Nr. 11 Side 1729-1887

NORSK LOVTIDEND

Avd. I

Lover og sentrale forskrifter mv.

Nr. 11 Utgitt 6. november 2015

Innhold Side

Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2015 Sept. 18. Lov nr. 92 om endr. i ekteskapsloven mv. (myndighet til å behandle ugyldige ekteskap) .... 1729 Sept. 18. Lov nr. 93 om endr. i alkoholloven (normerte regler for inndragning av bevilling) ...... 1730 Sept. 11. Deleg. av myndighet etter lov om Statens innkrevingssentral (SI-loven) (Nr. 1045) ...... 1731 Sept. 18. Ikrafts. av lov 19. desember 2014 nr. 80 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) (Nr. 1056) ...... 1743 Sept. 18. Ikrafts. av lov 18. september 2015 nr. 92 om endringer i ekteskapsloven mv. (myndighet til å behandle ugyldige ekteskap) (Nr. 1057) ...... 1743 Sept. 18. Delt ikrafts. av lov om endringer i matrikkellova og tinglysingsloven mv. (Nr. 1059)...... 1744 Sept. 18. Ikrafts. av lov 4. september 2015 nr. 87 om endringer i straffeprosessloven (avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner) (Nr. 1065) ...... 1761 Sept. 18. Ikrafts. av lov 18. september 2015 nr. 93 om endringer i alkoholloven (normerte regler for inndragning av bevilling) (Nr. 1066) ...... 1762 Sept. 25. Deleg. av forskriftskompetanse etter lov 19. juni 2015 nr. 70 om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og tjenestemenn (Nr. 1086) ...... 1809 Sept. 28. Deleg. av myndighet etter småbåtloven § 40 fjerde ledd andre punktum (Nr. 1100) ...... 1837 Sept. 25. Deleg. av myndighet til Jernbaneverket til å begjære påtale på statens vegne (Nr. 1103) .... 1838

Forskrifter 2015 Sept. 15. Forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon (Nr. 1054) ...... 1737 Sept. 18. Forskrift om sanksjoner og restriktive tiltak vedrørende situasjonen i Den sentralafrikanske republikk (Nr. 1061) ...... 1747 Sept. 18. Forskrift om post (postforskriften) (Nr. 1063) ...... 1755 Juni 11. Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved høgskolen i Telemark (Nr. 1075) ...... 1762 Sept. 22. Forskrift om bruksklasse, tillatt totalvekt og tillatt vogntoglengde for normaltransport, tømmertransport og kjøring med modulvogntog på riksveg (Vegliste riksveg) (Nr. 1079) .. 1782 Sept. 22. Forskrift om bruksklasse, tillatt vogntoglengde og veggruppe for spesialtransport på riksveg (Vegliste spesialtransport) (Nr. 1080) ...... 1800 Juli 2. Våpeninstruks for politiet (Nr. 1088) ...... 1809 Sept. 22. Forskrift om stopp i fangst av vågehval i 2015 (Nr. 1090)...... 1814 Sept. 23. Forskrift om bruk av sjøtrafikksentralenes tjenesteområde og bruk av bestemte farvann (sjøtrafikkforskriften) (Nr. 1094) ...... 1819 Sept. 23. Forskrift om overgangsregler for personer som har rett til barnetillegg til uføretrygd per 31. desember 2015 (Nr. 1095) ...... 1833 Sept. 24. Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør) (Nr. 1098) ...... 1834 Sept. 28. Forskrift om gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 1300/2014 av 18. november 2014 om de tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne med hensyn til tilgjengelighet til Unionens jernbanesystem for funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer (TSI-PRM) (Nr. 1131) ...... 1847 Sept. 25. Forskrift om offentliggjøring av resultater fra Mattilsynets tilsyn med serveringssteder (smilefjesforskriften) (Nr. 1141) ...... 1860 Okt. 5. Forskrift om gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 1299/2014 om de tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne for delsystemet infrastruktur i den europeiske unions jernbanesystem (TSI-infrastruktur) (Nr. 1163) ...... 1879 Okt 9. Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager (Nr. 1166) ...... 1880

Endringsforskrifter 2015 Juni 7. Endr. i forskrift om lokale opptak til Universitetet i Oslo (Nr. 1044) ...... 1730 Sept. 14. Endr. i REACH-forskriften (godkjenninger for bruk av diarsen trioksid) (Nr. 1046) ...... 1731 Sept. 14. Endr. i utlendingsforskriften (som følge av straffeloven 2005) (Nr. 1047) ...... 1732 Sept. 4. Endr. i forskrift om eksamen for fengselsbetjentutdanningen (Nr. 1050) ...... 1733 Sept. 8. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 1051) ...... 1735 Sept. 8. Endr. i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet (Nr. 1052) ...... 1736 Sept. 15. Endr. i forskrift om trykkpåkjent utstyr (Nr. 1053) ...... 1736 Sept. 18. Endr. i forskrifter om rammeplan (Nr. 1055) ...... 1742 Sept. 18. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 1058) ...... 1743 Sept. 18. Endr. i forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) mv. (Nr. 1060) ...... 1744 Sept. 18. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2015 (Nr. 1062) ...... 1755 Sept. 18. Endr. i fem forskrifter i forbindelse med ikrafttredelsen av straffeloven 2005 (Nr. 1064) .... 1760 Aug. 24. Endr. i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (Nr. 1076) ...... 1770 Sept. 16. Endr. i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) (Nr. 1077) ...... 1771 Sept. 22. Endr. i forskrift om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger (Nr. 1078) ...... 1776 Sept. 23. Endr. i forskrift fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 1081) ...... 1806 Sept. 25. Endr. i forskrift 29. juni 1990 nr. 492 om forenklet forelegg i vegtrafikksaker (Nr. 1082) .. 1808 Sept. 25. Endr. i forskrift 19. desember 2003 nr. 1660 om tap av retten til å føre motorvogn mv. (Nr. 1083) ...... 1808 Sept. 25. Endr. i forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr (Nr. 1084) ...... 1808 Sept. 25. Endr. i forskrift 7. mai 1999 nr. 437 om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr (Nr. 1085) ...... 1808 Sept. 25. Endr. i forskrift 2. november 2004 nr. 1441 om tilvirkning og import av legemidler (Nr. 1087) ...... 1809 Sept. 21. Endr. i forskrift om bruk av kjøretøy (Nr. 1089) ...... 1813 Sept. 22. Endr. i forskrift om eksportkredittordningen (Nr. 1092) ...... 1814 Sept. 22. Endr. i økonomiforskrift til friskolelova (Nr. 1093) ...... 1816 Sept. 23. Endr. i legemiddelforskriften og forskrift om legemiddelgrossister (Nr. 1096) ...... 1833 Sept. 24. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015 (Nr. 1099) ...... 1837 Sept. 25. Endr. i forskrift om køprising (Nr. 1101) ...... 1837 Sept. 25. Endr. i forskrift om betaling av bomavgift og tilleggsavgift (Nr. 1102) ...... 1838 Sept. 25. Endr. i forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. (Nr. 1104) ...... 1838 Sept. 28. Endr. i forskrift om fredningsområde for hummer (Nr. 1105) ...... 1839 Sept. 9. Endr. i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (Nr. 1122) ...... 1839 Sept. 23. Endr. i forskrift om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 (Nr. 1123) ...... 1843 Sept. 25. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) (Nr. 1124) ...... 1844 Sept. 25. Endr. i forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr (Nr. 1125) . 1844 Sept. 25. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) (Nr. 1126) ...... 1845 Sept. 26. Endr. i forskrift om biocider (biocidforskriften) (Nr. 1129) ...... 1845 Sept. 28. Endr. i forskrift om plantevernmidler (Nr. 1130) ...... 1846 Sept. 28. Endr. i forskrift om gjennomføring av forordning om telematikkapplikasjoner for passasjertransport i det transeuropeiske jernbanesystemet (TAP-forskriften) (Nr. 1132) ..... 1847 Sept. 29. Endr. i aromaforskriften (Nr. 1133) ...... 1848 Sept. 29. Endr. i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (Nr. 1134) ...... 1849 Sept. 29. Endr. i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) (Nr. 1135) ...... 1850 Sept. 30. Endr. i forskrift om særavgifter (Nr. 1136) ...... 1856 Sept. 30. Endr. i forskrift om forsikringsselskapers opplysningsplikt for avtaler om annen forsikring enn livsforsikring (Nr. 1137) ...... 1857 Sept. 30. Endr. i forskrift om bruksklasse, tillatt totalvekt og tillatt vogntoglengde for normaltransport, tømmertransport og kjøring med modulvogntog på riksveg (Vegliste riksveg) (Nr. 1138) ...... 1858 Sept. 30. Endr. i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil og forskrift om bruk av kjøretøy (Nr. 1139) ...... 1858 Sept. 21. Endr. anskaffelsesregelverk for forsvarssektoren (ARF) (Nr. 1140) ...... 1859 Sept. 30. Endr. i forskrift om kontinuerlig luftdyktighet mv. (vedlikeholdsforskriften) (Nr. 1142) .... 1861 Sept. 30. Endr. i forskrift om luftfartsoperasjoner (Nr. 1143) ...... 1861 Okt. 2. Endr. i forskrift om forholdet til andre kredittinstitusjoner og bedrifter for medlemmer av Norges Banks hovedstyre (Nr. 1144) ...... 1862 Okt. 2. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak for å hindre spredning av afrikansk svinepest til Norge fra stater utenfor EØS-området (Nr. 1145) ...... 1863 Okt. 2. Endr. i forskrift 16. desember 2011 nr. 1255 om rett til helse- og omsorgstjenester for personer uten fast opphold i riket (Nr. 1146) ...... 1863 Okt. 5. Endr. i fôrvareforskriften (Nr. 1147) ...... 1864 Sept. 28. Endr. i forskrift om narkotika (Nr. 1154) ...... 1869 Okt. 1. Endr. i forskrift om berekraftig skogbruk (Nr. 1155) ...... 1870 Okt. 1. Endr. i forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier (Nr. 1156) ...... 1870 Okt. 1. Endr. i forskrift om elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata ved utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen (Nr. 1157) ...... 1870 Okt. 2. Endr. i forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran (Nr. 1158) ...... 1870 Okt. 2. Endr. i forskrift om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 (Nr. 1159) ...... 1877 Okt. 5. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer (Nr. 1160) ...... 1878 Okt. 5. Endr. i forskrift om medisinsk utstyr (Nr. 1161) ...... 1878 Okt. 5. Endr. i forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse dyr (Nr. 1162) ...... 1878 Okt. 6. Endr. i forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy (Nr. 1164) ...... 1880 Okt. 9. Endr. i forskrift 29. oktober 2010 nr. 1380 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) (Nr. 1167) ...... 1887

Diverse 2015 Sept. 22. Ikrafttr. av forskrift 7. november 2013 nr. 1303 om endring i forskrift om tilvirkning og import av legemidler (Nr. 1091) ...... 1814 Sept. 24. Deleg. av myndighet til kommunen etter forskrift om floghavre (Nr. 1097) ...... 1834 Sept. 25. Sammenslåing av Høgskolen i Oslo og Akershus og Statens institutt for forbruksforskning (Nr. 1127) ...... 1845 Sept. 25. Opph. av vedtekter til Statens institutt for forbruksforskning (Nr. 1128) ...... 1845 Juni 26. Deleg. av myndighet til Helsedirektoratet (h-resept) (Nr. 1153) ...... 1868 Okt. 7. Forskrift om oppheving av to forskrifter om forsøk innen arbeidsrettet rehabilitering (Nr. 1165) ...... 1880

Rettelser

Oversikt over rettelser ...... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv...... 4. omslagsside

18. sept. Lov nr. 92 2015 1729 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 6. november 2015 Nr. 11

18. sept. Lov nr. 92 2015

Lov om endringer i ekteskapsloven mv. (myndighet til å behandle ugyldige ekteskap) Prop.103 L (2014–2015), Innst.285 L (2014–2015), Lovvedtak 86 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 9. og 15. juni 2015. Fremmet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 18. september 2015 kl. 14.35.

Endringer i følgende lover: 1 Lov 30. juni 1955 nr. 20 om når norsk tenestemakt kan halda brudvigjing i utlandet og utenlandsk tenestemakt i Noreg. 2 Lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner. 3 Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap. I I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende endringer: § 3 andre ledd første punktum skal lyde: For adoptivbarn gjelder forbudet overfor både den opprinnelige slekt og adoptivforeldrene og deres slekt. § 7 bokstav b skal lyde: b. Er noen av brudefolkene under 18 år, skal det godtgjøres at det er gitt samtykke og tillatelse til ekteskapet etter § 1 a. § 16 andre ledd første punktum skal lyde: Fylkesmannen kan likevel etter begjæring fra en av partene godkjenne ekteskapet som gyldig når særlige grunner foreligger. § 18 a andre ledd andre punktum skal lyde: Fylkesmannen kan likevel etter begjæring fra begge parter anerkjenne ekteskapet dersom sterke grunner taler for det. II I lov 30. juni 1955 nr. 20 om når norsk tenestemakt kan halda brudvigjing i utlandet og utenlandsk tenestemakt i Noreg skal § 11 tredje ledd første punktum lyde: I serhøve kan Fylkesmannen godtaka at ei vigjing som er haldi av norsk tenestemakt eller av utanlandsk tenestemakt i Noreg, skal gjelda, endå om ho vantar bindande kraft etter reglane i fyrste leden. III I lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner skal § 4 første ledd første punktum lyde: Fylkesmannen kan avgjøre om en utenlandsk skilsmisse eller separasjon gjelder her i riket. IV Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. 7. juni Nr. 1044 2015 1730 Norsk Lovtidend

18. sept. Lov nr. 93 2015

Lov om endringer i alkoholloven (normerte regler for inndragning av bevilling) Prop.58 L (2014–2015), Innst.252 L (2014–2015), Lovvedtak 72 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 21. og 26. mai 2015. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 18. september 2015 kl. 14.35.

Endringer i følgende lov: Lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven). I I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. gjøres følgende endringer: § 1–8 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir annet ledd. § 1–8 nytt tredje ledd skal lyde: Departementet fastsetter i forskrift nærmere bestemmelser om inndragning av bevillinger etter første og annet ledd, herunder saksbehandlingsregler og standardiserte reaksjoner for ulike typer overtredelser. II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

7. juni Nr. 1044 2015

Forskrift om endring i forskrift om lokale opptak til Universitetet i Oslo Hjemmel: Fastsatt av universitetsstyret ved rektor 7. juni 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–2, § 3–4, § 3–6 og § 3–7, forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad og forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning. Kunngjort 15. september 2015 kl. 13.50. I I forskrift 12. februar 2014 nr. 130 om lokale opptak til Universitetet i Oslo gjøres følgende endringer: § 3 første ledd bokstav a, b, c og ny bokstav d skal lyde: a) Engelsk fra Vg1 i norsk videregående skole (140 årstimer) med karakteren 4 eller bedre, eventuelt engelsk tatt som programfag med minimum 140 timers omfang. b) Test of English as a Foreign Language (TOEFL), minst 90 poeng for Internet-based test (IBT). c) International English Language Test Service (IELTS), Academic, med minst 6.5 poeng. d) PTE Academic Pearson Test of English (PTE), med minst 62 poeng. § 3 første ledd nåværende bokstav d blir ny bokstav e. § 3 nytt tredje ledd skal lyde: (3) For opptak til masterprogrammene European languages og Linguistics and its application for a Multilingual society er det egne språkkrav som skal fremgå av programbeskrivelsen. § 5 tredje ledd skal lyde: (3) Dersom søkeren ikke har gradert karakterskala for alle emnene i fordypningen, men for emner som utgjør minst 40 studiepoeng av fordypningen, skal emnene med gradert karakterskala benyttes som grunnlag for beregningen av karaktergjennomsnitt. § 12 andre ledd skal lyde: (2) For masterprogram som retter seg mot internasjonale søkere fra land utenfor EU/EØS/Sveits, skal det som del av opptaksrammen fastsettes at en andel av studieplassene på masterprogrammet forbeholdes internasjonale søkere med tidlig søknadsfrist. For å få tilbud må disse søkerne ha et tilsvarende eller høyere nivå enn den siste søkeren som kom inn på det aktuelle masterprogrammet året før. Dersom andelen ikke benyttes fullt ut, går de resterende plassene til øvrige kvalifiserte søkere. § 14 nytt sjette ledd skal lyde: (6) Internasjonale søkere fra utenfor EU/EØS/Sveits som ikke har dokumentert nødvendig finansiering for opphold i Norge innen gitt frist, vil ikke bli vurdert for opptak til 1 ½–2-årige masterprogram. II Endringene trer i kraft for opptak til studieåret 2016–2017. 14. sept. Nr. 1046 2015 1731 Norsk Lovtidend

11. sept. Nr. 1045 2015

Delegering av myndighet etter lov om Statens innkrevingssentral (SI-loven) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 11. september 2015 med hjemmel i lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral (SI-loven) § 1 første og tredje ledd, § 6 tredje ledd, § 7 tredje ledd og § 8 tredje ledd. Kunngjort 15. september 2015 kl. 13.50. Departementets myndighet etter lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral (SI-loven) § 1 første og tredje ledd, § 6 tredje ledd, § 7 tredje ledd og § 8 tredje ledd delegeres til Skattedirektoratet.

14. sept. Nr. 1046 2015

Forskrift om endring i REACH-forskriften (godkjenninger for bruk av diarsen trioksid) Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 14. september 2015 med hjemmel i forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften) § 4, jf. lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, § 5 og § 8a, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 49, § 51 og § 78, lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–4 første ledd, § 3–1 tredje ledd, § 4– 5 sjette ledd og syvende ledd og § 5–4 tredje ledd og fjerde ledd og lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 26 tredje ledd, § 27 og § 43 bokstav a og b. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12zc bokstav g (forordning (EF) nr. 1907/2006). Kunngjort 15. september 2015 kl. 13.50. I I forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH- forskriften) gjøres følgende endring: I vedlegget skal nytt nr. 5, 6 og 7 lyde: 5. Tildeling av en godkjenning for bruk av diarsen trioksid Miljødirektoratet tildeler Boliden Kokkola Oy en godkjenning for bruk av diarsen trioksid, CAS nr. 1327– 53–3. Godkjenningen gjelder bare bruk som nevnt i artikkel 1 i Kommisjonens vedtak 1. september 2015 om tildeling av en godkjenning for en bruk av diarsen trioksid i henhold til REACH-forordningen. Godkjenningen tildeles på de vilkår som fremgår av artikkel 1 og 3 i Kommisjonens vedtak. 6. Tildeling av en godkjenning for bruk av diarsentrioksid Miljødirektoratet tildeler Linxens France en godkjenning for bruk av diarsen trioksid, CAS nr. 1327–53–3. Godkjenningen gjelder bare bruk som nevnt i artikkel 1 i Kommisjonens vedtak 1. september 2015 om tildeling av en godkjenning for en bruk av diarsen trioksid i henhold til REACH-forordningen. Godkjenningen tildeles på de vilkår som fremgår av artikkel 1 og 3 i Kommisjonens vedtak. 7. Tildeling av en godkjenning for bruk av diarsen trioksid Miljødirektoratet tildeler Nordenhamer Zinkhütte GmbH en godkjenning for bruk av diarsen trioksid, CAS nr. 1327–53–3. Godkjenningen gjelder bare bruk som nevnt i artikkel 1 i Kommisjonens vedtak 4 september 2015 om tildeling av en godkjenning for en bruk av diarsen trioksid i henhold til REACH-forordningen. Godkjenningen tildeles på de vilkår som fremgår av artikkel 1 og 3 i Kommisjonens vedtak. II Forskriften trer i kraft straks. EU-kommisjonens vedtak etter REACH-forordningen avdeling VII kapittel 2 Under overskriften «EU-kommisjonens vedtak etter REACH-forordningen avdeling VII kapittel 2» erstattes PDF- dokumentet under «Vedtak 29. mai 2015 om tildeling av en godkjenning for en bruk av diarsen trioksid i henhold til forordning (EF) nr. 1907/2006» med følgende:

For å lese vedtaket se her: Deretter tilføyes følgende: Vedtak 1. september 2015 om tildeling av en godkjenning for en bruk av diarsen trioksid i henhold til forordning (EF) nr. 1907/2006.

For å lese vedtaket se her: Vedtak 1. september 2015 om tildeling av en godkjenning for en bruk av diarsen trioksid i henhold til forordning (EF) nr. 1907/2006. 14. sept. Nr. 1047 2015 1732 Norsk Lovtidend

For å lese vedtaket se her: Vedtak 4. september 2015 om tildeling av en godkjenning for en bruk av diarsen trioksid i henhold til forordning (EF) nr. 1907/2006.

For å lese vedtaket se her:

14. sept. Nr. 1047 2015

Forskrift om endring i utlendingsforskriften (som følge av straffeloven 2005) Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 14. september 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 38, § 64, § 81, § 83, § 85, § 86, § 93 og § 139, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr. 1582. Kunngjort 15. september 2015 kl. 13.50. I I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer: § 8–4 første og annet ledd skal lyde: En utlending som søker beskyttelse etter å ha avgitt vitneforklaring som fornærmet i en rettssak hvor det er tatt ut tiltale etter straffeloven § 257 (menneskehandel), skal innvilges oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, med mindre a) utlendingen fyller vilkårene for beskyttelse etter lovens § 28, eller b) særlige grunner taler mot at tillatelse gis. Selv om vilkårene for oppholdstillatelse etter første ledd ikke er oppfylt, kan det innvilges oppholdstillatelse til utlending som har avgitt vitneforklaring for retten eller for politiet i en sak etter straffeloven § 257 (menneskehandel) eller § 315 første ledd (hallikvirksomhet), dersom det er grunn til å anse at utlendingen på grunn av sin forklaring befinner seg i en like vanskelig situasjon som slik utlending som nevnt i første ledd. § 12–1 første ledd bokstav c skal lyde: c) utlendingen har fått endelig dom for et særlig alvorlig lovbrudd og av denne grunn utgjør en fare for samfunnet, § 17–2 tredje ledd skal lyde: Med mindre søkeren og den som skal foreta intervjuet kan kommunisere forsvarlig på et felles språk, skal tolk tilkalles. Søkeren skal opplyses om tolkens rolle under asylintervjuet og at tolken har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 flg. Det skal også opplyses om at overtredelse av taushetsplikten kan medføre straffansvar etter straffeloven § 209. § 17–7 siste ledd skal lyde: En utlending som pålegges å medvirke til å avklare sin identitet i medhold av første eller tredje ledd, skal gjøres kjent med de aktuelle bestemmelsene og med at det kan være straffbart å unnlate å etterkomme slikt pålegg, jf. lovens § 108 annet ledd bokstav c og forskriftens § 18–13. Utlendingen skal også gjøres kjent med at det kan være straffbart å gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger, jf. lovens § 108 annet ledd bokstav c, samt å gi uriktig forklaring, jf. straffeloven § 221. § 17–8 første ledd skal lyde: Etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda i henhold til lovens § 85, skal politiet gi opplysninger dersom referansepersonen er siktet, tiltalt eller ilagt straff etter straffeloven kapittel 24 til 26, ilagt kontaktforbud etter straffeloven § 57 eller besøksforbud etter straffeprosessloven § 222a, med mindre dette kan skade arbeidet med kriminalitetsbekjempelse. For øvrig kan politiet blant annet gi opplysninger om at referansepersonen er anmeldt for forhold som nevnt i første punktum eller er siktet, tiltalt eller ilagt straff for andre straffbare forhold, dersom disse opplysningene må antas å være av vesentlig betydning for vurderingen etter utlendingsloven § 40 femte ledd eller § 48. § 17–9 første ledd skal lyde: Etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda i henhold til lovens § 86, skal politiet gi opplysninger dersom referansepersonen er siktet, tiltalt eller ilagt straff etter straffeloven kapittel 24 til 26, ilagt kontaktforbud etter straffeloven § 57 eller besøksforbud etter straffeprosessloven § 222a, med mindre dette kan skade arbeidet med kriminalitetsbekjempelse. For øvrig kan politiet blant annet gi opplysninger om at referansepersonen er anmeldt for forhold som nevnt i første punktum eller er siktet, tiltalt eller ilagt straff for andre straffbare forhold dersom disse opplysningene må antas å være av vesentlig betydning for å vurdere om visum skal nektes. § 17–21 fjerde ledd skal lyde: 4. sept. Nr. 1050 2015 1733 Norsk Lovtidend

Den som registrerer søknaden, skal gi søkeren veiledning om de rettigheter som følger av lovens § 82, og om nødvendig sørge for at tolk blir tilkalt, jf. lovens § 81 første ledd. Søkeren skal opplyses om tolkens rolle og at tolken har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 flg. Det skal også opplyses at overtredelse av taushetsplikten kan medføre straffansvar etter straffeloven § 209. II Endringene trer i kraft 1. oktober 2015.

4. sept. Nr. 1050 2015

Forskrift endring i forskrift om eksamen ved fengselsbetjentutdanningen Hjemmel: Fastsatt av Kriminalomsorgsdirektoratet 4. september 2015 med hjemmel i forskrift 22. februar 2002 nr. 183 til lov om straffegjennomføring § 2–2. Kunngjort 18. september 2015 kl. 14.35. I I forskrift 23. juni 2011 nr. 854 om eksamen for fengselsbetjentutdanningen er det gjort en rekke endringer. Forskriften lyder etter dette: § 1. Virkeområde Forskriften omfatter alle eksamener, prøver, bedømmelser, arbeidskrav, vurderinger og lignende innenfor alle emner, delemner og kurs når resultatet framgår på karakterutskrift eller vitnemål, eller inngår som beregningsgrunnlag for disse. Vurderingene og karakteren i tjenstlig forhold kommer i tillegg til karakterene som inngår i utdanningen av fengselsbetjenter. § 2. Eksamen Eksamen regnes som del av utdanningsopplegget, spesifikk oppmelding er ikke nødvendig. Som eksamen regnes vurderingsformer som gir grunnlag for fastsetting av selvstendig karakter på vitnemålet. Følgende vurderingsformer kan benyttes individuelt eller i gruppe: a) skriftlig eksamen med tilsyn b) muntlig eksamen c) skriftlig eksamen uten tilsyn, for eksempel fagartikkel, hjemmeeksamen, prosjekt- eller semesteroppgave. Som eksamen regnes også bedømmelse av framføringer eller praktiske oppgaver når resultatet inngår på vitnemålet. Eksamensform og vurderingskriterier i det enkelte faget framgår av studieplanen. § 3. Ordinær eksamen Ordinær eksamen er den første eksamenen som holdes i et emne eller del av emne. § 4. Utsatt eksamen Utsatt eksamen er eksamen for aspiranter som hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen. § 5. Ny eksamen Eksamen for aspiranter som ikke bestod ved siste ordinære eksamen (kontinuasjon). Ny eksamen kan tas samtidig som det arrangeres utsatt eksamen. § 6. Ulike vurderingsformer Det kan gis forskjellige prøver i tillegg til dem som har innflytelse på endelige karakterer på vitnemålet. Det kan være prøveeksamener, tentamener, innleveringer, arbeidskrav, forprøver og andre betegnelser. Slike vurderingsformer skal omtales i studieplanen senest fra studieårets begynnelse hvis resultatet også kan være avgjørende for aspirantenes adgang til å gå opp til ordinær eksamen. § 7. Rammeplan Rammeplan er en nasjonal plan som beskriver mål, omfang, innhold, organisering og vurderingsordning i et studium. Rammeplan for fengselsbetjentutdanningen fastsettes av Kriminalomsorgsdirektoratet. § 8. Studieplan Studieplan er en helhetlig beskrivelse av et studieprogram ved en høyskole. Studieplanen gir en nærmere konkretisering av faglig innhold i alle emnene i et studieprogram og beskriver organiseringen av studiet, studieprogresjon, arbeids- og undervisningsformer, eventuelle praksisformer og forholdet mellom teori og praksis og vurderingsordningene.

§ 9. Emnebeskrivelse Emnebeskrivelse er betegnelsen på den detaljerte delen av en studieplan som gjelder ett avsluttende emne/delemne. Emnebeskrivelsen er en konkretisering av emnet, og gir opplysninger om emnets mål, innhold, arbeids- og undervisningsformer og om eksamens-/vurderingsordningen i emnet. Hvis det er flere deleksamener i et emne, skal den innbyrdes vektingen eller sammenhengen mellom deleksamenene oppgis. Pensumlitteratur skal oppgis. 4. sept. Nr. 1050 2015 1734 Norsk Lovtidend

§ 10. Aspirant Aspirant er en person som er tilsatt med plikt til å gjennomgå en nærmere bestemt utdanning som kvalifiserer vedkommende for fast tilsetting i kriminalomsorgen, jf. forskrift til lov om straffegjennomføring § 2–2 og forskrift om aspiranter i kriminalomsorgen. En aspirant skal delta i undervisningen på heltid. § 11. Studiepoeng Omfanget av et fag, emne eller kurs i universitets- og høyskolesystemet måles i studiepoeng. 60 studiepoeng tilsvarer ett års normal arbeidsinnsats på heltid for en aspirant, jf. forskrift om aspiranter i kriminalomsorgen. § 12. Kandidatnummer Alle aspirantene som er meldt opp til en eksamen, får tildelt et kandidatnummer. Kandidatnummeret tildeles før eksamensoppgaven deles ut. Aspirantene får nytt kandidatnummer til hver eksamen. Nummeret er tilfeldig valgt og bestemt før eksamen. § 13. Klagenemnd Kriminalomsorgsdirektoratet oppretter en klagenemnd som skal behandle klage over formelle feil ved eksamen etter § 23. Klagenemnda skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere. Leder og varamedlem for leder skal ikke være ansatt ved institusjonen. To av medlemmene skal være aspiranter. Klagenemnda er vedtaksfør når lederen eller varamedlem for leder og to andre medlemmer er til stede. § 14. Fusk Fusk foreligger når en aspirant har annet enn tillatte hjelpemidler tilgjengelig under eksamen, eller på andre måter handler i strid med eksamensregelverket eller reglene om kildebruk. Som fusk regnes forsøk på samarbeid med eller å få opplysninger fra andre personer når slikt samarbeid ikke er angitt som eksamensform. Det regnes også som fusk å benytte stoff som helt eller delvis er kopi, utdrag eller avskrift av andres publiserte eller upubliserte arbeider som f.eks. bøker, artikler, prosjekter eller oppgaver, også inkludert arbeider lagt ut på Internett, uten å angi kilder som nedenfor. Når større eller mindre deler av oppgaven bygger på andres eller egne tidligere arbeider, skal kildene oppgis. Når aspirantene har tilgang til kilder, skal de også gi fullstendige og korrekt angitte referanser til alle kilder og annen litteratur som er benyttet. Fusk anses som brudd på arbeidskontrakten og medfører at aspirantens skikkethet som fengselsbetjent skal vurderes. Aspirantnemnda avgjør hvilke følger fusk skal få etter reglene i forskrift om aspiranter i kriminalomsorgen. § 15. Særordninger Aspiranter som av medisinske eller andre grunner har behov for spesiell tilrettelegging ved den praktiske gjennomføringen av eksamen, kan søke studieadministrasjonen om dette. Aspiranter som har et varig behov, må søke snarest etter studiestart. Dersom det oppstår akutte behov, må aspiranten søke raskest mulig. Søknaden må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans (f.eks. lege, logoped, psykolog) eller unntaksvis annen relevant dokumentasjon og beskrivelse av behovet for særordning i eksamenssituasjonen. Ordningen gjelder normalt ikke muntlige prøver og heller ikke ved gruppeeksamener, hjemmeeksamener eller prosjektoppgaver. Særordninger kan være spesiell fysisk tilrettelegging, bruk av særskilte hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen, eller i spesielle tilfeller alternativ eksamensform. Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) fastsetter utfyllende bestemmelser etter § 23. Tilleggstid kan gis med inntil 25 %, maksimum en time. Særordninger skal være slik at eksamensprestasjonen vurderes etter vanlige faglige kriterier. § 16. Sykdom under eksamen Kandidater som er forhindret fra å ta eksamen på grunn av sykdom, skal informere KRUS snarest og levere legeerklæring umiddelbart. § 17. Vilkår for å få gå opp til eksamen Aspiranter som ikke har levert eller fått godkjent obligatoriske innleveringer der krav om godkjenning er fastsatt i studieplanen, gis ikke adgang til å gå opp til eksamen i emnet. Hvis kandidaten ut fra normal studieprogresjon skulle ha tatt eksamen, regnes dette likevel som første forsøk med strykkarakter som resultat. Ny eksamen (kontinuasjon) regnes som annet (siste) forsøk, jf. § 21. Aspiranten har oppmøteplikt til all undervisning ved KRUS. Ved fravær over 20 % i det enkelte emne, må aspiranten søke om å få anledning til å avlegge eksamen. KRUS gir utfyllende bestemmelser om fravær som følge av utførelsen av vervet som tillitsvalgt for tjenestemannsorganisasjonene, jf. § 24. § 18. Sensur I alle emner kan det engasjeres en ekstern sensor. Ved ny sensurering etter klage, jf. § 5–2 og § 5–3 i lov om universiteter og høyskoler, benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst n ekstern. 8. sept. Nr. 1051 2015 1735 Norsk Lovtidend

Sensur skal foreligge senest 3 uker fra eksamens- eller prøvedato. KRUS kan i særlige tilfeller beslutte en lengre frist, eksempelvis når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensur innen 3 uker. § 19. Karakterer Endelig karakter i emne og delemne som ut fra studieplanen skal på vitnemålet, fastsettes på grunnlag av eksamener, deleksamener og/eller andre vurderingsordninger slik studieplanen angir. Studieplanen angir for hver eksamen om bestått/ikke bestått eller gradert skala skal brukes. § 20. Kunngjøring av eksamensresultater Tid for kunngjøring av eksamensresultatene skal fastsettes på forhånd. Kunngjøringen skjer ved oppslag på fastsatt sted. Karakterlistene skal være anonymisert ved bruk av kandidatnummer. § 21. Oppsigelse, utsatt eksamen Aspiranter som har strøket to ganger i samme emne, skal sies opp fra sin stilling, jf. lov om statens tjenestemenn m.m. § 8 nr. 3. Aspirantnemnda treffer vedtaket om oppsigelse, jf. forskrift om aspiranter i kriminalomsorgen § 22 første ledd. Vedtaket om oppsigelse kan påklages etter reglene i samme forskrift § 22 fjerde ledd. For aspiranter som har hatt lovlig fravær, eller som ikke har bestått ved siste ordinære eksamen i et emne, arrangeres det utsatt og ny eksamen i emnet (kontinuasjonseksamen). § 22. Begrunnelse for og klage på karakterfastsetting Aspirantene har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må et eventuelt krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse fremmes innen en uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, og aldri mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for kandidatene etter at karakterer er fastsatt. En aspirant kan klage skriftlig på karakteren for sine egne prestasjoner senest tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort eller senest tre uker etter at begrunnelsen er gitt. Besvarelsen sensureres på nytt, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3–9 (5). Endring kan skje til gunst eller ugunst for klageren. Bedømmelse av muntlig eksamen, praktisk prøve eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Formelle feil ved gjennomføringen av muntlig eller praktisk eksamen kan likevel påklages, se § 23. Klage som gjelder gruppeeksamen, kan bare fremmes hvis hele gruppen samtykker i det. Klagen skal være undertegnet av alle i gruppen. Eventuelt endret karakter gjelder hele gruppen. § 23. Klage over formelle feil ved eksamen Den som har vært oppe til eksamen, kan klage skriftlig over formelle feil innen tre uker etter at vedkommende er eller burde ha vært kjent med det forholdet som ligger til grunn for klagen. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen fra kandidaten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Klage over formelle feil ved eksamen skal være begrunnet og stiles til KRUS. Formelle feil kan være feil ved oppgavegiving, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensuren. Klagenemnda vurderer spørsmålet om det som oppgis som formelle feil, kan ha påvirket prestasjonen under eksamen eller sensuren av prestasjonen for aspiranten som klaget. Hvis Klagenemnda ikke kan se at forholdet har hatt betydning for resultatet, kan klagen avvises. I motsatt fall skal KRUS gi ny eksamen eller ny sensur på samme prøven. KRUS må vurdere hvorvidt feilen kan ha hatt betydning for hele kullet. Sensuren eller eksamensforsøket annulleres i tilfelle for hele kullet. § 24. Utfyllende bestemmelser KRUS kan fastsette utfyllende bestemmelser, instrukser og rutinebeskrivelser. § 25. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2012. II Forskriften trer i kraft straks.

8. sept. Nr. 1051 2015

Forskrift om endring i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Toll- og avgiftsdirektoratet 8. september 2015 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) § 8–3 tredje ledd jf. delegeringsvedtak 25. november 2008 nr. 1256. Kunngjort 18. september 2015 kl. 14.35. I I forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) gjøres følgende endringer: 15. sept. Nr. 1053 2015 1736 Norsk Lovtidend

Vedlegg 5. Hvilke land og områder som omfattes av gruppene innenfor GSP-ordningen Tollforskriften § 8–3–1 bokstav a Land med tollpreferanser som minst utviklede land: * (stjernen) strykes etter Kongo, Den demokratiske republikken. São Tomé og Príncipe* strykes. Land med tollpreferanser som andre lavinntektsland med befolkning med mindre enn 75 millioner innbyggere: Usbekistan* strykes. Tollforskriften § 8–3–1 bokstav b Land med tollpreferanser som lavere mellominntektsland med mindre enn 75 millioner innbyggere: * (stjernen) strykes etter Belize. * (stjernen) strykes etter Moldova. Usbekistan (uten stjerne) innsettes etter Turkmenistan*. Tollforskriften § 8–3–1 bokstav c Land med tollpreferanser som øvrige land etter OECDs DAC-liste: Colombia skal strykes. Costa Rica skal strykes. * (stjernen) strykes etter Hviterussland. * (stjernen) strykes etter Kasakhstan. Panama skal strykes. São Tomé og Príncipe* settes inn etter Palau* og foran Seychellene*. II Endringene trer i kraft straks.

8. sept. Nr. 1052 2015

Forskrift om endring i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 8. september 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 4–6 første ledd og § 4–7 tredje ledd. Kunngjort 18. september 2015 kl. 14.35. I I forskrift 16. september 1998 nr. 890 om dagpenger under arbeidsløshet gjøres følgende endring: § 4–3 fjerde ledd bokstav a tredje ledd skal lyde: Medlem som blir helt arbeidsledig eller helt eller delvis permittert fra fulltidsarbeid og søker om dagpenger og som deltar i utdanning eller opplæring utenfor normalarbeidstid som ikke har redusert studieprogresjon med minst 50 prosent, kan likevel fortsette utdanningen/opplæringen i inntil 6 måneder dersom utdanningen eller opplæringen var påbegynt senest 6 måneder før arbeidsledigheten inntrådte. Medlem som oppebærer dagpenger som delvis ledig etter folketrygdloven § 4–13 (graderte dagpenger), omfattes ikke av dette unntaket. II Endringen trer i kraft 1. oktober 2015.

15. sept. Nr. 1053 2015

Forskrift om endring i forskrift om trykkpåkjent utstyr Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Petroleumstilsynet 15. september 2015 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 43 bokstav b, jf. delegeringsvedtak 1. september 2003 nr. 1161, lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 10–18 og forskrift 12. 15. sept. Nr. 1054 2015 1737 Norsk Lovtidend

februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) § 68 første ledd bokstav b. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. VIII (direktiv 1997/23/EF, direktiv 2014/68/EU). Kunngjort 18. september 2015 kl. 14.35. I I forskrift 9. juni 1999 nr. 721 om trykkpåkjent utstyr gjøres følgende endringer: Tittel på § 22 skal lyde: Grupper av fluider § 22 første og andre ledd skal lyde: Gruppe 1 omfatter stoffer og stoffblandinger som definert i forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. artikkel 2 nr. 7 og 8 i forordning (EF) nr. 1272/2008, og som er klassifisert som farlige i henhold til følgende fareklasser for fysisk fare og helsefare gitt i vedlegg I del 2 og 3 i forordningen: a) ustabile eksplosive varer eller eksplosive varer i gruppe 1.1, 1.2, 1.3, 1.4 og 1.5 b) brannfarlige gasser, kategori 1 og 2 c) oksiderende gasser, kategori 1 d) brannfarlige væsker, kategori 1 og 2 e) brannfarlige væsker, kategori 3, hvor den tillatte maksimaltemperatur er høyere enn flammepunktet f) brannfarlige faste stoffer, kategori 1 og 2 g) selvreaktive stoffer og stoffblandinger, type A–F h) pyrofore væsker, kategori 1 i) pyrofore faste stoffer, kategori 1 j) stoffer og stoffblandinger som ved kontakt med vann utvikler brannfarlige gasser, kategori 1, 2 og 3 k) oksiderende væsker, kategori 1, 2 og 3 l) oksiderende faste stoffer, kategori 1, 2 og 3 m) organiske peroksider, type A–F n) akutt oral giftighet, kategori 1 og 2 o) akutt giftighet ved hudkontakt, kategori 1 og 2 p) akutt giftighet ved innånding, kategori 1, 2 og 3 q) spesifikk målorgantoksisitet (enkelteksponering), kategori 1. Gruppe 1 omfatter også stoffer og stoffblandinger som finnes i trykkpåkjent utstyr, der tillatt maksimaltemperatur (TS) overstiger fluidets flammepunkt. § 22 annet ledd blir nytt tredje ledd. III Forskriften trer i kraft straks.

15. sept. Nr. 1054 2015

Forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdirektoratet 15. september 2015 med hjemmel i forskrift 17. januar 2012 nr. 56 om erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon § 11 fjerde ledd. Kunngjort 18. september 2015 kl. 14.35. Kapittel 1 – Generelle bestemmelser § 1. Formål Formålet med forskriften er å fastsette regler for beregning av erstatning etter forskrift om klimabetingede skader i plante- og honningproduksjonen, samt å fastsette satser som skal brukes i beregningen.

§ 2. Om beregningen Til grunn for beregning av gjennomsnittsavling legges dokumentert eller beregnet avling siste fem år før skadeåret. Ved svikt i honningproduksjon legges siste tre år før skadeåret til grunn. Søker kan kreve at dårligste år erstattes med siste år før perioden. For beregning av gjennomsnittsavling ved avlingssvikt for grovfôr i foretak med husdyr benyttes fastsatte normavlinger, jf. § 14. Avlingsmengde i kg slik det er dokumentert i regnskap, legges til grunn for skadeåret og gjennomsnittsårene. Dersom det ikke er fastsatt en sats for den aktuelle veksten skal fylkesmannen benytte egnet sats i vekstgruppen. Dersom den aktuelle veksten ikke omsettes i kg, kan erstatning beregnes med utgangspunkt i regnskapsdokumentasjon av foretakets totalsalg i kroner. 15. sept. Nr. 1054 2015 1738 Norsk Lovtidend

Beregning etter totalsalg kan også benyttes når fylkesmannen har fattet vedtak om at klimabetinget kvalitetsforringelse i frukt og bær kan regnes som avlingssvikt. § 3. Søknad Søknadsfristen for erstatning ved avlingssvikt og svikt i honningproduksjonen er 31. oktober. Søknad om erstatning sendes kommunen og skal fremsettes på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Søker er ansvarlig for at nødvendig dokumentasjon er vedlagt. Søknaden må være fullstendig utfylt og vedlagt nødvendig dokumentasjon før den kan behandles. Ved avlingssvikt, jf. kap. 2 kan det etter søknad gis forskudd med inntil 50 prosent av antatt erstatning. Kapittel 2 – Avlingssvikt § 4. Generelle regler Areal Alt fulldyrket og overflatedyrket jordbruksareal benyttet til vekster i aktuell vekstgruppe i skadeåret og i gjennomsnittsårene inngår i arealgrunnlaget. Areal fra søknad om produksjonstilskudd benyttes. Grovfôr høstet fra arealer søker ikke mottar produksjonstilskudd for, inngår i beregningen som fått eller kjøpt fôr. Uhøstet areal for hver enkelt vekst skal oppgis. Vekstgrupper Vekstgruppene under ordningen er: – grovfôr – korn og annet frø til modning* – frukt – bær – poteter – grønnsaker. Melding Foretaket må gi melding til kommunen uten ugrunnet opphold slik at kommunen kan kontrollere arealene. Kommunen skal dokumentere meldedato. Økologisk drift Økologisk produksjon gis et 25 % tillegg i fastsatt sats for veksten og 25 % reduksjon i normavling grovfôr når mer enn 50 % av foretakets areal i vekstgruppen dyrkes økologisk i skadeåret. Areal under omlegging fra konvensjonell til økologisk drift regnes ikke som økologisk areal i skadeåret. Erstatningsmessig kvalitetsforringelse Kvalitetsforringelse på frukt og bær kan regnes som avlingssvikt dersom kvalitetsforringelsen skyldes haglskade, store nedbørsmengder eller frost. § 5. Erstatningsberegning – avlingssvikt i salgsproduksjoner Erstatningen per vekst beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittsavlingen for veksten i kg pr. dekar, jf. § 6. Deretter trekkes 30 % egenrisiko, skadeårets avling i kg og avlingssvikt som ikke er klimabetinget. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for veksten i kr/kg. Sparte høstekostnader trekkes fra beregningen etter første ledd. Der foretaket har flere vekster i samme vekstgruppe foretas beregning etter de foregående ledd for hver av disse og resultatet summeres. § 6. Gjennomsnittsavling – avlingssvikt i salgsproduksjoner Gjennomsnittsavling beregnes i kg pr. dekar for hver enkelt vekst. Ved beregning av gjennomsnittsavling for korn tas alle kornarter dyrket i gjennomsnittsperioden med og beregnes felles. Gjennomsnittsavling fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgskvanta, og såvarer og settepoteter til eget bruk. For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase og for foretak med dokumentert omlegging til ny drift kan Fylkesmannen fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig med utgangspunkt i avlingsnivået for sammenlignbare foretak i området. Fylkesmannen kan også fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig der det er avvik mellom areal i bæring i gjennomsnittsår og skadeår. Gjennomsnittsavlingen kan da fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig areal i bæring. § 7. Avling i skadeåret – avlingssvikt i salgsproduksjoner I hver vekstgruppe inngår både vekster med og uten avlingssvikt i erstatningsberegningen. Avling i skadeåret fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgs- og beholdningsoppgaver for foretaket. All avling i skadeåret skal medregnes, uavhengig av kvalitetsforskjeller. 15. sept. Nr. 1054 2015 1739 Norsk Lovtidend

§ 8. Erstatningsberegning – avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr Skadeårets avling, normavlingen og egenrisiko beregnes i fôrenheter melk (FEm). Grovfôrareal omfatter fulldyrket eng, overflatedyrket eng og andre grovfôrvekster i vekstgruppen grovfôr. Innmarksbeite regnes ikke som grovfôrareal i bestemmelsen her. Erstatningen beregnes som skadeårets grovfôrareal i dekar multiplisert med normavling pr. dekar, jf. § 14. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og deretter skadeårets avling i FEm. Denne summen multipliseres med fastsatt sats jf. § 13. § 9. Skadeårets avling – avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr Skadeårets avling beregnes som oppmålt lager av grovfôr høstet fra foretakets grovfôrareal. Fôring og beiting av grovfôrarealet legges til skadeårets avling beregnet etter normene for fôropptak i §15. Solgt grovfôr legges til skadeårets avling. Overliggende fôr fra forrige år blir regnet som skadeårets avling dersom overlagring ikke kan dokumenteres. Bruker og en representant for kommunen skal måle opp fôrlageret med type og mengde fôr. Målingen skal skje så snart som mulig etter innsett av dyrene og innhøstingen er avsluttet. Måledato oppgis i søknadsskjemaet. Kapittel 3 – Beregning svikt i honningproduksjon § 10. Erstatning ved klimabetinget svikt i honningproduksjonen Gjennomsnittsproduksjonen beregnes ut fra dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon. Produksjonen i skadeåret er dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon. Erstatningen beregnes som antall bikuber i skadeåret multiplisert med gjennomsnittsproduksjon pr. kube. Deretter trekkes 30 % egenrisiko, produksjonen i skadeåret og produksjonssvikt som ikke er klimabetinget. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for honning. For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase kan fylkesmannen fastsette gjennomsnittsproduksjonen skjønnsmessig med utgangspunkt i produksjonsnivået for sammenlignbare foretak i området. § 11. Melding Ved svikt i honningproduksjon eller der det er grunn til å anta at slik svikt vil kunne oppstå, skal foretaket gi melding til kommunen uten ugrunnet opphold. Melding må gis før slynging og senest 15. september slik at kommunen kan gjennomføre kontroll. Kapittel 4 – Kontroll § 12. Kommunens ansvar for kontroll Ved avlingssvikt skal kommunen utføre stedlig kontroll på minimum 10 % av foretakene det er mottatt melding fra. Ved svikt i honningproduksjon skal kommunen foreta stedlig kontroll på minimum 50 % av foretakene det er mottatt melding fra. Kapittel 5 – Standardiserte satser og normer § 13. Standardsatser for erstatning ved avlingssvikt Vekstgruppe: Korn og annet frø til modning Vekst Sats, kr pr. kg Hvete 2,50 Rug/rughvete 2,30 Bygg 2,20 Havre 2,10 Oljefrø 5,20 Erter til modning og konserveserter 3,10 Bønner til konserves (høstet før modning) 4,20 Raigras 14,90 Timotei og engsvingel 27,00 Rødsvingel, engrapp, kløver mfl. 65,00

Vekstgruppe: Grovfôr Grovfôr salgsproduksjon* Sats, kr 2,30 pr. kg Grovfôr i foretak med husdyr Sats, kr 3,70 pr. FEm

* Fulldyrket og overflatedyrket grovfôr, omregnet til høy. Vekstgruppe: Potet Vekst Sats, kr pr. kg Potet til konsum 3,20 Potet til industri 2,40 15. sept. Nr. 1054 2015 1740 Norsk Lovtidend

Vekstgruppe: Potet Vekst Sats, kr pr. kg Spesialpotet* 5,40

* Mandelpotet, ringerikspotet, gulløye, salatpotet, minipotet, settepotet og ferskpotet høstet før 31. juli. Vekstgruppe: Grønnsaker Vekst Sats, kr pr. kg Kålrot 6,20 Hodekål til konsum 4,40 Hodekål til industri 2,10 Blomkål til konsum 10,50 Blomkål til industri 6,50 Brokkoli 15,50 Rosenkål til konsum 30,40 Rosenkål til industri 10,00 Kinakål 7,60 Rødbeter til konsum 8,70 Rødbeter til industri 1,80 Knollselleri til konsum 13,20 Knollselleri til industri 6,40 Purre til konsum 14,00 Purre til industri 8,70 Løk 4,50 Sylteagurk 6,50 Gulrot til konsum 3,50 Gulrot til industri 1,50 Salat på friland til konsum 35,00 Salat på friland til industri 18,30 Isbergsalat til konsum 14,40 Isbergsalat til industri 10,50

Vekstgruppe: Frukt Vekst Sats, kr pr. kg Epler 13,60 Pærer 14,10 Plommer 25,70 Moreller 49,30 Kirsebær 12,10

Vekstgruppe: Bær Vekst Sats, kr pr. kg Jordbær til konsum 40,80 Bringebær til konsum 64,80 Jordbær og bringebær til industri 30,00 Solbær 13,30 Hageblåbær 99,00

Honningproduksjon Sats, kr pr. kg Honning 83,00

§ 14. Normavlinger for grovfôr i FEm/daa Normavling Normavling Normavling Normavling Normavling gruppe 1 gruppe 2 gruppe 3 gruppe 4 gruppe 5 Fulldyrket eng, til 310 390 540 580 700 slått og beite, jf. produksjonstilskudd 210 15. sept. Nr. 1054 2015 1741 Norsk Lovtidend

Normavling Normavling Normavling Normavling Normavling gruppe 1 gruppe 2 gruppe 3 gruppe 4 gruppe 5 Overflatedyrket eng, 250 310 430 460 560 til slått og beite, jf. produksjonstilskudd 211 Andre grovfôrvekster, 340 430 430 430 430 jf. produksjonstilskudd 213

Kommunenes innplassering i normavlingsgruppe Kommuner Normavlingsgruppe Østfold Alle kommuner 4 Akershus Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, 4 Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Ullensaker, Nes og Eidsvoll Nittedal, Gjerdrum, Nannestad og Hurdal 3 Oslo 4 Hedmark Kongsvinger, Hamar, Ringsaker, Løten, Stange, Nord Odal, Sør-Odal, Eidsskog, 3 Grue, Åsnes, Våler og Elverum Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og 2 Os Oppland Lillehammer, Gausdal, Gjøvik, Sel, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Østre Toten, Vestre 3 Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land og Sør- Aurdal Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, 2 Øystre Slidre og Vang Buskerud Drammen, Lier, Røyken og Hurum 4 Kongsberg, Ringerike, Hole, Flå, Sigdal, Krødsherad, Modum, Øvre Eiker, Nedre 3 Eiker, og Flesberg Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal 2 Vestfold Horten, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Svelvik, Re, Andebu, Stokke, 4 Nøtterøy og Tjøme Sande, Hof og Lardal 3 Telemark Porsgrunn, Bamble og Kragerø 4 Skien, Notodden, Siljan, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad og Kviteseid 3 Tinn, Hjartdal, Seljord, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje 2 Aust-Agder Risør, Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Lillesand 4 Gjerstad, Vegårdshei, Froland, Birkenes, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes og 3 Bygland Valle og Bykle 2 Vest-Agder Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Søgne, Lindesnes og Lyngdal 4 Vennesla, Songdalen, Marnardal, Åseral, Audnedal, Hægebostad, Kvinesdal og 3 Sirdal Rogaland Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg, Finnøy og Rennesøy 5 Eigersund, Haugesund, Kvitsøy, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira og Vindafjord 4 Lund, Bjerkreim, Gjesdal, Forsand, Sokndal, Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda 3 Hordaland Alle kommuner 3 Sogn og Fjordane Alle kommuner 3 Møre og Romsdal 18. sept. Nr. 1055 2015 1742 Norsk Lovtidend

Kommuner Normavlingsgruppe Alle kommuner med unntak av Rindal 3 Rindal 2 Sør –Trøndelag Trondheim, Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya, Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, 3 Orkdal, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik og Selbu Åfjord, Roan, Osen, Oppdal, Rennebu, Meldal, Røros, Holtålen og Tydal 2 Nord-Trøndelag Steinkjer, Namsos, Stjørdal, Frosta, Leksvik, Levanger, Verdal, Verran, 3 Namdalseid, Snåsa, Grong, Høylandet, Overhalla, Flatanger, Fosnes, Vikna, Nærøy, Leka og Inderøy Meråker, Lierne, Røyrvik og Namsskogan 2 Nordland Bindal, Sømna og Brønnøy 3 Alle kommuner med unntak av Bindal, Sømna og Brønnøy 2 Troms Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen, Salangen, Målselv, Sørreisa, 2 Dyrøy, Tranøy og Lenvik Tromsø, Lavangen, Bardu, Torsken, Berg, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, 1 Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen Finnmark Alle kommuner 1

§ 15. Normer ved beregning av fôrlager og fôropptak Fôrverdi av fôrmidler på lager (kg fôr pr. FEm) Høy 1,6 Grassurfôr i silo og «Andre grovfôrvekster» 5,2 Grassurfôr i rundballer 4,7 Høysilasje 2,0

Normer for fôropptak på grovforareal i vekstsesongen Melkekyr og Øvrige storfe Søyer Øvrige Hester ammekyr med lam Småfe Grovfôr, 7,5 3,5 3 1 4 FEm/dag

§ 16. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks, og samtidig oppheves forskrift 30. juni 2014 nr. 924 om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon.

18. sept. Nr. 1055 2015

Forskrift om endring i forskrifter om rammeplan Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. september 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–2 annet ledd. Kunngjort 18. september 2015 kl. 14.35. I I forskrift 1. mars 2010 nr. 295 om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn gjøres følgende endringer: § 7 annet ledd skal lyde: Studenter som følger tidligere rammeplaner har rett til å avlegge eksamen etter disse inntil 31. desember 2015. Fra dette tidspunkt oppheves forskrift 13. desember 2005 nr. 1449 til rammeplan for allmennlærerutdanning. Universiteter og høyskoler som tilbyr grunnskolelærerutdanning, kan likevel tilby eksamener etter forskrift 3. april 2003 nr. 504 til rammeplan for allmennlærerutdanning og forskrift 13. desember 2005 nr. 1449 inntil 31. desember 2017. II I forskrift 1. mars 2010 nr. 296 om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.– 10. trinn gjøres følgende endringer: 18. sept. Nr. 1058 2015 1743 Norsk Lovtidend

§ 6 annet ledd skal lyde: Studenter som følger tidligere rammeplaner har rett til å avlegge eksamen etter disse inntil 31. desember 2015. Fra dette tidspunkt oppheves forskrift 13. desember 2005 nr. 1449 til rammeplan for allmennlærerutdanning. Universiteter og høyskoler som tilbyr grunnskolelærerutdanning, kan likevel tilby eksamener etter forskrift 3. april 2003 nr. 504 til rammeplan for allmennlærerutdanning og forskrift 13. desember 2005 nr. 1449 inntil 31. desember 2017. III Forskriften trer i kraft straks.

18. sept. Nr. 1056 2015

Ikraftsetting av lov 19. desember 2014 nr. 80 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. september 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2014 nr. 80 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) del IX sjette ledd. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 18. september 2015 kl. 14.35. Ikraftsetting av lov 19. desember 2014 nr. 80 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) del VI. Loven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.

18. sept. Nr. 1057 2015

Ikraftsetting av lov 18. september 2015 nr. 92 om endringer i ekteskapsloven mv. (myndighet til å behandle ugyldige ekteskap) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. september 2015 med hjemmel i lov 18. september 2015 nr. 92 om endringer i ekteskapsloven mv. (myndighet til å behandle ugyldige ekteskap) del IV. Fremmet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 18. september 2015 kl. 14.35. Loven trer i kraft 1. januar 2016.

18. sept. Nr. 1058 2015

Forskrift om endring i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Toll- og avgiftsdirektoratet 18. september 2015 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) § 8–2 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 25. november 2008 nr. 1256. Kunngjort 22. september 2015 kl. 14.05. I I forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) gjøres følgende endringer: § 8–4–5. Tilstrekkelig bearbeiding i Norge – prosessliste I første ledd skal nummer 2 og nummer 12 lyde: nr. 2) konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) artikkel 8, jf. konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet Vedlegg II nr. 12) avtale mellom Norge og Danmark om handelen mellom Norge og Grønland artikkel 4, jf. konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) artikkel 8, jf. konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet Vedlegg II og avtale mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap (EF) artikkel 8, jf. konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet Vedlegg II § 8–4–12. Opprinnelse som følge av kumulasjon Nummer 2 og nummer 12 skal lyde: nr. 2) konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) artikkel 8, jf. konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet Tillegg I, artikkel 2 og 3 nr. 12) avtale mellom Norge og Danmark om handelen mellom Norge og Grønland artikkel 4, jf. konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) artikkel 8, jf. konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet Tillegg I, artikkel 2 og 3 og Det europeiske økonomiske fellesskap (EF) artikkel 8, jf. konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet Tillegg I, artikkel 2 og 3 § 8–4–15. Direkte transport I andre ledd skal nummer 2 og nummer 12 lyde: 18. sept. Nr. 1060 2015 1744 Norsk Lovtidend

nr. 2) konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) artikkel 8, jf. konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet Tillegg I, artikkel 12 nr. 12) avtale mellom Norge og Danmark om handelen mellom Norge og Grønland artikkel 4, jf. konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) artikkel 8, jf. konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet Tillegg I, artikkel 12 og Det europeiske økonomiske fellesskap (EF) artikkel 8, jf. konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet Tillegg I, artikkel 12 II Endringene trer i kraft straks.

18. sept. Nr. 1059 2015

Delt ikraftsetting av lov om endringer i matrikkellova og tinglysingsloven mv. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. september 2015 med hjemmel i lov 20. januar 2012 nr. 7 om endringer i matrikkellova og tinglysingsloven mv. del V. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kunngjort 22. september 2015 kl. 14.05. Delt ikraftsetting av lov 20. januar 2012 nr. 7 om endringer i matrikkellova og tinglysingsloven mv. Romertall I for så vidt gjelder endringen i § 35 første ledd tredje punktum, trer i kraft straks.

18. sept. Nr. 1060 2015

Forskrift om endring i forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) mv. Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 18. september 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 4, § 5a, § 6, § 8, § 9, § 10, § 14, § 15, § 16, § 17, § 18, § 19, § 20, § 21, § 22, § 23, § 24, § 25, § 26, § 29, § 30, § 31, § 32, § 33, § 34, § 35, § 39, § 41 og § 46. Kunngjort 22. september 2015 kl. 14.05. I I forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) gjøres følgende endringer: § 2 bokstav h skal lyde: h) adressetilleggsnavn, nedarvet bruksnavn, navn på en institusjon eller bygning, grendenavn eller annet stedsnavn, brukt som del av den offisielle adressen; § 3 første ledd bokstav a skal lyde: a) matrikkelenheter, herunder – matrikkelnummer, matrikkelenhetstype, samlet fast eiendom – hjemmelsforhold, som registrert eiers og registrert festers navn, postadresse og fødsels- eller organisasjonsnummer, kontaktpersons navn, postadresse og fødsels- eller organisasjonsnummer – areal, grenselinjer og grensepunkt med kvalitetsangivelse – hjelpelinjer og hjelpepunkt – kulturminner – forurensninger i grunnen – historikk, bl.a. opplysninger om tidligere oppmålingsforretninger – referanser til private avtaler om eksisterende grense – avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane – framsatt krav om sak for jordskifteretten Ny overskrift § 7 skal lyde: Matrikkelnummer mv. § 7 nytt sjuende og åttende ledd skal lyde: (7) Opplysninger om areal, grenselinjer og grensepunkt skal beskrives med angivelse av opplysningenes kvalitet og pålitelighet. (8) Alle eiendomsteiger skal oppgis som sluttede polygoner, om nødvendig ved bruk av hjelpelinjer og hjelpepunkt. Hjelpelinjer og hjelpepunkt angir at vedkommende grenseforløp er ukjent. § 8 første ledd tredje punktum skal lyde: Meldingen med eventuelle vedlegg skal inneholde tilstrekkelig med opplysninger og dokumentasjon til at oppretting, endring, sletting eller sammenslåing av matrikkelenhet kan registreres i grunnboken. I § 9 fjerde ledd skal «Underrettingen» endres til «Underretningen». 18. sept. Nr. 1060 2015 1745 Norsk Lovtidend

I § 10 andre ledd skal «underrettingen» endres til «underretningen». § 18 andre ledd skal lyde: (2) Når det er nødvendig med tillatelse etter plan- og bygningsloven eller seksjoneringsvedtak for å få saken matrikkelført, løper ikke fristen før tillatelsen eller vedtaket foreligger. Fristen forlenges for den tiden som går med til tinglysing og supplering av opplysninger fra rekvirenten. Fristene løper ikke når føringen blir påklaget eller når føringen er avhengig av avgjørelse i klagesak. Dersom kommunen har sendt krav om forskuddspliktig gebyr, løper ikke fristen så lenge dette ikke er betalt. § 19 skal lyde: § 19. Frister i saker som ikke krever oppmålingsforretning (1) Kommunen skal behandle og eventuelt matrikkelføre følgende krav om matrikkelføring innen seks uker: a) sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter, b) referanse til avtale om eksisterende grense, c) fastsetting av samlet fast eiendom, d) gjennomført sak for jordskifteretten og andre rettsinstanser. Det samme gjelder krav om retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen mv. som ikke krever oppmålingsforretning. (2) Krav fra jordskifteretten om arealoverføring, oppretting, sammenslåing eller sletting av matrikkelenhet mens sak for jordskifteretten pågår, skal matrikkelføres innen to uker. Det samme gjelder matrikulering av umatrikulert grunn og registrering av uregistrert jordsameie. (3) Fristene regnes fra kravet er mottatt til matrikkelbrev er utstedt eller annen underretning om føringen er gitt. Fristene kan forlenges i samsvar med § 18 andre ledd. (4) Dersom kommunen oversitter fristene, skal eventuelt gebyr for matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. § 20 skal lyde: § 20. Supplerende regler om klage (1) Når klage etter § 46 er framsatt, skal kommunen vurdere om forvaltningsloven § 42 gir grunnlag for utsatt føring av opplysninger i matrikkelen. Dersom føringen allerede er foretatt, skal det anmerkes i matrikkelen at klage er innkommet og at føringen kan bli omgjort. (2) Dersom klagevedtaket etter klageorganets vurdering innebærer at en innføring i grunnboken blir uriktig, skal det be kommunen sende melding om dette til tinglysingsmyndigheten. § 23 tredje ledd bokstav b skal lyde: b) eier- og festerforhold, herunder med hvilken hjemmel etter matrikkellova § 9 kravet om matrikulering framsettes § 23 fjerde ledd skal lyde: (4) Ved matrikulering av umatrikulert grunn skal rekvisisjonen også omfatte dokumentasjon som bekrefter eiendomsretten eller festeretten. Ved krav om matrikulering etter første ledd bokstav b til h skal rekvisisjonen også omfatte dokumentasjon som bekrefter grunnlaget for kravet. § 25 tredje ledd skal lyde: (3) Før enheten blir opprettet, skal kommunen sette en frist for når oppmålingsforretningen skal være fullført. Dersom fullføringen blir bestemt å ta mer enn to år, kan bare merkingen gjenstå. Møtet med partene og innmålingen av grensen må være gjennomført og opplysningene om dette må være ført i matrikkelen før det har gått to år. Det kan ikke settes lengre frist enn fem år regnet fra tinglysingstidspunktet for opprettelsen av matrikkelenheten. I sak som ikke krever tinglysing, regnes fristen fra tidspunktet for opprettelsen i matrikkelen. § 27 første ledd bokstav f skal lyde: f) kart og koordinater over grenser og grensemerker for den matrikkelenhet eller grensestrekning som saken gjelder, måledata, beregninger og andre opplysninger som kreves for føring av matrikkelen § 27 nytt fjerde og femte ledd skal lyde: (4) Kravet om tillatelse etter plan- og bygningsloven gjelder ikke for matrikulering av eiendomsutforming som inngår i tiltak som er unntatt fra kravet om søknadsplikt etter plan- og bygningsloven, dersom tiltaket og eiendomsutformingen er godkjent gjennom plan, konsesjon, tillatelse eller godkjenning etter annen lov. Øvrige krav til dokumentasjon gjelder. Kommunen skal herunder kontrollere at det foreligger dokumentasjon for at kravet om matrikulering er i samsvar med planen, konsesjonen, godkjennelsen eller tillatelsen for tiltaket behandlet etter vedkommende lov. (5) Ny grunneiendom, anleggseiendom eller festegrunn kan opprettes i samsvar med matrikkellova § 9 første ledd bokstav b til h selv om vilkåret etter matrikkellova § 10 andre ledd ikke foreligger. § 33 andre og tredje ledd skal lyde: 18. sept. Nr. 1060 2015 1746 Norsk Lovtidend

(2) Gjelder oppmålingsforretningen arealoverføring mellom matrikkelenheter med ulike registrerte eiere, skal det i tillegg foreligge erklæring om eiendomsoverdragelse av det areal som overføres. Ved arealoverføring som endrer festegrunn som er festet bort, må det foreligge festeavtale om dette. Erklæringen eller festeavtalen skal inneholde opplysninger om kjøpesum og verdi som kreves for beregning av dokumentavgift. Krever arealoverføringen samtykke etter jordlova § 12, konsesjon etter konsesjonsloven eller egenerklæring om konsesjonsfrihet skal delingssamtykke, konsesjon eller egenerklæring følge erklæringen om eiendomsoverdragelse. Ved eiendomsoverdragelse av areal til offentlig veg- eller jernbanegrunn er det tilstrekkelig at eiendomsretten stadfestes med egenerklæring, jf. matrikkellova § 24 fjerde ledd. Før matrikkelføring av eiendomsoverdragelse som ikke registreres i grunnboken, skal kommunen kontrollere at overdragelsen ikke rammes av delingsforbudet i jordlova eller trenger konsesjon, jf. konsesjonsloven § 15. Dersom partene ønsker det, er det tilstrekkelig å påvise eksisterende grense på kart. (3) Det må foreligge samtykke til arealoverføringen fra registrerte eiere og registrerte festere til de matrikkelenhetene som saken får betydning for. Samtykke er ikke nødvendig når rekvirenten har lovlig rett til grunnen etter matrikkellova § 9 første ledd bokstav f. Samtykke fra registrerte festere er ikke nødvendig dersom vedkommende festegrunn overføres ubeskåret fra en grunneiendom til en annen. § 33 nytt sjuende ledd skal lyde: (7) Arealoverføring kan gjennomføres i samsvar med matrikkellova § 9 første ledd bokstav f også når arealet overføres fra a) et uregistrert jordsameie b) et område med flere matrikkelenheter hvor grensene mellom enhetene ikke er kjent. Arealet som overføres fra hver enhet kan angis som en brøkdel av samlet overført areal. § 34 første ledd bokstav c skal lyde: c) dokument fra kommunen som viser at grensejusteringen ikke fører til deling i strid med jordlova § 12 § 37 femte ledd andre punktum skal lyde: De som skal varsles, kan godta kortere frist og annen varsling. § 38 første ledd bokstav c skal lyde: c) forretningens gang, herunder – framlagte dokumenter som beskriver aktuelle grenser og rettsforhold – beskrivelse av grenser og grensemerker, punkt for punktfester, inngåtte forlik, voldgift og spesielle partspåstander – avtaler om grensejusteringer med partenes underskrift – beskrivelse av rettighetsforhold, hvordan rettighetsforholdene skal være etter forretning, inngåtte forlik, avtaler om avløsning eller flytting, voldgift og spesielle partspåstander – dokumentasjon av eventuelle avvik fra tillatelsen etter plan- og bygningsloven eller annet grunnlag for utsetting av nye grenser § 38 andre ledd skal lyde: (2) Protokollen skal inneholde et kart med påtegning som tydelig viser hvor grenser og grensemerker ligger i forhold til hverandre og tilstøtende matrikkelenheter. Ukjente eller ubestemte grenselinjer som inngår i oppmålingsforretningen, skal angis. Kartet skal være basert på en utskrift fra matrikkelen på tidspunktet for oppmålingsforretningen. § 40 skal lyde: § 40. Oppmålingsforretning uten oppmøte i marka (1) Dersom partene ønsker det kan følgende oppmålingsforretninger gjennomføres uten oppmøte i marka: a) der uteareal til eierseksjon er entydig fastsatt med koordinater, og utearealets avgrensning er synlig i terrenget som entydig forlengelse av sameiets bygninger b) matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn c) registrering av uregistrert jordsameie d) omgjøring av festegrunn til grunneiendom eller fradeling av hel teig når grensene er tilfredsstillende merket og koordinatbestemt i tidligere oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning e) matrikulering av ny grunneiendom eller ny festegrunn, med areal mindre enn 30m2 og som opprettes i samsvar med § 27 fjerde ledd. (2) Landmåler skal legge fram kart som grunnlag for forretningen som viser hvordan grensene vil bli lagt inn i matrikkelen. (3) I oppmålingsforretning uten oppmøte i marka skal det ikke settes ut grensemerker. § 45 første ledd bokstav b skal lyde: b) tilfredsstiller kravet til hva som kan regnes som egen driftsenhet etter jordlova § 12 sjette ledd. § 46 skal lyde: 18. sept. Nr. 1061 2015 1747 Norsk Lovtidend

§ 46. Matrikkelføring av framsatt krav om sak for jordskifteretten (1) Jordskifteretten skal sende melding til kommunen om at det er satt fram krav om sak for jordskifteretten, jf. jordskiftelova § 6–30, og opplyse om type sak, hvilke matrikkelenheter saken gjelder og referansenummer. Blir det endringer i hvilke matrikkelenheter saken gjelder, skal kommunen ha ny melding. Kommunen skal registrere saken på de matrikkelenhetene kravet omfatter straks meldingen er mottatt. (2) Når saken er avvist, hevet eller gjennomført uten at det medfører endring i matrikkelen, skal jordskifteretten sende melding om dette til kommunen. Kommunen fører straks opplysning om dette i matrikkelen. § 47 skal lyde: § 47. Matrikkelføring av sak utført av jordskifteretten (1) Jordskifteretten skal rapportere om resultat av sak, jf. jordskiftelova § 6–30, i form av et krav om matrikkelføring av sak utført av jordskifteretten. Kravet skal være skriftlig eller i likeverdig digitalt dokument i samsvar med spesifikasjonene som gjelder for matrikkelen, og omfatte a) kart over grenser og grensemerker for de matrikkelenheter eller grensestrekninger som saken gjelder, måledata, beregninger og andre opplysninger som kreves for føring av matrikkelen. Det skal gå fram hvilke grenser som er nye, endret, utgått og hvilke eksisterende grenser som inngår i forretningen uten endring; b) dokument som ligger til grunn for endringene. (2) Kommunen skal matrikkelføre jordskifterettens avgjørelse så langt den tilfredsstiller vilkårene for matrikkelføring. (3) Arealoverføring, oppretting, sammenslåing eller sletting av matrikkelenheter som ledd i sak for jordskifteretten, skal registreres i matrikkelen før tinglysing. Det samme gjelder matrikulering av umatrikulert grunn og registrering av uregistrert jordsameie. § 48 tredje og nytt fjerde ledd skal lyde: (3) Blir vedtaket om ekspropriasjon eller avtale om erverv eller rett til bruk opphevet, skal organet sende melding til kommunen. (4) Kommunen skal føre opplysningene i matrikkelen straks melding er mottatt. § 50 andre ledd skal lyde: (2) Adressen skal tildeles så snart det er behov for adressen og senest sammen med igangsettingstillatelsen for tiltaket. En adresse er tildelt når den er ført inn i matrikkelen. Kommunen kan utsette tildelingen når særlige grunner taler for dette. I § 51 andre ledd skal «nummerisk» endres til «numerisk». § 54 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde: (3) Kommunen kan tildele adresser innenfor mindre grender, bolig- eller hyttefelt eller andre avgrensede områder et felles adressetilleggsnavn. (4) Tildeling av adressetilleggsnavn etter første og andre ledd går foran tildeling etter tredje ledd. Gjeldende tredje ledd blir nytt femte ledd. II I forskrift 18. desember 2013 nr. 1599 om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen gjøres følgende endring: § 3 andre ledd bokstav a skal lyde: a) matrikkelnummer, matrikkelenhetstype, areal, grenselinjer, grensepunkt, hjelpelinjer og hjelpepunkt, kulturminner, forurensinger i grunnen, III Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.

18. sept. Nr. 1061 2015

Forskrift om sanksjoner og restriktive tiltak vedrørende situasjonen i Den sentralafrikanske republikk Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. september 2015 med hjemmel i lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd § 1 og lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler § 1. Fremmet av Utenriksdepartementet. Kunngjort 22. september 2015 kl. 14.05. § 1. Virkeområde Denne forskriften med vedlegg kommer til anvendelse: a) på norsk territorium, inkludert norsk luftrom 18. sept. Nr. 1061 2015 1748 Norsk Lovtidend

b) om bord på alle luftfartøy eller fartøy under norsk jurisdiksjon c) overfor alle norske statsborgere uansett hvor de befinner seg d) overfor alle juridiske personer, enheter og organer som er etablert eller stiftet i henhold til norsk lovgivning e) overfor alle juridiske personer, enheter og organer med hensyn til forretningsvirksomhet de driver helt eller delvis i Norge. § 2. Innarbeiding av forordning (EU) nr. 224/2014 (1) EUs vedlagte forordning (EU) nr. 224/2014 om restriktive tiltak i lys av situasjonen i Den sentralafrikanske republikk (som endret av forordning (EU) nr. 691/2014, forordning (EU) nr. 1276/2014, forordning (EU) 2015/324 og forordning (EU) 2015/734) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av denne bestemmelsen. (2) Henvisningene til medlemsstater, EU og Den europeiske union skal forstås som «Norge». Unntak gjelder for «EUs felles liste over militært materiell» som skal forstås som henvisninger til «Liste I – forsvarsrelaterte varer» i vedlegg I i forskrift 19. juni 2013 nr. 718 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester (forskrift om eksport av forsvarsmateriell mv.). (3) Henvisningene til medlemsstatenes kompetente myndigheter, i enkelte tilfelle med referanser til vedlegg II, skal forstås som «Utenriksdepartementet». (4) Ingen av forordningens bestemmelser om informasjonsutveksling mellom medlemsstater og Kommisjonen kommer til anvendelse. Videre er også artikkel 16 og 17, samt artikkel 19 til 22 EU-interne og kommer ikke til anvendelse. Tilsvarende gjelder forordningens vedlegg II. (5) Vedlegg I til vedlagte forordning (EU) nr. 24/20141 er i denne forskriften erstattet med en lenke til FNs sanksjonskomites konsoliderte liste. 1 Henvisningen til forordning (EU) nr. 224/2014 er feilskrevet her, Lovdatas anm. § 3. Straff Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften er straffbart i henhold til lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler § 3. § 4. Dispensasjon Utenriksdepartementet kan dispensere fra forskriften på grunnlag av vedlagte forordnings dispensasjonsbestemmelser. Utenriksdepartementet kan også i særskilte tilfeller dispensere fra forskriften dersom den får en klart utilsiktet virkning, og forutsatt at det ikke strider mot Norges folkerettslige forpliktelser eller hensynene bak tiltakene og sanksjonene mot Den sentralafrikanske republikk. § 5. Endring av forskriften Utenriksdepartementet gis fullmakt til å endre, suspendere eller oppheve forskriften. § 6. Forskriftens ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Vedlegg A: RÅDSFORORDNING (EU) NR. 224/2014 av 10. mars 2014 om restriktive tiltak i lys av situasjonen i Den sentralafrikanske republikk Artikkel 1 I denne forordning menes med a) «formidlingstjenester»: i) forhandling eller organisering av transaksjoner med henblikk på kjøp, salg eller levering av varer og teknologi eller av finansielle og tekniske tjenester fra et tredjeland til et annet tredjeland, eller ii) salg eller kjøp av varer og teknologi eller av finansielle og tekniske tjenester som befinner seg i et tredjeland med henblikk på overføring til et annet tredjeland, b) «krav»: ethvert omtvistet eller uomtvistet krav som er fremsatt før eller etter datoen for denne forordnings ikrafttredelse, i henhold til eller i tilknytning til en kontrakt eller transaksjon, særlig i) krav om oppfyllelse av enhver forpliktelse som har oppstått i henhold til eller i tilknytning til en kontrakt eller transaksjon, ii) krav om forlengelse eller innfrielse av en obligasjon, en finansiell garanti eller motgaranti, uansett form, iii) krav om kompensasjon med hensyn til en kontrakt eller transaksjon, iv) motkrav, v) krav om anerkjennelse eller fullbyrdelse, herunder ved eksigibilitet, av en dom, en voldgiftsdom eller en tilsvarende avgjørelse, uansett hvor den er avsagt eller truffet, c) «kontrakt eller transaksjon»: enhver transaksjon, uansett form og uansett hvilke lover som kommer til anvendelse, bestående av en eller flere kontrakter eller lignende forpliktelser som er inngått mellom samme eller forskjellige parter; for dette formål omfatter uttrykket «kontrakt» obligasjoner, garantier og motgarantier, særlig 18. sept. Nr. 1061 2015 1749 Norsk Lovtidend

finansielle garantier og motgarantier, og enhver kreditt, enten den er juridisk uavhengig av kontraktsforholdet eller ikke, samt enhver tilknyttet bestemmelse som har oppstått i henhold til eller i tilknytning til transaksjonen, d) «kompetente myndigheter»: medlemsstatenes kompetente myndigheter som angitt på nettsidene oppført i vedlegg II, e) «formuesgoder»: alle typer aktiva, materielle eller immaterielle, fast eiendom eller løsøre, som ikke er penger, men som kan benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester, f) «frysing av formuesgoder»: å forhindre at formuesgoder på noen måte benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester, herunder, men ikke begrenset til, å selge, leie ut eller pantsette dem, g) «frysing av penger»: å forhindre flytting, overføring, endring eller bruk av, tilgang til eller håndtering av penger på noen måte som kan medføre endringer i volum, mengde, plassering, eierskap, besittelse, art eller formål eller andre endringer som kan gjøre det mulig å bruke pengene, herunder porteføljeforvaltning, h) «penger»: finansielle aktiva og fordeler av enhver art, herunder, men ikke begrenset til i) kontante pengebeløp, sjekker, fordringer, veksler, anvisninger og andre betalingsinstrumenter, ii) innestående hos finansinstitusjoner eller hos andre virksomheter, saldoer på konti, tilgodehavende og tilgodehavendebevis, iii) børsnoterte og unoterte finansielle instrumenter og gjeldsinstrumenter, herunder aksjer og andre eierandeler, verdipapirsertifikater, obligasjoner, gjeldsbrev, kjøps- eller tegningsretter, usikrede verdipapirer og derivatkontrakter, iv) renter, utbytte og andre inntekter eller verdier påløpt på eller generert av aktiva, v) kreditter, motregningsretter, garantier, oppfyllelsesgarantier eller andre finansielle forpliktelser, vi) remburser, konnossementer og pantebrev og vii) dokumenter som viser eierandeler i penger eller finansielle ressurser, i) «Sanksjonskomiteen»: komiteen som er opprettet under FNs sikkerhetsråd i henhold til punkt 57 i FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2127 (2013), j) «faglig bistand»: enhver form for faglig støtte i forbindelse med reparasjon, utvikling, produksjon, montering, prøving, vedlikehold eller enhver annen form for teknisk tjeneste, uansett om bistanden ytes som instruksjon, rådgivning, opplæring, overføring av driftskunnskaper eller ferdigheter eller konsulenttjenester; faglig bistand omfatter også muntlig bistand, k) «EUs territorium»: de av medlemsstatenes territorier der traktaten om Den europeiske unions virkemåte kommer til anvendelse, på de vilkår som er fastsatt i traktaten, herunder i deres luftrom. Artikkel 2 Det er forbudt, direkte eller indirekte, å yte a) faglig bistand og formidlingstjenester knyttet til varer og teknologi oppført på EUs felles liste over militært materiell, eller knyttet til levering, produksjon, vedlikehold og bruk av varer oppført på denne listen, til personer, enheter eller organer i Den sentralafrikanske republikk eller til bruk i Den sentralafrikanske republikk, b) finansiering eller finansiell bistand knyttet til salg, levering, overføring eller eksport av varer og teknologi oppført på EUs felles liste over militært materiell, herunder særlig tilskudd, lån og eksportkredittforsikring samt forsikring og gjenforsikring, i forbindelse med salg, levering, overføring eller eksport av slike produkter, eller i forbindelse med yting av tilknyttet faglig bistand eller formidlingstjenester, til personer, enheter eller organer i Den sentralafrikanske republikk eller til bruk i Den sentralafrikanske republikk, c) faglig bistand, finansiering eller finansiell bistand, formidlingstjenester eller transporttjenester knyttet til forsyning av leiesoldater i Den sentralafrikanske republikk eller til bruk i Den sentralafrikanske republikk. Artikkel 3 Som unntak fra bestemmelsene i artikkel 2 skal forbudene fastsatt i nevnte artikkel ikke gjelde yting av faglig bistand eller formidlingstjenester, finansiering eller finansiell bistand a) som utelukkende er bestemt til støtte for eller bruk av FNs fredsbevarende operasjon i Den sentralafrikanske republikk (MINUSCA), Den afrikanske unions innsatsstyrke mot Herrens frigjøringshær LRA (AU-RTF) samt EUs operasjoner og franske styrker utplassert i Den sentralafrikanske republikk, b) knyttet til vernetøy, herunder skuddsikre vester og militærhjelmer, som er midlertidig eksportert til Den sentralafrikanske republikk av FN-personell, representanter for mediene, humanitære hjelpearbeidere, bistandsarbeidere og tilknyttet personell, og som utelukkende er til deres personlige bruk. Artikkel 4 Som unntak fra bestemmelsene i artikkel 2, og forutsatt at Sanksjonskomiteen på forhånd har godkjent yting av faglig bistand eller formidlingstjenester, finansiering eller finansiell bistand som nevnt, skal forbudene fastsatt i artikkel 2 ikke gjelde yting av a) faglig bistand eller formidlingstjenester knyttet til ikke-dødbringende militært materiell som utelukkende er bestemt til humanitære formål eller beskyttelsesformål, 18. sept. Nr. 1061 2015 1750 Norsk Lovtidend

b) faglig bistand, finansiering eller finansiell bistand knyttet til salg, levering, overføring eller eksport av varer og teknologi oppført på EUs felles liste over militært materiell, eller yting av tilknyttet faglig bistand eller formidlingstjenester. Artikkel 5 1. Alle penger og formuesgoder som tilhører, eies, innehas eller kontrolleres av fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer oppført i vedlegg I, skal fryses. 2. Ingen penger eller formuesgoder skal stilles til rådighet, verken direkte eller indirekte, eller være til fordel for fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer oppført i vedlegg I. 3. Vedlegg I omfatter fysiske eller juridiske personer, enheter og organer som Sanksjonskomiteen anser for å være involvert i eller å støtte handlinger som undergraver freden, stabiliteten eller sikkerheten i Den sentralafrikanske republikk, herunder handlinger som truer eller er i strid med overgangsordninger, eller som truer eller hindrer den politiske overgangsprosessen, herunder overgang til frie og rettferdige demokratiske valg, eller som bidrar til å øke volden, fordi de a) har brutt våpenembargoen fastsatt i punkt 54 i FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2127 (2013), eller direkte eller indirekte har levert, solgt eller overført til væpnede grupper eller kriminelle nettverk i Den sentralafrikanske republikk, eller har mottatt, våpen eller tilhørende materiell eller faglig rådgivning, opplæring eller bistand, herunder finansiering eller finansiell bistand, knyttet til voldsaktiviteter utført av væpnede grupper eller kriminelle nettverk i Den sentralafrikanske republikk, b) er involvert i planlegging, iscenesetting eller utføring av handlinger som er i strid med internasjonale menneskerettigheter eller internasjonal humanitærrett eller som innebærer overgrep i henhold til eller brudd på menneskerettighetene, i Den sentralafrikanske republikk, herunder handlinger som omfatter seksualisert vold, angrep rettet mot sivilbefolkningen, etnisk eller religiøst motiverte angrep, angrep på skoler og sykehus samt bortføring og tvangsfordriving, c) rekrutterer eller benytter barn i væpnet konflikt i Den sentralafrikanske republikk, i strid med gjeldende folkerett, d) støtter væpnede grupper eller kriminelle nettverk gjennom ulovlig utnyttelse av eller handel med naturressurser i eller fra Den sentralafrikanske republikk, herunder diamanter, gull og viltlevende dyr samt produkter fra viltlevende dyr, e) hindrer humanitær bistand til Den sentralafrikanske republikk eller tilgang til eller distribuering av humanitær bistand i Den sentralafrikanske republikk, f) er involvert i planlegging, iscenesetting, finansiering eller gjennomføring av angrep mot FN-operasjoner eller internasjonalt sikkerhetsnærvær, herunder MINUSCA, EUs operasjoner og de franske operasjonene som støtter dem, g) leder en enhet som er listeført av Sanksjonskomiteen, eller har støttet eller representert eller handlet på vegne av eller på instruks fra en person, en enhet eller et organ som er listeført av Sanksjonskomiteen, eller en enhet som eies eller kontrolleres av listeførte personer, enheter eller organer. Artikkel 6 Medlemsstatenes kompetente myndigheter kan gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 5 og gi tillatelse, på de vilkår de finner hensiktsmessige, til å frigi eller stille visse frosne penger eller formuesgoder til rådighet forutsatt at a) vedkommende myndighet har fastslått at pengene eller formuesgodene i) er nødvendige for å dekke grunnleggende behov hos fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer oppført i vedlegg I og familiemedlemmene disse fysiske personene forsørger, herunder betaling av matvarer, husleie eller boliglån, medisiner og medisinsk behandling, skatter og avgifter, forsikringspremier og kommunale avgifter, ii) utelukkende skal gå til betaling av rimelige honorarer eller refusjon av utgifter i forbindelse med juridisk bistand, eller iii) utelukkende skal gå til betaling av avgifter og administrasjonsgebyr for rutinemessig oppbevaring eller forvaltning av frosne penger eller formuesgoder, og b) den berørte medlemsstaten har underrettet Sanksjonskomiteen om hva den er kommet fram til, som nevnt i bokstav a), og om at tillatelse vil bli gitt, og Sanksjonskomiteen ikke har gjort innsigelse mot dette innen fem virkedager etter at underretningen ble gitt. Artikkel 7 Medlemsstatenes kompetente myndigheter kan gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 5 og gi tillatelse, på de vilkår de finner hensiktsmessige, til å frigi eller stille visse frosne penger eller formuesgoder til rådighet dersom vedkommende myndighet har fastslått at pengene eller formuesgodene er nødvendige for å dekke ekstraordinære utgifter, og den berørte medlemsstaten har underrettet Sanksjonskomiteen om hva den er kommet fram til, og Sanksjonskomiteen har godkjent dette. 18. sept. Nr. 1061 2015 1751 Norsk Lovtidend

Artikkel 8 Medlemsstatenes kompetente myndigheter kan gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 5 og gi tillatelse til å frigi visse frosne penger eller formuesgoder forutsatt at a) pengene eller formuesgodene er gjenstand for en rettslig, administrativ eller voldgiftsmessig tilbakeholdsrett fastsatt før den dato personen, enheten eller organet nevnt i artikkel 5 ble oppført i vedlegg I, eller for en rettslig beslutning truffet av en domstol, et forvaltningsorgan eller en voldgiftsdomstol før denne datoen, b) pengene eller formuesgodene utelukkende skal brukes til å innfri fordringer som er sikret gjennom en slik tilbakeholdsrett eller anerkjent som gyldige i en slik beslutning, innenfor de rammer som er fastsatt i gjeldende lov og forskrift om slike fordringshaveres rettigheter, c) tilbakeholdsretten eller beslutningen ikke er til fordel for fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer oppført i vedlegg I, d) anerkjennelse av tilbakeholdsretten eller beslutningen ikke strider mot grunnleggende rettsstatsprinsipper i den berørte medlemsstaten, og e) medlemsstaten har underrettet Sanksjonskomiteen om tilbakeholdsretten eller beslutningen. Artikkel 9 I tilfeller der fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer oppført i vedlegg I skal betale beløp forfalt i henhold til en kontrakt, avtale eller forpliktelse som vedkommende fysiske eller juridiske person, enhet eller organ har inngått eller pådratt seg før den dato de ble listeført av FNs sikkerhetsråd eller Sanksjonskomiteen, kan medlemsstatenes kompetente myndigheter gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 5 og gi tillatelse, på de vilkår de finner hensiktsmessige, til å frigi visse frosne penger eller formuesgoder dersom vedkommende myndighet har fastslått at a) pengene eller formuesgodene skal brukes som betaling fra en fysisk eller juridisk person, en enhet eller et organ oppført i vedlegg I, b) betalingen ikke er i strid med artikkel 5 nr. 2, og c) den berørte medlemsstaten har underrettet Sanksjonskomiteen ti virkedager i forveien om at tillatelse vil bli gitt. Artikkel 10 1. Bestemmelsen i artikkel 5 nr. 2 skal ikke forhindre finans- eller kredittinstitusjoner i å godskrive frosne konti når de mottar penger overført av en tredje part til en konto tilhørende fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer oppført i vedlegg I, forutsatt at de godskrevne beløpene også fryses. Finans- eller kredittinstitusjonen skal umiddelbart underrette vedkommende kompetente myndighet om slike transaksjoner. 2. Bestemmelsen i artikkel 5 nr. 2 gjelder ikke beløp som tilføres frosne konti i form av a) renter eller annen avkastning på disse kontiene, b) beløp forfalt til betaling i henhold til kontrakter, avtaler eller forpliktelser som var inngått eller oppstod før den dato den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet nevnt i artikkel 5 ble oppført i vedlegg I, eller c) beløp forfalt til betaling i henhold til en rettslig, administrativ eller voldgiftsmessig tilbakeholdsrett eller en rettslig beslutning truffet av en domstol, et forvaltningsorgan eller en voldgiftsdomstol, som nevnt i artikkel 8, når disse rentene eller andre inntekter og betalinger fryses i henhold til artikkel 5 nr. 1. Artikkel 11 1. Med forbehold om at gjeldende regler om rapportering, konfidensialitet og taushetsplikt overholdes, skal fysiske og juridiske personer, enheter og organer a) omgående gi opplysninger som kan fremme overholdelse av denne forordning, herunder opplysninger om konti og beløp som er frosset i samsvar med artikkel 5, til den kompetente myndigheten i medlemsstaten der de er bosatt eller befinner seg, og gi alle disse opplysningene, direkte eller gjennom medlemsstaten, til Kommisjonen, og b) samarbeide med den kompetente myndigheten om en eventuell verifisering av disse opplysningene. 2. Enhver tilleggsopplysning Kommisjonen mottar direkte, skal stilles til rådighet for medlemsstatene. 3. Enhver opplysning som gis eller mottas i henhold til denne artikkel, skal brukes bare til det formål den gis eller mottas for. Artikkel 12 Det er forbudt forsettlig å delta i aktiviteter som har som formål eller virkning å omgå tiltakene nevnt i artikkel 2 og 5. Artikkel 13 1. Dersom penger og formuesgoder fryses eller ikke stilles til rådighet og dette gjøres i god tro på det grunnlag at slike tiltak er i samsvar med denne forordning, skal dette ikke medføre noen form for ansvar for den fysiske eller 18. sept. Nr. 1061 2015 1752 Norsk Lovtidend

juridiske personen, enheten eller organet som gjennomfører tiltaket, eller for deres ledere eller ansatte, med mindre det kan bevises at pengene eller formuesgodene ble fryst eller tilbakeholdt som følge av uaktsomhet. 2. Handlinger utført av fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer skal ikke medføre noen form for ansvar for disse personene, enhetene eller organene dersom de ikke hadde kjennskap til eller rimelig grunn til å anta at deres handling ville være i strid med forbudene fastsatt i denne forordning. Artikkel 14 1. Ingen krav skal imøtekommes i tilknytning til kontrakter eller transaksjoner der gjennomføringen er påvirket, direkte eller indirekte, helt eller delvis, av tiltakene som pålegges gjennom denne forordning, herunder erstatningskrav eller andre krav av denne typen, som krav om kompensasjon eller krav i henhold til en garanti, særlig krav om forlengelse eller innfrielse av en obligasjon, en garanti eller motgaranti, særlig finansielle garantier eller motgarantier, uansett form, dersom kravene fremsettes av a) fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som er oppført i vedlegg I, b) fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som handler gjennom eller på vegne av personer, enheter eller organer omtalt i bokstav a). 2. Ved en eventuell rettssak om tvangsfullbyrdelse av krav skal den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet som søker å få kravet tvangsfullbyrdet, bære bevisbyrden for at innfrielsen av kravet ikke er forbudt i henhold til nr. 1. 3. Denne artikkel berører ikke retten de fysiske eller juridiske personene, enhetene eller organene omtalt i nr. 1 har til ved domstolene å få prøvet lovligheten av manglende oppfyllelse av kontraktsmessige forpliktelser i samsvar med denne forordning. Artikkel 15 1. Kommisjonen og medlemsstatene skal underrette hverandre om tiltak de treffer i henhold til denne forordning, og skal utveksle all annen relevant og tilgjengelig informasjon i forbindelse med denne forordning, særlig om a) penger som er frosset i henhold til artikkel 5, og tillatelser som er gitt i henhold til artikkel 6, 7 og 8, b) problemer med brudd på og håndheving av bestemmelsene samt rettsavgjørelser truffet av nasjonale domstoler. 2. Medlemsstatene skal umiddelbart underrette hverandre og Kommisjonen om all annen relevant og tilgjengelig informasjon som kan påvirke en effektiv gjennomføring av denne forordning. Artikkel 16 Kommisjonen har fullmakt til å endre vedlegg II på grunnlag av opplysninger fra medlemsstatene. Artikkel 17 1. Når FNs sikkerhetsråd eller Sanksjonskomiteen listefører en fysisk eller juridisk person, en enhet eller et organ og har gitt en begrunnelse for listeføringen, skal Rådet føre vedkommende fysiske eller juridiske person, enhet eller organ opp på listen i vedlegg I. Rådet skal meddele sin beslutning samt begrunnelsen for listeføringen til vedkommende fysiske eller juridiske person, enhet eller organ enten direkte, dersom adressen er kjent, eller ved offentliggjøring av en kunngjøring, der den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet gis anledning til å fremlegge merknader. 2. Dersom det fremlegges merknader eller fremkommer vesentlige nye bevis, skal Rådet ta beslutningen opp til fornyet behandling og informere personen, enheten eller organet om dette. 3. Dersom FN beslutter å fjerne en person, en enhet eller et organ fra listen eller endre de opplysninger som identifiserer en listeført person eller enhet eller et listeført organ, skal Rådet endre vedlegg I tilsvarende. Artikkel 18 Vedlegg I inneholder, der det er tilgjengelig, opplysninger gitt av Sikkerhetsrådet eller av Sanksjonskomiteen som er nødvendige for å identifisere de berørte fysiske eller juridiske personene, enhetene eller organene. For fysiske personer kan dette omfatte navn, herunder dekknavn, fødselsdato og fødested, statsborgerskap, passnummer og identitetskortnummer, kjønn, adresse, dersom denne er kjent, og stilling eller yrke. For juridiske personer, enheter og organer kan dette omfatte navn, registreringsdato og -sted, registreringsnummer og forretningsadresse. Vedlegg I inneholder også datoen da personene, enhetene og organene ble listeført av Sikkerhetsrådet eller av Sanksjonskomiteen. Artikkel 19 1. Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner ved brudd på bestemmelsene i denne forordning og skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de blir gjennomført. Disse sanksjonene må være effektive, forholdsmessige og forebyggende. 2. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om reglene omtalt i nr. 1 umiddelbart etter at denne forordning er trådt i kraft, og om alle senere endringer av reglene. 18. sept. Nr. 1061 2015 1753 Norsk Lovtidend

Artikkel 20 1. Medlemsstatene skal utnevne de kompetente myndigheter omtalt i denne forordning og identifisere dem på nettsidene oppført i vedlegg II. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om enhver adresseendring på deres nettsider oppført i vedlegg II. 2. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om de kompetente myndighetene som er utpekt, og om hvordan disse myndighetene kan kontaktes, umiddelbart etter at denne forordning er trådt i kraft, og om alle senere endringer. 3. Der denne forordning inneholder et pålegg om å underrette, informere eller på annet vis kommunisere med Kommisjonen, skal adressen og andre kontaktopplysninger angitt i vedlegg II benyttes. Artikkel 21 Denne forordning får anvendelse a) på EUs territorium, herunder i EUs luftrom, b) om bord i alle fartøyer og luftfartøyer som er underlagt en medlemsstats jurisdiksjon, c) for alle personer som er statsborgere i en medlemsstat, om de befinner seg innenfor eller utenfor EUs territorium, d) for alle juridiske personer, enheter og organer innenfor eller utenfor EUs territorium som er etablert eller stiftet i henhold til en medlemsstats lovgivning, e) for alle juridiske personer, enheter og organer med hensyn til all forretningsvirksomhet drevet helt eller delvis i EU. Artikkel 22 Denne forordning trer i kraft den dag den kunngjøres i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Vedlegg I Liste over personer og enheter nevnt i artikkel 5 Liste over personer og enheter som det er henvist til i artikkel 5, er tilgjengelig her. Vedlegg II Liste over kompetente myndigheters nettsider BELGIUM http://www.diplomatie.be/eusanctions BULGARIA http://www.mfa.bg/en/pages/135/index.html CZECH REPUBLIC http://www.mfcr.cz/mezinarodnisankce DENMARK http://um.dk/da/politik–og–diplomati/retsorden/sanktioner/ GERMANY http://www.bmwi.de/DE/Themen/Aussenwirtschaft/aussenwirtschaftsrecht,did=404888.html ESTONIA http://www.vm.ee/est/kat_622/ IRELAND http://www.dfa.ie/home/index.aspx?id=28519 GREECE http://www.mfa.gr/en/foreign–policy/global–issues/international–sanctions.html SPAIN http://www.exteriores.gob.es/Portal/es/PoliticaExteriorCooperacion/GlobalizacionOportunidadesRiesgos/Documents /ORGANISMOS%20COMPETENTES%20SANCIONES%20INTERNACIONALES.pdf FRANCE http://www.diplomatie.gouv.fr/autorites–sanctions/ CROATIA http://www.mvep.hr/sankcije 18. sept. Nr. 1061 2015 1754 Norsk Lovtidend

ITALY http://www.esteri.it/MAE/IT/Politica_Europea/Deroghe.html CYPRUS http://www.mfa.gov.cy/sanctions LATVIA http://www.mfa.gov.lv/en/security/4539 LITHUANIA http://www.urm.lt/sanctions LUXEMBOURG http://www.mae.lu/sanctions HUNGARY http://www.kulugyminiszterium.hu/kum/hu/bal/Kulpolitikank/nemzetkozi_szankciok/ MALTA http://www.doi.gov.mt/EN/bodies/boards/sanctions_monitoring.asp NETHERLANDS http://www.rijksoverheid.nl/onderwerpen/internationale–vrede–en–veiligheid/sancties AUSTRIA http://www.bmeia.gv.at/view.php3?f_id=12750&LNG=en&version= POLAND http://www.msz.gov.pl PORTUGAL http://www.portugal.gov.pt/pt/os–ministerios/ministerio–dos–negocios–estrangeiros/quero–saber–mais/sobre–o– ministerio/medidas–restritiv as/medidas–restritivas.aspx ROMANIA http://www.mae.ro/node/1548 SLOVENIA http://www.mzz.gov.si/si/zunanja_politika_in_mednarodno_pravo/zunanja_politika/mednarodna_varnost/omejevalni _ukrepi/

SLOVAKIA http://www.mzv.sk/sk/europske_zalezitosti/europske_politiky–sankcie_eu FINLAND http://formin.finland.fi/kvyhteistyo/pakotteet SWEDEN http://www.ud.se/sanktioner UNITED KINGDOM https://www.gov.uk/sanctions–embargoes–and–restrictions

Address for notifications to the European Commission: European Commission Service for Foreign Policy Instruments (FPI) EEAS 02/309 B-1049 Brussels Belgium 18. sept. Nr. 1063 2015 1755 Norsk Lovtidend

18. sept. Nr. 1062 2015

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 18. september 2015 med hjemmel i forskrift 19. desember 2014 nr. 1843 om regulering av fisket etter makrell i 2015 § 29. Kunngjort 22. september 2015 kl. 14.05. I I forskrift 19. desember 2014 nr. 1843 om regulering av fisket etter makrell i 2015 nr. 1843 gjøres følgende endringer: § 17 første ledd (endret) skal lyde: Fartøy med adgang til å delta med garn eller snøre, kan fiske og lande følgende kvanta makrell: Fartøyets hjemmelslengde Kvotefaktor Maksimal kvote (tonn) Herav garantert (tonn) 0–9,99 meter 1,2714 78,05 45,91 10–10,99 meter 2,2249 136,59 80,35 11–14,99 meter 2,2249 136,59 80,35 15–21,35 meter 2,708 166,25 97,79

§ 17 annet ledd (endret) skal lyde: For fartøy med adgang til å delta med garn og snøre er kvoteenheten for beregning av maksimalkvoten satt til 46,946 tonn. Fra og med 18. september er kvoteenheten for beregning av maksimalkvoten satt til 61,391 tonn. Kvoteenheten for beregning av garantert kvote er 36,112 tonn. II Endringene trer i kraft straks.

18. sept. Nr. 1063 2015

Forskrift om post (postforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 18. september 2015 hjemmel i lov 4. september 2015 nr. 91 om posttjenester (postloven) § 6, § 7, § 10, § 14, § 19, § 20, § 21, § 22, § 23, § 25, § 27, § 28, § 29, § 30, § 31, § 32, § 33, § 35, § 36, § 39, § 47 og § 49. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5d (direktiv 97/67/EF og direktiv 2002/39/EF). Kunngjort 22. september 2015 kl. 14.05. § 1. Registreringsplikt Tilbyderen skal ved registrering etter postloven § 20 oversende følgende opplysninger til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet: 1. firmanavn, postadresse, kontaktperson, telefonnummer og e-postadresse 2. original firmaattest 3. informasjon om virksomhetens art og omfang, herunder geografisk virkeområde og om det tilbys posttjeneste til utlandet. Tilbyderen skal også oversende opplysninger til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om system for håndtering av ikke-leverbar postsending etter postloven § 27. Endringer i opplysninger nevnt i første og annet ledd skal meldes til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet uten ugrunnet opphold. § 2. Leveringsvilkår og offentliggjøring Tilbyderen skal ved utarbeidelse og offentliggjøring av leveringsvilkår for formidling av postsending etter postloven § 22 sørge for at informasjon er oppdatert og oversiktlig. Informasjonen skal offentliggjøres på egnet måte, for eksempel gjennom faste ekspedisjonssteder, landpostruter, innleveringspostkasser og internett. Leveringsvilkårene skal blant annet inneholde opplysninger om: 1. firmanavn, postadresse, telefonnummer, e-postadresse og eventuell nettadresse 2. tjenestetilbud, herunder opplysninger om frister for innlevering og om fremsendingstid 3. geografisk dekningsområde 4. priser, rabatter og vilkår for rabatter 5. klageadgang og klageordning. Tilbyderen skal i tillegg informere brukerne om erstatningsvilkår. Slik informasjon skal minst inneholde opplysninger om: 1. ansvar for tap, skade og forsinkelse av registrert postsending 2. erstatningssatser 3. metode for erstatningsutmåling 4. reklamasjonsregler. § 3. Taushetsplikt 18. sept. Nr. 1063 2015 1756 Norsk Lovtidend

Tilbyderen skal påse at enhver som utfører arbeid eller tjeneste for tilbyderen skal gjennomgå tilstrekkelig opplæring om reglene om taushetsplikt etter postloven § 30. § 4. Håndtering og oppbevaring Tilbyderen skal for å sikre at uvedkommende ikke får tilgang til postsendinger, jf. postloven § 23, tilpasse rutiner og utforming av fysiske innretninger ved innsamling, transport og utlevering over disk eller annet utleveringssted. § 5. Forbudt innhold og farlig gods Tilbyderen skal etter postloven § 32 informere brukerne på en hensiktsmessig måte om hvilket innhold som ikke er tillatt å sende. Følgende er forbudt å sende innenlands og på tvers av landegrenser: 1. eksplosiver og brannfarlige stoffer eller annet farlig gods 2. etterlikninger av granater, miner, eksplosive innretninger, røykbomber og liknende 3. postsendinger som har et innhold som er ulovlig i avsender- eller mottakerland 4. postsendinger som etter sitt innhold eller mangelfulle emballering kan utsette tilbyders personale eller allmennheten for fare, eller som kan skade andre postsendinger eller postnettet. Levende dyr skal ikke sendes som postsending. Dette gjelder ikke for igler, bier, silkeormer og fluer av Drosophilidaefamilien. Det kan gjøres unntak fra annet ledd i særlige tilfeller når det følger i eller i medhold av lov. Slik forsendelse må avtales særskilt med tilbyderen og sendes på betryggende måte. § 6. Ikke-leverbar postsending Tilbydere med godkjent system for forsvarlig behandling av ikke-leverbar postsending etter postloven § 27 tredje ledd skal oppbevare: 1. uregistrert, ikke-leverbar postsending i minst seks måneder 2. registrert, ikke-leverbar postsending i minst tolv måneder. Tilbydere med godkjent system kan selge ikke-leverbar postsending etter utløp av tidsfristene i første ledd. Nettoutbyttet av salget skal utbetales til den som melder seg innen ett år etter at salget har funnet sted og godtgjør å ha krav på beløpet. Postsending som ikke har salgsverdi eller av andre grunner ikke bør legges ut for salg etter annet ledd kan tilintetgjøres. § 7. Avsenders råderett Tilbyderen skal stoppe, omadressere eller returnere postsending før den er utlevert til adressat, når avsender anmoder om dette og det ikke er urimelig byrdefullt for tilbyderen, jf. postloven § 25. Tilbyderen skal dekke kostnader knyttet til tilrettelegging av system for avsenders bruk av råderett etter første ledd. Tilbyderen kan kreve dekning av direkte påløpte kostnader i forbindelse med utøvelse av råderett. § 8. Tilbyderens klageordning Tilbyderens klageordning etter postloven § 39 skal gjøre det mulig for brukerne å klage på tjenester som reguleres av eller i medhold av postloven. Informasjon som skal gis etter § 2 om tilbyderens klageordning skal minst inneholde opplysninger om hvor og hvordan klager kan fremmes og tidsfrister for behandling av klager. Informasjonen skal være lett tilgjengelig for brukerne. Tilbyderen skal begrunne avslag på klage, og henvise til de regler som ligger til grunn for avgjørelsen. Videre skal tilbyderen i avslaget gi opplysninger om klageadgang til Brukerklagenemnda og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Tilbyderen skal informere Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om innholdet i klageordningen og ved endringer av klageordningen. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan pålegge endringer i klageordningen. § 9. Erstatning for tap, skade eller forsinkelse av registrert postsending Tilbyderen skal betale erstatning etter postloven § 28 for den registrerte postsendingens økonomiske verdi ved tap eller skade. Ved delvis tap eller skade skal en forholdsmessig andel erstattes. Erstatningsbeløpet ved fullstendig tap eller skade eller delvis tap eller skade begrenses oppad til: 1. kr 1 000 for registrert postsending med vekt inntil 2 kg 2. kr 10 000 for registrert postsending inntil 20 kg. Tilbyderen skal også betale erstatning for portokostnadene ved tap eller skade. Ved forsinkelse skal tilbyderen betale erstatning for portokostnadene når det er betalt et særlig vederlag for at postsendingen skal komme raskt frem, eller for at den skal komme frem til særskilt avtalt leveringstidspunkt eller leveringsperiode. Ved vesentlig forsinkelse skal postsendingen anses tapt og tilbyderen skal erstatte postsendingens økonomiske verdi etter første ledd. Tilbyderen kan fastsette høyere erstatningsnivå enn det som følger av første og tredje ledd. § 10. Vilkår for tilgang til utleveringspostkasse og postboksanlegg Ved tildeling av tillatelse etter postloven § 33 til tilbyder for tilgang til utleveringspostkasse eller postboksanlegg som ikke er tilgjengelig for allmennheten, kan Nasjonal kommunikasjonsmyndighet blant annet sette vilkår om: 1. plikt til å ha system for sikker oppbevaring og distribusjon av nøkler, adgangskort eller -koder 18. sept. Nr. 1063 2015 1757 Norsk Lovtidend

2. internkontroll for å hindre uautorisert bruk av adgangsløsninger 3. plikt til årlig rapportering ved misbruk eller tap av nøkler, adgangskort eller -koder. Tilbydere som får tilgang til avlåste utleveringspostkasser eller postboksanlegg skal dekke kostnader for eventuelle nye nøkkelsystem, ekstra nøkler til eiendom, postkasser og postboksanlegg mv. Tillatelsen kan trekkes tilbake ved brudd på vilkårene i tillatelsen, jf. postloven § 47. Tilbyderen kan ikke kreve erstatning fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet for tillatelse som trekkes tilbake. § 11. Plassering av utleveringspostkasse Ved plassering av utleveringspostkasse etter postloven § 19 kan tilbyder med leveringsplikt anmode eier om at den plasseres på et nærmere angitt sted, men innenfor følgende maksimalavstander: 1. i tettbygd strøk ved port eller innkjøring til eiendom eller inntil 100 meter fra port/innkjøring 2. i spredtbygd strøk ved port eller innkjøring til eiendom eller inntil 250 meter fra port/innkjøring 3. i boligblokker og bygårder ved felles inngang dersom ikke annet er mer hensiktsmessig for postombæringen. Ved anmodning etter første ledd skal det gis tilstrekkelig tid for postkasseeier til å innrette seg. Dersom utleveringspostkasse ikke settes opp på angitt sted i samsvar med første ledd, skal postsendingene utleveres på nærmeste faste ekspedisjonssted. § 12. Unntak fra avstandskrav til utleveringspostkasse Når særlig spredt bosetting eller næringsvirksomhet gjør utlevering urimelig kostnadskrevende, kan tilbyder med leveringsplikt anmode eier av utleveringspostkasse om plassering lenger unna enn angitt i § 11. I vurdering av om det skal anmodes om avvikende plassering skal tilbyder legge vekt på om plassering av utleveringspostkasse vil bidra til rasjonell og effektiv postomdeling. Med urimelig kostnadskrevende menes at kostnadene for omdeling vesentlig overstiger kostnadene for utlevering til utleveringspostkasser plassert etter § 11. Med rasjonell og effektiv postomdeling menes at budrutene legges opp på en slik måte at de dekker flest mulig med minst mulig bruk av ressurser. Det kan ikke gjøres unntak etter denne bestemmelsen for flere enn 3500 husstander og næringsvirksomheter på landsbasis. § 13. Postkasseplassering for bevegelseshemmede Bevegelseshemmede som ikke med rimelighet kan forventes å ha tilgang til utleveringspostkassen ved fast helårlig bolig, skal få utlevert postsendinger nærmere enn det som følger av § 11, dersom andre husstandsmedlemmer ikke kan hente postsendingene. Utleveringspostkasse skal plasseres ved inngangsdør til bolig dersom behovet tilsier det. Tilbyder med leveringsplikt kan kreve fremlagt dokumentasjon for bevegelseshemningen, herunder legeerklæring. § 14. Merking av utleveringspostkasse Postmottaker skal merke postkassen med navn eller annen entydig identifikasjon, jf. postloven § 19. Dersom postkassen er utilstrekkelig merket, har ikke tilbyder med leveringspliktig plikt til å foreta utlevering. I slike tilfeller sendes postsendinger i retur til avsender. § 15. Faste ekspedisjonssteder og innsamlingspostkasser Tilbyder med leveringsplikt skal tilby minst ett fast ekspedisjonssted i hver kommune i sitt geografiske dekningsområde. Ekspedisjonsstedene skal være åpne alle dager unntatt høytids-, søn- og helligdager. Åpningstidene skal tilpasses lokale behov. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan gjøre unntak fra kravet i første ledd dersom det etter en helhetsvurdering vil medføre en urimelig byrde for tilbyder med leveringsplikt. Ved avgjørelsen skal brukernes behov for fast ekspedisjonssted for relevant leveringspliktig tjeneste veies opp mot byrden for tilbyder med leveringsplikt. Tilbyder med leveringsplikt skal sikre god tilgjengelighet, herunder utplassering av et tilstrekkelig antall innsamlingspostkasser i sitt geografiske dekningsområde. § 16. Varsling av endringer i tilgjengelighet Tilbyder med leveringsplikt skal senest to måneder før endringen iverksettes, varsle brukerne om omlegginger av faste ekspedisjonssteder, omlegginger av landpostruter og endret plassering av innleveringspostkasser. Varsling skal skje på hensiktsmessig måte. Varsling kan unnlates dersom omlegging åpenbart innebærer bedret tilgjengelighet for alle brukere. § 17. Ettersending og oppbevaring Tilbyder med leveringsplikt skal tilby bruker: 1. oppbevaring av postsending i en periode på inntil tre måneder 2. ettersending av postsending til midlertidig adresse 3. ettersending av postsending i inntil ett år ved varig adresseendring. Første ledd er ikke til hinder for at det avtales lengre perioder for oppbevaring og ettersending. § 18. Verdipostsendinger Tilbyder med leveringsplikt skal tilby formidling av verdipostsending inntil 2 kg etter postloven § 7 første ledd nummer 4 ved minst ett ekspedisjonssted i hver kommune. For sendinger til utlandet skal tjenesten tilbys dersom samarbeidspartner i mottakerlandet tilbyr slik formidling. 18. sept. Nr. 1063 2015 1758 Norsk Lovtidend

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan gjøre unntak fra kravene i første og annet ledd for sendinger til land der det er unormalt store tap av verdisendinger, og leveringsplikten etter en helhetsvurdering vil medføre en urimelig byrde for tilbyder med leveringsplikt. Ved avgjørelsen skal det tas hensyn til brukernes behov for tjenestene. § 19. Avisdistribusjon på lørdag Departementet skal inngå avtale med eller gjennom enkeltvedtak utpeke en eller flere tilbydere med ansvar for å tilby utlevering av aviser i abonnement på lørdager til mottakere som ikke har annen avisdistribusjon, jf. postloven § 6 og § 7 annet ledd. Departementet skal avtale eller gjennom enkeltvedtak fastsette vilkår for avisdistribusjon. Slike vilkår kan blant annet gjelde frister for innlevering og utlevering av aviser, og geografisk oppdeling av leveringsplikten. Departementet kan avtale eller fastsette at leveringsplikten skal gjelde aviser som innleveres til lokale og/eller regionale distribusjonsenheter. § 20. Tjenester til blinde, svaksynte, krigsfanger og sivilt internerte Tilbyder med leveringsplikt etter postloven § 7 første ledd nummer 6 skal sikre landsdekkende vederlagsfri formidling av følgende tjenester: 1. postsendinger for blinde og svaksynte sendt til eller fra en blindeorganisasjon eller til eller fra en blind eller svaksynt person, og som omfatter korrespondanse, litteratur i alle format inkludert lydopptak, og utstyr laget eller tilpasset for å avhjelpe funksjonshemningen. 2. brevpost inntil 2 kg og lettgods inntil 5 kg, eller inntil 10 kg dersom innholdet ikke kan deles opp, adressert til eller sendt av krigsfanger eller sivilt internerte. Etter første ledd kan det kreves vederlag fra avsender for ekstrakostnader ved flytransport til utlandet. § 21. Pris- og regnskapsregulering Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan pålegge bestemte metoder for prisregulering, herunder maksimalprisordning for å sikre at tilbud om leveringspliktig tjeneste skjer på åpne, objektive og ikke-diskriminerende vilkår, til kostnadsorienterte og overkommelige priser, jf. postloven § 10. Maksimalprisordning kan utformes blant annet på grunnlag av: 1. krav til prisutvikling og/eller prisnivå for leveringspliktige tjenester i en bestemt periode 2. ulike indekser som inflasjonsmål i beregningen av pristak, herunder konsumprisindeks og lønnsindeks 3. fradrag for antatt økning i produktiviteten i beregningen av pristak 4. hvilke leveringspliktige tjenester pristak skal gjelde for. § 22. Tildeling av postnummer Forvalter av postnummersystemet etter postloven § 36 plikter å vurdere alle anmodninger fra tilbydere og brukere om nye postnummer, endring av postnummer og opphør av postnummer samt skifte av postnummer på enkeltadresser. Ved vurdering av om anmodning fra en tilbyder om tildeling av postnummer er rimelig skal forvalter av postnummersystemet foreta en avveining av tilgjengelighet, samt nåværende og fremtidig knapphet i postnummersystemet opp mot tilbyderens behov, konkurransen i markedet og konsekvenser for berørte postmottakere. Anmodning fra brukere kan avslås når tildeling er i strid med formålet med forvaltning av postnummersystemet etter postloven § 35 første ledd eller innebærer: 1. ikke optimal utnyttelse av begrensede nummerressurser 2. uforholdsmessig store endringer i postnummersystemet 3. samfunnsøkonomisk tap. Ved søknader om samme postnummer skal søknadene prioriteres slik: 1. tilbydere av posttjenester 2. mottakere av større mengder postsendinger 3. andre. Ved endring av postnummersystemet kan tildelte nummer bli trukket tilbake. § 23. Postnummerendringer Postnummerendringer skal gjennomføres én gang hvert år til en fastsatt dato. Postnummerendringer som ikke berører eksisterende postmottakere, slik som nye postnummer til nye boligområder og postboksanlegg, tilpasning av eksisterende postnummergrenser ved utbygging og opphør av postnummer som ikke er i bruk, kan gjennomføres fortløpende. Forvalter av postnummersystemet skal varsle Statens kartverk om endringer i postkretser og annet som kan ha innvirkning på det offisielle adresseregisteret i matrikkelen. Varsling skal skje så snart avgjørelse er fattet. § 24. Utvekslingskontor Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan gi tillatelse til å etablere utvekslingskontor som drives av eller på vegne av utenlandske tilbydere. Følgende vilkår må være oppfylt for at tillatelse kan gis: 1. avtale med tilbyder med leveringsplikt om dekning av kostnader for retur og videresending av postsendinger 2. system for merking av alle postsendinger som formidles via et utvekslingskontor. Merking skal vise utvekslingskontorets navn og lokalisering, samt hvilken tilbyder som driver utvekslingskontoret. 18. sept. Nr. 1063 2015 1759 Norsk Lovtidend

Ved tildeling av tillatelse etter første ledd, kan Nasjonal kommunikasjonsmyndighet sette vilkår som pålegger relevante bestemmelser fra Verdenspostforeningens regelverk for grensekryssende postsendinger. § 25. Politiattestens innhold Politiattest etter postloven § 31 skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller dømt for overtredelse av a) Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) 22. mai 1902 nr. 10: 1. kapittel 8 Forbrytelser mod Statens Selvstendighed og Sikkerhed § 90, § 91 og § 91a 2. kapittel 9 Forbrydelser mod Norges Statsforfatning og Statsoverhoved § 104a 3. kapittel 13 Forbrydelser mod den almindelige Orden og Fred § 145, § 145b og § 147 4. kapittel 14 Almenfarlige Forbrydelser § 147a til § 150, § 151a, § 152, § 152a, § 153, § 153a og § 161 til § 162c 5. kapittel 17 Pengefalsk § 174 til § 178 6. kapittel 18 Dokumentfalsk § 182 til § 186, § 189 og § 190 7. kapittel 24 Underslag, Tjueri og ulovlig bruk § 255 til § 258 og § 261 8. kapittel 25 Udpresning og Ran § 266, § 267 og § 269 9. kapittel 26 Bedrageri, utroskap og korrupsjon § 270 til § 272 og § 275 til § 276b 10. kapittel 31 Heleri og hvitvasking § 317 og § 318. b) Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff: 1. Kapittel 17 Vern av Norges selvstendighet og andre grunnleggende nasjonale interesser § 121 til § 124, § 126, § 128 og § 129 2. Kapittel 18 Terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger § 131 til § 136 og § 139 3. Kapittel 20 Vern av den offentlige ro, orden og sikkerhet § 190, § 192 og § 198 4. Kapittel 27 Vinningslovbrudd og lignende krenkelser av eiendomsretten § 321 til § 327, § 329 til § 335 og § 337 til § 340 5. Kapittel 29 Vern om tilliten til penger og visse dokumenter § 371, § 372, § 374 til § 376, § 387, § 388 og § 390 til § 394. Uttømmende og utvidet politiattest etter politiregisterloven § 41 kan bare kreves fremlagt ved ansettelse i særlig betrodde stillinger. Med særlig betrodde stillinger menes terminalsjefer, lederstillinger innen sikkerhetsarbeid og ledere med personalansvar for personell som det kreves ordinær politiattest av etter politiregisterloven § 40. § 26. Rapporteringsplikt Tilbyderen skal årlig rapportere til myndigheten om: 1. antall klager fordelt på kategori 2. system for ikke-leverbare postsendinger 3. system for opplæring av ansatte om regler om taushetsplikt. Tilbyder med leveringsplikt skal i tillegg rapportere om: 1. utleveringshyppighet 2. omfanget av unntak fra leveringsplikten 3. antall utleveringspostkasser med avvikende plassering etter § 12 og § 13, og hvilke løsninger som er valgt for hvert tilfelle 4. antall faste og mobile ekspedisjonssteder 5. fremsendingstider for leveringspliktige postsendinger 6. innleveringspunkter og innleveringsfrister. Tilbyder med leveringsplikt skal dokumentere målemetode for fremsendingstider, og dekke kostnadene ved målingene. Måleresultatene skal være offentlige. Årsrapport etter første og annet ledd skal sendes Nasjonal kommunikasjonsmyndighet senest innen utgangen av første kvartal påfølgende år.

§ 27. Utmåling av overtredelsesgebyr Ved utmåling av overtredelsesgebyr etter postloven § 49 skal det legges særlig vekt på overtredelsens grovhet, overtredelsens varighet, utvist skyld og foretakets omsetning. Ved vurdering av overtredelsens grovhet skal det særlig tas hensyn til: 1. overtredelsens art 2. foretakets gevinst 3. overtredelsens faktiske innvirkning på markedet 4. størrelsen på det berørte markedet 5. om overtrederen har hatt en ledende eller passiv rolle i overtredelsen. Ved utmåling av overtredelsesgebyr kan formildende omstendigheter tillegges vekt, blant annet om: 1. foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak har forsøkt å forebygge overtredelsen 2. foretaket har bistått myndigheten i forbindelse med avdekking av overtredelsen. 18. sept. Nr. 1064 2015 1760 Norsk Lovtidend

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan ilegge overtredelsesgebyr på inntil 10 prosent av foretakets omsetning dersom foretak eller noen som handler på vegne av foretaket forsettlig eller uaktsomt begår overtredelser som nevnt i postloven § 49. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan ilegge fysisk person som forsettlig eller uaktsomt begår overtredelser som nevnt i postloven § 49 overtredelsesgebyr på inntil 30 rettsgebyr. § 28. Dispensasjon Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan i særlig tilfelle eller når anvendelse virker urimelig, gjøre unntak fra bestemmelser i denne forskriften. § 29. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2016 med unntak av § 22 og § 23 som iverksettes når departementet bestemmer. Fra den tid forskriften trer i kraft oppheves: a. forskrift 1. juli 1997 nr. 658 om formidling av landsdekkende postsendinger b. delegering 10. november 1997 nr. 1156 av myndighet til å gi fritak fra taushetsplikten for ansatte hos postoperatør til Post- og teletilsynet c. delegering 1. juli 1998 nr. 688 av myndighet til å føre register over postoperatører. § 30. Endring i andre forskrifter Når forskriften trer i kraft gjøres følgende endringer i andre forskrifter: 1. Begrepet «postoperatør» utgår og erstattes av begrepet «posttilbyder» i: a. forskrift 11. oktober 1985 nr. 1810 om postforkynning § 6 tredje ledd b. forskrift 21. desember 2005 nr. 1720 om forvaltning av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk § 17 annet ledd c. forskrift 31. mai 2011 nr. 697 om studier og eksamen ved Politihøgskolen § 24 nr. 3. 2. Når forskriften trer i kraft gjøres følgende endringer i andre forskrifter: I forskrift 21. februar 2005 nr. 168 om gebyr til Post- og teletilsynet gjøres følgende endringer: I forskriftens hjemmelsfelt erstattes henvisningen til lov 29. november 1996 nr. 73 om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven) § 20 med lov 4. september 2015 nr. 91 om post (postloven) § 53. § 4 skal lyde: § 4. Gebyr for tilbyder av postteneste Post- og teletilsynet kan ved enkeltvedtak fastsette årleg gebyr for tilbyder av postteneste i samsvar med lov 4. september 2015 nr. 91 om post (postloven) § 53. Det skal krevjast inn eit beløp som er i samsvar med § 1 andre ledd nr. 4.

18. sept. Nr. 1064 2015

Forskrift om endringer i fem forskrifter i forbindelse med ikrafttredelsen av straffeloven 2005 Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. september 2015 med hjemmel i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) § 4 annet ledd, § 62, § 215 og § 216k, lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) § 23, lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven) § 64 tredje ledd og § 155 og lov 20. januar 2012 nr. 4 om pågriping og overlevering til og frå Noreg for straffbare forhold på grunnlag av ein arrestordre (arrestordreloven) § 5. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 22. september 2015 kl. 14.05. I I forskrift 31. mars 1995 nr. 281 om kommunikasjonskontroll (kommunikasjonskontrollforskriften) gjøres følgende endringer: § 6 tredje ledd skal lyde: I saker som gjelder overtredelse av straffeloven kapittel 17 eller lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi mv. § 5, kan politimesteren ved fare for opphold etter samråd med vedkommende militære myndighet, beslutte at kommunikasjonskontroll på militært tjenestested eller område foretas av militære befalingsmenn. § 20 skal lyde: Saker som gjelder overtredelse av straffeloven kapittel 17, er unntatt fra reglene i dette kapitlet, jf. straffeprosessloven § 216j første ledd annet punktum. II I forskrift 3. oktober 1997 nr. 1077 om anvendelse av straffeloven § 127 på forbrytelser mot annet lands offentlige myndighet gjøres følgende endringer: Forskriftens tittel skal lyde: 18. sept. Nr. 1065 2015 1761 Norsk Lovtidend

Forskrift 3. oktober 1997 nr. 1077 om anvendelse av straffeloven § 155 på lovbrudd mot annet lands offentlige myndighet § 1 skal lyde: Når et annet lands myndighet opptrer som inngripende myndighet i samsvar med lov 13. juni 1997 nr. 47 om gjennomføring av europarådsavtale 31. januar 1995 om ulovlig håndtering av og handel med narkotika og psykotrope stoffer til sjøs, kommer de straffer som straffeloven § 155 fastsetter, til anvendelse når lovbruddet blir begått overfor det annet lands offentlige myndighet. III I forskrift 21. desember 2001 nr. 1523 om gjennomføring av særreaksjonen tvungen omsorg gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: § 1. Virkeområde Forskriften her gjelder gjennomføringen av særreaksjonen tvungen omsorg idømt i medhold av straffeloven § 63 og § 64. § 2 tredje ledd skal lyde: Den faglig ansvarlige ved fagenheten skal søke å få inngått avtale som nevnt i straffeloven § 63 annet ledd når vilkårene for gjennomføring utenfor fagenheten er oppfylt. § 4 skal lyde: § 4. Formkrav til avtalen Avtale som nevnt i straffeloven § 63 annet ledd, skal være skriftlig. IV I forskrift 21. september 2012 nr. 896 til arrestordreloven (arrestordreforskrifta) gjøres følgende endringer: § 3 annet ledd første punktum skal lyde: Dersom det er ferda ut sikting for handling eller forsøk på ein handling som kan medføre straff av fengsel i meir enn 10 år, eller for brot på straffeloven kapittel 17 eller § 104, § 105, § 108, § 109, § 135 eller § 136, må samtykke frå statsadvokaten innhentast. V I forskrift 14. juni 2013 nr. 622 om behandling av saker om straff for personer mistenkt for piratvirksomhet i Det indiske hav gjøres følgende endringer: § 3 første ledd skal lyde: Ved behandling av saker etter denne forskriften gjelder straffeprosessloven § 60 til § 61 og politiregisterloven § 22 og kapittel 6 tilsvarende for enhver som er ansatt på eller utfører tjeneste eller arbeid om bord på fartøyet. § 11 første ledd skal lyde: Hvis påtalemyndigheten fremmer en anmodning som nevnt i § 10 første ledd bokstav a, skal Utenriksdepartementet snarest mulig vurdere om anmodningen bør etterkommes. § 13 første ledd skal lyde: Senest etter utløpet av 14 dager etter at beslutning om pågripelse ble truffet, skal det være iverksatt et tiltak etter § 10 første ledd. VI Forskriften trer i kraft 1. oktober 2015.

18. sept. Nr. 1065 2015

Ikraftsetting av lov 4. september 2015 nr. 87 om endringer i straffeprosessloven (avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. september 2015 med hjemmel i lov 4. september 2015 nr. 87 om endringer i straffeprosessloven (avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner) del II nr. 1. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 23. september 2015 kl. 14.40. Lov om endringer i straffeprosessloven (avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner) av 15. juni 2015 nr. 871 trer i kraft fra 2. oktober 2015. 1 Skal være lov 4. september 2015 nr. 87, Lovdatas anm. 11. juni Nr. 1075 2015 1762 Norsk Lovtidend

18. sept. Nr. 1066 2015

Ikraftsetting av lov 18. september 2015 nr. 93 om endringer i alkoholloven (normerte regler for inndragning av bevilling) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. september 2015 med hjemmel i lov 18. september 2015 nr. 93 om endringer i alkoholloven (normerte regler for inndragning av bevilling) del II. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 23. september 2015 kl. 14.40. Loven trer i kraft fra 1. januar 2016.

11. juni Nr. 1075 2015

Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved høgskolen i Telemark Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høgskolen i Telemark 11. juni 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3 og § 3–9. Kunngjort 25. september 2015 kl. 14.50. Del 1. Innledende bestemmelser § 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder utdanning som fører frem til graden philosopiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Telemark (HiT). Forskriften omhandler mål, ansvarsforhold, opptak til, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder avtaler om fellesgrader og cotutelle. § 2. Mål Ph.d.-utdanningen ved HiT skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for arbeid i næringsliv og offentlig sektor, hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. § 3. Ph.d.-programmets innhold Ph.d.-programmene ved HiT omfatter: – et selvstendig forskningsprosjekt i samarbeid med veiledergruppen og eventuelt andre forskere. – en godkjent opplæringsdel. – deltakelse i aktive forskningsmiljøer, nasjonalt og internasjonalt. – faglig formidling som er nært knyttet til ph.d.-prosjektet. – utarbeidelse av en ph.d.-avhandling basert på forskningsprosjektet. § 4. Ansvaret for ph.d.-utdanningen Styret ved HiT har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningene, og skal sikre at de tverrfakultære og tverrfaglige dimensjonene og mulighetene ivaretas. Styret vedtar om det skal søkes om akkreditering og godkjenning av en ph.d.-utdanning, og fastsetter hvilket fakultet som skal forvalte utdanningen. For tverrfakultære ph.d.- utdanninger utpeker styret ett ansvarlig fakultet. Forskningsutvalget ved HiT skal være strategisk, samordnende og rådgivende organ for styret og Høgskolen i Telemarks ledelse når det gjelder forskerutdanning. Styret fastsetter reglement for og sammensetning av forskningsutvalget. Hver ph.d.-utdanning skal ha et ph.d.-programutvalg. Styret fastsetter reglement for og sammensetning av ph.d.- programutvalgene. Med fakultet menes dekan eller den vedkommende bemyndiger. § 5. Kvalitetssikring HiTs system for kvalitetssikring omfatter også ph.d.-programmene. Fakultetene skal kvalitetssikre ph.d.- programmene i tråd med dette systemet. Del 2. Opptak – søknad og avtale § 6. Opptak § 6–1. Vilkår for opptak For opptak til ph.d.-utdanningene ved HiT må søkeren normalt ha en femårig mastergrad, jf. kvalifikasjonene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Annen likeverdig utdanning kan etter særskilt vurdering godkjennes som grunnlag for opptak. Det kan stilles ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelige, og som er i tråd med HiTs rekrutteringspolitikk og faglige profil. 11. juni Nr. 1075 2015 1763 Norsk Lovtidend

For å bli tatt opp skal søkeren normalt ha gjennomsnittskarakter fra høyere grad lik B eller bedre. Søkere med svakere grunnlag kan bare bli tatt opp når det foreligger dokumentasjon som sannsynliggjør at søkeren likevel er egnet for å gjennomføre ph.d.-utdanningen. Dersom søkeren pålegges å gjennomføre enkelte emner for å kvalifisere seg for ph.d.-utdanningen, må disse emnene bestås med karakteren B eller bedre. I de tilfeller der det benyttes bestått/ikke bestått skal bestått være på nivå med B eller bedre. Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen 3 måneder etter oppstart. Oppstartstidspunkt defineres som tiltredelsesdato for stipendiater ansatt ved HiT, og som oppstartsdato for det forskningsprosjekt som skal lede frem til ph.d.-graden for søkere som ikke har et ansettelsesforhold ved HiT. Dersom det gjenstår mindre enn ett års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunktet, skal søkeren normalt avvises, jf. § 6.4. Det kreves dokumenterte kunnskaper i engelsk. § 6–2. Søknaden Søknad om opptak sendes relevant fakultet på fastsatt søknadsskjema. Søknaden skal inneholde: – dokumentasjon for den utdanningen som ligger til grunn for opptaket. – utdanningsplan – foreløpig beskrivelse av forskningsprosjektet, som omfatter: – faglig redegjørelse for forskningsprosjektet, – fremdriftsplan, – finansieringsplan, – dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser, – planer for opphold ved andre, herunder utenlandske, institusjoner, – opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter, – foreløpig publiseringsplan. – plan for opplæringsdelen, som omfatter: – emner som skal inngå (innhold og omfang), – fremdriftsplan. – forslag til minst én veileder i tillegg til hovedveileder, samt angivelse av tilknytning til et aktivt forskningsmiljø. – redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser, og hvordan disse skal avklares. Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre osv.). Slike tillatelser bør om mulig være innhentet og legges ved søknaden. – redegjørelse for hvordan forskningsprosjektet passer inn i HiTs strategiske og faglige prioriteringer. Ph.d-kandidat og veiledere bør raskest mulig, og normalt senest innen 3 måneder etter opptak, utarbeide endelig prosjektbeskrivelse, som skal inneholde: – endelig beskrivelse for forskningsprosjektet, – fremdriftsplan for gjennomføringen av forskningsprosjektet, – planer for opphold ved andre, herunder utenlandske, institusjoner, – endelig publiseringsplan. Fakultetet godkjenner utdanningsplanen. Dersom det i løpet av studietiden er behov for å gjøre vesentlige endringer i utdanningsplanen skal omarbeidet plan sendes fakultetet for godkjenning. Endringer i veiledergruppen skal også godkjennes av fakultetet.

§ 6–3. Infrastruktur Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Beslutning om hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring, tas av fakultetet. For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass, inngås avtale mellom fakultetet og ekstern part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt. Slik avtale skal normalt foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå. § 6–4. Opptaksvedtak Fakultetet fatter vedtak om opptak til ph.d.-utdanning. Vedtak om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden, der også HiTs strategiske og faglige prioriteringer skal legges til grunn ved rangering av søkere. Opptak kan skje med forbehold om finansiering, opptakskapasitet, utarbeidelse av individuell utdanningsplan, tilleggsutdanning og immaterialrettslige avtaler. Forskningsutvalget kan fastsette overordnede kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet overstiger opptakskapasiteten. I vedtaket skal veiledere oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden skal plasseres, og avtaleperiode fastsettes med start- og sluttdato. Startdato settes lik startdato tiltredelsesdato/oppstartstidspunkt for det forskningsprosjekt som skal lede frem til ph.d.-graden, jf. § 6–1, fjerde ledd. 11. juni Nr. 1075 2015 1764 Norsk Lovtidend

Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt i forhold til kandidatens finansieringsgrunnlag. Opptak kan nektes dersom: – avtaler med ekstern part er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av ph.d.-avhandlingen, – de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at HiT ikke ønsker å medvirke i prosjektet, – søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp til ph.d.-utdanningen, jf. § 6–1. – finansiering ikke er sikret for hele perioden. § 7. Ph.d.-avtale, avtaleperiode og avslutning før avtaleperiodens utløp § 7–1. Ph.d.-avtale Opptak formaliseres i form av skriftlig avtale for ph.d.-utdanningen på fastsatt skjema. Avtalen inngås mellom ph.d.-kandidat, veileder(e) og det fakultet som har ansvar for den ph.d.-utdanningen kandidaten er tatt opp til, eventuelt også med eksterne institusjoner. Avtalen signeres av alle parter. Avtalen skal regulere partenes rettigheter og plikter i avtaleperioden, blant annet når det gjelder finansiering, veiledning, rapportering, publisering, meldeplikt om og eiendomsrett til resultater. Dersom ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må HiTs retningslinjer for slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås på fastsatt skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med ph.d.-avtalen. Dersom det i løpet av perioden oppstår vesentlige endringer i avtalte forhold, skal ny avtale utarbeides. § 7–2. Avtaleperiode Ph.d.-utdanningen ved HiT er normert til 3 års fulltidsstudier. Det kan avtales at utdanningen skal tas over 4 år med 25 % arbeidsplikt. Maksimal studietid er 6 år fra starttidspunkt til innlevering av ph.d.-avhandlingen til bedømmelse. Lovfestede permisjoner, lengre sykefravær, pliktarbeid og godkjente deltidsstudier medregnes ikke i de 6 årene. Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende. Avtaleperioden kan forlenges etter begrunnet søknad. Dersom forlengelse av avtaleperioden innvilges, kan fakultetet stille ytterligere betingelser. Etter avtaleperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen. Ph.d.-kandidaten kan likevel søke om å få levere ph.d.-avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden. § 7–3. Avslutning før avtaleperiodens utløp § 7–3–1. Frivillig avslutning Fakultetet og ph.d.-kandidaten kan avtale at ph.d.-utdanningen skal avsluttes før avtalt tid. Ved slik frivillig avslutning, skal det ved egen avtale fastsettes hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes. Ved frivillig avslutning som skyldes ph.d.-kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal ph.d.-kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. § 7–3–2. Tvungen avslutning Fakultetet kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid. Slik tvungen avslutning kan vedtas dersom et eller flere av følgende forhold foreligger: – vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen grunnet forhold som ph.d.-kandidaten selv rår over, – gjentatte eller vesentlige brudd fra ph.d.-kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikten, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf. § 9, – vesentlig forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om ph.d.-kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innen avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv rår over, – brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet, herunder fusk som rammes av reglene i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter- og høyskoler § 4–7, – opptreden fra en ph.d.-kandidat som bryter med den tillit som må foreligge mellom HiT og ph.d.-kandidaten under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av ph.d.-utdanningen. Ph.d.-kandidater kan sies opp fra sin stilling når det er saklig grunn i virksomhetens eller tjenestemannens forhold, jf. lov om statens tjenestemenn m.m. § 9 og § 10, eller avskjediges i henhold til § 15 i samme lov. Del 3. Gjennomføring § 8. Veiledning, oppnevning av veiledere, veiledningens innhold og omfang Arbeidet med den ph.d.-avhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Fakultetet og veilederne skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten er tilknyttet og deltar i et aktivt forskningsmiljø. § 8–1. Oppnevning av veiledere Ph.d.-kandidaten skal minst ha to veiledere, hvorav én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder skal normalt være oppnevnt på opptakstidspunktet, jf. § 6–2, og normalt være ansatt ved det fakultet kandidaten er tatt opp ved. 11. juni Nr. 1075 2015 1765 Norsk Lovtidend

Hovedveileder har det faglige hovedansvaret for kandidaten. Dersom det oppnevnes ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra det fakultet kandidaten er tatt opp ved. Alle veiledere skal ha en ph.d.-grad eller tilsvarende kompetanse innenfor relevant fagfelt, og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra eller opplæring som veileder av ph.d.-kandidater. Ph.d.-kandidat og veileder(e) kan be om at det oppnevnes ny veileder. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om ph.d.-kandidatens og veilederens faglige rettigheter og plikter kan bringes inn til behandling og avgjørelse ved fakultetet. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret. Habilitetsreglene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 6 – § 10 kommer til anvendelse for veilederne. § 8–2. Veiledningens innhold og omfang Ph.d.-kandidat og veiledere skal ha jevnlig kontakt. Kontakthyppigheten skal fremgå av den halvårlige rapporteringen, jf. § 9. Veiledere plikter å holde seg orientert om fremdriften i ph.d.-kandidatens arbeid og vurdere denne i forhold til utdanningsplanens fremdriftsplan. Veiledere skal gi råd om formulering og avgrensing av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkning av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag, bruk av bibliotek, arkiv mv. Videre skal veiledere gi ph.d.-kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til ph.d.- avhandlingen. § 9. Fremdriftsrapportering og midtveisevaluering Ph.d.-kandidat og veileder skal rapportere separat om fremdriften med forskningsprosjektet og opplæringsdelen. Begge har et likeverdig ansvar for rapporteringen. Rapportene skal leveres hhv. 15. oktober og 15. april. Manglende eller mangelfull rapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtaleperiodens utløp, jf. § 7–3–2. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret, jf. § 8–1. Hver ph.d.-kandidat skal gjennomgå en midtveisevaluering. Fakultetet bestemmer tidspunkt og form og kan gi retningslinjer. Normalt skal midtveisevalueringen inkludere innspill fra forskere innenfor ph.d.-kandidatens eget fagfelt og/eller tilgrensende fagfelt. Midtveisevalueringen, i likhet med den jevnlige rapporteringen, har som hovedformål å hjelpe ph.d.-kandidaten, ved å identifisere forhold som medfører risiko for at prosjektet stanser opp eller blir forsinket, samt gi innspill som kan øke kvaliteten i arbeidet. Fakultetet, veiledere(e) og ph.d.-kandidat plikter å aktivt følge opp forhold som kan medføre fare for forsinket eller manglende gjennomføring av ph.d.-utdanningen, slik at utdanningen, så langt det er mulig, kan bli gjennomført innenfor normert tidsramme. § 10. Rettigheter ved permisjon Ph.d.-kandidat som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av ph.d.-kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kapittel 14, § 14–10 fjerde ledd. § 11. Residensplikt Ph.d-kandidaten skal ha et opphold på minst ett år av ph.d.-utdanningen ved det fakultet som har ansvar for den ph.d.-utdanningen kandidaten er tatt opp til. Krav om residensplikt skal tas inn i avtalen om opptak. Fakultetet kan dispensere fra kravet om residensplikt. § 12. Rettigheter til bruk av resultater Ph.d.-kandidatens rettigheter til bruk av egne resultater, meldeplikt, utnyttelse av patenterbare forbindelser, opphavsrettigheter m.m. er regulert av HiTs generelle regler på dette området samt i de regler som er fastsatt i lov 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere. HiT kan vederlagsfritt benytte de deler av ph.d.-avhandlingen som ph.d.-kandidaten alene har opphavsrett til, samt andre faglitterære verk som er resultatet av arbeidet med avhandlingen og som kandidaten alene har opphavsrett til, ved fremstilling av kopier til bruk i HiTs undervisnings- og forskervirksomhet. Ved slik bruk skal ph.d.-kandidaten navngis slik lovgivning og god skikk tilsier. For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal rettigheter til bruk av resultater, herunder regler om meldeplikt, fastsettes i egen avtale mellom fakultet, ph.d.-kandidat og ekstern arbeidsgiver. For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver, skal tilsvarende regler nedfelles i opptaksavtalen mellom fakultet og ph.d.- kandidat. Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner skal skje ved avtale. 11. juni Nr. 1075 2015 1766 Norsk Lovtidend

§ 13. Opplæringsdelen § 13–1. Formål, innhold og omfang Fakultetet har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med ph.d.-avhandlingen, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard. Dette innebærer trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode. Opplæringsdelen skal sammen med ph.d.-avhandlingen bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng på ph.d.-nivå. Det skal sikres 2,5 år til forskningsdelen av utdanningen. Dersom fakultetet ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal det legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner. Emne på ph.d.-nivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med reglene i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3–5 første ledd. Emne som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn 2 år på opptakstidspunktet. For godkjent gjennomføring av opplæringsdelen kreves karakteren B eller bedre i alle emner, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse med tilsvarende krav. I de tilfeller der det benyttes bestått/ikke bestått skal bestått være på nivå med B eller bedre. Fakultetet skal sikre at ph.d.-kandidaten tilbys veiledning om fremtidige yrkesmuligheter i og utenfor akademia, herunder bevisstgjøring om den kompetanse kandidaten har oppnådd gjennom arbeidet med ph.d.-avhandlingen. § 13–2. Ph.d.-avhandlingen Ph.d.-avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet. Ph.d.-avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap på området. Ph.d.-avhandlingen må kunne publiseres som del av fagets internasjonale vitenskapelige litteratur. Ph.d.-avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre, arbeider (artikler). Dersom avhandlingen består av flere mindre, arbeider, skal det i et innledningskapittel redegjøres for sammenhengen mellom dem, gis en gjennomgang av litteraturen på fagområdet og en gjennomgående analyse av eget arbeid. Dersom et skriftlig arbeid er blitt til i samarbeid med andre forfattere, skal kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og i henhold til internasjonale standarder. Dersom ph.d- avhandlingen hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være førsteforfatter på minst halvparten av artiklene. Del av fellesarbeid godtas som ph.d.-avhandling i den grad kandidatens individuelle bidrag kan identifiseres og dokumenteres. Som dokumentasjon fremlegges en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid. Ph.d.-avhandlingen skal normalt leveres på engelsk eller norsk. Dersom det av faglige grunner er behov for å benytte annet språk, skal det være søkt om dette ved opptak. Ph.d-avhandlingen kan kun innleveres for bedømmelse ved HiT. § 13–3. Arbeider som ikke godtas Arbeider eller deler av arbeider som ph.d.-kandidaten har fått godkjent som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en ph.d.- avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data og analyser fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-avhandlingen. Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av ph.d.-avhandling hvis de ved opptakstidspunktet er eldre enn 5 år fra publiseringsdato. Fakultetet kan dispensere fra dette kravet dersom ekstraordinære forhold tilsier det. Del 4. Fullføring § 14. Bedømmelse av ph.d.-avhandlingen § 14–1. Søknad om å få ph.d.-avhandlingen bedømt Søknad om å få ph.d.-avhandlingen bedømt kan først fremsettes etter at opplæringsdelen er godkjent. Som vedlegg til søknaden skal følge: – ph.d.-avhandlingen i godkjent format og antall fastlagt av det fakultetet som har ansvar for den ph.d.-utdanningen kandidaten er tatt opptil. – erklæring hvor eget bidrag i ph.d.-avhandlingen er beskrevet. – erklæring fra medforfatter der dette er påkrevet iht. § 13–2. – erklæring om at ph.d.-avhandlingen leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang. – erklæring om at ph.d.-avhandlingen ikke er levert til bedømmelse ved annen institusjon. – erklæring om at HiT kan legge ph.d.-avhandlingen ut på institusjonsarkivet, TEORA, eventuelt om det er særlige grunner til ikke å gjøre dette. – erklæring om gjennomgang av plagiatkontroll. 11. juni Nr. 1075 2015 1767 Norsk Lovtidend

§ 14–2. Behandling av ph.d.-avhandlingen Fakultetet avgjør søknad om å få ph.d.-avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i § 14–1 skal avvises. Fakultetene skal bestrebe seg på at tiden fra innlevering til disputas er kortest mulig. Det skal normalt ikke gå mer enn 6 måneder fra innlevering til disputas. Det er hovedveileders ansvar å gjøre ansvarlig instans ved fakultetet oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte. § 15. Oppnevning av bedømmelseskomité Når søknad om å få ph.d.-avhandlingen bedømt er godkjent, oppnevner fakultetet en bedømmelseskomité på minst 3 medlemmer, som skal bedømme ph.d.-avhandlingen, prøveforelesningen og disputasen. Sammensetningen av bedømmelseskomiteen bør normalt være klarlagt ved innleveringstidspunktet, og skal normalt ha følgende sammensetning: – alle medlemmene skal ha ph.d.-utdanning/doktorgrad eller tilsvarende kompetanse, – begge kjønn skal, så fremt mulig, være representert, – to av medlemmene er uten tilknytning til HiT, hvorav minst et av medlemmene bør komme fra en anerkjent utenlandsk institusjon, – ett av medlemmene skal være ansatt i fast stilling ved HiT. Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til ph.d.-avhandlingen, kan ikke være medlemmer av bedømmelseskomiteen eller administrere den. Komiteens sammensetning skal begrunnes, og vise hvordan den samlet dekker ph.d.-avhandlingens fagfelt. Fakultetet utpeker komiteens leder. Ph.d.-kandidaten skal underrettes om forslag til sammensetning av komiteen og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten. Habilitetsreglene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 6 – § 10 kommer til anvendelse for komiteens medlemmer. § 16. Bedømmelseskomiteens arbeid § 16–1. Innhenting av supplerende opplysninger Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale, og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon. Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med ph.d-avhandlingen. § 16–2. Tilbaketrekking og retting av formelle feil i ph.d.-avhandlingen En innlevert ph.d.-avhandling kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om den kan godkjennes for disputas. Ph.d.-kandidaten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må innleveres senest 4 uker før komiteens frist for levering av innstilling, og det kan bare skje én gang.

§ 16–3. Omarbeiding av innlevert ph.d.-avhandling Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte ph.d.-avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale, anbefale at fakultetet gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret oversikt i skriftlig form over hva kandidaten må omarbeide. Tillater fakultetet en mindre omarbeiding av ph.d.-avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn 3 måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Fakultetets vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten. Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendig for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen ikke godkjenne ph.d.-avhandlingen. § 16–4. Bedømmelseskomiteens innstilling Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt ph.d.-avhandlingen kan godkjennes for disputas. Innstillingen og eventuelle dissenser skal begrunnes. Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest 3 måneder etter at komiteen har mottatt ph.d.- avhandlingen. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt. Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes fakultetet som forelegger denne for kandidaten. Ph.d.-kandidaten gis en frist på 10 arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Dersom ph.d.-kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal fakultetet snarest underrettes om dette. Ph.d.-kandidatens eventuelle merknader skal sendes fakultetet, som fatter vedtak i samsvar med bestemmelsene i § 17. 11. juni Nr. 1075 2015 1768 Norsk Lovtidend

§ 17. Fakultetets behandling av bedømmelseskomiteens innstilling Fakultetet fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om ph.d.-avhandlingen kan godkjennes for disputas. Kandidaten skal underrettes om utfallet av behandlingen. § 17–1. Enstemmig innstilling Dersom bedømmelseskomiteen avgir enstemmig innstilling og fakultetet finner å legge den enstemmige innstillingen til grunn for sitt vedtak, fatter fakultetet vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen. Dersom fakultetet finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal fakultetet søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne 2 nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Fakultetet fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene. § 17–2. Delt innstilling Dersom bedømmelseskomiteen avgir delt innstilling og fakultetet finner å legge flertallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, fatter fakultetet vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og fakultet vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan fakultetet søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne 2 nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om ph.d.-avhandlingen. Slike individuelle uttalelser skal forelegges kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges. Ph.d.-kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandlingen av uttalelsen fra de nye sakkyndige. § 18. Ny innlevering En ph.d.-avhandling som ikke er godkjent for disputas, kan bedømmes i omarbeidet utgave først 6 måneder etter at fakultetet har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang. Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke godkjent for disputas. § 19. Offentliggjøring av ph.d.-avhandling § 19–1. Krav til den trykte ph.d.-avhandlingen Når ph.d.-avhandlingen er godkjent for disputas, skal ph.d.-kandidaten levere den trykte avhandlingen til fakultetet etter mal fastsatt av HiT, og i det antall fakultetet bestemmer. Ph.d.-kandidaten skal levere et kortfattet sammendrag av ph.d.-avhandlingen på engelsk og norsk. Dersom ph.d.- avhandlingen verken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk. § 19–2. Offentliggjøring av ph.d.-avhandlingen Ph.d.-avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest 4 uker før dato for disputasen. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble levert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige merknader, jf. § 16–3. Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av ph.d.-avhandlingen med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av dato for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at institusjonen og eventuell ekstern part, som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.-utdanningen ikke skal kunne offentliggjøres. Ved publisering av ph.d.-avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning. Sammendraget, jf. § 19–1, skal i likhet med selve avhandlingen, publiseres offentlig. § 20. Doktorgradsprøve Doktorgradsprøven (ph.d.-prøven) består av prøveforelesning og disputas. § 20–1. Prøveforelesning Prøveforelesningen er en selvstendig del av ph.d.-prøven, og skal være over et oppgitt emne. Emnet kunngjøres for kandidaten 10 arbeidsdager før forelesningen. Emnet for prøveforelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen. Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket, med mindre fakultetet etter forslag fra bedømmelseskomiteen godkjenner et annet språk. Prøveforelesningen skal vare i 45 minutter. Bedømmelseskomiteen avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen bedømmes til «ikke bestått». Prøveforelesningen skal være bestått før disputasen kan avholdes. 11. juni Nr. 1075 2015 1769 Norsk Lovtidend

§ 20–2. Offentlig forsvar av avhandlingen (Disputas) Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas) skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og bestått. Tid og sted for disputasen skal kunngjøres minst 10 arbeidsdager før den skal avholdes, sammen med opplysninger om hvordan ph.d.-avhandlingen er offentliggjort. Disputasen skjer på avhandlingsspråket, med mindre fakultetet etter forslag fra bedømmelseskomiteen godkjenner noe annet. Den komiteen som opprinnelig har bedømt ph.d.-avhandlingen, bedømmer også disputasen. Det skal normalt være 2 opponenter. De 2 opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av fakultetet. Disputasen ledes av dekan eller den vedkommende bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør kort rede for innlevering og bedømmelse av avhandlingen, og for prøveforelesningen. Ph.d.-kandidaten skal deretter normalt gis 30–45 minutter til å presentere ph.d.-avhandlingen. Opponentene bestemmer selv fordeling av oppgaver mellom seg. Etter at begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. Disputasleder avslutter disputasen. Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til fakultetet der den gjør rede for hvordan den har vurdert disputasen. Innstillingen skal konkludere med om disputasen er godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen anbefales «ikke godkjent». § 21. Melding fra bedømmelseskomiteen Etter prøveforelesning og disputas skal bedømmelseskomiteen utforme en samlet innberetning (sensurskjema) til fakultetet, som skal inneholde følgende: – komiteens vurdering av ph.d.-avhandlingen, – komiteens vurdering av ph.d.-avhandlingens nivå i internasjonal sammenheng, – komiteens vurdering av prøveforelesningen, – komiteens vurdering av det offentlige forsvaret av ph.d.-avhandlingen, Av innberetningen fra bedømmelseskomiteen skal det gå frem om de ulike delene som danner grunnlaget for tildelingen av ph.d.-graden, er godkjent eller ikke godkjent. § 22. Tildeling av ph.d.-graden, vitnemål og diplom På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, ph.d.-avhandlingen, prøveforelesningen og disputasen er godkjent, tildeles doktoranden graden philosophiae doctor av styret. Vitnemål utferdiges fortløpende. Vitnemålet skal inneholde opplysninger om tittelen på ph.d.-avhandlingen, tema for prøveforelesningen, godkjente emner i opplæringsdelen, veiledere og bedømmelseskomiteens medlemmer. I tillegg tildeles diplom for å ha oppnådd ph.d.-graden. Diplomet skal angi tittelen på ph.d.-avhandlingen samt opplysninger om det faglige innholdet i opplæringsprogrammet. Diploma Supplement utstedes samtidig i samsvar med gjeldende retningslinjer. Vitnemålet undertegnes av dekan og paraferes av aktuell saksbehandler. Diplomet undertegnes av rektor. Del 5. Fellesgrader og cotutelle-avtaler § 23. Fellesgrader og cotutelle-avtaler § 23–1. Definisjoner § 23–1–1. Fellesgrader Med fellesgrad menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiedeltakerne, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller c) en kombinasjon av a) og b). § 23–1–2. Cotutelle-avtaler Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d.-kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat. § 23–2. Krav til inngåelse av avtaler om fellesgrader og cotutelle HiT kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler. Avtaler om fellesgrader og cotutelle skal som et minimum regulere opptak, finansiering, opplæringsdel, veiledning, opphold ved institusjonene, rapporteringsplikt, avhandlingens språk, avhandlingens form, bedømmelse, gradstildeling, vitnemål og rettigheter til resultater. I avtaler om fellesgrader og cotutelle kan det gjøres unntak fra denne forskriften dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet fremstå som fullt ut 24. aug. Nr. 1076 2015 1770 Norsk Lovtidend

forsvarlige. Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes. Avtaler om fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom HiT og minst én av de andre deltakerne i samarbeidet. Styret vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid. Cotutelle-avtaler skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom HiT og den/de øvrige deltakerne i samarbeidet. Avtaler om fellesgrader og cotutelle undertegnes av rektor, som også kan gi dispensasjon fra forskriftens bestemmelser innenfor rammen av denne paragraf. Del 6. Klage, utfyllende bestemmelser og ikrafttredelse § 24. Klage § 24–1. Klage over avslag på søknad om opptak, over vedtak om opphør av studierett og over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 28 flg. Grunngitt klage sendes fakultetet. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen uten ugrunnet opphold til HiTs klagenemnd for endelig avgjørelse. § 24–2. Klage over bedømmelsen eller formelle feil ved eksamen i opplæringsdelen Eksamener som er avlagt i opplæringsdelen, kan påklages etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 5–2 og § 5–3. Grunngitt klage sendes fakultetet. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen uten ugrunnet opphold til HiTs klagenemnd for endelig avgjørelse. § 24–3. Klage over avslag på søknad om bedømmelse, over ikke godkjent ph.d-avhandling, prøveforelesning eller disputas Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt kan påklages etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 28 flg. Grunngitt klage sendes fakultetet. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen uten ugrunnet opphold til HiTs klagenemnd for endelig avgjørelse. Klageinstansen kan prøve alle sider av det påklagede vedtaket Dersom fakultetet eller klagenemnda finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering. § 25. Utfyllende bestemmelser Rektor kan fastsette utfyllende bestemmelser til denne forskrift. § 26. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 20. september 2013 nr. 1158 om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Telemark. Den som når denne forskriften trer i kraft er tatt opp ved ph.d.-utdanning etter forskrift 20. september 2013 nr. 1158 om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Telemark, beholder de rettighetene som følger av den, dersom dette er til gunst for vedkommende.

24. aug. Nr. 1076 2015

Forskrift om endring i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 24. august 2015 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 9, § 10, § 11, § 15, § 16 og § 17, jf. delegeringsvedtak 1. september 2003 nr. 1161. Kunngjort 25. september 2015 kl. 14.50. I I forskrift 26. juni 2002 nr. 729 om organisering og dimensjonering av brannvesen gjøres følgende endring: § 8–5 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser, annet ledd skal lyde: Kravene i § 7–3 og § 7–7 når det gjelder henholdsvis konstabel og utrykningsleder i deltidsstilling må være oppfylt innen 31. desember 2016. II Endringen trer i kraft 1. november 2015. 16. sept. Nr. 1077 2015 1771 Norsk Lovtidend

16. sept. Nr. 1077 2015

Forskrift om endring i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 16. september 2015 med hjemmel i lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven) § 10, § 11 og § 14. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alb (kommisjonsbeslutning 2014/746/EU). Kunngjort 25. september 2015 kl. 14.50. I I forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) gjøres følgende endringer: Ny § 2–2a skal lyde: § 2–2a. (frist for søknad om forenklet verifikasjon av utslippsrapport) Søknad om unntak fra kravet om verifikasjonsbesøk i forbindelse med verifikasjon av kvotepliktige utslipp må sendes Miljødirektoratet innen 30. november i rapporteringsåret det søkes om unntak for. Søknaden skal inneholde de opplysninger som kreves i henhold til forordning (EU) nr. 600/2012 artikkel 31. Ny § 7–15 skal lyde: § 7–15. (adgang til overføring av utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene fra første til andre forpliktelsesperiode) Adgangen til å overføre utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene i det norske registeret for klimakvoter er begrenset til 2,5 prosent av Norges tildelte mengde utslippsenheter (AAU) for første forpliktelsesperiode for hver av de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene (CER og ERU). Dersom antallet CER eller ERU i det norske registeret for klimakvoter ved utløpet av tilleggsperioden for oppfyllelse av Norges mål for første forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen (2008–2012) overstiger grensen på 2,5 prosent, skal adgangen til å overføre utslippsenheter (CER og ERU) til andre forpliktelsesperiode (2013–2020) fordeles på følgende måte: a) Staten skal, innenfor den samlede grensen på 2,5 prosent, ha adgang til å overføre det antall CER og ERU som staten oppgir til Miljødirektoratet, b) Adgangen til å overføre det resterende antall CER og ERU som er tillatt under grensen på 2,5 prosent skal fordeles mellom øvrige kontohavere i det norske registeret for klimakvoter som innehar slike kvoter. Adgangen fordeles proporsjonalt med hver kontohavers andel av den samlede mengde av henholdsvis CER og ERU på private konti i det norske registeret for klimakvoter ved utløpet av tilleggsperioden for oppfyllelse av Norges mål for første forpliktelsesperiode. Miljødirektoratet treffer vedtak om antallet utslippsenheter (CER og ERU) den enkelte private kontohaver kan overføre til andre forpliktelsesperiode under Kyoto-protokollen. Eventuelle gjenværende utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene fra første forpliktelsesperiode vil bli slettet etter at overføringen til andre forpliktelsesperiode er gjennomført. Vedlegg 15 skal lyde Vedlegg 15. Industri: Liste over sektorer utsatt for karbonlekkasje 1.1. På NACE-4 nivå NACE-kode Beskrivelse Kriterium/kriterier oppfylt 0510 Bryting av steinkull C 0610 Utvinning av råolje C 0620 Utvinning av naturgass C 0710 Bryting av jernmalm C 0729 Bryting av ikke-jernholdig malm ellers C 0891 Bryting og utvinning av kjemiske mineraler og C gjødselsmineraler 0893 Utvinning av salt A 0899 Annen bryting og utvinning ikke nevnt annet sted A, C 1020 Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr C 1041 Produksjon av oljer og fettstoffer C 1062 Produksjon av stivelse og stivelsesprodukter A 1081 Produksjon av sukker A 1086 Produksjon av homogeniserte matprodukter og diettmat C 1101 Destillering, rektifisering og blanding av sprit C 1102 Produksjon av vin C 1104 Produksjon av andre ikke-destillerte gjærede drikkevarer A 16. sept. Nr. 1077 2015 1772 Norsk Lovtidend

NACE-kode Beskrivelse Kriterium/kriterier oppfylt 1310 Bearbeiding og spinning av tekstilfibrer C 1320 Veving av tekstiler C 1391 Produksjon av stoffer av trikotasje C 1392 Produksjon av tekstilvarer, unntatt klær C 1393 Produksjon av gulvtepper, -matter og -ryer C 1394 Produksjon av tauverk og nett C 1395 Produksjon av ikke-vevde tekstiler og tekstilvarer, unntatt C klær 1396 Produksjon av tekstiler til teknisk og industriell bruk C 1399 Produksjon av tekstiler ikke nevnt annet sted C 1411 Produksjon av klær av lær C 1412 Produksjon av arbeidstøy C 1413 Produksjon av annet yttertøy C 1414 Produksjon av undertøy og innertøy C 1419 Produksjon av klær og tilbehør ellers C 1420 Produksjon av pelsvarer C 1431 Produksjon av strømpevarer C 1439 Produksjon av andre klær av trikotasje C 1511 Beredning av lær, og beredning og farging av pelsskinn C 1512 Produksjon av reiseeffekter og salmakerartikler C 1520 Produksjon av skotøy C 1622 Produksjon av sammensatte parkettstaver C 1629 Produksjon av andre trevarer og varer av kork, strå og C flettematerialer 1711 Produksjon av papirmasse A, C 1712 Produksjon av papir og papp A 1724 Produksjon av tapeter C 1910 Produksjon av kullprodukter A, C 1920 Produksjon av raffinerte petroleumsprodukter A 2012 Produksjon av fargestoffer og pigmenter C 2013 Produksjon av andre uorganiske kjemikalier A, C 2014 Produksjon av andre organiske kjemiske råvarer A, C 2015 Produksjon av gjødsel, nitrogenforbindelser og vekstjord A, B 2016 Produksjon av basisplast C 2017 Produksjon av syntetisk gummi C 2020 Produksjon av plantevern- og skadedyrmidler og andre C landbrukskjemiske produkter 2042 Produksjon av parfyme og toalettartikler C 2053 Produksjon av eteriske oljer C 2059 Produksjon av kjemiske produkter ikke nevnt annet sted C 2060 Produksjon av kunstfibrer C 2110 Produksjon av farmasøytiske råvarer C 2120 Produksjon av farmasøytiske preparater C 2211 Produksjon av gummidekk og slanger til gummidekk, og C regummiering og vulkanisering av gummidekk 2219 Produksjon av gummiprodukter ellers C 2311 Produksjon av planglass A 2313 Produksjon av emballasje og husholdningsartikler av glass A og krystall 2314 Produksjon av glassfibrer A/C1 2319 Produksjon av teknisk glass og andre glassvarer C 2320 Produksjon av ildfaste produkter C 2331 Produksjon av keramiske vegg- og gulvfliser A, C 2341 Produksjon av keramiske husholdningsartikler og C dekorasjonsgjenstander 2342 Produksjon av sanitærutstyr av keramisk materiale C 2343 Produksjon av isolatorer og isoleringsdeler av keramisk C materiale 2344 Produksjon av andre keramiske produkter for teknisk bruk C 2349 Produksjon av andre keramiske produkter C 2351 Produksjon av sement B 16. sept. Nr. 1077 2015 1773 Norsk Lovtidend

NACE-kode Beskrivelse Kriterium/kriterier oppfylt 2352 Produksjon av kalk og gips B 2370 Hogging og bearbeiding av monument- og bygningsstein C 2391 Produksjon av slipestoffer C 2410 Produksjon av jern og stål, samt ferrolegeringer A 2420 Produksjon av andre rør og rørdeler av stål C 2431 Kaldtrekking av stenger og profiler C 2441 Produksjon av edelmetaller C 2442 Produksjon av aluminium A, C 2443 Produksjon av bly, sink og tinn A 2444 Produksjon av kobber C 2445 Produksjon av ikke-jernholdige metaller ellers C 2446 Produksjon av kjernebrensel A, C 2540 Produksjon av våpen og ammunisjon C 2571 Produksjon av kjøkkenredskaper og skjære- og C klipperedskaper 2572 Produksjon av låser og beslag C 2573 Produksjon av håndverktøy C 2594 Produksjon av bolter og skruer C 2599 Produksjon av metallvarer ikke nevnt annet sted C 2611 Produksjon av elektroniske komponenter C 2612 Produksjon av kretskort C 2620 Produksjon av datamaskiner og tilleggsutstyr C 2630 Produksjon av kommunikasjonsutstyr C 2640 Produksjon av elektronikk til husholdningsbruk C 2651 Produksjon av måle-, kontroll- og navigasjonsinstrumenter C 2652 Produksjon av klokker og ur C 2660 Produksjon av strålingsutstyr, elektromedisinsk og C elektroterapeutisk utstyr 2670 Produksjon av optiske instrumenter og fotografisk utstyr C 2680 Produksjon av magnetiske og optiske media C 2711 Produksjon av elektromotorer, generatorer og C transformatorer 2712 Produksjon av elektriske fordelings- og kontrolltavler og C paneler 2720 Produksjon av batterier og akkumulatorer C 2731 Produksjon av optiske fiberkabler C 2732 Produksjon av andre elektroniske og elektriske ledninger og C kabler 2733 Produksjon av ledningsmateriell C 2740 Produksjon av belysningsutstyr C 2751 Produksjon av elektriske husholdningsmaskiner og apparater C 2752 Produksjon av ikke-elektriske husholdningsmaskiner og C apparater 2790 Produksjon av annet elektrisk utstyr C 2811 Produksjon av motorer og turbiner, unntatt motorer til C luftfartøyer og motorvogner 2812 Produksjon av komponenter til hydraulisk og pneumatisk C utstyr 2813 Produksjon av pumper og kompressorer ellers C 2814 Produksjon av kraner og ventiler ellers C 2815 Produksjon av lagre, gir, tannhjulsutvekslinger og andre C innretninger for kraftoverføring 2821 Produksjon av industri- og laboratorieovner samt brennere C 2822 Produksjon av løfte- og håndteringsutstyr C 2823 Produksjon av kontormaskiner og utstyr (unntatt C datamaskiner og tilleggsutstyr) 2824 Produksjon av motordrevet håndverktøy C 2825 Produksjon av kjøle- og ventilasjonsanlegg, unntatt til C husholdningsbruk 2829 Produksjon av maskiner og utstyr til generell bruk, ikke C nevnt annet sted 16. sept. Nr. 1077 2015 1774 Norsk Lovtidend

NACE-kode Beskrivelse Kriterium/kriterier oppfylt 2830 Produksjon av jordbruks- og skogbruksmaskiner C 2841 Produksjon av maskinverktøy til metallbearbeiding C 2849 Produksjon av maskinverktøy ikke nevnt annet sted C 2891 Produksjon av maskiner og utstyr til metallurgisk industri C 2892 Produksjon av maskiner og utstyr til bergverksdrift og C bygge- og anleggsvirksomhet 2893 Produksjon av maskiner og utstyr til nærings- og C nytelsesmiddelindustri 2894 Produksjon av maskiner og utstyr til tekstil-, konfeksjons- C og lærvareindustri 2895 Produksjon av maskiner og utstyr til papir- og C pappvareindustri 2896 Produksjon av maskiner og utstyr til plast- og C gummiindustri 2899 Produksjon av maskiner og utstyr til plast- og C gummiindustri 2910 Produksjon av motorvogner C 2931 Produksjon av elektrisk og elektronisk utstyr til C motorvogner 3011 Bygging av skip og flytende materiell C 3012 Bygging av fritidsbåter C 3030 Produksjon av luftfartøyer og romfartøyer og lignende utstyr C 3091 Produksjon av motorsykler C 3092 Produksjon av sykler og invalidevogner C 3099 Produksjon av andre transportmidler ikke nevnt annet sted C 3109 Produksjon av møbler ellers C 3211 Preging av mynter og medaljer C 3212 Produksjon av gull- og sølvvarer og lignende artikler C 3213 Produksjon av bijouteri og lignende artikler C 3220 Produksjon av musikkinstrumenter C 3230 Produksjon av sportsartikler C 3240 Produksjon av spill og leker C 3250 Produksjon av medisinske og tanntekniske instrumenter og C utstyr 3291 Produksjon av koster og børster C 3299 Annen industriproduksjon ikke nevnt annet sted C

1 Sektoren «produksjon av glassfibrer» er beskrevet av to CPA-koder: 231411 Splinter, glassfiberbunter, garn og kappede glassfibrer og 231412 Vevnader, flettverk, matter, madrasser, plater og lignende artikler, unntatt vevde stoffer. Vurdert på NACE-4 nivå, oppfyller ikke denne sektoren kriteriene gitt i artikkel 10a(15) og (16) i EUs kvotedirektiv 2003/87/EF. CPA-koden 231411 oppfyller imidlertid kriteriet gitt i artikkel 10a(16)(b), og CPA-koden 231412 oppfyller kriteriet gitt i artikkel 10a(15). Ettersom de to CPA-kodene dekker hele sektoren «produksjon av glassfibrer», er sektoren føyd til listen over NACE-4 nivå av henvisningshensyn. 1.2. På CPA- eller PRODCOM-nivå CPA eller Beskrivelse Kriterium/kriterier oppfylt PRODCOM 08122140 Kaolin C 08122160 Kaolinholdig leire C 08122250 Alminnelig leire, ikke ildfast, unntatt ekspanderende leire, C andalusitt, cyanitt, sillimanitt, mulitt, chamotte- eller dinasjord 10311130 Poteter, tilberedte eller konserverte på annen måte enn med A eddik eller eddiksyre, fryste 10311300 Mel, flak, granuler og pelleter av poteter A 10391725 Tomater, tilberedte eller konserverte på annen måte enn med C eddik eller eddiksyre, med tørrstoffinnhold over 12 vekt % (tomatpuré, konsentrert) 10512130 Melk, som pulver, granulat eller annen fast form, med høyst C 1,5 vekt % fett, i pakninger med innhold mindre enn eller lik 2,5 kg 10512160 Melk, som pulver, granulat eller annen fast form, med høyst C 1,5 vekt % fett, i pakninger med innhold > 2,5 kg 16. sept. Nr. 1077 2015 1775 Norsk Lovtidend

CPA eller Beskrivelse Kriterium/kriterier oppfylt PRODCOM 10512230 Melk, som pulver, granulat eller annen fast form, med over C 1,5 vekt % fett, i pakninger med innhold mindre enn eller lik 2,5 kg 10512260 Melk, som pulver, granulat eller annen fast form, med over C 1,5 vekt % fett, i pakninger med innhold > 2,5 kg 105153 Kasein C 10515400 Laktose og laktosesirup C 10515530 Myse også modifisert, som pulver, granulat eller i annen fast A, C form 10821100 Kakaomasse, også avfettet C 10821200 Kakaosmør, -fett og -olje C 10821300 Kakaopulver, uten tilsetning av sukker eller annet C søtningsstoff 10891334 Gjær, til baking C 20111150 Hydrogen B 20111160 Nitrogen B 20111170 Oksygen B 20302130 Tilberedte pigmenter, opakiseringsmidler, farger og C liknende preparater 20302150 Smeltbare emaljer og glasurer, engober og liknende C preparater 20302170 Flytende lusterfarger og liknende preparater, fritte og annet C glass i form av pulver, granulater eller flak 23991400 Kunstig grafitt, kolloidal eller halv-kolloidal grafitt, C preparater på basis av grafitt eller annet kull 23991910 Slaggull, steinull og liknende mineralsk ull, også i A blandinger, i bulk, plater eller ruller 23991920 Ekspandert vermikulitt, ekspandert leire, skumslagg og A liknende ekspanderte mineralske materialer, også i blandinger 25501134 Drivaksler, herunder kamaksler og veivaksler, og veiver av A, C pressmidd stål, deler til maskiner, apparater og kjøretøyer av stål, smidd eller utstanset

Kriteriene for om en sektor skal anses utsatt for karbonlekkasje er følgende: A: Kriterium gitt i artikkel10a(15) i EUs kvotedirektiv 2003/87/EF; B: Kriterium gitt i artikkel 10a(16) (a) i EUs kvotedirektiv 2003/87/EF; C: Kriterium gitt i artikkel 10a(16) (b) i EUs kvotedirektiv 2003/87/EF. 2. Basert på kriterier gitt i artikkel 10a(17) i EUs kvotedirektiv 2003/87/EF NACE-kode Beskrivelse 1106 Produksjon av malt 1330 Etterbehandling av tekstiler 2332 Produksjon av murstein, teglstein og andre byggevarer av brent leire 2362 Produksjon av gipsprodukter for bygge- og anleggsvirksomhet 2451 Støping av jern 2453 Støping av lettmetaller

II Forskriften trer i kraft straks. Forordninger Nytt vedheng skal lyde: Forordninger Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21ala (forordning (EU) nr. 1031/2010), nr. 21ale (forordning (EU) nr. 550/2011), nr. 21apf (forordning (EU) nr. 600/2012), nr. 21apg (forordning (EU) nr. 601/2012), nr. 21ana (forordning (EU) nr. 389/2013), nr. 21alh (forordning (EU) nr. 1123/2013) og nr. 21al (forordning (EU) nr. 421/2014). 22. sept. Nr. 1078 2015 1776 Norsk Lovtidend

For å lese forordning (EU) nr. 1031/2010, se her:

For å lese forordning (EU) nr. 550/2011, se her:

For å lese forordning (EU) nr. 600/2012, se her:

For å lese forordning (EU) nr. 601/2012 se her:

For å lese forordning (EU) nr. 389/2013, se her:

For å lese forordning (EU) nr. 1123/2013, se her:

For å lese forordning (EU) nr. 421/2014, se her:

22. sept. Nr. 1078 2015

Forskrift om endring i forskrift om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger Hjemmel: Fastsatt av Olje- og energidepartementet 22. september 2015 med hjemmel i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 10–18 første ledd og § 4–8 og forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet § 70. Kunngjort 25. september 2015 kl. 14.50. I I forskrift 20. desember 2002 nr. 1724 om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger gjøres følgende endringer: § 1 tredje ledd skal lyde: Innretningene deles inn i områdene A, B, C, D, E, F, G, H, I, J, K og L som følger: Område A – 30″ rørledning for transport av rikgass mellom Statfjord B-plattformen og terminalen på Kårstø inklusive 16″ Gullfaks satellitt T-forbindelse, 12″ Veslefrikk T-forbindelse og 8″ Brage T-forbindelse. Område A inkluderer kapasitetsrettighet over Statfjord B-plattformen til område F og til 12″ Statfjord UK gassrør. Område B – 42″ rørledning for transport av rikgass fra Åsgard B-plattformen til terminalen på Kårstø, inklusive U-loop T- forbindelse, Draugen T-forbindelse, Haltenbanken vest T-forbindelse, Njord T-forbindelse og Skarv T- forbindelse. Område C – Terminalen på Kårstø for prosessering av rikgass, NGL og kondensat, med unntak av K-Lab og propanfyllestasjon. Område D – 42″ rørledning for transport av tørrgass fra terminalen på Kårstø til innretninger i Tyskland, – 28″ rørledning for transport av tørrgass mellom terminalen på Kårstø og Draupner S stigerørsplattform inklusive 4″ Snurrevarden T-forbindelse, – 36″ rørledning for transport av tørrgass mellom Heimdal-plattformen og Draupner S stigerørsplattform inklusive 16″ Jotun T-forbindelse, – 40″ rørledning for transport av tørrgass fra terminalen på Kollsnes til Sleipner stigerørsplattform, – 40″ rørledning for transport av tørrgass fra terminalen på Kollsnes til Draupner E stigerørsplattform, – Draupner E stigerørsplattform, – Draupner S stigerørsplattform, – 30″ rørledning for transport av tørrgass mellom Sleipner stigerørsplattform og Draupner S stigerørsplattform, – 40″ rørledning for transport av tørrgass fra Sleipner stigerørsplattform til terminalen i Zeebrugge, – Terminalen i Zeebrugge, – 40″ rørledning for transport av tørrgass fra Draupner S stigerørsplattform, via Draupner E stigerørsplattform, til innretninger i Tyskland, 22. sept. Nr. 1078 2015 1777 Norsk Lovtidend

– Innretninger i Tyskland som består av mottaksfasiliteter for tørrgass etablert i Dornum, målefasiliteter etablert i Dornum og 42″ rørledning for transport av tørrgass mellom disse fasilitetene samt målefasiliteter etablert i Emden, – 36″ rørledning for transport av tørrgass fra Draupner S stigerørsplattform til terminalen Norsea Gas i Emden, inklusive Y-forbindelse for tilknytning av Ekofisk og plattformene B-11 og H-7, – Terminalen Norsea Gas i Emden, – 42″ rørledning for transport av tørrgass fra Draupner E stigerørsplattform til terminalen i Dunkerque, – Terminalen i Dunkerque, – 36″ rørledning for transport av tørrgass fra Oseberg D-plattformen til Heimdal stigerørsplattform, – Heimdal stigerørsplattform, – 32″ rørledning for transport av tørrgass fra Heimdal stigerørsplattform opp til og inklusive måleinstrumenter ved terminalen i St. Fergus samt tilknyttede installasjoner definert som «den norske rørledningen» i art. 30 sjette ledd i overenskomst mellom Norge og Storbritannia om endring av Frigg-overenskomsten av 10. mai 1976, jf. St.prp.nr.73 (1998–1999), – 32″ rørledning fra Frigg TCP2-plattform som knytter seg til rørledningen fra Heimdal stigerørsplattform til St. Fergus, – 42″ rørledning for transport av tørrgass fra Nyhamna til Sleipner stigerørsplattform, – 44″ rørledning for transport av tørrgass fra Sleipner stigerørsplattform til terminalen i Easington og – Terminalen i Easington. Område E – Terminalen på Kollsnes for prosessering av rikgass, videresendelse av NGL til Vestprosess og Sture samt videresendelse av tørrgass inn i område D, til Kollsnes Næringspark og til Mongstad. Område F – 32″ rørledning for transport av rikgass fra Statfjord B-plattformen til FLAGS-rørledningen på britisk sokkel, inklusive 12″ rørledning fra 32″ T til tilkopling på rørledningen mellom Statfjord A-plattformen og Statfjord C- plattformen. Område F inkluderer også kapasitetsrettighet over Statfjord C-plattformen til tilkopling på rørledningen mellom Statfjord A-plattformen og Statfjord C-plattformen. Område G – 30″ rørledning for transport av rikgass fra Kvitebjørn plattformen til terminalen på Kollsnes inklusive Visund T-forbindelsen. Område H – 16″ rørledning for transport av rikgass fra Norne plattformen til knutepunktet mellom område B og rørledningen fra Heidrun plattformen. Område I – 28″ rørledning for transport av rikgass fra Gjøa-plattformen til FLAGS-rørledningen på britisk sokkel. Område J – 22″ rørledning for transport av rikgass fra Valemon-plattformen til Heimdal stigerørsplattform. Område K – 16″ rørledning for transport av rikgass fra Heidrun-plattformen til Tjeldbergodden samt mottaksanlegg på Tjeldbergodden. Område L – 16″ rørledning for transport av rikgass fra Edvard Grieg-plattformen til Beryl-rørledningen på britisk sokkel. § 2 skal lyde: Område A Innganger: Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i rørledningen mellom Statfjord B og terminalen på Kårstø. Utganger: Ved utløpet av rørledningen fra Statfjord B til Kårstø ved terminalen på Kårstø, ved inngang til område F og ved inngang til 12″ Statfjord UK gassrør. Område B Innganger: Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i rørledningen fra Åsgard B for transport til Kårstø. 22. sept. Nr. 1078 2015 1778 Norsk Lovtidend

Utgang: Ved utløpet av rørledningen fra Åsgard B til Kårstø ved terminalen på Kårstø. Område C Behandling: – Fjerning av hydrogensulfid – Ekstraksjon – Fraksjonering, lagring og utskipning av NGL-produkter utenom etan – Stabilisering, lagring og utskipning av kondensat – Fjerning av karbondioksid – Utblanding av karbondioksid – Fraksjonering, rensing, lagring og utskipning av etan. Område D Innganger: Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i de relevante rørledningene ved Sleipner, Kollsnes, Oseberg, Jotun T-forbindelse, Heimdal, Kårstø, Ekofisk og Nyhamna. Utganger: Der naturgass kan leveres ut fra terminalene i Zeebrugge, Dunkerque, Emden, Dornum, St. Fergus og Easington, ut ved Snurrevarden og ut ved Heimdal for transport av naturgass for injeksjon i Grane. Område E Behandling: Ekstraksjon og videresendelse av NGL og tørrgass. Område F Innganger: Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i område F. Utgang: Ved utløpet av rørledningen fra Statfjord B til FLAGS. Område G Innganger: Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i område G.

Utgang: Ved utløpet av rørledningen ved terminalen på Kollsnes. Område H Innganger: Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i område H. Utganger: Ved knutepunkt mellom område H og område B for leveranse inn til område B og for leveranse inn til rørledningen til Heidrun plattformen. Område I Innganger: Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i område I. Utgang: Ved utløpet av rørledningen fra Gjøa-plattformen til FLAGS. Område J Innganger: Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i område J. Utgang: Ved utløpet av rørledningen fra Valemon-plattformen til Heimdal stigerørsplattform. 22. sept. Nr. 1078 2015 1779 Norsk Lovtidend

Område K Innganger: Alle tilknytningspunkt der naturgass kan leveres inn i område K. Utgang: Ved utløpet av rørledningen fra Heidrun-plattformen til Tjeldbergodden. Område L Innganger: Alle tilknytningspunkter der naturgass kan leveres inn i område L. Utgang: Ved utløpet av rørledningen fra Edvard Grieg-plattformen til Beryl-rørledningen på britisk sokkel. § 4 skal lyde: Tariffene fastsettes med følgende formel ved inngang til og/eller utgang fra områdene A, B, D, F, G, H, I, J, K og

L og for behandling i område C og E: hvor: t = tariff per enhet for rett til bruk av inngang, utgang eller behandling K = fast del av kapitalelement per enhet Q = estimert samlet reservert kapasitet for gjeldende år, for tjenesten fraksjonering, rensing, lagring og utskipning av etan skal Q være estimert samlet etan for gjeldende år I = årlig element beregnet for investeringer for opprettholdelse av systemet U = element beregnet for investeringer knyttet til utvidelser av systemet E = eskaleringsfaktor O = forventede driftskostnader. For avbrytbar kapasitet skal tariff være 50 prosent av standard t for de respektive områdene. Innbetalinger som følger av avbrytbar kapasitet skal tilfalle brukere av relevant område gjennom en reduksjon av O-elementet. Unntak: – Før 1. oktober 2016 skal tariff for avbrytbar kapasitet være 50 prosent av t som gjelder for rett til bruk som er avtalt etter 1. juli 2013 for bruk før 1. oktober 2016. Alle tall i dette kapittelet er i 2002-kroner, med mindre annet er angitt. i) Fast del av kapitalelement (K) Område A For område A er K 0,55 øre/Sm3 og gjelder ved utgangene av området. Unntak: – For rett til bruk av utgangene i A som er avtalt før 1. juli 2013, er K 5,5 øre/Sm3. – For rett til bruk av utgangene i A som er avtalt etter 1. juli 2013 for bruk før 1. oktober 2016, er K 5,5 øre/Sm3. Område B For område B er K 0,35 øre/Sm3 og gjelder ved utgangen av området. Unntak: – For rett til bruk av utgangen i B som er avtalt før 1. juli 2013, er K 3,5 øre/Sm3. – For rett til bruk av utgangen i B som er avtalt etter 1. juli 2013 for bruk før 1. oktober 2016, er K 3,5 øre/Sm3. Område C For ekstraksjon er K 1,0 øre/Sm3. Unntak: – For rett til ekstraksjon som er avtalt før 1. juli 2013, er K 10,0 øre/Sm3. – For rett til ekstraksjon som er avtalt etter 1. juli 2013 for bruk før 1. oktober 2016, er K 10,0 øre/Sm3. – For rett til ekstraksjon som er avtalt for Åsgardfeltet før 1. januar 2003, er K 0. For fraksjonering, lagring og utskipning av NGL er K 30 kroner/tonn. Unntak: – For rett til fraksjonering, lagring og utskipning som er avtalt før 1. juli 2013, er K 300 kroner/tonn. 22. sept. Nr. 1078 2015 1780 Norsk Lovtidend

– For rett til fraksjonering, lagring og utskipning som er avtalt etter 1. juli 2013 for bruk før 1. oktober 2016, er K 300 kroner/tonn. – For rett til fraksjonering, lagring og utskipning som er avtalt for feltene Åsgard, Gullfaks Sør, Draugen, Heidrun og Norne før 1. januar 2003, er K 530 kroner/tonn. – For rett til fraksjonering, lagring og utskipning som er avtalt for feltene Sleipner Øst, Sleipner Vest og Sigyn før 1. januar 2003, er K 130 kroner/tonn. For stabilisering, lagring og utskipning av kondensat er K 4,3 kroner/tonn. – For rett til stabilisering, lagring og utskiping av kondensat for bruk før 1. oktober 2016 er K 42,8 kroner/tonn. – For rett til stabilisering, lagring og utskipning av kondensat for feltene Sleipner Øst, Sleipner Vest og Sigyn, er K 0. For fraksjonering, rensing, lagring og utskipning av etan er K 220,0 kroner/tonn før 1. oktober 2016 og deretter er K 160,0 kroner/tonn. Rett til bruk av fraksjonering, rensing, lagring og utskipning av etan tilsvarer hver bruker sin andel av etanuttak. For fjerning av karbondioksid er K 211,0 kroner/tonn fjernet karbondioksid. For utblanding av karbondioksid er K 105,5 kroner/tonn utblandet karbondioksid. Innbetalinger som følger av dette elementet skal tilfalle brukere av område C som leverer gass med karbondioksidinnhold lavere enn gjeldende spesifikasjon. Unntak: – For utblanding av karbondioksid fra feltet Veslefrikk er t 0. – For fjerning av hydrogensulfid fra feltet Veslefrikk er t 0. Område D I område D gjelder K ved inngangene til området og ved utgangene av området. Videre gjelder K for utblanding av karbondioksid og utblanding av hydrogensulfid. Ved inngangene er K 0. Unntak: – For rett til bruk av innganger til område D som samsvarer med rett til bruk av utganger fra område D som er avtalt før 1. juli 2013 og for slik rett til bruk som er avtalt etter 1. juli 2013 for bruk før 1. oktober 2016 skal K ved inngangen være: – Ved Kollsnes 1,93 øre/Sm3. – Ved Kårstø og Oseberg 2,43 øre/Sm3. – Ved Nyhamna 0. – Ved øvrige 0,43 øre/Sm3. Ved utgangene er K 0,71 øre/Sm3. Unntak: – For rett til bruk som er avtalt før 1. juli 2013 er K 5,57 øre/Sm3. – For rett til bruk som er avtalt etter 1. juli 2013 for bruk før 1. oktober 2016, er K 5,57 øre/Sm3. – For rett til bruk av utgangen Emden, for naturgass opprinnelig fra petroleumsforekomst(er) i utvinningstillatelse 018, som er avtalt før 1. juli 2013 og for slik rett til bruk som er avtalt etter 1. juli 2013 for bruk før 1. oktober 2016 er K 1,77 øre/Sm3. – For rett til bruk av inngangen Kårstø og utgangen Snurrevarden for transport av naturgass til Snurrevarden, er K 0. For utblanding av hydrogensulfid er K 1 000 kroner/kg utblandet hydrogensulfid. Innbetalinger som følger av dette elementet skal tilfalle brukere av område D som leverer gass med hydrogensulfidinnhold lavere enn gjeldende spesifikasjon. For utblanding av karbondioksid er K 150 kroner/tonn utblandet karbondioksid. Innbetalinger som følger av dette elementet skal tilfalle brukere av område D som leverer gass med karbondioksidinnhold lavere enn gjeldende spesifikasjon. Unntak: – For rett til utblanding av karbondioksid fra feltene Sleipner Øst, Sleipner Vest, Huldra og Vale er t 0. Område E For ekstraksjon og videresendelse av NGL og tørrgass er K = 0,45 øre/Sm3. Unntak: – For rett til ekstraksjon og videresendelse av NGL og tørrgass som er avtalt før 1. februar 2004, er K 0. For utblanding av hydrogensulfid er K 1 000 kroner/kg utblandet hydrogensulfid. Innbetalinger som følger av dette elementet skal tilfalle brukere av område E som leverer gass med hydrogensulfidinnhold lavere enn gjeldende spesifikasjon. Unntak: 22. sept. Nr. 1078 2015 1781 Norsk Lovtidend

– For rett til utblanding av hydrogensulfid fra feltet Kvitebjørn er t 0. For utblanding av karbondioksid er K 150 kroner/tonn utblandet karbondioksid. Innbetalinger som følger av dette elementet skal tilfalle brukere av område E som leverer gass med karbondioksidinnhold lavere enn gjeldende spesifikasjon. Unntak: – For rett til utblanding av karbondioksid fra feltet Kvitebjørn som er avtalt før 1. juli 2011 er t 0. Område F For område F er K 6,0 øre/Sm3 og gjelder ved utgangen av området. Område G For område G er K 1,49 øre/Sm3 og gjelder ved utgangen av området. Område H For område H er K 3,5 øre/Sm3 og gjelder ved utgangene av området. Område I For område I er K 4,05 øre/Sm3 og gjelder ved utgangen av området. Område J For område J er K 3.80 øre/Sm3 og gjelder ved utgangen av området. Område K For område K er K 4,10 øre/Sm3 og gjelder ved utgangen av området. Område L For område L er K 19,80 øre/Sm3 og gjelder ved utgangen av området. ii) Reservert kapasitet (Q) Operatøren skal anslå Q for de ulike områdene for det gjeldende år. I områdene A, B, D, F, G, H, I, J, K og L fastsettes anslagene for Q ved utgangene av områdene. I område C og E fastsettes anslaget for Q for den enkelte tjeneste i disse områdene. iii) Investeringer knyttet til opprettholdelse av systemet (I) I skal beregnes for investeringer som kreves for å opprettholde systemet og som ikke dekkes under O som angitt nedenfor. I fastsettes av departementet. I skal fastsettes for hver slik investering og skal beregnes som en årlig annuitet innenfor gjenværende konsesjonstid. Annuiteten skal fastsettes slik at eierne kan forvente en rimelig avkastning på totale investeringer. I skal, etter at kapasitetsutvidelsen som følge av investeringen tas i bruk, inkluderes i tariffen for det område som nødvendiggjør investeringen.

Dersom det ved utgangen av året er innkrevd et beløp som avviker fra beløpet som beregnes etter andre, tredje og fjerde punktum, skal det foretas korreksjon for avviket i I det etterfølgende år. I områdene A, B, D, F, G, H, I, J, K og L skal I fastsettes ved utgangene av området. I område C og E skal I fastsettes for den enkelte tjeneste i disse områdene. Investeringer knyttet til kompressorene på Kårstø-terminalen skal inngå i område D. iv) Investeringer knyttet til utvidelser av systemet (U) Departementet kan bestemme at U skal fastsettes for investeringer som medfører en utvidelse av kapasitet og som ikke faller innenfor I eller O som angitt i iii) og vi). I slike tilfeller skal U gjelde for det området som nødvendiggjør investeringen og fastsettes slik at eierne kan forvente en rimelig avkastning på totale investeringer. Ved fastsettelse av U skal departementet ta hensyn til den inntekt som samsvarer med forpliktet rett til bruk av kapasitet som eksisterer før U fastsettes og kommer til anvendelse. U skal gjelde for all fremtidig rett til bruk av kapasitet, herunder rett til bruk av kapasitet som er ervervet før U fastsettes og kommer til anvendelse. For øvrig skal departementet ta hensyn til forhold som beskrevet i iv) tredje ledd. I område A, B, D, F, G, H, I, J, K og L fastsettes U ved utgang av området. I område C og E skal U fastsettes for den enkelte tjeneste i disse områdene. Investeringer knyttet til kompressorene på Kårstø-terminalen skal inngå i område D. For brukere som innehar rett til bruk av kapasitet før U fastsettes og kommer til anvendelse for den aktuelle investering, skal summen av alle U innenfor hvert av områdene A, B, D, F, G, H, I, J, K og L ikke kunne overstige 0,7 øre/Sm3 ved et gasstransportnivå på inntil 72 mrd. Sm3/år og 0,6 øre/Sm3 ved et gasstransportnivå på 90 mrd. Sm3 /år eller mer. For gasstransportnivåer mellom 72 og 90 mrd. Sm3/år skal U være inntil lineær mellom 0,6 og 0,7 øre/Sm3. Dersom U etter dette ikke er tilstrekkelig til å gi den ovenfor nevnte avkastningen på investering i kapasitetsutvidelsen, skal departementet fastsette en tilleggstariff for de brukere som erverver rett til bruk av kapasitet som følge av utvidelsen. v) Eskaleringsfaktor (E) 22. sept. Nr. 1079 2015 1782 Norsk Lovtidend

Eskaleringsfaktoren for hvert enkelt år fastsettes på grunnlag av den norske konsumprisindeks som offentliggjøres av Statistisk Sentralbyrå, og er forholdstallet mellom siste indeks som er publisert før 1. januar samme år og den tilsvarende indeks per 1. januar 2002 (108,9). Dersom forholdstallet er mindre enn 1,0, settes E lik 1,0. vi) Forventede driftskostnader (O) Operatøren skal ved starten av året fastsette O for de ulike områder. Før slik fastsettelse skal operatøren samrå seg med brukerne. O skal dekke kostnadene ved drift av oppstrøms gassrørledningsnett som nevnt i § 1 og kostnadene som operatøren pådrar for sin virksomhet i samsvar med petroleumsforskriften kapittel 9. Kostnader som bæres av andre i samsvar med petroleumsforskriften § 66A syvende ledd omfattes likevel ikke. I område A, B, D, F, G, H, I, J, K og L skal O fastsettes ved utgangene av relevant område. I område D skal kostnader som betales for bruk av bestemte innretninger i dette området som beskrevet i § 7, inngå i O. I tillegg skal kostnader for drift av kompressorer på Kårstø-terminalen inngå i O. I område A skal kostnader som betales til Statfjord for kapasitetsrett over Statfjord B-plattformen til område F og til 12″ Statfjord UK gassrør inngå. Disse kostnadene skal belastes de som har rett til bruk av utgangen mot 12″ Statfjord UK gassrør og utgangen mot område F. I område F skal kostnader som betales til Statfjord for kapasitetsrett over Statfjord C-plattformen til tilkopling mellom Statfjord A-plattformen og Statfjord C-plattformen inngå. Disse kostnadene skal belastes de som har rett til bruk av kapasitet over Statfjord C-plattformen til rørledningen fra Statfjord B for transport til FLAGS. I område C og E skal O fastsettes for den enkelte tjeneste i disse områdene. O for fjerning av hydrogensulfid i område C skal betales av brukere som får rett til å levere gass med hydrogensulfidinnhold utover gjeldende spesifikasjon inn i område A og B. O for fjerning av hydrogensulfid skal betales i forhold til den mengde hydrogensulfid hver enkelt bruker gis rett til å levere utover gjeldende spesifikasjon. I tillegg til løpende driftskostnader skal enkeltinvesteringer, som ikke overstiger beløpsgrensene i tabellen under, kunne inngå i O for de forskjellige områdene.

Område Inntil A og B 40 mill. kroner x E C 250 mill. kroner x E D 200 mill. kroner x E E 250 mill. kroner x E F 40 mill. kroner x E G 40 mill. kroner x E H 40 mill. kroner x E I 40 mill. kroner x E J 40 mill. kroner x E K 40 mill. kroner x E L 40 mill. kroner x E

Summen av enkeltinvesteringer som kan inngå i O per år skal likevel begrenses til inntil tre ganger beløpsgrensen innenfor hvert område og det skal tas behørig hensyn til at ikke O for et enkelt år skal gi urimelige utslag på tariffnivået for området eller en tjeneste. Dersom operatøren ved utgangen av året har innkrevd driftskostnader som avviker fra faktiske driftskostnader, skal det foretas korreksjon for avviket i etterfølgende års anslag for O innenfor samme område. II Denne endringsforskrift trer i kraft 1. oktober 2015 for område L. Denne endringsforskrift trer i kraft 1. januar 2016 for område K.

22. sept. Nr. 1079 2015

Forskrift om bruksklasse, tillatt totalvekt og tillatt vogntoglengde for normaltransport, tømmertransport og kjøring med modulvogntog på riksveg (Vegliste riksveg) Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 22. september 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a. Kunngjort 25. september 2015 kl. 14.50. 1. Riksvegliste for normaltransport Østfold Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E61 Riksgr./Svinesund–Akershus gr./Smørbekk Bk10 50 19,50 22. sept. Nr. 1079 2015 1783 Norsk Lovtidend

Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Arm til Moss lufthavn Rygge Bk10 50 19,50 E182 Riksgr./Ørje–Akershus gr./Brekke Bk10 50 19,50 19 Patterød X E6/Fv. 120–Moss Fk. Bk10 50 19,50 21 Svinesundparken X E6–Halden N X Fv. 22 Bk10 50 19,50 22 Bergenhus X Rv. 111–Akershus gr./Krokedal Bk10 50 19,50 110 Jonsten rkj.–Rakkestadsvingen X Rv. 111 Bk10 50 19,50 111 Øra–Bergenshus X Rv. 22 Bk10 50 19,50

1 Trekkbil og slepvogn med totallengde 24 meter og kjøretøybredde 2,60 meter tillates kjørt 5,5 km etter følgende rute: E 6 Riksgr. v/Svinesund–Svinesundsparken Rv. 21 Svinesundsparken–X veg til Helle (Haldenterminalen) Tillatelsen gjelder bare gods som skal omlastes/samlastes fra/til jernbane eller bil ved Haldenterminalen. 2 Vogntog med totallengde 24,00 m, kjøretøybredde 2,60 m og totalvekt 60 tonn tillates kjør ca. 5 km etter følgende rute: E 18 Riksgr. v/Ørje–avkjøring Sletta terminal og retur. Akershus Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Østfold gr./Smørbekk–Oslo gr./Myrer Bk10 50 19,50 E6 Oslo gr./Tangerud–Hedmark gr./Budalen Bk10 50 19,50 E16 Oppland gr./Leirsjøen–Lundbykrysset Bk10 50 19,50 E16 Gardermoen flypl.–X E6 Bk10 50 19,50 E16 Skibakk X E6/Fv. 452–Hedmark gr./Dysterud Bk10 50 19,50 E16 Kjørbo X E18–Buskerud gr./Sollihøgda Bk10 50 19,50 E18 Østfold gr./Brekka–Oslo gr./Mastemyr Bk10 50 19,50 E18 Oslo gr./Lysaker bru–Buskerud gr./Padderudvann Bk10 50 19,50 4 Oslo gr./Gjelleråsen–Oppland gr./Varpet Bk10 50 19,50 22 Hvam X E6–Østfold gr./Krokedal Bk10 50 19,50 23 Vassum X E6–Buskerud gr./Oslofjorden Bk10 50 19,50 120 Mosesvingen X Rv. 22–Skedsmovollen X E6 Bk10 50 19,50 150 Oslo gr./Granfosstunnelen–Lysaker X E18 Bk10 50 19,50 159 Oslo gr./Robsrudenga X E6–Tangen N X Rv. 22 Bk10 50 19,50 159 Robsrudskogen rkj.–Oslo gr. (Starv.) Bk10 50 19,50 163 Oslo gr./Tangerud S–Robsrud V X Rv. 159 Bk10 50 19,50

Oslo Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Akershus gr./Åsland–Ryen–Akershus Bk10 50 19,50 gr./Tangerud E6 Arm X E6 rkj. Ryen–X arm E6 Gamlebyen Bk10 50 19,50 (Svartdalstunnelen) E6 Arm Alnabru X E6–Sørenga X E18 Bk10 50 19,50 E18 Akershus gr./Mastemyr–Akershus gr./Lysaker Bk10 50 19,50 bru E18 Arm til Vippetangen via Skipperg. og Bk10 50 19,50 Akershusstranda 4 Sinsen S V rkj. Fagerheimg.–Sinsenkrysset– Bk10 50 19,50 Akershus/Gjeller- åsen 150 «Ring 3» Hovin (Ulvensplitten) X E6–Akershus Bk10 50 19,50 gr./Granfosstunnelen 159 Karihaugen X E6–Akershus gr./Robsrudenga Bk10 50 19,50 162 «Ring 1» Grønlia–Vaterland Ø–Filipstad X E18 Bk10 50 19,50 163 Økern V X Rv. 150–Akershus gr./Tangerud Bk10 50 19,50 191 Trosterud X E6–Nylandskrysset X Rv. 163 Bk10 50 19,50 22. sept. Nr. 1079 2015 1784 Norsk Lovtidend

Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter 191 Arm X 191 Kjelsrud–Alna (Alfasetv. til Bk10 50 19,50 Terminalområdet)

Hedmark Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Akershus gr./Budalen–Oppland gr./Mjøsbrua Bk10 50 19,50 E6 arm til Brumunddal sentrum (Nils Amblisv.) Bk10 50 19,50 E16 Akershus gr./Dysterud–Riksgr./Riksåsen Bk10 50 19,50 2 Riksgr. Magnor–Kongsvinger S X E16 Bk10 50 19,50 (Sundehjørnet) 2 Kongsvinger Ø X E16 (Hov)–Glåmbrua Ø X Rv. Bk10 50 19,50 25 (Elverum) 3 Kolomoen X E6–Sør-Trøndelag gr./Gardli Bk10 50 19,50 3 Arm til Alvdal sentrum (Steia) Bk10 50 19,50 25 Hamar X Fv. 222–Ånestad X Rv. 3 Bk10 50 19,50 25 Terningmoen X Rv. 3–Riksgr./Bergulvkjølen Bk10 50 19,50

Oppland Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Hedmark gr.– Sør-Trøndelag gr. Bk10 50 19,50 E6 Arm til Lillehammer sentrum X Fv. 213 Bk10 50 19,50 E16 Sogn og Fjordane gr.–Buskerud gr. Bk10 50 19,50 E16 Buskerud gr.–Akershus gr. Bk10 50 19,50 E136 Dombås X E6–Møre og Romsdal gr. Bk10 50 19,50 4 Akershus gr.–Biri X E6 Bk10 50 19,50 15 Otta X E6–Sogn og Fjordane gr. Bk10 50 19,50

Buskerud Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E16 Oppland gr.–Akershus gr. Bk10 50 19,50 E16 Nymoen–Hov–Oppland gr. Bk10 50 19,50 E18 Akershus gr.– Vestfold gr. Bk10 50 19,50 E134 Bangeløkka–Telemark gr. Bk10 50 19,50 7 Ve X E16–Gol–Hordaland gr. Bk10 50 19,50 23 Akershus gr. Oslofjordtunnelen- Kjellstad Bk10 50 19,50 35 Haug (Langebru)–Styggedal X E16 Bk10 50 19,50 52 Gol V X Rv. 7–Sogn og Fjordane gr. Bk10 50 19,50 282 Bangeløkka X E18/E134–Brakerøya X E18 Bk10 50 19,50

Vestfold Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E18 Buskerud gr.–Solum Telemark gr. Bk10 50 19,50 E18 Fokserød X E18–Sandefjord lufthavn Torp Bk10 50 19,50 19 Horten fk.–Undrumsdal X E18 Bk10 50 19,50 40 Fk. Revet Larvik–X E18 Bommestad Bk10 50 19,50

Telemark 22. sept. Nr. 1079 2015 1785 Norsk Lovtidend

Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E18 Vestfold gr.–Aust-Agder gr. Bk10 50 19,50 E134 Buskerud gr.–Hordaland gr. Bk10 50 19,50 E134 Omkjøringsveg/Turistveg over Vågslidtunnelen Bk6 28 12,40 9 Aust-Agder gr.–Tallaksbru X E134 Bk10 50 19,50 36 Skjelsvik X Fv. 354–Seljord X E134 Bk10 50 19,50 41 Aust-Agder gr.–Brunkeberg X E134 Bk10 50 19,50 354 X E18 Rugtvedt–X Tangenv. Bk10 50 19,50 (Breviksterminalen)–X E18 Heistad

Aust-Agder Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E18 Telemark gr.–Vest-Agder gr. Bk10 50 19,50 9 Vest-Agder gr.–Telemark gr. Bk10 50 19,50 41 Vest-Agder gr.–Telemark gr. Bk10 50 19,50 420 Øygardsdalen–Vest-Agder gr. Bk10 50 19,50

Vest-Agder Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E18 Aust-Agder gr.–Kristiansand Bk10 50 19,50 E39 Kristiansand–Rogaland gr. Bk10 50 19,50 9 Kristiansand–Aust-Agder gr. Bk10 50 19,50 41 Timenes X E18–Aust-Agder gr. Bk10 50 19,50 420 Aust-Agder gr.–Dyreparken Bk10 50 19,50 451 Kryss Rv. 41–Kjevik flypl. Bk10 50 19,50

Rogaland Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E39 Vest-Agder gr./Uran–Stavanger–Mortavika Fk. Bk10 50 19,50 E39 Arsvågen Fk.–Hordaland gr./Fjon Bk10 50 19,50 E39 Våland S X E39–Kiellandsmyr X Rv. 509 Bk10 50 19,50 E39 Arm Mortavika P-plass Bk10 50 19,50 E39 Arm Arsvågen P-plass Bk10 50 19,50 E134 Hordaland gr./Fikse–Haugesund lufthavn, Bk10 50 19,50 Karmøy E134 Nygård X E134–Husøy Hamneterminal Bk10 50 19,50 13 Hove X E39–Hogstadkrossen X Fv. 516 Bk10 50 19,50 13 Hogstadkrossen–Ims–Høle krk. X kv. BkT8 50 12,40 Omkjøring vogntog: Fv. 316 Vatnekrossen– Hommeland og Fv. 508 Hommeland–Høle 13 Høle krk. X kv.–Lauvvik Fk.–Oanes Fk.– Bk10 50 19,50 Torgerkrossen X Rv. 13 13 Torgerkrossen X Rv. 13–Hjelmeland–Hordaland Bk10 50 19,50 gr./Uføreberget 42 Krossmoen X E39–Eie–Holeviga (tidl. Eigersund Bk10 50 19,50 ferjeterminal) 44 Skjæveland X Fv. 325–Soma X E39 Bk10 50 19,50 44 Soma (Soma gravlund) X Fv. 509–Stangeland Bk10 50 19,50 (Stangeland skule) X E39 509 Forus N X E39–Solasplitten X E39–Tananger– Bk10 50 19,50 Sundekrossen–Kiellandsmyr X E39 509 Sømmevågen X Rv. 509–Stavanger lufthavn Bk10 50 19,50 22. sept. Nr. 1079 2015 1786 Norsk Lovtidend

Hordaland Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E16 Sogn og Fjordane gr./Gudvangen–Voss N Bk10 50 19,50 (Ringheim rkj.)–Vågsbotn X E39 E16 Nygårdstangen X E39–Vestre Strømkai X Fv. Bk10 50 19,50 585 E16 Arm Sivle X E16–Stalheim/Brekke X E16 Bk10 50 12,40 (Stalheimskleiva) E16 Arm Bergen busst.–Bergen jb.st. Bk10 50 19,50 E16 Arm til Permanenten Bk10 50 19,50 E16 Arm Pauls krk. X Rv. 555–Permanenten Ø Bk10 50 19,50 E39 Rogaland gr./Fjon–Sandvikvåg Fk.–Haljem Fk.– Bk10 50 19,50 Vågsbotn X E16–Sogn og Fjordane gr./Jernfjell E39 Arm Meatjønn aust X E39–Skjersholmane Fk. Bk10 50 19,50 E134 Telemark gr./Ståvatn–Rogaland gr./Fikse Bk10 50 19,50 E134 Arm Haukeli X E134–Midtlæger X E134 Bk10 50 12,40 E134 Arm Austmannali X E134–Nyastøl X E134 Bk10 50 12,40 E134 Arm Hordaland br.st.–Seljestadjuv X E134 Bk10 50 12,40 E134 Arm Langebø S X E134–Rullestadvatnet X E134 Bk10 50 19,50 E134 Arm Åkrafjordtunet X arm–Tjelmeland N X kv. Bk10 50 19,50 7 Buskerud gr./Halne–Brimnes–Bu X Rv. 13 Bk10 50 19,50 (Hardangerbrua) 13 Rogaland gr./Uføreberget–Horda X E134 Bk10 50 19,50 13 Jøsendal X E134–Bu–Granvin X Fv. 7– Bk10 50 19,50 Voss N X E16 13 Vinje X E16–Sogn og Fjordane gr./Vikafjell Bk10 50 19,50 13 Arm Kinsarvik X Rv. 13–Kinsarvik Fk. Bk10 50 19,50 13 Brynagjelet X Rv. 13–Sverresplass X E16 Bk10 50 19,50 555 Nygårdstangen X E39–Beinastaden X Fv. 561 Bk10 50 19,50 555 Arm Nygårdstunnel–Dokkeskjærskaien– Bk10 50 19,50 Jekteviken X Fv. 555 555 Arm Dokkeskjærskaien–Nygård tunnel Bk10 50 19,50 555 Arm til Sartor terminal Bk10 50 19,50 580 Hopskrysset X E39–Flesland Bk10 50 19,50

Sogn og Fjordane Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E16 Oppland gr./Fossebakken–Hordaland Bk10 50 19,50 gr./Gudvangen E39 Hordaland gr./Jernfjell–Oppedal Fk.–Lavik Fk.– Bk10 50 19,50 Anda Fk.– Lote Fk.–Hjelle–Kjøspollen X Rv. 15–Møre og Romsdal gr./Kvivsv. 5 Håbakken X E16–Fodnes Fk.–Mannheller Fk.– Bk10 50 19,50 Fugleskjærskaia Florø 5 Kaupangsenteret X Rv. 5–Kaupanger Fk. Bk10 50 19,50 5 Lærdalsøyri X Rv. 5–Lærdal Fk. Bk10 50 19,50 13 Hordaland gr./Vikafjellet–Vangsnes Fk.– Bk10 50 19,50 Dragsvik Fk. 15 Oppland gr./Oppljostunnelen–Stryn–Kjøspollen Bk10 50 19,50 X E39 15 Eid krk. X E39–Måløy S X Fv. 616 Bk10 50 19,50 52 Buskerud gr./Eldrehaugen–Borlaug X E16 Bk10 50 19,50 55 Stedje rkj. Rv. 5 (Sogndal)–Hella Fk. Bk10 50 19,50 55 Arm til Fiksnes Bk10 50 19,50 651 Hjelle X E39–Møre og Romsdal gr./Stigedalen Bk10 50 19,50

22. sept. Nr. 1079 2015 1787 Norsk Lovtidend

Møre og Romsdal Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E39 Sogn og Fjordane gr.–Sør-Trøndelag gr. Bk10 50 19,50 E39 Arm Brastad–Skorgeneset Bk10 50 19,50 E39 Arm til Molde lufthavn, Årø Bk10 50 19,50 E136 Oppland gr.–Spjelkavika–Skutvika Bk10 50 19,50 70 Sør-Trøndelag gr.–Sunndalsøra–Kristiansund Bk10 50 19,50 651 Sogn og Fjordane gr.–Volda Bk10 50 19,50 658 Ålesund aust–Ålesund lufthavn, Vigra Bk10 50 19,50 658 Arm til Flatholmen Bk10 50 19,50 681 X Rv. 70–Kristiansund lufthavn, Kvernberget Bk10 50 19,50

Sør-Trøndelag Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Oppland gr.–Nord-Trøndelag gr. Bk10 50 19,50 E6 Olav Trygvassonsg.–Sentralst. Bk10 50 19,50 E6 Bakke bru V–Brattørbrua Bk10 50 19,50 E6 Brattørbrua Bk6 28 19,50 E6 Brattørbrua–Brattøra Tollbua Bk10 50 19,50 E6 Sentralst.–Gryta X Rv. 706 Bk10 50 19,50 E6 Sluppen S–Bakke bru Ø rkj. Bk10 50 19,50 E39 Klett X E6–Møre og Romsdal gr./Engdalen Bk10 50 19,50 3 Hedmark gr.–Ulsberg X E6 Bk10 50 19,50 70 Oppdal X E6–Møre og Romsdal gr./Gråura Bk10 50 19,50 706 Fossestuv. X Fv. 902–Rotvoll rkj. Bk10 50 19,50 706 Steinberget rkj.–Ilaparken rkj. Bk10 50 19,50 706 Sluppen bru Bk10 50 19,50 706 Sluppen bru- Sluppenv. Ø X E6 Bk10 50 19,50 706 Pirbrua V rkj.–X Dyre Halses g. Bk10 50 19,50

Nord-Trøndelag Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Sør-Trøndelag gr.–Nordland gr. Bk10 50 19,50 E6 Arm Vist–Gevika Bk10 50 19,50 E14 Stjørdal X E6–Riksgr. Sverige Bk10 50 19,50

Nordland Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Nord-Trøndelag gr./Smalvatnet–Troms Bk10 50 19,50 gr./Gratangseidet E6 Arm Båfjellmo bru X arm–Båfjellmo bru X Rv. Bk10 50 19,50 73 E6 Arm Mobekk bru X kv.–Mo jernbanest. Bk10 50 19,50 E6 Arm Fauske st. Bk10 50 19,50 E6 Arm Fauske N–Fauske godst. X kv. Bk10 50 19,50 E6 Arm Fagerneskaia Bk10 50 19,50 E6 Arm Narvik–Narvik st. Bk10 50 19,50 E10 Riksgr. Bjørnfjell–Troms gr./Langvatnet Bk10 50 19,50 E10 Troms gr./Sandtorg–Lødingen X Rv. 85 Bk10 50 19,50 E10 Lødingen X Rv. 85–Troms gr./Austerdalen Bk10 50 19,50 E10 Troms gr./Sørdalstunnelen–Å P-plass Bk10 50 19,50 E10 Arm Moskenes Fk. Bk10 50 19,50 22. sept. Nr. 1079 2015 1788 Norsk Lovtidend

Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E12 Tverrånes X E6–Umbukta Riksgr. Bk10 50 19,50 12 Tverrånes X E6–Vikaåsen–Toranes kai Bk10 50 19,50 73 Båfjellmo X E6–Riksgr. Krutvatn Bk10 50 19,50 77 Storjord X E6–Riksgr. Graddis Bk10 50 19,50 80 Fauske rkj. E6–Bodø lufthavn Bk10 50 19,50 80 Stormyra X Rv. 80–jernbanest.–Bodø Fk. Bk10 50 19,50 85 Bognes X E6–Kåringen X E10 Bk10 50 19,50 85 Troms gr./Austpollen–Sortland bru X Fv. 82 Bk10 50 19,50 827 Sommerset X E6–Sætran X E6 Bk10 50 19,50 833 Nautå bru X E10–Evenes flypl. Bk10 50 19,50

Troms Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Nordland gr./Gratangseid–Finnmark gr./Alteidet Bk10 50 19,50 E8 Riksgr. Galgujavri–X Rv. 862 Terjevika Bk10 50 19,50 E8 Arm Sandvikeid–Ramfjordnes BkT8 50 19,50 E8 Arm Tromsdalen–Ishavskatedralen Bk10 50 19,50 E8 Arm til Tromsøysundv./Fv. 53 Bk10 50 19,50 E10 Nordland gr./Langvatnet–Nordland gr./Sandtorg Bk10 50 19,50 E10 Nordland gr./Austerdalen–Gullesfjordbotn rkj. Bk10 50 19,50 Rv. 85 E10 Gullesfjordbotn rkj. Rv. 85–Nordland Bk10 50 19,50 gr./Sørdalstunnelen E10 Arm til gml Lilleng Fk. Bk10 50 19,50 E10 Arm til gml Steinsland Fk. Bk10 50 19,50 83 Kjeldsund bru V rkj. Rv. 83–Sama rkj. Fv. Bk10 50 19,50 867/Fv. 83 85 Bogvika X E6–Sortland N Bk10 50 19,50 85 Nordland gr./Austerdalen–Gullesfjordbotn rkj. Bk10 50 19,50 E10 853 Andselv rkj. E6–Bardufoss lufthavn Bk10 50 19,50 862 Terjevika rkj. E8–Tromsø lufthavn Bk10 50 19,50 862 Gjæverbukta rkj. Rv. 862–rkj. Ringsv. X ved Bk10 50 19,50 Jekta

Finnmark Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Troms gr./Alteidet–Kirkenes nye kai Bk10 50 19,50 E6 Arm Altagårdsskog–Bukta ds-kai Bk10 50 19,50 E69 Olderfjord X E6–Nordkapp Bk10 50 19,50 E69 Arm til Honningsvåg Bk10 50 19,50 E75 Riksgr. Finland/Utsjoki-Vardø ds-kai Bk10 50 19,50 E75 Arm Vadsø gravpl. X E6–Vadsø ds-kai Bk10 50 19,50 E105 Bjørkheim X E6–Storskog tollst. Bk10 50 19,50 92 Riksgr. Karigasniemi–Gievdneguoikka Bk10 50 19,50 93 Gakori X E6–Riksgr. Kivilompolo Bk10 50 19,50 94 Skaidi X E6–Hammerfest kai Bk10 50 19,50 94 Havnev. (Fv. 94)–Leirvikabasen Bk10 50 19,50 881 Elvebakken X E6–Alta lufthavn Bk10 50 19,50 887 Høybuktmoen V X E6–Kirkenes lufthavn Bk10 50 19,50 892 Lakselv X E6/–Banak flypl. Bk10 50 19,50 893 Nedre Neiden X E6–Riksgr. Neiden Bk10 50 19,50

22. sept. Nr. 1079 2015 1789 Norsk Lovtidend

2. Riksvegliste for transport av tømmer Østfold Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Riksgr./Svinesund–Akershus gr./Smørbekk Bk10 60 24,00 E18 Riksgr./Ørje–Akershus gr./Brekke Bk10 60 24,00 19 Patterød X E6/Fv. 120–Moss Fk. Bk10 60 24,00 21 Svinesundparken X E6–Halden X Fv. 22 Bk10 60 24,00 22 Bergenhus X Rv. 111–Homstvedt X E18 Bk10 60 24,00 22 Laugslett X E18–Akershus gr./Krokedal Bk10 60 24,00 110 Jonsten X E6/Fv. 118–Rakkestadsvingen X Rv. Bk10 60 24,00 111 111 Øra–Bergenshus X Rv. 22/Fv. 124 Bk10 60 24,00

Akershus Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Østfold gr./Smørbekk–Oslo gr./Myrer Bk10 60 24,00 E6 Oslo gr./Tangerud–Hedmark gr./Budalen Bk10 60 24,00 E16 Oppland gr./Leirsjøen–Lundebykrysset Bk10 60 24,00 E16 Gardermoen flypl.–X E6 Bk10 60 24,00 E16 Skibakk X E6/Fv. 452–Hedmark gr./Dysterud Bk10 60 24,00 E16 X Fv. 616 (Bærumsv.)–Buskerud gr./Sollihøgda Bk10 60 22,00 E16 Kjørbo X E18–X Fv. 616 (Bærumsv.) Bk10 60 24,00 E18 Østfold gr./Brekka–Vinterbro X E6 Bk10 60 24,00 E18 Vinterbro X E6–Oslo gr. Mastemyr Bk10 60 24,00 E18 Oslo gr./Lysaker bru–Buskerud gr./Padderudvann Bk10 60 24,00 4 Oslo gr./Gjelleråsen–Oppland gr./Varpet Bk10 60 24,00 22 Hvam X E6–Kringen X Fv. 170 Bk10 60 24,00 22 Kringen X Fv. 170–Østfold gr./Krokedal Bk10 60 22,00 23 Vassum X E6–Buskerud gr./Oslofjorden Bk10 60 24,00 120 Mosesvingen X Rv. 22–Skedsmovollen X E6 Bk10 60 24,00 150 Oslo gr./Granfosstunnelen–Lysaker X E18 Bk10 60 24,00 159 Oslo gr./Robsrudenga X E6–Tangen N X Rv. 22 Bk10 60 24,00 159 Robsrudskogen rkj.–Oslo gr. (Starv.) Bk10 60 24,00 163 Oslo gr./Tangerud S–Postterminalen Robsrud– Bk10 60 24,00 Robsrud V X Rv. 159

Oslo Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Akershus gr./Åsland–Ryen–Akershus Bk10 60 24,00 gr./Tangerud E6 Arm X E6 rkj. Ryen–X arm E6 Gamlebyen Bk10 60 24,00 (Svartdalstunnelen) E6 Arm Alnabru X E6–Sørenga X E18 Bk10 60 24,00 E18 Akershus gr./Mastemyr–X E6 Sørenga Bk10 60 24,00 E18 X E6 Sørenga Akershus gr./Lysaker bru Bk10 60 24,00 E18 Arm til Vippetangen via Skipperg. og Bk10 60 24,00 Akershusstranda 4 Sinsen S V rkj. Fagerheimg.–Sinsenkrysset Bk10 50 19,50 4 Sinsenkrysset–Akershus gr./Gjelleråsen Bk10 60 24,00 150 «Ring 3» Hovin (Ulvensplitten) X E6–Akershus Bk10 60 24,00 gr./Granfosstunnelen 150 Rampe Sinsen SV rkj. Fagerheimg.– Bk10 50 19,50 Sinsenkrysset 150 Rampe Sinsenkrysset–Akershus gr./Gjelleråsen Bk10 60 24,00 22. sept. Nr. 1079 2015 1790 Norsk Lovtidend

Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter 159 Karihaugen X E6–Akershus gr./Robsrudenga Bk10 60 24,00 162 «Ring 1» Grønlia–Vaterland Ø–Filipstad X E18 Bk10 50 19,50 163 Økern V X Rv. 150–Akershus gr. Tangerud X E6 Bk10 60 24,00 191 Trosterud X E6–Nylandskrysset X Rv. 163 Bk10 60 24,00 191 Arm X Rv. 191 Kjelsrud–Alna (Alfasetv. til Bk10 60 24,00 Terminalområdet)

Hedmark Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Akershus gr./Budalen–Oppland gr./Mjøsbrua Bk10 60 24,00 E6 Arm til Brumunddal sentrum (Nils Amblisv.) Bk10 60 24,00 E16 Akershus gr./Dysterud–Riksgr./Riksåsen Bk10 60 24,00 2 Riksgr. Magnor–Kongsvinger S X E16 Bk10 60 24,00 (Sundehjørnet) 2 Kongsvinger Ø X E16 (Hov)–Glåmbrua Ø X Rv. Bk10 60 24,00 25 (Elverum) 3 Kolomoen X E6–Sør-Trøndelag gr./Gardli Bk10 60 24,00 3 Arm til Alvdal sentrum (Steia) Bk10 60 24,00 25 Hamar X Fv. 222–Ånestad X Rv. 3 Bk10 60 24,00 25 Terningmoen X Rv. 3–Riksgr./Bergulvkjølen Bk10 60 24,00

Oppland Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Hedmark gr.–Sør-Trøndelag gr. Bk10 60 24,00 E6 Arm til Lillehammer Sentrum X Fv. 213 Bk10 60 24,00 E16 Sogn og Fjordane gr.–Buskerud gr. Bk10 60 24,00 E16 Buskerud gr.–Akershus gr. Bk10 60 24,00 E136 Dombås X E6–Møre og Romsdal gr. Bk10 60 24,00 4 Akershus gr.–Biri X E6 Bk10 60 24,00 15 Otta X E6–Sogn og Fjordane gr. Bk10 60 24,00

Buskerud Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E16 Akershus gr.–Oppland gr. Bk10 60 24,00 E16 Nymoen–Hov–Oppland gr. Bk10 60 24,00 E18 Akershus gr.–Vestfold gr. Bk10 60 24,00 E134 Bangeløkka–Telemark gr. Bk10 60 24,00 7 Ve–Gol–Hordaland gr. Bk10 60 24,00 23 Akershus gr. Oslofjordtunnelen–Kjellstad Bk10 60 24,00 35 Haug (Langebru)–Styggedal X E16 Bk10 60 24,00 52 Gol V X Rv. 7–Tuv Ø Bk10 60 24,00 52 Tuv Ø–Sogn og Fjordane gr. Bk10 50 19,50 282 Bangeløkka X E18/E134–over Strømsø bru til X Bk10 60 24,00 kommunal veg til Holmen kai 282 Holmen bru (Bragernesløpet)–Brakerøya X Rv. Bk10 50 24,00 283 Omkj. Holmen bru: Bk10 60 24,00 Fv. 282/Fv. 283: Bangeløkka–Øvre Sund– Brakerøya X E18/Rv. 282

22. sept. Nr. 1079 2015 1791 Norsk Lovtidend

Vestfold Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E18 Buskerud gr.–Solum Telemark gr. Bk10 60 24,00 E18 Arm Fokserød X E18–Sandefjord lufthavn Torp Bk10 60 24,00 19 Horten fk.–Undrumsdal X E18 Bk10 60 24,00 40 Fk. Revet Larvik–X E18 Bommestad Bk10 60 24,00

Telemark Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E18 Vestfold gr.–Aust-Agder gr. Bk10 60 24,00 E134 Buskerud gr.–Hordaland gr. Bk10 60 24,00 E134 Omkjøringsveg/Turistveg over Vågslidtunnelen Bk6 28 12,40 9 Aust-Agder gr.–Tallaksbru (X E134) Bk10 60 24,00 36 Skjelsvik X Fv. 354–Seljord X E134 Bk10 60 24,00 41 Aust-Agder gr.–X Fv. 514 (Sundmoen Bk10 60 24,00 inustriomr.) 41 X Fv. 514 (Sundmoen inustriomr.)–X Fv. 358 Bk10 50 24,00 (Tveitsund) 41 X Fv. 358 (Tveitsund)–Brunkeberg X E134 Bk10 60 24,00 41 Arm Karlsrud–Sundet (Sundkil bru) Bk10 50 24,00 354 X E18 Heistad–Tangenv. (Breviksterminalen) Bk10 60 24,00 354 X E18 Rugtvedt–rkj. Fv. 352 (Sundbyv.) Bk10 60 24,00 354 Breviksbrua Bk10 50 24,00

Aust-Agder Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E18 Telemark gr.–Vest-Agder gr. Bk10 60 24,00 9 Vest-Agder gr.–Telemark gr. Bk10 60 24,00 41 Vest-Agder gr.–Telemark gr. Bk10 60 24,00 420 Øygardsdalen–Vest-Agder gr. Bk10 60 24,00

Vest-Agder Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E18 Aust-Agder gr.–Kristiansand Bk10 60 24,00 E39 Kristiansand–Rogaland gr. Bk10 60 24,00 9 Kristiansand–Aust-Agder gr. Bk10 60 24,00 41 Timenes X E18–X Fv. 2 Bk10 60 24,00 41 X Fv. 2–Rv. 451 (over Kjevik bru) Bk10 50 24,00 41 X Rv. 451–Aust-Agder gr. Bk10 60 24,00 420 Aust-Agder gr.–Dyreparken Bk10 60 24,00 451 X Rv. 41–Kjevik flypl. Bk10 60 24,00

Rogaland Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E39 Vest-Agder gr./Uran–Mortavika Fk. Bk10 60 24,00 E39 Arsvågen Fk.–Hordaland gr./Fjon Bk10 60 24,00 E39 Våland S X E39–Kiellandsmyr X Rv. 509 Bk10 60 24,00 E39 Arm Mortavika P-plass Bk10 60 24,00 E39 Arm Arsvågen P-plass Bk10 60 24,00 22. sept. Nr. 1079 2015 1792 Norsk Lovtidend

Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E134 Hordaland gr./Fikse–Karmsund bru N Bk10 60 24,00 E134 Karmsund bru Bk10 50 24,00 E134 Karmsund bru S–Haugesund lufthavn Karmøy Bk10 60 24,00 E134 Arm Nygård–Husøy Hamneterminal Bk10 60 24,00 13 Hove X E39–Hogstadkrossen Bk10 60 24,00 13 Hogstadkrossen–Ims–Høle krk. X kv. BkT8 50 12,40 Omkjøring vogntog: Fv. 316 Vatnekrossen– Hommeland og Fv. 508 Hommeland–Høle 13 Høle krk. X kv.–Lauvvik Fk. Bk10 60 24,00 13 Oanes Fk.–Torgerkrossen X Rv. 13–Nesflaten X Bk10 50 24,00 Fv. 691 13 Nesflaten X Fv. 691–Hordaland gr./Uføreberget BK10 50 19,50 42 Krossmoen X E39–Eie–Holeviga (tidl. Eigersund Bk10 60 24,00 ferjeterminal) 44 Skjæveland X Fv. 325–Soma X E39 Bk10 60 24,00 44 Stangeland (Stangeland skule) X E39–Soma Bk10 60 24,00 (Soma gravlund) X Rv. 44 (tidl. Rv. 509) 509 Forus N–Solasplitten X E39–Tananger– Bk10 60 24,00 Kiellandsmyr X E39 509 Hafrsfjord bru Bk10 50 24,00 509 Hafrsfjord bru Ø–Kiellandsmyr X E39 Bk10 60 24,00 509 Sømmevågen X Rv. 509–Stavanger lufthavn Bk10 50 19,50

Hordaland Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E16 Sogn og Fjordane gr./Gudvangen–Draugsvoll bru Bk10 60 24,00 Ø E16 Draugsvoll bru Bk10 50 24,00 E16 Draugsvoll bru V–Vågsbotn X E39 Bk10 60 24,00 E16 Nygårdstangen X E39–Vestre Strømkai X Fv. Bk10 50 19,50 585 E16 Arm Sivle X E16–Stalheim/Brekke X E16 Bk10 50 12,40 (Stalheimskleiva) E16 Arm Bergen busst.–Bergen jb.st. Bk10 50 19,50 E16 Arm til Permanenten Bk10 50 19,50 E16 Arm Pauls krk. X Rv. 555–Permanenten Ø Bk10 50 19,50 E39 Rogaland gr./Fjon–Sandvikvåg Fk.–Haljem Fk.– Bk10 60 24,00 Vågsbotn–Knarvik X Fv. 57 E39 Knarvik X Fv. 57–Romarheim X Fv. 569 Bk10 60 24,00 E39 Romarheim X Fv. 569–Sogn og Fjordane Bk10 50 24,00 gr./Jernfjell E39 Arm Meatjønn aust X E39–Skjersholmane Fk. Bk10 60 24,00 E134 Telemark gr./Ståvatn–Jøsendal (Skare) X Rv. 13– Bk10 60 24,00 Rogaland gr./Fikse E134 Arm Haukeli–Midtlæger Bk10 50 12,40 E134 Arm Austmannali–Nyastøl Bk10 50 12,40 E134 Arm Hordaland br.st.–Seljestadjuv Bk10 50 12,40 E134 Arm Langebø S–Rullestadvatnet Bk10 50 19,50 E134 Arm Åkrafjordtunet–Tjelmeland N X kv. Bk10 50 19,50 7 Buskerud gr./Halne–Eidfjord X Fv. 103 Bk10 50 24,00 7 Eidfjord X Fv. 103–Brimnes Fk.–Bu X Rv. 13 Bk10 60 24,00 (Hardangerbrua) 13 Rogaland gr./Uføreberget–Horda X E134 Bk10 50 19,50 13 Jøsendal X E134–Bu X Rv. 7 Bk10 50 19,50 22. sept. Nr. 1079 2015 1793 Norsk Lovtidend

Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter 13 Bu X Rv. 7–Granvin X Fv. 7–Voss N (Ringheim Bk10 60 24,00 rkj.) X E16 13 Vinje X E16–Voss fjellandsby Bk10 50 19,50 13 Voss fjellandsby X Rv. 13–Sogn og fjordane Bk10 50 19,50 gr./Vikafjell 13 Kinsarvik X Rv. 13–Kinsarvik Fk. Bk10 50 19,50 13 Arm Brynagjelet X Rv. 13–Sverresplass X E16 Bk10 50 19,50 555 Nygårdstangen X E39–Puddefjordsbrua Ø Bk10 60 24,00 555 Puddefjordsbrua Bk10 50 24,00 555 Puddefjordsbrua V–Sotrabrua Ø Bk10 60 24,00 555 Sotrabrua Bk10 50 24,00 555 Sotrabrua V–Beinastaden X Fv. 561 Bk10 60 24,00 555 Arm Nygård tunnel–Dokkeskjærskaien– Bk10 60 24,00 Jekteviken X Fv. 555 555 Arm Dokkeskjærskaien Nygård tunnel Bk10 60 24,00 555 Arm til Sartor terminal Bk10 50 19,50 580 Hopskrysset X E39–Flesland Bk10 60 24,00

Sogn og Fjordane Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E16 Oppland gr./Fossebakken–Flåm X Fv. 245 Bk10 60 24,00 E16 Flåm X Fv. 245–Gudvangatunnelen–Gudvangen Bk10 50 24,00 X Fv. 241 E16 Gudvangen X Fv. 241–Hordaland gr./Gudvangen Bk10 60 24,00 E39 Hordaland gr./Jernfjell–Oppedal Fk.–Lavik Fk.– Bk10 60 24,00 Anda Fk.– Lote Fk.–Hjelle–Kjøspollen X Rv. 15–Møre og Romsdal gr./Kvivsv. 5 Håbakken X E16–Fodnes Fk.–Mannheller Fk.– Bk10 60 24,00 Loftesnes bru Ø 5 Loftesnes bru Bk10 50 24,00 5 Loftesnes bru V–Skei–Førde–Fugleskjærskaia Bk10 60 24,00 Florø 5 Kaupangsenteret X Rv. 5–Kaupanger Fk. Bk10 50 24,00 5 Lærdalsøyri X Rv. 5–Lærdal Fk. Bk10 50 19,50 13 Hordaland gr./Vikafjellet–Vangsnes Fk.– Bk10 50 19,50 Dragsvik Fk. 15 Oppland gr./Oppljostunnelen–Stryn–Kjøspollen Bk10 60 24,00 X E39 15 Eid krk. X E39–Bjørhovde bru Ø Bk10 60 24,00 15 Bjørhovde bru Bk10 50 24,00 15 Bjørhovde bru Ø–Måløy N X Fv. 616 Bk10 60 24,00 52 Buskerud gr./Eldrehaugen–Borlaug X E16 Bk10 60 24,00 55 Stedje rkj. Rv. 5 (Sogndal)–Leikanger Bk10 60 24,00 (hurtigbåtkaien) 55 Leikanger (hurtigbåtkaien)–Hella Fk. Bk10 50 19,50 55 Arm til Fiksnes Bk10 50 19,50 651 Hjelle X E39–Møre og Romsdal gr./Stigedalen Bk10 50 19,50

Møre og Romsdal Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E39 Sogn og Fjordane gr.–Sør-Trøndelag gr. Bk10 60 24,00 E39 Arm Brastad–Skorgeneset Bk10 60 24,00 22. sept. Nr. 1079 2015 1794 Norsk Lovtidend

Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E39 Arm til Molde lufthavn, Årø Bk10 60 24,00 E136 Oppland gr.–Åndalsnes X Fv. 64 Bk10 60 24,00 E136 Åndalsnes X Fv. 64–Løvika N Bk10 50 24,00 E136 Løvika N–Spjelkavika–Skutvika Bk10 60 24,00 70 Sør-Trøndelag gr.–Ålvundbrua V Bk10 50 24,00 70 Ålvundbrua V–Rensvik X Fv. 265 Bk10 60 24,00 70 Rensvik X Fv. 265–Kristiansund Bk10 50 24,00 651 Sogn og Fjordane gr.–Straume X kv. Bk10 50 24,00 651 Straume X kv.–Folkestad Bk10 60 24,00 651 Folkestad–Volda Bk10 50 24,00 658 Ålesund aust- Ålesund lufthavn, Vigra Bk10 60 24,00 658 Arm til Flatholmen Bk10 60 24,00 681 X Rv. 70–Kristiansund lufthavn, Kvernberget Bk10 60 24,00

Sør-Trøndelag Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Oppland gr.–Ulsberg X Rv. 3 Bk10 60 24,00 E6 Ulsberg X Rv. 3–Berkåk X Fv. 700 Bk10 50 24,00 E6 Berkåk–Nord-Trøndelag gr. Bk10 60 24,00 E6 Olav Trygvassonsg.–Sentralst. Bk10 50 19,50 E6 Bakke bru V–Brattørbrua Bk10 50 19,50 E6 Brattørbrua Bk6 28 19,50 E6 Brattørbrua–Brattøra Tollbua Bk10 50 19,50 E6 Sentralst.–Gryta X Rv. 706 Bk10 50 19,50 E6 Sluppen S–Bakke bru Ø rkj. Bk10 50 19,50 E39 Klett X E6–Forve X Fv. 470 Bk10 60 24,00 E39 Forve X Fv. 470–Høgkjølen Bk10 50 24,00 E39 Høgkjølen–Møre og Romsdal gr./Engdalen Bk10 60 24,00 3 Hedmark gr.–Ulsberg X E6 Bk10 60 24,00 70 Oppdal X E6–Svorunda nedre Ø Bk10 60 24,00 70 Svorunda nedre Ø–Møre og Romsdal gr./Gråura Bk10 50 24,00 706 Fossestuv. X Fv. 902–Rotvoll rkj. Bk10 60 24,00 706 Steinberget rkj.–Ilaparken rkj. Bk10 60 24,00 706 Sluppen bru- Sluppenv. Ø X E6 Bk10 50 19,50 706 Pirbrua V rkj.–X Dyre Halses g. Bk10 60 24,00 706 Havneg. rkj.–NSB rampe Bk10 60 24,00

Nord-Trøndelag Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Sør-Trøndelag gr.–Nordland gr. Bk10 60 24,00 E6 Vist–Gevika Bk10 60 24,00 E14 Stjørdal X E6–Riksgr. Sverige Bk10 60 24,00

Nordland Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Nord-Trøndelag gr./Smalvatnet–Båfjellmo Bk10 60 24,00 (Trofors) X Rv. 73 E6 Båfjellmo (Trofors) X Rv. 73–Mo i Rana X E12 Bk10 60 24,00 E6 Mo i Rana X E12–Salten verk Bk10 60 24,00 E6 Salten verk–Sætran X Rv. 827 Bk10 60 24,00 E6 Sætran X Rv. 827–Trældal X E10 Bk10 50 24,00 22. sept. Nr. 1079 2015 1795 Norsk Lovtidend

Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Trældal X E10–Bjerkvik rkj. E10 Bk10 60 24,00 E6 Bjerkvik rkj. E10–Troms gr./Gratangseidet BK10 60 24,00 E6 Arm Båfjellmo X E6–X Rv. 73 Bk10 60 24,00 E6 Arm Mobekk bru X kv.–Mo jernbanest. Bk10 60 24,00 E6 Arm Fauske st. Bk10 60 24,00 E6 Arm Fauske N–Fauske godsterminal X kv. Bk10 60 24,00 E6 Arm Fagerneskaia Bk10 50 24,00 E6 Arm Narvik–Narvik st. Bk10 50 24,00 E10 Riksgr. Bjørnfjell–Trældal X E6 Bk10 60 24,00 E10 Bjerkvik rkj. E6–Troms gr./Langvatnet Bk10 50 24,00 E10 Troms gr./Sandtorg–Lødingen X Rv. 85 Bk10 50 24,00 E10 Lødingen X Rv. 85–Troms gr./Austerdalen Bk10 60 24,00 E10 Troms gr./Sørdalstunnelen–Svolvær fk. Bk10 60 24,00 E10 Svolvær fk.–Å P-plass Bk10 50 24,00 E10 Arm Moskenes Fk. Bk10 50 24,00 E12 Tverrånes X E6–Umbukta Riksgr. Bk10 60 24,00 12 Tverrånes X E6–Vikaåsen–Toranes kai Bk10 60 24,00 73 Båfjellmo (Trofors) X E6–Riksgr. Krutvatn Bk10 60 24,00 77 Storjord X E6–Riksgr. Graddis Bk10 50 22,00 80 Fauske rkj. E6–Bodø lufthavn Bk10 60 24,00 80 Stormyra X Rv. 80–jernbanest.–Bodø Fk. Bk10 60 24,00 85 Bognes X E6–Kåringen X E10 Bk10 60 24,00 85 Troms gr./Austpollen–Sortland bru X Fv. 82 Bk10 60 24,00 827 Sommerset X E6–Sætran X E6 Bk10 60 24,00 833 Nautå bru X E10–Evenes flypl. Bk10 60 24,00

Troms Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Nordland gr./Gratangseid–Setermoen rkj. Fv. 847 Bk10 60 24,00 E6 Setermoen rkj. Fv. 847–Andselv rkj. Rv. 853 Bk10 50 24,00 E6 Andselv rkj. Rv. 853–Storslett X Fv. 352 Bk10 60 24,00 E6 Nordreisa bru I og II BK10 50 22,00 E6 Storslett X Fv. 865–Finnmark gr./Alteidet Bk10 60 24,00 E6 Rampe Olderbakken X E8 Bk10 60 24,00 E8 Riksgr. Galgujavri–rkj. Rv. 862 Terjevika Bk10 60 24,00 E8 Arm Sandvikeid–Ramfjordnes BkT8 50 19,50 E8 Arm Tromsdalen–Ishavskatedralen Bk10 50 24,00 E8 Arm til X E8 Tromsøysundv./Fv. 53 Bk10 50 24,00 E10 Nordland gr./Langvatnet–Nordland gr./Sandtorg Bk10 50 24,00 E10 Nordland gr./Austerdalen–Gullesfjordbotn rkj. Bk10 60 24,00 Rv. 85–Nordland gr./Sørdalstunnelen E10 Arm til Lilleng Fk. Bk10 50 22,00 E10 Arm til Steinsland Fk. Bk10 50 22,00 83 Kjeldsundbr V rkj. E10–Sama rkj. Fv. 867/Fv. 83 Bk10 50 24,00 85 Gullesfjordbotn rkj. E10–Nordland Bk10 60 24,00 gr./Austpollen 853 Andselv rkj. E6–Bardufoss lufthavn Bk10 60 24,00 862 Terjevika rkj. E8–Trømsø lufthavn Bk10 60 24,00 862 Gjæverbukta X Rv. 862–rkj. Ringv. X ved Jekta Bk10 60 24,00

Finnmark Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Troms gr./Alteidet–Olderfjord X E69 Bk10 60 24,00 E6 Olderfjord X E69–Lakselv X Rv. 892/Fv. 98 Bk10 50 24,00 22. sept. Nr. 1079 2015 1796 Norsk Lovtidend

Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Lakselv X Rv. 892/Fv. 98–Tana bru V X Fv. 98 Bk10 60 24,00 E6 Tana bru Bk10 50 24,00 E6 Tana bru Ø–Kirkenes nye kai Bk10 60 24,00 E6 Arm Altagårdsskog–Bukta ds-kai Bk10 60 24,00 E69 Olderfjord X E6–Nordkapp Bk10 60 24,00 E69 Arm til Honningsvåg Bk10 60 24,00 E75 Riksgr. Finland/Utsjoki-Vardø ds-kai Bk10 60 24,00 Ikke over Tana bru (E6) E75 Arm Vadsø gravpl. X E6–Vadsø ds-kai Bk10 60 24,00 E105 Bjørkheim X E6–Storskog tollst. Bk10 50 24,00 92 Riksgr. Karigasniemi–Gievdneguoikka X Rv. Bk10 60 24,00 93– 93 Gakori X E6–Gievdneguoikka X Rv. 92 Bk10 60 24,00 93 Gievdneguoikka X Rv. 92–Riksgr. Kivilompolo Bk10 50 24,00 94 Skaidi X E6–Hammerfest kai Bk10 50 24,00 94 Havnev. (Fv. 94)–Leirvikabasen Bk10 50 24,00 881 Elvebakken X E6–Alta lufthavn Bk10 60 24,00 887 Høybuktmoen X E6–Kirkenes lufthavn Bk10 60 24,00 892 Lakselv kryss X E6–Banak flypl. Bk10 60 24,00 893 Nedre Neiden X E6–Riksgr. Neiden Bk10 60 24,00

3. Riksvegliste for modulvogntog Østfold Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Riksgr./Svinesund–Akershus gr./Smørbekk Bk10 60 25,25 E18 Riksgr./Ørje–Akershus gr./Brekke Bk10 60 25,25 19 Patterød X E6/Rv. 120–Moss Fk. Bk10 60 25,25 21 Svinesundparken X E6–Halden N X Fv. 22 Bk10 60 25,25 22 X E18 (Laugslettkrysset)–Kirkev. 2A (Trøgstad) Bk10 60 25,25 110 Jonsten X E6/Fv. 118–Rakkestadsvingen X Rv. Bk10 60 25,25 111 111 X kv. Ørav.–Rudskogen Næringspark Bk10 60 25,25

Akershus Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Østfold gr./Smørbekk–Oslo gr./Myrer Bk10 60 25,25 E6 Oslo gr./Tangerud–Hedmark gr./Budalen Bk10 60 25,25 E16 Lundebygkrysset–Gardermoen flypl.–X E6 Bk10 60 25,25 E16 Skibakk X E6/Fv. 452–Hedmark gr./Dysterud Bk10 60 25,25 E16 Kjørbo X E18–X Fv. 616 (Bærumsv.) Bk10 60 25,25 E18 Østfold gr./Brekka–Vinterbro X E6 Bk10 60 25,25 E18 Oslo gr./Lysaker bru–Buskerud gr./Padderudvann Bk10 60 25,25 4 Oslo gr./Gjelleråsen–Oppland gr./Varpet Bk10 60 25,25 22 Hvam X E6–X Fv. 383 (Trondheimsv.) Bk10 60 25,25 22 Mosesvingen X Rv. 120–X Fv. 170 Kringen Bk10 60 25,25 120 Mosesvingen X Rv. 22–Skedsmovollen X E6 Bk10 60 25,25 159 Oslo gr./Robsrudenga X E6–Tangen N X Rv. 22 Bk10 60 25,25 163 Postterminalen–Robsrud V X Rv. 159 Bk10 60 25,25

Oslo 22. sept. Nr. 1079 2015 1797 Norsk Lovtidend

Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Akershus gr./Åsland–Ryen– Bk10 60 25,25 Akershus gr./Tangerud E6 Arm X E6 rkj. Ryen–X arm E6 Gamlebyen Bk10 60 25,25 (Svartdalstunnelen) E6 Arm Alnabru X E6–Sørenga X E18 Bk10 60 25,25 E18 Sørenga X E6–Akershus gr./Lysaker bru Bk10 60 25,25 4 X Rv. 150 Sinsen–Akershus/Gjelleråsen Bk10 60 25,25 150 «Ring 3» Hovin (Ulvensplitten) X E6–Rv. 4 Bk10 60 25,25 Sinsen 159 Karihaugen X E6–Akershus gr./Robsrudenga Bk10 60 25,25 163 Økern V X Rv. 150–X kv. Jernkroken Bk10 60 25,25 163 X Rv. 150 «Ring 3»–X kv. Selma Ellefsens vei Bk10 60 25,25 191 Trosterud X E6–Nylandskrysset X Rv. 163 Bk10 60 25,25 191 Arm X 191 Kjelsrud–Alna (Alfasetv. til Bk10 60 25,25 Terminalområdet)

Hedmark Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Akershus gr./Budalen–Oppland gr./Mjøsbrua Bk10 60 25,25 E6 Arm til Brumunddal sentrum (Nils Amblisv.) Bk10 60 25,25 E16 Akershus gr./Dysterud–Kongsvinger Ø X Rv. Bk10 60 25,25 2(Hov) 2 Riksgr. Magnor–Kongsvinger S X E16 Bk10 60 25,25 (Sundehjørnet) 2 Kongsvinger Ø X E16 (Hov)–Glåmbrua Ø X Rv. Bk10 60 25,25 25 (Elverum) 3 Kolomoen X E6–X Rv. 25 Terningmoen–kv. Bk10 60 25,25 Tiurv. 25 Hamar X E6–Ånestad X Rv. 3 Bk10 60 25,25 25 Terningmoen X Rv. 3–Riksgr./Bergulvkjølen Bk10 60 25,25 Ved over 1 døgns driftsstans på Dovrebanen tillates: 3 Elverum–Sør-Trøndelag gr. Bk10 50 25,25 Når jernbanestrekningen igjen åpnes for trafikk, kan bare påstartede transporter gjennomføres

Oppland Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Hedmark gr./Mjøsbrua–X Fv. 255 Bk10 60 25,25 4 Akershus gr.–Biri X E6 Bk10 60 25,25 Ved over 1 døgns driftsstans på Dovrebanen tillates: E6 Lillehammer–Sør-Trøndelag gr. Bk10 50 25,25 Når jernbanestrekningen igjen åpnes for trafikk, kan bare påstartede transporter gjennomføres

Buskerud Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E18 Akershus gr.–Vestfold gr. Bk10 60 25,25 E134 Bangeløkka–X Rv. 282 Bk10 60 25,25 22. sept. Nr. 1079 2015 1798 Norsk Lovtidend

Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E134 X E18 (Bangeløkka)–Mjøndalen–X kv.28 Bk10 60 25,25 (Loesmoen) 23 X Rv. 282 (Amtmannssvingen)–Røykenv. 18 Bk10 60 25,25 282 Brakerøya X E18–X kv. Kjerraten Bk10 50 25,25 282 Bangeløkka X E18/E134–Strømsø bru–X kv. til Bk10 60 25,25 Holmen kai Omkj. Holmen bru: Bk10 60 25,25 Fv. 282/Fv. 283: Bangeløkka–Øvre Sund– Brakerøya X E18/Rv. 282

Vestfold Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E18 Buskerud gr.–Solum Telemark gr. Bk10 60 25,25 E18 Arm Fokserød–Sandefjord lufthavn Torp Bk10 60 25,25 19 Horten fk.–Undrumsdal X E18 Bk10 60 25,25 40 Fk. Revet Larvik–X E18 Bommestad Bk10 60 25,25

Telemark Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E18 Vestfold gr.–Aust-Agder gr. Bk10 60 25,25 36 X E18 Skjelsvik–X kv. Kjørbekkdalen Bk10 60 25,25 354 X E18 Rugtvedt–rkj. Fv. 352 Stathelle Bk10 60 25,25 354 X E18 Kjørholt–Tangenv. (Breviksterminalen) Bk10 60 25,25

Aust-Agder Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E18 Telemark gr.–Vest-Agder gr. Bk10 60 25,25

Vest-Agder Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E18 Aust-Agder gr.–Kristiansand Bk10 60 25,25 E39 Kristiansand kai–kv. (Mjåvannsv.) Bk10 60 25,25

Rogaland Rogaland Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter Ingen strekninger

Hordaland Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter Ingen strekninger

22. sept. Nr. 1079 2015 1799 Norsk Lovtidend

Sogn og Fjordane Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter Ingen strekninger

Møre og Romsdal Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter Ingen strekninger

Sør-Trøndelag Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Klett X E39–Omkjøringsv.–Nord-Trøndelag gr. Bk10 60 25,25 E39 Klett X E6–Bårdshaug X Fv. 710 Bk10 60 25,25 706 X E6 (Okstadbakken)–X Rotvoll X E6 Bk10 60 25,25 Ved over 1 døgns driftsstans på Dovrebanen tillates: E6 Sør-Trøndelag gr.–Klett Bk10 50 25,25 3 Sør-Trøndelag gr.–X E6 Bk10 50 25,25 Når jernbanestrekningen igjen åpnes for trafikk, kan bare påstartede transporter gjennomføres

Nord-Trøndelag Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Sør-Trøndelag gr.–Egge rkj. Fv. 285 Bk10 60 25,25 E14 Stjørdal X E6–Riksgr. Storlien Bk10 60 25,25

Nordland Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Nord-Trøndelag gr.–Båfjellmo (Trofors) Bk10 60 25,25 E6 Tverrånes rkj. E12–rkj. kv. Industriparkv. Bk10 60 25,25 E12 Tverrånes rkj. E6–Umbukta Riksgr. Bk10 60 25,25 12 Tverrånes rkj. E6–Vikaåsen–Toranes kai Bk10 60 25,25 73 Båfjellmo (Trofors) X E6–Riksgr. Krutvatn Bk10 60 25,25

Troms Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Olderbakken X E8–Fv. 295 Bk10 60 25,25 E6 Olderbakken X E8–Skibotnterminalen Bk10 60 25,25 E6 X E8 Skibotn sørover til Nallovuohppa Bk10 60 25,25 (omlastingsplass) E6 X Fv. 295 (Nordkjosbotn)–Stormoen Bk10 60 25,25 avfallsdeponi E8 Riksgr. Galgujavri–rkj. Rv. 862 Terjevika Bk10 60 25,25 862 Terjevika X E8–Tromsø lufthavn Bk10 60 25,25

Finnmark 22. sept. Nr. 1080 2015 1800 Norsk Lovtidend

Riksveg Strekning Brukskl Brukskl Maks. Tillatt nr. asse asse totalvekt vogntoglengde vinter tonn meter E6 Karasjok X Rv. 92–Lakselv X Fv. 98 Bk10 50 25,25 E6 X Fv. 98 Tana bru–X E75 Varangerbotn Bk10 50 25,25 E6 Varangerbotn X E75–Kirkenes Hurtigrutekai Bk10 60 25,25 E75 Riksgr. Finland/Utsjoki-Tana bru X Fv. 98 Bk10 60 25,25 E75 Varangerbotn X E6–Vardø kai Bk10 50 25,25 92 Riksgr. Karigasniemi–Karasjok X E6 Bk10 50 25,25 93 Riksgr. Finland Kivilompolo–omlastingsplass Bk10 60 25,25 (300 m inn på Norsk side) 892 Lakselv kryss X E6–Banak flypl. Bk10 50 25,25 893 Nedre Neiden X E6–Riksgr. Neiden Bk10 60 25,25

4. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. oktober 2015. Samtidig oppheves forskrift 17. mars 2015 nr. 242 om bruksklasse, tillatt totalvekt og tillatt vogntoglengde for normaltransport, tømmertransport og kjøring med modulvogntog på riksveg (Vegliste riksveg).

22. sept. Nr. 1080 2015

Forskrift om bruksklasse, tillatt vogntoglengde og veggruppe for spesialtransport på riksveg (Vegliste spesialtransport) Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 22. september 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a. Kunngjort 25. september 2015 kl. 14.50. Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Øvrige bruer med ett kjørefelt. Veggruppe IKKE: Veger som det må søkes dispensasjon for i hvert enkelt tilfelle.

1. Vegliste spesialtransport Østfold Riks- Bruksklasse Veggruppe Generelt veg tillatt nr. vogntogleng de meter E6 Riksgr./Svinesund–Akershus gr./Smørbekk Bk10 A 19,50 E18 Riksgr./Ørje–Akershus gr./Brekke Bk10 A 19,50 19 Patterød X E6/Fv. 120–Moss Fk. Bk10 A 19,50 21 Svinesundparken X E6–Halden N X Fv. 22 Bk10 A 19,50 22 Bergenhus X Rv. 111–Holmstvedt X E18 Bk10 A 19,50 22 Laugslett X E18–Akershus gr./Krokedal Bk10 A 19,50 110 Jonsten X E6/Fv. 118–Rakkestadsvingen X Rv. 111 Bk10 A 19,50 111 Rakkestadsvingen X Rv. 110–Bergenhus X Rv. 22/Fv. 124 Bk10 A 19,50 111 Øra–Rakkestadsvingen X Rv. 110 Bk10 A 19,50

Akershus Riks- Bruksklasse Veggruppe Tillatt veg vogntogleng nr. de meter E6 Østfold gr./Smørbekk–Oslo gr./Myrer Bk10 A 19,50 E6 Oslo gr./Tangerud–Hedmark gr./Budalen Bk10 A 19,50 E16 Oppland gr./Leirsjøen–Lundbykrysset X E6 Bk10 A 19,50 E16 Gardermoen Flypl.–X E6 Bk10 A 19,50 E16 Skibakk X E6/Fv. 452–Hedmark gr./Dysterud Bk10 A 19,50 E16 Kjørbo X E18–Buskerud gr./Sollihøgda Bk10 A 19,50 E18 Østfold gr./Brekka–Oslo gr./Mastemyr Bk10 A 19,50 22. sept. Nr. 1080 2015 1801 Norsk Lovtidend

Riks- Bruksklasse Veggruppe Tillatt veg vogntogleng nr. de meter E18 Oslo gr./Lysaker bru–Buskerud gr./Padderudvann Bk10 A 19,50 4 Oslo gr./Gjelleråsen–Oppland gr./Varpet Bk10 A 19,50 22 Hvam X E6–Østfold gr./Krokedal Bk10 A 19,50 23 Vassum X E6–Buskerud gr./Oslofjorden Bk10 A 19,50 120 Mosesvingen X Rv. 22–Skedsmovollen X E6 Bk10 A 19,50 150 Oslo gr./Granfosstunnelen–Lysaker X E18 Bk10 A 19,50 159 Oslo gr./Robsrudenga X E6–Tangen N X Rv. 22 Bk10 A 19,50 159 Robsrudskogen rkj.–Oslo gr. (Starv.) Bk10 A 19,50 163 Oslo gr./Tangerud S–Robsrud V X Rv. 159 Bk10 A 19,50

Oslo Riks- Bruksklasse Veggruppe Tillatt veg vogntogleng nr. de meter E6 Akershus gr./Åsland–Ryen Bk10 A 19,50 E6 Ryen–Akershus gr./Tangerud Bk10 A 19,50 E6 Arm X E6 rkj. Ryen–X arm E6 Gamlebyen Bk10 A 19,50 (Svartdalstunnelen) E6 Arm Alnabru X E6–Sørenga X E18 Bk10 A 19,50 E18 Akershus gr./Mastemyr–Akershus gr./Lysaker bru Bk10 A 19,50 E18 Arm til Vippetangen via Skipperg. og Akershusstranda Bk10 A 19,50 4 Rampe Sinsen S V Rkj. Fagerheimg.–Sinsenkysset Bk10 IKKE 19,50 4 Sinsenkrysset–Akershus/Gjelleråsen Bk10 A 19,50 150 «Ring 3» Hovin (Ulvensplitten) X E6–Akershus Bk10 A 19,50 gr./Granfosstunnelen 159 Karihaugen X E6–Akershus gr./Robsrudenga Bk10 A 19,50 162 «Ring 1» Grønlia Vaterland Ø X Rv. 4–Filipstad X E18 Bk10 IKKE 19,50 163 Økern V X Rv. 150–Akershus gr./Tangerud Bk10 A 19,50 191 Trosterud X E6–Nylandskrysset X Rv. 163 Bk10 A 19,50 191 Arm X Rv. 191 Kjelsrud–Alna (Alfasetv. til Bk10 A 19,50 Terminalområdet)

Hedmark Riks- Bruksklasse Veggruppe Tillatt veg vogntogleng nr. de meter E6 Akershus gr./Budalen–Oppland gr./Mjøsbrua Bk10 A 19,50 E6 Arm til Brumunddal sentrum (Nils Amblisv.) Bk10 A 19,50 E16 Akershus gr./Dysterud–Riksgr./Riksåsen Bk10 A 19,50 2 Riksgr. Magnor–Kongsvinger S X E16 (Sundehjørnet) Bk10 A 19,50 2 Kongsvinger Ø X E16 (Hov)–Glåmbrua Ø X Rv. Bk10 A 19,50 25(Elverum) 3 Kolomoen X E6–Sør-Trøndelag gr./Gardli Bk10 A 19,50 3 Arm til Alvdal sentrum (Steia) Bk10 A 19,50 25 Hamar X Fv. 222–Ånestad X Rv. 3 Bk10 A 19,50 25 Terningmoen X Rv. 3–Riksgr./Bergulvkjølen Bk10 A 19,50

Oppland Riks- Bruksklasse Veggruppe Tillatt veg vogntogleng nr. de meter E6 Hedmark gr.–Sør-Trøndelag gr. Bk10 A 19,50 E6 Arm til Lillehammer Sentrum X Fv. 213 Bk10 A 19,50 E16 Sogn og Fjordane gr.–Buskerud gr. Bk10 A 19,50 E16 Buskerud gr.–Akershus gr. Bk10 A 19,50 E136 Dombås krk. X E6–Møre og Romsdal gr. Bk10 A 19,50 4 Akershus gr.–Biri X E6 Bk10 A 19,50 22. sept. Nr. 1080 2015 1802 Norsk Lovtidend

Riks- Bruksklasse Veggruppe Tillatt veg vogntogleng nr. de meter 15 Otta X E6–Sogn og Fjordane gr. Bk10 A 19,50

Buskerud Riks- Bruksklasse Veggruppe Tillatt veg vogntogleng nr. de meter E16 Oppland gr.–Akershus gr. Bk10 A 19,50 E16 Nymoen–Hov-Oppland gr. Bk10 A 19,50 E18 Akershus gr.–Vestfold gr. Bk10 A 19,50 E134 Bangeløkka–Telemark gr. Bk10 A 19,50 7 Ve X E16–Gol–Hordaland gr. Bk10 A 19,50 23 Akershus gr. Oslofjordtunnelen–Kjellstad Bk10 A 19,50 35 Haug (Langebru)–Styggedal/X E16 Bk10 A 19,50 52 Gol V–Sogn og Fjordane gr. Bk10 A 19,50 282 Bangeløkka X E18/E134–over Strømsø bru til X Bk10 A 19,50 kommunal veg til Holmen kai Totalvekt over 50 tonn: Fv. 282/Fv. 283: Bangeløkka– Øvre Sund–Bragerøya, X E18/Rv. 282 282 Holmen bru (Bragernesløpet) Bk10 IKKE 19,50 282 X rkj. ved Holmen bru N–Brakerøya X Rv. 283/E18 Bk10 A 19,50

Vestfold Riks- Bruksklasse Veggruppe Tillatt veg vogntogleng nr. de meter E18 Buskerud gr.–Solum Telemark gr. Bk10 A 19,50 E18 Fokserød X E18–Sandefjord lufthav., Torp Bk10 A 19,50 19 Horten fk.–Undrumsdal X E18 Bk10 A 19,50 40 Fk. Revet Larvik–X E18 Bommestad Bk10 A 19,50

Telemark Riks- Bruksklasse Veggruppe Tillatt veg vogntogleng nr. de meter E18 Vestfold gr.–Aust-Agder gr. Bk10 A 19,50 E134 Buskerud gr.–øst for Vågslidtunnelen Bk10 A 19,50 E134 Øst for Vågslidtunnelen–Hordaland gr. Bk10 IKKE 19,50 E134 Omkjøringsveg/turistveg over Vågslidtunnelen Bk6 IKKE 12,40 9 Aust-Agder gr.–Tallaksbru (X E134) Bk10 A 19,50 36 Skjelsvik (X Fv. 354)–Seljord (X E134) Bk10 A 19,50 41 Aust-Agder gr.–Brunkeberg (X E134) unntatt Bk10 A 19,50 41 Arm Karlsrud–Sundet (Sundkil bru) Bk10 IKKE 19,50 354 X E18 Rugtvedt–Tangenv. (Breviksterminalen)–X E18 Bk10 A 19,50 Heistad

Aust-Agder Riks- Bruksklasse Veggruppe Tillatt veg vogntogleng nr. de meter E18 Telemark gr.–Vest-Agder gr. Bk10 A 19,50 9 Vest-Agder gr.–Telemark gr. Bk10 A 19,50 41 Vest-Agder gr.–Telemark gr. Bk10 A 19,50 420 Øygardsdalen–Vest-Agder gr. Bk10 A 19,50

Vest-Agder 22. sept. Nr. 1080 2015 1803 Norsk Lovtidend

Riks- Bruksklasse Veggruppe Tillatt veg vogntogleng nr. de meter E18 Aust-Agder gr.–Kristiansand Bk10 A 19,50 E39 Kristiansand–Rogaland gr. Bk10 A 19,50 9 Kristiansand–Aust-Agder gr. Bk10 A 19,50 41 Timenes X E18–Aust-Agder gr. Bk10 A 19,50 420 Aust-Agder gr.–Dyreparken Bk10 A 19,50 451 X Rv. 41–Kjevik flypl. Bk10 A 19,50

Rogaland Riks- Bruksklasse Veggruppe Tillatt veg vogntogleng nr. de meter E39 Vest-Agder gr./Uran–Stavanger–Mortavika Fk. Bk10 A 19,50 E39 Arsvågen Fk.–Hordaland gr./Fjon Bk10 A 19,50 E39 Våland S X E39–Kiellandsmyr X Rv. 509 Bk10 A 19,50 E39 Arm Mortavika P-plass Bk10 A 19,50 E39 Arm Arsvågen P-plass Bk10 A 19,50 E134 Hordaland gr./Fikse–Haugesund lufthavn, Karmøy Bk10 A 19,50 E134 Arm Nygård X E134–Husøy Hamneterminal Bk10 A 19,50 13 Hove X E39–Hogstadkrossen Bk10 A 19,50 13 Hogstadkrossen–Ims–Høle krk. X kv. T8 IKKE 12,40 Omkjøring vogntog: Fv. 316 Vatnekrossen–Hommeland og Fv. 508 Hommeland–Høle 13 Høle krk. X kv.–Lauvvik Fk.–Oanes Fk.–Torgerkrossen X Bk10 A 19,50 Rv. 13 13 Torgerkrossen X Rv. 13–Hjelmeland–Hordaland Bk10 IKKE 19,50 gr./Uføreberget 42 Krossmoen X E39–Eie–Holeviga (tidl. Egersund Bk10 A 19,50 ferjeterminal) 44 Skjæveland X Fv. 325–Soma X E39 Bk10 A 19,50 44 Soma (Soma gravlund) X Rv. 509–Stangeland (Stangeland Bk10 A 19,50 skule) X E39 509 Forus N–Solasplitten X E39–Tananger–Sundekrossen- Bk10 A 19,50 Kiellandsmyr X E39 509 Sømmevågen X Rv. 509– Stavanger lufthavn Bk10 A 19,50

Hordaland Riks- Bruksklasse Veggruppe Tillatt veg vogntogleng nr. de meter E16 Sogn og Fjordane gr./Gudvangen–Voss N–Vågsbotn X Bk10 A 19,50 E39 E16 Nygårdstangen X E39–Vestre Strømkai X Fv. 585 Bk10 A 19,50 E16 Arm Sivle X E16–Stalheim/Brekke X E16 Bk10 IKKE 12,40 (Stalheimskleiva) E16 Arm Bergen busst.–Bergen jb.st. Bk10 A 19,50 E16 Arm til Permanenten Bk10 A 19,50 E16 Arm Pauls Krk. X Rv. 555–Permanenten Ø Bk10 A 19,50 E39 Rogaland gr./Fjon–Sandvikvåg Fk.–Haljem Fk.–Vågsbotn Bk10 A 19,50 X E16 – Sogn og Fjordane gr./Jernfjell E39 Arm Meatjønn aust X E39–Skjersholmane Fk. Bk10 A 19,50 E134 Telemark gr./Ståvatn–Jøsendal X Rv. 13 Bk10 IKKE 19,50 E134 Jøsendal X Rv. 13–Rogaland gr./Fikse Bk10 A 19,50 E134 Arm Haukeli X E134–Midtlæger X E134 Bk10 IKKE 12,40 E134 Arm Austmannali X E134–Nyastøl X E134 Bk10 IKKE 12,40 E134 Arm Hordaland br.st–Seljestadjuv X E134 Bk10 IKKE 12,40 E134 Arm Langebø S X E134–Rullestadvatnet X E134 Bk10 IKKE 19,50 E134 Arm Åkrafjordtunet X arm–Tjelmeland N X kv. Bk10 IKKE 19,50 22. sept. Nr. 1080 2015 1804 Norsk Lovtidend

Riks- Bruksklasse Veggruppe Tillatt veg vogntogleng nr. de meter 7 Buskerud gr./Halne–Brimnes–Bu X Rv. 13 Bk10 A 19,50 (Hardangerbrua) 13 Rogaland gr./Uføreberget–Horda X E134 Bk10 IKKE 19,50 13 Jøsendal X E134–Bu–Granvin X Fv. 7 Bk10 A 19,50 13 Granvin X Fv. 7–Voss N X E16 Bk10 A 19,50 13 Vinje X E16–Voss fjellandsby Bk10 A 19,50 13 Voss fjellandsby–Sogn og Fjordane gr./Vikafjell Bk10 IKKE 19,50 13 Arm Kinsarvik X Rv. 13–Kinsarvik Fk. Bk10 A 19,50 13 Brynagjelet X Rv. 13–Sverresplass X E16 Bk10 A 19,50 555 Nygårdstangen X E39–Beinastaden X Fv. 561 Bk10 A 19,50 555 Arm Dokkeskjærskaien–Nygård tunnel Bk10 A 19,50 555 Arm Puddefjordbrua–Dokkeskjærskaien Bk10 A 19,50 555 Arm til Sartor terminal Bk10 A 19,50 580 Hopskrysset X E39–Flesland Bk10 A 19,50

Sogn og Fjordane Riks- Bruksklasse Veggruppe Tillatt veg vogntogleng nr. de meter E16 Oppland gr./Fossebakken–Hordaland gr./Gudvangen Bk10 A 19,50 E39 Hordaland gr./Jernfjell–Oppedal Fk.–Lavik Fk.–Anda Fk.– Bk10 A 19,50 Lote Fk.–Hjelle–Kjøspollen X Rv. 15–Møre og Romsdal gr./Kvivsv. 5 Håbakken X E16–Fodnes Fk.–Manheller Fk.– Bk10 A 19,50 Fugleskjærskaia Florø 5 Kaupangsenteret X Rv. 5–Kaupanger Fk. Bk10 A 19,50 5 Lærdalsøyri X Rv. 5–Lærdal Fk. Bk10 A 19,50 13 Hordaland gr./Vikafjellet–Vangsnes Fk.–Dragsvik Fk. Bk10 IKKE 19,50 15 Oppland gr./Oppljostunnelen–Stryn–Kjøspollen X E39 Bk10 A 19,50 15 Eid krk. X E39–Måløy N X Fv. 616 Bk10 A 19,50 52 Buskerud gr./Eldrehaugen–Borlaug X E16 Bk10 A 19,50 55 Stedje rkj. X Rv. 5 (Sogndal)–Hella Fk. Bk10 A 19,50 55 Arm til Fiksnes Bk10 A 19,50 651 Hjelle X E39–Møre og Romsdal gr./Stigedalen Bk10 A 19,50

Møre og Romsdal Riks- Bruksklasse Veggruppe Tillatt veg vogntogleng nr. de meter E39 Sogn og Fjordane gr.–Sør-Trøndelag gr. Bk10 A 19,50 E39 Arm Brastad-Skorgeneset Bk10 A 19,50 E39 Arm til Molde lufthavn, Årø Bk10 A 19,50 E136 Oppland gr.–Spjelkavik–Skutvika Bk10 A 19,50 70 Sør-Trøndelag gr.–Sunndalsøra–Kristiansund Bk10 A 19,50 651 Sogn og Fjordane gr.–Volda Bk10 A 19,50 658 Ålesund aust–Ålesund lufthavn, Vigra Bk10 A 19,50 658 Arm til Flatholmen Bk10 A 19,50 681 X Rv. 70–Kristiansund lufthavn, Kvernberget Bk10 A 19,50

Sør-Trøndelag Riks- Bruksklasse Veggruppe Tillatt veg vogntogleng nr. de meter E6 Oppland gr.–Nord-Trøndelag gr. Bk10 A 19,50 E6 Olav Trygvassonsg.–Sentralst. Bk10 A 19,50 E6 Bakke bru V–Brattørbrua Bk10 A 19,50 E6 Brattørbrua Bk6 Ikke 19,50 22. sept. Nr. 1080 2015 1805 Norsk Lovtidend

Riks- Bruksklasse Veggruppe Tillatt veg vogntogleng nr. de meter E6 Brattørbrua–Brattøra Tollbua Bk10 A 19,50 E6 Sentralst.–Gryta X Rv. 706 Bk10 A 19,50 E6 Sluppen S–Bakke bru Ø rkj. Bk10 A 19,50 E39 Klett X E6–Møre og Romsdal gr./Engdalen Bk10 A 19,50 3 Hedmark gr.–Ulsberg X E6 Bk10 A 19,50 70 Oppdal X E6–Møre og Romsdal gr./Gråura Bk10 A 19,50 706 Fossestuv. X Fv. 902–Rotvoll rkj. Bk10 A 19,50 706 Steinberget rkj.–Ilaparken rkj. Bk10 A 19,50 706 Sluppen bru Bk10 Ikke 19,50 706 Sluppen bru- Sluppenv. Ø X E6 Bk10 A 19,50 706 Pirbrua V rkj.–X Dyre Halses g. Bk10 A 19,50 706 Havneg. rkj.–NSB rampe Bk10 A 19,50

Nord-Trøndelag Riks- Bruksklasse Veggruppe Tillatt veg vogntogleng nr. de meter E6 Sør-Trøndelag gr.–Nordland gr Bk10 A 19,50 E6 Arm Vist–Gevika Bk10 A 19,50 E14 Stjørdal X E6–Riksgr. Sverige Bk10 A 19,50

Nordland Riks- Bruksklasse Veggruppe Tillatt veg vogntogleng nr. de meter E6 Nord-Trøndelag gr./Smalvatnet–Troms gr./Gratangseidet Bk10 A 19,50 E6 Arm Båfjellmo bru X arm–Båfjellmo bru X Rv. 73 Bk10 A 19,50 E6 Arm Mobekk bru X kv.–Mo jernbanest. Bk10 A 19,50 E6 Arm Fauske st. Bk10 A 19,50 E6 Arm Fauske N–Fauske godst. X kv. Bk10 A 19,50 E6 Arm Fagerneskaia Bk10 A 19,50 E6 Arm Narvik–Narvik st. Bk10 A 19,50 E10 Riksgr. Bjørnfjell–Troms gr./Langvatnet Bk10 A 19,50 E10 Troms gr./Sandtor–Lødingen X Rv. 85 Bk10 A 19,50 E10 Troms gr./Sandtorg–Lødingen X Rv. 85 Bk10 A 19,50 E10 Lødingen X Rv. 85–Troms gr./Austerdalen Bk10 A 19,50 E10 Troms gr./Sørdalstunnelen–Å P-plass Bk10 A 19,50 E10 Arm Moskenes Fk. Bk10 A 19,50 E12 Tverrånes X E6–Umbukta Riksgr. Bk10 A 19,50 12 Tverrånes X E6–Vikaåsen–Toranes kai Bk10 A 19,50 73 Båfjellmo (Trofors) X E6–Hattfjelldal Bk10 A 19,50 73 Hattfjelldal–Riksgr. Krutvatn Bk10 B 19,50 77 Storjord X E6–Riksgr. Graddis Bk10 A 19,50 80 Fauske rkj. X E6–Bodø lufthavn Bk10 A 19,50 80 Stormyra X Rv. 80–jernbanest.–Bodø Fk. Bk10 A 19,50 85 Bognes X E6–Kåringen X E10 Bk10 A 19,50 85 Troms gr./Austpollen–Sortland bru X Fv. 82 Bk10 A 19,50 827 Sommerset X E6–Sætran X E6 Bk10 A 19,50 833 Nautå bru X E10–Evenes flypl. Bk10 A 19,50

Troms Riks- Bruksklasse Veggruppe Tillatt veg vogntogleng nr. de meter E6 Nordland gr./Gratangseid–Olderbakken X E8–Storslett X Bk10 A 19,50 Fv. 352 E6 Nordreisa bruer, Storslett Bk10 B 19,50 23. sept. Nr. 1081 2015 1806 Norsk Lovtidend

Riks- Bruksklasse Veggruppe Tillatt veg vogntogleng nr. de meter E6 Storslett X Fv. 865–Finnmark gr./Alteidet Bk10 A 19,50 E6 Rampe Olderbakken X E8 Bk10 A 19,50 E8 Riksgr. Galgujavri–X Rv. 862 Terjevika Bk10 A 19,50 E8 Arm til Olderbakken X E6 Bk10 A 19,50 E8 Arm Sandvikeid–Ramfjordnes BkT8 A 19,50 E8 Arm Tromsdalen–Ishavskatedralen Bk10 A 19,50 E8 Arm til Tromsøysundv./Fv. 53 Bk10 A 19,50 E10 Nordland gr./Langvatnet–Nordland gr./Sandtorg Bk10 A 19,50 E10 Nordland gr./Austerdalen–Nordland gr./Sørdalstunnelen Bk10 A 19,50 E10 Arm til Lilleng Fk. Bk10 A 19,50 E10 Arm til gml. Steinsland Fk. Bk10 A 19,50 83 Kjeldsundbr V X Rv. 83–Sama rkj. Fv. 867/Fv. 83 Bk10 A 19,50 85 Bogvika/X E6–Sortland N Bk10 A 19,50 85 Nordland gr./Austerdalen–Gullesfjordbotn X Rv. 85 Bk10 A 19,50 853 Andselv X E6–Bardufoss lufthavn Bk10 A 19,50 862 Terjevika X E8–Tromsø lufthavn Bk10 A 19,50 862 Gjæverbukta X Rv. 862–rkj. Ringv.. X v/Jekta Bk10 A 19,50

Finnmark Riks- Bruksklasse Veggruppe Tillatt veg vogntogleng nr. de meter E6 Troms gr./Alteidet–Tana bru V Bk10 A 19,50 E6 Tana bru Bk10 B 19,50 E6 Tana bru Ø–Kirkenes nye kai Bk10 A 19,50 E6 Arm Altagårdsskog–Bukta ds-kai Bk10 A 19,50 E6 Troms gr./Alteidet–Kirkenes nye kai Bk10 A 19,50 E69 Olderfjord X E6–Nordkapp Bk10 A 19,50 E69 Arm til Honningsvåg Bk10 A 19,50 E75 Riksgr. Finland/Utsjoki (samelandsbrua) Bk10 A 19,50 E75 Riksgr. Finland/Utsjoki-Vardø ds-kai Bk10 A 19,50 E75 Arm Vadsø gravpl X E6–Vadsø ds-kai Bk10 A 19,50 E105 Bjørkheim X E6–Storskog tollst. Bk10 A 19,50 92 Gievdneguoikka–Riksgr. Karigasniemi Bk10 A 19,50 93 Gakori X E6–Riksgr. Kivilompolo Bk10 A 19,50 94 Skaidi X E6–Hammerfest kai Bk10 A 19,50 94 Havnev. (Fv. 94)–Leirvikabasen Bk10 A 19,50 881 Elvebakken X E6–Alta lufthavn Bk10 A 19,50 887 Høybuktmoen V X E6–Kirkenes lufthavn Bk10 A 19,50 892 Lakselv kryss X E6–Banak Flypl. Bk10 A 19,50 893 Nedre Neiden X E6–Riksgr. Neiden Bk10 A 19,50

2. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1. oktober 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 17. mars 2015 nr. 243 om bruksklasse, tillatt vogntoglengde og veggruppe for spesialtransport for riksveg (Vegliste spesialtransport).

23. sept. Nr. 1081 2015

Forskrift om endring i forskrift fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 23. september 2015 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 10–80 og forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 10–63. Kunngjort 25. september 2015 kl. 14.50. I I forskrift 22. november 1999 nr. 1160 fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring: 23. sept. Nr. 1081 2015 1807 Norsk Lovtidend

§ 10–63 skal lyde: § 10–63. Lavskattland § 10–63–1. Opplisting av land som skal anses som lavskattland og land som ikke skal anses som lavskattland i § 10– 63–2 og § 10–63–3 er, med de unntak som følger av bestemmelsene, bindende uten nærmere vurdering etter skatteloven § 10–63. Dette gjelder både ved beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2–38 tredje ledd a, ved NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10–60 flg. og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16–21 første ledd bokstav a. § 10–63–2. Følgende land anses som lavskattland: Andorra Anguilla Bahamas Bahrain, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren Belize Bermuda BES Islands (Bonaire, St. Eustatius og Saba) Caymanøyene De forente arabiske emirater Hongkong Isle of Man Jomfruøyene (amerikanske) Jomfruøyene (britiske) Kanaløyene (Jersey, Guernsey, Lihou, Jethou, Herm, Alderney, Great Sark, Little Sark og Brecqhou) Kosovo Liberia Macao Marshalløyene Maldivene Mauritius Mikronesia Moldova Monaco Montenegro Nauru Oman, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren Paraguay Palau (Belau) Qatar, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren Saint-Barthélemy (Saint Barts, Saint Barth) Saudi Arabia, med unntak for selskap som er skattepliktig for aktiviteter i oljesektoren Serbia St. Kitts og Nevis St. Vincent og Grenadinene Usbekistan Vanuatu. § 10–63–3. (1) Landene nedenfor anses ikke som lavskattland, med unntak for selskap som beskattes med redusert sats, som fritas for skatteplikt gjennom ulike incentivordninger eller som på annen måte fritas for beskatning: Australia Canada Chile India Japan Kina New Zealand Sør Afrika USA. (2) Opplistingen av land som ikke anses som lavskattland i denne paragraf er likevel ikke bindende uten nærmere vurdering, jf. § 10–63–1, hvis selskapets inntekt i dette landet hovedsakelig er inntekt som nevnt i skatteloven § 2–38 annet ledd som er skattefri, og inntekten skriver seg fra investering i lavskattland. (3) Første ledd gjelder ikke ved avgjørelsen av om «annen selvstendig innretning eller formuesmasse» som nevnt i skatteloven § 10–60 annet punktum, skal anses hjemmehørende i et lavskattland eller ikke. 25. sept. Nr. 1085 2015 1808 Norsk Lovtidend

II Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2016 for beskatning av inntekt og tap på investeringer i lavskattland, jf. skatteloven § 2–38, for NOKUS-beskatning, jf. skatteloven § 10–63 og ved beregning av kreditfradrag, jf. skatteloven § 16–21.

25. sept. Nr. 1082 2015

Forskrift om endring i forskrift 29. juni 1990 nr. 492 om forenklet forelegg i vegtrafikksaker Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 25. september 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 2 og § 31b. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 25. september 2015 kl. 14.50. I I forskrift 29. juni 1990 nr. 492 om forenklet forelegg i vegtrafikksaker gjøres følgende endringer: Overskriften til § 1 skal lyde: Trafikklovbrudd som kan bøtelegges ved forenklet forelegg II Endringene trer i kraft 1. oktober 2015.

25. sept. Nr. 1083 2015

Forskrift om endring i forskrift 19. desember 2003 nr. 1660 om tap av retten til å føre motorvogn mv. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 25. september 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 33 nr. 1 og § 43 og lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportloven) § 35. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 25. september 2015 kl. 14.50. I I forskrift 19. desember 2003 nr. 1660 om tap av retten til å føre motorvogn mv. gjøres følgende endringer: Forskriften § 2–3 annet punktum skal lyde: Ved utmålingen av tapsperioden må det i særlig grad ses hen til forholdene på stedet og lovbruddets farlighet. II Endringene trer i kraft 1. oktober 2015.

25. sept. Nr. 1084 2015

Forskrift om endring i forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 25. september 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 4, § 5, § 8, § 31, § 31a, § 37 og § 43 og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 28 tredje ledd. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 25. september 2015 kl. 14.50. I I forskrift 1. oktober 1993 nr. 921 om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr gjøres følgende endringer: Forskriften § 15 første ledd annet punktum skal lyde: Dersom føreren av kjøretøyet er en annen enn den som var registrert som eier ved overtredelsen, er de solidarisk ansvarlig for betalingen, med mindre kjøretøyet var tatt fra eieren ved et lovbrudd med en strafferamme på mer enn ett år. II Endringene trer i kraft 1. oktober 2015.

25. sept. Nr. 1085 2015

Forskrift om endring i forskrift 7. mai 1999 nr. 437 om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 25. september 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13, § 31 og § 31a og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 28 tredje ledd. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 25. september 2015 kl. 14.50. 2. juli Nr. 1088 2015 1809 Norsk Lovtidend

I I forskrift 7. mai 1999 nr. 437 om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr gjøres følgende endringer: Forskriften § 8 første ledd annet punktum skal lyde: Dersom føreren av kjøretøyet er en annen enn den som var registrert som eier ved overtredelsen, er de solidarisk ansvarlige, med mindre kjøretøyet var fravendt eieren ved et lovbrudd med en strafferamme på mer enn ett år. II Endringene trer i kraft 1. oktober 2015.

25. sept. Nr. 1086 2015

Delegering av forskriftskompetanse etter lov 19. juni 2015 nr. 70 om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og tjenestemenn Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 25. september 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2015 nr. 70 om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og tjenestemenn (karanteneloven) § 4 andre ledd. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kunngjort 25. september 2015 kl. 14.50. Delegering av Kongens myndighet etter lov 19. juni 2015 nr. 70 § 4 andre ledd til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

25. sept. Nr. 1087 2015

Forskrift om endring i forskrift 2. november 2004 nr. 1441 om tilvirkning og import av legemidler Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 25. september 2015 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 13a fjerde ledd. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 25. september 2015 kl. 14.50. I I forskrift 2. november 2004 nr. 1441 om tilvirkning og import av legemidler gjøres følgende endringer: Ny § 3–2a skal lyde: § 3–2a. Tilbakehold, beslagleggelse og destruksjon av legemidler ved personlig import ved forsendelse Legemidler som importeres i strid med § 3–2 kan tilbakeholdes, beslaglegges og destrueres av tollmyndighetene. Virksomheter som utfører forsendelse og tollbehandling skal varsle den som har importert legemidlet om at legemidlet er tilbakeholdt, årsaken til dette, og at det kan beslaglegges og destrueres. Den som har importert legemidlet kan innen 10 dager etter at varsel er sendt uttale seg i saken. For øvrig gjelder reglene om forhåndsvarsling i § 16 i lov 2. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Har virksomheten som utfører forsendelse og tollbehandling oppgitt en elektronisk adresse for mottak av tilbakemeldinger, er tilsvaret rettidig framsatt dersom det er kommet fram til denne adressen innen fristens utløp. Sendes tilsvaret med postoperatør, er det nok at tilsvaret før utløpet av fristen er avgitt til postoperatøren som skal sørge for å få svaret frem til virksomheten som sendte varsel etter tredje ledd. Dersom den som har importert legemidlet ikke uttaler seg innen fristen, kan legemidlet beslaglegges og destrueres. Forvaltningsloven § 23, § 24, § 25 og § 27 kommer ikke til anvendelse i slike tilfeller. Dersom den som har importert legemidlet uttaler seg i saken innen fristen som nevnt i tredje ledd, skal Statens legemiddelverk fatte enkeltvedtak om at legemidlet skal utleveres, eller at legemidlet skal beslaglegges og destrueres. II Forskriften trer i kraft 1. oktober 2015.

2. juli Nr. 1088 2015

Våpeninstruks for politiet Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 2. juli 2015 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 29. Kunngjort 29. september 2015 kl. 15.00. Kapittel I. Virkeområde og definisjoner § 1–1. Instruksens saklige virkeområde (1) Instruksen gjelder for tjenestemessig lagring, bevæpning og bruk av gassvåpen, skytevåpen og sprengvåpen godkjent for bruk i polititjenesten. (2) Instruksen gjelder ikke for lagring, bevæpning og bruk av slagvåpen og OC-pepperspray, som reguleres i egen instruks fastsatt av Politidirektoratet. 2. juli Nr. 1088 2015 1810 Norsk Lovtidend

(3) Instruksen gjelder ikke for utlevering og bruk av politiets våpen a) til avliving av dyr, b) for å avverge eller begrense farer ved ulykker, branner eller naturkatastrofer, c) til godkjent trening og opplæring. § 1–2. Instruksens personellmessige virkeområde (1) Instruksen gjelder for alle som i medhold av politiloven § 20 har eller er gitt politimyndighet. (2) For Forsvarets personell som er gitt og utøver begrenset politimyndighet i medhold av politiloven § 20 gjelder instruksen så langt den passer. (3) For utenlandsk politi- og sikkerhetspersonell gjelder følgende unntak fra første ledd: a) Under livvakttjeneste gjelder særlig regulering fastsatt av sjef Politiets sikkerhetstjeneste i det enkelte tilfelle. b) Ved observasjon eller ved forfølgelse over landegrensen etter Schengenkonvensjonen art. 40 nr. 3 eller 41 nr. 5, gjelder Konvensjonens art. 40 nr. 3. pkt. d eller art. 41 nr. 5. pkt. e. § 1–3. Instruksens geografiske virkeområde (1) Instruksen gjelder a) på norsk land- og sjøterritorium, herunder Svalbard, Jan Mayen og områder underlagt norsk statshøyhet som biland, og b) for personell som nevnt i § 1–2 første ledd i polititjeneste utenfor territorialgrensen. For personell som nevnt i § 1–2 annet ledd i polititjeneste utenfor territorialgrensen gjelder instruksen så langt den passer. (2) Instruksen gjelder også for norske polititjenestepersoner når tjenesteoppdrag fortsetter på annet lands territorium i medhold av Schengenkonvensjonen art. 40 nr. 3 eller 41 nr. 5, men slik at bruk av skytevåpen er begrenset i samsvar med konvensjonens art. 40 nr. 3. pkt. d eller art. 41 nr. 5. pkt. e. § 1–4. Definisjoner I denne instruksen forstås med: (1) Politisjef: a. Politidirektøren og assisterende politidirektør. b. Politimester, visepolitimester, og annen fast stedfortreder. c. Sysselmannen på Svalbard og assisterende sysselmann. d. Sjef og assisterende sjef for: 1. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 2. Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos) 3. Politihøgskolen (PHS) 4. Politiets utlendingsenhet (PU). e. Sjef for Utrykningspolitiet (UP). (2) Operasjonsleder: Den som er tilsatt i funksjon som operasjonsleder eller midlertidig fungerer som operasjonsleder. (3) Innsatsleder: a. Tjenesteperson som er tilsatt i funksjon som innsatsleder eller midlertidig fungerer som innsatsleder. b. Tjenesteperson utpekt som delleder av innsatsleder. c. Tjenesteperson utpekt av operasjonsleder for det enkelte tjenesteoppdrag. d. Tjenesteperson som leder tjenesteoppdraget etter Ordreinstruks for politiet § 9, jf. § 4 nr. 2. (4) Tjenesteperson: Personell som i medhold av politiloven § 20 har eller er gitt politimyndighet og som har bestått opplæring for innsatspersonell for bruk av våpen. (5) Gassvåpen: CS-spraybokser, gassgranater og gassgevær godkjent etter § 1–5 til bruk i politiet. (6) Skytevåpen: Enhånds og tohånds skytevåpen godkjent etter § 1–5 til bruk i politiet. (7) Sprengvåpen: Sprengmidler til taktisk anvendelse godkjent etter § 1–5 til bruk i politiet. (8) Ammunisjon: Ammunisjon til gassvåpen, skytevåpen og sprengvåpen godkjent etter § 1–5 til bruk i politiet. § 1–5. Myndighet etter denne instruksen (1) Politidirektoratet: a) Gir utfyllende bestemmelser til denne instruksen, herunder bestemmelser om opplæring og godkjenning av personell. Bestemmelser fastsatt av Politidirektoratet i medhold av denne instruksen gjelder også for PST. b) Godkjenner våpen, ammunisjon og utstyr til bruk i politiet. Godkjenning skal være innenfor rammen av denne instruksen, jf. § 1–4. Politidirektoratet kan for det enkelte tilfelle også godkjenne bruk av andre typer våpen enn de som er nevnt i § 1–4. (2) PST: a) Gir utfyllende bestemmelser i tilknytning til § 1–5 (2) b) første punktum og gir instruks som nevnt i § 1–2 (3) bokstav a og § 3–3 (2) bokstav b. Disse skal ved motstrid gå foran bestemmelser gitt av Politidirektoratet. PST skal informere Politidirektoratet om regelverk som vedtas etter denne bestemmelse. b) Godkjenner våpen, ammunisjon og utstyr som bare skal benyttes av PST. Godkjenning skal være innenfor rammen av denne instruksen, jf. § 1–4. PST skal informere Politidirektoratet om våpen-, ammunisjon- og utstyrstyper som godkjennes etter denne bestemmelse. 2. juli Nr. 1088 2015 1811 Norsk Lovtidend

(3) Justis- og beredskapsdepartementet godkjenner ny ammunisjon med vesentlig andre egenskaper enn tidligere godkjent ammunisjon. Kapittel II. Lagring § 2–1. Ordinær lagring (1) Når våpnene ikke er i bruk eller gjenstand for fremskutt lagring, skal de som hovedregel oppbevares på det enkelte tjenestested i samsvar med bestemmelser gitt av Politidirektoratet og vedkommende politisjef. (2) Når det ikke er hensiktsmessig at tjenesten utføres og ledes fra fast tjenestested, kan politisjef bestemme at våpen og ammunisjon skal oppbevares på stedet hvorfra tjenesten utføres. (3) Sikker og forsvarlig oppbevaring i samsvar med retningslinjer fastsatt av Politidirektoratet må alltid ivaretas. § 2–2. Fremskutt lagring av skytevåpen i motoriserte patruljer (1) Skytevåpen kan medbringes og oppbevares i motoriserte patruljer i samsvar med sikkerhetskrav fastsatt av Politidirektoratet. Ammunisjon skal oppbevares under forsvarlig tilsyn og kontroll i samsvar med retningslinjer gitt av Politidirektoratet. Bilpatruljer som styres av eller rapporterer til distriktets operasjonssentral skal medbringe skytevåpen, med mindre særlige forhold tilsier en annen ordning. Båtpatruljer skal medbringe skytevåpen etter retningslinjer fastsatt av Politidirektoratet. (2) Våpen og ammunisjon skal etter endt tjeneste tilbakeleveres til fast oppbevaringssted ved det enkelte tjenestested. Under beredskapsvakt eller hvor patruljen ved endt tjeneste ikke returnerer til tjenestestedet, oppbevares våpen og ammunisjon i samsvar med retningslinjer gitt av Politidirektoratet. (3) Verneutstyr skal alltid oppbevares i umiddelbar nærhet av våpnene. § 2–3. Fremskutt lagring av gassvåpen i motoriserte patruljer (1) Bilpatruljer som styres av eller rapporterer til distriktets operasjonssentral kan i samsvar med retningslinjer fastsatt av Politidirektoratet medbringe og oppbevare gassvåpen. (2) Av beredskapsmessige grunner kan operasjonsleder beslutte at gassvåpen for det enkelte tilfellet skal medbringes i motoriserte patruljer stilt til rådighet for operasjonssentralen. (3) Verneutstyr skal alltid oppbevares i umiddelbar nærhet av våpnene. Kapittel III. Bevæpning § 3–1. Generelle krav (1) Bare tjenestepersoner med gyldig godkjenning kan bevæpnes, med mindre situasjonen antas å kreve umiddelbar væpnet innsats for å avverge eller stanse voldsanvendelse mot person, og godkjent personell ikke vil være tilgjengelig i tide. (2) Bevæpnet personell skal normalt være uniformert og skytevåpen skal bæres synlig med mindre tjenestens art eller situasjonen tilsier noe annet. (3) Når bevæpningsordre er gitt skal verneutstyr være tilgjengelig og benyttes, med mindre tjenestens art tilsier noe annet. Politidirektoratet kan fastsette særlige bestemmelser for bruk av verneutstyr ved beslutning om bevæpning i medhold av § 3–2 tredje ledd. § 3–2. Vilkår for bevæpning med skytevåpen (1) Bevæpning med skytevåpen kan skje a) når omstendighetene gir grunn til å tro at tjenestepersonene i tjenesteoppdraget kan komme til å stå overfor en situasjon som er særlig farlig for dem eller andre, eller b) når det basert på trusselvurderinger og tilgjengelig informasjon anses som nødvendig for å kunne gi personer, objekter eller virksomheter tilstrekkelig beskyttelse. (2) Politisjef kan gi forhåndsordre om at bevæpning skal skje i spesielle typetilfeller, herunder livvakttjeneste, hvor det må antas at kriteriene i første ledd bokstav a) regelmessig vil være oppfylt. (3) Politidirektoratet kan etter samtykke fra departementet beslutte bevæpning i den daglige tjenesten for en periode på inntil tre måneder, når det ut fra risiko- og sårbarhetsanalyser vurdert opp mot politiets oppgaveløsning anses nødvendig for å sette politiet i stand til å kunne avverge eller stanse handlinger som vil være særlig farlig for liv og helse eller viktige samfunnsfunksjoner. Departementet kan samtykke til å forlenge bevæpningsadgangen med inntil åtte uker av gangen på de vilkår som er fastsatt i første punktum. § 3–3. Beslutning om bevæpning med skytevåpen (1) Beslutning om bevæpning med skytevåpen treffes av: a) operasjonsleder med godkjenning til å treffe bevæpningsbeslutning, eller politisjef, i tilfeller som nevnt i § 3–2 første ledd bokstav a). b) politisjef i tilfeller som nevnt i § 3–2 første ledd bokstav b). c) den enkelte tjenesteperson i tilfeller som nevnt i § 3–2 første ledd bokstav a) når situasjonen krever umiddelbar innsats, og det ikke er teknisk mulig, er tid til, eller taktisk tilrådelig å innhente bevæpningsordre fra operasjonsleder. Beslutningen gjelder for tjenestepersonen selv og dennes underordnede. (2) Beslutning om bevæpning av tjenestepersoner i: a) Den Kongelige politieskorte (DKP) treffes av politimesteren i Oslo i samsvar med utarbeidet instruks. 2. juli Nr. 1088 2015 1812 Norsk Lovtidend

b) PST treffes av sjef PST i samsvar med utarbeidet instruks. Ved synlig operativ tjeneste skal operasjonsleder i distriktet hvor tjenesteoppdraget utføres, varsles. c) Kripos treffes av sjef Kripos. Operasjonsleder i distriktet hvor tjenesteoppdraget utføres skal varsles. d) UP og PU treffes som hovedregel av operasjonsleder eller politisjef i det distriktet tjenesteoppdraget utføres. § 3–4. Beslutning om bevæpning med skytevåpen over distriktsgrenser (1) For væpnet politiinnsats som foregår i flere politidistrikter gjelder følgende: a) Når et distrikt har besluttet bevæpning for et oppdrag som nevnt i § 3–2 (1) a), vil bevæpningsbeslutningen fortsatt være gyldig for egne tjenestepersoner selv om oppdraget fortsetter inn i andre politidistrikt. Operasjonsleder i berørte distrikter skal varsles. b) Ved planlagte/koordinerte oppdrag over flere distrikter som nevnt i § 3–2 (1) b), er det den enkelte politisjef som har myndighet til å beslutte bevæpning innenfor eget distrikt. (2) Når det anses hensiktsmessig kan politidirektøren beslutte bevæpning ved distriktsovergripende hendelser som nevnt i første ledd a og b. § 3–5. Gassvåpen (1) Bevæpning med gassvåpen kan skje a) når det i ordenstjeneste kan bli nødvendig for å opprettholde offentlig ro, orden og sikkerhet, eller b) når omstendighetene gir grunn til å tro at tjenestepersonene i tjenesteoppdraget kan komme til å stå overfor en situasjon som er særlig farlig for dem eller andre. (2) Beslutning om bevæpning med gassvåpen treffes av operasjonsleder, men kan etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet delegeres til innsatsleder. § 3–6. Sprengvåpen (1) Bevæpning med sprengvåpen kan skje når vilkårene for bevæpning etter § 3–5 første ledd bokstav a) er tilstede, og det etter omstendighetene er grunn til å tro at det kan bli nødvendig a) å bane seg adgang til låst eller sperret rom eller område ved bruk av eksplosiver, eller b) å gjøre bruk av eksplosiver for å forstyrre eller avlede person(er) som skal pågripes eller stanses. (2) Beslutning om bevæpning med sprengvåpen treffes av politisjef. Når situasjonen krever umiddelbar innsats, og det ikke er teknisk mulig, tid til eller taktisk tilrådelig å innhente bevæpningsordre fra politisjef, kan operasjonsleder treffe beslutning om bevæpning med sprengvåpen. Kapittel IV. Bruk § 4–1. Ledelse og ansvar (1) De alminnelige bestemmelsene om ledelse og ansvar gjelder også ved bruk av våpen. a) Innsatsleder har – så langt omstendighetene tillater, ansvar for at all tilgjengelig informasjon om situasjonen, gjerningspersonen(e), offer(e) og omgivelsene er innhentet og vurdert før det gjøres bruk av våpen, og – et ansvar for at ordre om bruk av våpen er i samsvar med denne instruksen. b) Den enkelte tjenesteperson har – alltid et ansvar for at våpenet behandles forsvarlig og at bruk av våpen er i samsvar med denne instruksen og ordre gitt av leder, – ansvar for at vilkårene foreligger når våpen brukes i nødverge etter annet ledd, og – når vedkommende ikke er undergitt taktisk ledelse av andre, de plikter som er nevnt foran i bokstav a). (2) Tjenesteperson undergitt direkte taktisk ledelse kan uten ordre fra leder bare gjøre bruk av våpen i nødverge. (3) Ved bruk av våpen har politiet plikt til å sørge for at skadevirkningene begrenses mest mulig. § 4–2. Fremgangsmåte for bruk av våpen (1) Når omstendighetene tillater det skal polititjenesteperson før det gjøres bruk av våpen a) tilkjennegi at vedkommende handler i egenskap av politi, b) oppfordre gjerningspersonen(e) til å etterkomme gitte pålegg, og tydelig advare om at våpen vil bli brukt for å gjennomføre pålegget, og c) vurdere hvilke farer og ulemper våpenbruken kan utsette utenforstående for, og tydelig advare omgivelsene om at våpen vil bli brukt. (2) Ved bruk av skytevåpen skal politiet: a) hvis det er tid og taktisk forsvarlig, først avfyre varselskudd. Varselskuddet kan bare avfyres når vilkårene for rettet skudd etter § 4–3 er oppfylt, og skal rettes slik at personskade ikke oppstår, b) så langt det er mulig, ha slik kontroll med omgivelsene at tredjeperson ikke skades. § 4–3. Vilkår for bruk av skytevåpen (1) Skytevåpen kan bare brukes når det er absolutt nødvendig og hvor lempeligere midler forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart ikke vil føre frem, i situasjoner hvor a) tjenestepersonen selv eller andre trues med eller utsettes for en grov voldshandling eller annen grov integritetskrenkelse, og bruk av våpen fremstår som nødvendig for å hindre tap av menneskeliv eller alvorlig personskade, eller 21. sept. Nr. 1089 2015 1813 Norsk Lovtidend

b) det anses påkrevd å pågripe eller stanse person som er domfelt eller med stor grad av sikkerhet mistenkes for drap, andre grove voldshandlinger eller forsøk på slike voldsforbrytelser, eller av personer som av andre grunner anses som særlig farlige for menneskers liv eller helse, Norges selvstendighet, eller som alvorlig truer grunnleggende nasjonale interesser. (2) I situasjoner som nevnt i første ledd kan skytevåpen etter beslutning fra innsatsleder også brukes til å a) beskadige eller gjøre en gjenstand ubrukelig, b) forstyrre eller avlede gjerningspersonen. § 4–4. Vilkår for bruk av gassvåpen (1) Gassvåpen kan bare brukes a) ved alvorlige ordensforstyrrelser når det fremstår som nødvendig for å opprettholde eller gjenopprette ro, orden eller sikkerhet, eller b) i situasjoner som er særlig farlige for tjenestepersonen eller andre. (2) Beslutning om bruk av gassvåpen i situasjoner som omhandlet i: a) første ledd bokstav a) treffes av operasjonsleder med mindre situasjonen krever umiddelbar innsats, og det ikke er teknisk mulig eller tid til å innhente slik beslutning, b) første ledd bokstav b) treffes av innsatsleder. § 4–5. Vilkår for å bruke sprengvåpen (1) Sprengvåpen kan brukes når vilkårene for bruk av skytevåpen i § 4–3 er tilstede og med det formål a) å bane seg adgang til låst eller sperret rom eller område ved bruk av eksplosiver, b) å gjøre bruk av eksplosiver for å forstyrre eller avlede person(er) som skal anholdes. (2) Beslutning om bruk av sprengvåpen treffes av innsatsleder. Kapittel V. Våpenforvaltning og kontroll § 5–1. Administrative rutiner I samsvar med retningslinjer gitt av Politidirektoratet skal politisjef sørge for at det etableres rutiner som sikrer oversikt over a) beholdning og lagring av enhetens våpen og ammunisjon, b) vedlikehold og funksjonsdyktigheten til enhetens våpen og ammunisjon, og c) omfang, nivå og gyldigheten av personellets våpengodkjenning. § 5–2. Oversikt over bevæpning (1) Politisjef skal sørge for løpende registrering av alle bevæpningsbeslutninger. (2) Politidirektoratet gir nærmere retningslinjer om registreringen og innrapporteringen. § 5–3. Oversikt over bruk (1) Politisjef skal i hvert enkelt tilfelle rapportere til Politidirektoratet når a) det verbalt eller i handling er truet med bruk av skytevåpen, b) det med skytevåpen er avfyrt skudd, herunder varselskudd og vådeskudd, eller c) gassvåpen og sprengvåpen er avfyrt. (2) Politidirektoratet gir nærmere retningslinjer om rapportens innhold, og om hvilke undersøkelser som skal iverksettes. § 5–4. Egenrapportering (1) Tjenestepersoner som har utført eller ledet handlinger som nevnt i § 5–3 skal snarest mulig skrive rapport om forholdet til politisjef, jf. politiinstruksens § 6–3 annet ledd if. Kapittel VI. Andre bestemmelser § 6–1. Ikrafttredelse og opphevelse av tidligere bestemmelser (1) Instruksen trer i kraft fra den tid Justis- og beredskapsdepartementet bestemmer. (2) Fra den tid instruksen trer i kraft, oppheves Våpeninstruks 1. august 1989 nr. 4872 for politiet med senere endringer. (3) Utfyllende bestemmelser som er gitt med hjemmel i Våpeninstruks 1. august 1989 nr. 4872 for politiet forblir gjeldende inntil de er erstattet med nye, så fremt de ikke strider mot bestemmelsene i denne instruksen.

21. sept. Nr. 1089 2015

Forskrift om endring i forskrift om bruk av kjøretøy Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 21. september 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1. Kunngjort 29. september 2015 kl. 15.00. I I forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy gjøres følgende endringer: 22. sept. Nr. 1092 2015 1814 Norsk Lovtidend

I § 5–5 nr. 1 bokstav a gjøres følgende endring: a. Transport av tømmer med motorvogn og slepvogn kan utføres med inntil 22,00 meter vogntoglengde på veg som er merket 22,00 meter og med inntil 24,00 meter vogntoglengde på veger som er merket 24,00 meter i veglister gitt med hjemmel i § 5–3 nr. 2 bokstav a. Vogntoget må være særlig innrettet for transport av tømmer. § 5–5 nr. 1 bokstav b skal lyde: b. Største tillatte høyde for slepvogn som inngår i tømmervogntog med lengde større enn 19,50 meter: Slepvogn med Tillatt høyde 4 aksler 4,00 meter 5 eller flere aksler 4,20 meter 4 eller flere aksler og godkjent elektronisk Ingen særlig høydebegrensning stabiliseringskontroll

II Denne forskrift trer i kraft straks.

22. sept. Nr. 1090 2015

Forskrift om stopp i fangst av vågehval i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 22. september 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12 og § 16 og forskrift 25. mars 2015 nr. 282 om regulering av fangst av hval i 2015 § 3 annet ledd. Kunngjort 29. september 2015 kl. 15.00. § 1. Stopp i fangsten Fangst av vågehval stoppes med virkning fra og med 28. september 2015. § 2. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60, § 64 og § 65. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 3. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2015.

22. sept. Nr. 1091 2015

Ikrafttredelse av forskrift 7. november 2013 nr. 1303 om endring i forskrift om tilvirkning og import av legemidler Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 22. september 2015 med hjemmel i forskrift 7. november 2013 nr. 1303 om endring i forskrift om tilvirkning og import av legemidler del II. Kunngjort 29. september 2015 kl. 15.00. Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet at forskrift 7. november 2013 nr. 1303 om endring i forskrift om tilvirkning og import av legemidler skal tre i kraft 1. oktober 2015, jf. forskriftens del II. Beslutningen gjelder ikke for elektroniske sigaretter som regnes som legemidler etter § 2 i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. Forskriften er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 7. november 2013 nr. 1303 og gitt med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 13, jf. delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr. 521.

22. sept. Nr. 1092 2015

Forskrift om endring i forskrift om eksportkredittordningen Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 22. september 2015 med hjemmel i lov 22. juni 2012 nr. 57 om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven) § 3 andre ledd og § 9. Kunngjort 29. september 2015 kl. 15.00. I I forskrift 22. juni 2012 nr. 573 om eksportkredittordningen gjøres følgende endringer: § 1 første ledd deles inn i tre ledd. § 1 første ledd skal lyde: Eksportkredittordningen er en statlig ordning for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester der hensikten er å tilby kunder av norske eksportører eksportkreditter på internasjonalt konkurransedyktige betingelser. 22. sept. Nr. 1092 2015 1815 Norsk Lovtidend

Ordningen innebærer tilbud om lån på CIRR-vilkår i henhold til OECDs Arrangement on Officially Supported Export Credits (Arrangement) og lån på markedsmessige vilkår som et alternativ. Tilbudet om lån på CIRR-vilkår kan i enkelte tilfeller inneholde et støtteelement i form av gunstigere rente enn det som kan oppnås i markedet. § 1 annet ledd skal lyde: Tilbud om lån skal bidra til å utløse den kommersielle kontrakten mellom kjøper og selger ved at søknad om finansiering må foreligge før den kommersielle kontrakten inngås eller før den kommersielle kontrakten blir effektiv i tilfeller hvor kontrakter er inngått med forbehold om finansiering. Hvis det foreligger særskilte eksportfremmende grunner, kan Eksportkreditt Norge AS tilby lån på markedsmessige vilkår selv om søknad ikke foreligger før kontrakten inngås. § 1 tredje ledd skal lyde: Alle søknader som faller innenfor det fastsatte regelverket, vil få tilbud om finansiering. Med det fastsatte regelverk menes norsk lov, Arrangement, samt internasjonale lover, avtaler og konvensjoner som er relevante for det enkelte tilbud om finansiering. § 1 annet ledd blir nytt fjerde ledd. § 4 annet ledd skal lyde Det kan gis lån til eksporttransaksjoner som i betydelig grad fremmer norsk interesse. Med norsk interesse forstås eksporttransaksjoner med og i utlandet som fremmer norsk verdiskaping. Hvorvidt en eksporttransaksjon kan sies å i betydelig grad fremme norsk interesse, skal vurderes ut fra helheten i transaksjonen, herunder forskning, utvikling og innovasjon, produksjon, lokalisering av hovedkontorfunksjoner og eierskap. Følgende eksporttransaksjoner vil, basert på en konkret vurdering av hver enkelt sak, kunne sies å være i norsk interesse: a) Eksporttransaksjoner fra Norge eller utlandet som inneholder betydelige norske leveranser. b) Eksporttransaksjoner fra Norge eller utlandet som fremmer norsk verdiskaping ved å bidra til for eksempel forskning, utvikling og innovasjon, produksjon, lokalisering av hovedkontorfunksjoner eller eierskap i Norge. § 4 nytt tredje ledd skal lyde: Ved vurdering av hva som skal anses som norske leveranser kan det være av betydning hvorvidt leveransene er fra et selskap lokalisert i Norge, fra et selskap underlagt norske selskap med bestemmende innflytelse, fra et norskeiet selskap i utlandet, eller basert på norsk opprinnelse. Med norsk opprinnelse menes for eksempel at teknologien, immaterielle rettigheter, innsatsfaktorer, fagkunnskapen, etc. kommer fra et norsk selskap. Leveransen skal enten nå eller i fremtiden være til økonomisk fordel for dette selskapet. § 5 første ledd punkt a) skal lyde: leveranser av utstyr og tjenester til skip og flyttbare innretninger som bygges i utlandet § 5 første ledd punkt b) skal lyde: leveranser av skip, flyttbare innretninger, utstyr og tjenester til slike når disse enhetene skal ha sin inntjening fra utenriksfart eller offshorevirksomhet. § 6 første ledd skal lyde: Det er et mål å sikre statens verdier i tilfeller hvor låntaker har betalingsproblemer og/eller misligholder lånet. I slike tilfeller kan lån under ordningen restruktureres, låneavtaler kan endres, det kan gis avdragsutsettelser, foretas debitorskifte og/eller tvangssalg. Det kan også foretas nødvendige utlegg og gis lån på markedsmessige vilkår til transaksjoner som sikrer statens verdier i slike tilfeller. § 6 nytt tredje ledd skal lyde: Eksportkreditt Norge AS kan, når hensynet til statens samlede interesser tilsier det, refinansiere på markedsmessige vilkår lån som er minimum 70 pst. garantert av GIEK. Ved refinansiering i medhold av denne bestemmelsen gjelder ikke kravet i § 1 (2) om at tilbud om lån skal bidra til å utløse den kommersielle kontrakten mellom kjøper og selger. § 8 fjerde ledd skal lyde: Der hvor Eksportkreditt Norge AS ikke er deltaker i et syndikat, hvor det ikke finnes dokumenterbare tilbud fra andre tilsvarende långivere og hvor det ikke er tilgjengelig priser fra OECD, skal Eksportkreditt Norge AS benytte ESAs referanserente som gulv for fastsettelsen av utlånsrenten. ESAs referanserente skal beregnes i henhold til ESAs retningslinjer for beregning av referanserente: EFTA Surveillance Authority's State aid Guidelines Part VII: Rules Regarding Applicable Rates – Reference and Discount Rates, samt i henhold til notifisert og godkjent anvendelse av retningslinjene for garanterte eksportlån fra Eksportkreditt Norge AS. Referanserenten tar utgangspunkt i angitt basisrente tillagt en margin som velges fra ESAs påslagsmatrise ut fra garantistens rating. Hver gang en ny ESA basisrente i NOK blir fastsatt, vil Eksportkreditt Norge AS med tilsvarende metode beregne en basisrente for andre hovedvalutaer (f.eks. USD, EUR og GBP). Eksportkreditt Norge AS kan omregne basisrenten for de ulike valutaslag til en fast margin over en flytende rente (f.eks. 1M IBOR, 3M IBOR eller 6M IBOR) uttrykt i IBOR i de respektive valutaene. Omregningen gjøres basert på markedspriser for bytte mellom faste og flytende renter i de respektive valutaer og løpetider. 22. sept. Nr. 1093 2015 1816 Norsk Lovtidend

§ 11 nytt annet ledd skal lyde: Eksportkreditt Norge AS kan som alternativ til garanti, sikre små lån og mindre deler av store lån til utviklingsland og fremvoksende økonomier med sikkerhet i kontantdepot. § 11 annet ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde: Garantistene og finansinstitusjonene det etableres kontantdepot i, skal ligge innenfor de til enhver tid gjeldende kredittrammer fastsatt i Eksportkreditt Norge AS sine kredittretningslinjer. II Endringene trer i kraft 1. oktober 2015.

22. sept. Nr. 1093 2015

Forskrift om endring i økonomiforskrift til friskolelova Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 22. september 2015 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskolelova) § 6– 1 femte ledd og § 7–1. Kunngjort 29. september 2015 kl. 15.00. I I forskrift 19. desember 2006 nr. 1503 om budsjett, rekneskap, kontroll og revisjon for skolar med rett til statstilskot etter privatskolelova (økonomiforskrift til privatskolelova) er det gjort en rekke endringer. Forskriften skal etter endringene lyde: Forskrift om budsjett, rekneskap, kontroll og revisjon for skolar med rett til statstilskot etter friskolelova (økonomiforskrift til friskolelova) Heimel: Fastsett av Kunnskapsdepartementet 19. desember 2006 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskolelova) § 6–1 femte ledd og § 7–1. Kapittel 1. Verkeområde og formål § 1. Verkeområde og formål Denne forskrifta gjeld skolar som søkjer om godkjenning etter friskolelova og skolar som driv verksemd etter friskolelova. Forskrifta skal vere med på å sikre at grunnlaget for statstilskot til den enkelte skolen er korrekt, og at skolane brukar det offentlege tilskotet og skolepengane i samsvar med friskolelova og føresetnadene for godkjenninga. Kapittel 2. Budsjett og rekneskap § 2. Krav til budsjettet Ein søknad om godkjenning etter friskolelova skal følgjast av eit realistisk budsjett. Budsjettet skal vise korleis drifta skal finansierast og kva for kostnader som vil kome på det året skolen startar opp, første heile driftsår og ved fullt utbygd skole. Budsjettet skal m.a. vise kostnader til lønn, under dette arbeidsgjevaravgift og pensjonskostnader, materiell, inventar, husleige og finanskostnader. I tilknyting til budsjettet skal det leggjast fram ein prognose for elevtal, ei oversikt over korleis statstilskotet og storleiken på skolepengane er rekna ut, og ei utgreiing om planlagde investeringar. Budsjettet skal følgje Norsk Standard 4102. Dersom skolen skal drive skolefritidsordning, internat, utleige av tenestebustader ved internatet og/eller tilrettelegging i samband med godkjende samarbeidsprosjekt med utanlandske skolar som er knytte til den enkelte skolen, jf. friskolelova § 2–2 første ledd andre punktum, må ein søknad om godkjenning etter friskolelova òg følgjast av eit realistisk budsjett for denne drifta. Skolen skal utarbeide eige budsjett for skoleverksemda, skolefritidsordninga, internatet, utleiga av tenestebustader ved internatet og/eller tilrettelegginga i samband med godkjende samarbeidsprosjekt med utanlandske skolar. Ved søknad om unntak etter friskolelova § 2–2 første ledd tredje punktum for anna verksemd som er nært knytt til skoleverksemda, gjeld andre ledd tilsvarande. Ved søknad om driftsendringar etter friskolelova, skal skolen sende inn nytt budsjett og rekneskap frå det siste året til Utdanningsdirektoratet. § 3. Krav til rekneskapen Alle skolar som driv verksemd etter friskolelova, skal føre rekneskap. Rekneskapsføringa skal følgje rekneskapsloven og bokføringsloven. Kontoplanen skal byggje på Norsk Standard 4102 med eigne konti for skolepengar og statstilskot. Alle transaksjonar som gjeld skoledrifta etter friskolelova, skal førast i rekneskapen. Rekneskapen skal ikkje innehalde transaksjonar som ikkje vedkjem skoledrifta, jf. friskolelova § 2–2 første ledd første punktum. Rekneskapen kan likevel innehalde kostnader og inntekter knytte til skolefritidsordning, internat, utleige av tenestebustader ved internatet, tilrettelegging i samband med godkjende samarbeidsprosjekt med utanlandske skolar og anna særskild godkjent verksemd, jf. friskolelova § 2–2 første ledd andre og tredje punktum. Skoledrifta etter friskolelova skal førast 22. sept. Nr. 1093 2015 1817 Norsk Lovtidend på eiga avdeling. Ein rekneskap som blir ført med bruk av fleire avdelingar, skal vise interne transaksjonar. Desse transaksjonane skal vere tilfredsstillande dokumentert. Årsrekneskap, årsberetning, jf. rekneskapsloven § 3–1, og revisjonsberetning skal sendast utan oppmoding til Utdanningsdirektoratet innan 1. juni året etter rekneskapsåret. Driv skolen anna verksemd etter friskolelova § 2–2 første ledd andre og tredje punktum, skal skolen også sende inn avdelingsrekneskap. For norske skolar i utlandet som har plikt til å føre rekneskap etter lovgivinga i vertslandet, kan Utdanningsdirektoratet etter søknad gi dispensasjon frå tidsfristen i tredje ledd. § 4. Særskilte krav til rekneskapen I tillegg til dei krava rekneskapsloven stiller til rekneskapsføringa, skal det ved note til årsrekneskapen givast særskilde opplysningar om følgjande: a) Spesifisering av offentlege finansieringskjelder. Spesifiseringa må vise kven som har ytt midlane og formålet med ytinga. b) Skolepengesatsane. c) Kva formål investeringsfondet, jf. kapittel 5, skal nyttast til, og korleis grunnlaget for fondsavsetning er rekna ut. Dersom skolen har brukt av fondsmidlane, skal det stå kva midlane er brukte til i note til rekneskapen. Dersom skolen vil bruke fondsmidlane til eit anna investeringsformål knytt til skoledrifta enn det som opphavleg var vedteke, skal dette omtalast i note. Driv skolen anna verksemd etter friskolelova § 2–2 første ledd andre og tredje punktum, skal det ved note til årsrekneskapen givast særskilt opplysning om avdelingsvis fordeling av fellesutgifter. Kapittel 3. Statstilskot og skolepengar § 5. Bruk av statstilskotet og skolepengane Statstilskot og skolepengar frå elevane skal nyttast til å gi opplæring i samsvar med godkjenninga etter friskolelova. Statstilskotet og skolepengane skal brukast det året tilskotet blir gjeve eller skolepengane kravd inn. Statstilskotet kan likevel disponerast etter reglane i kapittel 4 og 5. Statstilskot og skolepengar kan ikkje lånast ut. Dette gjeld òg statstilskot som er disponert etter kapittel 4 og 5. § 6. Utbetaling og tilbakebetaling av statstilskot Statstilskot blir utbetalt på grunnlag av prognose fram til rapportering av faktisk elevtal ligg føre, jf. § 15 første ledd. Dersom faktisk elevtal er lågare enn prognosen, skal for mykje utbetalt statstilskot betalast attende til Utdanningsdirektoratet. Dersom det blir teke avgjerd om nedlegging av skoledrifta, skal skolen omgåande og utan oppmoding gi melding til Utdanningsdirektoratet. For mykje utbetalt statstilskot skal utan oppmoding betalast attende til direktoratet. Statstilskot til nye skolar blir ikkje utbetalt før skoleanlegga er godkjende av fylkesmannen, jf. friskolelova § 2–4, skolen er registrert i Einingsregistret eller i tilsvarande register, jf. friskolelova § 2–2 andre ledd, og skolen har oppfylt eventuelle andre krav Utdanningsdirektoratet har stilt i vedtaket om godkjenning av skolen. Dersom desse krava ikkje blir oppfylt innan 15. juni det skoleåret skolen skal starte opp, vil tilskot bli utrekna og utbetalt frå den 1. i månaden etter at krava vert oppfylt. For vidaregåande skolar som har skolestart i januar månad, kan Utdanningsdirektoratet etter søknad gjere unntak frå krava i andre punktum. Kapittel 4. Overføring av driftstilskot § 7. Overføring av driftstilskot til neste rekneskapsår Dersom rekneskapen eit år viser overskot og elevane har fått opplæring i samsvar med gjeldande reglar og føresetnadene for godkjenninga, kan styret gjere vedtak om å føre over inntil 10 % av det mottekne statstilskotet frå eit rekneskapsår til det neste. Statstilskot som er overført, må brukast til å dekkje driftsutgifter i det komande rekneskapsåret, og tilskotet må kome elevane til gode, jf. friskolelova § 6–3. Kapittel 5. Investeringsfond § 8. Skiping av investeringsfond Dersom rekneskapen eit år viser overskot og elevane har fått opplæring i samsvar med gjeldande reglar og føresetnadene for godkjenninga, kan styret gjere vedtak om å setja av inntil 15 % av det mottekne statstilskotet til investeringsfond. Investeringsfondet skal nyttast til dekking av kostnader knytte til framtidige investeringar i driftsmidlar som har ei levetid på minst 3 år, og som kjem elevane til gode. Samstundes skal styret gjere vedtak om kva formål investeringsfondet skal nyttast til og når investeringa skal vere gjennomført. § 9. Plasseringa av fondsavsetjinga Fondsavsetjinga skal setjast på ein eigen konto i ein bank underlagd lovgivinga i eit EØS-land. Dersom norske skolar utanfor EØS-området ønskjer å nytte ein annan bank, trengst det godkjenning frå Utdanningsdirektoratet. § 10. Bruk av investeringsfond Styret avgjer når investeringsfondet kan nyttast, jf. § 8. Investeringsfondet skal nyttast til det føremålet fondet vart skipa for. Styret kan i særlege tilfelle gjere vedtak om at fondet kan nyttast til andre investeringar i driftsmidlar som kjem elevane til gode. 22. sept. Nr. 1093 2015 1818 Norsk Lovtidend

§ 11. Tilbakeføring av fondsmidlar Dersom investeringsfondet ikkje er nytta slik styret har vedtatt, jf. § 8 og § 10, skal dei avsette midlane inklusiv rente førast attende til Utdanningsdirektoratet. Direktoratet kan i slike tilfelle etter søknad godkjenne at skolen får behalde fondsmidlane. Direktoratet kan også i særskilte tilfelle godkjenne at skolen avviklar fondet og nyttar midlane til skoledrift etter friskolelova. Blir investeringsfondet nedlagt fordi skoledrifta blir avskipa, skal dei avsette fondsmidlane inklusiv rente, og aktiva som er finansiert ved slike fondsmidlar, førast attende til Utdanningsdirektoratet, jf. friskolelova § 7–2 andre ledd. Utdanningsdirektoratet kan i slike tilfelle etter søknad godkjenne at fondsmidlane blir førde over til ei anna skoleverksemd etter friskolelova. Ved overføring til ei anna skoleverksemd er bruk av fondsmidlane avgrensa til investeringar. § 12. Felles reglar for investeringsfond Det er eit vilkår at elevane i heile levetida til investeringsfondet får opplæring i samsvar med gjeldande reglar og føresetnadene for godkjenninga, og at fondsmidlane kjem elevane til gode. Avgjerdsretten til styret etter kapittel 5 kan ikkje delegerast. Reglane om avgjerdsretten til styret står tilbake dersom lov eller vedtekter legg avgjerdsretten til eit organ som er overordna styret, men fritar ikkje styret for ansvaret for at reglane i desse forskriftene blir haldne. Utdanningsdirektoratet avgjer i samsvar med friskolelova § 7–2 første ledd om eit vedtak om skiping av investeringsfond, oppbygging av investeringsfond, bruk av fondsmidlar og nedlegging av investeringsfond er i strid med lov, forskrift eller føresetnadene for godkjenninga. Kapittel 6. Utrekningsgrunnlag for statstilskot § 13. Grunnlaget for utrekning av statstilskot Grunnlaget for å rekne ut statstilskotet er talet på heilårselevar som faktisk har følgt opplæringa, jf. § 15 første ledd. I grunnskolar kan det berre givast tilskot til heilårselevar. Heilårselevar i grunnskolar er elevar som minst har eit årstimetal som svarar til det årstimetalet som gjeld for offentlege grunnskolar. Heilårselevar i vidaregåande skolar som er godkjende etter friskolelova § 2–1, er elevar som minst har eit årstimetal som svarer til det årstimetalet som gjeld for tilsvarande offentlege vidaregåande programområde. For deltidselevar må det gjerast ei omrekning til heilårselevar i høve til årstimetalet til programområdet/kurset. For deltidskurs må det gjerast ei omrekning til heilårselevar i høve til kor mange årstimar kurset har. Omrekning av deltidselevar til heiltidselevar skal vere dokumentert av den enkelte skolen. Dokumentasjonen skal vise omrekninga for kvar enkelt elev. I vidaregåande skolar kan fråvær utover 20 skoledagar i løpet av eit skoleår ikkje godtakast, jf. § 15 andre ledd. Fråvær frå enkelttimar må omreknast til heile dagar. Etter søknad kan departementet i særlege tilfelle dispensere frå føresegna i dette leddet. I vidaregåande skolar blir fråvær som skuldast sjukdom som er attestert av lege, ikkje rekna som fråvær etter denne føresegna. Det same gjeld organisert eller sjølvstendig studiearbeid, deriblant skoleadministrative gjeremål etter avtale med faglærar eller dagleg leiar. Avgrensa til i alt 14 skoledagar i skoleåret skal følgjande ikkje reknast som fråvær i desse skolane: arbeid som tillitsvald, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagde oppmøte, fråvær av helse- og velferdsgrunnar og fråvær ved religiøse høgtider for elevar som er medlemmer av andre trussamfunn enn Den norske kyrkja. § 14. Registrering av frammøte og fråvær Styret skal syte for at skolen har eit tilfredsstillande administrativt system for registrering av frammøte og fråvær, at registreringa er à jour og at dokumentasjonen er tilgjengeleg for revisor og Utdanningsdirektoratet. Fråvær skal registrerast i dagar og enkelttimar. For deltidselevar skal fråvær registrerast berre i timar. Frammøte og fråvær skal attesterast av ansvarleg undervisningspersonale (faglærar). Dokumentasjon som blir kravd etter denne paragrafen, skal skolen ta vare på i minst 10 år etter utgangen av det skoleåret det gjeld. § 15. Rapportering av elevtal Grunnskolar skal rapportere det faktiske elevtalet per 1. oktober kvart skoleår til Utdanningsdirektoratet. Vidaregåande skolar skal rapportere det faktiske elevtalet per 1. oktober og 1. april kvart skoleår til Utdanningsdirektoratet. Det er eit vilkår at elevane har følgt den godkjende opplæringa, jf. friskolelova § 2–3, og at dette kan dokumenterast, jf. § 13. Rapportering av elevtalet skal gjerast på skjema utarbeida av Utdanningsdirektoratet og underskrivast av dagleg leiar. Dersom ein elev ved ein vidaregåande skole per 1. oktober eller 1. april har fråvær utover 20 skoledagar, jf. § 13 sjette og sjuande ledd, skal eleven ikkje reknast for å ha følgt opplæringa. Dersom ein vidaregåande skole har programområde/kurs som ikkje vert gitt på nokre av teljetidspunkta, fastset Utdanningsdirektoratet i det einskilde tilfellet korleis skolen skal rapportere det dokumenterte elevtalet. Kapittel 7. Revisjon § 16. Krav til revisor og revisjon 23. sept. Nr. 1094 2015 1819 Norsk Lovtidend

Revisjonen skal utførast av ein statsautorisert eller registrert revisor i samsvar med revisorloven. § 17. Særskilde fråsegner frå revisor Revisor skal i tillegg til rekneskapsrevisjonen stadfeste elevtalet på skolen, under dette kontrollere om elevtalet er gitt i samsvar med den dokumentasjonen som blir kravd etter § 13, § 14 og § 15. Revisor skal òg kontrollere og stadfeste om eventuelle investeringsfond er vedtekne, oppbygt, brukt og eventuelt nedlagt i samsvar med reglane i denne forskrifta. Stadfestingane skal gjevast med standardtekst som Utdanningsdirektoratet fastset. Utdanningsdirektoratet kan også krevje andre stadfestingar eller opplysningar av revisor enn dei som er nemnde i denne føresegna. § 18. Informasjon til revisor Styret pliktar å gjere revisor kjend med friskolelova, forskrifter gitt med heimel i lova, føresetnadene for godkjenninga og det årlege tilskotsbrevet frå Utdanningsdirektoratet. Kapittel 8. Kontroll frå departementet og Riksrevisjonen § 19. Dokumentasjon og kontroll Styret er ansvarleg for at skolen har tilstrekkeleg dokumentasjon for at friskolelova, forskrifter gitt med heimel i lova og føresetnadene for godkjenninga er følgde. Departementet, Utdanningsdirektoratet og Riksrevisjonen kan setje i verk kontroll med at skulane har oppgitt korrekt grunnlag for å rekne ut tilskot, og at skulane brukar tilskotet i samsvar med gjeldande reglar og føresetnadene for godkjenninga. Departementet, Utdanningsdirektoratet og Riksrevisjonen kan krevje å få utlevert originale rekneskapsvedlegg og annan dokumentasjon som underbyggjer årsrekneskapen og grunnlaget for tildeling av tilskot, mellom anna enkeltvedtak om inntak, frammøte- og fråværeprotokollar, eksamensprotokollar, dokumentasjon/vitnemål og reskontro over betalte skolepengar. Kapittel 9. Ikraftsetjing § 20. Ikraftsetjing og oppheving Denne forskrifta tek til å gjelde frå 1. januar 2007, med unntak av § 13 sjette og sjuande ledd og § 15 første og andre ledd, som tek til å gjelde frå 1. juli 2007. Forskrift 25. september 2003 nr. 1182 om budsjett, rekneskap, kontroll og revisjon for friskolar som får statstilskot etter lov om frittståande skolar (friskolelova), med unntak av § 7 første og andre ledd, blir oppheva frå 1. januar 2007. § 7 første og andre ledd i forskrift 25. september 2003 nr. 1182 blir oppheva frå 1. juli 2007. II Endringene i pkt. I trer i kraft 25. september 2015.

23. sept. Nr. 1094 2015

Forskrift om bruk av sjøtrafikksentralenes tjenesteområde og bruk av bestemte farvann (sjøtrafikkforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 23. september 2015 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) § 13, § 17 og § 18, jf. kgl.res. 17. desember 2010 nr. 1607. Kunngjort 29. september 2015 kl. 15.00. Kapittel 1. Innledende bestemmelser § 1. (definisjoner) I denne forskriften forstås med a) særlig farlig eller forurensende last: – last som nevnt i den internasjonale koden for bygging og utrustning av skip som frakter flytende gasser i bulk (IGC-koden) kapittel 19 – laster i forurensningskategori X, jf. den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, slik den er endret ved tilleggsprotokollen av 1978 (MARPOL) bilag 2. Dette gjelder også last som foreløpig er kategorisert som slikt stoff – last som krever skipstype 1 eller 2, jf. den internasjonale kjemikaliekoden for bygging og utrustning av skip som frakter skadelige kjemikalier i bulk (IBC-koden) kapittel 17 eller den internasjonale koden for sikker transport av tørrlast i bulk (BC-koden) b) farlig eller forurensende last: – last definert som særlig farlig eller forurensende under bokstav a), så langt det ikke er strengere regler for disse – oljelaster som nevnt i MARPOL bilag 1. Dette gjelder også last som foreløpig er kategorisert som slikt stoff – laster som krever skipstype 3, jf. IBC-koden eller BC-koden 23. sept. Nr. 1094 2015 1820 Norsk Lovtidend

– væsker med flammepunkt under 23 grader celsius c) rutefart: en rekke seilaser mellom de samme to eller flere havner, enten i henhold til en offentliggjort tidtabell eller med en slik regelmessighet eller hyppighet at seilasene fremstår som en systematisk rekke med seilaser d) gjennomseiling: at fartøyet ikke anløper kai, fortøyningsplass eller ankrer i farvannet e) posisjonsangivelser: posisjonsangivelser er oppgitt i World Geodetic System 1984 (WGS-84) f) dagslys: solsenteret er høyere enn seks grader under horisonten g) eskortefartøy: en taubåt med klassenotifikasjon som eskortefartøy h) trafikkseparasjonssystem: et geografisk avgrenset område i sjøen bestående av trafikkfelt for motsatte trafikkstrømmer, atskilt av en separasjonssone i) toveis farled: et geografisk avgrenset område i sjøen etablert for toveis trafikk. § 2. (dispensasjon) Kystverket kan, etter søknad fra skipsføreren, gi dispensasjon fra bestemmelsene i forskriftens kapittel 3 når særlige grunner taler for det og det er sikkerhetsmessig forsvarlig. § 3. (unntak fra forvaltningsloven) Forvaltningsloven § 24 om begrunnelse og § 28 om klage gjelder ikke enkeltvedtak som treffes av sjøtrafikksentralene dersom enkeltvedtaket ikke er særskilt byrdefullt eller inngripende. Unntaket gjelder ikke enkeltvedtak om at fartøy skal bruke taubåt. § 4. (nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler) Melding om farer av betydning for sikker navigasjon eller ferdsel skal gis til Kystverket, som er nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler. Kapittel 2. Bruk av farvann i sjøtrafikksentralenes tjenesteområde § 5. (sjøtrafikksentralenes tjenesteområder) Sjøtrafikksentralenes tjenesteområder er definert i Kystverkets digitale kart «Kystinfo», som er en del av forskriften: a) Horten sjøtrafikksentrals tjenesteområde b) Brevik sjøtrafikksentrals tjenesteområde c) Kvitsøy sjøtrafikksentrals tjenesteområde d) Fedje sjøtrafikksentrals tjenesteområde e) Vardø sjøtrafikksentrals tjenesteområde. § 6. (saklig virkeområde) Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder følgende fartøy: a) fartøy med største lengde 24 meter eller mer b) fartøy som skyver et fartøy og fartøy som blir skjøvet, der total lengde er 24 meter eller mer c) fartøy som sleper en gjenstand med lengde på 24 meter eller mer d) fartøy som sleper en gjenstand eller gjenstander der total lengde av fartøyet og gjenstandene er 35 meter eller mer e) fartøy som sleper en gjenstand eller gjenstander der total bredde av fartøyet og gjenstandene er 24 meter eller mer f) fartøy med særlig farlig eller forurensende last. Bestemmelsene i § 6 og § 10 gjelder også for fiske- og fangstfartøy når de driver ervervsmessig fiske, fangst eller tang- og taretråling. Bestemmelsen i § 7 kommer tilsvarende til anvendelsene når disse fartøyene utøver ervervsmessig fiske, fangst eller tang- og taretråling i trafikkseparasjonssystem. § 7. (kommunikasjon i tjenesteområdet) Kommunikasjon mellom sjøtrafikksentralen og fartøy skal skje på sjøtrafikksentralens VHF-kanaler. Kommunikasjon mellom fartøy angående passering eller annen koordinering av seilasen skal skje på sjøtrafikksentralenes VHF-kanaler. Skipsføreren eller den som fører kommandoen i hans sted på et fartøy må kunne kommunisere på skandinavisk eller engelsk dersom fartøyet ikke bruker los. Fartøy under militær kommando kan kommunisere med sjøtrafikksentralen med mobiltelefon når dette er nødvendig. § 8. (krav om tillatelse) Bruk av tjenesteområdet krever tillatelse fra sjøtrafikksentralen. Fartøy som sleper eller skyver et fartøy som har tillatelse til bruk av tjenesteområdet, trenger ikke egen tillatelse. Ved bruk av tjenesteområdet til Vardø sjøtrafikksentral gjelder krav om tillatelse kun for fartøy med farlig eller forurensende last og for fartøy med lengde over 150 meter. Ved bruk av tjenesteområdet til Kvitsøy sjøtrafikksentral gjelder krav om tillatelse ikke for fartøy under 100 meters lengde når fartøyet kun bruker farvannet øst for en linje fra Toftøy lykt–Storholmen lanterne–Plentinggrunnen 23. sept. Nr. 1094 2015 1821 Norsk Lovtidend lanterne–linje rett sør til land på Ryfylkekaien. Unntaket gjelder ikke for fartøy som skal bruke farvannet innenfor en rett linje mellom Vardneset lanterne og Holeneset (59° 20,28′ N 006° 01,31′ Ø). § 9. (krav til søknad om tillatelse) Søknad skal fremsettes på sjøtrafikksentralens VHF-kanaler før innseiling i tjenesteområdet eller avgang fra kai eller ankringsplass, og skal inneholde fartøyets internasjonale kjenningssignal, navn og planlagt seilingsrute. Søknad fra fartøy med større lengde enn 100 meter eller fra fartøy med farlig eller forurensende last skal fremsettes minst en time før antatt avgang fra havn, fortøyningsplass eller ankringsområde. Annet ledd gjelder ikke for passasjerfartøy som går i rutefart. § 10. (vilkår for tillatelse) Når det er nødvendig for å sikre trygg ferdsel og forsvarlig bruk av farvannet, kan det stilles vilkår til en tillatelse, herunder: a) at seilas skal gjennomføres på angitt tidspunkt b) at spesifikk rute skal følges c) at andre fartøy skal passeres i angitt rekkefølge d) at angitt avstand til andre fartøy skal holdes e) at taubåt skal brukes f) at maskineri skal være klargjort ved ankring g) at ankerplass skal forlates ved varsel om sterk vind. § 11. (lytte- og opplysningsplikt) Fartøy som bruker sjøtrafikksentralens tjenesteområde har lytteplikt på sjøtrafikksentralens VHF-kanaler. Fartøy som bruker sjøtrafikksentralens tjenesteområde skal gi opplysninger til sjøtrafikksentralen om forhold som kan ha betydning for trygg ferdsel og effektiv trafikkavvikling, herunder at fartøyet går fra kai eller ankerplass eller foretar endringer i planlagt seilas. Kapittel 3. Seilingsregler i bestemte farvann § 12. (geografisk virkeområde) Kapittel 3 gjelder i de bestemte farvann som er angitt i kapitlet. I Seilingsregler i Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold § 13. (krav om bruk av trafikkseparasjonssystem i Oslofjorden) Fartøy med lengde 24 meter eller mer skal benytte de trafikkfelt som er beskrevet i Kystverkets digitale kart « Kystinfo», som er en del av forskriften. § 14. (forbud mot bruk av farvannet på strekningen Singlefjorden–Svinesund–Ringdalsfjorden) Fartøy med større lengde enn 160 meter, større bredde enn 20 meter eller større dypgående enn 7,3 meter skal ikke bruke farvannet øst for Sponvikskansen lykt. § 15. (krav om seilas i dagslys på strekningen Singlefjorden–Svinesund–Ringdalsfjorden) Fartøy med større lengde enn 125 meter, større bredde enn 19 meter eller større dypgående enn 6,5 meter skal kun bruke farvannet øst for Sponvikskansen lykt i dagslys. § 16. (krav om siktforhold på strekningen Singlefjorden–Svinesund–Ringdalsfjorden) Fartøy med større lengde enn 80 meter, større bredde enn 15 meter, større dypgående enn 5 meter eller fartøy med særlig farlig eller forurensende last skal ikke bruke farvannet øst for Sponvikskansen lykt når sikten er under 0,5 nautisk mil. § 17. (forbud mot passering på strekningen Singlefjorden–Svinesund – Ringdalsfjorden) Fartøy skal ikke passere andre fartøy i farvannet mellom Sponvikskansen lykt og Kråkenebbet lanterne, og i sundet sør av Knivsøyholmen lykt. I de tilfeller som nevnt i første ledd, skal et fartøy holde en avstand på minst 0,5 nautisk mil til fartøy som seiler i samme retning. § 18. (forbud mot passering i Løperen, Østerelva og Glomma) I farvannet innenfor en rett linje trukket fra sydpynten av Vikertangen via Vidgrunnen lanterne til Rødshuet skal et fartøy kun passere andre fartøy i områdene: a) Kvernskjærgrunnen lykt–Lubbegrunnen lykt b) ved Løperungen lykt, når fartøyene seiler på hver sin side av Løperungen c) ved Vestre Fugleskjærgrunnen lykt, når fartøyene seiler på hver sin side av Vestre Fugleskjærgrunnen d) Vestre Fugleskjærgrunnen lykt–Belgen lanterne e) i farvannet mellom Kallera lykt i sør og Møllerodden lanterne i nord f) i Glomma, nord for Fredrikstad bro til Tangen og fra Greåker til Vestenodden lanterne. I de tilfeller som nevnt i første ledd, skal et fartøy holde en avstand på minst 0,5 nautisk mil til fartøy som seiler i samme retning. 23. sept. Nr. 1094 2015 1822 Norsk Lovtidend

§ 19. (forbud mot bruk av farvannet i Løperen og Østerelva) Fartøy med større dypgående enn 10,5 meter skal ikke bruke farvannet på strekningen mellom Vidgrunnen lanterne i sør og Flyndregrunnen lanterne i nord. § 20. (krav om siktforhold i Løperen og Østerelva) Fartøy med særlig farlig eller forurensende last og fartøy med større lengde enn 125 meter eller større dypgående enn 7 meter skal ikke bruke farvannet nord for Vidgrunnen lanterne når sikten er under 1 nautisk mil. § 21. (krav om seilas i dagslys i Løperen og Østerelva) Fartøy med større lengde enn 170 meter eller større dypgående enn 9 meter skal kun bruke farvannet nord for Vidgrunnen lanterne i dagslys. § 22. (forbud mot bruk av farvannet i Østerelva og Glomma) Fartøy med større lengde enn 150 meter skal ikke bruke farvannet nord for Møllerodden lanterne. § 23. (krav om siktforhold i farvannet i Østerelva og Glomma) Fartøy med særlig farlig eller forurensende last og fartøy med større lengde enn 80 meter skal ikke bruke farvannet nord for Møllerodden lanterne når sikten er under 0,5 nautisk mil. § 24. (krav om seilas i dagslys i Østerelva og Glomma) Fartøy med større lengde enn 135 meter, større dypgående enn 7 meter eller med særlig farlig eller forurensende last skal kun bruke farvannet nord for Møllerodden lanterne i dagslys. Ved beregning av fartøyets dypgående skal det legges til grunn at det er ferskvann. § 25. (forbud mot bruk av farvannet i Glomma) Fartøy med større lengde enn 100 meter eller større dypgående enn 5,65 meter skal ikke bruke farvannet nord for Berggrenodden (59° 16,17′ N 011° 05,35′ Ø). Når vannstanden er under null ved Borg havnevesens vannstandsmåler reduseres tillat dypgående med antall centimeter som vannstanden er under 0. Ved beregning av fartøyets dypgående skal det legges til grunn at det er ferskvann. § 26. (krav om siktforhold i Glomma) Fartøy skal ikke bruke farvannet nord for Berggrenodden (59° 16,17′ N 011° 05,35′ Ø) når sikten er under 0,5 nautisk mil. § 27. (krav om bruk av taubåt i Glomma) Fartøy skal ha taubåt fastgjort i farvannet mellom Berggrenodden (59° 16,17′ N 011° 05,35′ Ø) og Melløs (59° 16,21′ N 011° 05,99′ Ø). § 28. (krav om siktforhold i Søsterløpet–Lera–Rauerfjorden–Larkollsundet) Fartøy med farlig eller forurensende last eller fartøy med større lengde enn 90 meter skal ikke bruke farvannet fra sydpynt av Guttormstangen på Vesterøy via 3,5-metergrunnen på Seikrakk, vestkant av Struten, vestkant av søndre Missingen, vestkant av Eldøya, nordpynt av Kollen til Brentetangen når sikten er under 1 nautisk mil. § 29. (forbud mot bruk av farvann på strekningen Tenneskjæret–Kjøkøysundet) Fartøy med større lengde enn 100 meter, større bredde enn 16 meter eller større dypgående enn 5,2 meter skal ikke bruke farvannet mellom Tenneskjær lykt og Tømmerhella lanterne. § 30. (forbud mot passering på strekningen Tenneskjæret–Kjøkøysundet) Fartøy skal ikke passere andre fartøy på strekningen mellom Stangeskjær lanterne og Flyndregrunnen lanterne. I de tilfeller som nevnt i første ledd, skal et fartøy holde en avstand på minst 0,5 nautisk mil til fartøy som seiler i samme retning. § 31. (krav om siktforhold på strekningen Tenneskjæret–Kjøkøysundet) Fartøy skal ikke bruke farvannet på strekningen mellom Stangeskjær lanterne og Tømmerhella lanterne når sikten er under 1 nautisk mil. § 32. (forbud mot passering på strekningen Lera og Vesterelva til Fredrikstad) Fartøy skal ikke passere andre fartøy på strekningen Vesterelva til Fredrikstad, nord for Gåsungane lykt. Første ledd gjelder ikke fartøy som avtaler å passere hverandre på hver sin side av Huthholmen og Kjerringholmen. I de tilfeller som nevnt i første ledd, skal et fartøy holde en avstand på minst 0,5 nautisk mil til fartøy som seiler i samme retning. § 33. (forbud mot bruk av farvannet på strekningen Lera–Vesterelva) Fartøy som har større dypgående enn 7,3 meter skal ikke bruke farvannet i Vesterelva, nord for Gåsungane lykt. § 34. (krav om seilas i dagslys på strekningen Lera–Vesterelva) Fartøy med farlig eller forurensende last som har større lengde enn 100 meter eller som har større dypgående enn 6 meter skal kun bruke farvannet i Vesterelva, nord for Gåsungane lykt, i dagslys. § 35. (forbud mot bruk av farvannet Vesterelva–Fredrikstad) 23. sept. Nr. 1094 2015 1823 Norsk Lovtidend

Fartøy som har større dypgående enn 5,5 meter skal ikke bruke farvannet nord for sydpynten på Huthholmen (59° 12,26′ N 010° 54,08′ Ø). Fartøy som har større lengde enn 85 meter, større bredde enn 15 meter eller større dypgående enn 5 meter skal ikke bruke farvannet nord for Åsgårdsøra (59° 12,70′ N 010° 54,78′ Ø). § 36. (krav om siktforhold på strekningen Vesterelva–Fredrikstad) Fartøy skal ikke bruke farvannet i Vesterelva, nord for Gåsungane lykt, når sikten er under 0,5 nautisk mil. § 37. (forbud mot bruk av farvannet i Rauerfjorden–Krokstadleira–Larkollsundet) Fartøy med større dypgående enn 7 meter skal ikke bruke farvannet øst av Rauer og Eldøya, fra Garnholmen lykt i sør til nordpynten av Kollen (59° 20,17′ N 010° 38,96′ Ø) i nord. § 38. (krav om siktforhold for farvannet rundt Tønsberg) Fartøy med større lengde enn 90 meter og fartøy som har særlig farlig eller forurensende last skal ikke bruke farvannet innenfor rette linjer fra østpynten av Slagenstangen via Fulehuk fyr, Færder fyr og Tjømeboen til sydpynten av landet ved Tønsberg Tønne når sikten er under 0,5 nautisk mil. § 39. (forbud mot bruk av farvann for strekningen Sydostgrunnen–Tjømekjæla–Tønsbergfjorden og Vestfjorden til Tønsberg) Fartøy med større bredde enn 40 meter eller større dypgående enn 7 meter skal ikke bruke leden gjennom Tjømekjæla eller farvannet nord for Kausen lykt. Fartøy med større bredde enn 40 meter eller større dypgående enn 9 meter skal ikke bruke leden vest av Veierland. § 40. (krav om seilas i dagslys for strekningen Sydostgrunnen–Tjømekjæla–Tønsbergfjorden og Vestfjorden til Tønsberg) Fartøy med større lengde enn 100 meter, større bredde enn 16 meter eller større dypgående enn 5,5 meter skal kun bruke leden gjennom Tjømekjæla og farvannet nord for Kausen lykt når det er dagslys. Fartøy skal kun bruke leden vest av Veierland når det er dagslys. § 41. (forbud mot passering på strekningen Sydostgrunnen–Tjømekjæla–Tønsbergfjorden og Vestfjorden til Tønsberg) Fartøy skal ikke passere andre fartøy i farvannet nord for Kausen lykt. I de tilfeller som nevnt i første ledd, skal et fartøy holde en avstand på minst 0,5 nautisk mil til fartøy som seiler i samme retning. § 42. (forbud mot bruk av farvann i Leisteinsløpet) Fartøy med større lengde enn 150 meter, større bredde enn 20 meter eller større dypgående enn 5,5 meter skal ikke bruke farvannet i Leisteinsløpet, nord av breddeparallellen 59° 06,50′ N og vest av Leistein lykt. § 43. (krav om seilas i dagslys i Leisteinsløpet) Fartøy med større lengde enn 100 meter, større bredde enn 16,5 meter eller større dypgående enn 5 meter skal kun bruke farvannet i Leisteinsløpet, nord av breddeparallellen 59° 06,50′ N og vest av Leistein lykt, i dagslys. § 44. (krav om seilas i dagslys i farvannet ved Drillen) Fartøy skal kun bruke farvannet på strekningen mellom Svarten varde i øst og Galiotbåen i vest når det er dagslys. § 45. (forbud mot bruk av farvann på strekningen Granabåsundet–Måkerøyflaket) Fartøy med større lengde enn 150 meter, større bredde enn 20 meter eller større dypgående enn 5,5 meter skal ikke bruke farvannet fra båken på Tørgersøy i nord til Årøybåen i sør. § 46. (krav om seilas i dagslys på strekningen Granabåsundet–Måkerøyflaket) Fartøy med større lengde enn 100 meter, større bredde enn 16,5 meter eller større dypgående enn 5 meter skal kun bruke farvannet fra båken på Tørgersøy i nord til Årøybåen i sør når det er dagslys. § 47. (forbud mot bruk av farvann på strekningen Måkerøyflaket–Tjømekjæla) Fartøy med større lengde enn 150 meter, større bredde enn 20 meter eller større dypgående enn 5,5 meter skal ikke bruke farvannet fra Mågerøtangen lykt i øst til Saltbuflua lanterne i vest. § 48. (krav om seilas i dagslys på strekningen Måkerøyflaket–Tjømekjæla) Fartøy med større lengde enn 100 meter, større bredde enn 16,5 meter eller større dypgående enn 5 meter skal kun bruke farvannet fra Mågerøtangen lykt i øst til Saltbuflua lanterne i vest når det er dagslys. § 49. (forbud mot bruk av farvann i Torgersøygapet) Fartøy med større dypgående enn 5,5 meter skal ikke bruke farvannet mellom Torgersøya og Valløy. § 50. (forbud mot passering på strekningen Torgersøygapet–Valløbukta–Jersøy) Fartøy skal ikke passere andre fartøy på strekningen fra Batteriet på Valløy (59° 15,32′ N 010° 30,21′ Ø) i øst til nordpynten av Ormøya (59° 14,78′ N 010° 29,52′ Ø) i sør. I de tilfeller som nevnt i første ledd, skal et fartøy holde en avstand på minst 0,5 nautisk mil til fartøy som seiler i samme retning. 23. sept. Nr. 1094 2015 1824 Norsk Lovtidend

§ 51. (forbud mot bruk av farvann på strekningen Jersøy lykt–Tønsberg kanal) Fartøy med større lengde enn 110 meter, større bredde enn 17 meter eller større dypgående enn 5 meter skal ikke bruke farvannet fra Jersøy lykt i øst til Brua lanterne i vest. § 52. (forbud mot bruk av farvann i Tønsberg kanal) Fartøy med større bredde enn 17 meter eller større dypgående enn 5 meter skal ikke bruke farvannet under Kanalbrua i Tønsberg. Fartøy med større dypgående enn 5,7 meter skal ikke bruke farvannet mellom Kalnes lykt i vest og Kanalbrua i Tønsberg i øst. § 53. (forbud mot passering på strekningen Jersøy lykt–Tønsberg kanal) Fartøy skal på strekningen bare passere andre fartøy i farvannet mellom Kalvetangen lykt i øst og det sørligste punktet på Teigen (59° 15, 31′ N 010° 26,79′ Ø) i nord. I de tilfeller som nevnt i første ledd, hvor fartøy ikke skal passere andre fartøy, skal et fartøy holde en avstand på minst 0,5 nautisk mil til fartøy som seiler i samme retning. § 54. (forbud mot bruk av farvannet ved Slagentangen oljeraffineri) Fartøy skal ikke ferdes innenfor en radius på 500 meter målt fra nordligste punkt på utstikkerkai ved Slagentangen oljeraffineri. Dette gjelder ikke for fartøy som skal anløpe Slagentangen oljeraffineri og fartøy som assisterer andre fartøy ved anløp til og avgang fra Slagentangen oljeraffineri. § 55. (forbud mot bruk av farvann i Vealøsrenna) Fartøy med større dypgående enn 6,4 meter skal ikke bruke farvannet mellom Østøya og Vealøs, sør for Østøybåen lanterne. Fartøy med større lengde enn 130 meter og med større dypgående enn 5,8 meter skal ikke bruke farvannet mellom Østøya og Vealøs, sør for Østøybåen lanterne. § 56. (krav om siktforhold i Vealøsrenna) Fartøy skal ikke bruke farvannet mellom Østøya og Vealøs, sør for Østøybåen lanterne, når sikten er under 1 nautisk mil. § 57. (forbud mot bruk av farvannet på strekningen Rødtangen–Drammen) Følgende fartøy skal ikke bruke farvannet gjennom Svelvikstrømmen, nord av Rødtangen lykt: a) fartøy med større lengde enn 250 meter, større bredde enn 40 meter eller større dypgående enn 10 meter b) fartøy med større lengde enn 225 meter og større dypgående enn 9 meter c) fartøy med større lengde enn 200 meter og større dypgående enn 9,5 meter. Inngående fartøy med større dypgående enn 9,5 meter skal kun bruke farvannet som nevnt i første ledd på stigende vann. Ved beregning av fartøyets dypgående skal det legges til grunn at det er ferskvann. § 58. (krav om seilas i dagslys i Svelvikstrømmen) Inngående fartøy med større lengde enn 200 meter eller større dypgående enn 9 meter skal kun bruke farvannet gjennom Svelvikstrømmen i dagslys. § 59. (krav om siktforhold i Svelvikstrømmen) Fartøy med særlig farlig eller forurensende last, fartøy med farlig eller forurensende last og større lengde enn 90 meter, fartøy med større lengde enn 125 meter eller med større dypgående enn 7 meter skal ikke bruke farvannet på strekningen mellom Rødtangen lykt i sør og Blindeskjæra lykt i nord når sikten er under 0,5 nautisk mil. Når det ikke er dagslys gjelder tilsvarende begrensninger som i første ledd når sikten er under 1 nautisk mil. § 60. (forbud mot passering på strekningen Svelvikstrømmen–Drammen) Fartøy skal ikke passere hverandre i farvannet på strekningen mellom Bjørneskjær lykt i sør og Blindeskjær lykt i nord eller i Tangenrenna vest for Risgarden molo lanterne. Fartøy skal ikke passere hverandre på strekningen Rødtangen lykt i sør og Bjørneskjær lykt i nord når sikten er under 0,5 nautisk mil. I de tilfeller som nevnt i første og annet ledd, skal et fartøy holde en avstand på minst 0,5 nautisk mil til fartøy som seiler i samme retning. § 61. (krav om bruk av taubåt i Svelvikstrømmen) Fartøy med større lengde enn 170 meter eller større dypgående enn 8,5 meter skal ha taubåt fastgjort i farvannet mellom Bjørneskjær lykt i sør til Blindeskjæra lykt i nord. Fartøy med større lengde enn 200 meter eller større dypgående enn 9 meter skal ha 2 taubåter fastgjort i farvannet som nevnt i første ledd. § 62. (forbud mot bruk av Drøbaksundet) Fartøy med større dypgående enn elleve meter skal ikke bruke farvannet nord for Storskjær (59° 39,50′ N 010° 36,58′ Ø). § 63. (krav om siktforhold på strekningen Kaholmen–Engene) 23. sept. Nr. 1094 2015 1825 Norsk Lovtidend

Fartøy med farlig eller forurensende last skal ikke bruke farvannet mellom Kaholmen og Håøya eller farvannet i Håøyfjorden mellom Håøya og Engene når sikten er under 1 nautisk mil. § 64. (forbud mot bruk av farvannet på strekningen Steilene–Sandvika) Fartøy med større dypgående enn 5 meter skal ikke bruke farvannet nord for Haraholmen lanterne. § 65. (krav om siktforhold på strekningen Steilene–Sandvika) Fartøy med farlig eller forurensende last skal ikke bruke farvannet nord for Haraholmen lanterne når sikten er under 1 nautisk mil. § 66. (forbud mot bruk av Dynaløpet) Fartøy med større dypgående enn 10 meter skal ikke bruke farvannet mellom Bygdøy og Nakholmen. § 67. (forbud mot bruk av Heggholmløpet) Fartøy med større dypgående enn 5,5 meter skal ikke bruke farvannet mellom Heggholmen og Lindøya. § 68. (forbud mot bruk av Sjursøyløpet og Springeren) Fartøy med større lengde enn 160 meter eller større bredde enn 25 meter skal ikke bruke farvannet mellom Sjursøya og Bleikøya eller farvannet mellom Lindøya og Hovedøya og mellom Gressholmen og Bleikøya. § 69. (forbud mot passering på strekningen Drøbaksundet–Oslo) Fartøy skal ikke passere andre fartøy på strekningen mellom Småskjærene lykt i sør til Aspond lykt i nord dersom: a) sikten er under 1 nautisk mil, b) fartøyet har større dypgående enn 7 meter, d) fartøyet har farlig eller forurensende last, eller e) fartøyet følger leden vest for Askholmgrunnen lanterne og vest for Torskekrakken lanterne. I de tilfeller som nevnt i første ledd, skal et fartøy holde en avstand på minst 0,5 nautisk mil til fartøy som seiler i samme retning. II Seilingsregler i Telemark § 70. (forbud mot bruk av farvannet på strekningen Fugløya–Porsgrunn–Skien) Fartøy med større lengde enn 300 meter eller med større dypgående enn 11 meter skal ikke bruke farvannet nord for Fugløyskjær lanterne. § 71. (krav om siktforhold på strekningen Fugløya–Porsgrunn–Skien) Fartøy med farlig eller forurensende last eller fartøy med større lengde enn 160 meter skal ikke bruke farvannet nord for Fugløyskjær lanterne når sikten er under 1 nautisk mil. Dette gjelder ikke fartøy som skal anløpe Langesund eller fartøy som seiler mellom ankerplass, fortøyningsinnretning eller kai og som har fri sikt til det sted som skal anløpes. § 72. (forbud mot passering på strekningen Fugløya–Porsgrunn–Skien) Fartøy med farlig eller forurensende last skal ikke passere andre fartøy i farvannet mellom Fugløyskjær lanterne i sør og Øvre Ringsholmen lanterne i nord. Første ledd gjelder ikke i farvannet mellom Bjørkøybåen lanterne i øst og Gjermundsholmen lykt i vest. I de tilfeller som nevnt i første ledd, skal et fartøy holde en avstand på minst 0,5 nautisk mil til fartøy som seiler i samme retning. § 73. (krav om bruk av eskortefartøy på strekningen Fugløya–Porsgrunn–Skien) Fartøy med særlig farlig eller forurensende last som er større enn 500 BT og fartøy med farlig eller forurensende last som er større enn 5000 BT skal ha eskortefartøy fastgjort på strekningen fra Fugløyskjær lanterne i sør til Øvre Ringsholmen lanterne i nord. Nord for Øvre Ringsholmen lanterne skal disse fartøyene ha assistanse fra eskortefartøy. Fartøy med større lengde enn 195 meter, større bredde enn 30 meter eller større dypgående enn 10 meter, skal ha eskortefartøy fastgjort i farvannet fra Gjermundsholmen lykt i øst og til Midtfjordskjær lykt i vest. Første ledd gjelder ikke for inngående fartøy som skal bruke farvannet i Helgerofjorden, sør av Åmlirogna lykt eller for utgående fartøy som har passert Kjørtingløpet, og er lagt på kurs ut Dypingen. § 74. (krav om seilas i dagslys i Helgerofjorden, Håøyfjorden og Kalvsundet) Fartøy med større lengde enn 205 meter skal kun bruke farvannet øst for Fugløyskjær lanterne i sør og Bjørkøybåen lanterne i nord i dagslys. Første ledd gjelder ikke for fartøy i rutefart. § 75. (forbud mot gjennomseiling av farvannet mellom Langesund by og Langøya) Fartøy med farlig eller forurensende last eller med større bredde enn 14 meter eller større dypgående enn 5 meter skal ikke bruke farvannet mellom Langesund by og Langøya til gjennomseiling. Fartøy som nevnt i første ledd som skal anløpe til eller avgå fra Langesund, skal bruke innløpet i sør. Dette gjelder ikke taubåter, lektere eller kranlektere. § 76. (krav om siktforhold i farvannet mellom Langesund by og Langøya) 23. sept. Nr. 1094 2015 1826 Norsk Lovtidend

Fartøy med farlig eller forurensende last skal ikke bruke farvannet mellom Langesund by og Langøya nord for Tangenskjær lanterne når sikten er under 0,5 nautisk mil. § 77. (forbud mot passering på strekningen Langesund by og Langøya) Fartøy som er større enn 2000 BT skal ikke passere andre fartøy i farvannet mellom Langesund by og Langøya nord for Tangenskjær lanterne. § 78. (forbud mot gjennomseiling i farvannet mellom Langøya og Geiterøya) Fartøy skal ikke bruke farvannet mellom Langøya og Geiterøya til gjennomseiling. § 79. (forbud mot bruk av Kjørtingen) Fartøy med større lengde enn 200 meter, større bredde enn 30 meter eller større dypgående enn 10,5 meter skal ikke bruke farvannet mellom Arøy lykt i sør og Råholmbåen lanterne i nord. § 80. (krav om siktforhold i Kjørtingen) Fartøy skal ikke bruke farvannet mellom Arøy lykt i sør og Råholmbåen lanterne i nord når sikten er under 0,5 nautisk mil. § 81. (forbud mot passering i Kjørtingen) Fartøy med større lengde enn 100 meter skal ikke passere andre fartøy i farvannet mellom Arøy lykt i sør og Råholmbåen lanterne i nord. Fartøyer skal ikke passere hverandre i farvannet mellom Kjørtingen NV lykt og Kjørtingen SØ lykt. § 82. (forbud mot passering i Kalvsundet) Fartøy med større lengde enn 70 meter eller større bredde enn 20 meter skal ikke passere andre fartøy i farvannet mellom Kisteholmen lanterne i øst og Bjørkøybåen lanterne i vest. § 83. (forbud mot bruk av Brevikstrømmen) Fartøy med større lengde enn 235 meter skal ikke bruke farvannet mellom Gjermundsholmen lykt i øst og Midtfjordskjær lykt i vest. § 84. (krav om seilas i dagslys i Brevikstrømmen) Fartøy med farlig eller forurensende last med større dypgående enn 10,2 meter eller fartøy med større lengde enn 205 meter skal kun bruke farvannet mellom Gjermundsholmen lykt i øst og Midtfjordskjær lykt i vest i dagslys. § 85. (forbud mot passering i Brevikstrømmen) Fartøy med større lengde enn 100 meter skal ikke passere andre fartøy i farvannet mellom Gjermundsholmen lykt i øst og Midtfjordskjær lykt i vest. § 86. (krav om siktforhold på strekningen Torsbergrenna–Skien) Fartøy skal ikke bruke Torsbergrenna eller Skienselva når sikten er under 0,5 nautisk mil. § 87. (forbud mot bruk av Torsbergrenna) Fartøy med større bredde enn 28,5 meter skal ikke bruke farvannet i Torsbergrenna. § 88. (forbud mot bruk av farvannet nord for Frednesbrua) Fartøy med større lengde enn 110 meter, større bredde enn 16 meter eller større dypgående enn 5,5 meter skal ikke bruke farvannet nord for Frednesbrua. § 89. (forbud mot bruk av Gråtenløpet) Fartøy med større lengde enn 85 meter, større bredde enn 14 meter eller større dypgående enn 5 meter skal ikke bruke farvannet i Gråtenløpet. III Seilingsregler i Rogaland § 90. (krav om bruk av trafikkseparasjonssystem i Rogaland) Fartøy med lengde på 24 meter eller mer skal bruke trafikkseparasjonssystemene i Rogaland som er beskrevet i Kystverkets digitale kart « Kystinfo», som er en del av forskriften. § 91. (krav om bruk av Skudenesfjorden for fartøy med farlig eller forurensende last) Fartøy med farlig eller forurensende last, som skal anløpe til eller avgå fra gassterminalen på Kårstø, skal bruke trafikkseparasjonssystemet i Skudenesfjorden ved seilas mellom gassterminalen og grunnlinjen. Første ledd gjelder uavhengig av om fartøyet anløper kai, fortøyningsinnretning eller ankringsplass underveis. § 92. (forbud mot bruk av leden nord for Arsgrunnen) Fartøy med farlig eller forurensende last skal ikke bruke farvannet mellom Arsgrunnen lanterne og Drivsund lykt ved seilas mellom gassterminalen på Kårstø og grunnlinjen. § 93. (forbud mot bruk av farvannet på strekningen Feistein–Sveinane) Fartøy med større dypgående enn 10 meter skal i farvannet mellom Fladholmen lykt i sør og Tananger lykt i nord, ikke bruke farvannet øst om Midtfjæra lanterne. § 94. (forbud mot gjennomseiling på strekningen Feistein–Sveinane) 23. sept. Nr. 1094 2015 1827 Norsk Lovtidend

Følgende fartøy skal ikke bruke leden gjennom Rottsfjorden, fra Feistein lykt i sør til Sveinane lanterne i nord, til gjennomseiling: a) fartøy med farlig eller forurensende last som har større lengde enn 140 meter eller har større dypgående enn 8 meter b) fartøy med større lengde enn 180 meter eller med større dypgående enn 8,5 meter c) passasjerfartøy med større lengde enn 210 meter. § 95. (krav om siktforhold for strekningen Feistein–Sveinane) Fartøy med større dypgående enn 10 meter skal ikke bruke Rottsfjorden mellom Kolnesholmane lykt og Oksafotskjær lykt når sikten er under 0,5 nautisk mil. Første ledd gjelder ikke fartøy som skal anløpe til eller avgå fra kai i Risavika. § 96. (forbud mot bruk av farvannet i Risavika) Fartøy med større dypgående enn 15,8 meter skal ikke bruke farvannet i Risavika øst for Laksholmbåen lanterne. § 97. (forbud mot passering i innløpet til Risavika) Fartøy skal ikke passere andre fartøy i farvannet mellom Tananger lykt i vest og Melingholmen lanterne i øst dersom: a) sikten er under 0,5 nautisk mil b) fartøyet har større lengde enn 120 meter eller større dypgående enn syv meter. I de tilfeller som nevnt i første ledd, skal et fartøy holde en avstand på minst 0,5 nautisk mil til fartøy som seiler i samme retning. § 98. (forbud mot bruk av farvann på strekningen Tungeneset–Byfjorden–Stavanger) Fartøy med større dypgående enn 7 meter skal ikke bruke farvannet mellom Søre Plentinggrunnen lanterne og Bybrua. § 99. (forbud mot bruk av Straumsteinsundet) Fartøy med større lengde enn 70 meter skal ikke bruke farvannet under Bybrua. Dette gjelder ikke fartøy i rutefart eller passasjerfartøy med mindre lengde enn 90 meter. § 100. (forbud mot gjennomseiling på strekningen Tungeneset–Byfjorden–Stavanger) Fartøy med farlig eller forurensende last og fartøy med større lengde enn 50 meter skal ikke bruke farvannet mellom Dusavika lykt i nord og Bybruna i sør til gjennomseiling. Første ledd gjelder ikke fartøy i rutefart. § 101. (forbud mot passering på strekningen Tungeneset–Byfjorden–Stavanger) Fartøy skal ikke passere andre fartøy i farvannet mellom Ulsneset (58° 59,45′ N 005° 42,70′ Ø) i vest og Bybrua i øst dersom: a) fartøyet har farlig eller forurensende last b) fartøyet har større lengde enn 120 meter eller større dypgående enn 7 meter. Første ledd gjelder ikke for hurtiggående passasjerfartøy i rutefart som har tillatelse fra sjøtrafikksentralen. I de tilfeller som er nevnt i første ledd skal et fartøy holde en avstand på minst 0,5 nautisk mil til fartøy som seiler i samme retning. § 102. (krav om seilas i dagslys på strekningen Tungeneset–Byfjorden–Stavanger) Fartøy med større lengde enn 180 meter eller større dypgående enn ti meter skal kun bruke farvannet Ulsneset (58° 59,45′ N 005° 42,70′ Ø) i vest og Bybrua i øst i dagslys. Første ledd gjelder ikke passasjerfartøy. § 103. (krav om siktforhold på strekningen Tungeneset–Byfjorden–Stavanger) Fartøy skal ikke bruke farvannet mellom Ulsneset (58° 59,45′ N 005° 42,70′ Ø) i vest og Bybrua i øst når sikten er under 0,5 nautisk mil dersom: a) fartøyet har særlig farlig eller forurensende last b) fartøyet har farlig eller forurensende last og har større lengde enn 90 meter c) fartøyet har større lengde enn 180 meter eller større dypgående enn 10 meter. § 104. (forbud mot passering i Vågholmsundet) Fartøy med farlig eller forurensende last og fartøy med større lengde enn 120 meter eller større dypgående enn 7 meter, skal ikke passere andre fartøy i farvannet mellom en linje rett syd fra vestkant av Vågholmen og en linje rett syd fra Galten varde. I de tilfeller som er nevnt i første ledd skal et fartøy holde en avstand på minst 0,5 nautisk mil til fartøy som seiler i samme retning. § 105. (forbud mot passering i Lindøysundet) Fartøy med farlig eller forurensende last, fartøy med større lengde enn 120 meter eller større dypgående enn 7 meter, skal ikke passere andre fartøy i farvannet mellom en linje rett vest fra Lindøysund lykt til land på Vassøy og en rett linje fra vestpynten av Lindøy til sydpynten av Vassøykalven. 23. sept. Nr. 1094 2015 1828 Norsk Lovtidend

I de tilfeller som er nevnt i første ledd skal et fartøy holde en avstand på minst 0,5 nautisk mil til fartøy som seiler i samme retning. § 106. (forbud mot passering i farvannet vest om Marøyane) Fartøy med farlig eller forurensende last, fartøy med større lengde enn 120 meter eller større dypgående enn 7 meter, skal ikke passere andre fartøy i farvannet mellom en rett linje fra nordpynten av lille Marøy til land ved Sirigrunnen og en rett linje fra sydpynten av store Marøy via Gansflu lykt og rett vest til land ved Hillevågneset. I de tilfeller som er nevnt i første ledd skal et fartøy holde en avstand på minst 0,5 nautisk mil til fartøy som seiler i samme retning. § 107. (forbud mot bruk av farvann i Klovningløpet) Fartøy med farlig eller forurensende last, fartøy med større lengde enn 100 meter eller fartøy med større dypgående enn 6 meter skal ikke bruke farvannet mellom Sandøyvarden i sør og Klovningen lykt i nord. § 108. (forbud mot bruk av farvann i Langøyosen) Fartøy med farlig eller forurensende last, fartøy med større lengde enn 100 meter eller større dypgående enn 5,5 meter skal ikke bruke farvannet mellom en rett linje fra Sandnes (59° 00,69′ N 005° 45,19′ Ø) til vestpynten av Langøy (59° 00,59′ N 005° 45,77′ Ø) og en rett linje fra sydpynten av Vassøy (58° 59,35′ N 005° 47,24′ Ø) til Kobbstein (58° 59,37′ N 005° 46,23 Ø′). § 109. (forbud mot bruk av farvann på strekningen Fognafjorden til Årdal) Fartøy med større lengde enn 120 meter eller større dypgående enn 7 meter skal ikke bruke farvannet på innsiden av en rett linje fra Sør Skorneset til den østre odden på Eikeli. § 110. (forbud mot passering på strekningen Fognafjorden til Årdal) Fartøy skal ikke passere andre fartøy i farvannet på strekningen mellom en linje fra Sør Skorneset til Eikeliodden og en linje fra Kvannholmen til Lindetåni. I de tilfeller som er nevnt i første ledd skal et fartøy holde en avstand på minst 0,5 nautisk mil til fartøy som seiler i samme retning. § 111. (krav om siktforhold på strekningen Fognafjorden til Årdal) Fartøy med større lengde enn 90 meter skal ikke bruke farvannet på strekningen mellom en linje fra Sør Skorneset til Eikeliodden og en linje fra Kvannholmen til Lindetåni når sikten er under 0,5 nautisk mil. § 112. (forbud mot bruk av farvann på strekningen Nedstrandsfjorden–Sandsfjorden–Saudafjorden til Sauda) Fartøy med større lengde enn 180 meter skal ikke bruke farvannet øst for Kviteholmen lykt. § 113. (krav om dagslys på strekningen Nedstrandsfjorden–Sandsfjorden–Saudafjorden til Sauda) Fartøy større enn 7000 BT skal kun bruke farvannet på strekningen mellom Kviteholmen lykt i vest og Nevøya lykt i øst i dagslys. § 114. (forbud mot passering på strekningen Nedstrandsfjorden–Sandsfjorden–Saudafjorden til Sauda) Fartøy skal i farvannet mellom en rett linje trukket fra vestpynten av Tjørnaneset til sydpynten av Reiphammarodden og en rett linje trukket fra Øynestangen i retning 310° til land ved Brattberg, kun passere andre fartøy på følgende strekninger: a) i Kallvikhavet på strekningen Skorpeskjæret–Ottøya lykt. b) på strekning Fureholmen–Åsarøyholmen. c) på strekningen Hamborgneset–sydvestpynten av Nevøyna. I de tilfeller som er nevnt i første ledd skal et fartøy holde en avstand på minst 0,5 nautisk mil til fartøy som seiler i samme retning. § 115. (krav om siktforhold på strekningen Nedstrandsfjorden–Sandsfjorden–Saudafjorden til Sauda) Fartøy med farlig eller forurensende last og fartøy større enn 7000 BT skal ikke bruke farvannet mellom en rett linje fra vestpynten av Tjørnaneset til sydpynten av Reiphammarodden og en rett linje fra Øynestangen i retning 310° til land ved Brattberg dersom sikten er under 0,5 nautisk mil. § 116. (forbud mot bruk av farvann på strekningen Skudenesfjorden–Karmsundet–Sletta) Fartøy med større dypgående enn 11 meter skal ikke bruke farvannet på strekningen mellom en linje rett øst fra Bøneset til land ved Moksheim og en linje rett vest fra Nordheimskjær til land på Karmøy. § 117. (forbud mot passering på strekningen Skudenesfjorden–Karmsundet– Sletta) Fartøy skal ikke passere andre fartøy under Karmsundbrua, i farvannet 300 meter nord og syd for brua eller i sundet ved Bukkøy på strekningen mellom en linje i retning 050° fra nordpynten av Bukkøy til land nord om Vormedal og en rett linje fra sydøstpynten av Bukkøy til Snikspynten lykt dersom: a) fartøyet har farlig eller forurensende last og har større lengde enn 100 meter b) fartøyet har større lengde enn 120 meter c) sikten er under 0,5 nautisk mil. I de tilfeller som er nevnt i første ledd skal et fartøy holde en avstand på minst 0,5 nautisk mil til fartøy som seiler i samme retning. 23. sept. Nr. 1094 2015 1829 Norsk Lovtidend

§ 118. (forbud mot gjennomseiling på strekningen Skudenesfjorden–Karmsundet–Sletta) Følgende fartøy skal ikke bruke Karmsundet til gjennomseiling: a) fartøy med farlig eller forurensende last og større lengde enn 140 meter eller større dypgående enn 8 meter b) fartøy med større lengde enn 180 meter eller større dypgående enn 8,5 meter c) passasjerfartøy med større lengde enn 210 meter eller større dypgående enn 8,5 meter. § 119. (krav om siktforhold på strekningen Skudenesfjorden–Karmsundet–Sletta) Fartøy med større lengde enn 120 meter eller større dypgående enn 7 meter skal ikke bruke Karmsundet til gjennomseiling når sikten er under 0,5 nautisk mil. § 120. (krav om siktforhold på Falkeidflæet på strekningen Billingen – Kårstøterminalen) Fartøy med farlig eller forurensende last skal ikke bruke farvannet innenfor rette linjer trukket fra Billingen lanterne i retning rett nord til land på Kårstø og fra Billingen lanterne i retning 235° til land på Austre Bokn når sikten er under 0,5 nautisk mil. § 121. (forbud mot passering på Falkeidflæet på strekningen Billingen–Kårstøterminalen) Fartøy med farlig eller forurensende last, skal i farvannet innenfor rette linjer trukket fra Billingen lanterne i retning rett nord til land på Kårstø og fra Billingen lanterne i retning 235° til land på Austre Bokn, kun passere andre fartøy etter tillatelse fra sjøtrafikksentralen. Det skal alltid holdes en sikkerhetsavstand på minst 500 meter ved passering. Unntatt fra dette er taubåter som assisterer fartøy ved ankomst og avgang ved Kårstøterminalen. § 122. (krav om bruk av taubåt på Falkeidflæet på strekningen Billingen–Kårstøterminalen) Fartøy med farlig eller forurensende last skal ha taubåt fastgjort i farvannet innenfor rette linjer trukket fra Billingen lanterne i retning rett nord til land på Kårstø og fra Billingen lanterne i retning 235° til land på Austre Bokn. IV Seilingsregler i Hordaland og Sogn og Fjordane § 123. (krav om bruk av taubåt i tjenesteområdet til sjøtrafikksentralen på Fedje) Fartøy med farlig eller forurensende last som er større enn 20 000 BT, skal bruke taubåt når de bruker farvann innenfor grunnlinjen i tjenesteområdet til Fedje sjøtrafikksentral. § 124. (krav om bruk av toveis farled) Fartøy skal bruke toveis farled ved Marstein som er beskrevet i Kystverkets digitale kart « Kystinfo», som er en del av forskriften. Første ledd gjelder ikke for fartøy som skal anløpe havn vest av Korsfjorden, på strekningen fra Marstein fyr i nord til Slåtterøy fyr i sør, og fra Hellesøy fyr i nord til Tekslo lykt i sør. Fartøy med farlig eller forurensende last og fartøy med større lengde enn 100 meter skal bruke toveis farled ved Fedjeosen og Holmengrå som er gjengitt i Kystverkets digitale kart « Kystinfo», som er en del av forskriften. § 125. (forbud mot gjennomseiling i Kobbeleia) Følgende fartøy skal ikke bruke farvannet fra Kjærringskjæret lanterne i vest til Vonflua lykt i øst til gjennomseiling: a) fartøy med farlig eller forurensende last som har større lengde enn 120 meter b) fartøy med større lengde enn 150 meter c) fartøy med større lengde enn 120 meter og større dypgående enn 7 meter d) fartøy med større dypgående enn 8 meter. § 126. (krav om bruk av bestemt farvann ved seilas i Kobbeleia) Sørgående fartøy skal bruke farvannet nord om Kjerringholmen og nordgående fartøy skal bruke farvannet sør om Kjerringholmen. § 127. (forbud mot passering i Kobbeleia og Vatlestraumen) Fartøy med farlig eller forurensende last som har større lengde enn 100 meter og fartøy med større lengde enn 120 meter skal ikke passere andre fartøy i farvannet: a) fra Kjærringskjæret lanterne i sør til Håkonshella lanterne i nord b) fra Hilleren lykt i sør til Håkonshella lanterne i nord. Ved sikt under 0,5 nautisk mil skal ikke fartøy med større lengde enn 70 meter passere andre fartøy. I de tilfeller som nevnt i første og annet ledd, skal et fartøy holde en avstand på minst 0,5 nautisk mil til fartøy som seiler i samme retning. § 128. (forbud mot gjennomseiling av farvannet på strekningen Vatlestraumen til Sotra bro) Følgende fartøy skal ikke bruke farvannet fra Hilleren lykt i sør til Sotra bro i nord til gjennomseiling: a) fartøy med farlig eller forurensende last og med større lengde enn 150 meter b) fartøy med større lengde enn 200 meter c) passasjerfartøy med større lengde enn 255 meter. Anløp til eller avgang fra kai, ankringsplass eller fortøyningsplass i alt farvann mellom Hilleren lykt i sør og til Skjeljanger lykt i nord, regnes ikke som gjennomseiling. § 129. (forbud mot gjennomseiling i farvannet på strekningen Det naua–Skjeljanger) 23. sept. Nr. 1094 2015 1830 Norsk Lovtidend

Fartøy med farlig eller forurensende last som har større lengde enn 70 meter og fartøy med større dypgående enn 6 meter skal ikke bruke farvannet fra Det naua lanterne i sør til Skjeljanger lykt i nord til gjennomseiling. Første ledd gjelder ikke for passasjerfartøy i rutefart. § 130. (forbud mot passering i Det naua) Fartøy med større lengde enn 50 meter skal ikke passere andre fartøy i farvannet mellom Det naua lanterne og Parisholmen lanterne. § 131. (forbud mot passering i Ringholmsundet) Fartøy med større lengde enn 100 meter skal ikke passere andre fartøy i farvannet fra Ringholmen lykt i sør til Skjeljanger lykt i nord. § 132. (forbud mot bruk av farvannet ved Stureterminalen) Fartøy skal ikke bruke farvannet innenfor følgende posisjoner: a) 60° 33,59′ N 004° 49,59′ Ø b) 60° 32,79′ N 004° 49,21′ Ø c) 60° 32,65′ N 004° 49,35′ Ø d) 60° 32,46′ N 004° 49,95′ Ø e) 60° 32,41′ N 004° 50,28′ Ø f) 60° 32,81′ N 004° 51,04′ Ø. Første ledd gjelder ikke fartøy som skal anløpe eller avgå Stureterminalen og fartøy som assisterer ved ankomst eller avgang. § 133. (forbud mot bruk av farvannet ved Rongeværosen) Fartøy med farlig eller forurensende last og fartøy med større lengde enn 100 meter skal ikke bruke farvannet fra Rongevær lykt i sør til Rongeværsund lykt i nord. § 134. (forbud mot bruk av farvannet ved Rongeværskallen) Fartøy med farlig eller forurensende last skal ikke bruke farvannet mellom Rongeværskallen (60° 50,08′ N 004° 45,72′ Ø) og Røvelskjæret varde. § 135. (forbud mot bruk av farvannet ved Mongstad oljeraffineri) Ferdsel i farvannet som strekker seg fra land ved Dyrøy og rett nord til 200 meter nord for raffineriets vestligste punkt (kai nr. 7), og videre i en avstand på 200 meter fra raffineriets kaiområde, fram til 200 meter øst for kaiområdets østligste punkt (kai nr. 14) er forbudt for alle fartøy, med unntak av fartøy som skal anløpe eller avgå Mongstad oljeraffineri og fartøy som assisterer ved ankomst eller avgang ved raffineriet. § 136. (forbud mot gjennomseiling i Hillesøyosen) Fartøy med større lengde enn 120 meter skal ikke bruke farvannet mellom Hillesøyna og Åra til gjennomseiling. § 137. (forbud mot gjennomseiling i Brosmeosen) Følgende fartøy skal ikke bruke farvannet mellom Brosmeskjærene lanterne og Røytingkalven lykt til gjennomseiling: a) fartøy med farlig eller forurensende last som har større lengde enn 150 meter b) fartøy med større lengde enn 180 meter c) passasjerfartøy med større lengde enn 210 meter. § 138. (forbud mot passering i Brosmeosen) Fartøy med større lengde enn 120 meter skal ikke passere andre fartøy i farvannet vest av Røytingekalven hvis sikten er under 0,5 nautisk mil. § 139. (forbud mot gjennomseiling av Mjømnesundet og Ånnelandsundet) Fartøy med farlig eller forurensende last og større lengde enn 70 meter og fartøy med større lengde enn 100 meter, skal ikke bruke farvannet til gjennomseiling. V Seilingsregler i Møre og Romsdal § 140. (krav om bruk av farvann ved innseilingen til Nyhamna) Fartøy med farlig eller forurensende last med større lengde enn 200 meter og større dypgående enn 9 meter skal bruke Budadjupet og Harøyfjorden ved seilas mellom Nyhamna og losbordingsfeltet ved Ona. § 141. (krav om bruk av farvann på strekningen Nyhamna og ankringsplassene i Karlsøyfjorden og Midfjorden) Fartøy med farlig eller forurensede last som seiler mellom Nyhamna og ankringsplassene i Karlsøyfjorden og Midfjorden skal bruke farvannet gjennom Julsundet. § 142. (forbud mot bruk av farvann ved terminalen på Nyhamna) Fartøy skal ikke bruke farvannet i et område avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: a) 62° 51,50′ N 006° 56,73′ Ø (Selsneset) b) 62° 51,20′ N 006° 58,00′ Ø c) 62° 51,05′ N 006° 57,96′ Ø (Steinneset). 23. sept. Nr. 1094 2015 1831 Norsk Lovtidend

Første ledd gjelder ikke fartøy som har tillatelse fra terminalen på Nyhamna eller fartøy som assisterer annet fartøy som har slik tillatelse. § 143. (krav om siktforhold i farvannet ved Nyhamna) Fartøy med farlig eller forurensende last med større lengde enn 170 meter skal ikke bruke aktsomhetsområdet som vist i Kystverkets digitale kart « Kystinfo» når sikten er under 1 nautisk mil. § 144. (krav om bruk av eskortefartøy i farvannet ved Nyhamna) Fartøy med farlig eller forurensende last skal ha eskortefartøy fastgjort når fartøyet er underveis i aktsomhetsområdet som vist i Kystverkets digitale kart «Kystinfo». Fartøy med farlig eller forurensende last som bruker Harøyfjorden eller Midfjorden ved seilas mellom aktsomhetsområdet som vist i Kystverkets digitale kart «Kystinfo» og losbordingsfeltet i Breisundet, skal ha assistanse av eskortefartøy øst av Hogsteinen fyr. § 145. (krav om bruk av ankringsplasser for fartøy med farlig eller forurensende last på vei til eller fra Nyhamna) Fartøy med farlig eller forurensende last på vei til eller fra Nyhamna, og som har behov for ankring, skal bruke en av følgende ankringsplasser: a) ankringsplass i Karlsøyfjorden som er angitt av rette linjer mellom følgende posisjoner: – 62° 42,61′ N 007° 22,26′ Ø – 62° 41,95′ N 007° 17,40′ Ø – 62° 42,96′ N 007° 17,40′ Ø – 62° 43,66′ N 007° 22,26′ Ø b) ankringsplass i Midfjorden som er angitt av rette linjer mellom følgende posisjoner: – 62° 39,41′ N 006° 56,82′ Ø – 62° 38,83′ N 006° 53,54′ Ø – 62° 39,60′ N 006° 53,20′ Ø – 62° 39,82′ N 006° 55,62′ Ø. VI Seilingsregler i Finnmark § 146. (krav om bruk av farvann ved innseilingen til Melkøya) Fartøy med farlig eller forurensende last, som skal anløpe eller avgå fra terminalen på Melkøya, eller som skal ankre eller avgå fra ankerplass i farvannet, skal bruke farvannet vest av Rolvsøya og øst om Sørøya på seilas mellom Melkøya og losbordingsfeltet vest av Fruholmen. § 147. (forbud mot bruk av farvann ved terminalen på Melkøya) Fartøy skal ikke bruke farvannet innenfor en radius på 200 meter rundt Melkøya. Dette gjelder ikke fartøy som har tillatelse fra terminalen på Melkøya. § 148. (forbud mot bruk av farvann rundt terminalen på Melkøya) Fartøy skal ikke bruke farvannet innenfor en rett linje fra Meland (pos. 70° 40,63′ N 023° 38,40′ Ø) i retning 220° til koordinatene 70° 39,30′ N og 023° 34,50′ Ø og derfra i en radius av 1,5 nautiske mil fra sydvestpynten av Melkøya, når sjøtrafikksentralen i Vardø utsteder forbud mot bruk av farvannet i forbindelse med ankomst og avgang fra terminalen på Melkøya. Første ledd gjelder ikke fartøy som har tillatelse fra terminalen på Melkøya eller fartøy som assisterer fartøy som har tillatelse. § 149. (krav om siktforhold på strekning Lopphavet–Sørøysundet–Fruholmen) Fartøy med farlig eller forurensende last skal ikke bruke farvannet mellom Karken lykt i sør og Fruholmen lykt i nord når sikten er under 1 nautisk mil. § 150. (krav om bruk av eskortefartøy ved terminalen på Melkøya) Fartøy med farlig eller forurensende last skal bruke eskortefartøy ved anløp til eller avgang fra terminalen på Melkøya. Fartøy som nevnt i første ledd skal ved seilas i tjenesteområdet til Vardø sjøtrafikksentral ha eskortefartøy fastgjort i farvannet mellom Karken lykt i sør og Litlenæringen lykt i nord. Eskortefartøy skal være fastgjort før fartøyet forlater kai eller ankerplass. VII Seilingsregler på Svalbard § 151. (krav til fartøy som bruker Akselsundet) Fartøy som bruker Akselsundet skal ha ankrene klare til umiddelbar bruk. Det skal være utplassert mannskap ved ankeret. § 152. (forbud mot bruk av Akselsundet) Fartøy med større lengde enn 160 meter skal ikke bruke farvannet i Akselsundet øst for Millarodden (77° 44,05′ N 014° 23,76′ Ø) når strømmen gjennom sundet er større enn 1,5 knop eller vindstyrken er over 14 meter per sekund. 23. sept. Nr. 1094 2015 1832 Norsk Lovtidend

Farvannet nevnt i første ledd skal ikke brukes av fartøy med større lengde enn 250 meter eller større dypgående enn 15 meter. § 153. (krav om siktforhold i Akselsundet) Fartøy med større lengde enn 160 meter skal ikke bruke farvannet i Akselsundet øst for Millarodden (77° 44,05′ N 014° 23,76′ Ø) når sikten er under 1 nautisk mil. § 154. (forbud mot passering i Akselsundet) Fartøy med større lengde enn 50 meter eller fartøy med farlig eller forurensende last skal ikke passere andre fartøy i Akselsundet. I de tilfeller som nevnt i første ledd, skal et fartøy holde en avstand på minst 0,5 nautisk mil til fartøy som seiler i samme retning. § 155. (krav om bruk av taubåt i Akselsundet) Fartøy med større lengde enn 160 meter skal ha assistanse av 2 taubåter ved passering Akselsundet, hvor av en skal være fastgjort før passering Akselsundet og under hele passeringen av sundet. Fartøy skal ikke påbegynne sin innseiling før det er innhentet bekreftelse på at posisjonen til lysbøyene i farvannet er kontrollert. Kapittel 4. Rutetiltak i Norges økonomisk sone § 156. (geografisk virkeområde) Kapittel 4 gjelder i Norges økonomiske sone og berørte deler av Norges territorialfarvann med de begrensninger som følger av folkeretten. Rutetiltakene gjelder områder angitt i kapitlet. § 157. (hvem § 160 og § 161 gjelder for) § 160 gjelder for følgende kategorier av fartøy: a) oljetankfartøy som definert i MARPOL konsolidert utgave 2011, vedlegg I, b) kjemikalietankfartøy som transporterer skadelige flytende stoffer i bulk når stoffene er vurdert eller foreløpig vurdert som Kategori X eller Y i henhold til MARPOL konsolidert utgave 2011, vedlegg II, og c) fartøy på 5 000 brutto tonn og mer som går i transitt eller internasjonal fart til eller fra norske havner. § 160 gjelder ikke for noen størrelser eller kategorier av fartøy i innenriks fart med passasjerer eller gods mellom norske havner. § 161 gjelder for alle tankfartøy uansett størrelse, herunder gass- og kjemikalietankfartøy, samt alle andre lastefartøy på 5 000 brutto tonn og mer, i internasjonal fart på strekningen mellom Vardø og Røst, med unntak av fartøy som seiler utenfor både Norges territorialfarvann og økonomiske sone. § 158. (bruk av trafikkseparasjonssystem, seilingsruter og rutesystem for strekningen mellom Egersund–Risør og strekningen mellom Runde og Utsira) For fartøy som nevnt i § 159 første ledd som ferdes på strekningene Egersund–Risør og Runde–Utsira gjelder trafikkseparasjonssystemene som beskrevet i Kystverkets digitale kart «Kystinfo», som er en del av forskriften. Fartøy skal så vidt mulig følge de anbefalte seilingsrutene for strekningen mellom trafikkseparasjonssystemene. Fartøy som går i internasjonal fart til norsk havn på strekningen mellom Runde og Utsira, skal så vidt mulig følge rutesystemene frem til det sted hvor trygg kurs kan settes direkte mot havnen. Tilsvarende bør slike fartøy ved avgang fra norsk havn sette trygg kurs direkte mot nærmeste trafikkseparasjonssystem og videre følge rutesystemene. Dette gjelder også fartøy som anløper norsk havn for forsyninger eller tjenester. § 159. (bruk av trafikkseparasjonssystem, seilingsruter og rutesystem for strekningen mellom Vardø og Røst) For fartøy som nevnt i § 159 tredje ledd som ferdes på strekningene Vardø–Røst gjelder trafikkseparasjonssystemet som beskrevet i Kystverkets digitale kart «Kystinfo», som er en del av forskriften. Fartøy skal så vidt mulig følge de anbefalte seilingsrutene for strekningen mellom trafikkseparasjonssystemene. Fartøy som går i internasjonal fart til norsk havn på strekningen mellom Vardø og Røst, skal så vidt mulig følge rutesystemene frem til det sted hvor trygg kurs kan settes direkte mot havnen. Tilsvarende bør slike fartøy ved avgang fra norsk havn sette trygg kurs direkte mot nærmeste trafikkseparasjonssystem og videre følge rutesystemene. Dette gjelder også fartøy som anløper norsk havn for forsyninger eller tjenester. § 160. (tilsyn) Kystverket fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes. Fartøy som ikke følger rutetiltakene vil bli anmodet av Kystverket om å følge tiltakene. Fartøy som etter anmodning likevel ikke følger rutetiltakene vil bli rapportert til sin flaggstat. Kapittel 5. Straffansvar. § 161. (straffansvar) Overtredelse av forskriftens kapittel 2 og 3 eller enkeltvedtak gitt i medhold av disse straffes etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 62. Kapittel 6. Ikrafttredelse. Opphevelse av andre forskrifter § 162. (ikrafttredelse) 23. sept. Nr. 1096 2015 1833 Norsk Lovtidend

Forskriften trer i kraft 1. oktober 2015. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 15. desember 2009 nr. 1684 om sjøtrafikk i bestemte farvann.

23. sept. Nr. 1095 2015

Forskrift om overgangsregler for personer som har rett til barnetillegg til uføretrygd per 31. desember 2015 Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 23. september 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2014 nr. 74 om endringar i folketrygdlova og einskilde andre lover del IX nr. 4. Kunngjort 29. september 2015 kl. 15.00. § 1. Virkeområdet og personkrets Forskriften inneholder særlig bestemmelser om barnetillegg etter folketrygdloven § 12–15 for personer som har rett til barnetillegg per 31. desember 2015. Barnetillegg beregnes etter § 2 så lenge personen har rett til barnetillegg i overgangsperioden, det vil si fra 1. januar 2016 til 31. desember 2018. Dersom det er opphold i retten til barnetillegg på en kalendermåned eller mer, er personen ikke lenger omfattet av forskriften. § 2. Øvre tak på summen av uføretrygd og barnetillegg For personer som er omfattet av § 1 gis bestemmelsen i folketrygdloven § 12–15 tredje ledd virkning først fra 1. januar 2019. I overgangsperioden gjelder særlige regler, jf. andre til fjerde ledd. Fra 1. januar 2016 til 31. desember 2016 kan summen av uføretrygd og barnetillegg ikke utgjøre mer enn 110 prosent av inntekt før uførhet. Fra 1. januar 2017 til 31. desember 2017 kan summen av uføretrygd og barnetillegg ikke utgjøre mer enn 105 prosent av inntekt før uførhet. Fra 1. januar 2018 til 31. desember 2018 kan summen av uføretrygd og barnetillegg ikke utgjøre mer enn 100 prosent av inntekt før uførhet. § 3. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.

23. sept. Nr. 1096 2015

Forskrift om endring i legemiddelforskriften og forskrift om legemiddelgrossister Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 23. september 2015 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 6 og § 14 jf. delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr. 521. Kunngjort 29. september 2015 kl. 15.00. I I forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler (legemiddelforskriften) gjøres følgende endring: § 12–2 andre ledd skal lyde: Ved fastsetting av prisen tas hensyn til prisen på legemidlet i andre EØS-land. Det tas også hensyn til om legemidlet er omfattet av beredskapsplikt jf. forskrift om grossistvirksomhet med legemidler § 5. Det kan også tas hensyn til prisen for legemiddel på det norske markedet med tilsvarende effekt eller lignende virkestoff. I særlige tilfeller kan det videre tas hensyn til opplysninger om produksjonskostnadene for legemidlet. II I forskrift 21. desember 1993 nr. 1219 om grossistvirksomhet med legemidler gjøres følgende endringer: § 5 skal lyde: Legemiddelgrossister som distribuerer legemidler til apotek, plikter å beredskapssikre et ekstra lager av legemidler. Beredskapslageret etter første ledd, skal omfatte minst to måneders ordinær omsetning av legemidlene som fremgår av vedlegg til denne forskriften. Nytt vedlegg til forskriften skal lyde: Vedlegg: Liste over legemidler omfattet av beredskapsplikt jf. § 5: ATC-gruppe Legemiddel Aktuelle formuleringer A10A Insulin og analoger Alle B01AA03 Warfarin Perorale C01CA24 Adrenalin Autoinjektorer H04AA01 Glukagon Alle J04A Legemidler mot tuberkulose Perorale J05AF NRTI Perorale J05AR Kombinasjoner mot HIV Perorale 24. sept. Nr. 1098 2015 1834 Norsk Lovtidend

ATC-gruppe Legemiddel Aktuelle formuleringer L04AA06 Mykofenolat Perorale L04AA10 Sirolimus Perorale L04AA18 Everolimus Perorale L04AD01 Ciklosporin Perorale L04AD02 Takrolimus Perorale L04AX01 Azatioprin Perorale N05BA01 Diazepam Parenterale og rektale N05CD08 Midazolam Bukkale

III Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.

24. sept. Nr. 1097 2015

Delegering av myndighet til kommunen etter forskrift om floghavre Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 24. september 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 13, § 18 og § 23, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 16. januar 2004 nr. 93, jf. forskrift 22. juni 2015 nr. 752 om floghavre § 13 tredje ledd. Kunngjort 29. september 2015 kl. 15.00. Mattilsynet delegerer følgende myndighet til alle landets kommuner: – Myndighet til å utføre første års offentlig kontroll når det anmodes om at landbrukseiendom fjernes fra det offentlige floghavreregisteret, jf. forskrift 22. juni 2015 nr. 752 om floghavre § 13 tredje ledd, jf. første ledd og § 14. Delegeringen trer i kraft 1. oktober 2015.

24. sept. Nr. 1098 2015

Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør) Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 24. september 2015 med hjemmel i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) § 239a femte ledd og § 239f tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 4. september 2015 nr. 1031. Kunngjort 29. september 2015 kl. 15.00. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder tilrettelagte avhør etter straffeprosessloven § 239. Tilrettelagte avhør er avhør som tas av vitner under etterforskingen og som tas opp på video. Videoopptak av avhøret trer som hovedregel i stedet for vitnets personlige forklaring under en hovedforhandling, jf. straffeprosessloven § 298. Vitner omfatter fornærmede. § 2. Formål Et tilrettelagt avhør skal sikre at etterforskingen og straffeforfølgningen i saker der vitnet er barn eller en særlig sårbar voksen gjennomføres på en måte som tar hensyn til vitnets sårbarhet. Både vitnets og siktedes rettssikkerhet skal ivaretas. § 3. Avhørsleder Et tilrettelagt avhør skal ledes av en påtalejurist med utvidet påtalekompetanse. Avhørslederen skal så vidt mulig ha bestått Politihøgskolens spesialutdanning i å lede et tilrettelagt avhør. Avhørslederen har ansvar for å planlegge og forberede avhøret og utføre nødvendig etterarbeid, blant annet a) å undersøke om vitnet har en verge som etter sitt mandat kan bistå og som kan varsles, jf. straffeprosessloven § 239b andre ledd, og melde fra til Fylkesmannen dersom vitnet ikke har en slik verge og kan ha behov for det b) å sikre at vitnet får oppnevnt bistandsadvokat der det følger av reglene i straffeprosessloven § 107a, jf. straffeprosessloven § 107b c) om noen er siktet i saken, å sikre at siktede får oppnevnt forsvarer der det følger av reglene i straffeprosessloven § 97, jf. straffeprosessloven § 102 og § 239b d) å beslutte hvem som skal kunne følge avhøret, jf. straffeprosessloven § 239d tredje ledd, fastsette tidspunkt for avhør, jf. straffeprosessloven § 239a første ledd, og sørge for innkalling e) å sikre vitnet forsvarlig følge f) å avholde samrådsmøte, formøte og ettermøte etter § 7, § 8 og § 12 g) å sørge for at det føres logg fra saksbehandlingen forut for og i etterkant av avhøret h) å sørge for at det føres protokoll etter § 13 fra avhøret i) å sørge for at det tas utskrift, eventuelt skrives sammendrag av avhøret etter § 14 første ledd eller skrives oppsummering etter § 14 andre ledd. Avhørsleder kan få bistand til den praktiske gjennomføringen av oppgavene. 24. sept. Nr. 1098 2015 1835 Norsk Lovtidend

Avhørslederen har et særskilt ansvar for å sikre at mistenktes rett til en rettferdig rettergang blir ivaretatt, blant annet rettighetene etter straffeprosessloven § 239b, § 239c og § 239d. Samtidig skal avhørslederen ivareta hensynet til vitnets beste. § 4. Avhører Et tilrettelagt avhør skal gjennomføres av en politietterforsker som har bestått Politihøgskolens spesialutdanning i avhør av barn og ungdom. Er det ikke mulig at en politietterforsker med slik spesialutdanning tar avhøret uten at det blir vesentlig forsinket, og avhørsleder etter en samlet vurdering av hensynet til vitnet, siktede og etterforskingen vurderer forsinkelsen som særlig uheldig, kan avhøret tas av en politietterforsker uten slik spesialutdanning. Avhøreren skal da ha kompetanse i kreativ avhørsteknikk. Et avhør av førskolebarn eller særlig sårbare voksne skal så vidt mulig tas av en politietterforsker som i tillegg har bestått Politihøgskolens spesialutdanning i avhør av førskolebarn og særlig sårbare voksne. Supplerende avhør skal tas av den samme avhøreren som tok det første avhøret. Dersom hensynet til vitnet ikke taler mot det, kan supplerende avhør likevel tas av en annen avhører. § 5. Barnehusets rolle Tas avhøret på et barnehus, jf. straffeprosessloven § 239f, skal ansatte ved barnehuset møte og ivareta vitnet når det kommer til barnehuset. Ansatte ved barnehuset skal også delta i samrådsmøter, formøter og ettermøter og gis anledning til å følge avhøret via videooverføring sammen med de andre som skal følge avhøret på barnehuset. Tas avhøret et annet sted, avgjør avhørslederen om ansatte fra barnehuset skal gis anledning til å være til stede. Barnehusets ansatte skal ha barnefaglig kompetanse og kompetanse om psykisk utviklingshemmede og andre med funksjonsnedsettelse. De skal bidra til å gi vitner som avhøres på barnehuset god oppfølging og behandling og til at avhørsleder får et godt grunnlag for sine beslutninger. § 6. Frister Tilrettelagte avhør skal gjennomføres snarest mulig og innen fristene i straffeprosessloven § 239e. § 7. Samrådsmøte Avhørslederen har ansvar for at det før hvert avhør gjennomføres et samrådsmøte. En ansatt fra barnehuset skal delta på samrådsmøter. Vitnets verge, vitnets bistandsadvokat og barneverntjenesten eller omsorgstjenesten skal gis anledning til å delta på samrådsmøte med mindre sterke grunner taler mot det. Samrådsmøtet kan gjennomføres som telefon- eller videokonferanse. Et tilrettelagt avhør kan gjennomføres uten at det har vært et samrådsmøte, dersom avhørslederen, etter å ha konferert med barnehuset, mener samrådsmøte ikke vil gi et bedre grunnlag for å avgjøre hvordan avhøret bør gjennomføres og hvordan vitnet skal tas vare på før, under og etter avhøret eller at det av hensyn til vitnet vil være bedre at avhøret blir tatt umiddelbart. § 8. Formøte Avhørslederen har ansvar for at det før hvert avhør gjennomføres et formøte der avhøreren og de som skal følge avhøret gis anledning til å delta. Formøtet skal gjennomføres på det stedet avhøret skal tas. Følger en eller flere av aktørene avhøret via videooverføring, kan formøtet gjennomføres som en telefon- eller videokonferanse. Et tilrettelagt avhør kan gjennomføres uten at det har vært et formøte, dersom avhørslederen, etter å ha konferert med barnehuset, mener at formøte ikke vil gi et bedre grunnlag for å avgjøre hvordan avhøret bør gjennomføres eller at det av hensyn til vitnet vil være bedre at avhøret blir tatt umiddelbart. § 9. Gjennomføring av tilrettelagte avhør Et tilrettelagt avhør skal gjennomføres etter gjeldende anerkjente metoder for avhør av barn og særlig sårbare voksne. Vitnet skal avhøres i et eget rom. Taler hensynet til vitnet for det, kan avhørslederen beslutte at en tolk eller personer som skal ivareta vitnet, kan oppholde seg i avhørsrommet. Andre som etter straffeprosessloven § 239d kan følge avhøret, skal følge avhøret sammen via videooverføring i et annet rom på avhørsstedet. Én eller flere av aktørene kan følge avhøret via videooverføring fra et annet sted dersom avhørsleder finner det ubetenkelig. Avhøret kan ledes fra et annet sted enn barnehuset, dersom avhørslederen, etter å ha konferert med avhører og barnehuset, finner det ubetenkelig. § 10. Formaning og forsikring Formaningen av vitnet etter straffeprosessloven § 128 skal tilpasses vitnets alder og utviklingsnivå. Tilsvarende gjelder dersom vitnet skal avgi forsikring etter straffeprosessloven § 131, jf. straffeprosessloven § 234 og § 132. § 11. Informasjon til vitnet Avhøreren skal gi vitnet informasjon om avhørssituasjonen. Informasjonen kan omfatte hvem som følger avhøret og hvor de befinner seg, at det tas videoopptak av avhøret, hvem som kan få se opptaket i ettertid og hva opptaket skal benyttes til. Hvor mye informasjon som skal gis og hvordan den skal formidles skal tilpasses vitnets alder, utviklings- og funksjonsnivå og omstendighetene for øvrig. § 12. Ettermøte 24. sept. Nr. 1098 2015 1836 Norsk Lovtidend

Avhørslederen har ansvar for at det rett etter hvert avhør gjennomføres et ettermøte. En ansatt fra barnehuset skal delta på ettermøtet. Vitnets verge, vitnets bistandsadvokat og barneverntjenesten eller omsorgstjenesten skal gis anledning til å delta på ettermøte med mindre sterke grunner taler mot det. I ettermøtet skal det drøftes om det er behov for at vitnet følges opp og ivaretas videre og hvem som skal ha ansvaret for det. I ettermøtet skal det drøftes når og hvordan barneverntjenesten eller omsorgstjenesten skal samtale med vitnet om saken. Har vitnet en funksjonsnedsettelse og det er uklart om den medfører samme behov for tilrettelagt avhør som vitner med psykisk utviklingshemming normalt har, skal vitnets funksjonsnivå drøftes slik at avhørslederen så tidlig som mulig kan få avklart om vitnet vil måtte avgi forklaring under en hovedforhandling. Avhørslederen skal i møtet klargjøre rekkevidden av taushetsplikt pålagt etter straffeprosessloven § 239d femte ledd. Ettermøtet skal gjennomføres der det tilrettelagte avhøret er tatt. Har en eller flere av aktørene fulgt avhøret via videooverføring fra annet sted, kan ettermøtet gjennomføres som telefon- eller videokonferanse. Ettermøte kan utelates dersom avhørslederen, etter å ha konferert med barnehuset, anser det ubetenkelig fordi forholdene som skal tas opp i ettermøtet allerede er avklart. § 13. Protokoll fra avhør Avhørslederen skal sikre at det føres protokoll fra alle tilrettelagte avhør. Protokollen skal opplyse om a) tid og sted for avhøret, og dersom avhøret ikke er tatt på barnehus, skal grunnen til dette oppgis, jf. straffeprosessloven § 239f b) vitnets navn og hva saken gjelder c) navnet på protokollføreren, avhøreren og alle som følger avhøret og hvor de som ikke er på avhørsstedet befinner seg d) det har blitt avholdt samrådsmøte, formøte og ettermøte, jf. § 7, § 8 og § 12, og hvis ikke, årsaken til dette e) hvem som deltok i samrådsmøtet, formøtet og ettermøtet og hva som ble diskutert f) fristen for å ta avhøret er overholdt, og dersom fristen er forlenget, grunnen til forlengelsen, jf. straffeprosessloven § 239e g) avhøret er det første eller et supplerende avhør, jf. § 239c h) vitner som ikke har vitne- og forklaringsplikt har blitt informert om at de ikke har det, jf. straffeprosessloven § 239a annet ledd, jf. straffeprosessloven § 235 i) siktede har blitt varslet, når det ble varslet og om siktede har fått oppnevnt forsvarer, jf. straffeprosessloven § 239b første, fjerde og femte ledd j) hvilke spørsmål og innsigelser forsvareren har reist og hvis disse har blitt avvist, begrunnelsen for avslaget, jf. straffeprosessloven § 239d fjerde ledd k) avhøret er tatt opp på video- eller lydopptak og om opptaket ble stoppet under avhøret, jf. straffeprosessloven § 239a tredje ledd. Etter avhøret skal protokollen gjennomgås og undertegnes av avhørsleder, forsvarer og bistandsadvokat. Protokollen skal etter avhøret suppleres med informasjon a) om og når det er tatt ut siktelse, jf. straffeprosessloven § 239b, eller om saken er henlagt b) om og når siktede og forsvareren har fått gjøre seg kjent med dokumentene i saken, herunder videoopptak av tilrettelagt avhør, jf. straffeprosessloven § 239b fjerde ledd c) om og når siktede har fått forkynt at det er adgang til å begjære supplerende avhør av vitnet og at videoopptak kan tre i stedet for vitnets personlige forklaring under hovedforhandlingen og hvilken frist som er satt for å begjære supplerende avhør, jf. straffeprosessloven § 239b fjerde ledd d) om og når siktede har begjært supplerende avhør, jf. straffeprosessloven § 239c andre ledd, og hvis begjæringen er avvist, begrunnelsen for dette e) om det er besluttet supplerende avhør, jf. straffeprosessloven § 239c. § 14. Utskrift av avhør I saker der vitnet forteller om straffbare forhold eller det er grunn til å tro at noe straffbart har skjedd, skal det tas utskrift av hele avhøret (dialogutskrift). Dersom det anses ubetenkelig, kan avhørsleder beslutte at det bare skal tas utskrift av deler av avhøret eller at det skrives et sammendrag kombinert med utskrift av særlig viktige uttalelser. Avhørslederen skal lese gjennom og godkjenne sammendraget. Utskriften eller sammendraget skal foreligge så snart som mulig. Har et gjennomført avhør avkreftet en mistanke eller det av andre grunner ser ut til at saken vil bli henlagt, skal det ikke tas utskrift av avhøret, men skrives en kort oppsummering fra avhøret.

§ 15. Ikrafttredelse og overgangsregel Forskriften trer i kraft fra 2. oktober 2015. Forskriften gjelder alle avhør som tas etter ikrafttredelsen. 25. sept. Nr. 1101 2015 1837 Norsk Lovtidend

24. sept. Nr. 1099 2015

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 24. september 2015 med hjemmel i forskrift 22. desember 2014 nr. 1862 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015 § 34. Kunngjort 29. september 2015 kl. 15.00. I I forskrift 22. desember 2014 nr. 1862 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015 gjøres følgende endringer: § 19 første ledd (endret) skal lyde: Kvoteenhet etter hjemmelslengde og største lengde er som følger: Hjemmelslengde Største lengde Kvoteenhet Kvoteenhet (garantert kvote) (maksimalkvote) Under 11 m Under 11 m 5,1103 – Over 11 m 5,1103 – 11–14,9 m Under 11 m 4,7802 66,9224 Over 11 m 4,7802 35,8513 15–20,9 m Under 11 m 5,4811 23,2949 Over 11 m 5,4811 14,3880 21–27,9 m Under 11 m 5,4790 23,2913 Over 11 m 5,4790 14,3879

§ 19 annet ledd (endret) skal lyde: Fartøy med adgang til å delta kan fiske følgende kvanta hyse (tonn): Hjemmelslengde Kvotefaktor Garantert kvote Maksimalkvote Maksimalkvote største lengde under største lengde over 11 m 11 m under 7 meter 1,12 5,7 Ubegrenset Ubegrenset 7–7,9 1,31 6,7 Ubegrenset Ubegrenset 8–8,9 1,56 8,0 Ubegrenset Ubegrenset 9–9,9 1,93 9,9 Ubegrenset Ubegrenset 10–10,9 2,06 10,5 Ubegrenset Ubegrenset 11–11,9 2,85 13,6 190,7 102,2 12–12,9 3,38 16,2 226,2 121,2 13–13,9 4,10 19,6 274,4 147,0 14–14,9 4,67 22,3 312,5 167,4 15–20,9 7,83 42,9 182,4 112,7 21–27,9 7,83 42,9 182,4 112,7

II Denne forskriften trer i kraft 28. september 2015.

28. sept. Nr. 1100 2015

Delegering av myndighet etter småbåtloven § 40 fjerde ledd andre punktum Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 28. september 2015 med hjemmel i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven) § 40 fjerde ledd annet punktum. Kunngjort 29. september 2015 kl. 15.00. Med hjemmel i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven) § 40 fjerde ledd annet punktum gis kommunene myndigheten til i særlige tilfeller, der hensynet til natur, næring, sikkerhet eller støy tilsier det, å forby eller begrense bruk av vannscootere eller lignende mindre motordrevne fartøyer i andre områder enn de som er nevnt i forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende § 4. Delegeringsvedtaket trer i kraft 1. januar 2016.

25. sept. Nr. 1101 2015

Forskrift om endring i forskrift om køprising Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 25. september 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 7a. Kunngjort 29. september 2015 kl. 15.00. 25. sept. Nr. 1104 2015 1838 Norsk Lovtidend

I I forskrift 25. oktober 2011 nr. 1044 om køprising gjøres følgende endring: Forskriften § 8 annet ledd fjerde punktum skal lyde: Er motorvognen fravendt eieren ved et lovbrudd med en strafferamme på mer enn ett år er det likevel bare føreren som er ansvarlig for taksten. II Endringen trer i kraft 1. oktober 2015.

25. sept. Nr. 1102 2015

Forskrift om endring i forskrift om betaling av bomavgift og tilleggsavgift Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 25. september 2015 med hjemmel i lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar (veglova) § 27 fjerde ledd. Kunngjort 29. september 2015 kl. 15.00. I I forskrift 30. april 2004 nr. 678 om betaling av bomavgift og tilleggsavgift gjøres følgende endringer: Forskriften § 2 annet punktum skal lyde: Er føreren av kjøretøyet en annen enn den som var registrert som eier ved passeringen, er føreren og den registrerte eieren solidarisk ansvarlig for bomavgiften, med mindre kjøretøyet er fravendt eieren ved et lovbrudd med en strafferamme på mer enn ett år. Forskriften § 3 første ledd annet punktum skal lyde: Er føreren av kjøretøyet en annen enn den som ved overtredelsen var registrert som eier, er føreren og den registrerte eieren solidarisk ansvarlig for tilleggsavgiften, med mindre kjøretøyet er fravendt eieren ved et lovbrudd med en strafferamme på mer enn ett år. II Endringene trer i kraft 1. oktober 2015.

25. sept. Nr. 1103 2015

Delegering av myndighet til Jernbaneverket til å begjære påtale på statens vegne Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 25. september 2015 med hjemmel i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) § 81a. Kunngjort 29. september 2015 kl. 15.00. Med hjemmel i straffeprosessloven § 81a første ledd delegerer Samferdselsdepartementet myndighet til Jernbaneverkets hovedkontor til å begjære påtale i forhold som ligger under Jernbaneverkets område og til å utøve de beføyelser som tilligger fornærmede etter straffeprosessloven kapittel 29 (borgerlige rettskrav). Vedtaket trer i kraft 1. oktober 2015. Fra samme dato oppheves vedtak 14. juni 1999 nr. 697 om delegering av myndighet til jernbaneverket til å begjære påtale på statens vegne.

25. sept. Nr. 1104 2015

Forskrift om endring i forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 25. september 2015 med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) § 12 og § 13. Kunngjort 29. september 2015 kl. 15.00. I I forskrift 11. desember 2008 nr. 1320 arbeidsrettede tiltak mv. gjøres følgende endring: § 8–6 skal lyde: Opplæringstiden for hver deltaker kan vare inntil 26 uker. II Forskriften trer i kraft 10. oktober 2015. 9. sept. Nr. 1122 2015 1839 Norsk Lovtidend

28. sept. Nr. 1105 2015

Forskrift om endring i forskrift om fredningsområde for hummer Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 28. september 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16. Kunngjort 29. september 2015 kl. 15.00. I I forskrift 6. juli 2006 nr. 883 om fredningsområder for hummer gjøres følgende endringer: § 1 første kolon (endret) skal lyde: Det er forbudt å fiske med andre redskaper enn håndsnøre, fiskestang, juksa, dorg eller snurpenot i områdene avgrenset av følgende posisjoner (jf. kartvedlegg): I § 1 skal tabelloverskriften (endret) lyde: Angivelse i grader, minutter og hundredels sekunder Angivelse i grader og hundredels minutter

I § 1 skal nytt område føres inn etter Kvernskjær og skal lyde: Kragerø 58° 52′ 32,24″ N 009° 33′ 52,8″ Ø 58° 52,54′ N 009° 33,88′ Ø 58° 52′ 33,60″ N 009° 33′ 57,0″ Ø 58° 52,56′ N 009° 33,95′ Ø 58° 51′ 57,00″ N 009° 35′ 25,2″ Ø 58° 51,95′ N 009° 35,42′ Ø 58° 53′ 15,60″ N 009° 36′ 45,0″ Ø 58° 53,26′ N 009° 36,75′ Ø Mellom de to siste punktene følger grensen sjøkanten.

§ 2 (ny) skal lyde: § 2. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan fastsette nye fredningsområder, forlenge gyldigheten av dem, endre grenser, oppheve fredningsområder og endre restriksjonene som gjelder i dem. Gjeldende § 2 og § 3 blir § 3 og § 4.

Nytt kartvedlegg føyes til og skal lyde: II Endringene skal tre i kraft 1. oktober 2015. Området i Kragerø gjelder til og med 31. desember 2020.

9. sept. Nr. 1122 2015

Forskrift om endring i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 9. september 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9, § 12, § 15 og § 18, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 2. oktober 2015 kl. 16.00. I I forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere gjøres følgende endringer: I vedlegg 1, Planteskadegjørere som det er forbudt å introdusere og spre i Norge, skal henholdsvis punkt 1 og punkt 5 under «Bakterier» lyde: 1 Candidatus phytoplasma mali Apple proliferation Heksekost phytoplasma 5 Candidatus phytoplasma pyri Pear decline phytoplasma

I vedlegg 3, Planter og andre smittebærende emner som det er forbudt å innføre dersom de har sin opprinnelse i nevnte områder, skal punkt 6.1 lyde: 6.1 Amelanchier Medik. (søtmispel), Planter og plantedeler, unntatt frukt og frø, Land hvor Erwinia Aronia Medik. (surbær), men inkludert levende pollen for amylovora (Burr.) Choenomeles Lindl. (eldkvede), pollinering Winslow et al. Cotoneaster Medik. (mispel), (pærebrann) forekommer Crataegus L. (hagtorn), 9. sept. Nr. 1122 2015 1840 Norsk Lovtidend

X Crataemespilus E.G. Camus, Cydonia Mill. (kvede) unntatt C. oblonga Mill. når den er brukt eller skal brukes som grunnstamme for Pyrus communis L. (pære), Eriobotrya Lindl., Malus Mill. (eple) unntatt M. domestica Borkh., Mespilus L. (ekte mispel), Photinia Lindl., Pyracantha M.J.Roem. (ildtorn), Pyrus L. (pære), unntatt P. communis L., Sorbus L. (rogn, asal), Stranvaesia Lindl. (stranvaesia).

I vedlegg 4A, Særskilte krav til innførsel av visse planter og andre smittebærende emner, gjøres følgende endringer: Punkt 13.2 og 14 skal lyde: 13.2 Planter og formeringsmateriale (unntatt frø) av Uten at det strider mot krav i vedlegg 4A punkt 10, 11, Malus Mill. (eple) 12 og 13.1: Det er offisielt konstatert at

a) plantematerialet kommer fra områder som er kjent å være fri for Candidatus phytoplasma mali (heksekost) iht. International Standard for Phytosanitary Measures (ISPM) No 4, og at navnet på området framkommer på sertifikatet i rubrikken for tilleggserklæringer.

eller b i) plantematerialet (unntatt det som er dyrket fra frø) stammer i direkte linje fra morplanter som har blitt vedlikeholdt under forhold som er egnet til å hindre infeksjon, og som i løpet av de siste seks avsluttede vekstperiodene har blitt offisielt testet med egnet metode, som også avdekker latent infeksjon, minst én gang for Candidatus phytoplasma mali (heksekost), i eksportlandet og funnet fri for heksekost,

og b ii) symptomer p1840Candidatus phytoplasma mali (heksekost) ikke er observert på planter på produksjonsstedet eller på mottakelige planter i dets umiddelbare nærhet, siden begynnelsen av de tre siste avsluttede vekstperiodene.

og b iii) én promille av plantematerialet i partiet som skal importeres, skal være testet med egnet metode, som også avdekker latent infeksjon, i eksportlandet og være funnet fri for Candidatus phytoplasma mali (heksekost). Minst én prøve skal være testet, hvis sendingen omfatter færre enn 1000 enheter. 9. sept. Nr. 1122 2015 1841 Norsk Lovtidend

14 Planter og formeringsmateriale (unntatt frø) av Uten at det strider mot forbud og krav i vedlegg 3 punkt Cydonia Mill. (kvede) og Pyrus L. (pære) 6.1 og vedlegg 4A punkt 10, 11 og 12: Det er offisielt konstatert at

a) plantematerialet kommer fra områder som er kjent å være fri for Candidatus phytoplasma pyri iht. International Standard for Phytosanitary Measures (ISPM) No 4, og at navnet på området framkommer på sertifikatet i rubrikken for tilleggserklæringer.

eller b i) planter på produksjonsstedet og i dets umiddelbare nærhet som har vist symptomer i løpet av de siste tre avsluttede vekstperiodene som gir mistanke om smitte med Candidatus phytoplasma pyri, er blitt fjernet.

og b ii) én promille av plantematerialet i partiet som skal importeres, skal være testet med egnet metode, som også avdekker latent infeksjon, i eksportlandet og være funnet fri for Candidatus phytoplasma pyri. Minst en prøve skal være testet, hvis sendingen omfatter færre enn 1000 enheter.

Til sist i tabellen tilføyes nytt punkt 38: 38 Planter og plantedeler, unntatt frukt og frø, Uten at det strider mot krav nevnt i vedlegg 4A punkt 10, men inkludert levende pollen for pollinering 11, 12, 13.1, 13.2 og 14: Det er offisielt konstatert at av Malus domestica Borkh. (eple) og Pyrus communis L. (pære), samt Cydonia oblonga a) plantematerialet har opprinnelse i et område som er Mill. (kvede) når den er brukt eller skal brukes kjent å være fritt for Erwinia amylovora (Burr.) Winsl. et som grunnstamme for Pyrus L. (pære) al. (pærebrann) (PFA) iht. International Standard for Phytosanitary Measures (ISPM) No 4, og at navnet på området framkommer på sertifikatet i rubrikken for tilleggserklæringer.

eller

b) plantene er produsert i en buffersone, eller hvis de er flyttet inn i en buffersone, så har de minst blitt oppbevart og vedlikeholdt i perioden fra 1. april til 31. oktober i den siste, hele, avsluttede vekstperioden, på et felt:

b i) – som ligger minst 1 km innenfor grensen av en offisielt utpekt buffersone på minst 50 km2, hvor vertplanter i løpet av de siste to hele, avsluttede vekstperioder, har vt gjenstand for et offisielt godkjent og overvåket kontrollregime for å minimere risikoen for spredning av Erwinia amylovora (Burr.) Winsl. et al. (pærebrann) fra planter som vokser der. – Når buffersonen er opprettet, skal det foretas offisielle inspeksjoner i den delen av sonen som ligger utenfor produksjonsfeltet og en 500 meter bred sone omkring dette, minst én gang siden begynnelsen av den siste avsluttede vekstperiode, på det mest egnede tidspunkt, og 9. sept. Nr. 1122 2015 1842 Norsk Lovtidend

alle vertplanter som viser symptomer på Erwinia amylovora (Burr.) Winsl. et al. (pærebrann), skal fjernes straks. Resultatene av disse inspeksjonene skal forelegges Mattilsynet innen 1. mai hvert år. – En nærmere beskrivelse av buffersonen skal være tilgjengelig for Mattilsynet. – Navn eller annen identifikasjon av buffersonen skal framkomme på sertifikatet i rubrikken for tilleggserklæringer.

og b ii) som har vært offisielt godkjent, på lik linje med buffersonen, i minst to hele avsluttede vekstperioder, til dyrking av planter på de betingelsene som punkt 38 b) fastsetter,

og b iii) som, sammen med den omkringliggende sonen på minst 500 m, har blitt funnet fri for Erwinia amylovora (Burr.) Winsl. et al. (pærebrann) siden begynnelsen av den siste, hele avsluttede vekstperioden, ved offisielle inspeksjoner som minst er foretatt: – to ganger i feltet, på det mest egnede tidspunktet, dvs. én gang i perioden juni til august og én gang i perioden august til november og – én gang i den nevnte omkringliggende sone, på det mest egnede tidspunktet, dvs. i perioden august til november

og b iv) hvor planter har vært gjenstand for offisiell prøvetaking på det mest egnede tidspunktet, og disse prøvene er offisielt testet og funnet fri for latent smitte av Erwinia amylovora (Burr.) Winsl. et al. (pærebrann), i overensstemmelse med EPPO Diagnostic protocol for Erwinia amylovora.

I vedlegg 4B, Særskilte krav til innenlands produksjon og omsetning av visse planter og andre smittebærende emner, skal punkt 3 lyde: 3.1 Planter og formeringsmateriale (unntatt frø) av Uten at det strider mot krav nevnt i vedlegg 4B punkt 1: Malus Mill. (eple) Det er offisielt konstatert at

a) plantematerialet kommer fra områder som er kjent å være fri for Candidatus phytoplasma mali (heksekost),

eller b i) plantematerialet (unntatt det som er dyrket fra frø) stammer i direkte linje fra morplanter som har blitt vedlikeholdt under forhold som er egnet til å hindre infeksjon, og som i løpet av de siste seks avsluttede vekstperiodene har blitt offisielt testet med egnet metode, som også avdekker latent infeksjon, minst én gang for 23. sept. Nr. 1123 2015 1843 Norsk Lovtidend

Candidatus phytoplasma mali (heksekost), og funnet fri for heksekost,

og b ii) symptomer på Candidatus phytoplasma mali (heksekost) ikke er observert på planter på produksjonsstedet eller på mottakelige planter i dets umiddelbare nærhet, siden begynnelsen av de tre siste avsluttede vekstperiodene,

og b iii) én promille av plantematerialet i partiet skal være testet med egnet metode, som også avdekker latent infeksjon, og være funnet fri for Candidatus phytoplasma mali (heksekost). Minst én prøve skal være testet, hvis sendingen omfatter færre enn 1000 enheter. 3.2 Planter og formeringsmateriale (unntatt frø) av Uten at det strider mot krav i vedlegg 4 B punkt 1: Pyrus L. (pære) Det er offisielt konstatert at

a) plantematerialet kommer fra områder som er kjent å være fri for Candidatus phytoplasma pyri,

eller b i) planter på produksjonsstedet og i dets umiddelbare nærhet som har vist symptomer i løpet av de siste tre avsluttede vekstperiodene som gir mistanke om smitte med Candidatus phytoplasma pyri, er blitt fjernet.

og b ii) én promille av plantematerialet i partiet skal være testet med egnet metode, som også avdekker latent infeksjon, og være funnet fri for Candidatus phytoplasma pyri. Minst én prøve skal være testet, hvis sendingen omfatter færre enn 1000 enheter.

II Endringene trer i kraft 1. november 2015.

23. sept. Nr. 1123 2015

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 23. september 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11 og § 12, jf. forskrift 12. desember 2014 nr. 1596 om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 § 12 tredje ledd. Kunngjort 2. oktober 2015 kl. 16.00. I I forskrift 12. desember 2014 nr. 1596 om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 gjøres følgende endring: § 7 femte ledd (ny) skal lyde: Maksimalkvotene for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse i fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak oppheves med virkning fra og med 23. oktober 2015. 25. sept. Nr. 1125 2015 1844 Norsk Lovtidend

II Forskriften trer i kraft straks.

25. sept. Nr. 1124 2015

Forskrift om endring i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 25. september 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12x (direktiv 2013/56/EU). Kunngjort 2. oktober 2015 kl. 16.00. I I forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) gjøres følgende endringer: § 2–17 skal lyde: § 2–17. Batterier – forbud Det er forbudt å produsere, importere, eksportere eller omsette a) batterier som inneholder 5 ppm eller mer kvikksølv. For knappecellebatterier lovlig bragt i omsetning før 1. oktober 2015 gjelder en grense på 2 vektprosent kvikksølv, b) bærbare batterier som inneholder mer enn 20 ppm kadmium. Forbudet gjelder ikke batterier til – nødlys og alarmsystemer, – medisinsk utstyr, – bærbart elektroverktøy lovlig bragt i omsetning før 31. desember 2016. § 2–18 tredje og fjerde ledd skal lyde: Produsenter og importører av batteridrevne produkter plikter å sørge for at produktene er konstruert slik at batteriene lett kan fjernes. Dersom de ikke lett kan fjernes av sluttbrukeren, skal produsentene konstruere apparatene på en slik måte at brukte batterier lett kan fjernes av kvalifiserte fagfolk som er uavhengige av produsenten. Produsenter og importører av produkter med innebygde batterier plikter å sørge for at det ved distribusjon av produktene følger med en anvisning om hvordan batteriene uten fare kan fjernes enten av sluttbrukeren eller av uavhengige kvalifiserte fagfolk. Om nødvendig må opplysning om batteritype fremgå. Kravene i dette leddet gjelder ikke produkter som krever kontinuerlig strømforsyning av hensyn til sikkerhet, yteevne, medisinske årsaker eller for å ivareta data. II Forskriften trer i kraft 1. november 2015.

25. sept. Nr. 1125 2015

Forskrift om endring i forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 25. september 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 16, jf. delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIII nr. 13 (forordning (EU) 2015/446). Kunngjort 2. oktober 2015 kl. 16.00. I I forskrift 30. mai 2012 nr. 512 om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr gjøres følgende endring: § 3 ny bokstav (au) skal lyde: au) forordning (EU) 2015/446 II Forskriften trer i kraft straks. Forordninger I tabell 1 i konsolidert oversettelse av forordning (EU) nr. 37/2010 gjøres følgende endring: Tekst om bariumselenat erstattes med følgende tekst: 26. sept. Nr. 1129 2015 1845 Norsk Lovtidend

Bariumselen Ikke Alle dyr Ikke krav Ikke Skal ikke Fordøyelse Forordning at relevant som brukes om MRL relevant brukes til skanalen (EU) nr. til injeksjon og 37/2010. matproduksj metabolis Endret ved on me/ forordning mineraltils (EU) nr. kudd 2015/446

25. sept. Nr. 1126 2015

Forskrift om endring i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 25. september 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730. Kunngjort 2. oktober 2015 kl. 16.00. I I forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) gjøres følgende endringer: § 2–32 første ledd oppheves. Nåværende andre til sjuende ledd blir første til sjette ledd. § 2–32 nåværende femte ledd som blir til fjerde ledd skal lyde: Forbudene mot import og omsetning gjelder først fra 1. januar 2018 for produkter som kan dokumenteres produsert før forbudet mot produksjon i første og andre ledd, jf. tredje ledd begynte å gjelde. II Forskriften trer i kraft straks.

25. sept. Nr. 1127 2015

Sammenslåing av Høgskolen i Oslo og Akershus og Statens institutt for forbruksforskning Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 25. september 2015 med hjemmel i Kongeriket Norges Grunnlov 17. mai 1814 § 28. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 2. oktober 2015 kl. 16.00. Høgskolen i Oslo og Akershus og Statens institutt for forbruksforskning organiseres fra 1. januar 2016 som én institusjon under navnet Høgskolen i Oslo og Akershus.

25. sept. Nr. 1128 2015

Opphevelse av vedtekter til Statens institutt for forbruksforskning Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 25. september 2015. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 2. oktober 2015 kl. 16.00. Vedtektene til Statens institutt for forbruksforskning, fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 1997,1 oppheves fra 1. januar 2016. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. Lovdatas anm.

26. sept. Nr. 1129 2015

Forskrift om endring i forskrift om biocider (biocidforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet 26. september 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4 og § 8a, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730 og lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 4–5 syvende ledd og § 5–4 tredje ledd. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12nnd (beslutning (EU) 2015/646) og nr. 12nne (beslutning (EU) 2015/655). Kunngjort 2. oktober 2015 kl. 16.00. I I forskrift 10. april 2014 nr. 548 om biocider (biocidforskriften) gjøres følgende endringer: EØS-henvisninger: 28. sept. Nr. 1130 2015 1846 Norsk Lovtidend

Etter nr. 12nnc (beslutning 2014/402/EU) i feltet «EØS-henvisninger» tilføyes nr. 12nnd (beslutning (EU) 2015/646), nr. 12nne (beslutning (EU) 2015/655), § 2 EØS-rettsakter tilknyttet biocidforordningen 9. ledd skal lyde: Beslutning om tolkning av definisjoner: EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12nnd (beslutning (EU) 2015/646) i medhold av artikkel 3(3) i forordning (EU) nr. 528/2012 om bakteriekulturer som har til formål å redusere fast organisk materiale og som bringes i omsetning med dette formål, nr. 12nne (beslutning (EU) 2015/655) i medhold av artikkel 3(3) i forordning (EU) nr. 528/2012 om polydimetylsiloksanbasert formulering til myggbekjempelse, nr. 12zzv (beslutning (EU) 2015/411) i medhold av artikkel 3(3) i forordning (EU) nr. 528/2012 om kationiske polymere bindemidler med kvartære ammoniumforbindelser til bruk i maling og overflatefilmer. Beslutningene gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II Forskriften trer i kraft straks. Rettsakter Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12n (forordning (EU) nr. 528/2012, forordning (EU) nr. 736/2013, forordning (EU) nr. 837/2013 og forordning (EU) nr. 334/2014), nr. 12nk (forordning (EU) nr. 354/2013), nr. 12nl (forordning (EU) nr. 564/2013), nr. 12nm (forordning (EU) nr. 88/2014), nr. 12nza (forordning (EU) nr. 1062/2014), nr. 12nna (beslutning 2014/492/EU), nr. 12nnb (beslutning 2014/397/EU), nr. 12nnc (beslutning 2014/402/EU), nr. 12nnd (beslutning (EU) 2015/646), nr. 12nne (beslutning (EU) 2015/655), nr. 12zzp (forordning (EU) nr. 414/2013), nr. 12zzv (beslutning (EU) 2015/411), nr. 14 (beslutning 2014/756/EU), nr. 15 (beslutning 2014/757/EU) og nr. 16 (beslutning 2014/758/EU) slik Klima- og miljødepartementet tolker denne delen av EØS- avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsaktene i samsvar med vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. I listen over kunngjorte «rettsakter» skal følgende tilføyes, etter beslutning 2014/402/EU: For å lese beslutning (EU) 2015/646 om bakteriekulturer som har til formål å redusere fast organisk materiale og som

bringes i omsetning med dette formål, i henhold til artikkel 3, stk. 3, i forordning (EU) nr. 528/2012 se her: For å lese beslutning (EU) 2015/655 om polydimetylsiloksanbasert formulering til myggbekjempelse, i henhold til

artikkel 3, stk. 3, i forordning (EU) nr. 528/2012 se her:

28. sept. Nr. 1130 2015

Forskrift om endring i forskrift om plantevernmidler Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 28. september 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9, § 12 og § 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV (forordning (EU) 2015/408). Kunngjort 2. oktober 2015 kl. 16.00. I I forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler gjøres følgende endringer: EØS hjemmelsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg XX kap. I (direktiv 2009/128/EF) og vedlegg II kap. XV (forordning (EF) nr. 1107/2009 (sist endret ved forordning (EU) nr. 518/2013), forordning (EU) nr. 540/2011 (sist endret ved forordning (EU) 2015/553), forordning (EU) nr. 544/2011 (sist endret ved forordning (EU) nr. 283/2013 og forordning (EU) nr. 1136/2014), forordning (EU) nr. 545/2011 (sist endret ved forordning (EU) nr. 284/2013), forordning (EU) nr. 546/2011, forordning (EU) nr. 547/2011, forordning (EU) nr. 942/2011, forordning (EU) nr. 943/2011, forordning (EU) nr. 1045/2011, forordning (EU) nr. 1078/2011, forordning (EU) nr. 1127/2011, forordning (EU) nr. 1372/2011, forordning (EU) nr. 1381/2011, forordning (EU) nr. 823/2012 (sist endret ved forordning (EU) nr. 460/2014), forordning (EU) nr. 578/2012, forordning (EU) nr. 686/2012 (sist endret ved forordning (EU) 2015/52), forordning (EU) nr. 844/2012, forordning (EU) nr. 108/2014, forordning (EU) nr. 116/2014 og forordning (EU) 2015/408, beslutning 2012/677/EU, beslutning 2012/480/EU, beslutning 2012/191/EU, beslutning 2012/363/EU, beslutning 2013/205/EU, beslutning 2013/38/EU, beslutning 2013/431/EU og beslutning 2014/289/EU). I § 6 første ledd tilføres følgende punkt til sist i listen: 28. sept. Nr. 1132 2015 1847 Norsk Lovtidend

g) (forordning (EU) 2015/408) om gjennomføring av artikkel 80(7) til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1107/2009 om markedsføring av plantevernmidler og etablering av en liste over kandidater for substitusjon. II Endringene trer i kraft 28. september 2015. Forordninger i pdf Endring som gjøres under avsnittet «Forordninger i pdf»: Avslutningsvis i forskriften legges følgende forordning inn nederst i listen: Nedenfor gjengis til informasjon norsk uoffisiell oversettelse av forordning om etablering av liste over kandidater

for substitusjon:

28. sept. Nr. 1131 2015

Forskrift om gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 1300/2014 av 18. november 2014 om de tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne med hensyn til tilgjengelighet til Unionens jernbanesystem for funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer (TSI-PRM) Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 28. september 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 4, § 5, § 6 og § 16 og forskrift 16. juni 2010 nr. 820 om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften) § 3 sjette ledd. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37m og 37ma (kommisjonsforordning (EU) nr. 1300/2014). Kunngjort 2. oktober 2015 kl. 16.00. § 1. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37m og 37ma (kommisjonsforordning (EU) nr. 1300/2014 av 18. november 2014 om de tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne med hensyn til tilgjengelighet til Unionens jernbanesystem for funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer (TSI-PRM)) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 2. Statens jernbanetilsyn utøver myndighet etter denne forskriften. § 3. Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 23. mai 2011 nr. 540 om gjennomføring av vedtak 2008/164/EF av 21. desember 2007 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne vedrørende «personer med nedsatt bevegelighet» i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog og høyhastighetstog (TSI-personer med nedsatt bevegelighet). Kommisjonsforordning (EU) nr. 1300/2014 Rettsakten er gyldig på alle offisielle språk i EU. Vi har lagt ved den engelske versjonen. Den uoffisielle norske oversettelsen legges ved av informasjonshensyn i påvente av offisiell oversettelse.

For å lese engelsk versjon av kommisjonsforordning (EU) nr. 1300/2014 se her:

For å lese uoffisiell norsk oversettelse av kommisjonsforordning (EU) nr. 1300/2014 se her:

28. sept. Nr. 1132 2015

Forskrift om endring i forskrift om gjennomføring av forordning om telematikkapplikasjoner for passasjertransport i det transeuropeiske jernbanesystemet (TAP-forskriften) Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 28. september 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 16 første ledd og forskrift 16. juni 2010 nr. 820 om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften) § 3 sjette ledd. EØS-henvisning: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37dj (kommisjonsforordning (EU) 2015/302). Kunngjort 2. oktober 2015 kl. 16.00. I I forskrift 1. oktober 2012 nr. 954 om gjennomføring av forordning om telematikkapplikasjoner for passasjertransport i det transeuropeiske jernbanesystemet (TAP-forskriften) skal § 1 lyde: § 1. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37dj (kommisjonsforordning (EU) nr. 454/2011 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne med hensyn til delsystemet «telematikkprogrammer for persontransport» i det transeuropeiske jernbanesystemet) som endret ved kommisjonsforordning (EU) nr. 665/2012, kommisjonsforordning (EU) nr. 1273/2013 og kommisjonsforordning (EU) 2015/302 gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 29. sept. Nr. 1133 2015 1848 Norsk Lovtidend

II Forskriften trer i kraft straks. Forordninger Til forskriftens informasjonsdel tilføyes kommisjonsforordning (EU) 2015/302.

For å lese engelsk versjon av kommisjonsforordning (EU) 2015/302, se her:

For å lese uoffisiell norsk oversettelse av kommisjonsforordning (EU) 2015/302, se her:

29. sept. Nr. 1133 2015

Forskrift om endring i aromaforskriften Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 29. september 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9 første ledd og § 10 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzzs (forordning (EU) 2015/648). Kunngjort 2. oktober 2015 kl. 16.00. I I forskrift 6. juni 2011 nr. 669 om aroma og næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper til anvendelse i og på næringsmidler (aromaforskriften) gjøres følgende endringer: EØS-henvisningen skal lyde: EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54q (forordning (EF) nr. 2232/96 som endret ved forordning (EF) nr. 1334/2008), nr. 54zg (forordning (EF) nr. 1565/2000), nr. 54zy (forordning (EF) nr. 622/2002), nr. 54zzp (forordning (EF) nr. 2065/2003), nr. 54zzx (forordning (EF) nr. 627/2006), nr. 54zzzzs (forordning (EF) nr. 1334/2008 som endret ved forordning (EU) nr. 872/2012, forordning (EU) nr. 545/2013, forordning (EU) nr. 985/2013, forordning (EU) nr. 246/2014, forordning (EU) nr. 1098/2014 og forordning (EU) 2015/648), nr. 54zzzzzr (forordning (EU) nr. 873/2012) og nr. 84 (forordning (EU) nr. 1321/2013). § 1 første ledd skal lyde: EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzs (forordning (EF) nr. 1334/2008 som endret ved forordning (EU) nr. 872/2012, forordning (EU) nr. 545/2013, forordning (EU) nr. 985/2013, forordning (EU) nr. 246/2014, forordning (EU) nr. 1098/2014 og forordning (EU) 2015/648 om aroma og næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper til anvendelse i og på næringsmidler og om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1601/91, forordningene (EF) nr. 2232/96 og (EF) nr. 110/2008 og direktiv 2000/13/EF gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II Endringene trer i kraft straks. Forordninger Endringer som gjøres i avsnittet «Forordninger»: I punktet om Konsolidert forordning (EF) nr. 1334/2008 gjøres følgende endringer: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon en uoffisiell norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1334/2008. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret av forordning (EU) nr. 872/2012, forordning (EU) nr. 545/2013, forordning (EU) nr. 985/2013, forordning (EU) nr. 246/2014, forordning (EU) nr. 1098/2014 og forordning (EU) 2015/648. Alle endringer av grunnrettsakten og de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzs er innarbeidet nedenfor. Konsolideringsoversikten skal lyde:

B Forordning (EF) nr. 1334/2008 som endret ved ►M1 Forordning (EU) nr. 872/2012 ►M2 Forordning (EU) nr. 545/2013 ►M3 Forordning (EU) nr. 985/2013 ►M4 Forordning (EU) nr. 246/2014 29. sept. Nr. 1134 2015 1849 Norsk Lovtidend

►M5 Forordning (EU) nr. 1098/2014 ►M6 Forordning (EU) nr. 2015/648 I del A i vedlegg I til konsolidert forordning (EF) nr. 1334/2008 gjøres følgende endring (endringen skal angis som ► M6 og ◄ M6 , henholdsvis før og etter endringen): I del A i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1334/2008 utgår følgende post:

►M6 N-etyl-(2E,6Z)- 6085 1596 4 EFS 16.09 nonadienamid 14– A 4 56–3 ◄M 6

29. sept. Nr. 1134 2015

Forskrift om endring i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 29. september 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9, § 16 og § 17 jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. II nr. 40 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzy (forordning (EU) 2015/165, forordning (EU) 2015/399, forordning (EU) 2015/400, forordning (EU) 2015/401, forordning (EU) 2015/552 og forordning (EU) 2015/603). Kunngjort 2. oktober 2015 kl. 16.00. I I forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende forordninger til de som har endret forordning (EF) nr. 396/2005: forordning (EU) 2015/165, forordning (EU) 2015/399, forordning (EU) 2015/400, forordning (EU) 2015/401, forordning (EU) 2015/552 og forordning (EU) 2015/603. I § 1 tilføyes forordning (EU) 2015/165, forordning (EU) 2015/399, forordning (EU) 2015/400, forordning (EU) 2015/401, forordning (EU) 2015/552 og forordning (EU) 2015/603 kronologisk til listen over forordningene. II Endringene trer i kraft 29. september 2015. Forordninger I forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer gjøres følgende endringer i forordning (EF) nr. 396/2005 om grenseverdier for rester av plantevernmidler: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 396/2005. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 178/2006, forordning (EF) nr. 149/2008, forordning (EF) nr. 260/2008, forordning (EF) nr. 839/2008, forordning (EF) nr. 256/2009, forordning (EF) nr. 822/2009, forordning (EF) nr. 1050/2009, forordning (EF) nr. 1097/2009, forordning (EU) nr. 304/2010, forordning (EU) nr. 459/2010, forordning (EU) nr. 600/2010, forordning (EU) nr. 750/2010, forordning (EU) nr. 765/2010, forordning (EU) nr. 893/2010, forordning (EU) nr. 310/2011, forordning (EU) nr. 460/2011, forordning (EU) nr. 508/2011, forordning (EU) nr. 520/2011, forordning (EU) nr. 524/2011, forordning (EU) nr. 559/2011, forordning (EU) nr. 812/2011, forordning (EU) nr. 813/2011, forordning (EU) nr. 978/2011, forordning (EU) nr. 270/2012, forordning (EU) nr. 322/2012, forordning (EU) nr. 441/2012, forordning (EU) nr. 473/2012, forordning (EU) nr. 556/2012, forordning (EU) nr. 592/2012, forordning (EU) nr. 897/2012, forordning (EU) nr. 899/2012, forordning (EU) nr. 34/2013, forordning (EU) nr. 35/2013, forordning (EU) nr. 212/2013, forordning (EU) nr. 241/2013, forordning (EU) nr. 251/2013, forordning (EU) nr. 293/2013, forordning (EU) nr. 500/2013, forordning (EU) nr. 668/2013, forordning (EU) nr. 772/2013, forordning (EU) nr. 777/2013, forordning (EU) nr. 834/2013, forordning (EU) nr. 1004/2013, forordning (EU) nr. 1138/2013, forordning (EU) nr. 1317/2013, forordning (EU) nr. 36/2014, forordning (EU) nr. 51/2014, forordning (EU) nr. 61/2014, forordning (EU) nr. 79/2014, forordning (EU) nr. 87/2014, forordning (EU) nr. 289/2014, forordning (EU) nr. 318/2014, forordning (EU) nr. 364/2014, forordning (EU) nr. 398/2014, forordning (EU) nr. 398/2014, forordning (EU) nr. 491/2014, forordning (EU) nr. 588/2014, forordning (EU) nr. 617/2014, forordning (EU) nr. 703/2014, forordning (EU) nr. 737/2014, forordning (EU) nr. 752/2014, forordning (EU) nr. 991/2014, forordning (EU) nr. 1096/2014, forordning (EU) nr. 1119/2014, forordning (EU) nr. 1126/2014, forordning (EU) nr. 1127/2014, forordning (EU) 2015/165, forordning (EU) 2015/399, forordning (EU) 2015/400, forordning (EU) 2015/401, forordning (EU) 2015/552 og forordning (EU) 2015/603. 29. sept. Nr. 1135 2015 1850 Norsk Lovtidend

Endringsforordningene er ikke innarbeidet i grunnforordningen, men gjengis nedenfor. I oversikten over forordninger som endrer forordning (EF) nr. 396/2005 i pdf tilføyes følgende i kronologisk rekkefølge:

Se her for å lese forordning (EU) nr. 2015/165: Uoffisiell oversettelse.

Se her for å lese forordning (EU) nr. 2015/399: Uoffisiell oversettelse.

Se her for å lese forordning (EU) nr. 2015/400: Uoffisiell oversettelse.

Se her for å lese forordning (EU) nr. 2015/401: Uoffisiell oversettelse.

Se her for å lese forordning (EU) nr. 2015/552: Uoffisiell oversettelse.

Se her for å lese forordning (EU) nr. 2015/603: Uoffisiell oversettelse.

29. sept. Nr. 1135 2015

Forskrift om endring i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 29. september 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 16 og § 17. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) 2015/1607). Kunngjort 2. oktober 2015 kl. 16.00. I I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 11, kap. II nr. 31j, nr. 31o (forordning (EF) nr. 152/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 278/2012, forordning (EU) nr. 51/2013, forordning (EU) nr. 691/2013 og forordning (EU) nr. 709/2014), nr. 47, vedlegg II kap. XII nr. 54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 776/2006, forordning (EF) nr. 180/2008, forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008, forordning (EF) nr. 1029/2008, forordning (EU) nr. 208/2011, forordning (EU) nr. 880/2011, forordning (EU) nr. 563/2012 og forordning (EU) nr. 72/2013), nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kap. I del 1.2 nr. 150 (forordning (EU) nr. 702/2013), vedlegg I kap. I del 3.2 nr. 41 og nr. 47 (forordning (EU) nr. 415/2013), vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014, forordning (EU) nr. 718/2014, forordning (EU) nr. 1021/2014, forordning (EU) nr. 1295/2014, forordning (EU) 2015/525, forordning (EU) 2015/1012 og forordning (EU) 2015/1607). § 3 skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 29. sept. Nr. 1135 2015 1851 Norsk Lovtidend

91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014, forordning (EU) nr. 718/2014, forordning (EU) nr. 1295/2014, forordning (EU) 2015/525, forordning (EU) 2015/1012 og forordning (EU) 2015/1607) om gjennomføring av europaparlaments og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 med hensyn til strengere offentlig kontroll ved import av visse fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse, og om endring av vedtak 2006/504/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II Endringene trer i kraft 1. oktober 2015. Forordninger I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 669/2009: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012 og forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014, forordning (EU) nr. 718/2014, forordning (EU) nr. 1021/2014, forordning (EU) nr. 1295/2014, forordning (EU) 2015/525, forordning (EU) 2015/1012 og forordning (EU) 2015/1607) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og II til EØS-avtalen. Forordning (EF) nr. 669/2009 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) 2015/1607. I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: ► M23 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/1607 av 24. september 2015 Vedlegg I skal lyde: VEDLEGG I Fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse som skal underkastes en strengere kontroll på det utpekte innførselssted ► M23 Fôrvarer og KN-kode1 Norske Opprinnelses- Risiko Hyppighet av næringsmidler varenummer stat fysiske (tiltenkt bruk) kontroller og identitets- kontroller (%) Tørkede druer 0806 20 08.06.2000 Afghanistan Okratoksin A 50 (vindruer) (Næringsmidler) Mandler, med skall 0802 11 08.02.1100 Australia Aflatoksiner 20 Mandler, uten skall 0802 12 08.02.1200 (Næringsmidler) Jordnøtter 1202 41 00 12.02.4110; Brasil Aflatoksiner 10 (peanøtter), med skall 12.02.4190 Jordnøtter 1202 42 00 12.02.4210; (peanøtter), uten skall 12.02.4290 Peanøttsmør 2008 11 10 20.08.1110 Jordnøtter 2008 11 91; (peanøtter), tilberedt/ 2008 11 96; 20.08.1180; konservert på annen 2008 11 98 20.08.1191 måte (Fôrvarer og næringsmidler) 29. sept. Nr. 1135 2015 1852 Norsk Lovtidend

Fôrvarer og KN-kode1 Norske Opprinnelses- Risiko Hyppighet av næringsmidler varenummer stat fysiske (tiltenkt bruk) kontroller og identitets- kontroller (%) Langbønner (Vigna ex 0708 20 00; ex 07.08.2009; Kambodsja Rester av 50 unguiculata spp. ex 0710 22 00 ex 07.10.2209 plantevern- sesquipedalis) midler2 , 3 Auberginer 0709 30 00; 07.09.3000; ex 0710 80 95 ex 07.10.8099 (Næringsmidler – friske, kjølte eller frosne grønnsaker) Kinesisk selleri ex 0709 40 00 ex 07.09.4010; Kambodsja Rester av 50 (Apium graveolens) ex 07.09.4021; plantevern- ex 07.09.4022; midler2 , 4 ex 07.09.4023 (Næringsmidler – friske eller kjølte urter) Brassica oleracea ex 0704 90 90 ex 07.04.9099 Kina Rester av 50 (annet spiselig kål, plantevern- kinesisk brokkoli)5 midler2 (Næringsmidler – friske eller kjølte) Te, også tilsatt 0902 09.02 Kina Rester av 10 smaksstoffer plantevern- midler2 , 6 (Næringsmidler) Auberginer 0709 30 00; 07.09.3000; Den Rester av 10 ex 0710 80 95 ex 07.10.8099 dominikanske plantevern- republikk midler2 , 7 Bitter melon ex 0709 99 90; ex 07.09.9990; (Momordica ex 0710 80 95 ex 07.10.8099 charantia) (Næringsmidler – friske, kjølte eller frosne grønnsaker) Langbønner (Vigna ex 0708 20 00; ex 07.08.2009; Den domini- Rester av 20 unguiculata spp. ex 0710 22 00 ex 07.10.2209 kanske plantevern- sesquipedalis) republikk midler2 , 7 Pepperfrukter (søte 0709 60 10; 07.09.6010; og annet) (Capsicum ex 0709 60 99; 07.09.6020; spp.) 0710 80 51; ex 07.09.6090; ex 0710 80 59 07.10.8095; ex 07.10.8099 (Næringsmidler – friske, kjølte eller frosne grønnsaker) Jordbær (friske) 0810 10 00 08.10.1011; Egypt Rester av 10 08.10.1023; plantevern- 08.10.1024; midler2 , 8 08.10.1025; 08.10.1030; 08.10.1040 (Næringsmidler) Pepperfrukter (søte 0709 60 10; Egypt Rester av 10 og annet) (Capsicum ex 0709 60 99; 07.09.6010; plantevern- spp.) 0710 80 51; 07.09.6020; midler ex 0710 80 59 ex 07.09.6090; 2 07.10.8095; 9 ex 07.10.8099 29. sept. Nr. 1135 2015 1853 Norsk Lovtidend

Fôrvarer og KN-kode1 Norske Opprinnelses- Risiko Hyppighet av næringsmidler varenummer stat fysiske (tiltenkt bruk) kontroller og identitets- kontroller (%) (Næringsmidler – friske, kjølte eller frosne) Jordnøtter 1202 41 00 12.02.4110; Gambia Aflatoksiner 50 (peanøtter), med skall 12.02.4190 Jordnøtter 1202 42 00 12.02.4210; (peanøtter), uten skall 12.02.4290 Peanøttsmør 2008 11 10 20.08.1110 Jordnøtter 2008 11 91; (peanøtter), tilberedt/ 2008 11 96; 20.08.1180; konservert på annen 2008 11 98 20.08.1191 måte (Fôrvarer og næringsmidler) Betelblader ex 1404 90 00 ex 14.04.9000 India Salmonella 10 50 (paanblader) (Piper betle L.) (Næringsmidler) Sesamfrø 1207 40 90 12.07.4090 India Salmonella 10 20 (Næringsmidler – friske eller kjølte) Pepperfrukter (søte), 0904 21 10 ex 09.04.2100 India Aflatoksiner 20 hele (Capsicum annuum) Pepperfrukter (søte ex 0904 22 00 ex 09.04.2200 og annet), knust eller malt (Capsicum annuum) Pepperfrukter (annet 0904 21 90 ex 09.04.2100 enn søte), hele Capsicum annuum) Muskat (Myristica 0908 11 00; 09.08.1100; fragrans) 0908 12 00 09.08.1200 (Næringsmidler – tørkede krydder) Enzymer; tilberedte ex 35 07 ex 35.07 India Kloramfenikol 50 enzymer (Fôrvarer og næringsmidler) Muskat (Myristica 0908 11 00; 09.08.1100; Indonesia Aflatoksiner 20 fragrans) 0908 12 00 09.08.1200 (Næringsmidler – tørkede krydder) Erter m/belg ex 0708 10 00 ex 07.08.1000 Kenya Rester av 10 (uskallede) plantevern- midler2 , 11 (Næringsmidler – friske eller kjølte) Druer 0806 10 10 08.06.1011; Peru Rester av 10 08.06.1019; plantevern- 08.06.1091; midler2 , 12 08.06.1099 (Næringsmidler) Bringebær ex 0811 20 11; ex 08.11.2019; Serbia Norovirus 10 ex 0811 20 19; ex 08.11.2091 0811 20 31 29. sept. Nr. 1135 2015 1854 Norsk Lovtidend

Fôrvarer og KN-kode1 Norske Opprinnelses- Risiko Hyppighet av næringsmidler varenummer stat fysiske (tiltenkt bruk) kontroller og identitets- kontroller (%) (Næringsmidler – frosne) Vannmelon (Egusi, ex 1207 70 00; ex 12.07.7090; Sierra Leone Aflatoksiner 50 Citrullus lanatus) frø ex 1106 30 90; ex 11.06.3090; og produkter framstilt ex 2008 99 99 ex 20.08.9909 av dette (Næringsmidler) Jordnøtter 1202 41 00 12.02.4110; Sudan Aflatoksiner 50 (peanøtter), med skall 12.02.4190 Jordnøtter 1202 42 00 12.02.4210; (peanøtter), uten skall 12.02.4290 Peanøttsmør 2008 11 10 20.08.1110 Jordnøtter 2008 11 91; 20.08.1180; (peanøtter), tilberedt/ 2008 11 96; 20.08.1191 konservert på annen 2008 11 98 måte (Fôrvarer og næringsmidler) Pepperfrukter (annet ex 0709 60 99 ex 07.09.6090 Thailand Rester av 10 enn søte) (Capsicum plantevern- spp.) midler2 , 13 (Næringsmidler – friske eller kjølte) Langbønner (Vigna ex 0708 20 00; ex 07.08.2009; Thailand Rester av 20 unguiculata spp. ex 0710 22 00 ex 07.10.2209 plantevern- sesquipedalis) midler2 , 14 Auberginer 0709 30 00; 07.09.3000; ex 0710 80 95 ex 07.10.8099 (Næringsmidler – friske, kjølte eller frosne grønnsaker) Tørkede aprikoser 0813 10 00 08.13.1000 Tyrkia Sulfitter15 10 Aprikoser, 2008 50 61 ex 20.08.5000 tilberedt/konservert på annen måte (Næringsmidler) Pepperfrukter (søte) 0709 60 10; 07.09.6010; Tyrkia Rester av 10 (Capsicum annuum) 0710 80 51 07.09.6020; plantevern- 07.10.8095 midler2 , 16 (Næringsmidler – friske, kjølte eller frosne grønnsaker) Vinblader ex 2008 99 99 ex 20.08.9909 Tyrkia Rester av 50 plantevern- midler2 , 17 (Næringsmidler) Pistasjnøtter, med 0802 51 00 08.02.5100 USA Aflatoksiner 20 skall Pistasjnøtter, uten 0802 52 00 08.02.5200 skall (Næringsmidler) Tørkede aprikoser 0813 10 00 08.13.1000 Usbekistan Sulfitter15 50 Aprikoser, 2008 50 61 ex 20.08.5000 tilberedt/konservert på annen måte (Næringsmidler) 29. sept. Nr. 1135 2015 1855 Norsk Lovtidend

Fôrvarer og KN-kode1 Norske Opprinnelses- Risiko Hyppighet av næringsmidler varenummer stat fysiske (tiltenkt bruk) kontroller og identitets- kontroller (%) Korianderblader ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Vietnam Rester av 50 plantevern- midler2 , 18 Basilikum (Holy ex 1211 90 86; ex 12.11.9000; basil, Sweet basil) ex 2008 99 99 ex 20.08.9909 Mynte ex 1211 90 86; ex 12.11.9000; ex 2008 99 99 ex 20.08.9909 Persille ex 0709 99 90 07.09.9920; ex 07.09.9990 (Næringsmidler – friske eller kjølte urter) Okra ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Vietnam Rester av 50 plantevern- midler2 , 18 Pepperfrukter (annet ex 0709 60 99 ex 07.09.6090 enn søte) (Capsicum spp.) (Næringsmidler – friske eller kjølte) Pitahaya (dragefrukt) ex 0810 90 20 ex 08.10.9090 Vietnam Rester av 20 plantevern- midler2 , 18 (Næringsmidler – friske eller kjølte)

1 Når bare visse produkter i en underposisjon skal undersøkes, og det ikke finnes noen særskilt varenummer i tolltariffen, står det «ex» foran underposisjonen. 2 Som et minimum, rester av pesticider som listet opp i kommisjonens gjennomføringsforordning som er vedtatt med hjemmel i artikkel 29(2) i Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 396/2005 av 23. februar 2005 om grenseverdier for rester av plantevernmidler i eller på næringsmidler og fôr av vegetabilsk og animalsk opprinnelse og endring av rådsdirektiv 91/414/EØF (OJ L 70, 16.3.2005, s. 1), som kan analyseres ved multirest-metoder basert på GC-MS OG LC-MS (pesticider som skal overvåkes i og på produkter av vegetabilsk opprinnelse). Se forordning (EU) nr. 400/2014, gjennomført i forskrift 3. mars 2015 nr. 182 om felles koordinert overvåkningsprogram for 2015, 2016 og 2017 for rester av plantevernmidler i næringsmidler. 3 Rester av: klorbufam. 4 Rester av: fentoat. 5 Arter av Brassica oleracea L. convar. Botrytis (L) Alef var.Italica Plenck, cultivar alboglabra. Også kjent som «Kai Lan», «Gai Lan», «Gailan», «Kailan», «Chinese bare Jielan». 6 Rester av: trifluralin. 7 Rester av: acefat, aldikarb (summen av aldikarb, dets sulfoksid og dets sulfon, uttrykt som aldikarb), amitraz (summen av metabolitter som inneholder en 2,4-dimetylanilin-enhet uttrykt som amitraz), diafentiuron, dikofol (summen av p, p' og o,p' isomerer), ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb, metiram, propineb, tiram, ziram) og metiokarb (summen av metiokarb og metiokarb sulfoksid og sulfon, uttrykt som metiokarb). 8 Rester av: heksaflumuron, metiokarb (summen av metiokarb og metiokarb sulfoksid og sulfon, uttrykt som metiokarb), fentoat og tiofanatmetyl. 9 Rester av: dikofol (summen av p, p' og o,p' isomerer), dinotefuran, folpet, prokloraz (summen av prokloraz og dens metabolitter inneholdende 2,4,6-triklorofenol-gruppen, uttrykt som prokloraz), tiofanatmetyl og triforin. 10 Referansemetode EN/ISO 6579 eller annen sertifisert metode som er vurdert mot denne i henhold til artikkel 5 i forordning (EF) nr. 2073/2005 (OJ L 338, 22.12.2005, s. 1). 11 Rester av: acefat og diafentiuron. 12 Rester av: etefon. 13 Rester av: formetanat (summen av formetanat og dets salter uttrykt som formetanat(hydroklorid)), protiofos og triforin. 14 Rester av: acefat, dikrotofos, protiofos, kvinalfos og triforin. 15 Referansemetoder EN 1988–1:1998, EN 1988–2:1998 eller ISO 5522:1981. 16 Rester av: diafentiuron, formetanat (summen av formetanat og dets salter uttrykt som formetanat(hydroklorid)) og tiofanatmetyl. 17 Rester av: ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb, metiram, propineb, tiram, ziram) og metrafenon. 18 Rester av: ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb, metiram, propineb, tiram, ziram), fentoat og kvinalfos. ◄ M23 30. sept. Nr. 1136 2015 1856 Norsk Lovtidend

30. sept. Nr. 1136 2015

Forskrift om endring i forskrift om særavgifter Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 30. september 2015 med hjemmel i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og Stortingets avgiftsvedtak. Kunngjort 2. oktober 2015 kl. 16.00. I I forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter gjøres følgende endringer: Overskriften til kapittel 3–9 skal lyde: Veibruksavgift på bensin med mineralsk opphav § 3–9–1 nytt annet ledd skal lyde: (2) Andelen innblandet bioetanol i bensinen inngår ikke i avgiftsgrunnlaget. Importører skal kunne fremlegge prøve og analysesertifikat eller annen dokumentasjon fra produsent, som viser andel bioetanol i bensinen. Produsenter skal føre nøyaktig måling av bioetanol i bensinen. Nåværende andre og tredje ledd blir nytt tredje og fjerde ledd. Overskriften til kapittel 3–11 skal lyde: Veibruksavgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodiesel) § 3–11–1 første ledd skal lyde: (1) Avgiftsplikten omfatter mineralolje til framdrift av motorvogn (autodiesel). § 3–11–1 annet ledd fjerde punktum skal lyde: Avgiften beregnes i tillegg til CO2 -avgift og svovelavgift. § 3–11–1 tredje ledd oppheves og fjerde ledd blir nytt tredje ledd. § 3–11–2 annet ledd skal lyde: (2) Andelen innblandet biodiesel i mineralolje inngår ikke i avgiftsgrunnlaget. Importører skal kunne fremlegge prøve og analysesertifikat eller annen dokumentasjon fra produsent, som viser andel biodiesel i mineraloljen. Produsenter skal føre nøyaktig måling av biodiesel i mineraloljen. § 3–11–7 oppheves. § 3–11–8 og § 3–11–9 blir § 3–11–7 og § 3–11–8. § 3–11–7 overskriften og første ledd skal lyde: § 3–11–7. Særskilt avgift ved urettmessig bruk av merket mineralolje (1) Merket mineralolje kan benyttes til de anvendelsesområder som er angitt i Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff § 3. Annen bruk av merket mineralolje anses som urettmessig. § 3–11–7 tredje ledd oppheves og fjerde til syvende ledd blir nye tredje til sjette ledd. § 3–11–7 tredje ledd skal lyde: (3) Dersom det urettmessig er benyttet merket mineralolje, skal det beregnes avgift etter følgende tabell: Motorvognens tillatte totalvekt i kg Avgift kr 0–3 499 20 000,– 3 500–7 499 40 000,– 7 500–14 999 60 000,– 15 000–19 999 80 000,– 20 000 og over 100 000,–

§ 3–11–7 fjerde ledd første punktum skal lyde: (4) Avgiften nedsettes forholdsmessig dersom det dokumenteres at det på kjøretøyet ikke kan ha vært benyttet merket mineralolje urettmessig i en toårsperiode fra oppdagelsestidspunktet. Nytt kapittel 3–20 skal lyde: Kap. 3–20. Veibruksavgift på bioetanol og biodiesel som omfattes av omsetningskrav § 3–20–1. Saklig virkeområde Avgiftsplikten omfatter bioetanol og biodiesel som omfattes av omsetningskravet i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) § 3–3. § 3–20–2. Avgiftsgrunnlag og -beregning 30. sept. Nr. 1137 2015 1857 Norsk Lovtidend

(1) Avgiften beregnes per standardliter. (2) Ved overoppfyllelse av omsetningskravet etter produktforskriften § 3–3, er det valgfritt hvilke mengder av den omsatte bioetanolen eller biodieselen som legges til grunn for avgiftsberegningen. § 3–20–3. Innrapportering og betaling av avgift på bioetanol og biodiesel (1) Registrerte virksomheter skal for hver måned innrapportere den samlede omsetning av bioetanol og biodiesel som vil kunne regnes som en del av oppfyllelsen av kravene til omsetning av biodrivstoff etter produktforskriften § 3– 3. (2) Avgift skal innrapporteres og betales for den bioetanol og biodiesel som omfattes av første ledd, begrenset oppad til 5,5 volumprosent av totalt omsatt mengde drivstoff for vedkommende periode. (3) Dersom innberettet mengde drivstoff etter annet ledd er høyere eller lavere enn 5,5 volumprosent av totalt omsatt mengde drivstoff pr kalenderår, innrapporteres dette på første avgiftsoppgave etter at rapportering etter produktforskriften § 3–10 er gjennomført. (4) I tilfeller der omsetningskravet etter produktforskriften § 3–3 oppfylles av flere registrerte virksomheter samlet, skal den enkelte registrerte virksomhet innrapportere og betale avgift for sin andel av den samlede oppfyllelse. § 3–20–4. Innrapportering og betaling for 2015 – overgangsordning For bioetanol og biodiesel der avgiftsplikten oppstår i perioden 1. oktober til og med 31. desember 2015 skal det betales avgift av den delen av biodrivstoffet som omfattes av omsetningskravet etter produktforskriften § 3–3 for det samlede omsetningsåret 2015. § 4–8–1 første ledd første punktum skal lyde: (1) Det gis refusjon for betalt veibruksavgift på bensin med mineralsk opphav, veibruksavgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodiesel), veibruksavgift på bioetanol, og biodiesel som omfattes av omsetningskrav og CO2 -avgift på mineralske produkter levert til motorvogner tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. § 5–13 første, tredje og fjerde ledd skal lyde: (1) Tollvesenet, Statens vegvesen og politiet kan når som helst uten varsel kontrollere motorvogner, herunder drivstofftanken eller deler av motoren, for å påse at bestemmelsene om bruk av merket mineralolje blir overholdt. (3) Dersom det er mistanke om at merket mineralolje er benyttet urettmessig, skal en prøve av drivstoffet sendes Tollaboratoriet via tollregionen. Tollaboratoriet gir en skriftlig uttalelse om prøven. Uttalelsen skal legges til grunn ved en eventuell beregning av avgift etter § 3–11–8. Prøven anses å inneholde merket mineralolje når andelen av merket mineralolje overstiger tre prosent. (4) Forhandlere av merket mineralolje skal på forespørsel gi tollvesenet opplysninger om kunder og kundeforhold. II Forskriften trer i kraft 1. oktober 2015.

30. sept. Nr. 1137 2015

Forskrift om endring i forskrift om forsikringsselskapers opplysningsplikt for avtaler om annen forsikring enn livsforsikring Hjemmel: Fastsatt av Finanstilsynet 30. september 2015 med hjemmel i lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven) § 2–3. Kunngjort 2. oktober 2015 kl. 16.00. I I forskrift 3. mai 2007 nr. 469 om forsikringsselskapers opplysningsplikt for avtaler om annen forsikring enn livsforsikring gjøres følgende endring: Nytt kapittel 5 skal lyde: Kapittel 5. Opplysningsplikt om forsikringsskjønn § 5–1. Opplysningsplikt om forsikringsskjønn Er adgang til å kreve forsikringsskjønn ved forsikringsoppgjør inntatt i forsikringsavtalen, skal selskapet særskilt informere sikrede om adgangen til å velge forsikringsskjønn og gi nærmere informasjon om forsikringsskjønn. Selskapets opplysningsplikt inntrer når det er inntruffet en skade og anslått skadekostnad overstiger 3 ganger grunnbeløpet i folketrygden, eller i alle tilfeller, på forespørsel fra sikrede.

§ 5–2. Opplysningsplikt ved manglende adgang til forsikringsskjønn 30. sept. Nr. 1139 2015 1858 Norsk Lovtidend

Hvis selskapet ikke har inntatt adgangen til forsikringsskjønn ved forsikringsoppgjør i forsikringsavtalen, skal selskapet i forbindelse med tegningen av en forsikring og ved fornyelser opplyse om dette. Dette gjelder ikke forsikringsavtaler der det ikke er vanlig å avtale adgang til å kreve forsikringsskjønn. Nåværende kapittel 5 blir nytt kapittel 6 og nåværende § 5–1 og § 5–2 blir nye § 6–1 og § 6–2. II Endringen trer i kraft 1. januar 2016.

30. sept. Nr. 1138 2015

Forskrift om endring i forskrift om bruksklasse, tillatt totalvekt og tillatt vogntoglengde for normaltransport, tømmertransport og kjøring med modulvogntog på riksveg (Vegliste riksveg) Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 30. september 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a. Kunngjort 2. oktober 2015 kl. 16.00. I I forskrift 22. september 2015 nr. 1079 om bruksklasse, tillatt totalvekt og tillatt vogntoglengde for normaltransport, tømmertransport og kjøring med modulvogntog på riksveg (Vegliste riksveg) del 2 Riksvegliste for transport av tømmer, gjøres følgende endring under Møre og Romsdal: Maksimal tillatt totalvekt for transport med 24,00 m tømmervogntog på strekningen E136 Åndalsnes – Løvika N er 60 tonn. II Endringen trer i kraft 1. oktober 2015.

30. sept. Nr. 1139 2015

Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil og forskrift om bruk av kjøretøy Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 30. september 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 4, § 13, § 14, § 15, § 16, § 20, § 36 og § 43, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, delegeringsvedtak 21. mars 1986 nr. 750, delegeringsvedtak 1. april 1993 nr. 286 og delegeringsvedtak 30. april 2002 nr. 557. Kunngjort 2. oktober 2015 kl. 16.00. I I forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil gjøres følgende endringer: § 5 sjette, sjuende, åttende og niende ledd skal lyde: For bil og tilhenger til bil som er opplistet i direktiv 2007/46/EF artikkel 2 nr. 3 og 4 bokstav a og som ikke ønskes godkjent etter denne forskrift gjelder forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), men likevel slik at endringer i denne forskrift av rettsakter som berører kjøretøyene skal legges til grunn. Vegdirektoratet er myndighet for enkeltgodkjenning av prototyper, jf. direktiv 2007/46/EF artikkel 2 nr. 4 bokstav b. Godkjenning av prototyper gis for en tidsbegrenset periode på inntil 2 år. Etter søknad kan testperioden forlenges en gang med inntil 1år. Søknad må være mottatt av Vegdirektoratet senest tre måneder før utløp av 2-års perioden. Prototyper kan ikke bygges om etter endt godkjenningsperiode for ordinært bruk. For prototyper gjelder tekniske krav som fremkommer av denne forskrifts vedlegg 1 gjelder så langt det passer. Vegdirektoratet kan ved søknad om godkjenning av prototyper gjøre unntak fra enkelte tekniske krav og krav til dokumentasjon for oppfyllelse av gitte kravnivå. § 9 første ledd skal lyde: Regionvegkontoret er myndighet for enkeltgodkjenning, se likevel § 5 sjuende ledd. § 10 første ledd skal lyde: Regionvegkontoret er myndighet for enkeltgodkjenning, se likevel § 5 sjuende ledd. § 17 tredje ledd skal lyde: Dersom det foretas endringer på et kjøretøy som er godkjent som en prototype, skal Vegdirektoratet informeres. Dersom Vegdirektoratet finner det nødvendig, kan det kreves tilleggsdokumentasjon for endringene. 21. sept. Nr. 1140 2015 1859 Norsk Lovtidend

Dersom det foretas endringer som medfører at kravene i forordning (EU) nr. 1230/2012, masser og dimensjoner, ikke lenger er tilfredsstilt, skal kjøretøyet fremstilles for ny godkjenning. § 20 nytt sjuende ledd skal lyde: Gebyr for prototyper: Prototyper av bil og tilhenger til bil Kr 4080,–

II I forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy gjøres følgende endringer: § 2–3 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) For kjøretøy som er godkjent som prototype, regnes fabrikanten, eller fabrikantens juridiske representant, som eier. § 2–5 andre ledd skal lyde: (2) Før registrering skjer første gang i Norge må kjøretøyet være godkjent av regionvegkontoret eller være typegodkjent av Vegdirektoratet. Prototyper må være godkjent av Vegdirektoratet før registrering. III Forskriften trer i kraft 1. oktober 2015.

21. sept. Nr. 1140 2015

Vedtak om endring i anskaffelsesregelverk for forsvarssektoren (ARF) Hjemmel: Fastsatt av Forsvarsdepartementet 21. september 2015 med hjemmel i lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser, jf. delegeringsvedtak 20. august 2004 nr. 1208. Kunngjort 6. oktober 2015 kl. 14.45. I I anskaffelsesregelverk 25. oktober 2013 nr. 1411 for forsvarssektoren (ARF) gjøres følgende endringer: Andre avsnitt i forordet skal lyde: ARF ble opprinnelig iverksatt 1. september 2004, basert på en grundig revisjon av de tidligere Bestemmelser vedrørende Anskaffelser til Forsvaret (BAF). ARF ble deretter revidert per 14. mars 2008. ARF er en intern instruks og gjelder for Forsvarsdepartementet med underliggende etater, Forsvaret, Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets forskningsinstitutt. § 2–13 Korrupsjon skal lyde: § 2–13. Korrupsjon og påvirkningshandel Med hjemmel i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 § 387, jf. § 388, og § 389, er henholdsvis korrupsjon og påvirkningshandel straffbart. Korrupsjon foreligger når ansatte i forsvarssektoren for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning sin stilling, verv eller oppdrag. Korrupsjon foreligger også når ansatte i forsvarssektoren gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning sin stilling, verv eller oppdrag. Straffen for korrupsjon er bøter eller fengsel inntil 3 år. Straffen for grov korrupsjon er fengsel inntil 10 år. § 36–5 Skatteattest skal lyde: Forsvarssektoren skal for anskaffelser som overstiger 500 000 NOK eks. mva. kreve at samtlige norske leverandører som leverer tilbud fremlegger skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt. § 36–6 HMS egenerklæring oppheves. § 36–7 Tilleggsfrist for ettersending av dokumenter skal lyde: Dersom en eller flere leverandører ikke har levert skatteattest eller offentlig tilgjengelig dokumentasjon av at krav til leverandøren er oppfylt, kan forsvarssektoren fastsette en kort tilleggsfrist for ettersending av disse dokumentene. Tilleggsfristen skal gjelde tilsvarende overfor alle deltakerne i konkurransen, og forsvarssektoren skal ikke vurdere de innkomne tilbudene før tilleggsfristen er utløpt. § 38–6 Registrering og oppbevaring av innkomne tilbud første og andre ledd skal lyde: (1) Tilbudet skal være skriftlig og avgis enten direkte eller per post. (2) Ved kommunikasjon, utveksling og lagring av informasjon skal anskaffelsesmyndigheten bevare innholdet og fortroligheten til forespørsler om å delta i konkurransen og tilbudet. Anskaffelsesmyndigheten skal ikke undersøke innholdet i tilbudet før leveringsfristen har løpt ut. § 38–7 Tilbudsåpning oppheves. 25. sept. Nr. 1141 2015 1860 Norsk Lovtidend

§ 38–8 Avvisning på grunn av forhold ved leverandøren andre ledd bokstav b skal lyde: har unnlatt å levere skatteattester, jf. § 36–5, § 38–9 Avvisning på grunn av forhold ved tilbudet første ledd bokstav b skal lyde: det ikke er avgitt på godkjent format i henhold til forespørselen/konkurransegrunnlaget, Vedlegg 2 Varsomhet, taushetsplikt og habilitet (norsk versjon) og vedlegg 3 Prudence, Non-disclosure and Conflict of Interest (engelsk versjon) erstattes med de vedlagte nye vedleggene. II Ikraftsetting Endringene gjelder fra 1. november 2015. Vedlegg 2. Varsomhet, taushetsplikt og habilitet (norsk versjon).

3. Prudence, Non-disclosure and Conflict of Interest (engelsk versjon).

25. sept. Nr. 1141 2015

Forskrift om offentliggjøring av resultater fra Mattilsynets tilsyn med serveringssteder (smilefjesforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 25. september 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 14 tredje ledd og § 27 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 6. oktober 2015 kl. 14.45. § 1. Formål Formålet med forskriften er at forbrukerne skal gis tilrettelagt informasjon om resultatene av Mattilsynets tilsyn med serveringssteder etter matlovgivningen. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for serveringssteder som er allment tilgjengelige og som tilbereder, serverer og omsetter mat til forbrukerne og som er tilrettelagt og beregnet for at maten skal spises på stedet i permanente serveringsområder (restauranter og kaféer o.l.). Forskriften gjelder ikke for kantiner, matservering på institusjoner, bensinstasjoner eller storkiosker. § 3. Smilefjesrapporten Smilefjesrapporten er en standardisert skriftlig rapport som skal gi forbrukerne tilrettelagt informasjon, der resultatet av det gjennomførte tilsynet er uttrykt ved ett av tre mulige smilefjessymboler.

a) (smilefjes): Mattilsynet har ikke funnet brudd på regelverket eller har bare funnet bagatellmessige brudd på regelverket og påpekt dette.

b) (strekmunn): Mattilsynet har funnet brudd på regelverket og gitt forhåndsvarsel eller fattet nødvendige vedtak.

c) (sur munn): Mattilsynet har funnet alvorlige eller gjentatte brudd på regelverket og gitt forhåndsvarsel eller fattet nødvendige vedtak. Smilefjesrapporten inneholder i tillegg informasjon om hva som er kontrollert og hvilke funn som er gjort samt smilefjessymbolene fra inntil tre tidligere tilsyn. Smilefjesrapporten kommer i tillegg til den ordinære tilsynsrapporten. § 4. Offentliggjøring på serveringsstedet Serveringsstedet skal henge opp smilefjesrapporten straks Mattilsynet har levert den. Smilefjesrapporten skal henges opp godt synlig slik at forbrukerne får informasjonen før de går inn på serveringsstedet. For serveringssteder som på grunn av sin plassering ikke har eget inngangsparti, skal smilefjesrapporten plasseres godt synlig slik at forbrukerne får informasjonen før de velger om de vil spise på serveringsstedet. Serveringsstedet skal ikke gjøre endringer i eller tilføyelser til smilefjesrapporten. Smilefjesrapporten skal henges opp selv om serveringsstedet klager på resultatet av tilsynet eller ber om oppfølging etter § 6. 30. sept. Nr. 1143 2015 1861 Norsk Lovtidend

§ 5. Publisering Mattilsynet skal publisere tilsynsresultatene digitalt innen fem virkedager etter gjennomført tilsyn. § 6. Oppfølging Etter at serveringsstedet har rettet opp de regelverksbruddene Mattilsynet har funnet og melding om dette er mottatt hos Mattilsynet, skal Mattilsynet innen 10 virkedager etter at meldingen er mottatt, følge opp saken. Dersom Mattilsynet ikke overholder denne fristen, kan serveringsstedet ta ned gjeldende smilefjesrapport, og Mattilsynet skal fjerne den fra sin digitale publisering. Mattilsynets oppfølging kan være i form av et nytt tilsyn ved serveringsstedet eller ved kontroll av dokumentasjon som serveringsstedet sender eller melder fra om på annen egnet måte. § 7. Tilsyn ved skifte av eier eller ansvarlig Ved skifte av eier eller ansvarlig kan serveringsstedet kreve nytt tilsyn innen 10 virkedager etter at melding om skifte av eier eller ansvarlig er mottatt hos Mattilsynet. Dersom Mattilsynet ikke overholder denne fristen, kan serveringsstedet ta ned gjeldende smilefjesrapport, og Mattilsynet skal fjerne den fra sin digitale publisering. § 8. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Samtidig oppheves forskrift 30. mai 2007 nr. 566 om et avgrenset pilotprosjekt om plikt til å offentliggjøre resultater av utført tilsyn i serveringsvirksomheter (smilefjesordning).

30. sept. Nr. 1142 2015

Forskrift om endring i forskrift om kontinuerlig luftdyktighet mv. (vedlikeholdsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 30. september 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 16–1 første ledd, jf. § 4–1, § 4–10 og § 15–4, jf. delegeringsvedtak 6. april 2001 nr. 321 og delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66q (forordning (EU) nr. 1321/2014 som endret ved forordning (EU) 2015/1088). Kunngjort 6. oktober 2015 kl. 14.45. I I forskrift 7. mai 2015 nr. 488 om kontinuerlig luftdyktighet mv. (vedlikeholdsforskriften) gjøres følgende endringer: I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66q tilføyes følgende endringsforordning: forordning (EU) 2015/1088 § 1 skal lyde: § 1. Gjennomføring av bestemmelser i henhold til EØS-avtalen EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66q (forordning (EU) nr. 1321/2014) av 26. november 2014 om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og luftfartøyprodukter, -deler og -utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver som endret ved a) forordning (EU) 2015/1088, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II Forskriften trer i kraft straks. Forordninger Under avsnittet «Forordninger» tilføyes forordning (EU) 2015/1088.

Se her for å lese forordning (EU) 2015/1088:

30. sept. Nr. 1143 2015

Forskrift om endring i forskrift om luftfartsoperasjoner Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 30. september 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 5–1 annet ledd, § 9–1, § 15–3, § 15–4 og § 16–1 første ledd jf. delegeringsvedtak 6. april 2001 nr. 321 og forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner § 4. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66nf (forordning (EU) nr. 965/2012 som endret ved forordning (EU) nr. 800/2013, forordning (EU) nr. 83/2014, forordning (EU) nr. 71/2014, forordning (EU) nr. 379/2014, forordning (EU) 2015/640, forordning (EU) 2015/140 og forordning (EU) 2015/1329) og nr. 66ng (forordning (EU) nr. 452/2014). Kunngjort 6. oktober 2015 kl. 14.45. 2. okt. Nr. 1144 2015 1862 Norsk Lovtidend

I I forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner gjøres følgende endringer: § 1 første ledd bokstav e skal lyde: e) forordning (EU) 2015/140 av 29. januar 2015, § 1 første ledd ny bokstav f skal lyde: f) forordning (EU) 2015/1329 av 31. juli 2015, II Forskriften trer i kraft straks. Forordninger Under avsnittet «Forordninger» tilføyes forordning (EU) 2015/1329.

Se her for å lese forordning (EU) 2015/1329: Uoffisiell oversettelse.

2. okt. Nr. 1144 2015

Forskrift om endring i forskrift om forholdet til andre kredittinstitusjoner og bedrifter for medlemmer av Norges Banks hovedstyre Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 2. oktober 2015 med hjemmel i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven) § 6 sjette ledd, jf. delegeringsvedtak 21. juni 1985 nr. 1180. Kunngjort 6. oktober 2015 kl. 14.45. I I forskrift 7. august 2000 nr. 809 om forholdet til andre kredittinstitusjoner og bedrifter for medlemmer av Norges Banks hovedstyre gjøres følgende endringer: Kapitteloverskriften i kapittel 1 skal lyde: Kapittel 1. Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene § 1 skal lyde: § 1. Virksomhetsbegrensninger Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene kan ikke drive næringsvirksomhet. I særlige tilfelle kan Finansdepartementet gi samtykke til deltakelsen i slik virksomhet. De kan heller ikke være lønnet av eller ha lønnede oppdrag for eller inneha verv i styre- eller tilsynsorganer i finansinstitusjoner, verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond, private pensjonskasser, private pensjonsfond eller foretak som driver næringsvirksomhet. Dette gjelder likevel ikke for Det internasjonale valutafond. § 2 skal lyde: § 2. Interessebegrensninger Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene kan ikke som aksjonærer, eiere av andeler eller gjennom omfattende løpende kundeforhold ha en fremtredende interesse i finansinstitusjoner, verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond eller bedrifter. § 3 første, annet og tredje ledd første punktum skal lyde: Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene kan ikke erverve norske eller utenlandske finansielle instrumenter for egen regning, med mindre annet følger av reglene nedenfor. Forbudet i første ledd er ikke til hinder for at sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene erverver finansielle instrumenter ved arv eller skifte. Dersom Finansdepartementet har gitt skriftlig forhåndssamtykke i hvert tilfelle, er forbudet i første ledd heller ikke til hinder for at sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene erverver: 1. andeler i verdipapirfond som på ervervstidspunktet har en bredt sammensatt portefølje. 2. norske verdipapirer, jf. verdipapirhandelloven § 2–2 annet ledd, med unntak av verdipapirer som er a) utstedt av følgende foretak: i) finansinstitusjon, verdipapirforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond ii) forretningsforbindelse av Norges Bank Kapitalforvaltning eller Markedsoperasjonsavdelingen i Norges Bank iii) foretak som er yter av konsulenttjenester til foretak som omfattes av bokstav a og b. 2. okt. Nr. 1146 2015 1863 Norsk Lovtidend

b) notert på utenlandsk børs eller for øvrig omsettes på regulert marked i land der Statens Petroleumsfond også investerer. § 3 fjerde ledd første punktum skal lyde: Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene kan ikke finansiere erverv av finansielle instrumenter med lån opptatt med sikkerhet i egne finansielle instrumenter. § 3 femte ledd skal lyde: Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene kan ikke ved egenhandel benytte, eller la seg bistå av, foretak som er forretningsforbindelse av Norges Bank Kapitalforvaltning eller Markedsoperasjonsavdelingen i Norges Bank eller som søker å bli det. § 3 syvende ledd første punktum skal lyde: Bestemmelsene i denne paragraf gjelder tilsvarende for handel som foretas av sentralbanksjefen eller visesentralbanksjefene for regning av nærstående. § 4 skal lyde: § 4. Særlige innsideregler Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene kan ikke kjøpe eller avhende rente- og valutaprodukter når de har informasjon om omstendigheter som kan påvirke kursforholdene, med mindre denne informasjon er offentlig tilgjengelig. Regelen gjelder tilsvarende for etablering og innløsning av renteprodukter som innskudd og lån. Denne bestemmelse gjelder som supplerende regel til bestemmelsene i verdipapirhandelloven om innsidehandel. Bestemmelsen i denne paragraf gjelder tilsvarende for handel som foretas av sentralbanksjefen eller visesentralbanksjefene for regning av nærstående. § 5 første punktum skal lyde: Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene skal skriftlig underrette Finansdepartementet om de har aksje- eller eierposter av noen størrelse i finansinstitusjoner, verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond eller bedrifter, og de skal samtidig opplyse om eventuelle større garanti- eller låneforhold i private finansinstitusjoner. II Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.

2. okt. Nr. 1145 2015

Forskrift om endring i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak for å hindre spredning av afrikansk svinepest til Norge fra stater utenfor EØS-området Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 2. oktober 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 19. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 8 (beslutning (EU) 2015/1752). Kunngjort 6. oktober 2015 kl. 14.45. I I forskrift 7. februar 2011 nr. 113 om særskilte beskyttelsestiltak for å forhindre spredning av afrikansk svinepest til Norge fra stater utenfor EØS-området gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: Vedlegg I kap. I innledende del nr. 8 (beslutning 2013/426/EU, beslutning 2014/84/EU og beslutning (EU) 2015/1752). Vedlegg I. Liste over tredjestater og deler av tredjestater, hvor forekomst av afrikansk svinepest er bekreftet skal lyde: Hviterussland Russland Ukraina. II Endringene trer i kraft straks.

2. okt. Nr. 1146 2015

Forskrift om endring i forskrift 16. desember 2011 nr. 1255 om rett til helse- og omsorgstjenester for personer uten fast opphold i riket Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 2. oktober 2015 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) § 1–2 første ledd. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 6. oktober 2015 kl. 14.45. 5. okt. Nr. 1147 2015 1864 Norsk Lovtidend

I I forskrift 16. desember 2011 nr. 1255 om rett til helse- og omsorgstjenester for personer uten fast opphold i riket gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: § 1. Rett til vurdering Alle personer som oppholder seg i riket, har rett til vurdering fra spesialisthelsetjenesten etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2–2 første ledd første, andre og tredje punktum. § 4 skal lyde: § 4. Barns rett til helse- og omsorgstjenester Personer under 18 år som ikke oppfyller vilkårene etter § 2 har, i tillegg til øyeblikkelig hjelp som nevnt i § 3, rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen etter pasient- og brukerrettigehtsloven § 2–1 a andre ledd og nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter § 2–1 b andre ledd første punktum, med mindre hensynet til barnet tilsier at hjelpen ikke skal ytes. I tillegg gjelder pasient- og brukerrettighetsloven § 2–3 til § 2–5. § 5 skal lyde: § 5. Rett til helsehjelp som ikke kan vente mv. Alle personer som oppholder seg i riket, har rett til følgende helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2– 1 a andre ledd og § 2–1 b andre ledd første punktum: a) helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente uten fare for nært forestående død, varig sterkt nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller sterke smerter. Dersom vedkommende er psykisk ustabil og utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse, har vedkommende uansett rett til psykisk helsevern b) nødvendig helsehjelp før og etter fødsel c) svangerskapsavbrudd etter bestemmelsene i abortloven d) smittevernhjelp, jf. smittevernloven § 6–1 e) helsehjelp som ikke bør vente til frihetsberøvelsen er opphørt, dersom vedkommende er undergitt frihetsberøvelse som nevnt i folketrygdloven § 2–17. II Ikraftsetting Endringene trer i kraft 1. november 2015.

5. okt. Nr. 1147 2015

Forskrift om endring i fôrvareforskriften Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet 5. oktober 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9, § 12, § 15 og § 17, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. II forordning (EU) 2015/186. Kunngjort 6. oktober 2015 kl. 14.45. I I forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet skal henvisningene til direktiv 2002/32/EF lyde: direktiv 2002/32/EF (endret ved direktiv 2003/57/EF, direktiv 2003/5/EF, direktiv 2003/100/EF, direktiv 2005/8/EF, direktiv 2005/86/EF, direktiv 2005/87/EF, direktiv 2006/13/EF, direktiv 2006/77/EF, direktiv 2008/76/EF, direktiv 2009/8/EF, direktiv 2009/141/EF, direktiv 2010/6/EU, forordning (EU) nr. 574/2011, forordning (EU) nr. 277/2012, forordning (EU) nr. 744/2012, forordning (EU) nr. 107/2013, forordning (EU) nr. 1275/2013 og forordning (EU) 2015/186). I Vedlegg 1 del 1 Grenseverdier for innhold av uønskede stoffer i fôrvarer gjøres følgende endringer: Del I Uønskede forurensende stoffer og nitrogenforbindelser skal lyde: Uønsket stoff Produkter beregnet til fôrvarer Grenseverdi i mg/kg (ppm) i fôr med et vanninnhold på 12 % 1. Arsen1 Fôrmidler, 2 med unntak av: 5. okt. Nr. 1147 2015 1865 Norsk Lovtidend

Uønsket stoff Produkter beregnet til fôrvarer Grenseverdi i mg/kg (ppm) i fôr med et vanninnhold på 12 % – mel av gress, av tørket luserne og av tørket kløver, 4 samt tørket sukkerbetemasse og tørket melasse av sukkerbetemasse – palmekjerneekspeller 42 – fosfater og kalkholdige marine alger 10 – kalsiumkarbonat, kalsium- og 15 magnesiumkarbonat,10 kalkholdige marine skjell – magnesiumoksid og magnesiumkarbonat 20 – fisk, andre akvatiske dyr samt produkter av disse 252 – algemel og fôrmidler framstilt av algemel 403 Jernpartikler brukt som sporstoff 50 Tilsetningsstoffer i fôrvarer som tilhører de 30 funksjonelle gruppene forbindelser av sporstoffer, med unntak av: – kobbersulfat-pentahydrat, kobberkarbonat, 50 dikobberklorid-trihydroksid og jernkarbonat – sinkoksid, manganoksid og kobberoksid 100 Tilskuddsfôr, 4 med unntak av: – – mineralfôr 12 – – Tilskuddsfôr til kjæledyr som inneholder fisk, 102 andre akvatiske dyr og produkter av disse, og/eller algemel og fôrmidler framstilt av tang og tare – – Diettfôr, som avgir næringsstoffer over lang tid 30 (bolus) til spesielle ernæringsmessige formål, og har en konsentrasjon av mikromineraler over 100 ganger fastsatt maksimumsverdi for innhold i fullfôr Fullfôr, 2 med unntak av: – fullfôr til fisk og pelsdyr 102 – – Tilskuddsfôr til kjæledyr som inneholder fisk, 102 andre akvatiske dyr og produkter av disse, og/eller algemel og fôrmidler framstilt av tang og tare 2. Kadmium Fôrmidler av vegetabilsk opprinnelse 1 Fôrmidler av animalsk opprinnelse 2 Fôrmidler av mineralsk opprinnelse, 2 med unntak av: – fosfater 10 Tilsetningsstoffer som tilhører den funksjonelle 10 gruppen forbindelser av sporstoffer, med unntak av: – kobberoksid, mangan(II)oksid, sinkoksid og 30 mangansulfat, monohydrat Tilsetningsstoffer som tilhører de funksjonelle 2 gruppene bindemidler og antiklumpemidler Premikser6 15 Tilskuddsfôr, 0,5 med unntak av: – mineralfôr – – som inneholder < 7 % fosfor8 5 – – som inneholder ≥ 7 % fosfor8 0,75 per 1 % fosfor,8 høyst 7,5 – – tilskuddsfôr til kjæledyr 2 – – Diettfôr, som avgir næringsstoffer over lang tid 15 (bolus), til spesielle ernæringsmessige formål og har en konsentrasjon av mikromineraler over 100 ganger fastsatt maksimumsverdi for innhold i fullfôr Fullfôr, 0,5 med unntak av: 5. okt. Nr. 1147 2015 1866 Norsk Lovtidend

Uønsket stoff Produkter beregnet til fôrvarer Grenseverdi i mg/kg (ppm) i fôr med et vanninnhold på 12 % – fullfôr til storfe (med unntak av kalver), sauer 1 (med unntak av lam), geiter (med unntak av kje) og fisk – fullfôr til kjæledyr 2 3. Fluor7 Fôrmidler, 150 med unntak av: – fôrmidler av animalsk opprinnelse, med unntak av 500 marine krepsdyr som f.eks. krill og kalkholdige marine skjell – marine krepsdyr som f.eks. marin krill 3000 – fosfater 2000 – kalsiumkarbonat; kalsium- og 350 magnesiumkarbonat10 – magnesiumoksid 600 – kalkholdige marine alger 1000 Vermikulitt (E 561) 3000 Tilskuddsfôr – som inneholder ≤ 4 % fosfor8 500 – som inneholder > 4 % fosfor8 125 per 1 % fosfor8 Fullfôr, 150 med unntak av: – fullfôr til svin, 100 – fullfôr til fjørfe (med unntak av kyllinger) og fisk 350 – fullfôr til kyllinger 250 – fullfôr til storfe, sauer og geiter – – i laktasjon 30 – – andre 50 4. Bly* Fôrmidler, 10 med unntak av: – grovfôr3 30 – fosfater, kalkholdige marine alger og kalkholdige 15 marine skjell – kalsiumkarbonat, kalsium og 20 magnesiumkarbonat10 – gjær 5 Tilsetningsstoffer som tilhører den funksjonelle 100 gruppen forbindelser av sporstoffer, med unntak av: – sinkoksid 400 – mangan(II)oksid, jern(II)karbonat, kobberkarbonat 200 Tilsetningsstoffer som tilhører de funksjonelle 30 gruppene bindemidler og antiklumpemidler, med unntak av: – klinoptilolitt av vulkansk opprinnelse; natrolitt- 60 fonolitt Premiks6 200 Tilskuddsfôr, 10 med unntak av: – – mineralfôr 15 – – Diettfôr, som avgir næringsstoffer over lang tid 60 (bolus), til spesielle ernæringsmessige formål og har en konsentrasjon av mikromineraler over 100 ganger fastsatt maksimumsverdi for innhold i fullfôr Fullfôr 5 5. Kvikksølv4 Fôrmidler, 0,1 med unntak av: – fisk, andre vanndyr samt produkter av disse 0,513 – kalsiumkarbonat; kalsium og 0,3 magnesiumkarbonat10 5. okt. Nr. 1147 2015 1867 Norsk Lovtidend

Uønsket stoff Produkter beregnet til fôrvarer Grenseverdi i mg/kg (ppm) i fôr med et vanninnhold på 12 % Fôrblandinger, 0,1 med unntak av: – mineralfôr 0,2 – fôrblandinger til fisk 0,2 – fôrblandinger til hunder, katter, akvariefisk og 0,3 pelsdyr 6. Nitritt5 Fôrmidler, 15 med unntak av: – fiskemel 30 – ensilasje – – produkter og biprodukter av sukkerbete og – sukkerrør og fra stivelsesframstilling og framstilling av alkoholholdige drikker Fullfôr, 15 med unntak av: – fullfôr til hunder og katter og med vanninnhold på – over 20 % 7. Melamin9 Fôr, 2,5 med unntak av tilsetningsstoffene: – guanidineddiksyre – – urea – – biuret –

1 Grenseverdiene viser til samlet arseninnhold. 2 På anmodning fra vedkommende myndighet, skal ansvarlig driftsleder utføre en analyse for å vise at innholdet av uorganisk arsen er lavere enn 2 ppm. Denne analysen er særlig viktig for algearten Hizikia fusiforme. 3 Grovfôr omfatter produkter beregnet til fôrvarer som høy, ensilasje, friskt gress osv. 4 Grenseverdiene viser til samlet kvikksølvinnhold. 5 Grenseverdiene er uttrykt som natriumnitritt. 6) Grenseverdien som er fastsatt for premikser, tar hensyn til tilsetningsstoffene med det høyeste innholdet av bly og kadmium og ikke hvor følsomme de forskjellige dyreartene er overfor bly og kadmium. Som fastsatt i artikkel 16 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i fôrvarer (EUT L 268 av 18.10.2003, s. 29) og for å verne dyrs og menneskers helse, er produsenten av premikser ansvarlig ikke bare for å overholde grenseverdiene for premikser, men også for å sikre at bruksanvisningen for premiksene er i samsvar med grenseverdiene for tilskuddsfôr og fullfôr. 7 Grenseverdiene gjelder en analytisk bestemmelse av fluor, der ekstraksjon utføres med saltsyre 1 N i 20 minutter ved omgivelsestemperatur. Likeverdige ekstraksjonsmetoder kan anvendes dersom det kan dokumenteres at den anvendte ekstraksjonsmetoden har likeverdig ekstraksjonseffektivitet. 8 Prosentandelen av fosfor i fôr med et vanninnhold på 12 %. 9 Grenseverdien gjelder bare melamin. Det vil på et senere tidspunkt bli vurdert å la de strukturelt beslektede forbindelsene cyanursyre, ammelin og ammelid inngå i grenseverdien. 10 Kalsium og magnesiumkarbonat refererer seg til en naturlig blanding av kalsiumkarbonat og magnesiumkarbonat som beskrevet i Kommisjonsforordning (EU) nr. 575/2011 av 16. juni 2011 om Formiddelkatalogen (OJ L 159, 17.6.2011). 11 Maksimumsgrensen gjelder hermetisk kjæledyrfôr slik det omsettes. 13 Maksimumsgrensen gjelder på vektbasis for fisk, andre akvatiske dyr og produkter avledet av dem, som er tenkt brukt til produksjon av fôrblandinger til hund, katt, akvariefisk og pelsdyr. * Ved bestemmelse av bly i kaolinleire og i fôr som inneholder kaolinleire, refererer maksimumsverdien seg til analytisk bestemmelse av bly der ekstraksjonen foretas med salpetersyre (5 % w/w) i 30 minutter ved kokepunktet. Ekvivalente ekstraksjonsmetoder kan godkjennes dersom det kan bevises at den benyttede ekstraksjonsmetoden har tilsvarende ekstraksjonseffekt. Del IV: Organiske klorholdige forbindelser (med unntak av dioksiner og PCB) I del IV skal pkt. 6 Endosulfan lyde: 6. Endosulfan (sum av alfa- og Fôrmidler og fullfôr, 0,1 betaisomerer og av endosulfansulfat uttrykt som andosulfan) med untak av: – bomullsfrø og produkter avledet fra proseseringen, 0,3 unntatt ren bomullsfrøolje – soyabønner og produkter avledet fra 0,5 prosesseringen, med unntak av ren soyaolje – ren vegetabilsk olje 1,0 – fullfôr til fisk, med unntak av laksefisk 0,005 – fullfôr til laksefisk 0,05

26. juni Nr. 1153 2015 1868 Norsk Lovtidend

Del VI Skadelige botaniske urenheter skal lyde: Uønsket stoff Produkter beregnet til Grenseverdi i mg/kg (ppm) i fôrvarer fôr med et vanninnhold på 12 % 1. Ugressfrø og frukt som ikke er malt eller knust, og Fôrmidler og fôrblandinger 3000 som inneholder alkaloider, glukosider eller andre giftige stoffer, isolert eller sammen, herunder: – Datura sp. 1000 2. Crotalaria spp. Fôrmidler og fôrblandinger 100 3. Frø og skall fra Ricinus communis L., Croton Fôrmidler og fôrblandinger 102 tiglium L. og Abrus precatorius L. samt avledede produkter av disse,1 isolert eller sammen 4. Uavskallet bøk – Fagus silvatica L. og Fôrmidler og fôrblandinger Frø og frukter fra planteartene samt avledede produkter av disse kan forekomme i fôr bare i spormengder som ikke kan bestemmes 5. Oljejatropha – Jatropha curcas L. 6. Frø fra Ambrosia spp. Fôrmidler3 50 unntatt: hirse (korn av Panicum 200 miliaceum L.) og sorghum (korn av Sorghum bicolor (L) Moench s.l) som ikke gis direkte til dyr3 Fullfôr som inneholder umalt 50 korn og frø 7. Frø av: – Indisk sennepskål – Brassica juncea (L.) Czern. og Fôrmidler og fôrblandinger Frø må bare forekomme i fôr Coss. ssp. integrifolia (West.) Thell. som spormengder som ikke kan bestemmes – Sennepskål – Brassica juncea (L.) Czern. og Coss. ssp. juncea – Kinesisk sennepskål – Brassica juncea (L.) Czern. og Coss. ssp. juncea var. lutea Batalin – Svartsennep – Brassica nigra (L.) Koch – Etiopisk sennepskål – Brassica carinata A. Braun

1 I den grad innholdet kan bestemmes ved analytisk mikroskopi. 2 Omfatter også deler av frøskall. 3 I de tilfelle det er entydig bestemt at korn eller frø skal males eller knuses er det ikke behov for å kreve rensing av korn og frø som inneholder ikke tillatte mengder frø av Ambrosia spp. før knusing eller maling på betingelser av at: – forsenedelsen er transportert under ett til malings- eller knusingsvirksomheten, og maling- eller knusingsvirksomheten er varslet på forhånd om forekomsten av høye nivåer av Ambrosia spp.-frø for å kunne ta ekstra forholdsregler for å unngå spredning til miljøet, og – det kreves at sterk bevissthet om at forebyggened tiltak vil bli gjennomført for å unngå at Ambrosia spp.-frø blir spredd i miljøet under transport til malings- eller knusingsvirksomhetene, og – tilsynsmyndigheten er enig i transporten etter å ha forsikret seg om at de ovenfornevnte betingelsene er oppfuylt. I tilfelle disse betingelsene ikke er oppfylt, skal forsendelsen renses før enhver transport inn i EU og avrenset må bli destruert på en trygg måte. II Denne forskrift trer i kraft straks.

26. juni Nr. 1153 2015

Delegering av myndighet til Helsedirektoratet (h-resept) Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i forskrift 12. juni 2015 nr. 646 om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus § 3. Kunngjort 9. oktober 2015 kl. 14:45. Forskrift om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus (h-resept) ble fastsatt ved kgl.res. 12. juni 2015 nr. 646 med hjemmel i pasientjournalloven § 11, § 12 og § 14, legemiddelloven § 25b og helsepersonelloven § 11. Forskriften ble fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet og trer i kraft 1. juli 2015. 28. sept. Nr. 1154 2015 1869 Norsk Lovtidend

Det følger av forskriften § 3 at Helse- og omsorgsdepartementet beslutter hvilke legemidler som skal finansieres av de regionale helseforetakene. Beslutningsmyndigheten kan delegeres til Helsedirektoratet. Departementet delegerer med dette denne myndigheten til Helsedirektoratet.

28. sept. Nr. 1154 2015

Forskrift om endring i forskrift om narkotika Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 28. september 2015 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 22, § 23a, § 24, § 25 og § 25a, jf. delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr. 521, delegeringsvedtak 21. desember 2000 nr. 1362 og delegeringsvedtak 5. mars 2013 nr. 1461. Kunngjort 9. oktober 2015 kl. 14:45. I I forskrift 14. februar 2013 nr. 199 om narkotika (narkotikaforskriften) gjøres følgende endringer: § 5 nåværende annet ledd annet punktum blir nytt tredje ledd og skal lyde: Gis unntak i henhold til annet ledd, kommer likevel forskriften § 9 til anvendelse. § 5 nytt fjerde ledd skal lyde: Denne bestemmelsen gjelder ikke for medbringing av legemidler med innhold av narkotika til eget personlig, medisinsk bruk for reisende jf. forskriften § 19. § 9 åttende ledd skal lyde: (8) Innførsel eller utførsel av narkotika som sertifikatet omfatter kan ikke fordeles på flere sendinger. Statens legemiddelverk kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra denne bestemmelsen. § 19 skal lyde: § 19. Medbringing av legemidler med innhold av narkotika til eget personlig, medisinsk bruk for reisende Legemidler med innhold av narkotika kan, til eget personlig, medisinsk bruk, medbringes ved inn- eller utreise når a) legemidlene er rekvirert av lege eller tannlege b) den reisende kan dokumentere, for eksempel ved hjelp av pakningens etikett, resept eller legeerklæring, at legemidlene er rekvirert til eget personlig, medisinsk bruk c) mengden medbrakt legemiddel ikke overstiger mengdebegrensningen som fremkommer av annet, tredje, fjerde, femte eller sjette ledd. For reisende med folkeregistrert adresse i Norge gjelder ved innreise til Norge en mengdebegrensning tilsvarende én ukes forbruk etter angitt dosering når legemidlet er anskaffet i utlandet. Den reisende kan likevel medbringe slike legemidler tilsvarende inntil én måneds forbruk etter angitt dosering dersom den reisendes medisinske behov kan dokumenteres ved erklæring fra lege i Norge. Reisende med folkeregistrert adresse i Norge kan ved innreise til Norge medbringe legemidler med innhold av narkotika inntil én måneds forbruk dersom legemidlene er anskaffet i Norge. Den reisende må kunne dokumentere at legemidlene er anskaffet i Norge. For reisende til Norge som ikke har folkeregistrert adresse i Norge, gjelder en mengdebegrensning tilsvarende én måneds forbruk etter angitt dosering. Departementet kan gjøre unntak fra mengdebegrensningen dersom det er medisinsk behov for å medbringe legemidler med innhold av narkotika for mer enn én måneds forbruk. Ved utreise fra Norge gjelder en mengdebegrensning tilsvarende én måneds forbruk etter angitt dosering. Ved utreise fra Norge til land utenfor Schengen-området, kan reisende medbringe legemidler med innhold av narkotika for mer enn én måneds forbruk dersom den reisende kan dokumentere, ved legeerklæring fra lege i Norge, sitt personlige medisinske behov for legemidlene. Ved reiser innen Schengen-området kan reisende bosatt i Schengen-området framlegge original Schengen-attest i stedet for dokumentasjon nevnt i første ledd. Attesten skal være utstedt av kompetent myndighet i landet den reisende er bosatt. For bosatte i Norge utstedes attesten av apotek. Tollmyndighetene kan kreve at den reisende legger fram dokumentasjon etter denne bestemmelsen. II I Narkotikalisten skal uttrykket «Unntak fra sertifikatkrav, se § 12» endres til: Unntak fra sertifikatkrav, se § 10. III Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. 2. okt. Nr. 1158 2015 1870 Norsk Lovtidend

1. okt. Nr. 1155 2015

Forskrift om endring i forskrift om berekraftig skogbruk Heimel: Fastsett av Landbruks- og matdepartementet 1. oktober 2015 med heimel i lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) § 6 femte ledd. Kunngjort 9. oktober 2015 kl. 14:45. I I forskrift 7. juni 2006 nr. 593 om berekraftig skogbruk skal gjerast følgjande endring: § 18 skal lyde: Den som forsettleg eller aktlaust bryt føresegnene i denne forskrifta blir straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år, jf. § 22 i skogbrukslova. II Endringa trer i kraft 1. oktober 2015.

1. okt. Nr. 1156 2015

Forskrift om endring i forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 1. oktober 2015 med hjemmel i lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) § 7 tredje ledd. Kunngjort 9. oktober 2015 kl. 14:45. I I forskrift 28. mai 2015 nr. 550 om planlegging og godkjenning av landbruksveier gjøres følgende endring: § 4–4 skal lyde: Den som forsettlig eller uaktsomt bryter bestemmelsene i denne forskriften kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år, jf. skogbrukslova § 22. II Endringen trer i kraft 1. oktober 2015.

1. okt. Nr. 1157 2015

Forskrift om endring i forskrift om elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata ved utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 1. oktober 2015 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og § 6, jf. delegeringsvedtak 20. august 1993 nr. 813, lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann § 8 og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 34, § 35, § 36, § 37, § 39 og § 43, jf. forskrift 31. august 2010 nr. 1231 om elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata ved utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen § 15. Kunngjort 9. oktober 2015 kl. 14:45. I I forskrift 31. august 2010 nr. 1231 om elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata ved utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen gjøres følgende endring: § 2 første ledd endret skal lyde: Fiske- og fangstfartøy på eller over 12 meter største lengde som fører flagg fra medlemsstater i Den europeiske union (EU) er pålagt elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata i henhold til denne forskriften fra og med 1. oktober 2015. II Forskriften trer i kraft straks.

2. okt. Nr. 1158 2015

Forskrift om endringer i forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 2. oktober 2015 med hjemmel i forskrift 9. februar 2007 nr. 149 om sanksjoner og tiltak mot Iran § 45. Kunngjort 9. oktober 2015 kl. 14:45. 2. okt. Nr. 1158 2015 1871 Norsk Lovtidend

I I forskrift 9. februar 2007 nr. 149 om sanksjoner og tiltak mot Iran gjøres følgende endringer: § 28a skal lyde: Forbudene i § 23 nr. 2 og nr. 4 gjelder ikke handlinger og transaksjoner, som utføres med hensyn til enheter som er listet i bilag IX: a) som har rettigheter som følger av en opprinnelig tildeling av en produksjonsdelingsavtale, som omtalt i § 39, fra en annen suveren regjering enn den iranske før 27. oktober 2010, som gjelder handlinger og transaksjoner relatert til disse enheters deltakelse i nevnte avtale. b) så langt nødvendig for oppfyllelse inntil 14. januar 2016 av kontrakter omtalt i § 12 nr. 1 bokstav b), forutsatt at disse handlingene og transaksjonene er forhåndsgodkjent av Utenriksdepartementet. Ny § 43b skal lyde: § 43b. 1. Uten hensyn til de øvrige bestemmelsene i denne forskrift kan Utenriksdepartementet gi tillatelse til levering, salg eller overføring av produkter, materialer, utstyr, varer og teknologi og til yting av tilknyttet faglig bistand, opplæring, finansiell bistand, investeringer, formidlings- eller andre tjenester dersom de anser at dette er direkte forbundet med a) endringen av to kaskader ved Fordow-anlegget til fremstilling av stabile isotoper, b) eksport av mer enn 300 kg anriket uran fra Iran i bytte mot naturlig uran, eller c) moderniseringen av Arak-reaktoren basert på det avtalte konstruksjonsutkastet og den etterfølgende og endelige utformingen som er avtalt for denne reaktoren. 2. Utenriksdepartementets tillatelse i samsvar med nr. 1, skal påse a) at all virksomhet finner sted i nøye samsvar med den overordnede felles handlingsplanen (Joint Comprehensive Plan of Action) av 14. juli 2015 (heretter kalt «handlingsplanen»), b) at aktuelle krav angitt i punkt 22 bokstav c) i FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2231 (2015) er oppfylt, og c) at Utenriksdepartementet har ervervet og er i stand til effektivt å utøve retten til å kontrollere sluttbruken av alle leverte produkter og hvor den skal finne sted. 3. Utenriksdepartementet skal underrette a) Sanksjonskomiteen og eventuelt den felles kommisjon, når denne er nedsatt, ti dager før tillatelse gis, b) Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) senest ti dager etter levering, salg eller overføring av produkter, materialer, utstyr, varer og teknologi angitt i punkt 22 bokstav e) i sikkerhetsrådsresolusjon 2231 (2015). Ny § 43c skal lyde: § 43c. 1. Uten hensyn til de øvrige bestemmelsene i denne forskrift kan Utenriksdepartementet, i hvert enkelt tilfelle og i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til gjennomføringen, gi tillatelse til overføringer og aktiviteter dersom a) de er direkte forbundet med gjennomføringen av kjernekraftrelaterte tiltak som angitt i nr. 15.1 til 15.11 i vedlegg V til handlingsplanen, b) de er nødvendige for å kunne forberede gjennomføringen av handlingsplanen, eller c) Sanksjonskomiteen eventuelt har fastslått at de er i samsvar med målene i sikkerhetsrådsresolusjon 2231 (2015). 2. Utenriksdepartementet skal, der det er aktuelt, fremlegge de planlagte tillatelser for Sanksjonskomiteen til godkjenning. I vedlegg IX ersattes informasjonen om følgende listeførte: I. Persons and entities involved in nuclear or ballistic missiles activities and persons and entities providing support to the Government of Iran A. Persons 32. Babak Zanjani Date of birth: 12 March Babak Zanjani has provided 8.11.2014 1971 support for the financing of transactions in Iranian crude oil conducted by the Iranian Ministry of Petroleum, which is designated by the EU. In addition, he has assisted the Central Bank of Iran and the National Iranian Oil Company (NIOC), which are also designated by the EU, to 2. okt. Nr. 1158 2015 1872 Norsk Lovtidend

evade the EU's restrictive measures. He has been a facilitator for Iranian oil transactions and has made transfers of oil- related funds, notably through Naftiran Intertrade Company (NICO) and Hong Kong Intertrade, which are controlled by the Iranian Government and also designated by the EU. In addition, he provided essential services to the Iranian Revolutionary Guard Corps (IRGC) by enabling transfers of funds for the benefit of Khatam al-Anbiya, an IRGC-owned company subject to UN and EU sanctions.

B. Entities 4 (b). Persia International Bank 6 Lothbury, London Post Entity owned by designated 16.11.2013 Plc Code: EC2R 7HH, United entities Bank Mellat and Kingdom Bank Tejarat. 6. Bank Refah Kargaran 40, North Shiraz Street, Entity providing support to 16.11.2013 (a.k.a. Bank Refah) Mollasadra Ave., Vanak the Government of Iran. It Sq., Tehran, Postal Code is 94 per cent owned by the 19917, Iran Swift: REF Iranian Social Security AIRTH Organisation, which in turn is controlled by the Government of Iran, and it provides banking services to government ministries. 8. Sina Bank No. 187, Avenue Motahhari Sina Bank is controlled by 26.7.2010 Ave., Teheran, the Mostazafan Foundation, 1587998411, Iran a major Iranian parastatal Tel: +9821 88532434–7, entity directly controlled by +9821 88532434–6 the Supreme Leader, and E-mail: [email protected] which has an 84 % Website: shareholding in Sina Bank. http://www.sinabank.ir/ It provides financial services to the Mostazafan Foundation and its group of subsidiary units and companies. Accordingly, Sina Bank provides financial support to the Government of Iran through the Mostazafan Foundation. 11. Export Development Bank Export Development Government-owned 16.11.2013 of Iran (EDBI) (including Building, 21st floor, Tose'e company which provides all branches and tower, 15th St, Ahmad financial support to the subsidiaries) Qasir Ave, Tehran – Iran, Government of Iran. 15138–35711 next to the 15th Alley, Bokharest Street, Argentina Square, Tehran, Iran; Tose'e Tower, corner of 15th St, Ahmad Qasir Ave., Argentine 2. okt. Nr. 1158 2015 1873 Norsk Lovtidend

Square, Tehran, Iran; No 129, 21's Khaled Eslamboli, No 1 Building, Tehran, Iran; C.R. No 86936 (Iran) 21. Iran Insurance Company 121 Fatemi Ave., P.O. Box Government-owned 16.11.2013 (a.k.a. Bimeh Iran) 14155–6363 Tehran, Iran company which provides P.O. Box 14155–6363, 107 financial support to the Fatemi Ave., Tehran, Iran Government of Iran. 27. Power Plants' Equipment No. 10, Jahanara Alley, Subordinate to AEOI and 26.7.2010 Manufacturing Company after Hemmat Bridge, Novin Energy (both (Saakhte Tajhizate Abbaspour St. (previously designated under UNSCR Niroogahi) called Tavanir), Tehran, 1737). Involved in the Post Code 1435733161, development of nuclear Iran reactors. 34. Post Bank of Iran (a.k.a. 237, Motahari Ave., Company which is majority 16.11.2013 Post Bank Iran, Post Bank) Tehran, Iran 1587618118 owned by the Government Website: of Iran and provides http://www.postbank.ir financial support to the Government of Iran. 44. Onerbank ZAO (a.k.a. Ulitsa Klary Tsetkin 51– 1, Belarus-based bank owned 23.5.2011 Onerbank ZAT, Eftekhar 220004, Minsk, Belarus by Bank Refah Kargaran, Bank, Honor Bank, Bank Saderat and Bank Honorbank, North Toseeh Saderat Iran European Bank) 85. Iranian Offshore 18 Shahid Dehghani Street, Important entity in the 16.11.2013 Engineering & Construction Qarani Street, Tehran energy sector which Co. (IOEC) 19395–5999 Or: No 52 provides substantial North Kheradmand Avenue revenues to the Government (Corner of 6th Alley) of Iran. As such, IOEC Tehran, IRAN Web: provides financial and http://www.ioec.com/ logistical support to the Government of Iran. 118. North Drilling Company No 8 35th St., Alvand St., North Drilling provides 23.4.2014 (NDC) Argentine Sq.,Tehran, Iran, financial support to the Tel. (+ 98) 2188785083–8 Government of Iran through being indirectly owned by the Mostazafan Foundation, a major Iranian parastatal entity controlled by the Government of Iran. North Drilling is an important entity in the energy sector which provides substantial revenues to the Government of Iran. Additionally, North Drilling has imported key equipment for the oil and gas industry, including prohibited goods. Therefore, North Drilling provides support for Iran's proliferation-sensitive nuclear activities. 132. Naftiran Intertrade (a) 5th Floor, Petropars Subsidiary (100 %) of the 16.10.2012 Company (a.k.a. Naftiran Building, No. 35 Farhang National Iranian Oil Trade Company) (NICO) Boulevard, Snadat Abad Company (NIOC). Avenue, Tehran, Iran Tel: +98 21 22372486; +98 21 22374681; +98 21 22374678; Fax: +98 21 22374678; +98 21 22372481 2. okt. Nr. 1158 2015 1874 Norsk Lovtidend

Email: [email protected] (b) Suite 17, Burlington House, St. Saviours Road, St. Helier, Jersey, UK 133 Naftiran Intertrade Avenue de la Tour- 16.10.2012 Company Srl Haldimand, 6, 1009 Pully, Subsidiary (100 %) of the Switzerland Naftiran Intertrade Tel: +41 21 3106565 Company Ltd. Fax: +41 21 3106566/67/72 Email: [email protected] 140. National Iranian Tanker 35 East Shahid Atefi Street, The National Iranian 16.10.2012 Company (NITC) Africa Ave., 19177 Tehran, Tanker Company provides P.O. Box: 19395–4833, Tel: financial support to the +98 21 23801, Email: Government of Iran through info@nitc- tankers.com; all its shareholders the Iranian offices worldwide State Retirement Fund, the Iranian Social Security Organization, and the Oil Industry Employees Retirement and Savings Fund, which are State- controlled entities. Moreover, NITC is one of the largest operators of crude oil carriers in the world and one of the main transporters of Iranian crude oil. Accordingly, NITC provides logistical support to the Government of Iran through the transport of Iranian oil. 154. Sorinet Commercial Trust Sorinet Commercial Trust 8.11.2014 Bankers Ltd. (SCT) (a.k.a.: Bankers, Sadaf Tower, 3rd Sorinet Commercial Trust SCT Bankers; SCT Bankers Floor, Suite No. 301, Kish Bankers Ltd. is controlled Kish Company (PJS); SCT Island, Iran Sorinet by Babak Zanjani, who is Bankers Company Branch; Commercial Trust Bankers, designated for providing Sorinet Commercial Trust) No.1808, 18th Floor, financial support to the Grosvenor House Government of Iran by Commercial Tower, Sheikh facilitating oil payments on Zayed Road, Dubai, UAE, its behalf. P.O. Box 31988 Tehran branch: Reahi Aiiey, First of Karaj, Maksous Road 9, Tehran, Iran. SWIFT codes: SCERIRTH KSH (Kish Island branch), SCTSAEA1 (Dubai branch), SCERIRTH (Tehran branch) Alternative address for Kish Island branch: Kish Banking Fin Activities Centre, No 42, 4th floor, VC25 Alternative addresses for Dubai branch: (1) SCT Bankers Kish Company (PJS), Head Office, Kish Island, Sadaf Tower, 3rd 2. okt. Nr. 1158 2015 1875 Norsk Lovtidend

floor, Suite 301, P.O. Box 87. (2) Sheykh Admad, Sheykh Zayed Road, 31988, Dubai, Port, Kish Island. Tels: 09347695504 (Kish Island branch) 09347695504/97– 143257022–99 (Dubai branch) 09347695504 (Tehran branch) Emails: [email protected] [email protected] 155. HK Intertrade Company HK Intertrade Company, HK Intertrade Company 22.12.2012 Ltd. 21st Floor, Tai Yau Ltd. (HKICO) is assisting Building, 181 Johnston designated entities to Road, Wanchai, Hong Kong violate the provisions of the EU regulation on Iran and is providing financial support to the government of Iran. HKICO is a front company controlled by EU- designated National Iranian Oil Company (NIOC). In mid-2012 HKICO was scheduled to receive millions of dollars from NIOC oil sales. 159. Sharif University of Azadi Ave/Street, PO Box Sharif University of 8.11.2014 Technology 11365–11155, Tehran, Iran, Technology (SUT) has a Tel: +98 21 66 161, Email: number of cooperation [email protected] agreements with Iranian Government organisations which are designated by the UN and/or the EU and which operate in military or military-related fields, particularly in the field of ballistic missile production and procurement. This includes: an agreement with the EU-designated Aerospace Industries Organisation for inter alia the production of satellites; cooperating with the Iranian Ministry of Defence and the Iranian Revolutionary Guards Corps (IRGC) on smart boat competitions; a broader agreement with the IRGC Air Force which covers developing and strengthening the University's relations, organisational and strategic cooperation; SUT is part of a 6- university agreement which supports the Government of Iran through defence- 2. okt. Nr. 1158 2015 1876 Norsk Lovtidend

related research; and SUT teaches graduate courses in unmanned aerial vehicle (UAV) engineering which were designed by the Ministry of Science among others. Taken together, these show a significant record of engagement with the Government of Iran in military or military-related fields that constitutes support to the Government of Iran.

III. Islamic Republic of Iran Shipping Lines (IRISL) A. Persons 3. Naser Bateni Born on 16 December 1962, Naser Bateni acts on behalf 16.11.2013 Iranian. of IRISL. He was a director of IRISL until 2008 and he was subsequently Managing Director of IRISL Europe GmbH. He is the managing director of Hanseatic Trade and Trust Shipping GmbH (HTTS) which as their general agent provides essential services to the Safiran Payam Darya Shipping Lines (SAPID) and to Hafize Darya Shipping Lines (HDS Lines), both of which are designated entities acting on behalf of IRISL. 8. Gholam Hossein Golparvar Born on 23 January 1957, Mr Golparvar acts on behalf 1.12.2011 Iranian. ID Card No 4207 of IRISL and companies associated with it. He has been commercial director of IRISL, as well as Managing Director and shareholder of the SAPID Shipping Company, non-executive director and shareholder of HDSL, and shareholder of Rhabaran Omid Darya Ship Management Company, which are designated by the EU as acting on behalf of IRISL.

B. Entities 1 c). Hanseatic Trade Trust & Postal address: Schottweg Hanseatic Trade and Trust 16.11.2013 Shipping (HTTS) GmbH 7, 22087 Hamburg, Shipping GmbH (HTTS) is Germany; Alternative the general agent for and as address: Opp 7th Alley, such provides essential Zarafshan St, Eivanak St, services to Safiran Payam Qods Township. Darya Shipping Lines (SAPID) and to Hafize 2. okt. Nr. 1159 2015 1877 Norsk Lovtidend

Darya Shipping Lines (HDS Lines), both of which are entities designated as acting on behalf of IRISL. 43. Good Luck Shipping P.O. Box 5562, Dubai; or Good Luck Shipping 16.11.2013 Company LLC (a.k.a. Good P.O. Box 8486, Dubai, Company LLC as the agent Luck Shipping Company) United Arab Emirates for Hafize Darya Shipping Lines (HDS Lines) in the United Arab Emirates provides essential services to HDS Lines which is a designated entity acting on behalf of IRISL.

I vedlegg IX skal følgende personer og enheter slettes: I. Persons and entities involved in nuclear or ballistic missiles activities and persons and entities providing support to the Government of Iran A. Persons 8. Fereydoun Born on 07/11/1943 in Iran. Director of Fulmen (see 26.7.2010 MAHMOUDIAN Passport No. 05HK31387 Part B, No. 13) issued on 01/01/2002 in Iran, valid until 07/08/2010. Acquired French nationality on 07/05/2008

B. Entities 13. Fulmen 167 Darya boulevard – Fulmen was involved in the 26.7.2010 Shahrak Ghods, 14669– installation of electrical 8356 Tehran. equipment on the Qom/Fordoo site before its existence had been revealed. (a) Arya Niroo Nik Arya Niroo Nik is a front 26.7.2010 company used by Fulmen for some of its operations.

II Endringene trer i kraft straks.

2. okt. Nr. 1159 2015

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 2. oktober 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11 og § 12, jf. forskrift 12. desember 2014 nr. 1596 om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 § 12 tredje ledd. Kunngjort 9. oktober 2015 kl. 14:45. I I forskrift 12. desember 2014 nr. 1596 om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 gjøres følgende endring: § 7 femte ledd skal lyde: Maksimalkvotene for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse i fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak oppheves med virkning fra og med 23. september 2015. II Forskriften trer i kraft straks. 5. okt. Nr. 1162 2015 1878 Norsk Lovtidend

5. okt. Nr. 1160 2015

Forskrift om endring i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 5. oktober 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9 første ledd, § 16 og § 17, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. II (forordning (EU) 2015/661, forordning (EU) 2015/662, forordning (EU) 2015/722 og forordning (EU) 2015/723). Kunngjort 9. oktober 2015 kl. 14:45. I I forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer gjøres følgende endringer: I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes: forordning (EU) 2015/661, forordning (EU) 2015/662, forordning (EU) 2015/722 og forordning (EU) 2015/723. Til slutt i opplistingen i § 3 første ledd skal følgende tilføyes: – forordning (EU) 2015/661, – forordning (EU) 2015/662, – forordning (EU) 2015/722 og – forordning (EU) 2015/723 II Denne forskrift trer i kraft straks. Tabeller Endringer som gjøres under avsnittet «Tabeller» i forskrift om fôrtilsetningsstoffer: Tabell nr. 1 over fôrtilsetningsstoffer godkjent etter direktiv 70/524/EØF og videreført i forordning (EF) nr. 1831/2003

om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer erstattes med konsolidert tabell: Tabell nr. 2 over godkjente tilsetningsstoffer i fôrvarer etter forordning (EF) nr. 1831/2003 erstattes med konsolidert

tabell:

5. okt. Nr. 1161 2015

Forskrift om endring i forskrift om medisinsk utstyr Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 5. oktober 2015 med hjemmel i lov 12. januar 1995 nr. 6 om medisinsk utstyr § 4 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 26. oktober 2001 nr. 1221 og lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar § 7. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XXX nr. 10 (forordning (EU) nr. 920/2013). Kunngjort 9. oktober 2015 kl. 14:45. I I forskrift 15. desember 2005 nr. 1690 om medisinsk utstyr gjøres følgende endring: § 2A–3 skal lyde: § 2A–3. Utpeking og tilsyn med tekniske kontrollorgan EØS-avtalen vedlegg II, kapittel XXX, nr. 10 (forordning (EU) nr. 920/2013 om utpeking og kontroll med tekniske kontrollorgan i henhold til rådsdirektiv 90/385/EØF om aktivt implanterbart medisinsk utstyr og rådsdirektiv 93/42/EØF om medisinsk utstyr) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II Forskriften trer i kraft straks.

5. okt. Nr. 1162 2015

Forskrift om endring i forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse dyr Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 5. oktober 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 12, § 15 og § 19 tredje ledd. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I, kap. 1, innledende del nr. 8 (forordning (EU) 2015/1746). Kunngjort 9. oktober 2015 kl. 14:45. 5. okt. Nr. 1163 2015 1879 Norsk Lovtidend

I I forskrift 23. juli 2010 nr. 1137 om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse dyr gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende etter forordning (EU) nr. 1306/2014: og forordning (EU) 2015/1746: § 1b skal lyde: § 1b. Forordning (EU) nr. 750/2014 EØS-avtalen vedlegg I, kapittel 1, innledende del nr. 8 (forordning (EU) nr. 750/2014, som endret ved forordningene (EU) nr. 1306/2014 og forordning (EU) 2015/1746) om beskyttelsestiltak mot epidemisk diaré hos svin som angår dyrehelsemessige betingelser for innførsel av svin til Unionen gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I. kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II Endringene trer i kraft straks. Forordninger I forskriftens informasjonsdel under overskriften «Forordninger» gjøres følgende endringer: Innledningstekst til «Konsolidert forordning (EU) nr. 750/2014» 1. ledd, 1. setning skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I, kapittel 1, innledende del nr. 8 (forordning (EU) nr. 750/2014, som endret ved forordning (EU) nr. 1306/2014 og forordning (EU) 2015/1746) (dansk utgave). I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: ►M2 Forordning (EU) nr. 2015/1746 Artikkel 2 2. ledd skal lyde: Den anvendes indtil den ►M2 31. oktober 2016. ◄M2

5. okt. Nr. 1163 2015

Forskrift om gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 1299/2014 om de tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne for delsystemet infrastruktur i den europeiske unions jernbanesystem (TSI-infrastruktur) Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 5. oktober 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 16 og forskrift 30. april 2015 nr. 443 om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften) § 3 sjette ledd. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37o (kommisjonsforordning (EU) nr. 1299/2014). Kunngjort 9. oktober 2015 kl. 14:45. § 1. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37o (kommisjonsforordning (EU) nr. 1299/2014 om de tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne for delsystemet infrastruktur i den europeiske unions jernbanesystem) gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 2. Forordning (EU) nr. 1299/2014 skal leses med følgende tilpasninger: Etter nr. 7.7.19.11 i vedlegget tilføyes følgende: 7.7.20. Særlige egenskaper ved det norske nettverket 7.7.20.1. Avstand mellom spormidt og plattformkant (4.2.9.3) P-tilfeller Som fastsatt i punkt 4.2.9.3 nr. 1 skal avstanden mellom spormidten og plattformkanten parallelt med kjøreflaten (bq ), som definert i avsnitt 13 i EN 15273– 3:2013, beregnes med følgende verdier for tillatt ekstra overheng (Skin ): a) på innsiden av kurven: Skin = 40,5/R, b) på utsiden av kurven: Skin = 31,5/R.

§ 3. Statens jernbanetilsyn er nasjonal sikkerhetsmyndighet etter denne forskriften. § 4. Forskriften trer i kraft straks. Fra samme dato oppheves følgende andre forskrifter: a) Forskrift 11. april 2012 nr. 356 om gjennomføring av kommisjonsvedtak 2011/275/EU om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevnen for delsystemet infrastruktur for konvensjonell jernbane b) Forskrift 5. desember 2008 nr. 1311 om gjennomføring av vedtak 2008/217/EF av 20. desember 2007 om en teknisk spesifikasjon for samtrafikkevne med hensyn til delsystemet «infrastruktur» i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog (TSI-infrastruktur-høyhastighet). 9. okt Nr. 1166 2015 1880 Norsk Lovtidend

Forordning (EU) nr. 1299/2014

For å lese engelsk versjon av forordning (EU) nr. 1299/2014 se her:

For å lese uoffisiell norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 1299/2014 se her:

6. okt. Nr. 1164 2015

Forskrift om endring i forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 6. oktober 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 34, § 36, § 37, § 39 og § 43 og forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy § 22. Kunngjort 9. oktober 2015 kl. 14:45. I I forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy gjøres følgende endringer: § 7 ny bokstav e) skal lyde: e) på eller over 12 meter største lengde som oppholder seg i EU-sonen. § 10 ny bokstav e) skal lyde: e) på eller over 12 meter største lengde som driver fiske og fangst i EU-sonen. II Forskriften trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1165 2015

Forskrift om oppheving av to forskrifter om forsøk innen arbeidsrettet rehabilitering Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 7. oktober 2015 med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) § 12 og § 13. Kunngjort 9. oktober 2015 kl. 14:45. § 1. Forskrift 27. mai 2009 nr. 560 om forsøk med metodeutvikling innen arbeidsrettet rehabilitering i tilbud rettet mot overvektige og forskrift 27. mai 2009 nr. 559 om forsøk med metodeutvikling innen arbeidsrettet rehabilitering, oppheves. § 2. Forskriften trer i kraft straks.

9. okt Nr. 1166 2015

Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 9. oktober 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) § 14 tredje ledd. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 9. oktober 2015 kl. 14:45. I § 1. Vedtak om kommunalt tilskudd Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte vedtak om tilskudd til private barnehager én gang i året, i samsvar med forskriften her. Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte nytt vedtak om tilskudd til private barnehager hvis det følger av lokale retningslinjer eller det foreligger store aktivitetsendringer etter § 12. § 2. Kommunens utrednings- og informasjonsplikt Kommunen skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før det fattes vedtak etter forskriften her. Kommunen skal begrunne vedtak den fatter etter forskriften her. Den private barnehagen har rett til å gjøre seg kjent med de dokumentene som ligger til grunn for kommunens vedtak. § 3. Driftstilskudd til ordinære barnehager Kommunen skal gi driftstilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass. Driftstilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige ordinære driftsutgifter per heltidsplass i tilsvarende kommunale ordinære barnehager, fratrukket 9. okt Nr. 1166 2015 1881 Norsk Lovtidend administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Kommunen skal gi påslag for pensjons- og administrasjonsutgifter, jf. § 4 og § 5. Kommunen skal beregne satsene for driftstilskudd i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år. Barn under tre år skal vektes 1,8 ganger høyere enn barn over tre år. Kommunen skal beregne antall heltidsplasser i kommunale barnehager. Kommunen skal gjøre dette på én av følgende måter: a) De kommunale barnehagenes årsmelding fra året før regnskapsåret og årsmeldingen fra regnskapsåret legges til grunn ved beregningen av heltidsplasser. Årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12 og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12, eller, b) Kommunen kan beregne heltidsplasser ved bruk av egne tellinger av barn i kommunale barnehager. Kommunens tellinger i regnskapsårets sju første måneder viser antallet heltidsplasser i denne perioden. Kommunens tellinger i regnskapsårets fem siste måneder viser antallet heltidsplasser i denne perioden. Barn som fyller tre år i regnskapsåret, regnes som under tre år i årets sju første måneder og over tre år i årets fem siste måneder. Kommunen skal fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år. Kommuner som ikke har ordinære kommunale barnehager, skal bruke satser fastsatt av departementet i utregning av driftstilskudd til private barnehager. § 4. Pensjonspåslag på driftstilskudd Kommunen skal gi et påslag for pensjonsutgifter på tretten prosent av lønnsutgiftene i de kommunale ordinære barnehagene, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget. Kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter til familiebarnehager på seks prosent av lønnsutgifter i kommunale familiebarnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge på arbeidsgiveravgift på summen av påslaget. Kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter til åpne barnehager på seks prosent av lønnsutgifter i kommunale åpne barnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge på arbeidsgiveravgift på summen av påslaget. Private barnehager som har vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom påslaget, har etter søknad krav på å få dekket pensjonsutgiftene. Pensjonsavtalen må være inngått før 1. januar 2015. Gjennomsnittlige pensjonsutgifter i tilsvarende kommunale barnehager utgjør en øvre grense for hva kommunen er forpliktet til å dekke etter fjerde ledd. Grunnlaget for beregningen er regnskapsførte pensjonsutgifter i de private barnehagene og kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. § 5. Administrasjonspåslag på driftstilskudd Kommunen skal gi påslag for administrasjonsutgifter på 4,3 prosent av gjennomsnittlige brutto driftsutgifter i kommunale ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. § 6. Kapitaltilskudd til ordinære barnehager Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av departementet. § 7. Tilskudd til familiebarnehager Kommunen skal gi driftstilskudd til private familiebarnehager per heltidsplass. Driftstilskuddet skal beregnes på samme måte som i § 3 første ledd. Kommunen skal gi påslag for pensjons- og administrasjonsutgifter, jf. § 4 andre ledd og § 5. Kommunen skal beregne satsene for driftstilskudd i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år. Barn under tre år skal vektes 1,25 ganger høyere enn barn over tre år. Kommunen skal fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år. Kommuner som ikke har kommunale familiebarnehager, skal gi driftstilskudd til private familiebarnehager etter satser fastsatt av departementet. Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private familiebarnehager etter sats fastsatt av departementet. § 8. Tilskudd til åpne barnehager Kommunen skal gi tilskudd til åpne barnehager per heltidsplass. Tilskuddet skal beregnes ut fra driftsutgifter og kapitalkostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale åpne barnehager, fratrukket pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på driftsutgiftene, og administrasjonsutgifter. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter og administrasjonsutgifter, jf. § 4 tredje ledd og § 5. Kommunen skal fastsette én sats for barnehager som har en ukentlig åpningstid på mellom 6 og 15 timer og én sats for barnehager som har åpningstid over 15 timer. Kommunen beregner tilskudd ut fra hvor mange barn den private barnehagen er godkjent for. Hvis det over tid viser seg at fremmøtet i barnehagen er vesentlig lavere enn dette, kan kommunen legge et lavere barnetall til grunn. Kommuner som ikke har kommunale åpne barnehager, skal bruke satser fastsatt av departementet. 9. okt Nr. 1166 2015 1882 Norsk Lovtidend

§ 9. Vedtak om sats Kommunen skal fatte vedtak om satser til barnehager innen 31. oktober i året før tilskuddsåret. Dette vedtaket følger reglene om enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. § 10. Indeksregulering Kommuner som fastsetter egne satser, jf. § 3, § 7 og § 8, skal indeksregulere satsene med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) før kommunen fatter vedtak om tilskudd, jf. § 1. § 11. Begrensninger i kommunens plikt til å gi tilskudd Kommunen skal i beregningen av tilskuddet til den private barnehagen trekke fra et beløp tilsvarende det andre offentlige tilskudd og indirekte offentlig økonomisk støtte dekker av barnehagens drifts-, og administrasjonsutgifter, og kapitalkostnader. Hvis den private barnehagen har lavere foreldrebetaling enn tilsvarende kommunale barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke denne differansen. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd til den private barnehagen for flere barn enn barnehagen er godkjent for. § 12. Rapportering av barn i private barnehager Eier av private barnehager skal hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen per 15. desember. Kommunen skal bruke de private barnehagenes rapportering fra året før tilskuddsåret i utregningen av tilskuddet til de private barnehagene. Kommunen kan i lokale retningslinjer bestemme at de private barnehagene skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid ved flere tidspunkter i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. De lokale retningslinjene skal fastsettes før tilskuddsåret begynner. De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt. Ved rapportering etter andre og tredje ledd gjelder følgende: Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i tilskuddsårets sju første måneder, utløser dette driftstilskudd for småbarnsplass. Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i årets fem siste måneder, utløser dette driftstilskudd for storbarnsplass resten av året. Åpne barnehager rapporterer etter første ledd om ukentlig åpningstid og hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen. Andre og tredje ledd gjelder for åpne barnehager så langt de passer. § 13. Tilbakebetaling av tilskudd Kommunen kan fatte vedtak om tilbakebetaling mot private barnehager som grunnet feil fra barnehagens side, mottar høyere tilskudd enn den har krav på. § 14. Klage til fylkesmannen Fylkesmannen er klageinstans for kommunens vedtak etter § 1, § 4 fjerde ledd, § 6 første ledd, § 9 og § 13. § 15. Refusjon for barn fra andre kommuner Kommuner som har private barnehager med barn som er folkeregistrert i en annen kommune, har rett til refusjon for barnehageplassen fra kommunen der barnet er folkeregistrert. Kommunen skal bruke satser for drift og kapital fastsatt av departementet i beregningen av refusjonskravet, og gjøre fratrekk etter § 11 første ledd. § 16. Kommunesammenslåing Ved kommunesammenslåing skal den nye kommunen beregne tilskuddet til private barnehager ut fra den tidligere kommunens regnskap og barnetall i to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført. § 17. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 29. oktober 2010 nr. 1379 om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. II Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Fra samme tid oppheves forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager fastsatt ved kgl.res. 29. oktober 2010. Merknader til de enkelte bestemmelsene Til § 1 Første ledd Forskriften regulerer tilskudd til private barnehager. Med private barnehager menes i forskriften her alle ikke- kommunale barnehager. Det omfatter også statlige og fylkeskommunale barnehager. Barnehagen må være godkjent, jf. barnehageloven § 14, jf. § 10 og § 11. Kommunen skal fatte vedtak om tilskudd til private barnehager uten ugrunnet opphold én gang i året etter reglene som følger av forskriften. Fristen «uten ugrunnet opphold» samsvarer med forvaltningsloven § 11a første ledd. Kommunen skal etter å ha mottatt årsmelding fra barnehagen, beregne tilskuddet til barnehagen på bakgrunn av 9. okt Nr. 1166 2015 1883 Norsk Lovtidend rapportert barnetall og sats fastsatt i medhold av § 3, § 7 og § 8. Kravet til «uten ugrunnet opphold» betyr at kommunen så raskt som mulig etter at barnetallet fra barnehagen foreligger, må fatte vedtak om tilskudd. Andre ledd Bestemmelsen slår fast at kommunen har plikt til å fatte nytt vedtak om tilskudd til private barnehager hvis det følger av «lokale retningslinjer» eller det foreligger «store aktivitetsendringer» etter § 12 andre og tredje ledd. Vedtakene er nye vedtak for tiden fremover, og ikke omgjøring av tidligere vedtak. Kommunen kan ikke fatte vedtak som gjøres gjeldende bakover i tid. For å utnytte ledig kapasitet i de private barnehagene vil det være en fordel med flere tellinger og vedtak i løpet av året. Ved ny beregning av tilskudd til den private barnehagen som følge av lokale retningslinjer eller «store aktivitetsendringer», skal det nye barnetallet ganges med satsene fastsatt i medhold av § 3, jf. § 4 og § 5, samt § 6. Satsene for private familiebarnehager er fastsatt i § 7, jf. § 4 og § 5 og for private åpne barnehager i § 8, jf. § 4 og § 5. Til § 2 Bestemmelsen synliggjør kommunens plikter etter forvaltningsloven § 17, § 18, § 24 og § 25. Kommunen må kunne vise til hvordan tilskuddet er beregnet og sette de private barnehagene i stand til å forstå resultatet av beregningen. Kommunen må vise til de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Dette vil typisk være hvorfor utgifter er tatt med i beregningen eller ikke. Hvis kommuneregnskapet ikke gir tilstrekkelig grunnlag for de private barnehagene til å vurdere om alle relevante driftsutgifter er tatt med i beregningen, må kommunen konkretisere driftsutgiftene slik at det blir mulig. Til § 3 Første ledd Bestemmelsen fastsetter kommunens ansvar for utmåling av driftstilskudd til private ordinære barnehager. Dette tilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige «ordinære driftsutgifter per heltidsplass i ordinære kommunale barnehager». Ordinære driftsutgifter knytter seg til de utgiftene kommunen har til basistilbudet. Driftsutgifter knyttet til barnehager i midlertidige lokaler skal inngå i beregningen av driftstilskudd. Utgift til bygging og rivning av midlertidige lokaler skal ikke regnes som en ordinær driftsutgift og vil derfor ikke være en del av beregningsgrunnlaget. Ut over dette vil innholdet i ordinære driftsutgifter etter denne forskriften være tilsvarende som tidligere forståelse av begrepet. Foreldrebetaling og kostpenger skal trekkes fra ved beregning av tilskuddssatsen. Andre ledd Bestemmelsen legger til grunn at kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter og administrasjonsutgifter, jf. § 4 første ledd og § 5. Tredje ledd Forskriften fastslår at kommunen skal beregne antallet heltidsplasser i ordinære kommunale barnehager. Dette kan gjøres på to måter. Kommunen kan beregne antallet ut fra et vektet gjennomsnitt av årsmeldingen fra året før regnskapsåret og årsmeldingen fra regnskapsåret. Årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12, og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12. Dette tar hensyn til at det skjer flere endringer i barnetallet i barnehagene ved oppstart av nytt barnehageår i august. Den andre måten kommunen kan beregne barnetallet på, er gjennom egne tellinger av barn i kommunale barnehager. Ved egne tellinger skal barn som fyller tre år i regnskapsåret regnes som under tre år i regnskapsårets sju første måneder (våren), og over tre år i årets fem siste måneder (høsten). Barnetallet i årsmeldingen fra før regnskapsåret legges til grunn fra 1. januar i regnskapsåret, og frem til første telling på våren. Tellinger på våren legges til grunn fra telletidspunktet og frem til ny telling, eller ut juli dersom kommunen ikke har flere tellinger på våren. I perioden frem til første telling på høsten, legges siste telling fra våren til grunn. Fordi denne tellingen legges til grunn i beregningen for høsten, regnes barn som fyller tre i regnskapsåret som over tre år fra august. Hvis kommunen ikke har egne tellinger på høsten, skal barnetallet fra årsmeldingen i regnskapsåret legges til grunn for hele høsten i beregningen av barnetallet. Det innebærer at kommunen ikke skal bruke siste telling fra våren for høsten. Dette tar i likhet med et vektet gjennomsnitt av årsmeldingene, høyde for at det skjer flere endringer i barnetallet i barnehagene ved oppstart av nytt barnehageår i august. Kommunen må ta hensyn til at det skjer endringer i barnetallet i barnehagene ved oppstart av nytt barnehageår i august, når kommunen velger telletidspunkt. Kommunens tellinger gjelder fra telletidspunktet og frem til neste telling. Det betyr at en telling viser barnetallet for et visst antall dager i regnskapsåret. Kommunen må finne et vektet gjennomsnitt av tellingene. Dette viser gjennomsnittlig antall heltidsplasser i regnskapsåret. Kommunen skal fastsette tilskuddssatsene i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn under og over tre år. Barn under tre år skal vektes 1,8 ganger høyere enn barn over tre år. Fjerde ledd Bestemmelsen slår fast at kommunen skal fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år. 9. okt Nr. 1166 2015 1884 Norsk Lovtidend

Femte ledd Det følger av bestemmelsen at kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager, har plikt til å bruke satser fastsatt av departementet for utregning av driftstilskudd til private ordinære barnehager. Departementet fastsetter en sats per heltidsplass for barn over tre år og en sats per heltidsplass for barn under tre år. Til § 4 Første ledd Bestemmelsen fastslår at kommunen skal trekke ut kommunens pensjonsutgifter i grunnlaget for beregningen av driftstilskudd etter § 3 første ledd. Kommunen skal så gi et påslag for pensjonsutgiftene på tretten prosent av totale lønnsutgifter i kommunale barnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget. Andre ledd Bestemmelsen fastslår at kommunen skal trekke ut kommunens pensjonsutgifter i grunnlaget for beregningen av driftstilskudd til familiebarnehager, jf. § 7 første ledd. Kommunen skal så gi et påslag for pensjonsutgiftene på seks prosent av totale lønnsutgifter i kommunale familiebarnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget. Tredje ledd Bestemmelsen fastslår at kommunen skal trekke ut kommunens pensjonsutgifter i grunnlaget for beregningen av tilskudd til åpne barnehager, jf. § 8 første ledd. Kommunen skal så gi et påslag for pensjonsutgiftene på seks prosent av totale lønnsutgifter i kommunale åpne barnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget. Fjerde ledd Private barnehager som har vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det som dekkes av påslaget, har etter søknad krav på å få det overskytende dekket. Med «vesentlig høyere pensjonsutgifter» menes at pensjonsutgiftene til den private barnehagen må være betydelig høyere enn det som blir dekket gjennom påslaget. Det innebærer at det kreves en kvalifisert underdekning av pensjonsutgiftene. Det skal legges vekt på at pensjonsutgiftene som ikke blir dekket, har avgjørende betydning for barnehagens videre drift. Desto nærmere den private barnehagens pensjonsutgifter er de kommunale barnehagenes pensjonsutgifter, desto mer taler det for at den private barnehagens pensjonsutgifter er «vesentlig høyere». I søknaden må den private barnehagen dokumentere pensjonsutgiftene. Dette gjøres ved å regne ut pensjonsutgift per heltidsstilling i barnehagen og sammenligne med hvor mye tilskuddet utgjør per (omregnet) heltidsstilling. Som tallgrunnlag benyttes regnskapet, herunder tilskuddet og antall ansatte, fra to år før tilskuddsåret. Både private ordinære, åpne- og familiebarnehager kan søke om å få dekket pensjonsutgifter. Det stilles imidlertid som krav at barnehagens pensjonsavtale må være inngått før 1. januar 2015. Femte ledd Kommunen må beregne hva den har i pensjonsutgifter per (omregnet) heltidsstilling i kommunale barnehager. Dette er den øvre grensen for hvor mye den private barnehagen kan få i tilskudd per ansatt. Beregningen skal gjøres ut ifra regnskapsførte pensjonsutgifter i de kommunale barnehagene. Kommunen kan ikke legge til grunn en antatt pensjonspremie for de barnehageansatte som gruppe ved beregning av påslaget. Til § 5 Kommunen skal gi et påslag for administrasjonsutgifter på 4,3 prosent av gjennomsnittlige driftsutgifter i kommunale ordinære-, familie- og åpne kommunale barnehager. Grunnlaget for beregningen av påslaget for administrasjonsutgifter skal være brutto driftsutgifter, medberegnet pensjonspåslaget etter § 4. Til § 6 Første ledd Bestemmelsen slår fast at kommunen har plikt til å gi kapitaltilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Andre ledd Bestemmelsen slår fast at tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av departementet. Til § 7 Første ledd Bestemmelsen tilsvarer § 3 første ledd. Se merknadene til § 3 første ledd. Andre ledd Bestemmelsen legger til grunn at kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter og administrasjonsutgifter, jf. § 4 andre ledd og § 5. 9. okt Nr. 1166 2015 1885 Norsk Lovtidend

Tredje ledd Bestemmelsen tilsvarer i det vesentlige § 3 tredje ledd. Barn under tre år skal imidlertid vektes 1,25 ganger høyere enn barn over tre år. Se for øvrig merknader til § 3 tredje ledd. Fjerde ledd Bestemmelsen slår fast at kommunen skal fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år. Femte ledd Det følger av bestemmelsen at kommuner som ikke har kommunale familiebarnehager, har plikt til å bruke satser fastsatt av departementet i utregningen av driftstilskudd til private familiebarnehager. Departementet fastsetter en sats per heltidsplass for barn over tre år og en sats per heltidsplass for barn under tre år. Sjette ledd Bestemmelsen slår fast at kommunen skal gi kapitaltilskudd ut fra sats fastsatt av departementet. Reglene i forskriften § 6 om kapitaltilskudd gjelder ikke for familiebarnehager. Til § 8 Første ledd Bestemmelsen slår fast at kommunen skal gi tilskudd til åpne barnehager per heltidsplass. Bestemmelsen tilsvarer § 3 første ledd. Andre ledd Bestemmelsen legger til grunn at kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter og administrasjonsutgifter, jf. § 4 tredje ledd og § 5. Tredje ledd Bestemmelsen angir at kommunen skal fastsette én sats for barnehager som har en ukentlig åpningstid på mellom 6 til 15 timer og én sats for barnehager som har åpningstid over 15 timer. Satsen er felles for drift og kapital. Den skiller ikke på tilskudd til barn under og over tre år, slik som for ordinære barnehager og familiebarnehager. Reglene i forskriften § 6 om kapitaltilskudd gjelder ikke for åpne barnehager. Fjerde ledd Kommunen skal ta utgangspunkt i det antallet barn barnehagen er godkjent for, og som barnehagen skal rapportere om etter § 12 femte ledd. Hvor mange barn barnehagen er godkjent for, fastsettes av kommunen ut fra lokalenes størrelse og kravet om at personalet skal drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet, jf. barnehageloven § 10. Hvis det over tid viser seg at fremmøtet er vesentlig lavere enn det som følger av godkjenningen, kan kommunen legge et lavere barnetall til grunn ved beregningen av tilskudd. Kommunen kan gjøre dette ved å fastsette egne rapporteringstidspunkt for åpne barnehager, jf. § 12 andre ledd. Disse rapporteringene fra barnehagen kan være basert på føring av antall barn over en periode som er representativ for barnehagens aktivitetsnivå. Femte ledd Det følger av bestemmelsen at kommuner som ikke har kommunale åpne barnehager, har plikt til å bruke satser fastsatt av departementet i utregningen av tilskudd til private åpne barnehager. Til § 9 Første ledd Bestemmelsen fastslår at kommunen har plikt til å fatte vedtak om satser for tilskudd innen 31. oktober året før tilskuddsåret. For tilskuddsåret 2016 vil ikke fristen gjelde. Kommunene er likevel etter forvaltningsloven forpliktet til å fatte vedtak uten ugrunnet opphold. Vedtaket skal inneholde kommunens satsberegning eller opplyse om at kommunen vil benytte satser fastsatt av departementet. Det må fremkomme i vedtaket at den endelige satsen kan bli justert på bakgrunn av eventuelle endringer i kommunal deflator og maksimalprisen. Andre ledd Vedtaket følger reglene for enkeltvedtak etter forvaltningsloven, noe som blant annet innebærer klageadgang for de private barnehagene. Til § 10 Kommunen som fastsetter egne satser skal indeksregulere satsene etter § 3, § 7 og § 8 med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren. For det første året er det den sist justerte deflatoren som brukes, og for det andre året er det den som kunngjøres i statsbudsjettet som brukes. Dette fastsettes av Finansdepartementet, og offentliggjøres årlig i Nasjonalbudsjettet. Til § 11 9. okt Nr. 1166 2015 1886 Norsk Lovtidend

Kommunen skal gjøre fratrekket etter første ledd før kommunen fatter vedtak om tilskuddet etter § 1. Indirekte økonomisk støtte kan for eksempel være at barnehagen får gratis lokaler eller lokaler med husleie under markedsleie av kommunen. Tilskudd til for eksempel barn med særlige behov, eller annen økonomisk støtte som ikke går til det ordinære tilbudet i barnehagen, skal holdes utenfor beregningen av tilskudd etter § 1 og skal heller ikke trekkes fra ved tildeling av tilskudd. Til § 12 Første ledd Ingen merknader. Andre ledd Kommunen kan bestemme hyppigheten på rapporteringer i lokale retningslinjer. Det skal rapporteres om antall barn, barnas alder og oppholdstid. Kommunen kan bestemme at en økning eller reduksjon av et visst antall barn skal føre til at tilskuddet endres for tiden fremover. Det kan også fastsettes at en viss økning eller reduksjon av barn som er over eller under tre år, utløser endringer i tilskuddet. Dersom kommunen fastsetter lokale retningslinjer, skal disse fastsettes før tilskuddsåret begynner og ikke endres i løpet av tilskuddsåret. Tredje ledd Hvis den private barnehagen har «store aktivitetsendringer», medfører det at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. I den konkrete vurderingen av om det foreligger «store aktivitetsendringer» må det tas høyde for barnehagens størrelse og barnetall. Opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe er eksempel på «store aktivitetsendringer». Kommunen kan ikke fastsette en fast grense for hva som er «store aktivitetsendringer», da dette er en konkret vurdering som skal gjøres på bakgrunn av den enkelte endringen. Fjerde ledd Hvis et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapporteres i tilskuddsårets sju første måneder, utløser dette sats for småbarnsplass. Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i årets fem siste måneder, utløser dette sats for storbarnsplass resten av året. Kommunen har ikke adgang til å fravike dette ved rapporteringer etter andre og tredje ledd. Der kommunene har flere rapporteringstidspunkter i lokale retningslinjer eller ved «store aktivitetsendringer», gjelder vedtakene som fattes fra det aktuelle tidspunktet og tiden fremover. Vedtakene er ikke omgjøring av tidligere vedtak. Femte ledd Bestemmelsen angir hva åpne barnehager skal rapportere om, mens § 8 angir hvordan kommunen beregner tilskuddet. I motsetning til ordinære barnehager og familiebarnehager, får åpne barnehager tilskudd med utgangspunkt i hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen, se § 8 tredje ledd, og ikke antall barn med barnehageplass som går i barnehagen. På grunn av organiseringen som åpne barnehager har, blir rapporteringen etter § 12 første ledd annerledes for denne gruppen barnehager. De skal rapportere om ukentlig åpningstid og hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen, jf. barnehageloven § 10. Andre og tredje ledd gjelder for åpne barnehager så langt de passer. Det betyr at kommunen kan fastsette egne rapporteringstidspunkter etter andre ledd for åpne barnehager. Slike rapporteringer fra barnehagen kan være basert på føring av antall barn over en periode som er representativ for barnehagens aktivitetsnivå. Åpne barnehager plikter å melde fra om store aktivitetsendringer, jf. tredje ledd. Til § 13 Barnehagen har ikke rett til å beholde tilskudd den urettmessig har mottatt når dette skyldes feil fra barnehagens side. Slike feil kan for eksempel være feilrapportering av barnetall eller aldersfordeling av barn over og under tre år. Kommunen bestemmer om den vil fatte vedtak om tilbakebetaling. Bestemmelsen omfatter ikke for mye utbetalt tilskudd som alene skyldes feil fra kommunens side. Til § 14 Bestemmelsen i forskriften § 14 fastsetter at fylkesmannen er klageinstans på kommunens vedtak om tildeling av kommunalt tilskudd til private barnehager etter § 1, vedtak om sats etter § 9 og vedtak om tilbakebetaling av tilskudd etter § 13. Fylkesmannen er også klageinstans for vedtak som gjelder søknad om økt tilskudd etter § 4 fjerde ledd (pensjon) og § 6 andre første ledd (kapital). Disse vedtakene kan, avhengig av når barnehagen søker og kommunens behandlingstid, være en del av vedtaket etter § 1 eller et eget vedtak. Bestemmelsen innebærer at det gjøres unntak fra hovedregelen i forvaltningsloven § 28 om at kommunens eget klageorgan er klageinstans. For øvrig gjelder reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. 9. okt. Nr. 1167 2015 1887 Norsk Lovtidend

§ 15 Refusjon for barn fra andre kommuner Kommuner som har private barnehager med barn som er folkeregistrert i en annen kommune, har rett til refusjon for barnehageplassen fra kommunen der barnet er folkeregistrert. Kommunen skal bruke satser for drift og kapital fastsatt av departementet i beregningen av refusjonskravet, og gjøre fratrekk etter § 11 første ledd. Til § 15 Første ledd Bestemmelsen regulerer tilfeller der barn som er folkeregistrert i én kommune, går i en privat barnehage i en annen kommune. Kommunen der barnet er folkeregistrert blir i slike tilfeller refusjonspliktig overfor kommunen der barnet faktisk går i barnehage (vertskommunen). Bestemmelsen om refusjon omhandler ikke tilfellene hvor barnet har plass i en kommunal barnehage i vertskommunen. Andre ledd Kommunen skal bruke satser fastsatt av departementet ved beregningen av refusjonskravet. Kommunen skal gjøre fratrekk etter reglene i § 11 første ledd. Til § 16 Bestemmelsen slår fast at kommuner som slår seg sammen, skal bruke de tidligere kommunenes regnskap og barnetall i tilskuddsberegningen til private barnehager frem til den nye kommunen har et eget regnskap og barnetall. Den nye kommunen har et eget regnskap og barnetall som kan brukes til tilskuddsberegning to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført. Til § 17 Ingen merknader.

9. okt. Nr. 1167 2015

Forskrift om endringer i forskrift 29. oktober 2010 nr. 1380 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 9. oktober 2015 med hjemmel i lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling § 12. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 9. oktober 2015 kl. 14:45. I I forskrift 29. oktober 2010 nr. 1380 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) gjøres følgende endring: § 58 nytt annet ledd skal lyde: Kravet i § 36 fjerde ledd gjelder fra 1. januar 2016. Kravene i § 12 første ledd tredje punktum, § 36 annet ledd annet og tredje punktum, og § 36 tredje ledd, gjelder fra 1. juli 2016. II Endringsforskriften trer i kraft straks.

______Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet Oversikt over rettelser som er inntatt i 2015-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 2011 8 1201 Forskrift nr. 849 5 2011 14 1923 Forskrift nr. 1356 5 2013 3 406 Forskrift nr. 139 5 2013 11 1821 Forskrift nr. 844 1 2014 1 30 Forskrift nr. 1739 2 2014 7 1081 Forskrift nr. 724 10 2014 17 2854 Forskrift nr. 1787 2 2014 17 2917 Forskrift nr. 1803 10 2014 18 3031 Forskrift nr. 1846 5 2015 2 260 Forskrift nr. 184 3 2015 2 291 Forskrift nr. 291 5 2015 5 813 Forskrift nr. 588 10 2015 5 814 Forskrift nr. 588 9 2015 6 964 Forskrift nr. 645 10 2015 7 1197 Forskrift nr. 752 8 2015 8 1351 og 1352 Forskrift nr. 805 10 2015 8 1381 Forskrift nr. 821 9

Returadresse: Lovdata Postboks 2016 Vika N-0125 Oslo

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter Avd. II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata via nettsiden www.lovdata.no/lovtidend/kunngjoring.

Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.

Norge Europa Verden Abonnement for 2015 koster Avd. I kr 1622 kr 2423 kr 3350 Avd. I og II kr 2020 kr 3500 kr 4952

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no – også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:

Lovdata Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Tlf. 23 11 83 00 Faks 23 11 83 01 E-post: [email protected]

07 Xpress AS, Oslo. 11.2015. ISSN 0333-0753 (Trykt) ISSN 1503-8297 (Elektronisk) 2015111