Villreinen 1997

VILLREINEN 1997

10 års beretning om Villreinrådet i Norge

AV JAN HAGELAND

Villreinrådet ble formelt stiftet på toratet. Hittil har villreinutvalgene så høgt at kjøttet i enkelte områder Hovden H6yfjellshotell den 20. juni hatt forskjellig sammensetning: fra knapt nok er menneskeføde, men 1987, men før den tid var det noen reine grunneierutvalg via forskjelli- helsemyndighetene har hittil vært mer uformelle mØter som alle kon- ge blandinger til reine viltnemndut- nokså vage. Jakta må allikevel gå kluderte med at det var behov for en valg. sin gang slik at en 6kologisk krise fellesorganisasjon for villreinområ- På dette mØtet ble også et felles ikke avløses av en annen. dene i Norge. infonnasjonsblad for alle villrein- - Peik Bendixen orienterte om I Dovrefjellområdet ble det opp- områdene luftet. Dette med bak- villreinutvalgenes framtidige organi- rettet flere villreinutvalg utover i 60- grunn i at Jon J. Meli allerede var i sasjon. DN har ennå ikke bestemt åra. Disse så tidlig behovet for å ta gang med årsmeldingsskriftet for seg, men kan kanskje tenkes å gå inn opp felles problemer med andre vill- Forelhogna "Hognareinen". for utvalg med representanter både reinutvalg og de holdt fellesmøter Konklusjonen på m@tet var at en for grunneierrle og viltnemndene. seg imellom. Det fØrste fellesmøtet gjerne ville formalisere et samarbeid Når det gjaldt organiseringen av var mellom Rondane, SnPhetta og mellom villreinområdene. Til å villreinutvalgene til en landsomfat- Ottadalsområdet den 27. januar arbeide videre med dette ble det satt tende organisasjon ble det lagt en 1968 og ble innkalt av Øystein MØl- ned en arbeidsgruppe som bestod av del nye f6ringer på dette møtet:- men i Ottadalsområdet. Der disku- Anders Kiær, Jon J. Meli, Jan Hage- - Organisasjonen bør ha eget bud- terte de bl.a. samarbeid mellom land og Peik Bendixen. sjett og muligens ha en egen sekrtær utvalga for å utveksle erfaringer, i Il4 - l/2 stilling. Møtene bør motorisert trafikk i fjellet, skade- Den 20. og2l.juni 1986 ambulere slik at en får bedre inn- virkninger av inngrep og forstyrrel- ble det anangert nytt fellesmøte for blikk i andres områder. ser og retta avskyting. villreinutvalgene i Norge på Skog- - Forslag til vedtekter skulle sendes Den 9. november 1976 var det et brukets kurssenter, Honne på Biri. alle villreinområdene i god tid før stort fellesmøte påL Otta. Her møtte Saker på dette møtet var: neste møte. Rondane Sør, Sølnkletten, Rondane - Jon J. Meli orienterte grundig om - Det var enighet om å utgi et eget Nord, SnØhetta, Ottadalsområdet, villreinutval genes arbeidsoppgaver. meldingsblad og at dette var en av Forelhogna og Hardangervidda. De - Viltkonsulent Geir Vagstein orien- arbeidsoppgavene til det valgte lre første var forøvrig sammen i en terte om rapporten "Villrein og inn- arbeidsutvalget. organisasjon (Rondane) i 1989. Det grep i Rondane" som var utarbeidet - Møtet ga arbeidsutvalget mandat var stort sett de samme sakene som hos Fylkesmannen i Oppland i sam- til å arbeide og uttale seg på vegne var oppe nå som i 1968. I tillegg råd med Fylkesmannen i Hedmark i av villreinutvalgene. Mandatet var kom det opp samordning av årsmø- 1985. Målet med dette prosjektet var begrenset ved at det enkelte villrein- tene og jaktdisiplin. å bidra til å sikre villreinens fortsatte utvalg/område kan ha avvikende syn I 1985 tok Anders Kiær, Rondane eksistens i Rondane, fokusere på i enkeltsaker. Arbeidsoppgavene vil Sør initiativet til et fellesmøte for kommunenes felles ansvar og å lage være de sakene som fellesmøret har Villreinutvalgene. Dette ble arran- et hjelpemiddel for planleggeme. pålagt arbeidsutvalget og saker som gert på Breiseth Hotel, Lillehammer Vagstein mente at myndighetene nå i løpet av året tas opp fra villreinut- den 29. juni. På m@tet redegjorde må begynne å se på villreinen som valgene. han for grunnene til at mØtet kom i en truet art når en ser på hvordan vi i Arbeidsutvalget som hadde arbei- stand; bl.a. konflikten tamrein/vill- 16pet av noen tiar har fratatt den sta- det med denne saken ble gjenvalgt rein i Trollheimen - en konflikt som dig stprre deler av dens leveområde. og forsterket med Olav Vesaas. også er eller kan bli aktuell andre DN og flere mØtedeltagere poengter- steder. Videre tekniske inngrep i te viktigheten av at flere villreinom- Stiftelsesmøtet ble avholdt villreinområdene. omorganisering råder fikk slike rapporter og at det på Hovden 19. - 2l.juni 1987 av villreinutvalgene, spØrsmål i for- blir arbeidet for å båndlegge areal til Her fikk Villreinrådet i Norge sitt bindelse med drift og forvaltning av villreinen i kommunenes arealpla- navn og vedtektene ble vedtatt. villreinstammene m.m. Han konklu- ner. Organisasjonen fikk eget budsjett derte med at det antagelig er grunn- - Forsker Terje Skogland holdt et der redaktør og sekretær fikk kr 20 lag for et visst samarbeid mellom lysbildeforedrag om inngrep og for- 000,- hver i årlig godtgjørelse og utvalgene. styrrelser i villreinområdene der han formannen fikk kr 2.000.-. Peik Bendixen fra DN gikk gjen- kom inn på hvordan villreinområde- Det første styret besto av Anders nom de enkelte villreinområdene ne er splittet opp og @delagt ved for- Kiær, formann, Jon Dale og Olav t26t og nevnte stammenes opprin- skjellige inngrep. Videre kom han SkjPrstad styremedlemmer, Jon J. nelse og hvordan de forskjellige vill- sterkt inn på det radioaktive nedfal- Meli, redaktør og Jan Hageland, reinutvalg var sammensatt. Elisabeth let som kom over landet den 2'7. sekretær. Jemqvist (DN) orienterte om et for- april og orienterte en del om hvilke slag til omorganisering av villreinut- konsekvenser dette vil ha. Det radio- valgene som var utarbeidet av direk- aktive innholdet i villreinen har blitt

66 VILLREINEN 1997

Av faglige innslag på dette m@tet Malvin Barlund fra 1994 og er villreinområder og statusrapport for orienterte: fortsatt styremedlem. drift av villreinområdene". Innleder Sigmund Unander om Setesdal- BjPrn Skinnarland fra 1996 og er var Vemund Jaren, DN, Jan Hage- Ryfylke villreinområde. Erling fortsatt styremedlem. land, Villreinrådet og Stein Lier- Ness om merkeforsøk i Setesdal. Martin Kollberg fra 1996 og er Hansen, NJFF. Terje Skogland om status fbr radio- fbrtsatt styremedlem. aktivitet. Morten Kolstad orienterte Sandhaug 1992: om et arbeid som er i gang med Landsmøtene Også her var det flere fagtemaer: omorganisering av naturforvaltning har en viktig funksjon som kontakt- l. "Kort statusrapport om Hardang- på kommuneplan. skaper mellom de ulike delene av ervidda" ved Terje Skogland. Peik Bendixen fra DN holdt et villrein-Norge. På alle landsm@ter innlegg om hvordan villreinområ- viser det seg at det knyttes nye kon- 2. "Tiltaksplanen for norske villrein- dene har blitt begrenset på grunn av takter og gamle kontakter pleies slik ornråder" ved Jan Hageland og menneskelig f'erdsel og annen akti- at de som driver villreinarbeid får Vemund Jaren. vitet de siste 70-80 åra. innsikt i hvordan andre løser sine Det store hovedtemaet for møtet problemer. 3. "Hvem gjør hva i villreinforvalt- var "Nasjonalparker og organisert Forholdene rundt i villrein-Norge ningen" om rollefordeling og sam- turisme". Fra Rådet for DN mØtte er svært forskjellige og alle har noe spill ved Vemund Jaren. Lars J. Gjerum som var sterkt inne å lære av hverandre. På LandsmØte- på lokal medvirkning i opprettelse ne blir det tatt opp til diskusjon Grotli 1993: og drift av nasjonalparker. aktelle temaer i forbindelse med I forbindelse med Friluftslivets År Øyvind Markussen fra Norske villreinen, og en forsøker å knytte var hovedtittelen på fagtemaet "Vill- Turistforeningers Forbund signali- kontakter mellom grasrota og ulike rein og friluftsliv". Det var flere inn- serte positiv holdning til villreinar- forvaltningsorganer. ledningsforedrag under denne para- beidet, men at det i mange tilfeller På hvert landsmØre blir det tatt plyen: var mye synsing og lite viten. Han opp og belyst ett eller flere fagtema- l "Friluftslivets år - utfordringer mente at informasjon måtte være et er. På landsmØtene i de ti årene Vill- med hensyn til villreinens leveområ- nøkkelord for å lære I urister og reinrådet har eksistert har det væfi der" ved Georg Fredrik Rieber- andre å ta tilbørlig hensyn. Kanali- tatt opp fplgende hovedtemaer: Mohn. sering av turister kan være et mid- del til å frigi andre områder. Kongsvold 1988: 2. "Strategi for vern av villreinen", "Reinbeite i praksis", ved Eldar ved Johan Danielsen, DN. Medlemmer i styret Gaare. Innslaget gikk i stor grad ut Disse personene har eller har hatt på markvandring der en så på for- 3. "Fylkesdelplan for Rondane", ved styreverv i Villreinrådet: skjellene i beite i Knutshø i forhold Gyda Austin, Oppland fylkeskom- til i Snøhetta. mune. Anders Kiær fia 1987 til 1994. For- mann 1987 til 1993. Brakanes Hotell i 1989: 4. "Villrein og forstyrrelser", ved Peik Bendixen fra DVF (nå DN), "Grunneiersamarbeid i villreinområ- Vidar Holte. var med som en svært nyttig med- dene, jaktetikk", ved Vidar Holthe. spiller i forarbeidet til organisasjo- 5. "Nasjonalpark - et bannord i nen og som observatPr i styret fra Rødungstølen 1990: Skjåk", ved Svein Tengesdal, besty- starten og til 1990. "Turisme og villrein - hvordan kan rer Skjåk almenning. .Ion Dale fra 1981 t1l 1,992. Etter de kombineres". Villreinnemnds- dette er han engasjert som kasserer. medlem Per Aksel Knudsen, turist- Jølster 1994: Olav Skiørsrad fra 1981 til 1989. sjef på Geilo, Øyvind Kvile, miljg- Fagtema her var en grundig gjen- .Ion J. Meli fra 1987 til 1991. vemrådgiver i Åt, Reidun Åker, og nomgang av "Tiltaksplanen". I til- Engasjert som redaktør etter dette. Vemund Jaren fra DN hadde korte legg orienterte Hans Olav Bråtå om Jan Hageland fra 1981 ttl 1991. innledningsforedrag fpr en disku- rapporten "Inngrep og villrein i Ron- Engasjert som sekretær. sjon. dane" og de erfaringer som var gjort Per Aksel Knudsen fra 1989 og er med denne så langt. fortsatt styremedlem. Kvikne motorhotell 1991: Srig Aboen fra l99l til 1993. Her var det to sekvenser med f'ag- Skinnarbu 1995: Roar Holte Bers fra l99I til tema: Også denne gangen var det flere fag- 1993. 1. "Fellingsavgiften - forslag om fel- temael: Sismund Holte fra 1992 r1l 1994. lingsavgiften på etterskudd og bare 1. Presentasjon av et interkommu- Leder 1993 trl1994. fbr dyr som virkelig er felt." nalt prosjekt "Samarbeid om natur- Tarald Flateland fra 1993 til Innledere var Halvor Loftsgarden, fbwaltninga i Brattefjell/Vindeggen 1996. Hardangewidda. Stein Lier-Hansen, villreinområde", ved Svein Vetle Hans Krogstad fra 1993 og er Norges Jeger- og Fiskerforbund og Trae og Tore Larsson. fortsatt styremedlem. Leder fra 1994 Terje 86, DN. og er fortsatt leder. 2. "Statens naturoppsyn", ved Wil- Halvor Loftsgarden fra 1994 t1l 2. "Overvåkingsprogram for hjorte- helm Pedersen, MD. t996. vilt, rullerende tiltaksplan lbr norske

67 VILLREINEN 1997

3. "Handlingsplan for hjorteviltfor- Radioaktivitet var et viktig tema de Motorfedsel i utmark valtningen mot år 2000", av Stein første årene. Vllreinrådet pr@vde har vært et svært aktuelt tema i alle Lier-Hansen, DN. etter beste evne å være pådriver for år. Forskriftene fungerer bra de fles- å få klarhet i hva det radioaktive te stedene, men de må stadig følges 4. "Strategi for bevaring av norske nedfallet hadde å bety for villreinen opp med kontroller. Når det gjelder villreinområder", ved Stein Lier- og for å få jakta til å gå i de område- punkt 3 g i de nasjonale forskriftene Hansen. ne som var verst rammet. om generell tillatelse til bl.a prepare- ring av skilgyper for turistbedrifter, 5. "Overvåkingsprogrammel. gien- Forholdet mellom tam- og villrein er kommunene i mange tilfeller ikke nomfpring i praksis", ved Per Jord- Konfliktene mellom tam og vill rein restriktive nok ved godkjenning av høy. har vært og er fortsatt en viktig sak trasder til at villreinens inleresser for Villreinrådet. Når en ser bakover blir ivaretatt. Dombås 1996: i papirene er dette en av foranled- Hovedtema var "Forsvaret sitt behov ningene til at villreinforvalterne fant Forsvarets virksomhet for @vingsområder". Prosedyrer ved å måtte organisere seg. I mellomtida både på land og i lufta har vært tatt planlegging av øvelser ved opera- har det kommet en ny reindriftslov. opp i forskjellige sammenhenger. sjonsoffiseren i Distriktskommando Villreinrådet engasjerte seg sterkt Kontakten på landsm6tet på Dombås Østlandet, oberstlpytnant Hans Har- for å få et klarere skille mellom vill var svæfi nyttig, men må f6lges opp viken og DK veterinær i TrPndelag og tam rein, bl.a. møte med videre. Villreinrådet har i mange år kapt. Bemtsen. Næringskomit6en, men nådde ikke arbeidet med å unngå lavflyging av I tilknytning til dette orienterte fram med sine synspunkter. jagerfly over sensitive områder for Per Aksel Knudsen om villreinens villrein og har i den forbindelse vært behov for arealer og Johan Daniel- Organisering av i kontakt med Luftfartsverket for å sen om lovgrunnlaget og problem- v i I I re i nlb rv al t ni n g e n bistå med å lage pilotkart for slike stillingene sett fra DN sin side. var i ferd med å ta form da Villrein- områder. Til tross for tilsynelatende rådet hadde sine første møter. Dette positiv holdning, har det ikke lykkes I tillegg til dette orienterte Fjellopp- fikk sin form i 1988 med rettighets- å komme i land med dette. synsmann Lars Børve i Lesja om et haverutvalg (villreinutvalg) og vill- forsøk med vinlertelling av rein i reinnemnder slik vi kienner dem i Arealforvaltningen Snøhetta med bruk av Fjellanger dag. er den langt viktigste saken for vill- Widerøe som en profesjonell med- reinen nå. Uten at det blir satt av til- aktør. Økonomien til villreinområdene strekkelig og riktig areal for villrei- Professor Egil Mikkelsen fortalte Sammen med andre organisasjoner. nen, er det ikke mulig å beholde vill- om utgraving av et massefangstan- bl.a. Norges Jeger- og Fiskerforbund reinen som viltarl. I l6pet av de siste legg for villrein på Einsethø i har Villreinrådet vært medvirkende ti årene har det skjedd en betydelig Grimsdalen og det var befaring til til at midler til villrein ble Øremerket bevisstgjøring på dette området. området. med egen post på Statsbudsjettet fra 1991. Villreinrådet har i samarbeid .I aktutøv e lse o g oppsyn Bladet Villreinen med DN og NINA utarbeidet en Villreinrådet har samlet inn tallmes- har blitt det viktigste kontakt- og "Tiltaksplan for norske villreinområ- sige opplysninger om jaktut-gvelsen informasjonsorgan for villreinsaken. der 1993-1999" der disse midlene siden 1992, bl.a. registrerte skade- Bladet er i stor grad Villreinrådet sitt blir fordelt ut fra bestemte kriterier. skytinger. Dette er gjort for i noen ansikt utad. Bladet har hatt en god Tiltaksplanen er under stadig rulle- grad å kunne dokumentere og sam- utvikling når det gjelder stoff og lay- ring og en av de viktige oppgavene menligne jaktutøvelsen og opp- out. Innholdet i bladet varierer fra til Villreinrådet er å være med på å synsvirksomheten i de forskjellige tunge vitenskapelige artikler via en fordele og bruke disse midlene på en områdene. Dette har i noen grad del forvaltningsstoff til mer lette mest mulig effektiv og god måte for vært med på å avdramatisere de sto- jakthistorier. Salget av bladet kunne villreinen. re avisoppslagene som har vært om vært bedre, men det viser seg å være skadeskyting. vanskelig å finne en distribusjons- Vi I I rei nnem nde nes økonom i form slik at en klarer å selge store og funksjon Oppsynsutdanning opplag. I framtida vil bladet kunne har vært tatt opp til jevnlig diskusjon Villreinrådet har ved flere anled- gi en usedvanlig god dokumentasjon siden de ble opprettet i 1988. I en ninger tatt opp spørsmålet om opp- på nær sagt alt som har røft seg del områder ser det fortsatt ut til å synsutdanning. Fram til nå har det innenfor villreinsektoren. stå noe igjen fpr villreinnemndene vært uklart hvilke formelle krav som har tilstrekkelig faglig tyngde og skal stilles til personer som skal utØ- Viktige saker: anslag til å kunne fungere helt som ve oppsyn. Dette er nå delvis avkla- I tillegg til de sakene som har vær1 de var tenkt. Selv om det er klare ret i skriv fra Justisdeoartementet til oppe og diskutert som spesielle fag- forbedringspunkter er systemet med politimestrene i 1996. temaer på landsmfltene, har Villrein- villreinnemnder et langt skritt i rik- rådet arbeidet med en rekke saker tig retning når det gjelder stammevis Standardvedtekter som har stor betydning for villrei- forvaltning. Villreinrådet har utarbeidet stan- nen. dardvedtekter for villreinutvalg. Med lokale tilpasninger kan disse

68 VILLREINEN 1997 danne grunnlag for vedtekter i vill- reinområdene. Jegerkontrakter Villreinrådet har samlet jegerkontrakter fra forskjellige områder. Dis- se har vært brukt som inspirasjons- DEKORATIV SOM kilde for andre som skulle utarbeide slike kontrakter. MIDDAGSSERVICE

O pp ly s nin g sv ir ks omhe t Villreinrådet har ved flere anled- ninger vært tilstede på kurs og kon- feranser av forskjellige slag og drevet opplysning om villreinsaken.

D iv e r s e utby g ging s s ake r Villreinrådet har engasjert seg i en del utbyggingssaker. I den forbindelse kan nevnes utbygginger i Ronda- ne (Gunstadsetra, vinteråpning av Rv 220, m.v), gassr@rledning, Dan- skehytta ved Viksvatnet i Ottadals- området, Rallarvegen og bruken av nedlagte vokterboliger langs Ber- gensbanen etter at Finsetunnelen ble bygget.

Kursvirksomhet Villreinrådet har stått som teknisk arrangør for en rekke kurs i forbindelse med villreinforvaltningen. NJFFs jubileumstallerkener Dette er kurs i strukturtelling, kjeve- behandlingskurs og sist kurs for nye gjør viltaftenen minnerik. Dekk på med medlemmer i villreinnemnder os - et originalt service. NJFFs tiltalende utvalg. jubileumstallerkener er produsert i Porsgrunds Porsellænsfabrik. Kontaktmøter med DN begrenset antall av Villreinrådet har hatt faste kontakt- Kantdekoren er i vilt- og fiskemotiv. mØter med DN en gang i året siden NJFFs jubileumslogo er delt opp i tre 1986. Dette har bidratt til en nær og logoer og er i 24karat gull. direkte kontakt med DN og bidratt til å løse og peke på mange typer Tallerken er 27 cm i diameter os tåler problemer. oppvaskmaskin.

Økonomi og ctktivitet Spesialtilbud Aktiviteten til Villreinrådet er helt Kjøp det som middagsservice til avhengig av Økonomien. Til tross Betal kun for 5. for begrensede økonomiske og per- sonellmessige ressurser har Villrein- Pr.stk Førpris til medl. kr.195, rådet bidratt aktivt til å formidle Ikke medl. kr.220,- kontakt mellom de ulike villreinom- rådene og å skape kontakt og 16se oppgaver i forhold til ulike forvalt- BESTILL I DAG ningsorganer. J JUBILEUMSTALLERKEN Anta|L...... Villreinrådet ser framover mot de medl.pris kr.125,-. lkke medl. kt.220,- neste 10 år og nye utfordringer. a Varene bes sendt i oppkrav f) Beløpet ervedlagt i siekk l) Beløpet er innbetalt på postgiro 08 14 51 43870. Varene tilsendes portofritt ved forskudd på postgiro- Porto og oppkravsgebyr kr. 50,-.

NORGES JEGER. OG FISKERFORBUND Postboks 94, 1360 Nesbru. Ordretlt.667922 05 Fax:66 90 15 87

69 VILLREINEN 1997

Få kvinner med I

villreinforv altnin s a !

Fortsatt er villreinforvaltninga, i hvertfall fra grunneiersida, manns- dominert, og en skal lete vel og IF lenge f6r en treffer den første kvin- ,"# na som er med i et villreinutvalg. SnØhettautvalget er et unntak, her har Kari Lothe fra Lesja inne- hatt sekretær- og kassererjobben de siste åra. Men ho er heller ikke valgt, men engasjert i jobben. For- resten passer ho veldig godt i denne funksjonen: særs interessert iut- marksforvaltning, glad i naturen og Til venstre Kristin Meli Vingelen, medlem Forelhogna villreinnemnd er forpvrig sekretær i Lesja fjellsty- Storhaug, av og Kari Lothe, Lesja, sekretær for Arbeidsutvalget for Snøhetta villreinområde. re som disponerer over 1614 kmt utmark (Lordalen statsallmenning på 566 km' og Dalsida på 1048 km')! Ser vi derimot på den offentlige del av villreinforvaltninga, kan vi her telle opp et par håndfulle kvinner i villreinnemndene. Dette kommer nok av kjBnnskvoteringsbe- stemmelsene og at det innenfor kommunene er med kvinner i styre og stell! Hvorfor ikke benytte noen av disse interessante kvinnene i den private forvaltninga? Da Villreinrådet i samarbeid med DN i nov./des. 1996 arrangerte kurs for villreinutvalg og villreinnemnder. var disse fem kvinnene Fra venstre: Laila Kvellestad, Aurland, medlem av Nordfjella villreinnemnd, Ashild de eneste vi fant blant bortimot 80 Eikefet Lien, Eidslandet, medlem av Fjellheimen villreinnemnd og Bjørg Lindvik Med- deltakere! Tersr/roro: JoN J hus, Eidfjord, medlem av Hardangervidda villreinnemnd.

Mange av oss har vel opplevd det stor- slagne og mektige ved synet av villrein i fjella! Det har også maleren som har malt dette bildet erfart - vi ser det på alle detaljene han har fått med fra fjellheimen og dyra. Atferden hos det enkelte dyret i flokken som hviler, er så typisk for en flokk som ikke er uroa. Hvem maleren er? Jo, det er Magne Håland med adresse Mariholtveien 100, 1473 Skårer. Han er en av våre fremste villmarks- malere, med motiver fra den urnorske villmarka, den som vi gleder oss over og tar med oss inn i våre hjerter! Jon J.

70 VILLREINEN 1997 Statens Naturoppsyn (SNO)

På oppsummeringsm@tet for Har- mål til SNO, men mente kursing av Sverre Tveiten (oppsynsleder for dangervidda Villreinområde 29. og grunneiere (innenfor egen teig) Hardangervidda): 30. nov. 1996, hadde direktør i DN, måtte prioriteres for styrking til Stein Lier-Hansen. ei bred oriente- oppsynstjenesle - lbr grunneieren * Opplysningene som kom fram ring om opprettelsen av Statens er den fØrste som kommer i kontakt på dette rrrøteI, er de mest kon- Naturoppsyn (SNO). Samme tema med jegerenfiskeren. krete hittil. var også satt på dagsorden da Har- * Har diskutert saken med DN og dangervidda avvikla sitt årsmøte * Hva kan vi forvente av samar- er ikke mest redd for Hardanger- 14. og 15. mars i år. beide med SNO? vidda. Det viser seg nå at SNO har fått * Hva kan vi forvente av tilgang til * Viktig at fjellstyrene nå kommer en trang fødsel! Opplegget og begrenset politimyndighet - det på banen, kommer i en dialog intensjonene om et helhetlig og er i dag stor ulikhet! med DN og finner fram til tjene- effektivt naturoppsyn fra DN-s * Føler at SNO pr. i dag er et ufer- lige l6sninger. side, aksepteres i stor grad av ret- dig produkt! * Oppsynet er pr. i dag ansatt av tighetshavere og brukere, men kla- * Nasjonalparkforvalterstillingene Oppsynsutvalet for Hardanger- rering og lovhjemmel fra Storting- har vi ikke hørt noe om - skal de vidda, men tror ikke dette vil ets side har trekt ut, og i tillegg inn i SNO? bestå. begrensete Økonomiske ressurser * Oppsynet føler i dag en usikker- over statsbudsjettet. Stein Lier-Hansen kunne til dette het for arbeidsplassen sin Villreinen vil komme tilbake til SVATE: * Oppsynstjenesten har i dag et SNO's målsetting, oppbygging * Nasjonalparkforvalterstillingene glimrende f'eltapparat, men må m.m. når saken endelig har kommet er pr. i dag ikke endelig definert, skoleres på teoretiske faglige i "siget", men bakgrunnen for at men vil få en klargjøring. funksjoner Hardangervidda har saken på dags- x SNO og lylkesmannen instrueres x En framtidig mulighet, og kan- orden, er at Hardangervidda vil bli av samme direktorat; DN skje en god sådan, er at fjellet satsningsområde og det området * SNO gjør det feltmessige i styrene ansetter oppsynsfolk og hvor SNO fPrst vil bli synlig! nasjonalparkene, mens fylkes- leier dem ut til SNO Ellers vil SNO først bli etablert i mannen er myndighetsutØver i større vemeområder i SPr-Norge. nasjonalparken. Villreinen kommer tilbake til SNO- * DN er særs bevisst på forholdet saken ved neste bladutgivelse. Hva sier så tillitsfolk fra fylkesmannen, nasj onalparkfor- rettighetshaverne? valter og SNO. Leif Rustgaard (leder av Øvre * SNO er en organisasjonsstruktur Numedal fjellstyre, nestleder i som trekker linjene for lokalt Samarbeidsorganet for fjellstyrene samarbeide. på Hardangervidda og leder i Nor- * Signaler fra Justisdepartementet Direktør Stein Lier-Hansen (nr. 4 fra h.) sammen med sentrale oppsynsfolk fra : gir uttrykk for at en ikke skal ges fj ellstyresamband) Hardangervidda. Til h. oppsynsleder "snau" være for i tildeling av Sverre Tveiten og deretter Thorleif Fres- * Glad for den lokale forvaltnings- begrenset politimyndighet vik fra Hardanger Politikammer som intensjonen i forslaget * HG kan være en god avtalepart- sammen styrer mye av oppsynsvirk' * Tror SNO blir en god modell - ner for SNO somheten. Foro Jon J. Mrr-l hvis den gjennomf6res som planlagt * Fjellstyrene utfØrer pr. i dag 50 årsverk i oppsynstjeneste * Fjellstyrene kan bidra med mye, har kompetanse og kapasitet til å gå inn i tjeneste for SNO * På Hardangervidda har vi en god ordning med samarbeid mellom deltidsoppsynet og politiet * Fjellstyrene vil fortsatt være med oppsynstjenesten

Olav Opedal (rettighetshaver i Ullensvang, leder i tilsynsutvalet (HV) for Ullensvang) og leder i Hardangervidda Grunneigarsam- skipnad (HG): Han stiller forelBpig flest spØrs-

71 VILLREINEN 1997

Bjellefuglen eller blåstrupa - treffes gjerne i vierbeltet.

Blomstrende rabber Etter en heller kjølig vår er det fortsatt et gråbrunt preg over vegetasjonen der vi drar oss oppover dalsenk- ningen forbi Sottohaugen og videre innover mot Rundfloen. De siste dagene har det satt inn med skikke- lig sommervarrne, og det syder av melodiøse godlyder fra vierkjerr og dvergbjørkris. Bjellefuglens - eller blåstrupas varierte konsert oppover mot skogbandet, blandet med lapp- spurvens mykere flpytetoner, holder en i ånde under oppstigningen. og sammen med ildrPde grepplyngmat- ter langs stien nyter vi sanseinntryk- Blant vårbukker og bjellefugl på Gauldalsvidda

Det er forsommer og intens fuglesang i fjellbjørkeskogen - milde værdrag og bud om nok en fruktbar årstid. Vi har nettopp ankommet Sottohaugen og pakket sekkene for å begi oss innover Gauldalsviddas frodige høydedrag. Eli - hovedfagsstudent i Trondheim - og undertegnede, skal samle feltdata i forbindelse et nystartet prosjekt omjaktseleksjon på rein og er spent på hvordan metodikken vil fungere. Førstnevnte hevder å være av urban opprinnelse sprfra, så utfordringer kan det bli også på andre sett og vis...

TEKST OG FOTO PER JORDHØY Heiloen - en av fjellets ektefødte.

kene i lange drag. Mot nord ruver selveste Forelhogna, et landemerke og holdepunkt blant ellers rolige fjellformasjoner her mot den nord- ligste delen av Østerdalen.

Fuglerike Budalstjern Framme ved Budalstjern og Rund- flobua må vi fram med teleskopet, da vi skimter noen bevegelige objekter ute på det blikkstille vann- speilet. Det viser seg å være svøm- mesniper i paringsleik, noen toppender samt et havellepar i karakteris- tisk vårdrakt. Den sistnevnte opptrer i store antall i kyst- og havområdene om vinteren og trekker opp i fjellet for å hekke om sommeren. Svært vakre innslag er disse vannfuglene, med sine f'argerike fjærdrakter. Eli Vårbukken beiter på saftige vierskudd. er mektig imponert over hva den rike fjellnaturen ved Forelhogna har

72 VILLREINEN 1997

å by på. Så er da også naturgrunnla- get her spesielt, skyter jeg inn. Hele den 1700 km2 store Gauldalsvidda, avgrenset av de Øverste delene av elvene Orkla, Gaula og Glomma, ligger geologisk sett i sin helhet innenfor det såkalte Trondheimsfel- tet. Dette består av rike, kambrosilu- riske bergarter, med stedvis intrusi- ve kaledonske bergarter. Store løs- masser i form av elvesedimenter (dalene), og morener dekker det meste av arealet i varierende tykkel- se. Særpregede eskersystemer og andre formrike landskapselementer preger deler av området og kun de hpyeste toppene (1100-1300 moh.) er fri for løsmasser. Den generelt kalkholdige og lett forvitrelige berg- grunnen gir alt i alt særlig gode bio- Havella hekker rundt vatn og tjern på Gauldalsvidda. Her to hanner. logiske forutsetninger for blant annet et rikt fugleliv. Reinen bys også gode betingelser her, med blant annet en gunslig sammenselning av ulike funksjonsområder.

Bukker i sikte ved Y-tjønna Etter ei drikkepause ved Budalstjem bærer det vestover RundhPgda mot nye måI. Rundt oss fløyter heiloen sin melankolske melodi - og innimellom heipiplerkas hissige pist- ring. Hyppig opptrer disse fjellets ektefødte her hvor naturen er ekstra gavmild fra grunnen av. I hellinga ned mot Stor-Ya bikker vi oss ned på en lyngrabbe for å speide etter dyr. Planen er å få testet avstands- måler og kamera for beregning av kroppsmål på reinskalver. Med teleskopet søker vi over flyer, søkk og hpydedrag - men akk, intet å se.. Den fargerike svømmesnipa er heller ingen sjelden gjest i disse fjelltraktene. Eller, er det ikke noe som beveger seg i vierkrattet ved innoset til Y- tjØnna? Joda, svingende, bastkledde gevirer skimtes såvidt gjennom var- meflimmeret - 2 voksne basser i vierenga frotser i ferske skudd. Etter en porsjon suppe fors6ker vi å komme på "skuddhold", men bukkene bestemmer seg for å stikke av, uten nærmere forklaring. En mindre flokk langt i det fierne mot Dølbukammen er alt vi ser av dyr denne herlige forsommerkvelden. Vi "trøster" oss imidlertid med annet snadder i søkeren. Toppender, sjøorrer, svartender og haveller i skjønn forening ute på Y-tjønnas krusende vannspeil. Det umiskjen- nelige fluktspillet til havellene lyder stemningsfullt langt inn i sommer- natta fra våre myke brisker i bua. Grepplyng i blomst - fargerik og dekorativ.

7g VILLREINEN 1997

F.lellerker i sitt rette element Morgenen er luktig og lufta frisk etter noen nattlige regnværsbyger, men det klamer opp idet vi får på oss "kløva" og legger kursen s@rover mot Tverrfjellfl ågån. Lett og lint er terrenget her for fJellvandrere, over faste gras- og lyngkledde flyer. Innimellom passe- rer vi noen rike myrdrag og får stifte bekjentskap med myrsnipa. Den spesielle, surrende lyden avslprer dens tilstedeværelse ute isiv- og starrvegetasjonen, hvor den nok har reiret sitt. I tillegg misliker en rØd- stilk vår tilstedeværelse, der den st@yende svirrer over oss. Rikmyrene på Gauldalsvidda huser en god bestand myrsnipe. På vesttangen av Tverrfjellet må vi opp med langkikkerten igjen for å se etter dyr. Istedet kommer ei flukt- spillende fJellerke inn for landing like nedfor oss og fanger vår opp- merksomhet. Et nytt bekjentskap er dette for Eli, og hun riktig nyter synet av den gjennom teleskopet. Denne arten har forgvrig vært sjelden å se i fjellet de siste 20-30 åtra, men de aller siste åra ser den ut til å ha vært på klar frammarsj. Såsnart sola tiner av de f'ørste rabbene på vårvinteren ankommer denne vakre og hardl'øre ljellfuglen og starter sitl melodiøse fluktspill, som første ledd i hekkeforberedelsene.

Dyr på beitetrekk Sola varmer godt i den t@rre, lyng- Rekognosering på Rundhøgda, Ytjønna i bakgrunnen. kledde skråninga hvor vi sitter. og fristelsen til en liten strekk blir påta- gelig. Etter å ha dormet av en halv- time legger vi kursen Østover rundt Tverrfjellet og sannelig går vi oss ikke på en liten fostringsflokk på sakte beitetrekk ned mot Borter- tangen og TverrfJellbekken. Her får vi testet utstyret, og Eli får tiltrengt praksis i å stille inn på dyra. Noen storbukker lenger nede mot vierbeltet prøver vi oss også på. Det syder av liv i fjellet denne sgndagskvelden, og i nordhellinga mØter vi sågar 5 trekkende fjelljoer før vi overasker et læreplyttpar med dununger. Vi får ikke fullrost fiellnaturen her inne, på nedturen til Sottohaugen og utgangspunktet. Bedre helgeunderholdning kan det ikke være mulig å oppdrive! Det får bare stå til at jeg mistet armbånds- uret ved Rundfloen - som jeg tjuv- lånte av min håpefulle junior.

Fjelljoen - en av luftbaronene på Gauldalsvidda.

74 VILLREINEN 1997 Jakta i Forelhogna 1996

Årets oppsynstjeneste ble, som i 1995, ledet av 4 oppsyn hvorav de hadde en uke hver seg i ledelse av det praktiske oppsynet i felt. Rapport- og budsjettansvarlig var Terje Borgos, til daglig fjelloppsynsmann for fjellstyrene i Holt- ålen. Som vanlig ble det f6r jakt avvikla ei oppsynssamling hvor også folk fra de stedlige lensmannskontorer deltok. Etter jakta vart det tradisjonelle oppsumme- ringsmøtet arrangert. På begge møtene deltok villreinnemnda. Villreinutvalget er ansvarlig for oppsynstjenesten, men delegerer den praktiske tjenesten til oppsynsleder og oppsynskorpset. I Forelhogna tildeles kvota vanligvis med 40o/" kalv. Når talla fra iakta summeres, kommer kalvedelen i uttaket på 42-44%, noe som viser at flere av iegerne feller kalv Oppsynstjenesten på eldre-dyrkort. Slik også med denne jegeren. Han kommer helt fra Laupstad i Oppsynet ble utført av 3 faste fjell- Hadsel kommune iNordland, hadde kort på "liten" bukk, men felte kalv på kortet. 118 oppsyn og 10 deltidsoppsyn, alle mils reise 6n vei! - Jaktopplevelsen var det viktigste! med begrenset politimyndighet gjeldende som naturoppsyn. I til- Ingen forhold var av en slik art Det er også- etablert oppsyn legg var det lokalt 2 deltidsoppsyn. at det ble inngitt anmeldelse. Dette under kalvinga. Arsaken ligger i at Oppsynet utførte 72 oppsynsda- kan komme av at mye av fellings- folk, bl.a. for fotografering, har vist ger (66 i 1995) og kontrollerte 263 kvoten er knytta opp mot jegerkon- uansvarlig oppfprsel ovenfor jegere (407o av jegeme). trakter og dermed kan mange ure- fødende simler. Kalvingstidspunk- glementerte forhold avgjgres mel- tet er av de mest sårbare tider i vill- Registrerte forhold lom jeger og rettighetshaver - uten reinfiellet, og det vil fortsatt bli Det ble registrert 9 skadde dyr, en å belaste rettsapparatet. Det ble overvåking av villreinslammen i skadeskytingsprosent på 1.5. Dette rapportert 7 skriftlige forhold til denne tida. er den lågste skadeskytingsprosen- rettighetshaver og 9 saker oppgjort ten siden registreringene starta i på stedet (OPS). Konklusjon 1980. I tillegg ble det i l6pet av 1996-jakta i Forelhogna var særde- jakta avlivet ei simle og en stor- Oppsyn utenom jakttida les god resultatmessig (92,27o), og bukk av andre skader. Forelhogna har etablert oppsyn jaktut6velsen også så god som den De skadde dyra fordeler seg på 5 etter jaktslutt, vesentlig for å ta ut kan forventes å være - på en så lett- storbukker, 0 småbukker, 1 simle eventuelle skadde dyr etter jakta og jakta stamme som finnes i Forel- og 3 kalver. Hva som er årsaken til holde Bye med storbukkene, som hogna. Oppgaven nå blir å holde at storbukken er mest utsatt, er ikke under brunstkampene har lett for å seg på denne gode trenden og til klarlagt, men forholdene vil i hvert- filtre gevirene sammen. En stor- det trengs en stadig oppfØlging av fall bli analysert for å finne fram til bukk måtte felles i høst for at ialfall informasjon til rettighetshavere/- tiltak som kan eliminere skadesky- en skulle få leve av to som var jegere, spesielt gjennom jegermøter tinga på denne dyrekategorien og sammenfiltret i gevirene. i hver bved. de gvrige også!

Tildeling og felling: Tild. Felt Vo Midtre Gauldal 185 176 95.1 Tynset 152 131 86.2 Tolga 85 74 87.1 Rennebu 16 l4 87.s Holtålen t32 124 93.9 Os 80 80 100.0

Totalt 650 599 92.2

75 VILLREINEN 1997

Fra Våmur-Roan "Gull - ved regnbuens fot!"

Fem skarpe skudd, kat 338 Mag- med samjakt etter en uke. En prak- tomme for rein! num synker ned og legger seg til tisk nØdvendighet, men ikke uten Neste morgen var det tidlig opp- evig ro. dypt i giørma pa bunnen opphav til atskillige gnisninger. brudd, 2 kort forble uskåret, slaktet av ei tiønn uten navn. Båret på Det hele startet med at elgjaktla- kjørte vi til kjøla i Lunde, så bar det mang en jakttur ender de altsa get vårt - Skretveit i Vrådal der til "base camp" - Skretveit i Vrådal. her, mens fire karer laster av bly- undertegnede er jaktleder - fikk til- Samme kveld fikk alle utdelt kart, tung bgr og tar en velfortjent delt kort i Våmur-Roan, hvor vi hver enkelts rute hadde jeg tegnet kvil. Slitne, tause, glade! bidrar med tellende areal. Siden inn, slik jeg ville vi skulle angripe Snart bærer det videre, vi har planlegging og terrengkunnskap for teffenget. Systematisk skulle vi enda timer foran oss pa veg ut av meg er en vesentlig forutsetning for avjakte avsnitt for avsnitt - på flan- fjellheimen. Om og om igien kret- vellykket jakt, kontaktet jeg Knut kene og sentralt. Kikkertrekognose- ser tankene rundt i hodet mitt; Veum i Fyresdal - grunneier og en ring skulle utf6rlig rette seg mot hvordan skulle jeg ane - da finge- betydelig ressurs, også velvillighe- kameratenes terreng, likeså meget ren krummet seg til avtrekket, at ten selv - spØr du meg! som ens eget. Siden vi var så denne så hundreprosentsjansen Basert på mange hyggelige tele- spredt, kunne det være gode sjanser skulle utvikle seg til et utrolig fonsamtaler, med råd og tips om fbr at stØkket rein trakk mot noen drama der bare sekunder skilte teffenget og mye koselig jegerprat, av de andre og således ville en oss fra maks uttelling, eller det utrustet med fjelltelt og n@dvendig eventuell flukt ikke n6dvendigvis mest forsmedelige tap i mitt pargas for noen dagers rekognose- bety økt sikkerhet! jegerliv ... ring, dro så min kone Kirsten og Enda var det bare torsdag kveld, jeg opp mot Store-Roan. en dag etter jaktstart, og vi måtte Jakt i Våmur-Roan I den grad det var mulig ville jeg utnytte det forhold at jakta bare Villreinområde kjenne terrenget vi skulle jakte i, såvidt var i gang. Vår tanke var at Våmur-Roan i Telemark, vårt nyes- særlig fordi min plan var at hver og de fleste vel kom til å legge f6rste te område åpnet for jakt, har følge- en skulle jakte seg gjennom dette jaktdag til lørdag eller sØndag. SnØt lig få tradisjoner, og erfarings- store fjellmassivet, etter en på for- vi noen fbr en storbukk ved dette grunnlaget er spinkelt med hensyn hånd briefet rute. Knut Veums fore- trekket, tro? I etterlid har jeg beret- til dyras arealbruk. Topografien er kommenhet og dette feltarbeidet tiget grunn til å tro det! veldig variert; dyra, gammel tam- fikk avgjørende betydning .... rein lever spredt, med liten tendens Hver jeger i sitt eget tempo til flokkdannelse og i motsetning til Først jakt i Setesdal, Det var utrolig spennende å skulle f'etteren, villreinen, beiter dyra like så Våmur-Roan jakte i et fremmed ter:reng, og stem- gjerne under som over tregrensa. Vi startet jakta som vanlig i Setes- ningen var en bestemt fanden- Og noe så gammeldags som dggn- dal den 20., felte 3 rein fgrste ivoldsk optimisme da vi den første og værtrekk, ser ut til å ha gått av dagen, og etter et nøkternt krisemØ- timen av grålysningen i f'ellesskap moten her! te samme kveld, konkluderte vi vant høyde opp mot fiellet Olov. Området er delt opp i flere vald, med at "dalstroka innafor" nok var Torgeir skulle holde seg her hele dagen. En fot som ikke ville på fjellet denne dagen, tvang den ellers så seige skoggangsmann til passivitet. Deretter var det spredd orden, "ha det, skitt jakt" og alle andre fraser, og avtale om å gå på radioen om en time. Tomas og Rolf holdt fglge et stykke videre innover, f'ør Tomas skulle legge av østover. Det er fjell- steg i Tomas, beinete og seig, så jeg hadde gitt ham i oppdrag å ta den drPye turen mot Hestekvævnuten. Det er rom for induvidualisme i vårt lag, og Rolf som foretrekker å

Siden planlegging og terrengkunnskap for meg er en vesentlig forutsetning for vellykket jakt, dro min kone Kirsten og jeg opp mot Store-Roan lør jakta på rekognosering.

76 VILLREINEN 1997 ta fjellet i sitt tempo, skulle ta seg inn langs Øytjønnane, for senere å ende opp på en avtalt strategisk post i Roankvæven. På nordflanken skulle TorbjØm og jeg ta oss opp bratthenget til Ømekvævnuten, for så å skille lag der. Vel oppe fikk vi grei beskjed fra værgudene at deres bidrag denne dagen ikke var mye å skryte av. Med utsikt i alle himmelretninger, var det bare drittvær i vente kulingen ga sitt bidrag til vår konklusjon! På reinsjakt er alt vær fint - boftsett fra tåke!

Er terrenget tomt? Etter noen timer i felten fikk jeg gradvis bange anelser om at dette terenget muligens var enda mer Etter åling ut på kanten av berget, fant bukken i kierrene rett under' dyretomt enn det vi forlot i Setes- ieg Nå ble skuddresultatet helt annerledes enn det ieg hadde tenk meg ..'. dal i går. I sommer så vi heller ikke noen form for spor etter rein. I fØl- ge Knut Veum forlot dyra dette nest@yl, å rekke heim da ville vaere Under meg var det et panorama området allerede i mai. Det stemte umulig. Vi hadde tre brødskiver med et kraftig fallende terreng. nok godt! Fra samtlige var det igjen. Det holder i nøds fall ... Lenge lot jeg Swarovskien granske entydige meldinger; overhodet ikke hver detalj - for så resignert å legge spor etter klauver eller møkk! Stort ttSagtannsnutentt ... kikkerten fra meg. Livredd for silu- bedre ble da heller ikke humØret da - Nei Rolf. det blir ikke noen lade- ettbevegelser, kryper jeg flatt leng- Torbjørn og jeg utpå dagen avskar grep på oss i dag, slår Torbjøm i - ere ut på kanten av stupet, tar et en rypejeger ved Isdalsnutane. Han da vi senere etter en god runde mot blikk rett under meg - for sikker- trente sine hunder og var lomme- Stor-Roan plukker opp Rolf. Vi er hets skyld. DA stopper hjertet mitt. kjent. litt rådville, men røper planen vår DER - der nede i kjerret hundre Vi hadde en koselig prat før han for Rolf, som bifaller den. Langt meter rett under meg står den mest nærmest med vantro usikkerhet lis- der ute i øst er Tomas - periodevis praktfulle bukk jeg har sett. Helt tet seg innpå spørsmålet: vanskelig å nå på radioen. Mellom uanlektet åt den. Det enorme gevi- - Hva jakter dere på? Rein? Nei, oss kneiser en eiendommelig fjell- ret, enda med basten på, var et dyr her - langt i fra, ikke tale om, formasjon mot en uværstung him- eiendommelig og majestetisk skue, her har ikke vært dyr i mils omkrets mel. Et innspill fra sola spenner en der det vagget fra side til side etter- på flere måneder! nydelig regnbue i bakgrunnen. Det som bukken nå og da kastet på I meget akademiske og dannede er bare 4 jegere som kjenner navnet hodet. Fata Morgana! Det er sant!!! vendinger fortalte han at hverken på den: "Sagtannsnuten" - jeg dgpte Selv om hjertet mitt nå banket fotturister, bærplukkere, saueopp- den i sommer på grunn av den slå- besatt - følte jeg en underlig indre syn eller andre fjellfanter hadde sett ende likhet mellom konfigurasjon ro idet jeg smyger meg tilbake etter dyr her i år ... og navn. geværet. Sikkerheten over å lykkes, Elegant dirigerende sine hunder Skulle to av oss snart ta ladegrep renner i meg idet jeg legger tråd- forsvant han opp i Roan, og med der oppe? Skulle mine hjemmela- korset - "retikkelens dødsannonse ham forsvant også det lille som var dede Barnes X 338 Magnum snarl ante mortem" rett i manken på buk- igjen av min nesten aldri sviktende oppnå evig ford6mmelse? Skulle ken. Jeg har tatt ladegrep, fingeren optimisme. Vi lot våre venner fbr- Tomas etter en lang marsj endelig krummer seg til avtrekk, men så bli uten denne så kategoriske utred- får blod på kniven, bukkeblod, eller slår en tanke ned i meg! Edel - ja, ning. DE - skulle i alle fall fortsatt Rolf for den saks skyld? Skulle alle kanskje nettopp det; jeg vil dele få ha et lite snev av jomfruelig håp. spådommer om våre dårlige odds bukken og denne enestående sjan- - Dette ser jo bare rett og slett svart gjØres til skamme bak Sagtannsnu- sen med Torbjøm som MA være ut, TorbjøffI, sa jeg, mens han bifal- ten, og fire glade jegere tØmme dot- like i nærheten! lende nikket. det viste seg al vi supslerka til Torbjgrn - dotsupen Han må ikke støkke bukken, jeg tenkte på samme tanke; planen tok over den største og flotteste bukk vi vil dele dyret med min beste jakt- form: Vi ville legge ut opp den hadde skutt - bukk med gullgevir? venn. Vi skal ta den sammen. Alt dr@ye turen tvers over hele fjell- Du gjetter riktig - så definitivt! under kontroll, bukken beiter helt massivet - en seks timers tur helt til uanfektet. Torbjørn skjønner av Vrådal. De andre fikk trekke seg til Åler utpå berget min gestikulering at det umulige bilene og heimover. Skulle Tor- Det var langt inn og opp dit, jeg var plutselig er mulig. Han åler seg bjøm og jeg treffe på og felle rein, oppe i nuten først. smyger meg inn bort til meg og gjør sitt livs stØrste fikk vi heller pr6ve å ta oss til Sva- i ei renne og åler meg flatt frampå. Øynel - Du skal få dele den med

77 VILLREINEN 1997 meg, Torbjørn, hvisker jeg. - Gi I neste øyeblikk var jeg gloheit meg tre sekunder, sier Torbjørn, jeg og fly forbannal Jeg var en hårs- må få igjen pusten, du dro så jæke- bredd av å bli like lang i trynel som lig opp til toppen! - RastlØs, vet et kjgpebrgd. Sauebeiting og du, svarerjeg. Aret før hadde mine hjemmelade- Vi legger oss til, sikter på buk- de Barnes X 338 Mag fprt til at jeg ken begge to - sekundet før ... i det misset to, muligens tre elger grunnet VED GURI GJERDE. Torbjøm får et glimt av Rolf i 6ye- forkiling. Nå viste det seg at jeg vil- HOVUDFAGSTUDENT VED kroken. Slik han kommer inn i le mistet bukken også! Sluttstykket NORGES TEKNISK-NATURVITEN- nuten, ser han forståelig nok ikke mitt gikk ikke helt inn det siste lille SKAPELIGE UNIVERSITET oss slik vi ligger, og snart stØkker stykket, og der satt hylsa og Bames I TRONDHEIM han bukken! X-en helt bom, bjønn fast. Ikke ut - Faen der kommer Rolf, stopp og ikke inn. Absolutt ikke mulig å Generelt sett herskar det ingen tvil ham, sier Torbjøm. Jeg snur meg rikke! Pussig at alle treningsskudda om at vegetasjonen endrar seg når litt, pr6ver å vinke Rolf ned. I sam- hadde funka. Her var det noe riv den utsettes for beiting over lang me Byeblikk får Rolf se oss og der- r-uskende galt med kamringen av tid. Det kulturlandskapet me har nest bukken og bukken ser Rolf. noen patroner, enda min ladeekspert idag er eit resultat av blant anna Den tverrvender i voldsomt kast - er en av fylkets toppskyttere. denne formen for påverknad. Ofte et øredøvende brak fra Torbjgrns Så ble redningen altså i avtrek- blir beitedyr bruka som skjøtsel for trofaste 30.06 gjør at bukken ver- kets sekund - en tanke - godt supp- å ta vare på gamle setervollar og ken hører skuddet eller registrerer lert av Dianas sympati - at jeg ville beitemarker. På denne måten hin- resten av sin egen bevegelse. Den dele bukken med Torbjørn. drar ein at området gror igjen av er steindød i samme sekund, ryg- Om jeg har følt noen glede ved å buskar og tre. gen skutt tvers av. slakte felt vilt? I sannhet ja, med I slike områder har det og blitt Torbj6rns mesterstykke gang hånden på hjertet. I brottet under vist at artsmangfaldet, både når det etter gang, dyret rett ned. Aldri har Sagtannsnuten i regnskuren der og gjeld flora og fauna, avtek når bei- jeg møtt en jeger med det skuddet - da - følte jeg bare ekte glede. Vi fbr- tinga opphpyrer. Forklaringa på det a ldri I tjente bare ikke å skulle mislykkes er at beitedyr et planter som har lett der på Sagtannsnuten - så enkelt er for å dominere over andre konkur- De fem skudda i tjønna det! ransesvake (konkurranse om res- For en uttelling, for en utladning av Hadde vi misset, ville en tom surser som lys, rom og næring) et antiklimaks, og for en stemning! sekk de tre og en halv timene hjem plantearter. Hvilket ufattelig flaks og for en ha vært den tyngste bgr i hele mitt praktbukk. Joda, alt var topp, skitt liv! Sau og villrein au at jeg ble snytt for å felle buk- I haust har det vore mykje skriving ken, tenkte jeg innerst inne da jeg i avisene om forvaltninga av vill- reiste meg. reinstamma i Setesdal- og Ryfylke Villreinområde (SRV). Varrne emner har blant anna vore den låge TEKST OG FOTO: BØRRE ASCHEHOUG KROGSRUD fellingsprosenten etter jakta, dårle- ge sommarbeite og sauens negative verknad på den, ifrå før, svake villreinstamma. Det er mange aktørar og inleresser kring dette temaet. Det er derfor ikkje så rart at debatten har vore temmeleg heit i periodar. Både villrein og sau har hatt lange tradisjo- nar i fjellbygdene rundt Setesdal-og Ryfylkeheiane. For dei som lever av jakt- og fis- kerettane i utmarka, er villreinen ein svært viktig del av grunnlaget. I tillegg har .1..ellbeitene vore heilt avgjerande for sauehaldet mange stader, blant anna på Jaeren. I denne forbindelse er det viktig å belyse om sauebeitinga har innverknad på artsdiversiteten til floraen, og om beitinga vil ha konsekvenser for dei artene som er viktige i sommardiet- ten til reinen.

Fornøyde jegere oppunder "Sagtannsnuten" - mesterskytter Torbjørn til v.

78 VILLREINEN 1997

artsmangfald

Feltstudier 1996 For å finne meir ut om dette hoppa eg av Suleskardekspressen ved Rosskreppfjorden for å samle inn data til hovudfagsoppgåva mi som har tittelen: "Beiteeffekt av sau i Setesdal- og Ryfylke villreinområ- de". Målet med oppgåva er å under- spkje: 1. om beiting av sau vil påverke artsdiversiteten hj å plantene 2. om viktige matplanter for reinen vil forsvinne/auke i områder Planteøkologen i aksjon. Ruteanalyse er eit møysommeleg og tidkreviande arbeid. med mykje sau 3. om kvaliteten (volum, støffelse) av desse plantene vil endre seg gangen er god gjennom heile det. Forskning kring beitepåverk- når beitetrykket av sau endrar sesongen, men overflata tørkar ut nad er kompleks og vanskeleg, og seg. etter avsmelting. det er mange andre faktorar enn Vegetasjonsanalysene som eg beiting som verkar inn. Det er difor Ein veit i frå før av at dette området gjorde omfatta; notering av artene, urealistisk å tru at eg finn eit jalnei- har ein svært sparsom og artsfattig dekning av artene og gjennom- svar på dette i l6pet av ein feltse- vegetasjon på grunn av eit karrig snittsh6gden av kvar art. I tillegg song, men eg håpar og trur at resul- jordsmonn, i tillegg til sure, harde registrerte eg antall faeces (skit) i tata frå oppgåva mi kan vera noko å og næringsfattige bergarter. Mange kvar analyserute. I slutten av feltse- byggja vidare på. stader stikk grunnfjellet heilt opp i songen tok eg også jordpr6var frå dagen. kvar analyserute. All skriving og diskusjon kring Metoden eg har bruka går ut på å temaet tilseier at det trengs meir samanlikne tre områder som har Meir forskning kunnskap og meir konkrete resultat. ulik grad av beitepress. Desse Når behandlingen av datamaterialet Viss ikkje har det lett for å bli områda vart vald ut på grunnlag av er ferdig og resultata foreligg vil eg mykje synsing og antakelsar. opplysningar frå sauegjeterar i forhåpentlegvis kunne seie noko Med utgangspunkt i lokal kunn- området kring vest for Rosskrepp- omlkorleis artsmangfaldet varierer i skap, forskningsresultat og ein god fjorden og då særskild heiesjef dei ulike områda. Eg tykkjer det er porsjon sunn forr-ruft er det gode Knut Tunheim som i ti år har hatt viktig å presisera at desse resultata muligheter for å koma fram til ei ansvaret for 5000-6000 sau i dette kan gi ein peikepinn på korleis uli- forwaltning av SRV som alle kan området. ke beitetrykk påverkar artsmangfal- leva med. Eg brukte rangeringa lett-, middels- og hardt beitetrykk. I kvar av desse områda gjorde eg vegeta- sjonsanalyser. Desse analysene vart begrensa til å omfalta ein type vegetasjon som vert nytta av både sau og villrein, - grassn@leier. Grassnøleiene har ein stort sett artsfattig vegetasjon med tett til ope feltsjikt dominert av gramidier, med spreidd innslag av urter. Botn- sjiktet er dominert av moser og/eller lav. Denne typen grassn@l- eier opptrer som ei eller fleire soner mellom blåbær-blålynghei og sei- nare utsmelta soner. Vidare har grassn@leiene eit tjukt og langvarig snødekke med utsmelting i slutten av eller byrjinga av juli. Vasstil-

Grønne heiområder ved Botnsvatnet.

I VILLREINEN 1997

Villreindistrikter 0g villreinområder i Norge Wild reindeer regions and areas in Nonrvay

Villreindistrikter - WiH reindeer regions WW setesdal ffi il3i3å:ff*'oo"- * r33iffiif- l Jotunheimen [:::] ØsterdalenØstfjell

Villreinområder - Wild reindeer areas 1 Setesdal RWlke 2 Skaulen Etnef,ell 3 SetesdalAusthei 4 Våmur- Roan 5 Hardangervidda 6 Ble{ell 7 Nordfjellø I Fjellheimen 9 Brattefjell-Vindeggen 10 Oksenhalvøya 11 Norefjell -_Reinsjøflell 12 Lærdal - Ardal 13 Vest - Jotunheimen 14 Ottadalen Sør 15 Ottadalen Nord 16 Førdefjella 17 Sunnfiord 18 Svartbotnen 19 Snøhetta 2A Rondane Nord 21 Rondane Sør 22 $ølnkletten 23 Knutshø 24 Forelhogna 25 Tolga Østfjell 26 Rendalen 27 Reindalen. Svalbard ffi"

80 VILLREINEN 1997

I årets villreinblad vil vi igien 1. RoNnaNo Mrnr 10. Målsetting har vært 1000-1200 ha en fullstendig oversikt Vrr-r-RuNonrnÅnn (20-21) vinterdyr. over villreinområdene i

landet vårt, og stiller 2. 818 km' (inkl Ringebu nord og 1 1. Ivareta reinens leveområder, f6lgende spørsmål til alle: Gråthøa i Fron samt Finnsjø- stadige trusler opp gjennom åra fjellet. - særlig menneskelig trafikk i 1. Villreinområde (navn): det smale fjellpartiet mellom 2. Areal: 3. Hedmark: Stor-Elvdal. Oppland: Østerdalen og Gudbrandsdalen. 3. Beliggenhet og areal i hver Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron kommune; fylker og kommu- og Sel. 12. De samme utfbrdringer som for ner (kommunene bak sitt Rondane Sør. fylke): 4. 1984 (Varierende fredningstider 4. Førstejaktår: innad i området 1-ør dette 13. Har vært varierende opp gjen- 5. Antall vald samlet: tidspunkt.) nom årene. For det meste felles 6. Antall vald i den enkelte politimyndighet for hele områ- kommune: 5.11. det - og "oppsyn" der reinen er. 7. Villreinutvalgets sammensetning (navn, adresse, telefon 6. Stor- Elvdal 9 14. I lite omfang. og fordeling på form., kass. Ringebu 2 og sekr.): Sør - Fron 3 15. Statskog Oppland - Postboks 8. Villreinnemndas sammenset- Nord - Fron 2 724,260l Lillehammer ning (navn, adresse, telefon Sel I tlf.61270100 til form. og sekr.): Sollia fjellstyre, 249O Atna 9. Kvotetildeling fra 1986 J . Leder: Jørn Rødølen, tlf .624 645741943 92506 Avskyting; totalt, kalv, simle 7670 Otta944 42041 og bukk Vinterstamme Kasserer: Jon Bergdal, 16. Struktur fra 1986; kalv, simle 2647 Hundorp 612 96085 og ulike aldersgrupper bukker. Styremedl. Erich Mathiesen, 17. Har pr. idag ikke godkjendt 10. Målsetting stammestØrrelse: 2490 Atna,624 611ll plan - er under arbeid for god- 11. Viktige arbeidsoppgaver for Styremedl. Olav Kolobekken, kjenning vftren 1991 . (5 - års Villreinutvalget 264'7 Hundorp 612 96844 plan ) lZ. Viktige arbeidsoppgaver for Styremedl. Jan Helgesen, Villreinnemnda 2490 {tna62464549 18. Grønne kort (tildeling til områ- 13. Kort orientering om oppsyns- Sekretær: Hans Bondal, det som frie dyr, etter god- tjenesten: 2490 Atna 624 60434 kjendt avskytingsavtale). 14. Selges detjaktkort for utenbygds: 8. Samme som Rondane Sør. 19. Ja. (dvs. det blir utvidet fra 15. Hvor kan søknad sendes/- sommeren 1997 - trolig hele evenl uell opplysninger gis 9. Rondane.) hvorjaktkort selges: kvotetil- avskyting vinter- struktur 7o 16. Momenter som ikke er listet deling stamme bukk l opp her, men som er viktige totalt kalv simle bukk kalv simle lY 2Y, 3'l+ for villreinområdet: r996 361 241 88 65 94 1524 t7. Varighet på nåværende drifts- r995 320 211 60 46 111 1320 plan: 7994 349 207 48 53 106 1200 18. Hvilke kontrollkorttyper bru- t993 342 198 53 s7 88 r024 kes: 1992 350 241 22 49 tto 1000 t9. Er del oppretta avskytingsav- r99l 350 241 3t 45 165 1110 taler med rettighetshaveme 1990 3s0 225 64 29 r32 1000 slik at "grgnne" kort kan bru- 1989 350 222 51 32 139 1000 kes: 1988 371 215 60 118 97 1084 i 20. Plass for utfyllende svar på 1981 110 80 22 454 899 enkelte spørsmål: 1986 54 37 136 748

81 VILLREINEN 1997

1. SBrpsnnl-Rvnvlro 9. Vedlegg Vn-r-nBINor.tnÅns (1) I kuot.til- avskyting vinter- struktur 7o deling stamme bukk 2. Ca 5.800 km' totall kalv simle bukk kaf v simle Bl Bl-2 83+

3. Telemark,Yinje 234 450 da, 1986 t423 831 133 4l'7 281 21 48 14 lt Aust-Agder, Bykle 981 2OO da, 198'l 1459 825 \32 421 2'72 Valle 639 800 da, Bygland 597 I 988 1513 718 113 359 246 350i) lO 50 14 t0 18 200. 1 989 1794 997 211 513 213 3550 22 4l 19 A1 Vest-Agder; Aseral 398 900 da, 1990 1458 153 166 406 181 2900 22 17 14 Sirdal951 l2O da, Kvinesdal t991 1283 632 r44 291 r9'7 26 +J t'/ 15 .\Å I87 lOO da, Hzegebostad 86 000 1992 1036 49'.7 90 211 i90 +-l 14 19 da. 1993 1473 660 122 269 269 3500 1/,t ){ Ro galand; Hjelmeland 464 I 50 1994 1950 629 r38 252 239 L) 34 da, Forsand 305 000, Suldal 707 r995 zt12 134 138 30'7 289 26 37 25 12 450 da, Gjesdal? t996 2734 883 15'.7 358 366 (Tabellen er ufullstendig). Talla for struktur når det gjeld bukkeandel er fordelt slik at 81-2 står for småbukk og 5.1,46 83+ står for storbukk eller dominerande bukk. Det er ikkie gjennomført strukturtelling i 1993 og 1996. Totaltellingane er gjort i samband med kalvetellinga i iuni/iuli 6. Vinje 11, Bykle 19, Valle 14, Bygland 22, Aseral3, Sirdal2l, Kvinesdal 2, Hægebostad 3, Hjelmeland 17, Forsand 5, Suldal 23 og Gjesdal?. 10.2000 til 2500 vinterdyr da den treng, slik at stammen overlever i livskraftig tilstand. 7. Villreinutvalg er ikke formelt 11. Vi står framfor endeleg etable- valgt, men et interimstyre ring av eit villreinutvalg for 13. Oppsynet organiseres fra Vill- fungerer. fiellområdet. Truleg vert det reinnemnda og ledes av opp- endeleg etablert i samband med syns-leder Lars Arne Bay. 8. Villreinnemnda har et Arbeidsut- landsmØtet til Villreinrådet no i I 1996 var l4lokaloppsyn i valg: Ola K. MosdØI, sommar. virksomhet og i tillegg har lens- 4694Byk1e (379 38285 p - mannskontorene i Valle og Sir- 379 38154 a) lZ.En av de største og vanskeligste dal deltatt. leder, O1a L. Sukka, Kvilldal, utfordringene er å slanse ei ul- 4240 Suldals osen (521 9951 O) vikling som gradvis fører til 14.Ja nestleder, År,ett Åd.ter am, 4443 omdisponering av tidligere vill- Tjørhom (383 71143 - 94583830), reinareal til veger, kraftmagasin, 15. Statskog 56r- og Vestlandet, Lars Arne Bay, pb. 433, kraftlinjer, turistanlegg, hytte- Boks 433, 4601 Kristiansand 4601 Krisiansand (380 25889) grender mm. Framtidsmål er å for Njardarheim (700.000 daa). sekr./kasserer forvalte villreinen os leveområ- 16. Det er innført oppgjør etter vekt for Njardarheim.

l7.Går til og med 1997.

18. Simle-, simle/ungdyr-, kalv- og frie kort.

19. Det er oppretta avskytingsavtale for Njardarheim.

Setesdal-Ryfylke-heiene har en variert natur. Mange steder er det goldt grunnfiell, mens det i store deler av området er grønt og frodig. Her er vi inne i kiernen av områ- det; Hestebufiell med lille Botsvatnet rett under. Hitafor ligger det mektige Riuven- området. Foro: JoN J

82 VILLREINEN 1997

1. NonnnJBlr,/RnrNsJØnJBr-r- Vrr,r-nnrNounÅnn (11) z- 3 14.330 da

--) . Buskerud; Nore og Uvdal 82.655 da, Nes 83.900 da Flå 57.150 da Krødsherad 2I.975 da og Sigdal 68.050 da

+. 1992 5.5 6. I ihverkommune l. Øystein Landsgård, 3630 Rødberg (32741486 - 32141488) Leder, Fra sentrale deler av villreinområdet; bukkene kives i Delesnatten med Reinsjøen i Knut Ringnes, 3536 Noresund bakgrunnen. Foro: ØysrerN LANDSGÅRD (32148711) Nestleder, Asmund Gr6nning, Gire, Bromma, 3540 Nesbyen, Jan Samuelsen, Hære, 3370 Vikersund, 10. StammestØrrelsen er under 13. 1 fast oppsynsmann. Svein Sollid, Stavn. 3532Fle, diskusjon - evt. endring (500- Lensmennene i de 5 Ole Aavestrud, N. Aavestrud, 700 vinterdyr fastlegges i 1991. kommunene bidrar i tillegg 3532Få, tidvis også andre oppsyn og Ole Jacob Golberg, 11. Drive en god forvaltning av oppsyn av rettighetshavere. 3536 Noresund, stammen, f@lge opp stamme- Jan Fosse, Bjerkealleen 17, stØrrelse i forhold til beite- IA Det selges i noen utstrekning 1322Høv1k, situasjon og annen næring. kort til utenbygds jegere - Torstein Skalland, Verne om villreinens leveom- fortrinnsvis direkte fra rettig- 3359 Eggedal og Fredrik råder. SBrge for god inforrna- hetshavere. Aalerud, pb. I, 1903 Gan sjon til rettighetshavere, jegere, offentlige myndigheter t5. Søknad sendes til Villrein- Helge Grønhovd, og allmennheten. utvalgets Leder om man ikke 3350 Prestfoss (327 10575) kjenner noen rettighetshaver Leder og sekretær, som kan kontaktes direkte. Håkon Lian, 3630 R6dberg, 12. Sikre en riktig forvaltning. Ole Petter Haugen, Passe på at villreinstammen 1992 - 1991 3540 Nesbyen, blir ivaretatt i forbindelse med Magne TrØstheim, 3532 Flå og arealplanarbeid i den enkelte 18. l. Fritt dyr Ole Anders Nore, kommune. 2. Bukk med inntil 3 takker pr. 3536 Noresund gevirstang 3. Simle o 4. Kalv

Vinter- Struktur i 7o Kvote Felling Kalv Simle Bukk stamme Kalv Simle Bukk

1992 405 354 82 121 156 560 30.5 -)t-z -'t z --'') r993 141 101 4t 22 38 563 24.9 40.9 1A) r994 22t 113 55 4l l1 555 26.8 42.5 30.1 r99s 219 224 78 49 97 558 r996 260 209 19 53 79

83 VILLREINEN 1997

1. NonnrJBr-r,a 9. Vrlr,nBrnounÅnn (7) kvotetil- avskyting vinter- struktur 7o 2.Totalarealet: 2. 828 km' deling stamme bukk totall kalv simle bukk kalv simle ll 2Y1 3%+ Areal sone 7 1996 1635 813 230 296 287 2512 Hemsedal 118220 da 5,99V0 1995 1632 160 178 321 261 2234 11.0 6L9 12.1 t.7 9.1 253 26.8 45.9 7.1 5.1 t4.l AI 514210 da 26,0570 r994 1420 539 87 199 2349 1993 263 160 1635 22.8 45.4 10.8 1.0 14.0 Ho1 303400 da t5,3170 600 41 62 1992 497 231 54 12 105 t602 24.0 45.5 7.9 7.2 15.1 Aurland 442540 da 22,42Va 1991 1 150 556 113 225 218 Lærdal 594960 da 30,l51a t),4< 1990 1300 592 113 263 216 28.4 44.8 8.2 8.0 10.6 Sum 1973330 da 1989 1404 597 158 218 221 2400 r3.7 1 988 1589 608 145 228 235 2400 32.2 41.8 13.5 Areal sone 2 1987 1980 650 156 239 255 2400 20.4 50.4 15.4 13.8 Hol 503160 da 58,86Va 1986 1484 407 96 167 144 2400 Aurland 35\120 da 4I,14Vo Sum 854880 da

Sone I. 1.973330 da 10: Sone I: Stabil vinterstamme på nar med begrensa politimyn- Sone II. 854.880 da ca. 2500 dyr digheit til å ha tilsyn med Sone II: Få opp slamma som i motorferdsel og båndtvang. 3. Sogn og Fjordane: 1.389.220 da dag er I75 dyr til ca 400 - 600 Det siste er eit aukande Lærdal: 594.960 da dyr. problem frå midten av f-ebruar. Aurland: Sone I 442.540 da Sone II 351.120 da il Sikre beitetilgangen, spesielt t4. Ja. Gjennom dei private. v interbei teområdet t i I gienge- Buskerud: 1.438.990 da leg. Stamme i rett struktur, og 15. Det er få eller ingen kort som Hemsedal 118.220 da god kondisjon. Auke samar- blir lyst ut for salg. "Det går på Ai: 514.210 da beidet mellom rettigheitshava- kjennskap og vennskap". Hol Sone I 303.400 da rane. Betre samsvar mellom Hol Sone II 503.160 da totalkvote og felling. 16. Kommunane innan villrein- området vart i 1994 enige om å 4. lL- Sjå til at stamma blir forvalta få utarbeidt ein felles fjell- på rett måte og etter driftsplan. bruksplan for villreinområdet, 5. 7 Vald med villreinstamma og vill- 13. Oppsynet ligg under villrein- reinens beitebehov som 6. Hemsedal: 1, utvalet. Jaktoppsynet består av utgangspunkt. Åt: t, 7-8 personar med begrensa Hol: 3 polit imyndigheit. Frå vinleren 17 1997. Aurland: 1, 94195 har det vore 4-6 perso- Lærdal: 1.

7. Villreinutvalet er samansatt av I 0 personar. 5 frå grunneiga- rarlrettigheitshavarar ( I frå kvar kom.) 5 frå fjellstyra. (1 frå kvar kom.)

Leiar: Lars Nesse, 5897 Steinklepp, tlf. 57668 1 I I Kass. Ola Hustad, 3560 Hemsedal, tlf. 32060115. Sekr: Aurland Fjellstyre v /ILarald Skjerdal, 5745 Aurland. Trf.51 63 35 66151 63 33 24.

8. 5 medlemar, 1 frå kvar kommune. Leiar: Lars Lågrinn, vars 3570 Åt. rr. 3208465r Sekr: Per Aksel Knudsen, Her sitter formannen i villreinutvalget for Nordfiella; Lars Nesse, ved fylkesgrensa 3580 Geilo. TIf .32090965 mellom Buskerud og Sogn og Fiordane ved Hallingskeid og speider sørover inn i Fødalen. Her i traktene er det godt villreinterreng. Foro: JoN J. MELI

84 VILLREINEN 1997

1. Sør-NxrsrrBN 10. Ca 700 vinterdyr Vrlr-nnrNounÅnB (22) 18. Kalv 11. Få til holdbare tellinger, både Simle/ungdyr z. Ca 1500 km' total-, struktur- og kalvetel- Fridyr. linger. Utarbeide viltkart. 3. Hedmarki Alvdal, Folldal, Etter avskytingsavtale med Rendalen og Stor-Elvdal. villreinnemda skal ein avtalt 12. Arbeidsoppgaver nevnt i Hjor- del av fridyrkorta påflrast 4. r91 5 teviltforskriftene. Påsjå at vektbegrensing. Dette gjeld Ulvalget ularbeider ny drifts- kun for dei som er medlemar i 5. I vald - delt opp i mange plan, foretar holdbare tellinger villreinutvalet. jaktfelt. og etablerer godt oppsyn. Ivareta villreinens leveområde Kondisj onsundersøkjelse utført 1. Formann Brynjulf Neslund, i Sølnkletten. i 1994. Hausten 1995 fekk vill- 2560 Alvdal (tlf .62481625) reinområdet utvida jakt til Sek. Leif Gunnar Bjørke, 13. Alvdal utmarksoppsyn er 2519. (Det vaft felt ca.l2O dyr 2570 Hanestad (62461 926) engasjert + 1 fra Rendalen og desse dagane. Det var kun til- Ole Nordal, 2490 Atna 1 fra Stor-Elvdal latt å felle sim/ ung. og kalv Martin Lier,256O etter 2O/9.) Sjølvpålagt natt- Alvdal, Reidar Oddløkken, I4 Ja iaktforbud frå kl 19.00-07.00. 2580 Folldal 15. Sikrest ved å kontakte 8. Formann Ove Henning Bakke, formannen i Villreinutvalget 2580 Folldal (62490459) Sekr. Ingar Elgevasslien, 11. Blir revidert i 1991 25 80 Folldal (62493928) Tove Eggen Holstad, 2490 18. Frie dyr, simle/ungdyr og kalv Atna, Helen Kveberg Paaske, 2560 Alvdal t9. Nei. Ann Kristin Moen.

kvotetil- avskyting vinter- struktur 7o deling stamme bukk totalt kalv simle bukk kalv simle lh 2'l 3%+

r996 120 46 t2 19 15 r995 200 69 18 23 28 t994 452 119 29 16 74 1993 510 217 42 83 92 1992 520 262 52 1r2 98 740 t99l 560 239 42 102 95 155 1990 558 288 63 113 rt2 1989 550 292 64 r23 r05 1988 450 228 35 94 99 1 110 1987 352 198 41 67 90 1 986 352 189 23 83 83 650

Kyrkjekletten i Sølnkletten Villreinområde er et markant fjell og kan sjåes over lange avstander.

85 VILLREINEN 1997

1. Blnn'JBr-l Vrr.lnorNounÅno (6)

2. og3 Rollag, Buskerud 27.794 Flesberg, Buskerud 50.129 Kongsberg, Buskerud 6.lOO Notodden,Telemark 52.500 Tinn, Telemark 48.525 Totalt 185.748

4. 1982.

5. og 6. Blefi ell villreinområde består av 1 vald med 13 jaktfelter. Rollag kommune I jaktfelt Flesberg " 3 Kongsberg " I Notodden " 3 Tinn " 5 "Brørsteinan" Hølje Kjell Kaasa, BolkesjØ, - det mest 3670 Notodden (3501 8617) kjente lande- Leder, merke midt på Torstein Voldbakken, Blefjell. 3620 Flesberg - Nestleder, Odd Sauro, Kvernhusvn. 3, 3057 Solbergelva - kasserer, Steinar Storemoen, 3626 Rollag (32146129) På utkikk etter sekretær og rein! Åklinu- Arnflnn Buen, Jondalen, ten og Åkli- 3600 Kongsberg vatna i bakgrunnen. Foro ODD BLrA. 8. Kåre Fekjan, Drammensvn. 80, 3600 Kongsberg 10. Vinterstamme-størrelse 1 5 0 nene i driftsplan/avskytings- (32135503), Leder, dyr. avtaler. Harald Nysæther, 3620 Flesberg, Nestleder, Il. Drive en forvaltningspolitikk 13. Egen oppsynstjeneste med Halvor G. Garås, som er i tråd med rettighets- begrenset politimyndighet har 3623 Lampeland (327 6530 I), havemes intensjoner i drifts- vært etablert i ca l0 år. Opp- sekretær, plan og jaktsamarbeidsavtale. synstjenesten bekostes av ret- Steinar Kleiverud, 3652 Hovin, tighetshaverene gjennom vill- Gullik Vatnebryn, 12. Påse at reinens interesser blir reinutvalget med tilskudd fra 3624Lyngdal og Olav Seland, ivaretatt gjennom arealplan- FM Telemark. Rekåvegen, 3670 Notodden. legging og at jakten blir gjen- nomført i tråd med intensio- 14. Det selges ikke jaktkort til utenbygdsboende, men grunn- Avskyting Vinter- Struktur i 7o Bukk eierene kan ha andre til å iakte Kalv Simle Bukk stamme Kaly Simle l%. 2% 3/'+ for seg.

1996 60 31 8 6 150 15. 1995 90 43 11 2I 20.0 61.0 19.0 r994 r20 49 11 22 t6. Hver jeger fyller ut "Sett rein" 1993 90 38 9 15 skjema når hanlhun er på jakt. 1992 100 54 '7 29 l99 r 404 2 2 t7. r99t-r996 '1Å 1990 230 125 39 52 1989 230 135 40 41. 18. Fridyrskort. 1007o 1988 220 125 33 56 36 70.0 9.0 1987 180 110 26 46 38 t9. Ja, gr@nne kort benyttes. 1986 141 56 16 18 22 65.0 10.0 20.

86 VILLREINEN 1997

1. Kuursuø ginger, ferdsel og andre utbyg- Tor-cl ØsrrÆll Vrr,lRnrNounÅnn (23) gingstiltak virker til skade for Vrlr-nBrNolrnÅnn (25) reinstammen. 2. 1728km' Forvalte reinstammen på en 2. 453.062 daa slik måte at den gir optimal og 3. Hedmark: varig avkastning. Opprettholde Hedmark Tolga Folldal (567 km'), en naturlig og variert struktur Tynset (478 km'). og sammensetning i stammen. 4. 1960 SPr-TrPndelag: Oppdal (606 km'), 12. a) Sikre leveområdene for 5. 6 Rennebu (37 km') og Knutshøreinen. Oppland: b) Øke andelen eldre bukk i 6. Alle i Tolga Dovre (40 km') stammen - til ca. l57o {delt bukkekvote). 1. Olav Nygjelten, formann, Jan Lund, +-^ 1960. c) ForsØke å hindre at samar- Jordet, kasserer, Steinar beidet mellom rettighets- Magne Jordet, sekretær. 5. 25. haveme sprekker. 8. Tolga Viltnemnd, 2540 Tolga 6. Folldal (5), OppdalÆovre (4), 13. KnutshØ Villreinområde deles i Tynset (14) og Rennebu (2). tre oppsynsdistrikt der de hel- 9. årsansatte oppsynsmennene l. Terje Kjøllmoen, fungerer som ledere; Folldal Ar Til- Felt- 2582 Grimsbu (62493511) og Dovre utgjØr ett distrikt, delt kalv Simle Bukk Totalt - formann, Iver Nymoen,2592 Oppdal ett og Rennebu, Tynset 96 45 10 15 14 39 Kvikne, Ivar Ame Hagen, og Alvdal ett. Kostnadene med 95 ,la 133 l ,44 7 341 Oppdal (1 2421 522)' oppsynsordninga dekkes av 94 0 ta sekretær. rettighetshaveme og tilskudd 93 15 13 12 40 fra Fylkesmann i Sør-Trønde- 92 /la I4 5 8. Arne Kristoffersen, las 91 42 0 2580 Folldal (62490058) 90 42 8 - formann, 14. Ja, i begrenset antall. 89 +L 0 Kjell Ame Dystebakken, 88 ,44 I 2560 Alvdal, Mikkel Myrmo, 15. Sekretæren og formannen i 81 35 0 1392 Stamnan, Johan Veggen, utvalget (se pkt. 7) har 86 35 2l 7342Lønset og Jan Tore adresseliste over rettighets- Dalsegg, 2592 Kvlkne. haverne, samt j aktvaldkart 10. 700 - 1000 dyr. Age Klokkerhaug, 2580 Foll- over Knutshø Villreinområde. dal 62490468) - sekretær Kommunene (se pkt. 6) kan gi I 1. Avklaring rundt ny reindrifts- opplysninger om jaktmulig- lov evl. en omstruklurering av 9.- heter på villrein. området ***,u. Avskyting Vinter- Struktur i 7o Bukk 12. f deling Totalt Kalv Simle Bukk stamme Kalv Simle lY, 2Y, 3/,+ t996 740 421 104 178 145 1398 229 41,5 10,3 6,9 18,4 13. Helårsoppsyn med politimyn- A1 4 L 1995 587 318 79 128 111 1293 )\1 10,7 2T.T dighet, i tillegg går det 2 stk i 1994 348 77 154 1.17 t269 25.5 42.8 |.T 9.8 10.3 jaktoppsyn. 1993 444 244 5T 98 89 r2r0 28.3 37.r 13.3 11.9 9.7 r992 352 205 33 83 89 1022 239 46.5 1 1.9 T;7 r0;7 14. Ja r991 551 301 69 109 r23 1028 15.8 40.0 27.4 8.8 1990 6TT 382 88 205 89 1068 19.0 50.0 25.0 15. Tolga Østfjell vÆan Jordet 1989 720 312 92 146 T4 I 140 17.0 64.0 19.0 254OTolga. 1988 1197 689 164 324 201 1430 30.0 44,0 26.0 t98T 586 168 2r5 203 r59T 17.0 61.0 22.0 16.

11. 10. Ca. 1500 vinterdyr. 17. 1996-2000. 18. Kalv-simle-bukk 11. Ivareta reinstammens behov på 18. Kalvkort, simle/ungdyrkort og ulike felt, bl.a. med omsyn til "frie dyr"-kort. 19. Nei. beite, trekkveier og kalvings- Småbukk-kort fra høsten '95. områder, veme dyra mot for- Vektgrense 60 kg. 20. styrrelser og stress. Unngå at andre bruksinteresser 19. Nei. i fjellet, som f.eks. turistutbyg-

87 VILLREINEN 1997

1. FJnr-r-nnrnrnN Vrr,r-nBrNounÅnB (8)

1705 km' (arealet er under nyoppmåling).

J. Hordaland; Modalen, Vaksdal og Voss Sogn og Fjordane; H6yanger, Vik og Aurland

4. 1968.

5. 10.

6. Vik 3, Hgyanger 1, Modalen 1, Voss 3 og Aurland 1. ::,,....';:1.rl -'.': 1. :i::i:l!i:r,

8. Åshild Lien Eikefet, Fjellheimen - foreløpig målt opp til ca. 1700 km'- er ganske identisk med f.eks. Forel- 5294 Eidslandet (56595647) hogna; både i størrelse og antall fylker/kommuner - 2 og 6! Fellingsprosenten ble også høy (1996); - leder siste iakthøsten 89,4%. Nils Kvamme, s860 Vik (57696193) - sekr.)

9. Oppsynstenesta bekosta av Kvotetil- Avskyting Vinter- Struktur i 7o grunneigarane med tilskot fra deling stamme Bukk det offentlege. Totalt Kalv Simle Bukk Kalv Simle lY, 2'l 3%+ 1996 199 178 50 87 4r 550 14. Nei. I 995 t20 12210 540 (fi ellheimen Villreinlag) 1994 164 21 36t2 17. Under utarbeiding. l 993 181 16'7 42 11 48 1992 165 151 41 45 65 18. Fritt - simle/ungdyr og kalv. 1991 150 124 40 34 50 1990 135 133 41 37 55 19. Nei. 1989 162 158 44 74 40 I 988 111 t6T 58 35 T4 Pene dyr er det også i området og blir 164 40 64 6u vinterbestanden nå avpassa tilgiengelig 125 29 53 43 beite, vil denne trenden fortsette. Foro Orev J. BøruN

10. Opp til 800 vinterdyr. ' *.qå_ ;',iT tri-"-;,,1r'.t 'å*, :! 11. Ny organisering av grunner- garorganisasjonane.

12. Medrekna til at samarbeid mel lom grunneigarorganisa- sjonane, villreinnemnd. Påsjå forsvarleg villreinforvaltnin g, kvoter, uttak, beitegrunnlag o.l.

13. Under revisjon saman med danning av villreinutval. Siste åra leia av ein oppsynsleiar og med frivillige oppsynsmenn som for det meste har begrensa politimyndighet. Dei er ikkje l6nna, men får dekka utgifter og litt diett.

88 VILLREINEN 1997 l. Orr.toalBN Vrr-lnuxorunÅon (14-15)

2. 4755 kv.km (areal og grenser er under revisjon)

3. Oppland: Skjåk (1.825.000 da) Lesja (833.000 da) Lom (297.000 da) Vågå (106.000 da) Dovre (85.000 da) Sogn og Fj: Luster (381.000 da) Stryn (105.000 da) M6re og R: Rauma (462.000 da) Norddal (431.000 da) Stranda (230.000 da)

4. 1967 Ottadalsområdet er særs rikt på kulturminner fra villreinfangsten. øystein Mølmen, ildsjelen i kulturminneregistreringa, er her ved ei fangstgrav ved Sjogrove inn for 5. 35 Nysetra i Lordalen. Foro: JoN J. MELr

6. Skjåk (2) - Lesja (3) - Lom (3) 11. I henhold til sine vedtekter og korpset er underlagt Gud- - Vågå (5) - Dovre (1), Luster skal villreinutvalget skape brandsdal Politikammer. (5) - Stryn (1) - Rauma (6) - grunnlag for enhetlig forvalt- Oppsynskorpset adm inistreres Norddal (7) - Stranda (2). ning av en sunn og levedyktig av villreinutvalget, og bekostes villreinstamme, samt sikre av rettighetshaverene, samt at 1. Hans Krogstad, 2690 Skjåk dens leveområder. det tilføres midler fia Tiltaks- (fonn. tlf .61213048) I tillegg skal utvalget organi- planen. Salg av jaktkort til Sigurd Avdem, 2665 Lesja sere oppsynstjeneste under korpset (innenbygds pris) til- (nestform. tlf . 6124329 4) villreinj akten, utarbeide drifts- fprer også penger til oppsyns- Knut Granum, 2690 Skjåk plan, gjennomføre bestands- ordningen. (sekr.lkass. tlf . 61213224). registreringer, kondisj ons- Oppsynskorpset disponerer undersøkelser, beitegransking- sambandsutstyr tilknyttet 8. Odd Engen,2683 Tessand er mv. politiets kanaler, radioene er (fonn. tlf .61239851) nå utstyrt med "taleforvren- Mikal Mølmen, 2668 Lesja- 12. Godkjenne og fordele jakt- gere" - og sambandsutstyret er skog (nestform. tlf. 61244680) kvoter og avskytingsmodeller i nå utbygd til å dekke stor- Hallvard Doseth, Lesja kom- henhold til vedtatte driftsplan. parten av de områder som mune, 2665 Lesja Ha tilsyn med oppsynsord- berøres av jakten. (sekr. tlf. 61243000). ninger, godkjenne jaktavtaler samt fungere som h6rings- r4. Ia, ca 257o av jaktkortene 9. instans i forvaltninsssaker. tildeles utenbygds jegre.

Struktur 15. Jakten annonseres i lokalavise- Kvote Felte Kalv Simle Bukk v.stamme Kalv Simle 81,5 B.+2,5 ne. For utenbygds jegre er 1986 1200 923 s6 430 437 ca 3000 sjansen for jakttildeling st@rst 1987 1202 856 163 333 360 3481 hos Skjåk Almenning, 2690 1988 1309 1118 25t 413 454 Skjåk - Lesja Fjellstyre,2665 1989 1426 957 184 338 435 3240 23.2 34.8 11.9 28.1 (Notd) Lesja og Finndalen Fjellstyre, 1990 1TT6 1534 319 581 634 23,3 33.9 123 30.5 (Notd) 2680 Vågåmo. 1991 1762 1390 262 494 634 2765 24.7 38.6 9.6 27.1 (Sør) t992 1761 \268 311 388 569 2300 20,6 40.3 9,6 29.5 (Notd) | /. r994-1998. 1993 1350 914 238 273 403 20.4 43.8 1,9 27.9 (Nord) t994 91s 585 138 169 278 21,5 46,5 8.0 24.0 (Nord) 18. Fritt - Bukk under 50 kg - 1995 985 805 276 237 292 2350 19.1 50.7 8,1 22.1 (Notd) Bukk under 40 kg/Simle 1996 856 600 201. 229 170 2500 21,1. 49,2 7,0 22,8 (Notd) (uansett vekt) - Kalv. 21,8 48,3 5,9 24,0 (Sør) t9. Ja, samtlige kort tildeles som grønne kort - villreinutvalget stempler alle kort med jaktom- 10. 2500 vinterdyr, fordelt med 13. Ca 20 oppsynsfolk (med polti- råde og korttype. 1800 dyr på nordområdet og myndighet for sine oppgaver) 700 dyr på s@rområdet. ledes av lensmannen i Skiåk

89 VILLREINEN 1997

1. Ha,nnaNcBnvrDDA Olav M. Opedal, dermed kunne fylgje den ved- Vrr-r-nBrNror.{nÅnB (5) 5714Lofthus, tatte driftsplanen. På sikt bør Johannes Kvandal, dette føre til ei meir kondi- 8.133.351 da (tellende areal 5763 Skare og sjonssterk stamme på Har- r9e6). Jon Dale, 5774 Lofthus dangervidda (53663113) - sekretær 3. Hordaland 3 .609.285 da; 13. Oppsynsutvalet for Hardang- Ulvik 439 49O da, erwidda hadde i 1996 13 tilset- Odda9467O5 da, Ullensvang 1.031.509 da og kvote- avskyting vinter- struktur 7o Eidflord l. l9l .58 | da. tildeling stamme bukk Telemark2.644.267 da; totalt kalv simle bukk kalv simle I'l 2,1 3l+ Tinn 1.131.700 da og 1996 8995 3603 7'70 1664 1 169 18.2 40.1 11.3 8.8 21.6 Vinje 1.512.561 da. 1995 8066 2505 568 1223 T14 16.8 429 8.6 8.5 22.9 Buskerud I .855.105 da; 1994 5982 1612 315 689 608 22.8 45.0 13.9 18.3 Rollag 21 614 da, 1993 3992 1148 338 690 120 19.1 55.5 6.8 5.1 13.5 Hol 393 789 da og 1992 3494 751 r72 299 280 18.2 46.4 12.8 6.3 16.4 Nore og Uvdal 1.439.7O2 da. 1991 7962 2843 574 1437 832 22.6 47.7 6.7 6.5 16.5

Sogn og Fjordane 24 700 da; 1 990 7016 2805 5t2 1481 812 Aurland 2410O da. 1989 4482 1501 309 171 421 21.0 54.0 8.0 4.0 13.0

1 988 4659 1990 344 970 616 21.1 51.4 8.0 6.0 13.1 5. 145. 1987 4709 19TT 361 1094 522 19.1 53.5 t7.t 10.3 1986 3026 1337 273 752 312 20.6 50.8 6. Ulvik 1, Odda 4, Ullensvang 12, Eidfjord 19, Tinn I, Vinje 10. 10000-12000 vinterdyr. te oppsynsfolk; 1 på heltid og 41, Hol 14, Rollag l, Nore og de resterende med varierende Uvdal 48 og Aurland 4. I l. Hovedoppgåva for Hardanger- tilsettingstid. I tillegg deltok vidda Villreinutvalg framover samme året mannskap fra 7. Per Helge Sekse, vil verta å fortsetja det pro- Hardanger, Kongsberg, Ringe- 5773 Hovland (53661840 p sjektet som er iverksett for å rike og Rjukan politidistrikter og 53641633 a) leiar, auka fellingsprosenten. i oppsynstjenesten. Bjørn Skinnarland, Vidare vil ein vidareføra 3864 Rauland (3501 4341) arbeidet med analyse av kon- 14. Ja. n.leiar, trollkorta ved hjelp av det

Alfred Rauland 3628 Veggli, dataprogrammet ein har fått 15. Hardangervidda Vi | | reinut- Magnus Ljone, 5730 Ulvik, utvikla. Likeins kjeveinnsam- valg, v/Lars Inge Enerstvedt, Sigmund Kvale, ling og kondisjonsgransking. 3630 Rødberg. 5784 Ø Eidfjord, Olav Nystog, 3864 Rauland, 12. Arbeide med å tilrettelegge t7. 1995-1999. Magnus Solbakken, for ein meir stabil og støre 5760 Røldal, fellingsprosent. Dette for i 18. Frie dyr, simle/ungdyr og Jakob Eitrheim, 5750 Odda, fyrste omgang å redusere kalvekort. Erling Bjørkheim, Dagali, stamma. Dernest å få ei meir 3580 Geilo, presis forvaltning framover og 19. Nei. Olav Tov Lauluten, 3656 Atrå og Lars Inge Enerstvedt, Næringsavd., 3630 R6dberg Hårteigen og villreinen på Hardangervidda hører sammen. I mange tusen år har rei- (321 41290 327 45 11 1 p) a og nen levd rundt dette karakteristiske fjellet på Vidda! Foro: MAGNE HALLANGER sekretær.

8. Halvor Loftsgarden, 3864 Rauland (350733 1 3) - leiar, Bjørg Lindvik Medhus, 57 8 3 Eidfj or d (53 665242) - n.leiar, Trygve Solvang, 3656 Atrå, Torstein Toeneiet, 3628 Veggli, Odd Prestegården, 3632Uvdal, Svein H. Paalgård, Dagali, 3580 Geilo, Olav Branstveit, 5730 Ulvik,

90 VILLREINEN 1997

1. Sv,q.ntpgoINBN vrLLRErNoMnÅnn (18)

2. l2'7 km'.

3. Sogn og Fjordane. Gloppen 69 kvkm., Stryn 58 kvkm.

/1 1919.

5. 9.

6. Gloppen (4), Stryn (4), pluss eit vald (Svartebotnen Reinsdyr- lag) som ligg i både Gloppen og Stryn.

1. Reidar Sandal, 6867 Byrkjelo (form.), rlf. 57 86 88 38. Sjur Atle Austrheim, Reinsdyrflokk i Svartebotnområdet. FoTo REIDAR TORHEIM 6860 Sandane (kass.), Olav Årdal, 6875 Innvik. (skrivar).

8. Rasmus Flore, Markane, 6880 Stryn.

kvote- avskyting vinter- struktur % 17. 1998. tildeling stamme bukk totalt kalv simle bukk kalv simle ll 2/31+ 18. Eldre bukk, mellombukk, r996 27 t] 45 8 fjordbukk, simle, kalv. 1995 30 26 59 12 r994 25 14 38 3 19. Det er oppretta samjaktavtale r993 25 15 58 2 mellom 7 av dei 9 valda. r992 257 l2 4 199r 20 20 68 6 20. Spørsmål 2, 3, 5 og 6. 1990 16 15 45 6 Villreinområdet er utvida med 1989 l1 11 -lJ 5 8 nye vald. Vi har i sommar 1988 209 -'t L 4 ogso fått nye arealoppgåver frå t981 309 --1 6 Fylkeskartkontoret. 1986 20 l1 85 4 Spørsmål7. Dette er eit interimstyre. Nye vedtekter for villreinutvalet skal fastsetjast i l6pet av haus-

10. Ca. 50 vinterdyr. 1 3. Villreinutvalet engasjerer ein ten. oppsynsmann som har tilsyn 11. Drive ei forsvarleg forvaltning med jakta. Jegarane skal varsle Spørsmål 19. av stammen ut [rå grunneigara- oppsynsmannen dagen fPr dei I to av valda i Stryn kommune ne sine ynskjer om stammestør- går på jakt. Villreinutvalet får har det aldri vore rein. Dei er relse. Sikre best mogeleg struk- tilskot frå fylkesmannen til difor ikkje med samjaktavtalen. tur i stammen ved retta avsky- oppsynstenesla. Om dei vert med i villreinut- ting. valet er ikkje avgiort. 14. Nei. Til fomying av stammen, vart 12. Sikre samfunnsmessig rett det i november 1996 kjøpt inn forvaltning av stammen. 15. Valdansvarleg i kvar.t vald to 1%-årsbukker frå Røros. Dei tildeler jaktkort, vanlegvis etter vart slepte i nærleiken av loddtreknins. hovedflokken.

91 VILLREINEN 1997

1. OxsBNua.LvØv.q, Oppgave nr. 2: 1. SNønnrra Vrlr-nBrNolrnÅnB (10) Finna svar på om ei lita isolert VrllnelNonrRÅDE ( |9) villreinstamme på lang sikt har 2. 80 km livets "rett", og i tilfelle kva 2. Areal; 3.371.800 da. tiltak som må setjast i verk -r. Hordaland; Ulvik (35 km'), -1. Mpre og Romsdal: Granvin (35 km') og Ullens- 12. Til ein kvar tid vurdera stor- Sunndal906.300 da., vang (10 km'z). leiken på villreinstamma, Nesset 433.600 da., likeeins samansetjing i alder Rauma 185.400 da. 4. 1992 og kjønn. Oppland: Storleiken på stamma går like Lesja 1.063.500 da., 5. 1 mykje på forholdet til beitedyr Dovre 22l.OOO da. i området, som hva det er bei- 56r Tr6ndelag: 6. I tegrunnlag for. Oppdal: 562.000 da.

7. Olav S. Haugse, 5736 Granvin 13. I tillegg til oppsynsmann 4. (r"lf .56525214\ Magne Hallanger. har parteiga- Form. og sekretær, rar og andre interesserte turar i 5. Antall vald samlet: 34 Lars K. Velken, 5736 Granvin, området for teljing og obser- Jarl Håkon Gjerde,5730 Ulvik, vasjonar. Vanlege turgåarar er 6. Sunndal: 14. Svein Neteland, 5734 Vallavik no svert flinke å gje tilbake- Nesset: 3. Svein Haugse, 5734 Vallavik meldinear Rauma: 4. Lesja 4. 8. Olav Branstveit, 5730 Ulvik 14. Nei Oppdal: 6. (tlf .56526498) form, Dovre: 3. Jarle Aarsand, 5774 Lofthus 17. r995-1999 Jostein Kolskår, 5736 Granvin 7. Formann; Idar Hansen, 18. Berre "frie dyr"-kort. 6612 Grøa. tlf .11696219. Sekretær/kass: Kari Lothe, 2665 Lesja, tlf . 67243125. Kvotetil- Avskyting Struktur i 7o deling Vinter Bukk 8. Formann: Ola Mosendsletten, Totalt Kalv Simle Bukk stamme Kalv Simle tl 2Y, 3Y 2666 Lora. tlf. 61243825.

r996 10 1 1 3 3 32 7 18 7 Sekretær: Trond Toldnes. 1995 16 2 2 2 2662 Dovre, tlf . t994 7'7 3 3 I 1993 8 9. (Se neste side). 1992 106 4 10. Det fremgår av driftsplanen at 10. Ca. 40 vinterdyr. 19. Ja. som et langsiktig måI, etter at vinterbeitene og dyrenes 11. Oppgave nr 1: kondisjon har nådd et h@yere Finna årsak til at so mange dyr nivå, bør stammen gradvis vert borte kunnne økes til 3.000 dyr.

11. Bevare SnØhettaområdet som Her er 2/3 av villreinflokken på Oksenhalvøya - en høstdag i naturskiønne omgivelser. et godt villreinterreng. Omdis- Foro: MaclE HALLANGER ponering av areal skal fortrinnsvis unngås, men i de tilfeller det evt. skjer, skal det legges stor vekt på villreinens behov. F6lge opp stammestørrelse og beitesituasjon. Drive en forsvarlig forvaltning ut fra rettig- hetshavernes ønsker gjennom forvaltningsplanen og forestå informasjon til rettighetshaverne, jegerne og allmennheten.

12. Villreinnemnda skal arbeide for et samordnet forvaltnings- opplegg for hele villreinom- rådet. Hovedmålet er å sikre en

92 VILLREINEN 1997

9. med i det totale oppsyns- ] også kvotetil- avskyting vinter- struktur 7o opplegget. Det var i år organi- deling stamme bukk serl samarbeid mellom disse. totalt kalv simle bukk kalv simle I'l 2'l 3l+ Alle som gikk oppsyn i dette 1996 1014 55'7 110 252 195 2000 23,4 41,2 9,5 1,1 18,8 området, hadde begrenset 1995 995 517 91 240 186 19.3 48,7 16.0 16.1 politimyndighet. 1994 995 529 r02 213 214 Lensmannsetaten hadde også i 1993 766 383 53 151 173 2r.9 42.6 i7.5 18.9 år folk ute i felten. r992 786 415 66 161 188 21.9 43.9 16.8 17.8 I dag Dovre og 3 dager i 1991 736 351 55 183 113 22.0 36.0 23.0 19.0 Oppdal. I Sunndal var det 40.4 15.3 av jegere langs veien 1 990 600 262 s2 tT6 -)+ 1650 20.1 24,2 kontroll 1989 198 345 58 r22 65 1900 21.0 43.8 26.4 8.8 ved Jenstad. 1988 906 395 73 2lI lll 25.8 47.7 20.8 6.0 1981 905 360 55 162 r43 1650 215 54.2 19.6 4.7 OppsynsmBte før jaktstart 1986 1000 322 42 156 r24 19.0 53.5 t5.1 1t.7 Arbeidsutvalget for SnØhetta arrangerte et oppsynsmØte påt Hjerkinn Fjellstue, fredag 15. august. Der deltok Politimeste- ren for Gudbrandsdal, lens- liv skraftig villreinstamme som 13. Villreinjakten 1996, ble mennene i Lesja/Dovre og gir grunnlag for en varig og organisert på samme måte som Oppdal. Videre deltok alle mest mulig stabil avkastning tidligere år, i et samarbeid engasjerte oppsynsmenn i over lang tid. mellom: området. Villreinnemnda vedtar årlig - Arbeidsutvalget for SnØhetta. fellingskvote, og fordeler kon- - Oppdal Bygdeallmenning. Programfor m@te: trollkort på den enkelte kom- Dovre Fjellstyre. - Gjennomgang av fjorarets mune. Nemnda skal også påse - Lesja Fjellstyre. rapport. Gjennomgang av at det blir utarbeidet driftsplan - Reinsutvalget i Sunndal. gjeldene jaktavtaler. for villreinområdet og har også - Nesset fiellstyre. Organiseringen av årets myndighet til å godkjenne pla- - Lensmannen i Lesja/Dovre. oppsyn. Gjennomgang av nen. Arbeidet med å sikre de - Lensmannsbetjent Arne saker fra siste års jakt. gjenværende villreinstammer Granlund fra Lesja og Dovre Bruk av samband. tilstrekkelige og sammenheng- lensmannskontor var opp- ende leveområder av god kva- synsleder i 1996. 14. Ja. litet er prioritert høgt. 1'7 Alle arealplan- og inngrepssa- Oppsynet i Øst-området, orga- Varer fram tll 1991 . ker, som vedrører villreinens niseres i et samarbeid mellom leveområder skal behandles av fjelloppsynsmennene. 18. Kalv, simle/ungdyr, kluftbukk, villreinnemnda. fritt kort. I Vest-området, blir oppsynet organisert av rettighetshavere- IU Nei. ne på eget område, men de er 20.

Snøhetta er et av tradisjonsområdene for villreinen og for villreinfangst og jakt. Her ser vi Grønliskardtinden rett i nord. Over den går fylkesgrensa mellom Oppland og Møre og Romsdal fylker. Grønliskardtinden er også grensa mellom Sunndal Statsallmenning i Møre og Romsdal og Dalsida Statsallmenning i Lesja i Oppland. Foro: JoN J. Mrr-r

93 VILLREINEN 1997

1. FØnoBnJnr,l,q, VrllnBrNonanÅoB (16) ;5;:li 2. 333 km' (Alt areal over k 600 er 535 km'. Fylkesm. Sogn og Fj.)

J. Sogn og Fjordane - Gloppen 170 km'- (211) , Naustdal 82 km') (123 km') , Jplster 81 km'? (112 km') og Fgrde(27 km').

4. 1961.

Det er oppretta og godkjent i alt 5 vald som for tida fungerer som eitt vald.

6. Gloppen 2, Naustdal 1, Jølster 1, Førde 1. Her er landskapet som villreinen i fjella metlom kommunane Naustdal, Gloppen, Jøl- ster og Angedalen i Førde kommune held til i. Vi ser Holebotsvatnet med Svartepøyla og Blåfjellet i bakgrunnen. 1. Jakob N. Gjengedal, Heilt feilaktig har Direktoratet kalla dette Førdefjella Vill- reinområde, skriver Einar Eimhjelten! FOTO: EINAR EIMHJELLEN 6780 Hyen (578 69028) formann og kasserar. Malvin Barlund, 6840 Vassenden (577 26116) sekretær. 13. Det er oppsynsordning der 14. Det er ikkje registrert. ånleg 2 personar med begrensa 8. Oddmund St6ylen, politimyndigheit under jakta er 15. 6840 Vassenden (577 2718I) i fJellet. Desse har og oppgåve leiar, Odd Vonen, med kalvetelling og telling av t6 Vi har ei måIsetjing og eit 6943 Naustdal, nestleiar vinterstammen. Villreinutval- ynskje om å forvalte grunnei- Margaret Ness Solheim, get har teke kostnaden med garen sin rett skikkeleg i områ- skrivar. oppsynet i samarbeid med Fyl- det. kesmannen. 9. I t7 1992 - 1991 kvotetil- avskyting vinterstamme struktur 7o 18. Frie dyr kort som villrein-

deling I alt kalv simle bukk Vok Vos Vab utvalget f6rer på rett dyr . 1996552365 19959s12264204040 19. Det kan svarast ja. 19945413512575 1993 9 9 2 t 61 22,2 11,8 20. 1992 9 1 3 4 55 42,8 57,2 r99r 8 6 1 2 3 47 12,5 25,5 31,5 1990 8 8 1 5 2 5012.5 62.5 2s r989s554s100 1988 0 må tilbake til 1981 fbr å finna kvotetildelins .

10. 70 - 100 vinterdyr. l1 Sikre leveområda for reinen og ta i vare interessene for de i mange grunneigarane i områ- det.

12. Stå føre ei rett forvaltning i området, ha grunnlag i obser- vasjonar og rapportar ved kvotetildeling og synleggjere villreinnemnda sitt arbeid i dei enkelte kommunane.

94 VILLREINEN 1997 l. FonBI-HocN,q. Vrr-r-RnrNol{nÅnn (24)

2. I.826.213 km'.

3. Hedmark; Os (220000 da), Tolga (234500 da) og Tynset (439500). Spr-Trpndelag; Rennebu (44700 da), Midtre Gauldal (521513 da) og Holtålen (366000 da).

4. 1956. Forelhogna (1330) stikker opp over lågere fiell i Forelhognaområdet. Inn i det 1800 km, store villreinområdet går seterdalene fra alle bygder rundt området. I de fleste 5. 35. dalene er det fortsatt seterdrift. Det er nå foreslått nasionalpark i området og land- skapsvernområder i mange av seterdalene. Foro JoN J. Mer-l 6. os (2), Tolga (2), het shavemes ønsker giennom fra fylkesmannen (Hedmark). Tynset (16), forvaltningsplana og forestå en Rennebu (2), bred informasjon til rettighets- t4. Ja, i berenset antall. Midtre Gauldal (11) og havere, jegere og allmenn- Holtålen (2). heten. F@lge opp Handlings- 15. Adresseliste over rettighets- planen for hjortevilt mot år haverne står i villreinområdets 7, Hallvard Urset, 2542 Yingelen 2000. blad "Hognareinen", som kom- (62494370) (fonn), mer ut ca. annethvert år og kan John BjØrkan, 7 497 Budalen 12. Sikre en enhetlig og biologisk bestilles hos Villreinutvalgets (72436560 A - 72436426) riktig forvaltning - påse at medlemmer (pkt.7). Ellers kan (kass.) og Forelhognastammen blir godt alle tillitsmenn under pkt. 7 og Jon J. Meli, 2550 Os i Ø. ivaretatt i arealplanen i de 8 gi nær-rnere opplysninger om (62498081Xsekr.). enkelte kommuneplaner. Bedre jaktmuligheter på vi llrein. jaktmoralen og redusere skade- Hver kommunes (pkt.6) vilt- 8. Eystein Lunåshaug, skytinga. Etablere kontroll nemnd/vil tutvalg/milj ø - 2500 Tynset (624849 1 8)(leder) med stammen og ferdselen i vern- og Magnus Trøan, sårbare årstider (kalving) og leder kan også gi opplysninger 2542Yingelen (62480000 A - fPlge med i utviklinga av for- hvor i kommunen en kan søke 62494592)(sekr.). styrrelser når området får på villreinjakt. nasjonalparkstatus ! 9. 16. I alle bygdene rundt Forelhog- na er del oppretla veiestasjoner Kvotetil- Avskyting Vinter- Struktur i 7o for veiing av reinsslaktet og deling stamme Bukk flere rettighetshavere har eta- Totalt Kalv Simle Bukk Kalv Simle l/, 2Y, 3%+ blert en oppgjØrsform etter 1996 650 599 254 I90 155 1676 22,0 4r,4 1,3 8,8 20,5 vekt. Prinsippet er en økende 1995 599 546 219 117 210 249 38.9 9.1 7.8 19.3 pris med Økende vekt og vill- r994 702 628 260 169 199 1600 19.3 42.3 7.7 T.r 23.6 reinområdets målsetting med jegerne å 993 800 692 297 182 213 18.1 40.3 8.6 9.9 23.3 dette er å invitere til 1992 899 804 345 239 220 1728 felle lettere og mindre dyr! 1991 899 136 314 219 203 t7lr 25.9 36.3 9.4 9.3 19.1 1990 999 192 323 246 223 r11T 2r.- 45.- 13. 21. II, r99z-r997. r989 900 664 255 r99 210 "frie 1988 950 760 304 241 215 1752 21.4 43.5 14.4 20.1 18. Simlekort, kalvekort og 1987 99s 747 295 228 224 21.8 49.5 10.- 18.7 dyr"-kort som igjen deles opp "stor" 1986 997 806 295 267 244 1800 av rettighetshaveme i bukk og "liten" bukk, Vanlig- vis lOVo "stor" av totalkvoten 10 1700-1800 vinterdyr. 13. Arlig l0-15 oppsynsfolk med og2O7a "liten" av totalkvoten. begrenset politimyndighet Gradering for "liten" bukk; 11. Verne villreinens leveområder (naturoppsyn), under ledelse inntil 3 takker i ei av gevir- mot forstyr-rende inngrep. av en oppsynsleder. Oppsyns- stengene. F61ge opp stammestølrelse og ordninga administreres av Vill- beitesituasjonen. Drive en for- reinutvalget og bekostes av 19. Ja, i 8O7o av tildelingene svarlig forvaltning ut fra rettig- rettighetshaveme med tilskudd brukes "grønne" kort.

95 VILLREINEN 1997

1) SBrnsnal AusrHnr rådet og 300 i nord. Arbeide 15. Ingen organisert "opplysnings- vrLLRErNoMnÅoB (3) for en god jegermoral og en sentral". bedre utnyttelse av korlene ved 2,3, 5,6) flere samjaktavtaler. 16. Størrelse og antall vald: 12. Arbeid med arealsaker og utarbeide informasjon om villrei- ll. 1996-1998 (Den gjelder bare sørområdet - ca llZ-delen av Hele Setesdal Austhei 2389,5 km' 26 vald villreinområdet - og er under Aust-Agder Telemark godkjenning.)

Kommune areal (da) ant.vald Kommune areol 1da1 ant. yald Resten forvaltes sammen med Bykle 258110 6 Fyresdal 642000 5 Setesdal-Ryfylke ut fra arlig Valle 424750 7 Tokke 337650 0,5*) oppsatte avskytingsplaner. Bygland 395900 5 Vinje 175000 0,5*) Total forvaltningsplan ble sist ÅmI 156000 2 laget i 1986. Kart over villrei- Sum A-Agder 1234820 20 Sum Telemark 1154650 nens områdebruk er utarbeidet i 1995-96. *) Vinje og Tokke er slått sammen til ett storvald 18. Kalv, SimleÆngdyr og Fritt 4. Første iaktår var i 1982. nens områdebruk (villreinkart) dyr. Simlekort brukes bare i til bruk i arealplaner mm. nordområdet. l. Villrein utvalg : S amarbeide med villreinutval- Setesdal Austhei villreinlag get om forvaltning av stam- 19 Innen driftsplanområdet (s@r) Leder: Asbjøm Berge men. til Villreinutvalget SAVL 3570 Fyresdal, tlf. 370 41 100 brukes bare frikort. Disse bru- Nestleder: Einar Hovden 13. Oppsynet organiseres sammen kes etter inngått avskytingsav- 3830 Dalen, tlf . 3lO 77 404 med Setesdal-Ryfylke villrein- tale med villreinnmnda. Inter- område. Det er ca 10 personer ne straffereaksjoner for feil- 8. med i oppsynskorpset. Finansi- skyring ("bor" til SAVL). Et fåtall vald er ikke tilsluttet Setesdal Austhei villreinnemnd SAVL og står utenfor denne Leder Martin Kollberg (Tokke) 3890 Ytre Vinje 350 T8 727 - 943 02 235 ordningen. N.leder TorTrydal (Bykle) 4694 Bykle 379 38 928

Torleif B. Harstad (Valle) 4690 Valle 379 37 230 - 945 80 58 1 20. Ang. pkt. 4; har tidligere vært Kai Larsen (Bygland) 4680 Byglandsfjord 379 34 r35 brukt til tamreinbeite. Svein Terje Dale (Åmli) 4837 Dølemo 370 82 430 - 945 81 438 Pkt. 9; strukturtellinga fikk Gunnar K. Veum (Fyresdal) 3870 Fyresdal 370 42 511 -94r s0 426 endra inndeling i 1994, dette Kjetil Negarden (Vinje) 3893 Vinjesvingen 350 t2 565 gjØr ei sammenlikning fpr og Kass.isek. Karl G. Hoven Dallonav. 8 4621 Kr.sand 380 14 410 - fax 381 23 006 etter 1995 lite aktuell. Pkt. 17: kart over villreinens 10. 1000 - 1100 vinterdyr. eres ved frivillig oppsynsavgift områdebruk og tekniske inn- på kortene + tilskudd. grep (bygninger, veger, kraft- 11. Målsetting er en forsiktig Oppsynsleder er Lars Arne linjer) er ferdig i 1996. Digita- @kning i villreinstammen til Bay, tlf arb. 381 23 704 le valdkart er utarbeidet av over 1100 vinterdyr, med god Bykle og Fyresdal kommuner. kondisjon og strukturfordeling 14. Ikke åpet salg. Dette går evt. i stammen. Minst 800 i sørom- direkte fra grunneiere til jegere.

Kvotetil. Avskyting Vinter- Struktur iVo nord Struktur i 7o sØr deling stamme Bukk Bukk Totalt Kalv Simle Bukk Kalv Simle lY 2/z 3/z+ Kalv Simle lY' 2% 3'l+ 1996 598 305 73 139 93 t995 566 199 49 84 66 32,6 41,6 7,0 10,0 9,0 1994 512 234 67 101 66 233 38,1 7,0 9,0 223 20,2 40,4 8,0 15,6 16,0 1993 496 226 63 91 72 1'1 1 1992 498 194 47 79 68 28,0 41,0 8,0 8,0 9,0 39,7 12,1 1 1,6 9,0 1991 585 225 67 104 25,0 41,0 12,0 14,0 8,0 1990 850 382 107 2rr 64 30,0 46,0 11,0 1 ,0 6,0 29,0 45,0 11,0 8,0 7,0 1989 r042 399 103 231. 65 1988 963 546 113 283 150 664 125 354 185 140 45,0 10,0 13,0 8,0 28,0 45,0 I 1,0 9,0 T,0 606 162 256 188 29,0 48,0 1,0 8,0 8,0 22.0 51,0 8.0 10,0 9,0

96 VILLREINEN 1997

l. Sxaul-BN/ElNnr.'JELL 9. VrllnErNounÅon (2) Kvotetil- Avskyting Struktur i % 2. Arealet er utvidet til 456 kmz deling Stamme Bukk Totalt Kalr Simle Bukk Kalv Simle 1'l 2/' 3% Rogaland: 1996 2'7 26 4 4 18 180 15 40 35 l0 Sauda ca 1-50000 da, 1995 28 t7 I l 9 Suldal ca 120000 da, 1994 l3 l2 2 2 8 Vindafjord ca 30000 da. l 993 11 35 o l3 l6

Hordaland: t992 36 -1 1 8 -5 20 Etne ca 80000 da og 1991 at l8 5 9 1 Odda ca 76000 da. I 990 t6 I2 1 o 2 I 989 l3 L) I 8 4. 1919. l 988 4 1981 44 33 t0 t2 II /,t a -5. 5. t986 -l -) u 13 9

6. De 5 valdene "krysser" både lylkes- og kommunegrenser, t0. Ca. 200 "vinterdyr". Vi sliter dan en utvidelse av kraftgaten dvs. at f.eks. Seljestadvaldet litt med å nå målsettingen pga. vil slå ut. som fordeler seg omtrent likt skjev fordeling slrukturmessig. på Rogaland og Hordaland i Det er generelt et underskudd 13. Det velges jaktleder fbr hvert areal, blir torvaltet som et på voksne simler i alle ornrå- jaktområde. Han er ansvarlig vald, men er oppdelt i 2 jakt- dene. og han kontrollerer at alt går f'elt. Slik fungerer det ogsir riktig for seg. Han sender "over" kom munegrensene i de tl Medvirke til at driftsplanens skrifilig rapport både til nemn- fbrskjellige valdene. De for- målsetninger nåes. da og tilvillreinlaget sitt. skjellige jaktlagene som jakter på samrne slarnmen har inn- 12. Arbeide for å få samsvar 14. Det selges ikkejaktkort til byrdes inngått avtaler omjakt mellom beitemengde og noen. Jakten er kun forbeholdt over grensene og dette bestandsstørrelse, beholde grunneigere / rettighetshavere. lungerer meget bra. store og sunne dyr, unngå plutselig emigrasjon, og hele vill- 15. l. Sigurd Birkeland, Sauda, er pt. reinområdet skal holdes i bruk. formann i Skaulen Villreinlag. Det er viktig ved siden av det 16. Gunnar Øyntt,5763 Skare, er vanlige driftsplanarbeidet å nå formann i Seljestad/Indre arbeide for at villreininteresse- r1. Eksisterende driftsplan er nå Etnefjell Villreinlag. ne blir hørt. I dag er det rela- under revisjon, den ventes Sverre Almenningen, Sauda, er tivt få store naturinngrep i våre ferdig i l6pet av 1996. fbrmann fbr Kyrkjenuten vill- områder, og det er viktig å reinlag. Dette lagets eiendom- fBlge utviklingen med et 18. Vi bruker direktoratets vanlige mer blir også benyttet av våkent Øye. Statskraft vil nå kontrollkort. "Seljestaddyrene. " søke om å 1å utvide og forster- Ole Johann Ilstad, Ilstad, er ke linjekapasiteten mellom 19. Det er ikke opprettet noen Bjørndalen Villreinlags Sauda og Suldal. Dette bekym- avskytningsavtale enda. Vi vil fbrrnann. rer Villreinnemnda, selv om vente til bestandsstØrrelser og Lars Veka, 4230 Sand, er nå eksisterende linjenett ikke ser struktur er på "plass" f6r vi går Vinj anuten Villreinlags ut til å hindre villreinens van- inn på en avskytningsavtale. fbrrnann. dringer, så er vi usikre på hvor-

8. SkaulenÆtne[ell Villrein- nemnd har nå fglgende i---- medlemmer: Bj@m W. Botnen, Odda Udmund K. Stengårdsbakken, åfrå_sd. - Etne "qe"sæFl Jenny I. Nordtveit, VindafJord Andreas Fattnes, Suldal Olav Hugdal. Sauda. lbr- mann/sekretær, tlf. 52782830

Det er ikke mye som gror i denne høy- den. I bakgrunnen varden på Kyrkjenu- ten, den høyeste i Sauda (1602). Foro O. Hucoar

97 VILLREINEN 1997

1. Bn,lrrsF JBr-I--VrNnBccBN 14. Ja. l. VÅnrun-RolN VrLLnsrNoIunÅnB (9) Vrlr-nBrNorrnÅnn (4) 15. Kristian Særsland, 2. 357 km'. 3690 Hjartdal. 2. 312 830 da 16. Det arbeidast no med ein Hjartdal, Seljord, Vinje og verneplan for Brattefjell-Vind- 3. Telemark; Tinn kommuner i Telemark. eggen der området er foreslege Kviteseid ca. 40 000 da, lagt ut til landskapsvem. Nissedal ca. 100 000 da og /1 da 1 980. Fyresdal ca.233 000 rt. 1996-1998, utarbeida av Svein 5. 9 vald. Vetle Trae. 4. 1993 (prøvej akt r 1992).

6. Hjartdal 3, 18. Simle/ungdyr, kalv og frie dyr. Seljord 3, Ein har også nytta kluftbukk. Vinje 1 og 6. Kviteseid 1, 'finn 2. t9. Det arbeidast med avskytings- Nissedal2 og avtalar. Fyresdal 3 (dette avde valda 7. Kristian Særsland, går over kommunegrensene). 3690 Hjartd al (3 5024866) 20. Svein Vetle Trae har utarbeida - formann. ein rapport om "Konsekvenser 7. Jørund Valebjørg, 3870 Fyres- av inngrep og forstyrring i vill- dal (35041617) - formann, 8. Øystein Saugerud, 3660 Rju- reinens leveområde i Bratte- Birger Krossli, 3870 Fyresdal kan (35091076) - leder, Iell-Vindeggen" I996. - nestfonrrann, Tore Larsson, 3656 Atrå Knut Veum, 3870 Fyresdal (35097246) - sekretær. (35042493) sekretær, Tollef Wik, 4860 Nissedal og 9. Aslak Momrat, 3870 tryresdal

Kvotetil- Avskyting Vinter- Struktur i 7o Bukk 8. Gunnar K. Veum, 3870 Fyres- deling Totalt Kalv Simle Bukk stamme Kalv Simle 11 2'l 3l+ dal (35042571) - formann, 1996 219 r1.2 37 33 4) 431 Sverre Haugst@I, 4860 Nisse- t995 173 73 21 15 3T dal og Tormod Kråkenes, t994 129 64 '')'') 1 /l 28 17 .4 60.5 5.8 4.5 1 1.9 3853 Vrådal. Helge Kiland, (35041647) - 1993 66 2I 83 t0 16.5 45.5 10.5 12.5 14.5 3870 Fyresdal t992 75 36 91 20 18.3 42.9 16.6 12.8 9.3 sekretær. 1991 135 T1 18 15 38 21.8 44.9 11.5 9.6 r2.2 r990 350 165 44 43 78 9. 1989 390 191 48 42 i01 26.5 54.5 5.3 4.5 9.1 Avskyting 1988 385 191 42 4l ll4 580 22.7 55.4 11.6 10.3 Fvotetil- Bukk 1987 342 138 31 21 80 550 19.5 53.5 15.5 1 1.5 deling Totalt Kalv Simle 1986 332 165 39 21 99 550 16,0 57.5 17.5 9.0 1996 70 47 19919 1995 70 39 14520 10. 500 vinterdyr. 1994 55 48 1.4 15 19 1993 35 29 71012 It. Veme villreinens leveområder.

12. Sikre biologisk riktig forvalt- 10. Ca. 150 vinterdyr ning og human jaktutøving. ll. Arbeide mot at Våmur-Roan skal reduserast I -1. 2 oppsynsfolk med begrensa Villreinområde politimyndighet under leiing fra 4 vald i dag, til 1 vald på av oppsynsleiar lensmann sikt, dvs. ei felles forvaltning Næssen. av stamma på tvers av kommune- og grunnei gari nteres- ser. Ellers pr@ve å få til eit tett samarbeide med Universitetet i Oslo om beitegranskingar og anna forskninssarbeide.

98 VILLREINEN 1997

12. Sikre at Villreinlaget og kom- 1. RoNnaNn Nonl arbeide for at reinens leveom- munane innenfor villreinområ- Vrr.r-norNonnÅnr (20) råder blir minst mulig påvirket det forvaltar og styrer slik at vi av menneskelig aktivitet og i framtida kan ha ei levedyktig 2. I 189 590 da. tekniske inngrep. Utarbeide villreinstamme i området. driftsplaner og gjennomfpre Hedmark: Folldal230 000 da bestandsregistreringer. Foreta 13. Oppsyn første gang i 1995. Oppland: Dovre 800 000 da, beitegranskinger. Etter vår meining ei veldig Sel 160 000 da. dårleg og dyr ordning med f2. - Ta vare på leveområdet til lokale lensmannskontor som +. Det har vore utstett kort før villreinen utførte jobben (2 dagsverk og krigen ( av lensmannen ), med - Komme med innspill til 6500 kr i utgift). Oppsynsord- fredningsperioder i mellom. kommunene i arealplansaker ninga var eit samarbeid mel- Det har vore sammenhengen- - forvalte reinstammen på lom laget og lensmannen i de jaktordning sida 1946 - 47. beste måte. Nissedal. Det var rettighets-

haverane som finansiera opp- 5. 18 I -1. Fjelloppsynsmennene funge- legget i sin helhet. rer som oppsynsledere innen- I 1996 kjem Fylkesmannen i 6. Folldal5, Dovre 10, Sel 3 for sin bygd. Oppsynsledeme Telemark inn og yt tilskot. sørger for ngdvendig samar- Odd Leif Angård, leder,2662 beid og utveksling av infor- 14. Ikkje i villreinlagets regi. men Dovre, tlf . 61 24 05 33, masjon over kommunegren- enkelte grunneigerar sel kort. Sjur Rismoen, 2580 Folldal, sene. Dovre 7 mann, Folldal 3

tlf.62490221 . mann. Sel 3 mann. l5 Villreinlaget vÆormann Jørund Tormod Pedersen, 261O Ofta,

Valebjørg. tlf. 61 23 0a 60 (p), 14. Ja. ca. | )Vo av korlene . trf .6123 10 66 (a) 16. Dette er etter vårt syn eit Egil Soglo, 2660 Dombås, 15. Fjellstyrene, grunneierlagene. veldig lite, men interessant tlf . 6\ 24 14 92, område. Det er god kondisjon mob. 94 14 05 96 . lo. Utvalgs- og nemndstrukturen i på dyra og lett tilgjenge til Jan Hageland, sekr.Åass. Rondane er under vurdering. området. Problemet er å få 2884 Aust-Torpa, Reinens atferd de siste årene oversikt over stamma. med ei rlf. 61 11 95 10 -94 36 45 12. (sammenblanding av delstam- lotal telj ing. strukturtelj i ng og mer) gj@r at det stilles spørs- kalveteljing i et så skogkledd 8. Ame Vadet, 2663 Dovreskogen mål om det er hensiktsmessig område! ttf .6124 08 25. med 3 utvalg/nemnder. En for- Steinar Turmo, 26lO Otta andring til at vi får 2 områder 11 Gamal plan fra 1993-95. ttf.6123 01 55. RN og RS ser ut til å bli det Ny plan frå,1996-99. Øystein Os, 2580 Folldal mest sannsynlige resultatet. tlf.62 49 03 32, leder/sekr. 18. Kun frie dyr (grPnne kor.t). 17. Driftsplanperioden er gått ut, 9. den er utvida på 2. året. 19.Ia. l kvotetil- avskyting vinter- struktur 7o deling stamme bukk totalt kalv simle bukk kalv simle l'/ 2/Ål+ 1996 347 197 28 61 108 1039 2t,2 29,8 10,1 7,0 31,7 1995 419 225 39 113 73 976 22.6 52.4 6.2 18.8 1994 597 362 69 167 126 989 20.9 48.5 15.3 27.5 1993 296 43 134 119 1627 203 49.9 29.8 1992 700 450 91 183 176 1525 26.2 36.0 12.6 25.2 t99r 900 635 114 210 zsr 1615 24.1 50.0 25.9 1990 900 512 t12 262 138 2024 22.2 53.2 24.6 I 989 1000 656 147 341 168 2315 20.9 67 .4 1 1.6 1988 600 392 T6 160 156 2050 15.5 52,1 32.4

1987 402 252 43 100 109 1 870 1986 350 \57 11 39 107 1600

Nydriftsplan er under utarbei- 10. RN 1000 - l2OO dyr, hele ding.

Rondane 3500 dyr . 18. Kalvekort, Simlekort, Kluft- 11. Arbeide med skjøtsel av vill- bukk, Frie dyr kort . reinstammen i Rondane Nord villreinområde, herunder også t9. Nei.

99 VILLREINEN 1997

L. RoNnaNB Søn 9. VrllnBrNonanÅnB (2r) Kvotetil- Avskyting Vinter- Struktur i % 2. 1.693,9 km'. deling stamme Bukk Totalt Kalv Simle Bukk Kalv Simle lll 2/, 3'l+ 1200 (strukturtelling om våren). 20,5 -1. Opplandfiilke; t996 550 304 102 94 108 Ringebu kommune 591,2 km 1995 550 319 104 I 10 105 1460 Øyer 300,0 1994 400 2r9 79 54 86 1050 16.0 53.5 7.7 229 Hedmark fylke; 1993 522 2s6 68 90 98 1220 9.9 48.3 13.9 27.8 Ringsaker 550 1992 600 415 173 tlz 130 1500 27.3 45.6 14.2 16.0 Hamar 40,0 1991 600 328 99 Ln rr2 1410 Åmot 82,0 1990 800 499 150 141 208 1533 Stor-Elvdal " 4r4,0 1989 600 321. 125 86 l 10 1490 Totalt 1.482,2km' 1988 450 276 14 85 111 1370 1987 302 215 10 66 19 1280 4. 197 6 , etter fredning i 191 O-7 5 . 1986 300 189 55 56 T8 1280 Tidligere jaktet i området i all kjent tid. 10. 1500 vinterdyr. foreligger en tilfredsstillende 5. 10. og felles oppsynsordning i vill- 11. Oppgaver vedtatt i arbeids- reinområdet. Ellers oppgaver i 6. Ringebu 3, program og driftsplan. tråd med hj ortevi ltforskriftene. Øyer l, Ringsaker 2, t2. Sikre enhetlig og biologisk rik- I -). ÅrIg 12 - l5 oppsyn med Hamar l, Amot l. tig forvaltning av villrein i begrenset politimyndighet. Stor-Elvdal2. Rondane. Jobbe for at villrein- En årlig oppsynsleder. interessene blir godt ivaretatt i Den enkelte rettighetshaver 1. Erik S. Winther, arealplan- og inngrepssaker, administrerer egne oppsyn, 2630 Ringebu, formann gjennom at hensyn til villrein samordnes av oppsynsleder Knut Skogheim, 2635 Tretten blir tatt allerede ved oppstart etter behov. Tore Bjørnsgaard, Th. Lun- av de ulike planprosessene. desv. 5D, 2600 Lillehammer, Fpre tilsyn med og eventuelt å 14. Ja, varierende fral0o/o - til stØr- Torgeir Volden, Risengbakken, legge forholdene til rette for at re andeler av kortsalget. 2340 Løren, det blir utarbeidet en driftsplan Kjell Hovde, 2634 Fåvang, som omfatter hele Rondane- 15. Den enkelte rettighetshaver, Lars Smestadmoen, området (ferdig vtuen 1991). eller Statskog Oppland for 2630 Ringebu sekr. (61280364). Videre fgre tilsyn med at det statsalmenningene i Ringebu og Øyer. 8. Villreinnemnda for Rondane Sør har for perioden 1996- 2OOO fglgende sammensetning: 16. Andre momenter som er viktige lor villreinområdet: Kommune Medlem Adresse Konlroll av gevir. innlevering Stor-Elvdal Anders Kiær (lbm) 2480 Koppang 62 a6 32 50 (p) av kjever og gebyrordninger 941 74 042 (mob) ved feilfellinger. 62 46 32 70 (fax) Åmot Magne Olsen 2450 Rena 11. 1996 - 2000. Det arbeides med Hamar Evcn Nashoug 2322 Ridabu ny enhetlig driftsplan for hele Ringsaker Mons Bredvold 2350 Nes Rondane innen våren 1997. Øyer Gudmund Sveen (nestfom) 2635 Tretten Ringebu Knut Evensen 2630 Ringebu t8. Fritt dyr/Fritt dyr under 50 Sør-Fron Trond Veskje 2645 Harpefbss kg/KalvÆukk under 50 kg. Nord Fron Magnar Bratlien 2640 Vinstra Sel Steinar Turmo 2610 Otta 19. Ja. Stor-Elvdal Asgeir Murvold (sekretær) 2480 Koppang 62 46 05 59 (p) 62 46 32 50 (a) 20. Utstrakt fellesjaktordninger i 62 46 3270 (fax) største delen av området. Disse er regulert etter ukedager og korttype.

100 VILLREINEN 1997

1. Vssr-JoruNHErMEN- rådet. Føra tilsyn med at rettig- 1. L,ann.q.L-AnnAl- vrLLRErNoMnÅnB (13) heitshavarane lagar ein tilfreds- vILLREINoMnÅle (12) stillande diftsplan. Gjera det 2. 974400 dekar. meir kjendt for kommunane at 2. 481.150 da. vil lreinnemnda er høyringsin- J. Sogn og Fjordane. stans i arealplan- og inngrep- i. Sogn og Fjordane: Luster kommune: saker. Lærdal226.625 da. 526000 dekar. Lrda|261.l25 d,a. Årdal kommune: 13. 1 oppsyn innleigd i 1 månads- 448400 dekar. verk fordelt på heile året til 4. Ikkje startajakt endå. registrering, teljingar sekretær- Frå gamalt av, tilbake til 1889. 4. 1967. arbeid og oppsyn under reins- jakta. Forslag om eit, som er likt 5. 22. I ekstra oppsyn under reins- med eigedomane til dei som er jakta. Oppsynsordninga verl medlem i grunneigarlaget. 6. Luster: 11.Årdal 11. administrert av villreinutvalet med eigne midlar og tilskot frå 6. 1. Nils H. Lerum, 5833 Skjolden. Fylkesmann. ttf .5768517 8 (Leiar) 7. Rein Ame Golf (57666353). J4rgen Vetti 5870 Øvre-Lrdal. 14. Ja, men ikkje mange. Bjarne Hovland (57 664915). tlf . 51 662326 (Kasserar) Per Bjgrkum (57 664910). Einar Fortun , 5832 Høyheims- t5. Søknad kan sendast til: Torfinn Skårheim (57 6681 36). vik tlf. 51686431 (Sekretær) Lusler austre statsal lmenning. Tor Magne Gjerde (57666685). v/fi elloppsynet, 5820 Gaupne. 8. Steinulf Skjerdal, 5832 Høy- 8. Ola O. Wendelbo leiar heimsvik. tlf. 57686486. t6. På grunn av for stor vinter- (s7669100). (Leiar) stamme over mange år vart Einar Fortun, 5832 H@yheims- lavmattene nedslitne. Stamma 9. Der har ikkje vore jakt i vik. tlf. 51686431. (Sekretær) måtte av den grunn reduserast perioden. ved hard avskvtins til i under- 9. 10. 400-500 dyr.

Kvotetil- Avskyting Struktur i 7o 11. Reetablera ein levedyktig rein- deling Stamme stamme og sikra fjellområdet Totalt Kalv Simle Bukk Kalv Simle Bukk Voksen for villrein. lil år

r 996 836191042 310 23,3 48,4 9,3 19,0 12. Sikra området til villreinen. 1995 783441020 280 22,1 49,7 7,1. 2t,1 1994 15 44 10 l'7 t7 264 t8,9 52,2 4,7 24,2 t993 Ikkje jakt i Vest-Jotunheimen . 224 11,6 58,0 9,4 21,0 13. Grunneigarlaget f6rer tilsyn av 1992 135 61 10 38 13 312 30,7 51,0 8.0 10,3 stammen. 1991 115 64 12 20 32 283 28,3 51,9 8,1 ll,7 1990 200 t26 34 48 44 310 24,r 53,2 6,5 16,2 14.-19.Ikkje aktuelle spØrsmål da 1989 299 110 40 83 47 425 )50 55) SO tln der ikkje er opna forjakt. 1988 315 224 60 66 98 495 28,1 48,9 9,7 13,3 1987 240 133 26 62 45 476 30,4 50,4 8,2 11,0 20. Forslag om 5O7o av kvoten 1986 208 87 21 49 17 400 30.0 56,5 9,7 3,8 skal selgast av grunneigarlaget. Resten disponerar grunneigarlagane sjølve. 10. Halda stammen på ca 300 kant av 300 vinterdyr. Den kan vinterdyr til nedslitne vinter- no etterkvart aukast att i takt beite har kome oppatt. Auka til med tilgangen på vinterbeite. 450 dyr når vinterbeita tilseier det. t7. Ny plan under utarbeiding.

11. Laga driftsplan for villreinom- 18. Simle/ungdyr, kalv og fritt. rådet. Sjå til at stammestørrel- se og beitesituasjon samsvarar. 19. Nei. Samanslåing til større vald. Fellesjaktavtalar. 20.

12. Sikra villrein sine levevilkår i området. Kontroll med stammen og ferdsel i kalvingsom-

101 VILLREINEN 1997

Gamle glimt fra Ottadalsområdene

Av ØysrsrN MØr-NlsN

Ottadalsområdene kan i år skilte I Skjåk-almenningen har eieren satt Dagene gikk og mange begynte med en serie av jubil6er. Områdets igang stordrift og tar inn arbeids- å lure på hvor det ble av Guttorm. største grunneier, Skjåk Almen- folk fra store distrikter. Bl.a. de tre Arbeidskameratene skjønte ikke at ning, kan feire 200 års jubileum brØdrene Guttorrr-r, Kristoffer og det var nladvendig å gå helt til etter "frikjøpet" i 1797. Det skal Jens Endstad fra Lesjaskog. Gutt- Jostedal for å kjøpe sm6r og kj6tt, også markeres at det er 30 år siden orm får arbeide med lunning av det var noe som ikke stemte, og området ble åpnet for jakt etter fri- tømmer i Bråtådalen langt vest i etter en uke begynte de å lete etter kjøpet av tamrein. De fem eldste Skjåkbygda. Guttorm. jaktoppsynsmennene, alle fortsatt Guttorm er jaktinteressert og lys- Guttorm's jaktvenn, Kristen, ble like spreke i fjellet, kan med liu ten på reinsjakt blir så sterk at han også med på letingen som kjent- romslighet og i f'ellesskap feire sitt må avgårde. Han spør sin arbeids- mann for de mange som lette. Han 3-50 års jubileum. kamerat Kristen JohansØn fra Skjåk fikk bl.a spørsmål om å vise stedet Hvis alle berørte går sammen og om han ikke kan slå f6lge. Men all- der de skilte lag og som også var kombinerer dette med det årlige menningseieren tåler ingen skoft der de hadde overnattet. Stedet var oppsynsmøtet, og politimester Ei- uten at det er skaffet stedforlreder. lett å finne siden dette var ved en nar Henriksen gir tillatelse, bør det Den som ikke klarte dette fikk klar stor nedfallsfuru. Ved rotenden av overveies å skåle 24662 ganger. beskjed: "Thi skulde han aldrig furua hadde Guttorrn og Kristen Dette representerer i såfall en skål hugge Øks i Stok mer." også brent bål om natten. Ved bålet fbr hver rein som er skutt i 30 års oppdaget en av leterene noe i lyng- perioden! Etter store problemer greier de å en og som viste seg å være et avre- Men fra det sp/kefulle til det skaffe stedfortredere, og Guttorm vet strømpebånd med en halv spen- alvorlige, og som viser at det ikke og Kristen kan starte jaktturen inn- ne og på denne var det blod. er alt i Ottadalens historie som kan over Mysubyttdalen mellom Skjåk Et stykke fra bålplassen fant de feires, men som heller tilsier en og Jostedalen. blod på flere steiner og en blodig dyp og alvorlig minnestund. Etter to dager kommer Kristen hårdott. Under en berghammer ble Den aller første skriftlige beret- tilbake alene og har med seg et det funnet både et par sko, en snø- ningen fia reinsjakten i området er stort reinsskinn. Han forteller sokk, en grå trgye og et par votter. en dyp tragedie som kostet to jege- arbeidskameratene at Guttorm had- Oppå klehaugen lå et ladd gevær. re livet. Takket være et usedvanlig de gått til Jostedalen for å kjøpe Det ble en dyster stemning blant detaljert rettsreferat^ er alle sider smør og kj6tt. Han forteller også at letemannskapene som nå skjBnte at ved hendelsen klar. Aret er 1736 og han nå hadde gjordt opp gjelden til noe forferdelig hadde skjedd. det er høykonjunktur på tpmmer og Guttorrn f6r de skilte lag og at han Kristen ble forevist funnene, skogsarbeidet blir drevet i el nær- også hadde kj6pt det store reins- men ga uttrykk for at dette skjØnte mest helseløst tempo for å holde skinnet av ham. For dette hadde han ikke noe av. Han ville gå vide- leveringsavtalene. han betalt I daler og i tillegg fått 6 re innover dalen for å lete, men de alner vadmel på kjøpet. andre ville ikke. Det ble en lans

Fra "adelens" tid i Ottadalsområdene da tallrike engelske reinjegere drev jakt her. Teodor Caspari beskriver dem "som like åresvisse som sulua". De før- ste kom i 1840-årene og sesongen startet ijuni med laksefiske og senere reinsjakt. De forlot Norge i slutten av september. Men for en av dem "glapp" hjemrei- sen. Han ble rammet av sterk forelskel- se i en budeie, giftet seg og ble boende i Lesja i hele sitt lange liv. Bildet viser oppbrudd i en engelsk reinjegerleir i Nordområdet ca.1895. (Rneno Ø. MøLMEN).

102 VILLREINEN 1997 hvilepause på kanten av elven der Kristen sitter ved siden av lesjamannen JPrgen Hattrem. Kristen klager over at han har så "vondt i sitt Hoved at det spricer saa nær sundt". Jgrgen skjønner at Kristen nå er nær et sammenbrudd og sier til ham at "Gud vil komme til ham og den Onde fra ham" hvis han forteller sannheten. Kristen forteller at han hadde drept Guttorm etter at de hadde blitt uvenner og røket opp i et voldsomt slagsmål. Han sa videre at "det var icke bedre mit Lif end hans at ligge igjen". Kristen hadde dratt den drepte Guttorrn ut i elven og etter en tid ble han funnet og obdusert. Han var pltført store hodeskader og skutt mens han lå på bakken. Kulen hadde gått inn i skulderen og ned gjennom kroppen og satt i låret. I den danskdominerte rettsaken hadde Kristen lite å stille opp med. Han forandret sin forklaring flere ganger og tapte rettens tillit. Hans danske forsvarer, prokurator Hans Sverdrup, åpnet sitt innlegg med å si at han hadde ikke fått tid til å set- Kampen mellom Kristen og Guttorm ved rotvelta i Mysubyttdalen var hard og brutal. seg saken! Kristen's selv- te inn i Her sett med kunstneren Trygve Håkenstad's øyne. forsvarspåstand ble hverken hørt eller kommentert i retten. Den 28. mars i 1738 ble Kristen med "sverd henrettet og siden uden Ceremoni i Kirkegaarden begraven. " Neste tragedie under reinsjakt i Ottadalsområdet skjedde i Nord- området den 15. september i 1894. Den dagen var 7 glade lesjajegere sammen på jakt på nordsiden av Lordalen da de fikk se en enslis --->

I vestre del av Nord-Ottadalsområdet (Brøstdalen) og høyt til fjells, finner vi et merkelig byggverk og som i all tid har hatt et sterkt slør av mystikk over seg. Det er kalt "Alteret" og har langt inn i vår tid vært gienstand tor stor oppmerk- somhet med bl.a. offisielle gudstjenes- ter. Utdrag av prost Hatlevik-s preken ved en gudstjeneste på stedet, med ca. tra 100 fremmøtte i 1920-årene, kan stå som :r**. tolkning av dette underlige stedet og byggverket: "Vi står i dag vet et af de ældste hedenske Altere eller Helligdommer i vårt Land, reist i Oldtiden af Oldtidens Folk. Det står som et talende Vidnes- byrd om dem i Mennesket stadig iboen- de Trang til at tilbede og forsone Gud- dommen - en felles Trang for Hedning som for Kristen." Er det en offerplass for brukerne av de mange fangstanleggene i området? Foro: ANonr,es NonltaNN

103 VILLREINEN 1997

reinsbukk komme imot seg. De kom seg raskt på en "skytterlinje med tre Alens Mellomrum". Buk- Bokorntale ken kom stadig nærmere og den ene jegeren skjøt et skudd, men bommet. Bukken skar avsted i full I 1992 ga Johan Christian Frøstrup interessant å få kunnskap om hold- fart ut til siden og gjorde at jegere- og Nils Petter Vigerst@l på Tvede- ningene som var ovenfor rovviltet og ne nå plutselig ble liggende bak strand Boktrykkeri A/S ut "Veider- hvor etterstrebet spesielt rovfuglene hverandre. Skytingen fortsetter og liv"- glimt fra Aust-Agders jakt- og var. jegeren som lå fremst, lesjamannen fiskehistorie. Boka handler om Hver fbr seg tok jegerne ut det de Hans Kjelshus, blir truffet i nakken. fangst, jakt og fiske i Aust-Agder, et fikk tak på av rovfugl og rovdyr, men Jegerene er sønderknust i sin fortvi- fylke som har særs variert natur - fra mer organisert og fart på rovviltbe- lelse og han som avfyrte ulykkes- skjærgården med 6yer og holmer til kjempelsa ble det da Heiberg kjøpte skuddet forsøker straks å skyte seg. Pdslige og for- opp jaktområder ,airnr,r I FOsTRUp pi-i !tn De andre må både tviholde ham og revne fjell i cl-ttui,,n^J N'rs vtcIcsrol mellom Setes- frata ham geværet. nord. dalen og Sir- Da de bærer Hans ned mot seter- I 1994 ble VHTI}KRI,TV ffi dal/Ly se -fj or- bebyggelsen i Lordalen Øynes et det av de sam- SLIMT FRÅ ÅgfrSfqS..iÅKT- Ofr FISKEHISTNPI€ den. håp, det ser ut som om Hans pus- me forfatterne I boka terl Men så vel var det ikke og tra- på Friluftsfor- nevnes det fra gedien var heller ikke enda helt laget i Arendal 1909, etter inn- fullkommen. Jegeren som avfyrte fulgt opp med beretning fra dødsskuddet forsøkte å drukne seg. ei lignende inn- Heiberg, at det Noen rettssak ble det aldri. Han holdsmessig ble fanga "10 havnet trolig på sinnssykeasyl og et bok, denne øme, 78 hubro, år etter beretter kirkeboken at hans gangen ble 84 jaktfalke, 10 kone er enke og at hennes mann også Vest spurvehPk og ikke er gravlagt på Lesja. Agder tatt med. smaafalke, 49 Boka fikk tit- hønsehøke, 26 Neste tragedie under reinsjakt len; "Veiderliv sneugler, 20 skjedde den 8. september 1908, II" - glimt fra fjeldvaaker, 8 f.${l-i ! I5l.r)til, \{;il1 også den på nordsiden av Lordalen. Agders jakt- og ræve og I jerv!" Her var fem jegere fra Lesjaskog fiskehistorie . Alle tatt i saks. og Lesjaverk i følge da de oppdaget La det være sagt med en gang; dis- (Det snakkes i dag om at småviltbe- en reinsflokk. Situasjonen er helt se bøkene har tatt mange timer av standen er på et lavmål, men rovvilt- lik den forgående tragedien. Rein- tida mi! Sjøl om jeg bor "flere fylker" mengdene må da ha gått tilsvarende flokken flyllet seg og jegerene som unna Agderfylkene, har disse bøkene ned - etter de observasjoner og regis- har innordnet seg på linje kommer appellert til min historiske interesse treringer som nå blir foretatt)! Red. plutselig på rekke mot flokken. for det gamle veidelivet, enten det anmerk. Den ene jegeren, Peder Bjorli, blir var fangst, jakt eller fiske, har jeg Den sterke rovviltbekjempelsa, liggende foran og løsner et skudd hatt mange trivelige stunder med spesielt i Setesdalsheiene, synes ikke mot en bukk som stuper. I neste bøkene og atskillig kunnskap om ut fra jaktberetningene å gi mere sekund smeller et skudd fra lenger Agderfylkene er henta inn! høstbart matnyttig småvilt å jakte på! bak og som treffer Peder i nakken. For folk som sogner til Agderfyl- Med rikelig stoff om dette temaet, gir Også her et sØnderknust jaktlag kene - må bøkene være litt av ei bøkene en god dokumentasjon for en som er helt ute av seg av sorg og "gullgruve" av kilder og bilder om diskusjon om rovviltets rolle i natu- fortvilelse. Den sterkeste av jegere- fisket, fangsten og jakta de siste 100- ren og som predatorer på det matnyt- ne fikk det vonde oppdraget å gå til åra tige småviltet. bygds å fortelle Peder's mor om I en kort bokomtale er det uråd å For folk som har interesse av fis- tragedien. Hun svarte: "Kommer du trekke fram enkeltavsnitt - det ville ke, fangst og jakt i vtre 2 s6rligste slik, Vår Herre." også bli urettferdig overfor saker og fylker, samme hvor de bor i landet, er personer som ikke blir nevnt! Men det i begge "Veiderliv"-b6kene mye å I kjølvannet av tragedien fulgte en det bøkene bygger på, er mye person- "hente" og undertegnede vil sterkt vond og vanskelig rettssak. Peder kontakter og omtale av markante fis- anbefale dem! Bjorli var bare 33 år da han ble kere og jegere, og ikke minst et rikt, B6kene er, som skrevet, gitt ut på drept. Peder var militær og ved eldre bildemateriale som er stilt til Tvedestrand Boktrykkeri A/S og Fri- minnestunden over ham på J6rstad- rådighet av enkeltpersoner. Her er luftsforlaget, og koster henholdsvis moen ved Lillehammer sa kompa- også mange historier/artikler som er kr 288.- ogkr 327.-. nisjefen bl.a. "Ved Peder Bjorli's skrevet av andre enn forfatterne tatt Eventuell bestilling kan rettes til bortgang har kompaniet mistet sin med og det forsterker den lokale til- Friluftsforlaget, Tåmveien 3, 4800 dyktigste sersjant." knytningen mye av stoffet får. Arendal. For jegere som har kommet til de siste 40-50 åra, vil det også være Jon J. Meli

104 VILLREINEN 1997 Ny bok: "Villreinen i Rondane"

Boka om Villreinen i Rondane er utgitt av Villreinutvalg, fjellstyrer og grunneiere som har det lokale forvaltningsansvaret for villreinen og jakten på denne i dette fjellom- rådet. Fra utgivernes side har det vært et Ønske å gi en presentasjon av fjellet med villreinen i fokus. Det har også vært et mål å formidle litt av den historiske bakgrunnen fbr dagens villreinstammer, og de lange tradisjonene som villreinjakten i Rondane har.

Boka inneholder i alt ca. 4O artikler om ulike emner knyttet til villreinen og villreinjakten. De er ledsa- get av ca. 160 fotografier, grafikk, tegninger og kart. hvorav mange i farger. Av innholdet nevnes:

- Lokal skjøtsel og forvaltning - Jakt og oppsynsvirksomhet - Forskning og undersPkelser - Historisk utvikling - Jaktfortellinger og spesielle hendelser i fjellet - Oversikt over samtlige jaktfelt innen området

Bjøm Wegge (født i 1936) har vaert redaktør for boka og har skrevet flere av artiklene i denne. I mer enn 30 år har han hatt jakt-, fiske- og utmarksforvaltning som yrke. Blant annet var han ansatt som konsulent Folldal fjellstyre. I alle disse årene Bjørn Wegge har tidligere gitt ul for fjellstyrene i Oppland i syv år. har han hatt stor interesse for og fem bøker om jakt og liske og han Senere har han i en årrekke nær kontakt med villreinstammene har skrevet nærmere ett hundre arti- arbeidet som fjelloppsynsmann for i Rondane. kler om de samme emnene.

Hvordan få tak i boka? Boka er å få kjøpt hos de fleste store rettighetshavere til villreinjakt i Rondane og koster kr 250,-. Boka kan dessuten bestilles ved henvendelse til Jan Hageland, 2884 Aust Torpa, tlf. 61 I 1 95 70, mobil 94 36 45 12. Boka blir da sendt i posten. For å dekke porto , emballasje og ekspedisjon må vi ha kr 50,- i tillegg, slik at totalkost- nadene blir kr 300,-. Boka kan også bestilles ved å innbetale kr 300,- på bankkonto 2015.01 .29798, Bok villrein i Rondane vflan Hageland, 2884 Aust Torpa.

Bestillingsseddel: Denne bestillingsseddelen kan benyttes til å bestille boka "Villreinen i Rondane." Pris kr 250,- + porto, emballasje og ekspedisjon kr 50,- = kr 300,-. Navn

Adresse

bestiller ...... stk. av boka "Villreinen i Rondane" a kr 250,- + porto og ekspedisjon.

105 VILLREINEN 1997

Falkefangertufta p å Fo nnhø a

TEKST OG FOTO BJØRN WEGGE

Syd lbr Fundinmagasinet i Folldal ligger en lav og slak fjellrygg som kalles Fonnh Øa. Det trigonometriske punktet på toppen ligger 1222 meter over havet. Bare et par hundre meter øst for varden er det tydelige rester etter en liten steinbu som dels er gravet inn i bakken. At bua har vært brukt av en falkefanger, er tydeligvis kjent for mange. For blant reinsjegere som ferdes i områ- det blir buresten gjeme omtalt som "Falkefangerbua". Her er det også lugumt for jegeme å søke ly for nordvesten nar de skal sitte og kikre etter reinsflokkene bortunder Lang- hø og Einstakahøa. Ivar Eide fia Dalholen har tidligere omtalt denne falkefangerbua i et lokalt julehefte vi har her i Foll- dal. Han var også så heldig å finne en helt intakt krittpipe under en av de flate hellerne ved bua. Denne pipa sendte han inn for nærmere undersøkelse og det viste seg at pipa var fabrikert i byen Gouda i Neder- land rundt 1720. Dermed var fangeren som brukte bua og tidspunktet fbr når fangsten foregikk peilet inn. Såvidt jeg kjenner til er det ikke foretatt noen nærmere undersøkel- ser eller registreringer her.

For et par år siden var jeg oppe ved falkefangerbua for å ta noen fotografier. Da kom jeg også over tulla etter selve fangsthytta. Reste- ne etter denne ligger bare 40-50 meter nord for varden på toppen av h6a og utgjØr en helt sirkelrund voll av torv med en diameter på drøyt tre meter. Fangsthytta ble nemlig bygget etler samme prinsippet som samenes gammer. Altså trestokker som er satt i en sirkel og koblet sammen i toppen. Deretter er utsiden dekket med never og torv. Når så trestokkene som har

Sonja ved restene etter fangsthytta. Fundin i bakgrunnen.

106 VILLREINEN 1997 holdt det hele oppe, har råtnet og rast sammen, har never og torv sklidd ned og lagt seg som en voll rundt det hele.

Fangsten foregikk jo gjeme på den måten at fangstmannen satt inne i hytta der han var skjult for falken han skulle fange. Utenfor hadde han gjerne en due som lok- kefugl og et nett som han slapp ned over falken når denne slo på dua. Ofte hadde han en liten fugl til å hjelpe seg i fangsten. En varsler er kjent for å gi fra seg spesielle lyder når en rovfugl nærrner seg. Derfor hadde mange av falkefangerne en slik varsler i et bur på utsiden av f'angsthytta. Det måtte være kjedelig å sitte inne i den trange fangsthytta i Sonia Barth ved falkefangerbua. Bua ble brukt til overnatting og måltider; under fangsten satt fangstmannen i fangsthytta som lå flere hundre meter bortenfor. dagevis og vente på at en falk skulle vise seg. Det ble åpenbart r6ykt mye for i torva under fangsthytta er det ikke uvanlig å finne rester etter krittpiper. Også flintavslag finner man gjeme. Dette viser at fangeren har hatt med seg flint for å kunne gjØre opp varme og fbr å tenne pipa si mens han oppholdt seg i fjellet. Sist sommer hadde vi besØk av Sonja Barth. Hun har i mange år interessert seg fbr den gamle falke- fangstkulturen og har registrert flere slike anlegg i fjellene rundt om i Sgr-Norge. Det var morsomt å kunne ta med seg Sonja opp til dette gamle fangstanlegget på Fonnh@a. Vi tok noen stikkpr@ver her og der og fant også noen rester etter falke- Krittpipa som lvar Eide fant ved falkefangerbua ved Fonnhøa. fangsten som trolig f'ant sted fbr over 250 år siden. Til slutt bør jeg vel også nevne at I torven under fangsthytta fant jeg flintavslag, litt av skaftet på en krittpipe, restene jeg har fått vite at den gamle fjell- av en beltespenne og noen gamle, rustne spiker. jegeren Torstein Furuhovde født 1887) ofte lå på Furuhovdsetra når han jaktet. Furuhovdsetra ligger nede ved Elgsjøelva, omtrent fire kilometer fra toppen av Fonnhøa. Fra vinduet på setra satt Torstein med kikkerten sin og kontrollerte rovfuglsaksa som han hadde satt opp på toppen av høa. Dermed kunne han kontrollere om han hadde fått fangst i saksa uten at han behøvde å gå opp til fangstplassen. Dette viser at Fonnhga var en yndet fangstplass også for fangere som ikke behøvde å fange fuglen levende.

Lfifill iltrhtil||tfllil

107 VILLREINEN 1997 Thorvald Meyer Heiberg, villreininteressert heieier

Fra tidligere artikler i Villreinen, og momenter her som vi fortsatt har også i dette nummerel. er vel problemer med å lpse. Ta f.eks. rei- mange lesere nå kjent med at Thor- nens avhengighet av vinden i jaktti- vald Meyer Heiberg, f. i Kristiania da. Da forslaget til Aftenposten ble i 1875, (sønn av Axel Heiberg), i lansert, var det 14 dagers jakttid og tiden 1904-11 kjBpte opp store hei- det står skrevet: strekninger i Setesdal-Ryfylkeheie- - Står så vinden jakttiden ut, har ne. Han var mest interessert i vill- jegeren ingen chancer på den reinen og ville i området han kjøpte nuværende 14 dagers jakttid. opp og i tilstøtene områder, legge Aftenposten foreslår å løse dette ut fjellarealene til en gigantisk vill- problemet med ei uke lengre jakt- reinpark. tid. Innen 3 uker ville reinsdyra ha Heiberg var fremsynt på mange vært innom langt flere terenger. områder som gjaldt villreinen, men Den tida var ikke samjakt oppfun- i dagens fbrvaltningssituasjon kan net, bortsett fbr av jegere som ikke en også betvile mange av hans tan- brydde seg om eiendomsgrenser. I ker og resonnementer. dag, '7O Fr etter at Heiberg og Det finnes mye stoff om Heiberg Aftenposten lanserte 3 ukers jakt- og hans bruk av området som vi tid, har vi fått både 4 og 5 ukers etter den annen verdenskrigen skul- jakttid, og samjaktavtaler, uten å le lære å kjenne som Njardarheim. klare å regulere villreinstammen i Heiberg kjøpte rundt 6n million mål i Vi presenterer denne gangen et området tilstrekkelig ! Setesdal - Ryfylkeheiene på begynnel- brev han skrev til ordføren-re i de sen av 19OO-tallet. Han bygde ca.30 hyt- 13 herredene som Setesdal-Ryfyl- ter - fordelt rundt i fjellområdene, og kereinen brukte den gangen og arkitekturen av hyttene er velkient. Her sitter Heiberg utenfor hytta ved Aure- samtidig et forslag fra Heibergs Les brevet og forslagene, og la det vann i 1925. side hva reinen var verdt og hva bli til ettertanke! Bnopt En FRA BoKA "Verotzu-rv". som kunne giøres for å øke stammen til 50000 dyr, som Heiberg mente heiene kunne "brødfø". 20t 1928 hvis jeg ikke faar befolkningen Heiberg tar også til seg et forslag Hr. OrclfPreren i Årclal med selv og faar den til aa indse, til viltforvaltning som Aftenposten Vedlagt tillater jeg mig aa sende at der forspildes store værdier. presenterte i 1928. Det er mange Herredsstyret nogle exemplarer af I d.e siste l0 aarene har jeg sat en artikel om Renjctgten Økono- til gjennemsnittlig 3000 kr. aarlig mi s ke U tnytte I s e for fj e llby gderne, Aa dette kan .jeg ikke holde paa som kommer ind i bladene i disse med i al evighet. Jeg kan jo ogsaa dage. falde fra, og da er villrenstammen Det er ikke saamange dyrene vi færdig paa et par aar. har igjen i vore fjell Syd for Hau- Jeg skriver dette Jbr aa rette en keliveien. De anslaaes til ca. appel til Deres herred om aa gaa 1200, fordelt paa l3 heteder. Det med paa aa anbefale et forslag er de samme dyrene, som vanker som det "AJiensposten" har sat ut hos alle. De er som Tordenskjolds i livet. soldater. Sommetide er hele hur- Der vil bli endel aars utsættelse ven i et herred, somntetider i et af jagten .for aa bringe stammen andet. Naar vi ser dem, tror vi det op. Men saa skulle man ha det er like tykt af dyr overalt. Aa ing- igjen med renter. en synes det gjør noe da ta et dyr Foretas ingenting, saa vil hele naa og da, siden der er sqadanne jagten bli borte af sig selv og da mcengder. Men denne evige plok- for al fremtid. kingen om-trent hele aaret rundt Som det naa er, er det allikevel gj@r at der tas mere end tilvterten, bare et Jaatal, et bitte lite faatal, aa stammen minker. aJ'bygdens indvaanere, som nyter Det opsyn jeg holder paa mitt- godt af villrenen. Og det nytes paa pdrtiet af stræknin.gen, hjælper alle de andres bekostning. endel, aa jeg tror nok at der kan- Afventende Deres velvillige Heibergs hovedformål med oppkjøpet skje ikke var søamange dyrene medelelse tegner.jeg av fjellområdene, var å lage en "villrein- park" av dimensjoner! Her har Thorvald igjen, hvis ikke dette opsynet had- ,4rbpdigsr Meyer Heiberg felt en storbukk i Rjuven. de været. Men det hjælper lite, Thv. Heiberg BrloEr En FRA BoKA "Vsrosnlrv".

108 VILLREINEN 1997

Artiklen fra en del aviser i 1928: l

<> Hytter, hoteller, veier, jembaner og cykler. Biler og motorcykler t@ffer ., gjennem villrenens gamle domæ- { ner. Skilppere fra by og bygd med beste sort vinterutrustning, siste nyt i prismekikkerter i sækken og lan- '--##i dets dødeligste våben paa ryggen - ligger uke og måneds- Kragriflen - { vis tilfjells på jagt i fiedningstiden om vinteren. ;.'rfu*æ""* Hvorledes kan man tænke sig der i længden kan slagtes mere end der fødes hvert år? Underlig at der endnu er noen dyr tilbakel Ands- kulturen står kanske høit i dette r' land. Men dette stellet med villre- h1t nen er en skamplet på vor "kultur". n*;i:,W."', Det er slet og ret råskap. De enkles- og Kløving av utstyr og proviant var en god biinntekt for bygdefolk. Bildet er fra Setes- te regler for stel Økonomisk dal rundt 1910. BILDET ER FRA BOKA ',VEIDERLIV... utnyttelse av en nationalherlighet som villrenen, lar vi gaa lbrbi os. Andre kultursamfund vet bedre å fjell Søndenfor Haukeliveien 1 5000 Sommerbeiter findes praktisk talt i dægge for viltet. Værdien av Tysk- hjort og 15000 hinder om året. ubegrænsede mængder. lands jagt i 1921 var en milliard, et Hvad de sætter i cirkulation av Vinterhavnen kjender vi mindre hundrede tusen Mark. Omtrent en penger har jeg ikke seet nogen sta- til. Så sent som i 1919 var stammen milliard kroner. Under krigen drog tistik for. Men det blir store tal. I ca. 4500 dyr. Uvettig skytning i haermasseme frem og tilbake over trakten syd for Haukeli holdes på fredningstiden har sat den ned i @sterriges land og viltet for ilde. en enkelt undtagelse nær ikke tam- 1200 nå. Disse 4500 dyrene syntes Noget av det f'ørste de nye stater ren. Hensynet til denne, som mang- knapt i fjellet. Om vi sier tallet var gjorde, var å bringe orden i jagthus- esteds ellers i landet vil vanskelig- 1O-doblet til 45000 dyr, så tror jeg holdningen. De viste hvilken rolle gipre villrenholdet, findes ikke der- vi skulle være indenfor mulighe- jagten spilte på indtægtsbudgettet. borte. dens grænser for hvad strækningen De administrative jagtorganer Om vi nå ble enige om å Pke kunde fø. kom i sving. I dag 10 år efter kri- villrenstammen Syd for Haukeli i I 1919 var det en sjældenhet å se gens ophgr, er viltbestanden igjen likhet med hjortestammen i Skot- villren. Det må bli en sjældenhet å på høiden. Vor villrenødelæggelse land? Vore naturforhold står ikke ikke se deml Av en stamme på tog siste gang sit utgangspunkt i iveien. Hvor mange villren stræk- 45000 kan årlig fældes 15000; kjøttnøden under krigen. Vi har ningen kan fø, vet vi ikke idag. 7500 bukker og 7500 simler. KjPt- fortsat gdelaeggelsen efterat nøden var over, og vi gnager på stammen, på kapitalen hvert år. Skulle ikke tiden være inde til å ta denne sak alvorlig op til drøftelse mellem fjellfolket, lavlandsfolk og byfolk? Uten denne gangen å komme op i trætte om hvem av disse klasser vil nyde mest fordel. Lar vi det drive nogle år til som nå, så rydder vi renen ut og alle blir like fattige! Steller vi middels godt med villrenen, kan der bli traette mellem klas- seme. Steller vi rigtig, blir der nok til alle. Kan vi ikke bli enig om å

stelle rigtig godt? Det er ikke van- '{- 'i Det kan gjØres uten å koste skelig. i,-iY,l Stat eller Kommuner en øre. Folk i fjellbygdeme har et slit- somt liv. De kan nok trænge noe nyt. Det ligger like utenfor døren. I Geviret av den største villreinen som noen gang er skutt i Skotland skytes årlig på et areal Njardarheim på Lyseheia i 1910. Jegeren hadde initialene som ikke er større end vort villren- R.L.S. Btlopt En FRA BoKA "VeroEnLIv".

109 VILLREINEN 1997

værdien av disse 15000 efter kr 50 Renen vil nok også spre sig uto- hvor renen vil bli passet. pr. dyr blir 750.000 kroner. Sålangt ver trakter hvor den nå ikke er Man må ikke undervurdere den kunder kan skaffes, vil man stå sig kjendt. Kanske langt utenfor oven- økonomiske betydning av renstam- på å leie jagten på bukkene ut til nævnte herreder. mens Økning. Et jaktterreng hvor sportsfolk. Da blir kjøttet i bygden. Det som behøves for å få snudd der kan skytes gode renbukker, er Simlerne og mulige mindre værdi- tingene er fort sagt: Vi traenger bare verdt mange penger i leie foruten ge bukker skytes av bygdernes en bedre lov! En hovedstatsavis mange penger til bygdens folk i folk. Jeg stillet ifjor høst sammen "Aftenposten" bragte fornylig i for- klgvning, føring etc. hvad 7 utlændinger, som gik på slag det som trænges. Det lød: Der har været betalt optil 1000 renjagt i Sætersdalen og Sirdal, la kroner for el enkelt dyr av sportsje- ned av penger i landet: gere. Men man skal samtidig også huske på, at der må gis sporlsjege- ren mere chance til å få valuta for Jagtutbyttet var 13 rensbukker, 1 simle og 150 ryper: sine utlegg og sin anvendte tid. Reise fra nærmeste by k L580,00 Den nuværende jakttid er fbr Proviant og ammunition 1.07r,16 kort. Renen trekker alltid mot vin- Leie av hunder + assurance 44t,- den. I østavær blir vestlige trakter Staten; jagtkort og indfBrselstilladelser 735,00 tomme for dyr på nogen dager og Bygderne; Leie av folk og hester 3 138,- omvendt. Står så vinden jakttiden Jagtoppsynet 6590.- 9.128,00 ut, har jegeren ingen chancer på Netto jagtleie 1.900,00 den nuværende 14 dagers jakttid. Ialt indtægt ay disse 14 villren,Jbr landet kr 15 .456,46 En jakttid på minst tre uker vil bety eller kr 1100,- pr dyr. like chancer for alle og øke jaktens Økonomiske verdi. Når så antallet Til bygdeme gik omtrent kr 700.- pr villren. av dyr, som tillates felt, blir sterkt Biir det mere ren, kan vi ikke vente et så hpit ta1 pr. dyr. begrenset efter arealet i forbindelse Men la oss regne bare det halve, 350 kroner, å se med streng av departementet god- hvad en bygd som Bykle, hvor omtrent 1/4 av renfjellet kjendt kontroll, skulde man være ligger, vil ta ind om stammen økes som ovenfor antydet. sikret mot for sterk beskatning av 1/4 av 15000 villren årlig er 3750 dyr. bestanden. Under nuværende for- Kjøtværdi efter 50 koner pr. dyr kr 187.500.00 hold kan man ikke gardere sig mot 1/2 delen av dyrene er bukker og sælges levende ulovlig nedslaktning om jakttiden son jagtobjekter ti1 sportsfolk. gjØres aldrig så kort eller helt stan- 1875 bukker å 350 kroner 656.250,00 ses. Det kan i denne forbindelse Årlg bruttoindtægt i Bykle Kr 843.750,00 være fristende å komme inn på kaliberloven. Det er ingen tvil om, at for jege- De simlerne som bør nedslagtes, og 1. Villren fredes over hele det søn- ren selv og for jaktens humanitet mindreværdige dyr fældes utover nenfjellske, fra og med Dovre spiller det en stor rolle at han kan høsten av bygdens folk. Jagten paa og sydover. benytte et modeme våben, hvorved simler er likeså interessant som den 2. Landbruksdepartementet kan chancen for skadeskytning reduse- på bukkene. Landsungdommen får meddele kommuner eller private res. Vår mening er derfor, at kalibe- noget å drive med. Et ikke uvæ- grunneiere rett til å felle inntil 8 ret bØr frigis, eventuelt settes til sentlig moment. En indtægt som renbukker pr 100 kvadratkilo- den grense som er foreslått i den ovenfor naevnt vil nok mærkes. meter årlig (skytes simler, reg- nye jaktlov. Riflens kaliber spiller Såvitt jeg husker, var hele nes 1 simle lik 2 bukker), mot at en stor rolle for jegeren. Han vil Bykles budget omkring 40000 kro- der holdes av myndighetene helst bruke et våben han er vant til ner for el par år siden. A drive frem godkjendt jaktpoliti i terrenget og skyter best med. en bestand som her er regnet med, hele året rundt. For Staten kan det være det sam- vil ikke ta så lang tid,20 2r vll gj6- 3. Jakttiden for disse særtilladelser me om de 8 bukkene pr. kvadratmil re stort mon. Hvor meget av ind- settes fra 5. ill 25. september, drepes med bue eller kanon, bare tægten som vil ende hos grundeie- begge dager inklusive. der ikke drepes flere, så renstam- ren kan ikke sies. 4. Rifler av alle slags undtagen men øker. Det blir disse 8 bukkene, Av ovenstående regnskap vil med magasin tillates anvendt. som ofres for at ingen ulykker skal sees at bare 1900 kr. gik til denne. 5. Disse bestemmelser gjelder inn ske på resten av bukkene, simlene Det er grund til å tro at dette for- til videre. og kalvene. Renen selv skal betale hold skulde forbedre sig noget. sitt vedlikehold og sin forøkelse. Villrenen skader ikke. Den tar ikke Tanken er altså kort og godt å gjøre Jakttiden settes så sent av hensyn maten fra husdyrene. del kommunale og privale initiativ til beite- og turistinteressene i fjel- Foruten Bykle vil fglgende herre- økonomisk interessert i villrenjak- let. Så sent på året blir jegeren ale- der nyde godt av dette tiltak: Valle, ten. Vi kjenner allerede nu mange ne. Renparringen begynner f-ørst i Hyllestad, Austad, Aseral, Fjotland, terreng, hvor disse bestemmelser begynnelsen av oktober. Nogen vil Tonstad. Sirdal, Forsand, Ardal, vil bli benyttet. Det betyr likeså innvende: Men får vi ikke for Hjelmeland, Suldal og Røldal. mange stasjoner i vare høitell, mange gjellsimler? La bare disse

110 VILLREINEN 1997 komme. Blir der for mange av dem, eller av overårige bukker, så går vi atter til lovgivningsmakten ! Det er oss bekjent, at der fra flere hold arbeides med forslag om i nogen år fremover å anvende de be1øp, som nu går til rovdyrpremier i rendistriktene, til jaktpoliti. Disse pengene kommer godt med i de 1'ørste år våre bestemmelser virker. Senere behøves de ikke. Efter vår mening vil der ikke gå mange åre- ne, før vi ser store resultater. Renen er fiuktbar, får den være i fred. For- uten at de velskjøttede terreng står som opalingssteder for ren, vil de i mere enn en henseende ha sin misjon til almenhetens opdragelse. 4" Naturparksaken for eksempel vil Heiberg var av den sikre overbevisning om at rovviltet måtte bekiempes skulle det bli nå fiem, så snart folkets opfattelse mere matnyttig småvilt! Han utstyrte oppsynsmennene sine med en mengde feller, av ansvaret overfor de ville dyr er de fleste til å fange rovfugl. I Giesdal ligger det fortsatt et "lite lager" av fellene og trengt igjennem. En slik ordning, skal vi si; som et makabert minne om den tidas syn på rovviltets rolle i naturen! Fo'to: FnooE OFrEo,qL. når den virkelig kan føre til villren- stammens bevarelse og økning, burde også få bondeungdommens fulde grad bygdenes egen interesse. mening vil jakten da kunne ordnes tilslutning. Få dem til å innse, at det Vi vil samle oss først og fiemst sådan at den gir et rimelig utbytte ikke blot gjelder en tilgodeseen av om renstammens gjenreisning. Når for alle som har lyst på renjakt." rike utenbygds eller utenlandske det atter er nok å ta av, kan flere sportsmenn, men tillike i høieste skyttere slippes til. Eller vår

Øvre Numedal fiellstyre

Fra årsmeldinga 1996 for ØNF kan Småviltjakt Øvre Numedal fjellstyre organise- vi lese at de fbr jakt på Hardanger- Siden 1991 har jaktresultatet av rer også andre aktiviteter innenfor vidda, hadde 575 kort til fordeling, rype gått ned, til en bunn i 1995 sine godt 400 km'. derav 120 kort fra Ulvik pga. med 124 felte ryper på statsallmen- De driver hytteutleie til allmenn- samjaktavtale. ningens temeng. I 1996 snudde ingsberettigede og rypejegere, leier Fellingsprosenten på disse korta trenden, da det ble felt 932 ryper ut beiteretten (i 1996 var det 65J2 ble på litt i underkant av 50, mens av 98 færre jegere enn i 1995. ØNF sau på beite), solgte 2272 fiskekort den for Vidda i sin helhet ble på har redusert antall jaktkort pr peri- i fellesfiskekortområde med priva- 407o. ode i de forskjellige jaktterreng de te i 1996 og driver et utstrakt regis- Under hele jakta, 2318-20/9, var to siste sesongene for å redusere trerings- og kultiveringsarbeide. det et eller annet sted på statsall- jakttrykket. Det er overveiende Her er kampen mot Prekyta nå menningen dyr. utenbygds som jakter ryper, bare 8 en prioritert arbeidsoppgave. Som et virkemiddel til å hPyne innenbygds jegere i 1996. fellingsprosenten på Mdda, var det ØNf' bidrar med midler til åpnet for etterskuddsvis betaling av "Lirypeprosjektet" i regi av NINA fellingsavgiften, og Fjellstyret ord- og der undersøkelsesområdene lig- net det slik. at alle jegere som ger i Hedmark, Sør-Trøndelag, leverte tilbake jaktkonene innen Nord-Trøndelag og Finnmark. fristens utløp 30/9, llkk refundert Etter de nye prisrammene DN kr 200,- for voksen rein og kr 100,- har fastsatt. har ØNF fastsatt føl- for kalv. Jegere som ikke leverte gende priser på småviltjakt for kortene til rett tid. blir utelukket t991: forjakt i 1991. flellstyret er representert i Vill- Utenbygds/innenbygds Utenbygds/innenbygds reinutvalget for Hardangervidda m/hund u/hund ved Alfred Rauland. 3-dagerskort 260,- 130,- )l(\ - 1)o - Ukekort s80,- 290,- 480,- )to - Sesongkort 1050.- 525.- 850,- /,la<

111 VILLREINEN 1997 Finsetunnelen Miljøvemmyndighetene i konflikt med seg sjøI, NSB - en stat i staten

Bergensbanen har skapt et fysisk flest mulig folk til å bruke "rallar- tydeligvis rir to hester - naturvem- skille mellom Hardangervidda og vegen" som sykkelveg og etablerer prosjekt mot kulturminneprosjekt. Nordfjella siden den ble åpnet i kaf6drift i en gammel vokterbolig Slik saken står for Øyeblikket, ser 1909. Allerede den gang hevet det med konsesjon fra lylkesmannen det ut til at salen er i f-erd med å fal- seg sterke røster om at nå ville alle uten at villreinnemndene har fått le av den ene hesten. Selv sitter trekk mellom Hardangerjøkulen og anledning til å uttale seg. Protester Lars Sponheim tstortingsrepr. ven- Hallingskarvet opphBre. pga. saksbehandlingsfeil førte ikke stre) trygt og går imot flertallet i Da NSB planla Finsetunnelen fram. Til å begynne med ble egen kommune. for flere år siden, ble det laget en anleggsvegen brøytet for å fbrlenge Forberedelsene til vemeplanen konsekvensvurdering av Terje sykkelsesongen, men blir nå åtet. ble lagt på is i påvente av en fjell- Skogland/Per J ordhpy (DN-rapport Rundt 20.000 personer benyttet seg bruksplan som skulle dekke hele nr. 2/88) som konkluderte med at av tilbudet forrige sesong. fjellområdet fra rv I til rv 52. DN dersom tunneltaket ble lagt tilbake gikk inn med betydelige midler. Nå til naturen, kunne en fbrvente at Det er bevilget 5 mill. kroner til å ser det ut som den ender opp som gamle trekkveger ble gjenopptatt. restaurere vegen som et kulturmin- en ren villreinplan, der en kommu- Noe senere ble det satt i gang neobjekt. Formannen i Ulvik fjell- ne (Eidfjord) har trekt seg ut av forberedende arbeid fbr å etablere styre, Magnus Ljone, forteller at plansamarbeidet. en vernesone fia Finsetunnelen i "restaureringen" som bl.a. består i å sør til Geiteryggen i nord da det tok legge nytt dekke for å tåle den økte Dessverre fbr villreinen er det ikke til å bli betyelige problemer der ferdselen og lede vekk vannet i noe ukjent fenomen at naturvemin- også. plastr@r, har kommet godt igang. I leresser må vike for næringsinleres- Tiltaket er i pakt med Handlings- tillegg er det planer om å benytte ser der markedskrefiene råder. plan for Hjortevilt mot år 2000 som det gamle jembanelegemet til "ral- Den tradisjonelle hjorteviltfbr- sier at det ikke bør iverksettes irre- lartog" fbr turister. valtningen har utviklet et finmasket versible inngrep i dette området. NSB har allerede solgt vokterbo- nett av lover og forskrifler for Miljøverndepartementet har gitt sin ligene til fritidsformål i strid med hvordan vi best skal ivareta det tilslutning til planen. kommunens arealplandel. Da Ulvik som lpper oppå bakken. Når det kornmune nektet å gi konsesjon, gjelder selve arealgrunnlaget, har Dagens utvikling går dessverre i har den ene kjøperen gått til sak Norge bundet seg til intemasjonale motsatt retning, og det til tross fbr mot kommunen og fått Landbruks- avtaler, der flotte visjoner og miljø- at Ulvik kommune har vedtatt en departementet (?) til å oppheve mål er videreført i nasjonale hand- langtidsplan som sier at tunneltaket konsesjonsnekten! lingsplaner, ref. Hjortevilt mot år skal legges tilbake til naturen. Imens vender DN enda mer 2000. Og mens politikerne reiser Langtidsplanen er stadfestet av fyl- papir og uttaler seg i sterke ordlag rundt og bruker skattepenger på å kesmannen i Hordaland. til fordel fbr villreinen. utvikle nye planer. går næringsinte- Mens byråkratene vender papir, Villreinrådet har også engasjert ressene ufbrtrØdent videre ... kjører turistnæringen fram med seg i denne etterhvert kompliserte gigantisk markedsføring for å få saken hvor Mi ljBverndepartementet Hva kan gjØres for å ivareta vill- reininteressene over Finsetunnelen? Slik saken har utviklet seg, er det antagelig like stor mulighet til å legge området tilbake til naturen som å få en jomfru i retur etter syn- den er begått. Vi må altså lete etter kompromissløsninger. Sykkelvegen som turistobjekt har kommet for å bli. Ferdselen må imidlertid kunne reguleres, både i tid og rom. Oppar- beidete campingplasser med fbrbud mot telting utenom, vil avhjelpe et renovasjonsproblem. Samtidig vil det redusere ferdselen i deler av d6gnet da fblk er avhengige av å nå

Bergensbanen har skapt et fysisk skille mellom Hardangerfjella og Nordfjella siden den ble åpnet i 1909.

112 VILLREINEN 1997

fram til overnattingsstedene. Man kan også vurdere ferdselsforbud Rappo fr deler av dggnet slik man har vært rt h Oksenhalv @y a nødt til i enkelte utenlandske nasjonalparker. Hos oss blir det proble- AV OLAVS HAUGSE mer med hjemmelen, og det er vel heller ingen pnskelig utvikling med I media er det oftast katastrofer og blematikken i ei så lita stamme. Dei slike forbud. Dersom ikke turistin- negative episodar som får stor omta- siste 2 åra er det teke kjeve- og teressene tar naturens produksjons- le. Slik har det vel også vore frå vårt kjøttpr6var av alle felte dyr. Me rikdom i betraktning nar de legger villreinområde dei siste 3 åra. Ing- vonar på hjelp til analyse og rådgje- sine planer, kan imidlertid slike enling kan endra teorien om at tjuv- ving ut frå dette. Sjølvsagt er dette forbud presse seg fram før en aner skyting er årsak til store tap. eit arbeid som må gå over mange ar. det. Men så direkte over til status pr. Men eg vil tru at for villreinfor- Anleggsvegen må få en naturlig 31112-96.38 dyr på Grohedler. Alle, skinga må dette vera ei uhyre viktig avsmeltning, ingen åting eller br6y- til og med den vesle kalven som sak. Eg har inntrykk av at ingen veit ting. Dette vil lette reinens trekk- skulle vore teken ut sist haust. er i noko sikkert om konsekvensar av muligheter. Vokterboligene b6r lig- god form. På 15 mnd. er det ikkje innavl i villreinflokken. Her er i alle ge som urørte kulturminner. Kan- eit einaste dyr borte! For villreinfol- høve ei 1007o isolert stamme som skie en kunne ovefias som base for ket rundt halvgya er det all grunn til må liggja vel til rette for slik for- å ta fram champagneflaska på nytt- sking. årskvelden. Eg vil tru at i slike tider, der vill- Som tidlegare meldt vart 18 dyr reinl.l-ellet vert delt meir og meir sporlaust vekke, jamnt fordelt over opp, er det av særleg betydning å få tua 1992-1995. Alltid dei finaste og klarlagt slike spØrsmåI. Me veit at mest attraktive dyra. villreinen av natur er ein nomade. Kva er så årsak til ljosare tider? ein evig vandrar over store område. Ein kan gjera seg så mange reflek- Men kor store område må han ha for sjonar over dette. Truleg kan sterk å trivast og finna seg tilrette? I vårt fokusering og sterkt press vera ei opprevne land skapar naturen sjØlv vesentleg årsak. Ingenting er så mange små og isolerte fjellområde. effektivt som eit solid "heimevern". Storfeet, er som beitedyr her, langt Lokalpressa er flittig brukt. Den på veg borte. Sauetalet er også vanlege mann og kvinne tolererar sterkt redusert. Kvifor ikkje lata ikkje så brutal og tåpeleg framferd. villreinen utnytta eit karrigt land- Er det dette som kalles kunstig eller Siste året fekk me ekstra midlar til skap? Denne er lett å halda under naturlig hinder for reinferden i fjellet? omframt oppsyn. Me vil framleis kontroll, lett å forvalta. I motsetning fylgja nøye med kva som skjer over til elg og hjort er her ingen risiko fjelloppsynet? tregrensa. for skade på åker, eng og skog. Den vesle flokken ruslar der oppe For all del må det vera eit sat- "Rallarbanen" vil sannsynligvis i fred og ro. Til glede for alle og singsområde for villreinforvaltninga bli et underskuddsprosjekt som ikkje i vegen for nokon. Ei n6dven- å ikkje stykkja opp villreinfjellet neppe har livets rett. Jernbanelege- dig hausting skal vera målretta mot meir enn det som er gjort i dag! met og gjerder må vekk. Dersom idealet i ein slik flokk. Det spørsmå- Men har dei andre, dei små og iso- det er vilje til å enes om disse tilta- let mange stiller seg er innavlspro- lerte områda. noko framtid? kene, vil dyra kunne få mulighet til å gjenoppta gamle trekk samtidig som folk kan glede seg over kulturminner fra en svunnen epoke.

Noen har blitt forledet til å tro at gamle villreintrekk der tradisjons- bæreme forlengst er skutt ut, ikke vil bli gjennopptatt. Dette er en misforståelse da dyra leser ter:renget etter et energi@konomisk at- ferdsmønster om mattilfang. Sommerbeitene er blant landets beste på begge sider av jernbanen.

TEKST OG FOTO PER AKSEL KNUDSEN

Disse viltlevande dyra innpå Oksen har folket i bygdane vorte glade i. FoTo MAGNE HALLANGER

113 VILLREINEN 1997

I Thorvald Meyer Heibergs fotspor: Villreinjakt i Njardarheimen

Denne jaktturen begynte egentlig Ankomst Fossebu nordetter den oppdemte Roskrepp- for 2 år siden! En senhøstkveld i Seint fredagskvelden 30/8 ankom- fjorden, men som nå ligger på et 1994 sitter vi, 3 kameraterl Jan mer vi så dammen ved Roskrepp- lavmål med renvaskede landtunger Erik, med jobb i Forsvaret og fjorden (på veien Brokke-Sules- og vasskurte steinurer. bosatt i Oslo, Per - opprinnelig kar), og innlosjerer oss i Fossebu, Vinden har i disse varrne august- fra Lesja, men nå med jobb i som er oppsynshytte i tilknytning dagene stått på fra sydøst, og opp- NINA og boende på postnummer til mange båtgarasjer. Statskog har synet kan berette om mye dyr helt 7026 i Trondheim, og underteg- oppfylt vårt ønske om å komme ute i skogkanten mot Valle og nede, og koser oss i ei lun kjeller- langt inn i terrenget, men for å kun- Setesdalen. Bare bukkeflokker hol- stue i Dalsbygda - etter en oPPle- ne det, er vi avhengige av båttrans- der til i de mer sentrale områder av velsesrik fjelldag blant Forelhog- port over den godt 1 mil Iange Ros- Njardarheim, og det synes derfor nareinen. kreppijorden. De llesle jegeme er kanskje rart av oss å dra inn til dis- Aret etter ville Per vise fram se, da vi ikke har fellingstillatelse fjelltraktene han kommer fra - på fritt dyr! Men Lars Ame Bay er Lesjafjella! Og slik kom vi inn i sikker på at i det opprevne teffeng- Snøhettaområdet på reinsjakt i et vi skal inn i - Rjuven, så vil det t995. finnes dyr av alle slag! Dessuten er Vårt ønske for 1996-jakta var han brennsikker på - med den min- å komme til det sydligste villrein- ste vinddreining mot nordvest, vil området i Norge; Setesdal Vest- flokkene komme temmelig fort. Vi hei eller Setesdal Ryfylke som det skulle etterhvert erfare at han hadde også kalles. så evig rett!

Den første Statskog-hytta Tekst og foto: Jon J. Meli Ved utlppet av Urddalen, innerst i fjorden, ankrer vi opp og kommer Området, som er landets nest stør- etter bare noen minutters gange ste villreinområde (ca. 5 500 km'), fram til den fØrste hytta til Statskog har mange rellighetshavere. men vi på turen vår. Urddalsbu er nyopp- "blinka" oss ul den slØrste reltig- fgrt og ligger på en tange mellom hetshaveren; Statskog 56r- og Vest- fjorden og Gråmannsfiellet. Like landet som forvalter Njardarheim- sjølhjulpne med båter, men for oss nedenfor hytta - i strandsonen som eiendommen på ca 810 000 da - for langveisfarende blir det å "snylte" nå er nedtappa, vises tydelig spore- det meste høyfjell og vatn. på oppsynslederen som også skal ne etter en reinsdyrflokk som har Tidlig på vinteren ble velbegrun- samme veien. passert. Med hyttas plassering like na sØknad om fellingslØyve sendt, Ca. 1 time tar det med båten ved reinstrekket. skal det ikke så og vi 6nska oss et terreng langt inne - uten alt for mye konkurranse fra andre jegere. Dvs. vi var villige til å gå et godt stykke og ta den tid som trengtes til å kunne få felt dyr. For oss, som er et "sammenras- ka" jaktlag fra Trondheim, Oslo og Dalsbygda. og med bare en jeger (undertegnede), ble det gitt åpning for jakt fra 30. august (se eget avsnitt om organisering av jakta i Njardarheim). Datoen viste seg å bli svær1 gunstig! Utmarksfullmek- tig hos Statskog, Lars Arne Bay, som også er sekretær i Villrein- nemnda for Setesdal-Ryfylke, og oppsynsleder for både Vestheia og Austheia, skulle samtidig inn i Njardarheim for rulinemessige oppdrag og vi kunne slå følge med han. Tidlig septembermorgen over Bossvatnet (Valle). Her fra vestenden av vatnet, ved Krøet-hytta.

114 VILLREINEN 1997

mye til f6r jaktlaget som har tilhold ikke vært i bruk på ett år - derfor er i hytta, kan få uttelling fra hytte- vi spente på om motoren starter? veggenl Men det spØrs om reinen Men det skal ikke mange draga til i vil fortsette med å komme forbi her startsnora fBr den putrer rned rolig med økt bruk av hytta og ferdsel av og sikker gange. folk? Vinden 6ker på og det skvulper M fortsetter videre og kommer inn i båten når vi treffer bglgetop- etter en halvtimes gange inn til nes- pene litt forkjært. Vinden har lagt te hytte - ei Heiberg-hytte som er seg mere stabilt på nordvest og flytta etter oppdemminga av Ros- Lars Arne er temmelig sikker på at kreppfjorden, men som har beholdt nå begynner flokkene å r@re på segl sitt opprinnelige preg. Hytta, Gam- Vi kjører over vatnet og går inn le Gråmannen, brukes mest av opp- på et oversiktspunkt og speider ut- synet og blir ikke leid ut til jegere. over trekkruta til dyra. Vi speider Men her finner vi miljØet fra Hei- også inn i kvæver og botner, men bergs tid i fjella - med den tradisjo- alt er livløst. nelle gangen langs ei av langsidene Skodde og regn kommer helt på huset og oppholdsromma med plutselig, sånn skifter været brått i soverom på rekke og rad. disse vestlige fjella. Vi bestemmer På hytta treffer vi også en annen oss fbr å avslutte rekognoseringa fia oppsynet, Jon Erling Skåtan. fbr dagen. Lars Arne og Jan Erik I de fleste vatna i Vestheia rauk den Han hadde dagen i forveien beslag- tar båten og kjører inn til KrØet - stedlige ørretstammen ut da den luft- lagt 3 dyr som var skutt på feil ter- Heiberg-hytta vi skal ha som base transporterte sure nedbøren var på sitt reng og skal nå tilbake over Ros- under jakta. Per og jeg går rundt verste. Kanadisk bekkerøye tåler surt vatn bed- kreppfjorden og påsjå at dyra av Bossvatnet, glgtter blir Østenden inn- re enn ørreten og nå trives denne svært båret fram (av jegeme som felte om Bossbu som står tom og tar godt i mange vatn - som her fra Gjuvvat- dem) og omsatt gjennom viltnemn- turiststien til vi treffer "båtkarene". net. Utmarksfullmektig, Lars Arne Bay, da i Valle. Kommet ned til Gjuvvatnet trek- synes bra om det gode fisket som det er ker vi gama og får 9 smellfeite blitt etterhvert. Rekognosering og fiske kanadiske bekker6yer. Lars Ame har for vår del planene I m6rkninga om kvelden kom- det er bratter og skrenter som må klare for en rekognoseringstur ul mer Jon Erling tilbake og alt hadde passeres, og et vær som fiister til å fra Gråmannen. Vi tar med oss et ordna ses med de 3 dvra. plukke av de store mengder med par fiskegarn og går opp til Gjuv- blåbær som finnes, nappe med seg vatnet der Statskog har liggende en av moltene som nå står lullmodne - båt. Dagen er varm og fin og vi eller bare slenge seg ned på en rab- koser oss nordetter det ca. 2 km be og la sola varme i kropp og sjel! lange vatnet. De to gama blir drop- Utpå eftaen samles vi i KrØet, pa på et par tanger og vi rekner som ligger i vestenden av Bossvat- med å være garantert matfisk til net, og ganske snart kommer det 4 kvelds! jegere langsmed vatnet. Det er 4 Innerst ved vatnet ligger Gjuv- jegere som har ligget i Hestebu, en vasslega som er en riktig så lun og halvtimes gange nord for KrØet. De trivelig plass. Her er det privateid Krøet-hytta, ei gammel Heiberghytte har hatt 8 dyr på kvota, men felt område for folk fra Valle og det har som er flytta hit til vestenden av Boss- bare 2 bukker. Disse hadde de frak- kommet opp noen husværer de siste vatnet (Valle). Den ligger i helt fantastis- ta ut med fly dagen i forveien og nå åra. ke omgivelser, men det burde bli ei retumerer de sj6lve 1 dag f6r tida! på Når vi går videre - oppover til anna målingsfarge den! Men her hadde de i flere dager sit- Bossvatnet, merker vi forandring tet og venta på dyr, gått og lett i ter- med vær og temperatur - vinden Søndag og finvær igien renget, men ikke sett andre dyr enn kaster mere på seg, den er endatil Tidlig s@ndag morgen er været store bukker og av dem hadde de innom på nordvestlig med et kjøli- knallfint, men vindtrekken har en ikke flere av på kvota. Sjøl om Lars gere drag. tendens til å søke på syd6st igjen. I Arne var sikker på at det måtte fin- Ved Kilen i Bossvatnet mØter vi dag skal vi inn til Krøet og etablere nes dyr i det terrengsystemet de en sørlending - eldre mann med telt jaktbase i den gamle Heiberg-hytta. hadde jakta i, trodde de ikke en og sovepose i ryggsekken og han Jon Erling. Per og jeg tar opp dags jakt til ville gi flere fellinger! kan fortelle om funn av en død Gråmannsfjellet og skal gå som reinsbukk ved Byklepyene. Lars beinest over til hytta, mens Lars Endelig starter jakta Ame spØr fiellvandreren ut, og det Arne og Jan Erik skal ta det meste Tidlig neste morgen, mandag, ord- blir klargjort at bukken nok er blitt av utstyret og malen og gjøre seg ner vi oss for vår første skikkelige skadd under jakta. nytte av båtene i Gjuvvatnet og jakt i Njardarheim. Dagene hittil Ved Bossvatnet ligger enda en Bossvatnet. har gått med til å bli kjenr med rer- båt og venter på oss. Den ligger Vi opplever Njardarheim på sitt renget og forflytte oss til en jaktba- lagret opp ved en stor stein og har beste! Ett lettgått terreng, sjøl om se.

115 VILLREINEN 1997

ne før vi har nye dyr foran oss. Jeg tar en liten omvei og kryper utover et lite platå og har straks dyra 50- 60 m utafor meg. Velger ut ei simle som står rolig og fritt ytterst på hpyre flanke. Etter skuddet springer simla 40-50 m og dPr umiddelbart. Kommet framtil ser jeg det er ei gjeldsimle og under seinere veiing stopper vekta på 31 kg - et ganske pent slakt til å være i Vestheia! Senere på dagen feller vi I kalv (15 kg) og 2 simler som har hatt kalv, begge under 30 kg. Mens vi slakter kommer skodda - ingensteds fia! Alle dyra vi har sett, samler seg og går slettes ikke ut av terrenget, men blir værende r-undt oss. Under seinere innpåstil- lnne på Rjuven trekker brått Nira an og Jon Erling blir sikker på at foran oss er det ling for fotografering, får vi dem rein! | det opprevne terrenget i Vestheia, kan det være "gull verd" å ha med seg hund helt innpå på 20 m hold! som går på åpent vær. Nye flokker på vei inn Rjuven, som er noe av det mest holdsvis store klauver. Ruvtjønna Slik er Rjuven og Vestheia; et helt egenartede terrenget i Vestheia, og kommer til syne en 2 km vei nord unikt område å jakte i. Det småkup- som også er på nippen til å bli for oss og ned i vest for oss ligger perte landskapet inviterer til ei jakt nasjonalpark under den vemepro- Revsvatnet. med korte skyteavstander og direk- sessen som nå er i gang, er det vårt Nira markerer åpent vær av dyr te målretta avskyting. Med hundens ønskemål å få jakte i ! Vinddraget er og straks vi får opp kikkertene, ser hjelp far vi også markert til enhver nå mere stabilt nordvest - men vi dyr på trekk langsmed Revsvat- tid om det er dyr i vinden foran oss. svakt. net. Men her er de fleste dyra "små- Men vi lærer oss til å gå forsiktig, Jon Erling har med seg turkame- dyr", dvs. kalver, simler og yngre plutselig kan det i kort avstand raten Nira, ei grå elghundtispe på 4 bukker. Bare noen få stØrre bukker foran oss stå dyr! år. Ho bærer sin egen proviant og er med. Ja, så hadde dyra kommet i Utafor oss smeller det også, og mere til i en kløv og er et sosialt l6pet av natta, og Hestebu-jegerne vi skjønner at bygdajegere eller samlingspunkt for oss alle. Ho er som reiste heim i går, da! jegere fra andre jaktlag også har utrolig til å markere hva som har Ettersom dyra er på trekk langs- funnet dyra. ferdes i terrenget, og inn for Heste- med vatnet, er både Lars Ame og 4 dyr fordelt på -5 ryggsekker - bu får ho teften av noe vi ikke kan Jon Erling redde for at de vil trekke det går bral Men jakta var ikke slutt finne ut av. over ved utfallsosen og videre vest- skulle det vise seg. Vi kommer utpå "Veggen" opp for Hestebu og inn over i terrenget. Vi bestemmer oss kanten og har igjen brattene ned til på Rjuven er bratt og stiger med raskt for å komme dem i forkjøpet Hestebu da vi komrner midt oppi flere hundre meter på kort avstand. og sjøl postere ved osen. Men vi trekket til en ny og st@rre flokk. Jon Erling er førstemann på kanten kommer ikke manse hundre metre- Minst 300 dyr må det være i flok- og brått rekker han ei hånd i været til oss andre. Da vi når opp til han ser vi Nira trekker an mot vinden og umiddelbart skjønner vi at det er reinslukt ho har i neseborene. . Sakte og stille undersøker vi botn etter botn, tnen ingen dyr. Enkelte steder mister Nira interes- sen, men trekker opp igjen På andre steder. Jon Erling er sikker; foran oss er det dyr som går og rdk, og vi blir sikre på at det er bukkene Hes- tebu-jegerne har sett som går her! M finner også ferske får etter for-

Plutselig får Lars Arne dyra "rett i fanget". Vi hører dem i skodda og setter oss til. På 20 m avstand synes ledersimla kameraklikka blir vel sjenerende og dreier i rett vinkel til venstre og flokken tølger.

116 VILLREINEN 1997

bukken, og nå forstår vi også hvorfor Nira markerte sterkt på opptu- ren på dette stedet, uten at vi da forsto det: det var bukken ho hadde føling med! En bukk i tillegg til de andre dyra, blir vel tunge bører.2 av oss går derfor ned til Kr6et og drar båten over til lille Bossvatnet og henter alle børene med båten. I mgrkninga mØter vi nede ved KrØet det "nye" jaktlaget som skal til Hestebu på ei ukes jakt, og vi gir dem store forhåpninger med våre observasjoner av rein om dagen - minst 500 dyr hadde vi sett!

Etterord En kan vel si jaktturen ender her, Inne i Rjuven slår dyra seg til for dagen. Få jegere er det også, så det blir en rolig dag Lars Ame drar allerede samme for simlene, kalvene og ungdyra. Men mange av dyra er i heller dårlig hold. kvelden videre til Roskreppfiorden. Dagen etter, i varmt vær, frakter vi ken som er på raskt beitetrekk vest- ikke å gjØmme oss for den. Bukken over. M blir liggende med overhBy- kan hinke langt på 3 bein og bli de og får flokken under oss og rett borte for oss i det kupperte teffeng- nedenunder dem ligger lille Boss- et. En oppsynsmann må vurdere vatnet. Et flott bilde tegner seg på mange forhold i et slikt tilfelle, spe- netthinna og som også kommer på sielt når avstanden er 300-400 m! filmrullen. Men Lars Arne vet at her må det satses på avliving. Oppå ei tuve fin- Skadet bukk ner han god skytestilling og får inn Vi fortsetter nedstigninga, men får treff i halsen på fprste skuddet, på plutselig Øye ptt en eldre bukk inn det andre skuddet går bukken ned, for Hestebu. Opp med kikkertene, og Jon Erling er like etter nede med og vi kan straks konstatere at buk- et avlivingsskudd. ken hinker på 3 bein, venstre fiam- Vi er spente på beinskaden og fot nyttiggjØr den seg ikke av. Opp- f/rst synes det som ei kule har gått synsleder Bay trekker en rask slut- gjennom beinet, men ved oppskjæ- ning på at denne må felles. Vi sitter ring ser vi det er brudd og at ei fast oppe i bratthenget, bukken har beinpipe har gått gjennom skinnet. allerede oppdaga oss og vi klarer Sannelig godt at vi kom over denne

Om eftaen kommer en ny, større flokk på trekk vestover. Vi kommer rett oppi dem på Hvis et jaktlag fyller kvota på 8 dyr, kan nedtur, men nøyer oss med et prektig skue av dyra, der de går ute på kanten av Riu- det bli mye kjøtt å frakte ut. Her må en ven med lille Bossvatn rett under. vurdere om flytransport er den beste og rimeligste måten å ordne utfraktinga på. Jon Erling synes her det blir vel mye å bære ut.

ut utstyr og kjøtt. Kippbæring og bruk av 3 båter. Bukken vi felte blir å rapportere til viltnemnda i Valle for den videre omsetning av. Vi bruker hele dagen på uttrans- porten og innstallerer oss i Fossebu i 21O0-tida om kvelden. Her på veiestasjonen treffer vi karene det smalt av i Rjuven dagen før. De hadde holdt seg under skodda og felt flere dyr. Men langt å gå hadde det vært for dem. Turisthytta Bossbu i østenden av Bossvatnet hadde blitt redninga! I ettertid tenker jeg på hvor vel-

117 VILLREINEN 1997

Fakta om Njardarheim og viltreinjakta

Like etter århundreskiftet begynte 1. Jaktlag forretnings- og industrimannen Villreinjakt mlhytte for jaktlag Thorvald Meyer Heiberg å kjøp" på fra 3 til 6 personer. Ca. 6OVo opp heiestrekninger mellom Setes- av fellingstillatelsene er forbe- dalen og Ryfylke. Da han avslutta holdt deue tilbuder. oppkjppene i 1911 hadde han kj6pt langt innpå 1000 km' i Rogaland, 2. Enkeltkort Vest-Agder og Aust-Agder. Villreinjakt uten hytte for Utfrakting av kiøtt og utstyr kan bli dry- Under krigen ble eiendommen enkeltpersoner. ge marsjer. Heldig er den som kan kutte sofgt og døpt t1l Njardarheim Vei- avstandene med båt over vatna. Her er demark. I dag er det Statskog Spr- 3. Villreinjakt/Rypejakt det følgesvein og bærer Jan Erik som landet som forvalter eiendommen. i Grautheller jaktfelt. tar sin tørn! Eiendommen er en av landets største enkelteiendommer innenfor 4. Opplæringsjakt lykka dette jaktopplegget vartl Vi et villreinområde. I 1996 var Njar- for fprstegangsjegere. brukte 2 dager på å bli kjent med darheim tildelt 455 fellingstillatel- terrenget og å etablere oss. Vi fulg- ser i Setesdal Ryfylke Villreinom- Njardarheim er delt inn i 2 jaktre- te råda kjentfolk hadde om reinen, råde. Normal fellingsprosent har gioner, hvorav den vestlige har 9 trekket og når dyra ville begynne å vært mellom 30 og 7O7o. Det er jaktfelt og den Østlige 4 jaktfelt. r@re på seg. Vi var også særs heldi- pliktig veiing av alt slakt som kom- De 3 første dagene må jegerrre ge som kunne f6lge både oppsyn- mer ut fra området. på et jakt-felt jakte innenfor feltet, sleder og oppsynsmann, og at en av ll3 av kortene går til bygdene mens de kan jakte over hele regio- dem hadde hund som gjorde oss (Bykle, Valle, Sirdal og Forsand) nen de siste 4 dagene. Dette vil si oppmerksomme på at det var dyr i der eiendommen ligger, resten er at jegeme får tildelt ei ukes jakt. terrenget - i et terreng som er vel- åpen for s@kning på av utenbygds. Kort som det ikke blir felt dvr på. dig kuppert og som hunden kom- Det tildeles jakt til jaktlag og refunderes rned 4OVa. mer til sin fulle rett i! enkeltjegere, og nytt av 1996 var at Njardarheim og Rjuven vil vi ta jaktlag/jegere fikk tilbud om å gå 1996 fikk hvert jaktlag tildelt 8 med oss i minnet med rike natur- inn på 4-års kontrakter. dyr til et forskudd på kr 10 000,-. opplevelser fra, og Per har allerede I 1996 var det mulig å s@ke på meldt fra at han sammen med fami- føleende tilbud: lien vil bruke noe av sommerferien i 1991 i disse egenartede fiellområ- Kortpriser: denel

Korttype Vektgrense Pris pr. dyr Refusjon

Stor bukk Bukk > 45 kg kr 4000,- kr 1600,- Liten bukk Bukk < 45 kg kr 2OOO,- kr 800,- Simle Simle < 32 kg kr 1400,- kr 560,- Kalv/Smådyr Kalv +dyr inntil 20 kg kr 600,- kr 240,-

Vektgrenser og pris pr. dyr kan endres i 4-årsperioden Fellingsavgift til staten kommer i tillegg.

Hytteleie kommer i tillegg, fra kr en halvtimes gange lenger inn mot 1250,- til kr 2.800,-. Hyttene gir Rjuven. Jegerne, Trond Kvia, rett til garnfiske der hyttene ligger Algård, Sigmund Børwe, Stavanger, ved gode fiskevann. Eirik Børve, Stavanger, Tom Bør- For nænnere informasjon ring ve, Stavanger og Odd Pettersen, Statskog SBr- og Vestlandet v/Lars Algård, hadde ligget på Hestebu fra Arne Bay på telefon 38 12 31 03. mandag til s6ndag, men var nå på vei ned igjen - I dag f6r jakttida Hva sier så jegerne om jaktopp- deres l6p ut. For Odd Pettersen (60 legget for Njardarheim? år) sin del, var dette fØrste villrein- Inne ved Krøet, ei gammel Hei- jakta og han hadde på en enkel berghytte som ligger i vestenden av måte felt sin første rein - en stor Bossvatnet (Valle), traff vi på jakt- bukk. Tidligere har han vært med laget som hadde ligget på Hestebu - på rypejaktlag, men synes nå rein-

118 VILLREINEN 1997

Fakta om Njardarheim og villreinjakta

Like etter århundreskiftet begynte 1. Jaktlag forretnings- og industrimannen Villreinjakt mlhytte for jaktlag Thorvald Meyer Heiberg å kjøpe på fra 3 til 6 personer. Ca.607o opp heiestrekninger mellom Setes- av fellingstillatelsene er forbe- dalen og Ryfylke. Da han avslutta holdt dette tilbudet. oppkjgpene i 1911 hadde han kjøpt langt innpå 1000 km' i Rogaland, 2. Enkeltkort Vest-Agder og Aust-Agder. Villreinjakt uten hytte for Utfrakting av kjøtt og utstyr kan bli dry- Under krigen ble eiendommen enkeltpersoner. ge marsjer. Heldig er den som kan kutte solgt og dgpt til Njardarheim Vei- avstandene med båt over vatna. Her er demark. I dag er det Statskog 56r- 3. Villreinj akt/Rypej akt det følgesvein og bærer Jan Erik som landet som forvalter eiendommen. i Grautheller jaktfelt. tar sin tørn! Eiendommen er en av landets største enkelteiendommer innenfor 4. Opplæringsjakt lykka dette jaktopplegget vart! Vi et villreinområde. I 1996 var Njar- for fprstegangsjegere. brukte 2 dager på å bli kjent med darheim tildelt 455 fellingstillatel- tenenget og å etablere oss. Vi fulg- ser i Setesdal Ryfylke Villreinom- Njardarheim er delt inn i 2 jaktre- te råda kjentfolk hadde om reinen, råde. Normal fellingsprosent har gioner, hvorav den vestlige har 9 trekket og når dyra ville begynne å vært mellom 30 og JOTo. Det er jaktfelt og den @stlige 4 jaktfelt. r@re på seg. Vi var også særs heldi- pliktig veiing av alt slakt som kom- De 3 fØrste dagene må jegerne ge som kunne følge både oppsyn- mer ut fra området. på et jakt-felt jakte innenfor feltet, sleder og oppsynsmann, og at en av ll3 av kortene går til bygdene mens de kan jakte over hele regio- dem hadde hund som gjorde oss (Bykle, Valle, Sirdal og Forsand) nen de siste 4 dagene. Dette vil si oppmerksomme på at det var dyr i der eiendommen ligger, resten er at jegeme får tildelt ei ukes jakt. terrenget - i et terreng som er vel- åpen for s@kning på av utenbygds. Kort som det ikke blir felt dyr på, dig kuppert og som hunden kom- Det tildeles jakt til jaktlag og refunderes med 4OVo. mer til sin fulle rett i! enkeltjegere, og nytt av 1996 var at Njardarheim og Rjuven vil vi ta jaktlag/jegere fikk tilbud om å gå 1996 fikk hvert jaktlag tildelt 8 med oss i minnet med rike natur- inn på 4-års kontrakter. dyr til et forskudd på kr 10 000,-. opplevelser fra, og Per har allerede I 1996 var det mulig å søke på meldt fra at han sammen med fami- fplgende tilbud: lien vil bruke noe av sommerferien i 1991 i disse egenartede fiellområ- Kortpriser: dene!

Korttype Vektgrense Pris pr. dyr Refusjon

Stor bukk Bukk > 45 kg kr 4000,- kr 1600,- Liten bukk Bukk < 45 kg kr 2000,- kr 800,- Simle Simle < 32 kg kr 1400,- kr 560,- Kalv/Smådyr Kalv +dyr inntil 20 kg kr 600,- kr 240,-

Vektgrenser og pris pr. dyr kan endres i 4-årsperioden. Fellingsavgift til staten kommer i tillegg.

Hytteleie kommer i tillegg, fra kr en halvtimes gange lenger inn mot 1250,- ril kr 2.800,-. Hyrtene gir Rjuven. Jegerne, Trond Kvia, rett til gamfiske der hyttene ligger Algård, Sigmund BBrve, Stavanger, ved gode fiskevann. Eirik Børwe, Stavanger, Tom Bør- For nærmere informasjon ring ve, Stavanger og Odd Pettersen, Statskog Spr- og Vestlandet v/Lars Algård, hadde ligget på Hestebu fra Arne Bay på telefon 38 12 31 03. mandag til spndag, men var nå på vei ned igjen - 7 dag fgr jakttida Hva sier så jegerne om jaktopp- deres I6p ut. For Odd Pettersen (60 legget for Njardarheim? år) sin del, var dette første villrein- Inne ved Krøeq ei gammel Hei- jakta og han hadde på en enkel berghytte som ligger i vestenden av måte felt sin første rein - en stor Bossvatnet (Valle), traff vi på jakr bukk. Tidligere har han vært med laget som hadde ligget på Hestebu - på rypejaktlag, men synes nå rein-

118 VILLREINEN 1997 Njardarheim med driftsplan

Forvaltningsplana for Setesdal- Ryfylke Villreinområde gjelder i tidsrommet 1993-1991 , og opp mot denne har Njardarheim knytta seg til med en driftsplan for villreinjakt på eiendommen. Ved bruk av driftsplanen får Njardarheim fellingstillatelsene tildelt etter $19 i Hjorteviltforskrifte- ne (gr@nne kort) og kan differensie- re avskytinga enda mere enn $ 18 hjemler. Dessuten kan brudd på avskytingsbestemmelsene bli en sak mellom rettighelshaver og jeger og ikke som etter $18 - anmelding "Hestebulaget" i perioden 26.08. - 02.09.96 er her kommet ned til Krøel, 1. sept. på til påtalemyndighet! heimtur. Fra v.: Trond fvia. Åtgård, Sigmund Børve, Stavanger, Odd Pettersen, Driftsplanen er skrevet over 5 ÅtgårO og Eirik Børve, Stavanger. 5. mann på laget, Tom Børve, fulgte med flyet med sider, så vi kan ikke ta den med i reinskjøtt ned igjen dagentør. sin helhet her. men overordna mål- settinger er f6lgende: sjakta var spesiell - og ekstra stas En tanke har også vært å refundere var det å felle rein på sin aller før- hele belPpet for dyr en ikke får tak 1. Villreinjakt i Njardarheim skal ste jakt! i. eller minst 607o mot nå 407o! Når vere tilgjengeleg for - Vi går nå ut en dag f6r tida, det gjelder 4-årskontrakten på ter- allmennheten. enda vi har igjen 6 dyr av kvota på renget, synes Odd Pettersen dette er Antallet jegrar, jaktfelt og jakttid 8. Vi hadde ei fordeling av kvota på fint for de som kommer inn på kon- (puljedeling) skal regulerast slik 2 store bukker og resten mindre dyr trakten, men fælt for de jegerne at ein oppnår ei god og forsvar- og kalver. Allerede f@rste morge- som blir stående utenfor. leg avskyting. nen kom vi i kontakt med bukkene Etter at jaktlaget reiste ned en som holder til i jaktterrenget og fel- s6ndag, en dag fpr kontraktstidens 2. Bygdejegrar i kommunane te ganske snart de to vi hadde tilla- utl6p, var det dagen etter, mandag, Bykle, Valle, Sirdal og Forsand telse på. Resten av uka har vi gått fullt opp med rein i terrenget - like skal ha fortrinn framfor andre og lett etter og venta på de andre inn for Hestebu! ved tildeling av omlag 1/3 av dyreslaga, men ingenting har dukka "Villreinen er som en ånd. Den fellingslpyva. Kvar kommune opp. Vi tror ikke de dukker opp sis- kommer ingensteds fra, fyller lan- står sjølve for tildelinga. te dagen heller - derfor går - vi ut det og forsvinner." nå. Vi måtte i går ha flyfrakt ut Indiansk ordspråk. 3. Direktoratet for naturforvaltning med kjpttet av bukkene, kunne ikke har med heimel i forskrift om vente lenger i det varme været som viltfbrwaltning på stats grunn, har vært de siste dagene. Flyfrakta $18, gitt Statskog SPr- og Vest- ut kosla 3000 kr og det synes vi er i drpyeste laget! Naturen er fin her inne og vi har slik sett kosa oss i imponerende tereng og med godt husvære. Men uten noe særlig med dyr på terrenget, synes 7 dager i fjellet er mer enn nok på dette opplegget! Vi synes også kortprisen er noe stiv i betraktning av at fellingsprosenten blir liggende såpass lavt.

I Njardarheim beiter det anslagsvis ca. 40 000 sau og den intense beitinga av sau, seiler nå opp som et av de store problemene for villreinen! Det harde og vedvarende beitetrykket av sauen, gjør at proteinrike planter forsvinner og i stedet kommer trevlerike og resistente planter. Foruten at reinen mister mye av sitt næringsgrunnlag, vil også sauen få mye mindre og dårligere plantevalg!

119 VILLREINEN 1997

landet dispensasjon til å nytta 3. Etablering av vektsentralar nær inntl\ lOTo av årleg villreinkvote sentrale innfallsportar til drifts- til opplæringsjakt. planområdet. Dette er ein forutsetning for å gjennomføra 4. Det er ei målsetting at driftsplan- punkt 2. området skal vera tilgjengeleg forjegrar fra andre st6rre jakt- Arealandel og andel i uttaket: vald gjennom samjaktavtalar. Njardarheim har en arealandel i villreinområdet på l3Vo, men fel- 5. Det er et mål at uttaket i prosent lingstalla fra 1994 viste at 3l7o av mellom bukk, simle og kalv skal totalfellinga var i dette området. harmonera med vedtatt målset- Driftsplana sier om dette: ting i forvaltningsplanen. - Dette indikerer at ei målretta avskyting i dette området kan verka 6. Det er et mål at uttaket av kalv positivt inn i totalforvaltninga av og svake dyr skal aukast. villreinområdet. Driftsplana for Njardarheim sier 7. Store simler skal sparast for å om "planlagt årleg uttak i antal dyr sikra stØrre kalvar som lettare gjennom planperioden: overlever første vinteren. * Tildelinga til Njardarheim var i Jon M. Arnemo, 1994 på,342 dyr. For 1995 tll 1991 Institutt for arktisk veterinær- 8. Bukkeavskytinga skal forenklast foreslar vi at tildelinga vert 350 dyr medisin, Norges veterinærhpgskole, for å unngå at jegrane tar feil og årleg. Dette harmonerer med alter- N-9005 TromsØ. skyt vaksne bukkar på ungdyr- nativ 2 i "Forslag til avskytingsplan kort. for Setesdal-Ryfylke og Setesdal Austhei nord 1995". og er gjort Hjortedyrene går 9. Kontinuerleg innsamling av data med bakgrunn i ei målsetting om å ikke som grunnlag for framtidig for- nå ei målsetting om 2000 vinterdyr valtning innan 1997. på "sparebluss" om vinteren! Delmål haust 1996: Planlagt avslcyting i hPve til Det er en utbredt misforståelse 1. Obligatorisk innlevering av kje- ulike kjPnns- og aldersgrupper innen viltbiologiske kretser at hjor- var frå felte dyr. Vektdata og kje- Det skal lellas slikt dyr som spesi- tedyrene går på såkalt "sparebluss" vedata skal inngå som del av fisert på kontrollkrotet. Fplgjande om vinteren og at de har et redusert hjorteviltovervåkinga i regi av kategoriar fellingsl@yve vert nytta, stoffskifte som skal virke som en NINA. r996: form for "energiBkonomisering". 2. Premiering ved uttak av skrap- Denne myten er blant annet gien- dyr. tatt i to nyere bgker om elg og elg- forvaltning, henholdsvis i Elgjakt (Aschehoug, 1995) og Elgen i Nor- ge (Teknologisk Forlag, 1996). 1. Kalv/smådyr - Kalv og vaksne dyr inntil 20 kg Det er riktig at rein og elg har et 2. Simle Simle -)z Iavere stoffskifte om vinteren enn 3. Liten bukk Bukk 45 om sommeren, men hjortedyrenes 4. Stor bukk Bukk over A< vintermetabolisme er ikke lavere enn hos andre dr@vtyggerarter. Det spesielle med hjortedyrene er den Reaksjonar vedfeilskyting i hpve til tildek dyr: formidable økningen i energiom- setning om sommeren. Tildelt dyr Kalv Simle Liten bukk Stor bukk De sesongmessige endringene i hjortedyrenes stoffskifte faller Kalv/smådyr OK Inndras ved Inndras ved Inndras sammen med tilgangen på beite- vekt over 25 kg vekt over 25 kg planter og representerer ingen fysi- Simle OK Inndras ved Inndras ved Inndras ologisk adaptasjon eller strategi for vekt over 40 kg vekt over 40 kg å konservere energi om vlnteren. Liten bukk OK Inndras ved OK Inndras ved Det er derfor på hØy tid å avlive vekt over 40 kg vekt over 50 kg myten om at hjortedyrene går på Stor bukk OK OK OK OK "sparebluss" om vinteren. Det rikti- ge er at de går på "h6ygir" om sommeren! I visse tilfeller er det også innlagt utelukking fra jakt i et visst tidsrom og anmelding av grove forhold (inhuman jakt).

120 VILLREINEN 1997 Jervforskning i Troms AV ROY ANDERSEN OG ARILD LANDA FOTO ROY ANDERSEN (BILDENE ER TATT I FORBINDELSE MED ARBEID PÅ JERVPROSJEKTET, NINA.)

Jervprosjektet i Troms startet i Den viktigste målsettingen er å næringer i utmarka økt. En del av 1996 i regi av Norsk Institutt for øke kunnskapsnivået om jerv på prosjektet går derfor ut på å pr@ve å Naturforskning (NINA). Fordi områder der dagens forståelse for finne frem til tiltak som kan redu- storparten av jervens utbredelse i en framtidsrettet forvaltning er sere konflikten mellom jerv og Skandinavia sammenfaller med mangelfull. Vårt mål er å undersØ- sau/tamrein. Vi vil se på om store områder for tamreindrift, er det ke hvilke metoder som bør anven- skader på sau kan skyldes spesielle viktig å styrke kunnskapen om des for en langsiktig overvåking av individtyper jerv, og om ulike tiltak forholdet mellom jerv og tam- jervstammen samt undersøke områ- kan redusere tapet som skyldes rein. NINA har også utført et debruk og spredningsmønster hos jerv. Ved hjelp av dødsvarselsende- høy-fiellsøkologi-prosjekt i Snø- jerw. Vi vil også studere den reelle re (sendere som gir signal f6rst når hettaområdet (f990-95), der reproduksjons-suksess hos jerv dyret er død| har vi som mål å stu- forskning på jerv stod sentralt, under varierende næringsforhold og dere effekter av jervskade på tam- sammen med fjellrev og villrein. med spesielt vekt på betydningen rein og sau. Snøhetta danner kjerneområdet av tamrein. Fordi jerven som åtsel- En annen viktig del av prosjektet for utbredelsen av jerv i Sør-Nor- spiser mange steder i dag, fungerer er formidling og oppbygging av ge, men har en mye tynnere jerv- som topp predator vil vi også kompetanse. Prosjektet samarbei- bestand enn i Troms og Nord- undersØke betydning av manglende der direkte med lokale kontaktper- land, og mangler tamrein. samspill mellom jerw og andre store soner, Statsskog ved fjelltjenesten, rovdyr som gaupe. For å nå disse Fylkesmenn, Universitetet i Trom- Målsetting for prosjektet i Thoms målsettingene har vi opprettet et s@ og Sveriges Landbruksuniversi- Prosjektet i Troms har to hovedde- samarbeid med det svenske jerv- tet (det svenske jervprosjektet). ler, en som tar utgangspunkt i jer- prosjektet som foregår i Sarek, I denne artikkelen presenterer vi vens økologi og en tiltaksdel for å nord i Sverige. noen av resultatene fia det første redusere konfliktene som f6lge av Etter fredningen av store rovdyr prosjektåret og planer for arbeidet jervens predasjon på sau og lamrein. har konflikten mellom rovdvr og videre.

121 VILLREINEN 1997

Fangst og radiomerking av jerv Hvorvidt prosjektet skulle lykkes var avhengig av å få etablert gode metoder for å l'ange og utstyre jerver med radiosendere. I så måte har prosjektet kommet godt i gang. I l6pet av våren i 1996 lyktes vi med å fange og merke 16 jerver. To jerver, en voksen hannjerv og ei voksen tispe uten valper ble fanget i båsfeller lik de vi tidligere benyttet i SnØhettaområdet. Videre merket vi 14 jerver i forbindelse med yng- ling om våren. Fra 5 lokaliteter ble 4 tisper og 10 valper (3 hannvalper og 7 tispevalper) merket på daglei- Tispe på utkikk ovenfor hilokaliteten er. Dette skjedde etter at tispene og valpene hadde flyttet fra hiene sine først i mai. Kategori dyr Min. areal, km': Maks. areal, km'] Gj.snitt, kml Tispe m/valper 44,3 114,3 81,6 (n=4) Oppfølging av radio- Valper 34,9" 1)5 1 85,0" (n=5) merkede jerver Tispe u/valper 290,3 290,3 290.3 (n=1) Dyrene ble fulgt opp gjennom Voksen hann 383.2 383,2 383,2 (n=1) resten av året ved jevnlige peilinger. Tabell 1: Arealbruk hos jerv knyttet til a - areal til valpene som har levd i hele Peilinger foregikk tia bakken eller de ulike kategoriene dyr i perioden 1. perioden. b - valper fra samme kull teller fia lufia ved hjelp av fly. Alle dyr mai 15. september. Minste og største som 1 observasjon ved beregning av ble peilet 1-2 ganger i uka. I tillegg areal samt giennomsnittet er oppgitt. giennomsnitt. utførte vi intensivperioder med kon- tinuerlige peilinger av jerver i områ- de dyr ble skutt under lisensjakta, ei gjØre seg uavhengige av tispa, ved der med sau på beite. voksen tispe og en hunnvalp. I til- at de gikk mer for seg selv og tidvis legg til disse 5 dyrene mistet vi vandret ut fra "hjemmeområdet". Dødelighet hos merkede jerver dessverre en valp høsten 1996 i for- Tisper med valper og valpene var de Tre av de ti merkede valpene døde i bindelse med arbeidet med å skifte dyrene som brukte de minste hjem- lppet av sommeren. To av dem var radiosender. Dette dyret døde sann- meområdene, i gjennomsnitt 80-85 hannvalper som ble drept av en vok- synligvis på grunn av feil ved bedø- km', mens den tispa som ikke hadde sen jerv, sannsynligvis en hannjerv. velsen. valper og den ene hannjerven brukte Den siste valpen, en hunn, forsvant i henholdsvis 290 km' og 383 km' juli lør den var uavhengig av mora. Områdebruk og spredning (tabell 1). Vi er ikke sikre på dødsårsaken til Størrelsen på leveområdet har vi Til sammenlikning er Øvre Divi- denne. beregnet for perioden 1. mai til 15. dal Nasjonalpark på 141l

l;,.,1. ter på seinhøsten. Den ene tispa sin *- i'', -, vandring resulterte i at hun ble skutt *t, under lisensjakta (se kafi). Reinskadaver på våren. Mye spor etter både jerv og bjørn rundt kadaveret.

122 VILLREINEN 1997

Prosjektområdet i Troms med hiemmeområder og vandringer/utflukter til de radiomerkede jervene inntegnet.

Konflikter mellom sau og jerv ingen sauer drept av jerv (tabell 2). Byttedyr om sommeren I løpet av sommeren og høsten var I det andre området (område 2) I forbindelse med oppf6lging av de radiomerkede jervene i kontakt gikk det ei radiomerka tispe uten jerver på bakken klarte vi å regist- med to ulike beiteområder for sau valper denne sommeren. På beitet rere ulike byttedyr som jervene tok (se kart). Det ble lagt ned stor inn- gikk det totalt 133 sauer. Tapet i i løpet av sommeren, men observa- sats på å fglge dyrene i disse områ- dette området var stort (32.37o. sjonene var få fordi det viste seg å dene, spesielt det ene (område l), tabell2). være svært vanskelig å følge jerwe- ne selv om de hadde radiosendere Område Antall sau på beite Tap S6yer tapt Lam tapt Kadaver funnet på seg. I to tilfeller ble det gjort (voksne og lam) observasjoner som visle at jerven I 268 1,9Vo I 4 L' tok tamrein. Begge observasjonene 2 133 7) 7a/^ 6 37 8b ble gjort i august og på denne tiden var tamreinen i området i god kondisjon. Vi fant også rester av bytte- hare. Tabell 2: Tap av sau på beite i områder "1 lam dokumentert tatt av gaupe, 1 lam dyr som ryper og med radiomerket ierv i Troms i 1996. sannsynligvis tatt av jerv (pers. med. I tillegg til byttedyrrestene vi Fylkesmann iTroms) fant i lgpet av sommeren, samlet vi o 8 lam dokumentert tatt av ierv først i inn rester etter byttedyr og avfpring juni (pers. med. Fylkesmann iTroms). fra hi-lokalitetene til lispene som hadde valper. V holder på med hvor det var 3 radiomerkede jerver Siden vi ikke fant kadaver av sau analyser av disse og det er mye (tispe med en valp og en voksen i periodene med intensiv oppf6l- som tyder på at tamrein utgjorde en hann) som brukte området. I dette ging i dette området, veit vi ikke stor andel av dietten til tispene i beiteområdet gikk det totalt 268 om denne tispa tok sau. Det kan yngletida. sauer på beite. Spesielt tispa og val- bemerkes at det ble gjort observa- pen hennes, oppholdt seg mye sjoner som tyder på at det også var Remerking av jerv innen dette beiteområdet gjennom en annen tispe med valper som vi På grunn av begrenset levetid på hele beitesesongen. Tapet i dette ikke hadde radiosendere på i dette batteriene til de små radiosenderne området var lite (.l .9Eo) og vi fant området. vi monterte på valpene våren 1996,

123 VILLREINEN 1997

Tispe og valp som leker på ei snøfonn i slutten av juli. måtte vi skifte disse innen utgang- I november er jervvalpene i rea- Videre arbeid i 1997 en av februar 1991 . Samtidig liteten utvokste. Valpene vil nor- Ved utgangen av 1996 hadde vi l0 Ønsket vi å utstyre de voksne jerve- malt allerede i slutten av juli være radiomerkede jerver. Vi har pr. dato ne med radiosendere som hadde like store som tispene. Vekten på jevnlig kontakt med 8 av disse. De lengre levetid. Dette ble gjort i tispevalpene vi merket, var i 2 siste (valper) har vi hatt vanske- november. Vi lyktes å merke om 7 november 9-10,5 kg, mens de voks- ligireter med å f6lge opp etter at de jerver, derav 4 hunnvalper, 2 voksne tispene veide 10,5 kg på samme vandret ut fra sine tidligere leveom- ne tisper og I voksen hannjerv. tid. Hannvalpen som døde i begyn- råder. Disse fikk dermed nye sendere som nelsen av juli veide hele 8 kg. I skrivende stund (f'ebruar 1991) har en levetid på over to år. Resultater fra Sverige og SBr-Nor- jobber vi ennå med å lokalisere disse har vist det samme. se før senderne slutter å fungere. I tillegg til å jobbe videre med de jervene vi allerede har radiomerket, har vi som mål å merke tilsvarende antall i 1997 som i1996. Vi vil også begynne å arbeide opp mot tapsproblematikken på tamrein i år. I første omgang håper vi å individmerke reinen med hals- klaver samt montere radiosendere med dødsvarselfunksjon på et fåtall simler. Denne tamreinflokken håper vi å kunne f6lge gjennom sesongen for å registrere tap på både kalver og voksne individer. Vi planlegger i neste omgang (1998) å merke et støme antall kalver og voksen rein med dpdsvarsel- sendere. V vil denned komme inn og få klarlagt dødsårsaken på et tid-

lig stadium .

Utsikt innover Rostadalen i Troms.

124 VILLREINEN 1997

Villreinjakt a pe Hardangervidda 1996

Rapporten fra 1996-jakta på Har- ler av regelverket for verneområda betre til rette for jegrane. Dette dangervidda er skrevet av oppsyns- og 14 kontroller med andre forhold betyr både å avgrensa tilgangen leder Sverre Tveiten og Torleif innenfor villreinområdet. til enkelte områder (særleg Fresvik, Hardanger politikammer. enkelte områder på statsalmen- Oppsynsutvalet for Hardanger- Villreinjakta - utfordringar ningane) og å opna opp for fleire vidda hadde 13 oppsyn ansatt Med bakgrunn i rapportar og regis- jegrar i andre områder. I 1996 under villreinjakta og i tillegg del- treringar frå årets villreinjakt, så oppnådde vi omlag 4O7o felhng tok 9 politifolk fra omkringliggen- kan dei viktigaste utfordringane for med optimale trekkforhold og de lensmannskontorer og politi- forvaltning, jegrar og jaktoppsyn verlilhøve. Det er ikkje godt å få kammere. oppsummerast slik: fellingsprosenten noko særleg Dette mannskapet vtførte i løpet hqgare før denne utfordringa blir av jakttida 5550 timeverk og kon- U rfordri n ga r t i I forva I rn i n g teken på alvor. trollerte 911 villreinjegere, 30 fis- 1. Grunneigarar (private og fjell- kere, 58 småviltjegere, 133 kontrol- styrer) må leggja forholda mykje 2. Det må innførasl magasinsperre for villreinjakt på Hardangervid- da. Fleire av dei 11 sakene på inhuman jakt denne hausten Av interesse hitsetter vi følgende fra oppsynsrapporten: kjem som el resultat av magasin- bruk under jakta. Mange attlig-

Rapp ort er I anme lde I s e r gjande skamskotne og daude Oppsynsmannskapet innleverte i alt: rein i enkelte områder er truleg 27 anm. for forhold i samband med villreinjakt også eit resultat av dette. 4 " for brudd på motorferdsellova 3 " for brudd på vernereglene for Hardangervidda. 3. Kostnadene med utfrakt av beslaglagt vilt og fallvilt kan Anmeldelsene fordeler seg slik: ikkje belastast oppsynsbudsjet- 1l stk. vedk. inhuman jakt tet. 4 " " felling av feil dyr i forhold til løyve 8 " " feil ved kontrollkortet utJbrdring til jegrøne 3 " " for andre forhold 1. Jegrane må setja av meir tid til 1 " " for iakt uten løyve jakta. Med betre tld og meir ro over jakta, kunne truleg fleire Det er registrert 76 muntlige pålegg (OPS). uheldige situasjonar vore unn- Observasjonerl meldinger om skada rein : 199s gått. Oppsynet: Egne obs. av skada rein 97 (104) Har avliva skada rein 18 (8) 2. Jegrane må i langt st@rre grad Funn av døde rein z-) (8) visa vilje til å bistå oppsyn/politi Jegrer: Funn av død rein 16 ( rz) med opplysningar og stilla opp i Har avliva skada rein 22 ( 38) retten dersom det er naudsynt og dei meinar noko med at dei er Tallene forteller at skadeskytingsprosenten gikk ned 2Vo i 1996 interessert i å betra forholdet for ril 1995-jakta. dyr og jegrar.

U tfordri n g til opp sy net I p o litiet 1. Oppsynet/politiet må satsa på å prioritera problemområder i Jaktresultatet 1996: Tild.: Felt: 7o langt stØrre grad dersom det kan forventast jakt der, gjerne på Ulvik 486 59 t2,r bekostning av andre områder der 5r o Eidfjord 1318 684 det har vist seg å vera få problem. Tinn r252 689 55r| \)6 Vinje r673 880 2. Oppsynet/politiet må prioritera å Aurland 21 9 informera jegrane som dei er i Nore og Uvdal r593 707 44,4 kontakt med i felt. Hol 435 43 10,0I vru )45 Odda to47 256 3. Oppsynet/politiet må prioritera å Ullensvang II4I 294 t;.4 fylgja opp seriøse meldingar frå Rollag z) I 4,3 jegrar om uheldige jaktepisodar. Totalt for Hardangervidda 8995 3622 40,3

125 VILLREINEN 1997 Villreinjakta i Ottadalsområdet i 1996 Ottadalsområdet er delt inn i et sør- Oppsynstjenesten ei evaluering av årets villreinjakt område og et nord-område, og jakt- Denne blir i utgangspunktet organi- og oppsynstjeneste. resultatet for 1996 ser slik ut: sert av Villreinutvalget, men blir ledet av lensmannen i Skjåk og Av de 4 anmeldte sakene gjelder 2 underlagt Gudbrandsdal Politikam- for inhuman jakt, feilfelling samt Ottadalen Nordområde: mer rapport for å ha gitt uriktige opp- Tild. felt o/o Ottadalsområdet er landets 3. lysninger til oppsynsmann og 2 av Lesja 198 114 51.6 største villreinområde (4.7 mill. da) anmeldte jegere bosatt i utlandet, Dovre l1 t4 82.3 og ber@rer l0 kommuner og 3 fyl- noe som kan vanskeliggjøre opp- Vågå 22 2I 95.5 ker. følging av sakene, som gjaldt brudd Lom 75 61 89.3 Oppsynet på dette store området på off'entlige bestemmelser om ))) 1 {/ skjåk 69.1 besto i 1996 av 22 mann, inklusiv 3 behandling av kontrollkort etter at Rauma 41 30 63.8 lensmenn/betjenter. Oppsynsmenn dyr er felt. Norddal 29 19 65.5 som ikke var tilknyttet lensmanns- Deler av oppsynskorpset var i Stranda 96 66.1 kontorene, hadde begrenset politi- fjellet de fprste dagene etter jaktens Totalt 619 425 68,7 myndighet, med et tjenestebevis slutt, i den hensikt å få avlivet dyr som var avgrenset i tid (villreinjak- som var blitt skadet under jakten, Ottadalen Sørområde: ta), sted (Ottadalen Villreinområde) men en fin og rolig jaktutBvelse de Skjak 180 131 12.8 og oppgaver (villreinjaktoppsyn). siste dagene minimaliserte dette Stryn 16 t6 100.0 behovet 1 1996. En godt synlig opp- Luster 4t 28 68.3 Det var oppsynssamling før jak- synstjeneste vil virke forebyggende Totalt 237 175 73.8 ta, og etter jakta samlas oppsynsle- i forhold til overtredelser osså etter deren og sentrale oppsynsmenn til iakttidas slutt! Ottadalen 856 600 70.1

F orhold re gistrert under .jakta ; 1996 1995 t991 Ottadalsområdet hadde jakttid 20. Totalt antall oppsyn 22 22 2l aug. - 9. sept. og nattjaktforbud Antall oppsynsdager 297 267 261 mellom kl. 1900-0700 i hele jakt- Gj.sn. ant. oppsynstimerpr. dag 9.5 9.6 9.5 perioden. Kontroller 445 6t4 4s2 Arets jegerkontrakter ga klart til- Andel kort kontr. av total ant. kort 52.070 62.30/o 49.47a kjenne hvilke reaksjonsformer som Antall rapporter 16 t2 16 vil bli benyttet ved feilskytinger. Antall anmeldelser 4 88 De fleste feilskytinger ved bruk av Antall saker oppgjort på steder (OPS) 15 374 jegerkontrakt blir en sak mellom Antall uregelmessigheter med kort 18 238 rettighetshaver (ved Villreinutval- Antall uregelmessigheter med våpen I 0l get) og jeger. Jaktkort blir ikke Antall tilfeller uforsvarlig skyting 2 128 jeger utlevert f6r hadde underskre- Anlall skadde dyr avlivet av oppsyn 10 rl 1 jegerkontrakt, vet som blir oppbe- Antall skadde dyr avlivet av andre I2 11 7 vart av kortutsteder.

Reinsjakt i "store" høyder i Ottadalen nordområde! På varme dager trekker 'Sk" reinen oppi toppene og her har det vært jakt oppi Gråhøi (1866m), på sør-sida av Lordalen. Bygda i dalbotn er Lora og fjella bak hører til Snøhettaområdet. Foro: JoN J. MEr-r

126 VILLREINEN 1997 Jakta i Nordfjella 1996

Jaktresultat: T1ld. Felt Ia Hemsedal 89 na 41.2 År 391 203 5 1.9 Hol 310 r29 4i.6 Aurland 391 130 Lærdal 453 309 68.2 Totalt for Nordfjella 1635 813 49,7

I annen kommune 1 Fra annen kommune 7 Åt: Innen egen kommune 54 I annen kommune 20 (l2i Lærdal,7 i Hemsedal og I i Hol) Fra annen kommune 5 Hol: Innen egen kommune 17 I annen kommune 68 (64iLærdalogliÅt) Fra annen kommune I Aurland: Innen egen kommune 58 Rapporten forteller om dyr med avskutt kjeve, og her er ett tilfelle hvor jegeren som Lærdal: Innen egen kommune 80 tilslutt felte det, Egil Saugerud, sier: "Dyret ble felt av meg 3. jaktdag - etter at ieg i Fra annen kommune 76 kikkerten hadde registrert dyrets oppførsel og senere så at det var skadd. Dyret søk- te til en elv og ble gående å dyppe mulen og hodet ned i vannet. Selv på avstand var det i kikkert lett å se at dyret var skadet i kjevepartiet. Etter at dyret var felt, konsta- I områder med fellesjakt og stor jegerkonsentrasjon terte ieg at dyret hadde minimalt maveinnhold - ingenting i tarmene. Det var tydelig var oppsynet at dyret ikke hadde tatt til seg føde på flere dager. Senere har jeg erfart at dyret trolig vitne til flere unpdige skadesky- ble påskutt og skadet 1. jaktdag Foro: Ppn ARNE Kenr-snN tinger. "Stressede" jegere skjøt ofte Red.anm. Håper bildet virker såpass avskrekkende på den opprinnelige jeger, at han på dyr i fart og på for langt hold, avstår fra å skyte i en liknende situasjon ved en senere iakt! med avskotne bein, kjever eller vomtreff som resultat, men av res- Oppsynstjenesten men fortsatt er prosedyrene med surs- og beviselige grunner valgte I fellesoppsynet deltok 7 personer, i korta ikke gode nok. De vanligste vi å ikke anmelde forholdene, skri- tillegg var lensmennene i Lærdal, feil var mangler ved underskrifter. ver Lentføhr i samlerapporten. Aurland og Hol betydelig engasjert Han fortsetter: -I lignende situa- i tjenesten. På lokalt hold var det 2 Jakta sjoner ble det ofte brukt mange oppsyn med avgrenset myndighets- - Jaktutøvelsen var totalt sett god. skudd før dyret "lå der", 4-5 skudd område. Meget bra i områder med lite jege- var ikke uvanlig. Mye av denne Oppsynet ble ledet av politibe- re, og til tider mindre bra i områder "elendigheten" kunne vær.t unngått tjent Ronny Jarle Lentføhr fra Ber- med mye jegere. De fleste jegere dersom noen hadde organiserlstyrt gen. Oppsynet prioriterte å rette viste god moral og gjorde så godt jegeme. innsatsen mot inhuman jakt og de kunne. kontroll av kontrollkortene. Dette B ruk av Jb IIe sj aktavtaler : Samband ble jegeme orientert om fgr jakta, Hemsedal: Innen egen kommune 30 Oppsynet har brukt lånte sikrings- radioer. Det er oppsatt gjennom- snakkstasjoner på Bringa i Lærdal Registrerte forhold og Halldalsnuten i Al som gir god Antall timer i felt ...... 1 358 dekning for samband oppsynet seg oil"' kontro'erte'"1"'"f.åi?iåi-" 292 imellom. Imidlertid savnes egen : : ::. :...:..:...:: 103 arbeidskanal, og oppsynet må av transport 44 den grunn bruke koder. Antall skadde dyr sett av oppsyn 28 Oppsynet har kontakt med jeger- " avlivet av oppsyn 10 ne over sikringsradioen og kan via jegere 2I denne gi informasjon om reinens Antall dyr funnet døde ...... 6 tilhold, men det var også oppretta Antall uregelmessigheter med kort 11 jegerinformasjon over mobilsvar, Antall tilfeller av uforsvarlig skyting 5 en innlest jegerinforrnasjon tilsva- Totalt antall rapporter 1 rende det som ble kringkastet på Totalt antall OPS-saker T4 sikringsradioene. Totalt antall saker politianmeldt I

127 Jaktens vesen

Det sitrer i kroppen, spenningen er til Har jaktmotstanderre glemt at eller bare en liten skinnpung? I så å ta og f6le på. Skal han lykkes med Dagros en gang Iøp vill. for så å bli fall ter du deg som en hykler ... å få eksponert rett dyr for skudd? fratatt muligheten til å leve ut sine Skulle du mot formodnins klare å Rett dyr i forhold til fellingstillatelse, egne naturlige instinkter, satt på bås leve konsekvent i forhold til dine med sikker bakgrunn og uten fare for og manipuler-t med for å tjene men_ holdninger, har jeg en ring til å si: skadeskyting eller andre forhold som neskelige hensyn, for til slutt å ende Produksjon ay syntetstoffer som ikke erjakten verdig? livet mellom to elektroder? knapt lar seg bryte ned og gå inn i de Ja, kravene er strenge, og de skal Har det urbane mennesket fiemet naturlige kretsløpene, er et av vår være det! Altfor mange ganger har vi seg så langt fra sin opprinnelseåt det tids største miljøproblem! opplevd dyr som lider i utrengsmåI. tror det kan føre et eget liv adskilt Og så noen ord til jegeren: brautende jegere som skryter ui Uut- Selv_ fra kretslgpene? følgelig skal det være lystbetont ken som falt på 300 meter osv. Men Uten at å vi erkjenner vår plass i jakte. Også den avsluttende delen var det bedre i gamle dager? systemet og lever på naturens vilkår der livet ebber ut. Selv om det er Dersom en leser eldre jaktlittera_ der alle prosesser går inn i en økolo_ mange år siden, husker jeg godt den tur, synes vel bildet snarere å være gisk virkelighet, skaper vi et alvorlig første reinen som falt, en følelse av tvert i motl To dyr i et skudd ble problem for våre etterkommere. I ærbødighet over bytrer gjeme sett på som som naturen en bragd. Historier prinsippet er der ingen forskjell på gav. Jeg har forlsatt om dyr som Iå igjen på den samme valplassen, villreinjegeren som bærer byttet ned følelsen, der flere men må medgi at det har kom seg unna, er utallige ... på stive skuldre og supermarkeds_ vært enkelte tunge stunder i etter_ Rikignok hører en også om jegere kunden med kjøttpålegg og biff i søksarbeid, forårsaket av jegere som som stilte hØge jaktetiske krav, men plastposen. har hau en lemfeldig holdning ril det spørs om ikke både utstyr og sult- De er begge ledet av et samlerin_ dyreliv. Vårt basale behov for mat. ne munner som skulle mettes, gjorde stinkt, riktignok med forskjellig og drivet som styrer atferden mot sitt til at mange tok sjansen når den atferd utfra situasjon og miljøbak- målet, både rettferdiggjØr og lysrbe_ bpd seg. Alt tatr i betraktning er jeg grunn, men likevel nokså grunnleg, toner jakt som aktivitet. Dessuten får ikke i tvil om at flertallet av daseni gende for det meste av vår aktivitet. vi ressurser til en rekke tilleggspro_ jegere utØver en langt sikrere og .", I begge tilfellene opptrer vi som dukler som tidligere generasjoner "human" jakt enn for 50 - 100 år sekundærkonsumenter på samme nok var flinkere til å nyrriggjørå ,.g siden. At vi likevel har en del å hente trofiske nivå. av. Det må også være lov å glede seg før vi har kommet i måI, er en annen det skal At være forbundet med over trof6er, selv om det nok er lanst ting. høgere moral å domestisere ville dyr stØffe urfordring å ra ut de minsr ti-i_ Det er imidlertid et annet forhold i forhold til å la de leve i det miliøet pasningsdyktige individene. La oss som skiller mange av dagens jaktutø_ hvor de er evolusjonelt tilpasset, er ikke glemme at jegeren er det viktis_ vere fra veidemannens natur. Forhol- jeg ikke med på. ste ledder i vihforryaltningen. Faktisk det blir forsterket av media som med er det bestanden jakt støtte fra ivrige jaktmotstandere etter som mål- os Husdyrprodusenter og viltforvaltere bærer neste produksjon. deres organisasjoner, års fremmedgjøi opptrer i virkeligheten på samme mennesket som naturlig sekundær_ nivå i naturens produktet arena. Om At vårt teknologiske samfunn synes konsument i naturens verden. ender sine dager på slakiehuset, i å fjeme flere og flere fra sine opprin- Gang på gang får vi høre at iakt rovdyrkjeften eller som offer for en nelige drifter, rokker ikke ved våre ikke bare er barbarisk, men osså ekspanderende blykule, utgjpr dette primære behov som både er biolo_ unødvendig. Vi kan bare gå i kjåtr- kun et ledd i et større system der gisk forankret og moralsk forsvarlig, disken å kj6pe det vi har behov for. energi og masse skifter eier. Det er såfremt det skjer i samfunnsaksepta- Lystbetont spenning det avgjørende i ikke gitt oss å dømme over naturens ble former. Øyeblikket blir stemplet som umo_ orden! Den "balansen" mange snak_ Jegerorganisasjoner, vi ltforvaltere ralsk. Ja, enkelte utøvere hevder til ker om. er i virkeligheten en skjør og grunneierlag hvor høsting og med at de bare går av pro_ for rekreasjo_ dynamikk der utilstrekkelis,e ledd duksjonsoverskuddet nens skyld, viltet (byttet) står sentrali, er er helt kan l-å karasrofale fplger. Dei er nok oftest de beste underordnet. Noe lystfplelse naturverneme da det ved å å nevne overpopulasjonen på Sn@- er selve grunnlaget trykke på avtrekkeren for deres aktivitet er det så hetta i femtiårene og senere Har_ vi snakker om. avgjort ikke. Ganske så forskjellig dangervidda med fglger for Nord- i forhold til virksomheter For ikke så lenge som ser siden kom det en fjella, en situasjon ingen vil tilbake utmarkas nytteverdi folder fra Norges adskilt fra pro_ Naturvemfbrbund ril. duksjonsevnen. med heading "Gjest i naturen". Fol- Dersom noen jaktmotstandere Men jakta skal utføres forsvarlis. deren satte søkelys på menneskets skulle dvele ved disse ordene, vil jeg Det er ikke noen lek med opptreden i utmark. Velment. livl Når men si deg: Ta skrittet ut og bli vegetaria- det kommer til prinsipper med hvilket bisignal? som "catch ner! Dette skal jeg respektere deg and release", jeg Har vi plutselig sier takk for meg. blit gjesrer i bio_ for. For ordens skyld bgr du også tå sfæren som vi alle er en intesrert del en kikk i klesskapet. Kanskje har du av? noen lærsko, skinnveske, lærbelte FJELLOPPSYN PER AKSEL KNUDSEN t-