lD: Side Om informasjon ...... 3 Vegsjefen har ordet ...... 4 Nr. 2 1979 Arg. 3 Hovedtillitsmannens 3 minutter ...... 5 Reduserte bevilgninger - en utfordring ...... 6 Bedaktør: Dyr vinter for vedlikehold ...... 9 Ragnhild Øverland Ulike syn på de nye rapporteringsrutinene ...... 1 O Arnesen - og ein kommentar ...... 12 + eller -'c-? ...... 13 Redaksjonsråd: Nordre innfartsåre ...... 15 Josef Martinsen Vårlig AMU-kurs ...... 18 Per S. Myhren Apr. fork ...... 1 8 Bjørn Langedal Hovudverneombod på heil tid frå mai ...... 19 Konrad Ulvatn Laboratoriet inn i nye lokaler ...... 21 Asbjørn Berge Verneområda endra ved vegkontoret ...... 21 Carlo Jacobsen Selbjørn bru ...... 22 De nye førerkortene ...... 24 Opplag: 2.000 Ny stasjonssjef i Odda ...... 26 Kjørelys hele døgnet ...... 28 Rulleringa av Norsk Vegplan ...... 29 Forsidebllete: Møter vi hverandre i hjel?...... 30 110 tonn armerings Møte-jål ...... 31 jern I 90.4 m bru. Skilting og merking etter nytt opplegg? ...... 32 Frå arbeidet på Lokalt forslag premiert ...... 32 den nye Vasstun POU-arbeidet i gang ...... 33 bru ved Odda. Opplæringen ved vegkontoret ...... 34 Måbødalen som samferdselsveg ...... 35 Arbeidsmiljøspalten ...... 37 Hytte-nytt ...... 39 Maskindrift og innkjøp ...... 40 10.000 kubikkmeter stein tok vegen ved Kvanndal ...... 42 «Oljegrus» ...... 44 Personalnytt ...... 45 Vi gratulerer ...... 46 Sport ...... 47

2 Vi veit framleis lite om korleis Veg i Vest sjonsspørsmålet - internt i vegvesenet i si nye form er motteken ute mellom dei og ut til andre. Det syner seg klårt at folk nær 1200 tilsette i vegvesenet i Horda­ ute i drifta saknar informasjon. Gruppa land. Vi minner om at kritikk alltid vert for intern informasjon har spurd seg kva godt motleke, berre han er sakleg. Skriv slag informasjon som vil vera til størst t.d. til «Ordet fritt». nytte, og har i samband med dette utarbeidd eit skjema der vi har stilt ein Vi har fått melding om einskilde som del spørsmål om dette. Skjemaet er send ikkje har fått avisa, eller som har fått ho til anlegga på Andås - Eikefet og på send til feil adresse. Er ikkje dette retta Stord, og til vedlikehaldsdistrikta R-6 og på, så sei frå til informasjonskonsulenten R-1 o. Godt og vel hundre mann er eller arkivet snarast, så vi kan få korri­ spurde, og vi vonar på høg svarprosent. gert adresselista. Fristen er allereide ute, han var sett til Første nummeret av Veg i Vest hadde 15. juni. I løpet av sommaren vil vi gå nok vel mykje «kontorstoff», det er både gjennom svara som er innkomne for sei­ redaktøren og redaksjonsrådet klår over. nare å gjere forsøk på å komme fram til Vi har freista å rette på dette i nr. 2, men meir konkrete forslag til betring av infor­ ser at mykje enno kan gjerast. Meininga masjonstenesta internt. er at bedriftsbladet vårt skal ha stott som Vi ser gjerne at vi får kommentarar til kan vera av interesse for dei fleste. Då dette 6g i Veg i Vest, likeins vil vi gjerne tel det at vi får greie på kva du saknar i vita kva du meiner om dei nye rapporte­ bladet eller kva du gøymer på av gode ringsrutinane, som vi har teke opp til dis­ idear. kusjon i dette nummeret. Mange har sik­ Bedriftsbladet er ein god reiskap til å kert gjort seg opp ei meining om dette, spreie informasjon til kvar einskild. Kva og vi ser det som ei viktig oppgåve for du og arbeidskameratane dine ynskjer bedriftsbladet å formidle slike tankar vi­ av informasjon, er likevel ikkje alltid så dare. - Ordet er fritt, send dei til ossi godt å vita. For tida er det i sving to Vi ønskjer alle lesarane ein god som­ grupper som arbeider nett med informa- mar1 Red.

3 VEGSJEFEN HAR ORDET Mot ny og betre distrikts��nde��B1g

område som vil vera tilpassa vegnettet i 80-åra. Hordaland er eit relativt stort fylke og anleggsavdelinga har difor også hatt be­ hov for ei geografisk inndeling i distrikt med ein distriktsleiar. Storleiken på anleggsdistrikta og dei geografiske gren­ ser vil nå også bli vurdert. Eg trur det er ei viktig oppgåve å få ei samordning mellom vedlikehalds- og anleggsdistrikta med mest mogeleg fel­ les grenser. Arbeidsmengda i vedlike­ haldsdistrikta varierer lite frå år til år, medan det i eit anleggsdistrikt kan vera store variasjonar frå ein vegplanperiode Dei noverande grenser for vegmesterdi­ til ein annan. strikta i vegvedlikehaldet er stort sett dei Av den grunn kan det vera ynskjeleg å same som blei fastlagde i 1963. Den endra anleggsdistrikta i takt med løyvin­ gongen hadde ca. 80 % av riksvegnettet gane. Eg trur likevel det er grunn til å sjå og stort sett heile fylkesvegnettet grus­ på om ikkje fordelane med meir fastlåste dekke. Ved utgangen av 1979 vil heile anleggsdistrikt, som er samanfallande fylkesvegnettet ha svart dekke og berre med vedlikehaldsdistrikta, er større enn 6-7% av riksvegnettet vil ha grusdekke. ulempene. Det vil då bli lettare å få ei Vedlikehaldsopplegget i dag er difor eit samordning av anleggs- og vedlike­ heilt anna enn i 60-åra. haldsdrifta. For ein utanforståande vil det Det er også bygd mange nye sambin­ også bli lettare å få oversikt over vår dingsvegar dei siste åra som gjer det organisasjon, og publikum vil lettare få naturleg å endra vegmeisterområde. Den kontakt med dei rette folka hjå oss. inndeling av vegmeisterområde som var Eg vonar at vi i løpet av dette året kan naturleg i 1963 er no i enkelte distrikt koma fram til ei ny og høveleg distrikts­ blitt ei hindring for vidare rasjonalisering inndeling i fylket, og at gjennomføringa av vedlikehaldsdrifta. Vi arbeider difor no kan skje etter kvart som forholda ligg til med eit framlegg til nye vegmeister- rette for det. JOSEF MARTINSEN

4 HOVEDTILLITSMANNENS 3 MINUTTER ø eys å hyggemøte a

som jeg satt igjen med var at byggemø­ tene virker på forskjellige måter. En prak­ tiserer det forskjellig fra avdeling til avde­ ling. Her må hovedtillitsmannsutvalget engasjere seg slik at tillitsmennene og ledelsen får hensiktsmessige møter. Før hovedtillitsmannsutvalget tar dette opp med administrasjonen på vegkontoret vil vi foreta en analyse av de byggemøter som drives og en kartlegging av hvor det ikke holdes byggemøter. Tillitsmennene ble på møtet oppfordret til å skrive en rapport til hovedtillitsmannsutvalget ved­ rørende disse spørsmål: 1 . Hvorledes virker byggemøtet på din Denne gangen har jeg tenkt å referere arbeidsplass og hvor ofte er det møte? fra tillitsmannsmøtet som ble holdt i 2. Har tillitsmennene eller arbeidstakerne Samnanger den 15.5.1979, der de fleste (laget) forslag til hvorledes byggemø­ tillitsmenn fra driften ute var tilstede. tene bør være, eV1. hvilke saker det er interesse for å diskutere? Sakslisten som vi gikk igjennom var Hovedtillitsmannsutvalget vil på nytt følgende: oppfordre tillitsmennene til å sende inn 1. Apning ved hovedtillitsmannen rapport på spørsmålene som er nevnt 2. Valg av valgkomite ovenfor. 3. Opprettelse av klubber i distriktet Under punkt 6, valg av hovedtillits­ 4. Diskusjon om hvorledes tillitsmennene mannsutvalg, ble undertegnede og Arne og utvalgets medlemmer skal sam­ Eide gjenvalgt. Arne Mathiassen tok ikke arbeide imot gjenvalg. Klaus Nordli ble valgt 5. Forslag på representanter til landsmø- hans sted. tet Tillitsmennene som var på møtet i 6. Valg av hovedtillitsmannsutvalg Samnanger var av den oppfatning at 7. Eventuelt man har behov for interne diskusjoner der man kan gi uttrykk for sitt syn og I diskusjonen under punkt 4 om hvor­ sine problemer. ledes tillitsmennene og utvalgets med­ Hovedtillitsmannsutvalget var enig i at i på lemmer skal samarbeide, kom man nn dette kan medvirke til informasjon og På byggemø- kommunikasjon, noe som er vesentlig tillitsmannens deltakelse. . en 1vng d1skusion. både for arbeidstaker og vegvesenet ten e . Her ble det hadde vært med Noen hevdet at de ikke som helhet. mens andre Sad sommer! å et eneste byggemøte, . Det inntrykket ENS �evdet at det virket godt J TVEIT AGA

5 ANLEGGSSJEFEN: Reduserte bevilgninger -­ en utfordring Vi presenterer anleggsavdelingen er det viktig at arbeidene er godt organi­ med i alt ca. 800 i arbeid sert og at alle ansatte på avdelingen er med på å trekke lasset. Medbestem­ melse. ansvar, motivering og menings­ fullt arbeid kan være stikkord i denne forbindelse. Jeg tror at dette er noen av de viktige feltene avdelingen må arbeide med i årene som kommer. Det vil føre for langt her å komme inn på alle enkeltoppgavene anleggsavdelin­ gen utfører. Men den størrelse avdelin­ gen har, er det heller ikke mulig med en presentasjon av hver enkelt ansatt. Jeg Av Nils Seilevold. vil her derfor bare nevne litt om den del av anleggsavdelingen som kanskje er Anleggsavdelingen sysselsetter i dag minst kjent for tjenestemannen i driften. ca. 450 tjenestemenn i driften, ca. 70 nemlig den ansatte ved vegkontoret. oppsynsmenn og oppsynsmannsassis­ Da funksjonsdelingen ved vegkontoret tenter og 33 ingeniører. I tillegg kommer kom i begynnelsen av 60-årene bestod våre egne og private maskinkjørere og anleggsavdelingens administrasjon av et ansatte hos entreprenører som har opp­ fåtall ingeniører. Etter hvert som bevilg­ drag for vegvesenet. Ialt arbeider ca. ningene økte i 60- og 70-årene steg 800 personer med å gjennomføre de antall ingeniører ved avdelingen. Meka­ arbeidsoppdrag som avdelingen er på­ niseringsgraden i driften økte, og økende lagt. krav til økonomisk kontroll og styring Storting og fylkesting bevilger penger førte til større behov for ettektivisering og til veganleggene. I de siste årene har spesialisering i anleggsdriften. bevilgningene ligget på ca. 300 mill. kro­ ner og det har hvert år vært arbeid igang Omorganisering på omtrent 100 forskjellige kostnadsste­ der. Det er planavdeling, trafikkavdeling Som en konsekvens av dette ble det og motorvegplanavdeling ved vegkonto­ nødvendig med en omorganisering av ret som lager planene anleggsavdelingen avdelingens administrasjon. I 1974 ble arbeider etter. Stortinget har vedtatt tek­ fylket delt i 4 anleggsdistrikter, og 3 niske beskrivelser, vegnormaler, som gir arbeidsfelt ble skilt ut som egne seksjo­ retningslinjer og stiller krav til de arbei­ ner. Hvert distrikt og seksjon fikk en le­ dene avdelingen utfører. der som skulle ha administrativt ansvar Det er anleggsavdelingens fremste for de respektive områder. Anleggsbesty­ oppgave å utføre anleggsarbeidene i rerne i distriktene skulle ha det daglige samsvar med godkjente planer og be­ ansvar for driften på anleggene som tid­ vilgninger. For at dette skal være mulig ligere.

6 Det er denne organisasjonsformen vi og drive kontroll med entreprenørene. I fortsatt har ved anleggsavdelingen, bort­ tillegg administrerer seksjonen betong­ sett fra at det er opprettet et nytt arbeider i egen regi. Dette er lag som anleggsdistrikt i ytre Sunnhordland. ikke er fast knyttet til bestemte anlegg. Leder for disse arbeidene er Bottolfsen. Driftsplanseksjonen Omvik og Skavnes er stasjonert på ho­ vedkontoret og har kontroll med flere Driftsplanseksjonen har som hoved­ mindre betongentrepriser. Noen av oppgave å hjelpe anleggsbestyrerne og ingeniørene på betongseksjonen er sta­ oppsynsmenn på anleggene med å sjonert på anleggene. Wendelboe er utarbeide driftsplaner. I tillegg kommer kontrollingeniør på Selbjørn bru, Nore­ budsjettarbeid, økonomisk oppfølging, mark på Haglesundet bru og Fredriksen i arkivering, tegning og en god del andre Arna. På betongseksjonen arbeider også stabsfunksjoner. Jensen er leder for Lohne som har ansvar for arkivering av avdelingen og driftsplanleggerne er anbud og fakturaer samt maskinskriving. Haugland, K. Epland og Utnes. Smeds­ vik har ansvar for arkivering og fordeling av EDB-lister og Hornes er tegner. I til­ Tunnelseksjonen legg kommer Erstad som er rasjonalise­ Tunnelseksjonen har ansvar for gjen­ ringsingeniør. Driftsplanseksjonen har nomføring av tunneldriften i fylket. En del naturlig nok kontakt med alle anleggsbe­ mindre tunnelarbeider er administrert av styrerne og er vanligvis representert på anleggsbestyrerne. Leder for seksjonen byggemøtene. er Hegrenæs. Sørtveit har ansvar for stikking av alie tunnelene i fylket. John­ Betongseksjonen sen vil få ansvar for oppfølging av di­ Betongseksjonen blir ledet av Søvik. verse tunnelprosjekter. Den lengste tun­ Seksjonens oppgave er å utarbeide nelen som nå er under driving er Arnani-b,,. anbudsdokumenter for betongentrepriser patunnelen. ,..

Mesteparten av anleggsavdelingen samlet, for en gangs skyld. Her under befaringen på Mas­ fjordanlegget i vår. _

7 Nordre distrikt anleggsbestyrer. De største arbeidene er Nordre distrikt omfatter kommunene i på E-76. Nordhordland. Distriktsleder er Bergo. Han har selv ansvar for flere anlegg i Søndre distrikt Lindås og på Radøy. Høydalsvik er I søndre distrikt er A.W. Epland di­ anleggsleder for anleggene på Halsnøy. striktsleder. Dette distriktet omfatter j Han er også leder for penetras onsarbei­ Sunnhordland, Tysnes og Fusa. Epland dene i hele fylket. Dette arbeidet blir er også anleggsbestyrer på Tysse-Eike­ utført av ett spesiallag. Det største landsosen og Tittelsnes-Sveio. På det anlegget i nordre distrikt er for tiden sistnevnte anlegget fungerer Thorsen Bjørsvik-Vikanes. Anleggsleder her er som bestyrerassistent. Han vil senere Elvøy. Han har også ansvar for tunnel­ overta som anleggsbestyrer. K. Epland arbeidene på dette anlegget. Arbeidene er anleggsbestyrer på Våge-Lunde til med den nye Masfjordvegen blir ledet av dette anlegget er ferdig etter ferien. Midtkandal. Han er også anleggsbestyrer i Arna-området. Ytre distrikt

Indre distrikt Ytre distrikt består av Stord og Bømlo. Sæveraas er distriktsleder for indre di­ Distriktsleder her er Nitter, som også er strikt. Dette distriktet er geografisk størst anleggsleder. De fleste arbeidene er konsentrert med ny veg og omfatter Hardanger, Voss- og Odda­ i Leirvik-området j som det området. Han er selv anleggsbestyrer for til fer eleiet på Skjersholmane arbeidene i Måbødalen og Ulvik - Val­ største anlegget. lavik - Djønno. Bjørnevoll er anleggsbe­ styrer i Voss-området. Det største anleg­ Midtre distrikt get her er ny veg i Stalheimskleiva med Follesø er leder for midtre distrikt. Di­ veg langs Oppheimsvatnet. Han er fast striktet omfatter Bergenshalvøya samt stasjonert på dette anlegget. Larsen er øykommunene vest for Bergen. Bevilg­ leder for arbeidene på Strandebarmsve­ ningsmessig �-ett er dette vårt største gen, i Norheimsund og på anlegget anleggsdistrikt. Sørensen leder anleg­ Utne-Grimo. I Odda-området er Knag gene i Austevoll, Sotra, Askøy samt rv.

8

L 555 i Bergen. Det største anlegget i di­ striktet er arbeidet med ny veg fra Vågs­ botn gjennom Ytre- og Indre Arna til []YR V� TE Espeland. Arnanipatunnelen går også inn i dette anleggskomplekset som fO omfatter hele Rv. 560 og to parseller på E6B. Midtkandal leder disse arbeidene. Jordal er anleggsbestyrer for to anlegg VE LIKE LD på E6B, Samnangerparsellen og ny veg i Den harde og lange Trengereiddalen samt arbeidene med ny vinteren har satt spor etter seg, ikke bare veg gjennom Vaksdal. Mesteparten av på vegene, men også i vedlikeholdskassen. midlene til spesielle trafikk- og miljøtiltak Til riks­ vegvedlikeholdet har pengeforbruket er konsentrert i Bergen. Disse arbeidene to­ talt for vinteren vært på 14.186 består av bygging av gang- og sykkelve­ mill. kro­ ner. Planlagt forbruk var 9.209 mill. kro­ ger, busslommer, fotgjengeroverganger, ner, altså et mertorbruk på 4.977 mill. lysregulering av kryss og egne kjørefelt kroner. for kollektivtransport. Det er Hodneland som leder disse arbeidene. Han admini­ Det er i første rekke til brøyting og strerer også Jagene som setter opp rekk­ særlig til snørydding de store summene verk. er gått med. Til snørydding gikk det med nesten det dobbelte av det planlagte for­ J tillegg til ingeniørene som er nevnt bruk: 4.238.100 kr. mot de planlagte ovenfor er Eltvik og Rørvik ansatt ved 2.216.500 kr. avdelingen. De er begge nyansatte. Vintervedlikeholdet har kostet J nær tilknytning til anleggsavdelingen 3.664.300 kr. mer enn planlagt, mens be­ arbeider også Ytre-Arne. Han tar seg av løpet som går ut over dette hovedsakelig personalsaker angående tjenestemenn i skyldes at planlagte utgifter er forskjøvet driften både for anleggs- og vedlike­ i tid, og at det har vært nødvendig å holdsavdelingen. Med seg i dette arbei­ utføre arbeider som ikke har vært plan­ det har han Dalen. lagt. Nerheim arbeider også ved anleggs­ Planlagte utgifter til vintervedlikeholdet avdelingen. Hun tar seg av posttjenesten er vanligvis basert på gjennomsnittlige og maskinskriving. tall fra tidligere vintrer. Siste vinter var Det foregår nå arbeid med revisjon av uvanlig på mange måter og bød først på Norsk vegplan og langtidsprogram for sprengkulde, så store snømengder, vi­ årene 1981-89. Det er v<;1-nskelig å spå dere regn som førte til om lag 200 større hva BO-årene vil bringe med seg av krav og mindre ras, og endelig en kraftig tele­ og utfordringer til anleggsavdelingen. Det løsning. er grunn til å tro at anleggsbevilgningene Det har nå vært nødvendig å revur­ vil bli redusert i forhold til hva vi er vant dere de planlagte driftstiltak i år med med fra de siste årene. Den største sikte på å stryke etter en prioriterings­ utfordringen til avdelingen vil derfor være liste. Til riksvegvedlikeholdet har en fått seg med de å kunne forandre endrede dekket inn 1 ,65 mill. kroner av den forutsetninger som samfunnet krav og interne reserve, resten må tas igjen ved stiller for å opprettholde trygge og me­ å stryke driftstiltak. for våre tjene- ningsfylte arbeidsplasser Vedlikeholdsavdelingen håper at neste stemenn. vinter holder seg til gjennomsnittet!

9 Systemet vil gi like syn på de nye lønningskontoret store lettelser ra po teringsrutDnernifa i arbeidet

I forrige nummer av bedriftsavisa presen­ Kanskje burde vi ha frammøteprotokollen terte vi forslaget til nye rapporteringsruti­ hjemme og bare notere tidspunktene for ner i driften. Opplegget som skal prøves når vi starter opp og slutter av i en no­ på 4 arbeidsplasser, har vært prøvet en tisbok? måneds tid. Hvordan virker dette for sjåfører, Nils Vedlikeholdsdistrikt R-4 på Voss er en Skjelde? av arbeidsplassene hvor opplegget prø­ - I lastebilene er det vanskelig å ves. Vi har spurt Ivar Vethe, Kåre Agle­ finne egnet plass for frammøteprotokol­ dal og Nils Skjelde hva de mener om len. Som bekjent er det ikke alltid så rent opplegget. i førerhuset, og frammøteprotokollen skal jo være leselig for dem som skal kontrol­ lere. Jeg ser ikke annen mulighet enn å ha protokollen hjemme. Mener dere frammøteprotokollen er et middel for å bedre utnyttelsen av arbeid­ stiden? - For vår del kan vi ikke se det slik. Dersom vi skal bli mer effektive må tilret­ telegging og organisering av arbeidet gjøres bedre. Dette krever at ledelsen J ·-· ---�=-in,� "' må tenke mer på dette, men også at vi Fra venstre Nils Skie/de, Ivar Vethe og Kåre som skal utføre arbeidet tenker over Agledal fra vedlikeholdsdistrikt R-4 på Voss. hvordan arbeidet kan utføres mest mulig (Foto: BLa). rasjonelt, sier de 3 vedlikeholdsarbei­ derne i R-4. - De nye rutinene er ikke noen større Hva mener så arbeidsledelsen om de forandring i forhold til den gamle, nye rutinene. Vi retter spørsmålet til sier Ivar Vethe. Vi har vår frammøteplass vegmester Torbjørn Knutsen i R-4. på vegstasjonen hvor vår frammøtepro­ tokoll er oppslått. For dem som har sin frammøteplass andre steder i distriktet, kan det kanskje være vanskelig å vite hvor frammøteplassen skal være, spesielt ved utrykning om vinteren. Da fører vi som oftest tid fra vi går hjem­ mefra. Et problem for dem som har mø­ teplass utenom vegstasjonen er hvor frammøteprotokollen skal være oppslått. Som kjent har vi svært få brakker, og Vegmester Torbiørn Knutsen og kontorassis­ (Foto· BLa). pick-upen er både hvile- og spisebu. tent Bjørg Slettemark på Voss.

10 - Kontrollen med at tidspunktene i frammøteprotokollen er riktige er vanske­ lig å gjennomføre. Det er ikke mulig for oppsynet å være tilstede på alle arbeidsplasser, morgen og kveld, for å kontrollere dette. Ikke finner jeg det nød­ vendig heller. Dersom jeg ved stikkprø­ Egil Alsaker. ver finner at arbeidstiden ikke blir over­ (Foto: BLa). holdt, har jeg samme mulighet til å re­ agere ved bruk av arbeiderrapporten som ved frammøteprotokollen. For øvrig ding av lønnsoppgaven til den enkelte mener jeg at overholdelse av arbeidsti­ tjenestemann krever svært mye arbeid. den er en tillitssak, og jeg har ingen På bakgrunn av dette vil de nye rappor­ grunn til å tvile på at arbeidstiden blir teringsrutinene gi vesentlige fordeler. For overholdt. Den største fordelen med de vårt regnskapssystem er det nye proses­ nye rutinene er prosesskjemaet. Ved skjemaet nærmest «fullkomment», sam­ hjelp av det nye prosesskjemaet får vi menlignet med arbeiderrapporten. A timesum for hver prosess mye enklere konsentrere timer på de enkelte proses­ fram. ser, er en av de viktigste oppgavene i regnskapssystemet. Det nye prosess­ Vil de nye rutinene føre til mer arbeid skjemaet tar konsekvensen av dette, i for dem som skal behandle disse på det timesum for flere arbeidstakere i et oppsynsmannskontorene, kontorassistent arbeidslag blir konsentrert på prosesser. Bjørg Slettemark ved vedlikeholdskonto­ Både i kontrollarbeidet, punchearbeidet ret på Voss? og ved kontrollesing av data gir dette _ Ja, en del mer arbeid er det, store fordeler for lønningskontoret, og de spesielt fordi det blir mye mer føring av nye rapporteringsrutinene vil føre til en data fra de nye skjemaene over på mer tilfredsstillende arbeidssituasjon her. lønnstilleggsrapport. Tidligere var det Vi slipper det hektiske jaget når lønns­ bare noen få arbeidstakere hvor det var data skal sendes inn til hullkortsentralen, nødvendig å føre lønnstilleggsrapport. Nå vi får færre overtidstimer og større sik­ er det data på alle arbeidstakere som kerhet for korrekte lønnsdata til riktig tid. må føres på lønnstilleggsrapport. Imidler­ Det finnes nok ulemper ved det nye tid er ikke dette noe stort problem. forslaget. Dertor er det av stor betydning at de fordelene det har for lønningskon­ så innføring av Hva betyr de nye ruti­ toret blir nøye vurdert når det bestem­ nene for arbeidet inne på vegkontoret, mes om rutinene skal innføres eller ikke. førstesekretær Egil Alsaker? BLa _ Rapportering av timer, opplysninger og godtgjørelser, samt kontroll og be­ arbeiding av lønnsmaterialet for utsen-

11 - og ein kommentar

den er over at dette har fungert etter ønskje, er det eit steg i riktig retning. Eg er samd med utvalet som har utarbeidd skjemaene, at arbeidsinnsat­ sen hos den einskilde er avgjerande for resultatet. I samband med dette er det og viktig å halde arbeidstida og nytte tida Konrad U/vatn. så godt det er mogleg. (Foto: BLa). Det blir og peika på at det er viktig å komme i gang på eitt felt, så vil andre oftast følgje etter. Det kan nok hende, men eg trur ein med fordel kunne ha gripe inn andre stader i «systemet» - og med større hell. Vi er samde om at driftsresultatet må bli betre, men det å vera på arbeidsplas­ Det er framleis litt tidleg å komme med sen når arbeidstida tek til og når den er noka vurdering av dei nye rapporterings­ til ende, er neimen ikkje nok. Det er det rutinane som vert prøvd mellom anna som blir gjort i mellomtida som gjev re­ ved anlegget i Arna i mai og juni. Vi tok sultat. Diverre opplever vi ofte at det til 2. mai med å skrive frammøteprotokoll ikkje finst bestemte oppgåver til oss når og prosesskjema. Det er ikkje så mange vi kjem om morgenen, eller at vi må dagane vi har brukt systemet når dette vente fordi leiinga er ein annan stad der blir skrive. det hastar meir, osb. Klokka går utan at Det er særleg interessant korleis vi kjem i gang, og daudtida veks og kan denne nye rapporteringstorma vert mot­ ikkje takast igjen. Her må tilhøva leggjast teken mellom dei som får han rett inn på betre til rette, elles er det vanskeleg å seg. Dei fleste eg har spurt, er ikkje ne­ motivera til skikkeleg innsats. Kva nytter gative til nett det å skrive frammøtepro­ det så med frammøteprotokollen? tokoll og prosesskjema. Det er ikkje Det er ikkje den daglege leiinga eg vil store bryet, og det gjev ein sjansen til å kritisera. Dei gjer det dei maktar, men få litt flexitid. oppgåvene deira er mange, ja, arbeids­ Går ein litt vidare i diskusjonen kjem mengda ser ofte ut til å vera større enn det likevel fram at dette kjennes! som ein kapasiteten. Her finst ting i «systemet» ekstra kontroll, at vi ikkje blir stolt på, og vårt som ikkje er nok samordna. at det er naudsynt å passe betre på oss. Her kunne ein nesten trekkje ei sa­ Med slike tankar ligg det nær å tru at manlikning mellom oss og eit fotballag. arbeidsytelsen og gleda ved arbeidet Det nyttar ikkje å ha mange dyktige indi­ ikkje aukar særleg mykje. vidualistar på laget - dei må vera inn­ Sjølv vel eg å sjå positivt på det nye stilte på samspel med dei hine. systemet. Viser det seg når prøveperio- K.ULVATN

12 Gode erfaringer etter et år med «flexitid» på vegkontoret

På vegkontoret «flexer» vi. Dette nye «tre-dagers-regnskapet», mens den som begrepet ble innført i juli i fjor, etter at de har mer enn ti timer i minus, blir trukket i ansatte hadde hatt forslag om innføring lønn. av flexitid oppe til avstemning. 56 pro­ Den første tiden ble det ført protokoll, sent stemte for det nye systemet, og fra men fra nyttår kunne vi ta de nye flexi­ den tid fikk vi flexitid ved vegkontoret. metrene i bruk. Bare på motorvegplan­ - Jeg tror flere ville ha stemt for ord­ avdelingen i Sandviken brukes det frem­ ningen i dag, sier administrasjonssjefen, deles penn og protokoll i stedet for regis­ Edgar Aaland, til Veg i Vest. - Etter vår treringskort og elektronisk stempling. oppfatning fungerer systemet bra, og vi Hva mener så de ansatte ved vegkon­ har ikke hørt mye negativt. Litt knirk har toret etter et år med flexitid? Veg i Vest det nok vært innimellom, og enkelte har har spurt noen få utvalgte: reagert på at det er verre å få tak i folk nå enn før, i første rekke utenom «kjer­ netiden». Flexitiden ble innført som en prøve­ ordning. Det er avtalt med tillitsmennene at prøveordningen skal fortsette til en av Rettferdig partene, dvs. ledelsen eller de ansatte, vil ha ny avstemning om ordningen. Det er naturlig at dette skjer før nyttår, for vi har leid stemplingsutstyret til da, forteller Aaland. «Flexingen» er ordnet slik at alle må være på jobb mellom kl. 9.00 og 14.30. Utenom den tiden kan en komme og gå innen visse grenser. Det en eventuelt får i plusstid - u t over vanlig arbeidstid - avspaseres med en halv fridag i kan Aslaug Amundsen. måneden eller en hel fridag annen hver måned. Det er og anledning til å spare opp inntil tre fridager i samband med de - Jeg stemte for flexitiden, selv om store høytidene. Dette erstatter ordnin­ jeg var skeptisk i begynnelsen. Jeg var gen med opparbeiding om lørdagene, redd det skulle bli vel mye kontroll, fortel­ som tidligere var praktisert. ler Aslaug Amundsen på lønningskonto­ Regnskapet over arbeidstiden blir gjort ret. - Jeg hadde et lite positivt forhold til opp hver måned. Det er lov til å føre stempling, men nå synes jeg dette fun­ over en pluss eller minus på inntil 1 O gerer fint. Vi står friere enn før, og om timer til neste måned. Det som er over ti muligheten for kontroll er til stede, så er pluss-timer blir automatisk ført over på det en rettferdig form for kontroll.

13 Fordeler gen, men for øvrig er det greit med flexi­ og ulemper tid. Største fordelen er at vi kan komme kl. 9.00 om morgenen uten dårlig samvit­ tighet.

Mangler oversikt

Birger Ange/I-Hansen.

Birger Ange/I-Hansen, også på løn­ Også Unni Kårbø ved sentralbordet i ningskontoret, er en av de «uheldige» C. Sundtsgt. liker flexitiden. - Det er en som bor i Åsane. I vinter har dårlige føre­ fordel å få til gode den tiden vi kommer forhold og lange køer gått hardt ut over tidligere eller sitter over arbeidstiden, sy­ flexitiden. Og har en ikke mye å gå på, så må tiden en taper om morgenen tas nes hun. - Men vi skulle hatt en tavle som er koplet til flexirnetret og gir over­ igjen. sikt over alle som kommer og går, for - Men har man fordeler med flexiti­ folk gir ikke beskjed om de går tidlig eller den, så må man og ta ulempene, mener Angell-Hansen. - Det skal jo gå opp i kommer sent. opp. For min del passer ordningen utmerket. Jeg slipper køen om morgenen Stressfaktor? ,;e> og middagen, og det passer bedre med :: felles kjøring hjemmefra. Før var jeg en .·:-?(··>_ ..· .,·. .·· t1me for tidlig på jobb hver morgen, uten _ (·�. l at Jeg kunne vente å få det kompensert. . ..• . Så er også Angell-Hansen den som ' � stiller først om morgenen og låser opp Svein Utkilen. gatedøren i C. Sundtsgate. �- Også Svein Utkilen blander seg i koret av positive røster flexi­ - uten dårlig når det gjelder tidsordningen. samvittighet - Jeg tror avstemningen vil bli mer positiv nå enn sist. De som var usikre, er nok mer eller mindre overbevist nå, me­ ner Utkilen. - Selvsagt vil det alltid fin­ nes noen som er negative, det må en Aud B1ørgås. regne med, og jeg har hørt dem som ser - Jeg var motvillig til den nye ordnin­ fleximetret som en stressfaktor. . gen I begynnelsen, innrømmer Aud Bjør­ I mellomtiden går «hele vegkontoret» gås på innkjøpskontoret. - Nå ser imid­ og putter registreringskortene sine inn i lertid alt ut til å fungere bra. og proble­ munnen på en liten, stum tingest med mene har vært ubetydelige. Det var god hukommelse. Den blunker igjen med enklere da vi slapp å huske registrerin- røde, lysende øyne: + eller "7". Røa.

14 SETT FRA SANDVIKSSIDEN N (O)rr[f]reåln]IT1)iæJrtts!rre = $MtB�tem]s[b)arrrrTiet Tre hovedplaner og en rekke alternativ er hittil utarbeidet for strekningen Nygårdstangen-Eidsvåg. Nordre innfartsåre - joda, den er blitt et Den er stadfestet av fylkesmannen. Pla­ , begrep i Bergen, dessverre med nokså nen omfatter ny fire-felts veg på ca. 6 negativt fortegn. Mange påstander er km, og trafikksikring av den vegen vi har satt fram om denne vanskelige vegsaken i Åsane i dag, forteller Eggen til Veg i i årene som er gått uten at man er Vest. Det er også satt av areal til støy­ kommet fram til noe konkret resultat, og skjerming, mest i form av støyvoller. «historien» om nordre innfartsåre er Reguleringsplanen er anket inn for mil­ kommet i mange versjoner etter hvert, alt jøverndepartementet, men Eggen regner etter oppfatningen hos den som serverer ikke med større vansker i denne forbin­ den. For oss i vegvesenet kan det delse. - Skjønnsforberedelsene er i kanskje være interessant å se litt på det gang, forteller han. - I samarbeid med som er skjedd sammen med overin­ Bergen kommune er vi kommet fram til geniør Arild Eggen på motorvegplan­ et opplegg for å hjelpe dem som mister avdelingen i Sandviken: husene sine. Hele prosjektet Eidsvåg-Vågsbotn er Vågsbotn-Eidsvåg beregnet å koste ca. 187 mill. kr. inklu­ - For den delen av nordre innfartsåre dert grunnerverv og anleggsutgifter. Det som strekker seg fra Vågsbotn til Eids­ skal bygges i to byggetrinn: første trinn våg er det utarbeidet reguleringsplan. er to-felts vei med to-plans kryss. Når

Bildet viser en modell av Helleveien, slik den vil bli om den utvides til fire fell. Til høyre krysset ved Amalie Skramsvei.

15 dette kan skje, er avhengig av midlene. og laget da den første hovedplanen for - Hvis reguleringsplanen godkjennes og strekningen Eidsvåg-Bryggen, forteller skjønnet går etter planen, håper vi å Eggen. komme i gang høsten 1980, sier Eggen. Saken var imidlertid kinkig, og det ble oppnevnt en styringsgruppe for å gi råd Lang historie og koordinere vegplanene i Bergen. Arbeidet med ny hovedveg gjennom Gruppen besto av rådmannen, formann i Åsane tok til omkring 1960. En rekke bygningsråd, generalplanutvalg, nærtra­ alternativ har vært vurdert før en kom til fikkomiteen og vegsjefen. Disse la vekt enighet med Bergen kommune. på to alternativ, det ene basert på utvi­ - I denne tiden har vi avviklet en delse av eksisterende veg fra Slaktehus­ rekke orienteringsmøter i Åsane. - Vi tomten til Eidsvåg, det andre med utvi­ har også hatt såkalte kontordager ute, delse av vegen til Amalie Skramsvei og sist i forbindelse med skjønnsforberedel­ tunnel videre til Eidsvåg. Styringsgrup­ sene, da de som blir berørte ble innkalt pen mente det ikke var realistisk å bygge til en prat i kommunehuset i Eidsvåg. tunnel helt fra Slaktehustomten til Eids­ Dette mener vi er positivt for begge par­ våg. ter: vi fikk selv opplysninger som er nød­ - Bystyret gikk inn for det siste alter­ vendige for skjønn og for detaljplan, nativet, mens fylkestinget holdt på det samtidig får publikum orientering om det første, minnes Eggen. - Våren 1976 som skal skje og får anledning til å gjøre kom man fram til at første byggetrinn seg kjent med den av vegvesenets folk skulle være en utvidelse av Helleveien de kommer til å ha kontakt med, påpeker fra Sandviken sykehus til Øyjorden og en Eggen. 2-felts tunnel mellom A. Skramsvei og Utarbeidelsen av teknisk plan er også Sandviken sykehus for nordgående tra­ kommet i gang. fikk. - En viktig del av planleggingen er Planen ble ferdigbehandlet i bygnings­ landskapspleien, framholder Arild Eggen. rådet for annen gang, og det ble bevilget - Vi har engasjert en konsulent som i penger til å komme i gang etter at en samarbeid med oss og landskapsarkitek­ delegasjon med ordføreren i spissen ten i Vegdirektoratet skal finne en løs­ hadde vært på tiggerferd i Oslo. ning for å lege sårene i terrenget best mulig. Og som for søndre innfartsåre, vil Helomvending en nøye vurdere støyskjerming av be­ Bare en uke senere anbefalte ordfør­ rørte eiendommer. eren fylkestinget å forkaste denne «straksløsningen». I stedet ville han «The missing link» straks komme i gang med tunnel fra - Hva så med indre del av nordre Slaktehustomten til Eidsvåg - nettopp innfartsåre? det den nevnte styringsgruppen hadde - Den er «the missing link», slår forkastet. I og med dette utspillet måtte Eggen fast. Arbeidet med strekningen fra det lages en ny hovedplan med i alt fem Nygårdstangen til Eidsvåg ble påbegynt alternativ. En så også på mulighetene for tidlig på 60-tallet, da det blant annet ble å benytte bompenger til å finansiere en lagt fram et forslag om seks-felts tunnel lang tunnel. gjennom Fløyfjellet! Det ble med forsla­ Samtidig ble Koengen trukket fram get. Vegkontoret kom med i arbeidet som nytt endepunkt for Fløyfjellstunne­ med kommunesammenslutningen i 1972 len. Dette ble tatt opp i egen hovedplan,

16 men Bystyret holdt fast på Slaktehustom­ ten. Den nye hovedplanen var ferdig i juli -77. Vegsjefen anbefalte her i første omgang utvidelse av den nåværende vegen helt ut til Eidsvåg (alt. A), men forutsatte at det senere skulle bygges tunnel forbi Sandviken, mellom Slakte­ hustomten og A. Skramsvei. Hovedpla­ nen ble første gang behandlet i Bystyret nesten et år senere, 17. april -78. Det ble dødt løp: 40 representanter stemte for direkte tunnel, 39 for et nytt alterna­ tiv: tunnel fra Nygårdstangen til A. Skramsvei og utvidelse videre til Eids­ våg. (Alt. F).

Åtte muligheter 29. mai stemte Bystyret på nytt. Denne gang holdt 36 representanter på alt. F. mens flertallet gikk over til et nytt alternativ, G, med 2-felts tunnel fra Ny­ gårdstangen til A. Skramsvei og 2-felts tunnel videre til Eidsvåg. I denne forbin­ delse vedtok Bystyret flere tekniske de­ taljer. som til en viss grad var selvmotsi­ gende, forteller Eggen. Øyjordskrysset. slik det vil se ut som to-plans - Av fem fremlagte alternativer gikk kryss. Øverst på bildet innslaget for tunne­ bystyret inn for alternativene 6 og 7! Det lene til Eidsv8g. endte med at vi gikk i gang med en tredje hovedplan, der disse alternativene vanlig måte, etter det nevnte opplegg. og et åttende ble tatt med. Denne ho­ Vi mener dette er raskeste veg fram til vedplanen var ferdig i november 1978. anleggsstart. Det ble påpekt at man pa­ Hovedplanen skulle behandles på vanlig rallelt med valg av alternativ bør ha fi­ måte, med offentlig utlegging og behand­ nansieringsplan klar. ling i bystyre og fylke før den skulle I formannskapsmøte 30. mai ble det oversendes med vegsjefens anbefaling vedtatt å behandle hovedplanen etter til godkjenning i samferdselsdepartemen- instruksen. Ifølge overingeniør Eggen be­ tet. tyr dette at en kanskje kan komme i _ Bergen kommune har ikke vært gang med arbeidet i løpet av 1982 - interessert i dette, men vi var overbevist hvis alle instanser handler raskt. Nå vil om at slik behandling var nødvendig for sannsynligvis hovedplanen bli lagt ut til å komme videre, peker Eggen på. - Vi offentlig ettersyn etter ferien. I samband tok saken opp med de sentrale myndig­ med dette vil det bli utformet et bredt heter. og dette førte til møtet i miljøvern­ informasjonsopplegg i samarbeid med departementet 2. mai i år. Konklusjonen Bergen kommune. her ble at planen måtte behandles på Røa.

17 Vårlig AMU=kurs ApwD f�rit DCC i Ullensvang (Apropos forkortingar)

Arbeidsmiljøkurset på Ullensvang Hotell Forkortingsmanien herjar oss. Over alt 1.-5. april samlet 54 deltakere, 50 menn møter vi forkortingar av ulike slag, og og 4 kvinner. Det var en. allsidig forsam­ ikkje minst innan vår eigen etat er ling m.bl.a. driftssjef, biltilsynssjef, opp­ manien sterkt utbreidd. Kva er til dømes syn, tillitsmenn og verneombud. (t.d.) HTMU eller KU? Nei, det er ikkje Vi var delt i to «klasser» som var satt lett å svare på for den som ikkje er slik sammen at folk fra kontor og drift spesielt informert. Vi har sjølv møtt pro­ · fikk god anledning til å bli kjent med blemet mange gonger og trur at ei lita hverandre. forkortingsliste kan vera til nytte: Vi gikk gjennom mappen om verne- og miljøarbeid i staten, og arbeidsformen AMU - Arbeidsmiljøutvalet vekslet mellom gruppearbeid og ple­ EDB - Elektronisk databehand- numsdebatt. ling Kveldene la hovedvekt på sosialt sam­ ERU - Ekstraordinær reparasjon vær, og de få jentene gjorde hva de og utbygging (i samband kunne for å gi mannfolkene mosjon på med forsvarsplaner) dansegulvet. I pausene gikk praten ivrig FAD - Forbruker- og administra­ både om vegvesenet og andre ting. sjonsdepartementet Kurset var godt og inspirerende lagt FVP - Fylkesvegplan opp, og særlig for oss på kontoret ga det HSU - Hovedsamarbeidsutvalet et godt innblikk i utedriftens problemer. HTMU Hovedtillitsmannsutvalet MA LTP - Langtidsplanlegging NVP - Norsk Vegplan (investe- ringsprogram for riksve­ gar) NVP li - Vegplan for byar og tett­ stader POU - Personal- og organisa­ sjonsutvikling STI - Statens Teknologiske lnstitu!1 (Teknologen) - og sosialt utbytte. Fra venstre.· Arve Utnes. su - Samarbeidsutvalet Lars Øyre, Bjørg Hestdal, Margrete Axelsen.

Og når ein i brev eller andre papir finn forkortingar som tv. eller rv., så er det snakk om fylkesvegar og riksvegar. Så veit vi det.

Lista her har med det redaktøren kunne komme på i farten. Har du !leire døme, så kom med dei.

18 Hordaland er tidleg ute:

Herman lund byter tunnelen i Andås med kontorbrakka ved Nygårdsbrua

Ved vegvesenet i Hordaland har vi no fått hovudverneombod på heil tid. Til no har hovudtillitsmannen hatt dette vervet. Mannen som dei to komande åra skal ha dette viktige tillitsvervet, er Herman Lund, representant for Arbeidsmandsforbundet.

- At eg er peika ut av denne organi­ sasjonen må ikkje mistydast, slår Her­ man Lund straks fast. - Det er semje mellom organisasjonane om at den som representerer dei fleste medlemmane skulle ha rett til å peike ut hovudverne­ ombodet. At vaiet fall på meg, er og skjedd i samråd med dei andre organi­ sasjonane. Hovudsaka er at eg i denne . jobben skal fungere for alle arbeidstaka­ Herman Lund er første hovudverneombod rane, med biltilsynet og alle på kontora. som er tilsett på heil tid i Hordaland. (Foto: Bjørn Langedal). - Kva ser du som den viktigaste opp­ gåva di no? arbeidsmiljølova til å verke slik ho skal. _ Alt er svært nytt, men eg trur nok at arbeidsoppgåvene til ein viss grad vil gje Den dagen det skjer, er kanskje ikkje seg sjølv. I første omgang er det viktig å hovudverneombodet nødvendig lenger. samordne verksemda til verneomboda. I Det skal ikkje vera hovudverneombodet tillegg skal eg vera talsmann for arbeids­ si oppgåve å løyse alle problem på takarane i Arbeidsmiljøutvalet (AMU). I arbeidsplassane. Mi oppgåve blir å få dei ein del saker kjem eg nok og til å sam­ fram, peiker Herman Lund på. arbeide med verneleiaren, mellom anna Arbeidsmiljøspørsmål skal i første rekkje når det gjeld tekniske målingar løysast på lågast mogleg plan - på arbeidsmiljøet. arbeidsplassane. Verneombodet og næ­ Eg trur likevel at hovudoppgåva mi blir raste arbeidsleiar er dei rette til det. Går � å få verneomboda til å fungera og å få ikkje dette, skal verneombodet gå vidare �

19 til hovudverneombodet, som igjen kan ta No har Herman Lund fått seg kontor­ kontakt med verneleiaren for å få fram plass i vegvesenet sine brakker ved den aktuelle saker. På dette viset kan ein få nye Nygårdsbrua i Bergen. lagt problema fram for administrasjonen, - Stort omskifte frå tunnelen til kon­ som har det endelege ansvaret for å torpulten? løyse dei. - Skiftet kom ikkje uventa, og eg har - Kan ikkje dette bli ein bufferstilling, fått tid til å drøfta saka med meg sjølv ei der du må ta i mot støyt frå alle kantar? tid først. No har eg drive så mykje med - Det kan hende, men førebels er alt arbeidsmiljøarbeid at apetitten på det har nokså vagt, ettersom det er første gang auka, og eg har stor interesse av å sjå vi har hovudverneombod på full tid. kva vi kan få ut av det. Eg har vare med Dette nye vervet er teke med i innstil­ på oppbygginga av arbeidsmiljøarbeidet linga frå Lunaas-utvalet, som ein lekk i og vil gjerne følgje det vidare. Det nye arbeidet med å få arbeidsmiljølova til å vervet vert det aller beste høvet til det, fungera. og det ber med seg ei stor utfordring til Kombinasjonen hovudtillitsmann/ho- meg. vudverneombod, som vi har hatt til no, - Kjem du til å sakne tunnelen og kan vera god framleis på mindre stader, arbeidet der? men ikkje her i Hordaland med nær 1200 - Eg kjem til å sakne miljøet. Ein vil tilsette. Tidlegare arbeidde verneombo­ alltid sakne ein stad eller eit arbeid der det berre for folk i utedritta, og med ein trivs!. arbeidarvernlova i handa tenkte ein reint - Du skal førebels ha vervet i to år. teknisk, at alle hadde hjelm og anna sik­ Kva skjer då? ringsutstyr. I dag er omgrepet utvida, og - Fram til då vil det bli vurdert om det er lagt mykje større vekt på dei psy­ fleirtalsval likevel er det beste, eller om kososiale faktorane i arbeidsmiljøet. ein skal halda fram med å peike ut den - Kva kompetanse krevst for å dekkje som skal ha jobben som hovudverne­ så store arbeidsfelt? ombod. Lenger fram enn det ser eg ikkje - Det er ikkje mogeleg å ha kompe­ førebels. Arbeidssituasjonen endrar seg tanse pa alle dei aktuelle felta. Eg er stadig, med ny teknologi eller nye syn på med i AMU og har brei røynsle frå mange ting, difor er det slett ikkje sikkert arbeidslivet pa drittssida. Det er framleis at same personen kan ta arbeidsmiljøet i der ein finn dei mest konkrete arbeidsmil­ vare om to eller ti år. jøproblema, både fysisk og psykisk. Skal Vi ønskjer Herman Lund til lukke med ein kunne uttale seg om dette, rna ein ha vervetl god kjennskap til anleggsdrift. Sjølv har Røa. eg vore I slik dritt i 17-18 ar, i den siste tida som forskalingssnekkar på Andås­ Eikefet-anlegget. Eg har og vore skyte­ bas e1 tid. Eg har vidare vore aktivt med i organisas1onsarbe1d I mange ar.

20 la oratoir�et inn i nye ioka er Endelig alburom for lab.- og grunnboringsfolk

Etter å ha ført en noe kummerlig tilvæ­ Langt fram relse i gamle, trange og trekkfulle brakker Laboratoriet i Rådal sorterer inn under i Rådalen, kunne grunnborings- og labo­ geoteknisk seksjon, som er en del av ratoriefolkene en av de første dagene i planavdelingen. Leder for seksjonen er mai innvie nye, større og bedre labora­ avdelingsingeniør Karl T. Pharo. Han for­ torielokaler. Det er med store forventnin­ teller at laboratorievirksomheten har ger daglig leder for laboratorium og bore­ utviklet seg siden han begynte ved Veg­ lag, Olav Emil Lehman, og hans folk tar kontoret i 1971 , men at den ennå ligger de nye lokalene i bruk. Her har de fått to etter på mange områder i forhold til de brakker for geotekniske prøver og for fleste andre fylker i landet. Laboratoriets asfaltprøver, en brakke for de tyngre og oppgave er i dag å analysere de prø­ mer kraftkrevende oppgavene og ikke vene grunnboringslagene tar, i tillegg minst, en hvilebu der folkene har «et utfører de prøving av asfalt, stein og grus sted å være» mellom øktene. Nå kan for å vurdere kvaliteter. - Dessverre er arbeidskapasiteten utnyttes langt bedre det et faktum at et svært lite antall av enn før fordi plassen er blitt større, og prøvene holder den foreskrevne standard brakkene er bygd i et hensiktsmessig i arbeid som blir utført i egen regi, fortel­ system, som eventuelt kan bygges på. ler Pharo. - Dette gjelder generelt over hele landet. På lengre sikt fører dette til økte vedlikeholdskostnader. Små varia­ sjoner i det såkalte finstoffinnholdet - den mest finkornede andelen av grusen - kan gi store utslag på hvor stort akseltrykk veien kan tåle. Likeledes vil høyt finstoffinnhold i grusen gjøre at den trekker mer vann, som når det fryser, kan gi store telehivskader på vegene.

Pengebesparende - Det er ikke tvil om at man kan ; .� spare penger på geometrisk og kvali­ 1� ...... �-��� �...... ��...... c::c,,.,.,,,,, tetsmessig oppfølging, mener Pharo. - det nye Samlet loran laboratoriet i Rådal lin­ Vårt håp er nå å kunne samarbeide mer e: Tor ner vi fra venstr Drevsjø, Anders Frø­ med driften om større oppgaver ved si­ Ola land, Karl Pharo, v Emil Lehman, Ragnar den av det rutinemessige arbeidet. For­ lsen. Roald Bruvik og Hans Steen O Frøland. målet er å innhente data fra ferdige (Foto· Langedal) 8. anlegg for eventuelt å vurdere hvor man kunne ha spart, og likevel oppnådd den 1 alt tolv mann er knyttet til veglabora­ ønskede kvalitet, eller hvor man har toriet. Sju mann er fordelt på to borelag, spart inn for mye. Denne kvalitetsoppføl­ to mann er på geoteknisk- og en på gingen er det stort behov for. Den må asfaltlaboratoriet, en har ansvaret for re­ utføres etter ønske av og i samarbeid gistrering av kabler og ledninger før med driften. Dessverre er den noe for­ grunnundersøkelsene og oppsynsmann sømt i vårt fylke. Vi har ikke folk nok, og Ill.. Lehman er daglig leder for det hele. rekker ikke alt vi burde ha gjort. ,..

21 ei ]ør ru Nord-Europas største betongspenn

Vi undrast kor mange i vegvesenet i Hordaland som veit at vi i dag er i ferd med å byggje ei betongbru med det største hovedspenn vi finn i Nord-Europa her i Hordaland? Det gjeld Selbjørn bru, som er i arbeid mellom Huftarøy og Sel­ bjørn i Austevoll. Brua vart påbegynt i august 1977 og skal etter planen stå fer­ � dig mot slutten av dette året. Selbjørn bru får ei total lengd på 348 meter, med hovedspenn på 212 meter.

! Ho blir laga med ei køyrebreidd på 4 Roald Bruvik ved sentrifugen på asfaltlabora­ meter (nok til to personbilar) og ei total toriet. (Foto: B. Langedal) breidd, med fortau, på 6.20 meter. Arbeidet vert utført av entreprenør E.O. Fyllingsdalen neste? Dypvik, under oppsyn av vegvesenet - Etter at vi har vært lovet nye bygg i -sine folk. flere år, ble brakkene her i Rådal endelig et faktum takket være overskudd på Den nye brua på riksvei 546 over Vegsentralen, sa Pharo da det nye labo­ Bekkjarviksundet er bygd etter den så­ ratoriet ble innviet. - Nå håper vi bare kalla «fritt fram»-metoden, på samme vi­ at dette er begynnelsen til utbyggingen set som Krossnes-sundet bru mellom av et fullverdig fylkeslaboratorium også i Flatøy og Holsnøy, som til no har vore Hordaland. I dag er Hordaland det ene den største i Nord-Europa. «Fritt fram»­ av to fylker i hele landet som ennå ikke metoden går ut på at brua vert bygd fritt har fylkeslaboratorium. I forbindelse med ut frå pillarar på kvar side og skjøtt sa­ langtidsplanarbeidet ved vegkontoret er man på midten. I arbeidet nyttar ein ei vi i ferd med å lage en innstilling om vogn som blir dette. skove framet1er brua etter Fremdeles er laboratoriet en midlerti­ kvart som ein gjer seg ferdig med støy­ dig løsning, og det synes å være lite håp pinga. 5 meter blir støypt om gongen, om å få tilstrekkelig plass til det i nybyg­ spennkablar blir trekt gjennom og kvar get i Fyllingsdalen, selv om dette er et ny betongseksjon blir spent fast før ein sterkt ønske blant de ansatte ved labora­ skyv vogna vidare. På denne staden var toriet. det frå starten av prosjektert med hen­ Røa gjebru, men mykje drev av sjø og salt ville føre til store vedlikehaldsutgifter på denne verharde plassen. Inne under tak i vogna kan likevel folk arbeide i berre skjorteermane. Veret har ført med seg ein del liggjedagar i løpet av byggjetida. Det skjer mellom anna når kabelkrana

22 over sundet ikkje kan sendast av garde få leitaste arbeidet på slutten, då tida på grunn av sterk vind. Kabelkrana frak­ oftast vert knappare. Likevel er det ikkje tar både materiale og folk i gondol over lett å seie om det er mogleg å halde sundet. Gondolen har vare nytta på sluttdatoen, som er sett til november. Gjervik tidlegare, og han kan nyttast for Brua er rekna å koste 16.85 millionar frakt av folk i opp til stiv kuling. kroner, i tillegg kjem tilførselsvegane frå Kontrollingeniør på anlegget er sivilin­ vegnettet som !anst fra før. - Med dette geniør Arnt Wendelboe, og med seg har får Selbjørn-folk strake køyrevegen like han i alt 24 arbeidarar, 3 ingeniører og 3 fram til nordspissen av Huftarøy, utan kokker på deltid. For Wendelboe og folka ferjesamband. hans har arbeidet gått noko seinare enn venta. Støypearbeidet er så svært at det har vare vanskeleg å vurdere tida - brukassane er på det høgste heile 12 meter, det svarar til eit bygg på fire eta­ sjar! Då skjønar ein betre at det er mykje som skal til. Støypinga av brukassane tok til på Se/bjørn bru slik ho strekkjer seg tram over Huftarøy-sida først, av di her er mest sundet frå Huftarøy-sida. Bildet er teke tidleg verhardt. Dermed har ein rekna med å i vår.

23 DE NYE FØRERKORTENE:

Lyserøde fl publikumsvennlige og sikre mot forfalskning Biltilsynet i Bergen overtar førerkortutstedelsen 1. september

Den nye klasseinndelingen av førerkor­ De som fornyer førerkortet, vil fortsatt ha tene er basert på behovet for større dif­ samme rettigheter som før - uten til­ ferensiering mellom de ulike kjøretøyka­ leggsprøver. . tegoriene Dette nye prinsippet blir fulgt Sikkerhet opp gjennom undervisningsopplegget i Målet har vært at det nye førerkortet kjøreskolene, som er gradert etter hvil­ skal være så sikker dokumentasjon som ken førerkortklasse den enkelte har be­ mulig, og at det følger den internasjnale hov for å kvalifisere seg for. Vegdirekto­ standardisering av førerkortblanketten ratet har utarbeidet nye normalplaner for som den såkalte Wien-konvensjonen re­ kjøreskolene tilpasset hver enkelt klasse. presenterer. I følge reglene her skal før­ erkortet ha A-7 format, være lysrødt, ha To faser bestemte opplysninger som skal angis Ordningen med førerkortopplæring i to på en spesiell måte på kortet, og det faser innføres for klasse B fra 15. sep­ skal ha høy sikkerhet mot forfalskning og tember 1979. Fra da av får man først etterlikning. førerkort klasse B med to års gyldighet. Følgende er gjort for at kortet skal Innen utløpet av disse to årene må ele­ være så sikkert som mulig: bildet er inn­ ven ha gjennomgått obligatorisk tilleggs­ fotografert under lamineringen, som ikke opplæring, som for eksempel glattkjø­ lar seg åpne, der er vannmerker og ras­ ringskurs. Dette er vilkåret for å få ordi­ tertrykk i blanketten, preging i laminatet nært førerkort med 1 0 års gyldighet. og usynlig merking som bare kommer I en overgangsperiode vil det bli fram ved spesiell undersøkelse. Sammen utstedt to typer førerkort. De politikam­ med enkle og sikre administrative rutiner rene som fortsatt utsteder førerkort etter vil dette forsterke det nye førerkortets 1. april i år, benytter en revidert utgave sikkerhet. av det «gamle» førerkortet. I visse strøk av landet kan en levere «Bruksvennlig,, . . søknader om fornyelse av førerkortet Det nye kortet er også publikumsorien­ gjennom lensmannen på stedet. Søkeren tert. Det er tatt hensyn til at førerkortet til 1 o års vil, etter at alt er ordnet, få tilsendt det skaI ha god bruksholdbarhet - Det nye, plastlaminerte kortet direkte fra bil­ opphold i baklomme, for eksempel. mot lys, tilsynet. skal være motstandsdyktig Det er ikke meningen at de 1.7 millio­ kulde, varme og fuktighet (vaskemaskin- ner førerkortinnehavere vi har her i lan­ prøve) osv. . post- det skal måtte bytte ut det gamle før­ Førerkortet skal også tilfredsst11le og erkortet når biltilsynet overtar og en ny verkets og helst også bankenes . type førerkort tas i bruk. Ombytte vil andre instansers krav til ident1tetsbev1s til en normalt skje ved fornyelse. Det er likevel Det skal dessuten kunne fremstilles mulig at folk som ofte kjører utenlands vil rimelig pris. . gen ser slik ut·. få anledning til å bytte førerkort tidligere. Den nye klasseinndelin

24 L Kategori NYEFØRERKORTKLASSER

Motorsykkel, 18 år A Lett motorsykkel. 16 år

Personbil. varebil Totalvekt 3500 kg, 8 passasjerer B .... Tilhenger max. 750 kg eller vogntogvekt max. 3500 kg, 18 år

Alle biler for godstransport C Tilhenger max. 750 kg, 20 år

Buss med tilhenger D ajWiiii max. 750 kg. 20 år

a2=� Personbil. varebil med tilhenger BE A5 20 år

CE Alle vogntog. 20 år

Buss med tilhenger DE 20 år

Traktor med tilhenger T 16 år

Se egen orientering. Jfr. førerkortforskrifter av OVERGANGSBESTEMMELSER 23. februar 1979

25 Gløtt fra Biltilsynet: NY STASJONSJEF I ODDA Etter dette vil et vanlig førerkort være Egen biltilsynstasjon av klasse B eller BE. Med førerkort i Odda til høsten klasse B har en bl.a. rett til å føre: - personbil/varebil med eller uten til­ henger/tilhengerredskap med tillatt total­ vekt mindre enn 750 kg. - personbil/varebil med tilhenger/tilhen­ Oddmund Reins­ gerredskap med tillatt totalvekt 750 kg nos, 54 år, 21 eller mer dersom vogntogets samlede til­ års praksis i bil­ latte totalvekt er mindre enn 3500 kg. tilsynet. Sta­ Inntil videre har en innenlands også sjonssjef i Odda rett til å føre: fra 1/4-79. - lastebil med tillatt totalvekt mindre enn 7.500 kg, med eller uten tilhenger/­ - Du har bakgrunn i lastebilnæringen, tilhengerredskap med tillatt totalvekt Reinsnos, og har kjørt meget selv - når mindre enn 750 kg. tok du førerkort første gang? - motorredskap med tillatt totalvekt - I 1942 - midt under krigen. Utrolig 3.500 kg eller mer, men som ikke kan nok skjedde oppkjøringen på bensin - kjøres fortere enn 50 km/t, med eller det var jo ellers gassgenerator det gikk uten tilhenger/tilhengerredskap med til­ på den gangen - det er det jeg husker latt totalvekt mindre enn 750 kg. best fra oppkjøringen. Men etter det drev jeg med lastebiltransport like fram til jeg Kl. BE = kl. 1 kom i militæret i 1946. Klasse BE tilsvarer dagens kl. 1 . Med - Du har og allsidig praksis fra indu­ førerkort i klasse BE har en rett til å føre: strivirksomhet - en stund fungerte du - personbil/varebil med eller uten til­ som verkstedsleder - før du kom til bil­ henger /tilhengerredskap tilsynet? - dessuten traktor, beltebil/-motorsykkel - Ja, i 1950 tok jeg ingeniøreksamen eller motorredskap med tillatt totalvekt ved GTI og var deretter i 18 år i industri­ mindre enn 3.500 kg, alle med eller uten virksomhet. I de siste 11 år av denne tid tilhenger/tilhengerredskap. hadde jeg førerprøvene og registrerings­ Samme overgangsordning gjelder her kontrollene for biltilsynet som bistilling. som for klasse B. - Når ble du bilsakkyndig på heltid, Biltilsynet i Bergen vil etter planen Reinsnos? overta førerkortutstedelsene fra 1 . sep­ - Det skjedde i 1968 da det ble opp­ tember i år. Innredningen av de nye kon­ rettet egen avdeling under Bergen i torlokalene går etter planen. Straks de er Odda. Jeg ble tilsatt som bilsakkyndig og ferdige håper vi å kunne ta imot fotout­ hadde som nå 7 kommuner i distriktet: styret til de nye førerkortene og sette i Kvam-Granvin-Ulvik-Eidfjord­ Ullensvang- gang med opplæring. Jondal- Odda. To kon­ tordamer C.J. tok seg av kontorarbeidet mens

26 jeg var alene om bilkontrollene og fører­ Mange er takknemlige for den hjelp de prøvene. har i biltilsynet. Jeg kunne nevne - Hvor mange kjøretøyer er der i di­ eksempler på at folk har takket meg i striktet nå og hvor mange førerprøver har hånden når vi har funnet alvorlige feil dere om året? ved bilen deres. Noen ulykker har vi nok - Vi har 11 000 kjøretøyer med smått avverget, og folk verdsetter selvsagt bil­ og stort, ca. 1 000 førerprøver om åre_t og tilsynets arbeid i det hele. Vi får stadig omtrent like mange fornyelser. Vi er i henvendelser fra folk som vil ha kjøre­ dag 5 personer i alt om å klare arbeidet. tøyene kontrollert og vi håper at vi med _ Du er nå blitt stasjonssjef og er i den nye kontrollhallen kan imøtekomme slike henvendelser og. ferd med å bygge opp en selvstendig - Vektkontrollen er ellers aktuell her. stasjon for Odda. Hvordan føles det å bli Vi får ny vektrampe på Seljestad nå og selvstendig i slik grad at dere og må håper det gjenstående arbeid blir fullfø prosjektere stasjonen selv? rt med det første slik at vi kan bli mer _ Selvstendig har vi måttet være all­ effektive. I samarbeid med Bergen skal tid, trass i et godt samarbeid med Ber­ vi nok få etablert en god kontroll med gen. Man må klare tingene selv og. I overlastkjøring. utgangspunktet bygger vi nå for eget be­ - Integreringen i vegvesenet, Reins­ j hov og slik vi mener det bør g øres her i nos - fordeler og ulemper? F Odda. orslaget er lagt fram og vi venter - Det er helt naturlig for oss som i på endelig godkjenning. Våre nye lokaler alle år har dratt fordel av vegvesenets blir forhåpentligvis i HSD-bygget som utstyr og stasjoner å bli integrert i etaten. skal påbygges en etasje - altså på ta­ Det betyr bedre ressurser for oss at vi ket av nåværende garasjebygg. De skal nå får et utvidet samarbeid med vegve­ etter planen være ferdige utpå høsten - senet - som til eksempel med vekt-kon­ i vi håper vi kan flytte inn før v overtar trollen på Seljestad, som er vegkontorets førerkortutstedelsen. stasjon. Vi har alltid hatt et godt sam­ _ De mest påtrengende problemer i arbeid med vegvesenet. dag, Reinsnos? - Og fremtiden, Reinsnos - hvordan _ Det er at vi ikke har egen kontroll- fortoner den seg? hall og dermed ingen mulighet til å utføre - Det er oppløftende at vi nå får egen den kontrollvirksomhet som det er me­ stasjon i Odda. Vi vil fungere bedre og ningen vi skat. gjøre mer nytte for oss i det hele. Vi får _ Er oddingene greie å ha med å mulighet til å føre mer effektiv kontroll n ser man på biltilsyn gjøre? - Hvorda et med kjøretøyparken i distriktet og kan her? dermed høyne trafikksikkerheten betrak­ _ Jeg tør vel ikke si noe annet enn at telig. å ha med å gjøre de er greie - er jo C.J. da. Men jeg tror vi kan si vi odding sjøl har et godt forhold til publikum her.

27 Kjørelys hele døgnet

AV JAN OLAV SKOGLAND

Vi har nå fått en klar regel om at det ikke være vanskelig å beregne. Himmelen parkerings­ kan lenger er tillatt å kjøre med være ganske lys, men refleksen fra lys. En skulle tro at bruken av nærlys terrenget er beskjeden. Når himmellyset det har altså treffer øyet, ville ha økt etter dette, men stiller dette seg inn på det sterkeste lyset, ikke skjedd. mens terrenget vil virke mørkere Jeg har selvsagt ingen tellinger å refe­ (sterke kontraster). Det verste tilfellet av rere til, jeg snakker her om inntrykk fra denne effekten oppleves som egen ferdsel i trafikken. blending når sola er rett i mot. Selv de mest innbarka «jegharlanger­ Det er derfor en stygg misforståelse å faring»-bilistene anser det som nødven­ tro at kjørelys ikke er nødvendig på sol­ rike dig å kjøre med lys når det er «svarte dager om sommeren. Nettopp på natta» men det er også åpenbart at denne årstida opplever vi sterke lyskon­ gansk� mange av de samme bilistene traster både i bystrøk (hus som kaster hverken bruker trafikkreglene eller sunn skygge) og på landevegen (fjellskjærin­ fornuft i den halvdelen av døgnet som ger, tunneler og trær). dag. Mange har fremdeles ikke kalles Også lavt skydekke kombinert med oppdaget at parkeringslyset ikke skal regn, kan selv på en sommerdag gi så brukes som kjørelys. Dette kan nok sterk demping av lyset at det minner om bedre seg litt med mer informasjon. tusmørke. Verre er det at ganske mange bilister I alle de tilfellene som er nevnt ovenfor viser at de er ute av stand til å vurdere mener jeg at skikkelig kjørelys er nød­ når himmelen har andre lysforholdene vendig. Dermed er det bare i ett tilfelle at enn akkurat svart. Noen eksem­ lyset nyanser trygt kan slukkes - når bilen står pler: Morgen- og ettermiddagslyset kan stille.

Bildet viser tydelig hvor godt man s er - og blir sett ed - m og uten nærlys. (Bilde: J.0. Skogland) . . ,

28 Samferdselsstyret sitt framlegg om fordeling av midlane

Som nemnt i førre nummeret av Veg i Granvin) Rv.14 (inkl. Jektevik-Sandvik­ Vest, er arbeidsgrupper med represen­ våg) og Trengereid-Dale-Bolstad-Voss. tantar for alle avdelingane på Vegkonto­ Den sterke prioriteringa av stamveg­ ret i gong med rulleringsarbeidet. Arbei­ nettet er i samsvar med tidlegare vedtak det har til no konsentrert seg om investe­ i fylkestinget. ringsprogrammet for riksvegar i perioden 1982-85, det er og utarbeidd eit investe­ Andre anlegg. ringsforslag for riksvegar i perioden Utanom stamvegnettet er det sett av 1 986-89 og for fylkesvegar i perioden relativt store summar til Rv. 13 Tysse - 1982-85. Håland, Lukksund bru, Rv. 550 Odda - Utne, Rv. 551 Norheimsund - Mundheim Riksveginvesteringar 1982-85 og Øygardsvegen. Vegsjefen sitt forslag til investeringspro­ gram for 1982-85 har vore til handsa­ Trafikksikring ming i Samferdselsstyret to gonger, sist Til trafikksikring og støyskjerming er det i på møte 23. mai. forslaget sett av 80 mill. kroner (50 mill. Ramma for fireårsperioden er gitt av kr. i Bergen og 30 mill. kr. utanom Ber­ Vegdirektoratet og er på 878 mill. kroner. gen). Dette utgjer vel 9% av ramma og Denne ramma er foreslått delt på føl­ er ein auke på 3% i høve til inneverande gjande måte: periode.

Stamvegnettet utanom 10 tonns program, tunnelstrossing og Bergen: 360 mill. kr. utbygging av ferjekaier. Andre anlegg utanom Denne posten skal nyttast til forsterking Bergen: 124 mill. kr. av hovudvegnettet til 1 O tonns bereevne, Bergen (inkl. 50 mill. kr. strossing av tunnelar til fri høgd på mi­ til trafikksikr.) 250 mill. kr. nimum 4 meter og til ombygging av fer­ Trafikksikring utanom jekaier. Bergen: 30mill. kr. Vi reknar med at vi i perioden 1 982-85 10 tonns program, skal kunne få 1 O tonn med telerestriksjo­ tunnelstrossing og nar på E68, E76, Rv.7 (Brimnes-Buske­ utbygging av ferjekaier: 50 mill. kr. rud gr.}, Rv. 13 Dale-Trengereiddal, Rv. utordelt og til 14 (om Jektevik-Sandvikvåg på Stord og disposisjon: 48 mill. kr. Knarvik-Leirvåg i Lindås/ Austrheim), Rv. Refusjonar 16 mill. kr. 47, riksvegnettet på Bergenshalvøya og sum 878 mill. kr. på Askøy, til saman om lag 750 km eller 44% av riksvegnettet.

Stamvegnettet Ufordelt Følgjande vegruter går inn i stamveg­ Dette er ein reserve som ikkje kan for-� nettet: E68, E76, Rv.7 (inkl. Bruravik- delast før det er avklart korleis det går P"

29 KFRA «SØRLANDS-PORTEN» ��ter vi hverandre n hJe�?

med bru over Salhusfjorden, Askøybrua Er den ulike møtevirksomh . og til ein viss grad Kvisti bru til Osterøy. et taten ved å ta fullstendig ove rhån��. �:r en eneste virke det Fylkesvegplanen for 1982-85. . . . dag uten at en innen eller flere Ramma for fylkesveginvesteringane er administrasjonen/tek . . niske avdeli ­ førebels sett til 206 mill. kroner i fireårs­ ger sitter i «viktig» n · møte · og bare f ors tyrres i helt kan perioden 1982-85. Bergen sin del av spesielle tilfeller. ramma er sett til 50 mill. kroner, av dette er 10 mill. kroner til trafikksikring. Til tra­ Kan ikke noen og en hv top e fikksikring utanom Bergen er det sett av se seg tilbake o opp g konst!;e� '. ukens e atp de i 8.0 mill. kroner, til ferjekaier 6.0 mill. løp har sittet i møt er nesten h kroner og til rådvelde for fylkesutvalet dag, enkelte gange ver r i to mø ter 20.0 mill. kroner. dag. samme Hordaland fylke gjekk ved revisjonen av fylkesvegplanen i 1977 sterkt inn for å Er det rikt ig at jo hø ere kratiet opp i byrå­ løysa vegproblema for dei veglause byg­ man er jo mere � elastet blir m dene. Framlegget til fylkesvegplan for med møtevirks,omhet. an perioden 1982-85 følgjer opp dette, og relativt store investeringar vert sett inn Kan vi med hånden på h' p , ertet oppriktig for å få bygd ferdig dei anlegga som åstå at vi til fulle får resu ,tater av d'isse kom med på planen i 1977 så snøgt som - ofte timelange _ . di kusionen råd er. blir det ofte møter e, eller bare tor m Mange av krava frå kommunane gjeld skyld. øtenes egen mindre arbeid for å utbetre einskilde punkt på vegane som er spesielt dår­ Er det et faktu m at saker som . lege. Desse arbeida meiner vi er for små tige for er vik- . vårt publikum , ho Per seg opp I· til å ha som eigne anlegg på fylkesveg­ arkiver og på skrive. bor dspu Itene. At det planen. Men vi må registrera desse van­ kan ta ar• å avg iøre såkalte fill skelege punkta for å få opp ei prioritets­ som ved en esaker smidigere saksb lnvesteringane bør - og eha n dl'ing liste. dekkjast av bedre t'dI • k unne avgjøres på få «til rådvelde»-posten. dager. Vidare handsaming. e det ikk Forslaga til riks- og fylkesvegplan skal �� e av o� til at hele inn �n en . ledelsen til ny handsaming i Samferdselssty­ kelt avdeling sitte opp at be r i møte slik til s­ søkende m å ret den 29. juni. Forslag trafikksikring . g å/vente/ring e/- komme igJ· en en tiltak vil verta lagt fram for Trafikksik­ annen gang. ringsutvalet i fylket om lag samstundes Er vi utsatt for og forslag vert da sendt ut til kommu­ et rnøtetyranni som bare utarter med årene? nane til uttale. Den avsluttande fylkeskommunale hand- saminga vert hausten 1979. P. s. Myhren

30 --

_ og fra «d.m.» (diverse mangler). med­ lemsblad for Statens Bilsakkyndige:

Begrepet «den store kvalmen» kan knyt­ folket så voldsom at utviklingen kan slå tes til ulike begreper og fenomener i ut i motsatt ytterlighet. samfunnet, og skifter fra tidbolk til tid­ Vi får håpe det ikke skjer. bolk. I våre dager ser det ut som begre­ Men at det reageres, kan vi bare si pet «møte» aldeles holder på å ta knek­ oss tilfreds med. Når vi hører at etat ken på folk. Det er vanskelig å vite hvilke etter etat, yrke etter yrke «møter» sine forventninger mange hadde da møtevirk­ arbeidstakere til fortvilelse, gremmelse somheten skjøt voldsom fart og økte og frustrasjon, er det på høy tid at de enormt i omfang - det må vel ha vært i ansvarlige sier fra og får slutt på unødig 60-årene en gang at folkesjuken tok til. og tidkrevende jabberi. Altså, vanskelig å vite hvor store forvent­ Såvidt vi forstår er det ytterst få som ningene var. De såkalte intensjoner har forbinder dette tidsløsende møyeriet med nok vært gode, men nå er reaksjonen i sund! demokrati. Kommentarer?

- og så noen «MØTE-RAD»

DISKUSJONSLEDELSE HVORDAN DE GJØR KLART Hvordan De leder et diskusjonsmøte TIL A '"EDE ET DISKUSJONSMØTE 1. SKISSER EMNET.KLART 1. FASTSLÅ FORMÅLET MED MØTET: Begynn møtet presis. Å utvikle støtte for nødvendi§e tiltak. Formuler problemet eller situasjonen klart. Å drøfte uløste problemer. Legg fram diskusjonspunkt. Å klåre opp uoverensstemmelser og få enighet i gruppen. 2 STYR DISKUSJONEN · Få fram meninger, synspunkter O@ erfa- 2. UliFORSK EMNET: ringer. Få tak i fakta og opplysninger om emnet. sørg for at ?Ile deltar. Tenk gjennom mulige forskjeller i syns­ Hold diskus1onen til emnet. punkter,. Unngå personlige rivnin@er og kran@el. Noter punkter som trenger diskusjon. EN Tenk gjennom framlegging og materiale. 3 AVKLAR DISKl!JSJ(:)N · Gjør klart hvilke punkter det er er,iighet og 3. LAG UTKAST TIL DISKUSJONEN: ueni@het om. . . Sett opp hovedmålet. Bli klar over graC!ler av overbevisning - Sett opp etappemål. leg@ merke til om noen skifter mening. Lag en tidtabell for møter. formuler mellomkønklusjoner etter hvert. Planlegg åpningen før seg. $ørg for forståelse O@ OJ:Jpslutrnin@. Planlegg avslutningen før se@. TILTA 4 FÅ ©l?PSLUTNING OM K 4. HA ALT KLARiT: · summer hva det alt er enighet om og Send ut kunngjøringer forut for møtet, formuler konklu�joner klart. kontroller, innhole 0111 utsendelse. Få ernighet om tlltak. Sørg for lokale, bord, støler, tavle, under­ Kor,itroller at alle forstår. søk lys 09 ventilasjon. Få gruJ:)pens støtte, basert på øverlf>evis- La@ J:Jlansjer, for,øered tavleskisser eller ning. andre rnøC!lvenC!li@e rnjelpernidler. Arrarn@er flere møter om rnøC!lvenC!li@. Lykke til med neste møte ...

31 Skilting og merking etter nytt opplegg?

Arbeidsgruppen for skilting og merking i for og utførelsen av det meste marken ble ferdig med arbeidet sitt før av arbei­ det med skilting og merking. påske, og det foreligger nå en rapport Gruppen har ikke diskutert hvilke per­ med forslag til omorganisering av dritten soner som skal . flyttes til andre oppgaver. på trafikkavdelingen. D t vil avhenge : av hvilken ordning som Rapporten gir en beskrivelse av utvik­ blir valgt. Tidsplan og eventuelle over­ lingen av arbeidet med skilting og mer­ gangsordninger _ for gjennomføring er hel­ king i Hordaland, og fremveksten av tra­ ler ikke behandlet, da alt vil avhenge av fikkavdelingen. Avdelingen har i dag 16 hvor lang tid det tar å fatte beslutning i ansatte på kontoret, og opp til 40 i drif­ saken. ten med oppsynstjenesten. Trafikkavde­ Hovedmøtet behandlet rapporten 7. lingen er delt inn i flere seksjoner. Drifts­ mai og SU tok den opp i møte 12. juni. seksjonens hovedoppgaver er skilting og Hovedmøtet var enig i flertallets konklu­ merking, men den utfører også en del sjon og anbefalte at endringene som er andre oppgaver som er knyttet til trafikk­ foreslått blir satt i verk fra neste sesong. lysanlegg, registrering etc. SU's syn på saken var det ikke mulig å få Hordaland vegkontor har i løpet av med før ViV gikk i t rykken. noen tiår utviklet seg fra en forholdsvis M.A. enkel til en større og sammensatt orga­ nisasjon med flere avdelinger. Dette kre­ ver samarbeid og koordinering mellom avdelingene, og at den enkelte ansatte ikke bare tar hensyn til hva som tjener Lokalt avdelingen, men ser hele etaten under forslag ett. I dag legger mange størst vekt på premiert avdelingstilhørighet, og dette skaper lett friksjoner og strid mellom avdelingene. Egil Alsaker , lønningskontoret, har lagt Flertallet (5 av 6) i arbeidsgruppen går fram forslag til ny lønnstil­ leggsrapport. inn for å endre organiseringen av arbei­ Det er ein kombinert reisereknin@/lønnstilleggsra det med skilting og merking. Disse me­ pport som ner at vegmestrene skal overta ansvaret har fått ny li>lankett nr. €>1�­ Vegdire for dritten. Det vil gi mindre pendling, og ktoratet har funne denne svært arbeidet kan bli utført i sammenheng lilensiktsmessig og har trykt den øpp med andre vedlikeholdsoppgaver. Veg­ og sendt den til alle veg­ kontora. mestrene vil få det samlete ansvar for Etter forslag frå den lo­ kale forslagsnemAda tiltak i forbindelse med trafikkavviklingen. har Samar­ �eidsutvalet godkjend inn for at ei premie­ Ett av medlemmene går nå­ ring Jl)å kr. 1 §00.-. - med enkelte mindre værende ordning Vi 9rat1,1lerer E1;1il Alsaker. justeringer - opprettholdes. dvs at tra­ fikkavdelingen fortsatt skal ha ansvaret

32 [?[]U=arbe�det � gang Trafikksikkerhetsarbeidet vurderes i første omgang

Styringsgruppen for POU som ble ned­ POU skal også være et redskap til å satt av SU i møte 23.3. har fått følgende løse motsetninger mellom de ansattes medlemmer: organisasjoner og administrasjonen. vegsjef Josef Martinsen Funksjonstid driftssjef Jan Søilen Styringsgruppen fungerer i første rekke plansjef Georg von Krogh et år. Da tas arbeidet opp til vurdering. biltilsynssjef Einar Valle Møtevirksom het adm.sjef Edgar Aaland overing. Arild Eggen Styringsgruppen har faste møter, 2 ganger hvert kvartal. avd.ing. Arild Hegrenæs NIF Svein Utkilen NITO ing. Arbeidsform torass. Sissel Fjæreide Wiik kon ELF Styringsgruppen kan nedsette pro­ pektør Bjørn Tore Sætrevik Biltils. ins sjektgrupper (arbeidsgrupper) på kon­ synsmann Magne Heggland SU opp krete oppgaver og bestemme sammen­ edverne- hov setning og mandat for gruppene. Forslag mbud Herman Lund Arbeidsm.forb. o til slike grupper kan settes frem av sty­ Margrete Axelsen er sekretær for sty­ ringsgruppens medlemmer eller av andre ringsgruppen. ansatte. Rapporter fra ferdige prosjekt legges frem for vegsjefen etter rådgivende utta­ Gruppen hadde sitt første møte 21. lelse fra styringsgruppen. mai og vi hadde først en generell disku­ Styringsgruppen har ansvaret for å få sjon om vegkontoret. Vi ble da enige om ut informasjon om POU til de ansatte. at her er behov for personal- og organ1- SU og AMU får tilsendt referat fra mø­ asjonsutvikling i vegvesenet. For å tene i styringsgruppen. �unne arbeide effektivt måtte vi få et og vi formulerte et forslag Konkrete prosjekt klart manda_t, Gruppen mente at vi burde starte for­ m ble lagt frem på møtet i SU 12. juni: so siktig og ta opp 3 - 4 prosjekt i første omgang. P.g.a. knapp tid fikk vi bare setting for POU Mål nedsatt en arbeidsgruppe som fikk føl­ pOU-arbeidet skal sette vegkontoret d til å løse gende mandat: bedre i stan arbeidsopp­ gavene innenfor den rammen som er Gruppen skal vurdere hvordan trafikk­ dighetene og legge sikkerhetsarbeidet bør organiseres ved fastlagt av myn særlig mulig utnyttelse vegkontoret slik at det blir mer effektivt vekt på best av ressur- sene. og høyere prioritert enn i dag. Vegkontoret skal være en tilfredsstil- Samtidig skal gruppen vurdere den menin sfylt arbeidsplass mest hensiktsmessige organisasjon av lende og � hvor og de øvrige funksjoner som i dag er tillagt i tar vare på in1t1at1v forsøker å moti- r.._ v trafikkavdelingen. vere folk til innsats. r

33 Opplæringen ved vegkolllit re

Opplæringsutvalget har nå vært i virk­ tør på kurset. Det er meningen at dette somhet et halvt år, og vi er kommet så prøveopplegget skal bearbeides videre, at vi håper å kunne avvikle ett eller langt og Vegdirektoratet vil sende ut «kurs­ to interne kurs allerede i inneværende pakker». Hvis alt går etter planen håper år. vi på et liknende opplegg her i 1980 i Det ene blir arbeidsledelse for opp­ samarbeid med Rogaland og Sogn og synsmenn. Vi har tatt kontakt med STI Fjordane. for å få hielp til å gjennomføre kurset, og Avdelingene og organisasionene har det første må betraktes som et prøveopp­ pekt ut kontaktpersoner for opplæring. legg. Disse skal være forbindelsesledd mellom Vi vil sette igang lederopplæring på opplæringsutvalget og de ansatte: flere nivå, men dette er foreløpig på Vedlik «pratestadiet». ehold - Kiell Hisdal Plan Gruppen som har sett på behovet for - Kiell Age Matre Anlegg - Odd Høydalsvik kurs i nynorsk har lagt frem et forslag, men før de setter igang vil de se hvor­ Trafikk - Lars Juvik dan interessen for et slikt kurs er. Kurset Motorvegpl. - Willy Karlsen vil i første rekke være beregnet for saks­ Maskin - Torgeir Eidsnes G behandlere som skriver nynorsk til dag­ runnerverv - Ola Kroken lig. Biltilsynet - Terie Handeland Adm.avd. n Trøndelagsfylkene og Møre og Roms­ - Margrete Axelse Arbeidsm.forb. sdal dal har hatt et regionalt kurs i saksbe­ - Erling Grøn Opps.manns handling i vår, og vi har hatt en obseNa- for. - Kåre Aldal MA-

Gruppens sammensetning: J. Søilen, leder Slik kan ein 2 repr. fra trafikkavd. og sjA pA det: 1 repr. fra vedlikeholdsavd. 1 repr. fra planavd. Det er skikk at heile Stortinget 1 repr. fra motorvegplanavd. går til kyrkje ved serskilde høve. 1 repr. fra biltilsynet Ein far O€J den vesle sonen stod eg såg på då peiitikarane mar­ Margrete Axelsen fungerer som sekre­ sjerte Inn i kyrkja. tær. · - Kva skjer i kyrkja? spurde Avdelingene peker selv ut sine repre- sonen. Ber presten for politika­ sentanter. r.arie? Arbeidsgruppen rna arbeide hurtig og - Nei, han berre glytter på dei, skal legge frem et utkast til organisering eg så bed han fer landet. av trafikkarbeidet til neste møte I sty- ringsgruppen. den 22. juni. M.A. li

34 Måbødalen som samferdselsveg av Magne Johan Rørvik

ble vegprosjektet fra Numedal over Hardangervidda til Eidfjord nevnt som en fjern mulighet i vegbudsjettet. I vegdirektørens budsjettforslag ble det antydet en linje fra Maurset gjennom Hjølmodalen til Eidfjordvatnet, men i budsjettforslaget fra 1883 ble Måbødalen anbefalt i stedet for Hjølmodalen. De første undersøkelser ble foretatt av oberstløytnant Heyerdal. Senere foretok amtingeniør Landmark grundigere under­ søkelser av det voldsomme partiet opp mot Vøringsfossen i begynnelsen av 1890-årene. I 1 882 bekostet Den norske turistfor­ ening en rideveg fra den gamle Må­ bøbrua i den ville ura langs elva og til bunnen av Vøringsfossen. Det ble nå let­ tere for det økende antall turister å -� . . --;"llllllllili:;i:.:;;;i:�-". komme og se på den kjente Vøringsfos­ sen. Rideveg fra denne vegen ble byg­ i');. -:_"�z-1tt�izs��. � get i 1888 til toppen ved fossen og der­ Måbødalen=: · før siste omlegging av vegen. med var vegen opp Måbøberget ikke i bruk lenger. Stortinget bevilget i 1883 de Den eldste vegen gjennom Måbødalen første midler til strekningen mellom er Store Nordmannslepa. På vegkart fra Nedre og Øvre Eidfjord. Hele strekningen ca. 1820 er Slepa inntegnet som viktig fra Eidfjord til et stykke ovenfor Vørings­ veg i forbindelsen øst-vest i Sør-Norge. fossen, var beregnet til 350.000 kroner Del var opp Måbøberget Slepa gikk i de med en kjørebanebredde på 2.5 m. så beryktede Måbøgaldene, - femten Vegarbeidet startet i 1887 og 1888 hundre trinn av lange storstein og i 124 med vegen langs Eidfjordvatnet. I Øvre svinger slik at kløvhestene kunne klare å Eidfjord stoppet arbeidet opp noen år, komme opp og ned med sine tunge bø­ men kom så i gang igjen, og litt om senn rer. De fastboende i Sysendalen måtte kom vegen opp til Måbøvatn. Her sto kløve det de trengte denne vegen, og de arbeidet stille i hele åtte år, men arbeidet måtte - om det var mulig - proviantere kom atter på gli og nådde toppen av til vinteren. Da var det ikke tale om å Vøringsfossen i 1916. bruke hest opp Måbøgaldene. Ingeniør Thor Olsen ledet arbeidet på Kravet om en bedre veg skriver seg det vanskelige partiet fra Storagjelet til fra den tid det var en alvorlig sak å Tråmme, toppen av Vøringsfossen. 1 i.._ komme seg over Hardangervidda. I 1854 selve Måbødalen var det to tunneler på r 35 henholdsvis 40 og 70 meter. Det var Forbindelsen til Haugastøl kom i slut­ størst problemer med påhugget til den ten av tjueåra, men det tok enda en tid 70 m lange tunnelen. Særlig på øvre på­ før det var uavbrutt forbindelse fra Kin­ hugg var problemene med fjellet så store sarvik og til Hallingdalen. Det vil ennå gå en del år før at selv arbeidsfolka ikke følte seg særlig _ v1 får en tidsmessig og høye i hatten. I vårløsning�n er det sikker veg gjennom Måbødalen, men s I med tunnelen på toppen pesielt farlig å oppholde seg Måbøda­ _ fra 60-årene og med len. På denne tiden går det stadig stem­ anleggsarbeidene ned til Storagjelet og jordras, derfor ble de farligste arbei­ beg�nner forholdene å bedre seg. dene utført i den tørreste årstiden. Da V1 skal huske at i eldre tider var det vegen var ferdig til Maurset i 1916, med store anstrengelser folk og fe slet s g opp Måbødalen og hadde den 24 km lange strekningen fra � _ over Hardanger­ Eidfjord kostet 695.000 kroner, som vidda når v1 sitter behagelig i en bil og utgjør 30 kr.fm. farer lett opp Måbødalen og over Vidda.

�.JffSliJ.llt OllL!! [NØEL AV VEll!NLEGGET MÅB0-GAREN M.Å.U§!ØI\

... I I I ' .. · i· - · · - · • .. • - • I •• I , I I I I � �- - � • - -: • -L • -: : • ; • - �- - . 170 , I I I I

uo .·:·: 1.· I ' f"OFJL-�::t ....·.�---·::-. , ,.. -,.�tt:-( · • ,·· •··-!··· ..·-·' -·�---�--; ... l40 I 1 1 • I I I I , : . t •• , ••• : •• j .• -· ..- ..... ·�. -�---1.... I I I I I I I I I I ...... _• ·>·-t••-:---t...... _'-•-�--- �-- IIO 1 I I I I .. -.:..... � ..... ; .. i .. i .. ;. - -:- - �-. �-..-�-. � ...... : : • : I I I t I I I .. , .. � ... 4 ...... : ....t--· 1 ...... , leO I I ···:···;•• • I , I I I I •I•• •:•••�_.,..;•••'-••1• ••�•-• - ..... I 1 ' . ..- � .. � ' , I ' ' I ! I •••,ii••"' • •• ••••..:"• iiil•ni." ....,,.,. h ...... ••• J •• �

36 v/verneleder Bjørn Langedal UTSTYR TIL BRUK basert på det utstyr som ble brukt på VED ARBEIDSULYKKER førstehjelpskursene våre. I kassen finnes også en båre. Denne består i virkeligheten av 2 bårer. Den øverste, seilduksbåren, kan løses av strengbåren, som er den båren vi tid­ ligere har brukt. Hensikten med den nye seilduksbåren er at denne kan løses av og løftes over i sykebilbåren eller i fly eller helikopter. Likeså kan denne båren med fordel brukes til å heise skadede ned i særlig bratt terreng. I den seinere tid har vernelederen Beredskapskassen. be­ søkt de fleste arbeidsplasser som har på en del arbeidsplasser i vegvesenet er fått denne kassen og informert om bru­ det nå sendt ut en beredskapskasse til ken av utstyret. I den forbindelse oppda­ bruk ved alvorlige ulykker. I kassen fin­ get vi at det manglet et par ting i kassen. nes en del utstyr som kanskje finnes på Dette er en skikkelig lommelykt samt 2 ssen for øvrig, som f.eks. arb eidspla ekstra tau som festes til seilduksbåren i t, øks, tauverk og wire. slegge, spet Av et skrev for å stabilisere denne ved ned­ spesielt utstyr nevnes en l�!tepute med firing fra en skjæring. Dette ber vi om blir anometer, reduks1onsvent1ler og press­ kjøpt inn og lagt ned i båren. �!tfl aske. Dette utstyret skal brukes i til­ Vi har også fått l aget en liten kasse person skulle bli sittende fast f�ile en _ hvor vi har plassert løftepute, manome­ I maskiner ved velt under stein eller o.l. ter, ventiler og en pressluftflaske til bruk Løfteputen kan plasseres dersom det er på mindre arbeidsplasser hvor den store åpning på 5 cm og løfter 13.5 tonn. kassen ikke finnes. Dette utstyret kan de ��dere er det et utvidet førstehjelpsutstyr, som ønsker det bestille. Fra beredskapsøvelse på Mas/jordvegen. «Miniberedskapskassen». uksbårf!n I bru .'i. ,.,.. seiid . � '"'"'""-a1:' 'I!,,_,..

37 VARSLING AV VEGARBEID alle følger disse. Hva blir følgene av dette? Trafikantene inn PUBLIKUMS REAKSJON kjører i et PA DE OPPSATIE SKILT arbeidsområde uten å vite om at folk arbeider på vegen. Ofte blir vi møtt med Vi har i den senere tid fått en del reak­ det motargument at det hjelper ikke å sjoner både på manglende skilting i for­ skilte, fordi trafikantene ikke respekterer bindelse med arbeid på ottentlig veg og skiltene. Ja, dette er vel også et forhold på at skiltene ikke fjernes etter at arbei­ vi må ta en del av skylden for selv. Hvor det er avsluttet. ofte ser vi ikke skilter som varsler veg­ Vegdirektoratet har, som sikkert alle er arbeid stå oppe lenge etter at arbeidet er kjent med, gitt ut et hefte med retnings­ avsluttet. Når trafikantene til stadighet linjer for varsling av vegarbeid på eller passerer skilter som varsler vegarbeid ved veg åpen for almen ferdsel. I disse uten at det foregår noe arbeid på vegen, retningslinjene heter det: vi\ de miste respekten for skiltene. La «Målsettingen for varsling om veg­ oss derfor arbeide for å gjenvinne re­ arbeid kan summeres opp i følgende 3 spekten for skiltene. Først og fremst, følg punkter: reglene for varsling av vegarbeid. Der­ 1. Beskytte arbeidere og trafikanter som dere ikke har disse retningslinjene, 2. Søke å lede så stort antall kjøre­ skaff dem. Husk så å fjerne skiltene eller tøyer pr. tidsenhet forbi arbeidsstedet dekke dem til slik retningslinjene tilsier, som mulig uten at det voldes skade straks arbeidet er avsluttet. eller oppstår fare Husk det er din sikkerhet som settes i 3. » Ettektivitet og økonomi i arbeidet. fare på grunn av at trafikantene har mis­ l retningslinjene beskrives det greit og tet respekten for skiltene og fordi vi ikke presist hvordan varslingen skal arrange­ følger opp med en korrekt varsling av res. Dessverre må vi konstatere at ikke arbeidet. BLa

ANTALL GJESTEDØGN PA VEGVESENETS HYTTER 1977-78 1977 1978 Vikafjellet 306 gjestedøgn 318 gjestedøgn Tokagjelet 543 Ve@vokterhytta 32© 608 510 Garasjen 88 227 Fossenbratte, medre 168 ø re 134 Fossenbratte, v 256 185 Krossdalen 368 584 Nupshadlene 210 348 Midtlæger 307 466 Håradalen 2©0 397 » Bømlo 289 » 300 Flatøy-hytta 90 ,, 85 Ovågen 43 0 124 Orotningsvik 51 Totalt 3188 gjestedøgm 4337 gjestedøgn

Antall gjestedøgn 1976 2180 . . 0 Antall gjestedøgn 1977 3188 stigning 46, 1 f° Antall gjestedøgn 1978 4337 stigning 36,0 Vo Anna Maria Måge

38 Hyttestyret har 14 hytter som er til dis­ på alle hyttene, og i år skal 2-3 slike posisjon for dei tilsette i vegvesenet. monterast. Disse hyttene er: lnteressa for å leige hyttene har auka TOKAGJELET, KVAMSKOGEN år for år, noko vi er svært glade for. Til VEGVOKTERHYTTA, KVAMSKOGEN vinterferien i 1978 hadde vi 12 søknader GARASJEN, KVAMSKOGEN om hytteleige, og i år 41 søknader. Til FOSSEN-BRATTE ØVRE, påsken i 1978 hadde vi 63 søknader, og i år 96 søknader. Det er i desse 2 KVAMSKOGEN FOSSEN-BRATTE NEDRE, feriane vi har størst pågang etter hytter, men vi minner om at dette velferdstilbo­ KVAMSKOGEN å VIKAFJELLET det står ved lag heile ret. Hyttestyret KROSSDALEN, HARDANGERVIDDA veit at p.g.a. den auka etterspurnad etter NUPSHADLENE, HAUKELIFJELL hyttene, kan det vera ulike meiningar om MIDTLÆGER, HAUKELIFJELL rutinane for utleige. Her er hyttestyret HÅRADALEN, RØLDAL opne for forslag eller kommentarar, då vi er interesserte i å få til ei mest mage­ BØMLO, FINNÅS leg FLATØY rettferdig ordning. BRAKKE OVAGEN, ØYGARDEN Eventuelle forslag må vera innkomne DROTNINGSVIK, GODVIK til hyttestyret til midten av august. Av disse er 10 fjellhytter, og dei 4 siste Dessverre er ikkje alle hytteleigarane like flinke til å fylgja reglementet. For at ligg ved sjøen. hytteopphaldet skal bli mest mageleg vel­ I tillegg til disse 14 hyttene, reknar hyt­ testyret med å kunna disponera ei hytte lukka for deg og dine «etterkomarar», ber vi om at du rettar deg etter reg­ på Staven, Svandalsflona på Haukelifjell, lementet. Ein del forhold er det slurva i løpet av 1979. Denne hytta skal pus­ med, og vi må på nytt få minna om at: sast opp før den kan utleigast, og dette arbeidet reknar vi med å få utført på 1. Hytta må vera reingjord før avreise. vårparten i år. Også 1978 har vore eit arbeidsamt år 2. Ta med matrestar/boss når du forlet for hyttestyret. Dei fleste hyttene er no hytta. blitt i relativt god stand, og store byg­ 3. Nøklane må innleverast til hyttestyret ningsmessige arbeid er ikkje utført. Mes­ straks opphaldet er slutt. Her minner vi teparten av arbeidet har vore å ta slutt­ om punkt 6 i reglementet som seier at arbeid etter tidlegare oppussingar/vedli­ det kan verta kravd leige til nøklane er kehald, innkjøp av møblar og supplering innleverte. av utstyret. Vi vil gjerne nevna at på Vikafjellhytta har vi fått montert 4. Meld avbod til hyttestyret når du har biologisk j «Snurredass» som ei prøveordning. leigt, men ikk e kan nytta hytta. j I åra som k em vil vi satsa på å få HYTTESTYRET montert elektriske eller biologiske toalett A.M.MAGE

39 Maskindrift og innkjøp 1978-79 ved Henrik Olsen

Maskinforvaltningens regnskapsresultat for fjoråret ser slik ut:

nntekter ...... · · ········· · · ·· ·· · · ·· ·· ··· · · · ··· · · ··· · · ... .. · · · ···· ·· · · ···· ·· ······ ...... Driftsi kr. 62.493.378.- Driftsutgifter (innkl. avskrivninger, og renter, toppadministrasjon . . resultatet av verkstedsdrift, lagerdrift og rad1osamb�d) ...... kr. 60.375.140.- kr. 2.118.238.- Salg av maskiner ...... kr. 373.994.- Avskrivninger og renter ...... kr. 12.492.000.­ U dministrasjon ...... ·· ·········· ...... tgifter til toppa ...... kr. 624.000.­ SUM ...... kr. 15.608.232.- Avsatt til nye maskiner ...... (fastsatt fra vegdirektoratet) ...... kr. 14.387.062.­ Driftsoverskudd (beredskap) ············ ·· ······················· ·· ················ · ····· ·· kr. 1.221.170. - Driftsoverskuddet kr. 1.221 .170.- er innbetalt til riks- og fylkesvegve dlikeholdet etter en fastsatt prosentfordeling. 1 1978 investerte vi totalt for kr. 15.510.000.- og i 1979 kr. 21. 551.800.-, pluss kr. 630.000.- i miljøtiltak.

Maskinkjøp i 1978 og hittil i 1979 forvaltningens regnskap. Jeg vil tro at de Det vil føre for langt å gå i detalj med nevnte forhold er medvirkende til de dår­ alle maskingruppene. Av de største og lige driftsresultatene for bilene. mest interessante grupper kan nevnes: I Maskingruppe 511, lastebiler med Maskingruppe 510, lastebiler med trekk på flere aksler har vi 13 biler, alle trekk på en aksel: av fabrikat Magirus. Dette er brøytebiler Vi har ialt 26 biler, hvorav 20 stk. Volvo som settes inn i tung brøyting på veg­ og 6 stk. Scania LBS 1115. Den første partier med sterk stigning, slyngpartier Scania ble kjøpt i 1977, videre fulgte 2 og enkeltsporet veg. Etterhvert som veg­ . 1979. De to bilene Stk . I 1978 og 3 stk. i . nettet blir utbedret regner vi med å redu­ 1 .1 og de t re i i 1978 kostet ca. kr. mill. sere antallet biler i denne gruppen. I 1979 ca. kr. 1.7 mill. 1978 ble det kjøpt en bil til ca. 0.5 mill. i å om Det er ennå for t dlig uttale seg kroner og ingen i 1979. Scania LBS 111 er en driftsmessig mer Tilsammen har gruppene store lastebi­ Volvo NB 1038. lønnsom bil enn f.eks. ler et driftsunderskudd i 1978 på kr. å Trolig har vi ikke vært flinke nok til 1.782.900.-. bestemme oss for hva bilene skal brukes til før de kjøpes inn. Det er viktig at bilen Maskingruppene 512, små lastebiler, får understell og påbygg som passer til og 514, person-, varebiler og busser bruken da dette vil gi det beste resultatet har etterhvert vokst til store grupper med både for driftsavdelingene og for maskin- investeringsproblemer. Tidligere var det

40 stort sett bare vedlikeholdet som nyttet maskingruppen (514) kjøper vi derfor disse biltypene. I dag er anleggsavdelin­ Volkswagen L T serien og Opel Kadett. men med lagene for sp gen sam _esial� Investeringsbeløpet for maskingruppene funksjonene de største brukerne. V1 har 1 512 og 514 var i 1978 kr. 1.3 mill+ kr. alt 38 + 92= 130 biler i disse to grup­ 0.6 mill. = kr. 1 .9 mill. pene. I 1978 kjøpte vi 8 + 5= 13 biler, I 1979 har vi investert kr. 1 ,4 mill. + og i 1979 7 + 7=14 biler. Dette er på kr. 0,6 mill.= kr. 2.0 mill. i maskingrup­ langt nær nok til å dekke etterspørselen pene 512 og 514 Underskuddet på disse fra driftsavdeligene. to maskingruppene var i 197 8 kr. Gruppe 512 domineres fortsatt av 360.500.-. Mercedes L608D. På Mercedes L 206 og L 306 har vi hatt endel problemer Maskingruppe 520, motorveghøvler med bremsesystemet. Vi har foretatt en Vi har i dag 24 stk. høvler, men etter­ grundig undersøkelse og sendt en omfat­ hvert som vegene får fast dekke, minker l... tende rapport til Vegdirektoratet. I denne behovet for høvler. I 1978 ble det kjøpt Jr

En Roe 302 borevogn i arbeid. (Bilde: T. Haugen).

41 10 000 kubi kmeter stennl to vegen Ye Kvanna� Om lag 10.000 kubikkmeter stein med blokker nesten så store som husbankhus rasa ut frå fjellsida i vegen mellom Kvanndal og Granvin natta til 1. pinse­ dag. Nå er det ikkje uvanleg med stein­ sprang og ras på denne strekninga, men at det kjem så mykje på ein gong er heller sjeldan. Raset vart utløyst vel 100 meter oppe i fjellsida, og det tok med seg heile vegbana før dei kjempesvære blokkene la seg til ro nede i fjorden. Om lag 120 - 130 m2 av gråsteinsmuren som bar vegbana rasa ut i same rennet. Det vart straks oppretta ei passasjer­ rute mellom Granvin og Kvanndal, og vegkontoret sin geolog gjekk i gang med å undersøkje rasstaden, før reinskegjen­ gen tok fatt på sin jobb. For å nå fram til brotstaden, måtte

inn 2 stk. Cat. 140G til kr. 1 .200.000.- og en Aveling Super 700 til kr. 722.000.-. Det er ikke kjøpt inn høvler i 1979. Det er interessant å merke seg at inntil Om lag 100 meter oppe fjellsida Josna raset 1960 var Volvo veghøvel mest brukt i som tok med seg 30 meter av vegbana mel­ Statens vegvesen. Men etter 1960 har lom Kvanndal og Granvin. (Foto: V. A.) hydraulikken gjort sitt inntog på veghøv­ Aveling lene, og Barford, Caterpillar og desse heisast 20 meter opp i kran, av di Nordverk har vært de mest vanlige høv­ det elles ikkje er mogleg å komme opp 1 ler å se på norske veger. Imidlertid har den stupbratte fjellsida. Det er ikkje ein Volvo BM kommet med en høvel type heilt ufarleg jobb, dette å henge langset­ 3500 i 14 tonns klassen som ser meget ter fjellsida for å tå vekk laus stein. interessant ut. - Det ligg framleis mykje stein att Den har til nå fått meget god omtale oppe på skrenten, som det gjer på heile fra fylker som har prøvet den. denne typiske rasstrekninga, fortalde Av hensyn til spalteplassen må jeg vegmeister Torbjørn Knutsen til Veg 1 begrense meg til de nevnte grupper, selv Vest. - Ura skal sikrast seinare. slik at om det kunne vært interessant for ikkje småstein glir ut og dreg med seg mange av leserne å få flere maskingrup­ meir av det som ligg att på skrenten over per kommentert. vegen. Dette er tidkrevjande arbeid.

42 både av di det er vanskeleg å utføra, og av di det er tungvint å få opp materiell. Saman med oppsynsmann Olav Tvei­ ten har Knutsen leidd arbeidet med å utbetre skaden på vegen. Då reinske­ arbeidet var avslutta og ein gangveg for fotgjengarar var sett opp, nær ei veke etter at raset var gått, rekna ein at det ville ta nær to veker å få vegbana køyr­ bar igjen. 12 mann har vore i arbeid på to skift for å få vegen i stand. Mellom anna ' ,!,<"�. ''r måtte ein ha ein gravemaskin ned på -��··.·�'-.:.. ' •' &,;---��-�- �l" �-;.-... -- steinmassane i vasskanten for å få Både raset, vegen og muren under vegen - reinska murfoten før arbeidet med grå­ om lag 10.000 kubikkmeter stein - hamna i steinsmuren kunne ta til. Dei øvste 2 m fjorden. av muren vert bygde i betong, etter at ei køyrebane først blei opna for trafikk. Når I det Veg i vest går i trykken, er akku­ ein er komne så langt, er det igjen mog­ rat sambandet mellom Kvanndal og leg å køyre med trailar til Voss. I mellom­ Granvin opna for trafikk igjen. Ennå står tida har slik last for det meste gått med ein del arbeid att, og vegen er lysregulert tog frå Bergen til Bulken og så vidare medan arbeidet pågår. Arbeidet på med bil. Visse problem har det og vore denne raslårlege staden har ikkje vore for turistar som ikkje har oppdaga skilta lett, men ihuga innsats har igjen ført til at med varsel om vegstenging på Tren­ vi har unngått store trafikkvanskar midt i gereid og i Norheimsund. verste ferierushe!. Røa.

Reinskegjengen legg siste hand på verket, ytst på kanten av det som var att av vegbana.

43 -�--i ten ' på vegtunnelfronten her i landet, og det <

Vertikale hol Overgangen frå horisontale hot for vegføremåt tit vertikale hot for å sikre drivstoff er ikkje så stor som ein skutte tru. Eg har nå arbeidd eit halvt år i Mobil Exploration Norway Inc. med å passe på at firmaet fylgjer norsk regelverk og med å gi råd til dei ymse . faggruppene som er i sving med Takk for sist! Det vart berre kort tid for innspurten på Statfjord A. Etter det halve meg som anleggssjef ved Hordaland året blir det omskifte. Eg har vunne skal nå ut på Statfjord Vegkontor. Når ein knapt A for å arbeide for plattformsjefen rundt for å helse på folk, er det vanske­ der. Arbeidsrytmen kunne for seg. sikkert høve for leg å ta runden for å takke karane i Eikefet også _ svært inte­ 1 O dagar på, 10 Aret ved vegkontoret var dagar fri, 10 dagar på og så 20 dagar ressant og inspirerande. Det er moro å fri før syklusen tek til att. få sjå snarleg resultat av det ein brukar arbeidsdagen til. Stor innsats er nedfelt i Boravvik anleggsavdelinga både ute og inne, og Første produksj . onsbrønnen på Stat­ er ingen som sparer seg for å stå på. f1ord A er alt ferdigbora. det Botnen på dette I mitt år hugsar eg spesielt innspurten på holet er 3000 meter under og 1400 me i Trengereidbakkane og ter t1·1 s1·ct es for tunnelane plattforma. Dette er nøye av 78-modellen av Brimnes fer- planlagt borawik opninga i motsetnad til det vi . har problem med jekai i vegskjeringane. Det ein på kva arbeidsplass holet som skal Sjølvsagt lurer ha størst boravvik, vil i ein kort tid i førevegen botnen vere ein går til når nesten 3 km til sides for i avisa at vegkontoret plattforma. mellom anna les Ved å bore så langt ut til si­ fylle ein tunnel med be­ dene kan er i ferd med å ein stor del av det oljeførande det kjem ein ikkje uta­ laget tong. På Vestlan drenerast opp til ei plattform. I alt storavisene inter sserer er det planlagt nom at også : tre produksjonsplattformer som hender pa sam­ på Statfjordfeltet. seg sterkt for det Statfjord A vil kunne ikkje produsere ferdslefronten. Kven hugsar vegen 300.000 fat (40.000 tonn) olje tnet? Vegkontoret om dagen, som reiste i Brakstadva eller om lag 15 mill. tonn i sin PR-profil får sikkert god hJelp frå året. informasjonsmedarbeidaren som nå også har fått tid tit å lage blad. 5 mål dekk Eg fekk røyne eit vegkontor med hyg­ Der Statfjord A står på botnen med gelege medarbeidarar og e1n anleggs­ sine 65.000 tonn totalvekt er det 145 m avdeling som kvar arbeidsdag lagar veg djupt. Toppen av boretårnet er 254 m for nærare 1.5 mitt. kr. Det står og re­ over sjøbotnen. Grunnflata på dekket er på 5 km. 5 mål og det spekt av ei årleg tunneldritt _ totale golvarealet om lag 22 Hordaland Vegkontor har største akt1v1te- mål. l 44 1 første omgang skal det borast 20 brønnar for oljeproduksjon, kvar brønn kan gi 30.000 fat om dagen. Gass som blir skilt ut frå oljeproduksjonen skal sendast ned i det oljeførande laget att gjennom 4 gassinjeksjonsbrønnar inntil gassen kan sendast til lands gjennom Vegkontoret: røyr. Kjempestore kompressorar er instal­ Sølvi Wold er ansatt som juridisk lert. For å kunne drive olja effektivt ut av saksbehandler i det ledige vikariatet etter det oljeførande sandsteinslaget, vil det Egil T. Pedersen. bli pumpa ned vatn gjennom 8 vassin­ Marit Hernes er ansatt som tegne­ jeksjonsbrønnar. Såleis kan trykket hal­ assistent i stillingen etter Tove Kambo dast oppe etterkvart som olje blir drenert Tangerås. ut. Nils Reidar Høysæter er ansatt som avdelingsingeniør ved seksjon for grun­ Jumbojet-turbin nerverv. Han begynte 2. mai. Hovedkraftstasjonen på Statfjord A har Torstein Johnsen er ansatt i vikariat 3 maskiner som kvar gir 19.000 kW. I alt som avdelingsingeniør etter Arne B. kan det produserast 65.000 kW på platt­ Lund. forma. Kvar av hovedmaskinane blir dri­ Biltilsynet: ven av ein gassturbin på 27.000 HK. Denne turbinen finn vi også under ven­ Oddmund Reinsnos er ansatt som gene på Jumbojeten. På veg frå USA stasjonssjef ved biltilsynets stasjon ; vart ein slik turbin frakta landevegen frå Odda. Oslo til Sotra i spesialcontainer på Sluttet spesialvogn m ed luftfjøring. Låvebruene og tunnelane I Hardanger var som van­ Arne Haugland, trafikkavdelingen, slut­ leg problematiske. tet 5. juni. Stillingen er lyst ledig. 1 innspurten er det nå 1 .200 personar i Jorunn Dahle Nilsen, kontorassistent­ sving på Statfjord A. Desse bur 2 eller 4 vikar, sluttet i april. h å rommet. To flytande otell, ombygde Randi Sofie Hopland, kontorassisten­ �ker H-3 boreplattformer, kan huse 1000 vikar, sluttet i mars. A har godkjend personar, og Statfjord flytande Nye i driften: l ss til 200. Dei plattformene ii�o ppankra med gangbru til Statfjord Nancy Karin Mo, kontorassistent, R-5, R e syner at gangbrua kan A øynslen Norheimsund, begynt 7. mai. jølv under svært vanskelege b ru kast s . Brakke I etrane h ar gangsam- Sluttet: vertilhøve. arbeidsstaden dei aller fleste ban d med May Mathisen, kontorass., R-5, t (1 mane i åre . Norheimsund. Den gode maten vert det skrive mykje eg vil seie at maten på Eikefet Døde: orn, men rat 1·kI e bra. m kar akku Spesialarbeider Bernt Jørgensen, s ne måten :g vil på den helse til alle død 29/4-79 darane I vegvesenet I Horda edarbei ­ Spesialarbeider Nils Blommen, samarbeidet og yns m d takke for kje død'?/5-79. kilometer i tida som kjem. �:nge og betre

45 VI

65 år: 60 år: Einar 0. Husa 3/7- 4 1 Jon Ingvald Berland 917-14 Bergo 28/7-19 Karl Harald Birkeland 10/9- Lono 30/7-19 14 Knut Olav Heggland 20/9-14 Fjelland 7/8-19 Asbjørn Edvard A. Mo 27/9- 14 Hauge 17/9-19 50 år: Arne Berdal 1 /7-29 Oskar Taule 4/7-29 Salmund Horgen 5/7-29 Mikal A. Turøy 23/7-29 Anders Håvik 1 /8-29 Alfred G. Horne 25/8-29 Odd Sverre Trodal 4/9-29 Harriet Henriksen 1 5/9-29 Alfhild Haukeland 26/9-29

46 L_ ,

"HORDAVEG1J KLARER BRASENE

FOTBALL Turorientering Fotballsesongen er nå (mai) i full gang Som de fleste kjenner til måtte vi på Slettebakken. Etter fjorårets bedrøve­ dessverre avlyse den planlagte skisøn­ lige innsats, som endte med degrade­ dagen på Kvamskogen på grunn av ring, har laget fått til en bra åpning i 4. regnværet. For å ·gjøre det godt igjen vil divisjon. Vi åpnet med uavgjort 1-1 mot vi nå forsøke å arrangere et turoriente­ Toll/Bosch i en kamp hvor vi bare stilte ringsløp i månedsskiftet august/septem­ med 9 spillere. Siden har vi imidlertid ber. Også dette har vi tenkt å legge til klart å mønstre fullt lag, og det er blitt Kvamskogen. Det vil bli lagt opp med seire med 4-0 over Beyerlaget (og «hat­ både eliteklasse og familieklasse, på trick» for Carl H. Fredriksen), og så 3-0 samme måte som det var tenkt med ski­ over Norol.Vi får håpe og tro at laget søndagen. Så får vi bare håpe på at klarer å følge opp den gode åpningen værgudene ser med blidere øyne på oss resten av sesongen. denne gangen.

HÅNDBALL Rebusløp Håndballserien 1978/79 er nå avslut­ Bedriftsidrettslaget har også planer om tet. Vi fikk et par «unødvendige» tap på å arrangere et bi/rebusløp i Bergens­ grunn av at vi ikke kunne stille med vårt området en gang ut på høsten. sterkeste lag, men vi klarte likevel å Nærmere orientering om både turor­ plassere oss som nr. 5 på førstedivi­ ienteringsløpet og bilrebusløpet vil sei­ sjonstabellen. Håndballaget må således nere bli sendt ut på arbeidsplassene i alt i alt si seg godt fornøyd med innsat­ egen melding. sen i sesongen som gikk. Så vil vi til slutt gjenta oppfordringen fra forrige nummer av bedriftsavisen om BOWLING å slutte seg til bedriftsidrettslaget og Bowlinglaget, som spiller i 3. divisjon, være med på de aktiviteter som finnes. har awiklet sin siste kamp i sesongen 1 978/79. Sluttabellen forelå ikke da bla­ K. Oahlen, formann det gikk i trykken, men jeg skulle tro vi er havnet noenlunde midt på tabellen. Gle­ delig for bowlinggruppen er det at 3 da­ mer har funnet veien til treningen. Her­ ved oppfordres flere damer til å følge eksemplet, slik at vi kanskje kan få meldt på et damelag i kretsserien. 47 J r-lYr�i:\f����tt�-;� 1:;21/s

av Veg· ve ska ve a f er ig til utsending i må adssk·ftet september/ oktober. F IST for innsending av stoff er sett til I. epte ber

GODSOMMAR!