Il'A�A/lnET en gamle lama i Kiplings yp­ 'AwW�� D perste bok .Kim. snakker alltid om å erverve seg fortjeneste ATTENDE ÅRGANG ved sine gode gjerninger. Er der en som har levd etter denne gylne 9-16 JUNI 1945 regel, så er det Kipling selv. Han har ervervet seg en lesekrets som Redakslon: for ham er den største fortjeneste. ODDVAR LARSEN - NILS JOHAN RI/D Alt han skrev tok sikte på den al­ ARNE DURBAN minnelige leser, avisleseren, man­ nen på gaten. Det han skrev er fritt AV INNHOLDET: for .litteratur., det er Øyeblikks­ betonet, fullt av handling, .har alle RUDYARD KIPLING magasiners og ukebladers hoved­ egenskap: fart, spenning, intensitet. av Øivind Bolstad. Slikskrev han hele sitt liv. Likevel lar han en av personene i .Lyset OLAF ISAACHSEN som svant. si: .Hvorfor i pokkers av Arne Durban. skinn og bein vil du arbeide for et ukeblad. Det er å årelate sine ev­ STEVNEMØTET ner langsomt.. Nåvel, Kipling må

av Gunnar Hagen Hartvecjt. ha hatt mye blod selv, for han " .;//.'.,b'U"'�1Oi' skrev på 'd en teknikken hele sitt KORSET -liv. Kipling tok sine emner hvor av Erling Wolhln, han fant dem, noen bilder på \ gammelt hvalross-bein, et hal DET ER KR.IGEN SI SKYLD av Bjørn Rongen.

NAKENT LAND av R,ldar Anthonsen.

AUSTM�NN av Jørg. Ber.o. RU DYA,RD Kl PLI NG EN SELVMORDERSAGA rykte, en lit;n passiar over et glass, en gammel protokdll i et arkiv, en drØm, et syn, av Andre Blerke. en rangel, et tilfeldig møte - alt blir noveller med en journalistisk aktualitet, uten det minste forsØk på refleksjon eller på å gå dypere i litterær grubien. Han er den minst SPORSNØ - UTEN litterære forfatter av alle store diktere. Men han har et !;prudlende oppk.omme, det SPOR koker, det bobler, det syder av ham, og ingenting er ham fremmed. Nål' han gjen­ av Georg Svends,n. tagne ganger sier at der er ingen hvit mann som kjenner net minste til India og folket der, så tror vi ham ganske enkelt ikke, fordi han lalliall hal' bibragt oss e11 FORSIDEN: forestilling om dette merkelige folket som på en underlig måte utfyller alt vi ikke vet med en visshet om at noen urkrefter har vi felles med dem, og slik blir vi deres Borghild Rud. brØdre, som også Indias eventyr er våre eventyr og allverdens eventyr, der vi alle har forståelse og kan snakke sammen på like fot. Og dette er, etter min mening. ORDET: hemmeligheten ved Kiplings suksess. Kipling selv skriver i

Du sier at glemselen gror på < eventyrtonen. Den er modernisert, det er så, men den er umis­ din veg; kjennelig. Han bekymret seg ikke med malende landskaps­ men gremmer det deg? En yngling skal drØmme og skildringer, han går ikke I dypet av menneskesjelen, stilen er dikte og slikt. knapp og bare bestemt av det som skjer, og det som skjer, det J;ln mann skal plØye sin evnes jar". skjer i nuet - i selve selveste Øyeblikket. Den dem en hØrer �å det blomstrer og gror; - om, hans personer som opplever tingene, de er trass i at de uten takkeIls ord. er temmelig nØktel'ne, mennesker som gjennom sine særpreg Men sådde du bare et frukt­ lar oss få del i både menneskers og landskapers egenart. Dette bart frØ. er ingen teknikk. Det er Kiplings natur. Slik skal det være. kan du rollg dØ. Hva gjør det om verden ditt Der er saga tone over skildringene, tonen er mandig og saklig. livsverk .glemmer en gang, Ilår din grav deg FØrst og fremst er her handling. - Det blir stadig hevdet at barmhjertig gjemmer? dette er særpreget ved Klpllngs talent, men 'det er dog grunn Hva gjelder vel minne skrift l til å anta at all denne mandighet og saklighet. og stappfulle på jord. når bare det gror handlingsforlØp også har dypere årsaker, nemlig. i at Kipling I ditt plogjerns spor? er den siste store' romer i litteraturen, i den som nådde verden, Vilhelm K?41/. han er representant for det lille. eksklusive folk som kan .holde

NR. 12 Karikatur av Klpling. \

milliarder folkeslag enn det ul'opprlnne­ under seg, og han for­ lige talent, som vel i ser seg på det, det blir alminnelighet ligger religion for ham, dette begravd i tusener av .rule Britannia., Men hjerner uten å få slip­ sjelden har en usym­ pe lØs. Men Kipling patisk tanke tått en ble altså tidlig prepa­ mer sjarmerende ram­ rert til sin gjerning. me enn hos, Kipling, Det var derfor bare en og sjelden en mer be­ selvfØlge at da han dro skjeden. Når enkelte tilbake til India, valgte litteraturhistorikere han journalistikken. sier oss at. de vldun­ Enda tenkte ikke den :ierlige junglehistorier. attenårige gutten på disse fabler, er hans forfatterbanen, men politiske testamente, skrive vilde han. Han da kan vi alltid bØye val' en stumpneset, oss for den vitenska­ freidig kar som måtte pelige utlegning, men snakke med all slags i�ke desto mindre vil folk, hvor han traff disse fortellingene be­ dem. Han hadde en holde sin ma�t over alkoholisk trang etter alle mennesker tvers å pumpe dem, melke gjennom alle partier, dem og - forstå dem. ja ikke minst hos dem I India levde han sam­ som skulde bli utlagt men med offiserer og som bandar-log, apefol­ soldater, og fant med ket. Rudyard Kipling stor letthet vegen til ble fØdt i Bombay i· fortroligheten, han India 30 desember 1865 lærte ti kjenne sine hvor hans far var direktØr for museet der. I .Kim. har tjenere, han møtte underlige fyrer som hadde hele Indias han gitt en V'frkelig fornem skildring av en museums­ mystikk i blodet, og han 'møtte dem med åpenhet. Kip­ direktØr, hvor han uten tvil har tenkt på sin fal'. Den Hng selv val' noe av en fakir, en trollmann, en fantast. er så gjennomfØlt i sin diskresjon, og der ligger en så for ham var ingenting av det barokke og umulige van­ varm tone over selve skildringen, at den nok kan anses vidd, hvIs det bal'e hadde en linje, en kjerne av hand­ A ha hatt en personlig mening. Skal vi tro ham etter ling. en dramatisk tilspisset tenkemåte som skapte stoff. hans bØker, så måtte en liten pjokk som var sØnn av en I disse årene ,samlet Kipling sloff for hele sin levetid. museumsdIrektØr komme til å oppleve litt av hvert. En Men det fØrste han kom til ti utgi var ting fra samværet ting fikK han iallfall inn i blodet, og det val' noe av de med den engelske territorialhær, den som han drØmte innfØdtes tankegang. Han har selv skildret i en novelle om skulde bli verdensherskende. Han har selv fortalt hvorledes spl'AJ,et og tanken plutselig kan vende tilbake hvorledes hans fØrste bok kom ut. I .The Idler. for i en voksen manns bevissthet. trass i at han har vært desember 1892 skrev han en liten artikkel, .Min fØrste femten år vekk fra Indias påvirkning, og siste gang hØrte bok.. Han skriver selv at han som ung mann arbeidet dets pludring i øret da han var et lit.e barn. Utvilsomt i en avis i India og skrev vers på fyrabend. Det var er dette også Kiplings erfaring., Han måtte forlate Bom­ ikke vers som var gjennomarbeidet og !ilt til etter alle bay da han var seks år gammel for å få sin . gentleman­ regler for versekunst. Noen få kan skrive vers uten ti oppdragelse i England. Om sine skoleguttdager har han l,jenne til den og, skjØnt ingen skal tro at han eller hun skrevet en av verdens morsomste guttebØker .Stalky & er den ene. Men Klpllng skrev og skrev. Det morte ham Co.. (Mesterlig oversatt til norsk av Barbra Ring.) Han ti skrive disse tJngene, han sier selv at det var fornØyelig. var ingen bra elev. sett fra oppfØrselskarakterenes ru­ Han var ung, og det han skrev, var det som strømmet brikk. Ja, han var vel ikke noe emne i noen annen ret­ på og vilde fram, og det var en lyst å gi det form. Se­ ning enn i det å kunne skrive for seg. Ja. beint ut sagt, nere skulde han si til Edgar Wallace (som den gang var så var han en doven slamp som ikke kunde mye av det journalist l SØr-Afrika) at han nok skulde betenke seg som skolen forlangte. men desto mer energisk var han på ti bli forfatter. Så lenge det var en bi-interesse var når det gjaldt om å lese, skrive vers, lage pamtletter og det bra, eller som han sa .A ha litteraturen til elsker­ la sItt vidd spille via inne er deilig, men penn og papir. Han som hu.stru en fOl'ban­ hadde imidlertid det nelse-. Det tyder ikke hell at han vokste opp på at Kipling arbeidet i et av Englands fine- lettvint med sine se­ ste kunstnerhjem, nere ting, og det gjør nemlig hos den be­ vel aldri en forfatter rømte kunstmaler Bur­ som har slitt noen ål' ne Jones, som var gift med hans tante, og det har selvsagt pekt Illustrasjon til .Rlkki­ ham ut for gjerningen tikkl-tavi> i Jungle­ 4 i meget større grad boken, AvW.H, Drake. i tredemØllen. Menl i India al'beidet Klpllng for sIn for­ nØyelses skyld med' vers, og her skapte han noe over lellighetsverset, leilIghetssangen, som senere skuide bl! verdenslitteratur. Som han sier selv: .Disse versene kom lett, de skapte seg selv av livet jeg tørte, og riktig dår­ lige var de, men gleden ved å lage dem var møyen verd.- Disse versene fikk som regel plass på siste siden og tjente som utfylling. l{ipling marte seg kostelig over at den innfØdte setteren komplimenterte ham for hans evne til å utfylle' tomme rom l avisens spalter med fØlgende anel'kjennelse: .Deres poesi meget god, akkurat passelig I dag. De gi oss mer, hurtig, snart? Husk på: en tredje­ dels spalte passelig nokl. Man skal ikke si at dette var en strålende oppmunt­ ring for en ung dikter. Men det hendte .at disse saRgene ble populære. De ble sunget i brakken, og da de var satt til en god melodi, ble de snart sunget overalt der det fantes soldater. Folk han kjente begynte å lovprise disse' ekstra-verllene, og jo hØyere de lØd, jo mer opp­ merksomhet vakte de, så til slutt ble 'endog venner og bekjente oppmerksom på at e n blant dem var i ferd med å skape seg et navl'\ uten å ha gått gjennom det litterære nåleØye. Så kom deres oppfordringer desto sterkere, og til �lutt llkjedde det, som han skriver: .Så ble der bygd en slags bok av tingene, det var nærmest et hefte, et magert, avlangt dokument - bare for å etter­ llkne departell1entets konvolutter - trykt på den ene sl,den, innbundet I brunt papir:. Og det skjedde, det som for Øvrig alle måtte vente: det som folket hadde godtatt, det var også kunst, det var verd Il selge, net var verd å kjØpe, det var dermed også verd å lesel .Hvert eneste eksemplar ble solgt i lØpet av et par uker. og forholdet mellom r,1!ne utgifter Klpling og noen av hans fantasiskapninger. og mine Inntekter har s(den hjulpet meg til ikke å bli Maleri av C. Cuneo. for imponert og medtatt av sympati for bokforleggere som snakker om at de nok tar en veldig risiko ved ut­ kunst, selv den som ikke blir så kjent som hans, som givelsen av romaner og bØker .• hadde en ramme som der kunde lages romantikk om. Klpling tjente på sin fØrste bok, og den kom på eget, Det sier seg selv at hvis Klpling skul.de bli det han forlag. .Hver ny utgave ble litt tetere, og til slutt kom hadde tenkt seg, måtte han tilbake til London, verdens boken I selveste London med torgylt rand og skinnrygg .• navle. Og det målet hadde han tidlig satt seg. Mens han Det er antakelig denne bok som har forledet enkelte gikk i de spartans!te redaksjonskontorene i Bombay, så litteraturhistorikere til å slutte at Kipling sovnet en natt han .for seg Trafalgar Square og Londons' sydende liv. som en ubekjent stØrrelse og våknet neste dag som be­ Det var til gamlelandet han vilde, men så lenge han rømt. No e er der i det. for Indias verden, Bombays liv, måtte være i India, vllde han også nyte landet. er ikke verdens. Men han har nok vært mer forberedt Så el' han atter i London og begynner fra nytt av som på sin suksess enn noen annen forfatter. Den arbeidet journalist. Boken han har utgitt i India fØlger ham, og seg opp selv, fra den tørste beskjedne utgaven, og den plutselig kjenner hele det britiske imperium ham. Han likte han selvsagt også best: .Men jeg holdt mest av den, er berØmt, verdensberØmt. da den' var en liten brun unge med rØd tråd om magen, En berØmmelse kommer aJlUd overraskende, men mon uvitende om at den led av de tro om Ikke Kipling hal' hatt en mest moderne sykdommer, og fØr, anelse om at disse

Illustrasjon til .Havets helter •. ken. De har det sannelig ikke Av I. W. Taber. for morsomt alle tider, men de 5 fl1.AGA//nET ..------Nr. 12

lar seg aldri kue. De er stadIg på Jakt etter en rangel It I were hanged on the highest hill, og etter li få den billigst mullg. For å nå det, skyr de Mothel' o' mine, O Mother o' mine! ingenting, hverken tyveri, intrige eller disiplinær for­ I know whose love would follow me still, brytelse, som slett ikke er en bagatell her i India. Men Mother o' mine. O Mother o' mine! de klarer som regel brasene. De el' sqm de gamle. vi­ kinger, de rir på bØlgen og får fotfeste på land, der en lf I were dt'�wned in the deepest sea, minst venter det. De er irere de to av dem og skulde Mother o' mhle, O Mother o' mine! således hate 'England, men de gjør det ikke når de har I know whose' tears would come down to me, riflen i hånden- og bajonetten er påsatt. De er vidunder­ Mother o' mine, O Mother o' mine! lige helter for Old England, og de er artklagere mot all gammel byråkratisme i London. Og når en av dem blir It i were dam ned of body and so�l, henrettet for en ting, så synger de en .sang for ham som' I know whose prayers would make me whole, ikke er sentimental, men nok rommer fØlelse og sym­ Mother o' mine, O Mother o' mine! pati: Det el' ute Danny - hØr de muntre Kipling var produktiv som en trommeslagl spansk dikter for hundre år siden. No formerer -man kolonne - den Han nådde også fram til det store kan dere stå stille bak! publikum, fikk suksess, ble forgu­ Hoi - de nye rekrutter skjelver det som få, og fikk Nobels littera­ - de får bruk tor Øl i dag! turpris i 1907, som mange mester­ No hengte de Danny Dever! lige fortellere hadde fått det fØr ham og fikk det i hØyere grad Men han har skarpe torner i sin ette l' ham. Det er ihgenting å lyre, den fine og beskjedne Kip­ si på den prisen; men kanskje vi !ing, som er den frekkeste av alle kunde Ønske at en Nobels littera­ diktere, for soldatene de kan og turpris hang så hØyt, at det som synge en sang som slutter på denne: er det hØyeste av litteratur, ble prisbelØnnet, og hvis det var til­ Vi er ferdig med alt håp og heder, tellet, vilde hverken Kipling eller tro og kjærlighet og ult, PearI Buck· ha kommet på lis­ trin for trin synker vi dypere for ten. SkjØnt når to sjarmerende hvert sekund. diktere fØrst skal kåres til par-' Med vår ungdom kan man miUe nassets ø'lierste, så kan' en ikke aller best hvor dypt vi falt - Ønske seg bedre representanter. Altfor unge kjente vi for meget Men det er jo SØrgelig at slike som ondt! Olav Duun ikke ble funnet verdig. Hjertets anger er vål' skam, no da Alt dette forringer selvsagt ikke vi fanger syndens sold. Klplings innsats som dikter. Han Vi el' stolt av at vi ingen stolthet ble forresten en meget rik mann har! og fØrte en tllværelse som engelsk Overalt fØlger Rubens bann oss til overklassemann i alle deler. Også .Illustrasjon til .Tooma! ved elefantene. fremmed jord, det skjuler, Ul i Jungleboken. Av W. H. Drake. sitt ansvar av det tok han på seg. vi dØr, og -de. ei fulgte. Han så med klart blikk på nØden og de store savn, men' han mang­ Vi er stakkars små brekende lam som Mr vild. let totalt det indre øye som skulde avslØre humbugen, Små sorte sauer som ikke fant sti elle!' vei. han var for sterkt preget av det indiske Britannia, og ' Bæ-æ-æ - forble alltid slik en temmelig konservativ natur. Han Gentleman, en menig, gentleman-menig, ute på dill. val' fortelleren og levde i sine egne forestill.Inger. Han Vi blir evig fordØmte. kunde med letthet innleve seg i en mange tusen års gam­ Herregud, om du ikke gir oss fred. mel forestilling, men hadde vanskelighet med å forstå Bæ! Mæ! Bæ! hva hans egen tid bragte av nytt, og hvilke konsekvenser det måtte bringe for hans kjære England. Og slilt er han ingen skapende ånd. Men til gjengjeld oppveies alle Men han har også sangen om .Englands fane., og den disse ting av hans strålende fabuleringsevne. Og dermed er så visst ikke begretende. . Her er en stolt tone, en kraft, nådde han alle verdens folkeslag med sin kunst. - Og en oppfordring, del' gis ingen nØd, alt Cl' til for å ofre: det uten il. berØre tidens problemer. det har forfedrene gjort, det skal de nye gjøre, her er ingen rom for klage. Men så kan Kipling brått snu om Kipling er romantiker og fantast. Når han skriver, el' og vise den mest feminine tone av alle diktere, denne ingenting ham fremmed, Ingenting' viker han tilbake for. manndommens dikter, som i diktet til mor, hvor han oJ�så Han er overtl'o.lsk s.)m en gammel hushovmester på et på en stille måte forkynner en av sine yndlingsideer engelsk familieslott med tradisjonsrike spØkelser. Og som går igjen i mange noveller, nemlig matriarkatets India er landet hvor han henter sine noveller med alt sitt eviggylne guddommelighet, kvinnen som denne jords overnaturlige stoff. Vi kan kanSkje. i all beskjedenhet, sanne hersker, hun som styrer alt. Men i hans dikt til innvende at hvis man vil nå publikum med noveller som moren er det bare hennes oppofrelse som kommer fram. skrives for aviser og tidsskrIfter og ukeblader, så kan Det trenger ingen oversettelse. Det gir seg selv, om man en ikke finne bedre bru enn akkurat det overnaturlige. 6 ikke har lest et ord engelsk: Og det kan ikke nektes at Kipling hadde suksess ak- (Fores. side 22.) an subbet i halvstivnet snØslaps framover H vegen som skrudde seg lik en hvit mark ut i mØrket bak ham. Det tok til a fryse på igjen, og trappene opp til klokketårnet var seig glasur. Han nØlte litt på det øverste trinet og prØvde å se gjennom gitterporten om det var noen i mØr­ ket innenfor. - Underlig sted å møtes, tenkte han. Det var som om det1 lille haugen kirken lå på var snørt inn i en uhyggelig ro. Med et plutselig grep åpnet han jernporten. Hengslene snerret rustent inn i stillheten, og så knakk porten igjen bak ham. Han klampet de par-tre meterne gjennom hvelvingen og kom ut på den hellelagte plassen som skilte klokketårnet fra kirken. Et gustent lysskjær skrantet i et av vinduene i langskipet, ellers var han alene. - Her er hun altså ikke, sa han, hØyt. Han strØk av en :stikke, tendte snadden,

Gunnar Hagen Hartvedt: Stevnemøtet

Tegnillger uv Horghild Rud.

for ikke a få murpuss på fr,akken. - Inne fra Kvam, da. Beklager, har ikke den ære. Denne byen blaffet det no og da opp i lyskasterne på et gangen greidde stemmen det. Meget ironisk. kjØretØY. Et sugende sus av gummihjul mot asfalt - Ikke spill komedie, ba mannen - BØrre summet opp mot ham fra hovedvegen. På for­ Kvam. - De heter Arvid og har avtalt å mØte min stadsstasjonen knurret et lokomotiv grettent. Ned­ kone her klokken åtte. Jeg antar at det var henne over skråningen der den hvite vegen forsvant i som foreslo ::>tedet. Romantisk .... slo han fast. kveldep, veltet husene opp som en gard av ufor­ - Om så var. Om jeg er Arvid og skulde mØte

melige klumper svartere enn mØrket. Deres kone . . .. ? Han grov hendene ned i de dype lommene og - Da vil jeg gjerne ha en prat med Dem. Kvam slo et slag gjennom hvelvingen igjen. Da han rotet i lommene sine. - Har De en stikke? ' snudde, så han at det grodde fram en skikkelse Den andre ga ham esken sin, men sØrget for å nede på vegen. Den vokste fort ettersom den kom komme utenfor lysskjæret da stikken flammet opp. nærffiere, og han trakk seg lenger inn i hvelvin­ Han så en kraftig nese, litt veik munn. gen. FØrst da mennesket tok til å gå opp trap­ - For Øvrig går jeg ikke med skytevåpen på pene med forsiktige steg, 'ble han klar over at meg, opplyste Kvam. - Noe originalt, kanskje det var en mann. Åndedragene ble stuttere med . . .. han humret. ett. Angsten blinket gjennom ham. Det foregikk - Meget beroligende .. så mye rart no. En kunde aldri vite. -- Si meg, hvorfor skulde De møte min kone her - God 'aften, sa en stemme. En skolert kontor­ i aften? stemme. Han ble .roligere, prØvde å dempe puls­ - Jeg skal fremdeles ikke møte noens kone. slagene som j-og gjennom ham i ilter rytme. Kjære Dem, mannen min. Men om en eller annen - Ga' kveld, svarte han nedenfra frakke­ skal mØte noen kvinne her, tror jeg at jeg er i kragen. stand til å gjette hensikten med det ....

- Jeg tror ikke at Brit kommer, fortsatte stem­ � TØr De vise meg grenseboerbeviset Deres? men. De behøver bare la meg se fornavnet. - Brit? spurte han, og bante rØsten som ikke - No er De pinadØ innpåsliten, ikke tale om. lystret og var tilstrekkelig undrende. Mannen Forresten ....pleier Deres kone - denne Brit -­ prØvde å le. å sende Dem - sin husbond - med avbud til sine - Nettopp, ja. Vel, - jeg er Kvam. Hennes elskere? Det er en dame jeg skulde like å hilse

. . . . mann, altsa. BØrre Kvam. på! De vilde ikke presentere meg en dag _ ... - Jasa, Deres kone skulde altså være Brit - Så, De nekter fremdeles! Kvam sukket. - ,7 rl1AGA/JnET Nr. 12

Som De saktens vet er hun svært glemsom av seg, litt om «dengang". Det er jo det 'vanlige. Men hun noterer data og slikt i en liten dagbok - sy­ hun var svært nedfor. Trist, lei seg, tja .... det ver;tde sans eller hva det no heter. "Ja, "så ba hun er vi jo alle no, men det var noe annet enn den meg altså se etter noe i den forleden. Jeg så nota­ alminnelige leden. Ja, så ble vi enige om å få en ten om dette .... dette stevnemøtet og underslo ordentlig samtale med hverandre igjen, hvilket De boken. Jeg fikk lyst til å gå i stedet. Tja .... altså har forpurret. Det er alt. - .... og jeg som ba henne ....! Morning! - Jaså, det var .... alt. Tja .... he-he, da

Helvete også . � .. All right, så er jeg altså Arvid finner De vel min. op'ptreden en smule komisk,

da. Den fordØmte hukommelsen hennes, Jeg ba ' he .... ' henne ikke notere noen steds! - No, enhvel' ektemann vilde være like komisk - Hvorfor skulde De egentlig møte henne? - dersom han tvang seg inn i noe liknende. Og spurte Kvam. for øvrig har jo De fortalt meg det som Brit sann­ ' -. Herregud, mann. Eier De ikke fantasi, De! synligvis aktet å si meg. - Så er De'altså hennes elsker .... ? Det var - Hva har jeg fortalt Dem? ' såvidt stemmen til Kvam bar fram til den andre. - Om Deres ekteskapelige misere, hva ellers? - Har dere drevet med dette .... dette lenge? - Mitt ekteskap er ikke ulykkelig! - HØr her! Arvid ranket seg. Det var forresten - Så? Nei-nei, det er meg det samme. god akustikk her inne. ' - Hva slags forutsetninger - Det er litt pinlig, dette her ... , hakket K;vam. troppet De opp 'her med? Dersom det er en større - Særlig når De no har fått feil inntrykk av .... scene De akter å gå i gang med, må 'De ikke regne av '" . Ja, grunnen til at jeg kom hit og alt sam­ med meg som aktØr. Forresten skal jeg fortelle men, Dem en ting. Når et menneskes kjærlighet til et - Kjære Dem, Arvid var overbæl'ende, - det annet er ebbet ut, er det fåfengt å forsØke å skape må da være Dem knekkende likegyldig hvilltet flo igjen. inntrykk jeg har. Det skal ikke kringkastes. Og - Mener' De at Brit ikke .... ikke er glad i forresten .... hva Deres ekteskap vedrØrer .... meg lenger? . Har hun sagt det? Jeg trodde ærhg talt for fem år siden at det eide . - Ikke tll l'lleg iallfall. Men en har kanskje lov betingelser for å vare. tUlå gjette det ettersom .... Nå, det vedkommer - Kunde De? Men .. .. for fem år siden. Hvor­ meg i grunnen ikke. ledes ....? For fem år siden .. .. men Brit og jeg - Men det vedkommer meg! Meg vedkommer hal' ikke vært gift i fem år enno! det, sa Kvam heftig, - og så barnet vårt da, la - Det blir fem år til sommeren igjen, slo Ar­ han stilt til. - Ja, for vi har et barn sammen. Brit vid fast. ' har kanskje ikke fortalt Dem deF - Pussig at De husker det, syntes Kvam. - Men - Jo, hun nevnte det. En gutt, var det ikke? hvorledes kunde De .... fØr vi giftet oss være - Og alt dette vil De rive i stykker! hveste klar over .. .. jeg mene,r .... hvilke forutsetnin­ Kvam. Han var kommet tett opp til Arvid no. . ger hadde De for å anta at ekteskapet vårt vilde

- Vent litt, stagget Arvid ham, - De foregriper bli særlig vellykket? _ begivenhetene. Jeg akter aldeles ikke å Ødelegge - Vel, dette er et OxfordmØte så godt som noe. noe ,,-ekteskap. Hvis De kan ta det litt rolig, kan Vi kan jo like godt drive på, mente Arvid. Han jeg fortelle Dem hvor tilfeldig denne avtalen i fØlte at Kvam forsØkte å fli tak i ansiktet hans. grunnen er. Og hva det vedrører å flerre et ekte­ Siden kom det nØlende: - tjaaa .... skap, vel .... Det er innenfra det fØrst går i styk­ - I grunnen kjenner jeg Dem. Slik som- De ker, selv om det ofte ser annerledes ut. egentlig kjenner meg. - Er De gift, De også? spurte Kvam. - Hvem - er De da? - Ikke på den måten De mener. For øvrig .. .. - Jeg er den Som De ikke,el'! men det var ikke meg vi skulde snakke om. -lOg hvorledes har De kunnet konstatere def? - Da mangler De forutsetningene ror å kunne ,- De har jo en del kolleger. Et menneske av uttale Dem om det, hevdet Kvam. - Og forresten Deres type som arbeider i et så stort firma i et er det vel et forsØk på å forklare at det, er min slikt gjennomsiKtig bymiljØ har svært få hem­ skyld at det går i stykker, det ekteskapet som De meligheter. For Øvrig ble jeg kjent med BrJ,t etter er i ferd med å .... med .... underminere! Han hun traff Dem. Nå, hun fortalte meg ingenting tok til å hisse seg opp igjen. om Dem .... direkte, - men .... ,- No må De ikke begynne med det der igjen. - Og hvor ble De egentlig kjent med Brit? Vi Det er vel best at jeg forteller Dem hvorledes dette giftet oss jo bare et halvt år etter at vi møtte hver­ lI:om i stand. andre! Arvid fant fram snadden og fylte den rolig. - Ja, De -hadde jo det utstyret De hadde bruk Luften var grumset, mØrket var ikke bløtt len­ for! ger, sure vindpust smatt nedover slaet. Blåsten - Skal si De er underrettet! Stemmen til Kvam bakset med 'digre greiner, jamret seg borte ved var meget spydig. - Det visste De altså også. Byen

,�Jrkemuren, hulket gjennom hvelvingen. _ er visst enno mindre enn jeg trodde. Og jeg kjen­ - Og det er skuffende uskyldig, det hele ... ., ner Dem, sier De. Nå .. .. Arvid .... la meg se han skjermet den vesle flammen med hendene og .... hva mer? strevde for å f� fyr. - Jo, ser De, jeg gikk oppom - No er det sannsynligvis Dem som spil'ler ko­ en kafe for å spise, lunsj en formiddag. Og der medie, mente Arvid. - Men jeg traff altså Brit. . traff ,jeg ,Brit. Traff henne igjen, får jeg vel si. Straks fØr dere giftet dere. Det var mange år siden sist, - svært mange år. - Ja visst! SelvfØlgelig! På fjellet, ja. Var De Så slo jeg meg ned ved bordet hennes . Vi pratet evakuert, De også? Stevnemøtet Nr. 12------��--�------�------Ja, det kan De godt kalle det, sa Arvid. -J eg - A, det er vel meg som kan vite om det, sa I var no liksom med og kriget da. Arvid likegyldig. - Så! Er det Dem som er helten? - Nei, sa Kvam, lavt og hardt først. - Nei! - No, særlig heltemotige fikk vi aldri sjanse gaulte han, og skingringen forplantet seg i hvel­ til å være. Og allerminst det Brit vet av. Da var vingen, på kirkegården, i åsene omkring. - Si at vi demobiliserte .... så nærmest ut som. en flokk det ikke er sant, si detl Han haket seg fast i frakke­ birkebeinere, vil jeg tro. oppslagene til Arvid, rykket, rev. Arvid puffet - Det var ikke akkurat det jeg tenkte på. Kvam ham lempelig fra seg. . var elmo mer lavmælt. - Men i fØlge Dem selv - Herregud, det el' da ikke det som el' trage­ kjente De jo meg da De møtte henne der oppe .... dien, at tilfeldighetens lune har latt den samme og fikk rede på at det var henne jeg var forlovet s.pille inn i de to forl-)oldene Deres. Det �r hos Dem med .... denne gangen. I noen dØgn ja, for feilen ligger, det må De da skjønne! , mer var det vel ikke - kunde De gi henne alt det jeg ikke makter, - og ikke vil. De kunde sjalte om og være med på hennes overgivne, hemnings­ lØse livsutfoldelse.. - Det var ikke vanskelig, smilte Ar­ vid, - Brit er som forsommeren. Det el' liv. Villende, giende, ødslende liv. Men det var noe bakom gleden og lat­ teren. Noe enno lØdigere. - Ja, Kvam kuttet seg inn, - mitt samvær med henne var bygd på noe annet, noe inderligere. Jeg hadde prØvd å dempe henne ned noen grader. Sammen med Dem kunde hun ruse ut i en skummende reaksjon, være ,det som hun tror er seg selv og som jeg hadde hindret henne i,. noen måneder. Forresten, De hadde rett i sted. Dem kjenner jeg. De har levd sammen med meg i fem år snart, forgiftet dØgnene mine. De tok henne fra meg fØr vi gif­ tet oss, De har levd i henne siden .... siden den gang De levde med henne. - Nei, hogg Arvid inn. - Ikke det! Ikke detl Vi var ikke blitt slik' den gangen. Vi hadde enno ikke fått krigs­ mentaliteten, tok i1kke med alt i bevisst- . heten om at i morgen er det kanskje for sent. Det var siden vi ble slik. Det fantes ting som var hellige, fantes mo­ ralske lover som vi _bøyde oss for -! No .... derimot, vel, 'det nytter ikke ei refle.ktere over hvorledes vi er blitt forsimplet i disse årene! - Deres type er ikke noe krigspro­ dukt, påsto Kvam, - menn av Deres type tok fØr krigen også! - A ja, sa Arvid stilt, - men den gangen val' det så mange færre av typen. No er den � Nei, rallet Kvam, - De er min onde skjebne. alminnelig. Jeg eide andre begreper enn jeg no De har forfulgt meg!. Hva har jeg gjort Dem siden gjør, og jeg dro aldri nytte av forholdet med Brit De har tatt alt fra meg? ' den gangen. Det gjorde jeg i hvert fall ikke. _. Høl' her, tror De virkelig at jeg hal' rotet meg - Det var en som Dem som tok henne fra meg opp i dette av' pur dævelskap! Arvid var indignert. fØr krigen også. Ja, De er noe orientert, later det - Det har vært en del kvinner i livet mitt. To til. Vi skulde gifte oss, alt utstyret hadde jeg kjØpt av dem har tilfeldigvis vært forlovet med Dem. for penger som jeg hadde lagt til side enno i magre To vidt forskjellige typer som begge ureflektert år. Men så kom det en og tok henne .. " like fØr. har funnet noe mer i samværet med meg enn med - Nei, sa Arvid, inntrengende, - han tok ikke. Dem. Det var hun soni vilde det slik. Det var hun - Akkurat ureflektert, ja. De har vel sjarmert som ga, fordi hun ikke orket Dem, ikke orket få dem i' Øyebliltket. Lekt med dem. Ødelagt dem. av Dem! - Nei! sa Arvid villt. -- Lekt ....! Jeg har - Det er ikke sant! Kvam sprutet ordene fram. sØkt. Og Brit! Kan jeg noe for åt hun har gått Dagny! Vilde ikke Dagny! Det kan ikke De vite og drømt om meg disse årene! Jeg har ikke opp­ noe om! SØkt henne. Vi traff hverandre, tilfeldig, under \ Nr. 12

selsomme omstendig�1et�1, var sammen noen dager, -- Og Brit skulde bli en erstatning for henne, møttes igjen, like tilfeldig, fire-fem år etter­ hva ? skar Arvids �temme igjennom . ..-: Bli som ' på .... Dagny, uinspirerende, en smule dydig, blid og - Det er den siste tilfeldigheten jeg tviler på, vemodig kvinnelig, En del av de egenskaper som sa Kvam, bittert. hun ikke likte hos Dem. En liker så sjelden det - Kanskje kunde jeg ha tatt Brit fØrste gangen. en finner av seg' selv hos andre individer - i Men jeg forsto at jeg ikke evnet å finne fram det grunnen. dypere i henne. Kanskje val' vi for like. Men De, - No var det Dem som fortalte meg noe. Kvam De har «dempet» henne. Tatt fra henne særpreget, hØrtes nærmest opprømt. - Deres ekteskap er hel­ har De. Ikke gitt henne sjanse til å utvikle seg til ler ikke vellykket. Til tross for at det er basert det harmoniske motstykke av Dem som hun i vir­ på andre "premisser. enn mitt. keligheten er! For det er Dem som kan gi henne - Det er fordi ikke begge parter i vårt ekte­ det hun lengter etter hos andre. skap har .... overholdt kontrakten. Og det el' - Og De som snakket om i sted at to menne­ andre faktorer som spiller inn. De og jeg, vi el' skers kjærlighet til hverandre ikke kunde oppleve produkter av to temmelig forskjellige epoker. Vi renessanse! har ikke sØkt etter det - Brits kjærlighet til r;=-=="'======il samme i ekteskapet. Mitt Dem har vel ikke ebbet. For er ikke grunnlagt på en slik da vilde hun ikke levd sam­ solid og besteborgerlig ma­ men med Dem no. Det er terialisme som Deres. Men andre ting enn barnet som De hadde smittet Dagny for binder henne til Dem. Men meget - kan hende er det Som natten forlot dine strender, De har ikke maktet å gi ikke hennes skyld at - vel. og dagen, den første av striden henne kompensasjon for - Hvordan kan De påstå blottet din byrde, og dine hender den ensomhetsfØlelse svært at jeg .... ble naglet til korset og ·tiden mange av ekteskapene un­ - Jo, jeg påstår, drev Ar­ du gjennom dagenes dag skulde bære, der krigen er sprunget ut vid inn. - Deres årgang ble tenkte du: Hvorfor skal jeg være den av. ruget ut av skolene under som skal vandre vegen i slit og i smerte, - Det ·vet ikke De noe tredveårenes jeg som hvis lengtende hjerte depresjons­ om som ikke er gift, sa periode. De av dere som . håpet og drØmmen så heftig fikk nære? Kvam dystert. fikk klort dere til en jobb - Det var ikke det jeg mistet for de flestes ved­ sa. Jeg el' bare ikke gift på Men, slaver av drØmmene, svermere, kommende all selvrespekt samme vis som De er det. famlende enno mot demningens skranke: under kampen for å holde Dagny og jeg hadde andre Som du steg' Golgata nærmere, nærmere, på den. Siden er dere blitt hensikter med vårt ekteskap kjente du gjennom en gryende tanke, slik .... slik servil, borger­ enn De. Det var vel på Mpet og drØmmen ditt hJerte fikk nære, lig berme. det var din styrke i trengslenes tid; de premissene vi .... fant - Sludder, brØt Kvam visste du, sterke og trofaste hyrde, hverandre. ham av. - Vi har bare for­ korstreets lmugende byrde - De giftet Dem altså ståelse av den respekten vi bedre' enn intet kors er å bære! med Dagny! Er det Dem skylder våre foresatte. Vi som er Listad ? ERLING WOLLAN el' samfunnsmennesker, men - SkjØnte De ikke det De .... med hvilken rett før no? spurte Arvid for- kaster De med sten. Dere undret. som ikke kjenner samfunns­ - Men det var jo i aprildagene dere giftet dere, maskineriet godt nok og derfor ikke underkaster konstaterte Kvam, forbauset. dere som dere rettelig bØr. \ - Ja, det var jo nokså liketil og greit -å bli viet - Kan hende er det fordi vi har lært å kjenne da,. minnet Arvid ham Om. det litt f01' godt. Forresten - vi som er ti år yngre - Men hvorledes kunde De gi Dem til å .... å enn Dem, vi har aldri fått sjansen .... enno. .... flirte med Brit når. De val' gift med en kvinne Kanskje er det våre årganger som skal lide mest som Dagny? Herregud - Dagny! for denne krigen. Det er våre årganger som kjem­ - Det hØres ikke som De har glemt henne, per ute i verden. Det el' vi som har giftet oss for' akkurat. I å fordrive den vonde ensomhetsfØlelsen som spirte - Det er ikke mulig å glemme Dagny. Kvam i oss - vi forvekslet trangen til å bli kvitt den var forarget. med kjærlighet. Det er vi som bor på ett rom og Arvid rYkket til. Så for hånden usikkert over kjØkken. Det sies at vi plutselig har f�tt råd til pannen. å gifte oss og avle barn her J dette landet, mens vi - Vil De påstå at De hal' gått og tenkt på Dagny enno er unge. . i disse årene? - Den sjansen hadde i hvert fall ikke vi! Kvam - Synes De at det er så underlig da? spurte triumferte. . Kvam. -- Nei, men dere kunde kanskje finne fornuftig - Og De beskylder Brit .... Etter å ha sØkt anvendel>'.e for det dere tjente. Det er nettopp det Dagny i henne hele tiden ? vi ikke har fått. Og det er nettopp derfor at alle - Ikke akkurat det, men .... tok Kvam usik­ ekteskapene "g barnefddslene el' blitt mulige. Det . kert til, - ja, jeg var svært glad i Dagny, vi pas­ er fordi standsforskjellen er på temmelig god veg 10 set liksom så godt sammen. til å bli opphevd. Fordi krigen har stort sett bragt (Fortsatt side 22). et el' krigen si skyld, på apoteket for henne, og D sa HjØrdis og la seg så var det mØrkt og b en­ tettere inn til ham. Reg­ det, og en lastebil kjØrte net slo mot vinduet l ham ned. Han hØrte litt nordØsten, og hun frøs. skralt, 'det var vel det. Hun frØs støtt i det siste, Men farmor ble helt for­ og trudde det kom av andret etterpå, hun had­ barnet. de ikke tatt i Johannes - Du treng ikke unn­ noen gang. , Alf gikk hun skylde henne, sa Hans ut med somtid, men det rolig. hun blir jo verre var ikke som fØr med og verre. Det var aldri ham heller. Det var lik­ slik fØrste året vi var hel'. som de unge si skyld at Og det var dem som mannen dØde. Hjørdis vilde ha oss heim. Vi tok seg så nær av det at kiunde blitt del' vi var, hun vilde flytte, hun or­ sjØl om det var trangt og ket ikke se farmor i an ­ lite og dårlig med mat. siktet. Vi hadde det bedre da, - Det er di skyld, sa vi hadde fred i huset iall­ øynene hennes, du som er fall. komm t i huset o.g hal' -- Hadde det ikke vært tatt Hans fra meg. fal' ongene, skulde jeg Hans var eneste sØn­ ikke sagt noen verdens nen, det Va1\ en søster ting, Hans, hvisket hun som var gift i Ame­ og kjente at gråten kom rika, men hun var mye igjen. Men hun vilde eldre. Det var og noe ikke gråte mer, -hun had­ . HjØrdi's ard ri fikk riktig de lyst å skrike det ut, greie på, hverken Hans hun orket ikke mer tå­ eller foreldrene snakket rer. - Vi må få maten BJØRN RONG EN : noe . videre om henne. til ongene, og no orker Men etter mannens dØd ikke je mase mer, Hans. ble huset et helvete for Det er di mor, men du Hans og HjØrdis, han for­ blir bare så hissig at hun sto det ikke han heller. får rett, og så går det slik - Kan vi ikke flytte, noen dager til .... bad hun ham gang på k Det er krigen - Jeg so al snakke med • gang. mol' imor1'a, vi vil ikke - Får ikke hus, sa han, _ dette lenger. SI og vi tjener ikke så mye. - Det er synd i henne Da måtte je-ta igjen den på en måte, etter far din skyld . jobben je hadde, du vet dØde. . ... kanskje. - Ja. Men det er ikke mer synd i henne enn - A nei, Hans, det orker vi ikke. Men kan du i mange andre, og far val' gåde gammal og sjuk, ikke prØve'! tenk på alle unge friske som dØr. Hun har ikke lov - Je spØr alle steder, men det er ikke hus å få. å være slik. Det er krigen si skyld, vi får prØve fl klare oss Han strøk henne over håret for å trøste henne, enda en stund, Hjørdis. men HjØrdis ble bare enda mer sQrgfull av det, - Men je får jo ikke ha noenting for meg sjØl, hun elsket ham og orket ikke han skulde sette sa ·hun. Mor di henter melka, mor di har alle kor­ hardt mot moren. Hun orket snart ingenting, de tene, je må tigge t1l meg hvert grann vi skal ha, to smårollingene skrek og feilte noe støtt, og no og aldri får je lage noe godt til deg - eller de ventet hun den tredje utpå vinteren. Hun var så små. Hun vil ikke se meg på kjØkkenet sitt, rett slitt i ryggen, og ikke noen hjelp å få. Vesle Alf og slett. var snill når han var frisk, men magen klikket - Du er nervØs, Hjørdis, du må prØve. Trur støtt på ham, og det val' ingenting godt å få tak i. du det el' så godt for meg'l Je veit hun har pen­ Johannes var bare et år og liten og tynn, han val' ger, og, etter far, men likevel må je betale både il

det, han var gladere i henne enn noengang, og hun' bar det godt. Hun var ,søtere og gildere enn noen­ gang, det val' 'krigen som dreiv dem fra hverandre. Fra hverandre? Nei, de holdt sammen, han tenkte på dem som ikke var gifte. No satt venninnene til vennene hans igjen l'undt i småbyen og i bygda, aleine. Guttene var borte, mange av dem hØrte de aldd fra. Ikk'e et ord, ikke en hilsen, Og gjentene ble gamle mens de ventet, noeh orket ikke å vente. Han og HjØrdis hadde hverandre; de 'fikk være glad for det. Og ' de hadde to yndige onget, hvor­ for kunde ikke mor være venner med HjØrdis? Når det kom til stykket, var både huset og skog­ tomta hans, han var eneste arving. Og så oppføre seg slik mot sine ,egne barnebarn, det var bare krigen som kunde få slikt til. , De spiste frokost sammen i kjøkkenet, hver mor­ gen. HjØrdis var kvalm og orket ikke, og Johannes skreik og vilde ikke spise den mØrke ,grøten. Melka var ofte skummet av mora, den var blålig og tynn. Alf hadde vondt i magen, han skreik og vilde ha sukker på maten. - Sukker? sa farmora, vi må spare på sukkeret. - La ongen få sukker, så han får ned litt, sa sØnnen kort. - Det er ikke så stor rasjon, sa gamla og hentet sukkeret, hun hadde en liten skål med litt rundt bunnen. Far�m strØdde over smøret, e tynt lag, engang, je må dra ham med hver gang je skal et og hylet stilnet. ærend. Og kjem je heim når hun har noen hos seg, - Ta i kaffen du og, Hjørdis, sa ha,n og rakte må je stiltre meg på rommet for ikke å forstyrre det til henne. dem. - Det er resten, sa den gamle igjen, og så fort på - J'a, disse hersens kjerringene som har møter, henne. HjØrdis tok ikke, hun puttet en skje i mun- sa han kort. nen på veslegutten, han slikket og vilde ha mer. - Da har de kaker og flØte i kaffen, meh du iår Han fikk en skje til, så var fatet tomt. Hans reiste aldri smake, og angene får mest ik'ke smake det seg og måtte gå, han nikket kort til kvinnene. kvite mjØlet som el' deres. Hun styrer med alt - Prøv med sukker på grøten hans, HjØrdis, sa

sammen som om det var hennes, og je ,får ikke han o'g tok lua. _ korta engang. Je må bare være glad hun kjØper - Ja, nikket hun, med bedende øyne på ham. inn, svarer hun meg. Je trur je blir gal av det, Lua var våt. Hans, og no Vesla .... Det ble stille etter skrittene hans dØde bort i - Ja, sa hall og grunnet, Vesla kunde godt ha slapset. Hun så på farmor, men gamla satt rolig ventet, tenkte han, men no gikk vel det og. Det og spiste langsomt. Hun holdt på å reise seg, men måtte gå, han hadde ventet og ventet at krigen torde ikke. Ongen skreik etter mer, han vilde ikke skulde slutte, men den sluttet aldri. Og i grunnen \ ha grØten. Alf hylte igjen, han vilde ha mer suk­ var det kanskje bare Hjørdis som var nervøs. Bo keI' p'å en ny brødbit. på et rom og et lite kammers årevis var ikke hyg- - Vi hal' ikke mer, ser du, sa HjØrdis fortvilt. gelig, hun hadde hatt det rommeligere fØr. Men - Det er krig, gutt, vi må spare på sukkeret, sa hvem kunde vite det skulde bli slik, da fabrikken farmora, drikk no opp melka di og vær kjekk kar. gikk i lufta vilde de ha ham til å reise til et annet Det var det samme hver morgen, gamla passet verksted, men der var så uhyggelig at han vrei på dem som en Ørn 'og gjemte bort godbitene når seg unna så fort han kunde. De var glade både hun måtte ut. Hun klaget over gikt, hun måtte til foreldrene og HjØrdis, da det endelig lykkes å doktoren etter medisin. Så fi'kk HjØrdis lage mid­ komme heim, men no sleit det på dem alle. Ven- dalgen, det var tatt inn poteter, og der var igjen nene hans var borte, så 'satt han her med HjØrdis og noen fiskerester i en sk/il i kjØkkenet. Det skrek to småbarn og ventet det tredje. Nei, han hadde i henne etter noe godt, et eple, en bit 'sjokolade,' ik'ke lov il bli nervØs, men han �åtte forstå HjØrdis, men der 'val' ingenting. det var henne han hadde ansvaret for fØrst. Mora Hun hadde det verre for barna enn for l>eg sjøl. val' blitt helt arg i det siste, hun tålte ingen ting, Hans forsØkte å skaffe litt utenom, han fikk litt og det var ikke råd å snakke henne til fornuft. gulerØtter som hun og Alf gnagde, på, det var godt. Det val' krigen si skyld alt sammen, men så lenge Da det val' osterasjon, haEidfjord gjekk og del fekk no god avsetnad. Talg var øvste bygdene i · Telemark haust og det slep austover til Hallingdal og ei serleg etterspurd vara ved berg­ vår med skinn, smØr, ost og talg som Valdres, Numedal og Kongsberg, og verka, og det blei etterkvart leverings­ dei vende i Stavanger. Heimatt hadde frå SØrfjorden gjekk det og fleire slep plikt for talg. I 'klØv på hesteryggen dei korn, jarn, salt og tobakk. Mange austover. Vegen gjennom Eidfjord el' over ville fjellet til Kongsbergmark­ hadde kIØv,hest, men dei fleste hus­ vel den som har vore mest nytta frå naden blei varetle ført - til sumal'­ menner og småbØnder hadde ingen gamalt av, både av folKet på begge marknaden i juli eller haustmarkna­ hest og måtte bera varene sine den sider av Yidda og av framande som den i oktober. Attende til fjordbyg- ' lange vegen - på meis og tog. Sul-o reiste i eitt hende hØve. Eidfjord ligg de ne hadde dei med seg kopparkar, dølene val' gjerne med og ba.r eitt lagleg til for samkvem med bygdene tobakk og tøyvarer. stykke for' betaling. Sterkaste karane austpå. Ein sprek kar kann gå frå dei Hestehandelen over Vidda skal vera bal' ei halv tunna - el hesteklØv var øvste gardane i Hall,ingdal til Syssen­ av nyare dato. Etter tradisjonen var vel \sd tunna. Ein oVRterk kal' bar 18 dalen i Eidfjord på ein dag. det ein gut frå Espe i Hardanger, spann (162 kg) segjest det. Kvinnene Heilt til 1641 høyrde Hallingdal og Knut Frelm, som fØrst tok til med å var og med og bar. Ei kvinna skulde Valdres til Stavanger bispedØme, eniå selgja hest austanfjells om�ring 1700. vera serleg sterk til A bera. Ho tok 50 bakvendt det hØyrest ut for oss i Han hadde telte seg sumararbeid i halvtunna so lett som nokon kar, og dag. Gjennom Eidfj.ord dro stavanger­ Rauland. Her kom han til å lova å ta end,å gjekk ho og sIlØta attåt - ein bispen med heile sitt fylgje når han med seg ein fj.ordhest når han kom ­ sokk for dagen grei-dde ho med ho skulde på visitas i Halllngd\ll og att nest-e sumar. Sla blei det tleire gjekk og bar. Valdres. hestar. Han kotn snart etter med at Blei det lite med mat laut austmen­ I 1509 dro Erik Valkendorf, som den her var pengar å tena, og gjekk over nene ut vintersdag og. Det kunde vera tId val' kanslar, seinare erkebisp i, til A kjØpa opp hest vestanfjells og J hardt nok, og det hende del blei lig­ Trendheim, over· Vidda til Eidfjord og fØrde dei ;i dlrifter austovel'. Etter­ gjande att på fjellet. . Det går mange Bergen. Same år reiste Kristian II kvart blei det faste markna·d·splassar. . segner om det. same veg. I 1667 reiste stathald-ar i· Saltpyt var dell fØrste, sia blei det og Over fjellet til Ryfylkebygdene for N.orge, Ulri-k Fredrik GyldenlØve, sa- · Amyren vcd Raulands kjyrkja. agso Myllarguten med mjØlhita si - man med kona sl. frå Halllngdal gjen­ Austmennet og normenner kom godt og fela. Her gjekk ogso vegen til dei nom Eidfjor·d til Bergen. Ein stad oppe ut av det med einannan. Litt slost dei fØrste som dro til Ameri·ka frå Vinje i fjellet, fØr dei kom ned til Eidfjord, 11,0k og drakk helst svært mykje, etter og Raulan,d. heldt de! rast, segjer sagnet. Men­ vår mAlestokk då, og det hende at Kva Ud ferdselen· over Vidda tok til nene frå Eid.fj ord som fylgde del, nytta presten i Rauland klaga og let ille. er uråd å segja - truleg har det fer­ høve til å få seg litt mat. Kona til Men ellers gjekk det stort sett bra. dast folk her so Hverken sagn eller lenge det har budd soga fortel om folk i landet. I drap på mal'knads­ ' Suldal, segjer sag­ plassen. - KOll­ net, herja svarte- ' trakter brukte del dauen fælt. 'Berre ikkje. Dei handla el gjenta blei skånn på .tro og love., i heile dalen. l"o Ein mann var ein kom det ein ' gut mann og eitt ord austanfrå, og del eitt ord. OrdhaldnJ tvo blei " stam­ var dei dei gamle, fedrane til ei ny slekt i Suldal. Det går og sagn ,om nt Rosel\låla kiste av folket i Eidfjord � ein austmann, Ola 14 Hardanger ættar Lokrhelm. Austmenn Nr. 12 I kva ein ellers kann segja om deL leg om våra ne, ofte j store flokk�ll', KjØpesummen skulde vanlegvis grei­ sval'tbrende av sola. Frå . Eidfjord dast opp Aret etter. Denne hestehan­ spreidde del seg utover fjorden - ser­ del har halde ved heilt ned til vAre leg reiste dei til Kvam, østese og dagar. Llkeins �ed driftefe, og det Nordheimsund. Dei braut på jord um har nok l disse mange århundrad sum ren og om hausten kom d�i same drege mange firfØtte, både hovdyr og vegen attende. klovdyr frA fjordbygdene over til Nål' dei kom om vårane var del dalabygdene og flatbygdene. Statsråd klædd I stuttrøya med sØlvknappar i. Nils Hertzberg var som smAgut med BrØkene gjekk hØgt opp på bringa, ein hestetransport over Vidda og skriv på lag som ein overalls no. Vest bruka bl. a. om denne turen: del lItkjc. Klædi var av uvahleg tjukt

• Som oftest mAtte driftekarene og vadmål, og sokkane og var urimelig hestehandlerne overnatte under åpen tjukke. Om hausten, når del skulde himmel, eller i en av de gUlvik er soleis ein teg eln ung halling som var dreng på som helter .Bedagsnytten.. Det var ' I Kvam var ein vidgjeten spelemann Maurset som fylgde hun til VØrings­ den tid bededagen val' om våren og som hadde lært å spela av austmeh­ fossen og heldt han i jakka medan austmennene hadde glØymt heile bede- ner som var der og braut på jord. Han pIlofessoren la seg ute.ver stupet og dagen .og braut .opp ein heil .snytt. i hadde ein slått han kalla .austmanna­ kasta stein utfor for å mæla hØgda på den lange, fine vårdagen. slåtten.. Når han sat ute' og spelte fossen. Kulturelt hal' samkvem et millom den ty,kte han at bjørkene dansa. Omkrlng midten av lS00-talet kom dalbygdene og fJordbygdene hatt Som ein kuriositet kann nevnast ht det mange austmenner til fJordbyg­ mykje å segja. Austmennene var den fØrste .tannlækjar. i Suldal val' dene. Det var tronge tider l dalbyg­ flinke l smedai'beid og, tømme,rmanns- austmann. Den gamle måten var at l dene i den tia. Fjordbygde.ne var betre kunst. i treskjæring og måling. Sær- (Fortsatt side 22) stilla. Her nådde del ogso i sjøen og leg frå Valdres og Telemark kom det den rikdem den gjev. Eln høyter og mange flinke håndverltarar og kunst­ l om at austmenner tok del l fisket. nar:ar. Navngj!!tne var sØlvsmedane Mange austmenner kom til fjordbyg­ og r.osemfllarane. Mykje av dei gjæ­ dene ! IS50-åra og utover for fl bry til vaste rosemåla kistene og himlasen­ jord. Dei hadde godt lag med spaden gene er måla av austmellller. I stev,

og var flinke til li brenna stein _. viser og songu'i finn eln og mykje som seinare brukte dei krut. Mange var og er kome austanfrå. Og slåttane på Ein aust­ flinke til li mura og ellers nevenyt­ Hardingfela fann og vegen over fjel­ manns­ tige til noko av kvart. let. Myllarguten var 50 viss i Hardan­ heim i UI­ El gama l kona som voks opp l Sy/\­ ger om våren som lerka. Oberst .J. N. vilt, stove sendalen fortel: Hertzberg, som v,oks opp på Ullens­ og låve Hallingane kom over Vidda tid- vang prestegård i 1840-åra, skrei:; etter eltt. onas Strøms begravelse sl Ar, Og han Edvardsen fant sted mandag mid­ var faktisk også en .kjæk. dag i største stillhet. mann, trøstet hun seg selv. Den lille skaren av sØr­ Så nål' fru Jarner greide Jgende var ikke stor. Og om å presse fram noen tårer en hadde kunnet granske ved graven, tØr det snarest hjerter og nYl'e!', vilde en tilskrives en slags lettelse vel heller ikke ha :funnet over at alt hadde ordnet at skaren sørget så . stort. seg så bra likevel. Det var Elsa, fru JarneI', SakfØrer !lo1ms ansikt Kåre, Gilmer, sakfØrer liknet mest et stykke him­ Holm, frk. Wang og et par mel der sola holder på å få av Strøms venner som ikke overtaket over de få sky­ hadde latt seg påvirke av ene, Han hadde også ord­ all skrivingen om den av­ net seg. Hadde truffet av­ dØde. tale med Elsa Strøm og Det val' vel bare Elsa Gilmer om at han skulde som egentlig fØlte noe sorg. ovC"rta forretningen for en Enda farens bilde ikke sto svært rilT}elig sum. Selv for henne slik som fØr, så hadde han vært hos poli­ gråt hun likevel. Trass i tiet og tydelig sagt fra at alt var det hennes far som no skulde det bli virkelig - Ikke vær re.dd, Arne, det er din søster. lå der nede, og mot henne finansiering. Ikke noe åger! . I hadde han iallfall vælt Så no sto Holm del' og ven.­ snill. Ingen skulde få sagt tet seg ganske mye og bra

annet. Karsten Gilmel' brØd av den -enes dØd •. Skjønte også at det var bare Frk. Wang var nesten Elsa som nærte noen dy­ SPOf\S�' ø upassende lykkelig til en pere kjensler ved denne begravelse å være. Men så begravelsen. Han sto med hadde hun også fått tele­ den slanke.. svartkledde gram fra sin forlovede at skikkelsen i armen og - uten sp or. han var lØst fra sin kon­ kjente henne ryste av til'­ trakt et par måneder tidli­ baketrengt gråt som etter gere enn han hadde bereg­ hvert arbeidet seg fram Kriminalroman av GtORG SVENDSEN net. Han vilde være heime sterkere og ste kere. Han r Tegninger av l'frk've Mosebekk, i Oslo fØr jul. De skulde .selv var inderlig ute ·av ha bryllup da. Tenk, snuf­ stand til å kjenne seg be­ KAP�TEL XI - hvor vi konstaterer at sorgen Ikke set frk, Wang i indre rØ­ veget, hans kjensler var alltid er så stor omkring en åpen grav og hvor uekte relse, i julen er jeg nygift barns arverett frISkes opp Igjen. egentlig ikke personlige, frue. Om noen hadde sagt han mobili·serte deit1 på «nygift frue med åtte års Elsas vegne. HITT I L: sønn., hadde hun ikke tatt · Onsdag kveld finnes ona Strøm drept i sitt nye hus. De Fru JarneI' var slett ikke .r s det så ille opp. Gutten var andre har vært borte. Kl. 18 fikk han besØk av en forretnings­ . så nedbøyd som en skulde forbindelse som gikk igjen et kvarter etter. Da denne mannen hennes . vender tilbake til huset kl. 18.40. i ner -han Strøm dØd. Akltul'at tro over å ta den ulgjen­ f h i denne halvtimen har det vært stel'kt snØfall, så det fl1ll1eS Elsa hadde også en lys kallelige avskjed' med ingen fotspor utenfor huset. Politiet finner heller Ikke noe tanke å klamre seg til. No spor.

peste, som det Jo skal, til og med i med flor over hadde inntatt kuvertens og frk.. Strøm no vil spille litt for oss, en kriminalroman. Skam få den plass. så vil vi også oppleve en sådan. som tenker vondt om de unge men­ Middagen fQrløp i taushet. Alle sam­ Elsa spilte piano, og Glimer hadde neskene som sto og tenkte over livet, men satt og ventet på at en eller an­ oppelsket kunsten Pl'. fjolin. Han grei­ lykken og framtiden ved en Apen grav nen skulde anslå en litt lysere tone, de det noenlunde . . som vitnet om dØd, forgjengeise og begynne en konversasjon. Alle ventet , - Vel, mine damer og herrer, sa elendighet. på det. Men det skjedde ikke noe han, vi vil imøtekomme dette Ønske. HØytideligheten Var over. Presten slikt. For alle visste også, E.lt hvem Elsa, jeg foreslår .�ndante Cantabile. hadde sikkert hatt ·den verste jobben. som enn hadde innlatt seg på det eks­ som passende for l dag. Og du som Den lille gruppen samlet ' seg uten­ perimentet, sA vilde alle de an4re ha no en gang skal væl'e min livsled­ for. Den skulde opp til villaen 'og spise blitt forarget over en slik mangel pA sagerinne, du ledsager meg vel da middag. finkjensle. Derfor tidde de. Det var også pA pianoet? Martine hadde dekket et riktig vak­ fint. En krenket ikke noen da. Snart klang Tschaikowskys deilige ' kert bord. PA den plassen der Jonas Det var en stor lettelse å få reise me:oai ut i stuen og grep dem alle.. Strøm bare hadde fAtt sitte så få gan­ seg fra bordet. Og for Gilmer var det Dell kledde dagen. ger - bare ' tre middager hadde han et pust fra den annen· verden da tele­ Med musikken sotn etter hvert lØS­ spist i sin nye villa - sto stolen hans fonen ringte - og h an var den lyk­ net tungeb1\ndene, og en kopp kaffe hvelvet opp mot bordet, og to roser kelige. I - Er det Dem, Gi1mer? Dette er J førstebetjent Røed, ja, De kan gjerne ( si Brumbas RØed, det er det dere pleier li kalle meg! .Jeg er ikke glad for li bry Dem no, men når jeg sier � at det er en viktig sak, kan De stole pA at det uttrykket holder. De har gjester enno, ' ikke sant? - Jo, sa Gilmer. - Men jeg har latt meg forlyde med at de skal gå nokså snart? - Om en times tid, sa Gilmer som undret seg pA hva Br�mbas hadde på det gamle hjertet sitt. - No er den vel halvfire. Kan De og frk. Strøm være her hos meg klok­ ken 17? - Det kan vi nok, sa Gilmer, men Storrengjøring er det ikke råd å få lettet en flik av snorIll det sløret De hyller Dem inn i no? Er det det vi har ventet på? - Nei. Ingen arrestasjon, snarere HJEMMEFARGE . TOMTE-SKUR tvert imot, sa RØed, det det gjelder , IIIfl kMJM�::t'I ' 9/ør del rent om er ganske enkelt å gjøre et men­ l ng'JIMIr �JNr nesk lykkeligere enn det noen gang har vært. De, og i fØrste rekke frk. Elsa, er utpekt av skjebnen til li greie den biffen. Minn henne pA tanken om li gjøre godt igjen det hennes far had­ tiden som kommer trenger fonetnlnll's­ I de forbrutt, og si at det er en sjangse !lvet dyktige folk som virk lig kan be· e no som hun aldri får igjen. herske alle fOI·l·etnlng.Uvets felter • - Store verden, sa Gilmer, det blir Studleikoiens grundige kurs I bokfØring nok lett å fA henne overtalt da!

og handelilregnlnll. handebJære og hnn­ � Og si at jeg var nØdt til å ringe delsrett iiØr lærestoffet lettfattelig Oil akkurat no, for snart er det andre, Intereasant, heimearbeidet går med liv og meget strenge herrer som vil ha et lyst, og lev alle aldrer vinner den e er av alvorlig ord med i laget om denne oversikt 011 klarh t som skaper sikkerhet e menneskeskjebnen. - den beste lI'arantl for framgang. • - Javel, sa Gilmer, no har De gjort ANDRE FORMER meg så spent at jeg skal komme. Benytt ogsA speBlalkurset I går høyt på motC!, i dag paue. Men l selvtillit, takt Oi tone. Litt konsternert meddelte han Elsa utviklingen kan foregå så hurtig og hva RØed hadde sagt. De andre lyttet eksplosivt den vil - slltC! over tra· BE OM PLAN l taushet. disjonens bånd makter den ikke. VArt gamle ,ubrukelige sølv sir gu1l5medel� Hva tror De det kan være? sa nytt preg i serien . Elsa til sakfØrer Holm. - Umulig å si, frØken Strøm, sa han, men når det er Røed som er ar­ . · atvøiJlv . TH. HAATH'H'.N leLVVA"UA."IKK rangør, tør jeg tippe ell utelukkende ØVRE SLOTSGATE 12 - OSLO iØNSUltG behagelig overraskelse. Og hVis De 17 rTlACA/lnfT Nr. 12

med tilbehØr, gled Jonas Strøms be­ - Men De var så hØytidelig, fØrste­ derlig klang i de ordene. Han ble be· gravelsesdag langsomt over i histo­ betjent, sa Gilmer, De talte om skjeb­ gravd i dag ... rien. ner og no� sånt dunkelt, omtrent som - Nei, sa hun, De må hjelpe meg Klokken ti over 17 sto de to unge en astrolog der stiller et horoskop. med dette ... på RØeds kontor. Den gamle herre - Jeg . mente nesten at De i all Gilmer som no var på hØyde med gned seg i hendene da han så dem. denne opprivende tiden hadde glemt situasjonen, kom RØed i forkjØpet. - Jeg er stadig lei for at jeg måtte journalistikken, unge venn Gilmer, sa Han smilte til Elsa: bry Dem i:' dag, frk. Strøm. Men min RØed spØkende. Men kanskje det har - Du har fått en bror, sa han. Gra· unnskyldning er at jeg har et edelt sin interesse for avismannen å få hØre tulerer! motiv for denne handlemåten min. Jeg at politiet har foretatt to arrestasjo­ - En bror? sa hun, er dette virkelig vilde nok ikke ha gjort det hvis jeg ner? sant? Er det dette De mener; RØed? ikke hadde en liten tanke om at jeg - Jeg vet det, sa Gilmer, jeg fØlger - Ja, slik er det, sa Røed, ' og De kan' berede Dem en glede. da med. kan trygt tro på mitt ord når jeg sier - Ja, hvis De kan gi meg en glede at dette er den største velgjerningen - Begge disse gjaldt det tyveriet i denne sorgen, sa Elsa, så tilgir jeg De kan øve. Bror eller halvbror :­ som ble begått på Strøms kontor, sa det om De så hadde vekket meg midt hva betyr ordet? RØed. Det vil si, det viste seg å være natten. Elsa satte seg aldeles forvirret. Hun 1>3 t o tyverier, begått til forskjellige ti­ tok fram sitt lommetØrkle, så smilte MYRES der av to personer. Asen har tilstått å ha tatt et - papir en klient hadde skrevt et annet navn på. Og fra Stock­ holm har vi fått telegrafisk melding om at den unge herre, for hvis reg· ning Asen stjal, har vedkjent seg sin andel i det mislykte kup. Ferdig med den! (\.0 Det andre tyveriet dreier seg om de 1800 kronene. Av disse er 200 for­ UNIVERSALOPPLYSNING brukt, resten er i formiddag, etter på­ g),e.t f.w..eruie. � God form og gedigent visning av gjerningsmannen, funnet i sølvsmedarbeide be· en hytte på Kjelsås. Tyven her er en gir omgdende svar på spØrsmål av enhver art. Vi har fagrnedarbeidere stemmer sølvets verdI. 18 års gutt. En menneskespire som på alle områder : leger, jurister, har vært mishandlet av skjebnen - ...yl .-...... ingeniØrer, arkitekter, eksperter i og av visse andre. Det må unnskyldes språk, kunst, litteratur, jordbruk og at han gled ut. Han hal' avlagt til· skogbruk, industri, husholdning etc. W��'ii'�(ID�W ståelse og 'fil få sin dom alt l mor· Honorar: kr. 3,00, 5,00 og 10,00 gen i forhØrsretten. Og det er derfor eftersom der Ønskes korte svar, len· jeg ringte til Dem, frk. Strøm. gere svar eller utredning. Beløpet ® Elsa så på ham. En kunde lese spent sendes kontant eller mot oppkrav. forventning på ansiktet hennes. Gil· UNIVERsALOPPLysNING mer visste ikke hva han skulde tro. Postboks 2409, telegr.adr. «Univop», Oslo. RØed gikk bort til vinduet, men (Kredittopplys1linger gis Ikke). ti stilte seg no for en gangs skyld med ryggen mot det. - ,Husker. De, frk. Strøm, at De og ' Gilmel' var her og De lanserte en ide VI MINNE R OM ; om å tilbakebetale rentene som Deres SØLVPUSS· fars klienter hadde erlagt for mye? PUSSOLIN Jeg frarådet det og har fått i det med· LODDEVANN hold av kriminalsjefen. Jeg er glad at jeg gjorde det. For no vil jeg fore· ' M. M. slå at De tar .Dem av den unge karen. - Har han ingen pårØrende? sa Elsa. Ja, jeg vil gjerne hjelpe ham Alltid ved smdsdr: likevel, men jeg tenkte ... Hansap'ast hurtig forbinding. - Jo, han har pårØrende, sa RØed. men hittil har han stått nokså alene Straks kan man a rbeide videre fordi HANSA­ en tid. Hans mor dØde l , vår, og hans PlAST med en gang sitter urokkelig fast uten fal' ... på noen måte å hi ndre en i arbeide. HANSA­ PLAST beskytter såret, virker antiseptisk, Bruinbas RØed gjorde en kunstpause. stanser blødningen og fremmer helbredelsen. Han Ønsket at en av dem vilde gjette Derfor hører Hansaplasl lil i alle verksteds­ det. hjelpe ham på travet. Det skjed­ og reiseapotek. de ikke. - Hans far ble begravd i dag, sa , han lavt og så på Elsa. KJEMISKE FABRIKK A' S Hun reiste seg, på en gang forvirret ffansanlost STAVANGER 18 og forferdet. Begravd i dag? Besyn. Spo1'snØ - uten spor Nr. 12 -

huh og reiste seg fort opp igjen. Hun gikk bort til ,Den gamle, barske man­ r nen, og la en hånd på armen hans: - Vil De ikke si noe mer? sa hun, det må da være masser å fortelle om - om en bror jeg aldri har sett . , . I En selvmordersaga� - Ja, men vi forteller ikke det, ' sa han og klappet henne vennlig på skulderen, for De har forelØbig ha tt Jeg har i mine venners krets en i noenlunde brukbar mosaikk

mer enn nok av .fortellinger •. Vi gir venn de spredte stykker av min gamle oss ikke til å rippe opp i sår som skal som finner livet ganske overflø­ venn. til å gro. Men den ganske uberetti­ dig gede skyldkjenslen De mener å bære og derfor har for vane, simpelt­ på - den kan De kompensere .i dette. hen, Og se, - .en prøvet vitenskaps Denne gutten' står no uten far og mor, å ta sitt liv. Det gjør man ellers metode al

å få en rival! Jeg skal lære ham . . . en plage, - A bli journalist? Nei, stopp! sa så må man vel i Herrens navn Røed, no arbeider jeg for å fa ham ha rett Når allting svikter, sluker han u t av ufØret, og så kommer De ...' til nu og da å ta seg litt av dage? en pille fra dØdninghodeflasken som han - Nei, det var fiolin jeg tenkte på, har. smilte Gilmer. Men når han desperat har lagt Hva nu, o dØd? Men dØden gir - Han vil heller ha en skrunØkkel, på svØm sitt svar: sa RØed godmodig, auto, mekanikk, i Lethes flod, har dette alltid Han kaster opp. Og det er me­ bil, det er hans framtidsmusikk. Det er skjedd: get ille. for Øvrig den unge stammes samstem­ En bren ing bruser opp av flo­ mige hyl, som De vet. Uten biler og n dens strøm skrunøler 'er ikke livet verdt å leve og slyngel' ham i land på livets Jeg møter ham engang iblant. for dem. bredd! Og ser: Gilmer var gått bort til bokhyllen . det siste sprang h'ar gitt · ham og hadde trukket ut fØrste bind av nok en skramme, RØeds slitte, velbrukte leksikon. Han En vakker dag forsØkte han å en finger mindre. Og en krykke vinkei RØed til seg: ' dale mer. - Se der, sa han, jeg var ikke sik­ med hodet foran - tre etasjer: Men ellers ;r han gud skje lov ker på det, skjØnner De. Er det ikke ned. den samme. riktig? I Han våknet samme natt på hos­ fi RØed leste avsnittet: .Barn fØdt pitalet, utenfor ekteskap (etter 1/1 1917) har men burde vært et ganske an­ Og ironien ved det hele er I samme arverett som andre barn .• net ,sted. at de som f l' Y k ter døden, . - Han er 18 år, denne karen, sa ser jeg falle, RØed, og jeg var fullt ' oppmerksom og engang rammer dØden vel på det der, Gilmer. Likeså det av­ Da var det altså fem kirurger enhver, . snittet lenger nede. Han pekte, og fikk men han blir den som overlever Gilmer leste med ubehag: .Den som et kinkig puslespill: il. sy igjen alle! forsettlig har drept arvelateren, kan

ikke arve . , .' - Var det spØrsmålet aktuelt i Andre Bjerke. forbindelse med ham? Gilmer så på Røed. II - En stund visste jeg ikke hva jeg skulde tro .. , (Fortsatt side 25.) _____-) 19 von

1. Under den store eika på 'Navarhaugen Vllr det samlet en bra 2. Mell da madam Bustenskjold, Gellna Myrengen og Gurlne I flokk da Bustenskjold, Myrel1ggubben og Bernt skomaker kom RØyskattJla flkk se sine ektemenn. kastet de seg om halsen ,på dem sjanglende. De tre kompisene som hadde fortært pol pakka og satt med tåter og kyss. - A. telgjev det vi har vørl slemme, sil de og til livs den siste glede, var blitt bra pussa og fryktet Ikke lenger var mest som engler. Ja. selv Gllrlne i Røyskattlia var blitt som verdens ende. De slo seg ned på grasbakken og så ut som de en liten erkeengel. Hun gråt ustanselig ned I den strie luggen pti frydet seg tross stundens alvor. No var det Ikke att mer enn et skomakeren. Hun syntes kanskje hun hadde mest ti sone. par minutter fØr katastrofen skulde skje.

3. - Jøss da. no er vi blitt så snl11e alle sammen at no kan verda 4. Nav8l'haugbonden �llin hadde forstuet foten slu da han hop­ godt gå under for meg, lespet Myrenggubben. Han satt med al'lnc.\ pet ut fra l/lvemØnet. var I/I,t på e.o slagbenk midt under eika. .. kring livet på Gellna og syntes at net ble riktig en hugnadstund. SØrlne satt ved siden av .ham og IIdldt ham I hånden. De hadde Men Bustenskjold ble brått sll filosofisk. - Var menneskene slike funnet hverandre til slutt og glemt alle synder og sorger. For!o­ mot hverandre støtt. sA blt\ Hvet skjØnnere, sa han og stirret grun­ nlngens milde skjær lå over ansiktene. deres, Og de så rent lykke­ nende fram for seg, Om verda hadde stått. var dette et prOblem lige ut. - Rart slik som alt kunde lage seg når en bare fikk det ' han hadde kommet til li tenke mer pA. vonde bort fra hjerterota.

5. Mannen fra Vangskjæl'snyt.a som hadde kjeklet med Navar­ 6, - Ja. no er klokka tolv, sa Buslenskjold med dyster stemme. haugbonden om den vesle sklgarstubben gjennom alle å,·, Batt ved Det gikk som et Slikk gjennom forsamlingen. og alle stln'et eng­ den andre siden av slagbenken og hadde også kommet til skjØnn stelig mot åskantene og himmelen. Noen ynket ,eg og gråt. og enighet med Tore. Begge erkjente at de hadde halt fell, og om Gellne MYl'engen og Gllrlne begynte på en salme. Det Jød trist og de bare ·hadde kommet til Il gjerde mer, så skulde de gjerdet. det Ødslig I stlllheten. Men Myrengg",bben klø::lde seg l nakken og tørr­ halve av stubben hver. Dumt var det at de hadde vært uvenner spyttet. No var han så full at han var Ilke glad. om så lite. �� L 0t0.d0l0n. fO RTALTAV SIGURD LVBECiK. AV. . ANDERS BiOReAARD . .---TE-----�MI.T --=--�-:=- -______.l.

7. Men minuttene gikk. og Ingen verdens ting hendte. Sola '8. - Kvart over, meldte Busteltskjold. - Verda står plskandau­ skinte og en iat,k tok pli å gale imte I bjØrkeskogen ved RØyskatt­ sen denna gongen au! Det var som alle våknet av en dvale. Gl1rlna lia. - Ka. ka. ko. ka. ka. ka! sa den. Det var en sang til selve I RØyskattlia fikk Igjen det .tt·enge oppsynet sitt. - Da var det vAren Og livet. Myrenggubben klØdde seg på ny I nakken 011 tørr­ Itte anna enn .fusk og fanter! med denna plakaten. sa hun. - Det spyttet. - Skulde en ha hØrt slik gærnlng tlI g uk, han. Det er vel noe den gamle hedningen I Plassbakken har vØrI m ster for a sa . e kom sA hverdagslig ai befriende at det rent gjorde godt. att! Alle I hop stirret flaue pA hverandre. - Jo. det skulde 1IIme Reg!

9. - Kanskje dere har en finger med I spillet dere au? hekset 10. GeUna ble sint, og gubben fikk en lusing under øret så hat­ hun Og knyttet nevene mot My)·enggl'bben. Bustenskj old og Bernt. ten drev av ham. - Der har du denl ..krek

11. Bustenskjold hadde reist seg og sto ettertenksomt og snodde 12. På samme tiden sprang del' en IRng rekel ul "fra Myrene­ bartene. Han hadde et trist uttrykk i øynene. - Mitt hjerte grem­ .tabburet med et !<.l ØttIAr under armen. Det var lngen annen emt m er seg. mumlet han. - Hvordan kan verden være annerledes når den ' gamle hedningen fra Plaubakken. - Verden vil bedragas. menneskene sjØlve Itle er likere? Han gjorde brått l"\elt onl og mumlet han og fllret skjevt 1 skjegget. Og no hadde ha·n pao3C!t vandret stolt og ensom nedover vegen igjen. Det var som han så i anledningen til å kv ..r!e litt suvel mens huset .to to,<\!. Det Vkt et glimt at fØrst og fremst måtte en holde dommedag over seg sjølv. nemlig

RUDYARD KIPLING Spå kunde dei og austmennene. I - Er det noen som har sagt at det heile var det tiltaksame folk og det er Dagny som er ulykkelig, (Fortsatt ,fra side 6.) , ha.r.lde gjerne noko å læra frå seg kor da? vllde Arvid vite. Han gikk kllrat i dette også. Men det var ikke dei kom. framfor Kvam ned de glatte trin- bare India Kipling hentet sitt stoff Dei spreke dØlagutane var flinke 'ene som var blitt issvuller no. hallingdansarar og imponerte storleg fra. Med like stor innforlivelse gjør _ Jeg .... jeg forsto det Slik, han spranget fra Indias jungel til eski­ når dei i lag og bryllup spente i beten 50 det smalL Og ;fjordagutane tok etter mumlet Kvam. moene i Mackenzie-deltaet, fra kveler­ 50 godt dei kunde, men dei hadde 'Arvid lo. - Ja - ja, sa han slangen Kaa, marabustorken og kroko­ ikkje det laget som dølagutane. Kjem bare. dillen til selhundtm og sjøens dyr. . . ein inn til gamle folk i gamle stover, . Der den hUe vegen fra kIrken Hans eneste nutidsroman, den fØrste kann dei gjerne segja: " - der og der kr�sset vegen som fØrte til hagc­ bok han utgav etter sine dikt, .Lyset sette den og den austmannen stØ.vle- byen skiltes de. som svant., er et s'ikkert og fornemt " hælen sin. Det er merke g mmne " � - No skal De heim og leve vi- arbeid, men som psykologisk skildring etter ei tid som ikkje .t:r melr. derE. • slo Arvid fast. _ Og det er er den mindre tilfredsstillende. Den Me fekk ogso fjord- også rJdig. Fordi De har en sØnn mangler blod. Som skildrer av men­ d �stmennene bygden dei fØrste run-navn på pl s- som vil trenge en heim som er neskeskjebner nådde han aldri langt, � sai!' og stykke. Sole is Haldru i UlVI)<. harmonisk. Det er ikke alle som og han var klar over sin begrensning. oRØkjer ein etter vil dn fin.n� at det kan skape det. Og si bare til Brit, Men når vi blir kjent med menneske­ er ikkj.e so få i fjordbygdene s om at det tS �n gangen, det var . ... barnet Mowgli som lever opp blant ættar frå dei Bustmenner som .slo seg bare E!_. \ stemning. Fortell henne ulvene i Seeoneheiene i hans mest be­ ned her.. Men mange drog og etter - at De l,an gi henne mer enn meg rømte bok, .Jungelboken-, lever med kvart vidare vestover - til Amerika. . . . . i lengden. i hans kamp mot tigeren Shere Khan, Otte reiste heile huslyden eller dei gamle sat att og barna drog over _.- Takk, svarte Kva'm, - men dirrer i spenning når den edle, svarte havet. det var vel ikke det De var kom- panter slår et slag på hans side, eller No er austmannastraumen slutt. Det mh for å si henne i aften? når den mektige kvelerslange Kaa ja­ ' eltt hende at er meir hØve det kjem __ Jo, svarte. Arvid. - Jo. Og ger på Mowglis parti, eller når den austmann ein og sl ær seg ned i fjord- hUs henne da! ropte han etter gamle, godmodige bjØrnen Baloo læ­ bygdene. Men merke og minne et.ter ham. _ Lykkelige djevel, fØyde rer ,menneskebarnet hvorledes han dei som il'udde jord, måla kIster og . h n ti l t og l av t t'll. skal klare seg i jungelen, dvs. livet, himlasenger, gjette sauer, smidde eller a s da er det som om våre hemmeligste skrudde. ut tenner på fjordbyggen, vil og mest skjulte sanser passerer revy, ikkje snart bl i utvi.ska. og vi lever opp igjen i noe naturbe­ TRYLLEKUNSTNERENS tont inni oss selv, hvor jungelens jakt­ STEVNEMØTET forbløfft'ndc kunster kan De også lære med våre o rop:

(Fortsatt fr. 2"en omslag":de.)

rut de uheldigste periodene, over­ igjen, for å .leve litt opp i et kun3t­ som baunebluss, bud om den store gangene til noe nytt, uten å ha styrke miljØ, men det var bare hallS egen. fornyelsen norsk malerkunst skulde og klarhet til å ta sitt standpunkt. uheldige stjerne som fikk ham · til å undergå i hendene på den unge Men det han led værst under i disse velge ptisse1dorf, for annen gang. kommende garde. 80-årenes fylking. årene da han hadde slått seg ned i Det var vel også sentimentale bånd ­ Isaachsen traff så vidt .en ung ma­ Kristiansand, var den totale man­ som dro; hans kone hadde vært der­ ler Taulov, som han . havde stor gelen på kunstnerisk miljØ.' Ingen fra. Imidlertid kvikket de par år i nytte af at være, sammen med» en forsto ham her heller. utlandet veldig opp; det var et ennå sommer ut.e ved sØrla.ndskysten. Man Som kultursamfunn var byen av ubØyet menneske som kom tilbake for kan trygt anta at den annen helJer de nyeste på Sørlandet, det val' Ingen å ta kampen opp igjen i fedretrak­ ikke hadde mindre nytte. Men ellers bredde, intet oversyn, bare ' tørr­ tene. Hans ParisbesØk hadd·e lært var Isaachsen tragisk alene. ham at det fantes andre store ved borgerlighet der. Aristokraten Isaach­ Olav Isaachsen val' foreg.angsman­ siden av Com'ture. Gustave Courbets sen kom etter hvert temmelig på nen. Han malte t.ingene fordi de mandrge kunst fattet han dyp respekt kant lned bourgoisiet, han elsket dem v.ar malerisk interessante, datideu for, så fotalt forskjellig fra den fØr­ . vel Ikke mer heller for alle de fille­ kunde si fy og æsch så mye de vilde, ste som den var. portret.tene og leilighetsarbeidene han i foral'gelse ovet' realistiske bonde·· måtte ta for dem, det var Ikke en Men mandig kunst, det el' nettopp stuer og annet upassende. Men ma­ som kunde vurdere det han gjorde ·en betegnelse man med rette kan leren frydet seg ovel' den praktfulle likevel. Enda kunde han ikke liv­ bruke om Isaachsen.s egen. når han patina ti·den hadde gitt ting·ene, støv nære seg. han var tragisk avhengig malt,e sine interiØrer og friluftss't udier og skitt bare mettet tonene, gjorde II v av Kunstforeningen i Kristiania, irn SØrlandet og Setesdalen. Da var dem ennå dypere og klangfullere. -­ dens InnkjØp .og ,bestillinger. Han han helt selvstendig, suveren som Det var også maleren i ham som hadde fått en på .Genrescene fra kunstner, en ,plen-air»-maler som st.oppet opp ved studiene av den så- , Middelalderen., til 150 Spesiedaler. hadde drevet J{oloritten opp i en lys­ rete setesdØlen og lot hele oppmerk­ Isaachsens ulykksalige hang ved styrke og friskhet langt forut for sin somheten fØlge de klingende farge- ' emner og uttrykksformer milelangt tid. motsetninger mellom klær og bak­ fra det som passet for ham, er et Olaf Isaachsen var en pi-oner der grunn og slåsskjempens egen kropp. han satt nede i stiftsta.den og kjempet kapitel for seg. Ungdomsbetagelsen Aller best likte han .seg på mØrke­ mot de snev;:e forholdene og den elen­ av Tidemand og Dtisse1dorfs elendige loftet, som det han malte på Ose i dige Økonomien diss,e fØrte med seg. • hlstoriske skole. gikk igjen. Ar etter 1878, hvor de rosemalte kistene sto år tullet han med kappekledde mun­ En skulde trodd at den nystiftete fulle og bjelkene .over bØyde seg Vill' ker og lær·de, han som en. svak kunstfor.eningen i ' Kristiansand vilde under bunker av saumete bunader; t.egner, og kolorist bare når han hadde blitt ham ' len lojal støtte, men med­ da 'kunde han malerisk fråtse i vir­ inspkasjonsstoffet i naturen foran seg. lemmene hygget seg mye mer med keligheten. fØlge - det hemmelighets­ Aldri el' det malt falskere profeter det skrammelet de fikk sendende frn fulle spillet av liv i skyggene, slikt "nT! disse skjeggete nissene til Isaach­ hovedstadens kunsthandlere enn hva han fØlte og i.ormet bedre enn noen sen. Han manglet. jo enhver historisk de kunde få fra en mann de daglig annen. Så gode figurskildringer så i gatene. og hV.is omgarig val' dem innlevelsesevne; trass i en overdådig­ " gjorde han heller ikke andre steder het av pergamentruller og andre til megen dydig forargelse. enn i Setesdal. Staute og strie folk, effekter lyser det falskhet ut av Isaachsen hadde nemlig dannet sin de hadde nettopp den holdningen bildene. og det el' vel ogsa det eneste egen krets, av originaler og rangle­ han ubevisst savnet hos mange; fri­ som lyse,r, for ellers er de sauset i bØtter, han vail" jo en selskapsmann, het og sjØlrådighet. mØrkebrunt .på gammel mester­ lett omgj engelig, en ypperlig :fortel­ Olaf Isaachsen ga heller ikke · opp maneer.: Og om dette .Et historisk ler og et charmerende menneske, en et Øyeblikk den sjølrådde stillingen funn. som han kalte det, sa han sjøl mann som ikke vilde bØye seg for han hadde slitt seg fram til som ! dypeste 1I1vor, at det var hans .stør­ borgerlig mening.stenor. Folk fikk kunstner. Han slappet ikke av, han ste og beste bilde •. skumle så mye de vilde; det kan nok holdt hØyden i sine gode bilder, Han malte det under tragiske om­ hen,de Isaachsen i ensom trass også strammet heller kravene, dyrket mel' stendigheter, hans kone var dØd .fra ga dem noe å sladre om. Wilhelm og mel' det rene stoffet. Format og ham og .barn.a, og da han orket å ta Krag streifer dette i en av sine sujet val' oftest særdeles fOiI'drings­ fatt igjen. la hl1n et veldig, forglem­ erindringsbØker; han husket ham fra lØst, men fargene klang stadig lysere mende slit i det. Han som ellers bal' guttedagene. og sterkere. slik som i det lille publikums ulorstann med slik over­ Olaf Isaachsen var en praktfull kar mesterver.ket .piken under syrin­ legen ro, raste denne gang, og været å se på, bare hans holdning var sik­ busken., hvor rene grønne og blå intrig-er -overalt da bildet ble mindre kert nok til å 'irritere folk Rank toner, slik som hans generasjon ellers godt mottatt. En umnde forstått og al'.rogant stakk han for mye av aldri malte, sang i bildet. Kunstforeningen om det ,bare var den - kort og godt. Huset hans var fylt Han' ble en ens·om natul'dyrker de slags de hadde fått, men Isaachsen av antikviteter. arvestykker og ting siste årene, holdt til i en hytte inne hadde sendt dem perler iblant, og han trass i sin dårlige Økonomi hadde i skogstraktene, inntil skyggene ende­ j disse val' det absolutt ingen som likte. erhvervet seg etter hirert. lig sluttet seg helt om ham . Den konvensjonelle oppfatningen Han hadde praktglede og skjØnn­ . - Men i en annen sal i Nasjonal­ reagerte overfor umiddelbare og saf­ het.sfØlelse; stilsyn og smak derimot galleriet, 'Jangt fra læreren. Coutures tige naturstudier, fattet ikke den kunde ikke tiden gi ham. Noen origi­ effektnumrner, henger noen små farge­ kunstne.riske vinningen, det veldige nal ånd, noen dyp kunstnerkaiI'akter mettete bilder. De vokser under be­ framski-ittet de betydde i malerisk kan man ikke finne ho.s ham, men traktning, det spiller i dem; stoffet Cl' rendyrkeise; folk så bare at 'det Vill' maler var han i en ganske sjelden til å strekke hendene mot, slik fØler .grovt ·og uferdig •. Det uroet og irri­ grad. Vi sel' det bare i glimt, en mer en det som er gjengitt langt der inne. terte, som alt nytt. Og dette var .l ujevn kunstner kan vanskelig tenkes. Livet Iever 0,8 glØder i dem. inn i de 1870-årene. 'ril gjengjeld er disse glimtene så dunkleste krOkene. Dette uforgjenge­ Ikke rart ' at Isaachsen sØkte ut lysende, så rene og �terke at de er lige livet er Olaf Isaachsen mester fOI'. 23 Det er krigen si skyld

(Fornatt Ira ,Ide Ul,

·- Du er gal, 'de skal ha det. skulde ligge og lese i ,romanen han ble kald av det. - Hent korta - TØys, gjenta mi, sa Hans og når hun k

Adrlssl : ." ...... - Du skal ut av' huset, sa hun klemte henne hardt. Vesla li'kte og ble modig igjen. det ikke, hun spaflket tydelig fØr KLIPP UT M. F.A. 12 24 ...,... A nei, sa han og reiste seg, HjØr

- Hva el' det for hemmelighets­ mer, no vil hun fort komme bver det Med et alvorlig, kritisk ansikts­ kremmeri? sa Elsa og kom bort til andre. uttrykk mønstret gutten Karsten. Så dem, ' De satt og ventet. Det slo Karsten sa han med øynene festet på Elsa: - Vi konspirerer om arven din, sa Gilmer at i alle pe mel'kelige og dra­ - Ja. Gilmer, du må nok avse noe til den matiske rettssakene han hadde væz:t - Svoger Kal'sten, sa denne og grep nye broren din! Det er et spØrsmål med på, kunde ikke huske en mer rØ­ guttens hånd, jeg må skynde meg og om jeg ikke må renonsere' på deg no rende episode enn den de no satt og krympe denne nye, verdige titelen! når det kommer noen og reduserer spilte med i. Gutten tok litt sky mot hånden medgiften din , . . ,Da gutten trådte inn, fant han seks hans, men ga den et fast trykk. - Fy! sa' hun og slo ham lett på øyne retet mot �eg i stedet 10r bare Da han skulde gå opp igjen, stanset munnen. men det el' fØrste gangen du de fra cden grå, barske mannen •. Han han p1'\ dØrterskelen, så seg tilbake og nevner det ordet, der! I stusset litt, men RØed vinleet ham spurte. med øynene fastklebet på Elsa: Men plutselig vendte hun seg til nærmere. Han så bedre ut alt, bar -- Er det helt sant? RØed: hodet hØyere, øynene lyste uredde - Ja, kors på halsen, sa hun og vin- Hva heter han? Er han li� ... mot de to fremmede. ket, jeg skal komme og hente deg, tar? - No, Arne, sa RØed, hvordan går . Ame! Ingen tvil om paterniteten, frk. det? Alle sto stille en stllnd. Hver hadde Strøm. sa han. Arne Henriksen kalte Gutten smilte, han hadde helt tillit sitt å tenke på. han seg - morens forslag, skjØnner tll RØed no: Så tok RØed et skritt og grep EI­ De. - Fint! Fikk en bok om mekanikk sas hånd: - Sitter han her? sa hun, jeg kan og har lest i hele dag. - Hjertelig takk, frk. Strøm. De vel Ikke gå opp og se på ham? kommer sIkkert ikke til å angre dette. Elsa Strøm hadqe reist seg. Den store - Nei. det kan jeg ikke tillate, - Det er meg som skal talc,k e spenningen over denfe ukjente bro­ svarte RØed alvorlig. Og da hun ble ren som kom til henne fra en feng­ Dem, sa hun, jeg kjenner det som jeg forskreket over hans alvor. lo Brum­ selscelle, var over. Hun hadde kon­ har fått mer igjen enn det 'j eg mistet. bas og tilfØyde: statert visse, nesten smertelig kjente - Samfunnet må ta ' vare på men­ - Men vll De hilse på ham, skal jeg . trekk i det noe magre, men ganske neskemateriellet sitt pål' det er godt få ham ned her. pene ansiktet, mØrke øyne, mØrkt hår - A ja! sa Elsa og klappet l hen­ og meget velpleide tenner. dene. Den lille, spontane rØrelsen Lær Dem Jiu-Jitsu Med en impulsiv rØrsle sprang hun viste lwor levende hun var opptatt Den som kan denne forsvars.. bort til ham. Glltten trakk seg litt av dette nye. Gudskjelov, !enkte Gil- metode vinner nIltid, for han skremt unna. . vet hvord"n grepene skAl tns • � \ ON: hvor slagene skal treffe for - Ikke vær redd, Arne, sa RØed, � . h. den l�mmende virkning. det er din søster. Når vi er ferdig a.'till n11eredo I d"g boken : ( / . J med den lille ubehageligheten i retten, );J Jiu-Jitsu GreI). 1'& et par '/ lil�ler kRn en skal du bo hos henne. . D� lære Dem - masse tricks. 36 illustl:lsjoner. Gutten dreide seg rundt på hælene .... I'ri. ler. 3.03. Sende. mot og så åndelØst på Elsa. Pusten hans postoPpkril v � kom og gikk i lange hiv. Han var helt J. W. WETTERGREEN - Torve� 12. Avd. C. p510. ute av seg. Hva var det han opplevde her? Nei, sannelig. der smilte hun til ham, den pene damen. FØr han visste ordet av det, smilte han tilbake.. Noe keitet, det var en stund �iden han hadde vært vant til å meddele seg ved smil. 'Elsa strØk harp over det mØrke håret: - Du er jo så stor at det slett ikke går . an å kalle deg Veslebror. Hvor­ dan er det her? Er RØed slem mot BRUK DEN LYSE ARSTIDEN deg? Hun sendte RØed et ertende til (" ihåndstegn ing og m�l ing ute. Vår smil. korrespondanseskole har spesialkurser (or a I t i tegn ing og mal ing. Landskjente lærere - Nei,. sa gutten bestemt, han har innestår for at undervisn ingen er den beste vært real mot meg. som kan skaffes på o/TI rådet. Eget (ag også For ynCn' Ol", hr-I t lIovrt,.. , Or' Ri,k !;tmclrere. - Ja, det tror jeg og det. Jeg bare ja, nå kan dere gjerne beholde spØkte, skjØnner du. Jeg tenker vi Kleiva for meg, for her bærer vi SPA�GE/S skal få det hyggelig sammen, Arne. Vi skal hygge oss vi to, arbeide i ha­ frem sommern. Med sola og BREVKURSER - BOKS 1219 OSLO gen i sommer og spille og ... : Send meg skolens- illustrerte pl� med brygga og båten og ti tusen gan elevarbeider. Svarporto legges ved-. - Enn jeg da? sa Gilmer forurettet, ger Ludvig Armsterk . . . Hva. Navn : "0 skal jeg sjaltes helt ut? bånnsupert FLU S H altså ! Adr. : ...... M. 12. - Skal han lå bli med? Hun lo til gutten. 25 rnAGA/InET Nr. 12

virke i det, sa RØed. De tok avskjed klm vurdere den karens .innsats- i meget hjertelig. samfunnet. Ja, ja, Strøm. la de dØde RØed satte seg i stolen sin. Han hvile i fred, Bruml:>as! Jonas Strøm rØykte ikke, den gamle Brumbas, er dØd. Men et eller annet steds j ellers hadde det no vært like fØr han byen går 'enno drapsmannen hans, qer hadde tent en sigar. går kvinner som han elsket og bedro, - Ja, tenkte han, samfunnet må ta jorden fryser til på graven hans, mens vare på sitt menl1eskemateriell, gi det de kvinnene må fortsette å .leve- i de sjangser som kan fØre opp. Ellers den skyggetilværelsen han fØrte dem ender de bare i klØrne på ågerkarler Inni. Og politiet må fortsette arbei­ eller i klØrne på politiet. det for å få fatt i han som forårsaket - Denne drapsmannen, fortsatte at denne nye graven ble kastet igjen han tankegangen sin, blir jeg mer i dag" Om Jonas Strøm aldri så mye hadde vært et slett menneske, e� stor ' og mer nysgjerrig etter å få hilse på, at gardinene 'skai møte kjeltring som hadde skapt mye vondt for den .karen har sannelig fått ut­ sommeren i nye, lysekte rettet noe. No har jeg gravd i Jonas og lite godt, så måtte ikke det offent­ St.røms bØker så lenge at jeg helt ut lige gi opp. Samfunnet, den offentlige hevneren, måtte ha hevn, om ikke for 'annet så for prestisjens skyld .. Men dessverre, "enne hevneren sto fast. Enno. hadde de ikke en aning om hvem som onsdag 23. november kl. 18,20 hadde slått stålstangen inn i DAHL, Jonas Strøms hode og satt en ond og ABRIKANT: FINN HVISTEN verdilØs hjerne ut av funksjon. Intet spor i drapet. De .to tyveriene ble I 0.10 'b møn.trono I Ylr ok.podl'lon, St. Ola". ,t. - Trondholm '" møn.trono ingen · fjær h�tten. RØed syntes selv 3. I i I Blad.ontralon, Krambod,t. han ble mer og mer grå fOl: hver dag. kriminalsjefen ble sur, pressen var på _ Mønsterkupong nr. 12 - veg til den åpne harselasen. Det hele Skriv tydoll, med blyant. var en Øm byld. Når vilde det gå hull

på den? Jeg bestiller ...... •...... stk . �' RØed tok på seg frakken og gikk av mønster nr. .... Det første heimover. UteQfor den store bygnin­ . , •...... gen stanset han et Øyeblikk og så opp Navn : .,...... , ....•...... jeg ønsker er mot cellene i bakgården: - Han sover vel bedre i natt, ten­ ker jeg. �OM� Hadde virkelig Brumbas en klump Gate, nr.: ...... •. i halsen, eller hadde han forkjølet VITAMIN BARNES.ApE seg? •••••••••••••• , ••••••••0 •••••: (Forts.) Poststed : ......

.. O øro vedlait, 2. tyveøre. frimerker. Mynter må Ikke vedlegges. Bestlllln­ ( � gene må sendes I lultket konvolutt oi trankeres med vanlig brevpol·tO.

. � magasinet De lesel'c som gjemmer på 0i kvier seg 101' å makulere det ved å matte klippe ut ml!llStel·kupongen. Skriv i dag kan skrive av mønstel'bestllllngen på et alminnelig -brevark. Paø3 bare pA at det riktige mønsternummer blir efter jubileumsårets skoleplan, angitt. Itudl.hAndbOka for «N. K. 8. Rul'kOI. y,v"inete lII.n,terlvdelinl 80k. 620, 0.10 or nmna,» Ol andre oppll1"ll1l.r.

Navn : ...... Når De har lest dette magasin, øå set)d '" j3urnus blir det mere a'. det til Frontklemperkolltoret. Storttnlrsgt. Adr. : ...... : ...... M. F. A. Like god og like drøy, 12, Oslo, som beSØrger det videresendt tll I frontkjemperne. NORGES STØU.rE OG ELDSTE BREVSKOLE Magasl\1et For Alle util. av AlS Magasinet For Alle. St. Olavsgt. 3. Oslo. Postadresse: j[i� Bok, 520. Erhvervsm.essig uW\n av bladet er forbudt. KU/ladag hver tlt'sdllg kl. lCl-14. Telefoner: Ek�pedlsjon. kontor og annonse- ,øvre Vollat.13. 0110 . 'oltaj'oko.to 8010 · G,unnlogt 19,4 :::::�.lr: BLØTEMIDDEL avdel!nlt 13 462. redaksjon 16 287. 26 Tr:vkt hos Emil Moestue AlS.