VILLREINEN 1997 10 års beretning om Villreinrådet i Norge AV JAN HAGELAND Villreinrådet ble formelt stiftet på toratet. Hittil har villreinutvalgene så høgt at kjøttet i enkelte områder Hovden H6yfjellshotell den 20. juni hatt forskjellig sammensetning: fra knapt nok er menneskeføde, men 1987, men før den tid var det noen reine grunneierutvalg via forskjelli- helsemyndighetene har hittil vært mer uformelle mØter som alle kon- ge blandinger til reine viltnemndut- nokså vage. Jakta må allikevel gå kluderte med at det var behov for en valg. sin gang slik at en 6kologisk krise fellesorganisasjon for villreinområ- På dette mØtet ble også et felles ikke avløses av en annen. dene i Norge. infonnasjonsblad for alle villrein- - Peik Bendixen orienterte om I Dovrefjellområdet ble det opp- områdene luftet. Dette med bak- villreinutvalgenes framtidige organi- rettet flere villreinutvalg utover i 60- grunn i at Jon J. Meli allerede var i sasjon. DN har ennå ikke bestemt åra. Disse så tidlig behovet for å ta gang med årsmeldingsskriftet for seg, men kan kanskje tenkes å gå inn opp felles problemer med andre vill- Forelhogna "Hognareinen". for utvalg med representanter både reinutvalg og de holdt fellesmøter Konklusjonen på m@tet var at en for grunneierrle og viltnemndene. seg imellom. Det fØrste fellesmøtet gjerne ville formalisere et samarbeid Når det gjaldt organiseringen av var mellom Rondane, SnPhetta og mellom villreinområdene. Til å villreinutvalgene til en landsomfat- Ottadalsområdet den 27. januar arbeide videre med dette ble det satt tende organisasjon ble det lagt en 1968 og ble innkalt av Øystein MØl- ned en arbeidsgruppe som bestod av del nye f6ringer på dette møtet:- men i Ottadalsområdet. Der disku- Anders Kiær, Jon J. Meli, Jan Hage- - Organisasjonen bør ha eget bud- terte de bl.a. samarbeid mellom land og Peik Bendixen. sjett og muligens ha en egen sekrtær utvalga for å utveksle erfaringer, i Il4 - l/2 stilling. Møtene bør motorisert trafikk i fjellet, skade- Den 20. og2l.juni 1986 ambulere slik at en får bedre inn- virkninger av inngrep og forstyrrel- ble det anangert nytt fellesmøte for blikk i andres områder. ser og retta avskyting. villreinutvalgene i Norge på Skog- - Forslag til vedtekter skulle sendes Den 9. november 1976 var det et brukets kurssenter, Honne på Biri. alle villreinområdene i god tid før stort fellesmøte påL Otta. Her møtte Saker på dette møtet var: neste møte. Rondane Sør, Sølnkletten, Rondane - Jon J. Meli orienterte grundig om - Det var enighet om å utgi et eget Nord, SnØhetta, Ottadalsområdet, villreinutval genes arbeidsoppgaver. meldingsblad og at dette var en av Forelhogna og Hardangervidda. De - Viltkonsulent Geir Vagstein orien- arbeidsoppgavene til det valgte lre første var forøvrig sammen i en terte om rapporten "Villrein og inn- arbeidsutvalget. organisasjon (Rondane) i 1989. Det grep i Rondane" som var utarbeidet - Møtet ga arbeidsutvalget mandat var stort sett de samme sakene som hos Fylkesmannen i Oppland i sam- til å arbeide og uttale seg på vegne var oppe nå som i 1968. I tillegg råd med Fylkesmannen i Hedmark i av villreinutvalgene. Mandatet var kom det opp samordning av årsmø- 1985. Målet med dette prosjektet var begrenset ved at det enkelte villrein- tene og jaktdisiplin. å bidra til å sikre villreinens fortsatte utvalg/område kan ha avvikende syn I 1985 tok Anders Kiær, Rondane eksistens i Rondane, fokusere på i enkeltsaker. Arbeidsoppgavene vil Sør initiativet til et fellesmøte for kommunenes felles ansvar og å lage være de sakene som fellesmøret har Villreinutvalgene. Dette ble arran- et hjelpemiddel for planleggeme. pålagt arbeidsutvalget og saker som gert på Breiseth Hotel, Lillehammer Vagstein mente at myndighetene nå i løpet av året tas opp fra villreinut- den 29. juni. På m@tet redegjorde må begynne å se på villreinen som valgene. han for grunnene til at mØtet kom i en truet art når en ser på hvordan vi i Arbeidsutvalget som hadde arbei- stand; bl.a. konflikten tamrein/vill- 16pet av noen tiar har fratatt den sta- det med denne saken ble gjenvalgt rein i Trollheimen - en konflikt som dig stprre deler av dens leveområde. og forsterket med Olav Vesaas. også er eller kan bli aktuell andre DN og flere mØtedeltagere poengter- steder. Videre tekniske inngrep i te viktigheten av at flere villreinom- Stiftelsesmøtet ble avholdt villreinområdene. omorganisering råder fikk slike rapporter og at det på Hovden 19. - 2l.juni 1987 av villreinutvalgene, spØrsmål i for- blir arbeidet for å båndlegge areal til Her fikk Villreinrådet i Norge sitt bindelse med drift og forvaltning av villreinen i kommunenes arealpla- navn og vedtektene ble vedtatt. villreinstammene m.m. Han konklu- ner. Organisasjonen fikk eget budsjett derte med at det antagelig er grunn- - Forsker Terje Skogland holdt et der redaktør og sekretær fikk kr 20 lag for et visst samarbeid mellom lysbildeforedrag om inngrep og for- 000,- hver i årlig godtgjørelse og utvalgene. styrrelser i villreinområdene der han formannen fikk kr 2.000.-. Peik Bendixen fra DN gikk gjen- kom inn på hvordan villreinområde- Det første styret besto av Anders nom de enkelte villreinområdene ne er splittet opp og @delagt ved for- Kiær, formann, Jon Dale og Olav t26t og nevnte stammenes opprin- skjellige inngrep. Videre kom han SkjPrstad styremedlemmer, Jon J. nelse og hvordan de forskjellige vill- sterkt inn på det radioaktive nedfal- Meli, redaktør og Jan Hageland, reinutvalg var sammensatt. Elisabeth let som kom over landet den 2'7. sekretær. Jemqvist (DN) orienterte om et for- april og orienterte en del om hvilke slag til omorganisering av villreinut- konsekvenser dette vil ha. Det radio- valgene som var utarbeidet av direk- aktive innholdet i villreinen har blitt 66 VILLREINEN 1997 Av faglige innslag på dette m@tet Malvin Barlund fra 1994 og er villreinområder og statusrapport for orienterte: fortsatt styremedlem. drift av villreinområdene". Innleder Sigmund Unander om Setesdal- BjPrn Skinnarland fra 1996 og er var Vemund Jaren, DN, Jan Hage- Ryfylke villreinområde. Erling fortsatt styremedlem. land, Villreinrådet og Stein Lier- Ness om merkeforsøk i Setesdal. Martin Kollberg fra 1996 og er Hansen, NJFF. Terje Skogland om status fbr radio- fbrtsatt styremedlem. aktivitet. Morten Kolstad orienterte Sandhaug 1992: om et arbeid som er i gang med Landsmøtene Også her var det flere fagtemaer: omorganisering av naturforvaltning har en viktig funksjon som kontakt- l. "Kort statusrapport om Hardang- på kommuneplan. skaper mellom de ulike delene av ervidda" ved Terje Skogland. Peik Bendixen fra DN holdt et villrein-Norge. På alle landsm@ter innlegg om hvordan villreinområ- viser det seg at det knyttes nye kon- 2. "Tiltaksplanen for norske villrein- dene har blitt begrenset på grunn av takter og gamle kontakter pleies slik ornråder" ved Jan Hageland og menneskelig f'erdsel og annen akti- at de som driver villreinarbeid får Vemund Jaren. vitet de siste 70-80 åra. innsikt i hvordan andre løser sine Det store hovedtemaet for møtet problemer. 3. "Hvem gjør hva i villreinforvalt- var "Nasjonalparker og organisert Forholdene rundt i villrein-Norge ningen" om rollefordeling og sam- turisme". Fra Rådet for DN mØtte er svært forskjellige og alle har noe spill ved Vemund Jaren. Lars J. Gjerum som var sterkt inne å lære av hverandre. På LandsmØte- på lokal medvirkning i opprettelse ne blir det tatt opp til diskusjon Grotli 1993: og drift av nasjonalparker. aktelle temaer i forbindelse med I forbindelse med Friluftslivets År Øyvind Markussen fra Norske villreinen, og en forsøker å knytte var hovedtittelen på fagtemaet "Vill- Turistforeningers Forbund signali- kontakter mellom grasrota og ulike rein og friluftsliv". Det var flere inn- serte positiv holdning til villreinar- forvaltningsorganer. ledningsforedrag under denne para- beidet, men at det i mange tilfeller På hvert landsmØre blir det tatt plyen: var mye synsing og lite viten. Han opp og belyst ett eller flere fagtema- l "Friluftslivets år - utfordringer mente at informasjon måtte være et er. På landsmØtene i de ti årene Vill- med hensyn til villreinens leveområ- nøkkelord for å lære I urister og reinrådet har eksistert har det væfi der" ved Georg Fredrik Rieber- andre å ta tilbørlig hensyn. Kanali- tatt opp fplgende hovedtemaer: Mohn. sering av turister kan være et mid- del til å frigi andre områder. Kongsvold 1988: 2. "Strategi for vern av villreinen", "Reinbeite i praksis", ved Eldar ved Johan Danielsen, DN. Medlemmer i styret Gaare. Innslaget gikk i stor grad ut Disse personene har eller har hatt på markvandring der en så på for- 3. "Fylkesdelplan for Rondane", ved styreverv i Villreinrådet: skjellene i beite i Knutshø i forhold Gyda Austin, Oppland fylkeskom- til i Snøhetta. mune. Anders Kiær fia 1987 til 1994. For- mann 1987 til 1993. Brakanes Hotell i 1989: 4. "Villrein og forstyrrelser", ved Peik Bendixen fra DVF (nå DN), "Grunneiersamarbeid i villreinområ- Vidar Holte. var med som en svært nyttig med- dene, jaktetikk", ved Vidar Holthe. spiller i forarbeidet til organisasjo- 5. "Nasjonalpark - et bannord i nen og som observatPr i styret fra Rødungstølen 1990: Skjåk", ved Svein Tengesdal, besty- starten og til 1990. "Turisme og villrein - hvordan kan rer Skjåk almenning. .Ion Dale fra 1981 t1l 1,992. Etter de kombineres". Villreinnemnds- dette er han engasjert som kasserer. medlem Per Aksel Knudsen, turist- Jølster 1994: Olav Skiørsrad fra 1981 til 1989. sjef på Geilo, Øyvind Kvile, miljg- Fagtema her var en grundig gjen- .Ion J. Meli fra 1987 til 1991. vemrådgiver i Åt, Reidun Åker, og nomgang av "Tiltaksplanen". I til- Engasjert som redaktør etter dette. Vemund Jaren fra DN hadde korte legg orienterte Hans Olav Bråtå om Jan Hageland fra 1981 ttl 1991. innledningsforedrag fpr en disku- rapporten "Inngrep og villrein i Ron- Engasjert som sekretær. sjon. dane" og de erfaringer som var gjort Per Aksel Knudsen fra 1989 og er med denne så langt. fortsatt styremedlem. Kvikne motorhotell 1991: Srig Aboen fra l99l til 1993. Her var det to sekvenser med f'ag- Skinnarbu 1995: Roar Holte Bers fra l99I til tema: Også denne gangen var det flere fag- 1993.