1969 muligherter. Når an så i tille tar med den -70 om enqifmy~forutsekkes at naturoppleveisen vatnet i Edskapet gir krafttil gen i 1970-grene skaffes gjvm grirnnlag for, er det lett % forsa at vatn o vasssmed oljekraft som et meget viktig elver alltid har hatt *r tiltrebhgskr& $ supplement, og at atomkdtm for alvor famt menneskene. En spesiell intieresse knytter seg vil kamrne inn som energikilde i J0pet av It. foss-. utgjar en av de dore attrak- 1986-årene. Med den nevnte lsnimiktige &- sjanslverdrer i norsk natur og har sterM bi- ningslinje om enerpit ilgaagen blir den dede dratt til & gjem denne verdenskjent. Da Indu- 0- i energiproduksjonen i 10-årsperioden strikomiteen i Stort' t beh8ndlot Gabriel- fram til 1980 ca 32 000 GWh. Herav kan ca sen-komiteens forsla~yleendel f maer gnig det halve med fordel skaffes ved varmekraft- p& som afossefall som ansees som utpregede tilskudd og foredlinp av overskudi&- og spill- turiskattraksjonm. Særlig for det moderne kraft Dmne måte $ dekke det akende Mov mmnesket kommer dessuten de rnuli~heb på er av de fleste kraftprduenter erkjent vatnet! gir for mange former for fdRiuftsIiv. som den biiligste. Utvalg& skail ikke nær- Et landskap med vatn har derfor ofte stm- mere inn på dette, men be$pnse seg t ii pke re opplevelmerdi enn et uten Det er et på at 0~8,ved produksjon av varmekraftP poen som ofte er særlig viktig i edskap kommer spørsmålet om virkningene for milje som %arve* preget av vatn og som g)emom og naturvernet inn. regulerhg hdt eller delvis er blitt tsrrlagL Utvdg& mener at det forsla ?til v~lam Det iskulle etter dette vere W at vassdra- som det legger t- er må realismm gene spiller en veseig rulle for bosetLj,gsl ogs8 ut fra hensynet til energiforsyningen, mønsteret og levevdkihne i landet. Det er Medlemmet finansråd E. Erichsen har ut- da 0999 i sW utstrekning lagt til grum i de arbeidet et eget notat om uT.llgamg p% og et- offentlige utredninger og btillinger som be tenqmrsel etter dektrisk k*,, jfr. vedlegg. r~rervassdragene og de 0~1iggendeom- råder. Det gjdder blant annet de utredninger som Statens Fi-iiuftsråd har avgitt i 1968 om l.3. Ndurvitens kapelige intereser, netur- omdder far friluftsliv i Norge, bilde om be- uera- og fnZtsftsitPteresser i va8sdrcbgm. hovet for friluftsområder i sin alminnelighet Det knytter seg imidlettid også betydelige og utpekingen av odder for aiheat fri- intereeaser til il bevare vassdrap; ube- av luftsliv og for fritidsbebygg&se i utreduin e utbygging. I sainsvar med mandatet skal ut- ne om de enkeite landsdeler. De tre lands.de'I, valget konsentrere seg om $ gjøre greie for komit& har i stor u.strekning bygget på de naturvitenskapelige interesser og de øv- disse U'Wnger. rige naturverninteresser og fri2ufisinteresser. Frilugts- og naturvernverdiene i vatn ,w En er imidlertid klar over at o& andre in- elver er også kommet sterkt fram i forbin- teresser som f-eks. kulturhistoriske, lasidbru- ddse med -&turvernloven og lov om vern mot kets, vassf orsyningens og turistnæringens in- vanmforurensing og i de foreliggende innstil- teresser her kommer inn. linger om fjellp!anllov, fjeIeI!ov og strandlov. For den gwiemb og anvendte naturviten- Det må videre antas 8t nettopp cwsket om ii skap vil det f$ økende betydning å bevare bevare vassdragenes kvalirteter er en viktig visse områder mest mulig urmt av mernnes- begrunnelse for dert krav om regulerende be- kdig virksomhet. Slike områder vil fungere stjemmelser for ,grunnut nyt tingen i strandom- som såkalte rderameområder. Etter som mer rådane langs elver. sjaer og vatn, som Strand- on mer av naturen på iorden blir rnerrneske lo~wtvalgetfor tiden vurderer. p&virk&, vil det være nødvendig å bevare en Ofte vil vassdragenes og de tilstøtende om- St. .prp. for , wmschg. rådem verdi fm naitur9irtemkap og: andte under, vurdmkommer her yirkningen p& mtu~~vern-og fri2uftsformål bli redusert som' frilufts- og naturvemint- inn, av reguiering for kraftforsyning. Dane hter~gegweininger vanskelig. P& or de nathrvitemkapdige bkemme som den ene siden har an de samfunns- og bedrifts- aten går ut på å ta vare p$ typevassdrag, skonomiske fordeler. På den anneri side har referansevassdrag, eller B undersake den m- en skader o ulemper for naturviteimkap, na- tutlige utviklingen i et ubmmt vassdrag, vil turveni og &&liv, som v-eiig lar sbg latt ethvert regulerende hgmp i vassdraget økonomisk kvantif iraere. gj~reat det mister sin A verdi. Vsnskene plt dett e felt ligger i sakem karak- l?riluf&livets forhold M vasadragsutbyggin- ter, men henger også sammen med at opp- gen representerer Øt vidt interessespekter fra merksomheten hittd nokså +idig ,har vært mket om å oppleve uber0x-t natur til mas* konsentrert -om å Uedk ~kon-ke s~der turisme. Varsskmftutbygging og maseturisme av utviklingen. Nye rnhkysterner er imidlertid kan ligge ve1 til rette for felleeutuyttelse av under utvikling, og disse vil forhåpentligvia landskapet, øke mgigheitene for å belyae akonomisk vekst En rekke av de typiske &*grepene mot tnvselsverdienie oe andre verdier, sum som felger med vassdragsmgdmger is& som den skonormke vekst medfm skade eller re leringssoner, t0rrIagte elver, elver med ulempe for. Dert er dorede i gang en utvik- Ant v-fering, -m,steintipper og iing av eveiferdsindikatomn (miai indica- massetak, vitl ofte vrrke mer eller mindre tors) som d for utviklingen i samfunnet og uheldig for andre bruksinte- i landakn- ogsi nye systemer for 9 kostnad-nyttes-vu? pet. deringer som mM for Reguleringen .nødvendiggjør f.eks. ofte ve interesseawehingen ved inngrep i mhrea ger med derav falgen& hytter og biltrafikk, Dette arbeidet er likevel ikke kommst så noe mm fra ert na-- og friluftssynri- langt at utvalgert har kunnet n-yittiggjare seg punkt ofte mA anses for en ulempe, sdv om det i sine vurderinger. en ikke skal se bort fra at owersop bar Aweiniagen av kraf~tbyggingsin~ene åpnes, på denne etan kan !i ort tilgjan- mot naturvern- og ne 9. der- gdig fm maspetunsme og frd&~iv f ?r måtte bli skjemrnessig. Det kan mdler- til hytkr. Ofte ferer utbyggingene m?:$ bd ebter utvalgets oppfaitizing ikke være tviii don+erende kraft~~ger. om at en fremover må være innstilt p& å til- FI&& vil ofte kunne bU sterkt redused le ge naturvern- og friluftsintemasem stmre etter v~~guleringersom f~lgeav end- v& ved dringem av om vassdrag br rinm i nærings- og gyteforholdene, tempera- bygges ut der ikke Utvalget for s$ vidt ;t.mndringer og endringer i vasdragenes na- til MernnAsene i den nye naturvernlovens turlige vasstandsvariasjoner. 1 og 2. Det seatrale i dmne forbiadelse Leveforholdene .for viltet vil også kupe Mi er fdgende definisjon i lovens $ l: ~Avirketi ugunstig retning, b1.a. fora næ- *Naturvern er å dispiniere naturressumene ringsrike områder blir neddemmet eller trekk- ut fra hensynet kii den nære sarnhmighet ve r og kalvingsplaisser for min blir delagt, mdiom mennesket og naturen, og. til at na- Bimendringer, i.&. pli grunn ay 3rd- turens -kvalitet skai bevares for fremtida:, myk, kan føre til skader på plantehet : og og paragrafens krav til - intereswavveiningern ulemper for mmeskene. ved inngmp i natturen: Særlige ulemper som f01ge av vasdragsre dmgrep i naturen ber bare'forere- ut fra guleringer f&r em dm vassdragets kapasitet en lang~Wgog. allsidig mmmds~nenng som resipient blir a% redusert at vatnet blir som tar hemyn til at naturen i fmmbden be- betydelig forurenset vares som grumdag for menneskene3 virk- De skader og demper som er omtalt foran, somhet, helse og rtsivsel.~ maker en n& i stigende grad A red- &.langt Kom-crmith uttaler mn 84 1 og 2 rad er. Samtidig som fl tq sihte på il forme i loven at de alafter hele loveas intensjoner og passe inn de ,tekniske -pene i land- og siktepunkt på linje med arub inkm skapet P& en best mulig måte. Det skjer dels når det gjelder utnyt~telsenav våre naturres- ved @egg gitt mkte i konsesjonsbetin- SursBTB. gelsene, og dels gjennom en pikjennhgsord- Utvai~eitviser b8199 til f~lpndeuttalehr ni.ng.av planer med tikwende tilsyn for gjen- i langtidsprogrammet for penoden 1970-73, nomfmhg som o@ har sin hjemmei i kon- der det bl.& heter (St. meld. nr. 55 (1968-69) sesjonsbetioageIskne. Skjanneme gir o@&pålegg s. 5): av denne art. Kdtutbyggerpe viser og& i aV-et om 'det ytre:milja vil kreve ?t vi sigende grad og på eget !nitiativ interesse og treffer valg som kan hemme pmduksjons- vihe når det g~dderå ggtqnomf~rfslike til- veksten Det er blitt et tungtveiende krav ait tak. Dette farer i mange itilfelle td resdm vi, når vi foretar inngrep i naturen, sk.ai ha produksjon o økte utgifter for kraftutbyg- kommende generasjonas interesser for øye, Fen, men &rdordeien for patuvw- og m- selv om det farer til .en noe svakere inntekt9- uftsfod er ofte bekydelig. stigning idaga P& tr? av dette vil Sikeveil vassdragves På denne bzkgrunn skal utvalget fremheve og de tilstotende omnlders verdi for dissie f0lgende : fdofte ,bli reduaert som fdge av vass Den naturvitenskapelige fomknhg vil ha et dragsreguleringer. skende behov for ubererte vassdrag og de- ler av vassdrag, som dekker hele variasjcms- brdden av vassdragstyper og ~~yst~ 1.d. Nmm~e om interesaeuvveiningea knyttet til vassdrag. Behovet vil være akende Det er verdt å merke seg at beskemmelsen fordi den økoIogiske forskriing er i rask vekst, i v~gsregulerinqslovens 8 krever at b&& nasjonalt og internasjonalt. Det er behov fordelene vdutbygrne skal være starre ena for at forskjellige vassdragstyper blir bevadt skader og ulemper for at konsesjon skal gis. i hvert distrikt eller hver landsdel av hensyn St. prp. for -. til avstanden fra de vitenskapelige iristitusj* behandlet i StortmgetlRegjeringen. I 3 tiude ner. (ca. 0,I TWh/år) er depmkmentets innven- Som d~omtrasj~nsu~mr@efor naturfag- dinger imøtekommet p& den dte at utbyg- undermsnuigen ved univeas~itetkr,hegskoler ging ikke er blitt Watt I ett tilfelle tiisva- og i akolene er det også viktig å ha et variert rende en produksjon pk ca 0,5 TWli/år er inn- utvdg av vassdragstyper og v.sfarekomster. vendingene imcatekommet på den mhte at det Naturvernet for 0vri~og friluftslivet har er foretatt mindre endringer av prosjektet, også store interesser i at vassdrag blir be&. og i ett tilfelle er &t! i forbindelse med at Sett fra disse interesser er det viktig at de konsesjon ble gitt forutsatt at det ikke skal verdifulle innslag i natmjeert som vatn og komme ytterligere utby &g i vassdrag&. I elver representerer, blir bevart i størst mulig 4 tilfelle (ca 4,7 TWhfg) er det ikke thtt utstrekning. Det g,jeIdq ubewrte vaseg i hemyn til innvendingene. ube& natur, slik en finner dm 1 nasjonal- i denne forbindelse skal imidiertid ikke parkene, og det gjelder vatn og elver som sees bart fra den regulerende virkning som grunnrlap for fiske, bading, biitsport og natur- konsesjdoven generelt har og som i enkelte opplevelse ellem over & hvor folk ferdes, tilfelle har fert til at prosjekter ikke har kom- Det kan ikke være tvil om at disse verdier met til behandling eiter forhåndsdrøftmger i fremtiden vii bli tillagt stadig storre vekt. med konsesjonsmyndi~~e. Behovet for rekreasion i variert natur med At naturvern- og friluftsinteressene i så b rike +dticteCsrnulig~etervi! 0ke i .takt med .enset urtstrekning har maktet å a0m seg urbanisemgen. Mulighetene for % gj0r-e seg gleldende når sprsdet om utbyggmdikke- glede og nytte av slik natur vil o,& øke i uBbygging har vaert vurdert, Fylde flere for- takt med velstandsutv~in~n,den okende fri- hold Den skonomiske situas.1on h-arm vært sl& tid og stam mobilim Utvalg& viser for så art de økonomiske faktorer i utviklin n har vidt til den u-ing om behovet for områ- vrert magt avgjmende betydning. Et har der for friluftsIiv som Statens Wluftsråd gav hirttil ikke vært knapphet på vasskraftre6sur- ut i 1968. ser. Viktigst er likevel - etter utvalg& Utvalget vil også peke på ak det - særlig oppfatning - at konsesjonsstaknadeine har på lengre sikt - knvrtter seg betydelis 0ko- vært bhandlet en for en, uten at behandlik nomiske inkesw til hvaringen av natur: gen av kansesjowknaden for det enkelte Bevegen av VW~turpru+g, 9 da i vassdrag har vært sett i sammemheng med særlig grad vassdrag vil antakelig dt3d være en plan for hvilke vassdrag mm skal unntas det viktime grunnlag for turisttrafikken både fra kraftutbygging. En fortsatt konse~jonsbe d~ fra utlandet og den innd&n.ske. Urtvalget handiing av vassdragene ett for ett vil hayst v11 likevel understreke art det ikke anser de sannsynlig medfm at vaersd.rag mm det ut økodesympu&ter fm & vae2.e de vrkttig- fra et totalt syn ville være riktig 9. verile, vil ved awehhgen rrv m vassdrag bar unn- bili bygg-et! ut for k-raftproduksion, fordi for- tas fra kraftutbygging av hensyn itil mitur- delene ved utbyggingen synes &arm enn ska- vern og frirufbiv. dene/ulempene holerit sett. Det synes ikke l=- Den alminn!eli~~konomiske utvikling i ger tvilsomt at behovet fm vern av vasdrag samfunnet gjsr det i atigende utstrekøing og av omliggende områder nå er så stort ,og mulig h tillegge naturvern- og fdufbinter- knappheten på dim mrturgoder etter hvertr essene økende vekt ved vurderingen av hvor- blimr så falbar, at seunfuriaet som helhet må dan våre vasdrag skai disponeres. Siden 1945 være best tjent med at et totalsyn gjøres gjel- har vi hatt en rask ~konombkvekst, en v&& dende. som m4 ventes A fortsettei i &rene som kom- Dette kan etter utvdgak oppfat&g bm mer. Eh slik langvarig = kontinuerlig rask skje en landsomfattende plan for vekst er ukjent i tidlipere historie. Bare i vern av bestemte vassdrag eller deler av vass- 1960-Brene akte brutto nasjonaiproduktet med d-. 60 pst. Hvis en slik vekst fortsetter over de En slik plan burde bygge på en bredest mu- neste 20 år, vil nasjonalpnaduktet i 1990 være lig aweining av de forskiellige utnyttelses- over fire ganger så hiayt som i 1960 og mere fonneir som naturvern, ame, frilu£eaEv, enn 2Y2 gang Så hsyt Som i 1970. fiske, vassfo~yning, resipient, kraftutby - ging osv. Da det haster med d ta standpur& til utbyggingen av vAre gjenværende v-g 1.5. Behovet for en samlet vurdcrig. er utvalget kommet til at det meste forsvar- ]Fram til i dag har naturvern- og frilufitsliv- lige nå er å legge fram en plan for vern av interessene i forholdsvis litkm uetrekning fø& vassdrag som i det vesentlige bygger p% ut- til at vassdrag er heilt eller delvis unntatt fm byggingsintemsene DA dein ene siden,og m- kraftutbygging. Administms.jonen for frilu- turvern- og fri!uftsinteressene p$ den annem. liv og naturvern i Ko~ddepartementet Det: er under utvalgets arbeid kommet inn har &t opp em oversikt over rtsultartet av opplysninger også om andre hirteresser - behandlingen av konsesjomsaIniader/pIaneir £.eks. en etørre ntredninz fri professor Axel om kraftutbygging som er innkommet i lapt Same om turistnæringen. Mestoffet har av den 6-&speriode som Adminicitrasjonen vært til nytte for vurderingene. har eksistert. Når en slik lar,dsomfattende plan blir ved; I lavt av perioden er det innko- sak- ta^ vil den ultvilsomt let_te det press mm i nad~om 63 prcsjekter (ca. 17,s TWh/år). dag oppstår under behandlingan av svært man- Av disse er 8 prosjekter (ca. 6,4 TWhIår) ge konsesjcnissøknader, selv om en ikke unn- eanå ikke ferdigbehandlet av de arternentet @ vanskelighetene ved o@ i fremtiden h Ved 41 prosjekter (ca 4.9 har de menligne fordelene ved kraftutby- partementet ikke hatt vesentlige merknader. den ene siden og skadene og ulempene p& den I de 14 tilfelle (ca. 6,2 TWn/år) hvor Kom- andre siden. munddepantementet har hatt innvendinger, er Når vassdrag i en slik plan foresl& unn- 5 prosjekter (ca 0,9 TWhjAr) ikke ferdig- tatt fra kraftutbygging er det etter ukval- St. prp. nr. 4. for vasdrag. gets oppfatning viktig at de heller ikke biir utsehihg at verken Hmdstyret for NVE uett far andre inngrep som der at de ver- der de ariementet i l0pet av 10-ArqerMen dier en nå saker A bevare, blir ødelagit pA iturår &er vedtar noen ko-jon for de annen maite, f .eks. ved vegbygging, hyttebyg- vassdrag som vamephen .omfatter, og at det ging, f o~en8in.gmv. Utvalg$ anser det som heller ikke i perioden etes i gang noen for- selvfalgelig at b%dede myndigheter som har beredenide an2e er for utbygging av .ansvaret for dem samordnede planleggingen av diase v~g.=~gd& dl være grumutnyttingen og de myn&&heter som hver nadwnclig med 1:ovmWng for wmhte & ta på sitt felt har muligheiter for å phvirke inn- standpunkt til mottatte !ko~onsseknder grep i vassdragene gir de vassdrag som her f~r10Mrisiten er ute, forusettter utvalget fornsiås unntatt fra kraftutbygging, et vem at dette spmsrdl blir .tatt opp. laot andre, uheldige utnytkhesfmmer. U4xalget går fm mgut fra at det diemde Et særlig moment som italer for å få fe- før verneplanen kommer opp til fornyet be- lagt verneplanen så snart som mulig er den ha;rmdlitng mat slutten ar 10-åmperioden vil uvisshet som rår i de enkdte lokdsamfum kunne ;bli mndt å tmffe enhldxedu om der vassdragene diper, og som fører ;til at pement bevarhg av vassdrag som omfat- det er vanskelig å pleegge utvikiing,em i dis- tes av planen. triktet s$ lenge en ikke vet om et vassdrag For en del vassdrag fores& ubalgwt at og omnidene ordning vil bli vernet eller (til- vedtaket om vaning gj0res uten tidsbegrem- latt utbygget. -&,g. Ekkgninnen for dette varierer fra vassl drag til vaLsisdrag. Det er tilfelie der mer va- rige cmininger er n0civeadUlg for at endelige 2. Verneplanen. vedtak kan tmffb am gjenstående ordider ,Hensikten med verneplan er i f-e d- i landsplanen for nasjand,parker, I andre til- Ire ,& få fastlagt bdke vadmg som på per- fellle kmbakgrunnen være at det allwrede fore- manent basis b~runnta8 fra kraftutbygging, ligm iIronwsjollsnekte1e. helt eller delvis. En bedutning om .å bware vassdrag uten tidsbegrensning bm ,imidlertid bygge p$ meget gcmaige f-eader. Med 3.. Konsesjonsnektelse - fred- den tid og den anbeidda=& og det materiale ning. Er%tatningssp~rsm&l. .sum hm stått t5i -on for utvaiget, har U8tnytteilseav fast eiendom 'kan begremes det &ke kmet vurdere i detalj vaken de og regaleres p& fmskjdiige måter, f.eks. ved ms3dm-g wm er tatt med i fomla& ver- regulwbgsplm med hjemmel i byg~~~g~loven, neplan eller de mange vassdrag wm Mm er byg@orBudBibelte d hjemmel i vegloven og Wudert . srtrandloven aller fredriiing med hjemmel Dertte gjer at &Ar overfor et puuyblem i m- ttmwdovea gjelder & l&& at et mm det er vanskehg B hnne en helgod 1- N* dat ning p$ På ene siden det 0nskelig med mssdrag utbygges for kra5tproduksjon kan dan er det tealres b dter A oppnh dette p& dlen ~~~~ ved at konsesjon nektes ener at hd å skaffe firam PFg9 den andremen siden det hair krever man hdea, mot kafhtbygging. Vedrmende spørs- - med det te~psom kraftutbyggingen n% målet om gmmeiem og rettighetahavere i har - ingen tid å ,mistsl, hvh en vernqlan di= tilfeile haT 'krav pB emtabing fm h- for vadmg i det hele tatt M bii men res- Iskredminger i eiendoddiigtieten berne&&: laat&. Utval-get har meget nøye vurdert den situasjon mm på dem &en står overfor og er kommet .til at,det mest hensiktsmessige mi vam at det snarest vedtas en verneflan a. ~ortse8j6nsrzskte~. fm en IO-~penii6de. Den *ti te konsesjonsbestemm& i den- Forslaget om en 10-&periode er .ikke ment ne formeg er waspcimq3regui~~~)veas å .&die gjem veameplanen hte forphktende og 8 8 hvoretter konsesjon til en vasdragsne- bare representem en utsettelse med uitbyg- gulerhg som rnedf~~~rslrade eiler demper ging av visse vassdrag. Utvalget regner med for almene dler private interesser i ahinne- at vassdragene ?m er tatt med i planen nied lighet bare hr gns b- denne &ade &er fA unntak w1 bh vernet permanent. Utvalget ulempe m& anses for å væle av mindm betyd- vil derfor tilr& at arbeidet med et vang veum ning i sammenligning med de foI.de1e-r mm av vassdraane i flaue21 blir tatt opp stå snart reguleringen vil m.f0re. mm mulig at &tepunktet med vernepla- N* det gjelder dike skader eUer ulemper non &es i de ~lutningaeom vas- er det i stor utstre-g 0tter1att 'konsesjons- dragene og dem n-rfelt som blir truffet. myndighetem $ mrdm disse, a det er intet I løpet av 10-hpmden~vildet dttefore i vegen for at denne finner at 8e naturvern- mer grundige^ undonwkelser enn det hitta messige skader eller demper alene e~ SA &om har vært mulig B gjm. Utvalget vfi i denne at komesjon d nektes der naturvernhen- samme ri hen^ mlbg mhstrake deligh- syn i kmbhjon d andm dkader eller av systemabslre undersakelser på tverrfaalg ulemper medfare en ai& nektelse. Ved en BUK viten&+ basis. kon~esjc~~,~&Wsehyman faktisk oppddd et ~Msnvil 17-t av perioden deutei fH mer viem mot ~~itbygguig~ .eflaringsmatde vdmr~lldeandre enerm- 1 norsik r& er det aiment anerkjent at et kilder wg om hvorledes utvikslingen blir i synet forbud =m m&anses rettet mot en samfunns- p& verneverdien av vhmtuirherligheter. .Ut- skadelig utnyttelse av eiendm og mttigheter val et antar at m i lapet av denne penode ikke rndpirer etnringsplikt for det off&- o& vil W en nærmere avegnh det gjel- li-. Eiere og rettighetavere som blir nek- der deri natur- OK m?!l~rabel~rngsom uhnyt- tet ,konsesjonnettopp fordi koxsmjonsmypdig- telsen av de forskjellage energkilder repen- heten har heten overvekt av skader eller terer. ulemper kan &dor ikke ha krav p& erstat- . Utvalget understreker at det er dets for- ning. St. prp.l nr. 4. for-Tm&n%g. b. Fredning. dium Loven Ap- veg for kontakk fra' de Vadrag kan o& freks ,mot kraftutbyg- dkelte iatemr, direkte til planleggeren. ging med hjemmel 1 narturveraloven av 19. Den erfarhg som er h0steit i den korte lid juni 1970, Seetom og i tilfdle i hvil- loven har virket, tyder på,at &nne fofm for ken utstrekmg &onommk tap ,siom fal- av kontakt ikke alltid resulterer d dert m ve1 fredningmedtak 'kan hevw erstattet, blir A var hovedh~en:Utarbeideilse av &elle avgjore etter 1w-s 5 20, som lyder : alternativer far s0knaden sendes inn Resul- ~Økcmomisktap som følge av veMW i e- tatet'& ofte ikke atoat.bake emfar: FM hold av denne lav Iran t samsvar med ahun- ebr at &aden foreligger, kan ansker om nelige ret~~tningerkreves emtatitet aM.ern8tive lasninger bli konkrect utformet. av stat-% Utvalget er kommet q at man kan få en Bestemmelsen has en men ordlyd enn den ,bedre Idngved å kuble am et bodnerende tilsvarende be&znmelse i naturversloves av ledd mdm pianleggeame og vedkomruende 1954 og antas 'å innskrenke det offentliges er- interesser. Det kan f.&. ordneri ved at Vass- statningsansvar i forhold M ,den.ne. CtragsxEmktram f5x knyttet til seg et Al som En har til n% ingm rebtsava~relseav er- nrtanter fra de ulike intemssemp- stabingsspwsmålet etter den nye lov. h? melding om pidegging kom- Spcarsmålet om det offenrtliges emtabings- mer, kan han ;ta saken opp med rådet og & pUkt ved i.mnsheMnger i eiend~mnk~ghe- snart som mulig fil -K1,alagtom det er emkeiig tan har vært sterkt fremme i de ,senere år. m-ed altematilve utmininger. I nevn te lovpara- pmr&deter i sterk utvikling.. Rettspraksis har @s post 3, 2. pmktum, St&-: a1 k-* i den senere tid satt ireilaCivt snem mm ringen Iskal de ,intereesserteoppfo- til in- for orerst~~~liktsom f01ge av r&dighc?s- nen en nærmere fastsatt frist av illtke under innskrenkninger vedmmende fast eiendom, jfr. 3 måneder, å sende plasleggeren en iredegjø- særiig Høyesteretts ensternmrge dom i plenum reke fmde forhold og ~nskedsom de me 7. februar 1970 i den f0rste mtatningsdcen ner det krtas 'hensyn rtil.~Det er anskdig mat staken etter den midlertidige strandloven at gjenpart av mdegjømkne sendes Vass- av 25. juni 1965. H~y-rett kom i denne dragsdirektaran slilr at han og &idet holdes dom med -en del emerelle betraktninger am &enit&, men loppfoFdTing om det antar man erstatningsplikt ved regdering av eieddig- Iran tas inn i kunnkjaringen uten at loven av heten. Utgangspunktet dtte være at lovgiv- den -n behaver å endrea nilngens mgdenng av eiddighetien normalt I samsvar med uttalelsene i et mate hm ikke påfmm det offeakii~geemtatnhgqd$kt og Indushiminiskren 7. april 1970, der og& &t d& for SA vidt ingen amthlse blir krevet, Kommunaldstem deltuk er det enighet i &ai meget tiil far det m& betales erstatning utvalget om at denne forin for infmnasjon etter prinsi- i Grunnlovens .i 105, 'b8T fo-te i tiden fremover. Utvalget antar på dette gnudag ah for- Det ler enighet i utvalget om at den at&t slaget til vernplan nodtakke vil medfare som her er ertablert ,mellom fpgfok fra kraft- e~~~arfm det offentlige. utbyggingssektoren og representanter fra fri- Avdutningsvis nevnes at foranlediget av luftsliv, nat-, mttmiItenskapelige inter- den forsterkede Industrikomit& anmodning I esser log ko~jonsbeban~ern-gheter Ininst. 5. n?. 305 (1968-69) om Gabnehm- under utarbeiding av verneplanen har vært konintikm nm&iiIIIng, 'ble det i desember 1969 svært rasjonell. nedsartt et uWg med fyikesmann Erbg Erfaringen er SA mtiv.at. man vil anbe- Sandene som formaiui. Det har hatt t3 man- falte at utvalget forhtkr som et farum for dat å utrekle sp~mmiUetom det bm ytm kom- ~emorndmfthaam l~pendesaker og aktuelle pensasjon til kommuner ved ikke-utbygging problemer. Det Egger da nær og& i% 1s utval- av vassdrag PA grunn av gaturvernhensyn, g& fA den rhdsfwbjon som er skisaeat oven- herunder eventuell ant og omfang av de stat- for, Det bør overveies om det vil vawe fordel- tetiltak som kan komme- pfi tale, samt even- aktkg ,å utvide utvalget med et par nye recpre- tuelle finansiieringsmuiigheter og &mmniske sentanter for 4 dekke ert bredere fe&. Det komenser. I alegg til dette skuile uM- forutsettes ogsB at de imlike inte~~~.mwe- g& ta stiI1,ing til de konkrete kornpensasjons- eentasjon i utvalget kam .tas opp a forbindeh hvsom er 6rernatrt fra kommunalt hold 1 med &+k utvidelsti. mlednitig av km.sesjonmektelse til svensk re- Vassdragznegd&gdom 8 5 inneholder Nering av Femmd. Utvaiget avga @&diing elei om hvilke opp1 mnger og opp- I desember 1970. =m ,, f~igemmi det &es om regalebingslransesjon. 'Pkdenne 'begrunn kan 4. Behandling av planleggings- utqdget @ ve+uUe rihi & det ,meldet 9. av- og konsesjoassaker som ikke ~jm!hw&e ~e~gmpplysmtgerIsom ndl omfattes av verneplanen. fremkaffes far sakarrden tas opp tii behand- Behov- ling, og eventuelt peke ut saldryndige som kan for permanent kontaktutvalg. kontaktes-i Utvalget vil UItdemkeke at &'V om en god del av ,detsiYm er igjen av Norges utbyggbare n%skmft blir behandit. og vurdert av dette Mg,mA alle f.remb&ge reguleringer (og em)som fm behandles etter de regler som er f~mkmvet~i v~g~guletings10ven og Hovedstyret for Norges vassdrags- og elek- emerv.gkmsesjonsloven. trisitetsvesein tar i sin innstilhg av 24. juni Ved lovendring 19. juni i969 fikk Iev om 1971 til ~ustrideparbmentethr seg &ho- vaissdragsmgui& er et tiliegg (5 4 a) som vet for kraft, de -de hensyn. scrm gjm sam i bringe interesser eiom er Enytteit tii dkendkap, kultur, nahmern og en aweining nwdvendig mv. i en genera del, friluftsliv^ ;m i pladeggingen .på et tidlig sta- og bhandl- deretter de delte vasdrag. St. .prp. for v4wdzug. Fra den geinerelle' del .hitisett& fdgende : ett~~gstidenharr vist en fordabihg iekvel så d& for hvert Mr, ville en fortsettelse av a Kraftf orbpk, ?raftbehov. den samme utvWhg Myat de gjemærende Nodlre kra£tverk var ved utgiangan av 1970 ressurser måtte tas i bruk,i l~peitav neste utibygd for en år&. fastkrafQmdu3c?j?n pi 4iårsperiode. ca. 60 TWh (temwattimer der zndhmk ,Pmgnvser over forbrukweksten basert på kilowattimer). Med det menes den produk- en nøyere dyseav utv&khgstendem og på sjon som kraftverkene km opprettholde fast undersakelser av hva eldtrisiteten går til, vi- under alle tillapsforhold . unntaken de aller ser en noe lavere veksttakt i årene fremaves mest !MWe. I med nodellq særlig enn den nevnte fordobling på 10 år. Således er godv , gkanpmdukajonenblleng$ det T utdningen am Norges miergifasyning, .del 'ha= det over&ytende fdr da da dis- frdagt i 1969 av Statens mergiråd, angitt poneres til temporære fad som eliektro- falgende prognoser. for eldktzisitetsfmbniket kjeler i industrien, eksport 0.1. mat ved kraftstasjon ene: I forhaid tii fa&et.allet er Norges ele,&- sitetsf&ruk eksepsjonelt høyt, smmmhgnet 1970 1980 1990 nred andre land, som det ,gårfmrsm av følgende Sannsynlig hrbru!k 58,5 93,O 140,O TWh tabdi over bruttoforbruk pr. mbygger I Høyt forbruk .... 60,6 101,5 159,3 B 1968 : I disse talrlene inngiår ved siden av progno- Norge ...... 14959 km sent veikst i alminnelig forbruk, en vi's eks- 2 425 s pamjon av den kraftkrevemde industri (4 pst. amm mrk ...... pr. fra fra 1980 Sverige ...... 7 324 B :Ar 1970 tii 1980, 3 pst. pr. Ar Storbritannia ...... 3.797 B td 1990). Fhdtrike ...... 2372 B Slike prognoser, 'kan bare amgi den ut*- USA 7 B scrm er wmynhg, under de fo~trupqger ...... 122 sum er presisert i prognosen. Forbruket kan Men demm en w på ener~ruketB alt, bli annerkles på grum av endret utviklhg av f+ alle kilder (elektrisitet, olje, kuU m-v.) de miage faktorer mm betinger forbruket. stakker Norges forbruk seg ikke elig urt. Fofbmket også påvirka Wvt, opp eller . Z'w1gezrde ;tabeil viser dert phærfmbruk ned - ~rJiggjedder datte forh-uket i km@- av energi pr. innbygger! o~egnettil tilsva- bevende indutzi - men uten en gJePnomgrt- rende mengder oi~e(ol~edmvdent) i 1968: pende endning av folks 1eveva~erog av ønsket m ø~konomiakvekst km man ikke veaite at 1V~)rgie ...... A 3,9 tann 0.6. forbruket #kanbli vesentlig enn det -k -k ...... 3,2 B 5 lavere som Sverige 4,7 3 B er angitt sorn~~~yniigforJbnh i pmgno- ...... ovenfor, og det kan. amen viside StorbrirtaaLnia ...... 3,3 B B sen g$ den 2,5 a @t bli hrayere enn tallene for eh~ryt for- Fhmkrike ...... B bruk~. USA ...... 7;O D B N* Norge her ikke 9tildrer seg ut fra la- AZternatCve pro&k-sjomdtsr f o7 ebktrbk dene i Europa, og Iri giar langt ette? USA, 7Maft. tmm Norm store k-de miutri Grumen til at prakthk t& aU elektrisk (mm står for ca 46 pst. av h- eleldrisi- ka& i Norge blir produsert ved Mdorbnlk) -henger dette sammen med at er at dette har .vært og er den bile og& de andre indumand har energikrevende diiksjonsmåte. idustrier med en annen basis (som ,Stort sett er de .billirne kraftkilder blitt t.&. kuIl for jam- og st(llkidden i stor- tatt 5 bruk fmt, i daubkebing de 1A h+ britzmnia, Fhdbib, USA). wliig tii for werf~ring av kraften til fur- Det som er særegent for Norge, er at b-e Kosbaden for ny kmft har der- land har en sier@ Wiig enelde i vann- far ateget, etter hvert som man måtte g5 kraften, eg har kum& dekke en SA stor del av utbyggmg av dmre kraftkilder, men denne d& enier~r~som harer aman d uMk1ingen m o@ blitt motvirket av en sta- industmiel og ~hnomis(kutvikting, ved el&- &g rasjondiserhg Mde av utfmog byg- trisitet b-5 pB Vandmaftens grnete. (Vannkmft er frer@ela den av: qode geografiske folrdehng Bar ,@od det mu- gjort Wgste fqm for tii dekning av lig B fprise el~te~-fram tM de steder det voiben.de rloibnik. med m1atrtr;t.d 'kastrader. Under 0,025 pst. E11m i verden dekkes det m&e av '&k- av lanideks 'befo~~ger uten eile'kw- og hisitetspmd~junenfra kull- der oljefm pdnved-.1evenrrg er gjennomsnitt av vmmekmftvmk. Ogdi .disse har gje~omgS.tt hva som er Wgi de fl& industriland. Og en sterk rasjonalisenrip: Ireensert wd den vm&e .eleikkr&jedke og elek- bayere trykk og -erahmf p& dampen, og tmetaL1urgish indmbi inntar .m titmarende starre aggregater. Vaslig aggmgatstmelw plass i landets industridle 48sis, mm !kuil- kan man si li 9, området 300-600 .W- og olj&as&.e hd&-rie~ i andm land. I de senere ogdi Itjern- (&m- Derne utdikling, utbygging av vaankraft til kraft) ,kommetitilc praktisk ag dkonomhk den nemte pd-nm p& 60 TW%,betyr ~~sedpktiakraftkilde. Kjernekraftens at dringhalvparten av dm nvtt- kommersidle gjennontbrudd regnes ,A ha be- bare vamhaft i landet n& ler tatt i bruk. Hvor gynt d de *re anleggene Oyster Creelr i meget som er skonomidr nyttbart ,lar sleg USA og Dungeness B i England, henholldsvis ikke fastsla &sakt uten et meget omfattende 1964 wg 1965. De .k-dene man da regnet ulidemskeises og mjdkterinpbe~di aile med, har hniddd PI& se 'A være altfor de aktuelle m,men en sunrmruasik over- optimi~h~gnet, og deggspnisene hpr sikt sum ble ferdig i 1961 og publisert i bwka &eget sterkt siden. FOTen del mil dem til- *Nyttbar vaskra& i Norgp,, går ut p& ca. skrives be~&& lavprispoliti& fm levemd0- 131 TWh. Ebtersom el&msntm& ' i m- sidet fm de f0We aniegg, for A komme St. pr nr. 4. inn på markedet. For en del har man tnurlig iig betydning for deringen av spersdbt m&&& vibe teknkike problemer. Ug om en vernepian. enddig har det vært en viss glenerdl prist~g- Irin som har .både kpmekmft, ae- Vannkraft: d!t og (i noe grad) vmaft i de Utbygging og regulering av vassdragem diste par- Ar. Som en dmjon på kost- for kraftproduksjon medfmer i dminnelighdt nadshrrholdet meilom dise tre kraftdagene skade og hindringer for primrere næringer i i dag kan angis felgende kostnad pr. kWh fast- tuknyltning til vassdrarret, som Pike, jord- kraft til Rtminnelig forbruk (vdg sesong- bruk o$ skogdrift. Okonomisk tap som pA- variasjm+ 5000 timers 'b-d), rept ved f0rs shke nærin* skal som prinsipp erstat- kraftstasjon, og under den furutsetmng at tes av utbyggeren, og kommer dermed med i hele :9ftpmdulrsjonen dekkes av ett ,kraft kostnader i vadig for+?an$ slag dene: Men 69Sg utover de virknuiger som gjør seg gjeldende i disse næringer, har utbyggingen og de endringer den medfarer i vanas- og vassf8nngsforhold, en virkning p& deit dyre og plantelivet som knybtm seg til vass- draget, som i vitenskapeligfo~dkan. være En s.immd@g pB dette grunnlag er meget stor. Med den nære sammenheng mel- imidlertid av megkt begrenset n-, fol.;bi lom alle veksster innbyrdes og med der~mil ja fbrhoidene varierer fra sted til gte% W =r& i ganske vid forstand, som er kjent under fordi .lime Miene &ke tm med en akano- begrepet corkologi~,kan man vente at endrin- &&e fwdel som !ligger i kombinasjoner mel- gene o8te kan bli helt pnennmgripende i den ham de fomkjedlige Wtslac:. I de utpregde nevnte vitenskapelige forstand varmekraftland blir .lSjezpe!kraften satt h Hva dette bar ha A si ved utformingen av som gninnlastverlr,-og overtsr d& sn for- en verneplan, vi2 Hovedstyret komme, tilbake hold& stw del av 'belastningen i eldre min- tirl' nedenfor. Her vil en imidlertid *peke at dre akon-e vamskm5tvqk uten? høy- de samlede, varige endringer av denne art belastningstidm. DeMe az%&forde%ig ser har deerfaring fra bil som en kunnet om man komwr uttrykk gjennom at det for vassdrag soni nå har vært regulert i en mm- nyanlegg i ,slike land 'blir, både olm& naskedder og mer, stud sett har vært lite kraft- og kjepdmahmhnetr I cmtrent hke merkbare for almdeten og for menneskene stor ukstwkang. livsvilkår i tilknytning til vassdragene. I Nmge er det kombinasjonen olj&mft- De for dmenheten mest merkbare .virknin- ?amkraft som pd nærmeste sikt er av starst ger av kraftutbyggingen er de estetde. De mtmesse. Med sine lave faste kostnader .kan starste problemene i di måte knytter seg: til oljdmft innen visse greser bru%m .til å regderingsmagasinene og elvestrekningene ste* &,&ten i dens svake &t, mm nedenfor dkse. i den tiden da magasinene er vanntapanpen i sseriip Mrre &, og ved edikke kr oppfylt etter viilterens apping, denne &&e kan man oppn8 en vesentlig bedre ligger strendene nakne, og elvestmkninme utnyttelse av vaadilgangen i m?mk og sær- nedenfor har sterkt redusert dler ing- vass- mg gode h. Oijekmftew mue hgger alttid i fsring. Fosser forsvinner eller blir redusert. I at mm dkan ,bye vandmaftens ytme mer, regulerinmtillatelser (konsesjoner) som er o %-urt en ikke uktydaing mengde ny kraft de siste &r er det ator vekt pi- mmmen1ipbm-e mei gitt 1-15 lagt tiLi swm er mn DB B.formeavilkbeneslik at ms&asmene fyl- vamkm5t. HoMmtskai ikke her gA mer 1- t11 et tidligst mulig tidspunkt, og at d- inn p& dette, men 'bare vise til utredninger vene til enhver .tid holder en viss min8tevm- Isteds, wlig i Statens [email protected] faring. Ved slike vil,* blir skadevirkningene av 1969, som Hwdtyret har urttalt seg om avd*, i noen melle meget godt, men i tidligere. aiminnehghet kan de ~kkeunn*. Som et Her skal b- gjen- det som i &om trekk ledd i & bedre forholdene i elver med redusert går fram av Ide 8wvnte u+dainger, nemlig vassfaring bygges nå ofte gniondammer at den mest .&onomkake ~1dereutbyggingav (-Mer). De ~. vannflater som bedrer kraftp-mnen i Nwge -el innebære ho- landskapsbildet i vesentlig grad. Betydningen vedsakehg vannkraf tutbygeng, supplert ved for fisket er dessuten oste vesentlig. filant noe oljekraft ved import eller eget norsik var- har ogdi betydelig gunstig vir- melmftverk, et omkring de en P& frapi til rtidspuinkt isforholdene 1 elvene, vdomwing, geirde der n- etter 1980, da v-ne bold m. v. De kan også gi muligheter for A vil være SA langt utnyttet, og kjemekmften justere vnvan.uiv%et i tiistdende terreng. dåvidt tekni& og konc cm hk etablat at den Tunneisystemene og mrledningene for van- kan komme B,nn og overta den oridere ekning net til krafkstasjonen ligger i almhneiighet av prodwksjonsbehovet. under jorden og synes ikke i det hele ta&, og det samme fielder kraftertasionene. Derimot S kade*kninger. volder de steinmassene som blir tatt ut for B AH kraftpmdubjun koster, ikke bare i i$ defAe til, store problemer. Steintipper som form av det wrn vanligvis medltas under er blitt mer eller mindre tilfeldig plasise* ut grepet ekastnacier~ (oppofrelse av skonomus- fra mfie anleggstekniske hensyn, har omhas ke god- som man allde hadde ervervet), en meget skjemmende virkmina D& landskanet. men o& i forn av &ader på eiendom og Men også her har erfaringene fra eldre, uhel- næring, hinfinger for annen virksomhet, og dige anlegg fart til skiede vilkår ox far& skader på .natur og Iriil7j0 i videste fastand. og fremst ti2 bedre kunnskap am hvordan Hovdsitmt skal ikke her fo-e pA noen dette problem skal behandles. Ved nyere an- inngiknde behandhp. av digge ekstra ok&- le~phar en i stor utstrekning umgeitt este- nadler~eiler skadevizkinger, men vil ,likevel tiske problemer med steintiupene. peke p& noen h&pu&ter som er av vent- Den vegbygging som fdger med kdtut- St. prp. nr. 4. byggingen kan ha bHde pwitive og negative av fwilit brensel i verden kan forstyrre vik- virkninger. I mangei tilfelle, og for mane tige balanser i atmosfæren. mennesker, veier det sterkt i pmitiv retning Farlimt på noe narrnere sikt e.forbra- at fjellområder blir lettere tilgjengdig. Og det ningsproduktene av de forskjellige fonrens- er len gjemnomgBende erfaring fra kraftutbyg- ager som forIger med alt brecnsel, fsrst og gingen hittil at utbyggingen med .dammer, ve- fremst svovel Starrelsen av disse skadevirk- gar nt v. ikke støter vanlig friluftsaktivitet ainm er sterkt omdiskutert, og p$ langt rimer b&, men tvmtbmt farnecr itia stwre tzzdikk inn fullstendig utforskat, mien det er neppe tvil i områdene, byggring av hytter OSV., ja emdog om ait det er virkninger som må tas meget av turisthoteller og andre adegg med direkte alvorlig. Virkningene omkring sdve kraftver- sikte p$ turisme. ket avdempep ved 4 fare utslippet h$ opp PA den annen side er det klq at en ut- (hm~korstein-) d,det spres fm et når bygging uansett estetisk utfomg, fra* bakk em. Virkningen avhenger av verke* plas- vedkomende omriider den karakter de måtte sering og lokale metmrologiske forhold. Uan- hatt av relativt uubemrit~ natur, og dm s$t plas+ng adderer hvmt kraftverks &ut- gjelder i mrlip grad vegbyggingen slipp seg td den samlede .bel&g av or- Her stAr , alt& fomkjelilige ~nskerom bruk dens atmosfare. De fleste land har satt $er av narturen ofte imot hvemdre, hvilket Ho- er i ferd med S sette begrensninger på tillatt vedstyret har et steinntrykk av i farbin- ~svwdu~pp.Reduks'onern kan skje gjennom delse med behandimgen av aktuelle konsle- avsvovhg av bmdet selv. eller av -rakgas- sjomaker. Etter Hovedstyrets mening ber seai, men hdt 9. unngå utslipp er ikke mulig. det sikh mot å gi mest mulig rom ,for de En annen skadevirkning er utslippert av de fozskjellige ønsker om bruk og opp!evebe store mengder varme i kjslevannet fra sta- av naturen. Med all den annen utbygging som sjm- F'ysikdske berrensninger gjm det fore& vdsiden av kraftutbygging (v ikke mulig å omdaqne mer enn 3- m. av hyttar osv.) vil behovet for H kunne opri varmeenergien fra bremdet tal elektnlk ener- uberart natur vel være det som i fremtid. gi. Det betyr at ved ~Mdukejonav en viss blir vanskeligst h pp~fylle,og Hovedstyret vd mengde elektrisk energi m& 1.-2 gan.gw-s$ derfor legge saerlrg vekt p& dette. IlDeit kom- meget energi sIippes,ut med k~ølevamet,spm mer man tilbake til nedenfor. Her vil Hoved- oppvarming av dette. Bare i liben ukrhknmg styret bare £6 peke p& et forhold som det sy er det praktisk r@ig å iibytte denne spill- nes å-gjme seg adskillig misforstIreise gjel- varmen (ti3 ' industn eller oppvarming av bb dende om: N& et vassdrag blir utnyttet fm lim). Dest meste ender i det som har fatt kraftutbygging, vii alitid en meget betydelig navne& etemiisk forurensnizig~, oppvarming +l av v~~,amal, nemlig alt det som av vannet i daelv, eller si0 sum motitar kje Lrgger o v e n f a r inntak og maxsiner, .fm- levannet. D& dreier seg orri få grader, og av- deles bli liggende ubemrt av anlegget. Det tar i åpent vamn fort med av6tanden fra kraft- utbyggingen .&-ut p&. .er 8. ta imot vann som verket. Ved ublipp i sjøen, som &- aktuelt i Iislr F3adwt seg fr& dhw ame mndider, maga- Norge, vd problemene derfor være lokalt be- SMere d& for vinterbe og fm det inn i mede, men man kan ikkq utelukke sto~ inntak for & avgi energi i fallet videre ned- forsityr?'elser i -&yrelivet i vannet 'i disse om- over. N& d$. ved et utbyggingsprosjekt an- rådene. gis at det vil autnytte~,et nedb~mmråde.& Endelig får nevnes det estetiske rob bi em si ug så mange hundre eller tusen kvadrat- med kraftverkene selv, som er sammenlignba& kilometer, er dei$e altså ikke et M.for hvor med det en har ved starre industrianlegg i stort ared som blir aberørt$, man snarqe det kjemisk industri o.,1. motsatte - hvor meget som i k k e blir be- mrL Kj&mkraft : Det er dtsA ikke riktig som 'det ofte gjeres Her har man ikke noe rakgassutslipp sorn pA kartfvtiilinger, & angi hele det område ved de konvensiondle varmekraftverk. Deai som utglør vassdrag,& i gmiskfersta.nd, radioaktivitet som dippes ut i -form, altså som eutbvggetl~.Det vil alllhd være store om' ut i luften, er ubetydelig. Det at man ikke råder i høyden, mellom hovedvassdragene, skal fA rit varm rakgass, gjnr og& at man som er ubemrt )når fuilstemdig utbyggiiy: &Ar friere ved den arkit&oniBke utforming er gjemomfart i disse siste. Omfanget av av kraftverkene, slik at de rent kd~kaps- disse områdene vii frem& av det kart som estetiske problemer Mrmindre. vedlegges og som er nærmere omtalt i sluttea Derimoit har man det SV problem med av denne innstilling. atermisk fonirernsning~ (ut~hpp av kjale varm), bre i litt stsrre =d, idet virk* Kcmvens joraen ummce&aft (olje og kuaj : -den (utnyttelsen av varmeenergien) er litt Den mest fremtredende skadevirkning her dhligere enn i de konvensjondle anlegg. er utslippet av rakgass fra forb-m Kjernekdtens smielle problem er den Forbrenningen i et moderne kraftverk er store mengde radioaktivitet som initiwes ved g.et effektiv, så innholdet av uforbrante be- abmk~ernespaltin~en.Det oppstk v$ spdt- standdeler (sot o. a.) er meget lavt sammen- mgen en rekke nye stoffer som tildels er lignet med mk- fra små fyranlegg i hus, sterkt radioaktive, og slik at deres radioak- men forbrennings~rodukhemå selvsapit ut. :tivitet holder seg i meget Iang tid. Muligheten sWemagdene er vam (fra forbra- for at slike stoffer slipper ut i selve kraft- rungen av hydrogen) som vel må regnes som verketi og de mrmeste ornmvelser er meget uskadelig, og karbondioksyd (fra forbraruiin- liten kf r. nedenfor om uhell). ,Destoffer det gen av karbon), Hvowidit dette siste er v+ pielder, blk inne i brmmiseiementene, og fal- sentlig skadelig, er noe omstridt. Det finnes ger med drdisse etter bruken saardes til 'tie- i store mengder i naturen og res~rkulerefort arbeidelse i spesielle bremeIsa$egg. Der blir i ,naturlige prosesser, men det hevdes undep nyttbant brensel (uran, plutonium) og dxforu- itiden at den samlede mengde fra forbrenning re~sninger~skilt fra hverandre, og disse siste St. prp. nr. 4. - med den store radioaktivitet - må tas raremde magasinenes oppfylling, minste vass- betryggende vare p%. Ved å skille ut for seg faring hl. stoffer som har lav radioaktivitet, eller hvor En rekke eksempler på dette er omitalt i aktiviteiten avtar fort, får mm redusert meng- Hovedsty~&suttaielse vednarend8 Gabrielsen- den av virkelig farlige stoffer sterkt, og komitbens innstilling, jfr. St, meld. nr. 26 disse er det da som må lagres betryggende. (1968-69) side 13-15. Fremgangsmhter for d&te er under stadig ut- Behandlingen av disse enkeltsaker har ikke vikling og forbedring. kumet forankres i noen samlet form& plan, Et kjemkraftverk er ingen bombe. En eks- men den har ikke derfor foreghtt u* noen plusjm ved kjedereaksjon som i en bombe må heihetsdering. Hver sak er av Hovedstyret anses utenkelig. Sikkerheten mot uhell og bedsmt på bakgnuin av dets kjenaskap til dykker i kraftadegget er også meget h0y, kraftutby g@ngen fo&g i vedkommende fordi aikkerhetsaspektet har vært så sterkt umr$de og i landet som helhat, oqdets kj~- fremme helt fra utvikIingen av slike anlegg skap til de dmene, ~æringsmeasigeog ikke begynte - langt mer enn hva tilfelle har væitt nærinpsmessige intensser mm krysses med ved annen farlig industri SAvidt HovedsQr& kjenner til, har det ikke forekommet ulykker kraftØnskelig utbyange*. etem av & kunne ha en det i atomanlegg som har fart til dmisfall utenom plan eller overaikt er imidlertid &penba.. P& anleggsormfidet. bakgrunn av uttalelserr om dertte fra bl. a. Den Lilrevel kan man ikke si at disse pmbcle Noxske Turist.forenin.g bad Stortingets indu- mene hherskes slik art det ikke gir grunn til strikomite i Inmi!. S. nr. 284 for 1959-60 bekymring. Plassering av kjemeekraftverk (om regulering av Fortun-Gdasta) d~- nær byer er man betenkt ved i de fleste land tementet i samrå-d med HovedsQmt ta initia- I Sverige er nedsatt en spesiell komite for 4 tiv til at en slik oversikt ble lagt fram D& uttrede eike for Stocbholms vedkommende. f&e til oppnevningen ved kzl. res. 18.11. Det er o@ reist betenkelighet fm viten- 1960, av Undenwkelseskomiteen v-& skapelig hold overfor de mulige langsikti= fredning mot vassdragsutbygging, med fyl- genetiake virkninger som den mmlede meng- kesmann H. Gabrielsen som formann. Gabri- desm~hi~du~~fåforverdemelsen-komiteens htilling fond% dp 26.11. som heihet Dette ar betemkeligheter som Ho- 1963, og Hovedstmt avga uttaleise i oktok vedstyret ikke kan vurdere vekken av, mm 1965. Der uttalte Hovedstyret bl. a : de fullstendighetens skyld &pekes. d for SI den utstrekning naturvern og f r i l u f t s l i v represenbr interesser og Behovet for en verneplan. verdier som er hhmmwurable med vann- Iiet &r klart fram av Welovgivning og kraftinteressene, + det i visse, tiifeUe prab.is a;t ikke d1 vannkraft som finnes 0k0- være naturlig å srkre disse interesser ved nomisk nyttbar, uten videre skal kunne ut- fredningsvedak mm trekker visse objekter bygges. Hovednakkelen til utbygging av vanin- ut av krafhitbyggirzgens internsesfære. Mem Mter adgangen Itil å foreta remering av forutsetningen m& væm at vedrtak fattes et vassdrags vassfming. EXk vassdragsregu- f0rst etter at de forskjdlixe i?teressepp- leringsloven av 1917, med senere endringer per har %Mf&fram s% .gmm!hge utrednin- og Itilfayelser, er sIik remering avhengig av ger at vedtaket ikke faller ved senere aq tiilaklse' fra Kongen (konsesjon), og ved RreP. at& reguleringer er slik tillatelse- avhengig Hovedstmt fant derfor ikke ii kunne g$ av Stortingets samtykke. Etter loven br inn for Gabrielsen-komiteens forsIag om fred- konsesjon bare d,hvis skader eller ulemper ning i en 10-&speriode. men foreslo at de .ob- mm &ares dmene eller private intmqar, jekter som av Gabrielsenkomitkn var h&- ansees for å være av mindre betydning sl&ttfredet slik. heller skulle bli 4 betrakte, I sammenligminp med ,defordeler som m=- ved eventuell behandling av urtbvggmgs&~~1& leringen vil medf~re.I lovens forskrifter om mhl, som aaremerket~av spesiell interesse for hviike opplysninger søkeren skai f rdegge riaturvernet. Saken kom fmt til behaadling om mulige skader eller ulemper for almene i Stortinget i juni 1969, men de asferaler mm interesser, er afomdfing av naturforhol- var gjort av Gabrieisen-komitken har vært til- dene~spesielit -nevnt,ved en lovendring i 1959, lagt stor v& ved behandlingen i mellomti- m det er uavhengig av dette klart at det den, av utbyggingssaker som har brmt slike siktes tii skader og ulemper av enhver art obi&t.er. det dtte være. 1 Industridepartemente& brev av 25.6.69 til Hovedstyxvt har ved sin innstilling i de Hovedstmt, som nevnt innledningsvis, peker enkeite kon~e~jonssakerlagt sterk vekt pA departkrneatet spesiex DA Industrikomithm disse forhold, slik som loven fo~skriver.Deit innstilling (S. nr. 305 for 1.968--69)s. 577- kan vel av praksis fastsl& art det gjennom 581, hvor komiteen anmoder om en smrlig hele den tid loven har eksistert, har vært Isgt fullfering av det utredningsarbeiid som fore- særlig vekt p& skader og ulemwr for de ai- & i forbindeise med de f re merke de utbyg- mene intereser i ,selve regiileringsdi&&tet. figspmjekter, og departementets oppdrag Men fra dm første etterkrimtid har det oqsA te Hovedstyret e,som e@ nevnt innled- b!itt lagt okende vekt DA den mer fjerntbo- ningsvis, ut på h fremlegge en pl- for vass- emde befolknings behov for opvlevelses- o: re- drag som kan unnitas fra utbygging. Det ma- kreasionsmuligheter i f ?el1& Hovedstvret har teriale som I& foreligger er, både nAr det £rariidd konsesjon i en de! saker og foreslkbt gjelder kraftutbyggingsint eressene og fri- eller medvirket tii sterkere begrensning i ut- lufts- og naturv~t~vesentlig byggin~jgens&mg, urt h det er Mitt bedre og mer fullstendin enn på den tid beitegnet som cfrilufkw- eller fra utby gging. Men denne lovg ivningen s ior neplanen er a hindre at det blir gitt kons e- ut bygging og reguleringsinngr ep avhengig av sjoner uten at vernever diene i vedkomm ende tillat elser fra vassdragsmy ndighetene, og den vassdrag er tilstrekkelig belyst , og m ed far e virke da også som et ver n av et vassdr ag for at man for spiller muligheten for vas s- mot utbyggi ng så lenge tillat else ikke er i tt . dragsdisponering som hviler pa en lands om- Ven et er virksomt hva ent en den omstendig- fatt ende t otalvurdering av vernebehov og ut - het at t ill ateise ikke er git t skvldes at ingen byggingsbehov. Konsesj onsgivningen bør ba- har søkt om t illat else, at søknad er under be- ser es på en solid og langsikt ig planlegging handlin- eller at søknad er avslått . Det vern av disponer ingen av vassdragene. Som et ledd son !lgger i vassdragslovgivningen har dog i sitt ar oeid med konsesj onsspørsmålene må vanligvis ikke det samme omf ang som et vern mayndig e t ene kunne skille t og holde til sar - gitt ved vedt ak etter nat urvernloven. Det om- skin observasj on vassdr ag hvis dis ponering fet ter z ledes ikke vern mot slike fo::-ber e- kan få. avgj ør ende betydning for tot albildet . dende arbeider for kraf tut bygging som kan I tilknytning- til utarbeidelse av en slik list e settes ;_ verk uten t illatelse. Det vil heiler ikke over vassdrag eller deler av vassdr ag er det hindr e andre slags lands kapsin r gr ep o. l. ved int et ti! hid er for a fsstl egge det saks- vs.sEdraget, som kan vær e iike skj emmende behandlingsdirekt iv at eventueile saknader ei!er skadegj ørende som kraftutbygging. vedrør ende disse vassdr ag skal stilles i ber o Det vern som vassdr agslovgivningen g"ir, for en fast sat t tid i pa.vente av at bedre ma te- k an også m. h. t . holdbarhet vær e svakere enn r iale f m· en totalvurdering av forholdene k an det vern som ligger i et vedtak et ter natur - fremskaffes. E t slikt saksbehandlingsdir ektiv ver nloven. Det er klart at et vern som bare b° bd e av hensyn t il den betydning det far jigger i a t en t iliat eise ikke er gitt, ikke i for la ndets kraf t utbyggi ng og fordi det skal sin alr in nelighet har den samme st yrke som gieide for behandlingen av reguierings- og ut - et ver bygget pa et posit ivt vedt ak fctt et byggi ngssaker der St o: tinges godkj enning ett er en foreskrevet saksfor ber edelse. Det kan må [:;.mhent cs, fr emiegges for Stor tinget . dog være mange tilfelle hvor det r eelle inn- E n må forøvr ig regne :r:1.ed r,t fastl egging hold i ver net er like st er kt som ved vedtak av et slikt direkt iv knyt tet til en liste over etter natur vernloven. E n slik situasj on kan vassdrag der dir ektivet skal gj elde, vil føre f. eks . foreligge når en søknad om r egule- t il a t det ikke sendes inn søknader vedrørende ringst illatelse for et vassdr ag er avslat t ve- disse vassdr ag, idet pot ensielle søkere neppe sentl ig ut fra slike hens yn som eller s danner vil finne det for må lstjenlig å legge r..ed arbeid gr unnlag for fredningsvedtak ett er nat ur- i en søknad som først vil bli t at : opp t il be- ver nloven. handiing om noen r. De tiit ak som det i henhold til avsnitt et Det ver n mot utbyggings inngr ep som opp- for an om behovet for en verneplan kan vær e nås ved at søknader midlert idig st ili es i ber o, axtuelt a trefi e med sikt e på å unnta vass- vil ikke gj elde sl_ike forberedende arbeider for dr ag fra kr aftutbygging, k an dels være av kr aftutbygging som kan sett es i verk uten var ig, dels av foreløpig kar akter . t illatelse. Det kan dog ikke anses særlig sann- Eventuelle v a r i g e t ilt ak bør ett er Ho- synlig at noen vil satse midler til forberedelse vedst yr ets mening treffes med hjemmel i na- av utbygginger som gi elder vassdrag som er t urver n!oven. Hj emmel for var ige vernetilt ak med på vassdragsmyndighet enes liste. kunne også t enkes gitt ved en sær ski lt lov, Kår Hovedstyr et der for i det forslag som men Hovedstyr et ans er det overfl odig med en folger nedenfor fores'r et vas sdr ag eller del r;lik lov ved siden av natt;.rvernloven :;,om dek- av et vassdr ag unntatt fr a utbygging for et e r det samme behov. bestemt t idsrom (norma lt 10 år, kfr. ovenf or ), Tilt ak for f o r e 1 o p i g vern vil innebær e innebær er dette at event uelle søknader om re- at bestemt e vassdr ag eiler deler av vassdra g guleri n/ utbyggin g av obj ektet skal omf att es blir unnt att fra kr aftut bygging for en viss t id av ct saksbe:b.andlingsdir ektiv som nevnt . Di- fr-'.:mover . Begn m nelsen for vernetilt aket s fo- r ak dvet forut sett es å g å ut på at innst illing relopige kar ake r vi ] lia ge i at det vur de- om reguler ings- eller utbyggingstilla t else ved- ri nr sgr unnlag enna ikke er t ilstede, som sku l- ro e nde obj ekt et ikke ska! kunne fremmes for le kunne danne r unnla g for en avgj or else depart em ent et for utløpet av det angit t e t ids- ent en om fredning ett er naturvernloven eller rem . i r egulerings -/utb yggi ngssak et ter vassdr ags- o m nevnt for an vil Hovedstyr et for en del lovgivningen. av de obj ekter som det således for eslår u nn- Slike foreløpige ver neti1tak vil ikke kunne tatt fra kraftut bygging for et best erat tids- treffes med hj emmel i naturvernloven. Tids - rom, også gi uttrykk for at cet ikke har noe svgr ensede verneti it ek er her bare forutsa tt a merke t il et vei tek om varig vern, som da i lovens kap. I, 2 ( ennå ikke satt i kr aft ) i alminne lighet vi l måt te bygge pa nat : rvern- og- i kap. III , 14, 1!1.ens lovens kap. II som loven. omhandlei- fr edningsvedt ak av det slag som Spars7a iet om det offent iizes er st at nings- her kan komme på tale, forutsett er varige plikt ved innsr er i ninger i eiendomsr adighe- vedtak. ten har vært ster t fremme i eie sener e år . Heller ikke vassdr agslovgivningen gir Omr ådet er i s terk utvikling, og rettspr aksis hj emmel for formelle vedt ak om midlertidig har i den senere t id satt relat ivt st renge gr en- a un ta vassdr ag fra utbygging. Siik hjem- ser for de erstatningsbeti ngende inngr ep ved- mel ville derfor i t ilfelle måt te skaffes ved r ør ende fast eiendom, .ifr. Høyester etts dom ny lovgivning. av 7. februar 1970 i «str andiovsaken». Hovedstyret kan imid lertid ikk e se at det E rstatningssporsmalene i forbir ds;se med er behov f or a kurne gj enn omf or e de forelø- fr edningsvedt ak elier ne!t e' se av reguler ings- pige vernetil t ak ved form elle vedtak. Myndig- ti llatels for vassdr ag er innga snde beha ndlet hetene har gjennom vassdragslovgivningen og- i St . meld. nar . 26 for 1968 5) (om Gabr iel- den konsesjonsordning den etablerer, kont roll sen-komit eens innr.til!ing ) , s. 38-40. over vassdragsutbyggingen . P oenget med ver- Loven av 1. desember 1954 nr. 2 om natur- Om verneplan 2 St. prp. nr. 4. Om verimpian for vassdimg. vern som det der er henvist til er nå avløst De vernefors!ag Hovedstyret fremlegger, er av lov av 19. juni 1970 nr. 63. Den nye lovs slike som er be-mnnet i de to sistnevnte in- .i 20 inneholder følgende bestemmelse om er- teresser, friIufts- og naturverninteressene for statnrng I forbindelse med verneved+& etter rekreasjonsf ormål, %g vitenskapelige irteres- loven : ser. E&aftutbygging kan også st5 i mer eller -z0konornisk tap som følge av vedtak i med- mindre skarp konflikt med næringsinteresser, hold av denne lov kan i samsvar med almin- og dette m%, i samsvar med lov og praksis, nelige rettsgrunnsetninger kreves erstattet av finne sin avgjarelse i den konsesjonsbehand- staten. Ised mindre annet blir avtalt, avgjøres ling som alltid er nødvendig før utbygging spsrsmålet ved rettslig skjønn etter begjæ- kan skie. Hovedstyret vil for øvrig -@peke at ring av en av partene innen ett år etter at kraftutbyggingeri også kan ha positxve vmk- vedtaket er kunngjort. ninger for andre næringsinteresser, virknin- Når en eiendom som helt eller delvis om- ger som ofte b& Uagt stor vekt i de distrik- fattes av vedtak som nevnt i første ledd ikke ter som berares av utbyg-gingen. Et ønske om lenger kan utnyttes på regningssvarende unntak fra utbygging, basert p%hele samfun- måte, kan eieren kreve den inaløst av staten. nets og særlig bybefolkningens behov for re- Med mindre amet &lir avtalt, avgjores spcars- kreasjonsomr~der,kommer da i konflikt med måIet om vilkårene for innløsnirg er til stede de lokale nærinminteresser. VerneszZren får ved rettslig skjenn som fastsetter erstatnin- på dette vis et di?triktcpuIitisk tilsnitt som gen. * nå tas zlvoriig hvis man vil se det scm en En har til nå ingen rettsavgjarelse av er- iandssak A beholde bosetting stort sett som statningssparsmål etter denne bestemmelse. før i våre bygder. Erstatningsspmsm5l vil også krinne tenkes N%r det gjelder alminnelige turist- og re- & komme opp i forbindelse med at det som kreasjonsformål vil Hovedstyret i likhet med foreslhtt av Hovedstyret fastlegges et direk- Stortingets industrikorniti! bemerke at haft- tiv om utsettelse av behandlingen av even- utbygging og regulering ikke nødvendigvis tuelle regulerings-lutbygginmer vedraren- vil gjme vhe fjell- og dalomrhder utjenlige de bestemte vassdrag. Hovedstyret kan imid- for friluftsliv og rekreasjon, men i visse til- lertid ikke se at dets forslag som tar sikte felle åpne nye og flere muligheter for flere på en rasjonell og samordnet behandlin," av mennesker. 1 en viss konflikt med dette står sakene om vassdragsdisponeringen skulle dog det ønske som også må tilgodeses i rime- kunne gi s~rskiltgrunnlag for erstatnings- lig utstrekning, om å bevare områder som er krav. av slik karakter at d2 er vanskelig tilgjeng* Mc+ut;bygging av vadmg reiser o& lig for store menneskemengder, og speslelt spørsmål om erstatning eller kompensasjon til for motorisert transport. kommuner/fy lker der - utbyggingsob jektene De vitenskapelige interesser og - a\menhe ligger, for tap i skatteinntekter, konsesjons- tens behov for 9, bevare gnaturdokumenter~, avgifter og andre &modake krdelier. Ho- kan ofte være like så vanskelige A forene med vedstyret viser om disse spørsd til den inn- mipe friluf tsinteresser, særlig turisme og stilling som nå foreligger fra Sandene-utval- fritidsbebyggelse i starre stil, som med haft- get. utbygging. Når det gjelder de vitenskapelige interessers primære behov, har Hovedstyret antatt at det gjelder iX bevare best mulig be- Kriterier for utfming av en uemephn. skyttet mot alle forstyrrende ~Avirkninger,et Etter drøftelsene i det foregående vil Ho- rimelig antall særlig interessante typer av vedstyret her summere opp noen hovedpmk- vassdrag og andre amrådei (typeområder og ter som har vært av nnleggende betydning ref eranseomr$der ) . for Hovedstyrets -%ing av de enkelte ob- Endelig vil Hovedstyret påpeke som et vik- jekter i planen. tig punkt i vurderingse;runnlaget at det som Utbygging for kraftproduksjon er bare ett foran er sagt om kraftbehov og ressurser, vi- av flere formål som vassdragene ønskes ut- ser at det under enhver omstendighet vil bli nyttet for. Hovedstyret vil i likhet med Stor- nød ven di^ A bygge ut mer kraft enn det som tingets industrikomit6 (Innst. S. nr. 305, 1968 kan skaffes fra vannkraft alene. Dette betyr -69) peke p% departementets standpunkt at for hvert vassdrag eller del av vassdrag om at cnaturressurser kan utnyttes p%en rek- som unntas fra utbygging, blir dei nødvendig; ke forsk jdlige måter som tjener samfunns- å bygge ut en tilsvarende mengde ekstra av gagnlige formål, mon at ingen av dem bør annen kraft, olje- eller kjernekraft, med de gis ubetinget prioritet% (St. meld. nr. 26, 1968 ulemper og skader dette medfører.% -69). Etter Hovedstyrets syn er det intet mål ~å en verneplans kvalitet, hvor meget en av disse utnyttelsesmåter, f. eks. kraftutbyg- ging, er blitt h i n d r e t. Målet på kvalitet må ivertimot være i hvilken ,-d en kan mak- KwitaErthtvalgets rapport og hov~yrets te % tilgodese de forskj eliige swrfunnsgagn- htiUing ble sendt en lang rekke htitusje lige formål side om side. ner til I innkommet 300 De samfunnsformål som det i alminnelighet uttaleke. alt er ca. er vanskelig å tilgodese ved siden av kr2ft- uttalelser. Det vises til særcUIt trykt vedlegg utbyggingen, anser Hovedstyret i likhet m~d hvor samt1ig.e uttalelser eir gjort tilgjengdige. Stortingets industrikomite å falle i tre grup- Ved utsende!.sen av de to ~evintedokumen- per, ter fulgte skrivelse fra Indus,kideparteme~tet - næringsmessige interesser for øvrig, datert l. august 1971, sålydmde: - naturverninteresser i forbindelse med turist- og rekreasjonsf orm%l, c1 samsvar med Stortingets vedtak av 17. - vitenskapelige interesser. juni 1969 angbnde sparsmål om vassdragc- St. prp. nr. 4. .Om. vmqda~for fredning, ba Industtridepartementet Hoveikty- b. Innstilling fra Hovedstyret for NVE om ret for Norgies vassdrags- og elektri~~itetsve vedrag som bar unn* fra kraftutbyg- sen -om å utarbeide forslag til en landsplan &gr over vassdrag som av hasyn tii naturvern- Rådene er bedt om å avgi uttdelse innen og f riluftsinterer burde uruntas fra kraft- 1. oktober 1971. utby gang. Industridepartementet mente at det var Formamen i Stat- +ih&sråd, finamråd viktig av hensyn .,til en tilfredsstillende be+ Eivind Erichsen, og bdligere forma? i Sta- handling av det mangesidige sakskompleks at tens Naturvernråd, srtakr$d Olav Gjærevoll, de mest berørte intermegrupper ble koplet har vært medlemmerr av kontaktutvalget, Sta- cainmen allerede under sakens forberedende tens Muftsr&do Sitatens Naturvernråd fin- behamdling. I samråd med Kommunddeparte- ner det naturlig i!! behandle de to forslag ti1 men&t og Norges vassdrags- og elektrisitets- verneplan under ett, og har pa felleesmte da vesen ble det dexfor ukpekt et kontaktutvalg 22. septemkm vedtatt uttalelse som følger. med vassdragdlraktaren som formann og med representanter for de offentlige orgimm 1. Krafttilgmg og verneplan. som hadde spesielle intensser innen dette om- Hovedstyret uWer i sin inngtilIing p& side .a ; r$d&. 33, 2. spalte: %T ' Rapporten fra kontaktutvalget ble avgikt ne reduserte ultbygging vil frigi kapital for teresser og Wtutbyg~gensskadevirknin- investeqnger i andre sektorer. Dyandre ger på dem. Hovedstyret synes i sin innstil- investenngene kan samfmmmm1g vurdert ling % tillegge betydiiingeni av friluftsliv- og være bedre investeringer i kraftkrevende naturvernkteresseze i vasdmgene og ska.de- industri med t ilicrmde kraftverk. virkningene ved kraftutbyggingen en annen I lanfilidsprogramn~forrn ;97C73 e det vekt em Kontaktutvalget. Hovedstyrets for- regnet med en iari.giktig maisdting far pro- slag :til reduksjon av Koa~tutvdiigetsverne- duksjon av e!ektriik kraft å 3,2 mflizrder plan er et uttrykk for hvilken vekt det U- kilowiitt-timer pr. &r ((TwI~~).Av dette vil legger ~evn'ieinteresser og skadevirkninger. i 1970-%rene ca. 2,5 TVlh/%r g& med til det Hovedstvret har dtt uttrvkk for at krdk- almimelis forbruk av elektrisk kraft, dvs. u&byg,gin&n hittil -stort hir vzrt lite alt forbruk unntatt forbruk i kr&tkrevende merkbar for a!lmonnheten og for menneske- industri. Imidlertid har i den senere tid etter- nes livsvilkir i tilknytning til vassdragene. spornelen fra den k~d~krevendeindc&ri eks- Rådsne er av den mening at utnyttelsen av paadert voldsomt. Dette iiar ~ammenhcngmed våre festerende vam-tresmsr med- de2 lave pris p% kraften og samsynli.~isos& føre starre skadesirknhgrr m liifiligere, hl.& a~takdsenom at mulighetene for % f% slik for* ianderts ressurser DA tih~metuberørt kraft snart er slatt. Eette har fart til krav natur er i ferd med å bli. opp?xu.';. og fordi OF- økt utbyggi~?~t&t. inngrem-e i &n sexere tid er klrtt mer on- En vil presisere et det ville være meget fatt emde enn tidiigcre, ekszrrpe: vis c,\--Gz.~aring betenkelig hvis rna tok sikte på. okning av store vassdrag fra eget løp til andre dal- av kmfttilcgangq i et omfang som 6;tcrspø:'- fører. sderi sk.lle tusi. En slik li~jeville ?pest E-Io~?e~t)rethar i sin innstilling gitt ut- s-t bmge oss i en tvulgsslt~~~jonsl& at tryklr. %r at kraftutbyp~xgikke stater 50rt muli@ete~efor å vedta en cernep1rn Eik ve- vaniige fficttsaktivit~ct~.Deit viser til at sentlig red-*ert. En slik ekspansjo-, ville o~&i kraftut3yggingen for. til ztme ?rafilk i 0.m- rnhtte gå sterkt iit over investeringer i zn&e rådene, til !~gth-bygarigog turistetab;isse- industrier og a~dresektorer. En vil d-$0;. menter. Rådene vi! i derne forbindelse uncier- sterkt uzdextrekc ketyd~genav at tildel- streke art en derede har meget betydelige om- mgen av elektrisitet t3 den krafeev~3ein- råder som er åp~~tfor friluftsaktiviteter dustri blir hcidi nede. på et +ehg nivA. knyttet til veger, Giler, hvtter og turj'st+ew. Sette kan de. gjøres =-om pnmkninger, Y tterlig~reBgning av omilder er vanligvis dels ved raspnering. Pmøhmger vil reda- ikke onskelig av hensyr, ti! f??:lW~livet.Der- sere etters?øiselen hvorved de hst iann- imot må det vee i , f ~2:~ftislivetsmtzrese at somme prosjekter fa;!rr bort. En ~fiIsø!-~niag en r& dismnerer fozsiktig med v%rc Cikerwrtle v. v. o@% frare til at en sCsrre de! av avkast- natwomr%der og at en s&er % korsentrere nizgen av kraften vi! tilfalle norske interesser imgrepme i naturerr. En sIik disponering vil og ikke de ritenlandske interesser i i~dustri- for ovrig gi ettemlekten &0rre va?.,amulighe- prosjekte~s.En vil for ovrig også understreke ter vd,forvalt&qg av natcmssurse~e. at en rjtek ekspansjon innenfor den kraftkre- Hovektyret uttaler at r& et vassdrag blir vende industri vil være uheldig ut fra mtul-- utnyttet for kr~f?c??yggin,?;,vil allid e;i m+ vedensyn, ikke bare på ,runn av del kdt- =t &tydelig da! 7:a~sdrc~e~nedhoifelit, utbygging som f0!ger m&. meil ogsh fordi nemlig zlt som lig~erovenfat inntak og ma- denne type av industri g'ennomsnittliq er en gasiner, fremdeles bii liggeade uberørt av an- betydelig luft- o= va;trLfowtnsnin~kIlde.En legget. R%dme vil i denne forkindelse peke slik ekspansjon kan også fremskynde D:rg-mg på at PiaCtat bypgiri,gcs ofte kerører forholds- av atomkraftverk til et tidspunkt da de tek- vis frodige områder &ler odder hvor en har ni&!økonomkke forutsetnicger endi ikke er elver med fosser cg store fdl, et laadskap mest fordelaktige. En vil o Hovdstymt, må oppfattes son b~tydelige Dette lyl.rtes når en ser bort fra Jotimhei- inn- i Iandskapsbi!det. Eksempelvis men og Hardangervidda. Den store qrad ,av kan cevnes bergverk og ulike typer av For- enstemmighet krevde at representantene for' svarets adegg. de dike interesser var villig itil % -tere d) En rekke små inn,ep km hver for seg lkump~m;i%lmnhger.Nkr en .ser bad fra visue't betraktes som ubetydelige, mens Hardangervidda og Jotunheimen, omfatter flere av disse irnmepene sandet ?A et om- Kontaktutvalgets enstemmige forslag hii va- r%devil oppfattas som en betydelig belast+ neplan vassdrag som ved maksimal uitnyttelse ning p% landskapet vii kwilne gi 15 8 0 0 G W h bestemmende Arsproduksjon Så vidt angår Jotunheimen og Rådene vil dessuten understreke at i tillegg Hardangervidda var det enstemmighet oan å til de landskavige skadevirkninger kom- fare Sjoa (l 200 GWh +emmende mr? mer andre betydelige belstainger på naturen, duksjon) og vassdragene I nedslaeltet til eksempelvis kan nevnes delagt fiske, reduk- Eidfjordverkene Syd (2 200 GWh bestemmen- sjon av viltbestandem, fornemning og redu- de $rsgroduksjon) opp på verneplanen. Dess- serte mligheter til % drive fcmkninp;. Berme urten vm det enstemmighet om at magasinet type av naturbelastninger kan aaturlig nok i Hein/Halne berr sleyfea. Det var således ful1 ikke avmerkes ved skravering p%kart. eni-ghet 1 komiteen om et fo&g til verne- Rådene vil nytte anledningen til å gj~m plan som omfatter vassdra tiisvarende oppmerksom p$ at utseendet av ber~rteom- 1 9 2 0 0 G W h beste-ende &produksjon råder av eldre kraftutbygginger i mange til- ved stort sett maksimal utnyttelse. Ved even- felle kunne bedres vesentlig ved innsats av tuell konsesjonsbehandliag . av en wkke av de forholdsvis begrensede midler. En ber derfor vassdrag sr>m verneforslaeet omfatter m% en at det i freeegget ti! vermplan blir gjort vente at ulike hewyn vikle tilsi art maksrmal rede for mulighetene for å istandsette disse utnyttelse ikke ville bli tillatt. Verneplanem områdene uansett om vedkommende anlegg er relle virkning for elektrisitet%fomyhgenner i statlig, offeritlig fm 0ovrig eller privat eie. sedes mindre enn det en d f0mb eryebl&k skulle anta. 3. Om hjemmelen fo~å verne vassdrag. SA vidt anghr Hov&?tymts forslag til ~oved&~rethar vurdert tidsbegrenset vern verneplan, avviker dekke betydelig fra forsla- av vaissdrag i relasjon til vassdragslovgivnh- get til Kontak tutvalget. Gruppene nedenfor gen. Rådene slutter seg til denne vurderhg. gir en ,grov oversikt over avviket. Rkdene vil peke på at vern etter naturvern- loven bare b~rkomme på tale når vernemotiv a) Vassdrag som er fom1å;tt vernet (tidsbe- og vmdragene/orrirådenes ubernirthet til- grenset eiler varig) av Kontaktutvalget, f redsstiller krmene i natumloven. Mange . ;n- som Hovedstyret ikke har tatt med av v-gene i forsla et til verneplan vil på sin verneplan. det ikke vare natur!ig verne &ter natur- Selv om den senere ,pupple b) tas i betrakt- verdoven, eksempelvis vassdrag som har stor ning, har Hovedstyret redusert Kontakturn- turishessig betydning, men hvor landskapet gets vernleplan med omtrent 50 pst. dk vidt omkring er sterkt påvirket av tekniske inn- angår kraftmengde. Hovedstylset uWt at Disse vassdrag ,bar vernes varig har grep. ved at det Ikke er - noe mål på en verneplans akvaiitet det ikke gis konsesjon til utbygging. hvor meet kra5tutbygging som er blitt hind- I motsetniing Hovedstyret anjr rådene ret, men at målet .& kvalitet tvertimot må at naturvernloven kan nyttes som hjemmel være i hvilken grad en kan malde .t41 dese for vedtak om midlertidig vern. For % f%ryd- de forskjellige samfunosgagnlige fodside det tvil timl side bar iimidiertid loven suppleres om side. Oversikten over nyttbar vasakraft i med en bestemmeise som klart fasts1.h at det Norge lar ikke mange .st~meelver: Og sikal være anledning (til.% gjennomføre tids- va. ubqwrt, jf r. Gabnelsenkomiteens inn- be,gnset vern inntil verneverdi og øvrige stilbng slde 16, spalte 1. En verneplan for dkår for vern er klarla& vassdrag d saedes nmlvendiguis komme i HovedStymt .har pekt på at verneplanen konflikt med kraftutbyggingsinteressene. R$- ikke vi1 gi eedning til % forby slike forbe- dene vil på bakgrunn av HovwMyrets merk- redende arbelder for kraftutbygging som kan nader sterkt understreke at Ko?t&tutv.dget settes i verk uten tillatelse. En vii i denne ikke har hatt det som målsettmg å hindre forhi~delsevise til at IndMkomitk i Stor- kmftuttbygging, men å verne et re~resent~ativt tinget i sin innstang fm Industrikomitkn utsnitt av vassdrag i våre mest vpnbfulle mn lov om revisjon av den alminnelige konse- naturområder. Listen ovenfor som wser hva sjonsiov av 14. desember 1917 m. v. (xnnst. Hovedstyret ikke har tatt med p& sitt forslap O X7: (1968-69)) side 5 klart hm uttelt at til vernepk, omfatter vaissdrag etter RA- 8Ilke forberedende arbeider som er ,nevnt av dets menihg i stor utstmkn3xig utgjsr hoved- Hovedstmt ikke brsettes i ganz far konse- pilarer i Kontaktutval qets f orsla:. Disse ho- sjomken er ,behandlet og i tilfelle innvilget. vedpilarer Agr Xovedstyret anbefalt utbyagget Videre uttaler komiteen -at arbeider får t>e- eller foresIAtt overlatt til vanfig konsesjons- grenses til planlegfing uten anleggsmmsge %hwing, en ordning emtidligere edeg tiltyk i terrenget. Rådene fonitsetter at hdu- mer vil medfare at vassdracm biir stnkomitkens på dette klare uttalelse punkt opp ett for etts, fordi de ikke blir vu&& i blrir respektert, og at spørsdet om lovbe- sammenheng og som en helhet. stemmeIsler på deMe felt blir tatt opp. For noen av de vassdrag som både Hd- styret og Kontaktutvalget ha^ fo~esl&Wmr- 4. Omfa~getav de to vernepla9te.r. net, har Hovayret tatt forbehold. SMedes Under KontaktutvaJgets arbeid ble det lagt har Hmdstymt uttalt at Rostaelva i Målselv- stur vekt på at utvalget skulle sake å komme vassdra* (objekt 181) d kunne overferes fram til et enstemmig forslag til verneplan. til Bvlsjavre. Dette er klart i strid med de 22 St. prp. nr. 4. 1972- 73 Om verneplan for vas9drag. Anbefalt av H ovedstyret Kraft - Objekt Med i Vassdrag Ikke med i mengde nr . verne- 1 ver eplenen GWh /Ar I planen 68 I Frafjordv assdraget ...... • • . • , · Ens temmig 450 69 Tøt landså.na/Mela.ndsåna . 130 84 St elsheimen · , , , , . 550 94 .Årøyelv/Sognda lselv , . . , , . 440 132 Snåa.vatn , , . , 4 • , • • • • • • • • • • • • 153 Se.ltfjellet . • ...... • • • . , 5 medl. I medl. 3 500 168 Tenneviksvassdraget , , . . · . Enstemmig 50 175 Ka.pe relv ·. t 25 194 Storelva. t il Burfj ord . 2 00 198 Snøfjordv assdraget , . • 15 219 K e.rpeelva , . . • 10 Trysilvassdraget ) :. . . - - . - - . 9 800 115 Innerdelsvasadraget ) ...... -.- - . . . - - . - _: 4 medl. 2 medl •. 90 26 Sjoa.•) ...•.•...... d $ 2 • 800 41 Veig .- . 5 l • • 2 200 41 K inso · .• . . . - . 5 l • } 4 1 Hein/Haln e - . - ...... - . 5 l a 9 250 1) Tø.Ilene er hentet fre K onta k t ut vsl geta verneplan, sid e 2 1- 24. ) E ovedstyret har ved vanlig konsesjonsbehandling anbefal t u tbygging av vassdragene. For Innerdalsva.ssdraget skjedde dette på samme møte som verneplanen ble vedtat t . •) H ovedstyrets foralag for Sjoas vedkommend e er : a) Ens temmig forslag om ver s vassdrsget ovenfor H indseter. Et slikt vemn representerer s& vid t kj ent 400 GWh /Ar. b ) 4 medlemmer mener a t resten av vasedraget ikke ilke.} tasmed på verneplanen, mens to medlermer r ener s t også denne delen b er v ernes. Vassdraget n edenfor Hindseter representerer en kraftmengde på. ca. 800 GWh /å.r. vedtak som er blitt fattet av Regj eringen c) Vassdrag der Kontaktutval get har fore- (jfr . St . prp. nr . 99 (1969- 70) ) og St ortinget øl'ått varig vern, men hvor Hovedstyret (jfr . Inmst. S. 1l:1'. 278 (1969- 70) og St. for - har f oresltt 10 &rs vern. . handl . 16. j uni 1970) ved behandlingen av korisesjonssoknaden om .regulering av Devdis- Kraftmengde elva. Obj ekt nr. Vassdrag GWh /A.r b ) Vassdrag som:i:k!ke erforeslått vernet av Kontaktutvalget , - men hvor Hovedstyret 35 Vassdrag i Col 5 har foreslatt vern eller ut talt at det ilck:e 37 Kraderen vil motsette seg vern. 38 Noref j ell 15 40 Skrimfjell 10 K raf tmengde 16 Viddene mellom Sel- Obj elit nr. Vas sdrag GWh /A.r jor dsvatn og Fl Avatn 70 Vikedalselva . 170 Barduvassdraget 164 Melåvassdraget 24 182 ovenf or Alteva.tn . 50 1) 215 Neidenelva 184 A Nordk joselva 13 191 A Ok.sfjordelva 224 195 B 'Th'ansforelva 63 d) Vassdrag der Kontaktutvalget har fore- s lått 10 års vern. men · hvor Hovedstyret ikke har innvendinger til varig vern. 1) D el vis betin get av svensk tillatelse. Kraftm en gde Hovedstyret har ved sin behandling innhen- Obj ek t nr . Va.ssdra g GWh /Ar tet ut talelser vedrørende de kultur hist oriske in tere.sser. Særlig hensy net til disse int eresser 75 Opo m/Latefoss 950 1) har vært avgjør ende for Hovedstyr ets hold- Fosselv m/Steindals- ning til vassdragene nevnt i listen ovenfor. 77 foss 90 Hovedstyret har i sin innstiling fort opp Eikjed&lselv m/fossen at det ikke er kj ent med at det finnes utbyg- 78 Bra.tite 100 gingsinteresser d Tovdalsvassdragets ovre del (objekt nr. 57) og at det derfor ikke ha.r 1 140 merknader til at det unntas fra kraftutbyg- ging. En anta.r at Hovedstyrets vurdering a.v denne saken må bero på en ·-misforståelse, da 1) Hovedstyrets forslag om vern av Op 0vass- det foregar planleggirg a v kraftutbygi ng i draget forutsetter . et Kinsovassdraget pa Har - denne del av vassdraget.· . . . . : dangervidda byggesska! ut. St. prp. nr. 4. Om verraeph fm va. 5. Hmdatyrets mrdeTing av omfanget av tas 5 be-bdxtning ved den vide dmbehand- Gtt forslag til verneplan. ihg. Hovedstymt har pk &-de 39 i sin inmtilling umt: 6. Det v~aerearbeid med de vassdrag hvor Kontaktutvalget nadtte utsette behadin- eH~)v&tyret har foran fremsatt forslag gen. lnnebmr at vassdrag med en økono- ~Kon~ukvalgetd66e utsette behandlin- misk nyttbar kmftpruduksjon på til sam- en av 46 objeker, d& w& grunn av mangel- men ca. 15 000 GWh/år blir unntakt fra ut- Fullt wrcieringswag og deis for A f~ pla- 'bygging, de flesbe av dem forelapig for en nen ferdig innen 1970, som var tidsrammen 10 Am periode, noen for bsandig.~ far utarbeidelsen av verneplanen Utvalget Som det fmmgår av .tab& a) og 'b) under har forutsatt at det skal forkette sin behand- pkt. 3 fm,finner rådene at Hovedstyret har ling av disse vassdrag. Rådene 16.4 sterkt tilrå redusert Kontaktutvalgets e&&* for- at Kontahtutvalget blir bedt om å fortsette siag til vernepian med vassdrag wm tilsvarer sitt arbeid og at utval* f-h til disposisjon en produkBjon p$ ca. 9 200 GWhjk. Da Kon- de mdlm og den arbeirlRhje1p sum er n0d- taktutvalgets enstemmige *lag irtg~cm vendig for at! de 46 objekter kan bli under- 19 200 GWh/k, kan Hov~ptsverneplan sakt p$ en forsvarlig måte. ikke omfatte vassdrag med p~uks~ompwten- sial på mer enn ca. 10 000 GWh år. Det er 7. 10-års fristen. saledes et betydelig gap mellom &enes opp- fatning av hva som er omfanget av Hoved- Formålet m+ verneplanen burde vært pA styretc forslag til verneplan og Hov&.styre;ts fullgodt vurt3ermgsgmdag: å få fastlagt hvill- egan oppfatning av omfanget. ke vassdrag som skal vernes på perrnment Eri har ved kontakt med NVE den 13. sep- basis. Den f oseliggende situasjon er imidler- tember d. lå.. fåctt opplyst at dette gap har opp- tid at en har utilstrekkelig kuanskap om de &%tt ved at Hovedstyret har kreditert sin ulike vassdragene, samtidig som tempoet' i vemeplas kraftpiengder fra falgende kraftutbyggingen er så heyt at en snarest ob jeikter : mulig må få en verneplan hvis det skal være mulig å beholde noen av våre mest verdifulle a) Sjoa-Terssa-Nedre Otta . . 1 21 vassdrag og miuromrAder. Rådrne er derfor b)Dagaii ...... 2( enig i at det vedtas en verneplan for en 10-års c) Ehdfjord ...... 1 01 peride. For de vasdrag som er fordhtt ver- d) hyelv-Sogn~~v.... 44 net i 10-års perioden, har Hovedstyret forut- e) ,en ...... i satt at det ikke blir fremmet innstilling om f) -et ...m...... 15i regulerine eller urtbyggingstiilateise for de- g) Raundalselv ...... 71 partementet før utlepet av perioden. Da dette h) Mmmdaelv ...... 31 kan misforstås, vil rådene undemtreke at 10-års perioden ikke må gjare verneplanen 5 4: iite forpliktende på den måte at periden bare skal repmentere en uksattelse av kraftutbyg- SBvidt ang& S joavassdragelt, antar angen for de vassdrag planen omfatter. For- en at Hovedstyret bare km henfare en kmft- utsetningen mA være at vas*,"ene i planen mengde som tilsvarer vera ovenfor Hlindmb. ekter 10-$rs fristens utilap, må f% unntak, Det fordigger ingen komwjomknad for vernes permanent. Xiådene henst!ller om at Dagalifjellene. En går ut fra at Ho- det i lspet av 10-$rs perioden #3mmnf0ye~ vedstrnt har forutgatt vanlig konsesjonsbe- videre undersøkelser vedrørende verneverdian handling av eventuell seknzXd og at Hoved- av vassdragene som inne i verneplanen og styrets verneplan darfor neppe 'kan -,te- at Kontaktutvdget får de midler og den ar- res m& den oppfmte kraftmengde. Når det beidsbjelp som G .ndvendig for & gjennom- gjelder Eidf j ord, .kan en ikke se at Ho- føre disse undersøkelser. vedstyret har foreslått n- vern av vasdrag I I0p& av 10-års Moden kan det i enkelte og de oppfark kraftmengder synes å. være WeUe ko-e p& tale A utvide det tidkgren- mimisende. Hovedstyret har anbefalt wkna- sede vern til varig vern. Far slik utvid&e dan om utbygging av Innerdalsvasa- gjennomfares kreventuelt foreliggende regu- draget. En &k derfor ut fira at dette d leringsmknader konsesjonsbehandles på van- være oppførst ved en Mtakebe fra Hoved- lig &e. styrets side. Det samme d Isies far År 0 y - vasadraget, da Hovedstyret ikke har funnet A fodå vassdraget unntatt fra kraft- 8. TiI?.ådiag. utbyggbag. Så viidt anghr S t s o n d a e l v og 8.1 Objektene. Raundalselv har Hovedstyrert foreslått a) Med de begrensninger som falmr av punk- deitte vmet i en 10-års mode moit utbyg- tene b, c og d nedenfor sllutter rådene seg ging i eget Iq, mens det er forutsatt vanlig det fordag som er fremlagt i rappod kmsesjjonbehanndug for seknader om over- fra Kontaktutvalget for narturvern-kraft- faringer. Her :burde det antakehg vært f01t utbygang. opp differansen i krdbnengder melbrn ut- Rådene vil understreke at Kontaliutvalgehs bygging i eget lq og utbyggmg ved over- vernedan utziør en helhet. De vassdrag f oringer. som er fordktt vernet, utgjor så vi& Rådene forutsetter at det i St~rt2ngsfmm- mdi~et representativt utsnitt av de ulike legget klart går fram ,hva Hov~yretsverne- vassdragstyper i våre mest verdifulle na- plan egentlig represenitem av kraftmengder. WomAder. Hvis d& blir aktuelt $ foreta Det forhold at Hovedstyret har gått ut fra endringer i Kontakt utvalgets vwneplan, at dets vernepian anfrutter atorre må detk bare skje etter at sp~wmåIeter kraftmengder enn det den faktsk g~0r,b0r vurdert i halhetsammenheng. St. prp. nr. 4. for vassd.mg. b) S$ vidt angår JuYunheimen (objekt nr. 26) blir gjort gjeldende for de vassdrag som og Hardamge~~idda(objekt nr. 41) slueer verneplanen omfatter. rådene seg til El-rnorks, Erichsens, Ger- metenis og Gjærevolls prinsipale 5:~i Kom- 8.4 Om hjemmeien. taktutvalgets mpport. Rådene kan ikke Rådene anbefaler at Hovdstmetk vurdering akseptere Hovedstveb sammelilikhg av av tidsbegransct vern av vesdrag i relasjon verneverdiene ,i Opovasdraget og Kinso- til vassdrzigslovgivningen blir lagt t11 grunn vassdraget. for utarbeidelsen av f remleggat til Stortiriget. c) Hoveyret har foreslAtt vern eler uttalt Varig vern av vassdrag i medhold av natur- at det ikke vil motsette seg vern for 4 vernloven er bare &ueLt r& vernemotiv og vassdrag som ikke var tatt ned i Kontakt- naturans ubemrthet tilfredsstiller kravene i utvalgets forslag til verneplan. Disse vass- naturvernloven dragene er Barduvassdraget ovenfor Aite- Rådene er av den oppfatning. at tidsbemn- vatn (objekt nr. 182), Nordkjdva set vern kan skje i medhold av naturvern- (objekt nr. 184A), Øksfjordelva (objekt loven. Loven bar imidlertid suppleres med b nr. 191A), Transforelva (objekt nr. 195B). stemelser sum klart fstsll$F at det skal være Hovedstyrets holdning t i1 nevnte vassdrag yde+ing til $ gjgjemomfO~etrhbegrensert vern er i ferrste rekke begrunnet med hensynet util veneverdl og øvnge vifkib for vern til kulturhistoriske intereriser. Ftådene er er klarlagt. enig i at disse vassdragene bllr tatt med Rådene regaer med at Industnkomiteeiis i verneplanen. klare uttalelse om at forberedende arbeider d) Rådene har ikke innveadinger mot at ver- vedrørende kraftutbygging ikke m$ iverkset- net av Vikedalselva (objekt nr. 70) fore tes fm konsesjonsispørsmå!et er avgjort, blir lapip blir be,grenset til 10 år. respektert. Sparsmålet om lovbestemmelsene Rådene vil understreke verneverdien i. Rei- på det punkt bar bli tatt opp. sadalen (objekt nr. 191) og mener at for- utsetningen for anle~gav en eventuell veg 8.5 Kmtaktutva2gets vide-re cmbeid. mellom Bilto og Eidjovagge, m$ være at traseen legges slik at Reisadalen bevares Rådet forutrret'ier som nevnt at KmW- ubemrt. utvalget skal fortsette sitt arbeid med vurde- ring av de 46 objektene. Utvalget har også en betydelig oapgave i forbinddse med ytter- 8.2 Det videre arbeid md de vassdrag hvor ligere utredringer vedrer ende de vassdrag som Kontidctutz;a!.qet måtte ut sefte bekandzin- blir vernet i 10 &r.Rådene 'tihår at utvd ek gen. f&? ,til disposis;on de nidler og den arbei%- Rådene forutsettter at Kontaktutval~tfort- hiefp soin er nzdven.&g for å fortsette sitt setter sitt arbeid med de 46 objelztene og hen- arbeid. En ber om at det i saksfrdegget stiller om at det i saksfremlegget for Stortin- for Sto*&& klart går fram hvorledes arbei- get blir gj-ont kl2I-t !vorledes undersokelsen det skal organiseres 6.q fhansieres. ska! orgamseres og finansieres $or % få fram Kontaktiitvalget vil også ha stor betydning tilstrekkelig k-~rderingsgmnndac~-. som fqmm for ~iennomhftingav lerpende konsesjusseker. EksemwIvis b~rdet v=e en oppgave for utvalget ,å fremme forslag 8.3 10-års fristen og &et videre arbsid. om hv~lkenaturvernutredninger som skal gjø- Rildene vil irnderstreke ai en verneperiode rs $ den enkelte 52k. p5 10 %r ikke r& gjsre verneplanen lite for- piiktende på den m%te at periodc~bare representere en utsettelse av kraftultbyggin- 8.6 Gamk kraftutbygginger. m for de vassdrag verneplanm datter, Ultseendet til o&der som er bmrt av Forutsetningen m& være at vassdragene r eldre kraftutbygginger synes i mange tilfelle planen etter 10-års fristem utløp, med få unn- % kunne bedr& vesentlig med innsats av be- tak, vernes permanent. grens.de midler. En-~iytter anledningea tii å be om at det blir piot-rede for mulighetene Riidene ber i denne forbkdelso om at : for istandsettirg av disse omå.der uansett a) Det i lapet av 10-års perioden giemom- vedkommende kraftverks eierforhold f 0rm gmndige mdersøkdser vedrørende de vascdr~gsom inn* i verneplznen En vil be om at det i saksfremlegget for Stor- tinget &T k!art fram hvariedes disse an- En beslutning om v5m av vassdrag slik der sekel se^ skai organiseres og finarsieres, som rådene anbefale- er fdlt realiserbar av jfr. pkt. 8.5 nedenfor. hensya til kraftutbygginzen. R.5deneshanbefa- b) Kommunaldepartementet blir anmdet om ling vi! medføre at kjernekra.fXen Mir frem- å henstille til de ulike planleggingsorgan skyndet et begrenset antall Ar. En ser det for den samordnede gnnau!nytting og de som vesent!ig at pladez@n~enav kjernekraft- myndi~heter SOM har muligheter fqr % verk blir saM i gang så tid!lg at det ikke opp- phvirke inngrep i vassdrag, om å gr de står elektrisitukkrise fer I~jernekraftmtas i vassdraff som inngår i vesneplanenr vern bruk. En bm unngå ytterligere opptrarping mot andre uheldige utnyttelsesformer. av vannkraftutbyggingen for ekspansjon i c) Kommuddepa-temeatet overveier A h- kraftkrevende industri. Ytterligere vekst bm føre nzturverniovens § 2 for vassdrag i skje p$ basis av annen o= mer naturvernvenn- verneplanen og deres nærområder. lia industri. d) Kommunaldepartemeuitert henstiller tii Medlemmet i Statens F'rilufkdd, M a r t i n f ylksmennene og/dler f ylkesutvalgene å S kaa r en. viser så vidt anghr Innerdais- fremme! forslag om at strandlovens, even- vassdraget 'til sin tidligere eit!+lelse hvor tuelt en ny strandplanlovs bestemmelser han alle forhold tatt i betraktmmg, ikke frarår St. prp. nr. 4. for va. at det blir gitt konsesjon p% grunnlag av den kraft, samkjrarings,-vins t og varmekraf t. For foreliggende søknad. A beregne produks~onsevnenm$ man ta ut- Medlemmet i Sltatens friluftsråd, O l a V gangspunkt i hovedfaktorene, som er tilløp, M o r d v i k, viser så vidt angår Eidfjoraver- magasiner og effekt for vanokraftverkenes kene til sin tidligere særuthielse hvor han vedkommende, effekt tilgjengelighet og bren- slutter seg til uttaldsa fra fylkesfriltrfts- selsf orbruk f ur varmekraf tverkenes, og så ved nemnda i Hordaland som har tilrådd deics sirnulerirrgsberegninger finne hva det samlede utbyg,ging, men slik at nedslagsfeltei til Eld- system med alle disse faktorer kan produsex f jordverkene Syd blir spart.B Ved vese3tllge forandringer i en av fakkorene må beregningene gjentas for hele systemet. Uncler remis~bebmdl~genble d& fra flere Oppgaver over: < 6. DEPARTEMENTETS GENERELLE BE- friluftsråd i sin uttalelse ment at man alle- MERKNINGER rede har meget betydelige områder hpnet for 6.1. Behovet for en landsplan. friluftsaktiviteter knyttet til veier, biler, hyt- De ulike interesser som knytter seg tit vass- ter og turistanlegg. Ytterligere åpning av om- dragene. Smlig om vmeintmessene. råder er vanligvis ikke onskelig av hensyn til friluftslivet, Videre heter det i rådenes ut- dette heter det i rap- Om kontaktutvalgets talelse at man av hensyn til friluftslivet må purt (s. Il første sp.) : disponere forsiktig med våre uberarte natur- aVassdragae utnyttes b1.a. som resipient for omrader og søke å konsentrere inngrepene i utslipp, for kraftproduksjon, transport og flø- naturen. ting, dr i kkevannsf orsyning og aom grunnlag for forskning, undervisning;, friluftsliv og re- I uttalelsen fra Norsk Hotell- og Restau- kreasjon, og de utgjsr som regel en særlig rantforbund heter det at man ikke uteluk- viktig del av landskapsbildet. B kende bar spare vassdrag mot utbygging for I forbindelse med spmsmålet om bruk av derved h beskytte omriider av spesiell verne- ressurser kan det være naturlig H dele de verdig karakter, men disse omrider må også dike bruksformer i to grupper: teknkk/~ko- umgA, å bIi utnyttet til hyttebygging, vei- nomisk utnyttelse som betinger inngrep i na- anlegg 0.1. Det hevdes videre at v& lands turen, og den utnyttelse som ikke betinger hotell- og turistnæring vil være best tjent ined inngrep. Karakteristisk for utnyttelse som at slike områder forblir uber~irti aU fremtid. innebærer inngrep er at den kan forringe eller I uttalelser fra Rådet for turistnæringen - i ekstreme tilfelle - helt eller delvis ute- og fra Hotell- og turistdirektoratet fremhol- lukke annen utnyttelse. Dette forsterkes ved des ugsA at relativt ubermte landskaper er at det for enkelte inngrep vil kunne ta lang det s&n er mest ettedraktet av turistene. tid etter en eventuell nedleggelse far naturen Til verneinteressene kan det være hensikts- har leget de landskapsmessige sår. Det ligger messig å regne de primærnæringer som vil nær å betegne de interesser som knytter seg kunne berares av v8sisdragsutbygginger til å bevare vassdragene relativt uberørt av (fiske, jord- og skogbruk og eventuelt rein- tekniske inngrep s& verneintereaser. drift) med den bosetting og det livsmilja som Den urmte, eller relativt urørte natur, har er knyttet til naeringsutiavelsen. J den grad betydning både som grunnlag for allsidig bruk slike interesser lider e~konomisk skade ved innenfor friluftsliv, herunder jakt og fiske, kraftutbygging, skal de erstattes ved skjønn. og for forskning og undervisning. Videre bar Skade og ulempe både for private og for al- den verdi som en latent mulighet for opp- mene interesser kan også avhjelpes ved tiltak levelse og som en mulighet til senere valg mel- fastsatt enten i forbindelse med konsesjonen lam ulike utnyttelsesformer. eI1er ved skjmin. Den kvantificerbare del av De rekreative verdier, som utgjør en vik- skadevirkningene herer siiledes med i utbyg- tig bestanddel av alt friluftsliv, inneholder et gingskostnadene. Den ikke-økonomiske side av viktig element av kontrast til den moderne de nevnte intereser knytter seg til miljø, livsform stadig flere mennesker i vårt land kulturminner og landskapsverdiei av almen lever under. Denne kontrastverdi er under art. I likhet med friluftsliv og naturverninter- ellers like forhold størst der naturen er mest esser, kan disse verdier ikke måles på en måte uberart. PA den annen side vil snsket om en som gir adekvat uttrykk for deres store og sterk utnytting av friluftsliv i et område kun- skende betydning. ne komme i konflikt med snsket om opplevelse I den senere tid er de vitenskapelige inter- av urørthet. Dette vil særlig gjelde den type esser som knytter seg til vassdragene kom- friluftsliv som grenser mot turisme og som met mer i forgrunnen. Om de naturvitenska- forutsetter bilveier og turistanlegg av for- pelige interesser har Kontabtu tvalget for vasa- skjellig slag (a turist-teknifisering>) . dragsreguleringer ved Universitetet i Os1o b1.a. Vannkraf tutbygging med anleggsveier vil uttalt : kunne gjm fjeliomrAdez lettere tilgjengelig ~Vkevassdrag er sårbare, men viktige og for mange mennesker, og vil saedes nettopp sentrale deler av vh natur. For den natur- kunne fremme nmnte type friluftsliv. Det kan vitenskapelige forskning representerer v%e i dag pekes på tilfelle hvor de inngreq som ferskvannsressurser velavgrensede geomorfo- genetiske system,*) biotoper eller skosystem, direkte er en folge av kraftutbygging ikke i der det gis helt spesielle og nadvendige mulig- nevneverdig grad forringer vedkommende om- heter for studier av naturens lovmessigheter. rådes brukbarhet for friluftslivet, mens den hytteutbygging som har fulgt i kraftutbyggin- *)Et gecrm0rPsgaetiBk sysrtm er ea enhet gens spor har virket uheldig. hvor de ~~igeIannRkapsfonnende proses- &sne er avhengige .ar hverandre og gjensidig Om forholdet mellom kraftutbygging og fri- pAvirker hverandre, sl& at gir ~~pet luftsliv har Statens naturvernråd og Statens en viss karaktedistikk. 19 72-73 St. prp. nr. 4. for lmdmiqg. Innen alle de naturvi tmliapelige fagområder styres med sikte på de kommende slekter og i finnes problematikk som vanskelig ,lar seg et allsidig perspektiv. Dette er kommet klart belyse uten tilgang på urart natur, og en til i Naturvernlovens 8 I, hvor det rekke sentrale spørsmå3 kan bare lases ved uttrykk unders~rkelseav naturlige baianseforhold i el- b1.a. heter: alnngrep i naturen bar bare fore- ler tiiknwt våre vassdrag. Avhengig av pro- tas ut fra en langsiktig og allsidig ressurs- blemenes amt vil vdget av lokaliteter variere, disponering som tar hensyn til at naturen i og ofte vil det være nødvendig å foreta under- fremtiden for menneske- søkelser i en rekke lokaliteter der miljøbetin- bevares som grunnlag gelsene er stabile, men innbyrdes forskjel- nes virksomhet, helse og trivsel., lige. D Også vassdragsreguleringslovens 8 8 fore- skriver at det skai tas hensyn til de almene @g. Under revisjan av konsesjonslIoven i lis ønsker om bruk og opplevelse av naturen 1969 ble det vedtatt bestemmelser som gj~r Med all den amen urtbygging som foregår ved at naturveminteressene kommer inn med siden av kraftutbygging (veg-, hytter av.) st0rre tyngde og på et langt tidligere tids- vil Movet for % kunne apdeve ubemrt natur punkt enn tidligere. vel være det som i fremtiden blir vamkeligst Kraftutbyggerne viiser i dag en mer aktiv å oppfylle%. naturvernholdning enn før både under planleg- mg.og bygging av kraftanlegg. På samme Departementet vil fremheve det pers yktiv mhte har landskapspleim fAtt steirre plass som her er antydet. Etter alt å dømme vil bLa. ved terakelbygging, behandling og be- ssmfunnsutviklingen fremvis c fortsatt vekst i plantning av steintjpper og ved oppussing ge- den rnatmic1le velstanC. Det syn= % vzre liten nera?.t.Landskapsarkitekter blir engasjert for tvil den opp!eveleeskilde trivse2u- å finne frem Cil de minst skjerruriende plasser om at og de for steintipper og de minst skjemmende tra- verdier soz den ukrarte natur frembyr, vil &er for kraftlinjer og veier. bli tillagt st0rre relativ veKt i fremtiden. Det- Xomit 6en er ,tilfr& med at vernear- te synspunkt, som er understreket i en lang beidet i forbindelse med kraftutbygging er rekke av de irickorrae uttalelser, stemer til kommet i et bedre gjenge enn før, og ank at enda mer kan bli gjort for å. begrense ska- en viss tSlb&ekoldenI=et når det gjelder be- devirkningene ved utbygging.B slutninger om mturinzigrep. Riktigmak er Norge i den situasjon at landet kan fremby mer av betydelige. og varie&e na- il‘ tros fcr den vesentlige bedrkg i be tummrAder enn svært mange andre industria- handlinga av konsesjonssaker og gjenno&- liserte land. Dette oss imidlertid o@ et ringen av vassdragsreguleringer som er spesielt: ansvar, bhde globalt og overfor viire skjedd, er departementet enig i at disponerin- etterkommere. O rpå fremtidens mennesker gen av våre gjenværende vambaftressurser bar få arilebing til A velge, sær!ig når vi i må ws mer under ett og i lys av de allsidige dag ikke kan se bort fra at de vil kuxe velge brukerinteresser som knytter seg til vassdm- annerledes. gene, og fremfor alt i et lmgsiktig perspek- tiv. Departementet er enig i dert syn på vass- 6.2. Behovet for kraft. dragenes mangesidige vmdi som er kommet Prognoser elektrkitetsf orbmht. tii uttrykk i kontaktntvalgets rapp~rtog h* for vedstyret9 innstilling. Antallet gjenværanide Statens energiråd la i utredningen om Nor- større vassdrag som er ukeiørt er redusert, ges encrgifomyning i 1969 frem prognoser for samtidig sum betydningen ~v andre brukerin- dektrisitetsforbruket Utredningen fulgte som teresser em eterarriCorsyning 0ker som ferlge vedlegg til StoirtingsmeIding nr. 97, Om ener- av den alminnelige heving av levestzlndarden giforsyningen i Norge (1969-70). Energi- og den tiltagende konsentrasjon i bosettin- rådet sngav følgende prognoeer: gen. Mm tenker da spesidt på de rekreative, 1970 1980 i990 mix.rvemsip og vitenskapelige interes- Sannsynlig forbnik 93,O TWh ser. 58,s 140,O Høyt forbruk . . . . 60,6 101,5 159,3 B Vassdragerra egenverdi utelukkende som del av riatur og lm&kap vil således måtte til- I Regjeringens langtidsprogram for bene legg= betydelig vekt i -vurderinges. Selv om 1970-73 (St. meld. nr. 55 for 1968-69) tas en hensynsfull økonomisk utnyttelse i mange det som retningslinje sikte på en 0kbg i ver- tilfella- kar, forlikes med de såkalte Hovedstyret uttaler i sin innstilikg (rs; 6, nevnte 3,2 TWh pr. år. \ annen SP.) : Dekningsmu1igh.eter - d e fclilce ewgibmere. gEtter hovedstyrets- mening bar det 'sik-W mot % gi mest mulig rom for aile de f orskjel- I Energimeldingen. er redegjort nærmere for St. prp. nr. 4. Om vernepian for vasshg. de forskjellige kraf:%1ag,deres kostnadss+ak- selspr~~osefar høyt forbruk på 101,5 TWh tur og mulighetene for sam5piIl mellom dem. i 1980, uten å bygge ut objekter som er med Som fremholdt der, vil unntdc av en viss på venep!anen. Dette tilsvarer eii Mig gjen- mengde vassdrag a\- natumer,rllensyn fike nomnittlig tilvekst på 4 TE% i perioden hindre deknhg av kraftbehovet, mo3 k;-eve 1972-1980, dersom et sl iki utbyggingspro- en sterkere satsing på. andre kraftdag. gram skulle bli vedtatt ( i dag 3,2 TWI.l/%r). Et vesentlig moment i valget av cnergibæ- La2deits sdede proddcsj~~ystcmxt.g-jcr- rere er miljøhensynet. Selv om ws-kje de pr. 1. januar 1971 59,S TWh såkalt fast- kan bli et interessa& alternativ økonomisk kraft (kraft som er sikker i 9 av 10 $r). Sit- og ikke minst ut fra en forurensii~gssyns- uasjonen i 1980 vil med en utbyggingstakt vick.;!, nå vzrnkraftens fofi-(trir~her freinfor p% gjeri.riomnittlig 4 TVTh/år, kunne bli slik: de øvrige kraftslag understreke. Pr. l. januar 1971 ...... 59,2 I Inmt. S. nr. 222 for 1970-71 energi- Cm Klzrlagt bygxe?rogram ...... 15,S B forsyningen utcaler Stodingets indcstri- Semkjøi.;Lngsgevirist (fzs+Irraft).. 3,5 n komite : Gscti-rrbiner ...... 0,8 B U Av zstetiske, akoiogiske og vitenskapelige Spa-ekraft~vtal~nedS~7&rige.. 2,2 B gnimer berr visse vassdrag vernes mot mn- Kabel fra Czmirk ...... 2,O B &e';. Nye vannkraftanlegg utacm K o m i 6 e n vil dog peke på at virke- t de vemep! anen ...... 18,6 w lig store naturvern- og miljglpmblmer vi får å kjemi* med i tiden fremover, blir de som knytter seg til luft- og ~~nforurensningene. Man m%vzre oppmerksom på at ,gir man zv- kdl p% utby-+ng av et område av naturvern- hensyn, må tilsvarende kraftmengder skaffes tilveie på amen måte. Som mr,vil se av opxstillingen er det reg- Bt q dessverre ikke til å zt det ved net m~dnye vari+r&t,s!iicgg Z~PXOMverne- produksjon av elektrisk kraft skjer skader. plasm med et prrsduksjo~spotensial?& .ti!s.am- K 0 m i t 6 e n vil dog hevd3 at ds mi!iemes- mei1 TWh. De!~&eme2tct vi! tilføye at sige problemer som reiser seg ved olje- og 18,6 ,atomkraftverk e;. r daff starre erin de so,m det og& fLms yiteIigere ~Boricniskalcsep- reiser seg ved ~an~rafivwk.Komit6en. me- ta3e merver, slik at det i relasjon til de- ner derfcr vi ut fra en san_fznnsnesig pti~em2ntets~c-rnepianne~-skd!~bypåfor helllet svurdering i hvert fall forz!opig bcar dekke d& vescaigste behov for dexrisk va"ske'igheic a fahdte et *ap PA kraft ved utbyggiilx av ua.r!xtkraft.% gjen?omsiittlig 4 m/&r hmtil utgangen av 1982 da rna vel bør kulle regne med at Eed den oversikt vi i dag >ar, vil ny varn- 'det fente er i drift kr~ft,tro?& vee adre ener$fo-riner alr3no- misk ovcrie~eg ennå i macge b. Be~eg- ninecr over mc-:=kostnadcrved satsing p% an- 6.3. IO-års plan - varig vcm. dre p7irna;re e~ergiforrner- 01 je, atomkraft Ko3taktutvdget legger i sin rapport til og everi:nelit ;ass - mA bygge på eg rekke grunn st hensiktari mc6 en 1mds~la.ni farste mer eiler mindre usikre faktorer. I betrakt- rekke må være % få fastlagt hvilke vasdmg ning av at kostnadsreiasjorime me!!om de som på pemian~atbacis bør umtas fra kraft- ulike kraftslag fomkyver seg, kan vi ikke i dag utbygging. Med de^ tid som stod ta riidigbet vite sikkert hvor lønnsounc v2re vankraft- og de opplysnkger som forelå, fant utvaiget reserver vil være om 15-20 år. Foretatte si- imidlertid at det var riktig i dznne ornagang å muleringer av fremtidig produksjonsapparat satse på en vzrrteplan for en 10-Arsyriode. indikerer dog en viss ahing av lanrsm\elten. Forutsetninzen for dette var at perioden skul- Dersom den landsplan som fier legges frem le nyttes til å foreta de ntrednbiger og under- f.k Stortingets tilc!irtning, vil de resterende søkelser sorn i 'dag mangler. Videre regnet ut- vassdrag i kombinasjon med o!jekrzftirn~ort valget med at de vaszdrzg %m er tatt me6 i mv. gi grunnlag for en Eorsvslig behovsdek- planen senere med f%unntek vi1l.e bli vernet ning i verneperioderi. Som nevnt i irdednings- permanent fra Irrgtutbjjgging og andre inn- kayitlet omf2tt er departementets verne pl an grep. J (tillegg ble det f~smrnetfors!ag om va- v-drag som i alt trtgkr et produksiomp rig vern i enkelte tilfeller I.,vo;- utvalget fant temial p$ olm lag 15 TWh. Deparkme~k&h2r ,orunnlaget tilstrekkelig. i samarbeid med Vassdragsvesenet gjennom- Hovedstpt slutter seg til forsiaget om g%tt mulige utbyggingsprosjekter sorn ikke be- unntak fm kraftutbygging i 10 år. Vassdrag, rmes av departementets 17iirrieplan. Korrl;l:a- hvis disponering kunne f$ avgjarende betyd- sjonea p& denne gjennomgåelsen er 8.: det vil ning for totalbilledet, skulle skilles ut og hol- vzre mulig % skaffe en tut21 energi"tlcFng til- des til særskilt observasjon i peridea For svarende Energirådets foran nevnt e etterspør- enkelte vassdrag har hovedstyret ikke b St. prp. nr. 4. Om verueplan-for m. merkninger til eventuelle veditak om varig riaie. Departementet vil tiif~yeat konsesjons- vera lovgivningen for vassdrag ikke kan nyttes so~n Departemenhet mener at en beslutning om hjemmel for fredning. I: medhold av disse 1e varig vern m$ bygge på meget grundige un- ver kan man riktig nok nekte konsmjon, mm demakelser &vel av kmftpo~ialog t'eknisk et slikt avslag kan senere - under fomtsest- okonomiske utnyttekesmuligheter (f .eks. gjen- ning av planendringer - kreves tatt opp tii nom en forbehandiing av konsesjomknader ) ny behandling. Konsesjonslovgivningen er SA- som av verneverdier og skadevirkninger, I ledes intet egnet instrument for permanent tillegg må det ventes at teknologi, kostnads- fdning av vassdrag. utvikIing og ikke mhst miljøvernhe~syni for- bindelse med o! je, atomkraft og eventueu gass som grunnlag for de~itetspmduksjon,vil 6.4. Kriterier for utvelgeIse av de enkelte bli mer avklart i de kommende år. Det må mssdwg til laadsplanen. derfor regnes med at man om f-eks,.10 Ar vil Generelt. ha langt bedre forutsetninger for å treffe de SeIv om departementet legger frem et for- riktige disposisjoner m man har i dag. Km- slag om en 10-h plan er det n~dvendigå vet om allsidighet og Lmgsiktighet i dispone foreta en aweiaing &!om de ulike samfunns- ringen av våxe vaasdragsressumer at&& ek- formål som er knyttet til de gjenværende ut- tar departementets mening tanken om etable byggbare vassdrag. Hovedstyret angir at det ring av en tidsbegremet bhdleg@ngs@ode. frdagte verneforslag i innstillingen er be På den ene siden vil verneinteressene hlig grunnet i fri1uft.s- og narturveminctcmsser og bli tiilagt sctme ve& i fremtidea P% dan an- vitmkapeiige interesser, mens næringsmd- nen side vil kanskje utviklingen vise at vann- ge intemsser som berøres av krafkutbyggiag kraften~miljømessige fortrinn når det gjd- holdes utenfor, idet disse i prinsippet enstat- der f orurensinger aktualiserer en fortsatt sat- tes ved skjønn. Departementet d,i samsvar sing på v&gsr@eringer. Disse mornien- med dett som er sagt foran, peke pA at pri- Oer taler etter departementets mening mot i mrnæringer i deme sammenheng vil kunne særlig stor grad B Mfe definitive bealutnin- karakteriseres som vameinteresser, og at dis- ger om varig vern av vassdrag. Hva enten det se - såval som eksisterende bosettings- og fremtidige valg vil gå i retning av vern dler milj~forhold- hrtelle #medi utdgie1'sen av utbygging, synes etablering av en båndleg- vassdrag t!ii verneplanen. gin-eride $ være mest forsvarlig i dag- De lokaie intemr går stod sett i retning siltuasjoin. Dat villle såides være urihtig: A av krsftutbygging, i mortsetning til tettsita- karakterisere planen som f orplikbnnde etter b~Eolkningen~mske om rekreasjo118områder utl- av båndleggingsperioden. En annen eak og vitenskapens inkreaser av å bevare wmte er at nettopp de vassdrag som er tatt med omdder. Utbyggbare vassdrag kan være m skiller seg ut som spesielt verrneverdigie. meget verdifull ressurs for en kommune. Under henvisning til overisrthde, dutter Hallingdalskomrnunene er kanakje det beste departiemmrtet seg til etablering av en 10 års eiksempel p& dette. Man skai imidlertid væ~ verneplan, slik at myndighetene oppnår det klar over at man ikke kan Isse distriktspro- pusterom som antas ndvendig i arbeidet med biemer utelukkende ved vannkdtutbygging, fastleggeilsen av en plan for en mer definitiv selv om er økonomisk sett dårlig st'iilet kom- disponering av vassdrags~e~susae.Det m- mune kan oppaå store fordeler ved en kraft- destrekes at det forslag ,til landsplan som utbygging. Det vesentlige for mange av de prqpmisjonen konkluderer med, etter dapar- kommunene hvor de ennå ikke utnyttede vann- tmentets oppfatning gir rom for en tilfmh- kraftressurser ligger, er å få etablert arbeids- stillende sikring av vassdrag, aIle forhold tatt plasser. Dette går igjen i en rekke av de inn- i betraktning. komne uttalolaer. Ser man bort fra selve an- Båndleggin~ri'lodenantas passende å kun- leggsperioden, er det ikke så mange arbeids ne fastsehbs til 10 år regnet fra Stortingets plasser sam direkte skriver seg fra kraftut- veda. bygging. Men p$ den samme side vil de Som deprternentet senere vil komme tib ~ko~mkkefordeler for kommunene kunne bake til, foreslås det også varig vern i enkelte brukes til etablering av raeringsvirksomhet tilfeller. Vedtak om varig fredning av vass- mv. drag bsr skje i medhold av natmdoven, Under enhver omstendighet må understrekes bypingsIoven eller annen spesiallovgivning. at ei: fow~arJigressursdisponering m& skje Slike vedtak vil også - der vemeve~dienelig- ved utnyttelse der hvor skadene ut fra almene ger slik an - med Stortingets -tykke kun- hensyn i landss~rmenhengblir minst. Konse- ne .treff= før utbpat av en hbdleggingsperia- kvensen av dette rn% etter departerndikts syn de, hvis man har tilstrekkdig underlagsmate- bli at lokalsamfunnets onsker om utbygging St. prp. nr. 4. Om -plan for vassdmg. av vas- i distriktet ikke må være avgj* ningsloven. De ulike planieggingsorganer bnr rende i den totale vurdering. Virkemidler som gi vassdrag som inngår i verneplanen det nad- er utformett med det formål å hjelpe ukkant- vendige vern mot andre uheldige utnytbises- distriktene, rnå settes inn der vedtak om defi- f olmler. nitiv i kke-utbygging farer ti2 urimelige kon- Det hroverveies å forslk naturvendovens sekvenser for lokalsamfunnet. 2 innfart for vassdrag i verneplanen og deres nærområder, og å henstiI!e til fylkesmyndig- Hovedf orutsetninger. heiene å fremme forslag om at strandplan- Mer konkret hviler utvelgelsen av de cnkdte loven blir gjort gjeldende for de vassdrag ver- vassdrag i departementets forslag til lands- neplmen omfatter. plan p$ disse hovedforutsetni:tger : a) De ukvalgte vassdrag mwl ti2st~tendeom- 6.5. Lovhjemmel for h utsette. enkeltsehader. råder b0r representere et variert tilbud av Som omhandlet foran, er hensikten med en vernieinteresse,r og typer av vassdmgsom- 10-års båndleggelse fant og fremst $ vinne råder. Noen av områdene brvære av be- tid, slik at man kan *fe tilveie alle de opp- tydelig st ørreke. lysninger som er nsdvendige for $ fore'& en b) Vernepianen må gi en rimelig fordeling pb forsvarlig t otaldisponering. Dette innebærer de ulike IandsdeIer, dog dik at de vass- bl.& at konsesjonsmyndighetene for å ta dragsområder som er sentralt beliggende standpunkt til en utbygging av ett vassdrag og som betyr mye for marrgie merineskw, er nødt til å skaffe seg opplysninger også om gis prioritet verdier som knytter seg itil andre vassdrag. c) Planen må ikke gis et slikt omfang at dek- Det er fra Justisdepartementets side reist ning av landets el&trisite&behov vil med- tvil om man i det eksisterende Iowerk har fare for store økonomiske ofre. tilstrekkelig hjemmel til å urtaetke behandlin- d) Andre inngrep ,i de sikrede områder som gen av en konsesjonssaknad på disse premis- km redusere deres verdi for naturvern- ser. Industridepartementet vil derfor i eai og friluftsformål og vitenskap må sakw egen propaisjcm fremme fuslag om en slik mm. ,lovhjernmel i vassdragsrquleringslovem 3 7. &t vises til denne propisisjon. Forutsetningene under a) og b) bygger på prinsippet om allsidighet. Vassdrag som er fmt opp i planen skai ikke legges frem for Stortinget som konsesjonssak i løpet av 10- Midlertidige rddighe tsimskrenkningm og *@oden. Planlegging, innsendelse av kon- GrunnZmens 105. sesjonstaknader og forarbeid med innkomne Den rettslige nirdering av en 10-Brs bkd- konsesjonssaknader er .dog forutsatt % skulle legging som det her er tale om, d bygge fi foretas, likesom o& vitenskapelige og andre en tolkning av erstatningsregelen i Grunn1 o- undersekelser er forutsatt gjennomført i vens 8 105, De prinsipper som Kayesterett i peTiodm. plenum enstemmig la til grunn i den sikaltc Forutsetningen under c) innebærer at det Sauholmendommen (Rt. 1970 s. 67) aiitas B må holdes utenfor verneplanen vassdrag som ha gyldighet i nærværende sammenheng. Ilen Usvarer en kraftmengde som sammen med verneplan som foreslås har saledes det til andre kraftkilder kan sikre en ~konomiskfor- felles med strandlovens byggeforbud at den er svarlig elektrisitetsdekning i 10-årsperiodea tidslegrenset, og at formglet er å gi myndig- (Leveringssikkerhet og behovsaking i tiden hetene den nadvendige tid til å utforme dispo- frem til 1975-76, må p.g.a. lang byggetid neringsplaner. Disse to momenter ble i dom- dekkes ved vannkraft som allerede er konse- men tiIlagt avgjarende vekt i relasjon til dert og under bygging, supplert med importert Grunnlovens $ 105. I: og for seg foreligger den oljekraft.) I den grad det er mulig og forsvar- f orskjdl at mens strandloven gjelder strand- lig bør verneplanen f~rtrbsviskonsantreres strekninger generelt, vil verneplanen pålegge om vassdrag der økmomien ved en utbygging ddighetsinnckrenkninger for spesielt utvalgte er mindre god. Det ideelle ville såldes vzre vassdrag. Hertil er imidlertid å si at utnyttel- om man kunne finne stmverneverdige om- se til kraftctbygging i alle år har vært under- rilder uten spesielt betydelig vennkraft. lagt en streng konsesjonsplikt hvor samfunns- Eksempler på dette har ruan i flere sto---e na- messige hensyn har vært helt avgjmnde for twomr$der i lavlandet. Å fals en slik linje om en utbygging skulle tillates eller ikke. heit ut, ville imidlertid ikke gi det varierte Det m%etter dette antas at det erstatnings- tilbud av mrneom-&dersom man bar tilstrebe. fritt kan gjennomfares en båndlegging av Forutsetningen under d) bør kunne ivare- vassdrag som foreslått i denne proposisjon. tas ved en koordinert planlegging etter byg- Om og i tilfelle i hvilken utstrekning varig St. prp. nr. 4. Om vmeplan for vamimg. vern av vassdrag vil medføre erstatningsan- etter departementets oppfatning at arbeidet i må avgjores i samsvar med den lov- første rekke søkes knyttet til etablering av givning som gir hjemmel for varig vern og nasjonalparker og andre verneområder. Det alminnelige rethgrunnsetninger. kan syns hensiktsmessig at naturvernadmi- nistresjonen legger opp til en landsplan p% dette felt i båndleggingsperioden. Kompensus jon til &sfriktet. I St. meld. nr. 27 for 1971-72 om Regional- Varig vern av enkelte vassdrag mot kraft- politikken og lands- og landsdelsplanleggin- utbygging vil i første omg~ngkunne fare til gen har R2gjeringen gitt uttrykk for at ar- at kommuner der disse vassdrag er beliggen- beidet med lendsplanlegging vil bli tatt opp. de, tapcr utsikt til nye arbeidsplasser og til En viktig del av denne landsplanlegging vil akonomiske fordeler i f om av korisesjonsav- være utarbeidelsen av en fysisk riksplan. Cet gifter, skatter og tiltak av forskjellig art. En antas at vassdragene vil måtte utgjprre en vik- ddinitiv besllitcing om ikke-utbyggingvil der- tig 6el av e2 slik plan. Arbeidet med dette er for for lokalsamfunnet kunne fremstille seg allerede tatt opp. som er, tapsbringende disposisjos. Som tidli- Rssdtatet av et slikt mer omfattende og gere understreket, er det en betingelse for en alIsioiig planleggingsarbeid vil antagelig også dlsIdig cg langsiktig rossursaliokering at gi verdifullt Finnlzg for vurdering av hv9ke landshe~synlegges til grunn også der hvor lo- vassdrag scm bar vernes varig. I 6e tilfelle ka'e interesser går i motsatt retning. De det er ønskeiig å reservere starre sammen- skjevheter som på denne m%ten kan oppst% i hengende omrader for naturvernfosmA1, og forholdet storsamfunn/loka!sainfunn bør i til- dette ikke reiser problemer for en samordnet felle søkes rettet opp gjennom støttetiltak n%r ress~rs~sponerin~vil varig vern zv vass- rimelighet tilsier det. SpørsmAlet om kompen- drag mest hensiktsmessig skje med hjemel sasjon til kommuner eller andre former for i naturvernloven og sammen med vern av disse virkemidler i distriktspolitikken, vil bli be- områdene. I noen utstrekning er dette zllerede handet i en egen stortingsmelding. skjedd, b1.a. i Rago og Børgefjell nasjonal- parker. Departementet har i noen f$ 6.7. (B~;kgg far det videre arbeid26 i bånd- helt.spesielle tilfelle hinilet tungtveiende grunner for dle- legghgspz~io5en. rede nå å foreslå varig vern av objekter med Når det gjelder de vassdrag som er behand- betydelig kraftpotensial. let, men ikke fomsll%tttatt med i verneplanen Dette gjelder b1.a. Eykil i Otra~ass~a~et, kail det fremmes og behandles konsesjonssak- hvor departementet tidligere har avslått en nader et ter vassdragslovgivningen. Dette betyr konsesjoiissøknad f~rstog fremst av hensyn selvsagt ikke et det er gitt rll del. 7. DEPARTEMENTETS ]FOBSLAG TIL av vernehensyn som ledd i en konsesjonsbe- LANDSPLAN handling av enkelte større prosjekter. P& 7.1. Omfanget - generelt. dette grunnIag gir hovedstyret uttrykk for I foregående kapittel har departementet at forslaget innebærer unntak av et kraft- gitt uttrykk for at det i'denne omgang mA potensial @ ca. 15 TWh, og at dette er forenlig være riktig A gå -inn for en 10-Brs verneplan. med snsket am en forsvarlig Mtdekning i Ved fastsettelsen av verneplanens omfang, m& perioden. det generelt legges vesentlig vekt på nad- Selv om det er en nær menheng mel- vendigheten av #iutsette det endelige valg lom rennende vann og verneverdi, vil departe- til et bedre informasjonsgrdag foreligger. mentet i danne forbindelse presisere at det PA den annen side hr det tas sikte ph en antall GWh som bhdlegges ikke er relevant kraftbehovsdeknhg som ikke puegger sam- hm !kriterium PS, en verneplans kvalitet, sett funnet for store akonomiske ofre. Departe- ut fra et naturvernsynspunkt. Heller ikke frs mentet har lagt avgjarende vekt pA i sitt &trlktenes synspunkt er det antall GWh som forslag om hvilke vassdrag som bar tas med er avgjarende, men det grunnlag for bedret i verneplanen, å finne frem til en balsnsert ~konomi og antall arbeidsplasser som kan avveining av de kryssende hensyn. etableres. Derimot er kraftpotensial og sko- nomi i hay grad aktuell for dem har an- Siden arbeidet med en landsplan ble som igang- svar for landets elektrisitetsforsyning. Dette satt, og delvis som en f0lge av dette arbeid, betyr at de Mtmengder som båndlegges mh er det også blitt mulig trekke opp konturene i% vurderes mye. Ved denne bedcmmelse må en, for en langtidsplan for Kontakt- utbygging. som nevnt av hovedstyret, ogsi ha for eyet rapport og hovedstyrets innstilling, utvalgets at deler av de prosjekter som foreslila sammenholdt med de av frem- undersakelser kraft- met til konsesjonsbehandling vil bli avvist av potensial og tekniske muligheter m.v. som i ver nehensyn. Departementet finner det imid- dette tidsrom er gjennomfert i NVE, viaer lertid ikke forsvarlig nii å hantifisere antatte etter departementets oppfatning at en for- konsesjansavslag i GWh. Departementet har mulig selv om svarlig behovadekning er et ved flere objekter i verneplanen (f-eks. Salt- be tydelig kraftpotensial båndlegges. f jdle t) foreslått totalplanlegging med sikte Varmekraf timport, bedre t utnyttelse av på avklaring i konsesjonssak, kombinert med samkjeringsgevinsten og eventuelt bygging av egood-wil1~-erklæringerfor deler av vedkom- gassturbinanlegg vil, sammen m& en utbyg- mecde objekt. ging av de gjenværende vassdrag som. på bak- Ser man bort £ra de 3-4 TWh sum skriver gnrnn av det nA foreliggende materiale mB seg fra Saltfjeliet, omfatter Sperstadutvalgets kunne karakteriseres som relativt ukontro- forslag (enstemmig del) ca. 15-16 TWh, og versielle, kunne gi dekning selv med et gjen- som nevnt hovedstyrets forslag ca. 12 TWh nomsnittlig hiig utbyggingstempo i 10-års- og departementets ca. 15 TWh. I tiUegg vil perioden på 4 TWh (i dag 3,2 m).P& komme konsesjonsavslag som vil utgjere for- denne bakkg. har Industridepartementet holdsvis noe mer i relasjon til hovedstyrets funnet det forsvarlig i denne omgang 9: unn- forslag enn til departementets og Spentad- ta fra kraftutbygging (hovedsakelig i 10 Ar) utvalgets. Alt i alt er &ledes ikke uenigheten vaasdrag som samlet representerer en kraft- mellom de 2 tidligere foreliggende forslag SA mengde pa ca. 15 TWa i BFSproduskjun. stur som den har vært fremstiIt i den offent- Sperstadutvalget (enstemmig del) lige debatt. foreslår dr- 19 T W h unntatt fra haft- Departementet har i den etterfølgende be- utbygging, herunder hele Saltf jelloniFBdet, handling av enkeltvassdragene fulgt wmme som representerer W TWh. Summert p& opplegg som i kontaktutiralgets rapport og samme dte, innebærer hovedstyrets hovedstyrets innstilling,. og disaes uttaleiser forslag unntak av byt 12 T W h, dog så- er gjengitt i kronologisk orden. N&rdet gjel- ledes at hovedstyret legger til hva som etter der faktiske opplysninger om lmaftpotensial, hovedstyrets oppfatning d vente8 unntatt teweutnytteis&n~ og verneverdier St. prp. nr. 4. Om mrmph for vassdrag. vises til redegjmelsen ved de enkelte vass- hvilken utstrekning disse vil bii utbygget, drag i kontalrtutvdgets rapport. I tilknytning skal vurderes av konaesjonsmyndighetene. til vassdrag hvor det foreligger divergerende Som omhandlet i genereii de! (kap. 6.2) vil forslag fra kontaktutvalget (enstemmig del) denne gruppen, sammen med vassdrag aom og hovedstyret, vil en noe bredere omtale bli allerede er konsedert eller er under konse- gitt. Dette gjelder særlig de fA større vass- sjonsbehandling (sammen med o1jekraf timport drag/omrAder som samlet utgjar det vesent- og samlrJ'sringsgevinst), kunne gi adgang til lige av forskjellen i de to fremlagte veme- en forsvarlig energidekning i perioden frem forslag (Eidfjord Syd, deler av Jotunheimen, til utgangen av 1982, da man vel bør kunne Salff jellet, Stølsheimen og Trysilvassdraget) . regne med at det ferste kjernekraftverk er i Ved behandlingen av enkeltvassdragene re- drift. fereres konklusjonene fra kontaktutvalget og hovedstyret og uttalelser fra fylkesmannen og bemrte kommuner. Andre uttalelser Mandlar For å lette oversikten bar departementet stort sett de for&g@nde moforslag ut fra utarbeidet en tabelloversikt som viser for en helhetavurdering. Der hvor de går inn p& slag til disponering av det enkelte vassdrag/ konkrete vassdrag, er uttalelaene sitert under objekt, antatt produksjonseme i GWh og kost- vedkommende objekt. mdsklasse. (Ehsse I-iI A betegner rimelig kraft,klasse iI B-IIZ relativ dyr -t.) Det er dog en lang rekke vassdrag hvor produlr- 7.2. De forskjellige beoner av wrssdrag i sjonseme og koshadsklmse mngier der er plan- meget usikre. Som bove,dnorm for vern & depar- Verneplanen omfatter i Jt 225 objekter. tementet (som u@ Sperstadutvalget og ho- Av disse er 17 tiagere ko~~ns~dlet, vedstyret) inn for unntak fra kraft- hvorav 5 er avslått og 1 fortsatt er under utbygging i en 10-Arsperiode behandling. Av de resterende, foreslås 49 e- regnet fra Stortingets vedtak. 10 Am vern jekter undergitt k o n s e s j u n e b e h a n d - av et vassdrag vil innebære at det ikke skal ling. Det foreslirs vern i 10 år av 57 legges frem konsesjonssak for Stortinget i objekter og varig vern av 93 objekter. verneperioden. Det skal dog ikke vaere noe til I tiilegg kommer s$ 37 vassdrag som u t - hinder for at fomrbeid og pldegging av &ike s e t t e s til senere vurdering i verneperioden. vassdrag, liksom undersakelser av verneinter- (Ved enkelte objekter foreslås delvis vern, del- esser, gjennomfares i perioden. Wert imot er vis kon sesjonsbehaudling.) det meningen at de 10 Ar #&aiutn- til en Det presiseres at em mengde vassdrag i best mulig kartlegging. Norge ikke er omtdt, idet utvalget av objek- 1 en rekke saker er forholdene allerede i ter er foretatt på grunnlag av innhentede dag savidt avklart at departementet har fun- opplysninger am verneintereeser. Tallene mA net det forsvarlig ai foreslå v 8 r i g v e r n. videre lesea med den reservasjon at enkelte Dette gjelder vassdrag der kmsmjon er objekter utgjør store sammenhengende ornrh- avslhtt av vernehensyn, der det foreligger der, mens andre består i mindre deler av vass- nasjonalparker eiler andre verneodder etter drag. Hovedmengden av de 93 vassdrag som naturvernloven, og der vi i dag ikke kjenner er foreslått varig vernet, er vassdrag der de utbyggingsinteresser av betydning, mens kjente utbyggingsinteresser er ubetydelige. vernehensynene er vesentlige. Forravrig vises til tabellen på side 35 og Som tredje kategori oppstilles 37 vassdrag utover. der verneinteressene nok er tilstede; men d ufullstendig dokumentert at v u r d e r i n - g e n u t s e t t e s til senere i verneperioden. De enke'te objekter! Det nevnes at Sperstadutvalget av samme ObjeH m. 1- grunn foreslo utsatt 45 objekter til vurdering TISTA - VASSDRAG NR. 1. i forbindelse med supplerende vernepian. Kontaktutvalgeit harforesl%ttTista Departementet vi3 tilføye at ovennevnte i erStfold varig vernet under henvisning til at lovpr~posisjonvil gi adgang til senere A opp- de kjente ~tbyg~~gsinteresseneer ubetyde- ta i verneplanen vassdrag i den utsettelses- lige (15 GWh) - mens vernehensynene er ve- kategorien som er nevnt her, dersom det sentlige videre arbeid i båndleggingsperioden som er Hovedstyret -finner å krinne foresl& forutsatt tilsier dette. vassdraget unntatt fra videre utbygging. Som en siste katem kommer de vassdrag, Fylkes-friluftsnemnda og- Fyl- d&. departementet foreslår -.ko n s e s j o i1.s.- kesmannen .i 0stf.old har ikke merk- be h a.nd I i n g, og hvor spørsmAlet -am.og i nader til vernefdget St. prp. nr. 4. Om verneplan for va~ssdrrag. ...... m... ..h...... h...... h...... h...... -. .. m ...... T...... g:: : ...... d...... '1: : ...... h.. . ;(a:: . ...L...... -...... - ...... i...... :: 3:: I h...... - ...... m...... $;i : ...... :: 4:: : ..-...... v ...... m. % Objekt K onsesj one- Vom.ea Prod.pot . K011tnad1- Ut - I [ Fylke I Nr . I Na vn I behandl ea I Varig I 10 Ar I e ttes GWh/år klasse Bu kerud 27 Drammen Nordmark ...... , . . . , . . X 28 Holleia . . . . , . , . . . . , . . , , . . . . . _ .. . , , . . . , , . X 29 Tyrifjorden ...... , ...... X 30 F lakovat,n . . . . , ...... , , , ...... X 31 Hivju ...... x 70 I 32 Sidevassdrag i H ol ...... , X 110 180 33 ' i Al . . ' ' ' ' . . . . ·· · · · · · ...... X l[ 60 34 Vassdrag i Hemseda l , . , , ...... , , . . , , . 40 36 II i Gol ...... X 40 36 Todøla, ...... X l( røderen ...... , , ...... , , , , ...... , . . , x 37 Iii 38 Norefjellområdet ...... , , , . . , , ...... , . , , X III X 39 Vergjodal/Eggedal ...... , ...... 10 40 Skr imfjellomrt\det, ...... , ...... X III 0 Busker ud/Telemar/ Hord l and 4I Hardangervidda s Op8jA.vasedra.get ...... } X Kinao ...... • .. . . E idfjord-Syd X 1 000 II A E rda.lselv ...... I x 1600 II A 1? V?ig : ...... BJoro111, ...... , ...... ) X £3. x 2 200 ll A .... Sima . . . . . , ...... E idijord -Nord g Osa • ...... • . . , ...... • . . x X Ves4fold 42 Farris m/tillop . , , ...... , ...... - X 300 II B Telema rk 43 Kvenna . . , ...... , ...... X 130 II B 4d SjA.vatnområdet ...... X 40 II B-III r' 46 Lifjellomr ådet ...... , ...... , . . , ...... 46 Seljordve.tn- FIA.vat n., ...... , . , , , , ...... X 47 H erreelva...... , ...... X 48 Bamble/Solum/Drangodal . . . , , . , ...... X 49 R ørholtfjorden ...... , ...... X 50 Fyreeve.tn- VrA.vatn- Ni81!10r .• ...... , . . • , . X 20 II A II 61 Omr. vest for Fyr esvatn . . , ...... X 25 X Telemr rk / Aust-Agder 02 R ukkeA.i/Da låi ...... 53 Åmdalsvasedraget ...... , , ...... :X 64 F innd0la/Bondøle. . , ...... , , Kone.behandlet X Auat-Agder 56 Gjerstadelv . , . . . . . , . . . . , ...... , . 66 Vegårselv . , , ...... , ...... , . . . X 40 I 500 C0 67 T ovdaløelv (øvre del) ...... , , . . , . . x -.:i""" X X - 68 Bosøve.tn/Dylchyl (K ons. avslag) ...... i x 250 Il Aust-Agder/Vost-Agder /Rogaland 9 Nje.rda.rheim m.v. . . . • ...... , ...... a3 Vest-Agder Rogafund B jorkreimvmdroget...... Fugloetdns ...... -.....b.. HBelva ...... Orreelve ...... : ...... Figgjo ...... I11 Irnevaeedrtaget ...... Dirdslselva ...... Fraf jordvaesdraget ...... TatlandsBns/Melandh ...... 11 A Vikedalselva...... I IL1 &ogebnd/Hordelsnd Sul dalelQgenm/Euldelevatn ...... Hordaland Etneelvi.....,...... ,...... ,.... Lsngfoae ...... t.....4..... Hatteberg/Bnesv888draget ...... Opo m/Lktefoas ...... 11 A Ormvinelvi ...... Fornelv m/BteindBlsfoes ...... IZ Eikjedeleelv m/Bratte ...... m Oeelvi ...... Voaeovmedraget ...... II B-n1 Øvstedelswsdraget ...... Eikefetelvi ...... Ynnesdalwsasdraget ...... Hordalend/Scign og Fjordane! IIA Buakemd *B Sogn og Fjordene 0eterbavessdraget., ...... VasedragtilFinnabotn ...... Sleipo ...... Undredalselvi...... F115rnavasedragot ...... Utlavwdr~get...... Feigum-Fardahv~s8dr...... Ai.8yelvel~ogndelm1vs ...... Kvinne mwvinnaf om ...... Gaularvaadraget ...... Storelva rn/Laukelandafosa ...... Jslstra m/Huldrefoae ...... Neuet~vaaadraget...... Oldenelv ...... Hornindslselv/EidmIv ...... Nr. Objekt Ut- Navn eettes Øretavessdraget...... Bondeleveasdraget ...... Norangavasedraget ...... Veshrhlv m/Storaeterfoes ...... X hindalen mlReiadelefoaa ...... ,. II A-B Muldalaf oss...... Kone. behandlet Val1delsvWag;et ...... Btordalavaaadr~get....,...... Rauma ...... fstra mlstigfosa ...... Mangefase ,...... Kone.beh~ndlet Mardslsfoee ...... Kom.behendlet Drivavasedra.get ...... ,.. AlvundalInnerdalen ...... Todslen ...... seys ...... Trollheimen ...... 8er-TrandelsglOppland Kongevoll-Hjerkinn ...... Bar-Trendelag FestalVindøla ...... Cfrytd~lselva...... Skjenaldelve ...... Orkla ...... Gaula ...... V...... Nedalemyrene ...... Stuaejeen ...... Sagelve m/Jonevatnet ...... Storddmlv ...... Nordblaelv ...... Auraundlielv ...... I Btjerdela~1vIVerdsl881vIFoma ...... BnBaevatn ...... Ogna ...... ,...... Ormetfossen ...... Meltingen ...... Høylandsveaadraget ...... QressAmoen/P)vre Luru ...... Sanddnl~/LufulQrans...... Serlivssedraget ...... St. prp. nr. 4. Om vemeplasr for lmladmg. ...... -..-a- B.. . ..'."'~. -.. -y ' '.. ' St prp. nr. 4. Om vanieplan for wmxhug. W# WKX H K n St. prp. nr. 4. Om vwlan for wusdmg. Departementet har ikke noe i mot Kontaktutvalget har fo.esl&tt vass- varig vern av Tisrta. dragene varig vernet under henvisning til at de kjente utbyggingsinte~neer ubetydeli- Objekt nr. 2. ge, mens vernehensynene er vesedi- MOSSEELVA MXD VANNSJØ Hovedstyret har fart Osiomarkv98~- Konkaktutvalget har foreslått dragene opp pH listen over objekter hvor dert Mosseelva med Vannnjpr varig vernet, fordi ikke kjennes til utbyggingsin~~ser. de kjente utbyggingsinteresser er ubetyde- Direktoratet for jakt, vilt- lige, mens venrehensynene er vesentlige. stell og ferskvannsfiske har gibt H o v e d s t y r e t har f0d vassdraget opp uttrykk for at spesielt Sandvikselva er et p%listen over objekter hvor dbt ikke kjenner uvanlig interessant og viktig lakse- og sj0- til utbyggingsinteresser. aurevassdrag. Fylkesmannen og fylkesfri- Oslo kommune, Skedsmo kom- luftsnemnda i Østfold har ikke merk- mune og Rælingen kommune har nader til forslaget. kgen merknader t il verneplanen Departementet har ikke noe i mot Fylkesfriluftsnemnda i Akers- varig ven av Mosseelva med Vannsj~i, h u s har ikke merknader til vernefadapt Fylkesmannen i Oslo og Akers- Objekt nr. 3. h us har ikke noe A bemerke til de forslag som er &emsatt om vern av v-drag i' aller HURDALSVASSDUGET, LEIRELVVASS- DRAGET OG mGEVASSDRAG I ROaIIE- i umiddelbar nærhet av Oslo og Akershus. RIKSISEN - VASSSRAG NR. 5 OG 6. Departementet har ikke noe imot Kontaktutvalget, som har anslått varig vern av vassdragene. ikkeutbygd vannkraft i nevnte vassdrag til 60 GWhJår i kostnadsklasse Iii, har foreslått Obiekt nr. 4 A. midlertidig vern. SICJERVANGEN I MANGENVASSDRAGET. Hov e da tyr e har &ter av t vurdering Det svenske selskap Sund& agfors Kraft friluftsinteressene mot den relativ- dpkraft Ap's ~~Iniadom ytterligere reguIering av det er taie om, funnet å ville anbefale vass- Skjervangen i Mangenvassdraget, Eidskog, dragene unntatt fra videre kraftutbyg,ghg. ble ved Industridepartementets ved.tak 28. juli Akershus elektriaitetsverk 1971 avslhtt. har opplyst at etter forelqige undersakelser Departementet har ikke noe imot vil antakelig omrAdet vest for Hurdalssj- varig vern av Skjervangen. fra Skatjern tii Steinsjøea kunne gi en pro- duksjon -pil 1&120 - GWh i utbyggings- klasse IIb. Ved en eventuell utbygging opp- Objekt nr. 5. lyser elektrisitetsverket at det ikke vil bli W0RA overfsringskostnadei. Konkaktutvalget har foreslått Ljøra Hurdal kommune har tiltrådtHoved- (ost for Trysil) varig vernet under henvis styrets innstilling. ning til at de kjente utbyggingsinteremne Eidsvoll kommune opplyser at den er uWydeIrige, mens vernlehermynene er ve- ikke har vesentlig Q bemerke i saken. sentlige. Fylkesfriluftsnemnda i Akers- Hovedstyret har f~rtvassdraget opp h u s har ikke merknader til verneplanen. på listen over objekter hvor det ikke kjen- Fylkesmannen i Oslo og Akers- ner til ufbyggingsinteresser. hus har ikke merknader til forslagene om Fylkesfriluftsnemnda i Hed- vern av vassdrag i eller i mrherten av Os10 m a r k anbefaler varig vern av Ljm og Akershus. Departementet har ikke noe imot Departemenitet foreslår 10 &m vern varig vern av Ljmx av vassdragene. Objekt lar. 6 og 7. Objekt nr. 4. SAVUN OG JUTULHOGGET OSLOMARWASSDRAGEhTE: Kontaktutvalget har tatt til under- Av ka&ed81egget til Kontaktutvalgets rap- retning at sparsmålet om regulering av Sa- port, fremgår at dert med Osilomarkvasodra- valen er til konsesjarisbehandling i Regje- gene menes b1.a. Sandvihselva, Ly sakerelva, gea Hoffselva, hgnerbekken, Akerselva, Nitt- Hovedstyret har ikke omtalt Vass- elva, Leira og mrteelva, alle med sidevass- dmget . drag: Samarbeidsgruppen for Natur- St. prp. nr. 4. og Miljavern (SNM) har foreslåkt (27 km2), Søbsjaen (21 km2) og Engeren Savalen vernet for 10 år. (12 km2). Sltrandstrekningen på Feølden Fylkesfriluftsnemnda i Hed- er av ~Femundutvalget~ansiått til 200 km!, m a r k anbefaler Savalen varig vernet mot Langs hele vassdraget fra Femunden tii sven- kraftutbygging. skegrensen er det veg. Departementet forutsetter at spørs- Demm den foreliggende søknad om svensk det om regulering av Savalen blir avgjort regulering av Femunden med 1,8 m legges ved konsesjonsbehandling. Jutulhogget vil til grunn, vil reguleringen gi en ~kraft8:king ikke bli berrart av kraftutbygging, på ca 20 GWh i de utbygde fall på norsk side og ca. I40 GWh pA svensk side, og i tillegg Objekt nr. 8. er det mulig å gjennomfrne en utbygging på MiSTRA ca. 600 GWh reiativt dyr kraft (kostnadsklaa- på Kontaktutvalget har forutsatt at se II B) norsk side. Deler av Femundsmarka - fra kundens det skal ta stilling til vassdraget som kan utbygges til GWh, wtbredd (&rehingen Langodden-Rmtne- ca. 200 ved mere behand- set) til mallom ling. riksgrensen (strekningen riksr r0ys 143 og 147) - er vernet i medhdd av H r, v e d s t y r e t har ikke omtalt vass&- naturvernloven som landskapsverriområde og gert, Samarbeidsgruppen for natur- nasjonalpark. Grensen mellom landskapsvern- og miljØvern (SNM) menerat Abistra området og nasjonalparken går slik at land- lave partier bar verna i 10 Ar. skapsvernomrAdert dekker de Norgea Naturvernforbund m+ langs Femundens &bred& OmrMet @r så- ledes en verdifull buffmne mot nasjonai- ner at Mistra bar komme med pA en averne plan nr. 2%. parken lenger ost. Ved dette vedtaket er det Fylkesfriluft~nemnda i Hed- ikke tatt stiI1- til spmmålet cm en even- tudl av Femunden m, a r k foreslhr vassdraget varig vernet. regulering Departementet fører ikke vassdraget Kontaktutvalget peker pA at Ga- brukte til Mufits- opp i verwplana, men forutsetter at saken brieben-komritkn hensynet liv-fottumr, jakt, og andre former vurderes senere. fiske for rekreasjon - som grunnlag for sin anbefa- ling om å la ~Femundenog andre vassdrag Objekt m. 9. i Femundsmarka mellom Femunden og riksl KPNNA bli bevart uberart. Videre pker ut- Kontaktutvalget har forutsatt at velget p& at oppdhdsen av nasjonadparken det ekal ta stilling til vassdraget ved sen- mellom Femunden og riksgrensen er et uit- behandling. trykk for de store verneverdier som knytter Hovedstyret har ikke vurdert vass- seg til områdene rundt Femunden. I tillegg dra@. er de naturvitenskapeiige interesser i omegn- Norges Naturvernforbund me en blitt klart dokumenter. Utvalget legger zler at Kynna bør komme med pA en ccvem- også stor vekt på at den kraft som det kan plal nr. 23. bli sp0rsrniU om å innvinne, er forho~dsvis Fylkesfriluf tsnemnda i Hed- dyr. Kontahtutvalget konkluderer =d at med m a r k finner A måtte vurdere de mere kon- den store betydning Femunden og liyiildva krete planer for utbygging av Kynna før har for friluftslivet, landskapsbildet og de na- standpunkt kan tas. turvitenskapelige interesser, b0r hele vassdra- Departementet farer ikke Kynna get vernes varig. (sideelv til Flisa) opp i verneplanen, men Hovedstyret viser til at det i 1965 forutsetter at saken mrderes senere. frariidde regulering av Rogen, men tilriidde regulering av Femunden. Hovedstyrets vedtak Objekt %r. 10. var b1.a. basert pi% forslag om Femundmarka TRYSILVASSDRAGET (m)- VASS- nasjonalpark som ville bercare Rogen. I St. DRAG NR. 979. meld. nr. 22 (196S70) er det gitt melding Vasdragret bgymer i grensetraktene md- om at Regjeringen har avslått søknaden, idet lom Hedmark og Sør-Trandelag. På streknin- de svenske søkere har anket avgjarelsen inn .gen fra Femunden til Karistad ved Vaneren for Stortinget. Hovedstyret viser til stortings- i Sverige faller elva ca 630 m. På norsk side meldingen som ennå ikke er behandlet. er landskapet preget av store rolige skog- FemundutvaZget (nedsatt av Nor- partier og områder over skoggrenses De ges Naturvernforbund) peker på at . F'emun- største sjaene i vassdrag& på norsk side den er Norges nest stmste naturlige innsjlø, og -er foruten Femunden (202 kmz), Isteren dens nedbemfelt er bare i liten utstrekning St. prp. nr. 4. Om verpeplan for kzmdmg. påvirket av sivilisatoriske forhold. Trysil- verneverdige vann og vassdrag. Femunden vassdraget fra Femunden og sørover utgjar er et av disse objekter. på norsk side av grensen en 130 km lang elve- Norsk Botaniak Forening me- strekning og har i tillegg flere verdifulle inn- ner at verneverdiene i Trydvasdraget &d- sjaer og sidevassdrag, Den delen av vassdra- le være så vel dokumentert at Kontaktutval- get som ligger ovenfor Sagnfossen i Trysil get~konklusjon bm følges, har hittil praktisk talt unngAtt reguleringsinn- Statens Friluftarhd har i forbin- grep. Vassdraget har uerstattelige sosiale og delse med saknaden om regulering av Fmun- vitenskapelige verdier som vil gå tapt ved den den, uttrykt at det er meget ~nskeligut fra planlagte oppdemming av Femunden og regule et friluftssynspmkt at konsesjon blir nek- ring av vannføringen i Trysilelva. Etter ut- tet. valgets mening vil et eventuelt inngrep i vann- Statens Naturvernrhd har gått standsveksling og vannfaring medføre en full- imot søknaden om regulering av Trysilvass- stendig endring av det naturlige forhold i draget, b1.a under henvisning tii biologiske vassdraget. Stoffkretslrap, vegetasjon og fauna skadevirkninger og hensyn tii rekreasjonsin- vil bli meget uheldig influert. En følge av teressene og den nærliggende nasjonalpark. dette vil være tap av vassdragets verdier som I tillegg til de forannevnte organer, har referanseområde for vitenskapelig forskning. en rekke landsomfattende institusjoner pro- Det pekes på at vassdraget med sitt system tester t mot regulering av Trysilvassdraget, av elver og innsjøer representerer et av S0r- herunder Norges Naturvernfor- Norges rikeste innlandsfiskerier. Fiskerikdom- bund, D et Norske Skogselskap, . men sammen med vassdragets skjennhet og Norges Automobilforbund, egenart, danner grunnlaget for anvendelsen av Norsk Feltbiologisk ungdoms- området til friluftsfodl. Utvalget mener at for ening, Norak Hagearki tekt- et naturinngrep av den st0rrelsesorden som er lag, Norsk 20010gisk Forening, foreslAtt, vil medføre en rekke betydelige ska- Landslaget for Reiselivet i devirkninger med akonomiske og trivselmessi- Norge, Norges Jeger- Og ge konsekvenser. Utvalget konkluderer med at Fiskerf urbund, Landslaget for den beskjedne kraftmengde som eventuelt kan norske ungdomahesberger, innvinnes, ikke vil stå i noe rimelig forhold Norsk Forening for vassdrags- til de verdier og muligheter som ligger i å be- pleie og vannhygiene, Norsk holde vassdraget som den naturherlighet det Speiderguttforbund, Norsk Or- er i dag. nitologisk Forening, Kongelig Den norske Turistforening Norsk Automobilklubb, Norsk slutter seg til Kontaktutvalgets konklusjon om Folkeferie, Hedmark Fylkes at dette vassdraget mA bli varig vernet, og Jakt- og Fiskerforbund og henstiller til Stortinget fatte vedtak i over- Åsnea Jeger og Fiskeforening. ensstemmelse med dette. E n g e r d a l kommune har behandlet sa- Universitetets oldsaksamling ken i kommunestyrem0te etter at konsesjons- opplyser at det er registrert mer em 60 søknaden ble avsleitt. Kommunestyret har med boplasser av steinalderkarakter langs Femun- 14 mot 3 stemmer gitt uttrykk for at det fort- den. Mange av disse er delvis mielagt av satt er av den oppfatning at regulering av den gamle reguleringen, men det funnmate- Femunden er det beste alternativ for å trygge ride som er kommet for dagen er av så sær- akonomien og næringslivet i bygda. Den økte egen karakter at området d ansees som virksomhet i kommunen under utbyggings- verneverdig. De avre deler av vassdraget er perioden, årlig konsesjons- og skatteinntekter ikke registrert. i tillegg til en rekke andre tiltak i forbindelse Universitetet i Trondheim an- med reguleringen, vil være av SA avgjmende befaler at vassdraget får varig ven slik som betydning for bygdas fortsatte eksistens og foreslått av Kontaktutvalget. utvikling, at man ikke har rhd til 6 si nei til Det Norske Vitenskapsakade- en regulering. Kommunestyret understreker m i i O s l o peker pA at den fowliggende også utbyggingsmulighetene man f4.r videre reguieringssaknad er avslått og anbefaler at nedover i vassdraget i tilfelle en regulering av den bes!utning om vern av vassdraget som Femunden. SB fremt det ikke blir gitt tillatel- allerede er tatt, mA fastholdes. se ti1 regulering, krever kommunen Ml er- International Biological Pro- statning for de tap bygda vil lide ved at Fe- gram, Norwegian National Com- munden og Trysilvassdraget ikke blir regulert. m i t t e e uttaler at Norsk froject Aqua inn- Mindretallet p& 3 rndemmer i kommunesty- til nå har fått antatt 7 ferskvannslokaliteter ret; henstiller om at Stortinget slutter seg til på den internasjonale liste over vitenskapelig departementet og regjeringens enstemmige St. prp. nr. 4. Om vem0plas for vaas-. vedtak om ikke ti gi tillatelse ti1 regulering av gelighet. Det understrekes at skadene p& fis- Femunden, og at det må bli gitt full kompen- ket viiie bii av vesentlig betydning. For mig sasjon til kommunen og til næringslivet i minnes det om reguleringens eventuelle virk- Engerdal. ninger på grunnvannsforhuld, med bivirknin- Trysil kommune har behandlet saken ger for planteproduks jon, gruunvaumf orsy- pA kommunestyremtate etter at konsesjonen ning og erosjonsf orhold. Fylkesfriluftsnemn- var avslått. På m~rtetble det fattet vedtak i da mener at den her har en enestående mulig- tre punkter: het til å sikre og verne for ettertiden et star- 1. Storting& anmodes om A innvilge -konse- re vassdrag med tiistetende områder som ut- sjonssøknaden likevel, slik at den del av gjm en representativ helhet av et stykke saknaden som gjelder regulering av Roga Norge. ikke blir realitetsbehandiet på nAværende Fylkesmannen og Fylkestin- tidspunkt. g e t i H e d m a r k har avgitt uttalelse som 2; Hvis konsesjonssaknaden ikke blir innvil- stort sett er i samsvar med uthielsene fra get, krever Trysil kommune en enganmer- kommunene og Ca regionplanrådet. statning fra staten for de tap den blir på- Depar tementet viser til St. meld. nr. fert som fslge av at naturressursene i 22 for 1969-70, Om saknad om regulering vassdraget ikke tillates utnyttet. Kommu- av Feslundea. Dermm Stortinget 'opprettholder nestyret har under dette punktet søkt å departementets avslag i konsesjonssaken, har kvantifisere tapet. departementet ikke noe imot varig vern av 3. Trysil kommune opplyser at avslaget til Femunden -og Trysilvassdraget for avrig. konsesjonssaknaden vil måtte medfare at den må sake staten om bevilgning til flom- Objekt nr. 11. forebyggende tiltak i vaydraget. ATNA - VASSDRAG NR. 18. Vedtaket under p& 1 'bie fattet med 22 Kontaktutvalget understreker at mat 10 stemmer. For punktene 2 og 3 er vc2- det er dokumentert store og viktige natur- ,taket enstemmig. vitenskapelige interesser i Atna-vassdraget. ~r~sil-~n~erdalRegionplanriid Beliggenheten i forhold til Rondane nasjonal- anbefaler regulering af Femunden. Det vises park er meget gunstig og friluftslivet har ve- til den takonomiske betydning en slik regrile- sentIige interessesseri oddet. Ait tilsier etter ring vil ha for kommunene. Kontaktutvalgets mening at vassdraget unn- Etter regionplhdets oppfatning vil natur- tas fra kraftutbygging. verninteressene bare i liten grad bli bermt av . Hovedstyret gir uttrykk for at det er regulering og utbygging. Rådet henstiller til på det rene at vassdraget kan utnyttes på en Stortinget om B tillate regulering og utbyg- dteaom er atskillig mer skånsom mot land- @g. Videre henstiiles det til Stortinget Q vur- skapet enn det prosjekt som det er gjort rede dere kompensasjonskravene fra kommunene for i Kontaktutvalgets rapport. Særlig vi2 Ho- som et naturzig ledd i saksbehandlingen når vedstyret peke på at eventuell regulering av det gjelder søknaden om konsesjon og regule- Atnasjøen kan reduseres vesentIig. Det pekes ring av Femunden. Mdet peker på at even- p& at en eventueii regulering av Atna kan få tuelt avslag på konsesjon i fmste rekke vil gunstig virkning på flom- og isforholdene i komme folk utenfor distriktet tilgode. Glomma. Sarrproduksjonen i Atna som i dag Fylkesfriluftsnernnda i S0r- volder store ulemper, kan bii redusert. Hoved- T r e n d e l a g mener at Trysilvassdraget styret finner å kunne foreslå at Atnavass- med Femunden bor unntas totalt fra haft- draget blir vernet i en 10-års-periode, men utbygging. Nemnda viser til Kontaktutvalgets snsker å poengtere at forholdene her ligger argurnentasj on. slik til rette, at det er sarlig påkrevet med Fylkesfriluftsnemnda i Hed- ny vurdering ved periodem utlsp. (Vassdraget m a r k gir uttrykk for at vassdraget ved sin kan gi opp til 1650 GWh, kostnadsklasse I. opprinnelige karakter og sin starrelse og va- A-B) . riasjon representerer et enesaende naturele- Den , Norske Turistforening ment, som det er samfunnets plikt å bevare slutter seg til Kontaktutvalgets f arslag om i sin opprinnelige form for ettertiden. Nemn- vern av vassdraget. da peker pa at vassdraget har uomtvistelig Universitetets oldsaksamling naturvitenskapelig verdi og at Femunden er opplyser at omrhdet omkring vassdraget er kjent som h jarnestenen i Femunrimnrk-kom- lite kjent arkeologisk, mens det ved vannene plekset, et område som rommer en allsidig Vålåsjoen og Avsjøen i bivasdraget Folla friluf tsmessig og rekreasjonsmessig aktivitet. er registrert en god del boplasser av stein- Nemnda peker p& vassdragets lette tilgjen- alderkarakter. Dette forhold sammen med at St. prp. nr. 4. Om v~l~for vasse. elven renner gjennom odder som £ra gam- vassdraget bar bevares mest mulig uk'& melt av er regnet ,blant våre beste jaktomr&- (herunder også mot forurensninger fra hytte- der, gjar at det sannsynligvis rommer rike byer og annen utbygging) som rekreasjoru- arkeologiske spor. FjellomrBdene er rike p& område for de store hytteområder som etabie- minner etter villreinjakt av til deis enestilen- res i nærheten av vassdraget, og for alle som de karakter. nytter omrhdet til helgeturer. Det Norske Vitenskapsakade- Fylkesmannen og Fylkestin- m i i O s l o mener at Atna hr helt og hol- g e t i O p p l a n d har ikke vesentlige merk- dent unntas fra kraftutbygging. Argumentene nader til Hovedstyrets innsWg. for detk synet ligger i Kontaktutvalgets rap Oppland Naturvern er enig med port om vassdrag som ber unntas fra kraft- Kontaktutvalget i at dette vaasdraget unntae utbygging og i eForelepig innstiiling om m- fra kraftutbygging. turvitenskapelige interesser ved vassdrags- Ringsaker kommune har ikke noe reguleringer2 £ra Kontaktutvalget , for vas5 B bemerke til at Astavassdraget blir unntatt dragsreguleringer, Universitetet i Oslo, mm fra ytterligere regulering og at vernet blir fulgte som vedlegg til Kontaktutvalgets rap- gjort varig. port. Fylkesfriluftsnemnda i Hed- Oppland .Naturvern er enig med mark fo- Asta varig vernet. Kontaktutvalget i at vassdraget unntas fra FyIkesmannen og. Fylkesutval- kraftutbygging. get i Hedmark slutter seg tii Hovedsty- FyIkesfriluftsnemnda i Hed- ret~innsiilling. m a r k foreslhr vassdraget varig vernet. - Departementet har, særlig av hen- Fylkesmannen og F,ylkesutval- syn til friluftslivet, tidligere avslhtt konse- g e t i -He d m a r k slutter seg til Hoved- sjonssøknad om regulering av Åsta. Departe- styrets innstiiling og fonitsetter at saken blir mentet har ikke noe imot varig vern av &ta. tati opp til ny reeU vurdering ved utirapet av den foreslåtte verneperiode. Objekt nr. IS. Departementet foreslk 10 års vern MOELWASSDFUGET MED NÆFLEN ,- av Atnavadaget, idet man spesielt viser til VASSDRAG NR. 7. verneverdiene og nbrheten til Rondane -jo- Kontaktutvalget gjm oppmerksom nalpark. pA at Moelv mellom Nmen og Mjøsa er ut- bygd med noen mindre kraftverk slik at Næ- ren er regulert 3 meter. Det opplyses at en Objekt ar. Ite. spiknad om overføring av Åsta til Mesna/Næ- ÅSTAVASSDRAGET - VASSDRAG NR. 15. ren er trukket tilbake. Utvalget er enig i at bhvassdraget vil ved utbygging kunne gi Nærens betydning for landskapsbildet sett i ca. 250 GWh (D A-B). forhold til de etter måten små og dyre kraft- Kontaktutvalget anser forholdet i mengder, tilsier at den ikke blir regulert yt- dette vassdraget så godt belyst gjennom kon- terligere. Vernet bar etter utvalgets mening sesjonsbehandling av søknad om regulering av gjmes varig. vassdraget, at det uten kommentar slutter seg H o v e d s t y r e t opplyser at et flertall p& ti1 standpunktet om varig A unnta Åstavass- 3 medlemmer stemte mot konsesjon på over- draget £ra kraftutbygging. faring av Åsta til Mesna, og at kraftselakapet H o v e d s t y r e t anser også forholdene trakk søknaden vedrerende regulering av Ne her så. avklaret at det ikke har noe å. bemerke ren tilbake. Hovedstyret anser etter dette sa- til at vassdraget blir varig unntatt fra kraft- ken SA avklaret at det ikke har noe h bemerke utbygging* til at Næren blir varig unntatt fra ytterligere Mesna kraftselakap som i sin tid regulering. s0kte om reguleringer i Astavasildraget, opp- Mesna kraftselskap mener at Mo- lyser at den kraft som kan innvinnes ville bli dwassdraget bare bsr vernes foreløpig for .meget rimelig. Kraftselskapet Bsn være enig 10 Ar. Selskapet er av den oppfatning at en d i at en del vassdrag, herunder Astavasadra- fA mer oversikt over virkningene som fslger get, forelepig fritas for kraftutbygging i en med alternative kraftkilder, far en kan ta 10-Arsperiode. Det mener imidlertid at kon- stilling til spmmAlet om varig vern. sekvensen av alternative kraftkilder ikke er Hamar og Hedmark Turist- SA godt utredet at vernet bar gjmes varig. fore n ing sier seg tilfreds med at Hoved- Hamar og Hedmark Turist- styre t f ores1Ar Moelvvadraget varig unntatt f o r e n i n g erklærer seg tilfreds nied at Ho- fm kreirtutbygging. vedstyret f0ns.k btcrvaasdraget varig unn- Ringsaker kommune har ikke noe tatt fra kraftutbygging. Forahgen mener at B bemerke til at Maelwassdraget med Næren St. prp. .,m. 4. Om vawep1an for vasdrag. ,blir varig unntatt fra ytterligere regulering. taktutvalget og -Hovedstyret i at Rauma bar Fylkesfriluftsnemnda i Hed- underlegges vanlig konsesjonsbehandling, jfr. m a r k anbefaler vassdraget varig vernet. objekt nr. 110. Fylkesmannen og Fylkesutval- g e t i H e d m ar k slutter =g tii Hoved- Objekt ar. 16. atyrets innstilling. FTNNAVASSDRAGET - VASSDRAG NR. 13- Departementet b ikke noe imot Vassdraget kan gi ca. 200 GWh, kostnads- varig vern av Nrwwi. klasse II A. Kontaktutvalget har ikke funnet Objekt ar. 14. grunnlag for å foreslå Finna tatt med i verne- JORA/ØVRE DEL AV LÅGEN planen. Jora representerer en krafhengde p& ca. H o v e dst yr e t har heller ikke funnet 250 Grn. tilstrekkelig grunn for å ta vaasdraget med i Kontaktutvalget har forutaatt at verneplanen. det skai ta stilling til objektet ved senere be- Norges Naturvernforbund og handling. Oppland Naturvern mener at det er Hov e d s t y-re t har ikke behandlet ob- anskelg at øvre deler av Finna vernes, idet jektet. vassdraget her rennet-gjennom o-er som Opplarid Na-turvern gir uttrykk'for kan tenkes & inn& i Lurdalen nasjonalpark at Joraelv har verneverdi ut fra mange hen- som det er fremmet forslag om overfor Sta- syn. Vss9dr8:get utgjsr et sentrak midtpunkt tens naturv,erninspektm og Kommunaldeparte- i et meget sakt £riluftsomriide som vil måtte men t et. anses som ardelagt ved en regulering av vaas- V å g å k o m m u n e slutter seg til forsla- draget. Vassdraget byr p& rikt fiske, og ter gene til Kontaktutvalget og Hovedstyret. renget omkring m®nes som det beste jakt- Fylkesfriluftsnemnda, Fylkes- terreng i distriktet. Foreningen frykter for at mannen og Fylkestinget i Op-p- eventuell regulering vil ha meget uheldig inn- l a n d slutter seg også til Hornvedstyreta og flyteise på vikeinstammen i Snøhettaom&- Kon taktutvalgets vurdering. det. Departementet foreslår at en even- Norges Naturvernforbund har tuell saknad om utbygging av Finnavassdraget foreslhtt at Joraføvre del av ];8gen komer undergis vanlig konsesjonsbehandling. med på en averneplan nr. 2%. Departementet fererikkevassdraget Objekt nr. 17. opp i verneplanen, men forutsetter at saken FRYA vurderes senere. Kontaktutvalget har ikke tatt stil- Objekt ar. 15. ling til Frya og har forutsatt at Ikya, (bielv LORA til Lågen mellom Hundorp og Ringebu) vurde- Kontaktutvalget har foresutt at res senere. Lora (bielv til Lågen ved Lesja) blir varig Hovedstyret har ikke vurdert vass- vernet under h~~g;til at ImftuCbyggings- drage t. interessene er ubetydelige, mens vernehen- Oppland Naturvern har under hen- synene er vesentlige. visning til Fryas netilknytning til Rondane H o v e d s t y r e t har ført vassdraget opp anbefalt vassdraget vernet. på, listen over objekter hvor det ikke kjenner Fylkesmannen og Fylkesfri- til utbyg~gsinteresser. luf tsnemnda i Oppland har ikkeut- Oppland Naturvern peker pA at talt seg om vassdraget. Lora utgjor en sentral del av det området som Departementet forutsetter at saken .overfor Kommunaldepartementet og Statens tas opp til vurdering aenere. Naturverninspektm er f oresltitt utlagt til Lor- dalen nasjonalpark. Foreningen mener at også Objekt %r. 18 Asbjørnåa og Grøna som er aideelv.er ti3 avre EGPIEDALSVATN OG BFtEISJPIEN I VMSTRA deler av Rauma, bm vernes i tilknytning til - VASSDRAG NR. 11. nasjonalparken. Espedalsvatn og Breisjraen kan gi 20 GWh Fylkesfriluftsnemnda og Fyl- (1) kesmann.en i Oppland har ikke, ut- Kontaktutvalget viser til tidligere tait seg om vassdraget. konsesjonssøknad om regulkg av disse inn- Departementet har ikke noe imut sjeene, som ble avslått i 1963, og anbefaler varig-vern av Lora, SA vidt anghr Aabjmnåa varig vern av Espedalsvatn og Breisjøen. og Greina er departementet enig med Kon- Hovedstyret har ikke merknader ti3 St. prp. - nr. 4. Om vemep1ah for mwdmg. &t Espledalsvatn og Breisjøen blir dgunn- vil virke uheldig på nasjonalparkens slerom- tabt fra kraftutbygging. rAder og på de interesser Landbrukshe~gskolen Oppland naturvern er enig med har i trahlkeae. Kontaktutvalget i at dette v-draget bør H o v e d s t y r e t anbefaler at forholdene unntas fra krattutbygging. blir belyst gjennom vanlig komesjonsbehand- Gausdal kommune viser til vedtak Iing. Det har merket seg forholdet mellom na-' av 1961 hvor kommufl&yr& henstilte om at sjomlparkecn og Dokkvatnet, men vil ikke Espedalen dtte forbli mest mulig ukrart kommentere dekte på nAværende tidspu*. av va;ssdragsreguleringer. Norsk Botanisk Forening mener Regionplanrådet for S0r-Gud- at hensynet til nasjonalparken veie ttingt b r a d d l anser forhoidene avklareit b- n s a som ved vurderingen av objektet. ved at tidligere konsesjoms8knad er avslktt Fylkesfriluftsnemnda i Opp- Universitetets oldsaksamling l a n d mener al det særpregede daJf0ret bsr l in g har opplyst at Gtna/Dokkavas&ag& fA bebolde Espedalsvatri og Breisjøen uregu- må antas å være av spesidl arkeologisk h&- l&. esse. EnkeZte tilfeldige funn indikerer at om- ' Fylkestinget i Oppland har ikke rådet kan romme kulturminner av uvanlig merknader til at Espedalsvata og Breisjraen kh:ter. blir varig unntatt fra kraftutbygging. Oppland Naturvern giruttrykkfor Departementet viser til at konse- at Eba vil f& de star& skadevirkningene sjonssaknad om regulering av dette objekt ved en evenrtud regulering. ble avslhtt i 1963. Departementet har ikke Norges Naturvernforbund vis= noe imot varig vern av Espedaisvatn og Brei- til at Kontaktutvalget hm forutsakt at det sjm skai fremlegge en averneplan nr. 2~ for de vassdrag det ikke har tatt stiiling til, og: peker Objekt w. 19. på at EXn@okka bar tas med i dame planen. GAUSA Samarbeidsgruppen for naituic Kontaktutvalget har forutsatt at og mil jsvern (SNM) mener at Etnal det skal tas stilling ctil vassdraget ved senere Dokka bsr vernes for 10 hr. anledning. Den Norske Turistforening Hovedstyret har ikkeomtait vassdra- statter Kontd&utva!gets fornlag om at' even- get. tuell utbygging bar utformes sIik at en unn- Oppland Naturvern sier at det fe g&r magasin i Dokkvatnet av hensyn til na- reløpig er vanskelig å uttale seg om verne sjonalparkens næmmrAder. verdien av Gausavassdraget. Men siden dette Gausdal fjellstyre f& enhver vassdmget er dominerende i deler av dalfmt, regulering av Dokkelva innen Gausdal stats- vil en sterk regulering bl.& kunne få uheldige almenning, under henvisning til de mange landskapsm85sige virkninger. uheldige konsekvenser dette vil ha for om- Departementet forutsetter at saken rikdet tas opp til vurdering senere. Gausdal kommune har i uttalelse. . v-de Gabrielsenikornit6ens hmtnlhg Objekt nr. d0. hellstilt om at Espedalen og Dokkavasdm- ETNA OG DOKKA - VASSDRAG NR. 54 OG g& i Gausdal VestEjell dtteforbli mest mulig 55. uberart av vassdragsregulringer. Komunen En utbygging av Etna og Dokka mfl. kan gjentar henstillingen om at Dokkav~get gi en samlet produksjon p& 750 GWh/$r i kost- må unntas fra regulering. Kommunen viser nadsklasse IIB-m.. Ormtjernkampen nasj* til skadevirkningene for nasjonalparken og nalpark grenser ned til Dokkv=tnet som er tii ' &re naturvern- og viltverninteresser i forukatt regulert ved ev=tuell utbygging. området. Norges Landbnikshøgskde driver forsknings- Regionplanriidet for Land- og undervisningsvirksomhet i Dokkas ned- E t n e d a l har uMt at en viss rembulering slagsfelt fordi en her finner interessante stu- av Dokka ikke vil medføre EA store skader diemuligheter innen en rekke av høgskolens for regionen. Så vidt anghr Etnavassdraget fag. sier Adet at de reguleringsplaner wm fore Kontaktutvalget forutsetter at ligger ser ut til B medfrne mer elIer mindre Dokka og Etna blir underlagt vanlig konse- permanent tamlegging av elveleiet. Dette vil sjonsbehandling. Utvalget mener imidlertid at eiker rådets oppfatning bety at bygdas land- eventuell utbygging bm urtformes slik at en skap i sin helhet og spesielt lank; elva vil bli unng%rmagasin i Dokkvatnet, fordi dette b1.a. sterkt forringet. Dessutkn vil badeplasser 'og St. prp. nr. 4. Om. for e. muligheter for ~porkfhkebli erdelagt. En re- merksom p5 at Nodm Syndin (og Midtre gulering av Etnesunn, R8ssjeRdvoilf jorden, Syndin) opprinnelig hadde av@ til Sund- Honisjø, Steinsetfjorden og Eidlsunn er av heimselva og ikke til Begna. som i dag. rueit nemt som uheldige reguieringsmaga- selskapets planer for utbygging av Suadbe--- ain, særlig p.g.a. hensyn ;til turismen. Etter elva kraftverk går bl.a. ut pA å la Nordre rhiets oppfatning vil en sterk regulering av Syndiat (og Midtre Syndin) fh tilbake sitt; Etnaviwmimget ha en ikke ubetydelig nega- opprianefige avlap. Dethe kan if~lge-t- tiv betydning fm loWMalkninppx samtidig selskapet gjmes ved bagatellmige justerin- som den turistmeasige utnyttelse kan bli re- ger av vaamtandw i Nordre log Midm Syndin. dUs0l.t Det sies at noen regulering urt over naturlig Regionplanrildeit for Sør-Gud- selvregulering ikke vil komme p& tale, id* brandsdal mener at forholdene må be magasinene er forutsatt lagt i Sandre syndin lyses' gjenn6rn xhdig konsesjonsbehandling. og Vasetvatn. Prosjektet vii medfrne n- ka- Fylkesfriluftsnemnda i Opp- nalisering meilom Midtre og Sandre Syndia I'an d mener at saken best kan belyse5 gjen- Veatre Slidre kommune viser til nom vanlig ko~~sesjonabehak~g., Nemnda at Helin er regulert og mener at en tilbake- forutsetter at d& ved en eventuell utbygging fariag av avlapet til Nordre Syndin vii være &w tilbriig hensyn til nasjonalparken og til et naturverdig til* Kommunen mener at Landbruksh~y8koIensinteresser i omrAdet. fredning av Nordre Syndin i sin dværende Fylkesmannen o-g Fylkestin- form synes vanskelig h ta alvorlig og peker get i Opp1 and mener at. forh01den.e PL at fdning vil fh innvirkning pA utbyg- belyses gjennom .vanlig konsesjonsbehandling. gingen av Vasetvadraget. Videre uttales det Departementet foreslbat z~pømmå- *en må regne med at eventuelll fredning let om eventuell utbygging blir belyst gjen- kan gjøre det! aktuelt med erstatning, nom vanlig konsesjonsbehandling. Under hen- Fylkesfriluftsnemnda i Opp- visning til Kontaktutvalgeta rappor?t og: ut- l a n d sluitrter seg til Kontaktutvalgeta og taelse fra Gausdal kommune forutsettes det Hovedstyrets uhlelseT. at det i planer for eventuell utbygging wkes Fylkesmannen og Fylkestin- unngAtt å nykte Dokkvatnet som regulerings- get i, Oppland har ikke merknader til varig vern av Nordre Syndin og Helin. Departementet har ikke noe imot at Objekt nr. 21, Helin biir varig unntatt fa regulering ut over VASSDRAG I VANG det som foretas i dag. Departementet har hd- Kontaktutvalget har ikke tatt stil- ler ikke bwnerkningm til at Nordre Syndin ling til forslaget og forutsetter at det blir (og Midtre Syndin) blir varig umtatt fra ut- bebandilet senere. bygging. Ihparteme&et har med dette ikke tatt standpun!! til spørsm&let evan- H o v e d s t y r e t har ikke vurdert objek- om cr, tet. hell tilbakeførkg av avløpet fra Nordre og Oppland Naturvern har forsiått at Midtre Syndin til Sundheimselva. alle vann og elver urtenom de mm er herd der som blir det i forbindelse med Yljapr* Objekt nr. 23. sjek-tet forblir ubercad. HEGGEFJORDEN I BYS- SDRE - Departementet- farer ikke vassdra- VASSDILAG NR. 59. gene opp i vernplanen, men forutsetter at Kontaktutvalget mener at eventuell denvurderes senere. regulering av Heggef jorden ikke må overstige 1 m, og for hgfored& varig vern. Objekt w. 92. Hovedstyret har ikke merknader til Kontakt(utvalgets f ordag. NORIDRE SPNDIN I BEGNA OG HELIN I: ÅBJ0RA - VASSDRAG NR. 56 OG NR. 58. Oppland Naturvern er enig med Kontaktutvalget anbefaler at Nor- Kontaktutvalget i art det i Heggefjorden bare dre Synd31 og Helin blir varig vernet mot tillates en ytterst skhnsom regulering, dvs. hdtutbygging. bare inntil 1 m. Foreningen peker p& at sterk Hovedstyret anser i likhet med Kon- regulerhg vil virke saerlig skjemmende, idet! taktutvalget at verneinteressene - særlig de Heggefjorden inntar en sentmi plass i land- nawtenskapelige - er s& vesentlige i for- skapbildet. hold til utbyggingsinteme at det ikke har Vestre Slidre kommune g$r uk merknader ti2 at Nordre Syndin og Heiin blir fm at vernet av Heggefjorden ikke vil bemm varig unntaot fra kraftutbygging. utbyggingen av krnem kraftverk. Vestfold krafteelskap gjm opp Fylkesfriluftsnemnda i Opp- St. prp. nr. 4. l e n d dutter aeg til uttaJeIsen fra Kontakt- forening er enig i vern av utvaet og Hovedatyreit. i Vasdamt. Fylkesmann'en og Fylkestin- Drammen EIektrisitetsverk get i Oppland har ikke merknader 43 uppiyser at det eier en ator del av fdlmttig- f arslaget fra Kontaktutvalget og Haivedstyret. hetene -en med Ringeike lkaf*rk. Departementet har ikke noe imact at EleMrbiMerket viser til at det har vært Heggef jorden blir varig unntabt fra regularing nevnt at Vdamt burde utlegges til naajo- mm ovemtiger 1 m. Ekentuell utbygging av nalpark Ilet &pekes i denne foMnWae at Lomen kraftverk viI ikke bemres av fol9lagek det i oddet er en rekke drogslailveier, at det fore* skogsdrift og at det %es endd hytter. mener &edes Objekt Elektrisitetsverket at eai m. 24. miajonalpark neppe kan komme p& tale, idet BUVASBFARET/LOMSDALSELV detikke tiifd&riUer vemakramne for Kontaktutvalget har fomlktt ob- nasjonalparkene. Hvi~det .likevel av hensynet jektet varig veniet under henvisning til rut tii SRmf~eitaaiminnelige int- biir ved- de kjente utbyggingsin- er ubetyde tatt B frede xmxdram mat: k,raftutbygging, lige, mens vemerinteressene er vesentlige. fbrutsetter Elektrisitetsverket at de kommu- Hovedstyret bar fert vsssdraget opp ner mm tar Fskte pA & foreta utbygging, ikke p& Men over objekter hvor de ikke kjemer blir Melidende dir det gjelder -. tii utbyggingsinte-. Etkw Elektrisitetsverkek nriening k kompen- Oppland Naturvern opplyser at ob sasjonen fortr(innsvis skje i form av mWe jaktet ligger i et o&e mm utgjm et av de i andre utbygginger med tiisvarah drifts- fA omBder i *-Oppland som end har et e-per. visst uberert naturpreg. Etter foreningem me- Ringerake Kraftve~kuppiyser at ning biar vasadraget derfor vernes. Kontaktutvalget og Hovedstyrets forslag vil Departementet har Uke ncm imot medfere art graftv&& ikke kan nyttiggjme &g vern av Bu~aret~~~v.seg de fallretbigheter som det har i V&a& fbr kraftpmduksjon Det opplyses at det &u- ObjeRi nr. 25. elle pro@& rrkke i vesentlig grad VU bemm VASSFARET (KDAtSELV - URULA) - de 8enha.k deler av V&& og at tiet d VASSDFLAG NR. 56 OG 57. være mer riktig d kalle prrrsjekbet for aSm-Aur Kontaktutvalget gir uttrykk for at dalautbygginga>. Med en dk bertegnel- Vdwtmkbne utpeker seg mm ek ode se mener -verket ait d& ikke ville oppdikt med stor mrneverdi. Både friluf;ts- og natur- så mange misbmdelser fra naturpesnhold. ~~0 !iolmuet er store. Dette er Tadere gis det uttrykk for at da det -0 kommet til utbry& bl.& ved at det er nd- finnes noen er til nettet mei- et offentlig utvalg som arbeider med pla- I- Vang merk6g Han&-, blir &mm- nene om vernetihk i Vasdamhisteine pi forsyningw for N~~tog diskktet grmm av omrgdGt.8 egenart. Uavhengig av mot Ssr-Autsdal lite -de. Km&- utfallet av dette adbeidet mener utvalget - verket mener at en utbygging viil Myat en O@ fordi en eventuell utbygging d gi fm- kan innspare betydelige belw i tekniske an- holdsvis dyr kmftpmduksjon, (ca. 300 GWh legg mm en ellers miåtb bygge for & ekaffe i kostnadsklmbe ff b - iii), - at Vasafar- dke distrikter en tidrprnessig ~o~g. lralrtem blir mmdtaitt3 vernepianen. Kontakt- Ssr-Aurdal Kommune peker p& at utvalget mener at Vassfaret bar varig unntas Vdarpmsjektet vil kunne gi 3-400 GWh/ fra kraftutbygging. &r,lhvvc&&elig vinterkraft som vil weie av Hovedstyret bar ikke anwknaderr %iistor betydning for distriktet. Prosjektet antas ai Vassfaret blir varig -tatt fra kmftirt- B ville gi kommunen en akatit p& ca s/, mill. bygging gjennom fredning. luloner. Skatter og ku~jonsavgifteiit51 de Delt Norske Vitenskapsakade- de hrhkommuner m-tas B miUe utgjerre ni i i O s 1o, peker pA at dmmm Vassfaret belap ph om1 mili bner. Kommune& ekai etablervis aom vernet oma8de, bm vass- mener at pmjddet bam vil medrcare 6 draget unntas fra utbygging. hgwp i det pAtedrk mnieumiråde. Det vi- Oppland Naturvern gir sin tildut- dd at Hovedstyret ved behandiingien av ning til Kontaktutvalgets forslag. Gabriehen-komikkens innstilling anbefalte en Holmestrand og Omegns Tu- bredt > umgfar det ble tatt stil- r i s t f a r e n i n g opplyser at Vassfaret biir ling til fredningsspsrsmillet. Kommunen de flittig bwaW til alle Arstider av folk fra fore- ler &ke Hovedstyrets syn på at situasjonen ningens dis- d er så avklamt at dat kan tas stibg 4il Drammens og Opplands Turi~t- kraftutbyggingen i omriidet, Fkdning av varns- St. prp. nr. 4. Om vemepian for Tnmalmg. dragene i Vassfaret p& det nihærende tids- at Vassfaret b& tabt med pi mrne- punkt vil etter 'Bomrnunem oppfatning være planen et utillatelig inngrep i sakens gang. bmaiu- Departementet er Idar over utbyg- mn prohtemr mot vern av medragene far ghgahteressene som fordigger. -Det dreier det er Wtt klarlagt om anbviernetilfak kan seg imidlertid om relativt dyr kraft, og depar- komme pi taie i Vassfaret, og i hviiken ut- tementet finner at utbyggin@n- bar atrekning d%me kan gjanomferea. For hg vike for de betydelige friluftdk- og -e- aies det at prosjektet rikke vil berøre Vass btmsme i omddet. Depadamentet har faret SA &&t at det bar hindre utnytteben meimot varig vern av Vassiaxet. av %raftkilder som i hovedsak ligger utenfor V&mmrAde+t, Kommunen gjer krav pi er- Objekt nr. 26. etning. og eltak hvis vadragisne i Vass- JOTUNHEIMEN OG BREHEIMEN faret slkuile bli vernet mot kraftutbygging. C~~~~OGM"~.KOS~.~&UWI-EA- Ringerike kommune slutter seg rbil II B. ~plmu!tvaJgetsuttalelse og de ruexba- der som er kommet fra Ringerike Kraftverk. Kontaktutvalgets omtale og vur- Genererlplanutvalget har vurdert verneplanen dering av objektet er som f~lger: utfra deaatu1ye~sorneravb4 Fyker: Oppland og Sogn og Fjordane tydning el-- for EngerSe kmme- gomuer: &m, SU&, st2yn og L-. si~~~~ngsmesgigeside av sakeri har -e w&,i* d* ut fm Med Jotunheimen og Breheimen forsfh i at detb wrsmal bly tatt h&nd om av de denne sammenheng et o&de mm omfatter 10- -er pg dem ame. bla. hele eiler deler av nedbarfeitet a1 : dget av-den mening at fomla@ a1 verne= v-d=g== plan kr -g er i gdovemntist~Ise Otta 13 d genemiplanfdaget, og kan p&'balrg.nrnn Sjoa 12 av dette anbefale plmen fodvidt ane de B8wa 13 masdrag som er av intemme for Ringde. Merhisvass- Drammen kommune har aluttet seg dramt 308 til ulttale1'~~ah Ihvmmeai Elektriaitetmerk. Josted~la 310 Nes kommune 8#1 det mm btenkeiig Loenvearp- med en opp-g av 8hen p& 24 m og draget 372 en sen!king pA Il m, Det sies at n& en vet at omhded &t Striaen er da.tivt flat& kan beet 373 en tedm seg de dradevirkninger dette vil fiL B e v r s har sine kflder ved Smmstabbre Utnyttelse av Vasafaret mil ikke vurhw pil en. PS vegen til aammenlapet med Ottavass- kort d&, mm ber ses i sammenheng med draget ved Pdeimtar den opp to atore side- de &om o-er mm VWraapbunn forbm- elver, Leira og Visa. Sognefjelivegen f01ger kw i dag. Ut fra denne -e brvi ha Ad hovedvagisdraget. Dessuten gir det veg inn til til A ta vare pA et lite omr#ide av uberert est- turistetabkwementene i Lejrdaien og VW- landsinatur. len. Bmm leper gjennom noen av de m& Fylkeafriluftsnemnda i Bus- kjente strak i Jotunheimen (&mrstabbreen, k e ru d aier at det synes mm om i-til- Gaidhepiggen og Glittertind). hingen fra Hovedstyret har tatt de hensyn S j o a (ca. l00 km lang) har sine kilder i neazinda -er i Budkenid traktene ved Storbiaien Vassdraget former Fylkesfriluftsnemnda i Opp- en rekke starre og mindre vatn fm det leper 1 amd slu* seg til KontaktutvaIgeta og ut i Gudbrandsdals1iigen ved Koloen. Av de HwediilQmAs ,utWelm og Mper at Vassfar- mest kjente er Langvatnet, Gjende, Bemvatn, utxdget anmIrotnmer &m til en W€* Russvatn og Øvre og Nedre Sjodal8vatn. Det mende 1asnin.g p& fredninmdet. g& bilveg langs vassdraget fram tri Gjende, Fylkesmannen i Buskerud ber, Gjende trafikk& med rutebit om ammeren. b1.a under henvianing tril irttaielsem fra Ria- Markrisvassdraget ligger mellom ge&e kommune, om at Vassfaret ikke tas Jostedaien og Fortun/Nardatedden og har eine opp i en vernep1irn fm pianforslaget tii ut- kilder i traktene ved grensen mebm Oppland nytbh av Vassfaret en undergitt ordinær og Sogn og Fjordane. Vassdraget leper ut in- -g* nerst i Lusterfjorden ved Skjolden. De m Fylkesmainnen i Oppland har deler av Marlmiselva renner gjennom Raueda- ikke merknader til at Vas8dfamt blir fredet len med storslagne omgivelser. Lengre nede Fylkestinget i Oppland foreslk faiier elva ut i den egentlige Mer-en med St. prp. nr. 4. for W-3dmg. frodig lmskog, engsletter og gamle setervoller. vil være fra rent vitenskapelig synspunkt om Den nederste delen av dalen forholdene ved Gjende og Besavatn biir end- er bebygget. ret. Fraksjonen vil og& peke pA at komit& J o s t e d a l a har sitt ubpring i den nord- ikke uten reservasjoner har foreslått et enes- Wgedelen av Jostedaien. Vassdraget renner te vassdrag av starre kraftutbyggingsmessig ut i Lusterfjorden. Pk vegen til nrjøen tar det betydning. bevart helt uberart og at om man opp sideelver, a. Vigdsla og legger sammen kraftmengden, henholdsvis en rekke bl. Leir- energiproduksjonen i samtiige de vassdrry: dela Det er veg langs hovedvassdraget helt som uten reservasjoner er foreslått bevart opp til Øyseter og Fltbergstslen. uberert, vil taliene ikke utgjøre mer enn ca. 0 v r e O t t a har store forgreninger inn- 1 pst. av landets samlede utbygde og utbygg- bare ressurser. over den nord-vestlige del av Jotunheimea Av Kornittien mener at de interesserte komu- disse forgreningene-kan nevnes Skjeli, Tun- ner bm ytes kompensasjon i samsvar med de dra, Framrusti, Glitra, Ostri, Vulu og Tora. retningslinjer som er trukket opp i innstillin- Det gAr veg langs deler av disse sidevassdra- gens alminnelige dd.2 gene. Industrikomt6en i Sto+get har fart Jo- tunhaimen, Gjeride =v. r gruppen <Ørearer- Loenvassdraget har sitt utspring p& kers for sremkilt behandting etter nærmere ut- mtsiden av Jostedalsbreen Vassdraget ren- redning og SalrsW~. ner ut i Innvikfjorden. Det gAr veg langs Loenvassdraget til K jenndal og Bsdalssetra. Om B avr a aier komitben som konklu- Strynsvassdraget beathr i 0vre de- sjon : ler av to forgreninger, Erdalselv og Hjelle- &Fonnannen, ,Eriksen, Kjelad, Kmgh og dela. Begge forgreningene isper ut i Sm- Mengshoel har intet A bemerke til utbygging vatnet. Vasdraget renner ut i innvikfjorden av Bmavassdraget, men forutsetter at det ved Stryn. Det gAr veg fra Stryn forbi Stry-- særlig av turisttrafikkmessige hensyn og hen- synet til friluft8livet slippes en viss minste- vatnet og langs Videdala fram til Grotli. vassfaring i sommertiden. Lyng peker på, at riksvegen gjennom b- verdalen og Leirdalen har meget stor trafikk av norske og utenlandske turister om somme- ren og at store deler av det -omrhde som om- Av de vassdragene som utvalget tar for seg fattes av Bavravassdraget, hver sommer er i dette kapittel, behandler Gabrielaen-komi- besakt av et stort antall fotturister og fjell- to, Sjoa og Bsvra vandrere. På bakgrunn herav mener Lyng at teen nemlig (G 11) (G 13). hele vas8draget bar bevares uber0rt. Subsidi- Om S j P a sier komith som konklusjon : ært finner han A kunne gh med på at vassdra- get utbygges såfremt Visa og Leira med aide- aFormannen, Eriksen og Mengahoel forst4r elver blir hold t utenfor utbyggingen. .B fuilt ut de snsker som er framkommet um ti - bevare Gjende-Bessvatn-Rwvatnumr Adet Industrikomit6en i f& mot inngrep i forbindelse med kraftutbygging. Stortinget har BBV- PA den annen side viser fraksjonen til at ravdaget i gruppen a& tidugere avgjort Sjoavassdraget er et av de f& stsrre utbygg- eller ber kunne utbygges (er delvis gitt kon- bare vassdrag som er igjen pb Plstlandet, og sesjon, elier enstemmige innstillinger) B. at en utbygging i vassdraget kan gjennozn- fm til en rimelig pria. kaksjonen ser det Ost r i (sidevassdrag til me Otta) er slik at det samfu~srnessigmA være den beste kommet med under behandlingen av Gabriel- lesning om mm kan bygge ut vassdraget p& sen-kd&m innstilling etter forslag frs Ho- en ekonomisk forsvarlig dteuten at det blir vedstyret i Det foreslAtt at Ostn foretatt slike inngrep at landskapets karakter NVE. har i det aktuelle oMeblir endret, og mener at holdes utenom utbygging hvis det ikke skaper Studieselskapets alternativer II og III, som for store vanskeligheter for en gunstig 10s o& regner med fulle magasiner i turisttiden ning av utnytteIsen av tilgrensende vassdrag. om sommeren, stort sett tiIfre&stiUer kra- vene. Fraksjonen har således intet å bemerke til en utbygging av Sjoavassdraget under for- Teknisk utnytte1s.e. utsetning av at det innenfor det område av det sentrale Jotunheimen som er foreslhtt be- a. Resipientforhold. vart som nasjonalpark, ikke gjmes andre syn- S j o a er i dag ikke vesentiig foruremet. lige inngrep enn senkninger av Gjende, Bess-, . Det ligger en del hoteller, hytter 0.1. i om- vatn og Russvatn i det vesentlige som om- rildene. Direktoratet for statens skoger ar- handlet i alternativ Ii og Dl i Studielskapets oh. beider med planer om stsrre hytteområder Kjelsrud, Kmgh og Lyng anbefaler at det med full sanitaer standard i Sjodalsomrh- område som er foreslått som nasjonalpark det. blir bevart helt ubemrt. Fraksjonen under- B a v r a kjenner en ikke til forumsin- streker at det dreier seg om det eldste, det mest sentrale og det best besekte fotturist- område i landet, og at området er internasjo- b. Vassforsyning. nalt anerkjent og hvert år blir b~aktav ty- Opplysainger foreligger ikke. rister fra alle verdensdeler, og mer og.så til professor Strmns uttalelse om den ulykke det c. vaSsm. St. prp. nr. 4. Om vemepisn for vwmhg. Utbygd vu88kraf t. bring, og de angitte tdi er tilnaesniede og Bortsett frs at evre Veo (152 km2 nedbar f orel~rpige. felt) er overfert til Te- er vassdraget ub Hbgfjellasjeene ligger i stakimennin$. An- nmt av Mtutbygging. siagsvh noe under halvp- av den -&are vaskmft eies av Staten. Nyttbar, ikke utbygd vcssakraf t. BBVRA ¶t utbygd represe(ntm Sjowsdm- Uttygd umakraft. g& den billigste vasskraft som står igjen pA I)ert er ingerti utbygd v=- av betydning. Østlandet Produksjonen er beregnet til 7- 1200 GWh i kostnadsklasse I, avhengig av Nyttbar, ikke utbygd ~itrrrrshaft. &rreitsexi pA mgderinee i hiagfjeElssjøene, Bnrvr.assdragd inngAr i samleit utbyg- mm -t akt Gjende 27 en var til: m gingrplan for Jotunheimen Vest- Otta Bwvatn m, Russvatn m og 0vre 10 11 Sj+ akkrenne3 tar inn slvene £ra Barra tii dabmtrr En 8 m, Otta, som eller delvis pumpes opp i unn& disse reguleringene og -ti- hek h& Fm i% vedmagasinet Raudahva.tn, der dig oppnh, tilfredba3tillande -inforhold reguleringen er blir 165 dert mest vidtghnde alitepmal5v. det ILA Merpmjelrtaring fellesutbygging m i em Vatnet nyttes i fallet ned til Obtavatn i Sjw og Tesss kr sikte p& h t& av En ved dette Skj& flytte hovedmagasineit over i Te&wata Tesl &r p& holde Bmm~qg geyab i regdert m. Det plan- Et alternativ ut er dag 12,4 er Skjeli ukenfor hovledutbyggingen kan da lagt senking med m og erven- De ytterligere 16,5 enten sl8yfes eller bygges i egen sta- oppdemming med m, slik St itom ut em tudt 6,l sjon i Lom. regirleringsh~rydeblir mRkrrimrrlt 35 m hovedalternativ 2 forutsetter delvis ut- Prosjektet utarbeides i 2 hovedalternativer: Elt bygging mot ve& Alle elver fm Tundra og l. Ovmfmhg av Sjoa til Testevadm og utbyg- vestover blir da bygd ut til h i Nordfjord. ging av fallet ned til Våg.Bvatn. Videre ut- Ehentue1.l uknyblse av Bmog Skjsli di da bygges fallet meUbm VAgh&n og Lågen i alle tilfelle skje separat. ved otka ved epazat utbygging tas &avra, Leh& 2. Ovdmhg av Sjoa til Tessevatn for regu- Visa og Skauta inn i en avskjemde tiinnei lering, men utbyeg i eg& 10p. Det blir og frnes mer til HsydsIsvatn, som reguleres t!o kraftverk, et ved ,Riddempninget og et 73 m og blir ene& magasin. Fra inntaket i ved Sjom uti~pi Lhgen. H~yddsPatnf0Iger mtumdtm Bavedden og Itar Utidemek inn de fiwte av Bsvrarr til- Begge alternativer omfatter 24 m oppdem- J0p fra vest. ming av Sjoa ved Hindaeter, som vil gi et ca Hvis Bmblir inkludert i havedutbyggin- 5 km langt kunstig magasin Totalt sett er gen, kan teguleringen av Haydatsvatn du- reguleringen likevel svak, og det blir derfm seaes tii 50 m. Ved ett abtdv, der Bmra vurdert hva en senking av Gjende med alter- og Skjeli kjares ut p& eget aggregat i Skj& nativt 8, 12 og 19 m vil hty. Hviei Gjende kraikverk, erreguI~~tttil70nrhdm regulereg kan det bli *elt A bygge et pm- rtlrtemtiv har inntaket 'fl- ned £ra Hey- pekraftverk mellom Gjende og 0vre Sjodals- dalavak til Dalsvata Fallet Heydalsvatn- vaita, Dessuten 'kan failet mellom hSjo- Dahatn Mrda bygd ut i et eget iiudbeek. viadsvata og Hindset-ket byge ut. Aatd bekkeimhk langs Bavedaien vil va- Uten Cjendemgulering gir utbygghg ekter riere n- med werfarinptuz~nelensMggen- alt. I 600-700 GWh i Tessa (klasse I) og ca het. 700 GWIi i Nedre Otta (kl- IT A). Nkvae- Bimm bidrag til luaftpduksjonen vil av- rade pmlukgjon i Teasaverkene og Eiidef088 henge av utbyg~tps,men kan ansl& er da trukket fra. til 55-00 GWh, kostnadsklasse II B. Dy- Alt. 2 gir 800-900 GWh (klasae 1-11 A). reste anleggsdel er overferiagedi av ViBs og Senking av Gjende med 8 m gir i tillegg vel Skauta, som bidrar med 25-30 pst. av d& ut- 150 GWh meget billig krak Tilleggsprdk- nyttede slep. Ved B ~10yf6denne overfarin- sjonen fordobles hvis senkingen aket3 til 1.9 rn. gen vil produkajanen syke tilsvarende, men Dessuten muliggj~rea: regulering som nevnt kostnad pr. kWh blir lavere. at fat Gjende-Hindseter kan bygges ut. De mm deles av B8vra, hira og Visa lig- Her fås ytkr1igere 5&100 GWh. ger i sta~e~. Uten Gjenderegdering gir Sjoautbyggingen en produksjons0kning i nddorliggende verk OSTRI i underkant av 100 GWh. Utbygd oassbaft. Det undeastreks at Sjoa er under pmsjek- St. piprnnrrn 4. Om lEmm* for vamdmqg. Ngttbar, ikke utbygd vasakraft. vatn, som regulem 28 m. Ofmtnregul- Ostri og Tundra inn* i em mrniet utbyg- 18 m, og Guwetdvi tas inn PA drifta- ginppian, far Jotunheimen Vast- Otta len. En atakrw tar inn elvenei fra BBvra t3 Fra ford~b~etanlegges eai 12 km Otta, som h& ellez debh pumpes opp i ho- lang dalcre~esmot v& for A ta inn en del vedmagasinet FZaudabvatn, der reguleripgen nabovassdrag: Sagapvi, en rekke tillep tfu blir 165 m i det mest vidtghade altiemativ, Daldakivi eamt to -0p tii Vigdulsi, Vatnet nyttes d i f&et ned ti2 Oaavatn i som er en bielv til Jostd0l& Staten eier det Skja. meste av vasskraften i MerkrisvtsshgeL 0me Ostri vii bli W inn ved v& kote 1048 i 'Mysubyttdalen og fart inn pil overfe JOSTEDØLA rhgpbmeIeni fm Styggevatn (mJwW) Utbygd vasshft. til Ratl.d&va& Videre blit diert itmtak i Ostri ved utlepek av Liavatn Vatnet ledes her iiin p$ uregulert. For de forskjellige mner inmm vatn er ogsA fmwlAtt fredet av Det intema- den naturvitemskspeiige fomkning, reprissen- sjonale biologiske program - Project aqua terer dette et verdifullt referame- og forsk- - De naturvitenskapelige interesser i Sjoa- nhgsmndide som er h& uemtiaRtslig. vassdraget er meget store, og spenner over Sammen med Bessvatn former Gjdet en -e fag som geomorfologi, limnnlogi, unikt hq1eks dvel geumorfologisk som Jim- zoologi og bow.Som ett av de f&&arre nolugisk. Lokaiiteteme egner seg meget && ubersrte vas8drag man har igjen p& Was- til studie av sedimenter, og damer derfor ba- d&, brSjosvasdmget sparva far enhver re- sis for kvantitative og kvalitative tmdmkel- gulering, og ganske spesielt vil det være kata- Ber av iasdoveflabm nedtæring. Slike &u- strofalt om Gjende og Besomatn regderei. dier drives i forskjellige klima- og foxTrmmrA- Sjoamsdmget er av nahrviwkapelige der pA forskjellige deler av jorden. Gjemle grunner prioritert som venieverdig. ometrepreseatemr et Mgfjallo-e i den temperert-humide ErlimRivlne, - Regule- JOS- ring av elv eller innsje vil adelegge de natw Den naturlige vasshusholdning er SA ve lige betingielser og avskjære mulighetene for gantlig for dethe daif~ret(Mi-de i regn- dike studier. skyggen) at endringer i vaasdrsgeit for Gjende og Besvatn er utvihosit blank de eksempe! ved oppdemming eiler senking av mest verneverdige 1okalitdk i vBrt land iim- vasstanden i elva, vii ha alvorlige fnlger fm nc~IUgisk sett. E3Ade -k-kjemisk og biol* vegetasjonen og jordbumautvikLlngaL Va* @k har man her intemte forhold - draget mm h naturens side er brefivirkeft Fundamentde temier innem ferskvassforsk- og har ator vaaafaring i so~ri~gir ning har sitt utspring i studier fra disse l* ved anasnieltingen om vAren ofte flomperio- kalit*, og nye tmdem~kelserher er &d@ -der som. remikrer i at vatn stmmxw urner aktuelle. Tnnrijoene ex intimwjonalt kjente, omddene pA sidene av elvdekt og stadig av- og de mange vitenskapelig inkesiantie fm l& nyta materiale. Den s- rikdommm bold i Gjende og Bei~svatngjode at disse p& bmer gir Medes dalen en spesiell karak- aj- for ca 10 &r aiden ble sato opp ter, og muligheter for in-nte studkr UNESCO'e JisPte over hmjaer mm 'dfredes Mde ~morfdogiskog biologisk. Dert er i .for vitenskapelig forskning. Jostedalen foretatt undwkek av vegeta- Foramig gjm systemet av iniisjaer i Sjoa- sjon p& generell basis samt koloniserings- vassdraget hele dette feltet tii et meget in- undersakelser i omrAdene fremfor breamene. amant ferekvassskolqgisk &dieomrBde, idet Av wrlig &or geommfologisk inkesm w man her finner aukalitekr mm gir mulighd oddet foran Nigardsbreen, sverst i Jaete- for sammenlignende atudk SV intemssanb dalea. Det gjdder omribiet fra brekanten og og tildels avvikende produksjonsforhold. fram til endemomene fra brefpemst&et i d& Vassdraget ber i alli helhet berares som type- 18. bhundre. Fornne er her rikelige og og ref-mdde. usedvanlig kim Til undervisningsbruk kjen- I Gjende og Bewmam og disse vatns ned- nes ingen bedre oPU$der i Norge det gjel- brfelter utfm for tiden regkkzleringm av der isbreavsetninger p#~fast berg. plante- og mivi forbindelse med Det inter- Lokaliteten benyttes kil hwedfagsdmktm nasjonale bidogisite pmgnun Man har her eit sjoner for Univemitetet i Oh.,Og98 engalsge rikt og mbressant omr;gde med velutdd& u!nivemitetseIrspedisjmer hytter Ni& vegetasjonsserier av £0- jellige slags,--e breen i stor utsbehing. flere spesielle pianteforekomster. Det knytter Omrhdet er lett tiigjengelig og av stor seg botaniske interesser tit flere lokaliteter pedagogisk betydning. ved Sjo8vasdmg&, blant mtfinnes her Joa-m representerer en type o#un er ukologisk avvikende farmer mm mA under- bevaringsverdig og byr rike atudiemuiig- sekw og bar .redda. Dog skai fremheves vege heter innen flere fag. I forbindelse med, det itasjomm ved Gjende og Btswatn speshit. ao&e program innen Den internasjonde hy- Man finner her fjellplaa~og sjelden dmlogiske dekade, er det ved Joetedaiseiva &rtisk vegetasjon mm gjm dette o- em+ oppretteit en dekadestfujon der undemakehr &Amde i btanisk wmmheng. pAgsir. Jostedalselva er av naturvitenrrkapeli.ge Det foreligger farslag om oppretbhe av hensyn prioritert som verneverdig. en Jotunheiaaen ~sjonalp8rg.Denne vil blant anne& dam Gjende, Beasvatn og Russvarta LOENVASSDRAGET i dette Methar en Som Oldenvatn er o& hvatnlokalkat rekke ganger vmt dokumente&, og de f02wte i dalbunnen som en fortsetbise av fjodgm f~~bes~~fremkom derede s$ nan utenfor. Her som ved de andre nevarte 1- 1- tilbake som i 1904. - Gjemde og Be5 lokaliteter i Ndjord, be St. prp. nr. 4. av reaistemte grumfjellskgark, og de 1- i 10pet av en slik periode mA ventes B bli mas8er som fomk0xmm-r er sterkt utvasket av bedre klarlagt enn n& For det andre fordi de rikelige mengder nedk. energitilgam i 1970-he kikemiel vil kunne -vatn er ekntremt ndrqsfattig, og se- bli stor nok Itil A oppfyile Regjeringens lang- kntene i Leenvatn er faktige på organisk siktige mU&Aing. materiale. Spesielle fysisk-k jerniske forhold Disse medlemmer har likevel funneit det rik- gjm innsjaen intemt for femkvdarsk- tig B gi uttrykk for visse prioriteringer, for &g. (Laene1v priorite- som alitwmtiv til det tilfelle at de bestemmende myndigheter Oldmdv. ) ikke finner B kunne la Jotunheimen-utbyggin- gen ligge i 10 hr. STRYNSVASSDqAGEI' I dette vassdraget som i de mige Nord- 1. Sjoavasadraget fjord-vamiragene er det fmt og fremst den Hele ubdget mener at Sjmvmdraget har store innsjmn som interasaer. Strynsvatnet den h0y& verneverdi av &e v- i %om ogsil er en fjbirdsja, er utemdert i graniitt Jotunheimen. Sjoavasodraget bar derfor i sin og gaeissbergarter. helbet unrutas fm kraftutbygging. Ogsa Strynavatm tjener som sediment+ Hele utvalget unntatt Wessel, mener at ved- rin@meeng for Mam,men ikke på sam- taket om dette bar am varig for vassdra- me dte som tilfelle er for blden- og Loen- get ned Hindseter. Dette vil og& ha den vatn. Strynsvatn er ,den av de nmte inn- fordel at det blir mulig h fatte endelig ved- sjmr som kommer naerniest Hornindalsvah tak om etablerhg av dan furdMte Jutun- Begge disse innsipier har et middddyp p& heimen nasjonalpark. over 130 m, og er gjerne isfrie vimteren igjen- Wdmener at vedtaket om Sjoavassdra- : nom Strymvatn stk senbit i eden, av gek bare br gjmgjeldende for en 10-8rs- Nordfjordejaer, og gir gode rrnmmenlignhgs- peaiode, ph tilsvarende m&te som, foutsatt for muligheter Idde med Olden- og hmtnsom de fl& andre vassdrag i vernepias- W- nied Hornidahvatn. PA grunn av denne stil- sel mener for &g at det fodepig ikke bm ling er det *tig at inmjeen -kyttes mot -es noen andre vedtak om 8 bevare vass- inngrep. drag i Jotunheimedl far Statskraftverke- ut- redninger er kommet lenger. UTVALGET@ VURDERING I fob bdeta Jotunheimm med sin 2. Øvre Otta og Bsrva sbrslAtte naitur selve symbdet pil den norske Ultvalget mener at Øvre Otta er bl- de fjellheimen. Jotunheimen er det mest sentrale prosjekter man ikke finne? B kunne ta med og d& mest bkte fjellomdde for fakturer i verneplanen dmom deler av Jatunheimm i laadet. De sterke naturvitenskapelige inter- skal bygges ut. es9er i o&t er klart dokumentert. Elgmalk, Eridmen, Germeten og GjæmoU Samtidig er, som klarlagt foran, ut- mener imidlertid at BBvra med Leira og Visa byggingmulighetene meget omfattende. En b0r unntas fm utbygging. betydelig del av den kraft som kan produtema Spexstad og Hillestad en emg i ait vane er billig kmfL PA -e dtk som p& Hard- verdiene i Bsvra er sb,meni finner at virk- angervidda er derfor int-behingene ningene p& hele prosjektet av A unnta Bmm dkr det gjelder Jotunheimen særdeles mar- m& utredes fm de kan ta errdelig stami-, Irerta De er imidlertid enig i at Vhi defd bm Wtskmfherkenes utbyggingsplaner, dik bevm Wdviser til sitt standpunkt som de er blitk p-ntert for utvalget; er utformet er mf& ovenfor. 3. Nedre Otta l. Sjoa Dersom Øvre 0th utbyggiet med kraft- 2. Øvre Otta og Bm. b& stasjon ved Skjhk, vil konsekvasea være et 3. N* Otta 4. Rrelleimen. kraftverk i nedre Otta (ved Lalm), pA gninn av 5. Leirdala den &ore vintervassfering ii O* som blir fal- 6. MBTM Utvalget har ta^ dette tii etterretning. Eigmmk, Ericbaen, Germeten og Gjmevdl 4- Breheimen. mener prinsipait rut det vil være snskelig at Ddte prosjektet gir stme krafbnemgder, det ikke blir satt i gang noea utbygging i men det er relativt dyr kraft Fkntabiiitets- Jatamheimien i kommende 10-Amperiode. bmqphger kan taktie A vise at prasjektet For dert farste fordi bue spcmmåi viedrPP. er sva marginalt jemfart med dj&mfL mde energifoxaynhgen og vemeiateremne iMtb k næmManlegges. St. prp. nr. 4. for twmdmg. Hele utvalget mener at vedtak om utbyg- sentralt beiiggende i forhold til det indre Dat- ging av Breheimen-prosjektet ikke i noe faii landgomdde. Hele hhovedstmet vil foresl& at bur treffa f0r dette er gjort. vassdraget ovenfor Hindseter (eller ovenfor Elgmork, Erichsen, Germeten og Gj~orevoii det eventuelle magasin som tenkes etablert mener at dersom deler av Breheimen likevel ' her) blir unntatt fra kraftutbygging for b akai utbygges, bar Jostedalen unntasi. standig (varig vern). Generaldirekteren foresl&r i tilslutning til 5. Leirdsla Vaasdragsdirekteren Q& at resten av vass- Utvalget finner ikke tilstrekkelig grum til draget blir unntatt fra kraftutbygging, fare- #L ta Leirdala med i verneplanen dersom deler lepig for 10 hr. Haugeland viser til sitt stand- av Jotunheimen skal bygges ut. punkt nedenfor angiende o-et som helhet Hovedstyrets demmer Benum, Ingvald- 6. Merkri. sen, Jacobsen og Selvik mener at Sjoa hai & Dette prosjektet gir meget betydelige han- stor betydning for kraftforsyningen pb Øst- ber ta med billig kraft. landet at spardet om utbygging kunne avklares ved konsesjonabP-handlinp hr Markriidden .har verpeverdS der- fm 10 hw men er glitt. siwi valget 8tsn mellom 4 hvare M0rkrisnm- draget den ene siden og Sjoa, Bmm og Jostedalen pA den andre siden, mener utvalget Bavra, Leira, Visa: Bh lMe&isvaa&ag@ mA gis hve~pdoritet. Hele hovedstyret foreslk at Viaa unnba Utvslget forutsetter da at visse andre Vest- fra utbygging. S~rsmliietom utnytting av lands-daler, £& og fremst Husedalen med Leira og Bavm ber avgjpri.es ved vanlig kon- Kinso, biir be&. sesjonsbehandling. Objekt nr. $6. Msrkriadalen, Jostedalen: BREHEIMEN J- J- - Til begge disse dalene knytter det seg be- Den utredning Hovedstyret i sin tid ba tydelige verneinteresmr. Blre av represen- StaMtverke.ue gjennomfere for A f& taritene i Vliffsdragsdkektmem kontaktutvalg grunnlag for en sandet vurdering av kraft- har gatt inn for vera av Jostedalen, &vidt kildene i Jotunheimen-omddet, har strukket en forstAr wUg ut fra vitenskapelige inter- seg over et langt videre omrhde enn det som esser. Mgvis g&r under navnet Jotunheimen. De Hovedstyrets fled, die una'tatt Hauge- gunstige mulighetene for h konsentrere rep- land, finner ikke B kune ta standpunkt tii leringene til et stort magasin i. Raudrtlsvatn, vern eller fredning av noen av disse m- har g'brt det naturlig A ta de 0vre delene av gene n& og spesielt -&e til hvilket om bm Jorsted~ia,Strynsvassdraget og Lwnv895dra- velges dersom et av de to dalfrnene skai hol- get med i utredningen. des utenom utbygging. EMer en forel~pig Objekt nr. 26 mm her skal omtales, omfat- orientering om utbyggingsunder~~kel~ene,sy.- ter og& området vestover fra Jotunheimen nes sprarsm&letom A bygge ut avre 0th mot t o. rn. Jostedalen og Loen og nordover t. a. m. vest, iicimmen med Breheimen, B kunne bli Tordalen i Skjhk. meget aktuelt A vurdere under konsesjonsbe- Med de stare hafbengdene som utbyg- handlingen. En si& utbygging forutsetter at ginpnuLighetene i dette owdet utgjm, kan m del av Jastedden er med, og den vil gi Hovedstyrets flertall, alle unntatt Haugeland, store kraftmengder til rimelig pris at der- ikke rA til at a-et om utbygging i om- som den under komesjonsbehandlingen viser rAdet som helhet biir utsatt. De undawkelser seg B kunne aksepteres m. h. t. proble- som hm vært utfert av Direktoratet for at&- mer (vassferingsforholdene i Otta- og Gud- kdberkene bar fulifmes og saken legges brandsdalen) kan den etter Hov&- me- fram til konsesjonsbehandling e$ snart det er ning ikke stA tilbake for de verneverdier mm pmktisk mulig. Om enkelte deler av dette om- er anfsrt i Jostedalen. rhde vii Hovedstyret bemerke: Fiertallet vil og& bemerke at em stor del Hovedatyreta omtale og vurdering av av disse verneverdier ikke vil bli edelagt av objektet er som falger: en utbygging, det gjelder f. eks. mulighetene for geomrfologiske og botanhke studier Sjoa: foran brearmene. &ed hensyn til dalens ver- Verneinteresaene i dette vassdraget er me- neverdi fra et turist- og fril-pimkt, vil get tore, særlig i den wre delen (Gjende). Havdtyret bemerke at det derede er d@ PA den meri side repraaterer vaadraget veg opp til F&bergstPIlen, BA hugt o@ en betydeiig kmftmengde (700-1 200 GWh) utbyggingmirksoinheten kommer til strek- St. prp. nr. 4. ke eg, og at det fra distriktets side har vært Norges Naturvernforbund Pil arbeidet for gjennomgående vegforbindelse sterkt understreke Jotunheimens sentrale be- gjennom Jostedalen til Skja, et prosjekt mm tydning for naturvernet. ,Vassdragene i dette ikke kan ames uaktuelt. Fra et hirist- og fri- oddet m& ikke undergiis separat konse- luftaaynspunkt antar flertallet at en bevaring sjonsbehandiing, men aikres permanent i for- av Mmkrisdalen ville vawe av starre verdi. bindelse med at verneplanen veatas. Flertdlet antar derfor at spersmAiet om ut- Norges Idrettshegskole slutter bygging i Jostedalen og MmkrMden bar fin- seg til standpunktet til flertallet i Kontakt- ne sin avgjarelse i vaniig konwjonsbehand- ubalget SA vidt an& Jotunheimen. ling, i sammenheng med utbyggingskomplek- International Biologicsl Pra- set som helhet. gramme, Norwegian National Haugeland har ikke noe A bemerke t3 at C o m m i t t e e opplyser at den inntit n& ,har Leirdela bygges ut, men mener ellers at det i fm antatt 7 ferskvannalokalitet pA den in- kommende 10-Amperiode ikke bar settes i ternasjonale fiste over vitenskapelige verne- gang noen kraftutbygging i det oedet det verdige vagn og vassdtag. *Til diase lokdite her gjelder. Han viaer tiI det synet Elgmork, ter herer bl..a. Gjende og Beesvatn. Erichsen, Germeten og Gjmevoll har gitt ut- Direktoratet for jakt, vilt8te11 trykk for i kontaktutvalget. og ferskvannsfiske uttaler at Loen- Den Norske Turiistforening sier elva og Stryneselva kommer i noenlande m- at for Jotunheimens vedkommende er det en me stilling som Gaularvassdraget som er et utbygging av Sjoa, Bavra og Mørkrisvassdra- typisk vestlandsv~gmed stor labepro- get som vil ha de alvorligste skadevirkninger. duksjon og hvor særlig de strekningene lak- Sjoa og Bmra griper inn i de sentrale deler sen J& bar unntas fra regulering. Direkto- av Jotunheimen hvor verneinteressene er ratet gir uttrykk for at Loenelva og Strynselva uomtvistelige og vel kjent. Hva Mmkrisvasa- ligger i særlig verdihrlle turiststrak og at de draget ang&, peker foreningen på at,man her representerer store aktiva. har muligheter for B bevare en av de fB gjk- Fylkeakonservataren i Tele- værende typiske vestlandselver som renner m a r k sier at sentrale hagfjelisomdder som fulistendig utart fra fjd til fjord, og hvor Jotunheimen og Hardangervidda har ut i fra landskapet har en helt særpreget natur- de siste h .kulturhistorirske undemakelm i skjennhet. Omriidene vil pPr lengre : sikt.kunne begge ornrhder, vist seg A være av primær f& stor betydning for fotturisttrafikken interesse fm forskaingen pA dette felt. I VestJotunheime6. Jotunheimen er ailerede denne sammenheng mener fylk~konservato- sterkt beskht av vasdragsreguleringer, for- ren at det er viktig A f& alAtt fast at det er uten av en rekke veianlegg. Foreqingen me- bare vaasdraget i hele dets utatrekning fra ner at det er ndvendig at de gjenværende bagfjeliet og ned i bygda mm kan by denne deler av onddet blir bevart som et a~mmen- forskningen de ndvendige muligheter. hengende frilufhwmrhde. Den Node !brist- Universitetets oldsak8amling forening vil i likbet med Speristadutvalgeta sier at de viktigste vassdragene i Jotun- flertall tildi at Jotunheimen og Breheimen i heimen har vært registrert med tanke pA sin helhet blir tatt med i verneplanen for den bomttlng av teina alder karakter. Bortsett h foreslAtte IO-hpai&. Ilet DeY. forn ved Tesse er det funnet forholdm& fA boplas- dngem oppfatning tas &te pA at o&& i ser av dette slag. -Adet har imidlertid lapet av denne perioden blir varig vernet mot aldri vert registrert med tanke p& senere ti- r& r& vel ytterligere vassdragareguleringer som ders kuitur. En har likevel en rekke indika- andre Wmiske inngrep. Spesielt gjelder dette sjoner pA at Jotunheimen, og da aaeriig de oas8dragene Sjoa, Utla og M- starre dalferene, bar vært rikt utnyttet til elven med Aaetmm. forskjellige fod,f.eks. seking, jernutvin- Samarbeidsgruppen for natur- ning, fangst etc. i jernalder og middelalder. og niiljevern (SNM) anbefaler hele Det er derfor av stor viktighet B bevare Jotunheimen varig vernet. naturdjeet i JotunheimomrAdet intakt for Oslo og Omegn Turietforening fremtidig Mturhistoriak fmkning. MI= med glede at Gjend- Sjoa er fore- Univeraitetet i Bergen, Histo- satt vernet. NBr det gjelder Jotmheimen- r i s k M u s e u m opplyser at det er foretatt Breheimen for dg,tar foreningen sterkt av- arkeologiake registreringer i Bbrkrisvasadra- stand fra de foreliggende omfattende utbyg- get og langs Leirdela uten at mange funn- gingsplaner. Foreningen er redd for at disse, plasser er lokalisert. Jostedalea synea ikke B hvis de kommer tii utferelse, vil adeiegge ha hatt stor bebyggelse i jddexen. Det er store landakap- og tmhtmesaige verdier for ikke foretatt registreringer med Wep& alltid. steinalderbetting. &ga Loen-Stz37nvas& St. prp. nr. 4. far -. draget finnes en mengde fornminner, og det get tar avstand fra at Sjoavadmget &ai har til aile tider vært stor bebyggelse her. underlegges vanlig konsesjonsbehandling for- Ved Loen- og Strynsvatnet kjennes flere 0de- di det erfaringsmessig har sett hvordan en ghder fra jernalder og middelalder mm en slik konsesjo& va&igvis ferm fram W en regulering vil kume delegge. Det opplyses positiv avslutning når den fmt er satt i gang at en regner med rike steinalderbopiasmr med sine apparater og eine kostnader. Utval- langs diase vannene. get ber om at hele Sjoa tas med i vernepk-. Aksjonskomit6en for fred- nen som Kontaktutvalget foredk. Utvalget n i n g a v S j o a opplyser at komitkn i klager over den kommhe behandling i &l. juni 1971 foretok en registrering blant hele Det sies at saken ble behandlet i et under- Heidals voksne befolkning for A klarlegge tallig formannskap 7. august 1971 med fal- hvilken stilling bygdef oIket tok til verne pla- gende vedtak : nen Det sies at mens 56 Heidøler ikke skrev aFonaannskapets flertall, 3 mot 2 stemmer, under, og med dette erklærte seg for utbyg- rAr til full utbygging av Sjoav-get med ging, sluttet 735 seg til kravet om fredning. regdering av Gjende. Formannskapets min- Heiaal hadde ved siste kommunevalg 1 li4 dretall rAr til fredning av Sjoa., registrerte veigere, av disse arbeider en be- Utvalget mener at sakens viktighet tihier tydelig del utenbygds og har av den grum at den burde blitt realitetsbehandlet i kom- vært vanakelig A n&. Komitb mener at i den munestyret. For &g sia at det er mulig utstrekning Regjering og Storting ensker B saken ville f&tt et annet utfail i et fuiitaliig ta hensyn tii den lokale befolknings enaker formannskap. Videre ai- det at saken ble tatt er det nettopp Heidelenes syn som mil telle. opp som referatsak i kommunestyret 28. ok- Det er Heidalene som bor ved Sjoa. Det er tober 1971 en &ed etter at departementeta gitt uttrykk for at NVE i Aurlandssaken ut- svarfrist var ute. Etter Utvalgets mening var talte at det vil ta hensyn til bygdefolkets me- en realitetabehandling av asken da uaktuell. ning. Komith Uper ds at dette o@ vil bli Utvalget mener at det er grunn til h hefte gjort nb en bygd er imot Det opplyses at mg ved at denne viktige saken ikke var sendt Sjoa er 70 km lang. Den m halvdelen lig- kommunestyrets medlemmer pii forhhd, og ge~i VA& komme, men Men hvor Sjoa ren- at saken ferst ble tatt opp ved metets slutt ner gjennom VA& er u%bodd Ml&fra henimot midnatt. utvalget su dette som et setrer og-hoteller. Bare Hindseter fjellstue er fomk pH A umg8 en u~naketdebatt. bebodd hele Aret. Det er bare denne mede- S e l k o mm u ne har behandlet saken i len som fldlet i Hovedstyret n4 foreslk formannskspsmetet. Formmuskapeta flertall fredet. Langs den nedre delen av Sjoa som - 3 mot 2 stemmer avga slik uttalelse: renner gjennom Heidal, ligger gArdene og aFomumnskapet g&r inn for fdi utbygging dlrukene som perler p& en mor. Fra Hov- av Sjoavassdraget og kan rkke akseptere at avre del blir holdt utenfor. Etter fozmann- da ved grensen mot VA& til Pdgenved skapets mening vil naturinngrepet ved re den tidligere grensen mot Nord-3hn Egger lerinp av Gjende bli nokdl ubetydelig i g: o@ mange historiske garder pA rekke og hold til de akonomkke fordelene ved en siik rad. Det sies at en neppe har noen bygd igjen reguiering. En kan ikke se at eventuelle verneverdier, vurdert pA objektivt -g, i hele Norge som har en d godt bevart, fin er ekstraordmært store i evre delen av Sjoa- gammel bebyggelse. Det gis umkk for at vassdraget. Formannskapet vil g& inn for at elven utgjrar en sentral del av landskapsbil- regdering av vassdraget skjer med hoved- det i Heidal. Blit elven tatt bart, mister byg- magasin i Gjende o tilsvarende mindre re- den sitt særpreg. Det er denne delen av Sjoa- guleringer lengre n&. Derved v11 det + den stmste akonomske nytteeffekt samti&g som dalfaret som flertdet i Hovedstyret n& v2 skadevirkningene blir relativt b& jedne, Ved terrlegge aies det. 93 pst. av bygdas voksne full utbyggmg er ojyA mre del der og& m befolkning har uttalt seg mot dette. Bl. a. av del av vassdraget blir tatt med, vii de totaie grunner eom er forklart i et vedlagt pm. ulempene bli langt mindre enn ved en du- (Pm sert ubygging ved dam ved Hindsæter og ho- er inntatt i det trykte vedlegget som omfat- vedmagasin i Tese. Forrmmsbpet mener ter innkomne uttalelser.) Utvalget er over- Aedes at utbygging av Sjoa.- de- bevist om.at nAr de kommunale myndigheter' re8 ved vanlig kunsesj~nsbehsndhgd fort i Sel, V&$ og Lom g&- mot fredning, er det fullstendige planer foreligger., pA grunn av konsesjonsavgiften og skades- Fo-p& e'td - 2 d- erstatningen en regner med 9i fA hvis elva lemmer uttaler: blir utbygd. Det protesteres mat at elva blir aldindretallet inn for at Sjoa fredeei. Urrlagt for alltid, for at disse kommunene I tilfelle utbygging skiille komme, kreves er- skal fl4 penger. Elva betyr langt mer enn de statninger for skader/sksdevllBninger.* erstatningene en kan fh. En hel bygd 'vil bli Lom kommune har behaadlet &ten i rasert og med det et 8amfum Prdelagt. UW- kommunestyrematet, Kommunen mener m- St. prp. nr. 4. m==#= for vavmbg. sipieIt at all utbyggbar vamkraft ber utnyt- bruksomr&der og turistinteresser av betyde tes dersom skadevirkningene ikke blir altfor lig strarrelse. Kommunen har den appfafning stare. Kommunen er kiar over det stadig 0k- at anaket om vern av Gjende mere er basert ende kravet om naturoder til rekreasjons- pA falelsesbetonte innatillinger enn pA de fak- fod. Kommunen mener at selv om vass- tiske skadevirkninger. Kommen kan ikke drag blir regulert, er likevel naturen i akseptere at den ekonomiske remm som vedkommende omrAde fulIt tjenlig til frilufts- kommunen her har, skal nektes utnyttet nsi forma. Hertii kommer at selv om alle vass- en utbygging etter kommunens oppfatning dmgene i dhbiktet mm er omhandlet d ver- ikke vit føre til vesentlige skadevirkninger neplanen blir bygd ut, vil det likevel være for distriktets avrige næring~lgninnlagog in- atok omr$der med mrt natur tilbake. Virk- teresser. Kommunen g&r ut fra at spammsllet ningen som kraftutbyggingen har pA komrnu- om kompensasjon til kommunen for vern av nemi skonomi og arbeidsliv, er av avgjarende vassdrag blir bhandlet av Stortinget samti- betydning og mA etter kommunens syn til- dig med verneplanen, slik at man kan se disse legges shmt mulig vekt. Så vidt an* Sjoa s~~rsdunder ett og fA samlet draftelsen av mener kommm at vassdraget bar bygges de problemer som vern av vasadrag vil inne- ut med Gjende som magasin og etter et alter- balre. nativ som bare tar sikte p& senkning. Hvis Skjhk kommune er avden mening at Sjoa iikwel skulle bli bygd ut med Tesse som planleggingsarbide mm Startskraftvskenefar magasin, mener kommunen at det bar skje tiden utfmr i Jotmheimen, bar fulifme~og at etter et aiternstiv som bare tar sikte p& senk- konsesjomsakmd blir fremmet snarest mulig. ning av Tesse. En ytterligere oppdemming av Regionplankontoret for Nord- dette vannet kan en ikke g$ inn for. S& vidt Gudbrandsdal har avgitt uttalebe som an& Bevra, Visa og Leira er disse skade stort sett er i samsvar med uttal- fra elver som har adelagt og fremdeles truer jord kommunene i regionen. og dyrkingsjord. Visa nevnes som den stamte Stryn kom,mune ser .positivt pA en skadeelven. Det opplgses at Visa ikke er -fiske- utbygging av kraftkildene i Vest-Jotunhei- elv og at det er gitt konsesjon p& bygging men. SA lenge den ikke har fullt kjemskap av kraftlinje til Spiterritulen som atort sett tii de planene som er under utarbeidelse, fin- felger elva, Kommunen kan derfor -ikke ner den det vanskelig A komme med noen skjanne ,hva som er .hensikten med vern av endelig uthielse med hensyn til Stqnuv- dette vassdrsget. draget og Loenvassdraget. Kommunen er enig V&g&.kommuse mener at mpporten i at Olden- og Kornindabvassdraget m& reg- fm Kontaktutvalget har en betydelig slag- nes mellom de verneverdige vassdrag. side, idet det ikke er &tt hensyn til de eko- Luster kommune peker pA at ve nome viruger for en kommune ved at dragene er naturherlighetep og vder som vasshg bk vernet. Det ses at det heller kommunen har, og som til alle tider har be ikke er t8tt hensyn til hvorledes en utbyg- tydd mye for næringslivet i Luster. Kommu- giug oirl virke inn p& næxhgshteresepene i ut- nen er klar over at ut i fra et nærhg8pli- byggingsomrAdet. Kommunen er enig i at tisk synspunkt, kan disse vadragem tjene vasdm~guieringeindvendigvis vil gripe samfunn& w samf~~ebedre ved inn i eksisterende naturforhold og fm til B by- ut til h gi elekitrisk kraft, mebl da skader og demper av forskjeiiig karaktei og m&kraften ferst og fremst n- til B bygge med varierende styrke. Det avgjmende for en ut næriagslivat i kommune^ Under for&&- verneplan m& etter kommuneru oppfatning ning av at den utbygde kraften for det msb være at kraftbehovet dekkeei ved utbygging blir nytted i Luster mener koxrmum at: av de vaasdrag hvor de totale skadevirknin- ger, de interessefelt sett under ett, blir 1) Medais-& kan utbygges, men minst mulig hensett til den mengdetmn krafbtasjoneoz k helst plasseres ved innvinnes ved utbyggingen. P& denne bak- Msrkri d en kan ha Up om #iberge den gpum~gb kommunen inn for at Jotunheimen gode lakseelven nedenfor. - Bmkben ikke tas med i verneplanen. 2) Joetedaisv&geit kan bygge8 uk, =et Emnmunen g&r inn for at den flir en full- ufrsvikedig krav fra komsl- aide er at stendig utbyggingspian med flere utbyg- elven m& bygges ut mot mt og ikke mer- gingaalternativer uten pA forhhd 4 b'hde aeg fares til Raudalen, da en m&0rirg oil til laaninger. NAr slik plan foreligger f&r en fmtil ulemper for gmmeia-m ug ta stilling til hvilken le~ningsom er den for bygden, ug vil bli særlig riatuskjem- bate. Kommunen kan ikke ai seg enig i vern mende d trmrlagte elvefar i et dezs av Gjende, idet magasinet da mA plasseres frodig og naturcvakltwk bygdelag. lenger nede i vasadraget hvor man-har jord- 3) Leirdakvassdraget kap utbygges. St. prp. nr. 4. Om mmepkm for wxdmg. Fylkesfrilufltsnemnda i Opp- kommuner i en hver henseende sikres 0b1m l a n d sluttkr seg tii en uttalalse fra utbyg- misk kompensasjon. gingisavdehgen til fylkesmannen i Oppland. Fylkesmannen i Sogn og Fjor- I denne uW8lsen g2s det bl. a uttrykk for at dsn e finner ikke at det fordigger avgj* Sjoav888dragek ovenfor Hin-er W bli va- rende synspunkter som Mer imot utbygging. rig umtatt fra kraftutbygging. Utbyggings- Fylkesutvalget kan i hovedsak si seg enig i .avdelingen slutter seg til fornlaget fra Gmt+ det som er sagt av fyikemmmen. r8Idirektm og Vassdragsdjrektaren i NVE Departementet iemerker at meget om ah resten av vassdraget blir unntatt fra betydelige kraft- og naturverninteresser at& kraftutbygging, fordepig for l0 Ar. SB vidt mot htremdre i Jotunheimen-Breheimen. angk Bma, Leira, Visa slurtter avdelingen Hele Jotunheimen-Breheimen vil etter de seg tii Hovgdstyrets fmlag som går ut pA at foeleipige planer vied full utnyttelse ;til kraft- Viaa unntas fra utbygging og at sppnsm&let produksjon kunne gi ca. 6 800 GWh pr. Br. om u(tnybt&e av Leh-Bmm blir avgjort &aften er billig, samtidig som verneintema- ved vdg konsesjonsbehandling. Utbyg- sene d prioriteres hm. gingsavdelingen finner Mler ikke tilmkke- Sentrait! stAr 0vre del av Sjoa med Gjende, lig grunn tii B fmlk0vre Ottia blir tatt med IIeBsvatn ug Russvatn. lkpartemantet finner i verneplanen dersom deler av ve eimen at vmeintemssene i Øvre Sjoa må tillegges skal- bygges ut. Konsekvensen au dette vil avgjmnde vekt og depantamentet fonslår at være et ImdXverk i Nedre Otta for il utnytte Sjoa ovenfor et mulig magasin ved Himbtm den store vintarvdminmn i Otth som en vanes varig i furbinddsie med oppre&eiseP eventuel~lutbygging av Øvre 0th vil gi. av Jotunheimen nasjonalpark. Fylkeafriiuftsrmnndss tilslutning til utbyg- gingwivdelingens uttaielse har en tiif0yeise Sjoa nedenfor Hincgseteir bør undergis vsn- lig konsesjonsbehandiing. repre8ent~rer hvor &t gis uttrykk for at demom Sja fe- Sjoa over til Twe,dik det er planer om blir ikke den billigste vannkraft som er igjen .pPL Øst- landet, stmkraftverk her vil bety Sjoa mrt vide nedover i Heidal. vil og et Deit megwt .s&bilWn i clA.mkjmhgmettiet likevel bii betydelig vamfarhg idet MurudeL- for lein og andre neddagsfdt vil tiifme sin del Østlandet-Tmndelag. Nedenfor Hindseter umrt. Om Sjoa i seg selv er et objekt hvor vid ern .utbygging kunne gi omlag 1050 GWh. egaarteit skj~nnhet dler særpreg gjm det Med hensyn til resten av Jotunha og berettiget til fredning i sin helhet, kan dis- Breheimen, finnes e& mange alternative ut- kukes. Det kan vaere enkeilte detalj* i vass- n~mdigheberat vadmgene ber VW dra@ elom Riddexspranget, Jettegryten rav. .deres under ett. Det pma&a=w at det ePinsc Bom %rfre'dningsverdige, men det. d mr& gjen,& ndvendige urtredninger fm en men- ree n&m~reom dette bertinger at Sjoa mA tuell konsesjonsbehandling kan foretas. De+ forlepe aWutt urark Datte synes ikke B partementet har ikke funnet det forsvarlig av væm, ,en absolutt forutsetning. Hvis vannet i hemsyn t5l kraftdekningen å fsre disse vass- Sjoa ikke skal nyttes til kraftpmduksjon, m& drag opp pai en 10-b verneplan. Med m- det varre an sdvf~lgeat ikke de smA berade tak av Mmkris fondAr departemenitet ddur fjdlkomnw sSral bære den akonomiske side samrtlige av disse vassdrag Upderlagt karue ved at de ikke fh utnyttet sine rwunw. sjonsbehdng. Det nevnes spesielt at B8vra Hele Jotunheimen som verneobjekt m& SEEI med kim og Visa (770 GWb) utpeker seg som landasak. Miining av vasnressmne som særdeles verneverdige i dette o&det, mot -p m& at det heller ikke men departementet mener at en avklaring foietas andre inngrep i det samme område. ogsii for disse vassdrags vedkommende bm Fylkesmannen og Fylkestin- skje ved detkonse~jombehanding hvor get i Oppland vil i tiklulaing til Ho- bl. a. flomproblemem kan bli belyst. vedstyrea flertall tiM at spmmdlet om ut- I de vestligste deler av Breheimen slriller bygging fra kraftkildene i Jotunheimen ikke Mmkrkv889draget seg klaFt ut som det mesrt for noen del blir utaatt. Deit tilriis at de un- vemevedige. Departiementet fores1Ar Mmk- dem~khsoni utfrnes av Direkturatet for I.isvassdmget vernet i 10 &r,idet deb vass- Stablmftverkene blir fullfe d& at saken drag kan ~eaisolert i forhold kil die forelapige kan leggeg fram til konsesjonsbehandlingr t& utbyggingsplaner for Jotunheimen-Brehei- snart det er pFaktisk mulig. Far arrig under- men. Ogs& Leirdwla (460 GWh) Iran ses se- mkes at konununme som blir skadelidende parriit, men venmeinteresame er ikke av mm ved beslutningeir om ikke-utbygging av v- me betydning her som i Mm* Dem drag, d gis ~konomiskkompemas jm av sta- -t mener derfor at Leirdsla k underc ten Det m& etableres ordninger med SA Idam gis vanlig konsesjonsbehandling. regler og ~~ at! vedkomrnef~de St. prp. nr. 4. far vwsdmg. Objekt nr. 97. at de kjente utbyggingsinteressene er ube- DRAMMEN-NORD- tydelige mens vernehensynene er vesentlige. Kontaktut!valget har foreslsitt vass- Hovedstyret har fmt Flakevatn opp -ne varig vernet under henvis* til at pA listen over objekter hvor det ikke kjen- de kjemte utbyggingsinteresaer er ubetyde- ner til utbyggingsinteresmr. lige, mens vme&ensynene er vesentlige. Oslo Lysverker foresl& Flakevatn Hovedstyret har fm området opp pB og Kyrkjedølsvatn vernet mot utbygging til ibbn over objekter hvor det ikke kjenner til Vierbotn. utby~interesseir. Det norske Vitenskapsakade- Departementet har ikke n- imot m i i O sl o gir uttrykk for at Flakevatn varig vern av ohdet. har stor verdi aom vitenskapelig demomba- sjonsområde og bar spares. Departementet har imot Objekt w. $8. ikke noe varig vern av Flakevatn. HOLLEIA Kontaktutvalget foresisir Hoiieia Objekt nr. varig vernet under henvisning ti1 at de kjde Sl. utbyggingsin teresser er ubetydelige, mens mm mrnehensynene er vesemtbge. Kontaktutvalget har dert ob- Hovedstyret har farit o-& pA jektet men ikke fremmet verneforslag for det. plisten over objekter hvor det ikke kjenner til H o v e d a t y r e t finner ikke tilstrekkelig utby ggingsinrtemser. grunn til å ta Hivjuvassdraget med i forsla- Modum kommune erklærer seg enig get til verneplan. i at Holleia vernes mot regulering. Oslo Lysverker fores& Hivju ut- Departementet har ikke noe imat bygget ved overføring til Strandevatn* varig ve~nav Holleia Samarbeidsgruppen for natur- og mil javern (SNM)mener at Hivju ObjeM nr. 29. bar vernes for 10 &r. TYRIFJORDEN Fylkesmannen i Buskerud har ikke metknader Konkaktutvalget har fmt Tyrifjor- vesentlige til Hovedstyreta og slutter seg denne. den opp fi lister; over objekt= hvor det ikke innstilling, til Fylkeskonservatoren i kjwiner til utbyggingsintexwer. Buske- Hovedstyret harfart Tyrifjomlenopp r u d sier at han vil uttale med Hol kommune at det er snskeiig at-vaadraget fredes sAfremt p& listen over vassdrag der det ikke forelig- det forsvarlig. ger kjente utbyggingsirakreser. er økonomisk International Biological Pro- Departementet nevner.at vassdraget gramme, Norwegian Piartional kan gi 70 GWh i kostnadsklatm I og fore- Commitfee opplyser at Norsk -j& slk at en eventuell saknad undergis vanlig Aqua inntil n& har fhtt antatt 7 ferakv- konsesjonabehandling. lWtetm pA den internasjonale Wemer vi- *skapelig verneverdige vann og vassdrag. Objekt nr. 3%. TyMjorden er en av disse sjm. SW'EVASSDRAG 1 HOL Asker kommune forutsetter at verne- Kontaktutvalget har foresI8tt ob- planen bare tar sikte p& kraftutbygging og jektet varig vernet under henvisning til at deda ikke vil fh noen innvirkning 1. en de kjente utby~~sseneer ubetyde- eventuell bruk av Tyrifjorden som fremtidig lige, mens vernehensynene er vesentlige. regiod vannforsyningskilde, Hovedstyret har fart sidevasadrag i Modum kommune innstiller p& at Hol opp p& listen over objekter hvor Hoved- Tyrifjorden skal være fri for regulering. styret ikke kjennei til utbyggingsinteresser. D e p a r t e m e n t e t opplyser at Tyrifjor- Oslo Lysverker mener at Ustekvei- den er regdert med l m. Departementet har kja m& kunne overfares til 0rteren, at U&- ikke noe imot varig vern av Tyrifjorden men elv d kunne overf0res til Holsfjorden og at vil preaisere at dette ikks gjelder f~ordens Flådela d kunne overferes til Stolmatn. bruk som kilde for vannforsyning. Nevnte overferinger representerer etter Lp verkenes beregninger tilsammen 78 GWh/Br. Objekt nr. 30. Lysverkene mener at en mh kunne unnta ut- FLAKEWATN bygging av Hellevassdraget med Lengjedda- Kontaktutvalget fores& Flake- vassdraget i 10 h. Dette representerer etter vatn, som ligger nord~ratfor Finse d Hal- Lysverkenes oppfatning 35 GWh/&. lingskarvet varig vernet under henvisning til Departementet foreslir at en even- St. prp. nr. 4. tuell sskaad om utbygging av sidevassdra- det derfor er særlig viktig A være varsom gene i Hol undergis vanlig konsesjonsbehand- med de elver og' vann som d er uMe. ling. Kommunen anbefaler derfor et vern av vas- dragene i koimrnunen slik som foreslått av Objekt nr. 33. Kontaktutvalget. SfDEWASSDUG I AL Departementet furesliLratMBtked~rla Kontaktutvalget har foresltitt side- ovenfor Lauvdela, Grcmdala ovenfm Gjuva, vaadmgene i Ai varig vernet mot kraftutbyg- Hornselva, Helsingvatn, Vanning og Hund- semvatn med tilliggende tjern vernes i 10 ging under henvisning til at de kjente ut- Ar. byggingsintemsene er ubetydelige, mens ver- nehensynene er vesentlige, Objekt mr. 35 H o v e d s t y r e t har fert sidevwdrsgene VASSDRAG I GOL - NALLINGDALSEbV OG i Al opp p&' listen over objekter hvor det ikke HEh5S&l - VASSDUG NR. 49 OG 51. kjenner til utbygging&nteresaer. Kontaktutvalget viser til omtalen Oslo Lysverker opplyser at verne- av Vassfaret sB vidt an& Hmeren med til- forslaget vil medfare at fallet mellom MjAvatn lop. Under henvisning til omfattende vas og Radungen ikke kan nyttes for kraftpro- dragsreguleringer i omrPidet, mener utvalget duksjon tiisvarende 53 GWh/år. Ly merkene at LiaAni, Logga og Vola ikke bar byggeei ut mener at fallet må kunne utnyttes, at Lya og til kraftproduksjon og at vernet bar gjerw Votna mh kunne overf~reatil Hol I og Lya varig. m& kunne overfm fra kote 460 til Nes. Hovedstyret foreslk Liahi, Logga Nevnte overfaringer representerer etter Lp- og Vola unntatt fra haftutbygging aærlig verkenes beregninger 54 GWh/Ar. Lysverkene under henvisning til den sterke vamkrdtut- mener at en bpn kunne unnta Kuls, Kvinda byggingen som er foretatt i amrgdet. og Votna for utbygging i 10 Ar. Dette repre- Oslo Lysverker mener at d vidt an- taentererer etter Lysverkenes beregninger til- &r sidevasahgene i Hol br det kunne til- sammen 66 GWhlh. Videre mener Lysverkene lates overfaring av V* tiL Lya, flamdemp at Ridala ber kunne vern- varig. Dette rc~ nin-gminer i vatn i Rusthi og utnyttelse presenterer 10 GWh/Ar. av Liahi i Hemsil II. Etter Lysverkenes be- A l k o m m u n e har ikke villet gi noen regning vil utnyttelsen av Liaåni reprerientere uttalelse i den. 39 GWh/Br og overferingen av Vola til Lya Departementet foreslk at en even- 2 GWh/Ar. FlomdempningmmgaSinene i Ruat- tuell utbyggingssaknad undergis vanlig kon- bi vil gi en liten, men b3Eg produksjona- sesjonsbehandling. skning i Hems2 ii. Fylkesmannen i Buskerud haz Objekt nr, 34. ikke vesentlige merknader til HovedStymta og VASSDRAG I HEMSEDAL innstilling, slutter seg tii denne. l k o m mu n e har vedtatt B ikke ville Kontaktutvalget har funnet det gi Auttalek i saken, praktisk A kunne behandle Gabriehenkami- Departementet har ikke noe imot nr* 20p og 22 ett Hemsedal v~gvern av Lid, Logga og Vaia og H* kommune er sterkt berart av krahutbygghg og utvalget mener at det derfor er mrfig vik- 1 tii A væk varaom med de elver og wnn som d er ubererte, Det anbefaies derfor at Objekt nr. 36. Mmked~laovenfor Lauvdela, Grandnila oven- TOD0LA for Gjuva, Hornselva, Helsingvatn, Vannin og Kontaktutvalget foreslar !l!dala Hunsenivatn med Wggende tjern blir varig varig vernet mot kraftutbygging under hen- utatt fra kdtutbyg&g. visning til at de kjente utbyggingsinteresser Hovedstyret has fart vadragene i er ubetydelige, mens vernehensynene er ve- Hemsedal opp pA libn over objekter hvor sentlige. det ikke kjenner til utbyggingsinteresser. Hovedstyret har fdTod~la opp p& Oslo Lysverker mener at vassdraget Listen over objekter hvor de ikke kjenner til i Bjabergdalen ber kunne overfares til Gy- utbyggingsinteresser. rinmab (vassdraget h0rer til Markedela Oslo Lysverker mener at en utbyg- ovenfor Lauvdala). Etter Lysverkenes bereg- ging av Todsla fra Todalsvam med overfaring ninger representerer overfaringen 55 GWh/ av Tverrbi ber kunne tillates. Etter Lp hr. verkenes oppfatning representerer en slik ut- Hemsedal kommune utmkker at bygging 36 GWh/Br. den er sterkt bemrt av kraftutbygging og at I regionplanutkastet for Hal- St. prp. n. 4. lingdal er det pekt pil at Todatselv er et Fylkesmannen i Buskerud har stort vassdrag som er lite pAvirket og ber ver- ikke vesentlige merknader til Hovedstyreta ne. i allfall inittil videre. Videre er det sagt innstilling og slutter twg til denne. at hyttebygging i området ber i den farste Drammen kommune slutter seg Sil 10-Am periode begrenses siterkt. Hyttene m& elekaisitetsverkets uttalelse. ikke få avlap som kan @virke vassdraget. Kongsberg kommune gir sin tiislut- Departementet for& 10 8rs vern ning til Kontaktutvalgets innstilling. av Todela. Departementet har ikke noe imot varig vern av Norefjeiloddet. Objekt nr. 37. KRØDEREN I HALLINGDALSELV - VASS- Objekt nr- 39 DFLAG NR. 49. VERGJEDAL/EGGEDAL Kontaktutvalgeitanserdetikkesann- Konta-ktutvalget hai foreslikt ob- ayniig at det vil bli aktuelt med ytterligere jektet varig vernet under henvisning til at regulering, men vil for aile tilfellers skyld de kjente utbyggingsinteresser er ubetydelige, gi uttrykk for at Rraderen bar varig unnta9 mens vernehensynet er vesentlig. £ra videre regulerhgshqgmp. H o v e d s t y r e t har fm%Vergjedalpgge Hovedatyret anser det ikke usann- dal -opp g& listen over objekter hvor de ikke synlig at det i fremtiden kan bli behov for et kjenner til utbyggingsinteresser, korttidsmagasin her, og mener at unntaket Departementet har ikke noe imot fm videre regulering m#~begrenses til 10 b. varig vein av Vergjedai/Eggedal. Drammen elektrisitetsverk seg Hov&tyrets og dutter til innstilling pe- Objekt ST. 40. ker pA at nhværende regulering ligger innen- S~JELLOMRADET,NUMEDALSLAGEN for de naturlige flomvariasjoner og at maga- - VASSDRAG NR. 73. ainet bare utgjer 5 pst. av avlspet oven- fra Objektet kan gi 10 GWh (m). forliggende uregderte felt, Kontaktutvalget viser til Skrim- Fylkesmannen i Buskerud har f jelIomrAdeta store betydaing for friluftslivet ikke vesentlige merknader til Hovedstyrets for befolkningen i et stort oppland og anbe- innstilling og slutter seg til denne. faler at hele omddet, ogdi Ravaisjaen, biir Drammen kommune alutter seg til varig unntatt fra kraftutbygging. elektrisitetsverkets uttalelse. Hovedstyret mener at verneinteres- Departementet nevner at Rrederen sene i Skrimfjdlområdet er sil vesentlige at er regulert 2,6 m. Det viseei til Eraderens det fores1år området dnmmen med Ravaisjtaen sentrale beliggenhet og til den store trafikk unntatt fra kraftutbygging. langs vassdraget, og departementet foreslk Kongaberg og Omegns Turist- 10 k vern av vassdraget. forening ser med glede at det bue i Kon- taktutvalgeki rapport og Hovedstymts innstil- Objekt ar. 58. ling, er foresl&tt at Skrhfjeliomriidet skal NOREFJELLOMRADET - VASSDRAG NR. 47. bli varig unntatt fra kraftutbygging. Kontaktutvalget foresl& at omrhdet Holmestrand og Omegns av hensyn til de alminnelige £ril&- og natur- Turistforening opplyser at Skri7nfjd- verninteresser blir tatt med i verneplanen. omrhdet til alle iirstider blir flittig bwkt av, Etter utvalgets mening brar vernet kunne folk fra foreningem distrigt og føler seg der- gjam varig. for beroliget over at Mde Kontaktutvalget Hovedstyret gjm oppmerksom p& at og Hovedstyret anbefaler omildet varig unn- de vassdrag som somtil oMet kan ut- tatt fra kraftutbygging. nyttes til en produksjop på 15 GWh/Ar meget Fylkesmannen i Veeitfold opply- dyr kraft. Det anbefaler at NorefjeUomddet reer at SMm er det. fjellområdet som ligger blir unntatt fra kraftutbygging. naermest Vestfold, og at det har spesieIl be- Drammen elektrisitetsverk tydning for frilufrtsrlivet her. Fylkesmat~nengir eier fallrettighetene mot Eggedaisaiden, men sin Uutning til Eontaktutvalgeta anbefa- ser det som usannsynlig at disse noen gang ling. vil bli utnyttet. Elegtriaitetmerket har ikke Kongsberg kommune gir sin til- innvendinger til fredning, men gir uttrykk slutning til Hovedstyrets forslag om A unnta for at det syn= eiendommelig A blokem Shhfjeiiområdet med Ravalsjm fra kraft- enkelte naturinngrep samtidig som det &&r utbygglllg. utatrakt vei- og hyttebygging kloss opp i Fylkesmannen i Buakerud kan snaufjellsonen. ikke slutte seg -til Hovedstyreta forslag om St. prp. for vamdmg. at Skrhfjellomr&detsammen med Ravalsjaen get og fjlellreven kanskje er de m& interes- erkal unntas fm kraftutbygging. Han kjenner sante Den rikesite fam'ken er i de vestlige ikke til at verneinteressene i dette oddet områdene. er d vegentlige. Det fa& derfor at verne- -dda danner for vagstasjonen i tiden se- til 10 &r og at vernebehovet biir mange tilfelle en grense mellom asit-ve&, nærmere utredet. nord-syd og fjeU-lavland. Vegetasjonen er ri- D e p a r t e m e n t e t har under henvisning kest i de vestlige områder. t.de betydelige friluftslivinteressene i um- Gabrielsen-komiteen - (G 24, 25 Adet samt til de d kraftkvanta det dreier og 26). seg om, ikke noe imot varig vern av Skrim- Fra innstillingen sitem : fjeliomridet. aKomit6en peker pA at Hardangerviddas sentrale beliggenhet i Ser-Norge nied lett at- Objekt nr. 41. komst fra alle kanter gjm det mskelig i stamt HARDANGERVIDDA - VASSDRAG NR. 73, muli utBtrekning å bevare vidda som friluftrti 86, 90, 166, 214, 218 OG 220. ornuthe for fotturer, jakt, fiske og amen Eidfjord-Nord 2 200 GWh, Eidfjord-Syd form for friluftsliv, og anbefaler at et o&- de av Hardangavidda spir for riksveg 20 (n& 2500 Gm, kasS8sse n A. rikw 7) med& som er fowllbtt av Kontaktutvalgete omtale og vur- Den Zmke /orening bevares ubemrt av deringer av objektet som fnlger: inngrep i forbindelse med kraftutbygging er utover dem mm allerede ler foretatt. hen eFylker: Hordaland, Buskerud og Tele- området ligger Isom foran nevnt ogsh den av nuuk. Nattu-verninspekt~renf oeslbtte nasjonalpwk. Formannen, Exjksen og Mengshd har ikke Kommuner: Ullensvang, Ulvik, Hol, Nore og noe EC benmke til utbygging i oddet mellom Uvdal, Tim, Vinje og Odda HardanRerjekulen og riksv 20 under forut- mgav at Veringsfues % behoide normai Hardangervidda omfatter ca. 9 000 km2. vassfraring i turisttida. huenfor dette store omrscde finnes en rekke Kjebrud, Kmgh og Lyng anbefaler at o@ vassdrag, b1.a. Odaadalwassdraget (Opo) , omr&det! SBT for Hardangerjøkulen blir bevart ubmrt av nye inngrep, og peker pA at d& mm, Om,Kins9, Vei& Bjo- Sima og er et meg& benyttet hiIuftwrnråde, som knyit- Osa (alle med avlep til Harangerfjorden), Iter seg naturlig tii HardEuimrvidda eUm evre deler av Wallia-v&get, Nume- OgsA av hensyn til Veringsfoes finner frak- dalavassdraget og Tiudw~get(det 8is- sjonen det mkelig at Bjoreia med sideve te rned avlap til Heddalsvatnet ved Notodden), drag ikke utsettea for nye inngrep., Tokkemasdmget (med avlep til Bandak) og Industrikomitb i Stortinget har ført den RelM-@ (med avlep til Sandfjor- del av Hardangervidda sm for riksvig 20 (d den). *veg 7) som er f0~89IAtt fredet av Dem De viktigste tilf-egene til vidda er Norske Turistfodng i gnippen eE'rednings rikaveg 10 og riksveg 47 i vest, riksveg 7 i forslag sum er tidligem vedtabt eilar bar nord og riksveg 8 i eert og riksveg 37 og kunne fremmes nå*, N&r det gjelder V0rbgs- riksveg 352 og rikmeg l0 i sw. Bsrgemba- fossen, har komiteen pekt på at utredninger nen felger nordgremen for vidda. er igang og at standpunkt til dem ikke kan Hardangervidda er den eneste hegfjeihdet- :.tas før mWtatet foreligger for Stortinget. ta i Europa. F% mange dter har den arktisk kwakter. Grunnfjelhxmddene finneei i fmte Teknisk utnyttelse. rekke i ast og i en remse langs &mfjorden Utbygd vmskraft. dim~lltcerebergark finnes forbiansvis De Ørne Viemla og Tinnhelen med mtwlig i de v~tligedeler av Vidda. Enkelte av- steder l0p til henholdsvis Veig Bjoreio, over- nMer en rester av skyvedekket fra den ka- og er ledode fjellkjedef olding, migen, Har- fart til NumeMslågebt HaInefjorden er regu- lert meter. dangerjekuien og Eidlingskarvet. Laarnasaene 4 I EGBOer Veivatn og StavaIivatn er 8hmt i sst og miniPt i vest hvor de kan noe re arangle heit. Kiimaet er atlantisk med kjaii- gulert i forbindelse med Tveitafoss krafrtverk ge somre og milde viatre. De aterste nedbar- mengdene faller i veat, ukevel slik at det Itan Nyttbar, ikke utb~gdvasskraft. være &re lokale variasjoner. &ler av vidda vil bli berart av Eidfjord- og Hardangervidda er kjemt ph grunn av sitt Dagaiiutbyggingane. in- in- dyreliv. Inna det sentrale vidde DNT har foresliltt fredet et starre omrgde omddet tiom ligger over l000 ia0.h. er det syd for riksveg 7,og et min* omdde dom registrert nærmere hundre fugleatkr, bvmv riksvegen og Hardangerjakden. Det sydlige flere sjeldne srter. Av pattedyr er det Hvi~t omriklet blir ubetydelig Wrt av de nevnte 20 arter, hvorav beverkobnien i Tieigvaasdm- proej&er. Det nordlige o&& blir deriaiot St. prp. nr. 4. sterk$ beaert av Eidfjord Nord-planen, utaettes ah Erdaklva uniybb i Ve, vil Det finnes i dag en utbyggingsplan for =t- kdtvverket bli lagt pA sydsiden av Khamilr. sida av vidda, Dagali-utbyggingen. Maa ten- Overfe~ngenav Gryttingsdds- og Birgadab ker da B ha en &0m eller mindre oppdem- bakken blir da noe tviilsom. Hvis den nemka ming av Nedre H&. Ved det stwsb oppdem- overfarhg frafall=, blir nettopmduksjomn mingsaitmmtiv vil 0vre og: Nedre Hein samt redusert tii knapt 1 000 GWh, ko~tnadskbse Hainefjorden flyte sammen til ett. O@ Geit- LIA. ajeen deltar i et kommuniserende magasin i Veig kan utby- separat med kmhta- den mest vidtgAende plan sjon i Erdal som i gendplasen. Hovdkmft- Dagaiifallene representerer en hprodug- verket blir da liggende i W, og mm fk sjon pH 700-800 GWh (kmhadsklasse 11 B). deasuten et pumpekraftverk i Vivdi N& For vehiderr av vidda foreligger det sak- Arsplloduksjon blir val 1 400 GWh, koetnads- nad om fastsettelse av reguIerings~~el-klasse 11 A. ser. Saknaden redegj* bl.& far altemakiv c) For Eidfjord Nord-prusjektet er bildet slipping av vatn i V4ningfossen mer komplisert. Det er fredagt 3 fr ve Planen som er lagt til grunn for søknaden 'Btbyggingsgmder av Veringf085en I utbyg- forutsetter em oppdeiling i to utbygginger, kalt gingss0knaden har man &t inn for en delvia Eidfjord Syd og Eidfjord Nord utnyttelse av v898fmhgen i Varingfoamn a) For Eidfjord Syd er alternativ 11 av ss- (ait. iiI i utbyggingsplanen fm Eidfjord N& keren antatt være det mest fordelaktige. Det Denne hovedplan vil hes-ette-r bu benevnt datter overfaring av nedbarfehne for Opo, aAiL IIIP. Kko og Veig til Busetevatn i Erdalselv. Dette alternativ har ho-erket lig- Dette blir inntakamagasin for hovedkraf tver- gende ved Sinufjorden. Sima kraftverk er ket i Erdat. Det blir her 11,4 m oppdemming ctenkt utbygd far faiihayder: Sy-Sima og og 3,6 m mng. Lang-Sirna kutea skd det være et stm Det fmtseWes videre et pumpekraftverk pumpekraftmrk ved Sysenvata, Regukinger ved Viv& i Veig. EX døgnmagasin i und- og overferingen blir som ved full utnyttek vatnet forutsetter maksimak ca 14 m opp- av V~ringfo~~~. demming ved Viveli. Ca. 1/2 kma av dalea dem- Lang-Sima vil fA aitt iniztaksmqpsin i mes ned. Et mindre magasin qpnk ved 2,6 Langvatn i Austdela. Langvaatm biir regulert m oppdemming og 1,6 m senking i Vivevatn. opp 35,9 m og ned 12,l m, Kdingasuitvatn Hmedmsgasinet fm Veig ligger ved Braoda- og GmnWatn blir ku-- med leite (i Veig). DBt vil bli inntil 58,3 m opp- Langvatg dette opp& ved henholdsvis 30 og demming ved Brandaieite, og = 10 k~9viI 12 m regulering. Brsav10pet fra Hardanger- bli neddem& jskulen via Demmevatna i kudelva blir taitit Tilsmnde f misettes et pumpekraftverk inn på dem kommende ovarf~tun- ved' Stavalivatn Døgumgasin i undematnet Ilden. blir Stavdivatn med 13,3 m oppdemming og Sy-Sima omfatter ferst en lavere 4akram.m 2,7 m senking. Vatnet er fra fer regulert for fm Sknielsvatn i Nordbla via Austdaisvata TPeitsfow kdXverk. Hov-n blir Vei- i Austdala og fram til kraftverket ved Sima- va& ag Nedre Omkjelvata som fik 29,1 m fjorden. I Skruelsvatn blir det ca 15 m En- deariming og 22,3 m senking (3 m demming king, og i iog Nedm Amtdaisvatn hen- og ingen eenking i Omkjdvrtitn). Veivakil har holdsvis 8 m regdering ned og 4 m opp. fra far en mindre regulering for TveWfo~~ Videre omfatter Sy-Sirna an &arm atake Braftverk. Gt mindre magasin fb o& ved r-, fm Sysenvatn via itil 244 m senking av OpesjHvatn i Opo. Sima kraftverk Rembesdahatn mgulea i Eidfjord Syd vil kunne yte ca 2 400 GWh alt 41 m, omtrent jevnt fordelt pA oppdem- brutto. Netbpduksjonen ar ca 2 200 GWh, ming og senking. Syaenvab fHr 40 m regule lrostnadsklasse II k ring, hvorav 21,l m oppdemming Vats& er b) Det er ogsh utredet prosjekter for sepa- allerede tillatt regudert 3,5 m. ratutbygging av Kinso-, -@tive Veigvassc Dessuten omfatter alternattiv II et pumpe drageit. Separatutbygging av Khm vil ved kraftverk ved Sysenvatn Dette verk skal maldrmi utnytteim fA kmft~tasjonp& nord- pumpe en del av sornme#iUp~pet opp i Hein- siden av Kimarvik. Busetevatn blir merfort magasinet for lagring tii vinteppmduksjon og fra nord, Stavalivarb fra syd, Busetevah vil -n& f8 15 m okt oppdemming i forhold t51 hoved- Reguleingen i Hein-magasinet mh se^ i dtemtiv II. Aile inngrep uvemfor Stavalivatn sammenheng med Dagau-ukbygisgw, men det bksom i alt. II. Total nettoprduksjon 1 000 vil eamlet være aktuelt med ca. 75 m opp -1 l00 GWh, kotd0868Hasise II A. demming i Nedre Hein, og tiisvarende mindm Ved ' ' 1 utbygging av Kbo, som for- PS. de ovenforlig~derugasinu (eksempa- St. prp. nr. 4. for masdmtg. vis ca 37 m oppddng i 0vre Hein og i II) tilsammen ga en nettopmduksijon p& ca. Heintjern, og ca. 25 m regulering i Halnefjor- 4 500 GWh i kostnadsklasse Ii A. den, hvomv ca 2 m er senking. De evrige vatn Eidfjordfalene eies for en stor del av Sta- blir demmet opp fra ca 3 til ca 21 m). ten I all; vil alti. III med delvis utnyttelae av vassferingen i ve ri^^ gi ca 2 600 GWh Verneinteresser. kwtnackklaircse A. Ved full nettoproduksjon, II a. Naturvern- og f riluf tipsteresser. utnyttelse av V~rin~~0ker nettoprduk- sjonen med 25 GWh. Ved A unnta V*@- Med sine naturkvaliteter, dgjerigelighet og mm felter s- nettopmdulnsjonen til 1 l00 utbygde nett av turisthytter er vidda e$ av de -1 200 GWh, ko9Masse n[ A. mest nyttde friiufbsornr&dieri landet nEu. det Den store magashemven i Hein vil gjelder turgåing. en atame bleveringssikkerhet p& Irraften, da de B& flars, fauna og geologiske og land- nedenforliggwde områder er dklilig regulert skapamessige forhold er med pA B danne na- Man vil fB en foredling til prima vintsrkraft turopplevelsen for den enkelte. Hardmgavid- og dessuten en solid brdzssikring. das karakter av hayfjellsdeth med de *re d) Det er c@ p& foranledning foretatt en Apne drag, de mange sjeer og elver og det undmscdude av et redusert utbyggingsaltar- forhold at den er Sm-Norges sit- og U- nativ, berettes kalt aAlt. TV*. naermd ubersrte hayfjelIsl>&de hvor nwr Dette allternativ slayfer pumpekraftvwkd kan gå dager uten A m& kommunikssjoas- ved Sysenvatn. Hein-magasinet slnyfes, men linjer, har gjort den særlig at-tiv for fri- ti2 gjengjeld mA magasinet! i Sysenvatn 0kes lufbfolket, Den vestligste dalen med r831ds~- betraktelig. Mirn 0ker oppdemmingen ved yrtp naen ut mot Smfjorden er Wiig mer ku- tmligere 45 m i Sysenvak Dette medf0m at pert enn resten av Hardangervidda og land- neddemmet areal 0ker fra 3,6 kii 9,0 km2. Vi- skai#lig s& særlig attnktiv. dere vil Rm-lsvactn og Auatdalsvatn få eun Hardangemidda ligger sentralt til i forhold akt oppdemming p& heaiholdsvh 19 og 17 m til de store befolluiingskbngientrasjom i Nettopruduksjmen vii d bli ca. 2 300 GWh, Sm-Norge. Fra de sentrale dder av ILardan- kim I-II A (for Eidfjord Nord) gemidda er det ca. 150 km 1~1tilo og e) 1h.a amet hold foreligger ogsil utkast til Reisetid fra disse to steder tid utkanten av em totalutbygging av Eidfjord. DeMe plan fel- vidda er med tog henholdsvis ca 4 og 3 timer. ger i bovedtrekhne wannnent~kalit. III for For folk i strmkene Berge-Haugesund- Eidfjord Nd,samt det aideEidfjod Stavanger og til dels Serlandet og Veatfold Syd-prosjekt. Planen blir heratter benevnt er vidda det nærmeste h0yfjellstmn.g. Har- *Alt. m A*. dangenidda må sies & være efamiliwennli~ Alt. iii A har sl-t Hein-magasinert og SL vidt angBr temng og fremkommelighet. det tilhørende pump&mftv& ved Sysenvatn, Det er snart 100 år siden de farste rutene Stavali og Viveli pumpekdkveirker m M- bIe vardet, i dag er det et nett av vardeniter lertid beholdt over SA godt som hele vidda Den farake tu- Det som i all!. fn for Eidfjord Nord-planen rkthytta ~Erækkja*ble bygget i 1879 og gikk under betegnekan Lang-Sb og liked rsandhaugs i 1890. Det er n& 35 turisthytter det veele feltet av Sy-Sima som lå v& for med over 1 000 sengeplaaaer. I et omi$de om Lang-Sima, kjma nil i ett Itmikverk kring Sauarflott i den s8mh del av vidda ved Osafjoden. P& de- m&- kan noe av er det ikke oppme~kederuter eller hytter. Deit det gamle Osa-anlegget bli kmyttet. I Osa er haer ikke hytter i den ~mestligedel av kraftverk f8s en Brspduksjon pA knapt Vidda hvor bare et par gamle slq krysser 700 GWh, pli oveFgangen mellom klasse I og omrildet. Mange av turkimtene f0Iger de LIA. gamle slepene som har vært bnikt like fra for- Resten av alt, iii A utnyttes i ett kmftverk Morisk tid, som Leks. Sandre, Nordre og ved Erdal. Netto hproduksjon ca 3200 Store Nordmamadem. GWh, kostnadsklasse I. Det er vanskelig B finne fram til noenlunde Alit. iiI A har altså samme partielle utnytc eksakte tall for hvor mange mm nytter b hise av Varingfowm som Alt. III i Eidfjord dangervidda som friluf~~e.Det kan Nord, man p& grunn av dea lave ~p~ imidlertid opplyses at ifpifge Den Nomke Tu- sent vil man i Alt. IiI A ha en atarre uregu- ristforenings &bok for 1969, hadde forenin- lert vassfaring. Mte gir V8ilingf-n en gen i 1968 10 hyrtter med 427 semgepl-r. vesemtlig stmvassfering i sommerhalvht. Samiet overnattingsta på disse hyttene var AIt. m A gir tihammen ca 3 900 GWh i i 1968 ca 21 000. I lepet av de si&. 10 år har nettoproduksjon i kosbadsklasse I, m Eid- omfanget av fotturismen 0kt betraktelig. fjord Nord (& W)+ Gidfjod Syd (alt. Jakt og fiske betyr mye både som nærings- St. prp. nr. 4. v-for vamdmg. utavelse og fril~ivi~er.SB vidt kjent Eidfjordam, og en reguiering vil bety at assliis &melse til minst meget verne lokaliteter g&r bpt. S@& 15 000 dyr. Hasten 1910 var det matt en av- Kimog Veig har mange trekk som i alle faJi skyting pA 9 000 dyr. I reiRsdSrrjaktan og d- i noan grad Iran snmmeniignes med deler av viltjakten &al d& visstnok delta 3 500 per- Aurlandsdalen soner biig. Innenfor de odder som bemres Kinmvtsshgwt er i alt ca. 43 lun langt fm av planene for Eidfjordverkene er særlig kildeordderre syd-vest for Hgrteigen og ned e vass drage it, vatna i Halnefjorddet, til fjorden ved Kinsarvik. V-t gjen- Sysenvatn, Opesjåvatn særlig verdifuUe med nomleper et av de likeste o-der pA vidda hensyn ti1 fiske. Fiskekorbalg er i primteide Mde hva flora og fauna an& - pii land og derstort. o&rt gjennom grunn- i v&&. Oppe på vidda mner Khm gjem eierlag og sameier. nom et Apent dalf ere og danner Omkjd-, Veig- Naturvenddeit har i Iandsplanan for m- og Stavalivatn, die re1aItiv-t grunne innsjmr. tur- og nasjonalparker i Norge fodhtt ca Fjdgrunnen gir gunstig tiif01seil av nærings 600 km2 av Hardangervidda utlagt til -jo- salter, idet man her hat kambmilwke skifm nalpark. Fom&let er A bevare de mwede- med tildels h0yt knlkinnhold. Oversil& over len av Hardangervidda. Nasjonalparken er plantefunn og vegetasjoamandpr publi- ment B representkre en typisk heyfjellmidde, sert av Lid (1959) viser at omruet nord og sam blant vitenskapsmenn mgnea som ene- mord-vest for Kårhigen, alrts8 i og omkring stihule i Europa, et høyaruisk ornr&.defar- Elmddfmt, er de lokaliteter hvor man fin- holdsvis langt mot s0r og med en helt ene- mr den derste k~~jjonav kalkelaken- &ride sammensaft fauna Nasjonalparken de plankr. Floraen er meget intemaant, og forutsebtes o@ B fh stor betydning for fri- en rekke av planterte ar sjeldne IufWivet. Det rike pianteliv i Mjsene gi. gode ut- vikIingsmdigherter for for fiiik, og b. Naturvi t emkapezige iatmesse~. spesielt er 01Tetbestanden god. Omkjelvatnet KINSO. har en eneatilende fauna til hrayfjdhsje A Etter at Aurlands-get er utbygget4 vme. er Ensa et av de fti vassdrag i Ve&-Norge Gransen for den foesl&te nasjonalpark p& som er noenlunde intakt h den nivale sune ca 600 kd omkring NordmannalAgen p& og ned til sjwn. Sammen med Bjoeio og Veig Hamiangervidda g$r ca 500 m fra Omkjd- er dette et av de stsrre vasadrag på Hardan- vatnek. En fredning av Kin.4n med :-de gervidda eom enn& ar rdartivt ubdav odder, og heist også Vei& vilIe være en kraftutbygging. Me de Itre nevnte vassdrag verdifull tilvekst til nasjonalparken. Av de 8 inn* imidlertid i dem planlagte Eidfjardut- vassdrag som dattes av de pIadagk Eid- bygginga. Gjmmmfmes dhe reguleringer fjodmguiezingeae, er - et* hva man i dag som planlagt, vil en saerpreget miijdype gA kan bedpi- - anbketig det mest tapt for dl tid - nemlig de typiske vestlands- verdifulfe isolert setit fra ~te~perig dalene med hay nedk og frodig vegetasjoa. fo~kning.Dette skylda blant annet at detite Disse dalene er som Kinso, ofte brede ug Apne vasscirag drenmer det mest produktive om- i sin m del der de typiske viddeformene er me, og dessuten i mange henseender wpsle- bevart. Mot brattkanten i vest blir sb dalene sen&amr mil j- som gjenfinnes i deler av de dype og bratte* et redtat av at bretunger og e. dvelnp har edert srterkt i de skdnwde fjell- Det bar og& nwnas at Kin%ova&raget a sidaa Vestvidda viser to av de store omkal- aktuelt som ebhm&n-4nmrlirte, bht amet fatrhgsperioder over hverandre Kontrasten for studier av dyreliv og ~kolagived Univer- mellom viddas utjevnde gamle former og de sitetet i Bergen, bratte unge fjellsidene, skapex aregne milje Kinsovassdraget er prioritert som verne- betingelerer for alt liv og rauiigheit for #istu- verdig av naturvitemka- grunner. dem geologiske krefter i virbomhet. Kho, Veig og Bjoreio representeser-v-- VEIG drsg der mange 118turviteaahpelige forsk- Veig herammen med Bjoreia Eid- ning8grener har meget &m interesser, og fjordv~geLDe evre 40 h remm Veig ikke minst er omrBdet verdifulbt som referan- gjermom et typisk viddehandsgap. Sm for seomdde. Skal d& være mening i A bevare et Halhakar er fjdgnrnnen for det mesite kam- o& som d~mr$de,er det nprdven- bmPuriske bergarber, lenger nord har elva dig at bhde vassdrame og d- amgivelser s~segnedietnbmi&padslogrenner fullt ut bdtykks & inngrep. Som mferan- over grumfjdisbergarkr. Wet er lite, og a% og typeordde er det belt klart at natur- mellom Hallaskar og Hedio er det &re om- vitmahqm ikke kan bys m altema.tiv til råder med sumplandskap hvor det er & rikt St. prp. nr. 4. fugleliv. Flere steder har Veig &&-et: seg 0kwystem~FowInsfeltene vil bii fiilIstendig gjennom stare grusmasser, der ulike veierar- adelagt ved den planlagte utbygging. Med en ter dominerar vegetasjonen. Denne v-- wentueii regulering av Bjorei0 cadel- e& sjon er i seg selv et meget viktig naturdoku- vassdrag c)er de undetvisnhgs~igeinbm ment. Siden 1927 har det i Irrattomi&dene egser er meget store. Planene om A gjm b vært en fast bvaWamme, den eneste kjente ler av Bjoreio til inteniasjo& refemmecm- sub-alpine stamme i verden. Dyrene har rsde for den subalpine skogs produktivitet vii Iig kommek fra Telwk over Hsukeli-Raldal, o& spl0re~. og f0lges med stor interesse av zoologer. Far Omriidet ved Tinnhelen er SV i>etydelig ,m- mrig hele Veigvawhget Mteriseree nitologisk interesse. Det er her mgbbert ca som interesant hva flora og fauna m&, og 40 forskjellige fuglearter, blant disse er en rek- omr&det er aktuelt mm type og ref- ke sjeldne. de.Sl& det' imidlertid kunne brukm itS1 Av eweii interesse i mmk ~olo disse foder det mdvendig ah relativt stav gisk fomkning er problemene omkring dal- og omriider bevares. KWog Veig henger SA- fjorddannelse. Mgbradden og Bjoreidaien med ledes ~a.mmen i et system, der man finner Vmhgfoesen har gjentaitte ganger vært frem- interessante og varierte lokaliteter som er me i den geomorfologiske dhhsjon, og vært! nadvendige far bhde spssialstudiex og studier studert SV en rekke forsk- av hele akosystem. Det er viktig at man en. Det mA og& nevnsi at man ved EidfjOrd- klar over at det nA ikke lenger finaes nw Mhbdden finner usedvanlig godt markerte abtemativ til1 bevaring av den slags typeoan- israndavsetsinger av stor vitenskapelig hte~ Mer Rinso og Veig repnwnbmw. Fr& Viess- =e. la er n* av Veigs v89Sfming allerede ovee Bjoreio er p& naturvitens~peiiggrunnlag fm& og ytterligere re@eringer av vassdra- prioritert som vemme* get vil adelegge de int-te og rike loka- litethr i dalfaret. SIMA De vitemIrapeiige opplysninger som fore Universite*ne i Bergen og Oslo er i artg ligger, og som har vaert mulig 6 sde om med B oppfm en feltstasjon pA E'inae i 1- Veigvassdmg& i dmne forbindelse, gir bare SV 197G72. Stasjonem plasmring pA Fiaisie men f#i indikasjoner pA b naturvitenskape- er hmm~jomog energinessig btin- lige inte- Sam finneas i forbindcbe med g& Denne stasjon er pmbygget for ab dette vaasdrag. Best dokumatert er de b logidre fod,men hensiktan er o@ at dem -ke forhold, selv om mateirialet ogad her akai være Apen far ali anneai naturritenska- er relativt! beskjedent. palig aktivikeq Mefo-g og mdemh Fllere sjeldne planter finnes ved Veig, og hg. Denne stasjon har i tillegg til det aa- planrtegmgmfisk er dette pA mange dter et sjde behov ogsi et bkmasjonalt aspekt, inmnt gremmdde. (Kfr. agSa svsnit- pb grum av skkk akede interemer hr tene om Rinso og Bjomio.) Ve& er av nartur- grunnfardmhg i Wedmq&emr, som de vitsnskapelige hensyn priorit& som vesne- alpine, hwyfjeli er et &pel pL Slik verdig, f amknbg har tidligeille i B* u&mknhg vert Mangervidda er det sgdligsb omr$de for dwpet p& Spitsbergen, Gradand og andre ark- arktisk og sub-arktisk plantei og dyreliv i Meog antarktiake oxrdder, under Europa. Vidda mil derfor betegnes som helt lige forhold og med stare omkostninger.- emstbnde natumitemkapalig et, og &Ar i Feltstasjonen ~Izalblant and være Nofges fokus far forskning sint^, ikke bare her bidrag til det nett av feitstasjoner som Nor- i Norge, nien langt utavar landets grepser. && KoUegium for temt~M@kol@ ini- Det er p& vidda phhgt en mmk stasjon 43- tiem reisningen av. harende det in~jo~ magasinet) ikke feres opp i vamplanen, fmen foredling av 270 GWh sotmrdudt dog B& at tunnelen fra Demmevahs aley- til vinterkrafk Selv om utbyggingen oil berare fea. Hgvardsvatm pA Hardangervidda, finner heie utvdgert il kunne akseptere -utbyggin- 2. I tilknytning til dette snaker geas felgende å uttale: Hovedstyrets omme og vurderinger a Hillestad, Speratad og Wcsael presikmr av objektet er som felger: sam en forutmtning for sitt standpunkt ~Hovedstyi-etfinner ikke A kunne til14 at ovenfor am Eidfjord-Syd at det tas opp spersmiliet om utbygging av vassdragene om- 4ii nærmere vurdering h overfare vatn fra king Eidfjord uts& i 10 &r.Hovedstyret vii Veig i Eidfjord-Syd t31 Sysenvatn i Eid- samtidig med nærværende sak avgi innstiiiing fjord Nord. Et slikt inngrep vii ikke bre om reguieringsbestemmelser vedrmende pro- de vesentligste verneverdiene i Veig deir- sjektet Eidfjord Nord. som inngrep som vegbygging, dambygging Hovedstyreta flertall, alle unntatt Hauge- med regulering oJ. kan umgb ovenfor land, har der fodtt at det blir gitt til- kote 950. W-I forutsetter vidm at iateise tii regulering og utbygging etter pla- Eidfjodverkene blir utbygd i byggemm. nen av 1968, alt. iZI, med unntak av det fore- Det vil da være fordimtjerilig li barakke slatte magasin i Hein-Halne med tilharende Kim som et sistk byggetrinn ,garn rmst pumpekraftverk. I V0rinH- foresllir fler- bi& akkuelt etter den generalt ~eicieide tallet opprettholdt en minatevassfpning p& 12 10-&mfrist i verneplanen ms/sek. i hele d~gneti tiden i. juni-15. sep b. P& samme m&te mm for Jotunnelnlen me teniber. ner Elgmark, .Eridmen, Germeten og Gjs- Medlemmene ingvaldsen, Jacobsen og Sel- revoll prinsipalt at Hardangervidda ber vik peker i hatilihgen PA den atore syttrp vernes for videre -utbygging, men de virkning magasinet i Hein-Hslne kan ventea har likevel sluttet seg til prioribrimgene i B f4 ved felles utnytteise i Eidfjord og Nurm punktene foran, for d& tilfalle at de b dalslAgen, ved en eventuell utbygging av stemmende myndigheter finner at deler av Dagdi, og p& mulighetene far #imodifisere de fcrreliggemde utbyggingsplaner skal m- planene slik at skadevirkningen kan minskes, iiseres. Disse medicunm~vii presisere Bine o& disse medlemmene mener at avgjarehm prioritaringer slik . am Hein-Halnemagasinet derfor hr uW Ptinsipdt: Hardangemidda vmea WL VI- til det foreligger et mer fullstendig ~.gmndag dere utbygging,. for en vurdering i denne sammenheng. SstbMW: Eidf jord-Syd redisem -e, Generaldirektmen og Benunr stiller aeg men en begrenset utbygging av Eidtjord- etter det som foreligger, Mende til at nytt+ Nord akseptere& &g sbik at uit~yggin- virkningen kan bli SA etor at den oppveier gen begzem til prosjektem Umg-Sima skadevirkningene, men slutter eg til ingvaid- og Sy-Sima Iktte al-v vil sen, Jacobsen og Selvik i at en avgjerelse av Bjeio med V6iringfow.m. spmdlet km ut&A til de dgeplaner i Tredje uiternrrtiu: Utbyggingen av &d- ometer bedre utsedet. fjord-Nord utvid- .til @ S omtatte Sy- NBr det gjelder prorsjektet EXdfjord Yyu, -vatn og Bjdo, man eliEr ait vmngfos- ensker det samme fl- Bi f&uttedet planer sear fAr god v~f~i tiden 15. rxuu-15. for aeparat utbygging av Hinsn- og Veigv- september, og slik at Veig ikke emr res dragene (som i den fremfagte plan er kombi- c. Elgmork - som spesielt representemde nert i en utbygging) fm de tar standpmkL de naturvitenskaped@ intaress- 1 utval- Smielt wker man utredet muligheten for get - vil desuten mm begmmmw for B fA utnyttet Veig ved overfarhg til Syisen- sitt prinsiptde rPtandpu&t om verning av vatnet, slilt at det planlagte stormagasin ved hele f.Zardaingwvidda, vise itil den aiisidige Efrandaleite-Ha,ua&w kan unn* dokumentasjon av naturPiitm&amige w N& det gjelder RinlUi, har fktailet funnet arkealoghke intemamr som er lagt fwm det riktig h dere dette vassdrag i mm- atte at Eidf3ordpianene ble kjent, og menheng med Opovawhget litt lenger syd, sterkt tmdersm ak for diraee HOV- har fo-a -tatt frc~ut- grupper xd heie nedberfeltet til Eidfjord- bygging (objekt nr. 75). I rapporten £ra Vast+ verkene - b8de Nord og Syd - ses som dra- kontaktutvaig er det oppgitt e& enhetlig system at de vitenskapelige intemimer i Opovassdra- get ikke er vurdert. Hovedetgiet antar at Opo- 3. Tyssovassdraget. &o& &t reprewnterer dea mzn- Statskraftverkene har sekt om ytterligere m type verneverdier som Kinso, O~OWMS- utby- av Tyssovamdmget, som bla med- draget leper som ~~getrelativt 72 St. prp. nr. 4. ubermt fra den dvale sone, i stor hayde, Om begrunnelse for forslagene henvisea til gjennom et vilt og variert landskap ned til innstjiiingen m reguierhgw&e&s Juvet. Ved hovedvaasdraget og de mange si- Statens FriluftsrBd og Statens devassdrag, for en stor del med bretillep, re- Naturvernr&d slutter seg til Elgmor& presenterer Opovassdraget etter Hovedstyrets Wchsens, Germetens og GjærevoUs pMpsle menhg trolig en enda starre variasjonsbred- syn i Kontaktutvalgets rapport, Mene kan de enn Einso. ikke akseptere Hovedstyrets mnmdigning Ved valg mellom de to vaasdragene har av verneverdiene i' Opovmget og Rinso- flertaliet lagt stor vekt på at Odda kommune, vassdraget. hvor Opo ligger, har uttalt seg for fredning, Konta-ktutvalget for vasa- mens Ullensvang kommune har gått inn for dragsreguleringer, Universite- utbygging av Kin'm, t e t i O s l i stilier seg uforstbnde &or NAr det gjelder Veig, vil flertallet peke p& Havedstyrets sammeniigning mellom verne at dersom den nevnte plan for utnyttelse av verdiene i Ensovassdraget og Opovab~adraget. vassdraget uten magasin ved Brandaleite lar Kontaktutvalget sier at Hovedstyret antar at seg gjennomftire, og dersom de planiagte ve- Opovassdraget stort sett repre8enbrer mm- ger Fossli-Brandaleite og Brandaieitc me type verneverdi mm Kima, og at Opo Stavali i denne sammdeng kan unngås, vil trolig har en enda aterre v~jo~domi det vmtligste av de dokumenterte natur- naturvitenskapelig anmmenheng. Diase PA- vernverdier i omr&det bli bevart, spesielt stander fremmes uten at- Hovedstyret kan Rjota-myrene med den egenartede vegetasjon henvise til noen konkret dokumentasjon av og dyreliv. Vestvidda mellom ICinso og Veig de naturvitenskapelige interam i Opo. Kon- vil stA i ubrutt.,forbindelse med det sentrale Wktutvdget undcmhker at det & nthyk- viddeomrBdet, hvor Den Norske Turisff ore- kelig at disse in- ikke er vurdert hver- ning tidiigere har foreslitt et ornr8de p& 1 600 ken i Hovedstyrets innstiiiing dlex i Sperstsd.. km% fredet, og med de omr&der som ligger utttslgeta rapport. syd og ast for det foreslåtte fredningsområde Oslo og Omegn Turistforening vil man i alt fA et sammenhengende, vel ar- slutter seg til de 4 medleamene i Kontakt- rondert område p& meiiom 3 000 og 4 000 he utmiget som prllisipdt forssl&r at gemidda vernes mot videre utbygging. 'Etter Bom blir liggende ubemrt av utbyggingsinn- -- grep. Forholdene ved en slik utbygging er foreningens mening vil en hver Wtbyg- illustrert på kartet p& etterftalgknde side. ging i dette omrue bety et uopprettelig tap for naturvern- og Huftainterawm. M En overfaring av Veig som her nevnt, frdnhg hele Hadmg&dda derf'm vil ake magasinbehovet i Eidfjord Nord. ing- av er et' ufravikelig hv. valdsen, Jacoh og Selvig har i inpstillin- Drammens og Opplanda Turiet- om pekt pA at dette vil gen Eidfjord Nord forening at Hardangervidda uten uke og av det foreslåtte mener betydningen nytten ammenligning er det viktigste objektet og magasin i Hein-Halne. statter fullt ut de fire medlemmene i &n- Generaldirektaren og Benum mener for in taktutvalget som prinsipalt mener at hele vid- del at det magasinbehov som overfaringen av da bar vernes mot videre utbygging. Veig medfrmr, heller bm sakes skaffet ved Det opplysa at foreningen hsr t~ hytter akt regulering av Sysenvatn, hvor skadene pli Hardangervidda, Rauhellem og Mgrbu. ailerede ved den nå foreslatte regdering gjm Wbu Egger ved Urvann mm forahgen omddet mindre veidifullt. mener er et slrrekken~ekse!mpei fi hvordan Hovedstyrets medlem Haugehd fodk det blir i og rundt et oppdemmet nedtappet utbyggkgen ianshenket til å omfatte bare vann. Det sies at det var eaeriig ille i fjor Si-- og Osavassdragene etter Statskraftver- (1970). Pralrtisk talt hele mn-rkiet var en kenes plan ait. I, slik at Bjoreio med V&g- eneste stor sandmken med en liten atfipe fossen blir ubermt, og henviser til Elgmork, selevann i midten. I kraftig vindvær - ikke Erichsen, .Germeten og Gjærevoils alternative d sjeldent p& fjellet - raste det rene saad- forslag i Sperstadutvalgets rapport. Ove&- stormen ,der. Det sies at det var noe bedw ringstumelen fra Demmevatn foreslilr Hauge- i sommer (1971), men o@ da wr det ille. land slmet (den inn* bare i dette alterna- Videre sies at stort bedre er det ikke ved tiv, ikke i det som er anbefalt av flertaliet). andre regulerte vann i fylket, eksempeivis Haugeland foreslk videre at vassdragene i Radungen (e), Strandevann, Tunhovd og P& Eidfjord Syd (Veig og Khm) blir unntatt bu. Det er bare i scierlige nedbarrike Ar at fra utbygging i 10 Ar, men har ingen merk- magasinene er fulle en kort tid p& Det nad W at en utbygging av Kinso biir utredet, flpekes skadevirkninger med hensyn til land- dersom Bjoreio og Varingfossen biir vernet. skapet og med hensyn til fiske, jakt og beita St. prp. n.. 4. Videre pekes p& skadevirkningene i forbin- utvalgets rapport B. 52-53. ~tforenitqp dekie med eventuelle klimaformdringer. Fbr- mener at Mde Opo og Kbm ubetinget mA eningen mener at de der verste ekadevirk- d&ea for km&utbygging. Videm &eg at og& ningene likevel er den be8kj-g og inn- utbygging av Eidfjord Nord vil ha sn5vring -?mx€tuitbyggingenvil Inedfmx! for sture skadevirkninger for friluftdivet. Detta vidda som rekreasjons- og friluftaomriide for gjelder uansett om HeirHainemagasinet en akende del lkke bare av Norges men o@ slayfes. Turistforeningen har i dag fiere hyt- en stor del av Europes befolkning. ter og oppmttholder en rekke fotturi8truter Skien-Telemark Turistfore- i omddet mellom Bergembanen og riksveien n i n g opplyser at foreningen helt fra star- over vidda, og trafikken i omrMet er sterkt ten av har sett det som $in hovedoppgave A stigende. En utbygging av Bjoreia, S- og urne turistlivet p& Hardangervidda. Bore- Osavassdragene vil edelegge disse stodAtte &gen har fulgt Vassdragsvesenets planer for strak og virke inn o@ pA trafSkken til de Hardangemidda nord og vmt, - spesielt p& evre deler av Hardangervidda mm omddet gruonlag av dens erfaringer i Mmvatn-gal- har tiiknytning til. Den Norske Tunstfore!- hovdo~et,Foreningen beldager at rem- ning tilrkr at gjenværende deler av Hard~- leringsinngrepene harr til stor sj- gemidda i sin helhet vernes mot videre for friluftdivet og slutter- seg -t ut til fler- utbygging. Etter foreningem menhg m&-- det hhdxmtillingen fra Kontaktutvalget. Etter tas sikte p& at dette vern skai gjerea varig. formingen8 mening m& det være en -jo- Samarbeidsgruppen for natur- nal oppgave A frede hele den gjenværende del og miljevern (SNM) slutter seg til av Hardangervidda. Kontaktutvalgets flertall i deta prinsipale Kongsberg og Omegns Turi~t prioritering, at Hardisngemidda mB merr forening sier at frilli.ftsintmsszk fra mot videre utbygging. 6elv om omrBdet er distriktet har hatt og har umderiig glede gjennomskikt av riksvei 7, apnes det natur- av Hardangervidda pA grunn av dens ~IEF lig & oppfatte Hardangervidda som e t t mr- egenhet og ubererthet. Foreningen ser sine neobjekt. Odetomfattet av EirHjosd Ser ar to hytter,i Blefjdionddet i sammenheng med gitt prioritet ut fra omfanget av inngrep og Hm'dmgervidda. For A gjere det lettere for naturkvaliteten i omddet, Hardangervidda friluftafolket h nytte den gamle uSlepss mel- nord for riksveien represenber imidlertid lom Veet- og ØabNorge har foreningen pla- naturhaliteter som i dag er mmkeiig opp ner om li leie en aeter i nærheten av vidda. *g i heie ]Europa, samtidig mm befoik- Foreningen dutter fullt opp om fldailet i ninpMkWga i BergenaumrAdet og kom- Kontaktutvalget som prinsipalt foredh Har- mudiW;niibimuli&0t0ne via Bergen%- dangezwidda vernet mot videre kraftutbyg- mer aket brukerinteregge i fremtiden. Det mg- d viktig at -- Den Norske.Turistforeniag pe- hengende omrider bevare~idet vernem ker pA at de planlagte kmftprosjekter, ffwgt omfang og haiitet i &ame ubbkdng har og fremst Eidfjord, men o& Dagaliutbyg- bygge p& hensyn til kornmende genmusjoner gingen, vil grip avgjarende inn i friluftsom- enn forholdet dert ut fra vAr tids hv ddene i denne del av landet. Hardangervidda og behov. er allerede sterkt angrepet av vaasdragsregu- Norgea Naturvernforbund un- leringer i nord, a&, syd og vest og Mer ikke demtdkersterrkt HaFdan&d&asaentrale bie ytbkimm -ærin,-. Alv0riiIg9t vil utbyg- tydning for naturvernet. Vadmgene i dette gingsphene for Eidfjord Syd være. &det m& ikke gis separat konsesjombe En utbygging her vii avskjsare de meat verdi- handlhg, men sjkrea permanent i forbindelse fulle partier av det store, sammenhengende med at verneplmen vedtas. og vei arronderte frilufbomdde som en i Norges Idretteheyskole slutter dag fremdeles har liggende p& sydsiden av seg til ,atandpunktet tu flertdiet i Kontakt- riksveien over vidda. Eh eepamt utbygging utvaigeL Balrgmma for heyaitolens stand- ' av Veig og Kinso med overiminger av Veig punkt er i korte trekk at vann og vassdrag til Sysen, aiik som antydet av Hovedstp-et, i stadig stigende grad vil bli anvendt og ut- vil etter turistfureningens oppfatning ikke av- nyttet i v& friluftsmiije og at en begre bate akadevirkning. Den Ndehuiigtfore- ning i antall vann og vassdrag og& vil akade ning tar o@ attstand fra at Hovmbtyret stil- andre former for friluftsddidteter, fordi jUElblA ler fCinso og Opo mot hverandre slik det er er avhengig av harmorhk og avbakwert gjort i hmatiiiingen. ginso har en ganske naturmil ja. saeregen verneverdi ved ubrutt forbindeise til Norgea Jeger- og Fiskerfor- av friluftmmbisne pb vidda Forenin- b u n d slutter rieg til det prinsipale etand- gen henviser i denne forbindebe til Kontakb punkt til flertaiiet i ~n~~t,For- St. prp. nr. 4. for bundet viser i deinne forbindehe til hele Kon- servatoren, henviser til de årlige berefninger taktutvalgets anfmler om Hardangervidda fra Hardangerviddaprosjektet for tverrviten- eom un&t natuzlomrAde bg videre til Elgmorb ekapdig kulturforskning (f.ITR) og anbefaler begrunnele hvor fiaa uttaler at hele nedbara- at Hardangervidda fredes. Han nevner spe- feltet til Eidfjordverkene mA ws pil som et sielt at en eventuell utbygging av Dagali- enhetiig eyatem fallene med oppdemming av Ossjeen w- Norak Botanisk Forening synes 8ynligvh vil neddemme to graver fra svarte- det ez meget beklagelig at Havedatyret ikke dauena tid. Dagali kaftstaajon, eiom ble byg- har fulgt Kontaktutvalgets innstiiiing. Fore- get pil privat initiativ i 1920-&ne ligger ningen mener at det her er dokumentert SA like vest for Dagali bra og hm etter konser- store verneverdier at bevaring burde vaere vatorens mening bevara som et teknisk Bul- selvsagt. Spesielt gjelder dette de 8terst.e turminne. delene av Eidf jord-Sm. Hovedstyrets aanta- Norske Ku-nst- og Kultur- gelses om at 4. ., .Opovassdraget stort ~tthistoriake Museer anbefaler at Daga- representerer den amme type verdier som Pi-riitbygghpn UIlngkL Kimos, savner etter foreningens mening mli Det Norake Videnskaps-Aka- begrunnelse, særlig n&r det fremgb av Kon- demi Oslo slutter seg til atandpunktet til taktutvalgeta rapport at de naturviterukape- fldlet i Kontaktutvalget. limintemsaer& er mrderti Opoe Universitetets oZdsaksam1ing get. Foreningen peker i denne forbindeise pA sier at de pwende tverdaglige under- at Opovatmhget laper langs en sterkt h- sakelser (=-prosjektet) til f die har doku- netgert riksvei og gjennom bebyggelse og mentert hvilket sentralt amrgde Hardanger- industriondde. Foreningen gir uttrykk for vidda er for den gulturhistoriake forskning. at det er forstemmende at Hovedstyret fin- Den menneskelige utnytteise av vidda gjen- ner det for godt B neglisjere Kontaktutvalget nom tidene er sa omfattende og variert at en som uttaler at: hver utbygging vii medfere uemhtteuge tap *Det er viktig at man er kiar av,er at det for kulturfomkningen. Universitetets oldsak- n& ikke lenger finnes noe alternativ til be- samiing vil derfor stette det prinsipale vEuinp av den daga type omrAder som Hinso standpunkt at Hardangemidda vmee mot og Veig repre8entmer.s videre utbygging. Det aiktes i denne far- Det er a@ av meget etor betydning at bindelse ikke bare til planlagte reguleringer verneohdene henger sammen. Opovwsdra- i forbindelse med de prosjekterte Eidfjord- get vil derfor, &v om det for mig skulle verkene nord og syd, men og& til andre regu- hs mmne kvalifikasjoner mm Rjnsa, ikke ha lesinger som har vert fltenkt, feeks. den ofte den samme vitenskapelige verneverdi. omtalte Dagali-utbyggingen. Fylkeakonservatoren i Tele- Universitetet i Bergen, Histo- m a r k sier at sentrale heyfjelisomr4der som r i e k M u 8 e u m har bare gitt uttalelse om Jotunheimen og Hardangervidda har, ut fra de kuiturhistariake verneverdiene i masdm- de siste k Wturhisbriake undersakelerer i gene p& Vestvidda mm hsrer til muskts legge omrgder, pist eg B vsere av primær distrikt. Om Kinsovassdraget aies at de meat interemje for fordmingen tihyrtet de kuitur- isyenfaliende kulturmimer i onddet e!r de historiake intere-. I denne sammenheng store seteranleggene. Selv om de fleste tuf- -mener fylkedkonservatoren at det er viktig B tene nok stammer fra 17-1800 tallet, skai en SEfast at det bare er va9sdrsgiet i hele dets ikke se bort h at avel bebyggelse som se& utstrekning fm hayfjellet og ned i bygda som ringen i omAdet kan ha langt eldre tradisjo- kan gi denne forskning de nedvendige mulig- ner. For evrig aiea at Kinsovamdmget er heter. Ut fra dette ber Dagaii-utbyggingen usedvanlig fattig pil jakt- og fangstmimer unn*, noe som ogsh m& gjelde intakte vass- fm eldre tid. Svært fEL fortidsniinner er kjent drag i andre o-er. Det er imidlertid funnet et par store stein- Fylkeskonservatoren i Buske- alderbopiasser ved Veivatn. Sg vidt angsir r u d eier at Hardangervidda inntar en sentral Veigdalen eies at o& dette dalfmt i farste plass og han vil henvise ti1 de meget rike rekke og& er karakterim%ved sine m*-e &tarter mm de EPenere un- anlegg. Videre refereres til funn som vitner demakelser har brakt for dagen. PA Hardan- om jernutviming av myrmalm i eldre tider. gervidda er det p&vist minner iike £ra aktin- Mdtsier at en fra historiake kilder kjen- alderen og ned mot v&r tid. Funnene omfat- ner til at Sysendden var bebygght i middel- ter bla evhauger, dyregraver og andre alderen. Gravfunn viser at denne bosettingen fangstadegg, heller, tufter, buer, miler, stels- i alle faii strekker seg bakover t9 yngre jern- adegg, crteinbrudd og veifar. kuten ligger alder. Foruka gra-e er jernviane Store Nordmannslepa i dette omklet. Kon- deggene de lett& kjennbre spr p& tid- St. prp. nr. 4. Om vareplas for vmdmg. ligere bosetting. Og& dette dalferet er km&- sin lengde fram til rik8veien i ECinRwPiit ren- terisert av omfattende seterbruk. I de hayere- ner et omtrent rent naturlandskap liggende deler av vassdpaget er det tallrike Kimto reprmterer Medes andre verneverdier spor etter jakt og fangst i gamle tider. Blant enn Opovixtbdra,get i Odda. Videre sies at en annet er det her funnet ca, 60 dyregraver, stor del av grunneierne a@ g&r inn for at SA vidt an* Osa-get sier Mushet at ginso biir unntatt fra kraftutbygging. 7 med- fjelloddet synes, bortett fra jalrt og fangst lemmer i kommunestyret er enig i at de vaas- B ha vært lite utnyttet. Det er ikke foretatt dragene som kommer inn under planene for undmkeiser langs Simaoadraget. Me EidfjOPdveAmm Nod ikke b& WtaM i ver- ne omkring Hainefjorden, Sture og Vesle neplanen. Likevel 8lik at VBiSigsfossen FBr Krækkja, 0we og Nedre Hein, Selstjernene, en miostevannf~ringpA 12 d/&. i sommer- Geihjeen og Osajmm er et av de kuiturhisto- halvBret. N&r det gjelder planene far E3d- risk m& interemmte pA Hardangervidda. fjordverket SBT er det stort sett enighet om Det opplyaers at det her er funnet en lang rekke at en utbygging av Veig- og Kinsovassdragene stebudderboplasser, til dels av betydelig om- vil fm t.særlig &re . . .Disrrie fang. OmrAdet er useddg rikt pB minner medlemmene mener derfor at det er god grunn om jakt og fang&. P& grunn av det atom an- til 4 fB utdet aiie alternativer for A nA fmm tall fortidsminner av forskjellig shg og de til den mest skhmmme og beste Issning ved mange interessante objekter fra sanere tider en eventuell utbygging. Disse rndemmene egner omdidet seg meget godt til ekskurajoas- sier seg derfor enig i Kontaktutvalgets di- odde for de fleste kuiturhistoriske viten- dding og ber om at en utbygging av Veig , skapsgrener. Det sies at for Hardangerviddaa oghRinRovadragene bhutsatt i 10 Ar. vedkommende vil muskta kommentar sistte Ulvik kommune gjer oppmerkmm p& opp om det alternative forsiag fra flertallet at det tidligere er gitt uttalelse om utbyg- i Kontaktutvalget. I lepet av en 10 Araperiode gings-planene for Eidfjord Nord. .I dem ut- Pil en kunne &&e flere arkeologiske data talelsen biir det pekt pA at Ul* Premtid i til h foreta bedre vurdering av vassdmgenei3 stor grad er basert pil utvilding i samband verneverdi. Forutsetningen er at museet gis med utbygging av kFaftressursene innen kom- ekstraordinære midier til undersakelsene innen munegrensene, og kommunen er wbg inter- sitt distrikt. Ut fra dagens kunnskaper vil essert i at utbyggingen kommer i gang SA Historisk Museum p& rent arkeo10gisk grunn- snart sum muiig. Kommunen har som M- lag hevde at innenfor museets ansvarsomr&de, mært Irrav at kraftstasjonen blir bygd i Osa, b8t Hardangemidda (Hainemein og medel og ikke som planlagt i Simadaien. Kommu- av Sysendalen fra Langavstn og nordastover) nen g$r ut fra at Hovedstyrets fm& om B unntas fra utbygging for all etkrtid. For slayfe det bre n18gssi.net i Halnemein o@ emig mener museet at regten av vidda m& vil medfm andre endringer i planene for fral= forelepig i en 10 Braperiode sWz at flere Eidfjord Nord. Videre sies at Hovedstyret data kan innhentea. ensker A fli utarbeidet planer for separat ut- Ullensvang kommune har behand- bygging av ginso og Veig i Eidfjord Sm, spe- let aaken pli kommunestyreniete. 17 medlem- sielt maker Hovedstyret 4 f&utredet spera- mer amtet standpunktet tii flertdlet i H* dlet om overfering av Veig til Sysenvatnet. vedstyret Disse mediclmmae mener at pl& Et dikt alternativ vil medfrare at den plaa- nen fm l968 med utbygging av Veig vla lagte kraftstasjon i Medal faller bort. Der- B-tn til IrraftstaBjonen i Erdal er den med regner kommunen med at en stor d4 av beste lssning, Det gis o@ vhw synspuak- grunniaget for A pl-re hovdkmfthsjb ter med hensyn til veMeringen 3 med- aen for Eidfjord Nord i Simadalen faller bort. lemmer duttet seg i hovehk til den foran- i fon- nied utarbeiddsen av de eiter- nevnte uttaleke fra de 17 andre medlemmene native planene m& derfor tas hensyn til kom- drdet gjdder utbyggingen av Eidfjord Nord, munens Irrav om plassering av kraftstasjonen Veig og BwebErdalsvasadraget. Disse 3 i Osa. For &g peker kommunen p& at den medlcmmer tilrhr imidlertid at Kinm blir unn- feltbiologidse stasjonen er bygget tatt fra kraftutbygging. Nevnte 3 medlem- ettei at plsnene for utbyggingen forel&, og mm viser til at Khm komme for en stor regner derfor med at utbgggingspianene ble del fra det om.etav Hardangervidda som burdert fm stasjonen ble bygget. er foreauit til nasjonalpark. BAde vassdraget Fylkeafriluftsnemnda i Hor- og landskapet ellera gir en sterk og god sam- d a l a n d ser det dik at dersom en blir nedt menheng domadder p& begge sider av tir akseptere noen kraftutbygging pA Har- den fdttegrensen for nasjonalparken. Det dangervidda, SS, ,finner nemnda B dtte @ sies videre at Kinsovadmget pA mange d- ion for en utbygging i Eidfjord Nord, der tar er et wært verdifulit vassdrag som i hele V~ringsfossenfhr en viss minatevanufming i St. prp. nr. 4. twttiden. I Eidfjord Ssr gAr nemnda pri- bakjden utnyttdm ,av Hdne~Heinber kun- mært inn for at det ikke biir noen utbygging, ne i forbidelise med en iumwsjom- subsidiært at -vassdraget (eventueit o& behdhg av Dagdifdene. Fis- Opovassdraget) biir urarte. i HaineHein finn= deFimioit ikke abeptaMt. Fylkeamannen og Fylkestin- BidfjmdSyd km etter ~~~~ get i Hordaland gjer oppmerksom pA planer gi 2,5 TWh Mg-t. Plan- am- at saken ble behandlet i fyikestjnget i dmem.. -ter vaaedragem Ve, E-t ber 1069. Det ble da gjort enstemmig vedtak Ermo og Op@&vadragek Veig og RirsRn kan om hill utbygging i samtmr med Statskraft- ittbyggea separat og vil da kunne gi .henhul& verkenea reguleringsseknsd. Qlkemnamen dsca1500 GWhwval1000imiriac4lepis- og fylkestinget kan ikke se at det er kom- kiRlrrre. Det d~Bn80- ut.byggio@W- met fram opplysninger ettcr den tid, som gir =tiv for Cidfjord Syd g&r ut p& en WBC grunn for fyiket til A endre syn. Det er ikke &g ;til S~vatnma~t(Eldllpla-Nd) merknader tii Hovedetyreta innstilling og det av Veigv- ved Brandaleite (akote viaes dierei til merknader frs Ullenewang og 900). Denne oVBlfming representaer en Ulvik kommuner og til EL-kmftutvalgets lmfbmgde pb ca. 900-1 000 GWh eiam merknader om nalne/Hein. (Utvalget mener lhdig M at magasinet ikke bar slayfes. da det har Depmkmen'tet undemtdrer -d- meget stor verdi for a& vel terrglsBilning som da3 811*e betydning fm inaturrrera og for bemkbp i Brisesituasjoner.) fdluftdiv. Særlig gjelder dette dR midtre og Fyilreeimannen i Buskerud opp smdm dder av vidda. P& bakgrunn av at Eid- iy8er at fykesthget har gjort vedtak om B fjord Nord (Halne-Hein) fmmnea -m' kon- gjm forkjqxwett gjeldende til Dagdifallene. sesjonsak, k vameint-e aum ~lmyttsr Buskerud fyike tar aikte pdi A sake utbyg- seg til mdragae i Eidfjord Syd p*- gingskonsrefejon sB snart Dagdifallene er er- -.@ heyt. vervet, og nedvendig planlegging har funnet De vaz&cq mm cmfattes av EXdfjd Syd ated og frnanaieringen er sikret Fykesman- nen forutsetter derfor i samsvar med fyikea- fordb 'tatt Ined i lO-~~Ho-- tingmedtakets intenajon at Dagaiifallene ikke nen t3.i dette er at de intemaer mm knybterr tas med i vemepianen. seg tii vakdragene =m omfattes av Eid!fjord Fylkesfriluftsnemnda i Tele- Syd er sB, ~rrang@#ige og mnnzmwtt at ea m a r k peker p& Hardangemiddas store be- 1- utmMn@p&ode er mdmndig. I peri- tydning mm ja^ for Telemark. oden brman dledes kartlegge d fubkmdig rap Nemnda slutter =g til Kontaktutvalgets m mulig bue lKmWhl-8 og alteana- port dr det gjelder denne delen av verne- timr for energiu- i arddet. planen. Det Waya at Opo med LStefbss, sam ved Fyike~mannen i Telem.ark er utbyggring~~ca800Gwh~vtrime enig nied flertdl& i Kaataktutvalget mest art fig haft, er fdttundergitt i0 grs vem mulig av Hardangervidda m& v- mot vi- i~~~~~~n5ke. dere kzaftutbygghg. Selv om stamtedelen av viidda iiggm utafor dette iyiket, er det at frs llammem- og frilmm av stor Objekt nr. 98. inbram o@ for Tekrmrk hvordan Har- FARM8 m dangervidda iakd disponeres i fremtiden. ml- Koats%tutvalgek har fmmUtt d-. k~~ seg til *l!k#rFril- . jektet vaxig vern& under dhvhhgtil at de daa ubktk am dette, og er og& mig i d kjede utbyggin- er ubetgddige, Klmlna- (objekt nr. 43), lbr mens emupeneer v-. komme md i verneplanta Hovedstyret har fert M m/Uep Deparitemest et bemerker: p& listen over objekter hvor de ikke kjenner Eidfjord-Nd vil e* bovekayret8 for- til utbyggingsintcmam. slag@2,2TWbrimdig!kmfL~Heinex Dapar.tementet har ikke xm hot ildire m9d i den n& foileliggende plan. Verings vern av Fdb~tj!Uap. f- aicd ha 12 msw. d tiden 1. juni-15. september. (Uten V&- vii Edfjord Nord gi 1,2 TWh) -emtet er enig i Objekt nr. 43. utbygging, og pmpskjon vU bli lagt *m for KVENNA Stortinget e& verneplanen er fhmxwt SpmmUek om vern av Kvemm bie o-- av Rqjmbgen. I med dette, har -g * av fylhaihii-- og fy- hparknenw ikke fremm0t vernefo* fm mannen i Wdog overfor Ibn&$tutoal- vaadmg mm omdkttm -av EXdfjon3-Nord, En get. Dert ble spcielt nemt at Kpennae 1972-73 St. prp. nr. 4. g& som mer ut i Mmatn, er et used- &g til SjA~~Bits,~betydning mm iig *t ug nattmi!kk 'omdide. ferie og Mu€tsomrade fodttSjavata med Kontaktutvalget haT h~tmttat omluiqgligge!nde vasadrsg Unnw fra kraft- dets$altasgIrillingitil-@vedm- mygging. indlmdliag. Hovedgt yret bria &Ise n* innvende Hovedstyret har ikke omtalt vassdra- m& at objekt& blir -tat& fm lkr&utbyg- get i ain iPnstiUing om vaasdmg som ber unn- eg. tas fm kraftutbygging. 1: for1Jindebe med Hjartdals kraftverk har dori Gabxidsen-konLit6en'~innnstri;liing fodkr Den rede for ulike alternativ fbr 'hvorkk Sji- Nudke TurMforening et nærmere angitt om- vatnfe- kan &yttes for knx€tpmduksjon rade unntatt fra kraftutbygging p& Hardm- Ihdb&kert mener at en utnyttde i Hjart- gervidda. Dette omrildet omfatter store deler &la kraftverk d vbere den menst fdelakti*, av Kvennavadra@. I utbalelsen thi Gabriel- samiidig mm dette dtedvvil gi d ska- 9en-bdt- inmbiuhg har Hodm dwvkbhm. !M pekes p& at det dmmfor ikke hatt n* A merke til Dem nu&e M- omT8deit fra fm av en rekke naturinn- fureninga f&g. Da damdeRegjering og grep, d som 'hovedod- je fm M- stortkg behandlet Gatdekn7kdtQensb- tien fra Vestfjord-dalen, hyttebebyggdm mo. sttiiing, ga det sin Uubiing bii verneforsla- Etter kdberkets oppfatning v?l 8jwmWet get fm ~~~n.om utbygging Sjhvatn, Gju* og Kyrkw Vinje kommune opplypr at !hmmfW kune avd- ved behaadhg av komse- det Y)& som Hovedstyret %ar fore3iAtt ajonzdmad, om nedvenag Irred videm €ms mm ~~for et tihmav 10 Ar, beidelse og kompletterhg av ut&yg&&ter- kmbl. a. en W av Kvennamsdmget i =tivene, mrdming av xqpderingsgmbn for VUye. xmunen \slutter. . mg tiil fomlaget. (I SjBvatn, regleaneart fm fyhg av magahem, HoVedst~ixmmbrg I om mwdmg'&ornber evdudt dmskmmfering, pksmhg av UXKlb fm ~y~ foreligger deit et ianhkme, at v. bilag som en w& mrmguhingea, -Notoddeai Tuai&tlag stA&ertdcm Mlmrk, vmeog visuelt llhmmt om 4 objektet fra kdtutbygging. mdw. De -@te vemeomrsdene i bilag& ar Universi teteta Oldsaksasm- fomqWtt swn nasjtmalpadc av Naturvenu&- iing har gittuttrykk for at Sje,~~ d& og som natumemet mnd& av Den Nm- hvor de vadmg mm fd8sfredeit er de ske Turbtfomhg. Vinje kommunes henvis enmb intakte i sterkt regdeete der,re- aing lii vdomhgeit fra Hmedstymt beilor mn-r -ne &e eneste gjenmr- sala p& en mishmt.Ae&, idet fcmkget .den ende muligheter for B &ve atkwlogidr hr&- demrer til er fremmet av Den Ncmke mpA4red- TurWforeJning.) Hjartdal kommune gjm oppmerk- Fylke~fri3uftsnemada og f,yl- mmpSat~d1963p~mi9se~har Lesmannen i Telemark anmder pA tiiddk at Hjartdda Kraftverk f&rbyve til i nytrt i &n uttalek til Kontaidmtvalgeds rap werfm til sim anlegg i Hjartdsl pxt og Hmedstyxwb imshiihg om at Kven- Under henvisning tii at det er lite mbdig at navambaglet blir tatt med p& vierneplmen. ,lmmmmen skal holde fai natur for mghem Departementek &ai H opplyse at innbyggem, stipler Hjartdal kemmme viMr Studia-pet for Norga Varmime& har ut- om godtgjOrek mm tibamr det Arlim h- arbeidet en agibise over mulig utbygging av Wktstapfor&denskd~at~blfr Kvannnw& En slik utbygging er b unntatt fra utbygging. Det opp- at ett regnet til A kunne gi 173 GWh sommerkraft fonaaanSarapd- er hnat -&g. og 120 GWh vktedm&, antageligvh i k&- Mediemmet W U & det gteria eilstSt- If B. Under henviisniag til den tid- aing. ligiere- bhandhg av forslag om ~~, Tinn kommune numer at det er b og d kumm- og fyketa uttalal= i adsen, hm for den kraft som kan ubimeq mntirtig Pa- deparwmnw Kpnnn9- rcrocm denne er relativt bag. SjB- . . veenet md kraftutbygging i 10 &r. W derede ~J~Mu-t og skiede8 iUe ubemrt. komanmans me- ,&g utbyggingen av SjBvatn. . m Objekt tcr, 44. skjemme nevnmmiigb Under hmmmg til SJAVATNOMRADET, GJUVAI, KYRKJEAI OG dertte er det &kkommuneas syn ikke gmm- DIGERILT - VASSDUG NR. 88 OG 89. lag for A -ta SjAvatno-t h kraftut- Objektet vil ved utbygging kunne gi 130 GWh by ggingiea. (n: 9). Notodden kommune er enig i at Kontaktutvalget lhar under henvi+ Sjhmtmmrhdet blir kwtut ukwrt. St. prp. ni. 4. Fyltesf riluf tsnemnda og Fyl- Nome kommune har ikke merknader keamanaen i Telemark har anbefalt til Hovedstyret8 iMsmg. SjhmmrBrdt3t wznet mnt Mtutl,yg@ng. Fylkesfriluf tsnemnda ogFy1- Depaatementet fb- 10 h vern keamasnen i Telemark har furesi& av SjAvat=- Gju* og Di- ometPwniet mot kraftutbygging. m* Departementet fo& 10 Brs vern av omddet. Objekt mr. w. - GRWNNAI I BØELV - Objekt w. 47. VASSDRAG NR 87. HEFU3EELVA Kontaktutvalget ibar foredhtt Li- Kontaktutvalget -har fores&& ob- fjell- med Grum& unntatt fra kraft jektet varig vernet under henvisning til at de utbygging av h~tl~yntiii fri;luft&vintcmsme. kjente ut~byggiqphteretmer er ubetydelige, Hovedatyriet bhar ikke noe B hvende mens vernehensynane er vesentlige. miat at Lifjedbeblir u~ittfra kraft- Hovedstyret har fart vassbget pA ut?lygging* Men wer objekter hvor de ikke kjenner tii Sundabarm kraftverk at utbyggrin~~. det ar mulig A utnytte G&i for Mp* Fylkesf riluftssemnda i Tele- &jon ved amdmting av vannet til S& mark slutter seg til Ko~tutvai~for barm lrmberk. F9nd&&nen vil i E& fall ut- slag. gjam ca. W5GWh i eo noe hwem pris- Departementet has ikke noe W khsw~graf;tverk& maker at en &&,g av varig vern av Herredva i Bllanla. Gd medfm meget amh sbdevkk- &ger. mer krfdtvehb oppfatning vil Objskt w. M. qmidl om en overf~ring av Gdtii SKOGSrnKNINGENE MELU)M SBRLAND- Smdsbmn kdtwds best kunne bel- ug SKE HOVEDVEI, VEIEN 770s-YGDA avgjamg ved behan- av vanlig ko-jo- OG TQKEVASSDRAQET I BAM13rn. SOLUkt OG DRANGEDAL sakmd, hvw de .E~~ge't,~~ kan dolcumentem og mdems p& et bredere Kontaktutvalget har fodttob- varig eig-m- jekt& vernet under henvisning til at de Notodden turistlag statkr -en kjente u&byggbgsintemmene e ubetydelige, vernehasynene vesentlige am A unnrta Lifjebafra km&u.tbyggbg. mens er Notodden kommune er enig i at Li- Hovedstyret barf~rtv~geneopp f~~ bevanes mot kmftutbygging. p$ ikte11 under objekter hvor det ikge kjen- Seljord kommune g&rhfor hunn- ner t3 utbyggi~t~r. ta I;ifjel!ldt fm Mtutbygghg, men for- Fylkesf riluf tsnemsda i Tele ut8etteratdetbliramlednhgtdliLsØkeoan m a r k siubter seg tii Konkaktutvalgeta for- kompeaiman. slagm Fylkesfriluftanemnd8 og Fyl- Departerneaket har 3tke noe imot kesmannen i T'elemark fo&Ar Li- varig vera av d& fjeihddet mnbtt fra kraft~tbygghg. Departementet fonsik 10 &m vern Objekt ST. 49. av IiifjeLbmddd med Gd RØRHOLTFJORDEN - VASSDUG NR. 96. Kontaktutvalget amer de naM- Objekt nr. 445, teruhpdige verneinteressam i Moltfjm- VIPDENE -hb SEWORDVATN OG den ved Drangedad fmr være d vesentlige -VATN at det fd&rvamdqpt varig unntatt fra, Kontakltutvalget fodh at ad obidere kraftutbygging. Dert frem* fryr &g &t av bensyn til de ahhnelige fdufts og av utvdgets rapport at det ik3w e~ noen ~&-tw blir varig vernet mot kjente utbyggingsplaner i Tu- ~b~g. som Fbrboltfjorden er en del av. Hovedstyret hrikke noe A innvende Hovedstyret har under henvisning til mot at objektet blir =tatt fra krahtbyg- de særlig &om natu&temWq&ge vernein- eg, men kan p& grunnlag av det fore@- ikke ,noe B innvende mot at Rarholt- gianae mat&& ikke tild dgvern, fjden blir varig unntatt fra videre regde- Notodden turistlag &&ter tanken ring* osr & unnta viddene domSeljordvatn og International Bialogical Pro- Slikvatn fra kraftutbygging. gramme (IBP), Norwegian Na- Den Norske Turistforening an- tional Commirttee har opplyst at RBT- Wdar varig verp av objektet. holtfjorden er en av de 7 -ok&- 1972-73 St. prp. for lQimdmg. teter mm den har fAtt antatt pA dein inter- Hovedstyre-t opplyser at v- nasjonde ' iiste om vite-peiige mrnever- i oddet kan gi ca 25 GWh/Ar i kmtnadi+ &g0 vann og vxtdlqg, klasse ZX. Det anbefaler at vagetunnta8 Drangedal kommune har under fra kdtutbyggjng. heaimg til saeriig store naturvitemskap Fylkesfriluf ts~emndai Tele- hige vemeintmxxiw ikke noe & innvende mot m a r k har anbefalt at objekbet blir tatt med at RP)rh01tfjurden blir varig unntatt fra videre i verneplanen for vadrag. w@=U. Departementet foreslk 10 b vern FyIkesf riluf tsne.mnda i Tele- av objektet m a r k -har anbefalt Rarboltfjorden tatt med i vernq#aaen for Pasisdrag. Objskt VW. 5% Departementert har ikke noe imot RuKKEAl - DALAI, =SELV - varig vern av Rm%oltfjordedl. VASSDUG NR. 88. Kontaktutvalget mener at ph bak- Objekt w. 50. grunn av de &ore kraftutbygginger i T& HEX- OG FJELL8TREKNINGENE IC6ELLOM kommune, bar Rukkeki og vernes varig FYRRESVATN, VRBVATW OG NISSER - mot ytterligere vasadrs~~ger. -ELV, ARENDALSVASSDRAGET - VASS Hovedstyret harfartmmhgeneopp DRAG NR. 105. i listen over objekter hvor det ikke kjenner Objektet kan gi 20 GWh (m). til utbyggingsirrterasser, Kontaktutvalget antar ad en eir Tokke kommune slutter seg tii foec best tjent med vanlig behadiing av wantudi slaget! fra Koaktuvalget. f re&idig konsesjomsaknad om ytterligere re- Fylkesfriluf tsaiemnda i Tele- guilea-inger i odet. m a r k sluttter seg til Kontaktutvalgats for- Hoveds tyret mener o@ at interesse- slag. aw&i.ngen her bm fore- ved eventuell mm- Departementet har ikke noe imot lig konsesjonsbehandling, og fremmer hek varig vern av RukkeAi og DaU ikke noen vernefornlag for objektat, Samarbeidsgruppen for natur- og miljavern (SNM) mener at Fyr- Objekt w. 53. resvatn. vernes i AMDALSVASSDRAGET, NIDELV,' AREN- bør 10 Ar. DAISVASSDRAGET 104. Nisaedai kommune dutter aeg til - VASSDRAG NR. Gabrielsenkumiteens innatilling Denne korni- KontaktutvaJgetfdbatvaasdra- tkn har ikke funneit B kunne anbefale at ob get avenfor Borsa og Urdvatnet blir varig jektet blir bevart ubersrt' av vaswhgcmtbyg- unntatt fra kdtutbygging.. giag, men mener at eventuelle reguleringer Hovedstyret har ikke ianveodirigertil av andre enn mrmere angitte vann bBI skje at vassdraget ovenfor' Borsae og UrdvataPA med skiinsomhet. Nissedal kommune gjm for blir varig unnta& fra kraftutbygging &g oppmerksom p& at den vil g& i m& Tokke kommune har aagt seg enig eve&ueli ytterligere regulering av Nisser. i framlegget hKontaktutvalget. Departementet foresih at en even- Fy1 kesf riluf tsnemnda i Tele- tuell Gknad om utbygging av vassdraget un- rna r k slutter =g t3 Xontdhtdpta fm- dergis vaniig konsesjo~1~1behandluig. Depattementet har ikke nae iriaot varig vern av vaamimget ovdor Bopsee og Objekt nr. 51. UrdS HET0-BX VEST FOR FYRRESVATN OG GRENSEN MOT AUST-AGDm I NORD AVGRENSET AV FiNNDALSVASS- Objekt w. 54. DRAGET, I 8X'D AV BIRTEVATN - NE& FINNDU-BONDØUVABSDRAGET, NID- VATN - VASSDRAG NR. 105. ELV, ARENDALSVASSDRAGET - VAS& Kontaktutvalget har foregUt& om- DRAG NR. 105. -et! varig untat&fra kraftutbygging under Kontaktutvalget viaer til at dert er henvisning til at de kjente utbyggingsiater- gitt konsesjon for reguIesing av vadxqpt essene er ubekyddige, niens vernehessynene og har ikke tatt det med i vernepianen er v-tJigei. Hovedstyret viser o@ tiil st det er Den Norske Turietfarening gitt konsesjon foq reguierMg av vassdrsgeh opplyser at oddet er viktig for Arendal og og fmmmr heller derfor ikke vdodag Oppland !histforening som har 4 hytker der. Departementet! vises til at det ved Turhtfore.ujngen slutter mg tii Hovedstyrets kgl. m. 14. augugt l970 er gitt konsæjoni fordag om varig vern. for vsssdraget, jfr. St. prp. nr. 105 (IW& St. prp. nr. 4. 70) hn& $ nr 256 (196G70) og Stortin- p& Uten over objekter hvor de ikke kjenner g& vedtak 15. juni 1970. til urtbyggingsintensser. Aust-Agder Kraftverk gjm opp Objekt nr. 55. merkmm pk at det har meldt fra om hvilke GJERSTADELV reguierings- og utbyggingsplanar mm bar i Tovdalsvassdraget. Planene benmr sett Kontaktutvalget har fme~Ett start ab hele vadraget fra StraWjden og Gmmæ jegtet varig vernet under henvianiing til at i elvegremne i det m Tovddsvrrssdrag, de utbygghgsinteme ubtyde- og kjente es fra Sandsvatn i SkjegggdalsBna iige, mem vernehensynene vesentlim (Ul- er drage&) til vassdragets utlap i Topddsfjcw Hovedstyret har fart vadrag& opp deai ved Kjewik. Vidw bermer plaaeae vea$re i Usten over objekb hvor det ikke kjem astre Grimevatn ved Lilimand ved overfa- til utbyggingsinterwxw. og ring av vatn fra Tovdalsvmget. Fylkesfriluftsnemnda i Tele- Samarbeidsgruppen for natulc m a r dutter eeg Kontaktutvalg& k til for- og rniljevern (SNM) fbresl8r m Tovdddv vernet znot Mutbygging i 10 &r. Gjerstad. kommune ser rapporten og immMhgen. som et pmitivt tiltalr i rek- Norges Naturvernforbund me ning av mer vern av vassdrsgeae vh. Da mr at -;et bar komme med p& upp~~ deit som om landet likevel mA ta i bruk neplan m. 2w. andm kraftkilder - innen en ikke alt for lang Valle kommune vil vente med B ta tid - mener kommunen det bar vumlcm8 stiidhg til fmhingss#et til grunneier- om ikke vemeplanen bm &te yttep,1igwx ne har uttalt seg. Kommunen vil allerede d sterkt fremholde at ved eventuell &edning Departementet har ikke noe imot mA det gis fuU kompensasjon til kcmmmm varig vern av nauhg& og til grunneierne for et eilikt -p ved r&daettm over deres Kornnumm mener at Nor- vadmgs og eI&zMt.&+ Objekt 56. veem ber innkalle til mste med gmmeimm VEGBRDGVASSDRAGET - VASSDRAG Fylkesfriluftsnemnda i Auet- NR. 102, Agder erkjentmedatdetea-~rn~ v- v- kan gi U) GWih (I). h gjennomfprre utbygginger i omTgdet p& em Kontaktutvalget anser veaneiater- mer skkm -te emdet som er planlagt essene for B være eS vesentlige at d.& fore Det opplyses at' det fra rmturvernhold er fore slk vasadraget tatt med i vermp1anea s8tt at magasinet i Ardalem gj- vwmntiig Hovedstyret fimm c@ vennehtee starre og at de ovenforliggende vann, Tolpea, essene di v-ntlige at det anbefaler vassl Gnmsæ, Gjeddevann og Strammfjorden hoi- draget untakt fra kraftutbygging. da urant. Videre nevnes at et annet altema- Veghrdahei kommune og Tve- .tiv som 1~1tsge- '@ sammie k-roduk- destrand kommun-e anbefalerbeiggeat 8jon mea som antageligvis vil bli mer kost- VegMmmsdrsget Mir unntati fra kraftut bart er & holde Ardalen og To= regdem& Wgging. mens de avrige vann behold- ubmart ~IW Fylkesfriluftsnemnda i Aust-, friluftanemnda kam ikke mbdale at Tov& A g d e r dutter seg til Kotntaktu~algebog vassdraget blir utbygd etter de foreliggende Hwedstymb konlrlusjm cm at vaasdmget er plaper. Omriidet som innehar &re hmbkapa- v-mg, measige kvaliteter, vii kunne f& stor betydning Fylkesmannen i Aust-Agder som mkreasjons&mrMe pH grunn av den sear- har ikke nbe & merke til at Ve&rds-- We~~~eB. Nemda vil ta opp arbeidet get unntas fra kraftukbygging. med 4 denntuniteaskapdig dokumenta- sjon fra omr&d& Departementet fores% 10 Am vern Fylkesmannen i Aust-Agder vi- V-* av V-* se~.til at fylket har store utbyggingsplaner i vaidnq@ idd Aust-Agder lhftverk gjen- Objekt nr. 57. nwun lengre tid har kjept opp rettigheter og TOVDALSELV (mdel). utfert et omfattende planie&qgarbeid for V- V- kan ved utbygging gi ca. 500 GWh. utnyttelse av vasadrag&. Fykamamen vil Kontaktutvalget har forutsatt at fras8 at naen del av v- blir fiwbt det sgat tas eWhg .ti2 vsshget ved sanere Departementet fd&rat wenkiiell anledning. saknad om utbygging blir undergitt vanJig Hovedstyret har ført vasmiraget opp konaesjmsbehandling, St. prp. nr. 4. for vassdrag. Objekt nr. 58. Auravatnet hvorfra vassdraget f slges nord- OTM-BYKHYL/BOSSVATN - VASSDRAG over til Djupetjern. Fra Djupetiam tii Brat- NR. 115. teli og langs Botsvatnets sydbredd til Setea- Kontaktutvalget har begrenset sin dalen. Langs SetesdaIen tilbake til -Storsstra~- &dering til sparsmålet om.stor dam ved Byk- men, hyl og viser til konsesjonsbehandlisgen av Hovedsstyret serdetsometvesentlig saknaden om 70 m oppiemming zv Bykhyl. poeng å fA et stamt mulig sammenhengende Utvalget slutter seg til den avgj~relsesom fjellområde vernet i dethe omriide som eilera ble truffet av departementet i 1969. Vernet er intensivt utnyttet for haftproduksjon. bør ett& utvalgets mening gjør& varig. Det anbefaler at verneomrAdet får. -samme H r, v e d s t y r e t viser ti1 tidligere behand- grenser som - angitt av Kontaktutvalget. ling av saken og finner det ikke hensikts- AusS-Agder kraftverk, Kris- messig & fremme noe forslag pa det nåværen- tiansand e1ektrisitetsve:rk og de tidspunkt. I/S Øvre ,Otra har gjort oppmerksom Kristiansand og Oppland Tu- på at slik som greasene for det .fo2.eslAtte ristforening og Den Norske. Tu- verneområde er utform&, vil det muligens r i s t f o r e n i n g slutter seg til Kontaktut- kunne hevdes at den allerede eksisterende ut- va.tgets forslag om varig vern mot oppdem- bygging av Brokke kraftverk og regulering ming og dam ved Bykhyl. av Botsvatn berarer det foresliitte verneom- Samarbeidsgruppen for natur- råde under dette objektet, og at en godkjen- og mil jiavern (SNM) anbefaler varig neise av forslaget vil stille seg hindrende i vern av Bykhyl og Bossvab. veien f~ren videre utbygging .av Bmkke Hotell- og turisrdirektoratet kraftverk. uttaler at Setedalen med sine gamle tradisjo- vest-~~d'erelektrisitetsverk ner har muligheter for å bli et viktig turisit- har uttalt at. et vern av hele,'objelttnr. 59 og og ferieområde. Fonitsetningen for dette .er dessuten svre del av Lyngdahvassdraget etter direktorakts mening at vamftimingen i der objekt 60 M1 medføre an tapt varinkraft- Qtra ikke reduseres vesentlig. produksjon på 425 GWhjk, foy Vest-Bgder+ Fylkesfriluftsnernnda og F.yl- Etter kraftverkets beregninger vil deitte r+ keamannea i Aust-Agder har ikke presentere et årlig tap pi,10 w.,kroner for tatt spesielt stilling til spørsmiUet om stor Vest-Agder fylke ?g samfgrmet for øvrig, da dam i Bykhyl, men vurdert eventueil videre dkme kraftme~gde mB, erstatt.= av v- ukbygging av 0vre Otra. Planlegging av en kraft. slik utbygging er nå i gang og nevnte vur- Stavang,er turistforening fore- deringer vil bli takt i betraktning ved be- slår at verneomddet utvides med falgende, handiingen av eventueli konsesjonssøknad. grenser : .I vest-sydøstsidon. av Svartevanns- Departementet viser til konsesjons- dammen og videre sydover langs anleggsveien avgjmehen i 1969, der søknad ble avslått, til OMeram, og i syd adeggsveien'fra.Odne; hovedsakelig av hensyn til baetting og land- ram til . Rmskreppfjorden. DeMe oddet har skapsvem, og har ikke noe imot varig vern stor betydning for foreningens fremtidige.ru- av Bykhyl. Vassdraget for mrig gjøres til tenett i området. gjenstand for vanlig konsesjonsbehandting. Kristiansand og 0'pp1.ands T,u-, ristf orening viaer til tidligere uttiilelse, Objekt nr. 59. mot videre utbygging ved Njardarheim med NJAFZDARHEIM. MED -TRAKTIZNE OMKRING tilliggende områder. og til Agder. Naturvern- - VASSDRAG NR. 115, 121, 127, 132, 153, 158, forenings innstilhg om Njardarheim. &is- 163 og 164. (tiansand og Opplands Turistforening har pro- Objektet kan ved utbygging gi 250 GWh (n). testert mot enhver videre utbygging.i Mom- Kontaktutvalget foreslårav hensyn vassdragets .mdal og erklærer seg. enig i :til de alminnelige naturvern- og friluftsliv- forslaget ti1 verneområde. interesser at et omride med fralgende grenser Den Norske Turistforenirig blir unntatt fra videre kraftutbygging: Fra slutter seg til fordaget om vekneomrhde, men. Storstraumen ved Bjåfjorden i Setesdal i vest- anbefaler at dette blir utvidet i samsvar d. lig retning til,Kyrrauga, herfra videre langs det som er anbefalt av Stavanger ~uristf6r&" fylkegmnsen, til Kvif jorden hvor 0s tbredden ning. Mg& ti1 Kvina fxriststasjon. Herfra langs Fy.Ikesfri1uftsnemnda i Au.s.t- stbreddeai (h~yesteregulerte vannstand) til A g der peker pi at anddets astlige de2 Langlona, Øysevatn (skal være 0yarvat.n) og allerede er barert av kraftutbygginga Vi& Rosskreppfjordzn fram til fylkesgrensen nord E peker nemnda på at det furesllitte v- i fjorden Herfra langs fylkesgrasen til .Store omriAde er omgitt av vassdrag~regul&~ St. prp. nr. 4. Om veruplan for vass*. hvis 'trisuelle influenso&de etter Vasaitrags- Bossvatnets sydbredd eller for utnytteise av vesenets defbhjon -Uer seg opp t910 km. Hdsebekke*Fada-V&d8nd598 - FjeU- Disse b momenter mener nemnda gjrar at skaråa nedenfor kote 570. Såvidt ang& utvi- vemea;nir4Ldet blir noe ilI.usorlsk, men den delsesforslaget fra Stavanger Ruiistforening, ststter likevel forslaget om at dette omddet Eimer en at det vil gi en lite h-g bm unntas fra videre k,raftutbygginig. mrondming av verneomriidet. Fylkesmannen i Auat-Agder er enig i at ordkdet unntas fra videre kraftut- Objekt fi~,60. bygging* LYNGDALVASSDMGET ILYGNA ) =SKA Aseral kommune opplyser at vass- OG SKU?€VAA - VASSDFZAG NR. 123, 124 og dragene som harer inn under objekt 59 Ligger 126. utenfor kommunen. Det sies imidlertid at ver- Objektet kan gi ca 250-300 GWh i ka& neforslaget vil fA Bkonomiske virkninger for klasse 11 B. kom-, idet den kraft mm kan innvimes Kontaktutvalget legger vekt pB ville bii prodwert ved kmftstasjoner i Åseral. Lyngnas betydning som typevassdrag for Kommunen vil &edes miste et alr&eobjeM. landisdelen og mener ellers at de alminnelige Det opplv at det er forntatt og er planlagt frilufts- og naturveminteresser tilsier at bilde nye regderinger i vassdrag nede i bygda og Lygna, Ildøska og Skurvha blir tatt med i da med betydelige skadevirknin~r.På denne verneplanen. kkgrunn merkommunen at det er menings- Hovedstyret mWer at Lyn+ .la& B verne vassdrag langt inne p&heia hvor vassdraget, Maska og SkupvBa blir unntabt fra et fktd fothuister sjeneres av inilgrepene. kraftutbygging. Det pekes allerede n& p& fra Sirdal kommune g&r inn far frak- Hovedstyrets side at fiskeinteressene i vass- sjonsforslaget i Gabriehnkomi&n am vern i dm@ kan gjme det påbevet med varig vern. 10 år. En mA her imidlertid etter kommunens Vest-Agder Elektrisitetsverk mehing se bort fra eventuell regulering av ber om at fredaing ikke blir innfart for den Øyarvatn.. sae del av vassdraget (ovenfor Lygnevann Fylkesfriluftsnemnda 3 Vest- på kote 183). Det sies at det ville ha min& A g d e r peker p& at Njardarheim veidemark skadevirkninger for fylket om en fredet Lyng- opprinnelig var tatt ut som viiksodde dakivassdraget fra Lygnevm p& kote 183 #m skulle gi grunnlag for en nasjonalpark. og ut i sjsen og om en freder Maska - og Ettm den store utbygging som har foregått i Skwvbv-get sllk som Ho.ve&tymt fore- omrhdet ser nemnda det som tvilsomt om de slar dert. amersom er tilbee kan ~lf~llekm- Kvinesdal kommune harikkenoe& vet , til nasjon alp^. Nemnda mener imidler- merke til planen for det mm vedrøires Msska itid at det som er igjen av Njardairheim ber og Skurv&. NBr det gjelder Lygna så finner hvww m& kraftutbygging i gremti&n. kommunen ikke grunn tii B, uttale seg om dette ~lkesmannen i Vest-Agder vassdraget. peker p& -t Monsvar~sdragetEgger B Aust- Lyngdal 'kommune har p& detdvæ- Agder. For dette vwxhget mener han at rende tidspunkt ikke meA merke til verne- det bar Weset sikmm og mere fullstendig planen for den dd som vebarer Lyn-, magfor en endelig dering av verne- Hægebostad kommune pekerpAat aparsma2ef. vern av vassdrag i en utkantkommune d ha Fylkesfriluftsnemnda i Roga- langt mer vidhekkende konsekvenser enn i en I a n d har foreslhtt NjardsrheM bevart mot kommune med et variert og bærelrraftig ne-- ytterligem kraftutbygging. ringsliv. Det pekes p& at en langs vassdraget . 1E'yl.kesmannen i Rogaland utta- har lettdreveit og produktiv jord som lett blir ler at han ikke kjenner til at det er noe li linn- oversvant. Videre opplyaes at regulerhg av vende amt at omridet vernes slik etom fore- vassdraget vii gi jevnere vannføring. Eksem- slhtt. Han forutsetter adlertid at verneom- pelvis nevnes at det foreiigger planer om k&- rAdet ikke blir til hinder for at Kvina fran ut- nadsoverdag for senking av Lygnevatnet for bygges mellom Rosskreppfjorden og Kvifjor- B unngå a5 kulturjord blir satt under vann i den. flomtiden. Det opplyses at fiskestanden i Departementet foreslk at oddet vassdraget ovenfor Lygnev-et for tiden er angitt av Konbktutvaiget og Hovedstyret minimal, b1.a. pi grunn av surhetsgraden i bh vernet i 10 b mot lwaftutbygging. Ver- vannet. Det hevdes at reguleringen vil med- newmhdet skal iikevel ikke være til hinder f0m veibygging som vil Apne muligheter for for eksisterende og planlagt utbygging for nydyrking og kultivering i fjellet. For aivrig Erokke kraftverk med regdering av Boss- nevnes at en utbygging av vassdraget vil med- vatn, for flmg av kraftverkets inntak til fare økt virksomhet og inntekter'i form av St. prp. nr. 4. Om verneplan for vamimg. skatbr og avgifter. Kommunen gir uttrykk uhyre rikt ph fornminner. Lmg~elvene Egger for at den mener at turismen pA lengre &t serier av boplasser fra deinalderen og vidm kan fare tdi stmulemper natma85ig og gravfelte hustufter fra senere perioder. legge langt starre hindringer i veien for lokal- Stavanger og Rogaland Jeger- samfunn og iivsrmmteret der. Kommunen vil og Fiskerforening og Turistltre ikke g& inn for en fredning av Lyngdalsvass- fikkomithen for Stavanger og dram uten at den får forsikring om kom- R o g a l a n d har i forbindelse med Hoved- pensasjon som fullt ut dekker det akonomiske styrets behandling av Gabddsakomitbs tap en fredaing vil p&føre kommunen og inn- innstilling mbef alt Bjerhe9mvasadraget ver- byggerne, Uttalelsen aom er gjenigitt ovenfor net mot kraftutbygging. ble vedtatt med 15 stemmer i kommunestg;ret. Bjerkreim kommune bar uttalrt at Et mindretall p& 5 medlemmer ga uttrykk for dersom vassdraget blir fredet d det væm et at de eå positivt p& verneplanen gom Hoved- *Ar at det blir ytet erstatning som veier styret har lagt fram, men fsedning av Lyng- opp den inntekt mm oppaitme og kommunen vassdraget * relativt representere stam inn- mille fått dersom vaairaget var bhtt bygd Wctstap for Hægebostad kommune slik at den ut. ikke kaa gå inn for dertte uten at de får kom- Fylkesfriluftsnemnda bar anbe- pensajon som kan godtas. EX av medlemme- falt Bjerkr&mvmsdmg& vernet mat kraftut- ne hadde pmtokoUtilferme1 hvor han gir ut- bygging. trykk for en del skadevirkninger særfig ved Fylkesmannen i Rogaland antar det såkalte Hdckf j~prosj.e~et. at en delvis utbygging bør vurderes nærmere, Fyllresfriluf tanemnda i Vest- før vassdraget blir vmet mot =utbygging. A g d e r opplyser at Lyngdalsvassdraget og Departementet forersltlr 10 h vern Sogna er de eneste mgulerte vassdrag pA av Bjerheimwgiet, med det forbehold kyststrekningen Risanc-Ewmd. Eth?r som er angitt av Kontaktutxalget og Hoved- nemndas mening er det dledes av avgjen- styret. de betydning at Lyngdabadraget blir sik- ret kr all fremtid som et typevasadrag. Objekt nT. 62. Fylkesmannen i Vest-Agder FUGLESTADANA gir uttryIrk for at øvre del av Lyngdalsvass- Vassdraget renner til Ognabukta pl Jasrea. draget bar -es et duere og mer fullsten- Kontaktutvalget har foreslbttvass- dig grunnlag enn det en i dag har for en ende- draget varig vernet under henviming tii at de lig vurdering av hva en vinner og hva en taper kjente ut byggingaintere er ubetydelige, ved regulering og kra5tutbygging. mens vernehensynene er vesentlige. Departementet foredk 10 BR vern Hovedstyret har fart vassdraget opp av vassdraget. i Men over objekter 'hvor caet ikk~kjeaner ~tilutbyggingsinteiesser. Objekt nr. 61. Stavanger Museum, Arkeoib B-ASSDRAGET - VASSDFLAG gisk avdeldng, se objekt nr. 61. NR. 137. Fylkesfriluftsnemnda i Roga- Bjerkreimvassdzaget kan gi 600 GWa (m). l a n d slutter seg tii Kontaktutval- inn- Kontaktutvalget has under henvis- stilling. ning til de betydelige fril* og mturviten- Departementet har ikke noe (imot skapelige interesser i vmsdragat, foresihtt at varig vern av vasdraget. det blir unntatt fra hmftutbygging, bodmti fra nærmere angitte overfrneer 'd Maudal Objekt nr. 63. kraftverk av Krokavatn og Kvisladals og KbELVA Hunnedddeltene. Kontaktutvalget 'har foreslstk varas Hovedstyrets flertall finner for- draget varig vernet mot Mtutbygging under holdene vedrmende Bjerkrewv-aget så- henvisning til at de kjente utbyggingrrbrke+ pass avkhet at det anbefaler vassdraget unn- ser er ubetydelige, mens vernehensynene er tatt fra kraftutbygging. Også etter Hoved- vesentlige. stymts mening bar vernet ikke være til hinder Hovedstyret har fant vaisadraget opp for den overfaring som er angitt under omta- p& listen over objekter hvor det ikke kjenne ben av Kontaktutvdgets forslag. Hovedstyrets tii utbyggingsiratere~~er. medlem, Jacobsen, herikke å kunne anbe- Stavanger Museum, Arkeolo- fale veni av Bjerkreimsvamiraget. gisk avdeling, se under objekt nr. 61. Stavanger Museum, Arkeolo- Fylke8friluftsnernnda i Roga- gisk avdeling upply.ser at objekt nr. 61, l an d sluthr seg til Kontaktutvalgeta h- 62, 63, 64 og 65 Ligger i et 0rnr3.de som er stilling. St. prp. ar. 4. Om vernplan for vmsdzag. .,Departernentet har ikke noe imot at vasdraget kan nyttes soni fomks~assdrag vafig 'vern av vassbaget. av direktoratet i forbindeIse med nytt for- wksdegg som &d bygges der, Etter direk- ObjeM w. 64. :torateta mening vil vassdraget i si% fall bli av ORRE-ELVA - VASSDRAG NR. 143. særlig stor betydning hr ferskvannsfiske, og Kon'taktutvalget foreslår vassdra- bar vernes. get varig vernet mot videre vassdragsregule- Stavanger museum, arkeolo- ringer under henvianing til at det her er do- gisk avdeling opplyser at det i omrhdet kumentert betydehige nsiturvitensk+pelige in- er mange fornminner, gravhauger, hustufter t-sser. så vel som boplasser fra ateiaderen. ~oved.sity'rethar fwt vasadraget opp Fylkesfriluftsnemnda i Roga- p$,listen over objekter hvor det ete kjenner l a n d slutter seg til Kontaktutvalgets inn- utbyggingsinkresa. striliing. par tementet at vurde- ' Stavanger Museum, Arkeolo- De forutsetter g'is k a vdel i n g, se objekt nr. 61. fingen av vassdraget utsettes. Klepp kommune statter forslaget om &, vaidraget blir varig unntatt fra kraftut- Objekt nr. 67. byg*g. DIRDALSELVA Fylkesfriluftanemnda i Roga- Kontaktutvalget harforutsattvass l a n d sluttex seg bil Kontaktutvalgets inn- draget vurdert senere. -.g-, H o v e d s t y r et har fart vassdraget opp Fylkesmannen tilras at vassdraget p& listen over objekter hvor det ikke kjenner blir ~arigunntatt fra kraftutbygging. til utbyggingsintmesser. D,e.partementet har ikke noe imut Stavanger museum, arkeolo- &g vern av vassdraget gisk avdeling opplyser at vasadraget -liggeri områder med mange fornminner, grav- Objekt nr. 65. hauger, hustufter så vel sum boplasser fra FIGGJO - VASSDRAG NR. 144. stehalderren. Museet vil gjeme peke på at Vsssdraget kan gi 10 GWh i kostnadsklasse I. Dirdalsvmsdraget i hele sin lengde er uberart, ,K.ontaktutvalget anbefaler vasadra- siik at landskap og kultui-minner kan studeres get varig unntakt fra videre reguteringer under i relasjon til hverandre. Museet fo& Dir- henvisning til betydege naturvitenskapelige dalsvassdmget varig vernet. te re^. Fylkesfriluftsnemnda i Roga- Hovedstyret har ikke innvendinger l a n d slutter - aeg til Kontaktutvalgets inn- mot -at..Figgjobh varig Unntatt fra Israftut- stilling. by~ging- Depa~tementetforutsetter at vass- .. Stayan.ger museum, arkeolo- draget vurderes senere. gisk a-vdeling w objekt nr. 61. ..Kle:pp kommune *atter fullt ut for- Objekt %r. 68. daget at vadraget varig unntatt fra .om blir FKAF'JORDVASSDRAGET =D MANAFOSS kraftutbygging. - VASSDRAG NR. 149. F-ylkesfriluftsnemnda i Roga- Kontaktutvalget foresIAr vassdra- I seg Eont.&tu-ge!ts an d dutter til inn- get tatt med i verneplsneri av hensyn til de stilling. alminnelige fril&- og naturverninteressene, Fylkesmannen i Rogaland er og med særlig vekt på de naturvitenskapelige. enig i at vassdraget blir varig unntatt fra intereaser. -~Y gging* Hovedstyret finner ikke å kunne Departementet har ikke noe imot fremme noe verneforslag for vassdraget, (som -g vern av vassdraget kan gi '450 GWh i klasse II a), idet det mener at det er påkrevet å fli klarlagt de fbrskjel- Objekt nr. 66. lige interesser ved vanlig konsesjonsbehand- IMSVASSDRAGEZ' ling. 'Kontaktutvalget forutsetter vass- Norsk Botanisk Forening mener draget vurdert aenere. at Frafjordvassdraget ligger i såpass ubersrt Hovedstyret har fsrt va-get opp terreng at alle ressurser mil settes inn for 8. p& uten 'over objekter hvor det ikke kjenner itindre kraftutbygging. til utbyggingsinrteresser. Nord-Jæren F-riluftsrHd mener Direktoratet for jakt, vilt- at Kontaktutvalgets rapport mil legges til stell og ferskvannsfiskeopplyser grunn for videre arbeid med verneplanen og St. prp. nr. 4. Om vemepian for vasgdrag. vil beklage eventuell utbygging av Frafjord- bygging og foreslk at Ulla/F~~~eprmjektet elv. stort,sett utbygges slik mm planla* Både Stavanger Turistforening Fy1 kesfriluftsnemnda i Roga- og Den Norske Turistforening l a nd anbefaler at Tatlandsvassdr+get blir sIutter seg til forslaget om å ta vassdraget vernet. Nemnda viser til en uttalelse utarbei- med ,i verneplanen. det av naturvern- og frilufbkonsulenten i fyl- Fylkesfriluftsnem,nda i Roga- ket. Denne uttalelsen omfatter betydelig sup l a n d har foreslått vassdraget vernet mot plerende materiale vedrerende verneinteres- kraftutbygging, sene i Tdlandsvassdraget. Fyikeafxiiufts- Fylkesmannen i Rogaland er nemnda mener at Kviidalsha, BrAtveitA, enig med Hovedstyret i at det for å fA klar- Sandsavatn og Musvatn br vernes mot kraft- lagt de forskjellige interessene i vassdraget, utbygging. trolig vil være behov for vanlig konsesjons- Fylkesmannen i ~o~alsn'dslue behandling. ter seg til Hovedstyrets syn om at.de verne Departement e t foreslår at eventuell spcmm&i vedrmende Ulla/&meutbyggingen søknad om utbygging undergis vanlig konse- m& behandles i forbindelse med den vanlige sjonsbe handling. konsesjonsbehandling. Departementet viser til at saken er under komesjonsbehandiing ,i forbindelse med Objekt nr. 69. Ulla-Farrepros jektet, og mener at vaasdra- TØTLANDSÅNA/Mm-IANDSANA - VASS- get ber vurderes i menheng Ulia- DRAG med NR. 162. Ferre. Vassdraget kan gi 130 GWh i klasse I. Kontaktutvalget har under henvis- Objekt nr. 70. ning til alminnelige naturvern- og frilufts- VIKEDALSELVA - VASSDRAG NR. 175. interesser foreslått Vormo med Tatlandsha/ Kontaktutvalget-har foreslikt vass- MelandsAna unntatt fra kraftutbygging. draget varig vernet mot kraftutbyggjng under H o v e d s t y r e t t fremmer ikke vernefor- henvisning til at de kjente utbyggingrsinter- slag da det onsker å se vassdraget i sammen- essene er ubetydelige, mens vernehempene heng med hele Ulla/Førrepros jektet. Etter er vesentlige. Hovedstyrets mening bar dette skje ved van- Hovedstyret har opplyst at vaasdra- lig konsesjonsbehandling. get kan gi en produksjon p& 1fAb170 GWh/ Stavanger museum, arkeole år et stykke opp i kostnadsklasse.UL ,Det'an- w s k a v d e l i n g anbefaler objektet vernet befaler Vikedaiselva unntatt fra kraftutbyg- i en 10-årsperiode. ging- Nord-Jæren Friluftsråd mener Statens Friluftsriid og statens at Kontaktutvalgets rapport må legges til NaturvernrAd har ikke innven'&g& grunn for arbeidet med verneplan og vil be- mot at vernet av Vikedaiselva forel~pigblir klage hvis det blir kraftutbygging i vaas- begrenset tii 10 &r. draget.. Stavanger museum, arkeolo- Rogaland Naturvern peker på at g i s k a v d e l i n g foreslk Vikedaiselva v&- vassdraget renner gjennom det såkalte Fun- net i en 10-lirsperiode. ningslandsheia som er av stor friluftsmessig Haugesund elektrisitetsverk og naturvitenskapelig verdi ved særegen flora har utWt at det er mulig A frne over me og geologisk historie. Foreningen mener at det deler av Vikedalselv, slilr at de 'kan:utnyttes vil være betydningsfullt at hele området vest i kraftstasjonene i Hardeland og Litledden. for Stølsdalen/Øvredalen holdes utenfor Ulla/ Ett prosjekt hvorav nevnte overfaring utam Farreutb yggingen. en del vil Ininne gi 16 GWh/& som tihvafer Norsk Botanisk Forening slut- 10 pst. økning av produksjomn i kraF&tasjo- ter seg til forslaget om vern av dette objektet. nene. Utbyggingsutgiftene er anslAtt til 30 are De,n Norske Turistforening og pr. kwh. Stavanger Turistforening slutter Nord-Jæren B-riluftsrad har gitt seg til uttalelsen fra Rogaland Naturvern. uttrykk for at Kontaktutvalgets verneplan HjelmeIand kommune har i m bm leggea tii grunn for det videre arbeid med lengre begrunnelse gitt uttrykk for .at M-.saken og vii beklage hvis det foretas Mt- ningslandomrAdet ikke blir vesentlig brt utbygging i Vikedalselv. . . av Ulla/Farrepros jektet. ICommunen mena Sauda Jeger- og Fiskeforen- for 0vri.g at den har store fjell og heividder ing uttaler at Vikedalselv er ett av de siste aom verken er - eller vil bli - berert av steder i nordre deler av fylket hvor aiham- direkte inngrep i samband med vamkmft~t- heten har rimelig adgang til fiske av laks- og St. prp. nr. 4. for vasis-. ajwmet. Videre sies at bAde i distrikh- og seg om et vel avgrenset omrAde med særlig landmdlestokk er tilstrrammingen av turister interessant natur- og kulturhistorie. og fiskere stor, og foreningen ber om at Vike- Den Norske Turistforening dalaelv blir fart opp pA verneplanen. slutter seg til Rogaland Naturverns uttalelse F~ylkeskonservatoren i Roga- og er for øvrig enig med Stavanger Turist- l a n'd sier at bosetthgsfonnen langs neder- forening nAr denne gir uttrykk for at det ber ste delen av elveo&en bærer tydelig preg av utarbeides en oversikt over planlagt og fore- tidligere tiders utnyttelse av elven. I dette tatt utbygging i heiomrAdene. odeligger det etter konservatorens me- Hotell- og turistdirektoratet ning forskningsoppgaver som det vil være av understreker at Suldalslfigen er en av de ator bewdning & fB gjennomfiart. Han frem- lakseelver som har interesse for utenlandske hever at elva i seg selv danner et ah markant turister og at bevaringen av elven derfor vil innslag i et variert kulturlandskap at den beir være av betydning for utviklingen av turist- kme fredes. næringen i distriktet. Fylkesfriluftsnemnda i Roga- Suldal kommune er enig i syns- l a nd aier at Vikedalselva herer med til de punktene til Kontaktutvalget og mener at tre vassdrag som er prim verneverdig i etter de planer som foreIigger, vil det bli tatt Rogaland. tilbmlig hensyn til laksefisket og natuvern- Fylkesmannen i Rogaland anbe- interessene. faler at Vikeddselva foreløpig ikke blir tatt Fylkesmannen i Rogaland stat- med pA verneplanen, idet han antar at vanlig ter Hovedstyrets syn på at alle vernespersmål konsesjohabehandling vil klarlegge verne hen- vedrørende Ulia/Fsmutbyggingen må vurde- synene. res i farbindelse med den vanlige konsesjons- Departementet foreslår 10 Brs vern behandling. Etter bans mening vil de fore- av Vikedalselv. slåtte vernetiltak fmt kunne bedrammes nb detalj planene for Ulla/Ferreutbyggingen fore- Objekt nr. 71. ligger. SULDALSLAGEN MED SULSALSVATN - Departementet henviser saken til VASSDRAG NR. 166. vurdering i forbindelse med konsesjonssaken Kontaktutvalget mener at det i for- for Ulla-Farre. bindelse med Ulla/F'arreprosjektet mA stilles konkrete betingelser som bevarer Suldalsvatn Objekt *r. 72. og pa måte Suldalsl&gen en tilfredsstillende ETNEELVI far fiskeinteressene og for turisttrafikken. Kontaktutvalget har dttet utsette Hove d styre t mker at saken holdes behandlingen av vassdraget og forutsetter at konaesjonsbehmdlingen av Ulla/Fm- Apen til det blir vurdert pA et senere tidspunkt. reprasjektet opp. kommer Hovedstyret har ikke omtalt vass- Samarbeidsgruppen for natur- draget. og miljavern (SNM) mener at Sui- Norges Naturvernforbund me- dalsligen bar vmes i 10 Ar. ner at objektet bør komme med pA en averne- Stavanger museum, arkeolo- plan nr. 2%. g i s k a v d e l i n g opplp at det innenfor Departementet fmikke Etne opp et verneverdig odde ligger 3 stave vass- i verneplanen, men forutsetter at saken vur- drag, Sto*, Kvildra, mm munner ut i Ml- deres senere. dalavatnet og M&& som munner ut i LB- gen Det opplyses at Suldal er arkeologisk sett Obyekt %r. 75. ett av de rikeste og mest interessante dalfrne LANGFOSS i Ryfylke, med funn fra aile perioder. Særlig K o n t a k t t v a l g e t har måttet utsette viktig er funnene og fornminnene fra jern- u behandlingen av og alderen. Det er kjent omlning 250 gravhau- vassdraget forutsetter ger i dalen. Museet anbefaler SulddsiAgen senere vurdering. med Suidalsvatnet, herunder de omdider son Hovedstyret har ikke omtalt vask anses verneverdig, varig vernet mot kraftut- draget. by&g. Norges Naturvernforbundme- Rogaland Naturvern gir uthykk ner at Langfos9 bør komme med p& en for at det ser det som meget viktig at det averneplan nr. 2s. vake og saerpregede stalsområdet sør for Sd- Departementet fører ikke vassdra- dal~vatnet blir bevart urørt av kraftutbyg- get opp i verneplanen, men forutsetter at ging. Foreningen opplyser at det her dreier saken vurderes senere. St. prp. nr. 4. 0x1 verneplan for vasdmga Objekt Icr. 74. hsyde gjennom et vilt og variert landskap til HATTEBERGVASSDRAGET - ÆNESVASS- havet. Ved hovedvassdraget og de mange DRAGET - VASSDRAG NR. 198 OG 199. sidevassdrag, for en stor del med bretillep, Kontaktutvalget mener i likhet med representerer Opovasdxæget etter Hovedsty- Gabrielsen-komiteen at eventueli utbygging rets mening -lroiig en enda sterre variasjons- av Hattebergvassdraget og Ænesvassdraget bredde enn Kinso. Dersom Rinso bygges ut, må utfares slik at baroniet og områdene har Hovedstyret ikke noe B bemerke til at rundt middelalderkirkene i Rosendal og pil Opo blir varig unntatt fra kraftutbygging. Ænes blir mest mulig uberarte. Vassdragene Ved valg mellom de to vassdragene har ,Ho- kan gi 600 GWh. vedstyrets flertall lagt stor vekt p& at Odda Hovedstyret har ikke innvendinger kommune, hvor Opovsssdraget ligger, har ut- til Kontaktutvalgets f omlag. talt seg for fredning, mens Ullemang kom- Norges Naturvernforbund gir mune har gAtt inn for utbygging av fC1~290. uttrykk for at umruets enesande kultur. (Mindretallet, Haugeland, har gAtt inn for at landskap hvor Rosendal baroni og Kvinnherad Kinso i likhet med resten av nedslagsfeltet til og Ænes middelalderkirker er sentrale, er et Eidfjordverkene Syd og deler av nedslaga- avgjørende argument for fredning av vassdra- feltet til Eidfjordverkene Nord blir unntatt gene. Det sies o@ at vassdragene har stor fra kraftutbygging.) Universitetet i Histo- betydning for rekreasjon og friluftaliv, da de Bergen, øvrige vassdrag pA Folgef onnhalvøya blir SA r i s k m u s e u m opplyser at det er fA forn- sterkt berørt av kraftutbygging. minner kjent i omrAdet og at vasdraget er i lite undersekt. Samarbeidsgruppen for natur- Den Norske Turistforening og miljøvern (SNM) er av den opp slutter seg til Kontaktutvalgets om' at at Ænesvassdraget forslag fatning Hatteberg og bør vassdraget bør vernes mot kraftutbygging. vernes for 10 h. Foreningen mener i likhet med flere aridre Universitetet i Bergen, Histo- institusjoner, herunder Statena FtiluftsrQd og - r i s k m u s e u m opplyser at en i begge dal- Statens Naturvedd, at forholdene ikke er farer kjenner mange pvhauger som det mii sammenlignbare i Kim og Opo, tas hensyn til ved utbyggingene. Særlig viktig Kontaktutvalget for vass- er Hattebergvassdraget som vil kreve store dragsreguleringer ved Universitetet arkeologiske undersakelser. i Oslo sier at Hovedstyrets @tana om at ' Kvinnherad kommune slutter seg Kinso representerer de samme verneverdier til det syn som er gjort gjeldende av Kon- mm 0po- er fremmet uten at det kan hen- taktutvalget og Hovedstyret. vises til noen konkret dokumentasjon av de Fylkesfriluftsnernnda i Hor- naturvitenskapelige interesser i Opo. d a l a n d slutter seg til Kontaktutvalgets Vestlandskomit6en har i sin inn- forsiag. stilling foreslått vassdraget vernet mot ,kr&- Fylkesmannen og Fydkestin- utbygging. get i Hordaland har ikkesærligemerk- Odda kommune har sterkt -dem nader til innstiIlingen om dette vassdraget. ket at den i likhet med tidligere vedtak, @n- Departementet mener at det ved sker Opovassdraget med Låtef~~svarig unn- eventuell utbygging d tas spesielle hensyn, tatt fra kraftutbygging. slik som nevnt av Kontaktutvalget, og hen- Fylkesfriluftsnemnda i Hor- viser vassdraget til eventuell konsesjons- d a l a n d har pA det sterkeste Wdat behandling. vassdraget blir utbygd, Fylkesmannen og Fylkestin- Objekt nr. 75. get i Hordaland har ingen aærNe OPOVASSDRAGET - LATEFOSS - VASS- merknader til Opovhget bortsett fra at DRAG NR. 213. det bm inn p& en midlertidig venieplan. Kontaktutvalget har foreslått Opo- Departementet foreslk 10 hi vern vaasdraget med Utefoss (950 GWb i klasse ZI a) unntatt fra kraftutbygging under hen- visning til verneverdien og den omfattende interesse det nå er for h verne vassdraget. -&jekt nr. 76. H o v e d s t y r e t antar at Opovassdragef GRANVINELVI stort sett representerer den samme type ver- Kontaktutvalget harfordhttvasa- -neverdier som Kinso. Etter Hovedstyrets me- draget varig vernet under henvisning til at ning leper Opovaesdmget, som &sovasdra- de k jente utbyggingsinteresser er ubetydelige, @t, relativt uberart fra den nivale sone i stor mens vernehensynene er vesentlige. St. prp. nr. 4. for vaas-. Hovedstyret -har fart varradraget opp ikke merknader til at unntak& blir gjort p&,.listen over objekter hvor de ikke kjenner varig. til -itbyggingsinter eser. Samnanger kommune er enig i at G:raEvin kommune har opplyst at Eikjedalselva med fossen Bratte blir unntatt det foreligger utbyggingsplaner for det kom- fra .kraftutbygging, og den har ikke noe B munale elektrisiteWerk, hvor det er forutsatt merke til -at vernet blir gjort varig. Et ved- ca. 16 km2 av~'Granvine1vasnedslagsfelt tatt tak om vern vil være i samsvar med det sl- med, Etter kommunens oppfatning inå dette minnelige folkeanske i bygda slik det er kom- nedslagsf eltet holdes utenfor verneplanen. met til uttrykk i registreringsmi~terialefor Kommunen finner at resten av Granvinelva generalplanen. for tiden er lite realistisk å bygge ut og at , Fylkesfriluftsnemnda i Hor- den derfor kan g& med på at dette blir fredet d a l a n d mener at det ikke b& bli planer for 10 Ar. om å ta dette vassdrag i bruk for kraftut- Fylkesfriluftsnemnda i Hor- bygging. . d a l a n d , slutter seg til Kontaktutvalgeta Fylkesmannen og Fylkestin- f orriktg, get i Ho,rdaland mener at vassdraget "Fy1kesm.annen og Fylkestin- bar tas med i en midlertidig verneplan. get i Hordaland mener at det ved van- Departementet foresl& 10 Am ven lig konsesjonsbehandling brar bli Harlagt om av vassdraget. de svre deler av vassdraget (16 km2) bør ut- nyttes i det kommuaale elektrisitetsverk i Objekt nr. 79. Granvin. For svrig- mener fylkesmannen og OSELVI ' fylkestinget at resten av vassdraget bør ver- Kontaktutvalget foreslår vassdra- nes forelmig i 10 Ar. get varig vernet under henvisning til, at de Depart'ementet foreslår l0 års vern kjente utbyggingsinteressene er ubetydelige, av Granvinelva. mens vernehensynene er vesentlige. H o v e d s t y r e t har fart vassdraget opp Objekt nr., 77. på listen over objekter hvor det ikke kjenner FOSSEELV MED STEINDALSFOSS - VASS- til utbyggingsinteresser. DRAG NR. 236. Fylkesfriluftsnemnda i Hor- Kont.aktutvalget har under henvis- d a l a n d gir uttrykk for at det knytter seg ning til'fossens betydning for landskapsbildet store friluftsinteresser til vassdrage t og at foresliitt at -Fosseelv med Steindalsfoss (Nor- nemnda derfor ser det som spesieIt viktig at heimsund) blir tatt med i verneplanen. dette vassdraget blir vernet mot f oruremning Hovedstyret uttaler at det er pil det og utbygging av et hvert dag. rene at Steindalsfossen har stor betydning for --Departementet har ikke noe imot landskapsbiidet. Det foreslk at Fosseelv med varig vern. Steindalsfo~s (90 GWh, kostnadsklasse 1T) blir unntatt fra kraftutbygging og bar ikke Objekt %T. 80. merknader til at unntaket blir gjort varig. VOSSOVASSDRAGET - VASSDRAG NR. W. 'Fylk.esfriluftrinemnda i Hor- Kontaktutvalget har merket seg at d a l a n d tiir$r at Steindalsfossen blir ube- separat utbygging av Strondaelv og Raundals- rart av kraftutbygging. elv. gir forholdsvis dyr kraft, 1 000 GWa kost- Fylkesmannen og Fylkestin- nadsldasse ii-17I og foreslår Vossovassdra- get i Hordaland anbefaler at vassdra- get unntatt fra ytterligere kraftutbygging i get tas med i en midlertidig verneplan. eget lsp av hensyn til de alminnelige frilufts- ; Departementet for& vassdraget og naturverninteresser. NAr det gjelder over- &et i 10 &r. faring av Sendo og Grungen eramt Objekt nr. 78. l) til Evanger 2) De øvre deler av Raundalsvassdraget til EZEUEDALSELV.MED FOSSEN BRA- - VASSDMG NR. 247. . Flh eller Osa, mener utvalget at mu- lige er at Kontaktutvalget foreslår under skadevirkninger så lite avklaret det først kan ta stilling, når videre under- til de alminnelige fril$-- og na- henvisning sakeher er Gretatt. turverninteresser at Eikjedalselv med fbssen f Bratte blir tatt med i verneplanen. Hovedstyret er enig i at Vossovass- - Hovedstyret uttaler at fossen Bratte draget unntas fra kraftutbygging i eget lmp har stor betydning for landskapsbildet og i en 10 års periode. Spamrdilet om overfBling freslår at Eikjedalselv blir .unntatt fra kraft- til andre vassdrag ber etter Havedstmta mae- utbygging (100 GWh - klasse m). Det har ning lases ved vanlig konsesjonsbehan-. St. prp. nr. 4. Om verneplan for vasdrag. S-amarbeidsgruppen for natur- vassdraget opp i verneplanen, men fanitset- og mil jevern (SNM)har gitt uttrykk ter at saken vurderes senere. for at Vossovassdraget bnr vernes varig. Norges Nakurvernforbund gir Objekt %T. 82. uttrykk for at vassdraget bFm komme med EIrnFETELVI p& 2,. en averneplan nr. K0.ntaktutvalge t forutsatt at Turlag nevner har ~er~en Vmovass- det skd komme tilbake til dette vassdraget draget som e4 viktig ledd i regimeris vwe- ved senere vurderinger. interesser. H o v e d s t y r e t har ikke behandlet vass- Universitetet i Bergen, Histo- draget. uttrykk for risk Museum gir at VW* Fylkesfriluftsnemnda i Hor- dalfene ga gode vilkår for bosetting ogs8 dal and anbefaier vassdraget vernet. i forhistorisk tid og et de har vært nyttet farerikkevassdraget viktige f erdselsveier f jellovergangen Departementet som ved opp i vemcp13nen. men foniitsetter at saken mot Sop, Hardanger og Ektlandet. . Det er vurderes sanere. kartlagt mange fornminner i dalene. Ulvik kommune har ikke noe å: mer- ke til at sprsmhlet om eventuell overfaring Objekt nr. 83. av medel av hudalsvassdraget blir avgjort YNNESDALSVASSDMGET ved vanlig konsesjonsbehmdling. Kontaktutvalget har foresllitt V o s s k o m m u n e mener at Kontaktut- vassdragat varig vernet under henvisning til valget i stor utstrekning har bygget sine vur- at de kjente utby ggingsiniteresser er ubety- deringer på foreldede planer. Kommunene me- delige, mens vernehensynene er vesentlige. ner at vassdraget utgjør en så viktig del av H u v e d s t y r e t har fart vassdraget opp miijriet i bygda at en delvis bverfming av p% listen over objekter hvor det ikke kjenner vassdraget vil virke addeggende for frilufts- til utbyggingaintersser. liv- og n&urverninteresser?e. Unders~rkelser i Fylkesmannen og Fylke.stin- veget vil etter kommunens mening ta get i Hordaland mener at vassdraget lang tid og den finner det ndvendig at vass- bør vernes foreløpig i 10 år. Innen den tid draget blir fredet i 10 Ar. , , bør det utredes om det er *Adelig å bygge Fylkesfriluftsnemnda i Hor- ut de øvre deler av vassdraget mellom Gulen d a'l a n d peker p& at' dette vmsdraget sam- og Masfjorden. les og renner gjennom starste delen av Voss Masfjordeil kommune peker p& at kommune, og at det er f& steder et vassdrag en del av Ynnesdalsvassdraget i området mel- har & mye & si for en kommune som dette. lom Masfjorden og Grilen med fordel kan re- Eksempelvis nevn- ait det &r vei eiier jern- guleres for kraftutbygging. Det mener at res- bne langs store deler av vassdraget, at det ten, og dermed det meste av vassdmget, kan har betydning som resipient for kl&ut- tas med i verneplanen. slipp og at det i nedre del er en av de beste Departementet foresI& 10 h vern lakaedvene i lalidet. Nemnda mener at det av vassdraget. vel i dag er klart for de fleste at dert ikke er tildelig å fm vann bort fra Vossovass- draget og anbefaler at det blir vernet mot Objekt %T. 84. kraftutbygging. STØLS-N - VASSDRAG NR. 257, 258, Fylkesmannen og Fylkestin- 183, OG 284. get i HordaIand-stetter anmodningen Vassdragene her kan gi 550 GWh i klasse 11 A. fra Voss kommune om at hele Vcmi~variadra- Konrtaktutvalget viser til at det i ' g& blir vernet midlertidig i 10 Ar. dette distriktet er foretatt mye Zuaftultbyg- . Departementet slutter seg til Hovled- ging og at Stalshehen er' det en& omrBde styrets forslag om 10 Brs vern av Vomovass av noen størreise som i det vesentlige ennå 7 draget i eget-lap. ikke er utbygget. Av hensyn til de &inne- - I___- -- lige frilufts- og naturverni;nterew?r,fodb Objekt 4tr. 81. utvalget at Steinslandsvassdraget blir varig BVSTEDALSVASSDMGET vernet. Området for evrig finner mtvalget ikke Kontaktutvalget har for~tsatt at tilstrekkelig grunn til å ta med i verneplanen. det skai komme tilbake til dette vassdraget Hov.edst-yret mener atinngremved ved senere vurderinger, utbygghg i Steinslandsvasdraget va bbii fm- Hovedstyret harikkeomtaitvassdra- holdsvis beskjedne og finner derfor ikke m. til A ta vassdraget med i verneplanen- Det ~e~arteme,ntetfarer Øwtedals- mener at spsmmålet om kwftutbygghg bar St. prp. nr. 4. Om verneplan for mmdmg. finne sin lesning ved vanlig konsesjonsbe- er s& komplisert at det er aii grunn til å fh handling den klarlagt gjennom konsesjonsb&mdling. Universitetet i Bergen, Histo- Departementet er klar over de me- risk Museum ser det som amkelig at get betydeiige naturvern- og friluf tslivintekea- Steidandsvassdraget blir liggende ursrt for ser som er knyttet ti1 St0lsheimområdet. Det senere utforskning. er imidlertid ogs h betydelige kraftutbyggings-a Turistforening interesser i omrhdet, og det' finnes ,altem- Den Norske tive ut nytitelsesdter. Den ndvendige dutter til fomlsget om av avkla- seg varig vern bar etter departementets oppfatning Stehlmd~vassdraget. Turistforeningen er ring kun- ne skje ved vanlig konsesjonsbehandling. ikke enig med Hovedstyret i at inngrepene i Steinslandsvassdraget er beskjedne. Turist~ foreningen er hder ikke enig med Kontakt- utvalget når det sier at det ikke fins til- strekkelig grunn til A ta med i verneplanen Kontaktutvalget viser til at vass- de øvrige omrhder av Stølsheimen sum ikke draget allerede er konsesjonsbehandlet. t y e t er ber*. RV vassdragsregderinger. Turist- H o v e ds r har ikke omtalt objektet. foreningen viser 451 at Stølsheimen er et vik- Departementet viser til at det ved tig rekreasjonsomd.de for Berge~~det. kgl. res. av 26. september 1969 ble gitt kon- Bergen Turlag opplyser at dets virk- sesjon på reguleringer og overferinger i Aur- somhet er særlig knyttet ti2 Hardangervidda, landsvassdraget, jfr. St. prp. nr. 144 (1968- Stalsheimen og Vossefjellene. Her har fore- 69), Innst. S. nr. 309 og Stortingmedtak 17. ningen gjemom mange års virksomhet byg- juni 1969. get opp et nett av vardmter og en rekke l%~sthybter,I tilknyitning til Stalsheimen Objekt ~r 86. nevner også f oseningen Vossovassdraget og WERDALSVASSDRAGET - VASSDRAG NR. SendollGmgen som viktige ledd i regionens 298. verneinteresser. Berw Turlag og Den Nor- Kontaktutvalget foreilkav hensyn ske Turistforening samarbeider om opplegg tii de store verneinteresaene at grenen 'av av ruter som knytter Stalsheimen til rute- Lærdalsvassdraget mot Fillef jeli bevares mot nettet over FiilefjdI og Hardangervidda. ytterligere utbygging. Modal kommune gir attrykk for at Hovedstyrets flertall (alle unntatt regulering av Steinslandsvassdraget vil med- Jacobsen) anbefaler at den delen av Lærdals- føre at jord som man i dag ikke kan dyrke vassdraget som ikke er utbygget nA (-en opp pA grunn av flom, kan tas i bruk hvis mot li'illefjell), blir unntatt fra kraftntbyg- vasisdraget blir regulert. Videre viser kommc- giag. (Den kan gi 175 GWh, iI B.) nen til at en kraftutbygging vil gi veier opp Universitetet i Bergen, Histo- mot fjellet som igjen vil mcdfare at store r i s k M u s e u m har ,opplyst at arkeologiske fjeilområder kan nyttes for sauebei4.e. Kom- undersekelser i Lærdahfjellene har gitt et munen mer at slik plmen nB foreligger enormt rikt steinaldermateriale. Lignende for- fra Bergenshalvaens kommunale kraftselskap hold må en regne forekomer oppover dslfmet for utbygging av vassdraget, er det tatt hen- mot Fillefjell. For avrig opplyser museet at syn til natrtverninteresseoc. Modal kommune langs denne viktige fjellovergangen finnes gravhauger. mener &L spmmAlet om utbygging av Steins- mange landsvassdragst bar finne sin Iasning ved Fylkesmannen i Sogn og Fjor- vanlig konsesjonsbehandling. d a n e dutter seg til Kontaktutvalgerts og Ho- vedstyre& Masfjorden kommune statter inn- forslag. stiilingen fra Hovd&yr&. Departementet foreslår at grenen av Lærdalsvassdraget mot Fillefjell undergis Fylkesfriluftsnemnda i Hor- 10 lim vern mot ytterligere utbygging. daland gir uttrykk for at Staisheimm er noe av det mest særmerkede og atmive man har @A Vestlandet og at området saedes Objekt nr. 87. har særlig stor verdi. Det blir opplyst at om- rhdet blir mye nyttet som turomrgde for be V8ssdmget kan gi ca. 200 GWh. folkningen i landsdelen. Nemnda anbefaler at Kontaktutvalget bar vurdert vass- Steinslandsvassdraget bcvares urørt av kraft- drapt, men ikke fremmet verneforslag. utbygging. Hovedstyret har ikke omtalt objektet. Fylkesmannen og Fylkestin- Fylkesmannen i Sogn og Fjor- get i Hordaland har ikke merknader d an e opplyser at vasdmget er aktuelt for til Hovedstyrets innstilling, og mener &tsaken kraftutbygging. Videre sies det at det er litt St. prp. nr. 4. Om vernepian for masdrag. turghing i fjellområdet, da særlig i samband Oslo Lysverker gir uttrykk for at med rutene &iZ Bergen Turlag. For øvrig opp Un-lvi bare kan utnyttes hadktsmw- lyses det at det ikke er noe særlig fisk i vass- sig menm& FThse1vi, og fo~~derfor draget. Fylkesmannen finner at det ikke fore- at Undredaiselvi uWes til behandling w- ligger avgjørende synspunkt som taler imot men med Flåmsvassdmget som Hovedstyret utbygang. ann8 ikke har katt standpunkt Itil. FylkesutvaZget har i hovedsak sagt Universitetet i Bergen, Histo- seg enig med fylkesmannens innstilling. risk Mu s eu m, opplyser at Unhdals- Departementet foreslår at en even- vassdraget er lite k je~tav arkeologer. De har tuell saknad om utbygging av 0sterbev8ss- imidlertid opplysninger om flere ødegårder fra draget undergis vanlig konsesjansbehandIing. jernalder og middelelder. Elven farer opp mat f jellpartier hvor jakt- og fiskemulighetene har vært sterkt utnyttet til alle tider. Objekt nr. 88. Den Norske Turistforening er VASSDRAG TIL FINNABOTN enig i at vassdraget bar unntas fra kraftut+ Kontaktutvalget harmdert objek- bygging, og viser til at foreningen i 1971 har tet, men ikke fremmet verneforslag. bygget turisthytte ved Grindafletene i sam- Hovedstyret har ikke omtalt vassdra- arbeid med Voss Utferdslag og Voss komnu- get, ne. Ruten gjennom Undredalen vil bli lea av Fylkesmannen opplyser at det er lite de mest interesaante i denne del av landet, turisttrafikk i dalen som vassdraget Japer etter at det er lagt vei og foretatt regule- igjennom og at det ikke blir fisket noe særlig ringsinngreg i Aurlandsdalen. Han mener at det ikke foreligger avgjairende Fylkesmannen i Sogn og Fjor- ~ympunktersom tder imot utbygging. F y l - d a n s opplyser at det ikke er aktuelt & byg- k esut v al ge t har i huvedsak sluttet seg ge ut vassdraget n% og mener at en eventuell til fylkesmannens uttalelse. utbygging ved senere anledning vel heller ikke Departerneaket foreslår at en wen- bør komme p& tale. tue11 s~~knadom utbygging av vassdraget un- Fylkesutvalget har i hovedsak sluit- dergis vanlig konsesjonsbehandling. tet seg til fylkesmannens uttalelse. Departementet foreslår Undreddselv O bjekt nr. 89. midlertidig vernet. SLEIP0 K~ntaktutvs~Igetharvurdertobjek- Objekt nr. 91. tet, men ikke fremmet verneforslag. FLAMSVASSDRAGET - VASSDRAG nr. 292. Hovedstyrelt har ikke omtalt vassdra- Krdkmtensial 600 GWh. klasse I-IT. get. Kontaktutvalget gir uttrykk for at Fylkesmannen i Sogn og Fjor- samtidig det verneinteresser i Fiåms- daqe opplyser at det er liten turisbtrafikk som er vassdraget det her også betydelige og bil- i omrAdet og finner for 0vrig at det ikke fore er Iige utbyggingsmuligheter. deler er ligger avgjende syaspunkter som taler imot Begge imidlertid lite utredet at utbygging. Fylkesutvalgelt har i h* SA utvalget finner vente & ta uM- vedsak slutttet seg til f ylkesrnannens uttalelse. det riktig A med stilling til ningsarbeidet lenger. Departementet foreslk at en even- er kommet tuell saknad om utbygging av Sleipo Hovedstyret ubtaleratbådeutbygging og verneinteressene er her sh vesientiige og (160 GWh ) undergis vanlig konsesjonsbehand- Ihg. lite avklaret at Hovedstyret ikke finner A kun- ne ta s.t!i.iIing til saken p& det dvawende tids- w&t. Objekt nr. 90. Universitetet i Bergen, Histo- UNDREDALSELVI - VASSDRAG NR. 291. ri s k Mu seu m opplymr at vassdraget Kontaktutvalget har foreslått vass- arkeologisk er lite kjent. Eh har opplysninger draget vernet mot haftutbygging (100 GWh om flere adegårder fra jernalder og middel- - I). alder. Elven farer opp mot fjellpartier hvor Hovedstyret mener at det er av be- jakt- og fiskemulighetene har wrt sterkt ut; tydning A fH verneintereasene bedre klarlagt. nytt& i detider. Spesielt synes omi.gdet Zi kunne bii av inter- Oslo Lysverker &.rut fraat detblir esse for fottiuristene. Selv om vemeinteres- anledning til å komme tilbake til dette objekt sene i dag er mangelfullt dokumentert, finner når Hovedstyret skal behandle det. Hovedstyret å kunne foreslå vassdraget unn- Hotell- og turisltdirektoratst tatt fra utbygging. uthier at FlAmsdalen (med Flkabanen) i de St. prp. nr. 4. Om vemeplan for v-. senere år har hatt meget stor økning i turist- ber kommunen om at grensen for fredning av trafikken. Direktoratet mener at en bevaring Utlavassdraget blir satt ved sammedøpet med av fossen er avgjamnde for at denne utvikling Avbl~e1viog ikke - &k Kontaktutvalget til- kan f ortse.t.te. rår - ved sslmmenlapet med Tya Norges Naturvernforbund m- Fylkesmannen i Sog,n og Fjor- ner at vaasdraget bar komme med pli en d a n e uttaler at av hensyn til naturvern og averneplan nr. 2~. friluftsliv bør Utiamdraget ikke utbygges. Samarbeidsgruppen for 'natur- Fylkesutvalget har i hovedsak dueet -og miljevern {SNM) meneratF'ih- seg til fylkesmannens uttalelse. vassdraget brvernes i 10 år. Departementet skal bemerke: Den Norske Turist'forening De ovenf orliggende sideelver fra =t, Morka mener at Flhsvassdmget er en vi'ktig del -Koldedda danner Vettisfossen, som ble fm- av turista,tkraksjunene i denne del av landet' det ved kgl. res. 8. februar 1924. Disse side- og at det derfor ber vernes varig, eventuelt vassbg undergis derfor varig vern. EIIm foreløpig for 10 hr. fmsIår departementet I0 0 vern av Utla- Ulvik kommune har ikke merknader vassdraget ovenfor samlepet med Avdahelvi. kil Hovedst~etsimtiUing. Vassdraget nedenfor med bielver bør ved 'en Fylkesmannen i Sogn og Fjor- evkntueii mknad undergis vanlig konsesjons- d a n e kan ikke finne at det foreligger &gjø- behandiing. rende synspunkter som taler imot utbygging. Fylkesutvalget har i hovedsak siuttet Objekt ar. 93. seg til f yllremmnnens uttalelse. FEIGUMVASSDRAGET =D FEIGUMFOSS - Depar.tementet er klar,over at det i VASSDRAG NR. 306. F7&assdraget er betydelige verneinteres- Kontaktwtvalget har ikke funnet å: ser kombinert med et start kraftpoterisial. kunne inkludere vassdraget i verneplanen un- Saken er imidlertid Iite -,klarlagtog vasdraget der henvisning til kraftutbyggingsintavssene fiares derfor ikke opp i planen, men forutsettes i vaarsdrsget, og det forhold at en *&e viass- vurdert slenere. drag i samme distrikt er foreslått tatt med J verneplanen. ' H o v e d s t y r e t finner ikke tilstrekkelig Objekt ar. 98. grunn til A fremme verneforslag for dette UTLAVASSDRAGET OmmFOR SAMME-- vztsdra~t. PET MED TPA - VASSDRAG NR. 502. Luster Reiselivslag snsker Fei- Kontaktutvalget foreslår at hele gumvassdraget fred& Utlavassdraget ovenfor samrnedapet med Landslaget for reiselivet i Tya blir varig vernet mot kraftutbygging un- N o r g e dutter eg til fredningsforsiaget fra der henvisning til oddets velkjente betyd- Luster Reiselivslag og presiserer at Feigum- ning som fotturistatrøk samt dets nære belig- fossen er lett tiigSengelig idet det g$r bilvei genhet tii Øvre Årdal. i dens urniddelbazv nærhet og at det fra et Hovedstyret har f& Utlavassdraget: turigt- og miljamessig synspunkt vil være me- ovenfor Tya opp på listen over objekter hvor get IxkIagelig om myndighetene fant å måtte de ikke k jmer til utbyggingsinteresser. gA til utbygging av Feigumfossen. Akershus Elektrisitetsverk Norges Naturvernforbund gjør opplyser at det sammen med A/S Årdal og oppmerksom pA at Feigumfossen er en betyde- Sunndal Verk samarrb~derom planlegging av fig og lett ;%iigjengelig turistattraksjon og en en felles utbygging av Fdgum og Fadahass- av våre h~yeste,gjenvæ~ende fosser. Forbun- draget. Prosjektet omfatter også overfcaxing det opplyser at ved siden av at både Vest- av to mindre sidevasdrag til Utla,, nemlig &md&omit&en og fylkesmannen har foreslått øvre del av Gmvdela og ømdel av Slufseda- f-n vernet, går ca. 95 pst. av den shdlige la. Hvis disse to sidevassdragene blir unntatt beforkning imot utbygging. Videre sries at den Era utbygging, kan heiler ikke Kyrevatnfeltet planlagte utbygging er aWdlig mer .omfatten- nyttes for kraftproduksjon. 'fil sammen repre- de en,n det Hontaktutvalget var klar over, idert senterer dette et kraftpotenaial på 103 GWh/ en ved siden av ovarfer&gen av Fbddsvas 9, med 33,6 sre/kWh i marginal utbyggings- 'draget til Feigevsitn også planlegger overfø- kostnad. ring av b1.a to sideelver tiil Utla samt elvene Årdal kommune gir uttrykk fm at -i Seimsdalen, Opedaien og Krokedd. utbyggingsplanene for Feigum- og Wdals Den Norske Turistforening vassdraget omfatter inntak av Gravdøla og opplyser at den er sterkt interessert i å b- Slufsedola (de-to elvene som tilsammen dan- va& FBigumvzsshagiet med omgivehr for ner Avdaisfossen). Under henvisning til dette fotturistene. St. prp. nr. 4. Om vernepla31 for vassbag. .Samarbeidsgruppen for Natur- tydet ca 2,5 m3/s som er opp mot midere -. og Miljøvern (SNM) mener at Fei- vannføring. Så vidt angår den del av Fei-/ gumvassdraget bør vernes i en 10-års periode. Fardalspmjektet som vedrører Utlavassdra-. H.otel1- og turistdirektoratetj get vises ti1 objekt nr, 92. gir uttrykk for at Feigumfossen er en stor Vestlandskornit6es går inn for at attraksjon ved LirSterfjorden. Den Eggm imid- fomn skail fredes. lertid så langt fra veien at detaijer ikke kan Luster kommune har behandlet sa- sees. . Direktoratet mener derfor at det er mu- ken på komrnunestyrem~tet den 29. oktober iig at fossen kan bevare noe av sin skjsnnhet 1971. &lv med midm vmnfaring. Falgande uttalelse ble vedtatt med 14 stwn- Vestla,ndske Naturvernfore- mer : n i g har i oversendt n brev av 30, juni 1971 erFeigumvassdraget er lite, men med den underskrift slister hvor 1006 ' personer (hvor- vakre, landskjente Feigumfossen, som er ein av 702 fra Luster og Indre Sogn) protesterer av dei få fossar som ein kan k0 ra bil .heilt mot itbygging av Feigumfocsen. fram W, og som ein kan $k& fdbem sider Akershus Elektrisitetsverk av L@:rf jorden fr& bilvindauga, den ligg el- lera i ert mykje &'endt tmktstzwk. opplyser at det sammen med AJS Årdal og Separat utbygd tyder den også svært lite Sunndal Verk planlegger utbygging av Feigum som kraftkjelde. Ein meiner difor at -dette og Fardalsvamiraget kmt noen mindre fel- vassdrag bør fredas., ter på sydsiden av Fei,~~mvassdraget.Elek- Falgende forslag om tillegg til uttaIse trisitetsverket gjm oppmerksom på at det i som referert foran fikk 5 stemmer: verneplanen og kommunestyrets uttalelse er I- pekoden. Utvalget anbefaler ogah at at den skader minst mulig de store jordbruk?% Sogndalsvassdraget blir unntatt fra ~kraftut- ardene p& Veitastmnd og den såværende bygging* gjemmmstmmming og mmstmd i Hafslovatn. H o v e d s t y r e t antar at utbyggkg~pla- Sogndal kommune har avgitt utta- nene bm kunne vurderes på nytt, særlig med lelse i 4 punkter: tanke på utbygging fra VeitastrUndsvatn, og 41. SogndahIva vert i fylgje tidlegare ved- da med eventuelt redusert magasin i vatnet. tak i Sogndal kommunestyre farebeis hal- Det sies at særlige undersakeher er nadyen- den utenfor kraf tutbyggingsplanane. 2. Utbyggingsplanane for hyvassdraget &I@, spesielt nAr det gjeI&r laksebestanden veA vurdert piinytt. Det er turvande med og kloakkforho1d i Hafslovatn, Det er ogdi meir ettmkjingar dr det gjeld la- viktig % få klarlagt virkningen av even tueU re bestanden og kloakktihpcva i Hafalpvat- guiering av Veitastrondsvatn for nydyrknings- net. Vidare må det grundig vurderingar ved indre enden av vatnert. Hwedsty- til n& det: gjeld dei store intvsom feltene er knytta til evdueile reguiamgar av ret har ikke funnet .$ kunne fares1A vassdra- Veibstrondsvatnert. F~remonerog ulem- get unntatt fra kraftutbygging. per må nøye vurderast mot kvw$re, Universitetet i Bergen, Histo- 3. På grunn av 18ksebestanden og del b~o- r i u e u m, opplyser at tett ved logiske tilhava i Barsnesfjorden må ein s k M s Hel- eventud utbygging ak.Je med vassutlaup vetesfen i hyelva mellom Hafslovatnet til Bamnesfjorden og Barsnesfjorden ligger en bygdeborg fra 4. Med dei opplysningar som no ligg fore er jernalderen. Forbi borgen fmr en veilinje vår konklusjon at ei utbygging av ÅI.By- kdt Galdane, mm har værit viktig ferdsel- vegetskuile væra forsvarleg, men ei em full utnythg av all energi som er tek- åre ogdi i jernalderen og middelalderen. Dis- nisk mogeleg A byg e ut, kan man iklrje se formher er oppfmt blant landets høyest til& Dette a at lfi9;iaadsvdag med prioriterte. Videre sier Museet at langs Sop- mykje buaetnad rundt, og det knytter aeg blselven kjennes mange fornminner og dalen også store naturvamintensser til dette vassdraget som det mi takas tilhrlig mA ha hatt en stor bebygge1,se i forhi'storisk omsyn til.B tid. Direktoratet for jakt, vilt- Leikanger kommune sier seg enig stell- og ferskvannsfiske opply- med Hovedstyret i at vassdraget. ikke bør Mtutbygging, men byggea p& unntas fra - ser at Ar0y-v-d har en ~8e~~gverdifull -- ut lakserPtamme, kanskje den fineste suni &&te- en natur- og miijamessig varsom die. rer. Den s&kningen der fisk Iran gi4 opp fra Vestlandakomit6en mener at sjsen bar etter dixektoratets mening vernes Hafslovatn ikke bør reguleres, men at vass- mot kraftutbygging, slilr at lak- kan draget likeval bar kunne utnyttes til baft- bevares. utbyg&g* Luster kommune Isrier at dersoai Fylkesmannen i Sogn og Fjor- dette vasdmtget skal bygges ut mi det gjø= dane mener at det ikke foreligg& avgje skånsomt, si& at den ikke ødelegger vakre rende synspunkter som italer imot utbygging idyller som f.eb. RaMovatnet. Kommunen Fylkesutvalget har i hovedsak sluttet gjer oppmerksom p& at dette vassdraget ren- sei til r~ikes&ens uttaleise. ner gjennom hjdge tragter ved riksveg 55 Departementet legger &nr vekt p4 og , i et kjent turiststrak. De sier at under bevaring av den spesielie laksestanune i År- planleggingen m& det legges vekt p& å skade wlven. Videre legges vekt på landskapseste- minst mulig av de store jordbruksarealene pil tiske hensyn, særlig ved Hafslovatn. Departe- Veirtwtmndi. Etter kommunens mening vi1 et mentet mener at objektet bar kunne under- flmikraftverk trolig være det &te her. Ut- gis 10 Brs ,vern. Melsen fra kommunen som er referert ble vedtatt med 21 stemmer. Et mindretall på 9 stemmer gikk inn for en uttalelse hvor det Objekt nr. 95. sies at vasabget renner gjennom hjemlige KVINNA MJKWNNMTOSS ;eterved riksveg 55 'og i et kjent turist- Kontaktutvalget fores& Kvinna stmk. Tallet pk tester er økt jamt de &ste varig vernet mot kraftutbygging under hen- &ne. En utbygging av dette vassdmget vil visning til at de kjente utbyggingsinteressene Ngføre tii delvis tamlegging av hyelva, er ubetydelige, mens vernehensynene er ve- tmiig o& til mieleggelse av slike vakre idyl- sentlige. ler som f.eks. Hafslovabet og Veitastrond- Hovedstyret har fmt Kvinna opp pA mtnet. Vassdraget bar derfor fredes. Hms listren over objekter hvor deit ikke kjenner til dmhot an utbygging kan U0re kommunen et utbygghgsirmtemaer, r4melig antaii nye og varige arbeidsplasser, Leikanger kommune er ikke kjent kan vassdraget bygges ut, men skånsomt, siik med at det foreligger utbyggbgsinteresser i St. prp. nr, 4. for e. vassdraget og tilrår at dek blir tatt med i en dypt uenig i Kontaktutvalgets forshg og kre- varig verneplan. ver vassdraget varig vernet. Fylkesmannen i Sogn og Fjor- Balestrand kommune har i prin- d a n e uttaler at vassdraget ikke bør bygges sippet ikke noe A merke til verneplanen for- ut av naturvernhensyn. Fylkesutvalget sslvidt gjelder Balestrand kommune. Den itar har i hovedsak sluttet seg til fyikesrrmnnens+ imidlertid forbehold om i forbindelse med uthielse. eventuell konsesjomeknad, å komme tilbake Departementet har ikke noe imot tii elementer i planen der vernehensyn mi varig vern av Kvinna ml'Kvinnafoss. talle sterkt. G au l a r k o m m u n e har avgitt uttalelse Objekt nr. 96. i 4 punkter: GAULARVASSDRAGET kommunen har folketall ser Vassdraget kan gi ca 1 000 GWh. l. Da minkende den fram til utbygging av Gau,larvassdra- Kontaktutvalget utbler at de på get under den bestemte forutsetning at ut- bakgrunn av at nsbvassdrageit Jølstra/Hul- bygging skaper varige a-beidsplasser og drefoss (objekt nr. 98) er foreslått tat% med ikke bare en opprwthg i tinieggsltiden. i verneplanen, ikke har funnet o@ 9. kunne Kommunen er oppmerksom på 'trehovet for foreslh Gaular vernet &t kraftutbygging. ny energi i distriktet, og finner det aur- Hovedstyret finner det riktig at Gau- lig at behovet bLir dekket ved en utbyg- lar airderes i nær sammenheng med Jaktra ging av vamkmttkildene i området, og at vassdraget da ikke bIir tatt med i for- 2. Selv om kommunen aksepterer utbygging vernplan, vanlig slaget itil men henvist til vil den likevel minne om det som er sagit konsesjo~~s.beharidling. om J0Mervassdraget, at utbygging d Samarbeidsgruppen for natur- skje så. varsomt som mulig og om at ut- o g m i l j 0 v e r n .(SNM) mener at huiar- byggingsplanen forutsetter at Haukedals- vassdraget bar vernes i 10 hr. vatnet skal være oppfylt n&r vhnog som- Direktoratet for jakt, vilt- merem kommer til dalen. Det mA o& tas ste11 og ferskvannsfiske sier .at hensyn til vassdraget i Eldardaien slik at Gaularvassdraget er typisk vestlandsvasdmg det ikke blir totait tdagt. med en stor lakseprduksjon. Særlig de strek- 3. NBr det gjelder natur- og friluftsliv og ningene der laksen gAr bnir etter direktora- bygdemil j0 blir det fremboldt at skade- tet~mening unntas fra regulering. virkningene mi% gjarcs minst mulig. Det Universitetet i -Bergen,Histo- mA tas tilbørlig hensyn til det eksisterende rlsk Museum sier at det er kjent mange næringslivet, fisket i vassdraget og jord- fornminner i GaulardaBmt, og særlig viktige bruket ellers. Qkonamisks tap ved utbyg- er de som ble lokahert sommeren 1971 gingen forutsettes dekket ved erstatning. en terrasse ved svre enden av Haukedalsvat- 4. Dersom en tenker på en utbygging av net i F~rdekommune, Her ble det funnet spor Nedre Gaularvassdraget, SA minnPr korn- etter en mg& hus fra den eldre jdder munen bare om det som er sagt i utbyg- med en hittil ukjent konstruksjon i Norge. gingsplanen for Osen Kraftverk. Her sies Dette er de eneste jernalderhusene som er bl. a at ved bare A srake konsesjon om evre funnet i Fjordane. Terrassen vil trolig bli be- del av vassdraget, mener en å ha fAtt den r& av en regulering av HaukedalBvatuet. tid mm er Uvendig til - i samarbeid Ved Gr0nengstølsy8:tnet (lenger inne i dalen) med fiskerisakkyndige - A klarlegge aile som er planlagL oppdemmet heie 20 meter, er sider ved en mulig videre utbygging. De det et enesande vel bevart stdsanlegg p& tiltakene som i farste omgang dtte Mi en stor mo hvor en kan vente A fie de- nedvendige å gjennomfrne av hemyn til merfra jernalderen og middeialderen. For lsbsedva, vil trolig kunne innpasses i en mmig sier museet at heie daIfmt dominpm eventuell senere utbygging sies det om av store vann som bare skiliea ad ved eimale Osen Kraftverk. I eid og at dette er en landskapstype hvor en kan venite A finne spor etter en stor stein- Førde kommune viser til at shre de- dderbefolkning som har utnyttet det rike ler av vassdraget ligger i lavlandsterreng med fisket i Gaular. jordbruks- og bygdemilja. Videm sies at ca. N orges Naturvernforbund gir 300 mennesker har sin næring sterkt knyttet uttxykk for at Gaularvassdraget spesielt pe- til Haukedalsvatn og m deler av vassdraget. ker seg ut som verneverdig både pH gnuini D& må derfor tas aærlige hensyn ved even- av naturvitenskapelige intemaser, næringa- kuel1 utbygging. For øvrig slutter kommunen grunnlageit i Haukden, lsiks/mtf isket, seg til Hovedstyrets konklusjon vakkert landskap og ubewrthet. Forbundet er Fylkesfriluftsnemnda i Sogn St. prp. nr. 4. 1972-73 Om vemep1i.n for vaa&rag. o g F j o r d a n e går ikke imot utbygging av vernes mot videre kraftutbygging, likevel slik vassdraget, men mener at det m.& tas sær- at verneforslaget ikke b@ omfatte neddags- skilte naturvernhensyn, felt, vann og tilliapselver i fjeiiomr&dene om- Fylkesmannen i Sogn og Fjor- krhg Jslstravaa Utbyggingsmulighetene dan e finner ait det ikke foreligger avgj0- her bør kunne overlakes til vanlig konsesjons- rende synspunkter som taler imot utbygging. behandling. Det samme gjelder utvidelse av Fylkesutvalget har i hovedsak sluttet eksisterende kraftstasjoner mm slik utvik- seg til fylkesmannens utmelse. ling kan gi grunniag for. Departementet foreslår at en even- Fylkesmannen i Sogn og Fjor- tue11 aaknad om utbygging av Gaularvassdra- d a n e uttaler at det ikke hrbygges ut mer get undergis vanlig konsesjonsbehandling. enn det som er gjort i Jslstra og Jslslavatn, og han sier at også Huldrefm ikke bm Objekt nr. 97. utbygges. Fylkesutvalget har i hoved- STORELVA MED LAUKELANDSFOSS sak slmttet seg til fylkesmannens uttalelser. Storelva kan gi 50 Gmh i klssse ZZ. Depar,tementet foresl&r Jslstra med Jahiravatn og Huldrefossen undergiit l0 h Kontaktutvalget av samme opp er vern, fatning som Gabrieisenkomit&enog foreslår at vassdraget blir unntatt kraftutbygging. fra Objekt nr. 99. H o v e d s t y r e t anbefaler at Storelva Laukelandsfoss blir kraftut- NAUSTAVASSDRAGET - VASSDEUG med 'unntatt fra NR. 347. bygging. Hovedstyret finner i likhet med Fylkesmannen i Fjor- Sogn og Kontaktutvalget ikke Wrekkelig d a e rriener at vassdraget ikke blar bygges n grunn til h fremme vernefom1ag far vassdra- ut av-narturvernhensyn.Fylkesutvalget get. Vassdraget 6600 GWh. slutter seg i til fyikesmannens kan'gi ca. hovedsak ut- Samarbeidsgruppen for natur- talelse. 0.g rnilj'0,vern (SNM) mener at ob- Departementet foreslk h vern 10 jektet 'mr vhes i -&r. av Storalva med Laukelandsfoss. I0 Naustdal kommune gir uttrykk for at ,autbygging av vassdraget slik som er Objekt nr. 98. skiamt (jfr. Kontaktutvalgets rapport) kan JØLSTRA MED JØLSTRAVATN OG HULSRE- ikke godtas og den vil komme til B mate mye FOSSEN - VASSDRAG NR. 348. motstand i bygda. Kommunen gir ogs8 ut- Objektet kan gi ca. 325 GWh (U A). trykk for at vassdraget har en stor varia- Kontaktultvalget fo&lk i likhet sjonsrikdom landskapsmesaig mtt og at den med Gabrielsenkomitkn at Jølstravassdraget er en vesentlig del av bygdebildet i Naustdal. unntas fra kraftutbygging under henvisning Videre sies det at alle ser på vassdraget m til de store vernei.nteressene. en,'helt umistelig del, særlig gjelder det 'den Hovedstyret finner det naturlig å se nedre delen i bygda. For Bvrig peker kom- vernein;teressene i Jølstervassdraget i Sam- munen pil at den slore verdi Nausta har som menheng med Gaularvaosdraget (objekt nr. lakse- og sportsfiskeelv. Det opplyses at det 96), hvor det ikke er foreslått vern Dette i vassdraget er bygget laksetrapper og at 'det forsterker verneinteressene i Jalstra Under drives en god del kuitiveringsarbeid som har henvisning til behandingen av Gabrielsen- vist gode resultater, 'Kommunen uttaler at komitkens innstilling foreslår Hovedstyret at den ut. 'fra en helhetsvurdering mener at J0Mm med Jølstravatn og Huldrefossen blir vassdraget må vernes for utbygging under unntatt tn kraftutbygging. enhver omstendighet så langt den kan bli Universitetet i Bergen, Hist* 1-mride. mlem pekes det på at tenengeit r i s k M'u seu m sier at vassdraget er ar- omkring Vonavatnet er noe av det valneste keologisk lite undersøkt. Dalferet har hatt og mest ettertraktede som vel fins i heie stor bebyggelse til alle tider. Sumfjorddistriktet, sommer sum vinter. Un- Gaular kommune, se objekt 96. der henvisning til de forhold som er nevnt i Jslster kommune har ikke noe h utbieisen ber kommunen om at Naustav- merke til innstillingen fra Hovedatyret ' draget blir vurdert på nytt. Kommunen vil vidt gjelder objektert. .Kommunen mener at i Så fall skaffe til veie gnindig og 'detaljert det må gjøres unntak på den dten at fjell- analyse over ai1e de momenter som bier for ornrAdene i Jølster blir holdt utenom verne- eventuelt veka planen. ,':Fylkes'maaneni Sogn og Fjor- Fsrde kommnne er stort sett enig i d a n e sier at han ikke kan finne art det fore- Hovadstyrets innstiILing om ak vassdmgt ber ligger avgjarende synspunkter som taler imot St prp.,nr. 4. om :-Q'@= ?or utbygging,. F y lk e s u t v a l g e t har i h@ rier at objektet bsr komme med ph en m-e- vdak siubtet seg M uttalelsen fra fylke plan nr. 2%. mannen. Fylkesfriluf tsnemnda -0.g.Fyl- Departementet foreslår at en leven- k-esmannen i Mare og Romsdal tueI1 wkmd om utbygging av Naustavass- har foreslhtt vassdraget vmet mot kr&ut- draget under* vanlig konsejonsbehandling. bygging. Departementet foreslår 10 års vern Objekt m. 100. av vassdraget. OLSENELV - VASSDRAG 371, NR. Objekt nr. 103. O on takt utvalg at ser særlig de na- B+ONDALSVASSDRAGEPT tUPVi1temkapdige interesser her vesentlige di Kontaktutvalget har foreslåttvass- at det anbefaler vassdraget varig unntatt fra varig vernet under henvisning tit at kraftutbygging. draget Hovedstyr et har fm$ vassdraget opp de kjente utbyggingsinteressene er ubetyde på listen mer objekter hvor det ikke kjem lige, mens vemeinteressene er vesentlige. . . til utbyggingsinteresser. Hovedstyrelt har fert vassdraget opp Universitetet i Bergen, Hist* p& listen over objekter hvor det ikke kjenner risk Museum opplyser at vassdraget er til utbyggingsintereaser. Fylkesfriluftsnemnda og iite undersøkt, men at dalfrneti har hatt skor Fyl- og bebyggeise til alle tider. kesmannen i Msre Romsdal Stryn kommune er enig i at Olcten- har foreslått BondaiZsvassdraget varig vernet vassdraget er verneverdig. mot kraftutbygging. Departementet har ikke noe imot Departementet har ikke noe i mot varig vern av Oldenvassdraget. varig vern av vassdraget. Objekt nr. 10-6. Objekt ar. 101. NORANGSVASSDRAGET HORNINDALSELV, EIDSELV - VASSDRAG NR. 374. Kontaktutvalget har foreslått vass- Kontaktutvalget foreslår vassdra- draget varig vernet under henvisning til at get varig unntaet fra videre kraftutbygging de kjente utbyggingsintereasene er ubetyde under henvisning til de ahimeLige frilufb lige, mens vernehensynene er vesentlige. og naturverninteresser, særlig de paturviten- Hovedstyret har fart vassdraget opp skapelige interesser. på listen over objekter hvor det ikke kjenner Hovedstyret har fort! vassdraget opp til utbyggingsinteresser. p& listen over objekter hvor det ikke kjenner Fylkesfriluf tsnemnda og Fyll- til utbyggingsintensser. kesmannen i Møre og Romsdal universitetet i Bergen, Hist* foraslår vassdraget vernet mot kraftutbyg- risk Museum sier at vassdraget er ar- *g- keologisk lite undersekt, men at dalfermt har Departementet har ikke noe imot hatt stor bebyggelse til aile tider. varig vern av vassdraget. Stryn kommune gir uttrykk for at H-dalsvasdraet er verneverdig. Objekt YLT. 105. Fylkesmannen i Sogn og Fjor- VESTERÅSELV/STORSETERFOSS - d a n e opplyser at det ikke er aktuelk 9. bygge VASSDEUG NR. 413. ut Eidseilva nå, og mener at en utbygging Kontaktutvalget mener at hele trolig heller . ikke bør komme på tale ved landskapssituasjonen her er slik at det fore- senere anledning. slår objektet unntatt fm videre kmftut'byg- Departemenket har ikke noe imot varig vern av vassdraget. Hovedstyre,t anbefaler at objektet blir unnbtt . fra kraftutbygging (25 GWh kl. I). O bjekt, nr. 102. Tafjord kraft sel ska..^ opplyser at ØRSTAVASSDRAGET det er mulig å overfrne deler av nedslags- K-ontaktutvalget har forutsatt at feltet til Storseterfossen til Tafjord. En slik det skal ta stilling til vassdraget ved senere overfaring som vil redusere Sturseterfossens behandling. vardming med 42 pst., vil gi midere p& Hovedstyret har ikke- omtaft vass- duksjon på:27 GWhjår i bestående ,kraftverk, draget. kqsbadene ,anslås til 5 dl. kroner. Selskapet Norges '~aturvernfoyb-und rna peker p% betydningen av at industrien i Sum- St. prp. -.==w= for vassdmg. maredistriktet får tilstrekkelig kraftmengde skadevirkninger. Foreningen sier at en opp og mener det er ~nskeligB holde Apen mulig- demming over kote 700,5 vil fnre til sterk heten for å foreta overfaring slik som angitt. akning i landskaprnessige deleggelser. En Ålesund-Sunnmøre Turistfor- senking av Langevatnet sies A file umulig- e n i n g statter innstillingen fra hoved&tyret gjøre landing av de betydeiige mengder bren- om at vassdraget fritas fra kraftutbygging. sel og proviant m.v. fra bAt eiler fly i noen- Stranda kommune har sluttet seg lunde rimelig nærhet av Rinddseter turist- til forslaget om vern av Vesteråselv med hytte. Foreningen gir uttrykk for at ved siden Storseterfoss. av den egenverdi foasen og elva ha^ som m- Fyikesfriluftsnemnda og Fyl- turelement i en videre betydning, bør det ogs8 kesmannen i More og Romsdal tillegges stor vekt at Reindaisvaasdraget med fureslhr vasstdmget vernet mot kraftutbyg- sideelver - med unntak for reguleringen i lmi5 Veltdalen - er det eneste i heie Tafjordom- Departementet ford8r 10 h veni ddet som er uhwt av kraftutbyggingen. av vassdraget. Foreningen opplyser at den ikke har protestert mot de vassdragsreguleringer som tidligere er gjennomf& av Tafjord Kraftselskap. Det me- Objekt nr. 106. ner imidiertid at Reindden og Reindalsvass- REINDALEN MED REINDALSFOSS - VASS- draget er verdifulle naturdokument som bør DRAG NR. 417. bevares for ettertiden og finner ikke at vin- Kontaktutvalget er enig med ningen totalt sett vil være stor nok ti1 & rett- Gabrielsen-kornitben i at Reindalen bar beva- ferdiggjare de foreslåtte inngrep. res og anbefaler derfor at den blir tatt med Den Norske Turistforening i verneplanen. Utvalget presiserer at og& mener at naturvern og friluftslivinteressene Reindalsfoss bar unntas fra kraftutbygging. ble behang dokumentert i forbindelse med Hovedstyret har delt seg i synet pA Tafjord Kraftselskaps tidligere reguleringer i objektet. Tre medlemmer heri inkludert for- området. For 0vrig sies at området er sterkt mannen, legger vekt på at det synes A være gjennomregulert og det bar være et minimums- tale om dyr kraft og mener at en avgjørelse krav at Reindalen med Reindalsfoss ikke trek- om utbygging ber kunne utstå i 10 år. De 3 kes inn i vassdragsreguleringer. andre medlemmene mener at sp~iwmkietbar Norddal kommune opplyser at den kunne avgjoreg gjennom va* konsesjons- tidligere har gatt imot utbygging og regule- behandling uten utsettelse. ring av Langevatn med Reindaisfoss, i anled- Tafjord Kraftselskap har frem- ning konsesjonssaknad fra Tafjord Kraftael- lagt en ny plan for utnyttelse av medeler skap av 1962. Kommunen mener at Reindals- av Reindølsa (herunder nedslagsfeltet til 0me fossen i stort monn har tapt sin attraksjon Huidrekoppvatn) og RBd0la.s nedslagsfelt far ved oppdemmingen av Sakariasvatn, og at det kraftproduksjon. Prosjektet vil ikke medføre i praksis nå er få som får glede av & se fossen. reguleringer i andre vatn em der hvor det Det gis uttrykk for at Eteindalen er en av allerede er gitt reguleringstulatelse. Unntatt de vakm og særpregede hi& jelisdaler i distrik- herfra er en dagnregulering i Fremste Smette- tet med stor fotturisthf~og fom-peS vatn. Bestemmende årsproduksjon er beregnet ser det sterkt ønskelig at omrildet blir vernet tii ca. 260 GWh, hvorav ca. 220 GWh vinter- for videre kmftutbygging. Det sies at si vidt kraft. Utbyggingsprisen er anslhtt til 31,B are/ kommunen kjenner til er den utbyggingsplan kwh. Det som nå snskes regulert er ca. 16 som Tafjord Kraftseiskap nå har skissert me- pst. av Reindalas nedslaga£& ved utinrpet av get skånsom, og kan ha sine fordeler for dal- Langevatn. Selskapet antar at dersom ubyttel- faret. Kommunen finner det riktig at den nye sen av Reindala ikke blir tillatt, vil dette med- planen blir nærmere vurdert og tilrBr at saken fare fordyrelse av den del av planen som om- blir avgjort ved vanlig konsesjonsbehandling. fatter Rsdøla. Selskapet mener at kmftut- Fylkesmannen i Møre og Roms- byggingen ber avgjøres gjennom vanlig kon- d a l tihk utbygging av Reindalen med Rein- sesjonsbe handling uten utsettelse. dalsfoss. Alesund-Sunnmere Turistf o- departementetvimtilat dalen-m- r e n i n g gir (i uttalelse til selskapets for- skapsmessig sett er meget attraktiv og at det rige utbyggingsplan) uttrykk for at en varia- er betydelig fottilristtrafikk gjennom omradet. sjon p& 1,5 m i vannstanden til Langevatn Departementet foreslår 10 Brs vern av Rein- mm Ligger sentralt til i Reindalen, vil i det dalen m/Reindalsf oss. gaerdeles langgrunne vatnet og pA de lave, Det vil bli vurdert om Reindalen skal leg- fhte atrender, gi skjemmende &r i landska- ges ut til landskapsvernet område i medhold pet og at dat elleikan fare til beregnende av nsturvernloven. for vmmcbg. Objekt %T. 107. o g R o m s d a l slutter seg til Kontaktut- ALSF FOSS valget~forslsg. Kontaktutvalget har ikke tatt vass- Fylkesmannen i Mare og Roms- draget opp til behandling, idet det viser til da l er av den mening at Stordaiselva bar at det aflerde har foreg&ttkonsesjonsbehand- kunne vernes mot -tutbygging. ling. (Tafjord Kraftseiskap) Departemen tet ferer ikke vassdraget H o v e d s t y r e t har ikke omtalt vadra- opp i verneplanen, men forutsetter at aen get. vurderes senere. D e p a r t e m e n t e t viser til at det er gitt konsesjon for dette vassdrag. Objekt nr. 110. RAUMA Objekt nr. 108. Rauma vil ved Zull utbygging kunne gi -740 VALLIDALSVASSDRAGET - VASSDRAG: Gwh. NR. 418. Kontaktutvalget har vurdert ob- Vassdraget kan gi ca. 350 GWh, kiasse Iii. jektet,men ikke fremmet verneforslag for Kontaktutvalget finneri likhet med det. Gabriebenkomitben at verneinteressene i om- Hovedstyret ,har ikke omtalt vass- rkkt er wntlige og foreslår derfor at vass- draget. draget blir unntatt fra kraftutbygging. Romsdal Laksestyre, Andale Hovedstyret anbefaler at VaJldalsvassdra- nes .og Omegn Jeger- og Fisker- get blir unntatt fra kraftutbygging. forening og Rauma eIveeierlag i fellesuttalelse gitt uttrykk at de Tafjord kraftselskap opplyser i bar for me- likhet med Sperstadutvalget at mindre deler ,rier & Kontaktutvalget har -et sin kon- av vassdraget kan overfares til Tafjord. Sel- klusjon an-nde Rauma ut fra en vurdering skapet opplyser hidiertid at en slik over- gitt av andre, Da ingen interesseorganisa- vært med på & gi vurdering av fering neppe blir aktuell på de nærmeste 10 sjoner har en Rauma er organisasjoner i villrede om Ar, og har derfor ikke innvendinger mot at nevnte vassdraget vernes i en 10-Arsperiode. hvor vurderingen stammer fra. Organisasjo- nene er engstelige for at vurderingene er gitt Ålesund-Sunnmere Turistfo- ut fra ensidige, kortsiktige kommunal-økono- rening slutter seg til forslaget om vern miskk motiver, uten nevneverdig motforeatil- av Valldalsvassdraget. linger fra de som representerer vameinter- Norddal kommune har sagt seg glad essene. Det sies at Rauma tilfredsstiller kri- for tilrgdingen om vern av Validalsvassdraget terier for vern sett pA bakgrunn .av Kontakt- og undemkmker at det ikke hr'bli snakk om utvdgets motivasjon for vern i innstillingens noen overfm-hg av vassdraget til Tafjord. alminnefige del. Således opplyses det at Rart- Fylkesfriluf tsnemnda i Møre ma er under u-ing som sportsfiskeelv bla. o g R o m s d a l anbefaler at vassdraget blir ved at laksebpper er prosjektert, riiste red- vernet. skaper som - garn og teiner tas vekk og kul- Fylkesmannen i Møre og Roms- tiveringsarteidet er i sterk ekspansjon med d a l tilrhr utbygging av Valldalmassdraget bygging av modneri og klekkeri. Det hevdes ved delvis overf oring til Tafjord. at med den rrtvikling som foregår vil elven Departementet fores* 10 bs vern om kort tid fh så stor økonomisk og rekrea- av Valldalsvassdraget. sjonsmessig verdi at en fredning av Rauma- dalen vil være langt mere positiv for kom- munen enn en utbygging. SA vidt aa&r den Ohjekt nr. 109. skonomiske side av fiske, peker organisasjo- STORDALSVASSDRPLGET nene på at i tiilegg til den direkte leieinntekt Vassdraget kan gi ca. 250 GWh. av elven kommer ogsi de indirekte inntekter Kontaktutvalget har forutsatt at det di som aervieetjenester. Videre gis det ut- for at i innsiget av Rsumalaks aka1 ta stiliing til vassdraget ved senere be- trykk en svikt handling. også vil påfare sjoiaksefiskenie i kommunen betydelige tap. Det antas at Rauma med sin Hovedstyret har ikke omtait vaasdra- uberarthet og saeregenhet slnille kunne be- get. tinge at vassdrag med tilliggende fjello&- Norges Naturvernforbund me- der kan tjene som refemmeområder for den ner at Storddsvassdraget bar komme med pA naturvitenskapelige interesse. Videre gis det en averneplan nr. 2,. uttrykk for at en utbygging av Rawmfallene Fylkesfriluftsnemnds i Mrare vil redusere interessen for Romsdalen som St. prp. turistobjekt, - noe som. viI. representere En . al- gjem den £riferdsel gjennom dalen som har vorlig trussel mot det gamle boaettingsmm- tradisjoner , fra lang tid tilbake. Det nevnes -&er i dalen. For avrig nevnes at vassdraget &bdes at det ikke blir mulig å legge mye ,som trivseisfaktor er , med ,pi ii opprettholde stier oppe i de bratte og til dels rasfarlige bosettingsstruktu~en. Orgmhsjonene mener fjellsidene ned mot et eventuelt &gasin og videre at den betydelige.kraftutbygging som at båtferdsel over magasinet vil medfm pro- allerede har skjedd i Mare og .Romsdal fylke, blemer på grunn av skiftende vannstand. Vi- tilsier at Raumawusdraget unntas fra utbyg- dere uttales at en regulering i Nøre og Søre ging. Kommunestyret henstilles om B g&inn Hanedoisbotnen, spesielt forbundet med an- for at Raurnavassdraget fredes mot kraftut- leggsveg, vil være del eggende ,for et av lan- bygging for de første 10 Ar. dets prektigste friluf bonikgder. Foreningen Grytten Bondelag slutterseg tilut- gjm oppmerksom på at det foreligger forslag ' talelsen som er referert foran. . ', . om A innlemme fjellomradene syd for Hag- Øverdalens Jakt- og Fiskelag tunga-L4gtunga i et fremtidig naturvernom- henstiller om :at Rauma ved eventuell utbyg- rAde i traktene. Dette foraIag har ifalge for- ging xdi fA en minstevamfming som-ikkeblir eningen fitt statte £ra Tunga sameie, Mare for lav. aainstevaZZnf0ringen må vurderes av ,og.Rodd -Naturvern og den Norske Twist- fagkyndige og av repreamtanter for foren- forening. ingen. - Rauma Senterungdom beklager at Ulvildalen Grunne'ierforening det i Innstillingen om vassdrag som ber unn- har behandlet saken på medlemsmøte. .7 med- &a fra kraftutbygging, ikke er anbefalt fred- lemmer ga uttrykk for at dersom Ulvåvw- ning av Raurnavassdraget. For øvrig foreslås draget planlegges for utbygging mPr f orenin- at Ra* kommune nedsetter et utvalg som gen få anledning til B uttale aeg om planene ,p&bredt utvalg skal vurdere konsekvensene på forskjellige trinn i planleggingen. 4 med- av en eventuell utbygging av Rauma. lemmer mente at Ulvåvassdraget bar tas med Rauma kommune slutter seg til-inn- på verneplanen for vassdrag. stilling om vassdrag som bar unntas fra ut- Tunga sameie opplyser at-det er in- bygging & det gjelder vassdrag innen Rau- teressert i å medvirke til at sameie med til- rna kommune. 22 av.kommunestyrets 44 med- -liggende ontriider bevares for ettertiden i en lemmer har gitt uttrykk for at en med til- så uber~rtform som mulig. Sameiet har siden slutningen tii innstillingen ikke har tatt en tid tilbake underaakt hvilke mulighetei det standpunkt til eventuell utbygging av Rauma- finnes for i størst muiig utstrekning & få £re- vasadraget og tar forbehold om B komme tii- det hele området inklusiv U1dmsdra.g i sin bake til dette spmsm&iet når det blir aktuelt. helhet. Bakgrunnen for denne holdningen er Disse medlmene har o& gitt uttrykk for at sameiets areal med tiiiiggende omrilder i st det er en forutsetning at kommunen tid- mange år har vært nyttet som rekreajom- ligst mulig blir underrettet am Irraftutbyg- omr$de for bygdene omkrbg og for deler av gernes planer til enhver tid når det gjelder landet for 8vrig. Det nevnes at. selv om om- denne utbyggingen. rådet er forholdsvis uberiart har det likevel Departementet foreslår at eventuell gode forbindelser fra forskjeilige kanter. mknad om regdering av vassdraget blir kon- Sameiet mener at aue reguleringsalternativ sesjorusbehandlet på vanlig måte. vil sterkt påvirke området estetisk. For &g opplyses det at grunneierne i sameiet har påtatt seg restriksjoner på en dei utgifter Objekt m. 111. gjennom Brene for at omddet skulle kurine ISTRAVASSDRAGET - VASSDRAG NR. 432. bevares i SA uberart form som mulig. Sam- Vassdraget kan gi 50 GWh i klasse ID. eiet dutter seg til den uttalelsen .som .=gitt Kontaktutvalget finner i likhet av Romsdal Laksestyre, Åndalsnes og Omegn med Gabrielsenkomit4en at verneinteressene Jeger- og Fiskeforening, og Rauma Eleveier- her er så vesentlige at Istrsvatwiraget fore lag likevel slik at det ikke ber .settes noen SUS unntatt fra ,&raftutbygging. tidsfrist på f rebingen. H o v e d.st y r e t @&aler vassdraget ,Rauma Innla.ndsfi.ak.,enemndtil- unntatt fra kraftutbygging. rår fredning av Rauma og UlvAvassdraget.:i Ålesund-Sunnmøre ~uristfor- 10 b. . , e.-ni n g slutter ' seg til gen fra Ho- Ålesund-Sunnm-asre Turistfor- vedstyret om at vassdraget fritas fra kraft- e n i n g er bekymret for eventuell regdering utbygging; av UlvAdalen, Større oppderiminger vi1 ikke .Fylkesfrilufts:nemnda i M~re bare sette Vakkerstay1eii Turisthytte under o g R o m s d a l slutter seg til Kontaktutval- vann, - ,men ,ifalge "foreningen også umulig- .geta' forslag. St. prp. nr. 4.' Om vmneph for wusdmg. Fylkesmannen i Møre og Roms- Fylkesfriluftsnemnda i Sør- d a l mener at istravwdraget med Stigfoss T r 0 n d e l a g har ikke merknader til at det bm kunne vernes mot kraftutbygging. foredb varig unntak for Drivavassdraget D e p a r t e m e n t e t foreslkr 10 Brs vern utenom den pAgående utbygging, objekt nr. av Istravassdraget. 114. Fylkesmannen I Ssr-Trande- Objekt nr. Ild. l a g bar sluttet seg til uttalelsen fra kraft- MONGEFOSS selskapet,. Kristianrsund. E1ektrisitets.- Kontaktutvalget viser til at objek- v e r k anser utbygging av Driva som,en kor- tet har vart underlagt konsesjonsbehandling. --- av natur. H o v e d s t y r e t har ikke omtalt objektet, rekt utnyttelse 'Nord-Mmes Departementet viser til at det ved kgl. res. Universitetet. i Trondheim opp- av 31. juli 1970 er fasbtt reguieringsbestem- lyser at omrAdem ved Jenstadjuvet, Reppda- melser for dette vrussdrsg i farbindelse med h,&Iwedaien samest for Driva represen- Grytten -eik, jfr. St. prp. nr, 42 (1969 terer store naturvitenskapelige verdier som og& er pApekt av Kuntaktutvaigetc. -70) Innst. S. nr. 301 og Stortingets vedtak Univer- 18. juni 1970. sitetet sier seg. i ferste omgang ti&& med Hovedstyrets og Kontaktutvalgets forslag om vent i 10 b. . Imidlertid vii universitetet ar- Objekt m. 113. beide for h frede sbm naturområder .sarve& MARDALSFOSS for Driva. - ,noe som da i neste omgang Kont,aktutvalget viser tii at objek- kreve varig vern av elvene i onusdet. ' tet har vaert underlagt konsesjonsbehandling. O-ppda-l .kommune sWtter,vemepla- Hovedstyret' har ikke omtalt Mar- nen 'for de vassdrag som ligger .innen kom- dalsf . . ossen. munen, herunder - objekt nr. 114. Departementet viser til at det er Su-nnd.aI formanns k,ap har be- fastsatt regulerin~besternmelser for dette handlet objektet 8 medlemmer dutter seg til vassdrag i forbindelse med Grytten Kraft- vurdering,en fra mXontaktutvaigetog ,fm HP. verk. . qedstmt. 1 medlem går i sin uWd8e -mer inn pA verneverdiene til objektet og viser Objekt w. 114. deasuten -til et brev fra Sunndal fjeihtyre. DRIVAVASSDRAGET BIE33 GRWOG O& han slutter seg til vurderingene fra AMOTSELVA - VASSDRAG-NR.449. Kontak tutvalget .og. Hovedstyret. Vassdraget kan gi 700 GWh i II'B. Fylkesfr,-iluft,snemn-da, i Mare ,,Kontaktutvalget foreslk at ~riG- o g R o .mB d.a l .har, anbefalt ob jegtet vernet vassdraget med unntak for de, deler som,be- mot kraftutbygging. rørt?& av den @@ende utbygging av Festa- Fylk.esrna,nnen i Møre og Roms- Vindøla, blir unntatt fra kraftutbygging. Ut- ha l, tilrAr utbygging av Drivavassdraget, ,. valgets forslag omfatt? bl. a. GmvuW- Departementet for&Ih'lO hs ve& get med Svisdal/Jenstadjuvet og -a oven- av objektet. , for Vekveelva med Amotsvassdraget. - H-ov e d s t y r e t anbefder at Drivavass- Objekt nr. 115. draget 'med unntak for pagaende utbygging, ALVUNDk INNERDAUEN - VASSDRAG . blir unntatt fra videre kraftutbygging. NR. 454. Ssr-Trøndelag kraf,tselskap I on takt utvalget finner det riatuk- gjer oppmerksom p& at det for Drivavassdra- lig n& når laadskapet i berdalen er fredet, get er opprettet en egen ove~pskomstmed at fredningen blir utvidet til også til .varig 3, Mrne og RomsdaJ fylke om fellesutbygging. omfatte vassdraget, og at denne . fredingen Fmste del av denne utbyggingen er i gang, blir. . gjennomført etter naturvernloven. neste byggetrinn forutsettes å omfatte Gm- H o v e d s t y r e t finner det naturlig at vassdraget. Selskapet mener at skadevirknin- spørsmålet om utbygging bar avklares gjen- gene vil bli forholdsvis begrensede. For fisket nom fullførelse av konsesjonsbehandling. I til- mener selskapet at en regulering av Grem råding av 5. juli 1971 anbefaler 4 medlemmer vil medfare Apenbare fordeler med jevnere og i Hovedstyret at konsesjonssøknaden om ut- større vintervannføring. For øvrig gjpires det bygging av ÅIvunda m. m. blir imetekommet. oppmerksom på at selv om fellesutbyggingen To medlemmer, herunder formannen, anbe- gjennomføres vil l 000 b2av Drivas ned- faIte søknaden avslhtt. børfelt ikke bereres av kraftutbygging. Sel- Kristiansund Elektrisitets- skapet protesterer mot at Qevuvassdraget v e r k presiserer at arbeidet for å fA od- blir vernet. det fredet ble tatt opp etter at elektrisitets- St. prp. nr. 4. Om veraepian for vassdrisg. \ verkets saknad om regulering av 1964 var d a I til& utbygging av Alvunda i Inner- kunngjort. Vassdraget ble unntatt fra fred- dalen. ningen. Etter elektrisitebverkets mening er De part emen tet finner verneinteres- fredningen gjennomfart uten at vannkraf tin- sene i denne del av Trollheimen dominerende teresene er aweid moit mtumemhte-. i forhold til kraftititeressene (ca. 00 GWh re Den foretatte landskapsfredning kan derfor i lativt dyr kraft) og vil faresli3 Innerdalen va- seg selv ikke være noe argument for fredning rig vernet. Saken er under konsesjonsbehand- av vassdraget, Elek triaitetsverket anser ut- Zing, og dersom Stortinget slutter seg til bygging av Alvunda riom en korrekt utnyttel- verneforalaget, vil konsesjunssøknaden bli av- se av Nordmrnes naturressurser. slått. Universitetet i Trondheim opp lyser at vernet av herdalen har meget hay Objekt nr. 116. verdi ut fra naturvitenskapelige interesser. TODALSELV - VASSDFUG NR. 455. Etter Universitetets mening har omrhdet kva- Vassdraget kan gi 270 GWh i iil. liteter som gjm det aktuelt som nasjonalpark. Kontaktutvalget har foredttvass- Videre gir Universitetet uttrykk for at der- ' draget vernet mot kraftutbygging. som fredningen av odetskal fA noen me- H o v e d a t y r e t har under henvisning til ning mA den o@ omfatte vassdraget. Uni- bl. a. at vassdraget synes A ligge dsirlig til versitetet , gir full stette til Kontaktutvalget rette for total, isolert utbygging,,foresUtt at med hensyn til Alvunds og Innerdalen. Todalsvassdraget biir unntatt fra utbygging Det Norske Vid,enskabs-akade i en 10-Brspericxie. mi i Oslo gir uttrykk for at det virker Kristiansund Elektrisitets- urimelig at et dalfere som allerede er , under- v e r k uttaler at det anser utbygging av To- lagt visse fredningsbeatenunelser, skai bli ut- dalselva som en korrekt utnyttelse av Nord- satt for inngrep ved vasdragsutbygging. znares naturressumer. Kontaktutvalget for natur- og Surnadal kommune oppIyser at det miljevern i Sunndal (under,av- eier en del av Todalsv8ssdraget og at det deling av Mere og Romsdal Na- foreligger andre- utbyggingsalternativer for t u r v e r n ) gir uttrykk for 'at den eneste Todalen som kan bli rimeligere og mer sksn- akseptable Issnllig for Innerdalen er at alt somme enn det som er nevnt i Hovedstyrets fredes. - Videre sies at 'det vanskelig kan innstilling. Kommunen peker på at det fereit aksepteres at de offentlige myndigheter nS kan bli snakk am en mulig utbygging i To- gAr hen og gir klarsignal for utbygging av dalen i 1983 -,ogat det derfor ikke skuUe være vassdraget, nk de i fmte omgang har land- ndvendig med en fredning av vassdraget i akapsfredet oddet. Det henstilles om & falge en 10-Arsperiode slik som foresutt av Hoved- Koritaktutvalgets tilråding i saken. styret. Kommunen ber derfor om at Todais- ' Den Norske Turistforening og vassdraget blir tatt ut av £redningsplanen. Trondheim Turistforening m&- Fylkesfriluftsnemnda i Mare faler at Innerdalsvassdraget blir fredet. Det o g R o m s d a l slutter seg til Kontaktutval- pekes i denne forbindelse pA at Innerdalen gets forslag. inn& i turisff oreningens lmnett. Kravet Fylkesmannen i Mare og Roms- om vern av Innerdalsvassdraget (Almda) d a l W utbygging av Todalsvassdraget. har ogsa fiitt tilslutning flere for &g fra Departementet foresIAr 10 h vern andre institusjoner som representerer natur- av Todalsvaaadraget. vern- og friluftslivinteressene, eksempelvis kan nevnes Sarnarbeidagruppen for natur- og miljavern (SNM), Objelct nr. 117. Oslo og Omland Turistforening, SØYA Norsk Tindeklubb og Norsk Bo- Ko n t a k t u t valget har foreslått vass- tanisk Forening. draget varig vernet mot kraftutbygging un- Sunndal kommune har vist til kom- der henvisning til at de kjente utbyggings- munestyre& vedtak av 22. januar 1970, der interessene er ubetydelige, mens vernehensy- det med 20 mot 17 stemmer har frarådd B nene er vesentlige. imetekomme Hristiansund Elektrisitetaverks- H o v e d s t y r e t har fmt vassdraget opp konsesjonssraknad. p& listen over objekter der det ikke kjenner Fylkesfriluftsnemnda i Møre til utbyggingsinteresser. o g R o m s d a l anbefaler herdaisvassdra- Surnadal kommune har ikke inn- get vernet mot kraftutbygging. vendinger mot vernefordaget for Søya. Fylkesmannen i Mare og Roms- Fylkesfriiuftsnernnda i Mare St. prp. nr. 4. o g R o m s d a l alutter seg til Kontaktutval- Objekt ar. 121. get~forslag. GRYTDALSELV - VASSDRAG NR. 481. Fylkesmannen i M0r.e og.Roms- Kontaktutvalget foreslhr at vass- d a l . er av den mening at Søya br kunne draget særlig av hensyn til de naturvitenska- vernes mot kraftutbygging. pelige interesser blir varig unntatt fra kraft- Departementet har ikke noe imot utbygging. varig vern av vassdraget. H o v e d s t y r e t har fert vassdraget opp pA listen over objekter hvor det ikke kjenner -til utbyggingsinteresser. Objekt irr. 118. Universitetet i Trondheim opp TROLLHEIMEN lyser at det administrativt fredete orndde Kontaktutvalget viser i sinrapport ~Sognti~har hq naturvitenskapelig inter- til at objektet allerede er konsesjonsbe- esse. Det uttaleg at dmmfredningen av om- handlet. rådet Eikal ha noen interesse mA og& vass- Hovedstyret har ikkeomtaltobjektet. draget vernes .varig. Departementet viser tii at det er Orkdal kommune slutter seg til Kon- gitt for dette objekt. SB vidt angk konsesjon taktutvalgets forslag om varig vern av Gryt- Orlda som delvia ligger i Troliheimen, viser dalselva. departementet tii objekt nr. 123. Snillfjord kommune slutter seg til forslaget om varig vern av vassdraget. Fylkesfriluftsnemnda Fyl- Objekt M. o 119. kesmannen i Sar-Trandelag har KONGSVO-- - VASSDRAG NR. 449 OG 19. ikke merknader til at Grytdaiselva unntas fra Kontaktutvalget opplyser at det Mtutbygging. Departementet ikke noe ikke foreligger utbyggingsinteresser i od- ,har imo& varig vern Grytdalselva under det og foreslk at de deler av nedbmsfeltet av henvisning de nsturvitemkspelige til Folla-Driva som benarea av den fomlstte til interesser, n&jonalpark> blir varig vernet. nr. 122. Hovedstyret opplyser st oddet vil Objekt bli Bunne berart ved eventuell utbygging av SKJENALDELVA Atm, men det legger avgjerende vekt pA at Kontaktutva-lget har forutsstt at det her er planer om nasjonaipark og har det skal ta stiiling til vassdraget ved senere ikke merhader til varig vern av omrcldet. behandling. ' Sa'r-Trandelag kraftselskap Hovedstyret.har 'ikke omtait vass- opplyser at det for Drivas vedkammende i det draget. vesentlige ikke vil ha noe å innvende til fred- Departementet farer ikke vassdra- ningsf orslaget for omriidet Kongsvoll-H jerk- get opp i verneplanen, men forutsetter at inn. saken vurderes senere. O p p d a l k o m m u n e stattar vernepla- nen for de .vassdrag som ligger innen kom- Objekt nr. 128. munen, herunder objekt nr. 119. ORKLA - VASSDRAG NR. 495. Fylkesfriluftsne.mnda i Ser- Vassdraget k& ' gi 1100 GWh (I1 A-III). T r e n d e l a g har ikke merknader til at det Kontaktutvalget hat ikke funnet h foresliis varig unntak for dette objektet, kunne ta Orklavassdraget eller deler av det Departementet har ikke noe imot med i verneplanen. Utvalget presiserer imid- varig vern av de deler av nedbamfeltet til lertid makeligheten av at en eventuell kraft- Folla-Driva, som bererres av den foresliitte utbygging m& utformea si& at den del av nasjodpark. Trollheimen som enn8 ikke er berrart av kraft- utbygging og andre inngrep (veier, m. v.), av hensyn til friluftsliv og de naturvitenskape- Objekt %r. 120. lige interesser biir bevart mest mulig intakt. PESTA/VIND0LA Hovedstyret mener at forholdene i Kontaktutvalget viser til at objek- Orkla ikke er tilstrekkelig klarlagte, og at tet allerede er konsesjonsbehandet. det derfor trengs videre oppklaring gjennom Hov e d s t y r e t har ikke omtalt vass- en vanlig konsesjonsbehandling. draget. Universitetet i Trondheim pe- Departementet viser til at objektet ker p& at det ikke er utbygd v- av allerede er konsesjonsbehandlet (jfr. objekt betydning i vassdraget. Vmsdraget er vidt 118). forgrenet og synes rent unlldde1bai.t A være St. prp. nr. 4. det som rommer det mest vatierte utvalg av og demmet &til' 0,7 m Komen er sterkt f erskvannsbiotoper og tilstatende terrestriske klar over slik utbygging med konsekvenser biotoper. Orkla er en av landets beste lakse- for- Svorksjøen. Det knytter seg betydelige og sj~8ureelver. Basert pli nedslagsfeltets friluftsiitereseier for kbmunen i Omrsldet stemeise er Orkia det stmste uregulerte ho- ved Svorksj~ensom vil bli vesentlig delagt vedvassdraget i landet srar for Vefsna, med et ved en m*' utbygging. For 0vrig pekes på nedslagsfelt pA 3 053 km2 er det over dob- at eventuelle klimrtendringer vil kunne skape belt sh stort som'det nest stemte Verdatselva. vanskeligheter for jordbruksinteressene. Dette store, intakte og vidt forgrenede hoved- Orkdal kommune ser ingen særlig vassdraget represenher enestAende verdier. g- til A reise innvendinger mot utbygging Etter Universitetets mening er det imidlertid av Orkla - likevel slutter kommunen seg til .$A det 'nAvmnde tidspunkt vanskelig A fure- de syn at Tr@ilhe-n må bli -mest mulig ta noen aweining nieliom Stj~adabdvog Urk- uberert. la. Til det er de vitemkapeiige inmer for Meldal kommune stiller seg positivt dårlig dokumentert speaielt - for OrBlavadm- til utbygging +v 0vni Orkla, men er forbe geL Det besi'f0rste fekke eh registrering holden for utnyttelse av nedre Orkia, og pe- og kartlegging av vassdragenes ulike ferak- ,k& p& at'Trallheiaien b~rbevares m&t fiuiig vannsbiotoper og tilstatende terrestriake om- ur& ' rMer, samt derei Bulturhiatoriske og geogra- Rennebu kommune uttaler at d& fiske verdier. I Stjmdalselv er en slik regi- trolig vil stille seg positivt til utbygging av strering taid opp i beskjeden destokk av svre Orkla, og viser for wrig tii .Huvedsty- 'Universitetet i Trodheiin. Or& er nærmest reta innstilhg om at en utbyggingaplan bar ukjent ondde. Universitetkt uttaler videre at gis vanlig kbnsesjonsbehandling. her haster det med ti komme i ,gang da kon- Fy1 k.esfriluftsnemnda i Ser- wjonsmknad for Granautbyggingen aiide Tr e n d e l a g finner det lite .ti&edsstiilende foreligger. For mig opplyses at Universf tetet at Orkla er foresltitt underlagt mg.konse- arbeider ,med.forslag om opprettelse av natur- ,sjonsbebi.ndling. Nemnda hadde sett det som fredet omdde av de deler av Trollheimen som naturlig at et stort og markant veg d ikke er ber& av kraftutbygging. ' ikke blir .avfeiet som uvanlig konsesjonssak% Norges Naturvernforbund me i en innstilling hvor hdets totale vannres- rier at Orkla -ber kame med aen, verneplan surser burde ha . vært med i vurderingen. nr. 2%. ,Nemnda gj0r rede for utbyggingsbhmene i Den ~orske~uristtorenin~ut- Grana og mner' at siste utbygghgstzinn taler at det n& er foretatt .-d.store regde- (trinn 3) som omfatter MMh, vil vpe en ringsm-ige inngrep i Trollbimen at Orkla ulykke for..friiufMiv-. og natumemintera- ,- igke bør bygges ut. De gjenvwende, odder sene i Troilheimen. Av produksjonstallene i Trollheimen er av s-te betydning for fri- fremgår it byggetrinn 3 representerer for- luftsf olket i Sør-Trandelag og Trondheim holdsvis Sms, kraftmengder. Nemnda forealhr Turistforening. Turisff oreningen finner i det- deifor adiniUa varig vernet mot kraftutbyg- te tilfelle ikke h kunne slutte seg til. Eon- ging. taktutvalgets uttalelse, men foreslk Orkla Fylkesmannen i Sar-Trende- varig vernet, subsidiært for en 10-grsperiode. 1.a.g- .at Orid&-vaeget,blir tatt med Tron'dheim Turistforening ,har i .verneplanen for vaasdrag. -esutvalget i uttaleIse til seknad om utbygging av Grana har 'i hovedsak duttet seg til fyikamumens 'kraftverk understreket at Trollheimen n& er uttalelse. ~iterktinnsnevret av haftutbygging. F'oren- Departementet foklk ateventuelle in- g4u ikke direkte hot søknaden, men søknader om utbygging i Orkia undergis van- ber om at det blir satt opp nærinere angitte lig konsesjonsbehandling. konsesjonsvilkår om de landskapsniessige 'inngrepene og am at 'det skal betales en-&r- lig avgift til merking, staking, om vedlike- Objekt ar. 124. hold av ruter, samt vedlikehold og fornyelser GAULA - VASSDRAG NR. 497. av turisthytter i Trollheimen. Gaula kan gi ca. 600 GWh, klasse Iii. Samarbeidsgruppen for natur- Kontaktutvalget har foreslått vass- og milj~vern(SNM) mener at Orkla draget vernet mot kraftutbygging. bar vernes i 10 år. Hovedstyret har i sin innstiiling re- Melhus kommune peker p& at en ut- ferert uttalelser fra Kontaktutvalget for vass- bygging av Orkla også beriarer kommunen dragsreguleringer ved Univmitetet i Oslo og med en utbygging av Svorka-Trevja og fra Ssr-Trøndelag Naturvern. Uttalelsene gir Svorksjaen. Svorksjsen er tenkt senket 11 m en oversikt over verneinteressene i vassdra- St. prp. get. Videre har Hovedstyret tatt inn en over- Den Norske Turistforening sikt over hviike utbyggingsmuligheter som siutter seg til Hovedstyrets forslag, hvis hen- foreligger. Det ,*pekes at en eventuell ut- synene som er nevnt av Trondheims Twist- bygging i vassdraget vil kunne ha en gunstig f oreniug. blir ,ivaretatt. flomdempende effekt. Hovedstyret , konklude- Norges' Jeger- og Fiskerfor- rer med en anbefaling om at Gaula blir tatt bu n d opplyser at Gaula er laksef~rende i med i verneplanen for en 10 Arsperiode, men 95 km og at det her foregår et viktig dgs- allikevel slik at fslgende mindre felter blir og sportsfiske. Videre opplyses at den &rLige holdt utenfor: avkastning varierer h 7000 tii 15000 kg i a) Hibjaen, som kan nyttes rasjonelt i en gode &r. Det opplyses at Trondheim og Om- utbygging av Orkla, land FiskeadminiBtrssjon i alle #ir har drevet b) Hukla-Kusma som kan overfsres ,til Lun- md ei utstrakt kulturarbeid med laks i denne desokna elva., som etter forbundets mening sikkert er For feltene omtait under pkt, a) og b) for- en sterk medvirkende faktor tiI det gode lakse utsetter Hovedstyret vanlig konsesjons- fiske på !ikmdelagskysten. Etter forbundets behandling. mening bar Gaula settes pA vernelisten i 10 &r Norges Jeger og Fiskerfor- og grundig utred&g bsr foretas før eve* bund anbefaler Gsula vernet i en lbfh- tuelle konaesjonssøknader - blir avgjort. periode og at det foretas grundige utrednin- Alen kommune går imot at Gaula tas ger fm eventuelle konsesjonss~knaderblir av- med d verneplanen for en 10-Arsperiode. gjort. Kommunen lleggersærlig vekt p& den @kone Ssr-Trsndelag kraftselskap rniske betydningen av kmftutbyggingen, og påpeker at vassdraget ligger senhalt til i fyl- at ,den i e& hvert tilfelle vil ha rikelig med ket, at det er flomfarlig for store 'jordbruks- ubermte fjellondder i kommunen. arealer og at det sokner til de iakonomhk Haltdahg kommun-e at Gada mest svake av fylkets landkomnimer. SeIska- ikke tas med i verneplanen. pet er enig i at Gaula vil gi forholdavis dyr Midtre Gauldal kommune er ikke kraft, men mener p&bakgmm av den senhb enig i at Gaula blir tatt med i verneplanen. beliggenhet at en utbygging e~ utvilsomt for- Kommunen tiltrer ikke forslaget om overfe- delaktig. For 'Mg&-' haftseiskapet uttrykk ring av Hiåsjeen til Orkla da .&nsiik. over- for at eventuell utbygging ikke vil gi vesent- faring vil fomnge en utbyggbing av Gaula lige skadevirkninger for verneinteressene. For Mgpresiseres at .enutbygging av Gaula Selskapet protesterer mot at Gauiaoassdra- vil kunne f& stor betydning for flomdemp get tas inn i verneplanen, da det mener at ningen det ikke er gitt noen dokumentasjon for ver- Me l h u s k o m m u n e slutter seg til for- neinteresser som skde tilsi et d vidbek- slaget om å verne Gaula i en l0-girs~e. kende vedtak for et av fylkets stramte og Xommwen legger imidlertid stor vekt pil den sentrale vassdrag. sikrhg av jordbruksomrilder og induskiod- Universitetet i Trondheim gjm der langs vassdraget som en kunne fA ved A oppmerkaom p& at sidevassdraget Lundesok- regulere vassdraget, Deit fofedb opprettet na med -Samsjaen ' og Holtsjeen allerede er et kontaktorgan for alle interesser i vasdra- regulert, og at det foreligger konsesjonssek- gek 'aad for overfering av Hukla-Kusma, som Regionplanrbdet for *Fjellre- av Hovedstyret er holdt utenfor verneplanen. g i o n e n B (Selbu,,Tydd, Rarus, Ålen, Hdt- Vassdraget er dessuten sterkt forurenset av dallen og Miditre Gauldal kommuner) &r imot tungmetaller fra gruvedrift. vern av Gaulavassdraget i 10 &r. vid& sies det fra Univemitetet at dersom Fylkesfriluftsnemnda i Ssr- en vurderer Gaula, Stjrardalselv med Forra T r s n d e l a g frarår at Gaulavassdraget blir og Orklavassdraget &rGaula dårligste verne- tatt med på verneplanen alternativ og må betraktes som uegnet som Departementet foredh at Gaula blir ref eransevassdrag. tatt med på verneplanen for.l0 år. likevel Trondheim Turistforening bar slik at overfaring av Hukia og KUSIKELt51 i sin uttalelse til søknad om averfaring av Lundesokna og en eventgell utnytting av HiA- Hukla/Kusma meddelt at den ikke motsetter sjøen med utbygging i Øvre Orkla blir vur- seg saknaden under forutsetning av at arbei- dert ved vanlig konsesjonsbehandling. det legges opp så det tas hensyn til de frem- tidige ruter i området og viser tiI at området Objekt nr. 125. syd for Selbusjm, Bnuigmarka/Rensf jeUet NEDALSMYRENE utpeker seg som nytt utfartstenieng for Trond- Kontaktutvalget viser til at objek- heim. tet allerede er konsesjonsbehandiet, St. prp. m!. 4. Hov e dst y r e t har ikke omhit objektet. Objekt nr. 130. Departementet viser ti2 at konsesjon AURSUNDLIELV ble gitt ved kgl, res. av 23. august 1968, jfr. Kontaktutvalget harf~l~ttvass- St. prp. nr. 82 (19674), fnnst. S. .nr. 260 draget -g vernet under henvisning ti2 at de og Stortingets vedtak av 15. juni 1968. kjente u+byggingsinteressene er ubetydeiige, mens vernehensynene er vesentlige. Objekt nr 196. Hovedstyret har fant vasdraget opp STUESJØEN på fisten over objekter hvor de ikke kjenner Kontaktutvalget viser til at objek- id utbyggingsintetesser. tet allerede er konsesjonsbehandlet Fylkesmannen i Nord-Trande- H o v e ds t y r e t har ikke omtalt objektet. l a g opplyser at fylkestinget er enig i vern Departement et viser til at Stuesjeen av vassdraget. ailerede er konseajonsbehandlet. Departementet har ikke noe imot varig vern av vassdmget. Objekt rrr. lg7. SAGELVA M/JONSVATNET Objekt nr. 131. Vassdraget iigger nær Trondheim og tjener STJØRDALSELV OG .VERDALSELV Ml til driIrkevatla FORRA - VASSDRAG NR. 504 OG 514. Kontaktutvalget harforutsattatdet maftpotxmial 600-1000 GWh. skal tas stiiling til vassdraget ved senere be- Ko:ntaktutvalget gir i en lengre re- handling. degjsrelse uttrykk for &t oddet dom Hovedstyret har ikkeomtalt vassdra- Stjsrdal og Verdal er meget benyttet til fri- luftsområde, og ai! de store myrene er pkn- get* sidt jordbniksode, samtidig som de viten- fmr Departementet ikke vassdra- skapelige verneinteresser her er særskilt &tore, get opp i verneplanen, men forutsetter at såvei -logisk som botanisk. Utvalget finner vurderes saken senere. mssdmget meget verneverdig, men fisr det tar stiiling i saken foreslAr det at det'blir fore- Objekt nr. 288. tatt en tatalplanlegging i . omridet. To rned- STORDALSELV lemmer i Kontaktutvalget mener prinsipielt at Kontaktutvalget harvurdm5 objek- Forravassdraget representerer si store natur- tet, men ikke funnet A kunne fremme verne- vitenskapelige interesser at det mb legges av- forslag for det. amende vekt pii .&e ved den videre plan- Hovedstyret har ikke omtalt vas- wging* draget. Hovedstyret gir uttrykk for at nh det gjelder kraft u tbyggingsinteresser og den at even- Departementet foreslår en virkning en utbygging vil ha for verneintrer- tuell saknad utbygging av vassdraget: om un- essene, trengs en videre klargjhg f er stand- dergis vanlig konsesjonsbehandling. punkt kan tas. Det vises til at undersøkekm er i gang under Statskmftverkenes leddm. Objekt nr. 129. Nord-Tr~ndelagElektrisitets NOrnDALSELV v e r k er av den oppfatning at det ikke er Kontaktutvalget har foreslått vass- tvil om at en moderat utbygging av Forra- draget varig vernet under henvisning til at omrhdet vil kunne skje med stor skonomisk de kjente utbyggingsinteressene er ubety* fordel for distriktet og tilpasset de avriga Xge, mens vernehensynet er ventlig* bruksinteresser tilknyttet vasdraget. mektri- Hovedstyret har fm VasKhget opp sitetsverket mener o@ at de vitenskapelige vil ha arestmuligheter~i på iisten over objekter hvor det igke kjenner interesser store om- til ui%yggingsinteresser. riidet. Universitatek i Trondheim be Fy Ikesfriluftsnemda i S~T- ,krefter at det i FomdalsomrAdet er doku- 0 de l har ikke merke til var- Tr n a g noe B ,mentert store Vitenskapelige verdier og at et ige unntak som foreslhtt for Norddaisdv. stm natupomdde er foreslgtt fredet etter Fylkesmannen i Søs-Tr~ndelag naturvernloven. Universitet et slutter seg til har ikke merknad tiil at Norddalsdv blir tatt Elgmorks og Giærevolls uttalelse i Kontakt- med blant vassdrag som gis vern mot k&- utvalget om at Forravassdraget representerer utbygging. SA store naturvitenskapelige intereser at det Deparitementet har ilkke noe hot må legges en avgjmnde vekt pli dilase ved varig vern av vassdraget. den videre planlegging. St. prp. Norges Naturvernforbund me- sikkert at dette vil væm til foW for loilral- ner at Stjørdalsdv~erda~se1v/Forra d~ kom- samfunnet i Meråker. Elek.trisitetSverket 'pe- me med pA aen vmeplan nr. 2~. ker pA at vasskMen er grumkget for bygdas Samarbeidsgruppen for natur- viktigste næringsveg, eiektxmmdting, som har gang siden og mil j~vern(SNM) mener at Forra vært i - - århundreskiftet. Hvis fred- b0r vernes varig. ning av Forra d fme d seg nedtrapping Norges Jeger- og Fiskerfor- av denne industrien og. hindre etablering av bu n d opplyser at Trondheim og Omland ny industri, er det etter elektnisirtetsverkets Fiskeadministrasjon i samarbeid med Trond- mening grunn til & vise all mulig mrsombet. heim Laksestyre, Faen Labestyre og Inn- A ta næringsgrunnlaget fra et lokalt samfunn Trcbnddag Lakswtym bar kulturarbeid med m& være et overgrep i videste forstand sier laks i vassdraget. Ellers understrekes det at delrtrisitetsverket. For mggis det uttrykk Fæm med sitt store vannmagasin betyr mye far at det s& vidt an* muskmfhtbygging For vannfaringen til StjmWselv. Skulle vann- burde være ,grunnlag for d Mde/og, og ikke mengden fra mren bli f0rt andre veier, er bare et enbenleiier. Elektzkitetsvefket antar det fare for at Stjørdalselvas vannmengder at interessene vil bli til-eiig aweid gjen- ikke blir til~trekkelige for B verne om den nom vanlig konsesjonsbehandling. brlalrsen som gilr der i dag. For avrig under- MerAker kommune-finner der hen- strekes omrbiets spesielle natumkj0nne ka- visning til bekydelige vednte~sser og rakter. Forbundet mener at de momenter aom kraftutbyggingsinteresmr ikke A .hme. ta er nht i deres uttala sammen med de stilhg til saken. Kommunen ber derfor om forhold som er beskrevet i uttalelse fra Levan- at saken blir forelagt pA nytt nAr den videre ger Feltbiologiske Foreniing tilsier at en her klargjening solri Hovedstyret for NVE @&r d være svært varsom med inngrep, og at er forntakt. Eltter kommunens oppfatning må den planlagte regulering ikke bar bli satt ut den totalplaniegging som anbfdea b8de av i livet. Koitaktutdget og Hwedstyret, odatte hele Levanger FeJtbBo,logiskeFofre- Stjerdalsdalf~ret,Kommunen slutter &g ellers ning hr fdått et .mermere angitt orn- til de merknader som - er fremsatt av d e t &e rundt Forra fredet som mturvernom- kommunale elek;trisPtetsv.erk. 6 *e. Foreningen understreker omrAderts ste medlem av kommunestyret mente at man naMtenskapelige betydning. Videre gis det i uttalelsen i,kke skulle gi noen tilslutning til opplysninger om ait auddet har vært nyttet de merhader som ble framsatt av det km- mye av friluftsfolk bMe i forbindeIse med munde el~sitetave~. turgiking, jakt og fiz&e. Videre 'pekes pli at Stjardal kommune slutter seg ti,lut- Levanger er et utpreget skolesentrum og at hielsen fra friluftrinemnda, gendplanutd- oddetbrukes i ikke rent uvesentlig grad som gets sek~tariat.Det pekes her pB. den store ekskurerjonso~.For dgpekes p& den vernevedi vassdraget har bbde av miljamessig sture betmg som odetvil fA i frem- og trivseImeasig karakter. Det vises speasid4 tiden for Levanger-Verdds~egionea til den verdi fisket har i Stjmddseilva og Inn-Trandelag Laksestyte rAr Forra og til den ulempe som vil oppat& ved til p& bakgrunn av len lengre redegjareise, a& regulering og ujevn tapping med iiten vann- utbygging ilske fmfas. fering sommerstid og 0kt vam.faring om vin- Stjsrdal Elveierlag dutter seg til hn.Forholdet kan ha uheldige felger for Inn-Trøndelags Laksestyres uttalelse og er Stjardalsfjorden som resipient. I tilfde uk- -av den mening at skadevirkningene og Men- bygging brvannet ikke fares over rtii.1 Verdsl. Mighetene ved den fores1Atte =gulering, er Levanger kommune slutter seg td SA store at utbygging ikke k foretas. generalplanutvalgets vedtak og viser dlem til MerAker kommunale Elektrisi- uttalelsen fra filuftsnemnda og Det nomke t e t s v e r k viser til at både Romtaktutvalget myrselskap. ~eneral~lanutval~ekvedtak er 69 Hovedstyret går inn for totalplanlegging. f algende : I denne sammenheng vil Ezektrisitetsverket aGeneralplmutvdget vil understreke at i bemerke at en tataipldegging DIA omfatte Pommr$det er betydelige vaneverdier sett hele Stjardddalf~mt.Det er betydeiige areal fra et natdtenditapelig synspurrkt, og at om- på =miden av dalen, og der er det bg mulig- rådets rekmative verdi er &or og skende, kanskje særlig -et de hytteko~iseamjo- heter for kdtutbygging som må deres i ner som er etablert og under videre utbyg- denne maiheng. Elekkrbitetsverket mener zing inn mot omet. Utmiget vil og48 peke at det er vanskelig B ha noen fornuftig me- pB de -betydelige produlwjonsmuligheter for ning om hva fredning .vil mdf~re.Videre jordbruk som finnes i oMet. Generalplan- utvalget vil dedor sterkt stcatte at de nd- gis det uttrykk for at selv om distriktet &er vandige undewkelser blir foretatt og den an- landet vil ha fordeler av fredning, er det likke tydende toitalpla for omr$det blir utarbeidet St. prp. ar. -4. fm endelig avgj~r&e om vern der utbygging lagt M, mener fimskpet fortsatt at blir &R., de viktigste vassdrag i kommunen 'bar vernes Verdal kommune gir uttrykk for at mot regulering eiier ytterligere regdering til de skisserte planer for kraftutbygging i Verdal kraftforsyningsfornål. Dette gjelder i særlig -Medkeromr&det, betyr store forandringer i grad Snhvassdraget og Ogna og Kgga vassdragene i Ve- Etter de uk-ger som Fylkesfriluftsnemnda i Nord- foreligger.kan en Xkevel Urke se at det er T.r e ndela g mener at SnBsavartnet med uemhttelige riingrep som blir fimhtt. Ut fra Ogna .bsr vernes mot vasadragsutbygging den en h&w&g 'kan en ikke anse at fred- bmrde lO-&mperioden. ning av vassdmgene kan anbefales. FyJkesmannen i Nord-Trsnde- Steinkjer kommuse giruttrykkfor l a g oppIyser at det if 0lge fyikesverkets ut- at d vidt anghr Skjækevatnet, som har avlep talelse er risse utbyggingsinteresaer i vassdm- ti2 Ver&hasmim@, forutsetter den spa= get. Hvor store ,disse Intemasem er, vil i ve- det takt opp til end&g - vurdering nikr de entlig grad væm avhengig av hvor vidt Sand- pHgående , undersakelser om verneverdien for dskt/Lura kan bygges ut uken i ta med noe -gene i Stjør- og Verdal er tilendebrak av &aF&selv. Både disse utbygghgsinkewene Fylkesfr,iluftsnemnds i N0s.d- og de , forskjellige verneinteressene synes B Tr~ndelag&~uttry&foratdenvilbm- vaer- u~~Ligbelyst.- Ut fra de avgirtte me tilbake til spamdiet' om regulering av uttalelser fra de bemrte kommuner, Snåsa og Forravassdraget n&r uadersekelsene er 'fer- Steinkjer, og og& fylkesfrilu5t?snemndas ut- dige: Melse, mbefaler fyJkanmnen SnAswat.net .Fylkesmannen i Nord-Tr,snde- vernet mot kraftutbygging i 10 b. Q a g 8imer Begruan tii & hresIA objektet Fylkestingek I Nord-Trende- trukket inn i verneplmen ph det nåværende ;la g har behandlet saken, 17 &emner ble tidspunkt.- ' avgritt (for fy&eimannena innstilling; mens 17 Departementet fører ikke StjaW stemmer vedtok en uttalelse om at objaet elv og Verdahelv m/Forra opp i 'verneplanen, hrunderlegges vdgkansesjomb&andting. men forut* at sakem vurdms senere. De+ Departemente.t fomsIAr 10 Bss W- prtementet er kilar over at fisket, fdufta- av,Snikavatneit. livinter;essene og de naturvitendzapelige inter- 5 amrAdet m& Megges.Stor vekt ved -den senere vurdering. OGNA Objekt ,987. l$& Vassdra.get kan.gi 2M'GWh. SNÅSAVATN Kontaktutvalget har forutsatt ,at Kon-taktutval-get fornsul Sdsavat- det skal ta stiliing,til objektet ved senere ,be- net varig vernet mat kraftutbygging under handling. benvisning tii at de kjente utbyggingsinter- Have'dstyrelt- niener at det makeriale mene er ubetydelige, mem veraaen-ne mm fordigger i forbindelee med rapporben er vesentiige. e~ høyst utdstrekkelig som.vurderingsgninn- .Ho v e da'ty.r e t' er av den oppfatning at lag -for et vernef0,rslag. Det mener at det .b~ det materiale mm foreligger i forbindkise foretas avklaring gjennom eventueli vanlig med rapporten er hqst utilstrekkeiig som konsesjonsbehsndhg. vurderin~gmmdagfor et mrneforslag, og me- N,ord-Trendelag Eleiktrisite ts- ner derfor at saken eventudt hr avglares v erk slukter seg til Hovedstyret9 innstilling. gjennom dgkonsesjon9behandEng. Norge5 Naturvernforbund me Universitetet i Trondheim .opp- ner at 6gna brkomme med p& en xverne- lyser at Snåssvatn er en av de store aligo- pl,= m. 2is. trofe innsjmr i Tr0ndeiag. Vatnet er -e- Steinkjer kommuse mener at de dent reguiert, mens de fleste andre av denne viktigste vassdrag i kommunen bsr vernes typen som Limingeg Turinsjsen og Selbujoen mot regulering eller ytterligere ,regulering til har store reguleringsinngrep. Universirtet kraftfolsyningsfod Etter kommunens opp- har en feltbiologisk stasjon ved Saavatnet fataing gjelder dette i mLig grad Snåsavass- og vatnet har stor betydning for forskning og draget, Ogna og Figga. undervidg. Etter Universitetets mening bar Fylkesfriluftsnemnda i No.rd- reguieringshøyden derfor ikke ~kes. . rend de la^ mener at Ogaa br vern88 i Nord-Trondedag Fiektrisitets- en 10-krsperide. v e Y k slutter seg til RoVBdStyreb bsti1ling. Fylkesmannen i Nord-Trønde- Steinkjer kommune giru?rykkfor l a g- har oversendt dokumentene fra fylkes- at med balkgrunn i det matkriale som n&. er ;tinget$ behandling av saken. Av disse doku- St. prp. nr. . Om'..vemphh - &x vaaming. mentene fiemg&r at 17 representanter p& fyl- ,Hovedstyret fordkat Luru ovenfor ke& ikke har tatt standpunkt ti Ogni, Gr&oen bii~unntatt fra kraftutbygging mens 17 representanter mener & det brfore- og har ikke merknader til at unnbget blir tas vanlig konsesjonsbehandling. gjort varig. Departementet viser titil at det fore- Fylkesfri1uftsnemnd.a 1 Nord- ligger Mde utbyggingsinteresser og betydelige T r 0 n d e l a g viser til at omet allerede vameintemsser i Ogna. Det forutsettes at sa- er sikret som nasjonalpark og går ut fra som ken vurderes senere. en selvfdge &t vawdmgsutbygging sum fkr innvirkning på områdets disponering som na- Objekt nr. 134. sjonalpark ikke d kommi gd tale. ORMSETFOSSEN Fylkesmannen og Fylkestinget Kontaktutvablgetharfomt&tatdet i Nord-Trand-elag er enig Lat objek- skal ta stilling til objekket ved senere lkhand- tet vernes. ling. Departeme,ntet viser til at det er Hovedstyret har iiIrke omtalt vass- uppettet nasjonalpark i odetog har ikke draget, noe hot varig vern av Lun i og ovenfor Fylkesmannen og Fylke~ti~nget nasjonalparken. P Nord-Trandelag finnerikke~~til A f& objektet trukket inn på verneplanen pls? Objekt mr, 158. nhvæmnde tidspudd. det SANDDØLA/LURfT/GRANA Departeme.ntet farer ikke vassdraget Objektet kan 500 GWII. opp, men forutsetter at saken vurderes senere. gi Kontaktutvalgetharfarutsarttatdet Objekt nr. 155. &al ta stilling til objektet ved sesene behand- MELTINGEN Jing. Kontaktutvalget har forutsatt at Etter Hovedstyrets oppfatning er det materialet som foreligger i forbinddm det skai ta stilling til objektet ved senere be- handling. med rapporten hwst utilatrekIrelig -m. vur- deringsgrtmdag for et viernefom1ag. Det me- H v e d t y r e t har jektet. ner at objektet bar fl sin avklaring gjennom eventuell vanlig ko-jonsbehafing- F y l k e m n n e n o g F y l e e s t i n g e t i Nord-Trendelag opplyser at even- Nord-Trandelag Elektxisitets- ,berare fduf- v ' seg til Hovedstyrets innstil- tuell .. e r k slutter områder i fjeIIIområddetmellom Mosvik og ling. lL&mik. ~or~es'Naturvernforbund me- Departementet fmer ikke vassdra- ner at objelrtet bar komaie med p& en uver- get opp i veneplanen, men fonitsetter at sa- nepl- nr. 2,. ken vurderes mere. Lierne fjellstyre er av den opp- fatning ai dette vassdraget bar unntas fra Objekt nr. 136. Wtutbygghg. HBYLANDSVASSDUGET .S n åsa k o m mun e understreker særlig Kontaktutvalget har forutsatt at de mange betenkeligheter som knytter seg til det skal ta stilling til objektet ved senere be- minsket vamf0ming.i Granaelva Kommunen handling. krever A fA seg forelagt eventuelle utbyg- Hovedstyret har bikke behandlet ob- gingsundersekelser på et tidlig itidspunkk jektet. G r o n g k o m m u n e slutter seg til inn- Fylkesmannen og Fylkeetinget stillingen fra NVE, utbyggingen av disse . i,Nord-Trandela,g finner ildre grunn vassdrag bar avgjøres gjennom v&.g konse- kil å få trukket objektet inn ,på verneplanen sjonsbehandiing. på naværende tidspunkt. Fylkesfrilluftsnemnda i Nord- Depart em e.ntet. fører ikke v-get T r 0 n d e l a g viser til vassdragenes verdi opp i vernepianen, men forutsetter at saken for friluftsliv, sportsfiske og turisme og anser vurderes senere. even tue11 utbygging. som htenkeiig. Fylkes- friluftsnemnda peker også på Snbsa frniufts- Objekt nr. 157. og natmernnemnds betenkeligheter med en GRESSAMOENIIaVRE LURU - VASSDRAG overfaring av Granavassdraget til Luru - NR. 579. både-p& grunn av at en oppdemming vil være Kontaktu~t~algetforeslårLuniv~gsk jernmende for crmrådet og fordi Grana som vernet i og ovenfor Gressåmoen nasjonalpark. følge av miadre vannfaring vil bli dårligere St. prp. nr. 4. egnet som resipient for de kloakkutslipp som Fylkesfriluftsnemnda i Nord- derede går Cil elva. T r e n d e l a g forutsetter at vassdragsut- Fylkesmannen i Nord-Trs-nde- bygging som f&r innvirkning ph områdets dis- l a g anbefder objektet underlagt vanlig km- ponering som nasjonalpark ikke m& komme p& sesjonsbehandling. tale. Fylkestinget i Nord-Trende- Fylkesmannen i Nordland er av l a g. 17 medlemmer finner at objektet ber den mening at vassdragene i Bergefjell nasjo- underlegge^ vanlig konsesjonsbehandling, nalpark bør vernes mot kraftutbygging. mens 17 andre medlemmer mener at objektet Departementet har ikkenoeimot va- ikke hrmeg inn 5 verneplanen pb nsvæ- rig vern. rende tidspunfit. Depa,rtemente t forutaettersakenvur- Objekt ar. 341. dert senere. TEREUKELVA - VASSDRAG NR. 607. Vassdraget kan gi 40 GWh i Il B. Objekt nr. J39. Kontaktutvalget foreslArTerrAJxelva vernet mot kraftutbygging, SØRLIVASSDRAGET - VASSDRAG NR. 986. Hovedstyret finner verneintemasem Vassdraget kan gi 200 Gwh. mangeifnlit dokumentert, men anbefaler like- Kontaktutvalget foredår at &di- vel vassdraget unntatt kraftutbyg- at blir fra - vassdraget blir vernet mot kraftutbygging. ging i 10 år. H ovedst yret foredår at SsrIivassdra- Helgeland kraftlag slutter seg til get ~~ fm kraftutbygging. Hovedstyrets innstilling. Nord-Traindelag Elektri~citets- Fylkesfriluftsnemnda i Nord- v e r k sier at S0rlivassd;aget etter dets opp- l a n d, slutter seg tii Kontaktutvalgets inn- fatning må behandles under hensyntagen til stilling. Fylkesmannen i Nordland de bestemmeiser som gjelder for vassdrag antar at Kontaktutvalgets innstilling kan leg- som #haravlap til Svwigie. ges til grunn for vern mot kraftutbygging. Lierne fjellstyre s1uttersegtitil for- D e p a r t e m e n t e t foreslår 10 års vern daget om at Smfivsssdraget unntas fra kraft- av TerrAkelva. utbygging. Lierne kommune gir uttrykk for at Objekt nr, 142. Sarfivassdraget har stor verneverdi p.g.a dets ÅBJØRAVASSDRAGET - VASSDRAG betydning for turisme, ~1uf.tslivog t landskap NR. 608. verdi, og fordi en her finner et rikt plan* 500 GWh, klasse iI A. og dyreliv. Kommunen er av den mdng at Kontaktutvalget sier at vassdraget Seriivassdraget ber Mesunder fornt setning renner gjennom et praktisk talt uberart om- av at kommunen far kompensert det tap råde med betydelig naturverdi. De naturviten- som måtte oppsit&. skapeiige interesser er ikke tilstrekkelig klar- Fylkeafriluf tsnemnda i Nord- la& videre er planleggingen av kraftutbyg- Trøndelag viser til tierne kommunes ut- ging ikke kommet langt. PA denne bakgrunn talelse og understreker vasdragds verneverdi fore9IAr ubdget at det fwst på et senere ti&- på grum av turisme, friluftsliv og sportsfiske. punkt tas standpunkt til vassdraget. Fylkesmannen og Fylkestinget Hovedstyret opplyser at det ikke fin- i Nord-Trandelag har erkimt seg enig ner & kunne & noe konkret atandpunkt til den- i verneplanen SA vidt an& Sørlivassdraget. ne saken p& det naværende tidspunkt, fordi Departementet foreslår 10 Brs vern verken verne- eller utbyggingsinteressene er av Sørlivaasdraget. tilstre kkeiig klarlagt. Norges Naturvernforbund me- ner at Åbjmvassdraget bar komme med pli Objekt ar. 140. en averneplan nr. 2;~. BØRGEFJELL - VASSDUG NR. 579. Samarbeidsgruppen for natur- 65 Gwh, kl, n. og miljs.vern (SNM) anbefaler Åbje- Kontaktutvalget foreslk Bmgefjeii ravassdraget vernet for 10 &r. varig vernet mot kraftutbygging. Keigeland Kraftlag A/L slutter Hov e d s t yr e t viser til at Bmgefjell seg til Hovedstyrets vurderinger og konklu- nasjonalpark allerede er etablert og forutset- sjoner. ter at vernet er varig. Fylkesfriluftsnemnda i Nord- F'ylkesmannen og Fylkestinget l a n d anbefaler Kontaktutvdgets rapport i Nord-Trsndelag er enig i at Berge- lagt til grunn for verneplanens videre behand- fjeU vernes mot kraftutbygging. ling i departementet og Stortinget. St. prp. :w. 4. Fylkesmannen i Nordland opp- p& bh.over objekter hvor det ikke kjenner lyser at han for aiti vedkommende ikke har tii utbyggingsinteresser. noe vesentlig B tilfrne utover det som er nevnt Brennsysund og Omegn Turist- i utbyggingsavdelingens notat. I dette notatet f o r e n i n g har ikke merknader til Kontakt- er det fureslått at det inntil videre ikke tas utvalgets rapport sB vidt angår dette vass- endelig standpunkt til de tre objektene Abjm draget. -Ve£ sna-Sal tf jellet, idet disse forutsettes Fylkesfriluf tsnemnda i Nord- nærmere utredet innenfor en tre-hperiode. l a n d slutter seg tii Kontaktutvalgets inn- Etter dette er det da ment å ta vasrsdragene stilling. opp til vurdering. Fylkesmannen i Nordland antar D e p a r t e m e n t e t farer ikke vassdraget at Kontaktutvalgets innstilling kan legges til opp på verneplanen, men forutsetter at saken gninn for vern mot kraftutbygging. vurderes senere. Departementet Iutrikkenoeimotva- rig vern av vassdraget. Objekt nr. 145. Objekt ar. NEVANVATN/DJUPVATN 146. LOMSDALSVASSDRAGET Kontaktutvalget foreslk objektet Vassdraget kan 400 varig vernet under henvisning til at de kjente gi GWh. utbyggingsinteresser er ubetydelige, mens ver- Kontaktutvalget har forutsatt at nehensynene er vesentlige. det &ai ta stiiiing til objektet ved senere be- H o v e d a t y r e t har fart Nevanvatnet/ handling. Djupvatn opp p$ listen over objekter hvor det Brennaysund og Omegn Turist- ikke kjenner til utbyggingsinteresser. f o r e n i n g har ikke merknader til Kontakt- Fylkesfriluftsnemnda i Nord- utvalgets rapport & vidt angår vassdraget. l a n d slutter seg til Kontaktutvalgets innstil- Ho ved s t yret har ikke behandlet vasa- ling. draget. Fylkesmannen i Nordland antar Helgeland kraftlag A/L oppIyser at Kontaktutvalgets innstilling kan legges til at Lomsdalsvassdrsget er et aktuelt utbyg- gnuin for vern mot kraftutbygging. gingsprosjekt, hvor rettighetene i alt vesent- Departementet har5kkemeimot va- lig eies av kraftlaget. Seldkapet mener at fred- rig vern av objektet. ning ikke bar komme på tale. Departementet farer ikke vassdraget Objekt ar. 144. opp i verneplanen, men forutsetter at saken senere. SAUsvASSDRAGm vurderes Kontaktutvalget har foreslått vass- Objekt ar. 147. draget varig vernet under henvisning til at de BØEUEDALSVASSDRAGET kjente utbyggingsinteressene er ubetydelige, Kontaktutvalget har foreslått vass- mens vernehensynene er vesentlige. draget varig vernet. under henvisning til at de H o v e d s t y r e t har fart vassdraget opp kjente utbyggingsinteressene er ubetydelige p& listen over objekter hvor det ikke kjenner mens vernehensynene er vesentlige. til utbyggingsinteresser. Hovedstyret har fart vassdraget opp Brrannøysund og Omegn Turist- pli listen over objekter hvor det ikke kjenner f o r e n i n g har ikke merknader til Kontakt- til utbyggingsinteresser. utvalgets rapport så vidt angår dette vass- Brannøysund og Omegn Turist- draget. f o r e n i n g har ikke merknader til Kontakt- Fylkesfriluf tsnemnda i Nord- utvalgets rapport & vidt mgår vassdraget. l a n d antar at Kontaktutvalgets innstilling Fylkesfrilu£tsnemnds i Nord- kan legges til grunn for vern mot kraftut- l a n d slutter seg til Kontaktutvalgets innstil- by ggw. ling. Departementet 'harikke noe imot va- Fylkesmannen i Nordland antar rig vern av vassdraget. at Kontaktutvalgets ionstilling kan legges til grunn for vern mot kraftutbygging. Objekt nr. lg. Departementet har ikke noe imot BRUSJØVASSDFLAGET varig vern av objektet. Kontaktutvalget foreslhr vassdra- get varig vernet under henvisning til at de Objekt m. 148. k jente utbyggingsinteresser er ubetydelige, SØRVASSDALEN mens vernehensynene er vesentlige. Kontaktutvalget har foreslhtt ob- H o v e d s t y r e t har fart vassdraget opp jektet varig vernet under henvisning til at de St prp. kjente utbyggingsinteraser er, ubetydelige, He 1.ge.land Kr a£t 1,a.g.A/L slutter mens vernehensynene -er vesentlige. seg til Hovedstyrets vurderinger og konklu- Hovedstyret .har fart SBrv&ssdalen sjoner. opp på listen over objekter hvur det ikke kjen- Universitetet i Trondheim, ner til utbyggingsinteresser . Det Konge-ligeNorske Videnska- Fylkesfriluftsnemnda i Nord- bers Selskab, Museet, opplyser at l a n d slutter seg til Kontaktutvalgets innstil- det i Vefsnas nedslagsfelt allerede er gjort ling. funn som er et klart vidnesbyrd om at dette Fylkesmannen i Nordland antar har ,vært et viktig odde far steinaiderens at Kontaktutvalgets innstiiling kan legges til fangstkultur på Helgeland. Det gis uttrykk for - grunn for vern mot kraftutbygging. at det die ha stor .verdi OM området kunne Depar'tementet har ikke noe imot unntas fra kraftutbygging, slik at den opprin- varig vern av ,objektet. . nelige topografi med de forekommende for- tidsminner kunne bevares intakt. Videre sies Objekt nr. 149. at Vefsnas betydning må ses på bakgrunn av VEFSNAVASSDRAGET - VASSDRAG de rike funn som er gjort i Ranavassdraget, og NR. 634. at det for fremtidig forskning kunne bli et vik- Vassdraget kan gi 2 400 GWh. tig supplement og korrektiv til resultatene Kontaktutvalget gir uttrykk for at fra Rana. vassdraget har stor verneverdi både for fri- Hattfjelldal kommune har be- luftsliv og naturvitenskapelig forskning, sam- handlet saken i kommunestyrem0te. Åtte re tidig som utbyggingsinmene i vadraget presentanter herunder ordfareren gir uttrykk er store. Utvalget peker pA at Susnavassdraget for at når det gjelder Vefanavassdraget synes ovenfor Gryteselv og Eiteråga utpeker seg å være på det rene at både verneinteressene som spesielt verneverdig. Utvalget ber der- og utbyggingsinteressene er store. .De finner for om at det ved den videre pldegging så det meget vanskelig å; stille disse interessene vidt mulig unngås at disse vassdrag blir be- mot hverandre far forholdene er bedre klar- r& av kraftutbygging. For Susnavassdraget lagt. Det bes om at vassdragets verneverdi vil utvdget o& peke p&,dennære beliggenhet må bli gjenstand -for en fullstendig utredning til Bmgefjell nasjonalpark og planene for ut- av fagfolk p& området. Videre bes det om at videlse av denne nordover. den planlegging som finn& sted med sikte pA Hovedstyret gir uttrykk for at. det er utbygging i aterst mulig utstrekning tar hen- p& det rene at ,bide verne- og utbyggingsin- syn til verneinteressene, f.eks. ved at en unn- teressene i vassdraget er store. De er imidler- går en sterk reduksjon av vamfmingen i tid lite Harlagte. Hovedstyret mener derfor Vef snalSusnavassdraget ovenfor Gryteselv. De at en vanlig konsesjonsbehandling her er det 8 andre medlekene av kommunestyret gir rette. Det ha;r i denne sammenheng merket uttrykk far at ved utbyggingen av Rassåga seg at vemeinteressene særlig er knyttet til kraftanlegg er en hel del av de vassdrag som Susnavaasdraget ovenfor Gryteselv og til Ei- ligger i kommunen blitt berrart mer eUer teråga. mindre. De mener at det ns! må være på tide Norges Naturvernforbund me- at de vassdrag som -er tilbake ubernrt, blir ner at Vefanavassdraget bar komme med p& vernet mot den form for utbygging som er en everneplan m. 2s. skissert i Vassdragsvesenets planer, dersom Den Norske Turistforening me- ikke Hattf jeildal 'skal miate hele sitt særpreg. ner at det er rimelig at det ved en eventuell Dette særpreg består b1.a. av VefsnajSusna- utbygging av Vefsna tas hensyn tii at inngrep vassdraget med sin forgrening til Unkervannet ikke m& legges like opp til Bsrgefjell nasjo- &m ligger som en perle i en vakker skogkledd nalpark, og at'detbar tas tilstrekkelig herkyn natur. Videre sies at det ikke . bare er av til de naturvitenskapeiige interesser i områ- skjønnhetshensyn at' vaskdrag bar vernes, men det. . . kanskje aller mest på grunn av de usikker- Samarbeidbgruppen for' natur- hetsfaktorer en utbygging vil ' Medfm. Blant og miljnrvern (SNM) anbefaler at annet nevnes ~oran~gog hvilke utslag vassdraget.blir vernet i 10 år. dette vil kunne få for jordbruk, skogbruk, dy- Direktoratet for jakt, -vilt- reliv m.v., der nevnes trivselsproblemet for de stell og ferskvannsfiske oppljser som er bosatt ved vassdraget og for andre at Vefsnavassdraget er det viktigste lakselv- som er bosatt både i og utenfor Hattfjelldal. vassdraget i Nordland fylke. Direktoratet gir Dessuten hevdes , at- en mister .verdifulle ar- uttrykk for at for fiskets vedkommende er beidsplasser som Hattfjelldal har-altfor få av. verneinteressene særlig knyttet til de de- G r a n e k o m m u n e uttaler b1.a. at Sven- ler av hovedvassdraget der ,lakser.går. .. -, @ngvasdraget br'blilbevamt i sin helhet fra St. prp. nr. 4. Sefridvstn og nedover. Begrunnelsen er for det draget er koaseajonsbehaadlet. Det er gitt tiI- fmte at vassdraget fortsatt aka1 ha muligbet latelse tii endringer i den opprinnelige konae- som lakseelv og for det annet at det estetisk sjon. Utvalget mener at dhse endringene d vil ha betydning for bebyggelsen langs elva og vurderes som en positiv utvikling i natumern- tutasttrafilskea ilet pekes særlig p& kommu- m-ig aamxnenheng. nens to mest atmtive blikkfang langs E 6, H o v ed s t y r e t har ikke omtalt vassdirr- Majavatn og Laksfasa. Kommunen uttaler for get. &g at den er klar over at det er snskelig og Departementet vBeer 4% at det er nedvendig A skaffe mer kraft, mena man p9, gitt konsesjon for dette vasdrag+ den annen side har de store frilufts- og natur- vernjntmesaer mm Ligger i enkelte vassdrag. Objekt w. 153. Fylkesf,riluftssemnda i SALTFJELLOMRADET, SØR OG NORD ,FOR Nord- POiARSEUU2LEN l a n d henstiller om at Kontaktutvalgets rap port legges tii gninn for verneplanem videre 300Q-4000 GWh behandling i departement og Storting. Kontaktutvalgets omtale og VP Fylkesmanns'n i Nordland har dmhg av objektet er mm fdger: ikke vesaqg A tilf~yeutover det som er Fylke : Nordiand. nevnt i notat fra utbyggingaavdelingen. I dette -Kommuner: Rana, Saltdal, Skj- notat foredb at det inatil videre ildse tas og Melay. endelig standpunkt til de keobjektene Abjm Vaasdmgene i er: - Vefsna - Salmeliet, idet avdelingen forut- setter nærmere utredninger i lepet av en 341% 1. Saltdalsvassdraget med Jukdakdva og Viskiabekken. periode. Når dette er gjort forutsettes at VW- dragene akal tas opp til endelig vurdering. 2. BjeUAga, Tespa, Sto- B- Departementet foreslk at en even- og Glq- i Ranavaasdraget. tuell saknsd om utbygging av dette objekt 3. Beiarvas3dmget med Toll- og GriltAda- undergis vanlig konsesjansbehandling, idet de- h partementet dog vil poengtere at det mA tas innenfor det ca 1100 kmp felt sum er fore- hensyn tii de særlige verneinteresser som sl&ttfredet av naturvedmpektmen, berera knytter seg til Siisnavasdraget ovenfor Gry- falgeade 3 vass-: teselv og Eitedga. Ranadv m. m, totalt nedbarfelt 3496 W. Objekt - %T. 150. Beisrelv, Sto- vamirag nr. 6%5, HERIUNGWSTAVA8SDRAGET .totalt nedberfelt 1052 km2. Xontaktutvslget forutsetter at det Saltdalav, Saltdv vassdrag n..604, skai ta. stiiling til objektet ved senere behand, totalt nedbarfelt 1539 id, ling. Saltdahasdraget har sine kiider pA hgge Hovedstyret harilrkebehandletobjek- sider av mm del av L8nsdalen og renaer ut i tit. sjmved Sal-. Junkerbbdva 8om kammer Helgeland kraftlag A/L menerat gremetrakb mot Sverige, er en .av de eventuell fredning bar utstA inntil nrermere store sihlvene 2iI vassdraget undersekeiser er foretatt.. i&navas&æg& som mrmer ut i sjwn ved Departementet fererilrkevassdraget Mo i Rana, har et stort nedbarfelt fra de m- opp i verneplanen, men forutsetter at saken dre deler av Svartisen i v& til SV-- vurderes senere. sem i ast. NdbmfeIwt t&i BjeIUgg Tespor, stam- BhkkAga og GImAga strdcker Objekt nr. 151. seg meilom Duntier1an- i ett og amdm DREVJAVMSDUGET del av Svartisen i vest. Kontaktutvalget 'harforesl~tt vaas- Storhga med Toililga som renkr ivt i sjwui draget varig vernet under henvisning tii at de ved Beisrn, har sitt nedbedelt p& begge sider kjente utbyggingsinteresser er ubetydelige, av Baaddaa mens verneinteressene er vesentlige. De emte veg= mm skjærer seg gjennom Hovedstyret harikkebehandletobjek- der dypt inn i fjellomrklet er E 6, vegen opp tet. gjennom Beiardalen og vegen inn i Junker- Departementet har ikke noe imot at dalen. Jernbanen falger Dunderlandsdaien og Drevjammiraget vernes varig. immddedl gjennop o&t Selv om fjeii- omr&det er stort og ub- & det likeml Objekt w. 152. lett tilgjengelig. NærmeBb byer og stimr0 tett- RANELV - VASSDUG NR 855. steder ee hb i Rana, Glomfjed, Kontaktutvalget vkr W art masa- Fauske og Bode. - St. prp. Nytt bm, ikke ut bygd vcr8akraft. Statskraftverkene forbereder en detp sjektering for hele SaitfjeUdet. Utbyggin- gen antas å die gi 3-4 000 GWh i midIere Bortsett fra Bergefjel1omrhde.t lengat sar i kmtnaddaase, men kan ikke redkres uten fylket 8- SaltfjeU~rmAd+ være d$ ene at den foresl&te nasjonaipark blir bmk ste &re sammenhengende fjellomd.de 1 Nord- isndsomerlertt Aferrdesiog byr PS, gode Mer dethijert pkdegging hai. til di ikke muligheter for turi8tWikk, eghJom det kunnd settes i gang p.g.a. manglende kart- er meget nstumkjent'og byr p& iting av intm ~gg,~ndeter~detlwM?aitsto~ m nAr d& gjedder flora og faun& Området utbygginm vil foregil innenfor de$ geir o@ sentralt i fy&& Komitb anbe av d- at det O-e som odattes sv m&- det som e~ fornatt fredet. Junkerneai b& khmens forslag kil v'dwk,be bare besmt ved at avlrapet fra de 0vre ned- L5Det samme adder d+ Wste Melter (omkring rik~grensem)blir fort bort. tende umr8de lmstafw bgmzwt slak: C- Viskisbekken f0~fra 0vre Vbkhatn. Istind rett vest til Snetind p& grensen mellom bort Meley o Nord-* videre Nord;Raws w- Staten eier praktisk talt all nyttbar vass- aer motbey og Raday til polamvkelan Der- kraft i omddert. fh statover i rev linje til henimot +nghouPs- vakm nordvesthge ende .og v+re i rekt .We forbi veetenden av Svhvatn bi BhkkAhd.> PA grunn av at det ikke farelQger tustrekk+ iig utredet d-tive utbyggmgsphmr med Traktene lazigs Junkerdal- og uten regulesmg av N& B~elIbvatn,fin- og ner Eromithen imidlertid ilbh kunne tfa stand- Vikisbakkm med Viskisvatn regnes for B punkt til spmmAlet om A bemare dette vatn være særlig natumkjenne. Det vil bli lagt mel- ubeU-ert* Ilomrikmeg over til Sverige gjennom J-- Under hens tagen til de meget store kraft- daien. En må regne med at vegen vi2 bli mye numder o& re merer, fomtscttcr fmaameq Erihsen, %jeIsrud og Meag8hd nyttet av twbter. SQ vidt kjent er det planer at fredningen i hele det ovennevnte ondde om by-gghgav V &d turistsenbr p& SV-k begrenses til 30 hr,og at speftmsllet om fort- side av gren ex^ satt bdning blir tatt opp iti2 vurdering a forditte nasjonalparken kanddmi- Ip-Brs~enstulep. Dea ex Krogh og Lyng anbefaler omr&€et bart SEYL% av variert og storslAct nordiansaatur &a tdsbegmmnmg. De viser til at Mord;land med f jeiituppw, brieer, lavere fjellpartiar msd ved siden av HUrdaland er v& kraftdkeste viddenatur og daler hvor flem er brede elve fyike og understreker a& kornithen ellers ikke daler med bjerkeskog. mange kalk- har fordttt noe oMei N- av særL Det finnes $betydrung for Mtutbyggmgen bevart stainsgrottm i Saltfjelltraktene. I det fore+ u nert. Utte nasjonalparkomridet og .pA Saltfjellet Td&m mellom Junkerdalen on S0M.g- for ,evriggerdet etter forholdene et rikt dyre- tind er, ekter hva komitb har fAt opplyat, iiv. Det finnes muligheter for sprtsf@e. av.de mest kjente plantestrek.i Skandinavia gode Komitk sabe&aler So1~4gvatnm/Solv bek- Det finnes merkede og umerkede ruter og tu- kenbePartubtxwrtide~10BrL- risthytter i ormklet. Direktoratet for statens over, idet d& forntaette8 st spmsdet om skoger har forbudt hyttebygging i d,meget fortsatt fmdning blir wrdmt innen peridem starre omrilde enn dm foreslgittk nasjcmai- er ute. F'or evrrg mener kornitkm at Jeer dabyassdrag& med Graddis av turisttrafrk- park, Saltfjellet liggeir meget 9entzæt.2 tii som mesrrige hensyn ber be- helt rekreasjonsomrAde for det relativt store indu- Komiteear anbefaler ellers at V~~kirmassdrrr- s~uunnsom er vokskfram i Mo i R&L g& blir bevart ube- N&r det gjeider av Rana kraft- anlegg finner komiteen & ville uttrykke til- h.edshet over at Blerekvatna og Vistn i Vir, Sdtddselv, Junkedahiva JAsdva vaPnnlwassdraget holdt og mm er utenfor., 1- sammen og herSaltdaksdva, drem LridustrikornitBen i Sturtinget hax fart rer store deler av Saitfjdet, maa fbi aFjellomi$det sat og nord for poladrkden, diase 8iret utmerket undersekehemmrMe Nord-- sa it dal^ i gruppen r0remerke~for for aqsxnd~orholdi &te del av siste h ruerakilt behaadling etteir n- utminhg tid, og det er her gjort enestB,eruie fuPn dr w w*. det gjeldm tobingen av avsmel~orlepet for landisen i disse trakter. X L~1idai-mog cwer mot Bjalgdalen finnes Teknisk utnyttelse. kvart en rekke avsr.udtingsfenomecner, mange Utbygd vcrsskraft. sil egenarkde og av slike dimensjones at de benfor cmdde~tsom er fureslAtt av er enestilende i sitt dag i Norge. natumedmpektøren, er det ingen utbygd Berggruenforholdene i stare deler av Salt- vasskr&. dalen er gunstige for vegetasjonen 1- dette St. prp* nr* 4. Om mmepb for væmdrag. vassdraget. I omdulet Jum.kerdaI~Baivatnet m& sees i sammenheng Dert fagerplaner foreligger W.allerede flere plantefredninger om regulerhg av Bjd1Aga i forbindelse med som omfatter tilaammen ca. 90 arter, b1.a i Ranautbyggingen, og dette vil i tiifelle state Junkerdalsura Det ville vært makelig om mot planene for en SaltfjeUet nasjonalpark. og& selve elva hdde g8tt inn i fredningen BjellWen er nylig undersakt botanisk, og her. M arbeides fomvrig med en nasjonal- dokumentasjon fra dette dalf mt foreligger pb park i omrt.gcdet, Botanisk museum i Oslo. M skal imidlertid Saktdalen w et floristisk rikt dalfere, og her presisares at alle de tre nmte vassdrag man finner flere sjeldne fjellplanter som, dr bidrar .til et helhebiig int- o& av sin s-se i SaltdsIsomr4det. O& mole stor naturvitenskapelig ved. - Bieidva iab &k er omribiene ved SalWsvassdraget in- led sett, holdes av mange som kanskje det teressan%ikke minst fordi man her har nord- m& verneverdige vassdrag man har igjen - grense for flere fuglearter. I 0vre del av Salt- ukFsrt av reguleringer - i Nordland fylke, tiahassdraget fwrnyro!nd.de & er BeiasomrcBdet har o@ intemwe for fomkere foreslAtt fredet. Wdene ved atsiden av utenfor landets grenser. Det forehu f.&& IIsmlva har mel1inte- som hekke- og ofte ekskursjoner hit fra britiske og frandie rasteplass for en rekke fuglearter, deriblant læresteder. - F'iskeribioIugiske undemakeiser flem sjeldne. Det hevdes at artsrikdommen er igangsatt i Beiarvasdmgd i hr, &elt i deth ometer sammenlignbar med F'okstu- med henblikk p4 studie av laks .og aure i myrenes fuglesamfunn. Toll- Nordland naturvernforening har fm~slAtit at BeiarPassdt.aget er ut fra de u8~te~- den planlagte Saltfjellet nasjonalpark utvi& pelige intensser i oMf'gdet prioritert 8om .mot d,slik at @ Lmmedva og dette dal- veaaeverdig. fm& kommer med. Inn- i form av regule- ringer i Srultdalsvassdrag& ril for den natur- UMptg vurdering vitenskapelige f orstrning være uheldig, da man Sailtfjellomrsdet er av betydelig intere~se regne raed at mange interessante bio!oper b&& hva Mtbygging og asturwem an*. dermed vil bli delagt. - Saltdalselva er p* Utvalget vit p&peke at det her er fremsatt for- ritert som verneverdig av natmi;tenskapelige slag m opprettalse av en Saltfjellet wjonal- ~YP park, og at de mturvitenakapaiige bteresm i amd&t er meget &-om. Planteggingen av kraftutbyggingen er ikke Geologien i Ileiarelvas nedslagafelt bes* kommet langt Utvalget! anbefaler p& det Ilg, vesentlig av glirnmemkifer og kalksteinsberg- werende tidspunkt at Salkfjdomr&de-t med I forbindelse med Bekwassdraget og b1.a Sdtdaisvassdmget, Bj~llAga og Beiar- sidevassdrsmt fra GdtWe& finnes Norges vaswhget unntas fm kraftutbygging.# mest utpregde kdkgmttebmdde med fl- Hovedstyrets amtaleog vurdering av strekninger der eivedap er underjordiske. objekt& er som f0lger: ei lo^ har spesiell gntemxae for stu- aHoved&pwt mener at b$de -e- og ut- die av fomitring og emjon ander klhafor- byggingsintemwne i dette omrAdet er bety- holdene som hersker her nord, og det er vik- bli- Det er imidlertid dvendig med et tig som type for studie av kalkgrotteutvik- veswtlig bedre vurd~gnmnlagerin det fing i differensierte kiimaomrWw. Vi- er som foreligger i dag for i4 kunne ta stilhg omridet inhvissant for undersakeise av t2 sakm u va as for huld og for studier av plante- og Hovedstyrets flertall, deunntatt Haue dyfelivet i disse grottene hvor det H.a fii larnd, hner ikke at spmdet om en utbyg- livsfarmer uten pigment. gjng og omfanget av en dik utbygging kan Eehmasadrsget som i sin m del er rela- ubtA i 10 år, men mener at umdnbgwmw- tivt upAvirket av menneskelige aktiviteter, er det bar fortsette og at maken bm behandl- &toelt mm typ og refe~~einnen em vanlig konsesjoassak SA snart dert forn en rekke forskningsgrener. Omr$dene ved ligger et materiale som gjar det mulig. Bekvassdraget er rike og helt særpregede Hovedstyrets medlem Haugeland for&& at hva de botaniske forhold an@, og vil vente omriidet umlh fra kraftutbygging.^ Xg o@ ha speaidi zoelogisk inte-. K&- Rana Turistforening opplyserati omrildene i Beiarn gir grumdag for en plante- etterlnigdmne har det vært em enarm utbyg- geografisk sett avvikende flora, og oddet ging av vamJcraft i Rana distrikt, og at i dag rep-terer ~dmnfor flem av de nord- er situasjonen den at det ikke finnes et emMb lige (arktiske) vegetasjonsarter i Norge. Det &arre vann bortsett fra Virrvatn& SBT for ber tiif~ye~at Beiarvamirapt, den sydova hderlandsdden, som ikke ar regulert i Rana drenerende BjallAga samt Saltdalavassdraget og Hemnes kommuner. !Den pAg8eaIdie Sjonaut- St. prp. nr. 4. bymg vil ytterligem redusere de fjedom- elvene i Saiten- og Ranaamddet sitt utspring. riid= der teknikken ikke har gjort &t Praktisk tdt hele laksebestanden i dette om- Foreningen gjar oppmerksom ph at det i fmte rhkt hat. sitt oppvekstomdtde i Ranadva, rekke er de &andre deler av SaltfjalIomrAdet Beimdva og S&daiselva. Det sies at ekter mm h-.til dem turdi&ikt, dvs. de od- Hydros beregninger vil neddagsfeltet til -e der ligger innenfor Rana kommunes gren- tre elvene redwres med 789 km2 for Rana- ser. Foreningen sier at demm man kaster eiva, 118 km2 fm Beiarelvs og 742 km* i Salt- d blikk pA Bartet, ser man at det ikke finnes dalseba Institusjonen peker pA at m- atam innsjaer elle vann som ved eventuell den i de mere Br ha vært utsatt for en sterk kraftutbygging vil egne seg mm magasiner. besllrrirtniing i internasjona.1.efarrrann. En ytter- hk vil igjen si at Wmne -dbe .til ligere reduksjon i disse tre elvene vil radi- magasiner, og dermed adelegges. Viksiai #kait kunne forverre situasjonen. Det under- at d fonkjeihige kommenker til utbygging sbkes at' .laksefisket ikke t#tre har btyd- av Saltfjellet hat man stadig Witt bere at ning for gnuineierne langs de b elvene, men wtumerninterwisene akal bli tilgode i U- @ for alle de som hat bi-inntakt! av lek~e- ~treklrelig @ Mte er etter foreningens -et i kysten utenfor. Fm 0~.gsies det at msning et Ute mdst2sk argument, for dem- en i utbyggingsomddet har n#n av de beste dalfene ned er e18ndre delen av Salb og mest v&ifuile fiskevann i distniktek O@ fjelldet- fullstendig delagt nHs det her vi1 bli radikaie Salten We det forandringer. gjelder flora, fauna og fotturisme. Foreningen sportbfiskeradministrasjon h~tillerom at tar absolutt amtand fra enhver regulering og v& myndigheter stiller tilstrekkelige midler kraftutbygging i &et: bqmnaet av m til &@@n for fagfolk, f.eks. fiskekon- hiardalen i nord, jernbanens tras6 i rast, sulenten far Nordland og Tromg slik at mao DundwlanWen i sm og 0stre Svartisen i kan fA en grundig underwkelBe av fhkefor- vest. Dette odde med sine fjellvidder og hoildene. Det sies at det pli nilværende tida- b-, dype daler med særpreget flora og dyre- punkt Mce bror tas standpunkt ttll utbygging liv, og: en rekke verdifulle fkkemmn, har ikke eUer &ise av Saltfjellet. Fsrst n&r de adven- bare hlteteerse for friiuftshtemssene i Rana, dige utredninger er foret&, kan man hstand- dimt men for fotvandmm i hele landet. punkt h saken Fmdngen er av det syn at bare en U- Rana jeger- og fiskeadmini- stendig fredning er den meste Issning =,m strasjon peker på ondde!ts betydning for tirgodeser nn-e-e. Ko~tu~-dyrelid. Smlig vekt legger imidlertid fore- gets forailag om en 10-gis periode uten ut- ningen pA de landskapelige verdier i omribiet. bygging av Saltfjellomrklet er det ferde steg Det pekes pA de gude muligheter for utmelee g& veien til B virkeliggjare em nasjonalpark, av frilufWivaIiltivitetet i form av fiske og og Ram Turistforening &&ter opp om utvai- fo- Foreningen mener at terrengete geta iwtilluig beskaffenbet vil medfare at en wentue21 opp Den Norske Turistforening demuning av dalene vil umuliggjme mulighe- mer at hele det oMetsom er faresl&tt tene for b ta =g mtil fots. hmlt drritter som Saltfjell nasjonalpark m& hddes intiakt formingen seg til forslaget om bvaring av for vaasdragsreguleringor og andre tdmhke vassdragene og Storiildalsfossen. inngrep og gis varig vern. Dette odde om- Sandre Nordland fylkeslag av fatter Sal*-, Bj~11Wog Bek- Norges jeger- og fiskeforbund vaasdraget med sideelver. Suhi&iært fdb mker p& at den betthgskon-.l.n- foreaingien at veganeforelmig verna for trasjonen i Nordlarnd fyJke har man i Salten- l0 Ar. Det gia uttrykk far at oeetbrer og Vi&= gis det uttrykk for zeed til det mat intemaamte i Notdland .fyke, at man- i dette onusde m& forevente A f&en med stadig rstigende twkttmfikk og sterk stadig ~Wkerekowmtmsjon og &bygging. interesse fra naturvitenskapelig hold. Det er Laget mener at Saltfjellet i dag har en viktig etter fomens m#riaing i dette fyke db triv~eis- og rekreasjonsmessig funksjon p& redefomtatt~svt6re~piformavvaeis- beboknipgen, og at denne btydning i fm- dtsgmeguleringer at SaltfjeUomrMet mA spa- tiden vi2 ~kei en grad man knapt vil tenke m seg. Det @ka pA sikadedrkningen for viitet. Salten aportsfiskeradmini- Formhgen mener at nuui i dag ikke ber ta strasjon gir uttrykk for at Hydras pla- endelig standpunkt til utbygghg der iWice ner for utbygging i Sdtfjdet vii på en rekke Laget aier at dmvi skai bevare boetth- punkter være en e& raaikal inngripen i de 0b gen i diwe nordlige distrikter, er ikke antail logiske forhold, at ingen i dag kan fonitsi 8pMdsphsaer det meste avgjerende. Uken hviike ko~~deitte vil ha. Det peks trivdige omgivelaer vil ingen i lengden sl8 pA at i dette hayfjeUomr&dethar de beetamte -seg ned her. Fbr hgsies at :hva Hhdanger- St. prp. nr. 4. vidda er for Sm-No- er Saitfjell for Nord- ning bar aiie planer for utbygging av vass- Norge. Det pekes på at det har det fontrinn dragene pA et tidlig tidspunkt draftes med framfor Hardangervidda at Saltfjellet er et bh. representanter for naturvern og fril* av de fA sammenhengende fjeBomrar hvor Livinteressene, slik . at relevante forhold ved enhver nmdc borger 'har rett til A jakte. utbyggingen kan bli vurdert i Barnmenheng. Det Norske Myrselskap opplyser Den natunnasige og friiuftsmessige verdi i at i forbindelse med myrinventeringer og regl- de -e mindre vassdrag ber vies =lig streringer av viltlandskaper i Rana kommune oppmerkmmhet. Simrelsen av de vamkmft- ble det *pekt at b1.a Bj-~ret har ver- ressuraer regionen reelt regner med B Bunne neMge myrer og 0s;tmarker. Selskapet gir tilby bsr undergis en nærmere dering un- uttrykk for at den del av SaltfjeIIomradet som der hensyn til utbyggingskostnsder og verne- ligger i Saltdal og Beiarn kommuner og& verdier. Til slutt ble fremholdt at bruken av burde vært und-kt hva myrer og våtmar- kraftressursene til kraftkrevende industri kon- ker an*. Det sies at demm det dkal ut- tm andre behov bar undergis en neye w- arbeideg flere alternativer for eventuelle vass- dering. dragaregulerkgeir i omr&bt, burde muiighe Skjerstad kommune aiersegenigi tene for fk vme vihtige myrstrekninger vur- Kontaktutvalgeta vurdering samt i Hovedsty- dems. ret for vassdrags- og elektrbitetsvesens med- Universitetet! i Trondheim, lem, herr Haugdands forslag om at Saltfjell- Norges Lererhc~gskole,sMterKon- omriidet unntas fra kraftutbygging. taktutvalgets uttalek og Eaugelands uttalelse Fylkesfriluftanemnda i Nord- i Hovedstyret om vernet av objektet. Det blir l a n d er enig i at de vassdrag i Nordiand undexstreket at Saltfjell assjondpark d snart som Kontaktutvalget har satt opp i sitt for- som mulig d bIi en realitet og da kreves slag tii verneplan unntas fra kraftutbygging O& &g vern av dekb objektet. i en 10-h periode etter utvalgets retnings- Helgeland kraftlag A/L &atter linjer. full~tut Hovedstyrets vurderinger og konklu- Fylkesmannen i Nordland har sjoner drdet gjelder W~jeUcmddet. ikke merknader til det som er -.i et notat Saltdal Arbeiderparti har avgitt fra utbyggingsavdelingen. I dette notatet biir uthielse mm statter Sperstadutvalgets bustil- det foresl#itt at de tre objektene Åbjara- ling i vurileringen av kraftutbygging i Sal- Vefsna-SaltfjelXet inntil videre ikke tas ende f jeiiet lig standpunkt til, men fonitsettes Dert tas amtand fra Hovedstyrets innstilling utredet innenfor en 3-h periode. Avdelingen og presiseres at disae reammene vil kunne forutsetter at vassdragene deretter tas opp tii vise seg A legge grunnrlag for etablering av endelig vurdering. nye arhidaplasser innen kommunen pA turist- Departementet er klar over verne- næringens og eedce-næringam amdile der- verdiene i oddet, og det synes klart at deler mm de ikke duse- av -tutbygging. av oddet bar unntas fra kraftutbygging. Faueke kommune har behandlet sa- Det synes imidlertid like kht at det er behov ken i fo~alts~.Fem medl- her- for utnyttelse av kraft fra omruet. Dette vil under mdfmren dutket =g til uttaidsen h være avgjarende for de videre industriplaner flertdlet J Hovedstyret. 'De fem andm med- i denne del av fylket, Departementet finner lemmene anbefalte Kontaktatvalgeta hmtii- det ikke forsvarlig A foredi en utsettelse i hgvedtatt. 10 &r.En mangler i dag en samlet pkdeg Bode kommune mener at de 8tare ging av hele Saitfjelloddet, og departemen- knftkiidene i regionen hr bygges ut etter tet mener at aenkan undergis vanlig kon- som behovet melder seg. Utbyggingen ber etter sesjonsbebandung dren slik plan fqei. kommunens mening skje slik at samfunnet f(lr optimal nytte av vassdragene, med hen- Objekt nr. 154. til bbde behov syn for h&, arbeidsplasser LILNGVATN og naturvmet. Utnyttelsen av kaftrm~urseme er ndvendig for h motpirke den sterke fm- Kontaktutvalget har ford&t at flyttingen som finner sted pA grunn av man- mulighetene for ytterligere segulesing av gel p& arbeidsplasser. Det pekes pli forurens Langvatn i Rana kommune ikke blir utsyttek Pingsfaren som oUekrafWerk og atamkraft Hoveds:tyret har fert Langpahopp M rep-temr og 'kommunen antar at utnyt- listen over objelcter hvor deit ?kke kj- til telsen av vamkrafteri som energikilde er et lltby**temmer. viktig ledd i kampen mt naturforuremning Departementet fozwk 10 b i videre sammenheng. Etter- kommunens me- ar Langvatn. St. prp. nr. 4. Objekt nr. 155. Rana kommune gir uttrykk for at VALNESVASSDRAGET - VASSDRAG vtwdmg i Straumbygda bar mwrverea fm NR. 686. andre form& enn .kraftutbygging. Vhptkan gi 40 GWh. Fylkesfriluftsnemnda ti Nord- Kontaktutvalget harfodbtt Val- i a ,nd anbefaler objektet vernet mot krafart- -@ veriict & kraEtutbygging. by a* Hovedstyret finner81 kunneforesl9iat Departementet hm ikke noe imot Valnes-get blir -tatt fm Mtutbgg- &g vern av objektet. mg. Bud0 kommune eier fallene. Objekt nr. 159. Fylkesfriluft sn-emnda Nord- OMRÅDET MELLOM 8~~ OG SgJO- i MEN - VASSDRAG NR., 709, 711, 7l-2, 713, 730. l a n d gir uttrykk for @tVafnm-t har 731, 753 OG 734. Btor verdi for friluftsliv og naturvern, og at 1900 Gwh, klasse 1-11. h nytth kraftane er liten. Fykafri- Iluftmwmda dutter seg til uttaleisen fra Bob Kontaktutvalget mener at LagsBga- vadraget wtssb i frildtsne-4 og g$r inn for at V&=- d kraftutbygging den utstrdming det pAkrevet dmget må bevares 5 nartwlig tilstand, er for A gjmmmf~re Fylkesmannen i Nordaand antar planene for Raga nasjonalpark. Videre aier ut- at Eont8ktutvalgets innstilling 'kan legges til valget at det pA det diværen thbpun.kt ikke gnmn for vern mot kraftutbygging. finmr tilstrekkelig grunnlag for & fodhan- vassdrag med i verneplfulen Odet Bods formannsskap MrAr at Vai- dm tartt nesvsslsdrsget blir unntatt fra Mtuitbygging. er bil &l8 lite kjent, og ytterligere undenw- Departementet fdb10 h vern kehr nr& foretas. enig at anddet av Valn-t. Hovedstyret er i det her gjelder er lite kjent bue nkr det gjelder ObjeRt .w. 156. verne- og utbyggin@nteraser. Det anbefaler SKOURTAVATNA/vILLUMSVAm L~gav~getunntatt fm bxftutbygging Kantaktutvadget har fombatt at i dautahhhg det er nedmgfor & gjen- det skal ta dling til objektet ved senere be nomfare planene om Rago nasjonalpark, men handling. finner ellers -e h ville ta mdpunkt til am- Hovedstyret harikkeomWtlabj&et *. Departementet farer ikke vasah- Den Norske Turistforening for- get opp i verneplanen, men forutaetter saken Ucsebter at Lakdgs-get m fm wdert senere. kraftutbygging i den utstrekni-ngdat er W- vendig av hensyn tiii nasjonalparken. Objekt va7. 157. Norges Naturvernforbund nm VASSDUG Z BVRE VALNESFJORD ner at objektet bm komme med i em averne Kontaktutvalget bar fomdått ob plan nr. 2s. jektet &g vernet under henvisning .til at de ~Fylk,esfriiuf&snernnd.aQ Nord- kjents utbyggingahtereesene er ubetydelige, l s n d slutter seg til Kontaktutvalgets innstil- mens vernehensynene er vesentlige. Eng, og peker for dgp4 at den hm fodtt Hovedatyret bar ikke omtalt vas9dra- vern av Stabam1va, Austerhhelv~og Nor- g&. dmbhra i Tysfjord. Fyikesfriluftsnernnda i Nord- Fylkesmannlen j. Nordland antar l a n d slutter seg til.~~u~get~ hustil- at Kuntaktutvdgets in- kan legges til hg. . grunn for vern rna$ htftutbygging. Fylkesmannen i Nordland antar Departementet viser til at Rago na- at Xontaktutvalgets inwtiihg kan legges tii sjonalpark opprettert og fonitsetter Elt gnrnn for vern nidit kdtutbygging. Lak-vassdraget i og ovenfor nmjodpar- ,Departementet har ikke noe hot ka blir varig vernet mot ifrraftutbygghg. De PaRg vern av objektert. anbvadmgene i detmellom Sulitjel- Objekt w. 158. ma og Sikjomen forubtk% undergitt dg VASSDRAG I STRAUMBYGDA kons~sjondmh8a~. Kontaktutvalget '2isr fodhtt ob- Objekt nr. 160. jektet varig v- under henvisning ,til ak de SKJOMEN OG OMRADET 8ØR FOR OFW- k jente utbp-tmne er ubetydeligel BANEN (KJRRDAELV OG ELVEGARDSELV) meius vernehenspene er vdge. - VASSDRAG NR. 737 OG 7W. Hovedstyret har fart vaadmgene i Kontaktutvalget peker p& at deiter Shumbygda opp p& Msten over objekter hvor gitt komesjon for mut0ygging og at an- det ikke kjenner tu utbyggingsbteressme. leggaarbeidene er i gang. St. prp. nr. 4. Hovedstyret har ikllre omat vass- interesser er ubetydelige, mens vernehensyne- drag-e. ne, er vesentlige. Dapartementetvisertu artdeter gitt Hovedstyret foresl& at kkjon for utbygging av disse vassdra-. get blir unnt&t fra km€tutbyg&. mea Troms fy1k6s kraftfossyning er enig i Hovedstyreta foralag. Objekt Nr. 161. Harstad og Omegn Turistfore- ROMBA-LV n i n g gir uttrykk for glede mrat Melhasa- draget fomlhtt vernet under bemisming Kontaktutvalgethmfo-ttatdet er til at Meibia i det mest ahbaktive W stiiiing ,Uii objektet ved senem behand- er ut- ta fartm-e fo* tad by og omegn ung. Kv-æfjord kommune enig i sut Hovedstyret har ikke behandllet vass- er Mefivassdmget med- blant de vassdrag sum -t. Departementet foruhtter saken fredes. Fylkeskonservatoren i Troma vurdert Senel-2. gir uttrykk. for at det mellom -tad og Tjeldsundet og GUesfjorden/garrf jorden er en Objekt n7, 16B. riekke mindre vassdrag ,mer absalutt fmd- ELVEGARD-V - VASSDRAG NR 746- ningsverdim. nlva kan gi 30 GWh i klasse ii. Fylkesmannen i Troems oppl~ Kontaktutvalget bredhr at 'Melsheia er. meget vakker med gode jakt- get vernet mot kraftutbygging. og fiskernuLigheter. Den ligger ogdi Hovedstyret finner det zanseligmed til i forhold tii Hamtad by og andre tettsb de mmeintsresser som er +vist h va~sdra-. der i disiriktet og er derfor meget vrerdifull geit (særlig nahmitm&apeiige interesser) ,A som mrrtfe&de for - unnta vadraget frs kmftutbygging. Departementek har 2kke noe h& Fylkesf riluftsnempda i Nord- varig vern av adels- l a n d. dutter seg til kontakt ut val^ inn- staing., Objekt nr. 165. Fylkeamannen i Nordland antar STORJORDVASSDRAGET at Kon~utvslgetsbmtiUhg Iran legges Itil STORVATN/SVARTEVATN grunn ;for vern mot kraftutbygging. Kontaktutvalget har forukaatt at Departementet fomdk 10 gs9 vern det sikiill ta stiUing til objebkt ved'aem be- -w handling. H o v e d a t y r e t har ikke omtalt objektet. Objekt nr. 163. Departemeritet forutsekk wmdm- LLAKSÅ IEVENES) get vurdert senere. Kontaktutvalget har fdm at Laid blir veamet varig mot kraftutbygging Objehd nr. 167. under henviming tSi at de kjente utbyggings- KViTFORSVASSDRAGEX inmrer ubetydelige, mens venie- Koataktutvalget har forutsatt at ne er vemtiige. det skal ta stilling tii objektet ved nenere be Hovedstyret har fert vaetopp 'lumdhg. ph ikten over objekter hvor det ikke gjem Hovedstyret harikkeb&m&tobjek- til utbyggingsin-. t& ,FyJkesfriluft~nemndad Nord- Departemenitet forutsetter saken 1-a n d dutter æg 1t5lKonkktu-s htil- vurdert -re. lhg. Fylkesmannen i Nordland antar Ob3ekt m. 168. at Kontdctutvalgeta, IIurstWg kan leg- Itil, TENNVIKVASSDFUGET - VASSDRAG. grum for vern mot kraftutbygging. NR. 771. Departementet ikke ncre hot Vasdmgetkangi50GWhi~ZIB. vern av objdtet. dg Ko.ntaktutvalget fo- at vaas- draget blir unntatt fra kmftutbyggring av herr- Objekt ST. 164. ~yntil de nbninnelige Mufta- og natumem- -VASSDRAGET - VASSDRAG NR. 751. in,t.cmsser i omrbkt. Kontaktutvalget bar foredbff Mdb Hovedstyr-et finner 2kge vassdraget varig vernet mot kraftutbygging gnulalag for å fores14 Tennmigettatt under 'ben- til at de kjente utbygginss- med i verneplanen. 'Det antar at forholdebie St. prp. nr. 4. her ligger tii rette for en %ombh& utnyttel- benatii at wmhget mer gjemncrm m av vassdm@. Elter Hckedstyrets mening et av de vakreste i Sar-Troms. O& !brderfor sakm behandles mm vanlig kom& rBdet er mye nyttet som utf~mrkde. sjonarrsk. SkAnland kommune dutter segtii Troms fylkes kraftforayning uttalelsen fra Innlandsfiiskenemnda er enig i Hovedstymts utta.lelae. og Friluftsnemnda i Skbnland Harstad og Omegn Turistfore- mm .har pekt @iat Skbland friluftsnemnd i ning.& at vasdmget liger i et omlide forbindelse med Kontaktutvalgets arbeid har mm fh stadig stam verdi som friluftsom- avgitt betenkning om vern av vasdmget. Her råde for 'befolkningen i S8r-Trom og foxenin- bie spesidt Rdva~getpekt pA aom et gen slutter eg t5l Kontaktutvalgets forslag vassdrag man mente dtte vernes mot krrift- om & Unnta vassdraget fh kraftutbygging. utbygging. ,Den Norske Turistforening er Departenmentet .har ikke nue hot enig i uttalelsen fra Harstad og Omegn Turist- varig em 'av wsxhget. fmning. Skinland kommune har sluttet seg til feHesuttalelsen fra Innlandsfiske- ObjeMnr. 171. nemnda og FriIuftsnemada i SKODDEBERGVASSDRAGET, S k i n l a -n d Det protesltms mot Hovedasty- Kontaktutvalgeit bar forutaatt at reis inastiilhg og viser M de betydelige ver- det h mag ta d& veget ved neintereser.mm finnes i Tennvik-get anledning. med omene cmking. Hovedstyret fherWeBkiuuiefrem- - Fylkesmannen i Troams har i for- me fordag om unntak fra -utbygging, men bindel= med Kontaktntvalgets arbehd opplyst mener at fofioldene i dette vasdraget bar at vasisdniget med nedslagafelt fmtcen å være belyses ved eventuell fremtidig Ikomeajunab+ WgMteniark ogs8 er et popul& frilufts- handling. terreng, og nedre delen etterspurt at den e~ Troma kraftforsyning '.hyttetomter. Det området meget fylkes tii sies at er er i Hovedstyrds uttalelse sakt b1.a av forn fra Harskad. &r avsig enig det at det er godt fi&e i vassdraget. Videre Harstad .og Omegn Turistfore- si- at Bgtsfjord Melakap har utbyg- p i n g opplyger at det aktuelle ec me @ngs~~ttig'hieteri va9sdraget, men at dette get ettertraktet.s6m hytte- og turodde og selskapet opptysier--det for tidm ikke fure- er av stor verdi som utfartsomriide blide for ligger ncm phrfor utbygging, da denne an- Ofden -og k-Troms. På bakhg av dette ses uekonomisar, og den forho2dmi~.sto- regulmg som er Departementek foreslår 10 Brs vern &tueU, henstiller formingen myndighetene av vassdmget. om at madmget d %tas for ytteriigere Fegulering. Objekt ar. 169. Samarbeidsgruppen for natur- og mil jevera (SNM) mener at Skod- TOVIKVASSDRAGET . debergvasadraget brvernes for 10 Ar. Koataktutvalget har forutaiatt at SkBnland kommune slutter seg t5i rfet9lraltaaWlingblldbjegr.itetvedsenmebe- uttalelsen fra Friluf tsnemnda og hmldIhg, Innlan'dsfiskenemnda i Skhn: harikkeomblt&jektek. Hovedstyret Pa n d soni peker ph art nikr det gjelder fiske- Departementet at Tovik- fores& og friiu5tsfondU er Revatmet i Skoddeberg- oassdraget vurderes senere. vassdm@ det siarte vannet av nevneverdig .stmelse av verdi sbm GrMjordomz$det 'bar Objekt m. 170. igjen ureguiert. I uttaleiæn tii Kontaktutval- RENSAELV-VASSDRAGET' - VASSDRAG get har fduftsnemnda fodå6t Revatnet 7- NR. 772. net mot regdering. Foreningen spar om man Kontaktutvalget fodh at vass- ikke har rdd til B la Revatnet være ureguiert draget av hensyn W de alminnelige frilufts- n&rbåde Skoddeber-et og Saltvannet aile og natmvedntexwasez blir varig unntatt fra rede er Fegulert og sterkt mdusert m fiske kdtutbygging. vann. For hgdies at reindriftem Pil bli Hovedstyret har fert opp mmikeliggjort hvis mguidngsplanene som er p& -n over ob jarhvor det ikke kjenner Mert blir gjennomfart for Revatnets vied- til utbyggingsin-r. kommende. Harstad og Omegn Turfstfore- Departementek fondk den vur- n ri n g dutter laeg til .forslagetom vern under dert senere. St. prp. nr. 4. Om vwru=p.ian for va-drag. Objekt %r. 172. H o v e d s t y r e t finner ikke tilstrekkelig SPAPYSDALSVASSDRAGET- VASSDRAG grunnlag for å fremme forslag om å unnta NR. 777. vassdraget fra utbygging. Det mener at for- Vassdraget kan gi ca. 90 GWa i klasse m. holdene i hele vassdraget - ogsH Kaperelva Kontaktutvalget uttaler at vernein- - eventuelt ber belyses gjennom konaesjons- teressene her er så vesentlige at det foreslår behandling. vassdraget unnhtt fra kraftutbygging. Troms fylkes kraftforsyning H o v e d s t y r e t anbefder Spansdalsvass- er enig i Hovedstyreta forslag. draget unntatt fra kraftutbygging. Tranøy kommune har behandlet sa- Troms fylkes kraftforsynisg ken i formannskapsmøtet. Et flertall p% 4 er enig i Hvedstyrets uttalelse. stemmer uttalte at det har merket seg verne- Salangen kommune slutter seg ti1 planen for vassdrag, men er ikke enig i fred- Kontaktutvalgets konklu8jon vedmrende ning av Kaperdalsvassdrage't. Mindretallet på Spansdalsvassdraget, 1 stemme uttalte at det ikke vil gjøre unn- Departementet foreslk 10 $rs vern tak for Kaperdalsfassen. av Spansdalsvassdraget . Torsken kommune har gjort vedtak om at objekt nr. 175 Kaperelva og objekt nr. Objekt nr. 175. 177 Seadre Lakselwassdraget (av vassdrag 786) fra kraftutbygging. Disse SALANGSELV - VASSDRAG NR. 781. nr. mi unntas dominerende vassdrag pA har meget Kontaktutvalget foreslår at vass- Senja stor for sportsfiskere og friluftsinter- draget av til de frilufta- og betydning hensyn alminnelige esserte. naturveminteresser blir varig unntatt fra kraf tutbyggin. Lenvik kommune har ikkeinnvendin- til verneplanen for H v e d y e t har fart Salangselva opp ger vassdrag. s t r Fylkesmannen i Troms har i en på over hvor listen objekter det ikke kjenner uttalelse Kontaktutvalget om Kapemt.net til utbyggingsinteresser. til Calangenkommune sluttersegtil antatt at omriidet bar img&i en buffersone rundt ånderdalen nasjonalpark og og Kontaktutvalgets konklusjon vedrarende Sa- bygge- langselva. anleggsvirksomhet og hyttebygging ikke bar tillates. Departementet har ikke noe imot Departementet foreslik at Kaperelv- varig vern av Salangselva. vassdraget vurderes senere. Objekt nr. 178. ANDERDAL MED TILUGGENDE STRØK - Objekt ar. 176. VASSDRAG NR. 768. FOSSELWASSDRAGET - VASSDRAG 10 GWh, klasse m. NR. 786. nontaktutvalget foreslår i Likhet Kontaktutvalget finnerilikhetmed - med Gabrielsenhmitkn at vassdraget blir Gabrielsenkamitkn ikke tilstrekkelig grunn til unntatt fra kraftutbygging. Utvalget foreslår å foreslå vassdraget tatt med i verneplanen at vernet gjmes vamig. Hovedstyret finner ikke grunn til A Hovedstyret viser til at det er opp- foreslå vassdraget unntatt fra utbygging. Det rettet nasjonalpark i Ånderdalen og har ikke foreslår at eventuell saknad om utbygging i noe A bemerke til at området varig unntas fra vassdraget blir konsesjonsbehandlet pA vanlig kraftutbygging. måte. Troms fylkes kraftforsyning Troms fylkes kraftforsyning er enig i Hovedstyrets forslag. er enig i Hovedstyre& forslag. ,Departementet viser til at det er Departementet foreslår at en even- opprettet nasjonalpark i ÅaderdaIen og har tueli s0kmd om utbygging av Fosselwass- ikke noe imot varig vern av Åriderddsvas- draget undergis vaniig konsesjonsbehandiing. Objekt nr. 175. Objekt nr. 177. KAPERELVA SØNDR3i: LAKSELVVASSDRAGET Objektet kan gi 25 GWh i klasse IIi. Kontaktutvalgethasforutsatt at det Kontaktutvalget hm foreslått Ka- skai ta stilling til vassdraget senere. perelva {en av Lakselvvassdragets m to Hovedstyret har ikke omtalt vass- grener) vernet mot kraftutbygging, men har draget. ikke tatt stilling til Søndre Lakselwaasdraget Departementet foreslår at vassdra- for ovrig. get vurderes senere. St. prp. nr. 4. Objekt m. 179. ringsside dtte holde p& i fremtiden. Når LY SBOTNVASSDRAGET dette målet ikke er oppfylt i Kontaktuvdgets Kontaktutvalgetharforutsatt at det rapport, har museet valgt å bøye av. Men å skal ta stiIIing til objektet ved senere anled- godta Hovidstyrets innstilling vil være il ak- ning. septere ubotelig skade på kulturminner og H o v e d s t y r e t har ikke omtalt objek- kulturlandskap og utradering av noen av de tet. siste odder i Europa hvor den naturlige D e p a r t e m e n t e t foreslår at vassdra- ramme om fortidens liv og kultur er bevart get vurderes senere. uforandret. Heit konkret gjelder dette Sal t- fjellområdet, Miilselvvaasdraget og Reisavass- draget blant de av Hovedstyreta foreslåtte Objekt nr. 180. endringer. Museet sier også at samme forhold XOSS3'JORDVASSDRAGET - VASSDRAG gjar seg gjeldende for Øvre Barduvassdraget Ni?.. 788. som er foreslått vernet av Hovedstyret, men Kontaktutvalget foreslår at vass- ikke av Kontaktutvalget og dessuten Kaut* draget av hensyn til de alminnelige frilufts- ~hino-v8ssdraget. og naturverninteresser, særlig de naturviten- Den N-orske Turistforening er skapelige interesser, blir varig unntatt fra enig med Kontaktutvalget i at vassdraget gis haftutbygging. varig vern. Ut over de inngrep som allerede H o v e d s t y r e t har ført Rossfjordvass- er foretatt, reguleringen av Devdesjav'ri og draget opp på listen over ohjekter hvor det overfaringen av nedsiagafeltet fra Dividaien ;?&e kjenner til utbyggingsinteresser. til Altevann, må området ikke ytterligere ut- Departementet har ikke noe imot bygges. Overf aringen av Rostaelva til Devdes- varig vern av Rossfjordvassdraget. reguleringen som er foreslått av NVE, kan etter Turistforeningens syn ikke godtas av Objekt nr. 181. hensyn til Dividalen nasjonalpark og det om- USELWASSDRAGET OVENFOR SAM- liggende friiuftsodde. Turistforeningen vi- iMENL0PET mDBARDUELV - VASSDRAG ser til at det var Stortingets forutsetning for NR 591. den gitte konsesjon til reguleringen av Dev- Objektet kan gi 250 GWh i kostnadsklasse n[ desjav'ri at ytteriigere inngrep ikke skulle A. foretas. Kontaktutvalgetforeslårunderhen- Målselv kommune gir sin fulle til- -&ning til nærmere angitte verneinteresser slutning til Kontaktutvalgets vurdering av og til behandlingen av saken i Stortinget, at at Målselvvaasdraget varig unntas fra kraft- vassdraget varig unntas fra kraftutbygging. utbygging, av hensyn til verneinteressene i Eovedstyre t viser til Stortingets be- området, handling av saken og slutter seg til forslaget Balaf jord kommune tilrik Gabriel- om å unnta Målselwassdraget ovenfor sam- senkomit6ens innstiiling (som er s9nimenf al- menlspet med Barduelv fra kraftutbygging. lende med Kontaktutvalgeta forslag), så vidt -Likevel snsker Hovedstyret A uttale at Rasta angh Måiselwassdraget. må kunne overfares til Devdesjav'ri (Dades- Fylkesmannen i Troms har i ut- vatn). Etter Hovedstymts syn kan denne talelse til Kontaktutvalget vist til at Stor- overf aringen gjennomfmes uten merkbare tinget i forbindelse med konsesjonen for Dev- virkninger p% naturen og med liten virkning disreguleringen tok avstand fra senere ut- på vassdraget nede@or. bygagstr-. Troms fylkes kraftforsyning Departementet har ikke noe imot er enig i Hovedstyrets forslag. varig vern av ~lwassdraget ovenfor sam- Statens Naturvernråd og Sta- menløpet med Barduelv. Dementet viser tens Friluftsriid gjsr oppmerksom p& til konsesjonssaken for Dmdisvatn, hvorunder at Hovedstyrets forslag om overføring av Stortinget ga sin tilslutning til en forutset- Rosta klart er i strid med de vedtak som er ning om at øvre Målselv skulle unntas fra blitt fattet av Regjeringen og Stortinget ved ytterligere kraftutbygging. behandlingen av konsesjunsssknaden om r egu- kring av Devdeselva. Tromsø Museum, arkeologisk Objekt w. 182. a v d e I i n g opplyser at de har oppgitt oven- BARDWASSDUGET OVENFOR ALTEVAT- for Kontaktutvalget en liste med vassdrag NET - VASSDRAG NR. 792. som de anser &n ytterst verdifulle. Dette Kontaktutvalget harikkefunnettii- var etter museets mening et minimurzlsm51 tilstrekkelig gninn til 8 ta Leinavatn og for hva man fra kulturforskning og - beva- Gæ~r'dnjajav'ri med i verneplanen. St. prp. nr. 4.' Om ve~lbepaanfor vassdrag. Hovedstyret gj~iroppmerksompåde Objekt I~T.184A. kulturhistoriske verdier i området Og mener NORDKJOSELV TIL BALSF3OFt.D - VASS- dessuten at landskapet i området er av slik DRAG m. 798. karakter at det er særIig utsatt for uheldige 15 GWh, klasse II. Wkninger av de inngrepene som en eventuell g o n t a k t u t v a l g e t har ikke omtalt kraftutbygging vil medfere. Under henvisning vassdraaet. til de kulturhistoriske og landskapamessige H o v e d s t y r e t anbefaler at dette vass- interesser i området, foreslår Hovedstyret at draget blir unntatt fra kraftutbygging og vil Barduvassdraget ovenfor Altevannet blir unn- ellers peke p%at det i området finnes en rekke tatt fra kraftutbygging. andre vassdrag .som ikke vii bli berrart av Statens Friluftsråd og Statens kraftutbygging. Naturvernråd er enig i at vassdraget tas med på verneplanen. Statens friluftsråd og Statens Naturvernråd enig i at vassdraget fylkes kraftforsyning er Troms blir tatt med i verneplanen. er enig i Hovedstyrets forslag. Sarnarbeidagruppen for natur- Troma fylkes kraftforsyning og miljravern (SNM) mener Bardu- er enig i Hovedstyrets forslag. vassdraget må vernes i 10 år. Departementet foreslår 10 års vern Norges Naturvernforbund gir av vaasdraget. uttrykk for at de foretatte reguleringer i vass- draget har medført vesentlige skadevirknin- Objekt m. 185. ger. Dessuten pkes det p$ at en h~ayspenflinje i traktene hm vesentlige SKOGSFJORDVASSDRAGET PA IUNGVASS- medfart inngrep. @Y - VASSDRAG NR. 805. opplyser at Lehavatn og Forbundet Kon.taktutvalgetfores2åratva9sdra- Gæv'dn ja jav'ri med omiiggende arealer atort get varig unntatt kraftutbygging sett er eneste gjenværende urørte utfartssted blir fra sær- for Bardu kommune og foreslk vern av disse lig av hensyn til de naturvitenskapelige inter- to vatn. esser. Troms0 Museum, arkeologisk R U v e d s t y r e t har fmt vasadraget opp a v d e l i n g fores& Barduvassdraget tatt på Listen over de objekter hvor det ikke kjen- til yggingsinteresser. med på verneplanen. ner utb Departementet har ikke noe imot Departementet foreslk 10 Ars vern varig vern av objektet. av Barduvassdraget ovenfor Altevann. Objekt nr. 183. Objekt rar. 186. FTSKELAUSVATlVA BREIDVIKELVA - VASSDRAG NR. 809. Kontaktutva1getha;rforuhtt atdet Kontaktutvalget foresk at ~88& skal ta stilling til objektet ved senere behand- draget av hensyn til verneintereasene, mlig ling. de naturvitenskapelige interesser, blir varig unntatt fra kraftutbygging. E ov e d s t y ret har ikke omtalt objektet. H o v e d s t y r e t har ført BreidvikeIva Balsfjord kommune anbefaler at opp p$ listen over objekter hvor det ikke Fiske1ausvatna med tilstatende vassdrag blir kjenner til utbyggingsinteresser. holdt utenfor kraftutbygging. Departementet har ikke noe imot Departementet foreslår vassdraget varig vern av vassdraget. vurdert senere. Objekt m. 184. Objekt tar. 187. SAGELVA - VASSDUG NR. 796. LYNGSDALSELVA - VASSDRAG NR. 816. K o ntaktu t va1ge t foreslår at vassdra- Kontaktutvalget foreslår at vass- get bIir varig unntatt fra kraftutbygging, draget av hensyn til de alminnelige frilufts- vesentlig av hensyn til de naturvitenskapelige og 11~lturvitenskapeligeinteresser blir varig interesser. unntatt fra kraftutbygging. Hovedstyret har fert Sagelva opp pli H o v e d s t y r e t har fart vassdraget opp listen over objekter hvor det ikke kjenner til pb listen over objekter hvor det ikke kjenner utbyggingsinteresser. til utbyggingsinteresser. Departementet har ikke noe imot Departementet har ikke noe imot varig vern av objektet-. varig vern av vassdraget. St. prp. nr. 4. Om vanepian Por wwmimg. Objekt nr. 188. Objekt nr. 189. SIGNALDALSELVA - VASSDRAG NR. 817. SmBOTNELVA - VASSDRAG NR. 819. Elva k.an ved utbygging gi 30 GWh i klasse iii. Vahaget kan gi ca. 370 GWh i klasse m. Kontaktutvalget går inn for å ver- Kontaktutvalget finner ikke til- ne Signaldalselva mest mulig, men finner ikke strekkelig grunn til & ta Skibbotnvassdraget tilstrekkelige grunner for 9. motsette seg nær- med i verneplanen, under forutsetning av at mere angitte overf eringer. Etter utvalgets me- Reisavaadraget blir unntatt fra kraftutbyg- ning bar sommervannfgringen etter vårflam ging. ikke reduseres. H o V e d s t y r e t finner ikke grunnlag for H o v e d s t y r e t foreslår at Signaldalselva fremme forslag om unntak £ra utbygging, unntas fra kraftutbygging langs eget 10p. Det mener at forholdene ber belyses gjennom Derimot finner det ikke tilstrekkelig grunnlag en eventuell vanlig konsesjonsbehandling. for å motsette seg eventuelle overfaringer Troms fylkes kraftforsyning fra vassdraget. Sparsmålet om overf @ringbør er enig i Hovedstyrets forslag. derfor behandles eventuell vanlig konse- som Hotell- og turistdirektoratet sjonssak. Troms fylkes kraftforsyning gir uttrykk for at SkibbotndaIen er hoved- innfartsåren fra trafikken fra Finland og er enig i Hovedstyrets forslag. Norges Naturvernforb~ndsier Nord-Sverige til Nord-Norge og dessuten et viktig ferie- og fritidsområde for i at vassdragets store betydning for friluftsliv folk Troms. Turisbemig det vil være og rekreasjon gjar det verneverdig. Hele sies det A beklage at høyst elven gjennom dalen regulert, området er et viktig reinbeite og en regule- blir ring av vannene kan påføre reindriften tsp og Norges Naturvernforbund sier ulemper. at vassdraget er verneverdig ikke minst på grunn av dets store betydning for friluftsliv Troms Turlag uttaler at ved en regu- og både lering av Gåv'dajav're vil Gåv'dajUas vann- eventuell turisme. Hensynet til fiske, faring redusert til det ubetydelige i en etter laks, ørret og mye, må. likeledes være bli Videre at lengde GBv'dajav're til sammedøpet ved tungtveiende. sies viktige vinter- fra beiteområder for reia vil,bli ordelagt ved Gåldajav'ri. Dette vil medføre at vannf erin- kraft- til Signaldalselva vil bli redusert. utbygging* gen Den Samarbeidsgruppen for er oppgitt til tall natur- prosentvise reduksjon som og m.iljøvern gir uttrykk fm varierer 7-16. Den akadevirkning dette (SNM) fra at Skibbotnvassdraget bør i år. vil medfrne pA den rike og sjeldne naturen i vernes 10 lag sier at foreningen Breidalen (Gåvdavagge) må å bli ve- Troms Tur vil antas beklage eventuell utbygging av Skibbotnvass- sentlig. Videre sries at for elvens videm gang draget et med sjeldne gjennom Stordalen og Signaldalen vil, i f~lge - vassdrag som sin fiskerieksperters bedømmelse, en reduk- og vakre natur, snmm~?nmed Lyngsfjellene i slik det fjerne gir et panorama av sjon &v vannstanden være kataatrofal. - Nord-Norsk natur. Den Norske ~uri'stforenin~ Storfjord kommune har behandlet mener at vassdraget m& vernes i sin helhet saken på kommunestyremtate. EX flertall på 8 Dette områet ved Treriksrraysa er en turist- mediemm.er gir uttrykk for at det enda ikke messig attraksjon og meget godt besakt. I foreligger beregninger og nøye nok vurderin- området har Tkoms turlag og Den Nomke ger for de eventuelle skadevirkninger sum en Turistforening hver sin turisthytte. slik utbygging eventuelt måtte medfrne for Storfjord kommune har behandlet befolkningen i Storfjord kommune. Flertdlet saken i kommunestyrem&e. Et flertall (8 går derfor mot utbygging av Skibbobvssdra- medlemmer) uttalte at det foreligger enda get. Mindretallet på 6 medlemmer gir uttrykk ikke beregninger og naye nok vurderinger for at det av frykt for skadevirkninger vil for de eventuelle skadevirkninger som en slik tilrå både Skibbotnvassdraget og Signaldab- utbygging eventuelt måtte medf~repå befolk- vassdraget unntatt fra utbygging. ningen i Storfjord kommune. Kommunen gAr Fylkesmannen i Troms har i ut- derfor mot utbygging av Skibbotnvassdraget. talelaen til Kontaktutvalget pekt på at hele Mindretallet (6 medlemmer) uttalte at det av området byr på gode jakt- og fikemuligheter frykt for skadevirkningene og ulempene tilrhr og spesielt 0vre og nedre del av dalfaret byr at både Skibbotnvassdraget og-Signaldakvass- p& gode muligheter for friluftslivet for mig. draget unntas fra utbygging. Videre gis det uttrykk for at en her har et Departementet foreslh at en evm- særlig attraktivt landskap med vill, vakker tueii saknad om utbygging undergis vanlig og forreven natur. konsesjonsbehandling. Departementet foreslår at en even- St. prp. nr. 4. Om wmqdan far mdrag. tueU søknad om utbygging av Skibbotnelv un- naturlige ramme om fortidens liv og kultur dergis vanlig konsesjonsbehandling. er bevart uforandret. X denne forbindelse hen- vises b1.a. til Hovedstyrets foresl%tte endring for Reisa-vassdragets vedkommende. Objekt nr 190 MANNDALSELV (ÅL;MAINAGGÆDNO) - Den Norske Turistforening VASSDRAG NR. 821. slutter seg til flertallet i Kontaktutvalget som Kontaktutvalget f~reslår at vass anbefaler varig vern av vassdraget og at det draget av hensyn til de alminnelige frilufts- ikke må fere vei gjemom dalea Det pekes og ~aturverninterecserblir varig unntatt fra på at Rekavassdraget allerede er beriavet en kztbygging. del vann og at det foreligger ytterligere pla- , H o v e d s t y r e t har ført Manndaiselva ner om en del reguleringer i sideelver til opp ph listen over objekter hvor det ikke Reisavaslsdraget. Foreningen gir uttrykk for kjenner til utbyggingsintem. at ytterligere inngrep i form av overføring av KAf jord kommune har ikke rnerkna- Rai'sjav'ri vil forringe vannføringen i Reisa- der verken kil rapporten eller td innstillingen. elv og vanskeliggjare elvebåttraf Wen, og hr Departementet har ikke noe imot derfor ikke komme p& tale. varig vern av vassdraget Norsk Botanisk Forening hen- viser til Komtaktutvalg&s vurdering av verne- verdiene, spesielt ut$aleTsen om at Reisavass- Objekt nr 191 drage t for nat~rvitenskapen repr esenterer REISAVASSDRAGET - VASSDRAG NR. 825. uerstatteli- verdier. Folleningen finner det Vassdraget kan gi 000 GWh i klasse iI B. uforsthelig at Hovedstyret kan neglisjere Kontaktutvalget anser de mange dette. verneinteresser i Reisavasadraget for $ være Nordreisa kommune star Kon- særskilt store og foreslk derfor vassdraget taktuhdgets hovedkonklusjon anghende Rei- unntatt fra kraftutbygging. Videre sies at fm savassdraget om at det bm unntas fra videre naturvitenskapen repraeniterer Reisavassdra- kraftutbygging. Kommunen legger stor vekt get uerstattelige verdier. 0we Reisadalen er på de mrskilt store verneinitereaser som er pA alle måter et så særpreget dalfare at det knyttet til vassdraget, ilertil er det og& M mA bevares intakt. Utvalget må derfor ogsik at eventuelle reguleringer av elveri vil kunne frad at det blir ført vei gjennom dalen slik få store negative fslger for jordbruket < dal- det er foreslått i Nors'k Veiplan. Med hensyn føret. NVE'S planer am uttapping av til Rai'sjav'ri ave& i Rehaelv, msker ett av Rai's jav'ri t il Alta-Kautokeinovassdraget w medlemmene i utvalget fremholdt at dette felt overf 0ring av Hollu jav'ri til Navi telva tar kan overfares til Stuomjadd mm kan gi et kommunen sterkt avstand fra. Kommunen verdifullt erstatningsmagasin for stor ned- mener i tillegg til. de mange verneinteressene, demming i Masi. Nevnte medlem mener der- ber det veie tungt at Kildalselv allerede er for at nytte- og skadevirkningen ved en regu- regulert og at Mglllesjhkka delvis er regulert. lering i Rai'sjav'ri bar vurderes nærmere i Kommunen ber om at et hvert planleggingsl sammenheng med kraftverksplanen i Alta. arbeid fra m's side blir meddelt de kom- Statens friluftsråd og Statens munale myndigherter allerede i hpningsf89en. n a t u r v e r n r å d understreker vernever- Kommunen går i mot Kontaktutvalgets uttal- dien i Reisadalen og mener at forutsetningen else vedrrarende den indre riksvegen. Dersom for anlegg av en eventuell vei domBilto det blir valgt en anaturvern-venniig~M, og Bidjovagge, må være at traseen legges ser kommunen ingen grunn til 9. gA i mot slik at Reisadalen bevares uberørt. dette veiprasjektet. Veien vil etter kommu- H o v e d s t y r e t foresllår Reisavassdraget nens oppfatning, bli av vesentlig betydning unntatt fra kraftutbygging i 10 ir, men forut- for den lokale befolkning b%de i Nordreisa og setter likevel at sparsmålet om eventuell over- Kautokeino, samtidig som gjennomganmra- f~ringav M'sjav'ri tii Stumajav'ri i Alta- fikken til Øst-F'hmmark får radikalt kortere vasdraget holdes &pent for vanlig konse kjarestrekning. sjon$be!hmdlhg. Fylkesmannen i Troms sier at da- Troms fylkes kraftforsyning len og vassdraget med hensyn til kraftutbyg- er enig i Hovedstpts forslag. ,ging er i hctyeste grad verneverdig. Videre gi8 Troms Museum, arkeologisk det uttrykk for at en vei gjennom dalen vil a v d e l i n g sier at Hovedstyrets innstilling bli h0pt problematisk sett ut fra fandskaps- vil være å akseptere ubotedige skader pA kul- mdgsynspunkt. turminner og kulturlandskap og utradering av Departementet foreslår 10 års vern noen av de siste områder i Empa, hvor den av Reisavasgdraget. St. prp. nr. 4. 1912-73 Objekt nr l91 A Heller ikke Hovedstyret finner tilstrekkelig ØKSFJORDVASSDRAGET - VASSDRAG grunn til & foreslå vassdraget unntatt fra NR. 827. kraftutbygging. Kontaktutvalget bar ikke omtalt Troms fylkes kraftforsyning vassdraget. er enig i Hovedstyrets forslag. H o v e d s t y r e t sier at Øksfjordvassdra- Samarbeidsgruppen for natur- get er nevnt blant flere vassdrag i områder og miljøvern (S-NM) foreslår vass- der en venter å finne rike kulturminner, men draget vernet i 10 år. undersøkelser er ikke foretatt. Det opplyses Kvænangen kommune mener at at det ikke er kjente utbyggingsinteresser i Kvænangrcelva bnr unntas fra fremtidig kraft- vaasdraget. Hovedstyret anser vernegrunnla- utbygging. get for å være meget spinkelt, men finner Departementet forealh at en even- likevel å kunne anbefale unntak fra utbyg- tuell søknad om regulering av Kvænangselva ging, etter som det heller ikke er kjente ut- under gis vanlig konsesjonsbehandling. byggingsinteresser i vassdraget. S.tatens friluftsriid og Statens naturvernråd er enig i at vasahget Objekt lar. 193 A. blir tatt med i verneplanen. BADDERELV - VASSDRAG NR. 837. Troms fylkeskraftfor~yning Kontaktutvalget har ikke omtalt er enig i Hovedstyrets forslag. vassdraget, Departementet foreslår 10 års vern H o v e d s t y r e t opplyser at det er antatt av 0ksf jordvassdraget i Loppa. at det finnes rike kulturminner langs vass- draget, men undersrakelser er ikke foretatt, Så vidt angh utbyggingsinteressene i vass- Objekt %T. 192. draget viser Hovedstyret tir Kontaktutvalgets NAVITELVA (NAVETJm) - VASSDRAG rapport, under omtalen av objekt nr. 194, NR. 832. Storelva. Hovedstyret finner ikke tilstrekke- 250 GWh, klasse LI B. lig ,mn til å foresli), vassdraget unntatt fra Kontaktutvalget finner ikke til- kraftutbygging. kraftforsyning strekkelig grunn til å ta vassdraget med i Troms fylkes verne planen. er enig i Hovedstyrets forslag. H o v e d s t y r e t opplyser at det er antatt Kvænangen kommune er av den at det finnes rike kulturminner langs vass- oppfatning at Badderelv bar unntas fra frem- draget, men undersakelser er ikke foretatt. tidig kraftutbygging. Departementet foreslk at en even- Hovedstyret finner imidlertid ikke tilstrekke- søknad i vassdraget lig grunn til å foresl&at vassdraget blir unn- tuell om utbygging un- tatt fra kraftutbygging. dergis vanlig komajonsbehandling. Troms fylkes kraftforsy,ning er enig i Hovedstyrets forslag. Samarbeidsgruppen for natur- Objekt sar. 194. og miljavern (SNM) @r utrykk for STORELVA TIL BURFJORDEN - VASS- DMG NR. 838. at Navitelva bør vernes i 10 h. Kvænangen kommune er av den Kontaktutvalget anser verneinter- oppfatning at Navitelva ber unntas fra kraft- essene i vassdraget SA vesentlige at det fore- u t bygging. slår vassdraget unntatt fra kraftutbygging. Departementet foreslås at en even- Hovedstyret opplyser at det og& tuell søknad om regdering av Navitelva un- langs Storelva er antatt at det finnes rike kul- dergis vanlig konsesjonsbehandling. turminner, men heller ikke her er det foretatt undersøkelser, Hovedstyret finner ikke til- strekkeIig grunn til å fores18 vassdraget, som kan gi ca. 200 GWh (II B) unntatt fra kraft- ObjeRt a~.193. utbygging. KVIENANGSELVA - VASSDRAG NR. 836. Troms fylkes kraftforsyning Elva kan gi 100 GWh i klasse Ii A. er enig i Hovedstyrets forslag. Kontaktutvalget finner ikke til- Det Norske Myrselskap opplyser strekkelig grunn til & ta vassdraget med i at Bekkamyra ligger i oddet. Denne myra verneplanen. er pekt på som vmeveTdig fra selskapeks re- H o v e d s t y r e t opplyser at det er antatt gistreringer av ver neverdige myrer i Nord- at det finnes rike kulturminner langs vass- Norge. draget, men undersakelser er ikke foretatt. Kvænangen kommune er av den St. prp. nr. 4. om ~e~ * vassdrag. oppfatning at Burfjordelva bm -tas fra og miljøvern (SNM) mener at mms- kraftutbygging. draget bør vernes varig. Departementet foresiår at eventueil Den Norske Turistforening fin- konsesjonssøknad undergis vanlig saksbe- ner for tiden ikke å kunne avgi noen uttalelse handling. om dette vaasdraget. Alta og Omegn Turistforening Objekt n~.195, gir uttrykk for at det landskap som omgir ALTA/KAUTOKEINOVASSDUGET - Altavassdraget er meget lett å ødelegge. Dette VASSDRAG NR. 853 OG 854. har to årsaker: Ca. 1100 GWh. a) det er tale om er meget flatt Kontaktutvalget gir for at Landskapet uttrykk utenom mose og det er verneinteresser i Altavassdra- med sparsom vegetasjon sterke lave bj erketrar, samt krattlignende under- get, spesielt i Wområdet. Da det i dette til- vegetasjon. felle spesielt å vurdere hvilken er vanskelig b) Sen gjenvekst av vegetasjonen, betydning de alternativer vil ha for fri- sum ska- ulike des eller adelegges. luftsliv- og naturverninteressene i området, forutsetter utvalget at det først på et senere Foreningen gir uttrykk for at landskapet tidspunkt tas standpunkt til Ai tavasdraget. lett lar seg ødelegge av permanent anlegg som H o v e d s t y r e t s flertall, alle unntatt ett ikke med forsiktighet tilpasses de særegne medlem, finner -ikke at sparsmålet om en ut- topograf iske f orhoId. Eksempelvis. nevnes at bygging og omfanget av en slik utbygging kan høye master og bygninger lett vil bli synlig u&t& i 10 år, men mener at utredningsarbei- fra store avstander. Det gjares også oppmerk- det ber fortsette og at saken bar behandles som pA at de fleste elver og vann er meget som vanlig konsesjonssak si3 snart det fore- grunne, et forhold som medfører at en for- ligger et materiale som gjer det mulig. Min- holdsvis beskjeden regdering av vann inne på dretallet uttaler at på grunn av de store og vidda vil gi atore utslag med hasyn til tørr- spesielle problemer som knytter seg til dette lagte eller oversvamte odder. Foreningen objektet både på kraftforsyningssiden og ver- mener at en i denne forbindelse må være spe- nesiden, og som gjer en mer emvanlig om- sielt på vakt mot en regulering av Jdlrajav'rri f attende utredning n~rdvendig, foreslås at og Jiesjav'ri som er et alternativ til regule- vassdraget unntas fra kraftutbygging i 10 år. ring av Altaelva. Foreningen mener at en Det Norske Videnskaps-Aka- ikke finner noe sted i Norge, kanskje bortsett d e m i i Oslo viser W de vitenskapelige fra Hardangervidda, hvor en vil finne et sted interesser som er omtalt i Kontaktutvalgets der samspillet mellom vann og natur er så rapport. Disse interesser er i dette tilfelle så avgjørende for landskapets utseende og spe- intimt sammenvevd med de spesieile sosiale sielle karakter og der vannet er et SA avgj* hensyn at akademiet ikke kan ta noe avgj* rende element som Finnmarksvidda. Dette rende standpunkt, annet enn A understreke må etter foreningens mening fA betydning for nadvendigheten av å g% langsomt frem sb at synet på reguleringer som til en viss grad vii disse sosiale og vitenskapelige hensyn ikke forstyrre dette bildet. Foreningen gir uttrykk blir skjøvet ti3 side. for at Altaelva som attraksjon for turistnæ- Direktoratet for jakt, vilt- ringen til nå har vært lite påaktet. Den mener stell og ferskvannsfiske opplyser imidlertid at elvenri spesielle karakter skulie at Altavassdraget har et særlig verdifdt tilsi at en leype langs elva skulle bli popdaer. laksefiske, og at laksen i vassdraget er meget Foreningen tenker her på en Isne lagt opp stor. Etter direktoratets mening bm de-rfor i åsen på astsiden av elva. elva vernes SA langt fisken g$r opp fra sjsen, Finnmark Senterparti har ved- men at en skånsom utbygging av dette vass- tatt en resolusjon som gir uttrykk for at Alta/ draget lenger oppe er langt A foretrekke frem- Kautokeinovassdraget ikke må bygges ut slik for utbygging av mindre vaasdrag over stm at bygda Masi blir neddemmek Andre alterna- områder i Finnmark. tiv må utredes grundig og forelegges folket Norges Naturvernforbund me- tii uttalelse far reguleringen igangsettes. Fol- ner at Alta/Kautokeinovassdraget bør komme keviljen mA være avgjarende i denne saken. med på en merneplan nr. 2». Videre sies at Norge må ha r%d til B spare Finnmark Naturvern mde~tre- denne herlige Fimmarksnatur for etter- ker betydningen av grundige undersøkelser av slekten. alle naturvernforhold og mener at atomkraft Kautokeino kommune motsetter kan være et hensiktsmessig alternativ til en seg, og anser det som utelukket at det kan utbygging av Altavassdragek bli ive-tt en utbygging av Kautokeino/ Samarbeidsgruppen for natur- Altavassdraget som legger Masidalen under St. prp. nr. 4. Om ~e~ vann, eller som medfarer oppdemming av sto- te at det vil bli stadig mindre overskuddskraft re områder lenger inn pli vidda, med de 0ke fra de andre fylkene i landet. Kommunen kan nomiske, sosiale, kulturelle, klimatiske og na- ikke godta at naturvernhensynet er en så al- turvernmasige skadevirkninger dette vi; vorlig innvending at fylket med sin veldige medføre. En kostbar planleggingsvirksomhei utstrekning og naturrikdommer for hg,skal med sikte på dette bør etter kommunens me- måtte avstå fra utnyttelsen av de naturlige ning ikke settes i verk. Kommunen ' vil også ressurser fylket har i sine Inaftkiider. Kom- motsette seg utbygging av vassdrag i Kauto- munen er imbt utbygging mot et flertall av keino reinsokn også utenfor kommunens bositternes ønsker, f. eks. i Masi, men mener grenser som medfører store innskrenkninger at bositterne SA vel som de respektive kom- i reinbeiteomrgdet. Utbygging av Kautokeino/ muner og den evrige befolkning i Finnmark Altavassdraget som ikke medfarer skadevirk- har krav pA å f& vite samfunnets konkrete ninger vil bare på kort sikt avhjelpe kraft- erstatningstilbud i tilfelle flytting. I så fall situasjonen i Finnmark. Ut fra dette vil kom- får bositterne selv avgjøre om tilbudet er en munen hevde at hele Kautokeino/Altamssdra- brukbar løsning for dem selv og deres etter- get bar fredes mot kraftutbyggktg. Kommu- kommere. Kommunen gir sin tilslutning til nen motsetter seg ikke de tekniske fremskritt, fylkestingets enstemmige vedtak om $ fli alle heller ikke at den disponible kraftmengde alternativer vedrerende Altavassdragets ut- 0kes når samfunnsmessige behov tilsier det. bygging utredet og ber om at myndighetene Mea det må finneri alternative kraftkilder som påskynder arbeidet med dette. ikke ensidig og i katastrofal grad fomnger Falgende andre kommuner i Finnmark har den samiske bef oIknings eksistensmuligheter i forskjellige ordelag sIuttet seg til uttalelsen i de bosettingsomr5der de har historisk hevd fra &r-Varanger kommune - N esse b y, på. Som alternativer peker kommunen på Gamvik, Lebesby, Vadsa, Bhtri- o1jekraf tverk/atomhaftverk, eventuelt et fjord, Tana, BerlevAg og Kara- samarbeid for Nordkaiotten der det ikke er sjok. muiigheter for kraftoverfminger fra andre Karasjok Flyttsarnelag har ved- områder, idet man far eller senere m& gå på tatt å gå i mot all kraftutbygging som er til slike l~sningerogså hos dem. Videre sies at skade for samenes hovednæringer. Finnmark må få løst sine kraftproblemer, det Kautokeino Flyttsamelag has norske samfunnet må være villig til 9. gi sko- vedtatt % g& imot all kraftutbygging som er nomisk st~tteti1 kraftproduksjon etter andre ti1 skade for samenes hovednæringer. alternativer enn utbygging av Ibutokeino/ N0~ge3 Reindrif Sssamers Altavassdraget om dette dttebli dyrere, slik Landsforbund hevder at det for frem- at kraften i FYnnmark ikke blir dyrere enn tiden ikke vil være dtå fremholde noen of- ellers i landet. fisiell samepolitikk, dersom de politiske myn- A i t a k U m m u n e slutter seg i det ve- digheter ikke setter en absolutt grense for sentlige til fylkestingets behandling av saken. omfanget av de inngrep som skal kunne fore- Alta kommunes vekst og fremgang forutset- komme i de samiske bowttings- og b-um- ter øket tilgang på, elektrisk kraft til rimelige råder. Det vil i 10pet av kort tid bli umulig priser. Det forutsetter at bedriftslivet i Alta A hevde samisk etnisitet, språk eg kultur, der- blir sikret kraft i fremtiden. Hvis de sentrale som - grunnlaget for fortsat& bolsetting og sa- myndigheter finner at det på grunn av verne- misk bruksutmelse innen-de samiske områder messige hensyn m$ foretas fredning av vass- forringes. I medboid av gjeldende lovgivning draget, vil Alta kommune heve kompensa- krever staten B vsere eier av al;l grunn mm sjon for de tap kommunen vil få ved en redu- ikke er i privat: eie. Den samiske bruksutøvel- sert utbygging av næringslivet og reduserte se har, til tross for sin dominerende baft i inntekter for kommunen. de områder det her gjelder, aldri blitt be- Sør-Varanger kommune peker p& trakket! som rettsskapende i forhdd til eien- at kraftforholdene i Øst-Finnmark skaper domsretten, selv ikke på kollektivt grunnlag. problemer og vamkeligheter for eksisterende Tii tras for dette har samene alltid hevdet bedrifter og for bedrifter som måtte snske å at onddet mil betraktes som samlenes og er etablere seg i området. Videre pekes på at beskyttet mot inngrep av en hver form Dette kraftsituasjonen vil vtere med pA A øke fra- som er anført er ikke utelukkende begrunnet flyttingen idet folk flytter fra fylket på krunn ut fra akonomiske hensyn, like SA meget ut av utrivelige forhold som falger med stadig fra spørsmållet om et være der ikke vare for kraftrasjonering og stramutkobling i hjem- samene som folk. Foreningen hevder at de sa- mene. Kommunen tviler på at en samkjmings- miske bos&tinge og brukmmddene d gis linje med resten av landet vil lase problemene en beskyttelse som også er relevant i forhold for Finnmarks vedkommende, idet en m%ven- til gjddende ekspropriasjoasbestemmelse. St. prp. nr. 4.' Om veniepha for masdrag. Turist-trafikk-komitken for etter fylkestingets oppfatning avgjøres ved Finnmark har i styremøte gjort vedtak vanlig,konsesjonsbehandling. hvor det pekes på Altaelvens store betydning Departementet foreslår at en even- som fiskeelv og dens betydning for turistene tua sroknad om utbygging av A8Ltavassdraget b1.a. ved elvebåttrafikk. Videre sies art i f~lge undergis vaniig konsesjunsbehan&ng. Det fm- turistpIanen for Finnmark bar det utvikles utsettes at søknaden gjar rede for de ulike kolmbinasjonsf omer for jordbruk-tutisme i muligheter som foreligger for utbygging av Alta, idet det antas at slike kornbkasjonsf~r- veget. Forsyningssihasjonen er . meget mer kan komme i' fare om en eventudI ittbyg- vanskelig i landadelen. På den annen side må ,&g får negativ virkning for jordbruket. Det de betydelige verneinbreser i Altavassdra- konkluderes med at: ingen fonn for regdering get tillegges stor vekt ved en eventuell kon- av vassdraget brforetas. sesjonsbehandling. Nr det gjelder Masi har Lappefogden i Vest-Finnmark befollmingen der et sterkt behov for sikker- har knnkiudert med at vassdraget bar fredes het om at bygda rkke neddemmes. Departe- mot en hver form for regulering. mentet har derfor ikke noe imot at Masi ver- Finnmark fylkes elektrisi- nes varig. t e t s f o r s y n i n g understreker at Altaves draget utgjer en vesentlig andel av Finn- Objekt nr. 195 A marks kraftpotensial. Således utgjm Altavasa- TVERRELVA/ALTA - VASSDRAO NR. 858. draget den eneste storre vannkraftressurs i KontakltutvaIget har ikke omtalt hele området etter Skjom2n Hoveddelen av objekt& Joat'ka er det eneste virkelig gunstige vann- H o v e d s t y r e t mener at spørsmålet om kraftfelt i Finnmark, som det nå endelig overfering av vassdragets 0vre deler i for- blir grunnlag for og i h-ate grad behov for bindelse med eventuell utbygging av Alta hr å nytte ut. Det sies at det må være helt uri- kunne avgjmes ved digkonses jonsbehand- melig å frede Altavassdraget mot kraftut; ling. For hghar det ikke bemerkninger til bygging med de,betydning det bar som na- at vassdraget unntas fra utbygging. turressurs ved utnyttelse som kraftkilde i D-epartemen tet foreslår-l0år& vern &mark. av vassdraget, likevel slik at spørsmKlet om Fylkesf riluftsnemnda i Binn- over€e~ringertil Alta avgj- ved vdig kon- m a r k er i det vesentlige enig med Kon- sesjonsbehandling. taktutvalgets og HovedStyrets forslag om vassdrag som nå vernes not kraftutbygging Objekt nr. 195 B i Finnmark. Men nemnda fastholder sitt ved- TRANSFORELVA - VASSDRAG NR. 856. tak om at Altavassdraget i sin helbet d varig Kontaktutvalgelt har ikke omtalt fredes. Nemnda anser det i dag utenkelig at vassdraget som ligger ost for Ale. det vil være aktuelt med neddemming av byg- Hovedstyret finner for såvidt et urin- da Masi, slik at dotte a.lterna;+jvikke kommen- tak fra utbygging unadvendig da dei ikke fore- teres nærmere. Det sies at kanskje spesidt ligger kjente utbygginpinteresser, men har ved de andre attemativer for 'utbygghg av intet %ot at vassdraget blir tatt med.i verne- vmget vil de naturvitenskapelige, natur- planen slik a3om f~reslAttav fyikeskowrvab vern- og friluftsickressene være sh betydeli- mn i Finnmark. ge at utbygging m$ unnlates. Dessuten vil Departementet har ikke noe imot reindriftssæringen lide tap ved neddemming varig vern av vassdmget. av beiteområder og inngrep i flytteveier etc. Nemnda er klar over at det er behov for mer Objekt .ar. 196. elektrisk i men denne bør kraft Finnmark, VASSDRAG ved utbygging av alter- REPPARFJORDVASSDRAGET- skaffes raskere andm h%.- . - .. 867:- - . nativer - for ene@om-ng- Det etter K 0 n t a k t u t v a l g e t f oreslk at vass- nemndas mening viktig Bba i minne at vann- drag& av hensyn til de store veraeU1teressae kraftressursene, selv med en Mb~g&g av -tatt fra -tutbygging. Akavassdraget, ikke i noe falt. vil kunne bli H o v e d t y r e t peker -lig fiskein- hovedkilden for nytilgang krraft i av elktnsk t,,,,, i vhget, og fodhat blir mer enn noen år fremover. unntatt fra hCtukbygging. Fylkestinget i Finnmark etter KvaIsund kommune ~~aiuttaielseti1 innstilling fra f y l k e s m a n n e n fastholder Kontaktutvalget uttrykk for 2 RepMjord- sitt tidligere vedtak om unbskelse av dle vmget hr v-= på m av de store alternativer for utbyg@fig av AI.tavasxhget. friluftsinteressene . i området, likevel med for- Spørsmålet om utbygging av vassdraget bm behold om Skaididva som etter kommunens St. prp. nr. 4. Om vernqdm fm -. mening bar tillates utbygget for elek-k Fylkesmannen og Fylkestinget kraft. Kommunen aier at &aidielvdalen mm i F i n n m a r k har ikke merknader t.VW- bAde er liten og d,ikke blir aærlig nyttet mf omlaget. i fri1uf;hayerned eller til hyttebygging. Departementet har ikke noe imot Finnmark fylkes elektrisitet$- varig vern av Kokelva. f o r sy n i n g opp1ywr art de underspikelser som -Porsa Kmftlag A/S nå utferer, viser at Objekt nr. 198. man få 80 GWh kan ved utbygging av Skai- 'SNØFJORDVASSDRAGET (M[fOEEUL deelva mot Repparfjordelva Det er således J-) - VASSDRAG NR. 880. beydelig starre kraftinteresser ernn det som 15 GWh klasse Iii, fremgår av Kontaktutvalgets omtale. Utbyg- gingskosrtnadene vil i landsdestokk antage- Kontaktutvalget har funnet verne- interessene her det foreslår ligvis være forholdmis høye, men etter sin be- så vesentlige at liggenhet er prosjektet vesentlig gunstigere, vassdraget unntatt fra krafhitbygging. Hovedstyret er over at det og derfor av betydning for forsyningem av de klar er ve- sentlige verneineresser vaisdraget, men fin- ytre amdtder som ellers må dekkes ved lange i ner ikke kunne ta fm forholdene ved- overføringslinjer. B stilling Fylkesmannen i Finnmark har rcsrende utbyggingsplanene for Alta-vassdra- gitit uttrykk for at under forutsetning av at get er avlolaret. Direktoratet jakt, vilt- d& skjer en utbygging av Altavassdraget kan for stell og ferskvannsfiske opplyser Repparf jordvassdraget vernes mot k raftutbyg- det i fylket rekke vassdrag ang. Vernet kan gjares varig i den grad detite at er en mindre er foreslatt av Hovedstyret. som burde være unntatt fra kraftutbygging, Fylkestinget i Finnmai-k mener enten fordi det er bra laksevassdrag eller for- di det områder er fisketomme. ait spørsdet om eventuell regulering av finnes som Slike områder vil bli viktige referanseområder Skaidivassdmget bør konsesjonsbefiandles pii vanlig dte. i fremtiden. 1 flere av disse vassdrag er det i Porsa Kraftlags siste undemakeiser gang undersøkelser, eksempelvis nevnes Sne- f jordvassdraget. viser at en utbygging av Skaidivassdraget kan Fylkesfriluftsnemnda i Finn- gi vel 100 GWh. a er sett enig med Kontaktutval- Departementet foreslk 10 års vern m r k stort get og Hovedstyrets forslag vassdrag som av Repparfjordvassdraget, med unntak av til sidevassdmget Skaididven som foreslsir; un- vernes mot -tutbygging, men fasthol- der Alta-vassdraget fredes. dergitt vanlig konswjonsbehding. at bm Fylkesmannen i Finnmark anbe- faler smielt Snsfjurdvmdraget forelepig Obkkt nr. 197. vernet i 10 år, under fonitsetning av at det KOKELVA skjer en utbygging av Alta-elva. Fylkestinget i Finnmark Konltaktutvalget har foreslAtt vass- uttaler at 'det under fonitsetning av at det skjer draget varig vernet under henvisning til at de en utbygging Altavassdm& og o& emtueit kjenta utbyggingsinteressene er ubetydelige, av og mens vernehensynene er vesentlige. , har Fylkestinget ikke noe å innvende mot Hovedstyret har fart Kokelva opp på at listen over objekter hvor de ikke kjenner til de dgevassdrag i Finnmark som er fore utbyggingsinteressaer. sllitt fredet, og ikke kan utnyttes i forbindelse Direktoratet for jakt, vilt- med utbyggingenv-iiyggingging av de forannevnte vassdrag, stell og ferskvannsfiske gir urt- trykk for at de vegfY&et km ve- varig ' den ~kek~gdette * en i foredAtt burde være unntatt fra kraftutbygging, en- av HovedsQret. Departementet foreslår ten fordi de er bra laksevassdrag, eiler fordi 10 h vern Sndjordva ssdnrget. det finnes områder mm er fisketomme. Slike områder vil bli viktige refemmeområder i fremtiden I flere av disse vassdragene er det Objekt m. 199. i gang undersøkelser, eksempelvis nevnes STABBURSELVA - VASSDRAG NR. 885. Kokel wassdraget, Kontaktutvalget anbefaler vassdra- Fylkesfriluftsnemnda i Finn- get varig unntatt fra kraftutbygging. mark er stort sett enig med Kantaktutval- Hovedstyret peker pi at Stabbumia- get og Hovedstyrets forslag t3 vassdrag som lea nasjonaipark ligger i om&det,og har ikke bar vmea mot -tutbygging, men fasthol- noe B bemwke til at vassdraget unntas varig der at Utavassdraget!bar £reaes. fra kraftutbygging. St. prp. nr. 4. Om vemeplas for vasxirag. Porsanger kommune vil ikke mot- Objekt nr. 801. sette seg at området blir bevart uberert av SIMi.SELVA (BIS'SUJRKKA) - VASSDRAG vasdragsutbygging. NR. 888. Fylkesfriluftsnernnda i Finn- Kontaktutvalget foreslår at vass- m a r k er stort sett enig med Kontaktutval- draget av hensyn til de-alminnelige frilufts- get og Hovedstyrets forslag til vassdrag som og naturverninteresser, og særlig de natur- bm vernes mot kraftutbygging, men fasthol- vitenskapelige interesser, blir varig unntatt der at Altavassdraget bar fredes. fra kraftutbygging. Fylkesmannen i Finnmark utta- H o v e d s t y r e t har fart Barselva opp på listen objekter hvor de ikke tii ler at under forutsetning av at det skjer en over kjenner utbygging av Altavasdraget, har han ingen utbyggingsinteresser. Porsanger kommune i forbin- :innvendinger mot at de øvrige vassdrag i har delse med Kontaktutvalgets arbeid opplyst at Finnmark som ikke kan utnyttes i forbindelse det er spesielt i videre ut- med en utbygging i Altavassdraget, vernes ikke interessert mot vannkraftutbygging. (En liten del av bygging av Barselvområdet. Stabburselvas nedslagsfelt kan muligens ut- Fylk.esfriluftsnemnda, Fylkes- nyttes ved overføring ved eventuelt kraftut- mannen og Fylkestinget i Finn- byggingsprosjekt i Altavassdraget. Produksjo- m a r k, se omtalen under objekt 199. Departementet har noe imot nen ved en slik overfaring antas A utgjøre ikke 6-7 GWh/Ar.) Vassdragene kan etter fylkes- varig vern av Ebrselwassdraget mannens mening vernes varig i den utstrek- ning dette er foreslått av Hovedstyret. Objekt nr. $302. Fylkestinget i Finnmark mener STORELVA ( STUORAJ-) TIL .STOR- at under forutsetning av at det skjer en utbyg- FJORDEN (LAKSEFJORDEN) - VASSDRAG : ging av Altavassdraget også eventuelt i Skai- NR. 891. divassdraget og Borzzejqkkvassdraget, har Kontaktutvalget fore* at vass- 1 Pylkmtinget ikke noe innvende mot at de draget av hensyn til de alminnelige frilufts- svrige vassdrag i Rnnmark som er foreslått og naturverninteresser, særlig de naturviten- fredet og ikke kan utnyttes i forbindelse med skapelige interesser, blir varig unntatt fra ut- utbygging av de forannevnte vassdrag, vernes bygging. mot vannkraf tutbygging. Vassdragene kan Rovedst yr e t har fart Sturelva opp på vernes varig i den utstrekning dette er fore- listen over objekter hvor de ikke kjenner til I sllitt av Hovedstyret. utbyggingsinteresser. Departementet' har ikke noe imot Fylkesfriluftsnemnda i Finn- varig vern av Stabburselva m a r k er stort sett enig med Kontaktutval- get og Hovedstyrets forslag til va~dragsom bm vernes mot kraftutbygging, men fastbol- der at Altavassdraget bm freda. Objekt ar. 300. Fylkesfriluftsnemnda, Fylkes- LAKSELV (WDNJAJAKKA) - VASSDRAG mannen og Fylkestinget i Finn- NR 888. m ar k, se omtalen under objekt nr. 199. Kontaktutvalget finner verneinter- Departementet har ikke noe imot essene så store at det forsik Lakselv varig varig vern av vassdraget. Det tilføyes at søk- unntatt fra kraftutbygging. Likevel har det nad om regulering av Ifjordvassdraget tidli- ikke noe imot at Laevnasjav'ri fmes over til gere er avslått av departementet av hensyn 'Ies jav'ri for å utnyttes i Altautbyggingen. til naturverninteressene. H o v e d s t y r e t mener at muligheten for A fere Lævnasjav'ri over til Iesjav'ri i for- Objekt %T. $OS. bindelse med Altautbyggingen, m% være åpen, TANAVASSDRAGET - VASSDRAG NIL. 905. For øvrig kan vassdraget foreslås unntatt fra Kontaktutvalget 'mener at verne- utbygging. interessene, særlig de naturvitenskapelige in- Fylkesfriluftsne-mnd%Fylkes- teressene, i vassdraget er sCL store at det mannen og Fylkestinget i E'inn- foreslår vassdraget varig unntatt fra kraft- m a r k, se omtden under objekt 199. utbygging. Likevel mener utvalget at Lesjav'ri Departementet foreslår 10 års vern og Addjiljav'ri kan overf~resi forbindelse av vassdraget, likevel slik at sp~r~måletom med Al tautbyggingen. eventuell overf~ringav Lzevnasjav'ri til Ies- H o v e d s t y r e t mener at spørsmålet om jav'ri underlegges vanlig konsesjonsbehand- Iesjav'ri og Addjiljav'n må stå $pent til av- hg. gjørelse i forbindelse med konsesjonsbehand- St. prp. nr. 4 lingen av Altautbyggingen. For svrig har Ho- Fylkesfriluftsnemnda og Fyl- vedstyret ikke merknader til at vassdraget kestinget i Finnmark,seomtalenun- unntas varig fra kraftu.ygging. der objekt 199. Norges Naturvernforbund me- Departementet foreslår IQ års vern ner at hele vassdraget, inkludert Iesjavri og av vassdraget. Addjil jav'ri må sikres. Direktoratet for jakt, vilt- Objekt nr. 806. stell og ferskvannefiske er avden SANDFJORDELVA mening at Tanavarrrrdraget inklusive m Kontaktutvalget fornlår vassdraget Anarjokka må forbli uM.Det sies at Tana- varig vernet mot kraftutbygging, under hen- vassdraget som grenseelv er uten sammenlig- visning til at de kjente utbyggingainteressene ning dandeta rikeste og viktigde iakseelv og er ubetydelige, mens vernehensynene er ve- dette burde etter direktoratets mening sentlige. tilisl at en utviser forsiktighet. H o v e d s t y r e t har fert vassdraget opp Karasjok kommune har i forbindel- på listen over objekter hvor de ikke kjenner se med Kontaktutvalgets arbeid opplyst at det til utbyggingsinteresmr. er enig i at Tanavassdraget bar bevares ube- Fylkesfriluftsnemnda, Fylkes- r& av kraftutbygging. mannen og Fylkestinget i Finn- Fylkesf riluf tanemnda, Fylkes- mark, se omtalen under objekt nr. 199. mannen og Fylkestinget i Finn- Departementet har ikke noe imot m a r k se omtalen under objekt nr. 199. varig vern av vassdraget. (Borzzejokkvassdraget som er omtalt av Fyl- kestinget er et lite sidevaasdrag til Tana.) Objekt Departementet foreslbr 10 års vern T,LvA TIL PERS- av Tana, dog slik at eventuelle overf0ringe.r FJORDEN - VASSDRAG m, 921, vurderes i forbindelse med eventuell s0knad K o n t a k t u t v a l g e t foreslår at vsss- om regderinger i Altavassdraget. draget av hensyn til de alminnelige verneinter- esser, og særlig de naturvitemkapelige inter- Objekt nr. $04. esser, blir vernet varig mot kraftutbygging. JULELVA - VASSDRAG NR. 908. Hovedstyret har fert vassdraget opp Kontaktutvalget har foreslitt Juletva pA fisten over objekter hvor de ikke kjenner vernet mot kraf tutybgging. til utbyggingsinteresser. Hovedstyret mener at verneintm Fylkesfriluf tsnemnda, ~~lkec ne er uklart dokumentert, men finner likevel mannen og Fylkestinget i Finn- $ kunne foreslå unntak ettar som det heiler mark, rre omtalen under objekt 199. ikke er aktuelle byggepl aner i vassdraget. Departementet har We noe imot Fylkesfriluf tsnemnda, Fylkes- varig vern av vassdraget. mannen og Fylkestinget i Finn- m a r k, se omtalen under objekt 199. Objekt nr. g08. Departementet foreslår 10 Am vern KOMAGELVA - VASSDFtAG NR 923. av JuIelva. Kontaktutvalget anbefaler at vass- draget blir varig unntatt fra kraftutbygging. Objekt nr. 305. H o v e d s t y r e t har fert vassdraget opp VESTERELVA TIL SYL-JORDEN (SA- pb listen hvor de ikke kjenner til utbyggings- MISK: OAR'DO) - VASSDFLAG NR. 916. interesser. Kontaktutvalget opplyser at VW- Fylkesfriluftsnemnda, Fylkes- draget er prioritert verneverdig av natur- mannen og Fylkestinget i Finn- vitenskapelige hensyn og anbefaler vassdra- m a r k, se omtalen under objekt 109. get unntatt fra kraftubygging. Departementet har ikke noe imot Hovedstyret mener at spersmiilet om varig vern av vassdraget. eventuell overfsring av Oar'doelva til Kongs- fjord Kraftverk må st& åpent for vanlig kon- Objekt w. 309. sesjonsbehandling. Ellers har det ikke noe A VESTRE JAKOBSELV (ANNEJ-) VASS- bemerke til at vassdraget blir varig unntatt DRAG NR. 928. fra kraftutby ggiag. Kontaktutvalget foreslk at vasa- Fylkesmannen i Finnmark har draget av hensyn til de alminnelige verneinter- spesielt anbefalt at Vesterelva til Sylterfjo~ esser, særlig de naturvitenskapelige interesser, den forelepig vernes i 10 år, under forutset- blir varig vernet mot kraftutbygging. ning av at det skjer en utbygging i Altaelva. H o v e d s t y r e t har ført vassdraget opp St. prp. nr. 4. Om vemeph far vwadrag. på listen over objekter hvor de ikke kjenner teresser, særlig de natwitenrskapelige inter- til utbyggingsinteresser. esser, varig vernes fra kraftutbygging. Fylkesfriluftsnemnda, Fylkes- Hovedstyret har ført vassdraget opp mannen og Fylkestinget i Finn- på listen over objekter hvor det ikke kjenner m a r k, se omtalen under objekt 199. til utbyggiqpinteresser. Departementet har ikke noe imot Fylkeafriluf tsnemnda, Fyikes- varig vern av vassdraget. mannen og Fylkestinget i Finn- m a r k, se objekt nr. 199. Objekt nr. $10. Departementet har ikkemeimotva- BERGEBYVASSDRAGET ( SUOVVEJAKKA) rig vmav Vesterelva til Meskefjord. - VASSDRAG NR. 929. Kontaktutvalget foresil&r at vass- Objekt ar. $14. draget av hensyn til de alminndige vemein- KLDKKERELVA {LUK'KARJÅKKA) TIL termr, særlig de naturvitenskapelige inte BUGØPFJORDEN - VASSDRAG NR. 938. resser, varig unntas fra kraftutbygging. Kontaktutvalget foreslår at vsss- Hovedstyret har fart vadraget opp draget av hensyn til de nnminnelige vernein- på listen hvor det ikke kjenner til utbyggings- temmer, særlig de natwiten~kapeiligeinter- intereser. esser, biir varig unntatt fra kraftutbygging. Fylkeafriluftsnemnda., Fylkes- Hovedstyret kf0rt Klokkerelvaopp mannen og Fylkestinget i Finn- på listen over objekter hvor de ikke kjenner m a r k, se objekt nr. 199. til utbyggingsinteresser. Departementet har ikke noe id FyZkesfriluftsnemnda, Fylkes- varig vern av Bergebyvassdraget. mannen og Fylkestinget i Finn- m a r k, se omtalen under objekt nr. 199. Objekt nr. Sil. Departementet har ikke noe imot MESKELVA (AL'DAJRKKA) - VASSDRAG varig vern av nedraget. NR. 931. r Kontaktutvalget forsslår at vass- Objekt m. 815. draget av hensyn til de alminnelige verneinte NEIDENELVA {NJAV'DANJKKA) - VASS- resser, særlig de naturvitenskapelige interes- DRAG NR. 941. ser, varig unntas fra kraftutbygging. Kontaktutvalget mener at dminne- H o v e d s t y re t har fart vassdmget opp 'lige verneinteresaer, særlig de naturvitenska- på listen over hvor de ikke kjenner objekter pelige interesser, tiisier at vassdraget bar VW- til utbyggingsinteres&er. nes varig mot ytterligere utbygging. . Fylkesfriluftsnemnda, Fylkes- Hovedstyret opplyser at utover den mannen og Fylkestinget i Finn- overføring fra vassdraget som er forekatt, lar r se omtalen under objekt m a k, nr. 199. det seg ikke gjme ii utnytte tilløpet til Nei- Departernente,t har ikke noe imot denelva skonomisk til kmftpn,d&s jon. Hoved- varig vern av vassdraget. styret har derfor intet & innvende mot at vassdraget blir unntatt kraftutbygging. Objekt ar. gi2. fra Fylkesfriluftsnemnda, Fylkes- BRUELVA (RAVVEJAKKA) VARANG=- BOTN - VASSDRAG NR. 950. mannen og Fylkestinget i Finn- Kontaktutvalget foreslk at vass- m a r k, se omtalen under objekt nr. 199. Departementet imot draget av hensyn til de alminnelige vemein- har ikke noe teresser, særlig de naturvitenskapelige inte varig vmav vassdraget. resser, verpes vadg mot kraftutbygging. H o v e d s t y r e t har fart vassdraget opp Objekt nr. 216. p& listen over objekter hvor de ikke kjenner MLTNKELVA (UV'DO) - VASSDRAG NR. 942. til utbyggingsinteresser. Kontaktutvalget foresl8ir at vass- Fylkesfriluf tsnemnda, Fylkea- draget, som renner ut i Munkf jorden, særlig mannen og Fylkestinget i Finn- av hensyn Itil de naturvitemkapeilige interes- m a r k, se omtalen under objekt nr. 199. ser, blir varig unntatt fra kraftutbygging. Departementet har ikke noe imot Hovedstyret har fart Munkelva opp varig vern av vassdraget. på listen over objekter hvor de ikke kjenner til utbyggingsinteresser. Objekt w. 918. mannen og Fylkestinget i Finn- VESTERELVA {NJiD'GO) TIL MESK- Fy~kesfriluftsnemnda,Fylkes- FJORDEN - VASSDRAG NR. 932. mark, se omtalen under objekt nr. 199. Kontaktutvalget foreslår at vass- Departementet har ikke noe imot draget av hensyn til de alminnelige vernein- varig vern av vassdraget. 134 St. prp. nr. 4. 1972-73 Objekt ar. 217. slår spesielt Karpelva vernet mot kraftutbyg- LANGFJORDVASSDRAGET - VASSDRAG ghg i 10 år. NR. 944. Fylkesfriluftsnemnda og FyE Kontaktutvalget foreslår at vass- keatirrget i .Finnmark, se omtalen draget som renner ut i Langfjorden i Sm- under objekt nr. 199. Varanger, av hensyn til de dmimelige fri- Departementet foreslår 10 års vern lufts-' og naturverninteresser, særiig de natur- av vassdraget. vitenskapelige interesser, blir varig unntatt fra kraftutbygging. 7.5. Sluttbemerkning. H o v e d s t y r e t har fart Langfjordvass- Departementet har i innledningen til propo- draget opp på listen aver objekter hvor de sisjonen gitt uttrykk for at man finner det ikke kjenner til utbyggingsinteresser. ønskelig at Stortinget, som hayate konse- Fylkesfriluftsnemnda, Fylkes- sjonsmyndighet i vsssdragsregulerhgssaker, mannen'og Fylkestinget i Finn- gis anledning til å ta konkret stiiling til de m a r k, se omtalen under objekt nr. 199. enkelte deler av verneplanen. Departementet Departementet har ikke noe imot legger saledes stor vekt på at vernepIanen blir varig vern av vassdraget. konsis, slik at det ikke skal herske den *te omfanget. Av denne grunn har depar- Objekt 9er. 918. tvil om funnet det mindre hensiktsmessig å ELLNVASSDUGET OG 0YDEVASSDRA- tementet GET - VASSDRAG NR. 945. legge saken frem som en stortingsmelding, Kontaktutvalget anbefaler at vass- slik man opprinnelig hadde tatt sikte på. dragene som er sidevassdrag til Pasvikelva Departementet viI presisere at planen må varig unntas fra kraftutbygging. ses som et hele. Det er i& stor vekt p& h Hovedstyre t har ført Eiien- og Øyde- finne frem til en balansert aweining av de hensyn, planen & vassdraget opp på Listen over objekter hvor kryssende likesom staker ta de ikke kjenner til utbyggingsinteresser. hensyn til de forskjellige landsdelers og di- Fylkesfriluftsnemnda, Fylkes- strikter~behov. mannen og Fylkestinget i Finn- Det er forutsetningen at verneplanen skal m a r k, se omtalen under objekt nr. 199. kunne suppIeres i årene fremover. Departe- Departemente t viser til at vassdra- mentet gAr ut fra at Stortinget ikke vil ha gene delvis ligger innenfor Øvre Pasvik Na- noe $ merke til at mindre vesentlige tillegg sjonalpark og man har ikke noe imot varig til verneplanen blir avgjort av departementet. vern av vassdraget. Tillegg av større betydning vil bli forelagt Stortinget til avgjarelse. Objekt n~.C19. Pm~j~ieaifremmes fbr Stadin@ 1972 KARPELVA (SII'DEJn) - VASSDRAG -73. NR. 946. Kontaktutvalget foresIAr at vass- Industridepartementet draget, som renner ut i Jarfjorden est for Kirkenes, av hensyn til de alminnelige fri- tilrår: lufts- og naturv~teresser,blir varig unn- tatt fm kraftutbygging. At Deres Majestet godkjenner .og skriver Hovedstyret finner ikke å kunne an- under et fremlagt utkast til proposisjon til befale at Karplva bLir unntatt fra Irraftut- Stortinget om verneplan for vassdrag i sam- by@g. svar med Industridepartementets tilråding av Fylkesmannen i Finnmark fore- 5. mai 1972. Vi OLBV, Norges Kw, gjsr vitterlig: Stortinget b& innbudt til B gjm ,falgende vedtak: Startinget vedtar em plas fan. vean av vassdrag i mmmar med %omhg ,imntaht i Mustri- departanmte& tulr&dhg av 5. man 1972. Tilråding fm Industridepartementet ligger ved i avtrykk. Gitt på Us10 slott 5. mai 1972. Under Vår hånd og rikets segl OLAV (L.S.) Trygve Bratteli