Forhandlinger I Stortinget Nr. 113 S 2003–2004 2004 1701 Møte

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Forhandlinger I Stortinget Nr. 113 S 2003–2004 2004 1701 Møte Forhandlinger i Stortinget nr. 113 2004 4. feb. – Muntlig spørretime 1701 Møte onsdag den 4. februar kl. 10 leggingar. Når slike tragiske ting skjer, er det viktig at vi prøver å finna ut kva som har skjedd, kva som var årsaka, President: J ø r g e n K o s m o og kva som kan gjerast for å unngå liknande ulukker i framtida. Ei ulukke som denne viser òg at det er svært Dagsorden (nr. 45): mange instansar som har eit ansvar innafor skipsfarten. 1. Spørretime På dette området gjeld òg norsk lov parallelt med inter- – muntlig spørretime nasjonale reglar. – ordinær spørretime (nr. 8) I etterkant av ulukka har det kome fram påstandar om 2. Referat manglande koordinering og samarbeid mellom ulike of- fentlege instansar, bl.a. at viktige opplysningar som var Presidenten: Representantene André Kvakkestad, kjende for ein instans, ikkje var kjende for ein annan. Olav Akselsen, Jorunn Ringstad, Gunn Karin Gjul, Elsa Mitt spørsmål til nærings- og skipsfartsministeren er Skarbøvik og Per Erik Monsen, som har vært permittert, om det no vil bli gjort noko for å betra samarbeidsrutina- har igjen tatt sete. ne i dei involverte instansane. Den innkalte vararepresentant for Hordaland fylke Bente Gunn Håtuft har tatt sete. Statsråd Ansgar Gabrielsen: La meg først og fremst Den innkalte vararepresentant for Hordaland fylke si at jeg selvfølgelig slutter meg til det som Akselsen si- Rita Tveiten foreslås innvalgt i Lagtinget for den tid hun er, at det er en meget tragisk hendelse det som skjedde møter for representanten Leif Lund. like uti skjærgården utenfor Bergen. – Det anses vedtatt. At en ulykke kan skje midt på dagen, i stille vær med Representanten Karl Eirik Schjøtt-Pedersen vil fram- god sikt, og med en stor, relativt ny båt, fremstår som sette et privat forslag. nesten uforklarlig og uforståelig. Nå er det holdt sjøfor- klaring, begjært av Jebsen Management, for å klarlegge Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): På vegne av repre- alle faktiske forhold i denne saken. Jeg har god tro på at sentantene Haakon Blankenborg, Signe Øye, Sigvald man i denne saken skal kunne makte å klarlegge alle fak- Oppebøen Hansen og meg selv tillater jeg meg å fremme tiske forhold knyttet til det som var den direkte årsaken forslag om tiltak og virkemidler for å hindre forskjellsbe- til at ulykken inntraff. Selv om det dessverre var mange handling og sosial dumping ved utvidelsen av EØS-om- omkomne, var det også overlevende, og selve beviset rådet. – skipet – ligger i fjøresteinene. Men selv om alt det blir klarlagt, vil det allikevel være mange spørsmål som vi Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- må stille oss, bl.a. knyttet til offentlige myndigheters for- mentsmessig måte. skjellige ansvarsområder. Det er helt åpenbart at det også i denne saken vil være naturlig å ha en gjennomgang av de tingene som representanten Akselsen peker på. Det er Sak nr. 1 Kystverket, det er Sjøkartverket, det er lostjeneste – alle Spørretime de parter som har vært involvert. Men før vi trekker kon- – muntlig spørretime klusjoner om på hvilken måte vi skal forfølge det videre – ordinær spørretime undersøkelsesmessig, skal vi ha brakt alle faktiske for- hold på bordet. Det vil definitivt bli helt konkrete vurde- ringer av alle etaters involvering, kommunikasjon, even- Muntlig spørretime tuelt mangel på kommunikasjon. Og det vil være under- Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse søkelser som vil gå ut over alminnelig sjøforklaring etter fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings- sjøloven § 484, som er gjennomført. Det har de offentli- medlemmer vil møte til muntlig spørretime: ge etatene, selvfølgelig med Regjeringen som øverste – utenriksminister Jan Petersen myndighet, ansvaret for. Det ansvaret må vi ta, og ingen – statsråd Valgerd Svarstad Haugland steiner skal være usnudde når det gjelder å bringe på det – statsråd Ansgar Gabrielsen rene hva som var foranledningen til at det kunne skje. De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen. Olav Akselsen (A): Eg takkar for svaret. De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld- Eg er veldig glad for at næringsministeren no stadfes- te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. – tar at det vil bli gjort ein slik gjennomgang, og at ein i Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen- framtida vonleg får ei betre koordinering mellom dei uli- tanten Olav Akselsen. ke etatane som er involverte. Det er viktig at ein etter ei slik ulukke får mest mogleg kunnskap om kva som Olav Akselsen (A): Eg har eit spørsmål til nærings- skjedde, og at ein får avklart gangen i hendinga. Dessver- ministeren. re er det slik i noregshistoria at ein har hatt ein god del Noreg har nett opplevd ei ny tragisk skipsulukke – ei ulukker som vi ikkje er blitt ferdige med, og som faktisk av noregshistorias største. 18 menneskeliv har gått tapt. i 20–30 år etterpå har vore gjenstand for gransking. Det Ulukka har også ført til materielle skadar og miljøøyde- er viktig at det ikkje skjer i dette tilfellet. Det har kome S 113 2003–2004 1702 4. feb. – Muntlig spørretime 2004 fram påstandar om at reglane på dette området er litt som er minimumsbeskrivelsen i sjøloven § 484 knyttet til uklare, og fordi det er eit skip med eit anna flagg enn det sjøforklaringer. Det er i grunnen et praktisk anliggende norske, er det faktisk mykje opp til styresmaktene i hvorvidt man skal ha det i en felles kommisjon, for det er flaggstaten å vurdera kva slags type etterforsking som klart at det kreves meget spesiell kompetanse på dette skal gjerast. Er det verkeleg slik at denne ulukka, som området. Muligheten er til stede, og det er ikke interna- nærmast skjedde i Bergen hamn, ikkje kan bli fullt ut et- sjonalt regelverk som er til hinder for det, vi må bare til- terforska av norske styresmakter? Viss det er slik, vil mi- passe det det internasjonale regelverket som er. Samar- nisteren gjera noko for å få eit betre internasjonalt regel- beidsregjeringen har i Sem-erklæringen en formulering verk på dette området? knyttet til å jobbe i retning av en slik felles kommisjon, og det er det ingen problemer med knyttet til internasjo- Statsråd Ansgar Gabrielsen: Først til at det har nalt regelverk. skjedd en del ulykker i norgeshistorien som vi ennå sliter Når det gjelder at det ikke var relevant kartverk på med, hvor det har vært opprettet granskingskommisjo- broa, som representanten sier, kan jeg ikke her og nå ner, men hvor man allikevel ikke har kunnet avslutte sa- slutte meg til det, men det er helt åpenbart at relevant, kene, nettopp fordi man ikke har greid å dokumentere det godt kartverk er meget viktig for norske myndigheter, og som de facto skjedde. I denne saken har jeg som sagt vel- Stortinget bevilger årlig store beløp for å oppdatere dette. dig god tro på at det vil kunne skje. Så til spørsmålet knyttet til flaggstat: Vi har gjennom Presidenten: Kenneth Svendsen – til oppfølgings- internasjonale konvensjoner sluttet oss til og faktisk ivret spørsmål. for nettopp flaggstatsprinsippet. Det er klart at verdens tredje største skipsfartsnasjon har stor interesse av at vi Kenneth Svendsen (FrP): La oss håpe at man av sjø- også skal kunne etterforske ulykker som skjer i andre far- forklaringen finner ut hva som skjedde i forbindelse med vann der norske skip og norske sjøfolk er involvert, så den tragiske «Rocknes»-ulykken. Men som Heidi Søren- det er et prinsipp som vi absolutt skal holde på. Det prin- sen var inne på, har vi altså en havarikommisjon for luft- sippet fratar oss ikke muligheten til å gjøre undersøkelser transport, som vi nå har utvidet til også å gjelde for tog. langt utover det sjøloven § 484 sier knyttet til sjøforkla- Det finnes mange ubesvarte spørsmål i forbindelse med ring. Det er allerede i denne konkrete saken kontakt «Rocknes», bl.a. når det gjelder forholdet mellom de for- mellom Sjøfartsdirektoratet, som er en underliggende skjellige etatene, Kystverket, kystkartverket osv. Frem- etat i forhold til mitt departement, og flaggstaten Antigua skrittspartiet har tidligere foreslått at det skal opprettes og Barbuda, og vi har gjort en avtale om en felles grans- en stående havarikommisjon, og jeg forstår også at mi- king av dette. Utover det vil også Sjøfartsdirektoratet gå nisteren nå vil vurdere dette. Så mitt spørsmål er: Vil mi- videre på den tekniske siden ved selve skipet, selvfølge- nisteren ta initiativ til å ta også disse områdene inn i en lig. havarikommisjon for transport som helhet, slik at vi kan unngå flere tragiske ulykker, både av denne karakter og Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først på andre områder? Heidi Sørensen. Heidi Sørensen (SV): For jernbane og luftfart har vi Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg tror det er ganske en stående havarikommisjon. Jeg vil først stille statsrå- viktig at man har klart for seg når man skal angripe dette den spørsmål om det er slik at man også kunne ha tenkt sakskomplekset sånn i det store og hele, at havarikommi- seg en stående havarikommisjon for skipsfart, og om sjoner aldri vil kunne være en endelig forsikring mot at statsråden tolker det internasjonale regelverket dit hen at det verst tenkelige kan skje. Men det som er det viktige, det er mulig. Hensikten med å ha en stående havarikom- er at vi tar lærdom av det som skjer, og på alle samferd- misjon er kanskje ikke først og fremst å granske de store selsområder er det i realiteten gjennom store ulykker og ulykkene, men å granske alle nesten-ulykkene, for på den nesten-ulykker at vi har fått forbedring av regelverket. måten å kunne drive et langt bedre forebyggende arbeid Justisdepartementet jobber med denne saken som går på for å hindre slike tragiske ting som det vi har opplevd en samlet kommisjon for alle samferdselsområdene, men utenfor Bergen.
Recommended publications
  • Innst. O. Nr. 49 (2006-2007) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 49 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:10 (2006-2007) Innstilling fra justiskomiteen om representantlov- Kongen kan gi nærmere forskrifter om gjennom- forslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar føringen av kommunalt tilsyn. Dørum, Lars Sponheim og Trine Skei Grande om lov om endring i lov 14. april 2000 nr. 31 om be- II handling av personopplysninger (personopplys- Loven trer i kraft straks." ningsloven) Forslagsstillerne viser til at det i dag er Datatilsy- net som fører tilsyn med og håndhever personopplys- Til Odelstinget ningslovens regler om fjernsynsovervåking. Om eventuelle fordeler av fjernsynsovervåking oppveier de personvernmessige omkostningene, er imidlertid SAMMENDRAG et politisk spørsmål hvor meningene kan variere fra Stortingsprepresentantene Odd Einar Dørum, sted til sted, avhengig av lokale forhold. Forslagsstil- Lars Sponheim og Trine Skei Grande fremsatte lerne mener derfor at kommunene bør få anledning til 24. oktober 2006 følgende representantlovforslag: å overta tilsynsansvaret for fjernsynsovervåking og til å bestemme om en slik overvåking skal være kon- "Vedtak til lov sesjonspliktig. om endring i lov 14. april 2000 nr. 31 om behand- Hensynet til det lokale selvstyret taler for at det ling av personopplysninger (personopplysningslo- bør være opp til hver enkelt kommune å avgjøre ven) hvordan personvernhensyn skal avveies mot andre kryssende hensyn, innenfor rammen av personopp- lysningslovens regler. I Også effektivitetshensyn taler for at tilsynsansva- I lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av per- ret flyttes til kommuner som ønsker det. Antallet sonopplysninger (personopplysningsloven) gjøres overvåkingskameraer ser ut til å være økende. Data- følgende endring: tilsynet har i dag ikke kapasitet til å føre tilsyn med om all overvåking oppfyller lovens krav.
    [Show full text]
  • Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag (Eds.) Democratic State and Democratic Society
    Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag (Eds.) Democratic State and Democratic Society. Institutional Change in the Nordic Model Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag (Eds.) Democratic State and Democratic Society Institutional Change in the Nordic Model Managing Editor: Dominika Polkowska Language Editor: Adam Leverton ISBN 978-3-11-063407-5 e-ISBN 978-3-11-063408-2 This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivs 3.0 License. For details go to http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/. © 2018 Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag Published by De Gruyter Poland Ltd, Warsaw/Berlin Part of Walter de Gruyter GmbH, Berlin/Boston The book is published with open access at www.degruyter.com. Library of Congress Cataloging-in-Publication Data A CIP catalog record for this book has been applied for at the Library of Congress. Managing Editor: Dominika Polkowska Language Editor: Adam Leverton www.degruyter.com Cover illustration: egal / @thinkstock Contents Preface XIII Fredrik Engelstad, Cathrine Holst, Gunnar C. Aakvaag 1 Introduction: Democracy, Institutional Compatibility and Change 1 1.1 What Can a Democratic Society Be Like? 2 1.2 Alternative Views 3 1.3 Broadening Focus on Democracy 5 1.4 Institutions in Modern Societies 8 1.5 Institutions in Change 11 1.6 Aspects of the Nordic Model 13 1.7 A Brief Note on Methods 14 1.8 Challenges to Democracy in the Nordic Model 14 References 18 Fredrik Engelstad 2 Social Institutions and the Quality of Democracy 22 2.1 The Salience of Normative Theory 24 2.2 From Political Philosophy to Sociological Analysis 27 2.3 An Old Story: Democratizing the Economy 29 2.4 Normative Preconditions of the Modern Economy 30 2.5 Democratic Norms in the Economy 32 2.6 Welfare State Institutions in Democracy 33 2.7 Democracy in the Media Institution 37 2.8 Generalizing Institutional Norms and Conflicts 41 2.9 A Brief Conclusion 43 References 44 Gunnar C.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 7 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 7 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 7 (2007–2008) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport på forskning for å få frem nordisk spisskompetanse fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for på noen utvalgte områder. I april 2008 tok de nor- 2. halvår 2007–1. halvår 2008 diske statsministrene initiativet til et nordisk globali- seringsforum med representanter for næringsliv, forskning, utdannelse, innovasjon og frivillige orga- Til Stortinget nisasjoner. Formålet var å se på hvorledes de nor- diske landene kan styrke sin internasjonale konkur- ransekraft og samtidig beholde den nordiske vel- SAMMENDRAG ferdsmodellen. Nordisk Råd støtter dette initiativet, Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samar- men ønsker en sterkere parlamentarisk deltakelse og beid i Nordens nærområder som Vestnorden, forankring i fremtiden. Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen samt i Arbeidet med å fjerne hindringer mellom de nor- partnerskapet Den nordlige dimensjon. Samarbeidets diske landene har vært prioritert i 2007 og i 2008. mål er å øke fellesskapet mellom de nordiske landene Etter engasjement fra Nordisk Råds side har Minis- og deres befolkninger. Nordisk Råd utøver parlamen- terrådet tatt initiativet til et "Grensehinderforum" som skal identifisere hindringer for innbyggerne og tarisk kontroll overfor Nordisk Ministerråd og næringsliv, særlig når det gjelder arbeid og bosted i behandler og uttaler seg om de forslag som Minister- forskjellige land. Delegasjonen har fulgt opp dette rådet fremlegger for Rådet. For Nordisk Ministerråd arbeidet med møter med justisministeren og arbeids- fremmer Rådet forslag som regjeringene må ta stil- og integreringsministeren for å få fortgang i arbeidet ling til og rapportere tilbake om.
    [Show full text]
  • “Norway Is a Peace Nation”
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 23 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Frå Sosialkomiteen
    Innst. O. nr. 23 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget frå sosialkomiteen Dokument nr. 8:78 (2003-2004) Innstilling frå sosialkomiteen om framlegg frå Som bakgrunn for framlegget viser forslagsstilla- stortingsrepresentantane Magnhild Meltveit rane til at fleire domstolsavgjerder på underrettsnivå Kleppa og Per Sandberg om lov om endring i lov i den seinare tid har lagt til grunn ei forståing av lo- 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. vene om barnevernstenester og sosialtenester som (sosialtjenesteloven) (§ 10-3) og lov om endring i seier at kommunane ikkje kan få prøvd fylkesmannen lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester sitt vedtak om refusjonsplikt for domstolane. Det blir (§ 8-3) uttala at dette ikkje synest å vera i tråd med Stortinget sine intensjonar, og at det er eit inngrep både i retts- tryggleiken til kommunane og i kommunane si stil- Til Odelstinget ling i høve til staten. Det blir peika på at fylkesman- nen sitt vedtak om refusjonsplikt kan påleggja utgif- ter for ein kommune til klienttenester i millionklas- SAMANDRAG sen årleg, og at kommunane ikkje kan få prøvd ved- Det vert i dokumentet gjort følgjande framlegg: taket ved klage til departementet. Det vert i dokumentet gitt døme på situasjonar "I der kommunar kan vera usamde om kven som skal yta tenester, og der det etter lova er fylkesmannen I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenes- som skal avgjera tvisten. ter m.v. (sosialtjenesteloven) vert følgjande endring gjort: Forslagsstillarane meiner at sosialtenestelova og barneverntenestelova er slik å tyde at domstolane Ny § 10-3 andre led skal lyda: skal kunne prøva avgjerdene til fylkesmannen, men uttalar at i og med at det er døme på at domstolar Fylkesmannens avgjørelse i tvistesak kan bringes ikkje ser dette på same måten, så bør dette klargjerast inn til prøving for domstolene.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • Kari Lise Holmberg D Agsorden
    2005 4. mars – Dagsorden 1719 Møte fredag den 4. mars kl. 10 monsen oversendt fra Odelstingets møte 28. februar 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): President: K a r i L i s e Ho l m b e r g «Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake med vurdering av bruk av skikkethetsvurde- Dagsorden (nr. 54): ring innenfor høyere utdanning.» 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 9. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. februar Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig bruk av 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): reinbeiteressursene i Finnmark «Stortinget ber Regjeringen, etter at lovforslag på (Innst. S. nr. 111 (2004-2005), jf. Dokument nr. 3:12 grunnlag av Arbeidslivslovutvalgets utredning (NOU (2003-2004)) 2004:5) er stortingsbehandlet, legge fram sak med 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vurdering av behovet for egne bestemmelser i lov om vedrørende Riksrevisjonens undersøkelse av virk- universiteter og høyskoler om bruk av åremål og mid- somhetsstyringen ved universitetene lertidige ansettelser.» (Innst. S. nr. 119 (2004-2005), jf. Dokument nr. 3:3 10. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. februar (2004-2005)) 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): 3. Forslag fra stortingsrepresentant Rolf Reikvam på «Stortinget ber Regjeringen fremme sak på egnet vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet måte om omfanget av etter- og videreutdanningstil- oversendt fra Odelstingets møte 28. februar 2005 (jf. bud som gis ved universiteter og høyskoler, om kost- Innst. O. nr. 48): nader knyttet til tilbudene, hvordan disse finansieres, «Stortinget ber Regjeringen forberede forskrift til samt hva som er kostnadsfrie tilbud sett i forhold til universitets- og høyskoleloven som trekker grensene tilbud der det tas egenbetaling.» mellom tilbud som skal være gratis, og etterutdan- 11.
    [Show full text]
  • Strukturert 171.Fm
    Innst. S. nr. 171 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 13 (2005-2006) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Personlige Stortingets delegasjon til parlamentarikerforsam- Medlemmer: varamedlemmer: lingen til Organisasjonen for sikkerhet og samar- beid i Europa (OSSE PA) for 2005 Trond Helleland (H) Solveig Horne (FrP) Olav Gunnar Ballo (SV) Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) Til Stortinget Erling Sande (Sp) Odd Einar Dørum (V) Signe Øye (A) Tor-Arne Strøm (A) SAMMENDRAG Innledning OSSEs parlamentariske forsamling ble opprettet i 1991 og hadde sitt første formelle møte i Budapest i juli Stortingets delegasjon til parlamentarikerforsamlin- 1992. Forsamlingen har en rådgivende funksjon i for- gen til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i hold til OSSEs ministerråd. Forsamlingens hovedfor- Europa for valgperioden 2001-2005 bestod av følgende mål er å bidra til interparlamentarisk dialog og samar- representanter: beid i OSSE-regionen, å fremme utviklingen av demokratiske institusjoner, å bidra til konfliktforebyg- Personlige ging og konfliktløsing, å drøfte politiske tema av Medlemmer: varamedlemmer: betydning for organisasjonen og å etterse gjennomfø- Bjørn Hernæs (H), leder Sverre. J. Hoddevik (H) ringen av organisasjonens vedtak. Christopher Stensaker (FrP), Thore A. Nistad (FrP) Forsamlingen spiller en særlig rolle i forbindelse nestleder med valgobservasjoner og samarbeider nært med Kjell Engebretsen (A) Sigvald Oppebøen OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og men- Hansen (A) neskerettigheter (ODIHR). Forsamlingen har også et Åse Wisløff Nilssen (KrF) Ola D. Gløtvold (Sp) nært samarbeid med Europarådets parlamentariske for- Audun Bjørlo Lysbakken Hallgeir H. Langeland samling, ikke minst i forbindelse med valgobservasjo- (SV) (SV) ner. OSSE samler i dag 55 deltagende land, inkludert Eirin Faldet (A) Heidi Larssen (H) Hviterussland til forskjell fra f.eks.
    [Show full text]
  • 143 2006 Møte Torsdag Den 9. Mars Kl. 10.53 President: Olav Gunnar
    2006 9. mars – Endringer i barnelova mv. 143 Møte torsdag den 9. mars kl. 10.53 Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn- President: O l a v G u n n a r B a l l o til 3 minutter. – Det anses vedtatt. Dagsorden (nr. 16) Første taler er Bjørg Tørresdal, på vegne av sakens ord- 1. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om fører, May-Helen Molvær Grimstad, som er medlem av endringer i barnelova mv. (omfang av samvær, styr- Lagtinget. king av meklingsordningen, tiltak for å beskytte barn mot overgrep, foreldreansvar etter dødsfall, tilbake- Bjørg Tørresdal (KrF) [10:55:38]: Foreldreskap er betaling av barnebidrag mv.) et livslangt prosjekt. Foreldre har stor betydning for barns (Innst. O. nr. 35 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 11 (2005- liv og utvikling. Derfor er det viktig for barn å ha god kon- 2006) og Ot.prp. nr. 103 (2004-2005)) takt med begge foreldrene sine, uavhengig av om de bor 2. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om sammen eller ikke. Mor og far er i utgangspunktet likever- endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover dige omsorgspersoner for barnet. Det er et samfunnsan- (endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, svar å sikre at hensynet til barnas interesser ivaretas på en fødsel og adopsjon) god måte, uavhengig av foreldrenes samliv. Endringene i (Innst. O. nr. 34 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 12 (2005- barneloven som foreslås, har bl.a. til hensikt å styrke bar- 2006) og Ot.prp.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 206 (2007-2008) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 206 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 18 (2007-2008) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling for 2007 Til Stortinget SAMMENDRAG Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling for valgperioden 2005-2009 består av: Medlemmer: Varamedlemmer: Per Ove Width (FrP), leder Eirin Faldet (A) Marit Nybakk (A), nestleder Sverre Myrli (A) Tore Nordtun (A) Jan Arild Ellingsen (FrP) Jan Petersen (H) Lars Peder Brekk (Sp) Heikki Holmås (SV) Hans Olav Syversen (KrF) Komitévervene er fordelt som følger: Komité: Medlem: Faste komité Per Ove Width Marit Nybakk Politisk komité Marit Nybakk Jan Petersen Forsvars- og sikkerhetskomiteen Per Ove Width Sverre Myrli Vitenskaps- og teknologikomiteen Heikki Holmås Jan Arild Ellingsen Komité for sivile sikkerhetsdimensjoner Hans Olav Syversen Eirin Faldet Komité for økonomi og sikkerhet Tore Nordtun Lars Peder Brekk NATOs parlamentariske forsamling (NATO PA) en praksis med rotasjon mellom en nordamerikaner, er en internasjonal organisasjon for parlamentarikere en europeisk konservativ og en europeisk sosialist. fra NATOs 26 medlemsland. I tillegg deltar 16 asso- Forsamlingens formål er å arbeide for å fremme sierte land og observatører fra ytterligere land og NATOs målsettinger og bidra til større åpenhet om internasjonale organisasjoner. Forsamlingen ble opp- NATOs politikk. Den engasjerer seg på de fleste rettet i 1955 og har sekretariat i Brussel. Den ledes av områder som dekkes av Atlanterhavspakten. Som en president som velges for 2 år. Det har utviklet seg ledd i arbeidet vedtar forsamlingen anbefalinger ret- tet til NATOs råd, og medlemslandenes regjeringer 2 Innst. S. nr. 206 – 2007-2008 og nasjonalforsamlinger.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Stortingstidende
    2003 1 Stortingstidende inneholdende 148. Stortings forhandlinger 2003–2004 Forhandlinger i Stortinget STORTINGETS SAMMENTREDEN vedtatt av Stortinget 6. og 28. mai og 16. juni 2003, blir gjort gjeldende. – Det anses vedtatt. År 2003 onsdag den 1. oktober kl. 13 trådte Norges Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 148. Storting sammen i stortingsbygningen i Oslo. – fra Høyres stortingsgruppe om fødselspermisjon for Første representant for Aust-Agder fylke, Jan Olav representanten Julie Christiansen i tiden fra og med Olsen, tok ordet og uttalte: 1. oktober til og med 19. april 2004 Jeg vil anmode det forrige stortings president, Jørgen – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om fødselspermi- Kosmo, om midlertidig å lede Stortingets forhandlinger. sjon for representanten Gunn Karin Gjul fra og med 1. oktober og ut Stortingets høstsesjon Jørgen Kosmo (A) (fra salen): Hvis ingen har noe å – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- innvende, vil jeg etterkomme anmodningen. misjon for representanten May-Helen Molvær Grim- stad fra og med 1. oktober og inntil videre J ø r g e n K o s m o inntok så presidentplassen. – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- misjon for representanten Finn Kristian Marthinsen Presidenten: Fungerende president vil anmode sekre- fra og med 1. oktober og inntil videre tæren for det forrige Storting, Signe Øye, om midlertidig – fra representantene John I. Alvheim, Berit Brørby, Øy- å fungere som sekretær. stein Djupedal, Heidi Larssen, Reidar Sandal og Ivar Østberg om permisjon i tiden fra og med 1. oktober til Det ble deretter foretatt navneopprop. og med 17. oktober – alle for å delta i De forente na- Følgende representanter var fraværende: André sjoners 58.
    [Show full text]